Jakten på hjerneprotesen - NTNU

More documents

Recommendations

Info

■ NYTT OM NYTT NYE BØKER 42 Rom på loftet? Jan Christian Krohn m.fl.: Lag rom på loftet SINTEF akademiske forlag Et loftsrom representerer et stort potensial i en bolig. Det øker både arealet, bruksmulighetene og salgsverdien. Samtidig oppstår det mange byggeskader i forbindelse med tak, og de fleste kunne ha vært unngått med riktig planlegging og utførelse. Når det lages rom på loftet, er det viktig å isolere, lufte og tette taket riktig før man setter i gang med innredning. Boka Lag rom på loftet gir råd om hvilke løsninger du bør velge på loftet, hva du kan gjøre selv og hva en profesjonell håndverker bør gjøre. Løsningene er basert på SINTEF Byggforsks erfaring med å kartlegge vanlige byggeskader. Samspill og innovasjon Tone Merethe Aasen og Oscar Amundsen: Innovasjon som kollektiv prestasjon Gyldendal Akademisk Denne boka belyser temaet innovasjon fra ulike sider og er bygd opp rundt tre hovedspørsmål: Hva er innovasjon? Hvordan skjer innovasjon i organisasjoner? Hvordan kan innovasjon ledes? Budskapet er at innovasjon er resultatet av et samspill mellom mange ulike aktører, kompetanser, hendelser og rammebetingelser – altså at innovasjon er en kollektiv prestasjon. Aasen er forskningsleder ved NTNU Samfunnsforskning AS, Studio Apertura; og Amundsen er forsker ved NTNUs Institutt for voksnes læring og rådgivervitenskap. Det nye hyttelivet Helen J. Gansmo, Thomas Berker og Finn Arne Jørgensen (red.): Norske hytter i endring – om bærekraft og behag Tapir Akademisk Forlag Hytta er et fristed, et familiested og en måte å være i naturen på – men den kan også være en stressfaktor, et strengt regulert sosialt felt og et økende miljøproblem. Hva kan hyttelivet fortelle om samspillet mellom samfunn og teknologi? Hva er drivkreftene bak hytteutviklingen, og hvilke konsekvenser skaper de nye fritidsboligene for naturen, for samfunnet rundt og for måten vi lever på? I denne boka utforsker ulike fagfolk våre oppfatninger om den norske hytta, motsetningene som kan oppstå mellom dem, og hvordan vi kan forstå forholdet mellom hytter, miljø og samfunnsutvikling bedre. Gansmo og Berker arbeider ved NTNU, mens Jørgensen gjorde det tidligere. Kjapt grep NYTT PRODUKT: Er du på jakt, eller deltar i en militær operasjon, trenger du både sekk og våpen. Når våpenet ikke er i bruk, bør det kunne bæres stabilt og komfortabelt festet til sekken. Samtidig trenger du hurtig tilgang til det. Eirik Andersen, som i vår tok mastergraden i produktutvikling ved NTNU, har utviklet et nytt konsept for å få raskt grep om rifla. Det kalles QQR (Quick Rifle Release) og består av en ryggsekk med en spesiell våpenlomme mellom sekkens hovedrom og ryggplate. Våpenet plasseres i lommen som lukkes med to kroker. Ved å dra i en utløser på sekkens skulderreim løsner du krokene, og kan trekke våpenet ut av sekken raskt og uten store bevegelser – det behøver ikke gå mer enn halvannet sekund før du har det i skuddklar posisjon. Andersen har samarbeidet i snart tre år med Trondheim Technology Transfer (TTO). Systemet er patentert og vil etter planen være tilgjengelig for norske jegere sommeren 2012. Medalje for orden i kaos Professor Peter Hänggi ved universitetet i Augsburg, Tyskland, ble i oktober tildelt den høythengende Onsagermedaljen ved NTNU. Hänggi er en fysiker som har brakt orden i kaos, eller rettere sagt klart å få nyttebevegelse ut av tilfeldige bevegelser – det som kalles brownsk bevegelse. Med oppskriften på verdens minste elektriske kvantemotor – Brownsk motor – har han lagt grunnlaget for nanomaskiner. Ett av mange mulige anvendelsesområder kan være å skille friske celler fra syke celler inne i kroppen. Brannfolk mangler formell kompetanse Det legges ned rundt 500 årsverk i brannvesenene på forebyggende arbeid. Men flere brannvesen føler at det er for lite fokus på innhold og kvalitet i arbeidet, og spørsmålet blir om