Formannskapets møte 18.10.11 - Innkalling - Vikna kommune
Formannskapets møte 18.10.11 - Innkalling - Vikna kommune
Formannskapets møte 18.10.11 - Innkalling - Vikna kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
VIKNA KOMMUNE<br />
Postadresse Telefon Telefaks<br />
Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70<br />
7901 RØRVIK E-postadresse: vikna@vikna.<strong>kommune</strong>.no<br />
Utvalg: Formannskap<br />
Møtested: Grinna, Rørvik Samfunnshus<br />
Dato: 18.10.2011<br />
Tidspunkt: 08:00 – 12:00<br />
MØTEINNKALLING<br />
Rørvik, 11.10.2011<br />
Karin Søraunet<br />
ordfører<br />
Roy H. Ottesen<br />
rådmann
Saksliste<br />
Utvalgssaksnr<br />
Innhold Lukket<br />
Saker til behandling:<br />
PS 124/11 Referatsaker<br />
RS 138/11 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Fylkesmannens uttalelse til<br />
høring på forslag til ny forskrift for jakt- og fangsttider samt sanking<br />
av egg og dun for perioden 01.04.2012 - 31.03.2017<br />
RS 139/11 Foreningen Kystriksveien - Nyhetsbrev 1/2011 - Års<strong>møte</strong> 2011<br />
RS 140/11 Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>n - Nord-Trøndelag<br />
fylkes<strong>kommune</strong>s kulturpris 2011<br />
RS 141/11 Protokoll fra generalforsamling i Trøndelag Reiseliv 30.05.2011<br />
RS 142/11 KS - Invitasjon til å gi innspill til KS som høringsuttalelse til<br />
samhandlingsreformen<br />
RS 143/11 Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong> - Vedr. disponering av<br />
kystutviklingsmidlene for 2011<br />
RS 144/11 Utdanningssektoren - Høring - Endret fag- og timefordeling i<br />
engelsk og norsk i yrkesfag<br />
RS 145/11 Det Kgl landbruks- og matdep. - Avvikling av ordningen med<br />
områdestyrer - høring<br />
RS 146/11 Det Kgl. helse- og omsorgsdep. - Iverksetting av<br />
samhandlingsreformen - infornasjon om lovpålagte<br />
samarbeidsavtaler, ikrafttredelsestidspunkt og arbeidet med en<br />
nasjonal veileder<br />
RS 147/11 Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong> - Ad søknad om bolystmidler 2011<br />
til prosjekt Utvalgt tettsted med vekstpotensial i Nord-Trøndelag<br />
Rørvik-<strong>Vikna</strong><br />
RS 148/11 Det Kgl kommunal- og regionaldep. - Bolyst 2011 —<br />
tettstedsutvikling i et folkehelseperspektiv - avslag<br />
RS 149/11 KS Nord-Trøndelag - Høringssvar til utsendt forslag til<br />
forskriftsendringer og nye forskrifter som følge av Prop. 91 L (2010-<br />
2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester<br />
RS 150/11 Direktoratet for nødkommunikasjon - Nødnett skal bygges ut i hele<br />
Norge - betydning for <strong>kommune</strong>ne<br />
RS 151/11 Helsedirektoratet - Helseradionett og Nødnett – helsetjenestens<br />
kommunikasjonsberedskap<br />
RS 152/11 Helsedirektoratet - Nasjonal utbygging av nødnett<br />
RS 153/11 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Varslingsrutiner, DSB-CIM,<br />
Forskrift om kommunal beredskapsplikt - Informasjon til og<br />
innhenting av informasjon fra <strong>kommune</strong>ne<br />
RS 154/11 Nyskaping og utvikling Ytre Namdal - Nyhetsbrev NYNytt 04-2011<br />
RS 155/11 Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>- Forskrift om samordning og<br />
tidsfrist i behandlingen av akvakultursøknader - oversikt over<br />
tidsbruk i Nord-Trøndelag
RS 156/11 Foreningen Namdalskysten - Protokoll fra styre<strong>møte</strong> 27.05.2011<br />
RS 157/11 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag- Oppdatering av prioritetslister til<br />
bruk av NTE Nett AS i en evt knapphetssituasjon på elektrisk kraft -<br />
Utsendelse av referater etter <strong>møte</strong>r i <strong>kommune</strong>ne vinteren/våren<br />
2011<br />
RS 158/11 KS - 1% Mc-klubber - kriminalitet - råd til <strong>kommune</strong>ne<br />
RS 159/11 Innvasjon Norge - Valg av nytt styre for Innovasjon Norge Nord-<br />
Trøndelag<br />
RS 160/11 MOT - Fersk undersøkelse og evalueringsrapport om MOT<br />
Saker til behandling:<br />
PS 125/11 Stiftelsen Remmastraumen - Søknad om økonomisk støtte<br />
PS 126/11 Vedrørende kjøp av ca 500 kvm av eiendommen Gnr 10 Bnr. 3 på<br />
Øvergården i Rørvik.<br />
PS 127/11 Høringer: Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag<br />
og regional transportplan<br />
PS 128/11 Rapport på tildeling av startlån for 2010<br />
PS 129/11 Kommunebudsjettet 2011. Tertialrapport pr 31.08./Regulering av<br />
budsjettet.<br />
PS 130/11 Utlysningsbehov i <strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong> - oktober 2011
Saker til behandling:
PS 124/11 Referatsaker
,l(;1 Fylkesmannen<br />
Nord-Trøndelag<br />
Saksbehandler: Paul Harald Pedersen<br />
Tlf. direkte: 74 16 80 62<br />
E-post: php@frnnt.no<br />
Direktoratet for naturforvaltning<br />
Postboks 5672 Sluppen<br />
7485 TRONDHEIM<br />
Fylkesmannens uttalelse til høring på forslag til ny forskrift for jaktog<br />
fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 01.04.2012<br />
- 31.03.2017.<br />
Fylkesmannen viser til Direktoratet for naturforvaltning (DN) sitt oversendte forslag av 31.<br />
mai d.å. om forskrift for jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden<br />
01.04.2012 — 31.03.2017.<br />
Elg.<br />
DN har ikke foreslått noen endring i jakttiden på elg. Fylkesmannen er i hovedprinsipp enig i<br />
dette. Fylkesmannen vil imidlertid likevel repetere sitt tidligere innspill til DN av 9. februar<br />
d.å. om innføring av en tidli 'akt eriode å el i de to <strong>kommune</strong>ne Lierne o Rø ik dvs.<br />
erioden 10. - 14. se tember.<br />
Ved tidligere jakttidsfastsettelser hadde disse to <strong>kommune</strong>ne en tidligjaktperiode på elg fra<br />
10. september — 14. september. Denne tidligjaktperioden, som et tillegg til den fastsatte<br />
ordinære jaktperioden, fungerte svært godt i disse to mest karakteristiske fjell<strong>kommune</strong>r i<br />
Nord-Trøndelag. Dette fordi at en i løpet av den ordinære jakttidsperioden fra 25. september —<br />
31. oktober ofte har fått/ fa r snø tidvis i så store mengder at gjennomføringen av elgjakten blir<br />
hindret og elgjakten blir mindre effektiv. Dette er uheldig for en moderne og bærekraftig<br />
forvaltning av elgbestanden i disse <strong>kommune</strong>ne og omkringliggende <strong>kommune</strong>r/ naboland.<br />
F Ikesmannen foreslår derfor at denne tidli *ak erioden 10. — 14. se tember blir innført å<br />
n t i disse to <strong>kommune</strong>ne.<br />
Hjort.<br />
Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 74168000<br />
Postboks 2600 Sta tens hus Telefax: 74168053<br />
7734 Steinkjer Strandveien 38 Org.nr.: 974 772 108<br />
Deres ref.: 2010/14622-50<br />
Vår ref.: 2011/3309<br />
Vår dato: 12.09.2011<br />
Arkivnr: 442.0<br />
Fylkesmannen ber om at *akttiden å h.ort i Nord-Trøndela o rettholdes slik som den er<br />
fastsatt i gjeldende jakttidsforskrift dvs, fra o med 10.09. til o med 15.11.<br />
Dette forslaget har sin basis i at det i dag, etter fylkesmannens oppfatning, ikke er behov for<br />
lengre jakttid på hjort i Nord-Trøndelag enn den vi har i dag. Dette fordi Nord-Trøndelag<br />
ligger i yttersoneni randsonen av det området i Norge hvor hjorten forekommer i tettete/ stor<br />
bestander.<br />
Dette med unntak av Otterøya i Namsos <strong>kommune</strong> hvor det i 2010 ble felt 295 hjorter. Det er<br />
heller ikke behov for lengre jakttid på hjort i Namsos <strong>kommune</strong>. Dette blant annet på<br />
e-post: postmottak@fmnt.no<br />
Internett: www.fmrit.no<br />
_
akgrunn av at fellingsprosenten i 2010 i Namsos <strong>kommune</strong> ble 81 %, samtidig med at<br />
sammensetningen i uttaket i hovedprinsipp ble slik som planlagt og ønsket.<br />
Kvotefri jakt på årskalv av hjort.<br />
Side 2 av 4<br />
Ut over dette er situasjonen for hjorten i Nord-Trøndelag i dag (2010) slik at det er åpnet<br />
adgang til jakt på hjort i Nord-Trøndclag i bare 16 av de 24 <strong>kommune</strong>ne i fylket. Bakgrunnen<br />
for at det ikke er åpnet adgang til jakt på hjort i de siste 8 <strong>kommune</strong>ne er at bestanden/<br />
forekomsten av hjort i disse <strong>kommune</strong>ne er vurdert til ikke å være i slike bestander at det er<br />
riktig å åpne adgang til jakt på hjort. I 2010 ble det totalt i Nord-Trøndelag, inkludert Namsos<br />
<strong>kommune</strong> med Otterøya. felt 506 hjorter. Uttaket av hjort i 2010 i de øvrige <strong>kommune</strong>ne<br />
med adgang til hjortejakt utenom Namsos varierer mellom ingen felte hjorter (Mosvik og<br />
Frosta) til 51 felte hjorter i Stjørdal.<br />
Fylkesmannen vil derfor med bakgrunn i ovennevnte presisere at det i dag ikke eksisterer noe<br />
behov for lengre jakttid på hjort enn vel 2 måneder, slik som vi har i dag. Utfordringen for<br />
Nord-Trøndelag i forvaltningen av hjorten i Nord-Trøndelag er i dag å få grunneierne/<br />
rettighetshaverne i samarbeid med <strong>kommune</strong>ne og jegerne til å sette økt fbkus på foredling og<br />
effektivisering av organiseringen og tilretteleggingen ved gjennomføringen av hjortejakten<br />
innenfor denne perioden. Den eksisterende jakttida på hjort i Nord-Trøndelag i dag cr ingen<br />
begrensende faktor i forhold til å få kontroll med utviklingen i bestanden av hjort i Nord-<br />
Trøndelag. Vedlagt følger også en oversikt over utviklingen av felt hjort i Nord-Trøndelag i<br />
perioden 1971 - 2010. Dette er en indikasjon på bestandens utvikling. Dette viser også at vi<br />
Nord-Trøndelag har god kontroll på utviklingen i hjortebestanden ved bruk av gjeldende<br />
jakttid fra o med 10.09. til o med 15.11.<br />
DN foreslår dessuten, at det i tiknytning til høringen på revisjonen av forvaltningsforskriften<br />
for hjortevilt (Hjorteviltforskriften), og som en ytterligere mulighet for økt uttak av hjort, kan<br />
åpnes for kvotefri jakt på årskalv av hjort.<br />
Med bak nn i ovennevnte dokumentas'on vil f lkesmannen resisere at det heller ikke er<br />
behov for dette i Nord-Trøndela .<br />
Fylkesmannen foreslår imidlertid når det gjelder forvaltningen av hjort at DN heller henter<br />
inn de beste av de erfarin sbaserte forvaltnin smodellene for h'ort fra de områder (<strong>kommune</strong>r<br />
- fylker) i Norge hvor det er gjennomført en kontrollert modeme bærekrafti forvaltnin av<br />
h'orten. Forvaltningsmodellen for hjort som er brukt på Otterøya i Namsos <strong>kommune</strong> er et<br />
meget godt eksempel på en slik moderne forvaltningsmodell. Disse modellene bør løftes fram<br />
slik at erfaringene blir gjort tilgjengelige for flere <strong>kommune</strong>r/ områder gjennom et aktivt<br />
veilednings- og opplysningsarbeid overfbr de <strong>kommune</strong>r som ikke har kommet like langt i<br />
forvaltningsarbeidet. Dette for å "normalisere" forvaltningsarbeidet knyttet til hjort også i de<br />
<strong>kommune</strong>r/ deler av landet, hvor den aktive positive forvaltningen av hjorten ikke skal ha blitt<br />
fulgt opp i tilstrekkelig grad.<br />
Det gjeldende kvoteverktøyet i den gjeldende hjorteviltforskrift's §§ 13, 14 og 15 er et meget<br />
godt styringsverktøy ved forvaltningen av hjorten. Dette fordi det bør være enkelt å sette en<br />
stor nok kvote for jakt på hjort når bestanden øker mer enn hva den lokale målsettingen<br />
(<strong>kommune</strong>nivå og bestandsplanområdenivå/ valdnivå) tilsier. Kunnska sverktø et Sett Hbrt<br />
og en snarest mulig utviklin av en ro oserin smodell for h'ortebestandens utviklin vil<br />
begge deler være et naturlig og meget viktig verktøy for å kunne være i forkant av en
hjortebestands utvikling, jfi-. også forslaget om dette i DN utredning 2009-4 Moderne<br />
hjorteviltforvaltning med ny virkemiddelbruk mot 2015. Forslag til moderne strategisk satsing<br />
for bærekraftig forvaltning av elg, hjort, rådyr og villrein,<br />
Fokuset fra DN burde heller rettes mot disse nevnte forhold fremfor å foreslå innføring av en<br />
ordning med kvotefri jakt på årskalv av hjort.<br />
Innføring av en ordning med kvotefri jakt på årskalv av hjort bidrar til at hjorten i Norge går i<br />
retning av å bli oppfattet som et skadedyr og som et småvilt. Dette fremfor å framstå som en<br />
positiv betydelig matressurs samt en viktig opplevelses- og rekreasjonsressurs for samfunnet.<br />
Fylkesmannens oppfatning og standpunkt er derfor, at det vil være både unødvendig og meget<br />
beklagelig om en slik ordning blir etablert i den nye forskriften om forvaltning av elg, hjort,<br />
rådyr og villrein. Dette vil bidra til at forvaltningen av hjorten i Norge vil settes langt tilbake i<br />
tid og slett ikke vil bli oppfattet som bærekraftig og moderne slik vel intensjonen med<br />
forslaget til ny forskrift er.<br />
Grågås.<br />
Side 3 av 4<br />
DN hører på om det bør være adgang for fylkesmannen å åpne for jakt på grågås med inntil<br />
10 eller 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en lokal forvaltningsplan for grågås.<br />
Med bakgrunn i de positive erfaringer som foreligger, ved praktiseringen av innføringen av<br />
fylkesmannens mulighet for åpning av jakt på grågås med inntil 15 dager i det området av<br />
Nord-Trøndelag hvor det foreligger godkjent lokal forvaltningsplan (Kommunene Leka,<br />
<strong>Vikna</strong> og Nærøy), går fylkesmannen inn for å o rettholde da ens ordnin med inntil 15<br />
dager.<br />
Fiskemåke.<br />
Det foreslås at fiskemåke totalfredes og derfor at jakttiden på fiskemåke tas ut av forskriften.<br />
Dette på grunn av at fiskemåke har kommet inn på Norsk rødliste for arter 2010, med status<br />
"nær truet". I høringsbrevet uttaler ellers DN at forslaget fremmes på grunn av bestandssituasjonen<br />
for fiskemåke og av hensyn til -føre — var — prinsippet- i Naturmangfoldloven.<br />
Fylkesmannen har hentet inn tilleggsopplysninger om bestandssituasjonen for fiskemåke.<br />
Dette fra en artikkel av forsker Svein-Håkon Lorentsen i www.sea o .no og i tillegg<br />
oppdaterte bestandsdata (til og med 2010) for fiskemåke fra Det nasjonale overvåkingsprogrammet<br />
for sjøfugl. Dette viser at det er en stor nedgang spesielt for Sør-Norge. Samtidig<br />
er det en økning i fiskemåkebestanden i overvåkingsområdet Sør-Helgeland. Dette forklares<br />
med at det i dette området var registrert en lav bestand de to første telleårene. Dersom en<br />
velger å se bort fra registreringene de to første årene fra dette området, har vi i Sør-Helgeland<br />
hatt en tilnærmet stabil bestand de senere årene. Fiskemåkebestanden er også registrert å være<br />
stabil i overvåkingsområdet Hjelmsøy i Finnmark, som ble opprettet så sent som i 2006<br />
(Svein-Håkon Lorentsen pers. medd).<br />
Ovennevnte viser at vi har en nedgang i fiskemåkebestanden i Sør-Norge, mens vi samtidig<br />
har en stabil eller muligens en svak økning av bestanden i Nord-Norge, eventuelt fra Midt-<br />
Norge og nordover.
Med bakgrunn i denne noe forskjellige bestandssituasjonen/ bestandsutviklingen foreslår<br />
fylkesmannen at DN vurderer nærmere å ha en noe forskjellig behandling av fiskemåke i<br />
forskriften når det gjelder Sør-Norge enn Midt-Norge/ Nord-Norge. Fylkesmannen foreslår<br />
derfor at DN oppretter en dispensasjonmulighet for den enkelte <strong>kommune</strong> fra Midt-Norge og<br />
nordover (Nord-Trøndelag og nordover). Dette slik at den enkelte <strong>kommune</strong> i denne delen av<br />
landet kan søke om åpning av adgang til jakt på fiskemåke i sin <strong>kommune</strong>. Myndigheten for<br />
håndtering av slike søknader foreslås lagt til fylkesmannen. Et annet alternativ for håndtering<br />
av jakt/ ikke jakt på fiskemåke er at Norge deles i to, ved at det innføres jaktforbud i Sør-<br />
Norge, og fortsatt opprettholdelse av jakttid for fiskemåke i jakttidsforskt-iften for områdene<br />
fra og med Nord-Trøndelag og nordover.<br />
Til de foresMtte endringene vedrorende storskarv, svartand, rugde, ekorn, villsvin,<br />
stivhaleand og sanking av egg og dun fra fiskemåke og hvitkinngås.<br />
Fylkesmannen gir sin tilslutning til DN's forslag til endringer knyttet til disse artene og de<br />
angitte forhold vedrørende sanking av egg og dun for fiskemåke og hvitkinngås i<br />
jakttidsforskriften for perioden 1. april 2012 — 31. mars 2017.<br />
Med hilsen<br />
frt<br />
S e n Karls<br />
(e.f.)<br />
Miljøverndirektør<br />
Miljøvernavdehngen<br />
Kopi til:<br />
Kommunene i Nord-Trøndelag<br />
v/viltorganet/viltnemnda<br />
Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong><br />
Fylkesmennene<br />
Paul arald Pedersen<br />
Viltforvalter<br />
Miljøvernavdelingen<br />
Side 4 av 4<br />
Seilmakergt. 2 7725 STEINKJER
Nyhetsbrev 1/2011<br />
Foreningen Kystriksveien<br />
Års<strong>møte</strong> 2011<br />
Etter års<strong>møte</strong>t har styret følgende sammensetning:<br />
Leder:<br />
Nestleder:<br />
Styremedlem:<br />
Styremedlem:<br />
Styremedlem:<br />
Strategiplan 2011-2014<br />
Snorre Ness, Namsos<br />
Geir Mortensen, Bodø<br />
Hilde Wika, Vega<br />
Ken Richard Hansen, Vevelstad<br />
Anne Grete Walaunet, <strong>Vikna</strong><br />
»71(7<br />
111111101~~<br />
~II".<br />
Kystriksveien<br />
(,i1<br />
Steinkjer- Brønnøysund - Bodø<br />
Styret ønsker å informere om arbeidet i Foreningen Kystriksveien og velger å fortsette med å<br />
sende ut nyhetsbrev, men hyppigheten er varierende og usystematisk. Dette er første nyhetsbrev i<br />
2011.<br />
Års<strong>møte</strong>t i 2011 ble gjennomført i Brønnøysund. I forbindelse med års<strong>møte</strong>t ble det gjennomført et<br />
seminar under overskriften bærekraftig utvikling av reiselivet. Års<strong>møte</strong>deltagerne ble orientert om<br />
prosjekter og tiltak som allerede er i gang spesielt på Sør-Helgeland. I tillegg ble det gitt en<br />
orientering fra Innovasjon Norge om Regjeringens reiselivsstrategi "verdifulle opplevelser" hvor<br />
bærekraft er ett av tre hovedmål og hvor Innovasjon Norge følger opp gjennom "Bærekraftig<br />
Reiseliv 2015".<br />
Rammen for års<strong>møte</strong>seminaret var å rette fokus på bærekraftig utvikling av reiseliv i områder hvor<br />
det fra naturens og storsamfunnet er satt premisser og restriksjoner som reisende og<br />
reiselivsaktører må forholde seg til. De presentasjoner som ble gitt viser at dette er fullt ut mulig å<br />
kombinere på en god måte. Det kreves god planlegging, tilrettelegging og samhandling slik at alle<br />
forhold blir tatt hensyn til.<br />
Års<strong>møte</strong>seminaret ble avsluttet med lunsj på hotellet og en påfølgende båtutflukt til Vistenfjorden.<br />
Ordfører Ken Richard Hansen var utmerket guide og fortalte om både folk, hendelser og flott natur i<br />
et område på Helgeland som bidrar til at Kystriksveien er verdens beste reiserute. Utflukten gjorde<br />
et stopp på Forvik hvor Kaffebrenneriet ble besøkt<br />
I tillegg til årsberetning og regnskap behandlet års<strong>møte</strong>t Strategiplan 2011 — 2014 og<br />
Arbeidsprogram for 2011/2012. Det ble fattet vedtak om å øke kontingentsatsene fra 1.1.2012 med<br />
5 %. Hilde Wika fra Visit Vega ble valgt som nytt styremedlem fra reiselivsorganisasjonene i<br />
Nordland etter Tove Nordås. Tove Nordås sluttet i styret etter mange års deltagelse i styret — helt<br />
fra foreningen ble stiftet. På selve års<strong>møte</strong>t var 11 medlemmer representert med til sammen 13<br />
deltakere.<br />
Destination Helgeland en under omstrukturering og foreningen har inngått avtale med Brønnøy<br />
Havn om sekretariatsfunksjon i 2011 og framover. Dette arbeidet ivaretas av Tove Nordås som nå<br />
er ansatt i Brønnøy Havn.<br />
Års<strong>møte</strong>t i 2010 vedtok å sette i gang arbeid med ny strategiplan for Foreningen Kystriksveien. I<br />
løpet av høsten 2010 og vinteren 2011 har styret gjennomført en prosess med å få fram et<br />
beslutningsgrunnlag for års<strong>møte</strong>t i 2011.<br />
Mye av det arbeidet som har vært utført i foreningens regi ble foreslått videreført, men det nye<br />
dokumentet er redusert i tekst og omfang og gjort mer konkret i forhold til arbeidsoppgaver som<br />
skal gjennomføres. Forslag til strategiplan 2011 — 2014 ble vedtatt på års<strong>møte</strong>t i Brønnøysund og
dannet også grunnlaget for arbeidsplan for styret for 2011/2012. Det vedtatte dokumentet sendes<br />
ut til medlemmene i Foreningen Kystriksveien.<br />
Skilting<br />
Det er arbeidet mye med å utforme konkrete ønsker og krav fra Foreningen Kystriksveien til<br />
hvordan en del skilting bør gjennomføres langs og i tilknytning til Kystriksveien. Styret har under<br />
utarbeidelse et dokument som skal benyttes overfor vegmyndighetene slik at vi om mulig kan<br />
oppnå en mer helhetlig og god skilting som gir bedre og rett informasjon til reisende på<br />
strekningen. Dette gjelder skilting til bestemte steder, til ferjeleier, "brunskilting", skilting til<br />
severdigheter og skilting av Kystriksveien. Styret skal arbeide konkret med dette utover høsten<br />
2011.<br />
Hindre gjengroing<br />
Gjengroing langs Kystriksveien har i mange år vært en tiltagende utfordring. Foreningen<br />
Kystriksveien har ved flere anledning hatt denne utfordringen oppe til debatt. Styret har mottatt<br />
tilskudd fra Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) på kr. 150 000 til å<br />
gjennomføre et forprosjekt for om mulig å finne en noenlunde felles arbeidsmåte og organisering<br />
for å stoppe gjengroing langs veier i Kystriksveiens markedsområde. Forprosjektet gjennomføres<br />
etter avtale med Midtre Namdal Sam<strong>kommune</strong> Utvikling og skal avsluttes høsten 2011.<br />
Målsettingen er å få etablert tiltak som etter en prosjektperiode skal kunne videreføres slik at det gir<br />
permanent virkning.<br />
Ferjeverter 2011<br />
Sommeren 2011 var det ferjeverter på 3 strekninger langs Kystriksveien. Avtaler med<br />
ferjeselskapene, tilskudd fra Nordland fylkes<strong>kommune</strong> og tilskudd fra Sør-Helgeland Regionråd -<br />
av partnerskapsmidler — gjorde det mulig med ferjeverter på Holm — Vennesund, Forvik — Tjøtta og<br />
Kilboghavn - Jektvik. Ferjeverter er fortsatt et viktig innslag langs Kystriksveien og de kan bidra til å<br />
bedre opplevelser for turistene og ikke minst bidra til å øke lønnsomheten i næringen gjennom å<br />
øke hver turists oppholdstid på strekningen.<br />
Tilskuddet fra Nordland fylkes<strong>kommune</strong> på kr. 500 000 ble gitt fra "tilskudd UNG SOMMERJOBB<br />
2011" innenfor de rammer som gjaldt for denne ordningen, og at det skulle etableres en løsning<br />
også for ferjen Moskenes — Bodø.<br />
Styret har som målsetting at ordningen skal videreføres i 2012, men da som en ordning som<br />
gjelder for flere år framover. Slik det har vært de senere årene er arbeidet med finansiering vært<br />
meget krevende og uholdbart.<br />
Andre oppgaver<br />
Foreningen deltar i prosjektet "Backpacker Kystriksveien" som arbeider med grunnlag for å reise<br />
langs strekningen med offentlige kommunikasjonsmidler. Dette arbeidet gjennomføres i regi av<br />
HALD IKS og Foreningen Kystriksveien deltar i styringsgruppa for prosjektet.<br />
Dersom økonomien tillater det vil styret bidra til at det blir gitt ut en ny utgave av<br />
"Kystriksveimagasinet" høsten 2011/vinteren 2012.<br />
August 2011<br />
Snorre Ness Geir Mortensen<br />
leder nestleder<br />
Hilde Wika<br />
styremedlem<br />
Anne Grete Walaunet<br />
styremedlem<br />
Ken-Richard Hansen<br />
styremedlem
Adressater iflg. liste<br />
NORD-TRØNDELAG<br />
FYLKESKOMM UNE<br />
Saksbehandler:<br />
Saksnr.:<br />
Arkiv:<br />
Dato:<br />
Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>s kulturpris 2011<br />
Tove Helland Pedersen<br />
11/04287-2<br />
60<br />
29.8.2011<br />
Som tidligere år ønsker vi forslag på kandidat til Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>s kulturpris.<br />
Kulturprisen vil også bli annonsert i pressen og på vår nettside www.ntfk.no.<br />
PAAA<br />
Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>s kulturpris er en æresbevisning som markerer den<br />
prisbeløntes særskilte og fremragende innsats for kulturlivet i Nord-Trøndelag.<br />
Med prisen følger et prisbeløp.<br />
For 2011 er dette beløpet kr 30.000.<br />
Kulturprisen kan tildeles en person eller organisasjon. Prisen kan etter særskilt vurdering<br />
tildeles en gruppe personer der et samarbeid om den kulturinnsatsen som begrunner<br />
tildelingen gjør dette naturlig.<br />
Med forslaget til kandidat skal følge en begrunnelse fra forslagstiller, samt beskrivelse av<br />
kandidatens virke for fremme av kulturlivet i Nord-Trøndelag.<br />
Alle nominasjoner behandles fortrolig.<br />
Frist for å nominere priskandidater for 2011 er 20. oktober.<br />
Forslag sendes til:<br />
Fylkeskultursjefen i Nord-Trøndelag, Fylkets Hus, Postboks 2560, 7735 Steinkjer, eller på<br />
epost: ostmottak ntfk.no<br />
Med hilsen<br />
,uv ul(A"' ' ''/<br />
RR(4-1hiHd<br />
Kvalø<br />
fylkeskultursjef<br />
Vedlegg: 1. Statutter for kulturprisen<br />
2. Liste over tidligere års prisvinnere
Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>s kulturpris 2011<br />
Liste over adressater som får tilsendt brev ang. nominasjon:<br />
Folkebibliotekene i Nord-Trøndelag<br />
Kulturkontorene i <strong>kommune</strong>ne i Nord-Trøndelag<br />
MiNT, Inderøy Kulturhus, 7670 Inderøy<br />
NOKU v/Kåre Bjerkan, Inderøy <strong>kommune</strong>, 7670 Inderøy<br />
Nord-Trøndelag fylkesbibliotek, 7735 Steinkjer<br />
Nord-Trøndelag Fylkesgalleri, Kulturhuset, 7800 Namsos<br />
Nord-Trøndelag Teater, Stiklestad, 7650 Verdal<br />
Nord-Trøndelag Teatersamlag, Stiklestad, 7650 Verdal<br />
Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd, Fylkets Hus<br />
Nord-Trøndelag Bondelag, Hamnegt. 36, 7714 Steinkjer<br />
Nord-Trøndelag Bonde og småbrukarlag, Lyshaug, 7893 Skorovatn<br />
Nord-Trøndelag Bygdekvinnelag, Hamnegt. 33, 7714 Steinkjer<br />
Nord-Trøndelag Husflidslag, v/Arna Berg Skjerve, Organistvegen 1G, 7500 Stjørdal<br />
Nord-Trøndelag Idrettskrets, Postboks 2519, 7729 Steinkjer<br />
Nord-Trøndelag Kulturvernråd, v/Jakob Bjerkem, Bjerkem, 7718 Steinkjer<br />
Norske Kvinners Sanitetsforening Nord-Trøndelag, v/Undis Westerhus, 7730 Beitstad<br />
Norsk Musikkråd Nord-Trøndelag, Jakob Weidemannsgt 9, 7713 Steinkjer<br />
Norsk Revyfaglig Senter, 7977 Høylandet<br />
Norsk Forfattersentrum Trondheim, Kjøpmannsgata 40, 7011 Trondheim<br />
Midtnorsk Filmsenter, Postboks 964, 7410 Trondheim<br />
Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge, Fjordgata 11, 7010 Trondheim<br />
Trøndelag Senter for samtidskunst, Fjordgata 11, 7010 Trondheim<br />
Trøndelag Bildende kunstnere, Fjordgata 11,7010 Trondheim<br />
FF0 v/Kari Frøseth, Ogndalsveien 2, 7713 Steinkjer<br />
SAFO Trøndelag v Elin Gullvåg, Kvernildmyra 4, 7080 Heimdal<br />
Eldrerådet, Fylkets Hus, her<br />
Innvandrerrådet, Fylkets Hus, her<br />
Rådet for likestilling av funksjonshemmede Fylkets Hus, her<br />
Voksenopplæringsforbundet i Nord-Trøndelag, Fylkets Hus, her<br />
Stiklestadmuseene, v/SNK, 7650 Verdal<br />
Museet Midt iks, Strandgata 7, 7900 Rørvik<br />
Falstadsenteret, 7624 Ekne<br />
Saemien Sijte, 7760 Snåsa<br />
Steinvikholm Musikkteater, Opera Nord-Trøndelag, Postboks 357, 7501 Stjørdal<br />
Dampsaga Kulturhus, 7725 Steinkjer<br />
Festiviteten, Postboks 183, 7601 Levanger<br />
Inderøy Kulturhus, 7670 Inderøy<br />
Namsos Kulturhus, 7800 Namsos<br />
Nærøy Kulturhus, 7970 Kolvereid
Vår ref: 10104803<br />
Arkiv: 60<br />
Dato: 30.8.2010<br />
Statutter for Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>s kulturpris<br />
§ 1 Formål<br />
Vedtatt av fylkestinget 03.03.05<br />
Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>s kulturpris er en æresbevisning som markerer den<br />
prisbeløntes særskilte og fremragende innsats for kulturlivet i Nord-Trøndelag.<br />
§ 2 Prisen<br />
Kulturprisen er en skulptur utført av kunstneren Nils Aas, samt diplom.<br />
Prisen skal bære fylkesvåpenet og inskripsjonen<br />
"Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>s kulturpris, år 20..."<br />
Med prisen følger dessuten et prisbeløp. Prisbeløpets størrelse avgjøres av fylkesrådet i<br />
framleggelse av spesifikasjonen av årsbudsjettet.<br />
§ 3 Tildeling<br />
Kulturprisen kan tildeles en person eller en organisasjon. Prisen kan etter særskilt vurdering<br />
tildeles en gruppe personer der et samarbeid om den kulturinnsatsen som begrunner<br />
tildelingen gjør dette naturlig.<br />
Tildeling av kulturprisen bestemmes ved vedtak i fylkestingets<br />
Kulturprisen skal normalt deles ut hvert år. Fylkestingets tildelingskomité kan bestemme å<br />
unnlate å dele ut prisen dersom det ikke foreligger forslag om verdig kandidat.<br />
Vedtak om pristildeling skal begrunnes.<br />
§ 4 Utlysing, nominasjon<br />
Kulturprisen utlyses hvert år på høvelig måte med frist for nominasjoner 1 oktober.<br />
Kandidater til prisen fremmes ved begrunnet nominasjon fra enkeltpersoner eller<br />
organisasjoner.<br />
Prisen kan gis til kandidat som fylkestingets tildelingskomM sjøl nominerer.<br />
Alle nominasjoner er fortrolige og skal ikke offentliggjøres.<br />
§ 5 Overrekkelse<br />
Overrekkelse av prisen skjer under fylkestingets desemberting.<br />
Behandling av tildelingen skjer i fylkestingets tildelingskomite og offentliggjøring skjer først<br />
ved overrekkelsen<br />
Side 3
Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>s kulturpris - Oversikt over utdelinger:<br />
1982: Ella Holm Bull, Snåsa,<br />
for hennes arbeid med sør-samisk kultur.<br />
1983: Ottar Fiskum, Harran,<br />
for hans innsats for Namdalens musikkliv.<br />
1984: Andreas Gjermstad, Sparbu,<br />
for hans innsats innenfor teaterområdet.<br />
1985: Lornts Heimdal, Sparbu<br />
for hans omfattende og allsidige innsats for nordtrøndersk idrett.<br />
1986: Bjarne Slapgard, Levanger,<br />
for hans omfattende kulturarbeid, spesielt for hans litterære arbeid.<br />
1987: Hilmar Alexandersen, Steinkjer,<br />
for hans omfattende arbeid innen folkemusikk og gammeldans.<br />
1988: Betsy Frøseth, Verdal,<br />
for hennes særskilte og fremragende innsats for kulturlivet i fylket,<br />
spesielt innenfor teaterarbeidet.<br />
1989: Kolbjørn Gåsvær, Seierstad,<br />
for hans innsats for kulturlivet i fylket på en rekke områder.<br />
1990: Lornts Mørkved, Høylandet,<br />
- nektet å motta - ingen utdeling.<br />
1991: Barbro-Teatret, <strong>Vikna</strong>,<br />
for sin innsats for kultursamarbeid gjennom amatørteater lokalt,<br />
og for amatørteatervirksomheten generelt.<br />
1992: Nord-Trøndelag 4H,<br />
for organisasjonens store og positive arbeid for barn og unge i fylket.<br />
1993: Jon Stokke, Skogn,<br />
for hans allsidige innsats innen husflid, og spesielt for arbeidet med dyrking av lin<br />
og bearbeiding av dette emnet.<br />
1994: "Spelet om Heilag Olav",<br />
som en honnør til alle de som gjennom 40 år har gjort en frivillig innsats for<br />
gjennomføringen av "Spelet om Heilag Olav".<br />
1995: Heidrun Kringen, Hegra<br />
for hennes engasjement i kunst- og kulturarbeid, og spesielt innenfor vevkunsten<br />
der Heidrun Kringen er skapende og kreativ. Det kan vises til kursvirksomhet,<br />
utstillinger, utsmykninger, kirketekstiler, faner, osv.<br />
Side 4
1996: Hans Rotmo<br />
Rotmo har gjennom sin burleske jordnære poesi form idlet trøndersk kultur og<br />
trøndersk dialekt på en særdeles personlig måte. Han har som få andre bidratt til å<br />
gjøre denne bygdekulturen stueren i "urbane" miljøer, og vært med på å bygge opp<br />
den kulturelle selvtillit.<br />
1997: Ola Hjulstad, Harran<br />
Som forfatter og redaktør av en rekke praktbøker, bøker som spenner over et vidt<br />
spekter, en framifrå kåsør, - han har gjort en særskilt og fremragende innsats for<br />
kulturlivet i Nord-Trøndelag.<br />
1998: Asmund Bjørken, Verdal<br />
Det er ikke få gammaldansmelodier som har kommet fra hans hånd. Han har gjort<br />
seg bemerket innen jazzen, var en foregangsmann når det gjaldt å spille jazz på<br />
trekkspill. Har ledet en rekke band og orkestre opp gjennom årene. Anslagsvis 70-<br />
80 sjeler har vært med og spilt fast i en eller annen sammensetning av et "Bjørkens<br />
orkester" — det være seg pop, jazz eller gammaldans.<br />
1999: Norsk Revyfestival, Høylandet<br />
For sin enestående frivillige innsats og sitt engasjement. Med overbevisning de har<br />
presentert bygda og plassert Høylandet som "revyriket". De har utnyttet muligheter<br />
som ligger i revy som helsefremmende tiltak, - og kan vise til lokalsamfunnsutvikling<br />
med grunnlag i "artigkallan".<br />
2000: Torvald Sund, Levanger<br />
For sin omfattende og allsidige innsats for nordtrøndersk litteratur og teater.<br />
Han skriver ut fra innlevelse og kjærlighet til personer og miljø, bruker ord og uttrykk<br />
som alle kjenner igjen — hans arbeider virker så ekte.<br />
Av genre kan nevnes dikt, noveller, romaner, dramaer, bildebøker og barnebøker.<br />
Sund har også skrevet manus til filmer, skuespill og utespill.<br />
2001: Hildegunn Eggen, Verdal<br />
Skuespiller Hildegunn Eggen er en utøvende kunstner som gjennom en årrekke har<br />
vist svært høg kunstnerisk kvalitet. Gjennom de ulike roller hun har gjort, har hun<br />
vist at hun har et svært mangfoldig uttrykk og behersker mange genre. Hun har hatt<br />
roller i film- og TV-produksjoner, er mye brukt som oppleser i radio, samt at hun<br />
også har lest inn flere lydbøker.<br />
Hildegunn Eggen er kjent for sin gode språkfølelse, sin utrolige tilgjengelighet,<br />
samtidig som hun viser stor tilhørighet til Trøndelag og er seg bevisst sin<br />
opprinnelse.<br />
2002: DDE, Namsos<br />
DDE har gjennom de siste 10 årene bevist at med tro, og med vilje til å stå på, går<br />
det an å bygge en kulturinstitusjon i fylket innen populærmusikk. I tillegg til show og<br />
festmusikk, turnerer DDE med julekonserter, kirkemusikk, barnehage- og<br />
skolekonserter osv. Flere av sangene de har utgitt har blitt allemannseie som brukes<br />
jevnlig, - de synges som allsanger, er arrangert for kor og korps osv. Med en bevisst<br />
profil basert på seriøsitet og målbevisst kvalitetssatsing, har gruppen befestet sin<br />
posisjon som utøvere på et nasjonalt høyt nivå.<br />
Side 5
2003: Hans Magnus Ystgaard, Steinkjer<br />
Hans Magnus Ystgaard, med sin mangfoldige og kvalitative produksjon og sitt<br />
kulturelle og menneskelige engasjement, har hele sitt voksne liv vært bredt kulturelt<br />
engasjert. Av sentrale områder kan nevnes litteratur, teater, språk, historie. Han<br />
skriver historiske utredninger, og han bruker sin historiske kunnskap og innsikt i<br />
dramadiktning. Hans fremste redskap er og har vært det skrevne og talte ord, og<br />
han har brukt ulike medier: Bøker, radioteater, teaterscener inne og i friluft,<br />
avisartikler, årbokartikler m.v.<br />
2004: Torunn Herje, Rørvik<br />
For mangeårig målbevisst arbeid og engasjement for et senter for kystkultur, reiseliv<br />
og formidling av kystkulturarven i Nord-Trøndelag. Hennes utrettelige innsats har gitt<br />
resultater — det største av dem alle, Kystkultursentret Norveg.<br />
2005: Anne Karin Furunes, Stjørdal<br />
Anne-Karin Furunes, nordtrøndersk billedkunstner av internasjonalt format, er den<br />
første billedkunstner som har mottatt Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>s kulturpris.<br />
Hennes kunst er gjerne store bildeformat, med utgangspunkt i fotografiet. Ved å<br />
hulle ut lerret og stålplater med ulike hammerstørrelser danner hun skygger som på<br />
lang avstand gir forskjellige menneskelige uttrykk.<br />
Hun er en kunstner av stort format, med utstillinger i de fremste galleriene i Norge.<br />
I tillegg er Anne Karin Furunes' kunst også innkjøpt i mange utenlandske gallerier og<br />
rnuseer. Hun er professor ved kunstakademiet i Trondheim og virker som en<br />
inspirator og kunnskapsbase for unge som søker utdanning på fagfeltet i regionen.<br />
2006 Age Aleksandersen<br />
En folkekjær artist som med stor kunstnerisk kraft og integritet over lang tid har<br />
formidlet likeverd og toleranse. Det kan vises til en enestående musikkproduksjon<br />
og mange konserter, alene eller sammen med lokale kor og korps, der flere av<br />
aktørene er rekruttert fra musikklivet i Nord-Trøndelag. I dag er vokalisten, gitaristen<br />
og komponisten Age Aleksandersen regnet for å være Norges ukronede<br />
rockekonge. Han er mannen bak den norske populærmusikkens nasjonalsang "Lys<br />
og varme".<br />
Age Aleksandersen har mottatt mange priser og er også utnevnt til Ridder av 1.<br />
kiasse. Den Kongelige St. Oiavs Orden, for sin innsats for norsk musikk- og<br />
kulturliv.<br />
2007 Arnulf Haga<br />
Det finnes vel ingen som har lagt ned så mye arbeid for amatørteatret og det<br />
profesjonelle teatret i Nord-Trøndelag, som Arnulf Haga. Historien om Arnulf Haga<br />
handler om en uoppslitelig innsats, kunnskap og engasjement i de kunstneriske<br />
miljøene. En kombinasjon som gjør han ettertraktet som instruktør, regissør,<br />
teaterutvikler og kulturentreprenør over hele landet. Han har stor kunnskap om alle<br />
delene av en teaterproduksjon og jobber veldig nært med både komponister,<br />
manusforfattere, sceneografer, kort sagt alle som er involvert.<br />
Arnulf Haga er utvilsomt den i fylket som har sørget for at flest teatertalent er blitt<br />
oppdaget, og at talentene på grunn av hans ekstreme nærvær, hans smittende<br />
engasjement og kunnskap, har fått gode nok opplevelser til at de har satset på<br />
teater profesjonelt. Arbeidet for å styrke samarbeidet mellom amatører og<br />
profesjonelle i fylket får også stor oppmerksomhet.<br />
Han er også en glimrende skribent, og opplevelsesrike produksjoner er mange.<br />
Side 6
2008 Steinvikholm Musikkteater<br />
Siden Musikkteatret ble etablert i 1992 har det på et bemerkelsesverdig vis greid å<br />
skape engasjement både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det har også blitt lagt merke<br />
til utenfor landets grenser. Et samlet publikumstall på nært 80.000 og status som<br />
distriktsopera forteller i klartekst at det er utført en formidabel jobb.<br />
Nasjonalt har Steinvikholm Musikkteater hatt en vesentlig betydning for interessen<br />
for opera og rekruttering til operamiljøet, samtidig som det har gitt viktige oppgaver<br />
til profesjonelle operasangere.<br />
Lokalt har operaen skapt et engasjement og samarbeid som når langt ut over<br />
scenekanten. Operaen og musikkteatret har vunnet en sterk posisjon hos mange<br />
nærings-/samfunnsaktøerer i Stjørdal og regionen ellers.<br />
Steinvikholm Musikkteater har gjennom sitt mangeårige, inkluderende arbeid vist i<br />
praksis at god kunst og god kultur bygger gode samfunn.<br />
2009 Bjarne Fiskum<br />
Bjarne Fiskum er blant de fremste i Norge som fiolinist, pedagog og dirigent. Hans<br />
musikalske evner og talenter førte han til studier i Oslo, Stockholm, Wien og<br />
København. Etter endt utdanning ble han ansatt i Oslo Filharmoniske Orkester der<br />
han debuterte som solist i 1965 og var 2. konsertmester fram til 1973. Med<br />
entreprenørskapsevner etablerte han i 1977 Det Norske Kammerorkester og i 1988<br />
stiftet han TrondheimSolistene og var kunstnerisk leder der til 2001. Han var sentral<br />
i oppbyggingen av Nord-Trøndelag Kammerorkester som han ledet i 5 år. Det er<br />
ikke få nordtrøndere som gjennom de siste tiårene har opplevd Fiskums<br />
pedagogiske og kunstneriske egenskaper, både innenfor fritidsmusikklivet og alle<br />
de som har valgt en profesjonell karriere.<br />
2010 Frode Estil<br />
Tidligere toppidrettsutøver i langrenn Frode Estil ble født i Indre Namdal i 1972. Estil<br />
tok tidlig i bruk de elementer av natur, motbakker og myrterreng som fantes der han<br />
vokste opp og brukte de aktivt for å komme i god fysisk form. Ut fra dette<br />
naturgrunnlaget har han blitt kjent for sine raske taktomslag i bratte motbakker, og<br />
flere bakker i ulike skiløyper rundt om i verden er oppkalt etter han; "Estil-bakken".<br />
Frode Estil har i alt 13 OLNM-medaljer, hvorav 6 gull, i perioden 2001 — 2007.<br />
Han har etter endt skikarriere valgt å bosette seg i Meråker og virker som trener/lærer<br />
ved Meråker videregående skole, en skole hvor han også gikk på i sin ungdom<br />
(Meråker skigymnas).<br />
Frode ble kjent i media som "den sympatiske skiløperen fra Nord-Trøndelag" og for<br />
sin gode sportsånd. Frode Estil fikk Holmenkollmedaljen i 2007.<br />
Side 7
Ny e-post<br />
Fra: Karin Fuglem[karin@trondelag.com]<br />
Mottatt: 07.09.2011 10:01:55<br />
Til: 'May Britt Hansen'<br />
Tittel: Protokoll fra generalforsamling i Trøndelag Reiseliv 30.05.2011<br />
Hei,<br />
Vedlagt ligger protokoll fra Generalforsamlingen som var den 30.05.2011.<br />
For mer info om oss og våre markedsaktiviteter se: http://www.trondelag.com/site/bransje/<br />
Med vennlig hilsen<br />
Trøndelag Reiseliv as<br />
Karin Fuglem<br />
Salgs-og markedskoordinator<br />
Tlf: +47 73 84 24 48<br />
Mobil +47 95 90 73 83<br />
e-post: karin@trondelag.com<br />
Sjekk vår internettside www.trondelag.com<br />
for historiske, kreative, hemningsløse og eventyrlige opplevelser i Trøndelag.<br />
TR_logo_no_alle_farge<br />
file://\\ephorte\DokumentLager$\Prod\2011\09\08\43614.HTML<br />
Side 1 av 1<br />
08.09.2011
Medlemmene<br />
Invitasjon til å gi innspill til KS sin høringsuttalelse<br />
Helse- og omsorgsdepartementet sendte 4juli på høring forslag til endringer i eksisterende<br />
forskrifter og forslag til nye forskrifter som følge av at Stortinget 17. juni 2011 vedtok ny lov<br />
om kommunale helse- og omsorgstjenester, samt endringer i en rekke andre lover.<br />
httL//www.re_gjeringen.no/nb/depthod/dok/hoeringer/hoeringsdok/2011/horinesbrev---samhand1ingsreformen—<br />
for.html?id-651213<br />
I høringsnotatet foreslår departementet blant annet:<br />
Ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter<br />
Ny forskrift om kommunal medfinansiering<br />
Endringer i Norsk Pasientregisterforskriften<br />
‘.7 Endringer i forskrifter knyttet til fordeling av kostnader mellom <strong>kommune</strong>r, vederlag<br />
og institusjoners disposisjonsrett over kontantytelser fra folketrygden<br />
Ny forskrift om hva som skal anses for institusjon i den kommunale helse- og<br />
omsorgstjenesten<br />
Ny forskrift om helsepersonellovens anvendelse for personell som yter tjenester<br />
omfattet av helsc- og omsorgstjenesteloven<br />
Ny forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i<br />
riket<br />
Endringer i forskrift om individuell plan, herunder bestemmelser om koordinator, og<br />
forskrift om habilitering og rehabilitering<br />
Forskrift om oppjustering av driftsavtalehjemler for fysioterapeuter<br />
Sommerferien og høstens <strong>kommune</strong>valg kommer i høringsperioden på tre måneder, og dette<br />
gir utfordringer for gjennomføring av en god høringsprosess. KS har laget en frarndriftsplan<br />
for sitt arbeid med høringsuttalelsen, og ønsker innspill fra medlemmene, se vedlegg.<br />
KS har utarbeidet en foreløpig oversikt over enkelte kritiske og prinsipielle områder som det<br />
vurderes å gi horingsuttalelse på. Vi vil gjerne ha medlemmenes innspill på disse områdene,<br />
men naturligvis også på alle andre områder dere mener KS bør gi høringsuttalelse på.<br />
Med ynnlig hilsen<br />
letor E .esvik<br />
Områdedirektør<br />
Haaken VIls gt 9 T +47 24 13 26 10<br />
Postboks 1376 Vika 0114 Oslo F -47 22 83 22 22<br />
ks@ks no<br />
WWW ie<br />
POSTGIRO 0801 5345129<br />
3ANKGIRO 8200 01 65189<br />
Saksbehandler: Sigrid J. Askum<br />
Dato: Oslo, 12.8.2011<br />
(.--<br />
17<br />
Gudfun H. G<br />
Direktør<br />
KS<br />
er PUz L
Kritiske og prinsipielle områder som KS vurderer å gi høringsuttalelse på.<br />
KS ber medlemmene spesielt om å komme med innspill på områdene som er tatt opp under<br />
følgende forskrifter:<br />
Ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter<br />
KS ønsker innspill på forskriftens § 3 og § 5; Spesialisthelsetjenestens ansvar for<br />
vurdering og varsling og Kommunene ansvar.<br />
KS ønsker innspill på forskriftens § 4 Vilkår for at en pasient skal anses som<br />
utskrivningsklar. Er det behov for en nærmere angivelse av de kriterier som skal<br />
vurderes når en pasient er utskrivningsklar?<br />
KS ønsker innspill på § 6. Tidspunkt for betaling og krav til rapportering er uklart og<br />
vanskelig tilgjengelig med hensyn til vilkårene for når betalingsplikt inntrer.<br />
I forskriften er det foreslått at fylkesmannen skal behandle klager. KS har tidligere<br />
foreslått et nasjonalt organ for tvisteløsningsordning og ønsker tilbakemelding på om<br />
tvisteløsningsorganet bør behandle klager og ikke til fylkesmannen.<br />
Ny forskrift om kommunal medfinansiering<br />
Det kan også vedrørende denne forskriften oppstå tvister mellom partene og KS<br />
ønsker innspill på om forskriften bør ha en paragraf som omhandler klage og hvorvidt<br />
det nasjonale tvisteløsningsorganet bør være et klageorgan.<br />
KS ønsker innspill på om <strong>kommune</strong>sektoren cr gitt tilstrekkelig innsyn og mulighet til<br />
innflytelse i forhold til grunnlaget for beregningen.<br />
Endringer i forskrifter knyttet til fordeling av kostnader mellom <strong>kommune</strong>r, vederlag<br />
og institusjoners disposisjonsrett over kontantytelser fra folketrygden<br />
KS ønsker innspill på departementets forespørsel om høringsinstansenes syn på:<br />
o bruken av dagens refusjonsordning og behov for å videreføre dagens ordning<br />
for utgiftsfordeling mellom <strong>kommune</strong>ne<br />
o Departementet har i forslaget til ny forskrift § 2 satt regelen om adgang til å<br />
kreve refusjon for det som i dag regnes som sosiale tjenester etter utskrivning<br />
fra institusjon i parentes, jf. f.jerde ledd.<br />
o om det er et reelt behov for institusjonenes disposisjonsrett eller om<br />
forskriftene bør oppheves<br />
o Forskriftene om felles trivselsordning med hjemmel i folketrygdloven § 22-5<br />
foreslås foreløpig videreført, kun med tekniske endringer.<br />
Ny forskrift om hva som skal anses for institusjon i den kommunale helse- og<br />
omsorgstjenesten<br />
Grensen mellom helsetjenester og omsorgstjenester er ikke tydelig definert. Denne<br />
grenseoppgangen er viktig når definisjonen av institusjon er knyttet til at det skal ytes<br />
helsefienester.
Ny forskrift om helsepersonellovens anvendelse for personell som yter tjenester omfattet<br />
av helse- og omsorgstjenesteloven<br />
KS ber om innspill på departementets forespørsel om innspill fra høringsinstansene<br />
om hva slags dokumentasjonsplikt som bør gjelde for personell som yter tjenester etter<br />
helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er å anse for helsehjelp, og dermed også<br />
innspill om hvilke konkrete problemstillinger et fremtidig regelverk bør avklare.<br />
Endringer i forskrift om individuell plan, herunder bestemmelser om koordinator, og<br />
forskrift om habilitering og rehabilitering<br />
KS ønsker tilbakemelding på hvorvidt, hvordan og i hvilken grad disse bestemmelsene<br />
vil være ressurskrevende og begrensende for <strong>kommune</strong>nes lokale organisering.<br />
Forskrift om oppjustering av driftsavtalehjemler for fysioterapeuter<br />
KS ønsker innspill på om forskriften løser nåværende hindringer for å oppjustere<br />
cksisterende deltidshjemler<br />
Frist for innspill 16.september 2011.
Fremdriftsplan for høringsprosessen i KS vedrørende;<br />
"Høringsnotat Samhandlingsreformen — forslag til forskriftsendringer og nye<br />
forskrifter som følge av Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og<br />
omsorgstjenester"<br />
KS har fått utsatt høringsfristen for å avgi KS sin høringsuttalelse den 26. oktober, under<br />
forutsetning av at HOD mottar administrasjonens innstilling innen 13. oktober. Hovedstyrets<br />
eventuelle endringer i administrasjonens innstilling skal da tydeliggjøres.<br />
KS ønsker å få innspill fra medlemmene til KS sitt arbeid med høringsuttalelsen, og vil også sende<br />
ut KS sine prinsipielle synspunkter på hvilke områder det er viktig å gi høringsuttalelse på etter at<br />
dette er behandlet i Hovedstyret 1. september. Medlemmenes innspill til KS vil bli innarbeidet i<br />
selve høringsuttalelsen.<br />
12.aug<br />
1. sept<br />
Brev til medlemmene med ønske om innspill til KS sitt arbeid med<br />
høringsuttalelse<br />
Hovedstyrer behandler saken prinsipielt og saken sendes medlemmene til<br />
hjelp for deres arbeid med høringsuttalelse<br />
16. sept Frist for tilbakemelding fra medlemmene. Innspill vurderes og innarbeides i<br />
KS sin høringsuttalelse<br />
13. okt KS avgir sin høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet<br />
administrativt<br />
25.okt KS Hovedstyre behandler administrasjonens høringsuttalelse<br />
26.okt KS Hovedstyre oversender eventuelle endringer til Helse- og<br />
omsorgsdepartementet
Høringsnotat<br />
Helse- og omsorgsdepartementet<br />
Samhandlingsreformen – forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter<br />
som følge av Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og<br />
omsorgstjenester<br />
Utsendt 4. juli 2011<br />
Høringsfrist 6. oktober 2011<br />
1
1 Innledning og bakgrunn ........................................................................................... 7<br />
2 Høringsnotatets hovedinnhold – andre forskriftsarbeider ....................................... 8<br />
2.1 Høringsnotatets hovedinnhold .......................................................................... 8<br />
2.2 Nærmere om enkelte andre forskriftsarbeider ................................................ 11<br />
3 Ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter .................... 14<br />
3.1 Innledning ....................................................................................................... 14<br />
3.2 Bakgrunn for forslaget .................................................................................... 14<br />
3.3 Gjeldende rett .................................................................................................. 15<br />
3.4 Prop. 91 L Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. ................. 16<br />
3.5 Departementets vurdering og forslag til ny forskrift ...................................... 17<br />
3.5.1 Vurdering ................................................................................................. 17<br />
3.5.2 Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter<br />
23<br />
3.6 Administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene .......................... 25<br />
4 Forskrift om kommunal medfinansiering .............................................................. 27<br />
4.1 Innledning ....................................................................................................... 27<br />
4.2 Bakgrunn for forslaget .................................................................................... 27<br />
4.3 Gjeldende rett .................................................................................................. 28<br />
4.4 Prop. 91 L Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. ................. 28<br />
4.5 Departementets vurdering og forslag til ny forskrift ...................................... 28<br />
4.5.1 Vurdering ................................................................................................. 28<br />
4.5.2 Forslag til forskrift om kommunal medfinansiering ................................ 32<br />
4.6 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget ............................. 33<br />
5 Forslag til endringer i Norsk pasientregisterforskriften ........................................ 35<br />
5.1 Innledning ....................................................................................................... 35<br />
5.2 Gjeldende rett .................................................................................................. 35<br />
5.3 Departementets vurdering og forslag til endringer ......................................... 36<br />
5.4 Forslag til endringer i Norsk pasientregisterforskriften .................................. 40<br />
6 Fordeling av kostnader mellom <strong>kommune</strong>r, vederlag og disponering av kontantytelser<br />
41<br />
6.1 Fordeling av kostnader mellom <strong>kommune</strong>r .................................................... 41<br />
2
6.1.1 Bakgrunn og gjeldende rett ...................................................................... 41<br />
6.1.2 Departementets vurdering og forslag ....................................................... 41<br />
6.1.3 Økonomiske og administrative endringer ................................................ 46<br />
6.1.4 Forslag til forskrift ................................................................................... 46<br />
6.2 Disponering av kontantytelser fra folketrygden ............................................. 47<br />
6.2.1 Gjeldende rett ........................................................................................... 47<br />
6.2.2 Departementets vurderinger og forslag .................................................... 49<br />
6.2.3 Særlig om trivselsordning ........................................................................ 52<br />
6.2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser .......................................... 53<br />
6.2.5 Sekundært forslag til ny forskrift ............................................................. 53<br />
6.3 Vederlag for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon....... 57<br />
6.3.1 Bakgrunn og gjeldende rett ...................................................................... 57<br />
6.3.2 Departementets vurderinger og forslag .................................................... 58<br />
6.3.3 Økonomiske og administrative endringer ................................................ 59<br />
6.3.4 Forslag til forskrift om vederlag for kommunale helse- og omsorgstjenester<br />
utenfor institusjon .................................................................................................. 59<br />
6.4 Vederlag for kommunal legehjelp og fysikalsk behandling ........................... 60<br />
6.4.1 Departementets vurdering og forslag ....................................................... 60<br />
6.4.2 Forslag til forskrift om vederlag for kommunal legehjelp og fysikalsk behandling<br />
60<br />
6.5 Konsekvenser for vederlag i tannhelsetjenesten ............................................. 61<br />
7 Forskrift om institusjon i den kommunale helse- og omsorgstjenesten ................ 62<br />
7.1 Innledning ....................................................................................................... 62<br />
7.2 Hva som skal regnes som institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven ... 62<br />
7.2.1 Innledning ................................................................................................. 62<br />
7.2.2 Gjeldende rett ........................................................................................... 63<br />
7.2.3 Departementets vurderinger og forslag .................................................... 64<br />
7.3 Hva som skal regnes som institusjon under den kommunale helse- og<br />
omsorgstjenesten etter pasientskadeloven ................................................................ 68<br />
7.3.1 Innledning ................................................................................................. 68<br />
7.3.2 Departementets vurderinger og forslag .................................................... 68<br />
7.4 Hva som skal regnes som helseinstitusjon under helse- og omsorgstjenesteloven etter<br />
helsepersonelloven § 3 fjerde ledd ............................................................................ 69<br />
3
7.4.1 Innledning ................................................................................................. 69<br />
7.4.2 Departementets vurderinger og forslag .................................................... 69<br />
7.5 Forslag til forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon ................... 70<br />
7.6 Administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene .......................... 71<br />
8 Helsepersonellovens anvendelse ........................................................................... 73<br />
8.1 Innledning ....................................................................................................... 73<br />
8.2 Mottakere av omsorgslønn .............................................................................. 73<br />
8.2.1 Innledning og gjeldende rett ..................................................................... 73<br />
8.2.2 Departementets vurdering og forslag til ny forskrift ................................ 74<br />
8.3 Dokumentasjonsplikt for personell som yter tjenester som ikke er å anse for<br />
helsehjelp .................................................................................................................. 75<br />
8.3.1 Innledning ................................................................................................. 75<br />
8.3.2 Gjeldende rett ........................................................................................... 75<br />
8.3.3 Departementets vurdering og forslag ....................................................... 76<br />
8.4 Forslag til endringer i forskrift om begrensninger i helsepersonells adgang til å motta<br />
gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse ............................................................... 79<br />
8.4.1 Innledning – gjeldende rett ....................................................................... 79<br />
8.4.2 Departementets vurdering og forslag til endringer................................... 79<br />
8.5 Forslag til ny forskrift og forslag til endringer i eksisterende forskrift .......... 80<br />
8.5.1 Ny forskrift om helsepersonellovens anvendelse ..................................... 80<br />
8.5.2 Forslag til endringer i gaveforskriften ...................................................... 80<br />
8.6 Administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene .......................... 81<br />
9 Rett til helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg ulovlig eller kortvarig i<br />
riket m.m. ..................................................................................................................... 82<br />
9.1 Innledning ....................................................................................................... 82<br />
9.2 Gjeldende rett .................................................................................................. 82<br />
9.2.1 Prioriteringsforskriften § 1 ....................................................................... 82<br />
9.2.2 Kapittel 1 i forskrift til sosialtjenesteloven .............................................. 83<br />
9.3 Departementets vurderinger og forslag til ny forskrift ................................... 83<br />
9.4 Forslag til forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast<br />
opphold i riket ........................................................................................................... 84<br />
9.5 Administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene .......................... 86<br />
10 Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet ....................................... 87<br />
4
10.1 Innledning ................................................................................................. 87<br />
10.2 Forskrift om individuell plan .................................................................... 87<br />
10.2.1 Innledning ............................................................................................. 87<br />
10.2.2 Gjeldende rett ....................................................................................... 87<br />
10.2.3 Departementets vurdering og forslag til endringer............................... 87<br />
10.2.4 Forslag til endring av forskrift om individuell plan og koordinator etter helse-<br />
og omsorgslovgivningen. ....................................................................................... 89<br />
10.3 Forskrift om pasientansvarleg lege m.m. ................................................. 92<br />
10.4 Koordinerende enhet - forskrift om habilitering og rehabilitering ........... 93<br />
10.4.1 Innledning ............................................................................................. 93<br />
10.4.2 Gjeldende rett ....................................................................................... 93<br />
10.4.3 Departementets vurdering og forslag til endringer............................... 93<br />
10.4.4 Forslag til endring av forskrift om habilitering og rehabilitering ........ 94<br />
10.5 Administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene ................... 98<br />
11 Andre forslag ...................................................................................................... 99<br />
11.1 Nærmere om profesjonsnøytralitet – diverse forskriftsjusteringer som vil bli<br />
foretatt 99<br />
11.2 Forskrift om oppjustering av driftsavtalehjemler til fysioterapeuter...... 100<br />
11.2.1 Innledning ........................................................................................... 100<br />
11.2.2 Bakgrunn for omlegging av finansieringen av den avtalebaserte<br />
fysioterapitjenesten .............................................................................................. 100<br />
11.2.3 Gjeldende rett ..................................................................................... 102<br />
11.2.4 Departementets vurdering og forslag til ny forskrift .......................... 103<br />
11.2.5 Forslag til forskrift om oppjustering av driftsavtalehjemler for fysioterapeuter<br />
104<br />
11.2.6 Administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene ............. 104<br />
11.3 Nærmere om forskriftsarbeid knyttet til kvalitetsforbedring, pasient- og<br />
brukersikkerhet og internkontroll ........................................................................... 104<br />
12 Forslag til endringer i eksisterende forskrifter ................................................. 105<br />
12.1 Forslag til endring av Norsk pasientregisterforskriften .......................... 105<br />
12.2 Forslag til endring av gaveforskriften .................................................... 105<br />
12.3 Forslag til endring av forskrift om individuell plan og koordinator etter helse- og<br />
omsorgslovgivningen. ............................................................................................. 106<br />
5
12.4 Forslag til endring av forskrift om habilitering og rehabilitering .......... 109<br />
12.5 Forslag om opphevelse av forskrift om pasientansvarleg lege m.m. ..... 114<br />
13 Forslag til nye forskrifter .................................................................................. 115<br />
13.1 Forslag til forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter115<br />
13.2 Forslag til forskrift om kommunal medfinansiering .............................. 117<br />
13.3 Forslag til forskrift om <strong>kommune</strong>ns dekning av utgifter til helse- og<br />
omsorgstjenester ..................................................................................................... 118<br />
13.4 Forslag til om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i<br />
institusjon som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven og felles trivselsordning . 119<br />
13.5 Forslag til forskrift om vederlag for kommunale helse- og omsorgstjenester<br />
utenfor institusjon ................................................................................................... 122<br />
13.6 Forslag til forskrift om vederlag for kommunal legehjelp og fysikalsk behandling<br />
123<br />
13.7 Forslag til forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon .......... 124<br />
13.8 Forslag til forskrift om helsepersonellovens anvendelse ....................... 125<br />
13.9 Forslag til forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast<br />
opphold i riket ......................................................................................................... 125<br />
13.10 Forslag til forskrift om oppjustering av driftsavtalehjemler for fysioterapeuter<br />
127<br />
6
1 Innledning og bakgrunn<br />
Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i<br />
eksisterende forskrifter og forslag til nye forskrifter som følge av at Stortinget 17. juni<br />
2011 vedtok ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, samt endringer i en rekke<br />
andre lover.<br />
Frist for høringsuttalelse er torsdag 6. oktober 2011.<br />
Høringsuttalelser sendes fortrinnsvis elektronisk til:<br />
postmottak@hod.dep.no<br />
Departementet foreslår i denne omgang hovedsakelig nye forskrifter og endringer i<br />
eksisterende forskrifter som må være på plass før den nye lovgivningen settes i kraft.<br />
Øvrige forskrifter vil ved behov bli gjennomgått senere. Tekniske endringer i form av<br />
oppdateringer av begrepsbruk, henvisninger og andre konsekvensjusteringer i tråd med<br />
lovendringene sendes ikke på høring da det anses for å være åpenbart unødvendig, jf.<br />
forvaltningsloven § 37 fjerde ledd punkt c. Som det vil fremgå foreslås det flere<br />
enkeltstående nye forskrifter. Parallelt med høringen vil departementet vurdere om flere<br />
av disse kan samles i fellesforskrifter.<br />
Til grunn for Stortingets vedtak ligger Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse-<br />
og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) og Innst. 424 L (2010-2011).<br />
Forskriftsendringene, som til en viss grad også omfatter spesialisthelsetjenesten, må også<br />
ses i sammenheng med Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan og<br />
Innst, 422 S (2010-2011), samt Prop. 90 L (2010-2011) Lov om folkehelsearbeid og Innst<br />
423 L (2010-2011).<br />
Ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov tydeliggjør <strong>kommune</strong>ns overordnede ansvar<br />
for helse- og omsorgstjenester, uten at <strong>kommune</strong>ne samtidig pålegges bestemte måter å<br />
organisere tjenestene på. Kommunens plikter videreføres, men foreslås utformet mer<br />
overordnet og profesjonsnøytralt. Dette vil gi <strong>kommune</strong>ne et tydeligere og mer helhetlig<br />
ansvar, samt større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov.<br />
Det juridiske skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester oppheves. I stedet legges<br />
det til rette for en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles<br />
klage- og tilsynsinstans. Pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og<br />
omsorgstjenester videreføres og samles i pasient- og brukerrettighetsloven.<br />
Samhandlingsreformen fremhever <strong>kommune</strong>ns ansvar for helsefremmende og forebyggende<br />
arbeid. Kommunene har allerede i dag et slikt ansvar, men dette tydeliggjøres i<br />
loven. Lovendringene skal sikre bedre samhandling innad i <strong>kommune</strong>n, men også mellom<br />
spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Pasienter og<br />
brukere skal sikres mer helhetlige og koordinerte tjenester gjennom forpliktende<br />
samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp.<br />
Stortinget har ved sitt lovvedtak sluttet seg til disse hovedgrepene.<br />
7
2 Høringsnotatets hovedinnhold – andre forskriftsarbeider<br />
2.1 Høringsnotatets hovedinnhold<br />
I høringsnotatets kapittel 3 er det inntatt forslag til ny forskrift om kommunal betaling for<br />
utskrivningsklare pasienter. Forslaget innebærer en konkretisering og nærmere regulering<br />
av det finansieringsansvaret <strong>kommune</strong>ne har for utskrivningsklare pasienter fra dag en, jf.<br />
helse- og omsorgstjenesteloven § 11-4 første ledd. Sentrale temaer i forslaget til ny<br />
revidert forskrift er når en pasient skal anses som utskrivningsklar, hvilket ansvar<br />
tjenestenivåene har for utskrivningsklare pasienter, varsling og tidspunkt for når<br />
betalingsplikten inntrer. I tilegg til forskriften skal de lovpålagte avtalene mellom de<br />
regionale helseforetakene og <strong>kommune</strong>ne inneholde nærmere avklaringer av håndteringen<br />
av utskrivningsklare pasienter, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 nr. 5.<br />
Forslag til ny forskrift om kommunal medfinansiering er inntatt i høringsnotatets kapittel<br />
4. Med kommunal medfinansiering etableres en økonomisk kobling mellom <strong>kommune</strong>ne<br />
og spesialisthelsetjenesten. Kommunene får et økonomisk medansvar for innbyggernes<br />
medisinske innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. Slik skal <strong>kommune</strong>ne<br />
få et insentiv til å engasjere seg i sammenhengen mellom bruk av egne ressurser og<br />
innbyggernes forbruk av spesialisthelsetjenester. Kommunal medfinansiering skal basere<br />
seg på ordningen for Innsatsstyrt finansiering, og forskriften viser til ISF-systemet som<br />
beregningsgrunnlag for den andel <strong>kommune</strong>ne skal finansiere spesialisthelsetjenesten<br />
med.<br />
I kapittel 5 foreslås det endringer i Norsk Pasientregisterforskriften. Både i forhold til<br />
forskriftsreguleringen av ordningene med kommunal medfinansiering og overføring av det<br />
økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten til<br />
<strong>kommune</strong>ne fra dag én, er det forutsatt at nødvendige og relevante data fra NPR skal<br />
brukes som grunnlag for økonomisk oppgjør mellom <strong>kommune</strong>ne og de regionale<br />
helseforetakene. Endringsforslagene i dette kapitlet må derfor sees i sammenheng med<br />
kapittel 3 og kapittel 4.<br />
Fordeling av kostnader mellom <strong>kommune</strong>r, vederlag og institusjoners disposisjonsrett<br />
over kontantytelser fra folketrygden omtales i kapittel 6. Departementet vil ta sikte på å<br />
kartlegge omfanget av, og behovet for, dagens refusjonsordning mellom <strong>kommune</strong>r for<br />
tjenester regulert i sosialtjenesteloven under og etter opphold på institusjon. Inntil videre<br />
foreslår departementet å videreføre gjeldende rett, med noen mindre tilpasninger.<br />
Ansvaret for å sørge for tjenester som i dag regnes som sosiale tjenester, under opphold i<br />
institusjon og etter utskrivning fra institusjon, foreslås lagt til den nye<br />
oppholds<strong>kommune</strong>n (institusjonens verts<strong>kommune</strong>). Utgiftene til tjenestene skal, som i<br />
dag, kunne kreves refundert fra pasientens eller brukerens tidligere oppholds<strong>kommune</strong>.<br />
For å sikre nødvendig sammenheng mellom tjenesteomfanget og finansieringsansvaret,<br />
8
foreslår departementet videre at det bare kan kreves refusjon for utgifter til tjenester som<br />
<strong>kommune</strong>ne er blitt enige om.<br />
Departementet foreslår primært å oppheve de fire forskriftene om institusjoners<br />
disponering av kontantytelser fra folketrygden på vegne av beboere. Høringsinstansene<br />
bes om å kommentere behovet for forskriftene. Sekundært, dersom høringssvarene viser at<br />
det likevel eksisterer et klart behov for reglene om institusjonenes disposisjonsrett, vil<br />
departementet vurdere å fastsette en felles forskrift. Forutsatt at det konstateres et behov<br />
for videreføring av forskriftene, foreslår departementet at kravet om å sette kontantytelser<br />
på egen konto etter institusjonens anvisning kun skal gjelde for beboer som ikke er i stand<br />
til å disponere ytelsene selv. Dette for å bringe forskriftene bedre i tråd med<br />
hjemmelsgrunnlaget. Departementet har utformet et konkret forslag til harmonisert<br />
forskrift.<br />
Forskriftene om felles trivselsordning foreslås foreløpig videreført, kun med tekniske<br />
endringer. Departementet ber om høringsinstansenes syn på i hvilken grad ordningen bør<br />
videreføres.<br />
Departementet foreslår å videreføre de materielle bestemmelsene i forskrift til lov om<br />
sosiale tjenester kapittel 8 om vederlag for sosiale tjenester utenfor institusjon. Forskriften<br />
foreslås gjort mer forståelig for brukerne. Dagens omstendelige regulering av hva det ikke<br />
kan kreves vederlag for, erstattes med regler om hvilke tjenester det faktisk kan kreves<br />
vederlag for. Dette er i tråd med ny helse- og omsorgstjenestelov § 11-2, hvor det bare kan<br />
kreves vederlag for tjenester som uttrykkelig er nevnt i lov eller forskrift.<br />
Forskriften om vederlag for kommunal legehjelp og fysikalsk behandling foreslås<br />
videreført i sin helhet.<br />
Forslag til forskrift om institusjon i den kommunale helse- og omsorgstjenesten omtales i<br />
kapittel 7. Om et kommunalt tjenestetilbud regnes som institusjon har betydning i flere<br />
rettslige sammenhenger, blant annet i forhold til enkeltvedtak og brukerbetaling. I kapittel<br />
7 er det derfor foreslått å presisere i forskrift at følgende skal regnes som institusjon etter<br />
helse- og omsorgstjenesteloven: sykehjem, aldershjem, barneboliger og bolig med<br />
heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige. Forslaget er en videreføring<br />
av gjeldende lovgivning/forskrift, men med enkelte nye begreper. Rusinstitusjoner er<br />
særskilt nevnt, i motsetning til i gjeldende regelverk der disse boligene har vært<br />
innfortolket i fellesbegrepet ”institusjon” etter sosialtjenesteloven. Dette understreker på<br />
en tydeligere måte rusarbeidets plass i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.<br />
Det er videre foreslått forskrift som presiserer at aldershjem og boliger med heldøgns<br />
helse- og omsorgstjenester til rusmiddelavhengige fortsatt holdes utenfor virkeområdet til<br />
pasientskadeloven. På bakgrunn av rapporter fra Statens helsetilsyn og<br />
Nordlandsforskning legges det til grunn at en stor del av tjenestene som ytes i<br />
barneboligene er helsehjelp, og at i mange tilfeller vil et sentralt formål med tilbudet være<br />
å yte helsehjelp til barna. Dette sammen med at en innlemmelse i pasientskadeordningen<br />
vil ha marginale økonomiske og administrative konsekvenser begrunner at det nå foreslås<br />
at barneboliger omfattes av pasientskadelovens virkeområde.<br />
9
Det foreslås videre forskrift som unntar institusjonene aldershjem og bolig med heldøgns<br />
helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige fra helsepersonellovens bestemmelser<br />
som pålegger helseinstitusjoner plikter etter helsepersonelloven. Det er ikke foreslått å<br />
unnta barneboliger fra de samme bestemmelsene.<br />
Helsepersonellovens anvendelse omtales i kapittel 8. Av lov om kommunale helse- og<br />
omsorgstjenester § 2-1 fremgår at helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter<br />
tjenester omfattet av loven. I kapittel 8 foreslår departementet at det i ny forskrift om<br />
helsepersonellovens anvendelse fastsettes at helsepersonelloven ikke skal komme til<br />
anvendelse for mottakere av omsorgslønn etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6.<br />
Videre foreslås det fastsatt i forskrift at helsepersonellovens regler om<br />
dokumentasjonsplikt ikke skal komme til anvendelse for personell som yter tjenester<br />
omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er å anse for helsehjelp.<br />
Departementet viser til at det i forskrift bør utarbeides særskilt tilpassede regler om<br />
dokumentasjonsplikt for denne personellgruppen før helsepersonellovens regler skal<br />
gjelde. Departementet vil i et senere høringsnotat komme tilbake med forslag til slik<br />
forskriftsregulering.<br />
Høringsnotatet kapittel 9 omhandler rett til helse- og omsorgstjenester til personer som<br />
oppholder seg i riket. Nye regler i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 om rett til<br />
helse- og omsorgstjenester krever at det må gjøres endringer i gjeldende forskrifter.<br />
Departementet foreslår at regler om rett til helse- og omsorgstjenester til personer som<br />
ikke har fast opphold i landet, eller som ikke har lovlig opphold, samles i en ny forskrift<br />
om rett til helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i riket. Forslaget<br />
innebærer en videreføring og samordning av regler som i dag framgår av<br />
prioriteringsforskriften § 1, - som nylig er revidert, og av kapittel 1 i forskrift til<br />
sosialtjenesteloven.<br />
I høringsnotatets kapittel 10 omtales individuell plan, koordinator og koordinerende<br />
enhet. Nye lovbestemmelser om dette er vedtatt, og gjeldende forskrift om individuell<br />
plan og forskrift om habilitering og rehabilitering må tilpasses lovendringene. Forslagene<br />
til endringer i disse forskriftene gjenspeiler og tydeliggjør de vedtatte lovendringene. Det<br />
foreslås nye bestemmelser om koordinator, både i <strong>kommune</strong>n og spesialisthelsetjenesten.<br />
Gjeldende forskrift om pasientansvarlig lege er gitt med hjemmel i<br />
spesialisthelsetjenesteloven § 3-7, som er opphevet og erstattet med ny § 2-5 b om<br />
koordinator i spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at forskriften om pasientansvarlig<br />
lege må oppheves.<br />
I kapittel 11 har departementet redegjort for enkelte andre forslag. Det er blant annet<br />
redegjort for departementets videre arbeid med enkelte forskriftsendringer hvor det ikke<br />
vil være behov for alminnelig høring, utarbeidet forslag til forskrift om oppjustering av<br />
driftsavtalehjemler for fysioterapeuter og redegjort for videre arbeid knyttet til fremtidig<br />
forskriftsregulering av internkontroll, kvalitet og pasientsikkerhet.<br />
Det er redegjort for administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene til nye<br />
forskrifter og endringer i eksisterende forskrifter i hvert enkelt kapittel, og det vises til<br />
omtalen her for grundigere redegjørelse. Overføring av det økonomiske ansvaret for<br />
10
utskrivningsklare pasienter vil innebære at de regionale helseforetakene får et trekk i sine<br />
rammer og at <strong>kommune</strong>ne får en økning. Kommunene vil få overført midler for<br />
utskrivningsklare pasienter tilsvarende om lag 560 mill. kroner. Beløpet baserer seg på en<br />
betalingssats på 4000 kroner som tar høyde for driftskostnader, inkludert kapitalkostnader<br />
og 140 000 liggedøgn som tilsvarer gjennomsnittlig antall utskrivningsklare liggedøgn i<br />
perioden 2007-2009. Midlene overføres til rammetilskuddet til <strong>kommune</strong>ne fra 2012.<br />
Midlene som overføres til <strong>kommune</strong>ne fra 2012 for å innføre kommunal medfinansiering,<br />
vil bli finansiert av en tilsvarende reduksjon i ISF-bevilgningen. Analyser basert på<br />
forslag, innretning og tall 2. tertial 2010 viser at overføringen vil bli størrelsesorden 4,2<br />
mrd. 2010-kroner. Kommunal medfinansiering er et økonomisk insentiv, og midlene<br />
fordeles til <strong>kommune</strong>ne som frie inntekter. Endelig beløp som skal innlemmes i<br />
rammetilskuddet tas inn i statsbudsjettet for 2012. Når det gjelder forslaget om å la<br />
barneboliger omfattes av pasientskadeloven, er det grunn til å anta at omsorgsutfordringene<br />
i barneboliger ikke er større enn i sykehjem. Norsk pasientskadeerstatning<br />
har behandlet svært få saker knyttet til sykehjem i perioden 2001 til 2010. I tillegg er en<br />
stor andel av tjenestene som ytes i barneboligene helsehjelp. Eventuell skade i forbindelse<br />
med autorisert helsepersonells ytelse av helsehjelp er i dag omfattet av pasientskadeloven.<br />
Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til også å omfatte barneboliger, vil derfor ha<br />
marginale økonomiske og administrative konsekvenser.<br />
Til slutt i høringsnotatet er forslagene til endringer i eksisterende forskrifter og forslag til<br />
nye forskrifter inntatt i sin helhet, jf. henholdsvis kapittel 12 og kapittel 13.<br />
2.2 Nærmere om enkelte andre forskriftsarbeider<br />
Departementet tar sikte på å utforme et eget høringsnotat om fastlegeforskriften i løpet av<br />
høsten 2011. I høringsnotatet vil departementet følge opp og konkretisere forslagene fra<br />
Prop. 91 L (2010-2011), blant annet tydeliggjøring av fastlegenes listeansvar og kvalitets-<br />
og funksjonskrav overfor fastlegene, med tilhørende rapporteringsplikt. Departementet vil<br />
i det videre arbeidet særlig se hen til de allerede mottatte innspillene fra<br />
høringsinstansene.<br />
Forskrift om vederlag for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon er kritisert<br />
for å være komplisert, vanskelig å forstå og for å kreve et etteroppgjør når skatteligningen<br />
foreligger. Kommunene bruker betydelige ressurser på å administrere dagens ordning. I<br />
tillegg opplever brukerne forskriften som vanskelig å forstå. Det er vanskelig for beboer<br />
og pårørende å kontrollere at <strong>kommune</strong>ne foretar riktig vederlagsberegning.<br />
Departementet vil på denne bakgrunn se nærmere på mulighetene for å forenkle<br />
vederlagsberegningen for <strong>kommune</strong>ne, gjøre regelverket mer forståelig for brukerne og<br />
ivareta en sosial profil på vederlagsberegningen. Departementet vil derfor gjennomgå<br />
vederlagsforskriften og komme tilbake med et forslag til nye forskrifter i et eget<br />
høringsnotat. Inntil videre foreslås gjeldende forskrift videreført, kun med tekniske<br />
endringer.<br />
11
Departementet har iverksatt en gjennomgang av forskrift om krav til akuttmedisinske<br />
tjenester utenfor sykehus. Det tas sikte på å utarbeide et høringsnotat om dette i løpet av<br />
2011.<br />
Det er behov for en gjennomgang av reglene om beboernes rettigheter og bruk av tvang i<br />
institusjoner for omsorg for og behandling av rusmiddelmisbrukere. Reglene finnes i dag i<br />
kapittel 5 i forskrift til lov om sosiale tjenester mv. Departementet vil komme tilbake til<br />
dette senere, blant annet i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om<br />
rusmiddelpolitikken.<br />
Som redegjort for i kapittel 11 foreslo departementet i Prop. 91 L (2010-2011) en ny<br />
bestemmelse om plikt til å sørge for at virksomheten arbeider systematisk for<br />
kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i ny helse- og omsorgstjenestelov § 4-2<br />
og spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 b. Videre ble det forelått at en eventuell ytterligere<br />
presisering av krav til systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og<br />
brukersikkerhet kunne tas inn i forskrift med hjemmel i bestemmelsens andre ledd.<br />
Departementet vil sende de ovennevnte forskriftsendringene på høring på et senere<br />
tidspunkt. Forslagene til forskrift krever en nærmere utredning og det er ikke nødvendig<br />
med gjennomføring av forskriftsendringene for at de foreslåtte lovendringene skal kunne<br />
tre i kraft. Innholdet i forskriftene bør dessuten ses i sammenheng med arbeidet som<br />
gjøres i forbindelse med stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet. Det tas sikte<br />
på at stortingsmeldingen legges frem i løpet av 2012.<br />
Departementet vil også påpeke at det i dette høringsnotatet ikke foreslås forskrifter om<br />
kompetansekrav. Som det fremgår av Prop. 91 L (2010-2011) er lov om kommunale helse-<br />
og omsorgstjenester utformet som en mer overordnet og profesjonsnøytral lov,<br />
sammenlignet med dagens <strong>kommune</strong>helsetjenestelov og sosialtjenestelov. Stortinget har<br />
sluttet seg til dette. Dette innebærer at det ikke er foreslått spesifikke innholds- eller<br />
kompetansekrav i loven. For nærmere omtale og begrunnelse av dette vises det til<br />
proposisjonens punkt 14.2.3.2 og 15.5.2.3. I tråd med dette foreslås det nå heller ikke<br />
forskrifter med spesifikke kompetansekrav, jf. nærmere om dette i høringsnotatet kapittel<br />
11. De overordnede valgene departementet og Stortinget har foretatt med ny helse- og<br />
omsorgstjenestelov, tilsier også at forskrifter gitt med hjemmel i dagens<br />
<strong>kommune</strong>helsetjenestelov som inneholder spesifikke kompetansekrav i utgangspunktet<br />
ikke videreføres. Et eksempel er forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste. Etter ny helse-<br />
og omsorgstjenestelov vil ikke sykepleietjenesten være en lovpålagt oppgave for<br />
<strong>kommune</strong>n. Lovens system er lagt opp til at <strong>kommune</strong>ne skal kunne stå mest mulig fritt til<br />
å utvikle og organisere sine tjenester i samsvar med lokale forhold og behov.<br />
Departementet mener det vil være uheldig å binde opp den enkelte <strong>kommune</strong> til særskilte<br />
organisatoriske eller personellmessige løsninger. I den sammenheng vil departementet<br />
påpeke at selv om sykepleietjeneste ikke er en lovregulert oppgave for <strong>kommune</strong>n, vil det<br />
være vanskelig å tenke seg at en <strong>kommune</strong> vil kunne gi et forsvarlig tilbud til pasienter og<br />
brukere uten å ha ansatte sykepleiere i helse- og omsorgstjenesten. Departementet vil også<br />
vise til at krav om sykepleietjeneste vil bli beholdt i sykehjemsforskriften.<br />
12
Samhandlingsreformen vil føre til nye og endrede kompetansebehov i <strong>kommune</strong>ne. Selv<br />
om ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov er profesjonsnøytral og ikke inneholder<br />
spesifikke kompetansekrav, er det viktig at <strong>kommune</strong>ne arbeider systematisk med<br />
kompetansesammensetningen i helse- og omsorgstjenestene og at de rekrutterer nødvendig<br />
kompetanse. For eksempel har noen <strong>kommune</strong>r utarbeidet kompetanseplaner for å sikre<br />
kvalitet i tjenestene. Regjeringen er opptatt av at <strong>kommune</strong>ne har god tilgang på helse- og<br />
omsorgspersonell med en kompetanse som <strong>møte</strong>r de lokale behovene, og vil til høsten<br />
legge fram en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene. For at å sikre at det<br />
utdannes personell med kompetanse av riktig type og på riktig nivå er det nødvendig at<br />
<strong>kommune</strong>ne kjenner sine kompetansebehov og at de kommuniserer dem godt.<br />
13
3 Ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare<br />
pasienter<br />
3.1 Innledning<br />
En pasient er utskrivningsklar fra sykehus når videre behandling og oppfølging av<br />
pasienten ikke lenger forutsetter innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Mange pasienter<br />
har imidlertid ofte behov for oppfølging i <strong>kommune</strong>n etter utskrivning.<br />
Dagens betalingsforskrift gjelder for utskrivningsklare somatiske pasienter mellom<br />
regionale helseforetak og <strong>kommune</strong>r. Betaling kan i dag kreves fra ti dager etter at<br />
<strong>kommune</strong>n skriftlig er varslet om at pasienten er utskrivningsklar. Helseforetak og<br />
<strong>kommune</strong>r kan inngå egne avtaler som innebærer at forskriften ikke får anvendelse. I dette<br />
høringsnotatet vil departementet foreslå en ny revidert forskrift om kommunal betaling for<br />
utskrivningsklare pasienter.<br />
3.2 Bakgrunn for forslaget<br />
Store pasientgrupper er avhengig av at den kommunale helsetjenesten og<br />
spesialisthelsetjenesten fungerer som en sammenhengende behandlingskjede som gir et<br />
helhetlig tilbud. Samhandlingen er i mange tilfeller ikke god nok. Dette kan medføre<br />
sviktende behandlingstilbud, for tidlig utskrivning fra sykehus, og mangelfull oppfølging<br />
fra hjemmesykepleie, sykehjem eller legetjenesten. Mange utskrivningsklare pasienter blir<br />
liggende på sykehus i påvente av kommunalt tilbud og opplever brudd i<br />
behandlingskjeden når de skrives ut fra sykehus.<br />
I St. meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen er det presentert enkelte grep og<br />
overordnede prinsipper som skal sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som både<br />
svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester og på de store samfunnsøkonomiske<br />
utfordringene ved den demografiske utviklingen og endring i sykdomsbildet. En av<br />
målsetningene med Samhandlingsreformen er at sykehuset fortsatt skal yte spesialisthjelp,<br />
men at pasienter som ikke lenger trenger behandling i spesialisthelsetjenesten raskest<br />
mulig skal komme hjem til et lokalt tjenestetilbud.<br />
En hensiktsmessig innrettet lovgivning er et virkemiddel for å oppnå bedre samhandling.<br />
Høringsnotatet er en oppfølging av St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen og<br />
Innst. 212 S (2009-2010) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om<br />
samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform. Videre er det en oppfølging av Prop.<br />
91 L om lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. der det ble foreslått å<br />
lovfeste at <strong>kommune</strong>n har finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter fra første<br />
dag. For nærmere omtale av innholdet i Prop. 91 L, se punkt 3.4. Stortinget ga sin<br />
innstilling til lovforslaget 9. juni 2011, jf. Innst. 424 L (2010-2011) og vedtok loven 17.<br />
juni 2011.<br />
14
Departementet viser også til Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan og<br />
tilhørende Innst. 422 S (2010-2011).<br />
3.3 Gjeldende rett<br />
Det følger av <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven § 1-1 at <strong>kommune</strong>n skal sørge for nødvendig<br />
helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i <strong>kommune</strong>n. Av § 5-1 første<br />
ledd fremgår at <strong>kommune</strong>n skal dekke utgiftene for den helsetjeneste som <strong>kommune</strong>n har<br />
ansvaret for. Av § 5-2 følger det at staten årlig yter rammetilskudd til delvis dekning av<br />
<strong>kommune</strong>ns utgifter. Tilskuddet fordeles gjennom inntektssystemet for <strong>kommune</strong>r og<br />
fylkes<strong>kommune</strong>r.<br />
Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 fastslår at staten har det overordnede ansvaret for at<br />
befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. Det fremgår av § 2-1 a at de regionale<br />
helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen<br />
helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i eller utenfor institusjon.<br />
Kommunehelsetjenesteloven § 5-1 femte ledd bestemmer at departementet kan gi forskrift<br />
om at <strong>kommune</strong>ne på nærmere fastsatte vilkår skal dekke utgifter for pasienter som er<br />
ferdigbehandlet, men som oppholder seg i sykehus eid av foretak etter lov 15. juni 2001<br />
nr. 93 om helseforetak m.m. i påvente av et kommunalt tilbud. Formålet med ordningen er<br />
å bidra til bedre ressursutnyttelse i helsesektoren ved at utskrivningsklare pasienter<br />
behandles på lavest effektive omsorgsnivå. Med hjemmel i bestemmelsen er det fastsatt<br />
forskrift 16. desember 1998 nr. 1447 om kommunal betaling for utskrivningsklare<br />
pasienter.<br />
Det følger av § 1 første ledd at forskriften gjelder for regionale helseforetak og <strong>kommune</strong>r<br />
som ikke har inngått avtale om overføring av utskrivningsklare pasienter fra sykehus til<br />
<strong>kommune</strong>helsetjenesten. Det fremgår av forskriftens § 1 tredje ledd at den ikke gjelder for<br />
pasienter i langtidsinstitusjoner eller pasienter i psykiatriske sykehus. I bestemmelsens<br />
andre ledd er det gitt nærmere regler om hva slik avtale i så fall skal eller bør bestå av,<br />
herunder rutiner for samarbeid, kriterier for når en pasient er utskrivningsklar, hvem som<br />
avgjør om en pasient er utskrivningsklar, hvordan uenighet skal løses, varslingsprosedyrer<br />
og frister, samt døgnpris.<br />
Det regionale helseforetaket kan kreve betaling av <strong>kommune</strong>n for utskrivningsklare<br />
pasienter som oppholder seg i sykehus i påvente av et kommunalt tilbud, jf. forskriften §<br />
2. Det samme gjelder for utskrivningsklare pasienter som oppholder seg i private sykehus<br />
dersom pasientene er omfattet av avtale mellom det regionale helseforetaket og sykehuset,<br />
jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a tredje ledd.<br />
Kriteriene for når en pasient er utskrivningsklar fremgår av forskriften § 3 hvor det heter:<br />
”En pasient er utskrivningsklar når følgende punkter er vurdert og konklusjonene<br />
dokumentert i pasientjournalen:<br />
1. problemstillingen(e) ved innleggelsen slik disse var formulert av innleggende lege skal<br />
være avklart,<br />
2. øvrige problemstillinger som har fremkommet skal som hovedregel være avklart,<br />
15
3. dersom man avstår fra endelig å avklare enkelte spørsmål skal dette redegjøres for,<br />
4. det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), samt videre plan for oppfølging av<br />
pasienten,<br />
5. pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelse, og forventet<br />
fremtidig utvikling skal være vurdert,<br />
6. dersom pasienten har behov for spesialisthelsetjenester som er utenfor den aktuelle<br />
avdelingens ansvarsområde, skal det sørges for at relevant kontakt etableres, og plan for<br />
denne oppfølgingen beskrives.”<br />
Det følger av § 4 at sykehuset avgjør når en pasient er utskrivningsklar. I § 5 er det<br />
fastsatt at <strong>kommune</strong>n kan påklage sykehusets avgjørelse til fylkesmannen.<br />
Regler om varslingsplikt er inntatt i § 6. Det fremgår her at betaling kan kreves fra ti<br />
dager etter at <strong>kommune</strong>n er skriftlig varslet om at pasienten er utskrivningsklar. Fristen<br />
løper tidligst fra den dagen pasienten blir erklært utskrivningsklar. Døgnprisen fastsettes<br />
av departementet, jf. forskriften § 7.<br />
De aller fleste <strong>kommune</strong>r og helseforetak har inngått avtaler på dette området, og bruken<br />
av forskriften er rapportert å være fallende. I all hovedsak reguleres altså dette feltet av<br />
inngåtte avtaler mellom <strong>kommune</strong>ne og de regionale helseforetakene, og forskriften har<br />
således i praksis preg av å være sekundærregulering for de tilfeller hvor det ikke er inngått<br />
avtale.<br />
3.4 Prop. 91 L Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester<br />
m.m.<br />
I Prop. 91 L Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. foreslo departementet å<br />
lovfeste at <strong>kommune</strong>n skal ha finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag<br />
én, jf. lovforslaget § 11-4 første ledd. Videre foreslo departementet i bestemmelsens andre<br />
ledd at <strong>kommune</strong>n pålegges en plikt til å inngå samarbeidsavtale med regionalt<br />
helseforetak om utskrivningsklare pasienter.<br />
Tilsvarende plikt for regionale helseforetak til å inngå slik avtale ble også foreslått<br />
lovfestet i spesialisthelsetjenesteloven, jf. forslag til ny § 2-6 første ledd. Departementet<br />
viser i den forbindelse også til lovforslaget § 6-2 nr. 5 hvor det fremgår at ordningen med<br />
utskrivningsklare pasienter skal være omfattet av de lovpålagte samarbeidsavtalene som<br />
skal inngås mellom <strong>kommune</strong>ne og de regionale helseforetakene eller det helseforetak det<br />
regionale helseforetaket bestemmer.<br />
I lovforslaget § 11-4 ble det i tredje ledd foreslått presisert at departementet i forskrift skal<br />
fastsette nærmere bestemmelser om ordningens omfang og innhold, kriterier for når en<br />
pasient er utskrivningsklar og betalingssatser etter første ledd. Tilsvarende ble også<br />
foreslått lovfestet i spesialisthelsetjenesteloven, jf. forslag til ny § 2-6 andre ledd.<br />
Departementets vurdering var at kriterier som er fastsatt i gjeldende forskrift må endres.<br />
Det legges til grunn at det benyttes en felles, nasjonal definisjon av hva som er en<br />
utskrivningsklar pasient. Departementet pekte også på behovet for å vurdere hva som skal<br />
inngå i nasjonale kriterier i forskrift og hva som skal overlates til partene å fastsette<br />
16
særskilt gjennom samarbeidsavtalene. Departementet la ikke opp til en ordning der<br />
partene kan avtale seg bort fra den nasjonale definisjonen av utskrivningsklare pasienter.<br />
I Prop. 91 L presiserte departementet at det er viktig å unngå at ordningen medfører reinnleggelser<br />
som kunne vært unngått. Basert på data rapportert til Norsk pasientregister er<br />
det mulig å gi et bilde av omfanget av re-innleggelser som kunne vært unngått.<br />
Departementets vurdering var også at forskriften skulle regulere betalingssatsen som skal<br />
gjelde for hver dag <strong>kommune</strong>n ikke tar i mot en utskrivningsklar pasient.<br />
Andre sentrale temaer i en forskrift som ble omtalt i Prop. 91 L var behovet for<br />
bestemmelser som regulerer spesialisthelsetjenestens varslingsplikt når pasienter antas å<br />
være utskrivningsklare og presisere hvilke opplysninger det enkelte helseforetak skal gi til<br />
<strong>kommune</strong>n for at den skal kunne forberede mottak av en utskrivningsklar pasient.<br />
3.5 Departementets vurdering og forslag til ny forskrift<br />
3.5.1 Vurdering<br />
I forslag til § 1 om virkeområde vil departementet foreslå at forskriften regulerer<br />
kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter innen somatikk som har behov for<br />
hjelp fra den kommunale helse- omsorgstjenesten etter utskrivning fra sykehus. Dette<br />
tydeliggjør at forskriften kun får anvendelse for pasienter som får behandling i<br />
spesialisthelsetjenesten og som etter utskrivning vil ha behov for hjelp i <strong>kommune</strong>n. For<br />
pasienter som blir innlagt i spesialisthelsetjenesten og blir ferdigbehandlet der uten behov<br />
for videre hjelp eller oppfølging av <strong>kommune</strong>n, vil forskriften ikke få anvendelse. Dette<br />
fremgår også av forskriftens § 3.<br />
Videre vil departementet foreslå i § 1 at forskriften regulerer betaling mellom to<br />
tjenestenivå. Forskriften regulerer ikke selve pasientbehandlingen. Denne forskriften retter<br />
seg mot kommunal betaling for pasienter som oppholder seg i sykehus etter at de er<br />
utskrivningsklare, men hvor <strong>kommune</strong>n ikke kan yte pasienten den hjelp vedkommende<br />
trenger. Dette er pasienter <strong>kommune</strong>n i utgangspunktet er forpliktet både til å yte og<br />
finansiere tjenester til. Følgelig får <strong>kommune</strong>ne en betalingsplikt for pasienter de i<br />
utgangspunktet skulle tatt ansvar for, men som blir liggende på sykehus i påvente av et<br />
kommunalt tilbud.<br />
Forskriften skal ikke regulere hvor pasienten skal få behandling eller i hvilket omfang<br />
pasienten skal gis tilbud om behandling. Dette skal følge av pasient- og<br />
brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og<br />
helsepersonelloven. Det grunnleggende er at pasienten skal få forsvarlig behandling.<br />
Departementet vil derfor presisere at vurderingen av hvor pasienten skal få behandling og<br />
i hvilket omfang skal ta utgangpunkt i en medisinskfaglig forsvarlighetsvurdering, og ikke<br />
som følge av ulike finansieringsordninger som denne eller kommunal medfinansiering.<br />
Det fremgår av forslag til § 1 andre ledd at forskriften også gjelder for utskrivningsklare<br />
pasienter ved private sykehus som er omfattet avtale med det regionale helseforetaket og<br />
sykehuset, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 sjette ledd. Departementet mener dette er<br />
17
en naturlig konsekvens av at de regionale helseforetakene inngår avtale med andre private<br />
sykehus om levering av helsetjenester, og ser ikke grunnlag for unnta de pasienter som får<br />
behandling i disse institusjonene fra ordningen.<br />
I § 1 siste ledd foreslår departementet at forskriften ikke skal gjelde for utskrivningsklare<br />
pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av<br />
rusmiddelavhengige. Som nevnt i Prop. 91 L (2010-2011) er dette noe departementet vil<br />
vurdere på sikt.<br />
Det grunnleggende ved ordningen om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter<br />
fremgår av departementets forslag til § 2 første ledd første setning i forskriften.<br />
Kommunen pålegges en betalingsplikt for pasienter som oppholder seg i sykehus i påvente<br />
av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. Kommunens betalingsplikt gjelder<br />
pasienter som er folkeregistrert i <strong>kommune</strong>n. Døgnpris for opphold i sykehus fastsettes i<br />
statsbudsjettet. Det legges opp til at betalingssatsen for et døgn skal settes til kr. 4000 i<br />
2012. Se nærmere omtale av dette under punkt 3.6.<br />
Departementet anser det som viktig at ordningen med kommunal betaling for<br />
utskrivningsklare pasienter ikke skaper unødig byråkrati for tjenesteyterne. Derfor er det<br />
viktig at forskriften ikke inneholder detaljerte regler som oppleves som unødvendige og<br />
tidkrevende. Departementet vil derfor foreslå at når en pasient legges inn i<br />
spesialisthelsetjenesten, skal det gjøres en vurdering av om pasienten kan ha behov for<br />
hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter endt behandling i<br />
spesialisthelsetjenesten, jf. forslag til § 3 første ledd. Dette vil være inngangsvilkåret for<br />
hvorvidt forskriften får anvendelse ved behandling av den enkelte pasient eller ikke.<br />
Spesialisthelsetjenesten skal med andre ord vurdere ved innleggelsen om pasienten vil ha<br />
behov for hjelp fra <strong>kommune</strong>n etter utskrivning eller ikke. Dersom lege ved det aktuelle<br />
sykehuset vurderer det slik at pasienten ikke vil ha behov for hjelp etter endt behandling i<br />
spesialisthelsetjenesten, kan man se bort fra de øvrige prosesskravene i forskriften. Sagt<br />
på en annen måte, dersom pasienten ikke skal ha videre behandling i <strong>kommune</strong>n etter endt<br />
behandling i spesialisthelsetjenesten vil det heller ikke være <strong>kommune</strong>ns ansvar om<br />
pasienten blir liggende på sykehus etter at vedkommende pasient er definert som<br />
utskrivningsklar. Følgelig vil det heller ikke være aktuelt at <strong>kommune</strong>n skal yte betaling<br />
for disse pasientene.<br />
Dersom det derimot antas at pasienten har behov for hjelp fra den kommunale helse- og<br />
omsorgstjenesten, mener departementet det er viktig at det er noen overordnede<br />
prosedyrer som skal følges. Dette vil også gjelde i de tilfeller hvor behovet endrer seg i<br />
løpet av sykehusoppholdet. Det vil si i de tilfeller hvor den første vurderingen tilsa at<br />
pasienten ikke hadde behov for oppfølging i <strong>kommune</strong>n, men det på et senere tidspunkt<br />
viser at slikt behov likevel er til stede. I slike tilfeller vil naturligvis også forskriften få<br />
anvendelse, slik at det kan oppstå en betalingsplikt for <strong>kommune</strong>n, selv om behovet for<br />
hjelp i <strong>kommune</strong>n oppstod etter den første vurderingen av pasienten.<br />
Departementet er av den oppfatning at grunnleggende prosedyrekrav vil skape<br />
forutsigbarhet både for <strong>kommune</strong>ne og spesialisthelsetjenesten. Departementet mener også<br />
18
at slike krav vil sikre en god dialog mellom tjenestenivåene og på den måten forhindre<br />
unødvendige re-innleggelser som følge av dårlig kommunikasjon. Prosedyrekravene er<br />
ment til å bidra til at begge tjenestenivåene får tilgang til den informasjon som er<br />
nødvendig for å være i stand til å gi best mulig pasientbehandling. Dersom<br />
kommunikasjonen mellom <strong>kommune</strong>n og sykehuset om pasienter som har behov for<br />
tjenester fra begge tjenestenivåene er god, er departementet av den oppfatning at det i<br />
mindre grad vil oppstå unødvendige re-innleggelser. Dette må likevel ikke misforstås slik<br />
at det ikke vil oppstå re-innleggelser, men det vil da være tale om nødvendige reinnleggelser.<br />
Eksempelvis i tilfeller hvor pasienten skrives ut til et kommunalt tilbud, men<br />
hvor pasientens helsetilstand endres slik at det er nødvendig med ny innleggelse i<br />
spesialisthelsetjenesten. Slike re-innleggelser kan ikke, og skal ikke unngås. Derimot er<br />
re-innleggelser som følge av dårlig kommunikasjon forut for utskrivning fra<br />
spesialisthelsetjenesten, noe som kan og bør unngås. Departementet vil derfor foreslå at<br />
når en pasient forventes å ha behov for hjelp i <strong>kommune</strong>n, skal spesialisthelsetjenesten<br />
følge visse prosedyrer.<br />
For det første skal spesialisthelsetjenesten innen 24 timer etter innleggelse gjøre en<br />
vurdering av hvor lenge innleggelsen antas å vare, og om man antar at pasienten må<br />
skrives ut til helse- og omsorgstjenester i hjemmet eller til en kommunal institusjon i<br />
helse- og omsorgstjenesten i <strong>kommune</strong>n, jf. forslag til § 3 andre ledd bokstav a. Ved å<br />
pålegge spesialisthelsetjenesten en slik prosedyre, vil personellet på sykehuset måtte<br />
foreta de vurderinger som er viktige for <strong>kommune</strong>n å få kjennskap til før<br />
utskrivningstidspunktet.<br />
For det andre skal spesialisthelsetjenesten, basert på de vurderinger som er foretatt av<br />
pasienten, innen 24 timer etter innleggelse varsle <strong>kommune</strong>n om innleggelsen, pasientens<br />
status, antatt forløp og forventet utskrivningstidspunkt, jf. forslag til § 3 andre ledd<br />
bokstav b. På den måten vil <strong>kommune</strong>n få tilgang på informasjon som gjør at de kan<br />
forberede seg på å motta pasienten når han eller hun er utskrivningsklar. Når det gjelder<br />
informasjon om pasient status og antatt forløp er bestemmelsen ikke ment slik at det er et<br />
krav til å formidle all informasjon som vil fremgå av for eksempel pasientjournalen, men<br />
det skal være tilstrekkelig informasjon til at <strong>kommune</strong>n er i stand til å gjøre de<br />
forberedelser som er nødvendige. Kommunen kan på bakgrunn av denne informasjonen,<br />
forberede og sette i verk tiltak for å kunne motta pasienten ved utskrivningstidspunktet.<br />
Departementet har foreslått at disse prosedyrene skal gjøres innen 24 timer etter<br />
innleggelse. I tilfeller hvor den første vurderingen tilsier at pasienten ikke har behov for<br />
hjelp i <strong>kommune</strong>n etter utskrivning, men dette endrer seg i løpet av sykehusoppholdet, vil<br />
fristen starte fra det tidspunkt hvor det blir klart at et slikt behov foreligger.<br />
Det er foreslått et unntak fra 24 timers regelen i de tilfeller hvor det er behov for<br />
omfattende eller langvarig behandling på sykehus, og hvor det ikke er mulig å foreta de<br />
vurderingene som følger av forskriften, jf. forslag til § 3 tredje ledd. Et eksempel kan<br />
være ved en alvorlig trafikkulykke hvor pasientens status er uavklart og det er usikkert<br />
hvilket behov det er for kommunal oppfølging etter utskrivning. I slike tilfeller skal<br />
prosedyrekravene foretas så snart det er praktisk mulig å foreta en vurdering av pasienten<br />
19
og antatt videre forløp. Departementet ber høringsinstansene spesielt kommentere disse<br />
tidsfristene.<br />
Når det gjelder utlevering av taushetsbelagte opplysninger som følge av de krav som<br />
stilles i forskriften her eller som følge av avtale mellom helseforetak og <strong>kommune</strong>, viser<br />
departementet til bestemmelsene i helsepersonelloven § 25 og § 45.<br />
Departementet er av den oppfatning at når det gjelder spørsmålet om hvilket tjenestenivå<br />
som skal definere når en pasient er utskrivningsklar, må det være lege i<br />
spesialisthelsetjenesten. Det å være utskrivningsklar innebærer at den medisinske<br />
behandlingen i spesialisthelsetjenesten er ferdig, og den vurderingen må nødvendigvis<br />
foretas av en lege i spesialisthelsetjenesten da avgjørelsen må baseres seg på en<br />
individuell medisinskfaglig vurdering. Departementet vil understreke at<br />
forsvarlighetskravet til enhver tid vil gjelde både for spesialisthelsetjenesten og<br />
<strong>kommune</strong>n.<br />
Departementet vil understreke at det ikke er opp til spesialisthelsetjenesten å vurdere<br />
hvorvidt <strong>kommune</strong>n har et forsvarlig tilbud til vedkommende pasient etter utskrivning.<br />
Det er <strong>kommune</strong>n som skal vurdere hvilket tilbud og hvilket omfang tilbudet til pasienten<br />
skal ha, og om tilbudet totalt sett er forsvarlig. Kommunen kan likevel ikke gi beskjed til<br />
spesialisthelsetjenesten om at man er klar til å motta en pasient dersom det ikke finnes et<br />
forsvarlig tilbud til vedkommende pasient i <strong>kommune</strong>ns helse- og omsorgstjeneste. I et<br />
slikt tilfelle er utgangspunktet at <strong>kommune</strong>n må betale sykehuset frem til <strong>kommune</strong>n er i<br />
stand til å tilby et forsvarlig tilbud til pasienten. jf. forslag til § 6. Departementet vil<br />
understreke at en <strong>kommune</strong> som gir beskjed til spesialisthelsetjenesten om at de er klar til<br />
å motta en pasient, selv om det ikke finnes et forsvarlig tilbud til pasienten, vil bryte<br />
helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a<br />
(ikrafttredelse 1.1.2012). På samme måte som sykehuset vil bryte<br />
spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 og pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b<br />
(ikrafttredelse 1.1.2012) dersom man definerer en pasient som utskrivningsklar selv om<br />
vedkommende har krav på ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten.<br />
Departementet har på denne bakgrunn foreslått at lege i spesialisthelsetjenesten avgjør når<br />
en pasient er utskrivningsklar basert på en individuell medisinsk faglig vurdering, jf.<br />
forslag til § 4 første ledd. Departementet vil likevel understreke at det å være definert som<br />
utskrivningsklar ikke automatisk tilsier at betalingsplikten for <strong>kommune</strong>n inntrer. Det å<br />
definere en pasient som utskrivningsklar er en medisinsk vurdering, men det er flere<br />
prosesskrav som må oppfylles for at pasienten kan defineres som utskrivningsklar i<br />
forskriftens forstand. Når betalingsplikten inntrer følger av forslag til § 6. Den<br />
bestemmelsen omtales nedenfor.<br />
Når en pasient er definert utskrivningsklar, plikter spesialisthelsetjenesten umiddelbart å<br />
varsle <strong>kommune</strong>n, jf. forslag til § 4 andre ledd. Denne plikten må ses i sammenheng med<br />
<strong>kommune</strong>ns plikt til straks å gi beskjed om <strong>kommune</strong>n er i stand til å motta pasienten, jf.<br />
forslag til § 5 andre ledd. Departementet mener disse pliktene vil bidra til at<br />
spesialisthelsetjenesten og <strong>kommune</strong>n sammen må etablere gode<br />
20
kommunikasjonssystemer ved utskrivning av pasienter som har behov for helse- og<br />
omsorgstjenester fra <strong>kommune</strong>n.<br />
I de lovpålagte avtalene som <strong>kommune</strong>ne og de regionale helseforetakene skal inngå,<br />
mener departementet at det vil være naturlig at slike prosesser omtales. Et eksempel kan<br />
være å etablere faste kontaktpunkter på begge tjenestenivåene. Departementet vil ikke<br />
forskriftsregulere slike detaljer, men legge opp til at avtalepartene skal finne gode og<br />
hensiktsmessige løsninger lokalt.<br />
I forslag til § 4 tredje ledd er det presisert at spesialisthelsetjenesten ikke kan sende en<br />
utskrivningsklar pasient tilbake til <strong>kommune</strong>n før <strong>kommune</strong>n har gitt beskjed om at det<br />
foreligger et kommunalt tilbud til vedkommende pasient. Det innebærer at<br />
spesialisthelsetjenesten har et ansvar for de pasienter <strong>kommune</strong>n gir beskjed om at de ikke<br />
umiddelbart kan motta. Spesialisthelsetjenesten er forpliktet, mot betaling fra <strong>kommune</strong>n,<br />
til å gi et tilbud til pasienten i påvente av at <strong>kommune</strong>n finner et forsvarlig tilbud til<br />
vedkommende i <strong>kommune</strong>n. Dersom <strong>kommune</strong>n gir beskjed om de ikke kan tilby et<br />
forsvarlig tilbud fra den dagen pasienten er utskrivningsklar, vil betalingsplikten inntre fra<br />
denne dagen, jf. forslag til § 6 første ledd. I tillegg er det forutsetningen at<br />
spesialisthelsetjenesten har oppfylt de kravene som følger av §§ 3 og 4. Det innebærer at<br />
dersom for eksempel spesialisthelsetjenesten har glemt å varsle <strong>kommune</strong>n om at<br />
pasienten er innlagt, jf. § 3 første ledd bokstav b, vil betalingsplikten ikke inntre. Andre<br />
tilfeller hvor betalingsplikten ikke inntrer, er når pasienten er ferdigbehandlet på<br />
sykehuset, men oppholder seg der i påvente av et annet tjenestetilbud i<br />
spesialisthelsetjenesten. Det er da spesialisthelsetjenestens ansvar både å yte og finansiere<br />
tjenesten, og ikke <strong>kommune</strong>ns ansvar.<br />
Departementet mener at det nye systemet hvor <strong>kommune</strong>n får et betalingsansvar fra dag<br />
en for utskrivningsklare pasienter innebærer at <strong>kommune</strong>n må iverksette visse tiltak.<br />
Departementet vil derfor presisere og tydeliggjøre i forskriften at <strong>kommune</strong>n har et ansvar<br />
for å iverksette nødvendige tiltak fra den dagen det er varslet om utskrivning, jf. forslag til<br />
§ 5 første ledd. Dette for å understreke at <strong>kommune</strong>n har et ansvar for å legge til rette for<br />
at pasienten kan overføres til <strong>kommune</strong>n ved utskrivningstidspunktet. Dette ansvaret<br />
følger allerede av helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 11-4, men departementet<br />
finner det naturlig å også fremheve dette i forskriften.<br />
I perioden fra <strong>kommune</strong>n har fått beskjed fra spesialisthelsetjenesten om at en av deres<br />
innbyggere er lagt inn på sykehuset frem til pasienten er utskrivningsklar, må <strong>kommune</strong>n<br />
foreta en vurdering av om man er i stand til å gi et forsvarlig tilbud ved<br />
utskrivningstidspunktet, jf. forslag til § 5 annet ledd. Det innebærer som nevnt at det er<br />
<strong>kommune</strong>n som avgjør hvorvidt pasienten kan sendes tilbake til <strong>kommune</strong>n når pasienten<br />
har behov for ytterligere behandling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Denne<br />
beskjeden skal gis straks etter at <strong>kommune</strong>n har fått melding om pasienten er<br />
utskrivningsklar.<br />
Bestemmelsen åpner ikke for at <strong>kommune</strong>n kan avvente med å gi melding til<br />
spesialisthelsetjenesten om <strong>kommune</strong>n er mottaksklar. Dersom <strong>kommune</strong>n uten saklig<br />
grunn ikke avgir svar, vil betalingsplikten inntre, jf. forslag til § 6 første ledd og § 5. Med<br />
21
saklig grunn menes omstendigheter som <strong>kommune</strong>n selv ikke er skyld i eller har kontroll<br />
over, og som medfører at <strong>kommune</strong>n blir hindret fra å avgi svar. Et eksempel vil være<br />
tekniske problemer med kommunikasjonssystemer som hindrer <strong>kommune</strong>n fra å gi svar til<br />
sykehuset. I et slikt tilfelle vil betalingsplikten ikke inntre før <strong>kommune</strong>n har mulighet til<br />
å avgi svar. Utgangspunktet er likevel slik at <strong>kommune</strong>n ikke kan avvente med å gi svar til<br />
dagen etter de har mottatt melding om utskrivningsklar pasient fra spesialisthelsetjenesten.<br />
Dersom <strong>kommune</strong>n uten saklig grunn ikke avgir svar, inntrer betalingsplikten. Dette<br />
gjelder også i tilfeller hvor <strong>kommune</strong>n får beskjed fra sykehuset om en utskrivningsklar<br />
pasient etter ordinær arbeidstid. Kommunens ansvar for pasienter som er utskrevet fra<br />
sykehuset med behov for kommunale helse- og omsorgstjenester gjelder hele døgnet.<br />
Departementet vil likevel påpeke at det er viktig at partene blir enige om gode og<br />
hensiktsmessige løsninger vedrørende det praktiske i utskrivningsprosessen i de<br />
lovpålagte avtalene. Et eksempel er som nevnt å etablere faste kontaktpunkt, slik at det<br />
ved melding og svar om en utskrivningsklar pasient ikke oppstår unødvendige<br />
kommunikasjonsproblemer og misforståelser.<br />
Det er viktig at systemet er transparent og kan etterprøves slik at man unngår at det verken<br />
kreves for mye eller for lite betaling i henhold til bestemmelsene i forskriften.<br />
Departementet anser det derfor som viktig at <strong>kommune</strong>ne kan få tilgang til de vurderinger<br />
som foretas av spesialisthelsetjenesten. For å sikre dette foreslår departementet at<br />
<strong>kommune</strong>ne kan kreve å få en redegjørelse for de vurderinger spesialisthelsetjenesten har<br />
foretatt etter §§ 3 og 4, jf. forslag til § 7. Bestemmelsen gir ikke rett til innsyn i<br />
pasientjournal, men gir spesialisthelsetjenesten en plikt til å gi nødvendig og tilstrekkelig<br />
informasjon til <strong>kommune</strong>ne slik at de kan etterprøve hvorvidt vilkårene for at<br />
betalingsplikten skal inntre er oppfylt i det enkelte tilfelle. Det er opp til<br />
spesialisthelsetjenesten å bestemme hvorvidt man vil ta utdrag fra pasientjournal eller<br />
skrive en egen redegjørelse basert på innholdet i pasientjournalen. Det avgjørende er at<br />
<strong>kommune</strong>n får tilstrekkelig informasjon til å kunne foreta en egen vurdering av om<br />
vilkårene er oppfylt. Departementet mener at hvilken informasjon og hvilket omfang<br />
informasjon skal ha, er noe partene bør avtale nærmere i de lovpålagte avtalene.<br />
Departementet vil påpeke at en redegjørelse etter § 7 normalt vil skje i etterkant av<br />
behandlingen med den følge at bestemmelsene i helsepersonelloven §§ 25 og 45 om<br />
utveksling av opplysninger i utgangspunktet ikke vil komme til anvendelse, da det ikke er<br />
tale om opplysninger som er nødvendige for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.<br />
Utgangspunktet vil derfor være at alle opplysninger som er underlagt taushetsplikt ikke<br />
kan utleveres. Det er likevel slik at helsepersonellet i <strong>kommune</strong>n kan videreformidle data<br />
til ”virksomhetens pasientadministrasjon” om ”pasientens personnummer og opplysninger<br />
om diagnose, eventuelle hjelpebehov, tjenestetilbud, innskrivnings- og utskrivningsdato<br />
samt relevante administrative data”, jf helsepersonelloven § 26 andre ledd. Det gjør det<br />
mulig for <strong>kommune</strong>n å etablere systemer som kan kontrollere at antall døgn for<br />
utskrivningsklare pasienter som det kreves betaling for, er korrekt. Reglene om<br />
taushetsplikt gjelder tilsvarende for personell i pasientadministrasjonen i <strong>kommune</strong>n.<br />
Begge tjenestenivåene er gitt klageadgang til Fylkesmannen for brudd på bestemmelser<br />
etter §§ 3 til 7. For eksempel kan <strong>kommune</strong>n klage dersom den mener at betalingskravet<br />
22
ikke er korrekt eller at spesialisthelsetjenesten ikke har varslet <strong>kommune</strong>n i henhold til de<br />
krav som følger av forskriften.<br />
Når det gjelder forslag til § 9 om administrasjon av ordningen, er det slik at overføring av<br />
det økonomiske ansvaret for utskrivingsklare pasienter forutsetter at relevante data om<br />
spesialisthelsetjenesten gjøres tilgjengelige for <strong>kommune</strong>ne, og brukes som grunnlag for<br />
økonomisk oppgjør. Datagrunnlaget for det økonomiske oppgjøret av utskrivingsklare<br />
pasienter skal være et nasjonalt ansvar, og skal i hovedsak ta utgangspunkt i data fra<br />
Norsk pasientregister (NPR). Departementet vil derfor presisere i forskriften at<br />
spesialisthelsetjenesten har ansvar for at det rapporteres til NPR, jf. forslag til § 6 andre<br />
ledd.<br />
Helsedirektoratet er ansvarlig for alle beregninger som gjelder den enkelte <strong>kommune</strong>,<br />
utarbeidelse av prognoser, kontrollrutiner mv. Det legges opp til en innretning som<br />
understøtter <strong>kommune</strong>nes behov for styring og kontroll. Informasjon om<br />
aktivitetsutviklingen vil gå fra sentrale myndigheter til <strong>kommune</strong>ne, på samme måte som<br />
til spesialisthelsetjenesten i dag. Datagrunnlaget gjøres tilgjengelig for <strong>kommune</strong>ne, for<br />
eksempel gjennom en nettbasert løsning hvor <strong>kommune</strong>ne fortløpende kan få innsyn i og<br />
informasjon om kostnader og utskrivingsklare pasienter.<br />
Ordningen forutsetter at den enkelte <strong>kommune</strong> betaler til det regionale helseforetaket i den<br />
helseregion <strong>kommune</strong>n geografisk tilhører. Betalingsgrunnlaget for den enkelte <strong>kommune</strong><br />
fastsettes av Helsedirektoratet basert på regler og retningslinjer for ordningen. Det<br />
arbeides med sikte på at betalingssystemet skal minimere den administrative byrden for<br />
<strong>kommune</strong>r og regionale helseforetak, dog slik at regnskapstekniske krav, likviditetshensyn<br />
og øvrige behov knyttet til økonomistyringen hos partene i<strong>møte</strong>kommes.<br />
I forslag til § 10 gis departementet hjemmel til å fastsette når forskriften skal tre i kraft.<br />
Departementet tar sikte på at forskriften skal tre i kraft samtidig med ny kommunal helse-<br />
og omsorgstjenestelov, det vil si i fra 1.1.2012.<br />
3.5.2 Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare<br />
pasienter<br />
Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter<br />
Fastsatt ved kongelig resolusjon XX. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om<br />
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 11-4 tredje ledd.<br />
§ 1 Virkeområde<br />
Forskriften regulerer kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter innen<br />
somatikk innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt tilbud.<br />
Det samme gjelder for utskrivningsklare pasienter ved private sykehus som er<br />
omfattet av avtale mellom det regionale helseforetaket og sykehuset, jf.<br />
spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a sjette ledd.<br />
Forskriften gjelder ikke for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern,<br />
tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige og private<br />
opptreningsinstitusjoner.<br />
23
§ 2 Betaling<br />
Kommunen skal betale det regionale helseforetaket for utskrivningsklare pasienter<br />
som er innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud i sin<br />
bosteds<strong>kommune</strong>. Betaling skjer etter den døgnpris som til enhver tid er fastsatt, jf. andre<br />
ledd.<br />
Døgnpris for opphold i sykehus 1 fastsettes i statsbudsjettet.<br />
§ 3 Spesialisthelsetjenestens ansvar for vurdering og varsling<br />
Når en pasient legges inn i spesialisthelsetjenesten, skal det gjøres en vurdering av om<br />
pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter<br />
utskrivning fra spesialisthelsetjenesten.<br />
Dersom det antas at det er behov for hjelp fra den kommunale helse- og<br />
omsorgstjenesten, skal følgende prosedyrer følges:<br />
a) Innen 24 timer etter innleggelse skal det gjøres en vurdering av hvor lenge<br />
innleggelsen antas å vare, og om pasienten enten må skrives ut til helse- og<br />
omsorgstjenester i hjemmet eller til en kommunal institusjon i helse- og<br />
omsorgstjenesten.<br />
b) Innen 24 timer etter innleggelse skal <strong>kommune</strong>n varsles om innleggelsen, pasientens<br />
status, antatt forløp og forventet utskrivningstidspunkt.<br />
Dersom det antas å være behov for omfattende eller langvarig behandling i<br />
spesialisthelsetjenesten, og det ikke er mulig å foreta vurderingene etter andre ledd innen<br />
24 timer, skal vurderingene foretas og <strong>kommune</strong>ne varsles så snart det lar seg gjøre.<br />
§ 4 Vilkår for at en pasient skal anses som utskrivningsklar<br />
En pasient er utskrivningsklar når lege i spesialisthelsetjenesten vurderer at det ikke er<br />
behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Avgjørelsen skal være basert på<br />
en individuell medisinskfaglig vurdering.<br />
Når en pasient er definert utskrivningsklar, skal spesialisthelsetjenesten umiddelbart<br />
varsle <strong>kommune</strong>n. Dette gjelder ikke utskrivningsklare pasienter som ikke har behov for<br />
et kommunalt tilbud.<br />
Spesialisthelsetjenesten kan ikke sende en utskrivningsklar pasient tilbake til<br />
<strong>kommune</strong>n før <strong>kommune</strong>n har gitt beskjed om at det foreligger et kommunalt tilbud til<br />
vedkommende pasient, jf. § 5 andre ledd.<br />
Det skal dokumenteres i pasientjournalen at vilkårene i §§ 3, 4 og 5 andre ledd er<br />
oppfylt.<br />
§ 5 Kommunens ansvar<br />
Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å kunne ta imot pasienten fra den<br />
datoen det er varslet om utskrivning, jf. § 3.<br />
Kommunen skal etter å ha mottatt melding fra spesialisthelsetjenesten om en<br />
utskrivningsklar pasient, jf. § 4 tredje ledd, gi beskjed om <strong>kommune</strong>n kan ta imot<br />
pasienten og fra hvilket tidspunkt. Kommunen skal avgi svar straks. Dette gjelder ikke<br />
dersom det foreligger omstendigheter utenfor <strong>kommune</strong>ns kontroll som ikke gjør det<br />
mulig å avgi svar.<br />
1 Døgnpris for opphold i sykehus er pr. 1.1.2012 kr. 4000,-<br />
24
§ 6 Tidspunkt for betaling og krav til rapportering<br />
Betalingsplikten inntrer fra den dagen pasienten blir erklært utskrivningsklar og de<br />
øvrige vilkårene i §§ 3 og 4 er oppfylt, og <strong>kommune</strong>n har gitt beskjed om de ikke kan<br />
motta pasienten, jf. § 5 andre ledd.<br />
Spesialisthelsetjenesten skal rapportere at pasienten er utskrivningsklar til Norsk<br />
pasientregister når vilkårene i første ledd er oppfylt.<br />
§ 7 Krav på redegjørelse<br />
Kommunen kan kreve å få en redegjørelse for de vurderinger spesialisthelsetjenesten<br />
har foretatt etter §§ 3 og 4.<br />
Redegjørelsen skal inneholde tilstrekkelig og nødvendig informasjon slik at<br />
<strong>kommune</strong>n kan etterprøve at vurderingene foretatt av spesialisthelsetjenesten er i tråd med<br />
bestemmelsene i forskriften her.<br />
§ 8 Klage<br />
Fylkesmannen behandler klage etter §§ 3, 4, 5, 6 og 7.<br />
§ 9 Administrasjon av ordningen<br />
Helsedirektoratet utarbeider og beregner beløpet som <strong>kommune</strong>ne skal betale til de<br />
regionale helseforetakene i henhold til bestemmelsene i forskriften.<br />
Beregningsgrunnlaget er data fra Norsk pasientregister.<br />
§ 10 Ikrafttredelse<br />
Forskriften trer i kraft fra den tid departementet fastsetter.<br />
3.6 Administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene<br />
Overføring av det økonomiske ansvaret for utskrivingsklare pasienter innebærer at de<br />
regionale helseforetakene får ett trekk i sine rammer og at <strong>kommune</strong>ne får en økning i sine<br />
rammer. Kommunene vil få overført midler for utskrivingsklare pasienter tilsvarende om<br />
lag 560 mill. kroner. Beløpet baserer seg på en betalingssats på 4 000 kroner som tar<br />
høyde for driftskostnader, inkludert kapitalkostnader og 140 000 liggedøgn som tilsvarer<br />
gjennomsnittelig antall utskrivningsklare liggedøgn i perioden 2007-2009. Midlene<br />
overføres til rammetilskuddet til <strong>kommune</strong>ne fra 2012.<br />
Ordningen forutsetter at relevante data om spesialisthelsetjenesten gjøres tilgjengelige for<br />
<strong>kommune</strong>ne, og brukes som grunnlag for økonomisk oppgjør. Datagrunnlaget for det<br />
økonomiske oppgjøret av utskrivingsklare pasienter skal være et nasjonalt ansvar, og skal<br />
i hovedsak ta utgangspunkt i data fra NPR. Helsedirektoratet er ansvarlig for alle<br />
beregninger som gjelder den enkelte <strong>kommune</strong>, utarbeidelse av prognoser, kontrollrutiner<br />
m.v. Det legges opp til en innretning som understøtter <strong>kommune</strong>nes behov for styring og<br />
kontroll. Informasjon om aktivitetsutviklingen vil gå fra sentrale myndigheter til<br />
<strong>kommune</strong>ne, på samme måte som til spesialisthelsetjenesten i dag. Datagrunnlaget gjøres<br />
tilgjengelig for <strong>kommune</strong>ne, for eksempel gjennom en nettbasert løsning hvor<br />
<strong>kommune</strong>ne fortløpende kan få innsyn i og informasjon om kostnader og utskrivingsklare<br />
pasienter.<br />
25
Det arbeides med sikte på at betalingssystemet skal minimere den administrative byrden<br />
for <strong>kommune</strong>r og regionale helseforetak, dog slik at regnskapstekniske krav,<br />
likviditetshensyn og øvrige behov knyttet til økonomistyringen hos partene i<strong>møte</strong>kommes.<br />
Enkelte <strong>kommune</strong>r vil imidlertid ha behov for å bygge opp analysekapasitet. Særlig for<br />
<strong>kommune</strong>r med lavt innbyggertall vil det være naturlig med <strong>kommune</strong>samarbeid på dette<br />
området.<br />
26
4 Forskrift om kommunal medfinansiering<br />
4.1 Innledning<br />
Dagens modell med to forvaltningsnivåer og uavhengig finansiering, støtter i mindre grad<br />
opp under pasientens behov for helhetlige tjenester. Innleggelse i sykehus og annen bruk<br />
av spesialisthelsetjenester har vært gratis for <strong>kommune</strong>ne, mens tiltak som kommer i<br />
stedet for innleggelse i sykehus har medført kostnader for <strong>kommune</strong>n. Dette samtidig som<br />
sykehusene har kunnet innrette sin virksomhet uavhengig av <strong>kommune</strong>nes tilbud. Kortere<br />
liggetid i sykehus har for eksempel medført økte utgifter for <strong>kommune</strong>ne. Et viktig<br />
element i samhandlingsreformen har vært å etablere en økonomisk forbindelse mellom<br />
spesialisthelsetjenesten og <strong>kommune</strong>ne, som igjen skal bidra til å oppnå et mer helhetlig<br />
og koordinert tjenestetilbud for pasientene. Et annet viktig element i reformen har vært å<br />
gjøre det lønnsomt for <strong>kommune</strong>ne å bygge opp tilbud lokalt.<br />
Med kommunal medfinansiering etableres en økonomisk kobling mellom <strong>kommune</strong>ne og<br />
spesialisthelsetjenesten. Kommunene får et økonomisk medansvar for innbyggernes<br />
medisinske innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. Slik får <strong>kommune</strong>ne<br />
et insentiv til å redusere innbyggernes behov for spesialisthelsetjenester ved å bruke egne<br />
ressurser til å forebygge og etablere gode tjenestetilbud i egen <strong>kommune</strong>.<br />
4.2 Bakgrunn for forslaget<br />
I St. meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen er det presentert enkelte grep og<br />
overordnede prinsipper som skal sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som både<br />
svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester og på de store samfunnsøkonomiske<br />
utfordringene ved den demografiske utviklingen og endring i sykdomsbildet. En<br />
hensiktsmessig innrettet lovgivning er et virkemiddel for å oppnå bedre samhandling.<br />
Høringsnotatet er en oppfølging av St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen,<br />
Innst. 212 S (2009-2010) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om<br />
samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform, og Prop. 91 L om kommunale helse-<br />
og omsorgstjenester m.m. Helse- og omsorgskomiteen ga sin innstilling til lovforslaget 9.<br />
juni 2011, jf. Innst. 424 L (2010-2011) og Stortinget vedtok loven 17. juni 2011.<br />
Departementet viser også til Nasjonal helse- og omsorgsplan som er fremmet i form av<br />
Meld. St. 16 (2010-2011) og Innst. 422 S (2010-2011).<br />
Stortinget har vedtatt å innføre kommunal medfinansiering fra og med 2012. Kommunal<br />
medfinansiering innebærer at <strong>kommune</strong>ne får et økonomisk medansvar for innbyggernes<br />
medisinske innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten.<br />
27
4.3 Gjeldende rett<br />
Utgangspunktet i dagens lovgivning er at <strong>kommune</strong>ne er økonomisk ansvarlige for de<br />
tjenestene de er forpliktet til å yte etter <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven, mens de regionale<br />
helseforetakene er økonomisk ansvarlig for de tjenestene helseforetakene er forpliktet til å<br />
yte etter spesialisthelsetjenesteloven. Det følger av <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven § 1-1, jf.<br />
§ 1-3, at <strong>kommune</strong>n skal sørge for nødvendig helsetjeneste til alle som bor eller<br />
midlertidig oppholder seg i <strong>kommune</strong>n.<br />
Av § 5-1 første ledd fremgår det at <strong>kommune</strong>n skal dekke utgiftene for den helsetjeneste<br />
som den har ansvaret for. Med hjemmel i § 5-1 femte ledd er det i forskrift gitt nærmere<br />
bestemmelser om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.<br />
Videre følger det av § 5-2 at staten yter årlig rammetilskudd til delvis dekning av<br />
<strong>kommune</strong>ns utgifter. Tilskuddet fordeles gjennom inntektssystemet for <strong>kommune</strong>r og<br />
fylkes<strong>kommune</strong>r.<br />
Det fremgår av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 at staten har det overordnede ansvaret<br />
for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. Av § 2-1 a følger det at de<br />
regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted<br />
innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i eller utenfor institusjon.<br />
4.4 Prop. 91 L Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester<br />
m.m.<br />
I Prop 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester foreslo<br />
departementet en lovhjemmel til å gi forskrift om kommunalt medfinansieringsansvar.<br />
Forslaget til lovbestemmelse ble utformet slik at departementet får hjemmel til å gi<br />
nærmere bestemmelser i forskrift om <strong>kommune</strong>rs medfinansieringsansvar for<br />
pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten, herunder kriterier for hvilke pasientgrupper<br />
eller behandlingsformer som skal være omfattet av det kommunale<br />
medfinansieringsansvaret, jf. lovforslaget § 11-3.<br />
4.5 Departementets vurdering og forslag til ny forskrift<br />
4.5.1 Vurdering<br />
4.5.1.1 Innledning<br />
Departementet fremmer her forslag om en forskrift om kommunal medfinansiering.<br />
Forskriften er utarbeidet i tråd med den modell for kommunal medfinansiering som<br />
Stortinget har sluttet seg til under behandlingen av Prop. 91 L Lov om kommunale helse-<br />
og omsorgstjenester, jf. Innst. 424 L (2010-2011) og Innst. 422 S (2010-2011).<br />
Det har i utformingen av ordningen vært viktig å ta hensyn til enkelt<strong>kommune</strong>rs<br />
økonomiske risiko. Det er lagt til grunn at kirurgi og fødsler ikke skal inkluderes i den<br />
kommunale medfinansieringen. I tillegg skal nyfødte barn og pasientbehandling med<br />
kostbare biologiske legemidler, unntas fra medfinansieringsgrunnlaget.<br />
28
Det legges opp til et tak på inntil 4 DRG-poeng, eller om lag 30 000 kroner, for særlig<br />
ressurskrevende enkeltopphold. Kommunal medfinansiering omfatter i første omgang bare<br />
somatisk aktivitet som er inkludert i den innsatsstyrte finansieringen (ISF). Det innebærer<br />
at aktivitet hos privatpraktiserende avtalespesialister ikke er inkludert ved innføringen.<br />
For å unngå utilsiktede prioriteringseffekter, legges det opp til en helhetlig<br />
finansieringsmodell til de regionale helseforetakene fra og med 2012. For pasientgrupper som<br />
ikke er inkludert i kommunal medfinansiering, legges det opp til 40 prosent ISF-refusjon fra<br />
staten, og 20 prosent for de pasientgrupper som omfattes av kommunal medfinansiering.<br />
Samlet sett vil dermed forholdet mellom aktivitetsbasert finansiering og rammefinansiering,<br />
være det samme for alle pasientgrupper innenfor somatisk pasientbehandling som i dag<br />
omfattes av ISF.<br />
Kommunal medfinansiering skal basere seg på ordningen med Innsatsstyrt finansiering.<br />
Departementet finner det derfor hensiktsmessig å gi en beskrivelse av dette systemet i<br />
høringsnotatet. I tillegg vil departementet påpeke at det vil bli utarbeidet nærmere<br />
retningslinjer for kommunal medfinansiering i tilknyting til retningslinjene for ISF. Disse<br />
retningslinjene vil gi en nærmere beskrivelse av beregningsgrunnlaget. Departementet tar<br />
sikte på å komme tilbake til regelverket i Prop. S 1 for 2012 og vil i den forbindelse foreta en<br />
vurdering av eventuell betaling for re-innleggelser.<br />
4.5.1.2 Regelverket for Innsatsstyrt finansiering<br />
Innsatsstyrt finansiering gjelder for somatisk pasientbehandling og omfatter både innleggelser<br />
og poliklinisk virksomhet. ISF-refusjonen utbetales til det regionale helseforetaket. ISF-satsen<br />
er 40 prosent av gjennomsnittlige behandlingskostnader. De øvrige 60 prosent av kostnadene<br />
dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Innsatsstyrt finansiering<br />
bygger på DRG-systemet som omfatter om lag 880 diagnoserelaterte grupper i 2011.<br />
DRG (diagnoserelaterte grupper) er et pasientklassifiseringssystem som gir en forenklet<br />
beskrivelse av aktiviteten ved å klassifisere sykehusopphold i et begrenset antall grupper.<br />
DRG-systemet innebærer en betydelig skjematisering og forenkling av den kliniske<br />
virkeligheten og innebærer at det innenfor hver diagnosegruppe vil være opphold som er mer<br />
eller mindre ressurskrevende enn gjennomsnittsoppholdet.<br />
Hver enkel DRG har en kostnadsvekt som uttrykker det relative ressursforbruk for en<br />
pasientbehandling i forhold til gjennomsnittet for alle pasientbehandlinger. Mens<br />
gjennomsnittsbehandlingen som gir DRG-poeng har en kostnadsvekt på om lag 0,2, vil de<br />
mest ressurskrevende behandlingene ha en kostnadsvekt på om lag 27. Dette gjelder for<br />
eksempel levertransplantasjoner. Kostnaden ved å behandle disse pasientene er med andre ord<br />
beregnet til å være om lag 135 ganger høyere enn for gjennomsnittspasienten.<br />
Gjennomsnittlig kostnadsvekt er om lag 1,3 for døgnbehandling og 0,026 for polikliniske<br />
konsultasjoner. De minst ressurskrevende polikliniske kontaktene har en vekt på 0,011. I 2009<br />
ble det gjennomført 5,4 mill. ISF-finansierte behandlinger fordelt på 1,4 mill. døgn- og<br />
dagbehandlinger og 4 mill. polikliniske konsultasjoner.<br />
Utbetalingene gjennom ISF-ordningen påvirkes i all hovedsak av fire faktorer:<br />
antall sykehusopphold<br />
29
gjennomsnittlig kostnadsvekt (DRG-indeks)<br />
enhetspris<br />
ISF-sats (40 pst. av enhetspris i 2011)<br />
Aktivitetsutviklingen i ISF-ordningen måles i antall DRG-poeng. Antallet DRG-poeng<br />
framkommer som et produkt av antall sykehusopphold og gjennomsnittlig kostnadsvekt.<br />
Innenfor hver enkelt pasientgruppe (DRG) kan det for den enkelte behandling være avvik<br />
mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon. Årlige revisjoner av kostnadsvektene og DRGsystemet<br />
