innkalling BU_190210_internett - Bydel Frogner - Kommune

Oslo kommune
Bydel Frogner
Bydelsadministrasjonen
Medlemmer/varamedlemmer av Bydelsutvalget.
DET INNKALLES TIL MØTE I FROGNER BYDELSUTVALG
TIRSDAG 23. FEBRUAR 2010 KL 18.00
I SOMMERROGT. 1,
Åpen halvtime
Opprop
Godkjenning av innkalling og dagsorden
DAGSORDEN: 12.02 19.02.23.02
SAK 4/10 Protokoll fra bydelsutvalgets møte den 15.12.09 X
5/10 Protokoll fra miljø- og byutviklingskomiteen (MIBU) 16.02.10 X
6/10 Protokoll fra helse-, unge-, sosial-, og kulturkomiteen (HUSK)
16.02.10
X
7/10 Referat fra arbeidsutvalget 12.01.10
X
Protokoll fra BU 12.01.10
X
8/10 Referat fra arbeidsutvalget 09.02.10 X
9/10 Referat fra seniorrådet 19.01.10 X
10/10 Referat fra seniorrådet 16.02.10 X
11/10 Referat fra råd for funksjonshemmede 15.02.10 X
12/10 Referat AMU 19.01.10 X
13/10 Referat AMU 16.02.10 X
14/10 Referat MBU 19.01.10 X
15/10 Referat MBU 16.02.10 X
16/10 Referat fra ungdomsrådet 20.01.10 X
17/10 Referat fra ungdomsrådet 17.02.10 X
Miljø- og byutviklingskomiteen:
SAK 18/10 Parkveien 12, gnr 209, bnr 490 - Lorry
Anmodning om uttalelse til byggesak
19/10 Oslo S
Områdeprogram til offentlig ettersyn
20/10 Navnsettingsvedtak
Offisiell forkortelse på lange gate, vei- og plassnavn i Oslo
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\innkalling BU_230210_internett.doc
X
X
X

21/10
kommune
Rideskolen på Bygdøy Kongsgård X
22/10 Frognerelvas nedre del
Vedrørende Friluftsetatens skjøtsel av Frognerbekkdalen
X
Helse-, unge-, sosial- og kulturkomiteen:
SAK 23/10 Excellent Foods, Munkedamsveien 45 (Vika Atrium) – ny
bevilling
24/10 Saga Hotel Oslo, Eilert Sundts gate 39 – ny bevilling X
25/10 Café Barbera 2, Welhavens gate 1B – ny bevilling X
26/10 Horgans Hegdehaugsveien 24 – utservering på fortau X
27/10 Navnsetting Observatorie terrasse (tidl. Drammensveien 60) - X
barnehage
28/10 Navnsetting Gardeveien 4-6 (Solbærtorvet) - barnehage X
53/10 Bar Tjuvholmen, Karenslyst allé 6 – ny bevilling inne og ute X
Saker til behandling:
SAK 29/10 Teknisk budsjettjustering X
31/10 Regnskap 2009 X
32/10 Fritak varamedlem BU (H) X
33/10 Endringer i komiteer, råd og utvalg X
34/10 Oppnevning driftsstyrene i grunnskolene X
Orienteringssaker
SAK 30/10 Oppfølging av BUs verbalvedtak og generell driftsvurdering
2009
35/10 Tilsynsrapport Frognerhjemmet 17.06.09 / svar fra SYE X
36/10 Tilsynsrapport Frognerhjemmet 30.09.09 / svar fra SYE X
37/10 Tilsynsrapport Majorstutunet 06.11.09 / svar fra SYE X
38/10 Tilsynsrapport Norabakken 12.11.09 / svar fra SYE X
39/10 Tilsynsrapport Fagerborghjemmet 12.11.09 / svar fra SYE X
40/10 Tilsynsrapport Majorstutunet 03.12.09 / svar fra SYE X
41/10 Tilsynsrapport Fagerborghjemmet/Norabakken 03.12.09 / svar
fra SYE
X
42/10 Tilsynsrapport Frognerhjemmet 12.12.09 / svar fra SYE X
43/10 Årsrapport 2009 - tilsynsutvalg Uranienborghjemmet / svar fra X
SYE
44/10 Årsrapport 2009 – tilsynsutvalg Frognerhjemmet / svar fra SYE X
45/10 Årsmelding 2009 – tilsynsutvalg for hjemmetjenesten X
46/10 Årsmelding 2009 - seniorrådet X
47/10 Brukervalg i hjemmetjenesten X
48/10 Utskrivningsklare Diakonhjemmets sektor pr. uke X
49/10 Sykefravær X
50/10 Husleieregulering: informasjonskontorets virksomhet i 2009 X
51/10 Brukerundersøkelse - hjemmetjenesten X
52/10 Partnerskap – folkehelsetiltak: Hundepatruljen X
X – når sakspapirene vil være tilgjengelig på bydelens politikksider –
www.bfr.oslo.kommune.no/politikk
X
X
2

Eventuelt
Vel møtt!
Oslo, 12. februar 2010
Bjarne Ødegaard
BU-leder
3

Oslo kommune
Bydel Frogner
Bydelsadministrasjonen
Til bydelsutvalgets medlemmer og vara
TIL SAKSKARTET – BYDELSUTVALGETS MØTE 23.02.10
Tillegg til sakskartet I 12.02 19.02 23.02
SAK 54/10 ÅRSMELDING OG ÅRSSTATISTIKK X
SAK 55/10 CAFE LE RUSTIQUE, CORT ADELERS GATE 16 – NY
BEVILLING
X
SAK 56/10 TILSYNSRAPPORT URANIENBORGHJEMMET 12.12.09
/ SVAR FRA SYE
X
SAK 57/10 EL GRENADA, VALKYRIEGATA 21 – NY BEVILLING X
Vennlig hilsen
Wenche Ørstavik
bydelsdirektør
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Tilleggskart_I_ internett 230210.doc

Oslo kommune
Bydel Frogner
Bydelsadministrasjonen
Til bydelsutvalgets medlemmer og vara
TIL SAKSKARTET – BYDELSUTVALGETS MØTE 23.02.10
Tillegg til sakskartet II 12.02 19.02 23.02
SAK 58/10 BUNNPRIS BYGDØY ALLE, BYGDØY ALLE 27 –
SALGSBEVILLING EIERSKIFTE
X
SAK 59/10 ARBEIDSGRUPPE KOLLEKTIVTRAFIKK - FORNEBU X
Vennlig hilsen
Wenche Ørstavik
bydelsdirektør
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Tilleggskart_II_ internett 230210.doc

Frogner bydelsutvalg
Postboks 2400 Solli
0201 Oslo
PROTOKOLL
FRA FROGNER BYDELSUTVALS MØTE 15. DESEMBER 2009
Sommerrogt. 1, kl 18:00
Til stede: Høyre: Bjarne Ødegaard leder
Ulf Hordvik
Carl-Henrik Bastiansen
Hans Magnus Borge
Sara Glent
Cecilie Grønntun
Solfrid Maria Kleppe
Arbeiderpartiet: Anne-Karin Nygård
Bjørn Glomsrød
Gunn von Krogh
Fremskrittspartiet: Hans Høegh Henrichsen nestleder
Jan Tank-Nielsen
Venstre: Kaare R. Norum
Audun Rødningsby
SV: Erna Kahlbom
Forfall: Karin Stoltenberg (A) og Natasza P. Sandbu (V)
Fra administrasjonen: Bydelsdirektør Wenche Ørstavik
Avd sjef Olaf Varslot
Avd. sjef Anne-Ma Moe Christensen
Avd. sjef Heidi Damengen
Avd. sjef Bård Sandbæk
Møtet ble ledet av: Bjarne Ødegaard (H)
BU-sekretær/ref.: Maren Rækstad
Møtet ble satt med 15 representanter m/møtende vararepresentanter.
1

ÅPEN HALVTIME:
Njål Arge fra sameiet i Uranienborgveien 11 hadde ordet.
ENDRING AV DAGSORDEN:
Tilleggssaker:
Sak 246/09 – Husleieregulering – bydelens arbeid i desember 2009 knyttet til avvikling av
ordningen.
Sak 347/09 – Hegdehaugsveien 36A, gnr. 214, bnr. 102.
Forespørsel om uttalelse fra Bydel Frogner
Sak 348/09 – Mottak av gave
Sak 349/09 – Tilsynsrapport Uranienborghjemmet 7.10.09 / svar fra SYE
Sak 350/09 – Brukervalg – oversikt over brukernes valg - november
Sak 351/09 – Utskrivningsklare – Diakonhjemmet sektor pr. uke 49
Innkalling og dagsorden med endringer, enstemmig godkjent.
INHABILITET: Ingen meldte.
SAK 326/09 PROTOKOLL FRA BYDELSUTVALGETS MØTE 24.11.09
VEDTAK:
Protokollen ble godkjent.
SAK 327/09 PROTOKOLL FRA MILJØ- OG BYUTVIKLINGSKOMITEENS
MØTE (MIBU) 8.12.09
VEDTAK:
Protokollen ble tatt til orientering.
SAK 328/09 PROTOKOLL FRA HELSE-, UNGE-, SOSIAL- OG
KULTURKOMITEENS MØTE (HUSK) 8.12.09
VEDTAK:
Protokollen ble tatt til orientering.
SAK 329/09 REFERAT FRA ARBEIDSUTVALGETS MØTE 1.12.09
VEDTAK:
Referatet ble tatt til orientering.
PROTOKOLL FRA BU 1.12.09
VEDTAK:
Protokollen ble godkjent.
2

SAK 330/09 REFERAT FRA SENIORRÅDETS MØTE 8.12.09
VEDTAK:
Referatet ble tatt til orientering.
SAK 331/09 REFERAT FRA MØTE I RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE
7.12.09
VEDTAK:
Referatet ble tatt til orientering.
SAK 332/09 REFERAT AMU 8.12.09
VEDTAK:
Referatet ble tatt til orientering.
SAK 333/09 REFERAT MBU 8.12.09
VEDTAK:
Referatet ble tatt til orientering.
SAK 334/09 REFERAT FRA MØTE I UNGDOMSRÅDET 9.12.09
VEDTAK:
Referatet ble tatt til orientering.
Miljø- og byutviklingskomiteen:
SAK 311/09 SCHULTZGATE 1, GNR. 215, BNR. 286
FORSLAG TIL REGULERING
ANMODNING OM BEHANDLING I BYDELSUTVALGET
Miljø- og bytuviklingskomiteens innstilling:
Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak i samme sak i Bydel
Uranienborg-Majorstuen, sak 8/03, 30.01.2003. Vedtaket følger vedlagt.
Bydelsutvalget går inn for Plan- og bygningsetatens Alternativ II, 2009,
med følgende endring:
1. Boligseksjonen nærmest Ole Wiigs gate reduseres i
høyden slik at topphøyde for ny bebyggelse flukter med
gesims i Ole Wiigs gate 20.
2. Fasaden mot Schultz gate artikuleres som i Alternativ I.
3

Bydelsutvalget går inn for tre underjordiske etasjer (1 forretningsetasje, 2
parkeringsetasjer)
Forslaget ble vedtatt med 12 stemmer for (7H, 2FrP, 2V, 1SV) og 3
stemmer mot (3A)
SAK 335/09 MUNKEDAMSVEIEN 62, SKILLEBEKK, GNR 210, BNR 3
FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED
KONSEKVENSUTREDNING
SAK 336/09
SAK 344/09
Miljø- og bytuviklingskomiteens innstilling:
Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak i samme sak, bydelsutvalgets
møte 26.08.2008. Vedtaket følger vedlagt.
Bydelsutvalget slutter seg til Plan- og bygningsetatens positive vurdering
av utvidet formål for Spesialområde bevaring – reguleringen, og ber om
at parkeringskravet revurderes mht eiendommens beliggenhet.
Bydelsutvalget ber om at barnehagens størrelse, min 4 avdelinger, blir
nedfelt i reguleringsbestemmelsene for eiendommen.
Bydelsutvalget mener at eksisterende eiketre bør bevares, og at grense for
Byggeområde for kontor flyttes slik som foreslått i Forslag til endret
reguleringsplan for Munkedamsveien 62, Alt. II.
Forslaget ble enstemmig vedtatt (7H, 2FrP, 2V, 3A, 1SV)
FAUCHALDS GATE 6C, GNR 215, BNR 62
ANMODNING OM UTTALELSE TIL BYGGESAK
Miljø- og bytuviklingskomiteens innstilling:
Bydelsutvalget går inn for søknad om bruksendring fra garasje til næring
– datasentral.
Bydelsutvalget forutsetter at alle aktuelle tekniske krav blir tilfredsstilt
ved ombyggingen, slik som brann- og støykrav.
Bydelsutvalget forutsetter likeså at ny fasadeutforming skjer i samsvar
med Byantikvarens retningslinjer.
Bydelsutvalget forutsetter at spørsmålet om evt. parkeringsplasser er
avklart med Plan- og bygningsetaten.
Forslaget ble enstemmig vedtatt (7H, 2FrP, 2V, 3A, 1SV)
GYLDENLØVES GATE 15, GNR 213, BNR 143
FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN
BEGRENSET HØRING
4

1
2
3
4
Miljø- og bytuviklingskomiteens innstilling:
Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak som forutsatte en arkitektur som
er strøkstilpasset Gyldenløves gate 13 og nedover, og mener ikke at
foreliggende forslag tar hensyn til dette.
Bydelsutvalget forutsetter at eksisterende bevaringsverdig blodbøk blir
innmålt på kartet og hensyntatt ved endelig fastlegging av grensene
mellom Spesialområde bevaring (park) og Byggeområde for boliger. Det
forutsettes profesjonell vurdering av treets avstand til fremtidig
bebyggelse over og under mark.
Bydelsutvalget vil foreslå følgende endringer i reguleringsbestemmelser
§§ 3 og 6:
§3 Byggeområde for boliger
Utnyttelse, plassering og høyder:
BRA over terreng skal ikke overstige 550m2. Bebyggelsen skal oppføres
innenfor de viste byggegrenser og høyder. Parkeringsanlegg med
nedkjøringsrampe skal bygges innenfor grense for underjordisk
garasjeanlegg.
§6 Utforming /estetikk
Annen setning utgår.
Forslag til vedtak fra SV:
Frogner BU vil ikke anbefale det nye planforslaget (alternativ 2).
Planforslaget anskueliggjør med all ønsket tydelighet at tomten ikke
egner seg til bebyggelse dersom man vil ivareta bevaring av dette
kulturhistorisk viktige bylandskapet ved Arno Bergs plass. Frogner BU
vil med denne erkjennelse nå støtte det opprinnelige planforslag 1, med
omregulering av hele tomten til spesialområde bevaring.
Forslaget fra SV falt med 6 stemmer for (2V, 3A, 1SV)og 9 stemmer
mot (7H, 2FrP)
Avsnittene 1-4 i forslaget fra komiteen ble deretter stemt over hver for
seg.
Avsnitt 1 ble vedtatt med 14 stemmer for (7H, 2FrP, 2V, 3A)og 1
stemme mot (1SV)
Avsnitt 2 ble vedtatt med 12 stemmer for (7H, 2V, 3A)og 3 stemmer
mot (2FrP, 1SV)
Avsnitt 3 ble vedtatt 12 stemmer for (7H, 2V, 3A)og 3 stemmer mot
(2FrP, 1SV)
Avsnitt 4 ble vedtatt 12 stemmer for (7H, 2V, 3A)og 3 stemmer mot
(2FrP, 1SV)
5

Etter dette er BUs vedtak følgende
Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak som forutsatte en arkitektur som
er strøkstilpasset Gyldenløves gate 13 og nedover, og mener ikke at
foreliggende forslag tar hensyn til dette.
Bydelsutvalget forutsetter at eksisterende bevaringsverdig blodbøk blir
innmålt på kartet og hensyntatt ved endelig fastlegging av grensene
mellom Spesialområde bevaring (park) og Byggeområde for boliger. Det
forutsettes profesjonell vurdering av treets avstand til fremtidig
bebyggelse over og under mark.
Bydelsutvalget vil foreslå følgende endringer i reguleringsbestemmelser
§§ 3 og 6:
§3 Byggeområde for boliger
Utnyttelse, plassering og høyder:
BRA over terreng skal ikke overstige 550m2. Bebyggelsen skal oppføres
innenfor de viste byggegrenser og høyder. Parkeringsanlegg med
nedkjøringsrampe skal bygges innenfor grense for underjordisk
garasjeanlegg.
§6 Utforming /estetikk
Annen setning utgår.
Protokolltilførsel fra (SV):
SV har i alle runder om utbygging av Gyldenløves gate 15 støttet forslag
om bevaring og sikring av tomten som grøntareal og som en viktig del av
et kulturhistorisk bylandskap på Frogner. Dette synet støttes også av
naboer, Fortidsminneforeningen og beboerorganisasjoner i nærmiljøet.
Gjenbygging av tomten vil være irreversibel. Det er vanskelig å skjønne
at fem nye leiligheter kan rettferdiggjøre en slik ødeleggelse av denne
ikoniske del av vår bydel.
SV ønsker med denne protokolltilførsel å synliggjøre disse synspunktene
i den videre behandling av planforslaget.
Protokolltilførsel fra Ulf Hordvik (H):
Viser til at SV i plan- og bygningskomiteen 17.02.09 foreslo og gikk inn
for ”at det blir foretatt en vurdering av mulighetene for barnehage eller
barnehagerelatert virksomhet på området”.
SAK 345/09 REGULERINGSPLAN FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE
BY, S-4220
REVISJON
INVITASJON TIL SAMRÅD
Miljø- og bytuviklingskomiteens innstilling:
Bydelsutvalget oppfatter at forslag til endringer og tilføyelser i
Småhusplanen er nødvendig med hensyn til at planen skal gi mest mulig
entydige retningslinjer for både tiltakshavere og saksbehandlere i Plan-
og bygningsetaten.
6

Bydelsutvalget slutter seg til foreslåtte endringer i enkeltparagrafer.
Bydelsutvalget mener det er viktig at det blir stilt kvalitative og
kvantitative krav til utearealer. Barns mulighet for lek bør behandles
særskilt i bestemmelsene.
Bydelsutvalget mener at det bør vurderes å innta en ny bestemmelse slik
at parkeringskjellere begrenses i størrelse til fortrinnsvis å ligge under
bygningsvolumet. Det vil bidra til å sikre gode uteareal og
småhusområdenes grønne preg, minske problemet med
overvannshåndtering, og forutsetningsvis medføre mer skånsomme
terrenginngrep.
Endringsforslag fra FrP:
Siste avsnitt erstattes med følgende
Bydelsutvalget mener at det bør vurderes en ny bestemmelse slik at
parkeringskjellere begrenses i størrelse til fortrinnsvis å ligge under
bygningsvolumet. I tilfeller hvor dette ligger utenfor bygningsvolumet
(BYA) skal topp dekke over parkeringskjeller ligge minimum 1 meter
under godkjent kote 1. etasje / på bakkeplan i henhold til teknisk forskrift.
Hensikten med denne nivåforskjellen er overfylling av masser for
planting av større vegetasjon på tomt som ligger oppå garasjeanlegg.
Forslaget fra komiteen med endring fra FrP ble enstemmig vedtatt
(7H, 2FrP, 2V, 3A, 1SV)
Etter dette er BUs vedtak følgende
Bydelsutvalget oppfatter at forslag til endringer og tilføyelser i
Småhusplanen er nødvendig med hensyn til at planen skal gi mest mulig
entydige retningslinjer for både tiltakshavere og saksbehandlere i Plan-
og bygningsetaten.
Bydelsutvalget slutter seg til foreslåtte endringer i enkeltparagrafer.
Bydelsutvalget mener det er viktig at det blir stilt kvalitative og
kvantitative krav til utearealer. Barns mulighet for lek bør behandles
særskilt i bestemmelsene.
Bydelsutvalget mener at det bør vurderes en ny bestemmelse slik at
parkeringskjellere begrenses i størrelse til fortrinnsvis å ligge under
bygningsvolumet. I tilfeller hvor dette ligger utenfor bygningsvolumet
(BYA) skal topp dekke over parkeringskjeller ligge minimum 1 meter
under godkjent kote 1. etasje / på bakkeplan i henhold til teknisk forskrift.
Hensikten med denne nivåforskjellen er overfylling av masser for
planting av større vegetasjon på tomt som ligger oppå garasjeanlegg.
7

SAK 347/09 HEGDEHAUGSVEIEN 36A, GNR 214, BNR 102
FORESPØRSEL OM UTTALELSE FRA BYDEL FROGNER
Miljø- og bytuviklingskomiteens innstilling:
Bydelsutvalget går inn for omsøkt dispensasjon for del av eiendommen
Hegdehaugsveien 36A fra forretning til servering/forretning.
Forslaget ble enstemmig vedtatt (7H, 2FrP, 2V, 3A, 1SV)
Helse-, unge-, sosial- og kulturkomiteen:
SAK 337/09 ALEX SUSHI, CORT ADELERS GATE 2– UTVIDELSE AV
AREAL UTE
Forslag til vedtak fra helse-, unge-, sosial og kulturkomiteen:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Alex Sushi As om
serverings- og alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk, for
utvidelse av areal og med åpnings-/skjenketid til kl 0100/0030 ved Alex
Sushi, Cort Adelers gate 2 innvilges.
Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt (7H, 2FrP, 2V, 3A, 1SV)
SAK 338/09 HIGHBURY PUB, BOGSTADVEIEN 50 – KLAGE FRA
COCKNEY AS OVER AVSLAG PÅ SØKNAD OM UTVIDET
ÅPNINGS- OG SKJENKETID INNE OG UTE
Forslag til vedtak fra helse-, unge-, sosial og kulturkomiteen:
Frogner bydelsutvalg gir Næringsetaten medhold i opprettholdelse av
avslag på søknad fra Cockney AS om utvidet åpnings- og skjenketid inne
og ute ved Highbury Pub, Bogstadveien 50.
Bydelsutvalget har vurdert de nye argumentene og kan ikke se at det
bringer nye momenter i saken. Vedtaket er i samsvar med BUs vedtatte
retningslinjer.
Forslag fra FrP:
Frogner bydelsutvalg mener Highbury Pub, Bogstadveien 50 bør få
innvilget søknad om utvidet åpnings- og skjenketid inne og ute.
Forslaget fra komiteen ble vedtatt med 13 stemmer for (7H, 2V, 3A,
1SV) og 2 stemmer mot (2FrP) som støtter forslaget fra FrP
8

Saker til behandling:
SAK 339/09 BUDSJETT 2010
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget vedtar forelagt budsjett for 2010 for Bydel Frogner ved
punktene A-P på side 151-155 i budsjettboken, inkl. tilleggsbevilgning på
kr. 2,005 mill.
Bydelens ramme vil med dette bli 783,823 mill inkl sosialhjelp.
Forslaget ble enstemmig vedtatt (7H, 2FrP, 2V, 3A, 1SV)
Tileggsforslag til vedtak fra H, V og FrP:
Bydelsutvalget legger stor vekt på den betydningen som bydelens
seniorsentre har i omsorgen for våre eldre. For å bidra til styrkelse av
sentrenes økonomi økes rammen for bydelenes støtte til sentrene med kr.
600.000 for 2010. Fordelingen av beløpet skjer etter vurdering av behovet
ved det enkelte senter og også sett i forhold til gevinster ved et mulig
nærmere samarbeid sentrene i mellom. Hva spesielt angår senteret i
Oscars gate, forutsettes at Nasjonalforeningen, som drifter senteret, på sin
side samtidig yter et bidrag gjennom en justering av husleien, og at det
legges til rette for handikapparkering på eiendommen.
Tileggsforslaget fra H, V og FrP ble vedtatt med 11 stemmer for (7H,
2FrP, 2V) og 4 stemmer mot (3A, 1SV)
Protokolltilførsel fra SV og A
Som en følge av statsbudsjettet for neste år har Oslo kommune fått 350
friske millioner av regjeringen, utover den økningen som allerede lå inne i
Høyre og FrP- byrådets budsjettforslag. Byrådet skriver selv følgende i
tilleggsinnstillingen til budsjettet: ”Samlet er de frie inntektene oppjustert
med 355 millioner 2010 som følge av statsbudsjettet.”
Likevel har det borgerlige flertallet i bystyret kun valgt å bruke 40 av
disse millionene til å satse på gode velferdstilbud i bydelene. SV og A
mener det er et klart uttrykk for manglende vilje til å sikre bydelens
befolkning gode offentlige tjenester.
Vi vil understreke at bydelen gjennom mange år har gjennomført grep for
å redusere utgiftene for å tilpasse seg de trange rammene de borgerlige gir
bydelen. Det er bra å kontinuerlig lete etter måter for å jobbe mer effektivt
på. Men med de rammene bydelen har til rådighet rammes tilbudet til
befolkningen. SV og A er bekymret for hvorvidt bydelens tjenester holder
et akseptabelt nivå.
Vi viser til at SV og A foreslo å fordele 160 millioner av Oslos økte
inntekter til bydelene. Dette ville gitt bydelene langt større muligheter til å
gi innbyggerne et langt bedre tjenestetilbud, enn det som er mulig i dag.
9

Protokolltilførsel Ulf Hordvik (H)
BU Frogner sier seg meget fornøyd med bystyrets tilleggsbevilgning.
Høyre merker seg at også at AP og SV i sin merknad kun peker på
påplussinger i budsjettet man foreslår, uten å vise til hvilke poster og
inndekninger, man samtidig foreslår. Høyre er kjent med AP og SV
finansierer økte bevilgninger til bydelenes driftbudsjett ved øket
låneopptak med påfølgende økte kapitalutgifter og svekket balanse av
kommunens økonomi slik de har foreslått en rekke år på rad.
SAK 340/09 MØTEPLAN 2010
Forslag til vedtak:
BU vedtar ovenstående møteplan for de politiske utvalg og komiteer for
2010.
Møteplan 2010
1. halvår:
JAN. FEB. MARS APRIL MAI JUNI
AU 12. 9. 9. 13 11. 1.
Bydelsutvalget 26. 23. 23. 27. 25. 15.
MIBU-komiteen 19. 16. 16. 20. 18. 8.
HUSK komiteen 19. 16. 16. 20. 18. 8.
Seniorrådet
Rådet for
19. 16. 16. 20. 18. 8.
funksjonshemmede 18. 15. 15. 19. 18. 7.
AMU 19. 16. 16. 20. 18. 8.
MBU 19. 16. 16. 20. 18. 8.
Ungdomsrådet 20. 17. 17. 21. 19. 9.
2. halvår:
AUG. SEPT. OKT. NOV. DES.
AU 17. 14. 12. 16. 7.
Bydelsutvalget 31. 28. 26. 30. 21.
MIBU-komiteen 24. 21. 19. 23. 14.
HUSK komiteen 24. 21. 19. 23. 14.
Seniorrådet
Rådet for
24. 21. 19. 23. 14.
funksjonshemmede 23. 20. 18. 22. 13.
AMU 24. 21. 19. 23. 14.
MBU 24. 21. 19. 23. 14.
Ungdomsrådet 25. 22. 20. 24. 15.
Forslaget ble enstemmig vedtatt (7H, 2FrP, 2V, 3A, 1SV)
SAK 341/09 ØKONOMI – PROGNOSE INKL. SOSIALHJELP PR. 1.12.09
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget tar saken til etterretning .
10

Forslaget ble enstemmig vedtatt (7H, 2FrP, 2V, 3A, 1SV)
SAK 342/09 TEKNISK BUDSJETTJUSTERING
Forslag til vedtak:
Endringene innen funksjonsområdene blir:
Sentrale
budsjettjusteringer
Korrigeringer
BU-sak 163/09
Korrigeringer
BU-sak 265/09
Kommunaldirektørenssak
nr
8/09
Kommunaldirektørenssak
nr
62/09
Kommunaldirektørenssak
nr
68/09
11
Fo1 Fo2A Fo2B Fo3 Økonomisk
sosialhjelp
103 483 000 75 208 000 54 913 000 469 507 000 46 948 000
7 983 311 1 796 819 1 356 279 -70 409
-6 401 016 6 604 603 1 559 -22 146 5 499 000
480 000
142 000
100 000
Byrådssak 42/09 449 000
Tekniske
budsjettjusteringer
–
internt
Pensjons-ordning 398 377 -285 658 -38 250 -74 469
Sum funksjonsområder
etter
justering 105 943 672 83 914 764 56 232 588 469 439 976
52 447 000
Skadeoppgjør for innbrudd i Sommerogata.1 28.12.2006
I forbindelse med innbrudd i Sommerogata.1 hos hjemmetjenesten den
28.12.2006 har bydelen mottatt kr 205 000 i skadeoppgjør.
Budsjettmessig meldes dekningsbeløpet inn som y-disp. Artsgruppe 02,
prosjektnummer 10905910 og kap 005,økes med kr 205 000
Utgiftene knyttet til saken, begrenset til oppgjørssummen kr 205 000
flyttes fra driftsregnskapet til ovennevnte prosjekt i
investeringsregnskapet.
Skadeoppgjøret gjelder tidligere års regnskap og kan dermed ikke
reduseres i drift. Beløpet bokføres som ekstraordinær inntekt på kostra
180 i regnskapet
Forslaget ble enstemmig vedtatt (7H, 2FrP, 2V, 3A, 1SV)

Orienteringssaker:
SAK 343/09 OVERSIKT KLAGER – STØY
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget er orientert om de klager som er kommet i løpet av 2009 knyttet til
støy.
Forslaget ble enstemmig vedtatt (7H, 2FrP, 2V, 3A, 1SV)
Tilleggssaker:
SAK 346/09 HUSLEIEREGULERING – BYDELENS ARBEID I DESEMBER
2009 KNYTTET TIL AVVIKLING AV ORDNINGEN
Forslag til vedtak:
Saken ble tatt til orientering.
SAK 348/09 MOTTAK AV GAVE
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget mottar gaven på kr. 110 000 til hver av frivilligsentralene
med stor takk.
SAK 349/09 TILSYNSRAPPORT URANIENBORGHJEMMET 7.10.09 / SVAR
FRA SYE
Forslag til vedtak:
Saken ble tatt til orientering.
SAK 350/09 BRUKERVALG - OVERSIKT OVER BRUKERNES VALG –
NOVEMBER
Forslag til vedtak:
Saken ble tatt til orientering.
SAK 351/09 UTSKRIVNINGSKLARE - DIAKONHJEMMET SEKTOR PR.
UKE 49
Forslag til vedtak:
Saken ble tatt til orientering.
12

Eventuelt
� BU-leder orienterte om åpning av Frogner stadion lørdag 16. januar 2010.
Møtet ble hevet kl. 20.15
Protokollen godkjent.
Oslo, 17. desember 2009
Bjarne Ødegaard
BU-leder Maren Rækstad
BU-sekretær
13

Oslo kommune
Bydel Frogner
Bydelsadministrasjonen
Møteprotokoll
Tilstede: Ulf Hordvik (H), Arne Slettebøe (H), Bjarne Ødegaard (H), Ole Malmsten (Frp),
Bjørn Glomsrød (A), Gunn von Krogh (A), Audun Rødningsby (V)
Fraværende: Solfrid Maria Kleppe (H), Anniken Thorsen (SV)
Møtegruppe: Miljø- og byutviklingskomiteen
Møtested: Sommerrogata 1, 5. etasje
Møtetid: 16.02.2010 kl 18.00
Referent.: Inger Almqvist
Telefon: 23 42 49 32, mob 416 200 76
Protokoll fra møte i Miljø- og byutviklingskomiteen 16.02.2010
På vegne av Valkyrien Utvikling AS, orienterte Magnus Tvenge fra eiendomsselskapet Fram
Management AS og Ajas Mellbye fra Mellbye Arkitekter AS om en videreutvikling av prosjektet
Valkyriegata 1-3/Ole Vigs gate 22-24 (Skisseprosjekt 15.01.2010), som tidligere er behandlet i
bydelsutvalget.
Karl Otto Bauer fra restaurant Lorry var til stede og besvarte spørsmål fra politikerne til sak
01/10.
Dagsorden:
Protokoll fra møte i Miljø- og byutviklingskomiteen 08.12.2009 ble enstemmig godkjent
Sak 01/10
BU-sak
18/10
Parkveien 12, restaurant Lorry, gnr 209, bnr 490
Anmodning om uttalelse til byggesak
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget går inn for rammetillatelse til uteservering i ”plantekasse” utenfor
Parkveien 12.
Bydelsutvalget forutsetter at grensene for eksisterende uteservering justeres slik
at grense mot gangveien flukter med sydvestre langside av ”plantekassen”.
Forslag til justert vedtak fra komiteen:
Bydelsutvalget går inn for forslag til rammetillatelse til uteservering i
”plantekasse” utenfor Parkveien 12.
Forslagene ble satt opp mot hverandre.
Forslag til justert vedtak fra komiteen ble enstemmig vedtatt
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 50 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak 5 Møtereferat MIBU 160210.doc

Sak 02/10
BU-sak
19/10
Sak 03/10
BU-sak
20/10
Oslo S
Områdeprogram til offentlig ettersyn
Utrykt vedlegg
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget tar forslag til områdeprogram for Oslo S i sin helhet til
orientering, men ønsker å knytte følgende kommentarer til planforslaget:
1. Hjertet i planen er kollektivknutepunktet, som må studeres nøye mhp
tilgjengelighet for alle de forskjellige trafikktypene, inkl fotgjengere og
busser.
2. Det forutsettes at de nye anleggene og den nye bebyggelsen fullt ut
oppfyller krav til universell design.
3. Forslag til utbygginger med opplysninger om m2 T-BRA eller høyder bør
eksemplifiseres med sammenligninger med eksisterende nabobygninger
eller prosentvis økt utnyttelse i forhold til eksisterende.
4. Det bør unngås høyhusarealer over areal som potensielt kan være egnet
for nye tog/t-banetuneller.
5. Forslaget om å legge Nylandsveien på bakken (med redusert trafikk) og
utvikle området v Akerselva til en blå/grønn sone for bl a å bedre
kaldluftsdrenasjen gjennom planområdet og skape offentlige
rekreasjonsarealer er positivt og vil kunne gi Grønlandsbebyggelsen langt
bedre bokvaliteter. Forslag til høyder i området (30 meter, ca 10-11
etasjer) bør reduseres til 4-6 etasjer med noen få ”tårn” på 8 etasjer.
6. Det må stilles krav til at grunnareal for lek og opphold dimensjoneres ift
andel ny boligbebyggelse, samt at sikres tilstrekkelig med solbelysning av
utearealer og fasader i den nye boligbebyggelsen.
Forslag til endret vedtak fra Ulf Hordvik (H):
Bydelsutvalget tar forslag til områdeprogram for Oslo S i sin helhet til
orientering.
Forslagene ble satt opp mot hverandre.
Forslag til endret vedtak fra Ulf Hordvik (H) ble enstemmig vedtatt
Navnsettingsvedtak
Offisiell forkortelse på lange gate, vei- og plassnavn i Oslo kommune
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget slutter seg til Matrikkelavdelingens forslag til kortform på de
aktuelle navnene, med unntak for Sogneprest Asle Engers plass som er foreslått
avkortet til Sognepr. A. Engers pl. Bydelsutvalget ønsker isteden kortformen Asle
2

Sak 04/10
BU-sak
21/10
Engers plass.
Bydelsutvalget ber om at forslagene blir overført til matrikkelen.
Forslag til vedtak fra Høyre:
Bydelsutvalget slutter seg til Matrikkelavdelingens forslag til kortform på de
aktuelle navnene.
Bydelsutvalget ber om at forslagene blir overført til matrikkelen.
Selv om forkortelsene innføres i matrikkelen, bør gateskiltene være skrevet fullt
ut. Antall tegn i Statens Kartverks registre bør økes slik at navnene kan skrives
fullt ut.
Forslagene ble satt opp mot hverandre.
Forslag til vedtak fra Høyre ble enstemmig vedtatt
Rideskolen på Bygdøy Kongsgård
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget mener at Folkemuseets forslag til utvikling av en virksomhet som
favner et bredest mulig publikum på sikt er den beste løsningen.
Bydelsutvalget støtter et aktivt og levende ridesenter, og ber om at Folkemuseet
legger fram et revidert forslag til drift av en noe redusert ridevirksomhet i
Rideklubben, samtidig som Folkemuseet bygger opp sin planlagte virksomhet.
Bydelsutvalget vil oppfordre Staten å tilby Rideklubben egnede erstatningsarealer
for å videreføre og utvikle dagens Rideskole.
Forslag til vedtak fra Bjarne Ødegaard (H):
Frogner bydelsutvalg har ved tidligere anledninger alltid støttet etablering og drift
av ridesenter på Bygdø Kongsgård. Gjennom mange år har Kongsgården hatt et
godt og variert tilbud for riding og rytteraktivitet. Dette tilbud har vært og er til
stor glede og nytte for barn og ungdom i bydelen og Oslo for øvrig. Således gikk
daværende bydel Bygdøy/Frogner enstemmig inn for å støtte det nye ridesenteret
på Kongsgården slik det står i dag. Bydelsutvalget gikk inn for oppføring av den
midlertidige hallen slik at denne kunne erstattes senere med en permanent
ridehall vel tilpasset kulturlandskapet og arronderingen av det øvrige
gårdsanlegget.
Da Byrådsleder Erling Lae i 2004 tok initiativ til vern og regulering av Bygdø
Kongsgård ble det nedsatt en Prosjekt- og referansegruppe i regi av Friluftsetaten
og Plan- og Bygningsetaten. En rekke fag – og interessegrupper deltok herunder
Bydelsutvalg Frogner, Bygdø Vel og Oslo Idrettskrets. Dette arbeidet har
resultert i byrådets forslag til reguleringsplan som nå ligger til behandling i
bystyret for vedtak onsdag 17. Februar i år. Fra sakspapirene fremgår det at Bydel
Frogners vedtaksforslag alle er tatt med, herunder permanent ridehall.
Da Hans Majestet Kongen frasa seg disposisjonsretten til deler av Kongsgården
3

Sak 05/10
BU-sak
22/10
fra og med 2004 ble det klart uttrykt at man ønsket å videreføre de tradisjoner
som har gjort denne eiendommen så spesiell og populær blant Oslos befolkning
og tilreisende. I tråd med H.M. Kongens ønsker ble Norsk Folkemuseum valgt
som samarbeidspartner for en forvaltning av eiendommen videre i den ånd som
kongehuset hadde lagt opp til gjennom mer enn 100 år.
I alle år har ridning vært en viktig del av kongehusets aktiviteter på Bygdøy. Ikke
minst viste Dronning Maud sin store interesse for ridning, kanskje den person
som satte størst preg på Bygdø Kongsgård. Ridehall på Kongsgården er en
naturlig del av denne eiendommen.
Etter noen års arbeid kom Riksantikvaren på banen og varslet fredning av
Kongsgården. Vi kan ikke se at Riksantikvaren har gått imot bygging av en
permanent og veltilpasset ridehall på Kongsgården. Det må være i tråd med
Kongens gavebrev at en slik ridehall bygges.
Bydelsutvalget anser at ridning er til stor glede og nytte for funksjonshemmede
og øvrige barn og unge.
Bydelsutvalg Frogner vil innstendig be Folkemuseets styre og administrasjon
trekke forslaget om avvikling av ridehall og ridesenter og søke om de nødvendige
tillatelser for oppføring av en ny ridehall på området, veltilpasset til det
omliggende miljø. En videreføring av ridesenteret må nødvendigvis ikke driftes
av Folkemuseet. Idretten ved NIF, Rytterforbundet og OIK har erklært seg villig
til å drøfte alternative former for driftsansvar. Det samme gjelder finansieringen
av ny ridehall.
Forslag til vedtak fra Ole Malmsten (Frp):
Dagens ridesenter har fasiliteter for både terapi og handikappridning og
representerer således et fritids- og aktivitetstilbud med tilslutning fra byens
ungdom, og et flott miljø der ulike grupper mennesker med ulik type forutsetning
møtes. Det vil utvilsomt være berikende å opprettholde ridesenteret som
møteplass og brobygger mellom mennesker med ulike behov og forutsetninger.
Bydelsutvalget vil dermed at ridesenteret fortsetter videre drift som det gjør i dag.
Forslagene ble satt opp mot hverandre.
Forslag til vedtak fra Bjarne Ødegaard (H) med supplering fra Ole
Malmsten (Frp) ble enstemmig vedtatt
Komiteen ga Bjarne Ødegaard (H) fullmakt til å bearbeide teksten samt å
innarbeide forslag til supplering fra Ole Malmsten (Frp). Forslaget ettersendes til
førstkommende møte i bydelsutvalget.
Frognerelvas nedre del
Vedrørende Friluftsetatens skjøtsel av Frognerbekkdalen
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget støtter opp om Friluftsetatens faglige vurdering av behov for
skjøtsel i Frognerbekkdalen.
Bydelsutvalget har forståelse for at vern av biologisk mangfold i et område kan gi
4

Sak 06/10
BU-sak
311/09
Sak 07/10
BU-sak
1/10
Sak 08/10
BU-sak
2/10
Sak 09/10
07/612
Sak 10/10
08/869
Sak 11/10
09/641
Sak 12/10
08/646
besøkende en opplevelse av et ”rotete område”. Hensikten er imidlertid å gi
truede dyre- og plantearter naturlige tilholdssteder noe som, med det økte presset
på ubebygde arealer, blir en alt viktigere oppgave.
Bydelsutvalget vil også peke på at for mange av den tette byens barn vil et
”naturlig areal” som dette kunne gi gode leke- og læremuligheter.
Forslag til endret vedtak fra komiteen:
Avsnitt 2 og 3 utgår.
Forslagene ble satt opp mot hverandre.
Forslag til vedtak med endring fra komiteen ble enstemmig vedtatt
Orienteringssaker:
Vedrørende begrenset høring Schultz gate 1
Saken ble tatt til orientering
Stranden 1-60, Aker brygge, gnr 209, bnr 24
Invitasjon til innspill fra bydelen
Område- og prosessavklaring
Saken ble tatt til orientering
Parkveien 21, gnr 214, bnr 258
Ev fremtidig søknad om bruksendring
Forespørsel om forhåndsuttalelse
Saken ble tatt til orientering
Drammensveien 60
Midlertidig brukstillatelse
Saken ble tatt til orientering
Parkveien 5-7, gnr 214, bnr 477
Rammetillatelse
Saken ble tatt til orientering
Parkveien 35, gnr 213, bnr 335
Avslag på søknad om forlenget dispensasjon
Orientering om vedtak
Saken ble tatt til orientering
Svar – Neuberggata gnr/bnr 215/54 –Kommunal tomt –
Bydel 5, Frogner – Ber om utredning
Saken ble tatt til orientering
5

Sak 13/10
07/913
Sak 14/10
09/796
Sak 15/10
Sak 16/10
Sak 17/10
10/5
Vedrørende prioritering av torg- og møteplasser i Bydel Frogner
Saken ble tatt til orientering
Tilskuddsordningen til ladestasjon for el-motorvogn
Saken ble tatt til orientering
Ny plan i fellesløsningen
Plan nummer 5378 – Colbjørnsens gate, omlegging hovedledninger v&a
Plan nummer 5380 – Uranienborgveien, omlegging hovedledninger v&a
Plan nummer 5392 – Parkveien/Wergelandsveien, rundkjøring
Plan nummer 5426 – Bogstadveien – Hegdehaugsveien – Byggeplan
Saken ble tatt til orientering
Fjernvarmenettet Bydel Frogner
Oversikt
Mibu ønsker en oversikt over hele indre by, samt opplysning om antallet
tilkoblede boliger.
Skolebygg i Cort Adelers gate 30 – godkjenning
Saken ble tatt til orientering
Sak 18/10 Ruterrapport nr 2009:17, utredning fra Norconsult: Fornebubanen ,
sluttrapport trasé- og konsekvensutredning
Sak 19/10
08/813
Sak 20/10
08/83
Sak 21/10
07/269
Sak 22/10
09/729
Sak 23/10
10/35
Sak 24/10
Utrykt vedlegg
Foreløpig versjon av rapporten er offentliggjort på Ruters internettsider:
http://www.ruter.no/Om-Ruter-As/Rapporter-og-utredninger/
Saken settes på dagsorden til kommende Mibu-møte
Merknader til K 2010 Ruters strategiske kollektivtransportplan 2010 – 2030
Saken ble tatt til orientering
Fremtidig kollektivbetjening Oslo – Fornebu
Utrykt vedlegg
Saken ble tatt til orientering
Utgår
Hegdehaugsveien 32B
Ber om aktiv oppfølging av vedtak og avslag i tidligere sak
Saken ble tatt til orientering
Brøyting av turvei på Huk
Saken ble tatt til orientering
Universell utforming
Saken ble tatt til orientering
6

Sak 25/10
Sak 26/10
Sak 27/10
Befaring Byutviklingskomiteen 28. januar. 2010
Reguleringsplan Bygdøy
Reguleringsplan Bestumkilen
Saken ble tatt til orientering
Utdrag fra protokoll Byrådsmøte 12.01.2010
Bestumkilen, reguleringsplan, sak 18/10
Saken ble tatt til orientering
Utdrag fra protokoll Byrådsmøte 28.01.2010
Bogstadveien 7
Saken ble tatt til orientering
Eventuelt: Audun Rødningsby (V) informerte om at Ruters trafikkstatistikk nå er tilgjengelig
på Ruters hjemmeside.
Møtet ble hevet kl. 19.30
Administrasjonen orienterte på spørsmål fra Bjarne Ødegaard (H) om at begge
parkeringsplassene ved Huk forvaltes av Trafikketaten, og at de p.t. er vinterstengt
og derfor ikke brøytes. Komiteen ønsker å ta opp spørsmålet i neste møte.
Ulf Hordvik Inger Almqvist
leder sekretær
7

Oslo kommune
Bydel Frogner
Bydelsadministrasjonen
Protokoll
Tilstede: Carl. Henrik Bastiansen H leder, Hans Magnus Borge H, Knut Rustad F, Jørn
Kristiansen A, Natasza P. Sandbu V , Sara Glent H, Ragnar Kværness A, Torkil
Saxebøl H
Forfall: Rolf Andre Oxholm SV, Helga Hernes A, Cecilie Grønntun H
Møtegruppe: Helse-, unge-, sosial- og kulturkomiteen - HUSK
Møtested: Sommerrogata 1, 5. etasje
Møtetid: 16. februar 2010, kl 18.00
Referent.: Anne-Ma Moe-Christensen
Telefon: 23 42 50 00
Åpen halvtime: Ingen fremmøtte
Sak 1/10 Godkjenning av referat, innkalling og dagsorden.
Godkjent.
Sak 2/10
BU sak 23/10 Exellent Foods, Munkedamsveien 45 (Vika Atrium) – ny bevilling.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Excellent Foods AS om serverings- og
alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk og med åpnings-/skjenketid
til kl 0330/0300 ved Excellent Foods i Munkedamsveien 45 innvilges.
Enstemmig tiltrådt.
Sak 3/10
BU sak 24/10 Saga Hotel Oslo, Eilert Sunds gate 39 – ny bevilling.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Saga Hotel Oslo AS om serverings-
og alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk og med åpnings-
/skjenketid til kl 0100/0030 ved Saga Hotel Oslo, Eilert Sundts gate 39 innvilges.
Enstemmig tiltrådt.
Sak 4/10
BU sak 25/10 Café Barbera 2, Welhavens gate 1 b – ny bevilling.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Ariel Food Ltd om serverings- og
alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk og med åpnings-/skjenketid
til kl 0100/0030 ved Cafe Barbera 2 i Welhavens gate 1 B innvilges.
Enstemmig tiltrådt.
Sak 5/10
BU sak 26/10 Horgans, Hegdehaugsveien 24 – uteservering på fortau.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Fresher Approach AS om serverings-
og alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk, med åpnings-/skjenketid
til kl 0000/2330 for uteservering på fortau ved Horgans i Hegdehaugsveien 24
innvilges.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02 180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak 6 Referat HUSK 160210.doc

Enstemmig tiltrådt.
Sak 6/10
BU sak 27/10 Navnsetting, Observatoriet terr. 17 (tidl. Drammensveien 60) – barnehage.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Bydelsutvalget gir ny barnehage i Observatorie terrasse 17 navnet Tinkern.
Sak 7/10
BU sak 28/10 Navnsetting, Gardeveien 4-6, (Solbærtorvet) – barnehage.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Bydelsutvalget gir ny barnehage i Gardeveien 4 -6 navnet Solbærtorvet.
Sak 26/10
BU sak 53/10 Bar Tjuvholmen, Karenslyst allé 6 – ny bevilling inne og ute
FORSLAG TIL VEDTAK:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Nye Kastanjen AS om serverings- og
alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk og med åpnings-/skjenketid
inne til kl 0330/0300 og ute til kl 0000/2330 ved Bar Tjuvholmen i Karenslyst allé
6 innvilges.
Enstemmig tiltrådt.
Orienteringssaker:
Sak 8/10 Tilsynsrapport Frognerhjemmet 17.06.09 / svar fra SYE
Sak BU 35/10
Tatt til orientering.
Sak 9/10 Tilsynsrapport Frognerhjemmet 30.09.09 / svar fra SYE
Sak BU 36/10
Tatt til orientering.
Sak 10/10 Tilsynsrapport Majorstutunet 06.11.09 / svar fra SYE
Sak BU 37/10
Tatt til orientering.
Sak 11/10 Tilsynsrapport Norabakken 12.11.09 / svar fra SYE
Sak BU 38/10
Tatt til orientering.
Sak 12/10 Tilsynsrapport Fagerborghjemmet 12.11.09 / svar fra SYE
Sak BU 39/10
Tatt til orientering.
Sak 13/10 Tilsynsrapport Majorstutunet 03.12.09 / svar fra SYE
Sak BU 40/10
Tatt til orientering.
Sak 14/10 Tilsynsrapport Fagerborghjemmet/Norabakken 03.12.09 / svar fra SYE
Sak BU 41/10
Tatt til orientering.
2

Sak 15/10 Tilsynsrapport Frognerhjemmet 12.12.09 / svar fra SYE
Sak BU 42/10
Tatt til orientering.
Sak 16/10 Årsrapport 2009 - tilsynsutvalg Uranienborghjemmet / svar fra SYE
Sak BU 43/10
Tatt til orientering.
Sak 17/10 Årsrapport 2009 – tilsynsutvalg Frognerhjemmet / svar fra SYE
Sak BU 44/10
Tatt til orientering.
Sak 18/10 Årsmelding 2009 – tilsynsutvalg for hjemmetjenesten
Sak BU 45/10
Tatt til orientering.
Sak 19/10 Årsmelding 2009 - seniorrådet
Sak BU 46/10
Tatt til orientering.
Sak 20/10 Brukervalg i hjemmetjenesten
Sak BU 47/10
Tatt til orientering.
Sak 21/10 Utskrivningsklare Diakonhjemmets sektor pr. uke
Sak BU 48/10
Tatt til orientering.
Sak 22/10 Sykefravær
Sak BU 49/10
Tatt til orientering.
Sak 23/10 Husleieregulering: informasjonskontorets virksomhet i 2009
Sak BU 50/10
Tatt til orientering.
Sak 24/10 Brukerundersøkelse - hjemmetjenesten
Sak BU 51/10
Tatt til orientering.
Sak 25/10 Partnerskap – folkehelsetiltak: Hundepatruljen
Sak BU 52/10
Tatt til orientering.
Eventuelt:
1. Hans Magnus Borge refererte fra et seminar om barnevern som politikerne var inviterte til.
Han understrekte spesielt betydningen av forebyggende arbeid.
3

2. Jørn Kristiansen anmodet om at bydelens utleielokaler merkes med eventuell
tilgjengelighet for bevegelseshemmede.
3. Sara Glent vil utarbeide forslag til mal for bruk for rapporter fra tilsynsbesøk. Behandles i
neste møte i HUSK.
4. Administrasjonen orienterte om anskaffelsessak knyttet til tjenester og botilbud for særlig
ressurskrevende brukere. Oppsummering følger vedlagt.
Carl-Henrik Bastiansen
leder
4

OPPSUMMERING AV ANSKAFFELSESSAK/ANBUD RESSURSKREVENDE 2009.
Orientering til BUs medlemmer i epost 03.02.20010
Orientering til medlemmer i Råd for funksjonshemmede i møte 15.02.2010.
Orientering til medlemmer i HUSK-komiteen 16.02.2010.
Bydel Frogner har gjennomført og avsluttet anbudskonkurranse i 2009 knyttet til
enkeltstående private tjenester til fem ressurskrevende brukere. For nærmere opplysninger om
det anskaffelsesfaglige vises det til anskaffelsesprotokoll og vårt arkiv med omfattende
informasjon om forarbeid, begrunnelser, klagesaksbehandling og oppfølgingsarbeid.
Bakgrunn:
Anbudskonkurransen ble utlyst i januar 2009 etter forberedende markedsundersøkelser og
tilsynsbesøk hos daværende private leverandører høsten 2008. Beslutning om iverksetting av
konkurranse ble tatt av Bydelsutvalget, basert på bystyret og kommunerevisjonens
anbefalinger om bruk av konkurranse på alle relevante tjenesteområder. Tjenester til
ressurskrevende brukere har tidligere ikke vært konkurranseeksponert og avtaleinngåelse
m.m. har vært preget av direkteanskaffelser i markedet. Dette er det etter gjeldende regler
(Lov om offentlige anskaffelser, Forskrift om offentlige anskaffelser, Oslo kommunes interne
regelverk) ikke anledning til og slike ulovlige direkteanskaffelser kan etter 1.1.2008 bli
straffet med overtredelsesgebyr gjennom Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA).
Vår anbudskonkurranse har til fulle vist at det kan oppnås betydelige økonomiske og
kvalitative gevinster ved å gjennomføre konkurranse på dette "nye" tjenesteområdet. Nye
avtaler, basert på kvalitetssikret og kommunalt utarbeidet kontrakt, gir brukerne og det
offentlige bedre sikkerhet og betingelser for oppfølging og styring, både økonomisk og
kvalitetsmessig. Nye avtaler er gitt et 8 års perspektiv, vesentlig lenger enn hva som er vanlig
etter gjeldende konkurranseregler. Dette er gjort for å ivareta brukernes interesser og sikre
behovet for stabile, langsiktige og trygge avtalepartnere.
Status:
Etter at konkurransen om levering av bolig- og tjenestetilbud til 5 brukere ble avsluttet i juni
2009 (inkl. opsjon på ytterligere 5 fremtidige tjenestemottakere) har 2 brukere p.t. flyttet til
nye tilbud. 3 brukere venter fortsatt på overføring til nye leverandører fordi pårørende på
brukernes vegne har motsatt seg flytting. For begge brukere som har flyttet har ny
tjenesteleverandør gitt et kvalitetsmessig løft. Felles for de tre gjenstående brukerne som har
motsatt seg flytting er at disse får tjenestene fra samme leverandørsfære, dvs. fra leverandør
som tapte kontraktene i anbudskonkurransen, både på kvalitet og pris. Klagesaksbehandling
etter forskrift om off. anskaffelser er avsluttet, men gjennomføring av bydelens
forretningsmessige beslutning er satt på vent pga. pårørendes klager.
Videre oppfølging:
Bydelen har så langt avventet situasjonen og unnlatt å legge press på gjennomføring av
flytting inntil det fastslås om pårørende har anledning til å klage på beslutningen om bytte av
tjenesteleverandører etter anbudskonkurranse. Våre initiativ til samarbeid omkring
planlegging og gjennomføring av flytting med pårørende, eksisternede leverandør og ny
leverandør har i disse sakene ikke gitt ønsket resultat. Ingen klagesaker er så langt avgjort av
overordnet klageinstans.

Det oppfattes som uheldig at brukerne ikke kan flytte til et kvalitetsmessig bedre tilbud enn de
har i dag. Det er likeledes et problem for det offentlige at den forretningsmessige beslutningen
utsettes og at man over tid må betale en langt høyere pris for tjenestene enn det markedet etter
konkurransen har vist at er riktig kvalitativt og prismessig nivå. Dette går ut over andre
brukeres behov for tjenester innen pleie- og omsorgssektoren. Videre gir det eksisterende,
private tjenesteleverandører anledning til på ubestemt tid å holde kommunen fast i etablerte
tjenestetilbud til en kostnad som kan være vesentlig høyere enn nødvendig.
Det har vært av avgjørende betydning for bydelen at de nye tjenesteavtalene oppfyller
vilkårene om å være kvalitetsmessig bedre enn tidligere og med riktig pris. Det er videre av
interesse at Kontrollutvalget behandlet KRVs rapport 1/2010 om anskaffelser i 16
virksomheter i sitt møte 26.1.2010 hvor det anbefales særskilt at det fastsettes retningslinjer
for kjøp av pleie og omsorgstjenester for å sikre at også slike tjenester gjøres i tråd med
regelverket for fremtiden.

Oslo kommune
Bydel Frogner
Bydelsadministrasjonen
Møtereferat
Tilstede: Bjarne Ødegaard (H), Ulf Hordvik (H), Hans Høegh-Henrichsen (FrP), Anne-
Karin Nygård (A), Natasza P. Sandbu (V), Erna Kahlbom (SV)
Forfall:
Møtegruppe: Arbeidsutvalget
Møtested: Sommerrogt. 1
Møtetid: 12. januar 2010
Referent.: W Ø
Telefon:
Neste møte: 9. februar 2010
BU-leder foreslo å avlyse BU møtet i januar på grunn av lite saker, AU sluttet seg til dette.
SAKER TIL BU I FEBRUAR(Komité er markert):
HUSK / BU Navnsetting av Observatorie terrasse barnehage(Drammensveien 60)
BU Teknisk budsjettjustering
BU Vedr. driftsstyrene på skolene
O-SAK
HUSK / BU
Tilsynsrapport Fagerborghjemmet 12.11.09 / svar fra SYE
O-SAK
HUSK / BU
Tilsynsrapport Norabakken 12.11.09 / svar fra SYE
O-SAK
HUSK / BU
Tilsynsrapport Majorstutunet 06.11.09 / svar fra SYE
O-SAK Tilsynsrapport Frognerhjemmet 30.09.09 og 17.06.09 / svar fra SYE
HUSK / BU
O-SAK / BU Sykefravær – desember 09
O-SAK / BU Brukervalg - desember
O-SAK / BU Utskrivningsklare
O-SAK / BU Økonomiprognose inkl. sosialhjelpsstatistikk
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 49 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Januar\referat AU 12.1.10.doc

Frogner bydelsutvalg
Postboks 2400 Solli
0201 Oslo
PROTOKOLL
FRA ARBEIDSUTVALGETS MØTE 12. januar 2010
Som ble satt som BU på delegert myndighet
Sommerrogt. 1, kl 16:30
Til stede: Høyre: Bjarne Ødegaard
Ulf Hordvik
Forfall:
Fremskrittspartiet: Hans Høegh Henrichsen
Arbeiderpartiet Anne-Karin Nygård
Venstre Natasza P. Sandbu
Fra administrasjonen: Bydelsdirektør Wenche Ørstavik
Avd sjef Anne-Ma Moe-Christensen
Avd. sjef Olaf Varslot
Møtet ble ledet av: Bjarne Ødegaard (H)
Møtet ble satt med 5 representanter.
Innkalling og dagsorden enstemmig godkjent.
INHABILITET: Ingen meldte.
SAK 1/10
PARKVEIEN 21, GNR 214, BNR 258
EV FREMTIDIG SØKNAD OM BRUKSENDRING
FORESPØRSEL OM FORHÅNDSUTTALELSE
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget går inn for at det gis tillatelse til uteservering på terrasse
mot Parkveien for Kafé Caffe.
1

Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt (2 H 1 FrP, 1V, 1A))
SAK 2/10 STRANDEN 1-60, AKER BRYGGE, GNR 209, BNR 24
INVITASJON TIL INNSPILL FRA BYDELEN
OMRÅDE OG PROSESSAVKLARING
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget er forelagt innspill vedrørende endring av eksisterende
reguleringsplan for Stranden 1-60, gnr 209, bnr 24, sak 200914569.
Bydelsutvalget har ingen bemerkning til foreslått endring av eksisterende
regulering.
Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt (2 H 1 FrP, 1V, 1A)
SAK 3/10 HILARIOS BAR & CAFE FROGNER KINO, FROGNERVEIEN
30A – UTVIDELSE AV AREAL
Protokollen godkjent.
Oslo, 17. januar 2010
Bjarne Ødegaard
BU-leder
Forslag til vedtak:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra 4 Sakda AS om serverings-
og alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk med utvidelse
av arealet ved Hilarios Bar & Cafe Frogner Kino til å omfattet Frogner
kino (salen) og med åpnings-/skjenketid til
kl 0100/0030 innvilges.
Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt (2 H 1 FrP, 1V, 1A)
2

Oslo kommune
Bydel Frogner
Bydelsadministrasjonen
Møtereferat
Tilstede: Bjarne Ødegaard (H), Ulf Hordvik (H), Hans Høegh-Henrichsen (FrP), Anne-
Karin Nygård (A), Natasza P. Sandbu (V), Erna Kahlbom (SV)
Forfall:
Møtegruppe: Arbeidsutvalget
Møtested: Sommerrogt. 1
Møtetid: 9. februar 2010
Referent.: W Ø
Telefon:
Neste møte: 9. mars 2010
SAKER TIL BU (Komité er markert):
MIBU / BU Parkvn. 12
MIBU / BU Oslo S – områdeavklaring
MIBU / BU Navnsettingsvedtak – forkortelser
MIBU / BU Rideskolen på Bygdøy
MIBU / BU Frognerelv nedre del
HUSK / BU Brukerundersøkelse hjemmetjenesten 2009
HUSK / BU Excellent Foods – ny bevilling
HUSK / BU Saga Hotel – ny bevilling
HUSK / BU Café Barbera – ny bevilling
HUSK / BU Horgans – utservering
HUSK / BU Navnsetting Drammensveien 60 – barnehage
HUSK / BU Navnsetting Gardeveien 4-6 – barnehage
HUSK / BU Oppnevning driftsstyrene i grunnskolene
O-SAK
HUSK / BU
7 tilsynsrapporter og 2 årsrapporter sykehjem
O-SAK
HUSK / BU
Årsrapport tilsynsutvalg hjemmetjenesten
O-SAK
HUSK / BU
Årsrapport for seniorrådet
O-SAK Partnerskap – Hundepatruljen: Folkehelsetiltak
HUSK / BU
BU Teknisk budsjettjustering
BU Generell driftsvurdering 2009
BU Oppfølging av BUs verbalvedtak 2009
BU Regnskap 2009
BU Fritak varamedlem HUSK (FrP) og tilsynsutvalg I (FrP)
BU Fritak vara BU (H) og MIBU (H)
BU Fritak varamedlem R.B. i HUSK
BU Oppnevning av varamedlemmer til medlemmer i rådet for funksjonshemmede
O-SAK / BU Sykehjemsstat.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 49 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\referat AU 9.2.10.doc

O-SAK / BU Brukervalg i hjemmetjenesten
O-SAK / BU Utskrivningsklare
O-SAK / BU Sykefravær
O-SAK / BU Gjennomføring av innformasjonskontorets virksomhet vedr. husleieregulering
BU - MARS Årsmelding og årsstatistikk 2009
SAKER TIL INFO/DRØFTING:
� Konkurranseutsetting av tjenester til ressurskrevende brukere
2

Oslo kommune
Bydel Frogner
Seniorrådet
Tilstede: Hans Høegh Henrichsen, leder
Astrid Hilde
Sigrid Grimsrud
Svenn Fosseng
Claus Heyerdahl
Turi Wang Ljungqvist
For øvrig møtte: Bjarne Ødegaard (BU-leder) fra ca kl. 11.00
Forfall: John L. Haug og Anne-Lotte Juul
Møtegruppe: Seniorrådet
Møtested: Sommerrogt. 1, 5. etasje (Frognersalen)
Møtetid: Tirsdag 19. januar kl. 10.00
Referent.: Brynhild Vestad
Telefon: 23 42 49 08
Neste møte: Tirsdag 16. februar kl. 10.00
Møtereferat
Sak 01/10 Godkjenning av innkalling og dagsorden samt referat fra siste møte
Godkjent. Heyerdahl etterlyste to punkter til dagsorden som er tilført under
eventuelt.
Sak 02/10 Leder for tilsynsutvalg II, Sara Glent, orienterer om virksomheten.
Glent orienterte om virksomheten for tilsynsutvalg II, som har ansvar for
Frognerhjemmet og Uranienborghjemmet. Det ble referert fra regelverket og vist til
hvilke forhold utvalget ser etter ved anmeldte og uanmeldte besøk. Glent er lite
tilfreds med at Sykehjemsetaten ikke overholder fristen på seks uker for å
kommentere tilsynsrapportene. kommentere tilsynsrapportene. Hun pekte på visse
forskjeller mellom det kommunalt drevne Uranienborghjemmet og det privat
drevne Frognerhjemmet. Tilsynsutvalget tar gjerne i mot tips/beskjeder fra
Seniorrådet om det er saker det mener tilsynsutvalget bør gå inn i.
Sak 03/10 Innkomne tilsynsrapporter, tilsynsutvalg I og II
De fem rapportene, som vil fremlegges for bydelsutvalget i februar, ble diskutert i
forlengelsen av Glents presentasjon, og ble ellers tatt til orientering.
Sak 04/10 Oppheving av husleiereguleringen fra 2010. Status.
Etter at forskriften ble vedtatt av Bystyret 16. desember ble det igangsatt dugnad for
å kunne saksbehandle innkomne søknader i tide. 29. desember var alle innkomne
søknader behandlet, og 30. desember hadde beboerne tilskuddet på konto. Søknader
som kommer senere, vil behandles og utbetales fortløpende. Det er mottatt færre
søknader enn forventet. Bydelen vil fortsette informasjonsarbeidet for å kunne nå
beboere i husleieregulerte boliger som vil kunne omfattes av ordningen og som
ennå ikke har vært i kontakt med boligkontoret.
Frogner seniorråd Seniorrådets leder Postadresse bydelsadm.
Besøksadresse: Hans Høegh Henrichsen Postboks 2400 Solli Bankkonto: 6004.06.02081
Slemdalsveien 3b Telefon 22 46 84 66 0201 Oslo Org. nr. 874 778 702
Mobil 41 41 37 70 Telefon 23 42 49 08
E-post: ipdas@online.no E-post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no

Sak 05/10 Statens seniorråd – sluttrapport 2006-2009
Seniorrådet konstaterer at Statens seniorråd har jobbet med flere saker som også
Frogner seniorråd har vært opptatt av. Seniorrådet ønsker å stifte nærmere
bekjentskap til Statens seniorråd i løpet av 2010. Rapporten ble ellers tatt til
orientering.
Sak 06/10 Møter med Det sentrale eldreråd våren 2010: 9. februar og 23. mars
Programmet for møtet 9. februar var ikke klart da Seniorrådet holdt sitt møte. Fra
Frogner seniorråd påmeldes Astrid Hilde, Claus Heyerdahl og Hans Høegh
Henrichsen. Programmet vil ettersendes de påmeldte.
Sak 07/10 Årsmelding Seniorrådet 2009
Enstemmig vedtatt for oversendelse til bydelsutvalget.
Eventuelt
Seniorsentrenes økonomi settes opp som fast punkt på programmet. Seniorrådet vil
også følge opp saken med videre drift og aktiviteter ved seniorsentrene i lys av
budsjettformuleringen.
Seniorrådet ønsker å få hyppigere orientering om bydelens økonomi, og vil
forlegges månedlige regnskap ved siden av tertialregnskapene.
Bydelsutvalgets leder, Bjarne Ødegaard, var til stede i siste halvdel av møtet, og
orienterte Seniorrådet om status i bydelsøkonomien ved inngangen til det nye året
før regnskapet for 2009 var klart.
Hans Høegh Henrichsen Brynhild Vestad
Leder Sekretær
2

Oslo kommune
Bydel Frogner
Seniorrådet
Tilstede: Hans Høegh Henrichsen, leder
Astrid Hilde
Sigrid Grimsrud
Svenn Fosseng
Claus Heyerdahl
Anne-Lotte Juul
Bergfinn Aabø
For øvrig møtte: Turi Wang Ljungqvist,
Hanne Lysbakken
Forfall: John L. Haug
Møtegruppe: Seniorrådet
Møtested: Sommerrogt. 1, 5. et., Frognersalen
øtetid: Tirsdag 16. februar kl. 10.00
Referent.: Brynhild Vestad
Telefon: 23 42 49 08
Neste møte: Tirsdag 16. mars kl. 10.00
Møtereferat
Sak 08/10 Godkjenning av innkalling og dagsorden samt referat fra siste møte
Godkjent
Sak 09/10 Regnskapsførsel ved seniorsentrene
Heidi Damengen ga i møtet en redegjørelse for seniorsentrenes regnskapsførsel
etter anmodning fra et av rådets medlemmer. Det eksisterer ikke pr i dag noen
oppskrift på utmåling av driftstilskudd til seniorsentrene. Ulik praksis for føring av
brutto driftsutgifter i seniorsentrenes regnskaper skal dermed ikke ha betydning for
driftstilskuddet. Vedlagte e-post kan bidra til å klargjøre dette.
Sak 10/10 Leder for tilsynsutvalg for hjemmetjenester, Karin Espeland, orienterer om
virksomheten
Espeland gav Seniorrådet en bred orientering om tilsynsutvalgets virksomhet. Det
ble understreket at markedsføring av tilsynsutvalget er viktig, og hun var bekymret
for at mange kan vegre seg for å ta kontakt da de kan være engstelige for ”å sladre”.
Tilsynsutvalget har fått flere henvendelser, men det har vært få hjemmebesøk. Av
forhold Espeland spesielt vektla var: dårlig kjennskap til hjelpemidler blant ansatte i
praktisk bistand, at beboere får for mange å forholde seg til, mye ensomhet som
ikke kan dekkes inn av besøksvenner samt en del klager på NAV.
Sak 11/10 Årsmelding tilsynsutvalget for hjemmetjenester
Espelands presentasjon favnet også forhold som ble beskrevet i årsmeldingen, som
ellers ble tatt til orientering.
Frogner seniorråd Seniorrådets leder Postadresse bydelsadm.
Besøksadresse: Hans Høegh Henrichsen Postboks 2400 Solli Bankkonto: 6004.06.02081
Slemdalsveien 3b Telefon 22 46 84 66 0201 Oslo Org. nr. 874 778 702
Mobil 41 41 37 70 Telefon 23 42 49 08
E-post: ipdas@online.no E-post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no

Sak 12/10 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2009
Selv om brukerundersøkelsen bare har 30 prosent oppslutning, kan enkelte
tendenser trekkes frem. Brukere som har både praktisk bistand og hjemmesykepleie
er mindre fornøyd enn de som bare har én av tjenestene. Tilfredsheten er høyere i
2009 enn den var i 2008. Brukere av privat leverandør er mer tilfreds enn brukere
av kommunal leverandør. Undersøkelsen ble ellers tatt til orientering.
Sak 13/10 Brukervalg i hjemmetjenesten – januar 2010
Tatt til orientering.
Sak 14/10 Husleieregulering: informasjonskontorets virksomhet i 2009
Det er et stort sprik mellom NIBRs tre år gamle tall på 3500 husleieregulerte
boliger, og det antallet informasjonskontoret er kommet i kontakt med. Seniorrådet
betviler likevel at NIBRs beregninger var feil. Fosseng orienterte om
aksjonsgruppens arbeid for å skaffe midler til et prosjekt som kan finne ut av hva
som kan ha skjedd med mange av de berørte i løpet av disse tre årene.
Sak 15/10 Regnskap 2009
Heidi Damengen orienterte om bydelens regnskapsavslutning 2009. Bydelen gikk
inn i 2009 med et merforbruk på 11,9 millioner, og avsluttet året med en reserve på
5,9 millioner. Noe av dette beløpet skyldtes en tilleggsoverførsel fra kommunen i
årets siste måned. Dette resultatet kommer på tross av merforbruk innen pleie- og
omsorgstjenester i 2009. 25 % av bydelens pleie- og omsorgstjenester går til
personer under 60 år. At budsjettet nå er i balanse, innebærer først og fremst at
bydelen kan være sikret å opprettholde virksomheten uten at det vil komme
ytterligere krav om innsparinger.
Sak 16/10 Drift og aktiviteter ved seniorsentrene
Seniorsentrenes aktiviteter og oppslutning ble diskutert.
Sak 17/10 Rapport fra møtet med Det sentrale eldreråd tirsdag 9. februar
Seniorrådets leder orienterte fra møtet hvor bl.a. Byrådets sykehjemsbehovsplan
stod på dagsorden, sammen med den rapport som er omtalt under sak 18/10.
Sak 18/10 Forventninger til alderdom og bruk av pleie- og omsorgstjenester blant eldre
med innvandrerbakgrunn NOVA-rapport 13/07
Det ble pekt på at rapporten, som også ble lagt frem i siste møtet i Det sentrale
eldreråd, har en del interessante funn. Blant annet kommer det frem at
innvandrerbefolkningen ikke synes å ønske egne institusjoner, men ønsker
integrering med ”den norske” befolkningen ved behov for sykehjemsplass.
Sak 19/10 Tilsynsrapport Fagerborghjemmet/Norabakken 03.12.09 / svar fra SYE
Tatt til orientering.
Sak 20/10 Tilsynsrapport Frognerhjemmet 12.12.09 / svar fra SYE
Tatt til orientering.
Sak 21/10 Årsrapport 2009 – tilsynsutvalg Uranienborghjemmet / svar fra SYE
Tatt til orientering.
2

Sak 22/10 Årsrapport 2009 – tilsynsutvalg Frognerhjemmet / svar fra SYE
Tatt til orientering.
Eventuelt
Bergfinn Aabø etterlyse fremdrift for Homansbyen stasjon.
Hans Høegh Henrichsen Brynhild Vestad
Leder Sekretær
3

Fw: Tilskudd seniorsentre
Fra: Bård Sandbæk [bard.sandbak@bfr.oslo.kommune.no]
Dato: 17/02/2010 14:51
Til:
Kopi:
Emne: Fw: Tilskudd seniorsentre
----Opprinnelig melding----
Fra: bard.sandbak@bfr.oslo.kommune.no
Dato: 22/01/2010 11:34
Til:
Kopi:
Emne: Tilskudd seniorsentre
Hei Hans
Jeg har fått videresendt ditt spørsmål om det er noen oppskrift på
utmåling av tilskudd til det enkelte seniorsenter. Det er det ikke
per
i dag. Historisk var det i utgangspunktet en regel om dekning av
husleiekostnad og andel av drift. Opp gjennom årene har enkelte
sentre
blitt tilkjent tilleggstilskudd til spesielle formål, som f.eks.
sjåførtjeneste på Majorstuen/Hokmansbyen og seniorveiledertjeneste
Frogner-Skillebekk.
Dette er så blitt innbakt i årlige budsjett. På den måten har det
oppstått ulik praksis mht. finansieringsgrad, dvs. hvor mange % av
totalbudsjett/-utgifter som det enkelte senter får dekket av
offentlig
driftstilskudd fra bydelen. Nedenstående forhold kan gi en forklaring
på noe av dette:
Frogner og Skillebekk
I tidl. bydel Bygdøy-Frogner hadde man på 90 tallet 3 seniorsentre,
Ruseløkka-Skillebekk, Frogner og Bygdøy. Førstnevnte senter ble lagt
ned og slått sammen med Frogner til Frogner-Skillebekk seniorsenter.
Det ble samtidig opprettet en filial i bydelens tidligere
dagsenterlokale i Niels Juels gt. 17 (nå Frivillighetssentral). Den
gang slo man sammen og omfordelte budsjettmidler til sentrene basert
på
hva man reelt hadde rom for i bydelen. Senere er også filialen i
Niels
Juelsgt. 17 avviklet og samlet budsjett videreført Frogner
seniosenter.
Bibehold av fullt budsjett forutsatte at de skulle dekke mer av
bydelsovergripende seniorveiledertjeneste som ble innført samtidig
med
nedleggelse av filialen.
Bygdøy
På Bygdøy hadde seniorsenteret sine lokaler i Bydgøy borettslag i Huk
Aveny 57, både i kjeller og leilighet i 1 etg. Ifm. bygging av
Bygdøyhus solgte Oslo kommune sin leilighet i Huk Aveny til
seniorsenteret på rimelige betingelser, under forutsetning av at
senteret solgte samtlige seksjoner og kjøpte seg inn i Bygdøyhus med
disse midlene. De slogte seksjonene med god gevinst og gjorde som
avtalt. Etter dette ble budsjettet justert i forhold til faktiske
behov
og bydelens økonomiske evne mht å få driften til å gå rundt.
Tilsvarende har det vært flere forhold som har gitt ulik % -vis
fordeling av tilskudd til det enkelte senter i tidl Uranienborg-
Majorstuen. På Majorstuen er det eksempelvis krav om at det skal være
seniorsenter i 1 etg. i avtalen mellom Oslo kommune og Stiftelsen
Gustav Jensen Minde. Her er husleien lav sammenliknet med f.eks.
Oscarsgt. seniorsenter. Samtidig har utgifter til tranpsort og lønn
til
http://login.oslo.kommune.no/cp/ps/Mail/ViewMsgController?d=bfr.oslo.kommune.n...
Side 1 av 2
18.02.2010

Fw: Tilskudd seniorsentre
sjårfør vært lagt til Majorstuen seniorsenter sitt budsjett, selv om
tjenesten skal dekke begge sentrene.
Oppsummering
Pga. ulik husleiebelastning/driftsutgifter og andre forhold nevnt
over
er det derfor idag en forskjell mht. hvor stor % vis andel av totale
driftskostnader som blir dekket av bydelens driftstilskudd på det
enkelte sted.
Vi jobber imidlertid nå med å se på hvordan vi kan separere ulike
felleskostnader, slik som seniorveiledertjeneste og
transporttjeneste,
bl.a. for å gjøre det lettere å se på hvor mye det enkelte senter
mottar i rene tilskudd til driften. Om man også ser på besøkstall,
husleiekostnader etc. vil man letter kunne se hvilke senter som får
mest (og minst) tilskudd av totalen. Det kan i neste omgang gi
grunnlag
for en debatt om fordelingen er rimelig og rettferdig sentrene
mellom.
Med vennlig hilsen,
___________________________________________________________
Bård Sandbæk, avdelingssjef
Bydel Frogner, Pb. 2400 - Solli, 0201 Oslo
Sommerrogata 1 [inngang Henrik Ibsens gate]
Tlf.: Direktenr. 23 42 49 21, Mobil.: 91 39 36 66 / Fax.: 23 42 49 01
E-post: bard.sandbak@bfr.oslo.kommune.no
Vennlig hilsen,
______________________________________________________________
Bård
Lukk vindu
http://login.oslo.kommune.no/cp/ps/Mail/ViewMsgController?d=bfr.oslo.kommune.n...
Side 2 av 2
18.02.2010

Oslo kommune
Bydel Frogner
Bydelsadministrasjonen
Møtereferat
Tilstede: Rudolph Brynn A, Erika Birke FFO, Unni Brodin FFO, Berit Schjefstad FFO,
Ellinor Bergrud NBF, Bjørn Hansen NHF, Oddvar Skogsletten, avdelingssjef
Bård Sandbæk til sak 8/10.
Forfall: Lars Berg A, Trond Tvedt FND
Møtegruppe: Råd for funksjonshemmede
Møtested: Sommerogaten 1
Møtetid: 15. februar 2010
Referent.: Anne-Ma Moe-Christensen
Neste møte: mandag 15. mars 2010
Åpen halvtime. Ingen fremmøtte
Sak 01/10 Godkjenning av referat, innkalling og dagsorden.
Godkjent. Rådets leder ba om at høringsuttalelse om NOU 2009:14 Et helhetlig
diskrimineringsvern (Graver-utvalget) også ble vedlagt referatet da det ikke var
møte i Rådet i januar.
Sak 02/10 Aktuelle saker fra BU-kartet:
BU sak 19/10 Områderegulering Oslo S.
Rådet krever universell utforming av alle fellesfunksjoner i h.h.t. diskriminerings-
og tilgjengelighetsloven og Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven.
BU sak 33/10 Endringer i komiteene.
Tatt til orientering.
BU sak 50/10 Husleiestøtte som følge av oppheving av husleiereguleringen.
Tatt til orientering.
Sak 03/10 Referater fra møter rådsmedlemmene eventuelt har deltatt på:
1. Bjørn Hansen refererte fra møte om diskriminering på utesteder.
Tatt til orientering.
2. Oddvar Skogsletten orienterte fra SAFO-møte.
Tatt til orientering.
Sak 04/10 Referat fra møte i det sentrale Rådet for funksjonshemmede v/ leder. Det ble bl.a.
orientert om boligsituasjonen for utviklingshemmede, skolepolitikk og om
høringsuttalelse til Plan- og bygningsetatens strategiske plan for universell
utforming
Tatt til orientering.
Sak 05/10 Oslo kommunes strategiske plan for universell utforming.
Rådets uttalelse følger vedlagt.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 50 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak 11 referat RFF 150210.doc

Sak 06/10 Ruters tilgjengelighetsstrategi for universell utforming. Rudolph Brynn og Bjørn
Hansen har begge sittet i referansegruppen for utarbeidelse av denne strategiplanen.
Tatt til orientering.
Sak 07/10 Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelse. Denne
planen skal gjennomgås i dybden i følgende møter i Rådet.
Tatt til orientering.
Sak 08/10 Konkurranseutsetting av tjenester til særlig ressurskrevende brukere. Rådet har vært
forespurt, og har tatt initiativet til å få en redegjørelse om de prinsipielle sider ved
denne type saker.
Rådet takket for en meget informativ redegjørelse fra Bård Sandbæk.
Notat følger vedlagt.
Fast punkt:
Rudolph Brynn
Leder
Husleieregulering:
Reguleringen er avviklet. Det har allerede medført betydelige problemer for mange
mennesker, inklusive beboere med nedsatt funksjonsevne. I tillegg vil oppdelingen
av større leiligheter i små boenheter og den generelle mangel på fullt tilgjengelige
boliger i Oslo (5 %) føre til store problemer for bl.a. unge mennesker med nedsatt
funksjonsevne som skal etablere seg. Rådet vil følge konsekvensene nøye.
Eventuelt:
1. Amaldhus.
Bjørn Hansen påpekte at stedet ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere.
Rådet understreker at alle bygninger der bydelen driver tjenester skal gjøres
allment tilgjengelige. I slike tilfeller som det foreliggende ønsker Rådet en dialog
med Riksantikvaren for å finne tilgjengelighetsløsninger som samtidig bevarer det
historiske og verneverdige ved bygget.
2

Oslo kommune
Bydel Frogner
Oslo Kommune
Plan- og bygningsetaten
Boks 364, Sentrum,
0102 Oslo
Rådet for funksjonshemmede
Oslo, 12. februar 2010
Høringsuttalelse om Plan- og Bygningsetatens strategiske
plan for universell utforming
Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner vil med dette få avgi vår høringsuttalelse
om Plan- og Bygningsetatens strategiske plan for universell utforming.
Generelle kommentarer
Rådet for funksjonshemmede stiller seg meget positive til at Etatens strategiske plan er
organisert i konkrete tiltak, da dette gir et mye mer forpliktende og konkret inntrykk og er
lettere å evaluere i ettertid.
Rådet har inntrykk av at noen av tiltakene er formulert svakere enn det man har
lovmessig dekning for i henhold til kravene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og
disse må skjerpes, jfr. våre spesifiserte kommentarer under. Nye føringer som er kommet
til etter at utkastet til strategisk plan ble skrevet må også tas inn og føre til endringer i
planen.
Fra Rådet for funksjonshemmedes ståsted er Plan- og bygningsetatens arbeid med
universell utforming noe av det viktigste arbeidet som pågår for at større grupper skal få
tilgang til og innpass i det sivile samfunn og kunne delta på en likestilt og likeverdig måte
i det offentlige rom. Sammen med Oslo kommunes plan for universell utforming er dette
et av de viktigste planverktøy for å skape nødvendig endring for funksjonshemmede og
andre grupper som på grunn av fysisk utforming av by rom og bygningsstrukturer er
utestengt fra full deltagelse i samfunnet.
Strategier
Rådet er av den oppfatning at selve strategidelen av planutkastet er noe fragmentarisk
og ikke vil være tilstrekkelig for å nå de mål som man i visjon og intensjon setter i planen.
Rådet vil kommentere dette langs tre akser.
1. Strategier for Kunnskap – kompetanse – forankring
2. Strategier for utvikling av konkrete eksempelprosjekter
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02 180 Bankkonto:
6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Februar PDF\Vedlegg sak 11.doc

3. Strategier for å nå tilstrekkelig kraft i implementering og gjennomføring av
Saksbehandling der universell utforming er integrert i Etatens grunnleggende filosofi.
1 Strategier for kunnskap – kompetanse – forankring
Kunnskap og kompetanse er viktig for at man skal få integrert universell utforming som
verktøy i Etaten. Det som er en fordel er at det er gjort mye arbeid ulike steder på feltet
tidligere. Derved kan Etaten starte erkjennelsesprosessen og refleksjonen rundt
universell utforming med et godt utgangspunkt. Det er viktig at temaet forankres godt i
ledelsesgruppen. Personellmessig er det viktig at det utvikles rett holdning og rett
forståelse for at man skal kunne oppnå rett praksis. Denne etableringen av en
kunnskaps- og kompetanseprosess må være ledergruppens ansvar.
Punktene side 10 til 11 er greie nok, men de må forankres i et rammeverk og
bedriftskultur som er beskrevet foran. I tillegg til dette foreslår Rådet at det etableres en
kunnskaps- og kompetansegruppe som både kan gi råd og veiledning og representere
en spisskompetanse på universell utforming i Etaten. Gruppen bør gis samme mulighet
som for eksempel ingeniørene i Aker eller Sony som bruker 30 % av tiden sin til
kompetanseheving når ny kunnskap og kompetanse skal innføres. Perioden for gruppen
bør vare fra 2- 4 år før den senkes til 15 % til bruk i kompetanseheving. I tiden utviklingen
pågår skal de og ha ansvaret for internopplæringen.
På den måten vil både kunnskap og kompetanse om anvending av universell utforming i
alt fra plan til gjennomføring bli et varemerke for Plan og bygningsetaten. Samtidig vil
kundene oppdage hvor de få god hjelp og gode råd på universell utforming. Eller som
teknisk direktør i Sony utrykker det. ”Et hvert prosjekt som ikke forankres i den daglige
driften er og blir en pusteøvelse!”
2 Strategier for utvikling av konkrete eksempelprosjekter
På side 10 nevnes et forsøksprosjekt for sikring av universell utforming i den
eksisterende murgårdsbebyggelsen. Her kan man trekke inn samarbeidspartnere både i
Europa og Amerika. Disse kan trekkes inn i plan, gjennomføring og evaluering av
prosjekter som etableres samtidig som de kan fungere som hospiteringsbaser for
personell fra Plan og Bygning. På den måten skaper man rom for endringshandlinger,
nye løsninger forankret i universell utforming samtidig som kunnskap og kompetanse
tilføres Etaten.
Med det vi vet om presset på sykehjemsplasser, kravene til eldreomsorgen, muligheten
til deltagelse og det faktum at bare 5 % av boligene våre i dag er tilgjengelig for de 20 %
av befolkningen som er bevegelseshemmede, vil dette være viktige prosjekter av stor
samfunnsøkonomisk betydning.
Det er ikke rom for det her, men Rådet kan tenke seg en rekke konkrete
eksempelprosjekter som er mulig å gjennomføre for å styrke universell utforming i Oslo.
Rådet samarbeider gjerne med plan og bygningsetaten om slike prosjekter.
Det bør og etableres en liten gruppe som har et kontrollansvar for at universell utforming
ikke blir uteglemt i den daglige forvaltningen. Rogaland fylkeskommune har gjort dette i
2

transportselskapet Kolombus, noe som har vært svært vellykket. Gruppen i plan og
bygning skal se til at byggesaksdelen knyttet til plan og bygningslov og TEK er
gjennomsyret av universell utforming på en positiv måte når man setter krav til private
aktører.
Denne gruppen bør ha myndighet til å gripe inn og føre tilsyn med de forhold som er
beskrevet på side 14 – 15 i høringsdokumentet.
3 Strategier for å få tilstrekkelig kraft i implementering og gjennomføring av
saksbehandling der universell utforming er integrert i Etatens grunnleggende
filosofi.
Punktene 1 og 2 kan man se på som nødvendige betingelser for å kunne få gjennomført
3. Uten dem vil det ikke være mulig etter Rådets mening å få tilstrekkelig kraft inn i det
endringsarbeidet som må gjøres for at man i forhold til loven og TEK og de daglige
utfordringene man står overfor ikke faller tilbake i gamle spor og vaner.
De ansatte som står i frontlinjen må derfor ha muligheten til hurtig å kunne søke støtte og
råd når de kommer over ting som de er usikre på. Samtidig bør universell utforming
gjøres til en viktig del av den interne dialogen og samtalen. I kreative ingeniørselskaper
og arkitektfirmaer fungerer idébaser/idépostkasser som rene gullgruven for fokus rundt
tema og utfordringer.
Som det riktig påpekes i høringsutkastet side 14 representerer universell utforming en ny
måte å tenke på. Da blir det viktig at de ansatte får komme frem med ideer på hvordan
den tenkingen kan resultere i alternative måter å se på, behandle og gjennomføre saker.
En slik måte å arbeide på vil gi de ansatte eiendomsfølelse til universell utforming og
sannsynligheten for at de med begeistring kan ta kunden med seg inn i dette universet vil
øke betraktelig.
Tiltaksboksene side 18 – 20 er alle viktig, men de må understøttes og føres frem
gjennom en omforrent og sterk bedriftskultur på universell utforming med en sterk
forankring i ledelsesgruppen. Gjøres ikke dette, er Rådet redd for at man kan bringe de
gode intensjoner man legger for dagen i planen i fare.
Konkrete innspill
Rådet vil komme med følgende kommentarer til det konkrete innholdet i den strategiske
planen:
� Ad bakgrunn, avsnitt Internasjonale føringer: FNs standardregler er knapt i bruk
etter at FN konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt
funksjonsevne trådte i kraft. Vi anbefaler derfor at betydelig mer fokus legges på
Konvensjonen og dens relevante innhold for universell utforming. Det kan i dette
avsnittet også med fordel omtales at EØS lovgivningen gir viktige føringer for
universell utforming, bl.a. innen transportområdet og offentlige anskaffelser.
3

