Jakten på hjerneprotesen - NTNU
Jakten på hjerneprotesen - NTNU
Jakten på hjerneprotesen - NTNU
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Foto: VG<br />
NESTE GEMINI KOMMER I FEBRUAR MED BLANT ANNET DISSE SAKENE:<br />
B-blad<br />
Returadresse:<br />
SINTEF Kommunikasjon<br />
7465 Trondheim<br />
NÅR KUMLOKKENE DANSER<br />
Hva skjer den dagen kjelleren oversvømmes, veien forsvinner og butikken ikke kan nås?<br />
I HANNIBALS HODE<br />
Psykopatens følelsesliv er mye rikere enn vi har visst.<br />
DEN OPTIMALE BUDRUTA<br />
Med matematikk får avisbudet gjort jobben raskere.<br />
www.ntnu.no/gemini<br />
NR. 4 • DESEMBER 2011 FORSKNINGSNYHETER FRA <strong>NTNU</strong> OG SINTEF<br />
SNILL<br />
MOT SILD<br />
Ny fiskebåt suger<br />
fisken om bord • 9<br />
HJELP FRA<br />
DØDEHAVET<br />
Mineraler mot<br />
hudplager • 8<br />
<strong>Jakten</strong> <strong>på</strong><br />
<strong>hjerneprotesen</strong><br />
En ny bit hjerne når det trengs<br />
– kan vi få det? Og vil vi ha det? • 30<br />
LYS FRAMTID<br />
MED ALGER<br />
Her er råmateriale til<br />
ypperlige solceller • 16
GEMINI utgis av <strong>NTNU</strong> og SINTEF i<br />
Trondheim. Gemini formidler kunnskap,<br />
resultater, nye ideer og anner ledes<br />
tanker med basis i forskning utført<br />
ved <strong>NTNU</strong> og SINTEF. Opplag 91 000.<br />
Magasinet kommer ut med fire norske<br />
og to engelske utgaver i 2010.<br />
Redaktør SINTEF: Åse Dragland<br />
E-post: Ase.Dragland@sintef.no<br />
Tlf.: 73 59 24 76<br />
Redaksjonen:<br />
Christina Benjaminsen og Svein Tønseth<br />
Ansvarlig redaktør SINTEF:<br />
Kommunikasjonsdirektør Petter Haugan<br />
Postadresse:<br />
Gemini, SINTEF, 7465 Trondheim<br />
SINTEF er Skandinavias største<br />
forskningskonsern. Vi har 2100 ansatte<br />
fra mer enn 50 land, med internasjonal<br />
spisskompetanse innen teknologi,<br />
naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap.<br />
SINTEF er en ikke-kommersiell<br />
virksomhet, som investerer sine inntekter<br />
i ny forskning, vitenskapelig utstyr og<br />
kompetanse.<br />
Redaktør <strong>NTNU</strong>: Nina Tveter<br />
E-post: nina.tveter@ntnu.no<br />
Tlf.: 73 59 53 21<br />
Redaksjonen:<br />
Siv Ingrid Skau Ekra, Anne S. Midling,<br />
Lisa Olstad, Synnøve Ressem og<br />
Hege J. Tunstad<br />
Ansvarlig redaktør <strong>NTNU</strong>:<br />
Informasjonssjef Christian Fossen<br />
Postadresse:<br />
Gemini, <strong>NTNU</strong> Info, 7491 Trondheim<br />
<strong>NTNU</strong> – Det skapende universitet – har<br />
over 20 000 studenter og ca 3000 ansatte.<br />
Det er en grunn til at Norges teknisknaturvitenskapelige<br />
universitet er det<br />
eneste universitetet med «Norges» i<br />
navnet. Det er her den teknologiske<br />
kunnskapen i landet vårt er samlet.<br />
I tillegg til teknologi og naturvitenskap<br />
har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap,<br />
humanistiske fag, realfag, medisin,<br />
arkitektur og kunstfag. Samarbeid <strong>på</strong><br />
tvers av faggrensene gjør oss i stand til å<br />
tenke tanker ingen har tenkt før, og skape<br />
løsninger som forandrer hverdagen vår.<br />
Internett: www.ntnu.no/gemini<br />
Trykk:<br />
Aktietrykkeriet<br />
Design/produksjon:<br />
Tor Høyden og Raymond Nilsson,<br />
SINTEF Kommunikasjon.<br />
Kolbjørn Skarpnes, <strong>NTNU</strong> Info<br />
Forsidebilde:<br />
Geir Mogen<br />
Abonnement:<br />
www.ntnu.no/gemini/abonnement<br />
2<br />
NR 4 – 2011<br />
MILJØMERKET<br />
241 393<br />
Trykksak<br />
Hitech hudpleie fra havet • 8<br />
Europeiske forskere og bedrifter vil skreddersy hudpleieprodukter<br />
fra Dødehavet.<br />
REPORTASJER<br />
Usynlig fiende • 12<br />
Lys framtid med alger • 16<br />
Stille i stormen • 20<br />
Etiopias skjulte skatter • 22<br />
Kraftfulle skvulp • 26<br />
TEMA: Hjernetransplantasjon • 30<br />
Etiopias skjulte skatter • 22<br />
Sør for Sahara finner vi verdens eldste kirkekunst. Nå går<br />
kjemikere i dybden <strong>på</strong> den. Bokstavelig talt.<br />
Alkymistens drøm • 40<br />
Foto: www.photos.com Foto: Scanpix<br />
NYHETER<br />
6 • Både fremmed og farlig?<br />
6 • 400 årsaker til fall<br />
7 • Familie beskytter mot selvmord<br />
8 • Hitech hudpleie fra havet<br />
9 • Snill mot sild<br />
FASTE SPALTER<br />
4 • Kortnytt<br />
10 • Pusterommet<br />
38 • I startgropa<br />
40 • Kikkhullet<br />
42 • Nytt om nytt<br />
44 • Notiser<br />
47 • Det siste ordet<br />
Det er fullt mulig å lage gull, forutsatt at du disponerer et<br />
kjernekraftverk. Men særlig lønnsomt er det ikke.<br />
Foto: Kidane Fanta Gebremariam<br />
Nå kan du lese Gemini<br />
gratis <strong>på</strong> iPad.<br />
INNHOLD n<br />
gemini • nr 4 • desember 2011 gemini • nr 4 • desember 2011<br />
3
n KORTNYTT<br />
Misvisende<br />
støymerking<br />
<strong>på</strong> dekk<br />
På oppdrag fra Statens<br />
vegvesen og Klima- og<br />
forurensingsdirektoratet<br />
jobber SINTEF med å<br />
støyteste dekk <strong>på</strong> flere<br />
ulike typer norsk asfalt.<br />
Bakgrunnen er nye EUregler<br />
for merking av dekk. Fra neste år skal alle dekk som selges,<br />
være etikettmerket med rullemotstand, våtgrepsegenskaper og utvendig<br />
støy. SINTEF <strong>på</strong>peker at når det gjelder støy, kan merkeordningen<br />
være misvisende. Jo mer finkornet asfalten er, jo bedre stemmer<br />
rangeringen som er lagt til grunn for EU-merkingen. Andre dekk kan<br />
gi merkbart høyere støynivå når de kommer <strong>på</strong> norske veier. Årsaken<br />
er at når et dekk typegodkjennes med hensyn til støy, foregår dette<br />
<strong>på</strong> testbaner <strong>på</strong> et ISO-dekke, og ikke <strong>på</strong> virkelige veier. Her er det en<br />
annen type asfalt enn <strong>på</strong> veiene i Norge.<br />
4<br />
n Stort & smått<br />
Denne gulfargede,<br />
utstoppede måsen<br />
står <strong>på</strong> et SINTEFlaboratorium<br />
<strong>på</strong><br />
Avdeling for marin<br />
miljøteknologi, og<br />
stammer fra midten<br />
av åttitallet. Den<br />
gang undersøkte<br />
forskerne om kråker<br />
og måser kunne være<br />
smittebærere for<br />
parasitter og annen forurensing fra Trondheims åpne avfallsdeponi<br />
som befant seg litt utenfor sentrum. For å kartlegge<br />
hvor stedbundne fuglene var, ble noen fanget og sprayet med<br />
gulfarge som merking. Kartleggingen som skjedde over flere<br />
år, avslørte at de gule måsene ble observert både i Nord-<br />
Norge, Finnmark, Sverige og Danmark. Historien vil ha det til<br />
at en finnmarking ringte inn en lørdagskveld og lurte <strong>på</strong> om<br />
han hadde kikket for dypt i flaska eller om det virkelig gikk en<br />
gul måse utenfor vinduet?<br />
Forlatte oljebrønner<br />
kan lekke<br />
Oljebrønner som ikke er i bruk,<br />
skal i utgangspunktet plugges<br />
permanent med sement før de<br />
forlates. Nå har Petroleumstilsynet<br />
(Ptil), sammen med SINTEF<br />
og Wellbarrier, undersøkt tilstanden<br />
<strong>på</strong> de midlertidige brønnene<br />
<strong>på</strong> sokkelen og funnet at 193<br />
brønner er midlertidig stengt og<br />
forlatt. To av brønnene klassifiseres<br />
i rød kategori – noe som betyr<br />
at én barriere er borte og at det er<br />
problemer med den andre. Slike<br />
brønner kan ha lekkasje til overflaten.<br />
Ptil ser alvorlig <strong>på</strong> saken.<br />
Foto: Julian Sauterleute/SINTEF<br />
Foto: Unni Skoglund<br />
Foto: Morguefile<br />
Tre trinn til suksess<br />
I den internasjonale THE-rankingen<br />
av universiteter plasserer <strong>NTNU</strong> seg<br />
hvert år mellom de 250 og de 350<br />
beste universitetene i verden. Nå har<br />
<strong>NTNU</strong> har tatt mål av seg til å klatre<br />
100 plasser opp, og målet skal være<br />
nådd i løpet av fem år. Styret har lan-<br />
sert tre konkrete tiltak som skal sette<br />
fart i klatringen. Det første er å legge<br />
større vekt <strong>på</strong> forskningsplikten, ikke<br />
bare <strong>på</strong> undervisningen. Det andre er<br />
å publisere i anerkjente tidsskrifter,<br />
ikke bare i papers <strong>på</strong> konferanser.<br />
Det tredje er at doktorgradsstipendiatene<br />
publiserer mer underveis i<br />
arbeidet med avhandlingen.<br />
Byggereglene<br />
<strong>på</strong> ett sted<br />
Enkelte ganger kan man undres om<br />
alle byggefeil og -tvister skyldes at<br />
regelverket er for lite kjent for de<br />
som bygger og de som skal kjøpe<br />
bolig? Dagens byggeregler består<br />
nemlig av et helt sett av kilder, i<br />
form av plan- og bygningsloven og<br />
særlig to tilhørende forskrifter, som<br />
hver har sin egen veiledning i tillegg. Forskriftene omhandler bygnings-<br />
utforming (TEK10) og byggesak (SAK10). Men nå kan man ikke skylde <strong>på</strong> dette<br />
lenger – siden samtlige regler nå samles <strong>på</strong> ett sted. I den reviderte utgaven<br />
av boka gir SINTEF Byggforsk en konsentrert sammenfatning av hovedpunktene<br />
i hele det omfattende og kompliserte regelverket. Reglene er dermed<br />
samlet i en lettfattelig form <strong>på</strong> ett sted. Slik kan man få oppklart hva som<br />
faktisk er kravene i en byggesak.<br />
Nettverk skaper ledere<br />
Forskere<br />
ser <strong>på</strong> skolen<br />
6 millioner kroner er satt av til<br />
forskning <strong>på</strong> hvordan vurderinger<br />
og tilbakemeldinger bidrar til<br />
læring i norsk skole. Forskerteamet<br />
kommer fra Program for<br />
lærerutdanning (PLU) ved <strong>NTNU</strong>, i<br />
samarbeid med SINTEF.<br />
Forskerne skal se <strong>på</strong> norskfaget,<br />
engelsk, kroppsøving og<br />
matematikk. Undersøkelsen har<br />
en kvalitativ tilnærming, tar for seg<br />
seks skoler og strekker seg over<br />
fire år.<br />
Hvert år kåres Norges 100 største ledertalenter. Norges Handelshøyskole, BI og<br />
<strong>NTNU</strong> er overrepresentert som utdanningsinstitusjoner <strong>på</strong> disse listene. I år kom<br />
14 av de 100 fra <strong>NTNU</strong>.<br />
Både forskere og næringslivsledere peker <strong>på</strong> at de nettverkene som bygges<br />
allerede i studietiden, trolig er viktige årsaker til at de ferdige kandidatene raskt<br />
kan avansere i arbeidslivet.<br />
Hvordan fordele vann?<br />
Når klimaet endres, er fordeling av<br />
knappe vannressurser krevende. Forskere<br />
fra SINTEF og Bioforsk har vært i India for<br />
å bistå inderne med kunnskap om fordeling<br />
av knappe vannressurser. Metoden<br />
«Building block method» fastsetter vannbehovet<br />
til ulike sektorer <strong>på</strong> månedsbasis.<br />
Behovene kobles så med tilgjengelig vann<br />
i våte, normale og tørre år, samt forventet<br />
situasjon når klimaendringene setter inn<br />
for fullt. Forskerteamet har tatt utgangspunkt<br />
i vannmagasinet Sri Ram Sagar<br />
(bildet) som forsyner nærliggende områder<br />
med drikkevann og vann til landbruksarealer.<br />
Metodikken har gitt resultater,<br />
og det er interesse for en oppfølging.<br />
Foto: Morguefile<br />
Foto: J.C. Tandberg/Scanpix<br />
Skal gjøre<br />
Norge sikrere<br />
Terrorbomben som raserte Regjeringskvartalet den 22. juli, har økt<br />
bevisstheten om hvor viktig det er å ha sikre bygninger. <strong>NTNU</strong>s SIMLab<br />
ansetter nå en egen professor som skal arbeide med å gjøre Norge<br />
sikrere mot terrorisme, industriulykker og naturkatastrofer. Vi har i dag<br />
flere bygninger som er attraktive for terrorister, og ikke alle er like godt<br />
konstruert med tanke <strong>på</strong> eksplosjoner. Den nye professoren har bred<br />
kompetanse <strong>på</strong> samfunnssikkerhet, og skal bidra til undervisning og<br />
forskning <strong>på</strong> hvordan materialer og konstruksjoner oppfører seg under<br />
hurtige belastninger. Stillingen er de første tre årene delfinansiert av<br />
Forsvarsbygg.<br />
Flere grønne biler<br />
i India<br />
India har 1,2 milliarder innbyggere, og<br />
stadig flere av dem har bil. <strong>NTNU</strong> og<br />
Hydro vil bidra til utvikling av en moderne<br />
bærekraftig indisk bil-industri<br />
gjennom bruk av aluminium og andre<br />
lettmetaller. Aluminium i bil koster<br />
mer enn stål, men fører til lavere<br />
energiforbruk, mindre utslipp av CO 2<br />
og bedre kollisjonssikkerhet. Under<br />
arrangementet «India 2011» møttes<br />
forskere fra <strong>NTNU</strong> og fra India, representanter<br />
fra Hydro og ledere fra den<br />
indiske bilgiganten Tata Motors for å<br />
diskutere et framtidig samarbeid.<br />
Båt for<br />
sunnere fisk<br />
Brønnbåter har blitt en uunnværlig<br />
del av industriell lakseproduksjon,<br />
og benyttes til å frakte<br />
levende fisk både ut til merdene,<br />
og fra merdene til slakteri. Problemet<br />
er at disse båtene i dag<br />
brukes til flere ulike operasjoner<br />
og derfor kan bidra til å spre<br />
smitte. Mats Heide, forsker ved SINTEF Fiskeri og havbruk, har nå designet<br />
en ny type båt til frakt av fisk til og fra oppdrettsanleggene. Den skal bidra<br />
til mindre smitte, mer miljøvennlig drift og bedre kvalitet <strong>på</strong> fisken. Det<br />
nyutviklede brønnbåtkonseptet er utstyrt med det siste av smittevernløsninger<br />
og er spesialdesignet for enklere renhold og mer miljøvennlig drift.<br />
Professor Ingard<br />
Lereim ved<br />
<strong>NTNU</strong> leder et<br />
prosjekt som<br />
skal undersøke<br />
helsesektorens<br />
innsats etter<br />
terrorangrepene<br />
den 22. juli.<br />
Rapporten skal<br />
være ferdig i<br />
mars 2012.<br />
Høyt kolesterol<br />
bra for kvinner<br />
KORTNYTT n<br />
Er du kvinne, bør du ikke se deg blind<br />
<strong>på</strong> kolesterolverdiene dine. Har du sju<br />
i kolesterol, har du en mye lavere døds-<br />
risiko enn dem som bare har fire. For<br />
kvinner synker nemlig dødsrisikoen<br />
jevnt og trutt med økende kolesterol.<br />
For menn er det noe annerledes:<br />
Hos dem er dødsrisikoen høyest<br />
under fem, lavest mellom fem og<br />
seks, før den øker igjen opp mot sju.<br />
Dette går fram av en fersk forskningsrapport<br />
fra <strong>NTNU</strong>, der funnene<br />
baserer seg <strong>på</strong> hele 52 000 nordmenn<br />
som er fulgt gjennom ti år – altså en<br />
halv million personår.<br />
Magefett gir økt astmarisiko<br />
Overvektige personer har halvannen gang større risiko for å utvikle<br />
astma enn normalvektige. Dersom mye av overvekten sitter i mageflesket,<br />
øker risikoen ytterligere. Det er forskere ved <strong>NTNU</strong> som har<br />
funnet ut dette, og materialet var hele 25 000 personer som er fulgt<br />
i en tiårsperiode gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. En<br />
foreløpig hypotese er at bukfettet kan knyttes til insulinresistens og<br />
til metabolsk syndrom – som begge ser ut til å kunne spille en rolle i<br />
utvikling av astma.<br />
gemini • nr 4 • desember 2011 gemini • nr 4 • desember 2011<br />
5<br />
Foto: J.C. Tandberg/Scanpix<br />
Illustrasjon: SINTEF<br />
Foto: www.photos.com
■ NYHETER<br />
Både fremmed og farlig?<br />
Nå er det lettere å avgjøre<br />
om en fremmed art i<br />
Norge utgjør stor, liten<br />
eller ingen risiko.<br />
BIOLOGI MATEMATIKK • STATISTIKK<br />
KONTAKT: Hanno Sandvik, Institutt for biologi, <strong>NTNU</strong><br />
TLF: 73 59 60 58 E-POST: hanno@evol.no<br />
Norske biologer legger i disse dager siste hånd<br />
<strong>på</strong> et stort klassifiseringsarbeid av fremmede<br />
arter i Norge. Arbeidet er basert <strong>på</strong> helt nye kriterier<br />
for risikovurdering.<br />
Siden år 1800 har det dukket opp flere tusen<br />
fremmede arter i Norge – flest planter, men<br />
også dyr og andre organismer. Fremmed betyr<br />
her at arten ikke har kommet for egen maskin,<br />
men med hjelp fra mennesker. Enten ved bevisst<br />
innførsel – eller uforvarende.<br />
Hvilken risiko utgjør dette for norsk natur?<br />
– Forskere over hele verden har lenge vært<br />
opptatt av fremmede arters effekt, men har<br />
manglet presise metoder for å angi risikoen.<br />
Klassifiseringene har hittil basert seg mer <strong>på</strong> en<br />
subjektiv grovsortering enn <strong>på</strong> testbare data,<br />
sier postdoktor Hanno Sandvik ved <strong>NTNU</strong>.<br />
Nå har forskere ved <strong>NTNU</strong>s Senter for bevaringsbiologi<br />
og Artsdatabanken utarbeidet en<br />
metode som bygger <strong>på</strong> kvantitative kriterier, og<br />
åpner for mer graderte risikovurderinger.<br />
Metoden kan i prinsippet brukes <strong>på</strong> enhver<br />
art og i alle land.<br />
RISIKO LANGS TO AKSER • Klassifiseringen av<br />
artens risiko går langs to akser.<br />
400 årsaker til fall<br />
Det finnes langt flere<br />
grunner til at gamle<br />
mennesker faller, enn<br />
bare svekket balanse.<br />
MEDISIN BEVEGELSE • GERIATRI<br />
KONTAKT: Beatrix Vereijken, Inst. for bevegelsesvitenskap, <strong>NTNU</strong><br />
TLF: 73 49 74 82 E-POST: beatrix.vereijken@ntnu.no<br />
Gamle mennesker faller mer enn unge mennesker,<br />
og den tradisjonelle forklaringen er<br />
svekket balanse. <strong>NTNU</strong>s Institutt for bevegelsesvitenskap<br />
og Forskningsgruppe geriatri<br />
6<br />
UFORVARENDE: Noen ganger tar vi en fremmed<br />
art inn i landet uten å vite det. Den kan for<br />
eksempel ha lurt seg med i feriekofferten.<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
Illustrasjon: photos.com/Kolbjørn Skarpnes<br />
Den ene angir sannsynligheten for spredning,<br />
det forskerne kaller invasjonspotensial:<br />
Hvor stor er risikoen for at arten formerer og<br />
sprer seg i Norge, og i hvilket tempo?<br />
Den andre vurderer økologisk effekt: I hvilken<br />
grad vil den fremmede arten <strong>på</strong>virke stedegne<br />
arter eller naturtyper – og er noen av disse<br />
allerede klassifisert som sårbare eller truede?<br />
– Metoden baserer seg utelukkende <strong>på</strong> dokumenterte<br />
og etterprøvbare data, sier Sandvik.<br />
– De fleste artene er jo beskrevet. Dermed<br />
kan vi framskaffe data om både formering, utbredelse<br />
og effekt.<br />
Dersom norske data er mangelfulle, går for-<br />
Det medisinske fakultet samarbeider om fallforskning,<br />
og har vist at årsakene er langt mer<br />
sammensatte.<br />
Til sammen er omtrent 400 ulike risikofaktorer<br />
for fall kartlagt, og forskerne kategoriserer<br />
dem slik:<br />
Indre faktorer: tidligere fall, medisinbruk,<br />
sykdommer, svekket gange og balanse, stillesittende<br />
liv, frykt for fall, mangelfull ernæring,<br />
svekkede kognitive funksjoner og svekket syn.<br />
Ytre faktorer: omgivelsesfaktorer (dårlig lys,<br />
glatte eller ujevne underlag m.m.), dårlige sko,<br />
dårlig sittende klær og uskikkete hjelpemidler.<br />
– De mest aktive og de mest inaktive er mest<br />
utsatt for fall – og risikoen øker jo flere av de in-<br />
skerne til utlandet – helst til et land der forholdene<br />
kan sammenlignes med norske. Eller de<br />
undersøker hvordan lignende norske arter oppfører<br />
seg.<br />
Til slutt blir all informasjon om vekstrate, individtetthet,<br />
populasjonstetthet og så videre<br />
lagt inn i et dataprogram som regner ut faktorer<br />
som spredningshastighet og populasjonens<br />
levetid. Ut fra dette blir arten plassert både <strong>på</strong><br />
invasjonsaksen og <strong>på</strong> aksen for økologisk effekt<br />
– og endelig i en bestemt risikokategori.<br />
TIL BRUK VED SVARTELISTING • Rapporten<br />
fra arbeidet opererer med fire risikokategorier:<br />
Arter med svært høy risiko har en sterk negativ<br />
effekt <strong>på</strong> norsk natur.<br />
Arter med høy risiko har stor spredning med<br />
en viss økologisk effekt, eller stor økologisk<br />
effekt med en begrenset spredning.<br />
Arter med potensielt høy risiko har svært begrenset<br />
spredningsevne, men stor økologisk<br />
effekt dersom de sprer seg – eller omvendt.<br />
Arter med lav eller ingen kjent risiko har<br />
lav eller ingen spredning og svake økologiske<br />
effekter.<br />
En gruppe norske biologer legger i disse dager<br />
siste hånd <strong>på</strong> et omfattende klassifiseringsarbeid<br />
etter de nye kriteriene. De har gjennomgått<br />
2600 fremmede arter og plassert dem i<br />
riktig risikokategori.<br />
Artsdatabanken skal neste år legge fram den<br />
nye fremmedartlista – altså en liste over fremmede<br />
arter som truer norsk natur, tidligere kalt<br />
«svarteliste». Den nye lista vil basere seg <strong>på</strong> hva<br />
biologene nå finner ut om hver enkelt art.<br />
Lisa Olstad<br />
dre og ytre faktorene som er til stede samtidig,<br />
forteller Beatrix Vereijken, professor i bevegelsesvitenskap.<br />
KOSTER MILLIARDER • Utgifter til akutt medisinsk<br />
behandling av skader relatert til fallulykker<br />
er i Norge beregnet til oppimot en milliard<br />
kroner årlig. Rehabilitering, sykehjemsopphold<br />
og hjemmetjenester koster ytterligere<br />
mellom én og to milliarder. I tillegg kommer<br />
plager og lidelser som ikke er tallfestet i kroner.<br />
Fallforskerne ved <strong>NTNU</strong> deltar nå i et stort<br />
EU-prosjekt om fallrisiko og -forebygging.<br />
Lisa Olstad<br />
Å bo med bare én av<br />
de biologiske foreldrene<br />