skal imidlertid sikre at refusjonene i størst mulig grad avspeiler kostnadsforholdene.<br />
Målsetningen om en mest mulig oppdatert ISF-ordning kan komme i konflikt med behovet for<br />
mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår for de regionale helseforetakene. Målet er å<br />
ha en mest mulig oppdatert finansieringsordning, men medisinsk praksis endres kontinuerlig<br />
og det vil ikke være mulig å være a jour med den medisinsktekniske utviklingen til enhver tid.<br />
Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av aktivitetsbaserte<br />
finansieringsordninger og arbeider systematisk med å gjøre ISF-ordningen mest mulig riktig.<br />
Helsedirektoratet har ansvar for å forvalte innsatsstyrt finansiering og utarbeider årlige<br />
retningslinjer for ordningen ISF. Regelverket for Innsatsstyrt finansiering for 2011 finnes i<br />
elektronisk versjon på<br />
http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00317/Regelverk_innsatsst_317289a.<br />
pdf.<br />
4.5.1.3 Nærmere om forslag til forskrift om kommunal medfinansiering<br />
I forslag til § 1 om virkeområde foreslår departementet at forskriften regulerer<br />
<strong>kommune</strong>nes medfinansieringsansvar for egne innbyggeres behandling i<br />
spesialisthelsetjenesten. Med det menes at <strong>kommune</strong>ne får et delvis finansieringsansvar<br />
for den behandlingen deres innbyggere får på sykehus. Med egne innbyggere menes<br />
personer som er folkeregistrert i <strong>kommune</strong>n.<br />
I forskriften foreslås det å avgrense medfinansieringsansvaret i tråd med vedtatt modell.<br />
Dette innebærer at kommunal medfinansiering ikke gjelder for privatpraktiserende<br />
avtalespesialister, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert behandling av<br />
rusmiddelavhengige og opphold i private opptreningsinstitusjoner, jf. forslag til § 1 fjerde<br />
ledd. Forskriften skal gjelde for innleggelser i spesialisthelsetjenesten, og poliklinisk<br />
utredning og behandling, jf. forslag til § 1 tredje ledd.<br />
Forskriften skal ikke regulere hvor pasienten skal få behandling eller i hvilket omfang<br />
pasienten skal gis tilbud om behandling. Dette skal følge av pasient- og<br />
brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og<br />
helsepersonelloven. Det grunnleggende er at pasienten skal få forsvarlig behandling, til<br />
rett tid og på riktig nivå. Departementet vil derfor presisere at i vurderingen av hvor<br />
pasienten skal få behandling, og hvilket omfang hjelpen skal ha, skal ta utgangpunkt i en<br />
medisinskfaglig forsvarlighetsvurdering. Ulike finansieringsordninger som fremgår av for<br />
eksempel denne forskriften eller forskrift om utskrivningsklare pasienter skal ikke<br />
regulere pasientbehandlingen, kun hvem og hvordan tjenestene som skal ytes, skal<br />
30
finansieres. Intensjonen med både denne forskriften og forskrift om utskrivningsklare<br />
pasienter er imidlertid at <strong>kommune</strong>ne skal få et insentiv til over tid å bygge ut<br />
kostnadseffektive tilbud i <strong>kommune</strong>ne som kan gi pasienter et like godt eller bedre tilbud<br />
til pasienter som i dag er på sykehus.<br />
I forslag til § 2 første ledd får <strong>kommune</strong>ne en plikt til delvis å finansiere egne innbyggeres<br />
forbruk av spesialisthelsetjenester innen somatikk etter den medfinansieringsprosenten<br />
som til enhver tid gjelder, jf. § 3 første ledd. Utgangspunktet har tidligere vært at<br />
spesialisthelsetjenesten har ansvaret for å finansiere de tjenestene som den har ansvaret<br />
for, mens <strong>kommune</strong>n må sørge for å finansiere de tjenester som følger av helse- og<br />
omsorgstjenesteloven. Dette er endret i helse- og omsorgstjenesteloven. Departementet<br />
har fått hjemmel til å pålegge <strong>kommune</strong>ne et medfinansieringsansvar for behandling i<br />
spesialisthelsetjenesten, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 11-3. Forslag til forskrift<br />
skal regulere det nærmere innhold i denne medfinansieringsplikten.<br />
I forslag til § 2 andre ledd foreslår departementet å avgrense medfinansieringsplikten slik<br />
at den ikke omfatter kirurgi, fødsler, nyfødte barn og behandling med bestemte kostbare<br />
legemidler. Denne bestemmelsen er utgangspunktet, men som nevnt vil ISF-systemet<br />
brukes som beregningsgrunnlag for den kommunale medfinansieringen, jf. forslag til § 4<br />
første ledd. Det innebærer at det vil fremgå av dette regelverket hvilke DRG-er som er<br />
omfattet av medfinansieringsplikten. Forskriften gir kun en overordnet fremstilling av<br />
hvilke behandlinger som ikke er omfattet. For eksempel vil det kunne være gråsoner mot<br />
hva som er å anse som kirurgi og hva som faller utenfor. Departementet finner det ikke<br />
naturlig å ta alle disse avklaringene inn i forskriften, men vil vise til regelverket for<br />
Innsatsstyrt finansiering hvor det vil fremgå hvilke behandlinger som er omfattet av den<br />
kommunale medfinansieringsplikten. ISF-regelverket bygger på de prinsipper som er<br />
vedtatt av Stortinget og nedfelt i de årlige stortingsproposisjoner og oppdragsdokumenter<br />
til de regionale helseforetakene. Regelverket vil som nevnt beskrive hvilke behandlinger<br />
som er omfattet av den kommunale medfinansieringsplikten, og skal inngå som vedlegg til<br />
forskriften her.<br />
Når departementet foreslår at den kommunale medfinansieringen skal baseres seg på<br />
regelverket for Innsatsstyrt finansiering, innebærer det at den kommunale<br />
medfinansieringsplikten skal beregnes i DRG-poeng i henhold til dette regelverket, jf.<br />
forslag til § 4 første ledd. Enhetsprisen for ett DRG-poeng fastsettes i statsbudsjettet, jf.<br />
forslag til § 4 andre ledd. Kronebeløpet for ett DRG-poeng vil fremgå av fotnote til<br />
forskriften som vil oppdateres årlig.<br />
I tråd med vedtatt modell vil departementet foreslå at betalingsplikten skal være 20<br />
prosent av enhetsprisen for ett DRG-poeng, jf. forslag til § 4 første ledd. Ett DRG-poeng<br />
er i 2011 kr. 36 968. Det vil si at <strong>kommune</strong>ne skal dekke en 20 prosent av et fullt DRGpoeng<br />
som spesialisthelsetjenesten har krav på etter behandling av en pasient.<br />
Takordningen innebærer likevel at medfinansieringsansvaret avgrenses til 20 prosent av<br />
inntil 4 DRG-poeng for en enkeltbehandling, jf. forslag til § 4 andre ledd. Det vil si at det<br />
kun skal betales 20 prosent opptil 4 DRG-poeng, slik at den totale summen for en<br />
enkeltbehandling ikke vil bli høyere enn kr. 29 574 (2011-tall).<br />
31
Beregningsgrunnlaget for det <strong>kommune</strong>ne plikter å betale de regionale helseforetakene vil<br />
baseres seg på innrapporterte data til Norsk pasientregister, jf. forslag til § 5.<br />
Helsedirektoratet vil med utgangspunkt i disse dataene utarbeide grunnlaget for det<br />
økonomiske oppgjøret i henhold til bestemmelsene i forskriften, jf. forslag til § 6.<br />
I forslag til § 7 gis departementet hjemmel til å fastsette når forskriften skal tre i kraft.<br />
Departementet tar sikte på at forskriften skal tre i kraft samtidig med ny kommunal helse-<br />
og omsorgstjenestelov, det vil si i fra 1.1.2012.<br />
4.5.2 Forslag til forskrift om kommunal medfinansiering<br />
Forskrift om kommunal medfinansiering<br />
Fastsatt ved kongelig resolusjon XX. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om<br />
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 11-3.<br />
§ 1 Virkeområde<br />
Forskriften regulerer <strong>kommune</strong>ns medfinansieringsansvar for egne innbyggeres<br />
behandling i spesialisthelsetjenesten.<br />
Forskriften gjelder innleggelser i spesialisthelsetjenesten, og poliklinisk<br />
utredning og behandling.<br />
Forskriften gjelder ikke privatpraktiserende avtalespesialister, psykisk<br />
helsevern, tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige og opphold i<br />
private opptreningsinstitusjoner.<br />
§ 2 Medfinansieringsplikt<br />
Kommunen skal finansiere deler av egne innbyggeres forbruk av<br />
spesialisthelsetjenester innen somatikk etter den medfinansieringsprosent som til<br />
enhver tid gjelder, jf. § 3.<br />
Kommunal medfinansiering gjelder ikke for kirurgi, fødsler, nyfødte barn og<br />
behandling med nærmere bestemte kostbare legemidler. Departementet fastsetter<br />
nærmere avgrensning av somatiske pasientgrupper som omfattes av kommunal<br />
medfinansiering i henhold til regelverket for Innsatsstyrt finansiering.<br />
§ 3 Medfinansieringsandel<br />
poeng.<br />
Betalingsplikten etter § 2 første ledd er 20 prosent av enhetsprisen for ett DRG-<br />
Medfinansieringsansvaret etter første ledd er avgrenset til 20 prosent av inntil 4<br />
DRG-poeng for en enkeltbehandling.<br />
§ 4 Generelle beregningsregler<br />
Kommunal medfinansiering beregnes med grunnlag i DRG-poeng i henhold til<br />
regelverket for Innsatsstyrt finansiering.<br />
32
Enhetsprisen for ett DRG-poeng 2 fastsettes i statsbudsjettet.<br />
§ 5 Beregningsgrunnlag<br />
Beregningsgrunnlaget for kommunal medfinansiering er data fra Norsk<br />
pasientregister.<br />
§ 6 Administrasjon av ordningen<br />
Helsedirektoratet utarbeider grunnlaget for det økonomiske oppgjøret mellom<br />
<strong>kommune</strong>r og regionale helseforetak i henhold til bestemmelsene i forskriften.<br />
§ 7 Ikrafttredelse<br />
Forskriften trer i kraft fra den tid departementet fastsetter.<br />
4.6 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget<br />
Midlene som overføres til <strong>kommune</strong>ne fra 2012 for å innføre kommunal medfinansiering,<br />
vil bli finansiert av en tilsvarende reduksjon i ISF-bevilgningen. Analyser basert på<br />
forslag til innretning og tall for 2. tertial 2010 viser at overføringen vil bli i<br />
størrelsesorden 4,2 mrd. 2010-kroner. Kommunal medfinansiering er et økonomisk<br />
insentiv og midlene fordeles til <strong>kommune</strong>ne som frie inntekter. Endelig beløp som skal<br />
innlemmes i rammetilskuddet presenteres i statsbudsjettet for 2012.<br />
Det er laget en egen kostnadsnøkkel for å fange opp variasjoner i <strong>kommune</strong>nes kostnader.<br />
På bakgrunn av analysene og brukerstatistikken foreslås det å innføre en kostnadsnøkkel<br />
som består av alderskriterier. I vektingen av kriteriene tas det utgangspunkt i de ulike<br />
aldersgruppenes andel av samlede kostnader i 2010. Se nærmere omtale av<br />
kostnadsnøkkelen i Prop. 115 S Kommuneproposisjonen 2012 punkt 10.4.<br />
Enkelte <strong>kommune</strong>r vil kunne ha høyere kostnader ved kommunal medfinansiering og<br />
utskrivingsklare pasienter ved innføringstidspunktet enn det som fordeling etter<br />
kostnadsnøklene fanger opp. Disse vil i en overgangsperiode få en kompensasjon utover<br />
det som fordeles gjennom kostnadsnøkkelen. Kompensasjonen vil bli gitt innenfor veksten<br />
i de frie inntektene. Regjeringen vil i statsbudsjettet komme nærmere tilbake til nivå og<br />
innretning på kompensasjonen.<br />
Både kommunal medfinansiering og overføring av det økonomiske ansvaret for<br />
utskrivingsklare pasienter, forutsetter at relevante data om spesialisthelsetjenesten gjøres<br />
tilgjengelige for <strong>kommune</strong>ne, og brukes som grunnlag for økonomisk oppgjør.<br />
Datagrunnlaget for det økonomiske oppgjøret av kommunal medfinansiering og<br />
utskrivingsklare pasienter skal være et nasjonalt ansvar, og skal i hovedsak ta<br />
utgangspunkt i data fra Norsk pasientregister (NPR).<br />
Helsedirektoratet er ansvarlig for alle beregninger som gjelder den enkelte <strong>kommune</strong>,<br />
utarbeidelse av prognoser, kontrollrutiner m.v. Det legges opp til en innretning som<br />
understøtter <strong>kommune</strong>nes behov for styring og kontroll. Informasjon om<br />
2 Ett DRG-poeng i 2011 er kr. 36 968.<br />
33
aktivitetsutviklingen vil gå fra sentrale myndigheter til <strong>kommune</strong>ne, på samme måte som<br />
til spesialisthelsetjenesten i dag.<br />
Datagrunnlaget gjøres tilgjengelig for <strong>kommune</strong>ne, for eksempel gjennom en nettbasert<br />
løsning hvor <strong>kommune</strong>ne fortløpende kan få innsyn i og informasjon om kostnader til<br />
kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter. De nye ordningene forutsetter at<br />
den enkelte <strong>kommune</strong> etter regning betaler til det regionale helseforetaket i den<br />
helseregion <strong>kommune</strong>n geografisk tilhører. Betalingsgrunnlaget for den enkelte <strong>kommune</strong><br />
fastsettes av Helsedirektoratet basert på regler og retningslinjer for ordningen.<br />
Det arbeides med sikte på at betalingssystemet skal minimere den administrative byrden<br />
for <strong>kommune</strong>r og regionale helseforetak, dog slik at regnskapstekniske krav,<br />
likviditetshensyn og øvrige behov knyttet til økonomistyringen hos partene i<strong>møte</strong>kommes.<br />
34
5 Forslag til endringer i Norsk pasientregisterforskriften<br />
5.1 Innledning<br />
Norsk pasientregister (NPR) inneholder informasjon om pasienter som venter på, får eller<br />
har fått behandling innen spesialisthelsetjenesten og er den primære kilden til styringsdata<br />
for spesialisthelsetjenesten.<br />
Det er forutsatt at nødvendige og relevante data fra NPR skal brukes som grunnlag for<br />
økonomisk oppgjør mellom <strong>kommune</strong>ne og de regionale helseforetakene. Dette gjelder<br />
både kommunal medfinansiering og overføring av det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare<br />
pasienter fra spesialisthelsetjenesten til <strong>kommune</strong>ne fra dag én. Det vises til<br />
Prop. 91 L (2010-2011) side 478 (punkt 45.4.7) og dette høringsnotatets kapittel 3 og 4.<br />
Helsedirektoratet, som forvalter dagens ISF-ordning, skal også forvalte ordningene for<br />
økonomisk oppgjør forbundet med kommunal medfinansiering og <strong>kommune</strong>nes ansvar for<br />
utskrivningsklare pasienter. Helsedirektoratet vil derfor ha behov for tilgang til<br />
opplysninger om de tjenestene som pasientene mottar i spesialisthelsetjenesten.<br />
Helsedirektoratet vil ikke ha behov for opplysninger med direkte personidentifiserende<br />
kjennetegn. På samme måte som for dagens ISF-ordning, vil det imidlertid være behov for<br />
et antall variabler som gjør at opplysningene ikke kan anses å være anonyme, jf.<br />
helseregisterloven § 2 nr. 3.<br />
Innsamling og behandling av helseopplysninger i NPR er regulert i forskrift 7. desember<br />
2007 nr. 1389 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister<br />
(NPR-forskriften). Etter departementets vurdering åpner ikke NPR-forskriften for at NPR<br />
på en hensiktsmessig måte kan tilrettelegge og utlevere opplysninger som er nødvendige<br />
for at Helsedirektoratet skal kunne forvalte ordningene for økonomisk oppgjør forbundet<br />
med kommunal medfinansiering og <strong>kommune</strong>nes ansvar for utskrivningsklare pasienter. I<br />
dette kapitlet foreslås derfor endringer i NPR-forskriften som er nødvendige for at NPR<br />
skal kunne tilrettelegge og utlevere slike opplysninger på en hensiktsmessig måte.<br />
5.2 Gjeldende rett<br />
I NPR-forskriften § 1-3 første ledd er det slått fast at opplysningene i Norsk<br />
pasientregister ikke kan anvendes til formål som er uforenlige med NPRs formål.<br />
NPRs formål fremgår av NPR-forskriften § 1-2 som lyder:<br />
”Norsk pasientregister har til hovedformål å danne grunnlag for administrasjon, styring og<br />
kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester, herunder den aktivitetsbaserte finansieringen.<br />
I tillegg har Norsk pasientregister til formål å:<br />
a) bidra til medisinsk og helsefaglig forskning, herunder forskning som kan gi viten om<br />
helsetjenester, behandlingseffekter, diagnoser, og sykdommers årsaker, utbredelse og<br />
forløp og forebyggende tiltak,<br />
b) danne grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre,<br />
35
c) bidra til kunnskap som grunnlag for forebygging av ulykker og skader.”<br />
All behandling av helseopplysninger må ha et rettslig grunnlag. Tilrettelegging og<br />
utlevering av opplysninger fra NPR er regulert i NPR-forskriftens kapittel 3. NPRforskriften<br />
§ 3-6 første ledd oppstiller følgende hovedregel om utlevering av<br />
personidentifiserbare opplysninger:<br />
”Norsk pasientregister kan, med mindre annet følger av denne forskrift, bare utlevere<br />
personidentifiserbare opplysninger etter konsesjon fra Datatilsynet og i samsvar med de<br />
alminnelige regler om taushetsplikt. For utlevering av personidentifiserbare opplysninger til<br />
medisinsk og helsefaglig forskning erstattes konsesjonsplikt og krav om dispensasjon fra<br />
taushetsplikt av forhåndsgodkjenning fra en regional komité for medisinsk og helsefaglig<br />
forskningsetikk, jf. helseforskningsloven § 33 og § 9.”<br />
Med personidentifiserbare opplysninger menes både opplysninger som er knyttet til<br />
direkte personidentifiserende kjennetegn og opplysninger som ikke er knyttet til slike<br />
kjennetegn, men som likevel ikke kan sies å være avidentifiserte eller anonyme, jf.<br />
helseregisterloven § 2 nr. 2 og 3.<br />
NPR-forskriften § 3-3 er en av bestemmelsene der ”annet følger av denne forskrift”, jf.<br />
første punktum i § 3-6 første ledd. Bestemmelsen regulerer tilrettelegging og utlevering av<br />
opplysninger som er nødvendige for drift og utvikling av etablerte aktivitetsbaserte<br />
finansieringsordninger. I bestemmelsen er det slått fast at slike opplysninger på nærmere<br />
angitte vilkår skal legges til rette og utleveres fra NPR til Helsedirektoratet.<br />
Bestemmelsen åpner ikke for utlevering av opplysninger med direkte<br />
personidentifiserende kjennetegn. Bestemmelsen er derimot ikke til hinder for utlevering<br />
av opplysninger som ikke omfatter slike kjennetegn, men som likevel ikke kan sies å være<br />
avidentifiserte eller anonyme.<br />
5.3 Departementets vurdering og forslag til endringer<br />
Opplysningene i NPR kan ikke brukes til formål som er uforenlige med de formål som er<br />
nevnt i NPR-forskriften § 1-2. Forvaltning av finansieringsordninger for utskrivningsklare<br />
pasienter og forvaltning av finansieringsordninger knyttet til kommunal medfinansiering<br />
må derfor vurderes opp mot disse formålene.<br />
Det er etter departementets vurdering NPRs hovedformål som her er relevant. Det fremgår<br />
av § 1-2 første ledd at NPRs hovedformål er ”å danne grunnlag for administrasjon, styring<br />
og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester”. Etter departementets vurdering må<br />
”administrasjon av spesialisthelsetjenester” anses å omfatte administrasjon av<br />
finansieringsordninger for tjenester som ytes i spesialisthelsetjenesten. Den<br />
aktivitetsbaserte finansieringen, som er nevnt i § 1-2 første ledd, er et eksempel på en slik<br />
ordning.<br />
Innføring av kommunal medfinansiering vil innebære at kostnadene forbundet med<br />
nærmere angitte tjenester som ytes i spesialisthelsetjenesten fordeles mellom <strong>kommune</strong>ne<br />
og de regionale helseforetakene. Dette er nærmere omtalt i høringsnotatets kapittel 4.<br />
36
Departementet anser at det å tjene som grunnlag for forvaltning av oppgjørsordninger<br />
knyttet til kommunal medfinansiering ligger innenfor rammene av NPRs formål. Å<br />
benytte opplysninger fra NPR til slike formål kan derfor, slik departementet ser det, ikke<br />
sies å være uforenlig med NPRs formål.<br />
Det at en pasient er utskrivningsklar betyr ikke nødvendigvis at pasienten er ferdig<br />
behandlet. Ofte har pasienten behov for oppfølging i <strong>kommune</strong>n etter at han eller hun er<br />
utskrivningsklar. I Prop. 91 L (2010-2011) foreslås lovfestet at <strong>kommune</strong>ne har<br />
finansieringsansvaret for pasienter som er ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten, men<br />
som oppholder seg i sykehus i påvente av et kommunalt tilbud, fra dag én. Forslaget<br />
forutsetter at det skal finne sted et økonomisk oppgjør der <strong>kommune</strong>ne skal dekke de<br />
regionale helseforetakenes utgifter for disse pasientene. Se nærmere omtale i<br />
høringsnotatets kapittel 3.<br />
Hovedformålet med NPR er, som tidligere nevnt, å danne grunnlag for administrasjon,<br />
styring og kvalitetssikring av ”spesialisthelsetjenester”. Det avgjørende for om en gitt<br />
bruk av opplysninger faller innenfor rammene av NPRs hovedformål må etter<br />
departementets vurdering være om det er tale om administrasjon, styring eller<br />
kvalitetssikring av tjenester som det etter helselovgivningen påhviler<br />
spesialisthelsetjenesten å yte. Departementets forslag om lov om kommunale helse- og<br />
omsorgstjenester m.m., og forslagene som er omtalt i dette høringsnotatets kapittel 3,<br />
innebærer at spesialisthelsetjenesten vil ha et ansvar for at pasienter som oppholder seg i<br />
sykehus i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstilbud får den behandling de har<br />
behov for. Dette fremgår blant annet av § 4 tredje ledd i dette høringsnotatets forslag til<br />
forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Det å tilby<br />
utskrivningsklare pasienter opphold i sykehus i påvente av et kommunalt tilbud vil<br />
følgelig være en av spesialisthelsetjenestens oppgaver etter helselovgivningen.<br />
Departementet finner på denne bakgrunn at det å tjene som grunnlag for forvaltning av<br />
betalingsordninger for utskrivningsklare pasienter må anses å ligge innenfor rammene av<br />
NPRs formål, og at det å anvende opplysninger fra NPR til slike formål ikke kan sies være<br />
uforenlig med NPRs formål. Etter departementets vurdering vil det imidlertid være en<br />
fordel om det fremgår uttrykkelig av NPR-forskriftens formålsbestemmelse at<br />
opplysningene i NPR kan danne grunnlag for kommunal medfinansiering og<br />
betalingsordninger for utskrivningsklare pasienter. Departementet foreslår derfor en<br />
presisering av dette i NPR-forskriften § 1-2 første ledd.<br />
Selv om det anses å ligge innenfor rammene av NPRs formål å danne grunnlag for<br />
forvaltning av betalingsordninger for utskrivningsklare pasienter og oppgjørsordninger<br />
knyttet til kommunal medfinansiering, er ikke dette tilstrekkelig til at opplysninger som er<br />
nødvendige og relevante for slike formål kan tilrettelegges og utleveres fra NPR til<br />
Helsedirektoratet. Det må etter gjeldende rett foreligge et rettslig grunnlag for slik<br />
tilrettelegging og utlevering.<br />
Tilrettelegging og utlevering av opplysninger fra NPR er regulert i NPR-forskriftens<br />
kapittel 3. For å forvalte ordningene for økonomisk oppgjør forbundet med kommunal<br />
medfinansiering og <strong>kommune</strong>nes ansvar for utskrivningsklare pasienter vil<br />
37
Helsedirektoratet kunne ha behov for et antall variabler som gjør at opplysningene ikke<br />
kan anses å være avidentifiserte eller anonyme. Det følger av helseregisterlovens og NPRforskriftens<br />
system at helseopplysninger som kan tilbakeføres til enkeltperson skal<br />
behandles som om de var personidentifiserbare. Dette gjelder selv om opplysningene ikke<br />
omfatter direkte personidentifiserende kjennetegn. Etter departementets vurdering gir ikke<br />
NPR-forskriften rettslig grunnlag for at NPR på en hensiktsmessig måte kan tilrettelegge<br />
og utlevere opplysninger som er relevante og nødvendige for at Helsedirektoratet skal<br />
kunne forvalte ordningene. Departementet finner imidlertid grunn til å omtale to av NPRforskriftens<br />
bestemmelser som regulerer utlevering av opplysninger nærmere.<br />
NPR-forskriften § 3-6 gir hjemmel for at personidentifiserende opplysninger på nærmere<br />
angitte vilkår kan utleveres fra NPR. Kriteriene som må være tilstede dersom NPR skal<br />
kunne utlevere opplysninger til Helsedirektoratet for forvaltning av ordningene etter § 3-6,<br />
er konsesjon fra Datatilsynet og samsvar med de alminnelige regler om taushetsplikt. Etter<br />
departementets vurdering er imidlertid NPR-forskriften § 3-6 sitt virkeområde primært<br />
utlevering av registeropplysninger til mer avgrensede kvalitetssikrings- og<br />
forskningsprosjekter mv., og ikke til løpende forvaltningsoppgaver. Helsedirektoratet vil<br />
ha behov for regelmessig tilgang på opplysninger fra NPR for å forvalte ordningene.<br />
Departementet mener derfor at det rettslige grunnlaget for utlevering av<br />
registeropplysninger til slike formål bør fremgå klart av NPR-forskriften, og ikke bero på<br />
søknader om konsesjon og dispensasjon fra taushetsplikt etter NPR-forskriften § 3-6.<br />
Ordningene for økonomisk oppgjør forbundet med kommunal medfinansiering og<br />
<strong>kommune</strong>nes ansvar for utskrivningsklare pasienter vil ha mange likhetstrekk med den<br />
eksisterende ISF-ordningen. Utlevering av opplysninger som er nødvendige for drift og<br />
utvikling av ISF-ordningen er regulert i NPR-forskriften § 3-3. Bestemmelsens første ledd<br />
oppstiller en plikt for NPR til å tilrettelegge og utlevere opplysninger til Helsedirektoratet<br />
dersom nærmere angitte vilkår er oppfylt. Plikten gjelder bare i den utstrekning de<br />
aktuelle opplysningene er ”nødvendige” for ”drift og utvikling” av ”etablerte<br />
aktivitetsbaserte finansieringsordninger innen spesialisthelsetjenesten”. Etter<br />
departementets vurdering kan ikke de finansieringsordningene som det tas sikte på å<br />
etablere i forbindelse med kommunal medfinansiering og <strong>kommune</strong>nes ansvar for utskrivningsklare<br />
pasienter sies å være ”etablerte aktivitetsbaserte finansieringsordninger innen<br />
spesialisthelsetjenesten”. Departementet legger derfor til grunn at NPR-forskriften § 3-3<br />
ikke gir rettslig grunnlag for utlevering av de opplysninger som er relevante og<br />
nødvendige for at Helsedirektoratet skal kunne forvalte ordningene for økonomisk oppgjør<br />
forbundet med kommunal medfinansiering og <strong>kommune</strong>nes ansvar for utskrivningsklare<br />
pasienter.<br />
For at nødvendige og relevante data fra NPR skal kunne brukes som grunnlag for økonomisk<br />
oppgjør mellom <strong>kommune</strong>ne og de regionale helseforetakene foreslår departementet<br />
at NPR-forskriften § 3-3 endres, slik at denne gir rettslig grunnlag for tilrettelegging og<br />
utlevering av opplysninger som er nødvendige og relevante for kommunal<br />
medfinansiering og betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter.<br />
38
Departementet finner grunn til å bemerke at opplysningene som vil være relevante og<br />
nødvendige for at Helsedirektoratet skal kunne forvalte ordningene som forslås i dette<br />
høringsnotatet, i det alt vesentlige vil være opplysninger som per i dag tilrettelegges og<br />
utleveres til Helsedirektoratet for drift og utvikling av etablerte aktivitetsbaserte<br />
finansieringsordninger innen spesialisthelsetjenesten. Det vil imidlertid ikke være slik at<br />
alle opplysninger som tilrettelegges og utleveres til Helsedirektoratet til slike formål vil<br />
være relevante og nødvendige for ordningene for kommunal medfinansiering og<br />
utskrivningsklare pasienter. Etter departementets vurdering må det utleveres separate<br />
datasett til de ulike formål, og det må i forhold til hvert enkelt formål vurderes hvilke<br />
opplysninger som er relevante og nødvendige.<br />
Etter departementets vurdering vil personvernulempene forbundet med de endringer som<br />
foreslås i NPR-forskriften være beskjedne. Det eneste reelle alternativet til å benytte<br />
opplysninger fra NPR som grunnlag for forvaltning av oppgjørsordningene ville være å<br />
etablere et system der de nødvendige opplysningene innhentes direkte fra virksomhetene i<br />
spesialisthelsetjenesten. Departementet mener at etablering av et slikt system vil utgjøre<br />
en større personvernmessig utfordring enn å hente opplysningene fra én sentral kilde;<br />
NPR.<br />
Spesialisthelsetjenesten rapporterer per i dag opplysninger som vil være relevante og<br />
nødvendige for at Helsedirektoratet skal kunne forvalte ordningene for økonomisk oppgjør<br />
forbundet med kommunal medfinansiering og <strong>kommune</strong>nes ansvar for utskrivningsklare<br />
pasienter til NPR. Etter departementets vurdering vil det, i et samfunnsøkonomisk<br />
perspektiv, ikke være lønnsomt å etablere et nytt system for å innhente opplysninger som<br />
allerede finnes i NPR.<br />
Begrensningene som i dag følger av NPR-forskriften § 3-3 vil gjelde tilsvarende for<br />
opplysninger som blir utlevert til Helsedirektoratet for forvaltning av ordningene som<br />
foreslås i kapittel 3 og 4. Dette innebærer blant annet at det ikke kan utleveres direkte<br />
personidentifiserende kjennetegn og at sekundærbruk av opplysningene som blir utlevert<br />
ikke vil være tillatt. Videre vil de utleverte opplysningene bare bli behandlet av et<br />
begrenset antall personer i Helsedirektoratet.<br />
Som nevnt i Prop. 91 L. (2010-2011) vil departementet på sikt vurdere om forskriften om<br />
kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter også skal gjelde for utskrivningsklare<br />
pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av<br />
rusmiddelavhengige. Dersom betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter utvides<br />
til å omfatte disse pasientgruppene, vil endringene i NPR-forskriften som foreslås i dette<br />
høringsnotatet gi rettslig grunnlag for at NPR kan tilrettelegge og utlevere de<br />
opplysninger som er relevante og nødvendige for at Helsedirektoratet skal kunne forvalte<br />
oppgjørsordningen også for disse pasientgruppene.<br />
I forslaget til forskrift om utskrivningsklare pasienter, jf. høringsnotatets kapittel 3,<br />
foreslås flere vilkår som må være oppfylt for at <strong>kommune</strong>nes betalingsplikt skal inntre. Et<br />
eksempel på et tilfelle hvor betalingsplikten ikke inntrer, er når pasienten er<br />
ferdigbehandlet ved et sykehus, men oppholder seg der i påvente av et annet tjenestetilbud<br />
i spesialisthelsetjenesten. Det er da spesialisthelsetjenestens ansvar både å yte og<br />
39
finansiere de tjenester som gis. Departementet vil vurdere behovet for presiseringer i<br />
NPR-forskriften for sikre tilgang til opplysninger som er nødvendige for at<br />
Helsedirektoratet, ved forvaltning av ordningen for økonomisk oppgjør for<br />
utskrivningsklare pasienter, kan skille mellom tilfeller der <strong>kommune</strong>ne har betalingsplikt<br />
og tilfeller der spesialisthelsetjenesten er ansvarlig for finansiering av de tjenester som<br />
gis.<br />
5.4 Forslag til endringer i Norsk pasientregisterforskriften<br />
Endring av forskrift 7. desember 2007 nr. 1389 om innsamling og behandling av<br />
helseopplysninger i Norsk pasientregister (NPR-forskriften).<br />
§ 1-2 skal lyde:<br />
§ 1-2. Norsk pasientregisters formål<br />
Norsk pasientregister har til hovedformål å danne grunnlag for administrasjon, styring<br />
og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester, herunder den aktivitetsbaserte<br />
finansieringen, kommunal medfinansiering og betalingsordningen for utskrivningsklare<br />
pasienter.<br />
I tillegg har Norsk pasientregister til formål å:<br />
a) bidra til medisinsk og helsefaglig forskning, herunder forskning som kan gi viten<br />
om helsetjenester, behandlingseffekter, diagnoser, og sykdommers årsaker,<br />
utbredelse og forløp og forebyggende tiltak,<br />
b) danne grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre,<br />
c) bidra til kunnskap som grunnlag for forebygging av ulykker og skader.<br />
§ 3-3 skal lyde:<br />
§ 3-3. Tilrettelegging og utlevering av opplysninger for aktivitetsbaserte<br />
finansieringsordninger og betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter<br />
Opplysninger nødvendige for drift og utvikling av etablerte aktivitetsbaserte<br />
finansieringsordninger innen spesialisthelsetjenesten, kommunal medfinansiering og<br />
betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter skal legges til rette av Norsk<br />
pasientregister og utleveres til Helsedirektoratet for gjennomføring av drift og utvikling.<br />
Det skal ikke utleveres opplysninger med direkte personidentifiserbare kjennetegn.<br />
Opplysningene som mottas til formål som følger av første ledd skal slettes så snart<br />
oppgavene er utført og kan ikke oppbevares lenger enn inntil 5 år etter avsluttet driftsår.<br />
Opplysninger som skal benyttes til utredninger av vesentlige endringer eller utvidelser<br />
av ordningene som er nevnt i første ledd skal bare utleveres i henhold til § 3-4, § 3-5 og<br />
§ 3-6 i denne forskrift.<br />
40
6 Fordeling av kostnader mellom <strong>kommune</strong>r, vederlag og<br />
disponering av kontantytelser<br />
6.1 Fordeling av kostnader mellom <strong>kommune</strong>r<br />
6.1.1 Bakgrunn og gjeldende rett<br />
Forslag til ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov § 11-1 andre ledd bestemmer at<br />
<strong>kommune</strong>n skal dekke kostnadene ved de tjenestene og tiltakene som den har ansvaret for<br />
å yte eller sette i verk etter loven. Av loven § 3-1 første ledd følger det at <strong>kommune</strong>n skal<br />
sørge for at personer som oppholder seg i <strong>kommune</strong>n, tilbys nødvendige helse- og<br />
omsorgstjenester. Oppholdsprinsippet legges derfor som hovedregel til grunn for<br />
kostnadsfordelingen. Dette er en videreføring av <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven § 2-1, jf.<br />
§ 5-1, og sosialhelsetjenesteloven § 10-1 første ledd, jf. § 11-1.<br />
Unntakene fra oppholdsprinsippet i sosialtjenesteloven § 10-1 andre ledd ble ikke foreslått<br />
videreført i lovs form. Det følger her at for den som oppholder seg i institusjon eller bolig<br />
med heldøgns omsorgstjenester skal tjenestene ytes (og betales) av sosialtjenesten i den<br />
<strong>kommune</strong> som var oppholds<strong>kommune</strong> forut for inntaket i institusjon eller bolig med<br />
heldøgns omsorgstjeneste. Dette gjelder også ytelser før utskrivingen i forbindelse med<br />
utskriving og etablering. Etter utskrivingen skal de sosiale tjenester ytes av sosialtjenesten<br />
i den <strong>kommune</strong> der vedkommende tar opphold, men utgiftene kan kreves refundert av<br />
oppholds<strong>kommune</strong>n forut for inntaket i institusjonen eller boligen med heldøgns<br />
omsorgstjeneste.<br />
Imidlertid følger det også av den nye helse- og omsorgstjenesteloven § 11-1 andre ledd at<br />
departementet i forskrift kan gi nærmere bestemmelser om utgiftsfordelingen mellom to<br />
eller flere <strong>kommune</strong>r der en pasient eller bruker får tjenester av en annen <strong>kommune</strong> enn<br />
der vedkommende har fast bosted eller fast opphold, og om behandling av tvister mellom<br />
<strong>kommune</strong>r om utgiftsfordeling i slike tilfeller. Begrunnelsen for dette var behovet for et<br />
mer fleksibelt og nyansert regelverk tilpasset de til enhver tid foreliggende finansierings-<br />
og tilskuddsordningene.<br />
Det er på denne bakgrunn anledning til å videreføre unntak fra oppholdsprinsippet i<br />
forskrifts form. Spørsmålet er derfor om unntaket skal videreføres, og om det i så fall bør<br />
gjøres endringer.<br />
6.1.2 Departementets vurdering og forslag<br />
6.1.2.1 Dagens refusjonsbestemmelser bør i hovedsak videreføres inntil videre<br />
Unntaket fra oppholdsprinsippet i sosialtjenesteloven § 10-1 andre ledd gir refusjonsregler<br />
som var nødvendige i en tid da mange og store institusjoner rundt omkring i landet ble<br />
bygget ned og beboerne bosatte seg i institusjonens nærområde. Mange av beboerne var<br />
41
kommet fra andre <strong>kommune</strong>r. Med refusjonsordningen, hvor tidligere oppholds<strong>kommune</strong>r<br />
dekket utgiftene til sosiale tjenester, unngikk man en uforholdsmessig belastning for<br />
lokalsamfunnene.<br />
Det er grunn til å anta at behovet for ordningen er mindre i dag ettersom de aller fleste<br />
institusjonene med beboere fra nasjonale eller regionale opptaksområder nå for lengst er<br />
nedlagt. Reglene praktiseres av flere <strong>kommune</strong>r, men det er ikke klart for departementet<br />
hvilken praktisk og økonomisk betydning refusjonsreglene har i dag. I høringen av forslag<br />
til ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov har Bergen <strong>kommune</strong>, en <strong>kommune</strong> med<br />
mange institusjoner, klart gitt uttrykk for at ordningen har utspilt sin rolle. På den annen<br />
side anser <strong>kommune</strong>ne, Krødsherad, Asker, Bærum og Hurum, samt Fylkesmannen og<br />
Helsetilsynet i Nordland at bortfall av ordningen vil kunne få store konsekvenser for små<br />
<strong>kommune</strong>r med mange institusjonsplasser.<br />
De økonomiske stønadene som tidligere ble gitt etter sosialtjenesteloven er nå regulert i<br />
lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, se § 3. Reglene der er<br />
tilnærmet identiske med reglene for refusjon mellom <strong>kommune</strong>r etter dagens<br />
sosialtjenestelov § 10-1 andre ledd.<br />
Inntil videre foreslår departementet å videreføre gjeldende rett, med noen mindre<br />
tilpasninger som nevnt nedenfor i punktene 6.1.2.2 og 6.1.2.3.<br />
Departementet tar imidlertid sikte på å kartlegge omfanget av, og behovet for,<br />
refusjonsordningen. Vi ber spesielt om høringsinstansenes syn på bruken av dagens<br />
refusjonsordning og behovet for å videreføre dagens ordning for utgiftsfordeling mellom<br />
<strong>kommune</strong>ne.<br />
Departementet ser at det særlig kan stilles spørsmål ved om institusjons<strong>kommune</strong>ns<br />
adgang til å kreve refusjon fra tidligere oppholds<strong>kommune</strong> etter utskrivning fra<br />
institusjonen bør videreføres. I de tilfellene hvor beboeren velger å bosette seg i<br />
institusjons<strong>kommune</strong>n etter endt utskrivning, reduseres tilknytningen til den tidligere<br />
oppholds<strong>kommune</strong>n vesentlig. Det kan da fremstå som urimelig at en annen <strong>kommune</strong> enn<br />
bosteds<strong>kommune</strong>n skal dekke utgifter til BPA, støttekontakt, omsorgslønn eller personlig<br />
assistanse. Den nye oppholds<strong>kommune</strong>n, som har størst tilknytning til brukeren, bør også<br />
dekke utgiftene. Det bør videre komme et skjæringspunkt hvor institusjons<strong>kommune</strong>n<br />
overtar finansieringsansvaret, for eksempel ved nytt institusjonsopphold eller når<br />
behovene endrer seg. Dette innebærer at den perioden som en <strong>kommune</strong> kan kreve<br />
refusjon for vil være relativt begrenset. Videre er det vanskelig å se for seg at refusjon<br />
etter utskrivning fra institusjon i dag benyttes i særlig grad. Reglene er tilpasset en annen<br />
tid med mange store institusjoner og en utvikling hvor <strong>kommune</strong>ne ble stilt overfor store<br />
økonomiske utfordringer. Institusjons<strong>kommune</strong>n får videre kompensasjon gjennom<br />
tilskuddsordningen som gjelder for ressurskrevende tjenester. Det er derfor i dag mindre<br />
behov for en refusjonsordning etter utskrivning. En refusjonsordning krever<br />
administrasjon og avtaler mellom <strong>kommune</strong>ne om tjenesteomfang. En eventuell hel eller<br />
delvis oppheving av ordningen vil derfor innebære en forenkling.<br />
42
Departementet har i forslaget til ny forskrift § 2 satt regelen om adgang til å kreve<br />
refusjon for det som i dag regnes som sosiale tjenester etter utskrivning fra institusjon i<br />
parentes, jf. fjerde ledd. Vi ber særlig om tilbakemelding fra høringsinstansene til<br />
spørsmålet om denne regelen bør videreføres.<br />
6.1.2.2 Hvilke tjenester bør en refusjonsordning gjelde?<br />
Ved en videreføring av refusjonsordning for tjenester som i dag er regulert i<br />
sosialtjenesteloven, er spørsmålet først hvilke tjenester unntaksregelen skal gjelde etter ny<br />
lovgivning. Begrepet ”sosiale tjenester” er ikke videreført i ny lov. Det er erstattet av det<br />
mer omfattende begrepet ”helse- og omsorgstjenester”. Dette får konsekvenser for<br />
utformingen av unntaksregelen om hvem som skal dekke kostnadene ved opphold i<br />
institusjon. Begrepet bolig med heldøgns omsorgstjenester foreslås ikke tatt inn i<br />
forskriften ettersom det nå er omfattet av begrepet institusjon, se kapittel 7.<br />
For beboere på institusjon er det i all hovedsak følgende tjenester etter helse- og<br />
omsorgstjenesteloven som er aktuelle, dersom unntaket for utgiftsdekning for tjenester<br />
regulert i sosialtjenesteloven skal videreføres:<br />
a. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, jf.<br />
helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd bokstav b,<br />
b. plass i aldershjem, barnebolig eller bolig med heldøgns helse- og omsorgstjenester<br />
for rusmiddelavhengige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd<br />
bokstav c<br />
c. avlastningstiltak, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd bokstav d<br />
d. omsorgslønn, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6<br />
e. brukerstyrt personlig assistanse, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8<br />
Plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester er i dag en tjeneste etter<br />
sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav d. Refusjon kan derfor kreves for oppholdsutgifter.<br />
Aktuelle institusjoner etter sosialtjenesteloven er kommunale aldershjem, privat<br />
forpleining og boliger der det bor omsorgstrengende barn og unge under 18 år utenfor<br />
foreldrehjemmet.<br />
For å videreføre gjeldende rett på området, foreslår departementet å presisere i forskrift at<br />
det kan kreves refundert utgifter til plass i institusjoner som aldershjem, barnebolig og<br />
bolig med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige.<br />
Utgangspunktet for opphold i andre boformer eller institusjoner hvor hensikten med<br />
oppholdet er å motta helse- og omsorgstjenester, vil normalt være at bosteds<strong>kommune</strong>n<br />
har kjøpt plass og dermed direkte dekker alle utgiftene til mat, opphold etc. Dette er blant<br />
annet tilfellet for spesialiserte tjenester som det ikke er praktisk mulig at den enkelte<br />
<strong>kommune</strong> selv kan tilby. Eksempler på dette er botilbud for døve og døvblinde med behov<br />
for særlig tilrettelagte tjenester. Den enkelte <strong>kommune</strong> gjør da avtale med<br />
botilbudet/institusjonen eller <strong>kommune</strong>n som drifter institusjonen, og dekker utgiftene<br />
direkte.<br />
Omsorgslønn og avlastningstiltak vil først være aktuelt i forbindelse med utskrivning.<br />
43
Departementet har valgt å begrense hvilke tjenester som kan kreves refundert av tidligere<br />
oppholds<strong>kommune</strong> til de nevnte tjenestene. Slik videreføres gjeldende rett i størst mulig<br />
grad på en tydeligere måte.<br />
6.1.2.3 Ansvar for å sørge for tjenester og ansvar for å dekke utgiftene<br />
Dagens sosialtjenestelov § 10-1 andre ledd bestemmer i korte trekk at ”tjenestene skal<br />
ytes” av tidligere oppholds<strong>kommune</strong> når pasienten eller brukeren oppholder seg i<br />
institusjon. Etter utskrivning skal tjenestene ”ytes av” den nye oppholds<strong>kommune</strong>n, men<br />
utgiftene ”kan kreves refundert” av tidligere oppholds<strong>kommune</strong>.<br />
I rundskriv I-1/93 fremgår det på side 195 at ansvaret for å yte tjenester ”gjelder både det<br />
praktiske og økonomiske ansvaret for forpleiningsutgiftene og for personlige utgifter”.<br />
Det kan ikke ha vært meningen at den tidligere oppholds<strong>kommune</strong>n selv faktisk må yte<br />
tjenestene når pasienten eller brukeren er på en institusjon i en annen <strong>kommune</strong>. Det er<br />
vanskelig å få til i praksis. Det er heller ingen holdepunkter i bestemmelsen for at det er<br />
den <strong>kommune</strong>n hvor institusjonen befinner seg som skal beslutte hvilke sosiale tjenester<br />
som skal ytes. Departementet legger derfor til grunn at begrepet ”yte” i sosialtjenesteloven<br />
§ 10-1 er synonymt med begrepet ”sørge for” i den nye loven. Den som skal sørge for å<br />
tilby en tjeneste må også dekke utgiftene. I dag er dette den tidligere oppholds<strong>kommune</strong>n.<br />
I ny lov er ansvaret for å sørge for tjenestene i § 3-1 første ledd lagt til<br />
oppholds<strong>kommune</strong>n. Det er ikke hjemmel for å gjøre unntak fra dette. Det innebærer at<br />
det ikke er hjemmel til å overføre ansvaret for å sørge for tjenester til tidligere<br />
oppholds<strong>kommune</strong>r. Det er kun betalingsansvaret som kan reguleres.<br />
Departementet ønsker imidlertid ikke å innføre en ordning som innebærer at den nye<br />
oppholds<strong>kommune</strong>n alene beslutter hvilke tjenester pasienten eller brukeren skal ha under<br />
institusjonsopphold, mens regningen sendes til den tidligere oppholds<strong>kommune</strong>n. En slik<br />
tredjepartsfinansiering bør i størst mulig utstrekning bygge på dialog og enighet mellom<br />
den <strong>kommune</strong>n som yter tjenestene og den <strong>kommune</strong>n som dekker utgiftene. Dette følger<br />
også av rundskriv I-1/93 hvor det på side 195 uttales at ”dersom en person etablerer seg i<br />
en annen <strong>kommune</strong>, uten at det er tatt kontakt med den tidligere oppholds<strong>kommune</strong>n, blir<br />
denne imidlertid ikke ansvarlig for senere utgifter”.<br />
Departementet foreslår på denne bakgrunn å legge ansvaret for å sørge for tjenester som i<br />
dag regnes som sosiale tjenester, både under opphold i institusjon og etter utskrivning fra<br />
institusjon, på den nye oppholds<strong>kommune</strong>n/institusjonens verts<strong>kommune</strong>. Utgiftene til<br />
tjenestene skal, som i dag, kunne kreves refundert fra pasientens eller brukerens tidligere<br />
oppholds<strong>kommune</strong>. For å sikre nødvendig sammenheng mellom tjenesteomfanget og<br />
finansieringsansvaret, foreslår departementet videre at det bare kan kreves refusjon for<br />
utgifter til tjenester som <strong>kommune</strong>ne er blitt enige om.<br />
Dette innebærer at ansvaret for å sørge for tjenester tilpasses den nye lovens regel om at<br />
det er oppholds<strong>kommune</strong>n som er ansvarlig for tjenestene. På den annen side<br />
opprettholdes gjeldende rett for så vidt gjelder den tidligere oppholds<strong>kommune</strong>ns<br />
finansieringsforpliktelser. Kravet om kontakt og dialog mellom <strong>kommune</strong>ne presiseres<br />
slik at det kreves enighet om tjenester som skal refunderes. Dette hindrer ikke<br />
44
oppholds<strong>kommune</strong>n i å yte andre eller mer omfattende tjenester i tillegg til de det oppnås<br />
enighet om, men utgiftene for disse vil ikke kunne kreves refundert.<br />
6.1.2.4 Vedrørende <strong>kommune</strong>r med fritidsboliger mv.<br />
Kommunene er i dag forpliktet til å yte nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester til<br />
enhver som bor eller oppholder seg i <strong>kommune</strong>n. Dette medfører at hytte<strong>kommune</strong>r og<br />
ferie<strong>kommune</strong>r må yte hjelp til personer som ferierer i <strong>kommune</strong>n. Det er ikke knyttet<br />
noen refusjonsordninger til slike utgifter.<br />
Dette er en rettsteknisk god regel ettersom den er enkel å forholde seg til samtidig som<br />
pasienter og brukere unngår å bli kasteballer mellom <strong>kommune</strong>r. Videre hindrer løsningen<br />
byråkratiske oppgjørsordninger mellom <strong>kommune</strong>r.<br />
En eventuell gjestepasientordning kan være vanskelig å utforme på en hensiktsmessig<br />
måte. Det kan være vanskelig presist å avgrense hvilke pasienter og brukere som skal<br />
omfattes av en slik ordning. Skal det avgrenses til hytteeiere og hotellgjester, eller skal<br />
tilfeldig besøkende også omfattes, eventuelt knyttet opp mot krav om en bestemt<br />
oppholdstid. Erfaringene fra sosialtjenesteloven § 10-1 andre ledd, jfr. § 11-1 andre ledd,<br />
som har en slik oppgjørsordning, viser at denne type bestemmelser kan skape vanskelige<br />
tvistesaker mellom <strong>kommune</strong>r.<br />
Plikten til å yte og finansiere helse- og sosialtjenester til personer som ikke er<br />
folkeregistrert i <strong>kommune</strong>ne medfører økte utgifter for turist<strong>kommune</strong>r og<br />
hytte<strong>kommune</strong>r. Borgeutvalget, som ble opprettet for å gjennomgå og evaluere<br />
inntektssystemet for kommunal sektor (NOU 2005:18), var også inne på dette temaet.<br />
Utvalgets vurdering var at turistvirksomhet og fritidsboliger i stor grad må betraktes som<br />
en del av de aktuelle <strong>kommune</strong>rs næringsgrunnlag, og at de utgifter som følger av<br />
turistvirksomhet og fritidsboliger ikke er prinsipielt forskjellig fra de utgifter som følger<br />
av annen næringsvirksomhet. I dette regnestykket må man også ta med at turister og<br />
hyttebeboere medfører økte inntekter for verts<strong>kommune</strong>n. Fylkesmannen vil dessuten ved<br />
sin tildeling av skjønnsmidler til <strong>kommune</strong>ne ta hensyn til <strong>kommune</strong>r som har høye<br />
kostnader på grunn av mange fritidsboliger.<br />
Spørsmålet er drøftet i Prop 91 L (2010-2011) om lov om kommunale helse- og<br />
omsorgstjenester (helse- og omsorgsloven) i punkt 39.6. Etter en helhetsvurdering har<br />
departementet valgt å videreføre dagens oppholdsprinsipp som den klare hovedregel. For å<br />
ha en mulighet til å videreføre unntaket for institusjonsbeboere etter sosialtjenesteloven<br />
§ 11-1, andre ledd, ble det foreslått en hjemmel for at departementet kan gi forskrifter om<br />
utgiftsfordelingen mellom to eller flere <strong>kommune</strong>r og om behandling av tvister mellom<br />
<strong>kommune</strong>r om utgiftsfordeling (lovforslaget § 11-1). Meningen med å gi departementet en<br />
fullmakt til å forskriftsregulere utgiftsfordelingen mellom <strong>kommune</strong>r var først og fremst å<br />
ha en mulighet til å bringe en detaljert og komplisert regulering ned på et mer håndterlig<br />
forskriftsnivå. Det gjør tilpasningsarbeidet enklere, og detaljeringsgraden kan være større.<br />
Helse- og omsorgskomiteen synes å dele dette synet, jf. Innst. 424 L (2010-2011) side 45:<br />
”Komiteen deler synet på at det er oppholdsprinsippet som må legges til grunn for<br />
<strong>kommune</strong>ns sørge for-ansvar. Komiteen ser selvsagt at dette kan føre til ekstra belastninger i<br />
45
perioder for eksempel for ”ferie<strong>kommune</strong>r”, men viser til at dette er en faktor som vurderes<br />
ved skjønnsmiddeltildelingen. Komiteen ser at en kombinert oppholds/bostedsordning eller<br />
en slags gjestepasientordning fort kan føre til økt byråkrati. Komiteen merker seg at<br />
lovforslaget gir departementet anledning til å forskriftsfeste en utgiftsdeling mellom<br />
bosteds<strong>kommune</strong> og oppholds<strong>kommune</strong>”.<br />
Sett på denne bakgrunn finner departementet derfor ikke nå grunnlag for å foreslå en<br />
utvidelse av dagens refusjonsordning.<br />
6.1.3 Økonomiske og administrative endringer<br />
Forskriftsforslaget viderefører i all hovedsak gjeldende rett. Forslaget om å forskriftsfeste<br />
at refusjonskrav overfor tidligere oppholds<strong>kommune</strong> bare kan gjøres gjeldende for<br />
tjenester det er enighet om skal ytes, er en presisering av hvordan gjeldende rett må<br />
oppfattes. Presiseringen vil bidra til å unngå uheldige utslag av tredjepartsfinansiering.<br />
6.1.4 Forslag til forskrift<br />
Forskrift om <strong>kommune</strong>ns dekning av utgifter til helse- og omsorgstjenester<br />
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet XX desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om<br />
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 11-1 andre ledd.<br />
§ 1 Hovedregel<br />
Kommunen skal dekke kostnadene ved de helse- og omsorgstjenestene som den har<br />
ansvar for å yte eller sette i verk etter helse- og omsorgstjenesteloven.<br />
§ 2 Refusjon<br />
For den som oppholder seg i institusjon kan <strong>kommune</strong>n kreve refusjon av den<br />
<strong>kommune</strong>n som var oppholds<strong>kommune</strong> forut for inntak i institusjonen for utgifter til<br />
personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, jf. helse- og<br />
omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b.<br />
Kommunen kan kreve refusjon av den <strong>kommune</strong>n som var oppholds<strong>kommune</strong> forut<br />
for inntak i institusjonen for utgifter til plass i aldershjem, barneboliger og bolig med<br />
heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige, jf. helse- og<br />
omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd bokstav c.<br />
For tjenester i forbindelse med utskriving og etablering fra institusjon, i den grad<br />
behovet for disse tjenestene oppstår før utskrivingen, kan <strong>kommune</strong>n kreve refusjon for<br />
utgifter til følgende tjenester av den <strong>kommune</strong>n som var oppholds<strong>kommune</strong> forut for<br />
inntak i institusjon:<br />
a) personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, jf.<br />
helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b,<br />
b) avlastningstiltak, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d<br />
c) omsorgslønn, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6<br />
d) brukerstyrt personlig assistanse, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8<br />
46
(Etter utskrivingen fra institusjon kan den <strong>kommune</strong>n der vedkommende tar opphold<br />
kreve refusjon for utgifter til tjenester som nevnt i andre ledd av den <strong>kommune</strong>n som var<br />
oppholds<strong>kommune</strong> forut for inntak i institusjon.)<br />
Krav om refusjon etter bestemmelsene her kan bare fremmes i den grad det er<br />
oppnådd enighet med den <strong>kommune</strong>n som var oppholds<strong>kommune</strong> forut for inntak i<br />
institusjonen.<br />
§ 3 Vederlag<br />
Kommunen kan også kreve vederlag fra den som mottar tjenester etter helse- og<br />
omsorgstjenesteloven når dette følger av lov eller forskrift.<br />
6.2 Disponering av kontantytelser fra folketrygden<br />
6.2.1 Gjeldende rett<br />
6.2.1.1 Institusjonenes disposisjonsrett<br />
Vergemålsloven § 38 bestemmer at ”vergen handler på den umyndiges vegne i<br />
formuessaker, når ikke annet er bestemt, og styrer hans midler i den utstrekning dette ikke<br />
hører under overformynderiet eller den umyndige selv, eller ved gyldig bestemmelse av<br />
arvelater eller giver er overlatt til andre”. Dette innebærer at det er vergen som skal<br />
disponere kontantytelsene fra blant annet folketrygden, dersom annet ikke er bestemt av<br />
arvelater eller ved lov.<br />
Folketrygdloven § 22-4 regulerer disponering av ytelser til langtidspasienter i<br />
helseinstitusjon og gjør unntak fra vergemålsloven. Første og andre ledd bestemmer<br />
følgende:<br />
”For den som er innlagt i en helseinstitusjon for langtidspasienter, og som ikke er i stand til å<br />
disponere ytelsen selv, skal ytelsen utbetales til institusjonen. Helseinstitusjonen skal forvalte<br />
midlene til beste for den som har rett til ytelsen. Lov av 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for<br />
umyndige skal ikke gjelde for trygdemidler som forvaltes av helseinstitusjoner.<br />
Denne paragrafen gjelder bare for trygdemidler opptil 3/4 av grunnbeløpet”.<br />
Bestemmelsene gjelder uttrykkelig langtidspasienter som er innlagt i en institusjon som<br />
går inn under lov om spesialisthelsetjenesten, men departementet kan gi forskrifter om at<br />
de også skal omfatte langtidspasienter som er innlagt i andre institusjoner. Ifølge fjerde<br />
ledd kan departementet gi forskrifter om hvem som skal fatte vedtak etter paragrafen om<br />
disponering av trygdemidler på vegne av pasienter, og om forvaltning og regnskap.<br />
Det er gitt to forskrifter for spesialisthelsetjenesten:<br />
Forskrift 20. mars 1973 nr. 02 om disponering av kontantytelser fra folketrygden til<br />
personer innlagt i helseinstitusjoner for langtidspasienter (inkluderer regulering av<br />
trivselsordninger)<br />
Forskrift 20. mars 1973 nr. 9769 om disponering av kontantytelser fra folketrygden til<br />
pasienter i privat forpleining etter spesialisthelsetjenesteloven § 8-3.<br />
47
Kommunehelsetjenesteloven § 6-8 nr. 1 gir likelydende regler for sykehjem:<br />
”Ledelsen for sykehjem skal ha fullmakt til å disponere kontantytelser etter lov om<br />
folketrygd for pasient som ikke er i stand til å disponere midlene selv. Midlene skal nyttes<br />
slik at de kommer pasienten personlig til gode. Oppsparte midler som overstiger 3/4 av<br />
folketrygdens grunnbeløp, forvaltes ikke av institusjonen. Reglene i loven om vergemål for<br />
umyndige får ikke anvendelse på midler som institusjonen forvalter”.<br />
Departementet kan etter § 6-8 nr. 3 fastsette forskrifter om disponering av kontantytelser<br />
på vegne av pasienter. Etter sosialtjenesteloven § 7-11 fjerde ledd bokstav c, kan Kongen<br />
gi forskrifter om forvaltning av beboernes midler.<br />
Disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i institusjon i <strong>kommune</strong>ne<br />
er med hjemmel i de tre ovenfor nevnte lovene regulert i to tilnærmet likelydende<br />
forskrifter:<br />
Forskrift 11. desember 1988 nr. 1018 om disponering av kontantytelser fra<br />
folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie<br />
(disponeringsforskriften)<br />
Forskrift 4. desember 1992 nr. 915 til lov om sosiale tjenester, kapittel 6 (ved opphold<br />
i bolig med heldøgns omsorgstjenester)<br />
I korte trekk er innholdet i de to forskriftene som følger:<br />
Kontantytelser fra folketrygden til beboere skal fra og med den annen måned etter<br />
innflyttingsmåneden innbetales av Arbeids- og velferdsetaten til bank eller postsparebank.<br />
Kontoen skal stilles til beboerens disposisjon.<br />
Ledelsen for institusjonen eller boligen skal disponere kontantytelsene for de beboere som<br />
ikke selv er i stand til å disponere midler. Disposisjonsretten gjelder ikke beboerens<br />
øvrige oppsparte midler. Vedtak om dette fattes av sykehjemmets lege eller<br />
<strong>kommune</strong>legen. Ledelsen for institusjonen eller boligen, i samråd med verge, hjelpeverge<br />
eller pårørende, bestemmer hvem som skal ha fullmakt til å utta midler på beboerens<br />
konto og om kontroll med bruk av midlene. Midlene skal disponeres slik at de kommer<br />
beboeren til gode med sikte på å dekke vedkommendes personlige behov, interesser og<br />
ønsker. Midlene kan ikke nyttes til dekning av driftsutgifter.<br />
Når de oppsparte midlene overstiger grensen for når overformynderiet skal forvalte<br />
midlene etter vergemålsloven (75 000 kroner), skal hele beløpet overføres til<br />
overformynderiet. Her skiller de to forskriftene seg noe fra hverandre ved at det for<br />
sykehjem og boform for heldøgns pleie gjelder særlige regler for midler som overstiger ¾<br />
av folketrygdens grunnbeløp (ca. 56 700 kroner). Differansen mellom dette og grensen for<br />
overformynderiet skal settes på rentebærende konto. Ledelsen for boformen skal føre<br />
regnskap for bruken av de midler som tas ut av de enkelte beboerkonti, for beboere som<br />
ikke selv er i stand til å disponere midlene.<br />
Ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov § 12-4 fjerde ledd viderefører gjeldende<br />
hjemmelsgrunnlag for forskriftsregulering, hvor det bestemmes at Kongen kan gi forskrift<br />
om ”forvaltning av beboernes midler”. Bestemmelsene i <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven § 6-<br />
48
8 nr. 1 er ikke foreslått videreført i ny lov. Folketrygdloven § 22-4 gir uansett tilstrekkelig<br />
hjemmel for å regulere institusjonenes disposisjonsrett i forskrift.<br />
6.2.1.2 Trivselsordninger på institusjon<br />
Ved helseinstitusjoner for langtidspasienter kan det i medhold av folketrygdloven § 22-5<br />
opprettes felles trivselsordninger som blir betalt med en del av pasientenes trygdemidler.<br />
Tilskuddet fra den enkelte pasient kan ikke settes høyere enn et beløp som på årsbasis<br />
svarer til 6,25 prosent av grunnbeløpet. Departementet kan gi forskrifter om at<br />
bestemmelsene også skal gjelde for langtidspasienter som er innlagt i andre institusjoner<br />
enn de som går inn under spesialisthelsetjenesteloven.<br />
Kommunehelsetjenesteloven § 6-8 nr. 2 bestemmer følgende:<br />
”Hvis pasienter i sykehjem ønsker opprettet felles trivselsordning finansiert av pasientene<br />
selv, skal institusjonens ledelse medvirke til å få etablert en slik ordning. Ledelsen kan også<br />
selv ta initiativet til å opprette felles trivselsordning som nevnt.<br />
Institusjonens ledelse skal utarbeide vedtekter for trivselsordningen, herunder om størrelsen<br />
av pasientens tilskott til felles trivselskonto og om disponering av midlene. Er det ved<br />
institusjonen opprettet pasientforening eller lignende, skal utarbeidelsen av vedtekter skje i<br />
samarbeid med foreningen.<br />
Tilskott til trivselskonto fra den enkelte pasient kan ikke settes høyere enn et beløp som på<br />
årsbasis svarer til 6,25 prosent av folketrygdens grunnbeløp.<br />
For pasient som nevnt i nr. 1 første punktum kan institusjonens ledelse – etter å ha innhentet<br />
uttalelse fra verge eller pårørende – treffe beslutning om at vedkommende skal være med i<br />
felles trivselsordning ved institusjonen.<br />
Vedtektene for felles trivselsordning skal godkjennes av departementet”.<br />
6.2.2 Departementets vurderinger og forslag<br />
6.2.2.1 Primært forslag – oppheve institusjonenes disposisjonsrett<br />
Etter departementets oppfatning er det ikke lenger naturlig å anse sykehjemmet eller<br />
institusjonen som den nærmeste til å disponere over deler av pasientens midler. Samtidig<br />
fremstår forskriftene som noe utdatert. I dag utbetales trygdepenger direkte til den enkelte<br />
pasients eller beboers egen konto. Det kan derfor være vanskelig å skille ut hvilke midler<br />
som er såkalte kontantytelser som faller inn under forskriften, og hva som må anses for å<br />
være øvrige midler som faller utenfor forskriftens virkeområde.<br />
De samme hensynene gjør seg trolig gjeldende også for institusjoner og privat pleie i<br />
spesialisthelsetjenesten.<br />
I praksis bør pasienter eller beboere som ikke selv er i stand til å disponere sine midler<br />
derfor få hjelp og bistand enten av nærmeste pårørende eller av en hjelpeverge som<br />
utnevnes for vedkommende etter bestemmelser i vergemålsloven. Det er for øvrig<br />
anledning til å delegere disponering av midler videre til institusjon ved fullmakt og avtale.<br />
49
Departementet foreslår på denne bakgrunn primært å oppheve folketrygdloven § 22-4 og<br />
ikke å videreføre følgende forskrifter:<br />
Forskrift 11. desember 1988 nr. 1018 om disponering av kontantytelser fra<br />
folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie<br />
(disponeringsforskriften)<br />
Kapittel 6 i forskrift 4. desember 1992 nr. 915 til lov om sosiale tjenester<br />
Forskrift 20. mars 1973 nr. 02 om disponering av kontantytelser fra folketrygden til<br />
personer innlagt i helseinstitusjoner for langtidspasienter<br />
Forskrift 20. mars 1973 nr. 9769 om disponering av kontantytelser fra folketrygden til<br />
pasienter i privat forpleining etter spesialisthelsetjenesteloven § 8-3.<br />
Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det er et reelt behov for<br />
institusjonenes disposisjonsrett eller om forskriftene bør oppheves.<br />
6.2.2.2 Sekundært forslag - tilpasning av forskriftsverket<br />
Sekundært, dersom høringssvarene viser at det likevel eksisterer et klart behov for<br />
reglene om institusjonenes disposisjonsrett, vil departementet vurdere å gjøre endringer<br />
som harmoniserer og tilpasser forskriftsverket på området. Nedenfor følger en vurdering<br />
av, og forslag til, ny forskrift for institusjoner som yter tjenester etter ny helse- og<br />
omsorgstjenestelov.<br />
Harmonisering<br />
Forutsatt behov for videreføring av forskriftene, foreslår departementet å samle de to<br />
forskriftene som gjelder institusjoner i <strong>kommune</strong>ne i én felles forskrift. Dette er<br />
nødvendig når helse- og omsorgstjenesten blir én tjeneste. Dette medfører blant annet<br />
følgende endringer:<br />
Forskriften gjelder også for kontantytelser fra tjenestepensjonsordning eller<br />
personskadetrygd som omfattes av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser<br />
og som utbetales under ett gjennom Arbeids- og velferdsetaten (ny for sykehjem).<br />
Det bør presiseres at det ikke er anledning til å ta beslutning om<br />
disposisjonsovertakelse for beboere som er mentalt friske, men som av fysiske årsaker<br />
er ute av stand til å disponere over sine midler.<br />
Beslutningen om disposisjonsrett skal fattes i samråd med nærmeste pårørende og den<br />
som har det daglige ansvaret for beboeren (bestyrer, avdelingsleder eller lignende).<br />
Bestemmelsen om at det ikke kan fattes beslutning om disposisjonsrett for det beløpet<br />
som overstiger ¾ av folketrygdens grunnbeløp videreføres, i tråd med folketrygdloven<br />
§ 22-4.<br />
Under samme forutsetning foreslås enkelte mindre endringer for å harmonisere reglene<br />
med det som gjelder i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder blant annet følgende<br />
endringer:<br />
Bestemmelsen om at departementet kan bestemme at forskriften skal gjelde hele eller<br />
deler av institusjon foreslås ikke videreført.<br />
Betalingen til bank skjer etter ”institusjonens anvisning”.<br />
50
Institusjonen kan bestemme at også trygdeytelser som beboeren er berettiget til i tiden<br />
før den annen kalendermåned etter at vedtak fattes, skal innbetales på bankkonto.<br />
Institusjonens ledelse gir skriftlig fullmakt til den som kan ta ut midler fra beboerens<br />
bankkonto, og fører kontroll med bruken av midlene.<br />
Merknadene er oppdatert i tråd med merknadene til forskrift 20. mars 1973 nr. 9769<br />
om disponering av kontantytelser fra folketrygden til pasienter i privat forpleining<br />
etter spesialisthelsetjenesteloven § 8-3.<br />
Forutsatt behov for videreføring av forskriftene, tar departementet sikte på ved en senere<br />
anledning å utarbeide en felles forskrift om disponering av kontantytelser for<br />
spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.<br />
Stortinget har behandlet forslag til ny vergemålslov, jf. Prop. 4 L (2009-2010). Tidspunkt<br />
for ikrafttredelse er ikke vedtatt. Når ikrafttredelsestidspunktet blir kjent, vil<br />
departementet sørge for å foreslå nødvendige endringer i forskriften.<br />
Nærmere om krav om egen konto for beboere som er i stand til å disponere ytelsene<br />
selv<br />
Folketrygdloven § 22-4 bestemmer at ”for den som ikke er i stand til å disponere ytelsen<br />
selv, skal ytelsen utbetales til institusjonen”. Bestemmelsen gjelder ifølge tredje ledd<br />
langtidspasienter. De fire forskriftene gitt med hjemmel i bestemmelsen bestemmer<br />
imidlertid at kontantytelsene til alle pasienter eller beboere skal utbetales til en egen konto<br />
etter institusjonens anvisning, uavhengig av om de er i stand til å disponere ytelsen selv.<br />
Departementet kan ikke se at det er klar hjemmel i lov til å forskriftsfeste en slik regel av<br />
betydning for den enkeltes forvaltning av egne midler. Det er trolig lagt til grunn at<br />
tilstrekkelig hjemmel følger av folketrygdlovens, sosialtjenestelovens og<br />
<strong>kommune</strong>helsetjenestelovens bestemmelser om at Kongen og departementet kan gi<br />
forskrifter om forvaltning av beboernes midler og til utdyping av loven.<br />
Departementet viser til at det først er når det konstateres og fattes vedtak om at en beboer<br />
ikke evner å disponere egne ytelser fra folketrygden at institusjonen får rett og plikt til å<br />
disponere over ytelsene. Det er derfor ikke grunn til å kreve at beboeres ytelser fra<br />
folketrygden overføres til en egen konto anvist av institusjonen før slikt vedtak er fattet.<br />
Forutsatt at det konstateres et behov for videreføring av forskriftene, foreslår<br />
departementet derfor å begrense virkeområdet for forskriftene om disponering av<br />
kontantytelser ved at kravet om å sette kontantytelser på egen konto kun skal gjelde for<br />
beboer som ikke er i stand til å disponere ytelsene selv. Institusjonen bør rutinemessig, og<br />
så tidlig som mulig, vurdere beboerens evne til selv å disponere ytelsene.<br />
Andre forslag til endringer<br />
Endringsforslaget vil blant annet innebære følgende endringer i de fire forskriftene om<br />
disponering av kontantytelser:<br />
Forskriftenes virkeområde begrenses til beboere som ikke er i stand til å disponere<br />
ytelsene selv.<br />
51
Bestemmelsen om at ytelsene kan utbetales direkte til beboeren uten å gå over<br />
bankkonto foreslås opphevet, ettersom dette kun vil være aktuelt for de tilfellene hvor<br />
beboeren har disposisjonsrett. Bestemmelsen er for øvrig ikke tilpasset dagens praksis<br />
for overføring av ytelser.<br />
Arbeids- og velferdsforvaltningens plikt til å innbetale kontantytelsene til egen konto<br />
vil ikke lenger gjelde to måneder etter innleggelse, men to måneder etter at vedtak om<br />
institusjonens disposisjonsrett er fattet.<br />
Det er ikke behov for at kontoen skal stilles til beboerens disposisjon etter at vedtak<br />
om manglende disposisjonsevne er fattet.<br />
Av praktiske hensyn innarbeides disse endringene i dette høringsnotatet kun i forbindelse<br />
med forslaget til ny disponeringsforskrift for kommunale helse- og omsorgstjenester i<br />
punkt 6.2.4. Tilsvarende endringer foreslås for de to forskriftene som gjelder<br />
spesialisthelsetjenesten.<br />
6.2.3 Særlig om trivselsordning<br />
Forskriftene om felles trivselsordning med hjemmel i folketrygdloven § 22-5 foreslås<br />
foreløpig videreført, kun med tekniske endringer.<br />
Departementet er imidlertid i tvil om det er hensiktsmessig å videreføre den lovfestede<br />
frivillige trivselsordningen på institusjon i samme utstrekning som i dag.<br />
Bakgrunnen for dette er at det også uten lovhjemmel er anledning for beboerne å<br />
organisere trivselstiltak og det faktum at beboere på institusjoner i dag gjennomgående er<br />
sykere og mer svekkede enn tilfellet var da ordningen ble innført. På rusinstitusjoner vil<br />
beboerne normalt være i tilstrekkelig fysisk form til å delta på turer og andre aktiviteter<br />
som krever ressurser. Det vil her trolig også være behov for aktiviteter ut over det et<br />
behandlingsopplegg kan tilby. Sykehjemsbeboere derimot, er i mange tilfeller svært<br />
svekket fysisk og mentalt. Det kan stilles spørsmål ved rimeligheten av å innføre<br />
ordninger hvor inntil 6,25 prosent av beboernes trygdemidler settes av til trivselstiltak<br />
som mange beboere ikke vil ha forutsetninger for å nyttiggjøre seg.<br />
Det fremgår ikke i dag av lov eller forskrift at det er opp til den enkelte beboer eller<br />
pasient, eventuelt en representant for vedkommende, å beslutte om man ønsker å delta i<br />
trivselsordningen. Institusjonen skal ifølge <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven § 6-8 fatte<br />
beslutningen om deltakelse for de som ikke selv kan disponere egne midler, etter å ha hørt<br />
verge eller pårørende. Bestemmelsen er ikke videreført i ny lov.<br />
På denne bakgrunn ber departementet høringsinstansene om synspunkter på følgende:<br />
Er det behov for dagens regulering av felles trivselsordning?<br />
Bør reguleringen oppheves helt eller delvis?<br />
Hvis ja, er det forskjell på de ulike institusjonene? Er det forskjell på<br />
spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester?<br />
Bør det forskriftsfestes at den enkelte beboer eller pasient, eventuelt en representant<br />
for vedkommende, selv kan beslutte å delta i trivselsordningen?<br />
52
6.2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser<br />
Departementets primære forslag om å oppheve reglene om institusjonenes disposisjonsrett<br />
over kontantytelser fra folketrygden vil innebære at vergemålslovens bestemmelser<br />
gjelder fullt ut. I praksis vil derfor pasienter eller beboere som ikke selv er i stand til å<br />
disponere sine midler måtte bistås enten av nærmeste pårørende eller av en verge som<br />
utnevnes for vedkommende etter bestemmelser i vergemålsloven. Institusjonen vil også<br />
kunne gis fullmakt ved behov. Kommunene, institusjonene og Arbeids- og velferdsetaten<br />
vil få reduserte administrative forpliktelser.<br />
En eventuell harmonisering av forskriftene om disponering av kontantytelser i<br />
institusjoner i <strong>kommune</strong>ne vil ikke få økonomiske konsekvenser. Regelverket forenkles<br />
ved at det kun blir én forskrift å forholde seg til.<br />
En eventuell begrensning av kravet om egen konto etter institusjonens anvisning til kun å<br />
gjelde beboere som ikke er i stand til å disponere egne ytelser, vil redusere <strong>kommune</strong>nes,<br />
institusjonenes og Arbeids- og velferdsforvaltningens administrative oppgaver noe.<br />
6.2.5 Sekundært forslag til ny forskrift<br />
Som nevnt foreslår departementet primært å oppheve forskriftene om institusjonenes<br />
disposisjonsrett. Subsidiært, - dersom høringsuttalelsene viser fortsatt behov for slik<br />
forskrift, foreslår departementet forskriftsbestemmelsene i §§ 1 til 9, samt § 14, i forslaget<br />
nedenfor. Forskriftsbestemmelsene om trivselsordning i §§ 10 til 14 foreslås uansett<br />
videreført, men med tekniske endringer. Ny forskrift om disponering av kontantytelser fra<br />
folketrygden under opphold i institusjon som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven og<br />
felles trivselsordning skal da lyde:<br />
Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i<br />
institusjon som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven og felles trivselsordning<br />
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet XX desember 2011med hjemmel i folketrygdloven §§ 22-4 og<br />
22-5<br />
(Merket med kursiv er endringer sammenlignet med forskrift 20. mars 1973 nr. 02 om disponering av<br />
kontantytelser fra folketrygden til personer innlagt i helseinstitusjoner for langtidspasienter.)<br />
§ 1 Virkeområde<br />
Denne forskrift gjelder disponering av kontantytelser fra folketrygden til beboere i<br />
institusjon som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c<br />
som ikke er i stand til å disponere ytelsen selv.<br />
Likeledes gjelder forskriften for kontantytelser fra tjenestepensjonsordning eller<br />
personskadetrygd som omfattes av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og<br />
som utbetales under ett gjennom Arbeids- og velferdsetaten til beboere som nevnt.<br />
§ 2 Utbetaling av kontantytelser<br />
Kontantytelser fra folketrygden til beboer som omfattes av denne forskriften skal fra<br />
og med den annen måned etter at vedtak etter § 3 er fattet innbetales av Arbeids- og<br />
velferdsetaten til bank eller postsparebank etter institusjonens nærmere anvisning.<br />
53
Beboeren avgjør hvilken bank som bør benyttes. Midlene skal anbringes på rentebærende<br />
konto for hver enkelt beboer.<br />
Institusjonen kan bestemme at også trygdeytelser som beboeren er berettiget til i tiden<br />
før den annen kalendermåned etter vedtaket, skal innbetales på bankkonto som nevnt i<br />
første ledd.<br />
§ 3 Ledelsens disposisjonsrett<br />
Ledelsen for institusjonen skal disponere kontantytelse som nevnt i § 1 for de beboere<br />
som ikke selv er i stand til å disponere midler. Det er ikke anledning til å ta beslutning i<br />
henhold til første punktum for pasienter som er mentalt friske, men som av fysiske årsaker<br />
er ute av stand til å disponere over sine midler.<br />
Dersom beboeren ikke har verge eller hjelpeverge, skal institusjonen melde fra til<br />
fylkesmannen dersom det anses for å være behov for umyndiggjørelse eller hjelpeverge,<br />
jf. umyndiggjørelsesloven av 28. november 1898 § 3 andre ledd andre punktum.<br />
Vedtak om slik disposisjonsrett som nevnt i første ledd skal fattes av institusjonens<br />
lege eller <strong>kommune</strong>legen. Dersom beboeren har verge eller hjelpeverge som har i oppdrag<br />
å ivareta beboerens økonomiske interesser, kan vedtaket bare fattes dersom vergen eller<br />
hjelpevergen har samtykket i en ordning som nevnt. Beslutningen skal fattes i samråd med<br />
nærmeste pårørende og den som har det daglige ansvaret for beboeren. Vedtaket kan<br />
gjøres tidsavgrenset. Spørsmålet om fortsatt disposisjonsrett skal i så fall tas opp til ny<br />
vurdering minst tre måneder før perioden utløper.<br />
Når beboeren ikke har verge eller hjelpeverge skal det alltid foreligge uttalelse fra<br />
lege som omhandler vedkommendes evne til å disponere egne midler.<br />
§ 4 Om vedtaket<br />
Vedtaket etter § 3 tredje ledd skal være skriftlig og det skal føres inn i beboerens<br />
journal. Beboeren, dennes verge eller hjelpeverge, nærmeste pårørende, <strong>kommune</strong>ns helse-<br />
og omsorgstjeneste og fylkesmannen skal ha kopi av vedtaket.<br />
§ 5 Fullmakt<br />
I tilfelle som nevnt i § 3 bestemmer ledelsen for institusjonen eller boligen, i samråd<br />
med verge, hjelpeverge eller pårørende, hvem som skal ha fullmakt til å utta midler på<br />
beboerens konto og om kontroll med bruk av midlene.<br />
Institusjonens ledelse gir skriftlig fullmakt til den som kan ta ut midler fra beboerens<br />
bankkonto, og fører kontroll med bruken av midlene.<br />
§ 6 Om disposisjonene<br />
Midlene skal disponeres slik at de kommer beboeren til gode med sikte på å dekke<br />
vedkommendes personlige behov, interesser og ønsker. Midlene kan ikke nyttes til<br />
dekning av driftsutgifter.<br />
Så fremt beboeren har pårørende, verge eller hjelpeverge som har god personlig<br />
kontakt med beboeren, skal vedkommende tas med på råd når det dreier seg om større<br />
disposisjoner. Det skal avtales hvilket beløp som skal regnes som en større disposisjon.<br />
§ 7 Beløpsgrenser<br />
54
Den myndighet ledelsen for boformen har etter bestemmelsene i § 3 og § 6 til å<br />
disponere midler på beboerens konto gjelder ikke eventuelt oppsparte midler som<br />
overstiger 3/4 av folketrygdens grunnbeløp, jf. folketrygdloven § 22-4. Dersom midler<br />
som overstiger denne ramme, ikke kan overføres til overformynderiet, skal de settes inn<br />
på særskilt konto, som bare ved spesielle behov for beboeren kan disponeres av<br />
helseinstitusjonen. Også disse midler innsatt på spesiell konto skal være undergitt vanlig<br />
revisjon (institusjonens revisjon).<br />
Den særskilte konto for overskytende midler kan disponeres av institusjonen hvis<br />
beboeren har behov for utbetalinger som ikke kan dekkes over vedkommendes ordinære<br />
konto. Ved slike behov kan institusjonen tilbakeføre midler fra den spesielle konto til<br />
beboerens ordinære konto.<br />
§ 8 Avvikling<br />
Ved beboerens død skal det i meldingen til lensmann eller skifterett gis opplysninger<br />
om avdødes formuesstilling, herunder om størrelsen av midler i bank som disponeres av<br />
ledelsen eller midler som er overført til overformynderiet. Bankens navn og kontonummer<br />
skal oppgis. Etter anmodning skal bankbøker og andre midler overlates til lensmannen,<br />
tingretten eller til personer som kan legge frem skifteattest og eventuelt skriftlig fullmakt<br />
fra øvrige arvinger.<br />
§ 9 Regnskap<br />
Ledelsen for boformen skal føre regnskap for bruken av de midler som tas ut av de<br />
enkelte beboerkonti, for beboere som ikke selv er i stand til å disponere midlene. Det skal<br />
føres særskilt regnskap for hver enkelt beboer. Regnskapet skal undergis revisjon av<br />
<strong>kommune</strong>revisor. Utskrift av revidert regnskap og bankkonto for beboer skal sendes<br />
nærmeste pårørende eller verge en gang årlig.<br />
§ 10 Trivselsråd<br />
Hvor felles trivselsordning er opprettet, eller ønskes opprettet, i medhold av<br />
folketrygdloven § 22-5 forvaltes denne av institusjonen med bistand av et trivselsråd.<br />
Trivselsrådet skal ikke ha mer enn 5 medlemmer. I rådet bør beboeren,<br />
foreldre/pårørende og institusjonen være representert. Vedtektene for trivselsordningen<br />
bør angi nærmere hvordan rådet skal oppnevnes og sammensettes.<br />
Rådet skal fremme forslag til konkrete trivselstiltak og på andre måter arbeide for å<br />
fremme trivselsordningens formål.<br />
Departementet kan godkjenne avvik fra bestemmelsene om trivselsråd når særlige<br />
grunner foreligger.<br />
§ 11 Bruk av midlene<br />
Midlene skal nyttes til trivselstiltak som kan komme flest mulig av beboerne til gode,<br />
eventuelt vekslende grupper over lengre tidsrom. Det bør legges opp til varierte tiltak der<br />
det så vidt mulig tas hensyn til individuelle behov og interesser. Det bør være et siktemål<br />
at beboerne så langt mulig gjøres delaktige i samfunnets generelle fritids- og kulturtilbud.<br />
Trivselsmidlene kan ikke nyttes til dekning av driftsutgifter, og heller ikke til tiltak som<br />
vil medføre driftsutgifter for institusjonen eller som kan påregnes å ville få<br />
55
udsjettmessige konsekvenser, med mindre saken på forhånd er godkjent av bevilgende<br />
myndigheter.<br />
I saker som vedrører anskaffelse av varige trivselsgoder som f.eks. fast eiendom til<br />
feriested, bil eller annen formuesgjenstand av betydelig verdi, treffes avgjørelsen av<br />
styret.<br />
Trivselsmidlene skal stå på særskilt bankkonto. Uttak av midler kan bare foretas av<br />
institusjonens ledelse eller den ledelsen gir fullmakt.<br />
Det skal føres regnskap for bruken av midlene, og ved utgangen av hvert kalenderår<br />
skal trivselsrådet tilstilles regnskapsutdrag. Regnskapet skal undergis vanlig revisjon.<br />
Departementet kan samtykke i at to eller flere institusjoner etablerer en felles<br />
trivselsordning.<br />
§ 12 Vedtekter og opphør<br />
Vedtektene skal godkjennes av departementet.<br />
Vedtektene for trivselsordningen skal alltid angi:<br />
1. Formålet med trivselsordningen.<br />
2. Den institusjon, avdeling eller beboergruppering som trivselsordningen omfatter.<br />
3. Størrelsen av innskudd, som pr. år ikke må overstige 25 prosent av folketrygdens<br />
grunnbeløp.<br />
4. Trivselsrådets størrelse og sammensetning, dets oppgaver og regler for dets virksomhet.<br />
5. Regler i tilknytning til opphør av medlemskap i og om opphør av trivselsordningen.<br />
Ved opphør av trivselsordning skal departementet treffe nærmere bestemmelser om<br />
hvordan det skal forholdes med trivselsordningens midler.<br />
§ 13 Rapport til fylkesmannen<br />
Institusjonens ledelse, eller den som er bemyndiget til det, skal hvert år innen utløpet<br />
av februar måned sende rapport til fylkesmannen om de trivselstiltak som er gjennomført i<br />
foregående kalenderår. Rapporten skal inneholde en kortfattet omtale av de viktigste<br />
konkrete tiltak som er gjennomført, og ellers gi opplysninger om eventuelle muligheter for<br />
en ytterligere bedring av beboerens aktivitets- og trivselsmuligheter. Utdrag av regnskapet<br />
for felleskontoen skal følge rapporten som vedlegg.<br />
§ 14 Klage<br />
Vedtak som treffes i medhold av denne forskriften, kan klages inn til fylkesmannen.<br />
Merknader til forskriften:<br />
Merknadene er ikke en del av forskriften, kun en utdypende forklaring av hvordan departementet ser for seg<br />
at forskriften bør praktiseres.<br />
Regelen om at det er institusjonen som skal avgjøre hvilken bank Arbeids- og<br />
velferdsetaten skal benytte, er innført av praktiske grunner for å hindre at en institusjon<br />
må forholde seg til en rekke forskjellige banker. Bestemmelsen er ikke til hinder for at<br />
pasienter som ønsker å fortsette med en bestemt bankforbindelse kan gjøre dette.<br />
Institusjonen disponerer kontantytelsene for pasienter som ikke er i stand til å disponere<br />
midler. Denne situasjonen skaper usikkerhet overfor enkelte pårørende som føler seg<br />
56
tilsidesatt og er engstelige for hvordan de praktiske rutiner for innkjøp til pasienten skal<br />
ordnes. Forskriftene gir institusjonsledelsen adgang til å bestemme hvem som skal ha<br />
fullmakt til å utta midler på pasientens bankkonto. Denne bestemmelse er ikke til hinder<br />
for at institusjonene kan gi pårørende som har varig og god kontakt med pasienten<br />
fullmakt til å disponere midlene etter nærmere avtale. Institusjonens ledelse bør vurdere<br />
denne situasjonen for hver enkelt pasient og komme frem til praktiske løsninger som både<br />
vil være til glede for beboer/pårørende og til hjelp/avlastning for institusjonen.<br />
I hvilken grad man skal stille krav om regnskap og dokumentasjon av pårørendes<br />
forvaltning må vurderes i det enkelte tilfelle. Dersom det er ektefelle som gis fullmakt til å<br />
disponere midler, finner departementet det rimelig at kravet til dokumentasjon og<br />
regnskapsførsel ikke stilles for strengt. Hvis ingen pårørende gis fullmakt, kan ledelsen<br />
for institusjonen gi en eller to av de ansatte fullmakt til å utta midler fra beboerens konto.<br />
Kontroll må føres med uttak av midler. En hensiktsmessig måte kan være å fremlegge<br />
kvittering for uttak og kjøp. Det er institusjonens ledelse som skal sikre nødvendig<br />
kontroll.<br />
Departementet vil anbefale at de muligheter som ligger i regelverket til å komme frem til<br />
fleksible løsninger til beste for alle parter blir benyttet.<br />
6.3 Vederlag for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor<br />
institusjon<br />
6.3.1 Bakgrunn og gjeldende rett<br />
Ifølge <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven § 2-3 første ledd skal mottakeren betale vederlag for<br />
hjelp fra <strong>kommune</strong>ns helsetjeneste, herunder også privatpraktiserende og institusjon eller<br />
organisasjon som arbeider etter avtale med <strong>kommune</strong>n som nevnt i § 4-1, når dette følger<br />
av lov eller forskrift.<br />
Etter sosialtjenesteloven § 11-2 første ledd kan <strong>kommune</strong>n pålegge den som mottar<br />
tjenester etter loven, å dekke kostnadene helt eller delvis. Kongen kan gi nærmere<br />
forskrifter om slik egenbetaling. Kostnadsdekning kan bare kreves innenfor rammen av<br />
beboerens inntekter. Beboeren skal videre beholde en tilstrekkelig andel av ytelsene for å<br />
dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger.<br />
Adgangen til å kreve betaling for tjenester utenfor institusjon er regulert i kapittel 8 i<br />
forskrift 4. desember 1992 nr. 915 til sosialtjenesteloven. Det følger av forskriften § 8-1 at<br />
<strong>kommune</strong>n kan kreve vederlag for ”de tjenester etter lov om sosiale tjenester § 4-2<br />
bokstav a som det ikke er gjort unntak for i forskriftens § 8-2 nr 2”. § 4-2 bokstav a<br />
regulerer praktisk bistand og opplæring. I § 8-2 reguleres hvilke tjenester <strong>kommune</strong>n ikke<br />
kan kreve vederlag for:<br />
1. hjemmesykepleie etter <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven § 1-3<br />
2. praktisk bistand og opplæring etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a til personlig stell<br />
og egenomsorg<br />
57
3. avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid etter<br />
sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav b<br />
4. støttekontakt som tildeles personer eller familier som nevnt i sosialtjenesteloven § 4-2<br />
bokstav c<br />
5. omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid etter<br />
sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav e.<br />
Tjenestene det kan kreves egenbetaling for, er typiske hjemmehjelpstjenester, som for<br />
eksempel rengjøring, klesvask, matlaging og annet praktisk arbeid i forbindelse med<br />
husholdningen. I forskriften § 8-4 andre ledd er det gitt skjermingsregler for slike<br />
tjenester.<br />
Ny helse- og omsorgstjenestelov § 11-2 første ledd bestemmer at ”for hjelp fra<br />
<strong>kommune</strong>ns helse- og omsorgstjeneste, herunder privat virksomhet som driver etter avtale<br />
med <strong>kommune</strong>n, kan <strong>kommune</strong>n kreve vederlag av pasient og bruker når dette følger av<br />
lov eller forskrift”. Departementet er gitt kompetanse til å gi nærmere bestemmelser om<br />
vederlag i forskrift.<br />
6.3.2 Departementets vurderinger og forslag<br />
Departementet foreslår å videreføre i ny forskrift de materielle bestemmelsene i kapittel 8<br />
i forskrift til lov om sosiale tjenester.<br />
Forskriften foreslås gjort mer forståelig for brukerne. Dagens omstendelige regulering av<br />
hva det ikke kan kreves vederlag for, erstattes med regler om hvilke tjenester det faktisk<br />
kan kreves vederlag for. Dette er i tråd med ny helse- og omsorgstjenestelov § 11-2, hvor<br />
det bare kan kreves vederlag for tjenester som uttrykkelig er nevnt i lov eller forskrift.<br />
For tjenester etter <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven gir kapittel 8 i forskriften til<br />
sosialtjenesteloven kun adgang til å kreve vederlag for opphold i institusjon, jf § 8-6.<br />
Beregningen av vederlag for opphold i institusjon er regulert i en egen forskrift –<br />
vederlagsforskriften. Det er etter departementets oppfatning ikke grunn til fortsatt å<br />
fordele reglene for rett til å kreve vederlag og reglene for beregningen på to ulike<br />
forskrifter. Departementet foreslår derfor at § 8-6 i forskriften til sosialtjenesteloven om<br />
<strong>kommune</strong>ns rett til å kreve vederlag av beboere på institusjon innlemmes i<br />
vederlagsforskriften. Endringen er av teknisk art og omtales derfor ikke i det videre.<br />
Etter sosialtjenesteloven § 11-2 første ledd kan <strong>kommune</strong>n pålegge den som mottar<br />
tjenester etter loven å dekke kostnadene helt eller delvis. Men i kapittel 8 i forskriften til<br />
sosialtjenesteloven er det gjort unntak for så mange av de sosiale tjenestene at det i<br />
realiteten bare er to tjenesteformer som <strong>kommune</strong>n kan kreve vederlag for:<br />
Opphold på institusjon<br />
Praktisk bistand og opplæring etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a som ikke er<br />
personlig stell og egenomsorg, herunder for brukerstyrt personlig assistanse.<br />
Vederlag for opphold på institusjon foreslås overført til vederlagsforskriften.<br />
58
Vederlag for praktisk bistand og opplæring etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a som<br />
ikke er personlig stell og egenomsorg, er regulert nærmere i § 8-1 andre ledd og §§ 8-3 til<br />
8-4 i forskrift til sosialtjenesteloven. Departementet foreslår å videreføre disse<br />
bestemmelsene, kun med nødvendige tekniske tilpasninger.<br />
6.3.3 Økonomiske og administrative endringer<br />
Det foreslås ikke materielle endringer i gjeldende rett. Videreføring av innholdet i<br />
forskriftene om vederlag for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon vil<br />
ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Forskriften vil bli enklere å forstå<br />
for brukerne.<br />
6.3.4 Forslag til forskrift om vederlag for kommunale helse- og<br />
omsorgstjenester utenfor institusjon<br />
Forskrift om vederlag for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon<br />
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet XX desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om<br />
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 11-2<br />
(Merket med kursiv er materielle endringer sammenlignet med forskrift til sosialtjenesteloven §§ 8-1 andre<br />
ledd og 8-3 – 8-5.)<br />
§ 1 Kommunens adgang til å fastsette betalingssatser mv. for praktisk bistand og<br />
opplæring<br />
Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av vederlag og betalingssatser for<br />
praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6<br />
bokstav b som ikke er personlig stell og egenomsorg, herunder for brukerstyrt personlig<br />
assistanse.<br />
Vederlag kan bare kreves av den som mottar tjenesten. Dersom det ytes tjenester i<br />
hjemmet på grunn av et mindreårig barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene.<br />
Vederlaget må likevel ikke overstige <strong>kommune</strong>ns egne utgifter til angjeldende tjeneste<br />
(selvkost). Betales tjenestene etter en abonnementsordning kan vederlaget ikke overstige<br />
<strong>kommune</strong>ns samlede selvkost for tjenestene til den enkelte i den måneden abonnementet<br />
omfatter.<br />
Selvkost beregnes til en gjennomsnittlig timelønn for den tjenesten som utføres, tillagt<br />
sosiale utgifter samt administrasjonsutgifter som skal utgjøre 10 prosent av timelønnen og<br />
sosiale utgifter. Tidsforbruket rundes av til nærmeste halvtime.<br />
Vederlaget kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å<br />
dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger.<br />
Det kan ikke kreves dekning i vedkommendes formue.<br />
§ 2 Samlet inntektsgradert utgiftstak for praktisk bistand og opplæring<br />
Når <strong>kommune</strong>n bestemmer det maksimale vederlag en person skal betale pr. år for<br />
tjenester som nevnt i § 1 skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede<br />
skattbare nettoinntekt før særfradrag. Siste tilgjengelige skatteligning pr. 1. januar i det<br />
aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten<br />
59
legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset, mens omsorgslønn etter helse-<br />
og omsorgstjenesteloven § 3-6 skal trekkes fra inntektsgrunnlaget.<br />
Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal<br />
samlet vederlag for tjenester som nevnt i § 1 ikke overstige et utgiftstak på kroner 165 pr.<br />
måned.<br />
Til husstanden regnes bare ektefeller eller samboere og i tillegg barn under 18 år,<br />
dersom hjelpen ytes på grunnlag av barnets omsorgs- eller pleiebehov.<br />
Hvis et av husstandens medlemmer betaler vederlag for langtidsopphold etter forskrift<br />
XX.YY.ZZZZ om vederlag for opphold i institusjon eller mottar avkortede trygdeytelser på<br />
grunn av opphold utenfor hjemmet, regnes vedkommende ikke som medlem av<br />
husstanden etter bestemmelsen i andre ledd.<br />
Departementet gir veiledende retningslinjer for beregningen av vederlag for tjenester<br />
som nevnt i § 1.<br />
§ 3 Klage<br />
Vedtak om betaling etter denne forskrift kan påklages til Fylkesmannen.<br />
Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøving av det frie skjønn,<br />
skal Fylkesmannen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving<br />
av vedtak om betaling for tjenester som nevnt i § 2.<br />
6.4 Vederlag for kommunal legehjelp og fysikalsk behandling<br />
6.4.1 Departementets vurdering og forslag<br />
Departementet foreslår å videreføre forskrift om vederlag for legehjelp og fysikalsk<br />
behandling ved <strong>kommune</strong>ns helsetjeneste, med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven<br />
§ 11-2 andre ledd. Det foreslås kun å erstatte helsetjeneste med begrepet ”helse- og<br />
omsorgstjeneste” og å erstatte henvisningen til den opphevede folketrygdloven av 1966 §<br />
2-5, til folketrygdloven §§ 5-4 og 5-8.<br />
Det følger av forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling<br />
hos lege (normaltariffen) § 3 nr. 4 at det ytes stønad etter honorartakst (uten egenandel)<br />
ved behandling hvor pasientens tilstand er til hinder for at legen kan innkreve<br />
egenandelen, for eksempel ved behandling etter pasientrettighetsloven kapittel 4 A.<br />
Unntaket gjentas ikke i forskriftsforslaget.<br />
6.4.2 Forslag til forskrift om vederlag for kommunal legehjelp og fysikalsk<br />
behandling<br />
Forskrift om vederlag for kommunal legehjelp og fysikalsk behandling<br />
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet XX desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om<br />
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 11-2 andre ledd<br />
(Endringene er merket med kursiv.)<br />
Forskriften skal lyde:<br />
§ 1<br />
60
Den som har rett til medisinsk stønad etter lov om folketrygd skal betale vederlag for<br />
hjelp for lege eller fysioterapeut ansatt i <strong>kommune</strong>ns helse- og omsorgstjeneste, dersom<br />
det ikke i forskrifter etter folketrygdloven § 5-4 og 5-8 er bestemt at det skal ytes fri hjelp.<br />
Det samme gjelder for den som har rett til slik stønad i henhold til gjensidighetsavtale<br />
med annet land om sosial trygghet, inngått i medhold av lov om folketrygd § 18-12.<br />
Vederlaget skal i det enkelte tilfelle svare til forskjellen mellom den honorarsats som<br />
til enhver tid gjelder etter avtale mellom staten og Den norske lægeforening, respektive<br />
Norske Fysioterapeuters Forbund, og folketrygdens refusjonssats.<br />
§ 2<br />
Den som ikke har rett til medisinsk stønad etter lov om folketrygd eller<br />
gjensidighetsavtale skal betale et vederlag som i det enkelte tilfelle svarer til<br />
honorarsatsene som er nevnt i § 1.<br />
6.5 Konsekvenser for vederlag i tannhelsetjenesten<br />
Forslag til ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov vil ha konsekvenser for<br />
bestemmelser i lov om tannhelsetjenesten. Dette gjelder vilkårene for rett til nødvendig<br />
tannhelsehjelp og vederlag for tannhelsetjenester. Konsekvensene skyldes blant annet at<br />
hjemmesykepleie ikke inngår i lovforslaget.<br />
Etter lov av 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten § 1-3 første ledd skal den offentlige<br />
tannhelsetjenesten blant annet gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til grupper av eldre,<br />
langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. Videre fremgår det av § 2-1 første<br />
ledd at de samme personene har rett til nødvendig tannhelsehjelp i den fylkes<strong>kommune</strong><br />
der de bor eller midlertidig oppholder seg. Av § 2-2 andre ledd fremgår det at<br />
fylkes<strong>kommune</strong>n ikke kan kreve vederlag for tannhelsetjenester til de nevnte personene.<br />
Med hjemmel i tannhelsetjenesteloven er det gitt en forskrift om vederlag for<br />
tannhelsetjenester i den offentlige tannhelsetjenesten, forskrift 24. mai 1984 nr. 1268.<br />
Forskriften og merknadene til forskriften gir utfyllende bestemmelser av bestemmelser om<br />
vederlag for tannhelsetjenester til personer i institusjon og hjemmesykepleie.<br />
Departementet har under utarbeidelse et høringsnotat om forslag til revisjon av lov om<br />
tannhelsetjenesten. Det tas sikte på at et høringsnotat sendes ut i løpet av 2011.<br />
Høringsnotatet vil drøfte endringer i bestemmelsene om omfanget av den offentlige<br />
tannhelsetjenesten og vederlag for tannpleie i den offentlige tannhelsetjenesten.<br />
Departementet vil i dette arbeidet vurdere nødvendige endringer i lys av ny kommunal<br />
helse- og omsorgstjenestelov. Inntil forslag til revisjon av lov om tannhelsetjenesten<br />
foreligger, vil departementet på egnet måte orientere om hvordan bestemmelser i<br />
tannhelsetjenesten skal forstås. Utgangspunktet er at forslag til ny lov om kommunale<br />
helse- og omsorgstjenester ikke vil få rettslige eller økonomiske konsekvenser for rett til<br />
vederlagsfrie tannhelsetjenester fra fylkes<strong>kommune</strong>n.<br />
61
7 Forskrift om institusjon i den kommunale helse- og<br />
omsorgstjenesten<br />
7.1 Innledning<br />
For at <strong>kommune</strong>n skal kunne sørge for at personer i <strong>kommune</strong>n tilbys nødvendige helse-<br />
og omsorgstjenester skal <strong>kommune</strong>n blant annet ha tilbud om plass i institusjon, herunder<br />
sykehjem, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Om et<br />
kommunalt tjenestetilbud regnes som institusjon har betydning i flere rettslige<br />
sammenhenger, blant annet for enkeltvedtak og pasient- og brukerbetaling. Det er derfor<br />
etter departementets vurdering behov for å klargjøre i forskriftsbestemmelser hva som<br />
regnes som institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven, jf. forslag til forskrift om<br />
kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 i punktene 7.2 og 7.5.<br />
Pasientskadelovens virkeområde er i forbindelse med ny helse- og omsorgstjenestelov<br />
endret til å omfatte institusjon under den kommunale helse- og omsorgstjenesten (i tillegg<br />
til institusjon under spesialisthelsetjenesten), jf. pasientskadelovens § 1 første ledd<br />
bokstav a. I merknadene i Prop. 91 L (2010-2011) side 79 er forholdet til<br />
pasientskadeloven omtalt. Der uttales det at institusjoner der formålet med oppholdet<br />
primært ikke er å motta helsehjelp fortsatt bør holdes utenfor virkeområdet til<br />
pasientskadeloven. Det er behov for å presisere dette i forskrift. Departementet foreslår at<br />
aldershjem og boliger med heldøgns helse- og omsorgstjenester til rusmiddelavhengige<br />
fortsatt holdes utenfor virkeområdet til pasientskadeloven. Barneboliger, herunder<br />
avlastningsboliger, er foreslått omfattet. Se punktene 7.3 og 7.5.<br />
Helsepersonelloven § 3 fjerde ledd er endret på bakgrunn av Prop. 91 L (2010-2011) slik<br />
at med helseinstitusjon menes institusjon som hører under lov om den kommunale helse-<br />
og omsorgstjeneste, i tillegg til lov om spesialisthelsetjenesten. Endringen medfører at<br />
samtlige institusjoner etter helse- og omsorgstjenesteloven i utgangspunktet omfattes av<br />
helsepersonellovens bestemmelser om helseinstitusjon. Det er i samme bestemmelse gitt<br />
forskriftshjemmel for at departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvilke<br />
institusjoner som skal omfattes. Departementet foreslår forskrift som unntar aldershjem og<br />
bolig med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige fra de av<br />
helsepersonellovens bestemmelser som pålegger helseinstitusjoner plikter. Se punktene<br />
7.4 og 7.5.<br />
7.2 Hva som skal regnes som institusjon etter helse- og<br />
omsorgstjenesteloven<br />
7.2.1 Innledning<br />
Det fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 om <strong>kommune</strong>ns overordnede ansvar<br />
for helse- og omsorgstjenester at <strong>kommune</strong>n skal sørge for at personer som oppholder seg<br />
62
i <strong>kommune</strong>n, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. For å oppfylle dette ansvaret<br />
er <strong>kommune</strong>n pålagt å tilby et minimum av tjenester etter loven § 3-2, blant annet plass i<br />
institusjon (§ 3-2 nr. 6 bokstav c).<br />
Av merknadene til bestemmelsen fremgår det at bestemmelsen er en videreføring av<br />
<strong>kommune</strong>helsetjenestelovens § 1-3 andre ledd nr. 6: sykehjem eller boform for heldøgns<br />
omsorgs og pleie og sosialtjenestelovens § 4-2 bokstav d: plass i institusjon eller bolig<br />
med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av<br />
funksjonshemming, alder eller av andre årsaker.<br />
Skillet i og utenfor institusjon har betydning i flere sammenhenger.<br />
Det skal i utgangspunktet treffes vedtak om plass i institusjon. Når det gjelder<br />
tjenester i eget hjem etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6<br />
bokstav a og b og § 3-8 skal det treffes enkeltvedtak om tjenester, jf.<br />
pasientrettighetsloven § 2-7.<br />
Det er gitt ulike vederlagsforskrifter for henholdsvis opphold i institusjon og for<br />
tjenester utenfor institusjon, se punktene 6.3 og 6.6.<br />
I institusjon kan det fattes vedtak om disponering av kontantytelser fra folketrygden<br />
for beboere som ikke er i stand til å disponere egne midler, jf. punkt 6.2.<br />
Staten, gjennom folketrygden, dekker som hovedregel utgifter til hjelpemidler utenfor<br />
institusjon, mens <strong>kommune</strong>ne dekker utgifter til hjelpemidler i institusjon.<br />
Listen ovenfor illustrerer at det, av hensyn til pasienter, brukere og regelverksanvendere,<br />
er behov for å klargjøre i forskrift hva som regnes som institusjon etter loven.<br />
7.2.2 Gjeldende rett<br />
7.2.2.1 Sosialtjenesteloven<br />
Det følger av sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav d at <strong>kommune</strong>ns sosiale tjenester også skal<br />
omfatte plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har<br />
behov for det på grunn av funksjonshemning, alder eller av andre årsaker. I kapittel 7 i<br />
forskrift til sosialtjenesteloven er det gitt bestemmelser om hva som skal regnes som bolig<br />
med heldøgns omsorgstjeneste. Begrepet ”bolig med heldøgns omsorgstjenester” er i § 7-2<br />
i forskriften avgrenset til å omfatte aldershjem, boliger for barn og unge under 18 år som<br />
bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for særlig omsorg, herunder<br />
avlastningsboliger (barneboliger), og privat forpleining. Det er videre bestemt at<br />
Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller hva som skal regnes som bolig med heldøgns<br />
omsorgstjenester, jf. forskriften § 7-3.<br />
Begrepene ”institusjon” og ”bolig med heldøgns omsorgstjenester” i loven er til dels<br />
uklare. Uklarheten er blitt større etter rusreformen ble innført fra 2004. Fylkes<strong>kommune</strong>ns<br />
ansvar for institusjoner for rusmiddelmisbrukere ble da overført til de regionale<br />
helseforetakene. Frem til rusreformen var lovens system at institusjonsbegrepet i hovedsak<br />
var knyttet til de fylkeskommunale rusinstitusjonene. Det har ikke vært tilsiktet at<br />
kommunale eller private institusjoner som ikke ble overført til de regionale<br />
63
helseforetakene ved rusreformen, av den grunn skulle bli ulovfestede tiltak uten hjemmel i<br />
sosialtjenesteloven.<br />
Departementet har derfor tolket begrepet ”institusjon” i sosialtjenestelovens § 4-2 bokstav<br />
d slik at det omfatter kommunale rusinstitusjoner som tilbyr omsorgstjenester til<br />
rusmiddelavhengige, der tjenestene ikke er å anse som tverrfaglig spesialisert behandling<br />
for rusmiddelmisbruk etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 bokstav a nr. 5.<br />
7.2.2.2 Kommunehelsetjenesteloven<br />
Av <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven § 1-3 fremgår det at <strong>kommune</strong>n blant annet skal sørge for<br />
deltjenesten sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie, for å løse <strong>kommune</strong>ns<br />
oppgaver etter loven.<br />
Med hjemmel i <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven § 6-9 er det gitt forskrift om sykehjem og<br />
boform for heldøgns pleie og omsorg. Forskriften angir sykehjemmenes formål og<br />
oppgaver, regler om beboernes rettigheter og fysiske krav til boformen og gir klagerett til<br />
Helsetilsynet i fylket over forhold vedrørende boformens drift.<br />
7.2.2.3 Andre boliger og boformer<br />
Kommunene har utviklet et vidt spekter av botilbud for pasienter og brukere av<br />
<strong>kommune</strong>ns helse- og omsorgstjenester og har til dels en ulik begrepsbruk på området.<br />
Betegnelsen bo- og servicesenter brukes i dag i <strong>kommune</strong>ne både for rene sykehjem, for<br />
selvstendige omsorgsboliger kombinert med bofellesskap og fellesareal, for<br />
omsorgsboliger i bokollektiv og for kombinerte tilbud med omsorgsboliger bygd i<br />
tilknytning til sykehjem. Betegnelsen bo- og rehabiliteringssenter kan også omfatte både<br />
sykehjem og boliger med heldøgns omsorgstjenester og omsorgsboliger.<br />
Det er viktig å merke seg at omsorgsboligene ikke er regulert som en egen tjeneste eller<br />
institusjon, men betraktes som personen som bor der sitt eget hjem. Tjenestene som ytes<br />
følger de alminnelige bestemmelsene i sosialtjenesteloven og <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven.<br />
Leieforholdet reguleres av husleieloven.<br />
7.2.3 Departementets vurderinger og forslag<br />
7.2.3.1 Definisjon av institusjon<br />
Kommunene står i dag fritt til å organisere sitt tjenestetilbud og til å velge hva de vil<br />
definere som institusjon, herunder sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie,<br />
aldershjem og barneboliger, og hva de vil definere som omsorgsbolig.<br />
Hvordan <strong>kommune</strong>ne velger å definere de ulike boløsningene får konsekvenser både for<br />
krav til tjenestene, finansiering og brukerbetaling, enkeltvedtak og til dels også for<br />
kostnadsfordeling mellom <strong>kommune</strong> og stat. Skillet vil i tillegg ha betydning for beboers<br />
forhold til boligen, da husleieloven som hovedregel vil gjelde utenfor institusjon. Det er<br />
derfor etter departementets vurdering behov for å klargjøre i forskrift hva som regnes som<br />
institusjon etter loven.<br />
Med hjemmel i sosialtjenesteloven er det gitt forskrift som uttømmende angir hva som<br />
skal regnes som bolig med heldøgns omsorgstjeneste etter loven. Departementet har valgt<br />
64
å bygge videre på denne forskriften og foreslår en positiv og uttømmende angivelse av<br />
hva som skal regnes som institusjon etter lov om helse- og omsorgstjenesteloven.<br />
Ulempen med en slik positiv angivelse av hva som skal regnes som institusjon, er at<br />
reguleringen blir mer statisk og derfor muligens ikke tar tilstrekkelig høyde for<br />
mangfoldet i og utviklingen av det kommunale tjenestetilbudet. På den annen side kan en<br />
positiv angivelse gi et mer oversiktlig regelverk.<br />
Departementet foreslår at dagens institusjoner og boliger/boformer med heldøgns pleie og<br />
omsorg videreføres som institusjoner, slik at følgende regnes som institusjoner etter helse-<br />
og omsorgstjenesteloven: Sykehjem, aldershjem, bolig med heldøgns helse- og<br />
omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge<br />
av behov for tjenester, herunder avlastningsboliger, og bolig med heldøgns helse- og<br />
omsorgstjenester for rusmiddelavhengige. De forskjellige institusjonsformene redegjøres<br />
det for nedenfor.<br />
7.2.3.2 De enkelte institusjonsformene<br />
Sykehjem<br />
Forslaget er en videreføring av <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven. Sykehjem er også særskilt<br />
nevnt som institusjon i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c.<br />
Sykehjem er et innarbeidet begrep og innholdet i tjenesten er kjent. Departementet har<br />
derfor ikke funnet det nødvendig å foreslå å endre begrepet for i større grad å angi<br />
innholdet i tjenesten.<br />
Departementet har i forhold til dagens regelverk valgt ikke å foreslå ”boform for omsorg<br />
og pleie” videreført som institusjon etter ny helse- og omsorgstjenestelov. Begrunnelsen<br />
er at denne boformen brukes i svært liten grad (om noen) i dag, slik at det så vidt<br />
departementet kan se ikke er nødvendig å nevne ”boform for omsorg og pleie” i tillegg til<br />
de andre formene for institusjoner som er foreslått i forskriften.<br />
Som en konsekvens av dette vil departementet foreslå en teknisk endring i<br />
sykehjemsforskriften, slik at denne kun vil omfatte sykehjem (og altså ikke boform for<br />
omsorg og pleie). Denne tekniske endringen vil bli foretatt sammen med de andre tekniske<br />
endringene som må foretas i forbindelse med ny helse- og omsorgstjenestelov, se kapittel<br />
1.<br />
Aldershjem<br />
Aldershjem var tidligere hjemlet i lov om sosial omsorg, men ved innføringen av<br />
sosialtjenesteloven ble det vist til at tilvekst av nye aldershjem burde unngås, og erstattes<br />
med serviceboliger og liknende tiltak, slik at eldre så langt som mulig kunne leve<br />
selvstendig innenfor trygge ordninger med tjenester i eget hjem etter behov. Som<br />
institusjonstype er aldershjem i dag på vei ut. I 2004 var dekningsgraden nede i halvannen<br />
prosent og i 2009 var det i overkant av 1 800 plasser i aldershjem.<br />
Forskriften bygger på den samme forståelsen av begrepets innhold, og vil medføre at<br />
allerede eksisterende aldershjem skal regnes som institusjon etter helse- og<br />
omsorgstjenestelov § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c.<br />
65
Bolig med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som<br />
bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester, herunder<br />
avlastningsboliger.<br />
Forslaget er en videreføring av ”bolig for barn og unge under 18 år som bor utenfor<br />
foreldrehjemmet som følge av behov for særlig omsorg, herunder avlastningsboliger” som<br />
etter forskrift faller inn under begrepet ”bolig med heldøgns omsorgstjenester” etter<br />
dagens sosialtjenestelov.<br />
Det er vanlig å omtale disse boligene som barneboliger. Det er også vanlig å skille mellom<br />
”barnebolig” og ”avlastningsboliger” som undergrupper, avhengig av om barnet bor fast i<br />
boligen eller i perioder.<br />
For på en bedre måte å beskrive tjenestetilbudet, foreslår departementet enkelte språklige<br />
endringer i benevnelsen av tilbudet, blant annet at helsetjenester nevnes i tillegg til<br />
omsorgstjenester.<br />
Nordlandsforsknings kartlegging av barneboliger som omsorgstiltak ”Barnebolig – beste<br />
eller nest beste alternativ?” fra 2007 og Statens helsetilsyns rapport 2/2010 (se nedenfor)<br />
viser at et flertall av barne- og avlastningsboligene har autorisert helsepersonell ansatt i<br />
boligen, eller autorisert helsepersonell som jevnlig er involvert i tjenesteytingen til barna.<br />
Ifølge Nordlandsforsknings kartlegging er de mest vanlige personalgrupper i boligene:<br />
hjelpepleiere som er representert i 78 prosent av boligene,<br />
ufaglærte i 77 prosent og<br />
vernepleiere i 75 prosent.<br />
Deretter kommer førskolelærere (44 prosent), lærere (38 prosent) og sykepleiere (37<br />
prosent). ”Annet” (44 prosent) består i hovedsak av ”omsorgsarbeidere”, samt noen<br />
”barne- og ungdomsarbeidere” og ”aktivitører” og ”fysioterapeuter”.<br />
Nordlandsforsknings kartlegging viser videre at de vanligste kategoriene<br />
funksjonshemning blant barna som bor i barnebolig er ”multifunksjonshemmet” (32<br />
prosent), og ”psykisk utviklingshemmet” (30 prosent).<br />
Statens helsetilsyn påpeker i sin rapport 2/2010 ”Det vil helst gå bra…” (basert på tilsyn<br />
med barne- og avlastningsboliger) at barna som oppholder seg i boligene ofte har utstrakt<br />
behov for helsehjelp – herunder legemiddelhåndtering av en karakter som krever<br />
sykepleiefaglig kompetanse eller tilsvarende. Videre skriver Helsetilsynet at i mange<br />
tilfeller vil hjelpen barna trenger være kompetansemessig sidestilt med tjenester som ytes<br />
i sykehjem.<br />
Departementet antar på bakgrunn av dette at en stor andel av tjenestene som ytes i<br />
barneboligene er helsehjelp og at et sentralt formål med tilbudet i mange tilfeller vil være<br />
å yte helsehjelp til barna, i tillegg til den avlastningen dette gir for foreldrene. Dette er<br />
også bakgrunnen for at departementet foreslår at barneboliger skal falle inn under<br />
virkeområdet til pasientskadeloven, se punkt 7.3.<br />
Alle heldøgns helse- og omsorgstjenestetilbud utenfor foreldrehjemmet for barn og unge<br />
som har behov for tjenester på grunn av funksjonshemninger skal regnes som institusjon<br />
66
etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Dette gjelder ikke<br />
tiltak der barna eller de unge oppholder seg der bare på dagtid.<br />
Avlastning for disse barna/unge kan organiseres på mange måter. Hvis <strong>kommune</strong>n har<br />
særskilte boliger som regelmessig benyttes til avlastningsopphold, skal imidlertid disse<br />
regnes som institusjon etter helse- og omsorgstjenestelov § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c.<br />
Bolig med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige<br />
Som det er redegjort for ovenfor under punkt 7.2.2, har departementet fortolket<br />
institusjonsbegrepet i sosialtjenesteloven § 4-2 d slik at det omfatter rusinstitusjoner som<br />
tilbyr omsorgstjenester til rusmiddelavhengige, der tjenestene ikke er å anse som<br />
tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk etter spesialisthelsetjenesteloven<br />
§ 2-1 a nr. 5. Dette foreslås videreført, men presisert i forskriften. Dette tydeliggjør<br />
rusarbeidets plass i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.<br />
Departementet foreslår også her at helsetjenester tas inn i benevnelsen på institusjonen i<br />
tillegg til omsorgstjenester. I motsetning til hva som er tilfellet for barneboliger, antar<br />
departementet at de tjenestene som ytes i boliger med heldøgns tjenester til<br />
rusmiddelavhengige i all vesentlighet vil være praktisk bistand og opplæring i dagliglivets<br />
gjøremål, og ikke helsetjenester.<br />
Forslaget omfatter ikke omsorgsboliger der personene som bor i boligen betaler husleie og<br />
mottar helse- og omsorgstjenester etter behov, på lik linje med andre som bor i egne hjem.<br />
Omsorgboligen betraktes som den enkeltes private hjem.<br />
Privat forpleining foreslås ikke videreført som institusjon etter helse- og<br />
omsorgstjenesteloven<br />
Boliger med heldøgns omsorgstjenester etter sosialtjenesteloven omfatter ifølge forskrift<br />
til loven også ”privat forpleining”. I rundskriv I-1/93 går det frem at dette var en avleggs<br />
omsorgsform, og at det primært var eksisterende forpleiningskontrakter etter tidligere lov<br />
om sosial omsorg som skulle fanges opp av bestemmelsen, selv om forskriftens ordlyd<br />
ikke gir en slik avgrensning. Departementet kan ikke se at det er behov for å videreføre<br />
”privat forpleining” som en institusjonsform etter helse- og omsorgstjenesteloven.<br />
7.2.3.3 Rett til å bringe tvilstilfeller inn for Fylkesmannen<br />
Departementet foreslår å videreføre bestemmelsen i forskrift til sosialtjenesteloven om at<br />
Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller hva som skal regnes som kommunal helse- og<br />
omsorgsinstitusjon.<br />
Kommunen har ansvaret for å organisere det nødvendige bolig- og tjenestetilbudet. I dette<br />
ligger også å kartlegge og klarlegge hvilke tjenestetilbud som skal regnes som institusjon<br />
etter helse- og omsorgstjenesteloven.<br />
Tvilstilfeller kan oppstå der <strong>kommune</strong>n ikke har tatt standpunkt til boligens eventuelle<br />
lovtilknytning og dette medfører inkonsekvent bruk av de regler som gjelder for<br />
henholdsvis institusjon og for tjenester i hjemmet. Fylkesmannen bør da ta saken opp med<br />
<strong>kommune</strong>n for å få en avklaring. Om nødvendig kan Fylkesmannen treffe vedtak om hva<br />
som skal regnes som institusjon.<br />
67
7.3 Hva som skal regnes som institusjon under den kommunale<br />
helse- og omsorgstjenesten etter pasientskadeloven<br />
7.3.1 Innledning<br />
Pasientskadelovens virkeområde er i forbindelse med ny helse- og omsorgstjenestelov<br />
endret til å omfatte institusjon under den kommunale helse- og omsorgstjenesten (i tillegg<br />
til institusjon under spesialisthelsetjenesten), jf. pasientskadeloven § 1 første ledd bokstav<br />
a. I merknadene til helse- og omsorgstjenesteloven er det uttalt at departementets forslag<br />
til ny lov om helse- og omsorgstjenester ikke er ment å skulle utvide virkeområdet til<br />
pasientskadeloven, se Prop. 91 L (2010-2011) punkt 9.5. Dette innebærer en videreføring<br />
av gjeldende rett. Det vises i den forbindelse til Stortingets behandling av Ot. prp. nr. 31<br />
(1998-1999) om erstatning ved pasientskader (pasientskadeloven), der det ble lagt til<br />
grunn at institusjoner der formålet med oppholdet primært ikke er å motta helsehjelp<br />
fortsatt bør holdes utenfor virkeområdet til pasientskadeloven.<br />
Helselovgivningen er et sammenhengende regelverkssystem. De enkelte lovene hviler på<br />
bestemmelser og begrepsbruk i andre helselover. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2<br />
andre ledd og helsepersonelloven § 3 fjerde ledd gir hjemmel for å fastsette nærmere<br />
bestemmelser med krav til innholdet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og å<br />
fastsette hvilke institusjoner som skal omfattes av helseinstitusjonsbegrepet.<br />
Gjeldende rett er beskrevet i Prop. 91 L (2010-2011) punkt 9.5.1.<br />
7.3.2 Departementets vurderinger og forslag<br />
Etter en helhetsvurdering har departementet kommet til at barneboliger ikke bør unntas fra<br />
å være omfattet av institusjonsbegrepet i pasientskadeloven § 1 første ledd bokstav a.<br />
Etter gjeldende rett favner pasientskadelovens virkeområde allerede barn og unge i<br />
barnebolig som ved svikt ved ytelsene kommer til skade når de mottar helsehjelp fra<br />
helsepersonell, jf. pasientskadeloven § 1 første ledd bokstav c. Selv om en stor andel av<br />
personalet i barneboligene er autorisert helsepersonell, vil det kunne tenkes situasjoner der<br />
et barn blir utsatt for en skade fra annen type personell (for eksempel skader etter å bli<br />
badet i for varmt vann). Dette ville kunne bli regnet som pasientskade dersom det er et<br />
helsepersonell som yter ”tjenesten”, men altså ikke dersom ”tjenesten” ytes av annen type<br />
personell. Selv om sannsynligheten for at slike situasjoner oppstår er liten, er det, etter<br />
departementets mening, uheldig med en slik tilfeldig forskjellsbehandling av denne<br />
sårbare gruppen barn.<br />
Som det fremgår under punkt 7.2.3, er en stor andel av tjenestene som ytes i<br />
barneboligene helsehjelp. I mange tilfeller vil det sentrale formålet med tilbudet være å<br />
yte helsehjelp til barna, i tillegg til den avlastningen dette gir for foreldrene.<br />
Det er grunn til å anta at de omsorgsutfordringene man har i barneboliger ikke er større<br />
enn de man har i sykehjem. Norsk pasientskadeerstatning har behandlet svært få saker<br />
knyttet til sykehjem i perioden 2001 til 2010. De økonomiske og administrative<br />
konsekvensene ved å la barneboliger omfattes av pasientskadelovens virkeområde, vil<br />
68
derfor etter departementets vurdering bli marginale, se under punkt 7.6. Departementet<br />
foreslår på denne bakgrunn at barneboliger omfattes av pasientskadeloven.<br />
Når det gjelder aldershjem og rusinstitusjoner, kan argumentene ovenfor tildels anføres<br />
for at disse institusjonene også bør være omfattet av ordningen. Aldershjem er en<br />
institusjonsform som er på vei ut og departementet har ikke tilstrekkelig oversikt over<br />
tjenestetilbudet (personell og tjenestebehovene til de som bor på slike institusjoner).<br />
Departementet antar likevel at hovedformålet med aldershjem ikke er helsehjelp.<br />
Tjenestene som ytes i boliger med heldøgns helse- og omsorgstjenester til<br />
rusmiddelavhengige vil, som det fremgår i punkt 7.2.3, i all vesentlig grad vil være<br />
praktisk bistand og opplæring i dagliglivets gjøremål og ikke helsetjenester.<br />
Departementet foreslår på denne bakgrunn at det presiseres i forskrift at aldershjem og<br />
boliger med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige på<br />
pasientskadelovens virkeområde ikke skal regnes som institusjon under den kommunale<br />
helse- og omsorgstjenesten etter pasientskadeloven § 1 første ledd bokstav a.<br />
Pasientskadeloven vil derfor ikke gjelde disse institusjonene. Pasientskadelovens<br />
virkeområde omfatter likevel beboere ved slike institusjoner i de tilfeller beboerne skades<br />
når de mottar helsehjelp fra helsepersonell med autorisasjon eller lisens, eller fra personer<br />
som opptrer på vegne av disse, jf. pasientskadeloven § 1 første ledd bokstav c. Det er<br />
denne type handlinger som i størst grad vil utsette den enkelte for risiko for pasientskade.<br />
Den enkelte vil dermed i all hovedsak være sikret en like god erstatningsrettslig stilling<br />
som pasienter som mottar helsehjelp i mer klassiske helseinstitusjoner. Krav om<br />
personskadeerstatning som gjelder forhold som faller utenfor pasientskadelovens<br />
virkeområde vil uansett kunne forfølges etter de alminnelige erstatningsrettslige regler.<br />
7.4 Hva som skal regnes som helseinstitusjon under helse- og<br />
omsorgstjenesteloven etter helsepersonelloven § 3 fjerde<br />
ledd<br />
7.4.1 Innledning<br />
Helsepersonelloven § 3 fjerde ledd er endret på bakgrunn av Prop. 91 L (2010-2011) slik<br />
at med helseinstitusjon menes institusjon som hører under lov om den kommunale helse-<br />
og omsorgstjeneste, i tillegg til lov om spesialisthelsetjenesten. Endringen medfører at<br />
samtlige institusjoner etter helse- og omsorgstjenesteloven i utgangspunktet omfattes av<br />
helsepersonellovens bestemmelser om helseinstitusjon. Det er i samme bestemmelse gitt<br />
forskriftshjemmel for at departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvilke<br />
institusjoner som skal omfattes.<br />
7.4.2 Departementets vurderinger og forslag<br />
Som det fremgår av punkt 7.2.3 tyder tilbakemeldinger til departementet på at en stor<br />
andel av tjenestene som ytes i barneboligene er helsehjelp, og at i mange tilfeller vil et<br />
sentralt formål med tilbudet være å yte helsehjelp til barna. Disse institusjonene er det<br />
69
derfor ikke grunn til å unnta fra helsepersonellovens bestemmelser som pålegger<br />
helseinstitusjoner plikter.<br />
Når det gjelder aldershjem og boliger med heldøgns helse- og omsorgstjenester for<br />
rusmiddelavhengige, har departementet liten oversikt over personalsammensetningen og<br />
typer tjenester som ytes, men legger til grunn at dette er institusjoner der helsehjelp ikke<br />
er et sentralt formål med virksomheten. Dersom helsepersonell yter helsehjelp i disse<br />
institusjonene, vil disse ha selvstendige plikter etter helsepersonelloven.<br />
Helsepersonellovens plikter vil derfor være godt nok dekket i disse institusjonene. Etter<br />
departementets vurdering er det ikke nødvendig å pålegge disse institusjonene<br />
institusjonsplikter som helsepersonelloven ellers legger på helseinstitusjoner.<br />
Institusjonspliktene i helsepersonelloven (§§ 39-41) henger også nært sammen med<br />
helsepersonells journalføringsplikt, som ikke kommer til anvendelse for personell som<br />
ikke yter helsehjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven, jf. punkt 8.3<br />
Departementet foreslår på denne bakgrunn forskriftsbestemmelser som unntar aldershjem<br />
og bolig med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige fra<br />
helsepersonellovens bestemmelser som pålegger helseinstitusjoner plikter.<br />
7.5 Forslag til forskrift om kommunal helse- og<br />
omsorgsinstitusjon<br />
Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon<br />
Fastsatt ved kongelig resolusjon XX desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale<br />
helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-2 andre ledd og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. § 3<br />
fjerde ledd. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet<br />
§ 1 Institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven<br />
Som institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c<br />
regnes:<br />
a) Sykehjem<br />
b) Aldershjem<br />
c) Bolig med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor<br />
utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester, herunder avlastningsboliger<br />
d) Bolig med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige<br />
Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller hva som skal regnes som institusjon etter helse- og<br />
omsorgstjenesteloven.<br />
§ 2 Institusjon under den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter pasientskadeloven<br />
Som institusjon etter pasientskadeloven § 1 første ledd bokstav a regnes institusjon<br />
etter § 1 i forskriften her, med unntak av institusjoner der formålet med oppholdet primært<br />
ikke er å motta helsehjelp, herunder aldershjem og bolig med heldøgns helse- og<br />
omsorgstjenester til rusmiddelavhengige.<br />
70
§ 3 Helseinstitusjon under helse- og omsorgstjenesteloven etter helsepersonelloven § 3<br />
Som helseinstitusjon under helse- og omsorgstjenesteloven etter helsepersonelloven<br />
§ 3, regnes institusjon etter § 1 i forskriften her, med unntak av aldershjem og bolig med<br />
heldøgns helse- og omsorgstjenester til rusmiddelavhengige.<br />
§ 4 Endring av forskriften<br />
Departementet kan endre denne forskriften.<br />
7.6 Administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene<br />
Institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven<br />
Forskriften § 1 som definerer hva som regnes som institusjon etter helse- og<br />
omsorgstjenesteloven er en videreføring av gjeldende rett, og vil derfor ikke ha noen<br />
økonomiske og administrative konsekvenser for <strong>kommune</strong>ne eller klage- og<br />
tilsynsmyndigheten.<br />
Institusjon under den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter<br />
pasientskadeloven<br />
Som det fremgår av punkt 7.2.3, er en stor andel av personellressursene i barneboliger<br />
autorisert helsepersonell. I den grad barna i disse institusjonene skades når de mottar<br />
helsehjelp fra dette helsepersonellet, vil pasientskadeloven få anvendelse i dag.<br />
Tall fra Norsk pasienterstatning (NPE) viser at det er en svært liten andel av NPEs saker<br />
som er knyttet til <strong>kommune</strong>helsetjenesten (10 prosent i perioden 2001-2007). I perioden<br />
2001-2010 har det vært utbetalinger i 10 saker knyttet til sykehjem og bo- og<br />
behandlingssentere (25 saker ble avslått). Det er totalt utbetalt 528 000 kroner i disse<br />
sakene. Eksempler på skader er fallskader og liggeskader som følge av pleiesvikt.<br />
Det er grunn til å anta at det er de samme omsorgsutfordringer man har i barneboliger som<br />
i sykehjem, jf. Statens helsetilsyns rapport 2/2010 som omtalt under punkt 7.2.3, slik at<br />
skadepotensialet ikke vil være større i disse boligene. Barneboligene er dessuten mindre<br />
enheter 3 enn sykehjem, og barna bor der i mange tilfeller i lengre perioder. Personellet vil<br />
derfor antagelig ofte ha bedre tilsyn med og oversikt over barnas behov i slike boliger enn<br />
personellet har i et sykehjem. Dette tilsier at skadepotensialet vil kunne være mindre i<br />
barneboliger enn i sykehjem.<br />
Antallet plasser i barneboliger (ca. 1250) er i tillegg betydelig mindre enn antallet plasser<br />
i sykehjem (ca. 39 500).<br />
3 I veiledende retningslinjer om bygninger og utstyr, bemanning m.v. i boliger med heldøgns<br />
omsorgstjenester for barn og unge, inntatt i Rundskriv I-1/93, fremgår det at det ikke bør etableres boliger<br />
som skal brukes av mer enn 4 barn eller unge.<br />
71
På denne bakgrunnen er det grunn til å anta at saksmengden og eventuelle utbetalinger<br />
som følge av at barneboligene omfattes av pasientskadeordningen vil bli svært begrenset.<br />
Forskriften om hva som skal regnes som institusjon under den kommunale helse- og<br />
omsorgstjenesten etter pasientskadeloven § 1 første ledd bokstav a, vil derfor etter<br />
departementets vurdering ha marginale administrative og økonomiske konsekvenser for<br />
Norsk pasienterstatning.<br />
Staten dekker kostnadene til driften av Norsk Pasienterstatning og Pasientskadenemnd og<br />
advokatutgifter. Kommunene yter tilskudd til Norsk Pasienterstatning for å dekke<br />
erstatning for pasientskader som er voldt i <strong>kommune</strong>ne, jf. pasientskadeloven § 7 og<br />
forskrift til loven. Størrelsen på <strong>kommune</strong>nes tilskudd tilsvarer de forventede<br />
erstatningsutbetalinger i året (basert på anslag fra NPE), og fordeles etter<br />
befolkningsandel. Som det fremgår ovenfor antar departementet at saksmengden som<br />
følge av at barneboligene omfattes av pasientskadeordningen vil bli svært begrenset, slik<br />
at risikoen for eventuelle utbetalinger er liten. I den grad forslaget vil medføre<br />
pasienterstatning vil dette på sikt inngå i grunnlaget for <strong>kommune</strong>nes tilskudd.<br />
Kommunene vil imidlertid allerede i dag ha et erstatningsrettslig ansvar for skader som<br />
påføres barn i barneboligene etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Departementet<br />
kan derfor ikke se at forslaget vil føre til administrative konsekvenser eller gi økte<br />
økonomiske utgifter for <strong>kommune</strong>ne.<br />
Helseinstitusjon under helse- og omsorgstjenesteloven etter helsepersonelloven § 3<br />
Forslaget til forskrift som unntar aldershjem og boliger med heldøgns helse- og<br />
omsorgstjenester for rusmiddelavhengige fra helsepersonellovens bestemmelser som<br />
pålegger helseinstitusjoner plikter, vil ikke ha administrative eller økonomiske<br />
konsekvenser for <strong>kommune</strong>ne eller klage- og tilsynsmyndigheten.<br />
72
8 Helsepersonellovens anvendelse<br />
8.1 Innledning<br />
Av § 2-1 i helse- og omsorgstjenesteloven følger det at helsepersonelloven skal gjelde<br />
tilsvarende for alle som yter helse- og omsorgstjenester i henhold til loven. Bestemmelsen<br />
åpner imidlertid for at det i forskrift kan gjøres unntak fra dette prinsippet.<br />
Bestemmelsen er nærmere omtalt i Prop. 91 L (2010-2011), jf. særlig proposisjonens<br />
punkt 9.3 (side 77-78), punkt 10.3.4.1 (side 100-101) og i de spesielle merknadene til<br />
bestemmelsen (side 485-486).<br />
I dette kapitlet drøftes behovet for å gjøre unntak fra ovennevnte hovedregel etter helse-<br />
og omsorgstjenesteloven § 2-1. Det første spørsmålet er om helsepersonelloven ikke skal<br />
gjelde for enkelte personellgrupper som yter tjenester etter loven, jf. høringsnotatets punkt<br />
8.2. Det andre spørsmålet er om det for noen personellgrupper skal gjøres unntak fra<br />
enkelte av helsepersonellovens bestemmelser, nærmere bestemt journalføringsplikten, jf.<br />
høringsnotatets punkt 8.3. I punkt 8.4 drøftes behov for endringer i forskrift om<br />
begrensninger i helsepersonells adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste eller annen<br />
ytelse.<br />
8.2 Mottakere av omsorgslønn<br />
8.2.1 Innledning og gjeldende rett<br />
I Prop. 91 L (2010-2011) har departementet vist til at helsepersonells yrkesutøvelse i dag<br />
er regulert av helsepersonelloven, mens tilsvarende regulering ikke finnes for personell<br />
som yter tjenester etter sosialtjenesteloven. Deler av dagens ”sosialpersonell” og<br />
helsepersonell arbeider i stadig større grad innenfor de samme feltene. Ofte vil personellet<br />
arbeide side ved side og avløse hverandre. Dette gjelder særlig innen <strong>kommune</strong>ns pleie-<br />
og omsorgstjeneste, psykisk helsearbeid og i arbeidet med rusmiddelavhengige og<br />
utviklingshemmede. Tjenester gis i mange tilfeller vekselvis av helsepersonell og<br />
”sosialpersonell”, og samme personell kan yte både helsetjenester og sosiale tjenester. Til<br />
tross for dette varierer personellets plikter etter lovgivningen. I proposisjonen er det uttalt<br />
at en slik situasjon er uheldig.<br />
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester opphever det lovmessige skillet mellom<br />
helsetjenester og sosialtjenester i <strong>kommune</strong>n. I proposisjonen er det vist til at en<br />
konsekvens av dette vil være at det også blir vanskelig å skille mellom helsepersonell og<br />
annet personell i ny lov. Behovet for samordnet regulering av <strong>kommune</strong>ns personell blir<br />
derfor enda sterkere.<br />
Under henvisning til ovenstående vurderinger foreslo derfor departementet i<br />
proposisjonen at helsepersonelloven skal gjelde tilsvarende for alle som yter helse- og<br />
73
omsorgstjenester i henhold til loven, jf. § 2-1 første punktum i lov om kommunale helse-<br />
og omsorgstjenester.<br />
Endringen i forhold til dagens regelverk består i at også personell som yter annen hjelp<br />
etter loven enn det som etter helsepersonelloven § 3 er å anse for helsehjelp, vil reguleres<br />
av helsepersonellovens bestemmelser. Eksempler på dette kan være tjenester i form av<br />
praktisk bistand og støttekontaktordninger. Personell som i dag yter tjenester etter<br />
sosialtjenesteloven vil dermed i utgangspunktet omfattes av helsepersonellovens<br />
bestemmelser, herunder bestemmelser om krav til forsvarlig yrkesutøvelse og krav til<br />
taushetsplikt. For personell som i dag yter tjenester etter sosialtjenesteloven, vil endringen<br />
medføre en utvidelse og klargjøring av plikter overfor den enkelte tjenestemottaker og<br />
med hensyn til tjenesteutøvelsen.<br />
Departementet foreslo også at departementet i forskrift kan gi ”nærmere bestemmelser til<br />
utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder om at enkelte bestemmelser<br />
i helsepersonelloven ikke skal gjelde for personell som yter bestemte tjenester etter loven<br />
her”, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 2-1 andre punktum. I slik forskrift vil det være<br />
mulig å gjøre unntak eller særskilte tilpasninger for personell som ikke er helsepersonell,<br />
herunder at enkelte bestemmelser i helsepersonelloven ikke skal gjelde for personell som<br />
yter bestemte tjenester etter den nye loven. Det vil for eksempel kunne gis nærmere<br />
bestemmelser om personellets dokumentasjonsplikt, jf. nærmere om dette i punkt 8.3.<br />
Stortinget har sluttet seg til denne delen av lovforslaget, se Innst. 424 L (2010-2011) side<br />
25 om dokumentasjonsplikt.<br />
8.2.2 Departementets vurdering og forslag til ny forskrift<br />
I proposisjonen har departementet lagt til grunn at personer som mottar omsorgslønn, jf.<br />
lovforslaget § 3-7, ikke vil være omfattet av helsepersonelloven. Det er vist til at det her<br />
er snakk om økonomiske ytelser som gis til en annen enn den enkelte pasient eller bruker,<br />
typisk en pårørende, og at det ikke er naturlig å se det slik at denne personen yter<br />
helsehjelp i henhold til helsepersonelloven. Departementet har i den forbindelse vist til at<br />
lovens § 2-1 andre punktum gir adgang til i forskrift å fastsette at personer som mottar<br />
omsorgslønn ikke skal anses som personell som yter tjenester etter lov om kommunale<br />
helse og omsorgstjenester.<br />
I tillegg til ovennevnte, vil departementet påpeke at det heller ikke kan sies å være samme<br />
behov for at helsepersonelloven skal gjelde for mottakere av omsorgslønn, som for<br />
personell som yter andre tjenester etter loven. Mottak av omsorgslønn er vesensforskjellig<br />
fra de andre tjenestene som kan ytes etter loven. Det er en økonomisk tjeneste som typisk<br />
tildeles en pasient eller brukers pårørende, noe som også tilsier at det vil være mindre<br />
behov for den personellmessige regulering som følger av helsepersonelloven.<br />
Under henvisning til ovenstående, og med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven § 2-1<br />
andre punktum, foreslår departementet at det i forskrift presiseres at helsepersonelloven<br />
ikke skal gjelde for personer som mottar omsorgslønn etter helse- og<br />
omsorgstjenesteloven § 3-6. Se høringsnotatets punkt 8.5.1 hvor forslaget er inntatt.<br />
74
8.3 Dokumentasjonsplikt for personell som yter tjenester som<br />