� Ad avsnitt Staten: Først og fremst mangler diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven i oversikten, ettersom denne trådte i kraft 1. januar 2009. Her
bør den reviderte Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven også tas med i
fortegnelsen over juridiske føringer. Setningen ”det forventes at lovene, som ikke
er trådt i kraft, vil få ikrafttreden i løpet av 2009, og til plan- og bygningsloven vil da
også ny forskrift foreligge” strykes. I siste avsnitt under avsnitt Staten må
”Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne”
strykes da dette ble nedlagt i 2008.
� Ad overordnet tiltak 3.1 Opprettelse av et kommunalt forum for universell
utforming: Rådet ser positivt på dette tiltaket og tar for gitt at Rådet også får en
plass i det planlagte forumet på bakgrunn av vår spesialkompetanse innen
området universell utforming.
� Ad overordnet mål 6 Om private aktører, punktene 6.1 til 6.3: Rådet mener at
kommunen er altfor tilbakeholdende i kravene overfor private aktører i forhold til
det som kan kreves i henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
o Til 6.2: Private aktører med over 50 ansatte skal følge samme aktivitetsplikt
som offentlige instanser, i henhold til loven. I følge lov om offentlige
anskaffelser skal myndigheter ansvarlige for innkjøp vurdere universell
utforming og dette bør skjerpes inn overfor leverandørsiden, når det gjelder
så vel informasjon som å benytte det offentliges markedsmakt til å
oppmuntre til universell utforming av produkter og tjenester.
o 6.3 Rådet er av den klare oppfatning at et slik tilgjengelighetsmerke skal
deles ut, men på grunnlag av klare kriterier for universell utforming, for
eksempel i henhold til norsk standard NS 11001 om universell utforming av
byggverk.
� Til Tiltak S 1.4 om parkeringsplasser for forflytningshemmede: Da det i Oslo i dag
er rundt 4350 brukere til ca 900 reserverte parkeringsplasser (tall fra 2006 som det
meldes er stabile) er det et klart behov for å evaluere å øke antall plasser. Det er
et betydelig omfang av misbruk av disse plassene fra bilister uten parkeringskort
for forflytningshemmede og innskjerping av sanksjoner bør vurderes. Rådet
foreslår også at en tydeligere avmerking av disse plassene bør vurderes, med
eksempel fra land som Storbritannia og Belgia der dedikerte parkeringsplasser er
markert med blå farge på bakken ved siden av rullestolsymbol. Når det gjelder
utforming for øvrig viser Rådet til norsk standard NS 11001 pkt.. 6.5.1 mv.
� Til Tiltak S 1.7 Rådet støtter at det gis utvidede parkeringsrettigheter for
forflytningshemmede, jfr. vår kommentar i forrige kulepunkt.
� Til Tiltak S 2.3 Rådet støtter dette tiltaket men foreslår at det gis henvisning til
norsk standard NS 11001 punkt 6.7 Betalingsautomater. I samme standard pkt.
6.6 kreves det også belysning av parkeringsanleggene og dette anbefales tatt inn i
tiltakene. Rådet minner også om at diskriminerings- og tilgjengelighetslovens del
om universell utforming av IKT trer i kraft 1. juli 2011 og vil omfatte krav om
universell utforming av selvbetjeningsautomater. Kommunen oppfordres til å ligge
foran i arbeidet med å oppfylle disse bestemmelsene gjennom krav til universell
utforming av ulike typer selvbetjeningsautomater.
4

� Til Tiltak PBA 1.5: Rådet støtter dette tiltaket, ikke minst fordi kun 5 % av boliger i
Norge tilfredsstiller kravene om funn tilgjengelighet. Når nye boliger skal oppføres
og eksisterende oppgraderes anbefaler Rådet at man følger kravene i norsk
standard NS 11001 Del 2 Boliger og retningslinjer for universell utforming bl.a. gitt
av Deltasenteret i deres veiledere, for å sikre en høy standard på boligene. Dette
er ikke minst viktig i Oslo der opphevelsen av husleiereguleringen fra 1.1. 2010
tvinger mange eldre og funksjonshemmede til å forlate sine hjem og finne nye,
tilgjengelige boliger.
� Til Tiltak PBA 4.2: Dette er et lovfestet krav i henhold til lov om offentlige
anskaffelser av 1.1. 2007. Men Rådet anbefaler også at kommunen også henviser
til de konkrete krav om universell utforming av byggverk etc. i Teknisk Forskrift til
plan- og bygningsloven.
� Til Mål FB 1: Rådet stiller seg positive til disse tiltakene og vil minne om at det er
under utarbeidelse en ny norsk standard for universell utforming av uteområder.
� Til Tiltak IKT 1.1: Rådet foreslår at dette punktet omformuleres til: ”Kommunen
skal anskaffe og benytte informasjons- og kommunikasjonsteknologi som
tilfredsstiller gjeldende krav til universell utforming i henhold til diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven og tilhørende forskrift(er) og de referanser til
teknologiuavhengige standarder som der fremkommer”
� Til Tiltak IKT 1.2: Rådet foreslår at dette punktet omformuleres til: ”Oslo
kommunes web-sider skal være universelt utformet. Deres funksjoner skal være
tilgjengelig for alle uansett brukerpreferanse og ha en enkel, lett fattbar utforming
og for øvrig følge gjeldende relevante standarder. All tekst på nettsidene skal
være skalerbar og det skal være mulighet for opplesning av tekst. Elektroniske
skjema skal også kunne brukes av alle uansett brukerpreferanse.
� Til Tiltak IKT 1.3: Rådet anbefaler følgende tillegg: Universell utforming av
automatene og annen teknologi skal følge fastsatte standarder som anført i
forskrift til diskriminerings- og tilgjengelighetslovens bestemmelser om IKT.
Rådet står gjerne til tjeneste med ytterligere opplysninger, svare på spørsmål eller
oppklare uklarheter. Rådet vil gjerne samarbeide med Etaten om utviklingen av
universell utforming framover.
Med vennlig hilsen
Rudolph Brynn Bjørn Hansen (s)
Leder Medlem
Rådet for funksjonshemmede bydel Frogner
5

Oslo kommune
Bydel Frogner
Rådet for funksjonshemmede
Barne- og likestillingsdepartementet
Att. Ekspedisjonssjef Arni Hole
Pb 8036 Dep
0030 Oslo
Deres ref.: 200902447-/ELR
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02 180 Bankkonto:
6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Oslo, 26. desember 2009
Høring – NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern
Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner viser til Departementets høringsbrev av
26.06.2009 og vil med dette få avgi vår høringsuttalelse.
Generelle kommentarer
En samlet diskrimineringslov må ikke skyggelegge at diskriminering mot personer
med nedsatt funksjonsevne ofte er ”taus” eller indirekte, i motsetning til hva tilfellet er
overfor de andre diskrimineringsgrunnlagene. Det er særlig de fysiske barrierene
som medfører diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Dette må
fremheves og Rådet støtter derfor utvalgets konklusjoner i pkt. 18.5.2.2:
”Utvalget foreslår at diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging
skal være uttømmende regulert for de rettssubjekter og på de områder
bestemmelsene om generell og individuell fysisk tilrettelegging gjelder, jf.
lovforslaget § 6 andre ledd”.
Rådet for funksjonshemmede støtter også at det tas inn en bestemmelse om ikkediskriminering
i Grunnloven. Når det gjelder pkt. 2.7.1 støtter Rådet flertallets forslag
til bestemmelse i Grunnloven.
Kommentarer til kapittel 18 og til § 18 i lovforslaget
Det er Rådets oppfatning at det må understrekes sterkere at universell utforming er til
fordel for alle borgere, selv om § 18 Plikt til universell utforming - der det i kapittel 28 i
omtalen av denne paragrafen spesifiseres at bestemmelsen bare kan påberopes i
forhold til funksjonsnedsettelse.
Rådet tar til etterretning utvalgets bemerkning om at:
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no

Oslo kommune
Bydel Frogner
Rådet for funksjonshemmede
”Tjenester som sådan anses ikke som fysiske forhold. Imidlertid vil fysiske
forhold ofte utgjøre de grunnleggende forutsetningene for å kunne benytte en
tjeneste. For eksempel bankautomater”.
Imidlertid vil vi tilråde at tjenester også skal omfattes bl.a. av § 9. Ser man for
eksempel på informasjonstjenester og andre typer tjenester vil ikke de fysiske forhold
rundt være så avgjørende som retten til å benytte ”produktet informasjon” uansett
individuell brukermodalitet.
I tillegg vil Rådet peke på at tjenester omfattes av FN konvensjonen om rettigheter til
personer med nedsatt funksjonsevne (se under).
Utgangspunktet for kravet om universell utforming må være funksjonalitet – at enhver
får tilgang til produkter og tjenester – funksjonen – uansett forutsetninger.
Rådet mener også at ”tjenester” må føyes til i definisjonen av universell utforming, jfr.
FN konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne, som
omfatter tjenester i definisjonen av universell utforming. Når Norge ratifiserer denne
bør også norsk lovgivning ikke være i konflikt med konvensjonen.
Til § 19 i lovforslaget
Rådet anbefaler at man i § 19 Særlig om universell utforming av IKT tar med IKTbaserte
tjenester i omtalen av hva paragrafen skal dekke.
Andre kommentarer
� Til punkt 29.2.1.3 Aktivitetsplikt for arbeidsgivere: Rådet er enig i forslaget om
at plikten skal omfatte alle virksomheter med ansatte. Dagens fokus på et stort
sykefravær i norsk arbeidsliv stiller problemet med manglende tilrettelegging i
skyggen.
� Til punkt 29.3.2 Offentlige anskaffelser: Rådet tar til etterretning utvalgets
forslag men anbefaler at man gir mulighet til kontroll av oppfyllelsen av
bedriftenes egenerklæringer som en del av oppfølgingen i forbindelse med
anskaffelsesprosessen. For eksempel er det i dag skepsis mot bedrifters
eventuelle egenerklæring om universell utforming av egne IKT produkter i
forbindelse med prosessen for en felles europeisk standard for universell
utforming av IKT innen offentlige anskaffelser.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02 180 Bankkonto:
6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no

Oslo kommune
Bydel Frogner
Rådet for funksjonshemmede
Med vennlig hilsen
Rudolph Brynn
Leder, Rådet for funksjonshemmede
Bydel Frogner
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02 180 Bankkonto:
6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no

OPPSUMMERING AV ANSKAFFELSESSAK/ANBUD RESSURSKREVENDE 2009.
Orientering til BUs medlemmer i epost 03.02.20010
Orientering til medlemmer i Råd for funksjonshemmede i møte 15.02.2010.
Orientering til medlemmer i HUSK-komiteen 16.02.2010.
Bydel Frogner har gjennomført og avsluttet anbudskonkurranse i 2009 knyttet til
enkeltstående private tjenester til fem ressurskrevende brukere. For nærmere opplysninger om
det anskaffelsesfaglige vises det til anskaffelsesprotokoll og vårt arkiv med omfattende
informasjon om forarbeid, begrunnelser, klagesaksbehandling og oppfølgingsarbeid.
Bakgrunn:
Anbudskonkurransen ble utlyst i januar 2009 etter forberedende markedsundersøkelser og
tilsynsbesøk hos daværende private leverandører høsten 2008. Beslutning om iverksetting av
konkurranse ble tatt av Bydelsutvalget, basert på bystyret og kommunerevisjonens
anbefalinger om bruk av konkurranse på alle relevante tjenesteområder. Tjenester til
ressurskrevende brukere har tidligere ikke vært konkurranseeksponert og avtaleinngåelse
m.m. har vært preget av direkteanskaffelser i markedet. Dette er det etter gjeldende regler
(Lov om offentlige anskaffelser, Forskrift om offentlige anskaffelser, Oslo kommunes interne
regelverk) ikke anledning til og slike ulovlige direkteanskaffelser kan etter 1.1.2008 bli
straffet med overtredelsesgebyr gjennom Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA).
Vår anbudskonkurranse har til fulle vist at det kan oppnås betydelige økonomiske og
kvalitative gevinster ved å gjennomføre konkurranse på dette "nye" tjenesteområdet. Nye
avtaler, basert på kvalitetssikret og kommunalt utarbeidet kontrakt, gir brukerne og det
offentlige bedre sikkerhet og betingelser for oppfølging og styring, både økonomisk og
kvalitetsmessig. Nye avtaler er gitt et 8 års perspektiv, vesentlig lenger enn hva som er vanlig
etter gjeldende konkurranseregler. Dette er gjort for å ivareta brukernes interesser og sikre
behovet for stabile, langsiktige og trygge avtalepartnere.
Status:
Etter at konkurransen om levering av bolig- og tjenestetilbud til 5 brukere ble avsluttet i juni
2009 (inkl. opsjon på ytterligere 5 fremtidige tjenestemottakere) har 2 brukere p.t. flyttet til
nye tilbud. 3 brukere venter fortsatt på overføring til nye leverandører fordi pårørende på
brukernes vegne har motsatt seg flytting. For begge brukere som har flyttet har ny
tjenesteleverandør gitt et kvalitetsmessig løft. Felles for de tre gjenstående brukerne som har
motsatt seg flytting er at disse får tjenestene fra samme leverandørsfære, dvs. fra leverandør
som tapte kontraktene i anbudskonkurransen, både på kvalitet og pris. Klagesaksbehandling
etter forskrift om off. anskaffelser er avsluttet, men gjennomføring av bydelens
forretningsmessige beslutning er satt på vent pga. pårørendes klager.
Videre oppfølging:
Bydelen har så langt avventet situasjonen og unnlatt å legge press på gjennomføring av
flytting inntil det fastslås om pårørende har anledning til å klage på beslutningen om bytte av
tjenesteleverandører etter anbudskonkurranse. Våre initiativ til samarbeid omkring
planlegging og gjennomføring av flytting med pårørende, eksisternede leverandør og ny
leverandør har i disse sakene ikke gitt ønsket resultat. Ingen klagesaker er så langt avgjort av
overordnet klageinstans.

Det oppfattes som uheldig at brukerne ikke kan flytte til et kvalitetsmessig bedre tilbud enn de
har i dag. Det er likeledes et problem for det offentlige at den forretningsmessige beslutningen
utsettes og at man over tid må betale en langt høyere pris for tjenestene enn det markedet etter
konkurransen har vist at er riktig kvalitativt og prismessig nivå. Dette går ut over andre
brukeres behov for tjenester innen pleie- og omsorgssektoren. Videre gir det eksisterende,
private tjenesteleverandører anledning til på ubestemt tid å holde kommunen fast i etablerte
tjenestetilbud til en kostnad som kan være vesentlig høyere enn nødvendig.
Det har vært av avgjørende betydning for bydelen at de nye tjenesteavtalene oppfyller
vilkårene om å være kvalitetsmessig bedre enn tidligere og med riktig pris. Det er videre av
interesse at Kontrollutvalget behandlet KRVs rapport 1/2010 om anskaffelser i 16
virksomheter i sitt møte 26.1.2010 hvor det anbefales særskilt at det fastsettes retningslinjer
for kjøp av pleie og omsorgstjenester for å sikre at også slike tjenester gjøres i tråd med
regelverket for fremtiden.

Oslo kommune
Bydel Frogner
Møtereferat
Til: Medlemmer og varamedlemmer av AMU
Møtegruppe: AMU
Møtested: Frognersalen, Sommerrogt. 1, 5 etg.
Møtetid: Tirsdag 19. januar kl. 14.00
Til stede fra Espen Syversen (HVO/Fagforbundet), Trine Posaas Nilsen (Fagforbundet) og
arbeidstaker Marianne Sørgård (FO)
Til stede fra Wenche Ørstavik, Olaf Varslot, Turid Hagen og Brynhild Vestad
arbeidsgiver
BHT Ingen
Telefon: 23 42 49 08
Sak 01/10 Referat fra AMUs møte tirsdag 8. desember
Godkjent
Sak 02/10 Oversikt over innleverte skademeldinger og trusler om vold 2009
AMU vil se videre på om det kan være underrapportering av skademeldinger.
Arbeidstakersiden etterlyser mer konsekvent praksis fra tjenesteledere på hvilke
forhold som skal rapporteres. Administrasjonen vil forfølge dette ved å sette opp
skademeldinger som tema på tjenesteledermøtet i februar. Oversikten ble ellers tatt
til orientering.
Sak 03/10 Sykefravær november 2009
Det ble merket at tall fra Frogner barnehage ikke var skilt ut særskilt. Saken ble
ellers diskutert i 14F og tatt til orientering.
Sak 04/10 Arbeidsbeskrivelse for stilling som spesialkonsulent barnehage
Enstemmig vedtatt.
Sak 05/10 Til orientering: Årsrapport, timebruk BHT 2009
Saken utsettes da BHTs representant ikke var til stede.
Wenche Ørstavik
bydelsdirektør
Eventuelt
HVO og arbeidsgiver vil gå gjennom avtalen med BHT og vurdere denne.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02 180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no

Oslo kommune
Bydel Frogner
Møtereferat
Til: Medlemmer og varamedlemmer av AMU
Møtegruppe: AMU
Møtested: Frognersalen, Sommerrogt. 1, 5 etg.
Møtetid: Tirsdag 16. februar 2010 14.00
Til stede fra Espen Syversen (HVO/Fagforbundet), Trine Posaas Nilsen (Fagforbundet) og
arbeidstaker Suket Saggar (Sykepleierforbundet).
Til stede fra Anne-Ma Moe-Christensen, Olaf Varslot, Turid Hagen og Brynhild Vestad
arbeidsgiver
BHT Erlend Weinholdt
Telefon: 23 42 49 08
Sak 06/10 Referat fra AMUs møte tirsdag 19. janaur 2010
Godkjent
Sak 05/10 Årsrapport, timebruk BHT 2009 (utsatt sak fra 19.01)
Tatt til orientering.
Sak 07/10 Sykefravær 2009, per tjenestested desember 2009
Bydelens sykefravær for 2009 var 11%. Bydelens og AMUs målsetting for 2009
var at sykefraværet ikke skulle være høyere enn gjennomsnittet for bydelene i Oslo
som i 2008 lå på 10,13 %. Tross satsing på nærværstiltak, systematisk oppfølging
av sykemeldte i tråd med handlingsplanen for inkluderende arbeidsliv samt aktiv
markedsføring av ”raskere tilbake”-ordningen, har sykefraværet gått i gal retning.
AMU ser med bekymring på utviklingen, og vil arbeide for å redusere dette for
inneværende år. FOs innspill til reduksjon av sykefraværet i bydelen er vedlagt.
Fagforbundet bemerket at det er ulikheter internt i Oslo kommune forbundet med
virkemidler i IA-arbeidet som trening i arbeidstiden og økonomiske incentiver.
Sak 08/10 Arbeidsbeskrivelse for miljøarbeider uten fagbrev
Godkjent.
Sak 09/10 AMUs årsmelding 2009
HVO og personalkonsulent ble gitt fullmakt av AMU til å ferdigstille årsmeldingen
for oversendelse til SAMU innen 15. mars.
Anne-Ma Moe-Christensen
avdelingssjef
Eventuelt
Hjelp24 orienterte om tilleggstjenester.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02 180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no

Oslo kommune
Bydel Frogner
Møtereferat
Til: Medlemmer og varamedlemmer av MBU
Møtegruppe: MBU
Møtested: Frognersalen, Sommerrogt. 1, 5 etg.
Møtetid: Tirsdag 19. januar kl. 14.00
Til stede fra Espen Syversen ( Fagforbundet), Trine Posaas Nilsen (Fagforbundet) og Marianne
arbeidstaker Sørgård (FO)
Til stede fra Wenche Ørstavik, Olaf Varslot, Turid Hagen og Brynhild Vestad
arbeidsgiver
Telefon: 23 42 49 08
Sak 01/10 Referat fra MBUs møte tirsdag 8. desember
Godkjent
Sak 29/09 Arbeidsbeskrivelse for stilling som spesialkonsulent barnehager
Enstemmig vedtatt.
Wenche Ørstavik
bydelsdirektør
Eventuelt
Fagforbundet etterlyste arbeidsbeskrivelse for stilling som miljøarbeider i
hjemmesykepleien.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02 180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no

Oslo kommune
Bydel Frogner
Møtereferat
Til: Medlemmer og varamedlemmer av MBU
Møtegruppe: MBU
Møtested: Frognersalen, Sommerrogt. 1, 5 etg.
Møtetid: Tirsdag 16. februar 2010 kl. 14.00
Til stede fra Espen Syversen (Fagforbundet), Trine Posaas Nilsen (Fagforbundet) og Suket
arbeidstaker Saggar (Sykepleierforbundet).
Til stede fra Anne-Ma Moe-Christensen, Olaf Varslot, Turid Hagen og Brynhild Vestad
arbeidsgiver
Telefon: 23 42 49 08
Sak 02/10 Referat fra MBUs møte tirsdag 19. januar
Godkjent
Sak 03/10 Arbeidsbeskrivelse for miljøarbeider uten fagbrev.
Enstemmig vedtatt. Arbeidsgiver vil kontrollere at det er ajourførte
arbeidsbeskrivelser knyttet til alle stillinger. I hjemmetjenestene vil dette arbeidet
kunne prioriteres fra 1. mai.
Eventuelt
Anne-Ma Moe-Christensen
avdelingssjef
Søknader til OU-fondet vil behandles i opplæringsutvalget, og legges frem som
orientering for MBU i neste møte16. mars.
Arbeidsgiver varslet om mulig behov for å kalle inn til ekstraordinært AMU i
forbindelse med ombygging av Vigelandsmuseets barnepark som base for
naturgruppe.
Liste over nytilsatte og fratrådte ble omdelt.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02 180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no

Oslo kommune
Bydel Frogner
Ungdomstjenesten
Møtereferat
Tilstede: Julianne Borgen, Pernille Grimeland Røsvik, Myra Eriksdotter Melkild, Ingerid
Bergersen, , Cora Møller Jensen, Sigrid Fife Søyland, Fredrik Glendrange, Fabian
Langeland, Sirad Kaise Arten og Helene Spilde.
Forfall: Markus A. Pettersen, og Fabian Jørgensen ( Vara 1)
Møtegruppe: Ungdomsrådet bfr
Møtested: Ruseløkka fritidsklubb
Møtetid: 18.00-20.00
Referent.: Helene Spilde
Telefon: 22 44 56 48
Neste møte: 17.02.2010
Møte i Ungdomsrådet 20.01.2009
Sak 1/10 – Godkjenning av referat
Referatet godkjennes
Sak 2/10 – Planlegging av Samarbeidsmøte mellom LUR og Elevråd i bydelen
i 2010.
Det ble nedsatt en planleggings komitè for møtet som består av Fredrik, Sirad,
Julianne, Ingrid og Pernille. Komitèen skal forberede samarbeidsmøte i mars med fremlegg til
Ungdomsrådsmøte 17.02.10.
Sak 3/10 : Verv og målsettinger for LUR 2010.
Det ble gjennomført valg internt i UR for 4 ulike arbeidsgrupper.
Julianne lager forslag om innhold av arbeidsoppgaver til de ulike gruppene.
1. Nettside/facebook gruppe : Fabian og Fredrik
2. Kontaktgruppe : Myra, Pernille og Sirad
3. Avisgruppe : Julianne
4. Kartlegginggruppe : Cora, Ingrid, sigrid
Sak 4/10 : Valg av saker våren 2010:
På bakgrunn av enighet om å jobbe mer med enkeltsaker er det fremmet forslag om å velge 3
hovedsaker Ungdomsrådet skal jobbe med våren 2010.
Det ble gjennomført valg av disse sakene:
- Fleridrettsanlegg ved Frogner. Julianne følger opp saken til neste møte
- Utbedring av Tinker`n samt forslag om Skateboard-rampe Helene følger opp saken.
- Ballbane. Cora undersøker detaljer i saken til neste møte
Ungdomstjensten Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 22 13 54 01 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2774 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Cort Adelers gate 18, 0204 Oslo 0201 Oslo
Side 1 av 2F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak Referat UR 200110.doc

Saker som avslåes pr.dags dato :
- Kollektiv trafikk i bydelen : Ungdomsrådet mener denne saken jobbes godt nok av SUR.
- Konsertscener for unge : Sekretær informerer om nyåpnet bandlokale på URRA -Klubben
og at saken om konsertscene for unge kan taes opp med URRA som har en eksisterende
scene.UR besluttet derfor å ikke gå videre med denne saken.
- Belysning i Bydelen. Dette punktet dekkes delvis av saken om utbedring av Tinker`n.
- Kulturplakat over tilbud i bydelen. Saken legges inn under ansvarområdet til gruppen for
”Kartlegging” og kan vurderes av de i forhold til forbedring av nettsiden til UR (se under)
- Rideklubben på Bygdøy. Da det allerede har vært underskrift kampanjer og igangsetting av
møtevirksomhet rundt denne saken velger UR og ikke prioritere denne.
Sak 5/10 : SUR orienterer :
- SUR jobber med UBM. Cora og SUR-Leder skal legge frem årsberetning på UBM.
- UBM har fått informasjon om at DNB NOR har midler de ønsker å bruke på ungdom da
særlig til et Ungdomshus i Oslo Sentrum.
- SUR skal velge ny leder og nestleder. I forbindelse med valg i februar er det ønskelig med
nyvalg av SUR kandidater fra LUR.
Det ble enstemmig vedtatt at Ingrid og Myra blir sittende i SUR til februar 2011.
Sak 6/10 : UKM –
Helene orienterer om at UKM -2010 går av stabelen i Lørdag 20.mars på URRA-klubben.
Ungdomsrådet er positive til arrangementet og ønsker å delta på samme måte som i fjor.
Sak 7/10 : PR-Ungdomsrådet 2010
Det fremmes forslag om å opprette en intern facebook side i tillegg til den eksisterende som er
åpen. Fabian lager denne og får ansvar for oppdateringen av denne. Personalet på Cafeen kan være
behjelpelig med oppretting og hjelp til linking til aktuelle samarbeidspartnere.
Sak 8/10 : Søknader
Da Ungdområdet ikke har mottatt midler for 2010, blir behandling av søknader utsatt.
Det utrykkes missnøye med dagens ordning.
Sak 9/10 : Eventuelt
- Majorstua skole har ved hjelp av midler fra UR bygget kantine til elevbedrift.
UR inviteres til åpning Tirsdag 9/2.
- Det ble dessverre ikke trykket tekst til bildet av UR i Revyprogrammet.
- Det er uttrykt missnøye med Helsestasjon tilbudet i Bydelen. Det er observert lange
køer og få leger den ene dagen i uken tilbudet gjelder.
Det fremmes derfor forslag om at UR jobber videre med dette temaet dersom
etterspørselen i løpet av våren er større enn tilbudet i bydelen.
Helene Spilde
Sekretær for Ungdomsrådet
2

Oslo kommune
Bydel Frogner
Ungdomstjenesten
Møtereferat
Tilstede: Julianne Borgen, Pernille Grimeland Røsvik, Cora Møller Jensen, Sigrid Fife
Søyland, Fredrik Glendrange, Fabian Langeland, Sirad Kaise Arten, Markus A.
Pettersen, og Fabian Jørgensen ( Vara 1) og Helene Spilde.
Forfall: Myra Eriksdotter Melkild, Ingerid Bergersen,
Møtegruppe: Ungdomsrådet bfr
Møtested: Ruseløkka fritidsklubb
Møtetid: 18.00-20.00
Referent.: Helene Spilde
Telefon: 22 44 56 48
Neste møte: 17.03.2010
Møte i Ungdomsrådet 17.02.2010
Sak 10/10 : Godkjenning av referat
Referatet er godkjent.
Sak 11/10 : Info fra SUR og UBM :
- Det har vært gjennomført valg av leder og nestleder i SUR
- 2 av 3 dager er gjennomført av UBM.
UBM kom frem til 5 hovedsaker:
- Opprette en nasjonal ungdomsforsamling med mål om raskere politiske prosesser
- Styrking av politiet
- Bedre Helsetjenester
- Utvide barnebillett på offentlig transport til 18 år.
- Bedre førstehjelps opplæring
Sak 12/10 : Kort oppdatering fra gruppevirksonhet
- Det er nå opprettet en lukket og en åpen gruppe for ungdomsrådet på facebook.
Alle medlemmer ønsker administrator-funksjon.
Fabian og Fredrik har hovedansvaret for oppdatering på sidene.
- Pga fravær sist møte velger Markus seg inn Avis -gruppen.
Sak 13/10 : Elevrådskomiteen legger frem forslag til gjennomføring av seminar.
Deltakere : Ungdomsrådet, representanter for Elevorganisasjonen, Skoler fra ungdomstrinnet :
Ruseløkka, Uranienborg, Majorstua, Den Tyske skolen, Den franske
skolen
Tid : April 2010, en skoledag, ca.4 timer
Sted : På fritidsklubb eller skole
Program : skal inneholde bla presentasjon av UR., workshop, underholdning,
matservering og kåring av ”Årets elevråd” med påfølgende utdeling av
Pengegave til vinnerne.
Ungdomstjensten Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 22 13 54 01 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2774 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Cort Adelers gate 18, 0204 Oslo 0201 Oslo
Side 1 av 2C:\Documents and Settings\bfr106965\Lokale innstillinger\Temporary Internet Files\Content.IE5\8T0HJD1S\Referat UR 17.02.2010[1].doc

Videre arbeid : Komiteen arbeider videre med program og innkalling. Pernille og Julianne
oppretter kontakt med skole-administrasjoner og elevråd på de aktuelle skolene. Helene
undersøker lån av fritidsklubbenes lokaler.
Sak 14/10 : Presentasjon av Fleridrettspark v/Bjørn Solheim
Bjørn Solheim presenterte prosjektet for Fleridrettspark ved Frogner stadion.
Alle medlemmer fikk utdelt prosjektplaner for anlegget og fikk god tid til å stille spørsmål.
UR tar saken opp til vurdering om videre oppfølging på neste møte pga knapp møtetid.
UR ønsker innspill og forslag fra Bjørn Solheim om hvordan de kan påvirke prosjektet.
Sak 15/10 : UKM
Det ble opplyst om at UKM 2010 er flyttet fra 13nde mars til 20nde mars. UR deltar som
arrangører i år som i fjor. Julianne, Cora og Sirad stiller som ”Konferansierer” på Årets UKM.
Sak 16/10 : Orientering om media-dekning i forbindelse med sak om Helsestasjon for
Ungdom
Lokalavisen tok kontakt med UR da de ønsket å lage en sak om Helsestasjonen for ungdom etter
referatet 20.01.2010. Pernille og Julianne stilte til intervju sammen med Ungdomsrådet i Bydel
St.Haugen. Saken kommer i Lokalavisen 18/2.
Sak 17/10 : Søknader
Søknader er utsatt da Ungdomsrådet ikke har mottatt penger.
Sak 18/10 : Eventuelt
- Det etterlyses bekreftelser om politisk fravær fra sekretær i forbindelse med åpning av kantine
samt arbeid med elevrådsseminar.
- Åpningen av kantinen ved Majorstuen er gjennomført. 3 Representanter fra Ungdomsrådet var
tilstede under åpningen. Både UR og ledelse/elever fra Majorstuen skole er fornøyde med
arbeidet. Lokalavisen dekket saken.
Helene Spilde
Sekretær for Ungdomsrådet
2

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
Møtedato: 16.02.2010 – Miljø- og byutviklingskomiteen
BU-sak 18/10
Miljø- og byutviklingskomiteen 01/10
PARKVEIEN 12, RESTAURANT LORRY, GNR 209, BNR 490
ANMODNING OM UTTALELSE TIL BYGGESAK
På vegne av tiltakshaver Bauer Invest AS søker Ramsfjell Arkitekter AS om rammetillatelse for
utvidelse av eksisterende uteservering til også å omfatte ”plantekasse” avmerket på tegning, sydøst
for eksisterende uteservering, oppgitt til 11x6 meter.
Bydelsutvalget har gått inn for en tilsvarende søknad på samme adresse og tilgrensende areal i
møte 25.08.2009. Vedtaket følger vedlagt.
Bydelen har tidligere mottatt klager fra forretningsdrivende i Hegdehaugsveien på nedsiden av
Lorry, fordi mange fotgjengere ikke oppfatter at Hegdehaugsveien fortsetter som gå- og
handlegate etter krysset med Parkveien. Et stort tre tar opp mye plass i gangveien ved krysset, og
Lorrys servering går her helt inntil den regulerte gangveien. Ved en justering av eksisterende
serveringsareal slik at det avsluttes i flukt med avgrensning for ”plantekassen” mot sydvest (kfr
skisse 1) vil gangtrafikkarealet mot krysset Parkveien/Hegdehaugsveien utvides og åpningen mot
nedre del av Hegdehaugsveien vil fortone seg som mer innbydende. Bydelen mener derfor at
eksisterende serveringsareal bør justeres i forbindelse med at det blir gitt tillatelse til nytt
serveringsareal i plantekassen.
Plan- og bygningsetaten ber om tilbakemelding innen 01.03.2010. Uttalelse merket
saksnummer 201000113 oversendes postmottak@pbe.oslo.kommune.no
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget går inn for rammetillatelse til uteservering i ”plantekasse” utenfor Parkveien 12.
Bydelsutvalget forutsetter at grensene for eksisterende uteservering justeres slik at grense mot
gangveien flukter med sydvestre langside av ”plantekassen”.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 50 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Kontrakts nettverket\Inger A\Mibu 2010\februar\Sak.18.parkveien.12.doc

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
Møtedato: 16.02.2010 – Miljø- og byutviklingskomiteen
BU-sak 19/10
OSLO S
OMRÅDEPROGRAM TIL OFFENTLIG ETTERSYN
Miljø- og byutviklingskomiteen 02/10
Plan- og bygningsetaten fikk i april 2009 en bestilling på områdeprogram for Oslo S fra
Byrådsavdeling for byutvikling. Etaten har utarbeidet et omfattende høringsutkast som nå er lagt
ut til offentlig ettersyn.
Oslo S er et sentralt område med stort utviklingspotensial, mange aktører med prosjektplaner og
store utfordringer i sammenheng med fremtidig utvikling av kollektivknutepunkt.
Hensikten med områdeprogrammet er å definere områdets fremtidige rolle, anbefale et helhetlig
hovedplangrep og formulere føringer som skal gi klare forutsetninger for videre planarbeid.
Områdeplanen vil ikke bli en juridisk bindende plan.
Områdeprogrammet konsentrerer seg om fire hovedtemaer: klima og miljø, bebyggelse, byrom og
infrastruktur. Programmets hovedpunkter er sammenfattet i følgende punkter:
1. Tilrettelegge for åpning av Akerselva frem til nordsiden av sporområdet på Oslo S.
Akerselvas løp opparbeides til en blå/grønn sone for bl a å bedre kaldluftsdrenasjen
gjennom planområdet og skape offentlige rekreasjonsarealer.
2. Planområdet deles inn i fire delområder (side 74) hvor det tilrettelegges for utbygging med
en skala og tetthet tilpasset de respektive omgivelsene. To høyhus på hhv 80 og 100 meter
foreslås muliggjort i sydvestre delområde syd for Biskop Gunnerus gate.
3. Det legges til rette for blandede funksjoner og flerbruk i bebyggelsen i hele planområdet,
med spesifiserte krav til boligandel og funksjoner på gateplan. Boligandelen i delområdene
Grønland og Østre sporområde utgjør 50%, i Knutepunktet og Vaterland 10% og i et av
høyhusene 35%.
4. Det anbefales å bygge ny bussterminal på lokk over jernbanesporene vest for Nylandsbrua
i god kontakt med hovedgatenettet og de andre kollektivmidler.
5. Det foreslås å utrede muligheten for å fjerne Nylandsbrua nord for Schweigaards gate og å
føre gata parallelt med Akerselva på gateplan.
6. Det foreslås å utrede muligheten for å forlenge Vaterlandstunellen under T-banen og
Akerselva.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 50 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Kontrakts nettverket\Inger A\Mibu 2010\februar\Sak.19.områdeprogr.oslo s.doc

7. For å skape en mer sammenhengende byromsstruktur anbefales det å opparbeide
Schweigaards gate med en mer bymessig kvalitet. Det er ønskelig å prioritere
kollektivtrafikk, fotgjengere og syklister, samt å fremme miljøkvaliteter i opparbeiding av
gatene i hele programområdet.
Planforslaget er tilgjengelig gjennom Plan- og bygningsetatens Saksinnsyn
http://www.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/, sak nr. 200813447.
Plan- og bygningsetaten ber om at ev bemerkinger til planforslaget merkes med
saksnummer 200813447 og sendes postmottak@pbe.oslo.kommune.no senest 01.03.2010.
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget tar forslag til områdeprogram for Oslo S i sin helhet til orientering, men ønsker å
knytte følgende kommentarer til planforslaget:
1. Hjertet i planen er kollektivknutepunktet, som må studeres nøye mhp tilgjengelighet for
alle de forskjellige trafikktypene, inkl fotgjengere og busser.
2. Det forutsettes at de nye anleggene og den nye bebyggelsen fullt ut oppfyller krav til
universell design.
3. Forslag til utbygginger med opplysninger om m2 T-BRA eller høyder bør eksemplifiseres
med sammenligninger med eksisterende nabobygninger eller prosentvis økt utnyttelse i
forhold til eksisterende.
4. Det bør unngås høyhusarealer over areal som potensielt kan være egnet for nye tog/tbanetuneller.
5. Forslaget om å legge Nylandsveien på bakken (med redusert trafikk) og utvikle området v
Akerselva til en blå/grønn sone for bl a å bedre kaldluftsdrenasjen gjennom planområdet
og skape offentlige rekreasjonsarealer er positivt og vil kunne gi Grønlandsbebyggelsen
langt bedre bokvaliteter. Forslag til høyder i området (30 meter, ca 10-11 etasjer) bør
reduseres til 4-6 etasjer med noen få ”tårn” på 8 etasjer.
6. Det må stilles krav til at grunnareal for lek og opphold dimensjoneres ift andel ny
boligbebyggelse, samt at sikres tilstrekkelig med solbelysning av utearealer og fasader i
den nye boligbebyggelsen.
2

Oslo kommune
Plan- og bygningsetaten
Avdeling for Byutvikling
1. februar 2010
Oslo S områdeprogram
Høringsutkast

Forord
Oslo S - Områdeprogram er en bestilling fra Byrådsavdelingen for byutvikling i brev av
23.4.2009.
Oslo S er et strategisk og sentralt område i hovedstaden som har stort utviklingspotensial
som en moderne sentrumsbydel. Som Norges største kollektivknutepunkt er det en utfordring
å løse Oslo S med en utvidelse av dagens kapasitet. Flere aktører har prosjektplaner i
stor skala i området. Det er behov for et overordnet plangrep for å sikre den byplanmessige
helheten i sammenheng med utvidelse av kollektivknutepunktet.
Hensikten med områdeprogrammet er å de� nere områdets framtidige rolle, anbefale et
helhetlig hovedplangrep og formulere føringer som skal gi rammer for planarbeidet videre. Å
anbefale prosess for en etappevis utviklingsstrategi for området som velfungerende kollektivknutepunkt
og bydel, har vært et viktig mål for arbeidet.
Områdeprogrammet er et overgripende verktøy, med langsiktig byutviklingsperspektiv. Det
er ikke en juridisk bindende plan etter plan- og bygningslovens bestemmelser, og det omfatter
ikke konsekvensutredninger av de alternative løsninger som er skissert i dette dokument.
Det anbefales en rekke oppfølgingsoppgaver i det videre planarbeidet hvor de relevante
parter bør bli trukket ytterligere med. En oversikt over forslag til oppfølgingsoppgaver er vist
i del 6.
Områdeprogrammet er utarbeidet ved Avdeling for byutvikling, Plan- og bygningsetaten
av Sissel T. Engblom (prosjektleder), Helge Hatland, Camilla Paulsen og Lars Christian Bettum
(avdelingsenhetsleder). Interne ressurser, ekstern arbeidsgruppe, koordineringsgruppe og
ikke minst deltakere i Oslocharretten har bidratt med viktige innspill og er kreditert i etterordet.
Oslo 18. desember 2009
Ellen S. de Vibe Ole Petter Finess
Etatsdirektør Avdelingsdirektør
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 3

Innhold
Forord 3
Innhold 4
Sammendrag 5
Del 1 Bakgrunn 10
1.1 Hensikt og prosess 10
1.2 Geogra� sk avgrensning / studieområde 11
1.3 Prosjekter og planinitiativ i området 12
1.4 Overordnede føringer og relevante planer/ meldinger 13
1.5 Visjon og hovedmål 15
Del 2 Mulighetsvurderinger 16
2.1 Mulige framtidige roller 16
2.2 Oslocharretten
17
Del 3 Analyse 32
3.1 Overordnet landskapsanalyse 32
3.2 Bebyggelse 34
3.3 Byrom 40
3.4 Infrastruktur 46
3.5 Oppsummering av utfordringer 50
Del 4 Anbefalinger 52
4.1 Klima og miljø 52
4.2 Bebyggelse 56
4.3 Byrom 62
4.4 Infrastruktur 65
4.5 Overordnet plankonsept 70
Del 5 Retningslinjer 72
5.1 Prinsipplan 72
5.2 Retningslinjer for arealbruk 73
5.3 Strategi for gjennomføring 75
5.4 Utbyggingsøkonomi 76
5.5 Oppfølgingsoppgaver 77
Del 6 Vedlegg 78
6.1 Historikk 78
6.2 Ettterord – deltakere i prosessen 80
4 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET

Sammendrag
Del 1 Bakgrunn
Byråd for byutvikling har vært oppdragsbestiller for Oslo S –områdeprogram, og Plan- og
bygningsetaten har vært prosjektlederansvarlig for programarbeidet. Områdeprogrammet er
ikke formelt hjemlet i plan- og bygningsloven, men er et grunnlag for politisk behandling med
formål å avklare rammer og føringer for planinitiativ, regulering og tiltak i området.
Tra� kkprognoser tilsier en fordobling i antall reisende gjennom Oslo S innen år 2025. Området
har et betydelig utviklingspotensial for å bli en fremtidsrettet bydel med høy utnyttelse
ved knutepunktet. Her ønskes et utviklingsgrep med en fortetting av arbeidsplasser og boliger
som et viktig bidrag til en bærekraftig utvikling av hovedstaden. Dette er en utfordring for
den bymessige arealutviklingen og den tra� kale logistikken i området.
Infrastruktur bør ikke være i kon� ikt med, men snarere en del av en velfungerende byutvikling
ved moderne kollektivknutepunkter. Føringer for nye prosjekter skal derfor ikke legges
enkeltvis men ses i en helhet hvor mange hensyn skal veies opp mot hverandre. Anbefalningene
i områdeprogrammet er grunnet på en samlet vurdering og avveiing av de ulike hensyn
og interesser i området.
Områdeprogrammet tar utgangspunkt i en visjon for Oslo S som Norges viktigste velfungerende,
klimavennlige og moderne kollektivknutepunkt i en bydel som er en samlende, inkluderende
og internasjonal møteplass. For å rette utviklingen av Oslo S-området mot denne
overordnede visjon foreslås følgende hovedmål:
Hovedmål 1: Oslo S -området har styrket sin kapasitet vesentlig og er et svært funksjonelt
og klimavennlig knutepunkt og portal til Oslo som prioriterer kollektivtransport, syklister og
gående.
Hovedmål 2: Oslo S -området består av et mangfold av aktiviteter og byfunksjoner.
Hovedmål 3: Oslo S -området holder høy arkitektonisk kvalitet i bebyggelse, gate- og byrom,
og er oversiktelig og helhetlig knyttet sammen med den omkringliggende bystrukturen.
Del 2 Mulighetsvurderinger
Arbeidsprosessen har inkludert en ekstern arbeidsgruppe og koordineringsgruppe med de
sentrale aktørene innenfor det geogra� ske området. Midtveis i programprosessen ble det
avholdt en oslocharrette (workshop) for å skape et diskusjonsgrunnlag omkring framtidige
muligheter for utviklingen. Oslocharretten inkluderte aktørene ved Oslo S og relevante
spesialister i arbeidsgrupper, og var åpen for innspill fra publikum ved midtveisevaluering og
sluttpresentasjon av skisseforslagene. Det ble utarbeidet mulighetsstudier basert på 3 mulige
roller for området i framtiden; Portal, Biocity og Vev. De fellestrekk som ble ansett som
interessante, uavhengig av veivalg forøvrig, ble sentrale i den videre drøftingen i programarbeidet.
Del 3 Analyse
Klima og miljø
Planområdet er bygd opp på gammel våtmark og fyllinger i fjorden nederst i Oslogryta.
Vaterland og Grønland � kk sin utvikling rundt innfartsårene til byens sentrum, først langs
veiene så langs jernbanen. Akerselva og Hovinbekkens naturlige løp går gjennom planområdet,
og gir en orientering i landskapet fra nord til sør. Gjenbyggingen av Akerselvas nedre
løp hindrer videre ferdsel langs elva, har en uheldig virkning på utlufting fra byen og svekker
forståelsen av byens historie og samspillet mellom byen og landskapet den er bygd i.
Vaterlandsparken og Akerselva utgjør hovedelementene i områdets blågrønne struktur i dag.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 5

Det er et stort potensial for å videreutvikle programområdets grønnstruktur, spesielt med
tanke på ønsket boligutvikling og økt behov for rekreasjonsarealer som følge av befolkningsvekst.
Framherskende vindretning er fra sørvest på sommeren og fra nordøst på vinteren.
Området har i dag store mengder biltra� kk og er periodevis meget forurenset. Beliggenheten
lavt i terrenget fører til at det i vindstille perioder er en begrenset naturlig ventilasjon.
Bebyggelse
Planområdet er omgitt av områder med ulike bebyggelsesstrukturer. Planområdet er svært
sammensatt i skala, proporsjoner og karakter. I programområdet er det mange arbeidsplasser
og sentrumsfunksjoner som handel og hotellvirksomhet, men kollektivtransportfunksjonene
er de primære. Mange av bygningene i programområdet har åpne fasader mot gateplan
med mange innganger, men stenging av dører mot gater og torg har gjort at bygningsmassen
har fått et generelt lukket preg. Området har vært i kontinuerlig omdanning, og preges av
moderne arkitektur. Fra Karl Johans gate synes Østbanehallen i dag med Ekebergskrenten og
himmelen som bakgrunn.
Byrom
Byrommene innenfor Oslo S-området danner i dag to klart atskilte strukturer. Christian Frederiks
plass er avgrenset av bygninger i vest og nord, av det hevede gulvet over parkeringskjelleren
ved Flytogterminalen i øst og av gater i sør. Jernbanetorget er et klart avgrenset byrom
med bygninger på alle kanter. Europarådets plass ligger som et noe ude� nert areal mellom
kollektivtraseer og har ingen egen karakter. Sonja Henies plass ligger inneklemt mellom
Oslo Plaza i øst og Oslo Spektrum i vest. Vaterlandsparken er det offentlige rommet innenfor
planområdet med det høyeste innslaget av aktiviteter og vegetasjon. Ola� agangens offentlige
karakter og utfordringer er knyttet mot at det er beliggende under riksvei 4, og at veien
deler rommet i tre soner som har hver sin funksjon og utforming.
Tilgjengeligheten for gående og syklende til og innen planområde er av varierende kvalitet.
Fremkommeligheten til gående er generelt best vest i området hvor det er mange byrom med
en sammenhengende struktur og forbindelse med byens hovedgågate, Karl Johans gate.
Schweigaards gate er lite tilgjengelig for gående og syklende og det er vanskeligst å bevege
seg på bakkeplan mellom sentralstasjonen og Vaterland/ Grønland.
Bystyret har vedtatt mål om tredobling av antall syklende i byen. Slik hovedveinettet for sykkel
er planlagt i dag vil sykkelfeltene ligge i en ring i ytterkant Oslo S-området. Det ligger en
utfordring i å koble hovedsykkelveinettet til sentralstasjonen og tilgodese behovet for trygg
sykkelparkering i området.
Infrastruktur
Oslos innbyggerantall er forventet å øke med ca. 200 000 innen år 2030. Veksten vil medføre
nye pendlende bussruter og � ere vogner og avganger på et forsterket tog -, t-bane- og trikkenett.
Kapasiteten på dagens bussterminal i Galleri Oslo er sprengt, og Ruter leder et arbeid
med utredning av en ny bussterminal som kan supplere eller aller helst erstatte dagens
bussterminal.
Kollektivtransportstrukturen i området er i dag bygget opp rundt jernbanestasjonen med
19 spor. Tilgjengelighet til og overgang mellom togstasjonen, trikken og T-banen er god. For
øvrige kollektivmidler og overgangsreisende fungerer knutepunktet mindre tilfredsstillende
og karakteriseres av uoversiktelighet og barrierer. Innenfor området er det potensial for å
utvikle gode overganger mellom de ulike kollektivtransportmidlene; med Jernbanetorget som
det sentrale overgangssted for buss og trikk, og sentralstasjonen som overgangsterminal for
tog, t-bane og buss.
I planområdet � nnes stor gjennomgangstra� kk. Spesielt dominerende og tra� kkert er Nylandsveien
(Rv4) og deler av Schweigaards gate som forbinder Ring 1 med E18 og E6, som
igjen fordeler tra� kken ut i bydelene. Gjennomgangstra� kken i området skaper barrierer,
dårlig klima og vanskelige vilkår for byutviklingen generelt.
6 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET

Del 4 Anbefalinger
Anbefalinger - Klima og miljø
Styrking av kollektivtransporten er et av de viktigste tiltakene for reduksjon av klimagassutslipp
og videreutvilking av Oslo S–området som kollektivknutepunkt er et viktig bidrag til å
styrke kollektivtransporten. Samtidig må områdeprogrammet svare på lokale utfordringer.
I utviklingen av planområdet bør gjenåpning av Akerselva fram til sporområdet prioriteres,
og nye bygninger og konstruksjoner styrke elveløpets kaldluftdrenasje gjennom området.
Grønnstrukturen i området bør gi gode og slitesterke rekreasjonsarealer for befolkning og
besøkende, bidra til et godt lokalklima og øke det biologiske mangfoldet.
Anbefalinger - Bebyggelse
For å bevare og styrke ulike karakterer, historie og identitet i planområdet deles programområdet
i � re delområder langs Akerselva, Biskop Gunnerus’ gate og Schweigaards gate.
Delområdene er som følger:
Knutepunktet – sentralstasjon
Vaterland – næring og evenement
Grønland – boligkvartaler
Østre Sporområde - framtidsbyen
For å stimulere til liv i større deler av året og døgnet med aktiviteter og tilbud til � ere brukergrupper,
bør bygningene fylles med en kombinasjon av � ere funksjoner og boliger bør innføres
i alle delområdene. Plassering og utforming av høyhus skal vurderes etter syv kriterier
som utbyggere skal forholde seg til og dokumentere:
1. Korridor langs Akerselva
2. Byens siktlinjer
3. Fjernvirkning i landskapet
4. Arkitektonisk utforming
5. Historisk miljø
6. Møte med gater og plasser
7. Lokalklima
Anbefalinger - Byrom
For å skape en mer sammenhengende byromsstruktur anbefales det å opparbeide Schweigaards
gate med en mer bymessig karakter. Gatene i Oslo S-området de� neres som bygater
med svært god tilgjengelighet for gående og syklende.
Europarådets plass, Jernbanetorget og Christian Frederiks plass er plasser på nasjonalt nivå
som en del av portalfunksjonen for tilreisende til Oslo og viktig overgangsformidler mellom
ulike kollektivtransportmidler. Disse bør være dimensjonert for store strømmer av mennesker,
være tydelige og lettleste for forståelse av byen for tilreisende og ha høy arkitektonisk
kvalitet.
Anbefalinger - Infrastruktur
Både av hensyn til de reisende og til byutviklingen er det ønskelig med et kompakt stasjonsområde
og tette forbindelser mellom stasjonen og andre former for kollektivtransport. En
løsning for utvidelse av jernbanestasjonen er å senke buttsporene og å forlenge disse under
Østbanehallen og inn i en ny tunnel under Karl Johans gate. Det anbefales at ny bussterminal
plasseres nærmest mulig sentralstasjonen for å minimere gangavstander til andre kollektive
transportmidler. Inngangene til jernbanestasjonen og t-banen må annonseres godt og gis
romslige atkomstarealer.
Områdeprogrammets anbefaling bygger på en ambisjon om å begrense busstra� kk i bygatene,
et ønske om enklest mulig overgang til ulike former for kollektivtransport, særlig banebasert,
og ønsket om å se bussterminalen i sammenheng med mulig byutvikling. Fire alternative
plasseringer for ny bussterminal er drøftet og prioriteringen er som følger:
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 7

Alternativ 1: Et lokk etableres over sporene vest for Nylandsbroa med en stor lysåpning over
togplattformene, gangareal nærmest sentralstasjonen og langs sidene mot nord og sør og
med bussterminal nærmest Nylandsbroa.
Alternativ 2: Et samlet lokk etableres bare over buttsporene ved � ygtogterminalen med noen
av de samme fordelene som alt. 1. Gangforbindelsen mot nord blir svakere, såfremt det ikke
bygges en ny forbindelse.
Alternativ 3: Dagens terminal ombygges og utvides i to etasjer med kobling til Grønland Tbanestasjon.
Alternativ 4: Lokk øst for Nylandsbra med to ulike løsninger, men begge med lange gangavstander
for gående til sentralstasjonen og T-banen.
Et overordnet mål for utviklingen av Oslo er å redusere veksten i biltra� kken. En nedsenking
av Nylandsbrua til bakkeplan ved Schweigaards gate vil gi mulighet for å realisere � ere av de
tiltakene som foreslås i områdeprogrammet. Det foreslås å utrede mulig forlengelse av Vaterlandstunnelen
under t-banen og Akerselva og at tunnelen kommer opp i dagen mellom Oslo Z
ved Tollboden og sporområdet.
Det anbefales at det etableres sykkelfelt gjennom området som fører fram til sykkelparkering
ved inngang til tog og bussterminal. Den gode kollektivtilgjengeligheten kan forsvare at det
selv med betydelig utbygging av området ikke bygges ut nye offentlige tilgjengelige parkeringsanlegg
i Oslo S området.
Overordnet plankonsept
Del 5 Retningslinjer
Vaterland
- næring og
evenement
Knutepunktet
- Sentralstasjon
Grønland
- boligkvarter
Østre
sporområde
- framtidsbyen
8 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Figur 1: Konseptplan

Figur 2: Prinsipplan
Del 5 presenterer normer og retningslinjer for arealbruk. Retningslinjene må ses sammen
med prinsipplanen som viser foreslåtte byggehøyder og bærende prinsipper. Del 5 har også
en kort tekst om utbyggingsøkonomi og avsluttes med en skissering av videre arbeid i form
av forslag til oppfølgingsoppgaver. Her foreslås også hvem som skal stå som ansvarlig for
de ulike oppgavene. Til sist i dokumentet er en kort presentasjon av stedets historikk og en
opplisting av deltakere i arbeidet.
Oslo Domkirke
Karl Johans gt.
42
42
80
42
30
Deichmanske
Operaen
Kjøremønster for regionbuss, bru
Kjøremønster for regionbuss
Forlengelse av ring 1, bru
Mulig forlengelse av ring 1, tunnel
Forlengelse av ring 1, bakkeplan
Gate med prioritering av kollektivtra�
kk, fotgjengere og syklister
Bru med prioritering av kollektivtra�
kk, fotgjengere og syklister
Akerselva gjenåpnet fram til sporområdet,
i kulvert under sporene
Viktig gangforbindelse
30
100
42
Dronning Eufemias gt.
Grønland
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 9
30
42
30
Transformasjonsområde,
30m
Sone med maks.byggehøyde 30m
Sone med maks.byggehøyde 42m
Sone med maks.byggehøyde 80/100m
Ny bussterminal på lokk over spor
Elvepark
Gamlebyen

Del 1 Bakgrunn
1.1 Hensikt og prosess
Hensikt
Siden jernbanen ble etablert i området har Oslo S fungert som hovedstadens portal fra omland
og utland. I takt med byens voksende befolkning har arealbruk og transportfunksjoner
gradvis blitt endret. I utgangspunktet � kk man en hensiktsmessig lokalisering med god plass
for jernbanefunksjoner ved vassdrag og tømmerlagring, til dagens moderne down-town som
preget av tra� kk, tempo og puls. Dette har blitt hovedstadens viktigste møteplass og krysningspunkt.
Høyere kollektivandel er sentralt for en bærekraftig utvikling av Oslo by. Oslo S -området
er i en transformasjonsfase og har et betydelige utviklingspotensial som en spennende og
moderne bydel med høy utnyttelse ved knutepunktet. Tra� kkprognoser tilsier en fordobling
i antall reisende gjennom Oslo S innen år 2025. Dette representerer et stort bidrag til en
dynamisk og miljøvennlig utvikling. Det er en sterk vilje til å oppgradere området med byggeprosjekter
i stor skala og en omstrukturering av sentrale arealer. Dette er viktige og sentrale
drivkrefter for å gjennomføre og bidra til en helhetlig og bærekraftig utvikling.
Området er komplekst og mange aktører har ulike interesser uavhengig av hverandre. Dette
skaper behov for å se området som helhet og vurdere ulike prosjekters gjensidige påvirkning.
Føringer for nye prosjekter kan derfor ikke legges enkeltvis, men må ses i en byplanmessig og
bærekraftig helhet. Det er avgjørende å få utarbeidet et overordnet plangrep som ivaretar det
samlede potensialet for området. Områdeprogrammet er ikke et kompromiss mellom dagens
interesser, men et helhetlig plangrep ut fra en samlet vurdering av de ulike hensyn.
Målgruppe
Områdeprogrammet forventes å ha en stor allmenn interesse og bred målgruppe. Dokumentet
er derfor utformet som et lettlest og illustrativt materiale for å fomidle ett tydelig
plangrep. Dette skal fungere som grunnlag for videre planarbeid, utredninger, behandling av
private innsendte reguleringsplaner og vurdering av tiltak. Dokumentet er særlig rettet mot
politiske, kommunale, fylkeskommunale, statlige og private utbyggerinteressenter men vil
også ha interesse for allmenheten og interesseorganisasjoner.
Organisering
Byråd for byutvikling har gitt Plan- og bygningsetaten mandat til å lede og utføre arbeidet
med områdeprogrammet for Oslo S. Utover en intern prosjektgruppe ved Avdeling for byutvikling,
har en ekstern arbeidsgruppe og koordineringsgruppe bestående av sentrale aktører
i området deltatt i arbeidsprosessen. Det ble avholdt en ukes lang oslocharrette (workshop)
midtveis i prosessen, der arbeidsgruppen sammen med nordiske arkitekter og arkitektstudenter
fra AHO bidro med viktige innspill og konsepter.
10 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET

Figur3: Den hvite linja
viser områdeprogrammets
avgrensing.
00 00
1.2 Geogra� sk avgrensing
Det har vært ansett som hensiktsmessig å inkludere de arealene som påvirkes av byutviklingen
ved Oslo S i områdeprogrammet. Områdeprogrammets geogra� ske avgrensing, eller
studieområde, strekker seg i alle retninger fra sentralstasjonen. Det nylig regulerte Bjørvika
er tangerende i syd og øst, kvadraturen tangerer i vest, og Grønland i nord-øst. Planområdet
innebefatter sporområdet og sentralstasjonen i sin helhet. Videre er det inkludert de nærliggende
byrom som anses avgjørende for å koble utviklingen av knutepunktet til den omkringliggende
struktur.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 11
00 00
00
00

1.3 Prosjekter og planinitiativ
9
15
1
6
2
8
Figur 4: Prosjekter under planlegging eller behandling i Plan- og bygningsetaten.
Bygg
Gater
Undergrunn
4
5
10
Hvor Hva Hvem
1: Østbanehallen Hotell i fredet bygning ROM
2: Oslo Sentralstasjon Ny stasjonshall og høyhus,
� ytting av Øvre Torg
ROM
3: Vaterland Bussterminal Oppussing, mulig � ytting
4: Postterminalen Planinitiativ om høyhus KLP
5: Oslo Plaza, Planinitiativ om utvidelse av
høyhuset
Radisson BLU
6: Christian Fr. plass Parkeringshus under plassen ROM
7: Schweigaards gate Bygging av gateterminal
8: Gangkulvert under spor Oppussing, forlengelse nord
og sør
ROM
9: Hotell Royal Christiania Utvidelse CLARION
10: Krysset Dronning
Øst: åpning av Akerselva Oslo S Utvikling
Eufemias g/Nylandsv. Vest: bygning
11: Østre tangent Under etablering SVRØ
12: Østre stasjonsinngang Under etablering
13: Follobanen Planleggingsfase JBV
14: Oslotunellen Mulig utvidelse
15: Midgardsormen Under etablering VAV
12 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
3
11
7
12
15

1.4 Overordnede føringer:
relevante planer og meldinger
Følgende føringer fra tidligere planer og vedtak er overordnede for utviklingen av Oslo Sområdet:
Nasjonal transportplan 2010-2019 (2009). Nasjonal transportplan legger til rette for en
betydelig satsing på jernbanen og de viktigste riksveiene, samt gang og sykkelveier i perioden
2010-19. Et høyhastighets jernbanenett kan være en videreføring av satsingen på dobbeltspor
inn mot Oslo S. Den forventede veksten innen kollektivtra� kken betyr for Oslo S at
knutepunktet må effektivisere, prioritere og dimensjonere for vekst for kollektivtra� kken.
Kommuneplan Oslo mot 2025 (2008) legger opp til at Oslo S som byens viktigste regionale
knutepunkt skal utvikle seg konsentrert, som del av Oslo sentrum og Fjordbyen. Tilliggende
områder som Bjørvika og andre sentrale bystrøk utvikles til allsidige bymiljøer med stor
andel boliger. Oslos posisjon som kunnskaps- og kulturby for ”moderne næringer” skal
fremmes og bidra til å styrke byens identitet og konkurranseevne.
Kommunedelplan 13 Indre Oslo - Infrastruktur, Bystruktur, Bymiljø 2001 de� nerer Oslo S
som overordnet knutepunkt, der det bør tilrettelegges for byutvikling med næring, boliger
og sentrumsfunksjoner.
Kommunedelplan for torg og møteplasser (2007). Torg og møteplasser er viktige integreringsarenaer
i byen, som legger til rette for møter mellom ulike mennesker. Byrommene
vest for stasjonen er i planen de� nert som området Sentrum, et sammenhengende nettverk
av møteplasser. Allmenningene i Bjørvika supplerer bydel Gamle Oslos varierte tilbud av
lokale møteplasser. Ved utvikling av byrommene skal det særskilt tas hensyn til barn, unge
og eldre, samt universell utforming.
Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner (2002). Oslo
sentrum skal opprettholde og forsterke sin posisjon som det dominerende regionale senter
for handel, service, underholdning og kultur.
Høyhus i Oslo, strategi for videre arbeid (2003). En generelt restriktiv linje gjelder for nye
bygninger over 42 meter i Oslo. Høyhusvedtaket tillater imidlertid oppførelse av bygninger
over denne høyden på Vaterland og i Bjørvika, i kraft av lokaliseringen ved knutepunkt og
ring 1.
Fjordbyplanen (2008) legger til rette for rekreasjon og ferdsel langs fjorden, som ledd i
utviklingen av Fjordbyen. Oslo S området inngår som del av dette rekreasjonsbeltet, der
Havnepromenaden knytter seg til Operaallmenningen og Østbanehallen.
Reguleringsplan for Bjørvika – Bispevika – Lohavn (2003) legger føringer for den nye
byromsstrukturen i Bjørvika, tverrforbindelsene over sporområdet og åpning av Akerselva
nordover til sporområdet. Infrastrukturen for hovedveinettet og gangbroer over sporområdet
er gitt med etableringen av Østre Tangent og gang- og sykkelbro i stasjonsallmenningen.
For bebyggelsesstrukturen gjelder ikke minst Bjørvikaplanens generelle opptrappingsprinsipp
av høyder fra fjorden mot Oslo Plaza.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 13

Kommunal handlingsplan mot støy (2008). Situasjonen i dag er preget av stor støybelastning
fra vei og bane. Ny senketunnel vil imidlertid bedre situasjonen. Høy arealutnyttelse
ved knutepunktet er i et overordnet perspektiv viktig for å dempe veksten i regionens transportbehov
og bidra til å nå nasjonale støymål. Lokalt vil støybelastningen fortsatt utgjøre
en utfordring. Dette krever helhetlig, forebyggende støyplanlegging og riktig arealdisponering,
særlig ved etablering av bolig og evt skole, barnehage og helseinstitusjoner.
Plan for hovedsykkelveinettet i Oslo (1999) er en overordnet plan som skisserer mulige
traseer for hovedsykkelrutene samt hvilke type løsning som er ønskelig på ulike strekninger
gitt eksisterende forhold. Planen ligger til grunn for områdeprogrammets plassering
av sykkelveier. Det er senere vedtatt en sykkelstrategi for Oslo (bystyrevedtak av
21.04.2005).
Byøkologisk program for Oslo 2008-2024 sammenfatter Oslos miljøpolitikk. Oslo skal ha
en bærekraftig byutvikling som baneby med miljøeffektiv mobilitet og transport. Biltra� kken
i Indre by skal begrenses og kollektivreiser økes. Elveløp skal gjenåpnes og behandles
som blågrønne korridorer gjennom byen og byrom for øvrig skal gjøres grønnere.
Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen (2005): Oslo skal følge opp målsetninger
for reduksjon av klimautslipp som Norge har forpliktet seg til i Kyoto-protokollen. Oslos
utslipp av klimagasser skal reduseres med 50 % fra 1990-nivå innen 2030. I tillegg sluttet
bystyret seg til forslag til Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen. Handlingspakka
inneholder anbefalinger og forslag til tiltak som legges til grunn for Oslos klimaarbeid.
Andre kommunale planer under arbeid der det foreslås føringer som er relevante for områdeprogrammet:
Grøntplan for Oslo/ Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone
(høringsutkast juni 2009) er en revidering av gjeldende Grøntplan for Oslo fra 1993. En av
planstrategiene er å videreutvikle de åtte elvene som renner fra Marka til fjorden, herunder
Akerselva, som de viktigste blågrønne korridorene i byggesonen (som korridorer for ferdsel,
opphold, naturopplevelse, viktige ventilasjonskanaler m.m.). Som et langsiktig mål
bør alle åtte elver gjenåpnes på hele strekningen fra Marka til fjorden og det bør utvikles
sammenhengende turvei langs elvestrekningene.
Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo (høringsutkast 2009). Byvekst
og fortetting i sentrum skal kunne skje samtidig som viktige kulturminneområder ivaretas.
Oslo S-området inngår i utviklingsområdet Sentrum. Dette er et sammensatt område, med
krav til minst 10 % boliger og utnyttelse inntil 700 % BRA. Planen foreslår byggehøyder
opp mot 30-33,5m i sør, og 42 m i nord, som del av ring 1. Store deler av sporområdet er
de� nert som transformasjonsområde, og gir muligheter for overbygging og lokkprosjekter.
Bevaringsinteresser knytter seg til den fredede Østbanebygningen, samt Jernbanetorget
som del av Karl Johans-aksen fra Slottet.
Følgende liste er en oversikt over relevante planer og meldinger for utviklingen av Oslo Sområdet:
Kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv (2002)
Kommunedelplan for Akerselva miljøpark (1990)
Bærekraft i Bjørvika: overordnet miljøoppfølgingsprogram, designhåndbok, kulturoppfølgingsprogram
(2003)
Bystyremelding 4/2003: Kulturminnevern i Oslo (2004)
Ny giv i Kvadraturen! Handlingsplan 2009-2014-2024 (2009)
Jernbaneverket: stamnettutredningen 2040 (2006)
Ruter:Strategisk kollektivtra� kkplan 2009-2025 (2009)
Oslopakke 2/3
Strategisk kollektivplan for Østlandet, Østlandspakken 2007
Plan for hovedsykkelveinettet i Oslo: Handlingsplan 1999
14 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET

Tilgjengelighet for alle - statlige føringer (Rundskriv T-5/99)
SAM: Handlingsplan for universell utforming 2009-2012 (2008)
Strategisk plan for universell utforming (2007)
Kommunal handlingsplan mot støy (2008)
Future Built (2009)
Framtidens byer 2008-2014
Skilt og reklameplanen (2009)
Estetisk Plan (2008)
Bjørvika Infrastruktur: Byromsprogram Operaallmenningen (2007)
Statens vegvesen, Vegdirektoratet: Byens liv… gaten som sosial arena. Oslo (1998)
Planer/utredninger under utarbeidelse/revisjon:
Prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum (2001, vedtatt revidert i bystyrevedtak 2008)
SAM: Konseptvurdering søndre kollektivstreng (2009)
RUTER: Fjordtrikken- traséutredning Skøyen-Oslo S (2009)
SAM: Optimal kollektivtra� kk i sentrum
Overordnet arkitekturpolitikk for byen og hovedstaden (høringsutkast 2009)
Belysningsplan for Oslo sentrum (PBE 2009)
Designmanual for Oslo indre by (SAM)
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 15

1.5 Visjon og hovedmål
Visjon
Områdeprogrammet tar utgangspunkt i en visjon for Oslo S som Norges viktigste klimavennlige,
velfungerende og moderne kollektivknutepunkt i en bydel som er en samlende,
inkluderende og internasjonal møteplass. En bydel som i kraft av sin sentrale lokalisering
i bykjernen og sterke pro� l som byens internasjonale arena, er en attraksjon i seg selv.
En bydel der det blir spennende å være innbygger med en moderne, urban og bærekraftig
livsstil. For å rette utviklingen av Oslo S-området mot denne overordnede visjon foreslås
følgende hovedmål:
Hovedmål 1:
Oslo S-området har styrket sin kapasitet vesentlig og er et svært funksjonelt og klimavennlig
knutepunkt og portal til Oslo som prioriterer kollektivtransport, syklister og gående.
Hovedmål 2:
Oslo S-området består av ett mangfold av aktiviteter og byfunksjoner.
Hovedmål 3:
Oslo S-området holder høy arkitektonisk kvalitet i bebyggelse, gate- og byrom, er oversiktelig,
og helhetlig knyttet sammen med den omkringliggende bystrukturen.
Hovedmålene er delt inn i delmål etter fokusområder som er belyst under del 3 og 4.
16 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET

Inspirasjonsbilde fra
charretten, Vevs forslag.
Del 2 Mulighetsvurderinger
2.1 Mulige framtidige roller
Oslo S-området har historisk sett hatt ulike roller i byen. De sentrale og mest bestående er
basert på funksjonen som innfallsport for reisende til hovedstaden. Som fond og endepunkt
for Karl Johans gate har koblingen fra Oslo S og vestover i byen alltid vært klart de� nert. Koblingen
til områdene i nord, øst og sør er derimot svakere. Med byens vekst østover har planområdet
gradvis fått en mer sentral posisjon i bykjernen. Det er derfor behov for å omde� nere
og styrke forholdet mellom Oslo S og omkringliggende bystruktur. Planområdet kan tenkes å
ha ulike roller i framtiden. Disse kan være:
Vev
Som krysningspunkt mellom sentrum og østlige bydeler, mellom Akerselvas blågrønne rom
og fjorden, skal byen veves sammen gjennom området. Med vev menes sammenheng både i
gatestruktur, bebyggelsesstruktur, arealbruk og funksjoner. Området preges i dag av mange
barrierer for folk som skal gjennom området til fots eller på sykkel. Det er behov for et gjennomgående
nettverk i hele området som binder sammen bystrukturen.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 17

Portal
Som viktigste innfallsport til Norge fra utlandet og til hovedstaden fra omlandet, har Oslo
S en nasjonal rolle som portal. Portalrollen er mangefasettert: det er daglige pendlere,
overgangsreisende, folk på handletur, folk som møtes, folk på vei gjennom dette krysningspunktet
i bykjernen, og sist men ikke minst, tilreisende som skal ivaretaes. Det er 150 000
reisende gjennom dette knutepunktet på en vanlig virkedag, og med en forventet fordobling
vil portalrollen forsterke seg ytterligere.
BioCity
Som en videreføring av de miljøkrav som er stilt i Bjørvikaplanen skal området rundt Oslo S
planlegges og gjennomføres etter bærekraftige byutviklingsprinsipper. Det vil si både økonomisk,
miljømessig og sosialt. Som et ledd i Kyoto-avtalen skal Norge strebe mot klimanøytralitet
og dette skal være premissgivende helt fra tidlig byplangrep til ferdigstillelse av
prosjekter i området. I dette ligger å tilrettelegge for at byens brukere skal kunne tilegne seg
en klimavennlig livsstil med begrenset bruk av privatbilisme. Akerselvas naturlige ventileringsfunksjon
og blågrønne byrom har en viktig rolle.
Ut fra disse tre mulige rollene ble det gjennomført en oslocharrette (workshop) for å samle
aktører i området, konsulenter og kommunens planleggere til en dialog omkring mulige scenarier
for området.
18 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Southern Cross Station,
Melbourne
Grimshaw Architects
2006
Fra Akerselva Miljøpark

Skisse av Christian
Kold/Vev som illustrerer
nivåer og transparanse
mellom disse.
2.2 Oslocharretten
I innledende faser av et planarbeid er det hensiktsmessig å drøfte muligheter for utvikling
ved hjelp av ideskisser. Som et verktøy for medvirkning i kombinasjon med innspill fra fagfolk
ble det avholdt en Oslocharrette (workshop) om Oslo S –området. Dette ble arrangert i regi av
Plan- og bygningsetaten og gjennomført 24-28 august 2009. Hensikten var å stimulere til en
kreativ dialog omkring helhetlige grep for utviklingen av planområdet.
Arbeidet i Oslocharretten var organisert ved at tre arbeidsgrupper, hver på 9 personer, utarbeidet
hver sitt skisseforslag for hele planområdet. Hver gruppe bestod av en prosessleder
som var en lokal, praktiserende arkitekt med erfaring fra komplekse prosjekter, en ansvarlig
arkitekt fra Danmark eller Sverige med kompetanse fra sammenlignbare stasjonsområder,
aktører fra Oslo S-området, medarbeidere fra PBE samt arkitektstudenter fra AHO. Uken ble
innledet med fremføring av utfordringsnotater fra aktører i området samt temaforedrag. De
tre arbeidsgruppene ble tildelt ulike roller( se 2.1) for sine skisser; Portal, BioCity og Vev.
Oslocharretten var åpen for publikum med innspill fra salen ved midtveispresentasjon og ved
sluttpresentasjonen som også inkluderte evaluering ved et eksternt panel.
Arbeidsgruppenes skisseforslag har vært grunnlag for den videre drøftingen angående
veivalg og mulighetsvurderinger hos Plan- og bygningsetaten og i den tverrfaglige arbeidsgruppen.
De elementene fra Oslocharretten som Plan- og bygningsetaten har ansett som
relevante har blitt drøftet og analysert som et grunnlag for utviklingen. Nedenfor følger en
gjennomgang av resultatene fra de tre charrettegruppene, etterfulgt av etatens overordnede
evalueringer. Stikkord fra evalueringen fremgår i etterkant av presentasjonen av hvert forslag.
De ideer som er felles for de tre skisseforslag er oppsummert til slutt. Utfordringsnotatene,
ukens program og charretteforslagene kan i sin helhet ses på Plan- og bygningsetatens
hjemmeside: www.pbe.oslo.kommune.no / saksinsyn: 200813447.
Basert på områdets karakteristikk, utfordringer og mulige framtidsroller ble det i områdeprogrammets
inledende fase formulert sentrale tema og kritiske spørsmål. De sentrale tema
er grunnlaget for områdeprogrammets fokusområder. Hovedspørsmålene som ble stilt til
Oslocharrettens arbeidsgrupper var som følger:
• Hva er visjonen for dette området i fremtiden?
• Hvilke kvaliteter � nnes i dag som kan utvikles?
• Hvilke historiske spor bør ivaretas for framtiden?
• Hvordan skal infrastrukturens logistikk utvikles i samspill med god byutvikling?
• Hvilke nye elementer og attraksjoner bør tilføres området, og hvilke av de foreslåtte prosjektene
har potensial?
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 19

Gruppe A: Portal
Hovedgrepet er å utvikle området med jernbanestasjonen som tyngdepunkt i struktur og
funksjon. En stor stasjonshall etableres øst for dagens hovedhall i tilknytning til en ny
bussterminal over sporområdet vest for Nylandsbrua. Dette sentrale stasjonsrommet på lokk
knyttes sammen med nye og eksisterende gangakser og byrom, samt togperrongene under.
Portalrollen understrekes arkitektonisk med et annonserende og bølgende glasstak over
buss- og togarealer vest for Nylandsbrua. Utover det foreslåtte glasstaket over sporområdet
foreslås to høye volumer på postterminaltomten som en portal nordover mot Vaterland. Et
særdeles høyt bygg foreslås i aksen av Karl Johans gate over dagens � ytogterminal. Øst for
Nylandsbrua foreslås en etappevis byutvikling med hovedsakelig boligbebyggelse i mindre
skala.
Stasjonsknutepunktet utvikles til et opplevelsesrikt sted. Nytt stasjonsbygg over perrongene
mellom dagens stasjonsbygninger og Nylandsbrua gir rom for å utvikle en effektiv og
fremtidsrettet superterminal. Et høykvalitets kollektivsystem tilbyr de reisende et bærekraftig
og konkurransedyktig reisealternativ. Korte gangavstander knytter stasjonsknutepunktet
sammen og gir effektive reiser og overganger i kollektivsystemet. I tilknytning til et nytt samlende
stasjonsplan over sporområdet, med adkomst fra Nyandsveien, etableres ny bussterminal
under et felles stasjonstak. På lang sikt legger stasjonen til rette for nye høyhastighetstog
til Oslo ved etablering av en mulig tunneltilknytning til stasjonen i sør under buttsporene.
Nye gang- og sykkelforbindelser over og under togsporene og gjennom det nye bygget binder
Oslo S bedre sammen med Grønland, sentrum og den nye Bjørvikabyen.
Lys og åpen stasjonsbygning. I sitt første møte med byen inviteres den reisende opp i
stasjonsknutepunktets hjerte. Storslagen arkitektur, sollys, utsikt og luftighet gir en opplevelsesrik
entré til byen. Stasjonsbygget fremtrer som et samlende og lett orienterbart
dreiepunkt i det komplekse knutepunktet. Byggets klare arkitektoniske identitet etablerer et
ikon for stasjonen og en attraksjon for byen. Som en markør for stasjonens og knutepunktets
tyngdepunkt forenkles orienteringen og det skapes raske og effektive bevegelsesmønstre.
Den forventede økningen i antall reisende ivaretas i det raust dimensjonerte stasjonsbygget.
Dagens stasjonsakse i nord-sydlig retning opppgraderes med inngang på bakkenivå i nord og
dagens gangbroer fjernes. Nytt torg etableres mot Jernbanetorget. Et nytt høyhus etableres
på dagens Flytogterminal tomt. Dette høyhuset inngår i en rekke av høyhus som omkranser
stasjonen, samt markerer stasjonsknutepunktet.
20 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Portals planforslag
med stor terminal vest
for Nylandsbrua og
mindre skala mot øst.

Ny sentralhall forbinder
perrongene med
bussterminalen. Utsikt
mot Ekeberg.
Snitt gjennom området
med forslag til stasjonhall
med busser ved
Nylandsbrua.
Schweigaards gate utvikles som en � ott allé. Nylandsbrua møter Schweigaards gata på
bakkenivå, og Nylandsveien nordover sammen med Galleri Oslo fjernes. Dette gir rom for
åpning av Akerselva frem til togsporene fra nord, og åpner for etablering av ”Stasjonsallmenning
Nord” som en gangforbindelse fra Akerselva direkte opp til terminalen. En ny gate mot
Grønland gir gode gang- og sykkelforbindelser i området.
Etappevis utvikling
Fase 1 – år 2015 Sentralstasjonen bygges om med nytt stasjonsbygg oppført på lokk over
sporområdet. Ny bussterminal etableres på lokket med adkomst fra Nylandsbrua. Gangkulverter
under sporene oppgraderes i forbindelse med byggingen av stasjonen. Sykkelparkering
etableres i tilknytning til stasjonen. Som ledd i stasjonsutviklingen oppføres et høyt
signalbygg i tilknytning til stasjonen i vest. Nylandsveien rives nord for Schweigaards gate og
erstattes med park og ny bebyggelse.
Fase 2 – år 2030 Ny togtunnel bygges på sørsiden av sporområdet ( under buttsporene) i
tilknytning til stasjonshallen. Byutvikling på lokk mellom Nylandsbrua og Stasjonsallmenningen.
Fase 3 – år 2060 Ved fremtidige lokkoverbygginger eller ved senking av sporområdet, kan
områdene øst for Nylandsveien byutvikles frem mot 2060. I et slikt tidsperspektiv vil en ny
togtunnel til Oslo S være en viktig brikke for å realisere visjonene om en sammenvevd by.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 21

22 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Plan for ny sentralhall.
Det gule feltet er innomhus,
og det hvite
feltet i midten med stiplet
kryss viser åpning
i lokket ned til
perrongene.
Portal anbefaler at
det miderste av de tre
foreslåtte høyhusene i
KLP’s prosjekt fjernes.
Dette begrunnes med
muligheten til å etablere
åpenhet og forbindelse
med gang- og
sykkelveinettet langs
Akerselva til Stasjonsalmenning
Nord som
forbinder fotgjengerstrømmen
rett opp til
portaldekket. Dette
grepet vil aktivisere
Schweigaards gate og
styrke nord-sør-forbindelsen
gjennom Oslo
sentrum. Grepet forutsetter
at den vestre
delen av Galleri Oslo
rives.

Forbindelser mellom
gangveier under sporene
(rødt) og bussterminal
på lokk (blått).
SWOT / Plan- og bygningsetatens vurdering av Portal-forslaget:
Styrker
Feiring av reisende, stasjonen som ikon.
Stor og tydelig sentralstasjonshall med
lettlest struktur og arealer for kollektivreisende.
Tett kopling mellom ulike transportmidler,
ny bussterminal godt koplet til
sentralbanestasjonen.
Kompakt stasjonsområde med korte
avstander avgrenset mot Nylandsveien.
Østbanehallen er beholdt som inngang til
sentralbanestasjonen.
Sykkel tas seriøst; sykkelbaner
gjennom området leder til fem sykkelparkeringspunkter
eller sykkelstaller ved
stasjonen.
Ny nordre stasjonsinngang via
postterminaltomten gir god kontakt, og
utlufting mot, Vaterlandsparken og nord.
God kopling mot øst. God overgang mellom
ulike skalaer, formidling av overgang.
Muligheter
Plassering og utforming av bussterminal er
godt tilpasset ønsker fra � ere parter.
Lett konstruksjon av lokk gir mulighet for
endring over tid; total ombygging eller
tilleggskonstruksjoner for en fremtidig
byutvikling oppe på lokket.
Svakheter
Forslaget innebærer � re nivåer. Selv om
løsningen som foreslås er åpen og luftig er
det utfordrende å få lys og luft ned til de
laveste nivåer.
Gangforbindelsene mot byen er skjematisk
vist. Forbindelsene mot øst og sør krever
antakelig en del bearbeiding for å fungere,
da lokket ligger anslagsvis sju meter over
terreng.
Høyhuset i aksen av Karl Johans gate anses
som overdimensjonert og ut av skala i
forhold til resterende bebyggelse.
ROMs forslag om ny bebyggelse med handel
på Jernbanetorget er inkludert i grepet.
Dette skaper en utydelig annonsering
av selve sentralstasjonen mot vest og
reduserer størrelsen på stasjonens viktigste
forplass.
Trusler
Nivå 3
Klimaskjermende overbygning
Nivå 2
Mezzanine
Nedgang til perronger
Bussentral
Inngang til stasjonsallmenning
nord
Nivå 1
Togperronger
Nivå 0
Gangsystem under sporene
Oppgang til perrongene
Øst for Nylandsveien likner løsninga
mye på Vevs forslag, og møter de
samme utfordringene med økonomi og
fundamentering.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 23

Gruppe B: BioCity
Hovedgrepet går ut på å etablere overordnede grønne strukturer. Et stort grønt drag etableres
på lokk over hele dagens sporområde. Tilgrensende til dette etableres lamellbebyggelse mot
nord og sør. Ny bussterminal plasseres på bakkeplan ved Flygtogterminalens buttspor. Et
ekspressivt glasstak strekker seg fra dagens hovedhall over perrongene og til parken øst for
Akerselva, med åpninger og nedganger til Akerselva. Akerselvas blågrønne rom og kulvert
under sporområdet er utvidet og forsterket. Nylandsveien er revet i sin helhet og erstattet
med ny tunnel under sporområdet.
Romslige ”oksygenparker” foreslås som en serie offentlige rom gjennom hele planområdet.
Parkrommene danner overordnede og samlende rom i den nye bystrukturen og for dens
funksjoner. Som en parallell til slottsparken i vestre fond av Karl Johans aksen, danner lokket
over sporområdet et primært og sammenvevende parkrom i øst. Lokkets parkdrag strekker
seg østover og binder sammen sentrum til Gamlebyen og Middelaldersparken. Galleri Oslo
rives i sin helhet og erstattes med park, torg og noe bebyggelse langs Schweigaards gate.
Bebyggelsen langs Schweigaards gate åpnes. Summen av de store parkrom og Akerselvas
blågrønne korridor vil gi en stor forbedring i lokalklimatiske forhold.
Lamellstruktur langs parken. Ny bebyggelse består hovedsakelig av lameller, som en videreføring
av Barcode skalaen men hovedsaklig med boliger, langs nord- og sydsiden av den
store parken på lokk. Dette skaper en tydelig østvestlig retning som anknytter til Barcode og
omkringliggende bebyggelse.
Ny bussterminalen på bakkeplan øst for Flytogterminalen gir svært gode betingelser for
busslogistikken og enkle overganger for kollektivreisende. Bussparkering (regulering) er lagt
under bakkeplan under bussterminalen: Dette utelukker for framtidig plassering av ny lokaltogtunnel
under østbanehallen men stedet foreslås nord for Schweigaards gate med nedgang
vest for Akerselva (ved Plaza). Med parken, gjenåpningen av Akerselva og ny togstasjon gir
dette en total transformasjon av Schweigaards gate.
24 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
BioCitys planforslag:
Stor grøntdrag på lokk
over sporområdet som
sammenbindende byrom
helt fram til Middelalderparken.

Snitt gjennom Akerselva
og planområdet
sett mot nord som viser
atkomst til perrongene
og tilplanting av elvebredden.
Sammenheng mellom
kollektivmiddel; mrk
plassering av ny lokaltogstasjon
under Schweigaards
gate.
Etappevis utvikling
Fase 1 – år 2015 Galleri Oslo med bussterminalen rives og erstattes av nytt Schweigaards
torg, elvepark og ny bebyggelse. Elven åpnes sydover til Schweigaards gate som vitaliseres
som aveny. Ny bussterminal bygges over buttsporene. Flytogterminalen beholdes og betjener
også ny bussterminal. Nylandsbrua reserveres for sykkelvei og kollektivtrase og som ny adkomst
for østre bydeler til stasjonsområdet. Biltra� kk overføres til Østre Tangent. Jernbanetorget
åpnes inn til stasjonen, utvikles som sentral stasjonsplass. Tydelig offentlig gangakse
nord-syd etableres. KLP-tomten bebygges. Forbindelser for fremtidig stasjonsutvikling må
sikres
Fase 2 – år 2030 Ny togtunnel med stasjon for lokaltog legges nord for dagens togtunnel
under Schweigaards gate. Buttspor fjernes, åpner opp for byutvikling. Ny veitunnel for Ring
1 bygges, erstatter Østre tangent som rives. Nylandsbrua rives og Akerselva åpnes under
sporområdet. Ny hovedsykkelvei forbinder Vaterland med Bjørvika langs Akerselva. Sykkelbane
og sykkelparkering tett inntil togplattform. Østbanehallen tas i bruk som ny terminal for
høyhastighetstog. Det sentrale sporområdet er beholdt åpent – potensial for utvikling.
Fase 3 – år 2060 Byen knyttes sammen med en ny bydel med attraktive boliger. Oxygenparken
er etablert over sporområdet og er arena for utviklingsprosjekter knyttet til bærekraftig
by. Ny internasjonal boligutstilling åpnes i 2035. Parken strekker seg fra stasjonen til Middelalderparken
og forbinder byens to viktigste blågrønne strukturer; Akerselva og Alna. Bydelene
Grønland/Vaterland og Bjørvika med Middelalderparken knyttes sammen over parklokket.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 25

Lamellbebyggelse langs sporområdet binder sammen byen mellom Grønland og Bjørvika.
26 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Akerselvas gjenåpning
gjennom sporområdet.
Glasstak som struktur
på tvers.