øker risikoen for selvmordsforsøk<br />
hos unge<br />
under 15 år.<br />
De store risikofaktorene når det gjelder ungdom<br />
og selvmord, er ikke bare depresjon og<br />
tidligere selvmordsforsøk. Familieforhold spiller<br />
også en viktig rolle.<br />
I sitt doktorgradsarbeid ved <strong>NTNU</strong> undersøkte<br />
samfunnsmedisiner Latha Nrugham<br />
hvilke faktorer og årsaker som lå bak trønderske<br />
ungdommers selvmordsforsøk, ved å<br />
finkjemme data fra studien «Ungdom og<br />
psykisk helse».<br />
Studien omfattet i overkant av 2500 ungdommer<br />
i Trøndelag. Informasjon ble hentet<br />
inn i perioden 1997–2005.<br />
265 av ungdommene ble fulgt opp til de var<br />
20 år gamle. To tredeler av disse ble valgt ut fordi<br />
de skåret høyt <strong>på</strong> en depresjonsskala.<br />
TO AV TRE MED ÉN FORELDER • Depressiv<br />
lidelse peker seg imidlertid ikke ut som en<br />
risikofaktor blant de helt unge.<br />
– Ser vi <strong>på</strong> de yngste, de som prøvde å ta sitt<br />
liv da de var 14–15 år, sier Nrguham – så er det én<br />
faktor som peker seg ut. Og det er at de ikke bor<br />
sammen med begge de biologiske foreldrene.<br />
Blant dem som prøvde å ta sitt liv, var det 65<br />
prosent som bodde sammen med én forelder.<br />
Blant dem som ikke prøvde det, var det bare 35<br />
prosent som bodde med én forelder.<br />
Nrugham understreker at studien ikke sier<br />
noe om steforeldre.<br />
– Vi har heller ikke grunnlag for å si noe om<br />
det er best å bo hos mor eller hos far. Vi ønsker<br />
ikke å gi noen skyldfølelse, eller si noe om<br />
måten å være foreldre <strong>på</strong>. Det er ikke det vi har<br />
studert. Men det er altså en sammenheng<br />
mellom hvem en ungdom bor sammen med,<br />
og risikoen for selvmordsforsøk.<br />
FIRE RISIKOFAKTORER • For ungdom generelt<br />
viser studien fire risikofaktorer: tidligere selvmordsforsøk;<br />
ikke bo sammen med begge biologiske<br />
foreldre; kognitive depressive symptomer;<br />
og det å være direkte utsatt for vold.<br />
Men det er altså forskjeller mellom de yngre<br />
og eldre ungdommene.<br />
– Sårbarheten ved å ikke bo sammen med<br />
begge biologiske foreldre er ikke like stor<br />
for ungdom over 15 år. For dem er det klart at<br />
depressive lidelser utgjør en større risiko -<br />
faktor. Og den klart største risikofaktoren for<br />
selvmordsforsøk blant ungdom, uansett alder,<br />
er allerede å ha prøvd å ta sitt eget liv,<br />
sier Nrguham.<br />
Felles for de unge som har prøvd å ta sitt liv,<br />
er at de aller fleste av dem har blitt direkte utsatt<br />
for vold. Men her er det også forskjeller.<br />
– Selv om det å bli direkte utsatt for vold viser<br />
seg å være en risikofaktor for selvmordsforsøk,<br />
sier forskeren, – så er det noen forskjeller<br />
her. Hvis ungdommene har høy skår <strong>på</strong> det vi<br />
kaller resiliens, en slags indre styrke og utholdenhet,<br />
virker den som beskyttende faktor. Resiliens<br />
er psykologisk egenskap som kan bygges<br />
opp og styrkes.<br />
Rusbruk ble også undersøkt, men kommer<br />
ikke <strong>på</strong> lista over viktigste risikofaktorer.<br />
TANKESETTET TYNGER • Nrugham forteller at<br />
det er de usynlige og lett skjulte symptomene<br />
som er sterkest når det gjelder depresjon og<br />
selvmordsforsøk.<br />
NYHETER ■<br />
Familie beskytter mot selvmord<br />
SAMFUNNSMEDISIN PSYKOLOGI • SELVMORD<br />
KONTAKT: Are Holen, Institutt for nevromedisin, <strong>NTNU</strong><br />
TLF: 72 57 58 93 E-POST: are.holen@ntnu.no<br />
VANSKELIG: Ungdomstida kan være vanskelig for mange. Men symptomene <strong>på</strong> depresjoner og selvmordstanker<br />
er ikke alltid så lette å få øye <strong>på</strong>.<br />
– Det er <strong>på</strong>fallende at det bare er de tankerelaterte<br />
depressive symptomene som slår ut,<br />
sier hun, – for eksempel om suicidale tanker,<br />
konsentrasjonsvansker, verdiløshet og tilbakevendende<br />
tanker om døden. Mens somatiske<br />
faktorer som appetitt og søvnvansker, slikt<br />
som er lettere å se for omgivelsene, ikke har<br />
like stor innvirkning.<br />
Samtidig viser hennes studier at det ikke<br />
bare er alvorlig depresjon som er en risikofaktor:<br />
– Alle typer depresjon er risikofaktorer for<br />
selvmordsforsøk <strong>på</strong> forskjellige måter. Det betyr<br />
at ingen av de depressive lidelsene kan ignoreres,<br />
i hvert fall ikke blant ungdom.<br />
Nrugham mener at familier med aleneforeldre<br />
trenger mer støtte. – Hjelp og rom til å<br />
prioritere familien er vesentlig. Barn og familie<br />
er en investering som må pleies og være viktigst<br />
<strong>på</strong> lista over ting man må gjøre. Det vil<br />
være et gode uansett, men kan også bidra til å<br />
redusere risikoen for selvmord blant ungdom,<br />
avslutter hun.<br />
Veileder for studien var professor Are Holen<br />
ved <strong>NTNU</strong>.<br />
Hege J. Tunstad<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011 7<br />
Foto: photos.com
n nyheTer nyheTer n<br />
Hitech hudpleie fra havet<br />
FERIE MED BEHANDLING:<br />
Europeiske forskere og<br />
bedrifter vil skreddersy<br />
hudpleieprodukter fra<br />
Dødehavet.<br />
KJEMI NANOKAPSLER • HUDKREMER<br />
KONtAKt: Ruth Baumberger Schmid,<br />
SINTEF Materialer og kjemi<br />
tLf: 930 36 337 E-POSt: ruth.b.schmid@sintef.no<br />
Dødehavet inneholder 21 ulike mineraler som i<br />
alle år har vært kjent for å ha god virkning <strong>på</strong> plager<br />
som psoriasis, akne, og allergi- og solskadet<br />
hud.<br />
Det store kosmetikkfirmaet Dead Sea Laboratories<br />
produserer allerede ulike hudprodukter<br />
med utgangspunkt i mineraler og slam fra<br />
Dødehavet. Men nå skal nye kosmetiske produkter<br />
<strong>på</strong> banen gjennom bruk av nanoteknologi<br />
og en mer tilpasset produksjon.<br />
Pasienter med samme hudlidelse responderer<br />
nemlig ulikt <strong>på</strong> samme behandling. Dead<br />
Sea Laboratories ønsker en mer effektiv behandling<br />
gjennom små produksjonslinjer der<br />
kremer, oljer og salver tilpasses huden til den<br />
enkelte pasient.<br />
Tilleggsbehandling • Markedet for hudkremer<br />
er stort; så mye som 2–3 prosent av verdens<br />
befolkning lider av psoriasis. I tillegg skaper<br />
hudallergi, solskadet hud, kviser og rynker<br />
et behov.<br />
– Det er viktig å presisere at vi ikke snakker<br />
om et nytt legemiddel. Det nye hudproduktet<br />
skal være en tilleggsbehandling til tabletter og<br />
Dødehavet er kjent for sin gode virkning <strong>på</strong> ulike hudplager.<br />
annen medisin som pasientene tar.<br />
Det sier Ruth Baumberger Schmid i SINTEF,<br />
som er en av partnere i prosjektet. Hun forteller<br />
at det målbevisste arbeidet for en kosmetisk<br />
anvendelse av et produkt passer de norske<br />
forskerne godt.<br />
beskyTTelse • SINTEF har tatt jobben med å<br />
utvikle gode kapsler for mineralene det er snakk<br />
om. Tanken er også å kapsle inn A-vitamin som<br />
man vet har god virkning <strong>på</strong> syk hud. Én mulighet<br />
er å ha begge stoffene i samme kapsel – en<br />
annen er å ha to typer kapsler i kremen.<br />
– Vi legger vekt <strong>på</strong> å lage kapslene slik at de<br />
er uavhengige av hvilket stoff som skal innkapsles.<br />
Og vi snakker om ørsmå kapsler, bare<br />
300–400 nanometer store, sier Schmid. – De<br />
verken sees eller kjennes.<br />
– Hvorfor kapsler?<br />
– Innkapsling betyr beskyttelse. Vitamin<br />
A er for eksempel ustabilt i kontakt med luft,<br />
vann og varme. I tillegg gir liten mengde ingen<br />
virkning, og for mye kan gi kløe og irritasjon.<br />
Gjennom en kapsel kan vi få riktig mengde Avitaminer<br />
dosert ut <strong>på</strong> rett sted <strong>på</strong> huden.<br />
Schmid forteller at kapslene må ha riktig<br />
størrelse. De som blir laget i SINTEFs laboratorier,<br />
er noe større enn nanokapsler. Kapslene<br />
trenger inn under den ytterste hornhuden og<br />
ned til epidermlaget, men går ikke videre til<br />
hudlaget innenfor (dermis). Lages kapslene for<br />
store (mikronkapsler), fester de seg ikke <strong>på</strong> huden,<br />
men blir vasket av. Lages de for små, kan<br />
de trenge gjennom huden og inn i kroppen, og<br />
det er ikke ønskelig.<br />
Ulike oppgaver • En rekke partnere er inne i<br />
prosjektet der forskningsinstitusjoner og små/<br />
mellomstore bedrifter i Europa samarbeider.<br />
Partene vil bruke bioteknologi til å finne hud-<br />
egenskaper som er karakteristiske for en bestemt<br />
sykdom, og så benytte nanoteknologi til å ut-<br />
vikle en tilpasset behandling. Deretter vil de teste<br />
giftighet og effektivitet av produktene, etablere<br />
pilotanlegg for produksjon, og databaser for å<br />
samkjøre hudtype med egnet behandling for<br />
hver enkelt pasient.<br />
Forskningspartene utfører varierte oppga-<br />
PILOTANLEGG:<br />
Dette anlegget, utviklet av en<br />
tysk bedrift, skal produsere små volum av både<br />
kapsler, nanopartikler og selve kremen.<br />
Foto: SINTEF<br />
ver. Mens belgiske forskere dyrker kunstig<br />
hud så de kan teste nye produkt direkte <strong>på</strong><br />
for eksempel psoriasishudceller, designer<br />
en tysk partner en helt ny produksjonslinje<br />
med produksjon i det små. To spanske<br />
og israelske partnere leter etter relevante<br />
egenskaper og kjennetegn i huden <strong>på</strong> at<br />
den ikke er frisk, mens en annen spansk<br />
partner tester om produktene er giftige.<br />
Når det gjelder lagringsmedium for mineraler<br />
og/eller A-vitaminer, lager et israelsk<br />
universitet stabile saltkrystaller i olje,<br />
tyrkiske forskere tester liposomer (små bobler<br />
laget av et materiale som ligner <strong>på</strong> en<br />
cellemembran), mens SINTEF og forskere i<br />
Pisa arbeider med kapsler i polymer.<br />
UTvelgelse • Ruth Baumberger Schmid<br />
forteller at de har et langt lerret å bleke før<br />
målet nås:<br />
– Vi startet i 2008 med en rekke typer<br />
nanokapsler og spesifikke kjennetegn i<br />
huden. Etter hvert har analyser <strong>på</strong> effekt<br />
og giftighet snevret inn dette antallet, og<br />
nå har partnerne samlet seg om 7–8 typer<br />
kapsler og noen få hudparametre. Av disse<br />
skal 3–4 testes klinisk.<br />
For vår del må vi bevise at kapslene våre ikke<br />
inneholder noen rester av skadelige stoffer<br />
som er forbudte i kosmetiske produkter, sier<br />
hun.<br />
Det er ennå ikke avgjort hvilke kapsler<br />
som velges for endelig produksjon.<br />
Tiden fram til høsten 2012 vil gå med til<br />
oppskalering, kliniske studier og til å teste<br />
ut utvalgte prototyper.<br />
Åse Dragland<br />
Snill mot sild<br />
En ny ringnotsnurper<br />
suger sild og makrell<br />
skånsomt om bord.<br />
fISKERIER PUMPEUtStYR • tEKNOLOGI<br />
KONtAKt: Ida G. Aursand, SINTEF Fiskeri og havbruk<br />
tLf: 982 22 466<br />
E-POSt: Ida.G.Aursand@sintef.no<br />
I tre år har bedriften MMC-Tendos samarbeidet<br />
med SINTEF om et forbedret pumpesystem<br />
for ombordlasting av sild og makrell fra<br />
ringnot. I dag skjer dette vanligvis ved hjelp<br />
av skovlpumper som suger og trykker fisken<br />
om bord gjennom en pumpeslange. Fisken<br />
går opp i en silkasse der pumpevann og fisk<br />
skilles, og vannet renner ut gjennom en rist<br />
mens fisken går ned i en lagringstank.<br />
UnderTrykk • – Det nye nå er at vi erstatter<br />
skovlpumpen gjennom å laste fisken ved<br />
hjelp av undertrykk, forteller Ida Aursand ved<br />
SINTEF Fiskeri og havbruk.<br />
Et liknende konsept brukes ved lasting av<br />
laks, men her skjer lastingen direkte til tanken<br />
der fisken oppbevares.<br />
– I det nye systemet skaper vi et undertrykk<br />
i lagringstanken og frakter fisken gjennom et<br />
UNDERTRYKK SKAPER SUG:<br />
lukket system – helt fra fisken hentes opp fra<br />
sjøen, via silkasse og ned i tank. Dermed kan<br />
fisken suges opp fra nota og til tanken, sier<br />
Aursand.<br />
bedrer kvaliTeTen • Det nye utstyret inne-<br />
bærer at fisken får en mer skånsom behand-<br />
ling og unngår slag fra skovler i pumpa. I det<br />
nye systemet fraktes fisken til RSW-tankene<br />
(Refrigerated Sea Water) med forhåndskjølt<br />
vann. Tankene har en form som optimaliserer<br />
den kalde vannstrømmen gjennom fisken, og<br />
som gir god fordeling av det kalde vannet. Man<br />
forventer at den skånsomme behandlingen, i<br />
lag med den optimale kjølingen, vil høyne kvaliteten<br />
<strong>på</strong> fisken betraktelig.<br />
Den nye ringnotsnurperen Christina E, bygd<br />
av rederiet Erik & Sævik, har fått installert det<br />
nye pumpeutstyret. Båten var ferdig i vår, og<br />
har startet sin første sesong nå.<br />
– Vi har nettopp kommet <strong>på</strong> land etter tokt<br />
der vi har evaluert systemet, forteller Ida G.<br />
Aursand – og det ser veldig bra ut.<br />
MMC-Tendos har lagt mye egeninnsats i<br />
konseptet som har vært kjørt som et Skattefunn-prosjekt<br />
der også Innovasjon Norge har<br />
deltatt. SINTEF har deltatt <strong>på</strong> flere forskningstokt<br />
og FoU-kvoter har vært avgjørende for å få<br />
til dette utviklingsarbeidet.<br />
Åse Dragland<br />
Fisken hentes opp fra sjøen, og går via silkasse til tank i et lukket system.<br />
8 gemini • nr 4 • desember 2011 gemini • nr 4 • desember 2011 9<br />
Foto: Scanpix<br />
Illustrasjon utlånt av MMC-Tendos
■ PUSTEROMMET<br />
10<br />
Fra tiger til tare <strong>på</strong> tanken<br />
Tare er fin å se <strong>på</strong>, men framfor alt en nyttig vekst. Nylig etablerte SINTEF<br />
Norsk senter for tang- og tareteknologi som skal gjøre det mulig å dyrke tang<br />
og tare i stor skala. Dyrking av tare gjør at man kan lage drivstoffet bioetanol<br />
pluss varme- og drivstoffressursen biogass – uten å bruke mat som råstoff,<br />
og uten å legge beslag verken <strong>på</strong> matjord eller <strong>på</strong> ferskvannsressurser.<br />
Foto: Unni Skoglund<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011 11
Usy nlig fiende<br />
H Muggsopp har invadert ventilasjonsanlegg<br />
12<br />
inneklima<br />
vvs • mikrobiologi<br />
tekst: Svein Tønseth<br />
kontakt: Elisabeth N. Haugen, SINTEF Energi<br />
tlf: 958 17 610 e-post: elisabeth.n.haugen@sintef.no<br />
østsola skinner, og himmelen er<br />
klar og høy over Trondheim. Rundt<br />
meg ruver lønnetrær som ennå har<br />
grønnfargen i behold. Men turfølget<br />
mitt snakker mest om naturfenomen<br />
vi ikke kan se.<br />
Elisabeth Nesbakken Haugen har vært medisinsk<br />
mikrobiolog siden 1973 og har jobbet<br />
med inneklimaproblematikk i nær 20 år. I ventilasjonanlegget<br />
i en rekke norske yrkesbygg<br />
har hun funnet muggsoppkolonier. Via ventilasjonskanalene<br />
har de effektivt spredd usynlige<br />
og utrivelige sporer.<br />
Kan det skje i store anlegg, kan det skje også<br />
i små, ifølge Haugen. Hun anbefaler derfor alle<br />
å følge serviceopplegget slavisk, om de har balansert<br />
ventilasjon hjemme.<br />
Godværsturen vår er en kjapp transportetappe.<br />
Den startet <strong>på</strong> kontoret til Haugen like<br />
ved og har brakt oss inn i skyggen av et svært<br />
betongbygg. Bak den terrakottarøde fasaden<br />
gjorde SINTEF-medarbeideren lite trivelige mikrobefunn<br />
i 2005.<br />
InfIsert fra kjeller tIl loft • – Det gufne,<br />
sier Haugen og viser vei mot inngangspartiet,<br />
– det er jo at soppsporer er så små at ingen ser<br />
dem. Men gi meg en allergiker, så vet jeg mye<br />
om sannsynligheten for at de ørsmå partiklene<br />
har forurenset lufta i et innemiljø.<br />
To skyvedører åpner seg og slipper oss inn<br />
i et stort bygningskompleks. Haugen viser vei<br />
gjennom en glassgård og rundt et hjørne. Så er<br />
MUggsopp og helserIsIko<br />
• Muggsopp er levende organismer som<br />
finnes overalt i naturen.<br />
• Oppstår avvik eller ubalanse i forhold til<br />
den stedegne floraen, kan risikoen for<br />
helseplager øke hos enkelte.<br />
• Plager som oftest rapporteres fra folk<br />
som utsettes for muggsoppflora med slike<br />
avvik, er irritasjoner i slimhinner og<br />
ubehag. Men også andre helseproblemer<br />
rapporteres.<br />
• Det finnes fortsatt ikke nok kunnskap om<br />
hvilke luftbårne konsentrasjoner av<br />
mikrobiologisk forurensning som vi kan<br />
utsettes for med rimelig trygghet uten<br />
ubehag eller helseskader.<br />
vi framme – i fløyen vi skal til.<br />
Den langstrakte bygningskroppen rundt<br />
oss har fire kontoretasjer. De rommer 60 til 70<br />
studentarbeidsplasser og kontorer for rundt 70<br />
forskere og administrativt ansatte. I kjelleren<br />
ligger flere laboratorier.<br />
Dette er «Elektrobygg A» <strong>på</strong> campus Gløshaugen.<br />
Bygd i 1961. Ett av mange norske yrkesbygg<br />
der Haugen har <strong>på</strong>vist at muggsopp<br />
vokste i ventilasjonsanlegget – og at «friskluft»anlegget<br />
spredte lite hyggelige soppsporer fra<br />
kjeller til loft.<br />
UnIk sprednIngsveI • – Ventilasjonsanlegg<br />
er ekstremt effektive spredningsveier for mugg-<br />
sopp. Via ventilasjonskanalene kan en og<br />
samme kilde utsette hundrevis av arbeids-<br />
takere for helserisiko <strong>på</strong>peker Haugen.<br />
Ifølge den erfarne mikrobiologen er det umulig<br />
å anslå hvor mange bygg i Norge som er<br />
invadert av muggsopp <strong>på</strong> denne måten. I forskningsøyemed<br />
og skadeoppdrag har hun undersøkt<br />
ventilasjonsanlegg i 300 yrkesbygg,<br />
deriblant flere skoler og sykehus.<br />
– Feltarbeidet mitt gir grunn til å tro at antallet<br />
infiserte ventilasjonsanlegg er høyt, sier Haugen.<br />
Hun tror underrapportering er utbredt.<br />
– Muggsopp er jo ikke akkurat noe byggeiere<br />
ønsker å reklamere med. Men også bygg<br />
der ingen ennå aner uråd, kan være i faresonen.<br />
I forskningsprosjekter har vi sett <strong>på</strong> motstykker<br />
til problembyggene vi undersøker. Og selv<br />
i disse antatt friske referansebyggene har jeg<br />
funnet overraskelser i ventilasjonsanleggene,<br />
sier Haugen.<br />
så lett – og så vanskelIg • Når muggsopp<br />
vokser i ventilasjonsanlegg, er årsaken ifølge<br />
mikrobiologen alltid fuktinntrengning og forurensning,<br />
noe som i sin tur skyldes feil ved design,<br />
håndverksmessig utførelse eller drift. Den<br />
beste kuren mot problemet er derfor åpenbar:<br />
– Hold anleggene rene og tørre. Så lett, og så<br />
vanskelig, er det sier Haugen.<br />
Med SINTEF-medarbeideren innleid i «hærstaben»,<br />
innledet byggeier <strong>NTNU</strong> en motoffensiv<br />
mot muggsoppen i Elektro A etter funnene<br />
i ventilasjonsanlegget.<br />
Haugen synes historien om krigføringen er<br />
lærerik for bygnings-Norge av to grunner, og<br />
har fått lov av driftsavdelingen ved <strong>NTNU</strong> til å<br />
gå ut med den uten å anonymisere.<br />
Hun ønsker for det første å vise at det finnes<br />
effektive mottiltak hvis ulykken er ute og<br />
det først har kommet fukt, skitt og sopp inn<br />
i ventilasjonsanlegg. Samtidig vil hun gjøre<br />
oppmerksom <strong>på</strong> at veien til mål kan være lang<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
w<br />
Foto: Geir Mogen<br />
i flere yrkesbygg. Utholdende angrepsstyrker<br />
– men ikke uslåelige.<br />
Et ventilasjonsanlegg som er infisert<br />
av muggsopp, kan utsette hundrevis av<br />
arbeidstakere for helserisiko.<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011 13
w<br />
og tornefull. På Gløshaugen, eksempelvis, vant<br />
mikrobene første del av slaget som ble igangsatt<br />
for å kaste dem ut.<br />
Mer om det seinere. Først rykker vi helt tilbake<br />
til start.<br />
helseplager <strong>på</strong> jobben • Kapittel én i<br />
denne historien heter «Tove». Som ung doktorstipendiat<br />
begynner hun å jobbe i laboratoriene<br />
i kjelleren under Elektrobygg A rundt tusenårsskiftet.<br />
Kort etter får hun kontor i bygget.<br />
Lenge går alt bra. Men så begynner «Tove» å<br />
få hodepine pluss smerte og kløe i øynene ved<br />
opphold i kjelleren. Noen måneder går. Så setter<br />
de samme plagene inn når hun er <strong>på</strong> kontoret.<br />
– Det ble så ille at jeg måtte sitte hjemme og<br />
jobbe etter hvert. En stund lurte jeg <strong>på</strong> om det<br />
var jeg som var problemet. Skyldtes plagene at<br />
jeg jobba masse og hadde små barn? At jeg rett<br />
og slett var sliten? Heldigvis luftet jeg tanker <strong>på</strong><br />
jobben om inneklimaet, og så begynte ballen å<br />
rulle, forteller hun.<br />
14<br />
«Muggsopp er jo ikke<br />
akkurat noe byggeiere ønsker<br />
å reklamere med.»<br />
En innledende intern gjennomgang i regi av<br />
arbeidsgiver konkluderer med at roten til problemene<br />
er å finne <strong>på</strong> arbeidsplassen. Og etter<br />
hvert får HMS-apparatet ved <strong>NTNU</strong> nye meldinger<br />
om tilsvarende plager fra flere brukere<br />
av bygget.<br />
Fukt og skitt som kan gi uønsket vekst av muggsopp, er ofte funnet <strong>på</strong> disse stedene i ventilasjonsanlegg.<br />
1) Fuktutsatte luftinntak – dårlig design, uheldig materialvalg og manglende drenering.<br />
