SI Magasinet nr 4-2008 - Sykehuset Innlandet HF

[4-08] 

Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | September 2008 

SI magasinet 

Gåskole 

på Ottestad 

� 22-23 

Utviklingsprosjekter � 12-19 BUP Kongsvinger på topp � 4-5

Å lede et lokalsykehus er til tider svært hyggelig – faktisk er det bare en forsvinnende 

liten del av tiden som er mindre hyggelig. Noe av det som er mest hyggelig er å motta gaver. 

SI Tynset – tuftet på gaver 

Kronikk: Denne gang... 

■ Stein Tronsmoen 

Divisjonsdirektør SI Tynset 

Ansvarlig utgiver: 

■ Sykehuset Innlandet HF 

Postboks 104, 2381 Brumunddal 

Telefon 623 33 000 

simagasinet@sykehuset-innlandet.no 

www.sykehuset-innlandet.no 

Redaksjonen: 

■ Ansvarlig redaktør: 

Kommunikasjonsdirektør Ingerlise Ski 

Telefon 62 33 30 30 / 995 16 809 

■ Redaktør/kommunikasjonsrådgiver: 

Trond Tendø Jacobsen 

Telefon 62 33 30 31 / 480 79 280 

trond.tendo.jacobsen@ 

sykehuset-innlandet.no 

■ Informasjonssjef Britt Haugen 

Telefon 62 33 30 32 / 917 47845 

■ Redaksjonen avsluttet 28.08.2008. 

■ Vi tar forbehold om feil og endringer. 

Målgruppe: 

■ Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe 

for SI-Magasinet, som i papirversjon også 

gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, 

besøkende og andre. 

Grafisk produksjon: 

■ Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS 

■ Trykk: Flisa Trykkeri AS 

■ Forsidefoto: Trond Tendø Jacobsen 

■ Opplag: 5.000 

ISSN: 

■ ISSN 1504-9647 (trykt utgave) 

■ ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave) 

Arbeidet med å etablere et godt sykehustilbud i 

Nord-Østerdalen tok til ca i år 1900. Riktignok var 

det ikke mer sykdom i fjellbygdene enn ellers i landet 

i følge distriktslege Harald Arnesen som i 1910 

kunne «slå fast at legegjerninga i Nord-Østerdal var 

blitt lettere enn før, ikke bare fordi det var blitt bedre 

veier. Rensligheta var god, og det fans minimalt med 

lus og skabb. Heller ikke fylla var verre enn andre 

steder» (Østigaard 1994). 

Sykehuset på Tynset er tuftet på innsamlede midler. 

Fram mot ferdigstillelse i 1919 var det et stort en - 

gasjement, blant annet ga kvinneforeningen «Bi kub - 

en» på Fåset 700 kroner og Tylldalen sanitetsforening 

ga 1.000 kroner. Gjennom mellomkrigsårene var mye 

av sykehusets drift basert på innsamlede midler. Det 

var særlig kvinnene organisert gjennom sanitetsforeningene, 

som bidro. En santitetsbasar i Rambu fikk 

inn 3.000 kroner til nytt utstyr i 1919. Sykehusets 

egne ansatte arrangerte sykehusbasar – med påføl g - 

ende dans. 6.000 kroner over tre kvelder ble resultatet. 

Dette var store beløp når vi vet at årsbudsjettet 

var 30.000 kroner. 

Ansatte holdt utlodning 

I tillegg til rene innsamlede midler, gav Norske Kvin - 

ners Sanitetsforening i 1931 et lån til sykehuset på 

kroner 7.000. Også Nationalforeningen mot Tuber - 

ku losen ytte et lån – på hele 30.000 kroner. Herreds - 

kassa var da tom. Før jul 1934 måtte sykehusets egen 

ansatte trå til med utlodning for å skaffe flere kontanter. 

På 30-tallet var den teknologiske utviklingen 

kommet så langt at det var behov for et mer moderne 

røntgenapparat – som kunne ta bilder av lunge 

og mage. Igjen ble løsningen innsamlede midler. 

Sykehusstyret sendte søknad til lag og foreninger. 

Lokalavisen trådte til. 

Tynset sanitetsforening var som vanlig først på 

plet ten – dernest bidro Tynset Brannforsikrings for - 

en ing. Snart var summen på plass – ca 6.000 kroner 

– og i 1936 stod røntgenapparatet på plass. En stolt 

og strålende glad dr. Paul Heitmann (opprinnelig 

vågåværing) som var lege ved sykehuset fra 1930 til 

1945, uttalte at apparatet fungerte utmerket. Etter at 

sykehuset brant ned i 1954 ble nytt bygg tatt i bruk 

i 1958. Takket være innsamlinger i bygder og grender 

hadde alle pasientrommene senger og annet 

utstyr, samt nødvendige tekstiler som sengeklær og 

gardiner. 

CT og ultralyd 

Mot slutten av det forrige århundret var det mange 

gaver som ble tildelt sykehuset. Spesielt var næringslivet 

aktivt da den første CT-maskinen skulle på plass 

i 1997. I 2005 var det et stort engasjement som resulterte 

i et flott ultralydapparat til fødestua. 

Gavene er ofte fra lag og foreninger – sanitetskvin - 

nene er nevnt. Men det er mange andre som også 

bidrar. Ofte får sykehuset minnegaver etter av døde. 

Sykehuset får i tillegg testamentariske gaver i form av 

eiendom, løsøre og kontantsummer. «Typisk var sanitetskvinna 

Goro Kindølshaug (1889–1956) som arva 

en bror i Amerika. Ho testamenterte en stor del av 

den til Fåset sanitetsforening, sjukehuset og sjuke - 

heimen. Senere ble det oppdaga olje på eiendommen!» 

(Østigaard 1994). 

Mange anonyme gaver 

For noen få år siden kom en person med 250 tusenlapper. 

Beløpet skulle gå uavkortet til de ansattes ar - 

beidsmiljø. Personen ville være anonym. Nylig kom 

det en eldre mann i respesjonen og la ti tusenlapper 

i skranken og ville at dette skulle brukes på personellet. 

Også anonym. 

Sykehusets opptaksområde er en aktiv og positiv 

med spiller for å opprettholde og videreutvikle det 

fag lige tilbudet. I mange sammenhenger er det helt 

av gjørende for å kunne følge med i den rivende ut - 

viklingen innen utstyrsfronten. 

Stort lokalt engasjement 

Engasjementet fra lokalbefolkningen har betydelig 

effekt på oss som arbeider i sykehuset og det av - 

tvinger vår respekt. Det sporer til en ekstra innsats 

for at lokalbefolkningen skal få det best mulige tilbud 

innenfor de rammene vi har. Vi fortelles gjen - 

nom støtte og gaver at vårt oppdrag er gitt av befolkningen 

i Fjellregionen – i tillegg til oppdraget fra 

HSØ og SI. 

Gaver som er øremerket går til det de skal. Ofte 

blir de stående på «bok» til summen er blitt stor nok. 

Det er dette som nå er tilfellet med alle gavene som 

gis til MR. Her har næringslivet i opptaksområdet øst 

av sin sjenerøsitet og bevilget ni millioner kroner fra 

Kompensasjonsfondet for Fjellregionen. I tillegg har 

omlag 50 lag, foreninger, privatpersoner og bedrifter 

gitt til sammen 2,1 millioner kroner til dette formålet. 

Store gaver gir nå som før sykehuset muligheter til å 

realisere faglige ambisjoner til beste for befolknin - 

gen. 

Som øverste leder er jeg ydmyk i forhold til dette 

store og brede engasjementet. 

Kilde: Østigaard, Arne Dag (1994): Tynset sjukehus – ditt lokalsjukehus. 

Et jubileumsskrift 1919–1994. Tynset. ISBN 82-993246-0-2

Divisjon Psykisk helsevern: 

Svært vellykket epikriseprosjekt 

Snakk om å løfte seg selv etter håret. 

Divisjon Psykisk helsevern har gjennomført et 

halvårig epikriseprosjekt – og oppnådd oppsiktsvekkende 

resultater. Tiltakene som ble 

iverksatt førte til at andelen utsendte epikriser 

innen syv dager økte fra 40 til 77 prosent. 

Av 34 deltakende enheter og poster oppnådde seks 

100 prosent epikriseutsend ing, og 21 lå på eller over 

målet om 80 prosent. Et par større avdelinger trakk 

kraftig ned. 

Amerikansk metode 

Det er mange rutiner som er endret i kjølvannet av 

den prosessen divisjon Psykisk helsevern har vært 

igjennom. Epikriseprosjektet ble satt i gang sent i fjor 

høst og avsluttet i juni. Det er basert på en amerikan sk 

metode, på norsk kalt gjennombruddsmetoden, og 

byg ger på tre teoretiske tilnærminger: arbeids psykologi, 

endringsarbeid og kvalitetstenking. – På Sande - 

rud har vi tidligere benyttet denne metoden, og fant 

at den var verdt å prøve igjen, sier prosjektleder 

Hans M. Gaaserud. 

– Etter sikring av at prosjektet var godt forankret i 

ledelsen, ble det nedsatt i alt 11 arbeidsgrupper, be - 

stående av «eierne» av epikriseprosessen, spredt over 

hele Innlandet. Storparten av arbeidet ble utført i disse 

gruppene, sier Gaaserud. Hele divisjonen med unntak 

av BUP og rusrelatert psykiatri deltok. Om kring 

3.400 pasienter ble utskrevet fra enhetene i løpet av 

prosjektperioden. Av disse fikk altså 77 prosent epikriser 

innen syv dager. 

Mer effektive arbeidsprosesser 

Prosjektet har tatt for seg selve epikriseprosessen, og 

de mange håndteringene hver enkelt epikrise skal 

igjennom. – Vi spurte oss selv: Hva er det som utløs 

er avvik? Vi har funnet en del forklaringer på det, 

og ut fra dette er det gjort forbedringer i prosessen, 

sier han. – Oftest fører slike justeringer til bedre og 

mer effektive arbeidsprosesser, som igjen har reduserer 

frustrasjoner og irritasjoner. 

Evalueringen har vist at denne måten å jobbe på 

føles mer meningsfull, blant annet ved at vi raskt ser 

konkrete resultater og får bekreftelser på om vi er på 

rett vei. 

– Vi har blant annet avdekket en rekke feil i måten 

vi rapporterer i DIPS. Dels trykkes det på feil knapper, 

dels glemmer en å trykke. Gjennom prosjektet 

er det satt fokus på DIPS, bruken av DIPS har vært 

en rød tråd gjennom hele prosjektet. Det er nødvendig 

med bedre opplæring i bruk og vedlikehold av 

DIPS. Det har til en viss grad skjedd, og vi har alle - 

rede merket forbedringer, sier han. 

Brukermedvirkning 

En av målsettingene var også at epikrisene, så sant 

det er mulig, skal gjennomgås med pasienten før 

utskrivning (som kvalitetssikring), og at de får kopi 

av epikrisen. Dette har også et viktig brukermedvirkningsperspektiv. 

Undersøkelser har vist at pasien 

tene kommer mer med i sin egen behandling, og 

kan jobbe mer aktivt med sin egen sykdom, i og 

med at de får mer forståelse for den. 

Det var i alt tre fellessamlinger i perioden november 

2007 – juni 2008. Noe av det viktigste med disse 

var å få til nettverksprosesser, utveksling av erfarin - 

ger, og læring av hverandre. Det ble også satt fokus 

på hva andre som har jobbet med dette har gjort. På 

Ullevål for eksempel får ingen leger avspassere før 

alle epikriser er skrevet. 

Siste samling 

På den tredje og siste samlingen ble resultatene oppsummert, 

og det var fokus på hvordan de nye tankene 

skal kunne settes ut i livet rundt i avdelingene. 

Det er avgjørende at ledelsen viser solid engasjement, 

sier Gaaserud. 

– Ønsket nå, sier han, er at vi klarer å spre dette 

til alle enhetene/postene i de enkelte avdelingene, 

og at vi klarer å sikre at dette ikke bare blir et skippertak. 

Det er viktig at vi ikke faller tilbake til gamle 

synder, sier han. De enhetene som ikke når 80-prosentgrensen 

skal fortsette å rapportere hver måned, 

mens de som har nådd målet slipper med en halv - 

årlig oppsummering. 

Side 3 SI | magasinet 4/2008 

Mange ble takket: Mange fikk fortjent 

oppmerksomhet for gode resultater under 

avslutningen av epikriseaksjonen i divisjon 

Psykisk helsevern. 

Av: Trond Tendø Jacobsen 

Styringsgruppe 

Det var etablert en styringsgruppe be - 

stående av assisterende divisjonsdirektør 

Jørgen Brabrand, seniorrådgiver Gry 

Vikdal, rådgiver i Helse Sør-Øst Ove K. 

Andersen, kontorleder Ola Vangen, 

DIPS ansvarlig Jasmina Furulund og rådgiver 

Hans M. Gaaserud. 

Fornøyd: Hans M. Gaaserud var prosjektleder 

for epikriseprosjektet, han har all 

mulig grunn til å være fornøyd. – Jeg kan 

gjerne kontaktes, om det er noen som har 

spørsmål omkring prosjektet, sier han.

Landsomfattende spørreundersøkelse: 

BUP Kongsvinger til topps 

Den barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikken i Kongsvinger har gått 

helt til topps i en landsomfattende tilfredshetsundersøkelse! – Det er klart 

det er moro å få en slik bekreftelse på at det vi driver med fungerer, sier en 

strålende fornøyd avdelingssjef Anne Regi Ring. 


Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten foretok 

i 2006 en spørreundersøkelse blant 7.900 pårørende 

til barn (under 16 år) som var inne i BUP-systemet. 

De foresatte fikk 46 spørsmål som dreide seg om 

behandlerne, om informasjon og medbestemmelse 

og om det utbytte de mente deres barn fikk av 

behandlingene. 

– Drømte ikke om at vi var SÅ bra 

– Jeg håpet på gode tilbakemeldinger, men drømte ikke om at vi var SÅ bra, 

sier avdelingssjef Anne Regi Ring. – Det er klart dette er en mektig stimulans. 

Selv om det er flott å få så gode tilbakemeldinger har også vi klare forbed - 

ringsområder, som dette kanskje gir ekstra spore til å forbedre, sier hun. 

– Hva er det dere gjør som andre ikke gjør. Hva er 

hemmeligheten? 

– Jeg har ikke annet svar på det enn at vi har en 

grunnholdning her som er preget av ydmykhet og 

respekt for de som kommer hit med sine vansker. 


BUP Kongsvinger gjorde det meget skarpt på 

samt lige tre områder. Det er 83 BUP’er i landet. Det 

ble delt førsteplass på behandlerkvaliteten (81,4 av 

en skala til 100), det ble delt 4. plass og nest best i 

Helse Sør-Øst for feltet informasjon og medbestemmelse 

(65,0) og annenplass og best i Helse Sør-Øst 

for utbytte (77,8). Når vi summerer disse tre verdiene 

ender BUP Kongsvinger på en suveren førsteplass i 

landet, med en skår på 224,2. Landsgjennomsnittet 

var 206,0. 

Det var stor spredning i resultat mellom de ulike 

poliklinikkene, størst på områder informasjon og 

kommunikasjon, der skåren varierte fra 48 til 68. 

Det er nærmest en ryggmargsrefleks, som vi prøver 

å videreutvikle. Dette har preget alle ansatte så lenge 

jeg har vært her. Jeg liker å tenke at de som jobber 

her har den innstillingen at forskjellen mellom de og 

oss er veldig liten. Det kunne like gjerne vært en av 

oss som var foresatt til et barn som trengte hjelp her. 

