Fylkesmannens miljøvernavdeling 25 år - suksesshistorier ... - Klima
Fylkesmannens miljøvernavdeling 25 år - suksesshistorier ... - Klima
Fylkesmannens miljøvernavdeling 25 år - suksesshistorier ... - Klima
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Jærkysten ved Orre. Foto: Audun Steinnes.<br />
<strong>Fylkesmannens</strong> <strong>miljøvernavdeling</strong> <strong>25</strong> <strong>år</strong><br />
Suksesshistorier<br />
Norge rundt
2<br />
Innhold<br />
<strong>25</strong> <strong>år</strong> i front for miljøvernpolitikken,<br />
v/Miljøvernminister Helen Bjørnøy<br />
Å se tilbake,<br />
..................................................... 3<br />
v/Direktør i Direktoratet for naturforvaltning, Janne Sollie ................. 4<br />
Kjære kolleger,<br />
v/Direktør i Statens forurensningstilsyn, Ellen Hambro ........................... 5<br />
De lange linjene, v/Øyvind Nøttestad ..................................................... 6<br />
Forord ved redaksjonen ..................................................... 7<br />
Sør-Trøndelag ..................................................... 8<br />
Østfold ..................................................... 9<br />
Rogaland .................................................. 10<br />
Oslo og Akershus .................................................. 12<br />
Vestfold .................................................. 14<br />
Vest-Agder .................................................. 16<br />
Aust-Agder .................................................. 18<br />
Oppland .................................................. 20<br />
Troms .................................................. 22<br />
Telemark .................................................. 24<br />
Hedmark .................................................. 26<br />
Hordaland .................................................. 28<br />
Sogn og Fjordane .................................................. 30<br />
Nord-Trøndelag .................................................. 32<br />
Nordland .................................................. 34<br />
Buskerud .................................................. 36<br />
Møre og Romsdal .................................................. 38<br />
Grafisk utforming: Dialecta Kommunikasjon, www.dialecta.no<br />
Trykt på Cyclus, 100% resirkulert papir. Opplag: 2.000. Juni 2007<br />
Forsidebilder: edelpix.com (Skagadølstindane. Tørking av fisk i Svolvær)
Helen Bjørnøy<br />
Miljøvernminister<br />
<strong>25</strong> <strong>år</strong> i front<br />
for miljøvernpolitikken<br />
Norge skal framstå som en miljønasjon. Det er ikke mulig uten innsatsen fra<br />
fylkesmennenes <strong>miljøvernavdeling</strong>er. Miljøvernavdelingene har i <strong>25</strong> <strong>år</strong> stått i front<br />
for gjennomføringen av miljøvernpolitikken. De har håndtert mange saker hvor<br />
viktige samfunnsinteresser har stått på spill. De arbeider for å sikre miljøverdier –<br />
også der hvor det er upopulært. For regjeringen er det godt å vite at det<br />
er et korps av dyktige, proffe og engasjerte medarbeidere som st<strong>år</strong> på<br />
for å gjennomføre Stortingets og regjeringens miljøvernpolitikk i alle fylker.<br />
Da Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972 var det klart at miljøvernforvaltingen<br />
måtte ha et ytre forvaltningsapparat. Etter en omfattende diskusjon<br />
og utprøving av flere modeller for blant annet funksjonsfordeling,<br />
ble fylkesmennenes <strong>miljøvernavdeling</strong>er etablert den 1. september 1982.<br />
Oppgavene har blitt mange, komplekse og krevende. Det er tilstrekkelig å nevne<br />
stikkord som miljøgifter, opprydding i gamle forurensningssynder, rovviltforvaltning,<br />
arealforvaltning, områdevern, og ikke minst klimautfordringene<br />
som vi nå st<strong>år</strong> overfor. Kunnskap, dialog med alle berørte parter og lokal<br />
medvirkning er avgjørende for en god oppgaveløsning.<br />
Miljøvernavdelingene har vist at de behersker utfordringene de blir stilt overfor.<br />
Vi skal overlevere en levende jord til framtidige generasjoner.<br />
Det krever fellesinnsats fra alle.<br />
Gjennom <strong>25</strong> <strong>år</strong> har fylkesmennenes <strong>miljøvernavdeling</strong>er bidratt til å gi Norge<br />
status som miljønasjon. Den milepælen er verd å markere.<br />
3
4<br />
Janne Sollie<br />
Direktør,<br />
Direktoratet for<br />
naturforvaltning<br />
<strong>25</strong> <strong>år</strong> – med erfaring som barn og voksen,<br />
men fortsatt ung<br />
Å se tilbake<br />
”Den som vil lese i fremtiden må bla i fortiden” (Andre Malraux)<br />
Det var ingen enkel start. Det var langvarige diskusjoner og stor usikkerhet om<br />
organiseringen av miljøvernforvaltningen på fylkesnivå. Det kunne endt annerledes,<br />
og gudene må vite hvordan det da hadde vært i dag.<br />
Allikevel har det vært vedvarende ”turbulens” gjennom motvind og stadig<br />
endring i rammevilk<strong>år</strong>. Til tross for dette, og kanskje også delvis nettopp derfor,<br />
er det levert svært gode resultater gjennom et kvart <strong>år</strong>hundre. Og det vil fortsette.<br />
Og folkene har vært av ”det rette slaget”<br />
”Uten begeistring er det aldri oppnådd noe stort” (Ralph W Emerson)<br />
Noen blir oppglødde av store utfordringer og det å svømme motstrøms.<br />
Slike folk finner ofte sammen og velger vanskelige, men viktige saker å jobbe for.<br />
Det skjedde også på dette feltet.<br />
Vanligvis er begeistring noe som opptrer sterkt i ungdommen, men som svekkes<br />
med <strong>år</strong>ene. Eller som uttrykt av Bierce: ”som kan helbredes med små doser anger<br />
og erfaring”. Men disse folka har mange erfaringer, men ikke noe vesentlig<br />
å angre på, så begeistringen varer, - og gir mot og energi. I dag og for framtida.<br />
Kunnskapen og læremestrene<br />
”Tiden er en stor læremester. Bare synd den gjør det av med sine elever”<br />
(Curt Goetz)<br />
Ingen kan vite alt om alle ting. Men noen vet svært mye om mange ting.<br />
Disse folka har brukt mer enn arbeidstida, og mer enn hodet på å tenke, fundere,<br />
forhandle og snakke. Og etterpå sortere, analysere og dele med kolleger. Det har<br />
gitt strålende resultater og løsninger på ”umulige” utfordringer.<br />
Det skal stor trygghet og mye generøsitet til, for ikke å hovere overfor andre som<br />
ikke eier denne innsikten. Den aller største utfordringen ligger i at relativt små<br />
mengder av dette kan lagres elektronisk, - ”taus kunnskap” må overleveres<br />
manuelt og krever tid og nærhet. V<strong>år</strong> travelhet, med krav om raske resultater gir<br />
magre k<strong>år</strong> for den slags kompetanseoverføring. Så langt.<br />
Samfunnet og naturen<br />
”N<strong>år</strong> et samfunn ikke har noe annet felles ideal enn velstand, er det bygget på<br />
sand” (Everard Green)<br />
Aldri har presset på naturen vært større enn i dag. Det betyr ikke at det har vært<br />
nytteløst det vi har gjort fram til i dag. Men: ”Our mission is not completed”. Vi<br />
må fortsatt gjøre det vi kan for å få med oss flere til å dra lasset.<br />
To positive momenter som kan hjelpe oss i dette; nordmenns avhengighet av<br />
naturen og den gryende klimaoppvåkningen. Nordmenn har til alle tider sett på<br />
naturen som et sted for å skaffe seg livsvisdom, søke innover i sin egen sjel og<br />
som et middel for personlig vekst og rekreasjon. I tillegg er det norske samfunnet<br />
i ferd med å forstå at velstandsvekstens pris i form av den globale klimaendringen<br />
er som en bommerang. Og vi f<strong>år</strong> håpe at denne forståelsen vil vokse slik at den<br />
rekker langt nok til å få utrettet det som er nødvendig. I tide.
Ellen Hambro<br />
Direktør,<br />
Statens<br />
forurensningstilsyn<br />
Norge er et renere land i dag<br />
enn for <strong>25</strong> <strong>år</strong> siden<br />
Kolleger Norge rundt<br />
Miljøvern er i disse dager for fullt tilbake på dagsorden. I media og blant folk flest<br />
er det en nærmest eksplosiv økende interesse for miljøvern. Det er positivt og<br />
spennende, og gir oss store muligheter for en offensiv miljøpolitikk framover.<br />
Store utslipp fra industri, kommunale avløps- og avfallsanlegg og oppvarming preget<br />
forurensningssituasjonen på 70- og 80-tallet. I <strong>25</strong> <strong>år</strong>, siden 1. september 1982<br />
har fylkesmennenes <strong>miljøvernavdeling</strong>er bidratt aktivt til at utslippene til luft og<br />
vann fra piper og rør er redusert med mellom 60 og 90 prosent! Dette har vært<br />
mulig gjennom iherdig innsats, hvor <strong>miljøvernavdeling</strong>enes operative apparat<br />
i fylkene har vært helt sentralt. De har sikret resultater gjennom kunnskapsformidling<br />
og pådriverarbeid, men først og fremt gjennom effektiv kravstilling og tett<br />
oppfølging. Uten <strong>miljøvernavdeling</strong>ene hadde vi ikke oppnådd så bra resultater<br />
på forurensningsområdet som vi faktisk har gjort. Norge framst<strong>år</strong> som et betydelig<br />
renere land i dag enn for <strong>25</strong> <strong>år</strong> siden.<br />
Dagens og framtidas miljøproblemer er mer sammensatte – <strong>år</strong>saksforholdene er<br />
mer komplekse og virkningene er mer globale. De menneskeskapte klimaendringer<br />
f<strong>år</strong> innvirkninger på hele samfunnsstrukturen og kan gjøre vesentlig endring på<br />
naturgrunnlaget, hvis vi ikke klarer å redusere utslippene. Helse- og miljøfarlige<br />
kjemikalier kjenner ingen landegrenser og spres via handel med produkter og<br />
gjennom hav- og luftstrømmer. De sammensatte utfordringene knytta til livet i<br />
hav og vann krever kunnskaps- og økosystembaserte forvaltningsløsninger. Vi st<strong>år</strong><br />
foran nye store utfordringer i miljøvernpolitikken. Da er det viktig å ta lærdom av<br />
historien - bygge på erfaringen vi har skaffet oss om at tiltak og virkemidler virker<br />
og gir resultater! Gjennom langsiktig forvaltning av den myndighet vi er gitt i<br />
gjennomføring av miljøpolitikken vil både vi SFT og det regionale miljøvernapparatet<br />
være viktige for å løse framtidas utfordringer.<br />
Jeg håper dette heftet gir inspirasjon til å fortsette det gode arbeidet for miljøet<br />
og for generasjonene som kommer etter oss. Takk for fantastisk innsats gjennom<br />
<strong>25</strong> <strong>år</strong> og lykke til med det videre miljøarbeidet!<br />
5
6<br />
Øyvind Nøttestad<br />
(Foto: Laurits Sønstebø)”<br />
De lange linjene<br />
Da miljøvern for alvor kom på dagsorden ved inngangen til 1970-<strong>år</strong>ene, oppsto<br />
en bred politisk forståelse for behovet for en nasjonal miljøvernpolitikk. Gjennom<br />
en serie meldinger og proposisjoner til Stortinget kom de nødvendige delene i en<br />
slik politikk på plass i løpet av 1970-<strong>år</strong>ene. Mål og prinsipper ble formulert.<br />
Juridiske og økonomiske virkemidler ble utviklet og tatt i bruk. Konkrete planer<br />
for gjennomføring av tiltak ble utarbeidet på nasjonalt og regionalt nivå. Dette la<br />
grunnlaget for en systematisk og planmessig gjennomføring av tiltak i de etterfølgende<br />
<strong>25</strong>-30 <strong>år</strong>ene. Regjeringer med vekslende politisk sammensetning har b<strong>år</strong>et<br />
fram de omfattende resultatene vi nå kan dokumentere: Norge st<strong>år</strong> fram som et<br />
synlig langt renere land enn det gjorde i 1970. Verneområdene er samtidig<br />
mangedoblet. På slutten av 1980-<strong>år</strong>ene sto også Norge fram som et internasjonalt<br />
forbilde i miljøvernpolitikken.<br />
To forutsetninger har vært særlig viktige for de mange suksesshistoriene vi har<br />
bak oss:<br />
1. Vi har hatt engasjerte og visjonære rikspolitikere med vilje og kraft<br />
til å gi den nasjonale miljøvernpolitikken et løft. Gro Harlem Brundtland var en<br />
av dem.<br />
2. Det ble bygd opp en statlig forvaltning som var i stand til å drive<br />
gjennom store deler av den nasjonale miljøvernpolitikken.<br />
Fylkesmennenes <strong>miljøvernavdeling</strong>er har vært en viktig del av dette apparatet. De<br />
ble opprettet etter en <strong>år</strong>elang tautrekking hvor sterke krefter arbeidet mot en slik<br />
løsning.<br />
Med fødselsdato 1. september 1982 er <strong>Fylkesmannens</strong> <strong>miljøvernavdeling</strong> den yngste<br />
i miljøvernfamilien. Men minstemannsbetegnelsen blir likevel feil. Avdelingen<br />
ble unnfanget lenge før 1982. Veksten og utviklingen under det lange svangerskapet<br />
var så formidabel at <strong>miljøvernavdeling</strong>en allerede ved fødselen var svært så<br />
oppegående – tydelig preget av både arv og eget erfaringsgrunnlag. På enkelte<br />
områder hadde den i 1982 vært miljøvernarbeidets frontsoldat i over 15 <strong>år</strong>.<br />
Historien bak fødselen er også fortellingen om en periode i norsk historie hvor<br />
store deler av befolkningen forandret kjerneverdier. Det påvirket politikken. Det<br />
påvirket det offentlige forvaltningsapparatet. Og det påvirket i høy grad mange av<br />
oss som gikk inn i de nye saksområdene. Det er i seg selv en spennende historie.<br />
Men samtidig griper den inn i den dagsaktuelle miljøpolitiske situasjonen:<br />
Brytningstiden mellom vekst og vern er på ingen måte avsluttet. Dagens viktigste<br />
miljøutfordringer viser tydelig at vi fortsatt er midt opp i denne brytningen.<br />
Erfaringene fra fortiden kan da være en viktig ballast for miljøvernarbeidet i framtida.<br />
<strong>25</strong> <strong>år</strong> etter opprettelsen kan vi i dag slå fast at <strong>miljøvernavdeling</strong>ene har vært<br />
avgjørende for store deler av arbeidet med å følge opp den nasjonale miljøvernpolitikken.<br />
Samtidig kan vi slå fast at avdelingene også har en solid andel av æren<br />
for mange av suksesshistoriene. Fylkesmennenes <strong>miljøvernavdeling</strong>er har levert<br />
resultater.
