Recensioner - Svenska samfundet för musikforskning
Recensioner - Svenska samfundet för musikforskning
Recensioner - Svenska samfundet för musikforskning
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
tegnelsene er såvidt upresise at de ikke kan si noe<br />
som helst om selve framføringen, dvs. synge- eller<br />
spillemåten. I tillegg kommer også det grunnleggende<br />
spørsmålet om i hvor stor grad de nedskrevne<br />
melodiene virkelig ble spilt, og i så fall i<br />
hvilken sammenheng og av hvem? Det er neppe<br />
standardrepertoaret vi finner i notebøkene. Studier<br />
har vist at det helst var de nye melodiene<br />
man kom over som ble nedskrevet, og ikke de<br />
melodiene man allerede kunne. Det var knapt<br />
snakk om noen egendokumentasjon, men heller<br />
en notering av nye melodier for å kunne huske<br />
dem. Vi vet jo heller ikke om de virkelig ble<br />
inkorporert i et lokalt låtrepertoar, selv om en studie<br />
fra Røros til en viss grad kan tyde på det (se<br />
Bjørn Aksdal: Spelemann og smed, Trondheim<br />
1988). Det finnes også mange indikasjoner på at<br />
notekyndige musikere av og til skrev ned melodier<br />
ganske ukritisk, og ofte som avskrifter av<br />
hverandre. Sannsynligvis samlet mange rett og<br />
slett på melodier uten noen konkrete planer om<br />
bruk.<br />
Notebokmaterialet er langt rikere i både<br />
Sverige og Danmark enn i Norge, og det var også<br />
i Sverige at man først begynte å se nærmere på<br />
notebøkene som kilde for regionale og lokale folkemusikktradisjoner.<br />
Dette skjedde for alvor fra<br />
1908 som et resultat av at den såkalte Folkmusikkommisionen<br />
ble etablert. Arbeidet ble videreført<br />
av juristen Nils Andersson (1864–1921) og<br />
frisøren Olof Andersson (1886–1964) i samarbeid<br />
med kommisjonen, og dette førte til publiseringen<br />
av det omfattende standardverket <strong>Svenska</strong><br />
låtar, utgitt i 24 bind i årene 1922–40. Mange<br />
har vært kritiske til deler av arbeidet med og<br />
utvalget til <strong>Svenska</strong> låtar. Enkelte områder ble<br />
svært godt dekket, mens andre deler av Sverige<br />
ble utelatt eller fikk dele et bind med andre landskaper.<br />
Skåne ble f.eks. velsignet med hele fire<br />
bind, samtidig som områdene Småland, Öland<br />
og Blekinge til sammen fikk utgjøre et eneste<br />
bind. Og mens melodiene i mange av bindene er<br />
basert på levende kilder, er en stor del av innholdet<br />
spesielt i bindene fra Skåne basert på avskrifter<br />
fra eldre notebøker. Samtidig ble ingen av de<br />
mange, interessante spelmannsbøkene fra Småland<br />
benyttet som kilde.<br />
En av de ca. 280 notebøkene som Folkmusikkommissionen<br />
og Nils og Olof Andersson fikk<br />
146<br />
<strong>Recensioner</strong><br />
inn, men likevel valgte å overse i <strong>Svenska</strong> låter, var<br />
Petter Dufvas notebok fra Småland datert 1807.<br />
Nå har Smålands spelmanns<strong>för</strong>bund publisert<br />
denne boken utstyrt med kommentarer av Magnus<br />
Gustafsson og noter skrevet av Bend Hansen.<br />
Noteboken innholder totalt 193 melodier, og av<br />
disse er 22 menuetter, hele 170 polskor (hvorav 1<br />
“pollonais”) og en enkeltstående vals. Det er relativt<br />
uvanlig her i Norden at en notebok stort sett<br />
bare inneholder to typer av dansemelodier. I de<br />
fleste notebøkene er repertoaret langt bredere<br />
sammensatt. Bortsett fra polonesen (Melankoliska<br />
pollonessan) og en polska (Måns på Långbacken)<br />
har ingen av melodiene navn, og kun ved<br />
en av melodiene er opphavsmannen anført<br />
(Polska av C. H. Wide ). I teksten til Magnus<br />
Gustafsson er det også vist til en melodi med navnet<br />
A. C. Dufva knyttet til seg, men dette navnet<br />
er av en eller annen grunn ikke kommet med i<br />
den foreliggende utgaven. Tolv av menuettene er<br />
notert tostemmig, resten av materialet er skrevet<br />
for bare en stemme. Blant polskamelodiene er<br />
danselåter av typen sekstondelspolska i klart flertall,<br />
men det finnes også en god del åttendelspolska,<br />
samt eldre melodier av typen serras.<br />
Utgiverne har valgt å ikke gjengi melodiene i<br />
faksimile, slik man kanskje ville ha foretrukket ut<br />
fra et rent forskningsmessig og kildekritisk synspunkt.<br />
Det opplyses for øvrig at på grunn av tekniske<br />
årsaker er melodiene i denne utgaven<br />
gjengitt i en annen rekkefølge enn i originalboken.<br />
Det er ikke oppgitt hvilke årsaker det dreier<br />
seg om, noe som kanskje heller ikke er så viktig.<br />
Men jeg synes man skulle ha redegjort for de<br />
prinsippene man har lagt til grunn for den melodiordningen<br />
som er valgt. Slik materialet foreligger<br />
er det vanskelig å få øye på noen form for<br />
systematisk behandling av innholdet. Ellers undrer<br />
jeg på hvorfor man ikke har oppgitt årstallet<br />
for denne boken på tittelsiden. Man må lese fire<br />
sider av den innledende artikkelen før man får<br />
vite at denne boken er datert 1807.<br />
Artikkelen til Magnus Gustafsson er som vanlig<br />
velskrevet og gir en god historisk bakgrunn for<br />
selve noteboken og dens innhold. Vi får også lese<br />
om bokens opphavsmann og dens videre skjebne,<br />
og vi får en kort gjennomgang av de enkelte<br />
melodiene ledsaget av kommentarer og henvisninger<br />
til øvrige notebøker og andre melodikil-