Jeg oppfatter arbeidsmiljøet her som svært godt, sier 

hun. Det bekreftet de andre SI-Magasinet møtte da vi 

besøkte kontorene i Glommengata. 

– Vi har ingen grunn til å hvile på våre laurbær. Vi 

har lov til å glede oss over denne attesten, men vet 

samtidig at vi har atskillig å ta fatt i. 

Et tilsyn i desember avdekket blant annet at vi har 

mye å forbedre før Individuell Plan (IP) er godt nok 

etablert. Det er nødvendig at vi får bedre planer for 

det vi faktisk gjør. Medarbeiderne her fungere nesten 

som en slags levende IP. Det er jo ikke godt nok. 

Dette er en rettighet pasientene har krav på, vi skal 

ikke ha flere avvik på dette, fastslår hun. 

– Det er flott at folk er fornøyde, men det hjelper 

ikke de som står på ventelistene. De har vært alt for 

lange, men har gått dramatisk ned det siste halvåret. 

Det har ikke minst sammenheng med at vi gradvis 

har klart å besette flere stillinger. Da SI-Magasinet var 

på besøk var det tre ubesatte stillinger, og det er tegn 

på ytterligere bedring. 

Klinisk sosionom Bjørg Thoner legger vekt på den 

aktiv brukermedvirkningen og at det er et svært godt 

tverrfaglig samarbeid. – Og så er det høyt under taket 

her. Det er rom for diskusjoner og lov å ha ulike 

synspunkter. Vi kan jo ikke være enig i alt, sier hun. 

Miljøskapende: – Denne er det mange som har strikket på, sier 

(fra venstre) avdelingssjef Anne Regi Ring, kvalitetsmedarbeider 

Heidi Larsson og klinisk sosionom Bjørg Thoner.

– Nesten som å komme hjem 

Solveig Seterlien fra Åsnes ventet lenge med å ta kontakt med hjelpeapparatet. Jeg ville 

ikke fullt ut se de problemene Kim Thomas hadde. Men da jeg omsider, via helsestasjonen 

i Åsnes, fikk kontakt med BUP på Kongsvinger, skjedde ting raskt, sier hun. 

Hun er en av de foreldrene som ikke kan få fullrost 

den innsatsen BUP Kongsvinger gjør. – Jeg var sliten 

og følte meg svært alene. Jeg kom inn i en vond sirkel 

og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Den første 

kontakten med BUP var på Flisa, men jeg var veldig 

spent første gang jeg kom hit til Kongsvinger. Det 

var nesten som å komme på besøk til gamle kjente. 

Jeg ble møtt på en utrolig fin måte. Det betyr mye, 

det demper spenningene. Det var verken kaldt eller 

upersonlig, slik jeg halvt hadde ventet, sier hun. 

Store framskritt 

– På de to årene vi har hatt kontakt har det skjedd 

store framskritt. Det bekrefter Kim Thomas selv. Han 

var med moren da de møtte SI-Magasinet. Hun og 

Kim Thomas var i familieterapi på Kongsvinger en 

gang i uken i halvannet år. Senere har det vært leketerapi 

i et halvår. Kim Thomas har ADHD og angst. 

– Jeg skjønner ikke hva de har gjort, men det har 

skjedd en stor bedring. De siste månedene har han 

hatt leketerapi. Jeg tvilte på at det kunne ha noe for 

seg, men det har det virkelig, sier hun. Kim Thomas 

var litt trist da vi møtte han, for han hadde akkurat 

hatt den siste leketerapitimen. Til høsten starter et 

nytt opplegg. – Leketerapien har vært veldig fin, sier 

han, det vil jeg savne. 

Riktig strategi 

– Vi hadde også god nytte av familieterapien. Der 

kunne vi prate åpent om ting på en måte jeg ikke var 

vant til. Jeg hadde skjermet Kim for problemene, jeg 

ville ikke at han skulle få vite om min bekymring for 

ham. Men det var det første de sa; Kim skal være 

med på dette, han skal vite og delta. Det er ikke tvil 

om at det var riktig strategi, sier Solveig nå. 


Leketerapi: Både Kim Thomas og moren 

Solveig er svært godt fornøyd med den 

hjelpen og oppfølgingen de har fått ved 

BUP Kongsvinger. 

Solskinnshistorie 

Stian Michelsen er far til tre barn 

som BUP Kongsvinger jobber med. 

Han kan ikke få fullrost den jobben 

som gjøres og den måten han og 

kona Marianne er møtt på. 

– Både vi og barna får tett oppfølging, 

det er aldri nei å få, uansett når vi tar 

kontakt. Kontoret har hjulpet oss på 

flere måter, blant annet ved å informere 

oss om rettigheter vi har, som vi ikke var 

klar over, og som har gjort hverdagen 

vår lettere. 

– For noen år siden var vi hos en barnepsykolog 

på Lillestrøm med guttungen, 

han tittet på gutten og sa at det ikke 

var noe galt med han. Men vi visste det 

var noe galt, han var høyt og lavt hele 

tiden. Da var det utrolig fint å få kontakt 

her. Vi har fått all den hjelp vi 

kunne drømme om. Det er slitsomt å ha 

tre barn med ADHD, det har vært på 

nære nippet flere ganger, men da har 

BUP hver gang vært der og reddet oss 

inn. Nå ser vi optimistisk på fremtiden, 

sier han 

Anne Regi Ring karakteriserer dette som 

en solskinnshistorie, og gir mye av æren 

til Stian og Marianne, som er veldig flinke 

til å ta kontakt. 

Tett oppfølging: – Jeg kan ikke få fullrost 

den innsatsen BUP Kongsvinger gjør, 

sier Stian Michelsen, her sammen med 

avdelingssjef Anne Regi Ring. 

Av: Trond Tendø Jacobsen

Brukerne skal ikke merke noe: 

Sentrallagrene forsvinner 

Fra årsskiftet legges Sykehuset Innlandets seks sentrallagre ned, og erstattes med vareleveranser 

direkte fra et forsyningssenter i Oslo. Avdelingssjef for forsyning og transport Rune Aaberg har som 

mål at brukerne ikke skal merke omleggingen. 

Varer for 90 millioner 

Omkring en tredel av varene som an - 

skaffes i SI går i dag veien via sentral - 

lager. Av et totalt innkjøpt volum av 

medisinske forbruksvarer på i overkant 

av 300 millioner kroner, går varer for 

rundt 90 millioner via sentrallagrene. 

Det er disse varene som i denne om - 

gang blir berørt av omleggingen. 


– Jeg håper at den eneste merkbare endringen ute i 

organisasjonen blir at flere må begynne å bestille 

varer på web, sier han. Omleggingen er utløst av at 

nye Ahus er bygget uten lager. Derfor utnytter man 

nå den muligheten det har skapt til å endre prinsippene 

for lagerhold i hele Helse Sør-Øst. Storparten 

av forbruksvarene skal anskaffes via Helse Sør-Øst 

avtaler, dette gir færre varesorter, større volum og 

dermed lavere innkjøpspriser. 

– Jeg har oppfattet en del skepsis når ansatte hører 

at sentrallagrene skal stenges. Men jeg har stor tro på 

at omleggingen vil gå bra. Det er viktig at det etab - 

leres gode rutiner, slik at varene ankommer i tide. 

Jeg har studert den omleggingen som skjer på Ahus, 

det ser ut til å gå bra der, det er etablert gode systemer. 

Det er det viktig at også vi får til, sier han. 


Noen unntak 

De som bestiller kirurgiske implantater og utstyr til 

operasjoner har ofte veldig korte frister. Jeg har 

skjønt at endringene er møtt med usikkerhet hos en - 

k elte av de som bestiller disse produktene, fordi de 

er redde for at det kan oppstå forsinkelser. Men disse 

produktene vil ikke bli omfattet av omleggingen, de 

vil fortsatt bli levert direkte, som i dag, sier han. 

De fleste forbruksvarene vil heretter bli anskaffet 

via det nye systemet, det betyr at det blir færre vareenheter 

og dermed større volum av de enkelte 

varene. Det er i dag sentrallagre ved alle de seks 

somatiske sykehusenhetene. Lagrene blir ikke stengt 

over natten, det vil skje en gradvis nedbygging – og 

det vil fortsatt være en viss lagerfunksjon der, blant 

annet av trykksaker.

Pilotavdelinger i høst 

Hovedomleggingen skjer fra årsskiftet, mens det ifra 

oktober/november vil bli etablert pilotavdelinger, 

slik at en ser at systemene og rutinene fungerer. 

Omleggingen innebærer at all varebestilling skal skje 

elektronisk, men varene vil ikke komme fra sentrallagret 

ved den enkelte enhet slik vi har vært vant til, 

men direkte fra forsyningssentret i Oslo. 

Det vil være to bestillingsmåter sier Aaberg, en «ak - 

tiv forsyning» som i dag, der de bestilte varene etterfylles 

en til to ganger i uken ut fra behov. Det andre 

bestillingssystemet vil være aktuelt for dem som i 

dag ikke har «aktiv forsyning», blant annet psykiatrien, 

habilitering/rehabilitering og avdelinger som har 

lite varebestillinger. De må bestille elektronisk, og 

varene vil normalt komme i løpet av 24 timer. Det 

som ikke er normale lagervarer kan ta noe lenger tid. 

Derfor vil det bli viktig å sikre oversikt, slik at bestillingene 

skjer i rett tid, sier han. 

Som en stor nettbutikk 

– Selve bestillingsmåten blir omtrent som ved van lige 

nettbutikker, men en stor forskjell er at det i vårt 

Aktiv forsyning: Etterfyllingen av avdelingslagrene som nå 

skjer fra sentrallagrene vil snart skje som elektroniske bestillinger 

direkte til hovedlagret i Oslo. Bestilling vil skje via strekkoder, slik 

Inge Nymoen demonstrerer her, varene kjøres så direkte til det 

aktuelle sykehus, og legges i avdelingslagrene. 

Forsvinner: Sentrallagrene, som dette på Lillehammer, forsvinner 

fra nyttår, forteller avdelingssjef for forsyning og transport 

Rune Aaberg. Her er spesialarbeider Inge Nymoen i ferd 

med å plukke fram bestilte varer. 

system vil være svært mange varesorter. Det kan i en 

overgangsperiode bli en utfordring å orientere seg i 

varesortimentet. Den utfordringen blir trolig størst 

for de som har lavt forbruk og sjelden bestiller varer. 

Det er viktig å understreke, sier Aaberg, at disse end - 

ringene gjelder ordinære lagervarer. Spesial pro duk - 

ter, blant annet kirurgiske implantater og andre spesielle 

varer, vil fortsatt komme direkte fra leverandør 

– i hvert fall i overskuelig framtid. Det vil også være 

lokale beredskapslagre av spesielt medisinskkritisk 

utstyr, som for eksempel smittevernutstyr. 

Der det i dag er sentrallagre vil det bli varemottak, 

hvor det vil være et visst lager av blant annet papir 

og trykksaker. Ute på de enkelte avdelingene skal det 

være et visst lager av de mest brukte forbruksvarene. 

– Vil ikke det nye systemet føre til mer kjøring, større 

utslipp, spør vi. 

– Nei. I dag var vi et stort antall leverandører som 

alle kjører ut varer til alle sykehusenhetene. Om leg - 

gingen betyr at antall biler som kjører ut varer vil gå 

ned, samtidig som de kjører mer varer. 


Kompetanseutvikling 

17. oktober setter høgskolene i Inn lan - 

det og SI fokus på «Kompetanse ut vik - 

ling – hva kan vi tilføre hverandre?» Det 

skjer i form av et dagseminar, myntet 

på ledere på alle nivåer i de fire orga nisasjonene. 

Påmeldingsfrist 12. oktober. 

Seminarer i september 

Det er imponerende mange seminarer 

og konferanser i SI-regi i september. Full 

oversikt får ansatte i SI på intranett. Her 

nøyer vi oss med å nevne to: 

11.-12. september arrangerer SIs Relig i - 

ons psykologiske senter, i samarbeid med 

Norsk Religionspsykologisk forum en na - 

sjonal konferanse på Hamar: «Ald ring – 

Religiøsitet – Helse». Det er både norske 

og internasjonale forelesere, og det 

meldes om god påmelding. 

23. september holdes «Innlandets helsefaglige 

forskningskonferanse 2008» 

på Honne på Biri – den andre i sitt slag, 

og er som i fjor et samarbeid mel lom SI 

og de tre høgskolene i Innlandet. Den 

første konferansen var svært vellykket, 

nå håper man å gjenta suksessen. 

Utdanner flere 

internrevisorer 

Sykehuset Innlandet har i i sommer 

utdannet 27 nye internrevisorer. 

Tre ansatte ved kvalitetsavdelingene ved 

Ullevål universitetssykehus holdt et tredagers 

teorikurs. En del av kurset besto 

i å forberede en revisjon. Om kort tid vil 

de nyutdannede sette sine kunnskaper 

ut i praksis. Dette er også viktig for å 

holde kunnskapen ved like. Et annet 

viktig virkemiddel blir å etablere et nettverk 

for å utveksle erfaringer. Intern revi - 

sor ene skal, som navnet sier, foreta in - 

terne revisjoner. Dette ble etablert som 

system fra 2005. Revisjonene foregår 

etter møns ter fra det private næringsliv, 

og skal sikre at all vår virksomhet skjer i 

tråd med lover og forskrifter, og skal av - 

dekke forbedringsområder. 

I 2005 ble det utdannet 25 in ternrevisorer. 

Etter omstruktureringen og den nye 

divisjonsstrukturen har det vært behov 

for flere. Når man nå fordobler antallet, 

burde de fleste divisjonene være godt 

forspent med ansatte som kan gjen - 

nomføre gode interne revisjoner.

Nå får også pasientene fra Vest-Oppland et urologisk tilbud i sitt nærområde. Rett før sommervarmen 

slo til for fullt ble det åpnet en urologisk poliklinikk ved SI Gjøvik. Klinikken er et samarbeid mellom det 

urologiske hovedsentret på Hamar og divisjon Gjøvik. 

Urologisk tilbud på Gjøvik 

Kortere reisevei: Den urologiske poli - 

klinikken er et viktig nytt tilbud ved sykehuset 

på Gjøvik. Her ser vi fra venstre 

divisjonsdirektør Øyvind Graadal, seksjonsoverlege 

ved kirurgisk avdeling på Gjøvik 

Sigmund Lavik, divisjonsdirektør Morten 

Lang-Ree og urolog/overlege Anders 

Selnes. 

Av Trond Tendø Jacobsen 

– På en vanlig dag vil vi kunne ta imot omkring 15 

pasienter, sier urolog Anders Selnes. De første ukene 

var poliklinikken åpen en dag i uken, men i løpet av 

høsten blir den åpen to dager i uken. Da økes kapasiteten 

tilsvarende. – Da begynner det å hjelpe, sier 

Selnes. 

Urologi er det medisinske fagområdet som øker 

mest med økende alder. Det er en av grunnene til at 

ventelistene er lange, svært lange. Her er det dekning 

for begrepet «lange som et vondt år». – Det er 

jo også slik at svært mange av våre pasienter innkalles 

til kontroller. Det begrenser kapasiteten vår til å 

ta inn nye. Da sier det seg selv at det er stort behov 

for å øke dette tilbudet, sier han. 

Poliklinikken er finansiert og drives av sykehuset 

på Gjøvik, men bemannes av urologer fra Hamar. 

Det er en poliklinikk med topp moderne utstyr som 

nå er tatt i bruk. 