Perspektiv gjennom
parken på lokket sett
mot vest.
SWOT/ Plan- og bygningsetatens evaluering av Biocity -forslaget:
Styrker
Tilbyr store rekreasjonsarealer for framtidas
befolkning og brukere.
Vann og park er bearbeidet til en
helhet. Åpen utforming rundt Akerselva
vil antakelig bidra til svært forbedret
lokalklima. Grunnlag for vurdering av
gjenåpning av Akerselva.
Det er gjort forsøk på å håndtere
høydeforskjeller til byutvikling på lokk.
Bussterminal på buttsportomten gir svært
gode vilkår for buss ved Oslo S.
Kopling t-bane og ny lokaltog stasjon er vist
på en troverdig måte.
Nytenkende omkring utformningen av
perrongtak og koblingen til Akerselva.
Løsningen gir høy utnyttelsesgrad og
samtidig store grønt arealer.
Muligheter
Konseptet med parkdrag på lokk kan
antakelig varieres i bredde. Dette gir en
� eksibilitet i utbyggingsmønster og grad av
utnytting.
Stort utbyggingspotensial gjør � nansiering
mer realistisk, samtidig som prinsippet om
en sentral grønnstruktur sikrer uteareal
som kan forsvare den tunge utbyggingen i
tilgrensende områder.
Svakheter
Økonomisk grunnlag for å etablere så stor
park synes svak.
Strukturen vektlegger forbindelsen langs
sporområdet østover, men burde også
styrke forbindelsen mellom nord og sør.
Løsningen vil kreve en svært sterk
lokkonstruksjon og tykt lag med jord,
noe som igjen vil øke høydeforskjellen til
terreng.
Kryssing av Akerselva og sporområdet
er utfordrende. Løsningen framstår på
illustrasjoner som transparent samtidig
som elva ligger under to lokk. Det er
usikkert hvordan dette vil oppleves og
fungere.
Oppsplitting av jernbanestasjonen med en
egen lokaltogstasjon nord for Schweigaards
gate gir større avstander ved andre
overganger enn til t-bane.
Plassering av reguleringsgarage for busser
under buttspor er i kon� ikt med planer om
mulig plassering av lokaltogstasjon her.
Trusler
Er det behov for eller ønske om så stor park
her? Hvordan vil planen fungere om deler
av parkområdene skulle bygges igjen i
framtiden?
Forslaget om å plassere bussterminalen
over buttsporene er neppe i tråd med
Jernbaneverkets planer for området , og vil
sannsynligvis forringe sporkapasiteten.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 27

Gruppe C: Vev
Hovedgrepet baseres på en byutvikling der menneskelig skala, med intime plasser og gater,
skaper ett nytt nettverk av byrom og bebyggelse. Denne strukturen er gjennomgående på
lokk over hele sporområdet, som et eget nabolag med ny identitet. Nedgang og dagslys til
perronger vest for Nylandsbrua skjer fra små torg og plasser imellom den nye lave bebyggelsen.
Bussterminalen er plassert under nye Deichmannske bibliotek. Det legges til rette for et
utbygd sykkelveinett og bymiljøer for ulike bærekraftige livsformer.
Annerledes, småskalert bydel binder Bjørvika og Grønland sammen. Bebyggelsen på lokket
representerer noe nytt i Oslo, en type bymiljø som byen ikke har fra før. Bebyggelsen er
relativt lav (4-6 etasjer) og tett. Det bygges uten rette gatestrekninger eller store plasser. I
kontrast med det nye Bjørvika og nabobebyggelsen i Barcode er byrommene i den nye bebyggelsen
små i skala. De skal oppleves som trygge også når det er få mennesker til stede. De
tilliggende byområdene, sentrum, Grønland, Bjørvika og Gamlebyen, veves sammen gjennom
forbindelser og byrom på kryss og tvers av dette lokket. Den nye bydelen ”Nyland” vil ha en
høy boligandel, ca. 50%, men inneholder et bredt spekter av ulike typer virksomheter. Den
nye bydelen ”Nyland” vil gi Oslo en bebyggelse med byrom som byen ikke har fra før, forbindelser
mellom Grønland og fjorden, og en alternativ forbindelse fra Sentrum til Middelalderparken
der opplevelsen av å krysse området i seg selv vil være en kvalitet.
Store byrom mot vest og nord. Jernbanetorget utvides ved at Tra� kanten rives og terrasseringene
til dagens øvre torg erstattes med en sammenhengende rampe fra dagens torg opp til
vestre inngang. Dette gir en bredere passasje over Jernbanetorget, som igjen gir bedre plass
til fotgjengere og syklister. Ved at bussterminalen � yttes og at postterminalen erstattes av
ny, åpnere bebyggelse, åpnes helt nye muligheter for et godt bymiljø i Schweigaards gate og
Biskop Gunnerus gate. Vaterlandsparken med Akerselva føres helt frem til disse gatene.
Akerselva som fossefall Akerselvas løp under sporområdet markeres med at vann føres tvers
over lokket i bassenger med vannfall både på nord og sørsiden. Dette er et moderne grep som
forsøker å avromantisere gjenåpningen av Akerselva og heller tenke nyskapende omkring
elva som strukturerende i bybildet.
28 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Vevs forslag: ny bydel
med mindre skala på
bebyggelse og byrom.

Overgang mellom lokket
på + 10,5 og bygulvet
med trapper
Etappevis utbygging
mot 2060; to alterernativ
for ny lokaltogstasjon.
Etappevis utvikling
Fase 1 – år 2015 Det bygges ny bussterminal under det fremtidige Deichmannske bibliotek og
den tilliggende bebyggelsen. Bussterminalen knyttes mest mulig direkte til det overordnede
veisystemet i og under Bjørvika, og vil også fungere som parkeringsareal for turistbusser.
Videre bygges det ny stasjonshall på Oslo S. Den nye hallen formes som et offentlig tilgjengelig
byrom mellom T-banestasjonen på Jernbanetorget i nord og den nye bussterminalen i sør.
Fase 2 – år 2030 Det bygges lokk over sporområdene på Oslo S i � ere etapper, fra vest mot
øst. Dagens trasé for Nylandsbrua beholdes, men med en helt annen rolle. Her etableres stasjonsinngang
øst, og forbindelsen forbeholdes buss, sykkel, gående og ”kiss and ride”. Østre
tangent inngår i Ring 1. Ring 1-tunnelen forlenges fra Oslo City til Nylandsbrua.
Fase 3 – år 2060 Utbygging av tognettet, bl.a. Follobanen og fremtidig høyhastighetsnett
kan håndteres innenfor eksisterende sporområde. Forutsetning for dette er at det i perioden
2030-2060 bygges ny underjordisk stasjon for lokaltog enten under Østbanehallen eller
under Grønland T-banestasjon.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 29

Intime og vennlige boligområder i småskalig
bebyggelse på lokk.
30 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Grønne tak på den lave
bebyggelsen på lokket.
Bebyggelse med kontraster
i skala og høyder.
Nedgang til perrongene
via intime
byrom på lokk.

Snitt gjennom sporområdet,
Akerselva
abstrahert, bassenger
og vannfall på sporområdet.
SWOT / Plan- og bygningsetatens evaluering av VEV-forslaget:
Styrker
Fornyer Oslo ved å tilføre en ny type bydel.
Bydelen er gitt en menneskelig målestokk
basert på bærekraftig byutvikling.
Sammenhengende bystruktur binder ulike
bydeler sammen.
Stort innslag av boliger gir sosial kontroll.
Funksjonsblanding gir en variert by i
kontrast til dagens monofunksjonelle
bygninger.
Kontrast og samspill mellom ulike
bygningshøyder internt og i henhold til
omgivelser.
Fotgjengerstrømmer over ei � ate og
ikke langs ei linje gir potensial for
kapasitetsøkning ved at strømmene kan
ledes i � ere retninger.
Ny bussterminal under bakkeplan frigjør
verdifull mark over bakkeplan til byutvikling.
Forsøk på konseptuell løsning av
jernbanestasjon 2060 der funksjonene i
stasjonshallen er vevd inn i en bystruktur.
Muligheter
Endringer i samfunnet, f.eks skapt av internett,
gjør det vanskelig å forutsi hvilke krav
som stilles til en jernbanestasjon. Småskalautbygging
med stasjonsfunksjoner vevd
inn i bebyggelsen kan være et konsept som
tar opp endring fortløpende.
Forslaget kan utvikles ved at regulering
skjer under Deichmanske og terminering
( holdeplasser) etableres under Christian
Frederiks plass.
Svakheter
Et sammenhengende lokk med bebyggelse
over kan være en ufordring for Akerselva
ventilasjonsfunksjon.
Fundamenteringsproblemer kan gjøre dette
til en vanskelig løsning ( gjelder og Portalforslaget)
særlig lengst øst pga av dårlige
grunnforhold.
Vil en ny ”gamleby” gi en oversiktelig
struktur, vil den føles trygg om kvelden?
Gir forslaget en tetthet som er i samsvar
med ATP prinsippene?
Kollektivtra� kkfunksjonen er mindre
tydelig. Kombinasjonen av småskalerte
funksjoner og dels små byrom kan gi
friksjon særlig ved store folkemengder til
og fra sentralstrasjonen.
Overgang mellom t-banen og ny
bussterminal under Deichmannske blir lang.
Trusler
Er det økonomi i småskalautbygging? Er
de tekniske løsningene så kostbare at
utbygging i denne skala er realistisk?
Plasseringen av bussterminalen må
koples med pågående utbygging av
Deichmannskebibliotek. Fundamentering
vil bli komplisert. Busstra� kken i Dronning
Eufemias gate vil sannsynligvis øke.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 31

Plan- og bygningsetatens sammenfattning av Oslocharrettens ideskisser
Vurderingen av resultatene fra oslocharretten har tatt utgangspunkt i de visjoner, hoved- og
delmål som er satt for områdeprogrammet med Oslo S -området. Charrettegruppene var på
forhånd gitt en rollede� nisjon for sitt arbeid, og vurderingen må ses i lys av de respektive
roller. Likevel er kompliserte spørsmål knyttet til eiendomsstruktur, mulighet for urbant jordskifte,
økonomiske og tekniske forutsetninger ikke grundig vurdert. Osloscharretten bidro
til at viktige tema ble diskutert og det kom fram konsepter til mulige løsninger på sentrale
spørsmål. De tre forslagene hadde visse felles løsninger som kan anses som interessante
muligheter uavhengig av veivalg forøvrig.
Her oppsummeres de viktigste fellestrekk som Plan- og bygningsetaten har tatt med videre i
utviklingen av områdeprogrammet:
1. Gjenåpning av Akerselva fram til sporområdet i nord og sør. Ulike alternativer for føring
av elven over, under og på sporområdet. Forbedret ventilasjonsmuligheter. Generelt forbedret
grønnstruktur med gangakse langs elven.
2. Lokkløsning over hele dagens sporområde – i etapper, og utviklet fra vest mot øst. Byutvikling
på lokk, men med ulike alternativ for funksjoner og bebyggelse. Ny bydel på lokk
øst for Nylandsbrua med hovedsakelig bolig og småskalert næringsbebyggelse for å binde
eksisterende byområder sammen; megle dagens kontrast mellom høyhus og lavere bebyggelse.
3. Holdeplasser for buss på lokk vest for Nylandsbrua. Alternative løsninger for regulering
av busser og plassering av selve hovedterminal.
4. Opprusting av Schweigaards gate som bygate for gående og syklende, med nye funksjoner
og kvaliteter.
5. Riving av Galleri Oslo og Nylandsbrua nord for Schweigaards gate. Opparbeidelse av ny
bebyggelse med ulike alternativer, og parker mot Akerselva og Schweigaards gate.
6. Høyhus ved knutepunktet, med ulike alternativ.
7. Forbindelse mellom Vaterlandstunnelen (Ring 1) og Østre Tangent via tunnel.
I etterkant av Oslocharretten har Plan- og bygningsetaten vært ansvarlig for en innledende
undersøkelse av de tekniske forutsetninger for en del av charrettens forslag. Disse vil bli
drøftet nærmere under fokusområdene i del 5. Det kan likevel nevnes her at forslag om
bebyggelse over sporområdet øst for Nylandsbrua har såpass store tekniske og kostnadsmessige
utfordringer at dette må anses som en langsiktig mulighet. Dette kan tenkes som
et neste byggetrinn når Bjørvika er ferdig bygget ut.
32 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET

Liv på lokket - fra Vev.
Oslo som parallell til Slottsparken
i vest; samlende byrom
- fra Vev.
Schweigaards gate inspirert
av Ramblaen i
Barcelona - fra Portal.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 33

Del 3 Analyse
3.1 Overordnet landskapsanalyse
Området rundt Oslo S er i dag bygd rundt kollektivtransportfunksjonene og er et knutepunkt
for alle former for kollektivtransport i og til byen. I tillegg kobles stamveinettet til byen via
Riksvei 4 både i Dronning Eufemias gate og Ring 1. Økning i folketall og forventet passasjerøkning
stiller store krav til systemet framover. I tillegg er det et stort utbyggingspress i
området. Det er også ønskelig med en konsentrert utnytting av arealene ut fra målsetningen
om konsentrert bebyggelse rundt kollektivknutepunkt. Området er ikke bare en innfallsport
til Oslo, men også en sentral del av indre by med betydning for Oslos innbyggere ut over
portalfunksjonen. For å balansere de ulike hensynene mot hverandre stilles det store krav til
effektiv arealutnytting og streng prioritering. Påfølgende vurderinger og analyser ligger til
grunn for anbefalingene i områdeprogrammet.
Områdets beliggenhet i landskapet
Planområdet er bygd opp på gammel våtmark og fyllinger i fjorden nederst i Oslogryta. Det
ligger på ei slette, under kote 5, som stiger slakt opp fra fjorden. Mot vest avgrenses området
av Akersryggen med Kvadraturen, mens Ekeberg er en tydelig vegg et stykke lenger øst.
Vaterland og Grønland ble bygd opp rundt innfartsårene til byens sentrum, først langs veiene
så langs jernbanen. Bebyggelsen i området er strukturert langs infrastrukturen i øst-vestlig
retning, på tvers av landskapets orientering og Akerselva.
Akerselva og Hovinbekkens naturlige løp går gjennom planområdet, og gir en orientering i
landskapet fra nord til sør. Akerselva er et viktig element for forståelse av byens struktur og
et av de viktigste båndene mellom marka og fjorden. Langs elva går et sammenhengende
grøntbelte fra Maridalen som ender ved Vaterlandsparken. Derfra går elva videre i kulvert til
fjorden.
Gjenbyggingen av elvas nedre løp hindrer videre ferdsel langs elva, har en uheldig virkning
på utlufting fra byen og svekker forståelsen av byens historie og samspillet mellom byen og
landskapet den er bygd i. Det ligger et stort potensial i å synliggjøre og utnytte Akerselva som
struktur i byen og landskapet.
Grønnstruktur
Vaterlandsparken og Akerselva utgjør hovedelementene i områdets blågrønne struktur. I tillegg
� nnes Palæhaven som har verdi både som park og kulturminneminne og enkelte grønne
innslag i form av gatetrær. Ellers preges området av bygninger og harde � ater.
Plan- og bygningsetaten ser et stort potensial for å videreutvikle planområdets grønnstruktur,
spesielt med tanke på ønsket boligutvikling og økt behov for rekreasjonsarealer som
følge av befolkningsvekst. Mer vegetasjon vil bl.a. binde støv og dermed gi bedre luft og kan
også bidra til vindskjerming og forbedret lokalklima.
Lokalklima
Framherskende vindretning er fra sørvest på sommeren og fra nordøst på vinteren. Nærheten
til fjorden fører til god ventilering i form av værlagsvinder, men de samme vindene skaper
turbulens rundt høyhus. Der vinden presses langs veggene på høyhus vil den forsterkes.
Sørvesten langs Oslo Plaza kan oppleves som problematisk ved ferdsel i område. Opptrapping
av bygninger med stigende høyder vil bidra til å løfte vinden og redusere problematisk
turbulens. Dette prinsippet er planlagt gjennomført i Bjørvikautbyggingen.
Høyhusene i planområder ligger langt sør i byen. Boliger og parkområder ligger lenger nord.
34 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET

Figur 5: grønnstruktur.
Trær i fast belegg er vist
som prikker. Delvis er
de grønne � atene deler
av byrom (jfr. � gur 7),
men som � guren viser
er byrommene i området
for en stor del dekket
med harde � ater.
Dette gjør at høyhusene kaster skygge inn over park- og boligområder.
Området har i dag store mengder biltra� kk og er periodevis meget forurenset. I tillegg har
området lite vegetasjon, en stor andel harde � ater og et stort sporområde med grus som gir
tørr og støvete luft. For å kunne bygge boliger i området er det i utgangspunktet en forutsetning
at nasjonale mål for PM10 (støvpartikler) og NO2(nitrogendioksid) kan overholdes. Disse
målene er ofte vanskelige å overholde i/rundt sterkt tra� kkerte gater (mer enn 15000ÅDT) og
rundt store rundkjøringer.
Beliggenheten lavt i terrenget fører til at det i vindstille perioder er en begrenset naturlig
ventilasjon. På stille kalde vinterdager følger kaldluftsdrenasje landskapet langs Akerselva.
Rommet rundt Akerselva kunne fungert som en naturlig ventilasjonskanal, men overbygging
av elva og utforming av Galleri Oslo og Nylandsveien på tvers blokkerer denne kanalen. Følgen
av liten terrenghelning, overbygging og barrieredannende bebyggelse er at kaldluftdrenasjen
langs elva er redusert. Kaldluftsdrenasjen er viktig for ventileringen i området når det
er vindstille og forurensingskonsentrasjonen er størst. Kombinasjonen av dårlig utlufting og
stor tra� kkbelastning skaper et lokalt miljøproblem i sentrale deler av Oslo.
Utfordringer i forhold til landskap:
• Videreutvikling av den blågrønne strukturen
• Tilpassing av ny bebyggelse og infrastruktur til lokalklimatiske utfordringer.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 35

3.2 Bebyggelse
Omkringliggende by
Planområdet er omgitt av områder med ulike bebyggelsesstrukturer; Kvadraturen, Grønlands
sammensatte karrébebyggelse og Bjørvika med storskalabebyggelse som Barcode og Operaens
signalbygg. Konsentrasjonen av arbeidsplasser ligger vest for Akerselva og boligområder
på østsiden.
Gatenettet i Kvadraturen er utviklet fra 1600-tallet, men bebyggelsen nærmest programområdet
er i hovedsak yngre. Kvadraturen har få boliger men mange arbeidsplasser, først
og fremst knyttet til handel og kontorvirksomhet. Oslo Domkirke er nordligste bygg i dette
området, men den nyere kvartalsstrukturen videre nord har et slektskap med Kvadraturens
struktur. Langs Brugata ligger rester av den eldre bebyggelsen på Vaterland, mesteparten fra
slutten av 1800-tallet men også enkelte eldre innslag. Karrébebyggelsen på Grønland er også
hovedsakelig murgårder fra 1800-tallet. Også her er det et stort spenn i alder, og miljøet har
stor tidsdybde. Den gamle bebyggelsen på Vaterland og Grønland er stort sett boligområder
med næringsvirksomhet i første etasje ut mot gateplan. Bebyggelsen i Bjørvika, sør for programområdet,
er av en annen karakter og utgjør en kontrast til bebyggelsen i nord. Operaen
har vært et lokomotiv for utvikling av Bjørvika, og planlegging av nytt Munch-museum og nytt
bibliotek bidrar til å styrke området som kulturelt senter. Resten av arkitekturen preges også
av moderne bygg i større skala enn den tradisjonelle kvartalsbebyggelsen i Oslo.
I denne mosaikken av bydeler og nabolag danner programområdet en overgangssone mellom
sentrumskjernen i vest, boligkvartalene i nord og øst, og det nye Bjørvika i sør. Denne variasjonen
mellom de ulike nabolagene er i seg ikke problematisk, men sammenhengen mellom
dem kan synes svakt utviklet. Plan- og bygningsetaten ser det som sentralt for utvikling av
byen at området bidrar til å binde sammen de ulike nabolagene og bydelene.
Bygningstypologi
Planområdet er svært sammensatt i skala, proporsjoner og karakter, og i tillegg til sentralstasjonen
kan bygningene grovt deles inn i � re hovedgrupper: eldre kvartalsbebyggelse,
36 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Figur 6: Konsentrasjon av
arbeidsplasser (ansatte
registrert på arbeidsplassens
adresse). Konsentrasjonen
ligger i sentrum.

Figur 7: Boligkonsentrasjon
(innbyggere registrert
på boligadresser).
Konsentrasjonen ligger
som en ring rundt sentrum.
høyhus, et langstrakt, horisontalt bygg over � ere kvartal og monolittiske, kompakte bygg
som dekker store deler av et kvartal.
Mesteparten av den eldre bebyggelsen på Vaterland, vest for Akerselva, er revet og erstattet
med moderne bygg. Eldre bygg som Østbanehallen og jernbanens tollbod ligger igjen som
viktige unntak. Disse har form og skala som ligner den tradisjonelle murgårdsbebyggelsen i
byen, som det er mange eksempler på i programområdets nærmeste omgivelser.
Den moderne bebyggelsen er stort sett utformet som hele storkvartal. I motsetning til den
eldre karrébebyggelsen � nnes ingen bakgård, volumene er større og det er gjerne ett volum
som fyller hele kvartalet. De dominerende byggehøydene er opp mot og dels over 42 meter.
Mye av kvartalsbebyggelsen lengst vest ligger som en forlengelse av Kvadraturen. Volumer
som Oslo Spektrum eller Oslo City er mer massive enn den tradisjonelle karrébebyggelsen,
men de overordnede formene har noe av den samme sluttede karakteren. Volumene er ikke
større enn at Oslo Domkirkes spir fungerer som fondmotiv i Biskop Gunnerus’ gate og utgjør
fokus i bygningsmiljøet.
I området er det to bygg som går over 100 meter. Disse to er Oslos høyeste bygg, Plaza på 117
meter, og Posthuset på 114. De to bygningene skiller seg markant fra omgivelsene, er dominerende
silhuetter sett fra avstand og er fokuspunkter i gatebildet. Bjørvika og Vaterland er i
høyhusvedtaket utpekt til områder egnet for høyhus, og prinsippene for utforming og plassering
av høyhus legges til grunn for området. Høyhus kan organiseres på mange måter, men
for oversikten kan det skilles mellom tre grunnleggende:
•
•
•
Ett solitært punkthus skilt fra det underliggende teppet av bygninger, som Turning Torso
i Malmö. Dersom avstanden mellom � ere slike punkthus blir stor nok vil bygningene ikke
lenger utgjøre et bygningsmiljø. Et prinsipp med solitære bygg kan da gjentas � ere steder
i byen.
En familie av få høyhus kan stå sammen som en mindre gruppe. Dette forutsetter at de
er få, at de ikke står så tett at de ”gror sammen” sett fra avstand og at hvert enkelt bygg
skal kunne skilles som et individ i en familie.
En klynge eller stor gruppe av høyhus kan utgjøre en helhetlig komposisjon. For at byg-
gene ikke skal skape noe som ligner en vegg sett fra avstand er det avgjørende med god
avstand mellom dem. New Yorks silhuett er et typisk eksempel på et slikt bylandskap.
I praksis vil gjerne en del bygg ha høyder som ligger mellom den høyeste og den lavere,
dominerende bygghøyden, og dermed bryte mønsteret fra inndelingen over. Mellomliggende
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 37

høyder kan bidra til å forme en helhet, for eksempel ved at høydene trappes opp mot et punkt
eller en familie.
Situasjonen i planområdet ligger nærmest beskrivelsen av familien, men to hus kan synes
som lite for å danne et miljø. Det at det ikke � nnes bygninger med høyder mellom de to dominerende
bygningene og kvartalsteppet, gjør dem svært eksponerte.
Øst for Oslo Plaza og Postgirobygget ligger Galleri Oslo som i lengde bryter med skalaen i
omgivelsene. Galleriet strekker seg like langt som � ere tradisjonelle kvartaler, og skaper en
ensartet vegg i Schweigaards gate. Jernbanens åpne sporområde står som kontrast til den
tunge utnyttelsen ellers.
Det er en utfordring å utvikle en struktur som både ivaretar siktlinjer, fjernvirkninger og som
oppleves som oversiktelig og lettlest på gateplan. Et sammensatt bygningsmiljø må utvikle
framtidige funksjoner uten å bryte for sterkt med Oslos egenart. Det er behov for å la eventuell
ny bebyggelse mekle overgangen mellom eksisterende høy og lav bebyggelse. Selv om
det er plass til variasjon i bygningsstrukturen, bør det søkes en rytme som gir en opplevelse
av sammenheng i overgangene fra et nabolag til neste.
Funksjoner
I programområdet er det mange arbeidsplasser og sentrumsfunksjoner som handel og hotellvirksomhet,
men kollektivtransportfunksjonene er de primære. Det er svært få boliger innen
området. Den konsentrerte bebyggelsen kan ses som følge av utviklingen som kollektivknutepunkt
og den sentrale plasseringen. Bygninger og rom er dimensjonerte for store folkemengder,
og de � este bygningene i området er mer eller mindre monofunksjonelle.
Arbeidsplasser gir aktivitet på andre tider av døgnet enn boliger, mens kultur og bevertning
gir liv langt etter butikkenes stengetid. Dersom det skapes tidspunkt eller rom hvor alminnelig
aktivitet er lav, kan det svekke den sosiale kontrollen. Det er derfor generelt ønskelig
med en funksjonsblanding. Innslag av boliger i en bydel gir eierskap til nabolag og offentlige
byrom. I et slikt perspektiv kan mangelen på boliger i området være problematisk.
Fasader og gatehenvendelse
Mange av bygningene i programområdet har mot gateplan åpne fasader med mange innganger,
men stenging av dører mot gater og torg har gjort bygningsmassen generelt lukket.
I kjøpsentrene er det en generell tendens til at forretninger er åpne bare mot en indre gang.
38 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
100 <
50 - 100
30 - 50
20 - 30
10 - 20
< 10
Figur 8: Bygningshøyder.
De angitte høydene
viser høyeste gesims
mot gate.

Figur 10: bygningenes
hovedfunksjon.
Piler viser byggenes
innganger.
Lukket
Halvåpen
Åpen
Figur 9: lukkede og
åpne fasader. Figuren
viser fasadens fysiske
utforming. Det er tatt
utgangspunkt i vindusstørrelse,
-plassering
og antall dører, men det
er ikke vurdert hvordan
fasadene fungerer (jfr
de stengte dørene på � -
gur 10)
Terminalbygg for
kollektivtransport
Handel og forretningsvirksomhet
Kulturbygg
Kontor
Hotell
Åpne dører
Stengte dører
Selv om sikkerhetshensyn kan være begrunnelse for å stenge dørene mot gata, vil aktivisering
av fasadene bidra til økt folkeliv og styrket sosial kontroll. Dersom området oppleves
som trygt og attraktivt vil � ere ferdes langs gater og torg. Virkningen blir selvforsterkende.
En viktig utfordring i området er å snu tendensen til at næringsvirksomhet utelukkende
vender seg mot lukkede areal. Som kontrast framstår bebyggelsen på Grønland som mer
funksjonsblandet, med � ere innganger og et langt større liv i byrommene.
En del bygninger har få innganger mot gater og plasser. Det er i dag liten grad av publikumsrettede
funksjoner i Schweigaards gate, og spesielt lukkede og monofunksjonelle er Galleri
Oslo, hvor bussterminalen opptar hele etasjen mot gateplan, og Postterminalen. Funksjonene
i og utformingen av disse bygningene bidrar til å svekke aktivitetsnivået og lysten til å bevege
seg til fots i gata, og er sannsynligvis en av � ere årsaker til at den er uten folkeliv. En av de
største utfordringene i området er å få gjort Schweigaards gate mer attraktiv.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 39

Eiendomsstruktur
Oslo kommune og Statens vegvesen eier i dag gategrunnen i planområdet. Staten ved
Jernbaneverket eier jernbanegrunnen. Stasjonsbygningene eies av Rom eiendom, (heleid av
NSB) mens resten av bygningsmassen i hovedsak er på private eller halvoffentlige hender,
herunder entra, KLP, Akershus fylkeskommune og Oslo S Utvikling.
Verneverdi
Området rundt Oslo Sentralstasjon har vært i kontinuerlig omdanning, og preges av moderne
arkitektur. Samtidig er den østligste delen av programområdet i middelalderbyens grenseland,
og i vest grenser området mot renessansebyen med Oslo domkirke. Østbanen, eller Østbanestasjonen,
sto ferdig i 1854 og er navnet på den første endestasjonen for Hovedbanen
til Eidsvoll. Bygningen med utvidelsen fra 1882 er i dag fredet. Av bygninger og anlegg som
er regulert til bevaring ligger Paléhagen ved siden av Østbanestasjonen. Dette er den siste
resten av hageanlegget og Paléet som tilhørte familien Ancher fra 1744-45. Like i nærheten
ligger det tidligere hovedkontoret til Den norske Amerikalinje fra 1916-19 i nybarokk stil. I
Schweigaards gate 15 ligger det tidligere Jernbanetollstedet fra 1919-23, og langs bredden
av Akerselva ved Vaterland bru gamle � skebrygger som også er regulert til bevaring.
Fra Karl Johans gate synes Østbanehallen i dag med Ekebergskrenten eller himmelen som
bakgrunn. Denne silhuetten og silhuetten av domkirketårnet er en del av byens identitet.
Denne identiteten er også i utvikling, og siktlinjene fra nedre ende av Karl Johans gate mot
Operaen er kanskje like viktige å bevare. Ønsket om å opprettholde området som en arena for
forandring må veies mot faren for å miste historiske kvaliteter i bykjernen.
Utfordringer i forhold til bebyggelse:
• Binde byen sammen strukturelt og funksjonelt, og skape et helhetlig bygningsmiljø med
skala og rytme som er tilpasset omgivelsene
• Strukturere bygninger mot gater og torg så de danner tydelige romlige strukturer
• Åpne fasadene og aktivisere byrommene, spesielt mot Schweigaards gate
• Tillate modernisering uten å ødelegge historiske kvaliteter.
• Finne en lokal høyhusstrategi som gjør at dagens høyhus inngår i en mer helhetlig komposisjon.
40 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Statlig eiendom
Kommunal
eiendom
Privat eiendom
inkludert Entra
Figur 11: grunneiere.
Kommunen eier storparten
av gategrunnen
(lys rød), mens staten
eier jernbanegrunnen.
Private eier mesteparten
av bygningsmassen.

Figur12: bevaringsverdige
bygninger og plasser.
Flyfoto av Østbanestasjonen
og tilstøtende
bebyggelse.
Fredet
Regulert bevaring
Bygninger og plasser på byantikvarens gule liste (vurdert som bevaringsverdige)
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 41

3.3 Byrom
Byromsstruktur
Byrommene innenfor Oslo S- området danner i dag to klart atskilte strukturer. I overgangssonen
mellom det historiske sentrum og sentralstasjonen ligger Christian Frederiks plass, Jernbanetorget
og Europarådets plass som er godt knyttet sammen og har gode fotgjengerforbindelser
til hverandre. Nord for Schweigaards gate ligger Sonja Henies plass, Vaterlandsparken
og Ola� agangen som også har god tilknytning til hverandre. Forbindelsen mellom disse to
byromskjedene er imidlertid ganske dårlig. Dette skyldes i hovedsak Schweigaards gate og
bygningene som retter seg mot denne. Schweigaards gate fungerer som en barriere da den er
sterkt tra� kkert av både biltra� kk og kollektivtransport samt mangler god tilrettelegging for
fotgjengere og syklister i form av brede fortau og fotgjengeroverganger. Bygningene mangler
publikumsrettet aktivitet som retter seg mot gateplan og som aktiviserer byrommene og
frister til opphold.
Byromskarakter
Christian Frederiks plass
Christian Frederiks Plass er avgrenset
av bygninger i vest og nord, av det
hevede gulvet over parkeringskjelleren
ved Flytogterminalen i øst og av gater
i sør. Plassen ligger i nærhet til sentrum,
Operaen og fjorden, og har svært
gode solforhold. Den fremstår med en
klar tredeling i forhold til utforming og
funksjoner. I vest består plassen av
N
Østbanehallen
42 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Figur 13: plasser, torg
og gangareal. De eksisterende
vist som
høyrøde, de framtidige
vist i lysere farge.
Schweigaards gate
danner en barriere og
kryssing skjer på gangbruer
(Jfr � gur 10).
Annette Thommesen
plass og Stasjonsallmenningen
vil danne
forbindelse mellom
Grønland og Bjørvika
Registreringer utført av
PBE 2009. Røde prikker
viser ansamling av
mennesker.

en grønn del i form av den vernede Paleehaven og et plenareal som i hovedsak benyttes av
rusmisbrukere. Den midtre delen er urbant utformet med natursteinsgulv, uteservering og et
stort fonteneanlegg, og benyttes til rekreasjon og som gangareal mellom sentrumsområdene
og sentralstasjonen. I øst benyttes plassen til kiss´n ride, korttidsparkering og sykkelparkering
og har en enkel utforming med asfaltgulv og oppmerkede plasser. Plassen har et uutnyttet
potensial for opphold for � ere brukergrupper, og fasaden langs Østbanehallen kunne med
fordel vært mer aktivisert.
Jernbanetorget
Jernbanetorget er et klart avgrenset byrom med
bygninger på alle kanter. I nord og sør er rommet
forbundet med, og har sikt til henholdsvis Europarådets
plass og Christian Frederiks plass. Plassen
er delt i to av en høydeforskjell som delvis er forårsaket
av jernbanetunnelen som ligger under den
øvre delen. Forøvrig har den nedre delen av plassen
nylig gjennomgått en omfattende oppgradering som
har hevet den fysiske kvaliteten betraktelig. Jernbanetorgets
viktigste funksjoner er som portal for
tilreisende til Oslo, som overgangsformidler mellom
ulike kollektivtransportmidler i byen og overgangssone
mellom ulike sentrumsområder. Utformingen for
disse funksjonene er relativt godt ivaretatt med god
plass til å bevege seg og god lesbarhet. Den kunne
imidlertid blitt enda bedre dersom plassen hadde
hatt et sammenhengende gulv og ikke var delt i en
øvre og nedre del, og dersom stasjonsannonseringen
var enda mer tydelig. Byrommet preges av store folkemengder
og høyt bevegelsestempo, men til tross
for denne pulsen har plassen et uunyttet potensial
som oppholdsareal. Spesielt den øvre delen av plassen frister ikke til opphold, noe som kan
skyldes en kombinasjon av funksjonene i de tilgrensende bygningene, fasadenes utforming,
begrenset antall sitteplasser og et forholdsvis høyt innslag av rusmisbrukere.
Europarådets plass
Plassen ligger som et noe ude� nert areal mellom kollektivtraseer
og har ingen egen, utpreget karakter. Opparbeidingen
av plassen er av lav kvalitet, som en kontrast
til det nylig opparbeidede Jernbanetorget, og er ikke
tilrettelagt for opphold. Den fungerer i hovedsak som et
transittareal mellom ulike kollektivtransportmidler da
den ligger i umiddelbar nærhet til disse og også har en
egen nedgang til t-banen. Plassen opparbeides med høyere
materialstandard i løpet av 2010, med større mulighet
for opphold, men en mer tydelig og verdig markering av
t-banenedgangen mangler.
Sonja Henies plass
Plassen ligger inneklemt mellom Oslo Plaza i øst og
Oslo Spektrum i vest. I nord åpner plassen seg og er
forbundet med Vaterlandsparken mens den i sør grenser
mot Schweigaards gate. Det er vanskelig å oppfatte
dette stedet som en plass da den funksjons- og utformingsmessig
er dominert av hotellinngang og ellers lukkede
hotellfasader, parkering til hotellet, taxiholdeplass
og lukkede konserthallfasader. Et problem i forhold til
dette er det store antall fotgjengere som daglig frekventerer
plassen på vei mellom Grønland/Gamle Oslo og
sentralstasjonen og bussterminalen. Plassen er i dag
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 43
N
T
T
Trafikant
en
Royal Christiania
Rica Oslo
Oslo Spektrum
Byporten
T
Oslo S
Østbanehallen
N
N
Oslo Plaza

den viktigste gangforbindelsen mellom disse lokasjonene, og for denne funksjonen er plassen
dårlig tilrettelagt. Plassen kunne med stor fordel vært utformet med større tanke på den
viktige funksjonen som gjennomgangsareal og med større mulighet for opphold.
Vaterlandsparken
Vaterlandsparken er det offentlige rommet innenfor planområdet med det høyeste innslaget
av vegetasjon. Plassen er klart avgrenset av bygninger i sør, vest og nord og av Akerselva
i øst. Den er utformet som en gresskledd grønn � ate som skrår fra vest mot elva i øst, og i
denne � aten er det skåret ut et sirkulært oppholdsareal. Mot nord og vest er plassen rammet
inn av rekker med store trær som skjermer mot gate og parkeringsplass, men mot øst og sør
er vegetasjonen mer spredt og åpner for kontakt mot
elva og Oslo Plaza. Over plassen går en diagonal
gangvei som knytter Grønland sammen med Sonja
Henies plass og Oslo S-området, mens gangbevegelsene
ellers foregår i ytterkantene av parken.
Selv om parken er godt tilrettelagt for opphold, har
mange sittemuligheter og mulighet for kontakt med
elva er bruken av den begrenset. Dette kan skyldes
at funksjonene i byggene rundt ikke legger grunnlag
for aktiviteter utendørs, for eksempel har både Oslo
Plaza og Oslo Spektrum forholdsvis lukkede fasader
og innadvent aktivitet. I tillegg benyttes plassen til
omsetning av narkotiske stoffer, opphold knyttet til
rusmisbruk og som møteplass for tiggere. Slik parken
fremstår i dag fungerer den i hovedsak som en
gjennomgangssone, men har et stort potensial for å
Oslo Plaza
utvikles til også å kunne brukes som rekreasjonsareal
for � ere typer brukere.
Ola� agangen
Dette offentlige uterommets karakter og utfordringer er knyttet mot at det er beliggende
under riksvei 4, og at veien deler rommet i tre deler som har vær sin funksjon og utforming.
Den vestlige delen forholder seg til og avgrenses av Akerselva. Den har gode solforhold,
mange sittemuligheter, innslag av vegetasjon og mulighet for kontakt med elva. Den midtre
delen av plassen ligger under veibrua, og er som konsekvens av dette veldig skyggefull og
preget av alle brupilarene som tar mye plass. Denne delen
Riverside
Tilgjengelighet for gående og syklende
N
N
fungerer først og fremst som en gjennomgangssone for
folk som skal fra Grønland/Gamlebyen til busstasjonen
eller Oslo S, eller til/fra Grønland t-banestasjon som har
inngang herfra. På lørdager brukes plassen under brua til
bruktmarked og innimellom til diverse større arrangementer.
Den østlige delen av Ola� agangen har enkel utforming
med innslag av vegetasjon, og fungerer som korttidsparkering,
varelevering og som gangforbindelse til Smalgangen/
Grønland torg og Grønland t-banestasjon. Biler opptar på
dagtid store deler av dette arealet noe som hindrer muligheten
for opphold og vanskeliggjør fremkommeligheten for
fotgjengerne. Som helhet er Ola� agangen mye brukt men
først og fremst til gjennomgang. Den mørke sonen under
veibrua frister ikke til opphold, og virker i tillegg som en
barriere mellom den aktive østre delen av plassen og den
rekreative sonen langs Akerselva. En følge av dette er at
den hyggeligste delen av plassen er lite i bruk.
Gående
Tilgjengeligheten for gående og syklende til og innen planområde er av varierende kvalitet.
Området er bygd opp rundt infrastruktur som lokalt virker som en barriere mellom de ulike
44 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET

Figur 14: registrerte fotgjengerbevegelser
pr.
time mellom 09.00 og
10.30 en solskinnsdag i
juli (14.07.09).
Tallene angir punkt for
telling og antall passerende
fotgjengere. Tallet
ved sentralstasjonen
viser passeringer til og
fra gangbrua over Schweigaards
gate.
Av � guren kommer det
frem hvor få som beveger
seg til fots i Schweigaards
gate i forhold til
resten av området.
Registreringene er foretatt
av Plan- og bygningsetaten.
Figur 15:registrerte fotgjengerbevegelser
en
time mellom 13.00 og
14.30 den 14. juli 09.
Registreringene er gjort
av Plan- og bygningsetaten.
bydeler og nabolag. Dette gjelder særlig sporområdet, men også Schweigaards gate og Biskop
Gunnerus’ gate har en utforming som ikke er bygd på fotgjengeres premisser.
Fremkommeligheten til gående er generelt best vest i området hvor det er mange byrom med
en sammenhengende struktur og forbindelse med byens hovedgågate, Karl Johans gate. Her
er det nylig foretatt en større oppgradering av både byrom og gater med nytt gatebelegg,
beplantning og nytt holdplassystem for trikk og lokalbuss, og det er stort sett publikumsrettet
aktivitet i fasadene som vender ut mot gatene.
I byromstrukturen nord for Schweigaards gate er tilgjengeligheten for gående noe vanskeligere.
Her kan det spesielt ved Sonja Henies plass være vanskelig å ta seg frem på grunn av
parkerte taxier, trange gangarealer og nødvendigheten av å bevege seg i trapper og ramper.
Dette gjelder også til en viss grad for Ola� agangen hvor et stort antall korttidsparkeringer tar
opp mye areal.
Allikevel er det i Schweigaards gate det er vanskeligst å bevege seg til fots innen området.
640
1360
1524
2852
280
440
528
1740
1280
2680
328
1022
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 45
168
92
339
188

Dette skyldes en kombinasjon av mye biltra� kk, trange gangarealer, få gangfelt og et lite
attraktivt bymiljø. Disse momentene fører samlet til at Schweigaards gate fungerer som en
barriere mellom byromsstrukturene sør og nord for den, og at den ikke fungerer som en viktig
fotgjengerforbindelse mellom Grønland/Gamlebyen og Oslo S.
Sporområdet opptar store arealer i området, og ligger som en barriere mellom Grønland og
Bjørvika. Dette vil forbedres i nær fremtid ved byggingen av den nye gangbrua Stasjonsallmenningen
og ny gangforbindelse over Østre tangent. Det er allikevel mulig å tenke seg
ytterligere gangforbindelser over sporområdet, som oppleves som trygge å bruke også på
kvelds- og nattestid og som binder bydelene enda bedre sammen.
Syklende
Slik hovedveinettet for sykkel er planlagt i dag vil sykkelfeltene ligge i en ring i ytterkant Oslo
S-området. Mangelen på felt innen området medfører at det ikke vil være mulig å komme seg
til kollektivfunksjonene på egne sykkelfelt. Det � nnes i dag en del sykkelparkeringer vest
i området, men disse er lite benyttet. Årsaken til dette ansees å være en kombinasjon av
dårlige muligheter til å bruke sykkel som transportmiddel innen området og problemer med
tyverier og hærverk av parkerte sykler.
Utfordringer i forhold til byrom:
•
•
•
Knytte byrommene bedre sammen på tvers av Schweigaards gate.
Legge til rette for opphold for � ere brukergrupper i byrommene.
Sørge for god fremkommelighet for fotgjengere i gater og i byrom som fungerer som gjennomgangssone
Figur 16: fotgjengerfelt og hovedinnganger til Oslo S. I Schweigaards gate er det få fotgjengerfelt og
muligheter til å krysse gata i forhold til i resten av området.
46 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Gangfelt
Innganger

Gatenivå
Undergrunn
Hevet nivå
Figur 17: gangforbindelser
i området
vist i tre plan. Den
lyseste fargen viser
underjordiske forbindelser
(særlig knyttet
til t-banen) og den
mørkeste fargen viser
plan som ligger over
gatenivå. Figuren viser
at jernbanestasjonens
innganger henvender
seg mot mot gangbruer
og hevede byrom og
ikke mot gata.
Uopparbeidet
Opparbeidet
Sykkelparkering
Bysykler
Figur 18: dagens hovedsykkelveinett,sykkelparkering
og bysykler.
Stiplede linjer viser ikke
opparbeidede deler av
hovedsykkelveinettet
i henhold til ”Plan for
hovedsykkelveinettet i
Oslo” vedtatt 23.09.99.
Som � guren viser ligger
sykkelfeltene i en ring
rundt området.
B
B
B
B
B
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 47
B

3.4 Infrastruktur
Uttalte målsetninger og fremtidige behov
Oslos innbyggerantall er forventet å øke med ca.200 000 innen 2030. I tillegg kan Akershus
vokse med 160.000 innbyggere. Befolkningsveksten, økt reisevirksomhet og det faktum at
en større andel av reisene må kanaliseres til buss og bane, fører til at tra� kken over Oslo S er
antatt doblet innen år 2030.
Denne veksten vil i første omgang måtte avvikles ved å sette inn nye pendlende bussruter
og � ere vogner og avganger på et forsterket tog -, t-bane- og trikkenett. Sammen med nytt
dobbeltspor Oslo-Ski for toget, ny Lørensving og eventuell videre utvidelse av nettet på tbanen
og utvidelse av trikkenettet vil Osloområdets kollektivtilbud og kapasitet økes. På sikt
kan det bli behov for en ny jernbanetunnel under byen med en eventuell ny lokaltogstasjon
knyttet til denne. Flere alternative plasseringer av ny tunnel er lansert, deriblant tunnel under
dagens buttspor, tunnel nord for jernbanens sporområde (mot Grønland t-banestasjon) eller
tunnel sør for sporområdet. Ved eventuell bygging av ny bussterminal over dagens buttspor
må det gjøres vurderinger av hvordan dette kan gjøres slik at en ikke vanskeliggjør utbygging
av en eventuell framtidig togtunnel.
Bil: Et overordnet mål for utviklingen av Oslo er å redusere veksten i biltra� kken.
Buss: Kapasiteten på dagens bussterminal i Galleri Oslo er sprengt, og Ruter leder et arbeid
med utredning av en ny som kan supplere eller aller helst erstatt dagens terminal i Oslo S området.
Foreløpig utredningsarbeide, hvor mange alternative løsninger er vurdert, ferdigstilles
januar 2010. Disse utredningene legger til grunn vurdering av arealkrav, tekniske muligheter
og funksjon og tilknytning til omliggende gatenett. Kapasitetsbehovet er beregnet til ca.45
termineringsplasser, der noen av disse kan utformes som gateterminal. I tillegg er det anslått
et behov for ca.60 reguleringsplasser i eller i nærheten av Oslo sentrum. En bussterminal av
denne størrelsen vil kreve ca. 15 daa. Reguleringsplassene bør ligge i nærhet til terminalen
men de må nødvendigvis ikke samlokaliseres. Gatenettet frem til bussterminalen vil være en
del av riksveinettet.
Sykkel: Oslo Bystyre har vedtatt mål om tredobling av antall syklende i byen. Det foreligger
en plan for hovedsykkelveinettet i Oslo. Se � gur …
Middel Prognose 2025 Program
Gangtra� kk + 100 % På en vanlig virkedag passerer 150 000 mennesker
gjennom Oslo S
Tog + 100% Min. som i dag med 12 gjennomgående spor, 7 buttspor
Buss + 70 % Ny terminal for 45 busser + 60 reguleringsplasser i
nærheten
Trikk + 70 % Skal kjøre i egen trasè
T-bane + 70 % Utvidelsesbehov, ev. nye spor
Sykkel + 300% Politisk vedtak om tredobling; opphøyde sykkelbaner
Personbiler uendret Forbindelse fra ringveiene til riksveiene skal styrkes
48 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET

Trikk
Bybuss
Regionbuss
Fjernbuss
T-bane
Jernbane
Figur 19: foreløpige planer
for kollektivbetjening
av planområdet i 2013
(� guren er tatt fra Civitas-rapporten”Kollektivbetjening
av Bjørvika
og Oslo” side 27 fra juni
2006).
Kollektivtransport
Struktur
Kollektivtransportstrukturen i området er i dag bygget opp rundt jernbanestasjonen med 19
plattformer. Det innbefatter gjennomgående tog -, t-bane og trikkesystem med stasjoner /
holdeplasser i området og et busstilbud med til dels uoversiktlige holdeplassområder spredt
utover store deler av Oslo S området. Region- og fjernbussene som betjener bussterminalen
Galleri Oslo, kommer bl.a. fra E18 og E6 i sør og i hovedsak fra Ring 1 i vest
Overganger og stasjonsannonsering
Innenfor området er det i dag gode muligheter for overgang mellom de ulike kollektivtransportmidlene
med Jernbanetorget som det sentrale overgangssted og holdeplass for buss
og trikk, Oslo S for tog og Jernbanetorget stasjon for t-banen. Unntaket er muligheten for
overgang mellom kollektivknutepunktet ved Jernbanetorget og fjern- og regionsbussene som
har holdeplass ved Galleri Oslo og. Avstanden mellom de to hovedholdeplassene, mangelfull
informasjon og komplisert tilrettelegging for å bevege seg til fots mellom holdeplassene gjør
det vanskelig for tra� kantene å få oversikt over overgang mellom kollektivmidlene.
På grunn av jernbanetunnelen som ligger under stasjonsbygningen oppstår det en høydeforskjell
på ca.5m mellom jernbanestasjonen og gatenivå, noe som igjen medfører at dagens
fotgjengerforbindelse mellom Oslo S og Galleri Oslo foregår på gangbruer over Schweigaards
gate. Gangbruene er forbundet med gatenivå med trapper, men muligheten for krysse
gaten som skiller hovedholdeplassene er også begrenset på grunn av sterk tra� kk og mangel
på gangfelt. Til sammen skaper dette en lite oversiktlig og attraktiv løsning, og det kan være
vanskelig å orientere seg for turister og andre som ikke er lokalkjent.
God annonsering og synlighet av de ulike kollektivfunksjonene med tilhørende bygninger er
viktig for å kunne orientere seg og � nne frem. Det er også viktig at det kommer tydelig frem
hvordan man beveger seg mellom de ulike funksjonene. Synligheten til sentralstasjonen er
i dag akseptabel men kan med fordel gjøres enda mer tydelig og attraktiv. Inngangene til
t-banestasjonene i området er lite synlige i bybildet og har for lav kvalitet i utformingen sett
ut ifra dagens kapasitetsbehov og krav til standard. Disse bør gjøres mer fremtredende og
attraktive som en viktig del av byens kollektivnettverk. Bussterminalen kan i dag oppfattes
som noe bortgjemt og vanskelig å � nne dersom man ikke er kjent, og det kommer ikke tydelig
frem hvordan man skal komme seg dit fra de andre kollektivtransportfunksjonene. Dette bør
forbedres.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 49

Hovedgatesystem og biltilgjengelighet
I planområdet � nnes � ere gater med stor gjennomgangstra� kk. Spesielt tra� kkert er
Nylandsveien(Rv4) og deler av Schweigaards gate som forbinder Ring 1 med E18 og E6 og
fordeler tra� kken ut i bydelene. Tilgjengeligheten for bil i området i dag er akseptabel.
Nylandsveien er bygd med en motorveistandard gjennom planområdet, som bru fra Bispelokket
til Grønland (gata) og derfra rampet ned til rundkjøringa ved Hausmanns bru. Dimensjonering
av dagens riksvei 4 videre nord til ring 2 er av en helt annen skala.
Riksvei 4 er i dag ikke i bruk som busstrase nord for rampene til Schweigaards gate. I fremtiden
vil Håkon Vs gate overta noe av denne funksjonen til Nylandsveien, og dermed senke
tra� kkbelastningen på denne og legge forholdene til rette for egne bussfelt.
Parkering
Av 2250 p-plasser i innendørs parkeringshus for bil var det ved opptellinger formiddag og
ettermiddag midt i uken våren 2009 maksimalt 66 % belegg. Det vil si at det var nesten 800
ledige parkeringsplasser. Samtidig er det en betydelig andel langtidsparkering i dagens anlegg.
Det vurderes å være god kapasitet for parkeringsplasser i området i dag.
•
•
•
•
Utfordringer i forhold til infrastruktur:
Plassere bussterminalen med god tilgjengelighet til stamveinettet.
Skape lett lesbare og svært godt tilgjengelige overgangsmuligheter mellom kollektivknutepunktet
ved Jernbanetorget og fremtidig bussterminal.
Sørge for god synlighet og høy kvalitet på utformingen av bygninger, innganger og venteplasser
som tilhører kollektivtransportfunksjonene.
Forbedre tilgjengeligheten for syklende.
50 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Figur 20: t-bane og
jernbane gjennom
området. Jernbanetunnellen
gjør tolv av
sporene til Oslo S gjennomgående,
mens 7
ender butt (lengst sør).
T-bane-stasjoner er
markert med heltrukken
linje, innganger er
markert med trekant,

Figur 21: regulert
veisystem (antatt ferdigstilt
2013) med
prognose for gjennomsnittelig
antall
kjøretøy pr. døgn
(Contrammodell for
Oslo, mai 2007).
Figur 22: parkeringshus
(� ater), gateparkering
(linjer) og
taxiholdeplasser (T).
Tabellen viser belegg
på parkeringsplasser
formiddag og ettermiddag.
6000
T
3000
6000
11000
T
8000
T
T
28000
5000
100000
5000
20000
14000
23000
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 51
9000
20000
5000
3000
Plasser kl 11-13 kl 16-18
Biler % Biler %
Galleriet 490 291 59 186 40
Oslo City 480 223 46 172 36
H. Royal Chr 140 113 81 78 56
Paleet 450 353 78 252 56
Hotell Opera 580 414 71 213 37
Stenersgata 1 40 31 78 5 12
Byporten 70 50 71 30 43
Sum 2.250 1475 66 966 43
18000
1000

3.5 Oppsummering utfordringer
Av de nevnte utfordringene er det særlig fem som er av overordnet betydning. Disse kan
utrykkes som hovedutfordringer sammenfattet av noen av utfordringene.
•
•
•
•
•
Videreutvikling av den blågrønne strukturen i samspill med bebyggelsesstrukturen
Tilpassing av hovedgatesystemet til møtet med byen
Anbefale plassering av ny bussterminal som både fremmer effektiv kollektivtransport og
en positiv byutvikling
Forbedre tilgjengeligheten for gående og syklende med vekt på Schweigaards gate, byrom
som fungerer som gjennomgangssone og kryssing av jernbanesporene
Skape et helhetlig bygningsmiljø med skala og rytme som formidler overgang til omkringliggende
by og gir en god byutvikling.
Ut fra de ovenstående hovedutfordringene er det valgt � re fokusområder som de videre anbefalingene
for området deles inn i. Disse er: klima og miljø, infrastruktur og tilgjengelighet,
byrom og byliv og bebyggelsesstruktur. Under disse fokusområdene diskuteres også utfordringer
som:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Tilpassing av ny bebyggelse til lokalklimatiske utfordringer
Sammenbinding av byen strukturelt og funksjonelt
Strukturering og tilpassing av bygninger mot gater og torg
Åpning av fasader og aktivisering av byrom
Mulighet for modernisering uten å ødelegge historiske kvaliteter
Bedre sammenknytning av byrommene på tvers av Schweigaards gate
Tilrettelegging for opphold for � ere brukergrupper i byrommene
Å skape lett lesbare og tilgjengelige overgangsmuligheter mellom kollektivknutepunktet
ved Jernbanetorget og fremtidig bussterminal
Å sørge for god synlighet og høy kvalitet på utformingen av bygninger, innganger og
venteplasser som tilhører kollektivtransportfunksjonene
52 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Akerselva miljøparks
avslutning i Vaterlandsparken,
nord for
Oslo S. Elva renner
videre i kulvert under
Nylandsveien.

Dagens kryssing av
Schweigaards gate,
på bru over gata.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 53

Del 4 Anbefalinger
Analysen på de foregående sidene trekker fram en del utfordringer som programmet må
svare på. Svarene er gruppert under delmålene for å knytte mål og anbefalinger sammen.
For å gruppere delmål og anbefalinger er disse igjen delt i � re fokusområder. Til sist oppsummeres
et hovedgrep. Hovedgrepet er de viktigste sidene av anbefalingene satt sammen til en
helhet.
4.1 Klima og miljø
85m
Delmål 1: Området skal være Norges mest klimavennlige og effektive kollektivknutepunkt.
I tråd med nasjonale føringer, Byøkologisk program og Klima- og energihandlingspakke for
Osloregionen skal utviklingen i Oslo S-området realiseres miljøvennlig og klimaeffektivt i
faser over et langt tidsrom. Kollektivtransport er særlig viktig å fremme, både fordi infrastrukturen
ikke har kapasitet til å ta tra� kkvekst i form av privatbilisme og fordi effektiv
kollektivtransport er et viktig virkemiddel for å begrense utslipp av drivhusgasser. Siden
programområdet har en svært god kollektivdekning vil konsentrasjon av arbeidsplasser og
boliger her være et virkemiddel for å fremme kollektivreising til byen. Det anbefales derfor
byggehøyder og utnyttelse ut over det normale i Oslo. Økt tilgjengelighet for fotgjengere og
syklister vil også bidra til å begrense utslipp. Anbefalingene videre vil utdype hvordan dette
tenkes gjennomført.
54 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Figur 23: Prinsippet
om utluftingskorridor
langs Akerselva.

Figur 24: til venstre
dagens bebyggelsesstruktur
hindrer kaldluftsdrenasje.
Høyre: det overordnede
plangrepet sikrer
kaldluftsdrenasjen i
framtida.
Delmål 2: Utviklingen i området skal tilrettelegge for et godt lokalklima og gode oppholds-
og boforhold.
Sikre Akerselva som korridor for kaldluftdrenasjen
Utviklingen av planområdet bør legge til rette for en åpning av Akerselva ned mot fjorden, og
nye bygninger og konstruksjoner bør ikke ytterligere redusere kaldluftdrenasjen gjennom
området. Hele eller deler av Galleri Oslo bør bygges om eller rives på sikt. Det kan ikke bygges
nye bygg over eller helt inntil Akerselva som begrenser muligheten for kaldluftdraget. For
å ivareta den overordnede utluftingen anbefales en korridor langs Akerselva og ut til fjorden.
Korridoren skal holde samme bredde som den gjør nord for Vaterlandsparken, 85 meter. Endelig
avgjørelse om utforming av korridoren må ses i sammenheng med utforming av infrastruktur.
Etter at tra� kksystemet er utformet vil den omliggende grønnstrukturen utformes
med endelig fastsetting av korridorens bredde og plassering av parkrommets vegger.
Strukturere bebyggelse for å forebygge negative vindeffekter
Den samlede bebyggelsen i området skal søkes gruppert på en måte som begrenser negative
konsekvenser av vind og skygge på gateplan. Under delmål 14 er det gitt noen kriterier for
vurdering av høyhus. Kriteriene omfatter blant annet dokumentasjonskrav for lokalklimatiske
effekter av bygningene. Der det er relevant, vil de samme kriteriene gjelde for bebyggelse
under 42 meter.
Delmål 3: Utviklingen i området skal videreutvikle Oslos blågrønne struktur og det
biologiske mangfoldet.
Den fremtidige grønnstrukturen i området skal fylle � ere funksjoner, bl.a. gi gode og slitesterke
rekreasjonsarealer for befolkning og besøkende, bidra til et godt overordnet og lokalt
klima og økt biologisk mangfold. En slik � erfunksjonalitet har betydning for utformingen av
nye tiltak, oppgradering av eksisterende grønnstruktur samt forvaltning og drift.
Detaljplaner bør utformes etter økologiske arealprinsipper som bl.a. tar utgangspunkt i naturlige
biotoper ved opparbeiding av nye vegetasjonsstrukturer og plantesammensetninger.
Disse vil gi estetisk tiltalende, mer robuste og � erfunksjonelle grøntområder.
Økt innslag av blågrønne elementer gir klimatilpasning og lokalklimatiske gevinster fordi
vegetasjon bidrar til å absorbere svevestøv og avgasser, tilfører friskluft, virker temperaturutjevnende
samt kan brukes for å bremse vind. Dette har positivt utfall både for uteoppholdsarealer
og for varmetap i bygg. I overgangssoner mellom ulike biotoper som vann og land er
gjerne artsmangfoldet rikt. Å ivareta eller bygge opp sammenheng mellom vegetasjon og
vann kan derfor gi stor effekt på det biologiske mangfold.
Utarbeide overordnet plan for områdets blågrønne struktur
Plan- og bygningsetaten anbefaler at det utarbeides en overordnet plan for den blågrønne
strukturen i området, og at denne utformes etter økologiske arealprinsipper. Planen må utarbeides
av en tverrfaglig arbeidsgruppe med blant annet biologisk og økologisk kompetanse
og skal bl.a. vise utforming av elvebredden og -bunnen. Planen skal sikre at den blågrønne
strukturen gir gode offentlige rekreasjonsarealer, bidrar til godt lokalklima, gir økt biologisk
mangfold og har en god sammenheng, også sett i relasjon til tilgrensende områder.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 55

Videreutvikling av Akerselva miljøpark
Akerselva foreslås åpnet fram til nordsiden av sporområdet på samme måte som vedtatt på
sørsiden i Bjørvika. På lengre sikt bør den også åpnes på tvers av dagens sporområde, eventuelt
som en oppgradert kulvert under sporene. De nye områdene blir en del av Akerselva
Miljøpark. Ved utbyggingsforslag innenfor planområdet må de funksjonelle og formmessige
konsekvensene for Akerselva Miljøpark dokumenteres. Ved nyanlegg bør virkninger på parkområdene
i form av uheldig skyggelegging, vindbelastninger og endringer i grunnvannstand
som får konsekvenser for vegetasjonen etc. unngås.
Opparbeiding av breddene langs elva bør sikres som offentlig tilgjengelige rekreasjonsarealer
og videreutvikle stedets biologiske mangfold. Minimum 50 prosent av elvebredden bør
utformes naturlik etter økologiske prinsipper. Opparbeidingen av Akerselva Miljøpark skal i
tillegg følge retningslinjer som fastsettes i foreslått overordnet plan for områdets blågrønne
struktur.
Satsing på lokal overvannsdisponering (LOD)
Det anbefales at det satses på lokal overvannsdisponering (LOD) med tilhørende tiltak for å
redusere mengden forurenset overvann fra vegarealer og harde � ater som munner ut i Akerselva
og Oslofjorden.
Vann- og avløpsetaten tillater ikke at overvannet kommer inn i det kommunale ledningsnettet,
og det anbefales at LOD-tiltak settes inn for å oppnå tilfredsstillende vannkvalitet og for
å unngå oversvømmelse av gater og byrom. Ved utbygging og rehabilitering av bygg, gater og
byrom skal det redegjøres for aktuelle LOD-tiltak. Minimum 60% av nye bygg i området skal
ha grønne tak, som i tillegg til å redusere og fordrøye over� atevann også bidrar til et mer variert
vegetasjonsinnhold, virker temperaturutjevnende og binder opp forurensing og støv.
Delmål 4: Utbyggingen av Oslo S-området skal gi miljø- og klimavennlig arkitektur
Gjennomføring av miljøvennlige og klimaeffektive byggeprosjekter vil i stor grad kunne bidra
til reduserte klimagassutslipp og klimatilpassing av byen samlet sett. Oppnåelsen av høy
miljøstandard i byggsektoren fordrer kompetansehevingstiltak for alle aktører, og gjennomføring
av arkitektur med høy miljøstandard bidrar til opparbeiding av konkrete erfaringer og
kunnskap.
56 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Figur 25: Eksempel på
grønt tak i kombinasjon
med hellelagte bruksareal.
Bildet er fra
Michigan.

Utarbeiding av verktøy for å oppnå en bærekraftig utvikling av Oslo S-området
Overordnede miljøoppfølgingsprogram (OMOP) med underliggende miljøoppfølgingsprogram
(MOP) er verktøy for å følge opp og sikre ønskede virkninger av planer og tiltak. KU-forskriften
hjemler fastsettelsen av miljøoppfølgingsprogram.
Det anbefales at Plan- og bygningsetaten utarbeider OMOP for Oslo S-området med differensiering
for de � re delområdene som angis i områdeprogrammet. Dette kan skje i forbindelse
med behandling av samlede reguleringsplaner for de ulike delområdene. Miljøtemaer må
vurderes i lys av de ulike delområdenes kvaliteter og forutsetninger, samt deres gjensidige
avhengigheter og påvirkninger på hverandre.
OMOP skal i hovedsak omhandle temaene energi, materialbruk og transport. For oppnåelse
av høy miljøstandard og bærekraftig utvikling med utbyggingsprosjektene anbefales OMOP
å følge kvalitetskriterier og mål i programmene Framtidens byer og Future Built. Miljø- og
energikravene i OMOP gjennomgås og revurderes hvert 3.år. Alle nye utbyggingsprosjekter i
Oslo S -området bør utarbeide MOP med tydelige miljømål og konkrete planer for operasjonalisering,
oppfølging og dokumentasjon. MOP skal inneholde spesi� kasjoner og tallfestede
målsetninger basert på krav stilt i OMOP. Tiltakshaver er ansvarlig for utarbeidelsen av MOP.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 57

4.2 Bebyggelse
Vaterland
- næring og
evenement
Knutepunktet
- Sentralstasjon
Grønland
- boligkvarter
Østre
sporområde
- framtidsbyen
Delmål 5: Det legges til rette for en byutvikling med differensiert skala og tetthet tilpasset
omkringliggende bebyggelse. Den nye bebyggelsesstrukturen skal binde omkringliggende
byområder sammen.
Hele programområdet ligger sentralt, og har svært god kollektivdekning. For å legge til rette
for større kollektivandel av tra� kken til byen er det ønskelig med konsentrert utbygging i
området. For å bevare og styrke ulike karakterer, historie og identitet i planområdet anbefaler
Plan- og bygningsetaten at programområdet deles i � re langs Akerselva, Biskop Gunnerus’
gate og Schweigaards gate. Bebyggelsen i området må få en struktur som tar opp og rettes
både mot landskapets nord-sydlige retning og gaterommets øst-vestlige retning. De � re
delområdene har ulik karakter og bør utformes med ulik bebyggelse og tetthet. Knutepunktet
kan bygges ut med større dimensjoner enn de andre delområdene. For å sikre variasjon, menneskelig
målestokk, funksjonelle forbindelser og utlufting anbefales det at ny bebyggelse
på Vaterland, Grønland og Østre Sporområde deles i kvartaler på maksimalt 90 meter og at
fasadene deles i lengder på maksimalt 25 meter.
Anbefaling for ny bebyggelse på Grønland
Under kapittel 4.4 diskuteres � ytting av dagens bussterminal og omlegging av Nylandsveien
som muliggjør riving av rampene og gjenåpning av Akerselva fram til Schweigaards gate.
Dette vil åpne for riving eller fullstendig ombygging av Galleri Oslo og mulighet for å utvikle
nye boligkvartaler. Det samlede byggevolumet i området bør ikke reduseres av en slik ombygging,
men framtidig kvartalsstruktur vil ikke følge dagens eiendomsgrenser. Langs Lakkegata/Nylandsveien
skal kvartalsstrukturen danne klar østvegg mot Akerselva. Bygningsmassen
bør splittes i � ere kvartal og det bør etableres en passasje fra Schweigaards gate til Smalgangen.
Nye bygningsvolumer tilpasses eksisterende bebyggelse på Grønland. Det foreslås
derfor at høydene her maksimalt skal være 30 meter.
58 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Figur 26: Inndeling av
bebyggelsen i delområder.
Knutepunktet tilhører
sentrum, Grønland
tilhører indre by øst.
Vaterland danner overgang
mellom sentrum
og Grønland, Østre sporområde
danner overgang
mellom Grønland,
Gamlebyen og Bjørvika.

Figur 27: Viktige siktlinjer
som må bevares i bebyggelsesstrukturen,
jfr
kriterier for høyhus på
neste side.
Anbefaling for ny bebyggelse på Østre Sporområde
En eventuell utbygging av Østre sporområde ligger et stykke inn i framtida. Hovedårsaken til
dette er behovet for handlingsrom for utvikling av jernbanen og tekniske utfordringer knyttet
til fundamentering for bebyggelse på lokk over kryssende og vekslende spor. Transformasjon
bør skje etter en samlet plan. Dersom Østre Sporområde bygges ut, bør det skje med bygninger
som ligger mellom Bjørvika og Grønland i skala for å formidle overgangen mellom disse.
Det må også etableres en struktur av byrom og parker. Høyhus anbefales ikke i området.
Anbefaling for ny bebyggelse på Vaterland
Vaterland rommer den viktigste delen av den blågrønne strukturen i programområdet, og
det er viktig at ny bebyggelse bidrar til å styrke og utvikle parkrommet langs elva. Dette bør
følges opp av at bygningsmassen danner en kvartalsstruktur og gir en klar vestvegg i parkrommet.
Det åpnes ikke for nye høyhus eller utvidelse av eksisterende bebyggelse over 42
meter, men bygg opp til 42 meter tillates ved riving eller hovedombygging av Galleri Oslo.
Anbefaling for ny bebyggelse på Knutepunktet
Knutepunktet rommer høydemessige ytterpunkter som Posthuset og den potensielle arealreserven
sporområdet utgjør. Utbygging av lokk over sporområdet har vært diskutert i forbindelse
med bygging av ny bussterminal. En utbygging vil kunne bidra til å nå mål om sterkere
sammenbinding av ulike bydeler, og kan være en drivkraft for å � nansiere bussterminal over
sporene. Samtidig kan utbygging komplisere utvikling av jernbanen. Områdeprogrammet
anbefaler at det legges en bussterminal over sporene som diskutert i kapittel 4.4, men denne
anbefales som en enkel struktur. Av hensyn til jernbanens behov er det ikke anbefalt annen
utbygging over sporområdet.
Innspill til Plan- og bygningsetaten med forslag om nye høyhus er en av årsakene til utarbeiding
av områdeprogrammet. Det er ønskelig med en konsentrert bebyggelse i programområdet,
og det er ønskelig å erstatte deler av bebyggelsen langs Biskop Gunnerus’ gate og
Schweigaards gate. Knutepunktet er det delområdet der det åpnes for tyngst utbygging, og
nye høyhus anses som riktig bygningstype i området da de har potensial til å bli en drivkraft
for gjennomføring av tiltak områdeprogrammet anbefaler. Bygging av høyhus kan gi høy
utnyttelse og samtidig arealer til offentlige rom.
Som hovedregel anbefaler Plan- og bygningsetaten at ny bebyggelse følger de samme
høydene som er foreslått i Kommunedelplan for byutvikling og bevaring. To bygninger kan
tillates med byggehøyde over 42 meter. Et høyhus anbefales plassert der Postens Brevsenter
ligger for å komplimentere Plaza og Posthuset. En bygning på opptil 100 m og samlet T-BRA
på eiendommen på ca 50 000 m 2 over terreng, vil her kunne danne en ”familie” med de to
eksisterende høyhusene. 100 meter er noe lavere enn Posthusets høyeste del, og denne
høyden vil bidra til en forsiktig nedtrapping av høydene. Et nytt høyhus vil også kunne bidra
til en funksjonell styrking av Schweigaards gate og motivere riving av Postens Brevsenter
som igjen gjør det mulig å gjenåpne Akerselva fram til sporområdet
i nord ( Spor 1).
I tillegg åpner områdeprogrammet for et høyhus på jernbanestasjonens
areal. Dette bør stå i relasjon til de andre høyhusene i området. Komplisert
fundamentering og hensyn til jernbanens behov for drift gjør dagens
� ytogterminal til det mest aktuelle stedet å plassere et høyhus. Høyhuset
må vurderes ut fra silhuetten det skaper mot landskapet i øst sett fra
Slottsplassen, samt sikt fra Karl Johans gate. Dette bygget kan tillates
utført med en høyde som ligger mellom Plaza/Posthuset og Barcode (50-
67 m) og anbefales å være omtrent 80 meter.
Utforming og nøyaktig plassering av høyhus skal vurderes etter kriterier
på neste side. Anbefalingen om to nye høyhus og avgrensing av sonene
disse skal ligge i, bygger på de samme kriteriene. Ut over de foreslåtte
høyhusene anbefales ikke nye bygninger over 42 meter i programområdet.
For ytterligere prinsipper for utforming av høyhus, vises til vedtatt
høyhusstrategi for Oslo.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 59

1. Korridor langs Akerselva
All ny bebyggelse skal plasseres utenfor korridoren langs Akerselva. Denne skal holde omtrent
sammen bredde som den gjør nord for Vaterlandsparken, der den er 85 meter. Ny bebyggelse inntil
Akerselva skal ikke medføre forringelse av parkdraget eller elveløpets kvaliteter. Ifølge Høyhusvedtaket
for Oslo skal høyhus plasseres på sokkel for å dempe vindturbulens på bakkeplan. Dette innbærer
at høyhus kan plasseres inntil Akerselvas korridor dersom lokalklimatiske hensyn blir ivaretatt, for
eksempel ved nedtrapping av volum mot elva og bruk av sokkelbebyggelse.
2. Byens siktlinjer
De viktigste av Oslos historiske akser og siktlinjer skal bevares og holdes åpne, og ny bebyggelse
skal ikke blokkere eller forringe kvaliteten i disse. Oslo er bygget på et skålformet og kupert landskap,
omgitt av grønne åser. Siktlinjer fra Oslo sentrums viktigste gater og plasser fører blikket helt ut av
byen; ned mot fjorden eller opp mot grønne eller snødekte åser. Siktlinjene fra Karl Johans gate til Ekebergskrenten
og fra Jernbanetorget til fjorden med Operaen skal opprettholdes og sikt fra Vaterlands
bru langs Akerselva til fjorden bør gjenopprettes. I tillegg er det viktig å bevare siktlinjen langs Biskop
Gunnerus’ gate til Oslo Domkirke.
3. Fjernvirkning i landskapet
Høyhus i Oslo sentrum er svært synlige fra alle retninger, ikke minst fra de omkringliggende åsene og
fjorden. Plaza og Postbygget står klart ut i byens urbane landskap med relativt kort avstand mellom
hverandre. Dette gjør at høyhusene leses som et samlet volum fra � ere hold i byen. Plan- og bygningsetaten
mener at � ere høyhus i dette området kan gi en bedre silhuett. En komposisjon med � ere
slanke, nedtrappede volumer over kvartalsteppet vil binde de lave og høye volumene sammen. Det
må etterstrebes en komposisjon som gir rom rundt de høyeste volumene. Høyhusene må utformes og
plasseres i relasjon til hverandre slik at de ikke vokser sammen til en massiv klynge som kaster brede
skygger, men står med en innbyrdes avstand som gir større avstand mellom bygningene enn lengden
på bygningskroppen. Nye høyhus bør variere i høyde.
4. Arkitektonisk utforming
Høyhus er kostbare og langsiktige investeringer både for byen og utbyggere. Samtidig er dette de
mest eksponerte bygg i et bylandskap. De må derfor tjene som foregangseksempler for arkitektur
og bærekraft. Toppen av høyhus må vies oppmerksomhet i utformning og denne skal avsmales eller
skulptureres. Den negative skyggeeffekten fra høyhus kan reduseres betraktelig ved en avsmalning av
toppetasjene. I vurdering av nye høyhus vil det kreves dokumentasjon på hvordan bygningen vil synes
fra gateplan og fra langt hold, og samspillet med omkringliggende bebyggelse skal tillegges vekt.
5. Historisk miljø
Selv om området preges av moderne bebyggelse må det tas hensyn til de historiske kvalitetene i tilliggende
områder. Byggehøydene i programområdet må trappes ned mot byggehøydene i de eldre
bygningsmiljøene som grenser inn mot programområdet. Også nybygg som ligger inn mot verdifulle
enkeltbygg må ta hensyn til disse. Det anses som særlig viktig at Kvadraturen og Oslo Domkirke ikke
omgis av ny bebyggelse som svekker opplevelsen av miljøet.
6. Møte med gater og plasser
All ny bebyggelse skal bidra til høy kvalitet i offentlige byrom, og høyhus er viktige bygg i bybildet som
har et særlig ansvar for å ivareta dette. Basen høyhus skal stå på må gi en klar avgrensing av plasser
og gi tydelige løp til gatene på en måte som bidrar til å videreutvikle byromsstrukturen. Det generelle
kravet om at fasader mot offentlige rom skal bidra til aktivitet i byrom, gjelder særlig for høyhus.
Muligheten for å styrke det sosiale livet i Schweigaards gate kan være et argument for å tillate høyhus i
denne gata.
7. Lokalklima
For å hindre turbulens skal høyhus ikke utformes så veggliv føres direkte ned på bakkeplan, men brytes
med en sokkel eller liknende. Inngangspartier og fortau skal beskyttes mot turbulens med bebyggelsesvolum
eller tak. For å hindre kastevinder og korridoreffekt bør bygningsvolum forrykkes i plan
og snitt slik at det ikke dannes en vindkorridor av jevne byromsvegger. Irregulære fasader vil bremse
vinden og bidra til å forebygge korridoreffekt. For alle nye bygg og anlegg skal det foreligge studier/3Dsimuleringer
av konsekvenser for vind, sol og skygge for offentlige rom på gatenivå og for nabobebyggelsen.
Ny bebyggelse skal ikke forverre negative konsekvenser for boligområder eller offentlige
byrom.
60 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Kriterier for vurdering av
høyhus.

Figur 28: Sone for høyhus
avgrenset langs
Sonja Henies plass
(A), Karl Johans gate
(B) og korridor langs
Akerselva(C)
B
A
Delmål 6: Det skal tilrettelegges for blandede funksjoner og � erbruk i bebyggelsen, med
spesi� serte krav til boligandel og funksjoner på gateplan, i hvert delområde.
Blandede funksjoner anbefales i hele planområdet
For å skape liv og aktivitet gjennom større deler av døgnet og året samt gi tilbud til � ere
brukergrupper må bygningene fylles med en kombinasjon av � ere funksjoner. Ny bebyggelse
i området må ha en blanding av boliger og næringsvirksomhet. Kommunedelplan for
byutvikling og bevaring i Indre Oslo tilsier en boligandel på 10 % i programområdet, og 50% i
tilstøtende områder. Områdeprogrammet foreslår en noe økt boligandel øst for Akerselva og
i høyhus, men det legges ikke opp til innslag av boliger på jernbanens stasjonsområde. For å
tilrettelegge for liv på gateplan pålegges det krav om publikumsrettet virksomhet i 1.etasje.
Det kan tenkes � ere attraksjoner i tilknytning til transport-, hotell- og næringsvirksomheten
i området; et eksempel kan være kongress- og konferansesenter. Nye attraksjoner som styrker
den funksjonelle sammenhengen med tilstøtende områder og trekker nye brukergrupper
til området er ønskelig. Det vil kunne gi gjensidige gevinster for næringsliv og beboere. Dersom
det kommer initiativ som anses å fremme områdeprogrammets mål, kan dette vurderes
som viktigere enn funksjonene som er beskrevet nedenfor. Det viktigste kriteriet for vurdering
vil være om tiltaket bidrar til aktivitet også utenfor tiltakets egen bygningsmasse.
Grønland – utvikling av nye boligkvartaler
Funksjonene som foreslås for delområdet Grønland er i prinsipp de samme som i dag preger
bebyggelsen rundt Grønlandsleiret og Smalgangen, en blanding av næring og bolig. Ulike
former for kontor og næringsvirksomhet aksepteres, men alle byggeprosjekter skal ha
halvdelen boliger. I vurdering av ulike mulige funksjoner skal det legges vekt på utvikling av
Schweigaards gate. Ny bygningsmasse bør videreføre en struktur preget av forretninger på
gateplan, boliger over og grønne, indre gårdsrom.
Østre sporområde – arealreserve for fremtiden
Dersom området bygges ut forutsettes et stort innslag av boliger i bebyggelsen, men det må
vurderes om alle deler av området er egnet for boliger. Dette gjelder særlig støysoner langs
Østre Tangent og Nylandsbroa, samt skyggesiden av Operakvartalene.
C
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 61

Vaterland – nærings- og evenementsbebyggelse som ramme rundt grønnstrukturen
Området er egnet for ulike slags næringsvirksomhet, særlig funksjoner som forbindes med
sentrum som handel og servicenæringer. Programmet forutsetter et visst boliginnslag, minimum
10 %.
Knutepunktet – område for høy utnyttelse rundt kollektivtransport
Kollektivtransport er den primære funksjonen i delområdet og andre funksjoner må tilpasses
jernbanens og den øvrige kollektivtransportens behov. Det er derfor ikke ønskelig
med betydelig innslag av andre funksjoner i stasjonsbygningene. I delområdet ellers er en
funksjonsblanding ønskelig. Ved etablering av høyhus utenom stasjonsområdet bør disse ha
boligarealer i minst 35 % av bygningen. Generelt bør de nederste etasjene skal være publikumsrettede,
de midterste kan bestå av kontor, hotell eller bolig, de øverste etasjene bør
forbeholdes boliger . Toppetasjene skal inneholde publikumsrettede funksjoner.
Boligandel Utnyttelse
Grønland Min 50 % maksimalt 30 meter, % BRA = 700
Østre sporområde Min 50 % transformasjonsområde uten høyhus
Vaterland Min 10 % inntil 42 meter
% BRA = 700
Knutepunktet Min 10 %, 35 % i høyhus konsentrert utbygging med to nye høyhus,
0 % på stasjonsområdet ellers inntil 42 meter, % BRA = 700
Delmål 7: Bebyggelsen skal struktureres mot offentlige byrom og gater med Akerselva og
Schweigaards gate som overordnede romlige strukturer
Aktivisering av offentlig rom
For å få en positiv utvikling langs de strukturerende byrommene, parkområdene ved Akerselva,
i Biskop Gunnerus’ gate og i Schweigaards gate er det viktig at opphold her oppleves
som attraktivt. Alle nye bygninger med fasader som vender ut mot gater og byrom skal ha
publikumsrettede funksjoner i første etasje med tilgang fra offentlig rom. Mange bygninger
er bygd for å tilfredsstille kravet, men har stengte dører mot gata. Dører mot offentlig rom
er allikevel å anbefale fordi det gjør åpning mulig. Eksakte tillatte avstander og åpninger i
bebyggelsens første etasjer må avgjøres i videre planarbeid.
Alle gater og plasser skal være oversiktelige og utformes med tydelige målpunkter i hver
ende. Viktige offentlige funksjoner skal annonseres gjennom skilting og arkitektonisk
utforming. Anbefalinger for utforming av viktige innganger til kollektivtransportmidlene er
diskutert under kapittel 4.4. Publikumsrettede funksjoner i første etasje vi være et av � ere
bidrag til å gjøre Schweigaards gate til et mer attraktivt oppholdsareal og viktig bygate.
62 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET

Figur 28: Oppriss av
byen sett fra øst, Gamle
Oslo og fra sør, sjøen.
Oslo Plaza
117m
Postgirobygget
114m
120m
120m
Domkirken
63 m
90m
Oslo City
47m
DA-bygget
42m
Deichmanske
bibliotek 36m
100m
90m
80m
Operaen
35m
60m
60m
42m
30m
30m
0m
0m
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 63
Oslo Plaza
117m
120m
Postgirobygget
114m
120m
90m
Barcode
67m
Barcode
64m
Oslo City
47m
100m
90m
80m
Stenersengata 2
59m
60m
Hotell Opera
37m
Byporten
35m
60m
42m
30m
30m
0m
0m

4.3 Byrom
Delmål 8: Byrom i området skal danne en sammenhengende struktur med variert skala tilpasset
det enkelte byroms funksjon og program
Schweigaards gate skal styrke sammenheng mellom byrommene
For å skape en mer sammenhengende byromsstruktur anbefales det å opparbeide Schweigaards
gate med en mer bymessig karakter. Den skal ha supplerende funksjoner til Grønlandsleiret
og Dronning Eufemias gate og ikke konkurrere med disse. Gata danner i dag en
barriere i byromsstrukturen, og fungerer ikke som en viktig fotgjenger- og sykkelforbindelse
fra Gamle byen og Grønland til Oslo S. For å forbedre dette bør den opparbeides med brede
fortau, sykkelfelt og beplantning. Det er også viktig at kryssing skjer på gatenivå, og gata bør
opparbeides med � ere, godt synlige fotgjengeroverganger.
Grønlandsleiret
I tillegg til at ny opparbeiding av gata kan bidra
til å styrke sammenhengen mellom byrommene
på nord- og sørsiden av den og mellom
ulike områder av byen, kan det også øke gatas
attraktivitet som et eget byrom med mulighet
for opphold. Schweigaards gate er bred, og
ved en fremtidig � ytting av trikken kan den
tenkes opparbeidet med en ”Rambla-løsning”,
med en bred rekreasjonssone med beplantning,
benker og gangarealer i midten som et
tillegg til brede fortau på hver side. Dette vil
kunne bidra til at butikker, kafeer, restauranter
og andre serveringssteder ønsker å etablere seg langs gata, og således legge grunnlag for
et helt annet aktivitetsnivå og byliv enn i dag.
Schweigaards gate
Dronnings Eufemias gate
64 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Figur 29: Hovedgrep
for byromsutvikling.
Byrommene gis ulike
skala og karakter etter
hvor de be� nner seg. I
vest: en sekvens av store
byrom (rødt), langs
Akerselva parkbelte
(grønt), og i øst mindre,
dels framtidige byrom
i mindre skala (grå).
Schweigaards gate søkes
rustet opp for å bedre
framkommelighet
for fotgjengerne. Schweigaards
gate vil bli
forbindelsen mellom de
ulike sekvensene.
Figur 30: Tre gater med
ulike roller: Brugata
og Grønlandsleiret er
strøksgater, bulevard
og kulturakse langs
Dronning Eufemias
gate og Schweigaards
gate som bygate med
tilrettelegging for kollektivtransport
og myke
tra� kanter.

Byrom ved Knutepunktet dimensjoneres for store menneskemengder
Europarådets plass, Jernbanetorget og Christian Frederiks plass er plasser på nasjonalt nivå
som en del av portalfunksjonen for tilreisende til Oslo og viktig overgangsformidler mellom
ulike kollektivtransportmidler. Disse bør være dimensjonert for store strømmer av mennesker,
være tydelige og lettleste for forståelse av byen for tilreisende og ha et svært høyt
arkitektonisk nivå. De bør inneholde et stort utvalg serveringssteder, kunst i stor skala,
beplantning og belysning, brukes � ittig som evenementsarena og ha mulighet for happenings
og utstillinger. Det anbefales at disse rommene bevares og styrkes med de fysiske rammene
de har i dag. Det vil si at ny bebyggelse skal følge dagens fasadeliv. I tillegg bør muligheten
for å knytte de to nivåene på Jernbanetorget bedre sammen med et sammenhengende gulv
undersøkes. På Christian Frederiks plass anbefales det å styrke tilknytningen til Operaallmenningen
ved å forsterke rommets avgrensing mot øst (ved Hotell Opera). Det bør vurderes
å fortsette aksen fra fasaden til Operaen og det foreslåtte Deichmanske Bibliotek mot nord til
en eventuell ny entre til sentralstasjonen ved dagens Flytogterminal.
I tillegg til å opprettholde skala og avgrensing av disse plassene bør det også være god sikt
mellom dem. Fra Jernbanetorget er det sikt til Europarådets plass, Karl Johans gate, Christian
Frederiks plass og videre mot fjorden, og disse siktlinjene er det viktig å beholde. Andre viktige
siktlinjer som ønskes bevart er mellom Karl Johans gate og Østbanen, mellom Kirkeristen
og Oslo S og mellom Kirkeristen og Sonja Henies plass.
Akerselva miljøpark videreføres
Plan- og bygningsetaten anbefaler at Akerselva får en sentral rolle i revitaliseringen av byrom
i Oslo S-området. Parkdraget langs Akerselva egner seg først og fremst til opphold og rekreasjon,
men dette er også en viktig ferdselsvei for myke tra� kkanter til Oslo S-området. Parkområdene
her er av stor betydning for hovedstaden, selv om de ikke er av samme nasjonale
karakter som plassene ved Knutepunktet. De skal primært fungere som rekreasjonsarealer for
byens innbyggere med mulighet for ulike aktiviteter som skateboarding, klatring, lekeplass
for barn, kanoklubb, grilling og soling, bryggeservering og kanskje til og med bading. For å
få til dette må Akerselva først opp av den mørke kulverten og ut i dagslyset, og det anbefales
en grønn sone rundt elva med en bredde på 85m. Dette er kun mulig dersom tra� kkmaskinen
som i dag ligger over elva fjernes, Nylandsbrua landes i Schweigaards gate og deler av eller
hele Galleri Oslo rives. (se også delmål 1, 2, 4 og 14 )
Byrom øst for Akerselva utformes for lokale funksjoner
Som en balanse til Knutepunktets storslåtte plasser og Akerselvas aktive rekreasjonsakse
foreslår Plan- og bygningsetaten at fremtidige byrom på Grønland og Østre sporområde
utformes som intime og lokale plassdannelser. Byrommene her skal ikke betjene offentlige
funksjoner eller knyttes til overordnede akser, men i hovedsak fungere som oppholdsarealer
i nærmiljøet for beboerne i området. Det er viktig at området tilrettelegges for en funksjonsblanding
der nye boligarealer og møteplasser kan tiltrekke seg nye beboere og bidra til å
binde Grønland og Bjørvika sammen.
Delmål 9: I gater og byrom i området skal det være god fremkommelighet for fotgjengere og
syklister.
Tilrettelegging for gående og syklende
Det anbefales at Schweigaards gate og Biskop Gunnerus’ gate utvikles til en viktig fotgjenger-
forbindelse mellom Gamle Oslo og sentrum og bør opparbeides som nevnt i delmål 6.
I byrom som fungerer som gjennomgangsoner med tilknytning til Oslo S er det viktig å tilrettelegge
for og prioritere myke tra� kanter, og som et generelt prinsipp bør parkering av biler
ikke tillates her. Også forbindelsen mellom plassene og Sentralstasjonen på tvers av Biskop
Gunnerus’ gate må tilrettelegges for fotgjengere.
T-banens korridorer skal ikke fungere som erstatning for fotgjengerfelt på bakkeplan (som
Jernbanetorgets t-banestasjon under Biskop Gunnerus gate), ei heller skal gangbroer være
løsningen på gater med stor tra� kkbelastning.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 65

Det bør åpnes for � ere tverrgående gangforbindelser mellom nord og sør gjennom Sentralstasjonen.
Forbindelsen fra Christian Fredriks plass via Østbanehallen, Øvre Torg eller Byporten
til Biskop Gunnerus’ gate er muligheter for dette.
For å minimere barriereeffekten av sporområdet
for fotgjengere og syklister bør det lages
� ere muligheter for krysse det. Dersom det i
fremtiden etableres bussterminal på lokk over
sporområdet, er det viktig at det etableres en
fotgjengerforbindelse fra Biskop Gunnerus´
gate, over lokket og til Dronning Eufemias
gate. Eventuell ombygging/nybygging på
eiendommen til Postterminalen må ta høyde
for dette. For å bedre tilgjengeligheten mellom
Grønland, Bjørvika og en ny bussterminal, bør
Nylandsveien over sporområdet bygges om og
opparbeides med fotgjenger- og sykkelforbindelser
av høy kvalitet. Dette vil føre til en bedre tilknytning til Bjørvika med sine kulturattraksjoner
og en lettere tilgang til fjorden.
Det anbefales at det etableres sykkelfelt gjennom
området som fører fram til sykkelstaller
ved inngang til tog, t-bane og bussterminal.
Særlig viktig er det å anlegge sykkelfelt gjennom
de overordnede veiene, Biskop Gunnerus’
gate og Schweigaards gate.
Sykkelfelt skal lede fram til Sentralstasjonen
der syklene skal kunne parkeres trygt, under
tak og i lukkede rom. Forsøk med sykkelstaller/
sykkelparkeringshus bør gjennomføres i
tilknytting til Sentralstasjonen. Fortrinnsvis
bør slike parkeringshus være betjente og kombinert
med � ere servicetilbud.
Kulverter under sporområdet oppgraderes
Bjørvikaplanen legger opp til en gang- og sykkelbro langs Stasjonsallmenningen. I tillegg
foreslås en gangforbindelse i en bred og oppgradert kulvert langs Akerselva under sporområdet.
Kulverten vil styrke muligheten for å komme inn på perrongene fra øst dersom det gis
trappe- og rampeforbindelse. Jernbanens gangkulverten under sporene bør også oppgraderes
og kobles til Schweigaards gata via postterminalens tomt.
Delmål 10: Byrom i området skal oppleves som trygge, og invitere til opphold og sosialt
samspill mellom mennesker med ulik bakgrunn
Tilrettelegging for trygge og levende rom
Plan- og bygningsetaten anbefaler at underjordiske gangkulverter og gangbroer omstruktureres
til lyse, bemannede arealer på gatenivå med service og høy arkitektonisk utførelse. For at
området skal oppleves trygt må det være oversiktelig og lett å orientere seg. Gangforbindelser
bør være opplyste og naturlig overvåket fra bebyggelse og byrom rundt, og det må være
mulig å se fra en ende av en gangakse til en annen.
En sammenhengende sekvens av plasser, torg, parker og bygater bør dimensjoneres så de
ikke bare håndterer gangtra� kk, men også innbyr til opphold. Det er viktig å legge opp til
ulike aktiviteter og overlappende funksjoner langs dem. Det offentlige rommet skal invitere til
ferdsel og opphold uansett kjønn, alder eller bakgrunn.
66 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Figur 31: Jernbanen
utgjør i dag en lokal
barriere. Røde linjer
viser eksisterende og
forslag til nye gangforbindelser
på tvers.
Figur 32: Forslag til sykkelfelt
og eksempler på
sykkelparkering.