Trondheim<br />
Oslo<br />
Lillehammer<br />
1. juni 2007<br />
Redaksjonen<br />
Tore Høyland, DN<br />
Wenche Rubi Sørvik,<br />
SFT<br />
Ivar Ødegaard,<br />
Fylkesmannen<br />
i Oppland<br />
Fortsatt sliter vi i Norge med gamle miljøsynder og andre uløste miljøproblemer.<br />
Samtidig st<strong>år</strong> vi overfor en rekke nye miljøtrusler. Flere av disse forutsetter internasjonalt<br />
samarbeid og internasjonale løsninger. Men de forutsetter i aller høyeste<br />
grad også en statlig styring innenfor grensene av de enkelte landene.<br />
<strong>Klima</strong>endringene er ett av flere områder hvor vi ennå – tross vedvarende og alvorlige<br />
advarsler gjennom snart 20 <strong>år</strong> - bare st<strong>år</strong> i startgropa for å utvikle en nasjonal<br />
miljøvernpolitikk. Forhåpentligvis vil vi også denne gang oppleve at visjonære politikere<br />
om ikke altfor lenge st<strong>år</strong> fram med vilje til å utvikle en slik politikk. Det<br />
trenger vi om Norge skal settes i stand til å gjøre sin nødvendige hjemmelekse.<br />
Det trenger vi om vi også har ambisjoner om positivt å medvirke i det internasjonale<br />
samarbeidet.<br />
Men da trenger vi også et kompetent og kraftfullt statlig apparat både på sentralt<br />
og regionalt nivå for å gjennomføre den nasjonale miljøvernpolitikken.<br />
Forhåpentligvis vil de politiske beslutningstakerne i <strong>år</strong>ene framover sørge for<br />
dette. I så fall vil en viktig forutsetning være til stede for at jenta på bildet – n<strong>år</strong><br />
det i 2032 er 50 <strong>år</strong> siden <strong>miljøvernavdeling</strong>ene ble opprettet – kan fryde seg i og<br />
over naturen i Norge. N<strong>år</strong> hun da blir spurt om hun frykter miljøtruslene, kan hun<br />
forhåpentligvis svare: ”Nei. Dette ordnet foreldregenerasjonen min opp i!”<br />
Redaksjonens forord<br />
Høsten 1982 ble det etablert en egen statlig miljøvernadministrasjon i hvert fylke.<br />
Dette var en realisering av et tre <strong>år</strong> gammelt stortingsvedtak – og også slutten<br />
på en lang prosess. Prosessen handler både om miljøfaglig bevisstgjøring<br />
og politisk maktkamp.<br />
Beslutningsprosessen, drivkreftene bak opprettelsen, og den rollen forløperne for<br />
<strong>miljøvernavdeling</strong>ene spilte, kan du lese i Øyvind Nøttestads<br />
<strong>25</strong>-<strong>år</strong>s jubileumsberetning: «Opprettelsen».<br />
I denne jubileumsberetningen tar vi for oss hva som har skjedd – Norge rundt –<br />
i <strong>år</strong>ene etter 1982. Redaksjonen ba om innspill fra fylkesmennenes <strong>miljøvernavdeling</strong>er,<br />
og fikk mange. Vi takker for det – og synes innspillene gir et godt bilde<br />
på hva det innebærer å ha en statlig miljøforvaltning i fylkene. Innspillene har<br />
vært mange, mangfoldige og til dels lange, og redaksjonen har benyttet seg av<br />
muligheten til å redigere stoffet.<br />
Her presenteres først og fremst historier om en økende miljøbevisshet –<br />
i kommunene og hos folk flest. Her er det også historier om fagavdelinger<br />
som er blitt mer og mer sammensveiset og mer og mer trygge i sin rolle.<br />
Og vi forteller at statlig miljøforvaltning så visst ikke foreg<strong>år</strong> i noe samfunnsmessig<br />
vakuum. Støynivået er iblant høyt n<strong>år</strong> statlig miljøpolitikk møter lokale<br />
forventinger og krav.<br />
I dette spenningsfeltet har fylkesmennenes <strong>miljøvernavdeling</strong>er arbeidet i <strong>25</strong> <strong>år</strong>.<br />
Mellom disse permene er samlet bare noen minner og vurderinger fra de siste<br />
<strong>25</strong> <strong>år</strong>ene. En ting har de felles: de viser at det nytter!<br />
7
8<br />
SØR-TRØNDELAG<br />
Trondheimsfjorden<br />
- et eksempel på lokal lakseforvaltning<br />
SØR-TRØNDELAG:<br />
Trondheimsfjorden blir ofte omtalt<br />
som ”verdens viktigste laksefjord for<br />
atlantisk laks”. Berettiget eller ikke,<br />
fjorden har noen av landets beste<br />
laksevassdrag i Gaula, Orkla, Nidelva,<br />
Skauga, Stjørdalselva og Verdalselva.<br />
I disse vassdragene blir det <strong>år</strong> om annet<br />
fisket i alt inntil 100.000 kg.<br />
I Trondheimsfjorden finner vi også<br />
landets beste eksempel på lokal forvaltning<br />
for en lakseregion.<br />
De ulike vassdragene har alle sine<br />
fagråd, hvor viktige interessegrupper<br />
innen vassdraget deltar. Det er<br />
gjennomført flertallsvedtak i de største<br />
2 viktige<br />
1 Nasjonalparker og verneområder.<br />
Da Miljøvernavdelingen ble etablert,<br />
var allerede både Femundsmarka og<br />
Dovrefjell nasjonalpark etablert.<br />
I tillegg var Sølendet naturreservat,<br />
verneområdene i Froan og et mindre<br />
antall andre verneområder og objekter<br />
vernet. Dette utgjorde da 2,6%<br />
av fylkets areal. Året etter (1983) ble<br />
våtmarksplanen vedtatt, og etter<br />
dette har verneplan for edelløvskog,<br />
kvartærgeologi, myr, kalkfuruskog,<br />
sjøfugl, diverse runder med barskog<br />
og ikke minst nasjonalparkplanen<br />
vært svært viktige arbeidsoppgaver.<br />
Verneomfanget er nå 15,9% av<br />
vassdragene, og i de øvrige er arbeidet<br />
på gang. Dette har gitt den lokale elveforvaltningen<br />
et formelt juridisk forvaltningsgrunnlag,<br />
som innebærer at alle<br />
fiskeretteeiere må forholde seg til vedtak<br />
som fattes.<br />
Det foreg<strong>år</strong> også et samarbeid mellom<br />
sjø og elv. Dette skjer i Fagrådet for<br />
Trondheimsfjorden, hvor representanter<br />
fra de ulike vassdragene og Norges<br />
grunneier- og sjølaksefiskerlag deltar.<br />
Her deltar også Norges jeger- og fiskerforbund,<br />
Trøndelag fiskeoppdretterforening,<br />
representanter for kommunene<br />
og fylkesmennene.<br />
Motivet er fra Tautra, utover Trondheimsfjorden. (Foto: Tore Høyland.)<br />
fylkets areal i. Dette har vært en<br />
unik epoke i miljøvernarbeidet i Sør-<br />
Trøndelag, med store utfordringer.<br />
Framtidas oppgaver vil være forvaltning<br />
av alle disse områdene på en<br />
anstendig måte. Det vil stille oss<br />
overfor nye store utfordringer.<br />
2 Trondheim havn – et pilotprosjekt<br />
om forurensa sedimenter.<br />
Fylkesmannen tok i 1999 initiativ til<br />
et prosjektsamarbeid med Trondheim<br />
kommune og Trondheim havn.<br />
Undersøkelser av havnesedimentene<br />
viste ekstremt høye verdier av blant<br />
annet PCB og TBT. Prøver har vist<br />
3800 mikrogram TBT per kg. Dette<br />
tilsvarer 380 ganger verdien for<br />
meget sterkt forurensede sedimenter,<br />
og 4100 mikrogram PCB/kg som<br />
For å koordinere forvaltningen av<br />
vassdragene i fjorden, har grunneierne<br />
etablert et samarbeidsforum kalt Elvene<br />
rundt Trondheimsfjorden. Dette har<br />
blant annet ført til en betydelig harmonisering<br />
av de lokale fiskereglene.<br />
Oppkjøpet av kilenøter i Trondheimsfjorden<br />
er uten tvil det beste og mest<br />
omfattende samarbeidstiltak så langt,<br />
et tiltak som skal sikre oppgangen av<br />
laks til elvene. Oppkjøpet har gitt en<br />
betydelig fangstøkning i flere av vassdragene,<br />
og ordningen er nå inne i sitt<br />
tredje <strong>år</strong>.<br />
med SFTs omregningsfaktor på 3,5<br />
tilsvarer over 30 ganger verdien for<br />
meget sterkt forurensede sedimenter.<br />
Med statlig støtte fra<br />
SFT/Miljøverndepartementet fra<br />
2003 har prosjektet bidratt til at<br />
man har ryddet opp i de mest forurensede<br />
områdene i Trondheim<br />
havn. Gjennom etablering av stranddeponi<br />
er de forurensede massene<br />
stabilisert slik at de ikke lenger<br />
utgjør en forurensningsbelastning.<br />
Prosjektet har gitt nyttig kunnskap<br />
om håndteringsløsninger for forurensede<br />
sedimenter og har vært<br />
svært viktig for den videre oppryddingen<br />
i havna som skal gjennomføres<br />
i de kommende <strong>år</strong>ene.
ØSTFOLD<br />
Kamp om arealene<br />
- en utfordring for et lite fylke<br />
Idylliske Østfold – med ren Glomma…<br />
(Foto: Wenche Rubi Sørvik.)<br />
ØSTFOLD: Østfold er et sterkt kulturpåvirket<br />
fylke, med stedvis hardt press<br />
på arealene. En femdel av fylket er<br />
dyrket mark og to tredeler er skog og<br />
utmark. Stikkord for <strong>miljøvernavdeling</strong>ens<br />
arbeid i Østfold i <strong>år</strong>enes løp er<br />
blant annet arealsaker og utbygging<br />
rundt byer, tettsteder, langs stamveiene<br />
E6 og E18, og i kystsonen.<br />
På 1980-tallet var det et særlig stort<br />
fokus på landbruksforurensning og<br />
eutrofiering, ikke minst knyttet til<br />
Haldenvassdraget, Vansjø og flere større<br />
vann, samt bekkene i jordbrukslandskapet.<br />
Tidligere fylkesmiljøvernsjef<br />
Inge Eikland var en pådriver i denne<br />
sammenheng. Eikland var for øvrig<br />
også hovedpersonen bak ”Glommastien”,<br />
som han nesten bokstavelig talt<br />
”rullet ut” mellom industribedrifter og<br />
Glommas bredder fra Sarpsborg til<br />
Fredrikstad på begynnelsen av 90-tallet.<br />
Kommunale renseanlegg, avfall, sjøørretbekker<br />
og MIK-perioden (Miljøvern<br />
i kommunene) var sentrale temaer<br />
på 90-tallet. Selv om Iddefjorden og<br />
Singlefjorden primært var SFTs<br />
ansvarsområde, var ofte også<br />
Miljøvernavdelingen inne i bildet.<br />
Avdelingens engasjement var særlig<br />
stort frem til 1991, da Cellulosen på<br />
Saugbrugsforeningen (nå Norske Skog)<br />
endelig ble lagt ned og vannkvaliteten<br />
ble bedre.<br />
Da de første ulvene igjen dukket opp<br />
i grensetraktene i 1996, etter 130 <strong>år</strong>s<br />
Glomma ved Langnes.<br />
(Foto: Wenche Rubi Sørvik.)<br />
fravær, fikk avdelingen ”nye” arbeidsoppgaver.<br />
Dette kuliminerte med<br />
utskyting av hybridulver i<br />
”Mosseflokken” vinteren 2000.<br />
Verneplanarbeidet var i god gjenge<br />
da avdelingen ble etablert. Nåværende<br />
fylkesmiljøvernsjef Ottar Krohn begynte<br />
å arbeide med verneplaner da avdelingen<br />
ble opprettet, som Våtmarksresevatplanen,<br />
realisert i 1992, og<br />
Landsplan barskog, som ble vedtatt<br />
i 1993.<br />
I jubileums<strong>år</strong>et 2007 st<strong>år</strong> sluttføringen<br />
av Ytre Hvaler nasjonalpark og<br />
”Oslofjord-verneplanen” med en rekke<br />
ny naturreservater i kystsonen sentralt.<br />
I de senere <strong>år</strong> har tilsyn med virksomheter<br />
som representerer et forurensningspotensiale<br />
blitt et betydelig og<br />
prioritert arbeidsområde for fylkesmannen.<br />
Miljøvernavdelingen har vært tillagt<br />
sekretariatsfunksjonen for noen større<br />
prosjekter, som Natur- og kulturlandskapet<br />
i arealplanleggingen i regi av<br />
Nordisk Ministerråd 1983-87, og<br />
”Oslofjord-verneplanen” i regi av<br />
DN/MD 1992-99. Avdelingen ble<br />
i 2005 slått sammen med<br />
Landbruksavdelingen til ”Grønn<br />
blokk”, eller ”område miljøvern og<br />
landbruk”, som det også kalles, som<br />
ledd i en omorganisering av fylkesmannsembetet.<br />
Lek ved Glommas bredd.<br />
(Foto: Wenche Rubi Sørvik.)<br />
9
10<br />
ROGALAND<br />
Strendene alle vil ha en del av<br />
Jærkysten ved Orre. (Foto: Audun Steinnes.)<br />
FAKTA:<br />
Jærstrendene:<br />
Verneområdet er 70 km langt,<br />
opptil 650 meter breitt, totalt 13,3<br />
km 2 fastland og 4,1 km 2 øyar. Verna<br />
sjøareal utgjer 78,7 km 2 .<br />
Sanddynene utgjer omlag 6,8 km 2 ,<br />
resten er skjergard, bergstrand, rullesteinstrand<br />
og moreneklippestrand.<br />
Verneføremålet er å ta vare på eit<br />
eigenarta natur- og kulturlandskap<br />
med geologiske, botaniske, zoologiske<br />
og kulturhistoriske verdiar.<br />
Området er trekk- og overvintringsområde<br />
for tusenvis av sjø- og vadefuglar.<br />
Eit sørvestleg oseanisk klima<br />
og tildels kalkrike sandstrender gir<br />
grunnlag for ein flora av nasjonal<br />
verdi med tilhøyrande rik insektflora.<br />
Området har nærare 500 grunneigarar<br />
(gardsbruk og hytter).<br />
Utfordringane er store for å få til<br />
naudsynt tradisjonell bruk av kulturlandskapet<br />
og samstundes unngå<br />
uheldige bruksendringar og inngrep.<br />
Kvart <strong>år</strong> vert det registrert mange<br />
brot på forskrifta, t.d. ulovleg avfallsdeponering,<br />
oppgjødsling, dyrking<br />
og motorferdsle.<br />
ROGALAND: Alle vil ha sin bit av<br />
Jærstrendene, både bønder og reiselivsfolk,<br />
surfarar og turgåarar, kunstnarar<br />
og hestefolk. Folk er stolte av denne<br />
kyststripa. Arbeidet med vern, sikring,<br />
skjøtsel og forvaltning av Jærstrendene<br />
kan stå som det fremste eksemplet på<br />
kampen for å verne det biologiske<br />
mangfaldet, eit eldgammalt kulturlandskap<br />
og ikkje minst – eit friområde for<br />
meir enn 500 000 besøkande kvart <strong>år</strong>.<br />
Det blei etablert første gong i 1977,<br />
på ny i 2003, og er det mest besøkte<br />
verna området i landet. I meir enn <strong>25</strong><br />
<strong>år</strong> har <strong>miljøvernavdeling</strong>a arbeidd med<br />
å få kontroll med brot på vernereglane,<br />
skjøtsel, tilrettelegging osb. Eit kontinuerleg<br />
arbeid som i 2008 vil munne ut<br />
i ein ny, konkret forvaltningsplan.<br />
Låg-Jæren er eit eigenarta slettelandskap,<br />
ei kystslette nedforkasta i høve<br />
grunnfjellet i aust og sidan pålagra<br />
store mengder lausmassar avsett i sjøen<br />
eller frå isen under siste istid. Området<br />
ligg lågare enn 200 meter over havet.<br />
Gjennom fleire tusen <strong>år</strong> er det dyrka<br />
opp til eit av dei mest produktive jordbrukslandskapa<br />
i Norden. Plasseringa<br />
lengst sørvest i landet, produktive låglandsareal<br />
og lang kystlinje i ei hovudrute<br />
for trekkfugl, gjer regionen rik på<br />
naturverdiar.<br />
Innanfor, men som del av det verna<br />
området, finst Jæren våtmarksystem<br />
med samla 22 reservat for våtmark,<br />
myr og fuglefredingsområder. Desse<br />
områda fekk nylig status som RAMSARområder,<br />
og er med det knytte til den<br />
internasjonale konvensjonen for vern av<br />
spesielt verdifulle våtmarksområde.<br />
Dette inneber ei høgthengande verdisetting<br />
og stort ansvar for ei god forvaltning<br />
av verneføremåla for reservata.<br />
Grunngjevinga<br />
for RAMSAR-statusen:<br />
”Jæren våtmarksystem er utan samanlikning<br />
det viktigaste enkeltståande<br />
våtmarksystem for fugl i Noreg. Dette<br />
gjeld spesielt som raste- og overvintringsområde,<br />
ikkje minst for svaner,<br />
gjess og andefugl. Talet på vadarar og<br />
vassfugl er jamleg over 20.000 individ.<br />
Store sjøområde med tareskog er viktige<br />
for sjøfugl, og tare som har drive i<br />
land langs Jærkysten er fødegrunnlag<br />
for svært mange trekkande vadarar.<br />
Både nasjonalt og internasjonalt truga<br />
artar held til i området, så som sørleg<br />
myrsnipe, sørleg engelsk gulerle, lappfiskeand<br />
og åkerrikse (viktigaste område<br />
i landet).”
