Jakten på hjerneprotesen - NTNU

w
Foto: Kidane Fanta Gebremariam
Kongedømmet Aksum, nå nordlige Etiopia og
Eritrea, var verdens andre kristne stat. (Armenia
var den første.) Aksum ble kristnet så tidlig
som i det fjerde århundret etter Kristus. De
kristne misjonærene kom nemlig ikke fra Europa,
men fra Egypt, Syria og Lilleasia.
Etiopia ble heller aldri kolonisert av europeerne.
En særegen kristen afrikansk kultur har
dermed fått blomstre fritt i nesten 2000 år.
I tillegg har jødedommen satt spor etter seg i
området. Ifølge etiopisk mytologi hadde dronningen
av Saba, herskerinne i Etiopia for om lag
tre tusen år siden, tette forbindelser med Israels
kong Salomo. Dagens etiopisk-ortodokse kirke
er derfor sterkt knyttet til både jødedommen og
de orientalsk-ortodokse kirkene.
I kunsten vises dette spesielt godt. Og landet
har en usedvanlig rik kunstnerisk tradisjon
innenfor veggmalerier, ikoner og illustrerte religiøse
manuskripter.
Typiske afrikanske trekk er sterke farger med
svarte rammer, stiliserte ansiktsuttrykk og todimensjonale
former. Samtidig finner vi motiver
og symbolikk fra både jødisk, islamsk og
bysantinsk tradisjon.
LODDRETT REISE • Gebremariam og kollegene
hans har besøkt minst 20 kirker og klostre i de
nordlige provinsene. Her har de for det meste
analysert veggmalerier. Men de har også vært i
hovedstaden Addis Abeba og analysert en samling
ikoner som befinner seg på universitetet der.
Kunsten de har arbeidet med, ble laget fra
1100- til 1800-tallet. Storparten av disse skattene
har aldri forlatt Etiopia. Forskerteamet må
dermed oppsøke kunsten der den er. For eksempel
i Guh-fjellene i Tigray-regionen. Her,
høyt oppe, hugd inn i en av fjelltoppene, ligger
det som trolig må være den mest avsidesliggende
kirken i verden: Abuna Yemata Guh. Den
ble bygd på 1200-tallet, men ble ifølge legenden
grunnlagt alt på 500-tallet.
For å komme dit må forskerne reise en hel
dag fra Addis Abeba – med fly, med bil og til fots.
– Steinkirken er et imponerende skue. Men
veien opp er langt fra turistvennlig. Før man
trer over dørstokken, må man nemlig belage
seg på å klatre to timer opp det stupbratte fjellet,
balansere over en halv meter bred bro,
klamre seg fast til fjellveggen og generelt tåle
synet av vertikale stup på flere hundre meter,
forteller Gebremariam.
Belønningen for strevet er synet av en helt
unik kirke fulldekket av imponerende veggmalerier.
De fleste av dem er datert til 1400-tallet.
Her finner man blant annet et veggmaleri av
«de ni helgener», deriblant Abuna Yemata som
ifølge tradisjonen grunnla kirken i det utilgjengelige
fjellet for å beskytte den mot fiender
av den etiopiske ortodokse kirke.
– Jeg var ekstatisk over å se de fantastiske
veggmaleriene første gangen vi var der. Samtidig
fryktet jeg turen ned igjen, innrømmer forskeren.
BILDETS KJEMI • Første ledd i forskningen er å
skanne maleriet i felten ved hjelp av et håndholdt
røntgenfluorescensapparat. Dette kalles
XRF-analyse og gir forskerne informasjon om
hvilke kjemiske grunnstoffer maleriet innehol-
Slik kan en ørliten malingsprøve se ut under mikroskop. Vi ser tydelig to lag: grunningen (lys) og
fargelaget (rødt). Kjemikerne bruker en rekke avanserte instrumenter for å finne ut når og hvordan
akkurat denne delen av et bestemt bilde ble laget.
der, for eksempel kopper eller kvikksølv. Disse
kan gi en pekepinn på hva slags pigmenter som
finnes i den spesifikke delen av maleriet.
For det som ser likt ut, behøver ikke nødvendigvis
å være det. På ulike veggmalerier i en kirke,
eller på ulike steder på ett og samme veggmaleri,
vil man ofte se flere områder som er
malt i samme farge, la oss si rødt. Selv om rødfargen
ser lik ut overalt, kan pigmentene som
har blitt brukt, være forskjellige. Dersom XRFanalysatoren
viser at rødfargen på venstre side
av maleriet inneholder kopper og bly, mens
den på høyre side inneholder jern, kan dette
bety at forskjellige pigmenter har blitt brukt på
ulike deler av veggmaleriet – eller at deler av
malerier har blitt restaurert.
I et slikt tilfelle vil forskerne velge å ta en
prøve fra både venstre og høyre side for videre
analyser på lab.
– Prøvene vi tar, er mikroskopiske, bare
noen tidels millimeter. Men instrumentene vi
bruker, er såpass avanserte at dette er tilstrekkelig.
Uten disse kunne vi ikke tatt analyser, for
det er essensielt at verkene ikke blir skadet, sier
Gebremariam.