Figur 33: Hovedgrep for
infrastruktur, anbefalt
� ytting av bussterminalen
(rødt) og mulig
ombygging av krysset
mellom Nylandsveien
og Schweigaards gate
(svart). Eksisterende
overordnet infrastruktur
vist i grått (fra nord:
t-bane, jernbane og
hriksveier).
4.4 Infrastruktur
Delmål 11: Banebasert kollektivtransport skal være den viktigste transportform mellom
hovedstaden og omlandet.
Det � nnes ikke konkrete vedtak om ny jernbanetunnel under Oslo eller ny lokaltogstasjon,
men en framtidig vekst i antall reisende gjør at dette behovet kan komme. Både av hensyn
til de reisende og av hensyn til byutviklingen er det ønskelig med et mest mulig kompakt stasjonsområde
og tette forbindelser med stasjonen og andre former for kollektivtransport. En
løsning som er skissert er å senke buttsporene og å forlenge disse under Østbanehallen og
inn i en ny tunnel under Karl Johans gate. Den nye stasjonhallen vil da være en del av dagens
kompleks av bygninger (stasjonshallen, Østbanen og Flytogterminalen). Dersom en ny tunnel
etableres lenger nord enn dagens sporområde vil det kreve løsninger utenfor programområdet.
Mulighet for utviding av jernbanen
Det bør ikke åpnes for byggeprosjekter som kan begrense jernbanens utviklingsmuligheter.
En etablering av bussterminal over sporene anses ikke i seg selv som et prosjekt som umuliggjør
en ny tunnel, da investeringen som er gjort i bussterminalen vil være små sammenliknet
med bygging av tunnelen.
Delmål 12: Ny bussterminal skal plasseres i god kontakt med hovedgatenettet og de andre
kollektivmidler. Overgang mellom de ulike kollektive transportformene skal være kort, enkel
og trygg.
Områdeprogrammets anbefaling bygger på en ambisjon om å begrense busstra� kk i bygatene,
et ønske om enklest mulig overgang mellom ulike former for kollektivtransport og ønske
om å se bussterminalen i sammenheng med mulig byutvikling. Det bør tilstrebes mulighet for
innendørs overganger. Dette krever en effektiv bussterminal som plasseres nærmest mulig
Oslo Sentralstasjon.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 67

Bussterminal bør ligge over sporområdet vest for Nylandsbrua
Plan- og bygningsetaten har vurdert alternative terminalløsninger som listes opp I prioritert
rekkefølge i egen tekstboks. Løsningene rommer mulighet for rundt 40 plasser. Tre av forslagene
til ny bussterminal viser utbygging på lokk over sporområdene. Alle forslagene om
terminal på lokk vil redusere busstra� kken i Schweigaards gate. Dette vil bidra til å utvikle
denne gata positivt. Muligheten for bygging videre i høyden er diskutert under kapittelet om
bebyggelse.
1. Lokk over vestre sporområde
Det anbefales å bygge en bussterminal på lokk over sporene vest for Nylandsbrua med en
stor lysåpning i midten, gangareal nærmest stasjonsbygningen og på sidene. Overkant
av lokket vil være på kote 10,5, omtrent seks meter over terreng. I forbindelse med utredning
om plassering av bussterminal på lokk er det vist en mulighet for å legge bussterminal
enten parallelt med Nylandsbroa eller over buttsporene. Plan- og bygningsetaten anbefaler
at løsningene som Rambøll har utredet ses i sammenheng med Portals forslag med sikte
på å utvikle en felles terminal for buss og tog med felles bygninger. En styrke ved Portal
er mange og tette gangforbindelser, jfr sirkulasjonsdiagram. En utfordring med alle lokkløsningene
er å skape en god forbindelse med det omliggende gatenettet. Gangarealer
rundt alle sider av sporområdet vest for Nylandsveien muliggjør en overgang til plasser på
tak i nabobygningene, noe som avbøter problemet høydeforskjellen skaper. Lysforhold til
perrongene ved buttsporene er lettere å løse med terminal på tvers av sporene enn parallelt
med dem.
2. Lokk over buttsporene
Lokk bare over buttsporene vil kunne ha noen av de samme fordelene som nevnt over,
men gir en dårligere gangforbindelse mot nord. Et avbøtende tiltak kan også være å kople
sammen lokket og den eksisterende gangkulverten under sporene. Kulverten bør i så fall
rustes opp og forlenges mot Schweigaards gate. Bussterminal over buttsporene vil gi
bedre tilknytning til byen og andre transportmidler enn dagens terminal. Sambruk av bygninger
og avstand til t-bane vil være omtrent som for løsning over. En løsning med terminal
over buttsporene har så mange likhetstrekk med Portals forslag at det bør være mulig å
bearbeide en lokkløsning over sporene til å romme mange av de samme kvalitetene.
3. Ombygging av dagens terminal
Dagens terminal har for stor avstand til annen kollektivtra� kk. Tra� kkbelastningen terminalen
skaper og utforming av terminalen og gata er en medvirkende årsak til at Schweigaards
gate ikke oppleves som egnet oppholdsareal. Dersom Nylandsveien nord for
Schweigaards gate rives vil det kunne åpne for nye kjøremønstre og direkte atkomst fra
Lakkegata til terminalen. Dette muliggjør også en enkel gangatkomst langs Lakkegata til
Grønland t-bane-stasjon. Siden dagens terminal ikke er stor nok, forutsetter en utvidelse
riving og fullstendig nybygging. Plan- og bygningsetaten kan anbefale en løsning med
bussterminal på dagens plassering, dersom det skjer i sammenheng med fullstendig ombygging
av terminalbygget og veisystemet rundt. Det største ankepunktet mot løsningen er
antakelig at prosessen fram til en slik terminal er ferdig bygd er svært komplisert.
4. Lokk på østre sporområde
Det er gjort en egen utredning av bussterminal på lokk øst for Nylandsbroa. To ulike løsninger
er vurdert. Løsningene vil kunne gi omtrent det samme kjøremønsteret for buss som
lokk på vestsida. For passasjerene blir det større forskjell, da avstanden til t-banen er to
hundre meter lenger i luftlinje. Det er antakelig mulig å skape en forbindelse mot stasjonsbygningen;
men løsningen vil gi en vesentlig dårligere forbindelse mot annen kollektivtra�
kk og byens sentrum enn bussterminal vest for Nylandsbroa. Der Portal skisserer en
sentralisert løsning som bidrar til å binde byen sammen, vil en løsning øst for Nylandsveien
framstå som en satellitt uten kontakt med resten av byen. Plan- og bygningsetaten vil derfor
ikke anbefale at det arbeides videre med dette alternativet.
Reguleringsplasser bør ligge under terreng
Regulering av busser skjer spredt rundt i sentrum, og er nødvendig for at busselskapene
68 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Innendørs transitareal mellom
hovedfrekomstmidler
T-bane
Buss
Trikk
Tog

Figur 34: Portals sirkulasjonsdiagram,
jfr omtale
under kapittel 2.2.
Figur 35: Eksempel
på god annonsering
av nedgang til undergrunnsbane:
Canary
Wharf Station, London
av Sir Norman Foster.
skal holde rutetidene. Samlet regulering av busser skaper et areal uten byaktivitet, verken
økonomisk eller sosialt. Å binde verdifulle arealer i sentrum til en bruk med så begrenset
gevinst for byen synes problematisk, særlig sett i lys av de store investeringene som er brukt
på å få tra� kk ned i tunneler og parkering i kjellere. Det er derfor ønskelig at bussregulering
skjer under bakken eller på andre areal med begrenset bruksverdi. Regulering må derfor skje
andre steder enn på terminalen. Forslagene til reguleringsplasser er ikke grundig utredet.
Tekniske og økonomiske forutsetninger for bygging bør utredes før det gis endelig anbefaling.
Dersom bussterminalen � yttes er en fullstendig riving eller ombygging av Galleri Oslo sannsynlig.
Det kan da være et alternativ å bygge om parkeringskjelleren under bussterminalen
og bruke denne til regulering. Med en bussterminal på lokk vil kjøreavstanden bli kort, noe
som er en fordel både for busselskaper og byens befolkning. Reguleringsplasser på bakkeplan
som i dag, kan være en mulig løsning i en overgangsfase; men arealet anses som så
verdifullt for byen at det ikke kan anbefales som en permanent løsning.
I diskusjonen om plassering av bussterminal er det sett på muligheten for å legge denne
under Christian Frederiks plass. Som terminal er dette alternativet ansett som trangt, men
en garasje for regulering krever mindre plass. Utgraving her må ta hensyn til Midgardsormen
(anlegg for overvann) og Paléhagen (regulert til bevaring). Største utfordring ved løsningen er
atkomst.
Bussterminal er også vurdert på Postens
brevsenter (lavblokka). Dette
alternativet er ikke anbefalt som
terminal. Bussregulering i kjelleren
kombinert med bebyggelse over bør
vurderes.
Eventuell parkering av turistbusser
skal vurderes gjort i sambruk med reguleringsparkering.
Alternativene for
bussregulering er ikke grundig nok
vurdert for å komme med en endelig
anbefaling.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 69

Stasjonsinngangene skal annonsere kollektivtransporten mot offentlig rom
Sentralstasjonen, t-banen og bussterminalen er viktige offentlige funksjoner som skal være
godt synlige i bybildet. Hovedinngangene deres skal annonsere dem gjennom skilting og
arkitektonisk utforming. Sentralbanestasjonen skal henvende seg mot alle retninger med
lesbare innganger i nord, sør, øst og vest. T-banen bør få en tydeligere inngang på Jernbanetorget,
med høy arkitektonisk kvalitet og også de øvrige inngangene inngangene bør hode en
høy standard.
Delmål 13: Veinettet i programområdet skal utformes som bygater. Varelevering, service og
tilbringertjenester skal organiseres slik at kollektive transportmidler gis konkurransefortrinn
for reisende inn i området.
Et overordnet mål for utviklingen av Oslo er å redusere veksten i biltra� kken. Det er et mål å
minimere personbilbruken lokalt innen området, men også å gjennomføre tiltak som reduserer
gjennomgangstra� kken. En reduksjon av biltra� kken vil frigjøre arealer som kan benyttes
til andre formål som bredere fortau, sykkeltraseer, beplantning og serveringsarealer, som
igjen vil resultere i bedre fremkommelighet for myke tra� kkanter og et hyggeligere og tryggere
bymiljø. Selv om tra� kksystemene som ble foreslått under oslocharretten varierer noe,
viser de sentrale fellestrekk. Alle charrettegruppene foreslo å rive den delen av Nylandsveien
som ligger nord for Schweigaards gate, og alle viste en forlenging av Vaterlandstunnelen til
Håkon Vs gate. Begge tiltakene må anses som relativt teknisk kompliserte. Gevinstene er
allikevel så store at det anbefales derfor at det arbeides videre med begge. Utforming av Schweigaards
gate er utdypet under Byrom delmål 9.
Utreding av nedsenking av Nylandsbrua til bakkeplan
Nylandsveien er bygd med en motorveistandard gjennom programområdet. En nedsenking
av Nylandsbrua til å møte bakkeplan ved Schweigaards gate gir mulighet til å realisere � ere
av de tiltakene som foreslås i områdeprogrammet. De viktigste er åpning av Akerselva, utvikling
av grønnstruktur og rekreasjonsarealer rundt denne og bygging av nye bolig- og næringsområder
der tra� kkmaskinen i dag opptar plass.
Nylandsbrua foreslås rampet ned til Schweigaards gate og det planskilte krysset bygges om
til plankryss eller rundkjøring. Det forutsettes kollektivfelt på strekningen mellom Bjørvika
og Schweigaards gate. Kvalitetene i Lakkegata utvikles ved at kontakten mellom bebyggelsen
og elveparken blir bedre og elvebredden utvides. Husrekka vil framstå som østveggen i
parkområdet. Vei på bakken istedenfor på opphøyde ramper vil gi en større sammenheng i
byrommet, og gata vil få en redusert dimensjon, antakelig tre felt.
Ola� agangen fungerer som gangareal/shared space, men har stort potensial for utvikling.
Området har en del kvaliteter som bør tas med i videre utvikling, så som lørdagsmarkedet.
Selv om tra� kk på bakkeplan vil skape en ny barriere vil nedbygging av gatas dimensjoner
være avbøtende. Ola� agangen bindes sammen med Schweigaards gate, og blir del av en
helhetlig bystruktur.
70 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Figur 36: Sentralbanestasjonens
eksponering
i dag (venstre) og en ønskelig
eksponering. En
ombygd jernbanestasjon
bør henvende seg
mot alle retninger.

Figur 37: Prinsippløsning
for plankryss mellom
Nylandsveien og
Schweigaards gate fullt
utbygd. Nytt kryss er
teknisk komplisert og
forutsetter antakelig
at Schweigaards gate
heves eller forskyves
nordover. De svarte linjene
viser et kryss med
endrede høyder, røde
linjer viser et annet alternativ
der krysset forskyves
mot nord.
Løsningen forutsetter riving av deler av Galleri Oslo, noe som betyr at etablert byggegrunn
gjøres om til åpne områder. Samtidig vil trefelts gate på bakkeplan fra Schweigaards gate til
Hausmanns gate frigjører en del areal til utbyggingsformål ved at rampene rives.
Realisering av en slik løsning gir en del tekniske utfordringer. Under det nordlige brukaret er
det i dag en transformator. Denne må antakelig � yttes eller senkes da avstanden fra denne til
husveggen er rundt ti meter som er noe smalt for en ny gate. Som en første fase for nedgradering
av Nylandsbrua bør det vurderes å etablere sykkelfelt og park på deler av dagens
veibane. Busser forutsettes å kjøre Nylandsbrua til en eventuell ny terminal.
Høydeforskjellen mellom Nylandsveien og Schweigaards gate er i dag rundt ni meter. Å la Nylandsbrua
ende i Schweigaards gate krever � ytting av trikken til Dronning Eufemias gate og
en � nstemt utforming av nedrampingen. Den tekniske utformingen er utfordrende, og krever
antakelig heving av Schweigaards gate eller forskyving av deler av gateløpet mot nord. For å
håndtere tra� kkmengdene uten å gi for mye forsinking av busstra� kk, kreves en relativt stor
rundkjøring. Dimensjonering av anlegg og analyse av effekter på resten av tra� kken i byen
må gjennomføres før endelig beslutning fattes. Et slikt grep gir så store gevinster at det anses
som sentralt for utvikling av området, og det bør derfor legges til grunn for videre arbeid.
Utredning av forlenget Vaterlandstunnel
Sentrale spørsmål som virkningen på resten av gatenettet i byen, størrelsen på tra� kkreduksjonen
i Schweigaards gate og tekniske og økonomiske forutsetninger for gjennomføring er
ikke vurdert i detalj. Plan- og bygningsetaten anser ideen som så interessant at den bør bli
tema for et oppfølgingsprosjekt, og forslaget om forlenget tunnel tas derfor med i områdeprogrammet.
Tra� kken over Nylandsbrua fordeler seg i ulike retninger, men de to klart største tra� kkstrømmene
går langs ring 1 og riksvei 4. Områdeprogrammets forslag til tra� kkløsning
innebærer at tra� kken til riksvei 4 bare vil belaste Schweigaards gate i kryssingspunktet.
Tra� kken langs ring 1 vil i følge dagens regulering gå langs Schweigaards gate på bakkeplan.
Områdeprogrammet foreslår derfor at Vaterlandstunnelen forlenges under t-banen
og Akerselva og at tunnelen kommer opp i dagen mellom Oslo Z (ved Jernbanetollstedet) og
sporområdet. Håkon Vs gate kan bygges som regulert. Ved seinere bygging av tunnelen vil
gata måtte breddes ut for å gi mulighet for å kople tra� kk fra Bjørvika til østlige bydeler over
Schweigaards gate på bakkeplan. Gjennomgangstra� kk til vestlige bydeler vil gå under bakken.
Busstra� kk vil gå langs Nylandsbrua og videre over bakken. Tra� kk fra vest vil komme
inn i Biskop Gunnerus’ gate etter samme mønster som nå.
Den største fordelen ved grepet er at det reduserer tra� kkbelastningen i Schweigaards gate.
Det er ønskelig å prioritere kollektivtra� kk, fotgjengere og syklister i Schweigaards gate og
å fremme miljøkvaliteter. Særlig er det viktig å bygge ned den barrierer som rundkjøringa i
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 71

iskop Gunnerus’ gate skaper. Redusert tra� kk vil kunne gi mulighet til kryssing i samme
plan for fotgjengere og bilister.
Den foreslåtte tunnelen vil måtte ligge relativt dypt for å komme under t-banen. Det betyr at
deler av dagens tunnel vil måtte senkes noe for å møte en ny del, men stigning vil anslagsvis
bli på maksimalt 6 %.
De to foreslåtte endringene i infrastruktur er ikke gjensidig avhengige av hverandre, og senking
av Nylandsveien kan gjennomføres som første etappe. En tra� kkplan for Gamle Oslo er
under utarbeiding og tiltakene må ses i sammenheng med denne planen.
Parkering og varelevering
Den gode kollektivtilgjengeligheten kan forsvare at det selv med betydelig utbygging av området
ikke bygges ut nye offentlige parkeringsanlegg i Oslo S området, ikke minst fordi dette
vil skape ny biltra� kk som Bjørvika- og Oslo S området ikke vil få kapasitet til å avvikle. I
tråd med overordnede mål om å begrense CO2-utslipp og Bjørvikaplanens mål om at 90 % av
reisene inn i området skal skje kollektivt. Områdeprogrammet legger ikke opp til økt parkeringskapasitet,
da parkeringskapasiteten i området anses som tilstrekkelig og økt kapasitet
vil stimulere til økt biltra� kk. I nybygg bør varelevering skje under bakkeplan og særlig ved
Oslo Spektrum bør leveranselogistikken søkes løst i ny bebyggelse.
4.5 Overordnet plankonsept
Vaterland
- næring og
evenement
Knutepunktet
- Sentralstasjon
Grønland
- boligkvarter
Østre
sporområde
- framtidsbyen
Konsept for Akerselva
Akerselvas som overordnet blågrønn struktur i Oslo forlenges og styrkes gjennom programområdet.
Elva skal åpnes fra Vaterlandsparken til sporområdet på samme måte som
Bjørvikaplanen viser åpning fra sørsida av sporområdet og ut i fjorden. For å videreutvikle
grønnstruktur og for å sørge for utlufting skal elva ligge i en tilsvarende bred korridor fri for
72 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
Figur 38: Plankonseptet
med � re dleområder
onndelt av Akerselva,
Schweigaards gate og
Biskop Gunnerus’ gate.
Ny bussterminal ligger i
Knutepunktet - den sørvestre
sirkelen.

Figur 39: En grønn korridor sett fra Hausmanns gate og sørover mot fjorden. Utforming av Nylandsbrua
er inspirert av the High Line i New York. Trerekker langs brua i kombinasjon med kjørefelt.
bebyggelse. Korridoren gjøres strukturerende for bebyggelsen rundt og ny bebyggelse og
funksjoner skal orienteres mot elva.
Konsept for ny bebyggelse
Ny bebyggelse skal bidra til å veve sammen omkringliggende byområder med ulik karakter.
Hovedsakelig gjelder dette overgang til det historiske sentrum i vest, kvartalsteppet på
Grønland og nye Bjørvika i sør. Planområdet foreslås delt i � re delområder med Akerselva
og Schweigaards gate som skillelinjer. Områdeprogrammet legger opp til ulike funksjoner
og differensiert skala og tetthet i de � re delområdene. Nord for Biskop Gunnerus’ gate og
Schweigaards gate bør bebyggelsen brytes opp i mindre volum for å få en mer menneskelig
målestokk og en kvartalsstruktur som gir bedre forbindelser. Ny høyhusbebyggelse tillates i
den sørvestre delen av programområdet. Høyhus skal utformes som slanke volum på sokkel.
Forslag til ny bebyggelse skal ses i sammenheng med omliggende bebyggelse, og helhetsvirkningen
skal vektlegges. Hensyn til landskap, siktlinjer, fjernvirkning, historisk miljø,
kvaliteter på bakkeplan og lokalklima og skal være styrende for utforming.
Konsept for gatestruktur
Deler av gatenettet i området er gitt en utforming på bilens premisser. Omforming av gatenettet
til bygater på kollektivtra� kkens, syklistenes og fotgjengernes premisser anses
som sentralt for å utvikle området. Særlig er det viktig å bygge ned motorveistrukturene på
Nylandsveien og å gi Biskop Gunnerus’ gate, Schweigaards gate og Lakkegata en utforming
som inviterer til opphold og ferdsel til fots.
Konsept for ny bussterminal
De skinnegående transportmidlene, t-bane og tog, frakter det største antallet reisende inn i
området og skal være premissleverandører for utvikling. Samtidig er det viktig at alle former
for kollektivtransport virker effektivt og at de samles for å lette overgangene mellom dem.
Det viktigste grepet i områdeprogrammet er å foreslå � ytting av bussterminalen til sporområdet
vest for Nylandsbrua. Mye av den byutviklingen som er foreslått forutsetter � ytting av
bussterminalen. Plassering over sporene vil være optimalt, både for kollektivtransportens
behov, de reisendes behov og for byutvikling i området.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 73

Del 5 Retningslinjer
5.1 Prinsipplan
Planen viser de overordnede prinsippene for utviklingen av planområdet. Grå og svarte felt
viser byggeområder med respektive maksimale høyder som er anbefalt i områdeprogrammet.
Lysegrønne felt viser Akerselvas parkkorridor for blant annet kaldluftsdrenasje, mens de
brede grønne pilene viser de to primære bygatene som anbefales utviklet i området. Stiplet
grønn linje illustrerer Akerselvas prinsippielle fortsettelse under sporområdet med ev. utvidelse
av elvas kulvert under sporene og beplantning på lokk. De gule pilene viser anbefalte,
viktige gangforbindelser i nord-sydlig retning. Det rosa feltet angir areal for etablering av nytt
bussterminal, de røde pilene viser bussens hovedtraseer. Østre tangent er vist som svart pil
fra øst og med mulig videreføring i tunnel under bakkeplan koplet til Vaterlandstunnelen.
Oslo Domkirke
Karl Johans gt.
30
42
42
42
80
42
30
Deichmanske
Operaen
30
Sone med maks.byggehøyde 30m
Sone med maks.byggehøyde 42m
100
42
Sone med maks.byggehøyde 80/100m
Sone for mulig ny bussterminal på
lokk over spor og ekspansjonsareal
for stasjonsfunksjoner
Elvepark for luftdrenasje
Dronning Eufemias gt.
Grønland
74 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET
30
Transformasjonsområde,
30m
Gamlebyen
Kjøremønster for regionbuss, bru
Kjøremønster for regionbuss, gate
Forlengelse av ring 1, bru
Mulig forlengelse av ring 1, tunnel
Forlengelse av ring 1, bakkeplan
Gate med prioritering av kollektivtra� kk, fotgjengere
og syklister
Bru med prioritering av kollektivtra� kk, fotgjengere og
syklister og elvekorridor under sporene
Akerselva gjenåpnet fram til sporområdet,
i kulvert under sporene
Viktig gangforbindelse

5.2 Retningslinjer for arealbruk
Følgende retningslinjer legges til grunn for påfølgende planarbeid:
Klima og miljø
• Akerselvas løp utgjør en blågrønn sone for kaldluftsdrenasje gjennom planområdet med
en bredde på 85 meter. 50 % av elvebredden utformes/opparbeides naturlik etter økologiske
prinsipper. Opparbeidingen følger i tillegg retningslinjer som fastsettes i foreslått
overordnet plan for områdets blågrønne struktur.
• Det tilrettelegges for lokal overvannsdisponering (LOD) i alle nye utbyggingsprosjekter og
ved rehabilitering av bygg, gater og byrom.
• 60 % av tak på nybygg i området opparbeides som grønne tak.
• Det utarbeides overordnede miljøoppfølgingsprogram (OMOP) for hvert av de � re delområdene
som de� neres i områdeprogrammet for Oslo S. Disse anbefales å følge kvalitetskriterier
og mål i programmene Fremtidens byer og Future Built. Energi- og miljøkrav
bør gjennomgås og vurderes hvert 3. år og godkjennes av Plan- og bygningsetaten.
• I tilknytning til hver detaljregulering er tiltakshaver ansvarlig for utarbeidelse av individuelt
miljøoppfølgingsprogram (MOP). MOP bør inneholde tydelige miljømål og konkrete
planer for operasjonalisering, oppfølging og dokumentasjon, og inneholde spesi� kasjoner
og tallfestede målsetninger basert på krav stilt i OMOP. MOPene skal godkjennes av
Plan- og bygningsetaten.
Bebyggelse
• Områdeprogrammets føringer og intensjoner skal være retningsgivende for ombygging
av bygningsmassen innenfor programområdet.
• Det tillates maksimale høyder på 30, 42, 80 og 100 meter som vist i prinsipplanen under
5.1 . Forslag til nye høyhus skal vurderes mot de 7 kriteriene som er beskrevet under del
4.2 i områdeprogrammet. Siktaksen langs Karl Johans gate mot landskapet i Ekebergskrenten
skal opprettholdes.
• Boligandeler i delområdene Grønland og Østre Sporområde skal totalt utgjøre 50%. I
del-områdene Knutepunktet og Vaterland skal boligandelen totalt utgjøre 10%. I bygninger
over 42 meter skal boligandelen være 35%. Krav om boligandeler gjelder ikke for
stasjonsarealer i området kalt Knutepunktet.
• Det legges til grunn at det kan bebygges ca T-BRA = 50 000 m² på KLP-eiendommen ved
Schweigaards gate, dersom en god arkitektonisk løsning og romlighet kan sikres.
• Ombygging eller riving av Galleri Oslo kan skje. Det tillates oppført nye bygg med høyde
inntil 30 meter øst for Akerselva og 42 meter vest for Akerselva som erstatning ved eventuell
riving.
• Det tillates ny bebyggelse ved sentralstasjonen. Ved Øvre Jernbanetorg vurderes ny bebyggelse
mot vest holdt i linje med Østbanehallens vestfasade. Ny stasjonsbebyggelse
på Chr. Frederiks plass kan utformes innenfor en sone omtrent som vist på prinsipplan
5.1. Det er viktig at plasseringen av bygget skaper en klar avgrensing av Chr. Frederiks
plass i øst som gir en sekvens av byrom og ivaretar sikt mot Deichmanske, Operaen og
fjorden.
• Gangkulverten under Oslo S forlenges mot nord og sør for å skape bedre tilgjengelighet
mellom Schweigaards gate, Dronning Eufemias gate og togstasjonen.
• Etablering av bebyggelse i Knutepunktet skal ikke vanskeliggjøre innføring av en mulig
framtidig jernbanetunnel under sporområdet og Østbanehallen.
• Ved nybygging eller hovedombygging skal det tilrettelegges for publikumsrettet virksomhet
i første etasje mot gater og byrom, med innganger mot disse. Lukkede fasader tillates
ikke.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 75

Byrom
• Byrom og innganger til T-bane, bussterminal og jernbanestasjonen skal være godt synlige
og lette å orientere seg mot i bybildet. Den arkitektoniske utformingen skal være av
høy kvalitet, være romslig og fremme opplevd trygghet.
• Det bør tilrettelegges for god tilgjengelighet for syklende i området med sykkelfelt fram
til innendørs sykkelparkering ved eller i sentralstasjonens bebyggelse.
• Gater og torg utformes med god tilgjengelighet for gående og syklende, og prinsipper for
universell utforming legges til grunn i opparbeiding av nye anlegg. Kulverter og gangbroer
for gående mellom bebyggelse skal være supplerende til fotgjengerfelt på bakkeplan.
• Nye byrom langs Akerselva skal sikres som offentlig tilgjengelige rekreasjonsarealer.
Infrastruktur
• I tråd med reguleringsplan for Bjørvika skal 80% av reiser i planområdet skje med kollektivtransport,
til fots eller med sykkel.
• Bil- og sykkelparkeringsnormen for næring og bolig legges tilsvarende som i reguleringsplan
for Bjørvika. Antall bilparkeringsplasser for allmennheten i parkeringshus i området
økes ikke utover antallet i 2009. med bakgrunn i målsetninger om at 12 % av reisene
i Oslo bør skje med sykkel, er antall sykkelplasser i Knutepunktet er dobbelt normen i
Bjørvika.
• Alle gater i området planlegges og utformes med prioritering av kollektivtra� kk, gående
og syklende.
• Ny bussterminal dimensjoneres for ca. 40 busser og anbefales utredet, plassert på lokk
over sporområdet vest for Nylandsbrua. Reguleringsplasser søkes løst under terreng eller
utenfor planområdet.
• Ordninger for varelevering utformes oversiktlig og slik at fremkommeligheten for andre
tra� kanter opprettholdes. Varelevering håndteres på egen eiendom, fotrinnsvis under
bakken og ikke i kon� ikt med gående, syklende og kollektivtra� kk.
• Det legges til rette for sambruk av parkeringsplassene for buss, bil, motorsykkel og sykkel
for bolig, næring og kollektivreisende i Oslo S-området. I kjelleretasjer tilrettelegges
hvis mulig for oppstillingsplasser for busser, herunder turistbusser.
• I parkeringsanlegg avsettes det en prosentvis andel plasser til nullutslippsbiler og ladestasjoner
for el-bil.
• I tilknytning til stasjonen skal det � nnes en mulighet for atkomst med bil, som gir mulighet
for av- og påstigning og håndtering av last. Før dagens kiss-and-ride rives skal det
etableres en ny.
Konsekvensvurdering
• Konsekvenser av høyhus i området skal vurderes ut fra de 7 kriterier som er beskrevet
under del 4.2.
Utbyggingsavtaler
• Det vurderes, ut fra gjeldende regelverk, utarbeiding av utbyggingsavtale i tilknytning til
detaljregulering i Oslo S-området. Utbyggingsavtalene redegjøre for ansvar og økonomisk
fordeling av opparbeidelses- og driftskostnader for teknisk og grønn infrastruktur,
der opparbeidelsesstandard,/-kvalitet, driftsnivå og senere drift avklares.
Forutsigbarhetsvedtak
Det vurderes, ut fra gjeldende regelverk, fremmet et forutsigbarhetsvedtak for Oslo S-området
for bystyret basert på foreliggende områdeprogram.
76 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET

5
5.3 Strategi for gjennomføring
Dagens bussterminalen fl yttes.
Ny bussterminal vureres anlagt
over sporområdet vest for
Nylandsbrua.
Oslo Sentralstasjon bygges om. Tydlige innganger
etableres mot offentlig arealer i nord,
sør og vest. Byggeprosjektet gir oppgradering
av Jernbanetorgets øvre del, Christian Frederiks
plass, ny T-bane-nedgang, sykkelparkering
og eventuelt et nytt høyhus.
1
2
slo Domkirke
Karl Johans gt.
42
42
80
42
30
Deichmanske
Operaen
Postens brevsenter rives og erstattes med ett høyhus og
i tillegg til et hus med maksimal høyde 42 meter. Ved å
tillate bygg å gå i høyden, frigjøres areal på bakkeplan
langs elva som åpnes. To nybygg vil kunne gi en vesentlig
bedring av Schweigaards gate ved at publikumsrettet virksomhet
bidrar til å aktivisere fortau og fasader og knytter
sporområdet til gata.
6
3
Flytting av bussterminalen gjør byutvikling
mulig på tomta til Galleri Oslo.
Området kan utvikles som en vital del
av Grønland med elveåpning og park
områder for kaldluftdrenasje.
30
100
42
Østre del av Schweigaards gate gis
en mer fotgjengervennlig utforming
som åpner for bedre fotgjengertllknytning
til Oslo S. Nylandsveien
kan nedgraderes i første fase med
lineær park med gang- og sykkelsti
til Bjørvika. I andre fase kan motorveikrysset
på Nylandsveien rives.
30
Transformasjonsområde,
30m
Dronning Eufemias gt.
Figuren viser optimal rekkefølge på tiltakene innenfor programområdet. Det er � ere utsikkerhetsfaktorer som kan
påvirke rekkefølgen av tiltakene, bl.a:
1) Riving av brevsenteret og realisering av ny bebyggelse på eiendommen betinger at mulige endringer av hovedveisystemet
(senking av Nylandsveien, etablering av nytt kryss, forlenging av Vaterlandstunnelen) og åpning/sideforskyving
av Akerselva utredes og hensyntas.
4) Nedsenking av Nylandsveien kan betinge at Biskop Gunnerus gate og Schweigaards gate forskyves nordover,
samt at det etableres en stor rundkjøring/kryss som igjen betinger at Galleriet rives/bygges om.
6) Eventuell forlengelse av Vaterlandstunnelen utredes parallelt med detaljregulering og KU for brevsenteret. Eventuell
tunnel gjennom eiendommen vil ligge under elva. Plassering av tunnelen ses i sammenheng med fundamentering
av nytt høyhus.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 77
4
7
Østre Sporområde: arealreserve
som kan utvikles på lang sikt, etter
2030.
Ring 1 tunnelen forlenges og koples til Østre Tangent.
Alternativt utvikles Biskop Gunnerus’ gate til bybulevard.
G

5.4 Utbyggingsøkonomi
Områdeprogrammet legger opp til en omfattende endring av bebyggelse, byrom og tra� kksystemer
rundt Oslo S. Flere av de foreslåtte tiltakene er langsiktige, og har en usikker økonomisk
ramme. De ulike prosjektene har en teknisk og geogra� sk sammenheng. Delvis har
prosjektene en avhengighet i rekkefølge, men enkelte prosjekt kan gjennomføres uavhengig
av andre. Noen tiltak kan realiseres i løpet av kort tid.
Det må utarbeides detaljregulering og miljøoppfølgingsprogrammer for alle prosjektene i
området, og � ere av tiltakene som omtales i områdeprogrammet må utredes grundigere i
konsekvensutredninger. Områdeprogrammet skal avklare rammer for prosjektene, men tar
ikke stilling til detaljert arealbruk eller kostnadsfordeling.
Spørsmål om kostnadsfordeling, justering av eiendomsgrenser og andre økonomiske spørsmål
er forutsatt løst gjennom utbyggingsavtaler mellom kommunen, berørte utbyggere og
eventuelle berørte statlige instanser. Det forutsettes at det arbeides med konsekvensutredninger,
reguleringsplaner, utbyggingsavtaler og miljøoppfølgingsprogram parallelt.
Flere av de foreslåtte tiltakene bidrar til å heve standarden i området, noe som kommer
grunneiere til gode. Det er forventet at utbyggere bidrar til utvikling av infrastruktur. Det vil
også være aktuelt å søke � nansiering gjennom Nasjonal transportplan og med offentlige midler
til transporttiltak, friluftsliv, grønnstruktur og elverestaurering. Oppfølgingsarbeidet vil
gi en avklaring av handlingsrommet for de løsningene områdeprogrammet skisserer. Det er
også behov for utbyggingsavtaler knyttet til alle detaljreguleringer innenfor programområdet.
78 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET

5.5 Forslag til oppfølgingsoppgaver
Følgende oppfølgningsoppgaver anses som aktuelle for videre planarbeid med Oslo S-området.
Hensikten er å få evaluert de alternative løsninger som er skissert i områdeprogrammet.
Det er behov for å undersøke og evaluere tekniske, klimatiske og tra� kale forutsetninger
og konsekvenser. Gitt gjensidige avhengigheter og motstridende interesser om arealer og
funksjoner ved Oslo S anbefales det at følgende oppfølgingsoppgavene bestilles av fristående
konsulenter for en samlet vurdering før videre planarbeid med enkeltprosjekter. Prosjektene
vil � nansieres som spleiselag.
Mobilitet og tilgjengelighet Ansvar Samarbeidspartnere
Systemanalyse for tra� kk PBE, SVRØ, SAM Ruter
Ring 1 + Østre Tangent - alternative
koblinger, forlengelse av tunnel
PBE, SVRØ, SAM Ruter
Nedbygging av Nylandsveien og riving
av ramper
PBE, SVRØ, SAM Ruter, JBV
Miljøgate: Biskop Gunnerus gate /
Schweigaards gate
SVRØ, SAM PBE, Ruter
Bussterminal – alternativer Ruter
Oppstillingsplasser for buss, inkl
turistbusser ved Oslo S
Utforme prioriterte gang- og
sykkeltraséer
Ruter
SVRØ, SAM PBE
VKT, AFK, JBV, SVRØ, SAM,
PBE
VKT, AFK, SVRØ, SAM, ROM,
KLP, OSU, PBE
Stasjonsinngang øst JBV, SVRØ, Ruter SAM, PBE
Fundamentering for bussterminal Ruter, SVRØ PBE, JBV
Sambruk av parkeringshus for bil JBV JBV, SVRØ, SAM, PBE, ROM
Etablering av parkeringshus for sykler
JBV
VKT, SVRØ, SAM, KLP, OSU,
PBE, ROM
Ombygging av T-baneinnganger Ruter, KTP SAM, ROM, KLP, PBE
Klima, miljø og byrom
Overordnede miljøoppfølgingsprogram
(OMOP) for hvert delområde
Miljøoppfølgingsprogram til hver
detaljregulering (MOP)
3D simuleringer av konsekvenser for
vind, sol, skygge, lokalklima
Akerselva: gjenåpning og utvidelse av
kulvert
Overordnet plan for den blågrønne
struktur
Overordnet byromsprogram
Tiltakshaver PBE
Tiltakshaver PBE
Tiltakshaver PBE
VAV
JBV, SVRØ, SAM, OE,
bydelene, PBE
PBE VAV, FRI, OE, bydelene
PBE
SVRØ, SAM, FRI, EBY,
bydelene
AFK: Akershus fylkeskommune, KTP: Kollektivtra� kkproduksjon, OE: Oslo Eleveforum, VAV:
Vann- og avløpsetaten, VKT: Vaterland kollektivterminal, OSU: Oslo S Utvikling, FRI: Friluftsetaten.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 79

Del 6 Vedlegg
6.1 Historikk
Planområdet dekker mesteparten av Vaterland
(vest for Akerselva) og noe av Grønland
(øst for elva). Disse strøkene strakte seg noe
lenger ut enn planavgrensing, som er valgt ut
fra stedets karakter i dag.
1624: Christian IV � ytter Oslo inn under
Akershus festning og kaller byen Christiania.
Sjøen sto inn til Dronningens gate og dekket
hele dagens planområde. På 1600-tallet
var det stor trelasthandel med nederlandske
kjøpmenn, og området ble etter hvert fylt ut
til bordtomter og havn. Navnet Vaterland er
År 1000
År 1600
påvirket av nederlandsk og skriver seg antakelig
fra at området var sumpmark (vater
betyr vann).
1654: Vaterlands bru ble bygd som del av
hovedveien mellom Christiania og omlandet
øst for byen. Veien gikk langs Brugata
og Grønlandsleiret. Langs denne veien og
på fyllingene mot sjøen var tomtene billige
og murtvangen gjaldt ikke. Her vokste etter
hvert fattige forsteder til byen fram.
1839: forstaden Vaterland innlemmet i byen.
I 1859 ble byen på nytt utvidet så Grønland
og Gamlebyen ble liggende innenfor bygrensa.
Vaterland var senter for handel med tilreisende
bønder og beryktet for prostitusjon,
bondefangeri og annen kriminalitet.
1854: ble hovedbanen til Eidsvoll åpnet og
Østbanestasjonen bygd. Sjøen gikk omtrent
inn til bygningene og jernbanen hadde direkte
kontakt med havna. Gradvis er havna fylt
ut til den havnefronten vi ser i dag.
1894: Kristiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken)
åpner Nordens første elektriske sporveislinje
fra Jernbanetorget til Majorstua. 1924
benyttet Oslo kommune sin innløsningsrett
på sporveisselskapene og dannet AS Kristiania
Sporveier (”Oslo Sporveier” fra 1925).
1959: sanering av den gamle bebyggelsen
på Vaterland begynner. Det er i dag bare en-
År 1774
kelte rester igjen av bebyggelsen (som langs
Brugata), og Vaterland domineres i dag av få
store bygninger.
1966: ble t-banelinja fra Tøyen til jernbanetorget
tatt i bruk. I 1977 ble banen forlenget
til Stortinget og fra 1990-tallet er de østlige
og vestlige linjene koblet sammen.
1972: motorvei fra Frognerkilen til Bekkelaget
ferdig. Bispelokket er en del av denne utbygginga.
Kombinasjonen av jernbane, motorvei
og industrihavn dannet en fullstendig
barriere mellom byen og Bjørvika.
1980: jernbanetunnel under byen gir forbin-
80 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET

597500
År 1884
Kartserien viser
strandlinja i Bjørvika
fra år 1000 til vår
tid. Planområdet og
jernbanestasjonen
er vist med dagens
plassering på alle
kartene
598000
År 1957
delse mellom Øst- og Vestbanen og det er
slutt på tog over rådhussplassen.
1998: Gardermobanen (� ytoget) bygd og
hovedbanen brukes til gods- og lokaltog.
2003: Reguleringsplan for Bjørvika, Bispevika
og Lohavn vedtas i bystyret. Det
vedtas å legge E 18 i senketunnel under
fjorden. Planen la grunnlag for transformasjonen
av Oslos havneområder.
År 1996
2008: Operaen åpner. I tillegg til å gi rom for
scenekunst har bygget vært en motor i transformasjon
av Bjørvika.
2009: Det arbeides med omlegging av veisystemene
for å realisere reguleringsplanen
av 2003. Nye kulturutbygg og ambisjoner
om å skape et tyngdepunkt for internasjonal
kontorvirksomhet preger utvikling av Bjørvika.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 81
598500
599000
Kart fra 1900
Målestokk 1 : 5000 / A3
Historisk kart fra år 1900

Oslo S langs historiens spor
24 år etter at historiens første jernbanepassasjer reiste mellom Manchester og Liverpool
åpnet den første jernbanen i Norge. Året var 1854 og både teknologi og kapital var engelsk.
Banen gikk mellom Christiania og Eidsvoll og var tiltenkt transport av tømmer og trelast for
eksport. Naturlig nok ble stasjonen lagt der trelasttomtene lå, ved utløpet av Akerselva.
Jernbaner viste seg snart å få størst betydning for persontransport. En ny tid fulgte i dampen
fra lokomotivene, og stasjonsarkitekturen pro� lerte fremskrittet lenge før begrepet merkevarebygging
var påtenkt. Mobiliteten skapte ny bosetting rundt stasjoner og stoppesteder, samtidig
som byene vokste eksplosivt. På tre tiår ble Kristianias befolkning tredoblet og nådde
119000 i 1880. Oslos murgårdsbebyggelse er det historiske avtrykket av denne veksten, og
Østbanen er en stiltypisk representant fra 1882. Om nyrenessansefasaden vender seg mot
byen var det toghallen i stål og glass som var selve byporten mot øst – inntil en tunnel fra
vest dukket opp under Jernbanetorget på 1970-tallet.
Diskusjonen om sammenknytting av vestlige og østlige baner var gammel – den var oppe alt
ved anleggelsen av Vestbanen. Ideen om tunnel lå inne i Harald Hals’ forslag til generalplan
for Oslo fra 1929. En arkitektkonkurranse om utforming av sentralstasjon i 1946 forutsatte
riving og nybygging. Vinnerutkastet ble bearbeidet i stadig nye forslag, men bevilgninger
uteble. For å få togene opp fra betongkulverten og inn på et vannrett plattformområde måtte
perrongene � yttes østover. Stasjonen ble liggende over de gjennomgående sporene, på kote
9. Om tunneltanken hadde modnet lenge var prosjektet som ble realisert snarere preget av
utmattelse. 1975 var internasjonalt arkitekturvernår, like fullt uttalte NSBs generaldirektør at
Østbanestasjonen burde rives, eventuelt selges. Året etter vedtok Oslo kommune bevaring og
den monumentale etterkrigsmodernismen kom aldri lenger enn til planleggingsstadiet.
I 1980 åpnet den nye stasjonens fordelingshall som � kk innganger i nord og sør og rullebåndsramper
ned til perrongene. Sentralhallen og Jernbanetorgets nordre del sto ferdig i
1987 og formidler
spranget til gategulvet. Arven etter modernismen utgjør stadig utfordringer: Kote
9 som på velment måte etablerer et nivå for gående over tra� kktette gater, med bruer til
Bussterminalen og Oslo City, skaper like mange problemer som det løser. Ved ombygging av
Postgirobygget i 2003 ble inngangen � yttet ned til gateplan. Klemt inne mellom gammelt og
nytt ligger Sentralstasjonen i dag knapt synlig i bybildet. Det er stadig Østbanehallens gamle
jernbanesignatur som annonserer stasjonsfunksjonen mot byen. Da Flytogterminalen ble
tatt i bruk for 10 år siden åpnet den også den reisendes øyne for hvilket vakkert fjordlandskap
blikket møter fra den utfordrende kote 9 – og ga en forsmak på byen som vokser fram i
Bjørvika.
82 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET

Motstående side: På tegnebordet i 1949:
Slik tenkte man seg at Sentralstasjonen
skulle se ut fra sjøsiden.
Denne side, tre øverste bilder: Byggeplass i
1879, sett fra Jernbanetorget: Østbanestasjonen
erstatter toghallen fra 1854.
Denne side nederst: Byggeplass i 1979.
Østbanen, selve byporten mot øst, ser
Sentralstasjonen vokse fram fra betongkulverten
under Jernbanetorget.
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 83

6.2 Etterord – deltakere
Følgende har bidratt med viktige innspill og bidrag til områdeprogrammet:
Plan- og bygningsetaten
Jostein Mundal, Maylinn Stomperud, Ingvild Simers Moe, Stig Eide, Marianne Rooth, Torben
Skytte, Elin Tanding Sørensen, Cecilie Kjølnes Skar, Øyvind Aamodt, Thomas Forslund
Aktører i området
Samferdselsetaten, Statens veivesen, EBY Levende Oslo, Ruter AS, Jernbaneverket, NSB AS,
Vaterland bussterminal AS, Rom Eiendom AS, KLP AS
Oslocharrettens deltakere
Marianne Sætre Snøhetta Portal prosessleder
Mark Humphries Tengbomgruppen, Stockholm ” ansvarlig arkitekt
Marianne Rooth PBE ” sekretær
Erling Sæveraas PBE ” 3D ansvarlig
Per Atle Tufte Rom Eiendom ” aktør
Freddy Lyvad PBE ” ingeniør
Magnus Ohren AHO ” arkitekt student
Kai Reaver AHO ” ”
Einar Parnemann AHO ” ”
Jostein Bjørbekk Bjørbekk og Lindheim BioCIty prosessleder
Anja Rolvung KHR, København ” ansvarlig arkitekt
Torsten Glad PBE ” sekretær
Camilla Paulsen PBE ” 3D ansvarlig
Ola Skar Ruter ” aktør
Tore Mauseth PBE ” ingeniør
Anders H. Folkedal AHO ” arkitekt student
Thomas Rønhovde AHO ” ”
Gislunn Halfdanardottir AHO ” ”
Marianne Bruvoll Asplan Viak Vev prosessleder
Christian Cold Entasis, København ansvarlig arkitekt
Stig Eide PBE ” sekretær
Dag� nn Eckoff PBE ” 3D ansvarlig
Kristin Jarmund KLP / Kristin Jarmund Arkitekter ” aktør
Peder Vold Jernbaneverket ” aktør
Thomas Johnsen AHO ” arkitekt student
Lena Johansen AHO ” ”
Ingrid C.V. Brekkhus AHO ” ”
84 OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET

Oslocharrettens foredragsholdere og panel
Erling Dokk Holm Arkitkethøyskolen i Oslo Byrom
Silvie Le Muzic Plan- og bygningsetaten Klima
Niels Torp Niels Torp AS Arealbruk/ miks
Trond Berget Syklistenes Landsforening Sykkelfunksj
Guro Berge Statens Vegvesen Region Øst Bevegelsesmønster
Anne U. Marstein Rambøll AS Kollektivtra� kk
Jens Chr. Pasgaard Center for byplanlegging, København Turisme som drivkraft
Konsulenter
Lars Ødegaard Rambøll Tekniske forutsetninger
Hanne Jonassen Asplan Viak Lokalklima
OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO-S-OMRÅDET 85

Plan- og bygningsetaten
Besøksadresse: Vahls gate 1, 0187 Oslo
Postadresse: Boks 364 sentrum, 0102 Oslo
Telefon: 23 49 10 00
Telefaks: 23 49 10 01
Internett: www.pbe.oslo.kommune.no
E-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
Møtedato: 16.02.2010 – Miljø- og byutviklingskomiteen
BU-sak 20/09
Miljø- og byutviklingskomiteen 03/10
NAVNSETTINGSVEDTAK
OFFISIELL FORKORTELSE PÅ LANGE GATE- VEI- OG PLASSNAVN
I OSLO
Byrådsavdeling for kultur og utdanning har i brev av 25.01.2010 oversendt Plan- og
bygningsetatens informasjon om henvendelse fra Statens kartverk vedrørende kortform for alle
adressenavn over 22 tegn.
Bakgrunnen for dette er en forskrift til matrikkellov som trådte i kraft 01.01.2010, hvor det
fremgår at
”Kommunen skal tildele alle gater, veier, stier, plasser og områder som blir brukt til
offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen……………..Dersom
navnet er på flere enn 22 posisjoner, skal det ved tildelingen også fastsettes en forkortelse
for navnet. Forkortelsen skal være entydig innenfor kommunen, og kan brukes i stedet for
adressenavnet.”
I vedlagte liste er det tatt inn adressenavn i Oslo med over 22 tegn. Matrikkelavdelingen ber om at
det vedtas offisiell kortform, og ber hvert enkelt bydelsutvalg om å gjennomgå listen, og gi
tilbakemelding om navn i egen bydel.
Inntil det blir fattet vedtak om offisiell kortform, vil forkortelsene i matrikkelen være det offisielle
navnet kuttet etter 22 tegn.
For Bydel Frogner gjelder kravet om kortform for følgende eksisterende navn:
Albert Nordengens plass forslag kortform Albert Nordengens pl.
Christian Benneches vei ” Christian Benneches v.
Christian Frederiks vei ” Christian Frederiks v.
Erling Skjalgssons gate ” Erling Skjalgssons g.
Ingelbrecht Knudssøns gate ” Ingelbr. Knudssøns g.
Konsul Schjelderups vei ” Konsul Schjelderups v.
President Harbitz’ gate ” President Harbitz’ g.
Sogneprest Asle Engers plass ” Sognepr. A. Engers pl.
Zahlkasserer Schafts plass ” Zahlkasser. Schafts pl.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 50 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Kontrakts nettverket\Inger A\Mibu 2010\februar\Sak.lange.gatenavn.doc

Bydelene bes i fremtiden om å vedta kortform for alle nye adressenavn over 22 tegn.
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget slutter seg til Matrikkelavdelingens forslag til kortform på de aktuelle navnene,
med unntak for Sogneprest Asle Engers plass som er foreslått avkortet til Sognepr. A. Engers pl.
Bydelsutvalget ønsker isteden kortformen Asle Engers plass.
Bydelsutvalget ber om at forslagene blir overført til matrikkelen.
2

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
Møtedato: 16.02.2010 – Miljø- og byutviklingskomiteen
RIDESKOLEN PÅ BYGDØY KONGSGÅRD
BU-sak 21/10
Miljø- og byutviklingskomiteen 04/10
På vegne av brukere av Bygdøy Kongsgård Rideskole er det rettet en henvendelse til Byrådet og
til politikere i bydelen om støtte til Rideskolens fremtidige virksomhet, se vedlegg.
Det oppgis at rideskolen per i dag har i snitt ca 270 aktive ryttere per uke. Virksomheten har hatt
omtrent samme omfang siden 2002/03 da ridesenteret på Skøyen ble nedlagt og virksomheten
flyttet til Kongsgården. Ryttersport har lange tradisjoner på Bygdøy, alt i 1912 tillot kongen at det
ble anlagt ridestier på Kongsgårdens områder.
Da Kongen overdro ansvar for drift og forvaltning av Kongsgårdsarealet til staten 1. januar 2004,
ble Norsk Folkemuseum valgt til å utføre denne oppgaven. Folkemuseet ønsker nå å legge om
driften av Bygdøy Kongsgård, slik at hele driften inkluderes i museets formidling, i tråd med
Museets avtale med Staten. Folkemuseets planer går ut på et større pedagogisk opplegg knyttet til
samspill mellom mennesker og dyr/mennesker og natur. Samarbeidspartnere vil bli både miljø- og
landbruksmyndigheter. Aktivitetene vil bli drevet på helårsbasis, og knyttes opp mot det
økologiske jordbruket. Museet vil utarbeide tilbud for både skoler, barnehager og familier, og vil
legge vekt på å favne et bredest mulig publikum.
Den foreslåtte omleggingen betyr at ridehallen fjernes og at stallbygningen blir ombygget til også
å huse andre husdyr i en ”besøksgård”. Av dette følger at det blir færre hester og at dressur og
sprang er aktiviteter som må utgå.
Saken skulle opprinnelig behandles i styremøte for Norsk Folkemuseum i november 2009, men
ble utsatt til styremøtet i februar 2010. Saken ble i møtet 08.02.10 på nytt utsatt til påfølgende
styremøte i mars. Byutviklingsbyråd i Oslo, Bård Folke Fredriksen, har henvendt seg til
museumsstyret, og ber styret omgjøre beslutningen om å legge ned Bygdø Kongsgård Rideskole.
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget mener at Folkemuseets forslag til utvikling av en virksomhet som favner et bredest
mulig publikum på sikt er den beste løsningen.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 50 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Kontrakts nettverket\Inger A\Mibu 2010\februar\Sak.21.rideskolen.doc

Bydelsutvalget støtter et aktivt og levende ridesenter, og ber om at Folkemuseet legger fram et
revidert forslag til drift av en noe redusert ridevirksomhet i Rideklubben, samtidig som
Folkemuseet bygger opp sin planlagte virksomhet.
Bydelsutvalget vil oppfordre Staten å tilby Rideklubben egnede erstatningsarealer for å videreføre
og utvikle dagens Rideskole.
2

Forslag til vedtak BU‐ sak 21/10
Enstemmig vedtatt i MIBUs møte 16. februar
Bjarne Ødegaard (H)
Frogner bydelsutvalg har ved tidligere anledninger alltid støttet etablering og drift av ridesenter på
Bygdø Kongsgård. Gjennom mange år har Kongsgården hatt et godt og variert tilbud for riding og
rytteraktivitet. Dette tilbudet har vært og er til stor glede og nytte for barn og ungdom i bydelen og
Oslo for øvrig. Således gikk daværende bydel Bygdøy/Frogner enstemmig innfor å støtte det nye
ridesenteret på Kongsgården slik det står i dag. Bydelsutvalget gikk inn for oppføring av den
midlertidige hallen slik at denne kunne erstattes senere med en permanent ridehall vel tilpasset
kulturlandskapet og arronderingen av det øvrige gårdsanlegget.
Byrådsleder Erling Lae tok i 2004 initiativ til vern og regulering av Bygdø Kongsgård. Det ble da
nedsatt en prosjekt‐ og referansegruppe i regi av Friluftsetaten og Plan‐ og Bygningsetaten. En rekke
fag – og interessegrupper deltok bl.a. Bydelsutvalg Frogner, Bygdø Vel og Oslo Idrettskrets. Dette
arbeidet har resultert i byrådets forslag til reguleringsplan vedtatt i bystyret onsdag 17. februar i år.
Fra sakspapirene fremgår det at Bydel Frogners vedtaks forslag er alle tatt med herunder permanent
ridehall.
Da Hans Majestet Kongen frasa seg disposisjonsretten til deler av Kongsgården fra og med 2004 ble
det klart uttrykt at man ønsket å videreføre de tradisjoner som har gjort denne eiendommen så
spesiell og populær blant Oslos befolkning og tilreisende. I tråd med H.M. Kongens ønsker ble Norsk
Folkemuseet valgt som samarbeidspartner for en forvaltning av eiendommen videre i den ånd som
kongehuset hadde lagt opp til gjennom mer enn 100 år. I alle år har ridning vært en viktig del av
kongehusets aktiviteter på Bygdøy.
Etter noen års arbeid kom Riksantikvaren på banen og varslet fredning av Kongsgården. Vi kan ikke se
at Riksantikvaren har gått i mot bygging av en permanent og veltilpasset ridehall på Kongsgården.
Det må også være i tråd med Kongens gavebrev at en slik ridehall bygges.
Dagens ridesenter har moderne fasiliteter for både terapi og handikap ridning og er godt utbygget for
sportsridning. Senteret representerer et unikt tilbud som ikke ellers eksisterer i Oslo og således et
verdifullt fritids og aktivitetstilbud for byens ungdom. Det er en møteplass for ulike gruppe
mennesker med forskjellige forutsetninger fra hele byen i et sjeldent miljø.
Bydelsutvalg Frogner vil på det innstendige be Folkemuseets styre og administrasjon trekke forslaget
om avvikling av ridehall og ridesenteret og søke om de nødvendige tillatelser for oppføring av en ny
permanent ridehall på området vel tilpasset til det omliggende miljø. En videreføring av ridesenteret
må nødvendigvis ikke driftes av Folkemuseet Idretten ved NIF, Rytterforbundet og OIK har erklært
seg villig til å drøfte alternative former for driftsansvar. Det samme gjelder finansiering av ny ridehall.
*

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
Møtedato: 16.02.2010 – Miljø- og byutviklingskomiteen
BU-sak 22/10
FROGNERELVAS NEDRE DEL
VEDRØRENDE FRILUFTSETATENS SKJØTSEL AV
FROGNERBEKKDALEN
Miljø- og byutviklingskomiteen 05/10
Naboer til Frognerbekkdalen har i lang tid drøftet forskjellige sider ved Friluftsetatens skjøtsel i
nedre del av Frognerbekkdalen med etaten. Spørsmål som har vært tatt opp er bland annet:
1. Områdets reguleringsmessige status.
2. Biologisk mangfold kontra parkmessig skjøtsel.
3. Syke og døde almetrær
4. Områdeforvaltning i lys av Nabolovens regler.
5. Ødelagt parkdam i nedre del av området
6. Rotteplanger
Friluftsetaten har hatt både muntlig og skriftlig dialog med naboene, og det har vært avholdt
befaring på plassen med naboer samt spesialkonsulenter fra etaten.
1. Det er uenighet om Frognerbekkdalens reguleringsmessige status. Friluftsetaten opplyser
med støtte i det offisielle kartverket at Frognerbekkdalen er definert som friareal, mens
klager hevder at arealet er en del av Frognerparken.
2. Friluftsetaten har utover den aktuelle henvendelsen mottatt kommentarer til skjøtselen fra
mange aktører, kfr vedlagte innspill fra Norsk Ornitologisk Forening. Noen aktører mener
etaten gjør for store inngrep, andre mener det blir gjort for lite. Etaten opplyser at de
tilstreber å møte innspill fra brukerne samt å balansere disse opp mot f eks tilrettelegging
for biologisk mangfold, skjøtsel av tilsvarende områder samt de økonomiske rammene for
etatens arbeid.
3. Klager ønsker at døde, stående og felte almetrær tas ut fra parken, hvis det ikke er
nødvendig av hensyn til økologisk mangfold at de blir i parken.
Friluftsetaten opplyser at de innenfor gjeldende økonomiske rammer ikke har mulighet til å
fjerne alle døde og syke trær i byens parker og friområder. Felling av trær prioriteres ut i
fra risiko. Stående døde trær og høystubber er spesielt verdifulle for fuglelivet og bevares
hvor dette er trygt. Etaten vil vurdere en viss opprydning av liggende mindre trær og
kvister fra større trær.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 50 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Kontrakts nettverket\Inger A\Mibu 2010\februar\Sak.22.frognerelvas nedre del.doc

4. Klager ønsker at det nyplantes edeltresorter for å sikre parkens utvikling.
Friluftsetaten kan ikke prioritere dette, men heller tynne slik at nye trær kan utvikle seg
naturlig. Etaten vil ev vurdere planting av trær i gressarealet i nedre del mot
Drammensveien dersom eksisterende trær må felles.
5. Klager ønsker at elveløpet sikres og at den gamle dammen med omgivelser bringes tilbake
i tilnærmet opprinnelig form.
Friluftsetaten anser at vanngjennomstrømningen i dammen kan begrenses noe og
retningsstyres slik at erodering av strendene unngås. Etaten har imidlertid ingen mulighet
for istandsettelse av dammen. Ansamling av trevirke i og langs elveløpet vil først bli
vurdert fjernet når det kan forårsake oppdemminger, erosjon og endringer i elveløpet.
5 Klager har tatt opp problem med økende rottemengde.
Friluftsetaten har orientert om at de har utvidet sin rammeavtale om rottebekjempelse til
også å inkludere Frognerbekkdalen. Friluftsetaten opplyser i tillegg at de er i ferd med å
rydde opp uteområdene ved rodebygningen.
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget støtter opp om Friluftsetatens faglige vurdering av behov for skjøtsel i
Frognerbekkdalen.
Bydelsutvalget har forståelse for at vern av biologisk mangfold i et område kan gi besøkende en
opplevelse av et ”rotete område”. Hensikten er imidlertid å gi truede dyr- og plantearter naturlige
tilholdssteder noe som, med det økte presset på ubebygde arealer, blir en alt viktigere oppgave.
Bydelsutvalget vil også peke på at for mange av den tette byens barn vil et ”naturlig areal” som
dette kunne gi gode leke- og læremuligheter.
2

Møtedato: 23.02.10
Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak 23/10
HUSK-sak 2/10
EXCELLENT FOODS, MUNKEDAMSVEIEN 45 (VIKA ATRIUM) – NY BEVILLING
Det vises til vedlagte detaljskjema i forbindelse med søknad fra Excellent Foods AS om
serverings- og alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk / ny bevilling ved Excellent
Foods i Munkedamsveien 45 (Vika Atrium).
Stedet er en kantine/lunch-bar for de som arbeider i atriet, men vil også være åpent for
allmennheten.
Det søkes om åpningstid til kl 0330 da stedet vil bli benyttet til sluttede selskap.
Stedet ligger innenfor de områder som bydelsutvalget har vedtatt i ”retningslinjer om åpningstider
i egen bydel”, områder hvor steder kan få åpningstid inne til kl 0330 og ute til kl 2400.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Excellent Foods AS om serverings- og
alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk og med åpnings-/skjenketid til
kl 0330/0300 ved Excellent Foods i Munkedamsveien 45 innvilges.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak Excellent Foods - ny bevilling.doc

Møtedato: 23.02.10
Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak 24/10
HUSK-sak 3/10
SAGA HOTEL OSLO, EILERT SUNDTS GATE 39 – NY BEVILLING
Det vises til vedlagte detaljskjema i forbindelse med søknad fra Saga Hotel Oslo AS o m
serverings- og alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin / ny bevilling ved Saga Hotel
Oslo, Eilert Sundts gate 39.
Stedet ligger utenfor de områder som bydelsutvalget har vedtatt i ”retningslinjer om åpningstider i
egen bydel”, områder hvor steder kan få åpningstid inne til kl 0330 og ute til kl 2400.
Det søkes om åpnings-/skjenketid til kl 0100/0030, det er i tråd med retningslinjer for
åpningstidene i Bydel Frogner.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Saga Hotel Oslo AS om serverings- og
alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk og med åpnings-/skjenketid til
kl 0100/0030 ved Saga Hotel Oslo, Eilert Sundts gate 39 innvilges.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak Saga Hotel Oslo - ny bevilling.doc

Møtedato: 23.02.10
Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
CAFE BARBERA 2, WELHAVENS GATE 1B – NY BEVILLING
BU-sak 25/10
HUSK-sak 4/10
Det vises til vedlagte detaljskjema i forbindelse med søknad fra Ariel Food Ltd om serverings- og
alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk / y bevilling ved Cafe Barbera 2 i
Welhavens gate 1 B.
Det søkes om åpnings-/skjenketid inne til kl 0100/0030.
Stedet ligger utenfor de områder som bydelsutvalget har vedtatt i ”retningslinjer om åpningstider i
egen bydel”, områder hvor steder kan få åpningstid inne til kl 0330 og ute til kl 2400.
Det søkes om åpnings-/skjenketid inne til kl 0100/0030, dette er i tråd med retningslinjer for
åpningstider i Bydel Frogner.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Ariel Food Ltd om serverings- og alminnelig
skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk og med åpnings-/skjenketid til kl 0100/0030
ved Cafe Barbera 2 i Welhavens gate 1 B innvilges.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak Cafe Barbera 2 - ny bevilling.doc

Møtedato: 23.02.10
Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak 26/10
HUSK-sak 5/10
HORGANS, HEGDEHAUGSVEIEN 24 – UTESERVERING PÅ FORTAU
Det vises til vedlagte detaljskjema i forbindelse med søknad fra Fresher Approach AS om
serverings- og skjenkebevilling / ny uteservering på fortau ved Horgans, Hegdehaugsveien 24.
Stedet har i dag åpningstid INNE til kl 0330/0300, og åpningstid UTE til kl 0000/2330.
Stedet ligger innenfor de områder som bydelsutvalget har vedtatt i ”retningslinjer om åpningstider
i egen bydel”, områder hvor steder kan få åpningstid inne til kl 0330 og ute til kl 2400.
Det søkes om åpnings-/skjenketid ute på fortau til kl 0000/2330, dette er i tråd med retningslinjene
for åpningstider i Bydel Frogner.
Fortauet er grensesmalt i denne del av Hegdehaugsveien. Det bekreftes av søker at vindusnisjen
vil bli benyttet til sittebenk og bordene er planlagt smale, ca 30cm.
Før skjenkebevilling kan gis må søknad om leie av fortau på kommunal grunn, måles opp og
godkjennes i henhold til gitte regler.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Fresher Approach AS om serverings- og
alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk, med åpnings-/skjenketid til
kl 0000/2330 for uteservering på fortau ved Horgans i Hegdehaugsveien 24 innvilges.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak Horgans - uteservering fortau.doc

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak: 27/10
Møtedato: 23.februar 2010
BU-sak 27/10
HUSK 6/10
NAVNSETTING OBSERVATORIE TERRASSE (TIDL. DRAMMENSVEIEN 60) -
BARNEHAGE
I anledning bydelens åpning av to nye barnehager skal disse gis et navn.
Det er flere forslag til navn som er nevnt:
- Observatorie barnehage
- Tinkern barnehage
FORSLAG TIL VEDTAK:
Bydelsutvalget gir ny barnehage i Observatorie terrasse 17 navnet ……………………………
Wenche Ørstavik Anne-Ma Moe-Christensen
Bydelsdirektør avdelingssjef
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 49 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak 27 navnsetting Observatorie.doc

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak: 28/10
Møtedato: 23.februar 2010
NAVNSETTING GARDEVEIEN 4-6 - BARNEHAGE
I anledning bydelens åpning av to nye barnehager skal disse gis et navn.
Det er flere forslag som er blitt nevnt:
- Solbærtorvet barnehage
- Torbjørn Egners barnehage
- Tante Sofie barnehage
- Politimester Bastian barnehage
BU-sak 28/10
HUSK 7/10
FORSLAG TIL VEDTAK:
Bydelsutvalget gir ny barnehage i Gardeveien 4 -6 navnet……………………….
Wenche Ørstavik Anne-Ma Moe-Christensen
Bydelsdirektør avdelingssjef
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 49 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak 28 navnsetting solbærtorvet.doc

Møtedato: 23.02.10
Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak 53/10
HUSK-sak 26/10
BAR TJUVHOLMEN, KARENSLYST ALLÉ 6 – NY BEVILLING INNE OG UTE
Det vises til vedlagte detaljskjema i forbindelse med søknad fra Nye Kastanjen AS om serverings-
og skjenkebevilling inne og ute ved Bar Tjuvholmen, Karenslyst allé 6.
Det søkes om åpnings-/skjenketid INNE til kl 0330/0300 og UTE til kl 0000/2330.
Stedet ligger innenfor de områder som bydelsutvalget har vedtatt i ”retningslinjer om åpningstider
i egen bydel”, områder hvor steder kan få åpningstid inne til kl 0330 og ute til kl 2400.
Søknaden er tråd med bydelens retningslinjer for åpningstider i egen bydel.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Nye Kastanjen AS om serverings- og
alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk og med åpnings-/skjenketid inne til
kl 0330/0300 og ute til kl 0000/2330 ved Bar Tjuvholmen i Karenslyst allé 6 innvilges.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak BAR Tjuvholmen - ny bevilling inne og ute.doc

Møtedato: 23.02.09
Oslo kommune
Bydel Frogner
Bydelsadministrasjonen
Regnskapsresultat Bydel Frogner 2009
BU-sak 31/10
Resultat 2009
Funksjons Budsjett Regnskap Resultat
m/øremerkede
Øremerk midl Resultat
område 2009 2009 midler overf 2010 2009
FO1 113 048 101 466 11 582 1 184 10 398
FO2A 86 217 78 259 7 958 860 7 098
FO2B 59 429 53 501 5 928 600 5 328
FO3 470 399 495 953 -25 554 -25 554
253 268 590 279 792 -11 202 -11 202
254 166 851 181 377 -14 526 -14 526
FO4 52 447 43 807 8 640 8 640
Bydelen
totalt 781 540 772 986 8 554 2 644 5 910
Den sist innmeldte prognosen var på 1,6 mill i mindreforbruk. Resultatet ble 4,3 mill bedre enn
forventet. Differansen er mellom annet: Kompensasjon for redusert inntekt fra staten til
ressurskrevende tjenester som følge av endring i statlige regler 0,959 mill. Kompensasjon for økte
satser til fysioterapeuter med avtale, 0,889 mill. Merinntekt Husbanktilskudd for Norabakken
bolig, Underhaugsveien og Welhavensgt 11 overført fra Boligbygg 0,6 mill. Avsatt for mye til
variabel lønn i desember, utbetalt i januar 2,0 mill. Spesifisert differanse mellom prognose og
resultat vises i oppsummering på siste side.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak regnskap 2009.doc

FO1 Helse, sosial og nærmiljø
Regnskapsresultat 2009
KOSTRA Årsak/Merknad Beløp i tusen
100 Mindreforbruk møtegodgjørelse 182
120 Restmidler av budsjettforlik, innsparing adm, IKT utg, innsp ny transportavtale 1 932
130 Husleie, innsparing 58
180 Diff merforbruk 2008/avsatt, refusjon utgifter hjelpeverge for brukere, komp pris/lønn, merinnt tilsk
funksj h barn, pensjon, komp utg ifbm innbrudd, dobbelt fakt fra sye
7 327
233 Merutg lønn helsekonsulent, pandemi -286
241 IKT utg, komp økte satser til fysioterap, legetjeneste, 868
242 IKT utg, flyktningetilskudd mer enn budsjettert, avsatt til variabel lønn, tolketj, innsp lønn 3 022
243 Rusplasser -1007
265 Diff budsjett husleie – faktisk husleie, strømutg GJM, merinnt husbanktilskudd 80
273 Sysselsettingstiltak 62
275 Introduksjonsordningen, IKT utg 1 518
276 Kvalifiseringsprogrammet, IKT -4 351
283 Booppfølging -26
320 Merinntekter utleie gater og torg 1 122
335 Parker og nærmiljø -97
380 Idrett -6
10 398
Kvalifiseringsprogrammet 276 – Utgifter til kvalifiseringsordningen er tilpasset det antall deltakere og
overføringer som er fastsatt sentralt. Merforbruket må ses i sammenheng med mindreforbruket på
sosialhjelp. Merforbruk på kvalifiseringsprogrammet har vært meldt tilsvarende med et mindreforbruk på
den ”opprinnelige” sosialhjelpen.
IKT-utgifter fordeles ut på ulike KOSTRA-funksjoner. Samlet sett har IKT gått med 0,890 mill i
merforbruk, dette er 0,4 mill lavere enn prognosen. 0,25 mill skyldes tilbakebetaling av IKT-utgifter fra
UKE som gjelder 2008.
FO2A Barnehager
Regnskapsresultat 2009
KOSTRA Årsak/Merknad Beløp i tusen
201 mindreforbruk komm bhg, statstilskudd komm.bhg, innsp transportavtale, lærlinger 3 132
211 Spesialpedagogisk hjelp 3 997
221 Husleie, barnehager -31
7 098
FO2B Oppvekst
Regnskapsresultat 2009
KOSTRA Årsak/Merknad Beløp i tusen
215 Oppgjør SFO fra 2008 -74
222 Oppgjør SFO fra 2008 18
231 IKT utg, ungdomstiltak 416
232 IKT utg, helsestasjonen 184
244 IKT utg, vakanse ref sykepenger 623
251 Barnevern tiltak i familie 1 407
252 Barnevern tiltak utenfor familie 2 754
5 328
Barnevern 252 – Bydel Frogner mottok 1,6 mill mer i kompensasjon for dyre plasser enn forventet. Dette
ble korrigert i prognosen ved siste innmelding til EST i desember.
2

FO3 Pleie og omsorg
Regnskapsresultat 2009
KOSTRA Årsak/Merknad Beløp i
2341/2342 Støttekontakter, innsparing lønn, ny transportavtale, trygghetsalarm, frivilligsentr, Amaldhus, kjøp
aktivitetstjenester
2531/2532 Overtallig , Psykiatri institusjon, vederlagsinntekter, sykehjemsplasser, ferdigbehandlet ,
funksjonshemmede institusjon
2541/2542 Søknadsktr merforbruk lønn, IKT-utg, overtallige, samlokaliserte boliger, Hjemmesykepl bestiller,
Hjemmesykepl utøvende, nattjenesten, Praktisk bistand bestiller, praktisk bistand utøvende, BPA,
støttetjenester, Funksjonsh. Bolig, avlastning
tusen
93
-11 202
-14 526
733 TT ordningen 81
-25 554
Institusjonsplasser 2531 og 2532 - I hele 2009 har bydelen brukt flere sykehjemsplasser enn budsjettert.
Gjennomsnittlig er det brukt 28,5 plasser mer enn budsjettert. Fra april til august var merforbruket størst.
Tiltakene som ble iverksatt fra slutten av august har gitt resultater. Budsjettmessig er antall plasser økt med
9,7 fra 2009 til 2010.
Vederlagsinntektene viser en nedgang fra siste prognose til regnskapsresultat. Årsaken er at forventet
etterberegning for 2009, som føres i balansen som en utestående fordring er korrigert fra tidligere 3,9 mill
til 2 mill. Dette har sammenheng med en nedgang i renteinntekter og aksjeutbytte fra 2008 til 2009.
Institusjonsplasser Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Gjsnitt
Budsjettert 513 507 502 496 492 492 492 492 493 496 500 504 498,3
Resultat 524 525 522 532 537 531 549 535 517 513 515 521 526,8
Budsjett for 2010 508 508 508 508 508 508 508 508 508 508 508 508
Antall plaser
560
540
520
500
480
460
Bruk av institusjonplasser 2009
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
Måned
Budsjettert
Resultat
Budsjett for 2010
Ferdigbehandlet –
Antall ferdigbehandlede med betalingsplikt har hatt flest døgn i Jan-mars, samt i juli. Etter de tiltakene som
ble igangsatt på søknadskontoret har bydelen fått bedre flyt/kontroll i bruken av sykehus, korttidsopphold,
hjem og sykehjem. Det er budsjettert med samme antall døgn i 2010 som i 2009.
JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES SUM
BET
DAGER
BUDSJ
278 234 280 96 156 123 287 78 64 107 135 132 1 970
DAG 125 125 125 125 125 125 125 125 125 125 125 125 1 500
AVVIK -153 -109 -155 29 -31 2 -162 47 61 18 -10 -7 -470
3

Antall betalings døgn
350
300
250
200
150
100
50
0
Ferdigbehandlet 2009
JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES
Hjemmesykepleien 254
Resultat ordinær hjemmesykepleie
Måned
Søknadskontoret bestiller: Utførte/
Pris pr time vedtakstimer
Antall
mnd Resultat
Budsjett 603 6102 12 44 154 072
Resultat 555 6672 12 44 435 520
Resultat pr 31.12.
Utførerenheten:
48 -570
Antall
-281 448
Pris pr time Utførte timer mnd Resultat
Resultat, innsatsstyrt 555 6672 12 44 435 520
Resultat 638 6672 12 51 080 832
Resultat pr 31.12. -83 0 -6 645 312
Gj.snitt timepris 2009 638 Totalt - 6 926 760
Tabellen er satt opp etter bestiller/utfører modellen.
Hvis hjemmesykepleien sees under ett vil oppsette bli:
Pris pr time Antall Antall Beløp
vedtakstimer mnd
Budsjett 603 6102 12 44 154 072
Resultat 638 6672 12 51 080 832
Merforbruk -35 -570 - 6 926 760
Budsjett 2010
671
6500
12
52 338 000
BET DAGER
BUDSJ DAG
Antall utførte timer har hatt en stor økning fra september hvor antall timer er det samme som gjennomsnitt
for hele året. Fra september til desember har det vært en økning fra 6 675 til 7 913
(1 238 timer).
4

Praktisk bistand 254
Resultat ordinær Praktisk bistand
Søknadskontoret bestiller: Utførte/
Pris pr
time vedtakstimer
Antall
mnd Resultat
Budsjett 432 6625 12 34 344 000
Resultat kommunalt 425 5737 12 29 258 700
Resultat private 411 1239 12 6 110 748
Gj.sn resultat privat/komm 423 6976 12 35 369 448
Resultat pr 31.12. 9 -351 -1 025 448
Utførerenheten:
Pris pr
time Utførte timer
Antall
mnd Resultat
Resultat, innsatsstyrt
kommunal 425 5737 12 29 258 700
Resultat 462 5737 12 31 805 928
Resultat pr 31.12. -37 0 -2 547 228
Sum prognose utfører. Totalt - 3 572 676
Gj.snitt timepris 2009 462
Tabellen er satt opp etter bestiller/utfører modellen.
Hvis praktisk bistand sees under ett vil oppsette bli:
Pris pr time Antall Antall Beløp
vedtakstimer mnd
Budsjett 432 6625 12 34 344 000
Resultat, priv 411 1239 12 6 110 748
Resultat, komm 462 5737 12 31 805 928
Merforbruk -21 -351 - 3 572 677
Budsjett 2010
478
6800
12
39 004 800
Også for praktisk bistand har antall utførte timer har hatt en stor økning fra september hvor antall timer var
omtrent det samme som gjennomsnitt for hele året. Fra september til desember har det vært en økning fra 7
263 til 8 151 (888 timer).
FO4 Økonomisk sosialhjelp
Regnskapsresultat 2009
KOSTR
A
Årsak/Merknad Beløp i tusen
281 8 640
8 640
Mindreforbruket på sosialhjelp må sees i sammenheng med kvalifiseringsordningen. Totalt gir dette et
mindreforbruk på (8 640- 4 351) 4 289.
5

OPPSUMMERING REGNSKAPSRESULTAT 2009
KOSTRA Progn Resultat Diff
nov/des
180 Regnskapsresultat 2008 -11905 -11 905 0
180 Avsatt i 2009 budsjett til inndekning av merforbruket 17000 17 000 0
180 Budsjettforlik BYS og restmidler 305 305 0
120 Korrigert for SFO, restmidler 1580 1 547 -33
FO1 Helse, sosial og nærmiljø
100 Møtegodgjørelse BU, komiteer 100 182 82
120 Innsparing administrasjon 110 171 61
120 IKT utgifter -250 -3 247
120 Innsparing posttjeneste ny avtale 200 217 17
130 Husleie innsparing 200 58 -142
180 Dekning av utgifter til verge -150 -144 6
180 Korrigert komp lønns og prisstigning 260 258 -2
180 Komp utg ifbm innbrudd j hjemmetj julen 2006 0 205 205
180 Tilbakebetalt dobbelt fakturert ferdigbehandl 0 259 259
180 Merinntekt statstilskudd funksj h barn 400 477 77
180 Innsparing pensjonsutgifter 500 872 372
233 Merutgifter lønn -190 -192 -2
233 Pandemi 0 -94 -94
241 IKT utgifter -50 -51 -1
241 Legetjenesten 0 -101 -101
241 Komp økte satser fysioterap m/avtale 0 889 889
241 Resultat fysioterapitjenest helsestasjon/turnuskand 0 131 131
242 IKT utgifter -350 -246 104
242 Flyktningetilskudd 1 000 1 500 500
242 For mye avsatt variabel lønn des09/jan10 0 412 412
242 Tolketjeneste 0 134 134
242 Nav kommune - administrasjon 0 1 222 1 222
243 Rusplasser -1 000 -1 007 -7
265 Diff budsjett husleie - faktisk husleie -85 80 165
273 Sysselsettingstiltak 0 62 62
275 Mindreforbruk introduksjonsordning 1 500 1 634 134
275 IKT utgifter -130 -116 14
276 IKT utgifter -100 -104 -4
276 Merforbruk kvalifiseringsprogram -4 500 -4 247 253
283 Booppfølging 0 -26 -26
320 Utleie gater og torg 860 1 122 262
335 Parker og nærmiljø -200 -97 103
380 Idrett 0 -6 -6
FO2A Barnehager
201 Saksbehandler -480 -488 -8
201 IKT utgifter 0 -21 -21
201 For mye avsatt variabel lønn des09/jan10 0 387 387
201 Lærlinger 0 337 337
201 Innsparing kommunale barnehager 2 000 1 964 -36
201 Bruk av vedlikh midl hvor noe av utg ført på 221 453 453
201 Merforbruk private barnehager 0 -596 -596
201 Statstilskudd kommunale barnehager m.m. 1 000 954 -46
201 Innsparing transport barnehage barn ny avtale 140 142 2
211 IKT utgifter -50 -50 0
211 Innsparing spesialpedagogisk hjelp 3 700 4 047 347
6

221 Frigg barnehage - husleie -120 -115 5
221 Bruk av vedlikholdsmidler hvor budsj på 201 -453 -453
221 Resultat resterende barnehagelokaler 0 117 117
221 Diff budsjett husleie - faktisk husleie Vigelandspk 400 420 20
FO2B Oppvekst
215 Restoppgjør SFO fra 2008 0 -74 -74
222 Restoppgjør SFO fra 2008 0 18 18
231 IKT utgifter 50 62 12
231 Ungdomstiltak 0 354 354
232 IKT utgifter -85 -89 -4
232 Resultat helsestasjonstjeneste 0 273 273
244 IKT utgifter -30 -9 21
244 Innsparing barnevern lønn 400 632 232
251 Barnevern, tiltak i familie 1 000 1 407 407
252 Barnevern, tiltak utenfor familie 2 600 2 754 154
FO3 Pleie og omsorg
234 IKT utgifter 0 -7 -7
234 Innsparing lønn 300 388 88
234 Støttekontakter -300 -229 71
234 Transport dagsenter ny avtale -230 -234 -4
234 Trygghetsalarmer 0 95 95
234 Frivilligsentralene og Amaldhus 0 -68 -68
234 Kjøp tjenester aktivisering eldre og funksj h 0 148 148
253 IKT utgifter 0 68 68
253 Kjøp institusjonsplasser -18 860 -20 331 -1 471
253 Vederlagsinntekter 11 950 10 427 -1 523
253 Ferdigbehandlet sykehus -1 000 -954 46
253 Overtallige -350 -353 -3
253 Merforbruk lønn -40 -59 -19
254 Merforbruk lønn -60 -12 48
254 For mye avsatt variabel lønn des09/jan10 0 1 217 1 217
254 Overtallige -750 -705 45
254 IKT utgifter -310 -321 -11
254 Botilbud funksjonshemmede -5 600 -6 163 -563
254 Avlastningstiltak 2 500 2 331 -169
254 Hjemmetjenesten støttetjenester -100 -474 -374
254 Brukerstyrt personlig assistent (BPA) -1 000 -53 947
254 Praktisk bistand -2 600 -2 405 195
254 Hjemmesykepleien -6 400 -6 894 -494
254 Hjemmesykepleien, nattjenesten -400 -1 047 -647
733 Innsparing lønn 220 277 57
733 Transporttjenesten 0 -196 -196
FO4 Økonomisk sosialhjelp
281 Mindreforbruk sosialhjelp 9 000 8 640 -360
Med hilsen
Prognose pr 30.11.09/Resultat 2009 1 600 5 910 4 310
Wenche Ørstavik
Heidi Damengen
bydelsdirektør avdelingssjef
7

VEDLEGG – Resultatrapport pr. KOSTRA-funksjon
– Resultatrapport pr. kostnadssted
8

BU-sak: 32/10
Møtedato: 24.11.08
Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak 32/10
SØKNAD OM FRITAK FOR VERV TIL BYDELSUTVALGET FROGNER
Bydel Frogner har mottatt søknad om fritak for verv som varamedlem i bydelsutvalget Frogner for
det resterende av valgperioden 2007-2011 fra Rolf Erik Hasle, som er valgt inn i bydelsutvalget
som varamedlem for partiet Høyre. Det søkes om fritak grunnet flytting til annen bydel i Oslo
kommune.
Kommunal- og regionaldepartementet har 03.01.03, med hjemmel i kommunelovens § 12 nr. 7,
fastsatt forskrift om direkte valg til kommunedelsutvalg. Direkte valg til bydelsutvalg 2007 skal
gjennomføres i hht. ovennevnte forskrift og valglovens bestemmelser om kommunestyrevalg så
langt de passer, jfr. Forskriftens § 8.
Utgangspunktet er at den som er valgt til et kommunalt folkevalgt organ har plikt til å gjøre
tjeneste i vervet gjennom hele valgperioden. Med hjemmel i kommunelovens § 15 nr. 2 kan
bystyret, eller i dette tilfellet det direkte valgte bydelsutvalget, likevel frita, for et kortere tidsrom
eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan
skjøtte sine plikter i vervet. Adgangen til å bli fritatt fra vervet forutsetter en personlig søknad.
Imidlertid er det slik at representanter i bydelsutvalget må ha sin folkeregisterregisterte bosted i
bydelen, jfr kommunelovens § 15 nr. 1. I den perioden en valgt representant ikke har sitt
folkeregisterregistrert bosted i bydelen, er ikke vedkommende valgbar til bydelsutvalget.
På denne bakgrunn anses at Rolf Erik Hasle må tre ut av sitt verv i bydelsutvalget. Begrunnelsen
for dette er at han har meldt flytting til Folkeregistret ut av Bydel Frogner.
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget innvilger fritak for resten av inneværende valgperiode for Rolf Erik Hasle.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 49 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak 32 Fritak varamedlem i BU (H).doc

BU-sak: 33/10
Møtedato: 23.02.10
Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
ENDRINGER I KOMITEER, RÅD OG UTVALG
HUSK varamedlemmer:
Lene Langemyr (FrP) trer ut: nytt varamedlem (FrP)
Rudolph Brynn (A) trer ut: nytt varamedlem (H)
MIBU varamedlem:
Rolf Erik Hasle (H) tre ut: nytt varamedlem (H)
Rådet for funksjonshemmede varamedlemmer:
Leder Rudolph Brynn (A) varamedlem (H)
Nestleder Lars Berg (A) varamedlem (A)
BU-sak 33/10
FORSLAG TIL VEDTAK
Bydelsutvalget er orientert om at følgende varamedlemmer har bedt om fritak:
Lene Langemyr (FrP) fra HUSK og tilsynsutvalg I sykehjem
Rudolph Brynn (A) fra HUSK
Rolf Erik Hasle (H) fra MIBU
Bydelsutvalget utnevner følgende til nye verv:
Varamedlem til HUSK (FrP) - ……………………....
Varamedlem til HUSK (H) - …………………………
Varamedlem til MIBU (H) - ………………………….
Varamedlem for leder i rådet for funksjonshemmede (H) - ………………………
Varamedlem for nestleder i rådet for funksjonshemmede (A) - ……………………
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak 33 Endringer i komiteer, råd og utvalg.doc