Problematisk bruk av stranda. (Foto: Knut Henrik Dagastad, SNO.)<br />
6 viktigaste:<br />
1. Jærstrendene landskapsvernområde.<br />
Sjå hovudartikkel.<br />
2. Sur nedbør og kalking. Omkring<br />
1980 var vasskvaliteten i store delar<br />
av Rogaland så d<strong>år</strong>leg at mange<br />
elvar og hundrevis av fjellvatn var<br />
tomme for fisk. Gjennom nær 20 <strong>år</strong><br />
med statlege kalkingsprogram er<br />
denne utviklinga snudd. N<strong>år</strong> den<br />
ønska vasskvaliteten er oppnådd,<br />
kjem fisken tilbake. I mange av innsjøane<br />
har det vore eit problem at<br />
kalkinga har vore ”for vellukka”.<br />
Gode gyteplassar kombinert med for<br />
lite fiske har gjort at rundt ein tredel<br />
av innsjøane er overfolka. I dei<br />
utdøydde lakseelvene Sokna og<br />
Frafjord er ein laksebestand etablert<br />
på ny, og i dei 8 resterande elvene er<br />
laksebestandane sikra.<br />
3. MIK - Miljøvern i kommunane. Midt<br />
på 1980-talet kom 8 kommunar<br />
med, men etter kvart blei det tilsett<br />
ein miljøvernleiar/-rådgjevar i kvar<br />
kommune. Det vart bygd ut eit godt<br />
samarbeid med miljøvernleiarane.<br />
2-3 gangar pr <strong>år</strong> vart det halde<br />
todagars samlingar med meir enn<br />
50 deltakarer frå alle kommunane<br />
i fylket. I ettertid er det lett å sjå<br />
at MIK både førte til auka miljøvernkompetanse<br />
og forståing.<br />
4. Reduksjon av utslepp frå industri<br />
og kloakkavløp. Rogaland er eit av<br />
fylka med størst industriverksemd i<br />
landet. Det er gjort store forbetringar<br />
innan fleire bransjar, mellom anna<br />
ved å satse på ny reinseteknologi.<br />
Spesielt for fylket er det at olje- og<br />
gassverksemda i Noreg har fått eit<br />
industrielt tyngdepunkt på K<strong>år</strong>stø<br />
i Rogaland. Avansert teknologi og<br />
strenge miljøkrav har vore lagt til<br />
grunn. Men størrelsen på verksemda<br />
og energiforbruket gjer at påkjenningane<br />
for miljøet har vore og<br />
framleis er store.<br />
Fram til på 1970-talet vart kloakk frå<br />
bustadar og bedrifter ført til næraste<br />
vassdrag eller sjøområde utan<br />
reinsing. Seinare er det bygd omfattande<br />
hovudkloakksystem som i stor<br />
grad har samla utsleppa og ført<br />
kloakken til Nordsjøen etter reinsing.<br />
Miljøvernavdelinga har spela ei<br />
avgjerande rolle for å få til kloakksaneringa<br />
i fylket.<br />
5. Landbruksforureining. Ureining frå<br />
landbruket var på 60- og 70-talet,<br />
og langt inn i 80-<strong>år</strong>a, eit kjempeproblem<br />
i Rogaland, og særleg på<br />
Jæren. Grunnen var utslepp av gjødsel<br />
og silo. Daude og illeluktande<br />
elvar og bekker, blomstring av blågrønalgar<br />
og fisk med buken i veret<br />
kom like sikkert som sol og sommar.<br />
Takka vere stor innsats frå <strong>miljøvernavdeling</strong>a<br />
vart problema mindre<br />
utetter i 1980-<strong>år</strong>a. Ikkje alle bønder<br />
likte Fylkesmannen sine kontrollar,<br />
og gav klart uttrykk for dette.<br />
6. Algebløming: Chrysochromulina<br />
polylepis(1988)og Prymnesium<br />
parvum (1989-1990).<br />
Desse masseblømingane hadde store<br />
negative konsekvensar som folk flest<br />
kunne registrere. Fokus blei sett på<br />
utslepp av næringssalt, både tilførsel<br />
frå Europa og tilførsel frå kloakk og<br />
ikkje minst frå ei ekspanderande<br />
oppdrettsnæring. Både opinion og<br />
styresmakter forsto at miljøtrusselen<br />
var reell. Miljøarbeidet fekk eit oppsving<br />
både i opinionen og i departementa.<br />
11
12<br />
ROGALAND<br />
OSLO OG AKERSHUS<br />
Oslofjorden<br />
- en perle for hovedstadsområdet<br />
Oslofjorden er perle, enten den ses fra fjorden eller fra land… (Foto: Jon A. Markussen)<br />
OSLO OG AKERSHUS: Oslofjorden er<br />
et av landets mest brukte frilufts- og<br />
rekreasjonsområder. Men fjorden har<br />
ikke alltid innbudt til båtliv og bading.<br />
Indre Oslofjord ble tidlig preget av<br />
forurensning fra en sterkt voksende<br />
befolkningsmengde i hovedstadsområdet.<br />
For <strong>Fylkesmannens</strong> <strong>miljøvernavdeling</strong><br />
har arbeidet med å minske<br />
utslippene hatt høy prioritet.<br />
Tidlig på 1970-tallet var forurensningen<br />
av fjorden sterkt økende.<br />
Eksisterende kloakkrenseanlegg var til<br />
dels bygget før krigen. De var mangelfulle<br />
og basert på gammel teknologi.<br />
Fjorden var preget av store algeopp-<br />
Fra blå til grønn<br />
K<strong>år</strong>e Willoch var Fylkesmann i Oslo<br />
og Akershus i perioden 1989-98.<br />
Miljøvernavdelingen fikk oppleve<br />
Willochs økende interesse for miljøvern<br />
og hans marking av miljøvernsaker<br />
i embetet. Dette gjaldt ikke minst i<br />
saker for å sikre allmennhetens interesser<br />
i strandsonen og Marka, og i store<br />
utbyggingssaker. <strong>Klima</strong>problematikk ble<br />
også tidlig satt på dagsorden. De som<br />
jobbet i Miljøvernavdelingen følte ofte<br />
blomstringer, grønske på strendene,<br />
høye bakterietall og oksygensvinn i<br />
dyplaget. Det var en voksende forståelse<br />
for at noe måtte gjøres.<br />
Utbyggingen av VEAS-anlegget ble<br />
en milepæl. Det ble boret avløpstunneler<br />
fra Oslo sentrum ut til Bjerkås i<br />
Asker hvor et nytt renseanlegg ble<br />
sprengt inn i fjell. Dette gjorde det<br />
mulig å fjerne en rekke lokale utslipp til<br />
fjorden og vassdrag. VEAS-anlegget ble<br />
satt i drift i 1982.<br />
Algekatastrofen med påfølgende<br />
fiskedød i Skagerrak og kystområdene<br />
i 1988 satte på nytt fokus på forurens-<br />
at fylkesmannsembetet ble forbundet<br />
med Willoch og miljøvern, og det var<br />
jo en god følelse. I 1996 ga Willoch ut<br />
boken “En ny miljøpolitikk” der han<br />
blant annet advarte mot de alvorlige<br />
konsekvensene av klimaforandringene<br />
og understreket betydningen av en mer<br />
forpliktende klimapolitikk. Boken ble<br />
den gang ofte omtalt som Willochs ”lille<br />
grønne”.<br />
ningsproblemene.<br />
Nordsjødeklarasjonen forpliktet Norge<br />
til å halvere utslippene av fosfor og<br />
nitrogen. Miljøvernavdelingen spilte en<br />
sentral rolle i dette arbeidet. Det ble<br />
gitt pålegg til kommunene rundt indre<br />
Oslofjord om nitrogenfjerning i de store<br />
renseanleggene. Påleggene ble påklaget<br />
til Miljøverndepartementet, og langvarig<br />
innsats måtte til før rensingen var<br />
på plass.<br />
Utbyggingen av nytt Bekkelaget<br />
renseanlegg var en viktig sak, men<br />
det var ikke enkelt å få Oslo kommune<br />
til å fatte de nødvendige politiske vedtakene.<br />
Fylkesmannen stilte krav om<br />
nitrogenfjerning allerede i 1991,<br />
men først i 2001 var anlegget i drift.<br />
Fylkesmannen ga pålegg om et forurensningsgebyr<br />
på 30.000 kr om<br />
dagen, og Oslo kommune betalte i alt<br />
30 millioner kr til statskassen før renseanlegget<br />
stod ferdig.<br />
Foruten utslipp av kloakk, har miljøgiftproblematikk<br />
stått sentralt de<br />
senere <strong>år</strong>ene. Tidlig på 1990-tallet ble<br />
det avdekket at sedimentene i Oslo<br />
havn inneholdt store mengder miljøgifter.<br />
I mer enn 10 <strong>år</strong> ble det foretatt<br />
utredninger og kartlegginger for å<br />
finne ut hvordan problemet best kunne<br />
løses.
Bekkelaget renseanlegg – et bidrag i miljøkampen<br />
for en renere fjord. (Foto: Leif Nilsen.)<br />
Oppryddingsaksjonen startet i 2006,<br />
og ble et spleiselag til en samlet prislapp<br />
på 160 millioner kr. Et av de<br />
vanskeligste spørsmålene var hva en<br />
skulle gjøre med de forurensede sedimentene.<br />
Etablering av et dypvannsdeponi<br />
ved Malmøykalven er fortsatt<br />
omstridt, og har vært gjenstand for<br />
iherdige protestaksjoner.<br />
3 viktige:<br />
1. Byggingen av ny hovedflyplass<br />
på Gardermoen ga store miljøutfordringer.<br />
Flyplassen ble lokalisert til<br />
Norges største grunnvannsressurs.<br />
Utfordringene stod i kø: Forurenset<br />
grunnvann, verneverdig natur,<br />
transportsystem, støy, avfall, kloakkopprydding,<br />
utslipp av avisingsvæsker<br />
med mer. Byggingen av<br />
Gardermobanen ga opphav til en<br />
”miljøskandale” som fikk stor<br />
medieoppmerksomhet. Puttjern og<br />
Rhoca-Gil ble begreper som alle<br />
hadde hørt om. Store lekkasjer i<br />
tunnelen Romeriksporten førte til at<br />
vannstanden sank i Puttjern. Og da<br />
skandalen med tetningsmiddelet<br />
Rhoca-Gil kom for dagen, valgte<br />
Fylkesmannen å stanse tunnelbyggingen<br />
midlertidig. I ettertid kan en<br />
vel si at miljøhensyn ved utbyggingen<br />
av hovedflyplassen ble ivaretatt<br />
i rimelig grad, og at det finnes<br />
eksempler på miljøgevinster.<br />
Miljøvernavdelingen kom styrket ut<br />
av denne perioden med mange<br />
erfaringer og økt kompetanse på en<br />
rekke områder.<br />
2. Behov for friluftsområder:<br />
Omkring en million mennesker bor i<br />
Oslo og Akerhus, og de fleste bor i<br />
byer og tettsteder. Dermed er behovet<br />
for friluftsområder stort.<br />
I forbindelse med dette var sikringen<br />
av en markagrense i alle kommunene<br />
i Oslo og Akerhus i 1986 en<br />
historisk begivenhet. <strong>Fylkesmannens</strong><br />
<strong>miljøvernavdeling</strong> bidro sterkt i<br />
arbeidet. Markagrensen har holdt<br />
seg forbausende godt. Gjennom<br />
Miljøverndepartementets<br />
Oslofjordutredninger kom en RPR-<br />
Nordre puttjern sank som følge av lekkasjer i<br />
Romeriksporten. (Foto: Leif Nilsen.)<br />
grense med rikspolitiske retningslinjer<br />
for strandsonen på plass. Dette<br />
var viktig for å sikre bedre styring<br />
med arealbruken ved fjorden.<br />
3. Verneplan for Oslofjorden. Tallet<br />
på verneområder i Oslofjordområdet<br />
vil øke betraktelig n<strong>år</strong> den nye<br />
Oslofjordverneplanen blir satt ut i<br />
livet. Oslo og Akershus har fra før<br />
179 verneområder på i alt 208 km 2 .<br />
Dette utgjør 3,9% av fylkenes samlede<br />
areal. Med den nye verneplanen<br />
skal 53 nye områder føyes til på<br />
lista. Noen er helt nye i vernesammenheng,<br />
andre er en utvidelse av<br />
eksisterende områder.<br />
Ramsarområdet Nordre Øyeren<br />
naturreservat er det største av verneområdene<br />
i Oslo og Akerhus.<br />
13
14<br />
VESTFOLD<br />
”Fra naturens side<br />
mest begunstigede”<br />
Gullkronene naturreservat i Tønsberg kommune. Edelløvskog. (Foto: Erik Blomdal.)<br />
VESTFOLD: ”Distriktene omkring<br />
Oslofjorden er den del av v<strong>år</strong>t land som<br />
fra naturens side er den mest begunstigede.<br />
Særlig gjelder dette landet på<br />
vestsiden av fjorden.” Det skrev fylkesmann<br />
Gerckens Bassøe i<br />
Turistforeningens <strong>år</strong>bok for 1947. Men<br />
miljøkvalitetene utfordres av sterke<br />
interesser.<br />
Hvert eneste <strong>år</strong> siden Gerckens Bassø<br />
omtalte fylket i <strong>år</strong>boken, har folketallet<br />
i Vestfold økt. Fylket er i dag et av landets<br />
tettest befolkede. Likevel har<br />
Vestfold maktet å ta vare på viktige<br />
miljøkvaliteter. Allerede midt på 1970tallet<br />
var Vestfold prøvefylke for utviklingen<br />
av fylkesvise verneplaner etter<br />
naturvernloven. I Vestfold er 133 områder<br />
og objekter vernet, over 50 av<br />
disse i løpet av de siste <strong>25</strong> <strong>år</strong>ene.<br />
Ved utvikling av nye verktøy i arealforvaltningen<br />
har vesentlige natur-,<br />
landskaps- og friluftsverdier unngått<br />
nedbygging og forringelse. Arealis –<br />
med utspring i Vestfold - formidler<br />
gjennom digitale kart informasjon om<br />
arealverdier. ”Vestfolds lille grønne” har<br />
gitt bedre samarbeid og større tydelighet<br />
i arealforvaltningen. Byene i<br />
Vestfold er fortsatt levende møteplasser<br />
for handel og kultur, etter en restriktiv<br />
holdning til etablering av perifere boligområder<br />
og kjøpesentre utenfor byene<br />
og tettstedene. En streng praktisering<br />
av byggeforbudet har ført til at byggingen<br />
av nye hytter og boliger i<br />
strandsonen etter hvert har opphørt.<br />
Samtidig er allmennhetens rett til<br />
ferdsel i strandsonen styrket.<br />
I 1998 fastslo Høyesterett, med<br />
utgangspunkt i en sak fra Sandefjord,<br />
at en strand er utmark selv om eierne<br />
har gitt den et preg av park. I tillegg<br />
har Oslofjorden blitt renere. Da<br />
fylkesmann Mona Røkke i 2001 åpnet<br />
Lillevik renseanlegg i Larvik, markerte<br />
det at kommunene hadde gjort sin del<br />
av jobben for en renere fjord.<br />
Etableringen av ”Vestfold avfall og ressurs”<br />
(VESAR) har ført fylket i landstoppen<br />
n<strong>år</strong> det gjelder grad av gjenvinning<br />
av husholdningsavfallet. Gerckens<br />
Bassøe har sine ord i behold: Vestfold<br />
er fremdeles begunstiget fra naturens<br />
side.<br />
* Dertil ble 38 områder vernet i 1980<br />
og 1981, <strong>år</strong>ene før <strong>miljøvernavdeling</strong>ens<br />
opprettelse.<br />
9 viktigste:<br />
1. Byggingen av nye hytter<br />
og boliger i strandsonen har etter<br />
hvert opphørt.<br />
2. Utslippene av urenset kloakk<br />
til Oslofjorden har så godt som<br />
opphørt.<br />
3. Nærmere 150 områder<br />
og objekter er vernet etter<br />
naturvernloven, over 60 av disse<br />
i løpet av de siste <strong>25</strong> <strong>år</strong>ene.<br />
4. Allmennhetens rett til ferdsel<br />
i strandsonen er styrket.
