DET STORE PENSJONIST- RANET JEG PLIKTER Å ... - Seniorsaken

NUMMER 1 

FEBRUAR 

2006 

nummer 1 februar 2006 

JEG PLIKTER Å 

BY PÅ MEG SELV 

TIDLIGERE KINODIREKTØR 

INGEBORG MORÆUS HANSSEN 

KOM I FORM! 

DET STORE 

PENSJONIST- 

RANET 

PENSJONERT SKATTEDIREKTØR 

ERLING REE PEDERSEN 

01 

MED SENIORSAKEN OG SATS 

MØT 

STORBY 

FISKEREN 

ADVOKAT LILLYS HJØRNE • SENIOR & SKATT • 

GJENNOM EN OLDEFARS BRILLER • SENIOR I MEDIA 

ORDLEK • KJERRINGA MOT STRØMMEN • HUSLEGEN 

SENIOR 1/06 •1

Familiehistorie 

Kun kr. 

890,- 

Absolutt ALLE 

kan begynne med slektsgransking 

Nå er mor på plass i familietreet 

Ja, takk! 

Jeg vil gjerne bli medlem i Norsk Familiehistorie: 

Samtidig vil jeg få tilsendt familie– og slektsprogrammet Embla Familie og Slekt rett hjem i postkassen. Jeg er også oppmerksom på 

at programmet kan returneres hvis jeg ikke får det til (Vi garanterer at du får det til). Jeg vet at medlemskapet mitt er helt 

uforpliktende, og jeg vil ikke få tilsendt noe som helst annet enn medlemsavgiften i Norsk Familiehistorie og slektsprogrammet 

Embla Familie og Slekt til 890 kroner. Mitt medlemskap gir meg rett til brukerstøtte hvis jeg trenger det. 

Navn: ………………………………………………………………………………………… 

Adresse: ……………………………………………………………………………………… 

Postnr./sted: ………………………………………………………………………………… 

2 •SENIOR 1/06 

E-post: (Kun hvis du har e-post) …………………………………………………………………… 

er spennende! 

Det ENKLESTE slektsprogrammet for en nybegynner! 

Velg først kjønn 

Fortsett til hele familien er på plass i treet - 

utrolig enkelt! 

Skriv navnet til mor 

Skriv navnet ditt 

Nå er du på plass i familietreet - 

så enkelt var det. 

Ser du de små hvite knappene? 

Klikk for eksempel på ”legg til mor”. 

Ta vare på minnene 

Det er vi som må ta vare på minnene for våre barn og barnebarn, med bilder, sang og historier. 

Dette er et minnealbum å bli glad i. Vi garanterer at du klarer å legge inn din nærmeste familie med 

morsomme bilder i løpet av få minutter. Får du det ikke til betaler du ingen ting. Det er enkelt og gøy 

med programmet Embla Familie og Slekt. Inkludert i prisen er brukerstøtte et helt år, samt medlemskap 

i klubben ”Norsk Familiehistorie”. Embla Familie og Slekt er Norges mest solgte familiealbum og 

slektsprogram — ikke uten grunn! 

Bruk kupongen, ring 5189 1307, eller besøk oss på Internett — www.embla.no. Her finner du mye 

informasjon om slektsprogrammet og medlemskapet i Norsk Familiehistorie. 

Dette er gøy, spennende og meget enkelt! 

Bestillingskupong 

Jeg er helt nybegynner på slektsgransking 

Jeg har holdt på med slektsgransking i 1 til 2 år 

Jeg har holdt på med slektsgransking i mer enn 3 år 

Jeg er helt nybegynner på data 

Jeg har holdt på med data i 1 til 2 år 

Jeg har holdt på med data i mer enn 3 år 

SeniorMagasinet 1/06 

EMBLA 

Norsk Familiehistorie AS 

Svarsending 7432 

0096 Oslo

Vårt viktigste år 

2006 blir vårt viktigste år hittil! Seniorsaken går fra å være en 

aksjon og en folkereisning til å bli en landsomfattende organisasjon. 

Gjennom en serie folkemøter i 2005 har vi lagt grunnlaget for 

et stort antall lokallag, som er i ferd med å konstituere seg. Vårt 

mål for 2006 er flest mulig lokallag rundt om i Norge og en betydelig 

økning i antall medlemmer. Aktiv medlemsverving har ligget 

nede etter at vi sluttet med telefonsalg. Nå setter vi i gang en verveaksjon 

som skal gjøre oss til en stor og slagkraftig, frivillig organisasjon 

i Norge. Vår søsterorganisasjon i Danmark, Ældersagen, er 

en inspirasjon. Med 475 000 medlemmer i ryggen har den lagt 

grunnlaget for at Danmark i dag er regnet som det beste landet å 

leve i for seniorer. Derfor oppfordrer jeg deg til å delta aktivt i vår 

verveaksjon, alle kan gjøre en innsats for det felles målet. 

Seniorsaken har flere viktige saker på dagsordenen i 2006. Vi vil 

stille krav til de folkevalgte om å lovfeste en seniorgaranti som forplikter 

myndighetene til å avskaffe enhver form for aldersdiskriminering. 

Vi krever at seniorer skal ha sikkerhet for å kunne forbli i 

sitt yrke, og at aldersgrensene i yrkeslivet fjernes. Seniorgarantien 

skal også bidra til å sikre alle en rett til et verdig liv, rett til å 

bestemme over egen tilværelse og mulighet til å klare seg lengst 

mulig på egne betingelser. I den sammenheng ønsker vi at det blir 

etablert et eldreombud, som kan overvåke at garantien faktisk holdes. 

Gjennom våre lokalavdelinger vil vi danne et landsomfattende 

nett av «omsorgsvoktere». Seniorsaken arbeider også for at kvaliteten 

på de medisinske tjenestene som tilbys seniorer, må bli bedre. 

Ikke minst må sykehjemsmedisinen oppgraderes. 

To saker har fått høy aktualitet 

denne vinteren. Helse Øst har ikke villet 

fornye kontraktene med fem rehabiliteringssentre 

på Østlandet. Det betyr at 

Østlandet kan miste opptil 40 prosent 

av rehabiliteringskapasiteten på kort tid 

ved at institusjoner som har tjent 

befolkningen gjennom en årrekke, må 

stenge. Resultatet vil bli et voldsomt 

press på hjemmetjenesten i kommunene 

og lengre ventelister på sykehjemsplass. 

Mest opprørende er imidlertid den menneskelige 

dimensjonen. Alle som er 

avhengig av rehabilitering for å komme 

seg etter en operasjon eller en psykisk 

Senior 

magasin for 

Seniorsaken 

knekk, vil nå risikere å få et dårligere tilbud eller ikke noe tilbud i 

det hele tatt. Slik Seniorsaken ser det, trenger Norge større rehabiliteringskapasitet, 

ikke mindre. Det skal vi kjempe for! 

Jeg ble også opprørt da jeg hørte at flere har mistet jobben fordi 

de har måttet ta seg av sine syke foreldre. Slik kan vi ikke ha det. 

Folk må ikke få ødelagt livet sitt fordi foreldrene er blitt gamle og 

skrøpelige og myndighetene ikke kjenner sitt ansvar. Derfor må det 

innføres en rett til omsorgsdager for den som har alvorlig syke foreldre. 

En slik ordning bør dekkes av folketrygden. 

Hvis Seniorsaken skal ha et motto, kunne jeg tenke meg dette: 

«Fornyelse, fornøyelse og forpliktelse». 

Vi må selv sørge for å fornye oss. Det setter oss i stand til fortsatt 

å være med i det samfunnet vi har vært med på å skape. Vi 

bør alle forsøke å holde oss i god fysisk og psykisk form. Gevinsten 

ved dette er enorm, det styrker selvrespekt, verdighet og lykkefølelse. 

Derfor har vi innledet er samarbeid med S.A.T.S, som er ment 

som en inspirasjon til alle medlemmer om å trimme. Seniorsaken 

ønsker også å bidra til at det settes i gang tiltak for seniorer for å 

oppgradere deres kunnskaper. 

Fornøyelse betyr at livet skal være godt, interessant og utfordrende. 

Seniorsaken skal bidra til den muntre siden av livet, ved reiser, 

møter og aktiviteter sentralt og lokalt. Vi vil også arbeide for å 

skaffe våre medlemmer tilbud og rabatter på produkter og tjenester. 

Men vårt viktigste bidrag til med- 

– DU ER MED I EN 

BEVELGELSE SOM VIL 

FORANDRE VERDEN 

TIL DET BEDRE. 

GENERALSEKRETÆR 

STEINAR MEDIAAS 

Ansvarlig redaktør: Steinar Mediaas • Redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, 

Tore Henning Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen • Trykk: Naper Trykk 

Produksjon: Unicom-gruppen AS • Annonser: Tlf. 24 117 100, fl@unicom-gruppen.no • Ingvild Hagen, 

Tor Mørk, Ole-Jørgen Strømberg og Unni Tomter Johansen • Forsidefoto: Terje Borud 

Adresse: Seniorsaken Norge, Holbergsgate 19, 0166 Oslo • Tlf. 22 36 43 00 • E-post: info@seniorsaken.no 

LEDER 

lemmenes livslykke er kanskje at vi tilbyr 

engasjement for felles sak. 

Som medlem av Seniorsaken har du 

også en forpliktelse. Du er med i en 

bevegelse som vil forandre verden til 

det bedre. Start med å bry deg om deg 

selv og menneskene rundt deg. Hold 

deg i form, oppdater dine kunnskaper, 

ta deg av din familie, besøk dine venner 

og forsøk å gjøre noe for mennesker 

som er i en vanskelig situasjon. 

Engasjement er livgivende. Det er ved å 

være til for andre at livet får mening. 

SENIOR 1/06 •3

Det hvite gull 

Besøk Norges eneste produsent av høybrent 

feltspat porselen.Vårt unike anlegg ved 

Porsgrunnselven tar imot deg med sjarmerende 

butikker, fulle av vakre produkter fra 

PORSGRUND, HADELAND GLASSVERK, 

og DUKA. 

Restaurant - inne og ute! 

Omvisning i produksjonen: 

Mandag – fredag: kl 10. 00, 11. 00 og 13. 00 

Omvisning bestilles på tlf 35 56 21 00 

Galleri – Museum 


Tlf: 35 56 21 00 - www.porsgrund.com 

Das weiße Gold aus Norwegen 

Wunderschön und transparent mit fantastischen 

Dekoren war es Königen, Kaisern und 

Adel in vergangenen Zeiten vorbehalten. 

Das Porzellan besaß den gleichen Wert wie 

Gold und wurde deshalb “Das Weiße Gold 

genant“.Geführte Fabrikbesichtigungen, 

montagsbis freitags um 10,11 und 

13 Uhr. Die Führungen müssen unter 

+47 35 56 21 00 vorbestellt werden. 

Gallerie – Museum. 

The white gold of Norway 

Since 1887 there has been produced 

high quality porsellan at the Porsgrunds 

Porselænsfabrik AS. Nicely situated at the 

riverside on Porsgrunn you will find the 

factory, looking just the same as it did 

in 1887. Three nice shops, restaurant and 

guided factory tours. Factory tours must be 

booked in advance on tel +47 35 56 21 00. 

Gallery – Museum. 

Prinfo Porsgrunn

Innhold 1.06 

9 HELSE ØST REHABILITERING 28 SATS KREVER SATS 39 STORBYFISKER 

Helse Øst ville nedlegge ca. 360 plasser ved 

rehabiliteringssentrer på Østlandet, men ser 

ut til å gi etter for press. – Manglende rehabilitering 

er lik invalidisering, fastslår styreleder 

i Seniorsaken, Harry Martin Svabø, 

tidligere kirurg og generalsekretær i Den 

norske legeforening. 

SENIORSAKEN 

3 Leder 

7 Seniorgaranti 

9 Helse Øst rehabilitering 

12 Hva skjer i 2006? 

15 Møter over hele landet – høsten 2005 

19 Årsmøte innkalling 

23 Senior og data 

25 Brev fra leserne 

HELSE OG TRIVSEL 

28 Sats 

31 Pantermarsj 

REPORTASJER 

32 Det store skatteranet, ERLING REE PEDERSEN 

35 Reduksjon i TT-reiser 

– Fysisk aktivitet er gunstig uansett alder, 

sier Beate Torset, fagkoordinator i SATS. Du 

blir aldri for gammel til å trene, og det er 

aldri for sent å begynne. Fysisk aktivitet 

spiller en avgjørende rolle for livskvalitet og 

uavhengighet hos eldre. Friske, eldre mennesker 

har like godt utbytte av regelmessig 

aktivitet som yngre. 

Når det er tosifrede varmegrader og solen 

skinner fra skyfri himmel, er det lett å være 

misunnelig på medlemmene i Indre 

Oslofjord Fiskerlag. Men når frostrøyken 

ligger som et teppe over fjorden og kuldegradene 

biter, må man ha fishing som 

lidenskap og livsstil for å kle seg i gummistøvler 

og varmedress og dra på fjorden. 

36 Plikter å by på meg selv, INGEBORG MORÆUS HANSSEN 

39 Storbyfiskeren 

42 Vold mot eldre 

44 Hørselshemmedes landsforbund 

47 Nord Fron 

48 Senior 65+ førerkort 

49 Rapport fra Kiel 

FA STE SPALTER 

JO STERKERE VI ER – JO STERKERE STÅR DU! 

51 Advokat Lillys hjørne, ADV. LILLY MARIE KONGEVOLD 

52 Gjennom en oldefars briller, JAHN OTTO JOHANSEN 

54 Senior & Skatt, ADV. GRY NILSEN 

55 Kjerringa mot strømmen, SIDSEL MØRCK 

57 Huslegen, DR. PETER F. HJORT 

58 Ordlek, ANDREAS LUNNAN 

SENIOR 1/06 •5

tur 

Spør etter vognen med ekstra bagasjeplass 

retur 

DDB Oslo KF20 Foto: Ole Musken

SENIORSAKEN U TSPILL 

Seniorgarantien 

SENIORSAKEN HAR ETT OVERORDNET MÅL: Norge skal innen overskuelig 

fremtid være blant de land i verden der seniorene har de 

beste levevilkår. For å nå dette målet må vi bestrebe oss på å endre 

en negativ kultur som har fått utvikle seg, og som næres av myter 

som gjør det sosialt akseptabelt å diskriminere og nedvurdere seniorer 

og eldre. 

Tiden er etter vår mening inne til å vedta en «seniorgaranti». En 

«seniorgaranti» bør inneholde forbud mot diskriminering av eldre 

arbeidstakere, forbud mot kunstige og umotiverte aldersgrenser i 

arbeidslivet og en lovfestet rett for eldre arbeidstakere til kurs og 

etterutdanning. Garantien bør også sikre pleietrengende eldre tilpassede 

boliger, tilstrekkelig hjemmehjelp og sykehjemsplass når 

de har behov for det. 

BEHOV FOR NYTENKNING 

Kan vi gjøre noe for å snu utviklingen? Vi kan ikke stoppe den 

demografiske prosessen; derimot kan vi omdefinere vårt syn på 

aldring og seniorer. Vi kan slutte direkte og indirekte å diskriminere 

og presse dem ut av arbeids- og samfunnslivet og heller inkludere 

dem. Vi kan endre fokus og begynne å tenke på seniorer som en 

ressurs, som mennesker med kompetanse som ønsker å delta, og 

som er i stand til yte en innsats for seg selv og fellesskapet. Vi må 

fjerne utstøtningsmekanismene og erstatte dem med positive 

incentiver til innsats. 

SENIORGARANTIEN I FORHOLD 

TIL YRKESDELTAKELSE 

I Soria Moria-erklæringen forplikter Regjeringen seg til å «sørge for 

en seniorpolitikk som bidrar til at eldre oppfattes som en positiv 

ressurs for arbeidslivet». Regjeringen varsler også at den vil 

gjennomgå virkemidlene for inkludering av personer som har problemer 

på arbeidsmarkedet. Og videre heter det: «For å bidra til 

høy yrkesdeltakelse, lavere ledighet og redusert fattigdom er det 

nødvendig med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Det er spesielt viktig 

å iverksette målrettede tiltak overfor ungdom, langtidsledige, 

eldre og yrkeshemmede.» 

Skal vi nå målene, vil det være behov for en rekke tiltak. Her presenterer 

vi noen, som vi mener kan gi gode resultater: 

• Arbeidsmiljøloven må få et absolutt forbud mot aldersdiskriminering. 

Det inkluderer utstøting basert på alder i kollektive avtaler og 

dagens 70-årsregel. 

• Seniorene på arbeidsmarkedet må sikres rett til kurs og etterutdanning. 

• Utvidelse av ordningen med redusert arbeidsgiveravgift for personer 

over 62 år. Avgiften er i dag redusert med fire prosent. 

Nedtrapping av arbeidsgiveravgiften for seniorer vil være en dyr 

reform, men førtidspensjonering, uførepensjon og trygd er også 

dyrt. Redusert arbeidsgiveravgift er et incentiv for arbeidsgivere som 

vil holde på sine eldre ansatte, og et virkemiddel som kan hindre at 

arbeidstakere blir skjøvet ut mot sin vilje. Seniorsaken foreslår en 

prøveordning der en innrømmer avgiftsfritak for dem som ansetter 

seniorer; arbeidsgiveren slipper å betale arbeidsgiveravgift for nyansatte 

seniorer. 

SENIORGARANTIEN I FORHOLD TIL OMSORG 

Et sykehjemsliv er ikke noe å trakte etter. Kritikken av sykehjemmene 

er kommet i forbindelse med at kravene i kvalitetsforskriften 

for denne tjenesten ikke oppfylles, og på grunn av manglende 

meningsinnhold under oppholdet samt tvangsbruk. Det er behov 

for å gi sykehjemspasienter langt klarere rettigheter og få regulert 

maktbruken overfor denne pasientgruppen. Problemene i sykehjemssektoren 

vil ikke gå over av seg selv. Behovet for sykehjemsplasser 

vil øke med endringen i aldersstrukturen. Tallet på de aller 

eldste, de over 90 år, vil ifølge prognosene kunne bli mellom treog 

seksdoblet fram til 2050. Det trengs noe som får virksomheten 

inn i nye spor i forhold til brukerstyring, med fokus på utvikling av 

arenaer som gir beboerne et mer meningsfylt sykehjemsliv, der en 

søker «å skape mening i tilværelsen for pasienter på institusjon». Et 

neste skritt kan bli å utvikle «hjem» der det overordnede målet er 

«livsglede, trivsel og stjernestunder for dem som ikke har så lenge 

igjen», som ved sykehjemmet Lotte i Danmark. Vi kan tenke oss 

følgende tiltak: 

• De som trenger hjemmebasert pleie, sikres tjenester og reell 

medvirkning/brukerstyring. 

• De som trenger sykehjemsplass, sikres plass gjennom full 

sykehjemsdekning. 

• Når sykehjemsplass likevel ikke kan skaffes eller mennesker 

ønsker å bli boende hjemme, bør det offentlige tilby forsterket 

hjemmebasert bistand innenfor rammen av det offentliges nettokostnader 

for sykehjemsplass. 

• Juridisk bindende minimumsstandard for omsorgstilbudet, bygd på 

kvalitetskravene i forskriften om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. 

Forskriften gir i dag ikke brukerne rett til bestemte tjenester. 

Jan-Tore Pedersen og Steinar Mediaas 

SENIOR 1/06 •7

GRESKE ØYVERDEN 

& Italia, 10 dager 

Gruppereise: 28. april og 26. mai 

Bli med på en flott tur som kombinerer et behagelig cruise med interessante 

utflukter og 2 netter i Nord- Italia. Med start i Venezia går cruiset til den greske 

øyverden. Underveis besøker vi bl.a. den grønne øyen Korfu, Athen med 

Akropolis-klippen og Santorini med sine vulkanske 

klipper. Før cruiset tilbringer vi en flott 

weekend i Italia. Etter å ha landet i Milano 

reiser vi med buss til vårt hotell, og opplever 

en aften i Milano. Påfølgende dag reiser vi på 

utflukt til Verona- området, før vi overnatter i 

nærheten av Venezia. Samme dag som cruiset 

starter, er det mulighet for å utforske Venezia 

noen timer, før man går om bord i MSC 

Armonia og starten på et minneverdig cruise. 

Gruppereise: 29. okt og 20. nov 

For informasjon og påmelding; ta 

kontakt med VIA Ferieverden 

Cruisespesialisten, tlf 55 23 07 90 


Spennende utflukter 

Fra kun kr. 

14.490.- 

Ordinær pris 

16.990,- 

Fra kun kr. 

15.990.- 

Ordinær pris 

18.990,- 

Fly og måltider inkludert Norsk reiseleder 

Cruise – en nytelse 

Et cruise er som å ta med seg hotellet på hele ferien. Pakk ut kofferten en gang og la skipet føre deg til nye reisemål 

hver eneste dag! Norsk reiseleder og besetningen om bord kommer til å sørge for at du får en ferie som sitter lenge 

i kroppen. Et cruise er en økonomisk måte å dra på; helpensjon, underholdning og de fleste aktiviteter inngår i turprisen.Våre 

cruise tar deg til spennende havner, alt fra pulserende storbyer til vakre øyer omgitt av krystallklart vann. 

ØSTLIGE MIDDELHAV 

Med Egypt, Tyrkia og Hellas 

Bli med det flotte skipet MSC Opera fra 2004 på et virkelig opplevelsesrikt 

cruise. I oktober og november tilbyr vi cruise der vi besøker bl.a. Alexandria i 

Egypt, Izmir i Tyrkia og de vakre øyene Rhodos og Kypros. Opplev det kulturelle 

skattekammeret Egypt, med utflukter til pyramidene 

og Sfinksen. Mot slutten besøker vi 

Genova 

Messina og Capri i Italia, idylliske steder med 

Napoli 

Capri 

Messina 

Izmir 

Rhodos 

et utall flotte utflukter. Om bord på skipet er 

alle måltider og underholdning inkludert i 

prisen, og vi har selvsagt med egen reiseleder. 

Limassol Pakk ut kofferten, så er ferien din. Dette er 

blant våre mest populære turer, så det lønner 

Alexandria 

seg å være tidlig ute! 

Du kan også besøke vår hjemmeside 

for å lese mer om våre reiser 

www.msccruises.se/gruppereiser 

SVARTEHAVET 

& Antikkens perler, 13 dager 

Gruppereise: 4. mai 

Fra kun kr. 

16.990.- 

Ordinær pris 

19.490,- 

Nå kan drømmen gå i oppfyllelse, bli med på et cruise til Middelhavet og 

Svartehavet! Farvannet, kysten og landskapet er i kontinuerlig forandring under 

reisens gang. Fra Italia til Athen, gjennom Bosporos- stredet som markerer 

grensen mellom to verdensdeler, der vi 

besøker verdensbyen Istanbul. Videre inn 

til Svartehavet, der vi går i land på Jalta. 

Cruiset kombinerer sol og varme med kultur 

og historie på en komfortabel og spennende 

måte. Bli med på et herlig cruise 

med MSC Cruises. Len deg tilbake og nyt 

ferien, det er servert! 

VESTLIGE MIDDELHAV 

& kysten av Afrika, 13 dager 

Gruppereise: 28. okt 

Nå har du mulighet til å planlegge høstens cruise allerede nå! Bli med på et 

eksotisk cruise som inkluderer kysten av Afrika. Med start i Genova, opplever 

man ikke mindre enn fire land og syv havner i løpet av 13 dager. Turen byr på 

en unik kombinasjon av storbyer som 

Barcelona og Malaga, Casablanca med mulig- 

Tenerife 

Funchal 

Bacelona 

Cadiz Malaga 

Casablanca 

Genova 

Fra kun kr. 

15.990.- 

Ordinær pris 

18.990,- 

heter for spennende utflukter til bla. 

Marrakesh, og vakre øyer som Tenerife og 

ikke minst Madeira. Underveis har man også 

flere dager til sjøs, med rikelig anledning til å 

nyte service og fasiliteter om bord på skipet. 

Moderne MSC Sinfonia fra 2002 frakter deg 

med stil mellom de ulike havnene.

Helse Øst tok til 

fornuften etter 

sterkt press! 

– Manglende rehabilitering er lik invalidisering, 

fastslår styreleder i Seniorsaken Harry Martin Svabø, 

pensjonert kirurg og tidligere generalsekretær i Den 

norske lægeforening. Han uttrykker stor tilfredshet 

over at protestene har nådd frem. 

HELSE ØST HAR NÅ lovet å sikre driften 

ved rehabiliteringssentrene ut 2006, og 

ved vurdering av anbud i fremtiden vil 

man legge vekt på nærhet til pasientenes 

bosted og dokumentert pasienttilfredshet. 

På et folkemøte i Sandvika 31. januar roste 

han Helse Øst for å ha tatt til fornuften. 