Tre gode grunner 

Divisjonsdirektør Morten Lang-Ree er svært godt fornøyd 

med det samarbeidet som er innledet. Det er 

tre grunner til det, sier han. Dels får befolkningen i 


Vest-Oppland kortere reisevei, dels får sykehuset på 

Gjøvik igjen urologisk kompetanse, det er viktig, og 

dels fører jo dette også til at den samlede polikliniske 

kapasiteten økes. 

– Dette er et samarbeid begge sykehusene har 

nytte og glede av, sier divisjonsdirektør Øyvind 

Graa dal. – Når vi har mulighet til det, som i dette tilfellet, 

er det en god løsning å sende urologene nærmere 

pasientene, slik at flere pasienter får kortere 

reisevei. 

Bør bety mye for kapasiteten 

Vi har ikke kapasitet til å øke det polikliniske urologitilbudet 

på Hamar. Derfor økte vi i mai poliklinikk - 

tilbudet på Elverum fra en til to dager i uken, for deretter 

å etablere et tilbud på Gjøvik. Disse to tiltakene 

bør bety mye for kapasiteten og dermed gradvis 

redu sere ventetidene, sier han. 

– Som kirurg vet jeg av egen erfaring at det også 

kan være nyttig for gastrokirurger å få assistanse fra 

urologer i spesielle situasjoner. Nå kan slike konsultasjoner 

planlegges til de dagene det er urologer ved 

sykehuset, legger han til.

Topp moderne: De nye, avanserte operasjonsbordene på 

Kongsvinger er de første i sitt slag i landet. 

Stor dag på Kongsvinger 

Etter åtte års venting kunne SI Kongsvinger i forrige måned endelig ta i bruk fire flunkende nye og topp 

moderne operasjonsstuer. – Dette er en stor dag for sykehuset, for de ansette og ikke minst for befolkningen 

i Glåmdalsregionen, sa en strålende fornøyd divisjonsdirektør Grethe Fossum under åpningen, 11. august. 

Nå var alle årene med venting glemt, det var bare fornøyde 

ansikter og brede smil å se i den overbefol k - 

ede korridoren under åpningen. Ikke mindre enn 

120 gjester og ansatte ble med på omvisningen i de 

nye lokalene. Til daglig er operasjonsstuene ikke noe 

man kan besøke, så riktig mange ansatte benyttet 

denne sjeldne anledningen til å studere et av nervesentrene 

i sykehuset. De som ønsket å bese lokalene 

ble delt i fire gruppe, alle måtte selvsagt ikle seg 

foreskrevet besøksantrekk. Aldri har det vel vært så 

mange grønnkledde på en gang på sykehuset. 

Åpnet med skalpell 

Det var divisjonsdirektøren som foretok den høytide - 

lige åpningen av den nye operasjonsavdelingen, godt 

assistert av administrerende direktør Torbjørn Alm - 

lid. Som seg hør og bør ble den røde snoren skåret 

over med en skalpell. I sin gratulasjonshilsen slo Alm - 

lid fast at all tvil om akuttmottak og de kirurgiske tilbudene 

på Kongs vinger nå kan legges til side. In ves - 

teringene er en bekreftelse på at dette skal bestå. 

– Sykehuset Innlandet ønsker ikke å eksperimentere 

med den akuttkirurgiske virksomheten, verken her 

eller andre steder i foretaket, sa han. Han så fram til 

at ny DPS blir ferdig. Det vil bidra til å styrke fagmiljøet 

rundt SI Kongsvinger ytterligere. 

30 millioner 

Den totale ansiktsløftingen av operasjonsavdelingen 

har kostet omkring 30 millioner kroner, 23 millioner 

til ombygging og resten for utstyr, blant annet nye 

topp moderne operasjonsbord, de første i sitt slag i 

landet. De tåler 250 kilo med god margin, og kan 

manøvreres i alle retninger ut fra behovene i de en - 

kelte tilfellene. En god del utstyr har blitt med på 

flyttelasset fra de tidligere operasjonsstuene. 

Den nye avdelingen består av fire operasjonsstuer, 

en mindre enn tidligere, men de nye stuene er større 

og langt mer hensiktsmessige. – Her er det mulig 

å drive mer effektivt, derfor blir kapasiteten minst 

like stor som tidligere. Det vil også bli satset mer på 

dagkirurgi, sier Fossum. 

Ventet ikke forgjeves 

Byggeperioden, fra mars til august, har vært utford - 

rende. Blant annet er det etablert midlertidige operasjonsstuer. 

– Og vi har på den måten klart å opprettholde 

inntektene, det er godt gjort, sier divisjonsdirektør 

Fossum stolt. Hun er raus med ros til alle 

som har deltatt i prosjektet. Det har vært nok av frustrasjoner 

og utfordringer under vegs, men det var 

glemt når man så hvor flott det nye ble. Man venter 

ikke forgjeves når man venter på noe godt. 


Kamuflasjeantrekk: Administrerende 

direktør Tobjørn Almlid (t.v.) intervjues av 

Glåmdalen-journalist Bård Engh. 

Av Trond Tendø Jacobsen

Solid doktordisputas av Geir Selbæk: 

Som kniv i varmt smør 

Brede smil: Geir Selbæk (t.h.) gratuleres 

av lederen av Alderspsykiatrisk Kompe - 

tansesenter på Sanderud, Birger Lillesveen. 

Flere doktorgrader 

Det er kommet ytterligere to nye 

doktorgrader i SI i løpet av sommermånedene. 

Vi kan gratulere Baard Olav Jensen, av - 

deling for akuttmedisin ved SI Lille ham - 

mer, han disputerte ved Hauke land Uni - 

versitetssykehus 24. juni. Hans av hand - 

ling hadde tittelen: «Studies on inhibition 

of platelet activiation by nitric oxide 

with special reference to inhibition of 

the thrombin-induced platelet shape 

change». Dette er en studie som blant 

annet har sett på forandringsresponser 

i aktiverte blodplater. 

Vi kan også gratulere Arild Granerud 

med medisinsk doktorgrad. Han er tilsatt 

i 20 prosent stilling i Divisjon Psyk - 

isk helsevern, Avd. for psykosebehandling 

og rehabilitering. Han disputerte i 

mai ved Nordiska högskolen för folkhälso 

vetenskap i Gøteborg. Tittelen på 

hans avhandling var: «Social integration 

for people with mental health 

problems. Experience, perspective and 

prac tical changes». Granerud har sin 

hovedtilknytning til Høgskolen i Hed - 

mark. 


2008 blir et godt nytt «doktorår» for 

Sykehuset Innlandet. Geir Selbæks doktordisputas 

i begynnelsen av juni var den fjerde 

SI-ansatte som disputerte. Selbæk gjennomførte 

disputasen med suveren sikkerhet. 

Spørs målene fra de to opponentene fortonet 

seg nærmest som den reneste «kosepraten». 

Selbæk stilte for anledningen i komplett manns - 

bunad, med kniv i sølvslire. Dette fikk for øvrig 2. 

oppo nent professor Dag Årsland (Wolfson Center for 

Age-Related Diseases, King’s College i London) til å 

bemerke at dette var første gang han hadde opponert 

mot en doktorand som var bevæpnet med kniv. 

Men det var nok allikevel ikke derfor at så vel presentasjonen 

av det omfattende forskningsarbeidet og 

opponentens utspørring gikk som «kniv i varmt smør». 

Disputasen foregikk i auditoriet ved øyeavdelingene 

på Ullevål Universitetssykehus 10. juni, og hadde 

tittelen: «Behavioural and psychological symptoms of 

dementia in Norwegian nursing homes – pre valence, 

course and association with psychotropic drug use». 

Fire av fem har demens 

Målsettingen med arbeidet var å beskrive forekomst 

og forløp av atferdsforstyrrelser og psykologiske 

symptomer ved demens (APSD) blant sykehjemspasienter, 

og undersøke hvordan symptomene påvirkes 


av behandling med psykofarmaka. Avhandlingen 

pre senterte resultatene av datainnsamling fra 1.163 

pasienter i 26 sykehjem i de to Agderfylkene og i 

Hed mark og Oppland. Av de registrerte pasientene 

hadde så mange som 933 (81 prosent) demens. Men 

bare 55 prosent hadde en demensdiagnose. Det ble 

foretatt en ny registrering ett år senere, den omfattet 

794 pasienter. 

Mangelfull oppfølging 

Blant dem som hadde demens brukte tre av fire 

psykofarmaka fast ved første undersøkelse, 89 prosent 

av disse brukte det forsatt ett år senere. Forløpet 

av symptomer hos de som brukte psykofarmaka og 

de som ikke brukte det var det samme. Tidligere studier 

har vist at effekten av disse medikamentene i 

beste fall er moderat. Personer med demens er særlig 

utsatt for alvorlige bivirkninger ved langvarig 

bruk, påpeker han. 

Selbæk mener at funnene tyder på at oppfølgingen 

av demenspasientene i sykehjemmene er mangelfull 

– det ser ut til å være et misforhold mellom 

alvorlighetsgraden av symptomer og standarden på 

den medisinske tjenesten ved sykehjemmene. 

Brede smil 

Vi vet ikke hvem som smilte bredest etter disputas - 

en, var det forskningssjef Per Farup, lederen av 

Alders psykiatrisk Kompetansesenter Birger Lille - 

sveen, som har to doktorgradsstipendiater til «på 

gress», eller var det divisjonsdirektør Solveig Brekke 

Skard? Nei, det var nok Geir Selbæk selv – som nå 

er godt i gang med en omfattende oppfølgingsstudie, 

så det vi til nå har fått er bare forretten. 

Med kniv i sliret: En stilig doktorand Geir Selbæk på veg 

inn til disputas. Bak fra venstre: 1. opponent, professor dr.med. 

Gösta Bucht (Universitetet i Umeå), 2. opponent, professor, 

dr.med. Dag Årsland (King’s College, London), 3. medlem 

av bedømmelseskomiteen, professor dr. philos Anne Marit 

Mengshoel (Univer si tetet i Oslo). Disputasleder var professor II 

Torleif Ruud (Uni ver sitetet i Oslo).

Nyskapning i SI: 

Religionspsykologisk senter 

Kompetansemiljøene i divisjon Psykisk helsevern 

fikk enda et nytt tilskudd i sommer, da 

det ble åpnet et religionspsykologisk senter 

på SI Sanderud, samlokalisert med Alders - 

psykiatrisk kompetansesenter. 

– Gjennom mine 10 år som sykehusprest på Sande - 

rud har jeg hatt mange samtaler med pasienter rundt 

religionspsykologiske problemstillinger, og det har 

ofte ført til kontakt i slike spørsmål også med be - 

handlingsapparatet rundt pasientene. Dette har i sin 

tur skapt etterspørsel etter kunnskap og veiledning 

på dette feltet, sier initiativtaker og senterleder, sykehusprest 

Lars J. Danbolt. 

Mange problemstillinger 

– Vårt ønske, sier han, er å skape et kompetansesenter 

som skal bidra til å styrke det behandlingsmessige 

tilbudet til pasienter omkring eksistensielle 

spørsmål som aktualiseres i behandlingsmessig sam - 

menheng. Dette kan dreie seg om problemstillinger 

rundt ensomhet, tro, gudsbilde, tilhørighet, mening, 

skam, selvforståelse og mer med. – Tro og liv, sier 

Danbolt, kan fungere både som støtte og byrde for 

mennesker i behandling, og det er stort behov for 

profesjonell kompetanse i slike sammenhenger. 

Sentret debuterte som medarrangør av et Schjel de - 

rupseminar på Nansenskolen i juni, og skal 11. og 

12. september arrangere en stor nordisk fagkonferanse 

omkring aldring og religiøsitet. Danbolt røper 

at sentret har ambisjoner om å bli et regionalt senter 

innen Helse Sør-Øst, og er heller ikke fremmed for å 

at det kan utvikles til å bli et nasjonalt senter. 

Behov også i somatikken 

– En av tankene med sentret er å kunne tilby ulike 

former for kurs og seminarer for ansatte. På sikt er 

det et ønske at vi også skal kunne tilby dette til 

pleiere og andre i somatikken i SI. Men før vi kan 

det må vi få noe større ressurser, sier han. 

Det er mange religionspsykologiske problemstillinger 

også blant somatiske pasienter. Det kan være 

tanker rundt mening – meningsløshet, selvforståelse, 

religiøse grublerier – hvor var Gud når jeg ble dårlig? 

– Min tanke er at mange slike problemstillinger 

bør kunne håndteres av det ordinære pleiepersonalet, 

det vil ikke på noen måte gjøre presten overflødig. 

I mange tilfeller kan det være samtalebehov i 

korte sekvenser, der en pleier bør kunne assistere en 

pasient uten å bli engstelig for hvordan han eller hun 

skal opptre. Slike samtaler vil ofte ha et akutt preg, 

og da bør de tas der og da, og ikke om to timer eller 

neste dag når presten kommer. 

Åpning: Mange, både fra divisjon Psykisk helsevern, 

fra andre enheter i SI, fra brukerorganisasjoner og 

fra virksomheter utenfor SI deltok under åpningen 

av sentret 18. juni. Her ønsker Lars Danbolt forskningssjef 

Per Farup velkommen. 

Utstrakt forskning 

Det vil bli lagt stor vekt på forskning. Et større forskningsprosjekt 

omkring psykoser og religiøsitet er i 

gang, og en er i ferd med å etablere tre religionspsykologiske 

doktorgradsprosjekter omkring demens, 

kreft og folkehelse. 

Foreløpig er sentret organisert som et prosjekt 

under Alderspsykiatrisk kompetansesenter, og den 

eneste stillingshjemmelen er en 20 prosent bibliotekarstilling. 

I tillegg får Lars Danbolt bruke en del av 

sin stilling i sentret. Og det er etablert en solid prosjektstab 

for å initiere forskning og utvikle sentret. 

Her deltar professor Knut Hestad, psykiatrisk sykepleier 

Anne Wågen Nyhus, sykehusprest/psykolog 

Susanne Sønderbo, psykiater/forsker Lars Lien, leder 

for Alderspsykiatrisk kompetansesenter Birger Lille - 

sveen og avdelingssjef Susan Juell. 



fakta: Religionspsykologi 

■ Religionspsykologi er en samlende 

betegnelse for et fag- og forskningsområde 

der det tas i bruk ulike 

psykologiske teorier og metoder. 

■ Religionspsykologi har som oppgave 

å studere religion og livssyn som 

opplevelse og atferd. Fokuset er på 

menneskers åndelighet, eksistensielle 

og livssynsrelaterte erfaringer, 

hvordan slike erfaringer oppstår, 

hvilke funksjoner de har for individer 

og grupper, og hvordan de 

kommer til uttrykk. 

■ Klinisk religionspsykologi vil si at 

denne kunnskapen anvendes i en 

behandlingsmessig helsefremmende 

sammenheng. For mange utløser 

sykdom eksistensielle temaer på en 

mer intens og avgjørende måte enn 

i livet ellers.

Tema � Utviklingsarbeid 

Enda sterkere fokus på kvalitet 

Pasienttilfredshet: – Vi som jobber i SI 

har alle mulig grunn til å være stolte over 

den innsatsen som gjøres, de aller fleste 

pasientene får god behandling og er godt 

tilfreds, sier hun. Therese Tandsæter fra 

Kolbu, med fire dager gamle Thea Mat - 

hilde i armene, er et eksempel på det. 


Tall som skremmer 

Hvis vi overfører disse prosentene til behandlingsvolumet 

i SI innebærer det at mellom 12.000 og 15.000 

av de innlagte pasientene i fjor fikk unødvendig eller 

skadelig behandling. Ytterligere 6.000–12.000 fikk en 

behandling som ikke var vitenskaplig dokumentert. 

