Jakten på hjerneprotesen - NTNU
Jakten på hjerneprotesen - NTNU
Jakten på hjerneprotesen - NTNU
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
n NOTISER<br />
Fisk<br />
Sikkerhet<br />
i fiskeflåten<br />
• Fram til våren 2012 vil SINTEF<br />
kjøre et prosjekt rundt årsaksforhold<br />
ved dødsulykker og<br />
alvorlige personskader, og <strong>på</strong><br />
sikker kommunikasjon om bord.<br />
Ulykkesstatistikken for fiskeflåten<br />
gir i dag liten eller ingen<br />
informasjon om hva som er de<br />
bakenforliggende årsaker til<br />
en ulykke. En slik oppklaring<br />
kan gi økt forståelse og danne<br />
et bedre grunnlag for å utvikle<br />
nye sikkerhetstiltak. Tidligere<br />
prosjekt har også vist at språk,<br />
eller mangelen <strong>på</strong> felles<br />
arbeidsspråk, blir sett <strong>på</strong> som<br />
en økende sikkerhetsrisiko i<br />
den norske fiskeflåten. Prosjektet<br />
ønsker å kartlegge omfanget<br />
av utenlandsk arbeidskraft i<br />
norsk fiskeflåte og undersøke<br />
hvorvidt ulikt språk byr <strong>på</strong><br />
sikkerhetsproblemer.<br />
klima<br />
Klimarobust<br />
landbruk<br />
Foto: www.seafood.no<br />
• Nordnorsk landbruk har<br />
potensial med hensyn til kvalitetsprodukter<br />
knyttet til lysforhold,<br />
renhet og smak. Men med<br />
dagens rammer sliter nordnorske<br />
bønder enda mer enn<br />
sine kolleger i sørligere strøk:<br />
I Troms legges gårder ned og<br />
dyrkajord brakk i et høyere<br />
tempo enn i sør. Ledige melkekvoter<br />
omsettes i liten grad, og<br />
utdannings- og kompetansenivået<br />
ligger under det som<br />
ellers er vanlig i næringa.<br />
En rapport fra Norsk senter<br />
for bygdeforskning, som ana-<br />
lyserer situasjonen for landbruket<br />
i Troms, konkluderer<br />
med at det er behov for en langt<br />
mer differensiert landbrukspolitikk,<br />
som tar bedre høyde<br />
for distriktsvise problemer. Det<br />
bør også etableres et klimafond<br />
som kan fungere som buffer i<br />
kriseår. Generelt bør det utvikles<br />
et landbruk som er mer<br />
robust mot klimaendringer,<br />
med hensyn til både teknologi,<br />
artsmateriale og driftsformer,<br />
heter det.<br />
Helse<br />
Skolemåltid<br />
– god læring?<br />
Foto: Morguefile<br />
• Kan måltider i skole/barnehage<br />
ha effekt <strong>på</strong> helse og<br />
læring?<br />
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet<br />
har SINTEF<br />
gått systematisk gjennom litteratur<br />
og sett hvordan de ulike<br />
nordiske landene har utformet<br />
måltidene i skole/barnehage.<br />
Kunnskapsgrunnlaget er for<br />
dårlig til entydige konklusjoner.<br />
Studiene vurderer ofte bare<br />
korttidseffekter, og helseeffekt<br />
er ofte knyttet til overvektsproblematikk.<br />
Forskerne fant heller<br />
ingen studie som fokuserte<br />
direkte <strong>på</strong> effekten av mat i barnehage.<br />
Ut fra 13 systematiske<br />
oversikter og 20 enkeltstudier<br />
synes det likevel som at mat i<br />
skole har marginal betydning<br />
for helse og læring <strong>på</strong> kort sikt.<br />
Derimot kan skolemåltid være<br />
en god arena for å lære kosthold<br />
og gode vaner.<br />
Undervannsteknikk<br />
Ny tid under vann<br />
• I høst åpnet <strong>NTNU</strong>s nye labora-<br />
torium for avansert undervanns-<br />
robotikk: AUR-lab. Her skal det<br />
drives anvendt forskning i nært<br />
samarbeid med industri og<br />
myndigheter. En samling av<br />
forskningsgrupper innenfor<br />
blant annet marinbiologi,<br />
teknologi og marinarkeologi<br />
vil dermed kunne produsere<br />
vitenskapelige resultater som<br />
tidligere har vært uoppnåelige.<br />
Laboratoriet vil arbeide<br />
med miljøovervåkning, marin<br />
forskning og offshore olje- og<br />
gassvirksomhet, og bidra til<br />
bærekraftige og miljørobuste<br />
løsninger. Det kan få betydning<br />
for hele nordområdeforskningen<br />
og forvaltningen.<br />
Satsingen er et skritt <strong>på</strong><br />
veien mot det planlagte «Ocean<br />
Space Center» i Trondheim.<br />
traFikk<br />
Engasjement<br />
<strong>på</strong> nett<br />
• -Sosiale medier kan fungere<br />
som en viktig motkraft til autori-<br />
tære regimer. I en tid der de<br />