Sønsteg<strong>år</strong>d plante- og dyrefredningsområde, Tjøme kommune.<br />
(Foto: Erik Blomdal.)<br />
5. Viktige natur-, landskaps-<br />
og friluftsverdier har unngått<br />
nedbygging og forringelse.<br />
6. En restriktiv holdning til etablering<br />
av kjøpesentre utenfor byene<br />
og tettstedene har sørget for at<br />
byene i fylket fremdeles er levende<br />
møteplasser for handel og kultur<br />
7. Etableringen av ”Vestfold avfall<br />
og ressurs” (VESAR) i 1998 førte<br />
fylket i landstoppen n<strong>år</strong> det gjelder<br />
grad av gjenvinning av husholdningsavfallet.<br />
8. Avhendingen av militære eiendommer<br />
har gitt befolkningen nye,<br />
attraktive friluftsområder. Saken<br />
rundt Østre Bolærne ga grunnlag for<br />
nye føringer for avhendingen av<br />
slike eiendommer, til beste for de<br />
allmenne friluftsinteresser.<br />
Innvilget, eller...<br />
<strong>Fylkesmannens</strong> <strong>miljøvernavdeling</strong> har<br />
behandlet de underligste saker.<br />
I 1991 mottok avdelingen en søknad<br />
om «utslippstillatelse» til Bastøy<br />
landsfengsel…<br />
9. Etableringen av Vestfold<br />
Energiforum har som mål å gjøre<br />
Vestfold til et foregangsfylke for<br />
miljøvennlig energibruk. Vestfold<br />
Energiforum er et partnerskap der<br />
både offentlige og private aktører<br />
kan bli med.<br />
15
16<br />
VEST-AGDER<br />
Glade lakser er tilbake!<br />
Strålende fangst i Mandalselva! (Foto: Stein Grønberg.)<br />
VEST-AGDER: Tiltak for å sikre variasjonsbredden<br />
i fylkets natur, tiltak mot<br />
forurensninger og tiltak for å reetablere<br />
laksebestandene i fylkets elver – det er<br />
noen av Fylkesmannen i Vest-Agders<br />
<strong>suksesshistorier</strong>.<br />
For å ta den glade laksen først:<br />
I 1982 var forsuring det største miljøproblemet<br />
i Vest-Agder. Den sure nedbøren<br />
hadde ført til at et stort antall<br />
innsjøer og vassdrag var fisketomme.<br />
I de store vassdragene var bestandene<br />
av laks borte. For den nyoppretta <strong>miljøvernavdeling</strong>en,<br />
ble reetablering av laks<br />
en prioritert oppgave. Det ble derfor<br />
startet storstilt kalkingsvirksomhet i en<br />
rekke innsjøer. I 1985 ble det satt i<br />
gang fullskala kalking av et helt vassdrag<br />
i Audna. I 1997 ble verdens<br />
største kalkingsprosjekt åpnet i<br />
Mandalsvassdraget. I dag har vi etablert<br />
kalkingsanlegg i de fleste hovedvassdragene,<br />
og laksen er reetablert.<br />
Resultatene har vært formidable.<br />
Mandalselva hadde i 2006 en laksefangst<br />
på ca. 12 tonn. Det plasserer<br />
Mandalselva som nr. 6 på den nasjonale<br />
fangststatistikken. Kalkingen har<br />
også gitt en vesentlig styrking av sjøaurebestandene.<br />
Historien om laksen viser at det er<br />
viktig å ta vare på naturen, både for<br />
naturen selv og for folk. I 1987 ble det<br />
første større landskapsvernområdet i<br />
Vest-Agder opprettet. Det dekker en<br />
strekning på 3 mil langs Listastrendene.<br />
Det markerte den første sikringen av<br />
kystnatur i fylket. I 2005 ble ytterligere<br />
to kystområder vernet gjennom opprettelsen<br />
av Flekkefjord landskapsvernområde<br />
og Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde.<br />
Opprettelsen av Setesdal<br />
Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde<br />
i 2000 sikret 2346,7 km 2 av<br />
leveområdet for den sørligste villreinstammen<br />
i Norge. Dette er det største<br />
verneområdet i Agder-fylkene.<br />
Totalt er det opprettet 107 verneom-<br />
råder. Det utgjør 13% av fylkets landareal.<br />
Vernet omfatter også 110 km 2<br />
sjøareal. Opprettelsen av disse verneområdene<br />
er et viktig ledd i å sikre<br />
leveområdene for truet og s<strong>år</strong>bart<br />
biologisk mangfold.<br />
Sikring av arealer for friluftslivet har<br />
også stått sentralt i <strong>miljøvernavdeling</strong>ens<br />
arbeid. Det er i dag sikret 216 friluftslivsområder<br />
i Vest-Agder. Det viktigste<br />
sikringstiltaket er opprettelsen av<br />
skjærg<strong>år</strong>dsparker i Kristiansand, Søgne,<br />
Mandal og Lindesnes kommuner.<br />
Fra åpningen av skjærg<strong>år</strong>dsparken i<br />
Kristiansand i 1995, er nå ca. 10.000<br />
dekar kyst- og skjærg<strong>år</strong>dsområder<br />
sikret fram til Lindesnes fyr.
6 viktigste:<br />
1. Vern av fylkets natur.<br />
Se hovedartikkel.<br />
2. Kalking og reetablering av laks.<br />
Se hovedartikkel.<br />
3. Sikring av friluftslivsområder. Den<br />
største innsatsen har vært rettet mot<br />
sikringstiltak i strandsonen, særlig<br />
etableringen av skjærg<strong>år</strong>dspark i<br />
kommunene Kristiansand, Søgne,<br />
Mandal og Lindesnes. Arbeidet<br />
videreføres nå vestover til grensen<br />
mot Rogaland.<br />
4. Otra – fra kloakk til friluftseldorado.<br />
Nedre Otra var fram til<br />
1995 det mest forurensete vassdraget<br />
i Vest-Agder. Vassdraget var preget<br />
av sterk soppbegroing og mye<br />
partikkelforurensning på grunn av<br />
utslipp fra treforedlingsbedrifter og<br />
kommunal kloakk. På begynnelsen<br />
av 1990-tallet fikk treforedlingsbedriftene<br />
nye konsesjoner fra SFT.<br />
Fra blåpapir til epost<br />
Fra Aust-Agder har vi fått denne tankevekkeren:<br />
Utslippene av organisk materiale var<br />
imidlertid fortsatt høye og førte til<br />
kraftig soppvekst i elva. Løsningen<br />
var å etablere en avskjærende ledning<br />
for å føre restutslipp til sjøen.<br />
Dette ble mulig gjennom et statlig<br />
tilskudd på ca. 50 mill. kr. Ledningen<br />
ble åpnet sommeren 1995. I dag er<br />
elva et friluftseldorado, og laksen er<br />
vendt tilbake. Otra var i 2006 blant<br />
de ti beste lakseelvene i landet. Det<br />
er ingen tiltak i Vest-Agder som har<br />
gitt så store og raske lokale forbedringer<br />
i vannkvalitet som etableringen<br />
av industriavløpsledningen langs<br />
Otra.<br />
5. Kommunalt avløp. Siden 1980 har<br />
det skjedd en storstilt utbygging av<br />
det kommunale avløpsnettet og<br />
renseanlegg. I alle fylkets byer og de<br />
fleste tettbebyggelser blir nå det<br />
kommunale avløpsvannet ført til<br />
renseanlegg. I perioden 1980-98 ble<br />
det investert over 900 mill kr. innen<br />
denne sektoren. Dette har ført til at<br />
det nå er en langt bedre vannkvalitet<br />
i mange lokale vassdrag og fjordområder.<br />
Tiltakene har også redusert<br />
<strong>25</strong> <strong>år</strong> med <strong>miljøvernavdeling</strong>er er ikke bare <strong>25</strong> <strong>år</strong> med befaringer og faglige<br />
diskusjoner. Det er også <strong>25</strong> <strong>år</strong> med notater, skjemaer og rapporter. Noen har<br />
kanskje glemt blåpapiret og inntil fire kopier i skrivemaskinen, amoniakklukta fra<br />
kartkopiene og svertestensilene? Men noen husker sikkert klipp-og-lim-manusene?<br />
Eller de husker framskrittet med de siste elektriske skrivemaskinene med<br />
rettelinje? (framskrittet fra rettetast...)<br />
Eller hva med de første Tandbergerminalene? Eller ”IBM skriveassistenten”,<br />
”word star”, ”word perfekt” eller den integrerte løsningen ”enable” som både<br />
takla databaser, regneark og skriveprogram. For ikke å snakke om ”multiplan”<br />
regneark? Mange medarbeidere husker ordet: ”brukergrensesnitt”?<br />
Eller hva med de nye kopimaskinene som kopierte like fine kopier som originalen?<br />
Den som var så avansert at kollegaen (- alltid kollegaen!) tok med sønnen sin og<br />
kopierte hånda hans på kopimaskinen slik at en kunne se rynkemønsteret.<br />
Og enda flere husker n<strong>år</strong> klorerte kopipapir ble forbudt til fordel for grått papir?<br />
For ikke å snakke om den første e-posten fra kollegaen i naborommet:<br />
…”Ja, den kom nå!”<br />
belastningen av nærings-salter til<br />
Skagerrak og Nordsjøen.<br />
Kildesortering av husholdningsavfallet<br />
er for lengst innført i samtlige<br />
kommuner. Avfallet fra husholdningene<br />
i fylket f<strong>år</strong> nå en betryggende<br />
behandling på fem deponier. Fire av<br />
disse deponiene vil bli drevet videre<br />
med nye strenge krav.<br />
6. Opprydding i gamle miljøsynder.<br />
De siste 20 <strong>år</strong>ene har det vært en<br />
omfattende satsing på å rense utslippene<br />
i Kristiansandsregionen,<br />
og vannkvaliteten i Otra og<br />
Kristiansandsfjorden er kraftig forbedret.<br />
Tidligere tiders utslipp ligger<br />
imidlertid fortsatt igjen på bunnen<br />
av fjorden og lekker ut giftstoffer.<br />
Som ledd i den nasjonale satsingen<br />
på å få ryddet opp i forurenset sjøbunn,<br />
er Kristiansandsfjorden valgt<br />
ut som ett av fem områder hvor det<br />
skal hentes inn erfaring med ulike<br />
typer tiltak. Pilotprosjekt<br />
Kristiansandsfjorden ble startet opp i<br />
2001, og skal avsluttes i 2006-07.<br />
Miljøvernavdelingen koordinerer<br />
arbeidet med støtte fra SFT.<br />
17
18<br />
AUST-AGDER<br />
Kystens nasjonalpark<br />
AUST-AGDER: Skjærg<strong>år</strong>dsparken i<br />
Aust-Agder er den eldste skjærg<strong>år</strong>dsparken<br />
i landet – sammen med skjærg<strong>år</strong>dsparken<br />
i Bamble kommune i<br />
Telemark. Skjærg<strong>år</strong>dsparken i Aust-<br />
Agder ble etablert fra 1977 ved<br />
at staten inngikk avtaler med private<br />
grunneiere i kommunene Tvedestrand,<br />
Arendal og Grimstad, samt på noen<br />
øyer øst i Lillesand. Parken omfatter,<br />
med få unntak, kun øyer, og har et<br />
samlet areal på 7.756 dekar.<br />
I Risør ble det ikke opprettet områder<br />
som skjærg<strong>år</strong>dspark, fordi store deler<br />
av skjærg<strong>år</strong>den der alt var sikret<br />
gjennom statlige og kommune erverv.<br />
Det samme gjaldt sentrale utfartsområder<br />
i Grimstad som allerede var sikret<br />
til friluftslivsformål gjennom Selskapet<br />
for Grimstad Bys Vel (Byselskapet).<br />
Disse ble imidlertid tatt med i skjærg<strong>år</strong>dsparkens<br />
driftsordninger, og til<br />
Risør ble det bevilget et <strong>år</strong>lig driftstilskudd<br />
som om det var skjærg<strong>år</strong>dspark.<br />
Ideen var å opprette en nasjonalpark<br />
på kysten som en parallell til nasjonalparkene<br />
i fjellet. Gjennom privatrettslig,<br />
varig avtaleforhold har staten fått<br />
rettigheter og plikter til å kunne gjøre<br />
tiltak for allmennhetens friluftsliv på<br />
privat grunn som særskilt tilrettelagt<br />
friluftslivsområde. Grunneier kan som<br />
før benytte eiendommen til tradisjonelt<br />
landbruk, jakt og fiske innenfor de<br />
rammene avtalen setter for å vise<br />
hensyn til natur og friluftsliv.<br />
Grunneierne fikk økonomisk kompensasjon<br />
for innskrenket råderett over<br />
egen grunn. Erstatningene ble regnet<br />
ut etter en fast modell, og oppgjøret<br />
ble gjennomført enten i kontanter eller<br />
i hyttetomter. I dag, 30 <strong>år</strong> etter, synes<br />
kompensasjon gjennom regulerte<br />
hyttetomter til salgs nærmest som en<br />
kuriositet, sett i lys av nasjonal strandsonepolitikk.<br />
Tilsynsrådet for skjærg<strong>år</strong>dsparken<br />
kom i funksjon i 1979. Rådets mandat<br />
var: ”Det opprettes et tilsynsråd med to<br />
av utmarkseierne, ett formannskapsmedlem<br />
fra hver kommune, ett medlem<br />
av fylkesfriluftsnemnda og en fra<br />
departementet som medlemmer.<br />
Tilsynsrådet behandler og gir uttalelse<br />
i saker som gjelder eller har betydning<br />
for skjærg<strong>år</strong>dsparken og friluftslivet i<br />
området. Tiltak for renhold og oppsyn<br />
iverksettes og finansieres av departementet.”<br />
Tilsynsrådet har i dag en<br />
utvidet sammensetning, men mandatet<br />
er uendret.<br />
Etter hvert har nye arealer blitt lagt til<br />
”skjærg<strong>år</strong>dsparken”, og nå brukes<br />
begrepet som et samlebegrep som<br />
omfatter både de egentlige skjærg<strong>år</strong>dsparkarealene<br />
og arealer som er eid av<br />
stat eller kommune i skjærg<strong>år</strong>den, både<br />
på øyer og fastlandet. I Aust-Agder er<br />
det derfor i dag ca. 22.400 dekar som<br />
dekkes av ”skjærg<strong>år</strong>dsparken”.<br />
6 viktigste:<br />
1. Skjærg<strong>år</strong>dsparken i Aust-Agder<br />
(se hovedartikkel) og<br />
Strandsonebrevet. På dette<br />
området har det virkelig skjedd en<br />
metamorfose, fra at ”alle” var imot<br />
miljøforvaltningen og deres styring<br />
av strandsonen, til at det har blitt til<br />
dels bred støtte for <strong>miljøvernavdeling</strong>ens<br />
arbeid.<br />
2. Kalking og at fisken vender<br />
tilbake. Her har det og skjedd utrolig<br />
mye fra den spede begynnelse i<br />
1983 og til i dag. Fiskeforvalter Dag<br />
Matzow, med fartstid fra den spede<br />
begynnelse, sier at en ting var det<br />
fysiske arbeidet omkring å ”helle<br />
kalk i vann og vassdrag”, en helt<br />
annen sak var å reise rundt på<br />
misjonsforedrag og få folk til å orga-<br />
nisere seg, ta imot penger og bruke<br />
dem fornuftig. Det var arbeidet med<br />
mennesker som var viktigst og vanskeligst.<br />
N<strong>år</strong> de bare var organisert<br />
og samla, gikk resten som ”å skjære<br />
i smør”. Kalkinga er en suksesshistorie<br />
fra start til i dag.<br />
3. Nordsjøavtalen av 1989. Denne<br />
fikk direkte konsekvenser for utbygging<br />
av renseanlegg for kommunene<br />
og utløste et skred av kommunale<br />
byggetiltak og en del konflikter med<br />
diverse kommunalpolitikere.<br />
4. Villreinen ut av skyggen for de<br />
”særlig interesserte”. I løpet av de<br />
3-4 siste <strong>år</strong>a har det blitt betydelig<br />
økt fokus på villreinproblematikk og<br />
hyttebygging i tilknyting til snaufjellområdene.<br />
5. Algeoppblomstringen i mai 1988<br />
ble en sjokkopplevelse for så vel<br />
miljøforvaltning som menigmann på<br />
Sørlandskysten. I løpet av få dager<br />
kunne man se fisk, bergnebb, blåstål,<br />
sjøørret, som svimet rundt før<br />
de forsvant helt. I etterkant var det<br />
betydelige skader på mange bestander<br />
av fastsittende alger og dyrearter<br />
langs hele kysten av Agderfylkene,<br />
både i ytre skjærg<strong>år</strong>d og inne i fjordene.<br />
Fortsatt, nesten 20 <strong>år</strong> etterpå,<br />
kan man knapt finne albueskjell -<br />
som var svært vanlige før 1988. Selv<br />
om det meste av flora og fauna har<br />
tatt seg opp igjen var<br />
Chrysochromulina-algen en vekker<br />
som viste hvor s<strong>år</strong>bart kystområdet<br />
kan være og hvor omfattende<br />
skader som kan oppstå i løpet av få<br />
dager.<br />
6. Vernet av Setesdal og<br />
Ryfylkeheiene landskapsvernområdet<br />
i 2002 etter <strong>25</strong> <strong>år</strong>s arbeid var<br />
og en sentral hending i<br />
Agderfylkene.