Helse Øst planla en betydelig reduksjon 

av rehabiliteringskapasiteten på 

Østlandet med ca. 360 plasser. Var planen 

blitt realisert, ville 5000 færre personer 

fått tilbud om rehabilitering i 2006. Fire 

institusjoner sto foran nedleggelse; en 

femte er allerede konkurs. Seniorsaken og 

en rekke andre organisasjoner protesterte. 

Helse Øst har gitt etter; rehabiliteringssentrene 

skal få bestå, i alle fall ut 2006. 

Bakgrunnen for trusselen om nedlegging 

har sammenheng med at myndighetene 

reduserte bevilgningene til de regionale 

helseforetakene i statsbudsjettet for 

2006. Helse Øst valgte derfor ikke å fornye 

avtalen med flere av rehabiliteringssentrene, 

noe som ville ha redusert sengeantallet 

for rehabilitering i regionen med 

opptil 40 prosent. 

– For alle dem som ville miste sitt 

rehabiliteringstilbud, deriblant mange 

eldre, kunne det blitt en katastrofe, sier 

Harry Martin Svabø. For rehabiliteringsinstitusjonene 

og deres ansatte ville det 

vært tragisk. Behovet for rehabilitering er 

voksende. Sykehusene oversvømmes av 

ferdigbehandlede pasienter som ikke kan 

utskrives fordi de er for dårlige til å bli 

sendt hjem. 

Det er et økende behov for rehabilitering 

av de mange langtidssykmeldte, deriblant 

uførepensjonister og et stadig voksende 

antall eldre – ikke minst i aldersgruppen 

80-90 år. Uten rehabilitering vil 

ikke minst de eldre få redusert sine 

muligheter til å klare seg hjemme og vil 

trenge sykehjemsplass tidligere. Dette 

ville vært stikk i strid med uttalte mål 

både for attføringen til yrkeslivet og for 

eldreomsorgen i Norge. 

– Protestene nådde frem denne gangen, 

men løsningen er bare midlertidig. 

Seniorsaken lover å bidra til at den blir 

permanent, sier Harry Martin Svabø. 

Konsekvensen av manglende rehabilitering 

er ikke bare at pasientene blir mer 

pleietrengende. Manglende rehabilitering 

gjør noe med mennesket; det svekker 

livslykken og krenker selvrespekten. 

Rehabilitering er en rettighet 

– Det blir stadig flere eldre i Norge. Vi må 

ikke redusere antall rehabiliteringsplasser, 

vi trenger flere, sier Harry Martin Svabø. 

Etter en skade, en operasjon eller et psykisk 

sammenbrudd er pasienten ikke tilbake 

til en normal situasjon og helse etter 14 

dager. Det kreves repeterende tiltak, et 

program for å få pasienten på fote igjen og 

sørge for at det ikke skjer et tilbakefall. – 

Rehabilitering betyr å spare den enkelte 

for komplikasjoner og samfunnet for 

utlegg. Rehabilitering er en rettighet! 

––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

TEKST: DAG BREDAL 


Professor dr.med. Peter F. Hjort: 

– Pervers form 

for økonomisk 

styring 

En reduksjon av rehabiliteringskapasiteten 

på Østlandet vil øke 

presset på den kommunale eldreomsorgen 

med hjemmesykepleie 

og sykehjem, sier professor dr. 

med. Peter F. Hjort. 

Hvis Helse Øst skyver kostnadene for 

rehabilitering over på kommunene 

som ledd i en strategi for innsparing, 

er dette en pervers form for økonomisk 

styring som bekrefter de to store 

svakhetene ved mange økonomer, sier 

professor Hjort. De ser ikke helheten, 

og de tenker ikke langsiktig. Helse Øst 

tenker på sitt eget budsjett, ikke på 

samfunnets og pasientenes behov. 

Redusert rehabiliteringstilbud vil raskt 

skape en situasjon hvor det blir økt 

press på hjemmehjelptjenestene, som 

allerede er sterkt belastet i mange 

kommuner. Dette betyr at flere vil bli 

sendt hjem fra sykehus uten tilbud 

om rehabilitering, og at flere vil forbli 

i sine hjem uten et egnet rehabiliteringstilbud. 

– Et redusert rehabiliteringstilbud 

vil føre til raskere invalidisering 

av mange eldre, fastslår professor 

Peter F. Hjort. Dette vil igjen føre 

til nye sykehusinnleggelser og økt 

press på sykehjemmene. Sykehus og 

sykehjem er mye dyrere enn rehabilitering. 

I tillegg kommer den menneskelige 

faktor; mange vil få livskvaliteten 

drastisk forverret. 

Dette er saken: 

Fem rehabiliteringssentre står i fare 

for å bli lagt ned: Frydenberg 

Rehabiliteringssenter på Vikersund, 

Hurdal Rehabiliteringssenter ved 

Hurdalssjøen, Nye Sofienberg Helse og 

Rehabiliteringssenter på Lillehammer, 

som allerede er slått konkurs, samt 

Godthaab Rehabiliteringssenter og 

Sjømennenes Helseheims 

Rehabiliteringssenter Øst i Bærum. 

SENIOR 1/06 •9


Kristian Larsen, institusjonsleder ved Sjømennenes 

Helseheims Rehabiliteringssenter Øst: 

Ufattelig trist! 

SJØMENNENES HELSEHEIM ble innviet 

av Kong Haakon i 1951. Den første 

oppgaven var å rehabilitere krigsseilere. 

Siden har denne nydelig beliggende institusjonen 

i Vestre Bærum i alle år vært en 

hjørnestein i rehabiliteringsarbeidet på 

Østlandet. Nå står den i fare for å bli nedlagt 

fordi Helse Øst ikke har inngått noen 

ny avtale om kjøp av rehabiliteringsplasser. 

– Uttalelsene fra Helse Øst har gitt oss 

et håp, men ikke noe konkret, sier 

Kristian Larsen, daglig leder av 

Sjømennenes Helseheim. Hvis vi ikke får 

en avtale innen to-tre uker, risikerer vi å 

miste våre ansatte. 

Sjømennenes Helseheim har 45 ansatte 

fordelt på 33 årsverk. Alle er oppsagt. Hvis 

institusjonen blir nedlagt, vil det være vanskelig 

å komme i gang igjen. Rekruttering 

og oppbygging av en ny stab av høyt kvalifiserte 

og motiverte medarbeidere tar tid og 

er kostbart. Faren for at en tradisjonsrik 

institusjon forsvinner, er stor. 

I de siste årene har ca. 90 prosent av 

pasientene på kommet rett fra kirurgiske 

avdelinger fra fjerde til syvende dag etter 

operasjonen. Senteret har høy faglig kvalitet 

og har nylig fått ISO-sertifisering 

som det tredje rehabiliteringssentret i 

Norge. ISO-sertifisering betyr at en uav- 

– Den dagen du utskrives fra sykehus 

med nyoperert hofte, trenger du trygghet, 

opptrening av muskler og rehabilitering 

av funksjoner du klarte tidligere, 

men ikke mestrer nå, sier Kristian Larsen, 

institusjonsleder ved Sjømennenes 

Helseheims Rehabiliteringssenter Øst. 

Det er hva vi har drevet med i over 50 år. 

10•SENIOR 1/06 

hengig institusjon har gjennomgått rutiner 

og standarder og bekreftet at de holder 

internasjonale mål. 

Det er 60 plasser ved Sjømennenes 

Helseheim – i dag er det én pasient der. 

Pasienten betaler selv 1100 kroner i døgnet, 

som er prisen for opphold, full pensjon 

og rehabilitering. 

– Det som nå skjer, er ufattelig og trist, 

sier daglig leder Kristian Larsen. Verst er 

det for de mange pasientene som kan bli 

stående uten rehabilitering. 

Høy pasienttilfredshet 

Et argument fra Helse Øst mot rehabiliteringssentre 

som Godthaab og 

Sjømennenes Helseheim er at det er en 

geografisk skjev fordeling av rehabiliteringsplasser 

i Norge. Alt for mange institusjoner 

ligger på Østlandet. Kristian 

Larsen er fortørnet: – Det kan umulig 

være et argument mot en institusjon at 

den ligger der folk bor. Når man kommer 

rett fra sykehuset, har beliggenhet i nærområdet 

en verdi i seg selv. At venner og 

familie er i nærheten, bidrar til at rehabiliteringen 

går raskere. 

– Hva som burde telle ved kjøp av rehabiliteringstjenester, 

er om vedkommende 

institusjon faktisk er i stand til å rehabilitere 

sine pasienter, mener Kristian Larsen. 

Sjømennenes Helseheim måler både pasienttilfredshet 

og tilfredsheten hos fem 

sykehus, som har vært de største oppdragsgiverne. 

Tilbakemeldingene fra begge 

grupper er meget gode. Sjømennenes 

Helseheim kan rehabilitering. 

– Det legges for liten vekt på rehabilitering 

i Norge i dag, mener Kristian 

Larsen. Hvis eldre og syke kunne komme 

på rehabiliteringsinstitusjon én eller to 

ganger i året, kunne flere bodd hjemme 

lenger. Ved å utsette sykehjemsinnleggelse 

ville det offentlige kunne spare 

store beløp, og for den enkelte ville det 

bety en bedre og lykkeligere tilværelse 

også de siste leveårene. 

Har Helse Øst og myndighetene klart 

for seg konsekvensene av den kommende 

eldrebølgen? spør Kristian Larsen. 

Sikkert er det at det blir behov for flere 

rehabiliteringsplasser, ikke færre. 

––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

TEKST: DAG BREDAL FOTO: STEINAR EGGEN 

Fakta 

Alle har krav på rehabilitering etter 

lov om kommunale helsetjenester. 

I de senere år er det registrert en 

betydelig økning i antallet som søker 

rehabilitering i institusjon. 

Fra 2000 til 2004 har antall liggedager 

i offentlige sykehus økt med nær 

100 prosent fordi rehabiliteringsinstitusjonene 

ikke har hatt kapasitet til å 

ta imot flere pasienter. 

En viktig del av rehabiliteringen i 

Norge drives av private rehabiliteringssentre, 

mange av dem stiftelser 

med lange tradisjoner. Nå står flere av 

dem i fare for å bli lagt ned. 

Rehabilitering berører svært mange 

mennesker. Konsekvensene av manglende 

rehabilitering er store, både 

økonomisk og menneskelig. 

De som har størst behov for rehabilitering, 

er i stor grad eldre, og det er 

flere kvinner enn menn. 

En sykehjemsplass koster ca. 600 000 

kroner i drift per år. Tre uker på rehabilitering 

koster ca. 30 00 kroner. 

Stor nytte av 

rehabilitering 

Et forskningsprosjekt (MURIGO) har 

hatt til formål å evaluere hvilken nytte 

pasienter har hatt av å motta rehabilitering 

ved rehabiliteringssentrene 

Muritunet, Ringen og Godthaab. 

Prosjektet søkte særlig å kartlegge i 

hvilken grad tilbudet ved de tre rehabiliteringssentrene 

har påvirket egeninnsatsen, 

motivasjonen og funksjonsog 

mestringsevnen hos pasientene. 

Sluttrapporten er nesten ferdig, og 

kartleggingen viser at: 

Oppholdet har hatt positiv virkning 

på helsetilstand og livskvalitet. 

Oppholdet har bidratt til bedre fysisk 

funksjon og økt mestringsevne. 

Effekten av oppholdet reduseres noe 

etter utskrivelsen, hvilket taler for sterkere 

oppfølgning for å opprettholde 

effekten av rehabiliteringen.

NYHET! 

BULGARIA 

Uspes. 

fra 1995,- 

TUNISIA 

Uspes. 

fra 1995,- 

TYRKIA 

Uspes. 

fra 1995,- 

Når pris og kvalitet teller 

Sunny Beach/Burgas Golden Sands/Varna 

Halvpensjon 

Amfora Hotell DDD 

fra 3345,- 

Ferietelefonen: 815 22 815 

Sousse Hammamet-Monastir 

Jinene Hotell DDD 

fra 3745,- 

Antalya- Alanya-Kemer-Belek Marmaris-Fethiye-Icmeler 

Soydan Beach Leiligheter DDD 

fra 2745,- 

Det er ingen skjulte tillegg når du bestiller hos DETUR. 

Pakketuren inkluderer ALLTID mat ombord, alle avgifter og transfer på reisemålet. 

NRK TekstTV s374 

www.detur.no 

Preslav Hotell DDD 

fra 2545,- 

Marina Cap Monastir Leiligheter DD+ 

fra 3345,- 

All inclusive 

Armar Hotell DDDD 

fra 4145,- 

Hver dag kl. 06:00-20:00 

SENIOR 1/06 •11

Historisk lokallagssamling 

Møtet var historisk. Til sammen toogtyve tillitsmenn 

og kvinner inntok hovedstaden den 12. januar. Det 

var duket for Seniorsakens første «landssamling» for 

potensielle nye lokallag, om bord i Hurtigruten MS 

Midnatsol. 

Seniorsakens generalsekretær, styreleder, og rådsleder smilte 

fra øre til øre da de tok i mot representantene fra Troms, 

Nordland, Hordaland, Trøndelag, Møre og Romsdal, 

Hordaland, Rogaland, Agder, Buskerud og Oslo/Akershus. 

Steinar Mediaas ønsket velkommen, Harry Martin Svabø 

orienterte om retningslinjer for etablering/drift av lokallag, 

og Odd Grann imponerte forsamlingen med sine datakunnskaper. 

«Propellen» (Odd Grann) har ikke bare arrangert 

datakurs for seniorer i Oslo, han har deltatt på samtlige 

selv, og har blitt en kløpper på data. Resultatet har blitt 

fabelaktig og ved hjelp av pc’en dokumenterte han etableringen 

av til sammen fem lokallag i Oslo og tre i Akershus. 

Mannen er ustoppelig! 

Erfaringene fra Oslo vil nå bli lagt til grunn og vil, sammen 

med Arnfinn Larsen (Seniorsaken Møre og Romsdal) 

sin utmerkede «Håndbok i etablering av lokallag» danne 

en «mal» for etablering av lokallag utover det ganske land. 

Seniorsaken etablerer seg i Salten 


Saltstraumen som er en av verdens kraftigste 

tidevannstrømmer, står som et 

bilde på den iboende kraft som seniorsaken 

kan få i regionen vår. Når vi lykkes 

med etablering av en lokal, slagkraftig 

interesseorganisasjon for eldre, pårørende 

og pleietrengende i våre nærmiljøer, 

skal vi ut av den uverdige utviklingen 

som har pågått. I folkevandringstida 

hadde vi en skikk som hette «å gå 

ættestupet». Når eldre ble for gamle og 

unyttige for stammen, samlet slekta seg 

på ættestupet, i nedadstigende rekke 

med den eldste lengst ute. På signal tok 

alle samtidig et skritt til sides og den 

eldste forsvant til en forhåpentlig bedre 

tilværelse. De gjenstående familiemedlemmer 

hadde da tatt et kollektivt 

ansvar. Eskimoene brukte isflak istedenfor 

fjellstup. Etter en stor avskjed 

(stammefest) med mye glede, mat og 

drikke, ble den gamle satt på et isflak 

og seilte av gårde på sin siste ferd. 

Hensynet til stammens overlevelsesevne 

skulle ikke svekkes i en hard tid. 

Vi kjenner etter hvert til alt for mange 

eksempler på at vårt rike samfunn ikke 

lengre er i stand til å gi alle syke og 

pleietrengende en trygg, verdig og 

respektabel alderdom, slik våre forfedre 

tenkte og drømte da de bygde samfunnet. 

Listen over overgrep blir stadig tilført 

nye tilfeller. 

Vi mobiliserer nå våre medlemmer i 

Salten. Først starter vi med planleggingsmøter 

i Saltdal, Steigen, Meløy og 

Gildeskål. Etter hvert kommer resten av 

de ni kommunene i Saltenregionen. 

Målet er at vi skal være tilstede med 

våre øyne og ører over alt i Salten 

I disse dager skriver vi til alle medlemmer 

og ber dem bidra med entusiasme 

og pågangsmot. I samarbeid med de 

øvrige medlemmer i Nordland og 

Seniorsaken vil vi bistå etter hvert med 

etablering av flere regionlag og/eller 

mer lokale sammenslutninger. Start prosessen! 

Vi skal ikke tilbake til folkevandringstida, 

støtt Seniorsaken! 

–––––––––––––––––––––––––––––––––– 

TEKST: NILS BØE, SENIORSAKEN SALTEN

Med Seniorsaken og 

Eldrebølgen til Kiel og 

Kirkenes – bli med! 

I vår kan du bli med Cotty, Biggen Thor, Elsa, 

Solveig og Randi fra den populære NRK-serien 

«Eldrebølgen» på tur. 

20.-22. mars er det seniorcruise fra Oslo til 

Kiel med Color Lines MS Kronprins Harald. 

20.-26. april reiser vi fra Bergen til Kirkenes 

med Hurtigruteskipet MS Richard With. 

29.-31. mai er det ny tur til Kiel med MS 

Kronprins Harald. 

Ring og bestill billetter i dag! 

Her blir det kamp om plassene. 

Color Line tlf. 810 00 811 - turkode 1009 

Hurtigruten tlf. 815 21 250 - «Seniorcruise» 

Eldrebølgen er i likhet med Seniorsaken 

landsdekkende, medlemmene kommer fra 

hele landet: Cotty Stenby kommer fra 

Fredrikstad. Hun har vært ballettdanserinne, 

og er nå helfrelst «fjortis». Sender 

sms-meldinger hele dagen. Iver Alver er 

fra Bærum, an officer and a gentleman. 

Biggen Sundsbak er fra Bergen. Han har 

vært sjømann og dansemusiker. 

Thor Helland er Hamars svar på 

«tyristsjef Ottmar Johansen». Han har 

røkt i hele sitt liv og er tekstforfatter og 

impressario. Elsa Pettersen bor i 

Drammen, er kommunist, ensemblets 

«mamma» og feminist. Solveig 

Bendiksen fra Finnsnes er lyriker og glitrer 

som en nord-norsk sommerdag. 

Randi Nesvik bor i Stavanger og er gateartist 

og forsikringsagent. Per Husby 

kommer fra Oslo og NRK. Han spiller og 

tar det piano. Du møter dem alle sammen 

om bord i MS Kronprins Harald og MS 

Richard With. I tillegg møter du Vidar 

Lønn-Arnesen og Philip Kruse. De synger 

og lager dansemusikk. 

Om bord i MS Richard With kan du 

også treffe Arthur Arntzen og Karl Erik 

Harr. De tar for seg nordnorsk kunst, kultur 

og humor. Harry Martin Svabø, styreleder 

i Seniorsaken, vil orientere om seniorlivets 

utfordringer, og Tore Henning 

Larsen, organisasjonssekretær i 

Seniorsaken, ordner alt det praktiske og 

vil forsøke å gjøre turen så trivelig som 

mulig for alle som blir med. Vårens 

vakreste eventyr? Verdens vakreste sjøreise! 

Velkommen om bord! 

Endelig/detaljert program kommer i 

neste SENIOR, men kan fås ved henvendelse 

til Hurtigruten, tlf. 815 21 250. 

SENIORSAKEN FOLKEMØTENE 

Viktig melding 

til Seniorsakens 

medlemmer i Bergen, 

Ålesund, Trondheim, 

Bodø og Tromsø: 

Seniorsaken 

og Eldrebølgen 

kommer til en 

kai nær deg! 

Bergen: 20. april klokken 16.00 

Velkommen til seniorkafe med Eldrebølgen, 

Seniorsaken og Hurtigruten. 

Kaffe og lett severing kr. 100,- . 

Ålesund: 21. april klokken 09.15 

(retur kl. 18.00) 

Inn Geirangerfjorden med Eldrebølgen, 

Seniorsaken og Hurtigruten. Lunsj og 

underholdning. Pris: kr. 300,- 

Trondheim: 22. april klokken 

10.00 –12.00 



Kaffe og lett severing kr. 100,- 

Bodø: 23. april klokken 12.45 




Tromsø: 24. april klokken 14.45 




Invitasjon og program vil bli sendt til 

våre medlemmer i de aktuelle byene 

(fylkene) i god tid, men sett allerede 

nå av tidspunktet. En vervekampanje 

som tar Bølgen (Eldrebølgen) er ikke 

hverdagskost langs kysten. 

Sees om bord i MS Richard With! 

SENIOR 1/06 •13

Pensjonist Inger Wilberg fra Oslo forteller om å bo 

i Taiba: 

- Det nydelige klimaet gjør dette til paradis på jord, 

mener Inger Wilberg fra Oslo. 

Hun og mannen Jan Engebretsen kjøpte eiendom i den 

vesle fiskerlandsbyen for et drøyt år siden. 

Inger Wilbergs møte med Taiba ga kjærlighet ved første blikk. 

I fjor besøkte hun sønnen på hans nye eiendom i Taiba, og falt 

pladask. Like etter var hun og mannen Jan eiere av en flott 

eiendom på den brasilianske kysten. - Klimaet her er helt 

ubeskrivelig. Her kan vi sitte på terrassen med bikini og et 

glass hvitvin midt på natten, og høre suset av bølgene og den 

svale vinden, forteller Inger fra sin bolig i Taiba. Da paret satte 

seg på flyet til Brasil i oktober, var det for å bli der til april. Da 

setter de kursen mot Norge igjen. - Her i Taiba er alt fantastisk 

stille og fredelig. Men vil vi ha mer liv, drar vi inn til nabobyen 

Fortaleza med 2,5 millioner innbyggere og alle tilbud du kan 

ønske deg. De lave prisene gjør det mulig både å ta drosje og 

overnatte på hotell for en billig penge. 

Tidligere har Inger bodd i Spania i kortere og lengre perioder 

helt siden 50-tallet. - Spania er vel og bra, men nå syntes vi det 

var blitt litt for fullt og dyrt. 

I Taiba er både omgivelsene, prisene og klimaet helt 

fortreffelig, forteller Inger Wilberg. 


Det Gode Liv i Brasil 

Taiba er en liten piettoresk fiskerlandsby, kun 45 min. 

biltur fra regionens hovedstad Fortaleza. 

Her skal det bygges både strand-villaer, rekkehus og 

2-roms leiligheter. Alle har fantastisk havutsikt. Boligene 

vil bli beliggende på en av områdets mest fantastiske 

strandtomter. 

Resorten vil ha eksklusive kvaliteter som spa, svømmebasseng, 

sauna, bakeri, lekeplass, parkområde og 

tennisbane. Egne møbelpakker skreddersys den enkelte 

bolig. Her planlegger også norges kite-elite å etablere 

en kite-base pga. de ideelle og stabile værforholdene og 

nærliggende lagunene. 

Priser fra kr 350.000 NOK. 

Klikk deg inn på nettadressen 

www.taiba.no for nærmere presentasjon. 

Kontakt vår agent for Brasil, Eileen V. Eriksen 

eileen.eriksen@notar.no eller tlf. 92 80 62 51 

Fra stranden i Taiba


Tusenvis av seniorer kom til 

seniorsakens folkemøter i 2005! 

Seniorsaken arrangerte ti folkemøter høsten 2005. Alle ble en suksess. 

Seniorene kom i hundretall på hvert eneste sted. Til sammen har flere tusen 

personer vært med på folkemøtene. Lokallag blir nå dannet over hele landet. 

– MELD DEG INN I SENIORSAKEN 

og bli aktiv i ditt lokallag, oppfordrer 

generalsekretær Steinar Mediaas. 

Kombinasjonen Seniorsaken og foredrag 

om aldring og demens viste seg å 

være en fulltreffer. En rekke gode foredragsholdere 

opptrådte på møtene, alle 

lokale leger. Arrangementene var sponset 

av legemiddelfirmaet Pfizer. 

Trondheim, 25. oktober 

Trønderne kom 

Trønderne gikk mann av huse for å 

høre om demens og seniorsak i Folkets 

Hus i Trondheim. Helt fra Orkdal kom 

de, og lyttet andektig til dr. Olav 

Sletvolds glimrende foredrag. 

Generalsekretær Steinar Mediaas gjenopplivet 

sine gamle kunster som revolverjournalist, 

og Silje Hamar fra Pfizer var 

praktfull som vertinne. Tohundreogseks- 

Trondheim 

ogførti godt voksne, trauste trøndere – 

noen med bart – spiste muffins og koste 

seg på Seniorsakens folkemøte. 

Tromsø, 1. november 

Willy Haugli slo an 

tonen i Tromsø 

Selv om hovedoppslagene i landsdelsavisen 

«Nordlys» og bypatrioten 

«Tromsø» både før og etter Seniorsakens 

folkemøte dreide seg om hurtigrutefusjo- 

nen, fikk Seniorsaken full uttelling i 

begge avisene. Tromsø startet med en 

helsides intervju med Seniorsakens rådsmedlem 

Willy Haugli og fulgte opp med 

reportasjen «Engasjerte seniorer». 

Nordlys hadde tittelen «Salen full av 

seniorer» og en entusiastisk omtale av 

Tromsø, 

Willy Haugli 

Hamar 

SENIOR 1/06 •15

møtet. Hele tohundreogtrevde seniorer 

hadde møtt frem for å høre dr. Sigurd 

Sparr, rådsmedlem Willy Haugli og styreleder 

Harry Martin Svabø. 