tradisjonelle foraene for politisk<br />
deltakelse svekkes, er det et<br />
gode at flere kan engasjere seg<br />
<strong>på</strong> nett. Det hevder SINTEFforsker<br />
Petter Bae Brandtzæg<br />
som også stiller spørsmål om<br />
sosiale medier som Facebook,<br />
Twitter og YouTube, rett og slett<br />
kan redde verden. Brandtzæg<br />
mener vi i løpet av det siste<br />
året har sett flere eksempler<br />
<strong>på</strong> hvordan sosiale medier har<br />
vært sentrale i spredningen av<br />
politisk aktivisme. Han trekker<br />
spesielt fram opprøret i Egypt<br />
som førte til at president Hosni<br />
Mubarak måtte gå av. Et enda<br />
ferskere eksempel er den hurtigvoksende<br />
grasrotbevegelsen<br />
Occupy Wall Street.<br />
BygdeForskning<br />
Store melkebønder<br />
er fornøyde<br />
• Norske melkebønder som<br />
vokser og trives, holder til <strong>på</strong><br />
det sentrale Østlandet og <strong>på</strong><br />
Jæren. De driver stort, er yngre<br />
og landbruksutdannet, og de<br />
er ofte med i samdrift. Men de<br />
trives til tross for, og ikke <strong>på</strong><br />
grunn av, landbrukspolitikken.<br />
Det viser en studie utført ved<br />
Norsk senter for bygdeforskning,<br />
der hver tiende norske<br />
melkebonde har besvart en<br />
rekke spørsmål.<br />
Melkebøndene <strong>på</strong> Vestlandet,<br />
indre Østland og i nord har<br />
lavest næringsinntekt. Her er<br />
det i mange år satt inn relativt<br />
større økonomisk støtte for å<br />
styrke melkeproduksjonen.<br />
– Opplevelsen av økonomisk<br />
framgang er omvendt proporsjonal<br />
med tilskuddssatsene for<br />
grovfôr og husdyrtillegg. Dette<br />
indikerer at markedet og bruksstrukturen,<br />
ikke landbrukspolitikken,<br />
styrer hvor det er<br />
økonomisk bærekraftig å drive<br />
melkeproduksjon, sier seniorforsker<br />
Jostein Vik.<br />
Helse<br />
Facebook<br />
for demente<br />
Foto: www.photos.com<br />
• Både forskning og erfaringer<br />
viser at sosial kontakt bidrar<br />
til at personer med demens<br />
kan beholde sitt funksjonsnivå<br />
lenger. Derfor ønsker et tverrfaglig<br />
forskerteam fra SINTEF å<br />
utvikle «Facebook light» – med<br />
et brukergrensesnitt som er<br />
tilpasset de eldste av oss og<br />
personer med demens.<br />
Målet er at dette skal lette<br />
hverdagen gjennom å skape økt<br />
og uformell kommunikasjon<br />
mellom både personer med demens,<br />
<strong>på</strong>rørende og personell i<br />
hjemmetjenestene. Løsningen<br />
skal i tillegg ivareta personvernet.<br />
ForskningsUtstyr<br />
80 millioner<br />
til hjerneforskere<br />
• Senter for hukommelses-<br />
biologi stakk av med den<br />
største potten da Forskningsrådet<br />
i oktober bevilget 400<br />
millioner kroner til forskningsutstyr<br />
ved norske institusjoner.<br />
Hjerneforskerne i Trondheim,<br />
og samarbeidspartnerne deres,<br />
fikk hele 80 millioner av denne<br />
potten.<br />
Dessuten fikk Nortem en<br />
bevilgning <strong>på</strong> 58 millioner<br />
kroner til innkjøp av et transmisjonselektronmikroskop,<br />
som brukes til å bestemme<br />
sammenhengen mellom materialers<br />
struktur og egenskaper.<br />
Nortem er et nasjonalt konsortium<br />
mellom SINTEF, <strong>NTNU</strong> og<br />
Universitetet i Oslo.<br />
Det var i alt elleve prosjekter<br />
som fikk utstyrsstøtte fra Forsk-<br />
ningsrådet i denne omgangen.<br />
<strong>NTNU</strong> eller SINTEF (eller begge)<br />
er samarbeidspartner i seks av<br />
disse.<br />
transport<br />
Framtidsbilisten<br />
selger strøm<br />
• Elbilens barndom er snart<br />
over. Planen er å få 2.generasjons<br />
el-biler <strong>på</strong> veiene<br />
mellom 2012 og 2015, mens<br />
3.generasjon kommer en gang<br />
etter 2020. Fire europeiske<br />
prosjekter med et totalbudsjett<br />
<strong>på</strong> 132,5 millioner euro skal ta<br />
for seg alt av utvikling og dekke<br />
alle behov, som elektriske systemer,<br />
komponenter og embedded-systemer.<br />
2.generasjons biler med<br />
integrert toveis lader, og 3.generasjon<br />
med fire motorer og<br />
solcellepanel, vil åpne en ny<br />
verden, mener sjefsforsker<br />
Ovidiu Vermesan i SINTEF. Han<br />
tror 3.generasjonsbilen ikke<br />