ikke er å anse for helsehjelp<br />
8.3.1 Innledning<br />
Som nevnt i punkt 8.1 er det i helse- og omsorgstjenesteloven § 2-1 lovfestet en hjemmel<br />
for at departementet i forskrift kan regulere nærmere på hvilken måte de ulike<br />
bestemmelsene i helsepersonelloven skal gjelde for personell som ikke er helsepersonell,<br />
for eksempel vil det kunne gis nærmere bestemmelser om personellets<br />
dokumentasjonsplikt.<br />
8.3.2 Gjeldende rett<br />
Helsepersonells plikt til å nedtegne og dokumentere sin virksomhet,<br />
dokumentasjonsplikten, er regulert i helsepersonelloven kapittel 8. Utdypende<br />
bestemmelser er gitt i forskrift 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal.<br />
Pasientjournalen er et arbeidsverktøy for helsepersonell i tilknytning til at helsehjelp gis.<br />
Journalen skal blant annet gi oversikt over hvilke tiltak som er satt i verk, observasjoner<br />
og vurderinger, samt bidra til kommunikasjon mellom helsepersonell. Journalen skal også<br />
tjene som bevis og tidsnært kildemateriale i pasientskadesaker eller tilsynssaker.<br />
Bestemmelsene i helsepersonelloven retter seg mot helsepersonell og virksomheter<br />
(herunder <strong>kommune</strong>r) som yter helsehjelp. Av helsepersonelloven § 16 følger det at<br />
virksomheter som yter helsehjelp skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å<br />
overholde sine lovpålagte plikter, herunder dokumentasjonsplikten. Alle virksomheter<br />
som yter helsehjelp har også en selvstendig plikt til å opprette journalsystem etter<br />
pasientjournalforskriften § 4.<br />
Helsepersonell har plikt til å nedtegne eller registrere opplysninger i en journal for den<br />
enkelte tjenestemottaker, jf. helsepersonelloven § 39 første ledd første punktum. Plikten<br />
vil gjelde personell som yter selvstendig hjelp. Plikten til å føre journal gjelder ikke<br />
samarbeidende personell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet<br />
personell, jf. bestemmelsens første ledd andre punktum, med mindre de rent faktisk er<br />
alene om å gi den aktuelle hjelpen eller for øvrig har en selvstendig rolle. Dette betyr at<br />
underordnet eller støttende personell ikke vil ha noen selvstendig journalføringsplikt.<br />
Av helsepersonelloven § 39 andre ledd følger at det i helseinstitusjoner skal utpekes en<br />
person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal. Departementet<br />
foreslår i forskrift å gi nærmere bestemmelser om hvilke institusjoner som skal regnes<br />
som institusjoner i henhold til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, se omtale i<br />
høringsnotatets kapittel 7.<br />
I helsepersonelloven § 40 er det oppstilt krav til journalens innhold. Etter bestemmelsen<br />
skal alt personell som yter hjelp eller tjenester føre relevante og nødvendige opplysninger<br />
om pasienten og den helsehjelpen som gis i journal, i samsvar med god yrkesskikk. Det<br />
skal også journalføres opplysninger som er nødvendige for å oppfylle lovpålagt meldeeller<br />
opplysningsplikt.<br />
75
Reglene i helsepersonelloven § 41 om plikt til å gi pasienter innsyn i journal, § 42 om<br />
retting av journal, § 43 om sletting av journalopplysninger og § 44 om journal på feil<br />
person, korresponderer med pasientrettighetslovens kapittel 5 om rett til innsyn i journal. I<br />
tillegg gir bestemmelsene selvstendige plikter for personellet uavhengig av<br />
tjenestemottakerens rettigheter.<br />
I helsepersonelloven § 45 er det gitt regler om overføring, utlevering av og tilgang til<br />
journal og journalopplysninger. Pasienten kan motsette seg at opplysningene i journalen<br />
gis til andre som yter tjenester etter loven.<br />
I forskrift 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal er det gitt utdypende<br />
bestemmelser om journalføringsplikten. I forskriften er det blant annet fastsatt krav til<br />
journalsystemer (§ 4), bestemmelser om oppretting og organisering av journal (§ 5),<br />
bestemmelser om at det i helseinstitusjoner skal utpekes en person som skal ha det<br />
overordnede ansvaret for den enkelte journal (§ 6) og nærmere krav til journalens innhold<br />
(§ 8). Det fremgår her at opplysninger bare skal dokumenteres i pasientjournal dersom de<br />
er ”relevante og nødvendige”. I forskriften er det i tillegg blant annet gitt bestemmelser<br />
om personvern (§ 10) og om innsyn (§11).<br />
Sosialtjenesteloven kapittel 4A om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor<br />
enkelte personer med psykisk utviklingshemning inneholder bestemmelser som stiller<br />
krav til dokumentasjon. Reglene er videreført i helse- og omsorgstjenesteloven, der det<br />
fremgår av § 9-10 at reglene i helsepersonelloven kapittel 8 om dokumentasjonsplikt og<br />
forskrift om pasientjournal gjelder. Ut over dette har personell som yter tjenester etter<br />
dagens sosialtjenestelov ingen lovpålagt dokumentasjons- eller journalføringsplikt, annet<br />
enn det som følger av de alminnelige krav til saksbehandlingen som følger av<br />
forvaltningsloven. I Helsedirektoratets veileder IS-1040 om saksbehandling og<br />
dokumentasjon for pleie- og omsorgstjenester fremgår det at det i løpende tjenesteforhold<br />
kan være formålstjenlig å foreta dokumentasjon av observasjoner, vurderinger,<br />
beslutninger og iverksatte tiltak og tjenester. Dette for å bidra til kvalitetssikring i<br />
tjenestetilbudet, og for å få et dokumentasjonsgrunnlag for evaluering og eventuell<br />
endring av tjenestetilbudets art og omfang.<br />
8.3.3 Departementets vurdering og forslag<br />
I Prop. 91 L pekte departementet på at helse- og omsorgstjenesteloven § 2-1 første<br />
punktum om at helsepersonelloven skal gjøres gjeldende for personell etter ny helse- og<br />
omsorgstjenestelov, vil medføre at helsepersonellovens regler om dokumentasjonsplikt<br />
skal gjelde tilsvarende for personell som yter tjenester etter lovforslaget uten å være<br />
helsepersonell. Dette gjelder for eksempel personell som yter praktisk bistand og<br />
støttekontakter.<br />
På bakgrunn av de synspunkter som kom fram i høringen forut for helse- og<br />
omsorgstjenesteloven, la departementet til grunn at det ville være behov for at det i<br />
regelverket differensieres mellom hvilket personell som skal ha dokumentasjonsplikt, og<br />
mellom hvilke opplysninger som skal være journalpliktige. Det er særlig vist til at behovet<br />
for dokumentasjon vil kunne variere betraktelig mellom de ulike tjenestene som vil<br />
76
omfattes av lovforslaget. Det er også vist til at det personell som tidligere ikke har hatt<br />
dokumentasjonsplikt i regelverket bør få nærmere veiledning om hvilke opplysninger som<br />
skal omfattes av en slik dokumentasjonsplikt.<br />
Departementet viste til at det i forbindelse med forskriftsarbeidet ville kunne være mulig å<br />
ta stilling til de ulike problemstillinger høringsinstansene hadde brakt frem og som<br />
høringsinstansene mente burde være nærmere avklart i regelverket.<br />
Stortingets behandling av Prop. 91 L har ikke medført endringer. Av lov om kommunale<br />
helse- og omsorgstjenester § 2-1 følger det at helsepersonelloven skal gjelde for alt<br />
personell som yter tjenester etter loven.<br />
Ved harmoniseringen av <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har det vært<br />
en overordnet føring at nytt regelverk i størst mulig grad skal være likelydende for alle<br />
tjenester og alt personell som tidligere ble regulert av henholdsvis<br />
<strong>kommune</strong>helsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Harmonisert regelverk vil i seg selv<br />
bidra til bedre samhandling innenfor de ulike kommunale tjenestene. I tillegg er det blant<br />
annet vist til at tjenester etter sosialtjenesteloven i mange tilfeller ytes i nær sammenheng<br />
med helsehjelp. Sosialpersonell og helsepersonell arbeider ofte tett sammen om en og<br />
samme pasient/bruker. I slike situasjoner er det uhensiktsmessig med ulikt regelverk for<br />
ulike grupper personell.<br />
Som påpekt i Prop. 91 L reiser imidlertid spørsmålet om journalføringsplikt for personell<br />
som ikke yter helsehjelp en rekke problemstillinger som bør avklares i regelverk om<br />
journalføringsplikt for denne personellgruppen.<br />
Pasientjournalforskriften har, naturlig nok, et sterkt helsefaglig fokus. Slik denne er<br />
utformet i dag, vil den derfor være lite egnet til å overføre direkte på personell som yter<br />
andre tjenester enn helsehjelp. Departementet viser blant annet til at forskriften § 8 om<br />
krav til journalens innhold bare i mindre grad vil være direkte relevant for ytelse av andre<br />
omsorgstjenester enn helsehjelp. I likhet med denne bestemmelsens system bør det også<br />
for personell som yter omsorgstjenester utarbeides særskilt tilpassede regler som<br />
eksemplifiserer og tydeliggjør hva som kan være relevante og nødvendige opplysninger å<br />
dokumentere i journalen.<br />
Etter departementets vurdering kan det også for denne type tjenester være et langt mindre<br />
behov for å dokumentere tjenesteytelsens innhold. Behovet vil kunne variere i forhold til<br />
tjenestens innhold. For enkelte av disse tjenestene vil det for eksempel kunne være<br />
tilstrekkelig med dokumentasjon i form av timelister eller lignende, samt dokumentasjon<br />
av konkrete hendelser som anses relevante å dokumentere sett i forhold til formålet med<br />
tjenesteytelsen. For annen tjenesteutøvelse vil det være behov for mer utførlig<br />
dokumentasjon, jf. journalføringsplikten i helse- og omsorgstjenesteloven § 9-10.<br />
Det at det for denne personellgruppen i mange tilfelle vil være mindre behov for å<br />
dokumentere tjenesteytelsens innhold, sammenlignet med helsepersonells ytelse av<br />
helsehjelp, bør også gjenspeiles i regelverket. Dokumentasjonsplikten kan oppleves som<br />
inngripende for den enkelte bruker, spesielt dersom det dokumenteres mer opplysninger<br />
77
enn tjenstlige behov skulle tilsi. Regelverket bør derfor utformes slik at det ikke<br />
journalføres unødvendig eller lite relevant informasjon om brukere og deres familier.<br />
Den inngripen en dokumentasjonsplikt kan representere for den enkelte bruker og deres<br />
familier, bør veies opp mot det reelle behovet for dokumentasjon av disse tjenestene.<br />
Departementet vil også vise til at personlige assistanse, for eksempel støttekontakt, i<br />
mange tilfeller vil være venner og nære bekjente av brukeren. En omfattende<br />
dokumentasjonsplikt vil kunne medføre en uheldig byråkratisering av tjenesten.<br />
Departementet vil imidlertid vise til at tjenester som ”praktisk bistand” og ”støttekontakt”<br />
kjennetegnes av stor innholdsmessig variasjon mellom brukere. For enkelte brukere kan<br />
tjenesten ”bare” være knyttet opp til rene fritidsaktiviteter. Det kan her være mindre grunn<br />
til å stille omfattende krav til dokumentasjon av tjenesteytelsen. Andre ganger kan<br />
tjenesten innebære omfattende opplæringsformål, for eksempel i forbindelse med<br />
habilitering eller rehabilitering. Det kan her være grunn til å stille noe mer omfattende<br />
krav om dokumentasjon av tjenesteytelsen.<br />
Spørsmålet om dokumentasjonsplikt reiser også problemstillinger knyttet til koordinator.<br />
Det er blant annet et spørsmål om koordinator også bør dokumentere sin virksomhet i den<br />
enkelte pasient eller brukers journal eller om dokumentasjonsbehovet skal ivaretas på<br />
annen måte.<br />
Spørsmålet om dokumentasjonsplikt reiser også en rekke problemstillinger knyttet til<br />
informasjonssikkerhet og personvern, herunder hvilke krav som skal gjelde for de<br />
journalsystemer som benyttes.<br />
Under henvisning til ovennevnte, er det departementets oppfatning at helsepersonellovens<br />
bestemmelser om dokumentasjonsplikt inntil videre ikke bør gjelde for personell som yter<br />
tjenester etter helse- og omsorgsloven som ikke er å anse for helsehjelp. Det bør først<br />
utarbeides særskilt tilpassede regler om journalføringsplikt for denne personellgruppen.<br />
Departementet foreslår derfor at det i forskrift med hjemmel i helse- og<br />
omsorgstjenesteloven § 2-1 andre punktum fastsettes at helsepersonelloven kapittel 8 ikke<br />
skal gjelde for personell som yter tjenester etter helse- og omsorgsloven som ikke er å<br />
anse for helsehjelp<br />
Departementet vil utrede ytterligere hva slags regler som bør gjelde for denne<br />
personellgruppens tjenesteytelse, og tar deretter sikte på alminnelig høring av forslag til<br />
slikt regelverk.<br />
I tilknytning til herværende høringsnotat ber departementet om innspill fra<br />
høringsinstansene om hva slags dokumentasjonsplikt som bør gjelde for personell som<br />
yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er å anse for helsehjelp, og<br />
dermed også innspill om hvilke konkrete problemstillinger et fremtidig regelverk bør<br />
avklare. Departementet ber også om eksempler fra høringsinstansene på hvordan man i<br />
dag dokumenterer de ulike omsorgstjenestene som i dag er regulert i sosialtjenesteloven.<br />
78
8.4 Forslag til endringer i forskrift om begrensninger i<br />
helsepersonells adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste<br />
eller annen ytelse<br />
8.4.1 Innledning – gjeldende rett<br />
I helsepersonelloven § 9 er det fastsatt regler om forbud mot gaver m.v. i tjenesten. Av<br />
bestemmelsens første ledd fremgår at helsepersonell verken på egne eller andres vegne må<br />
motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells<br />
tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte. Av andre ledd fremgår at helsepersonell heller<br />
ikke må motta fra pasient gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en<br />
ubetydelig verdi.<br />
Med hjemmel i tredje ledd er det i forskrift 29. august 2005 nr. 941 om begrensninger i<br />
helsepersonells adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse, gitt<br />
nærmere bestemmelser om hvilke ytelser som er omfattet av første og andre ledd. I<br />
forskriften gis en rekke eksempler på ytelser som det kan være i strid med loven å motta.<br />
Forskriften gir også nærmere bestemmelser om den utilbørlighetsvurderingen som må<br />
gjøres i henhold til helsepersonelloven § 9, jf. forskriften § 5 hvor det heter:<br />
”Vurderingen av om en ytelse er egnet til å påvirke helsepersonellets tjenstlige handlinger på<br />
en utilbørlig måte, (…), vil være en helhetsvurdering der det blant annet må legges vekt på<br />
hvem som gir eller tilbyr ytelsen, hvilken stilling og hvilke fullmakter helsepersonellet har,<br />
verdien av ytelsen, i hvilken sammenheng og til hvilket tidspunkt ytelsen gis eller tilbys samt<br />
med hvilken hensikt ytelsen gis eller tilbys.”<br />
Det er ikke gitt tilsvarende regler for personell som yter tjenester omfattet av<br />
sosialtjenesteloven. Departementet viser imidlertid til at det av den alminnelige<br />
arbeidslivslovgivningen, arbeidsavtale eller arbeidsinstruks vil følge regler for<br />
arbeidstakerens adgang til å motta gaver eller andre ytelser i tjenesten. I tillegg vil også<br />
forvaltningslovens habilitetsregler komme til anvendelse, jf. lovens kapittel II. Mottak av<br />
gaver eller andre ytelser vil kunne medføre inhabilitet på grunn av svekket tillit til<br />
personellets upartiskhet. Straffelovens korrupsjonsbestemmelser vil også kunne komme til<br />
anvendelse overfor personell som mottar gaver eller andre ytelser i tjenesten.<br />
8.4.2 Departementets vurdering og forslag til endringer<br />
Som følge av at helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter<br />
helse- og omsorgstjenesteloven, jf. loven § 2-1 første punktum, vil også<br />
gavebestemmelsen i helsepersonelloven komme til anvendelse.<br />
Departementet har adgang til å bestemme i forskrift at enkelte bestemmelser i<br />
helsepersonelloven ikke skal gjelde for personell som yter bestemte tjenester etter helse-<br />
og omsorgstjenesteloven, jf. loven § 2-1 andre punktum.<br />
Departementet kan imidlertid ikke se vektige grunner til at helsepersonelloven § 9 ikke<br />
også skal gjelde for annet personell enn helsepersonell som yter helse- og<br />
79
omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Etter departementets vurdering vil<br />
bestemmelsen med tilhørende forskrift tydeliggjøre plikter som i hovedsak allerede i dag<br />
følger av arbeidslivslovgivningen og interne retningslinjer eller instrukser.<br />
Departementet kan heller ikke se behov for å gjøre unntak eller presiseringer i forhold til<br />
de enkeltbestemmelser som følger av ovennevnte forskrift. Departementet foreslår<br />
imidlertid at det i forskriften inntas en ny bestemmelse, § 1a, for å tydeliggjøre at det med<br />
”helsepersonell” i forskriften også menes annet personell som yter tjenester etter lov om<br />
kommunale helse- og omsorgstjenester som ikke er å anse for helsehjelp. Tilsvarende<br />
foreslås det å tydeliggjøre at det med ”pasient” i forskriften også menes personer som<br />
anmoder om eller mottar tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester<br />
som ikke er å anse for helsehjelp.<br />
8.5 Forslag til ny forskrift og forslag til endringer i eksisterende<br />
forskrift<br />
8.5.1 Ny forskrift om helsepersonellovens anvendelse<br />
Forskrift om helsepersonellovens anvendelse for personell som yter tjenester etter<br />
lov om kommunale helse- og omsorgstjenester<br />
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet XX desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om<br />
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 2-1 andre punktum<br />
§ 1 Helsepersonellovens anvendelse for mottakere av omsorgslønn<br />
Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. kommer ikke til anvendelse for<br />
personer som mottar omsorgslønn etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester §<br />
3-6, jf. denne lovens § 2-1 andre punktum.<br />
§ 2 Dokumentasjonsplikt for personer som yter tjenester etter helse- og<br />
omsorgstjenesteloven som ikke er å anse for helsehjelp<br />
Helsepersonelloven kapittel 8 kommer ikke til anvendelse for personer som yter<br />
tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som ikke er å anse for<br />
helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 3 tredje ledd.<br />
8.5.2 Forslag til endringer i gaveforskriften<br />
Endring av forskrift 29. august 2005 nr. 941 om begrensninger i helsepersonells<br />
adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse<br />
Ny § 1a skal lyde:<br />
§ 1a Forskriftens anvendelse i forhold til personell som yter tjenester omfattet av lov om<br />
kommunale helse- og omsorgstjenester mv.<br />
Med helsepersonell menes i denne forskrift også personell som yter tjenester etter lov<br />
24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. som ikke er å anse<br />
for helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav c.<br />
80
Med pasient menes i denne forskrift også personer som anmoder om eller mottar<br />
tjenester omfattet av lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester<br />
m.m. som ikke er å anse for helsehjelp, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav<br />
f.<br />
8.6 Administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene<br />
Forslag til ny forskrift om helsepersonellovens anvendelse, jf. høringsnotatets punkt 8.5.1,<br />
og forslag til endringer i forskrift 29. august 2005 nr. 941 om begrensninger i<br />
helsepersonells adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse, jf.<br />
høringsnotatets punkt 8.5.2, vil ikke medføre administrative eller økonomiske<br />
konsekvenser.<br />
81
9 Rett til helse- og omsorgstjenester til personer som<br />
oppholder seg ulovlig eller kortvarig i riket m.m.<br />
9.1 Innledning<br />
Rett til helse- og omsorgstjenester vil etter endringer i gjeldende pasientrettighetslov<br />
kapittel 2 bli regulert i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2. Gjeldende § 2-1 om<br />
rett til nødvendig helsehjelp vil bli opphevet og erstattet med to nye bestemmelser; § 2-1<br />
a, som regulerer rett til nødvendig hjelp fra <strong>kommune</strong>ns helse- og omsorgstjeneste, og § 2-<br />
1 b, som regulerer rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Gjeldende<br />
forskriftbestemmelser om rett til helsehjelp og rett til omsorgstjenester må samordnes og<br />
endres i samsvar med de vedtatte lovendringene.<br />
9.2 Gjeldende rett<br />
9.2.1 Prioriteringsforskriften § 1<br />
Rett til helsehjelp for personer uten fast opphold i landet og personer uten lovlig opphold<br />
er regulert i prioriteringsforskriften (forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til<br />
nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om<br />
klagenemnd) § 1. Denne bestemmelsen ble endret av Helse- og omsorgsdepartementet 30.<br />
juni 2011, og endringene trådte i kraft straks. Bestemmelsen avgrenser det<br />
personellmessige virkeområdet for pasientrettighetsloven kapittel 2, det vil si hvem som<br />
omfattes av rettighetene i dette kapitlet. Hjemmelen for avgrensningen er<br />
pasientrettighetsloven § 1-2 første ledd andre punktum, der det framgår at Kongen i<br />
forskrift kan gjøre unntak fra lovens kapittel 2 for personer som ikke er norske<br />
statsborgere eller ikke har fast opphold i riket.<br />
Etter prioriteringsforskriften § 1 har som hovedregel alle personer som oppholder seg<br />
lovlig riket, og som enten har fast opphold i riket, er medlemmer av folketrygden med rett<br />
til stønad ved helsetjenester eller har rett til helsehjelp i henhold til gjensidighetsavtale<br />
med annen stat, fulle rettigheter til helsehjelp i Norge. Likeledes har alle personer under<br />
18 år som oppholder seg i landet, tilnærmet fulle rettigheter til helsehjelp her, uavhengig<br />
av om de oppholder seg ulovlig i landet eller ikke omfattes av noen av alternativene etter<br />
hovedregelen.<br />
Alle personer som oppholder seg i Norge, har også rett til øyeblikkelig helsehjelp – både<br />
fra <strong>kommune</strong>helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Videre har alle rett til helsehjelp<br />
som ikke kan vente. Rettighetene omfatter både somatiske og psykiske lidelser. Gravide<br />
kvinner har rett til nødvendig helsehjelp før og etter fødsel, eller eventuelt<br />
svangerskapsavbrudd etter reglene i abortloven. Alle har dessuten rett til smittevernhjelp<br />
etter reglene i smittevernloven § 6-1. I tillegg har alle personer som oppholder seg i<br />
82
Norge, rett til helsehjelp som ikke bør vente til frihetsberøvelsen er opphørt, dersom<br />
vedkommende er undergitt frihetsberøvelse som nevnt i folketrygdloven § 2-17 4 .<br />
9.2.2 Kapittel 1 i forskrift til sosialtjenesteloven<br />
Kapittel 1 i forskrift til sosialtjenesteloven regulerer rett til sosialhjelp for personer som<br />
ikke har lovlig opphold i riket, personer som ikke har bopel i riket mv. Hjemmelen for<br />
disse bestemmelsene er sosialtjenesteloven § 1-2 første ledd andre punktum, der det<br />
framgår at Kongen kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven på personer som<br />
ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bopel i riket.<br />
Etter § 1-1 andre ledd i forskriften til sosialtjenesteloven har en person som ikke har<br />
lovlig opphold i riket, og som ikke kan dra omsorg for seg selv, bare rett til nødvendig<br />
omsorg etter loven inntil han eller hun etter utlendingsloven med forskrifter har plikt til å<br />
forlate landet. Forskriften § 1-3 andre ledd regulerer rett til hjelp til personer som ikke er<br />
norske statsborgere, som ikke har bopel i riket og som ikke kan dra omsorg for seg selv.<br />
Disse har bare rett til nødvendig omsorg inntil de kan forlate landet, med mindre annet<br />
følger av avtale Norge har inngått med vedkommende persons hjemland. Av § 1-4 framgår<br />
det at ”sosialkontoret” kan kreve at søker dokumenterer at vedkommende har lovlig<br />
opphold i riket.<br />
9.3 Departementets vurderinger og forslag til ny forskrift<br />
Prioriteringsforskriften § 1 er nylig endret, og departementet ser ikke behov for endringer<br />
i det materielle innholdet. Departementet foreslår hovedsaklig tekniske endringer som<br />
følge av vedtatte endringer i gjeldende pasientrettighetslov og som følge av regulering i en<br />
egen forskrift.<br />
Departementet anser det som hensiktsmessig at regler om rett til helse- og<br />
omsorgstjenester til personer som ikke har fast opphold i landet, eller som ikke har lovlig<br />
opphold, samles i én forskrift. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen om<br />
virkeområdet for pasientrettighetsloven kapittel 2, flyttes fra prioriteringsforskriften § 1 til<br />
en ny forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester for personer uten fast opphold i riket.<br />
Dette vil etter departementet mening gi et godt grunnlag for samordning av reglene.<br />
Reglene om rett til vurdering fra spesialisthelsetjenesten foreslås videreført uten<br />
endringer, jf. forslaget til ny forskrift § 1 og prioriteringsforskriften § 1 fjerde ledd. Det<br />
samme gjelder reglene om fulle rettigheter til helsehjelp, jf. ny forskrift § 2 og<br />
prioriteringsforskriften § 1 første ledd. Rett til øyeblikkelig hjelp foreslås regulert i ny<br />
forskrift § 3. Dette forslaget omfatter både helsehjelp og omsorgstjenester, i tråd med ny §<br />
2-1a første ledd i pasient- og brukerrettighetsloven, jf. også prioriteringsforskriften § 1<br />
tredje ledd.<br />
Barns rett til hjelp foreslås også regulert i samme bestemmelse, jf. ny forskrift § 4 om<br />
barns rett til helse- og omsorgstjenester og prioriteringsforskriften § 1andre ledd.<br />
4 Folketrygdloven § 2-17 er ennå ikke satt i kraft.<br />
83
Departementet viser til FNs konvensjon om barnets rettigheter artikkel 24, der det framgår<br />
at ”barn har rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til<br />
behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering”, og at partene skal ”sikre at det ytes<br />
nødvendig legehjelp og helseomsorg”. Forslaget er tilpasset pasient- og<br />
brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd og innebærer at regelen om rett til helsehjelp for<br />
barn vil gjelde tilsvarende for omsorgstjenester. Dette betyr for eksempel at et sterkt<br />
funksjonshemmet barn med ulovlig opphold kan ha rett til nødvendige omsorgstjenester i<br />
tillegg til nødvendig helsehjelp. Departementet anser forslaget som en nødvendig følge av<br />
Barnekonvensjonen, som har forrang ved eventuell motstrid med norsk lovgivning.<br />
Reglene om helsehjelp som ikke kan vente er foreslått videreført uten endringer, jf. ny<br />
forskrift § 5 og prioriteringsforskriften § 1 fjerde ledd. I den nye forskriften § 6 er det<br />
foreslått egne regler om rett til nødvendig omsorg. Dette forslaget innebærer en<br />
videreføring av bestemmelsene i forskriften til sosialtjenesteloven § 1-1 andre ledd og § 1-<br />
3 andre ledd. De øvrige reglene i kapittel 1 i forskriften til sosialtjenesteloven foreslås<br />
ikke videreført i helse- og omsorgsregelverket fordi de i all hovedsak regulerer rett til<br />
økonomisk stønad og således ivaretas av Arbeidsdepartementet, jf. forslag fra<br />
Arbeidsdepartementet i høringsnotat om utkast til forskrift til lov om sosiale tjenester i<br />
arbeids- og velferdsforvaltningen, sendt ut 12. april i år, med høringsfrist 15. juli.<br />
Departementet foreslår videre at regelen om at det kan kreves at vedkommende<br />
dokumenterer lovlig opphold, videreføres for både helse- og omsorgstjenester.<br />
Tilsvarende bestemmelse er også foreslått av Arbeidsdepartementet. Etter Helse- og<br />
omsorgsdepartementets vurdering taler hensynet til felles saksbehandlingsregler for en<br />
slik løsning og dette antas ikke å være særlig tyngende for pasient eller bruker.<br />
9.4 Forslag til forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til<br />
personer uten fast opphold i riket<br />
Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket<br />
Fastsatt ved kongelig resolusjon XX desember 2011 med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-2<br />
andre ledd. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet.<br />
§ 1 Rett til vurdering fra spesialisthelsetjenesten<br />
Alle personer som oppholder seg i riket, har rett til vurdering fra<br />
spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 første, tredje og<br />
fjerde ledd.<br />
§ 2 Fulle rettigheter til helsehjelp<br />
Rett til helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 gjelder fullt ut<br />
bare for personer som har lovlig opphold i riket og som enten<br />
a) a) har fast opphold i riket, det vil si opphold som er ment å vare eller har vart minst 12<br />
måneder, eller<br />
b) er medlemmer av folketrygden med rett til stønad ved helsetjenester, eller<br />
84
c) har rett til helsehjelp i henhold til gjensidighetsavtale med annen stat<br />
(konvensjonspasienter).<br />
§ 3 Rett til øyeblikkelig hjelp<br />
Alle personer som oppholder seg i riket, har rett til øyeblikkelig hjelp etter pasient-<br />
og brukerrettighetsloven § 2-1a første ledd og § 2-1b første ledd.<br />
§ 4 Barns rett til helse- og omsorgstjenester<br />
Personer under 18 år som ikke oppfyller vilkårene etter § 2 har, i tillegg til<br />
øyeblikkelig hjelp som nevnt i § 3, rett til hjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-<br />
1a andre ledd og § 2-1b andre ledd første og andre punktum og §§ 2-3 til 2-5, med mindre<br />
hensynet til barnet tilsier at hjelpen ikke skal ytes.<br />
§ 5 Rett til helsehjelp som ikke kan vente mv.<br />
Alle personer som oppholder seg i riket, har rett til følgende helsehjelp etter<br />
pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd og § 2-1b andre ledd første og andre<br />
punktum:<br />
a) helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente uten fare for nært forestående død,<br />
varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter. Dersom<br />
vedkommende er psykisk ustabil og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget<br />
eller andres liv eller helse, har vedkommende uansett rett til psykisk helsevern<br />
b) nødvendig helsehjelp før og etter fødsel<br />
c) svangerskapsavbrudd etter bestemmelsene i abortloven<br />
d) smittevernhjelp, jf. smittevernloven § 6-1<br />
e) helsehjelp som ikke bør vente til frihetsberøvelsen er opphørt, dersom vedkommende<br />
er undergitt frihetsberøvelse som nevnt i folketrygdloven § 2-17.<br />
§ 6 Rett til nødvendig omsorg<br />
Personer som har lovlig, men ikke fast opphold i riket, jf. § 2 bokstav a, og som<br />
ikke kan dra omsorg for seg selv, har kun rett til nødvendig omsorg inntil vedkommende<br />
kan forlate landet, med mindre annet følger av avtale som Norge har inngått med<br />
vedkommende persons hjemland eller av multilaterale avtaler eller konvensjoner.<br />
Personer som ikke har lovlig opphold i riket og ikke kan dra omsorg for seg selv,<br />
har rett til nødvendig omsorg inntil vedkommende etter utlendingsloven og forskrifter gitt<br />
i medhold av loven, har plikt til å forlate landet.<br />
§ 7 Rett til helse- og behandlingsmessige opplysninger<br />
85
Alle personer som oppholder seg i riket, og som søker eller trenger helse- og<br />
omsorgstjenester, har rett til de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende<br />
trenger for å ivareta sin rett, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a fjerde ledd og § 2-<br />
1b tredje ledd.<br />
§ 8 Dokumentasjon av at opphold er lovlig<br />
Helse- og omsorgstjenesten kan kreve at pasient eller bruker dokumenterer lovlig<br />
opphold i riket for hjelp som omfattes av § 2 og § 6 første ledd.<br />
§ 9 Endring av forskriften<br />
Departementet kan endre denne forskriften.<br />
§ 10 Ikraftsetting<br />
Forskriften trer i kraft 1. januar 2011. Fra samme tidspunkt oppheves § 1 i forskrift<br />
1. desember 2000 nr. 1208 om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp<br />
fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd<br />
(prioriteringsforskriften).<br />
9.5 Administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene<br />
Forslagene innebærer i hovedsak en videreføring og tydeliggjøring av gjeldende rett.<br />
Reguleringen av barns rett til hjelp utvides til å omfatte nødvendige omsorgstjenester i<br />
tillegg til nødvendig helsehjelp. Forslaget følger opp Barnekonvensjonen. Departementet<br />
antar at regelen vil komme til anvendelse i få tilfeller, slik at forslaget ikke vil få store<br />
konsekvenser. Et eksempel kan være behov for plass i barnebolig for et sterkt<br />
funksjonshemmet barn som oppholder seg ulovlig i landet. Departementet legger til grunn<br />
at behov for omsorgstjenester til barn som oppholder seg ulovlig i landet, vil gjelde for et<br />
kort tidsrom, siden forutsetningen er at barnet skal forlate landet i løpet av kort tid.<br />
Departementet har ikke nærmere kjennskap til omfanget av barn som oppholder seg<br />
ulovlig i landet, og som vil ha behov for omsorgstjenester. Høringsinstansene oppfordres<br />
derfor særskilt til å gi tilbakemelding til denne problemstillingen. Den foreslåtte<br />
utvidelsen kan muligens få en viss betydning for noen få <strong>kommune</strong>r, men departementet<br />
legger til grunn at forslagene samlet sett ikke vil medføre store administrative eller<br />
økonomiske konsekvenser.<br />
86
10 Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet<br />
10.1 Innledning<br />
Nye lovbestemmelser om individuell plan, koordinator og koordinerende enhet er vedtatt.<br />
Lovendringene krever endringer i gjeldende forskrift om individuell plan etter<br />
helselovgivningen og sosialtjenesteloven og forskrift om habilitering og rehabilitering. I<br />
tillegg krever lovendringene at forskrift om pasientansvarlig lege m.m. oppheves.<br />
10.2 Forskrift om individuell plan<br />
10.2.1 Innledning<br />
Gjeldende forskrift om individuell plan er gitt med hjemmel i<br />
<strong>kommune</strong>helsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven og<br />
sosialtjenesteloven. Forskriften må endres i tråd med nye bestemmelser i helse- og<br />
omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven og<br />
helsepersonelloven.<br />
10.2.2 Gjeldende rett<br />
Gjeldende forskrift om individuell plan trådte i kraft 1. januar 2005. Den gir nærmere<br />
regler om formålet med individuell plan, rettigheter for pasientene og brukerne, ansvaret<br />
for å utarbeide planen, samtykke, hva planen skal inneholde, gjennomføring av planen,<br />
taushetsplikt og klage.<br />
10.2.3 Departementets vurdering og forslag til endringer<br />
Gjeldende forskrift om individuell plan bør videreføres, men det må gjøres endringer som<br />
følge av nye bestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 7-1, 7-2 og 7-3,<br />
spesialisthelsetjenesteloven §§ 2-5 og 2-5a og 2-5b, psykisk helsevernloven § 4-1 og<br />
helsepersonelloven § 38a. Disse endringene lovfester plikt til å oppnevne koordinator og<br />
til å ha koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet er lovfestet.<br />
Det er også lovfestet at koordinerende enhet skal ha overordnet ansvar for arbeidet med<br />
individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. I tillegg er<br />
det vedtatt nye bestemmelser som klargjør hvem som har ansvaret for å utarbeide<br />
individuell plan og koordinere planarbeidet i de tilfellene en pasient eller bruker har behov<br />
for tilbud både etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven eller<br />
psykisk helsevernloven.<br />
Departementet foreslår endringer i forskriften som gjenspeiler og tydeliggjør de vedtatte<br />
lovendringene. Tittelen på forskriften foreslås endret til forskrift om individuell plan og<br />
koordinator etter helse- og omsorgslovgivningen. Det foreslås videre å presisere i § 1 at<br />
forskriften også gjelder oppnevning av koordinator.<br />
87
Bestemmelser om koordinator i <strong>kommune</strong>n foreslås tatt inn i ny § 4 a i forskriften.<br />
Forslaget tilsvarer helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 første ledd. I tillegg er det<br />
presisert at <strong>kommune</strong>ns plikt til å tilby koordinator gjelder uavhengig av om pasienten<br />
eller brukeren ønsker individuell plan, og at koordinator skal sikre at den enkelte pasient<br />
eller bruker får tilbud om individuell plan hvis vilkårene er oppfylt.<br />
Koordinatorrollen innebærer blant annet å være kontaktperson og ha ansvar for å følge<br />
opp innspill fra tjenestemottaker og pårørende. Koordinator har en viktig rolle i<br />
samhandlingen med spesialisthelsetjenesten, og skal bidra til at pasienten får et ”sømløst”<br />
tilbud. Det bør ved behov etableres kontakt mellom koordinator på de to nivåene. Når<br />
koordinator ikke er fastlege, bør det etableres kontakt med fastlegen. Koordinatorrollen er<br />
profesjonsnøytral, og <strong>kommune</strong>ne må selv vurdere hvem som er best egnet til å inneha<br />
koordinatorrollen i forhold til den enkelte pasient eller bruker.<br />
Bestemmelser om koordinator i spesialisthelsetjenesten er foreslått tatt inn i ny § 4 b.<br />
Dette forslaget tilsvarer spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a første og andre ledd. I tillegg<br />
er det presisert at plikten til å oppnevne koordinator gjelder uavhengig av om pasienten<br />
ønsker individuell plan, og at koordinator skal sikre at den enkelte pasient får tilbud om<br />
individuell plan hvis vilkårene er oppfylt.<br />
I forslag til ny § 5 a er det tatt inn bestemmelser om ansvar for å melde fra om behov for<br />
individuell plan og koordinator. Forslaget tilsvarer helsepersonelloven § 38 a. Etter helse-<br />
og omsorgstjenesteloven § 2-1 skal helsepersonelloven gjelde tilsvarende for personell<br />
som yter helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, med mindre det<br />
er gitt forskrift om at enkelte bestemmelser i helsepersonelloven ikke skal gjelde.<br />
Departementet foreslår ikke unntak fra helsepersonelloven på dette området. Det er derfor<br />
presisert i § 5 a plikten for helsepersonell til å melde fra om pasienters og brukeres behov<br />
for individuell plan gjelder tilsvarende for annet personell som yter helse- og<br />
omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven.<br />
Det er også foreslått endringer i forskriften § 6 om ansvar for å utarbeide individuell plan.<br />
Her er det i nytt andre ledd presisert at koordinerende enhet for habilitering og<br />
rehabilitering har det overordnede ansvaret for individuell plan. Dette samsvarer med<br />
helse- og omsorgstjenesteloven § 7-3 og forslag til endringer i forskrift om habilitering og<br />
rehabilitering §§ 8 og 13. I § 6 tredje ledd er det foreslått nye bestemmelser om hvem som<br />
har ansvaret for å utarbeide individuell plan og koordinere planarbeidet i de tilfellene en<br />
pasient eller bruker har behov for langvarige og koordinerte tjenester både etter helse- og<br />
omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven.<br />
Forslaget tilsvarer helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1 andre ledd og<br />
spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 andre ledd.<br />
Tekst fra de aktuelle lovparagrafene gjentas i flere paragrafer i forslaget til forskrift. Det<br />
kan hevdes at dette er unødvendig, men etter departementets vurdering er det av hensyn til<br />
brukerne, pasientene og personellet viktig at forskriften gir en tilstrekkelig dekkende<br />
oversikt over hvilke regler som skal gjelde om individuell plan og koordinator.<br />
88
Det er også foreslått flere tekniske endringer i forskriften. Dette gjelder særlig<br />
begrepsbruken, som bringes i samsvar med de nye lovbestemmelsene. Begrepet<br />
”tjenestemottaker” er erstattet med ”pasient og bruker”. Gjeldende forskrift § 3 foreslås<br />
derfor opphevet. I tillegg er henvisninger til de aktuelle lovparagrafene endret og supplert.<br />
10.2.4 Forslag til endring av forskrift om individuell plan og koordinator etter<br />
helse- og omsorgslovgivningen.<br />
(For oversiktens skyld gjengis forskriften i sin helhet. Forslag til endringer i gjeldende<br />
forskrift er markert i kursiv.)<br />
Forskrift om individuell plan og koordinator etter helse- og omsorgslovgivningen<br />
§ 1 Virkeområde<br />
Forskriften gjelder individuelle planer som skal utarbeides etter helse- og<br />
omsorgstjenesteloven § 7-1, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 og psykisk helsevernloven<br />
§ 4-1. I tillegg gjelder forskriften oppnevning av koordinator etter helse- og<br />
omsorgstjenesteloven § 7-2 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-5a.<br />
§ 2 Formål<br />
er:<br />
Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan og oppnevning av koordinator<br />
a. å bidra til at pasienten og brukeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset<br />
tjenestetilbud,<br />
b. å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og bruker og eventuelt<br />
pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av<br />
forvaltningsnivåene.<br />
§ 3 oppheves<br />
§ 4 Pasientens og brukerens rettigheter<br />
Pasient og bruker med behov for langvarige og koordinerte helse- og<br />
omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Vedkommende har rett til å<br />
delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. Pårørende<br />
skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning pasienten og brukeren og pårørende ønsker<br />
det.<br />
Dersom en pasient eller bruker ikke har samtykkekompetanse, har vedkommendes<br />
nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten eller brukeren.<br />
Den individuelle planen gir ikke pasienten og brukeren større rett til helse- og<br />
omsorgstjenester enn det som følger av det øvrige regelverket.<br />
89
§ 4 a Koordinator i <strong>kommune</strong>n<br />
For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter<br />
helse- og omsorgstjenesteloven, skal <strong>kommune</strong>n tilby koordinator, jf. helse-<br />
omsorgstjenesteloven § 7-2. Dette gjelder uavhengig av om pasienten eller brukeren<br />
ønsker individuell plan.<br />
Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller<br />
bruker og sikre at vedkommende får tilbud om individuell plan hvis vilkårene i første ledd<br />
er oppfylt. Koordinator skal også sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i<br />
arbeidet med individuell plan.<br />
§ 4 b Koordinator i spesialisthelsetjenesten<br />
For pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester<br />
etter spesialisthelsetjenesteloven, skal det oppnevnes koordinator, jf.<br />
spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a. Dette gjelder uavhengig av om pasienten ønsker<br />
individuell plan.<br />
Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølgning av den enkelte pasient og sikre at<br />
vedkommende får tilbud om individuell plan hvis vilkårene i første ledd er oppfylt.<br />
Koordinator skal også sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med<br />
institusjonsopphold og overfor andre tjenesteytere og sikre fremdrift i arbeidet med<br />
individuell plan.<br />
Koordinatoren bør være lege, men annet helsepersonell kan være koordinator når<br />
det anses hensiktsmessig og forsvarlig.<br />
§ 5 Samtykke<br />
Individuell plan skal ikke utarbeides uten samtykke fra pasienten eller brukeren<br />
eller den som kan samtykke på vegne av vedkommende.<br />
For pasienter gjelder pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 om samtykke til<br />
helsehjelp tilsvarende.<br />
§ 5 a Ansvar for å melde fra om behov for individuell plan og koordinator<br />
Helsepersonell skal snarest mulig gi melding om pasienters og brukeres behov for<br />
individuell plan og koordinator, jf. helsepersonelloven § 38 a. Det samme gjelder annet<br />
personell som yter helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, jf.<br />
helse- og omsorgstjenesteloven § 2-1. Helsepersonell som yter spesialisthelsetjenester,<br />
skal gi melding til koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i<br />
spesialisthelsetjenesten. Annet personell skal gi melding til koordinerende enhet for<br />
habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i <strong>kommune</strong>n.<br />
90
§ 6 Ansvar for å utarbeide individuell plan<br />
Kommunens helse- og omsorgstjeneste og helseforetaket har plikt til å sørge for at<br />
individuell plan etter § 1 utarbeides for pasienter og brukere med behov for langvarige og<br />
koordinerte tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1, spesialisthelsetjenesteloven<br />
§ 2-5 og psykisk helsevernloven § 4-1.<br />
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering har det overordnede ansvaret for<br />
individuell plan, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-3 og forskrift om habilitering og<br />
rehabilitering §§ 8 og 13.<br />
Dersom en pasient eller bruker har behov for langvarige og koordinerte tjenester både<br />
etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk<br />
helsevernloven, skal <strong>kommune</strong>n sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at<br />
planarbeidet koordineres. Helseforetaket skal så snart som mulig varsle <strong>kommune</strong>ns<br />
koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering når den ser at det er behov for en<br />
individuell plan som omfatter tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og <strong>kommune</strong>n, og<br />
skal i slike tilfeller medvirke i <strong>kommune</strong>nes arbeid med individuell plan.<br />
Har pasienten eller brukeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal<br />
<strong>kommune</strong>ns helse- og omsorgstjeneste og helseforetaket samarbeide med disse.<br />
Planarbeidet må koordineres, og det skal kun utarbeides én individuell plan for hver<br />
enkelt pasient eller bruker.<br />
§ 7 Innholdet i individuell plan<br />
Den individuelle planens innhold og omfang skal tilpasses behovene til den enkelte<br />
pasient eller bruker. Det skal under utarbeidelsen av planen tas hensyn til vedkommendes<br />
etniske, kulturelle og språklige forutsetninger. Planen skal inneholde følgende<br />
hovedpunkter:<br />
a. en oversikt over pasientens og brukerens mål, ressurser og behov for tjenester,<br />
b. en oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen,<br />
c. en angivelse av hvem som er koordinator,<br />
d. en oversikt over hva pasient og bruker, tjeneste- og bidragsyterne og ev. pårørende vil<br />
bidra med i planarbeidet,<br />
e. en oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal<br />
ha ansvaret for disse,<br />
f. en beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres,<br />
g. en angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av<br />
91
planen,<br />
h. Pasientens og brukerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at<br />
deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger og<br />
i. en oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere,<br />
institusjoner eller etater.<br />
§ 8 Gjennomføringen av den individuelle planen<br />
Den alminnelige ansvars- og funksjonsdelingen mellom de ulike tjenesteytere legges<br />
til grunn ved gjennomføringen av planen, dersom ikke annet avtales.<br />
§ 9 Taushetsplikt<br />
De alminnelige reglene om taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13 til 13e, pasient-<br />
og brukerrettighetsloven § 3-6, helsepersonelloven kapittel 5 og helse- og<br />
omsorgstjenesteloven § 12-1, kommer til anvendelse.<br />
§ 10 Klage<br />
Ved klage på rett til individuell plan kommer bestemmelsene i pasient- og<br />
brukerrettighetsloven kapittel 7 til anvendelse.<br />
§ 11 Ikraftsetting<br />
Forskriften trer i kraft 1. januar 2005.<br />
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 8. juni 2001 nr. 676 om individuelle planer<br />
etter helselovgivningen.<br />
10.3 Forskrift om pasientansvarleg lege m.m.<br />
Forskrift om pasientansvarleg lege er gitt med hjemmel i lov om<br />
spesialisthelsetjenesteloven § 3-7. Denne bestemmelsen er opphevet og erstattet med ny §<br />
2-5 a om koordinator i spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at forskrift om<br />
pasientansvarleg lege m.m. må oppheves. Ordningen er erstattet med koordinator i<br />
spesialisthelsetjenesten, jf. punkt 10.2.3.<br />
92
10.4 Koordinerende enhet - forskrift om habilitering og<br />
rehabilitering<br />
10.4.1 Innledning<br />
Nye lovbestemmelser om plikt for <strong>kommune</strong>n og spesialisthelsetjenesten til å ha<br />
koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet er vedtatt, jf. helse- og<br />
omsorgstjenesteloven § 7-3 og ny bestemmelse i spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 b.<br />
Tilsvarende plikt framgår i dag av forskrift om habilitering og rehabilitering §§ 8 og 13.<br />
Disse forskriftsbestemmelsene må tilpasses lovendringene.<br />
10.4.2 Gjeldende rett<br />
Gjeldende forskrift om habilitering og rehabilitering trådte i kraft 1. juli 2001. I tillegg til<br />
bestemmelser om plikt for <strong>kommune</strong>n og spesialisthelsetjenesten til å ha en koordinerende<br />
enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet, inneholder forskriften nærmere<br />
bestemmelser om <strong>kommune</strong>ns og spesialisthelsetjenestens ansvar for habilitering og<br />
rehabilitering, planlegging, samarbeid, melding om behov for habilitering og<br />
rehabilitering mv.<br />
10.4.3 Departementets vurdering og forslag til endringer<br />
Departementet finner det ikke tvilsomt at gjeldende forskrift om habilitering og<br />
rehabilitering må videreføres, men det må gjøres endringer som følge av de nye<br />
lovbestemmelsene.<br />
Departementet foreslår endringer i forskriften som gjenspeiler og tydeliggjør de vedtatte<br />
lovendringene. Forskriften § 8 foreslås endret slik at den ”bare” regulerer koordinerende<br />
enhet i <strong>kommune</strong>n. Dette innebærer at bestemmelser om planlegging og samarbeid, som i<br />
dag framgår av denne paragrafen, er flyttet til § 7. I tillegg foreslås i § 8 presisert at den<br />
koordinerende enheten skal bidra til å sikre et helhetlig tilbud til pasienter og brukere med<br />
behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Det er også<br />
presisert at koordinerende enhet skal være lett tilgjengelig for pasienter og brukere og<br />
samarbeidspartnere.<br />
Videre foreslås en presisering av hva det innebærer at koordinerende enhet skal ha<br />
overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan.<br />
I forskriften § 13 foreslås presisert at det i hvert helseforetak i spesialisthelsetjenesten skal<br />
finnes en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Videre foreslås tilføyelser<br />
om at enheten skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter med behov for habilitering<br />
og rehabilitering, og at enheten skal være lett tilgjengelig for pasienter og<br />
samarbeidspartnere. Det presiseres også at enheten skal ha overordnet ansvar for<br />
individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator, slik det<br />
framgår av spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 b.<br />
I tillegg foreslås flere tekniske endringer i forskriften. Dette gjelder særlig begrepsbruken,<br />
slik at den blir i samsvar med de nye lovbestemmelsene. Begrepet ”bruker” er erstattet<br />
93
”pasient og bruker”. Videre er begrepet ”habilitering og rehabilitering” erstattet med<br />
”sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering” når det gjelder<br />
virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, jf. forskriften kapittel 2 og<br />
helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 5.<br />
10.4.4 Forslag til endring av forskrift om habilitering og rehabilitering<br />
Endring av forskrift 28. juni 2001 nr. 765 om habilitering og rehabilitering<br />
(For oversiktens skyld gjengis forskriften i sin helhet. Forslag til endringer i gjeldende<br />
forskrift er markert i kursiv.)<br />
Kapittel 1. Formål, definisjon og virkeområde<br />
§ 1 Formålet med forskriften<br />
Formålet med forskriften er å sikre at personer som har behov for sosial, psykososial<br />
eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til<br />
stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og<br />
deltakelse.<br />
Forskriften skal videre sikre at tjenestene tilbys og ytes<br />
1. ut fra et pasient- og brukerperspektiv,<br />
2. samordnet, tverrfaglig og planmessig,<br />
3. i eller nærmest mulig pasientens og brukerens vante miljø, og<br />
4. i en for pasienten og brukeren meningsfylt sammenheng.<br />
§ 2 Definisjon av habilitering og rehabilitering<br />
Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og<br />
virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og<br />
brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne,<br />
selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.<br />
§ 3 Virkeområde<br />
Forskriften gjelder for habiliterings- og rehabiliteringstjenester som tilbys og ytes<br />
etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven .<br />
Tjenestetilbudene og ytelsene skal omfatte alle personer som har behov for sosial,<br />
psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering.<br />
§ 4 Plikt til forsvarlighet<br />
94
Habiliterings- og rehabiliteringstjenestene som tilbys og ytes i henhold til denne<br />
forskriften, skal være forsvarlige.<br />
§ 5 Pasient- og brukermedvirkning<br />
Kommunen og det regionale helseforetaket skal sørge for at den enkelte pasient og<br />
bruker kan medvirke ved gjennomføring av eget habiliterings- og rehabiliteringstilbud jf.<br />
pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1. Med gjennomføring menes planlegging,<br />
utforming, utøving og evaluering.<br />
Kommunen og det regionale helseforetaket bør legge til rette for at pasient- og<br />
brukerrepresentanter deltar i planlegging, utvikling og evaluering av re-<br />
/habiliteringsvirksomheten.<br />
§ 6 Taushetsplikt oppheves (jf. § 9 andre ledd og § 14 andre ledd).<br />
Kapittel 2. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering i <strong>kommune</strong>n<br />
§ 7 Kommunens ansvar for habilitering og rehabilitering 5<br />
Kommunen skal planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet og ha en<br />
generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i <strong>kommune</strong>n. Tjenester som<br />
inngår i <strong>kommune</strong>ns helse- og omsorgstjenestetilbud skal integreres i et samlet tverrfaglig<br />
re-/habiliteringstilbud.<br />
Kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i <strong>kommune</strong>n, tilbys nødvendig<br />
utredning og oppfølging ved behov for sosial, psykesosial medisinsk habilitering og<br />
rehabilitering, jf. forskriften § 1 og § 2.<br />
Re-/habiliteringstilbudet skal gis uavhengig av pasientens og brukerens boform.<br />
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal ved behov samarbeide med andre<br />
etater.<br />
§ 8 Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i <strong>kommune</strong>n<br />
Det skal finnes en koordinerende enhet for habiliterings- og<br />
rehabiliteringsvirksomheten i <strong>kommune</strong>n, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-3. Den<br />
koordinerende enheten skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med<br />
behov for sosial-, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering.<br />
Koordinerende enhet skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan<br />
og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator, jf. forskrift om individuell<br />
5 Merk at forslaget til § 7 erstatter gjeldende § 7, samt at deler av gjeldende § 8 er inntatt i forslaget til ny §<br />
7<br />
95
plan og koordinator etter helse- og omsorgslovgivningen § 6. Overordnet ansvar for<br />
individuell plan innebærer at enheten blant annet skal:<br />
motta meldinger om behov for individuell plan, jf. forskrift om individuell plan og<br />
koordinator etter helse- og omsorgslovgivningen § 5 a<br />
sørge for at det blir utarbeidet rutiner og prosedyrer for arbeid med individuell plan.<br />
§ 9 Melding om mulige behov for sosial, psykososial og medisinsk habilitering og<br />
rehabilitering<br />
Kommunen skal legge forholdene til rette slik at personell i den kommunale helse- og<br />
omsorgstjenesten skal kunne melde mulige re-/habiliteringsbehov som personellet blir<br />
kjent med i tjenesten. Meldingen gis dit <strong>kommune</strong>n bestemmer.<br />
De alminnelige reglene om taushetsplikt kommer til anvendelse, jf.<br />
helsepersonelloven § 21 flg. og forvaltningsloven §§ 13 til 13e.<br />
§ 10 Undersøkelse, utredning og individuell plan<br />
Kommunen skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning, og ved behov<br />
henvise til spesialisthelsetjenesten, før habilitering og rehabilitering settes i gang.<br />
For utarbeidelse av individuelle planer gjelder forskrift om individuell plan og<br />
koordinator etter helse- og omsorgslovgivningen.<br />
§ 11 Hjelpemidler og ergonomiske tiltak<br />
Kommunen skal sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og for å<br />
tilrettelegge miljøet rundt den enkelte. Kommunen skal vurdere hjelpemidler som ett av<br />
flere alternative tiltak på grunnlag av pasientens og brukerens samlede behov. Om<br />
nødvendig skal <strong>kommune</strong>n be om bistand fra Arbeids- og velferdsetaten eller fra andre<br />
relevante instanser.<br />
Kapittel 3. Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten<br />
§ 12 Det regionale helseforetakets ansvar for habilitering og rehabilitering<br />
Det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller<br />
oppholdssted i helseregionen tilbys og ytes nødvendig habilitering og rehabilitering i<br />
spesialisthelsetjenesten i og utenfor institusjon, jf. forskriften § 1 og § 2.<br />
§ 13 Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten<br />
Det skal finnes koordinerende enhet i spesialisthelsetjenesten i hvert helseforetak som<br />
skal ha en generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstiltak i helseregionen, jf.<br />
spesialisthelsetjenesteloven § 2-5b.<br />
96
Den koordinerende enheten skal:<br />
bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter med behov for habilitering og<br />
rehabilitering<br />
ha oversikt over og nødvendig kontakt med habiliterings- og<br />
rehabiliteringsvirksomheten i <strong>kommune</strong>ns helse- og omsorgstjeneste<br />
ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring<br />
og veiledning av koordinator, jf. spesialisthelsetjenesteloven §§ 2-5 og 2-5a.<br />
§ 14 Melding om mulige behov for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten<br />
Det regionale helseforetaket skal legge forholdene til rette slik at personell i<br />
spesialisthelsetjenesten skal kunne melde mulige behov for habilitering og rehabilitering<br />
som personellet blir kjent med i tjenesten. Meldingen gis dit det regionale helseforetaket<br />
bestemmer.<br />
De alminnelige reglene om taushetsplikt kommer til anvendelse, jf.<br />
helsepersonelloven § 21 flg. og forvaltningsloven §§ 13 til 13 e.<br />
§ 15 Oppgaver som krever spesialisert tilrettelegging mv.<br />
Det regionale helseforetaket skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning av<br />
brukere med behov for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.<br />
Det regionale helseforetaket skal videre<br />
1. sørge for trening og oppøving av funksjon og ulike individuelle ferdigheter som<br />
krever spesialisert tilrettelegging og veiledning,<br />
2. sørge for intensiv trening som inngår i individuelle habiliterings-/rehabiliteringsplan,<br />
eller som et nødvendig, spesialisert tilbud etter behandling,<br />
3. sørge for tilrettelagt opplæring for pasienter som trenger det, og tilrettelegge<br />
rammebetingelser som kan bidra til økt mestring.<br />
§ 16 Særlig om råd, veiledning og samarbeid<br />
Det regionale helseforetaket skal sørge for<br />
1. råd og veiledning til <strong>kommune</strong>n om opplegg for enkeltpasienter,<br />
2. samarbeid med <strong>kommune</strong>n om opplegg for enkeltpasienter og utarbeiding av<br />
individuelle planer,<br />
3. generelle råd og veiledning til ansatte i <strong>kommune</strong>n, og<br />
4. samarbeide med andre etater når det er nødvendig for utredning, tilrettelegging og<br />
97
gjennomføring av tilbudet til den enkelte.<br />
§ 17 Ambulerende tjeneste<br />
Habiliterings- og rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten skal gis ambulant<br />
dersom slike tjenester ikke mest hensiktsmessig kan gis i institusjon.<br />
Kapittel 4. Ikrafttredelse<br />
§ 18 Ikrafttredelse<br />
Denne forskriften trer i kraft 1. juli 2001.<br />
10.5 Administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene<br />
Forslagene om individuell plan innebærer i hovedsak en videreføring og tydeliggjøring av<br />
gjeldende rett. Det samme gjelder forslaget om koordinator i <strong>kommune</strong>n. Departementet<br />
legger til grunn at forslagene ikke vil medføre særlige administrative eller økonomiske<br />
konsekvenser.<br />
Forslagene om at koordinator skal erstatte pasientansvarlig lege, og at de koordinerende<br />
enhetene skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning,<br />
opplæring og veiledning av koordinator, innebærer endringer i forhold til gjeldende rett,<br />
men forskriftsendringene innebærer ikke nye plikter for <strong>kommune</strong>ne eller<br />
spesialisthelsetjenesten i forhold til det som framgår av de vedtatte lovendringene.<br />
Departementet har i Prop. 91 L (2010-2011) lagt til grunn at disse endringene ikke vil<br />
medføre store administrative eller økonomiske konsekvenser, og fastholder dette.<br />
98
11 Andre forslag<br />
11.1 Nærmere om profesjonsnøytralitet – diverse<br />
forskriftsjusteringer som vil bli foretatt<br />
I Prop. 91 L (2010-2011) om lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. har<br />
departementet foreslått en profesjonsnøytral lov. Det innebærer at det ikke er foreslått<br />
spesifikke innholds- eller kompetansekrav i loven. For nærmere omtale og begrunnelse av<br />
dette vises det til proposisjonens punkt 14.2.3.2 og 15.5.2.3. Dette er fulgt opp av helse-<br />
og omsorgskomiteen og det vises til Innst. 424 L (2010-2011). De overordnede valgene<br />
departementet og Stortinget har foretatt med ny helse- og omsorgstjenestelov, tilsier også<br />
at forskrifter gitt med hjemmel i dagens <strong>kommune</strong>helsetjenestelov som inneholder<br />
spesifikke kompetansekrav i utgangspunktet ikke videreføres.<br />
Et eksempel er forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste. Etter ny helse- og<br />
omsorgstjenestelov vil ikke sykepleietjenesten være en lovpålagt oppgave for <strong>kommune</strong>n.<br />
Lovens system er lagt opp til at <strong>kommune</strong>ne skal kunne stå mest mulig fritt til å utvikle og<br />
organisere sine tjenester i samsvar med lokale forhold og behov. Departementet mener det<br />
vil være uheldig å binde opp den enkelte <strong>kommune</strong> til særskilte organisatoriske eller<br />
personellmessige løsninger. Det sentrale må være at den enkelte <strong>kommune</strong> har et<br />
forsvarlig tjenestetilbud som oppfyller de minstestandarder som gjelder innenfor sektoren.<br />
Det fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven § 4 først ledd bokstav d at <strong>kommune</strong> skal<br />
tilrettelegge tjenestene slik at det sikres tilstrekkelig fagkompetanse. I den sammenheng<br />
vil departementet påpeke at selv om sykepleietjeneste ikke er en lovregulert oppgave for<br />
<strong>kommune</strong>n, vil det være vanskelig å tenke seg at en <strong>kommune</strong> vil kunne gi et forsvarlig<br />
tilbud til pasienter og brukere uten å ha ansatte sykepleiere i helse- og omsorgstjenesten.<br />
Når Stortinget har vedtatt en profesjonsnøytral lov, er departementet av den oppfatning at<br />
profesjonsspesifikke forskrifter og forskriftsbestemmelser etter dagens<br />
<strong>kommune</strong>helsetjenestelov som hovedregel ikke bør videreføres. Departementet vil likevel<br />
understreke, slik det også blir gjort i Prop. 91 L (2010-2011), at departementet vil legge<br />
opp til en evaluering av loven. Et sentralt element ved en slik evaluering vil være om en<br />
mindre profesjonsspesifikk lovregulering og mindre detaljert regulering av <strong>kommune</strong>ns<br />
måte å organisere de ulike tjenestene på, har medført en nedprioritering av tidligere<br />
profesjonsspesifikke tjenester eller om manglende profesjonsangivelse i loven har medført<br />
at <strong>kommune</strong>ne velger å ansette personell uten nødvendig fagkompetanse innefor ulike<br />
deltjenester. Dersom evalueringen skulle bekrefte en slik utvikling, vil departementet<br />
vurdere egnede tiltak.<br />
99
11.2 Forskrift om oppjustering av driftsavtalehjemler til<br />
fysioterapeuter<br />
11.2.1 Innledning<br />
Dersom <strong>kommune</strong>ne ønsker å knytte til seg fysioterapeuter i sin helsetjeneste kan dette<br />
gjøres ved å ansette fysioterapeuter på fast lønn eller ved å inngå driftsavtale med<br />
privatpraktiserende utøvere. I sistnevnte tilfelle inngår <strong>kommune</strong>n en driftsavtale med<br />
fysioterapeuten og utbetaler, i tråd med det avtalte arbeidsvolum, et månedlig<br />
driftstilskudd. En slik driftsavtale gir også rett til refusjon fra folketrygden, jf.<br />
folketrygdloven § 5-8.<br />
Helse- og omsorgsdepartementet har i flere sammenhenger, blant annet i St.prp. 1 S for<br />
2009, 2010 og 2011, og i dialog<strong>møte</strong>r med KS beskrevet problemet med oppsplitting av<br />
driftsavtalehjemler. I St. prp. 1 S (2010-2011) heter det:<br />
”Som utgangspunkt skal det inngås 100 pst driftsavtalehjemmel dersom praksisen ikke<br />
drives på deltid. Kommunene skal bare utlyse deltidshjemler når dette samsvarer med det<br />
reelle tjenestebehovet. Deltidshjemler skal være minimum 40 pst. Fysioterapeuter med<br />
driftsavtale med <strong>kommune</strong>n kan ikke kreve egenandeler eller andre honorarer utover det som<br />
er fastsatt av staten, jf. <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven § 2-3.”<br />
Bakgrunnen for disse formuleringene er en oppsplitting av driftsavtalehjemler som<br />
<strong>kommune</strong>ne i flere år har foretatt, og som ble aktualisert da staten startet en omlegging av<br />
finansieringen av den avtalebaserte fysioterapitjenesten i honorartarifforhandlingene våren<br />
2009 mellom staten, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og<br />
Norsk Fysioterapeutforbund (NFF).<br />
I honorartarifforhandlingene i 2009 og 2010 ble det flyttet beløp fra refusjonstakstene<br />
over til det kommunale driftstilskuddet. Formålet var å legge et større finansieringsansvar<br />
til <strong>kommune</strong>ne. Dette medførte også at fysioterapeutene ville miste et viktig insentiv til å<br />
arbeide utover sin driftsavtalehjemmel med <strong>kommune</strong>ne, og en oppsplitting til små<br />
deltidshjemler ville bli mindre attraktivt for <strong>kommune</strong>ne.<br />
En del fysioterapeuter har varslet etter omleggingen at de vil si opp sin<br />
driftsavtalehjemmel med <strong>kommune</strong>n fordi det ikke er økonomisk grunnlag for videre drift.<br />
Dette vil kunne føre til en kapasitetsreduksjon innen den kommunale fysioterapitjenesten<br />
dersom <strong>kommune</strong>n ikke utlyser nye driftsavtalehjemler med større hjemmelsstørrelse,<br />
eller ansetter fysioterapeuter på fastlønn.<br />
11.2.2 Bakgrunn for omlegging av finansieringen av den avtalebaserte<br />
fysioterapitjenesten<br />
Fysioterapeuter med driftsavtale med <strong>kommune</strong>n har i dag ulik hjemmelsstørrelse. I 2009<br />
og 2010 var 54 prosent av hjemlene under 100 prosent driftsavtalehjemler. Aktiviteten i<br />
driftsavtalehjemlene tilsvarer likevel ofte et fullt årsverk eller mer. Bakgrunnen for denne<br />
utviklingen er at privat avtalefysioterapi som driftsform er en populær tilknytningsform til<br />
100
<strong>kommune</strong>n for mange fysioterapeuter. Driftsavtalen gir tilgang til oppgjørsavtale med<br />
HELFO og refusjonsrett med trygden.<br />
Ved innføring av <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven og innføring av driftsavtalesystemet i 1984<br />
ble det i stor grad opprettet fulltidshjemler. I de tilfeller det ble opprettet deltidshjemler<br />
var det på bakgrunn av fysioterapeutenes eget ønske om lavere aktivitet.<br />
Etter dette tidspunktet har <strong>kommune</strong>ne i økende grad opprettet fastlønnsstillinger. Det har<br />
vært begrenset oppretting av faste stillinger og driftsavtalehjemler i<br />
<strong>kommune</strong>helsetjenesten i forhold til utdanningsvolumet. Økningen i antall årsverk siden<br />
1984 har vært ca. 500. Departementet har ikke oversikt over utviklingen i antall hjemler<br />
fra 1984 til 2009 6 , men det antas at det har vært en betydelig økning siden 1984. En av<br />
årsakene til dette er at <strong>kommune</strong>ne i stor grad har splittet opp hele driftsavtalehjemler i<br />
deltidshjemler med en forutsetning om fulltidsvirke.<br />
For <strong>kommune</strong>ns del har denne praksisen vært gunstig fordi <strong>kommune</strong>n har fått stort<br />
tjenestevolum for kostnaden til en deltidshjemmel. På grunn av et vanskelig<br />
arbeidsmarked for fysioterapeuter og gode lønnsvilkår grunnet god økonomisk uttelling<br />
fra takstene, har fysioterapeuter etterspurt slike deltidshjemler. Enkelte praksiseiere har<br />
særlig etterspurt flere fysioterapeuter til å dele driftskostnadene med. På den måten har<br />
praksiseier fått flere leietagere inn i praksisen og flere å dele driftsutgifter på, noe som<br />
igjen har medført bedre inntjening i praksisen. I tillegg er <strong>kommune</strong>ns venteliste for<br />
fysioterapi redusert. Gjennom en slik praksis er det blitt en dreining av<br />
finansieringsansvaret fra utgangspunktet når ordningen ble innført, ved at mer av<br />
finansieringsansvaret blir lagt på staten gjennom høye refusjonsuttak, mens <strong>kommune</strong>ne<br />
får redusert sine utgifter ved lavere utgifter til driftstilskudd.<br />
For å begrense en videre utvikling av oppsplitting av driftsavtaler ga Stortinget sin<br />
tilslutning til å starte en omlegging av finansieringen av den avtalebaserte<br />
fysioterapitjenesten i takstforhandlingene fra 2009. Omleggingen tok sikte på å overføre<br />
midler fra folketrygden til det kommunale driftstilskuddet. Bakgrunnen for omleggingen<br />
var å legge mer av finansieringsansvaret for tjenesten til <strong>kommune</strong>ne. Ved innføring av<br />
driftsavtalesystemet i 1984 var forutsetningen at fysioterapeutens inntekt skulle bestå av<br />
40 prosent fra det kommunale driftstilskuddet, 40 prosent fra egenandeler fra pasienten og<br />
20 prosent fra folketrygden. Før omleggingen av finansieringen startet, utgjorde det<br />
kommunale driftstilskuddet gjennomsnittlig 23 prosent av fysioterapeutens omsetning.<br />
Med omleggingen startet et press fra fysioterapeuter overfor <strong>kommune</strong>ne for å få en<br />
økning av sin driftsavtale fordi takstene utgjorde mindre av inntekten, og incitamentet for<br />
å arbeide utover avtalen ble mindre.<br />
Staten har på sin side oppfordret <strong>kommune</strong>ne til å øke hjemmelen til fysioterapeuter med<br />
deltidshjemler slik at denne er i tråd med det faktiske arbeidsvolum. For å begrense<br />
<strong>kommune</strong>nes mulighet til å splitte opp hjemler ned til det som opprinnelig var minimum<br />
20 prosent, ble det i takstforhandlingene 2008 enighet mellom partene om at<br />
minimumsgrensen for oppretting av nye deltidshjemler var 40 prosent hjemmel, det vil si<br />
6 2009 var det 3466 driftsavtalehjemler<br />
101
14,4 timer per uke. Fortsatt var det ved siste registrering i KOSTRA (2009) 356 hjemler<br />
med mellom 20 til 40 prosent størrelse i <strong>kommune</strong>ne.<br />
Flere <strong>kommune</strong>r har den senere tid ønsket å øke hjemmelsstørrelsen i de eksisterende<br />
hjemlene. Det har imidlertid vært uklart hvorvidt <strong>kommune</strong>helsetjenesteloven § 4-2 første<br />
ledd gir adgang til å oppjustere en eksisterende avtalehjemmel ved intern utlysning i<br />
<strong>kommune</strong>n, eller om <strong>kommune</strong>n må utlyse eksternt. Denne rettslige usikkerheten har<br />
medført at en del <strong>kommune</strong>r ikke har foretatt endringer i driftsavtalehjemlene, selv om det<br />
har vært et ønske både fra <strong>kommune</strong>n og fysioterapeuten som har avtale med <strong>kommune</strong>n.<br />
11.2.3 Gjeldende rett<br />
Departementet tar sikte på at forslaget til ny forskrift trer i kraft fra 1.1.2012. Fra samme<br />
dato vil ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov tre i kraft. Av den grunn finner<br />
departementet det ikke hensiktsmessig å beskrive gjeldende rett etter dagens<br />
<strong>kommune</strong>helsetjenestelov. Følgelig vil fremstillingen nedenfor forholde seg til ny<br />
kommunal helse- og omsorgstjenestelov.<br />
Det fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 første ledd at ”<strong>kommune</strong>n skal sørge<br />
for at personer som oppholder seg i <strong>kommune</strong>n, tilbys nødvendige helse- og<br />
omsorgstjenester”. Videre følger det av femte ledd at tjenestene ”kan ytes av <strong>kommune</strong>n<br />
selv eller ved at <strong>kommune</strong>n inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere”.<br />
Det vil si at forholdet mellom fysioterapeuter som har avtale med <strong>kommune</strong>n ikke<br />
eksplisitt er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven. Som begrunnelse for denne<br />
løsningen uttales det på side 164 i Prop. 91 L (2010-2011) at uavhengig av om det er et<br />
krav i loven eller ikke, vil en <strong>kommune</strong> måtte inngå avtale med en selvstendig<br />
næringsdrivende eller et selskap dersom <strong>kommune</strong>n ønsker at disse skal yte helse- og<br />
omsorgstjenester for <strong>kommune</strong>n. Det ble derfor ikke foreslått en lovregulering av at det<br />
skal inngås avtale dersom <strong>kommune</strong>n ønsker at en fysioterapeut skal utføre helse- og<br />
omsorgstjenester for dem.<br />
Når det gjelder tildeling av avtale uttales det i Prop. 91 L (2010-2011) på side 164-165 at<br />
<strong>kommune</strong>n vil uavhengig av bestemmelsene i ny helse- og omsorgstjenestelov måtte følge<br />
de alminnelige reglene for ansettelser og avtaleinngåelse. Ifølge det ulovfeste<br />
kvalifikasjonsprinsippet er hovedregelen krav om utlysning av offentlige stillinger og at<br />
den best kvalifiserte søkeren skal få stillingen. Disse kravene gjelder enhver yrkesgruppe i<br />
kommunal sektor. Av den grunn fant departementet ikke grunn til å videreføre<br />
<strong>kommune</strong>helsetjenesteloven § 4-2 første ledd i ny kommunal helse- og<br />
omsorgstjenestelov.<br />
I § 3-2 fjerde ledd gis departementet hjemmel til å gi forskrift med ”nærmere<br />
bestemmelser om privat helse- og omsorgsvirksomhet i <strong>kommune</strong>n”. Det uttales på side<br />
165 i Prop. 91 L at departementet i slike forskrifter vil blant annet kunne regulere hvordan<br />
tildeling av avtalehjemler til fastleger og fysioterapeuter skal foregå og hvilke kriterier og<br />
avtalevilkår som skal gjelde.<br />
102
11.2.4 Departementets vurdering og forslag til ny forskrift<br />
11.2.4.1 Vurdering<br />
Gjennomgangen av gjeldende rett etter ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov viser<br />
at problemstillingen om oppjustering av allerede inngått driftsavtalehjemmel ikke<br />
reguleres i loven. Beskrivelsen av bakgrunnen for omleggingen av finansieringsordningen<br />
viser likevel at dette er en viktig problemstilling som etter departementets oppfatning bør<br />
avklares i forskrift. For det første mener departementet at det er viktig å sikre at de<br />
<strong>kommune</strong>r som ønsker og ser et behov for å oppjustere eksisterende driftsavtalehjemler<br />
faktisk får muligheten til det. For det andre er departementet av den oppfatning at det er<br />
viktig å bidra til at man kommer tilbake til slik ordningen i utgangspunktet var tiltenkt i<br />
1984, nemlig at driftsavtalehjemmelens størrelse er lik praksisomfanget. Den økonomiske<br />
modellen som ligger bak driftsavtaleordningen tilsier at det er samsvar mellom<br />
driftstilskuddsandelen og refusjonsandelen. På denne bakgrunn vil departementet foreslå<br />
en forskrift om oppjustering av driftsavtalehjemler for fysioterapeuter.<br />
I forslag til forskriftens § 1 om virkeområde vil departementet tydeliggjøre at forskriften<br />
kun vil få anvendelse ved oppjustering av allerede inngått driftavtalehjemmel mellom<br />
fysioterapeut og <strong>kommune</strong>. Det innebærer at forskriften ikke vil gjelde for andre<br />
yrkesgrupper som har avtale med <strong>kommune</strong>n om å utføre helse- og omsorgstjenester, og<br />
heller ikke for fysioterapeuter som er ansatt i <strong>kommune</strong>n. Departementet vil på sikt<br />
vurdere å gi forskrift med nærmere bestemmelser om private tjenesteytere som har avtale<br />
med <strong>kommune</strong>n, herunder kvalitets- og funksjonskrav. Denne vurderingen vil bli foretatt<br />
etter at departementet har lagt frem en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet.<br />
I forslag til § 2 første setning vil departementet klargjøre at <strong>kommune</strong>n kan uten ekstern<br />
utlysning øke en inngått driftsavtalehjemmel. Dette gjelder både driftsavtaler inngått før<br />
og etter forskriftens ikrafttredelse. Det innebærer at <strong>kommune</strong>n ikke behøver å utlyse<br />
stillingen ekstern, dersom <strong>kommune</strong>n ønsker å oppjustere en driftsavtalehjemmel med en<br />
fysioterapeut som allerede har avtale med <strong>kommune</strong>n. Begrunnelsen for oppjustering kan<br />
enten være for å få samsvar mellom hjemmel og praksisomfang, eller for å øke<br />
praksisomfanget til vedkommende fysioterapeut fordi behovet for fysioterapi i <strong>kommune</strong>n<br />
har økt. I § 2 første ledd siste setning vil departementet klargjøre at en oppjustering<br />
forutsetter enighet mellom fysioterapeuten og <strong>kommune</strong>n. Med andre ord gir ikke<br />
bestemmelsen hjemmel for <strong>kommune</strong>n til ensidig å øke en driftsavtalehjemmel.<br />
Forslaget til § 2 første setning innebærer imidlertid ikke at <strong>kommune</strong>ne kan oppjustere<br />
driftsavtalehjemler uten en forsvarlig saksbehandling. Forskriften vil kun gi <strong>kommune</strong>n<br />
anledning til å foreta en intern utlysning. Kravet til forsvarlig saksbehandling er særlig<br />
aktuelt dersom flere fysioterapeuter i <strong>kommune</strong>n ønsker å få oppjustert sin<br />
driftsavtalehjemmel. I sin vurdering må <strong>kommune</strong>n foreta en konkret avveining av hvilken<br />
fysioterapeut som er den best kvalifiserte sett hen til utlysningsteksten og <strong>kommune</strong>ns<br />
behov. I det alt vesentlige vil vurderingstemaene være de samme som ved en ekstern<br />
utlysning, herunder eventuelle lov- og avtalefestede krav, og den enkeltes utdanning,<br />
arbeidserfaring og personlig skikkethet.<br />
103
I forslag til § 3 gis departementet hjemmel til å fastsette når forskriften skal tre i kraft.<br />
Departementet tar sikte på at forskriften skal tre i kraft samtidig med ny kommunal helse-<br />
og omsorgstjenestelov, det vil si i fra 1.1.2012.<br />
11.2.5 Forslag til forskrift om oppjustering av driftsavtalehjemler for<br />
fysioterapeuter<br />
Forskrift om oppjustering av driftsavtalehjemler for fysioterapeuter<br />
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet XX. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30<br />
om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-2 fjerde ledd<br />
§ 1 Virkeområde<br />
Denne forskriften regulerer oppjustering av driftsavtalehjemmel som er inngått<br />
mellom fysioterapeut og <strong>kommune</strong>.<br />
§ 2 Oppjustering av eksisterende avtalehjemler<br />
Kommunen kan øke en inngått driftsavtalehjemmel uten ekstern utlysning. En økning<br />
av driftsavtalehjemmelen forutsetter enighet mellom <strong>kommune</strong>n og fysioterapeuten.<br />
§ 3 Ikrafttredelse<br />
Forskriften trer i kraft fra den tid departementet fastsetter.<br />
11.2.6 Administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene<br />
Forslaget til forskrift om regulering av oppjustering av inngått driftsavtalehjemmel vil<br />
ikke innebære administrative eller økonomiske konsekvenser.<br />
11.3 Nærmere om forskriftsarbeid knyttet til kvalitetsforbedring,<br />
pasient- og brukersikkerhet og internkontroll<br />
Som kjent foreslo departementet i Prp. 91 L (2010-2011) en ny bestemmelse om plikt til å<br />
sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og<br />
brukersikkerhet i ny helse- og omsorgstjenestelov § 4-2 og spesialisthelsetjenesteloven §<br />
3-4 b. Videre ble det forelått at en eventuell ytterligere presisering av krav til systematisk<br />
arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet kunne tas inn i forskrift med<br />
hjemmel i bestemmelsens andre ledd. Det ble også foreslått at en eventuell endring av<br />
navn på dagens internkontrollforskrift til ”forskrift om styringssystem” vurderes ved en<br />
eventuell revisjon av forskriften.<br />
Departementet vil sende de ovennevnte forskriftsendringene på høring på et senere<br />
tidspunkt. Forslagene til forskrift krever en nærmere utredning og det er ikke nødvendig<br />
med gjennomføring av forskriftsendringene for at de foreslåtte lovendringene skal kunne<br />
tre i kraft. Innholdet i forskriftene bør dessuten ses i sammenheng med arbeidet som<br />
gjøres i forbindelse med Stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet. Det tas sikte<br />
på at Stortingsmeldingen legges frem i løpet av 2012.<br />
104
12 Forslag til endringer i eksisterende forskrifter<br />
12.1 Forslag til endring av Norsk pasientregisterforskriften<br />
Endring av forskrift 7. desember 2007 nr. 1389 om innsamling og behandling av<br />
helseopplysninger i Norsk pasientregister (NPR-forskriften).<br />
§ 1-2 skal lyde:<br />
§ 1-2. Norsk pasientregisters formål<br />
Norsk pasientregister har til hovedformål å danne grunnlag for administrasjon, styring<br />
og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester, herunder den aktivitetsbaserte<br />
finansieringen, kommunal medfinansiering og betalingsordningen for utskrivningsklare<br />
pasienter.<br />
I tillegg har Norsk pasientregister til formål å:<br />
a) bidra til medisinsk og helsefaglig forskning, herunder forskning som kan gi viten<br />
om helsetjenester, behandlingseffekter, diagnoser, og sykdommers årsaker,<br />
utbredelse og forløp og forebyggende tiltak,<br />
b) danne grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre,<br />
c) bidra til kunnskap som grunnlag for forebygging av ulykker og skader.<br />
§ 3-3 skal lyde:<br />
§ 3-3. Tilrettelegging og utlevering av opplysninger for aktivitetsbaserte<br />
finansieringsordninger og betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter<br />
Opplysninger nødvendige for drift og utvikling av etablerte aktivitetsbaserte<br />
finansieringsordninger innen spesialisthelsetjenesten, kommunal medfinansiering og<br />
betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter skal legges til rette av Norsk<br />
pasientregister og utleveres til Helsedirektoratet for gjennomføring av drift og utvikling.<br />
Det skal ikke utleveres opplysninger med direkte personidentifiserbare kjennetegn.<br />
Opplysningene som mottas til formål som følger av første ledd skal slettes så snart<br />
oppgavene er utført og kan ikke oppbevares lenger enn inntil 5 år etter avsluttet driftsår.<br />
Opplysninger som skal benyttes til utredninger av vesentlige endringer eller utvidelser av<br />
ordningene som er nevnt i første ledd skal bare utleveres i henhold til § 3-4, § 3-5 og § 3-<br />
6 i denne forskrift.<br />
12.2 Forslag til endring av gaveforskriften<br />
Endring av forskrift 29. august 2005 nr. 941 om begrensninger i helsepersonells<br />
adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse<br />
Ny § 1a skal lyde:<br />
105
§ 1a Forskriftens anvendelse i forhold til personell som yter tjenester omfattet av lov om<br />
kommunale helse- og omsorgstjenester mv.<br />
Med helsepersonell menes i denne forskrift også personell som yter tjenester etter lov<br />
XX. juni 2011 nr. YY om kommunale helse- og omsorgstjenester som ikke er å anse for<br />
helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav c.<br />
Med pasient menes i denne forskrift også personer som anmoder om eller mottar<br />
tjenester omfattet av lov XX. juni 2011 nr. YY om kommunale helse- og omsorgstjenester<br />
som ikke er å anse for helsehjelp, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav f.<br />
12.3 Forslag til endring av forskrift om individuell plan og<br />
koordinator etter helse- og omsorgslovgivningen.<br />
(For oversiktens skyld gjengis forskriften i sin helhet. Forslag til endringer i gjeldende<br />
forskrift er markert i kursiv.)<br />
Forskrift om individuell plan og koordinator etter helse- og omsorgslovgivningen<br />
§ 1 Virkeområde<br />
Forskriften gjelder individuelle planer som skal utarbeides etter helse- og<br />
omsorgstjenesteloven § 7-1, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 og psykisk helsevernloven<br />
§ 4-1. I tillegg gjelder forskriften oppnevning av koordinator etter helse- og<br />
omsorgstjenesteloven § 7-2 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-5a.<br />
§ 2 Formål<br />
er:<br />
Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan og oppnevning av koordinator<br />
a. å bidra til at pasienten og brukeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset<br />
tjenestetilbud,<br />
b. å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og bruker og eventuelt<br />
pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av<br />
forvaltningsnivåene.<br />
§ 3 oppheves<br />
§ 4 Pasientens og brukerens rettigheter<br />
Pasient og bruker med behov for langvarige og koordinerte helse- og<br />
omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Vedkommende har rett til å<br />
delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. Pårørende<br />
skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning pasienten og brukeren og pårørende ønsker<br />
det.<br />
106
Dersom en pasient eller bruker ikke har samtykkekompetanse, har vedkommendes<br />
nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten eller brukeren.<br />
Den individuelle planen gir ikke pasienten og brukeren større rett til helse- og<br />
omsorgstjenester enn det som følger av det øvrige regelverket.<br />
§ 4 a Koordinator i <strong>kommune</strong>n<br />
For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter<br />
helse- og omsorgstjenesteloven, skal <strong>kommune</strong>n tilby koordinator, jf. helse-<br />
omsorgstjenesteloven § 7-2. Dette gjelder uavhengig av om pasienten eller brukeren<br />
ønsker individuell plan.<br />
Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller<br />
bruker og sikre at vedkommende får tilbud om individuell plan hvis vilkårene i første ledd<br />
er oppfylt. Koordinator skal også sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i<br />
arbeidet med individuell plan.<br />
§ 4 b Koordinator i spesialisthelsetjenesten<br />
For pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester<br />
etter spesialisthelsetjenesteloven, skal det oppnevnes koordinator, jf.<br />
spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a. Dette gjelder uavhengig av om pasienten ønsker<br />
individuell plan.<br />
Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølgning av den enkelte pasient og sikre at<br />
vedkommende får tilbud om individuell plan hvis vilkårene i første ledd er oppfylt.<br />
Koordinator skal også sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med<br />
institusjonsopphold og overfor andre tjenesteytere og sikre fremdrift i arbeidet med<br />
individuell plan.<br />
Koordinatoren bør være lege, men annet helsepersonell kan være koordinator når<br />
det anses hensiktsmessig og forsvarlig.<br />
§ 5 Samtykke<br />
Individuell plan skal ikke utarbeides uten samtykke fra pasienten eller brukeren<br />
eller den som kan samtykke på vegne av vedkommende.<br />
For pasienter gjelder pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 om samtykke til<br />
helsehjelp tilsvarende.<br />
§ 5 a Ansvar for å melde fra om behov for individuell plan og koordinator<br />
Helsepersonell skal snarest mulig gi melding om pasienters og brukeres behov for<br />
individuell plan og koordinator, jf. helsepersonelloven § 38 a. Det samme gjelder annet<br />
107
personell som yter helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, jf.<br />
helse- og omsorgstjenesteloven § 2-1. Helsepersonell som yter spesialisthelsetjenester,<br />
skal gi melding til koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i<br />
spesialisthelsetjenesten. Annet personell skal gi melding til koordinerende enhet for<br />
habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i <strong>kommune</strong>n.<br />
§ 6 Ansvar for å utarbeide individuell plan<br />
Kommunens helse- og omsorgstjeneste og helseforetaket har plikt til å sørge for at<br />
individuell plan etter § 1 utarbeides for pasienter og brukere med behov for langvarige og<br />
koordinerte tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1, spesialisthelsetjenesteloven<br />
§ 2-5 og psykisk helsevernloven § 4-1.<br />
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering har det overordnede ansvaret for<br />
individuell plan, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-3 og forskrift om habilitering og<br />
rehabilitering §§ 8 og 13.<br />
Dersom en pasient eller bruker har behov for langvarige og koordinerte tjenester både<br />
etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk<br />
helsevernloven, skal <strong>kommune</strong>n sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at<br />
planarbeidet koordineres. Helseforetaket skal så snart som mulig varsle <strong>kommune</strong>ns<br />
koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering når den ser at det er behov for en<br />
individuell plan som omfatter tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og <strong>kommune</strong>n, og<br />
skal i slike tilfeller medvirke i <strong>kommune</strong>nes arbeid med individuell plan.<br />
Har pasienten eller brukeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal<br />
<strong>kommune</strong>ns helse- og omsorgstjeneste og helseforetaket samarbeide med disse.<br />
Planarbeidet må koordineres, og det skal kun utarbeides én individuell plan for hver<br />
enkelt pasient eller bruker.<br />
§ 7 Innholdet i individuell plan<br />
Den individuelle planens innhold og omfang skal tilpasses behovene til den enkelte<br />
pasient eller bruker. Det skal under utarbeidelsen av planen tas hensyn til vedkommendes<br />
etniske, kulturelle og språklige forutsetninger. Planen skal inneholde følgende<br />
hovedpunkter:<br />
a. en oversikt over pasientens og brukerens mål, ressurser og behov for tjenester,<br />
b. en oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen,<br />
c. en angivelse av hvem som er koordinator,<br />
d. en oversikt over hva pasient og bruker, tjeneste- og bidragsyterne og ev. pårørende vil<br />
bidra med i planarbeidet,<br />
108
e. en oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal<br />
ha ansvaret for disse,<br />
f. en beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres,<br />
g. en angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av<br />
planen,<br />
h. Pasientens og brukerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at<br />
deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger og<br />
i. en oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere,<br />
institusjoner eller etater.<br />
§ 8 Gjennomføringen av den individuelle planen<br />
Den alminnelige ansvars- og funksjonsdelingen mellom de ulike tjenesteytere legges<br />
til grunn ved gjennomføringen av planen, dersom ikke annet avtales.<br />
§ 9 Taushetsplikt<br />
De alminnelige reglene om taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13 til 13e, pasient-<br />
og brukerrettighetsloven § 3-6, helsepersonelloven kapittel 5 og helse- og<br />
omsorgstjenesteloven § 12-1, kommer til anvendelse.<br />
§ 10 Klage<br />
Ved klage på rett til individuell plan kommer bestemmelsene i pasient- og<br />
brukerrettighetsloven kapittel 7 til anvendelse.<br />
§ 11 Ikraftsetting<br />
Forskriften trer i kraft 1. januar 2005.<br />
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 8. juni 2001 nr. 676 om individuelle planer<br />
etter helselovgivningen.<br />
12.4 Forslag til endring av forskrift om habilitering og<br />
rehabilitering<br />
Forskrift 28. juni 2001 nr. 765 om habilitering og rehabilitering<br />
(For oversiktens skyld gjengis forskriften i sin helhet. Forslag til endringer i gjeldende<br />
forskrift er markert i kursiv.)<br />
Kapittel 1. Formål, definisjon og virkeområde<br />
109
§ 1 Formålet med forskriften<br />
Formålet med forskriften er å sikre at personer som har behov for sosial, psykososial<br />
eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til<br />
stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og<br />
deltakelse.<br />
Forskriften skal videre sikre at tjenestene tilbys og ytes<br />
1. ut fra et pasient- og brukerperspektiv,<br />
2. samordnet, tverrfaglig og planmessig,<br />
3. i eller nærmest mulig pasientens og brukerens vante miljø, og<br />
4. i en for pasienten og brukeren meningsfylt sammenheng.<br />
§ 2 Definisjon av habilitering og rehabilitering<br />
Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og<br />
virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og<br />
brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne,<br />
selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.<br />
§ 3 Virkeområde<br />
Forskriften gjelder for habiliterings- og rehabiliteringstjenester som tilbys og ytes<br />
etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven .<br />
Tjenestetilbudene og ytelsene skal omfatte alle personer som har behov for sosial,<br />
psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering.<br />
§ 4 Plikt til forsvarlighet<br />
Habiliterings- og rehabiliteringstjenestene som tilbys og ytes i henhold til denne<br />
forskriften, skal være forsvarlige.<br />
§ 5 Pasient- og brukermedvirkning<br />
Kommunen og det regionale helseforetaket skal sørge for at den enkelte pasient og<br />
bruker kan medvirke ved gjennomføring av eget habiliterings- og rehabiliteringstilbud jf.<br />
pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1. Med gjennomføring menes planlegging,<br />
utforming, utøving og evaluering.<br />
Kommunen og det regionale helseforetaket bør legge til rette for at pasient- og<br />
brukerrepresentanter deltar i planlegging, utvikling og evaluering av re-<br />
/habiliteringsvirksomheten.<br />
110
§ 6 Taushetsplikt oppheves (jf. § 9 andre ledd og § 14 andre ledd).<br />
Kapittel 2. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering i <strong>kommune</strong>n<br />
§ 7 Kommunens ansvar for habilitering og rehabilitering 7<br />
Kommunen skal planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet og ha en<br />
generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i <strong>kommune</strong>n. Tjenester som<br />
inngår i <strong>kommune</strong>ns helse- og omsorgstjenestetilbud skal integreres i et samlet tverrfaglig<br />
re-/habiliteringstilbud.<br />
Kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i <strong>kommune</strong>n, tilbys nødvendig<br />
utredning og oppfølging ved behov for sosial, psykesosial medisinsk habilitering og<br />
rehabilitering, jf. forskriften § 1 og § 2.<br />
Re-/habiliteringstilbudet skal gis uavhengig av pasientens og brukerens boform.<br />
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal ved behov samarbeide med andre<br />
etater.<br />
§ 8 Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i <strong>kommune</strong>n<br />
Det skal finnes en koordinerende enhet for habiliterings- og<br />
rehabiliteringsvirksomheten i <strong>kommune</strong>n, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-3. Den<br />
koordinerende enheten skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med<br />
behov for sosial-, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering.<br />
Koordinerende enhet skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan<br />
og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator, jf. forskrift om individuell<br />
plan og koordinator etter helse- og omsorgslovgivningen § 6. Overordnet ansvar for<br />
individuell plan innebærer at enheten blant annet skal:<br />
motta meldinger om behov for individuell plan, jf. forskrift om individuell plan og<br />
koordinator etter helse- og omsorgslovgivningen § 5 a<br />
sørge for at det blir utarbeidet rutiner og prosedyrer for arbeid med individuell plan.<br />
§ 9 Melding om mulige behov for sosial, psykososial og medisinsk habilitering og<br />
rehabilitering<br />
Kommunen skal legge forholdene til rette slik at personell i den kommunale helse- og<br />
omsorgstjenesten skal kunne melde mulige re-/habiliteringsbehov som personellet blir<br />
kjent med i tjenesten. Meldingen gis dit <strong>kommune</strong>n bestemmer.<br />
7 Merk at forslaget til § 7 erstatter gjeldende § 7, samt at deler av gjeldende § 8 er inntatt i forslaget til ny §<br />
7<br />
111
De alminnelige reglene om taushetsplikt kommer til anvendelse, jf.<br />
helsepersonelloven § 21 flg. og forvaltningsloven §§ 13 til 13e.<br />
§ 10 Undersøkelse, utredning og individuell plan<br />
Kommunen skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning, og ved behov<br />
henvise til spesialisthelsetjenesten, før habilitering og rehabilitering settes i gang.<br />
For utarbeidelse av individuelle planer gjelder forskrift om individuell plan og<br />
koordinator etter helse- og omsorgslovgivningen.<br />
§ 11 Hjelpemidler og ergonomiske tiltak<br />
Kommunen skal sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og for å<br />
tilrettelegge miljøet rundt den enkelte. Kommunen skal vurdere hjelpemidler som ett av<br />
flere alternative tiltak på grunnlag av pasientens og brukerens samlede behov. Om<br />
nødvendig skal <strong>kommune</strong>n be om bistand fra Arbeids- og velferdsetaten eller fra andre<br />
relevante instanser.<br />
Kapittel 3. Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten<br />
§ 12 Det regionale helseforetakets ansvar for habilitering og rehabilitering<br />
Det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller<br />
oppholdssted i helseregionen tilbys og ytes nødvendig habilitering og rehabilitering i<br />
spesialisthelsetjenesten i og utenfor institusjon, jf. forskriften § 1 og § 2.<br />
§ 13 Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten<br />
Det skal finnes koordinerende enhet i spesialisthelsetjenesten i hvert helseforetak som<br />
skal ha en generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstiltak i helseregionen, jf.<br />
spesialisthelsetjenesteloven § 2-5b.<br />
Den koordinerende enheten skal:<br />
bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter med behov for habilitering og<br />
rehabilitering<br />
ha oversikt over og nødvendig kontakt med habiliterings- og<br />
rehabiliteringsvirksomheten i <strong>kommune</strong>ns helse- og omsorgstjeneste<br />
ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring<br />
og veiledning av koordinator, jf. spesialisthelsetjenesteloven §§ 2-5 og 2-5a.<br />
§ 14 Melding om mulige behov for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten<br />
112
Det regionale helseforetaket skal legge forholdene til rette slik at personell i<br />
spesialisthelsetjenesten skal kunne melde mulige behov for habilitering og rehabilitering<br />
som personellet blir kjent med i tjenesten. Meldingen gis dit det regionale helseforetaket<br />
bestemmer.<br />
De alminnelige reglene om taushetsplikt kommer til anvendelse, jf.<br />
helsepersonelloven § 21 flg. og forvaltningsloven §§ 13 til 13 e.<br />
§ 15 Oppgaver som krever spesialisert tilrettelegging mv.<br />
Det regionale helseforetaket skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning av<br />
brukere med behov for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.<br />
Det regionale helseforetaket skal videre<br />
1. sørge for trening og oppøving av funksjon og ulike individuelle ferdigheter som<br />
krever spesialisert tilrettelegging og veiledning,<br />
2. sørge for intensiv trening som inngår i individuelle habiliterings-/rehabiliteringsplan,<br />
eller som et nødvendig, spesialisert tilbud etter behandling,<br />
3. sørge for tilrettelagt opplæring for pasienter som trenger det, og tilrettelegge<br />
rammebetingelser som kan bidra til økt mestring.<br />
§ 16 Særlig om råd, veiledning og samarbeid<br />
Det regionale helseforetaket skal sørge for<br />
1. råd og veiledning til <strong>kommune</strong>n om opplegg for enkeltpasienter,<br />
2. samarbeid med <strong>kommune</strong>n om opplegg for enkeltpasienter og utarbeiding av<br />
individuelle planer,<br />
3. generelle råd og veiledning til ansatte i <strong>kommune</strong>n, og<br />
4. samarbeide med andre etater når det er nødvendig for utredning, tilrettelegging og<br />
gjennomføring av tilbudet til den enkelte.<br />
§ 17 Ambulerende tjeneste<br />
Habiliterings- og rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten skal gis ambulant<br />
dersom slike tjenester ikke mest hensiktsmessig kan gis i institusjon.<br />
Kapittel 4. Ikrafttredelse<br />
§ 18 Ikrafttredelse<br />
Denne forskriften trer i kraft 1. juli 2001.<br />
113
12.5 Forslag om opphevelse av forskrift om pasientansvarleg lege<br />
m.m.<br />
Forskrift om pasientansvarleg lege er gitt med hjemmel i lov om<br />
spesialisthelsetjenesteloven § 3-7. Denne bestemmelsen er opphevet og erstattet med ny §<br />
2-5 a om koordinator i spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at forskrift om<br />
pasientansvarleg lege m.m. må oppheves. Ordningen er erstattet med koordinator i<br />
spesialisthelsetjenesten, jf. punkt 12.3.<br />
114
13 Forslag til nye forskrifter<br />
13.1 Forslag til forskrift om kommunal betaling for<br />
utskrivningsklare pasienter<br />
Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter<br />
Fastsatt ved kongelig resolusjon XX. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om<br />
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 11-4 tredje ledd.<br />
§ 1 Virkeområde<br />
Forskriften regulerer kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter innen<br />
somatikk innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt tilbud.<br />
Det samme gjelder for utskrivningsklare pasienter ved private sykehus som er<br />
omfattet av avtale mellom det regionale helseforetaket og sykehuset, jf.<br />
spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a sjette ledd.<br />
Forskriften gjelder ikke for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern,<br />
tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige og private<br />
opptreningsinstitusjoner.<br />
§ 2 Betaling<br />
Kommunen skal betale det regionale helseforetaket for utskrivningsklare pasienter<br />
som er innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud i sin<br />
bosteds<strong>kommune</strong>. Betaling skjer etter den døgnpris som til enhver tid er fastsatt, jf. andre<br />
ledd.<br />
Døgnpris for opphold i sykehus 8 fastsettes i statsbudsjettet.<br />
§ 3 Spesialisthelsetjenestens ansvar for vurdering og varsling<br />
Når en pasient legges inn i spesialisthelsetjenesten, skal det gjøres en vurdering av om<br />
pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter<br />
utskrivning fra spesialisthelsetjenesten.<br />
Dersom det antas at det er behov for hjelp fra den kommunale helse- og<br />
omsorgstjenesten, skal følgende prosedyrer følges:<br />
a) Innen 24 timer etter innleggelse skal det gjøres en vurdering av hvor lenge<br />
innleggelsen antas å vare, og om pasienten enten må skrives ut til helse- og<br />
omsorgstjenester i hjemmet eller til en kommunal institusjon i helse- og<br />
omsorgstjenesten.<br />
b) Innen 24 timer etter innleggelse skal <strong>kommune</strong>n varsles om innleggelsen, pasientens<br />
status, antatt forløp og forventet utskrivningstidspunkt.<br />
Dersom det antas å være behov for omfattende eller langvarig behandling i<br />
spesialisthelsetjenesten, og det ikke er mulig å foreta vurderingene etter andre ledd innen<br />
24 timer, skal vurderingene foretas og <strong>kommune</strong>ne varsles så snart det lar seg gjøre.<br />
8 Det legges opp til at betalingssatsen for et døgn skal settes til kr. 4000,- i 2012.<br />
115
§ 4 Vilkår for at en pasient skal anses som utskrivningsklar<br />
En pasient er utskrivningsklar når lege i spesialisthelsetjenesten vurderer at det ikke er<br />
behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Avgjørelsen skal være basert på<br />
en individuell medisinskfaglig vurdering.<br />
Når en pasient er definert utskrivningsklar, skal spesialisthelsetjenesten umiddelbart<br />
varsle <strong>kommune</strong>n. Dette gjelder ikke utskrivningsklare pasienter som ikke har behov for<br />
et kommunalt tilbud.<br />
Spesialisthelsetjenesten kan ikke sende en utskrivningsklar pasient tilbake til<br />
<strong>kommune</strong>n før <strong>kommune</strong>n har gitt beskjed om at det foreligger et kommunalt tilbud til<br />
vedkommende pasient, jf. § 5 andre ledd.<br />
Det skal dokumenteres i pasientjournalen at vilkårene i §§ 3, 4 og 5 andre ledd er<br />
oppfylt.<br />
§ 5 Kommunens ansvar<br />
Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å kunne ta imot pasienten fra den<br />
datoen det er varslet om utskrivning, jf. § 3.<br />
Kommunen skal etter å ha mottatt melding fra spesialisthelsetjenesten om en<br />
utskrivningsklar pasient, jf. § 4 tredje ledd, gi beskjed om <strong>kommune</strong>n kan ta imot<br />
pasienten og fra hvilket tidspunkt. Kommunen skal avgi svar straks. Dette gjelder ikke<br />
dersom det foreligger omstendigheter utenfor <strong>kommune</strong>ns kontroll som ikke gjør det<br />
mulig å avgi svar.<br />
§ 6 Tidspunkt for betaling og krav til rapportering<br />
Betalingsplikten inntrer fra den dagen pasienten blir erklært utskrivningsklar og de<br />
øvrige vilkårene i §§ 3 og 4 er oppfylt, og <strong>kommune</strong>n har gitt beskjed om de ikke kan<br />
motta pasienten, jf. § 5 andre ledd.<br />
Spesialisthelsetjenesten skal rapportere at pasienten er utskrivningsklar til Norsk<br />
pasientregister når vilkårene i første ledd er oppfylt.<br />
§ 7 Krav på redegjørelse<br />
Kommunen kan kreve å få en redegjørelse for de vurderinger spesialisthelsetjenesten<br />
har foretatt etter §§ 3 og 4.<br />
Redegjørelsen skal inneholde tilstrekkelig og nødvendig informasjon slik at<br />
<strong>kommune</strong>n kan etterprøve at vurderingene foretatt av spesialisthelsetjenesten er i tråd med<br />
bestemmelsene i forskriften her.<br />
§ 8 Klage<br />
Fylkesmannen behandler klage etter §§ 3, 4, 5, 6 og 7.<br />
§ 9 Administrasjon av ordningen<br />
Helsedirektoratet utarbeider og beregner beløpet som <strong>kommune</strong>ne skal betale til de<br />
regionale helseforetakene i henhold til bestemmelsene i forskriften.<br />
Beregningsgrunnlaget er data fra Norsk pasientregister.<br />
§ 10 Ikrafttredelse<br />
Forskriften trer i kraft fra den tid departementet fastsetter.<br />
116
13.2 Forslag til forskrift om kommunal medfinansiering<br />
Forskrift om kommunal medfinansiering<br />
Fastsatt ved kongelig resolusjon XX. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om<br />
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 11-3.<br />
§ 1 Virkeområde<br />
Forskriften regulerer <strong>kommune</strong>ns medfinansieringsansvar for egne innbyggeres<br />
behandling i spesialisthelsetjenesten.<br />
Forskriften gjelder innleggelser i spesialisthelsetjenesten, og poliklinisk<br />
utredning og behandling.<br />
Forskriften gjelder ikke privatpraktiserende avtalespesialister, psykisk<br />
helsevern, tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige og opphold i<br />
private opptreningsinstitusjoner.<br />
§ 2 Medfinansieringsplikt<br />
Kommunen skal finansiere deler av egne innbyggeres forbruk av<br />
spesialisthelsetjenester innen somatikk etter den medfinansieringsprosent som til<br />
enhver tid gjelder, jf. § 3.<br />
Kommunal medfinansiering gjelder ikke for kirurgi, fødsler, nyfødte barn og<br />
behandling med nærmere bestemte kostbare legemidler. Departementet fastsetter<br />
nærmere avgrensning av somatiske pasientgrupper som omfattes av kommunal<br />
medfinansiering i henhold til regelverket for Innsatsstyrt finansiering.<br />
§ 3 Medfinansieringsandel<br />
poeng.<br />
Betalingsplikten etter § 2 første ledd er 20 prosent av enhetsprisen for ett DRG-<br />
Medfinansieringsansvaret etter første ledd er avgrenset til 20 prosent av inntil 4<br />
DRG-poeng for en enkeltbehandling.<br />
§ 4 Generelle beregningsregler<br />
Kommunal medfinansiering beregnes med grunnlag i DRG-poeng i henhold til<br />
regelverket for Innsatsstyrt finansiering.<br />
Enhetsprisen for ett DRG-poeng 9 fastsettes i statsbudsjettet.<br />
§ 5 Beregningsgrunnlag<br />
Beregningsgrunnlaget for kommunal medfinansiering er data fra Norsk<br />
pasientregister.<br />
§ 6 Administrasjon av ordningen<br />
9 Ett DRG-poeng i 2011 er kr. 36 968.<br />
117
Helsedirektoratet utarbeider grunnlaget for det økonomiske oppgjøret mellom<br />
<strong>kommune</strong>r og regionale helseforetak i henhold til bestemmelsene i forskriften.<br />
§ 7 Ikrafttredelse<br />
Forskriften trer i kraft fra den tid departementet fastsetter.<br />
13.3 Forslag til forskrift om <strong>kommune</strong>ns dekning av utgifter til<br />
helse- og omsorgstjenester<br />
Forskrift om <strong>kommune</strong>ns dekning av utgifter til helse- og omsorgstjenester<br />
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet XX desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om<br />
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 11-1 andre ledd<br />
§ 1 Hovedregel<br />
Kommunen skal dekke kostnadene ved de helse- og omsorgstjenestene som den har<br />
ansvar for å yte eller sette i verk etter helse- og omsorgstjenesteloven.<br />
§ 2 Refusjon<br />
For den som oppholder seg i institusjon kan <strong>kommune</strong>n kreve refusjon av den<br />
<strong>kommune</strong>n som var oppholds<strong>kommune</strong> forut for inntak i institusjonen for utgifter til<br />
personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, jf. helse- og<br />
omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b.<br />
Kommunen kan kreve refusjon av den <strong>kommune</strong>n som var oppholds<strong>kommune</strong> forut<br />
for inntak i institusjonen for utgifter til plass i aldershjem, barneboliger og bolig med<br />
heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige, jf. helse- og<br />
omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd bokstav c.<br />
For tjenester i forbindelse med utskriving og etablering fra institusjon, i den grad<br />
behovet for disse tjenestene oppstår før utskrivingen, kan <strong>kommune</strong>n kreve refusjon for<br />
utgifter til følgende tjenester av den <strong>kommune</strong>n som var oppholds<strong>kommune</strong> forut for<br />
inntak i institusjon:<br />
a) personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, jf.<br />
helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b,<br />
b) avlastningstiltak, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d<br />
c) omsorgslønn, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6<br />
d) brukerstyrt personlig assistanse, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8<br />
(Etter utskrivingen fra institusjon kan den <strong>kommune</strong>n der vedkommende tar opphold<br />
kreve refusjon for utgifter til tjenester som nevnt i andre ledd av den <strong>kommune</strong>n som var<br />
oppholds<strong>kommune</strong> forut for inntak i institusjon.)<br />
Krav om refusjon etter bestemmelsene her kan bare fremmes i den grad det er<br />
oppnådd enighet med den <strong>kommune</strong>n som var oppholds<strong>kommune</strong> forut for inntak i<br />
institusjonen.<br />
§ 3 Vederlag<br />
118
Kommunen kan også kreve vederlag fra den som mottar tjenester etter helse- og<br />
omsorgstjenesteloven når dette følger av lov eller forskrift.<br />
13.4 Forslag til om disponering av kontantytelser fra folketrygden<br />
under opphold i institusjon som nevnt i helse- og<br />
omsorgstjenesteloven og felles trivselsordning<br />
Departementet foreslår primært å oppheve forskriftene om institusjonenes<br />
disposisjonsrett. Subsidiært, - dersom høringsuttalelsene viser fortsatt behov for slik<br />
forskrift, foreslår departementet forskriftsbestemmelsene i §§ 1 til 9, samt § 14, i forslaget<br />
nedenfor.<br />
Forskriftsbestemmelsene om trivselsordning i §§ 10 til 14 foreslås uansett videreført, men<br />
med tekniske endringer.<br />
Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i<br />
institusjon som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven og felles trivselsordning<br />
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet XX desember 2011med hjemmel i folketrygdloven §§ 22-4 og<br />
22-5<br />
(Merket med kursiv er endringer sammenlignet med forskrift 20. mars 1973 nr. 02 om disponering av<br />
kontantytelser fra folketrygden til personer innlagt i helseinstitusjoner for langtidspasienter.)<br />
§ 1 Virkeområde<br />
Denne forskrift gjelder disponering av kontantytelser fra folketrygden til beboere i<br />
institusjon som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c<br />
som ikke er i stand til å disponere ytelsen selv.<br />
Likeledes gjelder forskriften for kontantytelser fra tjenestepensjonsordning eller<br />
personskadetrygd som omfattes av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og<br />
som utbetales under ett gjennom Arbeids- og velferdsetaten til beboere som nevnt.<br />
§ 2 Utbetaling av kontantytelser<br />
Kontantytelser fra folketrygden til beboer som omfattes av denne forskriften skal fra<br />
og med den annen måned etter at vedtak etter § 3 er fattet innbetales av Arbeids- og<br />
velferdsetaten til bank eller postsparebank etter institusjonens nærmere anvisning.<br />
Beboeren avgjør hvilken bank som bør benyttes. Midlene skal anbringes på rentebærende<br />
konto for hver enkelt beboer.<br />
Institusjonen kan bestemme at også trygdeytelser som beboeren er berettiget til i tiden<br />
før den annen kalendermåned etter vedtaket, skal innbetales på bankkonto som nevnt i<br />
første ledd.<br />
§ 3 Ledelsens disposisjonsrett<br />
Ledelsen for institusjonen skal disponere kontantytelse som nevnt i § 1 for de beboere<br />
som ikke selv er i stand til å disponere midler. Det er ikke anledning til å ta beslutning i<br />
henhold til første punktum for pasienter som er mentalt friske, men som av fysiske årsaker<br />
er ute av stand til å disponere over sine midler.<br />
119
Dersom beboeren ikke har verge eller hjelpeverge, skal institusjonen melde fra til<br />
fylkesmannen dersom det anses for å være behov for umyndiggjørelse eller hjelpeverge,<br />
jf. umyndiggjørelsesloven av 28. november 1898 § 3 andre ledd andre punktum.<br />
Vedtak om slik disposisjonsrett som nevnt i første ledd skal fattes av institusjonens<br />
lege eller <strong>kommune</strong>legen. Dersom beboeren har verge eller hjelpeverge som har i oppdrag<br />
å ivareta beboerens økonomiske interesser, kan vedtaket bare fattes dersom vergen eller<br />
hjelpevergen har samtykket i en ordning som nevnt. Beslutningen skal fattes i samråd med<br />
nærmeste pårørende og den som har det daglige ansvaret for beboeren. Vedtaket kan<br />
gjøres tidsavgrenset. Spørsmålet om fortsatt disposisjonsrett skal i så fall tas opp til ny<br />
vurdering minst tre måneder før perioden utløper.<br />
Når beboeren ikke har verge eller hjelpeverge skal det alltid foreligge uttalelse fra<br />
lege som omhandler vedkommendes evne til å disponere egne midler.<br />
§ 4 Om vedtaket<br />
Vedtaket etter § 3 tredje ledd skal være skriftlig og det skal føres inn i beboerens<br />
journal. Beboeren, dennes verge eller hjelpeverge, nærmeste pårørende, <strong>kommune</strong>ns helse-<br />
og omsorgstjeneste og fylkesmannen skal ha kopi av vedtaket.<br />
§ 5 Fullmakt<br />
I tilfelle som nevnt i § 3 bestemmer ledelsen for institusjonen eller boligen, i samråd<br />
med verge, hjelpeverge eller pårørende, hvem som skal ha fullmakt til å utta midler på<br />
beboerens konto og om kontroll med bruk av midlene.<br />
Institusjonens ledelse gir skriftlig fullmakt til den som kan ta ut midler fra beboerens<br />
bankkonto, og fører kontroll med bruken av midlene.<br />
§ 6 Om disposisjonene<br />
Midlene skal disponeres slik at de kommer beboeren til gode med sikte på å dekke<br />
vedkommendes personlige behov, interesser og ønsker. Midlene kan ikke nyttes til<br />
dekning av driftsutgifter.<br />
Så fremt beboeren har pårørende, verge eller hjelpeverge som har god personlig<br />
kontakt med beboeren, skal vedkommende tas med på råd når det dreier seg om større<br />
disposisjoner. Det skal avtales hvilket beløp som skal regnes som en større disposisjon.<br />
§ 7 Beløpsgrenser<br />
Den myndighet ledelsen for boformen har etter bestemmelsene i § 3 og § 6 til å<br />
disponere midler på beboerens konto gjelder ikke eventuelt oppsparte midler som<br />
overstiger 3/4 av folketrygdens grunnbeløp, jf. folketrygdloven § 22-4. Dersom midler<br />
som overstiger denne ramme, ikke kan overføres til overformynderiet, skal de settes inn<br />
på særskilt konto, som bare ved spesielle behov for beboeren kan disponeres av<br />
helseinstitusjonen. Også disse midler innsatt på spesiell konto skal være undergitt vanlig<br />
revisjon (institusjonens revisjon).<br />
Den særskilte konto for overskytende midler kan disponeres av institusjonen hvis<br />
beboeren har behov for utbetalinger som ikke kan dekkes over vedkommendes ordinære<br />
konto. Ved slike behov kan institusjonen tilbakeføre midler fra den spesielle konto til<br />
beboerens ordinære konto.<br />
120
§ 8 Avvikling<br />
Ved beboerens død skal det i meldingen til lensmann eller skifterett gis opplysninger<br />
om avdødes formuesstilling, herunder om størrelsen av midler i bank som disponeres av<br />
ledelsen eller midler som er overført til overformynderiet. Bankens navn og kontonummer<br />
skal oppgis. Etter anmodning skal bankbøker og andre midler overlates til lensmannen,<br />
tingretten eller til personer som kan legge frem skifteattest og eventuelt skriftlig fullmakt<br />
fra øvrige arvinger.<br />
§ 9 Regnskap<br />
Ledelsen for boformen skal føre regnskap for bruken av de midler som tas ut av de<br />
enkelte beboerkonti, for beboere som ikke selv er i stand til å disponere midlene. Det skal<br />
føres særskilt regnskap for hver enkelt beboer. Regnskapet skal undergis revisjon av<br />
<strong>kommune</strong>revisor. Utskrift av revidert regnskap og bankkonto for beboer skal sendes<br />
nærmeste pårørende eller verge en gang årlig.<br />
§ 10 Trivselsråd<br />
Hvor felles trivselsordning er opprettet, eller ønskes opprettet, i medhold av<br />
folketrygdloven § 22-5 forvaltes denne av institusjonen med bistand av et trivselsråd.<br />
Trivselsrådet skal ikke ha mer enn 5 medlemmer. I rådet bør beboeren,<br />
foreldre/pårørende og institusjonen være representert. Vedtektene for trivselsordningen<br />
bør angi nærmere hvordan rådet skal oppnevnes og sammensettes.<br />
Rådet skal fremme forslag til konkrete trivselstiltak og på andre måter arbeide for å<br />
fremme trivselsordningens formål.<br />
Departementet kan godkjenne avvik fra bestemmelsene om trivselsråd når særlige<br />
grunner foreligger.<br />
§ 11 Bruk av midlene<br />
Midlene skal nyttes til trivselstiltak som kan komme flest mulig av beboerne til gode,<br />
eventuelt vekslende grupper over lengre tidsrom. Det bør legges opp til varierte tiltak der<br />
det så vidt mulig tas hensyn til individuelle behov og interesser. Det bør være et siktemål<br />
at beboerne så langt mulig gjøres delaktige i samfunnets generelle fritids- og kulturtilbud.<br />
Trivselsmidlene kan ikke nyttes til dekning av driftsutgifter, og heller ikke til tiltak som<br />
vil medføre driftsutgifter for institusjonen eller som kan påregnes å ville få<br />
budsjettmessige konsekvenser, med mindre saken på forhånd er godkjent av bevilgende<br />
myndigheter.<br />
I saker som vedrører anskaffelse av varige trivselsgoder som f.eks. fast eiendom til<br />
feriested, bil eller annen formuesgjenstand av betydelig verdi, treffes avgjørelsen av<br />
styret.<br />
Trivselsmidlene skal stå på særskilt bankkonto. Uttak av midler kan bare foretas av<br />
institusjonens ledelse eller den ledelsen gir fullmakt.<br />
Det skal føres regnskap for bruken av midlene, og ved utgangen av hvert kalenderår<br />
skal trivselsrådet tilstilles regnskapsutdrag. Regnskapet skal undergis vanlig revisjon.<br />
Departementet kan samtykke i at to eller flere institusjoner etablerer en felles<br />
trivselsordning.<br />
121
§ 12 Vedtekter og opphør<br />
Vedtektene skal godkjennes av departementet.<br />
Vedtektene for trivselsordningen skal alltid angi:<br />
1. Formålet med trivselsordningen.<br />
2. Den institusjon, avdeling eller beboergruppering som trivselsordningen omfatter.<br />
3. Størrelsen av innskudd, som pr. år ikke må overstige 25 prosent av folketrygdens<br />
grunnbeløp.<br />
4. Trivselsrådets størrelse og sammensetning, dets oppgaver og regler for dets virksomhet.<br />
5. Regler i tilknytning til opphør av medlemskap i og om opphør av trivselsordningen.<br />
Ved opphør av trivselsordning skal departementet treffe nærmere bestemmelser om<br />
hvordan det skal forholdes med trivselsordningens midler.<br />
§ 13 Rapport til fylkesmannen<br />
Institusjonens ledelse, eller den som er bemyndiget til det, skal hvert år innen utløpet<br />
av februar måned sende rapport til fylkesmannen om de trivselstiltak som er gjennomført i<br />
foregående kalenderår. Rapporten skal inneholde en kortfattet omtale av de viktigste<br />
konkrete tiltak som er gjennomført, og ellers gi opplysninger om eventuelle muligheter for<br />
en ytterligere bedring av beboerens aktivitets- og trivselsmuligheter. Utdrag av regnskapet<br />
for felleskontoen skal følge rapporten som vedlegg.<br />
§ 14 Klage<br />
Vedtak som treffes i medhold av denne forskriften, kan klages inn til fylkesmannen.<br />
13.5 Forslag til forskrift om vederlag for kommunale helse- og<br />
omsorgstjenester utenfor institusjon<br />
Forskrift om vederlag for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon<br />
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet XX desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om<br />
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 11-2<br />
(Merket med kursiv er materielle endringer sammenlignet med forskrift til sosialtjenesteloven §§ 8-1 andre<br />
ledd og 8-3 – 8-5.)<br />
§ 1 Kommunens adgang til å fastsette betalingssatser mv. for praktisk bistand og<br />
opplæring<br />
Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av vederlag og betalingssatser for<br />
praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6<br />
bokstav b som ikke er personlig stell og egenomsorg, herunder for brukerstyrt personlig<br />
assistanse.<br />
Vederlag kan bare kreves av den som mottar tjenesten. Dersom det ytes tjenester i<br />
hjemmet på grunn av et mindreårig barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene.<br />
Vederlaget må likevel ikke overstige <strong>kommune</strong>ns egne utgifter til angjeldende tjeneste<br />
(selvkost). Betales tjenestene etter en abonnementsordning kan vederlaget ikke overstige<br />
<strong>kommune</strong>ns samlede selvkost for tjenestene til den enkelte i den måneden abonnementet<br />
omfatter.<br />
122
Selvkost beregnes til en gjennomsnittlig timelønn for den tjenesten som utføres, tillagt<br />
sosiale utgifter samt administrasjonsutgifter som skal utgjøre 10 prosent av timelønnen og<br />
sosiale utgifter. Tidsforbruket rundes av til nærmeste halvtime.<br />
Vederlaget kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å<br />
dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger.<br />
Det kan ikke kreves dekning i vedkommendes formue.<br />
§ 2 Samlet inntektsgradert utgiftstak for praktisk bistand og opplæring<br />
Når <strong>kommune</strong>n bestemmer det maksimale vederlag en person skal betale pr. år for<br />
tjenester som nevnt i § 1 skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede<br />
skattbare nettoinntekt før særfradrag. Siste tilgjengelige skatteligning pr. 1. januar i det<br />
aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten<br />
legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset, mens omsorgslønn etter helse-<br />
og omsorgstjenesteloven § 3-6 skal trekkes fra inntektsgrunnlaget.<br />
Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal<br />
samlet vederlag for tjenester som nevnt i § 1 ikke overstige et utgiftstak på kroner 165 pr.<br />
måned.<br />
Til husstanden regnes bare ektefeller eller samboere og i tillegg barn under 18 år,<br />
dersom hjelpen ytes på grunnlag av barnets omsorgs- eller pleiebehov.<br />
Hvis et av husstandens medlemmer betaler vederlag for langtidsopphold etter forskrift<br />
XX.YY.ZZZZ om vederlag for opphold i institusjon eller mottar avkortede trygdeytelser på<br />
grunn av opphold utenfor hjemmet, regnes vedkommende ikke som medlem av<br />
husstanden etter bestemmelsen i andre ledd.<br />
Departementet gir veiledende retningslinjer for beregningen av vederlag for tjenester<br />
som nevnt i § 1.<br />
§ 3 Klage<br />
Vedtak om betaling etter denne forskrift kan påklages til Fylkesmannen. Fylkesmannen<br />
kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøving av det frie skjønn, skal<br />
Fylkesmannen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av<br />
vedtak om betaling for tjenester som nevnt i § 2.<br />
13.6 Forslag til forskrift om vederlag for kommunal legehjelp og<br />
fysikalsk behandling<br />
Forskrift om vederlag for kommunal legehjelp og fysikalsk behandling<br />
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet XX desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om<br />
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 11-2 andre ledd<br />
(Endringene er merket med kursiv.)<br />
§ 1<br />
Den som har rett til medisinsk stønad etter lov om folketrygd skal betale vederlag for<br />
hjelp for lege eller fysioterapeut ansatt i <strong>kommune</strong>ns helse- og omsorgstjeneste, dersom<br />
det ikke i forskrifter etter folketrygdloven § 5-4 og 5-8 er bestemt at det skal ytes fri hjelp.<br />
123
Det samme gjelder for den som har rett til slik stønad i henhold til gjensidighetsavtale<br />
med annet land om sosial trygghet, inngått i medhold av lov om folketrygd § 18-12.<br />
Vederlaget skal i det enkelte tilfelle svare til forskjellen mellom den honorarsats som<br />
til enhver tid gjelder etter avtale mellom staten og Den norske lægeforening, respektive<br />
Norske Fysioterapeuters Forbund, og folketrygdens refusjonssats.<br />
§ 2<br />
Den som ikke har rett til medisinsk stønad etter lov om folketrygd eller<br />
gjensidighetsavtale skal betale et vederlag som i det enkelte tilfelle svarer til<br />
honorarsatsene som er nevnt i § 1.<br />
13.7 Forslag til forskrift om kommunal helse- og<br />
omsorgsinstitusjon<br />
Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon<br />
Fastsatt ved kongelig resolusjon XX desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale<br />
helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-2 andre ledd og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. § 3<br />
fjerde ledd. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet<br />
§ 1 Institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven<br />
Som institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c<br />
regnes:<br />
a) Sykehjem<br />
b) Aldershjem<br />
c) Bolig med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor<br />
utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester, herunder avlastningsboliger<br />
d) Bolig med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige<br />
Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller hva som skal regnes som institusjon etter helse- og<br />
omsorgstjenesteloven.<br />
§ 2 Institusjon under den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter pasientskadeloven<br />
Som institusjon etter pasientskadeloven § 1 første ledd bokstav a regnes institusjon<br />
etter § 1 i forskriften her, med unntak av institusjoner der formålet med oppholdet primært<br />
ikke er å motta helsehjelp, herunder aldershjem og bolig med heldøgns helse- og<br />
omsorgstjenester til rusmiddelavhengige.<br />
§ 3 Helseinstitusjon under helse- og omsorgstjenesteloven etter helsepersonelloven § 3<br />
Som helseinstitusjon under helse- og omsorgstjenesteloven etter helsepersonelloven<br />
§ 3, regnes institusjon etter § 1 i forskriften her, med unntak av aldershjem og bolig med<br />
heldøgns helse- og omsorgstjenester til rusmiddelavhengige.<br />
124
§ 4 Endring av forskriften<br />
Departementet kan endre denne forskriften.<br />
13.8 Forslag til forskrift om helsepersonellovens anvendelse<br />
Forskrift om helsepersonellovens anvendelse for personell som yter tjenester etter<br />
lov om kommunale helse- og omsorgstjenester<br />
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet XX desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om<br />
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 2-1 andre punktum<br />
§ 1 Helsepersonellovens anvendelse for mottakere av omsorgslønn<br />
Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. kommer ikke til anvendelse for<br />
personer som mottar omsorgslønn etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester §<br />
3-6, jf. denne lovens § 2-1 andre punktum.<br />
§ 2 Dokumentasjonsplikt for personer som yter tjenester etter helse- og<br />
omsorgstjenesteloven som ikke er å anse for helsehjelp<br />
Helsepersonelloven kapittel 8 kommer ikke til anvendelse for personer som yter<br />
tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som ikke er å anse for<br />
helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 3 tredje ledd.<br />
13.9 Forslag til forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til<br />
personer uten fast opphold i riket<br />
Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket<br />
Fastsatt ved kongelig resolusjon XX desember 2011 med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-2<br />
andre ledd. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet.<br />
§ 1 Rett til vurdering fra spesialisthelsetjenesten<br />
Alle personer som oppholder seg i riket, har rett til vurdering fra<br />
spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 første, tredje og<br />
fjerde ledd.<br />
§ 2 Fulle rettigheter til helsehjelp<br />
Rett til helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 gjelder fullt ut<br />
bare for personer som har lovlig opphold i riket og som enten<br />
a) a) har fast opphold i riket, det vil si opphold som er ment å vare eller har vart minst 12<br />
måneder, eller<br />
b) er medlemmer av folketrygden med rett til stønad ved helsetjenester, eller<br />
125
c) har rett til helsehjelp i henhold til gjensidighetsavtale med annen stat<br />
(konvensjonspasienter).<br />
§ 3 Rett til øyeblikkelig hjelp<br />
Alle personer som oppholder seg i riket, har rett til øyeblikkelig hjelp etter pasient-<br />
og brukerrettighetsloven § 2-1a første ledd og § 2-1b første ledd.<br />
§ 4 Barns rett til helse- og omsorgstjenester<br />
Personer under 18 år som ikke oppfyller vilkårene etter § 2 har, i tillegg til<br />
øyeblikkelig hjelp som nevnt i § 3, rett til hjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-<br />
1a andre ledd og § 2-1b andre ledd første og andre punktum og §§ 2-3 til 2-5, med mindre<br />
hensynet til barnet tilsier at hjelpen ikke skal ytes.<br />
§ 5 Rett til helsehjelp som ikke kan vente mv.<br />
Alle personer som oppholder seg i riket, har rett til følgende helsehjelp etter<br />
pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd og § 2-1b andre ledd første og andre<br />
punktum:<br />
a) helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente uten fare for nært forestående død,<br />
varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter. Dersom<br />
vedkommende er psykisk ustabil og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget<br />
eller andres liv eller helse, har vedkommende uansett rett til psykisk helsevern<br />
b) nødvendig helsehjelp før og etter fødsel<br />
c) svangerskapsavbrudd etter bestemmelsene i abortloven<br />
d) smittevernhjelp, jf. smittevernloven § 6-1<br />
e) helsehjelp som ikke bør vente til frihetsberøvelsen er opphørt, dersom vedkommende<br />
er undergitt frihetsberøvelse som nevnt i folketrygdloven § 2-17.<br />
§ 6 Rett til nødvendig omsorg<br />
Personer som har lovlig, men ikke fast opphold i riket, jf. § 2 bokstav a, og som<br />
ikke kan dra omsorg for seg selv, har kun rett til nødvendig omsorg inntil vedkommende<br />
kan forlate landet, med mindre annet følger av avtale som Norge har inngått med<br />
vedkommende persons hjemland eller av multilaterale avtaler eller konvensjoner.<br />
Personer som ikke har lovlig opphold i riket og ikke kan dra omsorg for seg selv,<br />
har rett til nødvendig omsorg inntil vedkommende etter utlendingsloven og forskrifter gitt<br />
i medhold av loven, har plikt til å forlate landet.<br />
§ 7 Rett til helse- og behandlingsmessige opplysninger<br />
126
Alle personer som oppholder seg i riket, og som søker eller trenger helse- og<br />
omsorgstjenester, har rett til de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende<br />
trenger for å ivareta sin rett, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a fjerde ledd og § 2-<br />
1b tredje ledd.<br />
§ 8 Dokumentasjon av at opphold er lovlig<br />
Helse- og omsorgstjenesten kan kreve at pasient eller bruker dokumenterer lovlig<br />
opphold i riket for hjelp som omfattes av § 2 og § 6 første ledd.<br />
§ 9 Endring av forskriften<br />
Departementet kan endre denne forskriften.<br />
§ 10 Ikraftsetting<br />
Forskriften trer i kraft 1. januar 2011. Fra samme tidspunkt oppheves § 1 i forskrift<br />
1. desember 2000 nr. 1208 om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp<br />
fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd<br />
(prioriteringsforskriften).<br />
13.10 Forslag til forskrift om oppjustering av<br />
driftsavtalehjemler for fysioterapeuter<br />
Forskrift om oppjustering av driftsavtalehjemler for fysioterapeuter<br />
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet XX. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30<br />
om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-2 fjerde ledd<br />
§ 1 Virkeområde<br />
Denne forskriften regulerer oppjustering av driftsavtalehjemmel som er inngått<br />
mellom fysioterapeut og <strong>kommune</strong>.<br />
§ 2 Oppjustering av eksisterende avtalehjemler<br />
Kommunen kan øke en inngått driftsavtalehjemmel uten ekstern utlysning. En økning<br />
av driftsavtalehjemmelen forutsetter enighet mellom <strong>kommune</strong>n og fysioterapeuten.<br />
§ 3 Ikrafttredelse<br />
Forskriften trer i kraft fra den tid departementet fastsetter.<br />
127
NORD-TRØNDELAG<br />
FYLKESKOMMUNE<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>n la altså opp til en<br />
april<strong>møte</strong>) og en tildeling i høst.<br />
Saksbehandler: Ragnhild Vist Lindberg<br />
Saksnr.: 10/03190-106<br />
Arkiv: 712<br />
Dato:<br />
Leka, <strong>Vikna</strong>, Nærøy, Namsos, Fosnes<br />
og Flatanger <strong>kommune</strong>r v/ordførere og rådmenn<br />
26.8.2Q11<br />
Ugradert<br />
I H,<br />
Vedr. disponering av kystutviklingsmidlene for 2011.<br />
Det vises til e-post fra fylkes<strong>kommune</strong>n (sendt av Ragnhild Vist Lindberg) til<br />
<strong>kommune</strong>ne 6. april 2011 vedr. disponering av kystutviklingsmidlene for 2011, med<br />
følgende tilbakemelding:<br />
1. Først vil vi si oss enige med ordførerne i at det ikke haster å bruke opp pengene. Det<br />
er prosjektenes kvalitet som avgjør om resten av kystutviklingsmidlene skal brukes<br />
opp i år eller om noe skal brukes neste år.<br />
2. Fylkes<strong>kommune</strong>n ønsker å avvente ytterligere bevilgninger fra kystutviklingsmidlene<br />
til etter at ordførerne har hatt sitt tillyste prioriterings<strong>møte</strong> i april. Da vil vi behandle<br />
en samlesak i fylkesrådet med de prosjektene som er klare for finansiering. Det pågår<br />
en prosess med utvikling av marine prosjekter, og da får ordførerne også hensyntatt<br />
disse initiativene i sine prioriteringer i april. Deretter ser vi for oss en ny samlesak til<br />
høsten etter ordførernes neste prioriterings<strong>møte</strong>. På den måten blir det to<br />
hovedtildelingsrunder i 2011.<br />
3. Det er imidlertid to unntak ra dette rinsi et: Tilskudd til opplevelsessenteret i Rock<br />
City Namsos på 2 mill, fra kystutviklingsmidlene ble vedtatt i fylkesrådet 5.4.<br />
Søknaden vedr. Salsnes havn er under behandling (fylkesrådet 12.4.), og må<br />
behandles raskt pga. anbudsrunder. Begge disse prosjektene var prioritert av<br />
ordførerne i <strong>møte</strong>t 4.mars og er behandlet som enkeltsaker av hensyn til<br />
tidsperspektivet.<br />
4. Fylkes<strong>kommune</strong>n vil basere forvaltningen av midlene på <strong>kommune</strong>nes prioriteringer,<br />
men hvert enkelt prosjekt må underlegges en faglig vurdering og saksbehandling i<br />
fylkes<strong>kommune</strong>n. Prinsipper for virkemiddelbruk gjennom RUP 2011 gjelder også for<br />
disse midlene. Tilskuddet kan normalt ikke utgjøre mer enn 50% av samla<br />
kapitalbehov til godkjente prosjekt/tiltak.<br />
5. Kommunene har ansvar for å få fram søknader på de prosjektene som blir prioritert.<br />
tildelingsrunde i april (etter ordførernes tillyste<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>n kan ikke se å ha mottatt noe referat fra <strong>kommune</strong>nes april<strong>møte</strong>.
