NORNA-RAPPORTER 88 Binamn. Uppkomst, bildning, terminologi ...

184 Tom Schmidt
hele også vært gode, men bedre ville det vært om hver enkelt foredragsholder
hadde fått sin egen opponent. Slik det nå var ordnet, med én opposisjon etter to
foredrag, kom hovedfokus i de påfølgende diskusjonene i for stor grad til å bli
lagt på det sist framførte og sist kommenterte foredraget.
Vi har hatt tre noe lengre presentasjoner. Eva Brylla, Bertie Neethling og Silvio
Brendler hadde på tradisjonelt vis gitt oss hver sin korte sammenfatning,
hvor de i større eller mindre grad presiserte hva de ville snakke om; Bryllas foredrag
skal kommenteres først, de to andre helt til slutt. De øvrige seks foredragene
ble sendt ut – i prinsippet i sin helhet og mer eller mindre trykkeklare –
allerede i juni, og her har vi fått en 15 minutters presentasjon av hvert enkelt
foredrag og god tid til diskusjon.
I sitt innledende foredrag gav Eva Brylla oss en forskningsoversikt med et
grundig tilbakeblikk, men også med blikk framover. Hvilke aktuelle problemer
synes å være aktuelle for den framtidige forskningen? Terminologispørsmål og
avgrensningsproblematikk ble spesielt nevnt, og her kommer diskusjonen utvilsomt
til å fortsette; her kan nevnes termer/emner/spørsmål som binavnelement,
spontandannelse, leksikalisering, yrkesbetegnelse vs. yrkesnavn, apposisjonelle
stedsbetegnelser, overgang fra binavn til slektsnavn, foruten det nye
emnet navnepsykologi. Det er å håpe at også terminologien innen tilnavnforskningen
vil få sin plass når utvalget som arbeider med personnavnterminologi,
legger fram sine resultater.
I tilknytning til Eva Bryllas foredrag vil jeg trekke fram Lennart Rymans
oversikt over ordbøker og samlinger. Denne kritiske gjennomgåelsen vil utvilsomt
bli svært nyttig for videre forskning på nordiske binavn. Man kan kanskje
stusse litt over at Ryman her har tatt utgangspunkt i oversiktene i den snart
30 år gamle Navne i Norden (NORNA-rapporter 25), men han har, som seg hør
og bør, supplert med nyere opplysninger, slik det f.eks. er nevnt i forbindelse
med Island og Færøyene.
En like viktig side ved Rymans foredrag er de vyene han trekker opp for arkivutbygging.
Han er selvsagt klar over at han her har spent opp et meget stort
lerret, men tanken om et digitalisert, et elektronisk søkbart tilnavnregister – og
da etter min mening helst på fellesnordisk basis – er alt for god til å bli lagt i en
skuff. Men det er viktig å være klar over – som det påpekes – at en slik samling
krever permanente ressurser. Jeg vil minne om at vi, i alle fall i Norge, har hatt
vansker med å nå fram med søknader om ressurser til å bygge opp navnedatabaser,
og flere gode planer har måttet skrinlegges p.g.a. manglende økonomisk
støtte.
Slik Ryman viste oss, er det det eldste materialet som hittil har vakt størst
interesse – slik også her. Både Stefan Jacobsson og Magnus Källström drøfter
tilnavn i runeinnskrifter, og begge vil de gjerne vite hvor vanlige de er. Det er
unektelig et interessant spørsmål hvorfor det er forskjell mellom den norrøne
prosalitteraturen og runeinnskriftene, og foredragsholderne synes å være enige
om at genren er avgjørende.