2) Dårlig filterfunksjon, ett lite hull i filtret gir forurensingene fri bane. 3) Dårlig drenering av kjølebatteri.<br />
4) Støydemper.<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
Illustrasjon: Knut Gangåssæter<br />
Senioringeniør eliSabeth neSbakken haugen<br />
kjelleren første MIstenkte • Tre år tidligere<br />
er kjelleren i Elektro A blitt oversvømmet,<br />
og golvbelegget måtte skiftes. Ut fra varslene<br />
om helseplager er det derfor kjelleren han har<br />
i tankene, den lokale HMS-koordinatoren som<br />
ringer SINTEFs Elisbeth Haugen i januar 2005.<br />
Kan hun komme og gjøre en faglig vurdering<br />
av underetasjen?<br />
Etter befaringen returnerer Haugen med<br />
utstyr for prøvetaking. Hun tar luftprøver over<br />
kjellergolvet. Rutinemessig gjør hun det samme<br />
foran ristene som fører ventilasjonsluft,<br />
«tilluft» <strong>på</strong> VVS-språket, til lab’ene. Så settes<br />
prøvene til dyrking.<br />
Ei uke seinere foreligger det nedslående svaret.<br />
«Frisklufta» som føres inn i kjelleren sprer<br />
muggsopp. I ventilasjonsanlegget har mikrobene<br />
også blitt «slemmere». De har lært seg<br />
å vokse i temperaturer over 37 grader, i likhet<br />
med muggsopp som Haugen har funnet også i<br />
andre anlegg. Dette er en egenskap muggsopp<br />
normalt ikke utnytter <strong>på</strong> våre breddegrader.<br />
Selv om det ifølge Haugen ikke skjer ofte, så kan<br />
denne «termotolerante» muggsoppen invadere<br />
menneskekroppen, med dens fuktige slimhinner<br />
og temperatur <strong>på</strong> 37 grader.<br />
Dermed går alarmen.<br />
lIte hyggelIg beskjed •– En lite hyggelig<br />
beskjed å få, minnes Per Gjengår, i dag funger-<br />
ende fagansvarlig for området VVS (varme-,<br />
ventilasjons- og sanitærteknikk) ved <strong>NTNU</strong>s<br />
driftsavdeling.<br />
Gjengår kobles inn <strong>på</strong> vegne av byggeieren<br />
idet måleresultatene til Haugen foreligger. Dette<br />
blir starten <strong>på</strong> et langvarig samarbeid om Elektro<br />
A for de to, et prosjekt der Haugen også drar<br />
veksler <strong>på</strong> VVS- og kjemikompetanse i SINTEF.<br />
På vegne av driftsavdelingen bestiller Gjengår<br />
en kartlegging av hele ventilasjonsanlegget.<br />
Haugen går til verket med en hygiensk og mikro-<br />
biologisk kontrollmetode som SINTEF har ut-<br />
viklet for slike anlegg. Diagnosen er ikke lystig:<br />
Det vokser rikelig med termotolerant muggsopp<br />
flere steder i ventilasjonsaggregatet samt<br />
i det tekniske rommet i loftsetasjen der aggregatet<br />
står. Via ventilasjonskanalene er veien<br />
kort ut til brukerne av bygget. Haugen finner<br />
sporer fra termotolerant muggsopp i tillufta i<br />
alle rom hun undersøker.<br />
– Når noe går galt i et ventilasjonsanlegg, er<br />
det som om en pølsemaker får inn bedervede<br />
råvarer sier Haugen. – Går disse i kverna, blir<br />
hele pølsa en helserisiko.<br />
neI tIl «globoId» • Både Haugen og Gjengår<br />
vet at ulike kurer er prøvd av av folk som vil helbrede<br />
«syke» ventilasjonsanlegg.<br />
– Mange hopper raskt <strong>på</strong> globoidmetoden,<br />
sier Haugen og forklarer: – Den kan for eksempel<br />
bestå i å skifte filter. Da blir alt bedre. Men<br />
bare for en stund.<br />
Ekstremtiltaket i andre enden av skalaen –<br />
utskifting av hele anlegget, inklusive kanalene<br />
– velges vanligvig kun hvis luftmengdene som<br />
tilføres bygget, må økes.<br />
Med Haugen som medlem av prosjektteamet<br />
velger driftsavdelingen ved <strong>NTNU</strong> en<br />
løsning mellom disse ytterpunktene.<br />
kortvarIg jUbel • Dermed er det klart for<br />
kapittel to: krigen. Ledet av Gjengår, innleder<br />
mannskaper fra driftsavdelingen kampen mot<br />
mikrobene våren 2005. De jobber etter en eliminasjonsmetode:<br />
gjennomfører tiltak trinnvis,<br />
og etter hvert steg gjør Haugen målinger<br />
for å se om effekten blir slik hærførerne håper.<br />
I stridens første fase blir hele ventilasjonsaggregatet<br />
skiftet ut. Men aggregater er aldri<br />
tette, ifølge Haugen og Gjengår. De vil forhindre<br />
at aggregatet skal suge inn forurenset luft<br />
fra rommet det står i. I det soppinfiserte tekniske<br />
rommet fjernes derfor golvbelegget der det<br />
er mulig, og golvet males.<br />
Ytterligere tiltak følger. Så viser da også<br />
Haugens siste måling for 2005 en betydelig forbedring.<br />
Men gleden varer dessverre ikke lenge.<br />
vIktIge Info-Møter • Ved ettårskontrollen i<br />
2006 finner Haugen termotolerant muggsopp<br />
med sparsom til moderat vekst i tilluft/romluft<br />
i alle etasjer. I det tekniske rommet er veksten<br />
rikelig.<br />
– En lite oppløftende melding, med tanke <strong>på</strong><br />
alt vi hadde gjort, minnes Gjengår.<br />
– Fikk du noensinne kritikk fra brukerne av bygget<br />
da det ble klart at opprensningen ville ta tid?<br />
– Nei, og jeg tror årsaken var de mange in-<br />
Foto: Elisabeth N. Haugen, SINTEF<br />
formasjonsmøtene. Med jevne mellomrom<br />
innkalte vi ledelsen ved det berørte fagmiljøet,<br />
driftsansvarlige, tillitsvalgte og HMS-personell.<br />
vPå møtene fikk de status for tiltak og målinger<br />
direkte fra Elisabeth. Det virket åpenbart<br />
beroligende at vi hadde en med hennes kompetanse<br />
<strong>på</strong> laget.<br />
endelIg UttellIng! • Krigsinnsatsen de<br />
neste tre årene handler om hygienekontroll i<br />
anlegget og god drift. Men først etter at mikrobe-krigerne<br />
oppgraderer luftinntaket i 2010, og<br />
etter at renoveringen av det tekniske rommet<br />
fullføres samme år, er måleresultatene til Haugen<br />
så gode at driftsavdelingen kan erklære<br />
prosjektet som avsluttet.<br />
De krigførende deler gjerne sine lærdom<br />
med Geminis lesere:<br />
Haugen: –Tiltakene i Elektro A kostet en<br />
femtedel av hva en total renovering av anlegget<br />
ville gjort. Men noen forutsetninger må alltid<br />
være oppfylt for at eliminasjonsmetoden<br />
skal virke: Byggeier/ledelse må erkjenne at<br />
det foreligger et problem, økonomiske ressurser<br />
må stilles til rådighet og informasjon<br />
må tilflyte alle berørte. Alt dette ble innfridd<br />
ved <strong>NTNU</strong>.<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
Adkomsten til ventilasjonsanlegg for driftspersonell<br />
kan være så trang at det må krypes og klatres.<br />
(Foto fra bygning <strong>på</strong> Vestlandet).<br />
Gjengår: – Vårt ettersyn var systematisk alt<br />
før soppangrepet. Nå har vi lært enda mer.<br />
Desto mer urovekkende er endringen av vaktmesterrollen<br />
i skoler og andre offentlige bygg.<br />
Drift, inspeksjon og renhold av ventilasjonsanlegg<br />
utføres best av kompetente vaktmestre<br />
med eierforhold til byggets tekniske anlegg.<br />
– Byggeier må ha system som beskriver oppgavene<br />
og når de skal gjøres. Det finnes tekniske<br />
løsninger som hindrer fuktinntrengning, og<br />
de kan være vel verd investeringen. Og til ventilasjonsbransjen<br />
er budskapet: Prosjektér alltid<br />
aggregatene sånn at det går an å komme inn i<br />
dem for ettersyn og renhold.<br />
Høylytt bifall fra Haugen: – Jeg har sett anlegg<br />
der bare akrobater kan skifte filter!<br />
lykkelIg slUtt • I Elektro A arbeider «Tove»<br />
den dag i dag. På det samme kontoret hun fikk<br />
tildelt for et drøyt tiår siden.<br />
– Tiltakene i ventilasjonsanlegget fikk åpenbart<br />
tatt knekken <strong>på</strong> soppen. Kontoret ble som<br />
en annen verden etter<strong>på</strong>. Lærdommen for alle<br />
arbeidsgivere må bli: Sjekk om bygget er år-<br />
saken når folk får symptomer som dem jeg<br />
fikk. Det kan spare enkeltmennesker for mange<br />
<strong>på</strong>kjenninger. n<br />
15
Foto: Sciencephoto.com<br />
16<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
Coscinodiscus er en encellet<br />
kiselalge, her sett gjennom<br />
elektronmikroskop. Algeskallet<br />
er bygget i silisiumglass og ser<br />
ut som en pilleboks der lokket<br />
er gjennomhullet av heksagonformede<br />
porer.<br />
Lys<br />
framtid<br />
med alger<br />
Algeskall er perfekt bygget for å<br />
utnytte alt sollys. Det kan gi oss<br />
effektive og billige solceller.<br />
MATERIALTEKNOLOGI BIOTEKNOLOGI • BIOLOGI<br />
TEKST: Siv Ingrid Skau Ekra<br />
KONTAKT: Gabriella Tranell, Inst. for materialteknologi, <strong>NTNU</strong><br />
TLF: 73 59 27 61 E-POST: gabriella.tranell@ntnu.no<br />
Bitte små alger vugges nennsomt i<br />
vann <strong>på</strong> store plastflasker. Noen er<br />
så store at vi kan ser dem med det<br />
blotte øye, andre er for små. Vannet<br />
bobler lystig i tynne plastslanger. I<br />
noen av flaskene er vannet blankt, i andre gult<br />
eller grønt.<br />
Vi er <strong>på</strong> et laboratorium <strong>på</strong> <strong>NTNU</strong>, og her går<br />
forskere rundt og pusler med de små organismene:<br />
mater dem, undersøker dem og sørger<br />
for at de har det bra.<br />
Hvorfor i all verden? Jo, fordi de små og uanselige<br />
algene kan vise seg å bli både modeller og<br />
råmateriale for framtidens solceller. Svaret <strong>på</strong><br />
vårt behov for ren og billig energi ligger muligens<br />
og dupper i havet – fritt og lett tilgjengelig.<br />
VERDENSMESTRE I LYS • Alger kan være alt<br />
fra encellede arter til tang <strong>på</strong> flere meter. Av<br />
200 familier og 100 000 arter lever de fleste i<br />
saltvann, mange i ferskvann og noen <strong>på</strong> land.<br />
Alger utgjør størstedelen av jordas biomasse.<br />
Akkurat som hos planter, er algene avhen -<br />
gige av fotosyntesen – den prosessen som bru-<br />
ker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid<br />
til organiske forbindelser. Alger er naturens<br />
mest vellykkede organisme når det gjelder<br />
å utnytte sollyset, betydelig mer effektive<br />
enn dagens silisiumsolceller som i beste fall<br />
kan utnytte omtrent 30 prosent av sollyset.<br />
Resten blir reflektert tilbake eller skaper overskuddsvarme.<br />
Silisiumsolcellene er dessuten<br />
dyre å produsere.<br />
En god og effektiv solcelle bør ha en overflate<br />
som slipper mye – helst alt – lys inn, og et effektivt<br />
antirefleksjonslag som sørger for at lyset<br />
ikke forsvinner ut igjen. Nøyaktig slik algen<br />
gjør det.<br />
– Vi tror det blir mulig å lage solceller som<br />
utnytter sollyset like godt som algene gjør,<br />
sier forsker Gabriella Tranell. Hun leder et<br />
tverrfaglig prosjekt der materialteknologer,<br />
bioteknologer, biologer og kjemikere ved<br />
<strong>NTNU</strong> og SINTEF samarbeider om å avlure algenes<br />
deres hemmeligheter.<br />
VIDUNDERSKALL • Hemmelighetene ligger i<br />
skallet. Og de encellede kiselalgene er blant<br />
de algene som har det mest egnede skallet. Det<br />
er av glass med små porer og symmetriske,<br />
men kompliserte, mønstre der lyset strømmer<br />
inn til den lille organismen – uten å slippe ut<br />
igjen.<br />
Skallene bygges innenfra ved at algene tar<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011 17<br />
w
w<br />
Foto: Geir Mogen<br />
opp silisiumioner fra havvannet. Kiselalgeskallene<br />
varierer i størrelse fra noen få til flere hundre<br />
mikrometer i diameter. Porene er fra 10 til<br />
50 nanometer. Noen av lagene i det lille skallet<br />
blir holdt sammen av sekskantede sylindre<br />
med veldig lette og tynne vegger. Denne formen<br />
er kjent fra bikubene, og vi vet at den er<br />
sterk.<br />
– Biologene har flere hypoteser om hvorfor<br />
og hvordan algene bygger skallene innenfra <strong>på</strong><br />
den måten de gjør det. Algene kan kanskje forbedre<br />
absorbsjonen av sollys; de skal flyte<br />
godt; skallene gjør dem stabile i vannet; de får<br />
bestemte mekaniske egenskaper; de kan lett<br />
feste seg <strong>på</strong> ting, forklarer Tranell.<br />
– Sannsynligvis er dette sammensatt. Algeskall<br />
er uansett funksjonelle. Næringsstoffer i<br />
Alger er kresne i matveien. Bioteknolog Matilde<br />
Skogen Chauton prøver seg fram med ulike<br />
blandinger av silikat, karbondioksid (CO 2),<br />
nitrogen, fosfor, sink, vitaminer og sporstoffer.<br />
«Resultatene fra<br />
simuleringen er lovende.»<br />
Forsker Gabriella Tranell<br />
havet blir transportert inn gjennom porene.<br />
Samtidig er porene så små og dessuten beskyttet<br />
av en membran slik at skitt og lort ikke<br />
kommer inn til organismen, sier Tranell.<br />
GULLKOPIER • Kiselalgene omfatter om lag<br />
10 000 arter. Forskerne er i første omgang interessert<br />
i noen bestemte arter for å finne den beste<br />
og ønskede strukturen i skallet. De har staselige<br />
navn som Thalassiosira pseudonana, Chaetoceros<br />
muelleri, Pinnularia sp. og Coscinodiscus wailesii.<br />
Den siste har vist seg å være en meget god alge<br />
<strong>på</strong> grunn av skallstrukturen, men den er også<br />
vanskelig å dyrke.<br />
Forskerne bruker nanoteknologi for å kopiere<br />
naturlige algeskall med optimal struktur,<br />
det vil si de rette optiske egenskapene. Skallmodellene<br />
kan lages i ulike materialer, deriblant<br />
edle metaller. Gull er et fleksibelt materiale<br />
og velegnet for å lage støpeformer av algeskallene.<br />
En klump med gull får strøm fra en<br />
elektronstråle. Varmen får gullet til å dampe,<br />
og gullatomer legger seg i en tynn film <strong>på</strong> overflaten<br />
til skallene. Med en kobbertape trekkes<br />
gullfilmen av. Forskerne har nå et negativ av algeskallene,<br />
et gullreplikat.<br />
DATASIMULERING • – Gullreplikatene er våre<br />
modeller som blir testet og simulert med optisk<br />
programvare i datamaskiner. Simuleringen<br />
beskriver virkeligheten godt. Resultatene vi har<br />
fra simuleringen, er derfor lovende, forteller<br />
Tranell.<br />
Simuleringen varierer strukturen <strong>på</strong> skallene,<br />
det vil si størrelsen <strong>på</strong> porene og formen<br />
<strong>på</strong> de ulike lagene og bestanddelene. Simuleringen<br />
skal beskrive naturens symmetri, sekskantformen<br />
og andre mønstre. Da må forskerne<br />
blant annet vite hvordan lyset brytes og hva<br />
slags vinkler lyset går i. Skallstrukturen bestemmer<br />
så hvordan lyset blir reflektert og utnyttet<br />
inne i skallet.<br />
Det er også mulig å konstruere en perfekt<br />
modell og deretter lete for å finne modellen hos<br />
naturlige alger. Forskerne vil prøve <strong>på</strong> det senere.<br />
For å finne alger som kan egne seg til bruk i<br />
nanoteknologi og materiale til solceller, gran-<br />
sket forskerne litteraturen til 1800-tallets britiske<br />
gentlemen. Adelsmenn med tid og midler<br />
viet seg til forskning og var særlig fascinert av<br />
alger, som de klassifiserte i tykke bokverk. Her<br />
fant dagens forskere flere typer alger med ulike<br />
skallstrukturer som kan være aktuelle.<br />
SELVORGANISERING • En av de interessante<br />
utfordringene forskerne har, er å organisere algeskall<br />
til å ligge samme vei <strong>på</strong> en overflate. For<br />
å få til dette må de manipulere skallene.<br />
– Poenget er å utnytte den rike og komplekse<br />
nanostrukturen i skallene fullt ut. Med organisering<br />
menes at hele overflaten som algeskallene<br />
ligger <strong>på</strong>, er dekket av skall uten at<br />
skallene overlapper hverandre, forklarer materialteknolog<br />
Julien Romann.<br />
Men først blir algene vasket i syre som fjerner<br />
alt organisk materiale. Syrevasking kan<br />
også brukes bevisst for å endre mønstre og<br />
strukturer i skallene.<br />
Romann forteller at en god metode for å få<br />
et jevnt og enkelt lag med helt rene algeskall <strong>på</strong><br />
en overflate er å skape tiltrekning mellom skallene<br />
og overflaten. Algeskall av silisium er litt<br />
negativt ladet. Når overflaten de skal ligge <strong>på</strong>,<br />
lades litt positivt, oppstår statisk elektrisitet<br />
som gir god interaksjon mellom skallene og<br />
overflaten. Metoden er teoretisk lovende, og<br />
forskerne starter med testing nå.<br />
En annen metode er å bruke væske. Vann og<br />
kloroform er en god kombinasjon. Kloroform<br />
er tettere enn vann og de to væskene blander<br />
seg ikke. Vann legger seg øverst.<br />
– Tyngdekraften gjør at algeskallene vil synke<br />
litt i vannet. Så sedimenteres skallene, samler<br />
seg, før de når grensesnittet mellom vann og<br />
kloroform. En tett film av algeskall dannes naturlig<br />
og kan legges <strong>på</strong> en positivt ladet overflate<br />
som er klargjort <strong>på</strong> forhånd, forklarer Romann.<br />
KRAVSTORE ALGER • Bioteknolog Matilde<br />
Skogen Chauton arbeider <strong>på</strong> laboratoriet som<br />
dyrker alger og sier at det er energikrevende for<br />
algen å bygge det komplekse skallet.<br />
– Skallet må være lett, slik at algen ikke synker<br />
nedover i havet. Samtidig må skallet være<br />
Kiselalgen Coscinodiscus wailesii har skall som er bygget i flere lag silika. Porer og mønstre danner sylindre som tar opp alt lys uten å slippe noe ut igjen.<br />
sterkt nok til å beskytte mot beiting og vannets<br />
bevegelse. Algeskall kan sammenlignes med<br />
samme type glass som laboratorieglassene<br />
våre, som tåler varme og kjemikalier, sier hun.<br />
Kiselalger må ha silikat for å bygge skall. Silikat<br />
er en kjemisk forbindelse mellom silisium<br />
og andre grunnstoffer. Algene tar opp silikat og<br />
et annet særlig hensiktsmessig stoff <strong>på</strong> nesten<br />
samme måte, nemlig titanoksid. Titanoksid er<br />
transparent og har gode ledende egenskaper.<br />
Tynne lag titanoksid i solcellen kan derfor forbedre<br />
effektiviteten.<br />
– Vi får algene til å ta opp titan i skallene når<br />
vi tilsetter titan samtidig som vi «sultefôrer»<br />
algene <strong>på</strong> silikat, sier Chauton.<br />
Enorme mengder havvann skal til for å få<br />
nok alger til solcelleproduksjon. Varierende<br />
biologisk aktivitet i havet gjør dessuten naturlig<br />
sjøvann ustabilt å jobbe med. Et alternativ<br />
er å bruke vanlig akvariesalt tilsatt destillert<br />
vann. Så prøver forskerne seg fram med ulike<br />
blandinger av næringsstoffer til algene, for <strong>på</strong><br />
den måten å styre algenes byggeaktivitet: karbondioksid,<br />
nitrogen, fosfor, sink, vitaminer<br />
og sporstoffer.<br />
– Noen algetyper er kravstore. Andre er ikke<br />
fullt så kravstore. Vi kan naturligvis ikke ta <strong>på</strong><br />
og føle algene, men de er forskjellige, sier<br />
Chauton.<br />
MEN NÅR? • Når kan vi begynne å produsere<br />
solceller med algeskall og nanoteknologi? Ga-<br />
briella Tranell er forsiktig med å s<strong>på</strong>, men har<br />
tro <strong>på</strong> naturens smarte løsninger.<br />
– Om ti år er solceller annerledes enn i dag,<br />
både i design og materialer. Jeg tror vi lager solceller<br />
etter kopier av biologiske strukturer. Vi<br />
må tenke nytt når vi skal utvinne ren og lønnsom<br />
energi. Solcellepaneler er nå konstruert<br />
slik at de flytter seg jevnt etter sola som går<br />
over himmelen, fra øst til vest. Men kanskje vi<br />
bør se <strong>på</strong> hvordan bladene <strong>på</strong> trærne er: ikke<br />
symmetrisk rettet etter lyset til enhver tid, men<br />
vendt i litt ulike retninger.<br />
– Vi ser at det blir mer og mer aktuelt å imitere<br />
naturen, å lære hvordan naturen har gjort<br />
det for å være funksjonell. Inspired by nature!<br />
Gabriella Tranell smiler som en sol. ■<br />
18 gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
19<br />
Foto: Anita Fossdal/Sintef Materialer og kjemi
Foto: © Fotobase / Jon Fjeldstad<br />
20<br />
Stille i<br />
stormen<br />
Like før jul vil 80 arbeidere <strong>på</strong> Oseberg<br />
og Snorre B-plattformen putte en intelligent<br />
propp i øret før de starter arbeidsdagen.<br />
En Sikorsky 92 går inn for landing.<br />
Støynivået er enormt.<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
HØRSELSVERN<br />
HMS • AKUSTIKK • TEKNOLOGI<br />
TEKST: Unni Skoglund<br />
KONTAKT: Olav Kvaløy, SINTEF IKT<br />
TLF: 982 45 170 E-POST: olav.kvaloy@sintef.no<br />
Den ser ikke så imponerende ut, liten<br />
som den er. Men det den er i stand til<br />
å gjøre, er revolusjonerende innen<br />
audiologi: Proppen er ikke bare en<br />
avansert støydemper, den måler<br />
også kontinuerlig støyeksponeringen som den<br />
ansatte er utsatt for, og sier fra når anbefalte<br />
grenser overskrides. I tillegg foretar den en<br />
daglig kontroll av hørselen til den ansatte, slik<br />
at begynnende hørselsskader kan registreres<br />
tidlig før skaden får utvikle seg.<br />
Oppmerksomheten rundt helse, miljø og<br />
sikkerhet (HMS) i Nordsjøen er enorm, og<br />
derfor er det få arbeidsrelaterte skader blant<br />
arbeidere <strong>på</strong> plattform. Skader <strong>på</strong> hørsel er likevel<br />
et økende problem, og rundt 600 nye eller<br />
forverrede skader rapporteres årlig til Petroleumstilsynet.<br />
Støynivået ved fakling eller helikoptertransport<br />
er for eksempel enormt.<br />
– Men med denne proppen tar vi kontroll<br />
over det som skjer i øregangen, sier akustikkforsker<br />
Olav Kvaløy ved SINTEF IKT.<br />
115<br />
110<br />
105<br />
100<br />
95<br />
90<br />
85<br />
80<br />
