DET STORE PENSJONIST- RANET JEG PLIKTER Å ... - Seniorsaken

More documents

Recommendations

Info

Det store pensjonistranet Formuesskatten er blitt en skatt på pensjonistene. Særfradraget for alder og uførhet er halvert i realverdi fra 1980 til i dag. Formuesskatten rammer skjevt – inntil galskapen er rettet opp, bør vi bli spart for flere innholdsløse og forførende løfter om en «mer rettferdig beskatning», sier den tidligere skattedirektøren Erling Ree-Pedersen. – DA FORMUESSKATTEN BLE INN- FØRT i begynnelsen av 1880-årene, var den tenkt som en tilleggsskatt på avkastningen av formuen, på såkalt fundert inntekt, forteller Erling Ree-Pedersen. Fundert inntekt ble ansett for å ha større skattebærende evne enn arbeidsinntekt. Derfor ble en del av den skatten som var ment å være skatt på høye inntekter, i stedet lagt på selve formuen. I dagens økonomiske virkelighet er de forhold som opprinnelig begrunnet formuesskatten, nærmest snudd på hodet. Det er arbeidsinntektene som er de stabile, og formuesverdiene som ikke bare endrer seg med konjunkturene, men påvirkes i ekstrem grad av et komplisert system av skatteog bokføringsregler. – Fordi det har vist seg vanskelig å gjøre systemet rettferdig, har de fleste 32•SENIOR 1/06 land valgt å avskaffe formuesskatt, forteller Erling Ree-Pedersen. Blant våre naboland har Danmark avskaffet formuesskatten, mens Sverige og Finland er i ferd med å gjøre det. I de landene som opprettholder formuesskatten, er det vanlig med et skjermingsbeløp som beskytter småsparerne, vanligvis 2-5 millioner kroner. I Norge er bunnfradraget for 2005 så lavt som 150 000 kroner. Dermed er Norge fullstendig i utakt med andre land. En av de største skavankene ved formuesskatten er at det er så vanskelig å få frem reelle verdier på de forskjellige formueselementene. Bankinnskudd verdsettes til 100 prosent, aksjer til 65 prosent for 2005 og 80 prosent for 2006, boliger og fritidseiendommer til ca. 20 prosent og biler etter en skala fra 75 prosent ned til 1000 kroner, mens gjeld går til fradrag Tidligere skattedirektør Erling Ree-Pedersen er kritisk til hvordan pensjonistene beskattes. med 100 prosent. Systemet gjør det mulig for de rike å skjerme sine verdier i eiendom og selskapsstrukturer. Derfor er formuesskatten blitt en skatt som hovedsakelig rammer eldre mennesker som har spart til alderdommen. – Formuesskatt er en urimelig skatt som rammer skjevt, og er i dag mest en metode til plyndring av småsparerne, konkluderer Erling Ree-Pedersen. Særfradrag for alder og uførhet – En ytterligere urettferdighet overfor pensjonistene er svekkelsen av særfradraget for alder og uførhet ved den alminnelige ligningen. I vår tidligere skattelov hadde vi opprinnelig et system med klassefradrag for forsørgelsesbyrde, forteller Erling Ree-Pedersen. Enslige var i skatteklasse 1, ektefeller i klasse 2 og familier
med barn i skatteklasse 3, 4 eller 5 osv, avhengig av antallet barn. Dessuten var det et ekstra klassefradrag for uføre og eldre over 70 år. Av tekniske grunner forenklet man senere systemet ved å redusere antallet skatteklasser til to. Som kompensasjon ble barnetrygden for barnefamiliene forhøyet vesentlig og klassefradraget for eldre og uføre erstattet med særfradraget. Det begredelige med dette særfradraget er at politikerne har vært svært tilbakeholdne med å regulere det i samsvar med prisutviklingen. I 1980 var særfradraget 13.200 kroner. Justert etter konsumprisindeksen skulle det i dag ha vært på ca. 38.000 kroner, mens det er på 19.368 kroner. Realverdien av særfradraget er altså halvert i løpet av disse 25 årene! Og nå er effekten av særfradraget i ferd med å bli eliminert fullstendig, i hvert fall for pensjonistektefeller. Det skjer på finurlig måte ved at Finansdepartementet har fått Stortinget med på å fastsette minstefradraget lavere for pensjonister enn for lønnstakere. Minstefradraget Helt fra minstefradraget ble innført i 1957 og frem til 2004 har lønnstakere og pensjonister fått samme fradrag. Fra og med inntektsåret 2005 er imidlertid minstefradraget differensiert. Det er