Jakten på hjerneprotesen - NTNU
Jakten på hjerneprotesen - NTNU Jakten på hjerneprotesen - NTNU
■ NYHETER Både fremmed og farlig? Nå er det lettere å avgjøre om en fremmed art i Norge utgjør stor, liten eller ingen risiko. BIOLOGI MATEMATIKK • STATISTIKK KONTAKT: Hanno Sandvik, Institutt for biologi, NTNU TLF: 73 59 60 58 E-POST: hanno@evol.no Norske biologer legger i disse dager siste hånd på et stort klassifiseringsarbeid av fremmede arter i Norge. Arbeidet er basert på helt nye kriterier for risikovurdering. Siden år 1800 har det dukket opp flere tusen fremmede arter i Norge – flest planter, men også dyr og andre organismer. Fremmed betyr her at arten ikke har kommet for egen maskin, men med hjelp fra mennesker. Enten ved bevisst innførsel – eller uforvarende. Hvilken risiko utgjør dette for norsk natur? – Forskere over hele verden har lenge vært opptatt av fremmede arters effekt, men har manglet presise metoder for å angi risikoen. Klassifiseringene har hittil basert seg mer på en subjektiv grovsortering enn på testbare data, sier postdoktor Hanno Sandvik ved NTNU. Nå har forskere ved NTNUs Senter for bevaringsbiologi og Artsdatabanken utarbeidet en metode som bygger på kvantitative kriterier, og åpner for mer graderte risikovurderinger. Metoden kan i prinsippet brukes på enhver art og i alle land. RISIKO LANGS TO AKSER • Klassifiseringen av artens risiko går langs to akser. 400 årsaker til fall Det finnes langt flere grunner til at gamle mennesker faller, enn bare svekket balanse. MEDISIN BEVEGELSE • GERIATRI KONTAKT: Beatrix Vereijken, Inst. for bevegelsesvitenskap, NTNU TLF: 73 49 74 82 E-POST: beatrix.vereijken@ntnu.no Gamle mennesker faller mer enn unge mennesker, og den tradisjonelle forklaringen er svekket balanse. NTNUs Institutt for bevegelsesvitenskap og Forskningsgruppe geriatri 6 UFORVARENDE: Noen ganger tar vi en fremmed art inn i landet uten å vite det. Den kan for eksempel ha lurt seg med i feriekofferten. gemini • nr. 4 • desember 2011 Illustrasjon: photos.com/Kolbjørn Skarpnes Den ene angir sannsynligheten for spredning, det forskerne kaller invasjonspotensial: Hvor stor er risikoen for at arten formerer og sprer seg i Norge, og i hvilket tempo? Den andre vurderer økologisk effekt: I hvilken grad vil den fremmede arten påvirke stedegne arter eller naturtyper – og er noen av disse allerede klassifisert som sårbare eller truede? – Metoden baserer seg utelukkende på dokumenterte og etterprøvbare data, sier Sandvik. – De fleste artene er jo beskrevet. Dermed kan vi framskaffe data om både formering, utbredelse og effekt. Dersom norske data er mangelfulle, går for- Det medisinske fakultet samarbeider om fallforskning, og har vist at årsakene er langt mer sammensatte. Til sammen er omtrent 400 ulike risikofaktorer for fall kartlagt, og forskerne kategoriserer dem slik: Indre faktorer: tidligere fall, medisinbruk, sykdommer, svekket gange og balanse, stillesittende liv, frykt for fall, mangelfull ernæring, svekkede kognitive funksjoner og svekket syn. Ytre faktorer: omgivelsesfaktorer (dårlig lys, glatte eller ujevne underlag m.m.), dårlige sko, dårlig sittende klær og uskikkete hjelpemidler. – De mest aktive og de mest inaktive er mest utsatt for fall – og risikoen øker jo flere av de in- skerne til utlandet – helst til et land der forholdene kan sammenlignes med norske. Eller de undersøker hvordan lignende norske arter oppfører seg. Til slutt blir all informasjon om vekstrate, individtetthet, populasjonstetthet og så videre lagt inn i et dataprogram som regner ut faktorer som spredningshastighet og populasjonens levetid. Ut fra dette blir arten plassert både på invasjonsaksen og på aksen for