årsverkene er en nyttig investering? SINTEF har utarbeidet en rapport på oppdrag av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) der hensikten var få se på organiseringen og kvaliteten på det brannforebyggende arbeidet i Norge. En av hovedkonklusjonene er at 11 prosent av de som utfører forebyggende arbeid i brannvesenet, mangler formell kompetanse. Det er spesielt i Midt-Norge, Nord-Norge og på Vestlandet at det er en stor andel brannvernansatte uten formell kompetanse. gemini • nr. 4 • desember 2011 Foto: Arve Felsche Foto: SINTEF Hva betyr nå dette skiltet? Norge har avskaffet manuell betaling i mange bomstasjoner for å gå over til helautomatiske systemer. Per i dag finnes det 33 bomringer eller veistrekninger med automatiske bomstasjoner, mens 19 har manuelle stasjoner. På oppdrag fra Statens vegvesen har forskere ved SINTEF gjennomført en brukerundersøkelse blant bilister rundt skilting i forbindelse med bomstasjoner. Den viste at mange bilister ikke skjønte dagens skilt som har et Kr-symbol, men tolket dette som myntbetaling og manuell bomstasjon – eller at skiltet signaliserte veksling. Det Kr-symbolet egentlig viser til, er betaling med AutoPASSbrikke, og 02012 er telefonnummeret til svartelefon ved Statens vegvesen. Smartphone-Scrabble NY BEDRIFT: For et par år siden forlot Håkon Bertheussen NTNU som ferdig sivilingeniør i datateknikk. For et snaut år siden forlot han datafirmaet Atmel for å drive eget firma på heltid: Bertheussen IT i Trondheim. Han hadde tro på at spillapplikasjonen Wordfeud var liv laga. Når 2012 er omme, regner han med å ha omsatt for 6–7 millioner kroner i firmaets aller første leveår. Wordfeud er en interaktiv versjon av det klassiske brettspillet Scrabble, der du kan spille mot andre over nettet. Det distribueres gjennom Android Market og Appstore, og har blitt en formidabel suksess. Ifølge Bertheussen var den i september lastet ned sju millioner ganger på verdensbasis. Wordfeud finnes for mange språk. Fant skipsgrav fra krigen Den 8. september 1943 kolliderte de tyske skipene MS Rauenthaler og DS Signal mellom Stokkøya og Linesøya i Sør-Trøndelag. MS Rauenthaler gikk ned med soldater, hester, biler og stykkgods om bord. 19 personer omkom. Ingen har visst sikkert hvor det 115 meter lange vraket lå – før NTNUs forskningsfartøy Gunnerus i oktober fant det på første forsøk, ved hjelp av avansert teknisk utstyr og med bistand fra Åfjord Froskemannsklubb. Rauenthaler er fredet som siste hvilested for omkomne. Null utslipp fra norske kraftmagasin Målinger fra kraftmagasin i Brasil har vist foruroligende høye verdier av klimagass - utslipp. Ut fra dette har FNs klimapanel (IPCC) beregnet teoretiske utslippsverdier fra norske kraftmagasiner, men vannkraftbransjen har ment at verdiene er altfor høye. Sira-Kvina kraftselskap har derfor deltatt i et forskningsprosjekt der SINTEF har gjennomført utlippsmålinger av CO 2 og metangass til atmosfæren fra Svartevassmagasinet og Follsjø. Resultatene frikjenner norske vannkraftmagasiner for utslipp av klimagasser. SINTEF-forskere har også vist mangler ved studier gjennomført i Brasil, der det ikke var tatt nok hensyn til utslippsverdier før neddemming av myrer, våtmarker etc. NYTT OM NYTT ■ Fortellinger om familien KUNSTAKADEMIET VED NTNU: Moving Lines and Knots er et samarbeidsprosjekt mellom kjønnsforskerne Ingvil Hellstrand (Universitetet i Stavanger), Lin Prøitz (Universitetet i Oslo) og kunststudent Marit Pleym (NTNU). De har arbeidet med familiestrukturer og familienarrativer knyttet til biologi og genetikk, og laget kart, koder og skjemaer som kan brukes til å forstå disse temaene. Til en galleriinstallasjon brukte de strukturformelen til et DNA-molekyl, som de tegnet opp på gallerigulvet ved hjelp av ulike teknikker. I tillegg delte de ut pasientbånd til publikum. I stedet for identitetsgivende tekst på båndet brukte de sitater fra science fiction-tradisjonen. Foto: Sira-Kvina Største