BU-sak: 34/10
Møtedato: 23.02.2010
Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
OPPNEVNING DRIFTSSTYRENE I GRUNNSKOLENE
BU-sak 34/10
Byråd for barn og utdanning har på vegne av utdanningsetaten oppnevnt medlemmer og
varamedlemmer til driftsstyrene for perioden 01.01.2008 tom. 31.12.2009.
Tidligere tok utdanningsetaten kontakt med bydelene for å sørge for at det ble oppnevnt nye
medlemmer. De har nå endret praksis og bydelen tar nå selv initiativ til å legge frem sak om å
velge medlemmer og varamedlemmer til driftsstyrene ved skolene i Bydel Frogner fram til 2011..
Driftsstyret ved Bygdøy skole: Dagens medlemmer
Medlemmer:
Gunn von Krogh (A), Bygdøy terrasse 29, 0287 Oslo
Sara Glent (H), Fredriksborgveien 43B, 0286 Oslo
Hans Magnus Borge (H), Hjalmar Jordans vei 1, 0287 Oslo
Varamedlemmer:
Anders G Mathisen (A), Bygdøy allé 59 C, 0265 Oslo
André Skogland (H), Munkedamsveien 79D, 0270 Oslo
FORSLAG TIL VEDTAK:
Medlemmer:
Varamedlemmer:
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak driftsstyrer ved skolene i Bydel Frogner.doc

Driftsstyret ved Uranienborg skole : dagens medlemmer
Medlemmer:
Michael Hopstock (H), Thomas Heftyes gate 39, 0267 Oslo
Thomas Overdale (FrP), Thomas Heftyes gate 42 E, 0264 Oslo
Jan Mesicek (V), Arbos gate 2 B, 0368 Oslo
Varamedlemmer:
Ulf Hordvik (H), Mogens Thorsens gate 13, 0264 Oslo
Torstein Hallaråker (FrP), Industrigata 38 B, 0357 Oslo
Anne-Lise Bergenheim (V), Erling Skjalgssons gate 3, 0267 Oslo
FORSLAG TIL VEDTAK:
Medlemmer:
Varamedlemmer:
Driftsstyret ved Majorstuen skole: dagens medlemmer
Medlemmer:
Jørn Lein-Mathisen (H), Elisenbergveien 35 A, 0265 Oslo
Ragni Løkholm Ramberg (A), Jacob Aalls gate 42, 0364 Oslo
Svenn Korseth (FrP), Tidemands gate 23, 0260 Oslo
Varamedlemmer:
Carl-Henrik Bastiansen (H), Drammensveien 93E, 0271 Oslo
Mona Eid (A), Bygdøy allé 26 A, 0265 Oslo
Ole Malmsten (FrP), Cort Adelers gate 35 B, 0251 Oslo
FORSLAG TIL VEDTAK:
Medlemmer:
Varamedlemmer:
2

Driftsstyret ved Ruseløkka skol: dagens medlemmer
Medlemmer:
Thomas Raabe (H), Huitfeldts gate 36, 0253 Oslo
Tore Walaker (V), Arbins gate 13 A, 0253 Oslo
Aurelio Aguirre (SV), Grønnegata 10, 0350 Oslo
Varamedlemmer:
Pål Klouman (V), Uranienborg terrasse 8, 0351 Oslo
Thor Holen (SV), Hammerstads gate 12 B, 0363 Oslo
FORSLAG TIL VEDTAK:
Medlemmer:
Varamedlemmer:
3

BU-sak: 30/10
Møtedato: 23.02.2010
Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak 30/10
OPPFØLGING AV BU’S VERBALVEDTAK OG GENERELL DRIFTSVURDERING
2009
I møte i bydelsutvalget 16. desember 2008 kom BU med følgende verbalvedtak i behandling av
sak 330/08 budsjettforslag 2009:
Kriteriesettet for over 90 år:
Bydelsutvalget har merket seg at det nye kriteriesettet som ble vedtatt av bystyret i juni d.å har
lagt en større andel av ressursene til mennesker over 90 år. Dette er i tråd med de anbefalinger som
flere bydeler gav i høringsrunden.
Slik kriteriesettet nå er lagt vil antallet 90 åringer telle 18 % av rammen til bydelene på FO 3,
tilsvarende ca. 1 milliard kroner. Det er i dag ca. 4100 personer over 90 år i byen som dermed
utgjør fordelingsgrunnlaget for den enkelte bydel.
Når 1 milliard kroner fordeles med utgangspunkt i et lavt antall personer, og i en aldersgruppe
med stort frafall, kan dette medføre relativt store svingninger i kronebeløpet som overføres
bydelene fra ett år til et annet.
Bydelsutvalget vil be bystyret om å se på dette forholdet, hvorvidt dette var intendert samt vurdere
om det er mulig å legge inn justeringer slik at svingningene fra ett år til et annet blir noe mer
forutsigbart.
Følgende har blitt gjort i 2009:
Kriteriesystemets innvirkning på budsjett og regnskap framkommer av regelmessige BØSrapporteringer
til byrådsavdeling for eldre og bydelene og til finans (og med kopi til BU)
samt i vedtatt budsjett 2010, Her framkommer at befolkningsendringene 2009-2010 er
begrensede, med påfølgende små og forutsigbare rammetildelinger. Seneste års erfarte
rammekutt pga befolkningsendringer knyttet opp til kriteriesystemet, er ikke merkbar for
2010, og forventes heller ikke å gi store utslag i 2011, når en legger foreliggende
befolkningsframskrivning til grunn.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak 30 Oppfølging av BUs verbalvedtak og genr.
driftsvurdering 2009.doc

Fritt brukervalg i hjemmesykepleien:
Bydelsutvalget har merket seg at bystyret vil innføre fritt brukervalg i hjemmesykepleien i løpet
av 2009. Bydelsutvalget er kjent med at det samtidig vil bli vurdert en eventuell endring av
prismodellen som har ligget til grunn for prøveprosjektet i bydel Vestre Aker. Bydelsutvalget vil
minne om at en eventuell prisjustering utover lønns og prisstigning i prisstigning vil gi et økt
prisnivå på tjenesten. Bydelsutvalget ber om at bystyret sørger for at en prisjustering blir
kompensert i rammen til FO3 for bydelene.
Følgende har blitt gjort i 2009:
Bydelen har organisatorisk lagt forholdene til rette for kommende brukervalg i
hjemmesykepleien. Det har vist seg vanskelig å oppnå forventet nærværstid for
hjemmesykepleie, hvilket har gitt seg utslag i høyere timepris enn lagt inn i budsjett 2009.
Dette er tatt høyde for i budsjett 2010. Det må forventes bystyret legger inn tilstrekkelige
økonomiske rammer til å imøtekomme erfart nærværstid på gjennomsnittlig Oslo-nivå.
Bygdøy helsesenter:
Helsesentret har en fastlegeliste på 1100 pasienter med overvekt av barn og eldre. Bydelsutvalget
forutsetter at de eldre gis særskilt oppmerksomhet og oppfølging.
Følgende har blitt gjort i 2009:
Dette er ivaretatt i dagens praksisprofil.
Rapportering:
Bydelsutvalget ber om at rapportering i 2009 settes opp på tjenestested nivå i tillegg til
kostrarapporteringen inklusive sykefraværsstatistikk.
Følgende har blitt gjort i 2009:
Dette er ivaretatt gjennom månedlig rapportering til BU, i tillegg til ekstra rapportering til
BU-leder.
Utleie av gategrunn:
Bydelsutvalget ber administrasjonen om å utrede hvorvidt det er mulig å justere prisene på utleie
av gatearealer til markedspris.
Følgende har blitt gjort i 2009:
BU fikk forelagt egen sak om prisjustering, BU-sak 117/09 den 28. april 2009. Endringene er
gjennomført i tråd med BU’s vedtak.
Inntekter:
Bydelsutvalget ber administrasjonen om å justere de inntekter og egenandeler som er
hensiktsmessig og mulige i henhold til bestemmelse etter konsumprisindeksen.
Følgende har blitt gjort i 2009:
Inntekter og egenandeler justeres årlig i tråd med regelverket.
2

Innkjøp:
BU har merket seg at administrasjonen legger stor vekt på at det til enhver tid arbeides med sikte
på å oppnå de rimeligst mulige økonomiske resultater herunder også i sin innkjøpspolitikk, og BU
er tilfreds med at arbeidet etter slike prinsipper fortsettes. Dette gjelder følgende:
avdelinger, institusjoner, barnehager etc.
Skulle rammevilkårene hindre de rimeligste innkjøp, må det søkes endring i disse
rammebetingelsene
Følgende har blitt gjort i 2009:
Det arbeides aktivt med å utnytte anskaffelsesreglementet på alle områder i tillegg til å gjøre
avrop på kommunenes rammekontrakter.
Generelt for driftsåret 2009 – Viktigste utfordringer - RESULTATOPPNÅELSE
ØKONOMI:
Bydelen har et regnskapsresultat for 2009 med et mindreforbruk/ overskudd på 5,9 mill. Dette er
et resultat av metodisk og bevisst forbruksoppfølging på alle områder, men med et særlig fokus på
forbruk av sykehjemsplasser, tildeling av hjemmetjenestebistand, forbruk av sosialhjelp og
kostnader knyttet til barnevernstiltak. Resultatet er også fremkommet som følge av samarbeidet
mellom ledere og ansatte på alle nivåer, tett samarbeid med ansattes organisasjoner og et lojalt og
støttende Bydelsutvalg.
Det er for øvrig interessant å merke seg at bydelsadministrasjonen hadde en omfattende og
alvorlig merknad til Kommunerevisjonen vedrørende deres forvaltningsrevisjon på
økonomistyringen i bydelene St.Hanshaugen og Frogner i 2008. KRV hadde anvisninger på
forhold som etter deres mening var av betydning for god økonomistyring. Bydelsadministrasjonen
var av den mening at de fleste av KRV’s anvisninger var irrelevante. Lederteamet i KRV og
politisk og administrativ ledelse i Frogner gjennomførte et internt møte hvor de forskjellige
synspunktene ble gjennomgått og drøftet.
HUSLEIEREGULERTE BOLIGER
Bydelen fikk i oppdrag å etablere et byomfattende informasjonskontor knyttet til avviklingen av
husleiereguleringen. Dette ble gjennomført, og det er avlevert en egen evaluering knyttet til det
arbeidet som ble gjort som viser at vi systematisk gjennomførte infotiltak i åpne debattmøter
arrangert av beboerforeningen, på seniorsentre, i andre bydelers boligkontor, på egne arrangerte
beboermøter, gjennom aviser etc.
Frogner fortsetter arbeidet med å ha en spesiell bevissthet på namsmannsbegjæringer framover,
samt at det fortsatt vil bli informert i forskjellige media om ordningen. Boligkontoret vil også bistå
personer som faller utenfor husleietilskuddsordningen med å finne nye bolig.
KVALIFISERINGSPROGRAMMET
Bydelen hadde et måltall på 154 deltakere i 2009, og vi hadde registrert 155 deltakere ved
utgangen av året. Måltallsoppnåelsen ble behørig feiret. Det har vært arbeidet intensivt for å
komme i mål. Det registreres at Statens beregning av tilskudd til programmet er mindre enn lovet i
utgangspunktet.
3

PANDEMI
Bydelen organiserte vaksinasjonsopplegg i egne lokaler i Sommerrogt. Vi brukte eget
helsepersonell og alle merkantile/administrative oppgaver ble utført som ”dugnad”. Vi la spesielt
vekt på å utstyre lokalene med tanke på barn og unge, med egen oppsatt TV med
barneprogrammer etc. Det ga ro og oversikt i lokalene. Det ble også gitt metodisk informasjon
gjennom alle tilgjengelige kanaler for å få tilgang til barnebefolkningen. Vi er fornøyd med
vaksinasjonsdekningen for aldersgruppen 1-18 år.
KONKURRANSEUTSETTING AV TJENSTER TIL EKSTRA RESSURSKREVENDE
Bydelen har gjennomført en anbudskonkurranse for tjenester til 5 brukere i tråd med lov og
regelverk. Dette er et komplekst område, hvor det gjenstår å få avklart hvordan statlige
myndigheter vurderer brukerinteressene når disse kommer i konflikt med regelverket. Bydelen har
gjennomført dette arbeid slik KRV krever at alle bydeler skal gjøre i tiden fremover.
BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENSTEN 2009
Bydelen gjennomførte en større omlegging av hjemmetjenestene i 2008. Driftsåret 2009 viser at
omleggingen ga resultater, både for brukere og for økonomien. Vi ser av siste års
brukerundersøkelser at Frogner har forbedret seg slik at vi ligger på 5. plass, mot tidligere års
”midt på treet”-resultater.
DRIFTSPLANER FOR 2010- UTFORDRINGER
ØKONOMI:
Bydelen har et budsjett for 2010 uten aktivitetsøkning. Det innebærer at vi må drifte like stramt
som i 2009 for å gå ut i balanse. De samme fokusområdene må opprettholdes. Vi har allikevel
skapt et mentalt rom for nytenkning gitt den kontroll på økonomien som er gjenerobret.
SAMHANDLINGSREFORM:
Bydelen er i ferd med å utvikle et samhandlingsprosjekt som vil prøve ut særlige opplegg for
rehabilitering på dagtid, forebyggingsstrategier i forhold til spesielle diagnosegrupper som
diabetes, hjerte/kar, overvekt m.v. Vi vil prøve ut forskjellige samarbeidsformer med henholdsvis
sykehuset og de store frivillige organisasjonene som Nasjonalforeningen og Sanitetsforeningen.
Gjennomføringen er avhengig av tilskuddsfinansiering.
SYKEFRAVÆR (se egen sak om sykefravær):
Bydelen har et litt høyere sykefravær i 2009 enn forutgående år. Det er hjemmetjenestene som har
det største fraværet. Vi har utarbeidet forskjellige tiltak for å redusere sykefraværet med 20 % i
2010. Det første er å gjennomføre en systematisk undersøkelse på fraværsprofiler for å se hvor og
hvem som har det største kortidsfraværet de tre siste årene. Tiltak vil bli utarbeidet på bakgrunn av
undersøkelsen.
Dernest vil vi ytterligere tilpasse forholdene i hjemmetjenesten ut ifra en HMS-tenkning, slik at vi
reduserer gangtid og belastninger på de ansatte og får tettere samhandling mellom
hjemmesykepleie og praktisk bistand.
Det tredje er at vi vil gjennomføre en studietur, hvis OU-fondet gir tilskudd, til Gøteborg for å se
på sykefraværsoppleggene i Gøteborg kommune. Studieturen vil omfatte hele administrasjonen
slik at vi kan konsolidere et godt arbeidsmiljø med lavt sykefravær.
Bydelen har flere ansatte som er kursinstruktører på treningsstudio.
To av disse har invitert bydelens ansatte til trening i gymnastikksalen i Sommerrogt rett etter
arbeidstid. Vi satser på å utvikle et treningsmiljø i bydelen.
4

TWITTER – BLOGG – FACEBOOK
Bydelen vil ta i bruk de nye sosiale medier for å engasjere brukere og beboere i Frogner bydel.
Dette er myntet på økt samhandling mellom politikere og bydelsbeboere, foruten synspunkter og
diskusjoner av alle hånde karakter.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Bydelsutvalget tar saken til etterretning.
5

Oslo kommune
Bydel Frogner
29.06.09
Uanmeldt besøk til FROGNERHJEMMET 17.06.09. Fra 19.00 til 20.30
Tilstede for Tilsynsutvalget II: Sara Glent, Therese Nilsen. Forfall: Hans Jorgen Østberg
Tilsynsutvalget ankom Frognerhjemmet på et rolig tidspunkt. Hagearealet er veldig koselig og vi
forstår at det er mye brukt av beboerne.
Vi begynte i øverst etasje og fortalte dem vi traff om hvor vi kom fra og hensynet med vårt besøk. De
fleste beboerne hadde lagt seg og bare noen få satt på felles stuen/spisestuen/kjøkken. Det var få
pleier personale å prate med fordi alle holdt på med stell.
Det er klart dette er et travelt tidspunkt og noen ringeklokker blinket rødt og grønt uten at vi fra
tilsynsutvalget oppfattet at noen reagerte. Men alt var rolig så det virket som pleier personale og
beboerne var vant til dette scenario og alle ventet på sin tur.
Informasjon om meny, aktiviteter og Tilsynsutvalget sto på tavlene som vanlig, men det manglet
informasjon om Helse- og sosialombudet og om hvordan ombudet kan kontaktes. Det er håpet SYE
har noen informasjon om dette tilbudet som er lett tilgjengelig og kan settes på en tavle for
brukere/beboere. Noen bruker/beboere har tatt kontakt med Tilsynsutvalget om medsinske-faglige
oppgaver istedenfor Helse- og sosialombudet.
Frognerhjemmet er et eldre sykehjem, men alle korridorene og skyllerom virket ryddige og rene.
Hjelpemidler står på siden så rømningssveiene var klare.
Vi fikk inntrykk av at beboerne får godt stell og omsorg, men bemanning kan ikke gi så mye tid til
nærheten og kontakten med hver enkelte beboer. Vi hørte latter og dette var kom fra rommet til enav
beboerne som var heldig nok til å ha besøk. Ellers sto TV’n på i felles rommet og vi hørte bare lave
stemmer bak dørene. Tredje etasje er nå en somatiske avdeling og ikke lengere en alders avdeling.
Tilsynsutvalgets oppgaver bl.a. er å vurdere at tjenestestedene ”drives med forsvarlige
personalforhold”. Det er ikke mulig for Tilsynsutvalget å komme med en mening om dette punktet fordi
vi har ingen retningslinjer og hva er ”forsvarlige”. Men våres inntrykk er at personalet er tidspresset og
ønsker å gi beboende mer ”kvalitets tid”.
For Tilsynsutvalget II
Sara Glent
29.06.09

Oslo Kommune
Bydel Frogner
Tilsynsutvalg 1.
Anmeldt besøk. 6 november-09
MAJORSTUTUNET.
Utvalgets medlemmer tilstede: Elisabeth Holm Oraug H
Ingunn Norderval A
Først en informasjon: Ola Kvisgaard har søkt om fritak fra vervet.
Saken behandles i førstkommende bydelsutvalgsmøte (24 nov), hvor det også vil bli
oppnevnt et nytt medlem av herværende utvalg.
Leder, undertegnede har også skiftet parti tilhørighet i august 2009, til Høyre.
Vi har på forhånd avtalt med institusjons sjef Arvid Kristiansen., kl. 13.00
Han er imøtekommende som alltid. Vafler og kaffe venter.
Vi har denne gang en kort samtale.
Han utrykker bekymring med det nyeste bygget på Majorstutunet( ca 10 år gammelt)
som det viser seg har fått store skader på grunn av vanninntrengning over lengre tid.
Store arbeider venter. Omsorgsbygg har ansvaret, og utbedrer.
Men mange beboere blir berørt i mere eller mindre grad- endel rom kan ikke benyttes
under reparasjonstiden. Dermed rammes også de økonomiske sider.
Kjøkkendriften legges ned i løpet av januar 2010. Sentraliseres og leveres til
sykehjemmene hvor det varmes opp og serveres.
Det blir spennende å høre på «synsingen» av maten etterhvert.
«Svineinfluensa» blandt de ansatte har så smått begynt å gjøre seg gjeldende- men
ikke prekært for øyeblikket. Beboere ikke rammet foreløpig.
Majorstutunet er som alltid rent,pent og iorden på alle måter.
All ros til ansatte som holder hjulene i sving.
Alle beboere er stellte og førnøyd.
Vårt besøk på avdelingene kom etter at god middag var fortært- slik at
de fleste hadde middagshvil- enten i sengen eller i gode stoler.
Fred og ro hersker.

Alle de gode hendene til de ansatte er alltid klar for å hjelpe og tilstede.
Hygienen: Toaletter og bad på rommene rene og pene.Ingen anmerkninger.
Avdelingskjøkken: Ryddig, orden og hygiene.
Utover dette forteller Kristiansen at «sparekniven» er helt nødvendig.
Økonomien er dårlig- men det bærer-når de samarbeider om å spare der dette kan
gjøres. Beboere skal om mulig ikke merke at det er dårlig økonomi.
Majorstutunet håper å være på nivå pluss/minus null ved årets utgang.
Takk for oss denne gang.
Med vennlig hilsen,
Elisabeth Holm Oraug
Leder for tilsynsutv. 1
Mobil nr: 99263457

Oslo Kommune
Bydel Frogner
Tilsynsutvalg 1.
Anmeldt besøk. 12 november-09
Norabakken sykehjem.
Utvalgets medlemmer tilstede: Elisabeth Holm Oraug H
Ingunn Norderval A
Først en informasjon: Ola Kvisgaard har søkt om fritak fra vervet.
Saken behandles i førstkommende bydelsutvalgsmøte (24 nov), hvor det også vil bli
oppnevnt et nytt medlem av herværende utvalg.
Leder, undertegnede har også skiftet parti tilhørighet i august 2009, til Høyre.
Vi hadde avtalt med institusjonssjef Svein Risa.
Først var vi på Norabakken. Kl. 11.00
Her dekkes bord av etter frokost.Det forberedes samtidig for neste måltid.
5 ansatte på vakt. 2 av disse sykepleiere.
13 beboere idag. Et dobbeltrom hadde kun en beboer.
Denne beboer skal få bo alene der inntil beboer «flytter»
Dobbeltrommene er som tidligere nevnt mest brukt av eksterne bydeler, og mye inn og
utflytting. Vanskelig for de fleste å innrette seg sammen med andre.
Alt er fred og ro- og kanskje litt travelt for noen av pleierne, men ikke påfallende.
De gjør hver dag en innsats.
Vi får vite at de har «ny» avdelingsleder, Frank Johansen, sykepleier, med mye og god
erfaring.
Vi tar en hyggelig og informativ prat med ham.
Han er opptatt av at dobbeltrommene (2 stk) ikke fungerer.
Det er en menneskerett å ha et privat rom for seg og sitt.
Ellers er oppholdsrommet kombinert med kjøkken/spiserom svært trangt.
Mye ståk når beboere er inn og ut til måltider, og/eller sitter i TV kroken i samme rom.

Rullatorer, rullestoler etc. tar jo mye plass. Her er det konsentrasjon som gjelder for
at alt og alle skal komme på rett plass.
Jeg kaster ut: «Kanskje kunne man ta et av dobbeltrommene til en hyggelig dagligstue
med TV,radio og gode møbler»
Oppussingskostnadene ville være minimale.
Ingen videre kommentarer.
Norabakken.... ja, rent og ok-men der er det ingen «sjel».
Rent og iorden. Personalet snille og omsorgfulle.
God kommunikasjon mellom Fagerborghjemmet og her.
Beboere blir kjørt til Fagerborghjemmet om de ønsker å delta på arrangementer der.
Hygienen: Toaletter og bad. Ingen anmerkninger.
Takk for oss denne gang.
Med vennlig hilsen,
Elisabeth Holm Oraug
Leder for tilsynsutv. 1
Mobil nr: 99263457

Oslo Kommune
Bydel Frogner
Tilsynsutvalg 1.
Anmeldt besøk. 12 november-09
Fagerborghjemmet.
Utvalgets medlemmer tilstede: Elisabeth Holm Oraug H
Ingunn Norderval A
Først en informasjon: Ola Kvisgaard har søkt om fritak fra vervet.
Saken behandles i førstkommende bydelsutvalgsmøte (24 nov), hvor det også vil bli
oppnevnt et nytt medlem av herværende utvalg.
Leder, undertegnede har også skiftet parti tilhørighet i august 2009, til Høyre.
Vi hadde avtalt med daglig institusjonssjef Svein Risa.
Vi kom til Fagerborghjemmet, Risa var vel forberedt med vafler og kaffe.
Alltid hyggelig med positive energier og hyggelige ord.
Vi hadde også her en god og forklarende samtale.
Vi kom inn på «kapellet», og minnestunder som jeg kommenterte i forrige
rapport. Risa ville fortelle grunn for håndtering.
Minnestunder holdes aldri før kl. 15.00 på ettermiddager. Da er det stille i huset
generellt. Dagsenteret er slutt for dagen. Ofte serveres det kaffe og kaker i dette rom
etter minnestunden, om det er ønske fra pårørende.
Ingen trafikk i inn/utg. Risa passer på.
Han mener at det er penere å bæres ut via hoveddør til gaten, der er det trær og åpent
«landskap», og god plass til begravelsesbilen. Risa stopper trafikken når bilen kjører
ut fra adressen.
Kapelldøren skal pusses opp.
Den vil ikke bli brukt til bårer. Risa sier at plassen hvor campingvognen sto, ja der er
det container nå. Muren til nabobygget er heller ikke noe vakkert syn.
Dermed blir det vel også som det har vært i fremtiden. Sak avsluttes.
Sansehagen har nå også fått lysthus. Oppvarmet og vakkert. Men allerede 2 innbrudd.
En gang brutt opp lås, en gang knust en rute.
Urner og stenfigurer er også plassert i hagen.
Kom sommer...

Risa forteller om vaktrommet i 2 etg som nå er pusset opp til stue for beboere.
Så nå er det hos beboerne de ansatte til enhver tid skal være. Flott.
Vi besøker den nye stuen. Der sitter mange beboere ,med en pleier og lytter til kasett
med høytlesing.
Rommet er blitt så flott, lysekrone i taket, pene farger på veggene, nye komfortable
møbler. Harmonisk og gjennomtenkt.
Mange prosjekter er under planlegging. Vi venter spent.
Matheisen i huset er revet, litt av en jobb. Midt i huset var den lokalisert fra bånn til
topp. Betongstøv osv. Men nå er det overstått.
Fagerborghjemmet beholder sitt kjøkken og sin matlagning.
Lotte prosjektet er vellykket.
Ansatte faller på plass i den nye modellen. Beboere likeså.
Da vi går rundt er kl. Ca 12.30 frokosten er ennå ikke ryddet bort på avd.
Nå er det jo middag om en halv time.
Dette blir tett med måltider.
Men noen beboere spiser da middag desto senere.
Hygiene: ingen merknader
Ingen svineinfluensa foreløpig.
Liten fraværsprosent- gjennomsnitt i 2009, ca 7 %
Sist mnd nede i 5,4 %
Beboere fornøyd, rent og ryddig på rom. Redde senger etc.
Med vennlig hilsen,
Elisabeth Holm Oraug
Leder for tilsynsutv. 1
Mobil nr: 99263457

Oslo Kommune
Bydel Frogner
Tilsynsutvalg 1.
Uanmeldt besøk 3 desember-09
MAJORSTUTUNET.
Utvalgets medlemmer tilstede: Elisabeth Holm Oraug H
Ingunn Norderval A
Nytt innvalgt medlem N.Sandbu ikke tilstede.
Det er en kald, sur og litt «blåsende» dag.
Her inne er det jul- alt er klart for høytiden.
Idag er det salg av klær i resepsjonen.Nytt og pent tøy tilbys beboere og ansatte
fra grossist- som besøker institusjoner gjennom året.
Dessverre er det lite «kunder» akkurat idag.
I kafeterian sitter noen beboere som har besøk og har en hyggelig middagsstund
med sine nære.
Først en liten tur inn på avd i 1 etg- demens.Så hyggelig og godt de har det.
Hyggelig belysning og avslappet og god omsorg.Den 2»nye» maten er godt igang. Den
leveres til avdelingene i vannbad(store kummer på hjul)som blir varmet opp elektrisk.
Beboere har uttrykt at maten er god. Da er vi og fornøyd.
Vi tar heisen opp i 3 etg- der er det middags servering. Helt fullt rundt alle bord.
Maten smaker godt. Personalet er veldig imøtekommende.
Vi snakker med en miljøarbeider som forteller at det mangler minst en person på
hver avdeling 3 dager pr uke. Men det går.
Det er godt samarbeid og god tone.
De smiler og ler og beboere ler med.
Nedover i etasjene- rom til beboere er som alltid ryddet og rene.
Beboere pent kledd og fonøyd.
Julepynt i «alle» kroker.
Her brukes tiden til å gjøre omgivelsene hyggelig.

Vi får en prat med lege Peter Major da vi er nede igjen.
Han forteller endel om organiseringen vedr flytting av beboere under
rehabiliteringen av «nybygget».
Dette skal gjøres så skånsomt som mulig for alle parter.
Vi stoler på dette.
Hygienen: Toaletter og bad på rommene rene og pene.Ingen anmerkninger.
Avdelingskjøkken: Ryddig, orden og hygiene.
Jeg vil også nevne på tampen av året. Institusjonssjef A. Kristiansen og undertegnede
har en god kontakt. Han ringer,orienterer og inviterer til møter på Majorstutunet
når møtene har relasjoner til eldresaken. Vedr. Reparasjonen av bygget som snart
starter,pårørende møter etc. Dette settes stor pris på og ser frem til videre og godt
samarbeide i 2010.
Tusen takk for imøtekommenhet og åpenhet i året som nå snart går inn i historien.
Vi gjør så godt vi kan alle sammen... men vi kan alltid bli bedre.
Med vennlig hilsen,
Elisabeth Holm Oraug
Leder for tilsynsutv. 1
Mobil nr: 99263457

Oslo Kommune
Bydel Frogner
Tilsynsutvalg 1.Uanmeldt besøk.
Fagerborghjemmet/Norabakken. 3 desember-2009
Utvalgets medlemmer: Elisabeth Holm Oraug (leder H)
Ingun Norderval (A)
Natasza Sandbu (V).Ny
Det bedes notert at Ola Kvisgaard (H) er fritatt og nytt
medlem fra Venstre, Natasza Sandbu er innvalgt.
Natasza Sandbu deltok denne gang kun på Fagerborghjemmet. Hun måtte
tilbake til sin jobb innen 13.30
Altså har hun deltatt på et besøk på et sted i 2009.
Jeg ber rette vedkommende notere seg at referat fra
Norabakken/Fagerborghjemmet kommer på samme referat, dog selvsagt med
egne navn. (men registreres som et besøk på hvert sted).
Det er : 58 beboere på Fagerborghjemmet og 13 beboere på Norabakken.
Vi kommer til et julepyntet sykehjem.
Her mangler det ikke på initiativ for å gjøre alt så hyggelig som mulig.
Vi går inn i stuene i 1 etg, da vi ønsker å vise vårt nye medlem
fasilitetene på Fagerborghjemmet.
Den vakre hagen i vinterlys.
Vi tar igjen opp kapellet og bruken(ikke bruken) av herværende kapelldør.
Fremdeles et spørsmål,og et svar vi ikke skjønner.
Så besøker vi fra 4 etg og nedover til 2 etg.
5 etg i bygningen er hybler etc for ansatte ved sykehjemmet.

Alt er ro og orden. Det er middag snart og beboere er på plass til
dagens høydepunkt. Alle, uten unntak sitter bare å stirrer ut i luften side om
side. Unntaket er en beboer som har besøk. Disse høres.
Kommunikasjon mellom beboere «eksisterer» nesten ikke.
Kan noe gjøres med dette?
Lære beboere å forholde seg sosialt til sine naboer? Kan pleiere prøve å få
igang samtaler beboere imellom?
Alle er jo «snakkesalige» når vi som kommer utenfra stiller spørsmål av enhver
art.
Vel... ellers rent og pent på skyllerom, skittentøyrom,kjøkken,toaletter.
Beboerrom pent stelt, ryddet og iorden.
Kjøkkenet på Fagerborghjemmet vil fortsette som før pga Lotte prosjektet.
Sentralisering skal skje for de fleste andre sykehjem når det gjelder
matservering fra januar 2010.
En pleier forteller om endel aktiviteter som har vært i sommer.
Bussturer,båttur , jevnlige kafebesøk osv. Alt har gått bra- deltagere har vært
fornøyd.
Det har vært et godt år 2009.
Vi tviler ikke på det.
Norabakken: Så går vi gaten ned til Norabakken.Da er vi kun 2
I. Norderval og undertegnede.
Ja, kontrastene slår imot oss på Norabakken.
Stedet er upersonlig.
På avdelingen er det også middag om få minutter.

Beboere sitter også her side ved side og ser rett inn i en tv. Ikke en stemme.
Pleiere jobber med forberedelser til måltid.
De prater med oss og ytrer at de har det greit.
Dagene går som de skal.
Pent dekkede bord. Julepynt og alt tilbehør er på plass.
Men stillheten råder.
Rent,ordentlig på alle måter.
Men trivsel.... hva er det?
Demens eller ikke- stort sett vil alle snakke om seg og sitt ellers i samfunnet.
Hvorfor ikke på sykehjem? Der er du jo som beboer aldri alene.
Er dette litt trist på livets siste «stoppested»?
Kan vi gjøre noe?
Med disse spørsmål avslutter vi årets referater.
Takk for mange hyggelige besøk på Fagerborghjemmet og Norabakken i 2009
fra,
medlemmene i tilsynsutvalg 1
Elisabeth Holm Oraug
leder Høyre

Oslo kommune
Bydel Frogner
12.12.2009
Uanmeldt besøk til Frognerhjemmet 12.12.09 fra kl. 11.00 til 13.30
Tilstede for tilsynsutvalget II: Sara Glent og Therese Nilsen. Forfall: Hans J. Østberg
Tilsynsutvalget bestemte å ta et besøk til Frognerhjemmet på en lørdag morgen for og ha
muligheten til og kontrollere alt som foregår i en helg.
Vi gikk rundt alle avdelingene og det var ryddig og rent. Det var ikke noen gjenstander
stående foran brann utgangene. Alle rømnings dører hadde tydelige oppslag om at de ikke
skal blokkeres. Lys og luft virker bra på Frognerhjemmet. Rommene til beboerne og
korridorene er alle malt i lyse farger.
Pleier stasjonene var ryddige. På alle tavlene i pleier kontorene står mye informasjon om
forskjellige kurstilbud for de ansatte. Vi merket oss også at styrer hadde skrevet en
oppfordring til pleierne om å gjenta og gjenta ting for beboere som hadde problemer med og
huske hva de hadde blitt fortalt for 10 min. siden! Alle nødvendige skjemaer var lett
tilgjenglige i et veggstativ.
Tavlene i gangene fortalt om ukens meny, aktiviteter, og om tilsynsutvalget.
Da vi kom hadde alle som kunne, stått opp for dagen. Noen skulle ned til spisestuen for å
spise. Andre skulle spise på avdelingen. Det virket som en rolig tid av dagen og på en
avdeling holdt et par pleier personell med en litt ekstra julerengjøring i en av beboernes rom
få ’å gjøre det klart til jul’. Vi spurte om rengjøring var gjort over helgen og fikk bekreftet at
det er en rengjørings avtale som også dekket helgene. Frognerhjemmet er så pass lite, og alle
avdelingene er så oversiktelige at det er ikke vanskelig å holde på med en sånn aktivitet og
fremdeles ha oversikt og kontakt med de andre på avdelingen. Det var klart at jule
forberedelser er fint for de eldre og noen av beboerne hadde laget noen flotte pepperkake
dekorasjoner som var hengt opp i vinduene på to av avdelingene.
Ansatte på avdelingene hadde hjelpepleier utdannelse, eller var pleierassistenter. En
sykepleier var på vakt og hadde ansvar for hele huset. Arbeidsmiljøet er bra på
Frognerhjemmet og dette er bekreftet gjennom ansattes holdning, at de trives på jobben og det
er ingen problemer med mye sykefravær. Dette gir beboerne en stabil stab rundt dem som
kjenner til deres behov. Vi fikk beskjed at bemanningen i julen er ivaretatt. Det er en ganske
homogen gruppe som jobber på Frognerhjemmet og som forstår hva som skal gjøres i deres
arbeid og hva som er forventet av dem. Mange av de ansatte har jobbet lenge på
Frognerhjemmet og de er flinke til å inkludere og integrere nye ansatte. Tilsynsutvalget har
ikke blitt fortalt om kommunikasjons problemer.
Men Frognerhjemmet har noen utfordringer. Vi hadde snakket med styrer på forrige besøk om
urolige pasienter, og på en avdeling var det en som satt og ropte uten stans. Døren sto oppe,
og hvordan et skjermbrett skulle dempe støyen forsto ikke tilsynsutvalget. Vi blir fortalt at

pasienten måtte sitter en stund på do stolen og hadde angst så døren måtte stå åpent. Begge
tilfeller – roping og do besøk, er best gjort bak en stengt dør så andre blir ikke forstyrret. Vi
snakket da med beboeren over gangen, og hun fortalte at slik er det hele dagen. Nu er det jo
slik at eldre ikke klager, hvilket denne beboeren heller ikke gjorde, men vi forsto at det var
meget forstyrrende. Tilsynsutvalget ville i hvert fall ikke maktet å høre på et sånt skrål en hel
dag uten ’å klikke’. Må døren til slike pasienter stå åpne?
En pårørende som var på besøk sa at de savnet Aktivitets Plan hengt på veggen til beboerne
som hadde et Geria opplegg. Da tilsynsutvalget spurte en hjelpepleier som hadde ansvar for
Geria, fikk vi til svar at det var for vanskelig å organisere en individuell Geria plan for hver
pasient. Det var nå en Generell Plan. Det kunne være en god ide å sette en kopi av denne
planen på veggen og krysser av hva pasienten hadde vært med på.
Hele Frognerhjemmet virket stelt til jul. Lørdag er en stille dag. Frognerhjemmet har ikke
rapportert problemer med nødvendig ferie avvikling. Det kunne være fint hvis beboerne hadde
et aktivitets tilbud i helgene. Det er ikke alle som få besøk. Med mer 24/7 utvikling i
samfunnet og fleksitid, ferie spredt over hele året, skulle det være mulig for et sykehjem å gi
beboerne et mer spennende tilbud i helgene.
Til slutt lurer tilsynsutvalget på om det ikke er mulig for SYE og Frognerhjemmet å
samarbeide hvis en pasient har spesielle behov som ikke dekkes av sykehjemmet, som i dette
tilfelle hvor en pasient hadde behov for mer privat toalett fasiliteter. Er det ikke mulig for
SYE og Frognerhjemmet å finne et bedre egnet sted til pasienten. Det er betenkelig at det
samme mennesket sliter med dette over noen år fordi de ikke vil klage. Deres situasjon må
også ivaretas og de må ha muligheten til å bytte rom når et bedre plassert rom er tilgjenglig.
For Tilsynsutvalget II
Sara Glent

BU-sak: 45/10
Møtedato: 23.2.2010
Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
O- sak 45/10
HUSK 18/10
ÅRSMELDING FRA TILSYNSUTVALG FOR HJEMMETJENESTEN
Vedlagt følger årsmelding fra bydelens tilsynsutvalg for hjemmetjenestene.
Tilsynsutvalgets arbeid gjennomføres i tråd med instruks fra bystyret, jfr. Bystyresak 22/2008.
Det er i tillegg utarbeidet egen prosedyre for gjennomføring av tilsynsbesøk.
Som det fremgår av årsmeldingen mottar utvalget et begrenset antall henvendelser. Dets eksistens
og oppgaver informeres om til alle brukere av hjemmetjenesten i de vedtak som fattes av
søknadskontoret. Det legges også ut informasjon til publikum på internett og gjennom
informasjonsoppslag på bydelens sider i Lokalavisen Frogner.
Meldte saker håndteres administrativt og følges opp med undersøkelser og lukking av eventuelle
avvik som avdekkes.
Forslag til VEDTAK: Årsmeldingen tas til orientering.
Oslo 5.2.2010
Wenche Ørstavik Bård Sandbæk
Bydelsdirektør Avd. sjef
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02 180
Ekspedisjon: 23 42 50 00
Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no

Oslo kommune
Bydel Frogner
Seniorrådet
ÅRSMELDING FOR SENIORRÅDET I BYDEL FROGNER 2009
Rådets sammensetning
Fast medlem vara
Hans Høegh Henrichsen, leder Svenn Korseth
John L. Haug, nestleder Bergfinn Aabø
Astrid Hilde Karin Meinich
Anne-Lotte Juul Turi Wang Ljungqvist
Sigrid Grimsrud Knut Erik Jørgensen
Claus Heyerdahl Hanne Lysbakken
Svenn Fosseng Karin Stoltenberg
Møtevirksomhet
Seniorrådet har hatt 11 møter i 2009. Rådet har videreført praksisen fra 2008 med å ambulere
møtested for å bli kjent med ulike tjenesteområder og organisasjoner med betydning for eldre i
bydelen. I løpet av året har seniorrådet holdt sine møter på Majorstuen seniorsenter,
Tidemandstuen frivilligsentral, Frogner frivilligsentral, Oslo fylkesforening av norsk
pensjonistforbund og hos Homansbyen Fagerborg seniorsenter (i dag Seniorsenteret i Oscars
gate). I tilknytning til besøkene har Seniorrådet fått en presentasjon av virksomheten de har
besøkt. I forbindelse med besøket hos Homansbyen Fagerborg seniorsenter, besøkte seniorrådet
”naboen” Vern for eldre hvor rådets medlemmer fikk en omvisning og presentasjon av
virksomheten.
Seks av møtene har vært holdt i bydelsadministrasjonens lokaler. Her har rådet hatt besøk av
Seniorsaken hvor Martin Svabø orienterte om organisasjonen. Både mot Pensjonistforbundet og
Seniorsaken ble det etablert en felles forståelse av at man ønsket å opprettholde kontakten. Videre
deltok Byråd Sylvi Listhaug i ett av Seniorrådets møter hvor sykehjemsorganiseringen var et tema.
Leder av tilsynsutvalg I, Elisabeth Holm Oraug, deltok i et av møtene hvor hun orienterte om
tilsynsutvalgets arbeid mot Fagerborghjemmet, Norabakken og Majorstuen bo- og
behandlingssenter. Leder for praktisk bistand i bydelen har også gitt en orientering til Seniorrådet
om hvordan arbeidet er organisert.
I samtlige møter har rådet hatt brede debatter om saker som har ligget til behandling i
bydelsutvalget herunder budsjettet, rapportene fra bydelens tilsynsutvalg, samarbeidet med
Diakonhjemmets sykehus, og om enkeltsaker som medlemmene har ønsket å ta opp.
Seniorrådet har vært representert ved samtlige møter som er avholdt i regi av Oslo kommunes
sentrale eldreråd. Til møtet 31. mars var Seniorrådets leder spesielt invitert for å diskutere
nedbemanning ved bydelens sykehjem, en sak Seniorrådet har fulgt fra 2008. I 2009 ble Sigrid
Frogner seniorråd Seniorrådets leder Postadresse bydelsadm.
Besøksadresse: Hans Høegh Henrichsen Postboks 2400 Solli Bankkonto: 6004.06.02081
Slemdalsveien 3b Telefon 22 46 84 66 0201 Oslo Org. nr. 874 778 702
Mobil 41 41 37 70 Telefon 23 42 49 08
E-post: ipdas@online.no E-post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no

Grimsrud også valgt inn som medlem i Det sentrale eldreråd. Seniorrådet håper Grimsruds
representasjon fremover vil bidra til å videreutvikle det gode samspill med Det sentrale eldreråd.
Flere saker med stor betydning for eldre har engasjert Seniorrådet i 2009. Viktigst av året har vært
saken om husleiereguleringen, en sak rådet også fulgte gjennom hele 2008, og som har stått på
sakslisten til samtlige møter i 2009. Spesielt har Svenn Fosseng fulgt aksjonsgruppens arbeid for
Seniorrådet i hele denne perioden. I september vedtok Seniorrådet en enstemmig uttalelse som tok
opp i seg bekymringen knyttet til at man ikke har informasjon om hvem som rammes av
husleiereguleringen, og at tiden var for knapp til å kunne informere om en kompensasjonsordning
som ikke var ventet å bli klar før i desember. Uttalelsen fikk også tilslutning fra Rådet for
funksjonshemmede og fikk enstemmig tilslutning i bydelsutvalget. Det ble også etablert et
samarbeid med eldrerådet i Bydel St. Hanshaugen i tilknytning til denne saken. I november rettet
rådene et felles brev til Det sentrale eldreråd for også å mobilere dette i husleiereguleringssaken.
Det sentrale eldreråd sluttet seg til saken i desember. I kompensasjonsordningen som ble vedtatt
16. desember ble formuesgrensen økt fra skisserte 100.000 til 250.000, noe som er i tråd med de
anbefalinger som har blitt gitt fra Seniorrådets side. Saken følges videre inn i 2010.
Seniorrådet har også ved flere anledninger diskuterte seniorsentrenes rolle, og hvilke tilbud de bør
ha for være attraktive både for de eldste hjemmeboende eldre og for de ”moderne eldre”.
Seniorrådet følger saken videre inn i 2010.
Oslo, 19. januar 2010.
Hans Høegh Henrichsen, leder Brynhild Vestad, sekretær
2

Brukervalg - antall brukerne pr leverandør pr bydel
Rapport fra Helse- og velferdsetaten ved utgangen av hver måned
Måned: Januar 2010
Bydel/leverandør: Alna
Bjerke
Frogner
Gamle Oslo
Grorud
Grünerløkka
Nordre Aker
Bydelens egen utfører 711 597 757 500 474 726 690 733 688 377 409 340 342 290 1203 8837
Hjtj. for døve og døvblinde 6 0 1 3 1 3 1 2 3 5 0 0 1 2 1 29
ASOR AS 31 19 9 19 3 9 0 29 15 11 3 0 19 39 22 228
Attendo Care AS 13 12 3 10 0 3 5 27 11 84
Carema Omsorg AS 45 41 20 212 19 1 68 46 452
City Maid AS 42 28 38 15 39 8 39 39 12 26 26 16 41 179 43 591
Kamfer AS 28 13 3 7 18 1 12 10 3 13 108
Omsorg og Helse AS 2 2 46 3 0 2 12 63 7 8 0 2 89 66 0 302
Omsorgsspesialisten AS 22 22
Oslo Helse og Omsorg AS 41 23 37 16 35 6 15 24 18 12 33 20 22 26 18 346
Prima Omsorg AS 13 10 20 19 17 16 18 19 132
Seniorstøtten AS 4 12 5 3 3 5 0 5 0 0 5 0 1 7 11 61
Total Helseservice AS 19 0 5 3 10 5 11 53
Sum komm.utfører 717 597 758 503 475 729 691 735 691 382 409 340 343 292 1204 8866
Sum private utførere 191 94 257 69 100 36 117 403 72 82 84 38 209 444 183 2379
Sum alle utførere 908 691 1015 572 575 765 808 1138 763 464 493 378 552 736 1387 11245
Rød boks betyr at leverandøren ikke tilbyr tjeneste i denne bydelen
Prosent private 21,0 13,6 25,3 12,1 17,4 4,7 14,5 35,4 9,4 17,7 17,0 10,1 37,9 60,3 13,2 21,2
Total vedtakstid alle brukere ved utgangen av måneden:
Kommunal 3530 3256 7338 2725 3000 3540 3909 4089 3460 1810 3550 2263 3793 1308 5708 53279
Privat 1021 406 2796 377 514 193 494 2020 458 467 491 407 2554 2254 1256 15708
Sum vedtakstid 4551 3662 10134 3102 3514 3733 4403 6109 3918 2277 4041 2670 6347 3562 6964 68987
Prosent private 22,4 11,1 27,6 12,2 14,6 5,2 11,2 33,1 11,7 20,5 12,2 15,2 40,2 63,3 18,0 22,8
Gjennomsnittlig vedtakstid pr bruker/måned:
Kommuale leverandører 4,6 5,3 9,4 5,4 6,2 4,5 5,4 5,3 5,0 4,7 8,4 6,7 11,1 4,3 4,4 6,0
Private leverandører
Oppgitt i timer og minutter pr. måned
5,2 4,2 10,1 5,5 5,1 5,1 4,1 5,0 6,3 5,7 5,5 10,7 12,0 5,0 6,5 6,4
Nordstrand
Sagene
St.H.haugen
Stovner
S.Nordstrand
Ullern
Vestre Aker
Østensjø
Sum

BU-sak: 49/10
Møtedato: 23.02.10
Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
SYKEFRAVÆR: UTVIKLING 2008 – 2009 - TILTAK 2010
Statistikken for 2008 og 2009 viser følgende:
Sykefravær tjenestestedene hele 2008
Tjenestested: Antall
Ansatte/ Fraværs Fravær Fravær
Årsverk: % 16dagsv
Kommunale
barnehager
200 10.1 2336 2531
Frogner helsestasjon
Frogner barnevern
Frogner sosial
Frogner
hjemmesykepleie
Boligene
Praktisk bistand
Søknadskontoret
Administrasjonen
Frogner
ungdomstjeneste
Gjennomsnitt for
hele bydelen
22.7
13.6
70
87.2
44.6
55.6
20
24
11.4
636.5
5.7
9.1
7.6
11.7
10.9
17.8
5.7
3.8
7.6
10.1
99
114
590
832
428
680
164
165
141
6291
BU-sak 49/10
HUSK 22/10
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\O-sak 49 Sykefravær.doc
196
176
678
1603
739
1683
104
55
70
9060

Sykefravær tjenestestedene hele 2009
Tjenestested: Antall
Ansatte/ Fraværs Fravær Fravær
Årsverk: % 16dagsv
Kommunale
barnehager
207 10.7 2482 2819
Frogner helsestasjon
Frogner barnevern
Frogner sosial
Frogner
hjemmesykepleie
Boligene
Praktisk bistand
Søknadskontoret
Administrasjonen
Frogner
ungdomstjeneste
Gjennomsnitt for
hele bydelen
22
14
74
78
51
52
19
24
12
617
5.7
15.1
9.6
10.4
11.8
19.4
15.8
4.7
7.3
11.0
117
110
662
641
462
522
139
121
89
5878
182
367
1015
1303
982
1882
597
138
119
10246
Bydelen er som alle virksomheter i Oslo kommune en IA-bedrift. Det innebærer at
sykefraværsarbeidet gjøres i samarbeid med organisasjonene. Bydelens AMU vedtok i fjor i møte
den 17. november 2009 Handlingsplan for et inkluderende arbeidsliv 01.01.2010 – 31.12.2011.
Planen har en målsetting om at bydelens sykefravær ikke er høyere enn gjennomsnittet for
bydelene i Oslo som i 2008 lå på 10,13%. Det innebærer at Bydel Frogner har en målsetting på
20% reduksjon av sykefraværet i 2010.
Bydelen setter ulike tiltak i verk for å nå dette målet:
� Alle tjenesteområder jobber aktivt gjennom kulturbyggende personalmøter for å redusere
sykefraværet i 2010-2011. Fokusområdene er å iverksette nærværstiltak og ha et høyt
fokus på godt arbeidsmiljø. Det skal arbeides systematisk med oppfølging av sykmeldte og
en skal ha en aktiv bruk av statistikker.
� Det tas ut månedlige sykefraværsrapport til tjenesteledere, AMU og bydelsutvalget. Det er
etablert prosjekt hvor man utarbeider ulike rapporter for å se på hvordan sykefraværet
fordeler seg i virksomheten og setter inn tiltak deretter.
� Tjenestelederne sender rapport til avdelingssjef om status i IA-arbeidet i forbindelse med
rapportering på HMS-området.
� Avdelingssjef følger opp sine ledere i forbindelse med ledersamtale.
2

� Det følges med på utviklingen av sykefravær på tjenestedene, og ta initiativ til spesiell
oppfølging/veiledning av tjenesteder som utpeker seg. Arbeidet sikres gjennom et
samarbeid med NAV arbeidslivssenter.
� HMS justering av hjemmetjenesten for å redusere sykefravær på spesielle områder.
� Det lages nærværsprogram / prosjekter med benchmarking mellom tjenestestedene og
mellom bydeler i Gøteborg og Frogner (søknad om finansiering til OU-fondet).
� Alle tjenestesteder er utfordret til å lage virksomhetsplaner med kulturbygging internet.
(søknad med finansiering til OU-fondet).
� Treningstilbud for bydelens ansatte i Sommerrogt. 1 med instruktører to ganger i uken.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Bydelsutvalget tar saken til orientering.
3

O-sak: 50/10
Møtedato: 23.02.2010
Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
O-sak 50/10
HUSK 23/10
HUSLEIEREGULERING: INFORMASJONSKONTORETS VIRKSOMHET I 2009
Status pr. 29. januar 2010.
Pr. i dag er det 104 personer som har søkt husleietilskudd og av disse
er 68 søknader blitt innvilget og 36 har fått avslag. Det betyr at det
er utbetalt kr 213 428,- i husleietilskudd hittil.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Bydelsutvalget tar saken til orientering
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\O-sak 50 Husleieregulering, informasjonskontorets
virksomhet 2009.doc

BU-sak: 51/10
Møtedato: 23.02.2010
Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2009
BU-sak 51/10
HUSK 18/10
Generelt om brukerundersøkelsen og gjennomføringen
På oppdrag for Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune gjennomførte TNS gallup i september
2009 den årlige brukerundersøkelsen i hjemmetjenestene.
Målgruppen for undersøkelsen er brukere av hjemmetjenester, både knyttet til praktisk bistand i
hjemmet (hjemmehjelp) og /eller hjemmesykepleie.
Private tjenesteleverandører er omfattet av undersøkelsen.
Bydel Frogner sendte pr. post spørreundersøkelsen til 1144 brukere, hvorav til 161 med privat
leverandør av hjemmehjelp. Spørreskjemaet. Vedlegg 1
Brukere som mottar tjenester i samlokaliserte boliger og tjenester fra psykisk helsearbeider er ikke
med i undersøkelsen.
Totalt er 346 skjemaer returnert fra brukere i Bydel Frogner, dvs. en svarprosent på 30 %
Gjennomsnittlig svarprosent for hele Oslo var 31%.
Undersøkelsen er lagt opp som en tilfredshetsundersøkelse, det vil si at man ønsker å finne ut hvor
fornøyd eller misfornøyd brukerne er med ulike forhold knyttet til tjenesten.
Brukerne har svart på 36 spørsmål knyttet til de hjemmetjenestene de mottar. 20 av spørsmålene er
hentet direkte fra Kommunenes sentralforbunds (KS) spørreskjema for vurdering av
hjemmetjenester. De resterende spørsmålene er utviklet av Oslo kommune.
Spørsmålene kartlegger brukernes vurdering på følgende temaområder:
� Resultat for brukeren
� Brukermedvirkning
� Tilgjengelighet
� Trygghet og respektfull behandling
� Informasjon
� Bestillerkontor / Søknadskontor
Temaet ”Bestillerkontor” er nytt i undersøkelsen, og består av spørsmål fra andre temaområder
som kan knyttes spesifikt til bestillerkontorets arbeid.
Brukerne har tatt stilling til hvert av spørsmålene på en skala fra 1 til 4 hvor 1 er svært misfornøyd
og 4 er svært fornøyd.
I bystyresak 204/99, ”Kvalitet og kvalitetsmåling i pleie- og omsorgstjenestene” ble det lagt til
grunn at det skal iverksettes en vurdering av enkeltforhold dersom færre enn 80 prosent av dem
som svarer er fornøyd med forholdet”. Dette tilsvarer at 80 % svarer 3 eller 4, ”fornøyd” eller ”i
svært stor grad fornøyd”.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 49 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak 51 Brukerundersøkelse-hjemmetjenesten 2009[1].doc

Brukerne er i et eget spørsmål blitt spurt om hvordan de vurderer tjenestetilbudet alt i alt
(spørsmål 36 i undersøkelsen). Bydel Frogner har i 2009 en økende andel fornøyde brukere, og
scorer i undersøkelsen godt over gjennomsnittet for Oslo. Vedlegg 2
Generelt for Oslo
Undersøkelsen viser at brukernes totalt sett er jevnt over mer tilfreds enn før.
Brukere som trenger både praktisk bistand og gjemmesykepleie er mindre tilfreds sammenlignet
med de som kun trenger en av tjenestetypene.
Private tjenesteleverandører av hjemmehjelp vurderes som noe bedre enn kommunale på mange
områder. De vurderes spesielt bedre på brukermedvirkning sammenlignet med kommunale
tjenester.
Bydel Frogner
Undersøkelsen viser at Bydel Frogner i 2009 oppnår bedre score innenfor de ulike temaområdene
enn året før. Vedlegg 3
Gjennomgående scorer de private tjenesteleverandørene høyere enn den kommunale tjenesten
også i Bydel Frogner. Vedlegg 4
Det er utviklet grafikkrapporter for hjemmehjelp, hjemmesykepleie og for tjenestene sammenslått,
og for hvert distrikt. Det blir ikke rapportert resultater for spørsmål hvor færre enn fem har svart.
Det er utarbeidet rapporter for følgende private leverandører av hjemmehjelp:
� Avlastningsteamet (10 svar)
� Oslo Helse- og Omsorg (16 svar)
� Omsorg og helse (16 svar)
� City Maid AS (9 svar)
� Carema omsorg (7 svar)
Alle de private leverandørene scorer godt i undersøkelsen, og brukerne av leverandørene Oslo
Helse- og Omsorg og Omsorg & Helse skiller seg positivt ut fra de øvrige private og kommunale
leverandører av tjenester.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Bydelsutvalget tar resultatet av brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2009 til orientering
Wenche Ørstavik Anne-Ma Moe Christensen
Bydelsdirektør Avdelingssjef
Vedlegg: 1. Spørreskjema
2. Rangering av bydelene, generell tilfredshet med tjenesten pr. bydel
3. Hjemmetjenester- 5 Frogner. Sammenligning 200 8-2009
4. Sammenligning kommunale og private hjemmetjenester- Bydel Frogner
2

BU-sak 52/10
Møtedato: 23.02.2010
Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
PARTNERSKAP – HUNDEPATRULJEN: FOLKEHELSETILTAK
O-sak 52/09
HUSK 25/10
Partnerskapstiltak og finansiering (se kommentarer under)
1 Innsatsområde(r) PSYKOSOSIALT ARBEID BARN OG UNGE
2 Tittel HUNDEPATRULJEN
3 Kort beskrivelse Vi har lånt en hund hver,
og gått på tur sammen én gang i uka.
9 barn og ni hunder har vært i aktivitet, med base i
Frognerparken. Tirsdager mellom 16-18 har vært fast
tidspunkt for selve turene. 3 voksne ledere har også
vært fast knyttet til turene. I tillegg har fastlege i
Frogner Bydel, Bente Aschim, vært tilgjengelig for
konsultasjoner gjennom perioden.
I hverdagene mellom hver tur har også leder av
prosjektet, Kristin Berling, vært tilgjengelig for barna i
forhold til utfordringer de måtte stå i. I løpet av høsten
har gode relasjoner blitt etablert, og særlig de barna som
virkelig har en tøff hverdag med psykiske utfordringer i
sitt hjemmemiljø har benyttet seg av dette. Det har dreid
seg om alt fra foreldres ønske om å ta sitt eget liv, til
innleggelse på sykehus for operasjon til skilsmisse og
mobbing. Alvorlige tema, som er en del av livet til noen
av disse barna.
Ikke minst så har vi drukket kakao hver gang, og spist
kjeks i diverse varianter. Frukt har vi også tatt med,
men det har vært like populært. Hundene har også fått
sine godbiter, og dette har vært en av programpunktene
for barna, nemlig selv å kunne avgjøre hvordan man gir
hundene belønning.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\O-sak Partnerskapsmidler - Hundepatruljen.doc

4 Målsetting Hundepatruljen har blitt en fast aktivitet for barna, en
gang i uka. Ikke minst har det oppstått relasjoner
mellom barna, mellom hundeiere og barna, og mellom
lederne og barna. Dette er gull verdt, og gjør at
Hundepatruljen bare må fortsette.
Samholdet har blitt svært godt. Vi er en tropp, og
bygger stadig mer identitet rundt det å være en del av
Hundepatruljen. Det har skjedd mye på et halvt år.
Mobbing har fått en slutt. Leksehjelp har fått en form.
Selvtilliten har økt. Gleden er påtagelig, og den er
synlig for alle som møter oss ute på tur.
Kontakten som er etablert gjennom relasjonen til
Hundepatruljen, rommer et enormt potensiale for
myndigheter til å nå frem til en svært sårbar målgruppe,
som er sky i forhold til å be om hjelpen de trenger.
Rekrutteringen til Hundepatruljen har skjedd via
Barnevern, SFO og fastleger. Barna kommer fra skolene
Uranienborg, Majorstua og Marienlyst. Alderen spenner
fra 8-11 år. Både gutter og jenter deltar.
Ved å ha fokus på hundene, så har vi forsterket psykiske
ressurser og sosiale ferdigheter i det enkelte barnet. Når
ett av barna måtte foreta en alvorlig operasjon i julen, så
flyttet 3 tøyhunder inn på Ullevål. Dette har blitt en rød
tråd i livet til unge mennesker med store psykiske
utfordringer, og noe stolt å vise frem og fortelle resten
av verden om. Dere skulle bare ha sett denne gløden
barna bærer for Hundepatruljen, selv. Dette er bare ett
eksempel på flere situasjoner Hundepatruljen har
beveget seg utenfor selve parken.
5 Målgruppe Barn som pårørende av psykisk syke.
Ved en liten ”feil” kom invitasjonen ut til flere barn enn
de som strengt tatt rommer ”barn av psykisk syke”. Det
har vist seg å være et hell i uhellet, og skal være et
viktig kriterium for rekruttering i fremtiden. Samtlige
barn har psykiske utfordringer, men de som sliter med
store omsorgsbelastninger som pårørende får støtte av
de som f eks sliter med mobbing osv. Det er svært
vakkert å se på, for å si det mildt.
6 Utjevning av helseforskjeller Hundepatruljen har gitt barn av psykisk syke en naturlig
arena hvor de kan fungere som barn, med et
psykososialt miljø so har fokus på mestring og rom for
kjærlighet. Mellom mennesker og ovenfor dyr.
2

Det er vanskelig å bevise hvilken helseeffekt høsten har
gitt. Derimot så viser den type alvorlige problematikk
som barna tar opp på eget initiativ, at de sliter med
utfordringer av både psykisk og somatisk karakter. Der
har de nå blitt mer sett, og får mer støtte.
Ønsket fra Hundepatruljen er at det også finnes mer
støtte og samarbeid å spore fra det offentlige, til denne
type arbeid. Også gjennom koordinering av ulike tilbud.
7 Resultater Fysisk aktivitet
Kunnskap og erfaring rundt det å gå tur med hund
Trygg kontakt til en voksen person
Uformelt nettverk
Nye venner
Samhørighet til andre i lignende situasjon, voksne som
barn, uten dermed å ha fokus på patologier.
8 Evaluering Opprinnelig var tanken å gjennomføre en fokusgruppe i
regi av fastlegene Aschim/ Lundevall. Det ble underveis
vurdert til å være feil verktøy i forhold å evaluere
Hundepatruljen. Barna er trygghetssøkende, og hadde
opplevd det som fremmedgjørende å bli satt inn i en ny
sammenheng, med fremmede, uten ledere og de kjente
voksne, for å snakke om tiltaket. Kanskje senere, men
ikke i løpet av denne høsten.
Derimot har vi gjort flere andre ting for å evaluere, som
utgjør en bredere og dypere verdi for selve
Hundepatruljen. Først ble barna invitert til et eget møte
innendørs, med noen av hundene til stede, for å snakke
om Hundepatruljen. Dette er noen av hovedpunktene
som kom frem fra barna selv:
- Hundepatruljen må fortsette, men bare for oss
som er i gruppen. Vi vil ikke ha med noen nye.
- Andre barn kan også få lov å ha Hundepatruljen,
bare vi får beholde Kristin.
- Vi kunne tenke oss flere små hunder, og en svart
Labrador.
- Kan vi få lov å dra på leir sammen? Det hadde
vært så fint om vi kunne bade med hundene til
sommeren. Kanskje vi kunne sove i telt.
- Skulle ønske vi kunne ha likedanne gensere.
Helst brune, og at det kan være lilla for
innvendig, og at det står ”I love dogs” på
ryggen.
- Mariekjeks og Stratos-kjeks
Deretter fikk foreldrene separat egne spørreskjema, med
3

åpne spørsmål. Det er her tatt særlig hensyn til at språk
og utdanningsnivå ikke skal være noe hinder for å
kunne svare på spørsmålene. Svarene er også garantert
anonymitet for videre bruk. Foreldrene er ikke like
konkrete som barna:
- Fint at det er lov til å vise omsorg for andre og
fellesskapet
- Fantastisk fint tiltak, som vi håper varer lenge
- Godt med en aktivitet som er ”bare hans”
- Får nye venner
- Meget, meget positivt
- Fast rutine for å gå tur ute, og leke sammen med
nye venner fra ulike skoler og bakgrunner.
- Meget god, inkluderende og omsorgsfull leder
- Passelig stor barnegruppe
- Får følge opp dyr, noe som ellers ville vært
umulig med vår bosituasjon
- Unikt tilbud, som passer for alle, hvor som helst
i landet.
- Tusen takk for at mitt barn får lov til å være med
på dette.
Som en tredje del av evalueringen er Diakonhjemmets
Høyskole v/ Jogeir Berg, engasjert i videre arbeid med
dette tiltaket. Det er satt ned en referansegruppe med to
anerkjente professorer: Stein Bråten og Harald Grimen,
og representant fra RVTS. For at samfunnet skal få et
bredere fokus for denne måten på; ved psykososialt
fokus, ressursorienteringen og se effekten ved å jobbe
med begreper som anerkjennelse og verdighet overfor
sårbare grupper, må vi ha med fagmiljøet. Det skal
avholdes et seminar til våren i regi av denne gruppen,
og dersom den blir positivt bemøtt så vil
Diakonhjemmet arrangere en konferanse til høsten.
9 Anbefalinger Olav Varslot, Bydelsoverlege Frogner
10 Forankring Utgangspunktet er samarbeid mellom Kristin Berling i
LPP og Bente Aschim, fastlege i bydelen. Frogner
Bydel har vært vertskap for denne piloten. Nå driver
Kristin Berling prosjektet videre for egne midler, og er i
dialog med flere instanser for å sikre at prosjektet kan
leve videre andre steder, og en dag kanskje blir å finne
på hvert eneste gatehjørne i Europa. Helsedirektoratet
med avdeling for psykisk helse, er blant de som
4

fullroser dette prosjektet. Det vil leve videre, og det er
avgjørende at et så viktig tiltak for barn ikke blir basert
kun på frivillighet men er forankret i det offentlige.
Sårbare barn, må ha ekstra sikkerhet i forhold til å bli
ivaretatt på en skikkelig måte.
11 Finansiering Total kostnad: 210 000.-
Egne midler: 120 000.-
Partnerskapsmidler: 90 000.-
Pengene er brukt i følge budsjett. Det har vært innkjøp
av sekk, termoser, sitteunderlag, refleksvester, votter,
lue, transport for ledere og hunder, kakao, kjeks, frukt,
hundegodt, halsbånd til noen hunder, rettigheter til bilde
for markedsføring, telefoner, bøker til støtte for noen av
barna, utvikling av informasjon, konsept og
nettverksutvikling. På et tidlig tidspunkt skjønte vi at
det var nødvendig å betale de øvrige ledere av
Hundepatruljen, for å sikre stabilitet overfor barna. Det
har vært nødvendig med denne lønnen for at arbeidet
skulle opp-prioriteres i en travel hverdag. Barna må føle
seg trygg på at de samme kommer hver dag, og vi
kunne ikke ha noe av at noen plutselig fikk viktigere
ting å gjøre på en tirsdag!
12 Varighet Skoleåret, høsten 09. Avsluttes desember 09.
Deretter har prosjektet fortsatt på eget initativ.
13 Samarbeid/Partnerskap Fastlegene og LPP, landsforeningen for pårørende innen
psykiatri. Rekruttering av barn via SFO, legene,
barnevernet og Frogner Bydel. Voksne turkammerater
har kommet via nettverket til LPP.
14 Ansvarlig instans Fastlege Bente Aschim /Kristin Berling LPP 90832385
15 Kontaktperson Bente Aschim, fastlege i bydelen, mobil 90076646,
bentema@online.no
Fyll ut et skjema for hvert tiltak/prosjekt. Svar så kort og konsist som mulig, slik at aktuelle tiltak
eventuelt kan legges direkte ut på nettet. Se gjerne eksempler på tidligere innmeldte tiltak i liknede
form på www.hev.oslo.kommune.no under Folkehelse.
Veiledningspunkter
1. Angi hvilket/hvilke av de 7 innsatsområdene i Folkehelseplan for Oslo 2009-2012 tiltaket
gjelder.
2. Oppgi navn/betegnelse på prosjektet/tiltaket.
3. Gi en kort beskrivelse av hva tiltaket/prosjektet består i.
4. Oppgi målsettingen for tiltaket/prosjektet.
5. Angi hvilken målgruppe i befolkningen tiltaket /prosjektet retter seg mot.
6. Beskriv hvordan tiltaket/prosjektet er ment å kunne bidra til hovedmålsettingen i
folkehelseplanen
om å redusere helseforskjeller i Oslo.
5

7. Oppsummer kort resultater/av tiltaket/prosjektet om de foreligger.
8. Oppgi om det er planlagt /utført evaluering av tiltaket/prosjektet, hvem som har ansvar
for evalueringen og hvordan den er utført/tenkt utført.
9. Spesielle erfaringer/anbefalinger fra tiltaket/prosjektet som kan være nyttig for andre som har
tenkt å starte opp liknende tiltak.
10. Beskriv på hvilken måte dette tiltaket/prosjektet er forankret i lokalt planverk, som strategiske
planer, virksomhetsplaner eller egne temaplaner.
11. Angi totalbeløp for prosjektet. Differensier mellom det som er brukt av egne midler, tilførte
partnerskapsmidler og ev annen finansiering.
12. Oppgi planlagt start og sluttdata for prosjektet/tiltaket.
13. Oppgi hvilke andre instanser det samarbeides med, og hvilke planer som foreligger for
partnerskapsarbeid. Hvis det er laget/planlagt en partnerskapsavtale/annen form for
samarbeidsavtale med lenger varighet enn tiltaket /prosjektet, oppgi dette her.
14. Før opp ansvarlig instans(bydel/etat) og involverte virksomheter/avdelinger internt.
15. Oppgi kontaktperson for tiltaket/prosjektet, med navn, tlf og e-postadresse
6

Bydelssidene
Nr. 10 – november 2009, årgang 15
Mange barn har lyst
på hund, men kan av
ulike grunner ikke ha
det. Hver tirsdag ettermiddag
møtes barn i
Frognerparken for å
gå tur med en gjeng
hunder, og med hverandre!
TEKST OG FOTO: FREDRIK ECKHOFF
– Mange hunder har lyst på tur, men får
ikke turen de har lyst på, så vi låner
hunder og går på tur sammen, sier Kristin
Berling. Hun er initiativtaker og leder for
prosjektet, som Allmennlegeutvalget i
Bydel Frogner, Landsforeningen for
pårørende i psykiatri og Bydel Frogner
står bak. Hundepatruljen er finansiert av
folkehelsemidler.
– For meg var det viktig, gjennom
dette pilotprosjektet, å vise verdien av å
skape et tiltak som er tuftet på glede,
mestring og selvstendig initiativ. Små
lommer av kjærlighet, slik det oppstår
mellom hund og barn i denne gruppen,
styrker det sosiale immunforsvaret, sier
Berling.
Mange ville være med
Det var tidlig i høst gjengen møttes første
gang i Frognerparken. Berling forteller at
interessen for å delta var overveldende.
Invitasjon til barna gikk ut gjennom
SFO’ene.
– Vi hadde nok barn til å ha minst tre
grupper gående og var nødt til å velge ut
deltagere. Det har vært første-mann-tilmølla
og barn som virkelig har fortjent en
oppmuntring, sier hun.
– Siden dette er et pilotprosjekt, er det
viktig å gjøre seg erfaringer med hensyn
til hva som er et bra antall deltagere og
hunder. Nå er vi ni hunder og ni barn, flere
kommer vi aldri til å bli i én gruppe. Da er
det bedre å starte en gruppe til, sier
Berling, som selv har hund i dag, den
amerikanske cocker spanielen Tyson.
Tyson er naturligvis alltid med på turene.
– Jeg har alltid vært et hundemenneske,
men vet også hvordan det er ikke å ha
hund, sier Berling.
Det er ikke tvil om at hundeturene i
Frognerparken er blant ukens høydepunkter
for barna.
– Jeg har lyst på hund, en grei en, som
ikke er så vanskelig, sier Mira (19). Hun
lufter Pia i dag, som slett ikke er vanskelig.
Venninnen Malin (10) leier på Sissi, og hun
har aller mest lyst på en border collie.
Fredrik (8 1/2) forteller at han har hatt
hund før, og at det morsomste er å kaste
ball med hundene.
– Jeg er mest glad i store hunder. Også
liker jeg godt kjeks og kakao, smiler
Fredrik. For det er klart det blir en stopp i
parken underveis, og da er det stor sjanse
for at Kristin finner frem nettopp kjeks og
kakao fra sekken.
Om mestring
– Dette er en hyggelig måte for barna til
å bli trygge på å lufte hunder. Vi lærer
oss mye om både livet og mestring, ikke
minst gjennom å bli klokere på hundene.
Noen hunder kan være litt redde for
fremmede, andre hunder kan være sjefete,
sier hun.
www.bfr.oslo.kommune.no
Bydel
Frogner
Hundepatruljen på tur
Malin (fra v.), Fredrik og Mira tar en pause på hovedbroen i
Frognerparken. En liten godbit gjør seg i høstkulden, synes Sissi.
Yasmin (11) med den langhårete chihuahuaen Mio og Sophie (11) med pomeranianen Niño koser seg i Frognerparken. Til venstre:
Tur- og prosjektleder Kristin Berling.
– Vi har lagt vekt på å ha god tid på
våre turer, med et ikke alt for fastlagt program
– slik at vi får rom til både møter,
samtaler og spennende ting som kan se
underveis på turen.
Berling forteller at både hunder og
barn har blitt en trygg gruppe siden prosjektet
startet i slutten av august.
– Nå har vi hatt fullt opp å gjøre bare
med det å bli trygg på å holde en hund i
bånd, møte andre hunder, være sammen
som gruppe og lære oss mer av hvordan
man snakker med hunder og får dem til å
gjøre som vi vil, sier hun.
– På sikt, etter som barna blir eldre og
tryggere på å gå på tur med hund, vil vi
være åpne for å ta oppdrag fra luftesyke
hunder.
JazzCafé
på Amaldhus
Majorstuveien 8, tlf 22 55 35 06
the Butterflies with friends
Magni Wentzel
Lørdag 5. desember
kl. 13–16
Café med vafler,
hjemmebakte kaker og kaffe
Alle er hjertelig velkommen!
Fri entré

ÅRSBERETNING
FOR
2 0 0 9
FRA BYDEL
FROGNER
______________________
Vedlegg 1

INNHOLDSFORTEGNELSE
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
1 INNLEDNING................................................................................................................................................. 3
2 SITUASJONSBESKRIVELSE...................................................................................................................... 3
ORGANISASJON/BEMANNING ................................................................................................................................. 3
BEFOLKNINGSGRUNNLAG ................................................................................................................................................ 4
OMFANG AV POLITISKE ORGANERS VIRKSOMHET............................................................................................................. 5
MÅL OG RESULTATER 2009 ................................................................................................................................... 6
BYDELENS OVERORDNEDE MÅL OG OPPNÅDDE RESULTATER ................................................................................... 6
Bydelens totale ressursinnsats - driftsregnskapet....................................................................................................... 6
Noter i regnskapet ...................................................................................................................................................... 7
FUNKSJONSOMRÅDE 1: HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ.......................................................................................... 11
Ansvarsområde......................................................................................................................................................... 11
Hovedmål.................................................................................................................................................................. 12
Situasjonsbeskrivelse................................................................................................................................................ 13
Avtalefysioterapeuter og fastleger............................................................................................................................ 18
B Sosialtjenesten....................................................................................................................................................... 19
Hovedoversikt økonomi F- 1 - netto driftsutgifter .................................................................................................... 26
Hovedoversikt økonomi F- 1 - netto driftsutgifter .................................................................................................... 26
Måltall for tjenesteproduksjon.................................................................................................................................. 27
FUNKSJONSOMRÅDE 2 A: BARNEHAGER......................................................................................................................... 30
Ansvarsområde......................................................................................................................................................... 30
Hovedmål Lovfestet rett til barnehageplass trådte i kraft fra 01.01.2009. Bydelens målsetting for 2009 har vært er
full barnehagedekning for barn med lovfestet rett til barnehageplass. Barnehagen skal være en god leke- og
læringsarena og bidra til en meningsfylt oppvekt tilrettelagt for det enkelte barn. ................................................. 30
Hovedoversikt økonomi F - 2 A - netto driftsutgifter................................................................................................ 34
Måltall- og nøkkeltall for tjenesteproduksjon........................................................................................................... 35
FUNKSJONSOMRÅDE 2 B: OPPVEKST .......................................................................................................................... 38
Ansvarsområde......................................................................................................................................................... 38
Hovedmål.................................................................................................................................................................. 39
Situasjonsbeskrivelse................................................................................................................................................ 39
Hovedoversikt økonomi FO2B- netto driftsutgifter .................................................................................................. 49
Måltall for tjenesteproduksjon.................................................................................................................................. 49
FUNKSJONSOMRÅDE 3: PLEIE OG OMSORG............................................................................................................... 51
Ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter institusjonsplasser/boform med heldøgns omsorg og pleie, og
dagsentertilbud i institusjon. Tjenestene reguleres av følgende lover og forskrifter: Lov om helsetjenesten i
kommunene, Lov om sosiale tjenester m.v. Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie,
Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for
tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember
1991 nr 81 om sosiale tjenester m.v. Hjemmesykepleien og praktisk bistand yter tjenester til alle hjemmeboende
brukere med vedtak om tjenester etter lov om helsetjenesten i kommunene samt praktisk bistand/opplæring etter
Lov om sosiale tjenester. Dette omfatter eldre som bor i eget hjem i bydelens ordinære boligmasse og i trygde- og
omsorgsboliger, utviklingshemmede i samlokaliserte boliger og mennesker med psykiske lidelser........................ 52
Hovedmål Tjenesten til eldre og funksjonshemmede skal tilrettelegges slik at den enkelte i størst mulig grad kan
bevare sin selvstendighet og selvhjulpenhet. Det skal finnes et differensiert tjenestetilbud som kan skreddersys til
den enkelte, og der medbestemmelse og valgfrihet er i fokus................................................................................... 52
Situasjonsbeskrivelse................................................................................................................................................ 52
Hovedoversikt økonomi FO3 – netto driftsutgifter................................................................................................... 58
Måltall for tjenesteproduksjon.................................................................................................................................. 58
FUNKSJONSOMRÅDE 4: ØKONOMISK SOSIALHJELP ......................................................................................................... 60
Ansvarsområde......................................................................................................................................................... 60
Hovedmål.................................................................................................................................................................. 60
Situasjonsbeskrivelse................................................................................................................................................ 60
Hovedoversikt økonomi FO4 – netto driftsutgifter................................................................................................... 61
3.7 GJENNOMFØRTE OMSTILLINGS- OG EFFEKTIVISERINGSTILTAK, SAMT STØRRE ”PROSJEKTER” ......................... 62
Sak 54 Årsmelding 2

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
3 UTKVITTERING AV BYSTYRETS VERBALVEDTAK OG MERKNADER .................................... 62
4 SÆRSKILT RAPPORTERING.................................................................................................................. 64
5.1 TILTAK FOR FORBEDRET SERVICE OVERFOR BRUKERNE ............................................................. 64
5.2 SAKSBEHANDLINGSTID............................................................................................................................ 64
5.3 TILGJENGELIGHET FOR MENNESKER MED FUNKSJONSHEMMING ............................................... 65
5.4 TILTAK I OSLO KOMMUNES FOLKEHELSEPLAN ................................................................................................. 65
5.5 INTERNKONTROLL HELSE, MILJØ, SIKKERHET (HMS) OG TILTAK FOR ARBEIDSMILJØFORBEDRINGER .......... 68
5.6 5.6 YTRE MILJØ............................................................................................................................................ 68
5.7 5.7 MILJØTILTAK......................................................................................................................................... 70
5.8 IA-AVTALEN.................................................................................................................................................... 71
5.9 RAPPORTERINGSKRAV I HENHOLD TIL LIKESTILLINGSLOVEN, DISKRIMINERINGSLOVEN OG DISKRIMINERINGS-
OG TILGJENGELIGHETSLOVEN......................................................................................................................................... 72
5.10 PERSONALUTVIKLING ...................................................................................................................................... 73
5.11 5.11 ØKONOMISK/ADMINISTRATIV TILSYN OG KONTROLL ............................................................................... 73
5.11.1 Interne kontrollaktiviteter...................................................................................................................... 73
5.11.2 Varslingsordningen ............................................................................................................................... 73
Merknader fra Kommunerevisjonen og kontrollutvalget.......................................................................................... 73
5.12 ANSKAFFELSER ................................................................................................................................................ 74
5.13 KVALITETSKONTROLL FOR VIRKSOMHETER SOM YTER HELSETJENESTER ....................................................... 75
5.14 FORVALTNING AV KUNSTVERK I OSLO KOMMUNES VIRKSOMHETER.......................................... 75
5.15 REKRUTTERING AV LÆRLINGER ........................................................................................................... 75
5.16 OPPFØLGING AV ANMERKNINGER FRA HELSE- OG SOSIALOMBUD............................................. 75
5.17 GJELDSOFFERASSISTANSE................................................................................................................................ 75
1 INNLEDNING
Årsmeldingen er strukturert slik det fremgår av innholdsfortegnelsen over. Unummererte
spørsmål fra fellesskrivet er besvart under de enkelte funksjonsområder.
2 SITUASJONSBESKRIVELSE
Bydel Frogner gikk inn i 2009 med et merforbruk fra 2008 på 11,9 millioner kroner. Gjennom
2009 har bydelen hatt omfattende fokus på styring av økonomien og driftsmessig oppfølging.
Resultatregnskapet for 2009 med et mindreforbruk på 5,9 millioner viser at bydelen har lykkes i
dette arbeidet.
ORGANISASJON/BEMANNING
Bydelen Frogner gjennomførte i 2009 enkelte organisasjonsendringer. Bydelen har ikke lenger
egen tjenesteleder for hjemmesykepleien slik at de fire geografiske områdene samt leder for de
fem boligene nå rapporterer direkte til avdelingssjef. I høsthalvåret ble det også gjort en endring
for praktisk bistand ved at leder for denne virksomheten midlertidig gikk inn som nestleder på
søknadskontoret. De to områdelederne i praktisk bistand rapporterer nå direkte til avdelingssjef.
Det er i tillegg satt inn en spesialkonsulent for barnehager som er kontaktpunkt i administrasjonen
for kommunale og private barnehager.
01.01.2009 31.12.2009 Endring
Ansatte 717 775 +58
Sak 54 Årsmelding 3

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Årsverk 589 630 +41
Som det fremgår av tabellen over, har antall årsverk og ansatte økt i løpet av 2009. Mye av dette
kan tilskrives nyåpning og utvidelse av barnehager. Rekrutten barnehage ble åpnet i 2009,
samtidig utvidet Friggfeltet og Tusindhuus barnehager i form av etablering av naturgrupper.
Videre har bydelen funnet det nødvendig å styrke bemanningen ved Fredriksborgveien boliger.
BEFOLKNINGSGRUNNLAG
Tab. 2.2.1
Befolknings-
utvikling
1.1.
2006
1.1.
2007
1.1.
2008
1.1.
2009
Andel av
bef. i
bydel pr.
1.1.2009
Andel av
bef. i Oslo
pr.
1.1.2009
0 - 17 år 4994 5086 5239 5404 11,00% 19,94%
18 - 49 år 26.886 27.358 27.934 29.077 59,16% 52,21%
50 - 66 år 8707 8786 8926 9072 18,46% 17,5%
67 - år + 5460 5621 5595 5595 11,38% 10,35%
Sum 46.047 46.854 47.694 49.148 100% 100%
Herav
innvandrere *)
3924 4247 4703 4168 8,48% 19,52%
*) Innvandrere er definert som personer med bakgrunn fra land utenom vestlige land iht. SSB’s definisjon.
Sak 54 Årsmelding 4

Tab. 2.2.2
Befolknings-
utvikling
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
1.1.
2006
1.1.
2007
1.1.
2008
1.1.
2009
Andel av
bef. i
bydel pr.
1.1.2009
Andel av
bef. i
Oslo pr.
1.1.2009
Fødsler
0-2 år 1496 1516 1573 1657 3,37% 4,6%
3-6 år 1112 1162 1202 1273 2,59% 4,75%
7-9 år 647 633 671 703 1,43% 3,03%
10-17 år 1739 1775 1793 1771 3,60% 7,57%
Sum 0-17 år 4994 5086 5239 5404 11,00% 19,94%
Herav
innvandrere *)
595 1101 624 611 11,31% 28,28%
*) Innvandrere er definert som personer med bakgrunn fra land utenom vestlige land iht. SSBs definisjon.
Tab. 2.2.3
Befolknings-
utvikling
1.1.
2006
1.1.
2007
1.1.
2008
1.1.
2009
Andel av
bef. i
bydel pr.
1.1.2009
Andel av
bef. i
Oslo pr.
1.1.2009
67 - 79 år 3223 3308 3400 3403 6,92% 6,28%
80 - 84 år 1025 1004 949 946 1,92% 1,91%
85 - 89 år 739 768 742 727 1,48% 1,41%
90 år + 473 541 504 519 1,06% 0,75%
Sum 67 år + 5460 5621 5595 5595 11,38% 10,35%
OMFANG AV POLITISKE ORGANERS VIRKSOMHET
Bydelsutvalget endret komitéstruktur og reduserte fra tre til to komiteer med virkning fra januar 2009.
2008 2009
Møter Saker Møter Saker
POLITISKE UTVALG
Bydelsutvalg 9 351 11 351
Arbeidsutvalg 11 Unummerert 11 Unummerert
Lokal klagenemnd 3 0
Plan- og bygningskomité 9 155 - -
Helse- og sosialkomité 9 72 - -
Barn, ungdom, kultur,
samferdsel/trafikk og miljø
9 48 - -
Miljø- og
byutviklingskomiteen
- - 11 195
Komité for helse, sosial,
unge og kultur
- - 9 71
BRUKERUTVALG
Seniorrådet 10 68 11 94
Råd for funksjonshemmede
9 59 11 83
Tilsynsutvalg alders- og
sykehjem
14 23
Tilsynsutvalg for
hjemmetjenesten
3
NAV brukerutvalg 3
Ungdomsrådet 11 84 + 16 søknader
Sak 54 Årsmelding 5

MÅL OG RESULTATER 2009
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
BYDELENS OVERORDNEDE MÅL OG OPPNÅDDE RESULTATER
Bydelens totale ressursinnsats - driftsregnskapet
Tabell 0.1 Brutto driftsutgifter i 1000 kr.
Brutto driftsutgifter
Regnskap
2008
Oppr.
budsjett
2009
Regulert
budsjett
2009
Regnskap
2009
Avvik
reg.bud./
regnskap
2009
Funksjonsområde 1 123 711 133 504 143 643 146 384 -2 741
Funksjonsområde 2 A 224 585 230 088 242 076 255 310 -13 234
Funksjonsområde 2 B 70 560 60 282 64 249 62 740 1 510
Funksjonsområde 3 634 647 641 739 652 601 696 588 -43 988
Sum brutto utgifter, drift 1 053 502 1 065 613 1 102 569 1 161 022 -58 452
Funk. omr. 4, sosialhjelp 52 184 51 248 56 747 52 813 3 934
Sum brutto utgifter drift +
sosialhjelp
Tabell 0.1 B Netto driftsutgifter i 1000 kr.
Netto driftsutgifter
1 105 686 1 116 861 1 159 316 1 213 835 -54 519
Regnskap
2008
Oppr.
budsjett
2009
Regulert
budsjett
2009
Regnskap
2009
Avvik
reg.bud./
regnskap
2009
Funksjonsområde 1 84 363 103 483 113 048 101 466 11 582
Funksjonsområde 2 A 67 939 75 208 86 218 78 259 7 958
Funksjonsområde 2 B 55 123 54 913 59 430 53 501 5 928
Funksjonsområde 3 476 737 469 507 470 399 495 953 -25 555
Sum netto utgifter, drift 684 161 703 111 729 094 729 180 -86
Funk. omr. 4, sosialhjelp 44 065 46 948 52 447 43 807 8 640
Sum netto utgifter drift +
sosialhjelp
728 226 750 059 781 541 772 987 8 554
Bydelens vurderinger:
Regnskapsresultatet for bydelen er et mindreforbruk på 5,9 mill. Resultatet som vises i tabellen
må korrigeres for særskilt øremerkede midler 2,6 mill som overføres til 2010.
Bydelen gikk inn i 2009 med et merforbruk fra 2008 på 11,9 mill. Det var i budsjettet for året
avsatt 17,0 mill til inndekning av merforbruket fra 2008. I tillegg har bydelen klart en innsparing
Sak 54 Årsmelding 6

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
på 11 mill. Bydelen har et stort merforbruk på FO3 Pleie og omsorg. Det er dette området som er
den store utfordringen. Av tiltak som er iverksatt de siste årene er omorganisering av
hjemmetjenesten, innsatsteam, bedre flyt/kontroll på bruken av korttidsopphold, hjemmetjeneste,
rehabilitering, sykehjem.
Noter i regnskapet
Vi viser til vedlegg til rundskriv 21/2009 "Avslutning av kommuneregnskapet 2009". Notene til
regnskapet følger nedenfor, og de er strukturert i samsvar med oppsatt mal.
1. Regnskapsprinsipper, vurderingsregler.
Bydel Frogner har anvendt regnskapsprinsipper og vurderingsregler etter KL§48 og
regnskapsforskriften § 8.
2. Vesentlige poster
Det henvises til noter til balansen med spesifisert oversikt over fordringer og gjeld. Det er avsatt i
balansen beløp som ivaretar føring etter anordningsprinsippet hvor utgiften og inntekter skal føres
det året det tilhører.
3. Vesentlige transaksjoner
Ikke aktuelt.
4. Vesentlige forpliktelser
Type avtale Årlig driftsutgift Avtalen utløper
Leasingavtale transportmidler
Leiekontrakt lokaler 12 000 000 31.12.2018
Fast driftsavtale
5. Betingede utfall
Ikke aktuelt
6. Anleggsmidler
Anleggsmiddelgruppe Avskrivningsplan Eiendeler
Gruppe 1 5 år Nøkkelsystem Norabakken bolig
Gruppe 2 10 år Inventar og utstyr i Uranienborghjemmet
og barnehager
Gruppe 1 Gruppe 2 Sum
Anskaffelseskost 01.01.2009 7 716 523,80 7 716 523,80
Årets tilgang 2 529 343,55 2 529 343,55
Årets avgang 0 0
Anskaffelseskost 31.12.09 10 245 867,35 10 245 867,35
Akk avskrivninger 31.12.09 -931 183,21 -931 183,21
Nto akk. Og rev. Nedskrivninger 0 0
Sak 54 Årsmelding 7