1996: Ranabåtens kapasitet er sprengt,<br />
hva med arbeidsmiljøet og plass til båtfører?<br />
(Foto: Karin Guttormsen)<br />
1996: Etter 15 <strong>år</strong>s tjeneste er Ranabåten fortsatt pen å se på på avstand, men er blitt uhensiktsmessig i forhold til behov og<br />
arbeidsmiljø. Bildet viser skjærg<strong>år</strong>dsvaktbåten i Grimstad med skjærg<strong>år</strong>dsvakt Trond Nilsen ombord. (Foto: Karin Guttormsen)<br />
Da 3 x 17 fot ble for lite<br />
Driften av den ”gamle” skjærg<strong>år</strong>dsparken<br />
i Aust-Agder har foregått siden<br />
1980. Fra sommeren <strong>år</strong>et etter skulle<br />
en skjærg<strong>år</strong>dsvakt rettlede publikum og<br />
se til at forholdene i områdene var tilfredsstillende,<br />
mens renovasjonen skulle<br />
ivaretas som en egen funksjon.<br />
Driftsansvaret ble først tillagt<br />
kommunene.<br />
Om stammespråk<br />
Staten kjøpte inn tre 17 fot<br />
”Ranabåtene”, som var i drift helt frem<br />
til den nye båttypen for skjærg<strong>år</strong>dstjenesten<br />
ble tatt i bruk fra 1994. Som<br />
bildene viser kan vi få et visst inntrykk<br />
av utviklingen av bruksomfanget av<br />
arealene. Båtstørrelsen på 17` som var<br />
antatt som tilstrekkelig til skjærg<strong>år</strong>dsvaktens<br />
oppgaver fra starten av, ble<br />
fort for liten da funksjonene for tilsyn<br />
Aust-Agder var etter sigende det første fylket som ansatte en<br />
jurist ved sin <strong>miljøvernavdeling</strong>. Mange andre fylker hadde<br />
jurister i embetet de kunne dra veksler på, men Aust-Agder<br />
var de første eller blant de første som greide å etablere et<br />
team med naturforvaltere, planfolk og jurist som arbeidet<br />
systematisk med formalitetene og jussen rundt plansakene.<br />
Ikke minst var det viktig at en av ”miljøvernfolka” plutselig<br />
kunne stammespråket som ”kommunaljuristene” i embetet<br />
og departementet snakket. En naturfaglig utdannet leder<br />
i Aust-Agder beskriver det slik: ”Vi sto ikke lenger med lua<br />
i hånda, men var på banen. Dette har resultert i at vi har blitt<br />
og renovasjon ble slått sammen fra<br />
1996. Båtene ble i stor grad brukt til<br />
frakting av søppel og kapasiteten ble<br />
for liten. Årsakene til økt renovasjonsbehov<br />
ligger blant annet i at stadig<br />
flere bruker skjærg<strong>år</strong>dsparken. Folk er<br />
ikke lenger vant med å ta med seg<br />
eget søppel hjem og i stor grad forventer<br />
de at det kommer noen<br />
og ordner opp etter dem.<br />
modigere, vi har kommet gjennom flere klagesaker<br />
og innsigelser med medhold, og vi har kommet høyere opp<br />
på arenaen.<br />
Dette kan selvsagt sees som et tilfeldig trekk der mange<br />
variabler trekkes inn, men det kan også sees som en historisk<br />
modningsprosess. En prosess der en etat gikk fra sterk<br />
dominans av naturforvaltere og dets like og med stort fokus<br />
på det faglige, til en utvikling mot det mer formelle og en<br />
integrering av miljøforvaltninga inn i det etablerte statsapparat<br />
på godt og vondt. Jeg synes det gir et ganske godt<br />
bilde på en trend.”<br />
19
20<br />
OPPLAND<br />
«At holde af en del af Norge»<br />
Fra åpningen av Dovre nasjonalpark og nye Rondane i august 2004.<br />
(Foto: Ivar Ødegaard)<br />
OPPLAND: I 1904 holdt professorene<br />
Y. Nielsen og N. Wille et foredrag i Den<br />
nystartede norske Turistforening.<br />
Inspirert av USA og Sverige spurte de<br />
om vi burde ”holde af en del af<br />
Norge?” ”At lade denne bevare sin<br />
oprindelige natur til de kommende<br />
slægter?”<br />
Slik er det blitt, og Oppland er nasjonalparkfylke<br />
nummer èn med størst<br />
andel vernet areal (6.911 km 2 , utgjør<br />
27%). Jotunheimen, Rondane, Dovre –<br />
disse områdene er en del av v<strong>år</strong> felles<br />
kultur- og naturarv.<br />
Rondane ble Norges første nasjonalpark<br />
i 1962. Formålet er blant annet<br />
å ta vare på større sammenhengende<br />
leveområder for restene av den opprinnelig<br />
europeiske villreinen. De store<br />
verneområdene som er etablert vil,<br />
i kombinasjon med en aktiv oppfølging<br />
av arealplanleggingen i fylket, forhåpentligvis<br />
sikre store nok områder til at<br />
denne arten overlever og at vi beholder<br />
livskraftige stammer.<br />
Samtidig er disse områdene blant<br />
landets mest brukte friluftsområder.<br />
Årlig g<strong>år</strong> 70.000 mennesker over<br />
Besseggen, og fem av de ti mest<br />
besøkte DNT-hyttene i landet ligger her.<br />
Hensynet til villreinen i områder som<br />
brukes mye av friluftsfolk og reiseliv,<br />
krever stor innsats av forvaltningen<br />
både innenfor og utenfor verneområdene.<br />
Det må altså bli opprettelsen av<br />
nasjonalparkene som Fylkesmannen i<br />
Oppland vil trekke fram som det viktigste<br />
på miljøvernsida i fylket de siste<br />
<strong>25</strong> <strong>år</strong>ene. Det har de siste <strong>år</strong>ene vært<br />
gjennomført flere store verneplanprosesser<br />
knyttet til opprettelse av nye<br />
nasjonalparker og/eller utvidelse av<br />
eksisterende. Det legges også mye<br />
arbeid i utvikling av langsiktige forvaltningsplaner<br />
og dialog/samarbeid med<br />
kommuner, næringsinteresser, grunneiere<br />
og lokalbefolkningen ellers. Nye<br />
og ulike modeller for lokal forvaltning<br />
prøves ut blant annet i verneområdene<br />
i Dovrefjell-Sunndalsfjella og nyopprettede<br />
Reinheimen nasjonalpark.
Toralv Maurstad siterer bukkerittscenen i Peer Gynt – ved Besseggen under<br />
markeringen av Friluftslivet <strong>år</strong> 2005. (Foto: Ivar Ødegaard)<br />
Nasjonalparkplanen er ennå ikke<br />
avsluttet for Opplands del. To store<br />
verneplanprosesser, for Breheimen –<br />
Mørkridsdalen og en større utvidelse<br />
av Ormtjernkampen nasjonalpark, er<br />
omtrent midtveis.<br />
3 viktigste:<br />
1. Nasjonalparkene. Se hovedartikkel<br />
2. Mjøsa er reddet fra å dø ut. En av<br />
Norges største dugnader var redningsaksjonen<br />
for Mjøsa. Felles innsats<br />
fra regjering, gardbrukere, kommuner<br />
og husholdninger, ble redningen.<br />
Det er slutt på algeoppblomstringene<br />
som herjet Mjøsa på<br />
70-tallet. Men felles innsats og <strong>år</strong>lige<br />
millionbevilgninger fra sentralt hold<br />
er fremdeles nødvendig for å kontrollere<br />
forurensningssituasjonen.<br />
Miljøgiftene har i tillegg kommet<br />
som en ny stor utfordring. Den store<br />
innsatsen som er gjort for å rydde<br />
opp og stanse gifttilførselen vil fortsette.<br />
Se for øvrig hovedartikkelen<br />
fra Hedmark.<br />
3. Tidlig ute med moderne avfallsbehandling.<br />
I miljøsammenheng er<br />
avfallsreduksjon, kildesortering og<br />
gjenbruk viktig. Oppland lå i 1990<br />
langt etter ledende kommuner og<br />
fylker på dette området, men i peri-<br />
FAKTA:<br />
Steinlegging av Besseggen.<br />
(Foto: Ivar Ødegaard)<br />
oden 1991-94 ble det gjennomført<br />
et stort pilotprosjekt i samarbeid<br />
med Hedmark. Det la grunnlaget for<br />
helhetlige interkommunale løsninger<br />
med større grad av kildesortering og<br />
gjenvinning enn tidligere. I dag er<br />
Opplandskommunene og de interkommunale<br />
selskapene i fylket langt<br />
framme.<br />
Nasjonalparker i Oppland<br />
Areal inklusive tilhørende landskapsvernområder og naturreservater:<br />
Rondane (deler ligger i Hedmark), 1.036 km 2 , opprettet 1962, utvidet 2003<br />
Dovre (deler ligger i Hedmark), 430 km 2 , opprettet 2003<br />
Jotunheimen (deler ligger i Sogn og Fjordane), 1.450 km 2 , opprettet 1980<br />
Dovrefjell-Sunndalsfjella (deler ligger i Møre og Romsdal og i Sør-Trøndelag),<br />
4.261 km 2 , Dovrefjell nasjonalpark opprettet i 1974, utvidet i 2002<br />
Reinheimen (deler ligger i Møre og Romsdal), 2.609 km 2 , opprettet 2006<br />
Ormtjernkampen, 9 km 2 (Norges minste), opprettet 1968.<br />
21
22<br />
TROMS<br />
Skuterkrig og forsvarssamarbeid<br />
Motorferdsel i utmark - en utfordring. (Foto: Svein Nic. Nordberg)<br />
TROMS: Det er mye å glede seg over<br />
av miljøvernarbeidet i Troms, slik som<br />
opprettelsen av nasjonalparker i fylket<br />
og nordkalottsamarbeidet på avfallssiden.<br />
Her skal likevel nevnes et par<br />
andre forhold først, forhold som er<br />
typisk for blant annet Troms.<br />
Motorferdsel i utmark er og har vært<br />
et problemområde i lang tid og<br />
Fylkesmannen som ”håndhever” av<br />
regelverket har ikke vært like positivt<br />
ansett i alle kretser. Dette ga seg blant<br />
annet utslag i at scooterentusiaster<br />
arrangerte et demonstrasjonstog i<br />
Tromsø på midten av 1980-tallet hvor<br />
en av plakatene/parolene i toget var:<br />
”Under krigen hadde vi Hitler i dag har<br />
vi Fylkesmannen”. Innslaget<br />
”Skuterkrig i nord” som ble sendt i ”Ut<br />
i naturen” på slutten av 90-tallet synliggjorde<br />
også dette problemområdet.<br />
Men om det er ”krig” på et område,<br />
er det allianser å hente på andre områder.<br />
Miljøsamarbeidet med Forsvaret på<br />
midten av 80-tallet medførte etablering<br />
av miljøvernoffiserer som har vært<br />
viktige kontaktpunkter i samarbeidet<br />
med Forsvaret og kartleggingen av<br />
miljøkonsekvenser av Forsvarets<br />
aktiviteter i Troms.<br />
Kontakten med Forsvaret har i det<br />
hele tatt vært betydelig gjennom <strong>år</strong>ene.<br />
På forurensningssiden har dette særlig<br />
vært knyttet til avfall, skytebaner og<br />
støy. Miljøvernavdelingen i Troms har<br />
den høyeste aktiviteten i landet n<strong>år</strong> det<br />
gjelder skytefelt, og startet i 2004 samarbeid<br />
med Forsvarsbygg om kartlegging<br />
av effekter fra bruk av det sterkt<br />
giftige stoffet hvitt fosfor, som er brukt<br />
i ammunisjon/granater, til produksjon<br />
av stridsrøyk.<br />
Enkelte andre prosjekter og tiltak er<br />
også verd å nevne, slik som:<br />
- Arbeidet med 10-<strong>år</strong>svern av vassdrag<br />
ga oss bakgrunnsinformasjon om<br />
vassdragsnatur i Troms og la det<br />
videre grunnlaget for verneplan III og<br />
verneplan IV.<br />
- Prosjektet ”miljøvern i kommunene”<br />
(MIK) skapte større miljøvernengasjement<br />
i kommunene og tilførte miljøvernkompetanse.<br />
- Tilretteleggingsmidler via blant annet<br />
prosjektene ”Byen, vassdraget og<br />
sjøen” og ”Aksjon vannmiljø” tilførte<br />
kommuner som Tromsø, Lenvik og<br />
Bardu viktige tilretteleggingsmidler<br />
for vassdragsnære miljøtiltak/nærmiljøtiltak.<br />
- Verneplan kyst ble den 4. juni 2004<br />
vedtatt og sikret etter en lang prosess<br />
et utvalg av særegen kystnatur i<br />
Troms.<br />
- Lyngsalpan landskapsvernområde ble<br />
vedtatt 20. februar 2004. Dette sikret<br />
det nordligste alpine fjellområdet<br />
i Norge og en unik og vakker del av<br />
Troms fylke. Fire kommuner har<br />
forvaltningsansvaret for området.<br />
- Miljøvernavdelingen bidro vesentlig til<br />
dannelsen av interkommunale avfallsselskapene<br />
i Troms på slutten av 80tallet.<br />
Den Nord-Norske sammenslutning<br />
Avfallsforum nord ble stiftet<br />
som et resultat av dette.
3 viktigste:<br />
1. Nasjonalparkene: Opprettelsen av<br />
nasjonalparkene har vært lange og<br />
tunge prosesser med mange involverte<br />
parter. Ofte har det vært stor<br />
lokal motstand mot disse prosessene.<br />
Etter at området har vært<br />
vernet en tid, ser vi ofte at nasjonalparkene<br />
f<strong>år</strong> flere støttespillere enn<br />
motstandere, og spesielt lokalt setter<br />
man mer pris på verdiene som er<br />
vernet.<br />
Troms har pr i dag tre nasjonalparker.<br />
Den første, Ånderdalen, ble opp-<br />
rettet i 1970 og utvidet i 2004. Øvre<br />
Dividalen Nasjonalpark ble opprettet<br />
i 1971 og utvidet i 2006. Reisa<br />
nasjonalpark og Raisduottarhalti<br />
landkapsvernområde ble opprettet<br />
28. november 1986.<br />
2. Oppstart av nordkalottsamarbeidet<br />
på avfallssiden. Selv om ressursene<br />
til dette samarbeidet har vært<br />
begrenset, har samarbeidet både vist<br />
veg for kontaktknytting og den<br />
offentlig vilje i nord til økt samarbeid<br />
på tvers av landegrensene. “Østvest”-samarbeid<br />
bør transportmessig<br />
være forholdsvis kostnadseffektivt.<br />
3. Europas største naturlige jordrenseanlegg.<br />
Troms er i Norges- og<br />
Europatoppen i drift av naturlige<br />
infiltrasjonsrensing av avløpsvann.<br />
Miljøvernavdelingen i samarbeid<br />
med Statlig program for overvåking,<br />
Jordforsk (Ås) og Bardu kommune,<br />
bidro til å danne grunnlag for utbygging<br />
av jordrenseanlegget. Anlegget<br />
ble startet opp i 1991 og har sikret<br />
store deler av befolkningen i Bardu<br />
kommune en kostnadseffektiv, god<br />
og miljøgunstig avløpsrensing.<br />
1983 - et sted i Troms: Bildet viser en type kommunalt “forbrenningsanlegg” som nok ikke var uvanlig for små kommuner i<br />
fylket. Anleggene var ofte plassert nær fjæra, og aske og uforbrent materiale ble skuffet ut av ovnen og ut i fjæra.<br />
Et av bildene viser instruksjoner fra “renovatøren” for hvordan driften av anlegget skulle være. (Foto: Knut M. Nerg<strong>år</strong>d)<br />
2002: Akvakultur er en stor næring i Troms med de utfordringer det fører med seg (utslipp og arealkonflikter), men selvsagt<br />
også inntekter og arbeidsplasser. Samtidig preger anleggene også landskapsbildet på godt og vondt. (Foto: Per Kristian<br />
Krogstad)<br />
”Skvær gærnt kompass”<br />
Etter at Vestfold hadde fått sitt første barskogreservat<br />
i 1993, ønsket NRK Vestfold å lage en reportasjeserie derifra.<br />
En ekspedisjon, bestående av NRKs Yngve Tørrestad, herredskogmesteren<br />
i Hof og naturverninspektør Karl Hagelund hos<br />
Fylkesmannen, dro derfor til Sæteråsen naturreservat for å<br />
lage radio. Vel ute i reservatet kom tåka sigende, og herrene<br />
fikk problemer med å få kart og terreng til å stemme.<br />
På direkten fikk lytterne høre en aldri så liten diskusjon<br />
mellom de to som skulle være kjent i området fra tidligere<br />
besøk. Heldigvis hadde de med kompass. Men kompasset<br />
stemte jo aldeles ikke med hvordan de mente riktig retning<br />
var. Da var det naturverninspektøren for åpen mikrofon<br />
utbrøt: ”Dette kompasset er jo skvær gærnt!!!”<br />
Men da tåka lettet kunne kompasset triumfere!<br />
23
24<br />
TELEMARK<br />
En sur historie<br />
ble en solskinnshistorie<br />
Industri – et miljøeventyr som endte godt. (Foto: Ingvar Oland.)<br />
TELEMARK: Telemark er et fylke med<br />
miljøutfordringer fra strand til fjell, fra<br />
grisgrendte strøk til industriområder.<br />
I stikkords form er Telemarkshistorien:<br />
fra røykfylt til grønt Grenland, kamp<br />
om strandsonen, hyttepress i fjellet og<br />
arbeidet for å bevare villreinen.<br />
Og det er en solskinnshistorie som<br />
begynte surt. Ved inngangen til 1980tallet<br />
var nemlig sur nedbør i omfang<br />
det største miljøproblemet i Telemark,<br />
med flere tusen forsuringsskadde vann<br />
sør og vest i fylket. Det er gjort et storstilt<br />
arbeid internasjonalt og nasjonalt<br />
for å redusere utslippene. Nå ser vi<br />
klare forbedringer i vannmiljøet over<br />
store områder. I mindre påvirkede<br />
områder er vannmiljøet nesten tilbake<br />
til det normale.<br />
Forsuringen har vært en alvorlig<br />
trussel for det biologiske mangfoldet.<br />
For å hjelpe viktige vassdrag gjennom<br />
en lang og vanskelig periode, har<br />
Fylkesmannen lagt ned mye arbeid i<br />
systematisk kalking av mer enn 500<br />
store og små vann. Denne ”nødhjelpslisten”<br />
blir nå stadig kortere. Det er<br />
fortsatt et stykke fram, men håpet er at<br />
forsuringsepoken snart er tilbakelagt.<br />
Grenland har den største konsentrasjonen<br />
av prosessindustri i landet, og<br />
framsto tidligere som ”Det røykfylte<br />
Grenland”, men i dag har området<br />
langt på vei gått over til å bli ”det<br />
grønne Grenland”. Utslippene var<br />
størst og mest alvorlige på 1960- og<br />
70-tallet, noe industrien selv, befolkning<br />
og myndigheter etter hvert erkjen-<br />
te og bestemte seg for å gjøre noe<br />
med. Det er gjort mye bra arbeid de<br />
siste ti<strong>år</strong>ene, og arbeidet påg<strong>år</strong> fortsatt<br />
med satsing på miljøindustri, naturgass,<br />
kraft og CO2-fangst. Luftutslippene av<br />
gass og støv har gått mye ned, og i<br />
dag er lufta i Grenland gjennomgående<br />
bedre enn i Oslo. På vannsiden har det<br />
vært store og alvorlige utslipp av miljøgifter.<br />
Etter at de fleste er redusert til et<br />
lavt nivå, er det klorerte hydrokarboner,<br />
og spesielt dioksiner som er den mest<br />
alvorlige arven fra tidligere tider.<br />
Fylkesmannen har fulgt arbeidet tett.