t/<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>n har pr. i dag følgende søknader til kystutviklingsmidlene som ikke<br />
er behandlet:<br />
Søker Pros'ekt Søknadsbelø<br />
Flatan er <strong>kommune</strong> Infrastruktur Storlavika 800.000<br />
Museet Midt MS Hauka *800.000<br />
Leka <strong>kommune</strong> Reiselivsutviklin 1.800.000<br />
Nærø <strong>kommune</strong> Kommunikas'onsinfrastruktur i Nærø 216.250<br />
Leka <strong>kommune</strong> Fiberkabel over Lekaf orden 1.050.000<br />
*Foreslås tatt av ordinære RUP-midler<br />
I <strong>kommune</strong>nes prioritering av 4. mars 2011 var Flatanger <strong>kommune</strong>s tilrettelegging i<br />
Storlavika prioritert (i tillegg til Rock City og Salsnes havn som er finansiert). Ut fra<br />
Flatanger <strong>kommune</strong>s ønske om å komme i gang med dette prosjektet, <strong>kommune</strong>nes<br />
prioritering og at prosjektet passer godt med prinsippene for kystutviklingsmidlene, vil<br />
denne saken bli behandlet i fylkesrådet i begynnelsen av september.<br />
Så snart <strong>kommune</strong>ne har hatt sitt tillyste prioriterings<strong>møte</strong>, og<br />
fylkes<strong>kommune</strong>n har mottatt en ny prioritering fra <strong>kommune</strong>ne, vil fylkesrådet<br />
behandle en sak med de prosjekter som er klare for finansiering.<br />
Vi vil minne om prinsippene for forvaltning av disse midlene fra Regionalt<br />
utviklingsprogram (RUP) 2011:<br />
Nærings- og samfunnsutvikling i kyst<strong>kommune</strong>ne<br />
Næringsutvikling innen marin sektor<br />
Oppfølging av Marin Strategiplan Trøndelag<br />
FoU-aktiviteter knytta til fiskeri- og havbruk/kyst<strong>kommune</strong>ne<br />
Lokal og regional veilednings- og forvaltningskompetanse innen fiskeri og<br />
havbruk<br />
Det minnes spesielt om at kystutviklingsmidlene er en del av RUP og dermed gjelder<br />
RUP-ens prinsipper, bla. at 90% av prosjektene skal ha næringsfokus, og at<br />
tilskuddet fra kystutviklingsmidlene normalt ikke kan utgjøre mer enn 50% av samla<br />
kapitalbehov til godkjente tiltak.<br />
Med hilsen<br />
1:7><br />
nj1 gVild Kjer ol<br />
fylkesråd for regional utvikling<br />
Kopi:<br />
Midtre Namdal Sam<strong>kommune</strong> Utvikling v/Oddbjørn Riseth og Kjell Ivar Tranås<br />
Side 2
Aud Lindseth<br />
Fra: Utdanningsdirektoratet [mailer@utdanningsdirektoratet.no]<br />
Sendt: 6. oktober 2011 15:22<br />
Til: vikna<br />
Emne: Høring - Endret fag- og timefordeling i engelsk og norsk i yrkesfag<br />
<strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong> - Utdanningssektoren<br />
Høring - Endret fag- og timefordeling i engelsk og norsk i yrkesfag<br />
Vi sender på høring et forslag om å øke timetallet i norsk i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene med 56 timer, og redusere timetallet i engelsk med 56 timer.<br />
Vi foreslår også at eksamen i engelsk på yrkesfag skal være lokalt gitt.<br />
Hensikten med endringen er å legge bedre til rette for yrkesretting i engelsk, styrke de grunnleggende ferdighetene og dermed bidra til at flere elever fullfører og består<br />
videregående opplæring.<br />
Høringsfrist er 6. desember 2011.<br />
Vi ber om at fylkes<strong>kommune</strong>ne organiserer høringen i hvert fylke, og sender inn en felles høringsuttalelse.<br />
Hvis din videregående skole vil besvare høringen, kontakt fylkes<strong>kommune</strong>n din.<br />
Her finner du høringen:<br />
ntto ro HOOei Hw,n, E fac e-utc:ar,ninc;s2,rogram<br />
Vennlig hilsen<br />
Utdanningsdirektoratet<br />
utoE:rm.noso,'el.<br />
facebooi, com uldann,naso,relorane:<br />
\vviac tw,tter com'udir<br />
Utdanningsdirektoratet ber dere som mottar denne e-posten informere andre aktuelle instanser.<br />
Denne meldingen er sendt tit<br />
Kommuner<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>r<br />
Departementene<br />
Universiteter og høgskoler<br />
Fylkesmenn via FM-nett<br />
Egen liste med høringsinstanser<br />
Kopi til videregående skoler<br />
For generelle meldinger til Utdanningsdirektoratet<br />
kan du bruke adressen .- ,stL.vutdantw-,gsdIrektoratei<br />
1<br />
CC 7<br />
ki;<br />
r-c,i i44.44,
I henhold til adresseliste<br />
Deres ref<br />
TY??<br />
DET KONGELIGE<br />
LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT<br />
Vår ref Dato<br />
200801953 SMP 30.09.2011<br />
Avvikling av ordningen med områdestyrer - høring<br />
Landbruks- og matdepartementet sender med dette et forslag til endringer i lov om<br />
reindrift (reindriftsloven) av 1. juli 2007 på høring. Forslaget innebærer en avvikling av<br />
ordningen med områdestyrer og overføring av områdestyrets oppgaver til<br />
fylkesmannsembetene.<br />
Områdestyrene har vært en del av den offentlige forvaltningen av reindriften i Norge<br />
siden 1979. De er i likhet med Reindriftsstyret kollegiale organer og hvor reineiere i<br />
hovedsak er i flertall. Siden etableringen har det skjedd en rekke endringer i offentlig<br />
forvaltning generelt som tilsier at også forvaltningen av reindriften bør vurderes<br />
nærmere. Regjeringen har i Soria Moria II-erklæringen (2009 - 2013) forutsatt at det<br />
skjer en evaluering av reindriftsforvaltningen. Dette er gjennomført i 2010, og<br />
rapportene bekrefter de utfordringer man over tid har sett med dagens ordning.<br />
Overføringen av områdestyrets myndighet til fylkesmennene forutsettes å skje parallelt<br />
med en administrativ overføring av de lokale forvaltningskontorene til fylkesmannen i<br />
de fem nordligste fylkene. Fylkesmannen vil dermed bli den statlige regionale<br />
fagmyndigheten i offentlig forvaltning av reindrift.<br />
Det sentrale nivået med Reindriftsstyret og Reindriftsforvaltningen i Alta forutsettes<br />
opprettholdt som før, men slik at Reindriftsforvaltningen skifter navn til Statens<br />
reindriftsforvaltning.<br />
Landbruks- og matdepartementet vil fortsatt ha det overordnede faglige ansvaret for<br />
den offentlige forvaltningen av reindriften.<br />
Postadresse Kontoradresse Telefon Landbrukspolitisk avdeling Saksbehandler:<br />
Postboks 8007 Dep Akersgt. 59 22 24 90 90 Sunna Marie Pentha<br />
0030 Oslo Org no. Telefaks Telefon 22 24 90 86<br />
972 417 874 22 24 95 56
Det vises for øvrig til vedlagte høringsnotat.<br />
Høringsfristen settes til 15. januar 2012.<br />
Med hilsen<br />
Anne Marie Glosli e.f.<br />
ekspedisjonssjef<br />
Vedlegg<br />
Side 2<br />
Marit Myklevold<br />
avdelingsdirektør
Adresseliste:<br />
Fylkesmannen i Finnmark<br />
Fylkesmannen i Troms<br />
Fylkesmannen i Nordland<br />
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag<br />
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag<br />
Fylkesmannen i Hedmark<br />
Fylkesmannen i Møre og Romsdal<br />
Fylkesmannen i Oppland<br />
Finnmark fylkes<strong>kommune</strong><br />
Troms fylkes<strong>kommune</strong><br />
Nordland fylkes<strong>kommune</strong><br />
Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong><br />
Sør-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong><br />
Hedmark fylkes<strong>kommune</strong><br />
Oppland fylkes<strong>kommune</strong><br />
Mattilsynet<br />
Statens landbruksforvaltning<br />
Reindriftsstyret<br />
Områdestyret i Øst-Finnmark<br />
Områdestyret i Vest-Finnmark<br />
Områdestyret for Troms<br />
Områdestyret for Nordland<br />
Områdestyret for Nord-Trøndelag<br />
Områdestyret for Sør-Trøndelag/Hedmark<br />
Norske Reindriftsamers Landsforbund<br />
Sametinget<br />
Kommunenes Sentralforbund<br />
Norges Bondelag<br />
Norsk Bonde- og Småbrukarlag<br />
Norges Skogeierforbund<br />
Norges Fjellstyresamband<br />
Norges Naturvernforbund<br />
Norges Jeger- og Fiskerforbund<br />
Den Norske Turistforening<br />
Følgende <strong>kommune</strong>r:<br />
Kommunene i Finnmark, Troms og Nord-Trøndelag<br />
Kommunene i Nordland unntatt Bø, Flakstad, Moskenes, Røst, Træna, Vega,<br />
Vestvågøy, Værøy og Øksnes<br />
Side 3
Kommunene Selbu, Tydal, Holtålen, Røros, Midtre Gauldal, Rennebu, Meldal og<br />
Oppdal i Sør-Trøndelag<br />
Kommune Os og Engerdal i Hedmark<br />
Kommunene Lom, Vågå, Gausdal, Øystre Slidre, Vang, Vestre Slidre, Nord-<br />
Aurdal, Sør-Aurdal, Etnedal, og Nordre Land i Oppland<br />
Kommunene Luster og Årdal i Sogn og Fjordane<br />
Kommunene Hol, Hemsedal, Gol, Nes og Flå i Buskerud<br />
Departementene<br />
Side 4
0<br />
30. september 2011<br />
DET KONGELIGE<br />
LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT<br />
Forslag til endringer i Lov om reindrift (reindriftsloven) av<br />
i. juli 2007 Høring.<br />
Innhold:<br />
1. Innledning<br />
2. Tilbakeblikk opprettelse av kollegiale organer<br />
3. Utredninger og evalueringer av forvaltningen<br />
4. Departementets vurderinger<br />
5. Konsultasjoner<br />
6. Økonomiske og administrative konsekvenser<br />
7. Endringer i reindriftsloven<br />
-<br />
s. 1<br />
s. 1<br />
s. 6<br />
s. 7<br />
s. 13<br />
s. 13<br />
s. 14
I. Innledning<br />
Landbruks- og matdepartementet sender med dette et forslag til endringer i Lov om<br />
reindrift (reindriftsloven) av 1. juli 2007 på høring. Forslaget innebærer en avvikling av<br />
ordningen med områdestyrer og overføring av områdestyrets oppgaver til<br />
fylkesmannsembetene.<br />
Områdestyrene har vært en del av den offentlige forvaltningen av reindriften i Norge<br />
siden 1979. De er i likhet med Reindriftsstyret kollegiale organer1 hvor reineiere i<br />
hovedsak er i flertall. Siden etableringen har det skjedd en rekke endringer i offentlig<br />
forvaltning generelt som tilsier at også forvaltningen av reindriften bør vurderes<br />
nærmere. Videre er det gjennomført evalueringer av forvaltningen, senest i 2010, som<br />
synliggjør utfordringer med dagens ordning<br />
Overføringen av områdestyrets myndighet til fylkesmennene forutsettes å skje parallelt<br />
med en administrativ overføring av de lokale forvaltningskontorene til fylkesmannen i<br />
de fem nordligste fylkene. Fylkesmannen vil dermed bli den statlige regionale<br />
fagmyndigheten i offentlig forvaltning av reindrift.<br />
Det sentrale nivået med Reindriftsstyret og Reindriftsforvaltningen i Alta forutsettes<br />
opprettholdt som før, men slik at Reindriftsforvaltningen skifter navn til Statens<br />
reindriftsforvaltning. Landbruks- og matdepartementet vil ha det overordnede faglige<br />
ansvaret for offentlig forvaltning av reindrift.<br />
Det vil bli gjort rede for departementets avveininger under kap. 4 Departementets<br />
vurdering. Først vil det imidlertid bli foretatt et tilbakeblikk når det gjelder bakgrunnen<br />
for etableringen av områdestyrene ved ikrafttredelsen av reindriftsloven av 1978, og<br />
senere drøftelser av spørsmål i tilknytning til forvaltningssystemet som i forskjellige<br />
sammenhenger har funnet sted. Det redegjøres også for de evalueringer som legges til<br />
grunn for departementets vurderinger.<br />
2. Tilbakeblikk - opprettelse av kollegiale organer<br />
Ordningen med kollegiale organer i forvaltningen av reindriften ble etablert i 1979 ved<br />
ikrafttredelsen av lov om reindrift av 9. juni 1978. Hensikten var å få reindriftens<br />
representanter med i styring og forvaltning av næringen. På 1960- og 70-tallet var det<br />
blitt gjennomført utredninger av reindriftslovgivningen og administrasjonen av<br />
reindriften, herunder reindriftens rettigheter og plikter og næringens stilling i forhold<br />
1 Kollegiale organ består av medlemmer med lik stemmerett som tar beslutninger i et fellesskap, leder kan ha<br />
dobbeltstemme. St.meld. nr. 19 (2008-2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap
til jord-, skogbruks- og konsesjonslovgivningen, jf. Reindriftslovkomiteen av 1960 som<br />
avga sin innstilling i 1966.<br />
Områdestyrenes myndighet fremgikk av lovutkastets § 8. Her fremgår det blant annet<br />
at det særskilt påligger områdestyret å påse at reindriften foregår etter gjeldende lover<br />
og bestemmelser, føre fortegnelse over områdets reineiere og over antall rein, fordele<br />
beitemarkene på de forskjellige reineiere og fastsette høyeste reintall og beitetider. Det<br />
vises til innstillingens side 55 for en detaljert oversikt over innholdet i forslaget.<br />
Reindriftsutvalget av 1974 som utredet organisering av administrasjonen, jf. NOU<br />
1975:5 Reindrift, sa seg enig med Reindriftslovkomiteen i at administrasjonen av<br />
reindriftsnæringen i størst mulig utstrekning burde bli overtatt av utøverne selv. Men<br />
utvalget mente at det var mange oppgaver som måtte ivaretas av offentlige organer og<br />
tjenestemenn. Blant annet kunne regulering av interne forhold i næringen være av en<br />
slik art at avgjørelsesmyndigheten måtte legges til et utenforstående<br />
reindriftsforvaltningsorgan (innstillingen side 11).<br />
Utvalget foreslo en organisering av administrasjonen ut fra de eksisterende<br />
lappefogdkontorene. Disse lokale kontorene var tiltenkt tallrike oppgaver. Det dreide<br />
seg om opplysningsvirksornhet, rettledning og rådgivning, hjelp med driftsplanlegging<br />
og praktisk opplegg for driften, utvikling av samarbeid, organisering av felles tiltak,<br />
samvirke osv. Dette var oppgaver som tjenestemennene burde ha, dvs, de ansatte på<br />
reindriftskontorene.<br />
Utvalget foreslo videre at det skulle opprettes et reindriftsstyre, og at det i tilknytning<br />
til styret skulle bygges opp et sekretariat med en reindriftssjef som leder.<br />
Reindriftssjefen skulle ha myndighet til å treffe vedtak i løpende saker av kurant art<br />
mellom styre<strong>møte</strong>ne.<br />
På lokalt nivå, i tilknytning til reindriftskontorene, foreslo utvalget at det skulle<br />
etableres et lokalt styre, områdestyret, med en posisjon som kunne sammenlignes med<br />
jordstyrenes. Disse styrene skulle gis en begrenset avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker,<br />
og skulle ha sin største betydning ved å fremskaffe og tilrettelegge opplysninger og gi<br />
tilrådinger i saker overfor reindriftsstyret.<br />
Forslaget om områdestyrer fikk stor oppslutning i høringsrunden, og både<br />
departementet og Stortinget sluttet seg til dette. Gjennom loven av 1978 ble det derfor<br />
etablert en ordning med obligatoriske områdestyrer, i alt 6, som fikk betydelig<br />
myndighet etter loven. På bakgrunn av høringsuttalelsene, ville ikke departementet<br />
fremme noe forslag om påbud om opprettelse av et reindriftsstyre. Departementet ville<br />
ikke gå lenger enn å foreslå at Kongen — dersom man fant det hensiktsmessig — kunne<br />
opprette et slikt styre. Et reindriftsstyre ble likevel opprettet temmelig umiddelbart i<br />
1979.<br />
2
Når det gjaldt områdestyrenes sammensetning, skulle det legges vekt på en rimelig<br />
geografisk fordeling, allsidige faglige forutsetninger og samfunnserfaring, og mest mulig lik<br />
representasjon av begge kjønn. Av loven fremgikk det også at styrene skulle oppnevnes av<br />
departementet, og at reindriftens næringsorganisasjoner skulle ha forslagsrett.<br />
I Stortingsmelding nr. 28 (1991-92)En bærekraftig reindrift var Sametingets rolle i<br />
reindriftspolitikken et sentralt tema. Som et ledd i dette ble det foreslått at Sametinget<br />
skulle oppnevne medlemmer i de styrende organer. Dette fikk imidlertid ikke<br />
tilslutning under Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. S. nr. 167 (1991-92).<br />
I forbindelse med prinsippmeldingen om samepolitikken som ble lagt fram i 1992,<br />
stortingsmelding nr. 52 (1992-1993)Om norsk samepolitikk, var det igjen en betydelig<br />
debatt om Sametingets oppnevningsmyndighet. Stortinget konkluderte den 2. juni 1994<br />
med følgende:<br />
"Ved siden av Sametingets posisjon i utformingen av reindriftspolitikken, bør Regjeringen<br />
vurdere å tillegge Sametinget myndighet når det gjelder sammensetning av reindriftens<br />
styrende organer, Reindriftsstyret og områdestyrene. Sametinget bør oppnevne tre av<br />
Reindriftsstyrets medlemmer, mens de øvrige fortsatt bør oppnevnes av<br />
Landbruksdepartementet. Tilsvarende prinsipp bør også gjøres gjeldende for<br />
områdestyrene. Det enkelte ftlkesting bør gis mulighet til å utvide områdestyret til sju<br />
medlemmer. Sametinget bør oppnevne to, eventuelt tre, av de fem eller sju medlemmene i<br />
styret."<br />
Disse prosessene ledet fram til Ot.prp. nr. 28 (1994-95) om endringer i reindriftsloven<br />
og jordskifteloven, og hvor Sametinget fikk myndighet til å oppnevne 3 medlemmer til<br />
reindriftsstyret og 2/3 medlemmer til områdestyrene. Denne løsningen var i samsvar<br />
med Regjeringens forslag i stortingsmeldingen om reindriftspolitikken fra 1992. For<br />
øvrig ble reindriftsstyret gjort obligatorisk og gitt oppgaver direkte i loven.<br />
I forbindelse med reindriftsavtaleforhandlingene for avtaleåret 1998/1999 ble det fra<br />
Norske Reindriftsamers Landsforbund satt fram krav om at det skulle nedsettes en<br />
kommisjon for en generell gjennomgang av reindriftslovgivningen. Dette ble gjenstand<br />
for nærmere drøftelser. Resultatet ble at det skulle foretas en revisjon av<br />
bestemmelsene vedrørende styring og forvaltning av reindriften og de interne forhold i<br />
næringen. De grunnleggende rettighetsmessige spørsmålene for næringen ble fra<br />
departementets side forutsatt fulgt opp i forbindelse med videreføringen av<br />
Samerettsutvalgets arbeid. Det vises til St.meld. nr. 18 (1997-98) Tillegg til St.meld. nr.<br />
41 (1996-97) Om norsk samepolitikk og St.prp. nr. 49 (1997-98)Om reindriftsavtalen<br />
1998-99.<br />
Det ble på bakgrunn av dette i 1998 oppnevnt et utvalg (Reindriftslovutvalget) med 11<br />
medlemmer der reineiere var i flertall. Utvalget fikk følgende mandat:<br />
3
"Utvalget skal gjennomgå reindnftsloven av 9. juni 1978 nr. 49 med sikte påendringer i<br />
de bestemmelser som gjelder:<br />
Styringen og forvaltningen av reindriften.<br />
De interne forhold i reindriften, herunder den enkelte reineiers rettsstilling.»"<br />
Utvalgets innstilling forelå i 2001, jf. NOU 2001:35, og lå til grunn for Ot.prp. nr. 25<br />
(2006-2007) og den nye reindriftsloven av 15. juni 2007 nr. 40.<br />
Når det gjaldt den offentlige forvaltningen, foreslo Reindriftslovutvalgets flertall en<br />
forvaltningsmodell som består av to nivåer:<br />
Nasjonalt nivå: Departement og Statens reindriftsforvaltning med<br />
Reindriftsstyret<br />
Regionalt nivå: Fylkesreindriftskontor med fylkesreindriftsstyret lagt til<br />
fylkesmannen og distriktskontor og reindriftsoppsyn.<br />
Begrunnelsen fra flertallet for å foreslå at forvaltningen på regionalt/lokalt nivå legges<br />
til fylkesmannen, var flere. Det ble bl.a. fremhevet at det allerede skjedde en oppfølging<br />
av andre statlige oppgaver på lokalt og regionalt nivå fra fylkesmannsembetet, og at<br />
fylkesmannen har en viktig oppgave i samordningen av ulike statlige oppgaver.<br />
Flertallet la videre avgjørende vekt på at fylkesmannen har ansvar for spørsmål som er<br />
av sentral betydning for reindriften, men siden fylkesmannen ikke har noe ansvar for<br />
reindriften, får reindriftens interesser i mange tilfeller ikke tilstrekkelig<br />
oppmerksomhet hos fylkesmannen. Det ble i den forbindelse fremhevet at "uten ansvar<br />
for reindriften får hdkesmannskontoret heller ikke nødvendig kunnskap om disse spørsmål".<br />
Det ble videre uttalt at "Får Mkesmannen ansvaret for forvaltningen også av reindriften,<br />
vil de øvrige avdelinger hos ffikesmannen naturlig få mer kunnskap om reindrift, og et<br />
samarbeid mellom reindriftsforvaltningpåden ene side og jordbruksforvaltning, rovdyr- og<br />
rniljøforvaltning på den annen side vil bli enklere. Nettopp slike hensyn spilte en viktig<br />
rolle da ordningen med egne statlige landbrukskontorer opphørte og man overførte<br />
landbruksforvaltningen påregionalt nivå til hlkesmannen, se St.meld. nr. 40 (1991-92)<br />
side 8211g."<br />
Og videre mente utvalgets flertall at dagens ordning med områdestyrer måtte<br />
opprettholdes, men at de ble videreført som fylkesreindriftsstyrer. Utvalget viste i den<br />
forbindelse til den modellen man på det tidspunktet hadde i jordbruket, der<br />
forvaltningsansvaret ligger hos fylkesmannen, men hvor man også hadde et<br />
fylkeslandbruksstyre, jf. jordlova av 12. mai 1995 nr. 23.<br />
Forslaget om å opprettholde ordningen med et styre på regionalt nivå var begrunnet i<br />
behovet for å ivareta reindriftens interesser, og at styrenes representanter fra<br />
reindriften innehar en praktisk erfaring som er nødvendig i forvaltningen. Videre anså<br />
man dette nødvendig for forvaltningens legitimitet overfor næringsutøverne.<br />
4
Spørsmålet om innsigelseskompetanse ble av lovutvalget viet særskilt oppmerksomhet,<br />
og følgende kom til uttrykk:<br />
"En oveiføring av forvaltningen til .6,lkesmannen reiser spørsmålet om<br />
fylkesreindrzfisstyrets og.64kesmannens rolle i forhold til areal- og reguleringsPlanarbeid<br />
etter plan og bygningsloven. Områdestyrene er i dag det organ som fremmer innsigelser2på<br />
vegne av reindriften, jf plan- og bygningsloven § 20-5 og § 27-2. Fylkesmannen er den<br />
som forestår megling mellom ulike arealinteresser. Spørsmålet er hvordan rollefordelingen<br />
vil bli ved den endring av forvaltningsordningen som foreslås av utvalgets flertall.<br />
Det spørsmål som her er reist, er ikke ukjent fra landbruksforvaltningen.<br />
Fylkeslandbruksstyret er der innsigelsesmyndighet. Fylkesmannen skal foreta megling, men<br />
hvis meglingen ikke fører frem, kan filkesmannen ikke overprøve .64keslandbruksstyrets<br />
innsigelse og kan ikke foreta en samordning av de ulike interessene. Fylkeslandbruksstyrets<br />
innsigelse kan bare overprøves av Miljøverndepartementet. Tilsvarende ordning kan<br />
gjennomføres for .64kesreindrzftsstyrets innsigelser."<br />
Reindriftslovutvalgets flertall foreslo på den bakgrunn at reindriftens posisjon skulle<br />
styrkes slik at NRL skulle gis oppnevningsmyndighet til de styrende organer, ved siden<br />
av Sametinget og fylkestingene når det gjaldt områdestyrene, og Sametinget og<br />
departementet når det gjaldt reindriftsstyret.<br />
Reindriftslovutvalgets forslag vedrørende forvaltning, ble ikke fulgt opp i proposisjonen<br />
(0t. prp. nr. 25 (2006-2007)) og i den forbindelse sa departementet følgende, med<br />
utgangspunkt i Sametingets høringsuttalelse:<br />
"Sametinget selv mener at oveiføring til ffikesmannen vil innebære en tilbakevending til<br />
noe som ligner pådet tidligere lappefogdsystemet; noe som ikke vil være hensiktsmessig og<br />
som vil fierne reindriften fra det samiske samfunnet. Sametinget uttaler at Regjeringen må<br />
ta initiativ til å utrede nærmere forhold omkring samisk selvbestemmelse og forvaltning av<br />
reindriften.<br />
Etter departementets syn må Sametingets krav ses i forhold til det generelle behovet for en<br />
giennomgang av hvilke politikkområder Sametinget bør få økt myndighet over.<br />
En prinsipiell avklaring med hensyn til Sametingets myndighet og innflytelse påulike<br />
områder vil kunne ta tid. Samtidig haster det med å få andre viktige endringer påplass.<br />
Dette har ført til at departementet ved denne lovrevisjonen ikke foreslår endringer med<br />
hensyn til organiseringen av den offentlige forvaltningen. Både Sametinget og NRL er<br />
enige i at det i denne omgang ikke foretas endringer iforvaltningsmodellen for<br />
reindriften."<br />
2 Områdestyrenes mulighet til å fremme innsigelser etter plan og bygningslovens bestemmesler er i dag gitt av<br />
departementet gjennom "Instruks vedrorende områdestyrene oppnevning og virksomhet", fastsatt av Landbruksog<br />
matdepartementet 5. januar 2009.<br />
5
Departementet varslet imidlertid at lovutvalgets forslag på dette området ville bli<br />
vurdert på et senere tidspunkt.<br />
3. Utredninger og evalueringer av forvaltningen<br />
Det siste tiåret er det gjennomført flere evalueringer av den offentlige forvaltningen av<br />
reindriften. Lovutvalgets vurderinger bygget hovedsakelig på funn i en undersøkelse<br />
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) gjennomførte på vegne av<br />
Reindriftsforvaltningen i 2000, jf. NIBR prosjektrapport 2000:16 "Reindriftsforvaltningen.<br />
En evaluering av organisasjon og virksomhet". I NOU 2001:35 Forslag til endringer i<br />
reindriftsloven pekte lovutvalget på funn som utfordringer med habilitet, at<br />
reindriftsforvaltningen er for isolert fra annen offentlig forvaltning, og at den har<br />
vanskelig for å bygge opp tilstrekkelig kompetanse.<br />
I regjeringsplattformen for 2009 - 2013 sier regjeringen at de vil evaluere<br />
reindriftsforvaltningen. Landbruks- og matdepartementet iverksatte derfor både en<br />
internevaluering og en omdømmeundersøkelse i 2010. Her følger en kort presentasjon<br />
av de viktigste funnene i evalueringene fra 2010.<br />
I januar 2010 opprettet LMD en arbeidsgruppe med medlemmer fra alle nivå i<br />
forvaltningen og fra styringsorganene. Gruppen fikk i oppdrag å drøfte og evaluere<br />
spørsmål om blant annet rolleforståelse, forståelse av overordnede mål, samt samarbeid<br />
og dialog internt og med andre aktører. Resultatene viste at dialogen mellom de ulike<br />
nivåene i forvaltningen og med næringen oppfattes å være god. Videre ble<br />
rolleforståelsen oppfattet som god, og at det var lik forståelse av overordnede politiske<br />
mål for reindriften. Derimot syntes prioritering av mål, og oppfatning av hvordan<br />
målene skulle nås, å være forskjellig mellom de ulike nivåene.<br />
Internevalueringsgruppen mente også at det er vanskelig å få fortåelse for reindriftens<br />
rettigheter i samfunnet for øvrig, og at kjennskapen til reindriftens bruk og rettigheter<br />
til areal er mangelfull i flere offentlige etater. Dette ble forsterket av at reindriften selv<br />
heller ikke bidro med gode løsninger.<br />
I tilknytning til internevalueringen fikk Norsk institutt for by- og regionforskning<br />
(NIBR) i oppdrag å gjennomføre en omdømmeevaluering blant de mest sentrale etater<br />
og aktører, blant annet reinbeitedistrikt, Norske Reindriftsamers Landsforbund,<br />
fylkesmenn, <strong>kommune</strong>r, interesseorganisasjoner og Sametinget. Hensikten var å få<br />
frem inntrykk og holdninger som eksisterer i forhold til den offentlige forvaltningen. De<br />
fleste mente at forvaltningen er uoversiktlig, og at konstruksjonen er komplisert.<br />
Mange svarte at det var vanskelig å vite hvilken del av forvaltningen det er som uttaler<br />
seg, og at skillet mellom forvaltning og næring kan være uklart. Videre svarte flere at<br />
selv om forvaltningen er lett å komme i kontakt med, er det problematisk å finne gode<br />
løsninger for alle parter. Det synes å være en oppfatning om at forvaltningen kjenner<br />
6
næringen og den samiske kulturen godt, men at den ikke har tilstrekkelig avstand til<br />
næringen.<br />
For mer inngående presentasjon vises det til NIBR-rapport 2011 "Den offentlege<br />
forvaltninga av reindrifta - omdammeundersokinga" og rapporten fra arbeidsgruppen<br />
oppnevnt av LMD "Internevaluering av den offentlige forvaltningen av reindrift i Norge",<br />
Landbruks- og matdepartementet, januar 2011.<br />
4. Departementets vurderinger<br />
Til tross for at det ble iverksatt ulike tiltak i forvaltningen etter undersøkelsen i 2000, er<br />
mange av problemstillingene de samme i dag.<br />
Omdømmeevalueringen avdekket at forvaltningen oppfattes isolert, lite effektiv og lite<br />
handlekraftig. Videre har den generelle utviklingen de siste 10 — 20 årene vært å<br />
effektivisere, forenkle og samordne den statlige forvaltningen. Etter departementets<br />
vurdering er det mye som taler for at tiden nå er moden for en betydelig forenkling av<br />
den offentlige forvaltningen av reindriften. Departementet har derfor, i tråd med<br />
anbefalingene fra evalueringene, vurdert forbedringsløsninger.<br />
Etter departementets vurderinger er det nå riktig å få et tydeligere skille mellom<br />
næring og forvaltning. Næringen har etter eget ønske fått økt ansvar for sin virksomhet<br />
og utvikling gjennom reindriftsloven av 2007. En naturlig konsekvens av dette er at<br />
myndighetsorganene får en mer tilbaketrukket rolle enn tidligere gjennom hovedsaklig<br />
godkjennings- og kontrolloppgaver.<br />
Den offentlige forvaltningen av reindriften har siden slutten av 70-tallet hatt kollegiale<br />
organer på to ulike nivå. I utgangspunktet kan det være positivt med kollegiale organer<br />
fordi de gir legitimitet og tilgang på spesialisert kompetanse. Dette omfatter også den<br />
kompetansen og legitimiteten som reindriftens representasjon innebærer, og som var<br />
et viktig argument da områdestyrene og Reindriftsstyret ble opprettet etter<br />
reindriftsloven av 1978. De styrende organene må imidlertid også ha legitimitet i<br />
samfunnet for øvrig. Dette er statlige forvaltningsorgan som må ivareta hensynet til<br />
samfunnsmessig helhetstenkning. Departementet anser at evalueringene i 2010 tyder<br />
på at dette hensynet ikke er tilstrekkelig ivaretatt.<br />
Når det gjelder legitimitet, vil departementet påpeke at medvirkning fra reindriften ikke<br />
alltid sikrer dette. Ved interesserepresentasjon blir forvaltningen lettere knyttet til visse<br />
partsinteresser enn andre. Et viktig forvaltningsprinsipp er å sikre habilitet og<br />
likebehandling i saksbehandlingen, jf. St. meld. nr 19 (2008 — 2009) Ei forvaltning for<br />
demokrati og fellesskap. Et omfattende system med kollegiale organ, slik som i<br />
reindriftsforvaltningen i dag, kan gjøre dette vanskelig.<br />
7
På den annen side er det viktig med lokal reindriftsfaglig kompetanse i forvaltningen.<br />
Lovutvalget ville beholde de regionale styrene fordi de mente det var avgjørende å ha<br />
reineiere representert i forvaltningen, både for å sikre nødvendig kompetanse og<br />
nødvendig legitimitet i næringen.<br />
Dette er etter departementets syn i dagens situasjon ikke tungtveiende nok. Tvert imot<br />
har reindriftens representasjon skapt et inntrykk av at områdestyrene er reindriftens<br />
eget organ, og ikke et statlig forvaltningsorgan. Etter departementets syn vil hensynet<br />
til reindriftsfaglig kunnskap bli tilfredsstillende ivaretatt igjennom<br />
fylkesmannsembetene. I forhold til den faglige siden, vil det dessuten kunne<br />
gjennomføres nødvendige kompetansehevende tiltak. Departementet legger derfor stor<br />
vekt på at dette følges opp i prosessen med administrativ overføring av de lokale<br />
reindriftskontorene.<br />
Det er et mål for myndighetene å redusere bruken av kollegiale organer i form av styrer<br />
i statlig forvaltning, jf. St. meld 19 (2008 — 2009)Ei forvaltning for demokrati og<br />
fellesskap. Reindriftslovutvalget viste i sin innstilling til at man hadde tilsvarende styrer i<br />
jordbruket (fylkeslandbruksstyrer). Disse er imidlertid blitt avviklet med virkning fra 1.<br />
januar 2010 som ledd i effektiviseringen av forvaltningen generelt. Fra samme<br />
tidspunkt ble SLFs innsigelsesmyndighet i saker vedrørende jord- og skogbruk overført<br />
til fylkesmennene. Departementet vil ved avviklingen av områdestyrene på tilsvarende<br />
måte gi fylkesmannen innsigelsesmyndighet i saker vedrørende reindrift. Dette drøftes<br />
mer inngående senere i avsnittet under gjennomgangen av områdestyrets oppgaver. På<br />
landbruksområdet har det for øvrig vært en kontinuerlig endring og effektivisering av<br />
forvaltningen. Tidligere jordstyrer og skogråd ble slått sammen til landbruksnemnder i<br />
1981, parallelt med at jordstyrekontor og skogkontor ble slått sammen til<br />
landbrukskontor. Fra 1. januar 1994 er det ikke lenger noe pålegg om egne kommunale<br />
landbruksnemnder, og <strong>kommune</strong>ne står fritt mht organisering.<br />
Bruk av kollegiale organer bidrar også til en lengre saksbehandlingstid som går på<br />
bekostning av krav til effektiv og rask saksbehandling. Omdømmeundersøkelsen i 2010<br />
viser at omgivelsene mener at reindriftsforvaltningen har svært lang<br />
saksbehandlingstid.<br />
Avviklingen av områdestyrene vil bidra til en betydelig forenklet saksbehandling av en<br />
rekke saker. Etter departementets syn vil både næringen og andre aktører tjene på en<br />
raskere og mer effektiv saksbehandling i forvaltningen av reindriften.<br />
Omdømmeundersøkelsene tyder også på at forvaltningen av reindrift er for isolert i<br />
forhold til annen forvaltning. Reindriften er en viktig aktør i samfunnet, og det er<br />
nødvendig både for reindriften og andre samfunnsinteresser at forvaltningen av denne<br />
næringen innlemmes i annen regional forvaltning.<br />
8
Reindriften er en svært viktig del av samisk kultur- og næringsliv, noe som krever<br />
særskilt oppmerksomhet, blant annet ut fra nasjonale og internasjonale bestemmelser<br />
om vern om urfolk og minoriteter. Internevalueringen synliggjør at kunnskapen om<br />
reindriftens bruk av og rettigheter til arealene ikke er like god i <strong>kommune</strong>- og<br />
fylkesadministrasjon i de ulike reinbeiteområdene. Ved å samordne<br />
reindriftsforvaltningen med annen regional forvaltning, vil hensynet til reindriftens<br />
interesser bli ivaretatt på en bedre måte. Dette vil bidra til en effektivisering av et<br />
omfattende sakskompleks, og ikke minst sikre at reindriftens interesser står på<br />
dagsorden i all regional forvaltning.<br />
Sametinget og NRL har i forbindelse med de foreslåtte endringene i forvaltningen<br />
krevd en offentlig utredning av organisering og styring av reindriften, herunder<br />
Sametingets rolle. Departementet anser at utfordringene i den offentlige forvaltningen<br />
av reindriften har vedvart over tid, og at dette er meget grundig belyst gjennom en<br />
rekke evalueringer og utredninger det siste tiåret. Departementet anser derfor at en ny<br />
utredning av forvaltningen av reindrift ikke vil bringe vesentlig og ny informasjon i<br />
forhold til de utfordringene man står overfor.<br />
Det redegjøres nærmere for konsultasjonsprosessen med Sametinget og Norske<br />
Reindriftsamers Landsforbund (NRL) i eget avsnitt.<br />
I det følgende drøftes oppgavene til områdestyrene særskilt.<br />
Områdestyrets oppgaver.<br />
Områdestyrets oppgaver er nærmere oppregnet i "Instruks vedrørende områdestyrenes<br />
oppnevning og virksomhet", fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 5. januar 2009.<br />
Disse oppgavene er følgende:<br />
9<br />
1. Bidra til at reindriftsnæringen utvikles mot de mål som fremgår i<br />
reindriftsloven § 1.<br />
2. Kontrollere at vilkårene for etablering av ny siidaandel er oppfylt, jf.<br />
reindriftsloven § 11 femte ledd.<br />
3. Kontrollere at vilkårene for overflytting av en siidaandel til en annen siida er<br />
oppfylt, jf. reindriftsloven § 11 sjette ledd.<br />
4. Pålegge et distrikt eller en siida å etablere en eller flere nye siidaandeler<br />
dersom det foreligger særlige grunner, jf. reindriftsloven § 11 syvende ledd.<br />
5. Kontrollere at vilkårene for etablering av sideordnet rekrutteringsandel er<br />
oppfylt, jf. reindriftsloven § 12 syvende ledd.<br />
6. Avgjøre søknader om at en siidaandel ønskes å bli stilt i bero ved dødsfall, jf.<br />
reindriftsloven § 15 femte ledd.<br />
7. Kontrollere at formelle vilkår for overføring av siidaandel er oppfylt, jf.<br />
reindriftsloven § 15 sjette ledd.<br />
8. Beslutte avvikling av en siidaandel eller en sideordnet rekrutteringsandel<br />
under gitte vilkår, jf. reindriftsloven § 16 flerde ledd.
For øvrig skal områdestyret være faglig rådgiver og premissgiver overfor offentlig<br />
forvaltning og andre i saker som angår reindriften i vedkommende reinbeiteområde.<br />
Oversikten viser at områdestyrene har en omfattende og mangfoldig oppgaveportefølje.<br />
Departementet har foretatt en gjennomgang av disse oppgavene. Departementet ser ut<br />
fra en helhetlig vurdering av forvaltningen, overveiende fordeler med en overføring av<br />
10<br />
9. Gi fagkyndig tilråding i gjerdesaker i henhold til reindriftsloven § 24, annet<br />
ledd, annet punktum.<br />
10. Avgjøre om ulovlig oppførte reindriftsanlegg skal kreves fiernet eller endret, jf.<br />
Reindriftsloven § 24, tredje ledd.<br />
11. Avgjøre om fristen for merking av rein i særlig tilfelle kan oversittes, jf.<br />
reindriftsloven § 33 annet ledd.<br />
12. Avgjøre søknad fra distriktsstyret om revisjonsutvalg, jf. reindriftsloven § 48<br />
annet ledd.<br />
13. Godkjenne bruksregler utarbeidet av distriktsstyret, jf. reindriftsloven § 58<br />
første ledd. Reintallet for den enkelte siida skal forelegges Reindriftsstyret for<br />
endelig stadfesting og godkjenning, jf. reindriftsloven § 58 sjette ledd<br />
14. Utarbeide bruksregler for distriktet hvis foreslåtte bruksregler ikke<br />
godkjennes, og bistand fra reindriftsagronomen til å utarbeide nye bruksregler<br />
ikke fører frem, jf. reindriftsloven § 58 fierde ledd.<br />
15. Gi dispensasjon fra beitebruksreglene når det foreligger sterke grunner, jf.<br />
reindriftsloven § 59 femte ledd.<br />
16. Fastsette beitetider for de ulike årstidsbeitene dersom dette er nødvendig for<br />
vern av årstidsbeitene, jf. reindriftsloven § 61 første ledd.<br />
17. Gi dispensasjon fra beitetidene utover fire uker, jf. reindriftsloven § 61 annet<br />
ledd.<br />
18. Stille vilkår for eller nedlegge tidsbegrenset forbud mot større arrangement,<br />
idrettsstevne, jakthundprøve eller liknende virksomhet som kan være til særlig<br />
skade for reindriften, jf. reindriftsloven § 65 annet ledd.<br />
19. Utpeke megler, jf, reindriftsloven § 73 annet ledd.<br />
20. Gi nødvendig pålegg for å bringe et ulovlig forhold til opphør, eventuelt<br />
delegere myndighet til reindriftsagronomen, jf. reindriftsloven § 75.<br />
21. Fastsette en løpende tvangsmulkt dersom gitte pålegg ikke oppfylles, jf,<br />
reindriftsloven § 76.<br />
22. Avgjøre om en leder av siidaandel skal ilegges en avgift ved brudd på<br />
bruksregler, jf, reindriftsloven § 77 første ledd.<br />
23. Avgjøre om det skal utferdiges forelegg dersom gitte pålegg ikke er oppfylt, jf,<br />
reindriftsloven § 78.<br />
24. Avgjøre om tvangstiltak skal iverksettes, jf. reindriftsloven § 79 første ledd,<br />
eventuelt delegere myndighet til reindriftsagronomen, jf. annet ledd.<br />
25. Avgi årlig, innen 1. september, melding til Reindriftsstyret som inntas i<br />
Reindriftsstyrets melding til Landbruks- og matdepartementet og Sametinget.<br />
26. Gi uttalelser og være innsigelsesmyndighet i saker etter plan- og<br />
bygningsloven.
disse oppgavene til fylkesmannen. I tilknytning til en del av de mest sentrale<br />
oppgavene, vil departementet særlig peke på følgende:<br />
Nyetableringer i reindriften krevde tidligere samtykke fra områdestyrene. I tråd med<br />
endringer i reindriftsloven av 2007, er reindriften gitt økt innflytelse over interne<br />
anliggender, herunder etablering av siidaandeler og fordeling av reintaII. I dag skal<br />
områdestyret kun kontrollere at vilkårene for etableringen er oppfylt, herunder at den<br />
ikke truer økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft i siidaen, jf § 11, 5. ledd.<br />
Departementet mener at disse kontrolloppgavene på en god måte kan utføres av<br />
fylkesmannen.<br />
Etablering av bruksregler var en av de viktigste endringene for å sikre næringen økt<br />
medforvaltning og bedre ressursstyring i loven av 2007. Det er næringen som har<br />
ansvaret for å utarbeide bruksregler for forvaltning og bruk av distriktets ressurser.<br />
Områdestyrene skal primært bare foreta en etterfølgende kontroll gjennom godkjenning<br />
av disse, herunder vurdere den økologiske bærekraften. Siden selve det faglige<br />
bruksregelarbeidet foregår i de enkelte distriktene, vil etter departementets syn<br />
oppgaven med den etterfølgende godkjenningsbehandlingen kunne ivaretas av<br />
fylkesmannen på en tilfredsstillende måte. Det vil for øvrig, ved overføring av oppgaver<br />
fra områdestyret til fylkesmannen, generelt være en forutsetning at fylkesmennene<br />
besitter nødvendig kunnskap om reindriftsnæringen. Endelig godkjenning av reintall vil<br />
fortsatt ligge til reindriftsstyret.<br />
Når det gjelder sanksjoner og tvangstiltak, er det ved flere anledninger påpekt at det<br />
ikke er uproblematisk at styrer med stor representasjon fra reindriften skal iverksette<br />
sanksjoner overfor næringen.<br />
Departementet ser det slik at en overføring av områdestyrets myndighet vedrørende<br />
sanksjoner og tvangstiltak til fylkesmennene er et viktig forenklingstiltak i<br />
forvaltningen. Dette vil, etter departementets syn, bidra til en raskere og mer effektiv<br />
håndtering av ulovlige forhold i reindriften.<br />
Saker vedrørende gjerder og anlegg er gjenstand for en omfattende saksbehandling og<br />
hvor vedtak treffes av Landbruks- og matdepartementet. Områdestyrene har her en<br />
rådgivende funksjon. Departementet ser det som hensiktsmessig at fylkesmannen får<br />
en slik tilretteleggings-/tilrådingsoppgave.<br />
Områdestyret har i lang tid vært tildelt oppgaven som statlig sektormyndighet i forhold<br />
til plan- og bygningslovens planbestemmelser (gjennom instruks fastsatt av Landbruksog<br />
matdepartementet).<br />
En av de viktigste oppgavene områdestyret har i dag knytter seg til arealvernet. Slik<br />
situasjonen er i dag, utgjør arealsaker etter plan- og bygningsloven godt over 50 % av<br />
arbeidet i områdestyrene og sekretariatene (områdekontorene)<br />
11
Områdestyrene <strong>møte</strong>s i utgangspunktet fire ganger i året. Ved at plan- og arealsaker tar<br />
så stor andel av styrenes tid, går dette selvsagt på bekostning av andre oppgaver som<br />
styrene har. Økt arbeid med arealsaker har resultert i at andre viktige samfunnmessige<br />
oppgaver har blitt nedprioritert. Dette gjelder også for sekretariatene, det vil si region-<br />
/lokalkontorene. I mange sammenhenger ser vi i dag at reindriften er lite kjent i<br />
samfunnet, eller fremstilt som et hinder for annen samfunnsutvikling. Det kan ha<br />
sammenheng med at det regionale forvaltningsleddet i liten grad har hatt anledning til å<br />
orientere om reindriftens rettmessige plass i samfunnet på en positiv måte.<br />
Landbruks- og matdepartementet har gjennom områdestyrenes instruks gitt<br />
områdestyrene kompetanse til å fremme innsigelser i plansaker etter plan- og<br />
bygningsloven. Områdestyrenes innsigelsesadgang er blitt praktisert forskjellig.<br />
Videre har oppfølgingen av disse sakene blitt håndtert ulikt av områdekontorene.<br />
Bruken av innsigelse har til tider, i enkelte områder, bidratt til en viss mistillit overfor<br />
styrene fra andre samfunnsinteresser, og en oppfatning om at reindriften er lite<br />
samarbeidsvillig og et hinder for den øvrige samfunnsutviklingen. Denne utviklingen er<br />
uheldig for reindriftens omdømme som en næring og viktig samfunnsaktør.<br />
Ved en avvikling av områdestyrene legger departementet til grunn at<br />
innsigelsesmyndigheten etter plan- og bygningsloven blir delegert til fylkesmannen.<br />
Statens reindriftsforvaltning og Reindriftsstyret blir klageorgan for vedtak fattet hos<br />
fylkesmannen. Departementet anser at region-/lokalkontorene har den nødvendige<br />
kjennskapen til næringens arealbruk- og behov. Ved at kontorene legges under<br />
fylkesmennene, vil en også legge bedre til rette for en mer samordnet og helhetlig<br />
håndtering av arealspørsmål, samt at man frigjør ressurser for en mer aktiv oppfølging<br />
av det enkelte reinbeitedistrikt.<br />
I ny plandel til plan- og bygningsloven er det etablert en rekke nye verktøy som gir<br />
kommunale- og fylkeskommunale planleggere en bedre mulighet til å følge opp<br />
nasjonale mål om å sikre det materielle grunnlaget for den samiske reindriften.<br />
Grunnloven § 110a og internasjonale regler forplikter både kommunale, regionale og<br />
statlige myndigheter til å gjøre hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og<br />
samfunnsliv til gjenstand for særskilt behandling og vurdering i samfunnsplanleggingen<br />
generelt, og i arealplanleggingen spesielt. Det er viktig at reindriftsinteressene får<br />
mulighet til å komme fram i planprosessen. Hensynet til reindriften må tillegges en slik<br />
vekt ved avveiningen at reindriftsinteressene bevares eller fremmes gjennom planene,<br />
og ikke trues. For å lykkes med dette er det sentralt at reindriften ivaretas og fremmes<br />
gjennom en aktiv og bevisst planlegging i <strong>kommune</strong>r og fylker. Hvordan plan- og<br />
bygningslovens regler blir praktisert, har derfor en stor betydning for hvordan<br />
reindriftens interesser blir ivaretatt.<br />
Fylkesmannen har betydelig kompetanse innen arealforvaltning og et særlig<br />
samordningsansvar i forhold til å følge opp vedtak, mål og retningslinjer gitt av<br />
12
Regjering og Storting. Sett i forhold til dagens system, er departementet av den mening<br />
at Fylkesmannen er bedre egnet til å følge opp og sikre at <strong>kommune</strong>ne- og<br />
fylkes<strong>kommune</strong>ne ivaretar sitt ansvar i forhold til reindriften. Dette gjelder både i<br />
forhold til å sikre at kravene til bla deltagelse og medvirkning i ny plan- og bygningslov<br />
blir fulgt opp, samt å følge opp <strong>kommune</strong>r- og fylkes<strong>kommune</strong>r slik at disse tar i bruk<br />
de nye verktøyene for å følge opp gitte politiske mål om en bedre sikring av reindriftens<br />
arealer.<br />
5. Konsultasjoner<br />
Departementet sendte 14. april en invitasjon til konsultasjoner med både Sametinget og<br />
NRL. I departementets konsultasjonsnotat ble det gitt en helhetlig redegjørelse for de<br />
planlagte endringene i den offentlige forvaltningen i reindriften.<br />
NRL ga 28. april 2011 en skriftlig tilbakemelding om at de ikke ønsket å konsultere om<br />
endringene fordi de ikke var blitt orientert på forhånd. De ba om et orienterings<strong>møte</strong><br />
om den planlagte prosessen. Departementet avholdt et orienterings<strong>møte</strong> med NRL og<br />
Sarnetinget 5. mai 2011. Det fremkom da at begge parter ønsket en ny offentlig<br />
utredning om myndigheten til, og organiseringen av forvaltningen av reindrift.<br />
Sametinget ga en tilbakemelding om at saken ville bli behandlet i Sametingets plenum.<br />
Den 8. juni 2011 forelå det et plenumsvedtak der Sametinget krever at det gjennomføres<br />
en slik utredning.<br />
I juni ble prosessen med omorganiseringen endret ved at det ble bestemt at<br />
overføringen av områdekontorene til fylkesmannen og nedleggingen av områdestyrene<br />
skulle skje i en parallell prosess. Departementet inviterte i brev av 27. juni 2011<br />
Sametinget til politiske konsultasjoner i august 2011. Sametinget meddelte i brev av 8.<br />
juli 2011 at de ikke ønsket å komme på et slikt konsultasjons<strong>møte</strong>, og viste til<br />
Sametingets plenumsvedtak av 8. juni 2011.<br />
Departementet vil invitere Sametinget og NRL til nye konsultasjoner i lys av høringen<br />
når den er gjennomført.<br />
6. Økonomiske og administrative konsekvenser ved avvikling av ordningen<br />
med områdestyrer<br />
Bruken av kollegiale organer i reindriften innebærer en forholdsvis ressurskrevende<br />
saksbehandling, men også betydelige driftsutgifter. Ved at områdestyrets oppgaver<br />
overføres til fylkesmannen, får man en direkte saksbehandling hvor det ikke må skje<br />
saksforberedelse overfor et organ som igjen skal treffe beslutningen. Områdestyrets<br />
driftsutgifter faller også bort.<br />
13
Ett annet område hvor departementet forventer en effektiviseringsgevinst ved<br />
nedlegging av områdekontorene er i kommunale- og fylkeskommunale planprosesser.<br />
Dette har sammenheng med at områdestyrenes behandling av plansaker til tider har<br />
forsinket prosessen. Forsinkelser har ofte vært knyttet til at områdestyret av ulike<br />
årsaker har kommet for sent inn i planprosessen. Etter departementets vurdering har<br />
fylkesmannen bedre forutsetninger både når det gjelder å ha oversikt over kommunaleog<br />
fylkeskommunale planprosesser i fylket, samt å følge opp disse slik at reindriftens<br />
interesser blir vurdert og ivareatt på et tidlig stadium. Etter departementets vurderinger<br />
vil dette resultere i mer effektive og smidige planprosesser.<br />
Generelt skjer det en effektivisering ved at viktige sektorinteresser mer samlet blir<br />
gjenstand for vurderinger og oppfølging i fylkesmannens regi ved at fylkesmannen får<br />
større nærhet også til reindriften.<br />
7. Endringer i reindriftsloven<br />
Som en følge av de organisajonsmessige endringene må det foretas enkelte endringer i<br />
reindriftsloven. Betegnelsen "områdestyrene" i reindriftsloven byttes ut med "fylkesmannen",<br />
bortsett fra i følgende bestemmelser: I § 62 siste ledd er "fylkesmannen" strøket. §72 om<br />
områdestyrene faller bort. I § 75 siste ledd og § 79 annet ledd faller någjeldende<br />
delegasjonsadgang fra områdestyrene til reindriftsagronomen bort.<br />
Som følge av forslaget skal følgende bestemmelser nå lyde:<br />
§ 11 første ledd.<br />
Driftsenhet som ved lovens ikrafttredelse er registrert hos ftlkesmannen, anses som<br />
siidaandel i forhold til reglene i denne lov. Den som ved lovens ikrafttredelse er innehaver av<br />
driftsenheten, anses som ansvarlig leder av vedkommende siidaandel.<br />
§ 11 annet ledd.<br />
Melding om ny siidaandel skal sendesfrIkesmannen for godkjenning. Fylkesmannen skal<br />
kontrollere at vilkårene for etablering av ny siidaandel er oppfylt, herunder at etableringen<br />
ikke truer grunnlaget for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift i siidaen.<br />
Fylkesmannen kan nekte godkjenning dersom det gjennomsnittlige reintall i den enkelte<br />
siidaandel blir under 250 rein beregnet i forhold til fastsatt øvre reintall for siidaen.<br />
§ 11 syvende ledd.<br />
14
Fylkesmannen kan, hvis særlige grunner foreligger, pålegge et distrikt eller en siida å<br />
etablere en eller flere nye siidaandeler. Lederen for ny siidaandel utpekes etter reglene i annet<br />
til femte ledd. Oppnås ikke enighet, skal lederen utpekes av ftlkesmannen.<br />
§ 12 siste ledd.<br />
Melding om etablering av sideordnet rekrutteringsandel skal sendesfylkesmannen som<br />
skal kontrollere at de formelle vilkår for etablering av sideordnet rekrutteringsandel er<br />
oppfylt.<br />
§ 14 siste ledd.<br />
Endringer i lederansvaret etter første og annet ledd skal meldes til. filkesmannen.<br />
§ 15 annet ledd.<br />
Den nye lederen av siidaandelen må være myndig og må ha deltatt i alle sider av<br />
arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år. Eylkesmannen kan i særlige tilfelle<br />
godkjenne overføring til et barn eller barnebarn som ikke oppfyller disse kravene.<br />
Ved dødsfall kan det søkes.ftlkesmannen om at siidaandelen stilles i bero inntil barn,<br />
barnebarn eller annen person som oppfyller vilkårene i § 9 første ledd for å eie rein i andelen,<br />
er myndig.<br />
§ 15 siste ledd<br />
Melding om overføring av siidaandel skal sendes.ffikesmannen som skal kontrollere at de<br />
formelle vilkår foreligger.<br />
§ 16 tredje ledd.<br />
Melding om avvikling etter første og annet ledd skal sendes tilfylkesmannen.<br />
§ 16 siste ledd.<br />
Hvis en siidaandel eller en sideordnet rekrutteringsandel har hatt et reintall på under 50 i<br />
fem år, må den avvikles som siidaandel. Beslutningen om avvikling treffes av fylkesmannen.<br />
Fylkesmannen skal det fjerde året med et reintall på under 50 varsle lederen av siidaandelen<br />
om den forestående avviklingen. Varslingen må skje minst seks måneder før fristen for<br />
innsending av neste års melding om reindrift. Bestemmelsen om gjennomføring av avvikling i<br />
første ledd får tilsvarende anvendelse.<br />
15
§ 18 første ledd.<br />
Leder av siidaandel skal årlig gi melding om reindrift tilftlkesmannen. Meldingen skal<br />
inneholde opplysninger om antall rein i siidaandelen og eiere av rein innenfor andelen, samt<br />
opplysninger om siidatilknytning. Kopi av meldingen sendes styret i det distrikt der<br />
reindriften foregår.<br />
§ 23 annet ledd.<br />
Bruk av terrenggående kjøretøy på bar mark skal begrenses mest mulig og skal så<br />
langt mulig foregå i faste løyper. Motorisert ferdsel eller flyging inn i område fredet i<br />
medhold av lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern1 skal foregå i samsvar med fastsatte<br />
forskrifter om vern. Nærmere regler om slik ferdsel i fredet område kan fastsettes ved forskrift<br />
av vedkommende forvaltningsmyndighet i samråd med distriktsstyret og ftlkesmannen.<br />
§ 24 tredje ledd.<br />
Gjerder og anlegg som ikke er i samsvar med første eller annet ledd, kanftlkesmannen<br />
kreve fjernet eller endret av den som er ansvarlig. Er dette ikke etterkommet innen en fastsatt<br />
frist, kan reindriftsagronomen iverksette riving eller endring umiddelbart. Fylkesmannen kan<br />
delegere sin myndighet etter dette ledd til reindriftsagronomen. Utgifter ved tiltak etter dette<br />
ledd skal bæres av den ansvarlige og er tvangsgrunnlag for utlegg.<br />
§ 33<br />
Reinen skal merkes med eierens registrerte merke innen 31. oktober samme år som<br />
den er født. Fylkesmannen kan i særlige tilfelle samtykke i at denne frist overskrides, men<br />
ikke under noen omstendighet ut over 31. mai det påfølgende år.<br />
§ 48 annet ledd.<br />
Fylkesmannen kan godkjenne at det i stedet for ekstern revisor velges et revisjonsutvalg<br />
på to, eventuelt tre medlemmer blant de stemmeberettigede i distriktet. Medlemmene må ikke<br />
være medlemmer av styret eller ha spesiell tilknytning til styremedlemmer.<br />
§ 50 tredje ledd.<br />
Årsmeldingen skal sendesftlkesmannen.<br />
§ 56 første ledd.<br />
16
Blir en siida tilkjent midler som nevnt i § 47, skal det opprettes et reindriftsfond for<br />
siidaen, og det skal utarbeides regler for bruk av fondets midler. Fondets vedtekter skal<br />
godkjennes avfylkesmannen.<br />
§ 57 siste ledd.<br />
Der det er påkrevet, kan.ftlkesmannen pålegge to eller flere distrikter å utarbeide felles<br />
bruksregler for ett eller flere av de forhold som er nevnt i første ledd.<br />
§ 58<br />
Bruksreglene utarbeides av distriktsstyret og skal godkjennes avfylkesmannen.<br />
Fylkesmannens behandling skal, foruten en kontroll med at lovens regler for utarbeidelse av<br />
bruksregler er fulgt, også omfatte en vurdering av om bruksreglene gir grunnlag for en<br />
økologisk bærekraftig reindrift i distriktet.<br />
Regler om beitebruk etter § 59 skal utarbeides i samarbeid med distriktets siidaer. Det<br />
samme gjelder fastsettelse av reintall etter § 60.<br />
Før bruksreglene sendes . ffikesmannen til godkjennelse, skal et utkast være behandlet på<br />
distriktets års<strong>møte</strong>. Utkast skal være sendt lederne for siidaandelene i distriktet to måneder før<br />
års<strong>møte</strong>t. Uttalelser som kommer inn på års<strong>møte</strong>t, sendes.filkesmannen sammen med utkast<br />
tilbruksregler.<br />
Hvis IYIkesmannen ikke godkjenner de foreslåtte bruksreglene, skal reindriftsagronomen<br />
bistå distriktet ved utarbeidelse av et nytt forslag som skal behandles etter reglene foran.<br />
Fylkesmannen skal, hvis dette ikke fører frem, utarbeide bruksregler for distriktet.<br />
Hvis et flertall på distriktets års<strong>møte</strong> krever det, eller hvis ii,lkesmannen forlanger det,<br />
skal nye bruksregler utarbeides i henhold til reglene foran.<br />
Reintallet for den enkelte siida. jf. § 60. skal forelegges for reindriftsstyret for endelig<br />
stadfesting og godkjenning.<br />
§ 59 tredje ledd.<br />
Det skal fastsettes regler om beitetid, med mindre slike er fastsatt av.filkesmannen i<br />
medhold av § 61.<br />
§ 59 f.jerde ledd.<br />
Leder av en siidaandel kan bringe reglene om beitebruk inn for jordskifteretten innen seks<br />
måneder etter at de er godkjent avsffikesmannen. Regler om beitebruk som slår urimelig ut<br />
overfor enkelte, eller er i strid med rettigheter ervervet ved særskilt rettsgrunnlag, kan settes<br />
til side av jordskifteretten.<br />
17
§ 59 femte ledd.<br />
§ 61<br />
Fylkesmannen kan, når sterke grunner taler for det, gi dispensasjon fra beitebruksreglene.<br />
Der det er nødvendig for vern av årstidsbeitene, kanftlkesmannen fastsette beitetider for<br />
de ulike årstidsbeitene. Leder av siidaandel skal påse at rein i lederens flokk ikke oppholder<br />
seg på beiteområder i strid med disse reglene.<br />
Der forholdene gjør det nødvendig, kan beitetidene fravikes etter tillatelse av<br />
reindriftsagronomen. Det gjelder også beitetider fastsatt etter § 59. Dispensasjon fra<br />
beitetidene utover fire uker gis av ftlkesmannen.<br />
§ 62 fierde ledd.<br />
Kommune og fylkes<strong>kommune</strong> (b)lkesmannen er her strøket) bør orienteres om<br />
planarbeidet og skal gjøres kjent med hovedinnholdet i planen før den vedtas. Kommune og<br />
fylkes<strong>kommune</strong> (ffikesmannen er her strøket), samt berørte nabodistrikter, skal få tilsendt den<br />
vedtatte planen.<br />
§ 63 annet ledd.<br />
Før tiltak som kan bli til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøverne blir satt i<br />
verk, skal varsel gis til vedkommende distriktsstyre. Varsel skal gis senest tre uker før<br />
planlagt iverksetting. Om varsel ikke er gitt, eller partene er uenige om tiltaket rammes av<br />
bestemmelsen i første ledd, kanftlkesmannen nedlegge forbud mot iverksetting inntil<br />
overenskomst er inngått eller til jordskifteretten har behandlet saken.<br />
§ 65 annet ledd.<br />
Fylkesmannen kan, etter anmodning fra vedkommende distriktsstyre eller fra reineierne i<br />
området, stille vilkår for eller nedlegge tidsbegrenset forbud mot større arrangement,<br />
idrettsstevne, jakthundprøve eller liknende virksomhet som kan være til særlig skade for<br />
reindriften. Vedtaket må gjelde et bestemt angitt område og kan bare fattes etter at grunneier<br />
og <strong>kommune</strong> er hørt. Gjelder vedtaket et konkret arrangement, skal også arrangør høres.<br />
§ 72 (strykes)<br />
§ 73 første og annet ledd<br />
Fylkesmannen kan av eget tiltak eller etter ønske fra en leder av siidaandel, fra en siida<br />
eller fra et distrikt bestemme at det skal megles mellom to parter som ikke klarer å samarbeide<br />
om løsning av en konflikt.<br />
18
Fylkesmannen eller Reindriftsstyret utpeker en person som antas å ha tillit hos begge<br />
parter som megler. Megleren innkaller til <strong>møte</strong> med rimelig varsel, og begge parter har plikt<br />
til å <strong>møte</strong>.<br />
§ 75<br />
Drives virksomhet i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller<br />
vedtak gjort i medhold av disse bestemmelser, skal reindriftsstyret ellerftlkesmannen, når<br />
offentlige interesser tilsier det, gi nødvendige pålegg for å bringe det ulovlige forholdet til<br />
opphør, herunder pålegg om retting og fjerning av ulovlig oppførte hytter og anlegg mv. Slike<br />
tiltak kan kreves gjennomført innen en nærmere fastsatt frist. Reindriftsstyret kan delegere sin<br />
myndighet etter paragrafen her til reindriftssjefen (delega.sjonfra ontradestyret til<br />
reindriftsagronomen er her straket).<br />
§ 76 første og annet ledd.<br />
I pålegg etter § 74 kan reindriftsstyret eller.fylkesmannen fastsette en løpende<br />
tvangsmulkt for hver dag, uke eller måned som går etter utløpet av den frist som er satt for<br />
oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Kongen kan gi nærmere regler om bruk av<br />
og størrelsen på tvangsmulkt.<br />
Reindriftsstyret ogftlkesmannen kan helt eller delvis frafalle påløpt tvangsmulkt når<br />
sterke grunner taler for det.<br />
§ 77<br />
Reindriftsstyret ellerffikesmannen kan, etter nærmere bestemmelser fastsatt av Kongen,<br />
ilegge leder av siidaandelen en avgift ved brudd på bruksregler gitt i medhold av § 57. Slik<br />
avgift skal tilfalle vedkommende fond, jf. § 47.<br />
§ 78<br />
Reindriftsstyret eller fjdkesmannen kan utferdige forelegg mot den som innen en fastsatt<br />
frist unnlater å etterkomme pålegg etter § 74. Dersom det er gått mer enn 6 måneder siden<br />
pålegget ble gitt, skal den som forelegget rettes mot, gis anledning til å uttale seg før<br />
forelegget utferdiges. Forelegget skal gi opplysning om bestemmelsene i annet ledd og skal så<br />
langt mulig forkynnes for den det er rettet mot.<br />
Den som forelegget er rettet mot, kan reise søksmål mot staten for å få forelegget prøvd.<br />
Blir søksmål ikke reist innen 60 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som<br />
rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. Fristen kan forlenges av<br />
reindriftsstyret ellerftlkesmannen. Forelegg kan ikke påklages.<br />
19
Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan<br />
reindriftsstyret eller ftlkesmannen la de nødvendige tiltak gjennomføres for dens regning som<br />
forelegget eller dommen er rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter<br />
tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14.<br />
§ 79<br />
Reindriftsstyret eller fidkesmannen kan, dersom pålegg etter § 75 ikke er etterkommet, og<br />
andre tiltak ikke anses formålstjenlig, gjøre vedtak om tvangstiltak. Vedtak om tvangstiltak<br />
kan gå ut på<br />
1. at det foretas nødvendig arbeid og kontroll for å fa gjennomført pålegg om samling,<br />
skilling, merking, utdriving og telling av rein,<br />
2. avliving av rein hvor utdriving ikke har latt seg gjennomføre,<br />
3. reduksjon av antallet rein i en siidaandel,<br />
4. riving av ulovlig oppsatte hytter, gjerder eller anlegg.<br />
Reindriftsstyret kan delegere sin myndighet til å treffe vedtak om tvangstiltak etter første<br />
ledd nr. 1 og 2 til reindriftssjefen (delegasjon fra områdestyret til reindriftsagronomen er her<br />
stroket).<br />
Vedtak etter første ledd er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.<br />
Vedtakene fullbyrdes etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14. Reindriftsstyret og<br />
ftlkesmannen kan begjære tvangsfullbyrdelse. Vedtak etter første ledd nr. 1 kan iverksettes<br />
uten at det er nødvendig å bringe saken inn for namsmyndighetene.<br />
Utgifter ved tiltak etter denne paragraf skal bæres av reineieren og er tvangsgrunnlag for<br />
utlegg.<br />
20
Landets <strong>kommune</strong>r<br />
De regionale helseforetakene<br />
Deres ref<br />
DET KONGELIGE<br />
HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT<br />
Vår ref Dato<br />
201100518-/P0 3.10.2011<br />
Iverksetting av samhandlingsreformen - infonnasjon om lovpålagte<br />
samarbeidsavtaler, ikrafttredelsestidspunkt og arbeidet med en nasjonal<br />
veileder<br />
Helse- og omsorgsdepartementet viser til Prop. 91 L. (2010-2011) Lov om kommunale<br />
helse- og omsorgstjenester m.m. og Meld. St. 16 (2010-2011) om Nasjonal helse- og<br />
omsorgsplan. Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1 at det er innført en<br />
lovpålagt plikt til å inngå samarbeidsavtaler mellom <strong>kommune</strong>r og regionale<br />
helseforetak eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer.<br />
Loven og den nevnte bestemmelsen trer i kraft fra 1.januar 2012.<br />
Forpliktende samarbeidsavtaler vil være et sentralt verktøy i gjennomføringen og<br />
oppfølgingen av samhandlingsreformen for de lokale aktørene, hvor partene legger til<br />
rette for samarbeid om utviklingsoppgaver og håndtering av ulike spørsmål.<br />
Frist for å inngå samarbeidsavtaler<br />
I lovens § 6-3 er det gitt departementet en mulighet til å fastsette en frist for når den<br />
lovpålagte avtalen endelig skal være inngått, og det kan settes ulik frist for oppfyllelse<br />
av de forskjellige kravene til avtalen som fremgår av § 6-2.<br />
I loven i § 6-2 er det satt følgende minimumskrav til avtalens innhold:<br />
1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt<br />
ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre,<br />
2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering,<br />
rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og<br />
sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for<br />
Postadresse Kontoradresse Telefon Saksbehandler<br />
22 24 90 90 Petter Ogai-<br />
Orgno. Telefaks<br />
983 887 406
Departementet har besluttet at det innen 31.01.2012 skal foreligge samarbeidsavtaler<br />
som omfatter følgende lovpålagte elementer i § 6-2:<br />
1) Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt<br />
ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal<br />
utføre<br />
3) Retningslinjer for innleggelse i sykehus<br />
5) Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha<br />
behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institnsjon<br />
11) Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede<br />
Dette er de mest sentrale punktene i forhold til gjennomføringen av de økonomiske<br />
virkemidlene i samhandlingsreformen. Ved å sette fristen til 31.01.2012, vil de nye<br />
<strong>kommune</strong>styrene ha anledning til å behandle avtalene i januar måned. Departementet<br />
har videre besluttet at de lovpålagte avtalene i sin helhet senest skal være inngått innen<br />
01.07.2012. Det innebærer at innen denne fristen skal avtalene omfatte alle minimumskravene<br />
i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2. Det vil gi <strong>kommune</strong>r og sykehus<br />
nødvendig tid til å få alle elementer på plass.<br />
Forberedelse av avtaleinngåelse<br />
Departementet vil anbefale at partene snarest begynner arbeidet med å forberede<br />
inngåelse av avtalene. Det fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1 første ledd<br />
at det er <strong>kommune</strong>styret som skal vedta avtalene for <strong>kommune</strong>nes del. Departementet<br />
vil understreke at <strong>kommune</strong>r og helseforetak må sikre brukermedvirkning i<br />
utarbeidelse av avtalene, og at de ansattes organisasjoner må trekkes med i samsvar<br />
med reglene i arbeidslivet. Det bør også legges til rette for informasjon om, og<br />
opplæring i avtalen til berørte medarbeidere.<br />
De regionale helseforetakene er allerede pålagt å inngå samarbeidsavtaler med<br />
<strong>kommune</strong>ne i sitt opptaksområde, og det er så langt departementet erfarer, inngått<br />
avtaler med de fleste <strong>kommune</strong>r. Det vil være naturlig at de nye, lovpålagte avtalene<br />
bygger videre på frivillige avtaler som allerede finnes.<br />
Side 2<br />
koordinerte tjenester,<br />
3. retningslinjer for innleggelse i sykehus,<br />
4. beskrivelse av <strong>kommune</strong>ns tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter § 3-5<br />
tredje ledd,<br />
5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov<br />
for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon,<br />
6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for<br />
faglige nettverk og hospitering,<br />
7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid,<br />
8. samarbeid om jordmortjenester,<br />
9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt,<br />
10. samarbeid om forebygging og<br />
11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Nasjonal veileder<br />
Helse- og omsorgsdepartementet gir nå ut en nasjonal veileder om lovpålagte<br />
samarbeidsavtaler. Veilederen er ment å være et praktisk hjelpemiddel for partene i<br />
arbeidet med å utforme samhandlingsavtalene, og til å bidra til ensartet nasjonal praksis<br />
i bruken av disse avtalene. En arbeidsgruppe med representanter fra KS, de regionale<br />
helseforetakene, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet<br />
et forslag til veilederen, som senere er drøftet i den nasjonale koordineringsgruppen for<br />
samhandlingsreformen før den er vedtatt av departementet. Veilederen publiseres bare<br />
elektronisk på nettstedet www.re_gieringen.no/HOD under "Samhandlingsreformen".<br />
Relevant informasjon om samarbeidsavtaler vil også fortløpende bli lagt ut på dette<br />
nettstedet.<br />
Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Helsedirektoratet bidra med<br />
informasjon om samhandlingsreformen. Det er etablert et nasjonalt nettverk med<br />
representanter fra KS, de regionale helseforetakene og fylkesmennene i Oslo,<br />
Hordaland, Sør-Trøndelag og Tromsø som skal bidra med informasjon, rådgivning og<br />
erfaringsoverføring i forhold til gjennomføringen av samhandlingsreformen.<br />
Når det gjelder beskrivelse av prosess for implementering av de økonomiske<br />
virkemidlene i reformen, samt omtale av midler som skal tildeles <strong>kommune</strong>ne til<br />
oppbygging av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, vil dette bli omtalt i Helse- og<br />
omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for 2012.<br />
ed vennlig hilsen<br />
ne- rete Str m-Eric sen<br />
Kopi:<br />
Landets fylkesmenn<br />
Helsedirektoratet<br />
NAV<br />
KS<br />
Side 3<br />
Maren Skaset
ORD-TRØNDEIAG<br />
FYLKESKOMMUNE<br />
<strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong><br />
Postboks 133, Sentrum<br />
7901 RØRVIK<br />
Saksbehandler: Jorunn Braseth<br />
Saksnr.: 10/00899-67<br />
Arkiv: 719<br />
Dato: 16.9.2011<br />
7<br />
F '<br />
Ad søknad om bolystmidler 2011 til prosjekt Utvalgt tettsted med<br />
vekstpotensial i Nord-Trøndelag Rørvik-<strong>Vikna</strong><br />
Viser til søknad, datert 5.4.2011 samt vedlagt utskrift av sak 11/93 Fylkesrådet i<br />
Nord-Trøndelag.<br />
L,)<br />
Ugradert<br />
Kommunal- og regionaldepartementet er nå ferdig med sin tildelingsrunde i 2011 for<br />
Bolyst-midlene. 3 prosjekter fra Nord-Trøndelag har fått positivt tilsagn fra<br />
departementet, til sammen kr 3 500 000.<br />
Som det går fram av saka i fylkesrådet, ble ikke prosjekt "Utvalgt tettsted med<br />
vekstpotensial i Nord-Trøndelag Rørvik-<strong>Vikna</strong>" anbefalt prioritert når sakene ble<br />
oversendt til departementet. Som følge av at heller ikke departementet har prioritert<br />
prosjektet, faller finansieringsgrunnlaget for søknaden bort. Saka vil ikke bli tatt opp<br />
til ytterligere realitetsbehandling i fylkes<strong>kommune</strong>n.<br />
Dersom dere ønsker å diskutere saken videre med fylkes<strong>kommune</strong>n, må det skje på<br />
bakgrunn av en ny søknad.<br />
Med hiIsen<br />
KirSt6n augum<br />
fylkesutviklingssjef<br />
Vedlegg:<br />
Postadr: Postboks 2560, 7735 Steinkjer Telefon: 74 11 10 00<br />
Besøksadr: Seilmakergt. 2. Steinkjer Telefax: 74 11 10 51<br />
E-post: postmottak@ntfk.no<br />
Org.nr. 938 967 091 Hjemmeside: www.ntfk.no
Kommunal og regionaldepartementets Bolystsatsing i 2011. 10 innkomne søknader til Side 1 av 10<br />
Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong><br />
Sak nr. 11193<br />
Kommunal og regionaldepartementets Bolystsatsing i 2011. 9 innkomne søknader til<br />
behandling samt anbefaling av prioriterte saker fra Nord-Trøndelag.<br />
Behandlet/ Behandles av<br />
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag<br />
Saksbeh: Jorunn Braseth<br />
Arkivsak: 10/07269<br />
Arkivkode: 053.3<br />
Fylkesrådets innstilling til vedtak:<br />
Sted Møtedato Sak nr.<br />
Fylkets Hus 18.5.2011 11/93<br />
I. Namsskogan <strong>kommune</strong> innvilges et tilskudd inntil kr 1 000 000 fra Regionalt<br />
utviklingsprogram 2011 til FIBO-prosjektet — fiber skaper bolyst.<br />
Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd innvilges et tilskudd inntil kr 375 000 fra Regionalt<br />
utviklingsprogram 2011 til prosjekt Fylkeskoordinator for ungdomsarbeidere.<br />
III. Grong <strong>kommune</strong> innvilges et tilskudd inntil kr 750 000 fra Regionalt utviklingsprogram 2011<br />
til prosjekt Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel.<br />
IV. Det er en forutsetning for alle vedtakene at de oppnår nasjonal finansiering av Bolystmidlene<br />
2011. Dersom en ikke oppnår slik finansiering, vil vedtakene ikke bli effektuert.<br />
V. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag anbefaler at alle disse 3 søknadene i tillegg til søknad fra<br />
Steinkjer Næringsselskap AS angående prosjekt Nær-Ung oversendes til Kommunal og<br />
regionaldepartementet til videre saksbehandling i forhold til Bolystmidlene 2011.<br />
Fylkesrådens vurdering:<br />
Verdiskaping og livskvalitet ligger til grunn for det helhetlige utviklingsarbeid i Nord-Trøndelag, og<br />
angir føringene for Regionalt utviklingsprogram 2010. Kommunal- og regionaldepartementets<br />
satsing på Bolyst er derfor sammenfallende med våre satsinger. I Regionalt Utviklingsprogram 2011<br />
står det at prosjekter med stort nyskapingspotensial kan støttes.<br />
Fylkesrådet ønsker best mulig samarbeid med <strong>kommune</strong>ne. Jeg er derfor glad for at vi i denne<br />
prosessen har fått inn så mange kvalifiserte søknader og at det er stort fokus på utviklingsarbeid i<br />
fylket vårt. Søknadene som har kommet inn viser at det er stor kreativitet og at det søkes etter nye<br />
løsninger for å løse viktige samfunnsutfordringer. Alle søknadene som er prioritert synes å være<br />
godt forankret og det stilles med egne ressurser i gjennomføringen.<br />
Steinkjer, 10. mai 2011<br />
Ingvild Kjerkol<br />
fylkesråd for regional utvikling<br />
(sign.)<br />
httn ://www.ntfk.no/biblioteklsaker/2011/FR/FR11093.htm 16.09.2011
Kommunal og regionaldepartementets Bolystsatsing i 2011. 10 innkomne søknader til Side 2 av 10<br />
Saksutredning for fylkesrådet<br />
Sammendrag<br />
Kommunal og regionaldepartementet har invitert til samarbeid med Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong><br />
i årets tildeling av Bolyst-midler. Det betyr at de vil ta større hensyn til fylkets prioriteringer enn i<br />
2010. Departementet har stammet inn kriteriene for hvilke prosjekter de ønsker å prioritere i 2011.<br />
De ønsker å delta i noen framtidsrettede og nyskapende piloter av en viss størrelse, og som kan ha<br />
nasjonal interesse. Det er gjort en spissing på 5 temaer de ønsker søknader innenfor. 18.5.2011 har<br />
de satt en frist for at de anbefalte søknadene må være innsendt til departementet.<br />
I februar ble det sendt brev til <strong>kommune</strong>ne med orientering om Bolyst-ordningen og krav til<br />
eventuelle søknader. Det ble satt søknadsfrist 1.4.2011 for innsending av søknader til<br />
fylkes<strong>kommune</strong>n. I den forbindelse ble det stilt ytterligere krav om forankring og lokal finansiering.<br />
Ved fristens utløp forelå det 9 søknader. Etter gjennomgang av søknadene etter de gitte kriteriene<br />
er 4 søknader prioritert etter vår vurdering, til å tilfredsstille kravene som departementet har satt for<br />
å bli nasjonale piloter. 3 av søknadene krever at det gjøres vedtak om finansiering fra<br />
fylkes<strong>kommune</strong>n, under forutsetning av statlig finansiering. Disse er søknad fra Namsskogan<br />
<strong>kommune</strong>, Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd og Grong <strong>kommune</strong>. Søknaden fra Steinkjer<br />
Næringsselskap har tidligere fått innvilget tilskudd fra Regionalt utviklingsprogram 2011 til<br />
prosjektet. Det tilrås at søknaden oversendes Kommunal og regionaldepartementet uten prioritert<br />
rekkefølge.<br />
Hjemmel/Referanse for saken:<br />
1. Brev fra Kommunal og regionaldepartementet(KRD), datert 26.1.2011(10/07269-3)<br />
2. Brev til <strong>kommune</strong>ne, datert 8.2.2011(10/07269-4)<br />
3. Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2011.<br />
Øvrige dokumenter: 9 innkomne søknader<br />
Namsskogan <strong>kommune</strong>. FIBO-prosjektet — fiber skaper bolyst<br />
Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd. Fylkeskoordinator for ungdomsarbeidere<br />
Grong <strong>kommune</strong>. Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel<br />
Steinkjer Næringsselskap AS i samarbeid med Kunnskapsparken Nord-Trøndelag AS og<br />
Leksvik Indistriell Vekst AS. Nær-Ung<br />
Namdalseid <strong>kommune</strong>. Eldueid — natur og kulturbasert nyskaping langs en historisk<br />
ferdselsåre inn til Namdalen<br />
Epsilon AS i samarbeid med Samfunnsutvikling. Midt i Namdalen.<br />
<strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong>. Attraktivt tettsted i et folkehelseperpektiv (kom etter fristen)<br />
Fabula Media. Ny vinkel<br />
Magnar Gilberg og Bjørg Nyjordet. Cross-Over.<br />
Utredning:<br />
Innledning/bakgrunn<br />
Viser til brev fra KRD. Det er et mål for Regjeringa å legge til rette for at lokalsamfunn i<br />
distriktsområdene blir mer attraktive å bo og flytte til. Gjennom lokale og regionale utviklingsprosjekt<br />
ønsker KRD å utvikle ny kunnskap om hva som påvirker folk sine valg av bosted. KRD ønsker et<br />
godt samarbeid med fylkes<strong>kommune</strong>n om utforming og utvelgelse av gode prosjekt som kan<br />
stimulere til bolyst i norske distrikts<strong>kommune</strong>r. De ønsker å prioritere prosjekt som ligger innenfor<br />
fylkes<strong>kommune</strong>ns strategier og planer og som kan kobles til ei nasjonal bolystsatsing. De ønsker å<br />
utvikle samarbeid mellom forvaltningsnivåene rundt attraktive lokalsamfunn.<br />
Departementet har gjort en spissing av temaene for 2011. Temaene som er valgt, er:<br />
- Integrering av innvandrere og andre tilflyttere i distriktsområder<br />
- Kulturbasert steds- og næringsutvikling<br />
- Utviklingsprosjekt rettet mot ungdom<br />
- Nye løsninger for viktige tjenestefunksjoner og arbeidsplasser i distriktsområder<br />
http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2011/FRIFR11093.htm 16.09.2011
-<br />
-<br />
Kommunal og regionaldepartementets Bolystsatsing i 2011. 10 innkomne søknader til Side 3 av 10<br />
- Omdømmearbeid<br />
KRD ønsker å delta i noen framtidsrettede og nyskapende piloter, og som kan ha nasjonal<br />
interesse. De ønsker også å få fram prosjekter av en viss størrelse, slik at prosjektporteføljen ikke<br />
blir for stor. Forprosjekt støttes ikke i 2011.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ns tilleggskrav til prioritering og regional medfinansiering:<br />
Prosjektene må være forankret i satsingsområder i Regionalt utviklingsprogram for Nord-<br />
Trøndelag 2011.<br />
Helhetlige prosesser som er forankret i <strong>kommune</strong>ns planverk.<br />
Pågående prosesser som er klare for realisering.<br />
Krav om minimum 25 % lokal finansiering.<br />
Søknadsfrist til KRD er satt til 18.5.2011. Søknadene skal saksbehandles først i fylkes<strong>kommune</strong>n<br />
og de prioriterte prosjektene skal oversendes departementet innen søknadsfristen.<br />
Saksframstilling/problemstillinger<br />
Regional utviklingsavdeling sendte ut brev til <strong>kommune</strong>ne i februar og det ble satt en søknadsfrist til<br />
1.4.2011. Ved fristens utgang forelå det 9 søknader. En søknad kom etter fristen, men er tatt med i<br />
saka. Alle søknadene består av en prosjektbeskrivelse samt et utfylt søknadsskjema som er<br />
utformet av KRD. Det har vært kontakt med de fleste søkerne i prosessen. Søknadene er:<br />
Namsskogan <strong>kommune</strong>. FIBO-prosjektet — fiber skaper bolyst.<br />
Bakgrunnen for prosjektet er at Namsskogan <strong>kommune</strong> har etablert superbredband i alle bedrifter<br />
og husstander i <strong>kommune</strong>n. Potensialet i bredbåndet skal brukes for å utvikle offentlige tjenester,<br />
understøtte og akselerere utviklingsprosessen i eksisterende næringsliv samt utvikle nye næringer<br />
og stedsuavhengige arbeidsplasser.<br />
Prosjektet er konsentrert om tettstedet Trones og skal bidra til sterkere utnytting av bredbåndets<br />
muligheter og kobling mellom innbyggerne og stedets opplevelsesbedrift, Namsskogan Familiepark<br />
AS. FIBO skal gi ekstra utviklingskraft med grunnlag i utarbeidet stedsutviklingsplan og at<br />
Namsskogan Familiepark AS har skissert planer for å bli en nasjonal reiselivsattraksjon og<br />
målsettingen om å bli et nasjonalt rovdyrsenter for informasjon og kunnskapsutvikling.<br />
FIBO skal utvikle et attraktivt lokalsamfunn ved utnyttelse av en unik infrastruktur av fiberbredbånd<br />
samt utvikling av en næringsklynge/-miljø i tilknytning til Namsskogan Familiepark AS.<br />
Hovedmål:<br />
Gi økt tilflytting og bolyst ved utnytting av lokalt superbredbånd.<br />
Delmål:<br />
Utvikle Trones som attraktivt sted å bo på og drive næringsaktivitet, gjennom<br />
forskjønningstiltak, god infrastruktur, servisetilbud og attraktive arbeidsplasser.<br />
Labaratorium for brukerrettet utprøving av velferdsteknologi.<br />
Kulturbasert steds- og næringsutvikling i nært samarbeid med Namsskogan Familiepark<br />
Nye løsninger for viktige tjenestefunksjoner og arbeidsplasser.<br />
Omdømmearbeid<br />
Prosjektperioden er satt til 3 år og totale kostnader med prosjektet er beregnet til kr 4 000 000. Det<br />
søkes om tilskudd fra KRD kr 2 000 000 og kr 1 000 000 fra Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>.<br />
I søknaden opplistet konkrete resultatindikatorer samt effekter. Prosjektet er forventet å ha<br />
overføringsverdi ut over eget fylke og "Nye løsninger for viktige tjenestefunksjoner og<br />
arbeidsplasser" er satt som hovedtemaområde for arbeidet.<br />
Prosjektet er forankret i kommunale- og regionale planer og er politisk behandlet i <strong>kommune</strong>n. Det<br />
planlegges en samhandling og koordinering med prosjektet Kunnskap og innovasjon i Indre Namdal<br />
(KilN) i regi av Indre Namdal Regionråd.<br />
Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd. Fylkeskoordinator for ungdomsarbeidere.<br />
Et pilotprosjekt i samarbeid mellom Ung i Nord-Trøndelag v/Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd<br />
http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2011/FR/FR11093.htm 16.09.2011
-<br />
- --<br />
- - --<br />
Kommunal og regionaldepartementets Bolystsatsing i 2011. 10 innkomne søknader til Side 4 av 10<br />
(NTBUR) og Ungdom & Fritid(nasjonalt interesseorgan for ungdomshus og ungdomstiltak med<br />
underavdelinger i Nord-Trøndelag).<br />
På bakgrunn av resultater fra interregprosjektet Rondell ønsker man å sikre og videreføre noen av<br />
resultatene, bl.a. Rondellakademiet. Ungdomsarbeiderne fra de fleste <strong>kommune</strong>ne er i gang med å<br />
etablere lokalkretser organisert i Ungdom & Fritid. De ønsker et ledd som fylkeskoordinator som kan<br />
videreutvikle samarbeidet.<br />
Hovedmål: Å skape en langsiktig modell for å styrke og koordinere det lokale ungdomsarbeidet<br />
Delmål:<br />
Sikre nettverk for ungdomsarbeidere i og utenfor fylket gjennom samarbeid med Ungdom &<br />
Fritid.<br />
Sikre varige og gode strukturer for å styrke kontinuiteten for demokratisk medvirkning hos<br />
stadig skiftende ungdomsgrupper<br />
Skape verktøy for ungdomsarbeidere for å ha den beste kompetansen for å stimulere en kreativ<br />
ungdomskultur<br />
Skape verktøy for ungdomsarbeidere for å ha den beste kompetansen for å handtere rus og<br />
helseproblematikk<br />
Få hevet kompetansen for ungdomsarbeidere i forhold til mangfoldsproblematikk, og å trekke<br />
flere innvandrerungdommer inn i aktiv samfunnsdeltakelse<br />
Få ungdomsarbeiderperspektivet aktivt inn i den pågående dialogen om oppvekstvilkår på<br />
lokalt, regionalt, nasjonalt nivå, hos Oppvekstkommisjonen, Ungdom og Fritid, Europakontoret<br />
m. fl.<br />
Fange opp politiske ambisjoner og handtere mot operative tiltak<br />
Få grasrotbehovet blant ungdomsarbeidere handtert i operative tiltak.<br />
Få informasjon og orientering om muligheter og satsninger til beste for ungdomsarbeidere både<br />
nasjonalt og internasjonalt (Europa, Jämtland, etc)<br />
Videreføre og videreutvikle kompetansehevingstiltak og utdanninger (akademiet) for rondellene<br />
sammen med Ungdom og Fritid.<br />
Få videreført nettverkssamarbeidet med ungdomsarbeidere i Jämtland<br />
Målgruppen for prosjektet er voksne ungdomsarbeidere i alle <strong>kommune</strong>r i Nord-Trøndelag og<br />
ungdomsledere i frivillige organisasjoner tilknyttet NTBUR. De ønsker å utvikle et oppfølgingsledd<br />
gjennom en fylkeskoordinator som kan videreutvikle samarbeidet med Ungdom & Fritid der de vil få<br />
en merverdi av å finne løsninger og koble sammen de strukturer som Rondell-prosjektet har<br />
arbeidet frem med Ungdom & Fridtid sine ordninger. Her inngår kompetansehevingsprogram,<br />
opplæring og faglig støtte til ungdomsmedarbeidere, dokumentasjon og informasjonsarbeid i<br />
<strong>kommune</strong>ne og regionene. Prosjektet er forankret i RUP og andre politiske styringsdokumenter.<br />
Prosjektperioden er satt til 3 år og har en kostnadsramme på kr 1 500 000. Det søkes om tilskudd kr<br />
750 000 fra KRD og kr 375 000 fra Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>.<br />
I søknaden opplistet konkrete resultatindikatorer samt effekter. Prosjektet er forventet å ha<br />
overføringsverdi ut over eget fylke og "Utviklingsprosjekt rettet mot ungdom" er satt som<br />
hovedtemaområde for arbeidet.<br />
Grong <strong>kommune</strong>. Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel.<br />
Bakgrunnen for prosjektet er at Grong <strong>kommune</strong> har drevet med aktivt utviklingsarbeid og hatt fokus<br />
på tettstedutvikling i mange år. Gjennom sentrumsutvikling har de hatt fokus på servise,<br />
tilrettelegging, involvering og å skape <strong>møte</strong>plasser for mange. De var med i Tettstedsprogrammet<br />
samt at de har gjennomført et rekrutteringsprosjekt, MIN, i samarbeid med Høylandet og Overhalla<br />
<strong>kommune</strong>. De har lang tradisjon på å ta imot nye innbyggere og <strong>kommune</strong>n har hatt asylmottak i<br />
over 10 år. Mottaket har i dag 135 faste plasser. Kommunen har vedtak om at de til enhver tid skal<br />
ha 50 bofaste flyktninger. Grong er skolesenter for Indre Namdal med Grong videregående skole og<br />
Namdal folkehøgskole. Det er derfor ca 500 ungdommer fra 14-23 år i <strong>kommune</strong>n deler av året.<br />
Hovedmål:<br />
Det skal bli synlig i Grong at vi er en internasjonal <strong>kommune</strong> og alle innbyggerne skal bli stolte av<br />
det.<br />
http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2011/FR/FR11093.htm 16.09.2011
-<br />
Kommunal og regionaldepartementets Bolystsatsing i 2011. 10 innkomne søknader til Side 5 av 10<br />
Delmål:<br />
Skape nye <strong>møte</strong>plasser gjennom utviklingsprosesser sammen med innflyttere, ungdom og<br />
flyktninger<br />
Det skal bli synlig at Grong er en internasjonal <strong>kommune</strong> gjennom bruk av kunst og<br />
utsmykking. Innbyggerne i Grong skal føle stolthet ved å bo i en internasjonal <strong>kommune</strong>.<br />
Flere av flyktningene skal finne seg en jobb i Grong eller i nærområdet, samt at alle nye<br />
innbyggere i større grad skal delta i lag og foreninger samt i utvikling av lokale arrangement.<br />
Målgruppen for prosjektet er flyktninger, ungdom og tilflyttere generelt. Næringsliv og<br />
lag/organisasjoner vil bli invitert med. Stolthet, trivsel og inkludering skal skapes gjennom utvikling<br />
av nye <strong>møte</strong>plasser, utvikling av eksisterende <strong>møte</strong>plasser samt ved å gjennomføre prosesser som<br />
skal resultere i kunstnerisk utsmykking av Grong sentrum. Selve utsmykkingen/kunsten skal være<br />
med å synliggjøre at de er et internasjonalt samfunn.<br />
Nye innbyggere, spesielt flyktningene har vanskeligheter med å skaffe seg jobb. De ønsker å utvikle<br />
gode løsninger slik at det blir lettere for bedriftene å ta imot flyktninger til språktrening og senere<br />
jobb.<br />
Nye innbyggere er en ressurs og det er viktig at de får et sosialt nettverk. Frivillig sektor har en viktig<br />
rolle. De ønsker i samarbeid med lag/foreninger å utvikle gode rutiner på hvordan de skal ta imot og<br />
inkludere de nye som kommer.<br />
Prosjektperioden er satt til 2 år og har en kostnadsramme på kr 3 000 000. Det søkes om tilskudd kr<br />
1 500 000 fra KRD og kr 750 000 fra Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>.<br />
Prosjektet er forankret i <strong>kommune</strong>ns planer, Fylkesdelplan for Indre Namdal, RUP og det foreligger<br />
politisk vedtak i <strong>kommune</strong>n. I tillegg er prosjektet godt forankret i <strong>kommune</strong>ns organisasjon,<br />
kultursektoren, familietjenesten og næringsmedarbeiderne er med samt representanter fra Nav,<br />
asylmottaket og næringsforeningen.<br />
I søknaden opplistet konkrete resultatindikatorer samt effekter. Prosjektet er forventet å ha<br />
overføringsverdi ut over eget fylke og "Integrering av innvandrere og andre tilflyttere i<br />
distrikts<strong>kommune</strong>r" er satt som hovedtemaområde for arbeidet.<br />
Steinkjer Næringsselskap AS. Nær-Ung.<br />
Prosjektet er eid av Steinkjer Næringsselskap AS, Kunnskapssparken Nord-Trøndelag AS og<br />
Leksvik Industriell Vekst AS.<br />
Prosjektet er primært rettet mot Leksvik og Steinkjer <strong>kommune</strong>. Tettere samarbeid om ungdom<br />
mellom skolene, næringshagene og veiledningstjenesten i <strong>kommune</strong>ne er en viktig effekt som er<br />
lagt inn i søknaden. Prosjektet bygger bl.a. på erfaringer fra prosjektet Ung Tiltakslyst Steinkjer om<br />
hvordan dagens tilbud og prosjekter fram til ungdommer/skolene og næringslivet. Erfaringene<br />
avdekker behovet for en mellomromskompetanse som gjør at partene prosjektene skal hjelpe ikke<br />
gjør nytte av dem eller har oversikt nok til å ta dem ibruk. De har etablert samarbeid med Ungt<br />
Entreprenørskap Trøndelag.<br />
Hovedmål:<br />
Bidra til å skape bedre kultur for gründere, entreprenørskap og innovasjon blant ungdom<br />
Bidra til metodeutvikling for gjennomføring av Kunnskapsløftet<br />
Bidra til attraktive lokalsamfunn gjennom fokus på ungdom og næring.<br />
Hovedaktiviteter:<br />
Etablere infobase om alle ungdomsrettet tilbud som finnes i fylket<br />
Etablere fungerende arbeidsgrupper for skole-næringsliv i Steinkjer og Leksvik.<br />
Etablere Ung Tiltakslyst i Leksvik Kommune<br />
Utvikle dataverktøy for skole — næringslivssamarbeidet<br />
Etablere samarbeid med første og andrelinjetjenesten for kompetanseutvikling til veiledning<br />
og rådgiving rettet ungdom. (bla. se på dagens avtaler mellom <strong>kommune</strong>ne og Innovasjon<br />
Norge)<br />
Etablere <strong>møte</strong>plasser og samarbeid mellom ungdom og næringsliv<br />
Etablere mentorordning mellom næringslivet og ungdommer i Steinkjer og Leksvik<br />
Være synlig og tilgjengelig på skolene for å spre kunnskap om ungdomsrettede tiltak, og<br />
http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2011/FR/FR11093.htm 16.09.2011
-<br />
-<br />
Kommunal og regionaldepartementets Bolystsatsing i 2011. 10 innkomne søknader til Side 6 av 10<br />
bistå med å gjøre tilbudene tilgjengelig.<br />
Koble ungdom med forretningsideer mot det etablerte veiledningsapparatet i Steinkjer og<br />
Leksvik<br />
Innsalg og opplæring av skole og næringsliv i bruk av databaseverktøy som hjelpemiddel for<br />
utplassering i bedrifter i Steinkjer / Leksvik<br />
Skape arenaer for læring og erfaringsutveksling mellom veiledningstjenesten i<br />
prosjekt<strong>kommune</strong>ne<br />
Samarbeid med Kunnskapsparken Nord-Trøndelag (KPNT) og Leksvik Industrielle Vekst<br />
(LIV)<br />
Aktiv jobbing inn mot HiNT/HIST-miljøet (studenter). Stimulere til å få ideer til handling<br />
(samarbeid KPNT/LIV)<br />
Internasjonalisering<br />
Erfarings- og metodespredning<br />
Prosjektet er forankret i <strong>kommune</strong>nes og organisasjonenes planer samt i fylkeskommunale planer.<br />
Prosjektperioden er satt til 2 år og har en kostnadsramme på kr 3 800 000. Det søkes om tilskudd kr<br />
1 100 000 fra KRD og kr 600 000 fra Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>(innvilget i sak FR-11/51).<br />
I søknaden opplistet konkrete resultatindikatorer samt effekter. Prosjektet er forventet å ha<br />
overføringsverdi ut over eget fylke og "Utviklingsprosjekt rettet mot ungdom" er satt som<br />
hovedtemaområde for arbeidet.<br />
Namdalseid <strong>kommune</strong>. Eldueid — natur og kulturbasert nyskaping langs en historisk ferdselsåre<br />
inn til Namdalen.<br />
Namdalseid <strong>kommune</strong> vil gjennomføre et prosjekt innen natur- og kulturbasert utvikling, i spennet<br />
bolyst, bygdeutvikling og næringsutvikling. Prosjektet bygger på erfaringer fra satsing på natur- og<br />
kulturbasert nyskaping bl.a. gjennom deltakelse i "Livskraftige <strong>kommune</strong>r" i regi av KS og<br />
småsamfunnsprosjektet UngSkaperlyst. De tar utgangspunkt i det historiske navnet Eldueid — eidet<br />
mellom Trondheimsfjorden og Namsenfjorden. Eldueid har til alle tider vært viktig i transport mellom<br />
sør og nord i Norge. Det er historiske røtter fra båtdragning i vikingtid til Norges første bilrute ble<br />
opprettet i 1907.<br />
Hovedmål:<br />
Bidra til næringsutvikling på Namdalseid basert på kultur- og naturressurser<br />
Bidra til økt omsetning og lønnsomhet i reiselivs- og handelsnæringen<br />
Bidra til økt bolyst gjennom aktivitet, <strong>møte</strong>plasser og større bevissthet omkring egen stolt<br />
historie og mer bevisst forhold til naturherligheter, lokalt næringsliv og lokal kultur<br />
Bedre kommunale tjenester gjennom økt tverrfaglig samarbeid<br />
- Bedre omdømme for Namdalseid <strong>kommune</strong><br />
Gjennom prosjektet skal det etableres sammenhengende sti og veinett parallelt med FV17 fra<br />
fjord til fjord, som går gjennom kulturlandskap, berørt natur, langs elver, skog og inn i fjellet. Det<br />
skal bli en attraktiv infrastruktur for tur, rekreasjon og opplevelse både for reiselivskunder og<br />
lokalbefolkningen. Det skal videre gi grunnlag for næringsutvikling basert på kultur- og<br />
naturressurser:<br />
Utvikling for eksisterende handels- og reiselivsaktører og etablering av nye aktører, blant<br />
annet som tilleggsnæring på gårdsbruk.<br />
Utvikling for eksisterende lokale produsenter av mat og kunsthandverk, og etablering av nye<br />
aktører.<br />
Etablering av kulturproduksjoner og <strong>møte</strong>plasser.<br />
Gjennom prosjektet tas det sikte på å etablere en felles organisasjon for aktørene som ivaretar<br />
felles utviklingstiltak, markedsføring og salg samt vedlikehold og utvikling av felles infrastruktur. De<br />
legger vekt på å synliggjøre og dra nytte av kompetansen fra innvandrere bosatt i <strong>kommune</strong>n.<br />
Prosjektet er forankret i <strong>kommune</strong>ns planer og RUP. Prosjektperioden er satt til 5 år og har en<br />
kostnadsramme på kr 2 785 000. Det søkes om tilskudd kr 1 510 000 fra KRD og kr 500 000 fra<br />
Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>.<br />
http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2011/FR/FR11093.htm 16.09.2011
-<br />
-<br />
-<br />
- Kommunal og regionaldepartementets Bolystsatsing i 2011. 10 innkomne søknader til Side 7 av 10<br />
I søknaden opplistet konkrete resultatindikatorer samt effekter. Prosjektet er forventet å ha<br />
betydning lokalt men også overføringsverdi ut over eget fylke og "Kulturbasert steds og<br />
næringsutvikling" er satt som hovedtemaområde for arbeidet.<br />
Epsilon AS. Midt i Namdalen.<br />
Prosjektet er et samarbeid mellom Epsilon AS og Samfunnsutvikling.<br />
Midt i Namdalen er unikt ved at de er preget av ungdomsstyrt bolyst og omdømmearbeid i 4<br />
<strong>kommune</strong>r i Midtre Namdal; Namsos, Overhalla, Fosnes og Flatanger. Prosjektet vil benytte seg av<br />
ungdommenes egen kompetanse og vil involvere 130-170 unge i en 4 årsperiode.<br />
Overordnet mål er å få økt tilflytting til de 4 <strong>kommune</strong>ne samt å gi målgruppene økt tilhørighet ved<br />
prosjektets slutt.<br />
Delmål:<br />
- Prosjektet skal skape stolthet og identitetsfølelse i alle målgruppene, slik at de skal se<br />
mulighetene for egen utfoldelse og utvikling i lokalsamfunnet<br />
Gi målgruppene økt kunnskap om mulighetene <strong>kommune</strong>n/regionen har å by på.<br />
En viktig del av prosjektet er å utvikle ut metoder for å skape bedre bolyst blant<br />
målgruppene, for seinere å overføre metodene til alle aktuelle og interesserte <strong>kommune</strong>r i<br />
landet.<br />
Prøve ut om økt stedstilhørighet og bevissthet til regionenes muligheter for arbeid og et godt<br />
liv er med på å høyne resultatene på nasjonale prøver og eksamen i ungdomsskolen og på<br />
videregående skole. Dette vil i så fall redusere drop-out tallene på videregående.<br />
Styrke innovasjonsevnen hos målgruppen. De lærer seg å jobbe selvstendig, og å se<br />
muligheten i egne ideer. Dette vil gi økt realkompetanse blant elevene som jobber i<br />
prosjektet<br />
Knytte ungdommen sterkere opp mot <strong>kommune</strong>/utviklingsavdeling, næringsliv og<br />
organisasjoner.<br />
Føre til at bosatte unge innvandrere blir bedre integrert, og at de har en reell<br />
medbestemmelse og deltakelse i det norske samfunn.<br />
Vise <strong>kommune</strong>ne at det lønner seg å ha en aktiv satsing og involvering rettet mot de unge,<br />
og at satsingen fører til økt bolyst.<br />
Prosjektet skal ha høy overføringsverdi til andre <strong>kommune</strong>r/regioner i landet for øvrig.<br />
Få opp tiltak som kan implementeres i ordinær drift etter prosjektperioden.<br />
Målgruppen ungdom er delt i 3 hovedgrupper; 13-25 år, 26-35 år og unge bosatte innvandrere.<br />
Prosjektet er forankret i <strong>kommune</strong>nes planer samt i fylkeskommunale planer. Det foreligger ikke<br />
politiske vedtak fra <strong>kommune</strong>ne men det pågår en prosess for å involvere <strong>kommune</strong>ne.<br />
Prosjektperioden er satt til 4 år og har en kostnadsramme på kr 4 381 000. Det søkes om tilskudd kr<br />
2 190 500 fra KRD og kr 1 095 250 fra Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>.<br />
I søknaden opplistet konkrete resultatindikatorer samt effekter. Prosjektet er forventet å ha<br />
overføringsverdi ut over eget fylke og "Utviklingsprosjekt rettet mot ungdom" er satt som<br />
hovedtemaområde for arbeidet.<br />
<strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong>. Attraktivt tettsted i et folkehelseperpektiv.<br />
<strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong> har drevet med stedsutvikling i over 20 år og var med i Tettstedsprogrammet. Ny<br />
satsing tar tak i kultur og helse, fysisk aktivitet og helse og sosiale arenaer og helse. De tar bl.a. tak<br />
i resultater fra HUNT- helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.<br />
Hovedmål<br />
Øke <strong>kommune</strong>ns kompetanse og kapasitet til å drive helhetlige folkehelsearbeid gjennom ulike<br />
stedsutviklingsprosesser som stimulerer til bolyst og fysisk og psykisk velvære.<br />
Delmål:<br />
- Skape arenaer for fysisk og sosial aktivitet som fremmer bolyst<br />
- Bedre integrering av innflyttere til <strong>kommune</strong>ne gjennom fremming av sosiale og fysiske<br />
http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2011/FR/FR11093.htm 16.09.2011
Kommunal og regionaldepartementets Bolystsatsing i 2011. 10 innkomne søknader til Side 8 av 10 -<br />
aktiviteter<br />
- Registrere økt fysisk aktivitet i <strong>kommune</strong>ne<br />
Prosjektet er forankret i planer på lokalt og regionalt nivå. Prosjektperioden er satt til 3 år og har en<br />
kostnadsramme på kr 3 700 000. Det søkes om tilskudd kr 750 000 fra KRD og kr 600 000 fra Nord-<br />
Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>.<br />
I søknaden opplistet konkrete resultatindikatorer samt effekter. Prosjektet er forventet å ha lokal<br />
effekt samt å ha overføringsverdi ut over eget fylke og "Kulturbasert steds og næringsutvikling" er<br />
satt som hovedtemaområde for arbeidet.<br />
Fabula Media. Ny vinkel.<br />
Målet for prosjektet er å integrere flyktninger bosatt i Nord-Trønderske <strong>kommune</strong>r, og gjennom det<br />
gjøre <strong>kommune</strong>ne mer attraktive å bo i for folk som flytter hit. Vi vil bruke filmverksteder som<br />
verktøy for dette. Målgruppe er ungdom og voksne kvinner, nordmenn og flyktninger sammen.<br />
Målet er å skape integrering av bosatte flyktninger i nordtrønderske <strong>kommune</strong>r. Delvis direkte<br />
gjennom at mennesker jobber sammen og skaper noe sammen. Deretter som en konsekvens av at<br />
folk drar flere med seg inn i miljø de allerede er integrert i, og til sist gjennom positiv<br />
oppmerksomhet og informasjon, og påvirkning av holdninger gjennom filmene som blir laget.<br />
360 personer vil bli invitert til å delta i filmverkstedene som er tenkt gjennomført i alle <strong>kommune</strong>r<br />
som har bosatte flyktninger; pr nå 12 <strong>kommune</strong>r. Det er planlagt totalt 30 verksteder i hele fylket.<br />
Faglig innhold i verkstedene vil være historiefortelling og manuskript samt filming og redigering.<br />
Workshopene er på 8 dager. Målsettingen er at deltakerne gjør alle delene av produksjonen selv.<br />
Resultatet vil være 30 filmer på ca 5-8 min.<br />
Prosjektperioden er satt til 2 år og har en kostnadsramme på kr 3 918 000. Det søkes om tilskudd kr<br />
1 959 000 fra KRD og kr 979 500 fra Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>.<br />
I søknaden opplistet konkrete resultatindikatorer samt effekter. Prosjektet er forventet å ha lokal<br />
effekt samt å ha overføringsverdi ut over eget fylke og "Integrering av innvandrere og andre<br />
tilflyttere i distrikts<strong>kommune</strong>r" er satt som hovedtemaområde for arbeidet.<br />
Magnar Gilberg og Bjørg Nyjordet. Cross-Over<br />
Prosjektet skal utvikle og bruke kunstnerisk kompetanse for å skape inkluderende <strong>møte</strong>punkt og for<br />
å bygge relasjoner mellom personer med ulik etnisk og kulturell bakgrunn.<br />
De skal arbeide fram metodar for å bygge ned spenningar i <strong>møte</strong>punkta mellom innvandrarungdom<br />
og norsk ungdom, slik at vi får trygge arenaer som stimulerer samhandlinga i ungdomsmiljø med<br />
ulike kulturell bakgrunn.<br />
Totalkostnadene er satt til kr 648 000 og KRD er omsøkt et tilskudd på kr 324 000. Prosjektet er<br />
forankret i Steinkjer <strong>kommune</strong>s planer. Temaområde er "Integrering av innvandrere og andre<br />
tilflyttere i distrikts<strong>kommune</strong>r.<br />
Konsekvenser<br />
Med bakgrunn i økonomiske rammer både i fylkes<strong>kommune</strong>n og departementet, kan ikke alle<br />
prosjektene prioriteres. Departementet har bedt fylkes<strong>kommune</strong>n om å prioritere de prosjektene<br />
som skal sendes videre til nasjonalt nivå.<br />
Ikke prioriterte prosjekter<br />
Søknad om midler til Cross-Over anbefales ikke prioritert på grunn av prosjektet størrelse. Dette er<br />
et lokalt prosjekt som bør finansieres lokalt.<br />
Fabula Media har beskrevet prosjektet Ny vinkel godt. Imidlertid er det spørsmål på størrelsen på<br />
prosjektet. Trenger man 30 verksteder for å hente ut erfaringene og er det da en pilot? Det skal<br />
brukes samme mal på alle verkstedene og nyskapingen ligger i hva hver enkelt deltaker får med<br />
seg. I søknaden gis det rom for å skalere ned prosjektet. Forankringen i planverk er ikke tydelig i<br />
http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2011/FR/FR11093.htm 16.09.2011
Kommunal og regionaldepartementets Bolystsatsing i 2011. 10 innkomne søknader til Side 9 av 10<br />
prosjektbeskrivelsen og det foreligger ikke politiske vedtak fra noen <strong>kommune</strong> om at de vil bidra<br />
aktivt i prosjektet. Anbefaler derfor at prosjektet ikke prioriteres.<br />
Søknaden fra <strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong> til prosjekt Attraktivt tettsted i et folkehelseperpektiv var ikke<br />
meldt inn og kom i tillegg inn etter fristen. Imidlertid har vi valgt å ta den med. Prosjektet var også<br />
inne i 2010, men da som et forprosjekt i samarbeid mellom 3 <strong>kommune</strong>r. Det virker som om<br />
prosjektet er lite bearbeidet i løpet av året og forprosjektfasen er ikke gjennomført. Prosjektet har<br />
flere nyskapende elementer men de er lite konkret i gjennomføringsfasen. Mener at dette prosjektet<br />
ikke kan defineres som en nasjonal pilot og velger derfor ikke å prioritere det i år.<br />
Søknaden fra Epsilon AS og Samfunnsutvikling om støtte til prosjekt Midt i Namdalen, er<br />
interessant og har med seg mange spennende elementer. Imidlertid kommer søknaden fra 2 private<br />
bedrifter og synes ikke å være godt nok forankret i <strong>kommune</strong>ne. Det foreligger ingen skriftlig eller<br />
muntlig bekreftelse fra noen av <strong>kommune</strong>ne om at de vil bidra økonomisk eller faglig i prosjektet,<br />
selv om søkerne har hatt <strong>møte</strong> med <strong>kommune</strong>ne. Muligheten for å få nødvendig effekt av prosjektet<br />
synes derfor liten, og vi velger derfor ikke å prioritere det i år.<br />
Søknaden fra Namdalseid <strong>kommune</strong> om støtte til prosjekt Eldueid — natur og kulturbasert<br />
nyskaping langs en historisk ferdselsåre inn til Namdalen har en brei målsettingsom er<br />
forankret i <strong>kommune</strong>ns arbeidet med å finne grunnlaget for en målrettet satsing på natur- og<br />
kulturbasert nyskaping. Prosjektet bygger på erfaringer fra 2 tidligere prosjekt og prosjektperioden<br />
er satt til 2011-2015. Dette er en forholdsvis lang prosjektperiode. Prosjektet vurderes til å være<br />
generelt med få nyskapende element som kan gi grunnlag for en nasjonal pilotstatus.<br />
Prioriterte prosjekt.<br />
Det gjenstår da 4 prosjekter som er forankret i <strong>kommune</strong>ne og i planverket. Prosjektene er godt<br />
bearbeidet og har konkrete problemstillinger som gjør at vi vurderer dem som nasjonale piloter.<br />
Søknadene faller klart innenfor de skisserte temaområdene.<br />
Namsskogan <strong>kommune</strong>: FIBO-prosjektet — fiber skaper bolyst. Hovedtema for prosjektet er Nye<br />
løsninger for viktige tjenestefunksjoner og arbeidsplasser i distriktsområder, men berører også<br />
temaene Kulturbasert steds- og næringsutvikling, Utviklingsprosjekt rettet mot ungdom og<br />
Omdømmearbeid. Prosjektet er eid og styrt av <strong>kommune</strong>n men vil bli gjennomført i nært samarbeid<br />
med lokalt næringsliv, KiIN prosjektet og andre lokale aktører og er godt forankret i planverket.<br />
Namsskogan <strong>kommune</strong> er unik med utbygd fibernett til alle hustander og bedrifter i en stor<br />
<strong>kommune</strong> med spredt bebyggelse. Det vil derfor være viktig å få prøvd ut mulighetene innenfor<br />
dette fibernettet i <strong>kommune</strong>n. Dette er også forankret i nasjonal satsing på utvikling av<br />
kompetansearbeidsplasser i distriktene. Tilrår støtte som omsøkt — kr 1 mill fra Nord-Trøndelag<br />
fylkes<strong>kommune</strong> og kr 2 000 000 fra KRD.<br />
Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd: Fylkeskoordinator for ungdomsarbeidere. Hovedtema<br />
for prosjektet er Utviklingsprosjekt rettet mot ungdom. Prosjektet tar i seg mange av elementene<br />
som det har vært arbeidet systematisk med i Nord-Trøndelag innenfor en helhetlig ungdomssatsing.<br />
Status i dag er at alle <strong>kommune</strong>r har ungdomsråd og ungdomsarbeidet er godt politisk forankret på<br />
<strong>kommune</strong>- og regionalt nivå. Prosjektet har overføringsverdi til andre og må kunne vurderes som en<br />
nasjonal pilot. Tilrår støtte som omsøkt - kr 375 000 fra Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong> og kr<br />
750 000 fra KRD.<br />
Grong <strong>kommune</strong>: Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel. Hovedtema for prosjektet er<br />
Integrering av innvandrere og andre tilflyttere i distriktsområder, men berører også temaene<br />
Utviklingsprosjekt rettet mot ungdom og Kulturbasert steds- og næringsutvikling. Prosjektet er eid<br />
og styrt av <strong>kommune</strong>n og vil bli gjennomført i nært samarbeid med andre aktører, bl.a. Nav og<br />
flyktningtjenesten. Grong <strong>kommune</strong> er kjent for å ha arbeidet godt med stedsutvikling samt at de har<br />
greid å integrere flyktningene på en god måte med små konflikter. Kombinasjonen av denne<br />
erfaringskompetansen og kunstelementet i prosjektet, gjør at vi vurderer pilotstatus for dette<br />
prosjektet. Tilrår støtte som omsøkt — kr 750 000 fra Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong> og kr 1<br />
500 000 fra KRD.<br />
Steinkjer Næringsselskap AS: Nær-Ung. Prosjektet er eid av Steinkjer Næringsselskap AS,<br />
http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2011/FR/FR11093.htm 16.09.2011
Kommunal og regionaldepartementets Bolystsatsing i 2011. 10 innkomne søknader Side 10 av 10<br />
Kunnskapssparken Nord-Trøndelag AS og Leksvik Industriell Vekst AS. Hovedtema for prosjektet er<br />
Utviklingsprosjekt rettet mot ungdom. Prosjektet har overføringsverdi til andre <strong>kommune</strong>r.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>n forventer at metodene og verktøyene som utvikles i prosjektet, blir gjort<br />
tilgjengelig for alle <strong>kommune</strong>ne i Nord-Trøndelag. Erfaringer viser at ungdom stiller andre krav til<br />
veiledning enn andre etablerere. Kompetansehevingen av veiledningstjenesten vil derfor bli sett i<br />
sammenheng med det pågående LUK-prosjektet i Nord-Trøndelag. Elementer i prosjektet kan sees<br />
på som en nasjonal pilot. Tilrår støtte til prosjektet fra KRD — kr 1 000 000. Nord-Trøndelag<br />
fylkes<strong>kommune</strong> har tidligere innvilget kr 600 000 til prosjektet(FR-sak 11/51)<br />
Konklusjon<br />
5 av de 9 innkomne søknadene anbefales ikke videresendt til KRD for behandling i forhold til<br />
bolystmidlene. Det gjelder søknadene fra Magnar Gilberg og Bjørg Nyjordet, Fabula Media, <strong>Vikna</strong><br />
<strong>kommune</strong>, Epsilon AS og Namdalseid <strong>kommune</strong>.<br />
De gjenstående 4 prosjektene anbefaler vi oversendt til KRD for videre behandling. Før<br />
oversendelse må det gjøres vedtak om tilskudd fra fylkes<strong>kommune</strong>n i 3 av sakene; søknad fra<br />
Namsskogan <strong>kommune</strong>, NTBUR og Grong <strong>kommune</strong>. Til sammen utgjør dette kr 2 125 000 fra<br />
fylkes<strong>kommune</strong>n. Det må tas forutsetning om nasjonal finansiering i alle vedtakene. Steinkjer<br />
Næringsselskap AS har fått innviIget kr 600 000 fra fylkes<strong>kommune</strong>n til samme prosjekt tidligere iår.<br />
De øvrige sakene vil også bli oversendt departementet til orientering.<br />
http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2011/FR/FR11093.htm 16.09.2011
<strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong><br />
Samfunnshuset<br />
Engasvegen 27<br />
7900 RØRVIK<br />
Deres ref<br />
DET KONGELIGE<br />
KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT<br />
Vår ref<br />
11/1298-6 KON<br />
Dato<br />
2 9 SE<br />
Bolyst 2011 —tettstedsutvikling i et folkehelseperspektiv - avslag<br />
Kommunal- og regionaldepartementet har vurdert søknaden om tilskudd til prosjekt<br />
innenfor den nasjonale bolystsatsingen. Departementet har hatt 47 mill, kroner til<br />
rådighet for ordningen. Vi har mottatt 183 søknader, med et anslått samlet beløp på<br />
omtrent 268 mill. kroner. Søknadene har blitt vurdert og vektet ut fra kriteriene i<br />
utlysningsteksten, og ut fra fylkes<strong>kommune</strong>ns prioritering. Blant annet har det vært<br />
viktig å sørge for nasjonal og tematisk spredning på pilotene. Se utlysningsteksten på<br />
W'V \V .FC LflCIifl bolvst.<br />
Dessverre nådde ikke deres søknad opp i konkurransen, og departementet må derfor<br />
avslå søknaden. Dere har etter forvaltningsloven § 18 rett til å se sakens dokumenter<br />
(partsoffentlighet), det vil si sakens faktiske opplysninger jf. § 18.4.<br />
Dere har klagerett på vedtaket jf. forvaltningsloven § 28 annet ledd. Vedtaket kan<br />
påklages til Kongen i statsråd. Klagen må sendes Kommunal- og regionaldepartementet<br />
innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til søkeren,<br />
jf. forvaltningsloven §§ 29 og 32.<br />
Mer informasjon om klagerett finnes i forvaltningsloven. På www.1-O .erin ren.no bolvst<br />
har departementet lagt ut link til denne.<br />
Postadresse: Kontoradresse: Telefon *<br />
Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 /<br />
0032 OSLO Org. nr.:<br />
972 417 858<br />
Regionalpolifisk avdeling<br />
Tel-efaks:<br />
22 24 27 38<br />
Saksbehandler:<br />
Knut Ove Nordas<br />
22 24 70 49
Eventuell klage sendes:<br />
Kommunal- og regionaldepartementet<br />
Postboks 8112 Dep<br />
0132 Oslo<br />
Vi ber om at en eventuell klagesak merkes med referansenummeret som finnes øverst i<br />
dette brevet (Vår ret).<br />
Vi gjør oppmerksom på at vi tar sikte på at bolystsatsingen blir videreført i 2012. Mer<br />
informasjon om dette kommer på våre nettsider.<br />
Med hilsen<br />
_<br />
Gerd Slinning (e.f.)<br />
avdelingsdirektør<br />
Side 2<br />
r<br />
Knut Ove Nordås<br />
seniorrådgiver
0<br />
Nord-Trøndelag<br />
Hqt,<br />
(+<br />
HØRINGSSVAR FRA KS I NORD TRØNDELAG TIL<br />
UTSENDTE FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER OG<br />
NYE FORSKRIFTER SOM FØLGE AV PROP. 91 L (2010-<br />
2011) LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG<br />
OMSORGSTJENESTER.<br />
Høringsdokumentene utsendt 4. juli 2011 med høringsfrist 6. oktober 2011.<br />
KS NT har føl ende innledende kommentarer til de ulike forskriftene referert nedenfor.<br />
6--(<br />
7),)<br />
KSNT er enig i at samhandlingsreformen er en nødvendig samfunnsreform, men er usikker på om<br />
de utsendte høringsdokumentene er til god nok hjelp i kommende implementeringsfase.<br />
Usikkerheten går også på om de økte rammene i tilstrekkelig grad kompenserer for de økte<br />
kostnadene som vil komme, og om <strong>kommune</strong>ne vil bli i stand til å bygge opp kompetanse og<br />
beredskap til å <strong>møte</strong> endringene. KSNT forventer at helseforetakene er villige til å bistå<br />
konstruktivt med å bygge kompetanse og beredskap i <strong>kommune</strong>ne. Videre forventer KSNT at<br />
HOD bidrar til endringer av forskrifter og rammer etter hvert som en ser effekter av reformens<br />
ulike tiltak.<br />
Hovedbildet som dannes er at forskriftene ikke i tilstrekkelig grad stimulerer til felles<br />
samhandlingskjede; det helhetlige pasientforløpet. Det legges i for stor grad opp til videreføring av<br />
de skiller mellom behandlingsnivå og dermed en videreføring av det "gamle" systemet.<br />
KSNT beklager at frist for høring representerer et tidspress som kan redusere muligheten for en<br />
breiere prosess i <strong>kommune</strong>ne.<br />
KSNT skulle ønske at noe mer var sentralt besluttet og avklart og ikke lagt ut til forhandlinger<br />
mellom parter som historisk sett ikke er oppfattet som likeverdige.<br />
KSNT opplever at flere av de utsendte høringsdokumentene bærer preg av at det fortsatt er<br />
helseforetakene som skal ha definisjonsmakten.<br />
KSNT beklager at ny fastlegeforskrift ikke fremmes samtidig med de andre forskriftsendringene.<br />
Samhandlingsreformen avhenger av at IKT-systemene mellom <strong>kommune</strong>r og foretak og internt i<br />
<strong>kommune</strong>r fungerer optimalt døgnkontinuerlig. Dette er ikke tilfelle i dag og det må derfor<br />
påregnes betydelige kostnader i oppgradering av systemer, kompetanse og drift knyttet til IKT.<br />
1
KOMMENTARER TIL DE ENKELTE FORSKRIFTENE:<br />
3.5. Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare<br />
pasienter.<br />
Kommentar til:<br />
§ 3 Spesialisthelsetjenestens ansvar for vurdering og varsling<br />
Siste del av forslag til formulering som er utsendt, kan oppfattes slik at det er<br />
spesialisthelsetjenesten som skal foreslå om pasienten skal ha et tilbud hjemme eller i<br />
institusjon. I så falle er dette i strid med <strong>kommune</strong>ns rett til å bestemme hvilket tilbud<br />
som vurderes best.<br />
Det kan være bra med et første varsel innen 24 t, men i de fleste tilfellene vil en ikke<br />
vite nok til å kunne starte arbeidet med å forberede det kommunale tilbudet. Varselet<br />
må skje på dagtid, ikke natt.<br />
§ 4 Vilkår for at en pasient skal anses som utskrivningsklar KSNT ber om at tidligere<br />
kriterier videreføres eller at nye, tilsvarende og nasjonale kriterier utarbeides.<br />
Formuleringen i § 4, første ledd kan oppfattes som at det settes likhetstegn mellom<br />
utskrivingsklar og at en pasient er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten. Om en<br />
pasient er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten, er han først utskrivingsklar:<br />
når <strong>kommune</strong>n har mottatt nødvendig informasjon for å stable et forsvarlig tilbud på<br />
beina når nødvendig kornpetanseoverføring er sikret og veiledning fra HF overfor<br />
<strong>kommune</strong>ns fagpersoner er avtalt<br />
§ 5 Kommunens ansvar<br />
Dette punktet i forskriften forutsetter at <strong>kommune</strong>n har døgnkontinuerlig beredskap<br />
for behovsvurderinger, samt at det eksisterer effektive IKT-system for god flyt av<br />
informasjon. Dette er ennå ikke tilfelle for på langt nær alle <strong>kommune</strong>r.<br />
§ 6 Tidspunkt for betaling og krav til rapportering<br />
Tidspunktet for betalingsplikt virker ikke funksjonell sett fra <strong>kommune</strong>nes ståsted.<br />
Tidspunktet for betalingsplikt burde ideelt ses i sammenheng med <strong>kommune</strong>ns<br />
muligheter til å etablere et forsvarlig tilbud. Dersom plikt til betaling skal inntre<br />
allerede den dagen pasienten blir erklært for utskrivningsklar, kan det bety at dersom<br />
dette skjer kl. 23.00 torsdag kveld, vil ikke <strong>kommune</strong>ne ha mulighet for å unngå<br />
betalingsplikt, og dermed er det foretakenes praksis som kan påvirke <strong>kommune</strong>nes<br />
økonomi på en ikke tilsiktet god måte.<br />
2
Ideelt bør betalingsplikten inntre først på første virkedag etter, eller i alle fall påfølgende dag<br />
etter at pasienten er erklært utskrivningsklar. Kommunene signaliserer også at dagens praksis<br />
for fakturering for utskrivningsklare pasienter bør videreføres.<br />
KSNT ønsker en tydeligere avklaring på disse punktene.<br />
4.5.2 Forslag til forskrift om kommunal medfinansiering<br />
Kommentarer:<br />
> KSNT er usikker på grunnlaget for at betalingsplikten er satt til 20 % av enhetsprisen<br />
for et DRG poeng. Det er et ønske om at 20 % -regelen burde vært mer differensiert i<br />
forhold til type diagnoser betalingsplikten skal omfatte.<br />
Kommunene er dessuten svært forskjellige hva gjelder lokal kompetanse, kapasitet og<br />
spesielle utfordringer i befolkningen. Det oppleves usikkert hvorvidt dette ivaretas av<br />
forskriftens bestemmelser.<br />
> Betalingsplikten er avhengig av at <strong>kommune</strong>ne har en reell påvirkningsmulighet i hva<br />
<strong>kommune</strong>ne skal medfinansiere. Slik forskriften framstår, skal <strong>kommune</strong>ne betale ut<br />
fra et beregningsgrunnlag som påvirkes og håndteres av spesialisthelsetjenestens<br />
diagnosesystem. Foruten <strong>kommune</strong>nes uforutsigbare situasjon i forhold til antall<br />
innbyggere som legges inn i sykehus, blir også beregningsgrunnlaget svært<br />
uforutsigbart i og med at spesialisthelsetjenesten sitter med definisjonsmakta. En reell<br />
problemstilling er for eksempel at sykehusene iverksetter tiltak som kan medføre flere<br />
innleggelser, mens <strong>kommune</strong>ne jobber for å redusere innleggelser — å påvirke<br />
oppgavefordelingen er for <strong>kommune</strong>ne avgjørende for i større grad å kontrollere<br />
medfinansieringen. § 1 bør ta høyde for denne utfordringen.<br />
> Kommunal medfinansiering ut fra DRG systemet tar ikke høyde for de økonomiske<br />
konsekvensene samhandling mellom systemene medfører i og med at kostnader<br />
knyttet til økt samhandling ikke er en del av kostnadsvektene i DRG systemet, jfr.<br />
forskriften om individuell plan og koordinator etter helse- og omsorgslovgivningen.<br />
> Medfinansieringsforskriften burde vært utsatt (1 år?) inntil <strong>kommune</strong>ne har bygd opp<br />
realistiske, alternative tilbud.<br />
> Beregningsgrunnlaget for kommunal medfinansiering er data fra NPR. Det blir derfor<br />
et stort spørsmål om hvordan <strong>kommune</strong>ne skal ha kontroll på dette når NPR er<br />
spesialisthelsetjenestens pasientregister? Slik vi ser det danner ikke NPR et troverdig<br />
grunnlag for kommunal medfinansiering.<br />
5. Forslag til endringer i Norsk pasientregisterforskrifien<br />
Kommentarer:<br />
> Til punkt 5 § 1.2 Er det riktig at det bare skal stå spesialisthelsetjenester og ikke alle<br />
helsetjenester, når man skal tenke helhetlig?<br />
3
KSNT mener det vil være et absolutt behov for andre styringsdata enn de som i dag<br />
finnes i pasientregisteret, data som sier lite om pleiebehov, funksjonsnivå etc.<br />
Tilrettelegging av kommunale tilbud krever andre pasientdata enn de som er å finne i<br />
pasientregisteret.<br />
På sikt bør det legges til rette for et felles register for en helhetlig helsetjeneste,<br />
uavhengig av hvor behandling skjer.<br />
6. Fordeling av kostnader mellom <strong>kommune</strong>r, vederlag og disponering av<br />
kontantelser<br />
Kommentar:<br />
KSNT støtter videreføringen og forenklinger.<br />
KSNT vil imidlertid peke på at forskriften bør presisere hva som inngår i vederlaget og at det<br />
burde vært gitt muligheter for innhenting av opplysninger om inntektsforhold jfr.<br />
bostøtteordningen.<br />
KSNT vil også peke på viktigheten av en -begrepsharmonisering- slik at <strong>kommune</strong>ne slipper<br />
unødige diskusjoner på bakgrunn av ulike definisjoner av sykehjemsplasser, omsorgsplasser<br />
osv.<br />
6.2. Forskrift om disponering av kontantytelser fra folkettygden under<br />
opphold i institusjon som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven og felles<br />
trivselsordning<br />
Kommentarer:<br />
KSNT støtter primærforslaget om at forskriften oppheves.<br />
6.3. Forslag til forskrift om vederlag for kommunale helse- og<br />
omsorgstjenester utenfor institusjon<br />
In en kommentarer.<br />
6.4. Forslag til forskrift om vederlag for kommunal legehjelp og ftsikalsk<br />
behandling<br />
In en kommentarer.<br />
7.5 Forslag til forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon.<br />
Kommentar:<br />
4
KSNT støtter forslaget i § 1, der formuleringen "boform for omsorg og pleie" tas ut fra<br />
forskrift.<br />
Ellers vil KSNT på nytt be om at departementet sørger for en harmonisering av regelverk for<br />
egenbetaling, finansiering, vedtaksplikt etc. uavhengig av boform. Innbyggerne bør ha de<br />
samme rettigheter og plikter uavhengig av boformens benevnelse. En anbefaler at de regler<br />
som i dag gjelder for hjemmebaserte tjenester, gjøres gjeldende for alle som mottar heldøgns<br />
helse- og omsorgstjenester. En harmonisering av regelverket har vært etterspurt fra<br />
<strong>kommune</strong>ne i mange år, og foreslått av offentlige utredninger mange ganger etter 1993.<br />
8.5. Ny forskrift om helsepersonellovens anvendelse<br />
Kommentarer:<br />
KSNT støtter forslag om en mer grundig gjennomgang av denne forskriften for å dra<br />
grensedragninger for hva som skal omfattes av dokumentasjonsplikten(hva er<br />
helsehjelp/omsorgshjelp....hva med hjemmeavlasterne?)<br />
8.5.2 Forslag til endringer i gaveforskriften<br />
In en kommentarer<br />
9.4 Forslag til forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer<br />
uten fast opphold i riket<br />
Kommentarer:<br />
Utfordringene i <strong>kommune</strong>ne er svært ulike på dette området, og konsekvensene vil dermed bli<br />
svært ulike. Dette bør følges nøye fra statens side slik at ikke <strong>kommune</strong>r rammes<br />
uforholdsmessig.<br />
10.2.4 Forslag til endring av forskrift om individuell plan og koordinator etter<br />
helse- og omsorgslovgivningen.<br />
Kommentarer:<br />
Ordningen er positiv. Kravet om egen koordinator for brukere og pasienter som ikke<br />
ønsker individuell plan, vil medføre store økte personellkostnader for <strong>kommune</strong>ne.<br />
Det vurderes som positivt at forskrift gir spesialisthelsetjenesten ansvar for egen<br />
koordinatorfunksjon. Dette kan forhåpentligvis gjøre det enklere å gi helhetlige<br />
tjenester både i sykehus og totalt.<br />
For å kunne håndtere pasientinformasjon raskt, effektivt og sikkert må <strong>kommune</strong>ne ha<br />
oppegående heldøgns IKT-Iøsninger.<br />
5
Til alle landets <strong>kommune</strong>r<br />
Deres referanse:<br />
Kontomdresse: Postadresse:<br />
Nydalm all‘537a Postboks 7 Nydalen P1B<br />
Oslo 0410 Oslo<br />
dMR<br />
Direktoratet for nødkommunikasjon<br />
2,c 1(<br />
1N(<br />
Vår referanse: Dato:<br />
08/86-2 30.09.2011<br />
NØDNETT SKAL BYGGES UT I HELE NORGE - BETYDNING FOR<br />
KOMMUNENE<br />
Stortinget besluttet 9. juni 2011 at Nødnett skal bygges i hele Norge, jf. Prop. 100 S (2010-2011)<br />
og Innst. 371 S (2010-2011). Nødnett er et digitalt, avlytningssikret sambandsnett for nødetatene<br />
brann, helse og politi, samt andre aktører med et nød- og beredskapsansvar. Nødnett er en<br />
viktig faktor for å bidra til økt sikkerhet for befolkningen. Dagens mange, atskilte<br />
radiosamband har vist seg å være utilstrekkelige som sambandsløsninger for nødetatene. I<br />
pinsehelgen 2011 fikk man demonstrert at det er viktig å ha et uavhengig sambandsnett for<br />
krisekommunikasjon når de kommersielle nettene er utilgjengelige. Etter terroranslaget 22. juli<br />
har behovet for et landsdekkende og robust Nødnett blitt ytterligere forsterket.<br />
54 <strong>kommune</strong>r i det sentrale Østlandsområdet er allerede tilknyttet Nødnett. Erfaringene Fra<br />
første trinn er i all hovedsak positive og viser at det nye sambandet gir bedre dekning, bedre<br />
talekvalitet, avlytningssikret informasjonsutveksling og økt trygghet for brukerne.<br />
Det er forventet at Nødnett skal være bygget i hele landet i løpet av 2015. Utbyggingen følger<br />
politidistriktinndelingen med følgende faser:<br />
Fase 0: Østfold, Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud (Fase 0 utgjør<br />
første utbyggingstrinn. Her er Nødnett er ferdig utbygget og innføring i nødetatene er i<br />
sluttfasen.)<br />
Fase 1: Hedmark, Gudbrandsdal, Vest-Oppland<br />
Fase 2: Nordre Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder<br />
Fase 3: Rogaland, Haugaland og Sunnhordland, Hordaland, Sogn og fjordane<br />
Fase 4: Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag<br />
Fase 5: Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Troms, Vest-Finnmark, Øst-Finnmark<br />
Detaljerte utbyggingsplaner for faser 1 - 5 er under utarbeidelse.<br />
Telefon sentralbord: Telefaks: Saksbehandler:<br />
23 00 57 00 22 23 29 41 Gunnel Helmers<br />
Organisasjonsnummer: 990 382 840 MVA<br />
f'<br />
G<br />
UN,)
Ansvar for utbyggingen<br />
Etablering av Nødnett er et omfattende prosjekt med mange aktører, og <strong>kommune</strong>ne vil komme<br />
i kontakt med flere av disse.<br />
Direktoratet for nødkomrnunikasjon (DNK) har ansvaret for å styre utbyggingen av<br />
Nødnett i Norge, og ivareta forvaltningsansvaret for nettet når det er ferdig. Alle<br />
brukerorganisasjoner som skal benytte Nødnett må bestille et abonnement og inngå en<br />
kundeavtale med DNK.110-sentraler og legevaktsentraler skal også inngå utstyrsavtaler<br />
med DNK for utstyret som leveres til sentralene. DNK er statens kontraktspart overfor<br />
leverandørene.<br />
Leverandøren av Nødnett er Nokia Siemens Networks Norge AS (NSN). NSN har<br />
ansvar for å bygge Nødnett og integrere leveranser fra en rekke underleverandører,<br />
herunder Motorola Solutions Inc., som leverer infrastruktur og selve radionettet,<br />
Frequentis GmbH, som leverer radio/telefonibetjeningsutstyr til sentralene, samt Fortek<br />
som leverer et kommando- og kontrollsystem til 110-sentraler. Leverandøren er<br />
ansvarlig for å søke om byggetillatelse dersom det må bygges nye basestasjoner i et<br />
område.<br />
Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) er ansvarlig for<br />
innføringsprosjektene i henholdsvis <strong>kommune</strong>helsetjenesten og kommunale<br />
brannvesen/ 110-sentraler. Direktoratene har omfattende arbeidsoppgaver knyttet til<br />
innforing av Nødnett i sine etater, herunder koordinering, ta imot leveranser, opplæring<br />
av brukere samt innføring i organisasjonene. Det vises for øvrig til brev fra<br />
Helsedirektoratet til <strong>kommune</strong>ne datert 5.9.2011 om samme sak.<br />
Kommunenes rolle<br />
Alle <strong>kommune</strong>r berøres av utbyggingen. For å minske risikoen for forsinkelser og unødige<br />
kostnadsøkninger både for <strong>kommune</strong>ne og staten, er <strong>kommune</strong>nes medvirkning viktig.<br />
Kommunene blir direkte berørt når det gjelder:<br />
Byggesaksbehandling av søknader for plassering av basestasjoner<br />
Brann- og redningstjenesten, inkludert 110-sentralene<br />
Kommunehelsetjenesten, inkludert legevaktsentralene<br />
Bruk av Nødnett i andre enheter i <strong>kommune</strong>n (vil bli aktuelt etter at nødetatene har tatt<br />
Nødnett i bruk)<br />
Basestasjoner — byggesøknader<br />
Arbeidet med å skaffe et tilstrekkelig antall basestasjoner for Nednett vil starte i løpet av høsten<br />
2011. Det er satt strenge dekningskrav for Nødnett, og det må etableres anslagsvis 1 900-2 000<br />
basestasjoner på landsbasis. Både i det daglige og i en krisesituasjon er god dekning avgjørende<br />
for muligheten til å yte en fullgod tjeneste og redde liv og helse. Det skal være Nødnettdekning<br />
i områder utover der de vanlige mobilnettene har dekning. I tettbygde strøk med tyngre<br />
bygningsmasse vil det være nødvendig med høyere tetthet av basestasjoner for å sikre dekning<br />
også innendørs.<br />
Utbyggeren skal i størst mulig grad innplassere nye basestasjoner i allerede eksisterende<br />
infrastruktur eller plassere antennene på taket av eksisterende, høye byggverk. Dersom<br />
tilstrekkelig dekning ikke oppnås ved å benytte slike lokasjoner, må det bygges nye egne<br />
antennemaster og tekniske boder.
I første byggetrinn erfarte prosjektet til dels svært lang kommunal saksbehandlingstid for<br />
enkelte av basestasjonene. Forsinkelser i prosessene gir økte kostnader både til stat og<br />
<strong>kommune</strong>, samt at slike forhold kan forsinke gjennomføring av utrullingen av Nødnett.<br />
Økt kostnad, men bedre tjeneste<br />
Gjennom satsingen på Nødnett får <strong>kommune</strong>ne tidsriktig utstyr som tilfredsstiller blant annet<br />
pålegg fra Datatilsynet for å styrke personvernet. Kommunene slipper dermed å ta denne<br />
investeringen selv. Gjennom Nødnettprosjektet dekker staten kostnader til:<br />
Utbyggingen av Nødnett<br />
Førstegangsanskaffelse av radioterminaler<br />
Utstyr til 110-sentraler og legevaktsentraler<br />
Antall radioterminaler og type utstyr som leveres er fastsatt etter avtale med DSB og<br />
Helsedirektoratet. Etatenes innføringsprosjekter dekkes i hovedsak innenfor etatenes egne<br />
rammer, og noen kostnader vil dermed påløpe den enkelte <strong>kommune</strong> under<br />
installasjonsperioden, herunder:<br />
Forberedelser til å kunne motta utstyr ved sentralene, som bl.a. tilpasninger/bygging av<br />
tekniske rom, og installering av nødvendige tele- og datalinjer.<br />
Oppgradering og tilpasning av egne løsninger som skal integreres, for eksempel<br />
lydlogg.<br />
Tilleggsbehov ut over kontrakt, for eksempel utstyr for stasjonsutvarsling (brann)<br />
Personellkostnader i forbindelse med lokal prosjektledelse og —deltakelse, testing og<br />
opplæring.<br />
Det er viktig at <strong>kommune</strong>ne frem til utbyggingen av Nødnett tar kontakt med<br />
innføringsprosjektene for brann (ved DSB) og helse (ved Helsedirektoratet) orn de skal foreta<br />
eventuelle ombygginger av lokaler ved legevakter, brannstasjoner og 110-sentraler. Dette kan<br />
spare <strong>kommune</strong>ne for kostnader, og sikre at det ikke blir nødvendig med dobbeltarbeid eller<br />
endringer i etterkant.<br />
Når Nødnett og utstyr er levert og tatt i bruk vil det påløpe årlige driftskostnader for<br />
<strong>kommune</strong>ne:<br />
Abonnementsavgift for tilknytning til Nødnett<br />
(et abonnement per radioterminaler og per operatørplass i sentralene)<br />
Leie av datalinjer til sentralene<br />
Personal- og tekniske kostnader til løpende drift og vedlikehoId av utstyret, samt<br />
nødvendige serviceavtaler<br />
Kompetansehevende tiltak, brukerstøtte og administrasjon av brukere i nettet<br />
Utskifting/nyanskaffelse av radioterminaler<br />
Konsulentselskapet SINTEF har gjermomført en kostnadskartlegging i tilknytning til Nødnett<br />
som peker på at brukerkostnadene vil øke i forhold til tidligere, men at mye av<br />
kostnadsøkningen skyldes utstyr og funksjonalitet som kommer i tillegg til det man tidligere<br />
har hatt. Prop 100 S (2010-2011) presiserer at det er usikkerheter i beregningsgrunnlaget, og<br />
dette tatt i betraktning, samt den kvalitetsheving, nye tjenester samt de<br />
effektiviseringsmuligheter Nødnett gir, synes det ikke urimelig at det blir en viss økning i<br />
etatenes driftsutgifter. Samtidig påpekes det at Nødnett legger til rette for gevinstrealisering<br />
knyttet til antall kommunikasjonssentraler og driften av disse både internt i og på tvers av<br />
etater og geografiske områder. I Prop 100 S fremgår også at Justis- og politidepartementet og<br />
3
Helse- og omsorgsdepartementet vil, når mer erfaring foreligger, eventuell refordeling mellom<br />
etatene er foretatt og gevinstrealiseringsprosjekter er igangsatt, vurdere <strong>kommune</strong>nes kostnader<br />
til Nødnett.<br />
Veien videre<br />
Det arbeides nå med å få konkrete planer for fase 1-5 på plass. Når disse foreligger, vil<br />
brukerorganisasjonene få informasjon om det konkrete innføringsløpet fra<br />
innføringsprosjektene via DSB og Helsedirektoratet. Det planlegges med<br />
informasjonsaktiviteter på ulike nivåer i <strong>kommune</strong>ne og via fylkesmannen. Parallelt med dette<br />
vil leverandøren starte arbeidet med å utplassere basestasjoner og ta kontakt med <strong>kommune</strong>ne.<br />
Ytterligere informasjon om Nødnett finnes på www.dinkom.no, og eventuelle spørsmål kan<br />
stilles til -)Oshadinkorn.no.<br />
Ivled h' sen<br />
or Fklefge yngs<br />
direktør<br />
Cecilie B. Løken<br />
avdelingsdirektør<br />
Kopi til: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Helsedirektoratet, KS,<br />
fylkesmennene, justis- og politidepartementet.<br />
4
Fra: Trykk-Tjenester[Trykk-Tjenester@helsedir.no]<br />
Mottatt: 08.09.2011 08:51:16<br />
Til:<br />
Kopi: Willy Skogstad<br />
Tittel: Utsending av brev til RHFene og <strong>kommune</strong>ne<br />
Tema:<br />
Helseradionett og Nødnett – helsetjenestens kommunikasjonsberedskap<br />
Tekst:<br />
Se vedsendte dokument som kun sendes ut elektronisk.<br />
Dokumentet bes distribuert i egen etat til medarbeidere som har behov for kunnskap om denne saken<br />
Med hilsen<br />
Willy Skogstad<br />
seniorrådgiver<br />
Avdeling Nødnettprosjekt - helse<br />
tlf. 810 20 050, dir. 24 16 34 16, mobil 901 06 000<br />
Helsedirektoratet<br />
Pb 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo, Universitetsgata 2<br />
www.helsedirektoratet.no<br />
file://\\ephorte\DokumentLager$\Prod\2011\09\08\43636.HTML<br />
Side 1 av 1<br />
08.09.2011
Fylkesmannen<br />
i Nord-Trøndelag<br />
Saksbehandler: Per Arne Stavnås<br />
Tlf. direkte:<br />
E-post: pst@fmnt.no<br />
Kommunene i Nord-Trøndelag v/rådmann<br />
Varsling<br />
Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 74168000<br />
Postboks 2600 Statens hus Telefax: 74168053<br />
7734 Steinkjer Strandveien 38 Org.nr.: 974 772 108<br />
Deres ref.: Vår datcr. 29.09.2011<br />
Vår ref.: 2010/2374 Arkivnr: 352.0<br />
Varslingsrutiner, DSB-CIM, Forskrift om kommunal beredskapsplikt<br />
- Informasjon til og innhenting av informasjon fra <strong>kommune</strong>ne<br />
Fylkesberedskapssjef Tore Wist orienterte på samlingen for beredskapskoordinatorer den 8.<br />
september om erfaringer rundt gjeldende varslingsrutiner ved kommunale krisehendelser. Her<br />
lovte han et brev fra Fylkesmannen som klargjør hvilke varslingsrutiner vi ser for oss, og det<br />
er bakgrunnen for dette brevet. I tillegg til problemstillinger rundt varsling ser vi det også som<br />
hensiktsmessig å orientere litt om innføring av krisestøtteverktøyet DSB-CIM og om den nye<br />
forskriften om kommunal beredskapsplikt som trer i kraft 7. oktober. Begge deler ble for<br />
øvrig gjennomgått på samlingen 8. september.<br />
Basert på erfaringene fra håndteringen av bl.a. 22. juli terroren, ser Fylkesmannen et sterkt<br />
behov for at <strong>kommune</strong>ne har en egen beredskaps e-postkasse<br />
(beredska (ii)xxxx.<strong>kommune</strong>.no), noe også en del <strong>kommune</strong>r allerede har.<br />
En beredskaps e-postkasse skal kunne fungere slik at når Fylkesmannen eller andre sender en<br />
e-post dit, vil budskapet automatisk bli formidlet/vidererutet til relevante ansvarlige personers<br />
mobiltelefonnumre som SMS (evt. også som e-post), uansett når på døgnet dette er. Dette er<br />
en tjeneste som teleleverandører som for eksempel Telenor kan levere.<br />
I tillegg ønsker Fylkesmannen å videreføre ordningen med 3 mobilnummer (gjerne ordfører,<br />
rådmann, beredskapskoordinator) som vi kan ringe ved en krisehendelse, og som vi også kan<br />
bruke til å sende SMS til ved en krise. Det er imidlertid viktig å understreke at dette er et<br />
tillegg/en reserveløsning, og at det er opprettelsen av en beredskaps e-postkasse med intern<br />
viderevarsling i <strong>kommune</strong>n som er det sentrale i det nye opplegget for varsling/viderevarsling<br />
fra Fylkesmannen.<br />
Fylkesmannen benytter krisestøtteverktøyet DSB-CIM, som det vil fremgå i teksten under, og<br />
vi håper at vi også etter hvert kan bli i stand til å utnytte dette verktøyet til kommunikasjon<br />
mellom Fylkesmannen og <strong>kommune</strong>ne ved krisehendelser. Dette for eksempel gjennom<br />
deling av statusrapporter, situasjonsbeskrivelser og annen info. Fylkesmannen har gode<br />
erfaringer med bruk av DSB-CIM i forhold til vår kommunikasjon med DSB ved øvelser,<br />
krisehåndtering og ukentlige statusrapporter, og vi har også gode erfaringer med uttesting av<br />
DSB-CIM til varsling.<br />
e-post: postmottak@fmnt.no<br />
Internett: www.fmnt.no
DSB-CIM og tilbud om innføringskurs<br />
Krisestøtteverktøyet er bygget opp av moduler. For <strong>kommune</strong>ne er det inkludert<br />
moduler for:<br />
- ROS analyser<br />
- Planverk med tiltakskort<br />
- Varslings- og distribusjonslister<br />
- Ressursoversikter<br />
- Hendelser med loggfunksjon<br />
- Mediehåndtering<br />
- Meldingssystem (E-post)<br />
- Øvingsplanlegging<br />
Side 2 av 3<br />
DSB-CIM er et elektronisk krisestøtteverktøy som er kjøpt inn av Direktoratet for<br />
samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til <strong>kommune</strong>ne, Sivilforsvaret og fylkesmennene.<br />
Verktøyet brukes også av DSB selv, alle departementene, Helsedirektoratet og en rekke andre<br />
aktører både i offentlig og privat virksomhet.<br />
DSB-CIM er levert av Teleplan A/S — OneVoice AS, Det er Web-basert og krever ingen lokal<br />
installasjon i <strong>kommune</strong>ne, og kan med de nevnte moduler brukes kostnadsfritt av<br />
<strong>kommune</strong>ne. Det vil være mulig for <strong>kommune</strong>ne å kjøpe tilleggsmoduler.<br />
Verktøyet skal først og fremst være en støtte for <strong>kommune</strong>ns kriseorganisasjon under<br />
håndtering av krisesituasjoner. Det vil forenkle arbeidet i krisestaben og gjøre loggføringen<br />
og rapporteringsarbeidet lettere. Det vil også kunne tjene som en dokumentasjon for ettertiden<br />
på hva <strong>kommune</strong>n har gjort for å håndtere krisesituasjonene.<br />
Informasjonsflyten mellom de forskjellige elementer i kriseorganisasjonen vil kunne fungere<br />
bedre. Gjennom en egen modul vil verktøyet gjøre håndteringen av informasjon til media mye<br />
enklere. Ved bruk av modulene for ROS - analyser og planer kan verktøyet også benyttes som<br />
et elektronisk saksbehandlingsverktøy for <strong>kommune</strong>ns arbeid med samfunnssikkerhet og<br />
beredskap.<br />
Gjennom Fylkesmannens deltakelse i Det Digitale Trøndelag vet vi at i vårt fylke så har<br />
Levanger, Verdal, Frosta, Steinkjer, Stjørdal og Namsos <strong>kommune</strong>r allerede begynt å ta i bruk<br />
verktøyet. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vil anbefale at også resten av <strong>kommune</strong>ne i fylket<br />
tar i bruk krisestøtteverktøyet, da dette bl.a. vil lette samhandlingen og rapporteringen under<br />
større kriser/katastrofer. Spesielt gjelder dette i situasjoner hvor flere <strong>kommune</strong>r er involvert i<br />
krisehåndteringen.<br />
Den ovenstående informasjonen ble også formidlet i et brev fra Fylkesmannen til <strong>kommune</strong>ne<br />
i Nord-Trøndelag, datert 28.10.2010.<br />
Som det ble sagt på samlingen for beredskapskoordinatorer 8. september 2011, så har DSB<br />
gitt Fylkesmannen et ansvar i forhold til å bidra til å implementere krisestøtteverktøyet i<br />
fylket, og vi er derfor innstilt på å besøke de <strong>kommune</strong>r som ønsker å holde et kort<br />
innføringskurs for aktuelle brukere. Dette gjelder i første rekke for de <strong>kommune</strong>ne som ikke<br />
er med i DDT-samarbeidet, siden DDT allerede har kommet nokså langt i å implementere<br />
DSB-CIM. Noen <strong>kommune</strong>r har allerede tatt kontakt med oss om kursing, men vi vil
Side 3 av 3<br />
oppfordre om at også de resterende <strong>kommune</strong>ne melder sin interesse hvis de ønsker et slikt<br />
innføringskurs. Vi ønsker også en tilbakemelding på hvem som evt. skal være <strong>kommune</strong>ns<br />
superbruker/administrator, fra de som ikke har meldt inn dette tidligere.<br />
Ny forskrift om kommunal beredskapsplikt<br />
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utarbeidet en forskrift om kommunal<br />
beredskapsplikt som trer i kraft 7. oktober 2011. Hjemmelsgrunnlaget for forskriften er lov av<br />
25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret<br />
(Sivilbeskyttelsesloven) §14 og §15.<br />
Formålet med forskriften er at den skal sikre at <strong>kommune</strong>n ivaretar befolkningens sikkerhet<br />
og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet<br />
på tvers av sektorer i <strong>kommune</strong>n, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på<br />
helse, miljø og materielle verdier.<br />
DSB har gjennom forskriften gitt Fylkesmannen tilsynsmyndigheten for å følge opp<br />
<strong>kommune</strong>nes oppfyllelse av plikter etter denne forskriften, og lov og forskrift vil derfor være<br />
helt sentrale i vår tilsynsvirksomhet på dette området fremover. Fylkesmannen regner med å<br />
gjennomføre tilsyn etter ny lov og forskrift fra 01.01.2012.<br />
Det er viktig for Fylkesmannen å understreke at forskriften pålegger <strong>kommune</strong>ne å øve<br />
beredskapsplanen hvert andre år samt å ha et system som sikrer at alle medarbeidere som har<br />
en rolle i beredskapsplanen, har tilfredsstillende kvalifikasjoner. I tillegg vil Fylkesmannen<br />
fortsette å øve <strong>kommune</strong>ne hvert fjerde år.<br />
Forskriften og sivilbeskyttelsesloven finnes på www.lovdata.no<br />
Avslutning<br />
Vi vedlegger en liste over kommunale beredskapskoordinatorer så langt vi har oversikt. Vi<br />
ber vennligst om tilbakemelding på denne listen innen 14. oktober. Innen samme dato ber vi<br />
også om informasjon om etableringen av en beredskaps e-postkasse med videreruting, de tre<br />
mobiltelefonnumrene som skal inngå i vår reserve varslingsløsning og aktuell dato for lokal<br />
opplæring i DSB-CIM samt superbruker/administrator.<br />
På forhånd takk for hjelpen.<br />
Med hilsen<br />
ore Wist<br />
Fylkesberedskapssjef<br />
Kommunalavdelingen<br />
fr‘2<br />
Per Ame Stavnås<br />
Seniorrådgiver<br />
Kommunalavdelingen
NYNytt NYNytt<br />
Ny s k a p i N g o g utvikliNg yt r e Na m d a l iks<br />
Framtidig næringsliv vil være kunnskapsbasert,<br />
miljørobust og kundedrevet.<br />
Det betyr økt oppmerksomhet på internasjonalisering<br />
– også for næringslivet i<br />
Ytre Namdal, mener daglig leder Marit<br />
M. Holm i NYN.<br />
Hun viser til at det regionale næringslivet i Ytre<br />
Namdal stadig oftere konkurerer i et globalt marked.<br />
- Skal vi fortsatt holde på kunnskapsbasert virksomheter<br />
må vi følge opp lokalt. Vi opplever at FoU<br />
blir stadig viktigere for framtidig utvikling. Flere<br />
offentlige ordninger som skal stimulere til forskning<br />
og utvikling har potensial hos flere av bedriftene i<br />
regionen. Det er kanskje ikke så rart at dette fokuset<br />
ikke er stort når næringslivet går godt og driftsmarginene<br />
er gode, men vi må forberede oss på framtida<br />
allerede nå, mener Måøy Holm.<br />
Presenterer mulighetene<br />
Sammen med styret i omstillingsprosjektet<br />
ser de det som svært viktig<br />
å motivere til økt FoU-engasjement.<br />
- Vi opplever at institusjoner innenfor<br />
forskning og utvikling er svært interessert i næringslivet<br />
hos oss – en region som de framhever som<br />
svært spennende.<br />
Marit Måøy Holm viser til at motivasjonen til del-<br />
- For mange av oss er det<br />
unaturlig å ha kontakt med<br />
miljøene innenfor forskning og<br />
utvikling (FoU). Økt satsing på<br />
FoU kan gi ytterligere oppsving,<br />
selv for mange bedrifter som i<br />
dag har et solid fundament for sin<br />
virksomhet. Det sier styreleder<br />
Dagfinn Eriksen i NYN.<br />
Nr 4 | August 2011<br />
Øker det internasjonale fokuset<br />
NYN<br />
1 år<br />
Han viser til at NYN vil bidra<br />
til økt samarbeid med forskningsmiljøene<br />
for å styrke bedriftskulturen<br />
mot framtidige utviklingsmål.<br />
Et tettere samarbeid<br />
med aktører innenfor FoU vil gi<br />
positive innspill til arbeidet som<br />
i dag gjøres i et allerede kreativt<br />
bedriftsmiljø i distriktet.<br />
- 1 -<br />
Daglig leder i NYN, Marit Måøy Holm.<br />
takelse likevel må sitte hos næringslivet selv. NYN<br />
har som oppgave å presentere mulighetene som<br />
finnes og bidra til at avgjørende kontakter kan<br />
etableres.<br />
Lokal kompetanse<br />
NYN har et tett samarbeid med det ordinære<br />
virkemiddelapparatet i <strong>kommune</strong>ne, re-<br />
gionrådet, fylkes<strong>kommune</strong>n og Innovasjon<br />
Norge.<br />
Prosjektstyret har nylig engasjert lokale ressurspersoner<br />
som skal være støttespillere for<br />
bedrifter og gryndere i en utviklingsfase.<br />
- NYN er opptatt av å benytte kompetanse som<br />
finnes lokalt for å sikre at erfaring og kompetanse<br />
som tilegnes gjennom prosjektarbeid, fortsatt blir i<br />
regionen, avslutter Marit Måøy Holm.<br />
Forskning vil styrke utviklingsarbeidet<br />
Eriksen er bedriftsvalgt representant<br />
til prosjektstyret. Han<br />
ser tilbake på en introduksjonsperiode<br />
hvor presentasjon av<br />
utviklingsprosjektet og relasjonsbygging<br />
har hatt hovedfokus.<br />
- Som bedriftsleder ser jeg en<br />
kultur innenfor distriktets næringsliv<br />
der hver enkelt av oss har<br />
Fortsetter på neste side >>>
NYNytt<br />
Ny s k a p i N g o g utvikliNg yt r e Na m d a l iks<br />
>>> Fortsettelse fra forrige side<br />
den innstilling at vi skal klare oss<br />
selv, uavhengig av offentlig initierte<br />
prosjekter som medspillere. Derfor<br />
er det viktig at vi får økt fokus på<br />
hva NYN som medspiller kan bidra<br />
til for økt samarbeid og nettverksbygging,<br />
mener styrelederen.<br />
Solid grunnmur<br />
Eriksen ser at <strong>kommune</strong> er aktive<br />
i sitt arbeid med tilrettelegging<br />
og oppbygging av nødvendig infrastruktur.<br />
Likevel er det av stor betydning<br />
at NYN finner gode innfallsvinkler<br />
til økt samarbeid og inntar<br />
en pådriverrolle i utviklingsarbeidet.<br />
Eksempelvis gjelder det med tanke<br />
på utbedring av vegnettet, spesielt<br />
hovedferdselsårene og utbygging av<br />
en flyplass for framtida. Videre må<br />
det legges mer vekt på tilrettelegging<br />
for en boligutbygging i takt<br />
med etterspørselen.<br />
- Jeg føler på mange måter at vår<br />
rolle er å bygge en solid grunnmur<br />
for gode utviklingsprosesser, understreker<br />
Eriksen.<br />
En kapasitet<br />
Styrelederen sier han har en magefølelse<br />
for et potensiale med tanke<br />
på reiselivet i regionen.<br />
- Vi har noen store og profesjonelle<br />
aktører i markedet, men vi har også<br />
mange mindre bedrifter som er<br />
svært viktige for det totale tilbudet.<br />
Jeg mener vi er på riktig veg når<br />
vi nå har tatt initiativet til å få lagt<br />
grunnlaget for en felles handlingsplan<br />
for næringa. Vi er også tilfreds<br />
med at vi har fått Renate Strand<br />
- en kapasitet på området, til å ta<br />
på seg dette arbeidet, avslutter<br />
styreleder Dagfinn Eriksen.<br />
Turisten fristes av en tur i landskapet allerede ved ankomst til<br />
Sagaøya.<br />
Bygger destinasjon Leka<br />
Informasjonssenteret ved fergekaia innleder en større<br />
satsing mot et komplett opplegg for visualisering og<br />
tilgjengelighet til de eksotiske turistopplevelsene i Leka.<br />
– Vi er allerede i gang med å<br />
planlegge en oppfølging av<br />
arbeidet med reiselivsplan<br />
for <strong>kommune</strong>n, sier rådmann<br />
Anne Støckert Hagen.<br />
Eksotiske opplevelser<br />
NYN støttet første del av<br />
prosjektet med 90 000 kroner<br />
av en total kostnadsramme<br />
på nærmere en halv million.<br />
Det synlige beviset på dette<br />
får tilreisende allerede når de<br />
entrer informasjonssenteret i<br />
Skeishavna. Her er turistkartet<br />
brettet ut over gulvet, mens<br />
panoramabildet av Leka er<br />
blitt veggtapet. Turistmålene<br />
er plottet inn og turen med<br />
opplevelser kan dekorere<br />
timeplanen for oppholdet.<br />
Rådmannen forteller at skilt-<br />
- 2 -<br />
ing av infrastruktur og attraksjoner<br />
vil bli en viktig del i det<br />
videre arbeidet med reiselivsplanen.<br />
Prosjektmedarbeider<br />
- Vi håper å kunne få engasjert<br />
en person som kan<br />
ta seg av arbeidet – i første<br />
omgang med et forprosjekt. I<br />
dette arbeidet inngår også en<br />
kartlegging av alle reiselivsaktørene<br />
i <strong>kommune</strong>n, både<br />
store og små. Det er viktig at<br />
vi står sammen både i <strong>kommune</strong>n<br />
og regionen for å få<br />
en best mulig samlet presentasjon<br />
av det vi mener er et<br />
attraktivt reisemål for nasjonale<br />
og internasjonale gjester<br />
til Ytre Namdal, konkluderer<br />
rådmannen.
