Beredskapsanalyse - Klima
Beredskapsanalyse - Klima
Beredskapsanalyse - Klima
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
DET NORSKE VERITAS<br />
Rapport for RWE Dea Norge AS<br />
<strong>Beredskapsanalyse</strong> (BA) for letebrønn 6608/2-1 Sverdrup i PL330 i<br />
Norskehavet<br />
DNV Referansenr.: 2012-0828 / 140Z6N4-8<br />
Revisjon nr.: 00<br />
Side 14 av 68<br />
MANAGING RISK<br />
2 DIMENSJONERENDE UTBLÅSNINGS- OG UTSLIPPSCENARIOER<br />
De fleste former for uhellsutslipp knyttet til leteboring er begrensede og med små mengder.<br />
Hendelsene som har de største potensielle miljøkonsekvensene er oftest ukontrollerte utslipp fra<br />
brønnen under boring (utblåsning). Slike hendelser er dimensjonerende for beredskapen og<br />
betegnes dimensjonerende fare- og ulykkeshendelse (DFU).<br />
I henhold til NOFO/OLF‘s veileder (NOFO/OLF, 2007) beregnes det mekaniske<br />
beredskapsbehovet på bakgrunn av vektede rater og varigheter. Ratene for Sverdrup er angitt i<br />
Blowout and Kill Study (Add Energy, 2012). Vektet rate for Sverdrup er basert på data fra en well<br />
risk assessment (WRA) gjennomført av DNV (2012) for brønnen for boring i hovedformasjonen<br />
(primary target) og Nise formasjonen.<br />
Full rate- og varighetsmatrise for letebrønnen er angitt i Tabell 2-1. Vektet utblåsningsrate er<br />
angitt i Tabell 2-2, henholdsvis 4361 Sm 3 /døgn for overflateutblåsning, og 4278 Sm 3 /døgn for<br />
sjøbunnsutblåsning. Vektede varigheter er henholdsvis 12,7 døgn (overflate) og 17,8 døgn<br />
(sjøbunn). Overflateutblåsning er valgt som dimensjonerende DFU for beredskapsanalysen fordi<br />
denne har størst potensial for større oljemengder på havoverflaten og stranding av olje. En<br />
sjøbunnsutblåsing kan bli mer langvarig enn en overflateutblåsning (lengre vektet varighet), men<br />
ved utblåsning fra om lag 300 meters dyp vil mindre olje nå havoverflaten, og filmen av olje på<br />
havoverflaten vil bli tynnere. Strandingspotensialet og oljemengden som må håndteres på<br />
havoverflaten blir således mindre enn ved overflateutblåsning, og overflateutblåsning anses<br />
derfor som dimensjonerende for beredskapsbehovet.<br />
Tabell 2-1 Full rate- og varighetsfordeling for en utblåsning ved letebrønn 6608/2-1 S Sverdrup<br />
med Morvin olje (Add Energy 2012, DNV 2012).<br />
Utslippssted<br />
Sannsynlighetsfordeling<br />
utslippssted [%]<br />
Overflate 18 %<br />
Sjøbunn 82 %<br />
Utblåsningsrater (blowout)<br />
og tilhørende<br />
sannsynlighet<br />
Rate<br />
[m 3 /d]<br />
Sannsynlighet<br />
[%]<br />
1775 19,8 %<br />
2238 31,7 %<br />
3257 3,6 %<br />
6920 43,3 %<br />
10700 1,7 %<br />
15800 0,1 %<br />
1764 19,8 %<br />
2167 31,7 %<br />
3265 3,6 %<br />
6732 43,3 %<br />
12100 1,7 %<br />
Utslippsvarighet [døgn]og tilhørende<br />
sannsynlighetsfordeling [%]<br />
2 5 15 50 102<br />
53,6 % 18,5 % 16,6 % 6,3 % 5,0 %<br />
44,7 % 17,4 % 19,3 % 11,3 % 7,3 %
Change language