75<br />
70<br />
Lydnivå (desibel A)<br />
65<br />
Eksempel <strong>på</strong> støy ved en helikopterlanding.<br />
Rød: ytre støy ved øreproppen. Blå: støy inne<br />
i øret bak proppen.<br />
UNNGÅR BAKGRUNNSSTØY • Øreproppen er<br />
en videreutvikling av den proppen som tidligere<br />
ble utviklet for Forsvaret og som nå leveres<br />
av Nacre AS. Videreutviklingen har skjedd i<br />
samarbeid med Statoil og er gjort for offshorebruk,<br />
men kan også være relevant å bruke for<br />
andre støyutsatte yrkesgrupper. Prototypen er<br />
nå klar for å tas i bruk <strong>på</strong> plattformer.<br />
Proppen har en mikrofon <strong>på</strong> utsiden som<br />
fanger opp lyd fra omgivelsene. Lyden behandles<br />
digitalt, og skadelig lyd vaskes bort. Så sendes<br />
lyden til høyttaleren <strong>på</strong> innsiden av øreproppen,<br />
slik at brukeren får med seg hva som<br />
skjer i omgivelsene. Mikrofonen <strong>på</strong> innsiden av<br />
øreproppen fanger opp talesignalet gjennom<br />
kraniet. Mikrofon foran munnen, slik mange<br />
tradisjonelle hørselsvern har, blir dermed overfl<br />
ødig. Fordi talelyd tas opp inne i øregangen,<br />
unngår man bakgrunnsstøy, slik tilfellet er<br />
med en mikrofon foran munnen.<br />
MÅLER STØYBELASTNING • Men i tillegg til<br />
disse funksjonene tar den videreutviklede<br />
øreproppen, QP100Ex, kontinuerlige målinger<br />
av støybelastningen brukerne utsettes for, direkte<br />
mot trommehinnen. QP100Ex gjør også<br />
en daglig hørselsmåling av brukerne. Dataene<br />
lagres i en database. En slik kontinuerlig «overvåkning»<br />
av hørselen er helt unik og gir brukerne<br />
en trygghet for at de ikke utvikler hørselsskader<br />
over tid.<br />
– Ut fra terskelmålingene lages det et audiogram,<br />
en hørselskurve, som viser om en hørselsskade<br />
er under oppseiling. Det er viktig å få slik<br />
informasjon tidlig, slik at tiltak kan settes inn<br />
for å unngå en permanent, uopprettelig skade,<br />
sier Odd Kr. Ø. Pettersen, forskningssjef ved<br />
SINTEFs avdeling for akustikk.<br />
TRE BARRIERER • Den intelligente øreproppen<br />
inneholder tre ulike barrierer for å forhindre hørselsskader.<br />
Først er det en skumpropp som tetter<br />
øregangen, og en tettekontroll som varsler<br />
brukeren dersom proppen ikke er satt korrekt i.<br />
Den andre barrieren er at systemet gir brukeren<br />
beskjed dersom støygrensen som brukeren eksponeres<br />
for, er nådd. Om brukeren likevel ikke<br />
trekker seg unna eksponeringen, slår etter hvert<br />
tredje barriere inn og varsler om at brukeren er i<br />
ferd med å <strong>på</strong>dra seg en hørselsskade.<br />
– Statoil har hatt stor innvirkning <strong>på</strong> hvordan<br />
utstyret har blitt. De har hatt klare ønsker<br />
FRA QuietPro til QP100Ex<br />
Egenskaper ved QuietPro:<br />
• Kontrollerer selv korrekt innsetting<br />
• Toveis radiokommunikasjon gjennom<br />
øreproppen<br />
• Adaptiv demping (lyddempingen justerer<br />
seg selv ut fra støy i omgivelsene)<br />
• Ekstremt gode lyddempingsverdier<br />
Videreutviklet system, QP100Ex:<br />
• Måler kontinuerlig støyeksponering og<br />
hørselsterskel til brukeren<br />
• Er ATEX-godkjent<br />
• Videreutvikling gjennom et samarbeid<br />
mellom Nacre, Statoil og SINTEF.<br />
Universitetet i Bergen og <strong>NTNU</strong> er med i<br />
styringsgruppa.<br />
• Nacre er produktutvikler og selger av<br />
utstyret. Prosjektet MENO er delfi nansiert<br />
av Norges forskningsråd.<br />
og innspill, som vi som forskere har tatt med<br />
oss inn i arbeidet vårt. Vi har jobbet tett for å<br />
fi nne løsninger og det har vært et fantastisk<br />
godt og positivt samarbeid, sier forskningssjef<br />
Pettersen.<br />
ETIKKEN IVARETAS • Dataene som samles inn<br />
gjennom øreproppmålingene, lagres i en database.<br />
Prosjektet er godkjent av REK (Regionale<br />
komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk),<br />
og det er strenge krav knyttet<br />
til håndtering av dataene. På tross av at det er<br />
Statoil som har lagd og betalt prosjektet, er det<br />
bare forskerne som får tilgang <strong>på</strong> dataene, og<br />
da i anonymisert form. Resultatene Statoil får<br />
se, er også anonymiserte.<br />
Nå før jul skal 40 arbeidere <strong>på</strong> Osebergplattformen<br />
og like mange <strong>på</strong> Snorre B begynne å<br />
bruke øreproppen i arbeidshverdagen sin. Da<br />
begynner dataene å strømme inn sammen<br />
med brukererfaringene.<br />
– Produktet er banebrytende, og vi gleder<br />
oss veldig til det tas i bruk. Vi har store forhåpninger<br />
om at øreproppene vil føre til en kraftig<br />
reduksjon av hørselsskader, sier SINTEFforskerne<br />
Olav Kvaløy og Odd Kr. Ø. Pettersen. ■<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011 21<br />
Foto: QuietPro
Foto: Lise Kvittingen<br />
Den etiopiske <strong>NTNU</strong>-kjemikeren Kitane Fanta Gebremariam<br />
<strong>på</strong> hjemlige trakter. St. Georgskirken i Lalibela ble hugget ut<br />
av fjellet, under bakkenivå, tidlig <strong>på</strong> 1200-tallet. Det er altså<br />
taket vi ser. Kirken har blitt kalt verdens åttende underverk.<br />
22<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
Etiopias skjulte<br />
skatter<br />
RELIGION KUNST • KJEMI • ETIOPIA<br />
TEKST: Yvonne Kerlefsen<br />
KONTAKT: Kidane Fanta Gebremariam, Inst. for kjemi, <strong>NTNU</strong><br />
TLF: 73 55 08 61 E-POST: fanta@chem.ntnu.no<br />
Skjult i etiopiske fjellområder ligger<br />
kirker med en arkitektur så<br />
enestående at mange kaller dem<br />
verdens åttende underverk. Noen<br />
er hugd ned i bakken eller rett inn<br />
i fjellet, andre klynger seg til fjellsidene. De<br />
fleste er det vi kaller monolittiske – de er bygd av<br />
en eneste stor steinblokk.<br />
De mest kjente – elleve stykker – ligger i<br />
byen Lalibela, i Amhara-provinsen. De kom <strong>på</strong><br />
Unescos verdensarvliste allerede i 1978. Mindre<br />
kjent er kanskje kirkene i Tigray-provinsen.<br />
Men det er minst 120 av dem, og de er ikke<br />
mindre spektakulære.<br />
Innenfor noen av disse kirkeveggene finner<br />
vi eksempler <strong>på</strong> den eldste kristne bildekunsten<br />
i verden. Dette er kulturskatter de færreste<br />
av oss har hørt om. Men hvert veggmaleri,<br />
ikon og manuskript bærer en kristen tradisjon<br />
som i Etiopia var levende allerede <strong>på</strong> 300-tallet<br />
– en tid da hedenske guder ennå ble dyrket <strong>på</strong><br />
det europeiske kontinentet.<br />
Tidens tann og manglende kunnskap om<br />
bevaring har satt sine spor <strong>på</strong> både kirkebyg-<br />
Kjemikerne kaster nytt lys<br />
over verdens eldste kirkekunst.<br />
gene og det de rommer. Nå går <strong>NTNU</strong>-stipendiat<br />
og kjemiker Kidane Fanta Gebremariam,<br />
som selv er fra Etiopia, i dybden <strong>på</strong> disse<br />
kunstskattene.<br />
Bokstavelig talt.<br />
IKKE BARE ESTETIKK • Sammen med professor<br />
Lise Kvittingen og førsteamanuensis Flo -<br />
rinel Banica har Gebremariam satt i gang det<br />
han selv betegner som sitt livsprosjekt.<br />
– Mange verdsetter bare estetikken i kunst.<br />
Vi ønsker å sette søkelyset <strong>på</strong> andre dimensjoner.<br />
Ved hjelp av kjemiske analyser skal vi<br />
identifisere materialer og teknikker som har<br />
blitt brukt i utformingen av disse fantastiske<br />
verkene, sier Gebremariam.<br />
De ulike bestanddelene i kunstverket, som<br />
pigmenter, bindemidler og ferniss, gir nemlig<br />
forskertrioen ved <strong>NTNU</strong> mulighet til å si noe<br />
om verkets opphav, alder og autentisitet.<br />
– Slike tekniske analyser kaster lys over en<br />
eldgammel etiopisk malertradisjon, og setter<br />
Afrikas rolle i den kristne kunsthistorien i et<br />
helt nytt perspektiv, sier Lise Kvittingen.<br />
Arbeidet er også viktig for framtidig bevaring<br />
og restaurering. Og i tillegg skal effekten<br />
av miljø og menneskelig <strong>på</strong>virkning testes.<br />
ELDGAMMEL JØDISK/KRISTEN KULTUR • Etiopia<br />
snur opp ned <strong>på</strong> stereotypene om Afrika.<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011 23<br />
w
w<br />
Foto: Kidane Fanta Gebremariam<br />
Kongedømmet Aksum, nå nordlige Etiopia og<br />
Eritrea, var verdens andre kristne stat. (Armenia<br />
var den første.) Aksum ble kristnet så tidlig<br />
som i det fjerde århundret etter Kristus. De<br />
kristne misjonærene kom nemlig ikke fra Europa,<br />
men fra Egypt, Syria og Lilleasia.<br />
Etiopia ble heller aldri kolonisert av europeerne.<br />
En særegen kristen afrikansk kultur har<br />
dermed fått blomstre fritt i nesten 2000 år.<br />
I tillegg har jødedommen satt spor etter seg i<br />
området. Ifølge etiopisk mytologi hadde dronningen<br />
av Saba, herskerinne i Etiopia for om lag<br />
tre tusen år siden, tette forbindelser med Israels<br />
kong Salomo. Dagens etiopisk-ortodokse kirke<br />
er derfor sterkt knyttet til både jødedommen og<br />
de orientalsk-ortodokse kirkene.<br />
I kunsten vises dette spesielt godt. Og landet<br />
har en usedvanlig rik kunstnerisk tradisjon<br />
innenfor veggmalerier, ikoner og illustrerte religiøse<br />
manuskripter.<br />
Typiske afrikanske trekk er sterke farger med<br />
svarte rammer, stiliserte ansiktsuttrykk og todimensjonale<br />
former. Samtidig finner vi motiver<br />
og symbolikk fra både jødisk, islamsk og<br />
bysantinsk tradisjon.<br />
LODDRETT REISE • Gebremariam og kollegene<br />
hans har besøkt minst 20 kirker og klostre i de<br />
nordlige provinsene. Her har de for det meste<br />
analysert veggmalerier. Men de har også vært i<br />
hovedstaden Addis Abeba og analysert en samling<br />
ikoner som befinner seg <strong>på</strong> universitetet der.<br />
Kunsten de har arbeidet med, ble laget fra<br />
1100- til 1800-tallet. Storparten av disse skattene<br />
har aldri forlatt Etiopia. Forskerteamet må<br />
dermed oppsøke kunsten der den er. For eksempel<br />
i Guh-fjellene i Tigray-regionen. Her,<br />
høyt oppe, hugd inn i en av fjelltoppene, ligger<br />
det som trolig må være den mest avsidesliggende<br />
kirken i verden: Abuna Yemata Guh. Den<br />
ble bygd <strong>på</strong> 1200-tallet, men ble ifølge legenden<br />
grunnlagt alt <strong>på</strong> 500-tallet.<br />
For å komme dit må forskerne reise en hel<br />
dag fra Addis Abeba – med fly, med bil og til fots.<br />
– Steinkirken er et imponerende skue. Men<br />
veien opp er langt fra turistvennlig. Før man<br />
trer over dørstokken, må man nemlig belage<br />
seg <strong>på</strong> å klatre to timer opp det stupbratte fjellet,<br />
balansere over en halv meter bred bro,<br />
klamre seg fast til fjellveggen og generelt tåle<br />
synet av vertikale stup <strong>på</strong> flere hundre meter,<br />
forteller Gebremariam.<br />
Belønningen for strevet er synet av en helt<br />
unik kirke fulldekket av imponerende veggmalerier.<br />
De fleste av dem er datert til 1400-tallet.<br />
Her finner man blant annet et veggmaleri av<br />
«de ni helgener», deriblant Abuna Yemata som<br />
ifølge tradisjonen grunnla kirken i det utilgjengelige<br />
fjellet for å beskytte den mot fiender<br />
av den etiopiske ortodokse kirke.<br />
– Jeg var ekstatisk over å se de fantastiske<br />
veggmaleriene første gangen vi var der. Samtidig<br />
fryktet jeg turen ned igjen, innrømmer forskeren.<br />
BILDETS KJEMI • Første ledd i forskningen er å<br />
skanne maleriet i felten ved hjelp av et håndholdt<br />
røntgenfluorescensapparat. Dette kalles<br />
XRF-analyse og gir forskerne informasjon om<br />
hvilke kjemiske grunnstoffer maleriet innehol-<br />
Slik kan en ørliten malingsprøve se ut under mikroskop. Vi ser tydelig to lag: grunningen (lys) og<br />
fargelaget (rødt). Kjemikerne bruker en rekke avanserte instrumenter for å finne ut når og hvordan<br />
akkurat denne delen av et bestemt bilde ble laget.<br />
der, for eksempel kopper eller kvikksølv. Disse<br />
kan gi en pekepinn <strong>på</strong> hva slags pigmenter som<br />
finnes i den spesifikke delen av maleriet.<br />
For det som ser likt ut, behøver ikke nødvendigvis<br />
å være det. På ulike veggmalerier i en kirke,<br />
eller <strong>på</strong> ulike steder <strong>på</strong> ett og samme veggmaleri,<br />
vil man ofte se flere områder som er<br />
malt i samme farge, la oss si rødt. Selv om rødfargen<br />
ser lik ut overalt, kan pigmentene som<br />
har blitt brukt, være forskjellige. Dersom XRFanalysatoren<br />
viser at rødfargen <strong>på</strong> venstre side<br />
av maleriet inneholder kopper og bly, mens<br />
den <strong>på</strong> høyre side inneholder jern, kan dette<br />
bety at forskjellige pigmenter har blitt brukt <strong>på</strong><br />
ulike deler av veggmaleriet – eller at deler av<br />
malerier har blitt restaurert.<br />
I et slikt tilfelle vil forskerne velge å ta en<br />
prøve fra både venstre og høyre side for videre<br />
analyser <strong>på</strong> lab.<br />
– Prøvene vi tar, er mikroskopiske, bare<br />
noen tidels millimeter. Men instrumentene vi<br />
bruker, er såpass avanserte at dette er tilstrekkelig.<br />
Uten disse kunne vi ikke tatt analyser, for<br />
det er essensielt at verkene ikke blir skadet, sier<br />
Gebremariam.<br />
MÅ OVERTALE PRESTENE • Langtids miljø<strong>på</strong>virkning<br />
har også gjort at mange av veggmaleriene<br />
er i svært dårlig stand. Maleriene vil da<br />
ofte være misfargede og/eller svært mørke.<br />
XRF-analysen kan gi informasjon om hvorvidt<br />
de mørke/misfargede områdene inneholder<br />
pigmenter, og dermed si noe om hvordan maleriet<br />
trolig så ut da det ble produsert. Kanskje<br />
var den mørke fargen vi ser i dag, knallrød <strong>på</strong><br />
1400-tallet?<br />
Kidane Gebremariam er privilegert. Selv om<br />
kirken Abuna Yemata Guh er i aktiv bruk, anses<br />
den som meget hellig. Tillatelser til vitenskapelige<br />
analyser sitter derfor langt inne hos de<br />
lokale prestene.<br />
– Jeg må som regel bruke lang tid <strong>på</strong> å forklare<br />
hvorfor arbeidet vårt er viktig, for i det<br />
hele tatt å få tilgang til verkene, sier forskeren.<br />
SANDWICH UNDER LUPEN • Hjemme i Trondheim<br />
venter laboratoriearbeidet. Jo mer forskerne<br />
kan finne ut, desto lettere er det for<br />
kunstkonservatorer å få verkene tilbake til sin<br />
opprinnelige stand.<br />
På et ørlite glass har Gebremariam en prøve<br />
av ett av veggmaleriene fra Abuna Yemata Guh.<br />
Denne skal han analysere ved hjelp av elektronmikroskoper,<br />
spektrometre og røngtendiffraksjonsapparater<br />
som brukes for å studere male-<br />
Et gjengangermotiv i etiopisk kirkekunst er «de ni helgener» – en gruppe misjonærer fra Syria, Lilleasia og Roma, som <strong>på</strong> 400-tallet bidro til å utbre<br />
kristendommen i Etiopia. Dette veggmaleriet fra kirken Abuna Yemata Guh viser en av disse helgenene til hest. Se flere bilder i Geminis Ipadutgave.<br />
riet i tverrsnitt. Forskeren forklarer:<br />
– Under det som kalles et mikro-røngtendiffraksjonsapparat,<br />
ser vi de ulike lagene tydelig:<br />
basen, pigmentlaget og topplaget. Her ser<br />
vi at det originale veggmaleriet har blitt restaurert<br />
en gang.<br />
Maleriet har flere lag enn vanlig, for den<br />
mikroskopiske prøven ser ut som en sandwich.<br />
For hver maskin prøven kjøres gjennom, graver<br />
forskerne dypere i historien. Kunst er nemlig<br />
mer enn hva øyet kan se. Hva slags kjemiske<br />
grunnstoffer finnes? Hvordan er molekylene<br />
strukturert? Hvilke pigmenter og bindemidler<br />
har blitt brukt? Alt dette er interessant. Ett<br />
eneste pigment kan gi svært mye verdifull informasjon<br />
til både kunsthistorikere og kunstkonservatorer.<br />
– Noen av pigmentene vi kjenner, kommer<br />
fra spesifikke geografiske områder, og ble<br />
brukt bare under bestemte tidsepoker. Vi har<br />
blant annet funnet det rød/oransje pigmentet<br />
minium i veggmaleriene til en 1100-tallskirke,<br />
forteller Kidane Gebremariam. – Fra historien<br />
vet vi at minium var populært blant kunstnere<br />
i det bysantinske og persiske riket, samt i Europa<br />
under middelalderen.<br />
Mange av de gamle pigmentene og teknikkene<br />
er faktisk fremdeles i bruk, og vi snakker i<br />
stor grad om en levende tradisjon.<br />
– Anonyme mestre maler ennå <strong>på</strong> kirkevegger<br />
og pergamenter av geiteskinn. Og som i tidligere<br />
generasjoner er det ingen som tar æren for arbeidet.<br />
Er det ikke fantastisk, spør Gebremariam.<br />
AFRIKA I NYTT LYS • – Etiopisk kristen kunst<br />
er like betydningsfull som annen tidlig kristen<br />
kunst. Men vi vet svært lite om disse<br />
skattene. Det finnes noen kunsthistoriske<br />
studier, men så å si ingen tekniske analyser.<br />
Vi er de første til å studere kristen kunst<br />
som befinner seg i Etiopia, sier professor Lise<br />
Kvittingen.<br />
Forskningen som forener naturvitenskap,<br />
teknologi, kunst og humaniora, er et NUFUprosjekt<br />
– NUFU er et nasjonalt program for<br />
akademisk samarbeid med utviklingsland – og<br />
drives i samarbeid med <strong>NTNU</strong> Vitenskapsmuseet<br />
og et etiopisk universitet.<br />
– Dette er nærmest en ny disiplin. Vi har derfor<br />
måttet bygge opp kompetansen fra grunnen<br />
av, sier Kvittingen.<br />
Forskerne bruker teknologi som allerede benyttes<br />
innen andre felt, som geologi, materialteknologi<br />
og fysikk. Men de anvender den <strong>på</strong><br />
en ny måte.<br />
Teknologien som brukes, kan også anvendes<br />
<strong>på</strong> kulturskatter andre steder i verden. I<br />
samarbeid med Vitenskapsmuseet forsker Kidane<br />
Gebremariam derfor også <strong>på</strong> 40 000 år<br />
gamle norske helleristninger.<br />
– Jeg vil sette verdens søkelys <strong>på</strong> disse kulturelle<br />
og historiske skattene før de forsvinner.<br />
Mange av verkene er allerede ødelagte etter århundrer<br />
med miljø- og menneskelig <strong>på</strong>virkning,<br />
slår han fast.<br />
Kidane Gebremariam tror også at forskningsprosjektet<br />
kan snu opp ned <strong>på</strong> oppfatningen<br />
mange har av Afrika:<br />
– Ikke mange vet at Etiopia, som ligger sør for<br />
Sahara, utviklet en unik kristen kunsttradisjon<br />
lenge før mange europeiske land. Kunstskattene<br />
vi studerer, er et levende bevis <strong>på</strong> dette. ■<br />
24 gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
25<br />
Foto: Kidane Fanta Gebremariam
Foto: © Evans Caglage /Dallas Morning News/Corbis<br />
26<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
Kraftfulle<br />
skvulp<br />
modellering<br />
Når væsker i bevegelse hamrer løs <strong>på</strong> en<br />
konstruksjon, hvordan beregner vi da effekten?<br />
industrielle prosesser<br />
tekst: Åse Dragland<br />
kontakt: Paal Skjetne, SINTEF Materialer og kjemi<br />
tlf: 934 23 424 e-post: paal.skjetne@sintef.no<br />
Forsker Paal Skjetne står ute <strong>på</strong> kontorgulvet<br />
og prater med en tusj i handa.<br />
– Tenk deg at det er lørdag og<br />
kveldens vin står klar <strong>på</strong> bordet. Den<br />
mørkerøde væsken hviler rolig inne<br />
i flasken. Så fjernes korken og innholdet tømmes<br />
ned i ventende glass.<br />
Han gjør en liten kunstpause før han slår ut<br />
med hendene:<br />
– Når vinen strømmer ned i glasset, antar<br />
overflaten bølgeform: Den rynker og folder seg,<br />
dråper rives av...!<br />
– Jøss, må innrømme at slik har jeg aldri tenkt <strong>på</strong><br />
det…<br />
– Det kommer også inn luft, og overgangene<br />
blir veldig komplekse.<br />
Skjetne skisserer noen bølgete flater <strong>på</strong> tavla,<br />
går et skritt tilbake og kikker <strong>på</strong> tegningen.<br />
– Her ligger utfordringen, sier han og peker:<br />
– Slike «frie overflater», som vi kaller dem, lar seg<br />
vanskelig modellere med dagens simuleringsverktøy.<br />
Heller ikke hvordan materialet glasset<br />
er laget av og hvordan glassets geometri virker<br />
tilbake <strong>på</strong> væsken. Så hva gjør man da?<br />
Skjetne setter seg, knepper hendene og<br />
smiler til meg over kontorpulten.<br />
klassisk problem • Det er vanskelig å forestille<br />
seg at en beskrivelse av vinskjenking kan<br />
illustrere store industrielle problem. Men slik<br />
er det. En klassisk utfordring i forskermiljø<br />
verden over er hvordan faste stoffer og væsker<br />
<strong>på</strong>virkes gjensidig i det øyeblikket de treffer<br />
hverandre.<br />
Bedrifter har behov for å få modellert hvordan<br />
bølgeslag virker inn <strong>på</strong> et skip, for å lage<br />
sikre konstruksjoner og best mulige skips-<br />
bauger. Og ved fare for brudd <strong>på</strong> tanken<br />
trenger de å få vite kreftene som en LNG-tank<br />
i et rullende skip utsettes for <strong>på</strong> grunn av inn-<br />
vendige bølgebevegelser. Innenfor fiskeoppdrett<br />
vil utstyrsleverandører vite hva fiske-<br />
merder som beveger seg i sterke havstrømmer,<br />
tåler. Og i bygningsbransjen vil man vite tidspunktet<br />
for når jordvoller som mettes med<br />
vann, vil bryte sammen.<br />
Industrien har gjennomgående behov for å<br />
vite hvordan kreftene virker sammen, og de forventer<br />