aktør i Brussel SINTEF er den største enkeltaktøren blant norske mottakere av EU-støtte for forskning. Støtten blir gitt gjennom EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, melder Trøndelags EU-kontor. Den norske deltakelsen i EUs rammeprogram for finansiering av forskning og utvikling er rekordhøy. Tall fra juli 2011 viser norske partnere i 904 prosjekter. Dette tilsvarer at norske aktører deltar i nesten sju prosent av alle prosjektene som mottar finansiering gjennom programmet. Programmet FP7 har en varighet på sju år, 2007-2013. Norske forskningsprosjekter anslås å ha mottatt i underkant av 3,3 milliarder kroner så langt. Mozart for tryggere trafikk Den tyske samferdselsministeren Peter Ramsauer spiller Mozart på cd-en «Adagio im Auto», og tror klassisk musikk i bilen vil gi bedre kjøring. Han støttes av trafikkpsykologer. Dagfinn Moe, seniorforsker innen transportforsking ved SINTEF, er ikke i tvil om at musikk kan påvirke kjøring, særlig for unge sjåfører. Han mener musikk er en del av opplevelsen mange unge sjåfører er ute etter. - De elsker å blande bilkjøring, gode venner og høy musikk, særlig med heftig bass, sier han. gemini • nr. 4 • desember 2011 43 Foto: Anne Sliper Midling/NTNU Info
n NOTISER Fisk Sikkerhet i fiskeflåten • Fram til våren 2012 vil SINTEF kjøre et prosjekt rundt årsaksforhold ved dødsulykker og alvorlige personskader, og på sikker kommunikasjon om bord. Ulykkesstatistikken for fiskeflåten gir i dag liten eller ingen informasjon om hva som er de bakenforliggende årsaker til en ulykke. En slik oppklaring kan gi økt forståelse og danne et bedre grunnlag for å utvikle nye sikkerhetstiltak. Tidligere prosjekt har også vist at språk, eller mangelen på felles arbeidsspråk, blir sett på som en økende sikkerhetsrisiko i den norske fiskeflåten. Prosjektet ønsker å kartlegge omfanget av utenlandsk arbeidskraft i norsk fiskeflåte og undersøke hvorvidt ulikt språk byr på sikkerhetsproblemer. klima Klimarobust landbruk Foto: www.seafood.no • Nordnorsk landbruk har potensial med hensyn til kvalitetsprodukter knyttet til lysforhold, renhet og smak. Men med dagens rammer sliter nordnorske bønder enda mer enn sine kolleger i sørligere strøk: I Troms legges gårder ned og dyrkajord brakk i et høyere tempo enn i sør. Ledige melkekvoter omsettes i liten grad, og utdannings- og kompetansenivået ligger under det som ellers er vanlig i næringa. En rapport fra Norsk senter for bygdeforskning, som ana- lyserer situasjonen for landbruket i Troms, konkluderer med at det er behov for en langt mer differensiert landbrukspolitikk, som tar bedre høyde for distriktsvise problemer. Det bør også etableres et klimafond som kan fungere som buffer i kriseår. Generelt bør det utvikles et landbruk som er mer robust mot klimaendringer, med hensyn til både teknologi, artsmateriale og driftsformer, heter det. Helse Skolemåltid – god læring? Foto: Morguefile • Kan måltider i skole/barnehage ha effekt på helse og læring? På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har SINTEF gått systematisk gjennom litteratur og sett hvordan de ulike nordiske landene har utformet måltidene i skole/barnehage. Kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til entydige konklusjoner. Studiene vurderer ofte bare korttidseffekter, og helseeffekt er ofte knyttet til overvektsproblematikk. Forskerne fant heller ingen studie som fokuserte direkte på effekten av mat i barnehage. Ut fra 13 systematiske oversikter og 20 enkeltstudier synes det likevel som at mat i skole har marginal betydning for helse og læring på kort sikt. Derimot kan skolemåltid være en god arena for å lære kosthold og gode vaner. Undervannsteknikk Ny tid under vann • I høst åpnet NTNUs nye labora- torium for avansert undervanns- robotikk: AUR-lab. Her skal det drives anvendt forskning i nært samarbeid med industri og myndigheter. En samling av forskningsgrupper innenfor blant annet marinbiologi, teknologi