nå vesentlig høyere i lønnsinntekt enn i pensjonsinntekt. For 2006 er fradraget 34 prosent for lønnstakere og bare 24 prosent for pensjonister. Maksimalt beløp er 61 100 kroner for lønnstakere og 51 100 kroner for pensjonister, altså 10.000 kroner lavere for pensjonsinntekter. For ektefeller som begge er pensjonister, og som hver får et halvt særfradrag på 9.684 kroner, innebærer det at de får høyere inntektsskatt enn lønnstakerektefeller med samme inntekt. Sistnevnte får nemlig 10.000 kroner mer i minstefradrag hver. Fakta Omtrent 40 prosent av all formueskatt betales av pensjonistene. Særfradraget for alder og uførhet er halvert i verdi fra 1980 til i dag. Dette gjelder når begge ektefeller har så stor pensjonsinntekt at de oppnår fullt minstefradrag. På visse inntektstrinn kan merskatten for pensjonister bli betydelig. Eksempelvis vil et ektepar med 180.000 kroner hver i pensjonsinntekt få ca. 4.500 kroner mer i inntektsskatt enn hva et – FORMUESSKATT ER EN URIMELIG S K ATT SOM RAMMER SKJEV T, OG ER I DAG MEST E N M E TODE TIL PLYNDRING AV SM<strong>Å</strong>SPARERNE. lønnstakerpar med tilsvarende inntekt får. – Jeg nekter å tro at man på Stortinget har vært klar over hva man her har latt seg innby til å vedta, sier den tidligere skattedirektøren, Uholdbare begrunnelser Differensieringen av minstefradraget er av Finansdepartementet begrunnet dels med at det er grunn til å anta at utgifter til inntektens erverv «generelt sett er større for lønnstakere enn for pensjonister», dels med at «et slikt skille vil dessuten gjøre det mer lønnsomt å arbeide enn å motta trygd». Til det første er å si at minstefradraget ikke lenger er et substitutt for faktiske utgifter, men langt på vei er gjort til et REPORTASJE Ø KONOMI virkemiddel i skatteutmålingen. Dertil kommer at arbeidstakere i tillegg til lønnen gjerne oppebærer naturalytelser som enten er skattefrie eller lavt verdsatt. Det er fordeler pensjonistene ikke har, og noe departementet ikke har tatt hensyn til. Den andre begrunnelsen betyr i klartekst at etablerte pensjonister, som kanskje har vært yrkesaktive til 67 eller 70 år, skal få skjerpet sin skatt fordi politikerne har åpnet for førpensjonering fra 62 år eller tidligere. Denne skatteskjerpelsen, som rammer sakesløse pensjonister, har politikerne innført for å motvirke sin egen ubesindighet! – Det er kynisk og opprørende, sier Ree-Pedersen. ––––––––––––––––––––––––––––––––––––– TEKST: DAG BREDAL FOTO: STEINAR EGGEN Og slik ser en million i tusenlapper ut... SENIOR 1/06 •33
Page 1 and 2: NUMMER 1 FEBRUAR 2006 nummer 1 febr
Page 3 and 4: Vårt viktigste år 2006 blir vårt
Page 5 and 6: Innhold 1.06 9 HELSE ØST REHABILIT
Page 7 and 8: SENIORSAKEN U TSPILL Seniorgarantie
Page 9 and 10: Helse Øst tok til fornuften etter
Page 11 and 12: NYHET! BULGARIA Uspes. fra 1995,- T
Page 13 and 14: Med Seniorsaken og Eldrebølgen til
Page 15 and 16: SENIORSAKEN FOLKEMØTENE Tusenvis a
Page 17 and 18: - MELD DEG INN I SENIORSAKEN OG BLI
Page 19 and 20: Kunngjøring: ÅRSMØTE 2006 I henh
Page 21 and 22: SENIORSAKEN KUNNSKAP «Årets senio
Page 23 and 24: OSLO: Ikke alle seniorer er like be
Page 25 and 26: Brev til redaksjonen IKKE OVERSE 80
Page 27 and 28: ��
Page 29 and 30: Beate Torset er fagkoordinator for
Page 31: Bli med Seniorsaken på Panterdagen
Page 35 and 36: Rasering av TT-tilbudet i Oslo MYE
Page 37 and 38: tralt i hennes liv. Hun fikk det r
Page 39 and 40: Storby fiskeren Harald Kristofferse
Page 41 and 42: Ondt ofte lider en fiskermann Når
Page 43 and 44: - HUN SKAMMET SEG OVER DET HAN GJOR
Page 45 and 46: virke tilfredsstillende, må det ju
Page 47 and 48: HELSE ARBEIDSLIV Satser på seniorp
Page 49 and 50: Rapport fra Seniorcruise til Kiel -
Page 51 and 52: Advokat Lillys hjørne MED A D VO K
Page 53 and 54: Derfor har vi fått en bitter strid
Page 55 and 56: Kjerringa mot strømmen SIDSEL MØR
Page 57 and 58: Huslegen D R. PETER F. HJORT Bære
Page 59 and 60: Nervisan ® Mot søvnproblemer, str

DET STORE PENSJONIST- RANET JEG PLIKTER Å ... - Seniorsaken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?