Jakten på hjerneprotesen - NTNU

n KORTNYTT
Misvisende
støymerking
på dekk
På oppdrag fra Statens
vegvesen og Klima- og
forurensingsdirektoratet
jobber SINTEF med å
støyteste dekk på flere
ulike typer norsk asfalt.
Bakgrunnen er nye EUregler
for merking av dekk. Fra neste år skal alle dekk som selges,
være etikettmerket med rullemotstand, våtgrepsegenskaper og utvendig
støy. SINTEF påpeker at når det gjelder støy, kan merkeordningen
være misvisende. Jo mer finkornet asfalten er, jo bedre stemmer
rangeringen som er lagt til grunn for EU-merkingen. Andre dekk kan
gi merkbart høyere støynivå når de kommer på norske veier. Årsaken
er at når et dekk typegodkjennes med hensyn til støy, foregår dette
på testbaner på et ISO-dekke, og ikke på virkelige veier. Her er det en
annen type asfalt enn på veiene i Norge.
4
n Stort & smått
Denne gulfargede,
utstoppede måsen
står på et SINTEFlaboratorium
på
Avdeling for marin
miljøteknologi, og
stammer fra midten
av åttitallet. Den
gang undersøkte
forskerne om kråker
og måser kunne være
smittebærere for
parasitter og annen forurensing fra Trondheims åpne avfallsdeponi
som befant seg litt utenfor sentrum. For å kartlegge
hvor stedbundne fuglene var, ble noen fanget og sprayet med
gulfarge som merking. Kartleggingen som skjedde over flere
år, avslørte at de gule måsene ble observert både i Nord-
Norge, Finnmark, Sverige og Danmark. Historien vil ha det til
at en finnmarking ringte inn en lørdagskveld og lurte på om
han hadde kikket for dypt i flaska eller om det virkelig gikk en
gul måse utenfor vinduet?
Forlatte oljebrønner
kan lekke
Oljebrønner som ikke er i bruk,
skal i utgangspunktet plugges
permanent med sement før de
forlates. Nå har Petroleumstilsynet
(Ptil), sammen med SINTEF
og Wellbarrier, undersøkt tilstanden
på de midlertidige brønnene
på sokkelen og funnet at 193
brønner er midlertidig stengt og
forlatt. To av brønnene klassifiseres
i rød kategori – noe som betyr
at én barriere er borte og at det er
problemer med den andre. Slike
brønner kan ha lekkasje til overflaten.
Ptil ser alvorlig på saken.
Foto: Julian Sauterleute/SINTEF
Foto: Unni Skoglund
Foto: Morguefile
Tre trinn til suksess
I den internasjonale THE-rankingen
av universiteter plasserer NTNU seg
hvert år mellom de 250 og de 350
beste universitetene i verden. Nå har
NTNU har tatt mål av seg til å klatre
100 plasser opp, og målet skal være
nådd i løpet av fem år. Styret har lan-
sert tre konkrete tiltak som skal sette
fart i klatringen. Det første er å legge
større vekt på forskningsplikten, ikke
bare på undervisningen. Det andre er
å publisere i anerkjente tidsskrifter,
ikke bare i papers på konferanser.
Det tredje er at doktorgradsstipendiatene
publiserer mer underveis i
arbeidet med avhandlingen.
Byggereglene
på ett sted
Enkelte ganger kan man undres om
alle byggefeil og -tvister skyldes at
regelverket er for lite kjent for de
som bygger og de som skal kjøpe
bolig? Dagens byggeregler består
nemlig av et helt sett av kilder, i
form av plan- og bygningsloven og
særlig to tilhørende forskrifter, som
hver har sin egen veiledning i tillegg. Forskriftene omhandler bygnings-
utforming (TEK10) og byggesak (SAK10). Men nå kan man ikke skylde på dette
lenger – siden samtlige regler nå samles på ett sted. I den reviderte utgaven
av boka gir SINTEF Byggforsk en konsentrert sammenfatning av hovedpunktene
i hele det omfattende og kompliserte regelverket. Reglene er dermed
samlet i en lettfattelig form på ett sted. Slik kan man få oppklart hva som
faktisk er kravene i en byggesak.
Nettverk skaper ledere
Forskere
ser på skolen
6 millioner kroner er satt av til
forskning på hvordan vurderinger
og tilbakemeldinger bidrar til
læring i norsk skole. Forskerteamet
kommer fra Program for
lærerutdanning (PLU) ved NTNU, i
samarbeid med SINTEF.
Forskerne skal se på norskfaget,
engelsk, kroppsøving og
matematikk. Undersøkelsen har
en kvalitativ tilnærming, tar for seg
seks skoler og strekker seg over
fire år.
Hvert år kåres Norges 100 største ledertalenter. Norges Handelshøyskole, BI og
NTNU er overrepresentert som utdanningsinstitusjoner på disse listene. I år kom
14 av de 100 fra NTNU.