Ni medlemmer meldte sin interesse for å 

danne lokalavdeling. Seniorsaken i 

Tromsø burde komme i gang ganske fort. 

Kristiansand, 8. november 

Sørlendingene 

tok utfordringen 

Seniorsaken inntok Kristiansand. 

Inntoget var annonsert i Fe’vennen 

(Fædrelands-vennen), og vår lokale ildsjel 

Kjell Andersen fortalte sørlendingene 

om folkemøtet på sørlandssendingen på 

morgenkvisten. Folkemøtet trakk etthundreogåtti 

sørlendinger, som lyttet andektig 

til avdelingsoverlege Geir Rørbakken 

og organisasjonsskretær Tore Henning 

Larsen fra Seniorsaken. Aktive bidragsytere 

i den påfølgende spørsmålsrunden 

var advokat Lilly Marie Kongevold, som 

sitter i Seniorsakens Råd, og sykepleierne 

Janne Køhn og Toril Bøhler fra Trygg 

Hjemme AS, et nystartet «omsorgsfirma» 

i sørlandshovedstaden. Ni medlemmer 


Kristiansand 

meldte sin interesse for å danne en lokalforening, 

og aftenens foredragsholder 

fikk karakteren ti blank for tema, innhold 

og utførelse. 

Bergen, 15. november 

Bergenserne 

trosset været 

Bortimot 550 søkkvåte bergensere i 

sydvest og sjøstøvler inntok Hotel Norge 

dagen etter at byen hadde satt ny norgesrekord 

i nedbør. Stinnere brakke har 

Seniorsaken aldri hatt i noen av de andre 

byene i landet. Selv Oslo måtte se seg 

slått av Bergen! På toppen av det hele 

meldte 22 bergensere sin interesse for å 

bidra aktivt til å danne en lokalavdeling i 

Hordaland. 

Stavanger, 22. november 

Ellevill stemning 

i Stavanger 

I Bergen er man bergenser, i Trondheim 

er man trønder, og i Stavanger er man siddis! 

Tre hundre siddiser fant veien til 

Atlantic Hall, byens storstue, som ligger 

ved siden av Breiavannet (Bredevannet på 

pent stavangersk) midt i byen. Atlantic 

Hall var julepyntet, og resultatet ble et 

nytt, meget vellykket folkemøte. 

Stavangers Pavarotti, tenoren og 

betongarbeideren Ingvar Waage, pianisten 

og økonomisjefen Jon Arne Skandse og 

fiolinisten og konsertmesteren i 

Stavanger Symfoniorkester, Florian 

Kellerhals, fremførte klassiske perler. De 

fikk stående applaus med ovasjoner! 

Kveldens foredragsholder, overlege 

Dag Årsland, hadde heller ingen proble- 

Bergen 

mer med å bli forstått. Han er vaskeekte 

jærbu og snakket med store bokstaver. 

– Alkohol, sex, og marihuana motvirker 

demens, sa overlegen til stor jubel fra forsamlingen. 

Han kunne dessuten bekrefte 

at nikotin kan virke hemmende på utviklingen 

av alzheimer. – Dette blir julegaven 

til våre medlemmer, kommenterte 

generalsekretær Steinar Mediaas i Seniorsaken. 

Fem siddiser meldte seg til tjeneste 

for foreningen. Sett i gang! 

Oslo 

Dr. Audun Myskja fikk tidenes beste 

karakter av Seniorsakens medlemmer for 

sitt foredrag i Folkets Hus i Oslo. Den 

musikalske doktoren tok forsamlingen 

med storm og la salen for sine føtter. Selv 

umusikalske størrelser som Vidar Lønn- 

Arnesen og Harry Martin Svabø klappet i 

hendene og lo så de ristet da dr. Myskja 

tok diagonalen, og sang Napoleon med 

sin hær. 

Oslo, 24. november 

Fullt hus for annen 

gang i Oslo 

I overkant av 300 dryppende våte 

hovedstadsbeboere fant veien til 

Youngstorget og Folket Hus. Det var 

duket for en ny runde med folkemøter i 

regi av Senior-saken. Denne gang var 

bare medlemmer fra Oslo invitert, ikke 

fra Akershus, som vil danne egne lokalforeninger. 

Med temaet «sang og musikk 

Stavanger

– MELD DEG INN I 

SENIORSAKEN OG BLI 

AKTIV I DITT LOKALLAG! 

– sikringskost for kropp og sjel» trollbant 

dr. Audun Myskja forsamlingen. Nå venter 

vi bare på at dr. Myskja fremfører 

forestillingen i Universitetets Aula og disputerer 

for en doktorgrad i lyd som medi- 

Hamar 

– Demens er ingen sykdom, men et syndrom 

med mange årsaker, sa dr. Alexander 

Mills. Den gode nyheten er at 50 prosent 

av dem som tror de har demens, ikke er 

berørt. To tredjedeler av alle 85-åringer er 

ikke demente. 50-60 prosent av alle 100 

åringer er heller ikke demente. 


Oslo 

sin. Vi har allerede gitt ham Seniorsakens 

professorat i sang og musikalsk glede. 

Mannen er fenomenal, og kvelden ble en 

hyldest til vår musikalske kropp og musikk 

som medisin. Deltakerne tok bølgen og 

danset ut i oslonatten glade til sinns. 

Nå håper vi at sangen og musikken kan 

gjøre sitt inntog over hele landet, ikke 

bare på Seniorsakens folkemøter, men 

daglig i de tusen hjem og på institusjoner, 

hvor godtfolk møtes. Syng, syng, syng og 

vær glad, syng med den helsa du har! 

Hamar, 29. november 

Hamarmøtet 

anbefalte rødvin 

En munter Reidar Nordby jr., direktør 

i Norsk Tipping, hilste Seniorsaken og 

minst tohundreogfemti hedmarkinger og 

opplendinger velkommen til Hamar. 

Minst like spirituell var den norskskotske 

geriateren dr. Alexander Mills, som på 

akevittens og hjemmebrentens hjemsted 

anbefalte et par glass rødvin om dagen 

mot demens i tillegg til psykisk og fysisk 

aktivitet. Den gode stemningen ville 

ingen enda ta da Eldrebølgens Tor 

Helland grep inn med noen smakebiter på 

sitt stand up show. Han hadde følgende 

aktuelle vits på repertoaret: 

Mormor ringer, og lille Lise tar telefonen: 

Vet du hvem det er? spør mormor 

for å teste barnebarnets åndsevner. Lille 

Lise legger fra seg røret og går bestyrtet 

inn til mor og sier: Mor, mormor vet ikke 

hvem hun er. 

Etter dette kunne generalsekretær 

Steinar Mediaas stolt fortelle at Senior- 

Hamar 

saken fra å være en folkebevegelse nå var 

i ferd med å bli en organisasjon med 

lokallag over hele landet. Målet er å bidra 

til å forbedre livssituasjonen for alle over 

50 år. Det skal være godt å bli senior, 

man skal kunne føle seg respektert og 

verdsatt, fastslo generalsekretæren. I en 

tid som til de grader fokuserer på ungdom 

og ungdomsverdier, trenger vi en 

sterk seniorbevegelse som motvekt. 

Hamar 

– Humankapital er viktig for Norsk 

Tipping, sa Reidar Nordby jr., administrerende 

direktør i Norsk Tipping. Å sende 

50-60-åringer i pensjon er det samme som 

å ta varelageret ut på gårdsplassen og 

brenne det. God seniorpolitikk er mangfold 

og resultatet økt verdiskapning. 

SENIOR 1/06 •17

Vi reiser fra Oslo med fly til Bergen den 20. april 

hvor vi går om bord på Hurtigruteskipet MS 

Richard With. Ankomst Kirkenes den 26. april 

og fly videre til Oslo.Velger dere en hel rundreise 

med Hurtigruten ankommer dere Bergen 1. mai. 

Vi har satt sammen en reise fylt med kunst og 

kultur i regi av den nordnorske kunstneren Karl 

Erik Harr. Vår folkekjære Arthur Arntzen byr 

på herlig humor. Vidar Lønn-Arnesen og Philip 

Kruse underholder, og vi får noen smakebiter fra 

Eldrebølgens nye show underveis. 

Velkommen om bord til vakker natur, 

nydelig mat og god underholdning! 


“Med liv og lyst” 

Hurtigruten ønsker dere velkommen til 

Verdens Vakreste Sjøreise! 

Ingen 

tillegg for å 

reise alene! 

6 døgn Pris fra kr. 12.280,- 

Flyreise Oslo - Bergen og Kirkenes-Oslo, reise 

og fullpensjon med Hurtigruten i utvendig lugar, 

underholdning og foredrag. 

11 døgn Pris fra kr. 16.920,- 

Flyreise Oslo - Bergen t/r, reise og fullpensjon 

med Hurtigruten i utvendig lugar 11 dager, 

underholdning og foredrag. 

For mer informasjon og bestilling, ring 

Kystopplevelser på tlf: 815 66 555!

Kunngjøring: 

ÅRSMØTE 2006 

I henhold til Seniorsakens vedtekter kunngjøres herved foreningens 

årsmøte, som vil finne sted i Stortingsgaten 28 i 

Oslo (Odd Fellows lokaler) 

tirsdag 23. mai 2006, kl. 18.00 

Til behandling: 

1. Styrets årsberetning for foregående kalenderår 

2. Stadfestelse av regnskap og statsautorisert revisors 

beretning for foregående kalenderår 

3. Rapport fra kontrollkomiteen 

4. Styrets forslag til nye vedtekter 

5. Arbeidsprogram og budsjett for neste kalenderår, 

herunder fastsettelse av årskontingent 

6. Innsendte og styrets egne saker 

7. Valg 

Årsmøtet består av styrets og rådets medlemmer og representanter 

for lokalforeninger. Enkeltmedlemmer har talerett; 

stemmerett forutsetter at man er valgt som delegat fra en 

lokalforening. 

Frist for påmelding er 23. april 2006 og for saker som 

ønskes tatt opp på møtet, 23. mars 2006. 

Senior i media 

Aldring er en opptur 

På Universitetet i Uppsala sitter sosiolog 

Lars Tornstam, en av Nordens fremste 

aldersforskere, og hevder at aldring egentlig 

er en opptur. Han vil desarmere aldersbomben 

og har noe bortimot vitenskapelig 

belegg for det gamle munnhellet «Alder 

gjør vis». Tornstam er dessuten lettere oppgitt 

over mediers og enkelte politikeres 

hang til å klistre katastrofebetegnelser på 

aldersforskyvningen i befolkningen. For 

eksempel viste det svenske statistiske sentralbyråets 

tall for 1995 at hver heltidsarbeidende 

svenske hadde et «forsørgeransvar» 

for i gjennomsnitt 1,44 personer. I 2020 vil 

«forsørgeransvaret» stige med sekshundredels 

personer til 1,46. Ikke akkurat noen 

bombe. Torstam mener aldring dreier seg 

om holdninger: Både samfunnet og den 

enkelte må legge til rette for at aldring innbyr 

til mulighet for gode forandringer og 

nye opplevelser. «Er man oppmerksom på 

dette, opplever man antageligvis en større 

grad av livstilfredsstillelse.» 

www.seniorpolitikk.no 

På hjul igjen som 

yrkessjåfør 

71-årige Leif Oland fra Froland ga seg 

ikke og fikk lønn for strevet. Etter mange 


John I. Alvheim 

1930 – 2005 

Det var med stor sorg vi mottok nyheten om John I. Alvheims 

bortgang. Høsten 2005 ble han kåret til Seniorsakens 

Hederssenior, og deltok sammen med oss på SENIOR 55+ i 

anledning Eldredagen 1. oktober. Han hadde sagt ja til å 

arbeide sammen med Seniorsaken i kampen for eldres rettigheter, 

og så frem til å gå løs på oppgavene fra årsskiftet 

2005/2006. Dessverre satte sykdommen og hans bortgang 

en brå stopp for dette. 

Steinar Mediaas, generalsekretær 

Gratis juridisk rådgivning 

Seniorsaken kan nå tilby sine medlemmer 

gratis juridiske råd til over telefon hver 

onsdag klokken 10-14. Advokat Audhild 

Freberg Iversen vil svare på spørsmål vedrørende 

familierett, arv og skifte. 

Tjenesten starter 1. mars; stengt i juli. 

Advokat Audhild Freberg Iversen har 

drevet egen advokatpraksis i Oslo. De siste 

ti årene var hun advokat i Kreftforeningen. 

Telefon: 815 68 168 

måneders kamp for å kunne fortsette som 

yrkessjåfør, fikk han sent høsten 2005 dispensasjon 

fra de norske reglene, som har 

forbud mot yrkestransport for 70-åringer. 

Regelverket har satt Norge i en særstilling i 

Europa, EØS-reglene har ikke noen øvre 

aldersgrense. Derfor kan danske og tyske 

sjåfører over 70 år kjøre i Norge. Oland 

hadde liten sans for forskjellsbehandlingen, 

og vant frem. Fremskrittspartiet har foreslått 

at de norske reglene endres, uten å få 

gjennomslag i Stortinget. 

www.seniorpolitikk.no 

Ferie fremfor pensjon 

Moelven ByggModul gir de eldre premie 

hvis de ikke går av med førtidspensjon: tre 

ukers ekstraferie. Det setter seniorene pris på. 

«De ansatte ved Moelven har fått et alternativ 

til avtalefestet pensjon. Tre uker ekstra 

ferie i året har medført at alle som kunne 

gått av med AFP, har fortsatt i jobben.» 

Aftenposten, 27. januar 

SENIOR 1/06 •19

Til papirklipping Til korssting Til strikking Til quilting og søm 

“ Jeg elsker det“ “Jeg kan ikke arbeide uten” “Gjør alt enklere” “Gjør fargetilpassing enklere” 

OTT-LITE ® 

Standard lyset (høyre) viser en 

ekstrem fargeforandring, 

glødelampens ulempe med gult 

lys og varmeutvikling 

Se bedre - føl bedre........... 

Få dagslyset inn i stuen! 

Se hvilken enorm 

forskjell det blir 

på det samme 

stoffet, alt ettersom 

hvilket lys 

det er under. 

gir anstrengte øyne. OTT-LITE® 

lampen (venstre) viser hvordan 

fargene blir under ”dagslyset” 

fra Dr Ott. 

Dr. Ott oppdaget lysets påvirkning på oss mennesker, 

planter og dyr. Gjennom lysterapi kunne 

han avhjelpe mennesker mot vinterdepresjon. 

Nå har også lampen kommet som lese- og 

håndarbeidslys. 

Lyset hjelper deg å se ting klarere og farger mer 

naturlig. Lampene fra OTT-LITE® blir du avhengig 

av fordi det faktisk hjelper. 

Unngå trette øyne, hodepine og se tingene du gjør bedre. 

Det refleksfrie kjølige lyset med en spesiell formula, inneholder 

samme bølgelengder som dagslyset og gir deg gleden av å 

kunne se fargene på samme måte som i dagslys. Det blir lettere 

å sammenligne farger og du får alltid korrekt resultat. 

Bokstaver og små detaljer trer klarere frem. 

Kjøp en OTT-LITE® lampe til noen du er glad i og som 

fortjener å se bedre. 

Du finner lampene hos sy- og håndarbeidsbutikker over hele landet, 

Besøk din forhandler i dag 

Kundetelefon 815 22 115 

ALTA ARENDAL ASKER BERGEN BODØ BORKENES BRANDBU DALEN DRAMMEN ELVERUM FINNSNES FREDRIKSTAD FØRDE GEILO HALDEN 

HAMAR HOLMESTRAND HONNINGSVÅG HORTEN HØNEFOSS JESSHEIM KARMSUND KRAGERØ KRISTIANSAND S KRISTIANSUND N LEVANGER LIER 

LILLEHAMMER LILLESAND LILLESTRØM MO I RANA MOELV MOLDE MOSS NAMSOS NORDFJORDEID NOTODDEN OSLO PORSGRUNN SANDEFJORD 

SANDNES SANDNESSJØEN SKARNES SKI SKIEN SOGNDAL STAVANGER STEINKJER STJØRDAL STORD STORSTEINNES SØMNA TROMSØ TRONDHEIM 

TRYSIL TYNSET TØNSBERG VIKERSUND VÅGÅ ÅL ÅLESUND

SENIORSAKEN KUNNSKAP 

«Årets seniorinitiativ» 

til Storebrand og Linjegods 

Senter for Seniorpolitikk utdeler hvert år en pris til bedrifter som anser arbeidstakere 

over 50 år som en ressurs som er viktig for bedriftens lønnsomhet. 

Prisen for 2005 gikk til Storebrand ASA og Linjegods AS. 

– ALDERSSAMMENSETNINGEN I 

BEFOLKNINGEN vil endre seg radikalt 

i årene fremover. Vi blir flere eldre og 

færre yngre. Prisvinnerne viser at ved å 

ta et samfunnsansvar legger de også 

grunnlaget for sin fremtidige lønnsomhet, 

sa arbeids- og sosialminister Bjarne 

Håkon Hanssen, som delte ut prisen på 

vegne av Senter for Seniorpolitikk. 

Ministeren, som arbeider med en stortingsmelding 

om seniorpolitikk, inviterte 

seg like godt selv til å besøke prisvinnerne. 

– I vårt arbeid er det viktig med gode 

eksempler, fastslo sosialministeren. 

I juryens begrunnelse heter det at både 

Storebrand og Linjegods er seniorpolitiske 

lokomotiver, og at seniorarbeidet drives 

frem i et samspill mellom engasjerte 

toppledere, tillitsvalgte og interne ildsjeler. 

Begge steder legges det til rette for at 

seniorer skal stå lengst mulig i jobb. 

En grunnleggende filosofi på forretningsmessig grunnlag: Administrerende direktør Idar 

Kreutzer (t.h.) i Storebrand og Thor Bergsby i Linjegods lovte begge at prisen skulle 

virke som en inspirasjon og en forpliktelse. Begge mente at det som motiverte folk til å 

stå i jobben lenger, var følelsen av å være verdsatt av arbeidsgiveren, fleksibelt tilrettelagt 

arbeid og interessante arbeidsoppgaver. FOTO: SIV-ELIN NÆRØ 

Alle kan synge i Volterra 

CARL HØGSET STARTET Allekansynge-kurset 

i 2002. Stifteren av korene 

Grex Vocalis og Norges Ungdomskor er 

internasjonalt kjent. Han er av den oppfatning 

at alle kan synge og glede seg 

over sangen, bare de får riktig instruksjon. 

I juni tar han med seg glade amatører 

som tror de ikke kan synge, på kulturreise 

til Volterra i Italia. Seniorer er spesielt 

velkomne. 

Opplegget er dristig, utfordrende og 

morsomt. Carl Høgset, Norges første profesjonelle 

kontratenor, tar hvert år med 

seg 35 damer og 10 herrer på tur til 

Volterra i Italia. Der venter et omfattende 

program med utflukter, mat og vin i tillegg 

til korinstruksjon. Høydepunktet er 

avslutningskonserten i rådhussalen i 

Volterra for et hyggelig, lokalt publikum. 

Byen ligger praktfullt til nær Pisa med 

utsikt over Det tyrrenske hav. Prisen er 

rundt 10 000 kroner for én uke. 

Påmelding skjer til Carl Høgset på telefon 

22 52 15 25 innen 31. mars. Hvis det 

bor en skjult sanger i deg, eller du ganske 

enkelt har lyst til å gjøre et stunt som forskrekker 

dine venner – nå har du sjansen! 

Kom, syng og bli med: Allekansyngekurset 

etter konsert i rådhussalen i 

Volterra i juni 2005. 

SENIOR 1/06 •21

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

��

OSLO: Ikke alle seniorer er like begeistret for IKT-teknologien, men det er 

en utbredt misforståelse at seniorene ikke benytter Internett. Seniorsakens 

Bodil Brøgger svarte kontant på tiltale da hun holdt foredrag om “Den digitale 

kløften” på et Sintef-seminar. 

BODIL BRØGGER, SOM ER mor til 

seks og bestemor til åtte, benyttet anledningen 

til å gi oss noe å reflektere over i 

sitt foredrag på SAS-hotellet i tigerstaden. 

Dit var hun invitert som 

Seniorsakens representant. 

– I invitasjonen til dette seminaret heter 

det at “de eldre skyves ut i hjelpeløshet, 

fordi de ikke mestrer tjenester som å 

bestille en flybillett på nettet”. Dette forteller 

meg at initiativtakerne til dette 

seminaret har en del fordommer om både 

seniorene og nettet, innledet Bodil 

Brøgger. 

Hun har vært i Seniorsakens råd helt 

siden starten, og har vært en ressurs for 

foreningen siden den ble etablert. 

Ingenting var da heller mer naturlig for 

organisasjonssekretær Tore Henning 

Larsen enn å be nettopp Bodil Brøgger 

stille for Seniorsaken på IKT-seminaret, 

all den tid hun har vært mer opptatt av 

dette emnet enn de fleste seniorer. Det 

var vel derfor daværende moderniseringsminister 

Morten Meyer i vår utnevnte 

henne til Norges første e-helt, for 

pågangsmot og iherdig innsats for fremme 

av seniorers bruk av IT og Internett. 

Sterk økning 

– Mange seniorer har i likhet med de 

fleste andre for lengst forstått at nettet er 

morsomt, nyttig og nødvendig. Det blir 

mer og mer upraktisk å ikke beherske det 

nye verktøyet. Og ved å stå utenfor går 

man glipp av mange muligheter for moro 

og interessante oppdagelser. Men er det 

riktig å si at man blir hjelpeløs av ikke å 

kunne bruke det? utfordret Bodil Brøgger. 

Hun kom flere ganger tilbake til initiativtakerne 

til seminaret, og stilte retoriske 

spørsmål ved hva de egentlig la i begre- 

– Det blir mer og mer upraktisk å ikke 

beherske Internett, sa Bodil Brøgger i et 

foredrag på Sintef-seminaret “Den digitale 

kløften” i Oslo den første uken i oktober. 

pet “Den digitale kløften”. 

– Mener vi her på seminaret at eldre 

mennesker ikke kan bruke nettet eller 

andre nye, teknologiske hjelpemidler? Og 

stemmer det? spurte Brøgger, før hun 

presenterte ferske undersøkelser som 

langt på vei er egnet til å fjerne en del 

myter. Ifølge Norsk Gallup sier 45 prosent 

av nordmenn over 65 år at de har tilgang 

til Internett. Tre av ti i samme 

aldersgruppe sier de har brukt Internett 

den siste måneden. 

– Gallup gjorde samme undersøkelse 

for fem år siden, og da var ikke så mange 

som én av ti over 65 år som hadde surfet 

på Internett de siste 30 dagene. 

Undersøkelsene bekrefter at Internett 

selvsagt også blir mer og mer vanlig i vår 

aldersgruppe, poengterte Brøgger. Ikke 

desto mindre sa Seniorsakens representant 

at det fortsatt er en del mennesker 

SENIORSAKEN KUNNSKAP 

Seniorene er 

på nettet! 

over 60 år som kvier seg for å ta i bruk 

Internett. Bodil Brøgger ramset opp mulige 

årsaker, og understreket at terskelen er 

høy for mange. 

Krever lengre tid 

– For en del seniorer kan det forklares 

med manglende motivasjon, en slags teknofobi 

eller at de ikke ser hvilken nytte 

de kan ha av Internett. Samtidig kan det 

skyldes fysiske, aldersrelaterte begrensninger, 

at det krever lengre tid på å lære 

noe nytt, at synet svikter, redusert førlighet 

eller koordinasjonsevne og en dårligere 

evne til å oppfatte flere ting samtidig. 

I tillegg kan det være en barriere at 

noen har lite skolegang og svekket tiltro 

til egen læreevne, og at de ikke har hatt 

dette i sin jobbsituasjon, sa Bodil Brøgger. 

I tillegg drøftet hun de praktiske vanskelighetene 

som er forbundet med datamaskinene. 

Slett ikke alle seniorer har tilgang 

til utstyr, utstyret er relativt kostbart 

å anskaffe, og mange maskiner er lite 

brukervennlige. Dessuten er mange nettsteder 

vanskelige å bruke for nybegynnere. 

– Det er viktig at vi seniorer lærer og 

benytter den nye teknologien. Vi har en 

rett og plikt til å være en del av det eksisterende 

samfunnet, og da må vi forstå 

språket og virkemidlene. På radio og tv 

hører vi jo stadig: “Mer om dette emnet 

på nrk.no.” Det er et par hundre år siden 

lover ble lest opp på kirkebakken etter 

søndagsgudstjenesten, i dag blir Norsk 

Lysningsblad utgitt kun elektronisk. Vi 

som er seniorer, må med andre ord lære å 

bruke det nye mediet, presisterte en engasjert 

Bodil Brøgger. 