økologisk effekt – og endelig i en bestemt risikokategori. TIL BRUK VED SVARTELISTING • Rapporten fra arbeidet opererer med fire risikokategorier: Arter med svært høy risiko har en sterk negativ effekt på norsk natur. Arter med høy risiko har stor spredning med en viss økologisk effekt, eller stor økologisk effekt med en begrenset spredning. Arter med potensielt høy risiko har svært begrenset spredningsevne, men stor økologisk effekt dersom de sprer seg – eller omvendt. Arter med lav eller ingen kjent risiko har lav eller ingen spredning og svake økologiske effekter. En gruppe norske biologer legger i disse dager siste hånd på et omfattende klassifiseringsarbeid etter de nye kriteriene. De har gjennomgått 2600 fremmede arter og plassert dem i riktig risikokategori. Artsdatabanken skal neste år legge fram den nye fremmedartlista – altså en liste over fremmede arter som truer norsk natur, tidligere kalt «svarteliste». Den nye lista vil basere seg på hva biologene nå finner ut om hver enkelt art. Lisa Olstad dre og ytre faktorene som er til stede samtidig, forteller Beatrix Vereijken, professor i bevegelsesvitenskap. KOSTER MILLIARDER • Utgifter til akutt medisinsk behandling av skader relatert til fallulykker er i Norge beregnet til oppimot en milliard kroner årlig. Rehabilitering, sykehjemsopphold og hjemmetjenester koster ytterligere mellom én og to milliarder. I tillegg kommer plager og lidelser som ikke er tallfestet i kroner. Fallforskerne ved NTNU deltar nå i et stort EU-prosjekt om fallrisiko og -forebygging. Lisa Olstad Å bo med bare én av de biologiske foreldrene øker risikoen for selvmordsforsøk hos unge under 15 år. De store risikofaktorene når det gjelder ungdom og selvmord, er ikke bare depresjon og tidligere selvmordsforsøk. Familieforhold spiller også en viktig rolle. I sitt doktorgradsarbeid ved NTNU undersøkte samfunnsmedisiner Latha Nrugham hvilke faktorer og årsaker som lå bak trønderske ungdommers selvmordsforsøk, ved å finkjemme data fra studien «Ungdom og psykisk helse». Studien omfattet i overkant av 2500 ungdommer i Trøndelag. Informasjon ble hentet inn i perioden 1997–2005. 265 av ungdommene ble fulgt opp til de var 20 år gamle. To tredeler av disse ble valgt ut fordi de skåret høyt på en depresjonsskala. TO AV TRE MED ÉN FORELDER • Depressiv lidelse peker seg imidlertid ikke ut som en risikofaktor blant de helt unge. – Ser vi på de yngste, de som prøvde å ta sitt liv da de var 14–15 år, sier Nrguham – så er det én faktor som peker seg ut. Og det er at de ikke bor sammen med begge de biologiske foreldrene. Blant dem som prøvde å ta sitt liv, var det 65 prosent som bodde sammen med én forelder. Blant dem som ikke prøvde det, var det bare 35 prosent som bodde med én forelder. Nrugham understreker at studien ikke sier noe om steforeldre. – Vi har heller ikke grunnlag for å si noe om det er best å bo hos mor eller hos far. Vi ønsker ikke å gi noen skyldfølelse, eller si noe om måten å være foreldre på. Det er ikke det vi har studert. Men det er altså en sammenheng mellom hvem en ungdom bor sammen med, og risikoen for selvmordsforsøk. FIRE RISIKOFAKTORER • For ungdom generelt viser studien fire risikofaktorer: tidligere selvmordsforsøk; ikke bo sammen med begge biologiske foreldre; kognitive depressive symptomer; og det å være direkte utsatt for vold. Men det er altså forskjeller mellom de yngre og eldre ungdommene. – Sårbarheten ved å ikke bo sammen med begge biologiske foreldre er ikke like stor for ungdom over 15 år. For dem er det klart at depressive lidelser utgjør en større risiko - faktor. Og den klart største risikofaktoren for selvmordsforsøk blant ungdom, uansett alder, er allerede å