10.02.2013 Views

DET STORE PENSJONIST- RANET JEG PLIKTER Å ... - Seniorsaken

DET STORE PENSJONIST- RANET JEG PLIKTER Å ... - Seniorsaken

DET STORE PENSJONIST- RANET JEG PLIKTER Å ... - Seniorsaken

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

– HUN SKAMMET SEG<br />

OVER <strong>DET</strong> HAN GJORDE<br />

M OT HENNE. VERN FOR<br />

ELDRE HJALP HENNE<br />

TIL <strong>Å</strong> F O R S T<strong>Å</strong> A T <strong>DET</strong><br />

IKKE VAR HENNES FEIL.<br />

VI STØTTET HENNE SLIK<br />

AT HUN FIKK TIL EN<br />

FORANDRING.<br />

eller psykisk ubalanse. Sitter foreldrene<br />

med nedbetalt hus eller leilighet, er målet<br />

å tvinge dem til å ta opp lån og gi forskudd<br />

på arv. Det er også mange eksempler<br />

på barnebarn som besøker besteforeldrene<br />

en gang i måneden, helst når de<br />

har fått pensjonen. Får de ikke penger,<br />

truer de. Mange er farlige, og kan ramponere<br />

huset om de ikke får det som de vil.<br />

Ikke sjelden stjeler de innbo, som de selger.<br />

Du kan få hjelp<br />

– Vern for eldre har som oppgave å stanse<br />

og forebygge vold og overgrep fra nærstående<br />

personer samt overgrep på institusjoner.<br />

Forutsetningen for at vi griper<br />

inn, er at vi blir bedt om det, forteller<br />

Tove Ruud. Overgrepet har gjerne pågått<br />

over lang tid når vi blir kontaktet; de<br />

eldre er tilbakeholdne med å gå til myndighetene<br />

med sine problemer. Det er<br />

skambelagt at ikke alt er i orden på hjemmefronten.<br />

«KVINNE P<strong>Å</strong> 79 <strong>Å</strong>R BLE<br />

HYPPIG LAGT INN P<strong>Å</strong><br />

SYKEHUS FOR FALL-<br />

SKADER. <strong>DET</strong> VISTE S E G<br />

AT <strong>DET</strong> VAR HENNES<br />

EKTEMANN SOM ØVET<br />

VOLD.»<br />

De eldre har lett for å tenke: «Jeg har<br />

selv oppdratt ham. Har jeg gjort noe galt?<br />

Han hadde en vanskelig oppvekst, faren<br />

slo og drakk. Han var snill som liten.<br />

Dessuten er han den eneste som besøker<br />

meg og handler for meg. Og hva skal det<br />

bli av ham om jeg avviser ham? Bare han<br />

får pengene, skal alt bli så mye bedre.»<br />

– Vi forteller dem at slik er det ikke,<br />

sier Else Martol Hansen. Vi forklarer at<br />

det finnes et hjelpeapparat som kan ta seg<br />

av sønnen eller datteren; at det finnes<br />

avrusningsklinikker, og at vi kan hjelpe<br />

med å skaffe plass. Vi forsøker å overbevise<br />

om at alle vil få et bedre liv om man<br />

rydder opp i problemene, og at alt blir<br />

verre om forholdet fortsetter. Jeg sier til<br />

mine klienter: «Ring meg hvis du trenger<br />

hjelp til å legge av deg den dårlige samvittigheten.<br />

Du er ikke et forferdelig<br />

menneske fordi du vil ta vare på seg<br />

selv.»<br />

En prosess<br />

– Saken er ikke løst straks vi er koblet<br />

inn, forteller Tove Ruud. Som regel er det<br />

begynnelsen på en prosess som ender<br />

med at den eldre selv tar et valg. Vår<br />

oppgave er å bidra positivt, trekke inn<br />

instanser som kan hjelpe, holde trykket<br />

oppe og alltid være der når det trengs<br />

med råd og veiledning.<br />

Som regel starter prosessen med en<br />

samtale, enten hjemme hos den det gjelder,<br />

eller på et av kontorene til Vern for<br />

eldre. <strong>Å</strong> snakke ut er viktig; det hjelper.<br />

Man forstår gradvis at det er mulig å<br />

finne en løsning. Medarbeiderne i Vern<br />

for eldre kjenner hjelpeapparatet og har<br />

tid til å vente til brukeren av tjenestene<br />

har bestemt seg. Kontoret har mye kompetanse,<br />

blant de ansatte er det sosionomer,<br />

psykiatrisk sykepleier og vernepleier.<br />

Tove Ruud er bekymret for at mange<br />

eldre ikke kjenner til kontoret og derfor<br />

ikke vet at det er noen som kan støtte<br />

dem i vanskelige livssituasjoner. – Vi vil<br />

bli brukt. Da er forutsetningen at folk er<br />

klar over at vi er her. Mens eldre forteller<br />

hverandre om nytten av trygghetsavdelinger<br />

og andre tjenester kommunen yter,<br />

snakker de helst ikke om våre tjenester.<br />

– Ikke vær engstelig for å kontakte oss,<br />

inviterer Else Martol Hansen. Vi har taushetsplikt<br />

og foretar oss ingen ting som du<br />

ikke ønsker. Andre myndigheter må ha<br />

ditt samtykke for å komme til oss. Kom,<br />

om det så bare er for å prate!<br />

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––<br />

TEKST: DAG BREDAL FOTO: STEINAR EGGEN<br />

REPORTASJE O VERGREP<br />

«NARKOMAN DATTER<br />

BODDE HJEMME HOS<br />

75-<strong>Å</strong>RIG FA R. H UN<br />

TRUET TIL SEG BANK-<br />

KORTET HANS O G<br />

TØMTE KO N TOEN<br />

HVER M<strong>Å</strong>NED.»<br />

Fakta<br />

Vern for eldre ble startet av Oslo<br />

kommune i 2000. Sammen med<br />

trygghetsalarm og trygghetsavdelingene<br />

utgjør Vern for eldre de trygghetsskapende<br />

og voldsforebyggende<br />

tiltak for eldre i Oslo.<br />

Vern for eldre er et tilbud til eldre<br />

over 65 år. Tjenesten skal hjelpe dem<br />

som står i fare for å bli eller er utsatt<br />

for overgrep. Tilbudet er gratis, og du<br />

kan være anonym.<br />

Alle kan kontakte Vern for eldre –<br />

de eldre selv eller pårørende, venner,<br />

naboer og ansatte i hjemmetjenesten<br />

samt frivillige som har kontakt med<br />

eldre.<br />

I 2004 var det 94 000 personer<br />

over 65 år i Oslo. Hvis 4 prosent er<br />

utsatt for overgrep, dreier det seg om<br />

3760 personer. Bare i Oslo.<br />

Forskning på vold mot eldre drives<br />

særlig i USA og England.<br />

Er du utsatt for angrep,<br />

eller kjenner du noen<br />

som er det?<br />

I Oslo kan du ringe gratis<br />

grønt nummer 800 30 196<br />

(mandag-fredag kl. 08.00-15.30).<br />

SENIOR 1/06 •4 3

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!