Jakten på hjerneprotesen - NTNU

More documents

Recommendations

Info

w og tornefull. På Gløshaugen, eksempelvis, vant mikrobene første del av slaget som ble igangsatt for å kaste dem ut. Mer om det seinere. Først rykker vi helt tilbake til start. helseplager på jobben • Kapittel én i denne historien heter «Tove». Som ung doktorstipendiat begynner hun å jobbe i laboratoriene i kjelleren under Elektrobygg A rundt tusenårsskiftet. Kort etter får hun kontor i bygget. Lenge går alt bra. Men så begynner «Tove» å få hodepine pluss smerte og kløe i øynene ved opphold i kjelleren. Noen måneder går. Så setter de samme plagene inn når hun er på kontoret. – Det ble så ille at jeg måtte sitte hjemme og jobbe etter hvert. En stund lurte jeg på om det var jeg som var problemet. Skyldtes plagene at jeg jobba masse og hadde små barn? At jeg rett og slett var sliten? Heldigvis luftet jeg tanker på jobben om inneklimaet, og så begynte ballen å rulle, forteller hun. 14 «Muggsopp er jo ikke akkurat noe byggeiere ønsker å reklamere med.» En innledende intern gjennomgang i regi av arbeidsgiver konkluderer med at roten til problemene er å finne på arbeidsplassen. Og etter hvert får HMS-apparatet ved NTNU nye meldinger om tilsvarende plager fra flere brukere av bygget. Fukt og skitt som kan gi uønsket vekst av muggsopp, er ofte funnet på disse stedene i ventilasjonsanlegg. 1) Fuktutsatte luftinntak – dårlig design, uheldig materialvalg og manglende drenering. 2) Dårlig filterfunksjon, ett lite hull i filtret gir forurensingene fri bane. 3) Dårlig drenering av kjølebatteri. 4) Støydemper. gemini • nr. 4 • desember 2011 Illustrasjon: Knut Gangåssæter Senioringeniør eliSabeth neSbakken haugen kjelleren første MIstenkte • Tre år tidligere er kjelleren i Elektro A blitt oversvømmet, og golvbelegget måtte skiftes. Ut fra varslene om helseplager er det derfor kjelleren han har i tankene, den lokale HMS-koordinatoren som ringer SINTEFs Elisbeth Haugen i januar 2005. Kan hun komme og gjøre en faglig vurdering av underetasjen? Etter befaringen returnerer Haugen med utstyr for prøvetaking. Hun tar luftprøver over kjellergolvet. Rutinemessig gjør hun det samme foran ristene som fører ventilasjonsluft, «tilluft» på VVS-språket, til lab’ene. Så settes prøvene til dyrking. Ei uke seinere foreligger det nedslående svaret. «Frisklufta» som føres inn i kjelleren sprer muggsopp. I ventilasjonsanlegget har mikrobene også blitt «slemmere». De har lært seg å vokse i temperaturer over 37 grader, i likhet med muggsopp som Haugen har funnet også i andre anlegg. Dette er en egenskap muggsopp normalt ikke utnytter på våre breddegrader. Selv om det ifølge Haugen ikke skjer ofte, så kan denne «termotolerante» muggsoppen invadere menneskekroppen, med dens fuktige slimhinner og temperatur på 37 grader. Dermed går alarmen. lIte hyggelIg beskjed •– En lite hyggelig beskjed å få, minnes Per Gjengår, i dag funger- ende fagansvarlig for området VVS (varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk) ved NTNUs driftsavdeling. Gjengår kobles inn på vegne av byggeieren idet måleresultatene til Haugen foreligger. Dette blir starten på et langvarig samarbeid om Elektro A for de to, et prosjekt der Haugen også drar veksler på VVS- og kjemikompetanse i SINTEF. På vegne av driftsavdelingen bestiller Gjengår en kartlegging av hele ventilasjonsanlegget. Haugen går til verket med en hygiensk og mikro- biologisk kontrollmetode som SINTEF har ut- viklet for slike anlegg. Diagnosen er ikke lystig: Det vokser rikelig med termotolerant muggsopp flere steder i ventilasjonsaggregatet samt i det tekniske rommet i loftsetasjen der aggregatet står. Via ventilasjonskanalene er veien kort ut til brukerne av bygget. Haugen finner sporer fra termotolerant muggsopp i tillufta i alle rom hun undersøker. – Når noe går