––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

TEKST OG FOTO: STEINAR EGGEN 

SENIOR 1/06 •23

Ta ”Eldrebølgen” 

til Kiel med Seniorsaken 

Bli med Seniorsaken og ”Eldrebølgen” til Kiel med Kronprins Harald. 

Du opplever et eget show med Cotty og Biggen, og de andre kjendisene fra 

”Eldrebølgen” på NRK. Allsang med Vidar Lønn Arnesen og Philip Kruse hører 

også med. Nyt en god reiseopplevelse med Seniorsaken og ”Eldrebølgen”. 

20. mars fra kr 1 860,- 

29. mai fra kr 1 960,- 

Prisen er pr. person og inkluderer båtreisen t/r i 3-stjerners 

innvendig dobbeltlugar, frokost t/r, enkel lunsj på utreisen, 

eveningbuffet/3-retters skipets meny inkl 1/2 fl. skipets vin 

og kaffe t/r. Turkode 1009. 

Booking: 810 00 811 

eller nærmeste reisebyrå 

www.colorline.no 


Opplev sjøen, 

glem alt annet

Brev til redaksjonen 

IKKE OVERSE 80-ÅRINGENE! 

SISTE NUMMER av Senior var bra. 

Så kommer tankene. Jeg er en oppegående 

dame på 80 år, men personer med 

en slik alder ser jeg aldri omtalt i Senior. 

Vet dere egentlig hvor mange spreke 80åringer 

det er i dette landet? Når dere 

omtaler seniorer, synes grensen å gå ved 

70 år. Vi på 80 er liksom ikke med i samfunnet 

lenger. La meg fortelle dere at jeg 

selv – og mange i min krets på samme 

alder – biler, sykler og står på ski! Vi 

bowler, golfer og går fjellturer! Jeg skal 

love dere at det finnes mange av oss i 

dette landet. Men når jeg sitter her med 

Senior, føler jeg at både bladet og samfunnet 

har glemt oss. Derfor denne 

påminnelsen. Verden er i ferd med å 

endre seg. Folk blir eldre og eldre. Og 

80-åringer er ikke lenger slik som folk 

tror. Vi er aktivt med! 

MAY ELIN ERIKSEN (80), 

Fredrikstad 

ER DET GEBYR 

PÅ KONTINGENTEN? 

GJENNOM MEDIENE har vi fått inntrykk 

av at hele 80 prosent av kontingentinngangen 

til Seniorsaken går til en formidlingsagent. 

Undertegnede familiemedlemmer 

skulle gjerne fortsatt støtte 

Seniorsaken, hvis vi bare visste at en 

langt mindre del enn 80 prosent av den 

årlige kontingenten gikk direkte til formidlingsagenten, 

visstnok med samme 

etternavn som vårt. 

Spørsmålet reises fordi vi har mottatt 2. 

gangs purring på kontingenten for inneværende 

år. Vær snill og underrett oss om 

hvor stor del av kontingenten for 2005 

som går til formidlingsagenten. Hvis den 

er tilfredsstillende lav og vesentlig endret 

i forhold til for året 2004, skal vi med 

glede innbetale vår familiekontingent for 

2005 og fortsette vårt medlemskap i 

Seniorsaken. 

BERNT OG WIBECKE LIE 

(mottatt som e-post) 

SVAR: DA SENIORSAKEN ble stiftet, 

hadde vi ingen medlemmer og ingen 

penger. Styret besluttet å engasjere 

LottCon Medlemsservice AS (telefonsalg), 

og i løpet av høsten 2002 fikk vi 

bortimot 20 000 medlemmer. Vi har 

betalt for første års medlemskontingent 

75 %, deretter 30 %. Av egne vervede 

medlemmer betaler vi 15 % til LottCon 

Medlemsservice, som håndterer vår medlemsmasse 

hva gjelder kontingentinnbetaling, 

ajourføring av medlemskartotek etc. 

«Telefonvervingen» ble avsluttet ved årsskiftet 

2004/2005. I dag betaler vi altså 

30 % for fornyelser, og 15 % for «medlemsservice» 

for de medlemmene vi verver 

selv. Samarbeidet med LottCon fikk 

dessverre en ensidig og negativ omtale i 

mediene og ble håndtert elendig fra vår 

side. Det er derfor spesielt gledelig å 

registrere at vi har medlemmer som bryr 

seg, støtter oss og har tro på saken. 

TORE HENNING LARSEN 

org.sekretær/Seniorsaken 

ALDERSDISKRIMINERING 

JEG HAR vært medlem i Seniorsaken 

tidligere, men meldte meg ut fordi jeg 

følte at målgruppen først og fremst var 

pensjonerte eldre. I yrkeslivet betegnes 

man jo som eldre eller senior når man er 

over 45 år. Tar Seniorsaken vare på denne 

befolkningsgruppen, som så absolutt bør 

være yrkesaktiv og bidra samfunnsøkonomisk? 

Aldersdiskriminering, som ved lov 

om likebehandling i arbeidslivet 1. mai 

2004 § 54 B er forbudt (http://www.lovdata.no/all/tl-19770204-004-011.html), 

utøves omfangsrikt i utdanningsetaten. 

Det virker som om byråkratene i hele hierarkiet 

ikke er kjent med loven. Da jeg 

for 1/4 århundre siden ansatte folk som 

hadde høyere utdannelse enn min egen, 

eller som var vesentlig eldre (rundt 50 år) 

enn jeg, ble jeg spurt av mine kolleger 

«Tør du det?» Dagens ledere burde bli 

spurt «Tør du la være?» Hvis Seniorsaken 

er en organisasjon som omfatter meg som 

målgruppe, vil jeg melde meg inn igjen 

og er interessert i å delta på en aktiv 

måte, for eksempel som foredragsholder. 

KAJA GRAFF HUSTER 

lektor, Oslo 

SVAR: SVARET ER ja. Du har funnet 

den rette foreningen. En viktig oppgave 

for Seniorsaken er å bekjempe aldersdiskriminering 

i yrkeslivet. 

Red. 

HVA SLAGS ELDREOMSORG 

HAR VI EGENTLIG? 

JEG ØNSKER å fortelle en historie 

om min søster og hvordan hun og vi nærmeste 

er blitt behandlet i dagens Helse- 

Norge. En uke etter sin 77-årsdag følte 

min søster seg uvel og falt om på gulvet i 

sin leilighet. Da hun kom til seg selv, 

klarte hun med store smerter å krype bort 

til en stol. Høyre side lystret ikke. I 

denne stolen satt hun til datteren kom 

hjem fra jobb og hun ringte henne. Det 

ble noen timer, men hun ville ikke bry 

noen fremmede, og dessuten klarte hun 

ikke å gå og åpne døren! Hun ble selvsagt 

lagt inn på sykehuset (Ahus) etter at 

datteren ringte 113. Det viste seg at lårhalsen 

var brukket, men hun var for svak 

til å bli operert der og da. Først måtte de 

sette inn en pacemaker. Høyre side virker 

fortsatt ikke. 

Vår andre søster og jeg ble begge 

bryskt avvist uten å få andre opplysninger 

enn hvor hun lå, da vi ringte sykehuset og 

spurte om hennes tilstand. Hennes datter 

ble også snakket etter munnen da hun 

spurte om hva som kom til å skje når hun 

ble sendt ut fra sykehuset. Jo da, både 

rehabilitering og fysioterapi var en selvfølge. 

Den høyre siden ble fortsatt ignorert. 

Min søster kunne ikke løfte mat eller 

glass til munnen. Hun var de første 

dagene litt snøvlete, og hun rotet litt med 

drøm og virkelighet. Hun falt også ut av 

sengen om natten. 

Så fort det var mulig, kvittet Ahus seg 

med min søster og sendte henne til 

Stensby sykehus, uten at hun hadde vært 

ute av sengen alene eller hadde sett en 

fysioterapeut. På Ahus hadde de foretatt 

en scan-undersøkelse og fortalte datteren 

at alt var i orden. Den høyre siden var 

fortsatt ubrukelig. Mandag 3. oktober 

sendte Stensby sykehus min søster hjem 

med taxi. Hun hadde fortsatt ikke sett en 

fysioterapeut. Hun var for syk til rehabilitering 

og for svak til fysioterapi, men 

hjem til en leilighet, hvor hun bor alene, 

var hun frisk nok til. Hun er innstilt på å 

trene og komme seg på bena igjen. 

Min niese ringte til sosialkontoret, 

trygdekontoret osv. Hun spurte blant 

annet om hvordan moren skulle klare å 

komme seg opp trapper; hun hadde ikke 

SENIOR 1/06 •25

Brev til redaksjonen 

krefter til å bruke krykker. De måtte 

sørge for at det var folk til stede for å 

hjelpe, datteren kunne ikke ta fri fra jobben 

den dagen, det hadde vært mye av 

det i den siste tiden. De hadde sendt en 

hjemmesykepleier for å ta imot henne. 

Uten drosjesjåførens hjelp hadde de ikke 

fått henne opp trappen. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive 

hva jeg føler og kjenner, frustrasjon, hjelpeløshet. 

Jo da, jeg er også forbannet. Det 

helsevesenet nå gjør, er å skape en pleiepasient. 

Det hele virker som et spill helseenhetene 

imellom om hvem som skal 

betale sluttregningen. Hjemmesykepleie, 

trappeheis, rullestoler – det må betales, 

bare ikke på vårt budsjett! 

Min søster har vært en ressurs i den 

lokale eldreomsorgen, ved å være på 

eldresenteret og smøre smørbrød, steike 

vafler, koke kaffe og servere. Hun er en 

sosial person, som er dypt savnet i det 

miljøet. Er det noe jeg/dere kan gjøre for 

å hjelpe henne? 

BRITT LEVIN 


SVAR: FØRST, TUSEN takk for at du 

viser oss din tillit ved at du tilskriver oss i 

sakens anledning! Det du forteller er hjerteskjærende 

og totalt uakseptabelt. Vår 

styreleder Harry Martin Svabø var tilfeldigvis 

innom mitt kontor da jeg mottok 

din e-post. Vi ble begge opprørt. Han vil 

kontakte deg for å drøfte hva vi kan gjøre. 

TORE HENNING LARSEN 

org.sekretær/Seniorsaken 

OM Å BYGGE EN INTERESSE- 

ORGANISASJON 

TAKK FOR møtet i Bodø 18. oktober 

2005! Som «gammelt» medlem var det 

en glede å delta i et møte som kanskje 

ender opp i lokallag her i Bodø. 

Hittil har jeg betraktet Seniorsaken som 

en humanitær organisasjon. Det er i seg 

selv aktverdig nok, men en interesseorganisasjon 

er noe helt annet, og det er denne 

delen jeg er mest interessert i! Som en 

illustrasjon på hva jeg mener, kan jeg 

nevne det utmerkede arbeidet som utføres 

av Natteravnene. Det jeg etterlyser er den 

grunnmuren i organisasjonssystemet som 

skaper slagkraften i Senior-saken. En slik 

grunnmur må etter min mening bygges på 


reell kompetanse innenfor de mange fagområdene 

som berører en interesseorganisasjon 

for 50+, sentralt og i lokallagene. 

Kommunale og sentrale politikere må 

lære å respektere organisasjonens kompetanse, 

ekspertise og påvirkningskraft. Det 

er fint med kjendissynsere i god tro. De 

kan nok sette søkelyset på de riktige problemene, 

men mangler ofte forslag til 

brukbare løsninger. Derfor trenger vi en 

grunnmur basert på kompetanse. Den kan 

bestå av et kontaktnett av lønnede og 

ulønnede personer fra sak til sak og trenger 

ikke koste så mye. Men den må være 

der som en sovende bjørn. 

Tidligere var jeg lokallagsleder i Norsk 

Pensjonistforbund. Dessverre hadde forbundet 

ikke ambisjoner om å være en 

slagkraftig interesseorganisasjon. 

Lokallagene deres stanger hodet mot en 

mur av offentlige eldreråd, som fungerer 

som filter og støtdemper for kommuner, 

fylke og stat. Jeg må likevel berømme 

NPF for en glimrende jobb i utredningen 

og informasjonen om den nye pensjonsordningen 

og dens åpenbare mangler. 

Jeg har registrert at mange Tele-pensjonister, 

som jeg, er medlem av Seniorsaken. 

Vi har store forventninger til hvordan 

dere bygger organisasjonen videre; hvilke 

mål dere setter for lokallagene, hvordan 

de skal bygges opp og gis en trygg grunnmur, 

og hvilke handlingsplaner dere legger 

for de neste årene. 

NILS BØE, 

Bodø 

SKATTESVIK MOT 

PENSJONISTENE 

HVORFOR TAR ikke Seniorsaken opp 

at vår nye regjering svikter pensjonistene 

med å øke minstefradraget kun for lønnstagerne 

og ikke for pensjonistene? 

Lønnstagerne får nå øket fradraget fra 31 

% til 34 % og hevet øvre grense fra kr 

57400 til kr 61100, mens pensjonistenes 

fradrag holdes uendret på 24 % med en 

øvre grense på kr. 51100. Hva er logikken? 

Hvorfor skal pensjonistene beskattes 

hardere enn lønnstagerne? Grunnen kan 

jo ikke være at vi ikke betaler pensjonsavgift 

til folketrygden, for vi får jo ikke pensjonspoeng 

(etter at vi ble pensjonister). 

Finn ut av dette og kom ut med en oppfordring 

til alle landets pensjonister om å 

stemme på og støtte det eller de partier 

som vil gi pensjonistene det samme minstefradrag 

som resten av befolkningen. Vi 

er vel ikke mindreverdige borgere? Vi har 

betalt bøttevis med skatt gjennom et langt 

liv, og nå skal politikerne ta fra oss det vi 

har igjen; samtidig som de selv har saftige 

pensjonsordninger og diettordninger og 

bevilger seg lønnspålegg som er større 

enn det resten av landets befolkning, 

inklusive pensjonistene, får. 

HELGE DØSSLAND 


ALDERSGRENSE PROFESJONER 

SENIORSAKEN ARBEIDER med å 

fjerne aldersgrenser i yrkeslivet. Nå lurer 

jeg på hva som er kommet ut av dette 

arbeidet hittil? Jeg var i år ferdig med 

TVIP-utdanning og tok vernepleie for 

noen få år siden. Imidlertid er det umulig 

å få arbeid. De av mine medstudenter 

som har arbeid, får ikke lov til å ansette 

folk med utdanning. De er for dyre i forhold 

til ikke-utdanna, og penger er mangelvare. 

Først var det utdanning eldre enn 

10 år som var bøygen, nå er det alder. 

Kravene formuleres som fersk utdanning 

og lang praksis. Dessuten skal søkeren ikke 

være over 29 år. Hvordan er det mulig? 

BORGNY 


SVAR: Seniorsaken arbeider for å fjerne 

alle uberettigede aldersgrenser i yrkeslivet. 

For å nå målet har foreningen hatt 

utstrakt kontakt med Stortingskomiteen, 

partier og individuelle politikere. Det er 

dessuten skrevet høringssvar og brev til 

myndighetene. I noen tilfelle har foreningen 

hjulpet grupper som har kjempet 

mot urimelige aldersgrenser, for eksempel 

SAS-flygerne. Seniorsakens arbeid 

har satt disse spørsmålene på politikernes 

dagsorden og etter all sannsynlighet 

bidratt til de positive endringer som har 

funnet sted, for eksempel bestemmelsene 

om aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven. 

Seniorsaken er imidlertid ikke fornøyd, 

og arbeidet vil bli intensivert i 2006. 

Red. 

Redaksjonen forbeholder seg retten til 

UTMELDING 

å redigere og forkorte alle innlegg.

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

SENIOR 1/06 •27

Kom i form med 

Seniorsaken og SATS 

Seniorsaken har inngått en samarbeidsavtale med SATS, som gir deg som er 

medlem i Seniorsaken store fordeler når du trener der. For bare 290 kroner i 

måneden kan du trene så mye du vil frem til klokken 16.00 på hverdager og 

så lenge du vil i helgene. SATS har 35 sentre over hele landet. 

TA UTFORDRINGEN! Gjør deg selv en 

tjeneste ved å skaffe deg et lengre, bedre 

og lykkeligere liv, samtidig som du sparer 

penger. Ved å trene regelmessig på SATS 

sparer du inn medlemskontingenten i 

Seniorsaken mange ganger. 

– Fysisk aktivitet er gunstig uansett 

alder, sier Beate Torset, fagkoordinator i 

SATS. Du blir aldri for gammel til å 


trene, og det er aldri for sent å begynne. 

Fysisk aktivitet spiller en avgjørende 

rolle for livskvalitet og uavhengighet hos 

eldre. Friske, eldre mennesker har like 

godt utbytte av regelmessig aktivitet som 

yngre. Vi kan ikke love deg evig liv, men 

vi kan hjelpe deg til å opprettholde en 

god funksjonsdyktighet lenger og leve et 

bedre liv enn det ellers hadde vært mulig. 

Ikke yngre, men sprekere 

De fleste seniorer er passive. En utbredt 

forestilling er at trening og helsestudioer 

er for ungdom og middelaldrende. Det er 

feil, men denne vrangforestillingen er det 

mulig å rette opp. Seniorsaken vil gjerne 

bidra til at medlemmene får et bedre liv, 

og da er fysisk og mental trening ikke til 

å unngå. Derfor har man etablert et samarbeid 

med SATS. 

SATS har lang erfaring med trening av 

seniorer. Det er egne seniorpartier, der 

man trener i sal etter musikk tilpasset 

målgruppen. – Ikke techno, lover Beate 

Torset. Som regel dreier det seg om 

musikk fra 1960- og 70-tallet. Det er også 

sykkeltrening for seniorer og individuell 

trening med apparater. 

– Vi har allerede mange seniorer som 

medlemmer, forteller Beate Torset. For 

mange av dem er trening en livsstil og en 

sosial aktivitet. Treningsstudioet er et 

møtested der man treffer nye mennesker 

og gjerne samles om kaffe og vafler etter 

treningsøktene. 

Hun kan love alle Seniorsakens medlemmer 

individuell treningsveiledning og 

oppfølgning. – Alle får et opplegg som 

er tilpasset form og ferdighet og hjelp 

underveis til å få best mulig utbytte av 

treningen. 

– At folk blir skrøpeligere med alderen, 

er et faktum, sier Beate Torset. Den gode 

nyheten er at forfallet i stor grad skyldes 

manglende bruk av kroppen og dermed 

kan reverseres. 

Tren både styrke og kondisjon 

Den erfarne instruktøren har fordypet seg 

i emnet «eldre og trening» i forbindelse 

med studier ved Norges idrettshøgskole. 

– Kondisjonstrening er viktig for å kunne 

være i daglig aktivitet og leve et aktivt 

liv, fastslår Beate Torset. Utholdenheten

Beate Torset er fagkoordinator for gruppetrening 

i SATS. Hun har fire års utdannelse 

ved Norges idrettshøgskole som instruktør 

og trener. 

reduseres med om lag en prosent per år 

allerede fra midten av 20-årene til 70årsalder; 

det vil si omtrent 50 prosent. 

Liten fysisk aktivitet er en viktig årsak til 

nedgangen. Ved å trene regelmessig kan 

du imidlertid bidra til å skru utviklingen 

tilbake. 

Tap av muskelmasse og dermed muskelstyrke 

er hovedårsaken til at mange 

eldre blir pleietrengende. Muskelmassen 

reduseres gradvis når du blir eldre. Dette 

påvirker styrke, utholdenhet, motorikk og 

koordinasjon. Regelmessig styrketrening 

er derfor viktig for å kunne opprettholde 

de daglige aktivitetene og gå i trapper, 

reise seg, løfte samt unngå fall. Dette 

gjelder begge kjønn, men spesielt 

kvinner, som gjennom styrketrening kan 

redusere risikoen for benskjørhet. 

– Styrketrening er kanskje den treningen 

som er aller viktigst for å kunne være 

et aktivt og uavhengig menneske etter 

fylte 60, 70 eller 90 år, hevder Beate 

Torset. I tillegg gir slik trening størst syn- 

Ta med Senior-magasinet 

– få gratis prøvetime 

lig effekt. Allerede etter to måneders trening 

vil du oppleve at muskler og dermed 

muskelkraft har økt merkbart. 

Reglemessig trening er din 

beste livsforsikring 

– Ideelt bør seniorer trene 2-3 ganger i 

uken, anbefaler Beate Torset. Selv om du 

bare trener en gang i uken, er det bedre 

enn ingen trening. Du bør også prøve å 

være fysisk aktiv i dagliglivet. 

Helsemyndighetene anbefaler 30 minutters 

fysisk aktivitet hver dag, ikke nødvendigvis 

i et treningssenter, men den 

fysiske aktiviteten man oppnår for 

eksempel ved å gå en rask tur, klippe plenen 

eller måke snø. 

– Visste du at regelmessig fysisk trening 

er den beste og billigste livsforsikringen 

du tegner i løpet av livet? lokker 

Beate Torset. Ingen andre forsikringer 

kan gi deg bedre helse eller få deg til å 

føle mer velvære. Jo oftere du trener, jo 

bedre livsforsikring har du! Dessuten er 

det et faktum at et aktivt menneske er et 

lykkeligere menneske, sier hun. Trening 

styrker deg fysisk og mentalt. Dessuten 

har trening et sosialt aspekt. Du er med i 

samfunnet og er en aktiv representant for 

Seniorsaken. 

Bestem deg i dag! 

Glem motforestillingene! Trening på et 

treningssenter kan synes skummelt for 

den som ikke er vant med det. Det er en 

terskel det er lett å komme over. – Du 

trenger ikke kle deg som Jane Fonda, sier 

Beate Torset. Ta med deg løse og ledige 

klær, for eksempel en behagelig bukse og 

en t-skjorte eller langermet genser. 

Treningsoverall er fint. Du bør ha treningssko 

eller joggesko som ikke brukes 

ute. Dessuten håndkle og såpe. Vi møtes 

påSATS! 

––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

TEKST: DAG BREDAL FOTO: SATS 

Ta med deg Senior-magasinet til et SATS-senter, og du kan avtale gratis prøvetime 

med instruktør. Er du rask, kan du få en måneds gratis trening! Tilbudet om gratis 

prøvetime er gyldig frem til 31. mars 2006. Tilbudet om en gratis måned er gyldig 

for medlemskap tegnet i perioden fra 1. – 15. mars 2006 og forutsetter at du tegner 

medlemskap med avtalegiro i SATS. 

Kom i form med Seniorsaken og SATS! 

HELSE AKTIVITET 

Fakta 

Trening reduserer risikoen for livsstilssykdommer 

og aldersrelaterte lidelser. 

Du øker din funksjonsdyktighet, 

utholdenhet, balanse, bevegelighet 

og styrke. 

Styrketrening har god helseeffekt 

når det gjelder osteoporose, leddlidelser 

og hjerte- og karsykdommer. 

Utholdenhetstrening bedrer kroppens 

evne til å ta opp og nyttiggjøre seg 

oksygen. Du får bedre hjerte- og lungekapasitet 

og kan gjøre mer uten å bli 

sliten. Utholdenhetstrening reduserer 

også risikoen for hjerte- og karsykdommer 

og diabetes type 2. 

Dette er avtalen 

• Et lokalt formiddagsmedlemskap 

koster 290 kroner per måned. Du kan 

trene fra senteret åpner til klokken 

16.00 på hverdager samt hele helgen 

uten begrensninger. 

• Ingen innmeldingsavgift. 

• Ingen administrasjonsavgift. 

• Kun tre måneders bindingstid. 

• Familiemedlemmer med samme 

bostedsadresse får 50 kroner i avslag 

på ordinær månedspris dersom medlemmet 

i Seniorsaken også er medlem 

på et SATS-senter. 

• Treningsveiledning er inkludert i medlemskapet; 

du får hjelp til å komme i 

gang samt oppfølgning. 

• Mulighet for badstue og solarium på 

de fleste sentre. 

• Personlig trener på de fleste SATS-sentre. 

Slik blir du medlem 

Ta med deg medlemsbevis i Seniorsaken 

samt gyldig legitimasjon og besøk nærmeste 

SATS-senter. Oversikt over SATSsentrene, 

åpningstider og timeplan 

finner du på www.sats.no. Du finner 

også en link på www.seniorsaken.no. 

Medlemmer av Seniorsaken som allerede 

er medlem av et SATS-senter, og 

som ønsker å gå over på disse betingelsene, 

kan kontakte senteret for å fornye 

medlemskontrakten. 

SENIOR 1/06 •2 9

Kontakt: Tlf: 24 11 18 00, e-post: ascensia@bayer.no 

✂ 

✗ 

Fornavn Etternavn 

Adresse 

Postnr. Poststed 

Telefonnr. 

TILBUD TIL DEG MED DIABETES 

Prøv Ascensia BREEZE 

For deg som ønsker brukervennlighet 

og enkel håndtering. 

■ JA, jeg ønsker et Ascensia BREEZE blodsukkerapparat 

- helt gratis. Bayer AS betaler porto. 

■ JA, jeg vil gjerne bli medlem av Ascensia Club og motta 

Diabetesmagasinet Ascensia 3 ganger i året. 