– Dette er uhyggelige tall, som det er vanskelig å 

ta inn over seg, sier viseadministrerende direktør Alice 

Beathe Andersgaard. – Men de understreker veldig 

sterkt hvor viktig det er å ta et krafttak for å sikre kvaliteten 

på den behandlingen som gis. Dette viser også 

at de prosessene som er igangsatt er berettiget. Vi må 


– Sykehuset Innlandet, som alle andre helseforetak, 

må sette enda sterkere fokus på 

kvalitetsarbeidet, sier viseadministrerende 

direktør Alice Beathe Andersgaard. Hoved - 

stadsprosessen, Strategisk utviklingsplan 

2009–2012, arbeidet med kunnskapsbasert 

praksis, behandlingslinjer, «beste praksis» og 

en rekke andre større og mindre tiltak er alle 

ledd i kvalitetskjeden – og den er som kjent 

ikke sterkere enn det svakeste leddet. 

Vi møtte lederen av Strategi og helsefag, for å få hennes 

tanker rundt en del sentrale problemstillinger, 

som er tydeliggjort i kjølvannet av Hovedstads pro - 

sessen og Strategisk utviklingsplan. 

Tiltak på bred front 

I tillegg til den kvalitetsstyrking som følger av Hov - 

edstadsprosessen (se side 13) har SI et stort antall tiltak 

som på ulikt vis skal bidra til å sikre og bedre 

kvaliteten på den behandling som gis: 

Strategisk utviklingsplan 2009–2012 (se side 16-17) 

Kunnskapsbasert praksis (se side 15) 

Behandlingslinjer og standardiserte prosedyrer 

EPJ – elektronisk pasientjournal 

EDS – Elektronisk dokumentasjon for sykepleie 

Fagråd og kvalitetsutvalg 

Internasjonale undersøkelser viser at mellom 30 og 45 prosent av sykehuspasientene ikke får 

en behandling som er i tråd med det som er vitenskaplig dokumentert som virksom behandling, 

og at 20–25 prosent av disse får unødvendig eller direkte skadelig behandling. 

parallelt jobbe både med kvalitet og pasientsikkerhet. 

Det er forskjell på disse to begrepene. Kva litet 

er når det går bra, sikkerhet er når det ikke går galt. 

– Vi vet at noe av det farligste for pasientene er 

overflyttingen fra et ansvarsnivå til et annet, eller fra 

en avdeling til en annen. Det ligger også store forbedringsmuligheter 

i kommunikasjonen mellom partene 

om pasienten. Det er viktig å se på helt konkrete 

tiltak for hvordan vi skal forbedre oss på de 

områdene vi vet det skjer flest feil, og få til en langt 

bedre meldekultur og meldehyppighet.

System for registrering av avvik og uønskede 

hendelser (TQM) 

Sykepleiefaglig kompetanseutvikling 

Forbedre og utvikle elektroniske hjelpemidler 

Listen kunne vært enda lenger. 

Store endringer 

– På mange måter står vi nå foran et såkalt paradigmeskifte 

– store endringer i måten vi gjør ting 

på. Dels skyldes dette de organisasjonsmessige 

juster inger som er utløst av Hovedstadsprosessen 

og and re prosesser. Vi får også en rekke andre 

ut fordringer; dels på grunn av den voldsomme 

kunn skapsmeng den som nå er tilgjengelig gjen - 

nom internett, dels gjennom medisinske nyvinnin 

ger og nye elektroniske hjelpemidler og kunnskapskanaler, 

dels gjen nom en ny og mer opp - 

datert og krevende pasientgenerasjon. Vi vil også 

få ekstra utfordringer i møtet med den eldrebølgen 

vi vet kommer med stor tyngde. Og vi vil ha 

et forsterket fokus på kvalitet og kunn skapsbasert 

praksis, sier hun. 

Samme behandling 

– Det er et viktig prinsipp i SI at vi skal tilby sam - 

me behandling uavhengig av hvor den gis, selv 

om det i praksis kanskje kan være riktig med en 

viss tilpassing, er målsettingen krystallklar. Klinisk 

beslutningsstøtte, standardiserte prosedyrer og 

etab lering av behandlingslinjer er tiltak som vil 

bi dra til en mest mulig lik behandling. Fagrådene 

vil få en sentral rolle i dette arbeidet. Det startes 

et spennende pilotprosjekt i høst, forteller hun. 

– Vi tenker å kjøpe ferdige systemer for klinisk 

be slutningsstøtte fra utlandet, og tilpasse disse til 

våre forhold. Dette er systemer det ligger mye ar - 

beid bak. Det kan være aktuelt å plukke ut 20–25 

pasient for løp, og etablere dem som SIs pasientforløp. 

Jeg har håp om at vi kan få to, kanskje 

fire, behandlingslinjer klare i løpet av høsten, sier 

hun. 

Mye å være stolt over 

– Selv om det er atskillig som kan forbedres, er 

det også mye å glede seg over. Det skjer veldig 

mye positivt i SI, understreker Andersgaard. Det 

er lett å fokusere på det som ikke er bra, men vi 

har svært mye å være stolte av. Det er det som er 

bra og svært bra som er det normale. Det gjenspeiles 

blant annet i at vi har en høy pasienttilfredshet. 

Det er det viktig å ikke glemme, sier 

hun. 

Må endre tankemønster 

Den vanvittige tilgangen og tilgjengeligheten på kunnskap, og den holdnings - 

endringen vi ser i pasientmassen vil tvinge oss som jobber i helsevesenet til å 

endre tankemønster, sier viseadministrerende direktør Alice Beathe Andersgaard. 

Det som har utløst denne lille revolusjonen er internett. 

– Vi ser at vi er i ferd med å få annerledes og 

mer krevende pasienter. De er godt oppdatert på sin 

sykdom, og finner seg ikke i hva som helst. Pasi - 

entene vil i enda større grad etterspørre kompetanse, 

og vi vil oppleve situasjoner der pasientene vet 

mer enn behandlerne. Dette er av de utfordringene 

som har tvunget fram flere av de prosessene som nå 

er i gang. Et av de store spørsmål nå er hvordan vi 

skal klare å jobbe videre med de nye premissene, 

slik at det blir til nytte for pasientene, sier hun. 

– Legens makt har vært kunnskap. Den fremtidige 

makten vil trolig ligge hos de som klarer å sortere 

kunnskap, og gi omsorg. Det er her jeg ser en av 

våre store utfordringer, sier hun. Samtidig vet vi at 

praksis ikke endres bare ved å gjøre kunnskap tilgjengelig, 

for vi fortsetter ofte å gjøre «det som vi har 

gjort tidligere», og mener er god behandling. 

Langt til sengekanten 

– Det er langt fra forskning og kunnskap til sengekanten. 

Vi må jobbe for å gjøre denne avstanden 

kortere, slik at våre pasienter kan få gleden av den 

nye kunnskapen så fort som mulig. Vi er langt framme 

i Helse Sør-Øst og i landet ellers i arbeidet med 

å igangsette og systematisere kunnskapsbasert praksis. 

Legekårsundersøkelsen viste at legene i Norge 

leser mye og har mye kunnskap, men er tilbakeholdne 

med å endre egen praksis. Ofte er det nok 

slik at behandlingsmåten først endres når den enkelte 

lege får konkrete utfordringer i kontakt med, og 

gjennom behandling, av pasienter. De søker råd og 

hjelp, og om det viser seg å ha effekt endrer de 

atferd. 

Egenmelding 

– Jeg kan bruke meg selv som gynekolog som ek s - 

empel. Jeg fortsatte å foreta utskrapninger av livmor - 

hulen etter at det ble anbefalt å ikke gjøre det. Jeg 

fortsatte fordi jeg trodde på det selv, og hadde sett 

effekt, sett at det sluttet å blø. 

– Jeg er bare en av mange som beskjemmet må er - 

kjenne at jeg for sent tok i bruk nye anerkjente metoder. 

Det er en stor utfordring å etablere systemer og 

holdninger som bidrar til at praksis endres mye raskere 

når ny kvalitetssikret kunnskap foreligger, sier 

hun. 


Mye kunnskap: – Det er for langt fra 

forskning og kunnskap til sengekanten, 

sier viseadministrerende direktør Alice 

Beathe Andersgaard, og demonstrerer det 

med denne imponerende bunken med 

doktoravhandlinger fra SI-ansatte fra de 

siste par årene. Avstanden må gjøres 

kortere, sier hun. 

Vanskelige prioriteringer 

SI og helsevesenet generelt har utford - 

ringer på mange plan. En av de store 

ut fordringene er prioriteringene. Hvor - 

dan skal vi klare å prioritere rett, de riktige 

pasientgruppene og de riktige pasientene 

innenfor disse gruppene? 

– Vi har overordnede retningslinjer som 

forteller hvilke pasientgrupper som skal 

prioriteres, men det viser seg vanskelig 

å klare å bruke de overordnede prioriteringene 

i den daglige kliniske virksomheten. 

Dette er en kjempeutfordring, 

sier Andersgaard, for vi har ikke mulighet 

til å behandle alle innenfor de rammene 

spesialisthelsetjenesten har. Psy - 

kisk helsevern, habilitering og rehabilitering 

og kronikere er prioriterte grupper 

i vår utviklingsplan for de neste fire 

årene. Innen somatikk må det prioriteres 

strengere, vi må ikke være så ivrige 

etter å behandle pasienter som fastlegene 

og kommunehelsetjenesten har 

ansvaret for. Det er også nyttig å ta inn 

over seg at det i utgangspunktet er 

fast legen om «eier» pasienten, og som 

skal ha den fulle oversikten over pasientens 

situasjon.


Hovedstadsprosessen på høring 

Sykehusområdene 

De nye sykehusområdene i Helse Sør- 

Øst omfatter disse helseforetakene: 

■ Innlandet: Sykehuset Innlandet HF 

(med Nes/uten Jevnaker) 

■ Østfold: Sykehuset Østfold HF 

■ Øst: Akershus Universitetssykehus HF 

■ Sentrum: Ullevål universitetssykehus 

HF, Aker universitetssykehus HF, 

Rikshospitalet HF, Diakon hjemmets 

sykehus, Lovisenberg Diakonale 

sykehus 

■ Vest: Sykehuset Asker og Bærum HF, 

Sykehuset Bus kerud HF, Blefjell sykehus 

HF, Ringerike sykehus HF 

■ Telemark/Vestfold: Sykehuset 

Telemark HF, Syke huset i Vestfold HF, 

Psykiatrien i Vestfold HF 

■ Sørlandet: Sørlandet sykehus HF 


Orienterte: Viseadm. direktør i Helse Sør- 

Øst, Mari Trommald, som har ansvaret for 

Hoved stadsprosessen orienterte om den 

på en ledersamling i mai. Styreleder Peder 

Olsen er tilhører. 

Styret i Helse Sør-Øst vedtok 19. juni å sende 

hovedstadsprosessen på høring, blant annet 

til helseforetakene, med svarfrist 20. oktober. 

De 15 helseforetakene er foreslått organisert 

i syv sykehusområder, på 3-500.000 innbyggere. 

SI utgjør ett av disse områdene. 

Sykehusområdene er et viktig element i prosessen, 

de er tenkt å samarbeide om å løse behovene innen 

hvert enkelt område. I hovedstadsprosessen opereres 

det med begrepet områdesykehus, sykehus som 

har fullt områdeansvar for et sykehusområdet. I SI er 

det bred enighet om at det ikke skal være noe hovedsykehus 

eller områdesykehus her. I stedet vil de mer 

spesialiserte funksjonene bli fordelt i de ulike sykehusenhetene 

i en funksjonsfordelt modell. 

Det er en målsetting av sykehusområdene skal 

kunne behandle 80–90 prosent av pasientene. I SI er 

dekningsgraden for somatiske tjenester omkring 75 

prosent. Innen psykisk helsevern er den nærmere 

100 prosent. For å nå den somatiske målsettingen vil 

det bety at man må «hente hjem» pasienter som i dag 

behandles utenfor regionen. Både hvordan dette kan 

løses og andre følger av hovedstadsprosessen er innarbeidet 

i forslaget til Strategisk Utviklingsplan 

2009–2012 (se side 16 og 17). 

Hovedstadsprosessen berører hele helseregionen, 

men de største endringene vil trolig skje i sykehus- 


område Sentrum, som omfatter Ullevål, Aker, Riks - 

hos pitalet, Diakonhjemmet og Lovisenberg. De vid e - 

re prosessene skal avklare de konkrete endringene. 

Atskillig vil falle på plass i høst, men en rekke sentrale 

problemstillinger, blant annet den framtidige 

organiseringen av Ullevål, Rikshospitalet og Aker, vil 

bli bearbeides videre. 

Begrepsavklaring 

I hovedstadsprosessen har det vært arbeidet med tre 

funksjonsnivåer innen fagområdene: basisfunksjon 

som alle avdelinger innen fagområdet bør ha, spesial - 

funksjoner som bør samles på få steder i et sykehusområde 

og regionfunksjon som bør samles på ett 

sted i Helse Sør-Øst 

I det videre arbeidet tas det sikte på at SI etablerer 

tre ansvarsfunksjoner for å sikre helhetlig faglig ut - 

vikling av basisfunksjoner og spesialiserte funksjoner; 

Fagråd, Koordineringsansvar og Områdeansvar. 

Fagrådene har som sitt mandat å bidra til å styrke 

fagutviklingen, styrke det faglige samarbeidet mel - 

lom de ulike avdelingene og divisjonene og mellom 

Sykehuset Innlandet og kommunene. 

Koordineringsansvar er en videreutvikling av fagrådene, 

og ansvaret for koordineringsfunksjonen legges 

til divisjonsdirektøren ved den divisjonen som 

til deles slikt ansvar. 

Områdeansvar erstatter dagens hovedsenter i SI. 

De somatiske divisjoner som tildeles områdeansvar 

for et fagområde vil blant annet ha som oppgave å 

bidra til utviklingen av et samlet godt tjenestetilbud 

innen sitt fagområde. Divisjoner med områdeansvar 

har også ansvar for de andre lokalisasjonene som har 

aktivitet innen samme fagområde. 

Utfordringene 

I sluttrapporten for hovedstadsprosessen beskrives 

utfordringene slik: «Til tross for at de aller fleste pasienter 

er fornøyd med behandlingen de får i norske 

sykehus, er det behov for å gjøre omstillinger for å 

møte morgendagens behov. Det blir flere eldre, og 

selv om flertallet av de eldre er friske, bidrar flere 

eldre til at det blir flere syke totalt sett. Det blir blant 

annet flere med kroniske og sammensatte lidelser og 

flere får kreft. Mange eldre har behov for helsepersonell 

og tjenester med bred tilnærming, slik at helheten 

i deres lidelser og livssituasjon ivaretas. Sam - 

tidig utvikles det nye behandlingsmetoder som øker 

behovet for spesialisering innenfor flere medisinske 

fagområder. Dette kommer i tillegg til at dagens 

sykehusstruktur og oppgavefordeling mellom sykehusene 

ble utviklet i en tid hvor både kunnskap og 

infrastruktur, herunder både veier og informasjonsteknologi, 

var svært annerledes enn i dag.»

Kunnskapsbasert symbiose: Parhestene 

Øystein Eiring og Per Olav Vandvik (t.v.) 

stikker seg fram over alt der kunnskapsbasert 

praksis står på dagsordenen. De vil gjøre SI til 

norgesmester i kunnskapsbasert praksis. 


Glødende ivrig radarpar 

Per Olav Vandvik og Øystein Eiring brenner og ivrer for at SI skal bli best i landet på 

å ta i bruk kunnskapsbasert praksis. De to opptrer som et radarpar, som en symbiose 

– som Knoll og Tott. – Jeg er Tott, sier Per Olav. – Jeg er Knoll, sier Øystein. 