galt i et ventilasjonsanlegg, er det som om en pølsemaker får inn bedervede råvarer sier Haugen. – Går disse i kverna, blir hele pølsa en helserisiko. neI tIl «globoId» • Både Haugen og Gjengår vet at ulike kurer er prøvd av av folk som vil helbrede «syke» ventilasjonsanlegg. – Mange hopper raskt på globoidmetoden, sier Haugen og forklarer: – Den kan for eksempel bestå i å skifte filter. Da blir alt bedre. Men bare for en stund. Ekstremtiltaket i andre enden av skalaen – utskifting av hele anlegget, inklusive kanalene – velges vanligvig kun hvis luftmengdene som tilføres bygget, må økes. Med Haugen som medlem av prosjektteamet velger driftsavdelingen ved NTNU en løsning mellom disse ytterpunktene. kortvarIg jUbel • Dermed er det klart for kapittel to: krigen. Ledet av Gjengår, innleder mannskaper fra driftsavdelingen kampen mot mikrobene våren 2005. De jobber etter en eliminasjonsmetode: gjennomfører tiltak trinnvis, og etter hvert steg gjør Haugen målinger for å se om effekten blir slik hærførerne håper. I stridens første fase blir hele ventilasjonsaggregatet skiftet ut. Men aggregater er aldri tette, ifølge Haugen og Gjengår. De vil forhindre at aggregatet skal suge inn forurenset luft fra rommet det står i. I det soppinfiserte tekniske rommet fjernes derfor golvbelegget der det er mulig, og golvet males. Ytterligere tiltak følger. Så viser da også Haugens siste måling for 2005 en betydelig forbedring. Men gleden varer dessverre ikke lenge. vIktIge Info-Møter • Ved ettårskontrollen i 2006 finner Haugen termotolerant muggsopp med sparsom til moderat vekst i tilluft/romluft i alle etasjer. I det tekniske rommet er veksten rikelig. – En lite oppløftende melding, med tanke på alt vi hadde gjort, minnes Gjengår. – Fikk du noensinne kritikk fra brukerne av bygget da det ble klart at opprensningen ville ta tid? – Nei, og jeg tror årsaken var de mange in- Foto: Elisabeth N. Haugen, SINTEF formasjonsmøtene. Med jevne mellomrom innkalte vi ledelsen ved det berørte fagmiljøet, driftsansvarlige, tillitsvalgte og HMS-personell. vPå møtene fikk de status for tiltak og målinger direkte fra Elisabeth. Det virket åpenbart beroligende at vi hadde en med hennes kompetanse på laget. endelIg UttellIng! • Krigsinnsatsen de neste tre årene handler om hygienekontroll i anlegget og god drift. Men først etter at mikrobe-krigerne oppgraderer luftinntaket i 2010, og etter at renoveringen av det tekniske rommet fullføres samme år, er måleresultatene til Haugen så gode at driftsavdelingen kan erklære prosjektet som avsluttet. De krigførende deler gjerne sine lærdom med Geminis lesere: Haugen: –Tiltakene i Elektro A kostet en femtedel av hva en total renovering av anlegget ville gjort. Men noen forutsetninger må alltid være oppfylt for at eliminasjonsmetoden skal virke: Byggeier/ledelse må erkjenne at det foreligger et problem, økonomiske ressurser må stilles til rådighet og informasjon må tilflyte alle berørte. Alt dette ble innfridd ved NTNU. gemini • nr. 4 • desember 2011 Adkomsten til ventilasjonsanlegg for driftspersonell kan være så trang at det må krypes og klatres. (Foto fra bygning på Vestlandet). Gjengår: – Vårt ettersyn var systematisk alt før soppangrepet. Nå har vi lært enda mer. Desto mer urovekkende er endringen av vaktmesterrollen i skoler og andre offentlige bygg. Drift, inspeksjon og renhold av ventilasjonsanlegg utføres best av kompetente vaktmestre med eierforhold til byggets tekniske anlegg. – Byggeier må ha system som beskriver oppgavene og når de skal gjøres. Det finnes tekniske løsninger som hindrer fuktinntrengning, og de kan være vel verd investeringen. Og til ventilasjonsbransjen er budskapet: Prosjektér alltid aggregatene sånn at det går an å komme inn i dem for ettersyn og renhold. Høylytt bifall fra Haugen: – Jeg har sett anlegg der bare akrobater kan skifte filter! lykkelIg slUtt • I Elektro A arbeider «Tove» den dag i dag. På det samme kontoret hun fikk tildelt for et drøyt tiår siden. – Tiltakene i ventilasjonsanlegget fikk åpenbart tatt knekken på soppen. Kontoret ble som en annen verden etterpå. Lærdommen for alle arbeidsgivere må bli: Sjekk om bygget er år- saken når folk får symptomer som dem jeg fikk. Det kan spare enkeltmennesker for mange påkjenninger. n 15