(Medlemskapet er helt gratis og uten forpliktelser.) 

E-post 


Få tilsendt et Breeze 

blodsukkerapparat 

– helt gratis! 

Send bare inn slippen nedenfor til oss. 

✔ Ascensia BREEZE er svært enkelt i bruk. Apparatet har 

enkle funksjonsknapper og er lett å lære. 

✔ Bruker Ascensia Autodisc med ti strimler i en diskett. 

Enkelt håndgrep for å skifte diskett, ingen enkeltstrimler. 

✔ Ergonomisk utforming. Ligger perfekt i hånden eller 

stabilt på bordet ved bruk. Stille og diskre. 

INGEN KODING TM 

Apparatet koder seg selv! 

B-post 

Bayer AS - DC 


0091 Oslo

Bli med Seniorsaken på Panterdagen: 

ARRANGØR AV PANTERDAGEN er 

Oslo bedriftsidrettskrets (OBIK) i samarbeid 

med LHL, Landsforeningen for hjerte- 

og lungesyke. Seniorsaken er medarrangør 

og vil stille med egen stand på 

Ekeberg på Panterdagen. 

Pris per deltaker er 150 kroner. Da får 

du i tillegg til deltagelse i en flott marsj, 

en T-skjorte med Panteremblem, litt mat 

og mye underholdning. Startnummeret 

fungerer som loddseddel i et gratislotteri, 

der du kan vinne blant annet reiser med 

Color Line. 

Fest, moro og 

Knut «Kuppern» Johannessen 

Panterdagen er mye mer enn en marsj. 

Det blir underholdning både før start og 

underveis. Før start er det oppvisninger 

og stands, mulighet for å prøve curling, 

dart, golfputting og stavgang. Fra scenen 

underholder Tore Johannessen, Travelling 

HELSE PANTERDAG E N 

Det første Panter-arrangementet gikk av stabelen i 1995, men populariteten har økt 

for hvert år. Kombinasjonen mosjon og festdag har slått an. Oslo bedriftsidrettskrets 

er en del av bedriftsidretten i Norge og medlem av Norges mosjons- og bedriftsidrettsforbund, 

Norges største idrettsbevegelse med ca. 375 000 medlemmer. 

Norges triveligste 

mosjonsmarsj 

Sett av 20. mai 2006 og bli med på Panterdagen på Ekebergsletta. Panterdagen 

er en 3,5 kilometer friluftsmarsj for alle på 55 år pluss og det største mosjonsidrettsarrangementet 

for seniorer i Norge. I fjor var det 1200 deltakere. 

Strawberries og orkesteret Fryd & 

Gammen. 

Panterdagen er ikke bare for dem som 

har vokst opp med treningstøy og joggesko. 

De er selvsagt velkomne, men det er 

også alle som trenger å bevege seg mer. 

Spesielt viktig er det å få med dem som 

ikke trimmer i det hele tatt. Panterdagen 

ønsker å gjøre norske seniorer litt sprekere. 

Startskuddet avfyres av ingen ringere 

enn Knut «Kuppern» Johannessen, 

som sammen med Ingrid Wigernes er 

Panterdagenes høye ambassadør. 

Påmelding til Oslo bedriftsidrettskrets 

innen 6. mai på Pantertelefonen 22 57 97 

77. Da er du sikret en gratis t-skjorte. Du 

kan melde deg på inntil dagen før marsjen 

20. mai, men da blir det ingen t-skjorte. 

––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 


PANTERDAGEN ER IKKE BARE FOR DEM SOM HAR 

VOKST OPP MED TRENINGSTØY OG JOGGESKO. 

DE ER SELV S AGT VELKOMNE, MEN DET ER OGSÅ 

ALLE SOM TRENGER Å BEVEGE SEG MER. 

SENIOR 1/06 •31

Det store 

pensjonistranet 

Formuesskatten er blitt en skatt på pensjonistene. Særfradraget for alder og 

uførhet er halvert i realverdi fra 1980 til i dag. Formuesskatten rammer skjevt 

– inntil galskapen er rettet opp, bør vi bli spart for flere innholdsløse og forførende 

løfter om en «mer rettferdig beskatning», sier den tidligere skattedirektøren 

Erling Ree-Pedersen. 

– DA FORMUESSKATTEN BLE INN- 

FØRT i begynnelsen av 1880-årene, var 

den tenkt som en tilleggsskatt på avkastningen 

av formuen, på såkalt fundert inntekt, 

forteller Erling Ree-Pedersen. 

Fundert inntekt ble ansett for å ha større 

skattebærende evne enn arbeidsinntekt. 

Derfor ble en del av den skatten som var 

ment å være skatt på høye inntekter, i stedet 

lagt på selve formuen. I dagens økonomiske 

virkelighet er de forhold som 

opprinnelig begrunnet formuesskatten, 

nærmest snudd på hodet. Det er arbeidsinntektene 

som er de stabile, og formuesverdiene 

som ikke bare endrer seg med 

konjunkturene, men påvirkes i ekstrem 

grad av et komplisert system av skatteog 

bokføringsregler. 

– Fordi det har vist seg vanskelig å 

gjøre systemet rettferdig, har de fleste 


land valgt å avskaffe formuesskatt, forteller 

Erling Ree-Pedersen. Blant våre naboland 

har Danmark avskaffet formuesskatten, 

mens Sverige og Finland er i ferd 

med å gjøre det. I de landene som opprettholder 

formuesskatten, er det vanlig 

med et skjermingsbeløp som beskytter 

småsparerne, vanligvis 2-5 millioner kroner. 

I Norge er bunnfradraget for 2005 så 

lavt som 150 000 kroner. Dermed er 

Norge fullstendig i utakt med andre land. 

En av de største skavankene ved formuesskatten 

er at det er så vanskelig å få 

frem reelle verdier på de forskjellige formueselementene. 

Bankinnskudd verdsettes 

til 100 prosent, aksjer til 65 prosent 

for 2005 og 80 prosent for 2006, boliger 

og fritidseiendommer til ca. 20 prosent og 

biler etter en skala fra 75 prosent ned til 

1000 kroner, mens gjeld går til fradrag 

Tidligere skattedirektør Erling Ree-Pedersen er 

kritisk til hvordan pensjonistene beskattes. 

med 100 prosent. Systemet gjør det mulig 

for de rike å skjerme sine verdier i eiendom 

og selskapsstrukturer. Derfor er formuesskatten 

blitt en skatt som hovedsakelig 

rammer eldre mennesker som har 

spart til alderdommen. 

– Formuesskatt er en urimelig skatt 

som rammer skjevt, og er i dag mest en 

metode til plyndring av småsparerne, 

konkluderer Erling Ree-Pedersen. 

Særfradrag for alder og uførhet 

– En ytterligere urettferdighet overfor 

pensjonistene er svekkelsen av særfradraget 

for alder og uførhet ved den alminnelige 

ligningen. I vår tidligere skattelov 

hadde vi opprinnelig et system med klassefradrag 

for forsørgelsesbyrde, forteller 

Erling Ree-Pedersen. Enslige var i skatteklasse 

1, ektefeller i klasse 2 og familier

med barn i skatteklasse 3, 4 eller 5 osv, 

avhengig av antallet barn. Dessuten var 

det et ekstra klassefradrag for uføre og 

eldre over 70 år. 

Av tekniske grunner forenklet man 

senere systemet ved å redusere antallet 

skatteklasser til to. Som kompensasjon 

ble barnetrygden for barnefamiliene forhøyet 

vesentlig og klassefradraget for 

eldre og uføre erstattet med særfradraget. 

Det begredelige med dette særfradraget 

er at politikerne har vært svært tilbakeholdne 

med å regulere det i samsvar med 

prisutviklingen. I 1980 var særfradraget 

13.200 kroner. Justert etter konsumprisindeksen 

skulle det i dag ha vært på ca. 

38.000 kroner, mens det er på 19.368 

kroner. Realverdien av særfradraget er 

altså halvert i løpet av disse 25 årene! Og 

nå er effekten av særfradraget i ferd med 

å bli eliminert fullstendig, i hvert fall for 

pensjonistektefeller. Det skjer på finurlig 

måte ved at Finansdepartementet har fått 

Stortinget med på å fastsette minstefradraget 

lavere for pensjonister enn for 

lønnstakere. 

Minstefradraget 

Helt fra minstefradraget ble innført i 

1957 og frem til 2004 har lønnstakere og 

pensjonister fått samme fradrag. Fra og 

med inntektsåret 2005 er imidlertid minstefradraget 

differensiert. Det er nå 

vesentlig høyere i lønnsinntekt enn i pensjonsinntekt. 

For 2006 er fradraget 34 

prosent for lønnstakere og bare 24 prosent 

for pensjonister. Maksimalt beløp er 

61 100 kroner for lønnstakere og 51 100 

kroner for pensjonister, altså 10.000 kroner 

lavere for pensjonsinntekter. For ektefeller 

som begge er pensjonister, og som 

hver får et halvt særfradrag på 9.684 kroner, 

innebærer det at de får høyere inntektsskatt 

enn lønnstakerektefeller med 

samme inntekt. Sistnevnte får nemlig 

10.000 kroner mer i minstefradrag hver. 

Fakta 

Omtrent 40 prosent av all formueskatt 

betales av pensjonistene. 

Særfradraget for alder og uførhet 

er halvert i verdi fra 1980 til i dag. 

Dette gjelder når begge ektefeller har så 

stor pensjonsinntekt at de oppnår fullt 

minstefradrag. På visse inntektstrinn kan 

merskatten for pensjonister bli betydelig. 

Eksempelvis vil et ektepar med 180.000 

kroner hver i pensjonsinntekt få ca. 4.500 

kroner mer i inntektsskatt enn hva et 

– FORMUESSKATT ER 

EN URIMELIG S K ATT 

SOM RAMMER SKJEV T, 

OG ER I DAG MEST E N 

M E TODE TIL PLYNDRING 

AV SMÅSPARERNE. 

lønnstakerpar med tilsvarende inntekt får. 

– Jeg nekter å tro at man på Stortinget 

har vært klar over hva man her har latt 

seg innby til å vedta, sier den tidligere 

skattedirektøren, 

Uholdbare begrunnelser 

Differensieringen av minstefradraget er 

av Finansdepartementet begrunnet dels 

med at det er grunn til å anta at utgifter 

til inntektens erverv «generelt sett er større 

for lønnstakere enn for pensjonister», 

dels med at «et slikt skille vil dessuten 

gjøre det mer lønnsomt å arbeide enn å 

motta trygd». 

Til det første er å si at minstefradraget 

ikke lenger er et substitutt for faktiske 

utgifter, men langt på vei er gjort til et 

REPORTASJE Ø KONOMI 

virkemiddel i skatteutmålingen. Dertil 

kommer at arbeidstakere i tillegg til lønnen 

gjerne oppebærer naturalytelser som 

enten er skattefrie eller lavt verdsatt. Det 

er fordeler pensjonistene ikke har, og noe 

departementet ikke har tatt hensyn til. 

Den andre begrunnelsen betyr i klartekst 

at etablerte pensjonister, som kanskje har 

vært yrkesaktive til 67 eller 70 år, skal få 

skjerpet sin skatt fordi politikerne har 

åpnet for førpensjonering fra 62 år eller 

tidligere. Denne skatteskjerpelsen, som 

rammer sakesløse pensjonister, har politikerne 

innført for å motvirke sin egen 

ubesindighet! – Det er kynisk og opprørende, 

sier Ree-Pedersen. 

––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 


Og slik ser en million i tusenlapper ut... 

SENIOR 1/06 •33

www.thinktank.no 

Denne fjernkontrollen fra Fack Vital har så store knapper at det blir enklere for godt voksne 

å finne favorittprogrammene på TV. For det er den belønnet med Merket for God Design. 


�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

Prisbelønnet gave 

til en du setter pris på… 

Godt voksne holder seg helst til sin faste kanal. 

Det er tryggest slik. Men det er mye interessant i flere 

kanaler. Med denne "storkontrollen" fra Falck Vital 

kan du forhåndsinnstille kanalene og merke med tydelige 

symboler. Dermed kan moren din utvide sin horisont, 

uten å være engstelig for ikke å finne tilbaketil sin faste 

og trygge kanal. Gjør fjernsyn til nærsyn. 

Det setter hun garantert pris på. 

Vi jobber med hjelpemidler, men det handler om 

mennesker. Selges hos Elkjøp, Euronics og 

www.enklereliv.no 

www.falckvital.no

Rasering av 

TT-tilbudet i Oslo 

MYE TYDER PÅ AT den nye ordningen 

er utformet slik at flest mulig blir utelukket. 

Men dette kan komme til å bli dyrt 

for helsevesenet. TT-kort øker nemlig velferden 

til de eldre. Beregninger tyder på 

at hele 18 prosent av brukerne kunne 

fortsette å bo hjemme takket være TTordningen. 

Ettersom ett TT-kort koster en 

brøkdel av hva en sykehjemsplass beløper 

seg til, viser et enkelt regnestykke at 

TT-tilbudet på 150 reiser var en meget 

lønnsom ordning. 

Disse sparekuttene rammer en stor 

gruppe brukere. Likevel har det ikke vært 

noe oppløp med full mediedekning utenfor 

Rådhuset. Kanskje forklaringen er at 

de eldre har gitt opp å påvirke politikerne, 

som foran hvert valg lover å styrke 

eldreomsorgen. Kanskje har ikke de eldre 

flere TT-reiser igjen? 

SENIOR har bedt to kvinner i Oslo si sin 

mening om raseringen av TT-ordningen: 

SIGRID ANKER (72 år), bor i utleiebolig: 

Jeg har svekket bevegelighet som 

følge av et feiloperert kne, dessuten har 

jeg artrose i hele kroppen, og er derfor 

helt avhengig av rullator. 

Riktignok hører jeg til de «heldige» 

som har fått TT-kort, men jeg er forbannet 

over at de som har makt og myndighet, 

har latt krav om økonomiske innstramminger 

ramme oss eldre. Det er 

nemlig en enorm forskjell på å ha tilgang 

på 150 reiser pr. år og 50. Eier de ikke 

anstendighet? Under valgkampen sist 

høst var det eldreomsorg og eldretilbud 

nonstop! 

EDITH GAERTNER (87 år), bor i 

utleiebolig: Jeg kan dessverre bevege 

meg svært lite, og er helt avhengig av 

albuekrykker. Jeg har også problemer 

med å stå på grunn av sterke smerter i 

ryggen. Det heter spinal stenose og fører 

til muskelsvikt. Jeg er avhengig av smer- 

testillende medisiner, noe som medfører 

en viss svimmelhet. Allerede nå begynner 

jeg å spare opp TT-reiser med tanke på 

neste års jul. Vi er riktignok bare i begyn- 

REPORTASJE T T-REISER 

I 2002 vedtok det borgerlige flertall i Oslo bystyre at ansvaret for TT-ordningen 

skulle overføres til bydelene. Hva skjedde? Jo, bydelene raserte ordningen med 

TT-reiser av sparehensyn. De eldre ble fratatt 100 TT-reiser pr. år og sitter igjen 

med 50 såkalte frireiser. 

Seniorene er bestyrtet over det dårlige 

TT-tilbudet i Oslo 

Fakta 

TT-kortet er et tilbud til funksjonshemmede 

og forflytningshemmede som ikke 

kan bruke ordinær kollektivtransport. 

Med TT-kort får du dekket et antall reiser 

med drosje eller spesialbil. 

I Oslo kommune dreier det seg om 50 

reiser pr. år. Hver reise er belastet med en 

egenandel på 30 kroner pr. reise. 

Ettersom det som regel dreier seg om t/rreiser, 

er tilbudet i realiteten 25 reiser pr. 

år, til en pris av 60 kroner. 

nelsen av året, med en lang vinter foran 

oss, men med kun 25 t/r-reiser må jeg 

innstille meg på at jeg ikke lenger har 

noe sosialt liv. Men jeg synes det er så 

vanskelig å snakke om hvordan jeg har 

det i dag. Kan du ikke heller lese hva 

legen skriver: 

Utdrag fra en legeerklæring: «Etterat 

hun fikk avslag på tidligere 150 reiser, 

har det skjedd en betydelig forverring av 

hennes fysiske så vel som psykiske helse. 

Hun forfaller fordi selve livsmotet i hennes 

høye alder er tatt fra henne. Det er så 

lite som gleder et menneske som har 

smerter hvert minutt på dagen, og som 

våkner om nettene med stadige smerter. 

Det er trist å være vitne til et gammelt 

menneskes fortvilte kamp om sine få 

krav. Smertene skriver seg fra et langt liv 

i arbeid innenfor sykepleien, derav 25 år 

på geriatriske poster på Ullevål sykehus. 

Hun har ofret sin rygg og sin helse på 

slitsomme løft for å tilrettelegge gamle 

menneskers hverdag.» 

––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

TEKST: LIV CLEMENS FOTO: OSLO TAXI 

For å få dette tilbudet må du kunne 

dokumentere at du er ute av stand til å 

benytte T-bane, trikk eller buss eller ta 

deg frem til en holdeplass. Du må ha en 

funksjonshemming som vil vare lenger 

enn to år. Du må ha evne til å reise sammen 

med andre og være folkeregistrert i 

Oslo. 

Bystyret fastsetter antall fritidsreiser 

hvert år. Søknad sendes bydelen du tilhører. 

Administrasjonen her bestemmer 

hvem som skal få godkjenning som TTbruker, 

vanligvis for to år av gangen. 

SENIOR 1/06 •35

Tidligere kinodirektør 

Ingeborg Moræus Hanssen: 

– Jeg plikter å 

by på meg selv! 

– I meg bor det mye sterkt og fint som jeg må 

dele med andre. Den begavelsen jeg har arvet, 

den kan jeg ikke bare sløse med på meg selv. 

SMILET SITTER LØST, som det alltid 

gjør hos trygge mennesker, ressurspersoner 

som vet hva de vil, og hvordan de 

skal få det til. Ingeborg Moræus Hanssen 

(67) ser deg rett i hvitøyet og snakker 

uten omsvøp. Hennes utilslørte selvsikkerhet 

og ærlighet imponerer. 

– Jeg må ødsle med mine goder. De 

som spiller opphøyet i egen stakkarslighet, 

de kommer ingen vei. Det gagner 

ikke noen å trekke seg inn i seg selv. Jeg 

vil dele livet mitt med andre både i jubel 

og i sorg. 

Ingeborg Moræus Hanssen valgte høsttakkefesten 

(siste torsdag i november) til 

å takke for seg etter et kvart århundre i 

Oslo Kinematografer. De siste 11 årene 


var hun toppleder. Med usvikelig teft for 

hva som er best for henne selv, valgte hun 

å «abdisere». Hun visste det kunne bli 

vanskelig ikke lenger å være «Dronningen 

av Saga på sin Høyre hest», som noen har 

kalt henne. Oslo-kinoenes vel har vært 

det hun har tenkt mest på i 25 år. Hennes 

stemme var den som lød sterkest når diskusjonen 

gikk om hva folk i hovedstaden 

skulle få se på lerretet. 

Jobbet døgnet rundt 

– Jeg levde med jobben min nesten døgnet 

rundt. Når jeg traff folk på gaten, 

lurte jeg alltid på hvorfor de ikke var på 

kino. Jeg var nøye med at alle – gamle og 

unge, de høyt oppe på den sosiale rang- 

stige og de nederst, de dumme og de 

kloke – skulle få se de filmer de ønsket. 

Kinoen er for alle. 

Det eneste Ingeborg Moræus Hanssen 

alltid har prioritert fremfor jobben, er 

familien. Mannen, barna og etter hvert 

barnebarna har bestandig kommet i første 

rekke. Hun har en sønn og en datter. Et 

tredje barn, yngstemannen som var en 

liten gutt, mistet hun i krybbedød. For 12 

år siden ble hennes mann, Kjell Hanssen, 

påkjørt mens han syklet. Mannen hun har 

forgudet siden hun for første gang kastet 

sine øyne på ham i 1962, ble uhelbredelig 

lammet. 

– Når livet kommer bakfra, er det godt 

og riktig å fortelle alle man kjenner hvordan 

man har det, bruke hele nettverket av 

familie, venner, naboer og kjente. Jeg er 

heldig som har et stort nettverk. 

Ingeborg Moræus Hanssen vendte seg 

også til Gud. Kirken har alltid stått sen-

tralt i hennes liv. Hun fikk det råd av en 

god venn og prest å la Vårherre ordne 

opp. «For tro bunner i at man overgir seg 

nok. Legg deg i Vårherres hender,» sa 

han. «Du svikter hvis ikke du lar den du 

tror på, få råde.» 

– Når Herren stenger døren, åpner han 

alltid et vindu, sier Ingeborg med et smil. 

Jeg skulle gjerne arbeide som kirketjener, 

og da skulle jeg sørge for at kirkedøren 

alltid var åpen. 

I rampelyset 

Abstinensproblemene er ikke uteblitt. I 

årevis fikk hun oppmerksomhet som en 

filmdiva. Hun var i rampelyset fra hun 

ledet Høyres feministgruppe. I 1994 ble 

hun kåret til Norges mest velkledde 

kvinne, og hun er kommandør av en 

fransk orden som hun pynter kjøkkenforkleet 

sitt med hver nyttårsaften. 

– Fremdeles dingler jeg i løse luften. 

Har omtrent samme følelse som jeg ville 

hatt hvis jeg hadde ramlet ned fra timeteren. 

Jeg må ta fatt på å være alene med 

meg selv. Få orden i papirer og økonomi 

og alt det jeg før hadde sekretærer til å ta 

seg av. 

Hun har funnet sin base på et kontor i 

Bygdøy Allé, der hun har utsikt mot en 

hage hun gleder seg til å nyte til sommeren. 

Her har hun et fellesskap med voksne, 

dannede mennesker hun trives sammen 

med. 

– Vi har åpne dører mellom oss, og vi 

spiser lunsj sammen. Det er viktig. Jeg 

visste med én gang jeg så kontoret, at det 

var riktig for meg. Nå kan livet gå som 

det går, for nå skjer de rette tingene. 

Hjemme har Ingeborg Moræus 

Hanssen innredet et eget rom hun kan 

stenge av. Det har hun gjort på grunn av 

mannens situasjon. 

– Vårt hjem er som et industristed. De 

som hjelper ham, kommer og går hos oss 

til alle tider. Jeg må ha et stille sted å 

trekke meg tilbake til, hvor jeg kan lukke 

døren og finne ro. 

I dette rommet har hun det – etter hennes 

mening – alle kvinner elsker, et godt 

badekar. Ingeborgs er vakkert og står på 

løveføtter. På veggene henger det bilder 

fra hele hennes liv. Her har hun også en 

seng. 

– Den er stor nok til to som er glad i 

hverandre, eller til å dele med barnebarna. 

Deilig å være alene i også. 

– Seniortilværelsen din tegner seg 

rosenrød nå? 

– Utgangspunktet er bra, det er jeg 

trygg for. Jeg fikk en hyggelig, økono- 

misk avtale da jeg fratrådte som Oslos 

kinosjef. Økonomien betyr mye i mitt liv. 

Den som vil leve godt, må ha godt med 

penger. De som påstår noe annet, skjønner 

ikke hva de snakker om. 

Vil fylle tiden med noe viktig 

Ingeborg Moræus Hanssen vil ha arbeid. 

Hun vil fylle tiden med noe viktig. Før 

jul kontaktet hun biskopens kontor i 

Oslo. Kunne hun skrive artikler om kirke 

og kultur, som hun brenner for? 

– Jeg er imot å være pensjonist. Det 

skal ikke finnes noen øvre aldersgrense 

for å jobbe. Når folk gratulerer meg med 

pensjonisttilværelsen, svarer jeg «kondoler 

meg heller». Jeg vil glede meg til å stå 

opp hver morgen og ta fatt på noe annet 

enn en hobby eller pusle i huset. Jeg vil 

tilby Kirken hjelp med å selge seg som 

– JEG MÅ ØDSLE MED 

MINE GODER. DE S O M 

SPILLER OPPHØYET I 

EGEN STAKKARSLIGHET, 

DE KOMMER INGEN VEI. 

DET G AGNER IKKE 

NOEN Å TREKKE S E G 

INN I SEG SELV. JEG VIL 

DELE LIVET MITT MED 

ANDRE BÅDE I JUBEL 

OG I SORG. 

sakralt hus, som et byrom som alltid er 

åpent. Der vil jeg passe på at alt går riktig 

for seg. Etter Ingeborg Moræus 

Hanssens mening bør kirker alltid holdes 

åpne. Når noe skjer, må vi tenne lys og 

legge ned blomster. 