og marinarkeologi vil dermed kunne produsere vitenskapelige resultater som tidligere har vært uoppnåelige. Laboratoriet vil arbeide med miljøovervåkning, marin forskning og offshore olje- og gassvirksomhet, og bidra til bærekraftige og miljørobuste løsninger. Det kan få betydning for hele nordområdeforskningen og forvaltningen. Satsingen er et skritt på veien mot det planlagte «Ocean Space Center» i Trondheim. traFikk Engasjement på nett • -Sosiale medier kan fungere som en viktig motkraft til autori- tære regimer. I en tid der de tradisjonelle foraene for politisk deltakelse svekkes, er det et gode at flere kan engasjere seg på nett. Det hevder SINTEFforsker Petter Bae Brandtzæg som også stiller spørsmål om sosiale medier som Facebook, Twitter og YouTube, rett og slett kan redde verden. Brandtzæg mener vi i løpet av det siste året har sett flere eksempler på hvordan sosiale medier har vært sentrale i spredningen av politisk aktivisme. Han trekker spesielt fram opprøret i Egypt som førte til at president Hosni Mubarak måtte gå av. Et enda ferskere eksempel er den hurtigvoksende grasrotbevegelsen Occupy Wall Street. BygdeForskning Store melkebønder er fornøyde • Norske melkebønder som vokser og trives, holder til på det sentrale Østlandet og på Jæren. De driver stort, er yngre og landbruksutdannet, og de er ofte med i samdrift. Men de trives til tross for, og ikke på grunn av, landbrukspolitikken. Det viser en studie utført ved Norsk senter for bygdeforskning, der hver tiende norske melkebonde har besvart en rekke spørsmål. Melkebøndene på Vestlandet, indre Østland og i nord har lavest næringsinntekt. Her er det i mange år satt inn relativt større økonomisk støtte for å styrke melkeproduksjonen. – Opplevelsen av økonomisk framgang er omvendt proporsjonal med tilskuddssatsene for grovfôr og husdyrtillegg. Dette indikerer at markedet og bruksstrukturen, ikke landbrukspolitikken, styrer hvor det er økonomisk bærekraftig å drive melkeproduksjon, sier seniorforsker Jostein Vik. Helse Facebook for demente Foto: www.photos.com • Både forskning og erfaringer viser at sosial kontakt bidrar til at personer med demens kan beholde sitt funksjonsnivå lenger. Derfor ønsker et tverrfaglig forskerteam fra SINTEF å utvikle «Facebook light» – med et brukergrensesnitt som er tilpasset de eldste av oss og personer med demens. Målet er at dette skal lette hverdagen gjennom å skape økt og uformell kommunikasjon mellom både personer med demens, pårørende og personell i hjemmetjenestene. Løsningen skal i tillegg ivareta personvernet. ForskningsUtstyr 80 millioner til hjerneforskere • Senter for hukommelses- biologi stakk av med den største potten da Forskningsrådet i oktober bevilget 400 millioner kroner til forskningsutstyr ved norske institusjoner. Hjerneforskerne i Trondheim, og samarbeidspartnerne deres, fikk hele 80 millioner av denne potten. Dessuten fikk Nortem en bevilgning på 58 millioner kroner til innkjøp av et transmisjonselektronmikroskop, som brukes til å bestemme sammenhengen mellom materialers struktur og egenskaper. Nortem er et nasjonalt konsortium mellom SINTEF, NTNU og Universitetet i Oslo. Det var i alt elleve prosjekter som fikk utstyrsstøtte fra Forsk- ningsrådet i denne omgangen. NTNU eller SINTEF (eller begge) er samarbeidspartner i seks av disse. transport Framtidsbilisten selger strøm • Elbilens barndom er snart over. Planen er å få 2.generasjons el-biler på veiene mellom 2012 og 2015, mens 3.generasjon kommer en gang etter 2020. Fire europeiske prosjekter med et totalbudsjett på 132,5 millioner euro skal ta for seg alt av utvikling og dekke alle behov, som elektriske systemer, komponenter og embedded-systemer. 