NYNytt NYNytt<br />
Ny s k a p i N g o g utvikliNg yt r e Na m d a l iks<br />
En satsing for de som virkelig vil<br />
- Reiselivet er en av verdens største og<br />
raskest voksende industrier. Nå er det<br />
opp til oss å være med når toget går.<br />
Det sier reiselivseksperten Renate Strand når hun nå<br />
starter forberedelsene til en regional handlingsplan<br />
for reiseliv og opplevelsesnæring. Et av satsningsområdene<br />
til Nyskaping og Utvikling i Ytre Namdal<br />
er reiseliv, destinasjons- og attraksjonsutvikling.<br />
Handlingsplan for reiseliv<br />
- Som en av verdens største og raskest voksende<br />
industrier er reiseliv spesielt interessant for utkantstrøk<br />
med tanke på sysselsetting, økonomiske ringvirkninger<br />
og økt bolyst. Det overordnede målet for<br />
NYN er å stimulere til utvikling av reiseliv og opplevelsesnæring<br />
i regionen, forteller Renate Strand, med<br />
en bachelorgrad i reiseliv fra University of Brighton i<br />
bagasjen. Hun har sin faste arbeidsplass ved Museet<br />
Midt, og er nå engasjert i halv stilling ved NYN for å<br />
utvikle handlingsplanen for regionalt reiseliv i løpet<br />
av tiden fram til årsskiftet.<br />
Attraktivt reisemål<br />
Forprosjektet har som mål å utarbeide en handlingsplan<br />
ved hjelp av erfaringer gjort i tidligere prosjekter<br />
i regionen, utførte undersøkelser, etablerte<br />
nettverk og sentrale kontaktpersoner.<br />
- Handlingsplanen skal identifisere suksessfaktorene<br />
for Ytre Namdal og gi en pekepinn på hva som må<br />
gjøres videre for at Ytre Namdal skal bli en attraktiv<br />
destinasjon i tråd med nasjonale føringer og strategi<br />
for trøndersk reiseliv. Det er viktig å påpeke at dette<br />
ikke er et mobiliseringsprosjekt, men interesserte<br />
reiselivsaktører er hjertelig velkomne til å ta kontakt<br />
med NYN, er oppfordringen fra prosjektlederen.<br />
Bred erfaring<br />
Renate Strand har god erfaring fra bransjen både<br />
internasjonalt og nasjonalt. Hun kan skilte med<br />
- 3 -<br />
Reiselivssatsingen i Ytre Namdal er ikke et<br />
mobiliseringsprosjekt, interessentene må aktivt<br />
melde seg på i arbeidet, sier Renate Strand i NYN.<br />
blant annet salgs- og markedsansvarlig for internasjonale<br />
markeder i en kanarisk hotellkjede og arbeid<br />
som salgs- og markedskonsulent ved Kystmuseet<br />
Norveg, Museet Midt.<br />
Nytt fjes i NYN<br />
Anita Eng Kjekshus<br />
er operativ i<br />
et 50 prosent<br />
engasjement<br />
som sekretær i<br />
NYNs administrasjon.
NYNytt<br />
Ny s k a p i N g o g utvikliNg yt r e Na m d a l iks<br />
Satser millioner på fiskeslo og avskjær<br />
Vital Rørvik AS satser 50 millioner kroner<br />
på å omdanne fiskeslo og avskjær<br />
fra oppdrettsnæringen til lønnsomme<br />
arbeidsplasser i Ytre Namdal.<br />
Den nye fabrikken i Stakskaret gir grunnlag for 12<br />
nye arbeidsplasser. Her skal det nyetablerte selskapet<br />
Vital Rørvik AS samle dagferskt slo og avskjær<br />
fra oppdrettsslakteriene i Rørvik-området og i første<br />
omgang å foredle dette til lakseolje og laksemel.<br />
- Produktene inngår som innsatsfaktorer<br />
i fôr til husdyr som eksempelvis<br />
gris og kylling, fisk som seabream og<br />
seabass i Middelhavet eller i kattemat.<br />
I et litt lengre perspektiv ligger<br />
det utviklingsmuligheter inn mot<br />
næringsmiddelindustri og farmasøytisk<br />
industri, så fabrikken vil bli bygget med<br />
næringsmiddelstandard helt fra starten<br />
av, opplyser styreleder i Vital Rørvik AS,<br />
Jan-Emil Johannessen .<br />
Styreleder Jan-<br />
Emil Johannessen.<br />
Oppdretterne eier<br />
Aksjonærer i bedriften er MidtNorsk Havbruk AS,<br />
SinkabergHansen AS, Emilsen Fisk AS og Vital Seafood<br />
AS fra Stranda på Sunnmøre.<br />
Etableringen skal skje på Stakskaret Industriområde<br />
hvor bedriften har kjøpt tomt av <strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
- Det satses på oppstart av produksjonen våren<br />
2012. Totalt investeringsbudsjett for bygg, utstyr,<br />
maskiner med mer er ca 50 millioner kroner. Bedriften<br />
bygges i henhold til de strengeste krav når det<br />
gjelder utslipp til vann og luft. En produksjon av olje<br />
- 4 -<br />
og mel etter moderne produksjonsprinsipper tar<br />
også vare på all råvare, slik at det eneste som slippes<br />
ut er rent vann, understreker styrelederen.<br />
Vital Rørvik AS vil arbeide for å knytte til seg leverandører<br />
også utenfor Rørvik-området. Med de<br />
tilgjengelige volumene lokalt vil bedriften gi arbeid<br />
for 7-8 personer, men ved full kapasitetsutnyttelse<br />
vil 11-12 personer være sysselsatt i en fireskifts<br />
ordning.<br />
Godt samarbeid<br />
Vital Rørvik AS har gjennom hele planleggings-<br />
og prosjekteringsfasen hatt et tett<br />
og godt samarbeid med Nyskaping og<br />
Utvikling Ytre Namdal AS (NYN).<br />
- Vår etablering ligger innenfor de næringer<br />
som er definert som strategisk viktige i<br />
NYN sitt virkeområde. Det har også vært<br />
avgjørende for etableringen at de tre oppdrettsbedriftene<br />
som er med på satsingen<br />
har hatt en åpen og god dialog og samarbeider<br />
godt på flere områder, forteller<br />
styreleder Johannessen.<br />
Vital Rørvik AS har som en del av satsingen søkt om<br />
tilskudd med en total ramme på 1,5 mill. kroner til<br />
ulike prosjekter innenfor opplæring, kompetansebygging,<br />
markedsutvikling og samarbeid mellom<br />
deltakerbedriftene. Det er bevilget støtte på til sammen<br />
445 000 kroner over en toårsperiode.<br />
Vital Rørvik AS har rekruttert daglig leder og vil<br />
utover høsten også besette flere nøkkelstillinger<br />
innenfor drift og vedlikehold.<br />
Etableringa vil bety mye for lokale bedrifter<br />
- MultiBygg AS på Kolvereid<br />
er hovedentreprenør i tillegg<br />
til at flere underleverandører<br />
vil være lokale bedrifter,<br />
så dette betyr mye for lokalt<br />
næringsliv, sier daglig leder<br />
Joar Pettersen (bildet) i Vital<br />
Rørvik.<br />
Om kort tid starter bygginga<br />
av fabrikkanlegget til rundt<br />
50 millioner kroner.<br />
Fortsetter på neste side >>>
NYNytt NYNytt<br />
Ny s k a p i N g o g utvikliNg yt r e Na m d a l iks<br />
>>> Fortsettelse fra forrige side<br />
Joar Pettersen (39) er<br />
tilsatt som daglig leder<br />
for nyetablerte Vital<br />
Rørvik AS. Pettersen,<br />
opprinnelig fra Trondheim,<br />
er gift og har fire<br />
barn. Familien er bosatt<br />
på Kolvereid. Nå forlater<br />
han lærerjobb ved<br />
Nærøy ungdomsskole.<br />
Han er utdannet<br />
prosessmekaniker i<br />
næringsmiddelindustrien,<br />
har befals-skole<br />
og har vært ansatt som<br />
teknisk leder ved Tine<br />
Kolvereid og daglig leder<br />
ved betongfabrikken på<br />
Kolvereid.<br />
- Stillingen var som<br />
skreddersydd for meg og<br />
min bakgrunn. Det blir<br />
veldig spennende å få<br />
sjansen til å bygge opp<br />
og drive en ny og framtidsrettetproduksjonsbedrift<br />
i Ytre Namdal,<br />
forteller Pettersen, som<br />
inntil videre opererer fra<br />
etablert hjemmekontor.<br />
- Vi skal jobbe i en<br />
næring i rivende utvikling.<br />
For oss vil det<br />
være helt avgjørende<br />
og veldig motiverende<br />
å få et tett samarbeid<br />
med relaterte FoUmiljøer.<br />
Videre vil denne<br />
etableringen bety viktige<br />
arbeidsplasser når vi<br />
kommer over i drifts-<br />
fasen, sier en svært engasjert<br />
Pettersen.<br />
Ragnar Sæternes skal bidra til å øke innovasjonstakten i marin og maritim<br />
næring i Ytre Namdal.<br />
Den menneskelig propell<br />
Tre dager i uken stiller Ragnar<br />
Sæternes (35) seg til disposisjon<br />
for bedrifter innen<br />
blå sektor i Ytre Namdal.<br />
I løpet av 2011 har NYN mål om å<br />
bidra til minst 20 nye arbeidsplasser<br />
innenfor marine og maritime<br />
næringer. Siden midten av juli er<br />
Ragnar Sæternes engasjert i 60%<br />
stilling som prosjektkoordinator<br />
for de blå satsingsområdene i Ytre<br />
Namdal. Sæternes jobber til vanlig<br />
som prosjektleder ved Marin Design<br />
AS, og har de siste årene jobbet tett<br />
med forsknings- og utviklingsmiljøer<br />
i større utviklingsprosjekter.<br />
Det lille ekstra<br />
- Min oppgave vil først og fremst<br />
være å bistå aktører innen de marine<br />
og maritime sektorene med å<br />
skaffe samarbeidspartnere og res-<br />
- 5 -<br />
surser slik at de kan komme et skritt<br />
nærmere å realisere sine utviklingsplaner.<br />
Som prosjektkoordinator i<br />
NYN kan jeg bidra i tidligfaser når<br />
nye forretnings-idéer og utviklingsplaner<br />
skal stakes ut. Forhåpentligvis<br />
kan jeg by på det lille ekstra som<br />
fører til at forretningsidéer blir mer<br />
enn bare en idé, sier Sæternes. Han<br />
har fokus på å styrke og videreutvikle<br />
eksisterende arbeidsplasser.<br />
– Arbeidsplasser gjennom knoppskyting<br />
og nyetableringer er bonus,<br />
sier Sæternes.<br />
Med bakgrunn som fagarbeider<br />
i plate og sveis og konstruktør i<br />
verftsindustrien og leder av FoUprosjekter<br />
rettet mot blå sektor,<br />
inntar Sæternes rollen som prosjektkoordinator<br />
og sparringspartner for<br />
næringene med et solid nettverk<br />
både blant regionens næringsaktører,<br />
viktige forsknings- og<br />
Fortsetter på neste side >>>
NYNytt<br />
Ny s k a p i N g o g utvikliNg yt r e Na m d a l iks<br />
>>> Fortsettelse fra forrige side<br />
kunnskapsmiljøer samt virkemiddelapparatet. Nylig<br />
deltok han sammen med regionens næringsaktører<br />
på verdens største havbruksmesse, AquaNor,<br />
i Trondheim. Her ble nye utviklingsprosjekter i Ytre<br />
Namdal diskutert med mulige beslutningstakere.<br />
Blå sektors øyne og ører<br />
- Jeg ønsker å følge opp prosjektene som får finansiering<br />
gjennom NYN for å sikre at midlene blir brukt<br />
på best mulig måte, men kommer ikke til å ha andre,<br />
operative roller i prosjektene. Derimot skal jeg bidra<br />
med nyttig informasjon og kunnskap, og peke på<br />
aktuelle virkemidler. En annen viktig oppgave er<br />
å hjelpe til med å finne fram til samarbeidspart-<br />
I sin reviderte handlingsplan for<br />
2011 har NYN satt opp en liste<br />
over prioriterte prosjektområder<br />
innenfor de to blå satsingsområdene<br />
som til sammen har 2,1<br />
millioner til disposisjon. I tillegg til<br />
å prioritere prosjekter som bidrar<br />
til å utvikle næringsklynger og<br />
binder sammen de blå satsingsområdene,<br />
prioriterer NYNstyret<br />
følgende prosjektområder:<br />
•<br />
- 6 -<br />
nere, som like gjerne kan være en fagarbeider i<br />
nabobedriften som en kostbar konsulent fra Oslo.<br />
Å kunne bidra til riktig kompetanse på rett sted vil i<br />
mange tilfeller være mer avgjørende for resultatet<br />
enn prosjektmidlene NYN har til rådighet, mener<br />
Sæternes.<br />
Etter kun en måned i koordinatorrollen arbeider<br />
Sæternes med flere konkrete utviklingsprosjekter. To<br />
av prosjektene nærmer seg allerede realisering.<br />
- Denne høsten vil jeg også ha fokus på å videreføre<br />
det regionale bedriftsnettverket av båtbyggere i Ytre<br />
Namdal, sier Sæternes.<br />
Dagfinn Eriksen på plass på Namdalsstanden under AquaNor, både som bedriftsleder og styreleder i NYN.<br />
Fokuserer på kunnskap og lokale leverandører<br />
Økt videreforedling og verdiskaping<br />
basert på råstoff/avfall<br />
fra oppdrett<br />
•<br />
•<br />
Knoppskyting fra eksisterende<br />
bedrifter (marin sektor)<br />
Utvikling av nye, lokale leverandører<br />
til marin sektor<br />
NYN har også sterkt fokus på<br />
kompetansebygging lokalt og økt<br />
bruk av FoU i de blå næringene.
NYNytt NYNytt<br />
Produsert av Prosesskompetanse AS<br />
Ny s k a p i N g o g utvikliNg yt r e Na m d a l iks<br />
NYN-bevilgninger 2011<br />
Midt-Norsk Havbruk AS, SinkaBerg-Hansen<br />
AS, YNVS og Val VGS<br />
Forprosjekt “Oppfølging av elever i praksis”<br />
Namdal Arrangement AS<br />
Utviklingsprosjekt<br />
Leka <strong>kommune</strong><br />
Utviklingsprosjekt “Informasjonssenter i Skeishavna”<br />
Leka Bygdemuseum<br />
Veiledningsprosjekt<br />
Vital Rørvik AS<br />
Bedriftsetablering<br />
Leka Regnskap AS<br />
Bedriftsutviklingsprosjekt<br />
Ytre Namdal regionråd/Kystgruppen<br />
Utviklingsprosjekt trinn 2: Rørvik lufthavn<br />
Jan Erling Pettersen<br />
Forprosjekt “Gangstøen<br />
Fornøyde Folk AS<br />
Forprosjekt “Skattefunn”<br />
Frode Setran<br />
Forprosjekt kultur og landskapsopplevelser<br />
Øvrige roller i Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS<br />
Styreleder: Dagfinn Eriksen, næringsliv <strong>Vikna</strong> Vara: Renate Strand, <strong>Vikna</strong><br />
Nestleder: Tove Paulsen, Nærøy <strong>kommune</strong> Vara: Anita Marø, Nærøy<br />
Styremedlem: Randi Dille, næringsliv Nærøy Vara: Sivert Wicklund, Nærøy<br />
Styremedlem: Jarle Strandvahl, næringsliv Nærøy Vara: Hermann Holthe, Nærøy<br />
Styremedlem: Bjørn-Ola Holm, <strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong> Vara: Trine Kvalø, <strong>Vikna</strong><br />
Styremedlem: Lidia Hakkebo, Leka <strong>kommune</strong> Vara: Gro Sørli, Leka<br />
Styremedlem Jan Sandnes, næringsliv Leka Vara: Svein Garnes, Leka<br />
Representantskapet i Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS består av ordførerne i Nærøy, <strong>Vikna</strong> og Leka.<br />
- 7 -<br />
84 300<br />
67 500<br />
90 000<br />
150 000<br />
445 373<br />
487 556<br />
384 413<br />
100 000<br />
Postboks 13, 7940 OTTERSØY<br />
www.kystgruppen.no<br />
59 625<br />
30 000<br />
Marit M. Holm<br />
Daglig leder<br />
Mob. 416 06 170<br />
marit@nyn.no<br />
Slik brukes pengene<br />
NYN IKS har et årlig budsjett på 6<br />
millioner kroner. Mesteparten av<br />
pengene brukes til å støtte utviklingsprosjekter<br />
i en tidlig fase.<br />
Prosjektene skal bidra til å nå NYNs<br />
mål om 250 arbeidsplasser innen<br />
følgende satsingsområder:<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
Marin sektor<br />
Maritim sektor<br />
Teknologidrevet forretningsmessig<br />
tjenesteyting<br />
Reiseliv og opplevelsesnæring<br />
Utkantstrategi i Ytre Namdal<br />
NYN kan gi støtte til<br />
• Bedriftsrettede prosjekt<br />
• Kompetanseheving<br />
• Lokal mobilisering<br />
• Informasjonsarbeid<br />
Maks 50 prosent<br />
Støtten fra NYN IKS gis som tilskudd<br />
til bedriftsrettede prosjekter<br />
eller tilretteleggende prosjekter<br />
(fellesprosjekter). NYNs støtte skal<br />
ikke overstige 50% av prosjektets<br />
godkjente budsjett, og følger for<br />
øvrig EØS-reglene for statlig støtte.<br />
Har du spørsmål om dette, ring oss!
Fra: Marit Holm[marit@nyn.no]<br />
Mottatt: 23.08.2011 14:13:59<br />
Til: 'Abelvær Gård'; adm@moen-slip.no; 'Aksel Skage'; 'Alf Harry Karlsen'; Alf-<br />
Ebbe.Andersen@naroy.<strong>kommune</strong>.no; Amund Hellesø; Anita Marø; 'Anne Grete Walaunet'; Anne Grete<br />
Walaunet; Anne Mette Haugan; Anne Peggy Schiefloe; 'Annette Thorvik Pettersen'; Arild Egge; 'Arne Bakken<br />
Berg'; 'Arne Johan Sørvik'; Arne U. Hoff; 'Arne Wahl-Olsen AS'; arne.kiil@kolvereid.coop.no;<br />
arnesell@online.no; 'Arnt Wendelbo'; 'Arnøs Catering'; 'Arthur Olav Rønningen'; Asbjørn Norberg; 'Audun<br />
Burheim'; 'Beate & Michael Kowalk'; 'Begravelsesbyrået Bergslid'; Bente Snildal; berntsk@start.no; Bertil<br />
Nyheim; 'Bjarne Hopen'; 'Bjarne Livik'; Bjørg Tiller; 'Bjørn Egil Sørensen'; 'Bjørn Endre Buvarp'; 'Bjørn Helge<br />
Valø'; 'Bjørn Ola Holm'; Bjørn Røstum; 'Bjørn Taraldsen'; 'Brekk & Oslvik Assuranse as'; 'Brekk og Olsvik AS';<br />
'Brekk og Olsvik Assuranse AS'; 'Brian Pelle'; 'Britt Kristensen'; 'Brynjulf Flasnes'; 'Byggmakker Birkeland<br />
Kolvereid'; 'Camilla Vågan'; 'Christina Dahl'; 'Christoffer Strøm'; 'Consis Rørvik AS'; 'Coop Kolvereid BA'; 'Dag<br />
Hallvard Ystgaard'; Dag Roar Opdal; 'Dagfinn Eriksen - Elcom AS'; 'design Bjørn H'; 'Eidshaug Rederi as';<br />
'Eiendomsmegler 1 Midt-Norge'; 'Einar Løhre Eftf. AS'; 'Eirik Ulsund'; 'Eldar Øie'; 'Erling O. Hansen'; 'Espen<br />
Lauritzen'; 'Eva Sydskjør'; evahelen.satervoll@gmail.com; expert.rorvik@expert.no; falstad@t-a.no; 'Farfar';<br />
'Farmor'; 'Felleskjøpet Agri avd Rørvik BA'; 'Firma Albert Collett'; Fjaer@gothiagroup.com; 'Foldereid<br />
Bensinstasjon'; 'Frizzy Hårsenter'; 'Frode Lauritzen'; Frode Setran; frode@rv17.no; geirkong@online.no;<br />
'Gerhard Røsseth'; gisle.langli@ottomoe.no; Greta Granås; 'Gretha Aarseth Nordbøe'; Halle Sivertsen;<br />
'Hallgeir Leirvik'; 'Halvor Mortensen'; 'Halvor Prestvik'; 'Hansvik AS'; 'Harry Bøe'; 'Havbruk Service'; Hermann<br />
Holthe; 'Hestø, Bente'; 'Holand Harald Regnskapskontor'; holand@sport1.no; 'Hugo Olsen'; 'Håkon Bach';<br />
'Håvard Hernes'; 'Håvard Larsen'; 'Inge Ofstad'; 'Ingebjørg Eidshaug'; Innovasjon Norge NT; 'Innovasjon<br />
Rørvik AS'; Ivar Skjerve; 'Jama Regnskapsservice AS'; 'Jan Georg Langset'; 'Jan Leo Fjellstad'; Jan Sandnes;<br />
'Jan Tiller'; Jane Williksen; Jan-Emil Johannessen; 'Jarle Strandvahl'; 'Jarle Strandvahl'; 'Joar Grøtting'; 'Joar<br />
Heimsvik'; 'Johnny Andreas Karlsen'; 'Jon Uthus'; 'Jostein Skage'; 'Jørn Ekrem'; 'Jørn Otto Røed'; Karin<br />
Søraunet; 'Karl Oddvar Hakkeno'; karl-kristian.mikalsen@ntfk.no; Karlsen Nils; 'Kjartan Åsebø'; 'Kjell<br />
Skjevelnes'; kjell-ivar@rorvikmarina.no; Knappe Elin Skage; 'Knut Baglo'; 'Kolvereid Fargehandel'; 'Kolvereid<br />
Fjordhotell'; 'kolvereid.no'; 'Kristin Floa'; Kristin Hedenstad; Kristine Fagerland; 'Krystad Blomster Eftf.';<br />
'Kystdrakten'; 'Kysthotellet Rørvik AS'; 'Kystmuseet Nord-Trøndelag'; 'Kåre Peder Aakre'; Laila-<br />
Elisabeth.Olsen@telenor.com; 'Lars Finnestrand'; 'Lars Kirkeby-Garstad'; 'Leif Rune Jenssen'; leifinge.skjonhaug@telenor.com;<br />
Lene Lien; 'Line Marit Ellingsen Flasnes'; 'Line Marit Ellingsen Flasnes';<br />
'Løvøen Gård'; 'Magnar Gutvik'; magne.erik@enes-olsen.no; 'Magnus Øien Paulsen'; mail@williksen.com;<br />
mareskog@msn.com; 'Mari-Anne Hoff'; 'Marianne Solbakken'; 'Marit Dille'; 'Marit Pedersen'; 'Marte Hallem';<br />
'Miljøservice Ottersøy as'; 'Moe, Tor Erling'; Moen Industributikk AS; 'Namdal Byggutleie as'; 'Namdal<br />
Revisjon'; 'NAMDALSAVISA AS'; 'NAV Nærøy'; 'Nils Martin Williksen'; 'Nord-Trøndelag e-verk'; 'Nye Folla<br />
Auto'; 'Nærøy Taxi'; 'Nærøydykk'; Odd-Arne Urdshals - Moen Slip AS; odd-steinar@fornoydefolk.no; 'Ola<br />
Haug'; ola.hindberg@namdalsavisa.no; Ole Holm; 'Ole P Fjær Eiendom as'; 'Ole Petter Fjær'; 'Ordføreren i<br />
Leka'; otto.kjoglum@naroy.<strong>kommune</strong>.no; ovind@rff.no; 'Paulsen Maskin'; 'Per Arne Sørli'; Per Even<br />
Bjørnevåg; post@fysiotren.no; post@ivanulsund.no; post@leka.<strong>kommune</strong>.no; post@namdalscruise;<br />
post@rorvik-kulde.no; post@rorvikrobuer.no; postmottak@naroy.<strong>kommune</strong>.no; Pål Sæther Eiden; 'Ragnar<br />
Sæternes'; ragnar@online.no; Ragnhild Vist Lindberg; Reinert Eidshaug; Reklamebanner.no; Renate Strand;<br />
rolf.johansen@online.no; 'Ronny Aardal'; rorvikil@online.no; 'Roy Angelo'; 'Roy Moen'; Roy Harald Ottesen;<br />
'Skeie Bygg as'; snorre.ness@hint.no; sofie-leirvik@hotmail.com; 'Steinar Aspli'; 'Steinar Flasnes';<br />
steinar_aspli@c2i.net; Steingrim Holm; stromlinjen@kolvereid.no; Sturla Nordbøe; 'Svein Berg'; Svein Egil<br />
Ristad; Svein Garnes; 'Svein I. Larsen'; 'Svein Olav Wigum'; 'Svein Skagemo'; 'Sven Strøm'; 'Sven Strøm';<br />
tamaraas@online.no; 'Terje Fjær'; 'Terje Solberg'; 'Terje Sæternes'; 'Tom Lysø'; 'Tom Richard Hamland';<br />
'Tone Aune'; Tor Henning Jørgensen; Torbjørn Wekre; 'Tore Bye Mellingsæter'; 'Tore Sørhaug'; Tore-<br />
Bye.Mellingsater@naroy.<strong>kommune</strong>.no; 'Torger Hundseth'; torger@wahlolsen.no; 'Torkil M Hanssen'; 'Torstein<br />
Løvmo'; Tove Paulsen (jobb); Tove Paulsen (privat); Trine Kvalø; 'Tron Nogva'; 'trond hiller'; Trond Sandnes;<br />
Ulrik Hammervold; 'Val videregående skole'; Viggo Hagan; vikna; ynasvo@online.no; Yngve Rosenvinge;<br />
ytringen@ytringen.no; 'Øystein Geving Bjørnes'; 'Åbogen Gartneri'; 'Åge Haugerøy'; aasgeim@online.no;<br />
'Åsgeir Krekling'<br />
Tittel: NYNytt04-2011 - Nyhetsbrev fra Nyskaping og utvikling Ytre Namdal<br />
Her kommer NYNytt nr. 4-2011.<br />
Med hilsen<br />
Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS<br />
Marit Måøy Holm<br />
Daglig leder<br />
Tlf. 41606170<br />
file://\\ephorte\DokumentLager$\Prod\2011\08\24\43126.HTML<br />
Side 1 av 1<br />
24.08.2011
Fiskeri- og kystdepartementet<br />
Postboks 8118 Dep<br />
0032 OSLO<br />
Saksbehandler:<br />
Saksnr.:<br />
Arkiv:<br />
Dato:<br />
Solveig Skjei Knudtsen<br />
10/06292-3<br />
313-A<br />
29.8.2011<br />
Postadr: Postboks 2560, 7735 Steinkjer Telefon: 74 11 10 00<br />
Besøksadr: Seilmakergt. 2, Steinkjer Telefax: 74 11 10 51<br />
E-post: postmottak@ntfk.no<br />
Org.nr. 938 967 091 Hjemmeside: www.ntfk.no<br />
Ugradert<br />
Forskrift om samordning og tidsfrist i behandlingen av akvakultursøknaderoversikt<br />
over tidsbruk<br />
Vi viser til brev av 18.8.2011 (Deres ref.200901021-/TA).<br />
Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong> sender som forespurt en oversikt over registrert tidsbruk jfr.<br />
§ 4 i Forskrift om samordning og tidsfrister i behandling av akvakultursøknader.<br />
Oversikten innbefatter søknader som er bekreftet komplett* etter 1.9.2010, og sluttbehandlet<br />
før 29.8.2011. Kolonnen Tidsbruk, dager viser antall dager i gjennomsnitt hver instans har<br />
brukt på sin saksbehandling.<br />
Instans Tidsbruk, dager<br />
Fiskeridirektoratet Region Trøndelag 40<br />
Mattilsynet DK Namdal 97<br />
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 44<br />
Kommunene 100<br />
Kystverket Midt-Norge 63<br />
Nord-Trøndelag Fylkes<strong>kommune</strong> (videresending) 4<br />
Nord-Trøndelag Fylkes<strong>kommune</strong> (sluttbehandling) 7<br />
Gjennomsnittlig total saksbehandlingstid for akvakultursøknader i Nord-<br />
Trøndelag var på 24 uker i perioden 1.10.2010-29.8.2011.<br />
Med hilsen<br />
Solveig Skjei Knudtsen<br />
Rådgiver<br />
* Komplett søknad som beskrevet i veileder, samt at en eventuell KU-vurdering er gjort av alle<br />
instanser.
Kopi:<br />
Fiskeridirektoratet Region Trøndelag<br />
Mattilsynet - Distriktskontor for Namdal<br />
Fylkesmannen i Nord- Trøndelag<br />
Kystverket Midt-Norge<br />
Leka <strong>kommune</strong><br />
Namsos Kommune Flatanger <strong>kommune</strong><br />
Fosnes <strong>kommune</strong><br />
Nærøy <strong>kommune</strong><br />
<strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong><br />
Namsos <strong>kommune</strong><br />
Side 2
Fra: Solveig Skjei Knudtsen[solveig-skjei.knudtsen@ntfk.no]<br />
Mottatt: 30.08.2011 11:03:10<br />
Til: vikna<br />
Tittel: Forskrift om samordning og tidsfrist i behandlingen av akvakulturs knader -oversikt over tidsbruk i<br />
Nord-Tr ndelag<br />
Att. FKD v/Thomas Andreassen el. Martin Bryde<br />
Kopi Att.<br />
Mattilsynet DK Namdal<br />
Fylkesmannen i Nord-Tr ndelag<br />
Kystverket Midt-Norge<br />
Fiskeridirektoratet Region Tr ndelag<br />
Namsos <strong>kommune</strong><br />
N r y <strong>kommune</strong><br />
<strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong><br />
Fosnes <strong>kommune</strong><br />
Flatanger <strong>kommune</strong><br />
Leka <strong>kommune</strong><br />
Se vedlegg.<br />
Med vennlig hilsen<br />
Solveig Skjei Knudtsen<br />
R dgiver akvakulturforvaltning<br />
Nord-Tr ndelag fylkes<strong>kommune</strong>, RUA<br />
Tlf: 74 11 12 47<br />
Mobil: 93 22 40 39<br />
E-post: solveig-skjei.knudtsen@ntfk.no<br />
file://\\ephorte\DokumentLager$\Prod\2011\08\30\43334.HTML<br />
Side 1 av 1<br />
30.08.2011
Aud Lindseth<br />
Fra: Linn Jeanette Ofstad [linn.ofstad@museetmidt.no]<br />
Sendt: 26. september 2011 15:51<br />
Til: 'Alf Ebbe Andersen'; anne-grete.eriksen@kysthotellet.no; 'Annette Pettersen';<br />
'Asplia ; 'Ebbing Trygve'; 'Einvika Overnatting'; 'Ellen Hennissen'; 'Løvøen Gård';<br />
'Namdal AkvasenterAS'; 'Nordøyan 2'; 'Nordøyan AS'; post@bogen-feriehus.no;<br />
post@kysthotellet.no; post@leka-camp.no; post; post@viknanett.no;<br />
postmottak@naroy.<strong>kommune</strong>.no; 'Rørvik rorbuer'; 'Siglurd'; 'Skjærgårdscamping';<br />
'Stian Holmen'; 'Strømlinjen'; Vertshuset Herlaug'; '<strong>Vikna</strong> Næringsforening';<br />
'Wærem Hyttegrend'<br />
Emne: Foreningen Namdalskysten<br />
Vedlegg: Protokoll STYREMØTE 27 05 11.pdf<br />
Hei alle sammen!<br />
Og vel overstått sommersesong. Jeg håper dere har hatt en god og lønnsom sesong! De av dere jeg har snakket med<br />
sier at sommeren har vært bra besøkt. Setter stor pris om flere kan melde tilbake hvordan sommeren har vært.<br />
Statistikken for reiselivet generelt i Namdalen de første syv månedene har ikke vært bra, så det hadde vært fint å se<br />
om dette også gjelder oss på kysten eller om vi kan vise en mer positiv utvikling enn resten av området.<br />
Foreningen Namdalskysten har det siste halve året jobbet med å posisjonere oss i forhold til resten av Trøndelag<br />
gjennom deltagelse i ulike <strong>møte</strong>r og prosjektgrupper. Gjennom markedsrådet er vi med på å komme med innspill til<br />
bruken av markedsmidlene som fylkes<strong>kommune</strong>ne bevilger til Trøndelag Reiseliv. Med bakgrunn i en god utvikling<br />
på det arbeidet som gjøres fikk Trøndelag Reiseliv økt sine rammer fra 4,4 mill til 6,1 millioner inneværende år. Skal<br />
disse midlene komme også oss til gode er det viktig å synliggjøre våre behov.<br />
I tillegg er vi også medlem i ulike utviklingsprosjekt; Fyrtårnsprosjektet Kyst og Kystkultur, prosjektet "Felles<br />
nettportal for Namdalen" samt et prosjekt som skal se på ulike alternativer for videreføring av det tidligere<br />
reiselivsnettverket i Namdalen. Dette er spennende arbeid og dere vil bli informert om utviklingen her etter hvert.<br />
Dersom noen har konkrete spørsmål er det bare å ta kontakt.<br />
Alle har tidligere fått utsendt vedtatte markedsplan med de markedsaktiviteter vi har prioritert for inneværende år.<br />
Angående messer i Tyskland i november og desember er vi hittil ikke påmeldt. Dersom vi skal ha mulighet til å være<br />
tilstede på messene, er vi avhengige av at noen innefor de ulike bedriftskategoriene har anledning til å koordinere<br />
og delta på messene. Vi har fortsatt anledning til å melde oss på messene i Tyskland (Magdeburg og Hannover), men<br />
det haster med en påmelding. Jeg ber derfor om tilbakemelding snarest dersom noen av fisketurismebedriftene<br />
har anledning til å påta seg dette ansvaret slik at Namdalskysten blir representert her også i år.<br />
Ellers kan jeg informere om at vi skal ha et nytt styre<strong>møte</strong> i foreningen i løpet av oktober. Vedlagt følger referat fra<br />
forrige styre<strong>møte</strong> som ble avholdt i mai. Det er også ønskelig at vi får gjennomført et medlems<strong>møte</strong> før jul der blant<br />
annet Renate Strand fra Nyskaping og utvikling Ytre Namdal ønsker dialog med medlemmene i foreningen. Jeg tar<br />
gjerne imot innspill på dato og arena for et slikt medlems<strong>møte</strong><br />
Ønsker dere en fortsatt fin høstdag!<br />
Med vennlig hilsen<br />
Linn Jeanette Ofstad<br />
Styreleder Foreningen Norndalskysten<br />
Tlf: 488 80 026
-<br />
PROTOKOLL<br />
STYREMØTE I FORENINGEN NAMDALSKYSTEN<br />
Føl ende var tilstede:<br />
Linn Ofstad (styreleder), Steinar Aspli (styremedlem), Tron Nogva (vara), Anne Grete Eriksen<br />
(inn som vara på kort varsel)<br />
Meldt forfall: Trygve Ebbing, Arnfinn Holand, Frode Hansen (meldte forfall samme dag)<br />
Ikke møtt: Stian Holmen<br />
Fredag 27. mai 2011 kl. 12.00<br />
Sted: Berggården gamle handelssted, Rørvik<br />
01.2011 Referatsaker<br />
a. Status for" Fyrtårnsgruppen for kyst og kystkultur"<br />
b. Status arbeid med felles nettportal for opplevelsesnæringen i hele Namdalen<br />
c. Referat fra dialog<strong>møte</strong>t den 06.05.11 med Trøndelag Reiseliv<br />
Behandling og vedtak:<br />
1. Styreleder orienterte styret om arbeidet i gruppen så langt:<br />
Gruppen skal arrangere en fisketuristkonferanse — rundt 23.nov Tema: Sikkerhet<br />
som konkurransefortrinn<br />
Det jobbes med utarbeidelse av en fisketuristbrosjyre — til distribusjon.<br />
Markedsprioritering 2012-2013 — innspill markedsplan Trøndelag Reiseliv<br />
1. Turne fiskeklubber i Tyskland<br />
2. Nytt marked — Russland<br />
3. Messer: Magdeburg og VISMA — fisketurist<br />
4. Messer: Norge og Nederland - rundreise<br />
5. Roadshow i Nederland sammen med KLM<br />
6. Delta i pakker som presenteres på onlinebooking<br />
2. Styreleder orienterte kort om sin deltagelse og det arbeidet som hittil er gjort:<br />
Dette er et halvårlig prosjekt som i løpet av 2011 har som hovedmål å få etablert<br />
visitnamdalen.com, som skal være Namdalens offisielle nettportal. Denne<br />
portalen skal integreres i nasjonal booking gjennom selskapet Trøndelag Booking,<br />
som er Trøndelag Reiselivs nyetablerte bookingselskap.<br />
Nettportalen skal ha bookbare produkter fra hele reise- og opplevelsesnæringa i<br />
Namdalen<br />
3. Styreleder henviser til eget referat fra <strong>møte</strong>t
-<br />
02.2011 Inns iii markedsaktiviteter 2012<br />
I forbindelse med markedsråds<strong>møte</strong>t der Foreningen Namdalskysten er representert ved<br />
styreleder, er det bedt om innspill fra de ulike regionene på hvilke markedsaktiviteter vi<br />
ønsker Trøndelag Reiseliv skal prioritere i 2012.<br />
For markedsaktiviteter 2011 se:<br />
htt : www.trondela .com site brans.e index. h ?c=3&kat=Markedsaktiviteter<br />
Behandling og vedtak:<br />
Ulike tiltak som vil gange de ulike medlemmene i Foreningen Namdalskysten ble diskutert.<br />
Styret ønsket å se ut fra egen markedsplan hvilke aktiviteter vi ser det hensiktsmessig å<br />
inngå et samarbeid med andre. Ut fra denne diskusjonen kom styret frem til følgene<br />
aktiviteter som ønskes prioritert i Trøndelag Reiselivs markedsplan 2012:<br />
1. Messedeltagelse:<br />
Tyskland: Magdeburg<br />
Nederland: VISMA Utrecht<br />
Norge: Lillestrøm<br />
2. Fokus på målgruppene fisketurisme og rundreiseturisme<br />
3. Workshop: I Trøndelag for nærmarkedet — lag/foreninger/bedrifter<br />
4. Foreningen Namdalskysten ønsker å understreke overfor Trøndelag Reiseliv at når de er<br />
med i ulike markedsaktiviteter, er det viktig at de benytter den kompetansen som sitter<br />
ute i de ulike bedriftene. Våre selgere ute i verden må ha kunnskaper om produktene og<br />
denne kunnskapen er best hos de ulike aktørene som driver i næringen.<br />
03.2011 Intern or aniserin av Forenin en Namdalsk sten — kasserer sekretariat.<br />
For å fylle de oppgaver som forventes av foreningen med hensyn til pleie av<br />
medlemsbedrifter, <strong>kommune</strong>r samt å følge opp arbeidet generelt i reiselivs-Trøndelag, har vi<br />
i Foreningen Namdalskysten et behov for å fordele ansvarsoppgaver eller eventuelt sette<br />
bort noen praktiske oppgaver til et sekretariat. Styret må vedta organisering av foreningens<br />
arbeid med oppgavefordeling og finansiering av disse.<br />
Viser til tidligere organisering der foreningen hadde et sekretariat som tok en del av<br />
oppgavene knyttet til: - innkalling og organisering av <strong>møte</strong>r, adm. Oppgaver, oppfølging og<br />
iverksetting av styrtevedtak, budsjett og informasjon til medlemmene. I tillegg operative<br />
oppgaver som: informasjonskontor, foretningens forretningsadresse / kontaktadresse og<br />
versskap, drift av internettløsning<br />
Hvilke oppgaver ønskes det at foreningen utfører og hvem utfører disse? Hvordan<br />
finansiere dette?
Behandling og vedtak.<br />
Styret ser behov for å avklare intern organisering/arbeidsfordeling ved et senere styre<strong>møte</strong>.<br />
Inntil da bes styreleder å prioritere å bruke tid til å representere foreningen i de reiselivsfora<br />
der det viktig at Namdalskystens stemme blir hørt. I tillegg bes styreleder ta hånd om de<br />
forefallende oppgaver i foreningen knyttet opp mot kassererrolle, informasjon, vertskap<br />
med mer som måtte dukke opp inntil videre arbeidsfordeling er bestemt.<br />
04. 2011 Or aniserin å namdalsk sten o mot tr ndersk or aniserin .<br />
Trøndelag reiseliv ønsker at reiselivet i Trøndelag skal bestå av færre og større enheter /<br />
destinasjoner. I den sammenhengen er Foreningen Namdalskysten utfordret til å definere<br />
hvordan vi ser for oss organisering av Namdalskysten opp mot andre enheter i Trøndelag.<br />
Det er skissert ulike muligheter:<br />
1. Foreningen Namdalskysten inngår i et større samarbeid i Namdalen som mest<br />
sannsynlig kommer ut av Namdalsnettverket.<br />
2. Foreningen Namdalskysten inngår i et større samarbeid med kyst<strong>kommune</strong>ne i<br />
Kysten er klar området<br />
3. Delt modell: samarbeid med begge enhetene<br />
Behandling og vedtak:<br />
Styreleder redegjorde for de ulike alternativene:<br />
1. Destinasjon Namdalen<br />
I etterkant av prosjektet Reiselivsnettverk Namdalen er det som en oppfølging av<br />
dette søkt inn et forprosjekt for å se på muligheten for å etablere et kontinuerlig<br />
reiselivsnettverk / destinasjonsselskap for bedriftene i Namdalen. Linn Ofstad og<br />
Trygve Ebbing sitter begge i arbeidsgruppen for prosjektet. Det har ikke vært avholdt<br />
noen <strong>møte</strong>r enda.<br />
2. Kysten er klar — destinasjonsselskap i kyst<strong>kommune</strong>ne i Sør-Trøndelag<br />
11 <strong>kommune</strong>r på Sør-Trøndelagskysten etablerer et destinasjonsselskap innen 1. juli.<br />
Dette selskapet skal ha 2 ansatte og skal være operativt innen 01.01.12.<br />
3. Delt modell<br />
a. Vertskapsoppgaver — Namdalen<br />
b. Markedsaktiviteter — samarbeidsavtale med destinasjonsselskapet i sør<br />
Styret diskuterte vår utfordring på Namdalskysten mht dette temaet - da vi geografisk hører<br />
inn under Namdalen, mens vi tematisk står nærmere kysten i sør. Styret finner det vanskelig<br />
å kunne gi Trøndelag Reiseliv eksakt tilbakemelding på dette spørsmålet på nåværende<br />
tidspunkt, da organisering i Namdalen fortsatt er svært uavklart. Foreningen Namdalskysten<br />
kan derfor ikke nå signalisere hvilken organisering vi ønsker å anbefale våre<br />
medlemsbedrifter/<strong>kommune</strong>r å gi sin tilslutning til. Saken drøftes videre på et senere<br />
styre<strong>møte</strong>.
04.2011 Eventuelt<br />
a. Eventuell deltagelse på reiselivsstand under martnan i Trondheim.<br />
b. Deltagelse Magdeburg sammen med Fyrtårnsgruppen for Kyst og kystkultur<br />
Behandling og vedtak:<br />
a. Foreningen Namdalskysten ble forespurt om å delta en dag på et reiselivstorg under<br />
martnan i Trondheim. Utgiftene for deltagelse er 1.500,- i tillegg til reisekostnader. Det ble<br />
under generalforsamlingen bestemt å øke potten for messedeltagelse i Norge til 40.000,- for<br />
å åpne for muligheten til deltagelse på flere messearenaer nasjonalt. Styret vedtar derfor at<br />
Foreningen Namdalskysten deltar på standen til Trøndelag Reiseliv under årets martna i<br />
Trondheim. Linn Ofstad eller Anne Grete Eriksen representerer foreningen.<br />
b. Fyrtårnsgruppen for Kyst og Kystkultur har signalisert at de ønsker å delta på årets messe i<br />
Magdeburg. Styret ser det hensiktsmessig med et godt samarbeid langs kysten av Trøndelag<br />
og ønsker å være representert på felles stand sammen med resten av medlemmene i<br />
fyrtårnsgruppen for kyst og Kystkultur dersom de skal delta på fisketuristmessen i<br />
Magdeburg.
Fylkesmannen<br />
Nord-Trøndelag<br />
Saksbehandler: Tore Wist<br />
Tlf. direkte: 74 16 80 47<br />
E-post: twi@fmnt.no<br />
Kommunene i Nord-Trøndelag<br />
Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 74168000<br />
Postboks 2600 Statens hus Telefax: 74168053<br />
7734 Steinkjer Strandveien 38 Org.nr.: 974 772 108<br />
Deres ref.: Vår dato: 22.08.2011<br />
Vår ref.: 2010/6301<br />
Internett: www.fmnt.no<br />
Arkivnr: 350-<br />
Oppdatering av prioritetslister til bruk av NTE Nett AS i en evt. Al>f--knapphetssituasjon<br />
på elektrisk kraft - Utsendelse av referater etter<br />
<strong>møte</strong>r i <strong>kommune</strong>ne vinteren/våren 2011<br />
Vi viser til vårt brev datert 25. oktober 2010 vedrørende oppdatering av prioritetslister som<br />
NTE Nett AS kan bruke i en evt. knapphetssituasjon på elektrisk kraft. 1 brevet ble det<br />
anmodet om et <strong>møte</strong> mellom den enkelte <strong>kommune</strong>, NTE Nett AS og Fylkesmannen for å<br />
orientere om gjeldende systemer for kraftrasjonering samt påføre korrekt prioritet på<br />
kommunale kraftabonnementslister. Påføring av korrekt prioritet skjedde med utgangspunkt i<br />
sentralt fastsatt prioritering som er slik:<br />
1. Liv og helse (helseinstitusjoner).<br />
2. Vitale samfunnsinteresser innenfor administrasjon og forvaltning, informasjon,<br />
sikkerhet, infrastruktur, forsyninger osv.<br />
3. Næringsliv og berørte økonomiske interesser.<br />
Prioritetslistene vil være retningsgivende for hvordan NTE Nett AS kan gjennomføre tvangsmessig<br />
utkobling av elektrisk kraft i en knapphetssituasjon hvor alle andre spare-/<br />
rasjoneringstiltak er brukt opp på forhånd.<br />
Møtene ble gjennomført i løpet av vinteren/våren i år, og vedlagt følger referat etter <strong>møte</strong>ne<br />
slik at den enkelte <strong>kommune</strong> kun får referat fra <strong>møte</strong>.<br />
Vi understreker at de gjennomførte oppdateringer kun representerer en første datainnsamling<br />
og at NTE Nett AS med det som grunnlag, vil gjennomføre simuleringer i nettet for å finne ut<br />
om de oppdaterte prioritetslistene vil være tilstrekkelig til å oppnå ønsket spareeffekt. Hvis<br />
dette ikke er tilfelle, må ytterligere tiltak planlegges.<br />
Som kjent skal Fylkesmannen gjennomføre et seminar for rådmenn og andre kommunale<br />
beredskapskoordinatorer den 8. september. NTE Nett AS har fått en programpost på<br />
seminaret for å orientere om status i simuleringsarbeidet og planleggingen for øvrig.<br />
e-post: postmottak@fmnt.no<br />
,
ed hilsen<br />
Tore Wist (e.f.)<br />
Fylkesberedskapssjef<br />
Kommunalavdelingen<br />
Vedlegg: Møtereferat<br />
Kopi til:<br />
NTE Nett AS<br />
Side 2 av 2<br />
Denne statusen vil være utslagsgivende for om planleggingsarbeidet vil måtte intensiveres<br />
eller ikke.
Oppdatering av prioritetslister for sonevis utkobling ved en evt. knapphet<br />
på elektrisk kraft — Referat etter <strong>møte</strong> mellom NTE Nett AS, <strong>Vikna</strong><br />
<strong>kommune</strong> og Fylkesmannen<br />
Hensikt: Orientere om kraftsituasjonen, mulige tiltak som myndighetene kan<br />
iverksette forut for en evt. rasjoneringssituasjon og selve<br />
gjennomføringen av en evt. rasjonering. Deretter oppdatering av<br />
prioritetslister for sonevis utkobling.<br />
Kommune: <strong>Vikna</strong><br />
Dato: 11. januar 2011.<br />
Deltakere: Rådmann Roy-Harald Ottesen, <strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
Avdelingsingeniør Erik Jakobsen, teknist etat, <strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
Prosjektleder Frode Molden, NTE Nett AS.<br />
Rådgiver Lars Libach, Fylkesmannen.<br />
Frode Molden leverte ut en lysbildepresentasjon over kraftsituasjonen og rasjoneringsregelverket.<br />
I tillegg leverte han også ut en -Veiledning for rasjonering i kraftsystemer utarbeidet<br />
av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Han presiserte at orienteringen hans tok<br />
utgangspunkt i de to dokumentene.<br />
Selve orienteringen inneholdt følgende tema/punkter:<br />
Alle kraftselskaper er pålagt av NVE å ha planer for utførelse av rasjonering, NTE ser<br />
det nødvendig å utføre revisjon på den delen av rasjoneringsplanen som går på<br />
-"sonevis rullerende utkobling".<br />
For selve utførelsen av en rasjonering vil det forligge tre planer, en plan for<br />
kvoterasjonering for å oppnå hhv. 30, 50 og 70% reduksjon av forbruket og en plan for<br />
sonevis utkobling for å oppnå samme målsetting om 30, 50 og 70% reduksjon.<br />
Sonevis utkobling vil bli iverksatt hvis kvoterasjoneringen ikke gir ønsket effekt.<br />
Forut for kvoterasjonering ligger igjen utkobling av uprioritert forbruk som kan<br />
betraktes som trinn 1 i 3-trinnsraketten for rasjonering.<br />
Forut for rasjonering vil imidlertid myndighetene gjennomføre en rekke tiltak som<br />
utkobling av kjelkraft, oppstart gasskraftverk og omfattende informasjons- og sparekampanjer.<br />
Rasjonering vil med andre ord ikke bli iverksatt uten at befolkningen får<br />
en rimelig grad av varslingstid.<br />
Forut for rasjonering er kraftsituasjonen inndelt i fasene normal, stramt, anstrengt og<br />
svært anstrengt. I Nord-Trøndelag er vi nå inne i fasen stramt.<br />
Prioritering av tilgjengelig energi skal skje etter følgende overordnet hensyn:<br />
o Liv og helse (helseinstitusjoner).<br />
o Vitale samfunnsinteresser innenfor administrasjon og forvaltning, informasjon,<br />
sikkerhet, infrastruktur, forsyninger mv.<br />
o Næringsliv, og berørte økonomiske interesser.<br />
Det kan i enkelte tilfeller være hensiktsmessig å bruke deler av rasjoneringsplanene i<br />
forbindelse med feilsituasjoner.
Etter selve orienteringen ble listen over kommunale abonnementer .gjennomgått og<br />
prioritet ble anført. Likeledes ble listen over forbruksgrupper gjennomgått for å se<br />
nærmere på om andre enn kommunale virksomheter skal hensyntas.<br />
Konklusjon:<br />
<strong>Vikna</strong>s kraftforsyningsnett deler <strong>kommune</strong>n inn i 5 soner.<br />
Det er kun soner med virksomheter i prioritet 1 som blir unntatt fra utkobling. Det er<br />
allikevel av betydning å få angitt virksomheter med 2. og 3. prioritet.<br />
Utkoblingen vil skje for en periode på døgnet, eksempelvis inntil 8 timer. Deretter vil<br />
sonen igjen bli innkoblet i 8 timer. For tiden kan perioden for utkobling ikke angis<br />
med sikkerhet. Utkoblingstidene vil variere etter hvor mye forbruket må reduseres.<br />
Det ble stilt spørsmål om kornrnunebygningen, med alt av IT-systemer og informasjon<br />
om <strong>kommune</strong>ns befolkning, er å regne som prioritering iht. liv og helse. <strong>Vikna</strong><br />
<strong>kommune</strong> ønsker at <strong>kommune</strong>adminstrasjonsbygget får I. prioritet.<br />
Omsorgsboliger er ikke å betrakte som helseinstitusjoner. Det må gjøres vurderinger<br />
om omsorgskrevende pasienter i <strong>kommune</strong>n må/kan flyttes ved en<br />
rasjoneringssituasjon for å muliggjøre utkoblingen av soner.<br />
<strong>Vikna</strong> og Nærøy <strong>kommune</strong> har felles samarbeid om vannforsyningen. <strong>Vikna</strong> er en<br />
industri<strong>kommune</strong> der fiskenæringen har et stort behov for ferskvann.<br />
Vannforsyningen er styrt av pumpestasjoner der det enkelte steder finnes<br />
beredskapsordninger som tåler periodevis utkobling. Pumpestasjoner finnes stort sett i<br />
alle soner og at noen av disse er uten strøm i perioder av døgnet ser ut til å være<br />
uungåelig ved rasjonering.<br />
Prioriteringslistene og utkoblingsplanene vil bli kvalitetssikret.<br />
Kommunen vil få tilgang på de reviderte rasjoneringsplaner.<br />
Steinkjer, 23. februar 2011<br />
Lars Libach<br />
Referent
Aud Lindseth<br />
På bakgrunn av dette <strong>møte</strong>t tillater vi oss å gi <strong>kommune</strong>ne følgende råd (foreløpig):<br />
Etabler et nært og tett samarbeid mellom <strong>kommune</strong> og politi.<br />
/131U,<br />
hovi<br />
()Z)<br />
Fra: Roy Harald Ottesen<br />
Sendt: 2. september 2011 14:34<br />
Til: Aud Lindseth<br />
Emne: VS: 1% MC-KLUBBER - KRIMINALITET - RÅD TIL KOMMUNENE<br />
l< nd2, d<br />
Fra: Einar 3ohan 3akobsenIsnailto:EinarJohan.Jakobsen:d ks.noj<br />
Sendt: 2. september 2011 14:07<br />
Til: alf daniel moen; Alf Robert Arvasli; Anne Marit Mevassvik; Annikken Kjær Haraldsen; Arve Haug (E-post); Bjørg<br />
Tingstad; Bjørn Arild Gram (Ljorn -arild.gram steinkjer.<strong>kommune</strong>.no); Bjørn Iversen ; Bård Langsåvold (E-post); Carl<br />
Ivar Køppen (E-post); Einar Strøm(einar.strom leksvik.<strong>kommune</strong>.no); Erik Seem (E-post); Frank Cgristiansen; Frode<br />
Revhaug; Gunnar Viken; Johan Arnt Elverum (E-post); Johannes Sandstad; Jostein Hildrum (E-post); Kari Ystgård;<br />
Karin Søraunet; Lars Otto Okstad (E-post); Magnar Namsvatn; Morten Stene; Ole Tronstad; Reidar Lindseth (E-post);<br />
Robert Svarva; Steinar Aspli (E-post); Steinar Lyngstad (E-post); Tor Erik Jensen; Vigdis Hjulstad Belbo (E-post);<br />
Anne Støckert Hagen; Arne Ketil Auran; Arnt Wendelbo; Erlend Myking ; Geir Staldvik (E-post); Hege Sørlie ; Henrik<br />
Vinje (E-post); Inge Fornes; 3acob Br. Almlid (E-post); Jon Arve Hollekim; Jostein Grimstad; Karl Audun Fagerli (Epost);<br />
Kjell Fosse (E-post); Lars H. Daling; Ola Stene (E-post); Ole Jørgen Rødøy (E-post); Reidar Viken (E-post);<br />
Roar Pedersen (E-post); Roy Harald Ottesen; Rune Strøm ; Rønnaug Aaring; Svein Helland (E-post); Torunn<br />
Austheim; Trond Stenvik; Truls Eggen (E-post)<br />
Kopi: Marit Moe; 'Tomas Iver Hallem (tomas.i.hallem verdal.<strong>kommune</strong>.no); Ole Gunnar Kjøsnes; Yngve Carlsson;<br />
Geir Sønstebø<br />
Emne: 1% MC-KLUBBER - KRIMINALITET - RÅD TIL KOMMUNENE<br />
Hei.<br />
I Danmark er kriminalitet knyttet til MC-klubber definert som det største kriminalitetsproblemet. Dette gjelder noen<br />
få klubber (1%-klubbene).<br />
Som dere har sett i pressen har dette vært en stor sak i Leksvik hvor Leksvik <strong>kommune</strong> har stillt seg i spissen for å<br />
unngå etablering av 1%Mc-klubben Mongols innenfor <strong>kommune</strong>ns grenser.<br />
KS Nord Trøndelag inviterte på den bakgrunn ordfører i Leksvik, politimesteren i NT og NAV-direktøren i NT til et<br />
<strong>møte</strong> for a) ta del i Leksviks erfaringer så langt og b) utarbeide noen enkle råd til <strong>kommune</strong>ne.<br />
Viktig at ordfører fronter problemstillingen utad og at det er tett og god dialog med mulige utleiere/selgere av<br />
eiendommer. Kan en hindre at slike klubber etablerer seg sa er det det beste forbyggende tiltak<br />
Mobilisere lokalbefolkningen mot etablering f.eks via folke<strong>møte</strong>, velforeninger m m. Synliggjør at dette ikke er<br />
noen snille gutter. Disse klubbene har sine egne lover og regler og har uttalt at de ikke innretter seg etter<br />
norske lover og regler.<br />
En tydelig signalisering at en slik etablering ikke er ønskelig.<br />
Bruk av plan- og bygningslov, krav til bruksendring, reguleringsendring m.m.<br />
Er det en klubb som har fatt et fotfeste er streng skjenkekontroll og branntilsyn et virkemiddel <strong>kommune</strong>n har.<br />
KS sammen med Justisdepartementet og Det kriminalitets forebyggende råd(Kråd) er i starten på et arbeid med<br />
å lage en veileder til <strong>kommune</strong>ne om MC-kriminalitet. Målsetningen er at veilederen skal være ferdig februar<br />
2012.
KS NT vil komme med forslag til saksframlegg og forslag til vedtak i det enkelte <strong>kommune</strong>styre seinere i høst.<br />
Bakgrunnen for dette er kort og godt at ingen <strong>kommune</strong> kan føle seg trygg for å ikke få slike etableringer.<br />
Ordførers rolle i slike saker er sentral og da er det viktig å ha diskutert saken på forhånd slik at ordfører har et<br />
mandat.<br />
Kontaktpersoner i KS er:<br />
Yngve Carlsson tlf. 905 17 522<br />
Geir Sønstebø tlf. 992 89 070<br />
Med vennlig hilsen<br />
Einar Jakobsen<br />
Daglig leder KS Nord-Trøndelag<br />
Office Manager<br />
Epost<br />
Telefon PhcnE:.<br />
Mobil<br />
htt fivyww.ks no<br />
KS<br />
Einar akobsen ks no<br />
(+47) 24 13 26 00<br />
(+47) 48 15 68 78<br />
KOMMUNESEKTORENS INTERESSE- OG ARBEIDSGIVERORGANISASJON<br />
2
Til diverse adressater<br />
Deres ref.:<br />
IIMOUASJOrl<br />
11ORGE<br />
Vår ref.: 2008/101322 Steinkjer, 25.08.2011<br />
Valg av nytt regionstyre for Innovasjon Norge Nord-Trøndelag<br />
Valgkomiteen ber med dette om forslag til nye styremedlemmer innen 1. oktober 2011.<br />
Valgkomiteen, som er oppnevnt av Innovasjon Norges hovedstyre består av Inge Fornes,<br />
administrasjonssjef i Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>, leder, Torunn Austheim, rådmann i Steinkjer<br />
<strong>kommune</strong>, og Helga Stavrum Opheim, bonde.<br />
Det nåværende styret (oppnevnt for perioden 2010-2011) består av:<br />
Direkte valgt av fylkes<strong>kommune</strong>n: Fylkesråd ingvild Kjerkol , styreleder, og fylkesråd Tor Erik<br />
Jensen.<br />
Oppnevnt av hovedstyret: Nils Martin Williksen, nestleder, Rune Hallstrøm, Siw- Ellinor<br />
Aagård, Kristine Daling Sakshaug, Trine Hasvang Vaag og Kjetil Myran.<br />
Styremedlemmenes funksjonstid er to år med mulighet for gjenoppnevnelse slik at samlet<br />
funksjonstid kan utgjøre maksimalt 4 perioder. For det nye styret vil oppnevningen gjelde fram til<br />
utgangen av 2013.<br />
Styret skal bestå av inntil 8 medlemmer, hvorav 2 velges direkte av fylkes<strong>kommune</strong>n.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ns representanter vil bli valgt så snart som mulig etter fylkestingsvalget<br />
12. september. Valgkomiteen har fått i oppdrag fra hovedstyret å foreslå de øvrige 6 kandidatene og<br />
skal legge fram en begrunnet innstilling for et helhetlig og kompetent styre. Hovedstyret vil foreta<br />
den endelige oppnevningen i <strong>møte</strong> den 17. november.<br />
Valgkomiteen skal i sitt arbeid etterstrebe en sammensetning av det regionale styret som ivaretar<br />
Innovasjon Norges behov for kunnskap og erfaring innenfor næringsutvikling, innovasjon,<br />
internasjonalisering og profilering:<br />
Styret bør inneha god kunnskap om regionalt næringslivs muligheter og utfordringer<br />
Styret må ivareta en hensiktsmessig geografisk representasjon<br />
Aksjelovens bestemmelser om representasjon av begge kjønn i styrer skal følges, jf.<br />
Aksjelovens § 20-6. Innovasjon Norge skal ha fire medlemmer av hvert kjønn i styret<br />
(forutsatt 8 medlemmer.)<br />
.
Styreleder og nestleder skal ha ulikt kjønn. Innovasjon Norge tilstreber større andel<br />
kvinnelige styreledere.<br />
Minst ett styremedlem skal velges blant kandidater foreslått av primærnæringene.<br />
Det regionale styret skal samlet sett ha relevant bakgrunn fra næringslivet.<br />
Valgkomiteen skal identifisere og innhente forslag til aktuelle kandidater fra blant annet<br />
fylkes<strong>kommune</strong>n, NHO, LO og HSH, primærnæringene, andre regionale utviklingsaktører og<br />
relevante næringslivs- og bransjeorganisasjoner.<br />
I tillegg bes <strong>kommune</strong>r og innovasjonsselskaper om å komme med innspill til kandidater.<br />
På bakgrunn av dette ber vi om forslag til kandidater innen 1. oktober, helst vedlagt CV og<br />
begrunnelse for forslaget.<br />
Forslaget sendes til komiteens sekretariat: Innovasjon Norge Nord-Trøndelag, postboks 2567,<br />
7735 Steinkjer eller på e-post til ulrik.hammervold@innovasjonnorge.no.<br />
Med vennlig hilsen<br />
/<br />
Inge Fornes<br />
Valgkomiteens leder<br />
ririmer7p<br />
rd"<br />
Direktør Innovasjon Norg N-T<br />
Valgkomiteens sekretær
www.mot.no<br />
Fersk undersøkelse og evalueringsrapport om MOT<br />
"Sjelden man finner så mange positive effekter i en rapport"<br />
Ungdommer på MOT-skoler har mer selvtillit, optimisme og mot<br />
Tre ganger flere på "IKKE-MOT-skoler" som i 10. klasse ikke har en eneste venn<br />
Ungdommer på MOT-skoler er bedre til å si nei og stå i mot gruppepress<br />
Ungdommer på MOT-skoler er bedre til å bry seg<br />
Totalutvikling BRY SEG blant ungdommer:<br />
3,7<br />
3,65<br />
3,6<br />
3,55<br />
3,5<br />
3,45<br />
3,4<br />
3,35<br />
3,3<br />
3,25<br />
8.klasse host'08<br />
10.klasse vår'll<br />
PROBA Samfunnanalyse har laget en evalueringsrapport av MOT i ungdomsskolen, som ble ferdig i<br />
september 2011. Denne omfattende evalueringen er både en sammenligningsundersøkelse og en førog<br />
etterundersøkelse.<br />
Ca 450 elever fra 21 MOT-skoler og ca 450 elever fra 21 kontrollskoler er fulgt over tre år. Første<br />
måling ble gjort høsten 2008 i 8. klasse og siste måling ble gjort våren 2011 i 10. klasse.<br />
Helsedirektoratet har gitt støtte til evalueringen i alle tre årene.<br />
PROBAs prosjektleder forteller at det er sjelden man finner så mange positive effekter i en rapport<br />
som de har gjort i evalueringen av MOT i ungdomsskolen. Prosjektlederen sier at dette er en veldig<br />
positiv rapport, som viser at MOT i ungdomsskolen har gode resultater.<br />
Kortresymé av konklusjonen i rapporten:<br />
"Vi finner at MOT har en positiv betydning for ungdommenes selvtillit, optimisme<br />
og mot. Når det gjelder elevenes oppfatning ov skole- og klassemiljØ, trivsel og mobbing beskytter<br />
MOT mot de mest negative utslagene i ungdomstiden. Det er færre som trives dårlig, færre som ikke<br />
har noen venner, færre som opplever klasse- og skolemiljøet som dårlig, og færre som blir mobbet<br />
ofte."<br />
Tall hentet fra grafene i rapporten viser også:<br />
70 % flere på sammenligningsskoler som i 10. klasse ikke trives noe særlig eller ikke i det hele<br />
tatt i friminuttene<br />
% flere på sammenligningsskoler som i 10. klasse blir mobbet flere ganger i uken<br />
% flere på sammenligningsskoler (i 10. klasse) røyker hver dag eller 1 — 5 dager i uken<br />
% færre ungdommer på MOT-skolene hadde i begynnelsen av 8. klasse drukket så mye<br />
alkohol at de var synlig beruset/full<br />
MOTs utfyllende kommentarer til rapporten ligger på følgende link:<br />
htt : www.mot.no ?side=11367&n het=98990552&title=Vitenska eli evaluerin 2008 2011<br />
Der ligger også link til hele PROBA-rapporten på 80 sider.<br />
Geir Nesset<br />
Administrativ leder, MOT Kontaktinfo: getr@mot.no , tlf 90 12 88 12<br />
MOT har livet til ungdom i sentrum<br />
MOT bevisstgjør ungdom til å ta egne valg og vise mot —<br />
MOT til å leve. MOT til å bry seg. MOT til å si nei<br />
Kontrollskoler<br />
-.-MOT-sko ler<br />
t(lot -etke-
Saker til behandling:
Saker til behandling:
VIKNA KOMMUNE<br />
Postadresse Telefon Telefaks<br />
Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70<br />
7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.<strong>kommune</strong>.no<br />
Saksnr.: 2008/208-116<br />
Arkiv: 223<br />
SAKSFRAMLEGG<br />
Dato: 26.09.2011<br />
Saksbehandler/Tlf: Roger Andersen / 74 39 33 13<br />
Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato<br />
125/11 Formannskap 18.10.2011<br />
Stiftelsen Remmastraumen - Søknad om økonomisk støtte.<br />
Vedlagte dokumenter:<br />
1 Stiftelsen Remmastraumen - Forsespørsel om bidrag til restaurering av<br />
kulturminnet Remmastraumen.<br />
Dokumenter ikke vedlagt:<br />
- Ingen.<br />
RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:<br />
<strong>Vikna</strong> formannskap vedtar:<br />
1. Søknad fra Stiftelsen Remmastraumen om økonomisk støtte til restaurering<br />
avslås.<br />
2. Avslaget begrunnes med <strong>kommune</strong>ns stramme økonomiske situasjon og at det<br />
ikke er avsatt midler til formålet i <strong>kommune</strong>ns årsbudsjett for 2011.
SAKSGRUNNLAG<br />
Søknad/henvendelse datert 27.08.2011.<br />
SAKSOPPLYSNINGER<br />
Stiftelsen Remmastrauman søker om økonomisk støtte til restaurering av kulturminnet<br />
Remmastrauman i Nærøy <strong>kommune</strong><br />
Arbeidet med finansieringen har ifølge prosjektleder vært langvarig og uforutsigbart med<br />
mange løpende endringer av finansieringsplanen.<br />
Det er søkt om større økonomiske bidrag fra en rekke instanser. Det er foreløpig ikke kjent hvor<br />
mye støtte som oppnås. Pr. i dag opererer prosjektet med et udekket finansieringsbehov på ca.<br />
kr. 900.000.- hvorav det meste søkes finansiert lokalt.<br />
RÅDMANNENS VURDERING<br />
Remmastraumen i Nærøy er et sjeldent kulturminne. Anlegget ble bygget tidlig på 1900-tallet for<br />
å hjelpe til med at småbåter kunne forsere tidevannstrømmene i hver ende av en smal terskelfjord<br />
med utløp i begge ender. Nærøy <strong>kommune</strong> har overtatt anlegg fra Kystverket og ønsker å bevare<br />
det, samt å benytte det i friluftsammenheng og reiseliv. Sammen med Nærøy middelalderkirke er<br />
Remmastraumanlegget et av to nasjonalt interessante kulturminner i <strong>kommune</strong>n.<br />
Da det ikke er avsatt midler til slikt formål i <strong>kommune</strong>ns årsbudsjett for 2011 og rådmannen kan<br />
derfor ikke ut fra <strong>kommune</strong>ns stramme økonomi anbefale at søknaden i<strong>møte</strong>kommes.<br />
KONKLUSJON/TILRÅDING<br />
Som forslag til vedtak.<br />
Rørvik, 03.10.2011<br />
Roy H. Ottesen<br />
rådmann<br />
2
Aud Lindseth<br />
Fra: Roy Harald Ottesen<br />
Sendt: 27. juli 2011 1535<br />
Til: Aud Lindseth<br />
Emne: VS: Bidrag til restaurering av kulturminnet-Remmastrauman<br />
Vedlegg: Bidrag til Remmastrauman, juli 2011.pdf-<br />
Fra: Per Arne Sørli mailto: asorlifi,online.no<br />
Sendt: 27. juli 2011 15:28<br />
Til: 'Aksel Kirkeby-Garstad'; 'Alf Harry Karlsen'; =?iso-8859-1?Q?'spar.otters=F8y=4Ongbutikk.net'?=@mail47.nsc.no;<br />
'Anne Grete Walaunet'; 'Anne Støckert Hagen'; anne- rete.enksen,dk sthotellet.no; 'Annemor Korsnes'; 'Arnt M.<br />
Wendelbo'; 'Arve Haug'; 'Aslaug Hestø'; 'Bente Eiternes'; birger.aarmo4namdalsavisa.no; 'Bjørn Egil Sørensen'; Bjørn<br />
Jensen; 'Bjørn Ola Holm'; 'Brynjar Karlsen'; Dag Roar Opdal; 'Bård Flasnes'; 'Dagfinn Eriksen'; 'Eirik Wahl'; 'Elin Karin<br />
Kristiansen'; 'Oddny Hamnes'; 'Erling Hansen'; 'Espen Luritzen'; 'Eva K. Nubdal'; 'Frode Lauritzen'; 'Frode Setran';<br />
geirkonconline.no; 'Gretha Aarseth Nordbøe'; 'Gunnar Hemming'; gujoha5online.no; 'Gunvor Fjær'; 'Halle<br />
Sivertsen'; 'Hans Nygård'; 'Helge Hansen'; helge.hanssen dno.relacorn.no; 'Henrik Brochmann'; 'Hilmar Blikø'; 'Håvard<br />
Hernes'; 'Jan Rune Sæbø'; jane,d,vvilliksen.corn; 'Jens Petter Holand'; 'Joar Grøtting'; 'Johannes Sandstad'; 'John<br />
Bakken'; 'Johnny A. Karlsen'; 'Jonn Ivar Bergslid'; Karin Søraunet; 'Karl Mikalsen'; arnosmatdonline.no; 'Kirsti Fjær';<br />
'Kjell Skjevelnes'; kristin.dlovoengard.net; knut.fore fiskeridir.no; 'Kristin Kjønsø'; 'Lars Peder Brekk'; 'Lena Skeie';<br />
'Linn Ofstad'; liv.ciovasILd,nrk.no; rnargaret.svendsgaard@wideroe.no; 'Marit Dille'; kallestadrnaritdyahoo.no; 'Marit<br />
Holm'; 'Mauri Lappalainen'; 'Nærøy Folkebibiliotek'; 'Odd Bremnes'; 'Odd Jarle Fjeldstad'; 'Oddny Hamnes'; 'Odd-<br />
Steinar Olsen'; 'Ole Holm'; 'Otto Kjøglum'; 'Petter Stevik'; 'Ragnar Klingen'; 'Randi Fiinne'; 'Randi Klingen'; 'Reidar<br />
Åsen'; 'Reinert Eidshaug'; 'Rita Blikø Holthe'; Rita Nordheim; roger.norhem„pederseftd'ntebb.no;<br />
ronny fornoydefolk.no; Roy Harald Ottesen; 'Runbjørg Bremset Hansen'; 'Sigmund Alsaker';<br />
sissekpedersewdnorveg.org; 'Snorre Tørriseng'; solveio-strom.rnellingsater:d ntfk.no; .5yrene-<br />
I.Holmboe'd naroy.<strong>kommune</strong>.no; 'Terje Sørvik'; 'Tom Roger Moen'; 'Tone Bråtteng'; 'Tor Ludvigsen'; Tglei<br />
Bye.NieHirigsater naroy.ko rn rn une.no; 'Torger Wahl Olsen'; Torill Kvisterø'; tmh 6 pkorn.no; 'Torunn Neerland'; Trine<br />
Kvalø; 'Trond Isak Juul'; 'Turid Bjørkmann'; 'Vegard Ramstad'; venke.thorsenxIleka.kommunc.no; 'Øystein Bjørnes'<br />
Emne: Bidrag til restaurering av kulturminnet Remmastrauman<br />
Heil<br />
På vegne av Stiftelsen Remmastrauman sendes vedlagt en forespørsel om bidrag<br />
til restaurering av det unike, maritime kulturminnet Remmastrauman i Nærøy.<br />
Arbeidet med finansieringen har vært langvarig og uforutsigbart med<br />
mange løpende endringer av finansieringsplanen. Vi har fortsatt ute henvendelser<br />
om noe større økonomiske bidrag fra enkelte instanser som vi naturlig nok ikke<br />
vet resultatet på enda. Når vi oppnår tilskudd blir det ofte noe mindre beløp<br />
enn det vi søker om. Pr. i dag opererer vi derfor med et udekket finansieringsbehov<br />
på ca. kr. 900.000. Dette beløpet håper vi å kunne skaffe tilveie lokalt.<br />
Dette er en stor utfordring og vi sender derfor denne henvendelsen til både<br />
enkeltpersoner, næringsdrivende, organisasjoner og medlemmer i båtforeninger<br />
mm. i Nærøy og <strong>Vikna</strong>.<br />
Vi oppfordrer alle som mottar denne e-posten om å videreformidle forespørselen<br />
m/vedlegg til alle e-postadresser som hver enkelt har registrert.<br />
På den måten kan dette bli en storstilt innsamlingsdugnad og et felles løft som gjør<br />
at vi kan komme i mål med dette prosjektet. Som det fra mgår av vedlegget er arbeidet<br />
i gang og vil bli ferdigstilt i løpet av høsten. Med andre ord så haster det med å få denne<br />
siste delen av finansieringen på plass.<br />
Alle bidrag; store eller litt mindre, tas i mot med stor takk! Benytt kontonr. som står<br />
oppført i vedlegget. Husk å merke innbetalingen med navn.<br />
LJ
Med vennlig hilsen<br />
Per Arne Sørli<br />
Prosjektleder / finans<br />
for Stiftelsen Remmastrauman<br />
Tel.: 918 12 074<br />
2
Til :<br />
Enkeltpersoner, næringsdrivende,<br />
organisasjoner og medlemmer i<br />
båtforeninger i Nærøy og <strong>Vikna</strong><br />
Ottersøy, 14. juli 2011<br />
Vi trenger ditt & deres bidrag!<br />
Arbeidet med restaureringen av regionens<br />
helt unike, maritime kulturminne:<br />
Remmastrauman,er i gang.<br />
Stiftelsen Remmastrauman har siden februar<br />
2009 arbeidet jevnt og trutt - og til tider intenst,<br />
for å skaffe filveie finansiering til dette arbeidet.<br />
Vi har kommet så langt at vi med garanti fra<br />
Nærøy <strong>kommune</strong> kunne sette i gang anleggsprosessen<br />
nå i 2011. Anlegget skal etter planen være<br />
ferdig i løpet av september i år.<br />
Dette har mange ventet på - LENGE!<br />
Restaureringen har en samlet kostnad på ca. kr. 7,3 mill. ekskl. mva.<br />
Av dette beløpet er det skaffet tilveie kr. 4,6 mill, i diverse offentlige tilskudd og<br />
ca. kr. 1,8 mill, i forskjellige private tilskudd. Vi mangler med andre ord fortsatt<br />
rundt kr. 900.000 før vi er i mål med finansieringen. Etter å ha gått mange og<br />
lange runder med søknader til alle mulige og umulige legater, stiftelser, fond,<br />
banker ol. rundt omkring i landet + mange offentlige instanser, så ser det ut til<br />
at vi må prøve å skaffe tilveie den resterende finansieringen i regionen.<br />
Vi sender derfor denne henvendelsen til både enkeltpersoner, organisasjoner<br />
og næringsdrivende i Ytre Namdal for å be om et tilskudd, stort eller litt mindre,<br />
til ferdigstilling av prosjektet Remmastrauman.<br />
Ditt bidrag kan gis til Stiftelsens kto. nr.: 4202.20.55164.<br />
Overføring kan gjerne gjøres pr. nettbank. Husk å merke overføringen med<br />
giverens navn. Når anlegget står ferdig vil det bli laget en plakett med navn<br />
på alle som har gitt økonomiske bidrag til realiseringen av prosjektet.<br />
Alle bidrag bes innbetalt til denne kontoeninnen utgangen av august 2011.<br />
Remmastrauman og området rundt har mange kvaliteter som både lokalbefolkning,<br />
båtfolk fra distriktet og besøkende utenfra har satt pris på. Området<br />
har hatt en sterkt økende trafikk i sommersesongen de siste årene og vi ønsker<br />
at både anlegget og omgivelsene skal kunne gi gode opplevelser også i årene<br />
framover.<br />
Ditt og deres bidrag er viktig for at vi skal få realisert en fullverdig restaurering<br />
og tilrettelegging av Remmastrauman<br />
-for de neste hundre år!<br />
Med kulturminnelig hilsen<br />
fra Stiftelsen Remmastrauman<br />
Kontaktpersoner:<br />
Styreleder Ole Harry Lie, tel. 472 39 547 e-post: ole-harr@online.no<br />
Nestleder Øystein Tømmervik, tel. 905 85 703 e-post: oeytoem@online.no<br />
Prosj. leder Per Arne Sørli, tel. 918 12 074 e-post: pasorli@online.no<br />
Remmastrauman i Nærøy<br />
"deri R1 Å ornvei Ytre
VIKNA KOMMUNE<br />
Postadresse Telefon Telefaks<br />
Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70<br />
7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.<strong>kommune</strong>.no<br />
Saksnr.: 2010/269-8<br />
Arkiv: 10/3<br />
SAKSFRAMLEGG<br />
Dato: 03.10.2011<br />
Saksbehandler/Tlf: Roger Andersen / 74 39 33 13<br />
Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato<br />
126/11 Formannskap 18.10.2011<br />
Vedrørende kjøp av ca 500 kvm av eiendommen Gnr 10 Bnr. 3 på<br />
Øvergården i Rørvik.<br />
Vedlagte dokumenter:<br />
- Ingen.<br />
Dokumenter ikke vedlagt:<br />
1. F. sak 80/11 – Kjøp av Gnr 10 Bnr. 3.<br />
2. E-post datert 28.09.2011 fra teknisk etat.<br />
3. E-post datert 10.08.2011 fra Emma Wright Stubberud.<br />
RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:<br />
Formannskapet vedtar:<br />
1. Formannskapet vedtar å kjøpe ca 500 kvm. areal av eiendommen Øvergården<br />
Gnr. 10 Bnr. 3. for kr. 50.- per kvm.<br />
2. Kjøpesummen – ca kr. 25000.- finansieres med fondsmidler – kto 25310019.<br />
3. Rådmannens gis fullmakt til å foreta budsjettregulering i samsvar med dette.
SAKSGRUNNLAG<br />
Sakens dokumenter.<br />
SAKSOPPLYSNINGER<br />
<strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong> takket nei til tilbudet fra Emma Wright Stubberud om kjøp av eiendommen<br />
Øvergården Gnr 10 Bnr. 3, jfr. PS sak 80/10 i formannskapet.<br />
Wright Stubberud m. fl har nå inngått avtale med Bergheim Friluftsbarnehage om kjøp av<br />
eiendommen til en pris for kr. 75.- per kvm.<br />
RÅDMANNENS VURDERING<br />
10/694<br />
I tilknytning til eiendomsoverdragelsen har det oppstått naboprotester fra naboer i nord mot å ha<br />
uteområde for barnehagen så tett inntil seg.<br />
For å løse denne konflikten og for å sikre offentlig adkomst over <strong>kommune</strong>ns eiendom 10/694 til<br />
utmarka i området, tilrår rådmannen at <strong>kommune</strong>n kjøper ca 500 kvm (uthevet trekant) av<br />
eiendommen 10/3. Kommunen har opparbeidet en lekeplass på 10/694 og det vil være en<br />
naturlig adkomst til utmarka over denne eiendommen.<br />
Wright Stubberud tilbyr <strong>kommune</strong> å kjøpe arealet for kr. 50.- per kvm.<br />
Rådmannen tilrår at inndekning av kjøpesummen - ca kr. 25.000.- dekkes ved bruk av konto for<br />
tilfeldige utgifter.<br />
KONKLUSJON/TILRÅDING<br />
Som forslag til vedtak.<br />
Rørvik, 10.10.2011<br />
Roy H. Ottesen<br />
rådmann<br />
2
VIKNA KOMMUNE<br />
Postadresse Telefon Telefaks<br />
Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70<br />
7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.<strong>kommune</strong>.no<br />
Saksnr.: 2008/204-300<br />
Arkiv: 000<br />
SAKSFRAMLEGG<br />
Dato: 27.09.2011<br />
Saksbehandler/Tlf: Dag Roar Opdal / 74 39 33 91<br />
Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato<br />
127/11 Formannskap 18.10.2011<br />
Høringer: Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag og<br />
regional transportplan<br />
Vedlagte dokumenter:<br />
1 Høringsbrev - Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag<br />
2 Høringsdokument: Regional planstrategi for Nord-Trøndelag 2012-2016<br />
3 Regional planstrategi for Nord-Trøndelag - grunnlagsdokument<br />
4 Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag - notat - Bosettingsmønster<br />
5 Regional transportplan - høringsbrev<br />
6 Regional transportplan - planprogram<br />
7 Regional transportplan - delrapport - transportstrømmer og udekket transport behov<br />
8 Regional transportplan - delrapport - Ferjestrategi<br />
9 Regional transportplan - delrapport - Hurtigbåt<br />
Dokumenter ikke vedlagt:<br />
• Ingen<br />
RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:<br />
Formannskapet oppnevner følgende arbeidsgruppe til å komme med innspill til<br />
regional planstrategi og regional transportplan:<br />
(leder)<br />
Sekretær for gruppen er rådmannen v/ rådgiver Dag Roar Opdal.
SAKSGRUNNLAG<br />
Høringsbrev datert 30.06.11 – Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag, med<br />
utkast til Regional planstrategi 2012 – 2016 Nord-Trøndelag.<br />
Høringsbrev datert 28.06.11 – Regional transportplan, med fire tilhørende dokumenter:<br />
• Planprogram<br />
• Transporttømmer og manglende transportbehov<br />
• Ferjestrategi<br />
• Hurtigbåt<br />
SAKSOPPLYSNINGER<br />
Fylkestinget i Nord-Trøndelag har i <strong>møte</strong> 17.6.2011 vedtatt høringsutkast for regional<br />
transportplan (RTP). Dette er en felles RTP for Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og<br />
Romsdal. Planen er oversendt til høring med frist 1.1.2012.<br />
RTP består av tre dokumenter:<br />
• Transportstrømmer og manglende transportbehov<br />
• Ferjestrategi<br />
• Hurtigbåt<br />
RTP er grunnlag for helhetlige politiske prioriteringer innen transport, som har fokus på politisk<br />
virkemiddelbruk for å fremme regional utvikling, med styrking av samspillet mellom<br />
transportformene. Planen utarbeides etter et planprogram, som er lagt ut til høring sammen med<br />
regional planstrategi.<br />
Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtok i samme <strong>møte</strong> høringsutkastet for regional planstrategi<br />
for Trøndelag og Nord-Trøndelag. Også denne planen er oversendt med en høringsfrist den<br />
1.1.2012.<br />
Planstrategien består av ett dokument med to hoveddeler:<br />
Del 1 er en felles regional planstrategi for Trøndelag.. Den beskriver utfordringer og muligheter<br />
som er felles for hele Trøndelag, og som håndteres og følges opp gjennom felles planarbeid med<br />
Nord- og Sør-Trøndelag.<br />
Del 2 er en regional planstrategi for Nord-Trøndelag som beskriver sentrale utviklingstrekk,<br />
utfordringer og muligheter for det nordtrønderske samfunnet. Det inneholde en oversikt over<br />
prioriterte planoppgaver. Omfang og presisjonsnivået innenfor de ulike fokusområdene i<br />
planstrategien kan oppfattes som svært varierende. Bakgrunnen for dette er at enkelte områder<br />
skal følges opp med regionale temaplaner eller strategier.<br />
I løpet av høsten vil regionene bli invitert til direkte dialog angående regional planstrategi. I<br />
forbindelse med dette vil det også bli anledning til også å ta opp spørsmål knyttet til RTP.<br />
Høringsuttalelser bes sendt til Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>.<br />
RÅDMANNENS VURDERING<br />
Arbeidet med regional planstrategi og regional transportplan sammenfaller i tid, og henger, slik<br />
rådmannen ser det, tett sammen. Det er derfor fornuftig å nedsette en gruppe som får til oppgave<br />
og utarbeide høringsinnspill til begge disse planene med vedlagte tilhørende dokumenter.<br />
3
Rådmannen foreslår at det settes ned en politisk arbeidsgruppe, med rådmannen v/rådgiver Dag<br />
Roar Opdal som sekretær, som utarbeider et høringsinnspill fra <strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong> til hver av de to<br />
høringene.<br />
Saken sluttbehandles i <strong>kommune</strong>styret.<br />
KONKLUSJON/TILRÅDING<br />
I samsvar med forslaget til vedtak.<br />
Rørvik, 28.09.11<br />
Roy H. Ottesen<br />
rådmann<br />
4
NORD-TRØNDELAG<br />
FYLKESKOMMUNE<br />
Kommunene i Nord-Trøndelag<br />
Saksbehandler: Kirsten Haugum<br />
Saksnr.: 10/02729-18<br />
Arkiv: 712<br />
Dato: 30.6.2011<br />
Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag - høring<br />
Regional planstrategi består av ett dokument med 2 hoveddeler:<br />
tig radert<br />
Fylkestinget i Nord-Trøndelag har i <strong>møte</strong> 17.6.2011 vedtatt høringsutkast for<br />
Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag. Planstrategien oversendes<br />
til høring med frist 1.1.2012.<br />
Vedlagt følger et sett av høringsdokumentene som også finnes på fylkes<strong>kommune</strong>ns<br />
hjemmeside under følgende adresse:<br />
htt ://www.ntfk.no/Arbeidsomrader/ lan/Sider/re lanstrat.as x<br />
Del 1 er en felles regional planstrategi for Trøndelag. Den beskriver utfordringer og<br />
muligheter som er felles for hele Trøndelag, og som håndteres og følges opp<br />
gjennom felles planarbeid mellom Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag.<br />
Planarbeidet sammenfaller i tid med planarbeid for en Regional transportplan for Midt<br />
Norge. Vi benytter oss derfor av muligheten til å legge ut planprogram for en<br />
Regional transportplan for Midt—Norge samtidig (den er sendt ut i egen sending).<br />
Del 2 er en regional planstrategi for Nord-Trøndelag som beskriver sentrale<br />
utviklingstrekk, utfordringer og muligheter for det nordtrønderske samfunnet og<br />
inneholder en oversikt over prioriterte planoppgaver. Omfang og presisjonsnivået<br />
innenfor de ulike fokusområder i planstrategien for Nord-Trøndelag kan oppfattes<br />
som svært varierende. Bakgrunnen for dette er at enkelte områder skal følges opp<br />
med egne regionale temaplaner eller strategier.<br />
Planarbeidet sammenfaller i tid med arbeid for Regional plan for arealbruk og vi<br />
legger derfor ut planprogram for en Regional plan for arealbruk samtidig, denne er en<br />
del av denne høringen.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>n ber om at høringspartene i sine uttalelser skiller mellom de ulike<br />
delene av høringsdokumentet. Fylkes<strong>kommune</strong>n har som intensjon å gjennomføre<br />
en aktiv høringsprosess og vil i løpet av høsten invitere regionene til direkte dialog<br />
angående innhold og videre samhandling om planstrategien.
I tillegg følger to vedlegg med saken. Vedlegg 1 er et utkast til grunnlagsdokument<br />
som inneholder statistikk og gjeldende politikk på ulike fokusområder. Vedlegg 2 er et<br />
drøftingsnotat som omhandler utfordringer i forhold til bosettingsmønster i Nord-<br />
Trøndelag. Vedleggene er ikke en del av det høringsdokumentet, men vi mottar<br />
gjerne kommentarer også til disse.<br />
Med hilsen<br />
,<br />
Kirsten Haugum<br />
fylkesutviklingssjef<br />
Vedlegg:<br />
Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag<br />
Utkast til grunnlagsdokument<br />
Notat om bosettingsmønster i Nord-Trøndelag<br />
Side 2
Regional planstrategi<br />
2012-2016<br />
Nord-Trøndelag<br />
Høringsutkast<br />
- et ansvar for FY LK ESTI N GET<br />
i Nord-Trøndelag<br />
www.ntfk.no
LESERVEILEDNING 3<br />
INNLEDNING 4<br />
BÆREKRAFTIG UTVIKLING SOM SAMMENSATF BEGREP 4<br />
DET NASJONALE FORVENTNINGSBREVET 5<br />
DEL I - FELLES REGIONAL PLANSTRATEGI FOR TRØNDELAG 7<br />
1 INNLEDNING 7<br />
1.1 NOEN FAKTA OM TRØNDELAG 7<br />
1.2 TRONDHEIMS SPESIELLE BETYDNING FOR TRØNDELAG 7<br />
2 SENTRALE UTFORDRINGER OG MULIGHETER I TRØNDELAG 8<br />
2.1 KLIMA - UTFORDRINGER OG MULIGHETER 9<br />
2.2 ENERGI - PRODUKSJON OG ANVENDELSE 10<br />
2.3 FORSKNING OG UTVIKLING FOR VERDISKAPING I SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIV. 11<br />
2.4 BRUK AV NATURRESSURSER I ET BÆREKRAFTIG PERSPEKTIV 13<br />
2.5 KOMMUNIKASJONER - INTERNE OG EKSTERNE FORBINDELSER 14<br />
2.6 EN REGION OG LOKALSAMFUNN SOM ER ATTRAKTIV FOR NÆRINGSUTVIKLING OG BOSE111NG<br />
3 PRIORITERTE PLANOPPGAVER 16<br />
4 PLANPROGRAM - REGIONAL TRANSPORTPLAN FOR MIDT-NORGE FOR PERIODEN 2014-2023. (RTP) 19<br />
DEL II - REGIONAL PLANSTRATEGI FOR NORD-TRØNDELAG 25<br />
1 INNLEDNING 25<br />
2 UTVIKLINGSTREKK I NORD-TRØNDELAG 25<br />
2.1 BEFOLKNING 25<br />
2.2 BOSETTINGSMØNSTER 26<br />
2.3 ARBEIDSPLASSER 27<br />
2.4 NÆRINGSSTRUKTUR<br />
2.5 FOLKEHELSE 28<br />
2.6 BARN OG UNGES OPPVEKSTVILKÅR<br />
2.7 SØRSAMISK KULTUR OG NÆRINGSLIV 29<br />
2.8 FORNYBAR ENERGI 30<br />
2.9 AREALBRUK 31<br />
3 SENTRALE UTFORDRINGER OG MULIGHETER I NORD-TRØNDELAG 34<br />
3.1 BARN OG UNGES OPPVEKSTVILKÅR<br />
3.2 FOLKEHELSE 35<br />
3.3 NÆRINGSLIV 36<br />
3.4 FORNYBAR ENERGI 39<br />
3.5 SØRSAMISK NÆRINGSLIV OG KULTUR 40<br />
3.6 AREALBRUK 42<br />
4 PRIORITERTE PLANOPPGAVER 51<br />
5 PLANPROGRAM - REGIONAL PLAN FOR AREALBRUK 52<br />
15<br />
27<br />
28<br />
34<br />
2
Leserveiledning<br />
Dokumentet om regional planstrategi består av 2 hoveddeler. Del I, som er felles regional<br />
planstrategi for hele Trøndelag og del II, som er regional planstrategi for Nord-Trøndelag.<br />
Del I, felles regional planstrategi for Trøndelag, beskriver utfordringer og muligheter som er<br />
felles for Trøndelag, og som håndteres og følges opp gjennom felles planarbeid. Utfordringer<br />
og muligheter som er mer hensiktsmessig å håndtere i de enkelte fylkene behandles i de<br />
fylkesvise planstrategiene.<br />
Del II, regional planstrategi for Nord-Trøndelag, beskriver sentrale utviklingstrekk,<br />
utfordringer og muligheter for det nordtrønderske samfunnet og inneholder en oversikt over<br />
prioriterte planoppgaver.<br />
Omfang og presisjonsnivået innenfor de ulike fokusområder i planstrategien for Nord-<br />
Trøndelag kan oppfattes som svært varierende. Bakgrunnen for dette er at enkelte områder<br />
skal følges opp med egne regionale temaplaner eller strategier. Kapittelet om folkehelse er<br />
for eksempel holdt i en kort form. Begrunnelsen for dette er at fylkestinget nylig har vedtatt<br />
"Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag" og det foreslås samtidig at denne<br />
strategien skal revideres i slutten av planperioden i form av en "Regional plan for folkehelse".<br />
Kapittelet om sørsamisk kultur og næringsliv er derimot mer omfattende fordi dette temaet<br />
ikke skal følges opp gjennom en egen regional temaplan.<br />
Dersom det parallelt med arbeidet med regional planstrategi også igangsettes et konkret<br />
regionalt planarbeid, kan planprogrammet for dette arbeidet inngå som en del av den<br />
regionale planstrategien. Denne muligheten er brukt her. Som en del av planstrategien for<br />
Trøndelag er det utarbeidet planprogram for "Regional plan for transport" i samarbeid med<br />
Møre- og Romsdal og Sør-Trøndelag. Som en del av regional planstrategi for Nord-<br />
Trøndelag er det utarbeidet planprogram for "Regional plan for arealbruk" Disse legges ut til<br />
høring samtidig med planstrategiene.<br />
Vedlegg 1 er et utfordringsnotat som drøfter bosettingsmønsteret i Nord-Trøndelag.<br />
Dels i forkant, dels parallelt med arbeidet med regional planstrategi for Nord-Trøndelag ble<br />
det utarbeidet et grunnlagsdokument med statistikk og gjeldende politikk for planstrategiens<br />
fokusområder. Dette dokumentet er ikke vedlagt men kan lastes ned fra fylkes<strong>kommune</strong>ns<br />
hjemmeside.<br />
3
Innledning<br />
Regional planstrategi er et obligatorisk element for planlegging på regionalt nivå etter ny<br />
plan- og bygningslov. Fylkes<strong>kommune</strong>n (regional planmyndighet) har plikt til å utarbeide<br />
regional planstrategi én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering av<br />
fylkestinget. Arbeidet skal skje i samarbeid med <strong>kommune</strong>r, statlige organer, og<br />
organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet, og er slikt sett ikke et<br />
fylkeskommunalt arbeid, men et arbeid som skal være omforent av alle involverte parter.<br />
Prosessen med regionale aktører og <strong>kommune</strong>n skal tydeliggjøre hva som er de viktigste<br />
utfordringene og mulighetene for fylket og hvordan nyvalgte fylkesting og <strong>kommune</strong>styrer<br />
skal arbeide for å <strong>møte</strong> disse utfordringene. Planstrategien skal ta stilling til hvilke<br />
planoppgaver som bør prioriteres. Den skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte<br />
planoppgavene skal følges opp. Den skal beskrive hvilke planformer som bør benyttes, for<br />
eksempel om det skal utarbeides en plan for hele fylket, eller om det alternativt, eller i tillegg<br />
skal utarbeides planer for bestemte områder eller formål. Det kan også være aktuelt å ta<br />
stilling til om det skal utarbeides regionale planbestemmelser i tilknytning til regionale planer.<br />
Oversikten skal også peke på planleggingsoppgaver som bør tas opp gjennom<br />
interkommunalt plansamarbeid. Det bør videre redegjøres for hvem som skal delta i<br />
utarbeidingen av planene, siktemålet med planarbeidet og hvordan andre berørte parter skal<br />
involveres i planarbeidet.<br />
Dersom det samtidig med arbeidet med den regionale planstrategien også igangsettes et<br />
konkret regionalt planarbeid, kan planprogrammet for dette arbeidet inngå som en del av den<br />
regionale planstrategien.<br />
For enkelte <strong>kommune</strong>r kan regional planstrategi bety et bidrag til, eller en forenkling av<br />
<strong>kommune</strong>planarbeidet.<br />
Statlige og regionale organer og <strong>kommune</strong>ne "skal legge den regionale planstrategien til<br />
grunn for det videre planarbeidet" i fylket. Dette betyr i praksis at planstrategien skal følges<br />
opp av fylkes<strong>kommune</strong>r, <strong>kommune</strong>r og statlige organer, ved å legge planstrategien til grunn<br />
for egne planer og vedtak.<br />
Bærekraftig utvikling som sammensatt begrep<br />
Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen 1987) definerte<br />
bærekraftig utvikling som en utvikling som sikrer behovene til dagens generasjon uten å<br />
sette framtidige generasjoners behov i fare. Dette forutsetter at det skapes et samspill<br />
mellom ulike nivåer fra det personlige til det globale. Med en slik forståelse som<br />
utgangspunkt ønsker vi i Nord-Trøndelag å videreutvikle en differensiert politikk som skal<br />
sikre balanse mellom økologisk, sosial/kulturell og økonomisk bærekraft. Dette betyr blant<br />
annet at sikring av økologiske systemer, opprettholdelse av livskvalitet, helse, innflytelse og<br />
medvirkning, opprettholdelse av velferd og levekår, god ressursforvaltning, ressursbruk og<br />
produksjon er sidestilte interesser som skal aweies mot hverandre.<br />
Balansen skal skapes i politiske prosesser med vekt på lokalsamfunnets<br />
utviklingsutfordringer. I vurderingene skal det tas hensyn til både faktagrunnlag, verdier,<br />
kunnskap og praktisk erfaring. En slik sammensatt forståelse er grunnleggende for å lykkes<br />
4
med samfunnsutviklingen i <strong>kommune</strong>r med henholdsvis stor vekst eller<br />
fraflyttingsutfordringer.<br />
Det nasjonale forventningsbrevet<br />
Nasjonale myndigheter har gjennom lover, retningslinjer og rundskriv satt opp en rekke mål,<br />
krav og interesser. Enkeltvis virker disse sektoriserende. I Nord-Trøndelag skal nasjonale<br />
signaler avveies gjennom regionalpolitiske vurderinger og omsettes til gode helhetsløsninger<br />
regionalt og lokalt. Løsningene skal tilpasses ulike typer samfunn i ulike deler av regionen<br />
som har ulike forutsetninger og muligheter. Dialog og utforskning av handlingsrommet skal<br />
inngå i prosessen.<br />
Regjeringen har i tidligere rundskriv om regional planlegging gitt uttrykk for at de målene<br />
staten peker på ikke vil være like viktige i alle fylker og <strong>kommune</strong>r og at fylkes- og<br />
<strong>kommune</strong>planleggingen først og fremst dreier seg om fylkes<strong>kommune</strong>ns og <strong>kommune</strong>nes<br />
egen politikk. Regjeringen forventer dermed at de som deltar i planprosessene, finner fram til<br />
gode helhetsløsninger i et regionalt eller lokalt perspektiv. Regjeringen legger med dette til<br />
rette for at den kompetansen som ligger i regionale og lokale organer og folkevalgt skjønn,<br />
skal tilføre nasjonal politikk en lokal merverdi. Forventningene som blir framlagt i juni 2011<br />
må vurderes i den videre prosess med planstrategiene.<br />
5
ø<br />
ø<br />
9
Del I - Felles regional planstrategi for Trøndelag<br />
1 Innledning<br />
"Kreative Trøndelag — her alt e mulig uansett" er Trøndelags felles plan for perioden 2009-<br />
2012. Dette var andre gang det ble laget en fylkesplan felles for to fylker og en storby.<br />
Samarbeidet har fortsatt i gjennomføringsfasen, og Trøndelagsrådet har fungert som<br />
styringsgruppe. Ved oppstarten av arbeidet med ny regional planstrategi, for perioden 2013-<br />
2016, ble det gjort vedtak i Sør-Trøndelag fylkesutvalg, Nord-Trøndelag fylkesting,<br />
Trondheim og Steinkjer formannskap om å videreføre samarbeidet.<br />
Trøndelagsrådet har vært styringsgruppe for prosessen. En administrativ arbeidsgruppe med<br />
deltakere fra regional stat, FoU-institusjoner, næringslivsorganisasjoner og KS har fulgt<br />
prosessen og fungert som referansegruppe for arbeidet. Sekretariatet har vært ivaretatt av<br />
fylkes<strong>kommune</strong>ne og Trondheim og Steinkjer <strong>kommune</strong> i fellesskap.<br />
1.1 Noen fakta om Trøndelag<br />
Trøndelag har samlet en positiv befolkningsutvikling. Siden år 2000 har befolkningsveksten<br />
vært på gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig, noe som tilsvarer i gjennomsnitt omlag 3200<br />
personer per år. I prosent var veksten i Trøndelag like stor som i landet for øvrig.<br />
Fødselsoverskuddet har i perioden utgjort 40 prosent av veksten, nettoinnvandring 53<br />
prosent og netto innenlandsk flytting 7 prosent. Trøndelag har for tiden høyt<br />
fødselsoverskudd fordi det er mange kvinner i fruktbar alder og få personer i aldersgruppene<br />
med høyest dødelighet. Trekk ved samfunnsutviklingen knyttet til blant annet livsstil,<br />
inaktivitet, fedme og rus utgjør imidlertid en trussel mot den generelle folkehelsen.<br />
Veksten i befolkningen er svært ujevnt fordelt. Kun 7 <strong>kommune</strong>r har hatt høyere vekst enn<br />
Trøndelag samlet (Klæbu, Stjørdal, Trondheim, Malvik, Skaun, Melhus og Orkdal). I tillegg<br />
har veksten vært forholdsvis sterk (0,3-0,8 prosent) i enkelte regionsentre (Oppdal, Steinkjer,<br />
Namsos og <strong>Vikna</strong>), i noen av kyst<strong>kommune</strong>ne (Hitra og Frøya) og i <strong>kommune</strong>ne i aksen<br />
Stjørdal-Steinkjer. Hele 26 av de 49 <strong>kommune</strong>ne i Trøndelag har hatt ulik grad av<br />
befolkningsnedgang siden 2000. I områder som samlet har befolkningsnedgang finnes det<br />
likevel noen <strong>kommune</strong>r med oppgang, noe som gjenspeiler at sentraliseringen skjer på flere<br />
nivå. I Trøndelag bor nå over 71 prosent av innbyggerne i byer og tettsteder. 60 prosent av<br />
befolkningen bor i Trondheim bo- og arbeidsmarkedsregion.<br />
1.2 Trondheims spesielle betydning for Trøndelag<br />
Ett av kriteriene for de senere års felles fylkesplanarbeid i Trøndelag har vært et mål om<br />
balansert utvikling i regionen. Dette har sin bakgrunn i et bosettingsmønster hvor store<br />
områder med spredt bebyggelse er kombinert med mer konsentrert bebyggelse, særlig i og<br />
langs akser ut fra Trondheim. De konsentrerte områdene vil trolig fortsette å vokse, mens de<br />
spredtbygde strøk har økende utfordringer med hensyn til jobbmuligheter, utdanningstilbud<br />
og kulturtilbud. Offentlig politikk og virkemidler kan til en viss grad bremse<br />
sentraliseringskreftene. For regionen samlet sett er det viktig å opprettholde hovedtrekkene i<br />
dagens bosettingsmønster.<br />
Den økonomiske og ikke minst teknologiske utviklingen utsetter eksisterende næringer og<br />
7
livsvilkår for et løpende endringstrykk. Stadig flere virksomhetsområder krever større bruker-<br />
/kundeunderlag for å oppnå lønnsomhet og konkurranseevne. Viktige tilbud trappes ned i<br />
mindre tettsteder og blir å finne bare i de største. Videre skjer det en utvikling i retning av<br />
mer kunnskapsintensiv produksjon og mer innslag av tjenesteyting. Rekruttering av den<br />
nødvendige kompetansen vil kreve fagmiljø av en viss størrelse og nærhet til blant annet<br />
tilfredsstillende og variert skole- og kulturtilbud. Dette betyr at Trondheim blir stadig viktigere<br />
for Trøndelag, etter som byen på stadig flere områder blir den eneste i regionen som er stor<br />
nok for en rekke viktige spesialiserte ordninger og tilbud for regionens innbyggere.<br />
Trondheims økende betydning som arbeids-, bolig- og serviceområde er viktige argumenter<br />
for sterk satsing på bedre kommunikasjoner i regionen.<br />
Trondheim har landets største og viktigste teknologimiljøer. Posisjonen som studieby og<br />
teknologisk tyngdepunkt gir et konkurransefortrinn for Trøndelag når det gjelder<br />
tilrettelegging for bærekraftig utvikling og framtidig verdiskaping. Universitetet og høgskolene<br />
er drivkreftene i kunnskapssamfunnet, og de må gis rammer som gjør det mulig å hevde seg<br />
nasjonalt og internasjonalt i et langsiktig perspektiv. Hele regionen skal kunne utnytte det<br />
næringsmessige fortrinnet dette innebærer. Regionens største og viktigste<br />
produksjonsbedrifter er lokalisert i ulike deler av Trøndelag, og i samhandlingen mellom<br />
disse og Trondheims FoU-miljøer ligger mye av nøkkelen til hele landsdelens suksess.<br />
Trondheim og Trøndelag kan framover utnytte kunnskapsinstitusjonene enda bedre i<br />
utviklingen av kompetanse i privat og offentlig sektor. Dette krever stor grad av gjensidighet i<br />
forholdet mellom FoU-miljø, næringslivet og offentlige myndigheter i regionen.<br />
Et strategisk planperspektiv handler i stor grad om hvordan Trøndelag som enhet skal hevde<br />
seg og sine interesser i forhold til andre. Det gjelder både Trøndelags plass i den nasjonale<br />
fordelingen av roller og goder, og regionens konkurranseevne i et nasjonalt og internasjonalt<br />
marked. I dette utadrettede strategiske perspektivet vil ressurser og kompetanse i alle deler<br />
av regionen inngå i enheten Trøndelag, noe som går tydelig fram av temaene i<br />
planstrategien. Men også her ser vi at Trondheim blir stadig viktigere. Det er her vi først og<br />
fremst finner de spesialiserte kompetanseressurser- og miljøer som i økende grad blir viktige<br />
for regionen i framtida. Byen er Trøndelags innfallsport til mange internasjonale trender, og<br />
senter for kunnskap, kultur, kapital og innovasjon. Det er også bare Trondheim som via disse<br />
fortrinnene og sin størrelse (ca 40 prosent av Trøndelags befolkning bor i Trondheim) vil<br />
være tilstrekkelig synlig i bevisstheten til mennesker utenfor Trøndelag. Trøndelag kan ikke<br />
ta for gitt at Trondheims sterke posisjon blir opprettholdt - det vil kreve samordnet arbeid på<br />
flere plan og tydelige prioriteringer.<br />
2 Sentrale utfordringer og muligheter i Trøndelag<br />
Planarbeidet må ta for seg tema som både de sentrale delene og distriktene i Trøndelag<br />
opplever som aktuelle og vesentlige. Ved flere av temaene i planstrategien vil en også kunne<br />
se andre skillelinjer enn sentrum — distrikt. Dette vil bli behandlet i de fylkesvise strategiene.<br />
Et strategisk planperspektiv innebærer i dette tilfellet å ta utgangspunkt i Trøndelag som en<br />
enhet, ledet av et regionalpolitisk partnerskap med vilje til å hevde regionens interesser på<br />
viktige områder. Her handler det både om å identifisere og gripe nye muligheter, og om å<br />
<strong>møte</strong> utfordringer for ikke å komme dårlig ut. Planstrategien skal klargjøre hvilke slike<br />
områder som krever spesiell oppmerksomhet de nærmeste årene.<br />
8
Mange av de vurderingene som er gjort om dette i tidligere planversjoner, har fortsatt<br />
gyldighet. Men ting forandrer seg, og det som tidligere var tendenser kan nå ha blitt trender.<br />
Nye løsninger innenfor samferdsel kan være et slikt område. Tilsvarende vil det innenfor<br />
andre allerede prioriterte planområder som klima og energi være at omstendigheter og<br />
utfordringer har endret seg noe.<br />
Innhold og organisering i helsesektoren er et høyaktuelt tema for regionen, men likevel<br />
vanskelig å plassere i den regionale planstrategien. At det er slik, er i seg selv en viktig<br />
planstrategisk utfordring. Det er paradoksalt at det på et område som mer enn noe annet<br />
trenger regionalpolitisk styring og koordinering, er regionale myndigheter satt på sidelinjen.<br />
Helsesektoren representerer også en annen utfordring som direkte eller indirekte blir en<br />
strategisk utfordring for regionale myndigheter. Demografisk framskriving har lenge vist oss<br />
at tilgangen på arbeidskraft blir problematisk når de store etterkrigskullene pensjoneres.<br />
Optimistiske holdninger i befolkningen med hensyn til utviklingsmuligheter er en sentral<br />
trivsels- og bolystfaktor. I Trøndelag ønsker vi å skape framtidsoptimisme i alle deler av<br />
regionen gjennom en differensiert politikk som utnytter lokale fortrinn. En aktiv<br />
regionalpolitisk tilpasning og differensiering krever en stor grad av ansvarlig regionalt<br />
samarbeid og koordinering av innsatsen. Det er en forutsetning for arbeidet at regjeringen gir<br />
mulighet til å utnytte det lokale og regionale handlingsrommet.<br />
PRIORITERTE OMRÅDER<br />
1. Klima som utfordring og mulighet<br />
2. Energi - produksjon og anvendelse<br />
3. Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv<br />
4. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv<br />
5. Kommunikasjoner — interne og eksterne forbindelser<br />
6. En region og lokalsamfunn som er attraktiv for næringsutvikling og<br />
bosetting<br />
Nedenfor gis en kortfattet gjennomgang av utfordringer og muligheter innenfor hvert tema. Til<br />
slutt presenteres en oversikt for videre prosess.<br />
2.1 Klima - utfordringer og muligheter<br />
Verden vil oppleve store endringer i miljø og klima. Både Stern-rapporten (2006) og<br />
Lavutslipps-utvalget (NOU 2006:18) slår fast at rask iverksetting av tiltak vil kunne redusere<br />
de potensielt katastrofale skadevirkningene av den globale oppvarmingen på lengre sikt, og<br />
redusere kostnadene vesentlig. En mer konkret liste over aktuelle tiltak en kan velge imellom<br />
ble lagt fram i "Klimakur (2010)". Klimautfordringen vil være et hovedtema også i kommende<br />
planperiode.<br />
Klimaendringene vil påvirke rammebetingelsene for både landbruket og fiskeri- og havbruksnæringene.<br />
Andre alvorlige følger av klimaendringene er økt fare for flom, skred og ras.<br />
Dette representerer en trussel mot både infrastruktur og bebyggelse. Klimahensyn vil måtte<br />
implementeres innen de fleste sektorer og politikkområder.<br />
9
Det kreves vilje til internasjonale løsninger og endringer i nasjonal politikk. Men også<br />
regionale og lokale myndigheter har et handlingsrom for tiltak, og den enkelte borger kan ta<br />
ansvar for sine valg som forbruker. Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) har beregnet<br />
at norske <strong>kommune</strong>r kontrollerer tiltak som kan kutte norske utslipp av klimagasser med 8<br />
millioner tonn innen 2020. Det tilsvarer 15 prosent av Norges totale utslipp av klimagasser.<br />
Lavutslippsutvalget har identifisert 15 tiltak som til sammen vil kunne medføre nødvendig<br />
reduksjon i norske utslipp i et langsiktig perspektiv. Mange av tiltakene kan iverksettes på<br />
lokalt og regionalt nivå. Blant annet medfører <strong>kommune</strong>rs og offentlige etaters innkjøp og<br />
tjenester betydelige utslipp, både direkte ved bruk av fyringsolje og drivstoff i bygninger for<br />
skole og helse/omsorg, og indirekte ved innkjøp av blant annet transporttjenester og<br />
avfallshåndtering. Andre indirekte lokale konsekvenser er blant annet knyttet til industriell<br />
produksjon, og innen jordbruk og fiskeri/oppdrett.<br />
Energiforbruket i verden er en hovedbidragsyter til klimaproblemene, samtidig som energi er<br />
en forutsetning for bosetting og næringsvirksomhet. Situasjonen krever nye løsninger og<br />
utvikling av ny teknologi, både for energiøkonomisering og for produksjon av fornybar energi.<br />
Her ligger det store muligheter for teknologimiljøene, i samarbeid med industri og annet<br />
næringsliv. NTNU, høgskolene, SINTEF og andre forskningsmiljø kan - sammen med små<br />
og store industri-bedrifter i hele Trøndelag - gi grunnlag for nye virksomheter med positiv<br />
betydning for miljøet.<br />
Videre planlegging og samarbeid<br />
Det vil bli utarbeidet en felles regional transportplan, se kap 2.5. Kommunikasjoner.<br />
I tillegg er det aktuelt med samarbeid om politisk påvirkning, prosjekter osv. Aktuelle tema<br />
her er: Utvikle potensialet i vindkraft, bioenergi og andre fornybare energikilder.<br />
Kystskogmeldinga er vedtatt i begge fylkene, felles innsats for oppfølging av strategiene for<br />
klimatiltakene er sentralt, dette gjelder også flere fylker. Utvikling av tiltak som kan begrense<br />
klimautslippene fra ulike kilder i jordbruket følges opp i handlingsplanen for<br />
landbruksmeldinga. Begge fylkene har utarbeidet fylkesvise klima- og energiplaner som<br />
rulleres. Det kan være aktuelt å samarbeide om sammenfallende tema og prioriteringer.<br />
2.2 Energi - produksjon og anvendelse<br />
Midt-Norge er en energirik region, med store ressurser av olje, naturgass, vann og sjø, vind<br />
og råstoff for bioenergi. Energi er basis for betydelig næringsvirksomhet. Tilgangen til<br />
konkurransedyktig energi har historisk gitt mulighet for å bygge opp en viktig kraftforedlende<br />
industri i Trøndelag. Dette fortrinnet er i ferd med å forvitre, og det er knyttet stor usikkerhet<br />
til hvordan både kraftbehov og særlig kraftproduksjon vil utvikle seg framover. En stor<br />
utfordring er at kapasiteten i det sentrale overføringsnettet i Midt-Norge er sprengt. Dersom<br />
det skal være mulig å utnytte alternative energiformer og redusere regionens sårbarhet for<br />
svingninger i kraftmarkedet, må denne utfordringen løses.<br />
Samtidig er det relevant å reise spørsmålet om i hvilken grad vi ønsker å satse videre på<br />
denne type kraftkrevende industri og andre bruksområder som medfører et stadig økende<br />
energiforbruk. Satsing på fornybare energikilder vil uansett øke, og trøndelagsregionen må<br />
10
gripe handlingsrommet for å utvikle klimavennlig energiteknologi. Regionen har både<br />
naturgitte og kompetansemessige ressurser som gir et godt utgangspunkt.<br />
Vindkraft har et stort potensial både til lands og til havs, og kan gi like mye energi som<br />
dagens vannkraft. I landbruket er ulike former for avfall en aktuell bioenergikilde, som ikke<br />
har konkurrerende bruk i matproduksjon. For trevirke kommer det største volumet fra avfall<br />
etter ordinær avvirkning. Diesel og etanol fremstilt fra norsk trevirke kan i løpet av 10-20 år<br />
konkurrere med drivstoff produsert fra raolje.<br />
Det er likevel viktig å forholde seg til at olje og gass ennå i mange år framover vil være en<br />
viktig næring i Norge. For Trøndelag vil det bety at vi fortsatt må sørge for å opprettholde<br />
posisjonen innenfor næringen, samtidig som vi bidrar til å utvikle teknologi som reduserer og<br />
håndterer utslipp fra denne næringen.<br />
Videre planlegging og samarbeid<br />
Det er samarbeid i form av politisk påvirkning, prosjekter osv på en rekke områder. Det er<br />
gjennomført en utredning om Enøk-potensialet i produksjonsbedrifter i Trøndelag. Denne<br />
følges opp med tiltak. Kapasiteten på overføringsnettet er en viktig faktor for energisektoren i<br />
Trøndelag, og er blant annet av stor betydning for utbygging av alternative energikilder,<br />
spesielt vindkraft, dette følges opp politisk. Videre kan det være behov for å samordne<br />
produksjon av vindkraft, kraft fra bioenergi og andre fornybare energikilder for å få best mulig<br />
utnyttelse med minst mulig ulemper Teknologikompetansen må koples med regionens egen<br />
energiproduksjon for å utvikle klimavennlig teknologi for energiøkonomisering og utnyttelse<br />
av fornybar energi. Det er videre et samarbeid med nabofylkene gjennom Norskehavsrådet<br />
om strategier for olje/gass-sektoren.<br />
2.3 Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv.<br />
De nordiske landene har verdens mest konkurransedyktige økonomier samtidig som<br />
samfunnssikkerhet og velferd ivaretas på en god måte (World Economic Forum). Åpne<br />
samfunnsinstitusjoner og politisk engasjement kombinert med høy utdanning og fokus på<br />
teknologi og innovasjon, er en vellykket strategi for å opprettholde konkurranseevnen i små,<br />
høyt utviklede økonomier. Forskning viser at den nordiske modellen med samarbeid mellom<br />
myndighetene og partene i arbeidslivet også bidrar til dette. Men når det gjelder etablering av<br />
nye bedrifter kommer de nordiske landene dårligere ut, og Norge er ligger clårligst an i<br />
Norden (Nordisk ministerråd).<br />
Trøndelag har en bred FoU-sektor, med en spesiell posisjon innenfor teknologiområdet, som<br />
er sterk også internasjonalt. For regionen utgjør dette et fortrinn som det er viktig å utnytte og<br />
videreutvikle. Kunnskapsinstitusjonene står for betydelig sysselsetting og verdiskaping i form<br />
av høyteknologisk tjenesteyting, men knoppskyter for lite i form av ny virksomhet som<br />
utnytter teknologifronten. Det vil derfor være en kontinuerlig utfordring å legge til rette for at<br />
dette fortrinnet også kan gi seg utslag i nye bedrifter og vekst i eksisterende.<br />
I 2010 hadde NTNU ca 20300 registrerte studenter, HiST 7400 og HiNT 4100, Dronning<br />
Mauds minne knapt 1000, til sammen over 33.000 studenter (SSB). NTNU har også om lag<br />
1 000 stipendiater (2009).<br />
11
Blant fylkene har Sør-Trøndelag landets nest høyeste andel FoU-årsverk (privat og offentlig<br />
virksomhet samlet).<br />
Andelen av studentene som blir i Trøndelag etter endt utdanning varierer mye. En<br />
undersøkelse viser at mens 16 prosent av nyutdannede sivilingeniører fra NTNU kommer fra<br />
Trøndelag blir 27 prosent av dem igjen her etter endt utdanning. (NIFU). Det viser at ganske<br />
mange uten forhåndstilknytning blir her, men det er et klart mål å øke denne andelen.<br />
Tilgang på godt kvalifiserte studenter og forskere er nødvendig for at NTNU, høgskolene og<br />
SINTEF kan opprettholde en sterk posisjon. Dette har betydning for hele Trøndelag på<br />
grunn av samhandlingen mellom FoU-miljøene og næringslivet, fordi mange av regionens<br />
produksjonsbedrifter ligger utenfor Trondheim.<br />
NTNU og SINTEF er regionens sterkeste kort i utviklingen av kunnskapsøkonomien, og det<br />
er viktig å bidra til at de når sine nasjonale og internasjonale mål. Trøndelag bør i tillegg<br />
aktivt invitere NTNU og SINTEF inn i strategiprosesser og utviklingsprosjekter, og sammen<br />
finne samarbeidsformer som styrker kunnskapsinstitusjonenes bidrag til næringsutvikling og<br />
nyskaping i hele Trøndelag. Høgskolene HiNT og HiST har en klar regional rolle i dag, men<br />
også her kan regionen gå i dialog om å videreutvikle praksisordninger og styrke høgskolenes<br />
utadrettede virksomhet og fou-aktivitet<br />
God samhandling mellom FoU-miljø, næringsliv og offentlige myndigheter er grunnleggende<br />
for knoppskyting i eksisterende næringsliv og nyetableringer. Også innen offentlig sektor er<br />
det et betydelig potensiale for innovasjon, men dette har så langt hatt relativt liten<br />
oppmerksomhet i den nasjonale FoU-satsingen. Gjennom Virkemidler for regional FoU og<br />
innovasjon (VRI), Midt-norsk forskningsfond har regionen nå en god mulighet til å ta tak i<br />
denne utfordringen. Etableringen av regionale forskningsfond har aktualisert behovet for en<br />
FoU-strategi for offentlig sektor.<br />
En viktig utfordring i framtiden blir å få dekket behovet for kvalifisert arbeidskraft i Trøndelag.<br />
Her er et tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene svært viktig. For det første for å sikre<br />
at utdanningene gir den kompetansen arbeidsmarkedet har behov for. For det andre for å<br />
koble studentene til regionens arbeidsmarked og næringsliv mens de studerer, og<br />
derigjennom stimulere til at de blir i regionen etter endt utdanning.<br />
Videre planlegging og samarbeid<br />
Det vil bli utarbeidet en felles FoU-strategi for Trøndelag. Det er videre samarbeid i form av<br />
politisk påvirkning, prosjekter osv på en rekke områder. Det har vært samarbeid om VRI som<br />
videreføres. Det er behov for å etablere enklere og tydeligere samhandlingsstrukturer mellom<br />
politikk, næringsliv og FoU-institusjonene i regionen. Styrke innsatsen for å knytte elever,<br />
lærlinger og studenter nærmere til det regionale arbeidsmarkedet er viktig, i tillegg til å utvikle<br />
flere innovative og lønnsomme bedrifter og legge til rette for økt FoU-innsats i bedrifter som<br />
ikke har tradisjon for det, i tillegg til å stimulere til klyngedannelser mellom beslektede<br />
bedrifter.<br />
12
41/<br />
2.4 Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv.<br />
Primærnæringene — det tradisjonelle landbruket, reindrifta og marin sektor, samt avledede<br />
virksomheter av disse, er viktige grunnlag for bosettingen i store deler av Trøndelag.<br />
Trøndelag har rike naturressurser og gode naturgitte forutsetninger for matproduksjon, både<br />
til lands og til havs, og er en stor nyskapende region innenfor primæringsområdene. I en<br />
situasjon med økende global etterspørsel etter mat, har Trøndelag et ansvar for å utnytte<br />
sine forutsetninger for matproduksjon best mulig. Dette dreier seg om å se hele verdikjeden<br />
for grønn og blå matproduksjon.<br />
Koblingen mellom en råvaresterk region med teknologi/FOU-perspektivet vil kunne utvikle<br />
nye fortrinn. Innenfor marin sektor er en slik kopling godt etablert, og det har bidratt til den<br />
sterke posisjon som regionens oppdrettsnæring har.<br />
Trøndelag har flere store verneområder. I en sammenheng hvor utvikling av<br />
næringsvirksomhet er sentral, er det viktig å fokusere på det kvalitetsstemplet som<br />
nasjonalparkstatus innebærer for områdene. Regionen må utnytte potensialet for lokal<br />
verdiskaping som ligger i dette, innenfor de hensyn som ligger i verneformål og<br />
vernebestemmelser. Samtidig må problemstillinger som er knyttet til den<br />
bruksbegrensningen vernestatusen innebærer, også ivaretas. Det vil være nødvendig å<br />
utvide og utnytte det regionale handlingsrommet ut fra lokale og regionale behov.<br />
Trøndelag ivaretar store deler av landets rovviltbestander. Det økende antallet rowilt<br />
medfører en belastning for enkelte næringer samt for trygghet og trivsel. Dette setter store<br />
krav til utforming av balanserte strategier innefor temaområdet.<br />
Sterk sentralisering over lang tid nært opp mot verdifulle jordbruksområder har ført til stadig<br />
nye arealkonflikter. Det regionale planarbeidet må bidra til avklaring av videre arealstrategier<br />
for byvekst og nye næringsarealer.<br />
Naturgass og olje utenfor Trøndelagskysten er naturressurser som gir regionen mange<br />
arbeidsplasser og inntekter, inklusive de som er knyttet til leverandørnæringer (jfr. tema<br />
Energi).<br />
Regionen har et felles ansvar som vannregionmyndighet. Det utvikles planer for de ulike<br />
delområdene i Trøndelag i et bredt partnerskap.<br />
De fylkesvise strategiene vil fokusere på arealpolitikk, gjennom en vurdering av arealpolitiske<br />
prinsipper, hvor innfallsvinkelen vil dekke både bruk og vern, inklusive strategier for<br />
bærekraftig byvekst og jordvern. Det må vurderes en sterkere grad av differensiering av<br />
forvaltningen av ulike vann- og landarealer slik at <strong>kommune</strong>ne innenfor gitte rammer får en<br />
større grad av reell forvaltningsmyndighet. De fylkesvise strategiene vil konkretisere dette.<br />
Arealproblematikk som best løses på tvers av <strong>kommune</strong>grensene bør løses i ulike former for<br />
samarbeid. Noen av disse prinspippene kan deretter utvikles i fellesskap, og inngå som felles<br />
prosjekter.<br />
Videre planlegging og samarbeid<br />
13
Vedtatte strategier i felles landbruksmelding og marin strategiplan rulleres og følges opp med<br />
handlingsplaner. Det blir utarbeidet planer for alle delområdene innenfor vannregionen. Det<br />
er videre samarbeid i form av politisk påvirkning, prosjekter osv på en rekke områder. Begge<br />
fylkes<strong>kommune</strong>ne har skrevet under på matmanifestet som vil bli fulgt opp gjennom tiltak. I<br />
tillegg er det aktuelt å fokusere på områder hvor koblling av teknologi/FoU-perspektivet med<br />
en råvaresterk region kan frambringe fortrinn.<br />
2.5 Kommunikasjoner - interne og eksterne forbindelser<br />
Tiltak og tilpasninger innenfor samferdselsområdet er viktig for å utvikle en funksjonell region<br />
der kostnadene både for person- og godstrafikk minimeres. For distriktene vil økte<br />
veginvesteringer være helt avgjørende for å kunne øke verdiskapingen. Det er etablert flere<br />
samarbeidsorganer som har til hensikt å understøtte og koordinere slikt arbeid.<br />
Arbeidsmarkedsregionene øker i størrelse, og pendlingsaktiviteten er tiltakende.<br />
Vegtransporten er i dag dominerende for regionale reiser, med en betydelig kollektivandel på<br />
enkelte strekninger. Vegstandard, kollektivtransporttilbud og reisetid er også viktig i forhold til<br />
å kunne utnytte tilbud som finnes i regionsentrene og i Trondheim. Tilsvarende er<br />
detteviktige faktorer dersom attraktive aktiviteter og tilbud skal kunne utvikles i distriktene.<br />
Innenfor godstransporten er vegtransport dominerende lokalt og regionalt, for lengre<br />
avstander er både bane og sjø viktig. Framover vil det framstå som en utfordring å<br />
tilrettelegge infrastruktur slik at langt større mengder av godstransporten kan overføres fra<br />
veg til bane og sjø. En viktig forutsetning for dette vil være at man finner en egnet<br />
lokalisering av et nytt regionalt logistikknutepunkt i nærheten av Trondheim.<br />
I det regionale planarbeidet har det lenge vært lagt stor vekt på utbygging av veg- og<br />
jernbanestrekninger som knytter Trøndelag sammen. Nasjonale hendelser i 2009 og 2010<br />
har på en helt annen måte enn tidligere gjort dette området til et prioritert politikk- og<br />
budsjettområde, hvor ikke minst jernbaneutbygging har fått ny interesse. Det er viktig at<br />
Trøndelag posisjonerer seg for at det nå kanskje skal satses på at Sør-Norge skal knyttes<br />
sammen med høyhastighetstog. En nært forestående opprusting og elektrifisering av<br />
Meråkerbanen kan gi både argumenter, allianser og ikke minst nye interessante muligheter i<br />
forhold til høyhastighetstog Steinkjer-Trondheim-Oslo.<br />
En flyplass med et godt utbygd internasjonalt rutenett, er en viktig ressurs for regionen, men<br />
for strekningen Steinkjer-Trondheim-Oslo framstår satsing på tog/ høyhastighetstog som en<br />
spennende og miljøvennlig mulighet.<br />
Framkommelighet både fysisk og digitalt er viktig både for verdiskaping, kompetanseutvikling<br />
og for bolyst. Et godt utbygd bredbåndsnett vil kunne bidra til næringsutvikling ved å gjøre<br />
mange slags tjenesteyting mer stedsuavhengig. Prisforskjeller som medfører høyere kostnad<br />
til transport av elektrisitet og teledata i distriktene har en uheldig effekt.<br />
Regionen har opptrådt samstemt om ulike prioriteringer som for eksempel jernbaneutbygging<br />
og logistikknutepunkt. Dette vil kunne gi større gjennomslagskraft i konkurransen med andre<br />
reg ioner.<br />
14
Videre planlegging og samarbeid<br />
Det utarbeides en felles regional transportplan. Planprogram vedlegges planstrategien for<br />
Trøndelag, og sendes på høring sammen med denne. Det er videre samarbeid i form av<br />
politisk påvirkning, prosjekter osv på en rekke områder. Klimautviklingen gjør at det må<br />
legges opp til mer miljøvennlige transportløsninger, både for gods og persontransport.<br />
Tilrettelegging for dette krever samordning og langsiktig tenkning, samt vilje til restriktive<br />
tiltak overfor privatbiltrafikk, der hvor kollektivtrafikk kan være et realistisk alternativ. For å<br />
være aktuell for lokalisering av næringsliv, og turisme, er det viktig med gode flyforbindelser<br />
både nasjonalt og internasjonalt. Bredbånd og mobiltelefondekning er viktig i en tid hvor<br />
arbeidsplasser blir mindre avhengig av lokalisering. Aktuelle problemstillinger omfatter både<br />
dekning, bruk og pris.<br />
2.6 En region og lokalsamfunn som er attraktiv for næringsutvikling<br />
og bosetting<br />
Noen av de største utfordringene i Trøndelag er knyttet til den geografiske fordelingen av<br />
den samlede befolkningsutviklingen, samt nyskaping av arbeidsplasser og balanse mellom<br />
arbeidsplasser og befolkning/arbeidskraft.<br />
Sentraliseringen av arbeidsplasser og befolkning representerer tunge trender som det ikke er<br />
lett å snu. Hvilken bosettingsstruktur og offentlig struktur som på lengre sikt vil være mest<br />
motstandsdyktig mot sentraliseringskreftene vil være et sentralt spørsmål framover.<br />
Utfordringene er ulike i ulike deler av regionen. Forenklet kan en skille mellom uffordringene<br />
for Trondheim og for distriktene. Trondheim har vekst både i arbeidsplasser og i befolkning,<br />
men står likevel i en klar konkurransesituasjon utad. Verdiskapingen er lavere enn i de andre<br />
norske storbyene. Utfordringene er knyttet til om byen klarer konkurransen med andre<br />
storbyer både nasjonalt og til dels internasjonalt.<br />
For distriktene er det en særlig utfordring at folketallet går ned og at befolkningens<br />
gjennomsnittsalder gradvis blir høyere. Bolyst og tilbakeflytting motiveres ofte av<br />
stedskvaliteter og familiebånd. Forutsetningen er imidlertid at det finnes arbeid, særlig gjelder<br />
dette tilflytting til et område man ikke har tilknytning til. Både arbeidsplasser, bomiljø og<br />
<strong>kommune</strong>nes tilbud av tjenester influerer på folks valg av bosted. Det er en utfordring å<br />
opprettholde offentlig og privat service når folketallet går ned og befolkningens<br />
gjennomsnittsalder gradvis blir høyere.<br />
Ifølge KS er den framtidige mangelen på arbeidskraft i offentlig og privat sektor en av de<br />
største truslene mot den norske velferden. Konkurransen om arbeidskraften er, og vil være,<br />
global. Samtidig reiser rekruttering av arbeidskraft fra fattige land betydelige etiske spørsmål.<br />
Foruten demografiske faktorer påvirkes andel yrkesaktive i befolkningen av en rekke<br />
faktorer: pensjonsalder, rekruttere unge og nyutdannede, beholde arbeidskraften, rekruttere<br />
nye grupper (eks innvandrere), kompetansebygging. I næringslivet vil særlig mangel på<br />
teknologisk kompetanse være utfordringen, mens offentlig sektor særlig vil etterspørre<br />
personell innen helse/omsorg og skole.<br />
15
Utfordringene både når det gjelder helsetjenester og eldreomsorg vil etter 2020 være svært<br />
store, ikke bare økonomisk, men også på grunn av mangel på helse- og omsorgsarbeidere.<br />
Foruten rekrutteringsstrategier vil en rekke grep måtte vurderes: økt bruk av teknologi,<br />
reduksjon av forventningsgapet og kanskje former for samfunnstjeneste tilsvarende<br />
førstegangstjenesten. Økt samarbeid mellom <strong>kommune</strong>ne og universitet/høgskoler om<br />
rekruttering, praksis og innovasjon, og økt samarbeid mellom offentlige og private aktører<br />
bør også vurderes.<br />
Stortingets vedtak om samhandlingsreformen er ment som et av svarene på disse<br />
utfordringene. Videre gjennomføres det i spesialisthelsetjenesten omfattende<br />
strukturendringer av største betydning for innbyggeres velferd og for mange lokalsamfunn, i<br />
hovedsak styrt av statlige helseforetak. Regjeringens utgangspunkt er at det er sterkt behov<br />
for både å øke det forebyggende helsearbeidet, og for bedre samhandling mellom de mange<br />
aktørene på helseområdet. Forslaget bygger på at spesialisthelsetjenesten har blitt for<br />
dominerende, og bør samordnes bedre med en forsterket kommunal helsetjeneste og<br />
fylkeskommunalt folkehelsearbeid. Mye tyder på at utfordringene på helseområdet vil presse<br />
fram en grunnleggende oppgave-/strukturdebatt, inklusive <strong>kommune</strong>samarbeid og -struktur.<br />
Utfordringene må <strong>møte</strong>s på ulike måter. Regionalpolitiske virkemidler ligger til nasjonal<br />
politikk. Regionalt vil det være viktig å arbeide for påvirkning av sentrale myndigheters<br />
beslutninger. Andre forhold, som for eksempel antall asylsøkere og innvandrere som<br />
kommer til landet, avhenger av både nasjonal politikk og den internasjonale utviklingen.<br />
Andre trender er utenfor særlig politisk innflytelse, det er markedskrefter som styrer mye av<br />
utviklingen. En del utfordringer kan <strong>møte</strong>s gjennom felles arbeid i Trøndelag, annet ligger til<br />
hver av fylkes<strong>kommune</strong>ne eller <strong>kommune</strong>ne.<br />
I denne planstrategien er det utfordringer vi skal arbeide sammen om i Trøndelag som skal<br />
ha oppmerksomhet. Det betyr at flere tema i gjeldende felles fylkesplan kan videreføres,<br />
mens andre overlates til de fylkesvise regionale planstrategiene, og til <strong>kommune</strong>ne. Dette<br />
gjelder temaene kunst og kultur, oppvekstvilkår, skole, folkehelse, arbeidet med<br />
samfunnssikkerhet og regional omdømmebygging, og disse behandles derfor ikke her.<br />
Videre planlegging og samarbeid<br />
Strategisk reiselivsplan og kulturnæringsplanen for Trøndelag følges opp med<br />
handlingsplaner. Det er videre samarbeid i form av politisk påvirkning, prosjekter osv på en<br />
rekke områder. Påvirke statlig politikk for ytterligere tilrettelegging for barnefamilier i<br />
arbeidsliv og på andre måter, slik at flere ønsker å kombinere yrkesdeltakelse og omsorg for<br />
barn. Samarbeide om tiltak for å <strong>møte</strong> distriktenes særlige utfordringer med å skaffe og<br />
beholde kompetent arbeidskraft. Systematisk påvirking av unges yrkesorientering for å få<br />
større samsvar mellom unges yrkesorientering og samfunnets behov for kompetanse. Bidra<br />
til god samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten i hele Trøndelag, slik at<br />
ressurser og arbeidskraft disponeres mest mulig optimalt i forhold til befolkningens behov.<br />
3 Prioriterte planoppgaver<br />
Felles planstrategi for Trøndelag vil vedtas sommeren 2012. I tillegg ttil felles planstrategi, er<br />
det i begge fylkene utarbeidet fylkesvise strategier som vil følges opp med regionale planer<br />
16
-<br />
på enkelte områder. Det er ikke aktuelt å følge opp med en felles regional plan for<br />
Trøndelag, men det er aktuelt å følge opp med samarbeid innenfor enklete områder.<br />
Målene i gjeldende "Felles fylkesplan 2009-2012" videreføres, og gir grunnlag for senere<br />
samhandlingsprogrammer.<br />
Det er utarbeidet flere felles regionale strategier i Trøndelag som vil bli videreført. I<br />
kommende planperiode prioriteres følgende felles planoppgaver (oppfølging av<br />
planoppgaver i Nord-Trøndelag omtales i del<br />
Regional transportplan<br />
Regionale planer (med prosesskrav etter PBL § 8-3)<br />
Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag<br />
Felles med Sør-Trøndelag og Møre- og<br />
Romsdal.<br />
Regionale strategidokumenter/meldinger/utredninger<br />
(uten prosesskrav etter plan- og bygningsloven)<br />
Internasjonal strategi 2013-2016<br />
Marin Strategiplan Trøndelag 2015-2018<br />
Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008-2020<br />
Landbruksmelding for Trøndelag<br />
Strategiplan for kulturnæringer —<br />
Trøndelag 2009-2016<br />
Felles strategier for olje- og gassektoren<br />
FOU-strategi for Midt-Norge<br />
Regional planlegging etter statlig forskrift<br />
Utarbeides i henhold til egen statlig forskrift.<br />
Planen skal vedtas i fylkestingene og<br />
godkjennes ved kongelig resolusjon.<br />
Felles med Sør-Trøndelag<br />
Felles med Sør-Trøndelag. Rulleres i slutten av<br />
planperioden.<br />
Felles med Sør-Trøndelag<br />
Felles med Sør-Trøndelag. Skal rulleres og<br />
følges opp med handlingsplaner<br />
Felles med Sør-Trøndelag. 2-årige<br />
handlingsplaner. Rulleres i 2016.<br />
Rullering av strategier felles med Sør-<br />
Trøndelag, Nordland og Møre & Romsdal<br />
Felles med Sør-Trøndelag<br />
Trøndelagsrådet har fungert som styringsgruppe for arbeidet med planstrategien.<br />
Formalisering av vedtak gjøres i fylkestingene og i Trondheim bystyre og <strong>kommune</strong>styret i<br />
Steinkjer. Den oppnevnte administrative arbeidsgruppen, med deltakere fra regional stat,<br />
næringsliv og FoU-miljøene, er referansegruppe for fylkesplansekretariatet.<br />
For hvert av temaene hvor det skal utarbeides felles regionale strategier oppnevnes egne<br />
grupper som jobber med utforming av strategier og prioriteringer. I disse gruppene involveres<br />
brede partnerskap og aktuelle nettverk knyttet til de områdene som inngår i arbeidet. Fordi<br />
mange innsatsområder vil ha tilknytning til flere tema blir det viktig å sikre god kontakt og<br />
kommunikasjon mellom de ulike gruppene. Innenfor flere områder vil det være aktuelt å<br />
benytte grupper og nettverk som allerede eksisterer.<br />
Deltakere vil variere etter hvem som er mest relevant for de ulike temaene. De mest aktuelle<br />
vil være:<br />
Regional stat, representert ved både fylkesmannsembetene og andre enheter.<br />
Kompetansemiljøene, både offentlige og kommersielle.<br />
Næringslivets organisasjoner<br />
Frivillig sektor<br />
17
- Det vil bli lagt vekt på å få representasjon fra <strong>kommune</strong>nivå inn i grupper hvor dette<br />
er aktuelt.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ne stiller med sekretær for hver av gruppene.<br />
Noen av de regionale strategiene er nylig utarbeidet, og tidspunktet for rullering vil variere.<br />
18
4 Planprogram - Regional Transportplan for Midt-Norge for<br />
perioden 2014-2023. (RTP)<br />
For regionale planer skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram<br />
som grunnlag for planarbeidet. Når planarbeidet for en regional plan sammenfaller i tid med<br />
arbeidet med regional planstrategi kan arbeidet med planprogrammet inngår i planstrategien.<br />
Innledning<br />
De tre midt-norske fylkene (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) har fattet<br />
vedtak om at det skal utarbeides en felles Regional Transportplan (RTP). Det er oppnevnt<br />
fylkespolitikere fra hver fylkes<strong>kommune</strong> som vil utgjøre en styringsgruppe for planarbeidet.<br />
Regional Transportplan for Midt-Norge skal være regionens innspill til neste rullering av<br />
Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2014 — 2023. I dette ligger en erkjennelse av at<br />
for å kunne fremme fylkenes og regionens interesser i samfunnsutviklingen blir<br />
fylkesgrensene ofte en lite hensiktsmessig avgrensing for å løse viktige utfordringer innenfor<br />
samferdselsområdet, dvs alle transportmidlene båt-, fly-, buss- tog-, og biltrafikk, sistnevnte<br />
for både riks- og fylkesvegnettet. Det er et behov for å se drift og investeringer innenfor<br />
transportsystemet i sammenheng, ikke minst i forhold til fylkes<strong>kommune</strong>nes arbeid med<br />
regional utvikling. Dette innebærer også å se alle transportformene i en helhet for en<br />
framtidsrettet utvikling av det enkelte fylke og regionen. RTP skal bidra til å nå<br />
fylkes<strong>kommune</strong>nes målsetting om å utvikle et konkurransedyktig og framtidsrettet<br />
transportsystem sett i en helhet mellom de ulike transportformer. RTP skal være det<br />
overordna og strategiske plandokument for drift og investering i samferdselssektoren i Midt-<br />
Norge. En viktig del av arbeidet er å identifisere og synliggjøre transportstrømmer og udekket<br />
transportbehov i regionen. Hensikten er å beskrive grunnlaget for transportbehov, samt å<br />
beskrive dagens situasjon for transportinfrastruktur og transporttilbud. Rapportene skal vise<br />
det som anses som de viktigste transportbehovene i regionen.<br />
Det er konkludert med å etablere et eget prosjekt for utarbeidelse av Regional Transportplan<br />
for Midt-Norge. Dette omfattet anskaffelse av konsulentoppdrag, som omfatter både<br />
prosjektledelse og faglige utredninger.<br />
Mål for utredningen<br />
RTP skal bidra til å nå fylkes<strong>kommune</strong>nes målsetting om å utvikle et konkurransedyktig og<br />
framtidsrettet transportsystem sett i en helhet mellom de ulike transportformer. RTP skal<br />
være det overordna og strategiske plandokument for drift og investering i<br />
samferdselssektoren i Midt-Norge. Det vil være viktig innledningsvis i planarbeidet å ta<br />
stilling til noen prinsipielle sider ved dette planarbeidet - dvs hva innebærer det for form og<br />
innhold i plandokumentet at det skal være et overordna og strategisk dokument.<br />
Sentrale føringer for ønsket utvikling av vår region vil være:<br />
Transportsystemet skal bidra til utvikling av robuste bo- og arbeidsregioner som kan<br />
trygge dagens bosettingsmønster<br />
Transportsystemet skal bidra til regional utvikling og regionforstørring<br />
Transportsystemet skal fremme optimale transportløsninger i et bærekraftig<br />
miljøperspektiv<br />
19
Kollektivsystemet skal være en sentral del av planen<br />
Korridortenkning skal legges til grunn for transportløsninger<br />
Løfte fram felles uffordringer og prioriteringer og framstå som et samlet bidrag fra<br />
regionen som innspill til NTP. (jf Vestlandsrådets flaggsak E-39 som innspill til NTPprosessene).<br />
Transportplanen som Vestlandsrådet har fått utarbediet kan for øvrig være en<br />
"modell" for RTP for Midt-Norge<br />
Planarbeidet skal være i samsvar med retningslinje 1 for neste rullering av NTP<br />
Viktig å sikre planarbeidet en sterk forankring i <strong>kommune</strong>ne<br />
Det vil ved starten av prosjektet være behov for ytterligere diskusjon med hensyn til<br />
målavklaring for RTP.<br />
Innhold i RTP<br />
Det er reist kritikk mot Nasjonal Transportplan om at den i hovedsak er en videreføring av<br />
sektorplaner, og at man ikke har maktet å se på transportutfordringene i en helhetlig plan<br />
som inkluderer de ulike transportformene. Dessuten har NTP i hovedsak blitt en<br />
investeringsplan, hvor for eksempel rammebetingelsene for drift av kollektivtrafikken har fått<br />