I en mail til undertegnede karakteriserte Per Olav 

seg og Øystein som «en voldsom karusell av entusiasme 

og muligheter, med et ekte engasjement for en 

bedre helsetjeneste»! Det var ikke snaut. Men det er 

akkurat slik de framstår. 

Sammen med blant andre bibliotekar Elin Opheim 

og utviklingsleder IT Roar Halvorsen har de nå utarbeidet 

en handlingsplan for kunnskapsbasert praksis 

i SI, med ikke mindre enn 55 ulike tiltak (se egen 

sak). Per Olav er indremedisiner fra SI Gjøvik, 

Øystein psykiater fra DPS Hamar. – Det er neppe en 

ulempe, sier de, at de representerer både somatikk 

og psykiatri – og er fra hver sin side av Mjøsa. 

– Til å le seg i hjel av 

Virvelvinden Øystein var etter medisinstudiene en tid 

journalist i Dagens Medisin. – Jeg skrev mye om 

forskning, og så ekstremt tydelig hvor motstridende 

forskning var, og at det var mye som var mer eller 

mindre ubrukelig. Jeg skrev artikler om hva astma 

kan henge sammen med. Det var til å le seg i hjel av, 

det kan jo henge sammen med alt. Det var lesingen 

av «How to Read a Paper» som fikk han til «å se lyset». 

– Jeg så at jeg etter studiene var som en blind katt - 

unge i forhold til å forholde meg til forskningsresultater. 

Jeg var utrolig naiv – i likhet med så mange 


Handlingsplan med 

55 tiltak 

Visjonen i handlingsplanen for kunnskapsbasert 

praksis i SI 2008 er kort og 

enkel: «Sykehuset Innlandet skal være 

best i landet på kunnskapsbasert praksis. 

Det innebærer at vi skal ligge i forkant 

i forhold til å basere ivaretakelsen 

av pasientene på den mest solide kunnskapen, 

integrert med klinikeres erfar - 

ing og pasienters preferanser.» 

andre. Det å bli i stand til å skille klinten fra hveten, 

Det er laget en handlingsplan med 55 

ulike tiltak. Dels dreier det seg om å 

og lære å vurdere forskningsresultatene burde være styrke infrastrukturen, som er selve for- 

en viktig del av grunnutdanningen, men der lærer 

utsetningen for å drive kunnskapsba- 

man lite om det. Derfor jobber jeg med dette. Med 

sert praksis. Et annet viktig område er å 

de elektroniske hjelpemidlene vi har i dag kan en 

orientere seg hurtig, og skaffe seg ny oppdatert 

kunnskap utrolig raskt – hvis en vet hvor og hvordan 

en skal lete, sier han. 

styrke systemene (etablere behandlingslinjer, 

utarbeide kliniske prosedyrer, 

innføring av EDS, og av klinisk beslutningsstøttesom 

Up To Date m.v.), og 

den tredje søylen dette hviler på er den 

Har undervist flere tusen 

– Jeg ble klar over kunnskapsbasert praksis da jeg 

laget er nytt forskerkurs for doktorgradsstipendiater i 

enkelte helsearbeider. Dette dreier seg 

ikke minst om klinikernes arbeidsform 

og kompetanse. 

Oslo, sier Per Olav – han kom over boka; «Users’ Her er noen få av de konkrete 

guide to the Medical Literature». – Jeg forsto at dette tiltakene: 

var et viktig verktøy for å kunne stille korrekt diag- ■ Kjøpe inn system for klinisk beslutnose 

og finne effektiv og god behandling. For meg ningsstøtte og implementere det 

var det overraskende at det fantes gode verktøy som ■ Gjennomføre minst 50 kurs i SI 

sikrer at vi kan gjøre en god jobb for pasientene – 

og at vi hadde lært lite om det under studiene, eller 

etterpå. De siste fem årene har jeg undervist flere 

■ Ny intra- og internettstrategi 

■ Bedre nettilgang for de ansatte. 

tusen helsearbeidere om de mulighetene som fore- ■ Utvikle og ta i bruk minst fem 

ligger, sier han. 

behandlingslinjer 

– Vi utfyller hverandre så bra, sier han. – Jeg har ■ Anskaffe system for klinisk 

alltid hatt et individperspektiv, mens Øystein er systemorientert. 

Vi har lært mye av hverandre, skillet 

beslutningsstøtte 

mellom oss er derfor blitt mindre, sier han. Av Trond Tendø Jacobsen


Strategisk 

utviklingsplan 

2009–2011 

Styret for Sykehuset Innlandet behandlet rett før sommerferien 

innspillsdokumentet for «Strategisk utviklingsplan 2009–2012», og 

vedtok å sende det ut på en forankrings- og innspillsrunde, både internt 

og eksternt, med svarfrist 30. september. Planen skal så få sin endelige 

behandling i styremøtet 4. november. 

Konfirmerer vedtak: SI skal bygge sin 

framtidige strategi på den hovedstrukturen 

som styret vedtok i juni 2006. 

(Foto: Aud Ingebjørg Heldaas) 


I innspillsdokumentet heter det at SI skal bygge sin 

framtidige strategi på den hovedstrukturen som styret 

vedtok i juni 2006. Men samtidig har den også tatt 

inn over seg de konsekvenser hovedstadsprosessen 

får for SI. En videreutvikling av «Innlandsmodellen» 

står sentralt i planarbeidet. «Innlandsmodellen» er ut - 

viklet for å sikre et sterkt desentralisert tjenestetilbud 

i en region med store avstander og spredt bosetting. 

Det legges avgjørende vekt på å sikre en balansert 

utvikling mellom sykehusenhetene. Dette innebærer 

blant annet tydeligere utviklingsprofiler for de enkelte 

sykehusenhetene, slik at de ikke nødvendigvis har 

de samme funksjonene, men har funksjoner som 

kom pletterer hverandre i en logisk helhet. 

Fagområdene 

I SI vil alle sykehus med lokalsykehusfunksjoner ha 

disse fagområdene: Indremedisin, laboratoriemedisin, 

anestesi, DPS/BUP og røntgentilbud. Planen legger 

opp til at følgende fagområder skal være ved 

noen sykehus: Generell kirurgi, ortopedi, radiologi, 

fødselshjelp og kvinnesykdommer. I tillegg er det en 

rekke spesialiserte fagområder som vil kreve organisering 

med koordineringsansvar eller områdeansvar 

for å kunne sikre kravet om kvalitet og kompetanse. 

Det er i dag områdeansvar for følgende fagområder: 

Nevrologi: Divisjon Lillehammer 

Øye: Divisjon Elverum-Hamar 

Urologi: Divisjon Elverum-Hamar 

Karkirurgi: Divisjon Elverum-Hamar 

Revmakirurgi: Divisjon Lillehammer 

Revmatologi: Revmatismesykehuset AS 

Kompleks rehabilitering: Divisjon Habilitering og 

re hab ilitering 

Divisjon Gjøvik har koordineringsansvar for onkologi. 

I løpet av høsten vil divisjon Lillehammer få koor- 


dineringsansvar for barn og gyn/føde, divisjon Gjø - 

vik for gastrokirurgi og divisjon Elverum-Hamar for 

ortopedi. I løpet av 2008/2009 vil det bli utredet 

ansvarsnivå for følgende: Mamma-endokrinkirurgi, 

hematologi, nefrologi, øre-nese-hals, hjemmerespiratorbehandling, 

kreft i magesekk og kardiologi. 

En del fagområder er i dag funksjonsdelt mellom 

divisjonene/avdelingene, denne funksjonsdelingen 

skal videreutvikles. I arbeidet med funksjonsfordeling 

og der hvor det er flere avdelinger som behandler 

samme pasientgruppe, er det viktig å ha helhet - 

lige og ensartet behandlingsforløp. 

Hente hjem 

For å nå Helse Sør-Østs målsetting om en egendekning 

i pasientbehandling på minst 80 prosent vil 

mulig hetene for å «hente hjem» pasienter innen kirurgi, 

ortopedi, gynekologi, stråleterapi, øye og kirurgi 

på barn bli utredet. Det er snakk om å øke egendekningen 

med minst fem prosent, fra dagens 75. 

Det kan også være aktuelt å etablere tilbud innen 

spesialiserte funksjoner som SI ikke har i dag. 

Det vil ikke være noe områdesykehus eller hovedsykehus 

i SI, men tre allsidige akuttsykehus og to 

lokalsykehus med akuttfunksjoner. Samtidig vil SI 

arbeide for å utvikle modeller for å styrke samarbeidet 

mellom divisjonene som har akuttfunksjoner. 

Utfordringer for Tynset og Kongsvinger 

En videreføring av «Innlandsmodellen» kan være en 

spesiell utfordring for lokalsykehusene på Tynset og 

Kongsvinger, i forhold til det å opprettholde kompetanse 

innen operative fag. Det tas derfor sikte på å 

sikre et bredt og sterkt faglig tilbud ved at divisjon 

Elverum-Hamar tillegges et spesielt ansvar for de to 

lokalsykehusene for generell kirurgi og ortopedi.

Flere eldre – flere pasienter 

Sykehuset Innlandet skiller seg ut fra det 

gjennomsnittlige helse-Norge – ikke bare i 

kraft av sin store utstrekning og antall sykehus 

og andre enheter – men også i befolkningssammensetning 

og alder. 

Styremøte: Innspillsdokumentet til Strategisk Utvikling 

plan 2009–2012 ble drøftet på styremøtet i juni. 

Gjennomsnittsalderen på befolkningen i SIs opptaks - 

området er høyest i Helse Sør-Øst, og av de aller 

høyeste i landet. Hvis gjennomsnittet i Helse Sør-Øst 

er 1, ligger aldersgjennomsnittet på de over 70 år i SI 

på 1,24. Dødeligheten i SIs område ligger på 1,24 i 

forhold til resten av Helse Sør-Øst, andelen sykmeldte 

er 1,10, andelen uføretrygdede 1,21 og andelen 

med rehabiliteringsytelser ligger på 1,19. 

Denne be folkningssammensetningen betyr at det 

kan bli et be hov for somatiske spesialisthelsetjenester 

som vil ligge 10–12 prosent over gjennomsnittet i 

Helse Sør-Øst. 

Senter for eldres helse 

Det tas sikte på å etablere geriatriske seksjoner ved 

alle de somatiske akuttsykehusene, og at 15 prosent 

av sengene på indremedisinske avdelinger avsettes 

til geriatri. 

Videre er det et mål å etablere et «Senter for eldres 

helse», der man kan gi et totaltilbud til disse pasientene, 

både somatisk og psykiatrisk (alders psykiatri). 

De største somatiske sykdomsgruppene for de over 

67 år er hjerte- og karlidelser, kreft, demens og hjerne 

slag. 

Det er også mye diabetes, KOLS, infeksjoner, hoftebrudd, 

slitasjegikt, beinskjørhet og urinlekkasjer. 

Tverrfarlig: Sykehuset Innlandet har som målsetting å etablere 

et «Senter for eldres helse». 

(Foto: Aud Ingebjørg Heldaas) 


Kreft – folkesykdom 

nummer 1 

Det ventes en betydelig økning i 

antall nye krefttilfeller fram mot 

2025, og det vil bli langt flere som 

lever med en kreftdiagnose. 

Denne økningen vil ikke bare kreve en 

utvikling av kreftbehandlingen i SI, men 

også sterkere samhandling med kommunene 

og med regionsykehusene. 

Det skal etableres minst en enhet for 

medisinsk onkologisk kreftbehandling i 

hvert fylke. Disse enhetene må blant 

annet fungere som kompetansebaser 

for lindrende kreftbehandling. Operativ 

kreftbehandling må integreres i øvrig 

kirurgisk behandling og utøves av grenspesialister. 

Det må skje en konsentrer - 

ing av kreftkirurgien til færre hender og 

steder, heter det i innspilldokumentet. 

Dokumentet skisserer en rekke konkret 

tiltak som skal bedre tilbudet til kreftpasienter 

i Innlandet. Underforbruket 

av strålebehandling for pasienter fra 

Hed mark og mulighetene for å starte 

med kurativ strålebehandling av prostata- 

og endetarmskreft, skal gis et spesielt 

fokus. 

Det er en målsetting at ingen pasienter 

skal vente mer enn 14 dager fra henvisning 

ved alarmsymptomer på kreft til 

pasienten får time for utredning, og at 

det ikke skal gå mer enn 14 dager fra 

diagnose er stilt til behandling igangsettes. 

Prioriterte 

pasientgrupper 

SI vil de neste årene arbeide 

særlig for å styrke tilbudene for 

disse pasientgruppene og 

behandlingsområdene: 

■ Tilbudene innen psykisk helsevern 

og spesialisert rusbehandling. 

■ Tilbudene til den voksende andelen 

eldre, særlig de med sammensatte 

og mer komplekse lidelser. 

■ Tilbudene til den økende pasientgruppen 

som har kreftdiagnose. 

■ Tilbudene til kronisk syke og pasienter 

med sammensatte lidelser, herunder 

den voksende pasientgruppen 

som har ulike livsstilssykdommer.


Støttefunksjonene i støpeskjeen 

Selv om både eiendom, lønn og IKT vil bli berørt av de endringer som 

vil skje innen de administrative støttefunksjonene, er det lite som tyder på 

at det blir dramatiske endringer for de ansatte på kort sikt. Det sier 

viseadministrerende direktør Torgeir Strøm. 


Store endringer: De nærmeste årene vil 

det skje store organisatoriske endringer 

innen både lønn, IKT- og eiendomsområdene, 

men det får etter alt å dømme liten 

betydning for de ansatte, sier viseadministrerende 

direktør Torgeir Strøm. 

Slik det ser ut i øyeblikket vil lønnstjenestene i hele 

Helse Sør-Øst bli lagt inn under Sykehuspartner. 

End ringene vil trolig skje i form av en virksomhetsoverdragelse, 

og for SI bli effektiv fra 1. januar 2010. 

Alt tyder på at de ansatte ikke får endringer verken 

i arbeidssted eller oppgaver. Endringene vil trolig 

berøre 20–25 ansatte, litt avhengig av hvor grensene 

trekkes. 

Det er klarlagt at det skal anskaffes et nytt lønnsog 

personalsystem, som etter Helse Sør-Østs planer 

skal være på plass fra årsskiftet 2010. Dette vil være 

en viktig modernisering, som blant annet vil bety at 

de enkelte ansatte kan gå inn og se på sin egen personalmappe, 

forteller han. 

IKT 

For IKT-område er det ikke så klart hvordan struktur 

og organisering blir. Men det ser ut til at det gå mot 

en Felles Tjeneste Leverandør (FTL), muligens som 

en forretningsenhet innen Sykehuspartner. 


– Etter styremøtet i Helse Sør-Øst i juni er det jobbet 

videre med å konkretisere dette i et eget prosjekt, 

der blant andre avdelingssjef Frode Finne deltar 

fra SI, sier Strøm. Han legger ikke skjul på at det 

har vært mange og lange diskusjoner i det utredningsprosjektet 

som er gjennomført. Men det er klart 

at det blir en samling av ressursene i en felles organisasjon. 

Dette skal utredes videre fram mot styremøtet 

i Helse Sør-Øst senere i høst. 

I SI er IKT-området det av våre felles funksjoner 

som er mest sentralisert, i en felles avdeling, men 

som leverer tjenester på alle sykehusenhetene. Dette 

omfatter også Kongsvinger og Tynset. 