bare er selvforsynt med strøm,<br />
men også vil kunne selge<br />
overskuddsstrøm tilbake til<br />
strømnettet ved hjelp av solcelleanlegg<br />
og toveis lader.<br />
sosiologi<br />
Grep om<br />
nyhetsbildet<br />
• Nordmenn flest har generelt<br />
godt grep om nyhetsbildet,<br />
enten de interesserer seg for<br />
og følger med <strong>på</strong> nyhetene,<br />
eller ikke. I USA er det bare<br />
dem som i utgangspunktet er<br />
interessert i nyhetene, som er<br />
godt orientert. De ikke-interesserte<br />
forblir uinformerte.<br />
En sammenlignende undersøkelse<br />
utført i seks europeiske<br />
land, pluss USA, konkluderer<br />
med at europeere blir bom-<br />
bardert med informasjon i<br />
mediene, enten de vil eller ikke<br />
– de må virkelig gjøre en aktiv<br />
innsats for å unngå nyheter.<br />
I USA er store, nasjonale<br />
nyhetssendinger lite kommer-<br />
sielt attraktive og går <strong>på</strong><br />
ukurante tidspunkter. Her er<br />
det dem som vil følge med <strong>på</strong><br />
nyhetene, som selv må gjøre en<br />
aktiv innsats.<br />
Mediesosiolog Toril Aalberg<br />
ved <strong>NTNU</strong>, som var prosjektleder<br />
for undersøkelsen, mener<br />
at demokrati fordrer kunnskap,<br />
og politisk kunnskapsløshet<br />
utgjør dermed et demokratisk<br />
problem.<br />
litteratUr<br />
Kioskromaner<br />
i 300 år<br />
• «Kiosklitteratur» er ingen ny<br />
oppfinnelse. Den trivielle kjærlighetsromanen<br />
oppsto allerede<br />
<strong>på</strong> 1700-tallet, og er ett av de<br />
første litterære uttrykkene som<br />
synliggjør en vesensforskjell<br />
mellom «høy» og «lav» litteratur.<br />
Disse hierarkiske skille-<br />
linjene er fortsatt tydelige i<br />
dagens litteraturkritikk.<br />
Det går fram av Siv Gøril<br />
Brandtzægs doktorgradsarbeid<br />
ved <strong>NTNU</strong>. Hun har i hovedsak<br />
konsentrert seg om 1700-tallet.<br />
Det var nemlig da skillet<br />
mellom seriøs og triviell litteratur<br />
oppsto. Flere skrev bøker,<br />
bøkene ble billigere, og kioskromanen<br />
kom ut i samme<br />
format som den er i dag. Samtidig<br />
begynte litteraturkritikken.<br />
Brandtzæg har studert et<br />
utall engelske kjærlighetsromaner<br />
fra 1700-tallet, samt<br />
anmeldelsene av disse, og<br />
konkluderer med at triviallitteraturen<br />
<strong>på</strong> 1700-tallet var<br />
ganske lik i form den vi har i<br />
dag: kjærlighetsromaner med<br />
en enkelt oppbygd historie, med<br />
romanse, konflikt og lykkelig<br />
slutt:<br />
– Anmelderne slaktet disse<br />
bøkene. De mente det rett og<br />
slett var for dårlig. For lite eksperimentelt<br />
i formen, et klisjéaktig<br />
språk og lite nyskapende.<br />
Akkurat slik akademikere og<br />
kritikere sier i dag.<br />
energi<br />
Vil krasjteste<br />
strømnettet i Norge<br />
• Brudd <strong>på</strong> strømnettet – som<br />
kan skyldes alt fra uvær til<br />
slitasje <strong>på</strong> anleggene – er lite<br />
populært.<br />
Nå skal forskere fra SINTEF<br />
krasjteste anleggene for feil<br />
for å sikre større stabilitet<br />
framover. I 2012 innføres nemlig<br />
såkalte grønne sertifikater<br />
<strong>på</strong> norsk strøm. Det vil gjøre<br />
det attraktivt å bygge ut flere<br />
småskala kraftverk med vann<br />
og vind som energikilder, og<br />
nykomlingene vil øke presset <strong>på</strong><br />
kraftnettet. Ved å gi det norske<br />
kraftnettet en skikkelig krasjtest<br />
vil forskerne finne ut hva<br />
som skal til for å holde nettet<br />
stabilt – selv når nye kraftverk<br />
presser <strong>på</strong> til neste år.<br />
FoU<br />
Underrapportering<br />
fra bedrifter<br />
• Norge skårer etter manges<br />
oppfatning uventet lavt når<br />
det gjelder innovasjon og FoU,<br />
sammenlignet med andre<br />
nordiske land.<br />
En studie fra SINTEF viser at<br />
underrapportering av FoU fra<br />
norske bedrifter – særlig innen<br />
underleverandørindustrien til<br />
olje og gassektoren, kan være<br />
så stor at det har en viss betydning<br />
for det totale FoU-nivået.<br />
44 gemini • nr 4 • desember 2011 gemini • nr 4 • desember 2011 45<br />
Foto: www.photos.com<br />
Bilde: Jean-Honoré Fragonard<br />
Foto: Morguefile