Dokumentation av seminariet - Hantverkslaboratoriet - Göteborgs ...

!Exemplar från NorgeMarte Boro, RiksantikvarenMarte Boro arbetar som seniorrådgiver på Riksantikvaren i Norge. I flera studier somRiksantikvaren har gjort om energieffektiviseringar av äldre byggnader visas att det är möjligt attkombinera kulturminnesskydd och energibesparingar. Nedan följer en artikel av Marte Boro harsom behandlar de exempel hon tog upp under sitt föredrag.Tradisjonelle hus bra for klimaet!!"#$!%&'#()%)*#+,-.!/&,-"!%'/#,#0)%1'#Denne artikkel bygger på en artikkel som tidligere er publisert i bladet Fortidsvern.Alle rapportene og mer informasjon finner du ved å gå inn på Riksantikvarens nettside:http://www.riksantikvaren.no Tema - EnergisparingEksisterende bygningsmasse er en ressurs. Fornuftig bruk og oppgradering av eksisterendebygninger inkludert verneverdige bygninger, er én av tiltakene for å redusere klimaendringene.Det er i dag et sterkt og ensidig fokus på energibruken til oppvarming. Materialbruk er et viktigtema for å redusere klimabelastningene. Økt bruk av tre, slik som i tømmerhus, er et viktigklimatiltak. Det er og viktig å opprettholde kunnskapen om tømring for å kunne vedlikeholde ogreparere gamle tømmerhus. Riksantikvaren ser det som viktig å framskaffe konkret viten omegenskapene til tradisjonelle bygninger og bygningsdeler for å sikre at vi bruker de ressursenegamle hus representerer. I denne artikkelen gjennomgås en del ny viten på feltet.Er gamle eller nye hus mest miljøvennlige?Riksantikvaren har fått gjennomført en sammenligning av miljøbelastningen fra et gammeltlaftehus og et nytt lavenergibygg. Rapport, «Klimagassberegninger for vernede boligbygg vs nyelavenergiboliger» utarbeidet av konsulentfirmaet Civitas, viser at det gamle huset konkurrerersterkt med det nye. Vi har ønsket å få fram konkrete tall på hvor energieffektivt et gammelt huskan bli uten at verneverdiene blir redusert og hvor mye klimabelastningen fra byggingen av etnytt hus betyr i et slikt regnskap.De fleste gamle hus kan utbedres uten at de kulturhistoriske verdiene blir redusert. I beregningenehar vi forutsatt at det gamle huset er oppgradert med innvendig isolasjon og nye innervinduer.Det er også tenkt effektivisering av det el-spesifikke forbruk (moderne energieffektive apparatermed mer) slik at dette er tilnærmet likt for de to husene og omlegging til mer miljøvennligeenergikilder. Det nye huset er et lavenergihus (nivå 2), bygget med standard materialer og medsamme form og størrelse som det gamle. Det gamle huset er allerede bygget, det nye huset måbygges. I sammenligningen har vi sett på klimagassutslippene både fra materialproduksjonen ogfra energibruken mens husene er i bruk 60 år fram i tid.Resultatet av undersøkelsen viser at det gamle huset kommer godt ut. Redusert utslipp frarehabilitering av det verneverdige bygget kompenserer delvis eller helt for høyere utslipp fraenergibruken i drift. Belastningen fra byggingen av det nye huset er så stort at det får mye å si forresultatene. Dette viser at fortsatt bruk av eldre bygg er bra for klima, fordi vi bruker de ressursenesom allerede er nedlagt i byggene. Det er mulig å oppnå vesentlig energisparing ved akseptabletiltak også for verneverdig bebyggelse. De kan, når de oppgraderes nennsomt, konkurrere meddagens energieffektive nybygg. Det undersøkelsen også viser, er at det er viktig å bygge nye husmed miljøvennlige materialer. Gjør man det reduseres miljøbelastningen vesentlig.!