DET STORE PENSJONIST- RANET JEG PLIKTER Å ... - Seniorsaken

More documents

Recommendations

Info

Tidligere kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen: – Jeg plikter å by på meg selv! – I meg bor det mye sterkt og fint som jeg må dele med andre. Den begavelsen jeg har arvet, den kan jeg ikke bare sløse med på meg selv. SMILET SITTER LØST, som det alltid gjør hos trygge mennesker, ressurspersoner som vet hva de vil, og hvordan de skal få det til. Ingeborg Moræus Hanssen (67) ser deg rett i hvitøyet og snakker uten omsvøp. Hennes utilslørte selvsikkerhet og ærlighet imponerer. – Jeg må ødsle med mine goder. De som spiller opphøyet i egen stakkarslighet, de kommer ingen vei. Det gagner ikke noen å trekke seg inn i seg selv. Jeg vil dele livet mitt med andre både i jubel og i sorg. Ingeborg Moræus Hanssen valgte høsttakkefesten (siste torsdag i november) til å takke for seg etter et kvart århundre i Oslo Kinematografer. De siste 11 årene 36•SENIOR 1/06 var hun toppleder. Med usvikelig teft for hva som er best for henne selv, valgte hun å «abdisere». Hun visste det kunne bli vanskelig ikke lenger å være «Dronningen av Saga på sin Høyre hest», som noen har kalt henne. Oslo-kinoenes vel har vært det hun har tenkt mest på i 25 år. Hennes stemme var den som lød sterkest når diskusjonen gikk om hva folk i hovedstaden skulle få se på lerretet. Jobbet døgnet rundt – Jeg levde med jobben min nesten døgnet rundt. Når jeg traff folk på gaten, lurte jeg alltid på hvorfor de ikke var på kino. Jeg var nøye med at alle – gamle og unge, de høyt oppe på den sosiale rang- stige og de nederst, de dumme og de kloke – skulle få se de filmer de ønsket. Kinoen er for alle. Det eneste Ingeborg Moræus Hanssen alltid har prioritert fremfor jobben, er familien. Mannen, barna og etter hvert barnebarna har bestandig kommet i første rekke. Hun har en sønn og en datter. Et tredje barn, yngstemannen som var en liten gutt, mistet hun i krybbedød. For 12 år siden ble hennes mann, Kjell Hanssen, påkjørt mens han syklet. Mannen hun har forgudet siden hun for første gang kastet sine øyne på ham i 1962, ble uhelbredelig lammet. – Når livet kommer bakfra, er det godt og riktig å fortelle alle man kjenner hvordan man har det, bruke hele nettverket av familie, venner, naboer og kjente. Jeg er heldig som har et stort nettverk. Ingeborg Moræus Hanssen vendte seg også til Gud. Kirken har alltid stått sen-
tralt i hennes liv. Hun fikk det råd av en god venn og prest å la Vårherre ordne opp. «For tro bunner i at man overgir seg nok. Legg deg i Vårherres hender,» sa han. «Du svikter hvis ikke du lar den du tror på, få råde.» – Når Herren stenger døren, åpner han alltid et vindu, sier Ingeborg med et smil. Jeg skulle gjerne arbeide som kirketjener, og da skulle jeg sørge for at kirkedøren alltid var åpen. I rampelyset Abstinensproblemene er ikke uteblitt. I årevis fikk hun oppmerksomhet som en filmdiva. Hun var i rampelyset fra hun ledet Høyres feministgruppe. I 1994 ble hun kåret til Norges mest velkledde kvinne, og hun er kommandør av en fransk orden som hun pynter kjøkkenforkleet sitt med hver nyttårsaften. – Fremdeles dingler jeg i løse luften. Har omtrent samme følelse som jeg ville hatt hvis jeg hadde ramlet ned fra timeteren. Jeg må ta fatt på å være alene med meg selv. Få orden i papirer og økonomi og alt det jeg før hadde sekretærer til å ta seg av. Hun har funnet sin base på et kontor i Bygdøy Allé, der hun har utsikt mot en hage hun gleder seg til å nyte til sommeren. Her har hun et fellesskap med voksne, dannede mennesker hun trives sammen med. – Vi har åpne dører mellom oss, og vi spiser lunsj sammen. Det er viktig. Jeg visste med én gang jeg så kontoret, at det var riktig for meg. Nå kan livet gå som det går, for nå skjer de rette tingene. Hjemme har Ingeborg Moræus Hanssen innredet et eget rom hun kan stenge av. Det har hun gjort på grunn av mannens situasjon. – Vårt hjem er som et industristed. De som hjelper ham, kommer og går hos oss til alle tider. Jeg må ha et stille sted å trekke meg tilbake til, hvor jeg kan lukke døren og finne ro. I dette rommet har hun det – etter hennes mening – alle kvinner elsker, et godt badekar. Ingeborgs er vakkert og står på løveføtter. På veggene henger det bilder fra hele hennes liv. Her har hun også en seng. – Den er stor nok til to som er glad i hverandre, eller til å dele med barnebarna. Deilig å være alene i også. – Seniortilværelsen din tegner seg rosenrød nå? – Utgangspunktet er bra, det er jeg trygg for. Jeg fikk en hyggelig, økono- misk avtale da jeg fratrådte som Oslos kinosjef. Økonomien betyr mye i mitt liv. Den som vil leve godt, må ha godt med penger. De som påstår noe annet, skjønner ikke hva de snakker