ha prøvd å ta sitt eget liv, sier Nrguham. Felles for de unge som har prøvd å ta sitt liv, er at de aller fleste av dem har blitt direkte utsatt for vold. Men her er det også forskjeller. – Selv om det å bli direkte utsatt for vold viser seg å være en risikofaktor for selvmordsforsøk, sier forskeren, – så er det noen forskjeller her. Hvis ungdommene har høy skår på det vi kaller resiliens, en slags indre styrke og utholdenhet, virker den som beskyttende faktor. Resiliens er psykologisk egenskap som kan bygges opp og styrkes. Rusbruk ble også undersøkt, men kommer ikke på lista over viktigste risikofaktorer. TANKESETTET TYNGER • Nrugham forteller at det er de usynlige og lett skjulte symptomene som er sterkest når det gjelder depresjon og selvmordsforsøk. NYHETER ■ Familie beskytter mot selvmord SAMFUNNSMEDISIN PSYKOLOGI • SELVMORD KONTAKT: Are Holen, Institutt for nevromedisin, NTNU TLF: 72 57 58 93 E-POST: are.holen@ntnu.no VANSKELIG: Ungdomstida kan være vanskelig for mange. Men symptomene på depresjoner og selvmordstanker er ikke alltid så lette å få øye på. – Det er påfallende at det bare er de tankerelaterte depressive symptomene som slår ut, sier hun, – for eksempel om suicidale tanker, konsentrasjonsvansker, verdiløshet og tilbakevendende tanker om døden. Mens somatiske faktorer som appetitt og søvnvansker, slikt som er lettere å se for omgivelsene, ikke har like stor innvirkning. Samtidig viser hennes studier at det ikke bare er alvorlig depresjon som er en risikofaktor: – Alle typer depresjon er risikofaktorer for selvmordsforsøk på forskjellige måter. Det betyr at ingen av de depressive lidelsene kan ignoreres, i hvert fall ikke blant ungdom. Nrugham mener at familier med aleneforeldre trenger mer støtte. – Hjelp og rom til å prioritere familien er vesentlig. Barn og familie er en investering som må pleies og være viktigst på lista over ting man må gjøre. Det vil være et gode uansett, men kan også bidra til å redusere risikoen for selvmord blant ungdom, avslutter hun. Veileder for studien var professor Are Holen ved NTNU. Hege J. Tunstad gemini • nr. 4 • desember 2011 7 Foto: photos.com
n nyheTer nyheTer n Hitech hudpleie fra havet FERIE MED BEHANDLING: Europeiske forskere og bedrifter vil skreddersy hudpleieprodukter fra Dødehavet. KJEMI NANOKAPSLER • HUDKREMER KONtAKt: Ruth Baumberger Schmid, SINTEF Materialer og kjemi tLf: 930 36 337 E-POSt: ruth.b.schmid@sintef.no Dødehavet inneholder 21 ulike mineraler som i alle år har vært kjent for å ha god virkning på plager som psoriasis, akne, og allergi- og solskadet hud. Det store kosmetikkfirmaet Dead Sea Laboratories produserer allerede ulike hudprodukter med utgangspunkt i mineraler og slam fra Dødehavet. Men nå skal nye kosmetiske produkter på banen gjennom bruk av nanoteknologi og en mer tilpasset produksjon. Pasienter med samme hudlidelse responderer nemlig ulikt på samme behandling. Dead Sea Laboratories ønsker en mer effektiv behandling gjennom små produksjonslinjer der kremer, oljer og salver tilpasses huden til den enkelte pasient. Tilleggsbehandling • Markedet for hudkremer er stort; så mye som 2–3 prosent av verdens befolkning lider av psoriasis. I tillegg skaper hudallergi, solskadet hud, kviser og rynker et behov. – Det er viktig å presisere at vi ikke snakker om et nytt legemiddel. Det nye hudproduktet skal være en tilleggsbehandling til tabletter og Dødehavet er kjent for sin gode virkning på ulike hudplager. annen medisin som pasientene tar. Det sier Ruth Baumberger Schmid i SINTEF, som er en av partnere i prosjektet. Hun forteller at det målbevisste arbeidet for en kosmetisk anvendelse av et produkt passer de norske forskerne godt. beskyTTelse • SINTEF har tatt jobben med å utvikle gode kapsler for mineralene det er snakk om. Tanken er også å kapsle inn A-vitamin som man vet har god virkning på syk hud. Én mulighet er å ha begge stoffene i samme kapsel – en annen er å ha to typer kapsler i kremen. – Vi legger vekt på å lage kapslene slik at de er uavhengige av hvilket stoff som skal innkapsles. Og vi snakker om ørsmå kapsler, bare 300–400 nanometer store, sier Schmid. – De verken sees eller kjennes. – Hvorfor kapsler? – Innkapsling betyr beskyttelse. Vitamin A er for eksempel ustabilt i kontakt med luft, vann og varme. I tillegg gir liten mengde ingen virkning, og for mye kan gi kløe og irritasjon. Gjennom en kapsel kan vi få riktig mengde Avitaminer dosert ut på rett sted på huden. Schmid forteller at kapslene må ha riktig størrelse. De som blir laget i SINTEFs laboratorier, er noe større enn nanokapsler. Kapslene trenger inn under den ytterste hornhuden og ned til epidermlaget, men går ikke videre til hudlaget innenfor (dermis). Lages kapslene for store (mikronkapsler), fester de seg ikke på huden, men blir vasket av. Lages de for små, kan de trenge gjennom huden og inn i kroppen, og det er ikke ønskelig. Ulike oppgaver • En rekke partnere er inne i prosjektet der forskningsinstitusjoner og små/ mellomstore bedrifter i Europa samarbeider. Partene vil bruke bioteknologi til å finne hud- egenskaper som er karakteristiske for en bestemt sykdom, og så benytte nanoteknologi til å ut- vikle en tilpasset behandling. Deretter vil de teste giftighet og effektivitet av produktene, etablere pilotanlegg for produksjon, og databaser for å samkjøre hudtype med egnet behandling for hver enkelt pasient. Forskningspartene utfører varierte oppga- PILOTANLEGG: Dette anlegget, utviklet av en tysk bedrift, skal produsere små volum av både kapsler, nanopartikler og selve kremen. Foto: SINTEF ver. Mens belgiske forskere dyrker kunstig hud så de kan teste nye produkt direkte på for eksempel psoriasishudceller, designer en tysk partner en helt ny produksjonslinje med produksjon i det små. To spanske og israelske partnere leter etter relevante egenskaper og kjennetegn i huden på at den ikke er frisk, mens en annen spansk partner tester om produktene er giftige. Når det gjelder lagringsmedium for mineraler og/eller A-vitaminer, lager et israelsk universitet stabile saltkrystaller i olje, tyrkiske forskere tester liposomer (små bobler laget av et materiale som ligner på en cellemembran), mens SINTEF og forskere i Pisa arbeider med kapsler i polymer. UTvelgelse • Ruth Baumberger Schmid forteller at de har et langt lerret å bleke før målet nås: – Vi startet i 2008 med en rekke typer nanokapsler og spesifikke kjennetegn i huden. Etter hvert har analyser på effekt og giftighet snevret inn dette antallet, og nå har partnerne samlet seg om 7–8 typer kapsler og noen få hudparametre. Av disse skal 3–4 testes klinisk. For vår del må vi bevise at kapslene våre ikke inneholder noen rester av skadelige stoffer som er forbudte i kosmetiske produkter, sier hun. Det er ennå ikke avgjort hvilke kapsler som velges for endelig produksjon. Tiden fram til høsten 2012 vil gå med til oppskalering, kliniske studier og til å teste ut utvalgte prototyper. Åse Dragland Snill mot sild En ny ringnotsnurper suger sild og makrell skånsomt om bord. fISKERIER PUMPEUtStYR • tEKNOLOGI KONtAKt: Ida G. Aursand, SINTEF Fiskeri og havbruk tLf: 982 22 466 E-POSt: Ida.G.Aursand@sintef.no I tre år har bedriften MMC-Tendos samarbeidet med SINTEF om et forbedret pumpesystem for ombordlasting av sild og makrell fra ringnot. I dag skjer dette vanligvis ved hjelp av skovlpumper som suger og trykker fisken om