at SINTEF skal kunne modellere dette.<br />
UtgangspUnkt i galaksedannelse • Vi<br />
må tilbake til slutten av 1970-tallet for å finne<br />
de første spede forsøk <strong>på</strong> forskningsområdet<br />
som kalles for «Smoothed Particle Hydro-<br />
dynamics» (SPH). Den gangen ønsket forskere<br />
å modellere hvordan stjernetåker ble dannet.<br />
– Siden dette hadde stor likhet med hvordan<br />
en gassky spres eller hvordan to væskedråper<br />
kolliderer, ble tanken født om at metoden også<br />
kunne benyttes <strong>på</strong> væskestrømning og senere<br />
faststoffmekanikk, forteller Skjetne.<br />
I dag er SPH en kjent metode innenfor spesialiserte<br />
miljø <strong>på</strong> universiteter, og et stort antall<br />
doktorgrader publiseres om metoden. Utfordringen<br />
er at de vanskelig kan sys sammen til<br />
et rammeverk som ulike fagområder kan utnytte.<br />
Vi tar ballen • Rundt 2005 begynner også<br />
noen forskere fra SINTEF Materialer og kjemi<br />
å snuse <strong>på</strong> fagområdet. Paal Skjetne har nylig<br />
avsluttet et utviklingsprosjekt <strong>på</strong> en partikkel-<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011 27<br />
w
Foto: Helge Hansen / Statoil<br />
w kode sammen med ikt-forskere i SINTEF. Kollega fikk vi tilbud om å kjøpe kildekodene deres,<br />
og petroleumsforsker Alexandre Lavrov hen- forteller Skjetne.<br />
ger seg <strong>på</strong>. Sammen utvikler de en oppskrift for Men gleden blir kortvarig. Etter en tid viser<br />
hvordan de kan simulere oppsprekking av ol- det seg at det blir for mange føringer <strong>på</strong> hva<br />
jebrønner og slamtap. SPH blir en av brikkene SINTEF kan bruke koden til. Og forhandlingene<br />
i løsningen.<br />
avsluttes.<br />
På forsommeren arrangerer SINTEF, <strong>NTNU</strong> – Vi hadde brukt litt over et år <strong>på</strong> å få <strong>på</strong> plass<br />
og forskningsselskapet CSIRO – som regnes en avtale, og måtte rykke tilbake til start. Noe<br />
som Australias motstykke til SINTEF – en in- nedstemte satt vi rundt bordet. Så bestemte<br />
ternasjonal konferanse om numerisk model- vi oss: Skitt! Vi tar ballen og lager noe selv!<br />
lering av strømningsfenomener. Her holder<br />
et forskerteam en presentasjon som får nord-<br />
Skjetne ler.<br />
mennene til å spisse ørene.<br />
13 til bords • I dag – et par år etter – er arbei-<br />
– Disse karene jobbet med SPH innenfor indet i gang. Å beregne vanskelige strømninger<br />
dustrielle prosesser, og det de kunne vise fram, er blitt en konsernsatsing i SINTEF, og fram til<br />
var så spennende at vi umiddelbart bestemte 2013 er det satt av 18 millioner kroner.<br />
oss for å innlede et samarbeid. Kort tid etter Tretten personer fra seks ulike faginstitutt i<br />
28<br />
«Et større skip som frakter LNG, kan ha fem<br />
store tanker <strong>på</strong> 30x40 meter og føre<br />
250 000 kubikkmeter gass.<br />
Her bør det ikke skje ulykker.»<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
Forsker Csaba Pakozdi<br />
SINTEF jobber med så ulike problemstillinger<br />
som bølgeslag i skipstanker, brudd i materi-<br />
aler, bølger og strømninger i fiskemerder og<br />
svekkelse av demninger. Tre dagers intense<br />
møter avholdes fire ganger i året. Mobil er<br />
bannlyst. Oppgaver er definert <strong>på</strong> forhånd. I tillegg<br />
kjøres det heldags arbeidsmøter annen-<br />
hver uke – og elektroniske kommunikasjonskanaler<br />
brukes flittig.<br />
– Alle bringer med seg ulike problemstillinger<br />
og kompetanse. Felles er de frie væskeoverflatene,<br />
de store materielle deformasjonene og<br />
at vi beveger oss i grensesjiktet mellom naturfenomen<br />
og ingeniørkunst, opplyser Skjetne.<br />
Målet for gruppa er å lage et generisk rammeverk<br />
– en stamme eller et fundament som<br />
så kan spesialutvikles og skreddersys opp mot<br />
industriorienterte prosjekter.<br />
– Det er mange om beinet. Store miljø i Frankrike,<br />
USA, Australia og Kina arbeider med ulike beregningsverktøy.<br />
Hvordan kan et lite miljø i Norge bli<br />
verdensledende?<br />
– Fortrinnet er triangelet SINTEF–<strong>NTNU</strong>–<br />
norsk industri. Det er uvanlig at det brede fagmiljøet<br />
som SINTEF tilbyr, er koblet tett opp til<br />
industri og akademia, sier Skjetne. – Mens vår<br />
hverdag består i å finne løsninger <strong>på</strong> utfordringene<br />
industribedrifter sliter med, sørger store<br />
kull med nyutdannede <strong>NTNU</strong>-kandidater for<br />
at fersk forskning bringes ut i bedriftene hvert<br />
år. Dermed vandrer forsking og industri hand<br />
i hand.<br />
beregning Uten holdepUnkter • Så lenge<br />
et materiale deformeres lite, eller væskeoverflaten<br />
ikke blir for komplisert, går det altså<br />
greit å benytte de etablerte metodene (CFD<br />
og SEM) for å beregne væsker eller materialer.<br />
Forskerne bruker da et beregningsnett der de<br />
setter opp detaljerte balanseligninger eller<br />
«budsjetter» for hva som strømmer inn og ut<br />
av alle volumene i nettet.<br />
– Men når deformasjonene blir for store og<br />
de frie overflatene for komplekse, tar de tradi-<br />
sjonelle beregningene uforholdsmessig lang<br />
tid og kan bli unøyaktige, forklarer den ungarske<br />
forskeren Csaba Pakozdi <strong>på</strong> Marintek.<br />
– Med SPH deles væsken inn i «partikler»<br />
med en gitt masse og volum. Partiklene beveger<br />
seg fritt, men ut fra regler som bestemmes av de<br />
lokale trykk- og tetthetsvariasjonene i væsken.<br />
På Marintek arbeider forskerne med bølgeslag<br />
mot skipskonstruksjoner (slamming) og<br />
inne i tanker (sloshing), og Pakozdi sammenligner<br />
det første med å slå handflata ned i<br />
vannet.<br />
– Fører du handa sakte ned, er trykket lite;<br />
smeller du den hardt nedi, kjenner du det svir,<br />
sier han.<br />
– Når LNG fraktes i tanker <strong>på</strong> skip, oppstår<br />
det ofte bevegelser i skipet som får væsken i<br />
tankene til å skvulpe, og her kan trykket <strong>på</strong><br />
bølgene bli så stort at det kan ødelegge isolasjonsmembranen<br />
i veggen. Dette kaller vi<br />
sloshing. Med fulle tanker til enhver tid hadde<br />
problemet vært mindre. Men med avdamping<br />
og lossing i ulike havner blir tankene halvfulle<br />
og farlige.<br />
Pakozdi viser meg bilder av en tank. Den har<br />
fellestrekk med en termos: stål ytterst, kryssfiner<br />
og skum i midten – og en tynn stålmembran<br />
innerst. Et større skip som frakter LNG,<br />
kan ha fem store tanker <strong>på</strong> 30x40 meter og føre<br />
til sammen 250 000 kubikkmeter gass. Her bør<br />
det ikke skje ulykker.<br />
Marintek har etablert en «slosh-rigg» der et<br />
vannkammer <strong>på</strong> 1x1 meter er montert inn i en<br />
større ramme <strong>på</strong> 3x3 meter. Ved hjelp av åtte<br />
motorer kan riggen roteres i alle retninger, så<br />
forskerne kan teste vannets bevegelser i det<br />
lille kammeret.<br />
– Tankene utgjør kanskje 1/5 av totallengden<br />
<strong>på</strong> skipet. Om du tenker deg skipskroppen<br />
bortover her, sier Pakozdi og peker til venstre<br />
i rommet, – og her – han peker i andre retningen,<br />
– får du en viss formening. Vi vil se <strong>på</strong><br />
Simulering av sloshing/bølgebevegelse i tank.<br />
Væsken samles ved hjelp av en barriere i ene<br />
delen av tanken. Barrieren fjernes raskt, og<br />
bølgen slår inn i motstående vegg.<br />
dette er forskernes arbeidsmetode<br />
SCRUM er en trinnvis metodikk for å løse<br />
komplekse oppgaver. Man setter seg et mål<br />
og bryter dette ned til delmål. Disse del-<br />
målene eies av «oppmenn» som har ansvar<br />
for at små skritt blir tatt hele veien: Hvordan<br />
går det? Hva er absolutt minste skritt vi<br />
kan ta for å komme nærmere målet? Var<br />
det godt? Hvert skritt inspiseres ofte nok til<br />
at store avvik fanges opp. Tilpasninger må<br />
gjøres så fort som mulig for å sikre at konsekvensene<br />
blir så små som mulig. Hele tiden<br />
handler det om å splitte opp oppgaver og ta<br />
små steg. Metoden fordrer fysisk samarbeid<br />
og at folk i teamet er lojale og fokuserte.<br />
De må stole <strong>på</strong> andre. Definerte arbeidsoppgaver<br />
utarbeides <strong>på</strong> forhånd.<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
Foto: SINTEF Materialer og kjemi<br />
hvor stor kraft man kan få gjennom sloshing,<br />
sette dette inn i en dynamisk modell og så<br />
beregne: Vil det ta tjuefem eller hundre år før<br />
materialet brister?<br />
tilbake til Vinen • Pakozdi viser en animasjon<br />
av fenomenet sloshing <strong>på</strong> video: Vi sitter<br />
andektig og ser flere ganger hvordan væskestrømmen<br />
skytes mot den ene veggen i tanken,<br />
støter mot veggen og slynges tilbake.<br />
Uvilkårlig minner da dette om noe?<br />
På telefon til Paal Skjetne må bare spørsmålet<br />
stilles: Er dette analogt med eksempelet<br />
med vin? Vil det si at også et rødvinsglass kan<br />
briste – om det teoretisk sett får for stor belastning<br />
av en «vinbølge»?<br />
– Ja, teoretisk, medgir Skjetne. – Men jeg vil<br />
se den servitøren som greier det! n<br />
Simulering av kollisjon mellom kopperprosjektil<br />
og vegg. Industrien bruker slike simuleringer<br />
til å forstå hvordan materialer oppfører seg når<br />
de utsettes for raske deformasjoner.<br />
29
■ TEMA: HJERNETRANSPLANTASJON<br />
SYN<br />
MOTORIKK<br />
TALE<br />
HUKOMMELSE/<br />
STEDSANS<br />
<strong>Jakten</strong> <strong>på</strong><br />
<strong>hjerneprotesen</strong><br />
Reservedeler til hjernen – er<br />
det mulig? Og vil vi ha dem?<br />
Av Hege J. Tunstad. Illustrasjon: Geir Mogen og Alexander Somma<br />
30 gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011 31
Foto: photos.com<br />
FAKTA: Erstatningsdeler til menneskekroppen er en eldgammel<br />
del av den medisinske vitenskapen. Både trebein,<br />
løshår og juksetenner fantes for tusenvis av år siden. I vår<br />
egen tid forventer vi å få skiftet ut hofteledd, hornhinner<br />
og hjerteklaffer når det trengs. Gjenstår det mest<br />
kompliserte organet av alle: hjernen. Hjernesykdommer<br />
koster Norge 78 milliarder kroner hvert år, og mer vil det<br />
trolig bli når eldrebølgen slår inn for fullt. Arbeidet med å<br />
utvikle reservedeler til hjernen er for lengst i gang.<br />
Det er ikke nødvendigvis så mange år til<br />
du blir nødt til å tenke tanken: Hvis en av<br />
dine kjære rammes av sykdom eller skade<br />
i hjernen, eller blir født med en hjernesykdom<br />
– ville du da byttet ut en del av<br />
hennes hjerne, hvis det var mulig? Og ville hun fortsatt<br />
være den samme?<br />
Mesteparten av sommeren 2011 tilbrakte jeg<br />
<strong>på</strong> et svett stolsete, ved siden av en sykeseng.<br />
Der lå et kjært familiemedlem som var overlatt<br />
til det beste St. Olavs Hospital kunne by <strong>på</strong>.<br />
En operasjon gikk ikke helt som forventet,<br />
og lenge hang livet og forstanden i en tynn<br />
tråd – det vil si i plastrør med blod, medisiner<br />
og surstoff.<br />
Da bevisstheten hos pasienten sakte kom tilbake,<br />
kom også usikkerheten hos oss <strong>på</strong>rørende:<br />
Ville han bli frisk igjen? Og ville han være<br />
den samme gamle?<br />
Når dine nærmeste rammes av sykdom eller<br />
skade, vil du ofte søke enhver form for behandling.<br />
Ingen stiller spørsmål ved å bruke medisiner<br />
som virker inn <strong>på</strong> hjernen – men hva med en<br />
liten transplantasjon?<br />
Ville du gitt din gamle far ny stedsans i bytte<br />
mot nerveceller som var rammet av begynnende<br />
demenssykdom? Hva med hukommelsen? Når<br />
korttidshukommelsen svikter, ville det være<br />
noe galt i å sette inn en bunt med nerveceller<br />
som kan gi tilbake funksjonen?<br />
Drømmer vi, eller er reservedeler til hjernen<br />
nærmere enn vi tror? Er hjernetransplantasjon<br />
rett rundt hjørnet?<br />
Med mitt familiemedlem gikk det bra til<br />
slutt. Men spørsmålene forsvant ikke. Jeg<br />
bestemmer meg for å jakte <strong>på</strong> reservedeler til<br />
hjernen.<br />
NY START MED HJERNEPROTESE<br />
Ville du gitt din gamle far ny stedsans i bytte mot nerveceller som<br />
var rammet av begynnende demens? Når korttidshukommelsen<br />
svikter, vil det være galt å sette inn en bunt med nerveceller som<br />
kan gi tilbake funksjonen, eller bråstarte læringsevnen?<br />
GASSPEDAL OG BREMSEKLOSS • Jeg har hørt<br />
at hjernen har et ekstra beskyttelsesnivå og vil<br />
først snakke med en dame som kan si noe om<br />
hjernen og immunsystemet. Carla Shatz er professor<br />
i nevrobiologi <strong>på</strong> Stanford University i<br />
USA. Hun var den som oppdaget at også nervecellene<br />
produserer de molekylene som kroppens<br />
immunforsvar bruker for å kjenne igjen<br />
fiender.<br />
Jeg har misforstått dette med beskyttelsesnivået,<br />
skal det vise seg, og skal få den første av<br />
flere overraskelser i jakten <strong>på</strong> <strong>hjerneprotesen</strong>.<br />
Shatz og hennes kollegaer har satt seg som<br />
mål å finne ut hvordan vår erfaring <strong>på</strong>virker<br />
utviklingen av nervesystemet. Gjennom studier<br />
av synssystemet har de funnet ut at<br />
nettopp de genene som brukes i immun forsvaret<br />
i kroppen, er selve bryterne som regulerer<br />
utviklingen og tilpasningen av sammenkoblingene<br />
i hjernen.<br />
– I utgangspunktet har vi trodd at hjernen var<br />
såkalt immunprivilegert, forteller Shatz. – Altså<br />
at hjernen ikke uttrykker et sånt immunforsvar<br />
som kroppen gjør. Sånn sett skulle det faktisk<br />
være enklere å transplantere vev inn i hjernen<br />
enn resten av kroppen. Men så oppdaget vi at<br />
hjernen likevel produserer det som heter MHC<br />
klasse 1-molekyler. Forskjellen er at i hjernen<br />
brukes de ikke <strong>på</strong> samme måte som i kroppen.<br />
– Dette genet, MHC, fungerer sånn at hvis du<br />
slår det av, så er det som å ta bort en bremsekloss<br />
<strong>på</strong> læringen, forklarer hun. – Og i de dyreforsøkene<br />
vi har gjort så langt, blir det vi kaller<br />
plastisiteten, hjernens evne til nye koblinger,<br />
mye større når vi fjerner MHC-bremseklossen.<br />
Det gjelder også hos eldre dyr.<br />
NYE CELLER, NYTT LIV • Shatz forklarer at når<br />
de har fått komplett oversikt over gasspedalene<br />
og bremseklossene i dette systemet i hjernen, så<br />
kan man kanskje bråstarte læringsevnen også<br />
hos eldre.<br />
– Hva om vi kunne gi en slagpasient en pille<br />
som ga hjernen muligheten til å lære <strong>på</strong> nytt? La<br />
de områdene som ikke er rammet av slaget,<br />
koble seg om og ta over funksjonene til det slagrammede<br />
området? sier hun. – Eller tenk <strong>på</strong><br />
barn med cerebral parese som har nedsatt læringsevne.<br />
Hva om de kunne få regulert opp læringsevnen<br />
sin og få et bedre liv? Ville ikke det<br />
vært fantastisk, spør hun.<br />
Jeg kan jo ikke være uenig. Alt dette kan skje<br />
i framtiden, tror Shatz. For pasienter kan det bli<br />
aktuelt å bruke en blanding av spesialiserte<br />
stamceller i kombinasjon med medikamenter.<br />
Dette kan bedre hjernens koblingsevne for å få<br />
de nye nervesystemene til å passe inn med de<br />
eksisterende.<br />
Allerede i 1998 ble det gjort forsøk der en<br />
parkinsonpasient fikk satt inn nye celler i hjernen.<br />
Disse nye cellene skulle erstatte gamle som<br />
ikke lenger ville produsere signalstoffet dopamin.<br />
Dette ble begynnelsen <strong>på</strong> nervecelletrans-<br />
BIOPRINTERENS INNTOGMARSJ<br />
Hjerneforsker Ioanna Sandvig ved <strong>NTNU</strong> kan se for<br />
seg at vi i framtiden kan printe ut erstatningsbiter<br />
til det skadede området.<br />
plantasjon, og hadde brukbare resultater, men<br />
også en del bivirkninger.<br />
Da er det kanskje ikke så enkelt som bare å<br />
sette inn friske og arbeidsomme celler?<br />
DRØMMEN OM EN BIOPRINTER • I jakten <strong>på</strong><br />
svar vil tilfeldigheter at jeg kommer i kontakt<br />
med den greskfødte hjerneforskeren Ioanna<br />
Sandvig. Hun omskolerte seg i sin tid fra økonom<br />
til biolog, ved Imperial College i England,<br />
etter å ha oppdaget sin kjærlighet til nevrobiologi<br />
og til en norsk forsker.<br />
Sandvig har nettopp levert sin doktorgradsavhandling<br />
i nevrovitenskap, <strong>på</strong> <strong>NTNU</strong>. Jeg<br />
møter henne <strong>på</strong> MR-senteret, den lille røde<br />
blokka bak de store nye byggene <strong>på</strong> St. Olavs<br />
Hospital. Hun åpner et perspektiv <strong>på</strong> reservedeler<br />
til hjernen som jeg ikke har hatt fantasi til å<br />
tenke <strong>på</strong>.<br />
– En gang i framtiden, jeg aner ikke når, men<br />
det er jo dette vi jobber fram mot, begynner hun,<br />
– da kan jeg se for meg at en pasient kommer<br />
inn med for eksempel en akutt hjerneskade, og<br />
blir sendt til skanning. Samtidig tar vi en hudprøve<br />
eller i hvert fall en eller annen celleprøve.<br />
Dette gir oss den genetiske informasjonen som<br />
gjør det mulig å designe celler fra grunnen, som<br />
matcher pasienten perfekt. Så får vi et tredimensjonalt<br />
bilde av skaden fra skanningen. Deretter<br />
sender vi denne informasjonen til en<br />
bioprinter som kan trykke ut en erstatningsbit<br />
til det skadede området.<br />
Jaha, tenker jeg, temmelig satt ut. La gå at det<br />
i USA faktisk finnes «skrivere» som kan trykke<br />
ut nylaget hud til skadde soldater i krig. Det er<br />
det mulig å se for seg. Men er det virkelig sannsynlig<br />
at vi kan få skreddersydde hjernebiter?<br />
Sandvig roer meg ned med at det nok vil gå<br />
flere tiår før vi kan se snurten av så spesialtilpasset<br />
hjelp. Men <strong>på</strong> veien dit er det både mye å<br />
lære og mange gåter å løse.<br />
ALGINATLIVMOR FOR HJERNECELLER • Selv<br />
har Ioanna Sandvig og dem hun jobber sammen<br />
med, fokusert <strong>på</strong> hvordan man kan få synsnerven<br />
til å vokse sammen igjen hvis den blir skadet.<br />
Det er vanskeligere enn man skulle tro, å få<br />
til reparasjoner inne i hjernen. Nervene skal ikke<br />
bare lappes sammen, men er også avhengige av<br />
et avansert støttesystem.<br />
Forskeren sammenligner det med en bil som<br />
skal krysse en vei som er ødelagt av flom.<br />
– Hvis veien er gått i stykker, hjelper det ikke<br />
å fylle bensin <strong>på</strong> bilen, sier hun. – Det må grunn-<br />
arbeid til før man kan legge asfalt, og først da<br />
kan bilen settes i gang igjen. Sånn er det også<br />
med nerver som går i stykker. Både nerven og alt<br />
som er rundt, må pleies, i riktig rekkefølge. Det<br />
er utrolig komplisert. Det er ikke nok å stille<br />
med de rette erstatningscellene.<br />
På Medical Imaging Laboratory (MI-lab) ved<br />
<strong>NTNU</strong>, der hun arbeider, har de et bredt samarbeid<br />
med mange andre fagmiljøer. I samarbeid<br />
med alginatforskere utvikler de nå små alginatkuler<br />
som har et mykt, støttende miljø inne i<br />
seg, med massevis av nærende og styrende stoffer<br />
for nerveceller eller andre celletyper som skal<br />
vokse opp.<br />
– Disse bitte små kulene er som små livmorer<br />
for cellene, forteller Sandvig. – Cellene får et<br />
oppvekstmiljø som er optimalt. Da øker sjansen<br />
veldig for at de overlever når de settes inn i hjernen<br />
igjen.<br />
På MI-lab følger de opp de nydyrkede cellene<br />
nøye med forskjellige MR-bildeteknikker.<br />
– En type bilder følger utviklingen til cellene<br />
vi setter inn. En annen type følger med <strong>på</strong> om de<br />
avrevne nervetrådene begynner å skyte nye<br />
skudd og vokse. Så vi kan følge med og overvåke<br />
vokseprosessen nøye, forklarer Sandvig.<br />
Jeg lurer <strong>på</strong> om hun skal lage formstøpte celleklumper<br />
snart. Og om hun tror <strong>på</strong> reservedeler<br />
til hjernen. Svaret er kontant:<br />
– Det er nok mange tiår før vi er der. Men vi<br />
kommer dit!<br />
TEMA: HJERNETRANSPLANTASJON ■<br />
NANOPARTIKLER • Om noen tiår, ja. Det er vel<br />
omtrent da eldrebølgen slår inn over oss med<br />
full tyngde.<br />
I 2050 vil det være nærmere 160 000 mennesker<br />
med demens i Norge, hvis statistikerne får<br />
rett. Det er godt over dobbelt så mange som i<br />
dag. Som skal dele <strong>på</strong> sykepleiere, sykehjemsplasser<br />
og helsekroner.<br />
De fleste som utvikler demens, får Alzheimers<br />
sykdom. Den oppdages som regel ved at<br />
stedsansen og korttidshukommelsen forverres<br />
drastisk. I Trondheim har vi en gruppe hjerneforskere<br />
som har jobbet i lengre tid med å kartlegge<br />
nettopp disse egenskapene i hjernen, i<br />
minste detalj.<br />
May-Britt og Edvard Moser er nestleder og<br />
leder ved Kavli Institute for Systems Neuroscience<br />
<strong>på</strong> <strong>NTNU</strong>. Deres forskning har vist hvordan<br />
nervecellene i et bestemt område i hjernen både<br />
lagrer minner, gjør lignende minner ulike, hvordan<br />
vi henter dem fram igjen, og hvordan det<br />
hele kobles sammen med stedsansen – som de<br />
også har avslørt grunnprinsippene for.<br />
Men hva tror de om mulighetene for å erstatte<br />
