DET STORE PENSJONIST- RANET JEG PLIKTER Å ... - Seniorsaken

SENIORSAKEN U TSPILL
Seniorgarantien
SENIORSAKEN HAR ETT OVERORDNET MÅL: Norge skal innen overskuelig
fremtid være blant de land i verden der seniorene har de
beste levevilkår. For å nå dette målet må vi bestrebe oss på å endre
en negativ kultur som har fått utvikle seg, og som næres av myter
som gjør det sosialt akseptabelt å diskriminere og nedvurdere seniorer
og eldre.
Tiden er etter vår mening inne til å vedta en «seniorgaranti». En
«seniorgaranti» bør inneholde forbud mot diskriminering av eldre
arbeidstakere, forbud mot kunstige og umotiverte aldersgrenser i
arbeidslivet og en lovfestet rett for eldre arbeidstakere til kurs og
etterutdanning. Garantien bør også sikre pleietrengende eldre tilpassede
boliger, tilstrekkelig hjemmehjelp og sykehjemsplass når
de har behov for det.
BEHOV FOR NYTENKNING
Kan vi gjøre noe for å snu utviklingen? Vi kan ikke stoppe den
demografiske prosessen; derimot kan vi omdefinere vårt syn på
aldring og seniorer. Vi kan slutte direkte og indirekte å diskriminere
og presse dem ut av arbeids- og samfunnslivet og heller inkludere
dem. Vi kan endre fokus og begynne å tenke på seniorer som en
ressurs, som mennesker med kompetanse som ønsker å delta, og
som er i stand til yte en innsats for seg selv og fellesskapet. Vi må
fjerne utstøtningsmekanismene og erstatte dem med positive
incentiver til innsats.
SENIORGARANTIEN I FORHOLD
TIL YRKESDELTAKELSE
I Soria Moria-erklæringen forplikter Regjeringen seg til å «sørge for
en seniorpolitikk som bidrar til at eldre oppfattes som en positiv
ressurs for arbeidslivet». Regjeringen varsler også at den vil
gjennomgå virkemidlene for inkludering av personer som har problemer
på arbeidsmarkedet. Og videre heter det: «For å bidra til
høy yrkesdeltakelse, lavere ledighet og redusert fattigdom er det
nødvendig med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Det er spesielt viktig
å iverksette målrettede tiltak overfor ungdom, langtidsledige,
eldre og yrkeshemmede.»
Skal vi nå målene, vil det være behov for en rekke tiltak. Her presenterer
vi noen, som vi mener kan gi gode resultater:
• Arbeidsmiljøloven må få et absolutt forbud mot aldersdiskriminering.
Det inkluderer utstøting basert på alder i kollektive avtaler og
dagens 70-årsregel.
• Seniorene på arbeidsmarkedet må sikres rett til kurs og etterutdanning.
• Utvidelse av ordningen med redusert arbeidsgiveravgift for personer
over 62 år. Avgiften er i dag redusert med fire prosent.
Nedtrapping av arbeidsgiveravgiften for seniorer vil være en dyr
reform, men førtidspensjonering, uførepensjon og trygd er også
dyrt. Redusert arbeidsgiveravgift er et incentiv for arbeidsgivere som
vil holde på sine eldre ansatte, og et virkemiddel som kan hindre at
arbeidstakere blir skjøvet ut mot sin vilje. Seniorsaken foreslår en
prøveordning der en innrømmer avgiftsfritak for dem som ansetter
seniorer; arbeidsgiveren slipper å betale arbeidsgiveravgift for nyansatte
seniorer.
SENIORGARANTIEN I FORHOLD TIL OMSORG
Et sykehjemsliv er ikke noe å trakte etter. Kritikken av sykehjemmene
er kommet i forbindelse med at kravene i kvalitetsforskriften
for denne tjenesten ikke oppfylles, og på grunn av manglende
meningsinnhold under oppholdet samt tvangsbruk. Det er behov
for å gi sykehjemspasienter langt klarere rettigheter og få regulert
maktbruken overfor denne pasientgruppen. Problemene i sykehjemssektoren
vil ikke gå over av seg selv. Behovet for sykehjemsplasser
vil øke med endringen i aldersstrukturen. Tallet på de aller
eldste, de over 90 år, vil ifølge prognosene kunne bli mellom treog
seksdoblet fram til 2050. Det trengs noe som får virksomheten
inn i nye spor i forhold til brukerstyring, med fokus på utvikling av
arenaer som gir beboerne et mer meningsfylt sykehjemsliv, der en
søker «å skape mening i tilværelsen for pasienter på institusjon». Et
neste skritt kan bli å utvikle «hjem» der det overordnede målet er
«livsglede, trivsel og stjernestunder for dem som ikke har så lenge
igjen», som ved sykehjemmet Lotte i Danmark. Vi kan tenke oss
følgende tiltak:
• De som trenger hjemmebasert pleie, sikres tjenester og reell
medvirkning/brukerstyring.
• De som trenger sykehjemsplass, sikres plass gjennom full
sykehjemsdekning.
• Når sykehjemsplass likevel ikke kan skaffes eller mennesker
ønsker å bli boende hjemme, bør det offentlige tilby forsterket
hjemmebasert bistand innenfor rammen av det offentliges nettokostnader
for sykehjemsplass.
• Juridisk bindende minimumsstandard for omsorgstilbudet, bygd på
kvalitetskravene i forskriften om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene.
Forskriften gir i dag ikke brukerne rett til bestemte tjenester.
Jan-Tore Pedersen og Steinar Mediaas
SENIOR 1/06 •7