– Tenk så fantastisk å ha en katedral i 

en ellers puslete by. Et sted der hverdagsmennesket 

finner skjønnhet og ro, slik 

som i utlandet. Det nærmeste vi kommer, 

er Nidarosdomen. Vi må skape en katedral 

av det lille vi har, og gi den skjønnhet 

og storhet med kunst, kultur, stillhet, 

lyd og opphøyethet. Da jeg nylig passerte 

Frogner kirke og hadde behov for å gå 

inn og be, var den stengt. Domkirken er 

et unntak, der er de kommet langt. Folk 

strømmer dit fordi presten har karakter og 

fyller den til randen med kunst, kultur og 

ånd. Hva skal vi andre gjøre når vi trenger 

en stille stund – gå i marka? Kirken 

må komme folk i møte. 

En prest har allerede ringt og meldt sin 

interesse for et samarbeid med Ingeborg 

SENIORSAKEN INTERVJU 

Moræus Hanssen. Hun har også følere 

mot Norges Handikapforbund. 

– Jeg vet intuitivt når jeg har funnet det 

riktige. 

Om fem år tror Ingeborg Moræus 

Hanssen at hun går på stier der hun føler 

seg hjemme, skriver mange brev og passer 

på helsen sin. Hun håper dessuten at 

hun har fått givende arbeid for Kirken, og 

at hun skriver bøker. Tankene hennes 

tumler med en biografi skrevet i alfabetisk 

rekkefølge: A for Arbeid og Amadeus 

(Mozart er yndlingskomponisten), B for 

Berlins filmfestival, C for festivalen i 

Cannes osv. Hun vil gjerne nedtegne sine 

samtidsobservasjoner knyttet til Oslo. 

Hun vil meddele sine betraktninger om 

film, om møtet med kunsten, drømmen 

og flukten idet man går inn i kinosalen 

for å bli forført. Ingen ting kan lede folk 

vekk fra hverdagen slik en god film kan. 

– Film er stor kunst, understreker hun. 

Å reise vil begrense seg på grunn av 

hennes manns funksjonshemming. 

– Han har tatt sin skjebne fantastisk og 

med stor verdighet. Jeg er uendelig takknemlig, 

for ellers hadde jeg ikke holdt 

ut. Kjell er vel verd det jeg ofrer, han er 

en adelsmann. 

Det er viktig for henne at barnebarna 

ser hva det vil si å være to, hun vil gå 

foran med et godt eksempel. Hennes 

store ideal er moren som drev blomsterbutikk 

i Sarpsborg og oppdro henne til å 

ta ansvar og til å takle sine plikter. Det 

har hjulpet Ingeborg til å treffe rette valg. 

––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

TEKST: MERETHE KVIKNE, GODE SIDER 

FOTO: TORE HENNING LARSEN 

SENIOR 1/06 •37

Sommerens beste kjøp! 

Alle over 60 år 

÷400,- 

www.sagasolreiser.no 

- alltid nettrabatt 


Sjekk våre lave priser på reiser i april og mai. 

I tillegg får alle over 60 år ytterligere rabatt 

på alle hotell med avreise i Sagas gule uker. 

Rabatten gjelder pr. person, inkl. nettrabatt i i Sagas gule uker, 1 og 2 uker. Kan ikke kombineres med evt. andre rabatter. 

Sagas ferietelefon 

810 02 200 NORSK 

REISELIVSFORUM

Storby 

fiskeren 

Harald Kristoffersen har fisket i Oslofjorden i 

hele sitt 54-årige liv. Slik hans far gjorde før ham, 

og faren hans før ham – helt tilbake til 1652. 

Med naust og base på Ulvøya. Noen steinkast fra 

Oslo rådhus og Aker brygge. Hvor folk står i kø 

klokken syv om morgenen for å kjøpe fersk fisk. 

Vi var med Harald på fisketur! 

REPORTASJE ARBEIDSLIV 

MOTORTRÅLEREN HELENe med det 

stolte registreringsnummeret O1O forteller 

oss hvilket fylke og sted/by båten 

kommer fra, og hvilket nummer den har. 

MT Helene, som er oppkalt etter Haralds 

datter, er registrert i Oslo, med registreringsnummer 

1, og Harald Kristoffersen 

er en av fem som står oppført i telefonkatalogen 

i Oslo med hederstittelen fisker. 

Storbyfisker! 

MT Helene er en 35 fots Skogsøy, bygget 

ved Skogsøy Båtbyggeri i Mandal, 

tegnet og planlagt av fiskeren fra Ulvøya. 

Tilpasset fisket og salget i Indre 

Oslofjord ned til hver minste detalj. – Det 

må være sånn, sier Harald, jeg fisker for 

det meste alene, og da må alt fungere i 

forhold til det. Jeg er helt alene der ute på 

havet og må klare meg selv. Uansett hva 

som skjer. 

SENIOR 1/06 •3 9 

Trålen settes


Helenes gudmor, Helene Kristoffersen, 

selger torsk til Tor Jebens, en osloenser 

som vet å verdsette fersk fisk 

Kuldegradene dirrer 

på Rådhusplassen

Ondt ofte lider en fiskermann 

Når det er tosifrede varmegrader og solen 

skinner fra skyfri himmel, er det lett å 

være misunnelig på medlemmene i Indre 

Oslofjord Fiskerlag. Men når frostrøyken 

ligger som et teppe over fjorden og kuldegradene 

biter, må man ha fishing som 

lidenskap og livsstil for å kle seg i gummistøvler 

og varmedress og dra på fjorden. 

Midt i svarte natta! 

Oslofjorden er imidlertid ualminnelig 

vakker der den ligger speilblank i måneskinnet 

med nysnø som lyser opp det tidligere 

vulkanske landskapet langs fjorden. 

Den er en av landets mest næringsrike 

og fiskerike fjord med hele 21 rekesorter 

som koser seg sammen med torsk 

og hyse, hvitting og sei. 

Etter at isen er lastet på Filtvet, bærer 

det i køya. For en novise innen fiskerfaget 

virker det meningsløst å laste is når 

istappene henger fra tauverk og vant, men 

is må man ha. For å holde kulda ute og 

fordi Mattilsynet forlanger det. Massevis 

av is, som produseres kontinuerlig i Indre 

Oslofjord Fiskerlags bu på Filtvet. 

Trålen settes 

Klokken 07.00 er det slutt på sengehyggen 

og varmen i soveposen. Kruttsterk 

kaffe og værmeldinga får morgengruffen 

ut av kroppen, og de 435 hestene som er 

produsert av Scandia, får liv i Helene. 

Motoren maler som en pusekatt og gjør 

sine åtte knop ut mot feltet. - I dag er det 

utstrøm, sier Harald om forholdene, og 

det er bra. Utstrøm gir mest fangst, men 

da må farten reguleres i forhold til det. 

Stortorsken står på 146 meter langs bakken 

som går midtfjords mellom Horten 

og Moss, reka står på flata. Dette vet 

Harald. Ikke fordi han har en doktorgrad 

i oseanografi, men fordi han har 

fiske(r)blod i årene, og har fisket her i 

hele sitt liv. Seks år gammel snek han seg 

om bord i brislingskøyta Malmøy og 

gjemte seg bak oljehyrene som hang i 

trappa. Gutten ville til sjøs, og faren 

måtte gå til Drøbak for å ringe hjem til 

bestefar – som hadde telefon – for å si fra 

til mamma om at poden var blitt med 

som blindpassasjer. Siden har Harald 

vært på havet. Ikke på fjorden, men på 

havet. En fisker er på havet! 

Tolv år gammel lastet han fisk på 

«Olabilen» sin hjemme på Ulvøya og 

raste rundt i nabolaget og solgte fersk 

fisk. Deretter gikk turen til butikken i 

Malmøysundet. Der hadde de banansjokolader 

og lakrisbåter, selv godteriet 

måtte se ut som båt. 

En ekte Oslofjord-torsk 

REPORTASJE ARBEIDSLIV 

– NÅR FROSTRØYKEN LIGGER SOM ET 

TEPPE O VER FJORDEN OG KULDEGRADENE 

BITER, MÅ MAN HA FISHING SOM LIDEN- 

SKAP OG LIVSSTIL FOR Å KLE SEG I GUMMI- 

STØVLER OG VARMEDRESS OG DRA PÅ 

FJORDEN. MIDT I S VARTE NATTA! 

Klokken er 09.00 og trålen er satt. Bak 

Helene henger det nå en «Sputnik», en 

stor trål (en «Husmann» er en liten trål) 

som består av snuta, frelseren, stengetuten, 

kalven, brøste, slepeterne, floterna, 

armen, jenakavet, jenatauer, hanafot og to 

lemmer. Lemmene veier 660 kilo hver, og 

roter opp alt som er på havets bunn, 

inklusiv gamle ubåter, jakter og lektere 

som ligger i Dybendal, Svartanna og i 

Perleporten. – Får vi den slags i trålen, 

får vi bare filler og må reise hjem hundretusen 

kroner fattigere, sier Harald og 

styrer trålen trygt unna lumske farer. Kun 

en gang har han mista trålen, utenfor 

Stavern en lille julaften. Den jula glemmer 

Harald aldri! 

Halet dras 

I løpet av de åtte timene halet har vart, 

har været vekslet mellom solgløtt og 

sludd. Det er nå bekmørkt, og vinden 

som kommer fra nord, er kald. Måkene 

som har fulgt oss hele dagen, får lønn for 

strevet, for fra trålposen lekker det små 

delikatesser fra havets kjøkken. – Dette 

ser bra ut, sier basen og smiler fra øre til 

øre. For ikke å si krone til krone. Dette 

skal det bli penger av, der inne i hovedstaden. 

––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

TEKST OG FOTO: TORE HENNING LARSEN 

Seniorsakens 

fiskekaker 

Send oss din oppskrift på hjemmelagde 

fiskekaker og vinn en fisketur 

med Harald Kristoffersen og Seniorsaken. 

Vinneren må tåle sjø, kruttsterk 

kaffe og banneord. 

Kosten er enkel og køyene er korte, 

men opplevelsen er stor. Kjempestor! 

Frist for innsending er 15. mars. 

Navnet på vinneren, vinneroppskriften 

og reportasje fra turen kommer i neste 

nummer av SENIOR. 

SENIOR 1/06 •41

Du kan få hjelp: Else Martol Hansen og Tove Ruud er 

konsulenter i Vern for eldre. 

Vold 

har ingen aldersgrense! 

Overgrep og vold mot eldre skjer hver dag og 

rammer 3-4 prosent av eldrebefolkningen. Overgriperen 

er i de fleste tilfelle nære slektninger 

som ektefelle, samboer, barn eller barnebarn. 

Eldre kvier seg ofte for å søke hjelp. Oslo 

kommune har en egen tjeneste som skal støtte 

og gi råd til eldre som føler seg utrygge. 


VERN FOR ELDRE ble etablert for fem 

år siden, etter at det i ti år har vært drevet 

prosjekter i ulike bydeler. Lignende tjenester 

er under etablering i Asker og 

Bærum og i Trondheim. Oslo har tre kontorer, 

Grorud, Majorstua og Nordstrand, 

som dekker hele byen. SENIOR har snakket 

med konsulentene Tove Ruud og Else 

Martol Hansen ved Nordstrand-kontoret. 

Mange typer overgrep 

Overgrep mot eldre kan være: 

• Psykiske overgrep som trusler, sjalusi, 

utskjelling, truende atferd, isolering og 

ydmykelse. 

• Økonomiske overgrep som utpressing, 

tyveri av penger eller verdisaker, «lån» 

av penger, salg av eiendeler. 

• Fysiske overgrep som slag, spark, 

dytting, fastbinding, hardhendt stell og 

livstruende vold. 

• Seksuelle overgrep som nærgående 

oppførsel, slibrigheter og voldtekt. 

Videre kan de eldre oppleve mangel på 

grunnleggende omsorg og mulighet til 

egne meninger, valg og privatliv. 

Overgriperen er en nærstående 

Henvendelsene til Vern for eldre viser at 

overgrep mot eldre kan ha mange former, 

motiver og utgangspunkt. – Tallene viser 

at det i stor grad dreier seg om familievold, 

sier Tove Ruud. I 2004 dreide 56 

prosent av sakene seg om overgrep begått 

av nær familie som ektefelle, samboer, 

barn, barnebarn eller av andre slektninger. 

I noen få tilfelle dreier det seg om 

hjelpepersonell, og i institusjon også om 

andre beboere. Den kjønnsmessige fordelingen 

av brukerne viser at også blant de 

eldre er kvinner spesielt utsatt for familievold. 

– Faktorer som øker risikoen, er 

demensutvikling, psykiske forstyrrelser 

eller forvirringstilstander, supplerer Else 

Martol Hansen. Eldre med barn eller barnebarn 

som har rusproblemer, psykiske 

og økonomiske problemer, er en utsatt 

gruppe. Parforhold som gjennom år har 

vært preget av konflikter, blir sjelden 

bedre med årene. Videre kan utilstrekkelig 

avlastning når den ene ektefellen har 

et stort pleieansvar for den andre, føre til 

uholdbare situasjoner. 

Motivet er ofte penger 

Motivet for overgrepet er som regel krav 

om arv, penger eller om å få bo hjemme 

og bli forsørget. Overgriperen kan ofte 

være en sønn med problemer som følge 

av misbruk, skilsmisse, økonomisk uføre

– HUN SKAMMET SEG 

OVER DET HAN GJORDE 

M OT HENNE. VERN FOR 

ELDRE HJALP HENNE 

TIL Å F O R S TÅ A T DET 

IKKE VAR HENNES FEIL. 

VI STØTTET HENNE SLIK 

AT HUN FIKK TIL EN 

FORANDRING. 

eller psykisk ubalanse. Sitter foreldrene 

med nedbetalt hus eller leilighet, er målet 

å tvinge dem til å ta opp lån og gi forskudd 

på arv. Det er også mange eksempler 

på barnebarn som besøker besteforeldrene 

en gang i måneden, helst når de 

har fått pensjonen. Får de ikke penger, 

truer de. Mange er farlige, og kan ramponere 

huset om de ikke får det som de vil. 

Ikke sjelden stjeler de innbo, som de selger. 

Du kan få hjelp 

– Vern for eldre har som oppgave å stanse 

og forebygge vold og overgrep fra nærstående 

personer samt overgrep på institusjoner. 

Forutsetningen for at vi griper 

inn, er at vi blir bedt om det, forteller 

Tove Ruud. Overgrepet har gjerne pågått 

over lang tid når vi blir kontaktet; de 

eldre er tilbakeholdne med å gå til myndighetene 

med sine problemer. Det er 

skambelagt at ikke alt er i orden på hjemmefronten. 

«KVINNE PÅ 79 ÅR BLE 

HYPPIG LAGT INN PÅ 

SYKEHUS FOR FALL- 

SKADER. DET VISTE S E G 

AT DET VAR HENNES 

EKTEMANN SOM ØVET 

VOLD.» 

De eldre har lett for å tenke: «Jeg har 

selv oppdratt ham. Har jeg gjort noe galt? 

Han hadde en vanskelig oppvekst, faren 

slo og drakk. Han var snill som liten. 

Dessuten er han den eneste som besøker 

meg og handler for meg. Og hva skal det 

bli av ham om jeg avviser ham? Bare han 

får pengene, skal alt bli så mye bedre.» 

– Vi forteller dem at slik er det ikke, 

sier Else Martol Hansen. Vi forklarer at 

det finnes et hjelpeapparat som kan ta seg 

av sønnen eller datteren; at det finnes 

avrusningsklinikker, og at vi kan hjelpe 

med å skaffe plass. Vi forsøker å overbevise 

om at alle vil få et bedre liv om man 

rydder opp i problemene, og at alt blir 

verre om forholdet fortsetter. Jeg sier til 

mine klienter: «Ring meg hvis du trenger 

hjelp til å legge av deg den dårlige samvittigheten. 

Du er ikke et forferdelig 

menneske fordi du vil ta vare på seg 

selv.» 

En prosess 

– Saken er ikke løst straks vi er koblet 

inn, forteller Tove Ruud. Som regel er det 

begynnelsen på en prosess som ender 

med at den eldre selv tar et valg. Vår 

oppgave er å bidra positivt, trekke inn 

instanser som kan hjelpe, holde trykket 

oppe og alltid være der når det trengs 

med råd og veiledning. 

Som regel starter prosessen med en 

samtale, enten hjemme hos den det gjelder, 

eller på et av kontorene til Vern for 

eldre. Å snakke ut er viktig; det hjelper. 

Man forstår gradvis at det er mulig å 

finne en løsning. Medarbeiderne i Vern 

for eldre kjenner hjelpeapparatet og har 

tid til å vente til brukeren av tjenestene 

har bestemt seg. Kontoret har mye kompetanse, 

blant de ansatte er det sosionomer, 

psykiatrisk sykepleier og vernepleier. 

Tove Ruud er bekymret for at mange 

eldre ikke kjenner til kontoret og derfor 

ikke vet at det er noen som kan støtte 

dem i vanskelige livssituasjoner. – Vi vil 

bli brukt. Da er forutsetningen at folk er 

klar over at vi er her. Mens eldre forteller 

hverandre om nytten av trygghetsavdelinger 

og andre tjenester kommunen yter, 

snakker de helst ikke om våre tjenester. 

– Ikke vær engstelig for å kontakte oss, 

inviterer Else Martol Hansen. Vi har taushetsplikt 

og foretar oss ingen ting som du 

ikke ønsker. Andre myndigheter må ha 

ditt samtykke for å komme til oss. Kom, 

om det så bare er for å prate! 

––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 


REPORTASJE O VERGREP 

«NARKOMAN DATTER 

BODDE HJEMME HOS 

75-ÅRIG FA R. H UN 

TRUET TIL SEG BANK- 

KORTET HANS O G 

TØMTE KO N TOEN 

HVER MÅNED.» 

Fakta 

Vern for eldre ble startet av Oslo 

kommune i 2000. Sammen med 

trygghetsalarm og trygghetsavdelingene 

utgjør Vern for eldre de trygghetsskapende 

og voldsforebyggende 

tiltak for eldre i Oslo. 

Vern for eldre er et tilbud til eldre 

over 65 år. Tjenesten skal hjelpe dem 

som står i fare for å bli eller er utsatt 

for overgrep. Tilbudet er gratis, og du 

kan være anonym. 

Alle kan kontakte Vern for eldre – 

de eldre selv eller pårørende, venner, 

naboer og ansatte i hjemmetjenesten 

samt frivillige som har kontakt med 

eldre. 

I 2004 var det 94 000 personer 

over 65 år i Oslo. Hvis 4 prosent er 

utsatt for overgrep, dreier det seg om 

3760 personer. Bare i Oslo. 

Forskning på vold mot eldre drives 

særlig i USA og England. 

Er du utsatt for angrep, 

eller kjenner du noen 

som er det? 

I Oslo kan du ringe gratis 

grønt nummer 800 30 196 

(mandag-fredag kl. 08.00-15.30). 

SENIOR 1/06 •4 3

REPORTASJE H Ø R S E L 

Hører du 

hva jeg sier? 

Mange får problemer med hørselen når de passerer 

50 år. Enkelte opplever til og med å bli skjøvet ut av 

arbeidslivet på grunn av dårlig hørsel. 

– SKAFF DEG ET HØREAPPARAT SÅ 

RASKT som mulig hvis du merker at 

hørselen svekkes, ellers risikerer du problemer 

og isolasjon, råder Jorunn 

Fredheim, som opplevde å få hørselen 

vesentlig redusert i forbindelse med en 

graviditet. 

– Det er mye nyttig utstyr i handelen, 

og mesteparten får du dekket over folketrygden. 

Husk også at arbeidsgiveren 

plikter å tilrettelegge arbeidsmiljøet for 

sine medarbeidere. 

Jorunn Fredheim er i femtiårene. For 

tyve år siden mistet hun mye av hørselen 


etter komplikasjoner under en graviditet. 

Det skjedde brått og var tungt å bære. Til 

å begynne med trodde hun hørselen skulle 

komme raskt tilbake. Da det ikke 

skjedde, gikk hun inn i en sorgprosess, 

ble deprimert og isolerte seg. Tingene 

kunne gått riktig galt, hvis hun ikke en 

dag kom til seg selv, ble rasende og sa: 

Sånn vil jeg ikke ha det! 

Hun meldte seg på et kurs i regi av 

Hørselshemmedes Landsforbund, deretter 

ble hun medlem av forbundet. I dag er 

hun engasjert som konsulent for 

Hørselshemmedes Landsforbund og gle- 

der seg over muligheten til å hjelpe andre 

i en vanskelig situasjon. 

Skaff deg et høreapparat 

– Et vanlig tegn på at hørselen begynner 

å bli dårlig, er at TV-en blir stående for 

høyt på, og at du føler deg isolert i samtaler, 

forteller Jorunn Fredheim. - Du får 

ikke med deg alt hva folk sier i forsamlinger 

og føler deg oversett i selskaper. 

Da kan det være på tide å sjekke hørselen. 

– Ikke aksepter at du bare hører litt 

dårlig, råder Jorunn Fredheim. Gå til fastlegen 

og ta en test. Hvis den viser unormal 

hørsel, skaffer du deg time hos en 

øre-, nese-, halsspesialist og deretter en 

audiograf. For det er like godt å venne 

seg til bruken av et høreapparat først som 

sist! 

Høreapparater er noe du i Norge får 

betalt av trygden. Alle som har behov for 

det, har krav på et nytt apparat hvert sjette 

år. Du kan få fullgode digitale høreapparater 

fra 5500 kroner og oppover. Du 

får dekket opptil 5615 kroner per apparat, 

resten er egenandel. Jorunn Fredheim 

poengterer at det ikke er sikkert at det 

kun er det siste og mest avanserte apparatet 

som er det riktige for deg og din hørsel. 

På den annen side skjer det en 

rivende utvikling innenfor tekniske hjelpemidler 

for hørselshemmede. 

Lær deg å bruke apparatet 

– Høreapparatene er blitt meget gode, 

hevder Jorunn Fredheim. Derfor er det et 

paradoks at det i Norge ligger høreapparater 

for to milliarder kroner ubrukt i 

skuffer og skap, de fleste hos pensjonister. 

Årsaken er at eierne ikke har lært seg 

å bruke dem, og til slutt har gitt opp. 

– Når du har et høreapparat, hører du 

igjennom mikrofon og høyttalersystem, 

forteller Jorunn Fredheim. Det er ikke 

den hørselen du hadde før. Skal apparatet 

Fakta 

Det er 600 000 hørselshemmede 

i Norge, de fleste seniorer. 

Hørselshemmedes Landsforbund, 

HLF har 45 000 medlemmer og 

220 lokallag. 

Hørselshemmedes Landsforbund 

har over 400 hørselshjelpere som 

gir brukerveiledning. 

For mer informasjon, se www.hlf.no.

virke tilfredsstillende, må det justeres, og 

du må lære deg å bruke det. 

Tester avgjør hvordan apparatet skal 

stilles inn. Her får du hjelp av en audiograf. 

Du må regne med fem-seks besøk 

hos audiografen i utprøvningsperioden. 

Først da kan du være sikker på å ha et 

hjelpemiddel som passer i alle dine lyttersituasjoner. 

Hvis du ikke tar utprøvningen 

alvorlig, risikerer du at apparatet bli mest 

til besvær og ender i skuffen. Derfor gjelder 

det ikke å gi seg før alt er i orden. Å 

bruke et høreapparat kan ikke sammenlignes 

med å sette på seg briller. Du må 

bli kjent med det og bli glad i det. 

––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 


Hørselshemmedes Landsforbund, HLF, er 

den frivillige foreningen i Norge som vokser 

raskest. I alt er det over 45 000 medlemmer 

fordelt på 220 lokallag. Etter mer enn 50 

års virksomhet er HLF blitt verdens største 

organisasjon for hørselshemmede. Selv ikke 

søsterorganisasjonen i USA har så mange 

medlemmer. 

Sekretariatet teller 20 fast ansatte og 

ledes av generalsekretær Geir Lippestad. 

– HØREAPPARATENE 

ER BLITT MEGET GODE 

DERFOR ER DET ET 

PARADOKS AT DET I 

NORGE LIGGER HØRE- 

APPARATER FOR TO 

MILLIARDER KRONER 

UBRUKT I SKUFFER O G 

SKAP, DE FLESTE HOS 

PENSJONISTER. 

Generalsekretær Geir Lippestad, HLF: 

Verdens største organisasjon 

for hørselshemmede 

Jorunn Fredheim 

Kampsakene 

Hørselshemmedes Landsforbund, HLF, 

arbeider for å fjerne alle egenandeler på 

høreapparater og annet teknisk utstyr og 

korte ned ventetiden på utstyr samt bedre 

oppfølgning i kommunene. 

– Vi vil at alle kommuner skal pålegges å 

organisere en ordning der man får hjelp 

med høreapparater, sier Geir Lippestad. 

Etter vår mening følger det av at kommunene 

allerede har et rehabiliteringsansvar 

overfor hørselshemmede. 

– En forsikringsordning er inkludert i 

medlemskapet. Mange eldre er opptatt av 

det, forteller Geir Lippestad. Du får riktignok 

et apparat hvert sjette år, men mister 

du høreapparatet i perioden, må du bekoste 

et nytt selv. HLFs høreapparatforsikring 

sikrer at du får et nytt apparat dersom 

uhellet skulle være ute. 