Foto: Sciencephoto.com 16 gemini • nr. 4 • desember 2011 Coscinodiscus er en encellet kiselalge, her sett gjennom elektronmikroskop. Algeskallet er bygget i silisiumglass og ser ut som en pilleboks der lokket er gjennomhullet av heksagonformede porer. Lys framtid med alger Algeskall er perfekt bygget for å utnytte alt sollys. Det kan gi oss effektive og billige solceller. MATERIALTEKNOLOGI BIOTEKNOLOGI • BIOLOGI TEKST: Siv Ingrid Skau Ekra KONTAKT: Gabriella Tranell, Inst. for materialteknologi, NTNU TLF: 73 59 27 61 E-POST: gabriella.tranell@ntnu.no Bitte små alger vugges nennsomt i vann på store plastflasker. Noen er så store at vi kan ser dem med det blotte øye, andre er for små. Vannet bobler lystig i tynne plastslanger. I noen av flaskene er vannet blankt, i andre gult eller grønt. Vi er på et laboratorium på NTNU, og her går forskere rundt og pusler med de små organismene: mater dem, undersøker dem og sørger for at de har det bra. Hvorfor i all verden? Jo, fordi de små og uanselige algene kan vise seg å bli både modeller og råmateriale for framtidens solceller. Svaret på vårt behov for ren og billig energi ligger muligens og dupper i havet – fritt og lett tilgjengelig. VERDENSMESTRE I LYS • Alger kan være alt fra encellede arter til tang på flere meter. Av 200 familier og 100 000 arter lever de fleste i saltvann, mange i ferskvann og noen på land. Alger utgjør størstedelen av jordas biomasse. Akkurat som hos planter, er algene avhen - gige av fotosyntesen – den prosessen som bru- ker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser. Alger er naturens mest vellykkede organisme når det gjelder å utnytte sollyset, betydelig mer effektive enn dagens silisiumsolceller som i beste fall kan utnytte omtrent 30 prosent av sollyset. Resten blir reflektert tilbake eller skaper overskuddsvarme. Silisiumsolcellene er dessuten dyre å produsere. En god og effektiv solcelle bør ha en overflate som slipper mye – helst alt – lys inn, og et effektivt antirefleksjonslag som sørger for at lyset ikke forsvinner ut igjen. Nøyaktig slik algen gjør det. – Vi tror det blir mulig å lage solceller som utnytter sollyset like godt som algene gjør, sier forsker Gabriella Tranell. Hun leder et tverrfaglig prosjekt der materialteknologer, bioteknologer, biologer og kjemikere ved NTNU og SINTEF samarbeider om å avlure algenes deres hemmeligheter. VIDUNDERSKALL • Hemmelighetene ligger i skallet. Og de encellede kiselalgene er blant de algene som har det mest egnede skallet. Det er av glass med små porer og symmetriske, men kompliserte, mønstre der lyset strømmer inn til den lille organismen – uten å slippe ut igjen. Skallene bygges innenfra ved at algene tar gemini • nr. 4 • desember 2011 17 w
Page 1 and 2: Foto: VG NESTE GEMINI KOMMER I FEBR
Page 3 and 4: n KORTNYTT Misvisende støymerking
Page 5 and 6: n nyheTer nyheTer n Hitech hudpleie
Page 7: Usy nlig fiende H Muggsopp har inva
Page 11 and 12: Foto: © Fotobase / Jon Fjeldstad 2
Page 13 and 14: w Foto: Kidane Fanta Gebremariam Ko
Page 15 and 16: Foto: Helge Hansen / Statoil w kode
Page 17 and 18: Foto: photos.com FAKTA: Erstatnings
Page 19 and 20: Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info Fo
Page 21 and 22: ■ KIKKHULLET Ein strålande metod
Page 23 and 24: n NOTISER Fisk Sikkerhet i fiskefl

Jakten på hjerneprotesen - NTNU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?