MÅ OVERTALE PRESTENE • Langtids miljøpåvirkning
har også gjort at mange av veggmaleriene
er i svært dårlig stand. Maleriene vil da
ofte være misfargede og/eller svært mørke.
XRF-analysen kan gi informasjon om hvorvidt
de mørke/misfargede områdene inneholder
pigmenter, og dermed si noe om hvordan maleriet
trolig så ut da det ble produsert. Kanskje
var den mørke fargen vi ser i dag, knallrød på
1400-tallet?
Kidane Gebremariam er privilegert. Selv om
kirken Abuna Yemata Guh er i aktiv bruk, anses
den som meget hellig. Tillatelser til vitenskapelige
analyser sitter derfor langt inne hos de
lokale prestene.
– Jeg må som regel bruke lang tid på å forklare
hvorfor arbeidet vårt er viktig, for i det
hele tatt å få tilgang til verkene, sier forskeren.
SANDWICH UNDER LUPEN • Hjemme i Trondheim
venter laboratoriearbeidet. Jo mer forskerne
kan finne ut, desto lettere er det for
kunstkonservatorer å få verkene tilbake til sin
opprinnelige stand.
På et ørlite glass har Gebremariam en prøve
av ett av veggmaleriene fra Abuna Yemata Guh.
Denne skal han analysere ved hjelp av elektronmikroskoper,
spektrometre og røngtendiffraksjonsapparater
som brukes for å studere male-
Et gjengangermotiv i etiopisk kirkekunst er «de ni helgener» – en gruppe misjonærer fra Syria, Lilleasia og Roma, som på 400-tallet bidro til å utbre
kristendommen i Etiopia. Dette veggmaleriet fra kirken Abuna Yemata Guh viser en av disse helgenene til hest. Se flere bilder i Geminis Ipadutgave.
riet i tverrsnitt. Forskeren forklarer:
– Under det som kalles et mikro-røngtendiffraksjonsapparat,
ser vi de ulike lagene tydelig:
basen, pigmentlaget og topplaget. Her ser
vi at det originale veggmaleriet har blitt restaurert
en gang.
Maleriet har flere lag enn vanlig, for den
mikroskopiske prøven ser ut som en sandwich.
For hver maskin prøven kjøres gjennom, graver
forskerne dypere i historien. Kunst er nemlig
mer enn hva øyet kan se. Hva slags kjemiske
grunnstoffer finnes? Hvordan er molekylene
strukturert? Hvilke pigmenter og bindemidler
har blitt brukt? Alt dette er interessant. Ett
eneste pigment kan gi svært mye verdifull informasjon
til både kunsthistorikere og kunstkonservatorer.
– Noen av pigmentene vi kjenner, kommer
fra spesifikke geografiske områder, og ble
brukt bare under bestemte tidsepoker. Vi har
blant annet funnet det rød/oransje pigmentet
minium i veggmaleriene til en 1100-tallskirke,
forteller Kidane Gebremariam. – Fra historien
vet vi at minium var populært blant kunstnere
i det bysantinske og persiske riket, samt i Europa
under middelalderen.
Mange av de gamle pigmentene og teknikkene
er faktisk fremdeles i bruk, og vi snakker i
stor grad om en levende tradisjon.
– Anonyme mestre maler ennå på kirkevegger
og pergamenter av geiteskinn. Og som i tidligere
generasjoner er det ingen som tar æren for arbeidet.
Er det ikke fantastisk, spør Gebremariam.
AFRIKA I NYTT LYS • – Etiopisk kristen kunst
er like betydningsfull som annen tidlig kristen
kunst. Men vi vet svært lite om disse
skattene. Det finnes noen kunsthistoriske
studier, men så å si ingen tekniske analyser.
Vi er de første til å studere kristen kunst
som befinner seg i Etiopia, sier professor Lise
Kvittingen.
Forskningen som forener naturvitenskap,
teknologi, kunst og humaniora, er et NUFUprosjekt
– NUFU er et nasjonalt program for
akademisk samarbeid med utviklingsland – og
drives i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet
og et etiopisk universitet.
– Dette er nærmest en ny disiplin. Vi har derfor
måttet bygge opp kompetansen fra grunnen
av, sier Kvittingen.
Forskerne bruker teknologi som allerede benyttes
innen andre felt, som geologi, materialteknologi
og fysikk. Men de anvender den på
en ny måte.
Teknologien som brukes, kan også anvendes
på kulturskatter andre steder i verden. I
samarbeid med Vitenskapsmuseet forsker Kidane
Gebremariam derfor også på 40 000 år
gamle norske helleristninger.
– Jeg vil sette verdens søkelys på disse kulturelle
og historiske skattene før de forsvinner.
Mange av verkene er allerede ødelagte etter århundrer
med miljø- og menneskelig påvirkning,
slår han fast.
Kidane Gebremariam tror også at forskningsprosjektet
kan snu opp ned på oppfatningen
mange har av Afrika:
– Ikke mange vet at Etiopia, som ligger sør for
Sahara, utviklet en unik kristen kunsttradisjon
lenge før mange europeiske land. Kunstskattene
vi studerer, er et levende bevis på dette. ■
24 gemini • nr. 4 • desember 2011
gemini • nr. 4 • desember 2011
25
Foto: Kidane Fanta Gebremariam