Jakten på hjerneprotesen - NTNU
Jakten på hjerneprotesen - NTNU Jakten på hjerneprotesen - NTNU
■ PUSTEROMMET 10 Fra tiger til tare på tanken Tare er fin å se på, men framfor alt en nyttig vekst. Nylig etablerte SINTEF Norsk senter for tang- og tareteknologi som skal gjøre det mulig å dyrke tang og tare i stor skala. Dyrking av tare gjør at man kan lage drivstoffet bioetanol pluss varme- og drivstoffressursen biogass – uten å bruke mat som råstoff, og uten å legge beslag verken på matjord eller på ferskvannsressurser. Foto: Unni Skoglund gemini • nr. 4 • desember 2011 gemini • nr. 4 • desember 2011 11
Usy nlig fiende H Muggsopp har invadert ventilasjonsanlegg 12 inneklima vvs • mikrobiologi tekst: Svein Tønseth kontakt: Elisabeth N. Haugen, SINTEF Energi tlf: 958 17 610 e-post: elisabeth.n.haugen@sintef.no østsola skinner, og himmelen er klar og høy over Trondheim. Rundt meg ruver lønnetrær som ennå har grønnfargen i behold. Men turfølget mitt snakker mest om naturfenomen vi ikke kan se. Elisabeth Nesbakken Haugen har vært medisinsk mikrobiolog siden 1973 og har jobbet med inneklimaproblematikk i nær 20 år. I ventilasjonanlegget i en rekke norske yrkesbygg har hun funnet muggsoppkolonier. Via ventilasjonskanalene har de effektivt spredd usynlige og utrivelige sporer. Kan det skje i store anlegg, kan det skje også i små, ifølge Haugen. Hun anbefaler derfor alle å følge serviceopplegget slavisk, om de har balansert ventilasjon hjemme. Godværsturen vår er en kjapp transportetappe. Den startet på kontoret til Haugen like ved og har brakt oss inn i skyggen av et svært betongbygg. Bak den terrakottarøde fasaden gjorde SINTEF-medarbeideren lite trivelige mikrobefunn i 2005. InfIsert fra kjeller tIl loft • – Det gufne, sier Haugen og viser vei mot inngangspartiet, – det er jo at soppsporer er så små at ingen ser dem. Men gi meg en allergiker, så vet jeg mye om sannsynligheten for at de ørsmå partiklene har forurenset lufta i et innemiljø. To skyvedører åpner seg og slipper oss inn i et stort bygningskompleks. Haugen viser vei gjennom en glassgård og rundt et hjørne. Så er MUggsopp og helserIsIko • Muggsopp er levende organismer som finnes overalt i naturen. • Oppstår avvik eller ubalanse i forhold til den stedegne floraen, kan risikoen for helseplager øke hos enkelte. • Plager som oftest rapporteres fra folk som utsettes for muggsoppflora med slike avvik, er irritasjoner i slimhinner og ubehag. Men også andre helseproblemer rapporteres. • Det finnes fortsatt ikke nok kunnskap om hvilke luftbårne konsentrasjoner av mikrobiologisk forurensning som vi kan utsettes for med rimelig trygghet uten ubehag eller helseskader. vi framme – i fløyen vi skal til. Den langstrakte bygningskroppen rundt oss har fire kontoretasjer. De rommer 60 til 70 studentarbeidsplasser og kontorer for rundt 70 forskere og administrativt ansatte. I kjelleren ligger flere laboratorier. Dette er «Elektrobygg A» på campus Gløshaugen. Bygd i 1961. Ett av mange norske yrkesbygg der Haugen har påvist at muggsopp vokste i ventilasjonsanlegget – og at «friskluft»anlegget spredte lite hyggelige soppsporer fra kjeller til loft. UnIk sprednIngsveI • – Ventilasjonsanlegg er ekstremt effektive spredningsveier for