bord gjennom en pumpeslange. Fisken går opp i en silkasse der pumpevann og fisk skilles, og vannet renner ut gjennom en rist mens fisken går ned i en lagringstank. UnderTrykk • – Det nye nå er at vi erstatter skovlpumpen gjennom å laste fisken ved hjelp av undertrykk, forteller Ida Aursand ved SINTEF Fiskeri og havbruk. Et liknende konsept brukes ved lasting av laks, men her skjer lastingen direkte til tanken der fisken oppbevares. – I det nye systemet skaper vi et undertrykk i lagringstanken og frakter fisken gjennom et UNDERTRYKK SKAPER SUG: lukket system – helt fra fisken hentes opp fra sjøen, via silkasse og ned i tank. Dermed kan fisken suges opp fra nota og til tanken, sier Aursand. bedrer kvaliTeTen • Det nye utstyret inne- bærer at fisken får en mer skånsom behand- ling og unngår slag fra skovler i pumpa. I det nye systemet fraktes fisken til RSW-tankene (Refrigerated Sea Water) med forhåndskjølt vann. Tankene har en form som optimaliserer den kalde vannstrømmen gjennom fisken, og som gir god fordeling av det kalde vannet. Man forventer at den skånsomme behandlingen, i lag med den optimale kjølingen, vil høyne kvaliteten på fisken betraktelig. Den nye ringnotsnurperen Christina E, bygd av rederiet Erik & Sævik, har fått installert det nye pumpeutstyret. Båten var ferdig i vår, og har startet sin første sesong nå. – Vi har nettopp kommet på land etter tokt der vi har evaluert systemet, forteller Ida G. Aursand – og det ser veldig bra ut. MMC-Tendos har lagt mye egeninnsats i konseptet som har vært kjørt som et Skattefunn-prosjekt der også Innovasjon Norge har deltatt. SINTEF har deltatt på flere forskningstokt og FoU-kvoter har vært avgjørende for å få til dette utviklingsarbeidet. Åse Dragland Fisken hentes opp fra sjøen, og går via silkasse til tank i et lukket system. 8 gemini • nr 4 • desember 2011 gemini • nr 4 • desember 2011 9 Foto: Scanpix Illustrasjon utlånt av MMC-Tendos
- Page 1 and 2: Foto: VG NESTE GEMINI KOMMER I FEBR
- Page 3: n KORTNYTT Misvisende støymerking
- Page 7 and 8: Usy nlig fiende H Muggsopp har inva
- Page 9 and 10: Foto: Sciencephoto.com 16 gemini
- Page 11 and 12: Foto: © Fotobase / Jon Fjeldstad 2
- Page 13 and 14: w Foto: Kidane Fanta Gebremariam Ko
- Page 15 and 16: Foto: Helge Hansen / Statoil w kode
- Page 17 and 18: Foto: photos.com FAKTA: Erstatnings
- Page 19 and 20: Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info Fo
- Page 21 and 22: ■ KIKKHULLET Ein strålande metod
- Page 23 and 24: n NOTISER Fisk Sikkerhet i fiskefl
n nyheTer nyheTer n<br />
Hitech hudpleie fra havet<br />
FERIE MED BEHANDLING:<br />
Europeiske forskere og<br />
bedrifter vil skreddersy<br />
hudpleieprodukter fra<br />
Dødehavet.<br />
KJEMI NANOKAPSLER • HUDKREMER<br />
KONtAKt: Ruth Baumberger Schmid,<br />
SINTEF Materialer og kjemi<br />
tLf: 930 36 337 E-POSt: ruth.b.schmid@sintef.no<br />
Dødehavet inneholder 21 ulike mineraler som i<br />
alle år har vært kjent for å ha god virkning <strong>på</strong> plager<br />
som psoriasis, akne, og allergi- og solskadet<br />
hud.<br />
Det store kosmetikkfirmaet Dead Sea Laboratories<br />
produserer allerede ulike hudprodukter<br />
med utgangspunkt i mineraler og slam fra<br />
Dødehavet. Men nå skal nye kosmetiske produkter<br />
<strong>på</strong> banen gjennom bruk av nanoteknologi<br />
og en mer tilpasset produksjon.<br />
Pasienter med samme hudlidelse responderer<br />
nemlig ulikt <strong>på</strong> samme behandling. Dead<br />
Sea Laboratories ønsker en mer effektiv behandling<br />
gjennom små produksjonslinjer der<br />
kremer, oljer og salver tilpasses huden til den<br />
enkelte pasient.<br />
Tilleggsbehandling • Markedet for hudkremer<br />