Fylkesmiljøvernsjefene, MD, DN og SFT<br />
samlet i Jomfruland landskapsvernområde,<br />
mai 2006. Jomfruland tiltrekker<br />
mange, og på fine v<strong>år</strong>dager kan det<br />
være flere tusen besøkende.<br />
(Foto: Anne Elisabeth Arnulf)<br />
5 viktige:<br />
1. Forsuringen er snudd.<br />
Se hovedartikkel<br />
2. Fra det røktfylte til det grønne<br />
Grenland. Se hovedartikkel.<br />
3. Strandsonen – kampen om felleseiet.<br />
Det politiske fokuset på strandsonen<br />
har vært sterkt og stabilt fra<br />
skiftende regjeringer siden tidlig på<br />
1990-tallet. En stor del av de mest<br />
attraktive strandarealene ble tatt i<br />
privat bruk lenge før strandsonevern<br />
var tema hos Fylkesmannen, og<br />
knapt nok i kommunene. Den nasjonale<br />
politikken kom derfor seint,<br />
men likevel godt. Kommunene som<br />
plan- og bygningsmyndighet har<br />
hovedansvaret for å praktisere den<br />
Kalket tjern i Drangedal.<br />
(Foto: Odd Frydenlund Steen)<br />
Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud hadde på<br />
begynnelsen av 1990-tallet et morsomt prosjekt: Arbeid for<br />
trygd. Denne avdelingen hadde på det meste 36 ansatte.<br />
Åtte av disse var engasjert på et eget snekkerverksted. De<br />
snekret 1200 fuglekasser som ble delt ut gratis til barnehager<br />
og skoler, 600 benker og bord til kommunene for utpassering<br />
i friluftsområder, samt komposteringsbinger.<br />
To arbeidslag rustet opp utearealet i Drammens barnehager.<br />
Avdelingen sto også for opprydding av strandsonen til<br />
statlige strandsonepolitikken.<br />
I Telemark vurderer Fylkesmannen<br />
det slik at alle fire kystkommunene<br />
over tid har utviklet en bevisst holdning<br />
til strandsonen, i hovedsak på<br />
linje med den statlige politikken.<br />
4. Kampen for villreinen. Telemark<br />
har mye verdifull natur med stort<br />
spenn. I høyfjellet trekker villreinen<br />
som en del av siste rest av den europeiske<br />
høyfjellsreinen.<br />
Villreinhensynet st<strong>år</strong> nå klart og<br />
sterkt. VISA-arbeidet som tok villreinen<br />
over ”fra menighet til samfunn”,<br />
ble videreført i Regjeringens<br />
miljøvernpolitikk fra 2005, som la et<br />
løp for videre oppfølging. Et viktig<br />
grep her er regionale arealplaner for<br />
de nasjonale villreinområdene som<br />
avklarer framtidig arealbruk.<br />
Fjellbygdene skal gis mulighet for<br />
videre næringsutvikling, men det<br />
skal skje i områder og i former som<br />
ikke er til skade for villreinen.<br />
5. Tidenes hytteboom i fjellet.<br />
Fylkesmennene har de siste <strong>år</strong>ene<br />
vært involvert i tidenes hytteboom i<br />
fjellet. Mye av hytteutbyggingen har<br />
1200 fuglekasser i Buskerud<br />
Ulovlig badestrand, Skåtøy, Kragerø<br />
2005. (Foto: Morten Johannesen)<br />
skjedd i tråd med overordnede<br />
planer, også fylkesplaner knyttet til<br />
tidligere distriktsutviklingsvirkemidler<br />
som ga Fylkeskommunene et styringsverktøy.<br />
Det finnes flere eksempler<br />
på at den regionale styringen<br />
var vellykket, og at tung reiselivsutvikling<br />
kom i områder som både<br />
var attraktive for utbygging og<br />
hadde begrenset miljømessig skadevirkning.<br />
I seinere <strong>år</strong> har plangrepene<br />
vært vesentlig svakere, og<br />
det er dessverre mange eksempler<br />
på utbygginger som burde vært<br />
unngått av miljøvernhensyn. Selv om<br />
enkelte av kommunene har sett at<br />
en del utbygginger har vært konfliktfylte<br />
i forhold til miljøvern, har det<br />
også vært en holdning om at alle<br />
grunneiere skal kunne få sin del av<br />
kaka, noe som har veid tyngre enn<br />
planmessige hensyn. I en god del av<br />
disse tilfellene har det ikke vært<br />
grunnlag i statlig arealpolitikk for<br />
Fylkesmennene til å gripe inn. Den<br />
statlige politikken er i ferd med å bli<br />
utviklet på noen av disse områdene,<br />
men noe gjenst<strong>år</strong>.<br />
Drammenselva og bygging av 10-15 km gangveger langs<br />
Drammenselva og Hallingdalselva. Dette prosjektet falt sammen<br />
med Drammenspakken som var med å sikre<br />
finansieringen.<br />
Driftsutgiftene ble ellers dekket av arbeidskontorene. Det<br />
mest intensive <strong>år</strong>et ble det brukt vel tre millioner kr på<br />
tiltaket, som førte til at mange av de langtidsledige kom ut<br />
i arbeid igjen etter denne perioden.<br />
<strong>25</strong>
26<br />
HEDMARK<br />
Årepinna knirke,<br />
og æillt er hipp som happ<br />
* Tittelen er hentet fra Alf Prøysens: ”Så seile vi på Mjøsa”<br />
Mjøsa - med akseptabel vannkvalitet. (Foto: Ivar Ødegaard.)<br />
HEDMARK: Det er vanskelig å trekke fram<br />
en enkelt sak som den mest vesentlige på<br />
miljøsida i Hedmark de siste <strong>25</strong> <strong>år</strong>ene. Det<br />
faktum at vi har opplevd den første<br />
ulveynglingen i Norge på over 50 <strong>år</strong> kunne<br />
vært trukket frem, likeså gjennomføringen<br />
av tematiske verneplaner. Men alle viktigst<br />
n<strong>år</strong> en ser tilbake er nok den store forbedringen<br />
av vannkvaliteten i hovedvassdragene.<br />
Det er det mest iøynefallende,<br />
positive og konkrete resultatet i Hedmark.<br />
Dette g<strong>år</strong> fram av NIVAs rapport om<br />
”Miljøtilstanden i innsjøer og vassdrag<br />
i Hedmark ved tusen<strong>år</strong>sskiftet”.<br />
Vannkvaliteten i vassdragene er vesentlig<br />
bedret i løpet av perioden.<br />
75% av 38 undersøkte innsjøer har god<br />
eller meget god vannkvalitet n<strong>år</strong> det gjelder<br />
innhold av næringssalter og alger.<br />
Også hovedvassdragene Trysilelva og Glåma<br />
er nå lite forurenset av næringssalter og<br />
organisk stoff.<br />
Men situasjonen har ikke alltid vært god.<br />
En stor innsats er lagt ned lokalt, regionalt<br />
og nasjonalt for å rydde opp i utslipp. Den<br />
storstilte Mjøsaksjonen på 1970- og 80tallet<br />
kan tjene som eksempel.<br />
Disse aksjonene ga Mjøsa viktige løft<br />
i vannkvalitet og skapte nye holdninger.<br />
På 70-tallet var det hvert <strong>år</strong> gjentatte algeoppblomstringer<br />
i Norges største innsjø.<br />
Da overtok blågrønnalgene herredømmet.<br />
Folk flest merket dette ved at vannet<br />
smakte vondt og hadde illevarslende lukt.<br />
Flere tilløpselver var også sterkt forurenset.<br />
Årsaken til den d<strong>år</strong>lige forurensningssituasjonen<br />
var både industriutslipp, landbruksutslipp<br />
og utslipp fra alle husholdningene i<br />
Mjøsas nedbørsfelt. Redningsaksjonen var<br />
omfattende, og har blitt trukket fram av<br />
mange som et eksempel på en miljøaksjon<br />
som fikk stor oppslutning av alle parter,<br />
også hver enkelt hjemme ved vaskemaskinen.<br />
Seinere ble denne økende bevisstheten<br />
også en drivkraft for Svanemerking av<br />
vaskepulver med en omfattende produktutvikling<br />
som resultat.<br />
Tungmetallforurensning fra tidligere<br />
gruvedrift er fortsatt en utfordring i Folla og<br />
øvre del av Glåma, mens for-suringen fortsatt<br />
er betydelig i sør- og midtfylket hvor<br />
kalking i mange sjøer likevel gir levelige<br />
forhold for fisk og andre vannlevende<br />
organismer.
Liten fisker med liten fisk.<br />
(Foto: Ivar Ødegaard.)<br />
3 viktige:<br />
1. Bedret vannkvalitet i vassdragene.<br />
Se hovedartikkelen.<br />
2. Tematiske verneplaner gjennomført.<br />
Mange av Hedmarks spesielle<br />
naturområder er fredet i tematiske<br />
verneplaner, slik som våtmarksplanen<br />
(1981), fossilplanen (1988), kvartærgeologiplanen<br />
(1989), edellauvskogplanen<br />
(2000), myrplanen<br />
(2001) og barskogplanene (1993,<br />
2002 og 2005). Dette har sikret<br />
framtida for om lag 100 områder.<br />
Vern av store områder med gammel<br />
naturskog av furu og innslag av<br />
sjeldne østlige arter, sammen med<br />
områder som dokumenterer forløpet<br />
av isavsmeltingen etter siste istid, er<br />
særlig viktige.<br />
3. Yngling av ulv. Den første dokumenterte<br />
ynglingen hos ulv i Norge<br />
på over 50 <strong>år</strong> foregikk i Rendalen og<br />
Stor-Elvdal kommuner i 1997.<br />
Senere har det vært flere ulveynglinger<br />
i Hedmark. Utviklingen medførte<br />
behov for gjennomføring av<br />
omfattende forebyggende tiltak for<br />
å redusere omfanget av ulveskader<br />
på bufe. Dette ga forvaltningen<br />
store utfordringer, men har også<br />
bidratt til å utvikle høy kompetanse<br />
på fagfeltet.<br />
Åkervika våtmarksreservat er blant de første naturreservatene i Hedmark. (Foto:<br />
Erling Maartmann.)<br />
Hemmeldalen er blant de siste naturreservatene i Hedmark. (Foto: Ragnar<br />
Ødegaard)<br />
Fra Våletjern, våtmarksreservat i Hedmark (Foto: Erling Maartmann)<br />
27
28<br />
HORDALAND<br />
Oppdrettsnæringens<br />
gullalder…<br />
Plasseringen av anleggene var en utfordring i starten av oppdrettseventyret. (Foto: Hordaland fylkeskommune.)<br />
HORDALAND: Bortimot hver sjette<br />
oppdrettslaks i Norge produseres i<br />
Hordaland. Helt siden <strong>Fylkesmannens</strong><br />
<strong>miljøvernavdeling</strong> ble etablert, har<br />
utfordringene i oppdrettsnæringen fått<br />
stort fokus fra avdelingens side.<br />
Oppdrettsnæringens utvikling har<br />
vært formidabel i de <strong>25</strong> <strong>år</strong>ene <strong>miljøvernavdeling</strong>en<br />
har eksistert. På begynnelsen<br />
av 1980-tallet produserte<br />
næringen noen få tusen tonn laks hvert<br />
<strong>år</strong>. I dag er produksjonen mangedoblet.<br />
Etableringen av <strong>miljøvernavdeling</strong>en<br />
skjedde omtrent samtidig med at den<br />
kraftige veksten startet.<br />
I 1985 ble det lyst ut 150 oppdrettskonsesjoner<br />
for laks og ørret i Norge.<br />
Interessen var formidabel. I Hordaland<br />
meldte det seg ikke mindre enn 340<br />
søkere til de ti konsesjonene som skulle<br />
tildeles i fylket. Austevoll kommune<br />
utmerket seg, og hele 59 av søknadene<br />
gjaldt etableringer i Austevoll.<br />
Men hvor skulle oppdrettsanleggene<br />
etableres? Hvor burde de ligge slik at<br />
eventuell forurensning hadde minst<br />
mulig effekt? Hvilke faktorer burde tas<br />
inn i vurderingen?<br />
I den tidlige fasen skjedde lokaliseringen<br />
mer eller mindre ved at <strong>miljøvernavdeling</strong>en<br />
sammen med fiskerisjefen<br />
besøkte det aktuelle området.<br />
Etter en kjapp vurdering ut fra vær og<br />
vind ble et område man mente kunne<br />
passe pekt ut. Visse kriterier hadde<br />
kommet fram gjennom kontakt med<br />
kompetente marinbiologer, men de<br />
gjaldt først og fremst forurensning ved<br />
utslipp av organiske stoffer og næringssalter.<br />
Det var ikke alltid lett å overbevise<br />
oppdretterne om at det var viktig å<br />
unngå forurensning. Men etter hvert<br />
forstod de at det å forurense også<br />
handlet om ”å skite i eget reir”.<br />
Miljøvernavdelingen satte i gang undersøkelser,<br />
og da oppdretterne selv fikk<br />
lukte på gørret som ble hentet opp fra<br />
bunnen skjønte de alvoret og flyttet ut.<br />
Samtidig var det nok en god drahjelp<br />
at enkelte oppdrettere kunne melde<br />
om langt bedre vekstresultater etter<br />
utflytting.<br />
Med tida kom et bedre system for<br />
avgjørelser om lokalisering på plass. En<br />
forutsigbar og stø forvaltning på miljøsiden,<br />
hvor <strong>miljøvernavdeling</strong>ene har<br />
spilt en aktiv og pågående rolle, har<br />
vært en viktig faktor for å gjøre virksomheten<br />
mer miljømessig tilfredsstillende.