mugg- sopp. Via ventilasjonskanalene kan en og samme kilde utsette hundrevis av arbeids- takere for helserisiko påpeker Haugen. Ifølge den erfarne mikrobiologen er det umulig å anslå hvor mange bygg i Norge som er invadert av muggsopp på denne måten. I forskningsøyemed og skadeoppdrag har hun undersøkt ventilasjonsanlegg i 300 yrkesbygg, deriblant flere skoler og sykehus. – Feltarbeidet mitt gir grunn til å tro at antallet infiserte ventilasjonsanlegg er høyt, sier Haugen. Hun tror underrapportering er utbredt. – Muggsopp er jo ikke akkurat noe byggeiere ønsker å reklamere med. Men også bygg der ingen ennå aner uråd, kan være i faresonen. I forskningsprosjekter har vi sett på motstykker til problembyggene vi undersøker. Og selv i disse antatt friske referansebyggene har jeg funnet overraskelser i ventilasjonsanleggene, sier Haugen. så lett – og så vanskelIg • Når muggsopp vokser i ventilasjonsanlegg, er årsaken ifølge mikrobiologen alltid fuktinntrengning og forurensning, noe som i sin tur skyldes feil ved design, håndverksmessig utførelse eller drift. Den beste kuren mot problemet er derfor åpenbar: – Hold anleggene rene og tørre. Så lett, og så vanskelig, er det sier Haugen. Med SINTEF-medarbeideren innleid i «hærstaben», innledet byggeier NTNU en motoffensiv mot muggsoppen i Elektro A etter funnene i ventilasjonsanlegget. Haugen synes historien om krigføringen er lærerik for bygnings-Norge av to grunner, og har fått lov av driftsavdelingen ved NTNU til å gå ut med den uten å anonymisere. Hun ønsker for det første å vise at det finnes effektive mottiltak hvis ulykken er ute og det først har kommet fukt, skitt og sopp inn i ventilasjonsanlegg. Samtidig vil hun gjøre oppmerksom på at veien til mål kan være lang gemini • nr. 4 • desember 2011 w Foto: Geir Mogen i flere yrkesbygg. Utholdende angrepsstyrker – men ikke uslåelige. Et ventilasjonsanlegg som er infisert av muggsopp, kan utsette hundrevis av arbeidstakere for helserisiko. gemini • nr. 4 • desember 2011 13
- Page 1 and 2: Foto: VG NESTE GEMINI KOMMER I FEBR
- Page 3 and 4: n KORTNYTT Misvisende støymerking
- Page 5: n nyheTer nyheTer n Hitech hudpleie
- Page 9 and 10: Foto: Sciencephoto.com 16 gemini
- Page 11 and 12: Foto: © Fotobase / Jon Fjeldstad 2
- Page 13 and 14: w Foto: Kidane Fanta Gebremariam Ko
- Page 15 and 16: Foto: Helge Hansen / Statoil w kode
- Page 17 and 18: Foto: photos.com FAKTA: Erstatnings
- Page 19 and 20: Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info Fo
- Page 21 and 22: ■ KIKKHULLET Ein strålande metod
- Page 23 and 24: n NOTISER Fisk Sikkerhet i fiskefl
■ PUSTEROMMET<br />
10<br />
Fra tiger til tare <strong>på</strong> tanken<br />
Tare er fin å se <strong>på</strong>, men framfor alt en nyttig vekst. Nylig etablerte SINTEF<br />
Norsk senter for tang- og tareteknologi som skal gjøre det mulig å dyrke tang<br />
og tare i stor skala. Dyrking av tare gjør at man kan lage drivstoffet bioetanol<br />
pluss varme- og drivstoffressursen biogass – uten å bruke mat som råstoff,<br />
og uten å legge beslag verken <strong>på</strong> matjord eller <strong>på</strong> ferskvannsressurser.<br />
Foto: Unni Skoglund<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011 11
Change language