Beredskapsanalyse - Klima

DET NORSKE VERITAS
Rapport for RWE Dea Norge AS
Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6608/2-1 Sverdrup i PL330 i
Norskehavet
DNV Referansenr.: 2012-0828 / 140Z6N4-8
Revisjon nr.: 00
Dato: 2012-08-22 Side 9 av 17
MANAGING RISK
Figur A-4 Sammenheng mellom signifikant bølgehøyde (meter) og systemeffektivitet (%).
Øvelsene gir, til en viss grad, også kunnskap om hvordan oljens egenskaper påvirker
oppsamlingseffektiviteten. Erfaringene har vist at det er fordelaktig å tillate at oljen flyter en
periode på vannoverflaten for å avdampe lette komponenter og oppta noe vann, slik at
viskositeten løftes. 1000 cP anvendes som en tommelfingerregel som nedre grense for effektiv
bruk av NOFO systemene. Ved lavere viskositet vil lensetapet øke. Det legges derfor opp til å
etablere Barriere 1 i en avstand tilsvarende 1-2 timers drivtid fra kilden (også av hensyn til
sikkerhetsvurderinger).
Ved lengre tids opphold på vannet vil viskositeten og stivnepunktet øke og det kan danne seg
oljeflak med høy viskositet. Systemeffektiviteten vil kunne bli høyere i større avstand fra kilden
enn nær kilden, men flakene vil kunne være spredt over et stort område. Dette medfører at
aksjonen totalt sett blir mindre effektiv (pga. lav barriereeffektivitet).
Systemkapasitet
Verdier for systemkapasiteten er også etablert gjennom olje-på-vann-øvelser. Systemkapasiteten
tar høyde for lossetid, mulig nedetid, drenering av fritt vann osv. Den uttrykkes derfor som en
gjennomsnittlig døgnkapasitet. Ulike systemkapasiteter ar angitt i Veileder for miljørettet
beredskapsanalyse (OLF/NOFO 2007).
Fastsettelse av ytelse på barrierenivå
Når ytelsen for systemene er fastsatt, vil dette inngå for å fastsette ytelsen for barrierene som
systemene er en del av. Figur A-5 skisserer en mulig barriereløsning og viser hvordan et visst
antall systemer til sammen utgjør en barriere.
Barriere 1 skiller seg fra de øvrige barrierer ved at det fastsettes en beregningsmålsetning om at
den i utgangspunktet skal danne en ”total” barriere mot utslippet nær utslippslokaliteten.
Barrieren dimensjoneres dermed på bakgrunn av utblåsningsrater og forvitring i tidlig fase.
Barriere 2 etableres langs drivbanen og dimensjoneres etter mengde emulsjon som forventes å
slippe gjennom barriere 1 (en tar også hensyn til ytterligere forvitring av oljen). Barriere 3 består
av kyst- og fjordsystemer. Disse settes inn for å bekjempe spredte oljeflak og har som primært