10 hjelpemidler 

til et bedre liv 

Det finnes i dag en rekke hjelpemidler 

som kan gjøre livet lettere 

for hørselshemmede. Det meste 

dekkes av folketrygden. 

1. Høreapparat Du får hjelp av en 

audiograf til å velge det rette apparatet. 

Tilvenning og justering er viktig for at 

du skal få fullt utbytte av hjelpemidlet. 

2. Fasttelefon Det finnes telefoner 

med teleslynge i røret. Lyden overføres 

fra telefonen til høreapparatet. Lyden 

forsterkes og støy filtreres bort. 

3. Mobiltelefon Det finnes egne 

teleslynger for mobiltelefon. 

4. TV Det finnes teleslynge for 

fjernsyn som sender til en egen 

telespole på høreapparatet. 

5. Fjernkontroll av høreapparatet 

Ved hjelp av en fjernkontroll 

kan du justere høreapparatet 

til riktig modus for TV, telefon og 

samtale. Moderne høreapparater har 

et eget lytteprogram for musikk. 

6. Samtaleforsterker Du kan ha 

med deg en trådløs samtaleforsterker til 

bruk i støyende miljø. For å høre hva som 

blir sagt, setter du den ved siden av den 

du vil samtale med. En retningsmikrofon 

som sender trådløst til høreapparatet. 

7. Teleslynge hjemme for TV 

og radio og musikkanlegg 

8. Varslingsanlegg Lampe som 

blinker når telefonen ringer, når det ringer 

på døren, eller når brannalarmen går. 

9. Varslingsanlegg om natten 

Du kan få en boks under hodeputen 

som vibrerer når telefonene ringer, hvis 

brannalarmen går eller når vekkerklokken 

ringer. Meget nyttig, særlig for den 

som bor alene. 

10. Utstyr i jobbsammenheng 

Transportabel teleslynge med inntil 10 

myggmikrofoner. Kan festes på alle i en 

konferanse. 

11. Utstyr i jobbsammenheng 

Teleslynge på kontoret. Gjør det mulig å 

snakke i telefon, delta i samtaler og 

konferanser. Gir en behagelig hverdag 

på jobb. 

SENIOR 1/06 •4 5

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 


�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

Agiolax ® 

Når magen sier stopp, løser Agiolax opp! 

Når magen sier stopp 

og dagen stopper opp… 

Prøv Agiolax – dobbel effekt mot forstoppelse! 

Agiolax er et nytt middel mot treg mage, med dobbel effekt. Øvrige midler mot 

forstoppelse virker enten bløtgjørende eller avførende. Agiolax gjør begge deler! 

Loppefrø og senna i ett og samme produkt, gir: 

God bløtgjørende virkning 

Avførende (tarmstimulerende) effekt 

Fås reseptfritt på apoteket. 

Forsiktighetsregler: Agiolax skal ikke gis når akutte eller vedvarende magesymptomer 

av ukjent årsak er til stede. Dersom det er nødvendig med et avføringsmiddel hver dag, 

skal årsaken undersøkes. Langvarig bruk (mer enn 2 uker) av avføringsmidler skal unngås. 

Langvarig bruk kan forårsake uttørning og påfølgende tap av væske og elektrolytter 

(spesielt kalium) og kan også forverre forstoppelsen. Hos insulinavhengige diabetikere 

kan det bli nødendig å redusere insulindosen. Bør ikke brukes av diabetikere når insulindoseringen 

er vanskelig å innstille. Les pakningsvedlegget nøye før bruk. 

Meda A/S Tlf. 31 29 45 00 Faks 31 29 45 45 E-mail: info@osl.meda.se 

NYHET! 

Loppefrø og senna 

i samme produkt!

HELSE ARBEIDSLIV 

Satser på seniorpolitikk 

Nord-Fron kommune 

satser på en god seniorpolitikk 

– og lykkes. Nå 

får kommunen skryt av 

Trygdeetaten. 

VINSTRA: NORD-FRON KOMMUNE 

drives som en såkalt IA-virksomhet 

(IA=inkluderende arbeidsliv). 

Intensjonsavtalen for slike virksomheter 

har tre delmål; redusere sykefraværet, 

ansette og beholde flere personer med 

redusert funksjonsevne og gjøre nytte av 

eldre arbeidstakeres ressurser og arbeidskraft. 

Det er særlig på det siste området 

at Nord-Fron berømmes av Trygdeetaten. 

– Andre virksomheter bør lære av 

Nord-Fron når det gjelder akkurat dette, 

sier Åmund Austdal, rådgiver på 

Trygdeetatens arbeidslivssenter. 

Snart to år 

Åmund Austdal fremholder at én ting er å 

utarbeide en plan for seniorpolitikk, noe 

annet er å følge den opp på alle nivåer og 

i alle situasjoner. Det er her han gjerne 

skryter av Nord-Fron kommune. 

– Det er unikt at kommunen startet 

prosessen på eget initiativ og ikke som et 

resultat av «ytre påvirkning», sier Åmund 

Austdal. Siden 1. januar 2004 har seniorenes 

situasjon i den kommunale virksomheten 

fått stor oppmerksomhet. 

Temaet pensjonering tas opp i medarbeidersamtalen 

når en arbeidstaker er 58 

år; deretter kan tanken modnes en stund. 

Det er viktig at dette gjøres i god tid før 

man fyller 62 år. Da har mange allerede 

pensjonert seg i sitt eget hode. 

– Målsettingen er at man ved individuelle 

avtaler med ansatte i alderen 62-65 år 

skal motivere til fortsatt å jobbe, istedenfor 

å gå av med avtalefestet pensjon, sier 

Sigmund Kveli, lønns- og personalkonsulent 

i Nord-Fron kommune. Eksempel på 

tiltak som kan gjennomføres, er å redusere 

arbeidstiden (særlig ved kvelds- og 

helgearbeid) og samtidig beholde lønnen; 

fleksibel arbeidstid samt forhandling om 

lønnen, hvis den skal motivere til fortsatt 

arbeid. 

Nord-Fron kommune, her representert ved Sigmund Kveli (i midten), får skryt 

for sin seniorpolitikk av Åmund Austdal, Trygdeetatens arbeidslivssenter (t.v.), 

og May Myromslien fra Fron trygdekontor. 

Beholde kompetansen 

Kommunen mener det er viktig å beholde 

internkompetansen i virksomheten. Å 

ansatte en ny medarbeider når den gamle 

er på veg ut døra, betyr dårlig overlapping 

og kan medføre dårligere service. 

– Vi mener at det er generelt viktig 

med en god miks av yngre og eldre 

medarbeidere av begge kjønn, understreker 

Kveli. En aktiv involvering av den 

aldersgruppen det gjelder, er noe av forklaringen 

på at dette fungerer såpass bra 

i Nord-Fron. De ansatte har følt seg 

inkludert i prosessen. Det er ikke noe 

som er kommet «ovenfra». Videre 

understreker han at det er viktig at virksomhetslederne 

og mellomlederne er 

bevisst på problematikken og følger opp 

sine medarbeidere, slik at opplegget med 

tilpasset arbeidsdag blir en naturlig del 

av planleggingen av de siste arbeidsårene. 

Hvert andre år arrangerer kommunen 

en såkalt seniordag for sine ansatte i den 

aktuelle målgruppen. Her får man relevant 

informasjon om de rettigheter og 

valgmuligheter man har, for eksempel fra 

KLP og Statens Pensjonskasse. 

Trimkampanjer 

Det arrangeres årlige trimkampanjer – 

med premiering. Dette har hatt stor oppslutning 

og har virket motiverende til å 

holde seg i form. Nord-Fron har hatt en 

nedgang på legemeldt sykefravær siste år, 

fra 7,5 til 6,8 prosent. 

Kommunen har tett kontakt med 

Trygdeetaten på dette området. May 

Myromslien er kommunens spesielle 

kontakt ved Fron trygdekontor. – Vår 

rolle er å støtte den enkelte arbeidstaker 

og gi veiledning når det gjelder IA-virksomhetene, 

sier hun. 

Og Sigmund Kveli mener at det er viktig 

med en fast kontaktperson på trygdekontoret. 

Det sparer tid og er mer effektivt. 

De tre presiserer sin felles målsetting – 

å holde folk lenger i arbeid. Dette skal de 

oppnå ved å tilby fleksibel arbeidstid og 

ved å få sykmeldte tilbake i arbeid. – Det 

er bedre enn å betale folk for å være 

syke, sier de tre. 

Nord-Fron kommune har ca. 450 personer 

på sin lønningsliste, hvorav 15 har 

individuelle avtaler. 

––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

TEKST OG FOTO: JAN SÆTERLI 

SENIOR 1/06 •4 7

REPORTASJE T R AFIKKSIKKERHET 

Norges første tenåringsidol 

– nå skal han på 

bilførerkurs 

Da Vidar Lønn-Arnesen tok «lappen» i 1960, 

var det 218 509 personbiler i Norge, mot i dag 

2 028 846. Lyskryss var det nesten bare i Oslo, 

og rundkjøringer hadde ingen hørt om. 

TEORIKURSET KOSTET FEMTI KRO- 

NER og kjøretimen tredve. Ti kjøretimer 

måtte til for å lære guttungen fra Horten 

å kjøre bil. Nå synes både Statens vegvesen 

og Vidar Lønn-Arnesen at det er på 

tide med et nytt kurs, «Bilfører 65+». 


På russetur til Oslo 

Vidar glemmer aldri Lierbakkene på vei 

til Oslo og russekroa i Dovrehallen. Det 

var så vidt bilen klarte å hoste seg oppover 

bakkene, og forundringen var stor da 

det blinket i rødt, gult og grønt i Storgata. 

– Hva er det? lød det fra baksetet. – Lyskryss, 

kom det kontant fra den nybakte 

sjåføren. Siden har han kjørt skadefritt, 

bortsett fra en ørliten ripe i lakken etter et 

ufrivillig møte med en annen bil i et veikryss 

i Horten i 1963. Den gang satt 

faren ved siden av ham i Cortinaen. I 

1965 traff han Tove. Siden har hun sittet 

ved siden av. 

Evigunge Vidar Lønn-Arnesen (65) er rådsmedlem 

i Seniorsaken. Bli med han og 

kona Tove på Statens vegvesens «Bilfører 

65+»-kurs for dem som har kjørt en stund. 

Det er lenge siden programleder 

Thorbjørn Karlsen i «Trafikk og musikk» 

måtte minne om at Drammensveien ikke 

er en motorvei. 

«Drammensveien er 

ingen motorvei» 

– Det er ikke til å komme forbi at trafikkbildet 

har endret seg vesentlig de siste 

førti årene, sier 65-åringen, som med sin 

alder er midt i målgruppen for «Bilfører 

65+». – Tenk bare på avkjørsler og rundkjøringer. 

Jeg skjønner godt at seniorer 

som ikke jevnlig kjører bil i Oslo, er livredde, 

kommer det fra humørsprederen, 

som vi husker som programleder i «Midt 

i Trafikken». Han gleder seg til å sette 

seg på skolebenken. Teorikurset i Horten 

trenger å bli frisket opp, og kjøretimene 

med en annen «instruktør» enn Tove kan 

bli en interessant opplevelse. Det synes vi 

i Seniorsaken også og kommer til å følge 

Vidar på kurset. Hvordan det går, kan du 

få vite i neste SENIOR. 

Populære kurs 

«Bilfører 65+» er et tilbud til alle over 65 

år om å oppdatere sine trafikkunnskaper i 

hyggelige omgivelser. Kursene holdes av 

lokale trafikklærere med spesialopplæring. 

– Til nå har ca. 4.000 personer tatt kurset 

hvert år. Vi regner med stor interesse 

også i år, sier senioringeniør Klaus 

Ottesen i Statens vegvesen. – Kursene er 

lagt opp med teori og praksis på fire samlinger 

på dagtid, i alt 12 timer. Det er 

valgfritt å delta som sjåfør eller som passasjer. 

Kursmetodikken involverer deltakerne, 

som er med på å bestemme innholdet 

i kurset. Det er ingen førerprøve, og 

ingen mister førerkortet. Kurset gir råd 

om kjøring i lokalmiljøet, med praktiske 

eksempler fra steder deltakerne kjører 

daglig. Husk at alle over 70 år må ha med 

seg gyldig legeattest når de kjører bil! 

––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

TEKST OG FOTO: TORE HENNING LARSEN 

Ko ntaktpersoner 

i Statens vegvesen 

Klaus Ottersen, tlf. 33 37 17 68, 

mobil 414 70 049 

Jorun Sætre, tlf. 33 35 56 05, 

mobil 950 20 809

Rapport fra 

Seniorcruise til 

Kiel – høsten 2005 

«Førstereisguttene» Leif Frode Onarheim og Steinar 

Mediaas besto seilasen til Kiel med glans. Begge var med 

på seniorcruise for første gang. Onarheim tok for seg norsk 

seniorpolitikk, og Mediaas snakket om å aldres med verdighet. 

For øvrig sto stemningen, som vanlig, i taket da Philip 

Kruse og Vidar Lønn-Arnesen slo an tonen. Radarparet 

trekker fulle hus med sine schlagere, og publikum klapper 

vilt når allsangen tar til. Ernæringsfysiolog Bjødne Eskeland 

kåserte om kostholdets betydning og slo fast at man blir 

det man spiser. 

Randi Gjøen Skjærseth og Siri Juster smilte fra Oslo til 

Kiel og tilbake. De fikk gratistur, samt heder og verdighet 

for å ha vervet nye medlemmer. Neste gang er det kanskje 

deg? Verv fem medlemmer og turen er din! 

REPORTASJE SENIORCRUISE 

Vidar Lønn-Arnesen, Steinar Mediaas og Liv Haraldsen fra 

Hurtigruten gratulerer Gunnar Annaniassen med hurtigruteturen. 

Dro på tur med Seniorsaken 

til Kiel, havnet i Kirkenes 

med Hurtigruten! 

Gunnar Annaniassen fra Flåm er en lykkens pamfilius. Den pensjonerte 

jernbanekonduktøren og skipsagenten for Europe Cruise 

stakk av med førstepremien under Seniorsakens seniorcruise til Kiel, 

og premien var en tur med MS Richard With fra Bergen til Kirkenes. 

Seniorsakens seniorcruise har utviklet seg til å bli en «innertier». 

Billettene blir revet bort så snart de legges ut for salg, både med 

Color Line til Kiel og med Hurtigruten langs vår eventyrlige kyst. Det 

første seniorcruiset med Hurtigruten i 2006 ble annonsert på det 

siste seniorcruiset i 2005 til Kiel, og i kunnskapskonkurransen om 

Hurtigruten gikk Gunnar Annaniassen av med seieren. Ikke så rart, 

Gunnar har mange turer med Hurtigruten bak seg og kjenner ruten 

som sin egen bukselomme. Totalt kom det inn 80 svar på konkurransen, 

38 av disse var riktig besvart, og det var Alf Nystrøm fra 

Bærum som trakk vinneren. 

Vinnere av delpremier - 

sydvest, genser og penn var: 

Kitty Myklebust, Fosnavåg 

Bergljot Mathisen, Hønefoss 

Anne Kolle, Oslo 

Ole Bent Aasnes, Sande i Vestfold 

Oddbjørn Jæger, Siggerud 

Det gode mennesket i Risør 

Nanna Caspersen er utrettelig i sitt arbeid for å skaffe familien Sveen i 

Risør omsorgslønn.På seniorcruiset til Kiel loddet hun ut to dåpskjoler 

for å skaffe midler til juridisk bistand. Til sammen kom det inn kr 4200,-, 

som går uavkortet til advokatbistand. 

Nanna fikk bestilling på en dåpskjole til på turen. Randi Rode, som 

hadde tatt massevis av lodd, vant dessverre ikke, og hun bestilte nok en 

kjole. Hun vil at hennes oldebarn i Amerika, en gutt, skal bære den i 

dåpen. Pris? – Det du har lyst og anledning til å betale for dåpskjolen, 

sa Nanna, og pengene betaler du direkte til Seniorsaken. 

SENIOR 1/06 •4 9

M500247-N-06.02 


AVANT-GARDEN 

Endelig kan du glede deg over 

samtalen - uten irritasjon 

Hvis du allerede bruker høreapparat kjenner du kanskje 

igjen følelsen av "tønnelyd", og kanskje har du opplevd å 

bli irriterende varm og klam i øret? I verste fall kan denne 

type ubehag føre til at mange ikke bruker apparatene sine. 

Et ReSound Metrix med "åpen tilpasning" har svaret: 

Innebygd ventilasjon. Denne enestående teknologien sier 

farvel til "tønnelyd". Den minimerer varme og fuktighet, 

og reduserer risikoen for irritasjon i øregangen. 

Hverdagslige gjøremål, som å spise og snakke, vil igjen 

høres naturlig ut. Så hvorfor ikke prøve ReSound Metrix? 

styrker ditt immunforsvar i betydelig grad. Det gir 

deg da god beskyttelse mot mange plager som 

eldre har. 

AVANT-GARDEN 

er god for det meste og gir deg mer oksygen i 

blodet og til hjernen. Du føler deg yngre. 

Det har toppidretten fortalt oss! Det har vi alle 

nytte og glede av uansett alder, arbeid og 

aktiviteter. 

Da AVANT-GARDEN er laget av vegetabiler, 

bekrefter det også at det er sunt å spise de 5 

om dagen. 

Derfor lager vi et nytt slagord: 

”TA 5 OM DAGEN + AVANT-GARDEN 

– FOR DIN SIKKERHETS SKYLD”. 

Kontakt din hørselssentral og finn ut om ReSound Metrix 

passer ditt hørselstap. Du kan også be om mer informasjon 

fra GN ReSound AS på telefon 22 47 75 30, eller på 

e-post: info@gnresound.no 

www.resoundmetrix.no 

GN ReSound AS Telefon: 22 47 75 30 

Postboks 132 Sentrum Telefaks: 22 47 75 50 

0102 Oslo info@gnresound.no 

DIN LIVGARDE 

AVANT- 

GARDEN 

® 

STYRKER 

IMMUNFORSVARET 

Norsk Klinisk- 

Patentdokumentert 

kosttilskudd. 

Du finner mer på 

www.avant-garden.no

Advokat 

Lillys hjørne 

MED A D VO K AT 

LILLY MARIE KONGEVOLD 

Samboere 

og ektefeller 

– ikke 

likestilte 

Utviklingen i retning av likestilling mellom samboere og 

ektefeller er oppmuntrende. En regel der samboere og ektefeller 

er likestilte, er arveavgiftsloven § 4, fjerde ledd, som nå 

lyder:«Midler som noen mottar som arv eller gave fra sin ektefelle 

eller samboer, er fritatt for avgiftsplikt.» At også samboeren 

har fått fritak for avgiftsplikten, gjør at hun eller han står 

økonomisk sterkere enn tidligere ved samboerens død. 

Regelen innebærer også at det er blitt enklere å gi sin samboer 

gaver av betydelig verdi uten at en behøver å bekymre seg 

for avgiftsplikten. 

Jeg nevner for ordens skyld at de «gode gamle» avgiftssatsene 

som Bondevik II- regjeringen foreslo endret, slik at fribeløpet 

ble doblet, er like lave som før. Den nåværende regjering 

syntes ikke det var grunn til å endre fribeløpet under behandlingen 

av statsbudsjettet for 2006; det er kr 250.000,- fra hver 

giver. Jeg skulle ønske at Stortinget snarest mulig vurderer 

dokumentavgiftsloven § 8, som lyder: «Fritatt for avgift er: 

a) dokument som overfører hjemmel som eier eller bruker 

til fast eiendom til ektefelle ved den annen ektefelles død 

eller ved skifte av felleseie i forbindelse med separasjon eller 

skilsmisse, 

b) dokument som overfører hjemmel som eier til fast eiendom 

fra en ektefelles konkursbo til den annen ektefelle.» 

Her burde det også stå «eller samboer». 

Staten håver inn omtrent like mye i dokumentavgift som 

det koster å drive rettsvesenet vårt. Det burde være et beskjedent 

ønske å la en som får overskjøtet en eiendom til seg fra 

sin samboer, få slippe å betale dokumentavgiften, som er på 

2,5 prosent av eiendommens markedsverdi. Koster eiendommen 

for eksempel to millioner kroner, skal samboeren betale 

kr 50.000,- i dokumentavgift, i tillegg til det som det antakelig 

koster staten å registrere eierskiftet, et gebyr på kr 1.548,-. 

Samboeren får i denne sammenheng nærmest status som 

melkeku. Skal vi finne oss i det? 

GLASSMESTERVAKT 

HELE DØGNET 

Ring 

22 64 00 68 

Hele døgnet – alle dager! 

24 timers service 

365 dager i året. Oslos raskeste levering 

av glass/vinduer etter innbrudd/hærverk. 

Prøv oss! 

NB! Vi kan tilby serviceavtale med 

rabatter/leveringsgaranti. 

30% rabatt på alt glass til Seniorsakens medlemmer. 

SENIOR 1/06 •51


Frihet, glede og sikkerhet 

Vil du ha glede av bilen 

lengst mulig? 

Oppfriskningskurs Bilfører 65+ 

Bilen betyr mye for din mulighet til å bevege 

deg dit du vil når du vil. 

Selv med mye erfaring bak rattet vil man ha 

stor nytte av oppfriskningskurset Bilfører 65+. 

Kurset er frivillig og det er ingen førerprøve eller 

fare for å miste førerkortet. 

For mer informasjon eller påmelding: 

Ring 815 48000 

Nå starter det snart kurs i nærheten av der du bor. 

Meld deg på du også. 

Gjennom en 

oldefars 

briller 

JAHN O TTO JOHANSEN 

Hvem skal få 

leve? 

HVEM SKAL FÅ LEVE? Og hvem skal bestemme over liv og 

død? Dette grunnleggende valg som berører enkeltskjebner 

såvel som hele medisinske kategorier, tvinges fra tid til annen 

på oss av mediene med en uimotståelig kraft, sist den lille 

piken på sykehuset i Bergen. Gud og hvermann måtte ta stilling: 

Hadde det noen hensikt å holde «kunstig» liv i henne? 

Og hvem skulle bestemme – lege eller foreldre? I dette tilfelle 

var det en klok biskop som fikk avverget en ubehagelig og 

unødvendig rettssak. En slik sak er mer etisk og medisinsk enn 

juridisk. 

I alle fall blir det mennesker som til slutt avgjør. For mange 

år siden døde en kjær venn av meg. Han hadde fått skiftet en 

hjerteklaff, og det så en tid ut til at det skulle gå bra, og at 

Norge skulle få mer stor kunst fra hans skaperkraft. Vi hadde 

mange fine samtaler, som fortsatt sitter som prentet i mitt 

sinn. Men så kom tilbakeslaget, og han valgte selv å avslutte 

prosessen ved at han i et ensomt øyeblikk en natt trakk ut de 

livgivende ledninger. Som regel er det andre personer enn 

pasienten selv som må ta en slik beslutning. Et menneske som 

ligger i koma, er lykkelig uvitende om denne vanskelige 

beslutning. Eller kanskje dette er noe vi tror, noe vi ikke vet. 

Vi har også å gjøre med politiske beslutninger som får konsekvenser 

for hele kategorier av mennesker. Vi vet at stamcelleforskningen 

kan gi nytt håp til dem som lider av MS, 

Parkinson eller ungdomsdiabetes. Men denne forskning koster 

enormt med penger. Hvem skal avgjøre hvor offentlige og private 

midler skal gå? Det finnes ikke finansielle og kanskje heller 

ikke medisinske ressurser til et relativt snarlig gjennombrudd 

på alle disse viktige felter samtidig. Når det gjelder 

Parkinson, tror medisinere at man ved stamcelleforskning skal 

kunne få revolusjonerende fremskritt allerede i løpet av ti år. 

Men så melder et viktig spørsmål seg. Hvilke instanser skal 

avgjøre om stamcelleforskning skal tillates, og på hvilke premisser? 

Her kommer religion og kulturelle forhold inn. Jøder, 

muslimer og mange andre verdensreligioner har ikke noen 

problemer med stamcelleforskning. Det er det først og fremst 

katolikker og fundamentalistiske protestanter som har.

Derfor har vi fått en bitter strid innenfor landegrensene og 

mellom stater. I Europa er situasjonen den at Tyskland, 

Østerrike og Italia forsøker å få EU til å legge sterke begrensninger 

på stamcelleforskning, mens Storbritannia representerer 

motpolen. Kommisjonen heller i retning av det britiske standpunkt, 

men noen full avklaring får man ikke. I mellomtiden blir 

britene stadig mer ledende på dette felt. I andre land diskuterer 

– ja, slåss – teologer, filosofer, medisinere og politikere om 

stamcelleforskningens fremtid, og pasienter som kanskje 

kunne få en mulighet til å forlenge livet, venter forgjeves. 

Dette er et spørsmål man ikke skal ta lett på. Det dreier seg 

om helt grunnleggende verdier. 