– De endringene som vil komme vil skje over 

mange år. Det må gjøres store investeringer for å få 

til en samling, og det vil samtidig kreve relativt stram 

styring. Det er det det legges opp til, sier han. – Som 

brukere vil vi merke at det blir enda sterkere stand - 

ardisering innen de ulike fagområdene når det gjelder 

dataprogrammer. Det nye lønns- og personal - 

systemet blir den første felles helhetlige programløsningen 

i Helse Sør-Øst. Det vil gradvis komme flere, 

også innen de kliniske områdene, sier han. 

Eiendom 

Når det gjelder organiseringen av eiendomssektoren 

er det lagt fram ulike alternativer. Helse Sør-Øst har 

som målsetting at så vel arealer som driftsutgifter 

skal reduseres med 10 prosent. Strøm har selv deltatt 

i en referansegruppe som har uttalt seg om hvordan 

de mener organiseringen bør være. 

– Enkelt beskrevet legges det opp til at bygningsmassen 

forblir i SI, og at SI fortsatt får personalansvar 

– men at det bør etableres et overordnet element 

sentralt som får som oppgave å styre eiendomssektoren 

innenfor de ulike HF’ene – også når det gjelder 

de overordnede prioriteringene. Referanse grup - 

pen mener altså at eierskapet fortsatt bør være i de 

enkelte HF’ene, men her finnes det flere alternativer. 

Ansatte berøres lite 

Slik det ser ut nå, er det lite som tyder på at det blir 

vesentlige endringer for de ansatte innenfor eiendomsområdet. 

Ansatte innen lønnsområdet vil som 

nevnt fortsatt få arbeidssted der de nå er. Det vil nok 

også de IKT-ansatte ha de nærmeste årene. Det vil 

bli en stor jobb å løfte våre systemer over til andre 

driftere, og man må se klare gevinster for å gjøre det. 

– Det er jo også slik, sier Strøm, at vi er aktive for 

å få lagt nye IKT-oppgaver til det brede IKT-miljøet 

vi har bygget opp i Gjøvik. Det er jo ikke slik at en 

hver samling må skje til Oslo, når vi kan gi de 

samme tjenestene på Gjøvik, det være seg i Helse 

Sør-Øst sammenheng eller i nasjonalt sammenheng.

Sterkt inntrykk: Professor Knut Gjesdals 

innlegg gjorde sterkt inntrykk, også på 

viseadministrerende direktør Alice Beathe 

Andersgaard. 


Sterkt ønske om hospitering 

Går det slik deltakerne på et samhandlingsseminar 

på Lillehammer i sommer ønsker vil 

leger i primærhelsetjenesten allerede til 

våren bli invitert til hospitering i SI. Det var 

bred enighet om at det burde komme. 

Praksiskoordinator Rita Hansen Møller mente det var 

gode muligheter til å få fastleger med på dette. Hun 

hadde mindre tro å at sykehusleger var interessert i 

hospitering i kommunene. – Jeg har fått en rekke 

negative reaksjoner fra sykehusleger, men de ønsker 

oss velkomne til seg, sa hun. 

Avdelingssjef Sigmund Nesvaag i Hamar var mer 

optimistisk, men han mente det kan være lurt å starte 

med fag- og avdelingssykepleiere. Han hadde store 

forhåpninger til å få hull på det kan karakteriserte 

som en verkebyll – mangelen på fungerende hospiteringstilbud. 

– Det er mange sykehus i Innlandet, det vil være 

en utfordring å få til likeverdige tilbud, mente Rita 

Hansen Møller. 

– Veldig mange klager skyldes dårlig eller manglende 

kommunikasjon, det vil en hospiteringsordning 

kunne bøte på, mente Nesvaag. 

Etterlyste samhandling 

Professor/overlege Knut Gjesdal ved Ullevål har følt 

mangelen på samhandling mellom offentlige organer 

sterkt på kroppen. Han ble lammet etter et sykkelvelt 

for seks år siden, og var veldig kritisk til mange 

av de erfaringene han har høstet som pasient – ikke 

så mye i forhold til helsevesenet, men med andre 

offentlige organer. 

– Det finnes mange ordninger, og gode ordninger, 

men hvem orienterer om dem? Norge er et godt land 

for handikappede – i sær for de ressurssterke og sta 

som ikke har depressive tendenser, sa han sarkastisk. 

– Systemet legger alle slags hindringer i vegen for 

en, som funksjonshemmet og hjelpetrengende blir 

du oversett, sa han. 

– Mine tre største plager er ikke relatert til helseplager, 

det er Trygdevesenet, Hjelpemiddelsentralen 

og Rikstrygdeverket, sa han. Han etterlyste større 

grad av empati i trygdevesenet, der man, hevdet han, 

betrakter enhver bruker som en potensiell skurk. 


Samfunnspanelet vil 

styrke sykehjemmene 

Samhandling var et sentralt tema på 

Samfunnspanelets møte i juni. Den 

største utfordringen er utskrivningsrutiner 

og medikamentlister, sa 

administrerende direktør Torbjørn 

Almlid. 

Han var glad for at administrativt samhandlingsutvalg 

har nedsatt et klinisk 

utvalg som i løpet av høsten skal legge 

fram forslag om felles inn- og utskrivningsrutiner. 

Representantene fra kommunene foreslo 

å etablere en form for forsterkede 

sykehjem, der enkelte pasienter kan be - 

handles for enkle ledelser, slik at de kan 

slippe å bli flyttet til sykehus. Almlid var 

ikke fremmed for en slik løsning. 

Det ble ellers tatt til ordet for å arrangere 

et felles seminar for å diskutere 

alternative samarbeidsmodeller. 

Ønsker hospitering: Praksiskoordinator 

Rita Hansen Møller, spesialrådgiver Bjørg 

Røstbø i Helse Fonna og avdelingssjef 

Sigmund Nesvaag er alle sterke tilhengere 

av gjensidig hospitering mellom sykehus 

og primærhelsetjenesten. 

Av: Trond Tendø Jacobsen

300 på schizofreniseminar 

Fullsatt: Det har aldri før vært så mange på 

et seminar i SI som på Schizofreni dagen på 

Reinsvoll i juni – 300 tilhørere fylte salen! 

Rutinen kom godt med 

Dette var ellevte gang det ble arrangert 

Schizofrenidag på Reinsvoll. Selv om 

det var «stinn brakke», var det nok 

været som var den største utfordringen 

denne gang – ute var det nærmere 30 

brennheite grader. 

Selve arrangementet gikk ellers prikkfritt. 

Det er mange ulike aktører som 

var med og trakk lasset, kjøkkenpersonell, 

husøkonom, teknisk avdeling – og 

arrangørene på 3B. Kjøkkenpersonellet 

var på plass klokken fem. Det bidro 

sterkt til at alle fikk servert lunsj i løpet 

av 10 minutter. Etterpå vanket det «vel 

blåst-bløtkake» til alle som bidro. 


Vel blåst: Lars Linderoth (t.v.) og ledelsen 

på avdeling 3B var strålende fornøyd med 

Schizofrenidagen, videre f.v.; en hetsleder 

Randi K. Dyste, fagutviklingssykepleier Dag 

Østby, avdelingsoverlege Marek Ketner og 

assisterende enhetsleder Brede Sangnæs. 

Kurs- og seminararrangørene i SI kan ofte 

glede seg over god deltakelse. Men maken 

til det arrangørene av Schizofrenidagen på 

Reinsvoll opplevde i begynnelsen av juni, 

skal en lete lenge etter. 

Ikke mindre enn 300 deltakere var samlet i storsalen 

på Reinsvoll da psykiater Lars Linderoth tok for seg 

«Integrert behandling av rusmisbruk og psykiske lid - 

el ser» – det vi ellers kaller dobbeltdiagnoser. 

– Vi regnet med at det ville bli stor interesse for 

dette temaet, og vi hadde jo sikret oss en fremragen - 

de foreleser, det bidro nok til den store interessen, 

sier assisterende enhetsleder på 3D, Brede Sang næs. 

Omfattende tema 

SI er av de som gjennom sitt kompetansesenter for 

dobbeltdiagnose har grepet fatt i den problematikken 

Lars Linderoth tok for seg. Linderoth er en av 

våre fremste kapasiteter på området, derfor var det 

greit å gå over bekken etter vann. 

Det har de siste tiårene vært en nærmest eksplosiv 

utvikling av pasienter med et samtidig rusmisbruk og 


psykisk lidelse. Nå er det eksempler på at samtlige 

pasienter på psykiatriske avdelinger har et rusmisbruk. 

Samtidig er det mange pasienter ved rusinstitusjoner 

som også har en psykisk lidelse. 

– Alkohol er fortsatt det mest brukte rusmidlet, og 

det som gir de fleste skadene, men smertestillende 

legemidler har vært på stor opptur. Mange leger er 

rause med forskrivning, derfor er de lettere å få tak 

i enn illegale rusmidler, sier Linderoth. 

Hver for seg 

Inntil ganske nylig ble rus og psykiske lidelser be - 

handlet hver for seg. Hadde du en åpenbar ruslid else 

var det det du ble behandlet for, og man overså gjerne 

den psykiske sykdommen. Og ble du be handlet 

for en psykisk lidelse var det det det dreide seg om. 

De siste årene har er kjennelsen om behovet for en 

samtidig behandling blitt sterkere, og blant annet ut - 

løst kompetansesent ret for dobbeltdiagnose på SI 

Sanderud. – Men fortsatt er det mange som faller 

mellom to stoler, sier han. 

Sammenhenger 

– Mange rusmidler utløser eller forårsaker psykiske 

symp tomer. Amfetamin kan gi paranoid psykose, 

cannabis panikkangst, kognitive forstyrrelser, paranoid 

psykose og schizofreni, LSD kan utløse psykose, 

og ecstasy depresjon, og hukommelses- og konsentrasjonssvikt. 

Rusmidler kan også imitere andre 

symptomer og også kamuflere dem. Mange rusmisbrukere 

har symptomer på psykiske lidelser uten å 

fylle de diagnostiske kriteriene. Behandling av psykisk 

sykdom vil også bedre mulighetene for å bli rusfri, 

sa Linderoth, og understreket at dobbeltdiagnoser 

krever dobbeltkompetanse. 

Problemene 

Linderoth sier at det er for lite samarbeid om disse 

pasientene, og det er for lite dobbeltkompetanse. 

Rus tiltak iverksettes av sosialtjenesten og psykiatriske 

tiltak av primærhelsetjenesten. Det er vanskelig å 

finne egnede behandlingstilbud.

Veiledergruppe på Reinsvoll jobber med: 

Barn som pårørende 

Sosionomene på Reinsvoll tok for fem år siden initiativ til å danne en veiledergruppe med det selvforklarende navnet «Barn 

som pårørende». I tillegg til de ti sosionomene på sykehuset, består gruppen også av to–tre barnekontakter ved hver av de ti 

postene. – Vi føler at dette har vært nyttig både for barna og for oss på Reinsvoll, sier sosionomer SI-Magasinet møtte nylig. 

Rammen om møtet var det spesialinnredede besøksog 

lekerommet som gruppen har fått innredet, finansiert 

av overskuddet fra et seminar de har holdt for 

kommunene i Oppland. Rommet er tiltalende innredet, 

og i en stabel med lekekasser bugner det av 

leker. «Barn som pårørende» fikk nylig også 10.000 

kroner av en arv gitt av en tidligere pasient. 

Mange tiltak 

Gruppen har gjennomført en rekke tiltak: 

De har utarbeidet en felles prosedyre for alle avdelinger 

på Reinsvoll. Her beskrives det i detalj hvordan 

man skal jobbe med barn av pasienter. 

Som en del av prosedyren er det også utarbeidet 

et kartleggingsverktøy, som skal sikre at barn av 

pasienter ikke overlates til seg selv. Det skal gjen - 

nom føres en samtale med den innlagte innen tre 

timer etter innleggelse for å sikre at eventuelle 

barn har omsorgspersoner eller helsepersonell i 

sin nærhet. 

I 2004 ble det gjennomført et seminar for samarbeidspartnere 

i kommunene i Oppland, der gruppen 

orienterte om sitt arbeid. 

I 2007 holdt BUP Lillehammer et nyttig kurs for 

veiledergruppa og ansatte ved Avdeling for akuttog 

korttidspsykiatri. 

I mai i år ble det holdt et samarbeidsmøte med an - 

satte i Østre og Vestre Toten kommuner. Her be - 

lyste man en rekke problemstillinger og spørsmål 

i skjæringspunktet mellom taushetsplikt og plikt, 

blant annet hva en bekymringsmelding til barnevernet 

skal inneholde. 

Det er også utarbeidet en hendig, enkel og tiltal en - 

de brosjyre for barn som har en mor eller far, eller 

søsken, som er psykisk syk. Den er velsignet fri for 

vanskelige ord og begrep og bør være midt i blinken 

for denne målgruppen. 

Gruppen møtes en gang i måneden, og diskuterer 

da aktuelle problemstillinger. 

Sårbar gruppe 

– Barn til pasienter kan være sårbare og engstelige, 

det er viktig at vi gjør rammene rundt et besøk her 

så «ufarlig» som mulig. Derfor legger vi vekt på å gi 

et mest mulig positivt inntrykk av Reinsvoll, derfor er 

lekene viktig, og derfor legger vi gjerne inn et besøk 

i stallet og i lavvoen. Det er ikke lenge siden en av 

ungene som var på besøk her karakteriserte Reins - 

voll som er «landbrukssykehus». Det er også viktig å 

vise at vi ikke går i uniform, det gjør oss mindre 

«skrem mende» for barna, sier de. 

– Det er en kjent sak at barn kan ha skyldfølelse 

for mors eller fars sykdom. Det er viktig at vi for klar 

er at det ikke er deres skyld, og at sykdommen ikke 

er smittsom og ikke direkte arvelig. Barn av de pressive 

og psykotiske foreldre opplever ofte en be grenset 

eller varig omsorgssvikt. Det forekommer også at 

barna tar over foreldrerollen når foreldrenes om - 

sorgs evne sikter. De som opplever omsorgssvikt kan 

bli utagerende og virke truende, noen reagerer med 

isolasjon og innesluttethet. Og barn av psykisk syke 

har økt risiko for selv å få psykiske problemer, også 

derfor er det viktig å ha et våkent øye mot barna, 

sier de. 

Fire til 18 år 

– Vi har hatt barn helt ned til fire år her, men da er 

det jo mer snakk om et besøk enn om en samtale. Vi 

tror det er viktig at barna til pasienter får mulighet til 

å komme på besøk hit, og få en enkel orientering 

om psykisk sykdom og svar på de spørsmål de måtte 

ha. Noen stiller mange spørsmål, andre stiller ingen. 

Vi prøver å ha samtale med barna i tilknytning til 

deres ordinære besøk hos mor eller far, det gjør det 

mindre «farlig». Det vanlige er at de kommer hit i 

følge med den andre forelderen, eventuelt med bes - 

teforeldre, forteller de. 


Veiledergruppe: Her er noen av medlemmene 

av veiledergruppen «Barn som på - 

rørende», fra venstre: Mona Hauger Kjels - 

berg (3D), Rita V. Maka (1C), Torunn Lys - 

gård (1D), Ida Marie Kjellemo (1B) og Mari 

Skarkerud (1A). 


Gåskole på Ottestad: 

Gode råd fra likemann Pål 

En 17 år gammel gutt og to eldre damer gikk på skole sammen i sommer – på gåskolen for benamputerte 

– som Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på Ottestad arrangerte for tredje gang. Alle tre hadde 

amputert det ene benet over kneet. 


SI-Magasinet fikk møte de tre, de ivrige «lærerne» og 

likemann Pål Jacobsen (se faktaramme). Vi traff to 

flotte damer med pågangsmot, Torill Mogen fra Otte - 

stad som måtte amputere det ene benet i fjor og Arn - 

hild Stormyr fra Elverum som amputerte i 2006. 