2.generasjons biler med integrert toveis lader, og 3.generasjon med fire motorer og solcellepanel, vil åpne en ny verden, mener sjefsforsker Ovidiu Vermesan i SINTEF. Han tror 3.generasjonsbilen ikke bare er selvforsynt med strøm, men også vil kunne selge overskuddsstrøm tilbake til strømnettet ved hjelp av solcelleanlegg og toveis lader. sosiologi Grep om nyhetsbildet • Nordmenn flest har generelt godt grep om nyhetsbildet, enten de interesserer seg for og følger med på nyhetene, eller ikke. I USA er det bare dem som i utgangspunktet er interessert i nyhetene, som er godt orientert. De ikke-interesserte forblir uinformerte. En sammenlignende undersøkelse utført i seks europeiske land, pluss USA, konkluderer med at europeere blir bom- bardert med informasjon i mediene, enten de vil eller ikke – de må virkelig gjøre en aktiv innsats for å unngå nyheter. I USA er store, nasjonale nyhetssendinger lite kommer- sielt attraktive og går på ukurante tidspunkter. Her er det dem som vil følge med på nyhetene, som selv må gjøre en aktiv innsats. Mediesosiolog Toril Aalberg ved NTNU, som var prosjektleder for undersøkelsen, mener at demokrati fordrer kunnskap, og politisk kunnskapsløshet utgjør dermed et demokratisk problem. litteratUr Kioskromaner i 300 år • «Kiosklitteratur» er ingen ny oppfinnelse. Den trivielle kjærlighetsromanen oppsto allerede på 1700-tallet, og er ett av de første litterære uttrykkene som synliggjør en vesensforskjell mellom «høy» og «lav» litteratur. Disse hierarkiske skille- linjene er fortsatt tydelige i dagens litteraturkritikk. Det går fram av Siv Gøril Brandtzægs doktorgradsarbeid ved NTNU. Hun har i hovedsak konsentrert seg om 1700-tallet. Det var nemlig da skillet mellom seriøs og triviell litteratur oppsto. Flere skrev bøker, bøkene ble billigere, og kioskromanen kom ut i samme format som den er i dag. Samtidig begynte litteraturkritikken. Brandtzæg har studert et utall engelske kjærlighetsromaner fra 1700-tallet, samt anmeldelsene av disse, og konkluderer med at triviallitteraturen på 1700-tallet var ganske lik i form den vi har i dag: kjærlighetsromaner med en enkelt oppbygd historie, med romanse, konflikt og lykkelig slutt: – Anmelderne slaktet disse bøkene. De mente det rett og slett var for dårlig. For lite eksperimentelt i formen, et klisjéaktig språk og lite nyskapende. Akkurat slik akademikere og kritikere sier i dag. energi Vil krasjteste strømnettet i Norge • Brudd på strømnettet – som kan skyldes alt fra uvær til slitasje på anleggene – er lite populært. Nå skal forskere fra SINTEF krasjteste anleggene for feil for å sikre større stabilitet framover. I 2012 innføres nemlig såkalte grønne sertifikater på norsk strøm. Det vil gjøre det attraktivt å bygge ut flere småskala kraftverk med vann og vind som energikilder, og nykomlingene vil øke presset på kraftnettet. Ved å gi det norske kraftnettet en skikkelig krasjtest vil forskerne finne ut hva som skal til for å holde nettet stabilt – selv når nye kraftverk presser på til neste år. FoU Underrapportering fra bedrifter • Norge skårer etter manges oppfatning uventet lavt når det gjelder innovasjon og FoU, sammenlignet med andre nordiske land. En studie fra SINTEF viser at underrapportering av FoU fra norske bedrifter – særlig innen underleverandørindustrien til olje og gassektoren, kan være så stor at det har en viss betydning for det totale FoU-nivået. 44 gemini • nr 4 • desember 2011 gemini • nr 4 • desember 2011 45 Foto: www.photos.com Bilde: Jean-Honoré Fragonard Foto: Morguefile
Page 1 and 2: Foto: VG NESTE GEMINI KOMMER I FEBR
Page 3 and 4: n KORTNYTT Misvisende støymerking
Page 5 and 6: n nyheTer nyheTer n Hitech hudpleie
Page 7 and 8: Usy nlig fiende H Muggsopp har inva
Page 9 and 10: Foto: Sciencephoto.com 16 gemini
Page 11 and 12: Foto: © Fotobase / Jon Fjeldstad 2
Page 13 and 14: w Foto: Kidane Fanta Gebremariam Ko
Page 15 and 16: Foto: Helge Hansen / Statoil w kode
Page 17 and 18: Foto: photos.com FAKTA: Erstatnings
Page 19 and 20: Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info Fo
Page 21: ■ KIKKHULLET Ein strålande metod

Jakten på hjerneprotesen - NTNU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?