I USA har fundamentalistiske kristne en så sterk innflytelse 

og president George W. Bush en så fast overbevisning at 

administrasjonen har kunnet motsette seg en liberalisering. 

Men striden går tvers gjennom partiene. Blant republikanerne 

gikk Nancy Reagan og hennes venner klart inn for stamcelleforskning. 

Det kunne kanskje ha gitt en mer verdig alderdom 

til hennes mann, som var en av USA’s mest folkekjære og for 

internasjonal politikk en av de beste amerikanske presidenter. 

Den Alzheimer-rammede Ronald Reagan forsvant inn i den 

store glemsel og fikk ikke muligheten til å berike sitt land og 

verden som så mange andre amerikanske ekspresidenter stadig 

gjør. I stedet fikk man den paradoksale situasjon at den 

amerikanske regjering ikke kunne bruke penger til stamcelleforskning 

på fostre, mens det var nærmest fritt frem for private 

laboratorier. National Institutes of Health har milliarder av 

dollar i fryste fond, midler som kunne ha vært brukt til å fremskynde 

stamcelleforskning og redde tusener av menneskeliv. 

Men la oss ikke glemme at dette ikke bare er et spørsmål om 

medisinsk effektivitet. Det er også et etisk spørsmål der mennesker 

med hederlige motiver kommer til stikk mortsatte slutninger. 

Det tilsier gjensidig respekt og ikke den fanatisme vi 

ser i enkelte kretser, også i vårt land. 

Hvordan oppleve Amazonas? 

15 dagers cruise med priser fra 26.700,- 

Onsdag 28. februar til fredag 16. mars 2007 

Travelnet Fred. 

Olsen reisebyrå 

i samarbeid med 

Fred. Olsen Cruise 

Lines tilbyr dere 

et cruiseeventyr 

til regnskogene i 

Amazonas. 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

eller �� 

Eller ditt nærmeste reisebyrå. 

SENIOR 1/06 •53

Seniorer 

og skatt 

ADVOKAT G RY NILSEN 

Pensjonist 

med noe attåt 

Skattereformen av 2006 kan innebære en ubehagelig 

overraskelse for en del pensjonister. Inntekter fra næringsvirksomhet 

fører til at pensjonen reduseres. 

Både opptjening av trygdeytelser og reduksjon av trygdeytelser 

er knyttet til pensjonsgivende inntekt. Det er litt verre å si 

hva som er pensjonsgivende inntekt. Folketrygdloven § 3-15 

henviser til skateloven § 12-2 - personinntekt -, og sistnevnte 

lovparagraf inkluderer blant annet beregnet personinntekt for 

næringsdrivende! 

Etter det systemet som ble innført ved skattereformen av 

1992, skulle beregnet personinntekt gi uttrykk for den del av 

overskuddet som skyldes aktiv eiers arbeidsinnsats. Som et ledd i 

skattereformen 2006 skal det nå beregnes personinntekt for alle 

enkeltpersonforetak - uavhengig av eiers aktivitet/arbeidsinnsats. 

Grensen mellom passiv kapitalplassering og næringsvirksomhet 

har dermed enda større betydning enn tidligere. Problemet er at 

denne grensen er like skjønnsmessig og usikker som før, og den 

vil i noen tilfeller gi overraskende utslag. 

For eksempel: Ved utleie av fast eiendom med liten aktivitet 

fra eiers side har det frem til nå vært uinteressant å avgjøre om 

utleien er næringsvirksomhet eller ikke. Inntekten har uansett 

blitt beskattet med 28 prosent. Ligningsmyndighetene har i stor 

grad akseptert at det leveres utleieskjema (RF-1189) og ikke 

næringsoppgave, selv om utleien er så omfattende at den anses 

som næring. Fra og med 2006 vil det bli avgjørende for både 

skatt og trygdeytelser hvorvidt utleien anses som næringsvirksomhet 

eller ikke. (Om utleie og næringsbegrepet, se 

Skattebetaleren 4-2005, s. 18.) All næringsinntekt til pensjonister 

under 70 år vil redusere pensjonen. Det tidligere skillet 

mellom aktiv og passiv utøver er ikke lenger interessant. 

Tilpasning 

For pensjonister mellom 67 og 70 år, AFP-pensjonister og uførepensjonister, 

vil altså grensen næring/ikke-næring avgjøre hvorvidt 

inntekten reduserer trygdeytelsen eller ikke. Siden dette kun 

gjelder for inntekt fra enkeltpersonforetak, «oppfordrer» systemet 

til tilpasning. Ekstraskatten for deltakere/aksjonærer kommer 

i form av alminnelig inntekt, slik at trygdeytelser ikke blir 

redusert. Det lønner seg derfor for AFP-pensjonister (AFP = avtalefestet 

pensjon) og andre pensjonister under 70 år som fremdeles 

har noe inntekt, å omdanne virksomheten til AS eller deltakerlignet 

selskap. 

En slik tilpasning forutsetter at pensjonisten er klar over endringen 

fra 2006. Mange er nok ikke det. Endringen er lite kjent, og vil 

nok komme overraskende på mange. I denne sammenheng er 

dette ekstra uheldig, for ligningen vil først foreligge sommeren/ 

høsten i ligningsåret – altså året etter inntektsåret. Pensjonisten 

risikerer å sitte igjen med et tilbakebetalingskrav fra trygdemyndighetene, 

og i verste fall bli beskyldt for trygdemisbruk. 

Kontakt Skattebetalerforeningen på 22 97 97 00 


Scandorama Reiser med guide 2006 

Nå er den nye katalogen her! 

Garanti er stilt til Svenska Kammarkollegiet. 

Flere reiser enn noen gang før og mange spennende nyheter. 

Nyheter: 

Amsterdam • Barcelona • Den italienske riviera 

Det nye Europa • Jersey • Lugano med Milano 

Normandie • Rovinj • Valpolicella 

Booking 800 10 110 • www.scandorama.no 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

��

Kjerringa 

mot strømmen 

SIDSEL MØRCK 

Strømpriser og 

total 

priser 

Dyster melding: Strømprisene vil stige, hvis Norge skal innfri 

sine forpliktelser i Kyotoavtalen. Det vil svi på pungen, også 

for mange pensjonister. Men avtalen må holdes, som ett av 

flere tiltak for å stoppe klimaendringene. De vil ellers ramme 

våre etterkommere - barn, barnebarn og barnebarns barn 

med stadig større effekt. Og det vil vi jo ikke? 

Klimaendringene er her allerede, men vi merker dem i 

beskjeden grad. De slår langt sterkere ut i fattige land i sør. 

Resultatet er flom og tørke, sykdom og sult. Og det er først og 

fremst rike land som har skylden, gjennom produksjon og 

utslipp av klimagasser. 

Den kritiske situasjonen i dag skyldes at våre forfedre ikke 

satte bremsene på. Treghet i politiske systemer var én grunn, 

økonomiske interesser en annen. Det kan vi bebreide dem. De 

hadde tilgang på kunnskap, men brukte den ikke. 

Internasjonale forskere hadde lenge snakket, skrevet og ropt 

for døve ører. Instituttsjef Brynjar Ottar (Norsk institutt for 

luftforskning) var en av dem her hjemme som slo alarm i 

1984: «På forskningshold fryktes det at luftforurensning kan 

medføre store forandringer i våre leveforhold. Temperatur og 

nedbør kan endre seg betydelig allerede i første halvdel av 

neste århundre.» Vi som lever i «første halvdel av neste århundre», 

ser at han fikk rett. Vi ser også at fortidens feighet rammer 

oss, og at vi må betale for konsekvensene, bokstavelig 

talt. 

Så da må vi vel alle sammen, ikke minst av moralske grunner, 

ønske de høye strømprisene velkommen? Tja. 

Eller kanskje innføre den gamle ordningen med ekstra betaling 

for 

overbruk? En slags rasjonering. Det er mange fancy reklameskilt 

som blinker, mange tomme kontorlokaler med lysene på, 

mange oppkjørsler med varmekabler. Det koster. Firmaer og 

privatpersoner har råd til å betale, men samfunnet har det 

ikke! 

Systemet med ekstra betaling for overbruk fungerte effektivt 

i sin tid. Det kan værte verd å prøve også i dag, det er ikke 

alt det gamle som er dårlig. Og det er slett ikke alt det nye 

som er bra! 

OPPLEV PÅSKE/VÅREN MED 

Solheimveien70 

1473 Lørenskog 

2 dgr. Laholmen 13/4,14/4,15/4,16/4 Kr. 895,- 

3 dgr. Gøteborg week-end 24/3,14/4 Kr. 1.195,- 

2 dgr. Påskecruice m/Peter Wessel 15/4 Kr. 595,- 

3 dgr. Krotur m/Stena 26/3, 23/4,21/5 Kr. 495,- 

4 dgr. Hotell Fjordgården, Ringkøbing/Flensburg 

Avg. 13/4 Kr. 2.995,- 

5dgr. NyborgstrandKøbenhavn 

Avg 13/4 Kr . 3.395,- 

7 dgr. Solskinnsøya Bornholm 

avg. 31/5,20/6,27/6,4/7,8/8,22/8,5/9 Kr. 5.600,- 

3 dgr. Lübeck avg. 27/3,14/4, 24/5 Kr. 1.245,- 

7 dgr. St.Petersburg, 8/4,10/7,24/9 Kr .7.650,- 

8 dgr. Praha/Berlin 14/5,30/7,8/10 Kr. 7.100,- 

6 dgr. Berlin 30/4, 23/7, 10/9 Kr. 4.895,- 

8 dgr. Polen avg. 25/6, 27/8 Kr. 7.195,- 

13 dgr. rundreise ”Midnattsolens land” 

Hurtigruta nordover og buss 7/6 fra Kr. 19.430,- 

7 dgr. Spennende Lofoten help 22/6 fra Kr 9.540,- 

Mange fine Norgesturer 

Besøk oss på www.fc-turistbusser.no 

Ring oss på tlf: 67 91 20 50 

for bestilling eller en 

uforbintelig turprat. 

Ny katalog er kommet. 

SENIOR 1/06 •55

«Alle kan synge i Italia» 

invitasjon til kulturreise i juni 2006 

19. – 26. juni: 45 plasser (35 damer, 10 menn) 

PÅMELDINGSFRIST: 31. MARS 

Alle deltagere på reisen må synge med. 

Vi er tilsammen ikke flere enn 45, og trenger derfor alle som deltagere i koret! 

Deltageravgiften dekker: 

flyreise med Norwegian tur / retur Pisa, transport fra og til flyplassen i Italia, en ukes 

opphold på hotell i Volterra med halvpensjon (frokost og enten lunch (på utfluktsdagene) 

eller sen middag inkl. vin og min.vann), tre utflukter med buss under oppholdet, 

omvisninger med norsk guide, sanginstruksjon og opptreden i Volterra. 


Tore Brantenberg er vår kulturguide og Carl Høgset leder sangen. 

Repetitør og akkompagnatør er Inger Elise Reitan. 

Pris: i dobbeltrom: kr. 9.900,- pr. deltager i enkeltrom: kr. 11.250,- pr. deltager 

Bli med og syng i Italia! 

Henvendelse: 

Studio Generations AS, Sørkedalsveien 78, 0376 Oslo 

Telefon 22 52 15 25 eller e-post: c.hogset@online.no 

Aktive•seniorer 

INSPIRASJONSTREFF, TEMA-TREFF, OPPLEVELSESREISER, DATA. 

Det arrangeres 3- , 4- og 5-dagers Seniorkurs i gjennom hele året. 

2006 Temakurs Dato: Pris: Opplevelsesreiser Dato: Pris: 

Kurs for seniorkor 17-19/03 1 550.- 

Slektsforskning (4-dgr) 02. - 05.05. 3 200.- 

Golf for viderekom., 29/05 – 02/06 4550.- m/G.fee 

Inspirasjonshelg 09-11/06 1 600.- 

Golf for viderekom., 12 – 16/06 4550.- m/G.fee 

Malekurs (også 21-25.08) 19 - 23.06 3 350.- 

LitteraTur 24 - 30.06 5 750.- 

Feriefylket Vestfold 03 - 07.07 3 350.- 

Grønn glede 03 - 05.07 1 800.- 

Geologi 14 - 18.08 3 350.- 

Datakurs 

Senior-IT Internett 

og e-post 03 - 07.04 4 400.- 

Beijing/Xi'an/Shanghai 24.03 - 06.04 18 000.- 

Kypros - en kulturreise 28.04 - 08.05 11 600.- 

Elvecruise 

St. Petersburg - Moskva 16 - 30.06 19 300.- 

Ved St. Petersburgs kanaler 31.08.-05.09 13 400.- 

I Sigrid Undsets 

fotspor i Roma 23 - 30.09 15 600.- 

Ibsens Italia 06 - 14.10 17 000.- 

Vietnam Høsten 

Kypros - golf og kultur 20. - 30.10 m/G.fee 13 100.- 

Pris er 

Kontrastenes by - 

ikke 

fastsatt 

Cape Town 20.10 - 2.11 ennå 

Sør-Afrika 03. - 19.11 26 600.- 

Senior-IT Bruk av PC 

for litt øvede 19. - 23.06. 4 400.- 

Senior-IT Grunnleggende 

Bruk av PC 21. - 25.08. 4 400.- 

Senior-IT Digitalfoto 

og bildebehandling 16 - 20.10 4 400.- 

Ferieopphold 

Påske 12 - 18.04 4 900.- 

Sommeropphold (man-fredag) 31.7-4.8/7-11.8 3 200.- 

Sommeropphold helg 31(fre-sø) 04. - 06.08 1 900.- 

Sommeropphold fredag-fredag 04. - 11.08 4 500.- 

Sommeropphold, to uker 31.07- 11.08 6 900.- 

Vi tar forbehold om tilstrekkelig deltagerantall og mulige prisendringer pga. innhold/utflukter/flybilletter. Under 

oppholdet på skolen dekker prisen full pensjon, overnatting på en-/ tosengs rom med dusj/toalett/telefon/ radio. 

Kontakt skolen for nærmere informasjon om kursene. 

NORSK SENTER FOR 

SENIORUTVIKLING 

3159 Melsomvik ( Stokke kommune i Vestfold ) • E- post: post@seniorutvikling.no 

www.seniorutvikling.no 

T: 33 33 55 00 • F: 33 33 55 55 

Blindeforbundet 

gir tilbud til 

130 000 svaksynte 

Med dårlig skarpsyn er det vanskelig å kjenne igjen folk på gata 

Du må ikke være blind 

for å ringe oss 

Ring oss på 23 21 50 00 

eller se www.blindeforbundet.no 

La La oss oss ta deg ta deg med med på vårens på 

vårens første første opplevelser! opplevelser! 

Vi har siden 1968 søkt å gi våre kunder god og personlig service – vi håper å 

Vi høre har fra siden deg også. 1968 Vi søkt setter å sammen gi våre pakker kunder og god turer og som personlig passer deg service. 

og ditt 

reisefølge – enten dere er bare to eller en gruppe som ønsker seg ut på tur. 

Italia – alltid en fornøyelse å være her – god mat og drikke i spennende omgivelser! 

Vi har også andre spennende reisemål i Italia, som Firenze, Roma m.m. 

Irland Praha Golf-pakker 

– oppdag landet på 

egenhånd med leiebil 

– helgepakker i en 

nydelig by 

– f.eks. i Lisboa-området 

med garanterte starttider 

fra kr. 2.700 pr. pers. 

Inkludert er fly tur/retur, og 7 

dagers leiebil. 

Dette er bare noen få muligheter – be om våre program 

eller send oss dine ønsker så setter vi sammen noe for deg. 

Spesielle regler gjelder og vi tar forbehold om plass ved reservasjonstidspunktet. 

Kontakt oss på: 

23 03 58 20 

eller mail: 

tilbud@zenithtravel.no 

Norsk vingård 

i Piemonte 

– rett utenfor Torino 

3 netter fra kr.2.950 pr. person 

Inkludert er fly tur/retur, tre netter på 

gården, i store flotte leiligheter. 


Inkludert er fly tur/retur, og 2 

netter på godt sentralt hotell. 


Inkludert er fly tur/retur, 7 overnattinger, 

7 dager leiebil og 5 runder golf. 

eller se våre websider: 

www.zenithtravel.no

Huslegen 

D R. PETER F. HJORT 

Bære sin 

skjebne 

FOR VEL 100 ÅR SIDEN levde nordmenn i Fattig-Norge, et lydrike 

under Sverige. Levealderen for en mann var bare 51 år, for en 

kvinne 56 år – vel 25 år kortere enn i dag. Folk hadde dårligere 

helse, og de som ikke døde unge, var utslitt lenge før de fylte 70 

år. Boligforholdene var elendige, og en gammel kone, som jeg 

møtte på sykehjemmet 75 år senere, mintes barndommen: «Folk 

hadde ikke annet enn unger å ha i kommodeskuffene,» for om 

kvelden trakk de ut de tomme skuffene og la småungene i dem. 

Helsetjenesten var primitiv og ineffektiv, og det fantes ikke hjemmesykepleie, 

eldreomsorg eller alderstrygd. 

Hvordan klarte folk seg under slike forhold? De var nøysomme 

og strevsomme, og de så at det tross alt gikk fremover. Slagordet 

var: «Gjør din plikt, krev din rett!» De var optimister, men det aller 

viktigste var at de hadde lært å bære sin skjebne med tålmodighet. 

Det var ingen hjelp i å klage og sutre, tvert imot. De hadde det filosofene 

kaller et stoisk livssyn. 

I dag er alt annerledes. Helsen er bedre, livet varer lenger, boligforholdene 

er bedre, arbeidstiden er kortere, helsetjenesten har 

gjort ufattelige fremskritt, og pensjonen gir trygghet for fremtiden. 

Allikevel er ikke alt rosenrødt hele tiden. Menneskelivet er slik at før 

eller senere møter en problemer. Alderdom og sykdom krever sitt, 

og livet kan floke seg til. Som lege har jeg fått se at ingen går 

gjennom livet uten å møte motgang. Og hva gjør vi dag, vi som 

ikke er vant til det harde livet våre oldeforeldre levde? 

Jeg har møtt mange pasienter med tunge kroniske sykdommer 

som likevel hadde en ufattelig evne til å bære sin skjebne med humør 

og optimisme. Jeg har også møtt pårørende som stilte opp for sine 

syke familiemedlemmer. En gammel kvinne fortalte meg at mannen 

ble så vanskelig at hun ville skilles. Han var maler, og hun fikk vite at 

løsemidler hadde skadet hjernen hans. «Hva gjorde du da?» spurte 

jeg. «Jeg kunne jo ikke skille meg når han var syk,» sa hun. «Hvor 

lenge holdt du ut?» spurte jeg. «I 25 år,» sa hun og smilte. 

Men jeg har også møtt det motsatte. På sykehuset husker jeg en 

kvinne som besøkte mannen som var blitt alvorlig syk. Hun kastet 

seg gråtende inn til ham og ropte ut i fortvilelse: «Dette er det 

urettferdigste av alt!» Det virket nesten som om hun mente at det 

var den stakkars mannens skyld, og det var ingen trøst for ham. 

Da tenkte jeg på barndommen, for mor sa: «Du må lære å bøye 

deg under skjebnen.» Livet er ofte urettferdig, av og til opprørende 

urettferdig. Da må en møte vanskelighetene og løse de problemene 

som kan løses – forsøke å være sjef for sitt eget liv. Men det blir 

ofte en bør som må bæres. Spesielt i alderdommen kan det bli slik, 

og en gammel mann sa med et sukk: «Er det ikke det ene, så er 

det det andre.» Da er det på tide å tenke som oldeforeldrene: Du 

må bære din skjebne, og børen blir lettere å bære hvis du beholder 

håp, optimisme og humør. 

Australia & New Zealand 

Natur & kultur 

17 dager fra kr. 17.960 

Individuell rundreise inkl. fl y, transport, 

guided turer og overnatting. 

(skatter og avgifter er inkludert). 

For katalogbestilling og informasjon 

ring oss på tlf. 23 32 66 30 

eller besøk www.myplanet.no 

CANADA • USA • AUSTRALIA • NEW ZEALAND 

Til lands, til vanns og i lufta! 

Katalog har kommet! 

Nær 50 spennende reisemål 

og mange nyheter! 

Bl.a.; Alsace på 2 og 4 hjul, Amalfi og 

Sicilia, Madrid og Barcelona etc. 

Ellers: Hurtigruten, Tyrol, Skottland, 

Kroatia/Dubrovnik, Irland, Lofoten, 

Island, Wien/Budapest, Gotland osv. 

Påsketurer til: St.Petersburg, 

Polen, Berlin, Holland, Paris, Praha, 

Klassisk Italia, Andalusia, Beijing. 

EuroBuss tilbyr skreddersydde reisearrangement til 

store og små grupper, korte og lange turer, 

innen- og utenlands, med båt, fly og buss. 

E-post: eurobuss@eurobuss.no 

Be om tilbud og katalog fritt tilsendt 

Påmelding/info: 

Mjøstur a/s 

Se tekst- TV2 s. 423 

62 52 00 20 www.eurobuss.no 

SENIOR 1/06 •57

Ordleken 

ANDREAS LUNNAN 

Fyll ut og finn løsningen: 

Send løsningen innen 20. mars -06 

og vinn en praktisk beauty-bag! 

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adrese: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Send løsningen til: Seniorsaken, Holbergsgate 19, 0166 Oslo 

Merk konvolutten “Ordleken” 


Slik løser du oppgaven: 

1. Finn løsningen på stikkordene og skriv denne inn i øverste diagram. 

2. Overfør bokstavene til ruter med tilsvarende tall i nederste diagram. 

Hvert tall har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver 

har ofte flere tall… 

3. I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert 

som du finner svar på stikkordene og fyller ut "gaten" nedenfor. 

Vinneren av ordleken 

i Senior nr. 5.05 ble: 

Erna Dalland 

Ulsmågåsen 20, 

5224 Nesttun 

Erna var i ferd med å pakke julekofferten da vi ringte tett oppunder 

jul for å gratulere med ”beauty-bagen”. I bakgrunnen 

kvitret undulaten Putte, og den muntre nordlendingen, bosatt i 

Bergen sto på tur til Stavanger, for å besøke datter og to barnebarn 

i julen. Vi håper at ”beauty-bagen” nådde frem til Bergen 

før Erna reiste til Stavanger, og gratulerer med seieren! 

Riktig løsning var: “Bli med Ruth og Rolv på handletur til Kina 

Ruth har sort belte i shopping Rolv har Kinesisk hatt.”

Nervisan ® 

Mot søvnproblemer, 

stress, nervøsitet og 

angst. Beroliger uten 

å sløve. Ikke vanedannende. 

Nervisan ® egner seg spesielt godt 

for deg som ikke vil bruke vanedannende, 

beroligende medisiner! 

Comfort Complex 

– en spennende nyhet! 

Hvor du enn reiser i øst og vest 

– Comfort Complex kapsler er best! 

• Kvalme 

• Mageproblemer 

Urte-Pensil 

Betennelsesfienden nr. 1 

Unik naturlig antibiotisk 

urteblanding 

Dette helt unike innhold er elsket 

og kjent for sin enestående 

virkning ved infeksjoner og 

betennelser 

Importør: 

Pharmax AS - Grønvoldvn 705, 3830 Ulefoss 

Produktene fås kjøpt i helsekostbutikker 

eller direkte tlf. 35 94 38 26 

www.pharmax.no - e-post: post@pharmax.no 

SENIOR 1/06 •5 9

Jordfreser og Hagemaskin 

elektrisk eller 

bensinmotor 

7 redskaper til en motor: 

jordfreser/lukemaskin, 

mosefjerner, kantskjærer, 

plenlufter, plog/hyppe, 

hekklipper, stålbørste 

Ja takk, vennligst send meg en gratis brosjyre med prisliste 

så jeg kan lese mer om hvor lett hagearbeidet kan gjøres. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr/Sted: 

Telefon: 

Tlf. 51 75 30 90 Fax 51 75 30 93 

Besøk vår internett butikk: www.mantis.no 

100 % FORNØYD GARANTI 

Kjøp en Mantis og bruk den 100 dager med full returrett 

100 

dager 

Freser seg ned til 20 cm. Veier bare 9,5 kilo 

5 års garanti på freseskjærene 

Den kan returneres dersom du er 

misfornøyd. Vi refunderer alt du har 

betalt oss. Dette enestående tilbud 

har vi gitt hvert år siden 1989. Vi 

stoler på at Mantis gjør deg tilfreds. 

Freser seg ned til 20 cm Fantastisk lukemaskin 

N-06-10 

Jakob Øglænd A/S 


0096 OSLO 

Slutt på 

mosen! 

Gi gressplenen 

nytt liv! 

60 fjærbelastede 

ståltenner 

fjerner 

mosen 

i plenen 

hurtig og 

effektivt.

DET STORE PENSJONIST- RANET JEG PLIKTER Å ... - Seniorsaken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?