er stort; så mye som 2–3 prosent av verdens<br />
befolkning lider av psoriasis. I tillegg skaper<br />
hudallergi, solskadet hud, kviser og rynker<br />
et behov.<br />
– Det er viktig å presisere at vi ikke snakker<br />
om et nytt legemiddel. Det nye hudproduktet<br />
skal være en tilleggsbehandling til tabletter og<br />
Dødehavet er kjent for sin gode virkning <strong>på</strong> ulike hudplager.<br />
annen medisin som pasientene tar.<br />
Det sier Ruth Baumberger Schmid i SINTEF,<br />
som er en av partnere i prosjektet. Hun forteller<br />
at det målbevisste arbeidet for en kosmetisk<br />
anvendelse av et produkt passer de norske<br />
forskerne godt.<br />
beskyTTelse • SINTEF har tatt jobben med å<br />
utvikle gode kapsler for mineralene det er snakk<br />
om. Tanken er også å kapsle inn A-vitamin som<br />
man vet har god virkning <strong>på</strong> syk hud. Én mulighet<br />
er å ha begge stoffene i samme kapsel – en<br />
annen er å ha to typer kapsler i kremen.<br />
– Vi legger vekt <strong>på</strong> å lage kapslene slik at de<br />
er uavhengige av hvilket stoff som skal innkapsles.<br />
Og vi snakker om ørsmå kapsler, bare<br />
300–400 nanometer store, sier Schmid. – De<br />
verken sees eller kjennes.<br />
– Hvorfor kapsler?<br />
– Innkapsling betyr beskyttelse. Vitamin<br />
A er for eksempel ustabilt i kontakt med luft,<br />
vann og varme. I tillegg gir liten mengde ingen<br />
virkning, og for mye kan gi kløe og irritasjon.<br />
Gjennom en kapsel kan vi få riktig mengde Avitaminer<br />
dosert ut <strong>på</strong> rett sted <strong>på</strong> huden.<br />
Schmid forteller at kapslene må ha riktig<br />
størrelse. De som blir laget i SINTEFs laboratorier,<br />
er noe større enn nanokapsler. Kapslene<br />
trenger inn under den ytterste hornhuden og<br />
ned til epidermlaget, men går ikke videre til<br />
hudlaget innenfor (dermis). Lages kapslene for<br />
store (mikronkapsler), fester de seg ikke <strong>på</strong> huden,<br />
men blir vasket av. Lages de for små, kan<br />
de trenge gjennom huden og inn i kroppen, og<br />
det er ikke ønskelig.<br />
Ulike oppgaver • En rekke partnere er inne i<br />
prosjektet der forskningsinstitusjoner og små/<br />
mellomstore bedrifter i Europa samarbeider.<br />
Partene vil bruke bioteknologi til å finne hud-<br />
egenskaper som er karakteristiske for en bestemt<br />
sykdom, og så benytte nanoteknologi til å ut-<br />
vikle en tilpasset behandling. Deretter vil de teste<br />
giftighet og effektivitet av produktene, etablere<br />
pilotanlegg for produksjon, og databaser for å<br />
samkjøre hudtype med egnet behandling for<br />
hver enkelt pasient.<br />
Forskningspartene utfører varierte oppga-<br />
PILOTANLEGG:<br />
Dette anlegget, utviklet av en<br />
tysk bedrift, skal produsere små volum av både<br />
kapsler, nanopartikler og selve kremen.<br />
Foto: SINTEF<br />
ver. Mens belgiske forskere dyrker kunstig<br />
hud så de kan teste nye produkt direkte <strong>på</strong><br />
for eksempel psoriasishudceller, designer<br />
en tysk partner en helt ny produksjonslinje<br />
med produksjon i det små. To spanske<br />
og israelske partnere leter etter relevante<br />
egenskaper og kjennetegn i huden <strong>på</strong> at<br />
den ikke er frisk, mens en annen spansk<br />
partner tester om produktene er giftige.<br />
Når det gjelder lagringsmedium for mineraler<br />
og/eller A-vitaminer, lager et israelsk<br />
universitet stabile saltkrystaller i olje,<br />
tyrkiske forskere tester liposomer (små bobler<br />
laget av et materiale som ligner <strong>på</strong> en<br />
cellemembran), mens SINTEF og forskere i<br />
