Beredskapsanalyse - Klima
Beredskapsanalyse - Klima
Beredskapsanalyse - Klima
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
DET NORSKE VERITAS<br />
Rapport for RWE Dea Norge AS<br />
<strong>Beredskapsanalyse</strong> (BA) for letebrønn 6608/2-1 Sverdrup i PL330 i<br />
Norskehavet<br />
4 VÆR OG MILJØDATA<br />
DNV Referansenr.: 2012-0828 / 140Z6N4-8<br />
Revisjon nr.: 00<br />
Side 18 av 68<br />
MANAGING RISK<br />
Sammen med oljens forvitringsegenskaper er det vær- og miljøforholdene i området som er<br />
avgjørende for hva som skjer med oljen etter et utslipp. Dette gjelder spesielt parametere som<br />
bølge- og vindforhold, temperatur og strøm. Lysforhold er av betydning for fotooksidasjon av<br />
olje, men dette anses å være en mindre viktig forvitringsprosess.<br />
For oljevernberedskap er derimot lysforhold en svært viktig parameter, da effektiviteten av<br />
mekanisk opptak av olje begrenses med avtakende dagslys. NOFO indikerer en effektivitet på 65<br />
% ved operasjoner i mørke sammenliknet med operasjoner i fullt dagslys. Vind- og bølgeforhold<br />
er også av stor betydning når det gjelder opptak av olje, ettersom et mekanisk oppsamlingssystem<br />
normalt får en meget redusert effekt ved vindhastigheter over 10-12 m/s og en signifikant<br />
bølgehøyde over 3-3,5 m (Fiskeri- og kystdepartementet, 2012).<br />
I beredskapsanalysen er det valgt å dele inn året i to sesonger, henholdsvis vinterhalvåret fra<br />
november til og med april, og sommerhalvåret fra mai til og med oktober. Dette for å vise<br />
muligheten for noe variasjon gjennom året hva angår temperaturer og vindhastighet, som påvirker<br />
opptakseffektiviteten ved en oljevernaksjon.<br />
4.1 Strømforhold<br />
PL330 befinner seg i Norskehavet utenfor kysten av Nordland. Figuren nedenfor viser strømmer<br />
og dybdeforhold i området rundt den aktuelle borelokasjonen. Strømforholdene i Norskehavet<br />
bestemmes i stor grad av bunntopografien. Den undersjøiske ryggen mellom Skottland og Island<br />
markerer sørlig grense for Norskehavet, og er hovedsakelig grunnere enn 500 meter. Varmt og<br />
salt vann fra Atlanterhavet strømmer inn i Norskehavet mellom Færøyene og Shetland, og<br />
mellom Færøyene og Island. I det sørvestlige Norskehavet kommer det inn kaldere og ferskere<br />
vann inn fra Islandshavet. Det øvre vannlaget er derfor relativt kaldt i det sørvestlige Norskehavet<br />
mens det i resten av Norskehavet er relativt varmt. Det varme atlanterhavsvannet avgir mye<br />
varme til atmosfæren og er avgjørende for det milde klimaet, og medfører at Norskehavet er<br />
isfritt (MD, 2008/2009). Nærmere kysten er strømforholdene mer variable med kystvann og<br />
lokale virvelstrømmer.<br />
Fugro GEOS Ltd har på oppdrag fra RWE Dea gjennomført strømmålinger på 3 lokasjoner i<br />
blokk 6608/2 fra november 2011 til april 2012 (Fugro, 2012). Måleinstrumentene ble satt ut på de<br />
tre lokasjonene, og målte strømhastighet og strømretning i vannsøylen. Strømningsmønsteret var<br />
likt på alle de tre lokasjonene. Det ble observert sterkest strøm ved overflaten, og strømmen avtok<br />
gradvis nedover i vannsøylen. Det ble observert en nordøstlig strøm i de øverste vannlagene, og<br />
en øst-nord-øst retning på strømmen lavere ned i vannmassene. Maksimale strømhastigheter i<br />
overflatevannet ble registrert 1. januar 2012 på alle de tre punktene A, B og C med hhv. 1,01 m/s,<br />
1,03 m/s og 0,87 m/s (Fugro, 2012).