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Nedskr 31.12.09 0
Bokført verdi pr 31.12.09 9 314 684,14 9 314 684,14
Årets avskrivninger -931 183,21 -931 183,21
Årets nedskrivninger 0 0
Årets reverserte nedskrivninger 0 0
Økonomisk levetid 10 år
Avskrivningsplan Lineær
224 Utstyr,
Utgifter ført i investeringsregnskapet art 000-389+art 429:
Utstyr og inventar: 2 529 343,55
Sum utgifter som skal aktiveres: 2 529 343,55
Kapitalkonto viser aktiverte nyanskaffelser 2 529 343,55
Differanse: 0
Nedskrivning av anleggsmidler:
Anleggsgruppe Behov for nedskrining Nedskrevet med
vurder (ja/nei)
(beløp)
Gruppe 1 Nøkkelsystem Nei
Gruppe 2 Inventar og utstyr
Uranienborghj. Og barnehager
Nei
Anleggsmidlenes verdi er vurdert til å være i samsvar med bokført verdi for inventar og utstyr i
barnehagene. Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at store deler av verdibeløpet gjelder
inventar og utstyr innkjøpt til Uranienborghjemmet, som er overtatt av Sykehjemsetaten fra
01.01.2007 og at det bør foretas en overføring. Dette ble også meldt i Notene i regnskapet for
2008.
7. Investeringsoversikt som viser større pågående prosjekter knyttet til nybygg
og anleggsinvesteringer.
Ikke aktuelt.
8. Selvkostområder
Ikke aktuelt.
9. Pensjoner
Ikke aktuelt.
10. Fordringer og gjeld internt i kommunen.
Virksomhet –navn: 31.12.2009 Eget
bilagsnummer
Motpartens
bilagsnummer
Fordringer Gjeld
BGA 11 070 10905012 90043819
UDE 70 808 10505122 19012234
SYE 35 929 10905124 10903422
Sak 54 Årsmelding 8

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
SYE 44 174 10905124 10903592
SYE 130 400 10905124 10903611
BSA 7 632 90032291 10906327
SBY 14 000 10905111 10901681
SBY 32 025 10905095 10901659
OBY 59 725 10905117 10901441
OBY 30 290 10505120 10901439
11. Særskilte øremerkede midler.
Bruk av særskilte øremerkede midler fra 2008 til 2009
I II III IV V VI
Note Kap. Prosjekt Reg.09 budsjett Regnskap Avvik
09 (IV-V)
005 NAV etableringskost 2 182 985 2 182 985 0
005 Oppsøkande stilling 100 000 98 268 1 732
005 Sisterhood 120 670 120 670 0
005 Unge gjengangere 234 664 134 743 99 921
005 Vedlikehold komm bhg 1 414 558 554 986 859 572
Sum overføringer 4 052 877 3 091 652 961 225
Størrelsen på overføring av øremerkede midler fra 2009 til 2010.
(Som skal tas hensyn til i regnskapsresultatet)
I II III IV V VI VII VIII
Note Kap. Prosjekt Statlige,
private eller
kommunale midler
Vedtak Reg.09 budsjett Regnskap
09
Avvik
(VI-VII)
005 Sisterhood Kommunal BAU 620 670 120 670 500 000
005 Unge gjengangere Kommunal BAU 234 664 134 743 99 921
005 Vedlikehold komm bhg Kommunal BAU 1 414 558 554 986 859 572
005 Booppfølging Kommunal/Stat EST 480 000 0 480 000
005 Prisregulert boliger Stat EST 1 000 000 296 728 703 272
005 Statens tiltakspakke Stat BYS 400 000 398 475 1 525
Sum overføringer 4 149 892 1 505 602 2 644 290
Øremerkede midler og gaver som er ført i balansen og ikke påvirker
regnskapsresultatet(disse er mottatt som inntekter og ikke budsjettjustert)
Prosjekt/Gave Beløp Merknad
Boye Schlytters 10 071 Blir videreført i 2010
Boye Schlytters Sisterhood 6 038 Blir videreført i 2010
Lunsjtilbud Cafeen 58 443 Blir videreført i 2010
Idrett og utfordring, guttegruppe 49 443 Blir videreført i 2010
Idrett og utfordring, jentegruppe 18 552 Blir videreført i 2010
Idrett og utfordring eldre jenter 15 107 Blir videreført i 2010
SLT- stimuleringsmidler KRÅD 20 452 Blir videreført i 2010
Ferieklubbmidler 2 949 Blir videreført i 2010
Sak 54 Årsmelding 9

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Unge gjengangere 75 000 Blir videreført i 2010
Beredskapsmidler 8 044 Blir videreført i 2010
Nærmiljøkontakter 31 199 Blir videreført i 2010
Sisterhood 333 727 Blir videreført i 2010
Ung & Rus 22 000 Blir videreført i 2010
Heartbeat 25 592 Blir videreført i 2010
Tegn og symptomer 10 100 Blir videreført i 2010
Ungdomsrådet 4 222 Blir videreført i 2010
Språkmidler 26 832 Blir videreført i 2010
Integreringstilskudd 30050042 629 529 Blir videreført i 2010
Fag og student 44 012 Blir videreført i 2010
LAR konsulent 307 469 Blir videreført i 2010
Styrk - Ungdomsrådgivning 480 000 Blir videreført i 2010
Forebygge og redusere barnefattigdom 556 993 Blir videreført i 2010
Tilskudd utarbeiding kompetanseplan 121 750 Blir videreført i 2010
Barnehageløftet 30050044 89 772 Blir videreført i 2010
Diverse Gavekontoer 250 218 Blir videreført i 2010
Sum 3 197 515
12. Kapitalkonto
Note 11 Kapitalkonto Bydel Frogner
Spesifikasjon av kapitalkonto.
Debet Kredit (-)
Inngående balanse -10 142 465,99
Salg av fast eiendom og anlegg
Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg
Aktivering av fast eiendom og anlegg
Oppskriving av fast eiendom og anlegg
Salg av utstyr, maskiner og transportmidler
Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, trsp.midler 931 183,21
Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler -2 529 343,55
Salg av aksjer og andeler
Nedskrivning av aksjer og andeler
Kjøp av aksjer og andeler
Oppskrivinig av aksjer og andeler
Avdrag på utlån (mottatte avdrag) 393 229,17
Avskrivning sosiale utlån 467 116,51
Avskrivning andre utlån
Utlån -1 519 792,93
Bruk av midler fra eksterne lån
Avdrag på eksterne lån
Urealisert kurstap valutalån
Urealisert kursgevinst valutalån
Sak 54 Årsmelding 10

Pensjonsforpliktelser
Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpl.
Pensjonsmidler
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Utgående balanse 12 400 073,58
Sum 14 191 602,47 -14 191 602,47
Kontrollsum (skal være 0,00): 0,00
Vesentlige og betydelige poster i spesifikasjonen bør det redegjøres nærmere for.
13. Tap og avsetning til tap.
2009 2008
Det er utgiftsført avsetning til tap i balansen pr. 31.12
Utg.føringen har red balanseverdiene for følgende poster:
2 648 600 2 126 000
2.1375.19 Fordringer Sats SFO 63 000 47 000
2.1375.05 Fordringer Sats 41 000 21 000
2.1375.04 Fordringer Gerica 22 000
2.1375.01 Fordringer Husholdninger 323 000 231 000
2.1310.02 Refusjonskrav trygderefusjon sosial 73 600 47 000
Totale utgifter i årets driftsregnskap vedr. tap på krav:
Ligger i posten ”Overført til andre” og består av:
1 383 891 770 000
Avsetning til tap 522 600 346 000
Avskrivning av endelig tapte fordringer i året 890 636 424 000
Innkommet på tidligere avskrevne fordringer -29 345 -53 000
14. Avstemming av balansen
Avstemming av balansekonti herunder bakkonti er à jour ved årsskiftet. Det er ikke knyttet
usikkerhet til poster i balanseregnskapet som kan medføre vesentlige regnskapsmessige
konsekvenser for virksomheten. Det vises til egne noter for balanseregnskapet.
15. Kontroll av innberetningspliktige ytelser
Det er utarbeidet en samlet avstemming av lønnsinnberettede ytelser mot regnskapsførte.
Rapport 569 fra NLP
Avgiftspliktige arter
Rapport OKS001 (8211) fra
Agresso
Differanse
Art Beløp Art Beløp Beløp Merknad/årsak
Ingen differanse i 2009 mellom NLP 569 og Agresso 8211
FUNKSJONSOMRÅDE 1: HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ
Ansvarsområde
Sak 54 Årsmelding 11

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
A Helsetjenester
Funksjonsområde 1 Helsetjenester, omfatter bydelshelsetjenesten, fastlegeordningen,
fysioterapitjenesten, tjenester til personer med psykiske lidelser, folkehelsearbeid, miljørettet
helsevern og smittevern. Folkehelsearbeidet skal bidra til å forebygge helsesvikt, fremme helsen
og gi grunnlag for å målrette helsetjenesten og planarbeidet i kommunen. Miljørettet helsevern og
smittevern er lovfestede, samfunnsrettede ansvarsområder innen det forebyggende helsearbeidet.
Det individrettede tjenestetilbudet skal være helhetlig, brukerorientert og tilgjengelig innen
forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende helsearbeid.
B Sosialtjenesten inkl. økonomisk sosialhjelp
Sosialtjenesten skal arbeide for å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for
vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.
Sosialtjenesten skal bistå den enkelte med råd og veiledning, praktisk bistand, boligtiltak og
økonomisk sosialhjelp. Hjelpen skal medvirke til at den enkelte i størst mulig grad blir
selvhjulpen. Sosialtjenesten skal bidra til å hjelpe mennesker ut av fattigdom og sosial eksklusjon.
Det skal ytes økonomisk stønad til de som ikke har andre økonomiske rettigheter eller inntekter.
Stønaden er ment å være midlertidig. Økonomisk sosialhjelp er et virkemiddel som alltid må ses i
sammenheng med andre virkemidler som generell sosialrådgivning, økonomisk rådgivning, bruk
av vilkår, aktive tiltak og hjelp til behandling og oppfølging av rusmiddelmisbrukere og andre
med særlig hjelpebehov.
C Nærmiljø
Parker og andre lignende anlegg er en del av det fysiske nærmiljø som bydelen skal ivareta. Under
betegnelsen nærmilijø ligger også bydelens generelle ansvar for å følge opp bomiljø og
befolkningsutvikling. I tillegg kommet et mer spesifikt ansvar for oppfølging av bosetting og
integrering av ulike minoriteter. Bolig og arbeid er de viktigste elementene i integrering.
Integrering innebærer at flyktninger og innvandrere får, og i økende grad benytter, muligheter til
sosial, kulturell og politisk deltakelse i samfunnet på linje med resten av befolkningen. Integrering
er en gjensidig prosess som berører innvandrere og befolkningen for øvrig, både individuelt og
kollektivt. Bydelen skal sørge for at bosetting av flyktninger og gi dem tilbud om
introduksjonsprogram.
Hovedmål
A Helsetjenester
Miljørettet helsevern / samfunnshelse
Bydelens tilbud skal være helhetlig, brukerorientert og tilgjengelig. Folkehelsearbeid skal bidra til
å forebygge helsesvikt, fremme helsen og gi grunnlag for å målrette helsetjenesten og planarbeidet
i kommunen.
Psykisk helsevern
Arbeidet med psykisk helsevern skal prioriteres i tråd med gjeldende handlingsplan og i takt md
statlig opptrappingsplan for psykisk helse:
- Tilfredsstillende bolig med tilstrekkelig bistand
Sak 54 Årsmelding 12

- Mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter
- Mulighet til å inngå i et sosialt fellesskap
-Nødvendige helsetjenester
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Avtalefysioterapeuter og fastleger
Helsetjenesten skal
- sikre et brukervennlig fastletilbud til befolkningen
-Avtalefysioteraputene skal gi kurativ behandling til hjemmetjenestens hjemmebundne brukere
basert på søknadskontorets vedtak
-opprettholde nært samarbeid mellom primærhelsetjeneste, sosialtjeneste og distriktspsykiatrisk
senter (DPS) for å sikre godt helsetilbud til beboere med mentale lidelser eller psykososiale
problemer.
B Sosialtjenesten
Sosialtjenesten skal arbeide med å gjøre flest mulig av byens innbyggere selvhjulpne gjennom
råd, veiledning, faglig og økonomisk bistand, og utnytte det mangfold av tiltak som finnes.
C Nærmiljø
Attraktive fritidstilbud i nærmiljøet videreutvikles, og det drives forebyggende tiltak for ungdom
som søker til bysentrum. Bydelen bidrar til at frivillige, organisasjoner og private
samarbeidspartnere har vilkår som gjør det mulig å drive gode kultur-, aktivitets- og
nærmiljøtilbud. Bydelen skal være pådriver for videreutvikling av trygge, sosiale og inkluderende
møtesteder. Det er et mål at møtestedene tilbyr et bredt og differensiert aktivitetstilbud og at de
fremstår med en raushet og åpenhet som bidrar til mindre stigmatisering. Enkeltindividets
ressurser er den bærende kraft i nærmiljiøarbeid, og bydelen skal medvirke til at lokale ressurser
utløses.
Situasjonsbeskrivelse
A Helsetjenester
Miljørettet helsevern / samfunnshelse
Oslo kommune hadde pr. utgangen av 2008 til sammen 475 leger som har fastlegeavtale med
bydelene. Det er en økning på 34 i løpet av tre år. Legedekningen ved sykehjemmene skal styrkes
gjennom ansettelse av sykehjemsleger og fortsatt bruk av fastleger som tilpliktes til kommunale
legeoppgaver. Bydelene må bidra til å sikre at fastlegenes arbeid ved sykehjemmene
opprettholdes og at endringer bare skjer i samråd med Sykehjemsetaten. Forslaget om endring av
turnusforskriften, hvor det legges opp til obligatorisk turnustjeneste i sykehjemmene vil være med
å styrke det nasjonale målet om å styrke legetjenesten i sykehjem. Ordningen med obligatorisk
turnustjeneste i sykehjem innføres fra 2010.
Oslo har høy fysioterapidekning, med 541 årsverk til fysioterapi i kommunehelsetjenesten. Over
80 % av fysioterapiårsverk i bydelshelsetjenesten var i 2008 utført av privatpraktiserende
fysioterapeuter med avtale om driftstilskudd. Det er viktig å integrere arbeidet disse utfører i den
øvrige bydelshelsetjenesten.
Sak 54 Årsmelding 13

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Staten har fra 2009 vedtatt en gradvis omlegging av finansieringen av fysioterapitjenesten som
utføres av private. Større del av tjenesten skal finansieres gjennom driftstilskuddet og mindre
gjennom aktivitetsbaserte refusjoner. Det forutsettes at større finansieringsansvar for kommunene
ikke skal medføre økte kostnader for kommunene samlet sett, da midler vil overføres fra
refusjonsordningen til kommunene. Endringen vil gi kommunen større mulighet og ansvar for å
styre utviklingen i fysioterapitilbudet. Som ledd i arbeidet med tettere oppfølging, vil det bli
utarbeidet en instruks om forvaltning av driftsavtaler for fysioterapeuter i bydelene.
Det er betydelige utfordringer innen miljørettet helsevern og smittevern i Oslo.
Pandemiberedskap, tiltak mot Legionella, håndtering av resistente bakterier slik som MRSA, og
individuell oppfølging og behandling av tuberkulose, er eksempler på dette. Arbeid på lokalt nivå
rettet mot faktorer i miljøet som kan forårsake sykdom er viktig.
Byrådet har oppdatert og vil videreføre Folkehelseplan for Oslo i en ny fireårsperiode fra og med
2009. Folkehelseplanen fastsetter innsatsområdene i arbeidet med å bedre helsen til utsatte
grupper og dermed redusere helseforskjeller. Bydelene forutsettes å iverksette lokale tiltak, mens
ansvar for koordinering og oppdatering av planen er lagt til Helse- og velferdsetaten.
Bydelene har ansvar for å tilby nødvendig hjelp og tjenestetilbud til brukere som trenger dette på
grunn av sin psykiske helse. Mange av dem som har rusmiddelmisbruk som et tilleggsproblem til
sin psykiske lidelse eller rusmiddelmisbruk som følge av sin psykiske lidelse, har behov for
tjenester og hjelpetiltak både fra spesialisthelsetjenesten og kommunen. Det er derfor behov for
tett samarbeid og samhandling med spesialisthelsetjenesten.
Bydelenes ansvar og utfordringer innefor dette feltet er betydelig. Den statlige
opptrappingsplanen for psykisk helse og Oslos handlingsplan for psykisk helsearbeid 2004-2008
ble avsluttet i 2008. Staten stiller fortsatt krav til kommunene om rapportering knyttet til
iverksettelse av tiltak og bruk av ressurser på en rekke sentrale områder innen psykisk helsearbeid
for 2009 og 2010.
Oppfølgingen av det psykiske helsearbeidet videreføres i 2010 på samme nivå som i 2009.
Bydelene har lokale handlingsplaner for det videre arbeidet. Disse planene skal bidra til at
innsatsen innenfor det psykiske helsearbeidet i kommunen fortsatt opprettholdes, og at innbyggere
får et tilnærmet likt tilbud uavhengig av hvilken bydel de bor i. I oppfølging og rapportering av
psykisk helsearbeid for 2010 vil brukermedvirkning, brukerundersøkelser, booppfølging og
boligtiltak, samt samarbeid og dialog med spesialisthelsetjenesten være viktige innsatsområder.
Organisasjonsmodellen ivaretar de samfunnsmedisinske aspektene gjennom tverrfaglig
samarbeid og nettverksbygging:
Utfører: Oppgaver:
Bydelsoverlegen Skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks,
bl.a.:
� sikring av enhetlig kvalitet med internkontrollsystemer ved
helsestasjonen/ skolehelsetjenesten/institusjoner
� vurdering av barnehagesøknader på medisinsk grunnlag
� forskriftsfestet myndighet vedr legemiddelhåndtering
Helsekonsulent – Lokalmiljønettverk
� Generelt helsefremmende arbeid inkl LA21,
� teknisk hygiene, inkl støysaker, bolighygiene m.m.,
� godkjenning av virksomheter som barnehager/skoler iht
helseforskrifter,
� oppfølging av frisør, skjønnhetssalonger m.m.,
Sak 54 Årsmelding 14

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
� bestilling av influensavaksiner.
Søknadskontoret � vurdering av utskrivningsklare pasienter
� vurdering ved inntak i sykehjem
Stabsfunksjoner � Planoppgaver
� sekretær i samarbeidsutvalget for fastlegene
� kontrakts- og kvalitetsoppfølging av fastleger og
avtalefysioterapeuter
� arbeid med og oppfølging av internkontrollsystemer/tilsyn i
bydelens helsetjenester
Utpekt fastlege � utøvende smittevern
� psykisk helsevernloven/tutel
Helsestasjon,
hjemmetjeneste
� Tuberkulosearbeid inkl DOT(direkte observert behandling)
Fastlegene � Reisevaksiner
� Sosiallegearbeid
Kjøp av spesialkompetanse � helsemessige konsekvenser i forbindelse med planlegging av store
utbyggingsprosjekter ivaretas av HEV
Smittsomme sykdommer meldt nominativt til MSIS:
Ant 2004 Ant 2005 Ant 2006 Ant 2007 Ant 2008 Ant 2009
Atypisk mykobakterie-infeksjon 4 4 0 2 2
Borreliose 2
Campylobacter-infeksjon 21 25 31 39 32 25
EAEC gastroenteritt 1 2 2
Giardia lamblia 2 5 4 7 1 2
Gonore 1 3 3 1 1
Haemophilus infl. 0 0 0 2
Hepatitt A 6 5 1 4 2 2
Hepatitt B 11 7 4 8 14 10
Hepatitt C 25 10
HIV 2 6 2 1 2
Influensa A H1N1 - verifiserte 32
Kikhoste 13 29 41 35 14 18
Legionella 1 1 0
Malaria 0 2 3 1 1 2
Meningitt 0 2 1 4 1 4
Meningokokokksykd, systemisk 0 0 1 1
Meticillinresistente gule staph 2 5 6 2 1 4
Norovirus 6
Pneumokokker m/nedsatt følsomhet 0 0 1 1 1
for penicillin
Pneumokokksykdom, systemisk 3 2 4 6 4 2
Rubella 1 0
Salmonella 15 17 11 9 18 15
Shigella 2 4 0 4 2
Streptokokkinfeksjon gr A syst 0 1 1 1 2
Sak 54 Årsmelding 15

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Streptokokkinfeksjon gr B syst 3 1 3 1
Syfilis 2 4 1 1
Tuberkulose i andre organer 0 0 1 1
Tuberkulose i lungene 3 6 2 2 8 9
Tularemi 0 0 0
Yersinia 0 2 0 1
Statistikk myndighetsutøvelse: 2004 2005 2006 2007 2008 2009
§ 3-5 (tvungen legeundersøkelse) er brukt ant
ganger
19 16 29 26 19 18 *
*) en persons vedkommende brukt to gg
Psykisk helsevern
Psykisk helsevern
Det har i 2009 vært fokusert på følgende områder:
� Brukermedvirkning
� Boliganskaffelse
� Bruk av individuelle planer
� Samarbeid med spesialisthelsetjenesten
Bydelen har rapporterer tre ganger årlig om status i forhold til tiltakene i handlingsplan for
psykisk helse.
Ved utgangen av 2009 ble det fokusert på følgende aktiviteter som også vil videreføres for 2010:
Voksne:
� Institusjonsliknende tilbud utenfor Oslo
Bydelen kjøper p.t. 21 plasser i ulike bo- og rehabiliteringssteder.
� Tilrettelagte boliger med tjenester på døgnbasis i Welhavensgate 11.
Til sammen 7 personer med alvorlig psykisk sykdom bor i omsorgsboliger
………..tilknyttet personalbase.
� Samlokaliserte boliger, uten personalbase,
tilrettelagt for 25 personer med omfattende tjenestebehov etablert i Underhaugsveien.
� I Frognerveien 54 tildeles mange boliger, anslagsvis ca. 20, til personer med diffuse
psykososiale problemer/rusrelatert problematikk/metadonbrukere. Disse har booppfølging
fra sosialtjenesten/psykisk helsearbeider. I tillegg yter hjemmesykepleien og
hjemmehjelpstjenesten tjenester. Samarbeidsavtale inngås parallelt med leiekontrakt når
det er behov for det.
� Ordinære kommunale boliger/boliger i det ordinære leiemarkedet/kjøp av bolig.
En del personer med psykisk helsesvikt, bolig- og tjenestebehov har fått bistand til leiekontrakt
i det ordinære leiemarkedet, noen har fått tildelt kommunal bolig, og noen har fått
hjelp til å kjøpe bolig med Startlån og eventuelt boligtilskudd fra Husbanken.
� Det er etablert samarbeid med Kirkens Bymisjon om formidling av leieavtale og kjøp av
booppfølgingstjenester til 6 brukere med psykiske problemer og rusproblemer.
Sak 54 Årsmelding 16

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
� De psykiske helsearbeiderne har sitt virke blant hjemmeboende psykisk syke, totalt rundt
150-160 personer. De har også en viktig veiledningsfunksjon i forhold til andre som yter
tjenester i hjemmet, heriblant booppfølging.
� Amaldhus er et dagtilbud rettet mot mennesker med psykisk sykdom, med mange
aktiviteter, særlig av det kreative slaget, innen musikk, form og farge. I samarbeid med
spesialisthelsetjenesten fungerer Amaldhus også som et rehabiliteringstilbud, en
mellomstasjon mellom spesialisthelsetjenesten, arbeidsliv og utdanning. Amaldhus med
sine to ansatte og 100 brukere er et godt tilbud til mange psykisk syke. Mange faller
allikevel utenfor fordi de har en sykdomssituasjon som forutsetter tettere oppfølging.
Dette gjelder for eksempel personer med utagerende eller svært introvert atferd.
� Bydelens frivilligsentraler er et tilbud til ”alle”, også brukere med psykiske lidelser.
Frogner frivilligsentral arrangerer gruppesamlinger/aktiviteter for brukere med
egenerfaring fra psykiatri.
� Det er inngått lokale samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten. Samarbeidet foregår
på ulike nivåer; på ledernivå og mellom saksbehandlere/ terapeuter om enkeltsaker.
� Det er etablert prosjekt PSYKSAM (psykiatrisamarbeid i Oslo vest) hvor bydelene Ullern,
Vestre Aker og Frogner har et forpliktende samarbeid med sektorsykehuset med fokus på
pasienter med store hjelpebehov. Bydel Frogner skal ha prosjektlederansvaret. Det er gitt
delfinansiering fra Helsedirektoratet.
� ACT 1 -team i Oslo vest, som skal gir tjenester til hjemmeboende brukere med store
hjelpebehov. Det gis finansiering fra Helsedirektoratet.
� Saksbehandlere på NAV-kontoret og psykisk helsearbeidere mottar månedelig veiledning
fra spesialist ved Vinderen DPS
� Søknadskontor og NAV-kontor har faste samarbeidsmøter med ledere fra de forskjellige
sykehusavdelingene i Diakonhjemmet sektor med fokus på planer for enkeltpasienter
(Vinderen, Vår Frue, Oslo hospital, Søndre Borgen).
� NAV-kontoret har ansatt en LOS 2 som bistår brukere med psykiske plager som ønsker å
knyttes til arbeidslivet, eller som er i arbeid.
� Prosjektet Vilje viser vei bistår middels til tungt psykisk syke med å komme i arbeid eller
tiltaksrettet aktivitet. Brukerne mottar yrkesrettet attføring fra NAV når de deltar i
prosjektet.
� Nytt botilbud i Sigurd Syrs g 1, med 18 leiligheter, 6 1-roms og 12 2-roms. Målgruppen er
sosialt vanskeligstilte, psykisk syke og flyktninger.
� Nytt botilbud i Nedre Skøyenvei hybelhus er et tilbud til personer med
dobbeldiagnoseproblematikk har tradisjonelt falt utenfor etablerte boligtilbud.
Barn og unge:
Barn og unge er målgruppe for det psykiske helsearbeidet både i kraft av egen sykdom, og som
barn av psykisk syke foreldre med sviktende omsorgsevne. Barn med psykisk sykdom henvises
til spesialisthelsetjenesten for behandling, men vil i tillegg ofte trenge ulike støttetiltak fra
bydelen. Psykisk syke foreldre trenger også støtte, med egen sykdom og i sin rolle som
1 Assertive community treatment
2 Veilednings- og oppfølgingslos i NAV. Losen skal følge opp mennesker med psykiske lidelser som har ett ønske om
å komme ut i arbeidslivet. Stillingene kommer blant annet som en følge av NAVs satsing på arbeid med psykisk helse
gjennom Prosjekt Vilje viser vei og Storbysatsingen, begge deler som en del av nasjonal strategiplan for arbeid med
psykisk helse frem mot 2012.
Sak 54 Årsmelding 17

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
omsorgsperson. Primærhelsetjenesten ved helsestasjonen, skolehelsetjenesten og helsestasjon for
ungdom spiller en svært viktig rolle i dette arbeidet, likeså pedagogisk fagteam.
Bydelens mange ungdomstiltak er sentrale aktører, de avdekker problemer som de kan henvise til
andre instanser, og de forebygger problemer.
Det foreligger samarbeidsavtale mellom bydelen og 2. linjetjenesten innen barne- og ungdomspsykiatrien.
Avtalefysioterapeuter og fastleger
Bydelen forvalter 45 fastlegeavtaler per 31.12.09. Når publikum ikke får tak i fastlegen på dagtid,
kontaktes Legevakten i Storgata, alternativt 113 ved alvorlig sykdom eller skade.
Bydelen har driftsavtale med 52 fysioterapeuter tilsvarende 41 årsverk. Behovet for behandlende
fysioterapi er estimert til 30 årsverk. Dette betyr en overdekning på 30 % i forhold til
befolkningens behov for avtalefysioterapi.
Staten har fra 2009 vedtatt en gradvis omlegging av finansieringen av fysioterapitjenesten som
utføres av private. Større del av tjenesten skal finansieres gjennom driftstilskuddet og mindre
gjennom aktivitetsbaserte refusjoner 3 . Det forutsettes at større finansieringsansvar for
kommunene ikke skal medføre økte kostnader for kommunene samlet sett, da midler vil overføres
fra refusjonsordningen til kommunene. Endringen vil gi kommunen større mulighet og ansvar for
å styre utviklingen i fysioterapitilbudet. Som ledd i arbeidet med tettere oppfølging, vil det bli
utarbeidet en instruks om forvaltning av driftsavtaler for fysioterapeuter i bydelene.
Bydelen har over flere år jobbet for i større grad å målrette avtalefysioterapeutenes innsats i
retning bydelens egne beboere, og med hjemmebundne med redusert funksjonsevne som særskilt
målgruppe. Praksisregistrering i juni 2009 viste at vel 41% av pasientene kommer fra Bydel
Frogner, mens 58 % kommer fra øvrige Oslo og fra Akershus-kommuner. Kun 4,6 % av
pasientene blir gjenstand for hjemmebehandling. Registreringen setter fokus på samhandlingen
mellom søknadskontor, innsatsteam, hjemmetjeneste og avtalefysioterapeuter, og bekrefter
behovet for ytterligere søkelys på samhandling knyttet til avtalefysioterapi for bydelens egne
beboere med redusert funksjonsevne. Spesielt gjelder dette i utskrivningsfasen, hvor
avtalefysioterapeuter kan gjøre utskrivningssituasjonen bedre og tryggere for en rekke pasientgrupper,
bl.a. rehabilitering etter trafikkskader, slag m.m., nyopererte lårhalsbrudd, nyopererte
hofte-, kne- og skulderproteser, reumatikere, pasienter etter gjennomgått hjerte-/lungesykdom
med behov for leiedrenasje, og det gjelder pasienter med kreftsykdom. Dette er pasientgrupper
som i en overgangsperiode vanskelig skal kunne forventes å oppsøke eller forflyttes til fysikalske
institutter, men hvor det er hensiktsmessig at terapeuten oppsøker pasienten i vedkommendes
hjem. Med de korte avstander en har i Frogner bydel, burde pasientenes forventning om
hjemmebehandling i utskrivningsfasen kunne imøtekommes i større grad enn hva søknadskontoret
3 St.prp. nr. 86 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet for 2009 under Helse- og omsorgsdepartementet
(takstoppgjørene for leger, psykologer og fysioterapeuter, samt fullmakt til bestilling av pre-pandemivaksine). 5.
juni 2009
Sak 54 Årsmelding 18

og hjemmetjenesten erfarer.
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Behandlende fysioterapi omfatter ikke bare instituttbehandling, men også behandling av hjemmebundne,
og gjelder når pasientene ikke kan møte i avtalefysioterapeutens institutt uten spesielt
transportmiddel og/eller ledsager. Dette er forankret i kommunehelseloven og folketrygdloven, og
i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet,
med hjemmel i Folketrygdloven. Institutt-terapeuter utviser ulik interesse for å påta seg
hjemmebehandling, bl.a. fordi instituttbehandling i en sentrumsnær bydel som Frogner representerer
større inntjening enn hjemmebehandling. I takt med kortere liggetid på sykehusene og
overføring av tyngre rehabiliteringsoppgaver til 1. linjetjenesten, er bydelens søknadskontor/innsatsteam
og sektorsykehus i behov for omfordeling av ressurser innen avtalefysioterapi
i retning hjemmebundne personer med redusert funksjonsevne. Med dagens økonomiske
incentiver synes dette vanskelig å etterkomme ved instituttene, og det foreslås at ledigstilte
driftstilskudd inndras, og at ledigstilte midler omprioriteres/øremerkes "dagrehabilitering inkl.
fysioterapi", i samhandling mellom innsatsteam/ sektorsykehus, for å sikre optimalt behandlingstilbud
ved utskrivninger. Dette vil kunne gi en kvalitetsforbedring i utskrivningssituasjoner og vil
også minimalisere risikoen for unødvendige institusjonsplasseringer og redusere sjansen for reinnleggelser
blant eldre.
B Sosialtjenesten
Bydel Frogners NAV-kontor
NAV kommune er en integrert del av det nye kontoret, med egen likestilt enhetsleder.
All boligtildeling til vanskeligstilte i bydelen gjøres av NAV kommunes boligkontor.
NAV kommune deltar aktivt i effektiviseringsnettverk sammen med 4 andre bydeler. Vi har
etablert et fast samarbeid med rus- og psykiatritjenester i helseregionen og har
samarbeidsavtale med blant annet fengsler i regionen og NAV.
Brukerne:
� Det meste av brukerkontakten skjer i det felles arbeids- og velferdssenter i 1. etasje. NAV
kommune gjør også hjemmebesøk ved behov og har brukersamtaler hos
samarbeidspartnere.
� Antallet brukere som mottar økonomisk sosialhjelp varierer. Sammenlignet med gjennomsnittet
pr måned for de 2 første tertialene i 2004 er antallet pr måned redusert med cirka 22
%. Gjennomsnittlig utbetaling til brukerne er økt med cirka 18 % i samme periode.
Årsaken til reduksjonen er knyttet opp til nye program som introduksjonsprogrammet og
kvalifiseringsprogrammet. Tas det med antall brukere i disse programmene pr 31. august
2009 er økningen i antall brukere 2 %.
� Boutgiftenes (husleie og strøm) andel av samlede netto utbetalinger utgjorde i 2007 58 %, i
2008 63 % og 65 % av netto utbetalinger pr 31.12.2009. Gjennomsnittlig husleie som
brukerne betaler er økt med 19 % siden 2004.
� Familiesituasjon: 83 % av brukerne er enslige. 62 % av brukerne er menn. Foreldre til 298
barn var i kontakt med NAV kommune i 2009 .
Sak 54 Årsmelding 19

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
� Samlet antall brukere som får bistand fra NAV kommune anslås til cirka 5 000 personer pr
år. Samme bruker kan da være registrert flere ganger i forskjellige
saksbehandlingssystemer.
� Gjennomsnittlig stønadsperiode er 5,3 måneder for de som mottar økonomisk sosialhjelp
� 20 % av søknadene avslås.
� Det stilles vilkår for å motta økonomisk sosialhjelp i 30 % av sakene hvor hjelp innvilges.
� NAV kommune forvalter trygden til 103 personer (pr 31.12.2009). Forvaltningen
innebærer at NAV overfører trygdeytelsene til NAV kommune som betaler regninger og
sender videre penger til livsopphold til den enkelte bruker som har ordningen.
Periode Gjennomsnittlig antall aktive brukere
pr måned med økonomisk sosialhjelp
Brutto utbetalt pr
Hovedbruker pr mnd i perioden
2004 579 8.044
2005 596 8.208
2006 560 8.326
2007 519 8.593
2008 469 9.124
2009 454 9.469
Boligarbeid
� Booppfølging er et viktig arbeidsfelt for å hjelpe brukere med redusert boevne slik at de
kan mestre dagliglivet i egen bolig. Oppfølgingen bidrar til redusert bruk av private
døgnovernattinger, reduksjon i antall begjæringer om fravikelse av bolig og antall
utkastelser og bidrar til å sikre verdige og gode boliger for brukere med særlig behov, som
psykisk syke og LAR-brukere. Arbeidet krever samarbeid med andre tjenestesteder i
bydelen. NAV har 1 fast stilling. Vi har også fått prosjektmidler til 2 booppfølgerstillinger
fra Helsedirektoratet. Prosjektet varer ut 2010 og skal fokusere på rusbrukere med behov
for booppfølging, brukere som bor i overgangsbolig som alternativ til døgnovernattingssted
(hospits) og kurstilbud til brukere med mer enn 2 utkastelser.
� Bydelens boligkontor saksbehandler søknader om Startlån og boligtilskudd, lån og
tilskudd til utbedring og tilpasning av bolig, 2 kommunale og 1 statlig bostøtte,
kommunalt disponerte boliger, samt formidler kontakt mellom brukere og private utleiere
for å bistå brukere med fremskaffelse av egnet bolig.
� Bydel Frogner disponerer ca 460 boliger. Dette er boliger til vanskeligstilte og
flyktninger, eldre og funksjonshemmede, herunder også utviklingshemmede og personer
med psykisk helsesvikt. Tildelingskriteriene er de samme: Forskrift om tildeling av
kommunal bolig i Oslo kommune, med tilhørende instruks, som trådde i kraft 01.01.04.
Boligadresse
Boligtype, målgruppe
Diverse adresser
Leiligheter for vanskeligstilte
Antall
boliger
Eier/
forvalter
191 Boligbygg
Oslo KF
Leietaker Kontraktsforvaltning
Leietaker Framleietake
Sak 54 Årsmelding 20
r
Beboer Boligbygg
Oslo KF

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
og flyktninger (BBY) (BBY)
Welhavens gt 11,
omsorgsboliger (primært
utviklingshem og psyk syke)
12 BBY Beboer BBY
Niels Juels gate 17,
trygdeboliger/eldre
48 BBY Beboer BBY
Rosenborggate 8,
vanskeligstilte/øremerket
utviklingshemmede
7 BBY Bydel Beboer Bydel
Bogstadveien 42,
4 Privat Bydel Beboer Bydel
Utviklingshemmede
(Frognerbygg
AS)
Fredriksborgveien 13a,
Utviklingshemmede
4 BBY Beboer BBY
Fredriksborgveien 13B,
utviklingshemmede
4 BBY Bydel Beboer Bydel
Norabakken 75,
omsorgsboliger/eldre
55 BBY Bydel Beboer Bydel
Norabakken 75,
Hybelleiligheter/gjennomgang
2 BBY Bydel Beboer Bydel
Underhaugsveien 5a og b,
psykisk helse
25 BBY Bydel Beboer Bydel
Gustav Jensens Minne,
55 Privat Bydel Beboer Bydel
trygdeboliger/eldre
(stiftelsen)
Ole Fladagers gate 4,
omsorgsboliger
3 OBY Bydel Beboer Bydel
Gabels gate 38,
8 Privat Bydel Beboer Bydel
”vanskeligstilte”
(Røde (OBY
Kors/ forvalter
Hammers- bydelens
borg eiend) kontrakt)
Frognerveien 54,
43 Privat Oslo kom. Beboer Bydel
”vanskeligstilte”
(Maya v. Bydel
Eiendom
as)
Frogner
Sigurd Syrs gt 1, "vanskeligstilte",
psykisk syke og
flyktninger
18 BBY Beboer BBY
Totalt 479
Det foregår fortsatt forhandlinger med Boligbygg Oslo KF om overføring av kontraktsforvaltning
fra bydel til BBY i eiendommene som inngår i BBY´s portefølje. Det utredes
konsekvensene av slik overføring. Kontraktsforvaltning er et omfattende og tidkrevende
arbeid, og slik bydelen tolker eiendomsreformen av 01.01.04 er dette foretakenes ansvar.
Tiltaksarbeid
Sak 54 Årsmelding 21

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
NAV-kontoret har ansvar for kvalifiseringsprogrammet. Programmet tar sikte på å bistå
langtidsbrukere av NAV-kontorets tjenester tilbake i arbeid gjennom tilpassede tiltak. Dette
gjøres blant annet gjennom:
- En metodisk arbeidsevnevurdering
- Brukeren får et program som varer minst 1 år
- Det gis lønn til deltakerne i programmet, tilsvarende 2 G
- Brukeren får et individuelt tilpasset program
Pr 31.12. 2009 er det 9 årsverk som arbeider med programmet.
Per 31.12.09 hadde kvalifiseringsprogrammet nådd måltallet for 2009 på 154 da 155 deltakere,
(ink. evt. permisjon) var registrert i programmet.
Det meste av tiltaksarbeidet er organisert i et felles team for å sikre et sterkt fokus på tiltak.
� Vedlikeholdsgruppa har høsten 2009 to ansatte. Mellom 5 og 15 av sosialtjenestens
brukere er til enhver tid aktive i vedlikeholdsgruppa. Gruppa gir arbeidstrening til
sosialhjelpsmottakere som har behov for det. Treningen skjer ved å utføre arbeid for
bydelen, bl.a. vedlikehold av bygninger, vaktmestertjenester, parker og grøntområder,
rydding og søppelhåndtering. Det gis også kurstilbud til deltakerne for å bistå i
arbeidssøkerprosessen. 5 av plassene finansieres med tiltaksmidler fra NAV
� NAV kommune har utplassert brukere i arbeidspraksis blant annet i bydelen, særlig i
barnehagene. I arbeidspraksis får brukeren prøvd seg ut i arbeid, mens det er NAV og
NAV kommune som sikrer inntekten til brukeren.
� NAV kommune er tilknyttet prosjektet Ny sjanse og fikk midler til 2 prosjekter i 2009, et
med fokus på kvinner fra Somalia og et for innvandrermenn. Det gis også midler til å delta
på nettverkssamlinger og fagutvikling. Det gis også kr 10 000,- pr deltaker til bydelen som
har vært i arbeid henholdsvis i 6 og 12 måneder.
Rus:
� NAV kommune har 3 ruskonsulenter. Ruskonsulentene følger opp metadonbrukere og
brukere som ønsker endring i sin rusatferd, eller er i behov av omsorgstilbud.
Ruskonsulentene arbeider tett sammen med sosialkonsulentene i NAV kommune. Deres
kompetanse er et viktig supplement i arbeidet med rusmiddelmisbrukere. Motivasjonsarbeid
står sentralt, valg av ”riktig” behandlingstilbud, samt oppfølging under og etter
behandling. Ca 40 % av sosialhjelpsmottakerne har rusrelaterte problemer, ofte kombinert
med psykisk helsesvikt. Kombinasjonen rus og psykisk helsesvikt synes særlig å gjelde de
yngre brukerne. I 2009 er samarbeidet med Diakonhjemmet sykehus om rusbehandling for
dobbeltdiagnosepasienter styrket.
� 108 brukere har bodd i rehabiliterings- eller omsorgssentra for rusmisbrukere i 2009. 57
har vært i statlig institusjon.
� 57 av NAV kommunes brukere har LAR-behandling. Av disse følges 24 opp direkte av
NAV kommune. De øvrige brukerne får også oppfølgingstjenester fra LAR
(metadonbehandling i regi av helseregionen) eller MAR (sentralt tiltak i Oslo kommune
for oppfølging av metadonbrukere).
Økonomisk rådgivning:
� Økonomisk rådgivning gis til brukere som ønsker det. Pr. 31.12. 2009 var det mottatt 175
nye saker. I første halvår ble det avsluttet 185 saker. I 98 av disse sakene ble det funnet en
løsning. 6 saker ble oversendt Namsmannen for vurdering av gjeldsordning, mens det ikke
Sak 54 Årsmelding 22

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
ble funnet løsning i 50saker fordi bruker ikke fulgte opp avtale med rådgiver, og ikke
funnet løsing i 31 saker selv om bruker fulgte opp.
Individuell plan:
� NAV kommune har 18 brukere med rusproblem som har individuell plan per 31.12.09. I
tillegg har NAV kommune brukere med psykisk sykdom eller andre grunner som har
individuell plan. Antall rapporteres sammen med søknadskontoret. Ingen av NAV
kommunes brukere har fått avslag på krav om individuell plan.
� Alle sosialkonsulentene har fått opplæring i utarbeidelse og bruk av individuell plan.
� Det samarbeides med søknadskontoret om planene.
C Nærmiljø
Gjennom NAV sitt brukerutvalg følger bydelen med på hva som skjer i befolkningen og vurderer
løpende tiltak som kan iverksettes innenfor rammen av NAV-kontoret.
Det legges særlig vekt på å gi opplæring og veiledning til bruker av NAV kommune med
innvandrerbakgrunn slik at de kan nyttigjøre seg de tilbud som finnes i regi av bydelen, rettet inn
mot barn, ungdom, voksne og eldre. Det samarbeides tett med frivillighetssentralene for å gjøre
deres tilbud kjent.
Parker, nærmiljøanlegg og idrett
Sosialtjenesten har ansvar for drift og vedlikehold av bydelens parker og grøntområder. Driften
utføres av bydelens vedlikeholdsgruppe og frivillige.
ANLEGG BESKRIVELSE
Bygdøynes (Løkenløkken) Lekeplass, naturpreget
Frøyas hage Park med lekeplass
Skarpsnoparken Park med monument, blomsterbed, rodestasjon
Leiv Erikssons gate Busker, trær
Bjørn Farmanns gate Grønn flekk
Skillebekkparken Park, med basseng og fontene
Niels Juels gate Lekeplass, park
Framnes terrasse/Tinker’n Gammelt naturpreget hageanlegg med lekeplass, oppholdsplass
og lekestativ for barn
Lassons gate Lekegate, trær
Bervens løkka/Reichweins Ballplass på tak
gate
Ankerhagen Park
Ruseløkkveien Gatetun
Ansvaret for vegetasjon, benker, oppholdsplasser, basseng,
lekeplasser
(Samferdselsetaten har forvalteransvaret og drift av gang- og
kjøreareal)
Oscars gate/Behrens gate Gatetun
Ansvaret for vegetasjon, benker, oppholdsplasser, basseng,
lekeplasser
Sak 54 Årsmelding 23

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
ANLEGG BESKRIVELSE
(Samferdselsetaten har forvalteransvaret og drift av gang- og
kjøreareal)
Inkognito terrasse Liten park med lekeplass
Amaldus Nielsens
Park med ballplass og lekeplass
plass/Vestkanttorget
Prof. Dahls gate,
Gammelt hageanlegg, kjeglebane, basseng
Langgaardsløkken
Uranienborgparken,
Uranienborg kirkepark,
Nordahl Rolfsens plass
Parker med lekeplass og ballplass
Riddervolds plass Liten park
Dybwads gate Gatetun,
Ansvaret for vegetasjon, benker, oppholdsplasser, basseng,
lekeplasser
(Samferdselsetaten har forvalteransvaret og drift av gang- og
kjøreareal)
Gjørstads gate Benyttes i hovedsak til barnepark
Valkyrieplass Park/plass med trær, stammehekk, busker, blomsterbed, fontene,
benker, skiferdekker
Schønnings gate Under ombygging, lekeplass, møteplass, vegetasjon på tak av pkjeller
Dronning Astrids gate Ball-løkke
Josefines gate 21 Gammelt hageanlegg
Hegdehaugsveien Gatetun, avtale med uteserveringer
Ansvaret for vegetasjon, benker, oppholdsplasser, basseng,
lekeplasser
(Samferdselsetaten har forvalteransvaret og drift av gang- og
kjøreareal)
Mauritz Hansens gate Gatetun,
Ansvaret for vegetasjon, benker, oppholdsplasser, basseng,
lekeplasser
(Samferdselsetaten har forvalteransvaret og drift av gang- og
kjøreareal)
Ballplass
Lapsetorget Vei/ Annet veiareal, overført fra Samferdselsetaten
Sophus Lies gate/ Gimle Liten grønn flekk, overført fra Samferdselsetaten
terrasse
Arno Bergs plass Annet veiareal/ noe grøntareale
Colosseum torg Torg på Majorstuen ved Colosseum kino.
Nordraaks plass (fra 2010) Ved Slottsparken, hvor Holbergsg, Wergelandsv, Kristian IVs g
og St. Olavsg møtes. Oppkalt etter komponisten R Nordraak
(1842-66). Gustav Vigelands første off. verk, avduket 17. 5.11.
Edvard Grieg tok initiativ til monumentet i 1902.
Idrett
Bydelen vil videreutvikle samarbeidet med idrettslag og organisasjoner i bydelen til beste for barn
og ungdom. Informasjon om det mangfoldige tilbudet og bredden i aktivitetene til bydelens 80
Sak 54 Årsmelding 24

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
idrettslag og foreninger skal så langt mulig synliggjøres for befolkningen gjennom bydelens
internettsider og fast informasjon til innbyggerne i lokalmedier.
Frivilligsentral
Frivilligsentralene representerer en viktig og uformell møteplass i bydelen. Frivilligsentralene
stimulerer til frivillighet, hjelpsomhet og bidrar til relasjonsbygging i nærmiljøet.
Frivillighetssentralene forutsettes å videreføre sitt utstrakte samarbeid med å utvikle aktiviteter og
tilbud som når ulike grupper og enkeltpersoner i hele bydelen.
Det legges vekt på å utvikle samarbeid med frivillige lag og organisasjoner for å styrke nabohjelp,
for å motvirke sosial isolasjon både blant eldre og personer med opplevd erfaring innen psykiatri,
samt befolkningen generelt. Sentralene har aktiviteter som malerkurs, språkkurs, filosofisk kafé,
turer med mer. I tillegg er det tilbud om felles lunsj til en svært rimelig penge, et viktig tilbud som
bidrar til å skape et godt miljø med vekt på fellesskap og sosial deltakelse.
Amaldhus
Amaldhus aktivitetshus er et tilbud til mennesker med psykisk helsesvikt med bortimot 100 aktive
brukere. Stedet er basert på brukerstyring og brukermedvirkning. Kulturaktiviteter spiller en
vesentlig rolle. Amaldhus har fast ansatt daglig leder og en aktivitør. Amaldhus har en rekke
musikkaktiviteter og har eget husband som er hyppig arrangør av konserter. Amaldhus holder til
tider åpent hus med jazzkafé på lørdager, og har for øvrig en rekke utstillinger til glede for husets
brukere og lokalmiljøet for øvrig.
Kultur gir mangfold
Colosseum torg omskapes til skulturpark.
Sak 54 Årsmelding 25

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Hovedoversikt økonomi F- 1 - netto driftsutgifter
Netto driftsutgifter per
KOSTRA-funksjon
Regnskap
2008
Oppr.
budsjett
2009
Regulert
budsjett
2009
Regnskap
2009
Tall i 1000 kr.
Avvik
reg.bud./
regnskap
2009
100 Politisk styring 1 062 1 221 1 221 1 040 181
110 Kontroll og revisjon 210 213 213 213 0
120 Administrasjon 16 108 18 956 18 858 16 926 1 932
121 Forvaltningsutg.i
eiendomsforvaltningen
130 Adm.lokaler 2 838 3 253 3 253 3 195 58
170 Årets premieavvik
180 Diverse fellesutgifter 814 19 782 10 572 3 245 7 327
190 Interne serviceenh.
233 Annet forebyggende
328 278 278 564 -286
helsearbeid
241 Diagnose,
behandling og re-
/habilitering
12 841 14 337 15 367 14 499 868
242 Råd, veiledning og
sosialt forebyggende arb.
31 461 32 217 35 050 32 028 3 022
243 Tilbud til personer
med rusproblemer
7 263 6 879 6 879 7 886 -1 007
265 Kommunalt
disponerte boliger
- 2 588 -1 985 -1 985 -2 065 80
273 Kommunale
sysselsettingstiltak
712 709 708 646 62
275 Introduksjonsordn. 6 094 4 254 6 944 5 426 1 518
276 Kvalifiseringsprogr. 4 345 281 10 780 15 131 -4 351
283 Bistand til etablering
og opprettholdelse av
egen bolig
301 Plansaksbehandling
302 Bygge- og
delesaksbehandling og
seksjonering
315 Boligbygging og
fysiske bomiljøtiltak
2 571 2 843 4 265 3 108 1 157
320 Kommunal
næringsvirksomhet
333 Kommunale veier,
nybygg, drift og vedlikeh.
334 Komm. veier, miljøog
trafikksikkerhetstiltak
- 1 158 -1 070 -1 070 -2 192 1 122
335 Rekreasjon i tettsted
360 Naturforvaltning og
friluftsliv
365 Kulturminnevern
377 Kunstformidling
898 814 1 214 1 310 -97
380 Idrett og tilskudd til
andre idrettsaktiviteter
562 501 501 507 -6
385 Andre kulturakt.
386 Komm. kulturbygg
0
Sum netto utgifter *) 84 363 103 483 113 048 101 466 11 582
*) Overføres hovedoversikten, tabell 0.1 B
Bydelens vurderinger:
Sak 54 Årsmelding 26

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
På KOSTRA-funksjon 180 er det i budsjettet avsatt 17 mill til inndekning av merforbruket i 2008.
Merforbruket ble 11,9 mill. I tillegg er inntekter som gjelder tidligere år, samt mindreforbruk
pensjon ført på denne funksjonen. På KOSTRA-funksjon 242 skyldes mindreforbruket, høyere
flykningetilskudd enn budsjettert, avsetning variabel lønn. Kostra-funkjon 276 må sees i
sammenheng med KOSTRA-funksjon 281 økonomisk sosialhjelp som går med et mindreforbruk.
På KOSTRA-funksjon 283 gjelder 1,2 mill øremerkede midler som overføres 2010.
Måltall for tjenesteproduksjon
Obligatoriske måltall for
funksjonsområde 1 –
Sosialtjenesten
Resultat
2007
Resultat
2008
Måltall
2009
Resultat
2009
Avvik
resultat -
måltall
Finansiering til kjøp av
boliger - andelen søknader
behandlet innen 1 måned 100 % 100 % > 80 % 100 % +20 %
Søknad om kommunal bolig
- andelen søknader
behandlet innen 3 måneder 99,2 % 71,7 % >95 % 91,3 % - 3,7 %
Andel positive vedtak for
kommunal bolig effektuert
innen 6 måneder 88,2 % 84 % >80 % 84,6 % +4,6 %
Antall personer i
døgnovernattingssteder
uten kvalitetsavtale (pr
31.12.) 1 7 0 0 -
Antall personer med
opphold over 3 måneder i
døgnovernatting 2 2 0 3 +3
Økonomisk sosialhjelp -
andel søknader behandlet
innen to uker 88 % 86 % >95 % 88% +7 %
Minimum andel fornøyde
brukere etter
brukerundersøkelser i
sosialtjenesten
Ikke
gjennomført
Ikke
gjennomført >70 % 52% -18 %
Bydelens vurderinger:
Vedrørende søknader om kommunal bolig ser bydelen at resultatet har forbedret seg fra 2008.
I 2010 vil vi fokusere ytterligere på å nå måltallet. Vedrørende døgnovernatting har i det i løpet av
året vært tre døgnovernattinger med varighet på over tre måneder. Per 31.12.09 var det ingen.
Resultatet for økonomisk sosialhjelp har forbedret seg fra 2008. I 2010 vil vi fokusere ytterligere
på å nå måltallet.
Sak 54 Årsmelding 27

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Brukerundersøkelsen viser resultater for hele NAV Frogner, dvs. også de statlige tjenestene.
Undersøkelsen er kommentert nærmere Særskilt rapportering pkt 5.1
Rusomsorg
Bydelens vurderinger:
NAV Frogner har 3 faste stillinger som ruskonsulent og 1 prosjektstilling som LAR-konsulent.
Det registreres hvor mange brukere ruskonsulentene arbeider med. Dette gjelder brukere som
ønsker en endring i sin livssituasjon. I 2009 var det 147 brukere. I tillegg har NAV kommune
mange brukere med rusproblematikk som ikke ønsker en endring i sin livssituasjon. I 2009 var det
108 i kommunale rehabiliterings- og omsorgssentra, og 57 i statlig behandling. 57 var i LARbehandling.
Brukerne har svært variert livssituasjon. Mange er ikke i noen form for tiltak fordi
rusmiddelbruken er for omfattende. Det er ikke etablert egne tiltaksplasser for
rusmiddelmisbrukere i samarbeid med NAV, men det er tatt inn brukere med rusproblematikk i
kvalifiseringsprogrammet.
Sak 54 Årsmelding 28

Obligatoriske nøkkeltall for
funksjonsområde 1 og 4
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Resultat
2007
Resultat
2008
Resultat
2009
Antall mottakere av økonomisk
sosialhjelp
Andel sosialhjelpsottakere 25-66 år i
1 218 1 137 1 208
forhold til innbyggere 25-66 år 3,3 % 3,1 % 3,2 %
Andel sosialhjelpsmottakere 18-24
år i forhold til innbyggere 18-24 år 2,8 % 2,5 % 2,7 %
Brutto driftsutgifter til økonomisk
sosialhjelp pr mottaker 43 815 47 327 50 207
Gjennomsnittlig stønadslengde
økonomisk sosialhjelp (måneder) 5,1 5,0 5,3
Gjennomsnittlig stønadslengde
økonomisk sosialhjelp - mottakere
18-24 år 4,1 3,7 4,1
Andel mottakere med sosialhjelp/
introduksjonsstønad som
hovedinntektskilde 56,0 % 56,8 % 48,6 %
Andel sosialhjelpsmottakere med
stønad i 6 måneder eller mer. 39,2 33,2 35,8
Bydelens vurderinger:
Arbeidsmarkedet har medført vekst i unge brukere som ikke kommer inn i arbeidsmarkedet.
Måltall 2009 (Måltallet defineres som det antall deltakere som
er i kvalifiseringsprogrammet 31.12. inkl evt. i permisjon) 154
Registrerte søknader i 2009 75
Innvilgende søknader i 2009 64
Søknader vedtatt avslått 4
Antall deltakere som har vært i programmet i løpet av året 199
Deltakere 31.12. (Deltakere med kvalifiseringsstønad som
løper inkl evt. i permisjon) 155
Droppet ut i 2009 (Antall vedtak om varig stans i stønad som
følge av ikke avtalt uteblivelse fra tiltak i programmet) 7
Antall deltakere med kvp 31.12. som har mottatt supplerende
sosialhjelp samtidig med kvalifiseringstønad i løpet av siste
tertial. 57
Bydelens vurderinger:
Det har vært en positiv utvikling med kvalifiseringsprogrammet. Av de som er skrevet ut har noen
kommet i arbeid, og andre har fått trygdeytelser.
Det er en stor utfordring at den forutsatte finansieringen fra staten ikke er tilstrekkelig.
Inntektssiden er vesentlig lavere enn forutsatt i tildelingen.
Sak 54 Årsmelding 29

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Når det gjelder behov for supplerende sosialhjelpsbehov så er det fallende 2 måneder etter
innskriving i programmet. Det er imidlertid en stor utfordring at brukere som er vant med at vi
betaler regninger og kun gir brukerne penger til mat, plutselig har ansvar for det hele.
Videre er det en stor utfordring at det er mangler forskrifter, rundskriv og detaljering av lovverket.
FUNKSJONSOMRÅDE 2 A: BARNEHAGER
Ansvarsområde
Barnehage er et pedagogisk tilrettelagt tilbud som reguleres i Lom om barnehager med forskrifter.
Tilbudet omfatter både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Barnehagene har ulike
driftsformer og åpningstider, og inkluderer åpne barnehager og familiebarnehager. Ny rammeplan
for barnehagenes innhold og oppgaver trådte i kraft 1. august 2006. Rammeplanen danner
grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. Ved lov av
08.08.2008 nr 73 – Lov om endringer i barnehageloven ble det innført lovfestet rett til
barnehageplass. Retten trådte i kraft fra 2009.
Hovedmål
Lovfestet rett til barnehageplass trådte i kraft fra 01.01.2009. Bydelens målsetting for 2009 har
vært er full barnehagedekning for barn med lovfestet rett til barnehageplass. Barnehagen skal
være en god leke- og læringsarena og bidra til en meningsfylt oppvekt tilrettelagt for det enkelte
barn.
Situasjonsbeskrivelse
Det har vært en kraftig vekst i barnebefolkningen i Oslo de senere årene, samtidig som andelen
foresatte som ønsker plass for sine barn har økt. Dette gjør at behovet for barnehageplasser øker
svært raskt og det kreves fortsatt en omfattende utbygging av barnehager.
Lovfestet rett til barnehageplass trådde i kraft fra 01.01.2009. Retten omfatter kun de barna som er
fylt ett år til hovedopptaket (31.08.). Utfordringer når det gjelder utbygging av et tilstrekkelig
antall barnehageplasser er:
- geografiske ulikheter i etterspørsel: Det er et sterkt press på indre by mens det er ledige
barnehagelokaler i ytre by. Dette betyr at ikke alle søkere til barnehageplass i indre by kan
forvente å få tilbud i ønsket barnehage.
Faglig innhold i barnehagene:
Byrådet vil videreutvikle barnehagen som læringsarena med større fokus på innhold og kvalitet.
Oslo-barnehagene skal være et godt sted for barn og et sted hvor ansatte er stolte av å jobbe. Det
satses spesielt på følgende områder:
- rekruttere og beholde førskolelærere
- grunnleggende språk- og tallforståelse før skolestart
Sak 54 Årsmelding 30

- overgang mellom barnehage og skole
- økt kompetanse hos de ansatte
- filosofi
- engelsk
- bruk av digitale verktøy
Barnehager
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Barnehagevirksomheten i bydelen omfatter ulike driftsformer som heldagstilbud, delte plasser,
familiebarnehage, naturbarnehager og åpen barnehage. Bydelen har en barnehagedekning på rundt
80 % for barn i alderen 1 – 5 år. Bydelen har 16 kommunale og 26 private heldags barnehager og
familiebarnehager. I de kommunale barnehagene praktiseres en glidende overgang mellom plasser
for store og små barn. Dette innebærer at man kan omgjøre ledige plasser til småbarnsplasser
underveis i driftsåret.
Bydelen har egne naturbarnehagetilbud, der fokuset er på naturen som læringsarena. Bydelen har i
tillegg en kommunal åpen barnehage, ”Familietreffen” i Prof. Dahls gate 44, som er et tilbud som
barn benytter i samvær med egne foreldre og foresatte. Her er tilbudet i retning av et familiesenter
der ulike profesjoner er tilgjengelig for råd og veiledning for småbarnsforeldre. Det tilbys LØFT-
kurs for foreldre via familiesenteret. Helsestasjonen tilbyr foredrag til foreldre på temaer rettet
spesielt mot småbarnsforeldre en gang pr. måned.
Bydelen har gjennomført økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager etter
forutsetninger som lå til grunn pr. 01.05.04.
Omsorgsbygg Oslo KF er eier av de kommunale barnehagene. Etablering av nye kommunale
barnehageplasser skjer ved bestilling fra bydelen til foretaket. Det er avsatt øremerkede midler
sentralt i Oslo kommune til etablering av nye barnehageplasser. Disse midlene kommer i tillegg til
den statlige finansieringen av nye plasser.
Barnehager - mulighetenes verksted.
Barnehagene har gjennom sin felles visjon, økt fokus på kvaliteten på det pedagogiske innhold i
tråd med forutsetningene i Rammeplanen. Utviklingen av barnehagen som læringsarena omfatter
progresjon i tilbudet barna får i løpet av tiden de er i barnehagen. Barns medvirkning, et
tilrettelagt fysisk miljø som både utfordrer og møter deres interesser er viktige satsninger i
barnehagene.
Høsten 2009 er det tre kommunale barnehager som har inngått øvingslæreravtale med Høgskolen
i Oslo om å motta studenter fra førskolelærerutdanningen. Dette er viktig i forhold til vårt arbeid
med å rekruttere pedagoger til våre barnehager. Bydelen har 8 ansatte som deltar i tilbudet ”
Arbeidsbasert førskolelærerutdanning ” et tilbud igangsatt av Oslo kommune i samarbeid med
Høgskolen i Oslo.
Opplærings- og utviklingstiltak drives gjennom kompetanseløftet med midler fra Fylkesmannen,
Barnehageløfet. Det arbeides frem en egen kompetanseplan for å dyktiggjøre personalet og her får
alle barnehageansatte i både de kommunale og de ikke kommunale tilbud om
kompetanseutviklende tiltak. Det veksles mellom å bruke interne og eksterne foredragsholdere.
Med utgangspunkt i barnehagenes egne opplæringsplaner blir det tilbudt halvdags kurs,
prosjektmidler og fagsamlinger.
Sak 54 Årsmelding 31

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Barn med minoritetsspråklig bakgrunn som ikke benytter ordinær barnehage har et åpent tilbud
sammen med sine mødre en dag pr. uke i Rosenborg barnehage. Tiltaket er, i tillegg til
språkstimulering, en viktig rekrutteringsarena til ordinær barnehage. Barn med minoritetsspråklig
bakgrunn gis prioritet ved barnehageopptak. Språkstimulering er nærmere kommentert mot slutten
av kapitlet i forbindelse med spørsmål fra fellesskrivet. Barnehagene arbeider aktivt med
veilederen ABC 1,2,3. Også dette er beskrevet nærmere i siste del av kapitlet knyttet til
fellesskrivets spørsmål.
Reggio Emilia er en pedagogisk tenkning som flere av våre barnehager nå blir inspirert av i sitt
arbeid med å skape de beste læringsmiljøene for barna. Det er to etablerte nettverk med i alt 9
barnehager som siden 2007 har drevet et mer systematisk arbeid i forhold til denne tenkningen. En
opplever at tenkningen brer seg til flere barnehager, og rammeplanenes tanker om barnas
medvirkning og barnet som et kompetent og forskende barn, sammenfaller med barnesynet som
blir presentert i Reggio Emilia.
Engelsk i barnehagene er et prosjekt som bydelen har drevet siden høsten 08 på oppdrag fra KOU.
Språkstimulering gjennom læring av fremmedspråk har vist seg å fremme språkutvikling generelt.
Undervisningen foregår i små grupper, og det benyttes et godt utprøvd pedagogisk materiell
tilpasset aldersgruppen. Tilbakemeldingene fra foreldre og deltakere så langt er utelukkende
positive. Dette er god språkstimulering og gir våre ansatte øket kompetanse om språkstimulering.
Seks av bydelens barnehager har deltatt i prosjektet, og det ble utvidet til å gjelde 10 av våre
kommunale barnehager høsten 2009, fagveileding gis av Høyskolen i Oslo. Merutgiftene
kompenseres fullt ut ved sentrale tilskudd. Spesielt fokus gjennom barnehageåret 2009/2010 har
arbeidet med overgang barnehage – skole. Her vil det igangsettes kompetansetiltak direkte til de
pedagogiske ledere og styrer som arbeider med de eldste barnehagebarna. Vi har hatt en
arbeidsgruppe bestående av styrere fra kommunale, ikke kommunale barnehager og representanter
fra skolene. Gruppen legger frem sin plan for arbeidet på dette feltet høsten 2009.
Høsten 09 kom veilederen ” Til det beste for barna – samarbeid mellom barnehage og
barneverntjenesten". Her er det startet et arbeid for å ta et felles løft for å gjøre det beste for barnet
i situasjoner der barn/familie har behov for ekstra oppfølgning fra barnevernstjenesten.
Kommunale barnehager pr desember 2009:
Bergebo
Kongeskogen
Vigelandsparken
Tusindhuus
Skillebekk
Rosenborg
Bygården
Hamna
Hegdehaugen
Hjelmsgate
Gydas vei
Familietreffen Åpen barnehage
Grønneberg
Uranienborg
Frogner
Friggfeltet
Rekrutten FO-bygget
Sak 54 Årsmelding 32

Portnerboligen i
Munkedamsveien
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Private barnehager og familiebarnehager pr desember 2009:
Ankerhagen
Betha Thorsen Kanvas barnehage
Schafteløkken
Frognerkilen
Ruseløkka
Bygdøylund
Solrosen
Fridheim
Nordraaks gate
Stallen
Månestråle
Treklang
Hakkespetten
Uranienborg–Majorstuen familiebarnehage
De ni muses familiebarnehage
Slottsparken familiebarnehage
Amigos familiebarnehage
Fløyte familiebarnehage
Frosken familiebarnehage
Parkveien familiebarnehage
Private barnehager av internasjonal karakter
Den franske skole
Frogner int.førskole
Deutscher
Sawat Dee
Rene bedriftsbarnehager (mange fra andre bydeler)
Musehuset (Folkemuseet)
Aker brygge
Stud.småbarnsstuer
Victoria(UD)
Norsk Hydro
Frognerbekken
Totalt antall plasser pr september 2008:
1-2 år 3-5 år Sum:
Private barnehager 326 743 1069
Kommunale plasser 293 534 827
Totalt antall plasser * 619 1277 1896
*I tillegg kommer to åpne barnehager med til sammen 93 plasser.
Sak 54 Årsmelding 33

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Totalt antall plasser pr desember 2009:
1-2 år 3-5 år Sum:
Private barnehager 449 737 1186
Kommunale plasser 319 533 852
Totalt antall plasser ** 768 1270 2038
** I tillegg kommer to åpne barnehager med til sammen 93 plasser.
Kommunale barneparker
Bydelen har i dag 16 kommunale parkplasser i Vigelandsmuseets barnepark.
Private barneparker
Bydelen har ved utgangen av 2009 én privat barnepark, Uranienborg barnepark ved skolen
(Blåfjell barnepark). Uranienborg barnepark ved kirken ble avviklet tidligere i 2009.
Også parken ved skolen vil bli avviklet når bygging av permanent barnehage på Nordahl Rolfsens
plass tar til.
Hovedoversikt økonomi F - 2 A - netto driftsutgifter
Netto utgifter per KOSTRA- Regnskap Oppr. Regulert Regnskap
Tall i 1000 kr.
Avvik
funksjon
2008 budsjett budsjett 2009 reg.bud./
2009 2009
regnskap
2009
201 Førskole 49 323 54 704 58 869 54 877 3 992
211 Styrket tilbud til
førskolebarn
7 216 7 786 14 560 10 562 3 997
221 Førskolelokaler og
skyss
11 400 12 718 12789 12 820 -31
Sum netto utgifter *) 67 939 75 208 86 218 78 259 7 958
*) Tall overføres hovedoversikten, tabell 0.1 B
Bydelens vurderinger:
For KOSTRA-funksjon 201 gjelder 0,86 mill vedlikeholdsbudsjett for barnehager som overføres
2010. Mindreforbruket skyldes innsparing i kommunale barnehager, høyere statstilskudd enn
budsjettert. KOSTRA-funksjon 211 ble budsjettjustert for korrigering ifm overdragelsen fra UDE
til bydel.
Sak 54 Årsmelding 34

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Måltall- og nøkkeltall for tjenesteproduksjon
Obligatoriske måltall for
funksjonsområde 2 A
Andel barn 1-5 år med
barnehageplass
*Ikke korrigert for gjestebarn.
Obligatoriske nøkkeltall for
funksjonsområde 2 A
Andel barn 1-2 år med
barnehageplass
Andel barn 3-5 år med
barnehageplass
Resultat
2007
Resultat
2008
Måltall
2009
Resultat
2009
64,4 99,5 100% 100,1*
Resultat Resultat Resultat
2007 2008 2009
61,3 % 75 %* 77%*
87,6 % 130,33 %* 122,4 %*
Barn 1-2 år med barnehageplass 653 683 748
Barn 3-5 år med barnehageplass 1 172 1 203 1234
Antall styrere og pedagogiske
ledere i kommunale barnehager
Ansatte i kommunale barnehager
med dispensasjon fra kravet om
førskoleutdannelse
Andel styrere og pedagogiske
ledere i kommunale barnehager
med dispensasjon fra kravet om
førskoleutdannelse som har annen
pedagogisk utdannelse
Andel barn fra språklige og
kulturelle minoriteter som går i
barnehage, i forhold til
innvandrerbarn 0-5 år
75 77 78
12 10 11
2 91 %
52,8 % 73,56 % 50,1%**
Avvik
prognose
- måltall
Korrigerte brutto driftsutgifter i
kroner per barn i kommunal
barnehage
* = Ikke korrigert for gjestebarn
150 000 148 000 157 000
**=Av barn i barnehage er bare barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk medregnet.
Av totalt antall innvandrerbarn inngår både barn fra vestlige land og verden for øvrig, denne aldersgruppen strekker
seg også fra 0-6 år da statistikken har gruppert barna i 0-2 år og 3-6 år.
Bydelens vurderinger:
Til tross for økning i antall barnehageplasser, har veksten i antall barn vært så høy at bydelen
fortsatt ikke har nådd ønsket dekningsgrad. Bydelens kommunale barnehager har intensivert
Sak 54 Årsmelding 35

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
arbeidet med å rekruttere førskolelærere til bydelens barnehager, og har blant annet utviklet en
egen flyer til dette formålet bl.a. til bruk på stand på karrieredager på Høgskolen i Oslo.
Språkstimulering
Bydel Frogner iverksetter språkstimulerende tiltak etter vedtak. Språkstimulering skjer i regi av
”språkenheten” i pedagogisk fagteam som er underlagt bydelens helsestasjonstjeneste. Flere av
henvisningene pedagogisk fagteam får, er knyttet til barn som strever med språket. Dette kan være
både minoritetsspråklige barn og norskspråklige barn. Språkenheten har i 2009 bestått av to
veiledere, en språkpedagog samt en tospråklig assistent. Pedagogisk fagteam mottok i 2009 totalt
83 søknader på språkstimulerende tiltak. Av disse var 47 prolongert fra året før. Fagteamet
opplever at antall saker som henvises er i økning, noe som blant annet ses i sammenheng med
oppretting av flere barnehageplasser. Pedagogisk fagteam har på styrermøter, hvor både
kommunale og private barnehagestyrere har deltatt, aktivt informert om sine tjenester. Videre
samarbeides det med barnehageansvarlige om en felles opplæringsplan. Til tross for at økende
antall saker merkes på arbeidspresset ved kontoret, ser bydelens fagteam denne utviklingen som
positiv da det er ønskelig å kunne gi lavterskeltilbud i en forebyggende hensikt.
Kombinasjon av språkstimulerende arbeid med barna samt veiledning av personale, viser at det
sikrer de minoritetsspråklige barna jevnlig oppfølging, og at det er nyttig og inspirerende.
Språkenheten har også erfart at bruk av tospråklig assistent er viktig for de barna som har behov
for å utvikle eget morsmål i tillegg til norskopplæring. Bruk av tospråklig assistent letter dessuten
foreldresamarbeidet.
Pedagogisk fagteam har ansvar for å tilrettelegge og koordinere det statlige ”tilskudd til tiltak for
å bedre språkforståelsen hos minoritetsspråklige i alderen før skolestart.” Forvaltning av dette
tilskuddet har vært gjort på følgende måte:
� Veiledning til personalet i barnehagen i språkstimulerende tiltak i barnehagene
� Veiledet og bistått barnehager i å kartlegge minoritetsspråklige barns norskspråklige nivå
� Ekstra ressurs i form av språkpedagog i enkelte barnehager for tilrettelegging av
språkstimulering
� Flerkulturell åpen barnehage
� Samarbeid med helsestasjonen om barn med og uten barnehageplass og språk 4.
� Samarbeid med Nafo (Nasjonale senter for flerkulturell opplæring).
Flerkulturell åpen barnehage
Flerkulturell åpen barnehage drives i samarbeid med Rosenborg barnehage. Målgruppen har
vært minoritetsspråklige barn uten barnehageplass i alderen 3-5 år. Definisjonen på
minoritetsspråklige barn er satt til: ”barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk,
med unntak av barn som har svensk, dansk eller engelsk morsmål.”. Barnehagen er åpen hver
onsdag fra 11.00 – 14.00. Barna som besøker barnehagen er i følge med sine mødre eller
fedre. De representerer ulike nasjonaliteter og i 2009 har barnehagen hatt besøk av familier fra
Iran, Somalia, Kamerun, Tyrkia, Marokko, Serbia, Italia, Polen, Syria, Argentina Tyskland,
Japan og Tjekkia.
Foreldrene har gitt tilbakemelding på at de liker at språkstimuleringen skjer i en barnehage,
flere av brukerne har også søkt barnehageplass. Ettersom mange av brukerne i dette tilbudet er
yngre enn målgruppen, kommer mange av dem tidlig i norsk barnehage der språkpedagogene
kan møte dem igjen.
Sak 54 Årsmelding 36

Veilederen ABC og 1,2,3
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
I Bydel Frogner har alle de kommunale barnehagen hatt veilederen tilgjengelig siden 2006. Hver
barnehage har valgt ut en ressursperson på språk og en på matematikk, disse har så blitt samlet i
nettverk. Første året ble nettverkene drevet av eksterne folk, og det ble gjennomført fem samlinger
det første året. Materiellet fra disse samlingene er samlet og formidlet ut til alle barnehager. Alle
de ikke-kommunale barnehagene har fått tildelt veilederen og blitt invitert til å delta på
nettverkssamlinger. Det er kun én av de ikke-kommunale barnehagene som har deltatt.
Viktig arbeid fremover blir å sikre at ressurspersonene i de enkelte barnehagene får tid og
mulighet til å formidle sine erfaringer og kunnskaper til det øvrige personale. Her vil styrerne få et
særlig ansvar for at det blir satt av tid og organisert slik at alle ansatte får nødvendig kompetanse
til å kunne arbeide etter veilederens intensjoner. I 2009 har vi gjennomført nettverk på temaer- ”
digitale verktøy og ABC og 1,2,3 . I april kom en person fra Deichmanske bibliotek og holdt
foredrag i forhold til fortellerteknikk og for å informere om ny barnelitteratur.
”Aprilmatematikknettverket” møttes på Bygdøy for å ut i naturen å lage egne matematikk
aktiviteter som skulle taes med tilbake til barnehagene. På høstens første nettverk var både
matematikk og språk ressurspersoner invitert til en guidet tur i Vigelandsparken. Her fikk vi to
timers kunnskapsrik og detaljrik innsikt i Vigeland og hans forming av parken. Tanken med å ha
dette som en aktivitet var at Vigelandsparken er et av de områdende vi bruker mye og at vi savner
faktakunnskaper om stedet. Parken er også full av matematikk og ved å ha noen faktakunnskaper
kan vi gi barna gode historier og dermed være gode språkmodeller.
Midlene har vi brukt til å ha eksterne foredragsholdere, til å kjøpe inn digitalt materiell som vi har
brukt for å dokumentere det arbeidet som gjøres på tema ABC og 1,2,3.
Alle barnehagene har fått tilbud om kurs i å bruke digitale verktøy, og alle de kommunale
barnehager har benyttet seg av tilbudet. Nå våren 2010 arrangerer vi kurs i layout, her deltar både
kommunale og ikke kommunale barnehager på workshop.
Effekten av dette strukturerte arbeidet med ABC og 1,2,3 har gjort alle barnehageansatte mer
bevisste på fagområdene og barnehagens viktige rolle i å være en læringsarena for de barna som
til enhver tid går der. Vi har klart å opprettholde nettverkene for både språk og matematikk og
ressurspersonene ute i barnehagene opplever at de blir lyttet til. De har med seg gode ideer og
tanker fra nettverkene og deler videre med seg i egne barnehager.
Vilkår for tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager:
Likeverdig behandling av kommunale og ikke kommunale barnehager.
1. Bydelen har arealberegnet kapasiteten i kommunale og ikke-kommunale barnehager. De
kommunale barnehagene er pålagt å utvide barnetallet i samsvar med maksimal utnyttelse
av godkjent lekeareal.
Sak 54 Årsmelding 37

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
2. De ikke-kommunale barnehagene er anmodet om tilsvarende maksimale utnyttelse.
Anmodningen er etterkommet fra de fleste ikke-kommunale, mens flere har reservert seg
under henvisning til begrensninger i gjeldende vedtekter. Bydelen har tatt opp med
byrådsavdelingen at det bør arbeides med sanksjonsmidler overfor de ikke-kommunale
barnehagene for å oppnå likeverdig behandling.
3. Ikke-kommunale barnehager i Bydel Frogner prioriterer barn fra Oslo. Unntaket gjelder
for bedriftsbarnehager der dette ikke er vedtektsfestet.
FUNKSJONSOMRÅDE 2 B: OPPVEKST
Ansvarsområde
A Barnevern
Barnevernets hovedoppgave er å gå barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner,
og ha en sentral rolle i det lokale samarbeidet om barn og unges oppvekstvilkår.
Barnevernestjenesten skal kjennetegnes ved faglig godt arbeid, rettssikkerhet for brukerne og god
ressursutnyttelse. Barnevernets arbeider hjemlet i lov om barnevernstjenseter med forskrifter,
rundeskriv m.v.
B Forebyggende barne- og ungdomsarbeid – Fritidstilbud
Kommunen skal legge til rette for at barn og ungdom i Oslo får en best mulig oppvekst.
C Helse- og sosialtjenester til barn og unge
De lovbestemte tjenestene i bydelene for barn og unge inndeles i tre områder:
-Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
-Barnehabilitering
-Tjenester til barn med spesielle behov
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud hjemlet i kommunehelsetjenesteloven
med følgende ansvarsområder:
- Helsestasjonstjenester til barn 0-5 år
- Skolehelsetjeneste i grunnskole og videregående skole
- Ungdomshelsestasjoner
- Svangerskaps- og barselomsorg
Bydelen har ansvar for å tilby koordinerte tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne og
deres familier. I Bhht. Forskrift og habilitering skal det finnes en koordinerende enhet for
habilitering og rehabilitering i bydelen., og sosialtjenesteloven hjemler hvilke tjenester som kan
ytes. Retten til individuell rehabilitering i bydelen, og sosialtjenesteloven hjemler hvilke tjenester
som kan ytes. Retten til individuell plan er nedfelt i både sosial- og helselovlovningen. Familier
med funksjonshemmede barn har rettigheter etter spesialisthelsetjenestelovene. Barn av psykisk
syke eller rusmisbrukende foreldre befinner seg i en situasjon som kan sette deres helse og
utvikling i fare. Ansvaret for å fange opp disse barna og bistå med tilpasset støtte og hjelp gjelder
hele oppvekstarenaen: helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnehagene, fritidssektoren og i
siste instans barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien. Fysioterapitjenesten,
Sak 54 Årsmelding 38

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
ergoterapitjenesten og pedagogisk fagteam for barn og unge er organisert under helsestasjonen.
Hovedmål
A Barnevern
Barn og unge som lever under vanskelige forhold skal få rett hjelp til rett tid av et barnevern med
godt kvalifiserte medarbeidere. Tjenesten skal kjennetegnes ved faglig kompetent arbeid, god
ressursutnyttelse og rettssikkerhet for brukerne. Barnevernet har en sentral koordinerende rolle i
det lokale samarbeidet rundt barn og unge med vanskelige oppvekstvilkår.
B Forebyggende barn- og ungdomsarbeid
Barn og unge skal ha et godt forebyggende kultur- og fritidstilbud, og må selv gis anledning til å
delta i utforming av tiltakene. Bydelen skal søke samarbeid med ideelle organisasjoner og
involvere foreldre i arbeidet.
C Helse og sosialtjenester til barn og unge
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha en sentral rolle i det forebyggende og
helsefremmende arbeidet for barn og unge. Tjenesten er både individ- og befolkningsrettet, og
skal fange opp og gi tilbud til barn og familier med spesielle behov.
Situasjonsbeskrivelse
A Bydel Frogners barneverntjeneste
Meldinger Under- Tiltak i Tiltak utenfor Saker for fylkesnemnd Akuttplassersøkelsessaker
hjemmet hjemmet og rettsvesenet inger
2004 142 108 99 48 8
2005 132 97 121 49 4 12
2006 144 101 115 47 6 12
2007 164 127 128 53 13 14
2008 146 141 142 51 8 13
2009 168 127 140 52 12 8
Antall barn i tiltak i 2009 ser ut til å ha gått noe opp fra 2008. Det har vært en nedgang i antall
akuttplasseringer i 2009. Mange av sakene er kompliserte og med sammensatt problematikk, noe
som gjør sakene tids- og kompetansekrevende, og med behov for nært samarbeid med
samarbeidspartnere både i og utenfor bydelen. Dette gjelder særlig saker med følgende
problematikk:
1. Familier hvor det er foreldre med alvorlig psykisk sykdom og/eller rusproblemer.
Dårlig selvinnsikt og sviktende egenomsorgsevne reduserer i betydelig grad
kompetansen som omsorgsperson for egne barn, og det er ofte nødvendig med
omfattende tiltak. Mange mangler nettverk som kan tre støttende til.
Sak 54 Årsmelding 39

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
2. Barn og ungdom med psykiske problemer er fortsatt en økende gruppe. Mangel på
behandlingsplasser innen barne- og ungdomspsykiatrien er en stor utfordring for
barnevernet, som i flere saker må ta ansvar for plassering av barn med omfattende og
sammensatte problemer og hvor psykiske vansker er en stor del av problemet.
Tradisjonelle barnevernsinstitusjoner egner seg ikke alltid for denne gruppen, slik at
tiltaket ofte blir svært kostnadsskrevende.
3. Tiltakende rusproblematikk blant unge tenåringer. Barnevernet har mottatt
bekymringsmeldinger fra politiet og andre instanser på ungdom 15-17 år gamle, med
alvorlige atferds- og rusproblemer, hvor det har vært nødvendig å gå inn med
omfattende tiltak. De fleste av ungdommene har ikke vært kjent for barnevernet fra
tidligere.
4. Endring i barnevernloven gjør at barn under omsorg som fyller 18 år i enda sterkere
grad har krav på å få vurdert egnede ettervernstilbud, noe som kan være en utfordring å
fremskaffe.
5. Saker med stor uenighet mellom foreldre etter de har flyttet fra hverandre, og hvor
konfliktene blir så alvorlige at barnas situasjon må vurderes i henhold til lov om
barnevernstjenester.
6. Bosetting av mindreårige flyktninger i bydelen krever økte ressurser og økt
kompetanse. Dette gjelder også flyktningefamilier med barn som har opplevd svært
traumatiske situasjoner før ankomst Norge..
Når det gjelder adopsjoner var det pr. 31.12.2009 videresendt 11 ferdigbehandlede søknader,
0 var under arbeid og 4 stod på venteliste.
Det stilles store krav til utredning av søkerne, og arbeidet er ressurskrevende både når det gjelder
kompetanse og kapasitet. I tillegg til søknader om adopsjon av utenlandske barn, har
barneverntjenesten ansvar for stebarnsadopsjoner.
Barnevernstjenesten deltar i effektiviseringsnettverk som omfatter barneverntjenestene i andre
bydeler. Formålet med nettverket er en bedre og mer effektiv tjeneste gjennom gjensidig læring
og identifisering av god praksis. Ulike temaer drøftes og analyseres i nettverkene.
Arbeidet med internkontroll innen barneverntjenesten ble lovpålagt i 2006, og krever konstant
årvåkenhet, dokumentasjon og fortløpende vurdering av eksisterende rutiner. Det er spesielt lagt
vekt på oppfølging av fosterhjemsarbeidet, ettervern, tiltaksplaner og fristoverholdelse i henhold
til loven.
Barneverntjenesten deltar i et fireårig aksjonsforskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd
i samarbeid med Høyskolen i Oslo, avdeling for samfunnsfag. Det samarbeides for å utvikle
metoder for å styrke barns deltagelse i barnevernet.
Barneverntjenesten deltar innsatsteamet for barn og ungdom, et tverrfaglig team som ledd i
SaLTo-arbeidet, og i tverrfaglige opplæringsprogram.
I forbindelse med kommunens styrking av barneverntjenesten, deltar flere av saksbehandlerne i
kompetansehevende program initiert av Helse- og velferdsetaten.
Sak 54 Årsmelding 40

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
B Forebyggende barne- og ungdomsarbeid - fritidstilbud
Bydelen skal sørge for at barn og unge har et godt kultur- og fritidstilbud, og at de unge selv gis
anledning til å delta i utforming av tilbudene. Tjenesten utøves ved: ”Etter skoletid”,
Juniorklubber, Ungdomstiltak, frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, sang/musikk, idrett,
og andre fritidstiltak i bydelen.
Bydelen har en rekke godt besøkte tiltak for ungdom:
C@feen
Ungdomskafeen i Cort Adelers gate 18 er et tilbud for ungdom i alderen 13 til 18 år. Tilbudet er
byomfattende og er åpent fem ettermiddager/kvelder i tidsperioden 13.30-21.30. C@feen har
tilbud om internett, leksehjelp, filmklubb, workshop, temadager, tidsskrifter, spill, musikk, tur,
gruppeaktiviteter, samt servering av god og billig mat. Stedet er blitt svært populært for ungdom i
hele Oslo med i alt 50-60 besøkende pr. kveld. C@feen har som følge av utvidelsen av etter
skoletilbudet ved Ruseløkka fritidsklubb høsten 2008, senket aldersgrensen til 13 år. Dette for å
ivareta ungdomsgruppen, som ikke lenger har ungdomsklubb ved Ruseløkka fritidsklubb.
Condio
Bydelen har driftsavtale med Røde Kors om ungdomskaféen Condio. Driften forutsettes sikret
økonomisk gjennom samarbeid med nabobydeler. Cafe Condio har et stort antall besøkende fra
hele byen, hvilket er i tråd med forutsetningene om at kaféen skal være et sentrumsalternativ for
de vestlige bydelene Frogner, Ullern, og Vestre Aker. Registrerte deltagere på Café Condio i
perioden 01.01-31.12.09:
Møteplass for ungdom (internettkafeen)
- Etnisk norske: 1073
- Minoritetsspråklige: 1408
- Leksehjelp: 25
Bandrommet
Øvingslokaler i Majorstuen skole, og er et samarbeidsprosjekt mellom bydelen og Café Condio.
Bydel Frogner har flere år på rad søkt om støtte til vedlikehold og drift av utstyret, som lånes ut
gratis til brukerne av tilbudet. Ungdomsrådet i bydelen har også bidratt med støtte til innkjøp av
utstyr. Dagens øvingsmuligheter, og tilgang til gratis bandlokaler for amatørband er et viktig
tilbud i vår bydel, hvor bygårdene er lite egnet til denne type aktivitet. Bandrommet brukes av ca.
10 band. Majorstuen skole låner ut lokalene gratis til dette tiltaket. I tillegg har Café Condio scene
med tilhørende utstyr, hvor det er mulig å arrangere musikkvelder og konserter.
Juniorklubber
Hamna juniorklubb har lokaler på Majorstuen skole og Uranienborg juniorklubb i lokaler på
Uranienborg skole. Ved utgangen av 2009 hadde Hamna og Uranienborg fritidsklubb åpen én
juniorkveld hver.
Sak 54 Årsmelding 41