Og vi møtte 17 år gamle Johnny Bjørnerås fra Rissa 

på Fosen i Sør-Trøndelag, som i fjor mistet høyre - 

benet i en kollisjon med en traktor. Selv kjørte han 

moped. Det var rått parti. På noen sekunder ble livet 

snudd på hodet for den unge skiløperen og fotballspilleren. 

Han spilte på junior A-laget for Rissa og var 

Fosenmester i sin årsklasse på ski. På Ottestad møtte 

han en annen tidligere fotballspiller – Pål Jacobsen. 

– Jeg håper å kunne gå på ski igjen til vinteren, sa 

Johnny, da vi møtte ham på Ottestad en av de første 

«skoledagene». Fotballen blir det nok vanskeligere 

med. I høst begynner han på anleggsmaskin fører - 


linjen på skolen i Åfjord. Han skifter fra tømrerlinjen. 

– Jeg har prøvd å kjøre store maskiner, det går greit, 

sier han. 

40 minutter uten pause 

Helst ville han kaste krykkene, men de var gode å 

ha de første dagene. Da vi kom tilbake en av de siste 

skoledagene var Johnny over alle hauger – ute og 

gikk, uten krykker. Da han dukket opp igjen hadde 

han gått uten pause i 40 minutter. Men da var han 

sliten. 

– Han har til og med løpt! 

– Nei, det var ikke noe særlig til løping, mente 

han. Alle tre var strålende fornøyd med framgangen 

de opplevde disse 14 forsommerdagene. Det er lenge 

siden Arnhild og Torill var 17 år. Ut gangs punktet 

deres var et annet. Det gjaldt å bli mer selvhjulpen,

I samme båt: Likemann Pål Jacobsen (t.v.) øste av sin 

brede erfaring i samtalen med Johnny Bjørnerås og Torill 

Mogen. Arnhild Stormyr var også med, utenfor bildet. 

klare å gå med krykker på ulike underlag, krysse fortauskanter, 

gå i skrånende terreng, i trapper og på 

gress. 

– Det har vært hardt og intenst, og veldig nyttig 

sier en strålende fornøyd Torill Mogen. – Tiden både 

før og etter amputasjonen har vært vanskelig. Her 

har jeg lært mye, fått gode råd og tips. Nå blir jeg i 

stand til å mestre hverdagen bedre, sier hun. 

Det mener også Arnhild fra Elverum. – Jeg klarer 

mye mer enn for 14 dager siden, stråler hun. Hun 

har en gå-på-vilje og et humør som noen hver kunnet 

misunne henne. 

Gåskolen 

De tre «elevene» gir mye og uforbeholden ros til de 

som driver gåskolen, det er nesten så Yvonne Lanne - 

myr Andersen og de andre rødmer. De tre er skjønt 

enige om at de har hatt stort utbytte av det to uker 

lange oppholdet. Skolen er beregnet på protese - 

brukere med to proteseledd (ankel og kne), som går 

med krykker eller rullator, men har problemer med 

å stå på protesebenet og ikke får utnyttet protesens 

potensiale. 

Gode råd fra likemann Pål 

Bygningen på Ottestad er gammel og nedslitt. Men 

personalet er ikke nedslitt, sier likemann Pål Jacob - 

sen. De er uhyre dyktige. Han vet hva han snakker 

om. Han har som likemann for Momentum hatt 

mange besøk på Ottestad. – Momentum hjalp meg, 

nå ønsker jeg å gi noe tilbake, sier han. – Bare det 

siste året har jeg vært her på Ottestad, på sykehuset 

i Elverum og på Grande rehabiliteringssenter om - 

kring 20 ganger, og møtt og snakket med benamputerte, 

sier han. 

SI-Magasinet fikk være til stede da han møtte de 

tre. Praten gikk lett, likemann Pål vet hvor skoen 

trykker og hvordan han skal få kontakt. – Det ergrer 

meg, sier han, når jeg møter folk jeg kjenner som 

ikke ser meg i øynene – de ser ned mot beinet i stedet. 

Det vil nok også dere erfare, sier han. – Dere vil 

oppleve oppturer og nedturer, to skritt fram og ett 

tilbake. Alle små og store framskritt er en seier. 

Ikke angret et minutt 

– Jeg gikk opp trappen ute i dag. Det var stort for 

meg, sier Arnhild. – Jeg er sta og egen, jeg kan jo 

ikke sitte stille og bare se svart på alt, sier hun. 

– Det er riktig innstilling, sier Pål. – For meg var 

det en lettelse å amputere beinet. Jeg har ikke angret 

et minutt. Jeg ser egentlig ikke hindringer. Men 

det er lettere å være amputert under kneet, enn over, 

slik dere er, innrømmer han. 

– Det er viktig å vite hvilke rettigheter dere har, og 

anskaffe alle de hjelpemidlene dere har krav på. 

NAV forteller dere ingen ting om det. Men her på 

Ottestad er de flinke, lytt til de rådene dere får her, 

sier Pål. 

– Dere har ikke mistet hodet! 

– Den amputertes verste fiende er gnagsårene, sier 

Pål. Det utveksles råd om hvordan de kan forebygges. 

Praten går lett, spørsmålene er mange. – Du 

som er så ung bør ha det aller beste, så du kan gå 

normalt i trapp, sier Pål til Johnny. Snart har begge 

tatt av seg protesen, det blir enda lettere å gi råd og 

utveksle erfaringer da, om hvor tykk silikonstrømpen 

mot protesen bør være, hva slags proteser som fungerer 

best? – Skaff dere en egen badeprotese, råder 

Pål. 

Fantomsmerter er et kapittel for seg. – Jeg hadde 

voldsomme fantomsmerter i flere år, og kjenner fortsatt 

at vannet renner ned over høyrebeinet når jeg 

dusjer, sier han. 

– Husk sier likemann Pål – dere har ikke mistet 

hodet. Det viktigste er det som sitter mellom ørene! 


fakta: Pål Jacobsen 

■ 43 landskamper, 13 mål. Lands - 

lagsrekord med fire mål i samme 

kamp, mot Finland (seier 6-1). 

Debuterte på Ham-Kam i 1974, før 

han fylte 17 år. Til Vålerenga i 

1980, toppscorer i øverste divisjon 

samme år. Seriemester med «Enga» 

i 1981, 1983 og 1984. Scoret i alt 

86 mål i toppdivisjonen. Ca 350 

kamper for Ham-Kam, ca 100 for 

Vålerenga. 

■ La opp etter skade midt på 80-tallet. 

Høyrebeinet ble aldri bra. Etter 

32 operasjoner og et 16-års smertehelvete 

ble beinet amputert under 

kneet i 2001. 

■ «Det var Pål som satte Ham Kam 

på fotballkartet», sa storebror Tom i 

et intervju i Dag bladet i 2004. Der 

framgikk det også at radarmåling 

viste at når Pål fyrte av med beinet 

som senere ble amputert, ble ballen 

målt til 156 kilometer i timen. 

Målsettingen 

Det er en forutsetning at gåskolen 

har få elever. Da blir utbyttet bedre 

for de som er med. 

De tas hånd om av et team bestående 

av; Lege, fysioterapeut, ergo terapeut, 

ortopediingeniør, sykepleier, hjel pepleier, 

sosionom, aktivitør og likemann. 

Under oppholdet er det trening med og 

uten protese, trening i daglige aktiviteter 

inne og ute, justering av proteser, 

avspenning, gruppesamtaler og muligheter 

for bading i varmebassenget. 

Gåtrening: Johnny Bjørnerås og ergoterapeut 

Karen Wenche S. Flugstad er ute på 

den første lengre gåturen. Da var krykkene 

god å ha. 

Store framskritt: Alle de tre gjorde store 

framskritt, her er Torill Morgen og Johnny 

Bjørnerås sammen med ergoterapeut 

Karen Wenche S. Flugstad en av de første 

«skoledagene». I bakgrunnen ser vi 

Arnhild Stormyr. 

Sammenligner: Pål hadde mange gode 

tips og råd å gi Johnny (t.h.). Det var lettere 

å forklare da de tok av seg protesene.

En innføring i kunnskapsbasert praksis for deg som ikke var på Hankø i mai: 

Hvorfor SI bør slutte med 

øretemperaturmålinger 

Som ledd i satsingen på kunnskapsbasert praksis i SI reiste 13 SI-ansatte til et spahotell på Hankø en hel 

uke i strålende sommervær. En nyttig uke ga blant annet som utbytte at det ble stilt store spørsmålstegn ved 

påliteligheten til øretemperaturmåling. 

Mange fra SI: SI satte nok en gang 

rekord i antall deltakere på årets nordiske 

work-shop i kunnskapsbasert praksis på 

Hankø. 

Sirkel: Sirkelen illustrerer hvordan kunnskapsbasert 

praksis som verktøy består av 

ulike steg. 

Av Per Olav Vandvik 

Hva er kunnskapsbasert praksis? 

Kunnskapsbasert praksis kan defineres som å treffe 

gode kliniske beslutninger ved å kombinere kunnskap 

basert på pålitelig forskning og erfaring/klinisk 

skjønn med pasientens verdier og preferanser. Det er 

et nødvendig verktøy for å sikre våre pasienter en 

korrekt diagnose, effektiv behandling og god pleie. 

Sirkelen illustrerer hvordan kunnskapsbasert praksis 

som verktøy består av ulike steg. Uken på Hankø ble 

benyttet til å trene på disse trinnene, tidvis ispedd 

dansetrinn til polsk orkester på kveldstid. 

Klinisk scenario 

Den praktiske nytten av kunnskapsbasert praksis 

kan illustreres med denne problemstillingen fra hverdagen 

på Gjøvik Sykehus, som flere av deltakerne 

fra SI fikk bryne seg på i løpet av uken på Hankø. 

En eldre mann med kreftsykdom som er innlagt 

med mistanke om infeksjon insisterer på å måle temperaturen 

rektalt. Han har typiske febersymptomer 

og har selv målt temperatur mellom 37 og 39 grader 

de siste par dager ved hjelp av medbrakt rektaltermo - 

meter. Sykepleierne er skeptiske: «her bruker vi jo 

øretemperatur!» På visitten diskuterer sykepleier Hil - 

donen og dr. Vandvik med pasienten. Han hevder at 

øretemperatur trolig ikke hadde fanget opp feber 


hos ham. Vi blir svar skyldig. Stemmer det? Vi lover 

pasienten å finne et pålitelig svar til neste dag. 

Fokuser spørsmålet og søk etter svar 

Første og kanskje viktigste steg på veien til et pålitelig 

svar er å fokusere spørsmålet. Ved å dele det i 

ulike komponenter rydder vi opp i eget hode og fin - 

ner samtidig gode søkeord. Da blir det straks enklere 

å søke i www.helsebiblioteket.no, en helseportal 

gra tis tilgjengelig for deg. I databasen Pubmed, beste 

sted å begynne ved spørsmål om diagnostikk, finner 

vi raskt elleve enkeltstudier. En studie er utført på 

innlagte på Haukeland sykehus hvor forskerne sam - 

menlignet øretemperatur og rektaltemperatur hos 

213 pasienter. 

Kritisk vurdering av artikkel 

De fleste artikler er upålitelige pga. feilkilder. Kritisk 

vurdering er derfor nødvendig og krever trening. 

Sjekklister som minner deg på hva du skal lete etter 

forenkler arbeidet. I øretemperaturstudien fra Hauke - 

land konkluderte vi med at resultatene er til å stole 

på. Men hva forteller de? Øretemperatur har en sensitivitet 

på 55 prosent og spesifisitet på 95 prosent 

sammenlignet med rektaltemp som referansestand - 

ard. En nødvendig ferdighet i kunnskapsbasert praksis 

er å forstå resultatene. Kort fortalt kan vi like gjerne 

slå kron og mynt dersom øretemperatur er under 

38 grader. Dersom øretemperatur viser over 38 grader 

er det derimot grunn til å stole på resultatet, kun 

5 prosent har ikke feber. De andre studiene viser tilsvarende 

resultater. 

Bruke ny kunnskap i egen praksis 

Rystet over hvor lite pålitelig øretemperatur er føler 

Vandvik og Hildonen et behov for å endre praksis. 

Dette har resultert i at medisinsk avdeling på Gjøvik 

har besluttet at temperatur heretter skal måles basert 

på klinisk indikasjon, og da rektalt. Resten av sykehuset 

følger trolig etter i løpet av høsten. 

Fikk du lyst til å slutte med øretemperaturmåling 

på din avdel ing? Kontakt i så fall Per Olav Vandvik 

(perolav.vandvik@sykehuset-innlandet.no).

Tar pulsen i år også 

Også i år skal de ansatte i SI «Ta pulsen» 

på det psykososiale arbeidsmiljøet på sin 

arbeidsplass. I perioden 8.–28. september 

inviteres omkring 6.800 fast ansatte og 

vikarer til å delta i årets «Ta pulsen»-undersøkelse, 

forteller prosjektleder Gro Løwe. 

Det er lagt opp til at dette skal være en årlig oppfølg - 

ingsundersøkelse – ikke bare i SI, men i hele Helse 

Sør-Øst. I fjor besvarte 68 prosent av de ansatte de 

tilsendte spørreskjemaene. Løwe håper nå å se 70tallet. 

– Det bør være i alles interesse å delta, dette er et 

ambisiøst prosjekt som jo tar sikte på å finne fram til 

områder der arbeidsmiljøet kan forbedres – og så 

sette i gang tiltak for å forbedre det, sier hun. Sagt 

på en annen måte dreier dette seg om å kartlegge og 

utvikle arbeidsmiljøfaktorer som virker inn på ar - 

beids glede, trivsel, nærvær og helse – og hvordan 

ledelse påvirker dette. Det skal også sikre at SI driver 

et systematisk og kontinuerlig forbedringsarbeid 

når det gjelder det organisatoriske og mellommenneskelige 

arbeidsmiljøet i henhold til forskrift om 

systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. 

– I år gjennomføres hele undersøkelsen elektro n - 

isk, vi så i fjor at svarprosenten var dårligere blant de 

Sykehuskapellet i Elverum: 

Etter en omfattende ombygging ble sykehus - 

kapellet i Elverum gjenåpnet i juni. Selv om 

investeringene ikke kostet mye i kroner og 

ører er endringene i øynefallende. Kapellet 

er nesten ikke til å kjenne igjen. 

De som har vært i kapellet vil se at det er blitt mye 

lysere, mot øst er det nå store vinduer som slipper 

inn det reneste lyshav, selv om innsyn er blendet 

med lyse gardiner. Tidligere gikk det en korridor her 

som en effektiv hindring mot vinduer og lys. Både 

kapellet og visningsrommet framstår nå i tiltalende 

ny drakt. 

Ombyggingen ble utløst av arbeidene som krevdes 

for å gi plass til den nye Spect/CT’en i etasjen over. 

som fikk anledning til å benytte papirskjemaer, sier 

hun. Noen av spørsmålene vil være gjengangere fra 

fjorårets undersøkelse, det er en del forhold man 

ønsker å følge kontinuerlig. Det er også en del nye 

spørsmål, flere omkring ledere og ledelse, og om - 

kring verdispørsmål. 

– Vi tar sikte på en rask behandling av de innleverte 

skjemaene, slik at det kan kjøres ut resultat - 

rapporter rimelig raskt. Det betyr også at de avdel - 

ingsinterne prosessene kan komme i gang ganske 

tidlig. Det skal som i fjor holdes tilbakemeldingsmøter, 

og hver avdeling skal peke ut to forbedringsområder 

og ett bevaringsområde. Hele denne prosessen 

skal etter planen være avsluttet innen nyttår, sier hun. 

