NORNA-RAPPORTER 88 Binamn. Uppkomst, bildning, terminologi ...

Oppsummering 183
Oppsummering
Av Tom Schmidt
Med dette symposiet kan vi feire et aldri så lite jubileum. Ser man bort fra kongressene,
er dette førtiende gang nordiske navneforskere samles til faglig og
sosialt samvær i NORNAs regi. Det første NORNA-symposiet, Terminologi
inom namnforskningen, ble holdt i Oslo i 1972, fulgt av EDB på navnearkiverne
i København året etter. Det tredje symposiet fant sted i Uppsala i 1974, og
rapporten derfra (NORNA-rapporter 8) er den første med den etter hvert så
kjente undertittelen Handlingar från NORNA:s [---] symposium i [tid og sted].
Redigerade av [---] (eller tilsvarende formuleringer på andre nordiske språk).
Rapporten ble utgitt året etter, altså for 35 år siden, og emnet og tittelen på rapporten
var Binamn och släktnamn. Avgränsning och ursprung, altså langt på
vei det samme som temaet for dette, det 40. symposiet, Binamn – uppkomst,
bildning, terminologi och bruk. – Og apropos terminologi vil jeg bemerke at
jeg nedenfor vil benytte den vanligste norske betegnelsen, tilnavn.
Symposiet her på Älvkarleö herrgård innebærer så vel tradisjon som innovasjon.
Det tradisjonelle aspektet innbærer at vi tilbringer to–tre dager på et
mer eller mindre eksotisk sted, at det arrangeres en eller annen form for mer
eller mindre faglig utflukt – til fots og/eller med buss, at vi har gleden av mer
eller mindre faglige samtaler med gamle og nye fagfeller og at vi den siste kvelden
nyter en festmiddag med derpå følgende festligheter.
Forholdsvis uvanlig, om ikke helt uten presedens, er det at det denne gangen
var noen spesielt inviterte foredragsholdere, men ganske nytt er at de kommer
utenfra og holder foredrag på utenlandsk. Det er kanskje kjedeligere for dem
enn for de fleste av oss, men man kan spørre om vi nå er på vei til å forlate våre
nasjonalspråk også i NORNA-sammenheng, noe jeg personlig ville være
mindre glad for.
Nytt for de fleste av oss i denne sammenheng er det at de fleste foredragene
ble distribuert på forhånd; en ordning jeg forstår ofte forekommer innen andre
fag. Helt nytt er det imidlertid heller ikke i NORNA-sammenheng. Slik var det
nemlig også på det nevnte, tredje NORNA-symposiet. Der ble foredragene
bare helt kort presentert av forfatterne, og «huvuddelen av tiden anslogs till diskussion
av de enskilda föredragen», som det heter i forordet – og diskusjonsreferatene
fikk da også en viktig plass i den trykte rapporten.
Helt nytt er det likevel – tror jeg – at det denne gangen var utpekt opponenter,
som har fått god tid til å innlede diskusjonene med sine vel forberedte innlegg
(de som ønsket det, har da også fått anledning til å presentere sine innlegg i den
trykte rapporten). Dette er en god ordning, og opposisjonene har i det store og