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Ungdomsklubber/caféer
Følgende steder har et tilbud for unge mellom 13 og 25 år: C@feen(tirsdag-fredag, kl. 13.30-
21.30 – alder: 13-18 år). Hamna ”Fjortis” (hver fredag, kl. 19.00-23.00 – alder 13-15 år), samt
Cafe Condio som har et tilbud for eldre ungdom, med åpningstid tirsdag-torsdag kl. 15.00-22.00
og til kl. 21.00 på fredagene.
Etter skoletid-tilbud
For barn i 5.-7. klasse finnes det ved Uranienborg fritidsklubb og Ruseløkka fritidsklubb
etterskoletid-tilbud. Tilbudet er foreldrebetalt og er åpent mandag til fredag i tidsperioden 12.00-
16.30. Tilbudet er et trygt, hyggelig og et lærerikt tilbud for barn i denne aldersgruppen.
Leksehjelp, enkel matservering og aktivitet står sentralt for dette tilbudet.
PROSJEKTER FINANSIERT MED EKSTERNE MIDLER:
Idrett & Utfordring – kriminalitets- og rusforebyggende arbeid. Idrett og Utfordring består av
aktivitetsgrupper som møtes én gang i uken for diverse aktiviteter. Fra høsten 2009 ble antall
grupper økt fra 3 til 4; tre jente- og en guttegruppe hvor ca. 10 ungdommer møtes til et felles
måltid og aktiviteter. Tiltaket finansieres av Oslo Idrettskrets. Gruppene har base ved Hamna
fritidsklubb, C@feen og Sisterhood.
Lunsjtilbudet - C@feen har med støtte fra Rusmiddeletaten drevet lunsjtilbudet for ungdom
mellom 13-18 år. Tiltaket er godt mottatt av målgruppen, som manglet et ikke-kommersielt
møtested i midttimer og friminutter. Lunsjtilbudet har det siste året også fungert som praksisplass
for unge mennesker. Bydelen har søkt om videreføring av lunsjtilbudet i 2010. Tilbudet er
nærmere beskrevet under folkehelseprosjekter.
Sommerc@fe - Støttet av KRÅDmidler, ungdomsrådet i 2009. Åpent og gratis ferietilbud for
ungdom i alderen 13-18 år. C@feen er base for denne aktiviteten som finner sted den siste uken i
juni og de tre første ukene i august. Det legges vekt på friluftsaktiviteter og utflukter.
Sommerklubb: tiltaket ble støttet av Boye Schlytters legat og Friluftetaten i 2009. Tiltaket er et
tilbud for barn fra 10-13 år. Uranienborg fritidsklubb er base for denne aktiviteten som finner sted
den siste uken i juni og de tre første ukene i august. Friluftsaktiviteter og utflukter i fokus.
Ferieklubb: åpent tiltak for alle barn i alderen 10-13 år i bydelen - koster 50 kr. pr. dag og finner
sted høstferie- og vinterferie uken hvert år. Utflukter og gruppeaktiviteter i fokus.
Høst – og vintertur - tiltaket støttes av Boye Schlytters legat og er et tilbud rettet mot ungdom i
alderen 13-18 år.
URRA Rock
Hver høst arrangerer Ungdomstjenesten en rockemønstring for lokale unge band. Ungdommene
selv står for planleggingen og gjennomføringen. Urra Rock er rusfritt, har fri aldersgrense, salg av
mat og drikke, og varierte aktiviteter ved siden av underholdningen på scenen. Base for tiltaket er
Uranienborg fritidsklubb, som har lang tradisjon i gjennomføring av større konserter. Tiltaket
finansieres av Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, seksjon for oppvekst og levekår og
Frifondmidler.
Ungdommenes kulturmønstring (UKM)
Sak 54 Årsmelding 42

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
UKM er Norges største kulturarrangement for ungdom. Bydel Frogner arrangerer hvert år
lokalmønstring for bydelens ungdom. UKM er en unik arena, hvor ungdom både står som
arrangører og deltagere. UKM er åpent for alle sjangre. Arrangementet finansieres med støtte fra
Ungdomsrådet og andre finansieringskilder.
Heartbeat – rytmeworkshop
Tilbudet er for ungdom mellom 16 – 25 år som faller utenfor dagens samfunn eller lever under
vanskelige forhold. Med trommenes magiske kraft ønsker Heartbeat å vekke oppmerksomheten
og lede energien deres inn i konstruktive former. Prosjektet har som mål å bygge opp et
”rytmelag” bestående av 6-10 ungdommer over en definert tidsperiode, og med et visst antall
øvinger. Ruseløkka fritidsklubb er base for tilbudet, som finner sted hver fredag fra kl. 18.00-
20.00. Tiltaket finansieres av Frifond, Ungdomsrådet i bydelen og KRÅD-midler.
Sisterhood of Oslo – jenteprosjekt i regi av Bydel Frogner.
Sisterhood of Oslo er nå inne i sitt fjerde leve år, og har siden oppstart i 2006 blitt et
byomfattende tiltak i Oslo, og vokst seg til å bli en viktig støttespiller for unge jenter og for
voksne som ønsker å jobbe med kjønnsrettet forebygging. Sisterhoods metodikk legger opp til å
arbeide med jenter i grupper over en periode på ett eller et halvt år. Den enkelte bydel legger til
rette for sin gruppe etter egne behov. Gruppene jobber med kriminalitets- og rusforebyggende
arbeid, samt psykisk helse.
I februar 2007 flyttet Sisterhood inn i egne lokaler over C@feen sammen med Ungdomstjenesten.
Prosjektet var i 2009 finansiert av SaLTo-sekretariatet og gjennom STYRKmidler – et tilskudd fra
Helsedirektoraret som forvaltes av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Høsten 2009 var i alt 12 Bydeler i Oslo i gang med Sisterhood-grupper.
I Bydel Frogner har Sisterhood to jentegrupper(aldersgruppen 13-15 og 16-18), med hver sin
aktivitetsdag i tidsrommet 17.00-20.00. Her møtes 10 unge jenter i hver gruppe til samtaler og
aktiviteter. Sisterhood tilbyr også én til én oppfølging i form av jentecoach (storesøster), samt
gruppelederkurs for bydeler og organisasjoner som skal i gang med Sisterhood-grupper i Oslo.
Mentor- Lokalt tiltak som retter seg mot unge kriminelle som har behov for tettere oppfølging av
en voksen og tydelig mentor (utvidet støttekontakt). Unge gjengangere er ungdom under 23 år
som har begått en alvorlig kriminell handling mer enn 3 - 4 ganger. SaLTo koordinator i bydelen
har ansvar for å samle det tverrfaglige og samlokalisere arbeidet rundt enkeltungdom.
Nærmiljøkontakter – et samarbeidsprosjekt mellom Sosialtjenesten og Ungdomstjenesten i
bydelen. Prosjektet finansieres av Sosial- og helsedirektoratet. Det ble i 2007 opprettet to 50 %
nærmiljøstillinger med fokus på styrking av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet i
bydelen. Finansieres med STYRKmidler – tilskudd fra Helsedirektoraret som forvaltes av
Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Bydelen søker om videreføring av nærmiljøkontaktene i 2010.
Oppsøkende stilling – finansieres med straksmidler fra Barne- og likestillingsdepartementet og
Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, seksjon for oppvekst og levekår. Prosjektet er et
samarbeid mellom Bydel Frogner og Cafe Condio, og hadde oppstart i august 2008.
Majorstuenområdet er et samlingssted for ungdom, og en ønsker å være der som synlige voksne.
Det er opprettet en 50 % stilling, som har som hovedoppgave å "felte" ute, og er ment å være en
forlengelse av det arbeidet Nærmiljøarbeiderne allerede gjør. Oppsøkende stilling har fokus på
Majorstuen og uteområdet rundt Hamna og Cafe Condio spesielt.
Sak 54 Årsmelding 43

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Crossworker Norge
Crossworker er et opplæringsprogram for ufaglært ungdom, der en kan få tilegnet seg kunnskap
om og erfaring med å jobbe med barn og unge på frivillig basis. Programmet Crossworker er et
resultat av et treårig europeisk prosjekt, der Rusmiddeletaten og Stiftelsen New Page var de
norske partnerne. Det europeiske programmet ble avsluttet i 2007. Crossworker Norge er en
videreutvikling og videreføring av dette arbeidet, som startet opp i 2008. Rusmiddeletatens
kompetansesenter (RKS) er den overordnede koordinerende instans og prosjektleder. Målgruppa
til Crossworker Norge er ungdom som kan ha mistet fotfestet i skole eller arbeidsliv, og som kan
være i risikosonen for å involvere seg i, eller er på vei ut av, rus eller kriminalitet.
Bydel Frogner var høsten 2009 i gang med runde 2 av Crossworker-prosjektet, som inngår i en
samarbeidsavtale med Rusmiddeletaten om prosjektet Crossworker Norge 2009/2010. Bydel
Frogner vil gjennom prosjektet kunne utdanne 6-8 ungdommer til å bli Crossworker i løpet av ett
år. Prosjektet finansieres av Rusmiddeletaten.
Samlet utgjør alle de nevnte tiltakene og prosjektene et godt lokalt fritidstilbud som supplert av
idrettsaktivitetene, er godt geografisk plassert i bydelen. En av intensjonene foruten å representere
et rusforebyggende tiltak, er å hindre yngre unges farting til sentrum. Ungdomstilbudene i Bydel
Frogner fanger ungdom i aldersgruppen 13 – 25 år.
C Helse- og sosialtjenester til barn og unge
Barnekontrollen
Det ble mottatt 834 meldinger om fødsel i Bydel Frogner i 2009. 68,4 % av disse var
førstegangsfødende. Dette er en økning på 31 fødsler sammenlignet med 2008 som var et
rekordår. Av de førstegangsfødende har 79,6 % fått hjemmebesøk, 36,1 % av de flergangsfødende
har fått samme tilbud. Dette er en markant ned gang i hjemmebesøk sammenlignet med tidligere
år, og kan forklares med økende fødselstall uten økt bemanning og redusert kapasitet under
pandemivaksineringen i november og desember. Mange fikk i stedet tilbud om nyfødtsamtaler på
helsestasjonen. I tillegg har bydelen vært pilotbydel i utprøving av det nye dataprogrammet i
helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Helsestasjonen har åpen veiedag en time to dager i uken. Det er innført egen veietime for nyfødte
som kommer for første gang, gjerne før hjemmebesøket. En helsesøster er tilstede og gir
ammeveiledning. Dette krever ressurser, men bydelen mener det er en god investering på sikt å gi
tidlig hjelp og at det på sikt reduserer telefonhenvendelser om hjelp og støtte.
Helsestasjonen har en åpen dør, tar imot foreldre og barn i behov for hjelp, også utenom
timeavtaler. Henvisningsinstanser foruten sykehusets barneavdeling, er Barne- og ungdomspsykiatrien,
barnevern, Aline, Nic.Waal og habiliteringsteamet.
Fra helsestasjons og skolehelsetjenesten ble det i 2009 sendt 9 meldinger og 6 uttalelser til
barnevernet.
Lavterskeltilbudet om ekstra oppfølging av helsesøster utenom fast barnekontroll, er hyppig brukt.
Sak 54 Årsmelding 44

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Det er ikke talt opp ekstra konsultasjoner/oppfølging foretatt av den enkelte helsesøster utover
ordinære barnekontroller. Samarbeidet med andre instanser både i bydelen og eksternt, er blitt
bedre. Det er blitt lettere å få hjelp til barselkvinner med psykiske vansker og familier med
samspill/grensesetting.
Helsestasjonen har tilbud om barselgrupper til alle nyfødte. Av kapasitetshensyn er 10månederskontroll
og 8-månedersgruppene slått sammen til et gruppetilbud med helsesøster ved 9
måneders alder. Dette er et avvik i forhold til veilederen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Det betyr i praksis at barna rutinemessig kun sees 1 gang mellom 6 mnd og 1 år, og risikoen øker
for at motorisk utvikling, dårlig samspill og andre forhold blir oversett.
Høsten 2009 ble tilbudet om barselgrupper redusert på grunn av pandemivaksinering. Stikkprøver
har vist at ca 77% benyttet seg av 9 mnd. gruppetilbudet.
Helsesøster på Bygdøy har ansvaret for ”møtestedet”, et åpent gruppetilbud for småbarnsforeldre,
hver 2. uke hele året. Helsesøstrene har i 2009 vekslet på å holde innlegg om aktuelle tema på
Frogner familiesenter hvor de også har vært tilgjengelig for brukere, svart på spørsmål og gitt
foreldre støtte i foreldrerolen.. Det er satt av 2 timer pr mnd fra helsestasjonen til dette.
Som resten av Oslo, merker Bydel Frogner en kraftig økning i fødsler i 2009. Tiltak for å tilpasse
seg dette er:
� Barselgrupper møtes kun 1 gang/gruppe i bydelens regi ( tidligere 4 gg)
� 6 mnd. kontrollene blir kun utført av lege
� 8 og 10 mnd. kontrollene slås sammen til en konsultasjon ( 9 mnd. gruppe)
� 4- årskontrollene utføres med ca. ½-3/4 års forsinkelse
� Tilstedetiden i familiehuset er redusert fra 2 timer i uken til 2 timer i mnd.
Av veilederens 12 anbefalte rutinemessige kontroller 0-2 år for alle barn, utføres nå 9 kontroller i
Bydel Frogner.
Jordmortjenesten
I 2009 hadde jordmor 604 gravide innskrevet, som er det høyeste tallet bydelen noen gang har
hatt. Av disse har 77,4 % vært førstegangsfødende. Av gravide i bydelen har 72,4 % benyttet seg
av jordmor.
35 er blitt avvist av kapasitetshensyn, og ble henvist til fastlege. Pågangen er så stor at de fleste
ikke får time før i uke 24 eller senere, hvilket betyr at den gravide ikke får førstegangskontrollen
hos jordmor, men hos fastlege/lege. Under førstegangskontrollen skal kvinnens helse og
psykososiale situasjon kartlegges, og det videre løpet for svangerskapet skal planlegges ut fra
individuelle behov.
Kvinner som er innregistrert, blir bedt om å gå annenhver gang til lege og jordmor, selv om svært
mange ønsker å gå bare til jordmor. Muligheten til å velge kan ikke møtekommes.
Barne- og ungdomsskolen
Skoletilhørighet følger ikke bydelsgrensene. Mange av skolebarna ved våre barne- og
ungdomsskoler bor i andre bydeler. Dette gjelder spesielt Majorstuen, Den Franske Skole, Den
Sak 54 Årsmelding 45

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Tyske Skole og Kristelig Gymnasium. Ved sistnevnte skole er det svært få elever som har bosted i
bydelen. Bydelens barn går på de lokale grunnskolene, men også på skoler i nabobydelen,
Bolteløkka og Marienlyst, og på private skoler.
6-12 år 13-15 år 16-19 år
Antall skolebarn boende i Bydel Frogner
Kilde: Plandatabasen, Utviklings-og kompetanseetaten, Oslo
kommune, 2008
1527 621 1160
Antall elever som går på skole i bydel
Barnesko Ung.skol Vg.skole
Skolehelsetjenestens egne tall skoleåret 2008
le e
1509 1204 2515
Netto antall elever som går på skole i bydelen tilhørende andre Barnesko Ung.skol Vg.skole
bydeler, men som helsetjenesten i Frogner har ansvar for, uten le e
ekstra ressurstildeling - 18 583 1355
Et betydelig antall elever på ungdomstrinnet og videregående skole får tilbud om
skolehelsetjeneste fra Bydel Frogner, uten at det er tilgodesett i kriteriesystemet.
Det er hele tiden pågang av elever som kommer innom helsesøsters kontor utenom fastlagt
program. Gjennomgangstemaet som barna ønsker å ta opp, er vanskelige familieforhold, med mye
uro og kaos innen familien, rusmisbruk hos foreldre, psykisk syke foreldre og vanskelige
samlivsbrudd. Mange av de tiltenkte gruppene: ”bli kjent-gruppene i 8-klasse” og
”skilsmissegrupper” i barne- og ungdomsskolen måtte nedprioriteres på grunn av
pandemivaksineringen høsten 2009.
Skolehelsetjenesten ser en økende tendens til vanskeligheter i familiene som gir barna symptomer
som uro, tristhet, skolefravær, søvnvansker, atferdsproblemer, vondt i magen og hodet, angstanfall
osv. Skolehelsetjenesten synes å ha blitt et lavterskeltilbud også for foreldrene. Det er en økende
pågang av fortvilte, frustrerte foreldre som tar kontakt. Det er behov for større grad av samarbeid
og koordinering av tiltakene overfor disse familiene.
Et helsesøsterårsverk har i gjennomsnitt ansvar for 1377 elever i barne- og ungdomsskolen
Videregående skoler
I videregående skoler er det lite fastlagt program, og mye av arbeidet går på å snakke med
enkeltelever, foreldre og lærere. Eksempler på dette:
� Mange som kommer ønsker prevensjon, ofte grupper av jenter. De får alltid informasjon
om kjønnssykdommer, og det blir også tatt Clamydiaprøver på skolen.
� Venninner er bekymret for jenter som spiser for lite og har blitt tynne.
� Samtaler med foreldre, der ungdommene strever med foreldres alkoholforbruk
� Henvisninger fra lærere om elever som de ønsker at helsesøster skal ”vurdere”
Det gjennomføres mange oppfølgingssamtaler med ungdom som strever med relasjoner til de
voksne. De vanskeligste av disse, blir henvist til psykolog på helsestasjon for ungdom, der de blir
fulgt opp.
Alle russ får undervisning fra helsesøster i forbindelse med russefeiring; grenser, alkohol og rus,
prevensjon, kjønnssykdom, voldtekt, ta vare på hverandre osv.
Et helsesøsterårsverk har i gjennomsnitt ansvar for 2875 elever i den videregående skole.
Sak 54 Årsmelding 46

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Helsestasjon for ungdom
Åpningstiden er 3 timer hver uke. Da er lege, psykolog og 2 helsesøstre til stede. Tjenesten hadde
963 konsultasjoner i 2009 av 200 ungdommer. Dette er en økning fra 2008. Ungdommene
kommer først og fremst for prevensjonsveiledning og testing av kjønnssykdommer. Bortimot 90
% av konsultasjonene hos psykolog er jenter. Helsestasjon for ungdom er travel. Det kan være
opptil 35 ungdommer i løpet av 3 timer. Ungdom med psykiske problemer velger fortrinnsvis
skolehelsesøster som førstekontakt. Mange elever på bydelens skoler "fanges" opp av helsesøster,
og får tidlig hjelp. Dette er et vellykket forebyggende tilbud.
Fysioterapi- og ergoterapitjenesten for barn og unge
Fysioterapi for barn 0-6 år:
311 barn har fått tilbud om individuell fysioterapi i løpet av 2009, derav 193 henvisninger.
Gjennomsnittlig har 81 barn fått individuell oppfølging av fysioterapeut per måned. Det totale
antall brukere har økt noe sammenlignet med 2008. Tjenesten har fått en betraktelig økning av
antall nye henviste barn, 33 flere henvisninger sammenlignet med 2008, og en økning på 64 nye
henvisninger sammenlignet med 2007.
Tjenesten har i 2009 hatt litt ekstra ressurser pga prioritering ut fra bemanningssituasjonen i
skolehelsetjenesten. Dette har ført til at tjenesten har kunnet gi et godt tilbud til barn med spesielle
behov og nye henvisninger. Tjenesten har fått gjennomført et godt arbeid med kvalitetssikring og
utarbeidelse av prosedyrer for fyisoterapi- og ergoterapitjenesten.
Fysioterapeutene leder ukentlig 2 bassenggrupper for barn med spesielle behov. Tilbudet er
begrenset til 12 ganger for hver gruppe. Det har generelt vært godt oppmøte i bassenget og
tjenesten får positive tilbakemeldinger fra brukere og samarbeidspartnere. Høsten 2009 var
bassenget mye stengt, noe som førte til et redusert tilbud.
Fysioterapi for barn og unge 6-19 år:
I deler av 2009 har det vært redusert fysioterapitilbud i skolehelsetjenesten. Dette er en
prioritering gjort pga bemanningssituasjonen, med vekslende ressurser over tid. Alle henviste barn
og aktuelle habiliteringsbarn på skolene har fått tilbud om fysioterapioppfølging. 18 barn på
bydelens skoler har fått individuell fysioterapi 1. halvår 2009. Skolebarna med behov for
oppfølging har fått godt tilrettelagt tilbud basert på individuelle vurderinger.
Ved Majorstuen skole får 11 barn i M-klassen behandling og oppfølging av fysioterapeut etter
avtale med bostedsbydel. Fysioterapeut gjennomfører også behandling i bassenget med de ulike
klassene.
Fra høsten 2009 ble skolefysioterapistillingen besatt av fast fysioterapeut. Tjenesten var i høst
med i et tverrfaglig samarbeidsprosjekt om ”Ressursuke” i samarbeid med Bygdøy skole,
ergoterapeut, helsesøster på skolen og PPT. Erfaringer fra dette er evaluert og vil trolig bli
videreført til andre skoler som ønsker dette. Tjenesten ser frem til å på nytt være en pådriver for
forebyggende og helsefremmende tiltak, samt kunne være på banen igjen som en tverrfaglig
ressurs.
Sak 54 Årsmelding 47

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Ergoterapi for barn og unge 0-18 år:
35 barn har aktivt fått oppfølging av ergoterapeut i 2009. De fleste av brukerne er habiliteringsbarn.
Tjenesten har mottatt 190 henvisninger på nye problemstillinger. Ergoterapeuten har foretatt
185 hjemmebesøk for vurdering, tilrettelegging, tilpasninger av hjelpemidler og gjennomføring av
møter. Det er blitt behandlet 180 søknader om hjelpemidler, noe som krever oppfølging i forhold
til utprøving, kontakt med firmaer, hjelpemiddelsentralen og oppfølging hos bruker.
Ergoterapeuten er koordinator i ansvarsgrupper for 9 brukere. Tjenesten er på det samme nivå
som i 2008. Tjenesten har fått utarbeidet gode prosedyrer i forhold til hjelpemidler,
boligtilpasning og for oppfølging av brukere med ME/kronisk utmattelsessyndrom.
Pedagogisk fagteam
Pedagogisk fagteam vurderer, tilrettelegger og koordinerer tiltak og ekstra ressurser til barn med
nedsatt funksjonsevne i førskolealder. Pedagogisk fagteam har også ansvar for å tilrettelegge og
koordinere statstilskuddet ”tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen hos minoritetsspråklige
i alderen før skolestart”.
Allmennpedagogiske styrkingstiltak
Allmennpedagogiske stykingsmidler er utløst av statstilskuddet til drift av barnehagene. Det
utgjør 10% og er øremerket barn med spesielle behov.
Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder
§ 5-7 i Opplæringsloven utløser rett til direkte hjelp ut fra en sakkyndig vurdering av Pedagogisk
psykologisk tjeneste. Dersom PPT konkluderer med behov for enkeltvedtak etter § 5-7, skisseres
omfanget av hjelpebehovet ut fra gjeldende 4 rammer:
Ramme 1 - 1-5 t/u,
Ramme 2 - 6-10 t/u,
Ramme 3 - 10-20 t/u
Ramme 4 - 21 t/u og oppover.
Det er opp til bydelen, ved vedtaksansvarlige i Pedagogisk fagteam, å fatte vedtak om omfanget ut
fra rammene beskrevet over. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen.
I budsjettsammenheng er ”vedtaksmidler” og allmennpedagogiske styrkningsmidler ikke skilt.
Barn med enkeltvedtak blir prioritert. Et slikt vedtak utløser rett til direkte hjelp. Noen av disse
barna har i tillegg behov for mer pedagogisk tilrettelegging enn det enkeltvedtaket utløser, og det
blir satt inn styrkingstiltak i form av ekstra ressurser i barnehagen.
I 2009 mottok pedagogisk fagteam 119 søknader i første halvår og 106 søknader i andre halvår.
Dette er en enorm økning fra tidligere år som må ses i sammenheng med flere opprettede
barnehageplasser. Det erfares at barnehagene, både kommunale og private, bruker ped. fagteam
hyppig når der er bekymring for et barn. Det tilstrebes å kunne gi lavterskeltilbud i en
forebyggingsøyemed.
Bydelen har inngått oppholdskontrakt i spesialbarnehager for fire barn bosatt i bydelen. Disse er
ved Mølleplassen, Voldsløkka og Trosterud senter barnehager.
Kjøp og salg av spesialpedagogiske tjenester på tvers av bydeler, skaper til tider problemer da det
mangler felles regler for prissetting av disse tjenestene. Det gjelder f.eks. veiledning for barn med
enkeltvedtak, der bydelen er vertsbydel og barnet bor i annen bydel. Med nye regler for inntak til
Sak 54 Årsmelding 48

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
barnehagene, vil behovet for samarbeid på dette feltet øke i omfang. Pedagogisk fagteam har
etablert regelmessige møter med de øvrige vestlige bydeler.
I løpet av perioden fra august 2008, hvor bydelen har hatt vedtaksmyndighet, erfares at den
pedagogisk psykologiske tjenesten utreder mange henvisninger vedrørende førskolebarn, der det
er behov for logopedveiledning og oppfølging av barn med språkvansker. Bydelen har høsten
2009 endret en stilling fra språkpedagog til logoped, for å unngå å kjøpe inn logopedkompetanse
eksternt.
Flerkulturell åpen barnehage, veiledning av personalet, språkgrupper og to-språklig assistent, er
noen av tiltakene pedagogisk fagteam benytter i forhold til : ”tilskudd til tiltak for å bedre
språkforståelsen hos minoritetsspråklige i alderen før skolestart”.
Barnehabilitering og tjenester til barn med spesielle behov.
Vellykket barnerehabilitering handler om koordinering og samarbeid mellom familiene og de
ulike fagprofesjoner/aktører. Samorganisering av helsestasjonstjenesten og Pedagogisk fagteam
erfares å forsterke samhandlingen mellom faggrupper.
Hovedoversikt økonomi FO2B- netto driftsutgifter
Netto utgifter per KOSTRA- Regnskap Oppr. Regulert Regnskap
Tall i 1000 kr.
Avvik
funksjon
2008 budsjett budsjett 2009 reg.bud./
2009 2009
regnskap
2009
215 Skolefritidstilbud -33 0 0 -74 -74
222 Skolelokaler og
skoleskyss
2 043 0 0 18 18
231 Aktivitetstilbud for barn
og unge
8 003 5 898 7 647 6 631 1 016
232 Forebygging – skole- og
helsestasjonstjeneste
10 980 11 455 11 564 11 380 184
244 Barneverntjeneste 8 470 9 123 9 090 8 467 623
251 Barneverntiltak i familien 6 141 6232 6232 4 825 1 407
252 Barneverntiltak utenfor
familien
19 519 22 205 24 896 22 142 2 754
Sum netto utgifter *) 55 123 54 913 59 430 53 501 5 928
*) Tall overføres hovedoversikten, tabell 0.1 B
Bydelens vurderinger:
På KOSTRA-funksjon 231 inngår 0,6 mill i øremerkede midler som overføres 2010. Aktiviteten i
barnevernet har holdt seg stabil i flere år. Bydelen fikk 2,6 mill i kompensasjon for dyre plasser.
Måltall for tjenesteproduksjon
Obligatoriske måltall for
funksjonsområde 2 B –
Barnevern
Resultat
2007
Resultat
2008
Måltall
2009
Resultat
2009
Avvik
resultat -
måltall
Sak 54 Årsmelding 49

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Andel avsluttede
undersøkelser innen 3 mnd.
86 %
Andel avsluttede
99 % 100 % 99 % 1 %
undersøkelser innen 6 mnd.
99 %
Antall gjennomførte
tilsynsbesøk pr fosterbarn
under 18 år hvor Oslo har
plasseringsansvaret
100 % 100 % 100 % -
Antall gjennomførte
tilsynsbesøk pr fosterbarn
under 18 år hvor Oslo har
tilsynsansvaret
2,9 4 4 3,5 0,5
3,1 4 4 3,4 0,6
Antall gjennomførte
oppfølgingsbesøk
pr fosterbarn 3,6 4 4 3,9 0,1
Bydelens vurderinger:
Avvik mellom resultat og måltall på tilsynsbesøk der Oslo kommune har plasseringsansvaret
skyldes at en av tilsynskommunene ikke har lykkes med å etablere tilsynsfører for et av barna.
Avvik mellom resultat og måltall på tilsynsbesøk der Oslo kommune har tilsynsansvaret det er gitt
feilinformasjon om adopsjon for et av barna.
Sak 54 Årsmelding 50

Obligatoriske nøkkeltall for
funksjonsområde 2 B
Netto driftsutgifter per innbygger
0-17 år) barneverntjenesten
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Resultat Resultat
2007 2008
6 7 6
Andel barn med barneverntiltak i
forhold til innbyggere 0-17 år
3,4 %
Antall barn i tiltak i familien i løpet
av året
140
Antall barn i tiltak i familien pr.
31.12.
70
Antall barn i tiltak utenfor familien
pr. 31.12.
41
Netto driftsutgifter (f 244, 251 og
252) per barn i barnevernet*
191 177 184
Brutto driftsutgifter per barn (f 244) 46 45 39
Brutto driftsutgifter per barn i
opprinnelig familie (f 251)
Brutto driftsutgifter per barn
utenfor opprinnelig familie (f 252)*
Andel barn med tiltak i familien av
alle barn i tiltak i løpet av året
Antall oppholdsdøgn i
barnevernsinstitusjoner
45 43 34
398 385 461
Resultat
2009
Gjennomsnittlig oppholdsdøgn pr
179
barn i barnevernsinstitusjon
Kilde SSB/Kostra – Barnevern, bydel – nivå 2. Nøkkeltall over gjennomsnitt for bydelene.
* Medregnet samtlige utgifter og derfor ikke sammenlignbart med andre kommuner som kun betaler egenandel til
staten for institusjonsplasser.
FUNKSJONSOMRÅDE 3: PLEIE OG OMSORG
Sak 54 Årsmelding 51
76 %
2512

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Ansvarsområde
Ansvarsområdet omfatter institusjonsplasser/boform med heldøgns omsorg og pleie, og
dagsentertilbud i institusjon. Tjenestene reguleres av følgende lover og forskrifter: Lov om
helsetjenesten i kommunene, Lov om sosiale tjenester m.v. Forskrift for sykehjem og boform for
heldøgns omsorg og pleie, Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. Forskrift om
kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr 66 om
helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.v.
Hjemmesykepleien og praktisk bistand yter tjenester til alle hjemmeboende brukere med vedtak
om tjenester etter lov om helsetjenesten i kommunene samt praktisk bistand/opplæring etter Lov
om sosiale tjenester. Dette omfatter eldre som bor i eget hjem i bydelens ordinære boligmasse og i
trygde- og omsorgsboliger, utviklingshemmede i samlokaliserte boliger og mennesker med
psykiske lidelser.
Hovedmål
Tjenesten til eldre og funksjonshemmede skal tilrettelegges slik at den enkelte i størst mulig grad
kan bevare sin selvstendighet og selvhjulpenhet. Det skal finnes et differensiert tjenestetilbud som
kan skreddersys til den enkelte, og der medbestemmelse og valgfrihet er i fokus.
Situasjonsbeskrivelse
A. Sykehjem – institusjoner – heldøgns omsorg og pleie
Institusjonsplasser som bydelen betaler for:
Sum Total
0-66 67-79 80-89 90 år ≥67
år år år + år
Resultat
481 523
31.12.07 42
Resultat
477 516
31.12.08 39 86 209 182
Resultat
480 521
31.12.09 41 80 209 191
Måltall 31.12.09 35 469 504
Søknadskontoret styrer store deler av bydelens utgifter ved sin tilmåling av og vedtak om pleie-
og omsorgstjenester, skal omsettes til utøvende virksomhet i praktisk bistand, hjemmesykepleie,
institusjoner, boliger med heldøgns omsorg og pleie m.m.
Ettersom bydelen ikke kan påvirke kurprisen på sykehjemsplasser, representerer prisøkningen en økonomisk
utfordring for |bydelen, ettersom det ikke er mulig å hente inn effektiviseringsgevinst på dette området 4 :
4
Vekting
2009
Bydelens
kurpris 2006
Kurpris
2007
Kurpris
2008
Kurpris 2009
Sak 54 Årsmelding 52
.

Ordinær
sykehjemsplass
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
1,00 514 045 555 600 593.300 627 400
Korttidsplass 1,10 565 450 611 160 652.600 690 140
Skjermet plass 1,18 606 573 655 608 700.100 740 332
Rehabiliteringsplass 1,24 637 416 688 944 735.700 777 976
Forsterket plass
psykiatri
1,35 693 961 750 060 801.000 846 990
Ekstra forsterket plass 1.70 873 877 944 520 1.008.600 1 066 580
Vente-/buffer-
/vurderingsplass
1,10 565 450 611 160 652.600 690 140
Aldershjemsplass 0,75 385 534 416 700 445.000 470 550
Intermediær
Dagsenter 0,15
*) I tilleggsinnstillingen økes kurpris med 0,4 %, dvs ordinær plass økt til 619 940, andre pl tilsvarende
Søknadskontoret samhandler tett med sektorsykehuset for å legge forholdene best mulig til rette
ved enhver utskrivning til hjemmet eller institusjon.
Mer effektiv medisinsk behandling og omlegging av spesialisthelsetjenesten har redusert
liggetiden i sykehus. For eldre har den gjennomsnittlige liggetiden pr opphold sunket, mens antall
døgnopphold har økt mer enn befolkningsøkningen for aldersgruppen 80+. Denne utviklingen kan
indikere økt sykelighet i eldrebefolkningen, noe som bl.a. kan sees i sammenheng med at andelen
over 90 år i aldersgruppen 80+ har økt. Men den skyldes også medisinske framskritt, med økte
behandlingsmuligheter for en rekke lidelser, og hvor høy alder ikke utelukker høyteknologisk
behandlingsinnsats.
Utskrivningsklare somatiske pasienter, Diakonhjemmets sektor, gjennomsnittsnittlig liggetid > 7 dager, pr uke:
Uke Frogner Ullern Vestre Aker
42 12,9 3,7 1,9
43 12,4 5,9 3,9
44 9,4 6,9 1,4
45 8,0 4,3 0,9
46 7,4 5,0 4,1
47 6,6 4,3 6,9
48 7,4 3,9 5,7
49 8,3 4,7 3,6
50 8,6 5,9 3,1
51 10,9 4,3 2,9
52 10,7 2,9 3,1
Utskrivningsklare somatiske pasienter, Diakonhjemmets sektor, gjennomsnittsnittlig liggetid > 10 dager, pr uke:
Uke Frogner Ullern Vestre Aker
42 7,0 2,9 0,7
43 6,6 3,0 0,7
44 6,7 4,4 1,0
45 5,7 3,9 0,1
Sak 54 Årsmelding 53

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
46 7,0 4,6 2,1
47 6,6 3,1 4,0
48 4,7 3,9 1,4
49 6,4 3,9
50 7,6 3,3 0,9
51 8,3 2,1 1,0
52 9,4 1,4 1,1
Helse- og velferdsetaten internfakturerer bydelen med 2000 kr pr døgn fra 8. døgnet etter at
sykehusene har definert en pasient som utskrivningsklar. Fra 11. døgn faktureres bydelen 2000 kr
pr døgn, fordelt med 1600 kr/døgn til helseforetakene og 400 kr/ døgn til Helse- og
velferdsetaten.
Sykehjemsplasser 2009 5
En vekst i eldrebefolkningen på rundt 2,6% i 2009, gav seg utslag i press på institusjonsplassene
2. halvår.
Avgang ved sykehjemmene har vist kraftige svingninger:
Avgang pr. 1.12.07 var 204, og med tilsvarende frigjøring for inntak av beboere.
Avgang pr. 1.12.08 var 143.
Avgang pr. 1.12.09 var 127.
Disse tallene forklarer i noen grad de vanskelighetene bydelen hadde med å nå måltallene for
budsjett 2009.
Ved vurdering av behovet for institusjonsplasser for eldre, må det foretas en rekke avveininger.
Hvis en legger til grunn at bydelen har behov for den samme andel plasser i hver aldersgruppe
som Oslo-gjennomsnittet, og legger til grunn samme brukerrate som gjennomsnitts-Oslo pr
31.12.08, vil bydelens samlede måltall for ”uvektede” institusjonsplasser - i henhold til
befolkningsprognosen – være det samme i 2010 som i 2009:
Bydel Frogner < 67 år 67-79 år 80-84 år 85-89 år 90 år + SUM beboere:
31.12.2008 39 86 81 128 182 516
1.tertial 2009 37 94 81 125 191 528
2.tertial 2009 39 88 84 130 193 534
Pr 1.11.09 37 475 512
Budsj 31.12.09 35 469 504
Måltall 01.01.10 52 81 80 119 175 507
Befolkningsframskrivningen gir forøvrig et tilnærmet uendret totalbehov for Oslo som helhet:
Hele Oslo < 67 år 67-79 år 80-84 år 85-89 år 90 år + SUM beboere:
5 Kurpriser på ordinær sykehjemsplass:
2006 - Bydelens kurpris - 514 045
2007 - Sykehjemsetaten - 555 600
2008 - Sykehjemsetaten - 593 300
2009 - Sykehjemsetaten - 627 400
Sak 54 Årsmelding 54

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
31.12.2008 603 814 950 1337 1524 5228
1.tertial 2009 605 825 945 1356 1504 5235
Estimat
01.01.10 616 840 907 1332 1506 5201
- Aldershjemsplasser
Bydelen kjøpte pr 31.12.09 6 aldershjemsplasser, som inngår i måltallet for institusjonsplasser.
Aldershjemsplasser avvikles ved naturlig avgang, men representerer ingen innsparing, i det de
erstattes med kjøp av sykehjemsplasser fortløpende.
- Institusjonsplasser og boform med heldøgns omsorg og pleie til gruppen < 67 år
Ved utgangen av 2009 utgjør denne gruppen 41 personer. Av disse er 14 i sykehjem, 1 i
aldershjem, 20 i boform med heldøgns omsorg og pleie, samt 6 i barne-/avlastningsboliger.
Måltall for 2010 settes til 52 brukere, tilsvarende gjennomsnittlig brukerrate for Oslo.
Dette representerer en budsjettmessig vridning i retning yngre funksjonshemmede, heriblant
psykiatri.
B Hjemmebaserte tjenester
Søknadskontoret har opprettet stilling med spesielt koordineringansvar for utskrivning av alle
kategorier pasienter fra Diakonhjemmets sykehus og 2. linjen forøvrig. Vedkommende skal vie
spesiell oppmerksomhet til utskrivningsklare pasienter ved Diakonhjemmet (inkl. psykiatri), først
og fremst ved enhver utskrivning, som som hovedregel forventes å skje til hjemmet.
Vedkommende skal legge til rette for maksimal innsats i hjemmet som alternativ til
institusjonsplasseringer (fast plass/rehab-/korttids-/venteplasser), ved at innsatsteamet
kompletteres med personalressurser fra praktisk bistand og hjemmesykepleie, slik at
hjemmetjenesten kommer på banen umiddelbart ved enhver utskrivning, og slik at de ulike sonene
i Praktisk bistand og Hjemmesykepleie får et ”eierforhold” til den enkelte hjemmeboende bruker.
Vedkommende skal gjennomgå saksbehandlerrollen ved søknadskontoret, med tanke på
effektivisering gjennom spesialisering av vedtakskompetanse/-fullmakter mot henholdsvis
sektorsykehus, korttids-/rehab.plasser og ”venteplasser”; og slik at kun én saksbehandler som
hovedregel forholder seg til hver av de tre kategorier.
Øvrig saksbehandlerkapasitet rettes mot/medgår til vurderinger blant hjemmeboende, det være seg
hjemmetjenester, BPA, omsorgslønn, støttekontakter, TT, kontrakter inkl oppfølging, kjøp/salg av
tjenester til ekstra ressurskrevende, vederlag og etter-/sluttoppgjør for opphold i institusjon.
Erfaring så langt kan tyde på at fokus på utskrivningssituasjonen allerede i sykehuset og med
tilhørende forsterket innsats fra hjemmetjenesten m.fl. de første dagene etter hjemkomst, synes å
minimalisere risikoen for unødvendige institusjonsplasseringer og redusere sjansen for reinnleggelser
blant eldre.
Sak 54 Årsmelding 55

Praktisk bistand
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Praktisk bistand er konkurranseeksponert gjennom brukervalgsordningen. Prismodellen ligger
som grunnlag i brukervalgsordningen og sikrer at kommunal og privat leverandør drifter med
samme kostnad pr vedtakstime pr bruker. Så sant den kommunale hjemmehjelpen drifter med en
fastsatt kostnad på pr time, vil den avgjørende kostnadsfaktoren være hvor mange vedtakstimer
som innvilges av søknadskontoret.
Sak 54 Årsmelding 56

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Som en overordnet strategi har Praktisk bistand et godt samarbeid med bydelens søknadskontor
og den kommunale leverandøren av hjemmesykepleie. Dette skal gi bydelens brukere en
velordnet og helhetlig hjemmetjeneste. Andelen brukere av praktisk bistand som benytter private
leverandører, har økt fra jevnt og utgjorde 24.6 % pr 31.12.2009, slik det fremgår av tabellen
foran.
Praktisk bistand har sterkt fokus på å sikre at brukerne får færrest mulig forskjellige hjelpere å
forholde seg til. Stram oppfølging av primærkontaktsystem innebærer at alle brukere har en fast
hjemmehjelp. Er hjemmehjelpen syk, sørges det for at en vikar som er kjent, utfører oppdraget.
Arbeidet videreføres systematisk, da det er med på å sikre tjenesten godt omdømme og høy
brukertilfredshet. Praktisk bistand anser dette for å være blant de viktigste
konkurranseelementene.
Prismodellen i brukervalgsordningen har følgende timesatser for praktisk bistand:
Praktisk bistand 2009
Kr /time
Timesats dag 290
Timesats kveld 390
Timesats helg 390
Timesats helligdag 390
Sats pr besøk 57
Administrasjonsvederla
g
233
Hjemmesykepleie:
Situasjonsrapport og aktivitetsplan
Hjemmesykepleien i Frogner bydel har lagt til rette for innføring av fritt brukervalg gjennom
driftsstyring med utgangspunkt i finansieringsmodellen for fritt brukervalg. Fokus har vært på
dokumentasjonspraksis, endring av turnus, større grad av spisskompetanse og fast personell pr
bruker. Etter omorganisering og omhjemling av vedtak 2008-09, har antall brukere og vedtak gått
ned. Hjemmesykepleien har fått en tydeligere sykepleierfunksjon og antall ansatte på hvert av de
geografiske områdene er redusert.
Tjenestelederne har fått et bedre utgangspunkt til å utøve sin lederrolle og sikre kvalitet på
tjenesten, heri vektlegges et godt samarbeid med praktisk bistand og søknadskontoret. Ergoterapi
og palliativ sykepleier er organisatorisk lagt til søknadskontoret.
Hjemmesykepleien har fokus på kvalitetsmessig gode tjenester, på riktig nivå og til riktig tid til
alle brukere. Det er et hovedsatsingsområde å redusere antall forskjellige hjelpere til den enkelte
bruker. Organiseringen ivaretar et velfungerende primærkontaktsystem.
Nattjenesten ble i 2009 redusert med 2,35 årsverk. Det medførte en streng prioritering av oppdrag
utført om natten. For at tjenestemottakerne skal kunne bo hjemme lengst mulig, må det likevel
tidvis settes inn ekstra bemanning om natten, slik at bemanningen får en ”trekkspilleffekt”.
Sak 54 Årsmelding 57

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Hovedoversikt økonomi FO3 – netto driftsutgifter
Netto utgifter per
KOSTRA-funksjon
234 Aktivisering og
støttetjenester ovenfor
eldre og
funksjonshemmede
253 Pleie, omsorg, hjelp og
re-/habilitering i institusjon
254 Kjernetjenester knyttet
til pleie, omsorg, hjelp til
hjemmeboende
Regnskap Oppr. Regulert Regnskap
Tall i 1000 kr.
Avvik
2008 budsjett budsjett 2009 reg.bud./
2009 2009
regnskap
2009
25 216 23 917 23 910 23 817 93
269 397 268 590 268 590 279 792 -11 202
171 473 165 952 166 851 181 377 -14 526
261 Institusjonslokaler
733 Transport (ordninger)
for funksjonshemmede
10 652 11 048 11 048 10 968 80
Sum netto utgifter *) 476 737 469 507 470 399 495 953 -25 555
*) Tall overføres hovedoversikten, tabell 0.1 B
Bydelens vurderinger:
Bydelen har i gjennomsnitt brukt 28,5 institusjonsplasser mer enn budsjettert. Som følge av dette
øker også inntekter på vederlag. Netto gir dette et merforbruk på 11,2 mill.
I hjemmetjenesten har både pris og antall utførte timer vært høyere enn budsjettert. Utførte
vedtakstimer de siste månedene har hatt en økning, mens institusjonsplasser er blitt redusert.
Måltall for tjenesteproduksjon
Obligatoriske måltall for
funksjonsområde 3 – Pleie og
omsorg
Resultat
2007
Resultat
2008
Måltall
2009
Resultat
2009
Avvik
prognose
- måltall
Brukertilfredshet i
hjemmetjenesten - andel fornøyde
brukere 74 % 76 % >80% 88% + 8%
Bydelens vurderinger:
Brukerundersøkelsen for hjemmetjenesten er nærmere kommentert under ”Særskilt rapportering”,
pkt 5.1.
Sak 54 Årsmelding 58

Obligatoriske lokale måltall i
bydelsbudsjettene – FO3 Pleie og
omsorg
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Resultat
2007
Saksbehandlingstid* for søknad
om institusjonsplass 1) < 14 dager
Saksbehandlingstid* for søknad
om praktisk bistand < 14 dager
Resultat
2008
Måltall
2009
< 14
dager

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Bydelen har hatt utfordringer med å overholde en saksbehandlingstid på 14 dager for
institusjonsplass. Dette er nærmere kommentert under Særskilt rapportering, pkt 5.2
saksbehandlingstid.
FUNKSJONSOMRÅDE 4: ØKONOMISK SOSIALHJELP
Ansvarsområde
Lov om sosiale tjenester, § 1-1, lovens formål:
a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt
likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer
b)bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og
meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
§ 3-4, boliger til vanskeligstilte:
Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine
interesser på boligmarkedet, herunder bolig med særskilt tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak
for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.
Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere:
trådte i kraft den 01.09.04. Kommunene pålegges å arrangere et toårig kvalifiserings- og
integreringsprogram, på fulltid (normal arbeidsuke) for nyankomne innvandrere.
Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen §1:
Formålet med loven er å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset
den enkeltes og arbeidslivets behov, og basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av
arbeidsmarkedsloven, folketrygdeloven, sosialtjenesteloven og andre lover som forvaltes av
arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte
mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og
aktiv virksomhet.
Hovedmål
Skape et inkluderende Oslo som gir muligheter for alle og å bekjempe fattigdom og sosial
eksklusjon. Arbeide for at flest mulig av sosialhjelpsmottakerne skal få mulighet til å ta del i
aktive tiltak og i arbeidslivet, med det mål å bli selvhjulpne. De kommunale bostøtteordningene er
et supplement til statens bostøtteordning, og skal gi økonomisk vanskeligstilte et tilskudd til iå
klare sine boutgifter. Ansvar for behandling av statlige og kommunale støtteordninger, slik at
ordningene sommer innbyggerne til gode.
Situasjonsbeskrivelse
Se kapittel FO1 – Sosiale tjenester.
Sak 54 Årsmelding 60

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Hovedoversikt økonomi FO4 – netto driftsutgifter
Netto utgifter
Regnskap
2008
Oppr.
budsjett
2009
Regulert
budsjett
2009
Regnskap
2009
Tall i 1000 kr.
Avvik
reg.bud./
regnskap
2009
281 Økonomisk sosialhjelp 44 065 46 948 52 447 43 807 8 640
Sum FO4 *) 44 065 46 948 52 447 43 807 8 640
*) Tall overføres hovedoversikten, tabell 0.1 B
Bydelens vurderinger:
Rapportering på ytelser for å fremme økonomisk og sosial trygghet og medvirke til at den enkelte
i størst mulig grad blir selvhjulpne.
Antall sosialhjelpsmottakere (Kostra bydel nivå 3) 1208
Antall deltakere i introduksjonsordning 31.12. (Årsstatistikk) 68
Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet 31.12. (Questback) 58
Utbetalt sosialhjelp (funksjon 281 brutto utgifter i 1000 kr.) 52 813
Utbetalt introduksjonslønn (funksjon 275 art 1089* i 100 kr.) 4 263
Utbetalt kvalifiseringsstønad (funksjon 276 art 1089* i 1000
kr..) 16 143
Bydelens vurderinger:
Det er en nedgang i antall brukere fra 2008 til 2009. Det må sees i sammenheng med økningen i
kvalifiseringsprogrammet. Resultatet er imidlertid svært tilfredsstillende, tatt i betraktning at vi
samtidig har hatt finanskrisen og økning av arbeidsledige.
Vi bosatte hele 2009-kvoten av flyktninger i 2009. Det er en meget gledelig utvikling. En
utfordring er at de flyktninger som bosettes har store hjelpebehov som er ressurskrevende og som
gir liten resultatoppnåelse sett mot arbeid/utdanning
Vurdering av barns situasjon i sosialhjelpsvedtak
NAV kommune har aktivt fokus på barns situasjon. Nye brukere som har barn blir spurt om
barnas situasjon og behov. Dette blir også journalført. I aktuelle saker er barns behov og situasjon
omtalt i vedtak. Den økonomiske situasjonen for barnefamilier som mottar økonomisk sosialhjelp
er vanskelig. Det vurderes individuelt om det skal ytes ekstra sosialhjelp. Det fokuseres sterkt på å
gi familiens voksne tilbud om kvalifiseringsprogram og andre program som retter seg mot å bli
uavhengig av sosialhjelp. Det er etablert ordning med fast kontaktperson hos barnevern,
helsestasjon og ungdomstjeneste. Samarbeidsavtalen med barnevernet er fornyet.
Økonomisk sosialhjelp til store barnefamilier i 2009
I 2009 var det 12 store barnefamilier (flere enn tre barn) som søkte økonomisk sosialhjelp. Herav
var det to familier som også hadde kvalifiseringsstønad i deler av året, og det var to familier som
kun hadde kvalifiseringsstønad i 2009. Fem familier fikk ekstra støtte til basisbeløp i deler av
2009. 11 familier fikk ekstra støtte til tilleggsytelser/andre formål.
Sak 54 Årsmelding 61

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
3.7 GJENNOMFØRTE OMSTILLINGS- OG EFFEKTIVISERINGSTILTAK, SAMT
STØRRE ”PROSJEKTER”
Bydelen har i løpet av 2009 gjennomført flere større anskaffelser, hvorav heldøgns bo- og
omsorgstjenster for fem ressurskrevende brukere har vært det mest omfattende. Det har vært et
særlig viktig hensyn å knytte kvalitetskrav til anskaffelsen. Kvalitet telte 50 prosent som
tildelingskriterium, og kvalitet ble vektlagt ved kvalifisering av aktuelle leverandører.
Det ble i den forbindelse utarbeidet en dekkende og tydelig kravspesifikasjon, slik at de så langt
som mulig skulle oppfattes som identisk av leverandørene. Slik kunne bydelen unngå senere
overraskelser i kontraktsperioden som følge av uryddig konkurransegrunnlag, samtidig som
bydelen fikk et måleverktøy til bruk i kontraktsoppfølingen.
I denne typen prosesser er det helt sentralt å ha god dialog med pårørende/hjelpeverger. Dette ble
gjort ved tilbudsfristens utløp, men bydelen ser i dag at dette kunne vært gjort allerede med at
siste hånd ble lagt på konkurransegrunnlaget.
Alle leverandører som deltok i konkurransen ble invitert til et felles møte sammen med de
tidligere kontraktspartnerne for å informere om kontraktstildeling og begrunnelse for dette. Kort
tid etterpå ble de invitert på nytt med pårørende/hjelpeverger til stede. Formålet med dette møtet
var å gjennomgå flytting fra tidligere til ny tjenesteyter, og at dette skjedde på en korrekt og
effektiv måte. Nye avtaler ble gitt i et 8-årsperspektiv, vesentlig lenger enn hva som er vanlig etter
gjeldende konkurranseregler.
Tilbyder som hadde den laveste prisen i konkurransen, var også den som hadde den beste
kvaliteten. Grunnen til dette kan være måten arbeidet er organisert på, ressursbruken, organisering
av bedriften osv. På en kontrakt til en verdi på ca 22 millioner, kom besparelsene på åtte millioner
kroner, på tross av forskyvning av økt risiko over på leverandørenes hånd og på tross av
tydeligere og hevede kvalitetskrav.
Bydelens anskaffelser er for øvrig nærmere beskrevet under pkt 5.12.
Bydelen har også kontinuerlig fokus på prosjekt barnehageutbygging.
3 UTKVITTERING AV BYSTYRETS VERBALVEDTAK OG MERKNADER
Merknader til byrådets årsberetning 2008
Bydelens utkvittering:
Merknader budsjett 2009
Bydelens utkvittering:
Verbalvedtak budsjett 2009
Sak 54 Årsmelding 62

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Kultur- og utdanningskomiteen
K1. Myndighet til å fatte vedtak etter opplæringsloven §7-6. Skyss til barn under
opplæringspliktig alder….Bydelene delegeres myndighet til å treffe vedtak med hjemmel i
opplæringsloven §7-6 om skyss for barn under opplæringspliktig alder fra 01.01.2009.
Blir ivaretatt i henhold til vedtak.
K2. Spesialpedagogiskk for førskolebarn.
Blir ivaretatt i henhold til vedtak.
K17B. Aktivitetstilbud for funksjonshemmede på 8.-10. årstrinn i SFO.
Blir ivaretatt i henhold til vedtak.
Helse- og sosialkomiteen
H10. Egenbetaling for renhold, matlaging m.m.
Bydelen foretar fakturering av egenbetaling i henhold til vedtak.
H12. Egenbetaling trygghetsalarm
H13. Valgfri innkreving av egenbetaling for trygghetsalarm.
Bydelen fakturerer trygghetsalarm i henhold til H12.
H14. Veiledende normer for økonomisk sosialhjelp til livsopphold.
Bydelen forholder seg til gjeldende normer.
H62. Ettervernspott i barnevernet.
Bydelen har mottatt kr 180 000.
Samferdsels- og miljøkomiteen
S2, S3, S4, S8, S9 Transporttjenesten for forflytningshemmede – fritidsreiser……
Blir ivaretatt i henhold til vedtak.
7. Rapportering flertallsmerknader.
FO4 – Økonomisk sosialhjelp og bostøtte:
…i sterkere grad prioriterer innføring av og bruk av individuelle planer for å hjelpe
vanskeligstilte med å forbedre sin livssituasjon. Det er videre behov for fortsatt
kompetanseheving og – utvikling på saksbehandlernivå i bydelene på dette feltet.
Blir ivaretatt i henhold til flertallsmerknader. Jfr. statistikk for 2. tertial som viser økning i bruk av
individuelle planer.
Kap.360 – Barne- og familieetaten – Barnevern
… For å sikre at disse er trygge i hverdagen, og at barna har det godt, må opplæring, oppfølging
og tilsyn i disse familiene være en prioritert oppgave både for bydelene og for Barne- og
familieetaten.
Blir ivaretatt i henhold til flertallsmerknader.
Sak 54 Årsmelding 63

4 SÆRSKILT RAPPORTERING
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
5.1 TILTAK FOR FORBEDRET SERVICE OVERFOR BRUKERNE
Tiltak for å forbedre service overfor brukerne:
Bydelen har ser kontinuerlig på hvordan nettsidene kan brukes for å gi publikum et bedre
servicetilbud, som bruk av elektroniske søknadsskjema m.v.
NAV Frogner opprettet 19. februar 2009 brukerutvalg bestående av ulike brukerorganisasjoner
som sammen med ledelsen av kontoret skal bidra til at NAV Frogner skal bli best mulig. Arbeidet
ledes av et arbeidsutvalg bestående av en representant fra en av brukerorganisasjonene sammen
med statlig og kommunal NAV-leder av kontoret. Brukerutvalget hadde tre møter i 2009, og vil
fortsette arbeidet i 2010.
Publikums- og brukerundersøkelser 2009
Publikumsundersøkelse NAV Frogner
I 2009 var NAV Frogner en av fire pilotbydeler for en felles brukerundersøkelse blant NAV sine
brukere. Undersøkelsen hadde liten oppslutning, kun 19 % svarte på undersøkelsen. Resultatene
viser at brukerne ved NAV Frogner er blant de mest tilfredse brukerne av de bydelene som er
omfattet av undersøkelsen. Brukerne er mest fornøyd med at de blir behandlet respektfullt,
medarbeiderens pålitelighet, informasjon til brukerne og det fysiske miljøet. Brukerne mener at
NAV Frogner bør forbedre seg når det gjelder tilgjengelighet for brukerne, tjenestene ved
kontoret og brukermedvirkning.
Bydelen mottok resultatene fra publikumsundersøkelsen på nyrået 2010. NAV Frogner vil
sammen med brukerutvalget fortsette arbeidet med å gjøre NAV-kontoret best mulig for brukerne
i 2010, og ta tak i de forhold som kontoret scorer lavt på i undersøkelsen.
Brukerundersøkelse hjemmetjenesten
Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten ble gjennomført i Oslo i september 2009. Brukerne i Oslo
er jevnt over mer tilfreds enn tidligere, og Bydel Frogners vurderes i undersøkelsen til å ha en
høyere andel av fornøyde brukere enn tidligere. Nivået på helhetlig tilfredshet er stabil for de
fleste bydelene, men i årets undersøkelse er Bydel Frogners score betydelig økt fra året før, slik at
i rangeringen av bydelene plasserer Bydel Frogner seg blant de fem beste. Gjennomgående i hele
Oslo er brukerne som mottar både praktisk bistand og hjemmesykepleie noe mindre tilfredse enn
brukere som kun benytter seg av enten praktisk bistand eller hjemmesykepleie. Brukerne som
mottar praktisk bistand fra private tjenesteleverandører er også jevnt over mer fornøyd enn de som
mottar tjenester fra offentlig leverandører.
Den kommunale hjemmehjelpetjenesten arbeider kontinuerlig med kvalitetsforberedende tiltak for
ytterligere å øke brukertilfredsheten.
5.2 SAKSBEHANDLINGSTID
Bydelen følger veiledende frister i forvaltningsloven.
Sak 54 Årsmelding 64

Navn på
tiltaket
Hundepatrulje
n
Lunsjtilbud på
C@feEn
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
I tråd med forvaltningsloven og rundskriv 20/02, har bydelen rutiner for utsending av foreløpige
svar. Søknadskontoret har utviklet egen mal for foreløpige svar knyttet til søknad om
sykehjemsplass jf avvik fra måltallet på 14 dagers saksbehandlingstid. I NAV kommune tas det
månedlig ut lister hvor restanser gjennomgås og følges opp systematisk.
5.3 TILGJENGELIGHET FOR MENNESKER MED FUNKSJONSHEMMING
Bydel Frogner arbeider aktivt for å fremme universell utforming i organisasjonen.
Gjennomførte tiltak i 2009:
- Ombygging av publikumsmottak i NAV Frogner i dialog med Råd for
funksjonshemmede. Mottaket er tilpasset rullestolbrukere og synshemmede.
- Installasjon av teleslynge i møterom i bydelshuset for å tilrettelegge for personer med
høreapparat
- Aktiv oppfølging av at nye barnehagebygg skal ha universell utforming i samråd med
OBY
5.4 TILTAK I OSLO KOMMUNES FOLKEHELSEPLAN
Det er under kun rapportert på folkehelseprosjekter som er avsluttet per 31.12.2009. Den største
delen av folkehelsearbeidet som gjøres i bydelen er imidlertid i form av prosjekter/aktiviteter som
bydelen heldigvis har kunnet videreføre, eller som i praksis anses som kontinuerlige. Prosjekter
som ”Temadager på Frogner familiesenter”, ”Skilsmissegrupper”, ”Grupper på skolene (fysisk
aktivitet)”, ”Barselgrupper”, ”Bassenggrupper”, ”Nærmiljiøaktivitet på Amaldhus”, ”Varme
hjerter på Frogner”, ”Idrett og utfordring” og ”Sisterhood of Oslo” vil alle videreføres og ble
utførlig rapportert i bydelens årsmelding for 2008. De vil derfor ikke omtales nærmere i
årsmelding for 2009.
Ansvarlig
kommunal
instans
Samarbeidspartnere
Bydel Frogner Landsforeningen
for pårørende
innen psykiatri
(LPP) v/ Kristin
Berling
Ungdomstjensten
/
Bydel Frogner
Hundepatruljen
Finansiering Tidsrom Avsluttet
Ja/Nei
Total kostnad
210.000,-
Partnerskapsmidl
er:
90.000,-
LPPs midler:
120.000,-
Rusmiddeletaten Fullfinansiert av
Rusmiddeletaten.
Årlig kostnad på
200.000
2. halvår
2009
2007-
2009
Avsluttet som
partnerskapsprosjekt
. LPP arbeider for å
finne alternativ
finansiering.
Nei, men mangler
per d.d. midler til
videreføring i 2010.
Sak 54 Årsmelding 65

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Innsatsområde i folkehelseplanen: Psykososiale nærmiljøer.
Delmål: Sosiale nettverk i nærmiljøet skal styrkes
Delmål: Barn og unges mestringsevne skal styrkes
Målgruppe:
Barn som pårørende av psykisk syke. Ved en liten ”feil” kom invitasjonen ut til flere barn enn de
som strengt tatt rommer ”barn av psykisk syke”. Det har vist seg å være et hell i uhellet. Samtlige
barn har psykiske utfordringer, men de som sliter med store omsorgsbelastninger som pårørende
får støtte av de som f eks sliter med mobbing osv.
Kort beskrivelse:
Vi har lånt en hund hver, og gått på tur sammen én gang i uka. Ni barn og ni hunder har vært i
aktivitet, med base i Frognerparken. Tirsdager mellom 16-18 har vært fast tidspunkt for selve
turene. Tre voksne ledere har også vært fast knyttet til turene. I tillegg har fastlege i Frogner
Bydel, Bente Aschim, vært tilgjengelig for konsultasjoner gjennom perioden. I hverdagene
mellom hver tur har også leder av prosjektet, Kristin Berling, vært tilgjengelig for barna i forhold
til utfordringer de måtte stå i. I løpet av høsten har gode relasjoner blitt etablert, og særlig de
barna som virkelig har en tøff hverdag med psykiske utfordringer i sitt hjemmemiljø har benyttet
seg av dette. Det har dreid seg om alt fra foreldres ønske om å ta sitt eget liv, til innleggelse på
sykehus for operasjon til skilsmisse og mobbing. Alvorlige tema, som er en del av livet til noen av
disse barna. Ikke minst så har vi drukket kakao hver gang, og spist kjeks i diverse varianter. Frukt
har vi også tatt med, men det har vært like populært. Hundene har også fått sine godbiter, og dette
har vært en av programpunktene for barna, nemlig selv å kunne avgjøre hvordan man gir hundene
belønning.
Målsetting:
Hundepatruljen har blitt en fast aktivitet for barna, en gang i uka. Ikke minst har det oppstått
relasjoner mellom barna, mellom hundeiere og barna, og mellom lederne og barna. Dette er gull
verdt. Samholdet har blitt svært godt. Vi er en tropp, og bygger stadig mer identitet rundt det å
være en del av Hundepatruljen. Det har skjedd mye på et halvt år. Mobbing har fått en slutt.
Leksehjelp har fått en form. Selvtilliten har økt. Gleden er påtagelig, og den er synlig for alle som
møter oss ute på tur. Kontakten som er etablert gjennom relasjonen til Hundepatruljen, rommer et
enormt potensiale for myndigheter til å nå frem til en svært sårbar målgruppe, som er sky i forhold
til å be om hjelpen de trenger. Rekrutteringen til Hundepatruljen har skjedd via barnevern, SFO
og fastleger. Barna kommer fra skolene Uranienborg, Majorstuen og Marienlyst. Alderen spenner
fra 8-11 år. Både gutter og jenter deltar. Ved å ha fokus på hundene, så har vi forsterket psykiske
ressurser og sosiale ferdigheter i det enkelte barnet. Når ett av barna måtte foreta en alvorlig
operasjon i julen, så flyttet 3 tøyhunder inn på Ullevål. Dette har blitt en rød tråd i livet til unge
mennesker med store psykiske utfordringer, og noe stolt å vise frem og fortelle resten av verden
om. Dere skulle bare ha sett denne gløden barna bærer for Hundepatruljen, selv. Dette er bare ett
eksempel på flere situasjoner Hundepatruljen har beveget seg utenfor selve parken.
Evaluering
Opprinnelig var tanken å gjennomføre en fokusgruppe i regi av fastlegene Aschim/ Lundevall.
Det ble underveis vurdert til å være feil verktøy i forhold å evaluere Hundepatruljen. Barna er
trygghetssøkende, og hadde opplevd det som fremmedgjørende å bli satt inn i en ny sammenheng,
med fremmede, uten ledere og de kjente voksne, for å snakke om tiltaket. Kanskje senere, men
ikke i løpet av denne høsten. Derimot har vi gjort flere andre ting for å evaluere, som utgjør en
bredere og dypere verdi for selve Hundepatruljen. Først ble barna invitert til et eget møte
Sak 54 Årsmelding 66

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
innendørs, med noen av hundene til stede, for å snakke om Hundepatruljen. Dette er noen av
hovedpunktene som kom frem fra barna selv:
- Hundepatruljen må fortsette, men bare for oss som er i gruppen. Vi vil ikke ha med noen
nye.
- Andre barn kan også få lov å ha Hundepatruljen, bare vi får beholde Kristin.
- Vi kunne tenke oss flere små hunder, og en svart Labrador.
- Kan vi få lov å dra på leir sammen? Det hadde vært så fint om vi kunne bade med hundene
til sommeren. Kanskje vi kunne sove i telt.
- Skulle ønske vi kunne ha likedanne gensere. Helst brune, og at det kan være lilla for
innvendig, og at det står ”I love dogs” på ryggen.
- Mariekjeks og Stratos-kjeks
Deretter fikk foreldrene separat egne spørreskjema, med åpne spørsmål. Det er her tatt særlig
hensyn til at språk og utdanningsnivå ikke skal være noe hinder for å kunne svare på spørsmålene.
Svarene er også garantert anonymitet for videre bruk. Foreldrene er ikke like konkrete som barna:
- Fint at det er lov til å vise omsorg for andre og fellesskapet
- Fantastisk fint tiltak, som vi håper varer lenge
- Godt med en aktivitet som er ”bare hans”
- Får nye venner
- Meget, meget positivt
- Fast rutine for å gå tur ute, og leke sammen med nye venner fra ulike skoler og
bakgrunner.
- Meget god, inkluderende og omsorgsfull leder
- Passelig stor barnegruppe
- Får følge opp dyr, noe som ellers ville vært umulig med vår bosituasjon
- Unikt tilbud, som passer for alle, hvor som helst i landet.
- Tusen takk for at mitt barn får lov til å være med på dette.
Som en tredje del av evalueringen er Diakonhjemmets Høyskole v/ Jogeir Berg, engasjert i videre
arbeid med dette tiltaket. Det er satt ned en referansegruppe med to anerkjente professorer: Stein
Bråten og Harald Grimen, og representant fra RVTS. For at samfunnet skal få et bredere fokus for
denne måten på; ved psykososialt fokus, ressursorienteringen og se effekten ved å jobbe med
begreper som anerkjennelse og verdighet overfor sårbare grupper, må vi ha med fagmiljøet. Det
skal avholdes et seminar til våren i regi av denne gruppen, og dersom den blir positivt bemøtt så
vil Diakonhjemmet arrangere en konferanse til høsten.
Lunsjtilbud på C@feEn
Innsatsområde i folkehelseplanen: Kosthold
Delmål: Kostholdet skal bedres, særlig blant utsatte grupper
Innsatsområde i folkehelseplanen: Psykososiale nærmiljøer
Delmål: Sosiale nettverk i nærmiljøet skal styrkes
Målgruppe
Skoleelever ved ungdomsskole og videregående skole
Sak 54 Årsmelding 67

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Målsetting:
Å gi unge et sunt og billig lunsjalternativ til boller og brus. Unge trenger næringsrik mat for å
holde konsentrasjon oppe gjennom skolehverdagen, og de trenger et sted å være hvor de blir møtt
med imøtekommenhet og åpenhet. Mange elever faller ut av videregående skole, og et sunt og
næringsrikt kosthold gir godt grunnlag for konsentrasjon og læring.
Kort beskrivelse
Ungdomskafeen C@feEn i Cort Adelers gate ved Solli plass har lunsjtilbud til ungdommer fra
10.30 tirsdag til fredag. Tilbudet gir mange unge et sted å være under midttimer og friminutter.
C@feEn tilbyr et sunt og billig lunsjalternativ med grove bagetter med salat og sunt pålegg som
tunfisk. Sunne smoothies med jordbærsmak er også populært.
Evaluering
Lunsjtilbudet har hatt en økning i antall besøkende siden oppstarten, og tilbudet har mellom 30-
50 besøk hver dag. Økning i antall besøkende har en sammenheng med faktisk behov for et sted å
være – uavhengig av sosial status, økonomi og etnisistet. Tilbudet har også gitt flere
ringvirkninger for ungdommene: miljøet på C@feEn har blitt enda bedre og stedet har fått et godt
rykte i ungdomsmiljøet. Dette har vist seg ved at flere av C@feEns brukere også har deltatt i
gruppeaktiviteter i regi av ungdomstjenseten, som er viktig i bydelens forebyggende arbeid.
Videre har også lunsjtilbudet blitt brukt som arbeidstreningsplass for ungdommer, både via
introduksjonsprogrammet for flyktninger og i Crossworker-utdanningen.
5.5 INTERNKONTROLL HELSE, MILJØ, SIKKERHET (HMS) OG TILTAK FOR
ARBEIDSMILJØFORBEDRINGER
Det har vært gjennomført tre tilsyn fra Arbeidstilsynet i 2009. Tilsynene førte til seks varsel om
pålegg. Det ble ikke tatt i bruk ytterligere tvangsmidler.
Bydelen er kommet i gang med å gjennomgå resultatene fra quest-back-undersøkelsen om HMSstatus
for virksomhetene, og venter å sluttføre dette vårhalvåret 2010.
5.6 YTRE MILJØ
Bydel Frogner har valgt Miljøfyrtårn som sertifisering.
2008 2009
Antall godkjente sertifiseringer 14 0
Antall gjenstående sertifiseringer Ca 23
2.a Stasjonær energi
I tabellen under følger rapportering av eget energiforbruk og CO2-utslipp for kalenderårene 2008
og 2009.
Forbrukt mengde fyringsolje/parafin er oppgitt i liter. Forbrukt mengde elektrisk
energi/fjernvarme/bioenergi er oppgitt i kWh.
Sak 54 Årsmelding 68

Energikilde
Olje, parafin
Elektrisk energi
– ordinær avtale med
Hafslund
Elektrisk energi
- Grønn strøm 2)
Fjernvarme
Bioenergi
(flis/pellets/etc.)
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
1) Konverteringsfaktoren multipliseres med antall liter olje og gir kWh.
2) Garantert fornybar energi, opsjon i samkjøpsavtale med Hafslund Strøm AS
3) Fastsatt mengde kg CO 2-ekvivalenter per kWh energikilde [kg CO 2/kWh]
4) CO 2-utslipp = forbruk i kWh multiplisert med utslippsfaktoren.
2.b Spesifikt energiforbruk.
SUM energiforbruk er oppgitt i kWh.
2008 2009
SUM energiforbruk 4640887 4647227
Eventuelle kommentarer:
3.a CO2-utslipp egen bilpark
Forbruk av
parafin/ fyringsolje
[liter]
Omregningsfaktor
1)
Energiforbruk
fordelt på
energikilder
kWh
Utslipps-
faktor 3)
Det skal rapporteres på antall kjøretøy i egen bilpark samt CO2-utslipp fra denne.
CO 2-utslipp 4)
kg CO 2
2008 2009 2008 2009 2008 2009
3000 1906 *7,5 22500 14295 *0.276 6210 3946
SUM
4618387 4632932 *0,108 498786 500357
- - *0 - -
- - *0,0455 - -
- -
*0 - -
4640887 4647227 SUM 504996 504303
Kjøretøy som er registrert i biladministrasjonssystemet Autolease (lenke) som Oslo kommune har
inngått samkjøpsavtale med oppgir kun CO2-utslipp og antall kjøretøy/kjørte kilometer.
For biler ikke registrert i biladministrasjonssystemet rapporteres CO2-utslipp ved å oppgi mengde
forbrukt bensin/diesel/bioetanol/biodiesel/el. Kjørte kilometer er anslagsvis.
2008 2009
Antall kjøretøy 10 9
Sak 54 Årsmelding 69

Energibærer
Autolease
biladmin.-system
Elbil (kWh)
Bensin
Bioetanol - E 85
85 % etanol & 15 %
bensin
Diesel
Biodiesel – B30
30 % biodiesel &
70% diesel
Biodiesel – B100
100 % biodiesel
SUM
Forbrukt mengde
drivstoff
liter
2008
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Utslipps-
faktor 1)
2009 2008
1) Fastsatt mengde kg CO2-ekvivalenter per liter/kWh energibærer [kg CO2/liter eller kWh]
2) CO2-utslipp = liter drivstoff multiplisert med utslippsfaktoren. Aktuelle utslippsfaktorer er oppgitt i kolonnen utslippsfaktor
3) CO2-utslipp per kjørte km = CO2-utslipp dividert med antall kjørte km.
3.b CO2-utslipp innkjøpte transporttjenester
Bydel Frogner inngikk innkjøpsavtale i 2009 med Bislet Limousine AS for transporttjenester.
Dette gjelder i hovedsak kjøring til/fra dagsenter og reiser knyttet til barnehagenes naturgrupper.
Kjørte kilometer er anslagsvis.
2009
Kjørte kilometer: 96.000
Totalt CO2-utslipp kg: 23 040
CO2-utslipp per kjørte km 0,24
CO 2-utslipp 2)
kg CO 2
- - *0,108 - -
11131 10561 *2,316 25779 24459
- - *0,348 - -
2101 3583 *2,663 5595 9542
- - *0,798 - -
- - *0 - -
13232 14144 31374 34051
2009 2008
Kjørte kilometer
CO2-utslipp per
kjørte km 3)
kg CO2/km 4)
2008 2009
5.7 MILJØTILTAK
Bydelens 14 miljøsertifiserte barnehager rapporterer årlig til miljøstiftelsen på status, sist i april
2009. Bydelens miljøinnsats ble også synliggjort i 2009 i forbindelse med utarbeidelse av budsjett
og strategisk årsplan for inneværende år. Miljøarbeidet i bydelen vil få høynet prioritet i 2010.
Sak 54 Årsmelding 70
2009
- - - -
89048 84488 0,29 0,29
- - - -
14707 28664 0,38 0,38
- - - -
- - - -
103755 113152

5.8 IA-AVTALEN
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Sykefravær i %
Endring i %
2007
2008
2009 2008-2009
Menn 6,8 6,2 7,1 +0,9
Kvinner 11,8 10,3 11,9 +1,6
Totalt 10,9 9,5 11,0 +1,5
Sykefravær, delmål 1
Beskrivelse av sykefraværsnivået i 2009.
Bydel Frogner har hatt som målsetting for 2009 at sykefraværet ikke skal være høyere enn
gjennomsnittet for bydelene i Oslo som i 2008 lå på 10,13%. Tross satsing på nærværstiltak,
systematisk oppfølging av sykemeldte i tråd med lokal handlingsplan for inkluderende arbeidsliv
og aktiv markedsføring av ”raskere tilbake”-ordningen, har sykefraværstallene gått i feil retning.
Tallene viser imidlertid en positiv trend mot slutten av året, og bydelen vil i 2010 ytterligere
intensivere IA-arbeidet for å sikre at den positive utviklingen bydelen har hatt mot slutten av året
vil vedvare.
Bydelen har i året som gikk opprettholdt satsingen på nærværstiltak og aktivt arbeidet for å
utvikle et godt arbeidsmiljø i virksomhetene for å redusere sykefraværet. Videre har bydelen
gjennom året systematisk fulgt opp sykemeldte i tråd med lokal handlingsplan for inkluderende
arbeidsliv. Sykefravær har også vært et tema i månedlige møter i arbeidsmiljøutvalget.
Nedsatt funksjonsevne, delmål 2
Som konsekvens av at bydelens hovedaktiviteter er knyttet til omsorgsyrker rettet mot barn,
funksjonshemmede og eldre, kan dette bli fysisk utfordrende oppgaver som over tid fører til at
flere kan få redusert funksjonsevne. Antall administrative stillinger med mindre fysiske
utfordringer er få – og bydelens kapasitet til å rekruttere medarbeidere utenfra med nedsatt
funksjonsevne er tilsvarende liten. Bydelens målsetting med forankring i AMU har derfor vært å
beholde arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, som allerede er ansatt, og å legge forholdene til
rette for at disse skal fortsette å arbeide i bydelen, så langt det lar seg gjøre uten at våre
forpliktelser overfor våre brukere blir skadelidende. For 2009 har bydelen lyktes med denne
målsettingen i den forstand at ansettelsesforhold er videreført.
Bydelen har i samarbeid med NAV opplærings- og arbeidstreningsplasser for personer som av
ulike årsaker ikke har et arbeidsforhold, blant disse har flere former for nedsatt funksjonsevne.
Gjennomsnittlig avgangsalder, delmål 3
Bydel Frogner har i 2009 styrket oppmerksomheten rundt seniormedarbeidernes kompetanse som
bidragsytere ved erfaringsoverleveringer i form av skoleringstiltak, kurs og veiledning. Det er
også utviklet en bevissthet knyttet til at seniorer skal ha samme rett til opplæring og utvikling som
andre medarbeidere. Videre har bydelen arbeidet for å tilrettelegge for redusert arbeidstid hvor
dette har vært mulig samt tilbud om tilrettelagt turnus i tråd med lokal handlingsplan for
inkluderende arbeidsliv. Dette arbeidet vil intensiveres i 2010.
Sak 54 Årsmelding 71

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
5.9 RAPPORTERINGSKRAV I HENHOLD TIL LIKESTILLINGSLOVEN,
DISKRIMINERINGSLOVEN OG DISKRIMINERINGS- OG
TILGJENGELIGHETSLOVEN
Lovområde Er det utarbeidet mål for
loven? Ja/Nei
Likestillingsloven ja Se under
Diskrimineringsloven ja Se under
Diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven
ja Se under
Er det utarbeidet
aktivitetsplaner i forhold til
mål? Ja/Nei
Lovområdene er innarbeidet i felles planverk.
Mål: Mennesker skal ha like muligheter uavhengig av kjønn, funksjonsevne, etnisk bakgrunn
eller seksuell orientering.
Tiltak: Bydelen skal være bevisst på å profilere ansatte med ”annerledes” bakgrunn i reportasjer
fra tjenestestedene på internett og i bydelssidene i lokalavis.
� Kontinuerlig holdningsskapende arbeid i organisasjonen
� Utføre kartlegging av bydelens kompetanse innen kulturforståelse og språk, og å
markedsføre denne på tvers av tjenesteområdene
� Kartlegge hvilke tjenesteområder der kulturforståelse og språk kan tenkes å ha
betydning for kvaliteten på tjenester vi produserer
� Moderat kvotering av søkere med minoritetsbakgrunn og søkere som er kjønnsmessig
underrepresentert ved innkalling til intervju
� Sikre opplæring av ledere/ansatte med personalansvar som skal intervjue søkere med
”annerledes” bakgrunn
Bydelen rekrutterer personer med annen etnisk bakgrunn i alle deler av virksomheten, noe som
representerer en betydelig ressurs for tjenesteytingen, men som samtidig kan by på utfordringer
som krever tilrettelegging og opplæring.
Alle familier med førskolebarn på 4 år med fremmedspråklig bakgrunn inviteres til
informasjonsmøter på helsestasjonen. Familier som ikke møter oppsøkes av helsesøster. Tilbudet
om flerkulturell åpen barnehage er et viktig tilbud, og som ble nærmere beskrevet under FO2B.
Videre står Frogner familiesenter sentralt. Senteret har daglig tilbud om åpen barnehage og i
tillegg settes det opp temadager hvor temaer som bl.a. søvn, kosthold og oppdragelse har stått i
fokus. Familiesenteret har trykket flyer med informasjon på engelsk som bl.a. finnes på
helsestasjonen, og ligger også på Bydel Frogners nettsider med informasjon på engelsk for at flest
mulig skal nås.
Bydelen hadde ved utgangen av året 38 deltakere i introduksjonsprogrammet. Det er sentralt at
deltakerne i introduksjonsprogrammet blir kjent med bydelens møteplasser hvor bl.a.
frivilligsentralene står sentralt. Her gis det tilbud om ekstra norskopplæring på én-til-én-basis, noe
som har blitt en populært både for frivillige og ”elevene”. Videre er lunsjtilbudet og andre
kulturaktiviteter populære og sentralene har blitt populære møtesteder hvor mennesker med ulik
bakgrunn kan komme sammen.
Sak 54 Årsmelding 72

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
NAV brukerforum står sentralt når det gjelder brukermedvirkning i bydelen. Blant organisasjoner
som deltar er Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Selvhjelp for innvandrere og
flyktninger i Oslo (SEIF), Antirasistisk senter, Innvandrerrådet og Somalisk kulturhus.
Brukerforumet står sentralt i spørsmål knyttet til tilrettelegging av tjenestetilbud. Brukerforumet
er nærmere beskrevet under pkt. 5.1.
5.10 PERSONALUTVIKLING
Område ja nei Kommentar
Personalpolitisk plan x
Plan for
kompetanseutvikling
x Hjemmetjenesten
Plan for seniorpolitikk x Inngår i personalpolitisk plan
Implementering av etisk x Aktiv bruk av kommunens e-læringsprogram i hele
regler
organisasjonen
5.11 ØKONOMISK/ADMINISTRATIV TILSYN OG KONTROLL
Under følger en redegjørelse for hvordan tilsyn og kontroll med delegert myndighet blir utøvet i
virksomheten. 5.11.1 Interne kontrollaktiviteter
Bydelen gjennomfører regelmessig kurs i økonomi/regnskap for tjenesteledere og andre med
økonomiansvar. Kurset omhandler budsjett, ansvar og myndighet, anskaffelsesreglement, regnskapsrutiner,
lønnsrapport for ledere, oppfølging av budsjett/regnskap, sammenheng mellom
produksjonstall og regnskapstall for KOSTRA m.m. Tjenesteledere rapporterer avvik i forhold til
budsjett/ regnskap direkte til avdelingssjef. Ledergruppen gjennomgår resultatrapportene pr.
tjenestested hver måned. Det gjennomføres særdeles intensiv økonomioppfølging med
hjemmesykepleien, praktisk bistand, barnevern og sosialhjelp, foruten fortløpende oppfølging av
kjøp institusjonsplasser. Det utarbeides og presenteres månedlige prognoser på KOSTRAfunksjoner
for BU.
5.11.2 Varslingsordningen
Bydelen har etablert rutine i tråd med Rundskriv 11/2007, Retningslinjer for lokale
varlingsordninger. I henhold til rutinen skal det etablerte varslingsmottaket motta, registrere og
følge opp varsler om kritikkverdige forhold fra ansatte, brukere, leverandører og publikum for
øvrig. Verneombud og andre ansatte som blir kjent med kritikkverdige forhold har særskilt
Bydelen har i løpet av perioden ikke mottatt varsler i henhold til rutinen.
Merknader fra Kommunerevisjonen og kontrollutvalget
Oppsummering av regnskapsrevisjon 08, ref 09/359 utkvittert
Sak 54 Årsmelding 73

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Rapport 5/2007 Bydelenes bruk av korttidsplasser, ref 06/402 utkvittert
Rapport 7/2007 Bydelenes behandling av søknad om fast plass i sykehjem - utkvittert
oppfølgingsundersøkelse, ref 06/1138
Rapport 24/2009 Forebyggende tiltak mot legionella i Oslo kommune, ref 09/170 utkvittert
Rapport 25/2009 Intern kontroll i og rundt saksbehandlersystemet for
utkvittert
bostøtteordningene i Oslo, ref 09/1050
5.12 ANSKAFFELSER
5.12.1 Generelt
Bydel Frogner har ikke etablert en egen innkjøpsenhet. Ansvar for gjennomføring av større
anskaffelser, oppfølging og kontroll med etterlevelse av kommunens interne regelverk på
anskaffelsesområdet er lagt til en av avdelingssjefene i bydelens ledergruppe. Internkontroll på
anskaffelsesområdet ivaretas i nært samarbeid med bydelens økonomiavdeling. Den enkelte leder
på tjenestestedsnivå har delegert ansvar for å sikre at innkjøp i driftssammenheng til enhver tid
skjer i henhold til delegert budsjettfullmakt og regelverk.
5.12.2 Lokal tiltaksplan for anskaffelser
Bydelen har utarbeidet egen tiltaksplan for anskaffelser. Hensikten med tiltaksplanen er å sikre
etterlevelse av regelverk og forebygge misligheter. Største delen av bydelens innkjøp skjer
gjennom avrop på etablerte rammeavtaler. Samkjøpsavtalene sikrer gode betingelser på alle vare-
og tjenesteområder som er fremforhandlet og anses som en viktig, ressurseffektiv og
hensiktsmessig fremgangsmåte for å organisere kommunens løpende driftsinnkjøp.
I bydelens tiltaksplan for anskaffelser er det nedfelt nærmere retningslinjer for gjennomføring av
innkjøp ut fra gjeldende terskelverdier. Alle innkjøp skal gjøres i konkurranse. Det føres
anskaffelsesprotokoll for alle anskaffelser fra kr. 50.000,- som gjennomføres utenfor kommunens
rammeavtaleområder. I tiltaksplanen er det utarbeidet konkrete skjemaer for behovsverifisering,
vurdering og gjennomføring av alle nødvendige aktiviteter i anskaffelsesprosessen.
Det er en utfordring å kontinuerlig påse at alle deler av regelverket følges opp for hver enkelt
anskaffelse eller avrop. Internkontroll og stikkprøver ved tjenestestedene indikerer at avvik kan
forekomme.
5.12.3 Større anskaffelser i 2009
Bydelen har i løpet av 2009 gjennomført flere større anskaffelser, både innenfor bygg- og
anleggssektoren, tjenestekjøp og driftsavtaler. I tillegg er det gjennomført konkurranser innen
transport, renhold og inventar og utstyr til banehager. Anskaffelsene er gjort som avrop på
rammeavtaler og gjennom utlysing i Doffin/TED og på kommunens anskaffelsesportal.
Særskilte krevende anskaffelser på nye tjenesteområder har blitt gjennomført på drift av
barnehage og pleie- og omsorgstjenester til ressurskrevende brukere. Dette er tjenesteområder
hvor bydelen har vært ”pioner” i forhold til gjennomføring av anskaffelsene. I 2009 har det samlet
sett blitt lagt ned betydelige ressurser i anskaffelsesarbeid. Bydelen har gode erfaringer med
innkjøp på nye tjenesteområder og mener å ha oppnådd betydelige kvalitative og økonomiske
forbedringer etter å ha gjennomført nevnte konkurranser.
Bydelen har ikke blitt innklaget til Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) i 2009.
Sak 54 Årsmelding 74

Årsberetning for Bydel Frogner 2009
5.12.4 Analyse av anskaffelseskostnadene i virksomheten
Det vurderes som vanskelig å anslå bydelens samlede kostnader på gjennomføring, oppfølging og
kontroll av alle virksomhetens anskaffelser gjennom budsjettåret. Dels fordi arbeidet med å foreta
anskaffelser er delegert til et stort antall tjenesteledere gjennom budsjettfullmakter og fordi
omfang av kontroll og oppfølging på økonomi- og regnskap er vanskelig å tidfeste. Videre kan det
være utfordrende å identifisere tidsbruk på forberedelse, faglige vurderinger og konkret
gjennomføring. Vi vurderer at bydelens samlede utgifter på anskaffelsesområdet ligger i
størrelsesorden 0,3-0,5 % av bydelens nettobudsjett på 750 mill.
5.13 KVALITETSKONTROLL FOR VIRKSOMHETER SOM YTER
HELSETJENESTER
Bydelens hjemmebaserte tjenester, helsestasjonen, barnevernet, NAV kommune (sosialtjenesten)
og søknadskontor har alle utviklet internkontrollsystemer som systematisk sikrer at virksomhetens
aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav knyttet til helse-
og sosiallovgivningen. For hjemmesykepleie, praktisk bistand, helsestasjonen, barnevernet og
NAV kommune er internkontrollen også tilgjengelig i elektronisk versjon på intranett for alle
ansatte. Internkontrollhåndboken for disse tjenestene er todelt. Del 1 omfatter HMS og er felles
for samtlige tjenestesteder, mens del 2 er internkontroll som er tilpasset lov og forskrift for hver
av tjenestene. Tjenestene har i 2009 hatt fokus på internkontroll gjennom regelmessige møter i
kvalitetsutvalg og fagmøter, og det har vært fulgt opp gjennom faste møter mellom tjenesteleder
og avdelingssjef. Rutiner og eventuelle avvik følges opp i henhold til prosedyrene i
kvalitetssystemet.
5.14 FORVALTNING AV KUNSTVERK I OSLO KOMMUNES VIRKSOMHETER
Registrering er gjort, oversikt over plassering er utarbeidet. Årlige kontroller. Bydelen fikk
følgende tilbakemelding fra Kulturetaten fra 2009: ”Det har vært en fornøyelse å se at man
faktisk kan ha orden i eget hus til tross for omfattende flytteprosesser og endrede bydelsgrenser.”
5.15 REKRUTTERING AV LÆRLINGER
Bydelen hadde 6 løpende lærlingeavtaler i 2009, hvorav tre ble inngått i 2009. Det er gjennomført
planmessig veiledning på praksisstedene. Bydelen tilbyr også praksisplasser for elever under
utdanning i ungdomsskole og videregående skole.
5.16 OPPFØLGING AV ANMERKNINGER FRA HELSE- OG SOSIALOMBUD
Det har ikke vært spesielle anmerkninger i 2009, men bydelen har vært i løpende dialog med
helse- og sosialombudet i særskilte saker. Tidligere anmerkninger om tilgjengelighet, er utkvittert.
5.17 GJELDSOFFERASSISTANSE
I 2009 ble det arbeidet med 227 saker. Det var 175 nye saker, og 185 saker som ble avsluttet.
Aldersmessig fordeler brukerne seg som følger:
21-30 19 %
Sak 54 Årsmelding 75

