Beredskapsanalyse - Klima

More documents

Recommendations

Info

DET NORSKE VERITAS Rapport for RWE Dea Norge AS <strong>Beredskapsanalyse</strong> (BA) for letebrønn 6608/2-1 Sverdrup i PL330 i Norskehavet DNV Referansenr.: 2012-0828 / 140Z6N4-8 Revisjon nr.: 00 Side 60 av 68 MANAGING RISK Tabell 8-4 Dimensjoneringsanalyse barriere 4 fordelt på berørte IUA-regioner i influensområdet til Sverdrup for sommer- og vinterscenarioet. Scenario Planområde Barriere 4 Sommer Lofotenog VesterålenIUA Sommer Midt- ogNord TromsIUA Vinter Lofotenog VesterålenIUA Vinter Midt- ogNord TromsIUA Dimensjonerende emulsjonsmengde etter effekt av opptak i barriere 3. Strandingsandel er 50 % (tonn) Opptak Akuttfase (tonn/lag) Opptak strandrens (tonn) Dagsverk/ Varighet (døgn) Antall IG/ Personell pr. IG 82 41/1 41 2100/42 4/20 11 5/1 6 275/22 1/20 124 62/1 62 3143/44 4/40 6 3/1 3 161/18 1/20 Dersom man legger til grunn fordelingen av NOFO eksempelområder i IUA-regionene (Se Figur 8-1) vil det være relevant å robustgjøre ytelseskravet i akuttfasen med å øke antallet innsatslag tilsvarende antall eksempelområder i IUA-regionen. Det vil si å ha 4 innsatslag (24 personer), i Lofoten og Vesterålen IUA og ett innsatslag (6 personer) for Midt- og Nord-Troms IUA. Antallet innsatsgrupper til strandrensefasen gjør det mulig å fordele disse til hvert eksempelområde om nødvendig, basert på en vurdering av det konkrete situasjonsbilde under en aksjon. Når det gjelder tilgang på innsatspersonell i barriere 4 vil dette dekkes gjennom avtaler NOFO har med berørte IUA og andre avtalepartnere. En oversikt over disse finnes på NOFO’s hjemmeside.
DET NORSKE VERITAS Rapport for RWE Dea Norge AS <strong>Beredskapsanalyse</strong> (BA) for letebrønn 6608/2-1 Sverdrup i PL330 i Norskehavet DNV Referansenr.: 2012-0828 / 140Z6N4-8 Revisjon nr.: 00 Side 61 av 68 MANAGING RISK 9 EFFEKT AVBEREDSKAPSTILTAKRELATERTTIL MILJØRISIKO For å relatere effekt av beredskapstiltak til beregnet miljørisiko for den planlagte aktiviteten, er det modellert miljørisiko for dimensjonerende DFU (vektet rate og varighet av fullt utfallsrom) med og uten effekt av beredskapstiltak i barriere 1 og 2. Miljørisiko er vist som sannsynlighet for bestandstap av den arten (VØKen) som er dimensjonerende for risikonivået i åpent hav og kystnært i henhold til resultatene av miljørisikoanalysen (DNV 2012). Lunde, både i åpent hav og kystnært, er valgt ut som dimensjonerende VØK i analysen, basert på resultatene i miljørisikoanalysen. Resultatene av analysen er vist i Figur 9-1 for åpent hav og Figur 9-2 for kyst. «0» er bestandstap beregnet for de utvalgte VØKene (i åpent hav og i kystområdet) uten effekt av beredskapstiltak, mens tallene fra «3» til «7» angir bestandstap med effekt av fra 3 opp til 7 systemer i en oljevernaksjon. Resultatene viser at en særlig i sommerperioden (mai-oktober) kan redusere miljørisikonivået ved å sette inn tiltak i form av mekanisk oppsamling. Ved innsats av 3 systemer er sannsynligheten for 10-20 % bestandstap av lunde i åpent hav eliminert, og sannsynligheten for 5-10 % bestandstap reduseres videre med innsats av 4 og 5 systemer. I vinterperioden ser en liten effekt ved innsats av 3 systemer, men ved 4 systemer er sannsynligheten for 10-20 % bestandstap eliminert. Bestandstap av denne størrelsen vil kunne medføre langvarig restitusjonstid (> 10 år, skadekategori alvorlig i henhold til MIRA metodikk (DNV 2012)). Ved videre innsats av beredskapssystemer holdes bestandstapet stabilt. Det er viktig å merke seg at reanalyse av miljørisiko er en svært unøyaktig parameter å forholde seg til når det kommer til beslutningsgrunnlag for beredskapsløsning. Dette kommer av at metodikken for miljørisikoberegning benytter store oljemengdekategorier i tapsberegningen. Laveste kategori går fra 1-100 tonn olje per 10 x 10 km grid celle, noe som innebærer at en kan redusere oljemengden fra 99 tonn til 1 tonn uten å se noen modellert bedring hva angår fugledød. Samtidig kan oljen som følge av oljeverntiltak få endret sin drivbane i modelleringen, og kanskje treffe et område med stor sjøfuglaggregering i en periode av året, som ikke ble truffet i den opprinnelige modelleringen uten beredskapstiltak. I en faktisk oljevernaksjon ville innsats være satt inn for særlig å forhindre tilflyt av olje til sårbare områder. For sjøfugl kystnært (lunde) ses en reduksjon i sannsynlighet for tapsandeler med supplerte system i sommerperioden. I vinterperioden er variasjonene store, og noen nedgang i miljørisiko er vanskelig å måle. Resultatene viser kun en reduksjon i sannsynlighet for 10-20 % bestandstap, som dog varierer. Som Figur 9-2Figur 9-2 viser er det større sannsynlighet 10-20 % tapsandel ved innsats av 5 systemer, enn om en kun benytter 4 systemer. Dette kan forklares rent modellteknisk med at flere av scenarioene med 5 systemer treffer et område med mye sjøfugl med noe større oljemengde (> 1 tonn) enn hva scenarioene med 4 systemer gjør, som da heller kanskje treffer en annen 10 x 10 grid celle med mindre sjøfugl. For å synliggjøre at oljevernsystemene faktisk har effekt er det valgt å illustrere oljemengden på havoverflaten ved 5 systemer og ved 4 systemer for vinterperioden i Figur 9-3. Figuren viser tidsmidlet oljemengde på havoverflaten for de nevnte systemoppsett 3_1 og 4_1. Som figuren viser er det mindre olje på havoverflaten ved innsats av 5 systemer enn ved 4 systemer. Det er for øvrig viktig å merke seg at fargekategoriene her ikke samsvarer med de angitt i influensområdene uten effekt av beredskap vist i Figur 7-3, og at de dermed ikke er sammenliknbare med disse.
Page 1:
DET NORSKE VERITAS Rapport Beredska
Page 4 and 5:
DET NORSKE VERITAS Rapport for RWE
Page 6 and 7:
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15: DET NORSKE VERITAS Rapport for RWE
Page 90 and 91: VEDLEGG 2 GENERELT OM OLJEEGENSKAPE
Page 92 and 93: I oljesammenheng angis viskositet o
Page 94 and 95: Figur B-11-1 Relativ betydning av u
show all

Beredskapsanalyse - Klima

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?