ødelagte deler av hjernen med nye?<br />
– Transplantasjon har jo lenge blitt utført i<br />
form av såkalte grafts, forteller Edvard Moser.<br />
– Man setter for eksempel inn stamceller i hjernen<br />
hos pasienter med Parkinsons sykdom. Så det å<br />
korrigere for sviktende funksjon gjør vi allerede.<br />
Vi ser stadig oftere eksempler <strong>på</strong> at elektroniske<br />
proteser samarbeider med nervesystemet,<br />
eksempelvis sneglehusimplantat i øret og mekaniske<br />
hender. Kanskje man etter hvert kan<br />
fylle hjernen med funksjonell elektronikk?<br />
– Vi kan nok få hjernevev til å interagere med<br />
elektroniske kretser, sier Moser. – Men jeg ser<br />
ikke helt for meg grensesnittet ennå. Generelt<br />
kan vi si at jo mer spesifikke oppgaver og jo<br />
færre celler og funksjoner som er involvert,<br />
NYE NERVECELLER PÅ VEI<br />
Om synsnerven blir skadet, er det ikke bare å stille med erstatningsceller.<br />
MI-lab og alginatforskere ved <strong>NTNU</strong> samarbeider om å utvikle<br />
små alginatkuler som fungerer som livmorer. De gir nærende stoffer i<br />
et mykt, støttende miljø til nye nerveceller som skal vokse opp. Med<br />
ulike MR-bildeteknikker overvåkes vokseprosessen nøye. Til høyre<br />
et MR-bilde av en skadet rottessynsnerve (røde piler) med nye<br />
nerveceller som følges nøye av forskere (hvit pil).<br />
32 gemini • nr. 4 • desember 2011 gemini • nr. 4 • desember 2011 33
desto mer realistisk er tanken.<br />
Moser har ingen tro <strong>på</strong> at det vil fungere å<br />
transplantere større deler av en hjerne.<br />
– Det skal mye til for at det man tilfører,<br />
kobles opp med resten av hjernen <strong>på</strong> den rette<br />
måten, i alle fall med det vi vet i dag. Men jeg<br />
tror nok at man en gang kan transplantere inn<br />
celler eller nanopartikler som utfører spesifikke<br />
oppgaver rundt om i hjernen, avslutter han.<br />
DINGSER SOM BYGGER BRO • De som derimot<br />
har tro <strong>på</strong> dette, er det amerikanske forsvarets<br />
senter for avansert forskning, Darpa (Defense<br />
Advanced Research Projects Agency).<br />
Gjennom forskningsprogrammet Human Assisted<br />
Neural Devices (Hand) i Darpa er det utviklet<br />
en armprotese som er nærmest som en ny<br />
biologisk arm. Denne armen styres direkte fra<br />
hjernen via opptak av hjernebølger fra sensorer<br />
som er plassert direkte <strong>på</strong> hjernens overflate.<br />
Hand-prosjektet går nå videre med detaljert<br />
kartlegging av hvordan korttidshukommelsen<br />
virker. Formålet er å gi tilbake hukommelse<br />
til dem som skades i kamp, ved å skape<br />
«dingser» som bygger bro over de skadede<br />
delene i hjernen.<br />
Det er jo lov å håpe at teknologien vil gi<br />
oss soldater med hukommelsesproteser, også<br />
kan gi sivile som sliter med hukommelsen,<br />
hjelp <strong>på</strong> sikt.<br />
Foto: UPMC<br />
ARM STYRES AV HJERNEBØLGER<br />
ET ETISK PROBLEM? • Så langt er det flere utfordringer<br />
enn løsninger. Men ingen er uenig i<br />
hvilken vei det går: Vi vil få reservedeler til hjernen,<br />
i en eller annen form og størrelse.<br />
Men hva gjør vi den dagen vi står der med en<br />
ødelagt stedsans – og med en flunkende ny erstatningsbit<br />
i hånden? Er det bare å sette den<br />
inn? Eller har vi skaffet oss et etisk problem?<br />
Leif Edward Ottesen Kennair er førsteamanuensis<br />
<strong>på</strong> Psykologisk institutt ved <strong>NTNU</strong>. Han<br />
er evolusjonspsykolog, og opptatt av menneskets<br />
natur. Jeg spør om han ville anbefalt å<br />
bruke reservedeler i hjernen.<br />
Han svarer med et kontant ja: – Vi gjør det<br />
allerede med tanke <strong>på</strong> hørsel. Og hvem vil<br />
moralisere over bruk av krykker? Dersom det er<br />
en ekte reservedel, så erstatter det en tapt<br />
funksjon. Jeg tror at da bør man fra et legeetisk<br />
perspektiv si ja.<br />
Bruk av reservedeler er reiser ikke de store<br />
etiske spørsmålene for psykologen.<br />
– Jeg ser for meg at man kunne lage mekanismer<br />
som erstatter tapte mekanismer, sier han.<br />
– Dersom man kan få til muligheten for nervevekst,<br />
trenger man kanskje ikke kartlegge hjernen<br />
så detaljert mekanisk. Kanskje det holder å<br />
få til cellevekst av celler som har en bestemt funksjon.<br />
For meg handler ikke dette om å ‘tukle’ med<br />
hjernen eller personer; det handler om å erstatte<br />
mistede evner med tilsvarende evner.<br />
Gjennom forskningsprogrammet Human Assisted Neural Devices<br />
(Hand) i Darpa er det utviklet en armprotese som er nærmest<br />
som en ny biologisk arm. Denne armen styres direkte fra hjernen<br />
via opptak av hjernebølger fra sensorer som er plassert direkte<br />
<strong>på</strong> hjernens overflate. Etter hvert håper prosjektet å kunne lage<br />
hukommelsesproteser – som for eksempel kan gi minnet tilbake<br />
til soldater som skades i kamp.<br />
Kennair er likevel ikke overbevist om at vi vil<br />
få reservedeler med det første.<br />
– Det er så mye man må avklare før man konkluderer,<br />
sier han. – Å lage en anatomisk modell<br />
av hjernen slik den er fysisk, altså slik den er<br />
med nerveceller som er koblet sammen og kommuniserer,<br />
det er én sak. Spørsmålet er om forskere<br />
også klarer å bygge en kunstig hjerne som<br />
også fungerer funksjonelt. Ellers sitter man jo<br />
igjen med et kjempeavansert romskip som man<br />
ikke aner hvordan man skal fly.<br />
– Man klarer helt sikkert å beskrive hvordan<br />
hjernen er. Men vi psykologer jobber jo fortsatt<br />
med å besvare spørsmålet «Hva er det den gjør?»<br />
– SJELEN FINNES IKKE • La oss likevel tenke<br />
oss at våre kjæres hjerner gradvis forfriskes med<br />
nytt nervevev. Hva skjer den dagen mamma tilsynelatende<br />
er i super form etter en hjerneoperasjon,<br />
men har glemt oss barna? Er hun da<br />
dement, eller er hun frisk og med ny bevissthet?<br />
– Nytt nervevev er ikke en protese, det er en<br />
tilhelet kroppsdel, sier Kennair. – Det er organisk,<br />
ikke mekanisk. Jeg tenker da at mamma vil<br />
oppleve og lære ting <strong>på</strong> nytt, og bli vurdert <strong>på</strong> lik<br />
linje som andre med hukommelsestap. Graden<br />
kan være mild til alvorlig, men nå har hun en<br />
mulighet til å lære og å huske <strong>på</strong> nytt igjen.<br />
Hva med sjelen, vil vi vite.<br />
– Sjelen finnes ikke, slår Kennair fast. – Identitet<br />
eksisterer, og den er en funksjon av nevral<br />
aktivitet. Det ser man i mange nevrodegenerative<br />
lidelser. Sånn sett burde man få tilbake<br />
identitet dersom avgrensede funksjoner som er<br />
tapt, erstattes med faktisk fungerende kretser.<br />
RESSURS OG RETTFERDIGHET • Filosof Allen<br />
Alvarez <strong>på</strong> <strong>NTNU</strong> forsker <strong>på</strong> etikken rundt menneskelig<br />
forbedring. Han mener det er for snevert<br />
bare å se <strong>på</strong> hvert enkelt menneske og deres<br />
eventuelle forbedring ved en hjernetransplantasjon.<br />
Det handler etter hans mening både om<br />
ressurser og om identitet.<br />
– Det brukes jo enorme summer penger for å<br />
forske fram og utvikle det som skal til for å<br />
kunne lykkes med å dyrke nervevev eller foreta<br />
transplantasjoner, sier Alvarez. – Det blir da et<br />
spørsmål om fordeling og rettferdighet, særlig<br />
hvis dette er penger som ellers ville blitt brukt<br />
<strong>på</strong> behandlinger som allerede har en kjent og<br />
god effekt.<br />
– Finnes det for eksempel en prinsipiell måte<br />
for å avgjøre hvorvidt vi bør investere store summer<br />
i å utvikle framtidig medisinsk teknologi,<br />
framfor å bruke pengene <strong>på</strong> utvidet helse og<br />
omsorgstilbud i eget eller andre fattige land,<br />
spekulerer filosofen.<br />
Alvarez mener at det er flere faktorer som<br />
<strong>på</strong>virker om det er moralsk riktig å investere i<br />
utvikling av teknologier som hjernetransplantasjon.<br />
– Både størrelsen <strong>på</strong> behovet, og hva det<br />
vil koste oss som samfunn, spiller inn, sier han.<br />
Filosofen lanserer så et helt annet problem<br />
som ikke handler om ressursfordeling, men om<br />
deg som menneske, og din identitet: hvem du er.<br />
BARE BIOLOGI? • – Når det gjelder bevisstheten,<br />
vet vi jo ikke nok om den til å kunne avgjøre om<br />
det er noe som kan flyttes med en hjerne eller<br />
ikke, sier han. – Dette er kontroversielt uansett<br />
hvilket fagfelt du ser det fra, og er langt fra<br />
forstått. Er hjernen alene grunnlaget for bevisstheten,<br />
eller handler det om samhandling mellom<br />
hjernen og kroppen?<br />
Filosofen lanserer et tankeeksperiment.<br />
– Hva om vi kunne transplantere bevisstheten<br />
alene, begynner han. – Kanskje laste den opp<br />
i en datamaskin? Hva er det egentlig som utgjør<br />
deg selv, din identitet? Er det hjernen alene?<br />
Hjerne og kropp? Må hjerne og kropp leve og forholde<br />
seg til omgivelser for å eksistere?<br />
Man kan få hodepine av å tenke <strong>på</strong> slikt. Og<br />
Alvarez har flere etiske problemstillinger <strong>på</strong><br />
lager:<br />
– Hva med beslutningene, spør han. – Hvem<br />
skal bestemme om en person skal gjennomgå<br />
en hjerneoperasjon med transplantasjon dersom<br />
denne personen ikke er i stand til å fatte beslutninger<br />
for seg selv? Hva sier vi den dagen<br />
noen ønsker å gjennomføre en prestasjonsfremmende<br />
transplantasjon? Hva med å slippe å<br />
gjennomgå transplantasjon, dersom dette viser<br />
seg å bli den vanlige eller rimeligste behandlingsmetoden<br />
– skal man kunne nekte?<br />
Etterhvert som vi får mer kunnskap om hjernen,<br />
mener filosofen, vil våre etiske dilemmaer<br />
endre seg i takt med endringer i oppfatningen<br />
av oss selv som bevisste mennesker.<br />
– Et helt annet dilemma, sier Alvarez, – er hvis<br />
forskningen ender opp med å si at de beslutningene<br />
vi tar, ikke baserer seg <strong>på</strong> fri vilje, men<br />
tvert imot er et resultat av elektriske signaler i<br />
hjernen utenfor viljemessig kontroll. Da ville vi<br />
sitte igjen uten moralske dilemmaer fordi våre<br />
handlinger ville være avhengig av nervesignaler<br />
og ikke vilje. Dilemmaene ville simpelthen<br />
slutte å være dilemmaer.<br />
Alvarez er nå i gang med et prosjekt der han<br />
og kollegaer fra University of British Columbia<br />
undersøker hva folk tenker omkring det å<br />
gjennomføre prestasjonsfremmende, eller<br />
kroppsforbedrende, tiltak. Neste år får vi vite<br />
hvordan den yngre generasjon stiller seg til dilemmaer<br />
omkring livsforlengende medisin;<br />
hvorvidt de aksepterer radikale syntetiske midler,<br />
nanoteknologiske implantater, eller bare naturlige;<br />
hvilke tanker de gjør seg om<br />
befolkningsvekst dersom vi alle skulle bli vesentlig<br />
eldre; og en rekke andre problemstillinger<br />
som vi sannsynligvis vil møte i løpet av<br />
de kommende tiår.<br />
– ET LUKSUSPROBLEM • Jeg blir stadig mer i<br />
villrede. Hvordan skal vi fatte kloke beslutninger?<br />
Og hva bør vi prioritere?<br />
Helse er også politikk, og jeg kontakter statssekretær<br />
Robin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet.<br />
Med bakgrunn som allmennlege har<br />
han møtt sin andel av de eldre som opplever at<br />
hjernen begynner å svikte.<br />
– Vi er oppmerksomme <strong>på</strong> at hjernesykdommer<br />
er et økende problem ikke minst som følge<br />
av en aldrende befolkning, sier han. – Derfor har<br />
TEMA: HJERNETRANSPLANTASJON ■<br />
ELEKTRONIKKEN GIR HAM SPRÅK<br />
Steven Hawking lider av en sjelden variant av amyotrofisk lateralsklerose<br />
(ALS). Lidelsen lenker ham til rullestolen og gjør det<br />
umulig å kommunisere direkte med omverdenen. Han arbeider<br />
med en spesiallaget språkcomputer som blir styrt av hans øyne og<br />
enkelte muskler i ansiktet.<br />
vi allerede i Nevroplan 2015 hatt skarpere fokus<br />
<strong>på</strong> dette, og deltar i tillegg aktivt i etableringen<br />
av et fellesprogram for demensforskning i EU.<br />
– Hovedproblemet i dag er at det ikke finnes<br />
noen særlig grad av kurativ behandling, altså behandling<br />
som gjør deg frisk og ikke bare lindrer<br />
litt av symptomene, sier han. – Vi har jo gjort veldig<br />
store framskritt i kampen mot hjerte- og karlidelser,<br />
og kreft. Men vi har ikke hatt den<br />
samme framdriften når det gjelder hjernesykdommene.<br />
Kåss synes det er utfordrende at vi fordi vi<br />
lever lenger, blir vi stadig flere med demenssykdommer.<br />
Jeg spør hva han tror vil skje den<br />
dagen muligheten byr seg til å bytte ut alzheimersyke<br />
hjerneceller med friske biter hjernevev.<br />
Vil det være løsningen som kan gi eldre mennesker<br />
flere gode år, og færre av dem i sykehjemskø?<br />
– Når det er så mange som lider, er den viktigste<br />
utfordringen å finne ny kunnskap, å få en<br />
større forståelse for hjernen, sier Kåss. – Det er<br />
ikke tvil om at nye behandlingsformer vil utfordre<br />
oss og reise etiske spørsmål. Det kan bli<br />
behov for en grundig debatt, og stortinget skal få<br />
siste ord i den saken. Vi får ta det som et luksusproblem<br />
den dagen en slik behandling kommer.<br />
LEGEMIDDELINDUSTRIEN • Så spørs det om<br />
pengene vil være det som hindrer nye behandlingsmetoder<br />
for hjernesykdommene. En ny eu-<br />
34 gemini • nr. 4 • desember 2011 gemini • nr. 4 • desember 2011 35<br />
Foto: Magnus Ridola, HOD<br />
HJERNEN NESTE STEG<br />
Robin Kåss, statssekretær i Helse- og<br />
omsorgsdepartementet, sier at vi har gjort<br />
veldig store framskritt innen kreft og hjerte-<br />
og karlidelser, men har ikke hatt samme<br />
framdrift med hjernesykdommer.<br />
Foto: wikipedia
Foto: Mentz Indergaard/<strong>NTNU</strong> Info<br />
Foto: Geir Mogen<br />
ropeisk rapport om kostandene ved hjernesykdommer<br />
peker <strong>på</strong> to bekymringsfulle utviklingstrender:<br />
Legemiddelindustrien flytter ut av<br />
Europa til USA, Kina og India fordi Europa ikke<br />
klarer å enes om patent og godkjennelsesordninger<br />
for legemidler. Samtidig er industrien<br />
skuffet over avkastningen <strong>på</strong> investeringene i<br />
forsking <strong>på</strong> hjernesykdommer, ifølge rapporten.<br />
Det har også vist seg vanskeligere å oppnå gode<br />
forskningsresultater for disse sykdommene, og<br />
det er generelt vanskeligere å oppnå godkjen-<br />
MYE Å SPARE<br />
Hjernesykdommer koster<br />
Norge 78 milliarder kroner<br />
hvert år, viser en ny europeisk<br />
rapport om kostnader ved<br />
hjernesykdommer i Europa.<br />
Dette omfatter også de<br />
indirekte kostnadene som er<br />
beregnet å utgjøre totalt 40<br />
prosent av de 78 milliardene<br />
– fravær fra arbeid, svekket<br />
funksjonsevne og liknende<br />
forhold.<br />
IKKE UMORALSK<br />
Leif Edward Ottesen Kennair, evolusjonspsykolog<br />
<strong>NTNU</strong>, mener det er helt fint å bruke<br />
reservedeler i hjernen: – Vi gjør det allerede<br />
med hørsel. Og hvem vil moralisere over bruk<br />
av krykker?<br />
ning for behandling som skal <strong>på</strong>virke sentralnervesystemet.<br />
Dette medfører at flere legemiddelbedrifter<br />
avslutter sine engasjement<br />
innenfor hjerneforskning.<br />
Administrerende direktør Karita Bekkemellem<br />
i Legemiddelindustrien (LMI) mener at det<br />
<strong>på</strong> ingen måte er legemiddelindustrien som<br />
stopper utviklingen av nye legemidler som kan<br />
erstatte etablerte behandlinger.<br />
– Legemiddelindustrien arbeider fortløpende<br />
med nye legemidler for sykdommer det allerede<br />
finnes behandling for, ikke minst fordi både<br />
myndigheter og pasienter krever stadig bedre og<br />
sikrere legemidler. Dermed vil det alltid være en<br />
konkurranse for etablerte behandlingsmetoder,<br />
sier hun.<br />
– Her fungerer vanlige markedsmekanismer<br />
hvor et legemiddelselskap utvikler et legemiddel<br />
som vil konkurrere med produkter fra et<br />
annet selskap. Samtidig vil selskapene videreutvikle<br />
og gjøre sine egne legemidler bedre og<br />
mer kostnadseffektive for fortsatt å være den<br />
foretrukne behandlingen, sier Bekkemellem.<br />
Hun kaster ballen videre til myndighetene.<br />
– Ut fra ambisjonene om at forskningen skal<br />
utgjøre tre prosent av bruttonasjonalproduktet,<br />
kan jo ikke myndighetene være særlig fornøyd<br />
selv heller. En større satsing <strong>på</strong> framtidsrettet<br />
bioteknologi kan gi en betydelig økning av<br />
forskning i norsk næringsliv, samtidig som det<br />
legger til rette for flere medisinske framskritt,<br />
ser Karita Bekkemellem.<br />
FRANKENSTEINS MONSTER? • Jeg har snakket<br />
med mange kloke mennesker. Men jeg vet fortsatt<br />
ikke om vi – hvis og når den tid kommer –<br />
skal gripe mulighetene og ikke se oss tilbake.<br />
Eller om vi faktisk bør tenke oss om noen<br />
ganger. For litt nifst er det unektelig, å tukle for<br />
mye med det fineste organet vi har. Enn om vi<br />
mister kontrollen? Enn om vi av vanvare skaper<br />
et monster, slik vitenskapsmannen Vitor Frankenstein<br />
gjør i Mary Shelleys roman fra 1818, der<br />
han syr sammen et nytt vesen av kroppsdeler fra<br />
døde mennesker?<br />
Det kan virke som om frykten for nettopp å<br />
miste kontrollen over et menneskes personlighet,<br />
og ende opp med noe som er verre enn utgangspunktet,<br />
er kjernen i motstanden mot å<br />
tukle med hjernen.<br />
Dette har ikke stanset de kunnskapssøkende<br />
forskerne. Går vi knapt femti år tilbake i tid,<br />
finner vi et kappløp mellom USA og Russland<br />
som handlet om å lede an i vitenskapen. I mer<br />
eller mindre groteske filmsnutter som ligger<br />
åpent ute <strong>på</strong> nettet, kan vi se hvordan både amerikanske<br />
og russiske forskere dokumenterte<br />
sine eksperimenter med hodetransplantasjoner,<br />
eller fullkroppstransplantasjoner som det<br />
gjerne kalles.<br />
I Russland <strong>på</strong> 1950-tallet utførte Vladimir Petrovich<br />
Demikhov forsøk <strong>på</strong> hunder. Han koblet<br />
hundehodet fra kroppen og lot det leve videre,<br />
bare koblet til en blodpumpe. Senere transplanterte<br />
han et valpehode <strong>på</strong> nakken til en voksen<br />
hund. I en av filmene fra hans laboratorium kan<br />
du se hvordan det transplanterte valpehodet og<br />
den voksne hunden drikker fra hver sin skål,<br />
samtidig.<br />
MENNESKEHJERTER, APEHODER • Den sørafrikanske<br />
kirurgen Christiaan Barnard så Demikhov<br />
som sin lærer og inspirator. Han<br />
besøkte også Demikhovs laboratorier to<br />
ganger.I 1967 ga Barnard et nytt hjerte i tidlig julegave<br />
til den 54 år gamle grønnsakshandleren<br />
Louis Washkansky. Washansky døde 18 dager senere<br />
av lungebetennelse, men dette var den første<br />
vellykkede hjertetransplantasjonen <strong>på</strong> et<br />
menneske. I dag gjennomføres det <strong>på</strong> verdensbasis<br />
omtrent ti hjertetransplantasjoner hver<br />
eneste dag. Den som har overlevd lengst med<br />
nytt hjerte, hadde det i over tretti år.<br />
Også Dr. Robert Joseph White, USAs pionér<br />
<strong>på</strong> transplantasjonsfronten, besøkte Demikhovs<br />
laboratorier. White er sannsynligvis også<br />
den første amerikaneren som har undersøkt Lenins<br />
hjerne.<br />
Inspirert av Demikhovs arbeid, flyttet White<br />
hode og hjerne fra en apekatt til en annen apekatts<br />
kropp. En dags arbeid for flere kirurger tok<br />
det å koble sammen blodsystem mellom hode<br />
og ny kropp. I et intervju forteller den nå avdøde<br />
Dr. White hvordan han opplevde minuttene<br />
etter operasjonen:<br />
– Vi så elektrisk aktivitet <strong>på</strong> registreringene i<br />
hjernen. Det var som å gå gjennom en låvedans,<br />
alle var ekstatiske. Etter hvert kunne vi se at<br />
anestesien begynte å gi seg. Vi så at øyelokkene<br />
begynte å bevege seg og at leppene begynte å<br />
bevege seg. Dyret var våknet. Det var ikke et lykkelig<br />
dyr, det kunne jeg se. Vi tok viskelærsiden<br />
<strong>på</strong> en blyant og rørte ved tennene til apekatten,<br />
da bet den etter blyanten. Vi ringte med en<br />
bjelle, en lyd den ikke liker. Vi så reaksjonen. Den<br />
kvelden innså jeg at vi hadde gjennomført noe<br />
monumentalt, enten bra eller dårlig. Jeg innså<br />
at det vi hadde gjort for apen, kunne vi også<br />
gjøre for mennesker, sa Dr. White.<br />
Dette var i 1970. Apekatten levde videre noen<br />
dager og var, så langt Dr. White forteller, bevisst<br />
i like stor grad som før operasjonen. Men den<br />
var lam fra halsen og ned, fordi ryggmargen var<br />
kuttet av.<br />
White var medisinsk konsulent <strong>på</strong> filmen<br />
«The X-Files: I Want to Believe», og grunnla<br />
pave John Paul den andres komité for bioetikk.<br />
Han var en slags nevrokirurgiens eldregeneral<br />
og hadde som motto å arbeide for retten til<br />
liv i alle aldre.<br />
NEVRALE PROTESER • Ut over <strong>på</strong> 1970-tallet<br />
ble det eksperimentert med mange typer<br />
nevrale proteser. I 1978 kom William Dobelle<br />
med det første kunstige øyet. Riktignok var det<br />
bare snakk om 68 elektroder som ble koblet<br />