31-40 26 %
41-50 31 %
51-60 12 %
61-70 11 %
71+ 1 %
Årsberetning for Bydel Frogner 2009
Bydelen bruker et årsverk for større gjeldssaker, mens saksbehandlere på rode gir råd og
veiledning, og tar enkel kontakt, med kreditorer. Det er fortsatt ventetid for bistand med større
gjeldssaker. Kontorets kompetanse på gjeldsrådgivning er tilfredsstillende. Det deltas i nettverk
for økonomiske rådgivere.
Sak 54 Årsmelding 76

Bydel Frogner
Investeringsregnskap på prosjektnivå
Investeringsprosjekter for kap. 271 Byomfattende barnehageoppgaver
Vedlegg nr. 2
I II III IV V VI VII VIII IX X
Prosjektnavn ProsjektArtsBystyre- Faktisk/ Dok. 3 Regulert Regnskap Avvik
Kommentarer/årsak til avvik
nummergruppevedtatt forventet 2009 budsjett 2009 (VII-VIII)
ferdig ferdig
2009 (inkl.
(kv/år) (kv/år)
y.disp. fra
2008
Barnehager 105071 11000- - - 0 2 897 2 324 573 Bydelen mottar investeringsmidler til
inventar og utstyr
12999
utstyr og inventar i nye barnehager.
Sum kap. 271 2 897 2 324 573
* Budsjett- og regnskapstall skal kun være sum finansieringsbehov, dvs. sum artsgruppene 000-599
Investeringsprosjekter for kap. 005 Bydel Frogner
(ett prosjektskjema bes utfylt pr. kapittel)
I II III IV V VI VII VIII IX X
Prosjektnavn ProsjektArtsBystyre- Faktisk/ Dok. 3 Regulert Regnskap Avvik
Kommentarer/årsak til avvik
nummergruppevedtatt forventet 2009 budsjett 2009 (VII-VIII)
ferdig ferdig
2009 (inkl.
(kv/år) (kv/år)
y.disp. fra
2008
Mottatt fra 109059 11000- - - 0 205 205 0 Bydelen har mottatt erstatning fra
selvassuransefond
12999
selvassuransefondet etter innbrudd i 2006
Sum kap. XXX

Sak 54 Årsstatistikk Side 1 av 29
ÅRSSTATISTIKK FOR BYDELENE
BYDEL: Frogner BYDELSNR: 5
Utfylling av data er utført av: Bente Lie, spesialkonsulent Telefon: 23 42 49 28
E-postadresse: bente.lie@bfr.oslo.kommune.no
2009
31.12.
Telefax:
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

FUNKSJONSOMRÅDE 1 - HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ
Tabell 1 - 1 Flyktningetilskudd/Endring i sosialhjelpsrammen:
Sak 54 Årsstatistikk Side 2 av 29
VIKTIG!
Gule felt inneholder formler eller kobling til andre celler. IKKE skriv inn tall her.
Kontroller likevel tallene for å sikre at formler ikke er blitt endret.
Felt markert med "xxxxx" skal ikke fylles ut eller endres. Tallene registreres i fargeløse
celler merket med 0.
I hele
1000
kroner
Til flyktninger hele 2009, jfr. kommunaldirektørens sak 3 763
Overføring fra sosialhjelp til driftsrammen: xxxxx
1. Overføring til lønn under introduksjonsordningen ført på KOSTRA-funksjon 275. art 10890 3 763
2. Overføring til lønn under kvalifiseringsordningen ført på KOSTRA-funksjon 276
3. Til aktive tiltak overfor klienter og styrkingstiltak ved sosialkontorene
4. Rehabiliterings- og omsorgsinstitusjoner under Rusmiddeletaten
4. Til andre driftsformål i bydelen
Sum overføringer fra sosialhjelp til driftsrammen 3 763
Overføringer fra driftsrammen til sosialhjelp 0
Netto omdisponert sosialhjelpsmidler -3 763
Sosialhjelpsramme forstås som tildelt bydelen i tab. 4.1. i grønt hefte, hensyntatt eventuelle endringer i
DOK 3 (Bystyrets budsjettvedtak), virkning av kommunaldirektørens sak 30/2009 omberegning
av rammen som følge av fjorårets regnskap, sosialhjelpsavsetningen fordelt i kommunaldirektørens sak 17/2009 og
midlene fordelt i byrådssak 1088/09 Fordeling av sentral avsetning - 100 mill. til bydelene som følge av økte sosialhjelpsutgifter.
Jfr. brev til bydelene 26.06.2009.
BYDELENS KOMMENTARER OG SAMLEDE VURDERINGER
Spesielt skal kommenteres :
1. Avvik mellom helårsforbruk og disponibel budsjettramme for både ordinær drift og sosialhjelp (merinntekter/merutgifter
og mindreinntekter/mindreutgifter)
2. Har revisjoner av 2009-budsjettet medført vesentlige endringer i aktivitetsnivået siden førstegangsbehandling og vedtak av
budsjettet i BU, og med de aktivitetsendringer som ble beskrevet der (jf. obligatorisk budsjettspesifikasjon)?
Kommentér ressursbruken sett i forhold til årets budsjett ut fra overnevnte punkter:
Tabell 1 - 1 - A - Antall saker behandlet innen
miljørettet helsevern etter kommunehelseloven
Det kan settes inn nye rader, men ikke enkeltceller.
En kan ikke slette rader eller enkeltceller.
Tabeller med lysegrønt navnefelt inneholder spørsmål om data som er relatert til
obligatoriske måltall vedtatt av bystyret. Jf. også måltalltabeller i "Grønt hefte".
Antall
saker
1. Saker behandlet administrativt 120
2. Saker behandlet i BU 0
3. Saker behandlet ved inspeksjoner etc. 1) 61
1) Saker som ikke er medtatt under pkt. 1 og 2.
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Tabell 1 - 1 - B - Smittevern for hele
befolkningen (KOSTRA-funksjon 233) 1)
Sak 54 Årsstatistikk Side 3 av 29
Timeverk
pr.
uke
Helsesøstre 0,00
Annet fagpersonell 3,00
Sum 3,00
1) Gjelder arbeid utført av ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som ikke dekkes av tabell 2 - 0 - A for
eksempel tuberkulosearbeid, HIV/AIDS, reisevaksiner etc. ( i tillegg til timeverk i tabell 2 - 0 - A)
Tabell 1 - 3 - A - Bistand til
kjøp/utbedring av bolig
Antall
hittil i år
Antall husstander gitt finansiering til kjøp av bolig gjennom Husbanken 207
Antall husstander gitt finansiering til utbedring av bolig gjennom Husbanken 6
Tabell 1-3 - B1 - Saksbehandlingstid - bistand til bolig
Antall 3.
tert.
Antall
hittil i år
Finansiering til kjøp av bolig
gjennom Husbanken xxxx xxxx
1. Antall mottatte søknader 122 245
2. Antall behandlede søknader… 122 245
3.Herav antall behandlet innen 1 mnd. 1) 122 245
4. Andel behandlet innen 1 mnd. 100,0% 100,0%
5. Antall innvilget lån 116 207
6. Antall avslåtte søknader 6 38
Tildeling av kommunal bolig xxxx xxxx
7. Antall mottatte søknader 58 206
8. Antall behandlede søknader… 62 195
9. Herav antall behandlet innen 3 mnd. 1) 52 178
10. Andel behandlet innen 3 mnd. 83,9% 91,3%
11. Antall innvilget kommunal bolig* 28 86
12. Antall søknader som ble avslått 34 109
13. Antall effektuerte boligtildelinger 40 104
14. - herav effektuert innen 6 md. 33 88
15. Andel effektuert innen 6 mnd. 82,5% 84,6%
1) Saksbehandlingstid skal regnes fra komplett søknad er mottatt til vedtak er fattet.
* "innvilges" forstås her som tilsagn / positivt vedtak
Tabell 1-3 - B2 - Antall personer som har bostøtte
Antall pr.
31.12.
- gjennom husbanken 1 103
- kommunal bostøtte 437
Sum personer med bostøtte 1 540
Tabell 1 -3-B3 - Ventetid på kommunalt disp.
utleiebolig i perioden 01.01. - 31.12. 1)
0-2 md. 2-4 md. 4- 6 md. 6-12 md. > 12 md. Sum saker
Antall saker
1) Tid fra kommunal bolig er innvilget til boligtildeling er effektuert
87 1 2 6 8 104
Sum saker i denne tabell skal være lik antall effektuerte boligtildelinger i tabell 1-3 B1
Avvik kan oppstå ved at man i tabell 1-3-B3 ventetid på kommunal bolig
har med saker med ventetid fra året før.
Kontrollformel
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Sak 54 Årsstatistikk Side 4 av 29
Antall hittil i år Antall
Tabell 1 - 4 Med Med Med Med Sum som er i
Bruk av private døgnovernattingstilbud varighet varighet varighet varighet tilbudet
(som hospits, hotell og pensjonat) < 1md. 1-3 md. 4-6 md. >6 md. pr.
31.12.
Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud 7 0 0 0 7 0
Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud 44 15 2 1 62 5
Sum antall personer 51 15 2 1 69 5
Kontrollformel
Antall personer i tilbudet pr. 31.12. med opphold > 3 mnd. 0
Tabell 1 - 5 I steder I steder Antall
Bruk av private døgnovernattingstilbud - antall som er i med uten personer
tilbudet pr. 31.12. (som hospits, hotell og pensjonat) kvalitets- kvalitetsavtale
avtale 1)
Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud 0 0 0
Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud 5 0 5
Sum antall personer 5 0 5
1) Bystyrets måltall for 2009 er 0 Kontrollformel:
Kontrollformel
Kommenter årsaken til at bydelen benytter steder uten kvalitetsavtale:
Antall Personer Personer Antall Antall
Tabell 1 - 6 personer i steder i steder personer med
Bydelens oppfølging av personer i besøkt m/avtale u/avtale ikke alterprivate
døgnovernattingstilbud 1) innen 14 d besøkt besøkt besøkt native
Antall personer som er i tilbudet pr. 31.12. etter inn- hvert hver planer
flytting kvartal måned 2)
Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud 0 0 0 0 0
Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud 5 0 0 0 5
Totalt 5 0 0 0 5
Automatisk utregnet: Antall beboere i steder med kvalitetsavtale
som ikke har fått oppfølgingsbesøk i tråd med fellesskriv: 0
Automatisk utregnet: Antall beboere i steder uten kvalitetsavtale
som ikke har fått oppfølgingsbesøk i tråd med fellesskriv: 0
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Tabell 1 - 7
Saksbehandlingstid ved sosialsentrene i perioden 01.01. - 31.12. 1)
(Bystyrets krav er 2 uker)
< 2 uker
Sak 54 Årsstatistikk Side 5 av 29
2 uker-2
md. 2-4 md. 4- 6 md. 6-12 md. > 12 md. Sum saker
Andel < 2
uker
Antall saker beh. administrativt 7462 997 29 10 2 2 8502 88%
1) Saksbehandlingstiden er å regne tiden fra dato søknad er levert til dato vedtak er fattet.
Tabell 1 - 8
Behandlingstid for klagesaker til Fylkesmannen i perioden 01.01. - 31.12. 1)
< 2 uker
2 uker-2
md. 2-4 md. 4- 6 md. 6-12 md. > 12 md. Sum saker
Andel < 2
uker
Antall saker 3 11 5 1 0 20 15%
1) Med behandlingstid menes tiden fra klagen sendes fra klienten til bydelen og til bydelen sender
klagen videre til Fylkesmannen.
Merknad til tabellene 1-7 og 1-8
Tabellene tilsvarer bydelenes tilbakemelding til Fylkesmannen.
Tabell 1 - 9 - Tilgjengelighet ved
sosialsentrene pr. 31.12.
Sosialsenter
1
Sosialsenter
2
Sosialsenter
3
Gjennomsnitt
for
alle sentre
Ventetid: (angitt i antall dager) xxxx xxxx xxxx xxxx
- for ordinær timeavtale: 3 3
- for timeavtale v/akutte behov: 1 1
- for nysøkere (mottak): 0 #DIV/0!
Ventetid oppgis i dager (en uke = 5 dager). Oppgi kun ett tall. Dersom f.eks. 1 - 3 dager, oppgi gjennomsnittet (2 dager).
Skriv kun tallet, ikke "d" eller "dager" bak.
Ikke fyll inn tall i flere kolonner enn det er sentre til.
Antall sosialsentre i bydelen: 1 fylles ut automatisk etter utfylling av navn på de(t) aktuelle senter
Angi navn på sosialsentrene:
Brukerundersøkelse
i
sosialtjenesten
*) 1)
Svarprosent
ved undersøkelsen
*) 2)
Sosialsenter 1: NAV Frogner 57,0% 20,0% *)
Sosialsenter 2: 0,0% 0,0%
Sosialsenter 3: 0,0% 0,0%
*) Forutsatt at det foreligger resultater fra brukerundersøkelsen på rapporteringstidspunktet
1) Andel brukere av sosialtjenesten (i % av antall besvarelser), som er "litt fornøyd" eller "svært fornøyd" (summen av disse)
2) Andel besvart av antall som ble spurt
Eventuelle kommentarer til gjennomføringen og resultatene (pr. senter) føres inn nedenfor:
*) Undersøkelsen er gjort sammen med NAV stat, deltagelsen var uvanlig lav.
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Tabell 1 - 11 - B Pr. 31.12.
Kvalifiserings- og sysselsettingstiltak. Deltakere Deltakere SUM
Antall personer i tiltak pr. 31.12. , (ikke akkumulert) finansiert finansiert deltakere
av av oppg.-
NAV diff.midler
Arbeidspraksis 29 0 29
Lønnstilskudd 3 0 3
Midlertidig sysselsettingstiltak 0 0 0
AMO-kurs med bydel som tiltaksarrangør 0 0 0
AMO-kurs med NAV/andre som tiltaksarrangør 40 0 40
Tiltak i attføringsbedrift 17 0 17
Sum deltakere i tiltak 89 0 89
Tabell 1 - 11 - C Deltakere
Kvalifiserings- og sysselsettingstiltak i regi av bydelen Pr. 31.12.
Antall personer i tiltak pr. 31.12., (ikke akkumulert)
Kvalifisering/hospitering - trygdede 1) 2
Kvalifisering av sosialhjelpsmottakere 2) 103
Sum bydelstiltak 105
Tabellen fylles ut med basis i registreringer som bydelen gjør i form av
deltakerlister, fremmøtelister, journaler.
Sak 54 Årsstatistikk Side 6 av 29
1) Minimum 15 timer pr. uke. Med trygdede menes her personer som mottar overgangsstønad eller uføretrygd (ikke yrkesrettet attføring).
2) Sosialhjelpsmottakere som deltar i avklarings-/kvalifiseringsprogram eller hospitering i bydelen uten midler fra NAV,
minst 15 timers deltakelse pr. uke. Tiltaksdeltakere hos eksterne arbeidsgivere som får aktiv oppfølging fra bydelen
registreres ikke her.
Tabell 1 - 11 - D Ant. del- Ant. del-
Resultat for deltakere som avsluttet arbeidsmarkedstiltak takere takere
i perioden - akkumulerte tall 3. tert. hittil i år
Ordinært arbeid 5 12
Utdanning/verneplikt 2 2
Uteblitt, ikke sosialhjelp siste tre måneder 16 25
Dagpenger 2 3
Andre trygdeytelser 12 22
Tilbakeført sosialkontor - ikke aktuell for kvalifiseringstiltak nå 5 17
Sum bydelstiltak 42 81
Sum antall deltakere i introduksjonsprogram i bydelen pr. 31.12. 1) 38
1) Personer som mottar introduksjonsstønad ved deltakelse i introduksjonsprogram,
som er ført på KOSTRA-funksjon 275. art 10890 (KOSTRA-art 089)
Sum antall deltakere i kvalifiseringsprogram i bydelen pr. 31.12. 1) 155
1) Personer som mottar stønad ved deltakelse i kvalifiseringsprogram,
som er ført på KOSTRA-funksjon 276
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Sak 54 Årsstatistikk Side 7 av 29
Tabell 1 - 11 - E Antall
Antall personer som har eller har hatt et institusjonstilbud Antall pr.
innen russektoren i 2009 hittil 31.12.
i år 2)
I rehabiliterings- og omsorgsinstitusjon 3) 108 61
I statlig behandlingsinstitusjon 57 6
Antall personer som har fått ett eller flere tilbud 4) 134 Sum 67
Kontrollformel 108
Kontrollformel
1) Her skal det føres opp antall personer som har fått behandlingsplass og/eller rehabiliterings -og omsorgstilbud gjennom
bydelen i 2009. Dersom en person har hatt mer enn ett opphold i den enkelte kategori, skal vedkommende
kun telles en gang i denne kategorien. Dersom en person har benyttet et institusjonstilbud
i mer enn en av kategoriene i løpet av perioden, skal vedkommende tas med på hver av de aktuelle linjene
2) Antall personer som har et tilbud den 31.12. En person kan bare ha ett tilbud på en gitt dato. Tallet må være likt eller lavere
enn tilsvarende tall for 31.12.
3) Gjelder de kommunale og private institusjoner som er administrert av Rusmiddeletaten (jf. etatens "Tiltakskatalog")
4) Det er ikke summen av tiltakene den enkelte klient har fått som skal føres opp her, men antallpersoner som har benyttet
ett eller flere tilbud. Må være lik eller mindre enn summen av antall personer i de to kategoriene
Tabell 1 - 14 - A Antall
HMS - Trusler og vold episoder
i år
Antall episoder med trusler 1) 13
Antall episoder med bruk av vold 2) 2
Voldsepisoder med fysisk/psykisk skade 0
Antall sykemeldinger p.g.a. voldsepisoder 0
Antall skademeldinger 9
Antall anmeldelser av voldsbruk 2
1) Med trussel menes et verbalt angrep eller handling mot en person i den hensikt å skremme eller skade personen.
2) Med vold menes enhver fysisk eller psykisk skade på en person. Vold er også skadeverk på inventar og utstyr.
Tabellen gjelder for alle virksomheter i bydelen. Ikke bare sosialtjenesten
Bydelens kommentar:
Tabell 1 - 14 - B Antall
Anmeldte saker - urettmessig hevet sosialhjelp i år saker
Antall anmeldte saker p.g.a. urettmessig hevet sosialhjelp 1
Tabell 1 - 14 - C Antall
Saksbehandling i saker etter Lov om sosialtjenester § 4A -pkt. 4.
1. Antall meldinger sendt Fylkesmannen i år 273
2. Antall personer meldingene gjelder 8
3. Antall nye personer i år som det er sendt meldinger om til fylkesmannen 0
4. Antall godkjente vedtak fra fylkesmannen i år, fordelt på følgende: xxx
- 4a) - § 4A – 5, Bokstav a - skadeavvergende tiltak 0
- 4b) - § 4A – 5, Bokstav b - atferdsendrende tiltak 1
- 4c) - § 4A – 5, Bokstav c - omsorgstiltak 0
- 4d) - § 4A - 5 - bruk av alarm- og varslingssystemer med teknisk innretninger 2
5. Antall personer vedtakene omfatter 3
6. Antall nye personer i år som vedtakene omfatter 1
Bydelens kommentar:
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Tabell 1-14-D
Saksbehandling i saker etter Lov
om pasientrettigheter § 4A-5
Sak 54 Årsstatistikk Side 8 av 29
Antall
1. Antall vedtak fattet i år fordelt på (fylles ut automatisk): 0
- varslingssystemer med tekniske innretninger og bevegelseshindrende
- medisinsk behandling
- annen behandling/pleie
- innleggelse eller tilbakeholdelse i institusjon
2 .Antall brukere vedtakene gjelder 0
3. Antall underretning om vedtak som er sendt i kopi til helsetilsynet i fylket 0
4. Antall vedtak som er påklaget av bruker/pårørende 0
5. Antall vedtak som er overprøvd av helsetilsynet i fylket uten klage 0
Tabell 1-15- Bruk av Individuell Plan (IP) pr. 31.12. - For
klienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester 1)
Antall
klienter
pr. 31.12.
1. Antall klienter/brukere som har fått utarbeidet IP (sum av A og B- fylles ut automatisk) 279
A) - herav barn (0 -18 år) 40
B) - herav voksne (( B= sum av pkt. a-d nedenfor- fylles ut automatisk): 239
- a) - herav med overvekt av rusproblemer 12
- b) - herav med LAR-behandling (legemiddelassistert rehabilitering) 6
- c) - herav med overvekt av psykiske lidelser 49
- d) - herav med utviklingshemming 13
- e) - annet 159
2. Antall klienter/brukere over 67 år som har fått utarbeidet individuell plan 1
3. Antall klienter/brukere der IP ikke er ferdig utarbeidet 44
4. Antall klienter/brukere som har takket nei til å få IP 26
1) Retten til å få utarbeidet/plikten til å utarbeide en individuell plan er hjemlet i sosialtjenesteloven § 4-3 og § 5A-5, pasientrettighetsloven § 2-5, arbeids- og
velferdsforvaltningsloven § 15, kommunehelsetjenesteloven § 6-2A, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 og psykisk helsevernloven § 4-1.
Tilleggsspørsmål:
Antall klienter/brukere som har søkt om å få utarbeidet IP, men har fått avslag. 1) 0
1) Som er definert til ikke å ha behov for langvarige og koordinerte tiltak.
Kommenter eventuelt tabellen nedenfor:
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

FUNKSJONSOMRÅDE 2 A - BARNEHAGER
Tabell 2A - 1 - A - Ansatte i
barnehager pr. 31.12.
Komm.
barnehager
Ikkekomm.barnehager
1) SUM
Antall barnehager i bydelen 16 30 46
Antall ansatte i bydelens
barnehager 228 305 533
Antall ansatte omregnet til årsverk 220,62
Antall ansatte med
274,46 495,08
førskolelærerutdanning 67 77 144
Antall ansatte som styrer
Antall ansatte som pedagogisk
16 27 43
leder 2)
Antall ansatte med dispensasjon
fra kravet om
62 92 154
førskolelærerutdanning 11 23 34
- herav ansatt som styrer
- herav ansatt som pedagogisk
0 1 1
leder
1) Inkluderer familiebarnehager
11 22 33
2) Gjelder også førskolelærer 2 stillinger og til svarende
Kontrollsum (tre nederste celler) 0
Tabell 2A - 1 - B - Pedagogiske
ledere med dispensasjon fra
kravet om
førskolelærerutdanning pr. 31.12.
Annen
ped.
Kommunale
barnehager
Ikke
annen
ped.
Utdannin Utdannin Utdannin Utdannin
g 2) g 3) g 2) g 3)
Varig dispensasjon 0 0 0 0 0
Midlertidig dispensasjon 11 0 0 22 33
Sum
1) Inkludert familiebarnehager
11 0 0 22 33
2) Eksempler på annen ped. Utdanning: allmennlærer, faglærer, spesialpedag og barnevernspedagog.
3) Barne- og ungdomsfagarbeider tilhører kategorien "Ikke annen pedagogisk utdanning".
Kontrollsum (total) 0 Riktig
Tabell 2A - 1 - C - Direkte spesialpedagogisk hjelp til
førskolebarn etter opplæringsloven § 5-7
Antall barn fra bydelen med vedtak om direkte hjelp pr. 31.12.
Antall timer hjelp pr. uke totalt blant bydelens barn pr. 31.12.
Gjennomsnittlig størrelse på vedtak i timer pr. uke
Sak 54 Årsstatistikk Side 9 av 29
Ikke-kommunale
barnehager 1)
Ikke
Annen annen
ped. ped.
Sum
38
469,5
12,36
Sum
Tabell 2A - 1 - D Antall
Barn i åpen barnehage per 15.12. plasser
(Åpningstid per uke)
6-15 timer 0
16 timer eller mer 93
SUM 93
Tallene skal være identiske med tallene i bydelens søknad om statstilskudd for 2008
og kommer i tillegg til tallene i tabel 2A-1-A-B
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Tabell 2A - 1 - F - Antall barn bosatt
i andre bydeler med barnehageplass
i bydelen pr.31.12.
Antall barn fra bydel:
0 år -
født 2009
1-2 år -
født 2007-
2008
3-5 år -
født 2004-
2006
Sak 54 Årsstatistikk Side 10 av 29
6 år -
født 2003
0 år - født
2009
1-2 år -
født 2007-
2008
3-5 år -
født 2004-
2006
6 år - født
2003
1 0 0 4 0 0 8 9 0
2 0 1 4 0 0 8 13 0
3 0 0 3 0 0 6 8 0
4
5
6
7
8
9
10
11
12
NB!!
Husk at
bydelen
ikke
kjøper
plasser
av seg
selv!
0
0
0
0
0
0
0
0
6
3
13
4
1
0
0
0
10
12
18
7
0
2
0
2
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
1
0
0
0
0
0
12
24
32
7
1
1
0
4
26
54
70
24
4
4
4
3
0
2
1
0
0
0
0
0
13 0 0 1 0 0 1 9 1
14 0 1 2 0 0 6 10 0
15 0 0 0 0 0 2 8 0
Sentrum 0 0 0 0 1 0 0
Andre kommuner 0 3 5 0 0 15 46 0
Sum barn 0 32 70 0 2 128 292 4
Ikke-kommunale barnehager omfatter alle kategorier utenom kommunale i KOSTRA-skjema 16, pkt. 3 A, barnehagens eier
HUSK Å KVALITETSSIKRE TALLENE. Tabellen benyttes til beregning av dekningsgrader for den enkelte bydel.
Data kan hentes fra SATS
Tabell 2A - 1 - G - Søkerliste til
barnehage pr. 31.12.
Plasser i kommunale barnehager
Sum barn
på søkerliste
uten
tilbud 1)
Søkere
som har
et komm..
tilbud 2)
Plasser i ordinære ikke-kommunale
barnehager og private familiebarnehager
Søkere
som har et
privat
tilbud 2)
Sum barn
på søkerlisten
-
som har
tilbud
Antall barn 0 år (født 2009) 6 0 1 1
Antall barn 1-2 år (født 2007-2008) 66 78 125 203
Antall barn 3-5år (født 2004 - 2006) 6 18 40 58
Antall 6 år (født 2003)
1) Gjelder søknader om plass i bostedsbydelen.
2) Gjelder alle søkere, også de som søker plass i annen bydel.
Data kan hentes fra SATS
0 0 0 0
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Tabell 2A - 1 - H
Antall barn i kommunale barnehager Antall
etter oppholdsbetaling for heldagsplass
(+ 41 timer)
barn
100%-betaling pr. md. (1. barn): xxxx
kr 2 330 (inntekt ≥ 300 001) 564
kr 2 071 (inntekt 150 001-300 000) 51
kr 777 (inntekt ≤ 150 000) 96
70%-betaling pr. md. (2. barn): xxxx
kr 1 631 (inntekt ≥ 300 001) 106
kr 1 450 (inntekt 150 001-300 000) 7
kr 777 (inntekt ≤ 150 000) 15
50 %-betaling pr. md. (3. barn): xxxx
kr 1 165 (inntekt ≥ 300 001) 4
kr 1 036 (inntekt 150 001-300 000) 0
kr 777 (inntekt ≤ 150 000) 0
Sum
Tallene benyttes i kriteriesystemet
843
Data kan hentes fra SATS (bydelen bør sammenholde sumtallet i forhold til antall i
heldagsopphold (41t +) med kommunale opptak)
Sak 54 Årsstatistikk Side 11 av 29
NB! Barna fordeles etter de satser foreldrene skal betale fra 1.1.2009, inkl. kostpenger.
FUNKSJONSOMRÅDE 2 B - OPPVEKST
Tabell 2B - 1 - A
Personellinnsats innen
helsestasjons- og
skolehelstetjeneste (KOSTRAfunksjon
232)
Helsestasjonstjeneste
til
gravide
og barn 0-
5 år
Skolehelsetjeneste
i
grunnskolen:
Skolehelsetjeneste
i
videregående
skole:
Helsestasjon
for
ungdom Ledelse 2) SUM
Helsesøstre 217,50 123,75 30,00 7,50 37,50 416,25
Jordmødre 75,00 0,00 0,00 0,00 0,00 75,00
Legetjeneste 32,25 3,00 0,00 3,00 0,00 38,25
Barnefysioterapi 1) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00
Annet fagpersonell (med min. 3-årig høyskoleutdanning) 37,50 0,00 0,00 4,00 0,00 41,50
Hjelpepersonell (sekretær, hjelpepleier, assistent m.v.) 75,00 0,00 0,00 0,00 0,00 75,00
Sum 437,25 126,75 30,00 14,50 37,50 646,00
Herav dekket av midler fra opptrappingsplan psykisk helse 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00
1) Her skal føres opp timeverk/uke for fysioterapeut som arbeider forebyggende i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
2) Her føres opp ledere med budsjett-/personal-/fagansvar. Kun faglig lederansvar rapporteres under det enkelte fagmrådet.
Tabell 2B - 1 - B
Helsestasjon for ungdom -
tjenesteproduksjon
Antall
konsultasjoner
1)
Gjelder kun barn med
heldagsopphold, og ikke
barn som deler slik plass.
Antall
ungdom 2)
Timeverk pr. uke
Sum 963 200
1) Alle konsultasjoner telles: Dersom ungdommen har samtaler med helsesøster og lege/annen fagperson
på samme dag, telles samtalene som to konsultasjoner
2) En ungdom kan ha flere konsultasjoner i løpet av perioden.
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Er det Sum
Tabell 2B - 1 - C Antall valgt Antall antall Antall
Fritidstiltak og klubber for barn klubber klubb- dager kvelder faste
og ungdom 1) styre? åpent lør/søn brukere
Kommunale/private m/komm.tilskudd Nei=0 pr. uke m/tilbud
(Før opp navn på klubb/tiltak) Ja=1 totalt
1. Kommunale fritidslubber og lignende for barn
og ungdom under 14 år
xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx
Uranienborg juniorklubb 1 1 1 0 161
Hamna juniorklubb 1 0 1 0 29
Ruseløkka etter skoletid 1 0 5 0 30
Uranienborg etter skoletid 1 0 5 0 87
0 0 0 0 0
Sum/Gjennomsnitt
2. Kommunale fritidslubber og lignende for
4 1 3 0 307
ungdom under 14-18 år
xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx
Cafeen 13-18 år 1 1 5 0 500
Hamna Fjortis 1 0 1 0 200
0 0 0 0 0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Sum/Gjennomsnitt
3. Ungdomssentre med høyere aldersgrense enn 18
2 1 3 0 700
år
xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx
Cafe Condio 15- 25 år 1 0 5 0 1500
0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Sum/Gjennomsnitt 1 0 5 0 1500
4. Ungdomstiltak rettet mot særskilte aktiviteter
(motorsenter, musikk, media m.m.)
xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx
Urra Rock 1 0 0 1 250
Sisterhood ( jentegrupper) 1 0 1 0 12
Idrett & utfordring ( ! Jente-3 guttegrupper) 4 0 4 0 35
Band- musikktilbud 1 0 4 0 50
Heart- Beat ( Rytmeworkchop) 1 0 1 0 5
Sum/Gjennomsnitt
5. Kommunalt støttede fritidstiltak for barn og unge
8 0 1,25 0,125 352
opp til 18 år
xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx
0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Sum/Gjennomsnitt 0 0 0 0 0
Sak 54 Årsstatistikk Side 12 av 29
1) Sett inn tallet 1 pr. klubb, slik at "Excel" kan summere antall klubber i bydelen
2) Med fast bruker forstås det som er sammenlignbart med tidligere medlemslister. Dette som et uttrykk for hvor mange e
når med tilbudet uten at en teller alle som har vært innom på enkeltdager
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

FUNKSJONSOMRÅDE 2 B - OPPVEKST
BARNEVERN
Tabell 2 - 2 Antall
Meldinger til barnevernet i perioden 01.01. - 31.12. saker/
barn
1. Antall meldinger mottatt i perioden 01.01. - 31.12. 168
2. Antall ubehandlede meldinger fra før 01.01.2009. 3
3. Sum meldinger (punkt 1 + 2) = pkt.7 171
4. Antall henlagte meldinger i perioden 01.01. - 31.12. 43
5. Antall opprettede u.søk.saker i perioden 01.01. - 31.12. 127
6. Antall ubehandlede meldinger pr. 31.12. 1
7. Sum (punkt 4+5+6) = pkt. 3 171
8. Antall barn omfattet av meldingene 162
Kontrollformel
Merknader til tabell 2-2
Hvert barn regnes som en sak, jf. klientskjemaet til SSB, og fylkesmannens veiledningsskriv nr. 03/2001
Se også "Rutinehåndbok for barnevernstjenesten i kommunene" av mars 2007, kapittel 3.
Vedr. punkt 1:
- Alle meldinger (skriftlige, muntlige og anonyme henvendelser) til barnevernet
(jf. lov om barnevernstjenester § 4.2) regnes med her.
- Flere meldinger om ett og samme barn og samme hendelse regnes som en melding.
- Meldinger om barn som det allerede er opprettet sak på i barnevernet, regnes ikke med her.
Vedr. punkt 2:
Skal samsvare med antall ubehandlede meldinger pr. 31.12.2008.
Vedr. punkt 4:
- Under henlagte meldinger regnes også barn/unge som er henvist videre til annen instans,
dvs. henlagt fra barnevernets side.
Vedr. punkt 5:
- Dvs. at barnevernet har besluttet at det skal foretas en undersøkelse etter lov om
barnevernstjenester § 4.3 (akuttsaker etter § 4.6 regnes også med her). Undersøkelsen behøver
ikke å være påbegynt ved registreringstidspunktet pr. 31.12.
Antall undersøkelsessaker skal overføres til tabell 2-3 pkt.1.
Sak 54 Årsstatistikk Side 13 av 29
Det er viktig at tall som
benyttes i tabellene 2.2 og
2.3 stemmer overens.
Pkt. 2:
Tall fra "før 01.01.2009."
gjenspeiler tall som er
rapportert inn i
tertialstatistikken pr. .
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Sak 54 Årsstatistikk Side 14 av 29
Tabell 2 - 3 Antall
Undersøkelsessaker i barnevernet saker/
og resultater av disse: barn
1. Antall u.søk.saker opprettet i perioden 01.01. - 31.12. (jf.tab.2 - 2, pkt.5) 1)" 127
2. Antall undersøkelsessaker overført fra 2008, (jf. Årsstatistikk for 2008 19
tab. 2.3 - pkt. 16 - ikke-avsluttede undersøkelsessaker pr. 31.12.2008. xxx
3. Sum antall undersøkelsessaker = pkt. 17 146
Undersøkelser avsluttet med vedtak etter barnevernloven: xxx
4. Avsluttet med frivillige hjelpetiltak i hjemmet (inkl. senter for foreldre og barn o.l.): 58
5. Avsluttet med plasseringsvedtak for barnet : 1
Herav: xxx
5.1 Plassering § 4-4, 5. ledd 1
5.2 Omsorgsovertagelser § 4-12 0
5.3 Atferdstiltak § 4-24 - § 4-26 0
6. Venter på tiltak 0
7. Sum antall undersøkelsessaker avsluttede med vedtak 59
Undersøkelser avsluttet uten tiltak etter barnevernloven: xxx
8. Venter på behandling i Fylkesnemnda 0
9. Søknad avslått 3
10. Overført til annen bydel 0
11. Samtykke trukket 0
12. Henlagt (inkl. gitt råd/veiledning/flyttet til annen kommune) 62
13. Sum antall undersøkelsessaker avsluttede uten tiltak 65
- hvor mange av de avsluttede sakene var mer enn 3 md. gamle ved avslutningstidspunktet 1
- hvor mange av de avsluttede sakene var mer enn 6 md. gamle ved avslutningstidspunktet 0
I undersøkelsessaker som ikke er avsluttet, oppgi hvor mange som: xxx
14. Står på venteliste for å bli undersøkt. 4
15. Fortsatt er under undersøkelse 18
16. Sum ikke-avsluttede saker 22
- hvor mange av de ikke avsluttede sakene er mer enn 3 md. gamle? 0
- hvor mange av de ikke avsluttede sakene er mer enn 6 md. gamle? (inngår i tallet foran) 0
17. Kontrollsum (pkt. 7 + pkt.13+ pkt. 16 = pkt. 3) 146
18. Antall barn omfattet av undersøkelsene 141
- herav innvandrerbarn 58
19. Hvor mange husstander omfattes av undersøkelsene 108
1) Tallet hentes automatisk fra tabell 2-2 når den er utfylt. Sjekk samsvar! Kontrollformel
Vedr. punkt 2:
Skal samsvare med antall ikke avsluttede undersøkelsessaker pr. 31.12.2008.
Vedr. punkt 4
Her skal også plasseringer av barnet sammen med familien tas med. Eksempelvis senter for foreldre og barn, familieavdeling etc
- jf. KOSTRA-barneverntiltak i familien
Vedr. punkt 18
Oppgi antall innvandrerbarn fra land utenom vesten, dvs. Asia, Afrika, sør- og mellom-Amerika, Tyrkia og Øst Europa.
"Innvandrerbarn" defineres her som at barnet selv og/eller dets foreldre er født i et av disse områdene
Andel avsluttede undersøkelsessaker innen 3 md., i %: 99%
Beregnes som % av totalt antall avsluttede undersøkelsessaker (inkl. henlagte) i perioden
Utregningen skjer automatisk etter at tabell 2-3 er utfylt. Sjekk rimeligheten av tallet
Andel avsluttede undersøkelsessaker innen 6 md., i %: 100%
Beregnes som % av totalt antall avsluttede undersøkelsessaker (inkl. henlagte) i perioden
Utregningen skjer automatisk etter at tabell 23 er utfylt. Sjekk rimeligheten av tallet
Kommentar til tabell 2-3:
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Tabell 2 - 4 - 1A - Barn og unge
under tiltak i og utenfor familien
Sak 54 Årsstatistikk Side 15 av 29
Pr. 31.12. I hele 2009
Herav
flyttet til
andre
bydeler i år
1) Antall barn og unge under tiltak i familien 70 140 3
- herav i alderen 0 - 17 år 70 135 3
2) Antall barn og unge under tiltak utenfor familien 41 52 1
- herav i alderen 0 - 17 år 32 36 1
- Antall akuttplassert (av totalt antall i pkt. 2 over) pr. 31.12. 1 xxxx xxxx
- etter § 4-6, 1. ledd 1 xxxx xxxx
- etter § 4-6, 2. ledd 0 xxxx xxxx
- etter § 4-9 0 xxxx xxxx
- etter § 4-25 0 xxxx xxxx
3) Sum antall barn og unge under tiltak i og utenfor familien (1 + 2 - 4) 111 184 3
4)- herav antall barn med tiltak både i og utenfor familien i løpet av perioden xxxx 8 1
5) Antall barn ventet på fylkeskomm.. tiltak mer enn 6 uker etter vedtak i fylkesnemnda 0 0 0
6) Antall barn ventet på hjelpetiltak etter § 4-4, jf. § 4-12, i mer enn 6 uker etter vedtakstidspunktet 0 0 0
7) Akuttplasseringer xxxx 8 0
Kommentar til tabell 2 - 4 - 1:
Tabell 2 - 4 -1B - Barn med hjelpetiltak og omsorgstiltak, med
gyldige planer ved periodeslutt
Pr. 31.12.
1) Antall barn i hjelpetiltak totalt 1a) 77 *)
- herav barn med gyldig tiltaksplan 1b) 76
2) Andel barn med hjelpetiltak som har tiltaksplan 98,7%
3) Antall barn under omsorg totalt 2a) 24
- herav barn med gyldig omsorgsplan 2b) 24
4) Andel barn under omsorg som har omsorgsplan
1a) Alle som hadde løpende hovedtiltak ved periodeslutt, hjemlet i 4-4, 4-24 eller 4-26.
100,0%
1b) Samme som 1a), pluss ferdigstilt tiltaksplan i henhold til hovedtiltakets §, og der planen var gyldig ved periodeslutt.
2a) Alle som hadde løpende hovedtiltak ved periodeslutt, hjemlet i 4-12, 4-8,2. eller 4-8,3.
2b) Samme som 3a), pluss ferdigstilt omsorgsplan, og der planen var gyldig ved periodeslutt.
*) Tidligere er det rapportert også på barn eldre enn 18 år.
Tabell 2 - 4 - 2 - Barn under tiltak i barnevernet
etter alder og type tiltak, pr. 31.12. og for hele
året 1)
0 - 5 år 6 - 12 år 13 - 17 år 18 år +
1. Barn med tiltak i barnevernet i alt jf 2-4-1, pkt. 1+2 21 41 40 9 111 184
1.1 Av pkt. 1, ant. barn med tiltak i hjemmet jf 2-4-1, p 19 25 26 0 70 140
- herav innvandrerbarn 8 10 13 0 31 54
1.2 Av pkt. 1, antall barn i fosterhjem 1 9 7 2 19 23
- herav innvandrerbarn 0 1 1 0 2 3
- antall oppholdsdøgn i fosterhjem totalt xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx 6588
1.3 Av pkt. 1, antall barn i forsterket fosterhjem 1 4 2 0 7 8
- herav innvandrerbarn 0 1 1 0 2 2
- antall oppholdsdøgn i forsterket fosterhjem totalt xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx 2661
1.4 Av pkt. 1, antall barn i institusjon 0 3 5 0 8 14
- herav innvandrerbarn 0 1 1 0 2 4
- antall oppholdsdøgn i institusjon totalt xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx 2512
1.5 Av pkt. 1, antall barn i hybel o.a. 0 0 0 7 7 10
- herav innvandrerbarn 0 0 0 3 3 3
- antall oppholdsdøgn i hybel o.a. totalt xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx 1238
KONTROLLSUM pkt. 1.1 - 1.5 21 41 40 9 111 195
Avvikskontroll 0 0 0 0 0
Kontrollformel
Sum pr. 31.12.
Sum alle
Sum hele
året
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Kontrollformel "Sum pr. 31.12"
Kontrollformel "Sum hele året"
Sak 54 Årsstatistikk Side 16 av 29
Tabell 2 - 4 - 3 - Barn i fosterhjem -
barn som bydelen har
plasseringsansvaret for I hele året
1. Antall fosterbarn < 18 år (antall plasserte barn): 24
2. Antall fosterbarn 18 år og over (antall plasserte barn): 5
Sum plasserte fosterbarn 29
3. Antall barn under 18 år (jf. pkt. 1), som har fått oppfylt kravet om 4 tilsynsbesøk pr. år 20
4. Antall barn under 18 år (jf. pkt. 1), som IKKE har fått oppfylt kravet om 4 tilsynsbesøk pr. år 4
5. Av punkt 4, antall fosterbarn med 0 tilsynsbesøk 1 *)
*) Oppholdskommunen har ikke klart å skaffe tilsynssfører.
Kontrollformel:
Tabell 2 - 5 - Tilsynsbesøk for barn 0-17 år i
fosterhjem 1)
I hele året
Antall fosterbarn plassert av bydelens barnevern 2) 24
Sum tilsynsbesøk for disse (bydelens plasseringsansvar) 85
Gjennomsnittlig antall tilsynsbesøk pr. barn plassert av bydelens barnevern 3,5416667
Antall fosterbarn plassert i bydelen av andre bydelers/kommunersbarnevern 3) 9
Sum tilsynsbesøk for disse (bydelens tilsynsansvar) 31
Gj.snittlig antall tilsynsbesøk pr. barn plassert av andre barnevern 3,4444444
Antall fosterbarn plassert av bydelens barnevern 2) 24
Sum oppfølgingsbesøk for disse 94
Gj.snittlig antall oppfølgingsbesøk pr. barn 3,9166667
1) Alle barn under 18 år som har vært i fosterhjem i 2009
2) I fosterhjem i bydelen eller i andre bydeler/kommuner
3) Bydelen har tilsynsansvar for alle fosterhjem i egen bydel, uavhengig om det er barn plassert av egen bydel eller andre bydeler/kommuner
Tabell 2 - 6 Fylkes-
Antall saker i år
Ting- Lag-
Saker behandlet av Fylkesnemda og rettsvesenet nemnda retten mannsretten
1. Totalt antall saker behandlet 9 2 1
Herav saker hvor vedtaket inkluderer bruk av tvang: xxxx xxxx xxxx
1.1 Pålegg om hjelpetiltak etter § 4-4 0 0 0
1.2 Forbud mot flytting etter § 4-8 0 0 0
1.3 Omsorgsovertakelse etter §§ 4-8 og 4-12 4 2 1
1.4 Fratakelse av foreldreansvar etter § 4-20 0 0 0
1.5 Tiltak for barn med adferdsvansker etter § 4-24 2 0 0
Sum antall saker med bruk av tvang 6 2 1
2. Sum antall barn omfattet av sakene 9 2 0
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

FUNKSJONSOMRÅDE 3 - PLEIE OG OMSORG
Om institusjoner og boliger knyttet til pleie og omsorg for eldre og
funksjonshemmede
Sak 54 Årsstatistikk Side 17 av 29
Lovhjemlede boliger (institusjoner)
Sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie (hjemlet i kommunehelsetjenesteloven).
Helseinstitusjon som skal gi beboeren nødvendig behandling og pleie ved opphold av lengre varighet og/eller
korttidsopphold, innrettet på en eller flere av følgende oppgaver:
a) medisinsk rehabilitering med sikte på tilbakeføring til hjemmet
b) avlastning
c) permanent opphold
d) spesielt tilrettelagt opphold for funksjonshemmede
e) skjermet boenhet for senil demente
f) selvstendig boenhet for barn / ungdom
g) dagopphold
h) nattopphold
i) terminalpleie
I tilknytning til oppholdet skal det være organisert legetjenesteste, fysioterapitjeneste og sykepleiertjeneste i
samarbeid med andre deler av den kommunale helse- og sosialtjenesten.
Helsetilsynet i Oslo fører tilsyn.
Bolig med heldøgns omsorgstjeneste, hjemlet i sosialtjenesteloven:
> Aldershjem
> Bolig for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for særlig omsorg
> Privat forpleining (brukes i begrenset grad)
Tilbudet omfatter både bolig og omsorgstjenester. Omsorgstjenesten skal være tilgjengelig hele døgnet. Ut
over dette er det ingen definerte oppgaver og heller ikke spesifiserte krav til personell, utstyr eller
bygningsmessig utforming. Fylkesmannen fører tilsyn.
Definisjoner på ulike botilbud for eldre og funksjonshemmede:
Uhjemlede boliger er boliger som ikke hjemlet i kommunehelselov eller sosialtjenstelov.
Omsorgsboliger: Boliger som fyller Husbankens krav til utforming for å få tilskudd til denne typen bolig.
(Enkeltleiligheter kan i enkelte tilfeller hjemles i lov om sosiale tjenester eller lov om helsetjenester i
kommunene, og vil da bli karakterisert som sykehjem eller bolig med heldøgns omsorg og pleie).
Tilrettelagte boliger: Omsorgsboliger og andre boliger som er fysisk tilpasset orienterings- og
bevegelseshemmede. Den er tilrettelagt slik at beboerne skal kunne motta heldøgns omsorg og pleie ved
behov.
Trygdeboliger/serviceboliger: Boliger som tilbys trygdede personer som har dårlig bostandard. Boligene er
ofte ikke spesielt tilrettelagte for funksjonshemmede, annet enn at de har heis. De fleste trygdeboligene i
Oslo er små (ett- eller toroms). Dette er et botilbud som er på vei ut.
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Sak 54 Årsstatistikk Side 18 av 29
Tabell 3 - 1 - B
Antall beboere i institusjon
som bydelen betaler for 1) pr
31.12. - etter kjønn og alder 0-17 år 18-49 år 50-66 år 67-74 år 75-79 år 80-84 år 85-89 år 90 år + SUM
Menn 3 5 13 13 17 26 21 20 118
Kvinner 1 8 11 18 32 60 102 171 403
Sum egne beboere 4 13 24 31 49 86 123 191 521
Herav: xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx
- i sykehjem 0 4 10 28 47 85 121 190 485
- i aldershjem 0 0 1 0 1 1 2 1 6
- i boform m/ heldøgns oms. og
pleie 0 7 13 3 1 0 0 0 24
- i barneboliger/avlastningsboliger 4 2 0 0 0 0 0 0 6
Kontrollsum 4 13 24 31 49 86 123 191 521
Herav:
- med vedtak om korttidsopphold
xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx
2) 0 1 1 1 3 9 7 8 30
- i skjermet plass for demente 0 1 5 13 18 22 27 23 109
Sum 0 2 6 14 21 31 34 31 139
1) Beboere i plasser som forvaltes av Sykehjemsetaten (SYE) innenbys og utenbys
samt plasser utenbys som bydeler kjøper direkte.
Se obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2009 fra Gerica, oppdatert 04.01.2010
Gjelder institusjoner som er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven,
2) Alle typer korttidsopphold
Kontrollformel
Andel beboere i korttidsplasser i sykehjem som bydelen betaler for, i forhold til samlet antall beboere i institusjon 6,2%
Regnes ut automatisk når tab. 3-1-B er fylt ut.
Andel beboere i skjermede enheter som bydelen betaler for, i forhold til samlet antall beboere i institusjon
20,9%
Regnes ut automatisk når tab. 3-1-B er fylt ut.
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Sak 54 Årsstatistikk Side 19 av 29
Tabell 3 - 1 - D1
Antall pasienter
Beboere i utenbys sykehjem pr. 31.12. 1) 2) Komm. Fast Korttids- Sum
Skriv inn sykehjemmets navn (én rad pr. sykehjem): nr. plass plass plasser
Plasser kjøpt utenbys i regi av SYE: xxxx xxxx xxxx xxxx
Søster Nina 9532 2 0 2
Villa Skar 0624 4 0 4
Fagertun sykehjem 0534 1 1
0
0
0
Sum beboere i utenbys plasser i regi av SYE: 7 0 7
Plasser kjøpt utenbys i regi av bydelen selv: xxxx xxxx xxxx xxxx
Udnes sykehjem 0221 1 1
Bøn sykehjem 0237 1 1
Finca El Romeral 9999 1 1
0
0
0
0
Sum beboere i utenbys plasser i regi av bydelen selv: 3 0 3
Sum beboere i utenbys sykehjem 3) 10 0 10
Se obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2009 fra Gerica, oppdatert 04.01.2010
1) Kun plasser med sykehjemsstandard skal registreres i denne tabellen. Sett inn flere rader ved behov. Sjekk sumformel!
2) Hvis for eksempel plasser i utlandet er kjøpt via en annen kommune i Norge, redegjør under kommentarer nedenfor.
3) Beboere i disse plassene skal være inkludert i tabell 3-1-B
Kommentarer:
Tabell 3 - 1 - D2
Beboere i øvrige plasser som bydelen kjøper - pr. 31.12. 1) Komm.-/ Sum
bydelsnr. plasser
Skriv inn institusjonens navn (én rad pr. inst.): 2) xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx
Skui bo- og omsorgshjem 0626 1
Delekant bo- og omsorgshjem 0626 1
Nøstret bo- og omsorgssenter 0612 10
Solstad bo- og omsorgssenter 0612 1
Furukollen bo- og omsorgssenter 0236 4
Hvalheim bo- og omsorgssenter 0612 3
Høyenhall bo- og omsorgsssenter 0612 1
Røysumtunet 0534 3
Jødiske aldershjem 0313 1
Holmenkollen, Sætraveien avlastning 0334 1
Tonsen avlastning (BOA) 0331 2
Høgda avlastning (BOA) 0313 1
Villa Aktiv (BOA) 0328 2
Sum beboere i plasser som bydelen kjøper direkte 31
1) Gjelder institusjonsplasser som ikke har sykehjemsstandard. Både plasser utenbys og eventuelt plasser innenbys
hvor geografisk bydel ikke har forvaltningsansvar, dvs. ikke opptrer som selgerbydel.
2) Institusjoner hvor det kan kreves vederlag for opphold i institusjon etter vederlagsforskriften
Se obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2009 fra Gerica, oppdatert 04.01.2010
Kommentarer:
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Tabell 3 - 2 - A
Tid på ventelister til fast plass i
sykehjem pr. 31.12. 1)
Sak 54 Årsstatistikk Side 20 av 29
Angi hvor lenge personene har Sum
stått på venteliste til < 1 md. 1-2 md. 2-3md. 3-4md. 4-6 md. 6-12 md. >12 md. personer
fast plass i sykehjem (1-30d) (31-60d) (61-90d) (91-120d) (121-180d) (181-365d) (> 366 d)
Antall personer som venter på xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx
sykehjemsplass: 2) xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx
a) I eget hjem 0 2 0 0 0 0 0 2
b) I somatiske sykehusavdelinger 0 0 0 0 0 0 0 0
c) I psykiatriske sykehusavdelinger 0 0 0 0 0 0 0 0
d) I andre institusjoner 2) 0 0 0 0 0 0 0 0
e) Korttidsplasser 3) 0 0 1 xxxxx xxxxx xxxxx xxxxx 1
Sum ant. på venteliste sykehjemsplass
Herav antall som i hht. fritt
sykehjemsvalg venter på plass i et
0 2 1 0 0 0 0 3
bestemt sykehjem 0 3 0 0 0 0 0 3
Benytt veileder for uttak av rapporter fra Gerica som sendes ut til bydelene i januar 2010
Gjennomsnittlig ventetid i dager for fast plass i sykehjem (alle kategorier ventestatus). 4) 55
1) Sykehjem som er hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon.
2) Personer i sykehjemsplass som venter på plass ved et annet sykehjem skal ikke medregnes her.
3) KOSTRA-def.: "Innleggelse i institusjon med formål rehabilitering/avlastning. tidsbegrenset opphold er opphold der vedtak og
innskriving
tilsier at oppholdet har begrenset varighet (inntil 3 måneder). Samme person kan ha mer enn ett korttidsopphold"
4) Beregnes som gjennomsnitt i de enkelte grupper, dvs. < 1 md.=15 dager, 1-2 md.= 45 dager osv., > 12 md.=365 dager
Tabell 3-2-B Saksbehandlingstider i pleie- og
omsorgstjenesten - pr. 31.12. - Institusjonstjenesten 1)
Tidsintervall
Antall
dager
Saksbehandlingstid for søknad om institusjonsplass 2) 23,3
- Herav saksbehandlingstid for søknad om sykehjemsplass 27,9
- Herav saksbehandlingstid for søknad om tidsbegresenset i inst. 20,0
- Herav saksbehandlingstid for søknad om plass i aldershjem 0,0
- Herav saksbehandlingstid for søknad om plass i andre boform med heldøgns omsorg og pleie 1,1
1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i perioden 3. tert.
2) Gjelder institusjoner som er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven.
Benytt veileder for uttak av rapporter fra Gerica som sendes ut til bydelene i januar 2010
Antall Antall Betalt Betalt
Tabell 3-2-C meldt pas. som I 1000 I 1000 SUM
Utskrivningsklare pasienter i somatiske utskr.- bydelen kroner kroner betalt i
og psykiatriske avdelinger i sykehus klare i år betaler for i år i år alt
pr. 31.12 til SYE 2) til sykehus i år 3)
I somatiske sykehusavdelinger 716 7 1690 2251 3941
I psykiatriske sykehusavdelinger 22 0 0 0 0
Sum alle kategorier 738 7 1690 2251 3941
kontrollformel
1) Samlet antall utskrivningsklare pasienter pr. 31.12, både med og uten betalingsplikt.
Her skal det oppgis både pasienter som venter på sykehjemsplass eller som venter på hjemmetjenester m.v.,
jf den månedlige registreringsordningen som er etablert i forbindelse med betalingsordningen
for utskrivningsklare pasienter (inkl. pasienter det ikke er inntruffet betalingsplikt for).
2) SYE = Sykehjemsetaten
3) Påse at regnskapsføringen er ájour pr. 31.12. Gjelder summen av det som bydelen betaler direkte
til sykehuset og som betales til SYE.
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Tabell 3-2-D
Søknader og avslag på
Tidsbegre
Langtidso nset
sykehjemsplass i år
pphold opphold
Antall søknader om sykehjemsplass 161 348
Antall innvilgede søknader om sykehjemsplass 151 306
Antall avslåtte søknader om sykehjemsplass 10 6
Prosent innvilgede søknader 94% 88%
Benytt veileder for uttak av rapporter fra Gerica som sendes ut til bydelene i januar 2010
Sak 54 Årsstatistikk Side 21 av 29
Tabell 3-2-E
Langtidso
Tidsbegre
nset
Klager etter avslag på søknad om sykehjemsplass i år
pphold opphold
Antall klager etter avslag på sykehjemsplass 1)
Antall vedtak omgjort av bydelen som følge av klage 2)
Antall klager som er anket videre til Fylkesmannen 3)
2 1
Antall vedtak omgjort av Fylkesmannen som følge av klage 4)
Sum antall vedtak omgjort som følge av klage 5) 0 0
Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som fortsatt er under behandling i bydelen
Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som fortsatt er under behandling hos Fylkesmannen
1) Bydelene bes om å rapportere for antall klager på avslag på søknad om sykehjemsplass i år.
2 1
2) Bydelene bes om å rapportere for antall vedtak om avslag på søknad om sykehjemsplass som er omgjort av bydelen selv som følge av klage
3) Bydelene bes her om å rapportere antall klager på avslag om sykehjemsplass som søkeren har anket videre til Fylkesmannen
4) Bydelene bes om å rapportere antallet klager på avslag om sykehjemsplass der Fylkesmannen har omgjort vedtaket
5) Sum antall omgjorte vedtak er summen av klager omgjort av bydelen og Fylkesmanne
Benytt veileder for uttak av rapporter fra Gerica som sendes ut til bydelene i januar 2010
Tabell 3-2-F
Alternativt tilbud til personer som har fått avslag på søknad om langtidsopphold i sykehjem Antall
Antall personer som har fått endelig avslag på søknad om langtidsopphold i sykehjem 1) 10
Herav antall som har fått vedak om tidsbegrenset opphold i sykehjem 5
Herav antall som har fått vedtak om kun praktisk bistand 2) 0
Herav antall som har fått vedtak om kun hjemmesykepleie 0
Herav antall som har fått vedtak om både praktisk bistand og hjemmesykepleie 3) 8
Herav antall som har fått vedtak om plass i dagopphold i institusjon (vedtak hjemlet i Lov om
helsetjenesten i kommunene)
5
Herav antall som har fått vedtak om plass i dagsenter (ikke lovhjemlet vedtak)
Herav antall som har fått andre tilbud (spesifiser under)
Sum antall personer som har fått alternativt tilbud 18
1) Antall avslag på søknad om sykehjemsplass minus antall avslag omgjørt som følge av klag
Dersom veileder fra Prosit som sendes bydelene i januar ikke angir Gericarapport må tabellen inntil videre telles manue
2) Praktisk bistand - vedtak fattet etter lov om sosiale tjenester §4-2, pkt. a, jfr. § 4-3.
3) Hjemmesykepleie (jfr. lov om helsetjenesten i kommunene § 1-3 annet ledd nr. 3
Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor benevnelsen psykisk helsearbeid
Tabell 3 - 3
Innleggelser /utskrivninger i sykehjem Lang- Kort- SUM
(Registreres av bydelen som forvalter tids- tids- ALLE
sykehjemsplassene) plasser plasser
Beboere overført fra i fjor 439 34 473
+ innleggelser i år 163 295 458
- utskrevet og døde i år 147 299 446
= Beboere overført til neste år 455 30 485
Benytt veileder for uttak av rapporter fra Gerica som sendes ut til bydelene i januar 2010
Gjennomsnittlig liggetid i mnd. *) langtidspasienter 36,49
Gjennomsnittlig liggetid i mnd. *) korttidspasienter 1,28
Gjennomsnittlig liggetid i mnd. *) alle pasienter 12,89
*) Gjennomsnittlig liggetid er noe forenklet definert som gjennomsnittlig antall pasienter i året, dividert med antall utskrivninger,
multiplisert med 12. Gjennomsnittlig antall pasienter er middelverdien av antall overført fra 2007 og antall overført til 2009.
Regnes ut automatisk når tabell 3-3 er utfylt.
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Tabell 3 - 4 I hele Oppgi hvilke arter som
Egenbetaling for beboere i heldøgnsplasser i 1000 beløpene baseres på
institusjoner 1) som bydelen disponerer. kroner (VIKTIG!)
Regnskapsført trygdetrekk 60097 16003
Regnskapsført egenbetaling utover trygdetrekk 22765 16002
Antall plasser som inntektene relaterer seg til 2) 489
Tallene benyttes i kriteriesystemet.
1) Skal omfatte sykehjem, heldøgns boform med pleie og omsorg og aldershjem.
Skal inkludere egenbetaling for korttidsplasser
2) Oppgi gjennomsnittlig antall plasser til disposisjon i 2008 basert på registreringer 1. og 2. tertial og 31.12
Sak 54 Årsstatistikk Side 22 av 29
Internkontroll i sosial- og helsetjenesten
Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenestene med ikrafttredelse 1. juli 2003, jf. Forskrift om kvalitet i
pleie- og omsorgstjenestene, pålegger kommunene å ha skriftlige og dokumenterte rutiner for å sikre kvalitet i tjenesten.
Har bydelen etablert et skriftlig og dokumenterbart system for
internkontroll i sosial- og helsetjenesten? Ja/Nei Ja
Når ble bydelens internkontrollsystem for sosial- og helsetjenesten sist revidert? Mnd/år 04/09
HMS i pleie- og omsorgssektoren:
Rullering av HMS-planen skal skje på bakgrunn av årlige kartlegginger og risikovurderinger
av arbeidsmiljø i kommunale virksomheter i pleie- og omsorgsområdet. Angi måned og år
for når slik rullering ble utført sist (skriv slik: 11/07): Mnd/år 06/09
Jf. Forskrift om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(i krafttredelse fra 1. januar 1997 - sist endret 2. januar 2005)
Er nødvendige tiltak i henhold til kartleggingen vedtatt iverksatt? Ja/Nei Ja
HJEMMETJENESTER OG BOLIGER
Tabell 3 - 5A - Antall personer
som mottar hjemmetjenester pr.
31.12. 1)
Mottakere
av
BARE
hjemmesyke-pleie
Mottakere
av
BARE
praktisk
bistand
Mottakere
av
BEGGE
tjenester
SUM mottakere
Herav
antall mottakere
med
private
tjenesteytere
Antall mottakere 0-49 år 85 61 47 193 13
Antall mottakere 50-66 år 42 70 49 161 21
Antall mottakere 67-79 år 53 144 98 295 62
Antall mottakere 80-84 år 39 127 69 235 46
Antall mottakere 85-89 år 35 143 102 280 66
Antall mottakere ≥ 90 år 20 100 100 220 37
SUM - alle aldersgrupper 274 645 465 1384 245
Sum mottakere ≥ 80 år 94 370 271 735 149
Benytt veileder for uttak av rapporter fra Gerica som sendes ut til bydelene i januar 2010
1. Inkl. mottakere som bor i trygde-/serviceboliger, tilrettelagt boliger og bofellesskap
I henhold til loven er praktisk bistand definert som hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet
i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrt personelig assistent m.v.
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Tabell 3 - 5B - Antall
vedtakstimer og antall utførte
timer i hjemmetjenesten
Sak 54 Årsstatistikk Side 23 av 29
Antall
Antall utførte
vedtakstim vedtakstim
er hittil i er hittil i
år år
Antall timer praktisk bistand 324072 300393
- herav antall timer praktisk bistand til daglige gjøremål, egenomsorg og personlig stell 1) 109992 83095
- herav antall timer praktisk bistand - opplæring i daglige gjøremål 2) 163800 163649
- herav antall timer praktisk bistand - BPA 3) 55452 53649
Antall timer hjemmesykepleie 4)
- herav antall timer hjemmesykepleie innenfor kategorien psykisk helsearbeid/utført av
121680 85929
psykiatriske sykepleiere eller andre
6984 5481
SUM antall timer hittil i år for hjemmetjenesten 5) ved utgangen av måneden fordelt på: 445752 386322
Benytt veileder for uttak av rapporter fra Gerica som sendes ut til bydelene i januar 2010
1) Praktisk bistand - vedtak fattet etter lov om sosiale tjenester §4-2, pkt. a, jfr. § 4-3.
2) Praktisk bistand - opplæring: daglige gjøremål - vedtak fattet etter lov om sosiale tjenester §4-2, pkt. a, jfr. § 4-3. (Formålet
med praktisk bistand - opplæring er å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet, dvs. opplæring i husarbeid og
matstell, personlig hygiene, påkledning og i forbindelse med måltider) Omfatter også boveiledning.
3) Praktisk bistand: brukerstyrt personlig assistent. Vedtak fattet etter lov om sosiale tjenester §4-2, pkt. a, jfr. § 4-3. Skal
registreres uavhengig av hvem som har arbeidsgiveransvaret (kommunen, tjenestemottager eller andelslag for
BPA (brukerstyrt personlig assistent) dvs. Uloba).
4) Hjemmesykepleie (jfr. lov om helsetjenesten i kommunene § 1-3 annet ledd nr. 3
Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor benevnelsen psykisk helsearbeid.
Tabell 3 - 6 SUM
Antall innbyggere 1), og andel mottakere av hjemmetjenester
< 67 år, 67-79 år, 80 år-89 år, ≥ 90 år , pr. 31.12.
< 67 år 67-79 år 80-89 år ≥ 90 år 80 år +
Antall innbyggere i bydelen 1) 43553 3403 1673 519 2192
Andel mottakere av hjemmetjenester 2) 1% 9% 31% 42% 33,5%
1) Antall innbyggere i bydelen basert på befolkningsstatistikk pr. 1.1.2009. For aldersgruppen 67-79 år og 80-89 år, og 90 år +,
er det korrigert for sykehjemsbeboere (grunnlagsdata benyttes i kriteriesystemet). For aldersgruppen < 67 år
er slik korreksjon ikke foretatt. (Inngår ikke i kriteriesystemet. Antall beboere i andre bydelers sykehjem i denne aldersgruppen er lavt)
Benytt tall fra tabellen som er lagt ved på egen arkfane; "Bef. 1.1.08 - korr.s.hj.beb.-marka" (fargede kolonner)
2) Tallet regnes ut automatisk, og viser forholdet mellom antall mottakere av hjemmetjenester < 67 år, 67-79 år og 80 - 89 år, og ≥ 90 år
og antall innbyggere i bydelen i samme aldersgruppe. Kontroller at tallene harmonerer med KOSTRA-tall for 200
Tabell 3-7 - Saksbehandlingstider i pleie- og
omsorgstjenesten - hittil i år - Hjemmetjenester 1)
Antall
dager
Saksbehandlingstid for søknad om praktisk bistand 10,3
Saksbehandlingstid for søknad om hjemmesykepleie 7,7
Iverksettingstid for vedtak om praktisk bistand 2) 3,8
Iverksettingstid for vedtak om hjemmesykepleie 2,9
1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid hittil i år (Fra søknad er mottatt til vedtak er fattet)
2) Med fritt brukervalg for leverandør av hjemmetjenester vil også private leverandører ha ansvar for iverksettingstid for vedtak
om hjemmetjenester. Bydelene vil likevel ha et oppfølgingsansvar for iverksettelse av vedtakene, i tillegg til å ha ansvaret for
iverksettingstid der kommunen ved bydelen er leverandør
Benytt veileder for uttak av rapporter fra Gerica som sendes ut til bydelene i januar 2010
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Kvalitetsmåling i hjemmetjenesten
Sak 54 Årsstatistikk Side 24 av 29
Brukerundersøkelse Andel fornøyde *) brukere i % 88%
Angi tidspunkt for når måling ble gjennomført (skriv slik: 11/00): Mnd/år 09/09
*)Angi verdien som representerer brukernes svar på spørsmål om helhetlige vurdering av hjemmetjenesten
Kommentarer til "Brukertilfredshet i hjemmetjenesten":
Kvalitetsrevisjon i hjemmetjenesten
Er det gjennomført kvalitetsrevisjon i hjemmetjenesten i løpet av året? Ja/Nei Ja
Har kvalitetsrevisjonen avdekket større avvik? Ja/Nei *)
Kommentarer:
Resultatet for 2009 er pr. februar 2010 ikke oversendt bydelen.
Tabell 3 - 8
Trygghetsalarmer pr. 31.12 Antall
Personer med individuell alarm i egen bolig (inkl. beboere i trygdeleilighet) 1036
Benytt veileder for uttak av rapporter fra Gerica som sendes ut til bydelene i januar 2010
BOLIGER FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE
Tabell 3 - 9 - Beboere med vedtak
om bolig til pleie- og omsorgsformål -
etter kjønn og alder, pr. 31.12. 1)
Antall
beboere 0-
17 år
Antall
beboere
18-49 år
Antall
beboere
50-66 år
Antall
beboere
67-74 år
Antall
beboere
75-79 år
Antall
beboere
80-84 år
Antall
beboere
85-89 år
Antall
beboere 90
år +
SUM
antall
beboere
Menn xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx
Eldre 0 0 0 15 9 6 8 5 43
Fysisk funksjonshemmede 0 2 11 1 0 0 0 0 14
Utviklingshemmede 0 13 2 1 0 0 0 0 16
Personer med psykiske lidelser 0 20 4 0 0 0 0 0 24
SUM menn 0 35 17 17 9 6 8 5 97
Kvinner xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx
Eldre 0 0 0 10 19 26 20 36 111
Fysisk funksjonshemmede 0 4 6 3 0 0 0 0 13
Utviklingshemmede 0 17 3 0 0 0 0 0 20
Personer med psykiske lidelser 0 7 5 0 0 0 0 0 12
SUM kvinner 0 28 14 13 19 26 20 36 156
SUM menn + kvinner 0 63 31 30 28 32 28 41 253
1) Med bolig til bolig- og omsorgsformål menes kommunalt eide eller disponerte boliger (boenheter) for eldre, funksjonshemmede,
utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser
NB ! Boform i institusjon som er hjemlet (som det kan kreves vederlag for) etter kommunehelseloven, eller sosialtjenesteloven
skal ikke registreres her, men i tabell 3-1-A
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Tabell 3 - 10 Herav
Personer med psykisk utviklingshemming 1) Antall antall
registrert i bydelen (som bydelen totalt med
har økonomisk ansvar for) - pr.31.12 vedtak
2)
0- 15 år 24 20
16 - 49 44 43
50 år og over 9 9
Sum
Tall i kolonnen "herav antall med vedtak" benyttes i kriteriesystemet
77 72
Sak 54 Årsstatistikk Side 25 av 29
1) Inklusive de som bydelen kjøper tilbud til i andre bydeler
2) Bare psykisk utviklingshemmede med vedtak om tjenester hjemlet i sosialtjenesteloven og/eller kommunehelseloven.
Tabell 3 - 11 Antall
Boforhold for utviklingshemmede - pr. 31.12 personer
Bor i egen selvstendig bolig (med eller uten hjemmetjeneste) 6
Bor i bofellesskap/samlokalisert bolig med fast tilknyttet personell 34
Utviklingshemmede under 18 år som bor hos pårørende 28
Utviklingshemmede 18 år eller eldre som bor hos pårørende 7
Boform for heldøgns pleie og omsorg 1) 2
Sum 2) 77
1) Tilbud som er hjemlet i henhold til kommunehelsetjenestelov eller Kontrollformel:
sosialtjenestelov, som det kan kreves vederlag for opphold i institusjon etter vederlagsforskriften
2) Skal være lik summen i tabell 3-10
Tabell 3 -12 - Aktiviteter for
psykisk utviklingshemmede som
bydelen forvalter eller kjøper av
andre - antall plasser pr. 31.12 1)
Antall
personer
Antall utviklingshemmede i bydelen 21 år eller eldre 44
Herav antall som: xxxx
ikke har aktiviteter på dagtid 11
har aktiviteter på dagtid 1-2 dager/uke 4
har aktiviteter på dagtid 3-4 dager/uke 2
har aktiviteter på dagtid 5 dager/uke 27
Sum 44
1) Med aktiviteter på dagtid menes aktiviteter utenfor eget hjem, slik som arbeid, dagsenter, voksenopplæring m.v.
kontrollsum
3) VIKTIG! Bydelene må ved utfylling av denne
kolonnen kontrollere at:
- dokumentasjon foreligger i den enkeltes
saksmappe på at personen er psykisk
utviklingshemmet, og at det fremgår hvem som har
uttalt dette.
- alderskategori er korrekt
- personen ikke samtidig er registrert som psyk.
utvikl.hemmet i annen kommune
- det foreligger enkeltvedtak med saksnr. i hht.
nevnte lover
- personer som danner grunnlag for
vertskommunetilskudd ikke er tatt med.
Ref. for øvrig rundskriv IS-3/2009 fra Sosial- og
helsedirektoratet.
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

VELFERDSTILTAK FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE
Omfatter velferdstiltak spesielt rettet mot eldre og
funksjonshemmede, først og fremst aktiviseringstilbud.
Tabell 3 -14 - A Antall Antall Antall
Personell ved eldresentrene personer årsverk hjemler
(kommunale og private med tilskudd) pr. pr.
31.12 31.12
Fast ansatte 1) 14 13,4 13,5
Frivillige 169 13,4 xxxx
1) Sivilarbeidere regnes under fast ansatte. Med hensyn til frivillige, anslås
hvor mange årsverk den frivillige innsatsen utgjør
Tabell 3 - 14 - B Antall Inngåtte
Brukere av eldresentrene reg. driftsbrukere
avtaler
1) Ja/Nei 2)
Senterets navn (Private merkes med *): xxxxx xxxxx
1)Seniorseneret i Oscars gate 850 Ja
2)Majorstuen seniorsenter 1250 Ja
3) Bygdøy seniorsenter 312 Ja
4)Frogner- Skillebekk seniorsenter 816 Ja
5) 0 0
6) 0 0
SUM brukere 3228
1) Personer som bruker flere av senterets tilbud, skal bare registreres en gang
2) Skriv Ja eller Nei utenfor det enkelte senter
Tabell 3 - 14 - C - Organisering
av seniorveiledertjeneste 1)
Er tilknytteteldresenteret
Sak 54 Årsstatistikk Side 26 av 29
Er tilknyttethjemmetjenesten
Er ikke
etablert
Årsverk
2)
Seniorveiledertjeneste i bydelen Ja 1,00
1) Skal omfatte oppsøkende virksomhet til alle hjemmeboende eldre > 80 år som ikke er i kontakt med kommunens tjenester,
ref. verbalvedtak H5 i bystyrets budsjettvedtak for 2008 (dok. 3/2008 - s. 113)
Sett inn et 1-tall i aktuell rute
2) Angi med en desimal
FUNKSJONSOMRÅDE 4 - ØKONOMISK SOSIALHJELP
(I 1000 kroner)
"Ordinære" Flyktn./ pers
Tabell 4 -1 sosialhjelps- m/opphold Sum
Økonomisk sosialhjelp mottakere på humanitært pr.
Regnskapsført pr. 31.12. grunnlag 1) 31.12.
Bidrag Lån Bidrag Lån
Diverse tap 2) 1 258 xxxxx 0 xxxxx 1 258
Basisbeløp 16 344 37 349 0 16 730
Husleie 3) 27 312 1 260 650 0 29 222
Midlertidig botilbud 4) 855 0 0 0 855
Boligetablering 966 0 131 0 1 097
Renter/avdrag boliglån 26 0 0 0 26
Annen hjelp til livsopphold 1 598 46 52 0 1 696
Andre formål - tilleggsytelser 1 730 48 151 0 1 929
Omgjøring til bidrag 74 -73 0 0 1
Sum brutto 50 163 1 318 1 333 0 52 814
Inntekter 9 007 0 0 0 9 007
Sum netto 41 156 1 318 1 333 0 43 807
1) Utgifter skal gjelde tilskuddsberettigede flyktninger i 5-årskullet.
2) Her føres summen av tap på sosiallån (artskonto 4731), tap på renter ved omgjøring til bidrag (artskonto 4732)
og tap på refusjon trygd (artskonto 4739). Bydelene må summere beløpene og sette inn totalsummen.
3) Lån gitt til "husleiedepositum - kostnadsart 5209 - føres her, i kolonnen for lån.
4) Herunder døgnovernatting, jf. kostnadsart 4703
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Bydelens kommentarer til tab 4-1:
Gj.snitt Gj.snitt
Tabell 4 - 2 antall antall
Antall aktive klienter pr. måned 1) 3. tert. hittil i år
2) 3)
Antall aktive klienter med øk. støtte, pr. md. i perioden 464 454
som fordeler seg slik: xxxxx xxxxx
- herav klienter 18-24 år, flyktninger 4 3
- herav klienter 18-24 år, øvrige 45 43
- herav klienter 25 år og eldre, flyktninger 21 19
- herav klienter 25 år og eldre, øvrige 394 389
Kontrollsum (alle herav) 464 454
Kontrollformel:
1) Aktive klienter er det antall klienter som har fått utbetalt økonomisk støtte i perioden.
2) Alle tall skal regnes pr. md. Månedstallene summeres og deles på 4.
3) Sumtallet for hele året deles med 12
Tabell 4 - 3A - Brutto utbetaling pr. klient
pr. md.
Sak 54 Årsstatistikk Side 27 av 29
Gj.snitt 3.
tert. 1)
Gj.snitt
hittil i år
2)
Brutto utbetalt pr. klient m/øk. støtte - pr. md. 9 789 9 473
1) Alle tall skal regnes pr. md. Månedstallene summeres og deles på 4 (sept., okt., nov., des.).
2) Summen for hele året deles med 12
Ref. OSKAR-melding
Tabell 4 - 3B - Brutto driftsutgifter til
økonomisk sosialhjelp. Gjennomsnittlig
stønadslengde for økonomisk sosialhjelp.
Brutto
utgifter
pr.
mottaker i
snitt 1)
Gjennomsnittstønadslengde
2)
1) Kr pr. klient m/øk. støtte. / 2) Stønadslengde i måneder (en desimal) 50 261 5,3
1) Ref. KOSTRA-definisjonen: Teller = Brutto driftsutgifter, Kontoklasse 1. ((010..480) + 590 - (690, 710, 729, 790), for funksjon 281.
Nevner = Totalt antall sosialhjelpsmottakere i kommunen i rapporteringsåret.
2) Ref. KOSTRA-definisjonen: Teller = Samlet stønadslengde for alle sosialhjelpsmottakere i kommunen i rapporteringsåret.
Nevner = Totalt antall sosialhjelpsmottakere i kommunen i rapporteringsåret.
Akkum-
Tabell 4 - 4 ulert
Klienter uten vedtak om økonomisk sosialhjelp pr. 31.12
Antall klienter som kun har mottatt råd og veiledning 1): 1077
Antall klienter med vedtak som ikke har mottatt økonomisk sos.hjelp 2): 236
1) Her skal alle klienter som har vært på mottakstime/kartleggingstime på sosialkontoret eller som gjennom
telefonsamtale har mottatt tilsvarende for veiledning. Kun klienter uten vedtak registreres her.
2) Dette er klienter som ikke har fått utbetalt sosialhjelp i perioden, men hvor det er registrert minst en av følgende aktiviteter:
arbeidsplan, journalnotat, søknad, tiltak, vedtak. Vedtak kan være: støttekontakter, avslag på søknad om økonomisk støtte,
forvaltningsklienter, avlastningstiltak etc.
Ref. OSKAR-melding
Kommentar:
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Sak 54 Årsstatistikk Side 28 av 29
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

Sak 54 Årsstatistikk Side 29 av 29
Utskrift: 10:43 19.02.2010 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2009

BU-sak: 55/10
Møtedato: 23.02.10
Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak 55/10
CAFE LE RUSTIQUE, CORT ADELERS GATE 16 – NY BEVILLING
Det vises til vedlagte detaljskjema i forbindelse med søknad fra Mellados Guggiana Ltd /
Mellado´s Guggiana Ltd om Serverings- og skjenkebevilling inne og ute ved Cafe Le Rustique i
Cort Adelers gate 16.
Stedet ligger utenfor de områder som bydelsutvalget har vedtatt i ”retningslinjer om åpningstider i
egen bydel”, områder hvor steder kan få åpningstid inne til kl 0330 og ute til kl 2400.
Det søkes om åpnings-/skjenketid inne til kl 0100/0030 og ute til kl 2200/2130, dette er i tråd med
retningslinjer for åpningstider i Bydel Frogner.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Mellados Guggiana Ltd / Mellado´s Guggiana
Ltd om serverings- og alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk og med
åpnings-/skjenketid inne til kl 0100/0030 og ute til kl 2200/2130 ved Cafe Le Rustique i
Cort Adelers gate 16 innvilges.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak 55 Cafe Le Rustique - ny bevilling.doc

Oslo Kommune
Bydel Frogner
13.12.2009
Uanmeldt besøk til Uranienborghjemmet 12.12.09 fra kl 08.30 til 10.30
Tilstede for Tilsynsutvalget II: Sara Glent og Therese Nilsen. Forfall: Hans J. Østberg
Tilsynsutvalget II hadde bestemte å ta et tilsynsbesøk på en lørdag fordi vi hadde blitt fortalt
om underbemanning i helgene. Det både av ansatte, beboere og pårørende.
Det ble da også bekreftet på vårt besøk.
Begrunnelsen for dette var ferie avvikling, sykdom og manglende personell.
Oslo kommune har innført nye regler i forbindelse med overføring av feriedager og dette har
tvunget de ansatte til å ta resterende ferie før slutten av året. Det er mulig at mange nå vil spre
ut deres ferie, og driften må ta hensyn til et økende antall arbeidstakere som ikke vil bruke det
meste av ferien til fellesferien, men vil feriere mer ’out of season’. Dette skulle gi sykehjems
drift bedre muligheter til å bevare full bemanning gjennom hele året, men krever planlegging
slik at driften ikke er utsatt for underbemanning på grunn av perioder hvor for mange ansatte
blir presset til å avvikle ferie samtidig.
Bare en sykepleier hadde ansvar for hele huset, og hun jobbet som ekstravakt. Ellers hadde
hun en 100 % stilling i Bærum kommune. Det var mye for henne å administrere pluss at hun
hadde ansvaret for og finne folk som kunne jobbe for dem som hadde sykefravær samme
dagen, eller skulle jobbe nattevakt.
Tilsynsutvalget gikk rundt hele huset og snakket med ansatte og beboere. Mange hadde ikke
stått opp og det var ikke noe bestemt klokkeslett for når alle skulle spise frokost. Dette gjorde
det lettere for de ansatte å bruke tiden til morgen stell, og bare det. Det er ingen andre avtaler
eller aktiviteter som skjer i helgene. Dette gjør det mulig for så få ansatte å ta seg av så mange
beboere. Men i ett tilfelle hørte vi ringeklokka og det var noen minutter før en pleier hadde
anledning å svare!
Vi snakket med en pårørende som fortalte at underbemanning hadde medført at en beboer
måtte vente 1 time på smertestillende. Det er en lang time når man har behov for sterk
smertestillende medisin!
Vi merket oss at det på tavlene var hengt opp rutiner og instruksjon for dag, aften og ekstra
arbeid. Sikkert en veldig god ide, ettersom veldig mange ikke er fast ansatte.
Tavlene i gangene hadde god informasjon om hvem beboerne og pårørende kunne kontakte,
ukens meny og aktivitetstilbud. Smia avdeling trenger en fast innrammet tavle med en
plast/glass front fordi deres tavle hadde vært ryddet av en beboer. De manglet en nattevakt
Og jobbet for å finne en som kunne jobbe.
Vi traff mange som jobbet som ekstravikarer i helgene. Det var omtrent 50/50 hjelpepleier og
pleierassistenter. En pleier assistent hadde en 3 dagers opplæring og ikke alle vi snakket med
hadde fått informasjon om avviksmeldinger.

En hjelpepleier vi snakket med følte jobben gjør for lite tilrettelegging for de ansatte i
forbindelse med IA Avtale og forebygning mot yrkesslitasje. Vanskelig med lettere oppgaver
for pleier ansatte som ikke innebære tungt fysisk arbeid. Rapport fra SYE om
Uranienborghjemmet av 02.12.09 refererte til ’tett samarbeid med BHT ’ så tilsynsutvalget
vet at SYE har fokus på dette.
Det var rolig på Uranienborghjemmet på en lørdag morgen. Frokost ventet innpakket i plast
på bordet. Noen sov lenge og andre hadde begynt dagen. De ansatte hadde ikke tidspress i
forbindelse med morgen stell men det var klart at mange må vente sin tur hvis de trengte
hjelp. Blinkende rødt og grønt lyser i gangene hvis noen fikk stell når andre ventet. Så vi
noterte oss at det var veldig rolig på alle avdelinger, til tross for at de ansatte løp bena av seg.
Tilsynsutvalget har oppfattet at SYE er klar over manglende norsk kunnskap og behov for
tettere oppfølging med hensyn til avviksmeldinger. Vi oppfattet at noen ekstravakter tror de
har mindre rettigheter i forhold til en faste ansatte. Det er viktig at et 3 dagers opplærings
program for ekstra vikarer også burde inneholde informasjon om Arbeidsmiljø loven så alle er
klar over arbeidsgiver, pluss arbeidstakers ansvar og hvilke rettigheter en ekstra vikar har i
forhold til deres kontrakt med Oslo Kommune. Dette er viktig for et bra arbeidsmiljø. En vi
snakket med håpet på en stilling på et annet sykehjem fordi de følte Uranienborghejmmet
hadde et dårligere arbeidsmiljø. Grunnen til dette for denne personen var for lite bemanning.
Det er klart at bemannings situasjon er et sensitivt tema, spesielt når personer melder
sykefravær samme dag.
Ellers var alt rent og ryddig. Men tilsynsutvalget noterte dårlig luft kvalitet og vi trodde at
korridorene virket mørke, kanskje på grunn av for lite daglys. Når vi spurte om dette var
mange ansatte enige med oss i at luft kvaliteten var dårlig. Noen hadde åpnet dørene for å
lufte korridorene.
En TV fungerte ikke og en hjelpepleier skulle prøve å reparere dette. Med slike tekniske saker
skulle det være mulig for ansatte å rapportere behov for ny TV eller reparasjon øyeblikkelig,
gjennom en som har ansvar for inventar på Uranienborghjemmet, så pleier personelle kan
brukes maksimalt for pasienter.
Det var interessant å besøke et sykehjem på en lørdag morgen. Det er merkelig at en bedrift
som har pasienter med en 24/7 behov ikke har en jevn 24/7 driftsplan gjennom hele året. Vi så
dette i ferie avvikling, turnus planning og vedlikehold og drift og inventar og huset.
Til slutt, Uranienborghjemmet er et veldrevet hjem og får mye ros fra beboerne og pårørende.
Beboerne har et bra aktivitets og kulturelt tilbud. Men i mellomtiden og i helgene kunne pleier
personellet ønske mer tid til samvær med beboerne istedenfor å bare løpe fra den ene til den
andre oppgaven, og vi oppfattet at mange beboere ville bruke lørdagen foran TV eller sitte
alene i sine rom.
For tilsynsutvalg II
Sara Glent

BU-sak: 57/10
Møtedato: 23.02.10
Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
EL GRANADA, VALKYRIEGATA 21 – NY BEVILLING
BU-sak 57/10
Det vises til vedlagte detaljskjema i forbindelse med søknad fra El Granada Norge AS om ny
serverings- og skjenkebevilling ved El Granada i Valkyriegata 21.
En restaurant (med samme navn) har holdt til i de samme lokalene i Valkyriegata 21 i mange år,
bydelen har ikke mottatt klager på virksomheten.
Stedet ligger utenfor de områder som bydelsutvalget har vedtatt i ”retningslinjer om åpningstider i
egen bydel”, områder hvor steder kan få åpningstid inne til kl 0330 og ute til kl 2400.
Det søkes om åpnings-/skjenketid inne til kl 0100/0030, dette er i tråd med retningslinjer for
åpningstider for Bydel Frogner.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra El Granada Norge AS om serverings- og
alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk og med åpnings-/skjenketid inne til
kl 0100/0030 ved El Granada i Valkyriegata 21 innvilges.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak 57 El Granada - ny bevilling.doc

Møtedato: 23.02.10
Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak 58/10
BUNNPRIS BYGDØY ALLE, BYGDØY ALLE 27 – SALGSBEVILLING EIERSKIFTE
Det vises til vedlagte detaljskjema i forbindelse med søknad fra Kastanjeknuten AS om
salgsbevilling ved eierskifte ved Bunnpris Bygdøy allé, Bygdøy allé 27.
I h.h.t. alkohollovens § 1-7a kan kommunen ved vurdering av om bevilling bør gis bl.a. legge vekt
på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og
ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Kastanjeknuten AS om salgsbevilling
eierskifte ved Bunnpris Bygdøy allé, Bygdøy allé 27 innvilges.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak Bunnpris Bygdøy alle - salgsbevilling.doc

Møtedato: 23.2.2010
Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
ARBEIDSGRUPPE KOLLEKTIVTRAFIKK FORNEBU
BU-sak 59/10
Viser til vedtak i bydelsutvalget Frogner sak 303/08 i møte 28.10.2008.
Norconsult har utarbeidet en rapport i slutten av 2009 .
Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av bydelsutvalgets leder og 1 representant fra hver av
partiene. Arbeidsgruppens mandat er å ta stilling til relevante forhold i rapporten og fremme det
for bydelsutvalgets møte i mars 2010.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Arbeidsgruppen består av følgende………………………………………………...
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Miljørettet helsevern - Politisk sekretariat\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\Februar\Sak 59 Arbeidsgruppe kollektivtrafikk.doc