liten oppmerksomhet.<br />
Et viktig utgangspunkt for en RTP må være å utarbeide en systematisk oversikt over<br />
transportstrømmene for de ulike transportmidlene (båt-, fly-, tog- og vegtrafikk), og å<br />
identifisere hvilket transportbehov som er udekket, eller er mangelfullt, i forhold til å sikre en<br />
ønsket utvikling for regionen.<br />
I RTP skal det legges til grunn samme tidsperspektiv som for NTP.<br />
Kortfattet skisse på innholdet for en RTP er som følger:<br />
Innledning<br />
Utviklingstrekk i det enkelte fylket og region<br />
Transportsystemet og transportstrømmer<br />
Plangrunnlag<br />
r Overføring av persontransport fra bil til miljøvennlige transportmidler<br />
Reduksjon av ulykkesrisiko<br />
Miljø- og klimautfordringer<br />
Kollektivtransport<br />
Gang- og sykkeltransport<br />
Tilgjengelighet og universell utforming<br />
> Rassikring, herunder konsekvenser av utilsiktet brudd på viktige transportveger<br />
Ferjedrift<br />
> Transportkorridorer og knutepunkter, herunder havnesamarbeid<br />
Byområdenes spesielle utfordringer<br />
Distriktenes spesielle utfordringer<br />
Rammebetingelser/finansiering av vegbygging/ferjeavløsningsprosjekt<br />
> Prioritering og tiltak<br />
Det legges til grunn at en bygger videre på gjeldene planer og det forutsettes at hvert av<br />
fylkene framskaffer de aktuelle planene som grunnlag for planarbeidet. Videre må det bl a<br />
benyttes aktuelle dataer fra pågående arbeid med KVU'er, som f.eks KVU-arbeidet for<br />
20
strekningen Trondheim-Steinkjer. Som analyseverktøy forutsettes benyttet regionale<br />
transportmodeller.<br />
Videre vil presentasjoner og gruppesbesvarelser fra generaldebatten ifm fylkestinget i Sør-<br />
Trøndelag i april 2010, hvor temaet var Regional Transportplan, være tilgjengelig.<br />
I dette utredningsarbeidet skal det utarbeides følgende delutredninger:<br />
1. Kartlegging av transportstrømmer i regionen (person og gods) og få fram hvilke<br />
transportbehov som er udekket<br />
2. Evaluering av hurtigbåtrutene Kystekspressen og Trondheim — Vanvikan med forslag<br />
til nytt rutekonsept fra 2014<br />
3. Ferjestrategi for innkjøp av ferjeruter i Midt-Norge (krav til åpningstid, ferjestandard,<br />
klimautslipp, reserveferjer, ferjekaier, osv), samt utarbeide alternative modeller for<br />
framtiden mht innkjøp av ferjetjenester i Midt-Norge<br />
Det vil være behov for å drøfte videre både i prosjektgruppa og styringsgruppa for<br />
planarbeidet i hvilken rekkefølge disse delutredningene skal tas.<br />
Organisering og prosess for utredningsarbeidet<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ne ønsker å ta en ledende rolle i utformingen av samferdselspolitikken i<br />
fylkene og regionen vi tilhører. Politikken må skapes i samarbeid og dialog med <strong>kommune</strong>ne<br />
og de statlige transportetatene. I tillegg er det svært viktig å involvere næringslivet i<br />
planprosessen. Det er følgelig et stort behov for koordinering av planarbeidet, og det er<br />
naturlig at fylkes<strong>kommune</strong>ne ivaretar dette i kraft av rollen som regional utviklingsaktør.<br />
En ser for seg følgende organisering, prosess og framdriftsplan for utredingsarbeidet.<br />
Tilbyder på utredningsoppdraget kan imidlertid gjerne komme med forslag til<br />
endringer/tilpasninger på dette.<br />
21
Referanse-<br />
Gruppe<br />
Kommunene<br />
NHO<br />
Næringsliv<br />
Transportorganisasjoner<br />
(Regionvise<br />
referansegrupper for å<br />
sikre forankring i de<br />
respektive deler av<br />
regionen)<br />
01.0<br />
2010<br />
Kick-off<br />
FASE 1<br />
NA-situasjon<br />
Datainnsamling<br />
NTFK<br />
STFK<br />
MR-fylke<br />
SW<br />
*JV<br />
KV<br />
Ref.gr aktiviteter<br />
Høring Ref.gr samling<br />
Utarbeide systematisk<br />
oversikt over transportstrømmer<br />
for de ulike transportmidlene<br />
Etablere felles<br />
forståelse av nåsituasjonen<br />
og utfordringer<br />
Faglig<br />
Prosjektgruppe<br />
*Avinor<br />
(aktører er invitert ad hoc for<br />
ulike del-temaer)<br />
Ideer<br />
FASE 2<br />
Muligheter og<br />
alternativer<br />
Delutredninger<br />
*Konsekvensanalyser<br />
Forslag tii felles<br />
prioriteringer<br />
NTFK<br />
Tor Erik Jensen<br />
Sara Kveli<br />
Borgny Kjøldstad Grande<br />
STFK<br />
Tore 0 Sandvik<br />
Ola Huke<br />
Torhild Aarbergsbotten<br />
MR-fylke<br />
Olav Bratland<br />
Frank Sve<br />
Oddbjørn Vatne<br />
Hege Merethe Gagnat<br />
01.06<br />
2011<br />
Ref.gr samling<br />
FASE 3<br />
Forankring av RTP i<br />
NTP 2014-2024<br />
Offentlig ettersyn/<br />
Hørin<br />
Første gang politisk behandling i juni<br />
2011 av forslag til RTP, som legges ut til<br />
høring av felles Regional Transportplan<br />
for Midt-Norge, og gir foreløpig innspill til<br />
NTP 2014-2024.<br />
Vedtak av felles Regional Transportplan<br />
for Midt-Norge som innspill til NTP 2014-<br />
2024 i neste fylkesting<br />
22
Møteplan fastlegges med tanke på første gang politisk behandling i juni 2011 av forslag til<br />
felles regional transportplan. Konsulenten ivaretar sekretærfunksjonen for styringsgruppa og<br />
prosjektgruppa, mens fylkeskomrnunene tar ansvar for organisering og gjennomføring av<br />
<strong>møte</strong>ne i referansegruppene.<br />
Dokumentene som skal danne grunnlag for høring må ferdigstilles og leveres av konsulenten<br />
innen 01.05.2011.<br />
Medvirkning og samarbeid<br />
Prosjektgruppa består av representanter fra hver av de tre fylkes<strong>kommune</strong>ne, samt Statens<br />
vegvesen, jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Det gjennomføres tema<strong>møte</strong>r i<br />
prosjektgruppa, derav bla regional kollektivtransport, godstransport og<br />
ferge/ hurtigbåt. Det gjennomføres jevnlige <strong>møte</strong>r mellom de tre fylkes<strong>kommune</strong>ne.<br />
Styringsgruppa består av oppnevnte politikere fra de tre fylkes<strong>kommune</strong>ne. Det er<br />
gjennomføres tre <strong>møte</strong>r i styringsgruppa.<br />
Gjennom prosessen skal det være utstrakt samarbeid og medvirkning for å informere om<br />
arbeidet, innhente innspill og synspunkter, samt diskutere mål og strategier.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ne/ og eller prosjektleder skal blant annet orientere og delta på <strong>møte</strong>r i<br />
følgende forum:<br />
Fylkesmannen og regionale statsetater (nov 2010)<br />
Ungdomsrådet i Nord-Trøndelag (jan 2011)<br />
Arbeidsutvalget for Vegforum Trøndelag (jan 2011)<br />
Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen (feb. 2011)<br />
Dialog<strong>møte</strong> med regionrådene med fokus på ferge og hurtigbåt (Brekstad feb 2011)<br />
Samarbeidsforum for Trondheimsregionen (Stjørdal mars 2011)<br />
SAM-komiteen Sør-Trøndelag (april 2011)<br />
Regionrådene i alle tre fylker<br />
Det er ønskelig at "Regional transportplan" skal vil bli tolket som en regional plan etter planog<br />
bygningslovens kapittel 8. For at den skal oppfylle lovkravet, skal planen utarbeides etter<br />
et planprogram som legges ut til offentlig ettersyn. Da planprogrammet ikke ble lagt ut til<br />
offentlig ettersyn før arbeidet med rapportene startet, ønsker en å foreta denne høringen<br />
sammen med rapportene som legges ut til offentlig ettersyn.<br />
Offentlig ettersyn av rapportene sikrer <strong>kommune</strong>ne innsyn i dokumentene i saken, og det gis<br />
reell påvirkningsmulighet. Gjennom høringen kan det bli avdekket behov for nærmere<br />
vurdering av transportstrømmer og udekte transportbehov i regionen, og en vil ha et breiere<br />
grunnlag for å vedta strategi fir ferje og hurtigbåt.<br />
Endelig vedtak av RTP skjer fortrinnsvis parallelt med vedtak av Regional planstrategi. Hvis<br />
det er ønskelig å fremme planen i desemberting, for å komme inn før transportetatene<br />
leverer sine planforslag til NTP, vil det utfordre hjemmelsgrunnlaget i Regional planstrategi.<br />
Det er aktuelt å vedta RTP i april 2012 hvis en ønsker komme inn med innspill etter at<br />
transportetatene har levert sine planforslag.<br />
23
Hvordan samarbeidet med Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag skal videreføres bør<br />
avklares, og det er behov for å avklare styringen av dette arbeidet, der det bør tilstrebes at<br />
samme personer som oppnevnes til Samarbeidsforum for samferdsel for Møre og Romsdal,<br />
Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag oppnevnes for å ivareta styringsansvar med RTP.<br />
Økonomisk ramme og finansiering av planarbeidet<br />
Det legges til grunn en økonomisk ramme på 1 mill kr inkl. mva for utarbeidelse av felles<br />
regional transportplan for Midt-Norge. Dette skal altså dekke både prosjektledelse og faglige<br />
utredninger.<br />
24
Del II - Regional planstrategi for Nord-Trøndelag<br />
1 Innledning<br />
Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtok i 2010 at arbeidet med regional planstrategi i Nord-<br />
Trøndelag skulle være todelt. For felles politikkområder skulle det utarbeides en felles<br />
planstrategi for Trøndelag. For prioriterte politikkområder i Nord-Trøndelag skulle det<br />
utarbeides en nordtrøndersk planstrategi i samhandling med <strong>kommune</strong>ne.<br />
Prioriterte politikkområder er bearbeidet i arbeidsgrupper med deltagere hovedsakelig fra<br />
<strong>kommune</strong>ne og regionale etater. Resultatet av dette arbeidet er enten tatt inn her, eller vil bli<br />
fulgt opp i det videre plan- og strategiarbeidet.<br />
2 Utviklingstrekk i Nord-Trøndelag<br />
Kapittelet om utviklingstrekk er basert på statistikkgrunnlag utarbeidet parallelt med<br />
utarbeidelsen av regional planstrategi. Tallmaterialet i kapittelet vil bli oppdatert når nye tall<br />
publiseres.<br />
2.1 Befolkning<br />
Nord-Trøndelag har hatt en vekst i folketallet de siste 10 år på 3,5 prosent. På landsbasis var<br />
veksten 9,5 prosent, og den nordtrønderske befolkningen utgjorde i 2010 2,7 prosent av<br />
landets befolkning. Befolkningsveksten i Nord-Trøndelag skyldes i stor grad innvandring,<br />
spesielt i perioden 2005-2010, men også reduksjon i antall utflyttinger til andre fylker. Antall<br />
innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har i perioden 2000 til 2010 økt med 123<br />
prosent, og talte i 2010 knapt 6 000 personer. Dette utgjør om lag 4,5 prosent av<br />
befolkningen fylket sett under ett. Veksten konsentreres i all hovedsak til de største byene og<br />
tettstedene.<br />
Utviklingen i befolkningen i Nord-Trøndelag er preget av geografiske forskjeller. Ti av Nord-<br />
Trøndelags 24 <strong>kommune</strong>r har opplevd vekst i folketallet de siste 10 årene. Disse<br />
<strong>kommune</strong>ne er med enkelte unntak knyttet til aksen Stjørdal — Namsos, og står for<br />
størsteparten av veksten i fylket. Stjørdal <strong>kommune</strong> har opplevd spesielt sterk vekst med i<br />
overkant av 17 prosent de siste 10 årene. For enkelte <strong>kommune</strong>r, som for eksempel Leka og<br />
Grong, som de siste 10 årene har hatt nedgang i folketallet, ser man nå en positiv utvikling<br />
de siste 1-2 årene.<br />
25
120<br />
115<br />
110<br />
105<br />
100<br />
95<br />
90<br />
85<br />
80<br />
NJ NJ NJ N-J NU NJ NJ NJ NU NU r-<br />
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0<br />
0 0 0 0 0 0 0 0 0 —<br />
1— un 00<br />
Værnesregionen<br />
— Innherred sam<strong>kommune</strong><br />
Inyest samarbeidet<br />
--*— Midtre Namdal sam<strong>kommune</strong><br />
samt Flatanger<br />
Fosen regionråd<br />
Kystgruppen<br />
Indre Namdal regionråd<br />
Figur 1: Befolkningsutvikling i Nord-Trøndelags <strong>kommune</strong>r etter samarbeidsregioner. Indeksert. 2000.100<br />
Gjennomsnittsalderen i Nord-Trøndelag var i 2010 40 år. På landsbasis var snittalderen 39<br />
år. Det er regionale forskjeller i befolkningens alder i Nord-Trøndelag. Befolkningen i Stjørdal<br />
har lavest gjennomsnittsalder på 38 år, mens Leka har høyest gjennomsnittsalder på 46 år.<br />
Grovt sett kan man si at <strong>kommune</strong>r langs aksen Stjørdal-Namsos har den yngste<br />
befolkningen. Det er imidlertid noen unntak. <strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong> har en relativt ung befolkning<br />
med gjennomsnittsalder på omtrent samme nivå som Stjørdal, mens Steinkjer har en noe<br />
høyere snittalder enn Nord-Trøndelag sett under ett. Vekst i folketall og lav<br />
gjennomsnittsalder ser ut til å sammenfalle. Kommuner som over tid opplever vekst i<br />
folketallet har lavere gjennomsnittsalder enn <strong>kommune</strong>r som opplever nedgang.<br />
Befolkningsfremskrivinger (SSBs alternativ MMMM) antyder at fylket vil oppleve en vekst i<br />
befolkningen på drøyt 11 prosent frem mot 2030. Veksten forventes å bli sterkest nær<br />
Stjørdal, og langs aksen Stjørdal-Namsos. Videre kan man forvente høyest vekst i de øvre<br />
aldersgruppene. Slår prognosene til vil det være over 11 000 flere personer over 66 år i<br />
2030, og andelen vil øke fra 15 prosent i 2010 til 21 prosent i 2030 fylket sett under ett.<br />
Samtidig forventes en reduksjon i andelen personer i arbeidsfør alder.<br />
2.2 Bosettingsmønster<br />
Stadig flere bor i urbane strøk. Denne trenden ser man over hele verden. Andel personer<br />
bosatt i urbane strøk på verdensbasis har økt fra litt under 30 prosent i 1950 til om lag 50<br />
prosent i 2010. Prognoser indikerer at denne andelen vil være nær 70 prosent på<br />
verdensbasis og 85 prosent i Europa i 2050 (UN DESA). I Norge forventes en noe sterkere<br />
urbanisering enn for Europa sett under ett, med nesten 90 prosent av befolkningen bosatt i<br />
urbane strøk i 2050.<br />
Nord-Trøndelag ser man samme trenden med sterkere vekst i antall tett bosatt enn spredt<br />
bosatt samt vekst i tettstedsareal. Veksten er imidlertid lav sammenliknet med mange andre<br />
26
fylker. Selv om Nord-Trøndelag opplever sterkere vekst i tettbygde strøk enn i spredt<br />
bebygde strøk, var fylket lite urbanisert i 2009 med 58 prosent bosatt i til sammen 45<br />
tettsteder, mens 42 prosent var bosatt spredt.<br />
Det er store regionale forskjeller i bosettingsmønsteret. Flest er bosatt tett i by<strong>kommune</strong>ne<br />
langs aksen Stjørdal-Namsos, inkludert <strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong>, der mellom 62-82 prosent bor i<br />
tettbygde strøk. Øvrige <strong>kommune</strong>r er mer spredt bosatt med mer en 50 prosent i spredte<br />
bosettinger, og fem <strong>kommune</strong>r var uten tett bosetting.<br />
Veksten i antall tett bosatte på landsbasis øker mer enn tettstedarealet. Dette betyr at<br />
arealbrukseffektiviteten øker. Dette er også tilfellet i Nord-Trøndelag, dog med en lavere<br />
hastighet. Dette kommer også til uttrykk gjennom arealbrukstatistikk i tettstedene (SSB 2005)<br />
som viser at bosatte i tettbygde strøk i Nord-Trøndelag har mer areal tilgjengelig<br />
sammenliknet med landet for øvrig både i enebolig-, rekkehus og blokkbebyggelse.<br />
2.3 Arbeidsplasser<br />
Utviklingen i antall arbeidsplasser de siste ti årene har hovedsakelig fulgt utviklingen i landet<br />
for øvrig. Nord-Trøndelag opplevde imidlertid en noe sterkere vekst fra 2002 til 2004. I<br />
perioden 2000 til 2007 sett under ett var veksten på landsgjennomsnittet. Etter 2007 avtok<br />
veksten noe, og fra 2008 opplevde Nord-Trøndelag et fall i antall arbeidsplasser i likhet med<br />
resten av landet. Samlet sett i perioden 2000-2009 har Nord-Trøndelag hatt en vekst på 9,5<br />
prosent. Veksten på landsbasis i samme periode var på 10,5 prosent.<br />
Samtlige fylker opplevde en nedgang i antall arbeidsplasser fra 2008 til 2009. Sammenliknet<br />
med nedgangen på landsbasis, som var 1,1 prosent, var nedgangen relativt liten i Nord-<br />
Trøndelag med 0,7 prosent. Dette kan ha sammenheng med at næringslivet i Nord-<br />
Trøndelag er mindre konjunkturavhengig som en følge av stor andel sysselsatte innen<br />
næringer som er mindre konjunkturfølsomme som for eksempel landbruk og offentlig<br />
forvaltning.<br />
Utviklingen i arbeidsplasser sett i forhold til utviklingen på landsbasis viser at bransjer som IT<br />
og telekom og forretningsmessig tjenesteyting har hatt en sterkere vekst i Nord-Trøndelag en<br />
i landet før øvrig. Privat tjenesteyting, transport, industri og handel viser også en noe<br />
sterkere vekst i Nord-Trøndelag. Det motsatte finner vi innen primærnæring, finans, eiendom<br />
samt forlag og media.<br />
Veksten i antall arbeidsplasser de siste årene var sterkest i Stjørdalsregionen, og var her<br />
høyere enn landsgjennomsnittet. Innherred var på linje med landet for øvrig, mens øvrige<br />
regioner hadde lavere vekst enn landet sett under ett.<br />
2.4 Næringsstruktur<br />
Over en femdel av de sysselsatte i Nord-Trøndelag er knyttet til helse- og sosialtjenester.<br />
Varehandel, industri, undervisning og primærnæring utgjør også store deler av<br />
sysselsettingen. Sett i forhold til landet under ett er primærnæringen spesielt sterkt<br />
representert i Nord-Trøndelag med nær 9 prosent sysselsatte innen disse næringene, og<br />
Nord-Trøndelag er dermed det fylket med størst andel innen disse næringene. Helse- og<br />
sosialtjenester og undervisning er også relativt sett sterkt representert i Nord-Trøndelag.<br />
27
Bransjer som har opplevd sterk vekst den siste tiden, som IT og telekom, samt<br />
forretningsmessig tjenesteyting er bransjer som relativt sett har vært svakt representert i<br />
Nord-Trøndelag. Som en følge av vekst i disse næringene utgjør disse en stadig større andel<br />
av sysselsettingen.<br />
2.5 Folkehelse<br />
Befolkningen i Norge og Nord-Trøndelag har god helse, men befolkningens helse er<br />
imidlertid i overraskende stor endring til tross for stabile levekår og en stødig<br />
befolkningssammensetning. På den positive siden viser tall fra Helseundersøkelsene i Nord-<br />
Trøndelag (HUNT) at folk oppgir å ha bedre livskvalitet og færre psykiske plager enn<br />
tidligere. Vi er mer fysisk aktive på fritida, vi røyker mindre og det er færre tilfeller av hjerteog<br />
karsykdommer. Dessuten har vi god tannhelse. På den andre siden viser tall at andelen<br />
med overvekt og fedme i befolkninga har økt, vi har mer kroniske plager og vi besøker legen<br />
oftere. Mange føler seg ensomme og en del ungdom opplever stort press.<br />
Gjennomsnittstallene skjuler dessuten systematiske forskjeller. Nasjonale tall og tall fra<br />
HUNT-undersøkelsene viser at helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper. De som er mest<br />
privilegert økonomisk, har best helse. Disse helseforskjellene er sosialt skapt og mulig å<br />
gjøre noe med. Kunnskapsoversikter viser at sosiale helseforskjeller i alle europeiske land,<br />
inkludert Norge, hovedsaklig skyldes forskjeller i materielle, psykososiale og atferdsrelaterte<br />
risikofaktorer.<br />
Folkehelsearbeid er både et fag og et aspekt ved andre fag hvor folkehelse ikke<br />
nødvendigvis er primærformålet. Folkehelse er derfor et politikkområde som utfordrer<br />
utformingen av andre politikkområder med hensyn til mål og ressursbruk.<br />
Folkehelseperspektivet må ivaretas i planlegging i og på tvers av alle sektorer.<br />
2.6 Barn og unges oppvekstvilkår<br />
Få barn og unge i verden har det materielt sett så godt som norske barn og unge.<br />
Samfunnsutviklingen har imidlertid medført en rekke utilsiktede konsekvenser. I historisk<br />
perspektiv har de livsområder som betyr mest for barns oppvekst forandret seg vesentlig. Et<br />
tett bo- og arbeidsfellesskap hvor arbeid, familie, lek og læring var sammenflettet i en<br />
integrert prosess, er gradvis avløst av en ny virkelighet der disse livsområdene er delt. Barn<br />
og unge fikk dermed sin verdioppfatning og sin kulturelle identitet gjennom ansvar, deltakelse<br />
og samvær med folk i alle aldre. Barn, unge og voksne har i dag liten kontakt med<br />
hverandre, også i fritiden. Gjennom utvikling av nye medier skjer kontakten på nye måter.<br />
Vi flytter mye og det sosiale nettverket blir svakere. Sosial kontakt og kontroll er blitt<br />
dårligere, og nærmiljøenes kvalitet forringes. Sosiale utgifter, barnevernssaker, psykisk<br />
helse, allergi, støyplager, sedelighetssaker og rusmiddelbruk øker. Som et eksempel på<br />
dette har antall barnevernssaker i Nord-Trøndelag blitt fordoblet de siste 10 år. Reparerende<br />
tiltak settes i verk på mange områder, og det har skjedd en økning i antall saker innenfor<br />
barnevern, psykiatri og rus.<br />
Det har vært gjennomført en god del arbeid som er relevant for dette temaet. Her nevnes<br />
spesielt den nylig framlagte oppvekstkommisjonen, som tok utgangspunkt i resultatene i<br />
skolene i fylket og hvordan de generelle oppvekstforholdene påvirker dette. I tillegg kan<br />
nevnes Ung-HUNT, Barn og unge — Dagens kanarifugler. - om det fysiske oppvekstmiljøet<br />
28
og Fylkesdelplan barn og unge. I tillegg er strategi for folkehelse, som er omtalt i en annen<br />
del, relevant for en del av disse områdene.<br />
2.7 Sørsamisk kultur og næringsliv<br />
Det tradisjonelle samiske bosettingsområdet strekker seg gjennom deler av Norge, Sverige,<br />
Finland og Russland. Det sørsamiske området i Norge strekker seg fra Engerdal <strong>kommune</strong> i<br />
Hedmark til Rana <strong>kommune</strong> i Nordland. I Nord-Trøndelag foregår reindrift i så godt som alle<br />
<strong>kommune</strong>r, og reinbeitedistriktene krysser <strong>kommune</strong>- og fylkesgrenser.<br />
Reindriften er viktig i det sørsamiske området, og handler om langt mer enn kjøttproduksjon.<br />
De fleste familier er i stor grad på en eller annen måte knyttet til reindriften, og reindriften er<br />
derfor en viktig identitetsfaktor for sørsamene og har vært og er en forutsetning for<br />
opprettholdelse av sørsamisk språk og kultur.<br />
Om lag 200 personer var knyttet til totalt 40 aktive reindriftsenheter i 2009. Antall aktive<br />
personer og antall reindriftsenheter har vært relativt stabilt de siste 10 årene. I denne<br />
perioden har reintallet, i motsetning til i andre områder, gått ned. Reduksjonen på 17 prosent<br />
de siste ti årene, tilskrives dels planlagte justeringer i forhold til beitegrunnlag og dels økte<br />
tap til rovvilt. I denne perioden har slakteuttaket gått ned fra 45 prosent i 1999/2000 til 37<br />
prosent i 2008/2009. Store kalvetap over flere år pekes på som den viktigste årsaken til<br />
reduksjon i slaktekvantum og slakteprosent. I tillegg kommer økende utfordringer knyttet til<br />
systematisk utvalg og optimalisering av kjønns- og alderssammensetningen.<br />
Prisvekst på reinskjøtt i perioden 2004 til 2008 bidro til at kjøttinntektene ble opprettholdt,<br />
tross nedgang i slaktekvantum.<br />
Som for resten av landet bidrar etter hvert lønnsinntekt utenom reindriftsnæringen med en<br />
stadig større del av reindriftsfamilienes totale økonomi. Fra 2007 til 2009 økte lønnsinntekten<br />
med drøyt 25 prosent. Det er i stor grad kvinnene i familien som øker lønnsinntekten utenfor<br />
reindriften. Noe av dette kan være inntekt fra tradisjonelt samisk håndverk, duodji. Duodji og<br />
utmarksnæringer er en integrert del av den sørsamiske reindriften. For Nord-Trøndelags del<br />
viser totalregnskapet for reindriftsnæringen at denne type binæringsinntekter bare bidrar med<br />
en liten del av totalinntekten i reindriften.<br />
Rein tapes av mange årsaker hvorav de viktigste er rovdyr, sykdom, ernæringssvikt, og<br />
trafikkulykker. Nord-Trøndelag er blant områdene med høyest prosentvis tap av både kalv og<br />
voksne dyr, med tapsprosenter i størrelsesorden 40 prosent for kalv og 12 prosent for<br />
voksne dyr. Størsteparten av tapene knyttes til fredet rovvilt, hovedsakelig gaupe og jerv, og<br />
oppgis å være i størrelsesorden 90-95 prosent. Disse tapene søkes erstattet med hjemmel i<br />
erstatningsforskriften. Det er imidlertid store sprik mellom omsøkte erstatninger og det som<br />
faktisk erstattes. I perioden 2005 til 2008 ble 58-65 prosent av omsøkt tap erstattet.<br />
Det er tendenser til at de store tapene til rovdyr i næringen skaper vansker for rekruttering av<br />
ungdom. Mange sørsamiske ungdommer ønsker seg inn i næringen, men oppbygging av<br />
flokk og etablering tar lengre tid (6-7 mot tidligere 3 år) og nødvendig lønnsarbeid utenfor<br />
næringen i perioden begrenser deltagelse i arbeidsfellesskapet. Dette går igjen ut over den<br />
totale tilgjengelige arbeidskraften i reinbeitedistriktene.<br />
29
Beitearealer er en forutsetning for reindrift og det er behov for ulike beite- og<br />
vegetasjonstyper gjennom året, som består av åtte årstider hvor hver av årstidsbeitene har<br />
ulike egenskaper og spiller ulike roller for den årlige produksjonen. Utbygging og<br />
menneskelig aktivitet i reinbeiteområdene har akselerert sterkt i omfang gjennom de siste<br />
tiårene. Anslag i FNs miljøprogram (UNEP) anslår at omlag 25 prosent av reinbeitene i Nord-<br />
Norge nå er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Utbyggingspresset er sterkest på<br />
kysten, der 35 prosent av kystområdene i Nord-Norge i dag karakteriseres som middels til<br />
sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Utbyggingspress og menneskelig påvirkning på<br />
reinbeitene i Nord-Trøndelag er ikke tallfestet.<br />
I mange områder er det sørsamiske språket nesten borte. Den sørsamiske befolkningen har<br />
imidlertid lagt ned et stort arbeid for å bevare og revitalisere sørsamisk kultur og språk. De<br />
sørsamiske kultursentrene Saemien Sijte (Snåsa) og Sijti Jarnge (Hattfjelldal) har spilt en<br />
viktig rolle i denne sammenhengen. Videre har den spredte bosetningen gjort det vanskelig å<br />
etablere egne sørsamiske barnehagetilbud. Per i dag er det én samisk barnehage i Nord-<br />
Trøndelag (Snåsa). Videre er det samisk språkopplæring i noen barnehager i Overhalla,<br />
Grong og Snåsa for om lag fem barn.<br />
Undervisningstilbudet for sørsamiske elever er først og fremst knyttet til sameskolene i<br />
Hattfjelldal, Snåsa, Brekken samt Elgå oppvekstsenter. I Nord-Trøndelag tilbyr 7 <strong>kommune</strong>r<br />
samisk språkopplæring i grunnskolen for til sammen 40 elever inneværende skoleår. Antall<br />
elever som har samisk på skolen har gått ned i landet sett under ett, og i Nord-Trøndelag.<br />
Det er imidlertid en positiv utvikling i antall elever i fylket som har samisk som førstespråk. På<br />
videregående nivå får 15 elever samisk språkundervisning.<br />
Sørsamisk er definert som et "alvorlig trua språk med behov for øyeblikkelige tiltak for at<br />
språket skal overleve i Norge" (UNESCO/ Europarådets minoritetsspråkpakt).<br />
En prekær mangel på sørsamisk språkkompetanse, på alle nivå i skoleverket og<br />
forvaltningsapparatet, er den viktigste årsaken til at lovfestede rettigheter og viktige<br />
prinsipper i samepolitikken ikke blir oppfylt.<br />
2.8 Fornybar energi<br />
Drøyt 55 prosent av totalt energiforbruk i Nord-Trøndelag er elektrisk kraft. Av dette kommer<br />
97 prosent fra vannkraft og 3 prosent fra vindkraft. I perioden 1999 til 2009 ble det i<br />
gjennomsnitt produsert 3 000 GWH elektrisk kraft i Nord-Trøndelag. Årsproduksjonen<br />
varierte mellom 2 500 og 3 600 GWH, og utgjør årlig mellom 2 og 3 prosent av all produksjon<br />
av elektrisk kraft i Norge. I samme periode har forbruket av elektrisk kraft i gjennomsnitt vært<br />
nær 4000 GWH årlig.<br />
30
(.7<br />
5000<br />
4500<br />
4000<br />
3500<br />
3000<br />
2500<br />
2000<br />
1500<br />
1000<br />
500<br />
— Forbruk av elektrisk kraft — Produksjon av elektrisk kraft<br />
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009<br />
Figur 2: Totalt forbruk og produksjon av elektrisk kraft i Nord-Trøndelag. 1999-2009<br />
Siden 2005 har totalt energiforbruk gått ned i Nord-Trøndelag med om lag 9,5 prosent, og<br />
det er i all hovedsak nedgang i bruken av elektrisk kraft i industri og bergverk på 25 prosent<br />
som bidrar til dette. Reduksjonen i forbruket av elektrisk kraft i perioden 2005 til 2009 har<br />
bidratt til å redusere differansen mellom produsert og forbrukt elektrisk kraft i fylket.<br />
Energiøkonomisering og redusert forbruk av elektrisk kraft som en følge av lavkonjunktur<br />
siste 2-3 år har bidratt til dette. I Nord-Trøndelag var det spesielt treforedling som bidro til<br />
nedgangen.<br />
Kraftsituasjonen betraktes for tiden som anstrengt. Bakgrunnen for dette er at Nord-<br />
Trøndelag er en del av et større kraftmarked som totalt sett har kraftunderskudd. Dagens<br />
nettsituasjon med begrensende overføringskapasitet utgjør en vesentlig del av dette<br />
forholdet.<br />
Utnyttelse av bioenergi innen fjernvarme/nærvarme ser ut til å utvikles. I totalbalansen bidrar<br />
bioenergi foreløpig i et begrenset omfang.<br />
2.9 Arealbruk<br />
Forvaltning av arealressurser, både på kort og lang sikt, er viktig for bærekraftig utvikling.<br />
Norge har store arealer i forhold til befolkningsmengde. Likevel viser utviklingen at<br />
arealressurser er et gode som begrenses med økende befolkning med stadig høyere<br />
forventninger og forbruk samtidig som areal med spesiell verdi skal tas vare på.<br />
Begrensninger gjør seg hovedsakelig gjeldene i strandsonen, i sentrumsområder, og i<br />
randsonene til tettstedene.<br />
Jordbruksareal<br />
Nord-Trøndelag og spesielt Innherred er en region med store landbruksområder, og<br />
jordbruksareal i drift utgjør i dag nær 4 prosent av totalt landareal i fylket. På landsbasis er<br />
tallet omlag 3 prosent. De fleste av byene og tettstedene i Nord-Trøndelag ligger lokalisert<br />
31
der forutsetningene for å dyrke jorda er spesielt gode. Byene og tettstedene omkranses<br />
derfor i dag av høyproduktive landbruksarealer, I likhet med resten av landet opplever Nord-<br />
Trøndelag en årlig avgang av dyrka jord. Avgangen har imidlertid vært lavere enn i mange<br />
andre fylker, og betydelig nydyrking har bidratt til at Nord-Trøndelag arealmessig har styrket<br />
sin posisjon som matvareprodusent sammenliknet med andre fylker.<br />
Selv om jordvernet ser ut til å stå sterkt i Nord-Trøndelag, og totalt jordbruksareal i drift<br />
opprettholdes og øker noe over tid, er det et faktum at den mest produktive matjorda allerede<br />
er tatt i bruk til matproduksjon. Selv om vi nydyrker mer enn vi bygger ned, vil arealet av<br />
kvalitetsjord reduseres fordi disse arealene ofte er knyttet til byer og tettsteder som skal<br />
vokse og utvikle seg, og hvor samfunnsinteressene kan være så store at jordvernet må vike.<br />
Strandsone<br />
Strandsonen er et attraktivt område både til boligformål, næringsvirksomhet,<br />
fritidsbebyggelse og friluftsliv. Den er derfor under press mange steder. Presset er størst i<br />
Oslofjordregionen, Sørlandskysten og sentrale deler av Rogaland, Hordaland, Møre og<br />
Romsdal og Trøndelagsfylkene.<br />
Nord-Trøndelag har nær 262 km2 strandsone som utgjør 1,2 prosent av landarealet. Om lag<br />
en tredjedel av dette regnes som tilgjengelig for allmennheten, og Nord-Trøndelag er slikt<br />
sett blant fylkene med størst andel tilgjenglig strandsoneareal. Det er hovedsakelig dyrket<br />
mark og bygningsnært areal som beslaglegger arealet i strandsonen. Samtlige fylker har<br />
opplevd en reduksjon i strandsonearealet, og det er bygging som er årsaken. På landsbasis<br />
har mer enn 50 000 nybygg i strandsonen i perioden 2000 til 2010 medført en reduksjon i<br />
tilgjenglig strandsoneareal på nær 26 000 dekar, eller 2,5 prosent. I Nord-Trøndelag var<br />
reduksjonen noe lavere med 2,3 prosent. Litt over 2 400 nybygg satt opp i strandsonen i<br />
perioden stod for denne endringen.<br />
Ivaretakelse av natur<br />
3 487 Km2, eller nær 16 prosent av Nord-Trøndelags areal var ved utgangen av 2009 vernet<br />
etter naturvernloven, lakse- og innlandsfiskeloven og viltloven. Dette tilsvarer prosentandelen<br />
vernet areal i Norge sett under ett. Det er stor variasjon mellom fylkene med høyest andel i<br />
Møre og Romsdal på nær 28 prosent, og lavest andel i Vestfold med om lag 2 prosent.<br />
Verneformen nasjonalpark dominerer det vernede arealet og utgjør 84 prosent av arealet<br />
vernet etter naturvernloven i Nord-Trøndelag. Naturreservat og landskapsvernområde utgjør<br />
henholdsvis 12 og 3 prosent.<br />
Inngrepsfrie områder totalt (villmarkspregede områder, sone I og sone II) utgjorde på<br />
landsbasis nær 45 prosent av Norges landareal per januar 2008. For Nord-Trøndelag var<br />
andelen 48 prosent. På samme tidspunkt utgjorde villmarkspregede områder 11,7 prosent av<br />
Norges landareal, og drøyt 12 prosent i Nord-Trøndelag. Totalt utgjør inngrepsfrie områder<br />
68 prosent av Norges landareal dersom man inkluderer buffersonen på 1 km omkring de<br />
inngrepsfrie områdene. Mer enn 1 000 kvadratkilometer inngrepsfri natur har gått tapt de<br />
siste årene. Av dette stod energisektoren for 40 prosent av bortfallet, blant annet gjennom<br />
utbygging av småkraftverk, vindkraft og bygging av flere større kraftledninger. Tidligere var<br />
det jord- og skogbruksaktivitet som ga det største tapet av inngrepsfrie naturområder.<br />
Sjøareal<br />
32
Den generelle interessen for kystsonen har økt betydelig i de siste årene. Det har imidlertid<br />
vært store endringer i forhold til hvilke interesser og grupper som setter sitt preg på<br />
utviklingen på kysten og i de nære sjøområdene.<br />
De tradisjonelle fiskeriinteressene er fortsatt sterkt representert. Det har imidlertid vært en<br />
sterk strukturendring i fiskeflåten som har medført at antall kystfiskere er redusert og kvotene<br />
er samlet på færre fartøyer.<br />
Akvakulturnæringa har hatt en formidabel vekst gjennom mange år og representerer i dag en<br />
av de aller viktigste næringene i kystområdene i Nord-Trøndelag. Produksjonen av laks i<br />
fylket har økt fra om lag 10 000 tonn i 1990 til 80 000 tonn i 2010. Næringas arealbruk har<br />
også endret seg kraftig i de siste årene. På 1980- og tidlig på 1990-tallet var anleggene<br />
mindre i areal og lå godt skjermete på relativt grunne lokaliteter. 1 de siste årene har<br />
anleggene blitt større og de er flyttet til mer eksponerte, dype og mer strømsterke lokaliteter.<br />
Denne utviklingen har medført at antall lokaliteter som til en hver tid er i bruk er redusert.<br />
Produksjonen på den enkelte lokalitet har imidlertid økt betydelig i samme tidsrom.<br />
Høyt aktivitetsnivå i akvakulturnæringa og i de maritime næringene har også skapt mange<br />
ringvirkninger som setter sitt preg på kystsonen. Dette gjelder spesielt brønnbåttrafikk,<br />
transporttjenester, vedlikeholdsoppdrag og service.<br />
Kystsonen gir mange muligheter for et aktivt friluftsliv og representerer store verdier som<br />
rekreasjons- og fritidsområde for både lokalbefolkning, tilreisende og turister. Økt kjøpekraft<br />
og mer fritid har medført økende etterspørsel etter hytter og fritidsboliger ved sjøen og<br />
derigjennom en økende interesse for rekreasjonsmuligheter i kystsonen.<br />
Kystsonen representerer store miljøverdier og et variert og viktig biologisk mangfold i flere<br />
dimensjoner. Det er gjennomført en betydelig kartlegging av ressurser, naturverdier,<br />
kulturverdier og vernebehov i de siste årene. Ut fra dette er det opprettet flere ulike<br />
verneområder i kystsonen og sjøområdene i fylket. Det anses ikke å være store og uavklarte<br />
konflikter på dette området i forhold til fiskeri og akvakultur. Det gjenstår imidlertid mye<br />
arbeid for å legge et godt grunnlag for både bærekraftig bruk og kunnskapsbasert forvaltning<br />
av kystsonen.<br />
33
3 Sentrale utfordringer og muligheter i Nord-Trøndelag<br />
3.1 Barn og unges oppvekstvilkår<br />
Alle barn og unge skal ha muligheter til å delta og utvikle seg uavhengig av foreldrenes<br />
økonomiske og sosiale situasjon. Alle skal bli sett og få utnyttet sine ressurser. For å sikre et<br />
godt og trygt oppvekstmiljø for alle, er det viktig med gode tilbud og tjenester lokalt knyttet til<br />
blant annet barnehage, skole, barnevern, helse og fritidstilbud. God samordning av tjenester<br />
rettet mot barn og unge, og deres familier, er en forutsetning for å sikre et inkluderende<br />
oppvekstmiljø.<br />
Behovet for barneverntjenester er stigende. Økningen må ikke bare sees som et negativt<br />
utviklingstrekk, men må også forstås ut fra en viten om at flere bryr seg om barn som ikke<br />
har bra omsorg. Større åpenhet om barnevernet kan ha ført til at flere barn får hjelp, gjennom<br />
at ansvarlige instanser henvender seg til barnevernet når de ser at barn har dårlige<br />
omsorgsforhold. Her er et godt samarbeid mellom kommunalt og statlig barnevern viktig.<br />
Kompetanseutvikling er her sentralt og tidlig innsats og samarbeid meilom aktuelle aktører er<br />
viktig for å håndtere utfordringene knyttet til psykiatri- og rusutfordringene.<br />
Gjennom opplæring og videre utdanning skal barn og unge tilegne seg kunnskap og<br />
ferdigheter, lære å få ansvar, vise omsorg, og utvikle kritisk sans og selvtillit. De mest<br />
sentrale utfordringene som er pekt på i oppvekstkommisjonen er å etablere et læringsmiljø<br />
som bidrar til samhandling som sikrer overganger mellom utdanningsløp og videre fram til<br />
arbeidsdeltakelse. Gjennom arbeidet i oppvekstkommisjonen er det vist til en erkjennelse av<br />
at det som skjer før elevene begynner i i videregående skole, har stor betydning for om de<br />
gjennomfører utdanningen. Det er viktig gjennom strategiske og forpliktende tiltak å styrke<br />
barn og unges grunnleggende ferdigheter i Nord-Trøndelag for derved å gjennomføre<br />
utdanningsløpet. Kommisjonens arbeid vil bli fulgt opp av et program for gjennomføring av<br />
tiltak.<br />
Fritidsaktiviteter og frivillig engasjement er av stor betydning for å skape trivsel og tilhørighet i<br />
lokalsamfunnet. En aktiv hverdag kan danne grunnlag for økt livskvalitet og bedre helse. En<br />
god stedsutvikling vil bidra til å utvikle <strong>møte</strong>plasser og trivelige steder. Ivaretakelse av<br />
estetiske verdier bidrar også til dette.<br />
Et godt oppvekstmiljø avhenger av at vi lar barn og unge selv være med å bestemme.<br />
Gjennom å gi barn og unge innflytelse og eierskap over sine egne lokalmiljøer, skapes<br />
trygghet og tilhørighet. Alle ungdommer må gis en mestringsfølelse. Dette er en utfordring i<br />
utvikling av ungdomsskolen og videregående skole slik at alle får utvikle sine evner og alle<br />
får beholde et godt selvbilde og god selvtillit personlig, sosialt og faglig.<br />
Videre planlegging og medvirking<br />
Fylkestinget vedtok i desember 2010 oppfølging etter Oppvekstkommisjonen og prosjektet<br />
"Flere gjennom". Arbeidet videreføres gjennom et programstyre som skal utarbeide et<br />
program for oppvekst over en 10-årsperiode. Programstyret er bredt sammensatt med<br />
representanter fra fylkes<strong>kommune</strong>, fylkesmann og <strong>kommune</strong>ne. Det utarbeides en regional<br />
plan i slutten av planperioden. Denne tar utgangspunkt i oppvekstkommisjonens arbeid, og<br />
34
suppleres med andre områder som er viktige for barn og unges oppvekstvilkår. Helse er ett<br />
av disse områdene, og er interessant på grunn av den gjensidige påvirkning helsestatus og<br />
oppvekstvilkår har på hverandre.<br />
3.2 Folkehelse<br />
Det er nær sammenheng mellom helse, levevaner, utdanning og yrkestilhørighet. Skal<br />
befolkningens helse styrkes på sikt, ligger det største potensialet i å sørge for at barn og<br />
ungdom gjennomfører utdanning som gjør dem kvalifisert for arbeidslivet. Det er også viktig<br />
å sikre samfunnsdeltakelse for øvrige grupper i befolkningen.<br />
Overvekt og fedme er en av de største risikofaktorene for svekket helse. Derfor er det svært<br />
viktig at barn og ungdom ikke utvikler overvekt og fedme. Både lokale- og regionale<br />
myndigheter må bidra til å forhindre denne utviklingen. Andre risikofaktorer er alkohol og<br />
andre rusmidler, tobakk, snus, skader og ulykker som det er viktig å prioritere innsats mot i<br />
det regionale og lokale folkehelsearbeidet.<br />
Med bakgrunn i dette blir hovedutfordringen i folkehelsearbeidet regionalt å bidra til<br />
meningsfulle utdanningsløp og arbeid for ungdom og voksne og samtidig utvikle gode<br />
lokalsamfunn som legger til rette for samfunnsdeltakelse for alle, positive helsevalg og sunne<br />
levevaner. I dette ligger styrking av forhold som fremmer helse som mer daglig fysisk<br />
aktivitet, større kulturdeltakelse og sunnere kosthold.<br />
I tillegg er det en oppgave for regionale myndigheter å søke å påvirke nasjonale myndigheter<br />
slik at de tar i bruk strukturelle virkemidler i arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller<br />
og fremme sunne levevaner.<br />
Det ligger også mange muligheter i de gode samhandlingsformene som er utviklet mellom<br />
regionale aktører og mellom regionalt og lokalt nivå (f. eks. i partnerskap).<br />
Samhandlingsmulighetene forsterkes ytterligere gjennom Samhandlingsreformen og lov om<br />
folkehelsearbeid. Fra Prop. 90 L (2010-2011) forslag til Lov om folkehelsearbeid<br />
(folkehelseloven) siteres: "Med forslaget til ny folkehelselov etableres et nytt fundament for å<br />
styrke et systematisk folkehelsearbeid i politikk- og samfunnsutvikling og i planarbeid ut fra<br />
regionale og lokale utfordringer og behov. Oversikt over helseutfordringene i den enkelte<br />
<strong>kommune</strong> skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak forankret i plansystemet etter planog<br />
bygningsloven. Gjennom lovforslaget legges et grunnlag for bedre samordning av<br />
folkehelsearbeid på tvers av sektorer og mellom <strong>kommune</strong>r, fylkes<strong>kommune</strong>r og statlige<br />
myndigheter."<br />
Viktige samarbeidspartnere i folkehelsearbeidet er frivillige lag og organisasjoner som gjør<br />
en formidabel innsats i lokalsamfunnene. En har regionalt flere virkemidler, deriblant<br />
økonomiske, som kan benyttes for å målrette frivillighetens innsats innen folkehelsearbeidet.<br />
Det er særlig viktig at det foretas et felles løft for å sikre at alle grupper i lokalsamfunnet<br />
inkluderes i det arbeidet og de aktivitetene som foregår i regi av frivillige lag og<br />
organisasjoner. Her trengs det både politiske signaler og insentiver som påvirker den frivillige<br />
sektoren i riktig retning.<br />
HUNT-materialet og annen kunnskap danner et godt grunnlag for videre satsing i<br />
folkehelsearbeidet i regionen. Tall fra HUNT viser at det foreligger geografiske og sosiale<br />
35
ulikheter i risikofaktorer og forhold som fremmer helse. Det er en regional oppgave å utnytte<br />
og videreutvikle det foreliggende kunnskapsgrunnlaget.<br />
Videre planlegging og medvirking<br />
Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtok 3. mars 2011 "Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-<br />
Trøndelag 2011-2014". Strategien følges opp av en handlingsplan med tiltak, ansvar og<br />
virkemidler. Handlingsplanen rulleres årlig. Det utarbeides en regional plan i slutten av<br />
planperioden. Denne tar utgangspunkt i strategi for folkehelse, og suppleres med andre<br />
områder som er viktige for folkehelsearbeidet.<br />
Utfordringer som bør løftes nasjonalt<br />
Regionale myndigheter ser det som en viktig oppgave å påvirke nasjonale myndigheter slik<br />
at de tar i bruk strukturelle virkemidler i arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller og<br />
fremme en sunn livsstil.<br />
Sosial ekskludering<br />
Sosial ekskludering er en av de viktigste årsaker til sykdom og for tidlig død. Det er derfor<br />
svært viktig å bidra til at folk ikke faller utenfor utdanningsløp, arbeidsliv og fritidsarenaer. Det<br />
å få hevet utdanningsnivået totalt og forebygge at grupper av innbyggere står med ingen<br />
eller svært lav utdanning er en nasjonal oppgave.<br />
Prispolitikk som virkemiddel<br />
Regionale myndigheter ser det som viktig å påvirke nasjonal plan- og prispolitikk slik at<br />
folkehelse i større grad fremmes og risiko for uhelse reduseres. Eksempler er prispolitikken<br />
på sunne og usunne matvarer og en samferdselspolitikk som i sterkere grad fremmer<br />
folkehelse.<br />
Gjennomføring av HUNT 4<br />
Data fra HUNT-undersøkelsene er unike i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng,<br />
men for at <strong>kommune</strong>ne i hele landet skal få utbytte av disse undersøkelsene er det viktig å<br />
stimulere til ytterligere utnyttelse og bearbeiding av de data som foreligger. Et bedre<br />
grunnlag for å følge utvikling og trender innen helse i en større populasjon finnes ikke, og det<br />
må være av stor nasjonal og internasjonal interesse at HUNT-undersøkelsene følges opp<br />
med nye datainnsamlinger. Det må derfor foretas et nasjonalt løft for å få realisert en HUNT<br />
4-undersøkelse.<br />
3.3 Næringsliv<br />
Befolkning, arbeidsmarked og boligmarked<br />
Nord-Trøndelag har lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet og store regionale<br />
variasjoner i befolkningsutviklingen. Med lavere folketallsvekst vokser økonomien<br />
langsommere. De 10 siste årene har det blitt betydelig flere personer i aldersgruppen 55-69<br />
mens antall personer mellom 25-34 år er redusert.<br />
Flere må trekkes inn i aktivt arbeid for å avhjelpe arbeidskraftsbehovet. Nord-Trøndelag har<br />
en relativt stor andel av befolkningen utenfor den ordinære arbeidsstyrken. Det er en<br />
utfordring å involvere disse i arbeidsmarkedet. Næringslivet har i enkelte <strong>kommune</strong>r<br />
problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft, og det er mangel på arbeidsplasser for<br />
36
par i samme arbeidsmarkedsregion. Rekruttering til mange av fagstillingene som krever<br />
fagbrev og høyere utdanning, er en utfordring. Behovene for offentlig tjenesteproduksjon vil<br />
øke, blant annet som følge av helsereformen og flere eldre. Dette gir rekrutteringsproblemer,<br />
men det ligger samtidig muligheter i at det offentlige er en stor kunde av næringslivet i fylket,<br />
og utvikling av bedrifter som leverer tjenester til det offentlige. Det er også en utfordring å<br />
tilby muligheter for karriereutvikling.<br />
Tilgang til boliger er en begrensende faktor for rekruttering til arbeidsmarkeder i mindre<br />
sentrale regioner. Utfordringen er lav annenhåndsverdi av boliger og manglende tilbud av<br />
gjennomgangsboliger. Kommunens muligheter for å tilby utleieboliger som<br />
rekrutteringsmiddel må styrkes. Husbanken bør derfor opprette en ordning for bygging av<br />
slike boliger. Ordningen må innrettes slik at <strong>kommune</strong>ne gis mulighet til å bruke boliger som<br />
rekrutteringsmiddel også for høyt utdannede tilflyttere.<br />
Det er stor forskjell på markedssituasjonen på boligmarked kontra hyttemarked i distriktene.<br />
Mens boliger omsettes til lave priser kan hytter i samme område omsettes til langt høyere<br />
priser. Kommunen bør bruke mulighetene som finnes som planmyndighet gjennom<br />
tilrettelegging for varierte tomtetilbud og gjennom fleksible reguleringsmåter som kan bidra til<br />
å dempe forskjellen.<br />
Kompetanse og FoU<br />
Nord-Trøndelag preges av for svak kompetanse på kommersialisering. Det er videre for lite<br />
kultur for å være næringsdrivende og lykkes med det. Fylket har mangel på lærlingplasser.<br />
Etterspørselen etter forskning i Nord-Trøndelag er lav. Dette gjelder med få unntak både<br />
næringslivet og offentlig sektor. Offentlig sektor har utfordringer mhp. forskning og<br />
innovasjon. Det er behov for både å synliggjøre mulighetene som ligger i forskningen, øke<br />
bestillerkompetansen hos aktørene og legge til rette for økt utnyttelse av regionens FoUmiljøer.<br />
Det er viktig at de ledende teknologimiljøene i Trondheim framstår som en ressurs<br />
også for vårt fylke.<br />
Det er sannsynlig at veksten i næringslivet hovedsakelig vil skje innenfor næringer som<br />
nyttiggjør seg av arbeidskraft med høyere utdanning. Det er en utfordring å fordele veksten<br />
av kompetansearbeidsplasser jevnt mellom sentrale strøk og andre regioner. For å lykkes i<br />
konkurransen må en helhetlig og koordinert politikkutforming videreføres. Dette innebærer<br />
blant annet en styrking av fysisk- og digital infrastruktur, velfungerende regionale sentra,<br />
tilrettelegging av utdannings- og botilbud og videreutvikling av traineeordninger.<br />
innovasjon, entrepreneirskap og internasjonalisering<br />
Nord-Trøndelag kom på NHOs Nyskapingsbarometer for 2010 på andreplass av fylkene når<br />
det gjelder innovasjonsgrad i næringslivet. Utfordringen her er å "holde trykket" oppe. Det<br />
brukes store offentlige ressurser på fylkets innovasjonsmiljø. Disse må utnyttes sterkere som<br />
verktøy i næringsutviklingen. Innovasjonsmiljøene må dessuten samarbeide mer med<br />
<strong>kommune</strong>ne og virkemiddelapparatet, og i større grad koples til næringslivet. Det ligger et<br />
stort vekstpotensial i bedriftssamarbeid og klyngeutvikling. Bedrifts- og næringsklynger må<br />
videreutvikles og forsterkes.,<br />
Nordtrøndersk næringsliv er, ifølge Telemarksforskning, preget av lav lønnsomhet og lavt<br />
antall nyetableringer. Fylket har en omfattende satsing på entreprenørskap, men ligger<br />
37
likevel lavt på etablererstatistikken. Satsinga må derfor spisses slik at effektene kan<br />
forbedres. Videre bør etablerere få bedre oppfølging, og det bør arbeides mer med<br />
knoppskyting fra eksisterende bedrifter.<br />
Flere industrimiljø og sektorer er svært følsomme for konjunkturendringer. Videre er det<br />
mangel på tilgjengelig risikovillig investeringskapital for å understøtte knoppskytinger og<br />
næringslivets utviklingspotensial. Dreining i verdensøkonomien fra Vest mot Øst gir<br />
utfordringer for fylkets eksportretta næringsliv. Fylkets næringsliv har liten eksportandel, og<br />
eksportandelen har ikke økt de siste 10 år, mens landsgjennomsnittet har en betydelig<br />
økning.<br />
Strukturendringer i landbruket<br />
Samfunnsutviklingen i fylket påvirkes av store strukturendringer og lav lønnsomhet i<br />
landbruket. Dette er forsterket de senere år med prisøkning av innsatsfaktorene uten<br />
mulighet til å ta ut økte produktpriser. Lønnsomheten er imidlertid varierende fra bruk til bruk.<br />
Det er positiv markedsutvikling for lokale matspesialiteter, men lite tilfang på nye produsenter<br />
og produkter. Opprettholdelse av kompetansen er utfordrende. Konfliktene mellom<br />
rovdyrpolitikk og landbruk/beitenæringer, samt stadig flere miljørestriksjoner på<br />
næringsaktivitet, er en utfordring for utnyttelse av fylkets skog- og utmarksarealer.<br />
Akvakultur<br />
Akvakulturnæringa har vokst kraftig i de siste årene og er i dag en svært viktig næring for<br />
kystområdene i Nord-Trøndelag. Det må legges til rette slik at næringa kan utvikle seg videre<br />
til beste for livskraftige lokalsamfunn. Både dagens produksjon og videre vekst må imidlertid<br />
skje innenfor miljømessig bærekraftige rammer. I dette ligger det blant annet et klart ansvar<br />
for å drive på en slik måte at produksjonen i akvakulturnæringa ikke skal ha<br />
bestandsregulerende effekt på de ville laksestammene.<br />
Kulturnæringer<br />
Næring basert på kultur er et mulighetsområde for økonomisk verdiskaping og sysselsetting i<br />
Nord-Trøndelag. Bedrifter og aktører innenfor feltet representerer også ofte en kreativitet og<br />
annerledeshet som utgjør en ressurs og drivkraft for lokalsamfunn og stedsutvikling. Fylket<br />
har flere interessante kulturnæringsmiljø som har potensial for utvikling. Utfordringene for<br />
næringsutvikling på dette feltet er blant annet kommersialiseringskompetanse,<br />
bedriftssamarbeid, tilpassede virkemidler, markedsutvikling, toleranse og nyskaping.<br />
Tiltaksapparatet i <strong>kommune</strong>ne bør bli bedre til å veilede kreative næringer.<br />
Omdømme og attraktivitet. Infrastruktur<br />
Fylket har utfordringer i å synliggjøre at fylket er et attraktivt bostedsalternativ, med tanke på<br />
omdømme og kulturell stolthet/bevissthet. Høyt utdannede unge voksne mennesker<br />
oppfatter tettsteder i fylket som for lite attraktive. Regionene har hatt middels til svak utvikling<br />
I bedriftsattraktivitet, noe som har negative konsekvenser for omfanget av nyetablering.<br />
Nord-Trøndelag ligger på landstoppen når det gjelder bredbåndsutbygging. Utbygging av<br />
bredbånd og mobilnett er avgjørende for å gi alle deler av fylket mulighet til å ta i bruk<br />
mulighetene innenfor ny teknologi. Vegstandarden på enkelte strekninger holder ikke<br />
nødvendig kvalitet i forhold til næringslivets transportbehov, for eksempel laksenæringa på<br />
kysten. Det vil være viktig med tiltak for å redusere avstandsulempene for å bidra til<br />
utviklingen av næringslivet i distriktene.<br />
38
Klima, energi og miljø<br />
Kraftunderskudd og høy kraftpris i Midt-Norge gir dårligere rammebetingelser for<br />
eksisterende næringsliv og begrenser mulighet for nyetableringer. Energi og miljø-sektoren<br />
er på vei opp, spesielt innen leveranser og tjenester til petroleumssektoren, samt innen vindog<br />
vannsektoren. Utfordringen er å holde trykket oppe på disse områdene, gjennom blant<br />
annet å forsterke forskningsforankringen i miljøene.<br />
Fortsatt synliggjøring av skogens potensial i klimasammenheng og forsøksetableringer av<br />
kfirnaskoger er viktig. Samtidig må potensialene knytta til skogproduksjon og bruk av trevirke<br />
i bygginger og bioenergi utnyttes.<br />
Videre planlegging<br />
Prioriteringene i utviklingsarbeidet innenfor næringsområdet i Nord-Trøndelag gjøres<br />
gjennom de årlige regionale utviklingsprogrammene (RUP). RUP er et verktøy for en<br />
helhetlig og koordinert utviklingspolitikk for fylket. Når det gjelder videre planlegging på<br />
næringsområdet, foreslås det at det fra 2012 utarbeides et Strategisk Regionalt<br />
Utviklingsprogram gjeldende for 4 år, med årlige handlingsprogram med tiltak, ansvar og<br />
virkemidler.<br />
Utfordringer som bør løftes til nasjonalt nivå<br />
Husbanken bør opprette en ordning som styrker <strong>kommune</strong>nes muligheter for å tilby<br />
utleieboliger som rekrutteringsmiddel også for høyt utdannede tilflyttere.<br />
Nasjonale myndigheter må i større grad tilrettelegge for at effektene av strukturendringer i<br />
landbruket minimeres.<br />
Konfliktene mellom rovdyrpolitikken og beitenæringer, inklusive reindriftsnæringen må løses,<br />
blant annet gjennom endring av bestandsmålene for rovdyrene.<br />
I en startfase trengs det støtteordninger for å bygge opp fornybar energiproduksjon.<br />
Overføringsnett må bygges ut og finansieres nasjonalt, for å sikre at nye prosjekter innen<br />
fornybar energiproduksjon kan realiseres.<br />
3.4 Fornybar energi<br />
Reduksjonen i forbruket av elektrisk kraft de siste 5-6 årene har bidratt til at Nord-Trøndelag i<br />
dag er mer sjølforsynt med elektrisk kraft enn tidligere. Likevel er det store utfordringer<br />
knyttet til kraftforsyning, ettersom det er kraftunderskudd i Midt-Norge som region. Det anses<br />
utålelig med ytterligere vintre med anstrengt kraftsituasjon og høye kraftpriser for<br />
næringslivs- og samfunnsutviklingen.<br />
Arbeidet med kraftforsyning må foregå både med en kort og lang horisont. På kort sikt er det<br />
fare for kraftunderskudd/effektunderskudd i Midt-Norge. På lang sikt kan Midt-Norge bli en<br />
overskuddsregion, etter godt arbeid med enøk både i det private, i offentlige bygg og i<br />
industrien, og med økt produksjon av fornybar energi. I begge tilfeller er det behov for<br />
overføringsnett.<br />
39
Nord-Trøndelag har relativt store energiressurser innen fornybar energi, spesielt i form av<br />
vannkraft, vindkraft og bioenergi. I tillegg er det olje og gassvirksomhet på sokkelen utenfor<br />
kysten. All energiproduksjon har miljøulemper. Det er derfor en utfordring å avklare hvor<br />
store energiressurser som skal utnyttes i fylket. Dagens strategier fra fylkestinget i Nord-<br />
Trøndelag tilrettelegger for småkraftproduksjon på 800 GWh per år og vindkraftproduksjon<br />
på 1500 GWh per år. Vindkraftstrategien påpeker videre at den kan tas opp til ny vurdering<br />
såfremt framtidige erfaringer gir grunnlag for nye konsekvensvurderinger.<br />
Er målet en sikker kraftforsyning i Midt-Norge/Nord-Trøndelag, der en del av kraften blir<br />
produsert andre steder, men overføringskapasiteten sikrer forsyninger hos oss? Eller skal vi<br />
ha som mål å produsere elektrisk kraft på nivå med det vi forbruker i Nord-Trøndelag/Midt-<br />
Norge? Eller skal vi ha et mål om å bli nettoeksportør til andre deler av landet og/eller<br />
Europa?<br />
I en startfase trengs det støtteordninger for å bygge opp fornybar energiproduksjon. Er det<br />
ønskelig å benytte regional og nasjonale støtte for å bygge ut energiproduksjon der kunden<br />
ligger utenfor landets grenser?<br />
3.5 Sorsatnisk næringsliv og kultur<br />
Reindriften er en viktig bærer av samisk kultur, og danner grunnlag for kulturell identitet,<br />
språk og opprettholder samisk tradisjonskunnskap om naturen. Tap av rein til rovvilt,<br />
nedbygging av beitearealer og usikker markedssituasjon er blant hoveduffordringene for<br />
næringen.<br />
Reindriftsområdene følger ikke <strong>kommune</strong>-, eller fylkesgrenser. Dette innebærer at flere<br />
<strong>kommune</strong>rs virke vil kunne ha betydning for reindriftsnæringas behov. På arealbrukssiden<br />
oppleves det økt konfliktnivå. En helhetlig forvaltning av reindriftsområdene gjennom<br />
kommunalt samarbeid og kontinuerlig dialog mellom blant annet reindriftsnæring,<br />
gårdbrukere, hytteeiere og ulike offentlige instanser vil kunne bidra til en arealforvaltning som<br />
bedre ivaretar de samiske reindriftinteressene og <strong>kommune</strong>ns behov for en aktiv<br />
distriktspolitikk.<br />
Et viktig bidrag til dette vil være arbeidet med oppdaterte arealbrukskart og verdiklassifisering<br />
av viktige områder for reindriften. Dette arbeidet bør intensiveres og det forventes at<br />
reindriftsnæringen tydeliggjør sine behov gjennom klassifiseringer og prioriteringer. Videre er<br />
det behov for mer kunnskap om total belastning innen det enkelte reinbeitedistrikt. Et<br />
inngrepskart, basert på felles metodikk, som viser total belastning innen de enkelte<br />
reinbeitedistrikter, vil være et godt verktøy for regional og kommunal planlegging på tvers av<br />
administrative grenser. Videre er fylkes<strong>kommune</strong>ns kontaktforum for samiske saker og ulike<br />
planprosesser gode samhandlingsarenaer som bør videreføres.<br />
Sametinget kan bidra med en kontinuerlig kvalitetssikring når det gjelder videre registrering<br />
av samiske kulturminner. På sikt er det ønskelig med <strong>kommune</strong>vise prosjekter for helhetlig<br />
kontrollregistrering av områder og på kvalitetssikring av kulturminnebasen "Askeladden".<br />
Bidragsytere til et kontrollregistreingsprosjekt vil kunne være Riksantikvaren, Sametinget og<br />
fylkes<strong>kommune</strong>n.<br />
40
Økt rovviltbestand har over tid ført til større skadeomfang i reindriftsnæringen. I den<br />
pågående gjennomgang av rovviltforvaltning bør rovviltartenes levedyktighet vurderes ut fra<br />
det totale bestandsnivået over landegrenser — blant annet for bjørn og jerv. Det bør også<br />
gjøres en ny vurdering av Bern-konvensjonens intensjoner vedrørende lokalbefolkningers<br />
næringsutøvelse tilpasset de kulturelle forhold ved utmarksutnyttelse, økonomiske og<br />
rekreasjonsmessige krav. Balansen mellom urfolks-konvensjonene (ILO) og<br />
Bernkonvensjonen (om rovdyransvar) må avklares. Det bør videre settes et "tak" på det<br />
skadeomfang som kan aksepteres tapt til rovvilt, gjennomføres en konsekvensvurdering og<br />
avklare nødvendig omfang og behov for skadeforebyggende tiltak som kan bringe skadenivå<br />
ned til akseptable nivå.<br />
Etter flere gode år for reinskjøttmarkedet, med høy avsetning og prisuttak, har det oppstått<br />
en situasjon med avsetningsproblemer for reinskjøtt på landsbasis. Markedssituasjonen som<br />
har oppstått skyldes flere forhold. De akutte avsettingsproblemene skyldes i stor grad økt<br />
slakting i Finnmark, på grunn av reintalltilpasning. I tillegg kommer blant annet manglende<br />
markedsarbeid, nedgang i storhusholdningsmarkedet, manglende samarbeid mellom<br />
aktørene i verdikjeden, høy pris og problemer med å få kjøttet til butikk.<br />
Det er pr i dag god slaktekapasitet i Nord-Trøndelag og reinkjøttet som omsettes er av god<br />
kvalitet. Ut fra markedssituasjonen på landsbasis kan det imidlertid forventes en nedgang i<br />
pris til produsent.<br />
Markedsutvalget for reinkjøtt som ble nedsatt i forbindelse med Reindriftsavtalen 2010/2011<br />
skal jobbe med tiltak som kan forbedre markedssituasjonen for reinkjøtt på kort og lang sikt.<br />
Det er fortsatt viktig at Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) gjennomfører generisk<br />
markedsføring av reinkjøtt. Verdiskapingsprogrammet for reindrift (VSP-reindrift) bidrar via<br />
Innovasjon Norge med økonomisk hjelp og veiledning til ulike prosjekter innenfor<br />
videreforedling, distribusjon og salg av reinprodukter. Ordningen har til hensikt å øke<br />
verdiskapingen i reindriftsnæringa på en slik måte at det kommer reineierne til gode.<br />
Sammenliknet med andre reindriftsfylker benyttes denne ordingen i et relativt beskjedent<br />
omfang i Nord-Trøndelag. Ordningen bør i større grad benyttes i Nord-Trøndelag gjennom å<br />
styrke samarbeidet mellom Innovasjon Norge og Reindriftsforvaltningen i<br />
Verdiskapingsprogrammet for reindrift.<br />
Utfordringene i språkutviklingssammenheng og i to-språklighetsarbeidet er særlig knyttet til<br />
to elementer; økt status og økt tilgjengelighet. Det kan oppnås ved en god synlig bruk av<br />
samisk i offentlig sammenheng og ved at flere bruker det sørsamiske språket i offentlighet.<br />
Det bør også utvikles miljøer som stimulerer til økt bruk og opplæring i det sørsamiske<br />
språket. Det bør videre stimuleres til rekruttering til samisk høyere utdanning og sikres en<br />
kompetansegivende utdanning på høyskolenivå.<br />
Videre planlegging og medvirking<br />
Ordningen med et kontaktforum for samiske saker som et bredt dialogforum opp mot<br />
regionale myndigheter er svært vellykket og opprettholdes.<br />
Reindriftsnæringen må tydeliggjøre sine arealbehov gjennom en verdiklassifisering av viktige<br />
områder for reindrift. Videre utarbeides det et inngrepskart som viser totalbelastning for<br />
reindriften samt endret beitebruk og ferdsel over tid. Inngrepskartet utarbeides i samarbeid<br />
mellom reindriftsforvalting, <strong>kommune</strong>ne, fylkesmannen og fylkes<strong>kommune</strong>n. Sametinget, i<br />
41
samarbeid med Riksantikvaren og fylkes<strong>kommune</strong>n, intensiverer arbeidet med en helhetlig<br />
kontrollregistrering og kvalitetssikring av samiske kulturminner.<br />
Ordningen VSP-reindrift bør i større grad benyttes i Nord-Trøndelag gjennom å styrke<br />
samarbeidet mellom Innovasjon Norge og Reindriftsforvaltningen i Verdiskapingsprogrammet<br />
for reindrift (VSP-reindrift).<br />
Utfordringer som bør løftes til nasjonalt nivå<br />
Samarbeidsprosjekt for kontrollregistrering og kvalitetssikring av samiske kulturminner<br />
I Nord-Trøndelag ønsker vi å ha oppdatert og tilgjengelig kunnskap om samiske kulturminner<br />
i kulturminnebasen "Askeladden". Regionale myndigheter anser det som viktig å intensivere<br />
arbeidet med en helhetlig kontrollregistrering og kvalitetssikring. Man kan ikke påregne at<br />
Sametinget vil dekke de totale kostnadene for gjennomføring av slike kontrollregistreringer,<br />
da dette er et ansvar som ligger hos Riksantikvaren. Det er ønskelig at Riksantikvaren,<br />
Sametinget og fylkes<strong>kommune</strong>n kan være sentrale samarbeidsparter i det videre arbeidet.<br />
3.6 Arealbruk<br />
Bosettingsmønster, næringsareal og transport<br />
Sett under ett har Nord-Trøndelag en spredt bosetting sammenliknet med mange andre<br />
fylker. Innad i fylket er det imidlertid store regionale forskjeller. Disse forskjellene byr på ulike<br />
utfordringer som vil kreve ulike strategier hva gjelder bosettingsmønster, transport og<br />
utvikling av næringsarealer. Mindre sentrale strøk med lav befolkningstetthet har utfordringer<br />
knyttet til uttynning av befolkning og næringsliv. I sentrale strøk med høyere<br />
befolkningstetthet er utfordringene knyttet til behovet for nærings-, og boligareal og utvikling<br />
av samferdsel samtidig som matjorda skal tas vare på.<br />
Statistikk og befolkningsprognoser tyder på at den fremtidige veksten i befolkningen i Nord-<br />
Trøndelag i stor grad vil komme i områdene langs aksen Stjørdal-Namsos. Videre er det<br />
nærliggende å tro at mye av veksten her vil skje i byene og tettstedene. Med befolkningen<br />
følger også næringsaktivitet, og dette har gitt, og kommer trolig til å gi utslag i etterspørsel<br />
etter næringsareal. I dette området, spesielt strekningen fra Stjørdal til Steinkjer er det store<br />
jordressurser som skal tas vare på. Tettstedene omsluttes av matjord, og en utvidelse av<br />
tettstedene vil i mange tilfeller medføre tap av matjord. Utfordringene for disse byene og<br />
tettstedene er å vokse uten å bli nevneverdig større i areal. Videre er det hensiktsmessig og<br />
ønskelig med gode kommunikasjoner mellom byene og tettstedene. God og effektiv<br />
samferdsel vil kunne forstørre bo- og arbeidsmarkedsregionen, og interaksjonen mellom<br />
aksen og Trondheim vil kunne bedres.<br />
Fortetting av eksisterende byer og tettsteder er trolig et fornuftig grep i forhold til jordvern,<br />
men også i forhold til samferdsel, biologisk mangfold, klima, og etter hvert må en forvente at<br />
energieffektivitet aktualiseres som behov. Videre kan fortetting gi urbane kvaliteter i form av<br />
et mer aktivt sentrum med tyngre kultur- og handelstilbud.<br />
Fortetting med kvalitet er en utfordring og en mulighet. For å oppnå et godt resultat må<br />
fortettingen være gjennomtenkt og helhetlig. Det vil være avgjørende for resultatet at<br />
fortettingsprosessen følges opp av tiltak som bygger opp under de ønskede effektene av<br />
fortettingen. De viktigste parallelle løpene til fortettingsprosessen vil være tiltak som demper<br />
42
iltrafikken og stimulerer til økt fotgjenger- og sykkeltrafikk samt fokus på kvalitet og<br />
opprettholdelse av grønne areal i bybildet. Når det gjelder lokalisering av handel og tjenester<br />
bør det utarbeides regionale planbestemmelser som kan erstatte og differensiere gjeldende<br />
rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre.<br />
I store deler av Nord-Trøndelag utenom byene, er befolkningstettheten lav og statistikk og<br />
prognoser tyder på fortsatt uttynning av befolkningen. Utfordringen her er å demme opp for<br />
fraflytting og gjøre seg attraktiv for potensielle tilflyttere og næringsliv.<br />
Spredt bosetting er nødvendig for næringsutøvelse i distriktene i Nord-Trøndelag, i særlig<br />
grad for jordbruk, skogbruk, reindrift og utnyttelse av mineralressurser. Dette er avgjørende<br />
for å utnytte jord-, skog og utmarksressurser inkludert å opprettholde kulturlandskapet i hele<br />
fylket. En del spredt bebyggelse er også knyttet til sekundær næringsvirksomhet i forhold til<br />
landbruket. Annen spredt bebyggelse kan bygge på familierelasjoner eller være historisk<br />
betinget. Landbruket preges i dag av rasjonalisering med større og færre enheter og dermed<br />
færre antall sysselsatte og bosatte. Med færre innbyggere vil grunnlaget for at aktivt<br />
bygdemiljø gradvis reduseres, og det vil bli mindre attraktivt å bosette seg på bygda. På<br />
næringssiden blir utfordringen både å skape flere arbeidsplasser i tilknytning til<br />
primærnæringene samt å skape alternative nye arbeidsplasser utenom primærnæringene. Å<br />
ha mulighet til et breiere spekter av arbeidsplasser er viktig for å gi mulighet for tilflytting av<br />
personer med ulik fagbakgrunn og for å skape et større næringsmangfold i bygda. For å<br />
opprettholde et levende bygdemiljø er det i stadig større grad nødvendig å styrke spredt<br />
bosetting utenom landbruket.<br />
Spredt bosetting med store avstander kan være utfordrende i forhold til transportbehov både<br />
for næringstrafikk, arbeidsreiser, skoleskyss og andre tjenester. Lokale bygde- og<br />
grendesenter med fellesfunksjoner som skole, barnehage, omsorgsboliger og butikker, kan<br />
redusere det daglige transportbehovet. Utfordringen vil derfor være å styrke og utvikle<br />
attraktive grendesenter som gir grunnlag for fellesfunksjoner. I tillegg er det nødvendig å<br />
videreutvikle et transportsystem som gjør det mulig å bo spredt uavhengig av egen bil. Med<br />
synkende folketall kan mangel på sosial kontakt og <strong>møte</strong>plasser være en utfordring ved<br />
spredt bosetting. Et attraktivt grendesenter kan her ha en viktig funksjon i tillegg til de tilbud<br />
11, som finnes i nærmeste <strong>kommune</strong>senter eller by.<br />
På tross av ulemper i form av avstand og mangel på fellesfunksjoner framstår spredt<br />
utbygging som et attraktivt alternativ for en del personer, i forhold til å bo sentralt, men tett.<br />
Kvaliteter som natur, oppvekstmiljø og attraktive tomter kan være utslagsgivende.<br />
Tomtestørrelse utover standard boligtomt er framhevet som en kvalitet, men som kan være<br />
utfordrende i forhold til jordvern. For lokalisering av spredt bebyggelse kan viktige<br />
naturkvaliteter, kulturminner og usikre grunnforhold være faktorer som og kan begrense<br />
lokaliseringen av spredt utbygging. God kartlegging av kulturminner og naturgrunnlag vil<br />
være et viktig redskap for planlegging av spredt bebyggelse på <strong>kommune</strong>nivå, og for<br />
gjennomføring av spredt utbygging.<br />
Differensiert forvaltning i strandsonen<br />
Store deler av Norges kyst har en strandsone som er tilgjengelig og attraktiv for allmenn bruk<br />
i friluftslivssammenheng. Langs de mer befolkede deler av kysten er det likevel store<br />
utfordringer knyttet til bruken av og tilgjengeligheten til strandsonen. Mange enkeltinngrep<br />
43
har over tid redusert tilgjengelighet og kvalitet av strandsonen som ikke kan ses på som en<br />
ubegrenset ressurs.<br />
I Nord-Trøndelags kyst<strong>kommune</strong>r er kulturell identitet, næringsmessig utvikling og bosetting<br />
nært knyttet til havet og til kysten. Her finner vi tradisjonelt fiske, oppdrett,<br />
fiskeforedlingsbedrifter, båtindustri, skipsverft, kystkultur, gamle fiskevær og ikke minst en<br />
befolkning som har bosetting, arbeidsplasser, kulturforståelse og fritidssysler knyttet opp til<br />
kysten og havet. Det er derfor viktig å skape optimistiske holdninger i befolkningen i forhold<br />
til muligheter i strandsonen, både næringsmessig og kulturelt. En videre aktiv og bevisst<br />
forvaltning av 100-meterbeltet langs sjøen vil kunne ha stor betydning for bosetting og bolyst<br />
i kyst<strong>kommune</strong>ne. Forvaltning av strandsonen må basere seg på en fornuftig og realistisk<br />
avveiing mellom økologiske, økonomiske og kulturelle forhold. Kommunene har kunnskap og<br />
lange tradisjoner med å leve av og leve i en slik næringsmessig og kulturell sammenheng, og<br />
har derfor gode forutsetninger for forvaltning av strandsonen. Kysten i Nord-Trøndelag har<br />
alltid representert store verdier som økonomisk næringsområde, både lokalt, regionalt og<br />
nasjonalt. Det er derfor en tradisjon for etablering av næringsvirksomhet og beboelse i<br />
strandsonen.<br />
Dagens bruk av strandsonen skiller seg imidlertid på mange måter fra den tradisjonelle<br />
kystkulturen. Etablering av fritidsbebyggelse i strandsonen medfører i mange tilfeller en<br />
privatisering i forhold til allmennhetens interesser, og utforming av ny bebyggelse er ofte i<br />
strid med lokale tradisjoner. I de tettest bebygde kystområdene kan slike konflikter på sikt<br />
føre til en situasjon hvor allemannsretten med fri ferdsel i strandsonen ikke lenger fungerer<br />
og hvor bare offentlig sikrede friluftsområder gir allmennheten tilgang til strandsonen.<br />
Den enkelte <strong>kommune</strong> er ansvarlig for hvordan arealene i strandsonen benyttes. Dette<br />
innebærer at <strong>kommune</strong>n må veie det lovbestemte byggeforbudet i strandsonen opp mot en<br />
rekke andre samfunnsinteresser, men med særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv,<br />
landskap og andre allmenne interesser. Gjennom statlige planretningslinjer for differensiert<br />
forvaltning av strandsonen langs sjøen, som ble fastsatt ved kongelig res. av 25. mars 2011,<br />
har myndighetene tydeliggjort nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet ved sjøen og klarlagt<br />
de statlige føringene for kommunal og regional planlegging på området. Det vises til denne<br />
for detaljerte retningslinjer.<br />
Retningslinjene inneholder et sett med generelle kriterier og en geografisk differensiering<br />
hvor kystsonen i Nord-Trøndelag er delt i to:<br />
Områder hvor presset på arealene er stort (Trondheimsfjordens østside). Her skal<br />
byggeforbudet praktiseres strengt, med strenge krav til eventuelle unntak.<br />
Områder med mindre press på arealene (øvrige kyst<strong>kommune</strong>r). Her vil det være<br />
enklere for <strong>kommune</strong>ne å gi tillatelse til å bygge enn i områder der presset er stort.<br />
Retningslinjene skal legges til grunn for kommunal og regional planlegging gjennom plan- og<br />
dispensasjonsbehandling.<br />
Retningslinjene nedfelt i Fylkesplanmelding Nr. 2 (2001) sammenfaller godt med de nye<br />
statlige planretningslinjene for strandsoneforvaltningen, og til sammen inneholder disse et<br />
rikholdig sett av kriterier for en differensiert forvaltning av strandsonen. Det er likevel behov<br />
44
for å operasjonalisere retningslinjene for å lette bruken, samt tydeliggjøre handlingsrommet<br />
som finnes i retningslinjene. I Nord-Trøndelag vil vi derfor omforme retningslinjene til mer<br />
konkrete differensieringskriterier, eller kjøreregler som kan fungere på tvers av administrative<br />
grenser. En slik ytterligere differensiering gjennom kommunal og/eller regional planlegging vil<br />
synliggjøre felles differensieringskriterier for fylket samt lokale variasjoner innad i hver enkelt<br />
<strong>kommune</strong>. Et slikt arbeid vil i Nord-Trøndelag gjøres gjennom kommunal<br />
oversiktsplanlegging og regional plan for arealbruk.<br />
Arealplanlegging i sjø<br />
Kystsonen har opp gjennom årene vært preget av flerbruk uten at noen bestemt gruppe har<br />
lagt varig beslag på arealene. Den tradisjonelle bruken har vært knyttet til ferdsel og fiske og<br />
har stort sett foregått uten store konfiikter. De siste tiårene har imidlertid aktiviteten i<br />
kystsonen økt betydelig, noe som har ført til begrensninger i det som tidligere var relativt fri<br />
arealbruk. Det forventes at denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer.<br />
Kystsonen representerer store verdier i forhold til rekreasjon, fritid og friluftsliv og har enkelte<br />
steder stor tiltrekningskraft på turister. Dette gir muligheter for næringsutvikling, men kan<br />
også medføre konflikter i forhold til annen bruk av områdene.<br />
De tradisjonelle fiskeriinteressene setter et sterkt preg på sjøområdene i deler av fylket.<br />
Betydningen av fiske i kystnære områder blir viktig også i tiden som kommer.<br />
Tareforekomstene i fylket er nå godt kartlagt. Interessen for taretråling kan øke i årene som<br />
kommer og det forventes at det blir utarbeidet en forvaltningsplan før en eventuelt åpner for<br />
taretråling i industriell skala i fylket.<br />
Akvakulturnæringa har vokst kraftig i de siste årene og er i dag en svært viktig næring for<br />
kystområdene i Nord-Trøndelag. Det må legges til rette slik at næringa kan utvikle seg videre<br />
til beste for livskraftige lokalsamfunn. Både dagens produksjon og videre vekst må imidlertid<br />
skje innenfor miljømessig bærekraftige rammer. I dette ligger det blant annet et klart ansvar<br />
for å drive på en slik måte at produksjonen i akvakulturnæringa ikke skal ha<br />
bestandsregulerende effekt på de ville laksestammene. Som et ledd i dette arbeidet gikk<br />
akvakulturnæringa i fylket i 2010 sammen med offentlig forvaltning og delte sjøområdene inn<br />
i produksjonsområder eller såkalte soner. Den enkelte generasjon blir i fortsettelsen satt ut i<br />
bestemte soner med påfølgende brakklegging av hele sonen etter at generasjonen er<br />
utslaktet. Dette vil være et svært viktig verktøy for bekjempelse av lakselus og som et<br />
generelt forebyggende tiltak mot sykdommer. Det legges vekt på at det gis muligheter for<br />
lokal tilpasning av sonestørrelser og soneutforming også i fortsettelsen. Det må gis mulighet<br />
til å justere produksjonen i fylket ut fra den til en hver tid gjeldende bærekraftsituasjonen, og<br />
mulighet til videre vekst hvis regionen oppfyller kriteriene for miljømessig bærekraft.<br />
Kriteriene for lokalisering av akvakulturanlegg har forandret seg i de siste årene. Dette har i<br />
første rekke skjedd i form av en utvikling i retning av stadig større og mer eksponerte, dype<br />
og strømsterke lokaliteter med stor kapasitet. Gode lokaliteter er svært viktig for å lykkes i<br />
forhold til sentrale målsettinger i produksjonen og i forvaltningen. Det forventes at årene som<br />
kommer også vil preges av utvikling i teknologi og driftsformer.<br />
Samlokalisering av ulike arter er lite utbredt. Det er ønskelig at dette kan videreutvikles<br />
innenfor smittemessige trygge rammer. Reguleringer og forvaltningen av akvakulturnæringa<br />
45
må innrettes slik at en kan opprettholde en variert struktur med små, mellomstore og store<br />
selskaper. Aktører som driver bearbeiding / videreforedling og arbeider for økt lokal<br />
verdiskaping bør gis muligheter til å videreutvikle virksomheten.<br />
Nord-Trøndelag har mange av landets beste lakseførende vassdrag og har derfor et spesielt<br />
ansvar for å ta vare på de ville laksestammene. Både Trondheimsfjorden og Namsenfjorden<br />
er nasjonale laksefjorder. Gjeldende reguleringer og bestemmelser bør opprettholdes i de<br />
nasjonale laksefjordene. Hensynet til vill-laksen må også ivaretas ved planlegging og<br />
forvaltning av de øvrige sjøområdene i fylket.<br />
I energisammenheng pekes det på kommende utfordringer knyttet til eventuelle etableringer<br />
av sjøbaserte vindparker. Et større område for havvind er foreslått utenfor <strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
På nasjonalt nivå vurderes det hvilke havområder som skal behandles videre i en strategisk<br />
konsekvensutredning. Havvind ligger noe frem i tid, men forholdet til andre interesser bør<br />
innarbeides i videre arealplanarbeid i kystsonen.<br />
Aktiviteten innen fiskeri, akvakultur og maritime næringer krever godt utbygde transportårer<br />
på sjøen. Dette krever arealer og kan i enkelte sammenhenger begrense arealet tilgjengelig<br />
for andre formål.<br />
Arbeidet med vannforskriften omfatter også sjøområdene og kystvann. Dette kan på sikt gi<br />
enkelte bidrag og føringer i forhold til arealplanlegging i sjøområdene.<br />
God arealplanlegging og god forvaltning krever fortsatt kunnskapsutvikling. Det må derfor<br />
legges vekt på å videreføre og forsterke innsatsen knyttet til kartleggingsarbeid og å forbedre<br />
tilgjengeligheten til eksisterende kunnskap i felles kartløsning for fylket.<br />
Konfliktområder bør så langt det er mulig avklares ved rullering av de kommunale<br />
arealplanene for sjøområdene. Ny kunnskap må innarbeides ved at arealplanene rulleres i<br />
tråd med gjeldende bestemmelser og intensjoner. De administrative grensene er ikke<br />
tilpasset naturgitte forhold, økologiske sammenhenger og næringslivets ulike behov.<br />
Arealplanleggingen i sjøområdene bør derfor i større grad gjennomføres ved interkommunalt<br />
samarbeid der helheten og sammenhengen i sjøarealene tillegges større vekt. Regionale<br />
etater kan bidra faglig og tilrettelegge for en interkommunal samordning av<br />
arealplanleggingen i sjøområdene. De til en hver tid gjeldende arealplanene bør gjøres<br />
tilgjengelige i GINT (felles kartløsning for Nord-Trøndelag).<br />
Kommunene har adgang til å kreve eiendomsskatt for flytende akvakulturanlegg. Det er<br />
ønskelig at spørsmålet om <strong>kommune</strong>ne i tillegg skal gis adgang til å kreve en arealavgift tas<br />
opp til ny vurdering.<br />
Ivaretakelse av ulike naturtyper og kulturmiljøer<br />
Arealene i Nord-Trøndelag skal forvaltes bærekraftig med god kunnskap om både fylkets<br />
natur- og miljøverdier, sosiale og kulturelle særtrekk og muligheter for næringsutvikling. Det<br />
er kryssende interesser knyttet til ivaretakelse av natur. God kommunal planlegging og<br />
tydelige kommunale strategier for samfunnsutvikling vil både klarlegge og styrke det lokale<br />
handlingsrommet.<br />
46
111<br />
I områder med "klassisk vern" av land- og sjøarealer slik som nasjonalpark,<br />
landskapsvernområde, naturreservat, naturminner, kulturminner og plante- og<br />
dyrelivsfredning, kan handiingsrommet utvikles gjennom verneforskrifter og<br />
forvaltningsplaner. For utvalgte naturtyper og prioriterte arter er det viktig at det settes<br />
akseptable arealavgrensninger for båndleggingen i forskriftene. I varig verna vassdrag er det<br />
<strong>kommune</strong>nes oppgave å utarbeide planer for forvaltningen langs vassdragene, der de<br />
rikspolitiske retningslinjene skal legges til grunn. Det skal være rom for tilpasninger som<br />
vektlegger lokal verdiskaping, så lenge dokumenterte verneverdier direkte knyttet til<br />
vassdraget ivaretas. Videre utgjør kulturrninner og kulturmiljøer en betydelig ressurs.<br />
Systematiske registreringer kan øke både kunnskap og handlingsrom gjennom forutsigbare<br />
avklaringer tidlig i planarbeidet. Flere <strong>kommune</strong>r mangler systematiske registreringer av<br />
fornminner (automatisk freda kulturminner), og alle <strong>kommune</strong>r mangler en systematisk<br />
registrering av andre kulturminner enn bygninger yngre enn 1537. Når det påligger<br />
tiltakshaver å gjøre kulturminneundersøkelser, medfører det ofte en så høy kostnad at tiltaket<br />
skrinlegges, og kan slik virke hernmende på næringsutviklingen. Miljøregistreringer i skog er<br />
ytterligere et forhold som må avveies i vurderingen av handlingsrommet.<br />
INON (inngrepsfrie områder i Norge) er et kriteriesett for uberørt natur og en indikator for at<br />
det finnes noe verdifullt, men arealene er ikke dermed automatisk vernet.<br />
Interesseaweiningen skjer gjennom kommunal planlegging og enkelsaksbehandling, og da i<br />
medhold av Plan og bygningsloven og annet lovverk. Det er en utfordring for<br />
forvaltningsmyndighetene å bruke handlingsrommet slik at INON ikke virker unødig<br />
hemrnende på næringsutvikling, særlig knyttet til fornybar energiproduksjon og skogbruk.<br />
Plan- og bygningsloven er <strong>kommune</strong>ns viktigste redskap til å ivareta balansen mellom de<br />
ulike samfunnshensyn, og er på mange vis nøkkelen til å skape det lokale handlingsrommet.<br />
Den gir mulighet til å trygge og sikre viktige miljøverdier, samtidig som den gir <strong>kommune</strong>ne<br />
anledning til å tydeliggjøre sin egen politikk gjennom bevisst og fleksibel bruk av de ulike<br />
arealbruksformål eller gjennom bruk av såkalte hensynssoner. Bruken av hensynssoner må<br />
avgrenses til de interesser som vil ha vesentlig betydning for beslutninger.<br />
Kvikkleire<br />
I Nord- Trøndelag er store områder under marin grense dekket med leire. Kommunene skal<br />
gjennom sin plan- og byggesaksbehandling sørge for at sikkerheten i forhold til<br />
kvikkleireskred avklares. På <strong>kommune</strong>plannivå skal potensiell skredfare identifiseres. I<br />
reguleringsplanen skal reell fare vurderes, og på byggesaksnivå skal tilstrekkelig sikkerhet<br />
dokumenteres. Det er flere utfordringer knyttet til dette arbeidet.<br />
Faregradskart mangler i deler av fylket og de er mangelfulle, da de blant annet ikke dekker<br />
areal mindre enn 10 da og skrånende terreng med mindre høydeforskjell enn 10m. Behovet<br />
for geoteknisk kompetanse er langt større enn tilbudet som finnes. Krav til utredning på ulike<br />
plannivå og i byggesaker medfører store kostnader for <strong>kommune</strong>r og tiltakshaver.<br />
Vindkraft<br />
Det kan være utfordrende å finne egnede vindkraftarealer som ikke er i konflikt med andre<br />
vesentlige samfunnsinteresser. Fylkestinget har signalisert at en er skeptisk til ytterligere<br />
vindkraftplaner i fylket på bakgrunn av de allerede eksisterende vindkraftverk, de som har fått<br />
konsesjon og de som er anbefalt konsesjonsgitt av fylkes<strong>kommune</strong>n.<br />
47
En prioritert del av det videre arbeidet er derfor videreutvikling av gode temakart som kan<br />
bidra til vurdering av framtidige strategier. Arbeidet med verdiklassifisering av de viktigste<br />
reindriftsområder utgjør en sentral del av det framtidige beslutningsgrunnlaget for<br />
vindkraftstrategier. Dette arbeidet må prioriteres.<br />
Muligheten for bygging av gårdsmøller/enkeltmøller anses som en avgjørelse som tilligger<br />
kommunal myndighet, og det forventes behandlet ved samordna vurderinger i<br />
<strong>kommune</strong>plansammenheng.<br />
Videreutvikling av tematiske geodata<br />
Tematiske geodata brukes for å vise geografiske mønstre eller forekomster. Slike temadata<br />
etableres av ulike sektormyndigheter eller andre som arbeider med et faglig fokus.<br />
De er et kraftfullt verktøy i planleggings- og beslutningssammenheng. De brukes som et<br />
beslutningsgrunnlag i arbeidet med sammensatte regionale vurderinger, for eksempel som<br />
grunnlag for vindkraftstrategien.<br />
Det har i flere år pågått et stort arbeid for å få på plass natur- og miljøinformasjon på en<br />
rekke områder. I samfunnsplanleggingen er det imidlertid mange forhold som skal vurderes<br />
og ivaretas, i tillegg til natur-, kulturminne og miljøforhold. Det er derfor viktig at man har<br />
tilgang på et balansert innhold av temadata i disse sammenhengene. Visualisering av<br />
samfunnsinformasjon som demografiske, sosiale, økonomiske og helserelaterte forhold på<br />
kart har til nå ikke hatt like stort fokus innenfor arbeidet med digitale geodata. I Nord-<br />
Trøndelag ønsker vi et innhold av temadata som dekker behovene for informasjon innen alle<br />
delene av begrepet bærekraftig utvikling. Dette innebærer at det må legges større vekt på<br />
utvikling av temadata for demografiske, sosiale, økonomiske og helserelaterte forhold for å<br />
oppnå ønsket balanse.<br />
Differensiering som utfordring og mulighet<br />
Nord-Trøndelag ønsker å videreutvikle en lokal og regional differensiert politikk både for å<br />
styre vekst, men ikke minst for å stimulere til utvikling. Denne utfordringen vil bli gjennomført<br />
innenfor rammen av en regional plan for arealbruk i et tett samarbeid mellom <strong>kommune</strong>r,<br />
fylkes<strong>kommune</strong> og statlige aktører. Når det gjelder valg av et omforent kriteriesett for<br />
differensiering vil vi tydeliggjøre mulighetsrommet for en utviklingsrettet politikk i utsatte<br />
områder, både når det gjelder bruk av sjø-, strand- og landarealer. Vurderingene vil ta<br />
utgangspunkt i, og vektlegge, en helhetlig forståelse av bærekraftbegrepet. Den<br />
differensierte politikken vil bli utformet gjennom ulik vekting av økologisk, sosial/kulturell og<br />
økonomisk bærekraft i ulike deler av fylket.<br />
En styrking av <strong>kommune</strong>nes rolle som planmyndighet<br />
Samfunnet stiller stadig større krav til <strong>kommune</strong>nes rolle som samfunnsutvikler. Samtidig har<br />
vi et komplekst lovverk som stiller skjerpede krav til dokumentasjon og konsekvensutredning<br />
på en rekke områder. Dette krever god kommunal plankapasitet og plankompetanse for å<br />
utnytte fleksibiliteten i plansystemet og for å utvikle en differensiert politikk på ulike områder.<br />
Det er en utfordring å utnytte den samlede kompetansen på best mulig måte. Nord-<br />
Trøndelag har gjennom deltakelse i kommunal- og regionaldepartementets satsing på lokal<br />
samfunnsutvikling (LUK) en ambisjon om å bli best på deling av kompetanse. Gjennom<br />
48
411,<br />
prosjektet vektlegges samhandling i planprosesser, utvikling av kompetanse og en felles<br />
innsats for rekruttering.<br />
Det registreres en trend med økende samarbeid på plansiden, som for eks. samarbeid om<br />
arealforvaltning i Værnesregionen, Indre Namdal, Ytre Namdal og felles plankontor i<br />
Innherred sam<strong>kommune</strong>. Utvikling av slike planmiljøer kan styrke <strong>kommune</strong>ns rolle som<br />
planmyndighet.<br />
Videre planlegging og medvirking<br />
I Nord-Trøndelag ser vi behov for å utarbeide en regional plan for arealbruk med<br />
regionalpolitiske retningslinjer og strategier for arealbruk.<br />
Kommunene, fylkes<strong>kommune</strong>n og regionale etater har tidligere samarbeidet om utarbeidelse<br />
av Fylkesplanmelding nr. 2 (2001) — Arealmeldingen. Arealmeldingen inneholder<br />
regionalpolitiske retningslinjer og felles strategier for arealbruk som skal bidra til å bevare<br />
viktige felles kvaliteter samtidig som den gir <strong>kommune</strong>ne et godt synlig og forutsigbart<br />
handlingsrom i deres arealplanlegging. Det er behov for å revidere innholdet i<br />
Fylkesplanmelding nr. 2 (2001) — Arealmeldingen. Fylkes<strong>kommune</strong>n ønsker å gjøre dette i<br />
form av en regional plan for arealbruk som inneholder regionalpolitiske strategier og<br />
retningslinjer. Når det gjelder lokalisering av handel og tjenester utarbeides det regionale<br />
planbestemmelser som erstatter og differensierer gjeldende rikspolitiske bestemmelser for<br />
kjøpesentre. Ut over dette legges det ikke opp til at det skal utarbeides juridisk bindende<br />
regionale planbestemmelser etter plan- og bygningslovens § 8-5, med mindre det er enighet<br />
om det kan dette være et virkemiddel som bør tas i bruk.<br />
For regionale planer skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram<br />
som grunnlag for planarbeidet. Når planarbeidet for en regional plan sammenfaller i tid med<br />
arbeidet med regional planstrategi kan arbeidet med planprogrammet inngår i planstrategien.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>n legger derfor nå fram planprogram for en regionalplan for arealbruk som<br />
en del av planstrategien (se vedlegg ). Valg av arealtema og utfordringene er nærmere<br />
omtalt i forslag til planprogram for Regional plan for arealbruk. Foreløpig er følgende<br />
temaområder pekt ut som sentralt i det videre arbeidet:<br />
Lokalisering av handel og tjenester<br />
Omdisponering av dyrkajord<br />
Areal- og transportplanlegging<br />
Differensiert forvaltning i strandsonen<br />
Arealplanlegging i sjø<br />
Ivaretakelse av ulike naturtyper<br />
Reindrift og arealforvaltning<br />
Kvikkleireproblematikk<br />
Vindkraft<br />
Videreutvikling av tematiske geodata<br />
Utfordringer som bør løftes til nasjonalt nivå<br />
Arealavgift for flytende akvakulturanlegg<br />
Kommunene har adgang til å kreve eiendomsskatt for flytende akvakulturanlegg. Det er<br />
ønskelig at spørsmålet om <strong>kommune</strong>ne i tillegg skal gis adgang til å kreve en arealavgift tas<br />
opp til ny vurdering.<br />
49
Tolking av halveringsmålet når det gjelder omdisponering av dyrkajord<br />
Byene og tettstedene i Nord-Trøndelag omkranses av høyproduktive Iandbruksarealer. I<br />
likhet med resten av landet opplever Nord-Trøndelag en årlig avgang av dyrka jord. Den<br />
nasjonale arealpolitikken i forhold til omdisponering av dyrka jord ble strammet vesentlig inn i<br />
2006. Det ble fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest<br />
verdifulle jordressursene innen 2010. I Nord-Trøndelag har avgang av dyrkajord på grunn av<br />
omdisponering vært lavere enn i mange andre fylker, og betydelig nydyrking har bidratt til at<br />
Nord-Trøndelag arealmessig har styrket sin posisjon som matvareprodusent sammenliknet<br />
med andre fylker. Det er ønskelig at det klargjøres hvordan et halveringsmål skal tolkes<br />
geografisk sett.<br />
50
4 Prioriterte planoppgaver<br />
Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan prioriterte<br />
planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Oppfølgingen av<br />
prioriterte planoppgaver kan skje gjennom ulike planer, utredninger eller prosesser.<br />
Krav og ønsker fra ulike sektormyndigheter om ivaretakelse av akkurat deres interesser i<br />
planstrategien er her avveid og prioritert i forhold til regionale behov. Prioriterte planoppgaver<br />
består derfor ikke av en sammenstilling av statlige ønsker og krav men et bevisst regionalt<br />
valg tatt med bakgrunn i egne utfordringer.<br />
Regional plan er valgt som verktøy i samfunnsplanleggingen for tema hvor det foreligger en<br />
stor grad regionalpolitisk påvirkning på både prioritering og gjennomføring. Det er særlig<br />
viktig at de regionale planene behandler oppgaver som krever avveiing og avklaring mellom<br />
forskjellige interesser over sektor- og <strong>kommune</strong>grenser, og samordning og forpliktende<br />
samarbeid mellom mange aktører i gjennomføringen.<br />
Andre fokusområder med begrenset regionalpolitisk påvirkning og skiftende forutsetninger<br />
kan best bearbeides gjennom strategidokumenter eller meldinger med mer fleksible<br />
prosesskrav. Rene sektorplaner eller faglige utredninger vises ikke i oversikten over prioritert<br />
planoppgaver nedenfor. I Nord-Trøndelag prioriteres følgende planoppgaver i planperioden<br />
2012-2015 (oppfølging av felles planoppgaver omtales i del I):<br />
Regionale planstrategier (med prosesskrav etter pbl. § 7-2)<br />
Regional planstrategi for Nord-Trøndelag 2016-2019<br />
oppstart av revisjon i 2014/2015. Godkjennes<br />
ved kongelig resolusjon<br />
Regionale planer (med prosesskrav etter pbl. § 8-3)<br />
Regional plan for folkehelse<br />
Regional plan for barn og unges oppvekstvilkår<br />
Regional plan for arealbruk<br />
Regionale strategidokumenter/meldinger/utredninger<br />
(uten prosesskrav etter plan- og bygningsloven)<br />
Regionalt utviklingsprogram (RUP) - strategisk del<br />
Regionale klima- og energistrategier<br />
Regional eller interkommunal plan for Indre Namdal?<br />
Rulleres årlig<br />
Planformen må avklares i den videre prosessen<br />
Deltakere vil variere for de ulike planer. De mest aktuelle vil være <strong>kommune</strong>ne, regional stat,<br />
representert ved både fylkesmannsembetene og andre offentlig organer. Videre regionale<br />
sammenslutninger når det gjelder næringslivets organisasjoner og frivillig sektor.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ne vil være sekretariat for planprosessene.<br />
Rulleres i slutten av planperioden<br />
Vedtak i 2012<br />
51
5 Planprogram - Regional plan for arealbruk<br />
For regionale planer skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram<br />
som grunnlag for planarbeidet. Når planarbeidet for en regional plan sammenfaller i tid med<br />
arbeidet med regional planstrategi kan arbeidet med planprogrammet inngår i planstrategien.<br />
I Nord-Trøndelag ønsker vi å utarbeide en regionalplan for arealbruk som tydeliggjør en<br />
bærekraftig, differensiert arealpolitikk. Fylkes<strong>kommune</strong>n som regional planmyndighet legger<br />
derfor nå også fram planprogram for en regionalplan for arealbruk som en del av<br />
planstrategien. Planprogrammet beskriver aktuelle fokusområder i en slik plan, behov for<br />
utredninger samt medvirkningsopplegg.<br />
Fokusområder i en regional plan for arealbruk<br />
Foreløpig er følgende tema pekt ut som sentral i det videre arbeidet:<br />
Lokalisering av handel og tjenester<br />
Omdisponering av dyrkajord<br />
Areal- og transportplanlegging<br />
Differensiert forvaltning i strandsonen<br />
Arealplanlegging i sjø<br />
Ivaretakelse av ulike naturtyper og kulturmiljø<br />
Reindrift og arealforvaltning<br />
Kvikkleireproblematikk<br />
Vindkraft<br />
Videreutvikling av tematiske geodata<br />
Lokaliserin av handel o fenester<br />
Gjeldende regionalpolitiske retningslinjer og strategier for lokalisering av handel og tjenester<br />
ble vedtatt i arealmelding i 2001. Den 1.juli 2008 trådte ny rikspolitisk bestemmelse om<br />
kjøpesentra i kraft. Etter § 5 i forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre gjelder<br />
den rikspolitiske bestemmelsen inntil det er vedtatt regionale planbestemmelser.<br />
Handlingsmønstret er endret siden retningslinjene i arealmeldingen ble utarbeidet i 2001. Det<br />
skjer utvikling innenfor bransjestruktur og grensen mellom detaljhandel og storvarehandel er<br />
ikke så tydelig som før. Det er behov for å erstatte eksisterende retningslinjer for handel og<br />
tjenester med regionale planbestemmelser. Slike bestemmelser vil bli utarbeidet som del av<br />
regional plan for arealbruk.<br />
Omdis onerin av d rkabrd<br />
Når det gjelder omdisponering av dyrkajord til utbyggingsformål ble arealpolitikken<br />
innskjerpet vesentlig i 2006. Det ble fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige<br />
omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010. I forhold til det fastsatte<br />
målet fra departementet synes Nord-Trøndelag å oppfylle dette målet bedre enn mange<br />
andre fylker. Det er likevel et behov for å utvikle en felles holdning for å bevare verdifulle<br />
jordressurser. . Det legges i utgangspunkt ikke opp til at det skal utarbeides juridisk bindende<br />
regionale planbestemmelser etter plan- og bygningslovens § 8-5, men dersom det er enighet<br />
om det kan det være et virkemiddel.<br />
52
Areal- o trans ort lanle in<br />
Eksisterende areal- og transportanalyse for strekningen Steinkjer-Stjørdal er fra 1996. Det er<br />
behov for en ny gjennomgang for å synliggjøre gode framtidige veivalg for miljøvennlige<br />
utbyggingsmønstre (med fokus på bolig- og næringsareal) i Nord-Trøndelag. Et slikt arbeid<br />
vil kunne bidra til å løse arealkonflikter, støtte knutepunktsstrukturen og bidra til å oppnå mål<br />
innefor klimapolitikken. I Sør-Trøndelag samt Stjørdal er tilsvarende utfordringer nylig belyst<br />
gjennom IKAP (interkommunal arealplan for Trondheimsregionen).<br />
Gjennomgangen av framtidige gode veivalg vil kreve en oppdatering av plangrunnlag med<br />
behov for følgende:<br />
Utredning for uvikling av robuste bo- og arbeidsplassregioner for å sikre best mulig<br />
balansert utvikling i hele fylket<br />
Utredning av areal- og transportspørsmål for strekningen Steinkjer- Stjørdal med vekt<br />
på tilrettelegging for byvekst i forhold til Trondheirnsregionen.<br />
Utredning av knutepunktsutvikling for å fremme miljøvennlig transport<br />
Utredning i forhold til tilgang på store næringsarealer<br />
Regional arealplan skal koordineres med og videreutvikle prinsippene som nedfelles i<br />
Regional transportplan, RTP, som fremmer fylkenes og regionenes interesser i<br />
samfunnsutviklingen for å løse viktige utfordringer innenfor samferdselsområdet.<br />
Differensiert forvaltnin av strandsonen<br />
Arealmeldingen inneholder regionalpolitiske retningslinjer som differensierer holdningen til<br />
utbygging innenfor 100 metersbeltet. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av<br />
strandsonen langs sjøen ble fastsatt ved kongelig resolusjon. av 25. mars 2011. I<br />
retningslinjene foreslås det noe ulike føringer for praktiseringen for sentrale områder der<br />
presset på arealene i strandsonen er stort, og for områder med mindre press på arealene.<br />
Forslaget til retningslinjer innholder en geografisk avgrensning på <strong>kommune</strong>nivå. Etter<br />
vedtak av de nye statlige planretningslinjene ønsker vi nå å gjennomføre en regional<br />
prosess som konkretiserer og tydeliggjør vår regionalpolitiske tolkning av differensieringen.<br />
Areal lanle in isø<br />
Fylkesplanens arealmelding for sjø må revideres. Gjennom forvaltningsreformen som trådde<br />
i kraft 1.1.2010 har fylkes<strong>kommune</strong>n fått myndighet til å behandle søknader om nye<br />
akvakulturlokaliteter i fylket. Fylkes<strong>kommune</strong>n har også fått innsigelsesmyndighet på vegne<br />
av akvakulturinteressene ved revisjon av <strong>kommune</strong>planens arealdel i sjø. Dette medfører<br />
både større ansvar og mulighet til å legge føringer for disponeringen av sjøareal i fylket.<br />
Oppdrettsnæringa er i stadig utvikling, og siden 2001 har blant annet har ny teknologisk og<br />
biologisk kunnskap avdekket store utfordringer knyttet til oppdrett av skjell og marine arter.<br />
Dette gjør det nødvendig med en revidering av de regionalpolitiske retningslinjene for blant<br />
annet oppdrett i Trondheimsfjorden og Namsenfjorden. Kartlegging av bunntopografi og<br />
modellering av kyststrøm vil kunne gi ny informasjon som bør tas inn i vurderingen av hvilke<br />
områder i <strong>kommune</strong>planens arealdel som bør avsettes til akvakulturvirksomhet i framtiden.<br />
Ivaretakelse av ulike naturt er o kulturmilb<br />
53
For god samfunnsplanlegging er det viktig med en best mulig felles forståelse av<br />
handlingsrommet innenfor de ulike områdene med forskjellige former for båndlegging. I det<br />
videre er begrepet vern gitt en relativt vid definisjon, slik at arealer ut over det som inngår i<br />
klassisk vern er tatt med. I Nord-Trøndelag er en opptatt av å oppnå størst mulig grad av<br />
enighet omkring forståelsen av handlingsrommet innenfor forskjellige former for ivaretakelse<br />
av natur og kulturminner. Planen skal synliggjøre en felles forståelse for<br />
samarbeidsutfordringer og handlingsrommet både innenfor blant annet følgende områder:<br />
Områder med "klassisk vern" (nasjonalpark, landskapsvernområde, etc.)<br />
Utvalgte naturtyper og prioriterte arter<br />
Kulturminnevern<br />
Varig verna vassdrag<br />
Marin verneplan<br />
INON.<br />
Hensynssoner etter plan- og bygningsloven<br />
Tema som nasjonale laksefjorder og-vassdrag, utfordringen knyttet til 100-metersbelte samt<br />
til omdisponering av dyrkajord vil bli behandlet annet sted i den regionale planen for<br />
arealbruk<br />
Reindrift<br />
Når det gjelder en samlet omtale av utfordringer knyttet til sørsamisk kultur og næringsliv<br />
vises til eget punkt i regional planstrategi. I forbindelse med innføring av ny plan- og<br />
bygningslov er det fra reindriftsforvaltningens side knyttet forventninger til gjennomføring av<br />
et mer overordnet planarbeid på regionalt eller interkommunalt nivå med fokus på de<br />
samlede effekter av planer og tiltak innefor de enkelte reinbeitedistrikt.<br />
Regional plan for fokuserer på den regionale arealforvaltningen som grunnlag for<br />
måloppnåelse om bærekraftig reindrift. Regional plan vil drøfte betydningen av endret bruk<br />
av utmark. Det tas sikte på å synliggjøre samlet påvirkning av både ulike inngrep, endret<br />
beitebruk og ferdsel over tid. Videre vil planen vektlegge videreutvikling av reindriftens<br />
arealbrukskart og samiske kulturminnekart.<br />
I Nord-Trøndelag ønsker vi et innhold av temadata som dekker behovene for informasjon<br />
innen alle delene av begrepet bærekraftig utvikling. Dette innebærer at det må legges større<br />
vekt på utvikling av temadata for demografiske, sosiale, økonomiske og helserelaterte<br />
forhold for å oppnå ønsket balanse. En regional plan for arealbruk vil gi føringer for en<br />
videreutvikling av temakart som redskap for ressursforvaltning og konfliktavklaring.<br />
Kvikkleire roblematikk<br />
Kommunene skal gjennom sin plan- og byggesaksbehandling sørge for at sikkerheten er<br />
avklart i forhold til kvikkleierskred. Regional plan skal fokusere på forhold knyttet til videre<br />
kartlegging og utvikling av samhandling knyttet til plan- og byggesaksbehandling.<br />
Vindkraft<br />
Aktuelle vindparkområder skal angis i arealplanen. Forholdet til viktige reindriftsområder,<br />
spesielt i innlandet/Indre Namdal, skal framheves. Fagmaterialet fra "Faktagrunnlag<br />
Trøndelag" fra 2008 bør oppgraderes.<br />
54
Videreutviklin av tematiske eodata som redska for ressursforvaltnin o konfliktavklarin<br />
Tematiske geodata, ofte kalt temadata, etableres av ulike sektormyndigheter eller andre som<br />
arbeider med et faglig fokus. Det har i flere år pågått et stort arbeid for å få på plass natur- og<br />
miljøinformasjon på en rekke områder. I samfunnsplanleggingen er det imidlertid mange<br />
forhold som skal vurderes og ivaretas, i tillegg til natur- kulturminne og miljøforhold. Kart er et<br />
kraftfullt verktøy i planleggings- og beslutningssammenheng. Det er derfor viktig at man har<br />
tilgang på et balansert innhold av temadata i disse sammenhengene. Visualisering av<br />
samfunnsinformasjon som demografiske, sosiale, økonomiske og helserelaterte forhold på<br />
kart har til nå ikke hatt like stort fokus innenfor arbeidet med digitale geodata.<br />
Behov for utredninger<br />
Planprogram for en plan som inneholder retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging<br />
omfattes av kravet om konsekvensutredninger, jf. § 4-2 andre ledd, skal planprogrammet<br />
også inneholde en vurdering av behovet for utredning av planens virkninger for miljø og<br />
samfunn og en vurdering av hvordan dette arbeidet skal gjennomføres.<br />
Når det gjelder en regional plan for arealbruk vil det for de fleste tema være tilstrekkelig å ta<br />
utgangspunkt i eksisterende utredninger og temakart for å vurdere konsekvenser av<br />
planarbeidet. Det er likevel behov for ytterligere utredninger når det gjelder spørsmål knyttet<br />
til areal- og transportplanlegging. Dette er belyst i omtalen av temaet ovenfor.<br />
Prosess, medvirkning og tidsplan<br />
Regional plan for arealbruk skal innenfor de aktuelle arealtema i størst mulig grad utvikle en<br />
felles holdning til og forståelse for en differensiert arealpolitikk. Det er derfor naturlig at<br />
prosessen vektlegger deltakelse fra <strong>kommune</strong>ne som er lokal planmyndighet. Utover dette<br />
involveres aktuelle regionale planmyndigheter direkte i planarbeidet som skjer i form av<br />
arbeidsgrupper for aktuelle tema. Andre offentlige myndigheter og organisasjoner involveres<br />
gjennom høring av planforslaget.<br />
Juni 2011<br />
2011<br />
Vår 2012<br />
Sommer 2012<br />
Høst 2012<br />
Høring av planprogram til offentlig ettersyn og varsel om planoppstart<br />
(samtidig med utlegging av regional planstrategi)<br />
Arbeid med de ulike tema i planen<br />
Høring av utkast til regional plan for arealbruk<br />
Eventuell videre arbeid med planen<br />
Vedtak av plan<br />
Virkning av regional for arealbruk<br />
Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og<br />
statlig planlegging og virksomhet i regionen. Fylkes<strong>kommune</strong>n og statlige etater vil legge<br />
regional plan til grunn i sin behandling av plansaker, og innsigelser vil ikke bli gitt til planer<br />
som er i samsvar med retningslinjene.<br />
55
i<br />
ø<br />
99
Regional planstrategi<br />
2012-2016<br />
Grunnlagsdokument<br />
Nord-Trøndelag<br />
Pq<br />
- et ansvar for FYLKESTINGET<br />
i Nord-Trøndelag /<br />
www.ntfk no
Innholdsfortegnelse<br />
1 Demografi 4<br />
1.1 FOLKETALLET 4<br />
1.2 BEFOLKNINGSPROGNOSE 8<br />
1.3 INNVANDRING<br />
OG ASYLSØKERE 9<br />
1.4 ALDERSSTRUKTUR 12<br />
1.5 FLYTTING 14<br />
1.6 BOSETTINGSMØNSTER 15<br />
1.6.1 Boligtetthet i tettsteder 17<br />
2 Utdanning 19<br />
2.1 UTDANNINGSNIVÅ 19<br />
2.2 GJENNOMFØRING VIDEREGÅENDE<br />
SKOLE 20<br />
3 Folkehelse 22<br />
3.1 POLITIKK 22<br />
3.2 SAMMENHENGER LEVEKÅR OG HELSE 23<br />
3.3 LEVEKÅR I NORD-TRØNDELAG 24<br />
3.4 NASJONALE HELSETRENDER<br />
OG DATA FRA HELSEUNDERSØKELSENE I NORD-TRØNDELAG 25<br />
3.4.1 Psykisk helse 25<br />
3.4.2 Hjerte-karsykdommer og kreft 26<br />
3.4.3 Overvekt, fedme og dia betes 27<br />
3.4.4 Kroniske smerter 28<br />
3.4.5 Tannhelse 29<br />
3.4.6 livsstil og leveva ner 29<br />
4 Næringsliv 32<br />
5 Samferdsel 34<br />
5.1 INFRASTRUKTUR 34<br />
5.1.1 Jernbane 34<br />
5.1.2 Sjø 34<br />
5.1.3 Vei 34<br />
5.2 TJENESTETILBUD 34<br />
5.3 UTVIKLING I PERSONTRAFIKK 38<br />
6 Sørsamisk kultur og næringsliv 40<br />
6.1 POLITIKK 40<br />
6.2 STATISTIKK 40<br />
7 Strandsoneareal 43<br />
7.1 POLITIKK 43<br />
7.2 STATISTIKK 46<br />
7.3 STRANDSONEPROSJEKTET<br />
I NORD-TRØNDELAG 49<br />
8 Jordbruksareal 52<br />
8.1 POLITIKK 52<br />
8.2 STATISTIKK 53<br />
8.2.1 Jordbruksareal i drift 53<br />
8.2.2 Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord 55<br />
2
8.2.3 Nydyrking 56<br />
8.2.4 Jordvernmå I for Nord-Trøndelag 57<br />
9 Vern og inngrepsfri natur 60<br />
9.1 VERNET AREAL 60<br />
9.2 PRIORITERTE ARTER OG UTVALGTE NATURTYPER 63.<br />
9.3 INNGREPSFRI NATUR 64<br />
10 Arealplanlegging i sjø 68<br />
10.1 REGIONALPOUTISKE RETNINGSLINJER 68<br />
10.2 AREALINTERESSER<br />
I SJØ 68<br />
10.2.1 Sjøtransport 68<br />
10.2.2 Fiskeri 70<br />
10.2.3 Akvakultur 71<br />
10.2.4 Friluftsliv og turisme 73<br />
10.2.5 \findkraft 73<br />
11 Temakart 75<br />
3
1 Demografi<br />
1.1 Folketallet<br />
På 1950-tallet opplevde Nord-Trøndelag vekst i befolkningen som en følge av høye fødselsoverskudd.<br />
Høy netto utflytting fra fylket bidro til å flate utviklingen tidlig på 1960-tallet. I perioden 1970 til tidlig<br />
på 1980-tallet bidro netto innflytting til fylket til vekst i befolkningen selv om fødselsoverskuddet gikk<br />
betydelig ned. I de neste 20 årene var folketallet relativt stabilt omkring 126 000 personer, men har<br />
de siste 10 årene økt betydelig.<br />
1400<br />
1200<br />
1000<br />
800<br />
600<br />
400<br />
200<br />
0<br />
-200<br />
-400<br />
-600<br />
2000<br />
1500<br />
1000<br />
500<br />
-500<br />
1000<br />
-1500<br />
Folketilvekst - Folkemengde 1. januar<br />
.<br />
.. - '.<br />
"<br />
rn LO O NJ L.C1 CO<br />
k.r) kl) LrD 11) oo<br />
0 G G G G cr) cn cr) (I) G G<br />
a-1<br />
.<br />
Figur 1: Folkemengde (høyre akse) og folketilvekst (venstre akse) 1951 til 2010. Antall personer. Kilde: SSB<br />
Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst<br />
3,6<br />
2,8<br />
2,6<br />
2,4<br />
2,2<br />
2<br />
‹..j>, \ Q,C$ (5 q›. q;\ cf 0;), cjo vsjl. i )(jb<br />
ti ) ti) ti 5 ti 5 ti ) ti) ti 5 ti) ti) ti) ti)<br />
Figur 3: Nord-Trøndelags andel av Norges befolkning. 1951 til 2010. Prosent. Kilde: SSB<br />
Selv om Nord-Trøndelag i perioden sett under ett har hatt vekst i folketallet på nær 20 prosent er<br />
trøndelagsbefolkningens andel av Norges befolkning synkende. Dette som en følge av at veksten har<br />
vært sterkere i landet sett under ett. Per 1.1.2010 utgjorde den Nord-Trønderske befolkningen om<br />
lag 2,7 prosent av landets befolkning. De siste 10 årene har folketallet i Nord-Trøndelag økt med<br />
snaut 4 500 personer, eller 3,5 prosent. I den samme perioden har befolkningen i Norge økt med om<br />
lag 9,5 prosent. Ti av Nord-Trøndelags 24 <strong>kommune</strong>r har opplevd vekst i folketallet de siste 10 årene.<br />
Disse <strong>kommune</strong>ne er med enkelte unntak knyttet til aksen Trondheim-Namsos. Store deler av<br />
veksten foregikk i Stjørdal <strong>kommune</strong> som har hatt en vekst på drøyt 17 prosent de siste 10 årene.<br />
Laksvik<br />
Frotta<br />
mienry,<br />
Steinkjer<br />
Verdal<br />
la<br />
STP11, nerlyang )<br />
.51 airruderet 1,1.1ydr y co,o 4.9<br />
9,,k/rnnelerat veirct (0,3 4-4,9 %)<br />
I~1 Sterk ekst 4,3)3 %)<br />
Figur 4: Endring i folketall etter <strong>kommune</strong> siste 10 år. Prosent. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Kilde: Kilde: SSB<br />
.4)<br />
5
Tabell 1: Folketall i Nord-Trøndelag 1951-2010. Kommuner og fylke. Antall personer. Kilde: SSB. Utgåtte <strong>kommune</strong>r som<br />
en følge av sammenslåinger, spesielt på 60-tallet, er aggregert til dagens <strong>kommune</strong>struktur<br />
115<br />
110<br />
105<br />
100<br />
95<br />
90<br />
NJ NJ NJ NJ NJ NJ NJ NJ NJ NJ NJ<br />
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0<br />
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0<br />
0 I-, NJ W 4=. Ui 0-1 00 10 0<br />
-<br />
— —Værnesregionen<br />
— -Innherred sam<strong>kommune</strong><br />
— —Invest samarbeidet<br />
—år—Midtre Namdal sam<strong>kommune</strong><br />
samt Flatanger<br />
— 4-- Fosen regionråd<br />
—x—Kystgruppen<br />
Indre Namdal regionråd<br />
6
Figur 5: Befolkningsutvikling i Nord-Trøndelags <strong>kommune</strong>r etter samarbeidsregioner. Indeksert. 2000.100<br />
Rogaland<br />
Møre og Romsdal<br />
Oslo<br />
Akershus<br />
Vestfold<br />
Sør-Trøndelag<br />
Hordaland<br />
Østfold<br />
Vest-Agder<br />
Norge<br />
Buskerud<br />
Aust-Agder<br />
Troms Romsa<br />
Nord-Trøndelag<br />
Telemark<br />
Hedmark<br />
Oppland<br />
Sogn og Fjordane<br />
Nordland<br />
Finnmark Finnmårku<br />
Figur 6: Endring i folketallet siste 10 år. Fylker. Prosent. Kilde: 5513<br />
Befolkningsveksten de siste 10 årene skyldes netto innvandring og fødselsoverskudd. Gjennomsnittlig<br />
årlig fødselsoverskudd for perioden var 208 personer, mens netto innvandring var 490 personer årlig.<br />
Spesielt de siste 4 årene bidro innvandring til veksten. Netto innenlandsk flytting har vært negativ<br />
samtlige år i perioden.<br />
1200<br />
1000<br />
800 -<br />
600<br />
400<br />
200<br />
-200 -<br />
- 400<br />
- 600<br />
-2 0 2 4 6 8 10 12 14 16<br />
Prosent<br />
Fødselsoverskudd Netto innenlandsk innflytting momi Nettoinnvandring Tilvekst<br />
ti<br />
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009<br />
Figur 7: Fødselsoverskudd, netto innenlandsk innflytting, netto innvandring og folketilvekst i Nord-Trøndelag. Antall<br />
personer. Kilde: 55B<br />
7
1.2 Befolkningsprognose<br />
Om prognosene<br />
MMMM: mellomnivået for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring<br />
LLML: lav fruktbarhet, lav levealder, middels innenlands mobilitet og lav nettoinnvandring<br />
HHMH: høy fruktbarhet, høy levealder, middels innenlands mobilitet og høy nettoinnvandring<br />
MMMM er SSBs hovedalternativ, mens LLML og HHMH er de alternativer som gir lavest og høyest vekst. Det er<br />
imidlertid lite sannsynlig at den faktiske utviklingen på lang sikt vil følge disse ytteralternativene for alle<br />
komponenter samtidig.<br />
Kilde: Statistisk sentralbyrå<br />
PANDA siste 10 år tar hensyn til demografiske parametre, altså kjønns- og aldersfordelte dødssannsynligheter, og<br />
aldersfordelte fødselsfrekvenser for kvinner. Videre er det brukt årlig befolkningsvekst i perioden 1999 til 2009 som<br />
såkalt trendstyring for <strong>kommune</strong>ne. Dette betyr at befolkningsutviklingen i denne perioden legges til grunn for<br />
utviklingen i prognoseperioden.<br />
Befolkningsprognoser for Nord-Trøndelag viser at befolkningen i 2030 trolig vil telle mellom 140 000<br />
og 155 000 personer. Prognosene MMMM og PANDA siste år illustrerer trolig den mest realistiske<br />
utviklingen.<br />
-<br />
NJ NJ rJ NJ NJ NJ NJ NJ NJ NJ NJ NJ NJ NJ<br />
0<br />
0<br />
0<br />
0<br />
0<br />
0<br />
0<br />
0<br />
0<br />
0<br />
0 0 0 0<br />
/-<br />
0 0<br />
NJ<br />
0<br />
NJ<br />
0<br />
NJ<br />
0<br />
NJ<br />
0<br />
NJ<br />
0<br />
o NJ CO 0 NJ co oo o<br />
År<br />
.<br />
....<br />
..<br />
HHMH<br />
.. ...<br />
...<br />
...<br />
— — — MMMM<br />
....."<br />
211»#<br />
— — PANDA siste 10<br />
— - LLML<br />
PANDA ren<br />
Statistikk<br />
Figur 8: Befolkningsutvikling i Nord-Trøndelag 2000-2010 og prognoser for 2010-2030. 5 alternative prognoser. Antall<br />
personer. Kilde: 55B og PANDA/NTFK<br />
Tar man utgangspunkt i SSBs MMMM-alternativ vil man i perioden 2010 til 2030 kunne forvente en<br />
økning i aldersgruppene over 55 år i størrelsesorden 35 prosent. Videre vil aldersgruppen 20 til 34 år<br />
vokse med 8 prosent. Antall ungdom mellom 15 og 19 år og voksne mellom 35 og 54 vil synke med<br />
henholdsvis 5 og 6 prosent.<br />
8
2000<br />
1500<br />
1000<br />
a 500<br />
ss<br />
0<br />
-500<br />
-1000<br />
70000<br />
60000<br />
50000<br />
40000<br />
30000<br />
20000<br />
10000<br />
Kvinner Menn<br />
0 V1 I--` 1— NJ IN) (JJ UJ .1=. .P. lrl Ln Cil cN .....a ....1 00 00<br />
Ul 0 0 lrl 0 U.I 0 lrl 0 til 0 Ul 0 VI<br />
61 2.4<br />
NJ 4.<br />
(30<br />
—, --, 4=. kD -1=, UD 4=. lf/ 4=. JD -1=, (.0 4=. (.0 4:1. U0 4:, LO<br />
OJ, 0.1. CU. C.). 0J. CU. 0.I. 0J, CIJ. 0» 0.1. 0.» 0). C1). 0.7. 07.<br />
Aldersgruppe<br />
Figur 9: Endring i folkemengde i perioden 2010 til 2030 etter 5-årige aldersgrupper og kjønn. Antall personer. Kilde: SSB<br />
Prognose Statistikk<br />
NJ Ni NJ NJ NJ NJ NJ NJ NJ NJ Ni Ni NJ Ni NJ NJ NJ NJ Ni Ni NJ Ni NJ Ni NJ NJ Ni rJ NJ<br />
000000000000000000000 000 000000<br />
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 I—, NJ NJ NJ NJ NJ NJ NJ NJ Ni rs..) UJ<br />
NJ UJ Ul Ci ,1 00 11D NJ W Ul Crl Ni CO LID 0 1--‘ NJ Crl Ni CO LO<br />
Figur 10: Yrkesaktive i Nord-Trøndelag 2000 til 2030. Prognose "PANDA siste 10 år". Kilde: PANDA og NTFK<br />
Med utgangspunkt i prognosen PANDA siste 10 år og aldersfordelte sysselsettingsandeler kan man ut<br />
fra prognosen gi et anslag på utviklingen for antall yrkesaktive (sysselsatte etter bosted) i fylket.<br />
Anslaget indikerer en relativt flat utvikling for Nord-Trøndelag, selv om prognosen for befolkningen<br />
viser en vekst. Dette har sammenheng med hvilke aldersgrupper veksten forventes vekst i. Ser man<br />
på Figur 9 som viser befolkningsendringer 2010 til 2030 etter aldersgrupper ser vi at veksten i<br />
befolkningen forventes i stor grad i aldersgruppene 55 til 84 år.<br />
1.3 Innvandring og asylsøkere<br />
Per 1.1.2010 var det 5505 innvandrere og 429 norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Trøndelag.<br />
Hovedvekten, eller snaut 68 prosent, av innvandrerne bor i <strong>kommune</strong>ne Steinkjer, Namsos, Stjørdal,<br />
9
Levanger og Verdal. Tallene for Verran <strong>kommune</strong> er beheftet med usikkerhet i perioden 2007 til 2010<br />
Usikkerheten er knyttet til om hvorvidt 200 polakker faktisk har vært bosatt i <strong>kommune</strong>n på tross av<br />
at de har vært registrert bosatt her i denne perioden.<br />
Tabell 2: Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Trøndelag. 1970-2010. Kilde: SSB<br />
Andelen innvandrere av befolkningen varierer fra om lag 2 til 6 prosent (Figur 11), bortsett fra Verran<br />
<strong>kommune</strong> som har en andel på hele 17 prosent. Dette er imidlertid usikkert som en følge av<br />
usikkerheten nevnt over.<br />
10
TegnforMaring<br />
21 2,7<br />
2 3 7<br />
3,8 4,E<br />
4/<br />
effi C,O-17,1<br />
Figur 11: Andel innvandrere og norskfødte av innvandrerforeldre av befolkningen i Nord-Trøndelag. 2010. Prosent.<br />
Kartgrunnlag: Statens kartverk. Kilde: SSB<br />
Kjønnsfordelingen blant innvandrerne var 48,3 prosent kvinner og 51,7 prosent menn. I den nord-<br />
trønderske befolkningen sett under ett var kjønnsfordelingen 49,8 prosent kvinner og 50,2 prosent<br />
menn på samme tidspunkt. Kjønnsfordelingen blant innvandrerne varierer til dels sterkt mellom<br />
<strong>kommune</strong>ne, og betydelig mer enn befolkningen for øvrig, som har ytterpunktene i Leka (52,1<br />
prosent kvinner og 47,9 prosent menn) og Verran (43,2 prosent kvinner og 56,8 prosent menn).<br />
Aldersfordelingen blant innvandrerne skiller seg noe fra resten av befolkningen Nord-Trøndelag.<br />
Aldersgruppen 20-44 dominerer, mens personer eldre enn 67 år er representert med en liten andel<br />
sammenliknet med befolkningen for øvrig. Videre utgjør aldersgruppen 16-19 en liten andel<br />
sammenliknet med den nordtrønderske befolkningen.<br />
Siden 2000 har antall innvandrere i Norge økt med 95 prosent, altså nær en dobling. Utviklingen i<br />
Nord-Trøndelag har fulgt landet for øvrig, men tiltok noe i perioden 2003 til 2008, og har sett<br />
perioden under ett økt med 123 prosent. Økningen fra 2007 til 2008 er noe usikker som en følge av<br />
forholdene i Verran som tidligere nevnt.<br />
Over halvparten, eller 54 prosent av innvandrerne kommer fra Europa (unntatt Tyrkia). Personer fra<br />
Asia (inkludert Tyrkia) og Afrika utgjør henholdsvis 27 og 16 prosent. Antall personer fra Europa<br />
(unntatt Tyrkia) var stabil i perioden 2000 til 2007, men økte etter dette fra 2079 til 3212, eller 54<br />
prosent. Som tidligere nevnt, er det usikkerhet knyttet til disse årene som en følge av forholdene i<br />
Verran <strong>kommune</strong>. Personer med opprinnelse fra Afrika har økt jevnt siden 2000.<br />
11
6000<br />
5000<br />
4000<br />
3000<br />
2000<br />
1000<br />
Figur 12: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Trøndelag etter landbakgrunn. Antall personer.<br />
Kilde: SSB<br />
Per juli 2010 var det 752 asylsøkere boende på asylmottak i Nord-Trøndelag. Kommunene Steinkjer,<br />
Namsos, Meråker, Levanger, Verdal og Grong har asylmottak. Fordelingen er som vist i Figur 13. De<br />
fleste asylsøkere takker ja til tilbudet om å bo på asylmottak. Noen få velger andre løsninger, som for<br />
eksempel å bo hos noen de kjenner (pers med Sverre Fiskaa, Utlendingsdirektoratet).<br />
Namsos*<br />
Grong<br />
Steinkjer<br />
Leva nger*<br />
Meråker<br />
NJ Ni Ni Ni Ni rs.) NJ N.) NJ NJ<br />
0 0 0 0 0 0<br />
0 o 0 0 0 0 0 0 0 0 -»<br />
NJ UJ 4=. Ul 01 CO t.10 0<br />
Verda I<br />
Personer<br />
*Asylmottak med avdeling for enslig mindreårige<br />
35<br />
69<br />
141<br />
149<br />
223<br />
0 50 100 150 200 250<br />
Figur 13: Antall beboere på asylmottak, juli 2010. Kilde: Utlendingsdirektoratet<br />
1.4 Aldersstruktur<br />
Sør- og Mellom-Amerika<br />
Oseania<br />
Nord-Amerika<br />
Europa unntatt Tyrkia<br />
Asia med Tyrkia<br />
Afrika<br />
Tallene omfatter<br />
Tallene omfatter alle asylsøkere som har<br />
søknad om beskyttelse til behandling<br />
hos Utlendingsdirektoratet, og som har<br />
takket ja til å bo på asylmottak.<br />
Kilde: Utlendingsdirektoratet<br />
I løpet av de 10 foregående år har aldersstrukturen endret seg i Nord-Trøndelag. Det har blitt flere i<br />
aldersgruppene 55-69, mens det har vært en moderat vekst i aldrene 10-24, og svak vekst blant de<br />
over 85 år. Personer mellom 25 og 34 år har gått ned med 3 626 personer, eller 21 prosent.<br />
12
0-<br />
=<br />
ro<br />
2000<br />
1500<br />
1000<br />
500<br />
0<br />
-500<br />
-1000<br />
-1500<br />
Kvinner Menn<br />
o Ul N.) NJ L W tfl Ul O Cf1 .1 CO CO<br />
0 Ul 0 Ul Q Ul 0 Ul 0 Ul 0 Ul<br />
C1J*<br />
0000<br />
-1=s 4=s t.D<br />
-1= LO 4=. (1:3, t2)<br />
1:11. O 0). 0). Ciss, 47. 0) . S:Us 513.<br />
—s --s<br />
Aldersgruppe<br />
Figur 14: Endring i folkemengde i perioden 2000 til 2010 etter 5-årige aldersgrupper og kjønn. Antall personer. Kilde: SSB<br />
Gjennomsnittsalderen i Nord-Trøndelag var i 2010 40 år. På landsbasis var snittalderen 39 år. Det er<br />
regionale forskjeller i befolkningens gjennomsnittsalder i Nord-Trøndelag. Befolkningen i Stjørdal har<br />
lavest gjennomsnittsalder på under 38 år, mens Leka har høyest gjennomsnittsalder på nær 46 år.<br />
Grovt sett kan man si at <strong>kommune</strong>r langs aksen Stjørdal-Namsos har den yngste befolkningen. Det er<br />
imidlertid noen unntak. <strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong> har en relativt ung befolkning med gjennomsnittsalder på<br />
omtrent samme nivå som Stjørdal, mens Steinkjer har en noe høyere snittalder enn Nord-Trøndelag<br />
sett under ett. Vekst i folketall og lav gjennomsnittsalder ser ut til å sammenfalle. Kommuner som<br />
over tid opplever vekst i folketallet har lavere gjennomsnittsalder enn <strong>kommune</strong>r som opplever<br />
nedgang.<br />
Tabell 3: Gjennomsnittsalder, folketall 2010 og endring i folketall siste 10 år for <strong>kommune</strong>r i Nord-Trøndelag<br />
KOMMUNE Gjennomsnittsalder Folketall Endring folketall siste<br />
2010 2010 10 år<br />
1714 Stjørdal 38 21 375 17,2<br />
1750 <strong>Vikna</strong> 38 4 122 6,6<br />
1703 Namsos 39 12 795 3,8<br />
1719 Levanger 39 18 580 6,2<br />
1721 Verdal 39 14 222 4,2<br />
1729 Inderøy 39 5 879 1,3<br />
1744 Overhalla 39 3 577 -2,2<br />
1702 Steinkjer 41 21 080 3,0<br />
1717 Frosta 41 2 495 2,7<br />
1718 Leksvik 41 3 528 0,5<br />
1751 Nærøy 41 4 990 -6,8<br />
1743 Høylandet 41 1 270 -4,9<br />
1736 Snåsa 42 2 164 -9,7<br />
1742 Grong 42 2 361 -8,0<br />
1739 Røyrvik 42 495 -16,8<br />
1725 Namdalseid 42 1 697 -7,3<br />
1723 Mosvik 43 810 -12,4<br />
1738 lierne 43 1 435 -8,3<br />
1711 Meråker 43 2 471 -6,3<br />
1749 Flatanger 43 1 104 -10,8<br />
1724 Verran 43 2 914 6,6<br />
1748 Fosnes 44 670 -15,6<br />
1740 Namsskogan 44 928 -6,2<br />
1755 Leka 46 593 -16,9<br />
13
30 35 40 45 50<br />
Gjennomsnittsalder 2010<br />
Figur 15: Sammenheng mellom gjennomsnittsalder og vekst i folketall. Plottene representerer <strong>kommune</strong>ne i Nord-<br />
Trøndelag sin plassering på x- og y-aksen<br />
1.5 Flytting<br />
Sammen med fødselsoverskudd er nettoflytting avgjørende for endringer i folketallet. Nord-<br />