Fiskeoppdrettsanlegg blir landemerker - sett fra oven. (Foto: Hordaland fylkeskommune)<br />
2 viktigste<br />
1. Etableringen av <strong>miljøvernavdeling</strong>en<br />
var i seg selv viktig ved<br />
at en rekke fagområder innen naturog<br />
miljøvern ble sveiset sammen til<br />
ett lag. Lagånden bygde seg raskt<br />
Fra Hardangerfisk, Steinstø.<br />
opp, og i dag fremst<strong>år</strong> avdelingen<br />
som en tverrfaglig avdeling med høy<br />
kompetanse.<br />
2. Den såkalte Cyanid-saken i Bergen<br />
fikk nasjonale konsekvenser.<br />
I november 1988 ble nær 1800 kg<br />
cyanid funnet i et lagerlokale. Med<br />
krigstyper slo Bergens Tidende fast<br />
at giftmengden kunne tatt livet av<br />
alle innbyggerne i Bergen. Saken<br />
fikk et etterspill i Stortinget.<br />
Miljøvernminister Sissel Rønbeck tok<br />
på seg ansvaret, og hindre dermed<br />
et mistillitsforslag. Saken førte til at<br />
håndtering av spesialavfall ble lagt til<br />
i listen over <strong>miljøvernavdeling</strong>enes<br />
oppgaver, og avdelingene fikk en<br />
rekke nye stillinger.<br />
Forurensning fra<br />
antibiotika<br />
På slutten av 1980-tallet brukte oppdrettsnæringen<br />
store mengder antibiotika<br />
for å bekjempe sykdommer.<br />
Dette ble slått stort opp i pressen og<br />
folk var bekymret. En dag fikk en av<br />
<strong>miljøvernavdeling</strong>ens ansatte besøk<br />
av en eldre, sorgtung mann. Mannen<br />
var syk, gikk på antibiotika. Han<br />
hadde lest at antibiotika fra oppdrettsnæringen<br />
gjorde skade i havet.<br />
”Ka ska eg gjøre n<strong>år</strong> eg må late vannet?<br />
Tenk på all antibiotikaen eg pisser<br />
ut”, sa han bekymringsfullt.<br />
29
30<br />
SOGN OG FJORDANE<br />
Vernefylket<br />
– frå skjellsord til honnørord<br />
SOGN OG FJORDANE: For <strong>25</strong> <strong>år</strong> sidan<br />
var tida overmoden for ein fagleg forankra<br />
og politisk uavhengig miljøvernetat<br />
i Sogn og Fjordane. Mange omfattande<br />
vasskraftprosjekt var under prosjektering,<br />
og enorme naturområde var<br />
truga av irreversible inngrep. Med opprettinga<br />
av <strong>miljøvernavdeling</strong>a vart<br />
naturvern eit ”legitimt” innsatsområde<br />
også på regionnivå. Den første markerte<br />
milepæla var då Flåmsvassdraget<br />
kom på Verneplan III i 1983. Ti <strong>år</strong> seinare<br />
klubba Stortinget fram vassdragsvern<br />
for nøkkelvassdraga Gaula og<br />
Stryn etter <strong>år</strong>elang bitter strid.<br />
Arbeidet med områdevern og tematiske<br />
verneplanar gjekk parallelt. Sjølve<br />
merkesaka var etableringa av Jostedalsbreen<br />
nasjonalpark i 1991, den første<br />
i ein ”ny generasjon” nasjonalparkar.<br />
I tillegg kom det heile tre besøkssentre<br />
i privat regi, men i nært samarbeid med<br />
<strong>miljøvernavdeling</strong>a, i dalføra rundt<br />
breen. Store landskapsvernområde som<br />
Stølsheimen og Nærøyfjorden vart realiserte,<br />
og det vart gjennomført verneprosessar<br />
i Naustdal-Gjengedal, Ålfotbreen<br />
og no sist i Breheimen-Mørkridsdalen.<br />
I dei siste vernesakene vart også<br />
erfaringane i eit banebrytande naturbruksprosjekt<br />
i samarbeid mellom landbruks-<br />
og <strong>miljøvernavdeling</strong>a aktivt<br />
brukt. Etter kvart kom det ei mengd<br />
reservat for sjøfugl, våtmark, barskog<br />
og myr som perler på ei snor. Den siste<br />
fylkesvise verneplanen, verneplan for<br />
edellauvskog, vart oversendt til sentral<br />
handsaming i jubileums<strong>år</strong>et 2007.<br />
Sogn og Fjordane vart såleis ”vernefylket”<br />
framfor alle andre, slik som<br />
motstandarane formulerte det.<br />
”Vernefylket” er likevel dei siste <strong>år</strong>a<br />
snudd til noko positivt: Fleire og fleire<br />
kommunar (og grunneigarar og andre)<br />
har innsett at dei har fått store fordelar<br />
med vernet – ikkje minst kopla mot<br />
reiselivet. Det mest spesielle var kan<br />
hende då grunneigarane på Finden<br />
i Finnafjorden i 2005 på eige initiativ<br />
fekk gjennomslag for at garden deira<br />
skulle bli innlemma i det eksisterande<br />
Stølsheimen landskapsvernområde.<br />
Verdsarvstatus for Nærøyfjordområdet<br />
i 2005 er den siste juvelen i smykkeskrinet<br />
av storslått natur med fullverdig<br />
varig vern.<br />
Nærøyfjord.<br />
4 viktigaste<br />
1. Vassdragsvernet. Her spesielt<br />
vernet av dei svært omstridde<br />
Gaularvassdraget og<br />
Strynevassdraget i Verneplan IV<br />
i 1993. Dette fordi store delar av<br />
fylket sine vasskraftressursar alt var<br />
utbygde, og at det var sterke krefter<br />
i sving for å byggje ut fleire store<br />
vassdrag. I både Gaula og Stryn var<br />
det svært aktive lokale vassdragsverngrupper.<br />
2. Verdsarvprosjektet. Vedtaket<br />
i UNESCO sin verdsarvkomite 14. juli<br />
2005 om verdsarvstatus for<br />
Vestnorsk fjordlandskap - der delområde<br />
Nærøyfjordområdet ligg i Sogn<br />
og Fjordane. Den formelle opninga<br />
ved H.K.H. Dronning Sonja 10. juni<br />
2006 var ei stor oppleving for alle<br />
dei rundt 2.000 som møtte opp<br />
i den vesle grenda Bakka<br />
i Nærøyfjorden, men kan hende aller<br />
størst for dei på <strong>miljøvernavdeling</strong>a<br />
som hadde jobba med vernesaker<br />
i dette området dei siste 20 <strong>år</strong>a.<br />
3. Mellombelse sikringssoner for<br />
laksefisk. Opprettinga av slike i<br />
Sognefjorden, Dalsfjorden,<br />
Førdefjorden og Nordfjord i 1989 var<br />
eit viktig tiltak for å ta vare på villlaksen<br />
i fylket. Framlegget om ei slik<br />
ordning kom frå <strong>miljøvernavdeling</strong>a.<br />
Dei mellombelse sikringssonene vart<br />
seinare følgt opp med ordninga<br />
Nasjonale laksevassdrag og -fjordar.
Nærøyfjordområdet fekk verdsarvstatus i 2005. Her utsikten fra Kalvsnesnosi. (Foto: Tom Dybwad.)<br />
4. Bresentra. Opprettinga av dei tre<br />
private bresentra/informasjonssentra<br />
i etterkant av vedtaket om<br />
Jostedalsbreen nasjonalpark. Desse<br />
nasjonalparksentra har hatt stor<br />
verdi for informasjon om dei verneverdiane<br />
som er i nasjonalparken<br />
Originale åpningsord<br />
Under stor festivitas forestod fylkesmann Mona Røkke den<br />
29. mars 2001 åpningen av Lillevik renseanlegg i Larvik.<br />
Anlegget markerte at alle aktuelle Vestfoldkommuner nå<br />
hadde gjort sin del av jobben for en renere Oslofjord. Mona<br />
og generelt om naturvern.<br />
Miljøvernavdelinga har i alle <strong>år</strong> hatt<br />
svært godt samarbeid med alle<br />
sentra. Arrangementet EUROPARC<br />
2003 ved Jostedalsbreen<br />
Nasjonalparksenter i Stryn kan<br />
trekkjast fram som eit høgdepunkt.<br />
Røkke valgte å erklære anlegget for åpnet med ordene:<br />
”Skitt la gå!”. Det avstedkom stort oppslag i lokalavisen<br />
Østlands-Posten.<br />
31
32<br />
NORD-TRØNDELAG<br />
Kostbar naturoppretting<br />
Bilde fra Tautra, som viser broa som har erstattet deler av moloen til øya. (Foto: Svein Nic. Norberg.)<br />
FAKTA:<br />
Tautra:<br />
- Tautra ligger i Trondheimsfjorden<br />
og tilhører Frosta kommune<br />
- Øya er 3,5 kilometer lang, og fra<br />
200 til 1.000 meter bred<br />
- Store deler av Tautra ble vernet<br />
som naturreservat og fuglefredingsområde<br />
i 1984<br />
- Området fikk Ramsar-status<br />
(våtmark<br />
med<br />
internasjonal<br />
viktighet)<br />
i 1985<br />
NORD-TRØNDELAG: Det er dyrt å<br />
rette opp gamle feil. Dette erfarte man<br />
til fulle da øya Tautra ble knyttet sammen<br />
med fastlandet i 1976. I <strong>år</strong>ene<br />
etter at en steinfylling med vei stod<br />
ferdig, er det brukt 47 millioner kr til<br />
naturoppretting på Tautra.<br />
<strong>Fylkesmannens</strong> <strong>miljøvernavdeling</strong> har<br />
spilt en viktig rolle i arbeidet.<br />
På 1970-tallet ble muligheten for vern<br />
av Tautra diskutert. Bakgrunnen for verneforslaget<br />
var den store betydningen<br />
øya har som hekkeområde, rasteplass<br />
for trekkfugler og overvintringslokalitet<br />
for en rekke arter. Samtidig som vernedebatten<br />
raste, dukket spørsmålet om<br />
veiforbindelse til øya opp.<br />
Til tross for sterke protester ble det<br />
midt på 70-tallet gitt klarsignal for veibygging.<br />
En nær tre kilometer lang<br />
steinfylling skulle anlegges over Svaet,<br />
sundet mellom Tautra og fastlandet.<br />
Sundet bestod av et område med grunt<br />
vann, kun 10-15 meter på det dypeste.<br />
Strømmen i sundet førte med seg store<br />
mengder mat og ga en svært rik bunndyrfauna,<br />
begge deler av stor betydning<br />
for fuglelivet i området.<br />
Steinfyllingen til Tautra førte til en<br />
tilslamming av våtmarksområdene og<br />
betydelig redusert næringstilgang for<br />
fuglene. Tidligere hadde sterk strøm i<br />
Svaet hindret rovdyr i å svømme til<br />
Tautra. Med fyllingen på plass kunne<br />
rødrev, grevling og m<strong>år</strong> vandre tørrskodd<br />
til øya. Resultatet var dramatisk<br />
for fuglelivet. I løpet av en ti<strong>år</strong>speriode<br />
var antall individer av enkelte fuglearter<br />
redusert med 90%.<br />
I de senere <strong>år</strong>ene har det vært gjort<br />
en stor naturopprettende innsats på<br />
Tautra. Statens vegvesen har fjernet<br />
350 meter av steinfyllingen til øya og<br />
bygget bro som erstatning. Broa ble
Tautra - klosterruinen. (Foto: Tore Høyland.)<br />
åpnet i 2003 og kostet alene mer enn<br />
40 millioner kr. For å hindre rovdyr i å<br />
passere er det bygget en port ved den<br />
nye broa. Porten lukkes automatisk<br />
etter at biler har passert. På selve<br />
Tautra er det gjort en stor skjøtselsinnsats<br />
for blant annet å hindre<br />
gjengroing.<br />
Ikke en tomme land!<br />
Etterundersøkelser viser at tiltakene<br />
har vært viktige. Restaureringen av<br />
strømningsforhold rundt Tautra, og<br />
spesielt over Svaet, har hatt positiv<br />
effekt på økologien. Bunnforholdene<br />
har på kort tid forbedret seg mye.<br />
Håpet er at Norges så langt største<br />
prosjekt innen naturoppretting, skal<br />
bidra til at naturmiljøet på Tautra<br />
tilbakeføres mest mulig til slik det var<br />
før problemene startet.<br />
På et møte i Haugesund cirka 1992 var statssekretær Børre<br />
Pettersen invitert for å snakke om regjeringens miljøsatsingsområder,<br />
fortelles det fra <strong>miljøvernavdeling</strong>en i Rogaland.<br />
Han nevnte blant annet arbeidet med nasjonalparkplanen og<br />
behovet for vern etter naturvernloven.<br />
I kommentarrunden etter foredraget var en av tilhørerne<br />
skeptisk til bruken av naturvernloven og mente at det ville<br />
4 viktigste:<br />
1) Naturoppretting på Tautra.<br />
Se hovedartikkelen.<br />
2) Nord-Trøndelag har innen rovdyrforvaltningen<br />
en sentral rolle i oppbyggingen<br />
av levedyktige bestander<br />
av gaupe og bjørn. I løpet av 2006<br />
er det blant annet dokumentert<br />
minimum 31 individer av bjørn i<br />
fylket. Forvaltningen har vært preget<br />
av mye omstillingsarbeid og konflikthåndtering.<br />
3) Vern av Forra. Øvre Forra naturreservat<br />
ble opprettet 21. desember<br />
1990. Dette skjedde etter 20 <strong>år</strong>s<br />
strid om Forravassdraget. Planer om<br />
kraftutbygging møtte motstand fra<br />
naturverninteresser. Til sist var det<br />
verneinteressene som vant frem.<br />
Forra-elva har sitt utspring i Feren,<br />
den største uregulerte innsjøen<br />
i Trøndelag. Øvre Forra naturreservat<br />
ligger vest for Feren og best<strong>år</strong> av<br />
åpne myrlandskap der Forra flyter<br />
i store slake svinger. Det er registrert<br />
132 ulike fuglearter i området, og<br />
78 av artene hekker der.<br />
4) Striden om Ørin Nord. Ved munningen<br />
av Verdalselva ligger et stort<br />
og viktig våtmarksområde med rikt<br />
fugleliv. Sør for elva ligger et stort<br />
industriområde. Gjennom reguleringsplan<br />
har det vært vedtatt en<br />
stor utvidelse av industriområdet<br />
mot nord. Gjennom økende dokumentasjon<br />
og kunnskap om områdets<br />
betydning som verneområde, har<br />
industriområdet blitt betydelig redusert<br />
ved revidering av reguleringsplanen.<br />
være bedre å få kommunene til å verne areal etter plan- og<br />
bygningsloven. Statssekretæren grep raskt ordet og uttalte<br />
kontant at ”dersom vi skulle overlatt til kommunene å verne<br />
arealet, ville det ikke bli vernet en tomme land!”<br />
Anskueliggjort ved å vise ytre del av tommelen til<br />
forsamlingen.<br />
Alle miljøvernerne var selvsagt enige.<br />
33
34<br />
NORDLAND<br />
Kampen om Saltfjellet<br />
Folkeaksjonen ”Spar Saltfjellet” organiserte aksjoner – den er fra 1987. (Foto: Ansgar Aandahl)<br />
NORDLAND: Den 8. september 1989<br />
ble punktum satt for en 50 <strong>år</strong> lang strid<br />
om arealbruken på Saltfjellet. Denne<br />
dagen ble Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark<br />
opprettet ved kongelig resolusjon.<br />
Det første formelle forslaget om vern<br />
av Saltfjellet ble fremmet i 1936, men<br />
tiden var ikke moden. Forslaget ble lagt<br />
til side. Nær 30 <strong>år</strong> senere kom<br />
Landsplanen for nasjonalparker (1964).<br />
Der var et nytt forslag om vern av<br />
Saltfjellet med. Men verneforslaget<br />
førte til strid.<br />
Norsk Hydro og andre selskaper<br />
syslet på 1960- og 70-tallet med planer<br />
om kraftutbygginger i området.<br />
I 1973 kom også daværende NVE-<br />
Statskraftverkene på banen med omfattende<br />
utbyggingsplaner. Det var duket<br />
for vanskelige interessemotsetninger.<br />
I <strong>år</strong>ene som fulgte ble flere utredninger<br />
lagt fram. Noen pekte på det<br />
store potensialet for strømproduksjon<br />
på Saltfjellet. Andre pekte på store<br />
verneverdier. En utredning om vern ble<br />
sendt på høring i 1982, parallelt med<br />
FAKTA:<br />
Saltfjellet<br />
Saltfjellet er grovt regnet det store<br />
fjellområdet mellom Saltenfjorden,<br />
Ranfjorden og riksgrensen.<br />
Området har et areal på ca. 7.500<br />
km 2 .<br />
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark<br />
utgjør 2.102 km 2 .<br />
Nasjonalparken omfatter også<br />
Svartisen, den største isbreen<br />
i nordlige Skandinavia.<br />
Svartisen er 369 km 2 stor.<br />
høringen for 5. konsesjonsrunde for<br />
vannkraftutbygging. Dermed var<br />
grunnlaget lagt for en balansert<br />
arealbruk som skulle komme flere<br />
samfunnsinteresser tilgode.<br />
Det lokale og regionale engasjement<br />
var overveldende. Folkeaksjon Spar<br />
Saltfjellet og talsmann for reindriften,<br />
Per Adde, spilte viktige roller for utfallet.<br />
Det ble en meget omfattende lokal<br />
og regional høring med en eventyrlig<br />
mediedekning. Politikerne fikk reelle<br />
valgmuligheter, og fylkestinget gikk inn<br />
for en kompromissløsning med både<br />
vannkraft og vern.<br />
Den politiske behandlingen av vernesaken<br />
skjedde i to trinn. Sommeren<br />
1987 tok Stortinget standpunkt til<br />
omfanget av kraftutbygging og<br />
omfanget av vern. Deretter ble vernesaken<br />
gjennomgått på nytt, og det ble<br />
gjort tilpassninger til de nye forutsetningene.<br />
Ett og et halvt <strong>år</strong> senere ble<br />
verneforslaget på ny sendt på en<br />
omfattende høringsrunde.<br />
Det endelige vernevedtaket kom<br />
ved kongelig resolusjon av 8. september<br />
1985, og berørte parter og kommuner<br />
ble umiddelbart underrettet.<br />
Dermed var nærmere 50 <strong>år</strong>s stridigheter<br />
om arealbruken i Saltfjellet slutt, og<br />
det siste av områdene i Landsplan for<br />
nasjonalparker av 1964 vernet.