Både forskere og næringslivsledere peker på at de nettverkene som bygges
allerede i studietiden, trolig er viktige årsaker til at de ferdige kandidatene raskt
kan avansere i arbeidslivet.
Hvordan fordele vann?
Når klimaet endres, er fordeling av
knappe vannressurser krevende. Forskere
fra SINTEF og Bioforsk har vært i India for
å bistå inderne med kunnskap om fordeling
av knappe vannressurser. Metoden
«Building block method» fastsetter vannbehovet
til ulike sektorer på månedsbasis.
Behovene kobles så med tilgjengelig vann
i våte, normale og tørre år, samt forventet
situasjon når klimaendringene setter inn
for fullt. Forskerteamet har tatt utgangspunkt
i vannmagasinet Sri Ram Sagar
(bildet) som forsyner nærliggende områder
med drikkevann og vann til landbruksarealer.
Metodikken har gitt resultater,
og det er interesse for en oppfølging.
Foto: Morguefile
Foto: J.C. Tandberg/Scanpix
Skal gjøre
Norge sikrere
Terrorbomben som raserte Regjeringskvartalet den 22. juli, har økt
bevisstheten om hvor viktig det er å ha sikre bygninger. NTNUs SIMLab
ansetter nå en egen professor som skal arbeide med å gjøre Norge
sikrere mot terrorisme, industriulykker og naturkatastrofer. Vi har i dag
flere bygninger som er attraktive for terrorister, og ikke alle er like godt
konstruert med tanke på eksplosjoner. Den nye professoren har bred
kompetanse på samfunnssikkerhet, og skal bidra til undervisning og
forskning på hvordan materialer og konstruksjoner oppfører seg under
hurtige belastninger. Stillingen er de første tre årene delfinansiert av
Forsvarsbygg.
Flere grønne biler
i India
India har 1,2 milliarder innbyggere, og
stadig flere av dem har bil. NTNU og
Hydro vil bidra til utvikling av en moderne
bærekraftig indisk bil-industri
gjennom bruk av aluminium og andre
lettmetaller. Aluminium i bil koster
mer enn stål, men fører til lavere
energiforbruk, mindre utslipp av CO 2
og bedre kollisjonssikkerhet. Under
arrangementet «India 2011» møttes
forskere fra NTNU og fra India, representanter
fra Hydro og ledere fra den
indiske bilgiganten Tata Motors for å
diskutere et framtidig samarbeid.
Båt for
sunnere fisk
Brønnbåter har blitt en uunnværlig
del av industriell lakseproduksjon,
og benyttes til å frakte
levende fisk både ut til merdene,
og fra merdene til slakteri. Problemet
er at disse båtene i dag
brukes til flere ulike operasjoner
og derfor kan bidra til å spre
smitte. Mats Heide, forsker ved SINTEF Fiskeri og havbruk, har nå designet
en ny type båt til frakt av fisk til og fra oppdrettsanleggene. Den skal bidra
til mindre smitte, mer miljøvennlig drift og bedre kvalitet på fisken. Det
nyutviklede brønnbåtkonseptet er utstyrt med det siste av smittevernløsninger
og er spesialdesignet for enklere renhold og mer miljøvennlig drift.
Professor Ingard
Lereim ved
NTNU leder et
prosjekt som
skal undersøke
helsesektorens
innsats etter
terrorangrepene
den 22. juli.
Rapporten skal
være ferdig i
mars 2012.
Høyt kolesterol
bra for kvinner
KORTNYTT n
Er du kvinne, bør du ikke se deg blind
på kolesterolverdiene dine. Har du sju
i kolesterol, har du en mye lavere døds-
risiko enn dem som bare har fire. For
kvinner synker nemlig dødsrisikoen
jevnt og trutt med økende kolesterol.
For menn er det noe annerledes:
Hos dem er dødsrisikoen høyest
under fem, lavest mellom fem og
seks, før den øker igjen opp mot sju.
Dette går fram av en fersk forskningsrapport
fra NTNU, der funnene
baserer seg på hele 52 000 nordmenn
som er fulgt gjennom ti år – altså en
halv million personår.
Magefett gir økt astmarisiko
Overvektige personer har halvannen gang større risiko for å utvikle
astma enn normalvektige. Dersom mye av overvekten sitter i mageflesket,
øker risikoen ytterligere. Det er forskere ved NTNU som har
funnet ut dette, og materialet var hele 25 000 personer som er fulgt
i en tiårsperiode gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. En
foreløpig hypotese er at bukfettet kan knyttes til insulinresistens og
til metabolsk syndrom – som begge ser ut til å kunne spille en rolle i
utvikling av astma.
gemini • nr 4 • desember 2011 gemini • nr 4 • desember 2011
5
Foto: J.C. Tandberg/Scanpix
Illustrasjon: SINTEF
Foto: www.photos.com