Trøndelag har de siste ti årene hatt netto innflytting om vi regner med alle flyttinger, både<br />
innenlandske og utenlandske (Tabell 4). Tabell 4 viser at det er sterk netto utflytting av personer<br />
mellom 20 og 29 år, og netto innflytting i de fleste andre aldersgrupper.<br />
Tabell 4: Nettoflytting, innenlandske og utenlandske etter aldersgrupper. 2004-2009<br />
Tabell 5 viser innenlandsk nettoflytting for samme periode. Totalt har Nord-Trøndelag netto<br />
innenlandsk utflytting. Dette betyr, som tidligere påpekt, at det er innvandring til fylket som gjør at vi<br />
har netto innflytting totalt.<br />
14
11,<br />
Tabell 5: Netto innenlandsk flytting for Nord-Trøndelag etter aldersgrupper. 2004-2009. Kilde: SSB<br />
1.6 Bosettingsmønster<br />
Stadig flere bor i urbane strøk. Denne trenden ser man over hele verden inkludert Norge og Nord-<br />
Trøndelag. Andel personer bosatt i urbane strøk på verdensbasis har økt fra litt under 30 prosent i<br />
1950 til om lag 50 prosent i 2010. Prognoser indikerer at denne andelen vil være nær 70 prosent på<br />
verdensbasis og 85 prosent i Europa i 2050 (UN DESA). I Norge forventes en noe sterkere<br />
urbanisering enn for Europa, med nesten 90 prosent av befolkningen bosatt i urbane strøk i 2050.<br />
4 000 000<br />
3 500 000<br />
3 000 000<br />
2 500 000<br />
2 000 000<br />
1 500 000<br />
1 000 000<br />
500 000<br />
,--Tettbygde strøk Spredtbygde strøk<br />
o 0 o CD0 LJD CD 0 0 0 0 C71<br />
lo 0 (N fr) Lfl LO N C71 CD oa O o o<br />
OD CO CO 03 (X) CO 00 00 00 0.1 C71 C71 C71 Crl O OC 0-1 C71 C71 0 0<br />
1-1 1-1 c-I<br />
Figur 16: Utvikling i folkemengde i Norge etter spredt og tettbygd strøk. 1769-2009. Kilde: SSB<br />
Nord-Trøndelag har opplevd en endring i bosettingsmønsteret med økende andel bosatte i tettbygde<br />
strøk og minkende andel i spredte strøk. Likevel er Nord-Trøndelag blant fylkene i landet som er<br />
minst urbanisert.<br />
Nær 58 prosent av befolkningen i Nord-Trøndelag bodde i tettbygde strøk i 2009. I Norge sett under<br />
ett, samme år, bodde 79 prosent i tettbygde strøk. Antall personer som bor i tettbygde strøk i Nord-<br />
15
Trøndelag har i perioden 1990 til 2009 økt med om lag 15 prosent. Fra 2008 til 2009 var økningen<br />
imidlertid lavere enn året før både i Nord-Trøndelag og i landet sett under ett.<br />
80 000<br />
70 000<br />
60 000<br />
50 000<br />
o. 40 000<br />
ta<br />
30 000<br />
20 000<br />
10 000<br />
0<br />
Spredtbygd strøk Tettbygd strøk<br />
1990 1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009<br />
Figur 17: Antall personer i Nord-Trøndelag etter tett- og spredt bosetting. Kilde: SSB<br />
1.1"1.11.<br />
Antall bosatte<br />
1- 4<br />
5.49<br />
f‘4, - :'1(15<br />
Vileff<br />
flolonwir<br />
31 41i1<br />
År<br />
N6 mG$111e.<br />
IMP3k<br />
-41titsd<br />
g>te<br />
1<br />
Narr,<br />
- 1.<br />
SSBs tettstedsdefinisjon<br />
En hussamling skal registreres som et tettsted<br />
dersom det bor minst 200 personer der, og<br />
avstanden mellom husene skal normalt ikke<br />
overstige 50 meter. Det er tillatt med et<br />
skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom<br />
husene i områder som ikke skal eller kan<br />
bebygges. Dette kan for eksempel være parker,<br />
idrettsanlegg, industriområder eller naturlige<br />
hindringer som elver eller dyrkbare områder.<br />
Husklynger som naturlig hører med til tettstedet,<br />
tas med inntil en avstand på 400 meter fra<br />
tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en<br />
satellitt til selve tettstedskjernen.<br />
Kilde: 558<br />
Figur 18: Befolkning per km2 i Nord-Trøndelag 2010. Kilde: SSB. Bearbeidet av Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong><br />
Lme<br />
16
Om sentralisering i Norge<br />
Gjennom mesteparten av 1900-tallet har det forgått en sentral sering i bosettingsmønsteret i Norge.<br />
Det meste av flyttingene gjøres til en hver tid av unge voksne.<br />
De sentraliserende flyttingene foregår i perioden 15-20 års alderen til man 35-40 års alderen når man er<br />
etablert med jobb, familie og bolig.<br />
Sentraliseringen av befolkningen har foregått på to måter - en direkte og en indirekte:<br />
1. Flytting i ungdomsfasen fører til at en viss andel av befolkningen i hvert årskull blir mer sentralt<br />
bosatt som voksne enn som barn<br />
2. Oppvekststedsmønsteret for neste generasjon blir påvirket av foreldrenes flytting. Dette endrer<br />
Kilde: Bosettingspreferanser, flyttemotiver og flytteprosesser — Status og perspektiver omkring den regionale<br />
befolkningsutviklingen i Norge. Kjetil Sørlie, Norsk institutt for by og regionsforskning. Les mer her.<br />
1.6.1 Boligtetthet i tettsteder<br />
sammensetningen av røttene i befolkningen fordi stadig flere unge vokser opp i sentrale strøk.<br />
Den indirekte sentraliseringen av befolkningen har blitt stadig mer dominerende og har økt utfordringene med<br />
å opprettholde bosettingsmønsteret.<br />
Om lag 89 prosent av den nordtrønderske befolkningen som bodde i tettsteder i 2005 var bosatt i<br />
eneboligområder. På landsbasis var denne andelen 71 prosent samme år. Det er spesielt andelen<br />
bosatte i blokkbebyggelse som skiller Nord-Trøndelag fra landet for øvrig. Bosettingen varierer mye<br />
mellom <strong>kommune</strong>ne. Kommuner med vekst i befolkningen har større andel bosatte i blokker og<br />
rekkehus enn i <strong>kommune</strong>r med ingen eller negativ vekst.<br />
Tabell 6: Fordeling av bosatte i tettsteder etter boligtypeområde. 2005. Prosent. Kilde: SSB<br />
Befolkningstettheten i eneboligområder i Nord-Trøndelag var i 2005 omtrent på samme nivå som<br />
landet for øvrig. Sammenliknet med Oslo hadde eneboligbosatte i Nord-Trøndelag noe mer plass.<br />
17
Tettheten i rekkehusbebyggelsen i Nord-Trøndelag lå noe lavere enn landet sett under ett, og klart<br />
lavere enn i Oslo. For blokkbebyggelsen var det store forskjeller. Statistikken fra 2005 viser at man i<br />
Oslo bodde nær 20 000 per km2, mens samme tall for Norge og Nord-Trøndelag var henholdsvis<br />
15 000 og 6 700 per km2.<br />
Småhusområde Rekkehusområde Blokkbebyggelse Blandet bolig og<br />
næring<br />
Figur 19: Antall bosatte per km2 i tettsteder etter boligtypeområder. Nord-Trøndelag, Norge og Oslo. 2005<br />
18
2 Utdanning<br />
2.1 Utdanningsnivå<br />
Som for landet sett under ett har utdanningsnivået i Nord-Trøndelag økt. Stadig mindre del av<br />
befolkningen 16 år og eldre har grunnskole som høyeste utdanning. Videre har større deler av<br />
befolkningen høyere utdanning i dag enn tidligere.<br />
120 000<br />
100 000<br />
80 000<br />
60 000<br />
40 000<br />
20 000<br />
-<br />
0 t-1 en tn N. cr, rrl al<br />
N. CO CO CO CO CO CTI C C 01 0 0 0 0 0<br />
al C C C C 0 C C C al 0 0 0 0 0<br />
1-1 1-1<br />
ffi Uoppgitt eller ingen fullført<br />
utdanning<br />
Høyere utdanning<br />
Videregåendeskole-nivå<br />
Grunnskolenivå<br />
Figur 20: Utdanningsnivå i Nord-Trøndelag. 1970-2009. Antall personer 16 år og eldre etter utdanningsnivå. Kilde: SSB<br />
Det er regionale forskjeller i utdanningsnivå. Oslo har størst andel med høyere utdanning. Nord-<br />
Trøndelag er på en 14. plass når det gjelder høyere utdanning, 5 prosentpoeng under<br />
landsgjennomsnittet på 27 prosent. Litt under halvparten av Nord-Trøndelags befolkning 16 år eller<br />
eldre har videregående skole som høyeste utdanningsnivå. Kun Sogn og Fjordane har høyere andel.<br />
Tabell 7: Andel av befolkningen 16 år og eldre etter utdanningsnivå 2009 (personer mer ukjent utdanningsnivå er<br />
ekskludert i beregningene). Prosent. Kilde: SSB<br />
19
Det er forskjeller i utdanningsnivå for kvinner og menn. Om lag 25 prosent av kvinnene i Nord-<br />
Trøndelag hadde høyere utdanning i 2009, mens andelen menn var 18 prosent. Imidlertid tok større<br />
andel menn lengre utdanning. 2,5 prosent av kvinnene og 4,6 prosent av mennene hadde lengre<br />
høyere utdanning i 2009. Større andel av kvinner enn menn tar kort høyere utdanning, og andelen<br />
kvinner øker raskere enn for menn.<br />
CU<br />
0<br />
25,0<br />
20,0<br />
15,0<br />
10,0<br />
5,0<br />
0,0<br />
-HU kort Kvinner HU lang kvinner HU kort menn -HU lang menn<br />
1-1 1-1 1-1 -.><br />
rs.) Ni Ni Ni Ni Ni N.) Ni NJ<br />
1.0 LO LO LO LO LO LO lO 1D 10 W LO 10 1D W 1D 1D W 10 10 LO CD CD CD G G CD G CD G 0<br />
CO CO CO CO CO 00 CO 00 00 00 1C) 1D 1D 1D 1D 1.0 LO 1C) 1D lD CD G CD 0 0 CD G CD G 0<br />
0 0 ln al J 00 W G t-1 r-<br />
-<br />
-<br />
Crl .1 00 1D CD rsi W 4=. 1/1 0 CO 10<br />
Figur 21: Utvikling i andel personer 16 år og eldre med kort og lang høyere utdanning (HU) etter kjønn. Nord-Trøndelag.<br />
1970-2009. Prosent. Kilde: SSB<br />
2.2 Gjennomføring videregående skole<br />
Andelen elever som ikke fullfører videregående skole i Nord-Trøndelag har økt fra 22 prosent i 2004<br />
til 27 prosent i 2009. Tall for 2009 omfatter da kullet som startet i videregående skole i 2003.<br />
Andelen som ikke fullfører er større blant gutter enn jenter. 63 prosent av jentene fullfører på<br />
normert tid mens snaut halvparten av guttene gjør det samme.<br />
20
Tabell 8: Gjennomføring i videregående skole i Nord-Trøndelag etter kjønn. 2004-2009. Prosent. Kilde: Skoleporten,<br />
utdanningsdirektoratet<br />
Internasjonale og norske studier av frafall etter obligatorisk skole har identifisert flere viktige empiriske hovedtrekk: Jo<br />
bedre elevenes faglige forutsetninger i form av karakterer fra obligatorisk skole er og jo høyere utdanning foreldrene<br />
har, jo lavere frafall har elevene. Videre tyder internasjonale studier på at arbeids- og lønnsmulighetene som ufaglært<br />
påvirker tilbøyeligheten til å avbryte utdanningen. De fleste internasjonale undersøkelsene finner kanskje noe<br />
overraskende at elever med etnisk minoritetsbakgrunn tenderer til å ha lavere frafall enn sammenlignbare elever uten<br />
slik bakgrunn. Derimot finner flere av de norske undersøkelsene som er foretatt at elever med innvandrerbakgrunn har<br />
høyere frafall enn elever uten innvandrerbakgrunn, kontrollert for relevante bakgrunnsvariable.<br />
SØF-RAPPORTNR.08/06 Frafall i videregående opplæring: Betydningen av grunnskolekarakterer, studieretninger og<br />
fylke viser at karaktergrunnlaget fra grunnskolen er en viktig selvstendig forklaringsfaktor bak frafall i videregående<br />
skole.<br />
Frafallet varierer med studieretning. Forskjellen i frafall mellom studieretningene skyldes hovedsakelig at elever som<br />
starter på ulike studieretninger har ulikt ferdighetsnivå. For enkelte studieretninger ser man forskjeller i frafall selv om<br />
man tar hensyn til karakterer fra ungdomsskole, sosioøkonomiske faktorer og geografi. Dette gjelder trearbeidsfag,<br />
hotell- og næringsmiddelfag, mekaniske fag, elektrofag og salg og servicefag.<br />
Sammenliknet med karakternivå fra grunnskolen har sosioøkonomiske forhold liten betydning for frafallet.<br />
Familiebakgrunn er først og fremst viktig fordi det påvirker karakterene på ungdomsskolen. Likevel er det en tendens til<br />
at elever med foreldre med utda nning ut over grunnskolenivå har mindre frafall enn elever der foreldrene bare har<br />
grunnskoleutdanning, selv om det justeres for karakterer. Videre er studieprogresjonen bedre hos elever som bor med<br />
begge foreldrene enn hos elever som bor med enten mor eller far.<br />
21
3 Folkehelse<br />
I dette kapittelet presenteres overordnet folkehelsestrategi hentet fra "Strategi for<br />
folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014" som er på høring i disse dager. Videre<br />
gjennomgås noen sentrale levekårsdata for fylket. Videre beskrives enkelte mål for<br />
helsetilstanden i befolkninga og noen levevaner. For mer utfyllende oversikt over<br />
helsetilstand og levevaner vises til vedlegg — fylkesrapport HUNT 3-data og nettstedet<br />
www.ntnu.no hunt <strong>kommune</strong>data.<br />
3.1 Politikk<br />
Det finnes to hovedstrategier for forebygging: høyrisikostrategi og befolkningsstrategi. En<br />
høyrisikostrategi innebærer at helsetjenesten griper inn hos de gruppene som har størst<br />
risiko til å utvikle sykdommer og plager. Innsatsen konsentreres omkring relativt få personer.<br />
Eksempel på dette vil kunne være tiltak rettet mot de med sterk overvekt for å hindre<br />
utvikling av type 2-diabtes, eller å få røykere til å slutte å røyke for å hindre utvikling av kols.<br />
Befolkning<br />
Figur 22: Høyrisikostrategi<br />
Tiltaksgrense<br />
Hoyrisiko<br />
Risiko<br />
En befolkningsstrategi innebærer at de bakenforliggende årsakene til sykdommen og plager<br />
reduseres. Målet er å forskyve risikofordelingskurven mot et lavere nivå. For å oppnå dette<br />
må mange endre sine levevaner, uansett hvilket risikofaktornivå de måtte ha. Summen av<br />
mange små individuelle risikoreduksjoner vil samlet føre til en lavere forekomst av sykdom i<br />
befolkningen sett under ett. Med hensyn til risikoen for å utvikle type 2-diabetes vil det<br />
innebære å bremse risikofaktorer som økende vekt og inaktivitet for alle i befolkningen. I<br />
forhold til røyk vil det innebære å gjøre tiltak for at flere ikke starter å røyke.<br />
22
Befolknine<br />
......<br />
Figur 23: Befolkningsstrategi<br />
. . ei -<br />
Befollningsstrategi<br />
Tiltaksgrense<br />
-* ........<br />
K I SI k0<br />
Høyrisikostrategien er ressurskrevende, og tar svært mye av helsekronene. En dreining av<br />
økte ressurser og tiltak i retning befolkningsstrategi krever en annen samfunnsregulering<br />
enn vi har i dag, og dette er et politisk spørsmål.<br />
Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong> ønsker å ha hovedvekten av folkehelsearbeidet rettet mot<br />
hele befolkningen, en befolkningsstrategi. Virkemidlene i folkehelsearbeidet må i størst<br />
mulig grad rettes mot samfunnsforholdene som direkte eller indirekte påvirker helsa i<br />
befolkningen, og slik påvirke befolkningens levevaner.<br />
3.2 Sammenhenger levekår og helse<br />
Både befolkninga i Norge og Nord-Trøndelag har god helse. Gjennomsnittstallene skjuler<br />
imidlertid store systematiske forskjeller. Nasjonale tall og tall fra HUNT-undersøkelsene viser<br />
at helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper. De som er mest privilegert økonomisk, har<br />
best helse. Disse helseforskjellene er sosialt skapt og mulig å gjøre noe med.<br />
Det er mange faktorer som skaper og opprettholder de sosiale helseforskjellene.<br />
Sammenhengene er ikke enkle. I hovedsak er det imidlertid sosiale betingelser som påvirker<br />
helse og ikke omvendt. Selv om alvorlige helseproblemer i mange tilfeller fører til tap av<br />
inntekt og arbeid og problemer med å fullføre utdanning, påvirker sosial posisjon helsa i<br />
større grad enn helsa påvirker sosial posisjon. Kunnskapsoversikter viser at sosiale<br />
helseforskjeller i alle europeiske land, inkludert Norge, hovedsaklig skyldes forskjeller i<br />
materielle, psykososiale og atferdsrelaterte risikofaktorer.<br />
Hver enkelt av oss har et betydelig ansvar for egen helse. Men enkeltmenneskets<br />
handlingsrom er oftest begrenset av forhold utenfor individets kontroll. Selv helseatferd som<br />
23
øyking, fysisk aktivitet, kosthold og kulturdeltakelse, er i stor grad påvirket av økonomiske<br />
og sosiale faktorer som den enkelte ikke rår over.<br />
3.3 Levekår i Nord -Trøndelag<br />
Nord-Trøndelag er det fylket i landet som har lavest gjennomsnittlig inntekt per husholdning.<br />
Dette har trolig sammenheng med både høy gjennomsnittlig alder på befolkninga,<br />
utdanningsnivå og næringsstruktur.<br />
Andelen med høy utdanning i 2008 var oppe på om lag 17,8 prosent (andel universitets- og<br />
høgskoleutdannet i prosent av personer på 16 år og eldre) mot 20,3 prosent for landet som<br />
helhet.<br />
Helsedirektoratet har utarbeidet såkalte <strong>kommune</strong>barometer og fylkesbarometer.<br />
Barometeret er en sammenstilling av statistikk og viser noen utvalgte indikatorer innenfor<br />
demografi og sosioøkonomiske faktorer, risikofaktorer, beskyttende faktorer, helsetilstand<br />
og helsetjenester i fylket.<br />
Figur 24 viser at det begås relativt sett få lovbrudd i fylket sammenlignet med landet som<br />
helhet. Andelen som mottar sosialhjelp, er også lavere her. Derimot finner vi en høyere<br />
andel som er ute i lang sykmelding. Andelen arbeidsledige er høy. Vi har også relativt sett<br />
flere barnevernssaker her i fylket enn gjennomsnittet for landet for øvrig. Selv om<br />
gjennomsnittsinntekten i fylket er lav, er andelen med inntekt under kr. 100 000 noe lavere<br />
enn landet som helhet.<br />
_av fedselsvest, 2000<br />
bal med Lar lever Istatak eget ari årez. 2t.,›<br />
ljemmeacere med t mc ansa:s, 2008<br />
Hr. lims....,,v1,41 irull,vm., 7:-)CR<br />
t;lu kvinrit 7008<br />
Nord-Trøndelag Hele landet<br />
I<br />
I iv uurd,.1,1 17 2, . 200,;-<br />
1)0%<br />
75%<br />
5)%<br />
25%<br />
-50%<br />
-<br />
rr,d uu,rr.k.1:,<br />
Ar peidsledigo 16-21- år, 2307<br />
K 74 rri, 7008 rirIilI. lovLurid, 77)7<br />
Hjulp s,uclvulu tfivl ;-) 74 år
Selv om noen levekårsfaktorer indikerer at vi skulle ha dårligere helse i Nord-Trøndelag<br />
sammenlignet med landet for øvrig, viser figuren at Nord-Trøndelag fylke skiller seg positivt<br />
ut med hensyn til den generelle dødeligheten blant kvinner og menn samt dødelighet av<br />
kreft for begge kjønn. Nivået på dødeligheten av hjerte-karsykdommer er svakt høgere enn<br />
for landet som helhet. Dette gjelder begge kjønn.<br />
3.4 Nasjonale helsetrender og data fra Helseundersøkelsene i Nord-<br />
Trøndelag<br />
Nasjonale tall viser at levealderen i Norge øker - i 2009 var forventet levetid 83,1 år for<br />
kvinner og 78,6 år for menn. Levealderen i Norge varierer geografisk og sosialt. I perioden<br />
2001-2005 var til eksempel forventet levealder for menn 77,7 år og for kvinner 82,4 år i<br />
Nord-Trøndelag mot henholdsvis 77,4 år og 82,1 år i Sør-Trøndelag. Forventet levealder kan<br />
variere opptil 6-8 år mellom ulike sosioøkonomiske grupper.<br />
3.4.1 Psykisk helse<br />
Resultater fra HUNT 1, 2 og 3 viser at andelen som oppgir å ha god eller svært god<br />
livskvalitet, har økt i løpet av de siste 20 åra så nær som hos de yngste voksne. Over 87 prosent<br />
oppgir å ha god eller svært god livskvalitet i HUNT 3 mot vel 82 prosent i HUNT 1.<br />
Livskvalitet er i HUNT bl.a. målt med spørsmålet: Når du tenker på hvordan du har det for tida, er du<br />
stort sett fornøyd eller misfornøyd. Figur 25 og Figur 26 viser andelen i befolkningen som var ganske,<br />
meget og vært fornøyd med livet for menn og kvinner.<br />
100<br />
90<br />
80<br />
70<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 ar<br />
p HUNT1 HUNT2 HUNT3<br />
70-79 år 80+ år<br />
Figur 25: Prosentandel menn som er ganske, meget eller syært fornøyd med tilyærelsen, HUNT1 (1984-86), HUNT2 (1995-<br />
97) og HUNT3 (2006-08)<br />
25
100<br />
90<br />
80<br />
70<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
20-29 ar 30-39 ar 40-49 ar 50-59 ar 60-69 år<br />
D HUNT1 D HUNT2 HUNT3<br />
70-79 ar 80+ ar<br />
Figur 26: Prosentandel kvinner som sier de er ganske, meget eller svært fornøyd med tilværelsen, HUNT1 (1984-86),<br />
HUNT2 (1995-97) og HUNT3 (2006-08)<br />
Andre resultater fra HUNT viser at det er en stabil andel på 5-6 prosent som svarer at de har<br />
angst og depresjonsplager i HUNT 2 og HUNT 3. Det forekommer geografiske forskjeller på<br />
dette området. Kommuneoversikter viser at andelen varierer fra 2,9 prosent til 7,4 prosent,<br />
men disse forskjellene må analyseres nærmere.<br />
I HUNT 3 svarer 12,7 prosent av befolkninga at de har søkt hjelp for psykiske plager mot 11,7<br />
prosent i HUNT 2 (Steinar Krokstad, HUNT forskningssenter. Utrykt manus 2010). Det en<br />
også bør være oppmerksom på er at både nasjonale tall og tall fra HUNT viser en tydelig<br />
sosioøkonomisk gradient med tanke på psykiske plager.<br />
3.4.2 Hjerte-karsykdommer og kreft<br />
Stadig færre nordmenn dør av hjerte- og karsykdommer og det har vært en jevn nedgang i<br />
dødeligheten helt siden 1970-årene. Men fremdeles er hjerte- og karsykdommer den<br />
vanligste dødsårsaken blant menn og den nest vanligste (etter kreft) blant kvinner og<br />
nasjonale tall kan tyde på at nedgangen er i ferd med å avta.<br />
Dødeligheten av hjerteinfarkt varierer en god del fra fylke til fylket. HUNT-data viser en<br />
økning av i forekomsten av angina pectoris og gjennomgått hjerteinfarkt fra HUNT 1 til HUNT<br />
2, men en reduksjon fra HUNT 2 til HUNT 3. I 2006 var dødeligheten i Nord-Trøndelag på nivå<br />
med landsgjennomsnittet (fig 4). Dette kan tyde på at utviklingen i Nord-Trøndelag har vært<br />
noe tregere enn landsgjennomsnittet, men at også Nord-Trøndelag nå er på rett veg.<br />
26
4"'S<br />
700<br />
E 00<br />
F.00<br />
400<br />
100<br />
Hj erte- cg k ar sykd orn er<br />
\ ->(-\\ 7\s<br />
\<br />
- lorge<br />
flord-Trøndekiri<br />
198å 1990 1992 1394 199€ 1998 2000 2002 2004 2C-36 2003 2010<br />
Figur 27: Dødelighet av hjerte- og karsykdommer i Norge og for Nord-Trøndelag i perioden 1988 til 2008. Kilde:<br />
Dødsårsaksstatistikken. Folkehelseinstituttet<br />
Forekomsten av gjennomgått hjerteinfarkt øker sterkt med alderen slik at det rammer først og fremst<br />
de som er over 60 år. Kvinner får hjerteinfarkt i gjennomsnitt ti år seinere enn menn og ikke så ofte.<br />
Hjerte- og karsykdommer er fortsatt et stort folkehelseproblem. Til tross for gode helsevaner<br />
vil mange kunne utvikle hjerte- og karsykdom. Det er heller ikke gitt at risikofaktorene hos<br />
den yngre og middelaldrende delen av befolkninga går i riktig lei. Antall med overvekt og<br />
diabetes øker. Den fysiske aktiviteten vi driver i dag på fritida, kan ikke oppveie den<br />
aktiviteten vi tidligere hadde i løpet av en hel dag. Også på dette området er det viktig at det<br />
legges til rette for sunne levevaner, særlig daglig fysisk aktivitet alt fra tidlig alder (Jostein<br />
Holmen, HUNT forskningssenter. Utrykt manus 2010).<br />
Forekomsten av kreft har økt de siste tiåra. Dette på grunn av at befolkninga har blitt eldre<br />
og fordi risikoen for å få kreft har økt. Bedre diagnostisering medfører også at det oppdages<br />
flere tilfeller enn før. Blant menn er det særlig forekomsten av prostatakreft, tykk- og<br />
endetarmskreft og lungekreft som har økt. Blant kvinner gjelder dette brystkreft, tykk- og<br />
endetarmskreft og lungekreft. Kreft kan forebygges gjennom reduksjon av tobakksbruk, mer<br />
mosjon, økning av forbruket av frukt- og grønnsaker og ulike miljøtiltak i arbeidslivet for å<br />
beskytte mot kreftframkallende stoffer m.v. WHOs beregning viser at 30 prosent av alle<br />
kreftdødsfall kan unngås gjennom forebyggingstiltak på ulike plan. Tobakk er den viktigste<br />
enkeltfaktoren.<br />
3.4.3 Overvekt, fedme og diabetes<br />
Siden HUNT 2 har andelen med registrert overvekt og fedme blitt fordoblet.<br />
27
90<br />
80<br />
70<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
90<br />
80<br />
70<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
HUNT 1 0 HUNT 2 HUNT 3<br />
20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+<br />
Figur 28: Forekomst av overvekt og fedme (KMI > 25 kg/m2) ved HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 2. Kvinner<br />
HUNT 1 0 HUNT 2 HUNT 3<br />
20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+<br />
Figur 29: Forekomst av overvekt og fedme (KMI > 25 kg/m2) ved HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3. Menn<br />
Andelen som har utviklet diabetes de siste 20 åra, har økt. Den er fordoblet blant menn,<br />
mens økningen blant kvinner er noe mindre. Økningen i andel kjente tilfeller av diabetes er<br />
svært bekymringsfullt, særlig fordi vi vet at registrerte diabetestilfeller bare utgjør toppen av<br />
et isfjell. Resultater fra HUNT viser også tydelige geografiske variasjoner i både overvekt og<br />
fedmeutvikling som det vil være viktig å følge opp i det videre arbeidet (Jostein Holmen og<br />
Kristian Midthjell, HUNT forskningssenter. Utrykte manus 2010).<br />
Forekomst av overvekt og fedme (KMI > 25 kg/m2) ved HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3. Menn<br />
3.4.4 Kroniske smerter<br />
Tall på landsbasis viser at om lag 30 prosent av den voksne befolkninga rapporterer at de har<br />
kroniske smerter. Muskel- og skjelettsmerter anses å utgjøre hoveddelen, men andre<br />
tilstander som hodepine, mage- og underlivssmerter, smerter etter skader og kirurgi og<br />
smerter i relasjon til hjerte- og karsykdommer og nevrologiske lidelser er også utbredt.<br />
28
Forekomsten øker med alder. Kvinner er rammet i langt høgere grad enn menn. Mye tyder<br />
på kroniske smerter også er vanlig i ungdomsårene. Kjønnsforskjeller i smerte bidrar til at<br />
kvinner har høgere sjukefravær enn menn. Kroniske smerter er en viktig årsak til uførhet og<br />
langtidssykefravær. Smerter er også en av de vanligste årsakene til at vi oppsøker<br />
helsevesenet. Det er dessuten en nær sammenheng mellom kroniske smerter og psykiske<br />
plager. Søvnproblemer er også ofte vanlig hos personer som rapporterer om smerter.<br />
Kroniske smerter er vanligere blant personer med lav inntekt og utdanning enn blant<br />
personer med høg inntekt og utdanning, men en vet ikke om dette skyldes sosioøkonomiske<br />
forhold generelt eller yrkesbelastning spesielt. Men arbeidsbelastning og forekomst av<br />
smerter henger sammen (Folkehelserapport 2010, Helsetilstanden i Norge —<br />
Folkehelseinstituttet rapport 2010:2). Tall fra HUNT 3 viser dessuten at det er ulik forekomst<br />
av smerter i kyst/innlandsområder og mellomliggende <strong>kommune</strong>r i Nord-Trøndelag (Arnulf<br />
Langhammer, HUNT forskningssenter. Utrykt manus 2010).<br />
Mange av faktorene som forebygger kroniske smerter, har også positiv effekt på helsa ellers.<br />
Mye tyder på at fysisk aktivitet virker beskyttende mot smerter. I det helsefremmende og<br />
forebyggende arbeidet er det derfor også her viktig å legge til rette for fysisk aktivitet for<br />
ulike grupper på ulike arenaer. Dessuten er det viktig å bidra til at personer med kroniske<br />
smerter ikke ekskluderes fra sosiale arenaer generelt.<br />
3.4.5 Tannhelse<br />
Tannhelsen blant barn og unge her i landet har blitt stadig bedre de siste tiårene. Det har<br />
vært en fantastisk forbedring siden 70-tallet. Mens 13-14-år gamle trøndere i 1973 hadde<br />
hatt hull i gjennomsnittlig 12,6 tenner, hadde 12-åringene i Nord-Trøndelag i 2009 bare hatt<br />
hull i 1,3 tenner. 82 prosent av 5-åringene hadde aldri hatt hull. Det er imidlertid fortsatt<br />
noen barn som har store tannhelseproblemer.<br />
Vi vet mindre om den voksne befolkningen, men de såkalte Trøndelagsundersøkelsene,<br />
hvorav den fjerde ble gjennomført i 2006 i tilknytning til HUNT 3, viser en betydelig<br />
forbedring i tannhelsen hos voksne siden 1973 (Holst D, Schuller AA, Dahl KE: Bedre<br />
tannhelse for alle? Tannhelseutvikling i den voksne befolkning i Nord-Trøndelag fra 1973 til<br />
2006. I: Den norske tannlegeforenings Tidende 2007,117 (13), s. 804 — 11). De sosiale<br />
ulikhetene har også blitt mindre.<br />
Denne forbedringen forklares av generelt bedre levekår - økonomi og utdanning, men en<br />
meget viktig faktor er fluortannkremen, som kom i salg i 1971.<br />
3.4.6 Livsstil og levevaner<br />
Fysisk aktivitet og kulturdeltakelse<br />
Andelen menn og kvinner som er fysisk aktiv i minimum 30 minutter pr. dag, har økt siden<br />
HUNT 2. Dette gjelder alle aldersgrupper blant de voksne. Det forekommer imidlertid sosiale<br />
29
og geografiske forskjeller. Resultatene viser også at når det gjelder dans, idrett og trening, er<br />
det store geografiske forskjeller i tillegg til aldersmessige og sosioøkonomisk forskjeller. De<br />
yngre voksne fra de høyere sosioøkonomiske gruppene er mest aktive. Friluftsliv drives<br />
imidlertid av folk fra alle lag i samfunnet, men også her finner vi geografiske forskjeller.<br />
Når det gjelder ungdom, viser tallene fra UngHUNT 1 og UngHUNT 3 at en større andel jenter<br />
og gutter er fysisk aktive nå enn tidligere. En større andel av de yngste ungdommene er<br />
fysisk aktive enn de eldre ungdommene. Tallene antyder at det foregår en polarisering i<br />
løpet av ungdomsårene. Det ser også ut til å være geografiske forskjeller i fysisk aktivitet<br />
blant ungdom. Et annet hovedmoment er at de som slutter med fysisk aktivitet i<br />
ungdomstida, er yngre i UngHUNT 2 enn i UngHUNT 3.<br />
Det forekommer også store geografiske og sosiale ulikheter i annen type kulturdeltakelse i<br />
Nord-Trøndelag blant voksne. I <strong>kommune</strong>r med sentral geografisk beliggenhet deltar en<br />
høgere andel av befolkning i kulturelle aktiviteter enn i mindre sentrale strøk. Folk i de<br />
førstnevnte <strong>kommune</strong>ne deltar også oftere enn i de sistnevnte <strong>kommune</strong>ne. Grupper i<br />
samfunnet som har høg utdanning og god økonomi, er mer aktive kulturelt enn andre<br />
grupper. Dette er også resultater som må følges opp i det videre arbeidet (Koenraad<br />
Cuypers, HUNT forskningssenter, Håvard Thoen HUNT forskningssenter og Margunn Skjei<br />
Knudtsen, Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>. Uttrykte manus 2010).<br />
Røyking, snus og rus<br />
Nasjonale tall viser at andelen i befolkninga som røyker, er betraktelig redusert de siste 20<br />
åra. Reduksjonen har vært størst blant menn. Vi finner samme mønster i Nord-Trøndelag.<br />
Nedgangen har kommet i alle aldersgrupper og blant begge kjønn. Reduksjonen har vært<br />
størst blant unge voksne, men betydelig mindre blant kvinner i alderen 40-70+. Knappe 25<br />
prosent i alderen 40-49 år er fortsatt dagligrøykere mens det ligger noen prosent høgere i<br />
aldersgruppen 50-59 år, men noe under 25 prosent blant kvinner i aldersgruppen 60-69 år.<br />
Det forekommer tydelige geografiske variasjoner i røykevanene blant voksne. Det samme<br />
gjelder ungdom. Andelen blant unge som har prøvd å røyke, er høgest i den nordlige delen<br />
av fylket. Heldigvis har det vært en nedgang i alle <strong>kommune</strong>ne fra UngHUNT 1 både hva<br />
gjelder å ha prøvd å røyke og andel dagligrøykere. Snusbruken har imidlertid økt og den øker<br />
mest blant jenter på videregående skole. Det er likevel unge menn som snuser mest.<br />
Fyll er mye vanligere en narkotikabruk. Mens knappe 37 prosent av ungdommene på<br />
videregående skole oppgir å ha vært beruset mer enn 25 ganger, har om lag 7 prosent<br />
oppgitt at de har prøvd narkotika. Tallene viser at bruk av narkotika også ser ut til å være et<br />
urbant fenomen.<br />
30
Alkoholkonsumet har økt betydelig hos voksne fra HUNT 2 til HUNT 3. Dette samsvarer med<br />
nasjonale trender. Ungdom venter lengre med å drikke. Men de som drikker, drikker mer.<br />
Over halvparten av alle unge i alderen 13-15 år har sett foreldrene beruset.<br />
Det er særlig vinforbruket blant kvinner i alderen 40-70+ som har økt. Vi ser også en tendens<br />
til økende alkoholbruk blant menn i alderen 60+. I tillegg er det flere i HUNT 3 blant begge<br />
kjønn som har utviklet risiko for alkoholisme. Tallene viser også geografiske forskjeller i<br />
drikkekultur blant både voksne og unge (Turid Lingaas Holmen, Grete Bratberg, Siri Haugland,<br />
alle HUNT forskningssenter. Uttrykte manus 2010).<br />
Kostva ner<br />
Tall fra HUNT 3 viser at måltidsvanene blant ungdom ikke har endret seg mye. De fleste<br />
spiser fortsatt frokost hver dag. Dette gjelder både gutter og jenter. Færre jenter enn gutter<br />
spiser frokost og det avtar med alder. Dette gjelder begge kjønn. Om lag 95 prosent spiser<br />
skolemåltid hver dag, over 70 prosent har med seg matpakke og om lag 19 prosent kjøper<br />
mat i kantina. Forbruket av frukt og grønnsaker har heldigvis økt, men det har dessverre<br />
også inntaket av brus og godteri. Jentene er flinkere enn guttene til å spise frukt og<br />
grønnsaker. Inntaket av frukt og grønnsaker avtar dessuten med alder. Resultater fra HUNT 2<br />
viser at det er sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå, særlig mors<br />
utdanningsbakgrunn, og kostvaner. Dette er forhold som bør vektlegges i arbeidet med å<br />
bedre kostvanene blant barn og unge.<br />
Data for kostholdet blant voksne i HUNT 3 viser at vi trolig spiser mindre frukt og grønt enn<br />
landssnittet (Grete Bratberg, HUNT forskingssenter. Foredrag 2010. Kristian Midthjell, HUNT<br />
forskningssenter. Uttrykt manus 2010). På andre områder følger vi trolig de nasjonale<br />
trender som viser at inntaket av korn har økt mens sukkerforbruket har minsket. Men<br />
inntaket av sukkervarer, særlig leskedrikker, er for høgt. Saltinntaket er også for høgt. Det<br />
anbefales dessuten på nasjonalt hold at inntaket av grønnsaker, poteter, frukt og fisk økes.<br />
Derimot bør inntaket av mettet fett reduseres.<br />
31
4 Næringsliv<br />
Nord-Trøndelag er nummer 11 av 19 fylker når det gjelder befolkningsvekst. Fylket er litt under<br />
middels både når det gjelder fødselsbalanse og innvandring. Nord-Trøndelag har hatt netto utflytting<br />
til andre fylker de tre siste årene. Utviklingen i samlet antall arbeidsplasser er litt under middels, på<br />
en 12. plass. Når det gjelder næringsutvikling er Nord-Trøndelag nummer 17 av 19 fylker. Bedriftene<br />
har forholdsvis god omsetningsvekst, men svak lønnsomhet og etableringsaktivitet trekker ned. Nord-<br />
Trøndelag synes som helhet omtrent middels attraktivt. Nettoutflyttingen kan i stor grad forklares<br />
med svak arbeidsplassvekst. Regionene i Nord-Trøndelag har varierende attraktivitet som bosted.<br />
Stjørdalsregionen er svært attraktiv, spesielt for barnefamilier. Innherred, Indre Namdal og<br />
Kystgruppen er middels attraktiv, mens Midtre Namdal er litt under middels. Nord-Trøndelag er lite<br />
attraktivt for innvandrerbefolkningen, som i stor grad flytter ut av fylket.<br />
Avsnittet over er sammendraget i publikasjonen "Næringsanalyse for Nord-Trøndelag 2009,<br />
Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet". Analysen er utarbeidet av Telemarksforskning på<br />
oppdrag fra Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag. Analysen belyser utviklingstrekkene og variasjonene<br />
i den regionale næringsutviklingen, og sammenhengene mellom befolkning, næringsstruktur,<br />
sysselsetting og næringsutvikling. Analysen utgjør grunnlagsmaterialet for tema næring i arbeidet<br />
med regional planstrategi og kan lastes ned her.<br />
Telemarksforskning har på oppdrag fra Innovasjon Norge INord-Trøndelag utarbeidet en ny nærings-<br />
og attraktivitetsanalyse i 2010. Analysen kan leses her.<br />
Selv om Nord-Trøndelag synes å fremstå som middels attraktiv som helhet scorer regionen høyt på<br />
innovasjon. Dette fremgår av Nyskapingsbarometert 2010 publisert 20.01.2011 av Næringslivets<br />
hovedorganisasjon (NHO). I rapporten ser man på to former for nyskaping: 1) etablering og 2)<br />
innovasjon. Rapporten gir svar på hvilke regioner som har høyest nyetableringsaktivitet og hvilke<br />
regioner som er mest innovative. Videre ser man på hvilke regioner som er gode både i<br />
bedriftsetablering og innovasjon. Figuren under oppsummerer etableringsaktivitet og innovasjon på<br />
fylkesnivå. Aksen er rangering av de to indikatorene der 1 er høyest, og fylkene er plassert i<br />
aksekorset ut i fra de to indikatorene.<br />
Les hele rapporten her.<br />
32
Rangering innovasjon i næringslivet<br />
Figur 30: Fylkenes plassering for innovasjon i etablert næringsliv og plassering på etableringsindeksen<br />
33
5 Samferdsel<br />
5.1 Infrastruktur<br />
5.1.1 jernbane<br />
Nordlandsbanen fra Trondheim til Bodø er<br />
jernbanens hovedforbindelse mellom Midt- og<br />
Nord-Norge. Strekningen har 11 holdeplasser i<br />
Nord-Trøndelag og går gjennom innherred,<br />
deretter sør for Snåsavatnet og videre gjennom<br />
Namdalen til Nordland med Bodø som<br />
endestasjon.<br />
Jernbanestrekningen mellom Trondheim og<br />
Steinkjer også en del av Trønderbanen som<br />
betjener Steinkjer - Trondheim -Røros — Oppdal.<br />
Meråkerbanen benytter banestrekningen<br />
mellom Trondheim og Hell, før den tar videre<br />
østover til Meråker og Storlien i Sverige.<br />
5.1.2 Sjø<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>n har ansvar for<br />
fylkesvegferjesambandene. Infrastrukturen i de<br />
"nye" sambandene er i god stand. En del av<br />
infrastrukturen i de "gamle"<br />
fylkesvegferjesambandene er i dårlig forfatning.<br />
Kommunene har ansvaret for infrastruktur i<br />
hurtigbåtsambandet. For å avhjelpe situasjonen i<br />
hurtigbåtsambandet, har Fylkestinget opprettet<br />
Icrnbannoket<br />
Konsept ,elgutreching<br />
Trondbe rn - Ste n kjer<br />
Jernbaretr ik k<br />
11.11,t1.1.<br />
;$1.«.<br />
0 0 10 6 1) 3'<br />
lor-riandshane Tr ondh - Bodo1<br />
0ermpterg: ti tog pr døgn m begge veier)<br />
od4g: 12 tog pr dø . rio begge veier)<br />
Steinkjer<br />
ogn<br />
Tronderbanen qiondheim - nkjer I<br />
Persontog: 41 togpr døgn begge veier)<br />
Godsbg: l2tog pr døgn (su begge veier)<br />
åkerbanentTrowheim - østersrndi<br />
Perwntog 4 tog pr døgn (sum veten<br />
ddog 1 tog pr dog<br />
et infrastrukturfond for oppgradering og vedlikehold. Så langt er det avsatt 8 mill kr til formålet.<br />
Felles fylkesvegplan av 2011 forutsetter et helhetlig fylkeskommunalt ansvar for fylkesveg til<br />
fergeleiet, fergeleiene og fergesambandet.<br />
5.1.3 Vei<br />
5.2 Tjenestetilbud<br />
TrOfi<br />
-dhe-<br />
Hångneivik<br />
Levinger<br />
Verdalsora<br />
rebanen1TrodiLeion-<br />
P sontog. 17 tog pr døgn (sum begge veier , inkL regio nstog dom ly;/14.4,ros<br />
stog 20-tc g-pf siø,p .s1Jrn bøgge veier)<br />
Figur 31: Togtilbud. Kilde: Konseptvalgutredning<br />
Trondheim-Steinkjer<br />
E6 og E14 er de enkeltvegene som har de viktigste nasjonale funksjonene, og er riksveger.<br />
Fylkesvegnettet er videre delt i 4 klasser, der klasse A og B består av de vegene som har de viktigste<br />
regionale funksjonene, og har et omfang som tilsvarer det som tidligere var riksveger.<br />
Samferdselssektoren er organisert med ansvar fordelt på staten, fylkes<strong>kommune</strong>r, <strong>kommune</strong>r og<br />
private aktører. Fylkes<strong>kommune</strong>ne har ansvar for:<br />
Drift, vedlikehold og investeringer for Fylkesveger, herunder fergedrift for<br />
fylkesvegsamband.<br />
Kjøp av kollektivtransporttjenester med bil, buss og båt<br />
Skoletransport og TT-transport<br />
Regional utvikling<br />
34
41<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ns største oppgaver innen samferdsel er først og fremst ansvar for drift, vedlikehold<br />
og investeringer på fylkesvegnettet og innkjøp/ konsesjoner for transporttjenester for<br />
persontransport. Fylkes<strong>kommune</strong>n finansierer virksomheten ved hjelp av skatteinntekter og<br />
rammetilskudd fra Staten, men har i utgangspunktet innenfor visse betingelser politisk frihet til å<br />
disponere midlene fritt.<br />
Private aktører har en viktig utførerrolle ved drift, vedlikehold og investeringer av infrastruktur som<br />
blir satt ut på anbud.<br />
Regional transportplan(RTP) har en rolle som innspill til Nasjonal transportplan (NTP), og for<br />
overordnet strategiske valgene innenfor det eksisterende handlingsrommet.<br />
Rammebetingelser for drift, vedIikehold og investeringer for fylkesveger og fergetjenester, inklusive<br />
prioritering av fylkesvegprosjekter, avklares gjennom fylkesvegplan og årlige budsjetter.<br />
Rammebetingelser, inklusive servicenivå, standard for de enkelte persontransporttilbud og for midler<br />
for kjøp av persontransporttjenester på bil, buss og båt avklares gjennom strategiske prosesser og<br />
årlig budsjetter.<br />
Innen kollektivtrafikk i form av buss og bil kjøres det i underkant av 8 millioner vognkilometer i året i<br />
Nord-Trøndelag. Av dette er over 7,4 mill produksjon med offentlig kjøp. Skoleruteproduksjonen<br />
utgjør omlag 68 prosent av ruteproduksjonen med offentlig kjøp. Bestillingstransport er blitt en viktig<br />
del av kollektivtilbudet i hele fylket.<br />
Tabell 9: Bilruteproduksjon i Nord-Trøndelag i 1000 vognkilometer (inkludert tomkjøring). 2007-2010. Kilde: NTFK<br />
Kollektivtilbudet (tog og buss) på strekningen Trondheim-Namsos/Grong er vist i Figur 32. Figuren<br />
illustrerer at det er NSB som har det beste kollektivtilbudet mellom Trondheim og Steinkjer, hvor det<br />
tilbys 20 avganger per dag i hver retning. Reisetid er omlag 2 timer og 7 minutt. Mellom Trondheim<br />
og Stjørdal tilbyr TIMEkspressen 20 avganger som en del av ruten Orkanger - Trondheim - Stjørdal.<br />
Ekspressbussen sammen med tog og flybussen gir god dekning mellom Stjørdal og Trondheim.<br />
35
Kollektivtilbud<br />
September 2010<br />
NS13<br />
Komn-rNir11.-. r<br />
11iItrrIgz.,)<br />
Kilder:<br />
L Irldel : - 111-:<br />
rw;<br />
iu<br />
F r r FK<br />
t<br />
Narr nns<br />
Shekninj Transpon- Antall twcyln ger Reisetid<br />
middel Iper retning)<br />
TirmMaim- fsioilr bfl 'M<br />
1<br />
Tv.nrhan, - '.-zIrwr..al . w: >1) Itl''.<br />
ticrdal - 1.15r4er :.!Jss E I 0', 5<br />
TF:nchprr - ,.:kki,Jr.r T-9 3!-,<br />
Irclerøv<br />
Trnnetifå 71 - NAIT2',i w 4 1 T.;::::Tror.tAin -nthini,.4.(:.<br />
rd;inki4r - Ilarr ,...-.;<br />
St,inkiå'r i "imnr, r.,.<br />
Trench1-n C-,Ag N>1.: Tpg : I 84 Tre,r1-ri Steink... r..,<br />
! I 1`.:ni.sr,.r. G-rnh)<br />
Ironeheim - Grong - FioNI.: 1165 KLIertav31 ; 2'25 .: I ror .tsin - Steink,5i<br />
tredeoo sordap 1 ' 1E ,:51er ge, - ti,onpl)<br />
Figur 32: Kollektivtilbud. Kilde: Konseptvalgutredning Trondheim-Steinkjer<br />
ros t Asen<br />
Trondheim<br />
Mellom Trondheim og Namsos tilbys 10 avganger med ekspressbuss/tog hver retning på hverdager,<br />
,Icrdz,1<br />
Levnger<br />
Grono<br />
kier3.(er<br />
der 6 av avgangene innebærer skifte til tog på Steinkjer, og 4 er gjennomgående med buss. Det er en<br />
ekstra avgang med buss mellom Steinkjer og Levanger, slik at det er i alt 7 avganger med buss hver<br />
retning mellom Levanger og Steinkjer.<br />
Fredag og søndag tilbyr ekspressbussen en egen rute mellom Trondheim og Rørvik, via Grong.<br />
På strekningen Stjørdal - Steinkjer er busstilbudet i stor grad tilpasset skoletransport. Et godt<br />
busstilbud for reisende mellom byene og tettstedene finnes ikke i dag.<br />
Mellom Steinkjer - Leksvik og Verdal — Inderøy tilbys et svært begrenset busstilbud.<br />
Mellom Trondheim og Stjørdal er TIMEkspressen er et reelt reisemiddelvalg for passasjerer som bor<br />
langs strekningen som betjenes. Det er kun på Stjørdal stasjon at TIMEkspressen og toget har felles<br />
holdeplass.<br />
I Nord-Trøndelag skal bestillingstransport gi et tilbud for passasjerer som ikke bor langs E6 og<br />
jernbanetrasen. Bestillingstransporten er tilbringer til regionale ruter som styrker det samlede<br />
grunnlaget for kollektivtransporten. Det er bestillingsfrist for tilbudet. Det er vedtatt at<br />
bestillingstransport i stadig større grad skal erstatte ordinært rutetilbud.<br />
36
Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong> har hurtigbåtsamband Namsos — Rørvik — Leka inkludert Sør-<br />
Gjæslingan i sommersesongen og ferjesambandene Eidshaug Gjerdinga og Borgan —<br />
Ramstadlandet. Det er Anbudskontrakt med FosenNamsos Sjø AS om drift av dette i perioden 1.<br />
januar 2010 - . I tillegg er det i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong> hurtigbåtsamband<br />
Trondheim — Vanvikan og anbudskontrakt med FosenNamsos Sjø AS om drift til 2013.<br />
Rutetilbudet på ferjesambandene er i ny avtaleperiode noe utvidet, mens tilbudet på<br />
hurtigbåtsambandet er det samme som tidligere. I ny avtale er det på hurtigbåtsambandet satt<br />
strenge miljøkrav. MS "Namdalingen" har trafikkert hurtigbåtsambandet i 2010 med servicefart på<br />
minimum 25 knop. Dette har gitt en reduksjon i drivstofforbruk på 230 000 liter i 2010 og dermed<br />
også reduksjoniklimautslipp. Når ny hurtigbåt ble satt inn i sambandet i 2011 ble denne<br />
miljøgevinsten forsterket via ytterligere redusert drivstofforbruk og klimautslipp. Redusert fart har<br />
ført til noe økning i reisetid. På hurtigbåtsambandet er kravene i ny Lov om universell utforming lagt<br />
til grunn i ny avtaleperiode. Ny båt er meget godt tilrettelagt for funksjonshemmede passasjerer og<br />
med nye flytebrygger i tilknytning til de fleste kaiene, gir en optimal og fremtidsrettet løsning for alle<br />
passasjene.<br />
Med forvaltningsreformen fikk fylkes<strong>kommune</strong>n ansvaret for følgende fire nye ferjesamband fra 1.<br />
januar 2010.<br />
Levanger — Hokstad<br />
Tide Sjø AS har ansvar for drift av ferjesambandet mellom Levanger og Ytterøy. Anbudskontrakten på<br />
8 år går ut 31.12.2014. Trafikken på sambandet var i 2010 på 140 000 passasjerer og 75 000 kjøretøy.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>n har i en prøveperiode fra 1. mars 2010, bidratt med et utvidet ferjetilbud til Ytterøy<br />
med bakgrunn i de spesielle omstillingsutfordringer som var på Ytterøy knyttet til nedleggelse av<br />
Stjernekylling AS. Med reetableringen av kyllingslakteriet på Ytterøy, ble forutsetningene for et<br />
utvidet tilbud betydelig endret og det ble vedtatt å avslutte prøveperioden 1. februar 2011.<br />
Ølhammeren — Seierstad og Hofles — Geisnes — Lund<br />
På disse to sambandene er det inngått en anbudskontrakt med FosenNamsos Sjø AS med oppstart 1.<br />
januar 2012. Avtalen har en varighet på 8 år.<br />
For 2010 og 2011 er det inngått en rammetilskuddsavtale med FosenNamsos Sjø AS om drift av disse<br />
to sambandene<br />
Sambandet Ølhammeren — Seierstad (.1øa) fraktet i 2010 35.000 passasjerer og 70.000 kjøretøy, mens<br />
Hofles — Geisnes — Lund hadde en trafikk på 90 000 passasjerer og 80 000 kjøretøy.<br />
Skei - Gutvik<br />
På sambandet mellom Gutvik og øya Leka var det oppstart av anbudskontrakt 1. januar 2010. Avtalen<br />
med Torghatten Trafikkselskap AS, er på 8 år.<br />
Sambandet fraktet i 2010 30.000 passasjerer og 30.000 kjøretøy.<br />
37
Tabell 10: Utseilt distanse båtruter/fylkesvegferjer i kilometer. Kilde: NTFK<br />
5.3 Utvikling i persontrafikk<br />
Som et ledd i å utvikle et mest mulig helhetlig kollektivtransporttilbud i Nord-Trøndelag arbeides det<br />
med styrking av stamrutene, utvikling av behovsstyrte løsninger for tilbringer — og servicetransport,<br />
samt fokus på samordning av andre offentlige betalte transporter. Dette arbeidet ses i sammenheng<br />
med kollektivtilbudet for øvrig i hele fylket.<br />
Det har vært fokus på følgende 4 hovedgrep i arbeidet:<br />
Opprettholde/styrke stamruter<br />
Tilbringertransport til stamruter som bestillingstransport<br />
Lokale serviceruter til/fra <strong>kommune</strong>senter<br />
Koordinering med andre offentlig betalte transporter<br />
RTP har et mål om tilrettelegging av et sammenhengende høyfrekvent kollektivtilbud internt i<br />
regionen, slik at det på aksen Volda — Ålesund — Molde — Kristiansund —Trondheim — Steinkjer —<br />
Namsos er det behov for et sammenhengende forutsigbart tilbud. Viktige elementer er:<br />
Forlenge timeekspressen fra Kristiansund til Trondheim langs E39.<br />
Oppgradere knutepunkter langs hele aksen<br />
Samordnet ruteplan, billettsystem, reiseinformasjon<br />
Samordne tilknytningsruter slik at parallellkjøring minimaliseres<br />
Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>ne vil videreutvikle strategien for kollektivtransport i distriktene, og<br />
arbeide for å sikre økonomiske rammer med langsiktighet og forutsigbarhet kombinert med<br />
incentivordninger for å prøve ut nye tilbud og bedre samordning av kollektivtilbudet og andre<br />
offentlig betalte transporter. Dette kan være syketransport, men i distriktene også skoleskyss og<br />
tilrettelagt transport for funksjonshemmede.<br />
Nord-Trøndelag har kommet lengst i Norge i utvikling av bestillingstransport. Retningslinjene<br />
er vedtatt politisk og forankret i Fylkestinget.<br />
Den betydelige satsingen på bestillingstransport, vil føre til reduksjon av busstilbudene flere<br />
steder. Det blir blant annet færre bybussavganger og nytt opplegg for kollektivtransport hvor<br />
det legges vekt på:<br />
Utvikling av kollektivtransport for flest mulig i <strong>kommune</strong>n<br />
Videreutvikling av eksisterende bestillingstransport i <strong>kommune</strong>n<br />
Samordne bestillingstransport med tilrettelagt transport<br />
38
Mer tilpasset bybuss og mer bruk av behovsstyrt transport<br />
Større grad av universell utforming<br />
Det er opprettet tilbud om bestillingstransport i 23 av 24 <strong>kommune</strong>r. Det er imidlertid stor forskjell i<br />
omfang og valg av løsninger i de ulike <strong>kommune</strong>ne (se www.07417.no).<br />
For 2010 var det om lag 45 000 reisende som benyttet tilbudet om bestillingstransport i Nord-<br />
Trøndelag. Satsningen med styrking av bussforbinclelsen mellom Steinkjer og Namsos har gitt en<br />
positiv passasjerutvikling på 34 prosent fra 2009 til 2010. Tilbudet i aksen Steinkjer/Grong er<br />
komplettert med et tilbud med bestillingstransport. Utviklingen av nye transportløsninger åpner for<br />
mer samordning av andre offentlig betalte transporter. Samordning mellom bestillingstransport og<br />
tilrettelagt transport for funksjonshemmede er et eksempel.<br />
1.892 personer er godkjent som brukere av transporttjenesten for funksjonshemmede (TT). Brukerne<br />
ble i 2010 tildelt 20 turer pr halvår, mens brukere under 65 år (yngre funksjonshemmede) fikk tilbud<br />
om 40 turer. Rullestolbrukere som er avhengig av spesialbil og blinde/svaksynte fikk tilbud om 20<br />
turer ekstra. Det er igangsatt prosjekt med bestillingstransport i hele fylket og flere tt-brukere<br />
benytter denne transporten i stedet for tt-kort. I tillegg er det igangsatt prøveprosjekt med<br />
samordning av bestillingstransport og tt-transport. Målet med prøveprosjektet er et mer tilgjengelig<br />
samfunn, hvor flest mulig av dagens tt-brukere skal kunne benytte den ordinære<br />
kollektivtransporten, inklusive bestillingstransport og serviceruter som er åpne for alle. Antall tt-<br />
brukere har gått ned som følge av dette. Det har også vært en nedgang i bruken ordningen gjennom<br />
at brukerne kjører kortere og færre turer, samt at flere tt-brukere benytter bestillingstransport i<br />
stedet for tilrettelagt transport. Full effekt av bestillingstransport vil ikke bli oppnådd før alle<br />
<strong>kommune</strong>r er omfattet av den nye ordningen.<br />
Tabell 11: TT-transport. Antall brukere, turer, km og turer per bruker. 2008-2010. Kilde: NTFK<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>n overtok ansvaret for det som tidligere var riksvegferjer fra 2010. Ferjetilbudet skal<br />
være dimensjonert i NTP-standard. Det forutsettes at rammoverføringene fra staten opprettholdes<br />
på samme nivå.<br />
39
6 Sørsamisk kultur og næringsliv<br />
Det tradisjonelle samiske bosettingsområdet strekker seg gjennom deler av Norge, Sverige, Finland<br />
og Russland. Det sørsamiske området i Norge strekker seg fra Engerdal <strong>kommune</strong> i Hedmark til Rana<br />
<strong>kommune</strong> i Nordland. I Nord-Trøndelag foregår reindrift i så godt som alle <strong>kommune</strong>r, og<br />
reinbeitedistriktene krysser <strong>kommune</strong>- og fylkesgrenser.<br />
Reindriften er viktig i det sørsamiske området, og handler om langt mer enn kjøttproduksjon. De<br />
fleste familier er i stor grad på en eller annen måte knyttet til reindriften, og reindriften er derfor en<br />
viktig identitetsfaktor for sørsamene og har vært og er en forutsetning for opprettholdelse av<br />
sørsamisk språk og kultur.<br />
6.1 Politikk<br />
Gjeldende regionalpolitiske retningslinjer i et areal/utbyggings perspektiv er omtalt i forbindelse med<br />
Spredt fritidsbebyggelse I F Ikes lanmeldin nr. 2 2001 og er:<br />
Regionalpolitiske retningslinjer for spredt fritidsbebyggelse<br />
Vis respekt for reindriftens rettigheter.<br />
Lokalisering i reindriftens flytteleier må unngås.<br />
Nasjonal politikk, Stortingsmelding nr. 26 2006-2007: "Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand"<br />
Sikre villreinens sentrale plass i norsk fjellfauna, gjennom regionale planer og etablering av europeiske og<br />
nasjonale villreinområder.<br />
Videreføre arbeidet med å sikre en bærekraftig bruk av reinbeiteressursene.<br />
6.2 Statistikk<br />
Stimulere til avklaring og sikring av reindriftens arealer gjennom regional og kommunal planlegging.<br />
øke kunnskapsgrunnlaget om reindriftens arealbehov og virkningen av arealmessige endringer og inngrep.<br />
Om lag 200 personer var knyttet til totalt 40 aktive reindriftsenheter i 2009 i Nord-Trøndelag. Antall<br />
aktive personer og antall reindriftsenheter har vært relativt stabilt de siste 10 årene. I denne<br />
perioden har reintallet, i motsetning til i andre områder, gått ned. Reduksjonen på 17 prosent de<br />
siste ti årene, tilskrives dels planlagte justeringer i forhold til beitegrunnlag og dels økte tap til rovvilt.<br />
I denne perioden har slakteuttaket gått ned fra 45 prosent i 1999/2000 til 37 prosent i 2008/2009.<br />
Store kalvetap over flere år pekes på som den viktigste årsaken til reduksjon i slaktekvantum og<br />
slakteprosent. I tillegg kommer økende utfordringer knyttet til systematisk utvalg og optimalisering<br />
av kjønns- og alderssammensetningen.<br />
40
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
Antall personer 11~ Antall enheter Reintall<br />
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010<br />
16 000<br />
14 000<br />
12 000<br />
10 000<br />
Figur 33: Antall personer i reindriften i Nord-Trøndelag, antall reindriftsenheter (venstre akse) og reintall per 31. mars<br />
(høyre akse)<br />
Prisvekst på reinskjøtt i perioden 2004 til 2008 bidro til at kjøttinntektene ble opprettholdt, tross<br />
nedgang i slaktekvantum.<br />
Som for resten av landet bidrar etter hvert lønnsinntekt utenom reindriftsnæringen med en stadig<br />
større del av reindriftsfamilienes totale økonomi. Kjøttinntektene i Nord-Trøndelag var i 2009 om lag<br />
7,9 millioner kroner, mens inntekten utenfor reindriften var snaut 8,1 millioner. Inntektene utenfor<br />
reindriften økte fra 2007 til 2009 med over 25 prosent. Det er i stor grad kvinnene i familien som<br />
øker lønnsinntekten utenfor reindriften. Noe av dette kan være inntekt fra tradisjonelt samisk<br />
håndverk, duodji. Duodji og utmarksnæringer er en integrert del av den sørsamiske reindriften. For<br />
Nord-Trøndelags del viser totalregnskapet for reindriftsnæringen at denne type binæringsinntekter<br />
bare bidrar med en liten del av totalinntekten i reindriften.<br />
Rein tapes av mange årsaker hvorav de viktigste er rovdyr, sykdom, ernæringssvikt, og trafikkulykker.<br />
Nord-Trøndelag er blant områdene med høyest prosentvis tap av både kalv og voksne dyr, med<br />
tapsprosenter i størrelsesorden 40 prosent for kalv og 12 prosent for voksne dyr. Størsteparten av<br />
tapene knyttes til fredet rovvilt, hovedsakelig gaupe og jerv, og oppgis å være i størrelsesorden 90-95<br />
prosent. Disse tapene søkes erstattet med hjemmel i erstatningsforskriften. Det er imidlertid store<br />
sprik mellom omsøkte erstatninger og det som faktisk erstattes. I perioden 2005 til 2008 ble 58-65<br />
prosent av omsøkt tap erstattet.<br />
Beitearealer er en forutsetning for reindrift og det er behov for ulike beite- og vegetasjonstyper<br />
gjennom året, som består av åtte årstider hvor hver av årstidsbeitene har ulike egenskaper og spiller<br />
ulike roller for den årlige produksjonen. Utbygging og menneskelig aktivitet i reinbeiteområdene har<br />
akselerert sterkt i omfang gjennom de siste tiårene. Anslag i FNs miljøprogram (UNEP) anslår at<br />
omlag 25 prosent av reinbeitene i Nord-Norge nå er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet.<br />
Utbyggingspresset er sterkest på kysten, der 35 prosent av kystområdene i Nord-Norge i dag<br />
8 000<br />
6 000<br />
4 000<br />
2 000<br />
41
karakteriseres som middels til sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Utbyggingspress og<br />
menneskelig påvirkning på reinbeitene i Nord-Trøndelag er ikke tallfestet.<br />
I mange områder er det sørsamiske språket nesten borte. Den sørsamiske befolkningen har<br />
imidlertid lagt ned et stort arbeid for å bevare og revitalisere sørsamisk kultur og språk. De<br />
sørsamiske kultursentrene Saemien Sijte (Snåsa) og Sijti Jarnge (Hattfjelldal) har spilt en viktig rolle i<br />
denne sammenhengen. Videre har den spredte bosetningen gjort det vanskelig å etablere egne<br />
sørsamiske barnehagetilbud. Per i dag er det én samisk barnehage i Nord-Trøndelag (Snåsa). Videre<br />
er det samisk språkopplæring i noen barnehager i Overhalla, Grong og Snåsa for om lag fem barn.<br />
Undervisningstilbudet for sørsamiske elever er først og fremst knyttet til sameskolene i Hattfjelldal,<br />
Snåsa, Brekken samt Elgå oppvekstsenter. I Nord-Trøndelag tilbyr 7 <strong>kommune</strong>r samisk<br />
språkopplæring i grunnskolen for til sammen 40 elever inneværende skoleår. Antall elever som har<br />
samisk på skolen har gått ned i landet sett under ett, og i Nord-Trøndelag. Det er imidlertid en positiv<br />
utvikling i antall elever i fylket som har samisk som førstespråk. På videregående nivå får 15 elever<br />
samisk språkundervisning.<br />
Sørsamisk er definert som et "alvorlig trua språk med behov for øyeblikkelige tiltak for at språket skal<br />
overleve i Norge" (UNESCO/ Europarådets minoritetsspråkpakt).<br />
En prekær mangel på sørsamisk språkkompetanse, på alle nivå i skoleverket og<br />
forvaltningsapparatet, er den viktigste årsaken til at lovfestede rettigheter og viktige prinsipper i<br />
samepolitikken ikke blir oppfylt.<br />
42
7 Strandsoneareal<br />
7.1 Politikk<br />
100-metersbeltet langs sjø og vassdrag er definert som et område av nasjonal interesse, der videre<br />
nedbygging og privatisering skal unngås. Holdningen i Nord-Trøndelag har vært, og er per i dag at det<br />
er aktuelt å vurdere fleksible løsninger under forutsetning av at etablering av ny fritidsbebyggelse<br />
skjer etter helhetlige planleggingsprosesser som sikrer samfunnsinteressene. Regionalpolitiske<br />
retningslinjer i F Ikes lanmeldin nr. 2 2001 skal legge til rette for en differensiert holdning til<br />
utbygging innenfor 100 meterbeltet:<br />
Regionalpolitiske retningslinjer i fylkesplanmelding nr. 2 (2001)<br />
Streng vurdering av hensyn til: Mindre streng vurdering ved:<br />
- bevare sammenhengende uberørte strandstrekninger - lite potensial for friluftsliv<br />
- sikre off. tilgjengelighet til strandsonen<br />
- fortetting i områder med eksisterende inngrep<br />
- sikre det biologiske mangfold<br />
- utbygging avklart gjennom helhetlige<br />
- hindre uplanlagt skrittvis nedbygging<br />
arealvurderinger og tilpasset lokal byggeskikk<br />
- sikre offentlige rekreasjonsområder<br />
- landskapsmessig forsvarlig<br />
- bevare gode ilandstigningsplasser<br />
- gjenoppbygging av eldre tilsvarende bebyggelse<br />
- søknader om dispensasjon vurderes strengere i<br />
Trondheimsfjorden, indre Namsenfjorden og ytre skjærgård<br />
- viktige landskapsinteresser og kulturminner<br />
I juli 2009 trådte ny plan- og bygningslov i kraft. I § 1-8 i den nye loven videreføres og innskjerpes<br />
byggeforbudet i strandsonen. Bestemmelsene er utvidet til også å omhandle vassdrag.<br />
Det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser<br />
ved spørsmål om utbygging i strandsonen langs sjøen og langs viktige vassdrag. Dette gjelder både i<br />
forbindelse med utarbeiding av planer og ved avgjørelse i dispensasjonssaker. I områder med sterk<br />
konkurranse om strandsonen er det spesielt viktig å unngå bygging, av hensyn til allmenne<br />
interesser.<br />
Plan- og bygningsloven 2008, § 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag<br />
I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv,<br />
landskap og andre allmenne interesser.<br />
Andre tiltak etter § 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra<br />
strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av<br />
bebygd festetomt etter tomtefestelova.<br />
Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i <strong>kommune</strong>planens arealdel eller<br />
reguleringsplan, jf. §§ 11-9 nr. 5 og 12-7 nr. 2,<br />
Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der <strong>kommune</strong>n i <strong>kommune</strong>planens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige<br />
bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf. § 11-11<br />
nr. 4.<br />
For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal <strong>kommune</strong>n i<br />
<strong>kommune</strong>planens arealdel etter § 11-11 nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke<br />
skal være tillatt.<br />
><br />
43
I 2009 sendte Miljøverndepartementet nye og strengere statlige planretningslinjer for bygging i<br />
strandsonen på høring. Retningslinjene ble vedtatt 25.3.2011 og inneholder ulike føringer for<br />
praktiseringen for sentrale områder der presset på arealene i strandsonen er stort, og for områder<br />
med mindre press på arealene. Retningslinjene innholder blant annet en geografisk avgrensning på<br />
<strong>kommune</strong>nivå (se Figur 34). Et utdrag av retningslinjene er gjengitt i boksen under (les<br />
retningslinjene i sin helhet her):<br />
Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen<br />
Retningslinjer for sentrale områder der presset er stort (pkt.4)<br />
Gjelder Frosta, Inderøy, Levanger, Steinkjer, Stjørdal og Verdal (og andre <strong>kommune</strong>r i samme gruppe)<br />
Bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv,<br />
naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig<br />
betydning. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i strandsonen på arealer som er delvis utbygd, skal<br />
ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges.<br />
Nye bygninger bør trekkes så langt unna sjøen som mulig. Utvidelse av eksisterende bygninger bør dersom dette er mulig skje i<br />
retning bort fra sjøen. Byggets funksjon vil ha betydning for plasseringen. Utbygging av veger og annen infrastruktur skal skje<br />
slik at inngrep og ulemper blir minst mulig. Tomteopparbeiding bør skje slik at inngrep og ulemper i forhold til tilgjengelighet i<br />
strandsonen blir minst mulig. Samlet sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold til<br />
landskap og allmenn tilgang til sjøen.<br />
Alternative plasseringsmuligheter skal vurderes før bygging tillates.<br />
I <strong>kommune</strong>planarbeidet skal <strong>kommune</strong>ne vurdere om tiltak som tidligere er godkjent i <strong>kommune</strong>plan eller reguleringsplan, er i<br />
samsvar med disse retningslinjene. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, bør revideres eller<br />
oppheves. Et slikt arbeid bør særlig prioriteres i områder med stort press. Vurdering og eventuell oppheving eller revidering av<br />
eldre planer vil inngå i den ordinære rulleringen av <strong>kommune</strong>planens arealdel.<br />
Det bør i utgangspunktet være en restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger i<br />
områder av <strong>kommune</strong>n med press. Kommunene bør i <strong>kommune</strong>planen etter en konkret vurdering innføre bestemmelser for<br />
størrelse og standard av eksisterende fritidsboliger i strandsonen.<br />
Eventuell fortetting i eksisterende områder forutsettes å være godkjent i oppdatert <strong>kommune</strong>plan og reguleringsplan, og skal<br />
ikke være i strid med disse retningslinjene.<br />
Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100metersbeltet.<br />
Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for<br />
felles brygger og naust bør også vurderes.<br />
Retningslinjer for områder med mindre press på arealene (pkt.5)<br />
Gjelder Flatanger, Fosnes, Leka, Leksvik, Mosvik, Namdalseid, Namsos, Nærøy, Verran og <strong>Vikna</strong> (og andre <strong>kommune</strong>r i samme gruppe)<br />
Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig<br />
konsentrert. Utbygging i urørte områder med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller<br />
kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbygging i kyst- og fjordlandskaper med spesielle kvaliteter.<br />
Spørsmålet om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har<br />
spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og<br />
landskap. Forholdet til andre interesser, som for eksempel landbruk, fiske, oppdrett og reindrift må også vurderes. Der det<br />
tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig.<br />
Alternative plasseringer bør vurderes og velges dersom det er mulig. Det bør også vurderes om tiltaket kan trekkes vekk fra<br />
sjøen. Tiltak som tillates må tilpasses omgivelsene best mulig.<br />
I områder hvor alt tilgjengelig utbyggingsareal ligger innenfor 100-metersbeltet, og alternativ plassering av tiltak dermed ikke<br />
er mulig, vil <strong>kommune</strong>n ha videre adgang til å tillate tiltak for å ivareta hensynet til en fornuftig samfunnsutvikling. Ved<br />
vurdering av om tiltak skal tillates skal det legges vekt på om hensynet til tilgjengelighet for allmennheten kan ivaretas ved at<br />
det eksempelvis avsettes areal til kyststi, friluftsområde eller liknende.<br />
Behovet for næringsutvikling og arbeidsplasser, for eksempel satsing på reiseliv og turisme, skai tillegges vekt i vurderingen av<br />
tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran.<br />
Vurderingen vil være avhengig av hva slags type tiltak det gjelder. Det kan være grunnlag for å tillate visse tiltak nær sjøen, som<br />
for eksempel brygger, naust, næringstiltak og sjørettede reiselivsanlegg.<br />
Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100metersbeltet.<br />
Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for<br />
felles brygger og naust bør også vurderes.<br />
44
Flatangw<br />
Leksvik<br />
Namdalserd<br />
N.lerrui<br />
Namsos<br />
Faines<br />
Namiy<br />
Hor<br />
r.l rdere5s<br />
Figur 34: Kommuneinndeling for differensiert strandsoneforvaltning Kilde: Miljøverndepartementet. Tilrettelagt av Nord-<br />
Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>.<br />
Stortingsmelding nr. 26 2006-2007: "Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand" inneholdt<br />
følgende strategiske mål for friluftsliv i miljøvernpolitikken: "Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv<br />
som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig."<br />
Direktoratet for naturforvalting fulgte opp målsettingen gjennom å utvikle en metodikk for å tallfeste<br />
nøkkeltallet: "Andel av arealet i 100-metersbeltet langs kysten fra svenskegrensa til og med<br />
Hordaland som er tilgjengelig". Metodikken ble først testet ut for Vest-Agder før Statistisk<br />
sentralbyrå gjennomførte analysen, og publiserte statistikk for tilgjengelighet for hele landet juni<br />
2009.<br />
Nøkkeltallet tilgjengelighet er i samsvar med Nasjonalt resultatmål 1.4.3.1 fra Stortingsmelding nr. 26<br />
2006-2007: Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.<br />
45
Definisjon av tilgjengelighet<br />
Tilgjenglighet i strandsonen beregnes ut fra terreng, veistrekninger, jernbanestrekninger, dyrket markarealer,<br />
bygninger og kystlinje. Statistikken gir kun tall for tilgjenglighet i strandsonen på fastland eller på øyer med<br />
fastlandsforbindelse (inkl. bilferjeforbindelse). Som for "Andel bygningspåvirket kystlinje" benyttes sirkelflater, i dette<br />
tilfellet rundt veier, jernbaner og bygninger.<br />
Basert på tidligere erfaringer fra DNs og SSBs arbeid med strandsonen har minimumskriterier blitt identifisert for ulike<br />
friluftsaktiviteter. Disse kriterier ble brukt i studiet for å definere sirkelflatenes størrelse og følgende arealer regnes<br />
som utilgjengelige:<br />
- Områder innenfor 7,5 meter fra midtlinjen på en Europavei eller Riksvei.<br />
- Områder innenfor 6 meter fra midtlinjen på en enkelsporet jernbane eller 11 meter fra midtlinjen på en flersporet<br />
jernbane.<br />
- Strandsoneareal som er bebygget (bygningers grunnflate uansett bygningstype) eller ligger 50 meter fra ytterveggen<br />
til boliger, industri eller hotell.<br />
Sirkelflatene ovenfor legges deretter over hverandre geografisk og kombineres med følgende:<br />
- Arealer som dyrkes for jordbruk (fulldyrket jord, overflatedyrket jord, innmarksbeite)<br />
- Områder som er brattere enn 10 grader<br />
- Det totale strandsoneområdet som ikke er vannflater (100-metersbeltet fra kystlinjen eksklusive vannflater)<br />
Ved den geografiske sammenslåingen av dataene er de ulike datalagene gitt ulike verdier for å unngå dobbelregning av<br />
de utilgjengelige arealene. Bratthet har størst verdi da det er et grunnleggende naturlig hinder, deretter kommer data i<br />
følgende rekkefølge: jernbane, vei, dyrket mark og til sist bygningsendringer.<br />
Mer i "Om statistikken" i Statistisk sentralbyrå<br />
Kilde: SSB<br />
7.2 Statistikk<br />
På landsnivå har det vært en generell nedgang i byggingen i 100-metersbeltet langs kysten de siste<br />
årene. Fra 2006 til 2008 gikk antallet igangsatte bygg ned med 26 prosent (1601 bygninger).<br />
Variasjonen mellom de ulike fylkene er stor. Den største nedgangen finner man i Sør-Trøndelag, der<br />
hele 84 prosent færre bygninger ble igangsatt. I Akershus økte antallet igangsatte bygninger med<br />
nesten 7 prosent i samme periode. Fortsatt utgjør boliger i tettsteder og fritidsboliger utenfor<br />
tettsteder størstedelen av de igangsatte bygningene i strandsonen. Det har likevel vært en tydelig<br />
nedgang i igangsatte fritidsboliger siden 2006. Nybyggingen av kontor- og forretningsbygg i<br />
tettsteder, samt camping- og utleiehytter utenfor tettstedene, har økt svakt de siste årene.<br />
Til tross for mindre bygging avtar fortsatt de tilgjengelige arealene i strandsonen. I løpet av de ti siste<br />
årene har det totale arealet tilgjengelig for opphold, bad og rekreasjon i strandsonen blitt 2,1 prosent<br />
mindre på landsbasis. I Sør-Norge (fra Østfold til og med Hordaland) har reduksjonen vært på 3,7<br />
prosent. Selv om tendensen fortsatt går i retning av mindre tilgjengelig areal, har reduksjonen avtatt<br />
på landsbasis de to siste årene.<br />
46
Per 1.1.2010 var snaut 31 prosent av strandsonearealet i Nord-Trøndelag tilgjengelig for opphold.<br />
Siden 2000 er tilgjengelig strandsoneareal redusert med 1452 dekar, eller 1,8 prosent for Nord-<br />
Trøndelag sett under ett.<br />
Nordland<br />
Nord-Trøndelag<br />
Sør-Trøndelag<br />
Finnmark Finnmårku<br />
Østfold<br />
Vestfold<br />
Norge<br />
Troms Romsa<br />
Oslo<br />
Møre og Romsdal<br />
Aust-Agder<br />
Vest-Agder<br />
Rogaland<br />
Hordaland<br />
Telemark<br />
Buskerud<br />
Sogn og Fjordane<br />
Akershus<br />
2000 2010<br />
Prosent<br />
0 5 10 15 20 25 30 35 40<br />
Figur 35: Tilgjengelig strandsoneareal i Norge. 2000 og 2010. Fylker. Prosent. Kilde: SSB<br />
Kommunene Levanger og Leksvik har imidlertid opplevd en betydelig større avgang av tilgjengelig<br />
strandsoneareal med henholdsvis 11 og 8 prosent reduksjon. Reduksjonen i tilgjengelig<br />
strandsoneareal i perioden 2000 til 2010 skyldes bygging i strandsonen. Det er i statistikken ikke<br />
registrert endringer i dyrket mark, vei eller jernbane i denne perioden. Av naturlige årsaker er det<br />
heller ikke registrert endringer i areal utilgjengelig for opphold som en følge av topografi (bratthet).<br />
47
1755 Leka<br />
1721 Verdal<br />
1744 Overhalla<br />
1750 <strong>Vikna</strong><br />
1714 Stjørdal<br />
17 Nord-Trøndelag<br />
1702 Steinkjer<br />
1748 Fosnes<br />
1751 Nærøy<br />
1729 Inderøy<br />
1749 Flatanger<br />
1725 Namdalseid<br />
1717 Frosta<br />
1703 Namsos<br />
1743 Høylandet<br />
1719 Levanger<br />
1723 Mosvik<br />
1724 Verran<br />
1718 Leksvik<br />
Jernbanear<br />
eal, 0,5<br />
Prosent<br />
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70<br />
veiareal<br />
(Europavei,<br />
riksvei), 2,3<br />
2000 2010<br />
Figur 36: Tilgjengelig strandsoneareal i Nord-Trøndelag. 2000 og 2010. Kommuner og fylke. Prosent. Kilde: SSB<br />
Av strandsonearealet som regnes som utilgjengelig er bratthet hovedårsaken, og forklarer 74 prosent<br />
av det utilgjengelige arealet. Dyrket mark og bygninger er dernest de to viktigste årsakene til at areal<br />
er utilgjengelig i strandsonen. Vei og jernbane okkuperer relativt lite areal i Nord-Trøndelags<br />
strandsone med henholdsvis 2,3 og 0,5 prosent når man kun tar i betraktning menneskeskapte<br />
årsaker.<br />
Figur 37: Utilgjengelig areal, eksklusiv fysisk utilgjengelig. Etter årsak. 2010. Prosent. Kilde: SSB<br />
48
16 500<br />
16 000<br />
15 500<br />
15 000<br />
14 500<br />
14 000<br />
13 500<br />
2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010<br />
..----Bygningsnært areal < 50m<br />
Figur 38: Bygningsnært areal (
Som et supplement til arealsystematiseringen, ble det foretatt en fotodokumentasjon (skråfoto tatt<br />
fra fly) av strandsonen. Den ga en situasjonsbeskrivelse av strandsonen på aktuelle flyvingstidspunkt.<br />
Det gir igjen et statusgrunnlag av strandsonen som verktøy for senere saksbehandlinger og<br />
arealvurdering, samt muligheter for å utlede statistisk materialet i et GIS-verktøy.<br />
Arealdokumentasjonen for Nord-Trøndelag viser at graden av utbygging er ulik i de forskjellige deler<br />
av fylket. Blant annet viser prosjektet at urørt strandsone reduseres. Statistikken viser bl.a. at for<br />
deler av Trondheimsfjorden er svært lite urørt strandsone igjen. Prosentvis helt ned i 14 prosent for<br />
enkelte <strong>kommune</strong>r, basert på de aktuelle kriterier, bratt strand medregnet i materialet.<br />
For mange av <strong>kommune</strong>ne blir tallet for gjenværende strandlinje mer enn 50 meterfra inngrep, 14-15<br />
prosent. Dette tallet går igjen så mye, at det er påfallende. For enkelte områder, som Ytterøy og<br />
Mosvik-sida i Verrasundet er tallet høyere. I Steinkjer ser tallet ut til å kunne være noe høyere.<br />
Namdalen vil tallet klart være høyere. INamdalen vil også tallet for bratt strand gjennomgående være<br />
høyere enn på Innherred (data pr 1.1.2000).<br />
Stjerdal Leksvik<br />
Frosta<br />
Levanger - fastlandet<br />
Levanger - Ytterøya<br />
. 13erert<br />
ODifika<br />
Bratt<br />
urart - 50m<br />
erart<br />
o Dvr ca<br />
13-a:-.<br />
wirer: > C n<br />
Derert - 501n<br />
DDyrka<br />
mBratt<br />
DUrert - 50 m<br />
Mosvik -Verrasundet<br />
blosvik - Trondheirns§orden<br />
Vorran<br />
Berar. < 50 m<br />
a L.,ort E3<br />
Berat <<br />
Dyrta<br />
Bratt<br />
Uret 50 rn<br />
Benart 50 m<br />
OCYrka<br />
Dratt<br />
LJUIIAL Se m<br />
50
6?><br />
c<br />
s<br />
\F-<br />
Figur 40: Andel strandlinje mer enn 50 meter fra inngrep og dyrka jord. Etter <strong>kommune</strong>r. Eksklusive bratt strand<br />
51
8 lordbruksareal<br />
Nord-Trøndelag og spesielt Innherred er en region med store landbruksområder som er viktige for<br />
framtidig matproduksjon i nasjonal sammenheng. De fleste av våre byer og tettsteder ligger lokalisert<br />
der forutsetningene for å dyrke jorda er spesielt gode. Byene og tettstedene omkranses derfor i dag<br />
av høyproduktive landbruksarealer.<br />
Tegnforklaring<br />
AR<br />
flJ<br />
Bc4:yel<br />
SwIfvrelv:1<br />
Fulldyrka<br />
Overlatedyika<br />
011 Skrxl<br />
Li dpen lastrnaek<br />
Lj Hyr<br />
= :kkc kandadt<br />
Figur 41: Arealressurser omkring Levanger sentrum. Kilde: ARS Skog og landskap<br />
8.1 Politikk<br />
Gjeldende regionalpolitiske retningslinjer som berører tema dyrka jord er gitt i F Ikes lanmeldin nr.<br />
2 (2001), og er oppsummert i boksen under:<br />
Retningslinjer for by- og tettstedutvikling<br />
Det bør tilstrebes en klar grense mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder.<br />
Kommunene med byer og større tettsteder skal i sin <strong>kommune</strong>plan vise en definert ytre tettstedsgrense som<br />
ramme for fremtidig langsiktig byvekst.<br />
Eksisterende fortettingspotensial innenfor eksisterende sentrumavgrensning skal utnyttes før nye arealer<br />
utenfor tas i bruk.<br />
Ved utbygging av sentrums- og sentrumsnære arealer skal det legges opp til en høg utnyttelsesgrad.<br />
Fortettingsprosjekter skal fortrinnsvis styres til "grå" restarealer eller/og allerede utbygde områder med<br />
potensial for høyere utnytting. Viktige grøntarealer må skjermes for utbygging. I sentrumskjernen kreves<br />
høyere tetthet enn ved fortetting i omkringliggende bolig- og randsoneområder.<br />
Offentlige og private aktører må samarbeide i en tidlig fase i byutviklingsprosjekter.<br />
Det må avsettes tilstrekkelig med gode arealer for opphold for barn og unge, og sikres trygge og trafikksikre<br />
veger til skole, barnehage og andre aktiviteter for denne aldersgruppen.<br />
Retningslinjer for spredt boligbygging<br />
For å ivareta jordvern- og landskapshensyn skal det føres en restriktiv politikk for spredt boligbygging i den<br />
nærmeste randsonen rundt byer og tettsteder.<br />
Lokalisering til dyrka og dyrkbar mark søkes unngått i områder uten press, og unngås i områder med press.<br />
52
8.2 Statistikk<br />
Spredt boligbygging<br />
NEI<br />
jordvern<br />
kulturlandskap<br />
k.<br />
- cl rka- oj. d rkbar jord<br />
- drift- og arronderings-<br />
me..sigeulemper<br />
- siklige kullullauthkapNelement<br />
Den nasjonale arealpolitikken i forhold til omdisponering av dyrka jord ble strammet vesentlig inn i<br />
2006. Det ble fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest<br />
verdifulle jordressursene innen 2010.<br />
Regjeringens mål for jordvernet, siste uttrykt i St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets<br />
miljøtilstand:<br />
halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010<br />
stimulere <strong>kommune</strong>ne til å utpeke kjerneområder for landbruk som grunnlag for kommunale planavklaringer<br />
stimulere til regionale planprosesser i by- og tettstedsområder, der det trekkes langsiktige jordverngrenser<br />
arbeide for å redusere avgangen av dyrka mark til samferdselstiltak<br />
Det kan være litt uklart hva som er det konkrete målet i denne stortingsmeldingen. Målet er senere<br />
konkretisert i forbindelse med hørin av forsla til verneftemmel i jordloven. Her sier<br />
departementet:<br />
"Hva som menes med å halvere de mest verdifulle jordressursene er ikke nærmere definert i Stortingsmeldingen.<br />
Departementet har, etter anbefaling fra lordverngruppa, avgrenset målsettingen til å omfatte den dyrka jorda, og ikke den<br />
dyrkbare. Departementet har videre lagt til grunn det årlige gjennomsnittet for perioden 1993 - 2004, som var den<br />
nærmeste tiårsperioden før målet ble satt."<br />
Regjeringen har etter ovennevnte fulgt opp det innskjerpede jordvernet blant annet gjennom to<br />
felles brev fra Landbruks- og matministeren og Miljøvernministeren til <strong>kommune</strong>ne,<br />
fylkes<strong>kommune</strong>ne og fylkesmennene vedrørende <strong>kommune</strong>nes ansvar som jordlovs- og plan- og<br />
bygningslovsmyndighet innenfor nasjonale mål, jf. brevene av 21.02.2006 og 19.11.2010.<br />
8.2.1 Jordbruksareal i drift<br />
Statistikken viser at samlet jordbruksareal i drift i Nord-Trøndelag har gått ned med snaut 1 prosent i<br />
perioden 1999 til 2010 (foreløpige tall for 2010). Samtlige fylker unntatt Rogaland har hatt en<br />
reduksjon i totalt jordbruksareal. Utenom Rogaland har kun Oppland hatt mindre reduksjon en Nord-<br />
Trøndelag. Deler av reduksjon i jordbruksareal i drift knyttes til endringer i datagrunnlaget for<br />
statistikken.<br />
53
Tabell 12: Jordbruksareal i drift, 1999-2010. Dekar og prosent<br />
Strukturendringer gjennom mange tiår har ført til at antall gårdsbruk er kraftig redusert. På<br />
landsbasis gikk antall bruk ned fra 213 000 i 1949 til drøyt 46 000 i 2010. Siden 1999 har nær 24 500<br />
bruk lagt ned. Dette tilsvarer en reduksjon på 35 prosent. Tilsvarende utviklingstrekk finner vi i Nord-<br />
Trøndelag. Samtidig som antall bruk går ned opprettholdes stort sett jordbruksarealet i drift. Dette<br />
gjør at areal per bruk øker. Gårdsbrukene blir altså større.<br />
711<br />
VI<br />
0.0<br />
0<br />
.0<br />
6000 300<br />
5000 'r<br />
Sysselsatte<br />
Dekar per bedrift + 250<br />
4000 200<br />
3000 150<br />
2000 100<br />
1000 50<br />
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010<br />
Figur 42: Antall sysselsatte, dekar per jodbruksbedrift og antall jordbruksbedrifter<br />
54
8.2.2 Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord<br />
Dyrkbar jord: Areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at det vil oppfylle kravene til lettbrukt eller mindre<br />
lettbrukt fulldyrka jord, og som oppfyller kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking.<br />
Dyrka jord: Omfatter fulldyrka jordbruksareal, overflatedyrka jordbruksareal og innmarksbeite<br />
700<br />
600<br />
500<br />
400<br />
300<br />
200<br />
100<br />
0<br />
1. Fulldyrka jord: Areal som er dyrka til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan<br />
fornyes ved pløying.<br />
2. Overflatedyrka jord: Jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell<br />
høsting er mulig.<br />
3. Innmarksbeite: Areal som kan nyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 prosent av<br />
arealet skal være dekket av grasarter. Arealet skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark,<br />
naboeiendom og annet areal eller ha naturlig grense mot elv, sjø, fjell o.l. Restarealer av skog, myr, vann og<br />
fjell som per enhet er større enn 1,0 dekar skal trekkes i fra.<br />
I perioden 2005 til 2010 ble det til sammen omdisponert drøyt 2 800 dekar dyrka og dyrkbar jord til<br />
andre formål enn landbruk. Dette tilsvarer om lag 470 dekar årlig. Til sammenlikning er en<br />
fotballbane 7,14 dekar. Altså ble det i gjennomsnitt omdisponert dyrka og dyrkbar jord tilsvarende 66<br />
fotballbaner årlig i perioden 2005 til 2010 i Nord-Trøndelag. Tilsvarende tall for Norge for samme<br />
periode er 2033 fotballbaner. Tallene viser en reduksjon i omdisponering i Nord-Trøndelag de siste to<br />
årene.<br />
Dyrka jord Dyrkbar jord<br />
2005 2006 2007 2008 2009 2010<br />
Figur 43: Omdisponering av dyrka og dyrkajord i Nord-Trøndelag. 2005-2010. Dekar. Kilde: SSB<br />
Boligformål utgjorde en stor del, 32 prosent, av den omdisponerte dyrka og dyrkbare jorda i 2010.<br />
Areal til næringsvirksomhet og offentlig kontorer utgjorde til sammen 22 prosent. Av alt<br />
jordbruksareal som ble omdisponert i 2010, dyrka og dyrkbar, kan om lag 80 prosent, eller 189 dekar,<br />
eller 26 fotballbaner regnes som irreversibel omdisponering. Det vil si at arealet i praksis er "tapt"<br />
som matjord.<br />
55
. Fritidsbebygge Andre formål<br />
Næringswkso<br />
Ise %<br />
mhet<br />
5 %<br />
7 %<br />
Figur 44: Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Nord-Trøndelag etter alle formål. 2010. Prosent. Kilde: SSB<br />
8.2.3 Nydyrking<br />
Nydyrking har bidratt til å balansere tapet av jordbruksareal i Nord-Trøndelag og i landet sett under<br />
ett. I perioden 2005 til 2010 har det i Nord-Trøndelag årlig blir godkjent litt over 2000 dekar nydyrket<br />
areal, og arealet har økt i perioden. Fylkesfordelte tall for godkjent nydyrket areal viser at Nord-<br />
Trøndelag ligger helt i toppen når det gjelder nydyrking. I 2010 ble 3 200 dekar godkjent for<br />
nydyrking. Dette er tre gangen mer enn i 2005. Tallene for nydyrking sett i sammenheng med<br />
omdisponeringstallene tyder på at Nord-Trøndelag arealmessig styrker sin posisjon i som<br />
matproduksjonsfylke.<br />
01 østfold<br />
02-03 Akershus og Oslo<br />
04 Hedmark<br />
05 Oppland<br />
06 Buskerud<br />
07 Vestfold<br />
08 Telemark<br />
09 Aust-Agder<br />
10 Vest-Agder<br />
11 Rogaland<br />
12 Hordaland<br />
14 Sogn og Fjordane<br />
15 Møre og Romsdal<br />
16 Sør-Trøndelag<br />
17 Nord-Trøndelag<br />
18 Nordland<br />
19 Troms Romsa<br />
20 Finnmark Finnmårku<br />
Dekar<br />
0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500<br />
56
8.2.4 Jordvernmål for Nord-Trøndelag<br />
Om jordvernmålet<br />
Regjeringens mål for jordvernet ble siste uttrykt i St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets<br />
miljøtilstond, og er:<br />
halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010<br />
stimulere <strong>kommune</strong>ne til å utpeke kjerneområder for landbruk som grunnlag for kommunale planavklaringer<br />
stimulere til regionale planprosesser i by- og tettstedsområder, der det trekkes langsiktige jordverngrenser<br />
arbeide for å redusere avgangen av dyrka mark til samferdselstiltak<br />
Det kan være litt uklart hva som er det konkrete målet i denne stortingsmeldingen. Målet er senere konkretisert i forbindelse<br />
med hørin av forsla til verneftemrnel i jordloven. Her sier departementet:<br />
"Hva som menes med å halvere de mest verdifulle jordressursene er ikke nærmere definert i<br />
Stortingsmeldingen. Departementet har, etter anbefaling fra .1ordverngruppa, avgrenset<br />
målsettingen til å omfatte den dyrka jorda, og ikke den dyrkbare. Departementet har videre lagt til<br />
grunn det årlige gjennomsnittet for perioden 1993 - 2004, som var den nærmeste tiårsperioden før<br />
målet ble satt."<br />
Med utgangspunkt i regjeringens mål for jordvernet er følgende undersøkt for Nord-Trøndelag:<br />
1. Omdisponerer <strong>kommune</strong>ne i Nord-Trøndelag årlig mer enn halvparten av gjennomsnittelig omdisponert i Nord-<br />
Trøndelag i perioden f.o.m. 1994 t.o.m. 2003<br />
2. Hvordan ligger Nord-Trøndelag an i forhold til landgjennomsnitt og andre regioner?<br />
Norge sett under ett er et godt stykke unna målet for 2010 om at omdisponeringsnivået per 2010<br />
ikke skal overstige 5700 dekar (Figur 45). I perioden 2004-2009 har det i gjennomsnitt blitt<br />
omdisponert 7545 dekar dyrka jord årlig for landet sett under ett.<br />
9000<br />
8000<br />
7000<br />
6000<br />
5000<br />
4000<br />
3000<br />
2000<br />
1000<br />
0<br />
I<br />
2004 2005 2006 2007 2008 2009<br />
Omdisponert Mål 2010<br />
Figur 45: Årlig omdisponering av dyrka jord for Norge. 2004-2009. Regjeringens jordvernmål for 2010 (gjennomnittet av<br />
referanseperioden 1994-2003). Dekar. Kilde: 5513<br />
Tall for referanseårene 1994 til 2003 gir måltall for Nord-Trøndelag på 413 dekar. Dette tallet er altså<br />
halvparten av gjennomsnittet for referanseperioden 1994 til 2003.<br />
57
600<br />
500<br />
400<br />
300<br />
200<br />
100<br />
1800<br />
1600<br />
1400<br />
1200<br />
1000<br />
0 800<br />
0<br />
600<br />
400<br />
200<br />
0<br />
N)<br />
to LD LD to to tO 0 0 0 0<br />
LD to 0 0 0 0<br />
43. 03 to 0 - r-<br />
Omdisponert Gjennomsnitt Mål 2010 NT<br />
Figur 46: Omdisponert dyrka jord 1994 til 2003 i Nord-Trøndelag, gjennomsnitt for perioden og halveringsmål. Dekar.<br />
Kilde: SLF<br />
Siden 2004 har det i Nord-Trøndelag årlig blitt omdisponert 396 dekar dyrka jord. Dette er lavere enn<br />
halveringsmålet for Nord-Trøndelag. I 2004 og 2006 var imidlertid omdisponeringen høyere enn<br />
målet som skal nås i 2010.<br />
2004 2005 2006 2007 2008 2009<br />
Omdisponert -Mål 2010<br />
Figur 47: Omdisponert dyrka jord 2004 til 2009 og halveringsmål for Nord-Trøndelag. Dekar. Kilde: SSB og SLF<br />
58
Figur 48 viser gjennomsnittelig omdisponert dyrka jord i referanseperioden (1994-2003), mål for<br />
2010, samt gjennomsnittet for perioden 2004-2009. Nord-Trøndelag er et av fem fylker som i<br />
perioden 2004-2009 har omdisponert mindre enn målsetningen, og ser sånn sett ut til å være på god<br />
vei til å oppnå jordvernmålet for 2010.<br />
Oslo og Akershus<br />
Østfold reessuasw<br />
Hedmark<br />
Oppland<br />
Buskerud ammemees<br />
Vestfold<br />
Telemark<br />
Aust-Agder<br />
Vest-Agder<br />
Rogaland<br />
Hordaland<br />
Sogn og Fjordane<br />
=ffi<br />
~ffiem<br />
Møre og Romsdal imemeers<br />
Sør Trøndelag<br />
Nord Trøndelag<br />
Nordland<br />
Troms<br />
Finnmark<br />
1~1<br />
Nome<br />
Dekar<br />
0 500 1000 1500 2000<br />
Gjennomsnitt 1994-2003 Mål 2010 Gjennomsnitt 2004-2009<br />
Figur 48: Gjennomsnittelig omdisponert dyrka jord i periodene 1994-2003, 2004-2009 og regjeringens mål for 2010.<br />
Fylke. Dekar. Kilde: SSB og SLF<br />
Det er imidlertid viktig å merke seg at datagrunnlaget for 2005 til 2010 er usikkert, spesielt tidlig i<br />
tidsserien, og trolig for lavt i forhold til realiteten. Videre er datagrunnlaget for referanseperioden<br />
også usikkert, og det er klare indikasjoner på at det i enkelte år kan være for høye omdisponeringstall<br />
rapportert på dyrka jord. Dette gjelder spesielt 1994 og 1995, og som en følge av dette er det<br />
sannsynlig at utfordringene med omdisponering av dyrka jord er større enn denne statistikkene viser.<br />
Videre er det et poeng at denne statistikken viser godkjente omdisponeringer i <strong>kommune</strong>ne, og er<br />
således ikke et direkte mål på hvor mye dyrka jord som faktisk endrer karakter.<br />
Jordvernmålet er et nasjonalt mål, og det er ikke fra nasjonalt hold lagt opp til at hver enkelt region<br />
skal oppnå "sitt eget" jordvernmål.<br />
59
9 Vern og inngrepsfri natur<br />
9.1 Vernet areal<br />
Om vern<br />
Nasjonalparkerer store naturområder med særegne eller representative økosystemer. De kan også være landskap uten<br />
tyngre naturinngrep. Norge har nasjonalparker både på fastlandet og på Svalbard. De store verneområdene sikrer at<br />
samspillet i naturen ikke blir forstyrret, og de er en viktig del av arbeidet med å hindre at planter og dyr blir utryddet.<br />
Landskapsvernområderer natur- eller kulturlandskap med stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Til<br />
landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Verneformen brukes ofte for å ta vare på<br />
kulturlandskap i aktiv bruk. Bevaring av landskapsbildet og landskapsopplevelsen er en sentral målsetting ved<br />
opprettelse av landskapsvernområder.<br />
Naturreservater er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven. Dette er områder som inneholder<br />
truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold,<br />
utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi.<br />
Biotopvern beskytter leveområdet til bestemte dyrearter eller planter. De er økologiske funksjonsområder for en eller<br />
flere arter. Typiske funksjonsområder er: gyteområder, oppvekstområder, vandrings- og trekkruter, beiteområder,<br />
hiområder, myte- eller hårfellingsområde, spill- eller parringsområder og yngleområder.<br />
Varig verna vassdragskal ta vare på et representativt utvalg av den verdifulle norske vassdragsnaturen, viktige<br />
referansevassdrag og viktige områder for biologisk mangfold og friluftsliv. Vassdragsverdiene er vernet gjennom fem<br />
verneplaner i perioden 1973-2009, og teller 392 vassdrag (eller deler av vassdrag) på landsbasis. Vernet innebærer at det<br />
ikke kan gis tillatelse (konsesjon) til kraftutbygging. All kraftutbygging i vernede vassdrag er meldepliktig etter<br />
vannressursloven, og NVE skal vurdere alle planer for utbygging i forhold til konsesjonsplikten. Imidlertid er det adgang<br />
til å gi tillatelse til opprusting av kraftverk som ligger i vernede vassdrag, og konsesjonsbehandling av kraftverk med opp<br />
til 1 MW installert effekt. Det er imidlertid en forutsetning at verneverdiene som ligger til grunn for vernevedtakene ikke<br />
skal berøres. Videre har Stortinget forutsatt at verneverdiene i vernede vassdrag skal søkes ivaretatt også mot andre<br />
inngrep enn kraftutbygging. Dette innebærer at alle myndigheter som forvalter lovverk som styrer inngrep og tiltak som<br />
kan påvirke verneverdiene, har ansvar for å følge opp vassdragsvernet. Vernede vassdrag inngår dermed som ett av<br />
mange elementer i alle sektormyndighetenes ansvar for å ivareta natur- og miljøhensyn.<br />
Kilde: Direktoratet for naturforvaltning og Norges vassdrags- og energidirektorat<br />
3 487 Km2, eller nær 16 prosent av Nord-Trøndelags areal var ved utgangen av 2009 vernet etter<br />
naturvernloven, lakse- og innlandsfiskloven og viltloven. Tallene omfatter nasjonalparker,<br />
landskapsvernområder, naturreservat og biotopvern. Dette tilsvarer andelen vernet areal i Norge sett<br />
under ett. Det er stor variasjon mellom fylkene med høyest andel i Møre og Romsdal på nær 28<br />
prosent, og lavest andel i Vestfold med om lag 2 prosent.<br />
60
Møre og Romsdal (4159)<br />
Oppland (6620)<br />
Sogn og Fjordane (4088)<br />
Hordaland (3132 )<br />
Aust-Agder (1830)<br />
Sør-Trøndelag (3660)<br />
Nordland (6411 )<br />
Norge (51075)<br />
Nord-Trøndelag (3478)<br />
Buskerud (1975 )<br />
Vest-Agder (937 )<br />
Rogaland (1151 )<br />
Troms Romsa (3148)<br />
Finnmark Finnmårku (5474)<br />
Telemark (1710)<br />
Hedmark (2944)<br />
Oslo (37 )<br />
Akershus (167)<br />
Østfold (103 )<br />
Vestfold (47 )<br />
MIRE111<br />
5 10 15 20 25 30<br />
Figur 49: Areal vernet etter naturvernloven etter fylke. Prosent av landareal. Tall i parentes = vernet areal i km2 Kilde:<br />
SSB og Statens kartverk<br />
Verneformen nasjonalpark dominerer det vernede arealet og utgjør 84 prosent av arealet vernet<br />
etter naturvernloven i Nord-Trøndelag. Naturreservat og landskapsvernområde utgjør henholdsvis 12<br />
og 3 prosent.<br />
9.2 Prioriterte arter og utvalgte naturtyper<br />
Naturmangfoldloven gir hjemmel for å vedta utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Kongen i<br />
statsråd fastsetter forskrift som angir utvalgte naturtyper og prioriterte arter.<br />
Ved vurdering av om en art skal prioriteres legges det vekt på om<br />
arten har vist stor bestandsnedgang,<br />
Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på den (ansvarsart) eller<br />
hvis arten er på lister i internasjonale konvensjoner.<br />
Ved vurderingen av om en naturtype skal velges ut eller ikke, vil det særlig legges vekt på om den<br />
er truet eller sårbar<br />
naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte arter<br />
er en naturtype Norge har et særlig ansvar for, eller<br />
omfattes av internasjonale forpliktelser<br />
61
De åtte første prioriterte artene ble fastsatt i kongelig resolusjon 20.5.2011. Tabell 13 gir en kort<br />
beskrivelse av de prioriterte artene samt status for Nord-Trøndelag.<br />
Tabell 13: Prioriterte arter og utberedelse i Nord-Trøndelag<br />
Norsk navn Beskrivelse og utbredelse<br />
Dverggås Anser erythropus Dverggåsa (53-66 cm) er nesten ensfarget brun utenom den hvite<br />
undergumpen, men de voksne har gjerne noen mørke tverrflekker i<br />
buken. Dverggåsa skilles fra andre gjess på sin gule øyehud-ring, runde<br />
hodeform, korte rosa nebb og lange vingespisser som når bak stjerten. De<br />
voksne fuglene har et hvitt pannebles som når helt opp til issen. Dverggåsa<br />
er en av de mest truete fugleartene innenfor arktisk Eurasia, og den er<br />
eneste norske hekkefugl som for tiden er truet med global utryddelse.<br />
Dverggåsa forekommer overveiende i Nord-Sibir, men fortsatt hekker også<br />
noen få par i Finnmark. Illegal jakt langs trekkveiene, ødelegges av<br />
tradisjonelle trekk- og overvintringsområder og forstyrrelser på<br />
hekkeplassene er dagens trusselbilder. Det er gjort enkelte observasjoner av<br />
Dverggåsa i Nord-Trøndelag, men ingen hekkefunn.<br />
Svarthalespove Limosa limosa Svarthalespoven er stor vadefugl på ca. 40 cm og veier ca. 300 gram. Den<br />
har et svært langt nebb, lange bein og en praktfull rustrød farge i<br />
sommerdrakten. I Norge hekker svarthalespoven først og fremst på Jæren<br />
og i Vesterålen, men er også funnet spredt noen andre steder langs kysten.<br />
Bestanden i Norge er estimert til 40-100 par, og synes å være stabil. Den har<br />
gått kraftig tilbake over det meste av Europa. I Nord-Trøndelag observeres<br />
arten årlig, men er ikke observert hekkende.<br />
Elvesandjeger Cicindela maritima Elvesandjegeren er en middels stor bille som hører hjemme blant<br />
løpebillene. Sandjegerne har lange bein, store øyne, store kjever og er<br />
utpregete rovdyr som lever av andre insekter. De har karakteristiske<br />
fargemønster på dekkvingene som gjør dem enkle å skille fra andre biller.<br />
Elvesandjegeren er i Norge nesten utelukkende knyttet til sand og siltflater<br />
langs elvebredder. Larvene graver fangsttunneler i sanda, mens de voksne er<br />
aktive jegere på åpne sandflater i solskinn. Elvesandjegeren er funnet nær<br />
opptil den 70ende breddegrad ved Alta og er dermed verdens nordligste<br />
forekommende sandjeger.Den forekommer i Norge utelukkende langs større<br />
vassdrag, og er påvist i 8 vassdrag, men finnes i dag i kun 5 av disse. I Nord-<br />
Trøndelag er arten påvist i utløpet av Stjørdalselva, mens tidligere funn i<br />
Verdalselva er mer usikkert.<br />
Eremitt Osmoderma eremita Eremitten er en stor, brunsvart bille i familien Skarabider. Den lever i gamle,<br />
hule løvtrær og er vurdert som truet i hele Europa. I Norge ble den antatt å<br />
være utdødd inntil den ble gjenfunnet i Tønsberg i 2008, som fortsatt<br />
representerer den eneste kjente norske populasjonen. Arten finnes ikke i<br />
Nord-Trøndelag.<br />
Klippeblåvinge Scolitantides orion Klippeblåvinge er en av våre to sjeldneste blåvinger. Arten var tidligere<br />
utbredt langs Øst- og Sørlandskysten fra svenskegrensa til Aust-Agder. Etter<br />
1970-tallet har arten gått kraftig tilbake, og i dag er den kun kjent fra to<br />
begrensede områder i Østfold og Aust-Agder. Arten finnes ikke i Nord-<br />
Trøndelag.<br />
Dragehode Dracocephalum ruyschiana Dragehode er en flott og meget karakteristisk flerårig plante som tilhører<br />
leppeblomstfamilien. Dragehode har en sørøstlig utbredelse i Norge. Arten<br />
er knyttet til veldrenert grunnlendt kalkmark. Forekomstene i Norge ligger<br />
konsentrert i nordre del av Oslofjorden og rundt Mjøsa, ved Tyrifjorden og<br />
Randsfjorden, og går nordover i de store dalførene til Vågå i Ottadalen, Vang<br />
i Valdres og Hemsedal. Arten finnes ikke i Nord-Trøndelag.<br />
Honningblom Herminium monorchis Honningblom er en spe orkidé som i dag bare er kjent fra tre lokaliteter i<br />
Norge, alle på Asmaløy i Hvaler <strong>kommune</strong>. Arten vokser i rikmyr og på<br />
fuktige, kalkrike slåtte- og beitemarker, men er i dag bare kjent på strandeng<br />
over skjellsand nær havet. Arten finnes ikke i Nord-Trøndelag.<br />
Rød skogfrue Cephalanthera rubra Rød skogfrue er en svært vakker orkidé som hører til skogfrueslekta i<br />
orkidgamilien, en av de mest artsrike plantefamiliene i verden. Utbredelsen<br />
til rød skogfrue er begrenset til nedre Østlandet, med rundt 40 forekomster i<br />
Norge. De aller fleste forekomstene er fattige på individer. Arten finnes ikke<br />
i Nord-Trøndelag.<br />
62
Fem utvalgte naturtyper ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 12.mai 2011. Tabell 14 beskriver kort<br />
de ulike naturtypene og oppsummerer status for naturtypene i Nord-Trøndelag.<br />
Tabell 14: Utvalgte naturtyper<br />
Naturtype Beskrivelse<br />
Slåttemark Slåttemark er arealer som blir regelmessig slått, men ikke oppdyrket, gjødslet eller tilsådd. De<br />
blir slått seint i sesongen med ljå, eller tohjulstraktor med slåttekniv. Slåttemark omfatter også<br />
lauveng, som er slåttemark med spredte lauvtrær, der lauvet ble høstet som fôr til dyrene. Vi<br />
har 8 sikre utvalgte slåttemarker i Nord-Trøndelag. I tillegg har vi mellom 20 og 30 slåttemarker<br />
som skal kvalitetssikres sommeren 2011, og som da kan bli sikre utvalgte slåttemarker.<br />
Slåttemyr De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått. Myrslåtten opphørte i stor grad for<br />
lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av<br />
slåttemyr går gjerne langsomt, så flere Det er særlig kalkrik slåttemyr som har stor betydning for<br />
det biologiske mangfoldet med et stort innslag av orkideer. Slåttemyrene ble vanligvis slått med<br />
ljå med ett eller flere års mellomrom avhengig av myras produktivitet. Myrene bærer fortsatt<br />
preg av denne høstingen. Nord-Trøndelag er ett av de fylkene i Norge med flest registrerte<br />
slåttemyrer, totalt 40. De aller fleste av disse er i Røyrvik <strong>kommune</strong>, ellers finner vi de i<br />
<strong>kommune</strong>ne: Verdal, Leksvik, Overhalla og Namsskogan. I sommer skal det gjøres videre<br />
kartlegging av slåttemyr, slik at muligens flere blir registrert.<br />
Kalksjøer De aller fleste kalksjøer i Norge er forholdsvis små, med små nedbørfelt og ofte lang<br />
oppholdstid. Mange av de kalkrike vannforekomstene i Norge er tjern og dammer, som ofte er<br />
betydelig påvirket av kalkrikt grunnvann. De hydrologiske forholdene for hver enkelt<br />
vannforekomst har betydning for hvor følsom den er for påvirkninger fra menneskelige<br />
aktiviteter i nedbørfeltet, og dermed hvordan den bør forvaltes. Ett eksempel på kalksjø er<br />
Sørvatn i <strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong>. Vi har 5-10 sikre kalksjøer i Nord-Trøndelag og flere som vi trenger<br />
mer kunnskap om.<br />
Kalklindeskog Kalklindeskog omfatter tørre, grunnlendte lind-hasseldominerte skoger som opptrer i tilknytning<br />
til kalkrygger. Kalklindeskogen slik den er beskrevet her har en begrenset utbredelse, med sine<br />
hovedforekomster omkring Oslofjorden, samt enkelte utposter ved Eikeren, Tyrifjorden og<br />
Mjøsa. Naturtypen er ikke registrert i Nord-Trøndelag, og ut ifra naturgitte forhold forventes<br />
heller ikke dette.<br />
Hule eiker Naturtypen hule eiker består av eiketrær som har en omkrets på minst 200 cm, og eiketrær som<br />
er synlig hule og har en omkrets på minst 95 cm. Eik er antagelig det treslaget i Norge som har<br />
flest arter knyttet til seg, kanskje så mye som 1 500. Mange av artene er spesialister på eik og<br />
har en fåtallig forekomst i hele Europa. I Norge er mange eikespesialister regnet som<br />
utrydningstruet, både av sopp, lav og insekter. Dette er fordi det stadig blir færre grove, gamle<br />
eiker, som kan bli hule og være levested for disse spesialiserte og sjeldne artene. Naturtypen er<br />
ikke registrert i Nord-Trøndelag, men det er ikke usannsynlig at den kan finnes i Nord-Trøndelag,<br />
dog i et begrenset antall.<br />
63
9.3 Inngrepsfri natur<br />
Om inngrepsfri natur og INON<br />
Inngrepsfri natur i Norge (INON) er en kartfesting av inngrepsfri natur, der inngrepsfrie områder er definert som områder beliggende<br />
kilometer eller mer fra tyngre tekniske inngrep.<br />
INON måler avstand fra tyngre, tekniske inngrep i naturen og beregner inngrepsfrie soner basert på avstand i luftlinje fra nærmeste<br />
inngrep. Sonene er delt inn i tre kategorier: 1-3 km, 3-5 km og mer enn 5 km. Sistnevnte er definert som villmarkspregede områder.<br />
Kartleggingen viser utviklingstrekk og status for naturområder uten tyngre inngrep i Norge fra 1988 og fram til i dag.<br />
Inngrepsfri sone 2: Områder 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep.<br />
Inngrepsfri sone 1: Områder 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep.<br />
Villmarkspregede områder: Områder mer enn 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep."<br />
INON er en indikator for arealutviklingen. Kartleggingen får tydelig fram for beslutningstakerne hvordan utbygginger fører til at vi får<br />
stadig mindre inngrepsfri natur i Norge, og den viser omfanget av tekniske inngrep og viktige utviklingstrekk over tid som påvirker<br />
naturgrunnlaget.<br />
INON har bidratt til en bevissthet om at verdiene som er knyttet til inngrepsfri natur kan gå tapt i takt med at disse områdene reduseres,<br />
og siden midten av 1990-tallet har det vært en politisk målsetting at inngrepsfri natur i størst mulig grad skal bevares for framtida.<br />
Målet om å bevare gjenværende inngrepsfri natur er uttrykt i flere stortingsmeldinger de senere årene. Blant annet i St.meld. nr. 17<br />
(1998-99) "Verdiskaping og miljø — muligheter i skogsektoren", nr. 39 (2000-2001) "Friluftsliv", nr. 42 (2000-2001) "Biologisk mangfold",<br />
nr. 21 (2004-2005) og nr. 26 (2006-2007) "Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand".<br />
I Stortingsproposisjon 1 S (2009-2010) fra Miljøverndepartementet, er INON et eget arbeidsmål som går ut på å "sikre at attværande<br />
naturområde med urørt preg blir tekne vare på".<br />
Det er bred enighet i ønsket om å ta vare på de mest uberørte naturområdene i Norge. Måleverktøyet, "Inngrepsfrie naturområder i<br />
Norge" (INON), er brukt i norske offentlige utredninger fra 1974 og er definert som områder innenfor en kilometer eller mer i luftlinje fra<br />
tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep:<br />
Tiltak og anlegg definert som tyngre tekniske inngrep:<br />
offentlige veier og jernbanelinjer med lengde over 50 meter, unntatt tunneler<br />
skogsbilveier med lengde over 50 meter<br />
traktor,- landbruks,- anleggs- og seterveier og andre private veger med lengde over 50 meter<br />
gamle ferdselsveier rustet opp for bruk av traktor tilsvarende traktorveg klasse 7/8 eller bedre standard<br />
godkjente barmarksløyper (Finnmark)<br />
kraftlinjer bygd for spenning på 33 kV eller mer<br />
massive tårn og vindturbiner<br />
større steintipper, steinbrudd og massetak<br />
større skitrekk, hoppbakker og alpinbakker<br />
kanaler, forbygninger, flomverk og rørgater i dagen<br />
magasiner (hele vannkonturen ved høyeste regulerte vannstand), regulerte elver og bekker<br />
Kilde: Direktoratet for naturforvaltning<br />
Gjelder regulerte elver og bekker der vannføringen enten er senket eller Økt<br />
Gjelder i hovedsak magasiner der periodiske reguleringer innebærer vannstandsøkninger og eller —senking på en<br />
meter eller mer<br />
Vannstrengen helt ned til sjø blir betegnet som inngrep<br />
For kraftverk i elv/ bekk uten magasinering, betegnes elvestrengen mellom vanninntak og utløp kraftstasjon som<br />
inngrep<br />
64
Inngrepsfrie områder totalt (villmarkspregede områder, sone I og sone II) utgjorde på landsbasis nær<br />
45 prosent av Norges landareal per januar 2008. For Nord-Trøndelag var andelen 48 prosent. På<br />
samme tidspunkt utgjorde villmarkspregede områder (> 5 km) 11,7 prosent av Norges landareal, og<br />
drøyt 12 prosent i Nord-Trøndelag.<br />
Finnmark Finnmarku<br />
Troms Romsa<br />
Nordland<br />
Nord-Trøndelag<br />
Sogn og Fjordane<br />
Norge<br />
Hordaland<br />
Sør-Trøndelag<br />
Møre og Romsdal<br />
Oppland<br />
Aust-Agder<br />
Telemark<br />
Hedmark<br />
Buskerud<br />
Rogaland<br />
Vest-Agder<br />
Oslo og Akershus<br />
østfold<br />
Vestfold<br />
Prosent<br />
0 20 40 60 80 100<br />
Figur 50: Andel inngrepsfri natur av totalt landareal. 2008. Fylker. Direktoratet for naturforvaltning<br />
Totalt berører inngrepsfrie områder 68 prosent av Norges landareal dersom man inkluderer<br />
buffersonen på 1 km omkring de inngrepsfrie områdene. Norsk institutt for Skog og Landskap har<br />
beregnet at bare 6 prosent av det produktive skogarealet i landet ligger innenfor inngrepsfrie<br />
områder. Buffersonen inkludert er 34 prosent av det produktive skogarealet berørt.<br />
Mer enn 1 000 kvadratkilometer inngrepsfri natur har gått tapt de siste årene. Av dette stod<br />
energisektoren for 40 prosent av bortfallet, blant annet gjennom utbygging av småkraftverk,<br />
vindkraft og bygging av flere større kraftledninger. Tidligere var det jord- og skogbruksaktivitet som<br />
ga det største tapet av inngrepsfrie naturområder.<br />
65
j<br />
Flat<br />
L Jik<br />
f&s.Vik<br />
rosta<br />
Ppjiuda i<br />
( .<br />
-<br />
)<br />
<<br />
f ,--C<br />
-<br />
Inderoy<br />
f<br />
Levany,7,1-<br />
Stjordål<br />
Villmarkspregede områder (>5 km fra inngrep)<br />
Inngrepsfri sone 2 (mellom 5 og 3 km fra inngrep)<br />
Inngrepsfri sone 3 (mellom 1 og 3 km fra inngrep)<br />
,Steinkjej ,<br />
/.<br />
;7<br />
,<br />
--2,"..<br />
1.-<br />
0<br />
.7- \ , '<br />
._ ,(:----s:).), /I . \-<br />
i<br />
-,--<br />
.19 .<br />
,.., .-- i<br />
- ,<br />
ji<br />
-,---'<br />
1 ,...,<br />
(<br />
: / '<br />
`‘)<br />
--, (<br />
'-'''-)] e‘h4n<br />
ft, r , .--.11 r ' , _, / ,<br />
!..<br />
-) i ifC,') .1....2 r<br />
.,r - -' '-'-% '--------") ,...,/,<br />
':' ";"- _.,,<br />
'. --„'.r.,. -<br />
\ _.,c-I -<br />
'. '<br />
(---,'<br />
-_, '. 15'<br />
7,..--7 r<br />
. , .. ---...'-, :" \ , ,--- s_____ -_,-- - -1;. ‹..., ,...----„, , ',...,<br />
- / . Naffis . os<br />
.. . .____-_----<br />
Overhaka ,----<br />
-.„,t__, T-s--.i-<br />
(\_`: \-\r7,<br />
,<br />
Figur51: Inngrepsfrie områder i Nord-Trøndelag per januar 2008. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning. Kartgrunnlag:<br />
Statens kartverk<br />
66
Steinkjer (1,3 %)<br />
Namsos (0,1 %)<br />
Meråker (10,8 %)<br />
Stjørdal (1,9 %)<br />
Frosta (0 %)<br />
Leksvik (0 %)<br />
Levanger (1,2 %)<br />
Verdal (18,5 %)<br />
Mosvik (0 %)<br />
Verran (0 %)<br />
Namdalseid (4,7 %)<br />
Inderøy (0 %)<br />
Snåsa (30,6 %)<br />
Lierne (28,8 %)<br />
Røyrvik (23,4 %)<br />
Namsskogan (8 %)<br />
Grong (5 %)<br />
Høylandet (10,2 %)<br />
Overhalla (4,4 %)<br />
Fosnes (6,4 %)<br />
Flatanger (0,8 %)<br />
<strong>Vikna</strong> (4,2 %)<br />
Nærøy (0,9 %)<br />
Leka (3,3 %)<br />
Steinkjer (28%)<br />
Namsos (29%)<br />
Meråker (62%)<br />
Stjørdal (24%)<br />
Frosta (0%)<br />
Leksvik (13%)<br />
Levanger (17%)<br />
Verdal (58%)<br />
Mosvik (4%)<br />
Verran (37%)<br />
Namdalseid (39%)<br />
Inderøy (0%)<br />
Snåsa (68%)<br />
Lierne (62%)<br />
Røyrvik (65%)<br />
Namsskogan (55%)<br />
Grong (44%)<br />
Høylandet (56%)<br />
Overhalla (39%)<br />
Fosnes (52%)<br />
Flatanger (35%)<br />
<strong>Vikna</strong> (24%)<br />
Nærøy (40%)<br />
Leka (18%)<br />
0<br />
Km2<br />
200 400 600 800 1000<br />
Figur 52: Areal villmarkspreget natur i Nord-Trøndelag. 2008. Km2 og prosent av totalt areal i parentes. Kilde:<br />
Direktoratet for naturforvaltning<br />
0 500<br />
Km2<br />
1000 1500 2000<br />
Inngrepsfri sone I1(1-3km) Inngrepsfri sonel (3-5km) Villmarkspregete områder (>5 km)<br />
Figur 53: Areal inngrepsfri natur (alle soner) i Nord-Trøndelag. 2008. Km2 og prosent av totalt areal i parentes. Kilde:<br />
Direktoratet for naturforvaltning<br />
67
10 Arealplanlegging i sjø<br />
10.1 Regionalpolitiske retningslinjer<br />
Gjeldende regionalpolitiske retningslinjer når det gjelder arealplanlegging i sjø er gitt i<br />
F Ikes lanmeldin nr. 2 2001 , og er oppsummert i boksen under:<br />
STRATEGIER OG REGIONALPOLITISKE RETNINGSLINJER:<br />
Kommuner med oppdaterte arealplaner i sjø skal prioriteres ved nye konsesjonsrunder for matfiskoppdrett.<br />
Kommuneplanenes arealbruk legges til grunn ved konsesjonsbehandling.<br />
Ved nye tillatelser skal det vektlegges lokale ønsker og utvikling av lokalt næringsliv. Dette sikrer vekst i sårbare<br />
kystområder. For øvrig forutsettes det fortsatt vekst innenfor laksenæringa. Samlokalisering av ulike oppdrettsarter bør<br />
vurderes for å optimalisere arealbruken. (jfr. HASUT)<br />
I Trondheimsfjorden og Namsenfjorden bør skjelloppdrett og marine fiskeoppdrett prioriteres. Dette ut fra avveininger i<br />
<strong>kommune</strong>planens arealdel. Andre fjordområder som er lite egna til merd-oppdrett av forurensningsmessige årsaker (for<br />
eksempel Bølefjorden,Inner-Folla, Sør-Salten og nord-Salten) bør vurderes i skjelloppdrettssammenheng.<br />
For Namsenfjorden og Trondheimsfjorden bør det utvikles en felles arealpolitikk for <strong>kommune</strong>ne.<br />
Ved planlegging i sjø er det viktig å ivareta også tradisjonelle interesseområder som; gyte-/fiskeområder, kvalitative<br />
naturområder herunder de relaterte naturområder på land rekreasjons-/fritidsfiskeområder, biologisk mangfold , gode<br />
ilandstigingsmuligheter og naturlige ferdselsleier for småbåttrafikken.<br />
Ved rullering av <strong>kommune</strong>nes sjøarealdel bør spesiell gjennomgang/vurdering knyttes til egnelige arealer for nye<br />
oppdrettsarter/skjell mv.<br />
Arealmessige forhold, spesielt knytta til nye arter/skjell, egnethet/bonitet og smittehygieniske problematikker, bør styrkes i<br />
FoU-sammenheng. (jfr. HASUT)<br />
Behovet for ivaretakelse av registrerte kaste- og låssettingsplasser bør gjennomgås/vurderes.<br />
I områder som er verna etter naturvernloven, vil verneformålet være styrende for om akvakultur bør tillates eller ikke.<br />
Siden retningslinjene ble vedtatt i 2001 har situasjonen endret seg på flere områder. Gjennom<br />
forvaltningsreformen som trådde i kraft 1.1.2010 har fylkes<strong>kommune</strong>n fått myndighet til å behandle<br />
søknader om nye akvakulturlokaliteter i fylket. Fylkes<strong>kommune</strong>n har også fått innsigelsesmyndighet<br />
på vegne av akvakulturinteressene ved revisjon av <strong>kommune</strong>planens arealdel i sjø. Dette medfører<br />
både større ansvar og mulighet til å legge føringer for disponeringen av sjøareal i fylket. Videre er<br />
oppdrettsnæringa i stadig utvikling, og siden 2001 har blant annet har ny teknologisk og biologisk<br />
kunnskap avdekket store utfordringer knyttet til oppdrett av skjell og marine arter.<br />
Oppdrettsnæringa er i stadig utvikling. I perioden etter 2001 har ny kunnskap avdekket store<br />
utfordringer knyttet til oppdrett av skjell og marine arter.<br />
10.2 Arealinteresser i sjø<br />
Nedenfor er det gitt en kortfattet beskrivelse av sentrale arealinteresser i sjøområdene.<br />
10.2.1 Sjøtransport<br />
Et godt og effektivt transportnett langs kysten har stor betydning for næringslivets konkurranseevne,<br />
verdiskaping og sysselsetting. Skipstrafikken langs kysten deles i ulike trafikkstrømmer, avhengig av<br />
seilingsmønster. Den såkalte "farleden" der trafikken veksler mellom å gå i skjermet og uskjermet<br />
farvann, deles i hoved, bi- og lokalled. I Nord-Trøndelag går hovedleden utenfor namdalskysten,<br />
68
videre gjennom nærøysundet og på innsiden av Leka. Videre går det en hovedled inn<br />
Trondheimsfjorden og til Steinkjer.<br />
.g<br />
Figur 54: Farled, hovedled (rød) og biled (blå) namdalskysten. Kilde: Kystverket<br />
,fiam<br />
,<br />
.v<br />
rr,<br />
441<br />
RE<br />
1/111V1.5<br />
,ust<br />
KOLvZ<br />
Farledsforskriften fastsetter hvilke farleder som er hoved- og bileder og har som formål å angi<br />
grenser for hvor staten har ansvar innenfor <strong>kommune</strong>ns sjøområde. Farledsnormalen, som er et<br />
standardisert system for de ulike farledskategorier, har som hovedhensikt å sikre god<br />
fremkommelighet og trygg ferdsel samt ivareta miljøet. Ved utformingen av og bruk av standarder<br />
for farleder skal det tas hensyn til annen bruk av farvannet. Videre er farledsnormalen et viktig<br />
verktøy for forvaltningen av kystsonen og for å forklare kystverkets prioriteringer ovenfor<br />
planleggere og brukere av kystsonen.<br />
10.2.2 Fiskeri<br />
De tradisjonelle fiskeriinteressene er sterkt representert langs kysten. Det har imidlertid foregått en<br />
strukturendring i fiskerinæringen i Norge og i Nord-Trøndelag. Antall fiskere og fiskefartøy går ned.<br />
Bare siden 2000 har antallet fiskere på landsbasis gått ned nær 39 prosent og 31 prosent i Nord-<br />
Trøndelag. Reduksjonen er sterkest blant personer som har fiske som biyrke.<br />
5000<br />
4500<br />
4000<br />
3500<br />
3000<br />
2500<br />
2000<br />
1500<br />
1000<br />
500<br />
0<br />
** ******* ...„<br />
..... ........<br />
L.r) o c0 e.J lo 0 CO CJ k.0 0 CO rsi k.D<br />
L.r) Ir) N. N N CO 00 O Cn 0 Q 0 x--1<br />
O 0, 0 C Ch 0 0 0 O 0 0 O 01 0 0 0<br />
T-I 1-1 x-1 c-I 1-1 x-f r4 rs.1 rsi<br />
Figur 56: Antall fiskere, hovedyrke og attåtyrke i Nord-Trøndelag. 1945 til 2010<br />
-<br />
Attåtyrke<br />
memo Hovedyrke<br />
Fiskefartøy<br />
Antall fartøy går også ned i på landsbasis og i Nord-Trøndelag. Nedgang ser man i de fleste<br />
størrelsesgrupper, men er mest markant blant de minste fartøyene, altså fartøy under enn 10 meter.<br />
Årsakene til nedgangen er flere:<br />
1) gjennom de siste 30 årene er det stadig innført mer begrensning i adgangen til å delta i<br />
yrkesmessig fiske gjennom konsesjoner og deltageradganger<br />
2) ulike strukturtiltak i både hav- og kystflåten<br />
3) sletting av passive fartøy i registrene og<br />
4) gebyr for å stå i registrene.<br />
De viktigste underliggende årsakene for tiltakene som har medført reduksjon i antall fiskefartøyer er<br />
større fokus på økonomi og sikkerhet.<br />
70
Tabell 15: Utvikling i antall fiskefartøy i Nord-Trøndelag etter størrelsesgrupper. 1995 til 2010<br />
Kystsonen er svært viktig som gyte- og oppvekstområde for enkelte fiskebestander og som<br />
fiskeområde for fiskeflåten i Nord-Trøndelag. Selv om det er betydelig færre fiskefartøy og fiskere i<br />
dag enn tidligere, høstes betydelige kvantum utenfor kysten av fylket. De viktigste fiskeriene i<br />
kystnære områder i fylket er basert på torsk og krabbe. Fangstene for disse artene har vært relativt<br />
stabil siste 10 år med årlig gjennomsnittelig fangst på nær 3 500 tonn torsk og 325 tonn krabbe.<br />
Sildefiskeriene er også viktige for verdiskapingen.<br />
10.2.3 Akvakultur<br />
Akvakulturnæringen har vokst kraftig siden 1970-årene og er i dag svært viktig for kystområdene i<br />
Nord-Trøndelag. Med høy verdiskaping per årsverk og betydelige ringvirkningseffekter, spiller<br />
næringen en viktig rolle i det nordtrønderske næringslivet.<br />
71
Tabell 16: Verdi og kva ntum solgt laks og ørret etter fylke. 2009<br />
I 2009 var det 10 aktører innen produksjon av matfisk i Nord-Trøndelag. Både her i fylket og i landet<br />
for øvrig har det siden tidlig på 1990-tallet blitt noe færre aktører. Dette skyldes oppheving av<br />
akvakulturlovens prinsipp om at oppdretterne skulle ha majoritetsinteresser i kun ett anlegg og har<br />
bl.a. medført strukturendringer i form av oppkjøp, fusjoner og ytterligere industrialisering av<br />
næringen.<br />
180<br />
160<br />
140<br />
120<br />
daaffliø Aktører<br />
100 ...,.........<br />
80<br />
60<br />
40<br />
2:<br />
* Per 23.05.2002<br />
**Tall for antall lokaliteter mangler<br />
Lokaliteter Salg (Tonn)<br />
11101111«111111aule_m_<br />
1999 2000 2001 2002* 2003 2004 2005** 2006 2007 2008 2009<br />
Figur 57: Antall aktører, lokaliteter og salg (tonn) av laks og regnbueørret i Nord-Trøndelag<br />
80 000<br />
70 000<br />
60 000<br />
50 000<br />
40 000<br />
30 000<br />
20 000<br />
10 000<br />
Antall lokaliteter er mer enn halvert siden 1999. Dette har sammenheng med at større lokaliteter er<br />
mer effektivt sett i forhold til produksjon og logistikk. Videre er anleggene i dag lokalisert lenger ut på<br />
mer eksponerte lokaliteter med gode miljøforutsetninger for produksjon av større kvantum.<br />
Blåskjellanleggene er imidlertid lokalisert mer skjermet enn anleggene for matfiskanleggene. Dette<br />
har sammenheng med anleggsutforming, utstyr og driftsmessige forhold.<br />
0<br />
0<br />
ao<br />
72
LAKSEFI1:<br />
.1,,:,d_LC,F17<br />
NOPE 4P TER<br />
SETT91S SEF!SK<br />
(~1411.1i4Ja<br />
1441URVERNO4,1PADEP<br />
L=444<br />
rja 1E..21N,<br />
6;..pray<br />
?.<br />
' r‘bitio.<br />
v ;c.;<br />
Le..ne,. OL*"....".. ..,. .<br />
. ,<br />
11Ek,.1,35.<br />
Aimcafer.<br />
: ".11-1113<br />
.2:rs‘ca,<br />
He',Iardit<br />
W.e2ts:u.'s<br />
Figur 58: Akvakulturlokaliteter etter type, soneinndeling og verneområder i Nord-Trøndelag. Kilde: Fiskeridirektoratet og<br />
DN. Kartgrunnlag: Statens kartverk<br />
10.2.4 Friluftsliv og turisme<br />
Kystsonen gir mange muligheter for et aktivt friluftsliv og representerer store verdier som<br />
rekreasjons- og fritidsområde for både lokalbefolkning, tilreisende og turister. Økt kjøpekraft og mer<br />
fritid har medført økende etterspørsel etter hytter og fritidsboliger ved sjøen og derigjennom en<br />
økende interesse for rekreasjonsmuligheter i kystsonen. Interessen for kystsonen i forhold til<br />
friluftsliv og turisme omfatter bygg og anlegg for båt og fiske i tilknytning til fritidsboliger i<br />
strandsonen og samt bruk av sjøarealene til vannsport, fritidsfiske og båtliv.<br />
10.2.5 Vindkraft<br />
Rapporten Havvind, forslag til utredningsområder foreslår områder som kan være egnet for<br />
etablering av havbasert vindkraft, og som bør vurderes nærmere i en strategisk<br />
konsekvensutredning, slik det er lagt opp til gjennom Ot.prp. nr. 107 (2008-2009). De 15 foreslåtte<br />
områdene som foreslås utredet fordeler seg fra helt sør i den norske delen av Nordsjøen til<br />
stry.'"-a<br />
73<br />
53,-€
Barentshavet i nord. Elleve av områdene egner seg for bunnfaste installasjoner og fire områder egner<br />
seg for flytende installasjoner. Et av de foreslåtte områdene er lokalisert om lag 12 km øst for <strong>Vikna</strong>.<br />
Arbeidet med rapporten har vært utført av en direktoratsgruppe ledet av Norges vassdrags- og<br />
energidirektorat. Gruppen har utover NVE bestått av Direktoratet for naturforvaltning,<br />
Fiskeridirektoratet, Kystverket og Oljedirektoratet.<br />
55"\<br />
5433 /<br />
10028154'`E<br />
65° oc,'01"N<br />
Nordøyan - tre <strong>Vikna</strong><br />
10° 23' 58"E<br />
64° 47' 49"N /<br />
0 0 20<br />
10° 36' 29"E<br />
6405,9` 31"N<br />
10° 31' 36"E<br />
64° 47' 29"N<br />
Kri ' 300<br />
"J'E '2'E<br />
Figur 59: Foreslått område for vindkraft til sjøs i Nord-Trøndelag<br />
111' ,(<br />
Tegnforklaring<br />
1Fterze ,»rzkraftverk<br />
6Lrrfaste<br />
4.starz fra<br />
— Gr.rr-,:rje<br />
Direktoratgruppen har foreslått et program for strategisk konsekvensutredning som omfatter<br />
følgende tema:<br />
Kraftproduksjon, kraftsystem og marked<br />
Forholdet til lovverk, planer og verneområder<br />
Naturmiljø, herunder sjøfugl, fisk, sjøpattedyr og bunnsamfunn<br />
Nærings- og samfunnsinteresser, herunder fiskeri og havbruk, petroleumsinteresser,<br />
skipsfart, kulturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv, Forsvaret, næringsliv og sysselsetting og<br />
annen arealbruk<br />
Risiko<br />
Samlede virkninger<br />
Virkninger for andre land<br />
Konsekvensutredningene bør i den grad det er hensiktsmessig samkjøres med utredningsarbeid for<br />
forvaltningsplanene for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Utredningene skal gjøres slik at det<br />
er mulig å sammenligne og rangere områder. Det skal beskrives mulige tiltak som kan redusere<br />
ulemper for berørte interesser, herunder ytterligere avgrensning av arealene.<br />
74
11 Temakart<br />
Forvaltningssamarbeidet Norge Digitalt ble iverksatt fra 1. januar 2005. Arbeidet med å følge opp<br />
St.meld. nr. 30 (2002-2003) "Norge digitalt - et felles fundament for verdiskaping" involverer nå en<br />
rekke parter. Stortingsmeldingen fastslår at alle offentlige virksomheter som har et geodataansvar<br />
eller er store brukere, skal medvirke til etablering, drift og vedlikehold av Norge digitalt. Samarbeidet<br />
er basert på avtaler som gir tilgang til felles informasjon, og partene er med på å sikre en nasjonal<br />
løsning for produksjon, vedlikehold og leveranse av geodata. Regjeringen har ansvaret for den<br />
overordnete styringen av Norge digitalt. Miljøverndepartementet er ansvarlig fagdepartement og<br />
følger opp samordningen av de nasjonale partene gjennom etatenes departementer.<br />
Miljøverndepartementet følger opp Statens kartverks praktiske samordningsfunksjoner for Norge<br />
digitalt gjennom tildelingsbrev og styringsdialog. Statens kartverk er det nasjonale fagorganet for kart<br />
og geodata og er hovedansvarlig for forvaltningssamarbeidet Norge digitalt.<br />
Fylkesplanmelding nr. 2 (2001) slår fast at temadata er et viktig redskap i prosessen med å komme<br />
fram til felles utviklingsstrategier. I en felles drøfting av utviklings- og konfliktnivå i en tidlig fase er<br />
det spesielt viktig at både verne- og utbyggingsinteresser utvikler relevante temakart og synliggjør<br />
sine interesser og kvaliteter.<br />
Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at temakart med sektorinteresser ikke må brukes<br />
ukritisk som innsigelsesgrunnnlag. Hver interesse synliggjort på et temakart utgjør et verdifullt<br />
kunnskapsgrunnlag. Her bør det også vurderes å utvikle nye temakart som for eks. kart som viser<br />
fareområder eller klimaforhold. Den endelige arealdisponeringen derimot må skje gjennom faglige og<br />
politiske avveiinger i en "gi og ta prosess" i forbindelse med planbehandlingen.<br />
Strategier og regionalpolitiske retningslinjer (Fylkespianmelding nr. 2 (2001)<br />
Videre tilrettelegging for og investering i helhetlige arealinformasjonssystem med gode temakart for<br />
Nord-Trøndelag er et prioritert arbeidsområde for alle offentlige aktører.<br />
Geodata for Nord-Trøndelag er samlet i kartinnsynsløsningen "Geo rafi i Nord-Trøndela " GINT , og<br />
er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>. GINT<br />
ble lansert 1. desember 2010. Her finner du kart og geografisk informasjon for Nord-Trøndelag.<br />
GINT er portalen som skal samle kart som er aktuelle for Nord-Trøndelag. Mange av kartene du<br />
finner her er hentet fra kartsamarbeidet Norge digitalt. Men du finner også lokale temakart, som kun<br />
