Jakten på hjerneprotesen - NTNU

w
og tornefull. På Gløshaugen, eksempelvis, vant
mikrobene første del av slaget som ble igangsatt
for å kaste dem ut.
Mer om det seinere. Først rykker vi helt tilbake
til start.
helseplager på jobben • Kapittel én i
denne historien heter «Tove». Som ung doktorstipendiat
begynner hun å jobbe i laboratoriene
i kjelleren under Elektrobygg A rundt tusenårsskiftet.
Kort etter får hun kontor i bygget.
Lenge går alt bra. Men så begynner «Tove» å
få hodepine pluss smerte og kløe i øynene ved
opphold i kjelleren. Noen måneder går. Så setter
de samme plagene inn når hun er på kontoret.
– Det ble så ille at jeg måtte sitte hjemme og
jobbe etter hvert. En stund lurte jeg på om det
var jeg som var problemet. Skyldtes plagene at
jeg jobba masse og hadde små barn? At jeg rett
og slett var sliten? Heldigvis luftet jeg tanker på
jobben om inneklimaet, og så begynte ballen å
rulle, forteller hun.
14
«Muggsopp er jo ikke
akkurat noe byggeiere ønsker
å reklamere med.»
En innledende intern gjennomgang i regi av
arbeidsgiver konkluderer med at roten til problemene
er å finne på arbeidsplassen. Og etter
hvert får HMS-apparatet ved NTNU nye meldinger
om tilsvarende plager fra flere brukere
av bygget.
Fukt og skitt som kan gi uønsket vekst av muggsopp, er ofte funnet på disse stedene i ventilasjonsanlegg.
1) Fuktutsatte luftinntak – dårlig design, uheldig materialvalg og manglende drenering.
2) Dårlig filterfunksjon, ett lite hull i filtret gir forurensingene fri bane. 3) Dårlig drenering av kjølebatteri.
4) Støydemper.
gemini • nr. 4 • desember 2011
Illustrasjon: Knut Gangåssæter
Senioringeniør eliSabeth neSbakken haugen
kjelleren første MIstenkte • Tre år tidligere
er kjelleren i Elektro A blitt oversvømmet,
og golvbelegget måtte skiftes. Ut fra varslene
om helseplager er det derfor kjelleren han har
i tankene, den lokale HMS-koordinatoren som
ringer SINTEFs Elisbeth Haugen i januar 2005.
Kan hun komme og gjøre en faglig vurdering
av underetasjen?
Etter befaringen returnerer Haugen med
utstyr for prøvetaking. Hun tar luftprøver over
kjellergolvet. Rutinemessig gjør hun det samme
foran ristene som fører ventilasjonsluft,
«tilluft» på VVS-språket, til lab’ene. Så settes
prøvene til dyrking.
Ei uke seinere foreligger det nedslående svaret.
«Frisklufta» som føres inn i kjelleren sprer
muggsopp. I ventilasjonsanlegget har mikrobene
også blitt «slemmere». De har lært seg
å vokse i temperaturer over 37 grader, i likhet
med muggsopp som Haugen har funnet også i
andre anlegg. Dette er en egenskap muggsopp
normalt ikke utnytter på våre breddegrader.
Selv om det ifølge Haugen ikke skjer ofte, så kan
denne «termotolerante» muggsoppen invadere
menneskekroppen, med dens fuktige slimhinner
og temperatur på 37 grader.
Dermed går alarmen.
lIte hyggelIg beskjed •– En lite hyggelig
beskjed å få, minnes Per Gjengår, i dag funger-
ende fagansvarlig for området VVS (varme-,
ventilasjons- og sanitærteknikk) ved NTNUs
driftsavdeling.
Gjengår kobles inn på vegne av byggeieren
idet måleresultatene til Haugen foreligger. Dette
blir starten på et langvarig samarbeid om Elektro
A for de to, et prosjekt der Haugen også drar
veksler på VVS- og kjemikompetanse i SINTEF.
På vegne av driftsavdelingen bestiller Gjengår
en kartlegging av hele ventilasjonsanlegget.
Haugen går til verket med en hygiensk og mikro-
biologisk kontrollmetode som SINTEF har ut-
viklet for slike anlegg. Diagnosen er ikke lystig:
Det vokser rikelig med termotolerant muggsopp
flere steder i ventilasjonsaggregatet samt
i det tekniske rommet i loftsetasjen der aggregatet
står. Via ventilasjonskanalene er veien
kort ut til brukerne av bygget. Haugen finner
sporer fra termotolerant muggsopp i tillufta i
alle rom hun undersøker.
– Når noe går galt i et ventilasjonsanlegg, er
det som om en pølsemaker får inn bedervede
råvarer sier Haugen. – Går disse i kverna, blir
hele pølsa en helserisiko.
neI tIl «globoId» • Både Haugen og Gjengår
vet at ulike kurer er prøvd av av folk som vil helbrede
«syke» ventilasjonsanlegg.
