Recensioner - Svenska samfundet för musikforskning
Recensioner - Svenska samfundet för musikforskning
Recensioner - Svenska samfundet för musikforskning
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
til en polsk forsker, Ewa Dahlig-Turek, for å gi et<br />
riss av teorier om pols(k)ens tidlige historie i<br />
Polen. Artikkelen er kort, men innholdsrik, med<br />
en nyttig oversikt over viktige kilder i perioden<br />
1544–1700.<br />
Materialet som danner grunnlaget for artiklene,<br />
er i noen grad feltopptak og observasjoner,<br />
vesentlig fra 2. halvdel av 1900-tallet, videre<br />
beskrivelser av musikk og dans i ulike skriftlige<br />
kilder fra 1500-tallet og frem til i dag, og, ikke<br />
minst, en rekke håndskrevne notebøker. Ikonografisk<br />
materiale påkalles også unntaksvis.<br />
Selv om materiale i stor grad er felles for<br />
mange artikler, er angrepsmåte og metode svært<br />
variert. Både Ewa Dahlig-Tureks andre artikkel<br />
”Rhythms of Swedish Polskas and their Relation<br />
to Polish Folk Dances” og Magnus Gustafsson<br />
”Transformation of Melodies – Motifs, structure<br />
and distribution of some common polskas in<br />
Scandinavia” bygger for eksempel på materiale fra<br />
notebøker. Mens Dahlig-Turek lager statistikker<br />
basert på toner-per-taktslag fordelinger i ulike<br />
korpus, diskuterer Gustafsson motivstrukturer for<br />
deretter å ta utgangspunkt i to-taktsmotiver for å<br />
påvise sammenhenger mellom melodier fra ulike<br />
notebøker. For begge er historiske prosesser et<br />
underliggende tema, og det er en interessant illustrasjon<br />
på hvordan felles materiale og hovedtema<br />
kan belyses med svært forskjelligartete metoder.<br />
Historiske oversikter finner man også i artiklene<br />
til Jens Henrik Koudal (”Polsk and Polonaise<br />
in Denmark, 1600-1860”), Bjørn Aksdal<br />
(”’Polish Dance with Walking and Jumping<br />
Dance’ – A historical perspective on the pols<br />
music in Norway up to the late 1800s”) og Matti<br />
Mäkelä (”The Music of the Finnish Polska<br />
Dance”), som alle holder et bredt, nasjonalt perspektiv.<br />
Petri Hoppu holder også et bredere geografisk<br />
perspektiv, men er mer konsentrert<br />
tematisk i sin artikkel (”The Polska at Finnish<br />
and Swedish Peasent Weddings in the 18th and<br />
19th Centuries”). Mer lokalt orientert er John<br />
Bæks artikkel med materiale fra Fanø (”The<br />
Polish Dance as a Living Tradition in Denmark?<br />
Music and dance on the island of Fanø”).<br />
Jan-Petter Blom (”Springar, Pols and Polska<br />
Dances of the Scandinavian Peninsula. Regional<br />
variation, continuities and boundaries within a<br />
folk dance family”) er den eneste som har dans<br />
150<br />
<strong>Recensioner</strong><br />
som hovedtema. Blom begrenser seg til et område<br />
han karakteriserer som ”the Scandinavian ’midland’”,<br />
og diskuterer utbredelse av en rekke trekk<br />
ved dansen i dette området.<br />
Sven Ahlbäcks artikkel (”About asymmetrical<br />
Beat in the Polska”) er den mest spesialserte med<br />
hensyn både til materiale og problemstilling når<br />
han beskriver rytmiske strukturer med utgangspunkt<br />
i polsdanser fra et svensk-norsk grenseområde.<br />
Pols/springarmelodier og -danser opptrer i<br />
svært mange ulike former. Kanskje kunne man<br />
ønsket litt mer problematisering av avgrensningen<br />
og definisjonen av fenomenet; de fleste<br />
forfatterne ser ut til å ta pols/springar som en veldefinert<br />
og velavgrenset genre man kan følge<br />
gjennom ulike historiske perioder og geografiske<br />
vandringer. Kanskje er det Ewa Dahlig-Turek,<br />
som har skrevet to av artiklene, som problematiserer<br />
mest. Som polakk observerer hun for eksempel<br />
at når begrepet ’polsk dans’ begynner å opptre<br />
i notebøker utenfor Polen på slutten av 1500-tallet,<br />
så er det ikke lett å peke på hva som er karakteristisk<br />
for denne musikken. Et annet sted<br />
påpeker hun også at ”Outside Poland, in the new<br />
environment, rhythms once defined as Polish got<br />
new meaning, new performance context and new<br />
form. In fact, they are no longer Polish.” (s. 164).<br />
Her ligger det vel noe lett paradoksalt – dans og<br />
musikk som navnlig er sterkt knyttet til en enkelt<br />
land, nemlig Polen – brukes i flere andre land<br />
som egne nasjonale symboler. Hvordan ble det<br />
svensk å være polsk?<br />
Det må også sies til artikkelsamlingens fordel<br />
at mange av de spørsmålene man sitter igjen med<br />
etter å ha lest den først og fremst er interessante<br />
spørsmål. Og det er ikke det minst viktige med<br />
god faglitteratur.<br />
Alle artiklene er på engelsk, og boka er demed<br />
et nyttig tilskudd til den tross alt relativt sparsomme<br />
engelskspråklige litteraturen om nordisk<br />
tradisjonsmusikk.<br />
Tellef Kvifte<br />
Birgitta Ryner: Vad ska vi sjunga? En musikpedagogisk<br />
diskurs om tiden mellan två världskrig. Diss.
Change language