direkte inn i synsbarken i hjernen til en mann,<br />
NYTT HODE<br />
– IKKE NYTT<br />
I Russland <strong>på</strong> 1950-tallet<br />
utførte Vladimir Petrovich<br />
Demikhov forsøk <strong>på</strong> hunder.<br />
Han koblet hundehodet fra<br />
kroppen og lot det leve<br />
videre, bare koblet til en<br />
blodpumpe. Senere transplanterte<br />
han et valpehode<br />
<strong>på</strong> nakken til en voksen hund.<br />
I en av filmene fra hans<br />
laboratorium kan vi se<br />
hvordan det transplanterte<br />
valpehodet og den voksne<br />
hunden drikker fra hver sin<br />
skål, samtidig.<br />
«Jerry», som ble blind som voksen. Og «Jerry»<br />
fikk ikke synet tilbake, men opplevelsen av å<br />
se lysflekker var der.<br />
I 1998 lyktes forskere med å koble sammen<br />
hjernen og elektroder <strong>på</strong> en slik måte at pasienten<br />
etter hvert kunne styre datamaskinens musmarkør<br />
med hjernen alene. Pasienten, Johnny<br />
Ray, var «låst inne» i sin egen kropp uten mulighet<br />
for å røre seg, etter å ha fått et slag i hjerne -<br />
stammen<br />
Samme år ble det for første gang satt inn spesialiserte<br />
nerveceller som produserer signalstoffet<br />
dopamin inn i hjernen til en<br />
parkinsonpasient, for å erstatte ødelagte celler<br />
av dette slaget.<br />
De siste ti årene har det dukket opp en rekke<br />
varianter av proteser. Gode koblinger mellom<br />
nerveceller og elektronikk har blant annet<br />
gitt mennesker funksjonelle kunstige hender.<br />
Den siste utgaven av en slik hånd styres<br />
med tankens kraft.<br />
Nå i høst ble det for første gang godkjent forsøk<br />
med å sette inn stamceller for å helbrede<br />
ødelagte ryggnerver hos mennesker. Behandlingen<br />
har vært lovende hos dyr, men det er nok<br />
lenge til ryggskadde kan slippe rullestolen med<br />
stamceller.<br />
MENNESKE – MASKIN • Et godt eksempel <strong>på</strong><br />
samarbeid mellom menneske og datamaskin er<br />
den kjente britiske matematikeren og astrofysi-<br />
TEMA: HJERNETRANSPLANTASJON ■<br />
keren Steven Hawking. Hawking lider av en variant<br />
av amyotrofisk lateralsklerose (ALS) som<br />
lenker ham til rullestolen og gjør det umulig å<br />
kommunisere direkte med omverdenen. Hawking<br />
arbeider med en spesiallaget språkcomputer<br />
som blir styrt av øynene og enkelte muskler<br />
i ansiktet. Elektronikken gir ham et språk.<br />
Samspillet mellom hjerne og elektronikk<br />
finner vi ikke minst i spillverdenen. I et spilt<br />
som Mindflex er det spillerens hjernebølger som<br />
<strong>på</strong>virker en balls ferd gjennom en hinderløype.<br />
SYNTETISK HJERNE • Det første store prosjektet<br />
som så for seg å skape en komplett syntetisk<br />
hjerne, var det europeiske Blue Brain-prosjektet,<br />
som begynte i 2005. Tre år senere hadde forskerne<br />
bygd ferdig den første hjernebiten med 10<br />
000 celler. I juli 2011 hadde de økte dette til en<br />
nervekrets med en million celler.<br />
Blue Brain har nå gått over i en ny fase. I<br />
videreføringen Human Brain Project, et stort<br />
europeisk samarbeidsprosjekt med 13 forskningspartnere<br />
fra ni europeiske land, er målet<br />
å ha bygget en komplett modell av den<br />
menneskelige hjerne i år 2023. Med hundre<br />
milliarder nerveceller.<br />
Og her ender min jakt <strong>på</strong> den kunstige hjernen.<br />
Uansett hva vi måtte mene om saken: Alt<br />
tyder <strong>på</strong> at vi for lengst er inne i en æra der hjernen<br />
ikke lenger er den siste uinntagelige jungelen.<br />
Den begynner tvert imot å bli både kartlagt<br />
og forstått.<br />
Hjernehjelpen er snart underveis. ■<br />
SKREDDERPRINTING AV HJERNEPROTESE<br />
Allerede nå kan man printe hud – lag for lag – direkte <strong>på</strong> et sår.<br />
I framtiden håper man å kunne printe ut den kroppsdelen eller<br />
hjernedelen man trenger.<br />
36 gemini • nr. 4 • desember 2011 gemini • nr. 4 • desember 2011 37<br />
Foto: Wikipedia<br />
På iPad-versjonen av Gemini kan du se video av protesen.<br />
Foto: Gismag
Illustrasjon: Line Halsnes<br />
■ I STARTGROPA<br />
HELSE HOS INDISKE IT-ARBEIDARAR<br />
INTERNASJONALT FORSKINGSPROSJEKT: Kvifor vert så mange<br />
unge, indiske IT-arbeidarar sjuke, og kva kan gjerast for å forhindre det?<br />
PROSJEKTLEIAR: Geir Arild Espnes, Senter for helsefremjande forsking, <strong>NTNU</strong>/HiST.<br />
DELTAKARAR: Indiske IT-folk, styresmakter og forskarar.<br />
FINANSIERING: <strong>NTNU</strong>-prosjektet India 2011 og indisk IT-industri.<br />
38<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
Psykologiprofessor Geir Arild Espnes fortel til<br />
journalist Anne Sliper Midling:<br />
I indisk IT-industri har folk nesten over<br />
natta gått frå å leve <strong>på</strong> ei handfull ris om<br />
dagen, til å ete masse mat frå McDonalds.<br />
Fleire studiar viser at indarar tåler den vestlege<br />
livsstilen mykje dårlegare enn europearar<br />
og amerikanarar. Ein britisk studie viser<br />
til dømes at utflytta indarar føder barn med<br />
lågare fødselsvekt enn engelske barn, men<br />
at fleire av dei indiske ungane ender opp<br />
som overvektige. I Vesten har vi levd <strong>på</strong><br />
ein «fleskediett» i fleire hundreår:<br />
Norske tømmerhoggarar jobba<br />
hardt og steikte flesk i<br />
panna ute i skogen – og<br />
italienarane har i lang<br />
tid brukt fløyte i pastasausen.<br />
Alt tyder <strong>på</strong> at<br />
feit mat er usunt for oss<br />
også, men vi i Vesten<br />
har gradvis blitt meir og meir vant til å ete<br />
masse fett, og ser difor ut til å tåle det betre.<br />
Etter femti år med aukande fattigdom har India<br />
nå ein årleg økonomisk vekst <strong>på</strong> opp mot ti<br />
prosent, og har dermed ei av verdas raskast veksande<br />
økonomiar. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien<br />
har spela ei hovudrolle i<br />
denne forvandlinga. I 30 år har India forsynt<br />
Vesten med IT-baserte tenestar. Nå har landet<br />
over halvparten av oversjøisk outsourcing innanfor<br />
IKT. I den indiske IT-industrien er det nå<br />
stor uro over at altfor mange av arbeidarane får<br />
diabetes eller hjerte- og karsjukdomar. Sjukdom<br />
hos godt utdanna unge menneske er den<br />
største trusselen mot det økonomiske mirakelet<br />
i landet, og styresmaktene ønskjer nå å sette<br />
inn tiltak for å bremse utviklinga.<br />
Det er i aukande grad unge folk som blir sjuke.<br />
Gjennomsnittsalderen hos ein IT-arbeider er<br />
Sjukdom hos godt utdanna unge<br />
menneske er den største trusselen<br />
mot det økonomiske mirakelet i landet.<br />
Vestlege matvanar<br />
gjer indarar sjuke<br />
29 år, og 70 prosent er menn. Når ein er ung, er<br />
det lett å tenke at ein er usårleg. Då er ein ikkje<br />
så oppteken av dei gode grunnsteinane ein må<br />
leggje for å ha god helse. Leiarar i IT-industrien<br />
seier at mykje festing, usunn mat, gambling<br />
og tøff turnus er blant årsakene til dårleg<br />
helse. Indisk IT-industri yter service til bedrifter<br />
i alle verdsdelar, og ein tilsett må derfor<br />
være vaken når dei han skal hjelpe, er vakne<br />
– sjølv om det er midt <strong>på</strong> natta i India. Mange<br />
av arbeidarane bor også i hybelhus eller gettoar<br />
langt unna kone og familie. Dette er folk som<br />
<strong>på</strong> veldig kort tid har skifta livsstil totalt.<br />
Folk frå vårt senter har vore <strong>på</strong> to reiser til India;<br />
fleire frå <strong>NTNU</strong> har hatt møte med indiske<br />
IT-leiarar; og vi fekk besøk av indiske forskarar<br />
til ein workshop under arrangementet India<br />
2011. Nå jobbar vi med å beskrive framtidige<br />
fasar og mål i prosjektet, slik at vi kan søke<br />
ytterlegare finansiering hos norske og inter -<br />
nasjonale organisasjonar. Dette skal være klart<br />
før februar 2012. Dette prosjektet er enormt<br />
mykje større enn noko vi har arbeidd med før,<br />
så vi prøver å ete ein liten del av elefanten om<br />
gongen. Det tek tid å bli kjend med den indiske<br />
kulturen. Det er for eksempel vanskelegare å få<br />
arbeidstakarar i India til å svare <strong>på</strong> spørsmål enn<br />
det er i Noreg, blant anna fordi indarar er redde<br />
for at sjefen skal få nyss om kva dei har svart.<br />
Det viktigaste vi kan bidra med, er kunnskap<br />
– både om kva som fremjar god helse, og korleis<br />
ein skal samle inn data <strong>på</strong> eit vitskapeleg haldbart<br />
vis. Vi skal samle inn data gjennom både<br />
store kvantitative undersøkingar og fokusgruppeintervju.<br />
Så får vi sjå kva vi finn, før vi<br />
kjem med forslag til aktuelle tiltak. Det er<br />
mange land i verda som kjem til å få ei oppblomstring<br />
av sjukdom som følgje av aukande<br />
vestleg livsstil. Vi leiter difor også etter årsaker<br />
og tiltak som kan overførast til andre land. ■<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011 39
■ KIKKHULLET<br />
Ein strålande metode for alkymist en<br />
Det er muleg å lage gull,<br />
og her får du oppskrifta.<br />
Men særleg lønsamt er<br />
det ikkje.<br />
KJEMI MATERIALE • GULL<br />
TEKST: Hege J. Tunstad<br />
ILLUSTRASJON: www.doghouse.no<br />
KJELDE: Martin Ystenes, Inst. for materialteknologi, <strong>NTNU</strong><br />
Dette er den alkymistiske draumen: å lage gull<br />
av noko anna. Kva dette anna er, varierer i dei<br />
tallause historiene vi kan lese – men som<br />
framleis berre er draumar.<br />
Det som er sikkert, er at å lage eit nytt grunnstoff<br />
krev ei endring inne i atomkjernane til det<br />
stoffet vi tek utgangspunkt i. Eit grunnstoff<br />
kjenneteiknast av kor mange proton det har<br />
i atomkjernen. Og stoffets eigenskapar og<br />
stabilitet avgjerast blant anna av talet <strong>på</strong><br />
nøytron saman med protona i kjernen. Gull<br />
som er stabilt, har 79 proton og 118 nøytron.<br />
Så da har vi valet. Vi kan skyte inn nøytron.<br />
Då vil nokre av dei halde fram med å vere<br />
nøytron, medan andre blir til proton og sender<br />
ut kvart sitt elektron. Eller vi kan bruke ein<br />
protonkanon for å auke talet <strong>på</strong> kjernepartiklar.<br />
Nøytronmetoden kan skje inne i eit kjernekraftverk,<br />
der brenselsstavar av uran blir ei<br />
kjelde til nøytron. I vårt tankeeksperiment vel<br />
vi denne metoden.<br />
Vi vel også å ta utgangspunkt i eit grunnstoff<br />
det finst mykje meir av enn gull, men som samstundes<br />
ligg ganske nært gull i talet <strong>på</strong> kjernepartiklar.<br />
Valet fell <strong>på</strong> wolfram, som blant anna<br />
vart brukt i glødetrådar i lyspærer. Wolfram har<br />
74 proton og 110 nøytron.<br />
Når wolfram blir bestrålt med nøytron frå<br />
uranet, vil det bli danna ei heil rekke med ulike<br />
stoff. Alle desse stoffa vil vere radioaktive når<br />
de er nylaga. Noko vil bli gull, og det kan vi<br />
skilje ut frå resten av metalla som er danna. Ved<br />
hjelp av fleire reinsetrinn kan det være muleg å<br />
få gullet veldig reint. Ei kjend metode for gullrensing<br />
fra alkymien og kjemien er bruk av<br />
kongevatn, ei blanding av saltsyre og salpetersyre<br />
som gjer at gullet vert løyst opp, medan<br />
andre stoffar ikkje gjer det. Kongevatn vil vere<br />
eitt av stega i gullreinsinga vår.<br />
Det som set grenser for gullproduksjon i<br />
vårt eksempel, er kor mange nøytron vi kan få<br />
ut av uranstavane. Om vi ser for oss eit kjernekraftverk<br />
<strong>på</strong> størrelse med Tsjernobyl, så ville vi<br />
kunne produsere om lag eitt tonn blanda stoff<br />
<strong>på</strong> eitt år. Av dette ville det neppe vere meir enn<br />
nokre titals kilo med brukbart gull.<br />
40<br />
1<br />
Uran Wolfram<br />
Uran som vert spalta i ein reaktor, produserer nøytron.<br />
Har vi samstundes wolfram i reaktoren, vil han bli<br />
bestrålt av store mengder nøytron.<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
2<br />
Nokre nøytron blir absorbert i wolframkjernen<br />
og aukar atomets masse. Enkelte av dei att blir<br />
omdanna til proton som blir i kjernen – og<br />
tilsvarande mengd elektron sendast ut.<br />
Atomnummeret aukar, og vi får eit nytt<br />
grunnstoff. Wolframatom – som absorberer<br />
nøyaktig 13 nøytron, der fem blir omdanna<br />
til proton – vil bli til stabile gullatom.<br />
3<br />
Etter bestrålinga vil wolframet<br />
i tillegg ha blitt til ei rekke ulike<br />
radioaktive stoff. Iridium,<br />
kvikksølv, platina og osmium<br />
er nokre av dei.<br />
4<br />
Ved hjelp av fleire reinsetrinn bør det vere teknisk<br />
muleg å få gullet veldig reint, i praksis fritt for<br />
radioaktive isotopar av andre grunnstoff.<br />
Ved tilsetjing av dei riktige reagensane kan gullet<br />
fellast frå løysinga, medan resten blir att.<br />
5<br />
Den mest stabile radioaktive gullvarianten<br />
har ei halveringstid<br />
<strong>på</strong> ca. eit halvår. Etter ti år<br />
er 99,9999 prosent av<br />
radioaktiviteten borte.<br />
Etter 20–30 år er det<br />
neppe muleg å skilje dette<br />
gullet frå anna gull.<br />
Au<br />
Ir<br />
Hg<br />
Pt<br />
Os<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011 41
■ NYTT OM NYTT<br />
NYE BØKER<br />
42<br />
Rom <strong>på</strong> loftet?<br />
Jan Christian Krohn m.fl.:<br />
Lag rom <strong>på</strong> loftet<br />
SINTEF akademiske forlag<br />
Et loftsrom representerer et stort<br />
potensial i en bolig. Det øker både<br />
arealet, bruksmulighetene og<br />
salgsverdien. Samtidig oppstår det mange byggeskader<br />
i forbindelse med tak, og de fleste kunne ha vært<br />
unngått med riktig planlegging og utførelse.<br />
Når det lages rom <strong>på</strong> loftet, er det viktig å isolere,<br />
lufte og tette taket riktig før man setter i gang med<br />
innredning.<br />
Boka Lag rom <strong>på</strong> loftet gir råd om hvilke løsninger<br />
du bør velge <strong>på</strong> loftet, hva du kan gjøre selv og hva en<br />
profesjonell håndverker bør gjøre. Løsningene er basert<br />
<strong>på</strong> SINTEF Byggforsks erfaring med å kartlegge vanlige<br />
byggeskader.<br />
Samspill og<br />
innovasjon<br />
Tone Merethe Aasen og Oscar<br />
Amundsen:<br />
Innovasjon som kollektiv prestasjon<br />
Gyldendal Akademisk<br />
Denne boka belyser temaet innovasjon fra<br />
ulike sider og er bygd opp rundt tre hovedspørsmål:<br />
Hva er innovasjon? Hvordan skjer innovasjon i organisasjoner?<br />
Hvordan kan innovasjon ledes?<br />
Budskapet er at innovasjon er resultatet av et<br />
samspill mellom mange ulike aktører, kompetanser,<br />
hendelser og rammebetingelser – altså at innovasjon<br />
er en kollektiv prestasjon.<br />
Aasen er forskningsleder ved <strong>NTNU</strong> Samfunnsforskning<br />
AS, Studio Apertura; og Amundsen er<br />
forsker ved <strong>NTNU</strong>s Institutt for voksnes læring og<br />
rådgivervitenskap.<br />
Det nye hyttelivet<br />
Helen J. Gansmo, Thomas Berker og<br />
Finn Arne Jørgensen (red.):<br />
Norske hytter i endring – om<br />
bærekraft og behag<br />
Tapir Akademisk Forlag<br />
Hytta er et fristed, et familiested og<br />
en måte å være i naturen <strong>på</strong> – men den kan<br />
også være en stressfaktor, et strengt regulert sosialt<br />
felt og et økende miljøproblem.<br />
Hva kan hyttelivet fortelle om samspillet mellom<br />
samfunn og teknologi? Hva er drivkreftene bak hytteutviklingen,<br />
og hvilke konsekvenser skaper de nye<br />
fritidsboligene for naturen, for samfunnet rundt og for<br />
måten vi lever <strong>på</strong>?<br />
I denne boka utforsker ulike fagfolk våre oppfatninger<br />
om den norske hytta, motsetningene som kan oppstå<br />
mellom dem, og hvordan vi kan forstå forholdet mellom<br />
hytter, miljø og samfunnsutvikling bedre.<br />
Gansmo og Berker arbeider ved <strong>NTNU</strong>, mens<br />
Jørgensen gjorde det tidligere.<br />
Kjapt grep<br />
NYTT PRODUKT: Er du <strong>på</strong> jakt, eller deltar<br />
i en militær operasjon, trenger du<br />
både sekk og våpen. Når våpenet ikke er i<br />
bruk, bør det kunne bæres stabilt og<br />
komfortabelt festet til sekken. Samtidig<br />
trenger du hurtig tilgang til det.<br />
Eirik Andersen, som i vår tok mastergraden<br />
i produktutvikling ved <strong>NTNU</strong>, har<br />
utviklet et nytt konsept for å få raskt grep<br />
om rifla. Det kalles QQR (Quick Rifle Release) og består av en ryggsekk med en spesiell<br />
våpenlomme mellom sekkens hovedrom og ryggplate. Våpenet plasseres i lommen som<br />
lukkes med to kroker. Ved å dra i en utløser <strong>på</strong> sekkens skulderreim løsner du krokene, og<br />
kan trekke våpenet ut av sekken raskt og uten store bevegelser – det behøver ikke gå mer enn<br />
halvannet sekund før du har det i skuddklar posisjon.<br />
Andersen har samarbeidet i snart tre år med Trondheim Technology Transfer (TTO).<br />
Systemet er patentert og vil etter planen være tilgjengelig for norske jegere sommeren 2012.<br />
Medalje for orden i kaos<br />
Professor Peter Hänggi ved universitetet i Augsburg, Tyskland, ble i oktober tildelt den<br />
høythengende Onsagermedaljen ved <strong>NTNU</strong>. Hänggi er en fysiker som har brakt orden i<br />
kaos, eller rettere sagt klart å få nyttebevegelse ut av tilfeldige bevegelser – det som<br />
kalles brownsk bevegelse. Med oppskriften <strong>på</strong> verdens minste elektriske kvantemotor<br />
– Brownsk motor – har han lagt grunnlaget for nanomaskiner. Ett av mange mulige<br />
anvendelsesområder kan være å skille friske celler fra syke celler inne i kroppen.<br />
Brannfolk mangler formell kompetanse<br />
Det legges ned rundt 500 årsverk i brannvesenene <strong>på</strong> forebyggende arbeid. Men<br />
flere brannvesen føler at det er for lite fokus <strong>på</strong> innhold og kvalitet i arbeidet, og<br />
spørsmålet blir om årsverkene er en nyttig investering? SINTEF har utarbeidet en<br />
rapport <strong>på</strong> oppdrag av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) der<br />
hensikten var få se <strong>på</strong> organiseringen og kvaliteten <strong>på</strong> det brannforebyggende<br />
arbeidet i Norge. En av hovedkonklusjonene er at 11 prosent av de som utfører<br />
forebyggende arbeid i brannvesenet, mangler formell kompetanse. Det er spesielt<br />
i Midt-Norge, Nord-Norge og <strong>på</strong> Vestlandet at det er en stor andel brannvernansatte<br />
uten formell kompetanse.<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011<br />
Foto: Arve Felsche<br />
Foto: SINTEF<br />
Hva betyr nå dette skiltet?<br />
Norge har avskaffet manuell betaling i mange<br />
bomstasjoner for å gå over til helautomatiske<br />
systemer. Per i dag finnes det 33 bomringer eller<br />
veistrekninger med automatiske bomstasjoner,<br />
mens 19 har manuelle stasjoner. På oppdrag fra<br />
Statens vegvesen har forskere ved SINTEF gjennomført<br />
en brukerundersøkelse blant bilister<br />
rundt skilting i forbindelse med bomstasjoner.<br />
Den viste at mange bilister ikke skjønte dagens<br />
skilt som har et Kr-symbol, men tolket dette som<br />
myntbetaling og manuell bomstasjon – eller at<br />
skiltet signaliserte veksling. Det Kr-symbolet<br />
egentlig viser til, er betaling med AutoPASSbrikke,<br />
og 02012 er telefonnummeret til svartelefon<br />
ved Statens vegvesen.<br />
Smartphone-Scrabble<br />
NY BEDRIFT: For et par år<br />
siden forlot Håkon Bertheussen<br />
<strong>NTNU</strong> som ferdig sivilingeniør i<br />
datateknikk. For et snaut år<br />
siden forlot han datafirmaet<br />
Atmel for å drive eget firma <strong>på</strong><br />
heltid: Bertheussen IT i Trondheim.<br />
Han hadde tro <strong>på</strong> at<br />
spillapplikasjonen Wordfeud<br />
var liv laga. Når 2012 er omme,<br />
regner han med å ha omsatt for<br />
6–7 millioner kroner i firmaets<br />
aller første leveår.<br />
Wordfeud er en interaktiv<br />
versjon av det klassiske<br />
brettspillet Scrabble, der du kan<br />
spille mot andre over nettet. Det<br />
distribueres gjennom Android<br />
Market og Appstore, og har blitt en formidabel<br />
suksess. Ifølge Bertheussen var den i september<br />
lastet ned sju millioner ganger <strong>på</strong> verdensbasis.<br />
Wordfeud finnes for mange språk.<br />
Fant skipsgrav fra krigen<br />
Den 8. september 1943 kolliderte de tyske skipene<br />
MS Rauenthaler og DS Signal mellom Stokkøya og<br />
Linesøya i Sør-Trøndelag. MS Rauenthaler gikk ned<br />
med soldater, hester, biler og stykkgods om bord. 19<br />
personer omkom. Ingen har visst sikkert hvor det<br />
115 meter lange vraket lå – før <strong>NTNU</strong>s forskningsfartøy<br />
Gunnerus i oktober fant det <strong>på</strong> første forsøk,<br />
ved hjelp av avansert teknisk utstyr og med bistand<br />
fra Åfjord Froskemannsklubb. Rauenthaler er fredet<br />
som siste hvilested for omkomne.<br />
Null utslipp fra<br />
norske kraftmagasin<br />
Målinger fra kraftmagasin i Brasil har vist<br />
foruroligende høye verdier av klimagass -<br />
utslipp. Ut fra dette har FNs klimapanel<br />
(IPCC) beregnet teoretiske utslippsverdier<br />
fra norske kraftmagasiner, men vannkraftbransjen<br />
har ment at verdiene er altfor<br />
høye. Sira-Kvina kraftselskap har derfor<br />
deltatt i et forskningsprosjekt der SINTEF<br />