3 viktige:<br />
1. Vern av Saltfjellet.<br />
Se hovedartikkel.<br />
2. Beiarelva er endelig frisk.<br />
Omkring 1980 ble lakseparasitten<br />
gyrodactylus salaris registrert i<br />
mange av de største og viktigste<br />
laksevassdragene i Nordland,<br />
deriblant Beiarelva. Villaksen var i<br />
ferd med å bli utryddet, og sterk<br />
medisin måtte til for å bli kvitt parasitten.<br />
I 1994 ble den store Beiarelva<br />
rotenonbehandlet i regi av<br />
Fylkesmannen i Nordland. Dette ble<br />
gjort til tross for sterke protester.<br />
Spenningen var stor i <strong>år</strong>ene etter<br />
behandlingen: Var den vellykket?<br />
Svaret kom i 2001 da alle prøver var<br />
fine og elva ble friskmeldt. Samme<br />
<strong>år</strong> ble elva åpnet for laksefiske etter<br />
å ha vært stengt i 13 <strong>år</strong>.<br />
3. I løpet av <strong>miljøvernavdeling</strong>ens<br />
<strong>25</strong>-<strong>år</strong>ige historie, har avfallsbransjen<br />
i Nordland vært gjennom et hamskifte.<br />
Miljøvernavdelingen var en<br />
sterk pådriver i dette arbeidet.<br />
Fylkesmannen så tidlig at de 45<br />
kommunene i fylket ikke kunne<br />
makte skjerpede krav til avfallshåndtering<br />
alene, og oppfordret til samarbeid.<br />
Kommunene tok utfordringen,<br />
og i dag er alle kommuner tilknyttet<br />
et interkommunalt avfallsselskap.<br />
Antall kommunale avfallsdeponier<br />
er redusert fra 60 til 6.<br />
Resultatet er en avfallsbransje som<br />
har gått fra avfallsdumping til profesjonell<br />
avfallshåndtering, gjenvinning<br />
og fokus på miljøhensyn.<br />
Informasjonskampen var viktig.<br />
35
.<br />
36<br />
BUSKERUD<br />
Nytt syn på miljøtiltak i byer<br />
Nyanlagt gangveg ved Drammenselva i Gulskogen, Buskerud. Gangvegen er<br />
anlagt uten maskinbruk (Foto: Per Øijord.)<br />
BUSKERUD: Da ”Miljøpakke Drammen”<br />
ble offisielt åpnet av miljøvernminister<br />
Sissel Rønbeck 2. juni 1988 var det ingen<br />
som ante at den etter hvert skulle føre til<br />
en fullstendig omveltning i synet på miljøtiltak<br />
i bymessige områder. Den representerte<br />
et historisk tidsskille og var en helt<br />
vesentlig forutsetning for å gjøre<br />
Drammensområdet til et satsingsområde<br />
for miljøvern. Derfor er ”Miljøpakke<br />
Drammen” den enkeltsaken som<br />
Buskerud trekker fram fra de siste <strong>25</strong><br />
<strong>år</strong>ene.<br />
Miljøpakken omfattet fire kommuner,<br />
blant annet Drammen som lå ganske<br />
langt etter de øvrige kommunene<br />
i fylket n<strong>år</strong> det gjaldt utbygging av renseanlegg<br />
og sanering av kloakkavløp. På 70tallet<br />
hadde Drammen kommune ca 160<br />
kloakkledninger med urensede utslipp til<br />
Drammenselva og Drammensfjorden.<br />
Resultatet var at Drammenselva ble sett<br />
mer på som et illeluktende kloakkløp enn<br />
et attraktivt område for rekreasjon og friluftsliv,<br />
og byen vendte i stor grad ryggen<br />
mot elva.<br />
Da Miljøpakken kom i gang ble det<br />
kanalisert betydelige statlige tilskudd til<br />
utbygging av kloakknettet, samtidig som<br />
slike anlegg ble fritatt for investeringsavgift.<br />
Det ble også fastsatt utslippstillatelser<br />
med klare tidsfrister og tvangsmulkter for<br />
overtredelse av fristene. Den økte statlige<br />
satsingen og interessen førte til en betydelig<br />
endring i innstillingen blant politikere<br />
og vanlige folk, noe som blant annet gjorde<br />
at partiene begynte å overby hverandre<br />
i investeringer til kloakksanering i den følgende<br />
kommunevalgkampen. Kommunen<br />
vedtok målsettingen om «Ren elv og ren<br />
fjord innen 2000!», men tidshorisonten<br />
ble senere endret til 1995!<br />
De samlede investeringene fra<br />
staten og kommunene i perioden fra<br />
1988 til 1993 utgjorde ca 400 millioner<br />
kroner. <strong>Fylkesmannens</strong> <strong>miljøvernavdeling</strong><br />
hadde en sentral rolle i tilrettelegging av<br />
prosjekter og fordeling av midlene, og det<br />
var en hektisk og meget givende periode<br />
for de som var involvert i Miljøpakken.<br />
Resultatet av Miljøpakken ble en helt<br />
annen holdning til elva, fjorden og strandområdene,<br />
og de mest attraktive boligområdene<br />
ligger nå i stor grad langs<br />
Drammenselva. For denne<br />
satsingen har Drammen kommune mottatt<br />
bymiljøprisen.
Fred er ei det beste…<br />
Her er et par saker som viser at miljøengasjementet er stort i Buskerud.<br />
Situasjonen som utløste verneplanen for Trillemarka - Rollag Østfjell; Natur og<br />
Ungdom aksjonerer mot lovlig hogst. (Foto: Øystein Engen).<br />
Trillemarka. Siden midten av 1990tallet<br />
har Trillemarka vært en viktig sak<br />
for <strong>miljøvernavdeling</strong>en i Buskerud. Det<br />
var sett på som et storområde da<br />
Trillemarka naturreservat på 43 km 2 ble<br />
vernet i 2002, men etter at planen om<br />
utvidelse til inntil 200 km 2 ble tatt opp<br />
i 2003, har det blitt en sak med virkelig<br />
nasjonal interesse.<br />
Blide aksjonister. Bilde er hentet fra<br />
hjemmesiden til Drammensfjordens<br />
venner.<br />
Dramstadbukta. Denne saken startet<br />
med et ønske fra Drammen havn og<br />
kystverket om å utdype seilingsleden<br />
i Svelvikstrømmen fra 10 meter til 12<br />
meter for at større båter skulle kunne<br />
gå inn til Drammen havn. Det ble satt<br />
i gang et større planarbeid og etter<br />
hvert gitt tillatelse til mudring av rundt<br />
Dette antas å være det eneste skogområdet<br />
i landet som er så stort og med<br />
så store verneverdier. På lokalt nivå har<br />
saken mobilisert til kamp, og grunneiere<br />
og kommuner har engasjert seg<br />
sterkt. Det har blitt en prinsippsak.<br />
På den ene siden st<strong>år</strong> ønsket om å<br />
bevare hele området på 200 km 2 for<br />
fremtiden, med de store verdiene som<br />
finnes her. Det er et sterkt ønske om å<br />
1 million kubikkmeter masse fra<br />
Svelvikstrømmen, med deponering på<br />
100 – 120 meters dybde i<br />
Dramstadbukta. Tillatelsen innebar at<br />
all forurenset masse skulle deponeres<br />
først, og så skulle den rene massen<br />
deponeres etterpå, slik at det forurensede<br />
laget ble dekket med minimum<br />
en meter tykt lag. Totalt var det så mye<br />
rene masser at gjennomsnittsdekket<br />
ville bli fire meter. Først var det lite<br />
oppmerksomhet og protester på dette<br />
vedtaket.<br />
Men så kom utfordringen. Et lokalt<br />
skipsverft hadde leid Fredrikstad verft.<br />
Dette er stort nok til å håndtere de<br />
store cruisebåtene som g<strong>år</strong> i<br />
Oslofjorden. De ville utnytte dette, men<br />
måtte da mudre i utløpet av Glomma –<br />
om lag 70.000 kubikkmeter med forurenset<br />
masse skulle fjernes. De hadde<br />
i et par <strong>år</strong> prøvd å få til en lokal løsning<br />
uten hell. Her så de en ny mulighet.<br />
Kanskje de kunne mudre og dumpe<br />
sikre hele dette unike storområdet med<br />
en rekke kjerneområder og rødlistearter<br />
før det er for seint. N<strong>år</strong> gammelskogen<br />
er hogd, skogsbilveien bygd og hyttefeltet<br />
godkjent er det for seint å tenke<br />
vern.<br />
På den andre siden st<strong>år</strong> ønsket fra<br />
lokalt hold om selv å forvalte et område<br />
som alltid har hatt stor betydning<br />
for lokalbefolkningen. De har tatt vare<br />
på det fram til i dag, og det vil de fortsette<br />
med. Kommunene har fått aksept<br />
fra grunneierne på et vernområde på til<br />
sammen 100 km 2 , og dette ses som en<br />
unik mulighet for vern av et storområde<br />
med små konflikter.<br />
Noe av <strong>år</strong>saken til den store motstanden<br />
er nok også måten saken startet<br />
på. Naturvernforbundet og Natur og<br />
Ungdom leverte et privat verneforslag<br />
til Miljøverndepartementet. Det ble innført<br />
meldeplikt på hogst innenfor verneforslaget,<br />
og en grunneier fikk hogsten<br />
godkjent og gikk i gang. Natur og<br />
Ungdom aksjonerte for å stanse hogsten,<br />
og raskt etterpå vedtok daværende<br />
miljøvernminister Børge Brende at det<br />
skulle settes i gang verneplanarbeid.<br />
Fylkesmannen har hatt en svært<br />
vanskelig oppgave, og utfordringene<br />
knyttet til forvaltningen blir sikkert ikke<br />
mindre. Verneplanen har blitt en stor<br />
politisk sak, og sjelden har utfallet<br />
i regjeringen vært så usikkert som her.<br />
massene fra Fredrikstad i<br />
Dramstadbukta før de rene massene<br />
fra Svelvikstrømmen skulle deponeres?<br />
De søkte Fylkesmannen i Østfold om<br />
mudretillatelse, og Fylkesmannen i<br />
Buskerud om dumpetillatelse. Saken<br />
kom opp i nyhetene 19. august 2004,<br />
samme dag som ordførere og politikere<br />
rundt Drammensfjorden var samlet til<br />
et stort seminar kalt ”Vann og verdiskaping<br />
rundt Drammensvassdraget”.<br />
Alle ordførerne gikk unisont imot søknaden<br />
både på radio og TV. Etter den<br />
tid har det vært kontinuerlig saksbehandling,<br />
og hele tida aksjonister,<br />
underskriftslister, demonstrasjoner,<br />
fakkeltog, folkemøter, e-postaksjoner<br />
og småbåtaksjoner.<br />
V<strong>år</strong>en 2006 ble forsøket på å ta i bruk<br />
Fredrikstad verft oppgitt.<br />
Organisasjonene tok æren for seieren.<br />
Framtida vil vise om saken er avsluttet.<br />
37
38<br />
MØRE OG ROMSDAL<br />
Friluftsmuligheter for framtida<br />
Romsdalen<br />
MØRE OG ROMSDAL: Å sikre folk<br />
flest attraktive friluftsområder har vært<br />
en viktig oppgave for <strong>Fylkesmannens</strong><br />
<strong>miljøvernavdeling</strong> i Møre og Romsdal.<br />
Mange områder som er attraktive for<br />
friluftsliv, er også attraktive for andre<br />
interesser. En rekke områder er derfor<br />
truet av nedbygging og tekniske<br />
inngrep.<br />
Gjennom det arbeidet <strong>miljøvernavdeling</strong>en<br />
har bidratt i, er en rekke<br />
verdifulle områder i fylket sikret for<br />
allmennheten. En del av sakene har<br />
bidratt til å styrke identiteten til kommunesentre<br />
og lokalsamfunn, og har<br />
bidratt til at kommunen i langt større<br />
grad enn før ser på ”sitt” område som<br />
et aktivum.<br />
Kråkvika friluftsområde i Vestnes<br />
kommune er et godt eksempel på et<br />
viktig område som er sikret for<br />
framtida. Området er på 102 dekar og<br />
ligger på Kråkneset, sørøst i Flatevågen.<br />
Men at stat og kommune kjøper opp<br />
et område er ikke nok. Området må<br />
også tilrettelegges slik at det blir brukt.<br />
I Kråkvika er det gjort en god jobb med<br />
tilrettelegging.<br />
Det aktuelle området har småkupert<br />
terreng med storvokst furuskog og<br />
lyngbunn. Området er i dag et tur-<br />
og badeområde med et nettverk av<br />
turstier. Også rullestolbrukere kan legge<br />
turen hit. I området er det satt ut<br />
benker og laget bålplasser. Det er<br />
bygget servicebygg med toalett og en<br />
gapahuk.<br />
Det er lett å komme seg til området,<br />
og gode parkeringsmuligheter.<br />
Kombinert med at området ligger nær<br />
sentrum av Vestnes, har dette gjort at<br />
Kråkvika blir mye brukt. I <strong>år</strong> 2000 ble<br />
området k<strong>år</strong>et til det fineste friluftsområdet<br />
i Møre og Romsdal.<br />
<strong>Fylkesmannens</strong> <strong>miljøvernavdeling</strong><br />
forsøker å stimulere kommuner og<br />
friluftsråd til å fremme saker om sikring<br />
av friluftsområder. I dette arbeidet<br />
prioriteres sikring av grønne områder<br />
i byer og tettsteder og sikring av områder<br />
i strandsonen. Det blir også lagt<br />
vekt på å sikre store sammenhengende<br />
naturområder fra ulike former for<br />
inngrep.<br />
3 viktigste:<br />
1 Sikring av friluftsområder.<br />
Se hovedartikkel.<br />
2 Kampen mot Gyrodactylus<br />
salaris. Lakseparasitten ble for<br />
første gang påvist i Møre og<br />
Romsdal i 1980. Det skjebnesvangre<br />
funnet ble gjort i Driva, en av de<br />
største og beste lakseelvene i landet.<br />
I ettertid har parasitten spredt seg,
Lakseparaasitten Gyrodactylus salaris.<br />
(Foto: VESO, Trondheim.)<br />
eller blitt spredt til 18 større og<br />
mindre elver i fylket. Fylkesmannen<br />
har gjennom mange <strong>år</strong> vært aktiv<br />
i kampen mot parasitten gjennom<br />
kjemisk behandling av vassdrag.<br />
Til sammen var ni vassdrag på<br />
Sunnmøre infiserte. De ble behandlet,<br />
og samtlige er i dag friskmeldte<br />
og restituerte laks- og sjøaurevassdrag.<br />
Av de totalt 18 infiserte vassdragene<br />
er tolv friskmeldte i dag.<br />
Fem vassdrag er behandlet med<br />
negativt resultat, eller er blitt infisert<br />
på nytt i ettertid. Tre vassdrag er<br />
fortsatt ubehandlet, blant dem<br />
Driva. Laksestammen i denne og i<br />
flere av de infiserte elvene holdes i<br />
dag i en levende genbank. Om dette<br />
tiltaket ikke ble iverksatt ville høyst<br />
trolig mange av v<strong>år</strong>e verdifulle spesielle<br />
laksestammer være utryddet.<br />
Det haster i dag mer enn noen gang<br />
å få bukt med parasittproblemet.<br />
3 Synlig forurensning<br />
og forsøpling. For <strong>25</strong> <strong>år</strong> siden var<br />
det mange kilder til lokal forurensning<br />
og forsøpling, for eksempel<br />
urenset kloakk, landbruk, industri,<br />
fiskeoppdrett og mangelfull avfallshåndtering.<br />
Disse forurensnings- og<br />
forsøplingsproblemene er stort sett<br />
blitt løst. De lokale bruker- og<br />
verneinteressene er ivaretatt fullt ut<br />
de fleste steder. Avfallsbransjen har<br />
utviklet seg til en ny næring der<br />
gjenvinning av ressurser blir stadig<br />
mer fremtredende.<br />
Forbrenningsanleggene er blitt<br />
energiprodusenter som leverer<br />
strøm, damp og varme til industri<br />
og fjernvarme. Men samtidig som de<br />
synlige problemene er redusert, blir<br />
vi i stigende grad gjort oppmerksomme<br />
på det som er mindre synlig,<br />
men som likevel har uheldige effekter<br />
i næringskjeden eller langsiktig<br />
negativ betydning for klimaet.<br />
Kråkvika friluftsområde i Vestnes kommune, et godt eksempel på et område som<br />
er sikret for framtida. Kråkvika ligger i gangavstand fra sentrum av Vestnes, og er<br />
tilrettelagt for joggere, turgåere og rullestolbrukere.<br />
39
Et samarbeid mellom:<br />
FYLKESMENNENE<br />
fylkesmannen.no<br />
dirnat.no<br />
sft.no<br />
ISBN 978-82-7655-513-4