DET STORE PENSJONIST- RANET JEG PLIKTER Å ... - Seniorsaken
DET STORE PENSJONIST- RANET JEG PLIKTER Å ... - Seniorsaken
DET STORE PENSJONIST- RANET JEG PLIKTER Å ... - Seniorsaken
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
– HUN SKAMMET SEG<br />
OVER <strong>DET</strong> HAN GJORDE<br />
M OT HENNE. VERN FOR<br />
ELDRE HJALP HENNE<br />
TIL <strong>Å</strong> F O R S T<strong>Å</strong> A T <strong>DET</strong><br />
IKKE VAR HENNES FEIL.<br />
VI STØTTET HENNE SLIK<br />
AT HUN FIKK TIL EN<br />
FORANDRING.<br />
eller psykisk ubalanse. Sitter foreldrene<br />
med nedbetalt hus eller leilighet, er målet<br />
å tvinge dem til å ta opp lån og gi forskudd<br />
på arv. Det er også mange eksempler<br />
på barnebarn som besøker besteforeldrene<br />
en gang i måneden, helst når de<br />
har fått pensjonen. Får de ikke penger,<br />
truer de. Mange er farlige, og kan ramponere<br />
huset om de ikke får det som de vil.<br />
Ikke sjelden stjeler de innbo, som de selger.<br />
Du kan få hjelp<br />
– Vern for eldre har som oppgave å stanse<br />
og forebygge vold og overgrep fra nærstående<br />
personer samt overgrep på institusjoner.<br />
Forutsetningen for at vi griper<br />
inn, er at vi blir bedt om det, forteller<br />
Tove Ruud. Overgrepet har gjerne pågått<br />
over lang tid når vi blir kontaktet; de<br />
eldre er tilbakeholdne med å gå til myndighetene<br />
med sine problemer. Det er<br />
skambelagt at ikke alt er i orden på hjemmefronten.<br />
«KVINNE P<strong>Å</strong> 79 <strong>Å</strong>R BLE<br />
HYPPIG LAGT INN P<strong>Å</strong><br />
SYKEHUS FOR FALL-<br />
SKADER. <strong>DET</strong> VISTE S E G<br />
AT <strong>DET</strong> VAR HENNES<br />
EKTEMANN SOM ØVET<br />
VOLD.»<br />
De eldre har lett for å tenke: «Jeg har<br />
selv oppdratt ham. Har jeg gjort noe galt?<br />
Han hadde en vanskelig oppvekst, faren<br />
slo og drakk. Han var snill som liten.<br />
Dessuten er han den eneste som besøker<br />
meg og handler for meg. Og hva skal det<br />
bli av ham om jeg avviser ham? Bare han<br />
får pengene, skal alt bli så mye bedre.»<br />
– Vi forteller dem at slik er det ikke,<br />
sier Else Martol Hansen. Vi forklarer at<br />
det finnes et hjelpeapparat som kan ta seg<br />
av sønnen eller datteren; at det finnes<br />
avrusningsklinikker, og at vi kan hjelpe<br />
med å skaffe plass. Vi forsøker å overbevise<br />
om at alle vil få et bedre liv om man<br />
rydder opp i problemene, og at alt blir<br />
verre om forholdet fortsetter. Jeg sier til<br />
mine klienter: «Ring meg hvis du trenger<br />
hjelp til å legge av deg den dårlige samvittigheten.<br />
Du er ikke et forferdelig<br />
menneske fordi du vil ta vare på seg<br />
selv.»<br />
En prosess<br />
– Saken er ikke løst straks vi er koblet<br />
inn, forteller Tove Ruud. Som regel er det<br />
begynnelsen på en prosess som ender<br />
med at den eldre selv tar et valg. Vår<br />
oppgave er å bidra positivt, trekke inn<br />
instanser som kan hjelpe, holde trykket<br />
oppe og alltid være der når det trengs<br />
med råd og veiledning.<br />
Som regel starter prosessen med en<br />
samtale, enten hjemme hos den det gjelder,<br />
eller på et av kontorene til Vern for<br />
eldre. <strong>Å</strong> snakke ut er viktig; det hjelper.<br />
Man forstår gradvis at det er mulig å<br />
finne en løsning. Medarbeiderne i Vern<br />
for eldre kjenner hjelpeapparatet og har<br />
tid til å vente til brukeren av tjenestene<br />
har bestemt seg. Kontoret har mye kompetanse,<br />
blant de ansatte er det sosionomer,<br />
psykiatrisk sykepleier og vernepleier.<br />
Tove Ruud er bekymret for at mange<br />
eldre ikke kjenner til kontoret og derfor<br />
ikke vet at det er noen som kan støtte<br />
dem i vanskelige livssituasjoner. – Vi vil<br />
bli brukt. Da er forutsetningen at folk er<br />
klar over at vi er her. Mens eldre forteller<br />
hverandre om nytten av trygghetsavdelinger<br />
og andre tjenester kommunen yter,<br />
snakker de helst ikke om våre tjenester.<br />
– Ikke vær engstelig for å kontakte oss,<br />
inviterer Else Martol Hansen. Vi har taushetsplikt<br />
og foretar oss ingen ting som du<br />
ikke ønsker. Andre myndigheter må ha<br />
ditt samtykke for å komme til oss. Kom,<br />
om det så bare er for å prate!<br />
–––––––––––––––––––––––––––––––––––––<br />
TEKST: DAG BREDAL FOTO: STEINAR EGGEN<br />
REPORTASJE O VERGREP<br />
«NARKOMAN DATTER<br />
BODDE HJEMME HOS<br />
75-<strong>Å</strong>RIG FA R. H UN<br />
TRUET TIL SEG BANK-<br />
KORTET HANS O G<br />
TØMTE KO N TOEN<br />
HVER M<strong>Å</strong>NED.»<br />
Fakta<br />
Vern for eldre ble startet av Oslo<br />
kommune i 2000. Sammen med<br />
trygghetsalarm og trygghetsavdelingene<br />
utgjør Vern for eldre de trygghetsskapende<br />
og voldsforebyggende<br />
tiltak for eldre i Oslo.<br />
Vern for eldre er et tilbud til eldre<br />
over 65 år. Tjenesten skal hjelpe dem<br />
som står i fare for å bli eller er utsatt<br />
for overgrep. Tilbudet er gratis, og du<br />
kan være anonym.<br />
Alle kan kontakte Vern for eldre –<br />
de eldre selv eller pårørende, venner,<br />
naboer og ansatte i hjemmetjenesten<br />
samt frivillige som har kontakt med<br />
eldre.<br />
I 2004 var det 94 000 personer<br />
over 65 år i Oslo. Hvis 4 prosent er<br />
utsatt for overgrep, dreier det seg om<br />
3760 personer. Bare i Oslo.<br />
Forskning på vold mot eldre drives<br />
særlig i USA og England.<br />
Er du utsatt for angrep,<br />
eller kjenner du noen<br />
som er det?<br />
I Oslo kan du ringe gratis<br />
grønt nummer 800 30 196<br />
(mandag-fredag kl. 08.00-15.30).<br />
SENIOR 1/06 •4 3