Pisa arbeider med kapsler i polymer.<br />
UTvelgelse • Ruth Baumberger Schmid<br />
forteller at de har et langt lerret å bleke før<br />
målet nås:<br />
– Vi startet i 2008 med en rekke typer<br />
nanokapsler og spesifikke kjennetegn i<br />
huden. Etter hvert har analyser <strong>på</strong> effekt<br />
og giftighet snevret inn dette antallet, og<br />
nå har partnerne samlet seg om 7–8 typer<br />
kapsler og noen få hudparametre. Av disse<br />
skal 3–4 testes klinisk.<br />
For vår del må vi bevise at kapslene våre ikke<br />
inneholder noen rester av skadelige stoffer<br />
som er forbudte i kosmetiske produkter, sier<br />
hun.<br />
Det er ennå ikke avgjort hvilke kapsler<br />
som velges for endelig produksjon.<br />
Tiden fram til høsten 2012 vil gå med til<br />
oppskalering, kliniske studier og til å teste<br />
ut utvalgte prototyper.<br />
Åse Dragland<br />
Snill mot sild<br />
En ny ringnotsnurper<br />
suger sild og makrell<br />
skånsomt om bord.<br />
fISKERIER PUMPEUtStYR • tEKNOLOGI<br />
KONtAKt: Ida G. Aursand, SINTEF Fiskeri og havbruk<br />
tLf: 982 22 466<br />
E-POSt: Ida.G.Aursand@sintef.no<br />
I tre år har bedriften MMC-Tendos samarbeidet<br />
med SINTEF om et forbedret pumpesystem<br />
for ombordlasting av sild og makrell fra<br />
ringnot. I dag skjer dette vanligvis ved hjelp<br />
av skovlpumper som suger og trykker fisken<br />
om bord gjennom en pumpeslange. Fisken<br />
går opp i en silkasse der pumpevann og fisk<br />
skilles, og vannet renner ut gjennom en rist<br />
mens fisken går ned i en lagringstank.<br />
UnderTrykk • – Det nye nå er at vi erstatter<br />
skovlpumpen gjennom å laste fisken ved<br />
hjelp av undertrykk, forteller Ida Aursand ved<br />
SINTEF Fiskeri og havbruk.<br />
Et liknende konsept brukes ved lasting av<br />
laks, men her skjer lastingen direkte til tanken<br />
der fisken oppbevares.<br />
– I det nye systemet skaper vi et undertrykk<br />
i lagringstanken og frakter fisken gjennom et<br />
UNDERTRYKK SKAPER SUG:<br />
lukket system – helt fra fisken hentes opp fra<br />
sjøen, via silkasse og ned i tank. Dermed kan<br />
fisken suges opp fra nota og til tanken, sier<br />
Aursand.<br />
bedrer kvaliTeTen • Det nye utstyret inne-<br />
bærer at fisken får en mer skånsom behand-<br />
ling og unngår slag fra skovler i pumpa. I det<br />
nye systemet fraktes fisken til RSW-tankene<br />
(Refrigerated Sea Water) med forhåndskjølt<br />
vann. Tankene har en form som optimaliserer<br />
den kalde vannstrømmen gjennom fisken, og<br />
som gir god fordeling av det kalde vannet. Man<br />
forventer at den skånsomme behandlingen, i<br />
lag med den optimale kjølingen, vil høyne kvaliteten<br />
<strong>på</strong> fisken betraktelig.<br />
Den nye ringnotsnurperen Christina E, bygd<br />
av rederiet Erik & Sævik, har fått installert det<br />
nye pumpeutstyret. Båten var ferdig i vår, og<br />
har startet sin første sesong nå.<br />
– Vi har nettopp kommet <strong>på</strong> land etter tokt<br />
der vi har evaluert systemet, forteller Ida G.<br />
Aursand – og det ser veldig bra ut.<br />
MMC-Tendos har lagt mye egeninnsats i<br />
konseptet som har vært kjørt som et Skattefunn-prosjekt<br />
der også Innovasjon Norge har<br />
deltatt. SINTEF har deltatt <strong>på</strong> flere forskningstokt<br />
og FoU-kvoter har vært avgjørende for å få<br />
til dette utviklingsarbeidet.<br />
Åse Dragland<br />
Fisken hentes opp fra sjøen, og går via silkasse til tank i et lukket system.<br />
8 gemini • nr 4 • desember 2011 gemini • nr 4 • desember 2011 9<br />
Foto: Scanpix<br />
Illustrasjon utlånt av MMC-Tendos
Change language