DET STORE PENSJONIST- RANET JEG PLIKTER Å ... - Seniorsaken

SENIORSAKEN U TSPILL
Kristian Larsen, institusjonsleder ved Sjømennenes
Helseheims Rehabiliteringssenter Øst:
Ufattelig trist!
SJØMENNENES HELSEHEIM ble innviet
av Kong Haakon i 1951. Den første
oppgaven var å rehabilitere krigsseilere.
Siden har denne nydelig beliggende institusjonen
i Vestre Bærum i alle år vært en
hjørnestein i rehabiliteringsarbeidet på
Østlandet. Nå står den i fare for å bli nedlagt
fordi Helse Øst ikke har inngått noen
ny avtale om kjøp av rehabiliteringsplasser.
– Uttalelsene fra Helse Øst har gitt oss
et håp, men ikke noe konkret, sier
Kristian Larsen, daglig leder av
Sjømennenes Helseheim. Hvis vi ikke får
en avtale innen to-tre uker, risikerer vi å
miste våre ansatte.
Sjømennenes Helseheim har 45 ansatte
fordelt på 33 årsverk. Alle er oppsagt. Hvis
institusjonen blir nedlagt, vil det være vanskelig
å komme i gang igjen. Rekruttering
og oppbygging av en ny stab av høyt kvalifiserte
og motiverte medarbeidere tar tid og
er kostbart. Faren for at en tradisjonsrik
institusjon forsvinner, er stor.
I de siste årene har ca. 90 prosent av
pasientene på kommet rett fra kirurgiske
avdelinger fra fjerde til syvende dag etter
operasjonen. Senteret har høy faglig kvalitet
og har nylig fått ISO-sertifisering
som det tredje rehabiliteringssentret i
Norge. ISO-sertifisering betyr at en uav-
– Den dagen du utskrives fra sykehus
med nyoperert hofte, trenger du trygghet,
opptrening av muskler og rehabilitering
av funksjoner du klarte tidligere,
men ikke mestrer nå, sier Kristian Larsen,
institusjonsleder ved Sjømennenes
Helseheims Rehabiliteringssenter Øst.
Det er hva vi har drevet med i over 50 år.
10•SENIOR 1/06
hengig institusjon har gjennomgått rutiner
og standarder og bekreftet at de holder
internasjonale mål.
Det er 60 plasser ved Sjømennenes
Helseheim – i dag er det én pasient der.
Pasienten betaler selv 1100 kroner i døgnet,
som er prisen for opphold, full pensjon
og rehabilitering.
– Det som nå skjer, er ufattelig og trist,
sier daglig leder Kristian Larsen. Verst er
det for de mange pasientene som kan bli
stående uten rehabilitering.
Høy pasienttilfredshet
Et argument fra Helse Øst mot rehabiliteringssentre
som Godthaab og
Sjømennenes Helseheim er at det er en
geografisk skjev fordeling av rehabiliteringsplasser
i Norge. Alt for mange institusjoner
ligger på Østlandet. Kristian
Larsen er fortørnet: – Det kan umulig
være et argument mot en institusjon at
den ligger der folk bor. Når man kommer
rett fra sykehuset, har beliggenhet i nærområdet
en verdi i seg selv. At venner og
familie er i nærheten, bidrar til at rehabiliteringen
går raskere.
– Hva som burde telle ved kjøp av rehabiliteringstjenester,
er om vedkommende
institusjon faktisk er i stand til å rehabilitere
sine pasienter, mener Kristian Larsen.
Sjømennenes Helseheim måler både pasienttilfredshet
og tilfredsheten hos fem
sykehus, som har vært de største oppdragsgiverne.
Tilbakemeldingene fra begge
grupper er meget gode. Sjømennenes
Helseheim kan rehabilitering.
– Det legges for liten vekt på rehabilitering
i Norge i dag, mener Kristian
Larsen. Hvis eldre og syke kunne komme
på rehabiliteringsinstitusjon én eller to
ganger i året, kunne flere bodd hjemme
lenger. Ved å utsette sykehjemsinnleggelse
ville det offentlige kunne spare
store beløp, og for den enkelte ville det
bety en bedre og lykkeligere tilværelse
også de siste leveårene.
Har Helse Øst og myndighetene klart
for seg konsekvensene av den kommende
eldrebølgen? spør Kristian Larsen.
Sikkert er det at det blir behov for flere
rehabiliteringsplasser, ikke færre.
–––––––––––––––––––––––––––––––––––––
TEKST: DAG BREDAL FOTO: STEINAR EGGEN
Fakta
Alle har krav på rehabilitering etter
lov om kommunale helsetjenester.
I de senere år er det registrert en
betydelig økning i antallet som søker
rehabilitering i institusjon.
Fra 2000 til 2004 har antall liggedager
i offentlige sykehus økt med nær
100 prosent fordi rehabiliteringsinstitusjonene
ikke har hatt kapasitet til å
ta imot flere pasienter.
En viktig del av rehabiliteringen i
Norge drives av private rehabiliteringssentre,
mange av dem stiftelser
med lange tradisjoner. Nå står flere av
dem i fare for å bli lagt ned.
Rehabilitering berører svært mange
mennesker. Konsekvensene av manglende
rehabilitering er store, både
økonomisk og menneskelig.
De som har størst behov for rehabilitering,
er i stor grad eldre, og det er
flere kvinner enn menn.
En sykehjemsplass koster ca. 600 000
kroner i drift per år. Tre uker på rehabilitering
koster ca. 30 00 kroner.
Stor nytte av
rehabilitering
Et forskningsprosjekt (MURIGO) har
hatt til formål å evaluere hvilken nytte
pasienter har hatt av å motta rehabilitering
ved rehabiliteringssentrene
Muritunet, Ringen og Godthaab.
Prosjektet søkte særlig å kartlegge i
hvilken grad tilbudet ved de tre rehabiliteringssentrene
har påvirket egeninnsatsen,
motivasjonen og funksjonsog
mestringsevnen hos pasientene.
Sluttrapporten er nesten ferdig, og
kartleggingen viser at:
Oppholdet har hatt positiv virkning
på helsetilstand og livskvalitet.
Oppholdet har bidratt til bedre fysisk
funksjon og økt mestringsevne.
Effekten av oppholdet reduseres noe
etter utskrivelsen, hvilket taler for sterkere
oppfølgning for å opprettholde
effekten av rehabiliteringen.