om. Vil fylle tiden med noe viktig Ingeborg Moræus Hanssen vil ha arbeid. Hun vil fylle tiden med noe viktig. Før jul kontaktet hun biskopens kontor i Oslo. Kunne hun skrive artikler om kirke og kultur, som hun brenner for? – Jeg er imot å være pensjonist. Det skal ikke finnes noen øvre aldersgrense for å jobbe. Når folk gratulerer meg med pensjonisttilværelsen, svarer jeg «kondoler meg heller». Jeg vil glede meg til å stå opp hver morgen og ta fatt på noe annet enn en hobby eller pusle i huset. Jeg vil tilby Kirken hjelp med å selge seg som – JEG MÅ ØDSLE MED MINE GODER. DE S O M SPILLER OPPHØYET I EGEN STAKKARSLIGHET, DE KOMMER INGEN VEI. DET G AGNER IKKE NOEN Å TREKKE S E G INN I SEG SELV. JEG VIL DELE LIVET MITT MED ANDRE BÅDE I JUBEL OG I SORG. sakralt hus, som et byrom som alltid er åpent. Der vil jeg passe på at alt går riktig for seg. Etter Ingeborg Moræus Hanssens mening bør kirker alltid holdes åpne. Når noe skjer, må vi tenne lys og legge ned blomster. – Tenk så fantastisk å ha en katedral i en ellers puslete by. Et sted der hverdagsmennesket finner skjønnhet og ro, slik som i utlandet. Det nærmeste vi kommer, er Nidarosdomen. Vi må skape en katedral av det lille vi har, og gi den skjønnhet og storhet med kunst, kultur, stillhet, lyd og opphøyethet. Da jeg nylig passerte Frogner kirke og hadde behov for å gå inn og be, var den stengt. Domkirken er et unntak, der er de kommet langt. Folk strømmer dit fordi presten har karakter og fyller den til randen med kunst, kultur og ånd. Hva skal vi andre gjøre når vi trenger en stille stund – gå i marka? Kirken må komme folk i møte. En prest har allerede ringt og meldt sin interesse for et samarbeid med Ingeborg SENIORSAKEN INTERVJU Moræus Hanssen. Hun har også følere mot Norges Handikapforbund. – Jeg vet intuitivt når jeg har funnet det riktige. Om fem år tror Ingeborg Moræus Hanssen at hun går på stier der hun føler seg hjemme, skriver mange brev og passer på helsen sin. Hun håper dessuten at hun har fått givende arbeid for Kirken, og at hun skriver bøker. Tankene hennes tumler med en biografi skrevet i alfabetisk rekkefølge: A for Arbeid og Amadeus (Mozart er yndlingskomponisten), B for Berlins filmfestival, C for festivalen i Cannes osv. Hun vil gjerne nedtegne sine samtidsobservasjoner knyttet til Oslo. Hun vil meddele sine betraktninger om film, om møtet med kunsten, drømmen og flukten idet man går inn i kinosalen for å bli forført. Ingen ting kan lede folk vekk fra hverdagen slik en god film kan. – Film er stor kunst, understreker hun. Å reise vil begrense seg på grunn av hennes manns funksjonshemming. – Han har tatt sin skjebne fantastisk og med stor verdighet. Jeg er uendelig takknemlig, for ellers hadde jeg ikke holdt ut. Kjell er vel verd det jeg ofrer, han er en adelsmann. Det er viktig for henne at barnebarna ser hva det vil si å være to, hun vil gå foran med et godt eksempel. Hennes store ideal er moren som drev blomsterbutikk i Sarpsborg og oppdro henne til å ta ansvar og til å takle sine plikter. Det har hjulpet Ingeborg til å treffe rette valg. ––––––––––––––––––––––––––––––––––––– TEKST: MERETHE KVIKNE, GODE SIDER FOTO: TORE HENNING LARSEN SENIOR 1/06 •37
Page 1 and 2: NUMMER 1 FEBRUAR 2006 nummer 1 febr
Page 3 and 4: Vårt viktigste år 2006 blir vårt
Page 5 and 6: Innhold 1.06 9 HELSE ØST REHABILIT
Page 7 and 8: SENIORSAKEN U TSPILL Seniorgarantie
Page 9 and 10: Helse Øst tok til fornuften etter
Page 11 and 12: NYHET! BULGARIA Uspes. fra 1995,- T
Page 13 and 14: Med Seniorsaken og Eldrebølgen til
Page 15 and 16: SENIORSAKEN FOLKEMØTENE Tusenvis a
Page 17 and 18: - MELD DEG INN I SENIORSAKEN OG BLI
Page 19 and 20: Kunngjøring: ÅRSMØTE 2006 I henh
Page 21 and 22: SENIORSAKEN KUNNSKAP «Årets senio
Page 23 and 24: OSLO: Ikke alle seniorer er like be
Page 25 and 26: Brev til redaksjonen IKKE OVERSE 80
Page 27 and 28: ��
Page 29 and 30: Beate Torset er fagkoordinator for
Page 31 and 32: Bli med Seniorsaken på Panterdagen
Page 33 and 34: med barn i skatteklasse 3, 4 eller
Page 35: Rasering av TT-tilbudet i Oslo MYE
Page 39 and 40: Storby fiskeren Harald Kristofferse
Page 41 and 42: Ondt ofte lider en fiskermann Når
Page 43 and 44: - HUN SKAMMET SEG OVER DET HAN GJOR
Page 45 and 46: virke tilfredsstillende, må det ju
Page 47 and 48: HELSE ARBEIDSLIV Satser på seniorp
Page 49 and 50: Rapport fra Seniorcruise til Kiel -
Page 51 and 52: Advokat Lillys hjørne MED A D VO K
Page 53 and 54: Derfor har vi fått en bitter strid
Page 55 and 56: Kjerringa mot strømmen SIDSEL MØR
Page 57 and 58: Huslegen D R. PETER F. HJORT Bære
Page 59 and 60: Nervisan ® Mot søvnproblemer, str

DET STORE PENSJONIST- RANET JEG PLIKTER Å ... - Seniorsaken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?