har gjennomført utlippsmålinger av CO 2 og<br />
metangass til atmosfæren fra Svartevassmagasinet<br />
og Follsjø. Resultatene frikjenner<br />
norske vannkraftmagasiner for utslipp<br />
av klimagasser. SINTEF-forskere har også<br />
vist mangler ved studier gjennomført<br />
i Brasil, der det ikke var tatt nok<br />
hensyn til utslippsverdier før neddemming<br />
av myrer, våtmarker etc.<br />
NYTT OM NYTT ■<br />
Fortellinger om familien<br />
KUNSTAKADEMIET VED <strong>NTNU</strong>: Moving Lines and Knots er et samarbeidsprosjekt mellom<br />
kjønnsforskerne Ingvil Hellstrand (Universitetet i Stavanger), Lin Prøitz (Universitetet i Oslo) og<br />
kunststudent Marit Pleym (<strong>NTNU</strong>). De har arbeidet med familiestrukturer og familienarrativer<br />
knyttet til biologi og genetikk, og laget kart, koder og skjemaer som kan brukes til å forstå disse<br />
temaene. Til en galleriinstallasjon brukte de strukturformelen til et DNA-molekyl, som de tegnet<br />
opp <strong>på</strong> gallerigulvet ved hjelp av ulike teknikker. I tillegg delte de ut pasientbånd til publikum.<br />
I stedet for identitetsgivende tekst <strong>på</strong> båndet brukte de sitater fra science fiction-tradisjonen.<br />
Foto: Sira-Kvina<br />
Største aktør i Brussel<br />
SINTEF er den største enkeltaktøren blant<br />
norske mottakere av EU-støtte for forskning.<br />
Støtten blir gitt gjennom EUs 7.<br />
rammeprogram for forskning og teknologisk<br />
utvikling, melder Trøndelags EU-kontor. Den<br />
norske deltakelsen i EUs rammeprogram<br />
for finansiering av forskning og utvikling er<br />
rekordhøy. Tall fra juli 2011 viser norske<br />
partnere i 904 prosjekter. Dette tilsvarer at<br />
norske aktører deltar i nesten sju prosent av<br />
alle prosjektene som mottar finansiering<br />
gjennom programmet. Programmet FP7 har<br />
en varighet <strong>på</strong> sju år, 2007-2013. Norske<br />
forskningsprosjekter anslås å ha mottatt i<br />
underkant av 3,3 milliarder kroner så langt.<br />
Mozart for<br />
tryggere trafikk<br />
Den tyske samferdselsministeren<br />
Peter Ramsauer spiller Mozart <strong>på</strong> cd-en<br />
«Adagio im Auto», og tror klassisk<br />
musikk i bilen vil gi bedre kjøring. Han<br />
støttes av trafikkpsykologer. Dagfinn<br />
Moe, seniorforsker innen transportforsking<br />
ved SINTEF, er ikke i tvil om at<br />
musikk kan <strong>på</strong>virke kjøring, særlig for<br />
unge sjåfører. Han mener musikk er en<br />
del av opplevelsen mange unge sjåfører<br />
er ute etter. - De elsker å blande bilkjøring,<br />
gode venner og høy musikk,<br />
særlig med heftig bass, sier han.<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011 43<br />
Foto: Anne Sliper Midling/<strong>NTNU</strong> Info
n NOTISER<br />
Fisk<br />
Sikkerhet<br />
i fiskeflåten<br />
• Fram til våren 2012 vil SINTEF<br />
kjøre et prosjekt rundt årsaksforhold<br />
ved dødsulykker og<br />
alvorlige personskader, og <strong>på</strong><br />
sikker kommunikasjon om bord.<br />
Ulykkesstatistikken for fiskeflåten<br />
gir i dag liten eller ingen<br />
informasjon om hva som er de<br />
bakenforliggende årsaker til<br />
en ulykke. En slik oppklaring<br />
kan gi økt forståelse og danne<br />
et bedre grunnlag for å utvikle<br />
nye sikkerhetstiltak. Tidligere<br />
prosjekt har også vist at språk,<br />
eller mangelen <strong>på</strong> felles<br />
arbeidsspråk, blir sett <strong>på</strong> som<br />
en økende sikkerhetsrisiko i<br />
den norske fiskeflåten. Prosjektet<br />
ønsker å kartlegge omfanget<br />
av utenlandsk arbeidskraft i<br />
norsk fiskeflåte og undersøke<br />
hvorvidt ulikt språk byr <strong>på</strong><br />
sikkerhetsproblemer.<br />
klima<br />
Klimarobust<br />
landbruk<br />
Foto: www.seafood.no<br />
• Nordnorsk landbruk har<br />
potensial med hensyn til kvalitetsprodukter<br />
knyttet til lysforhold,<br />
renhet og smak. Men med<br />
dagens rammer sliter nordnorske<br />
bønder enda mer enn<br />
sine kolleger i sørligere strøk:<br />
I Troms legges gårder ned og<br />
dyrkajord brakk i et høyere<br />
tempo enn i sør. Ledige melkekvoter<br />
omsettes i liten grad, og<br />
utdannings- og kompetansenivået<br />
ligger under det som<br />
ellers er vanlig i næringa.<br />
En rapport fra Norsk senter<br />
for bygdeforskning, som ana-<br />
lyserer situasjonen for landbruket<br />
i Troms, konkluderer<br />
med at det er behov for en langt<br />
mer differensiert landbrukspolitikk,<br />
som tar bedre høyde<br />
for distriktsvise problemer. Det<br />
bør også etableres et klimafond<br />
som kan fungere som buffer i<br />
kriseår. Generelt bør det utvikles<br />
et landbruk som er mer<br />
robust mot klimaendringer,<br />
med hensyn til både teknologi,<br />
artsmateriale og driftsformer,<br />
heter det.<br />
Helse<br />
Skolemåltid<br />
– god læring?<br />
Foto: Morguefile<br />
• Kan måltider i skole/barnehage<br />
ha effekt <strong>på</strong> helse og<br />
læring?<br />
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet<br />
har SINTEF<br />
gått systematisk gjennom litteratur<br />
og sett hvordan de ulike<br />
nordiske landene har utformet<br />
måltidene i skole/barnehage.<br />
Kunnskapsgrunnlaget er for<br />
dårlig til entydige konklusjoner.<br />
Studiene vurderer ofte bare<br />
korttidseffekter, og helseeffekt<br />
er ofte knyttet til overvektsproblematikk.<br />
Forskerne fant heller<br />
ingen studie som fokuserte<br />
direkte <strong>på</strong> effekten av mat i barnehage.<br />
Ut fra 13 systematiske<br />
oversikter og 20 enkeltstudier<br />
synes det likevel som at mat i<br />
skole har marginal betydning<br />
for helse og læring <strong>på</strong> kort sikt.<br />
Derimot kan skolemåltid være<br />
en god arena for å lære kosthold<br />
og gode vaner.<br />
Undervannsteknikk<br />
Ny tid under vann<br />
• I høst åpnet <strong>NTNU</strong>s nye labora-<br />
torium for avansert undervanns-<br />
robotikk: AUR-lab. Her skal det<br />
drives anvendt forskning i nært<br />
samarbeid med industri og<br />
myndigheter. En samling av<br />
forskningsgrupper innenfor<br />
blant annet marinbiologi,<br />
teknologi og marinarkeologi<br />
vil dermed kunne produsere<br />
vitenskapelige resultater som<br />
tidligere har vært uoppnåelige.<br />
Laboratoriet vil arbeide<br />
med miljøovervåkning, marin<br />
forskning og offshore olje- og<br />
gassvirksomhet, og bidra til<br />
bærekraftige og miljørobuste<br />
løsninger. Det kan få betydning<br />
for hele nordområdeforskningen<br />
og forvaltningen.<br />
Satsingen er et skritt <strong>på</strong><br />
veien mot det planlagte «Ocean<br />
Space Center» i Trondheim.<br />
traFikk<br />
Engasjement<br />
<strong>på</strong> nett<br />
• -Sosiale medier kan fungere<br />
som en viktig motkraft til autori-<br />
tære regimer. I en tid der de<br />
tradisjonelle foraene for politisk<br />
deltakelse svekkes, er det et<br />
gode at flere kan engasjere seg<br />
<strong>på</strong> nett. Det hevder SINTEFforsker<br />
Petter Bae Brandtzæg<br />
som også stiller spørsmål om<br />
sosiale medier som Facebook,<br />
Twitter og YouTube, rett og slett<br />
kan redde verden. Brandtzæg<br />
mener vi i løpet av det siste<br />
året har sett flere eksempler<br />
<strong>på</strong> hvordan sosiale medier har<br />
vært sentrale i spredningen av<br />
politisk aktivisme. Han trekker<br />
spesielt fram opprøret i Egypt<br />
som førte til at president Hosni<br />
Mubarak måtte gå av. Et enda<br />
ferskere eksempel er den hurtigvoksende<br />
grasrotbevegelsen<br />
Occupy Wall Street.<br />
BygdeForskning<br />
Store melkebønder<br />
er fornøyde<br />
• Norske melkebønder som<br />
vokser og trives, holder til <strong>på</strong><br />
det sentrale Østlandet og <strong>på</strong><br />
Jæren. De driver stort, er yngre<br />
og landbruksutdannet, og de<br />
er ofte med i samdrift. Men de<br />
trives til tross for, og ikke <strong>på</strong><br />
grunn av, landbrukspolitikken.<br />
Det viser en studie utført ved<br />
Norsk senter for bygdeforskning,<br />
der hver tiende norske<br />
melkebonde har besvart en<br />
rekke spørsmål.<br />
Melkebøndene <strong>på</strong> Vestlandet,<br />
indre Østland og i nord har<br />
lavest næringsinntekt. Her er<br />
det i mange år satt inn relativt<br />
større økonomisk støtte for å<br />
styrke melkeproduksjonen.<br />
– Opplevelsen av økonomisk<br />
framgang er omvendt proporsjonal<br />
med tilskuddssatsene for<br />
grovfôr og husdyrtillegg. Dette<br />
indikerer at markedet og bruksstrukturen,<br />
ikke landbrukspolitikken,<br />
styrer hvor det er<br />
økonomisk bærekraftig å drive<br />
melkeproduksjon, sier seniorforsker<br />
Jostein Vik.<br />
Helse<br />
Facebook<br />
for demente<br />
Foto: www.photos.com<br />
• Både forskning og erfaringer<br />
viser at sosial kontakt bidrar<br />
til at personer med demens<br />
kan beholde sitt funksjonsnivå<br />
lenger. Derfor ønsker et tverrfaglig<br />
forskerteam fra SINTEF å<br />
utvikle «Facebook light» – med<br />
et brukergrensesnitt som er<br />
tilpasset de eldste av oss og<br />
personer med demens.<br />
Målet er at dette skal lette<br />
hverdagen gjennom å skape økt<br />
og uformell kommunikasjon<br />
mellom både personer med demens,<br />
<strong>på</strong>rørende og personell i<br />
hjemmetjenestene. Løsningen<br />
skal i tillegg ivareta personvernet.<br />
ForskningsUtstyr<br />
80 millioner<br />
til hjerneforskere<br />
• Senter for hukommelses-<br />
biologi stakk av med den<br />
største potten da Forskningsrådet<br />
i oktober bevilget 400<br />
millioner kroner til forskningsutstyr<br />
ved norske institusjoner.<br />
Hjerneforskerne i Trondheim,<br />
og samarbeidspartnerne deres,<br />
fikk hele 80 millioner av denne<br />
potten.<br />
Dessuten fikk Nortem en<br />
bevilgning <strong>på</strong> 58 millioner<br />
kroner til innkjøp av et transmisjonselektronmikroskop,<br />
som brukes til å bestemme<br />
sammenhengen mellom materialers<br />
struktur og egenskaper.<br />
Nortem er et nasjonalt konsortium<br />
mellom SINTEF, <strong>NTNU</strong> og<br />
Universitetet i Oslo.<br />
Det var i alt elleve prosjekter<br />
som fikk utstyrsstøtte fra Forsk-<br />
ningsrådet i denne omgangen.<br />
<strong>NTNU</strong> eller SINTEF (eller begge)<br />
er samarbeidspartner i seks av<br />
disse.<br />
transport<br />
Framtidsbilisten<br />
selger strøm<br />
• Elbilens barndom er snart<br />
over. Planen er å få 2.generasjons<br />
el-biler <strong>på</strong> veiene<br />
mellom 2012 og 2015, mens<br />
3.generasjon kommer en gang<br />
etter 2020. Fire europeiske<br />
prosjekter med et totalbudsjett<br />
<strong>på</strong> 132,5 millioner euro skal ta<br />
for seg alt av utvikling og dekke<br />
alle behov, som elektriske systemer,<br />
komponenter og embedded-systemer.<br />
2.generasjons biler med<br />
integrert toveis lader, og 3.generasjon<br />
med fire motorer og<br />
solcellepanel, vil åpne en ny<br />
verden, mener sjefsforsker<br />
Ovidiu Vermesan i SINTEF. Han<br />
tror 3.generasjonsbilen ikke<br />
bare er selvforsynt med strøm,<br />
men også vil kunne selge<br />
overskuddsstrøm tilbake til<br />
strømnettet ved hjelp av solcelleanlegg<br />
og toveis lader.<br />
sosiologi<br />
Grep om<br />
nyhetsbildet<br />
• Nordmenn flest har generelt<br />
godt grep om nyhetsbildet,<br />
enten de interesserer seg for<br />
og følger med <strong>på</strong> nyhetene,<br />
eller ikke. I USA er det bare<br />
dem som i utgangspunktet er<br />
interessert i nyhetene, som er<br />
godt orientert. De ikke-interesserte<br />
forblir uinformerte.<br />
En sammenlignende undersøkelse<br />
utført i seks europeiske<br />
land, pluss USA, konkluderer<br />
med at europeere blir bom-<br />
bardert med informasjon i<br />
mediene, enten de vil eller ikke<br />
– de må virkelig gjøre en aktiv<br />
innsats for å unngå nyheter.<br />
I USA er store, nasjonale<br />
nyhetssendinger lite kommer-<br />
sielt attraktive og går <strong>på</strong><br />
ukurante tidspunkter. Her er<br />
det dem som vil følge med <strong>på</strong><br />
nyhetene, som selv må gjøre en<br />
aktiv innsats.<br />
Mediesosiolog Toril Aalberg<br />
ved <strong>NTNU</strong>, som var prosjektleder<br />
for undersøkelsen, mener<br />
at demokrati fordrer kunnskap,<br />
og politisk kunnskapsløshet<br />
utgjør dermed et demokratisk<br />
problem.<br />
litteratUr<br />
Kioskromaner<br />
i 300 år<br />
• «Kiosklitteratur» er ingen ny<br />
oppfinnelse. Den trivielle kjærlighetsromanen<br />
oppsto allerede<br />
<strong>på</strong> 1700-tallet, og er ett av de<br />
første litterære uttrykkene som<br />
synliggjør en vesensforskjell<br />
mellom «høy» og «lav» litteratur.<br />
Disse hierarkiske skille-<br />
linjene er fortsatt tydelige i<br />
dagens litteraturkritikk.<br />
Det går fram av Siv Gøril<br />
Brandtzægs doktorgradsarbeid<br />
ved <strong>NTNU</strong>. Hun har i hovedsak<br />
konsentrert seg om 1700-tallet.<br />
Det var nemlig da skillet<br />
mellom seriøs og triviell litteratur<br />
oppsto. Flere skrev bøker,<br />
bøkene ble billigere, og kioskromanen<br />
kom ut i samme<br />
format som den er i dag. Samtidig<br />
begynte litteraturkritikken.<br />
Brandtzæg har studert et<br />
utall engelske kjærlighetsromaner<br />
fra 1700-tallet, samt<br />
anmeldelsene av disse, og<br />
konkluderer med at triviallitteraturen<br />
<strong>på</strong> 1700-tallet var<br />
ganske lik i form den vi har i<br />
dag: kjærlighetsromaner med<br />
en enkelt oppbygd historie, med<br />
romanse, konflikt og lykkelig<br />
slutt:<br />
– Anmelderne slaktet disse<br />
bøkene. De mente det rett og<br />
slett var for dårlig. For lite eksperimentelt<br />
i formen, et klisjéaktig<br />
språk og lite nyskapende.<br />
Akkurat slik akademikere og<br />
kritikere sier i dag.<br />
energi<br />
Vil krasjteste<br />
strømnettet i Norge<br />
• Brudd <strong>på</strong> strømnettet – som<br />
kan skyldes alt fra uvær til<br />
slitasje <strong>på</strong> anleggene – er lite<br />
populært.<br />
Nå skal forskere fra SINTEF<br />
krasjteste anleggene for feil<br />
for å sikre større stabilitet<br />
framover. I 2012 innføres nemlig<br />
såkalte grønne sertifikater<br />
<strong>på</strong> norsk strøm. Det vil gjøre<br />
det attraktivt å bygge ut flere<br />
småskala kraftverk med vann<br />
og vind som energikilder, og<br />
nykomlingene vil øke presset <strong>på</strong><br />
kraftnettet. Ved å gi det norske<br />
kraftnettet en skikkelig krasjtest<br />
vil forskerne finne ut hva<br />
som skal til for å holde nettet<br />
stabilt – selv når nye kraftverk<br />
presser <strong>på</strong> til neste år.<br />
FoU<br />
Underrapportering<br />
fra bedrifter<br />
• Norge skårer etter manges<br />
oppfatning uventet lavt når<br />
det gjelder innovasjon og FoU,<br />
sammenlignet med andre<br />
nordiske land.<br />
En studie fra SINTEF viser at<br />
underrapportering av FoU fra<br />
norske bedrifter – særlig innen<br />
underleverandørindustrien til<br />
olje og gassektoren, kan være<br />
så stor at det har en viss betydning<br />
for det totale FoU-nivået.<br />
44 gemini • nr 4 • desember 2011 gemini • nr 4 • desember 2011 45<br />
Foto: www.photos.com<br />
Bilde: Jean-Honoré Fragonard<br />
Foto: Morguefile
Hent NY kunnskap der den skapes!<br />
Kurs og videreutdanning<br />
Kurs og videreutdanning til deg som vil<br />
kombinere jobb og studier<br />
Våre studietilbud er utviklet for at du skal kunne jobbe<br />
ved siden av. Da kan du relatere mye av kursinnholdet til<br />
jobben, samtidig kan du løse utfordringer for arbeidsgiveren<br />
din. Kursene har korte samlinger, men ellers<br />
kan du befinne deg hvor som helst bare du har tilgang til<br />
internett.<br />
<strong>NTNU</strong> VIDERE kan gi deg kompetansen du trenger for å<br />
møte nye utfordringer.<br />
For mer informasjon: Send kodeord «videre» til 2242<br />
ntnu.no/videre<br />
Foto: Mentz Indergaard/<strong>NTNU</strong> Info.<br />
Fascinasjon for<br />
det ubegripelige<br />
Først litt om verdens matematiske utfordringer.<br />
Matematiker Jo Røislien kunne fortelle oss i beste<br />
sendetid i programmet Siffer <strong>på</strong> NRK at universet er<br />
en ball og ikke en smultring. Ja, det var et pedagogisk<br />
forsøk <strong>på</strong> å forklare oss formen <strong>på</strong> universet. En av<br />
matematikkens store gåter var løst av en folkesky,<br />
russisk matematiker som fortsatt bor hjemme hos<br />
sin mor i en leilighet utenfor St. Petersburg. En etter<br />
hvert ganske så myteomspunnet Grigori Perelman<br />
har løst Poincaré-formodningen, ett av verdens syv uløste<br />
matematikkproblemer – de såkalte millenniumsproblemene<br />
– de vanskeligste av de vanskelige matematiske<br />
problemene verden står overfor. Som for<br />
eksempel om universet er en ball eller en smultring.<br />
Perelman har funnet svaret <strong>på</strong> en av de store uløste<br />
gåter. Løsningen <strong>på</strong> hvert av disse problemene har<br />
en dusør <strong>på</strong> én million amerikanske dollar.<br />
I kjølvannet av denne informasjonen startet grubleriene.<br />
At det var..? Universet er ikke en smultring?<br />
Hvordan kom vi dit? Jeg blir temmelig fascinert – og<br />
litt misunnelig <strong>på</strong> en faggruppe som kan sette hverandre<br />
stevne <strong>på</strong> den måten, og samtidig utlove en<br />
dusør <strong>på</strong> én million dollar!<br />
Og veien til én million dollar kan kanskje starte med<br />
et fag eller to <strong>på</strong> Norges teknisk-naturvitenskapelige<br />
universitet? Jeg gikk inn i emner under fanen studier<br />
og valgte alle emner. Anbefales! Sett av kvelden. Det er<br />
en fest. Så mange festlige og utenkelige kombinasjoner<br />
av norsk, engelsk, latin og teknisk-naturvitenskapsk<br />
samlet <strong>på</strong> ett sted, er sjelden vare. Og det ser<br />
ut som millenniumsproblemer, alt sammen!<br />
Funksjonalintegral metoder i kondenserte fasers<br />
fysikk (kurskode: FY8305), for eksempel. Eller Ferroelektrika<br />
og dielektrika i moderne mikroelektronikkanvendelser<br />
(FE8108) – ubegripelighetene slår<br />
meg som lette piskeslag mot hjernebarken. Og noe<br />
sier meg at Analyse <strong>på</strong> mangfoldigheter (MA3402)<br />
ikke er en studie i flerkulturelle samfunns utfordringer<br />
og muligheter, eller at Avansert molekylmodellering<br />
(KJ8205) er et slags «form og farge» for<br />
viderekomne. Ikke det, nei. Fysiske metoder for nanostrukturering<br />
og karakterisering (TFE4575) og<br />
Analytisk atomspektrometri (KJ3055) funkler mot<br />
meg som de edleste stener. Juveler jeg aldri har sett<br />
og ikke vet verdien av, men jeg blendes av titlenes<br />
magiske tiltrekningskraft. Et stykke ned i skattkisten<br />
ligger en diamant forkledd som gråstein: Diskret<br />
matematikk (TMA4140) – beskjeden kar, diskret – i<br />
det stille utøves matematikk. Det er vakkert, og<br />
jeg får umiddelbart fine bilder i hodet. Er det her<br />
Perelman har gjemt seg?<br />
Hva med Molekylstråle-epitaksi (FE8111) – er det<br />
<strong>NTNU</strong>s svar <strong>på</strong> engleskolen? Og Modellering av<br />
sprøtt og duktilt brudd (MM8404) – det blir jo ikke<br />
bedre enn det!<br />
Når jeg ser disse fagene, blir jeg glad av min egen<br />
uvitenhet; jeg fascineres av det ubegripelige. Det er<br />
nesten så jeg blir litt skuffet når jeg kommer over<br />
ting jeg tror jeg skjønner. Elektriske maskiner<br />
(TET4110), for eksempel. Hva gjør et fag om driller,<br />
kaffetraktere, stikksager, hårfønere og blendere her?<br />
Og Boring i fjell (BA8506) er jo skuffende konkret, og<br />
kan ikke være i nærheten av å løse noe millenniumsproblem.<br />
Etter noen timers lek med kurslisten har jeg planen<br />
klar. Det perfekte studium.<br />
Turbomaskiner (TEP4195), Myke materialers fysikk<br />
(FY8203), Bølgeforplantning (TFE4130), Harmonisk<br />
analyse (MA8106), Ismekanikk (BA8402) og Bassenganalyse<br />
(TGB4135). Som i min fantasi blir oversatt til:<br />
åpen sportsbil, myke sanddyner, bølge-skvulp, ro i<br />
sjelen og en iskrem før jeg kaster meg i badebassenget!<br />
Det er studietid, det! Så avslutter jeg ved bassengkanten<br />
med litt Avansert eksperimentell fysikk<br />
(FY8504) bare for å tøffe meg, før jeg gyver løs <strong>på</strong> ett<br />
og annet millenniumsproblem, og kæsher inn én<br />
million dollar. Så slipper jeg å bry staten med studielån<br />
og stipender. Vinn-vinn-situasjon, spør du meg!<br />
En liten detalj helt til slutt: Perelman vil ikke ha sin<br />
million dollar; han synes ikke det skal handle om<br />
penger… Han vil forbli en diskret matematiker, må vite.<br />
DET SISTE ORDET ■<br />
«Veien til én million<br />
dollar kan kanskje<br />
starte med et fag eller<br />
to <strong>på</strong> Norges teknisknaturvitenskapelige<br />
universitet?»<br />
PETTER WILHELM<br />
BLICHFELDT SCHJERVEN (43)<br />
Mest kjent for programmet<br />
«Typisk norsk» <strong>på</strong> NRK, selv<br />
om det siste programmet gikk<br />
for fem år siden. Ikke så kjent<br />
for andreplassen i «Maestro».<br />
Håper <strong>på</strong> å bli viden kjent som<br />
mannen bak praktverket<br />
«Nostalgisk ordbok» (2010).<br />
gemini • nr. 4 • desember 2011 47