Ikke til å kjenne igjen 

Før den kunne monteres måtte gulvet forsterkes, 

der med måtte kapellet stenges, og da fant man i 

sam me slengen mulighet til å gjennomføre en opprusting 

som sykehusprest Guttorm Eidslott har øns - 

ket i årevis. 

Bare lystenningsbord gjenstår 

Linoleumen på gulvet er erstattet med fliser. Det er 

malt, det er kommet nye gardiner, og det er plass til 

flere mennesker. To gamle flotte, håndsmidde lysestaker 

fra midten på 20-tallet er hentet fra lageret og 

pusset opp. Og Agnes Guttormsgaards vakre veggteppe 

som har fulgt kapellet siden åpningen i 1985 

har kommet enda bedre til sin rett. Nå gjenstår det 

bare å få laget et lystenningsbord, slik at pårørende 

kan tenne lys i kapellet. 

I juni var det en liten markering av nyåpningen. 


Symbolet: To tenkende hoder er 

symbolet for Ta pulsen-undersøkelsen. 

Prosjekt leder Gro Løve (t.v.) og foretaks - 

hoved verneombud Sigrid Rui håper på 

god oppslutning om undersøkelsen. 


Nyåpning: Både assisterende divisjons - 

direktør Gunn Gotland Bakke og sykehusprest 

Guttorm Eidslott er svært godt fornøyd 

med det nyåpnende sykehuskapellet. 


Praksisnytt September 2008 

Informasjon fra praksiskonsulentene i SI: 

Mange jern i ilden 

fakta: Praksiskonsulenter i SI 

Sykehuset Innlandet har følgende 

praksiskonsulenter: 

■ Karin Frydenberg 

Praksiskonsulent SI Gjøvik 

Telefon 908 63 737 

■ Rita Hansen Møller 

Praksiskoordinator og 

praksiskonsulent SI Lillehammer 

Telefon 932 54 449 

■ Bente Bjørnhaug Pedersen 

Praksiskonsulent SI Hamar, DPS 

Telefon 951 15 166 

■ Kristine Gaarder 

Praksiskonsulent SI Elverum 

Telefon 984 33 597 

■ Geir Erik Nilsen 

Praksiskonsulent SI Hamar 

Telefon 917 02 598 

■ Dag S. Salicath 

Praksiskonsulent SI Kongsvinger 

Telefon 950 54 071 

■ Erik Kr. Lein 

Praksiskonsulent SI Tynset 

Telefon 992 71 905 

■ Kari Sollien 

Praksiskonsulent BUP Gjøvik 

Telefon 951 10 120 

Utførlig kontaktinformasjon på 

www.sykehuset-innlandet.no (under 

Samhandling) 

Samhandling er tidens store fyndord i helsevesenet. Mange strukturelle initiativ er tatt for å 

bedre samhandlingen mellom nivåene i helsevesenet. For at de fine planene ikke bare skal bli 

ord er det viktig med praktiske, konkrete løsninger. Praksiskonsulentordningen er et av dem. 

Selv om praksiskonsulentordningen i Sykehuset Inn - 

landet fortsatt er i en tidlig fase, har praksiskonsulentene 

rukket å sette tydelige spor og sette i verk en 

rekke tiltak. Det går fram av en statusrapport de har 

sendt sykehusets ledergruppe. 

Tilstede i faglige fora 

Det er nå praksiskonsulenter (PKO) ved alle de 

soma tiske sykehusene, ved DPS Hamar og ved BUP 

Gjøvik. Den første tiden har det vært viktig å gjøre 

ordningen kjent blant kolleger i sykehuset og blant 

fastlegene. Derfor har de prioritert å være til stede så 

vel i sykehuset som på møteplasser for fastlegene. 

Ved å være med i de faglige fora setter vi samhandlingsspørsmål 

på dagsorden, diskuterer pasientforløp, 

tar opp kasustikker og lignende, heter det i rapporten. 

De har lagt vekt på å videreføre, utvikle og formalisere 

den samhandlingen som allerede eksisterte, 

dermed har de også kunnet ivareta lokale ordninger. 

PK’ene har lagt stor vekt på å utvikle konkrete samhandlingsarenaer, 

dette er løst på ulike måter i de 


ulike divisjonene. Dels er tidligere møteserier mel - 

lom fastleger og sykehusleger videreført, dels er det 

etablert nye. 

Bedre tilgjengelighet 

Et prioritert område har vært å bedre tilgjengelig - 

heten i det praktiske arbeidet rundt den enkelte pasient. 

Derfor er det utarbeidet lister over kollegatelefoner 

(direktenummer til den enkelte fastlegenes 

kon tor) som er distribuert til alle sykehuslegene. Og 

det er lages fagkontaktlister der allmennlegene har 

fått oversikt over hvem de kan kontakte ved sykehusene 

ved faglige spørsmål, og en liste over alle 

praktiserende spesialister i området. 

Nå jobbes det blant annet for å få til gode elektroniske 

løsninger for ikke sensitiv informasjon, som 

blant annet innebærer at de legene som ønsker det 

kan få informasjon fra SI til sin e-postadresse. Dette 

er informasjon som også legges ut på PKO-siden på 

SIs hjemmeside. Det arbeides for å utvikle denne 

siden, slik at den kan bli mer matnyttig i hverdagens 

praktiske arbeid. 

PKO arbeider for å blåse liv i hospiteringsordningene 

ved sykehusene, og håper også å få sykehus - 

leger til å hospitere i allmennpraksis. 

Involveres i økende grad 

Endelig påpeker rapporten at praksiskonsulentene 

involveres i økende grad i ulike planprosesser, og at 

de har deltatt eller blitt involvert i blant annet: 

Geri atrikurs, samhandlingskonferanse, arbeidet 

med hov ed stadsprosessen, elektronisk henvisning, 

retningslin jer for pasienttransport, pasientforløp/be - 

hand lings linjer, smertepoliklinikk og slagbehandlig. 

Konferanse: I vår tok praksiskonsulentene i Innlandet utford - 

ringen om å arrangere neste års nasjonale PKO-konferanse, det 

vil skje på Hamar i tiden 10.–12. juni. Her ser vi kurskomiteen: 

f.v. Karin Frydenberg, SI Gjøvik, Bente Bjørnhaug Pedersen, DPS 

Hamar, Kristine Gaarder, SI Elverum, Geir Erik Nilsen, SI Hamar 

og Rita Hansen Møller, SI Lillehammer. Kari Sollien, BUP Gjøvik 

var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Antibiotikaprosjekt på Hamar 

– Det viktigste vi har oppnådd med dette 

prosjektet er et større fokus på riktig antibiotikabehandling 

i avdelingen, sier avdelingssjef 

Håvard Kydland og prosjektleder Maren 

J. Haugerud ved medisin H2 på SI Hamar. 

Dette sier de etter å ha gjennomført en kartlegging 

av antibiotikabruken ved avdelingen våren 2008, og 

fokusert på overgang fra intravenøs til peroral legemiddeladministrasjon. 

Det primære målet var å redusere varigheten av in - 

travenøs antibiotika (AB)-behandling. Videre mente 

de at økt fokus på infeksjonssykdom og behandling 

ville føre til bedre diagnostikk og dermed riktigere 

behandling. Over en tremånedersperiode ble alle 

pasienter som fikk intravenøs AB-behandling vurdert 

etter tre døgn, med sikte på å skifte til peroral administrering. 

For å sikre en faglig forsvarlig overgang 

fra infusjon til tabletter eller kapsler, brukte avdel - 

ingen et informasjonsskriv med faglige råd for når en 

kan skifte administrasjonsform og et skjema fra en 

studie ved Sørlandet sykehus (se «Switch»-skjema), 

sam men med en oversikt med forslag til perorale 

medikamenter. 

I en travel hverdag er det vanskelig å frigjøre tid til 

det merarbeidet som et prosjekt fører med seg. Av - 

del ingen søkte derfor om prosjektmidler fra SILUs 

fond for styrking arbeidet med effektiv legemiddelbruk 

og -forsyning. De fikk innvilget midler tilsvar - 

ende lønn for 60 prosent stilling i fire måneder, slik 

at Maren Haugerud kunne gjennomføre og følge 

opp prosjektet. 

Halverte bruken 

Antall infeksjonspasienter totalt på medisinsk avdeling 

Hamar var 750 i februar–mars 2008, og på sam - 

me nivå som året før. Haugerud forteller at et ut - 

brudd av novovirus på sykehuset underveis i prosjektperioden 

skapte unntakstilstand og påvirket pro - 

sjektet, slik to av de tre månedene prosjektet varte er 

tatt med i resultatene. 

Det viktigste resultatet var at innkjøpet av intravenøs 

antibiotika ble redusert med mer enn 1.500 døgndoser 

(56 prosent) på to måneder i forhold til 2007, 

og forholdstallet mellom utgifter for legemidler til ivog 

po-bruk ble halvert. 

Mange gevinster 

Haugerud og Kydland er entusiastiske når de forteller 

om hva de har oppnådd med prosjektet, og resultatet 

av at avdelingen har tatt i bruk et enkelt middel 

som et lite skjema i kurven. 

For pasientene betyr det redusert belastning med 

iv-behandling, uten at det går ut over kvaliteten. 

Hauge rud er også opptatt av en mulig tilleggseffekt 

for sykehjemspasienter, som når de skifter til tabletter 

kan få komme tilbake til forhold de føler seg mer 

hjemme i enn på sykehuset. For legenes del har det 

medført en økt bevisstgjøring på å behandle rett ved 

oppstart av AB-behandling, og de er mer på hugget 

ved oppfølging av iv-behandling, i følge Kydland. 

Sykepleierne merker at de bruker mindre tid på 

istandgjøring og administrering av infusjoner, og 

kost nadsmessig betyr det også en del for utgiftene til 

legemidler og engangsutstyr. 

Avslutningsvis fremhever de at det ser ut til at 

denne typen prosjekter som fører til et økt fokus på 

feltet gir resultater, og at det trolig vil lønne seg å 

gjennomføre flere lignende prosjekter som kvalitetsforebedrende 

tiltak. 


Fornøyd: Avdelingssjef Håvard Kydland 

og prosjektleder Maren J. Haugerud er 

godt fornøyd med resultatene av antibio - 

tikaprosjektet på medisinsk avdeling på SI 

Hamar. 

Av: Bjørg Simonsen 

«Switch»-skjema som legges ved kuven 

til pasienter som får iv antibiotika.

I dette nummeret av SI-Magasinet intervjues nestlederen i Rusmisbrukernes 

interesseorganisasjon (RIO), Kjell Skar, han peker på de store utfordringene innen rusomsorgen. 

Altfor lange ventetider 

Brukerrådet: Denne gang... 

■ Kjell Skar 

Nestleder i RIO – Rusmis brukernes 

interesseorganisasjon 

fakta: Brukerrådet 

■ Brukerrådet er et rådgivende organ 

for sykehuset. Dets oppgave er å 

sørge for at brukernes interesser 

blir best mulig ivaretatt. 

■ Brukerrådet møtes ca. åtte gan ger 

i året. Rådet har 10 representan ter 

fra ulike brukergrupper i Hed mark 

og Oppland. 

■ SIs styre oppnevnte 14. mai følg - 

ende medlemmer i Brukerrådet, 

med to års funksjonstid: Tåle 

Bjørnvold (leder), Mona Elisabeth 

Myrer, Elisabeth Storsveen Kustås, 

Liv Christophersen, Camilla Jorfald 

Sporild, Asbjørn Holsæter, Trond 

Hilmersen, Kjell Skar, Kristin Marie 

Bøe (ny) og Irene Angen (ny). 

Hittil har Brukerrådet ikke behandlet mange saker 

som gjelder rusmisbruk, men det betyr ikke at det 

ikke er mye å gripe fatt i. Det kommer nok rådet 

etter hvert til å gjøre, sier Kjell Skar, medlem i 

Bruker rådet og nestleder i RIO, Rusmisbrukernes 

interesseorganisasjon. 

– Behovet for tiltak er det ingen diskusjon om, 

administrerende direktør Torbjørn Almlid har sagt at 

rusmisbrukerne er den mest forsømte gruppen i 

Syke huset Innlandet. Det gir jeg han ubetinget rett i, 

sier Kjell Skar. 

Hver 5. har rusproblem 

En undersøkelse i Helse Bergen nylig viste at hver 

femte sykehuspasient har rusproblemer. 

– Det forbauser meg ikke. En av de sakene jeg 

ønsker å ta opp i Brukerrådet er behovet for å kartlegge 

pasientenes bruk av rusmidler. Det bør bli 

stan dard å spørre alle pasienter om dette, både de 

som legges inn akutt og de som får planlagt behandling, 

slik rusmedisinsk team i Helse Bergen også øns - 

ker. Rusmisbrukerne er en stigmatisert gruppe, enda 

mer enn psykiatriske pasienter. Derfor er det viktig å 

bidra til å normalisere holdningene til denne store 

gruppen mennesker. Ved å stille slike spørsmål vil 

helsevesenet være med å normalisere og «godkjenne» 

at dette er et medisinsk problem. Tradisjonelt og historisk 

har det vært en veldig moralsk tilnærming. Det 

er på tide å endre dette. I tilknytning til Rusreform 2 

i 2004 ble det innført pasientrettigheter, og akseptert 

at dette var en lidelse som trenger behandling. I det 

ligger det også en viktig en aksept av rusmisbruk 

som et medisinsk problem. 

– Men det er langt fram. Det er skrikende udekkede 

behov, sier han. 

Tragisk reduksjon 

– Se bare på den tragiske reduksjonen av langtids 

behandlingsplasser som vi har hatt de siste årene. 

Det å få endret dette er noe av de viktigste RIO nå 

jobber mot Helse Sør-Øst med. Behovene forsvinner 

Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal 

ikke om plassene forsvinner. Resultatet blir at man i 

stedet må kjøpe dyre plasser gjennom NAV – det blir 

resultatet når det skjer fristbrudd. 

Nedbyggingen av langtidsplasser vil trolig koste 

mer på sikt, fordi det vil bli flere mislykkede behandlingsforløp, 

som må gjentas. 

DPS-systemet, med ruspoliklinikker er veldig bra, 

men det egner seg mest i for- og etterkant. Det egner 

seg svært dårlig som behandling av misbrukere som 

har behov for hjelp til mye mer enn selve rusproblemet. 

Her er det snakk om å endre livet sitt. Det er 

ikke gjort på 1–2–3, ved en poliklinikk. 

SI bør gjøre mer 

– SI burde gjøre mye mer, sier Skar, ventetidene for 

langtidsbehandling er uakseptable lange, opp til et 

år. Det er rett og slett tragisk. 

I likhet med Mental Helse er vi også svært opptatt 

av tiden etter behandling. – For å etablere gode ordninger 

må det blir en langt bedre samhandling og 

samarbeid mellom kommunene og Sykehuset Inn - 

landet. Det begynner å skje positive ting rundt 

DPS’ene, men det er langt fram også her. 

– Det er jo ting å glede seg over også, poengterer 

han. – Kanskje først og fremst at det de siste årene 

har skjedd en tydelig dreining i holdninger, fra å 

være et moralsk perspektiv, med hevet pekefinger, 

har det skjedd en aksept av at rusmisbruk er en 

lidelse det offentlige har et medisinsk ansvar for. 

«Nedbyggingen av 

langtidsplasser vil trolig koste 

mer på sikt, fordi det vil bli flere 

mislykkede behandlingsforløp, 

som må gjentas»

SI Magasinet nr 4-2008 - Sykehuset Innlandet HF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?