– Mange hopper raskt på globoidmetoden,
sier Haugen og forklarer: – Den kan for eksempel
bestå i å skifte filter. Da blir alt bedre. Men
bare for en stund.
Ekstremtiltaket i andre enden av skalaen –
utskifting av hele anlegget, inklusive kanalene
– velges vanligvig kun hvis luftmengdene som
tilføres bygget, må økes.
Med Haugen som medlem av prosjektteamet
velger driftsavdelingen ved NTNU en
løsning mellom disse ytterpunktene.
kortvarIg jUbel • Dermed er det klart for
kapittel to: krigen. Ledet av Gjengår, innleder
mannskaper fra driftsavdelingen kampen mot
mikrobene våren 2005. De jobber etter en eliminasjonsmetode:
gjennomfører tiltak trinnvis,
og etter hvert steg gjør Haugen målinger
for å se om effekten blir slik hærførerne håper.
I stridens første fase blir hele ventilasjonsaggregatet
skiftet ut. Men aggregater er aldri
tette, ifølge Haugen og Gjengår. De vil forhindre
at aggregatet skal suge inn forurenset luft
fra rommet det står i. I det soppinfiserte tekniske
rommet fjernes derfor golvbelegget der det
er mulig, og golvet males.
Ytterligere tiltak følger. Så viser da også
Haugens siste måling for 2005 en betydelig forbedring.
Men gleden varer dessverre ikke lenge.
vIktIge Info-Møter • Ved ettårskontrollen i
2006 finner Haugen termotolerant muggsopp
med sparsom til moderat vekst i tilluft/romluft
i alle etasjer. I det tekniske rommet er veksten
rikelig.
– En lite oppløftende melding, med tanke på
alt vi hadde gjort, minnes Gjengår.
– Fikk du noensinne kritikk fra brukerne av bygget
da det ble klart at opprensningen ville ta tid?
– Nei, og jeg tror årsaken var de mange in-
Foto: Elisabeth N. Haugen, SINTEF
formasjonsmøtene. Med jevne mellomrom
innkalte vi ledelsen ved det berørte fagmiljøet,
driftsansvarlige, tillitsvalgte og HMS-personell.
vPå møtene fikk de status for tiltak og målinger
direkte fra Elisabeth. Det virket åpenbart
beroligende at vi hadde en med hennes kompetanse
på laget.
endelIg UttellIng! • Krigsinnsatsen de
neste tre årene handler om hygienekontroll i
anlegget og god drift. Men først etter at mikrobe-krigerne
oppgraderer luftinntaket i 2010, og
etter at renoveringen av det tekniske rommet
fullføres samme år, er måleresultatene til Haugen
så gode at driftsavdelingen kan erklære
prosjektet som avsluttet.
De krigførende deler gjerne sine lærdom
med Geminis lesere:
Haugen: –Tiltakene i Elektro A kostet en
femtedel av hva en total renovering av anlegget
ville gjort. Men noen forutsetninger må alltid
være oppfylt for at eliminasjonsmetoden
skal virke: Byggeier/ledelse må erkjenne at
det foreligger et problem, økonomiske ressurser
må stilles til rådighet og informasjon
må tilflyte alle berørte. Alt dette ble innfridd
ved NTNU.
gemini • nr. 4 • desember 2011
Adkomsten til ventilasjonsanlegg for driftspersonell
kan være så trang at det må krypes og klatres.
(Foto fra bygning på Vestlandet).
Gjengår: – Vårt ettersyn var systematisk alt
før soppangrepet. Nå har vi lært enda mer.
Desto mer urovekkende er endringen av vaktmesterrollen
i skoler og andre offentlige bygg.
Drift, inspeksjon og renhold av ventilasjonsanlegg
utføres best av kompetente vaktmestre
med eierforhold til byggets tekniske anlegg.
– Byggeier må ha system som beskriver oppgavene
og når de skal gjøres. Det finnes tekniske
løsninger som hindrer fuktinntrengning, og
de kan være vel verd investeringen. Og til ventilasjonsbransjen
er budskapet: Prosjektér alltid
aggregatene sånn at det går an å komme inn i
dem for ettersyn og renhold.
Høylytt bifall fra Haugen: – Jeg har sett anlegg
der bare akrobater kan skifte filter!
lykkelIg slUtt • I Elektro A arbeider «Tove»
den dag i dag. På det samme kontoret hun fikk
tildelt for et drøyt tiår siden.
– Tiltakene i ventilasjonsanlegget fikk åpenbart
tatt knekken på soppen. Kontoret ble som
en annen verden etterpå. Lærdommen for alle
arbeidsgivere må bli: Sjekk om bygget er år-
saken når folk får symptomer som dem jeg
fikk. Det kan spare enkeltmennesker for mange
påkjenninger. n
15