er aktuelle for Nord-Trøndelag. Du vil også kunne finne noen datasett som ikke har vært tilgjengelige<br />
tidligere.<br />
Tabell 17: Oversikt over datasettene som presenteres i GINT gruppert etter tema<br />
TEMA DATASETT<br />
Bilder Skråbilder<br />
Dyr og planter Data fra Artskart<br />
Elvemusling artskart<br />
Rovdyrsikre gjerder<br />
Trekkveier<br />
Viltområder<br />
75
Viltpunkt<br />
Elvemusling<br />
Lakseførende vassdrag<br />
Vernet enkeltobjekt<br />
Forurensning Flystøysoner<br />
Grunnforurensning - Lokalitet<br />
Friluftsliv Friluftsområder<br />
Utslipp fra konsesjonsbelagte virksomheter<br />
Fugletårn<br />
Hundeløype - Henningvola<br />
NTT hytter<br />
Pilgrimsleden<br />
Skianlegg<br />
Statlig sikra friluftsområder<br />
Geologi Grunnvannsressurs<br />
Løsmasser<br />
Havbruk Akvakulturlokalitet flate<br />
Akvakulturlokaliteter<br />
Kulturminner Arkeologiske kulturminner - flater<br />
Arkeologiske kulturminner - linjer<br />
Arkeologiske kulturminner - punkt<br />
Freda bygninger<br />
SEFRAK - eldre bygninger<br />
Vedtaksfreda kulturminne<br />
Landbruk Beitelaggrenser<br />
Beitelagnavn<br />
Bonitet (ARS)<br />
Grunnforhold (ARS)<br />
Hovedgrupper (ARS)<br />
Jordbruksareal (ARS)<br />
Treslag (ARS)<br />
Natur og miljø Arealtype (ARS)<br />
INON 2008<br />
Nasjonale laksefjorder<br />
Nye verneområder 17/12-2010<br />
Områder i verneprosess<br />
Under kartlegging<br />
Verneplan for vassdrag<br />
Fredningssone laks/sjøørret<br />
Grense elv/sjø<br />
Naturtyper marint<br />
Verneområder<br />
Naturtyper<br />
Plan Planomriss<br />
Samferdsel Hovedled og biled<br />
76
Samfunn<br />
Samfunnssikkerhet<br />
100km rute<br />
10km rutelinje<br />
1km rutelinje<br />
Adresser<br />
Bygningspunkter<br />
Eiendoms ID (Gnr/Bnr/Fnr)<br />
Eiendomsgrense<br />
Finn myndighet<br />
Fjordkatalogen<br />
UTM sonebelte<br />
Vannskille Norge Sverige<br />
Skoler<br />
Flomsonekart<br />
Sikringstiltak i vassdrag<br />
Kvikkleire faregrad<br />
Skredhendelser<br />
Steinsprang aktsomhetskart<br />
77
Utfordringer i forhold til bosettingsmønsteret i Nord-<br />
Trøndelag<br />
Det har under arbeidet med den fylkesvise regionale planstrategien vært et uttrykt ønske om<br />
et utdypende notat om bosettingsmønsteret i fylket. Nord-Trøndelag trenger et sterkt<br />
Trondheim, men det er viktig at Nord-Trøndelag får en del av veksten fra Trondheim. Det er<br />
viktig å gi småbyene på Innherred utviklingsimpulser. Det kan stilles spørsmål om det er<br />
viktig med vekst i alle deler av fylket, om vekst i seg selv er et mål, eller om det i noen<br />
områder er viktigere å satse på kvalitet.<br />
Det var enighet om at det er viktig å synliggjøre Namdalen, og fokusere mer på regionens<br />
kvaliteter fremfor vekststrategi i denne regionen. Samtidig må satsinger av stor regional<br />
betydning synliggjøres, for eksempel Steinkjer-Trondheim på én time.<br />
Første del av notatet tar utgangpunkt i hovedtrekk i Trøndelags romlige utvikling, for deretter<br />
å drøfte videreføring av utbyggingsmønsteret. Det er tatt utgangspunkt i en del punkter fra<br />
utredningsrapportene i Nasjonal transportplan, som samferdselsetatene overleverte til<br />
samferdselsdepartementet 1. feb i år.<br />
Trøndelags romlige utvikling<br />
Her tas det utgangpunkt i rapporten Trøndelags romlige utvikling, Historier og scenarier 1030<br />
– 2030, av Tor Selstad ( 2002). Selstad bygger på en forestilling om at grunnlaget for<br />
hvordan vi kan forstå framtida er hvilke forestillinger vi har om den. Selstad redegjør for<br />
følgende hovedtrender som grunnlag for sine scenarier:<br />
� Vi har hatt en utvikling fra vareøkonomi til serviceøkonomi.<br />
� Det er bevegelse fra materielle til immaterielle infrastrukturer.<br />
� Fra spredt bosetting til konsentrasjon – også på landsbygda.<br />
� Utviklingen går mot større administrative regioner – sterkere regionsentra.<br />
Med utgangpunkt i dette trekker Selstad opp følgende framtidsbilder:<br />
A: Aksen tar alt<br />
B: Balanse mellom regionene<br />
På mange måter kan en si trenden som var observert innen 2002 gikk i retning av<br />
overdreven sentralisering. Dette har slått til i perioden etter 2002. Staten og regionene har<br />
ikke virkemidler som er tilstrekkelig for å motvirke trenden.<br />
Det er ulike oppfatninger i hvilken grad trendframskriving klarer å fange opp underliggende<br />
trender som følge av at individ og lokalsamfunn nyorienterer seg, bla annet avhengig av hva<br />
de har som preferanser. Tor Selstad stiller avslutningsvis spørsmål om hvordan et framtidig<br />
Trøndelag ser ut, som tar miljø på alvor?<br />
Etter 2002 har fokuset på bærekraftig utvikling (den økologiske del av begrepet) økt både i<br />
samfunnsdebatten og planleggingen. Matvaresikkerhet, biologisk mangfold og klima og<br />
utfordringen med å finansiere velferdsstaten har bidratt til dette. Mange tror at sentralisering<br />
til byene er gunstig for å oppnå mer bærekraftig utvikling. Andre tror at det å opprettholde en
viss andel befolkning og virksomhet utenfor de store byene er en minst like viktig forutsetning<br />
for bærekraftig utvikling.<br />
Det er stor sjanse for at bruken av offentlige midler, spesielt investering i infrastruktur, har<br />
forsterket trenden til sentralisering. I områder med stor tilflytting oppstår som regel tydelige<br />
barrierer i infrastrukturen (knapphet på kapasitet og behov for standardøkning). Investeringer<br />
i infrastruktur brukes som argument for å styrke norske regioner som har stort potensial for å<br />
hevde seg i internasjonal konkurranse. Dette utløser gjerne store infrastrukturtiltak i byene.<br />
Tiltakene knyttes gjerne til satsingsprogrammer for mer miljøvennlig transport (miljøpakker).<br />
De systemene som dominerer i byene er ikke overførbare til distriktene.<br />
Det er betydelig investering av infrastruktur i distriktene også. Det kan se ut som mange<br />
distrikter har for tynne strukturer til at en oppnår sjølforsterkende vekst i et felles bo- og<br />
arbeidsmarked. Mens byene har voksesmerter, preges mange distrikter av uttynning.<br />
Planutfordringen er å finne fram til de forvaltnings- og utviklingstiltak som best mulig<br />
forsterker kvaliteter i distriktene.<br />
Videreføring av dagens utbyggingsmønster - målet 60 % tett og 40 % spredt<br />
I Norge bor 79 % i tettbebygde strøk og 21 % bor spredt, jf SSB. I Nord-Trøndelag legges det<br />
opp til at vi skal ha et mål om å videreføre dagens bosettingsmønster i fylket, 60% i<br />
tettbebygde områder og 40% i spredtbygde.<br />
Det er behov for å klarlegge hva vi oppfatter med 40 % spredt. Vi har spredt bebyggelse inn<br />
til tettsted, vi har mindre bygdesentra, og vi har spredt bebyggelse utenfor noen form for tette<br />
strukturer. En del av den helt spredte strukturen er tomter som er fraskilt rundt<br />
gårdsbebyggelsen, og en del som er etablert i moderne tid, uavhengig av eksisterende<br />
strukturer. For å bruke Steinkjer som eksempel, så er Steinkjer sentrum, Veldemelen og<br />
Sparbu inkludert i SSB s statistikk for tett, alle andre strukturer er spredt (Sprova, Hærvik,<br />
Elnan, Kvam, Sunnan, Binde, Lysheim, Skarpnes, Røysing, Vålen, Følling osv).<br />
I en del <strong>kommune</strong>r er <strong>kommune</strong>senteret ikke regnet som tett bebyggelse i SSB’s statistikk.<br />
Med utgangspunkt i dette kan en nyansere problemstillingen, og drøfte hvilke behov og krav<br />
til bebyggelsene det er som skal gjelde i følgende kategorier:<br />
� I byene<br />
� I det nære omlandet til byene (randsonen)<br />
� Øvrige <strong>kommune</strong>senter og tettsteder utenom sentrum i by<strong>kommune</strong>ne.<br />
� Små grendesenter<br />
� Øvrig spredt bebyggelse<br />
Det er altså behov for å forestille seg noen framtidsbilder eller modeller for de spredtbygde<br />
områdene, der andelen er målsatt til 40 %.<br />
På aksen Trondheim – Steinkjer ligger det til rette for vekst i byene. Skal dette gi et godt<br />
resultat, må det være fokus på preferanser for det gode liv, og utvikling i balanse med<br />
kulturlandskapet som preger aksen. Fortetting må skje med kvalitet. Med kombinert vekst og<br />
fortetting, har småbyene arealer nok til å ta betydelige deler av den veksttrenden i<br />
Trondheimsregionen, uten at dette medfører konflikt med jordvernet. Hvis derimot veksten<br />
2
innpasses med hovedsaklig tradisjonell eneboligbygging, som det som har preget disse<br />
byene på 60-, 70, og 80. tallet, vil det komme i sterk konflikt med jordvernet. Det er større<br />
muligheter for eneboligbygging utenfor byene. Imidlertid er markedet størst for ”det gode liv” i<br />
pendlingsavstand. Fortetting av byene ser ut til å være rett grep både i forhold til jordvern,<br />
biologisk mangfold, klima, og etter hvert må en forvente at energieffektivitet aktualiseres som<br />
behov. I tillegg vil dette spare infrastruktur, effektivisere kommunal tjenestestruktur, som<br />
skoleskyss og transport av hjemmehjelpere.<br />
Det er behov for klare grenser for hvor stor utbredelse det enkelte lokalsamfunn kan ha,<br />
både byene, tettstedene utenfor byene og <strong>kommune</strong>sentrene i <strong>kommune</strong>r uten by. Det skal<br />
være differensiert krav til tetthet, men det må trolig defineres noen krav til tetthet også i<br />
mindre lokalsamfunn. Også i mindre lokalsamfunn er det et mål at lokale funksjoner skal<br />
være tilgjengelig til fots eller sykkel, og det er viktig å støtte opp om lokale fellesfunksjoner.<br />
Dette bør naturligvis ikke være til hinder for å tilrettelegge bolig inntil spredt næringsaktivitet,<br />
reiselivstiltak etc.<br />
Stedsutvikling blir viktig for å gjennomføre de nye grepene. Det bør være <strong>kommune</strong>planens<br />
arealdel i den enkelte <strong>kommune</strong> som avklarer og visualiserer de viktige grepene.<br />
Klimavennlig boligbygging, utnyttingsgrad, jordvern og bevaring av biologisk mangfold<br />
henger sammen, og kan alle avveies i arealplaner. Utnyttingsgrader er et virkemiddel i<br />
<strong>kommune</strong>planens arealdel som blir styrende, der overordnet jordvern og andre indikatorer for<br />
bærekraftig utvikling blir avveid i denne planprosessen.<br />
Spredt bosetting i Nord-Trøndelag vil omfatte ulike kategorier fra mindre boligfelt ved<br />
bygdesenter og grendesenter til landbruksbebyggelse og annen spredt bebyggelse uten<br />
tilknytning til fellesfunksjoner. Denne boformen har kvaliteter og attraktivitet knyttet til<br />
oppvekstmiljø, bolig og natur. Tilhørighet, opplevelse av trygghet og lokalt nettverk for<br />
omsorg er andre kvaliteter som oppleves. Skole og barnehage som mindre enheter i et<br />
grendemiljø oppleves av mange som en ekstra kvalitet som gir lokal tilhørighet. Spredt<br />
boligbygging kan og betraktes som en alternativ boform med kvaliteter som god tilgang til<br />
friluftsliv, jakt, fiske, stillhet og ro.<br />
Spredt bosetting er nødvendig for næringsutøvelse i distriktene, i særlig grad for jordbruk,<br />
skogbruk og reindrift, for dermed å utnytte jord-, skog og utmarksressurser i hele fylket.<br />
Landbruket skaper sekundær næringsvirksomhet /arbeidsplasser med behov for boliger<br />
lokalisert i nærmiljøet. Landbruket preges i dag av rasjonalisering med færre enheter og<br />
færre antall sysselsatte. Spredt bosetting utenom gårdsbebyggelsen vil bidra til å styrke<br />
grendemiljøet og sikre mulighet for å opprettholde fellesfunksjoner i større grad enn hva<br />
landbruket alene gir grunnlag for.<br />
Eksisterende gårdsbebyggelse er en ressurs som kan ha potensial for transformasjon av<br />
ledige bygninger til boligformål. Videreutvikling av tunet ved å tillate flere boenheter kan<br />
styrke bosetting og tilhørighet til landbruket og vurderes i enkelte <strong>kommune</strong>r.<br />
Større tomter enn det som tillates i tettbygd strøk oppleves som en kvalitet som gir mulighet<br />
for å dyrke ulike interesser som er arealkrevende. Større tomter enn standard 1da kan<br />
dermed være en kvalitet ved spredt utbygging. Kanskje kan en legge til rette for at en stor<br />
tomt etter hvert kan deles opp i flere enheter med mulighet for tun med flere enheter.<br />
3
Alternativt kan store tomter benyttes til småskala næringsutøvelse. I områder med samisk<br />
bosetting kan en og legge til rette for tomter som gir bedre mulighet for samisk<br />
næringsutøvelse/reindrift. Tomtene bør gi rom for utstyr og næringsretta aktivitet.<br />
Lokaliseringen i forhold til aktuelle kjøreleier og mulighet for tilkomst med skuter må tillegges<br />
vekt.<br />
Videreutvikling av dagens grendesenter vil bidra til å opprettholde og utvikle fellesfunksjoner<br />
som skole, barnehage, omsorgsboliger og butikk. Styrking av grendesentra bør omfatte<br />
både tilrettelegging av nye boligtomter, bygging av gang/sykkelveg og annen stedsutvikling.<br />
Et tydelig grendesenter vil være en kvalitet som gjør hele grenda mer attraktiv, gir mulighet<br />
for lokale <strong>møte</strong>plasser og sosial kontakt. Transportøkonomisk vil det være gunstig å yte<br />
basale tjenester i grendesenteret, framfor å måtte reise inn til by/<strong>kommune</strong>senter for slike<br />
tjenester.<br />
Kommuneplanens arealdel er det primære redskap for styring av spredt utbygging og<br />
utvikling av grendesenter. Overordna grep for spredt utbygging må klarlegges i regional plan<br />
for arealbruk. Retningslinjer for lokalisering, utnyttingsgrad, avgrensing og kvalitetsutvikling<br />
for grendesenter kan være aktuelle virkemidler. I slike områder vil flere elementer knyttet til<br />
bærekraftbegrepet være sentralt, slik som sosial/kulturell og økonomisk bærekraft i tillegg til<br />
den økologiske.<br />
Nasjonal transportplan (NTP) - ”Utredningsrapport”<br />
Her er noen momenter i hovedrapport fra utredningsfasen, Jf rapport til SD datert 1.02.2011,<br />
sammendrag:<br />
� Vi får en sterk transportvekst hvis en ikke setter inn store, sterke og tydelige tiltak.<br />
� Det forventes 440 000 nye innbyggere i Oslo-regionen – fra 4 mill til 5.5 mill daglige<br />
reiser.<br />
� Veksten i byene må tas med kollektivtrafikk – og gang sykkel<br />
� Fortsette å utvikle infrastruktur.<br />
� Godstransport – få mer på sjø og bane.<br />
� Kan bli krevende å nå klimamålene<br />
� Universell utforming<br />
Stat, fylkes<strong>kommune</strong>r og <strong>kommune</strong>r må arbeide nært sammen for å <strong>møte</strong> framtidas<br />
utfordringer og utforme et framtidsrettet og samordnet transportsystem. Næringslivet og<br />
andre aktører må involveres. Fokuset i rapporten er hovedsakelig storbyene, og i noen grad<br />
mindre byer. Men samordning og samarbeid trengs også i transportkorridorene, i distriktene<br />
og ved utformingen av den nasjonale transportpolitikken.<br />
NTP utredningens delrapport – ”Effektive knutepunkter for persontransport”<br />
En av delrapportene er ”Effektive knutepunkter for persontransport”. Denne har betydning for<br />
Nord-Trøndelag, spesielt som grunnlag for framtidsbilder om aksen Trondheim – Steinkjer,<br />
spesielt hvis en ønsker regionforstørring der kollektivtrafikk er hovedmotor i samferdselen.<br />
Hovedbudskapet er at knutepunkter er en nødvendig del i et godt kollektivtilbud. Knutepunkt<br />
er et ord med flere valører. Med knutepunkt i denne rapporten menes regionale og større<br />
lokale punkter i kollektivnettet, som både er byttepunkt og målpunkt for kollektivreiser.<br />
4
Det er store krav til kvalitet i knutepunktene, med krav til sikkerhet, effektivitet, informasjon,<br />
tilgjengelighet og universell utforming. Det er behov for bedre koordinert rutetilbud, der<br />
bussen må supplere og tilpasses tilbudene med tog, båt og fly. Bussens styrke er fleksibilitet<br />
til å bruke et stort vegnett og dermed gi stor flatedekning – de andre strukturene er ”tunge og<br />
stive”. Tilbringersystemene til knutepunktene må videreutvikles.<br />
Det er behov for en differensiert holdning og stedstilpasning av innfartsparkering for bil. I de<br />
store knutepunktene i byområdene vil stort omfang av innfartsparkering stride mot<br />
intensjonene i samordnet areal og transportplanlegging. Dette begrunnes ut fra:<br />
� Et bymiljøperspektiv – knutepunktsnære arealer bør brukes til å utvikle bykvalitet og<br />
byutvikling, ikke til asfalt og oppbevaring av biler<br />
� Et arealperspektiv – innfartsparkering gir insitamenter til fortsatt byspredning<br />
� Et kapasitetsperspektiv – gategrunn nær knutepunktene bør prioriteres til buss og<br />
myke trafikanter, og ikke hindres av mye biltrafikk. Samtidig vil parkeringstilbudet<br />
undergrave grunnlaget for lokalbussene som tilbringersystem<br />
� Et økonomisk perspektiv – tomteareal nær knutepunktene er svært attraktivt og har<br />
høy verdi. På den andre siden vet man at brukerne av innfartsparkering har lav<br />
betalingsvillighet for denne tjenesten, selv på steder som har meget godt<br />
kollektivtilbud<br />
Følgende momenter er sakset fra rapporten:<br />
”Kollektivknutepunkter danner utgangpunkt for utbyggingsmønster og regional utvikling i de<br />
store byenes randsoner og i de mellomstore byene. Begrensninger og hindringer i form av<br />
liten interesse for transformasjon av lavt utnyttede arealer og jordvern nær knutepunktene<br />
må overvinnes.<br />
Det er store organisatoriske hindringer for knutepunktsutvikling. En part må lede prosessen<br />
for utvikling av en felles plan for knutepunktet. ” Arbeidsgruppen foreslår at<br />
fylkes<strong>kommune</strong>ne får et særlig ansvar for å avklare hvem som skal ta på seg hovedansvaret<br />
for de prioriterte knutepunktene”.<br />
NTP utredningens delrapport ”Regional utvikling”<br />
Her påpekes at det er positivt at transportmodellene videreutvikles. Det er stort fokus på<br />
næringslivets transporter, knyttet opp mot næringslivets konkurransekraft. Dårlig regularitet<br />
på hovedvegnettet konstateres som et problem for distriktene<br />
”Et godt kollektivtilbud vil bidra til å nå de overordnete mål om bosetting og livskvalitet. Det er<br />
god grunn til å gripe tak i tiltak som vil bidra til trendbrudd og løft i kollektivtilbudet i<br />
distriktene:<br />
� Økte økonomiske rammer<br />
� Forpliktende areal- og transportplaner<br />
� Incentivordninger for å utvikle nye kollektivtilbud i kombinasjon med belønningsmidler<br />
� Samle ansvaret hos fylkes<strong>kommune</strong>ne for den offentlig betalte transport som<br />
helseforetakene og fylkes<strong>kommune</strong>ne i dag har ansvar for”<br />
Dette er et område der det trengs kunnskap, utviklingsarbeid for å prøve ut løsninger og bør<br />
ha stort fokus i planfasen av prosessen med NTP.<br />
Både hovedrapporten, og delrapportene om knutepunktsutvikling og regional utvikling synes<br />
å være preget av storbyfokus. En del av regional utvikling går ut på å finne god balanse<br />
5
mellom landssenter og landsdeler, så omfatter det balansen mellom landsdelssenteret og<br />
regionene. Det er et nødvendig spørsmål å vurdere om utredningene er særlig til hjelp for å<br />
synliggjøre de tynneste strukturene, som gjerne finnes i de områdene som har en<br />
kombinasjon mellom lite folketall og spredt bebyggelse og næring. Det er nok grunnlag for å<br />
påstå at investering i samferdselstiltak vil gi regionforstørring på aksen Trondheim –<br />
Steinkjer, og spesielt ved satsing på kollektiv er knutepunktsutviklingen en viktig del av dette.<br />
I arbeidet med regional transportplan er det avdekket behov for å videreutvikle<br />
transportmodellene, ikke minst for å kunne utvikle tiltak som berører utkantene. Uklare<br />
modellberegninger og tynne strukturer gjør at begrepet knutepunkt blir abstrakt på Fosen og i<br />
Namdalen. I neste avsnitt er det likevel gjort et forsøk på å forestille seg<br />
knutepunktsutvikling.<br />
Forestillinger om knutepunktsutvikling i Nord-Trøndelag.<br />
Dårlig regularitet på hovedvegnettet er relevant beskrivelse for utfordringene i Nord-<br />
Trøndelag, ikke minst er det utfordringer knyttet til det regionale vegnettet. For strekningen<br />
Trondheim - Steinkjer vil imidlertid kollektive reisetilbud med reisetid på 1 time være et meget<br />
sterkt tiltak i forhold til kriteriene for felles bo – og arbeidsmarked.<br />
Trønderbanen på en time gjør Trondheim meget tilgjengelig for Innherred, og det gjør<br />
Innherred meget tilgjengelig for Trondheim, og kan gi en kraftig forsterkning av alle byene på<br />
aksen. Dette vil gjøre at Namdalen også får et kraftsentrum i nærheten, noe som kan<br />
utnyttes i arbeidet med å opprettholde bolyst i denne regionen. Steinkjer, Verdal, Levanger<br />
og Stjørdal er samlet robuste til å ta i mot betydelige deler av landsdelssenterets<br />
vekstpotensial, og på en slik måte at det styrker både landsdelen og landsdelssenteret. Alle<br />
disse byene har potensial for fortetting rundt knutepunktet. Steinkjer, på endepunktet av<br />
aksen, har størst potensial for byutvidelse uten at dette medfører nedbygging av dyrket jord.<br />
Beregningene som er gjort for utredningen KVU for transportløsninger på strekningen<br />
Trondheim - Steinkjer viser at omfattende utbedringer i veg- og baneforbindelsene har<br />
potensial til å gi en kraftig økning i pendlingen. ”Dvs. opp i mot en dobling på enkelte av<br />
relasjonene. Netto er det grunn til å regne med en økt innpendling mot de større<br />
<strong>kommune</strong>ne, noe som også betyr en større utpendling fra de små <strong>kommune</strong>ne rundt”.<br />
KVU-utredningen viser også at det kan forventes økt verdiskapning som kan relateres til<br />
bedre infrastruktur mellom Trondheim og Steinkjer. Dette gir imidlertid grunnlag for å si om<br />
det er Innherred eller Trondheim som vokser mest som følge av infrastrukturtiltaket. Hvis det<br />
er ønsket resultat å styrke Innherred, må det trolig gjøres med sammensatte tiltak, som<br />
spiller på lag med infrastrukturutviklingen.<br />
Reisetid på 1 time krever store investeringer i forhold til dagens befolkningsgrunnlag. Både<br />
strukturell utvikling og organisering rundt knutepunkt er viktig å ivareta gjennom planlegging.<br />
Et hovedspørsmål er imidlertid om Namdalen har nytte av å styrke aksen.<br />
Det er tydelige knutepunkter i Stjørdal, Levanger, Verdal og Steinkjer. Namsos knutepunkt<br />
for Midtre Namdal. Grong er knutepunkt for Indre Namdal, der transportdelen er tydelig, men<br />
befolkningsgrunnlaget er mindre enn Namsos. Nærøy og <strong>Vikna</strong>, med tyngdepunkt rundt<br />
Nærøysundet, her elementer av knutepunkt. Ellers i fylket er Vanvikan knutepunkt for Fosen,<br />
6
og Meråker her elementer av knutepunkt. Disse knutepunktene er kjerne i et kollektivt<br />
tilbringersystem.<br />
I den grad skogrike, energirike, mineralrike og havbruksrike Namdalen teller tungt, kan<br />
Steinkjer peke seg ut som senter for knutepunktsutvikling i Nord-Trøndelag. Hvis ikke<br />
Namdalen teller tungt, vil Verdal/ Levanger evt Stjørdal peke seg ut som senter. Stjørdal fordi<br />
det på grunn av marked og lokalisering er innvevd i Trondheimsregionen allerede med<br />
dagens transportsystem, og har kontinuerlig vekst som grunnlag av dette. Levanger/Verdal<br />
peker seg ut fordi det er lokalisert midt i den aksen som er tettest og mest befolket i Nord-<br />
Trøndelag. Det store spørsmålet er om det har noen hensikt å snakke om et senter for<br />
knutepunktsutvikling i Nord-Trøndelag hvis det er posisjonen i forhold til Trondheim som<br />
teller.<br />
En forestilling om framtida kan være en videre utvikling av Trondheim som landsdelssenter,<br />
Steinkjer som fylkessenter og en Trønderbane på i time som hovedsystem i<br />
kollektivtrafikken. Med tunge strukturer i begge ender av aksen, har det verdi å snakke om<br />
felles bo- og arbeidsmarked for hele strekningen Trondheim – Steinkjer. Trafikken mellom<br />
byene kan betjenes svært godt med tog, et intercity med passasjerbelegg på hele<br />
strekningen. Skalaforskjellen kompenseres med å utvikle 15 min frekvens mellom Trondheim<br />
og Stjørdal, og 30 min frekvens mellom Stjørdal og Steinkjer. Alle på aksen har meget god<br />
tilgjengelig til flyplass.<br />
Trønderbanen basert på tydelig knutepunktsutvikling og i samvirke med E6 vil bringe trafikk<br />
fra/til Trondheim og virksomhet på aksen fram til porten til Namdalen, som i dette tilfellet er<br />
Steinkjer. Like viktig er det å gjøre Innherred og Trondheim tilgjengelig for Namdalen. Å<br />
utvikle Namdalen til like sterkt felles bo og arbeidsmarked som på aksen Trondheim Steinkjer<br />
vil ikke være mulig på grunn av avstandsfaktoren.<br />
Hovedfokus må være livskvalitet og bokvalitet, med vekt på at ”det gode liv” skal være mulig<br />
der avstanden til befolkningssentra er stor. Noen steder kan det være en god strategi å<br />
tilrettelegge for et godt samfunn uten vekst. Det er imidlertid behov for utvikling innen<br />
transport, og å se nærmere på knutepunkter og hvordan en kan utvikle infrastruktur og<br />
tjenestetilbud for denne regionen. På grunn av avstandene uteblir sjølforsterkende felles bo<br />
og arbeidsmarked. Namsos, Grong og Nærøysundet peker seg ut som knutepunkter. Fv 17<br />
er et meget viktig til tak for å utvikle både Namsos og Steinkjer som knutepunkter, og vil<br />
tydeliggjøre aksen, der også Verran, Namdalseid og Flatanger har en viktig rolle. Fv 17 vil<br />
styrke Namsos sin rolle som knutepunkt for Midtre Namdal.<br />
E6 mellom Steinkjer og Grong er viktig for å utvikle både Grong og Steinkjer som<br />
knutepunkter. Både Namsos og Grong er lokalisert i lengste laget fra Steinkjer til at en kan<br />
oppå felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Da gir det større mening å bruke dette uttrykket for<br />
aksen Grong – Namsos. Terskelen for lange arbeidsreiser kan i perioder være høg pga<br />
tynne nærings- og befolkningsstrukturer.<br />
Både Namsos og Grong (Gartland) er brohoder for transport til og fra Ytre Namdal. Både<br />
fv17 og E6 er viktige elementer på aksen. Det er behov for nærmere vurdering av hvilken<br />
korridor som er viktigst for å tilknytte Nærøy og <strong>Vikna</strong>, men tyngdepunkt rundt Nærøysundet.<br />
7
Ekspressbusser kan være en måte å styrke kollektivtrafikken i Namdalen. Det kan være<br />
grunnlag for å kjøre ekspressbuss begge retninger i triangelet Steinkjer, Namsos, Grong,<br />
Steinkjer. Dette kombinert med bestillingstransport kan utvikles til et godt kollektivtilbud.<br />
Jernbanen og Hurtigruta har også betydning. Jernbanen og hurtigruta utgjorde i<br />
gjenresingstida ryggraden i samferdselen. Dette er gradvis funksjonelt erstattet med småbiler<br />
og til dels buss for persontransport og godsbiler. Siste halvdel av 1900-tallet handlet<br />
samferdsel om å skaffe et finmasket nett av veger for landtransporten. Dette er supplert av<br />
flynett. Utviklingen bar preg av utbygging av primærvegnett til distriktene. Rundt<br />
årtusenskiftet var den store utbyggingsperioden på mange måter regnet som over. I den<br />
nyere tid har det handlet mye om å fjerne flaskehalser der utviklingen skaper forstoppelse –<br />
og det vil si først og fremst i sentrum. Oppmerksomheten har flyttet seg fra ”vegutløsning til<br />
utkanten til motorveg til flyplassen”. For utkantene er det en hard kamp om å forsvare det en<br />
har fått.<br />
Jernbanen har en rolle på strekningen, med at det går regiontog. Indre Namdal regionråd<br />
ønsker å få tilrettelagt regulært togtilbud på strekningen Steinkjer – Grong. En rapport fra<br />
TFoU viser at antallet pendlere på strekningen Steinkjer – Grong er betydelig. Antall elever<br />
og pendlere på strekningen Grong – Snåsa – Steinkjer er mellom 50 – 100 pr dag. Iflg NSB<br />
er det ikke er kommersielt grunnlag for å drive persontransport med tog.<br />
Befolkningsgrunnlaget er så tynt at de heller ikke vil tilrå myndighetene å kjøpe<br />
jernbanetransport. NSB viser til buss og bil som alternativ befordring. Det vises for øvrig til<br />
fylkestingets vedtak, fattet i plenum 11.6.2009:<br />
”Utvidelse av Trønderbanen til Grong er fremdeles fylkestingets hovedmål for å bedre<br />
kollektivtilbudet mellom Grong og Steinkjer.<br />
Inntil det er på plass ber fylkestinget fylkesrådet jobbe for å opprette flere bussavganger<br />
mellom Grong og Steinkjer som tilfredsstiller pendlernes behov, og som korresponderer<br />
med Trønderbanen til/fra Steinkjer”.<br />
Under forutsetning at det lar seg gjøre å utvikle knutepunkt, kan godstogene på<br />
Nordlandsbanen få en rolle. Det er imidlertid verken befolkningsmessig eller økonomisk<br />
grunnlag for å kjøre tog etter intercitykonseptet. Jernbanen har derfor en underordnet rolle i<br />
forhold til vegtransporten i Namdalen. Hurtigruta er viktig for virksomheten rundt<br />
Nærøysundet.<br />
8
Adressater i hht liste<br />
Regional transportplan - høringsbrev<br />
Fylkestinget i Nord-Trøndelag har i <strong>møte</strong> 17.6.2011 vedtatt høringsutkast for<br />
Regional transportplan, RTP. Dette er en felles Regional transportplan for Nord-<br />
Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkes<strong>kommune</strong>r. Planen<br />
oversendes til høring med frist 1.1.2012.<br />
RTP er grunnlag for helhetlige politiske prioriteringer innen transport, som har fokus<br />
på politisk virkemiddelbruk for å fremme regional utvikling, med styrking av samspillet<br />
mellom transportformene. Arbeidet med RTP styrker dialogen mellom regionene og<br />
sentralt nivå i dette arbeidet med Nasjonal transportplan, NTP.<br />
Regional transportplan består av tre dokumenter:<br />
Transportstrømmer og manglende transportbehov (hoveddokument)<br />
Ferjestrategi<br />
Hurtigbåt<br />
Protokollutskrift av fylkestingets sak nr. 11/61 med saksutredning og plandokumenter<br />
følger vedlagt. Elektroniske utgaver av planrapportene finnes på fylkes<strong>kommune</strong>ns<br />
hjemmeside, httpi:.vivv'4 ritk.na'Arbeicisomraderiii,tan 5idr:r gtran:Lplan.asr,),,<br />
Planen utarbeides etter et planprogram, som er lagt ut til høring som et ledd i<br />
Regional planstrategi. De tre rapportene er utarbeidet av firmaet Rambøll AS, på<br />
oppdrag for de tre fylkes<strong>kommune</strong>ne. Plandokumentene er grunnlag for å utvikle<br />
hovedstrategier for fylkes<strong>kommune</strong>ns handlingsprogrammer innen samferdsel.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>n har som intensjon å gjennomføre en aktiv høringsprosess og vil i<br />
løpet av høsten invitere til regionene direkte dialog angående Regional planstrategi. I<br />
forbindelse med dette vil det også bli anledning til å ta opp spørsmål knyttet til RTP.<br />
Høringsuttalelser bes sendt til Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>.<br />
ed hilsen<br />
DaiY ad<br />
rådgiver<br />
NORD-TRØNDELAG<br />
FYLKESKOMMUNE<br />
Saksbehandler: Dag Ystad<br />
Saksnr.: 10/02168-37<br />
Arkiv: 80<br />
Dato: 28.6.2011<br />
Postadr: Postboks 2560, 7735 Steinkjer Telefon: 74 11 10 00<br />
Besøksadr: Seilmakergt. 2, Steinkjer Telefax: 74 11 10 51<br />
E-post: postmottak@ntfk.no<br />
Org.nr. 938 967 091 Hjemmeside: www.ntfk.no<br />
Ugradert
Vedlegg som følger saken:<br />
Fylkestingets saksprotokoll Sak nr. 11/61, Regional transportplan - Innspill til<br />
Nasjonal transportplan.<br />
RTP, hovedrapport Transportstrømmer og udekket transportbehov<br />
RTP, delrapport Hurtigbåt<br />
RTP, delrapport Ferjestrategi<br />
Planprogram for RTP<br />
Side 2
Adresseliste:<br />
Organisasjon / etat Adresse<br />
Kommunene i Nord-Trøndelag<br />
Statens vegvesen<br />
Jernbaneverket<br />
Kystverket<br />
Avinor AS<br />
Norges<br />
Handikapforbund<br />
Funksjonshemmedes<br />
fellesorganisasjon<br />
Norges<br />
Lastebileierforbund<br />
Norges<br />
motorsykkelunion<br />
(NMCU)<br />
Norges Sorgenfriveien 9<br />
automobilforbund (NAF)<br />
Motorførernes v/Odd-Harald Bjørnøy Jønvik<br />
avholdsforbund (MA)<br />
Trygg trafikk Postboks 195<br />
Naturvernforbundet i Postboks 132<br />
Nord-Trøndelag<br />
Fylkesmannen i Nord-<br />
Trøndelag<br />
NHO Trøndelag<br />
LO i Nord-Trøndelag<br />
Norges Bondelag<br />
Allskog<br />
Transportbedriftenes<br />
landsforening (TL)<br />
Vegforum Trøndelag<br />
Postboks 4124<br />
Ogndalsveien 2<br />
v/Agnar Moe<br />
v/Liv Hermann<br />
Vollavn. 12<br />
Statens Hus<br />
Postboks 1202<br />
Pirsenteret<br />
Kongens gt. 26<br />
Serviceboks 2541<br />
Ingvald Ystgaards v. 13 A,<br />
v/ Denny Martinsen<br />
870<br />
c/o NHO Trøndelag Postboks<br />
1202 Pirsenteret<br />
Side 3<br />
Boks<br />
Sted<br />
7726 STEINKJER<br />
7713 STEINKJER<br />
7750 NAMDALSEID<br />
7710 SPARBU<br />
7037 TRONDHEIM<br />
7624 EKNE<br />
7702 STEINKJER<br />
7702 STEINKJER<br />
7734 STEINKJER<br />
7462 TRONDHEIM<br />
7713 STEINKJER<br />
7729 STEINKJER<br />
7047 TRONDHEIM<br />
7409 TRONDHEIM<br />
7462 TRONDHEIM
Fylkestinget<br />
Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong><br />
SAKSPROTOKOLL<br />
Sak nr. 11/61<br />
Regional transportplan - Innspill til Nasjonal transportplan<br />
Behandlet/Behandles av Møtedato Sak nr. .<br />
F Ikesrådet i Nord-Trøndela 31.5.2011 11/120<br />
F lkestin et 17.6.2011 11/61<br />
Saksbehandler: Dag Ystad<br />
Arkivsak: 10/02168<br />
Arkivkode: 80<br />
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 17.6.2011<br />
1. Regional transportplan (RTP) gis status som regional plan, og blir dermed bestemmende<br />
på de områder fylkes<strong>kommune</strong>n har myndighet og forvaltningsansvar. Planen legges ut til<br />
offentlig ettersyn. Høringsfrist settes til 1.1.2012.<br />
2. Fylkestinget vil at konklusjonene i RTP utredningene gis som et innspill til arbeidet med<br />
Nasjonal transportplan.<br />
3. Det er bred trøndersk politisk enighet om elektrifisering av både Trønderbanen og<br />
Meråkerbanen. Planen endres slik at dette kommer tydelig fram.<br />
Det er nødvendig med systematiske og strekningsvise investeringer på E6 mellom Grong<br />
og nordlandsgrensa og satsing på jernbane nord for Steinkjer i NTP 2014-2023.<br />
4. For at denne satsingen skal komme med i NTP 2014-2023 er det viktig at tiltakene<br />
innarbeides i høringsutkastet for RTP som innspill i arbeidet med Nasjonal transportplan.
Saksbehandling/Saksgang<br />
Fylkesrådets innstilling til vedtak:<br />
1. Regional transportplan (RTP) gis status som regional plan, og blir dermed bestemmende<br />
på de områder fylkes<strong>kommune</strong>n har myndighet og forvaltningsansvar. Planen legges ut til<br />
offentlig ettersyn. Høringsfrist settes til 1.1.2012.<br />
2. Fylkestinget vil at konklusjonene i RTP utredningene gis som et innspill til arbeidet med<br />
Nasjonal transportplan.<br />
Behandling i Komitå for samferdsel, næring og miljø 15.6.2011<br />
Saksordfører Vegard Austmo la fram saka.<br />
FORSLAG<br />
Hilde Tyldum Stordahl, på vegne av Sosialistisk Venstreparti (SV):<br />
Tilleggsforslag til innstillingen:<br />
3. Det er bred trøndersk politisk enighet om elektrifisering av både Trønderbanen og<br />
Meråkerbanen. Planen endres slik at dette kommer tydelig fram.<br />
Vegard Austmo, på vegne av Senterpartiet (Sp):<br />
Nytt punkt:<br />
Det er nødvendig med systematiske og strekningsvise investeringer på E6 mellom Grong og<br />
nordlandsgrensa og satsing på jernbane nord for Steinkjer i NTP 2014-2023.<br />
For at denne satsingen skal komme med i NTP 2014-2023 er det viktig at tiltakene innarbeides<br />
i høringsutkastet for RTP som innspill i arbeidet med Nasjonal transportplan.<br />
VOTERING<br />
Fylkesrådets innstilling:<br />
SV's tilleggsforslag, pkt 3:<br />
Sp's tilleggsforslag, pkt 4:<br />
KOMITEINNSTILLING<br />
Enstemmig vedtatt.<br />
Enstemmig vedtatt<br />
Enstemmig vedtatt.<br />
1. Regional transportplan (RTP) gis status som regional plan, og blir dermed bestemmende<br />
på de områder fylkes<strong>kommune</strong>n har myndighet og forvaltningsansvar. Planen legges ut til<br />
offentlig ettersyn. Høringsfrist settes til 1.1.2012.<br />
2. Fylkestinget vil at konklusjonene i RTP utredningene gis som et innspill til arbeidet med<br />
Nasjonal transportplan.<br />
3. Det er bred trøndersk politisk enighet om elektrifisering av både Trønderbanen og<br />
Meråkerbanen. Planen endres slik at dette kommer tydelig fram.<br />
Det er nødvendig med systematiske og strekningsvise investeringer på E6 mellom Grong<br />
og nordlandsgrensa og satsing på jernbane nord for Steinkjer i NTP 2014-2023.<br />
4. For at denne satsingen skal komme med i NTP 2014-2023 er det viktig at tiltakene<br />
innarbeides i høringsutkastet for RTP som innspill i arbeidet med Nasjonal transportplan.<br />
2
Fylkestingets behandling i plenum<br />
Saksordfører Vegard Austmo la fram komiteinnstillinga.<br />
Følgende hadde innlegg: Vegard Austmo (Sp).<br />
VOTER1NG:<br />
Komiteinnstillinga ble enstemmig vedtatt.<br />
Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.<br />
3
Fylkestinget<br />
Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong><br />
Sak nr. 11/61<br />
Regional transportplan - Innspill til Nasjonal transportplan<br />
Behandlet/ Behandles av Sted Møtedato Sak nr.<br />
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Høylandet 31.5.2011 11/120<br />
Fylkestinget Levanger 17.6.2011 11/61<br />
Saksbeh: Dag Ystad<br />
Arkivsak: 10/02168<br />
Arkivkode: 80<br />
Fylkesrådets innstilling til vedtak:<br />
1. Regional transportplan (RTP) gis status som regional plan, og blir dermed<br />
bestemmende på de områder fylkes<strong>kommune</strong>n har myndighet og forvaltningsansvar.<br />
Planen legges ut til offentlig ettersyn. Høringsfrist settes til 1.1.2012.<br />
2. Fylkestinget vil at konklusjonene i RTP utredningene gis som et innspill til arbeidet med<br />
Nasjonal transportplan.<br />
1
Fylkesrådets vurdering:<br />
Fylkesrådet anbefaler å gi RTP status som regional plan, og gjøre den bestemmende eller<br />
retningsgivende innenfor de områder fylkes<strong>kommune</strong>n har myndighet og forvaltningsansvar.<br />
Kommunene og andre interesserte gis reell påvirkningsmulighet gjennom offentlig ettersyn.<br />
Gjennom høringen kan det bli avdekket behov for nærmere vurdering av udekte<br />
transportbehov i regionen, og en vil ha et breiere grunnlag for å vedta strategi for ferje og<br />
hurtigbåt. Videre løftes konklusjonene i RTP fram som et innspill til arbeidet med Nasjonal<br />
transportplan (NTP).<br />
Forrige NTP løftet fram drift og vedlikehold som utfordring. 1 gjennomføringsfasen av NTP har<br />
det vist seg at vedlikeholdsetterslepet har vært underestimert. Det er fortsatt behov for å øke<br />
fokuset på drift og vedlikehold for å ta vare på eksisterende infrastruktur i regionen. For å<br />
bedre vedlikeholdet av fylkesvegene er det behov for å øke rammetilskuddet. Samtidig er det<br />
behov for standardøkning på deler av fylkesvegnettet, både for å sikre regional utvikling og<br />
bedre trafikksikkerhet. Det er viktig å ha godt teknisk grunnlag for å dimensjonere<br />
pengebehovet for både transportetatenes og fylkes<strong>kommune</strong>nes pengebehov innen<br />
samferdsel.<br />
Videreutvikling av Trønderbanen må prioriteres i tråd med ambisjoner om "Trondheim Steinkjer<br />
1 timer". Viktige milepeler er nådd med Gevingåsen tunell og detaljplaner for elektrifisering,<br />
men dette må følges opp med ytterfigere investeringer. Realisering av elektrifisering er en klar<br />
milepel for å oppnå redusert reisetid, framtidsrettet materiellutskifting og betydelige<br />
klimaeffekter. Det forutsettes at konseptvalgutredning (KVU) Trondheim — Steinkjer for E6 og<br />
jernbane legges til grunn for langsiktig utvikling på aksen, og at mulighetsstudie Meråkerbanen<br />
løftes fram for å oppnå synergieffekter med elektrifisering og for styrking av det Midt-nordiske<br />
transportsystemet.<br />
Med utgangpunkt i antallet skadde og drepte i trafikken, bør NTP tilrettelegge for systematisk<br />
styrking av trafikksikkerhetsarbeidet.<br />
Rassikringspakken bør styrkes, med økt vekt på utfordringene ved planlegging og<br />
gjennomføring av tiltak i områder med kvikkleire.<br />
Det er viktig å videreutvikle flyplassene i fylket. Trondheim lufthavn, Værnes er sentral for<br />
regional utvikling, på samme måte som de regionale flyplassene er svært viktige for<br />
næringslivet i respektive influensområder.<br />
Fylkesrådet mener det må stilles til disposisjon tilstrekkelig midler for kollektivtransport i<br />
distriktene, og er svært opptatt av å oppnå bedre utnyttelse av midlene. Det er viktig med en<br />
bedre samordning av kollektivtilbudet og andre offentlig betalte transporter. Dette kan være<br />
syketransport, men i distriktene også skoleskyss og tilrettelagt transport for<br />
funksjonshemmede.<br />
Indre Namdal og Ytre Namdal er så langt lite tilgodesett med tiltak i NTP. Fullføring av Nes bru<br />
er viktig. Fylkesrådet mener det skal satses på utbedring av flaskehalser på E6 Nord for<br />
Grong, for eks ved å prioritere innen "strekningsvis vedlikeholdsprogram".
Logistikknutepunkt Trondheimsregionen skal være et intermodalt knutepunkt med god<br />
vegforbindelse for omlasting mellom bil, båt, bane (og fly), og det skal innrettes med tanke på<br />
å gjøre næringslivet mer konkurransedyktig. I tråd med nasjonale målsettinger, og i et<br />
langsiktig perspektiv, må en effektiv og rasjonell tilknytning til havn vektlegges i det videre<br />
planarbeidet.<br />
Høylandet, 31. mai 2011<br />
Alf Daniel Moen<br />
fylkesrådsleder<br />
,ror<br />
ik Jensen<br />
fylk sråd for samferdsel<br />
3
Saksutredning for fylkesrådet<br />
Sammendrag<br />
Felles Regional transportplan, RTP, for Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal<br />
fylkes<strong>kommune</strong>r er grunnlag for helhetlige politiske prioriteringer innen transport, som har<br />
fokus på politisk virkemiddelbruk for å fremme regional utvikling, med styrking av samspillet<br />
mellom transportformene. Arbeidet med Nasjonal transportplan, NTP, krever godt samarbeid<br />
med, og en aktiv medvirkning fra fylkes- og storby<strong>kommune</strong>r. Arbeidet med RTP styrker<br />
dialogen mellom regionene og sentralt nivå i dette arbeidet.<br />
Firmaet Rambøll AS har på oppdrag for de tre fylkes<strong>kommune</strong>ne utarbeidet delrapportene:<br />
Transportstrømmer og manglende transportbehov<br />
Ferjestrategi<br />
Hurtigbåt<br />
Oppsummeringskapitlene i delrapportene er grunnlag for å utvikle hovedstrategier for<br />
fylkes<strong>kommune</strong>ns handlingsprogrammer innen samferdsel. Kommunene og andre interesserte<br />
gis reell påvirkningsmulighet gjennom offentlig ettersyn. Endelig behandling med vedtak vil<br />
gjøres av nytt fylkesting, med sikte på nyåret 2012. Gjennom høringen kan det bli avdekket<br />
behov for nærmere vurdering av transportstrømmer og udekte transportbehov i regionen, og<br />
det vil bli anledning til å gi innspill i forhold til for eks ferjestrategi og hurtigbåt.<br />
Hjemmel: Fylkesrådets sak 10/129 — Regional transportplan (RTP) — deltakelse og<br />
representasjon fram Nord-Trøndelag (arkiv 10/02168), og parallell sak til fylkestinget, Regional<br />
planstrategi. Viser også til brev fra Sør-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>, vedlagt Stfk's fylkestingets<br />
sak 8/2010 Regional transportplan — utkast til planprogram., og vedtak i Fylkestinget i Møre og<br />
Romsdal om Regional transportplan (arkiv 10/02168-7).<br />
Vedlegg som følger saken:<br />
RTP ra ort Trans ortstrømmer o udekket trans ortbehov<br />
Dokumenter som følger saken som link:<br />
1. RTP delra ort Hurti båt<br />
2. Plan ro ram for RTP<br />
3. RTP, delrapport Ferjestrategi<br />
Eksterne linker:<br />
Nasjonal transportplan, Utredningsrapport<br />
4
Utrednino:<br />
Innledning/bakgrunn<br />
Arbeidet med Regional transportplan (RTP) gjennomføres i samsvar med vedtak om oppstart i<br />
de tre respektive fylkes<strong>kommune</strong>ne, jf fylkesrådets sak 10/129, og tilsvarende vedtak i Sør-<br />
Trøndelag og Møre og Romsdal fylkes<strong>kommune</strong>r. Med utgangpunkt i planprogrammet ble det<br />
innhentet konkurrerende tilbud fra konsulenter. Firmaet Rambøll AS ble engasjert, har hatt<br />
ansvaret for prosjektledelse, og er ansvarlig for følgende delrapporter:<br />
Transportstrømmer og manglende transportbehov<br />
Ferjestrategi<br />
Hurtigbåt<br />
Forslag til Regional transportplan legges fram til parallell behandling i fylkestingene i Møre og<br />
Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Det er et mål å komme fram til et samordnet<br />
innspill til Nasjonal transportplan, NTP.<br />
Saksframstiffinglproblemstillinger<br />
RTP skal legge grunnlaget for:<br />
Helhetlige politiske prioriteringer innen transport<br />
Legge vekt på politisk virkemiddelbruk for å fremme regional utvikling<br />
Styrking av samspillet mellom transportformene.<br />
På nasjonalt nivå iverksettes tilsvarende mål gjennom Nasjonal transportplan, NTP.<br />
Avklaringer i NTP setter viktige rammer for alle de tre nevnte punktene ovenfor.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ne i Midt-Norge forutsatte i utgangpunktet å være proaktive og fremme innspill<br />
til NTP mellom utredningsdelen i transportetatenes og Avinors arbeid med nasjonal<br />
transportplan 2014-2023, og planfasen, som omfatter planforslag. Planforsalget skal inneholde<br />
forslag til statlig investeringsprogram for drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur. I<br />
regjeringens Retningslinje 1, er det lagt føringer for ansvarsdeling, samarbeid og medvirkning.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ne og Storby<strong>kommune</strong>ne er gitt en koordineringsrolle. I tillegg til å beskrive<br />
organiseringen av arbeidet på sentralt nivå, er det også gitt føringer for hvordan arbeidet skal<br />
organiseres på regionalt nivå. I startfasen ble dette tolket slik at RTP skulle foreligge som<br />
innspill til Nasjonal transportplan i juni 2011. I ettertid er det klarlagt at fylkes<strong>kommune</strong>ne kan<br />
bruke noe mer tid med å utvikle planene. Dermed er det tid til å legge ut RTP på høring, og<br />
bearbeide planforslaget i neste fylkesting.<br />
Forholdet til Regional planstrategi<br />
Hvilken rolle RTP skal ha i Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong> vurderes i forbindelse med<br />
Regional planstrategi. Dette er også en sak som også skal behandles i fylkestinget i juni, og<br />
som deretter legges ut til høring i <strong>kommune</strong>ne. Der vil det vil bli avklart hvilke planer som skal<br />
gjelde og utarbeides etter plan og bygningsloven (pbl).<br />
En må anta at navnet "Regional transportplan" vil bli tolket som en regional plan etter plan- og<br />
bygningslovens kapittel 8. For at den skal oppfylle lovkravet, skal planen utarbeides etter et<br />
planprogram og legges ut på høring til <strong>kommune</strong>ne. Høringen sikrer <strong>kommune</strong>ne innsyn i<br />
dokumentene i saken. Hvis en ikke ønsker status som Regional plan vil et annet navnevalg,<br />
som "Innspill til Nasjonal transportplan", være mer i samsvar med formelle krav.<br />
Å gi RTP status som regional plan gjør den bestemmende eller retningsgivende på de områder<br />
fylkes<strong>kommune</strong>n har myndighet og forvaltningsansvar. Kommunene gis reell<br />
påvirkningsmulighet gjennom offentlig ettersyn. Sluttbehandling med vedtak kan skje i<br />
fylkestinget på nyåret 2012.<br />
Hvordan samarbeidet med Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag skal videreføres bør avklares,<br />
ikke minst avklare styringen av dette arbeidet. En bør tilstrebe å oppnevnes samme personer<br />
5
til Samarbeidsforum for samferdsel for Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag<br />
og for å ivareta styringsansvar med RTP.<br />
Forholdet til Nasjonal transportplan, NTP<br />
I planfasen i NTP vil det bli utarbeidet planforslag fra samferdselsetatene og Avinor, som<br />
fremmes for departementet i februar 2012, som samtidig sender dette til fylkeskomrnuner og<br />
storbyer for uttalelse. I mars/april 2012 blir det <strong>møte</strong>r på politisk nivå med utgangpunkt i<br />
rapport fra planfasen. Juni 2012 er frist for å gi uttalelse til planforslaget. 1 januar 2013<br />
framlegges stortingsmeldinga om nasjonal transportplan 2014 — 2023.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ne vil ha dialog med staten ved endelig utforming av NTP. Med den prosessen<br />
som foreslås i denne saksutredningen, vil fylkes<strong>kommune</strong>ne kunne bearbeide RTP i planfasen<br />
av NTP. RTP vil ha forslag som berører fylkeskommunal innsats innen samferdsel. Dette er<br />
forhold som har interesse for regionrådene, <strong>kommune</strong>ne og organisasjoner, som de vil ønske<br />
å påvirke.<br />
I utredningsfasen av NTP har transportetatene hatt anledning til å løfte blikket, for å se mulig<br />
investeringer i sammenheng i et 30-års perspektiv, og drøfte følgende i sammenheng:<br />
Drøfting av standard<br />
Måloppnåelse<br />
Konsekvenser<br />
Gjennomføringsmulighet<br />
Et innspill til Nasjonal transportplan kan på den ene siden innrettes mot rapportene fra<br />
utredningsfasen, som er utarbeidet etter retningslinje 1. På den andre siden foreligger en rekke<br />
konseptvalgutredninger og strekningsvise utredninger for veg og jernbane i regionen som<br />
danner grunnlag for videre arbeid med NTP. Av disse er det følgende utredninger som disse<br />
direkte berører Nord-Trøndelag:<br />
Konseptvalgutredning, KVU, for strekningen Steinkjer — Trondheim (E6 og jernbane).<br />
Nordlandsbanen, Strekningsvis utviklingsplan<br />
Elektrifisering av Trønderbanen/Meråkerbanen<br />
KVU for logistikknutepunkt Trondheimsregionen<br />
Utredning av høyhastighetsbaner i Norge<br />
Stamnettutredning riksvegnettet<br />
Vurdering og uttalelse av disse utredningene fremmes som egne saker til fylkestinget. Vi gjør<br />
imidlertid oppmerksom på at flere av disse tiltakene er nevnt i RTP som prioriterte tiltak for å<br />
løse udekket transportbehov, eller tiltak for å forsterke eksisterende strukturer.<br />
Det er av spesiell interesse for fylkes<strong>kommune</strong>ne å se nærmere på hvordan NTP handterer<br />
temaet regional utvikling. De konseptvalgutredningene som berører regionen har også vist at<br />
det er utfordringer knyttet til forståelsen av begrepene "Effektive knutepunkter for<br />
persontransport og godstransport", og hvilken betydning dette har for regional utvikling, ikke<br />
minst fordi det konkluderes med at fylkes<strong>kommune</strong>n kan få en større rolle i innen<br />
knutepunktsutvikling.<br />
"Effektive knutepunkter for persontransport" har betydning for aksen Trondheim — Steinkjer når<br />
en ønsker regionforstørring der kollektivtrafikk er hovedmotor i samferdselen. Hovedbudskapet<br />
er at knutepunkter er en nødvendig del i et godt kollektivtilbud. Knutepunkt er et ord med flere<br />
valører. Med knutepunkt menes regionale og større lokale punkter i kollektivnettet, som både<br />
er byttepunkt og målpunkt for kollektivreiser. Det er store krav til kvalitet i knutepunktene, med<br />
krav til sikkerhet, effektivitet, informasjon, tilgjengelighet og universell utforming. Det er behov<br />
for bedre koordinert rutetilbud, der bussen må supplere og tilpasses tilbudene med tog, båt og<br />
fly. Bussens styrke er fleksibilitet til å bruke et stort vegnett og dermed gi stor flatedekning — de<br />
andre strukturene er "tunge og stive". Tilbringersystemene til knutepunktene må videreutvikles.<br />
6
Fra NTP utredningen "Effektive knutepunkter for godstransport" siteres følgende setninger:<br />
"Knutepunktets rolle endres fra å være rene omlastningspunkt til å være drivere for<br />
næringsutvikling". "Det bør utvikles knutepunkt som kan bli effektivt midtpunkt i en<br />
næringsklynge, gjerne som tiltrekker seg industri med høykompetanse, og som bidrar til å<br />
styrke regioner og landsdeler". "Dette forutsetter målrettet planarbeid og tydelig strategi". "I<br />
dag er det forholdsvis få containere som kommer fra en havn i Norge, og deretter skal fraktes<br />
med jernbane innenlands uten omlasting (splitting av lasten)".<br />
I forbindelse med KVU logistikknutepunkt for Trondheimsregionen, er det reist noen<br />
grunnleggende spørsmål, som RTP gjerne bør forholde seg til. Det er grunnleggende<br />
diskusjon om nytten av et knutepunkt. Det er vist til mulig lokalisering som kan være midtpunkt<br />
for effektiv handtering av godsstrømmer både på veg, sjø, bane og fly. Er det potensial for<br />
tunge godsstrømmer for alle disse transportformene? Er det tilstrekkelig sterke noder i<br />
logistikknettverkene for at en slik satsing er forsvarlig?<br />
Disse påstandene kan være en påminnelse om sammenhengene mellom utvikling av<br />
transportløsninger og regional utvikling. Det er grunn til å understreke at logistikknutepunktet<br />
skal være et intermodalt knutepunkt med god vegforbindelse for omlasting mellom bil, båt,<br />
bane (og fly), og det skal innrettes med tanke på å gjøre næringslivet mer konkurransedyktig.<br />
Det skal lokaliseres slik at det har potesial som næringsklynge for gods og logistikk.<br />
Grunnlaget for dette er et spørsmål om hva logistikknutepunktet skal inneholde, et spørsmål<br />
som kan ha betydning for alle tre fylkene. Dess mer en vektlegger rollen som brohode i<br />
internasjonal handel, dess viktigere blir sjødelen, og dess større regional betydning vil<br />
lokaliseringen ha.<br />
NTP utredningens delrapport "Regional utvikling"<br />
Her påpekes at det er positivt at transportmodellene videreutvikles. Det er stort fokus på<br />
næringslivets transporter, knyttet opp mot næringslivets konkurransekraft. Dårlig regularitet på<br />
hovedvegnettet konstateres som et problem for distriktene.<br />
"Et godt kollektivtilbud vil bidra til å nå de overordnete mål om bosetting og livskvalitet. Det er<br />
god grunn til å gripe tak i tiltak som vil bidra til trendbrudd og løft i kollektivtilbudet i distriktene:<br />
Økte økonomiske rammer<br />
Forpliktende areal- og transportplaner<br />
Incentivordninger for å utvikle nye kollektivtilbud i kombinasjon med belønningsmidler<br />
Samle ansvaret hos fylkes<strong>kommune</strong>ne for den offentlig betalte transport som<br />
helseforetakene og fylkes<strong>kommune</strong>ne i dag har ansvar for"<br />
Dette er et område der det trengs kunnskap og utviklingsarbeid for å prøve ut løsninger og bør<br />
ha stort fokus i planfasen av NTP.<br />
Både hovedrapporten, delrapportene om knutepunktsutvikling og regional utvikling synes å<br />
være preget av storbyfokus. Dette gjelder også rapporten "Klima og miljø". En del av regional<br />
utvikling går ut på å finne god balanse mellom landssenter og landsdeler, så omfatter det<br />
balansen mellom landsdelssenteret og regionene. Det er et nødvendig spørsmål å vurdere om<br />
utredningene er særlig til hjelp for å synliggjøre de tynneste strukturene, som gjerne finnes i de<br />
områdene som har en kombinasjon mellom lite folketall og spredt bebyggelse og næring. Det<br />
er nok grunnlag for å påstå at investering i samferdselstiltak vil gi regionforstørring på aksen<br />
Trondheim — Steinkjer, og spesielt ved satsing på kollektiv er knutepunktsutviklingen en viktig<br />
del av dette. I arbeidet med regional transportplan er det avdekket behov for å videreutvikle<br />
transportmodellene, ikke minst for å kunne utvikle tiltak som berører utkantene. Uklare<br />
modellberegninger og tynne strukturer gjør at begrepet knutepunkt blir abstrakt på Fosen og i<br />
Namdalen.<br />
Hovedinntrykket er utvikling som forsterker sentraliseringen. Utredningen problematiserer<br />
klimautfordringen, gir retning for tiltak (kollektivtrafikk i de store byene). Utredningen er ikke så<br />
klar når det gjelder distriktene. Når det i tillegg er usikkerhet i tallene som inngår i modellene i<br />
7
spredtbygde områder, kan dette i seg selv være til hinder for å innrette tiltak som skal sikre en<br />
balansert utvikling. Det er antydet forslag for å forbedre dette, bla forslaget om å analysere<br />
felles bo og arbeidsmarked og regionforstørring for regioner helt ned mot 10.000 — 30.000<br />
innbyggere. Dette er viktig grep for Nord-Trøndelag.<br />
I RTP rapporten Transportstrømmer og manglende transportbehov på side 15, er det et utsagn<br />
som forsøker å fange opp utfordringer med regional ulikehet:<br />
"Det er derfor viktig å ha en differensiert transportpolitikk som i størst mulig grad kan avveie de<br />
ulike hensyn mot hverandre. I praksis kan det bety en transportpolitikk som er tredelt:<br />
Byområder: Behov for å redusere transportetterspørsel og utvikle mest mulig kollektive<br />
transportløsninger slik at personbiltrafikk kan reduseres.<br />
Korridorer mellom byene: Behov for å tilrettelegge for konsentrering av<br />
transportstrømmer slik at kollektive løsninger kan bli effektive og attraktive både for<br />
personer og gods.<br />
Distriktsområder: Behov for regional utvikling og regionforstørring, med økt<br />
transportetterspørsel og stor grad av individuell transport som resultat".<br />
RTP HOVEDRAPPORT - OPPSUMMERING UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Nasjonal transportplan 2014 — 2023 er under arbeid, og vil legge premisser og rammer for den<br />
nasjonale transportpolitikken de neste 10 år. I denne fasen er det viktig at de regionale behov<br />
blir synliggjort og dokumentert. De tre fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-<br />
Trøndelag har valgt å utarbeide en felles transportplan som ser transportutfordringene i<br />
regionen i sammenheng, og synliggjør de viktigste transportbehovene. Hensikten er å gi et<br />
samordnet innspill til NTP-prosessen. Samtidig synliggjør planen noen av de viktigste felles<br />
utfordringer som fylkes<strong>kommune</strong>ne selv må løse innenfor de rammer de har til rådighet.<br />
I tillegg til den felles regionale transportplanen, utarbeider hver enkelt fylkes<strong>kommune</strong><br />
fylkesvegplaner og andre planer som grunnlag for konkrete prioriteringer i de enkelte fylker.<br />
Ut fra analysene i kapitlene foran, er de udekte transportbehovene store i hele regionen og i<br />
alle transportsektorer. De økonomiske rammene er begrenset og det vil ikke være mulig å<br />
innfri alle behov i overskuelig framtid. Det er derfor nødvendig å prioritere de utfordringene<br />
som har størst betydning for befolkning og næringsliv i regionen.<br />
Nedenfor oppsummeres de viktigste transportbehovene som bør innfris på kort sikt, samt<br />
strategier og tiltak som er nødvendig for å tilfredsstille disse transportbehovene. Det er i denne<br />
sammenheng særlig fokusert på de regionale utfordringer, dvs utenfor de største byene. Også<br />
byområdene har store behov og utfordringer i forhold til transport, men disse blir behandlet<br />
mer inngående i andre planer.<br />
Viktigste transportbehov<br />
Ut fra gjennomgangen av transportstrømmer, transportinfrastruktur og transporttilbud kan man<br />
oppsummere de viktigste transportbehovene i følgende punkter:<br />
Behov for reisetidsforbedring mellom Trondheim og Steinkjer. Aksen Trondheim — Stjørdal —<br />
Levanger — Verdal — Steinkjer er en viktig bo- og arbeidsmarkedsregion med potensial for<br />
videreutvikling av en flerkjernet bystruktur med effektive forbindelser mellom byene. Som ledd i<br />
utvikling av en større felles bo og arbeidsmarkeds- og serviceregion på strekningen, er det<br />
behov for reduksjon av reisetider på Trønderbanen. Redusert reisetid på Trønderbanen vil<br />
også ha stor betydning for å knytte ytre og indre Namdal nærmere Trondheim. Dette er<br />
regioner med spredt bosetting og utfordringer i forhold til befolkningsutvikling.<br />
Behov for bedre framkommelighet på hovedvegnettet i regionen, særlig på E6 og E39.<br />
8
Riksvegnettet er ryggraden i vegsystemet. For næringslivets transporter og befolkningens<br />
transport mellom byer og tettsteder, er det viktig å ha høyt fokus på å forbedre disse<br />
hovedårene, både med hensyn til reduserte reisetider, økt pålitelighet og sikkerhet. I tillegg er<br />
det en del fylkesveger med utpreget regional funksjon som er viktig for næringsliv og<br />
befolkning.<br />
Det er behov for bedre tilrettelegging for gods på sjø og bane. Potensialet for overføring til sjø<br />
og bane er størst mellom midt-Norge og andre regioner. Internt i regionen må det forventes at<br />
godstransport i stor grad må foregå med lastebil. Aktuelle virkemidler er nytt logistikknutepunkt<br />
i Trondheimsregionen, bedre vegtilknytninger til knutepunktene, samt en gjennomgang av<br />
rammebetingelser innenfor sjøtransport.<br />
Det er behov for mer helhetlig virkemiddelbruk i transportytelsene for persontransport.<br />
Kollektivtilbudet i regionen er ikke optimalt, noe som bl.a. skyldes at ansvaret er fragmentert<br />
mellom Staten, Fylkes<strong>kommune</strong>n og <strong>kommune</strong>ne. Det er behov for en gjennomgang og<br />
endring av ansvarsforholdene, slik at Fylkes<strong>kommune</strong>ne får et mer helhetlig ansvar.<br />
Strategier og tiltak — Innspill til Nasjonal transportplan<br />
Med utgangspunkt i de viktigste transportbehovene i regionen, er det foreslått konkrete<br />
strategier og tiltak for å innfri behovene.<br />
Nasjonal transportplan omhandler i hovedsak statlig infrastruktur og statlige rammebetingelser<br />
for Fylkes<strong>kommune</strong>ne. De foreslåtte strategier og tiltak i dette avsnittet er derfor i hovedsak<br />
konsentrert om de strategier og tiltak som Staten har ansvaret for. Det er valgt å konsentrere<br />
seg om få, men viktigste strategier som har stor betydning for befolkning og næringsliv i<br />
regionen og som samtidig synes realistisk å få gjennomført på kort sikt.<br />
Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen.<br />
Det første skrittet mot en forbedret reisetid på Trønderbanen er elektrifisering av<br />
Trønderbanen. Elektrifisering vil bidra til redusert reisetid, miljøgevinster, bedre muligheter til å<br />
kjøre gjennomgående tog sør og nord for Trondheim, enhetlig togpark, lavere driftskostnader,<br />
større fleksibilitet og bedre utnyttelse. Dagens dieseltog har en forventet levetid på ca. 8 år, og<br />
det er lite fremtidsrettet å investere i nye dieseltog. Videre utvikling av Trønderbanen er først<br />
og fremst innkortinger, lengre kryssingsspor, revidert holdeplasstruktur, knutepunktsutvikling<br />
m.m.<br />
Når Trønderbanen er elektrifisert, gjenstår en strekning på Meråkerbanen på ca 7 mil mellom<br />
Hell og Storlien. Med tanke på å utnytte et framtidig potensial for jernbaneforbindelser til<br />
Sverige, vil det være gode synergieffekter ved å elektrifisere disse to strekningene som en<br />
samlet pakke med felles strømforsyning.<br />
Framdrift på viktige riksvegprosjekter.<br />
Det er viktig at det stilles midler til rådighet for at foreliggende handlingsprogram for perioden<br />
2010 — 2019 blir gjennomført som planlagt. Deretter er det viktig å fokusere på planlegging og<br />
gjennomføring av nye prosjektstrekninger på riksvegnettet i neste planperiode. De pågående<br />
konseptvalgutredningene for E6 og E39 vil klargjøre løsningsvalg og investeringsrekkefølge for<br />
strekningene. Det bør særlig fokuseres på å få sammenhengende standard på de to<br />
riksvegene E6 og E39, men også andre riksvegstrekninger har store investeringsbehov, som<br />
beskrevet i rutevise utredninger og i pågående konseptvalgutredninger, og som betinger<br />
betydelig økt innsats i forhold til i dag.<br />
Rassikring<br />
I dag bevilges en øremerket årlig ramme til rassikring over statsbudsjettet på 1 mrd til sammen<br />
for riks- og fylkesveger i Norge. Denne er ikke høy nok til å ivareta de utfordringene som finnes<br />
på riks- og fylkesvegnettet. Denne posten bør dobles til 2 mrd pr. år for å kunne løse de<br />
viktigste problemene. I tillegg til jord, stein og snøskred, har deler av regionen også mye<br />
9
kvikkleire. Dette gir spesielle utfordringer, særlig knyttet til nye anlegg, og det er behov for<br />
bedre kartlegging og undersøkelser, slik at ras kan unngås.<br />
Det er behov for økte rammetilskudd til samferdselsformål i fylkene, bla er det stort behov for<br />
forbedring av vegstandarden på viktige regionale fylkesveger som har stor betydning for<br />
befolkning og næringsliv. For at fylkene skal være i stand til å oppgradere disse vegene, i<br />
tillegg til alle andre utfordringer innenfor fylkes<strong>kommune</strong>ns ansvarsområde, er det behov for<br />
økte rammetilskudd til samferdselsformål. Prioritering av de konkrete vegprosjektene gjøres av<br />
hvert enkelt fylke ved behandling av fylkesvegplanene.<br />
Rammetilskuddene til samferdsel i fylkes<strong>kommune</strong>ne tar ikke høyde for store vedlikeholds- og<br />
ombyggingsbehov for ferjekaier. Regionen har et stort antall fergekaier som krever<br />
oppgradering i en størrelsesorden som langt overskrider det fylkes<strong>kommune</strong>ne kan dekke<br />
gjennom rammetilskuddet. Det er derfor nødvendig at rammetilskuddene til samferdselsformål<br />
i større grad tar hensyn til de store utfordringene knyttet til ombygging av fergekaier,<br />
biloppstillingsplasser og å ta igjen vedlikeholdsetterslep for det store antallet fergekaier i<br />
regionen.<br />
Befolkningsveksten, særlig i de større byene skaper utfordringer som bare kan løses ved hjelp<br />
av en økt satsing på kollektivtransport. Dette krever også økte rammetilskudd i årene<br />
framover.<br />
Etablere logistikknutepunkt i Trondheimsregionen<br />
For å styrke jernbanetransportens konkurransekraft i årene framover, er det nødvendig å flytte<br />
dagens godsterminal på Brattøra. Konseptvalgutredningen for nytt logistikknutepunkt belyser<br />
aktuelle konsepter, men endelig lokalisering er ikke avgjort. Det er viktig å holde framdrift i<br />
arbeidet, slik at et nytt logistikknutepunkt kan realiseres.<br />
Gjennomgang av rammebetingelser innenfor sjøtransport<br />
Det hevdes at de mange avgiftene på sjøtransport bidrar til å svekke konkurranseevnen for<br />
sjøtransport i forhold til lastebil. Det er behov for en samlet gjennomgang av<br />
rammebetingelsene med tanke på å utnytte sjøtransportens fordeler der dette er<br />
hensiktsmessig i forhold til bil.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ne må få et helhetlig ansvar for kjøp av transporttjenester i fylkene.<br />
I dag har staten ansvaret for nasjonal kollektivtransport i form av flytilbud og landsdekkende<br />
jernbanetilbud. I tillegg har staten ansvar for deler av det regionale kollektivtransporttilbudet i<br />
form av kjøp av regionale jernbanetjenester og helsetransport.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ne har ansvaret for kollektivtransport med buss og båt, skoletransport, TTtransport.<br />
Det er behov for en bedre samordning av regionale kollektivtjenester. Dette kan<br />
gjøres ved at Fylkes<strong>kommune</strong>ne får et helhetlig ansvar for all regional kollektivtransport,<br />
herunder tog og helsetransporter.<br />
Strategier innenfor fylkes<strong>kommune</strong>nes ansvar<br />
Innen samferdsel har Fylkes<strong>kommune</strong>n først og fremst ansvar for drift, vedlikehold og<br />
investeringer på fylkesvegnettet og innkjøp/ konsesjoner for transporttjenester for<br />
persontransport. Fylkes<strong>kommune</strong>n finansierer virksomheten ved hjelp av skatteinntekter og<br />
rammetilskudd fra Staten, men har i utgangspunktet innenfor visse betingelser politisk frihet til<br />
å disponere midlene fritt.<br />
Det politiske handlingsrommet er begrenset og bør økes for å oppnå sterkere regional<br />
utvikling. De strategiske valgene innenfor det eksisterende handlingsrommet, vil først og<br />
fremst dreie seg om avveininger i forhold til:<br />
10
Fordeling av midler til samferdselsformål i forhold til andre sektorer (f.eks videregående<br />
opplæring)<br />
Fordeling mellom ulike samferdselsformål; drift, vedlikehold og investeringer for<br />
fylkesveger, midler til kjøp av persontransporttjenester på buss, båt og ferge.<br />
Prioritering av fylkesvegprosjekter.<br />
Servicenivå og standard for de enkelte persontransporttilbud og fergetjenester<br />
Muligheter for mer effektiv utnyttelse av midlene gjennom smartere løsninger eller mer<br />
effektive innkjøpsrutiner.<br />
Det er de enkelte fylkes<strong>kommune</strong>ne som gjør disse avveiningene for de enkelte fylker. Fylkene<br />
er forskjellige og har til dels ulike behov/ ulike prioriteringer i forhold til de enkelte fylkenes<br />
geografi, befolkning, bosetting og næringsliv. Det utarbeides derfor egne fylkesvegplaner for<br />
de enkelte fylker som er viktig strategiske dokument.<br />
Samtidig er det en del felles utfordringer som strekker seg over fylkesgrensene og som er<br />
egnet til samarbeid. I en felles regional transportplan som dette, er det valgt å fokusere på de<br />
områdene som kan egne seg for samarbeid og arbeidsdeling, utveksling av kunnskap og<br />
erfaringer, samt felles strategier i forhold til statlige myndigheter.<br />
I det etterfølgende er det skissert enkelte forslag tii strategier og tiltak fylkes<strong>kommune</strong>ne bør<br />
arbeide med framover i fellesskap.<br />
Tilrettelegging av et sammenhengende høyfrekvent kollektivtilbud internt i regionen<br />
På aksen Volda — Alesund — Molde — Kristiansund Trondheim — Steinkjer — Namsos er det<br />
behov for et sammenhengende forutsigbart tilbud. Viktige elementer er:<br />
Forlenge tirneekspressen fra Kristiansund til Trondheim langs E39.<br />
Oppgradere knutepunkter langs hele aksen<br />
Samordnet ruteplan, billettsystem, reiseinformasjon. Samordne tilknytningsruter slik at<br />
parallellkjøring minimaliseres<br />
Bedre utnyttelse av midlene til kollektivtransport i distriktene<br />
I flere områder med lite markedsgrunnlag vil det være potensial for å vurdere dagens<br />
rutetransporttilbud i forhold til andre måter å tilby et godt tilbud til befolkningen. Noen steder<br />
kan man samle små og spredte transportstrømmer til mer effektive tilbud. Andre steder vil økt<br />
bruk av bestillingstransport, kunne gi både et bedre tilbud og mer effektiv utnyttelse av<br />
fylkes<strong>kommune</strong>ns midler enn i dag. De tre fylkes<strong>kommune</strong>ne bør samarbeide om en samlet<br />
strategi for kollektivtransport i distriktene. For å videreutvikle kollektivtilbudet trengs økte<br />
økonomiske rammer med langsiktighet og forutsigbarhet kombinert med incentivordninger for<br />
å prøve ut nye tilbud. Det er viktig med en bedre samordning av kollektivtilbudet og andre<br />
offentlig betalte transporter. Dette kan være syketransport, men i distriktene også skoleskyss<br />
og tilrettelagt transport for funksjonshemmede.<br />
Samarbeid om innkjøp av transporttjenester.<br />
Hver enkelt fylkes<strong>kommune</strong> kjøper i dag inn transporttjenester for store beløp innen lokal og<br />
regional busstransport, båttransport og fergetjenester, enten i egen regi, gjennom egne<br />
innkjøpsselskap eller via Statens vegvesen. De politiske avveiningene foregår i de enkelte<br />
fylkes<strong>kommune</strong>r. Etter at de politiske valg med hensyn til standard og servicenivå er gjort, er<br />
det videre arbeid av administrativ og innkjøpsteknisk art. I dag er innkjøpspraksisen uensartet<br />
og kompetansen til dels spredt.<br />
Det bør samarbeides om å utarbeide en felles innkjøpsstrategi hvor også potensialet for større<br />
samordning og effektivisering av innkjøpene vurderes. I dette arbeidet må også forholdet til<br />
sams vegadminsitrasjon i Statens vegvesen klargjøres.<br />
11
I en slik strategi må det bl.a. vurderes:<br />
Anbudsperioder<br />
Kontraktsstrategi, herunder bruk av netto- eller bruttoanbud<br />
Fylkesoverskridende buss og båtruter.<br />
Behov for en felles innkjøpsenhet<br />
RTP DELRAPPORT - FERJESTRATEGI<br />
Rapporten gir en generell presentasjon av kostnadsstruktur ved ferjedrift i Norge som grunnlag<br />
for å vurdere hvordan kjøper av ferjetjenester kan tilpasse seg på best mulig måte. Mannskap<br />
er den desidert størst kostnadskomponenten, deretter kommer drivstoff og kapitalkostnad som<br />
omtrent like store poster. Dette betyr at når ferje dedikert til et samband og bemannet, har man<br />
tatt en stor del av kostnaden. Økt seilingstid innen denne rammen koster omtrent en firedel av<br />
gjennomsnittlig ferjekostnad.<br />
Ferjesamband er etablert for å dekke transportbehov på en tilfredsstillende måte. Egenskaper<br />
ved tilbudene er i stor grad bestemt på grunnlag av trafikkmengder. Nødvendig ferjekapasitet<br />
kan bestemmes med tre ulike krav som utgangspunkt:<br />
Tilgjenglighet - opptid for et ruteopplegg<br />
Frekvens - tidsavstand mellom hver avgang<br />
Pålitelighet — sikkerhet for å bli med planlagt ferjeavgang<br />
Disse kvalitetene på tilbudet må måles opp mot kostnad.<br />
I Møre og Romsdal er det 22 ferjesamband. I Trøndelag er det 11 ferjesamband, 6 i Nord-<br />
Trøndelag og 5 i Sør-Trøndelag. De fleste går mellom to ferjeleier, typisk rett over fjorden. Men<br />
noen er innom mage ferjeleier, typisk i samband som betjener flere øyer.<br />
1 samband hadde større trafikk enn 2000 PBE i 2009 (Flakk-Rørvik med 2765 PBE).<br />
1 mellomstort, men med trafikk mellom 500 og 2000 PBE (Brekstad - Valset).<br />
4 mindre samband hadde trafikk mellom 100 og 500 PBE.<br />
5 små samband med mindre trafikk enn 100 PBE.<br />
Samband med 100-500 PBE kan betjenes av 30-55 PBE-ferjer og timefrekvens. Samband<br />
med mindre trafikk kan i prinsippet betjenes av mindre ferjer, men i de fleste farvann kan<br />
likevel være riktig å ha ca 30-PBE-ferje som minste aktuelle type. I rapporten er det utviklet<br />
krav til standard for oppetid for ferjesamband (nattstengt tidsrom), frekvens og pålitelighet<br />
avhengig av trafikkgrunnlag og i noen grad seilingsdistanse. Disse kravene er godt tilpasset<br />
trafikantenes behov, men kan i noen tilfeller medføre store kostnader (ekstra ferje eller ekstra<br />
skift) med relativt liten økning i produksjon. Denne typen avveininger er mest aktuelle i<br />
samband som betjenes av 1-2 ferjer.<br />
Organisering av innkjøp vurderes også. Praksis er at fylkene og staten kjøper inn ferjetjenester<br />
fra rederiene. Det må skje etter regelverk forankret i lov om offentlige anskaffelser og EØSavtalen.<br />
I Trøndelag er det to avtaler som løper ut i juni 2014. Prosessen fra kunngjøring av<br />
anbud til ny ferje kan settes i drift vil ta 1-3 år avhengig av om man baserer på bruk av<br />
eksisterende ferje eller bygging av ny.<br />
En viktig del av anbudsgrunnlaget er å fastsette om det skal være en brutto- eller<br />
nettokontrakt. Til nå er nettokontrakter benyttet i stor grad. Da har rederiet ansvaret for og<br />
risiko knyttet til både kostnader og inntekter. Fylket betaler et netto tilskudd til driften. Ved en<br />
bruttokontrakt vil rederiet ha ansvaret for kostnadene mens fylket har inntektsrisikoen. Begge<br />
ordninger har fordeler og ulemper som bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.<br />
I planprosessen før nytt anbud må man ta stilling til viktige krav til ferjemateriellet. Størrelse på<br />
ferje målt i PBE er det kanskje viktigste faktorene, men den henger sammen med antall ferjer<br />
og frekvens i sambandet. Det finnes mange ferjer som tar 30-50 PBE, gjerne bygd på 70-tallet,<br />
12
men relativt få som tar mer enn 80 PBE. Skal man ha så stor ferje, må man legge til rette for<br />
nybygging som en mulighet.<br />
Det skisseres fire-fem modeller for organisering av ferjeinnkjøp. Men det anbefales å benytte<br />
eller etablere en organisasjon som både har solid kompetanse om innkjøp og ferjer. Ferjekjøp<br />
gjøres ikke ofte siden kontraktsperiodene bør være lange. Det anbefales derfor at fylkene<br />
velger en eller annen form for samarbeid om å håndtere innkjøp og kontraktsforhold i<br />
driftsfasen.<br />
RTP DELRAPPORT - HURT1GBAT<br />
Her er et utdrag fra rapportens kap 9 Oppsummering:<br />
Det frarådes det å legge ned den gjennomgående Kystekspressen, med det bør vurderes en<br />
reduksjon fra tre til to gjennomgående ruter Trondheim — Kristiansund pr. dag bør vurderes.<br />
Redusert gjennomgående ruteproduksjon kan brukes til å forsterke tilbudet i<br />
Trondheimsfjorden, der det er mulig å legge inn et 2 - 3 ekstra rundturer Trondheim Brekstad<br />
pr. dag uten å øke antall båter.<br />
Trondheim — Vanvikan fungerer bra, og vi ser ingen grunn til å endre tilbudet, bortsett fra<br />
mulige mindre justeringer av avgangstider i helg.<br />
Mørejarl og Ladejarl som trafikkerer strekningen Trondheim — Kristiansund bør i ny<br />
anbudsrunde vurderes å sette lavere krav til passasjerkapasitet. Mindre båter gir normalt<br />
kostnadsbesparelser. Dette kan føre til at passasjerer som ikke har bestilt plass for eksempel<br />
pinsefredag eller ved skoleferienes start, kan bli avvist eller henvist til ekstraavganger på andre<br />
tidspunkt.<br />
Hurtigbåter har svært høyt klimautslipp (høyere enn flytransport). Kun små fartsøkninger gir<br />
vesentlige økninger i drivstofforbruk, kostnader og utslipp. Vi vil derfor fraråde og legge til<br />
grunn lavere reisetider enn i dag i nye hurtigbåtanbud.<br />
Nye hurtigbåter hovedsakelig bygget i karbon er lettere enn tradisjonelle aluminiumsbåter.<br />
Lavere vekt gir lavere utslipp. Det bør derfor vurderes å sette strenge utslippskrav i nytt anbud.<br />
Alternativt kan nivået på utslipp være en av flere, men viktig evalueringsparameter.<br />
Konsekvenser<br />
På alle forvaltningsnivå er det behov for å gjøre en svært tydelig prioritering av drift- og<br />
vedlikehold for å stoppe forfallet av infrastrukturen. Fylkes<strong>kommune</strong>ne anser det som viktig å<br />
ha godt grunnlag for teknisk å dimensjonere pengebehovet for både transportetatenes og<br />
fylkes<strong>kommune</strong>nes pengebehov innen samferdsel. Grensenittet mellom SD og KRD må<br />
sikres, slik at en greier å få til nødvendig faglig kunnskapsoverføring, og opprettholde god<br />
balanse mellom statens og fylkes<strong>kommune</strong>nes satsing innen samferdsel, både med tanke på<br />
regional utvikling, og ivareta behov innen miljø og samfunnssikkerhet, inklusive<br />
trafikksikkerhet.<br />
I styringsgruppen har det kommet til uttrykk bekymring rundt deler av arbeidet med KVU- ene.<br />
Spørsmålet er om det kommer gode nok samfunnsregnskap, og om systemet med KS1 og<br />
KS2 greier å tilføre tilstrekkelig tilleggsgrunnlag for nytte/kostnadsforhold som det<br />
ressursbruken skulle tilsi. Erfaring viser at en uansett kommer inn i store debatter på senere<br />
tidspunkt, enten pga av nye trender eller andre uforutsette hendelser kommer til syne. De tre<br />
fylkes<strong>kommune</strong>ne ønsker å se dette i sammenheng med utsagnene i sammendraget i rapport<br />
fra utredningsfasen av NTP 2014-2023:<br />
"Det er behov for å utvikle infrastrukturen for å øke sikkerheten og fjerne flaskehalser. Det er<br />
også behov for å ta igjen forfallet i infrastrukturen og holde vedlikeholdet på et nivå som ikke<br />
øker forfallet. Driften av infrastrukturen må styrkes, og det er behov for større ressurser for å<br />
13
sikre mot ras og styrke beredskapen mot uønskede hendelser. Det trengs klimatilpasning av<br />
så vel bygging som drift og vedlikehold. I tillegg er det nødvendig å styrke evnen til å<br />
gjennomføre tiltak i infrastrukturen. Det er behov for forutsigbar og effektiv finansiering av<br />
tiltak, styrket plankapasitet og gjennomføringsevne og bedre samordning. Det trengs økt<br />
kompetanse og FoU for å kunne utvikle et framtidsrettet og samordnet transportsystem i<br />
Norge."<br />
økonomiske konsekvenser for fylkes<strong>kommune</strong>ne er flerdelt. Det er for det første avhengig av<br />
nivået på rammetilskuddet. Det er avhengig av trafikkutvikling både som følge av<br />
markedsutvikling og endret trafikkbilde. Det er konstatert vedlikeholdsforfall på fylkesvegnettet.<br />
Det er forventninger om at standarden skal bringes på høyere nivå enn det som var tilfelle da<br />
de respektive vegene ble etablert, spesielt for å dekke næringslivets behov for transporter.<br />
Når det gjelder kollektivtrafikk er det forventninger til økt tilbud både i byer og i distriktene. I<br />
dag er statens direkte økonomiske innsats i ulike områder sterkt preget av hvilken<br />
transportform som tilbys. Skal kollektive tilbud bli effektive, ser det ut til å være behov for å<br />
utvikle sømløse reiser, der det ikke byr på vesentlige utfordringer for den reisende å skifte<br />
reisemiddel. Derfor er det behov for større fokus på sammenhengen mellom organisering og<br />
innkjøpspolitikk.<br />
Konklusjon<br />
Styringsgruppen for RTP har en sterk intensjon om å komme fram til enighet om viktige<br />
strategier og tiltak på samferdselsområdet. Arbeidet med RTP har ført de tre<br />
fylkes<strong>kommune</strong>ne nærmere. RTP er kunnskapsbygging for fylkes<strong>kommune</strong>ne på samme måte<br />
som NTP- arbeidet er det for transportetatene. Mye av kunnskapen er felles for de to nivåene.<br />
Konklusjonene i RTP utredningene er et godt grunnlag for innspill til arbeidet med Nasjonal<br />
transportplan, og delrapportene er grunnlag for å utvikle hovedstrategier for fylkes<strong>kommune</strong>ns<br />
handlingsprogrammer innen samferdsel.<br />
Det anbefales å legge ut forslag til RTP til offentlig ettersyn.<br />
14
Planprogram for utarbeidelse av Regional Transportplan<br />
for Midt-Norge for perioden 2014-2023. (RTP)<br />
Innledning<br />
De tre midt-norske fylkene (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) har fattet<br />
vedtak om at det skal utarbeides en felles Regional Transportplan (RTP). Det er oppnevnt<br />
fylkespolitikere fra hver fylkes<strong>kommune</strong> som vil utgjøre en styringsgruppe for planarbeidet.<br />
Regional Transportplan for Midt-Norge skal være regionens innspill til neste rullering av<br />
Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2014 – 2023. I dette ligger en erkjennelse av at<br />
for å kunne fremme fylkenes og regionens interesser i samfunnsutviklingen blir<br />
fylkesgrensene ofte en lite hensiktsmessig avgrensing for å løse viktige utfordringer innenfor<br />
samferdselsområdet, dvs alle transportmidlene båt-, fly-, buss- tog-, og biltrafikk, sistnevnte<br />
for både riks- og fylkesvegnettet. Det er et behov for å se drift og investeringer innenfor<br />
transportsystemet i sammenheng, ikke minst i forhold til fylkes<strong>kommune</strong>nes arbeid med<br />
regional utvikling. Dette innebærer også å se alle transportformene i en helhet for en<br />
framtidsrettet utvikling av det enkelte fylke og regionen. RTP skal bidra til å nå<br />
fylkes<strong>kommune</strong>nes målsetting om å utvikle et konkurransedyktig og framtidsrettet<br />
transportsystem sett i en helhet mellom de ulike transportformer. RTP skal være det<br />
overordna og strategiske plandokument for drift og investering i samferdselssektoren i Midt-<br />
Norge. En viktig del av arbeidet er å identifisere og synliggjøre transportstrømmer og udekket<br />
transportbehov i regionen. Hensikten er å beskrive grunnlaget for transportbehov, samt å<br />
beskrive dagens situasjon for transportinfrastruktur og transporttilbud. Rapportene skal vise<br />
det som anses som de viktigste transportbehovene i regionen.<br />
Det er konkludert med å etablere et eget prosjekt for utarbeidelse av Regional Transportplan<br />
for Midt-Norge. Dette omfattet anskaffelse av konsulentoppdrag, som omfatter både<br />
prosjektledelse og faglige utredninger.<br />
Mål for utredningen<br />
RTP skal bidra til å nå fylkes<strong>kommune</strong>nes målsetting om å utvikle et konkurransedyktig og<br />
framtidsrettet transportsystem sett i en helhet mellom de ulike transportformer. RTP skal<br />
være det overordna og strategiske plandokument for drift og investering i<br />
samferdselssektoren i Midt-Norge. Det vil være viktig innledningsvis i planarbeidet å ta<br />
stilling til noen prinsipielle sider ved dette planarbeidet - dvs hva innebærer det for form og<br />
innhold i plandokumentet at det skal være et overordna og strategisk dokument.<br />
Sentrale føringer for ønsket utvikling av vår region vil være:<br />
• Transportsystemet skal bidra til utvikling av robuste bo- og arbeidsregioner som kan<br />
trygge dagens bosettingsmønster<br />
• Transportsystemet skal bidra til regional utvikling og regionforstørring<br />
• Transportsystemet skal fremme optimale transportløsninger i et bærekraftig<br />
miljøperspektiv<br />
• Kollektivsystemet skal være en sentral del av planen<br />
• Korridortenkning skal legges til grunn for transportløsninger<br />
• Løfte fram felles utfordringer og prioriteringer og framstå som et samlet bidrag fra<br />
regionen som innspill til NTP. (jf Vestlandsrådets flaggsak E-39 som innspill til NTPprosessene).
• Transportplanen som Vestlandsrådet har fått utarbediet kan for øvrig være en<br />
”modell” for RTP for Midt-Norge<br />
• Planarbeidet skal være i samsvar med retningslinje 1 for neste rullering av NTP<br />
• Viktig å sikre planarbeidet en sterk forankring i <strong>kommune</strong>ne<br />
Det vil ved starten av prosjektet være behov for ytterligere diskusjon med hensyn til<br />
målavklaring for RTP.<br />
Innhold i RTP<br />
Det er reist kritikk mot Nasjonal Transportplan om at den i hovedsak er en videreføring av<br />
sektorplaner, og at man ikke har maktet å se på transportutfordringene i en helhetlig plan<br />
som inkluderer de ulike transportformene. Dessuten har NTP i hovedsak blitt en<br />
investeringsplan, hvor for eksempel rammebetingelsene for drift av kollektivtrafikken har fått<br />
liten oppmerksomhet.<br />
Et viktig utgangspunkt for en RTP må være å utarbeide en systematisk oversikt over<br />
transportstrømmene for de ulike transportmidlene (båt-, fly-, tog- og vegtrafikk), og å<br />
identifisere hvilket transportbehov som er udekket, eller er mangelfullt, i forhold til å sikre en<br />
ønsket utvikling for regionen.<br />
I RTP skal det legges til grunn samme tidsperspektiv som for NTP.<br />
Kortfattet skisse på innholdet for en RTP er som følger:<br />
Innledning<br />
Utviklingstrekk i det enkelte fylket og region<br />
Transportsystemet og transportstrømmer<br />
Plangrunnlag<br />
Overføring av persontransport fra bil til miljøvennlige transportmidler<br />
Reduksjon av ulykkesrisiko<br />
Miljø- og klimautfordringer<br />
Kollektivtransport<br />
Gang- og sykkeltransport<br />
Tilgjengelighet og universell utforming<br />
Rassikring, herunder konsekvenser av utilsiktet brudd på viktige transportveger<br />
Ferjedrift<br />
Transportkorridorer og knutepunkter, herunder havnesamarbeid<br />
Byområdenes spesielle utfordringer<br />
Distriktenes spesielle utfordringer<br />
Rammebetingelser/finansiering av vegbygging/ferjeavløsningsprosjekt<br />
Prioritering og tiltak<br />
Det legges til grunn at en bygger videre på gjeldene planer og det forutsettes at hvert av<br />
fylkene framskaffer de aktuelle planene som grunnlag for planarbeidet. Videre må det bl a<br />
benyttes aktuelle dataer fra pågående arbeid med KVU’er, som f.eks KVU-arbeidet for<br />
strekningen Trondheim-Steinkjer. Som analyseverktøy forutsettes benyttet regionale<br />
transportmodeller.<br />
Videre vil presentasjoner og gruppesbesvarelser fra generaldebatten ifm fylkestinget i Sør-<br />
Trøndelag i april 2010, hvor temaet var Regional Transportplan, være tilgjengelig.
I dette utredningsarbeidet skal det utarbeides følgende delutredninger:<br />
1. Kartlegging av transportstrømmer i regionen (person og gods) og få fram hvilke<br />
transportbehov som er udekket<br />
2. Evaluering av hurtigbåtrutene Kystekspressen og Trondheim – Vanvikan med forslag<br />
til nytt rutekonsept fra 2014<br />
3. Ferjestrategi for innkjøp av ferjeruter i Midt-Norge (krav til åpningstid, ferjestandard,<br />
klimautslipp, reserveferjer, ferjekaier, osv), samt utarbeide alternative modeller for<br />
framtiden mht innkjøp av ferjetjenester i Midt-Norge<br />
Det vil være behov for å drøfte videre både i prosjektgruppa og styringsgruppa for<br />
planarbeidet i hvilken rekkefølge disse delutredningene skal tas.<br />
Organisering og prosess for utredningsarbeidet<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ne ønsker å ta en ledende rolle i utformingen av samferdselspolitikken i<br />
fylkene og regionen vi tilhører. Politikken må skapes i samarbeid og dialog med <strong>kommune</strong>ne<br />
og de statlige transportetatene. I tillegg er det svært viktig å involvere næringslivet i<br />
planprosessen. Det er følgelig et stort behov for koordinering av planarbeidet, og det er<br />
naturlig at fylkes<strong>kommune</strong>ne ivaretar dette i kraft av rollen som regional utviklingsaktør.<br />
En ser for seg følgende organisering, prosess og framdriftsplan for utredingsarbeidet.<br />
Tilbyder på utredningsoppdraget kan imidlertid gjerne komme med forslag til<br />
endringer/tilpasninger på dette.<br />
Referanse-<br />
Gruppe<br />
•Kommunene<br />
•NHO<br />
•Næringsliv<br />
•Transportorganisasjoner<br />
(Regionvise<br />
referansegrupper for å<br />
sikre forankring i de<br />
respektive deler av<br />
regionen)<br />
•NTFK<br />
•STFK<br />
•MR-fylke<br />
•SVV<br />
•JV<br />
•KV<br />
Prosjektledelse<br />
•Avinor<br />
(aktører er invitert ad hoc for<br />
ulike del-temaer)<br />
Styringsgruppe<br />
Faglig<br />
Prosjektgruppe<br />
• NTFK<br />
Tor Erik Jensen<br />
Sara Kveli<br />
Borgny Kjøldstad Grande<br />
• STFK<br />
Tore O Sandvik<br />
Ola Huke<br />
Torhild Aarbergsbotten<br />
• MR-fylke<br />
Olav Bratland<br />
Frank Sve<br />
Oddbjørn Vatne<br />
Hege Merethe Gagnat
Kick-off Ref.gr aktiviteter<br />
Høring Ref.gr samling<br />
FASE 1<br />
NÅ-situasjon<br />
•Datainnsamling<br />
•Utarbeide systematisk<br />
oversikt over transportstrømmer<br />
for de ulike transportmidlene<br />
•Etablere felles<br />
forståelse av nåsituasjonen<br />
og utfordringer<br />
•Ideer<br />
FASE 2<br />
Muligheter og<br />
alternativer<br />
•Delutredninger<br />
•Konsekvensanalyser<br />
•Forslag til felles<br />
prioriteringer<br />
FASE 3<br />
Forankring av RTP i<br />
NTP 2014-2024<br />
• Første gang politisk behandling i juni 2011<br />
av forslag til RTP, som legges ut til høring<br />
av felles Regional Transportplan for Midt-<br />
Norge, og gir foreløpig innspill til NTP<br />
2014-2024.<br />
• Vedtak av felles Regional Transportplan for<br />
Midt-Norge som innspill til NTP 2014-2024<br />
i neste fylkesting<br />
Møteplan fastlegges med tanke på første gang politisk behandling i juni 2011 av forslag til<br />
felles regional transportplan. Konsulenten ivaretar sekretærfunksjonen for styringsgruppa og<br />
prosjektgruppa, mens fylkes<strong>kommune</strong>ne tar ansvar for organisering og gjennomføring av<br />
<strong>møte</strong>ne i referansegruppene.<br />
Dokumentene som skal danne grunnlag for høring må ferdigstilles og leveres av konsulenten<br />
innen 01.05.2011.<br />
Medvirkning og samarbeid<br />
Prosjektgruppa består av representanter fra hver av de tre fylkes<strong>kommune</strong>ne, samt Statens<br />
vegvesen, jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Det gjennomføres tema<strong>møte</strong>r i<br />
prosjektgruppa, derav bla regional kollektivtransport, godstransport og<br />
ferge/ hurtigbåt. Det gjennomføres jevnlige <strong>møte</strong>r mellom de tre fylkes<strong>kommune</strong>ne.<br />
Styringsgruppa består av oppnevnte politikere fra de tre fylkes<strong>kommune</strong>ne. Det er<br />
gjennomføres tre <strong>møte</strong>r i styringsgruppa.<br />
Gjennom prosessen skal det være utstrakt samarbeid og medvirkning for å informere om<br />
arbeidet, innhente innspill og synspunkter, samt diskutere mål og strategier.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ne/ og eller prosjektleder skal blant annet orientere og delta på <strong>møte</strong>r i<br />
følgende forum:<br />
• Fylkesmannen og regionale statsetater (nov 2010)<br />
• Ungdomsrådet i Nord-Trøndelag (jan 2011)<br />
• Arbeidsutvalget for Vegforum Trøndelag (jan 2011)<br />
• Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen (feb. 2011)<br />
• Dialog<strong>møte</strong> med regionrådene med fokus på ferge og hurtigbåt (Brekstad feb 2011)<br />
• Samarbeidsforum for Trondheimsregionen (Stjørdal mars 2011)<br />
01.09.<br />
2010<br />
01.06<br />
2011<br />
Ref.gr samling<br />
Offentlig ettersyn/<br />
Høring
• SAM-komiteen Sør-Trøndelag (april 2011)<br />
• Regionrådene i alle tre fylker<br />
Det er ønskelig at "Regional transportplan" skal vil bli tolket som en regional plan etter planog<br />
bygningslovens kapittel 8. For at den skal oppfylle lovkravet, skal planen utarbeides etter<br />
et planprogram som legges ut til offentlig ettersyn. Da planprogrammet ikke ble lagt ut til<br />
offentlig ettersyn før arbeidet med rapportene startet, ønsker en å foreta denne høringen<br />
sammen med rapportene som legges ut til offentlig ettersyn.<br />
Offentlig ettersyn av rapportene sikrer <strong>kommune</strong>ne innsyn i dokumentene i saken, og det gis<br />
reell påvirkningsmulighet. Gjennom høringen kan det bli avdekket behov for nærmere<br />
vurdering av transportstrømmer og udekte transportbehov i regionen, og en vil ha et breiere<br />
grunnlag for å vedta strategi fir ferje og hurtigbåt.<br />
Endelig vedtak av RTP skjer fortrinnsvis parallelt med vedtak av Regional planstrategi. Hvis<br />
det er ønskelig å fremme planen i desemberting, for å komme inn før transportetatene<br />
leverer sine planforslag til NTP, vil det utfordre hjemmelsgrunnlaget i Regional planstrategi.<br />
Det er aktuelt å vedta RTP i april 2012 hvis en ønsker komme inn med innspill etter at<br />
transportetatene har levert sine planforslag.<br />
Hvordan samarbeidet med Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag skal videreføres bør<br />
avklares, og det er behov for å avklare styringen av dette arbeidet, der det bør tilstrebes at<br />
samme personer som oppnevnes til Samarbeidsforum for samferdsel for Møre og Romsdal,<br />
Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag oppnevnes for å ivareta styringsansvar med RTP.<br />
Økonomisk ramme og finansiering av planarbeidet<br />
Det legges til grunn en økonomisk ramme på 1 mill kr (inkl. mva) for utarbeidelse av felles<br />
regional transportplan for Midt-Norge. Dette skal altså dekke både prosjektledelse og faglige<br />
utredninger.
Oppdragsgiver<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ne Nord-Trøndelag,<br />
Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal<br />
Rapporttype<br />
Delrapport 1<br />
2011-05-19<br />
REGIONAL TRANSPORTPLAN<br />
MIDT-NORGE<br />
I<br />
C113
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 3 (57)<br />
Rambøll<br />
Mellomila 79<br />
P.b. 9420 Sluppen<br />
Oppdragsnr.: 6100751<br />
Oppdragsnavn: Regional transportplan Midt-Norge<br />
Dokument nr.: Delrapport 1<br />
Filnavn: RTP Midt-Norge Rapport Transportstrømmer og udekket transportbehov<br />
Revisjon 0 1 2<br />
Dato 2011-03-13 2011-04-16 2011-05-19<br />
Utarbeidet av Erik Spilsberg Erik Spilsberg Erik Spilsberg<br />
Kontrollert av<br />
Godkjent av<br />
Beskrivelse Første utkast Andre utkast Tredje utkast<br />
NO-7493 TRONDHEIM<br />
www.ramboll.no
4 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Ramboll<br />
De tre midtnorske fylkene (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) har fattet<br />
vedtak om at det skal utarbeides en felles Regional Transportplan (RTP). Som en av tre<br />
delrapporter, er det utarbeidet en oversikt over transportstrømmer og udekket transportbehov i<br />
regionen.<br />
Arbeidet har vært organisert med en politisk styringsgruppe og en administrativ prosjektgruppe.<br />
Prosjektgruppa har bestått av representanter fra hver av de tre fylkes<strong>kommune</strong>ne, samt Statens<br />
vegvesen, jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Det har vært gjennomført sju <strong>møte</strong>r i<br />
prosjektgruppa, hvorav tre tema<strong>møte</strong>r for hhv regional kollektivtransport, godstransport og<br />
ferge/ hurtigbåt). I tillegg er det gjennomført jevnlige <strong>møte</strong>r mellom de tre fylkes<strong>kommune</strong>ne.<br />
Styringsgruppa har bestått av oppnevnte politikere fra de tre fylkes<strong>kommune</strong>ne. Det er<br />
gjennomført tre <strong>møte</strong>r i styringsgruppa.<br />
Gjennom prosessen har det vært utstrakt samarbeid og medvirkning for å informere om arbeidet,<br />
innhente innspill og synspunkter, samt diskutere mål og strategier. Fylkes<strong>kommune</strong>ne/ og eller<br />
prosjektleder har blant annet orientert og deltatt på <strong>møte</strong>r i følgende forum:<br />
Fylkesmannen og regionale statsetater i Sør-Trøndelag / Midt-Norge (nov 2010)<br />
Ungdomsrådet i Nord-Trøndelag (jan 2011)<br />
Arbeidsutvalget for Vegforum Trøndelag (jan 2011)<br />
Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen (feb. 2011)<br />
Dialog<strong>møte</strong> med regionrådene med fokus på ferge og hurtigbåt (Brekstad febr 2011)<br />
Samarbeidsforum for Trondheimsregionen (Stjørdal mars 2011)<br />
SAM-komiteen Sør-Trøndelag (april 2011)<br />
Ulike regionråd i alle tre fylker<br />
Oppdragsleder for Rambøll har vært Erik Spilsberg. I tillegg har Terje Norddal, Ragnar H. Nilsen,<br />
Tor Lunde og Lars Ole Ødegaard medvirket i arbeidet.
TRANSPORTSTROMNIER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 5 (57)<br />
1. BAKGRUNN OG MÅL FOR ARBEIDET 8<br />
2. KORT BESKRIVELSE AV REGIONEN MIDT-NORGE 9<br />
2.1 Geografi 9<br />
2.2 Befolkning og bosetting 9<br />
2.3 Næringsliv 11<br />
3. TRANSPORTBEHOV 12<br />
3.1 Nasjonale behov 12<br />
3.2 Hva er et effektivt, tilgjengelig og sikkert transportsystem? 12<br />
3.3 Tilgjengelighet 13<br />
3.4 Framføringshastighet 14<br />
3.5 Pålitelighet 14<br />
3.6 Sikkerhet 15<br />
3.7 Transportkvalitet 17<br />
3.8 Påvirkning av omgivelsene 17<br />
4. TRANSPORTSTRØMMER 18<br />
4.1 Lange personreiser innenlands 19<br />
4.2 Daglige personreiser internt i regionen 22<br />
4.3 Godstransport 23<br />
5. PENDLING OG REGIONFORSTØRRING 27<br />
5.1 Generelt om regionforstørring 27<br />
5.2 Pendlerstrømmer 28<br />
5.3 Sammenheng mellom pendling og reiseavstander 29<br />
5.4 Potensial for regionforstørring 29<br />
6. TRANSPORTINFRASTRUKTUR 31<br />
6.1 Riksveger 31<br />
6.2 Fylkesveger 36<br />
6.3 Jernbane 38<br />
6.4 Havner og infrastruktur for sjøtransport 39<br />
6.5 Lufthavner 41<br />
7. KOLLEKTIVTILBUD 43<br />
7.1 Buss 43<br />
7.2 Tog 45<br />
7.3 Båt 46<br />
7.4 Fly 47<br />
8. ORGANISERING OG FINANSIERING I SAMF.SEKTOREN 49<br />
8.1 Hovedtrekk i organisering 49<br />
8.2 Felles vegadministrasjon 50<br />
8.3 Planleggingsprosessen 50<br />
8.4 Finansiering av samferdselstiltak 50<br />
9. OPPSUMMERING UDEKKET TRANSPORTBEHOV 52<br />
9.1 Viktigste transportbehov 52<br />
9.2 Strategier og tiltak - Innspill til Nasjonal transportplan 53<br />
Rarrboll
6 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Rambøll<br />
9.3 Strategier innenfor fylkes<strong>kommune</strong>nes ansvar 55<br />
10. LITTERATUR 57<br />
Figur 1 Byer og store tettsteder i Midt-Norge 9<br />
Figur 2 Befolkningsutvikling siste 60 år (SSB) 10<br />
Figur 3 Bruttoprodukt etter næring og region (prosent) (SSB) 11<br />
Figur 4 De mest folkerike øysamfunn uten fastlandsforbindelse 14<br />
Figur 5 Utvikling i antall drepte og hardt skadde) (SSB) 16<br />
Figur 6 Trafikkmengder i utvalgte snitt på riksveger i midt-Norge (ÅDT) 18<br />
Figur 7 Lange personreiser i og mellom landsdeler 20<br />
Figur 8 Reisemiddelfordeling lange reiser internt i midt-Norge 21<br />
Figur 9 Reisemiddelfordeling reiser til og fra midt-Norge 21<br />
Figur 10 Godsmengder til, fra og internt i Midt-Norge 24<br />
Figur 11 Godsstrømmer og transportmiddelfordeling til og fra midt-Norge 25<br />
Figur 12 Transportmiddelfordeling på jernbanens hovedstrekninger (TØI) 25<br />
Figur 13 Sammenheng mellom regionstørrelse og folketallsvekst 27<br />
Figur 14 Økonomiske regioner i Midt-Norge (SSB' definisjon) 28<br />
Figur 15 Sammenheng mellom reisetid og andelen utpendling 29<br />
Figur 16 Riksveger i midt-Norge 31<br />
Figur 17 Vurdering av riksvegnettet (Statens vegvesen 2003) 32<br />
Figur 18 Pågående konseptvalgutredninger på riksvegnettet 35<br />
Figur 19 Fylkesveger i midt-Norge som tidligere var riksveg 36<br />
Figur 20 Fergesamband i Midt-Norge 37<br />
Figur 21 Aktuelle store fylkesvegprosjekt i Midt-Norge 37<br />
Figur 22 Jernbanelinjer i Midt-Norge 38<br />
Figur 23 Stamnetthavner definert i Nasjonal transportplan 2010 - 2019 41<br />
Figur 24 Regionale bussruter - Frekvens 43<br />
Figur 25 Reisetider mellom byene på aksen Volda - Namsos 44<br />
Figur 26 Flyruter i Midt-Norge 48<br />
Tabell 1 Hovedtall Befolkning og areal i Midt-Norge (SSB) 9<br />
Tabell 2 Dødsrisiko for ulike transportmidler i perioden 1988 - 2004 15<br />
Tabell 3 Drepte og skadde i trafikkulykker (SSB) 16<br />
Tabell 4 Antall bilreiser pr. døgn internt i regionen 22<br />
Tabell 5 Antall kollektivreiser pr. døgn internt i regionen 22<br />
Tabell 6 Kollektivandeler på relasjoner (Regional transportmodell) 23<br />
Tabell 7 Store riksvegprosjekter 2014 - 2023 i hht handlingsprogram 33<br />
Tabell 8 Havnestatistikk for havnene i midt-Norge (SSB) 40<br />
Tabell 9 Togtilbud i Midt-Norge 45<br />
Tabell 10 Hurtigbåtruter i Midt-Norge 46<br />
Tabell 11 Flyruter i Midt-Norge 47
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 7 (57)<br />
Ramboll
8 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG 1JDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Rambøll<br />
De tre midtnorske fylkene (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) har fattet<br />
vedtak om at det skal utarbeides en felles Regional Transportplan (RTP).<br />
Regional Transportplan for Midt-Norge skal være regionens innspill til neste rullering av Nasjonal<br />
Transportplan (NTP) for perioden 2014 - 2023. I dette ligger en erkjennelse av at for å kunne<br />
fremme fylkenes og regionens interesser i samfunnsutviklingen blir fylkesgrensene ofte en lite<br />
hensiktsmessig avgrensing for å løse viktige utfordringer innenfor samferdselsområdet, dvs, alle<br />
transportmidlene båt-, fly-, buss- tog-, og biltrafikk, sistnevnte for både riks- og fylkesvegnettet.<br />
Det er et behov for å se drift og investeringer innenfor transportsystemet i sammenheng, ikke<br />
minst i forhold til fylkes<strong>kommune</strong>nes arbeid med regional utvikling. Dette innebærer også å se<br />
alle transportformene i en helhet for en framtidsrettet utvikling av det enkelte fylke og regionen.<br />
RTP skal bidra til å nå fylkes<strong>kommune</strong>nes målsetting om å utvikle et konkurransedyktig og<br />
framtidsrettet transportsystem sett i en helhet mellom de ulike transportformer. RTP skal være<br />
det overordna og strategiske plandokument for drift og investering i samferdselssektoren i Midt-<br />
Norge.<br />
En viktig del av arbeidet er å identifisere og synliggjøre transportstrømmer og udekket<br />
transportbehov i regionen.<br />
Hensikten med rapporten er å beskrive grunnlaget for transportbehov, samt å beskrive dagens<br />
situasjon for transportinfrastruktur og transporttilbud. Rapporten oppsummerer til slutt det som<br />
anses som de viktigste transportbehovene i regionen.
TRANSPORTSTROMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 9 (57)<br />
2.1 Geografi<br />
Midt-Norge omfatter i denne sammenhengen de tre fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og<br />
Nord-Trøndelag. Landsdelen har en variert geografi med fjell, kystområder og lavlandsområder.<br />
Regionen har mange naturgitte barrierer i form av dype fjorder i øst-vest-retning som strekker<br />
seg langt inn i landet. Det er også høyfjellsområder hvor uvær og snø årlig skaper utfordringer,<br />
samt områder med høye og bratte fjell med fare for ras. Langs kysten er det en lang rekke øyer<br />
med stor befolkning. Selv om de fleste øyene er bundet til fastlandet med bruer og tunneler, er<br />
det fortsatt flere uten vegforbindelse.<br />
2.2 Befolkning og bosetting<br />
*)Uten Svalbard og Jan Mayen<br />
Byer og tettsteder i Midt-<br />
Norge<br />
storbY<br />
o BY > Ca 10 000 innbY99~<br />
o Tettsted > 5000 Innbyggere<br />
Tettsted >3000 innbyggere<br />
Andel av Areal (km2) Befolknings-<br />
befolkningen tetthet<br />
i tettsteder ers. km2<br />
68 % 15 113 16 5<br />
77 % 18 855 15 4<br />
57 % 22 414 5 8<br />
70 % 56 382 11 9<br />
78 % 323 782* 15 0<br />
17 4 %<br />
Rarnboll
10 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Ramb011<br />
De største befolkningskonsentrasjonene finner vi i et belte langs kysten i Møre og Romsdal og sør<br />
og øst for Trondheimsfjorden. Trondheim er det befolkningsmessige midtpunktet med 170 000<br />
bosatte.<br />
Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal har en befolkningstetthet omtrent som på<br />
landsgjennomsnittet, mens Nord-Trøndelag er vesentlig mer spredtbygd. Dette gir spesielle<br />
utfordringer knyttet til transport og regional utvikling.<br />
Befolkningsutviklingen er positiv i alle tre fylker, men med Sør-Trøndelag over<br />
landsgjennomsnittet og Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag under landsgjennomsnittet. I likhet<br />
med landet for øvrig registreres størst befolkningsøkning i byene og bynære <strong>kommune</strong>r, mens<br />
mange utkant<strong>kommune</strong>r har synkende folketall.<br />
Den langsiktige befolkningsutviklingen fordelt på fylker er vist i figur 2. Den viser at utviklingen<br />
har vært varierende i regionen. Sør-Trøndelag har hatt vekst omtrent på landsgjennomsnittet,<br />
mens Nord-Trøndelag ligger lavt.<br />
160<br />
150<br />
140<br />
130<br />
120<br />
110<br />
100<br />
r -4 C> 1D Cr> rs4 Ln 00 er) “D Cr> c,4 Lr> 03<br />
IJ IJ >r) LO t./3 >.0 LO N N N CO CO 00 C> Cr> Cr> Cr> 0 CD c><br />
alCr>0101(7>CT>Cr>0>Cr>0>CrICha>C7>a>CnalCDOC>C><br />
1-1 1-1 /-4 (N \ CN (N<br />
—15 Møre og Romsdal<br />
- 16 Sør-Trøndelag<br />
17 Nord-Trøndelag<br />
- Landsgjennomsnitt
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 11(57)<br />
2.3 Næringsliv<br />
Næringslivet i regionen er variert. Samlet sett har regionen en næringsfordeling som ikke er ulik<br />
landsgjennomsnittet. Det er imidlertid merkbare forskjeller i regionen. Figur 3 viser fordeling av<br />
bruttoprodukt etter næring.<br />
40%<br />
35%<br />
30%<br />
25%<br />
20%<br />
15%<br />
10%<br />
r-<br />
5%<br />
0% ii<br />
\<br />
% e o N . \ .<br />
G ,<br />
b' ? > \e' \' e> \e '<br />
? ' C\ c ,<br />
.C\ t hC (`<br />
2' .C(<br />
4?<br />
sz: ' o<br />
c%<br />
.c<br />
ci`o c' -..(b.'<br />
c41) c ,<br />
\- () t,.Q"<br />
‘..r \ fv<br />
Jord- og skogbruk<br />
Fiske, fangst og oppdrett<br />
Industri og bergverk<br />
Bygg<br />
Energi og vannforsyning<br />
Transport<br />
Varehandel, Hotell og restaurant<br />
Privat tjenesteyting<br />
Offentlig tjenesteyting<br />
Møre og Romsdal har en andel industri som er langt over landsgjennomsnittet. I tillegg er<br />
transport (særlig utenriks sjøfart) og fiske/fiskeoppdrett næringer som ligger over<br />
landsgjennomsnittet. Møre og Romsdal er det tredje største eksportfylket i landet, og det største<br />
innen fiskeeksport.<br />
Et av de viktigste særtrekk ved næringslivet i Møre- og Romsdal er den maritime næringsklyngen<br />
knyttet til offshore skipsaktivitet med tyngdepunkt på Sunnmøre. Den besto i 2009 av 15<br />
skipsdesignselskaper, 18 rederier, 14 skipsverft og 159 utstyrsleverandører som til sammen<br />
består av over 20 000 medarbeidere og en omsetning på cirka 59 milliarder kroner i 2009.<br />
Klyngen preges også av sterk innovasjonsaktivitet. Særlig områder som Ulsteinvik, Fosnavåg,<br />
Ålesund og Brattvåg er sentrale, men også bedrifter i Molde og Kristiansund. Møre og Romsdal<br />
har også i mange år vært kjent for sin møbelindustri med et tyngdepunkt rundt Sykkylven på<br />
Sunnmøre.<br />
Sør-Trøndelag har en næringsfordeling som er forholdsvik lik landsgjennomsnittet med stor<br />
privat og offentlig tjenesteyting og relativt lay industriandel. Dette avspeiler særlig Trondheims<br />
rolle som landsdelsenter og på noen områder også nasjonalt senter, f.eks. innen høyere<br />
utdanning og forskning. Trondheims rolle som landsdelsenter avspeiles også innenfor varehandel,<br />
bank og forretningsmessig tjenesteyting m.m.<br />
Nord-Trøndelag har en næringsfordeling hvor jord og skogbruk har en andel godt over<br />
landsgjennomsnittet. I tillegg preges fylket av stor andel offentlig tjenesteyting, og noe mindre<br />
på privat tjenesteyting.<br />
Ramboll
12 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Samfunnets grunnleggende interesse av transport er et resultat av behov for å flytte fysiske<br />
ressurser (personer, varer) som er ulikt geografisk fordelt. Transport er sjelden et selvstendig<br />
mål eller behov, det er normalt en kostnad for å dekke andre behov.<br />
Transport av varer er en helt nødvendig del av produksjonsmønsteret vårt samfunn.<br />
Naturressurser er ulikt fordelt i verden. Vareproduksjon utnytter i stor grad lokale fortrinn på<br />
global basis. Tjenesteproduksjon er kompetansebasert og ofte sterkt spesialisert. Vi har dessuten<br />
en befolkning med økonomi til å etterspørre forbruksgoder og sosial kontakt over store<br />
geografiske avstander. Alt dette medfører transportbehov.<br />
3.1 Nasjonale behov<br />
Rarnbøll<br />
Nasjonale myndigheters behov er forankret i vedtak med referanse til dokument som har passert<br />
Storting eller Regjering.<br />
Stortingsmeldingen om NTP for perioden 2010 - 2019 (St. meld 16 2008-2009) (ref 5)<br />
inneholder en oversikt over de mål som regjeringen foreslo og som lå til grunn for Stortingets<br />
vedtak. Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken ble utrykt på følgende måte:<br />
tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets<br />
behov for transport og fremmer regional utvikling<br />
Denne formuleringen er ytterligere presisert i de fire prikkpunktene som er sitert nedenfor:<br />
1. "Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke<br />
konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i<br />
bosettingsmønsteret.<br />
2. Transportpolitikken skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med<br />
drepte eller hardt skadde i transportsektoren.<br />
3. Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige<br />
virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale<br />
forpliktelser på miljøområdet.<br />
4. Transportsystemet skal være universelt utformet."<br />
3.2 Hva er et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem?<br />
Når vi snakker om transportbehov er det som regel knyttet til det første punktet -<br />
framkommelighet. Det første punktet er relatert til den grunnleggende hensikten med et<br />
transportsystem som forutsetning for kontakt mellom mennesker og samfunnets produksjon av<br />
varer og tjenester. En bedring av samfunnets produktivitet (bedre framkommelighet, reduserte<br />
avstandskostnader) er markert den viktigste hensikten med investeringer i transportsystemet.<br />
Punktet indikerer også en distriktsprofil der bidrag til å opprettholde bosetting framheves.
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 13 (5))<br />
Ordet framkornmelighet er heller ikke entydig definert. Normalt kan det også omfatte flere ulike,<br />
men også beslektede og til dels overlappende begreper som tilgjengelighet og pålitelighet.<br />
Når vi skal definere hva som ligger i et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig<br />
transportsystem kan følgende inndeling være hensiktsmessig:<br />
3.3 Tilgjengelighet<br />
Høy tilgjengelighet<br />
Muligheten for alle transportgrupper til å transportere seg fra ett sted til et annet når<br />
man vil.<br />
Høy framføringshastighet<br />
Muligheten til å transportere personer eller varer fra ett sted til et annet på kortest mulig<br />
tid.<br />
God pålitelighet<br />
Muligheten til å komme seg fra ett sted til et annet når man har planlagt og med<br />
forutsigbar framføringstid.<br />
Høy trafikksikkerhet<br />
Muligheten til å transportere personer eller varer med minst mulig risiko for liv og helse<br />
Høy transportkvalitet<br />
Muligheten til å transportere seg fra ett sted til et annet med en tilfredsstillende<br />
reisekomfort, eller frakte varer uten risiko for brekkasje.<br />
Lite påvirkning av omgivelsene<br />
Mulighet til å transportere personer eller varer med minst mulig negativ påvirkning av<br />
mennesker, natur og miljø.<br />
Tilgjengelighet til transportsystemet oppfattes som en selvfølge for de fleste i dagens samfunn<br />
men for de som er avhengig av en nattestengt ferge eller et kollektivtilbud når man selv ikke har<br />
bil eller førerkort er ikke det alltid en realitet.<br />
Vegnettet er utbygd til alle bygder i midt-Norge og det kjennes ikke til fastboende på fastlandet i<br />
regionen som ikke har tilgang til offentlig veg. Det er imidlertid i størrelsesorden 12-13 000<br />
mennesker som bor på øyer uten fastlandsforbindelse i regionen. Se figur 4. For disse handler<br />
tilgjengelighet om at de deler av døgnet ikke har mulighet til å komme seg til fastlandet på grunn<br />
av nattestengte ferger.<br />
Tilgjengelighet er også viktig i forbindelse med kollektivtransport. Gode holdeplasser og<br />
knutepunkter, med gangforbindelser, parkeringsmuligheter og korrespondanse med andre<br />
transportmidler er avgjørende for tilgjengeligheten til kollektive transportmidler.<br />
For myke trafikanter handler tilgjengelighet om å tilrettelegge bedre og flere gang- og<br />
sykkelveger.<br />
Tilgjengelighet for alle, er en viktig målsetning i Nasjonal transportplan. Det medfører at man<br />
hele transportsystemet må tilrettelegge med universell utforming. Det er i dag store deler av<br />
samfunnet, herunder kollektivtransporten som ikke har universell utforming.<br />
Ramboll
14 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Rambøn<br />
øyrekka (Sula/ Mausund) 350<br />
Smiala 2250<br />
Gossen 2400 8.<br />
Nordøyene 3000 0 k 0<br />
0<br />
3.4 Framføringshastighet<br />
0<br />
Midsund 2000<br />
0<br />
Sekken 150<br />
. Sande (Sandsøy og Kyarrsøy; 600<br />
Jøa 500<br />
Leka 500 ()<br />
0<br />
Storfosna/ Krakvag 200<br />
, Ytterøy<br />
Framføringshastighet eller reisetid er det de fleste legger i begrepet framkommelighet. Reisetiden<br />
både på vegnettet og i kollektivsystemet har stor betydning for befolkning og næringsliv i forhold<br />
til å spare tid og kostnader. I tillegg påvirker reisetiden mobilitet og rekkevidde og dermed en<br />
svært viktig parameter for regional utvikling. Det som bidrar mest til å begrense<br />
framføringshastigheten på veg er fergesamband og strekninger med redusert fartsgrense og<br />
dårlig kurvatur. På jernbanen er framføringstiden begrenset av en gammel infrastruktur med<br />
dårlig geometri.<br />
De viktigste tiltakene for økt framføringshastighet er nye veg- og jernbaneprosjekter. Dette er<br />
nærmere behandlet i kapittel 6.<br />
3.5 Pålitelighet<br />
Næringslivet er avhengig av forutsigbar fremføringstid. Det kan medføre store kostnader, dersom<br />
varer ankommer mottakeren for sent i forhold til avtalt tid. Pålitelighet i transportsystemet<br />
omtales ofte som like viktig som framføringstid av næringslivet. For befolkningen oppfattes<br />
ustabile transporttilbud som en barriere, som hindrer bosetting og utvikling.<br />
De viktigste truslene mot forutsigbar transporttid er<br />
Stengte veger eller jernbaner på grunn av ras, trafikkuhell eller uvær<br />
Forsinkelser som følge av kø i vegnettet eller oversitting ved fergesamband.<br />
Forsinkelser i terminalbehandling av gods<br />
:.ste
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 15 (57)<br />
Kansellerte avganger eller forsinkelser på fly, tog, båt på grunn av tekniske feil e.l.<br />
Ras<br />
Snøras medfører årlig stengninger av veger. I tillegg aner vi allerede konsekvensen av<br />
klimaendringer i form av større nedbørsmengder og flere fryse- og tineprosesser i løpet av<br />
vinteren noe som gir økt risiko for stein og jordras og nedfall fra skjæringer. Det er utarbeidet en<br />
egen rassikringsplan for riks- og fylkesvegnettet i Midt-Norge hvor rasfarlige punkter er<br />
registrert. Det er i planen registrert 87 punkter med jevnlige ras i Møre og Romsdal, 20 i Sør-<br />
Trøndelag og 6 i Nord-Trøndelag. Det er anslått samlede kostnader i størrelsesorden 3,7 mrd<br />
kroner for å utbedre disse punktene.<br />
Rasfare utgjør også en viss sikkerhetsrisiko, selv om rasulykker er sjeldne i forhold til ordinære<br />
trafikkulykker. Det medfører imidlertid en utrygghet for de som daglig må reise på rasfarlige<br />
strekninger.<br />
Kvikkleireras er en egen problemstilling som gjør seg gjeldende særlig i Sør- og Nord-Trøndelag.<br />
Dette medfører først og fremst økte aktsomhetskrav og økte kostnader i forbindelse med tiltak,<br />
men vil under normale omstendigheter ikke medføre den samme pålitelighetsrisiko for vegnettet.<br />
3.6 Sikkerhet<br />
Transportsikkerhet er viktig i alle transportformer, men det er først og fremst vegtrafikken som<br />
står for over 90 % av alle transportulykker det må fokuseres på.<br />
Tabellen viser at individuell risiko er ulik for ulike transportmidler. Det generelle bildet er at<br />
kollektive transportmidler (buss, tog, båt og fly) er sikrere enn individuell transport. Motoriserte<br />
tohjulinger er de farligste transportmidlene.<br />
Ulykkesutviklingen har vært meget positiv de siste 40 årene. På landsbasis er antall drepte<br />
redusert fra over 500 drepte i 1970 til i overkant av 200 i 2009, samtidig som transportarbeidet<br />
på veg er økt dramatisk i den samme perioden. Dette skyldes en rekke årsaker hvor sikrere biler<br />
og forbedring av vegnettet er to av dem. Likevel er det fortsatt alt for mange som omkommer<br />
eller blir varig skadd i trafikken. Tabell 3 viser antallet skadde og drepte i de tre midtnorske<br />
fylkene.<br />
Ramboll
16 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Rambøll<br />
180<br />
160<br />
140<br />
120<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
Antall skadde og<br />
drepte i 2009<br />
(andel av landet)<br />
Antall drepte og<br />
hardt skadde i<br />
2009 (andel av<br />
landet<br />
Antall drepte<br />
siste fire år<br />
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009<br />
(andel av landet)<br />
Folketall i 2009<br />
(andel av landet)<br />
Hvis man ser på trafikksikkerheten i Midt-Norge sammenlignet med folketallet, ser vi at regionen<br />
som helhet er overrepresentert, når vi ser på drepte og hardt skadde. De viktigste særtrekkene<br />
er at Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag er overrepresentert når det gjelder drepte siste fire år,<br />
mens Sør-Trøndelag er underrepresentert.<br />
Ser vi på utviklingen i drepte og hardt skadde i de midtnorske fylkene siste ti år, ligger Sør-<br />
Trøndelag og Møre og Romsdal omtrent på samme nedadgående trend som landet for øvrig,<br />
mens Nord-Trøndelag faktisk har hatt en økning.<br />
- 15 Møre og Romsdal<br />
- 16 Sør-Trøndelag<br />
17 Nord-Trøndelag<br />
Landsgjennomsnitt<br />
Det er behov for å redusere antallet hardt skadde og drepte i hele regionen. Det finnes en lang<br />
rekke dokumentert virksomme tiltak for å redusere ulykkene, både innen vegnettet, trafikantene<br />
og kjøretøyene. Av viktige vegtiltak som virker mot de alvorligste ulykkene, er midtrekkverk og<br />
ettergivende sideterreng sentrale tiltak på kort sikt.
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 17 (57)<br />
3.7 Transportkvalitet<br />
Vegstandarden er svært variabel i regionen. Flere vegstrekninger er preget av smal veg, dårlig<br />
dekkejevnhet, bratte stigninger og dårlig kurvatur. For yrkessjåfører som har sin arbeidsplass på<br />
vegen, er dette en særlig belastning.<br />
For kollektivtransporten handler transportkvalitet om komfort under reisen, mulighet til å bruke<br />
tiden effektivt og slippe for mange omstigninger m.m.<br />
3.8 Påvirkning av omgivelsene<br />
Nesten all transport påvirker omgivelsene i større eller mindre grad, både når transport foregår<br />
og når infrastruktur skal bygges.<br />
Lokal luftforurensing og støy<br />
Lokal luftforurensing og støy er først og fremst et problem i byene med stor trafikk. I Midt-Norge<br />
er det Trondheim som har de største utfordringene. De viktigste tiltakene mot lokal<br />
luftforurensing og støy er reduksjon av piggdekkandel, reduksjon av trafikkmengder, tiltak på<br />
bygninger, støyskjermer, flytting av vegtraseer m.m.<br />
Inngrep og nærforing<br />
Ved bygging av ny infrastruktur vil det være inngrep i naturområder, kulturområder og<br />
landbruksområder. Det er viktig at bygging av infrastruktur blir gjennomført på en mest mulig<br />
skånsom måte for å bevare biologisk mangfold, dyrkbar jord og minimalisere barrierer for<br />
bosatte. Gjennom konsekvensutredninger for hvert enkelt tiltak vil slike konflikter bli utredet.<br />
Klimagassutslipp<br />
All transport medfører energiforbruk og dermed klimapåvirkning. Selv om energi kan framskaffes<br />
fra fornybare kilder, er fornybar energi en knapphetsressurs i verden 1 dag, og vil kunne ha<br />
alternative anvendelsesområder. Sett i et slikt perspektiv, er det en målsetning å redusere<br />
transportetterspørsel som ledd i å redusere klimautslipp. Dette står i direkte motsetningsforhold<br />
til ønske om regionforstørring og økt integrasjon mellom regioner, noe som vil medføre økt<br />
transportetterspørsel. Denne målkonflikten er viktig å håndtere i transportplanlegging.<br />
Dernest er det viktig at transportetterspørselen i størst mulig grad blir ivaretatt med<br />
miljøvennlige transportmidler. Der det er tilstrekkelig befolkningsgrunnlag, vil kollektive løsninger<br />
være et viktig bidrag til at transporten blir mer miljøvennlig. I mindre befolkningstette områder,<br />
vil man måtte godta stor grad av individuell transport, men teknologisk utvikling vil bidra til at<br />
også individuell transport blir mer miljøvennlig.<br />
Det er derfor viktig å ha en differensiert transportpolitikk som i størst mulig grad kan avveie de<br />
ulike hensyn mot hverandre. I praksis kan det bety en transportpolitikk som er tredelt:<br />
Byområder: Behov for å redusere transportetterspørsel og utvikle mest mulig kollektive<br />
transportløsninger slik at personbiltrafikk kan reduseres.<br />
Korridorer mellom byene: Behov for å tilrettelegge for konsentrering av<br />
transportstrømmer slik at kollektive løsninger kan bli effektive og attraktive både for<br />
personer og gods.<br />
Distriktsområder: Behov for regional utvikling og regionforstørring, med økt<br />
transportetterspørsel og stor grad av individuell transport som resultat.<br />
Transportmidlene har ulike miljøkarakteristika. De mest klimafiendtlige transportmidlene er fly,<br />
ferge og hurtigbåt.<br />
Ramboll
1 8 ( 5 7) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Rambøll<br />
I statistikker og andre sammenhenger der man har behov for å definere og analysere transport,<br />
er det vanlig å skille mellom tre typer transporter:<br />
Daglige personreiser<br />
Lange personreiser<br />
Godstransporter<br />
Daglige reiser er kortere enn 100 km hver veg. De har ofte hjem eller arbeidssted som starteller<br />
endepunkt. Det skilles gjerne mellom reiser til/fra arbeid, skole, butikk, besøk,<br />
fritidsaktivitet o s v. Daglige reiser gjennomfører vi til fots, med sykkel, bil, buss o s v.<br />
Det årlige gjennomsnitt for befolkningen over 13 år er 3,1 slike reiser daglig. Dette tallet har<br />
vært ganske stabilt i mer enn 20 år.<br />
Lange reiser er slike som er lengre enn 100 km hver veg. Hver av oss gjennomfører typisk er par<br />
slike reiser hver måned. Noen av disse kan være riktig lange, flere tusen km, men de fleste er i<br />
området 100-500 km. Mange reiser i yrkessammenheng og feriereiser er typiske lange reiser.<br />
Det er summen av alle reiser vi observerer som trafikk på vegnettet eller i kollektivsystemet og<br />
det er de daglige reisene som ofte dominerer. For å analysere transport er det mulig å foreta<br />
tellinger i et snitt på vegsystemet eller kollektivsystemet eller tellinger i en havn eller<br />
godstransport. Dette forteller hvor mange personer eller tonn som passerer dette snittet. Det<br />
forteller imidlertid ikke hvor transporten starter og slutter. For å kunne gjøre slike analyser, er<br />
det utviklet transportmodeller.<br />
Trafikkmengder pa nksveger<br />
felkswiget<br />
2000 (18) ACIT<br />
AungtraTddiendel<br />
3200 (19)<br />
21:430 (15)<br />
1700 (25)<br />
1200(17)<br />
_<br />
1400(12)<br />
— 9000 (12)<br />
4300(19)<br />
1800(30)<br />
2200 (20)<br />
1800 (21)<br />
14000 (12)<br />
2000)11)<br />
2003 22)<br />
1250 (13)<br />
l',C0 25<br />
Det er gjort analyser med ulike trafikkmodeller for å kartlegge hvordan transportstrømmene går i<br />
dag. Modellverket er utarbeidet av SINTEF, TØI og Møreforskning på vegne av de fire<br />
0
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 19 (57)<br />
transportetatene Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Transportmodellene<br />
er etablert med basis i Nasjonale reisevaneundersøkelser, data fra SSB, og det kodede<br />
transporttilbudet for de ulike transportformene.<br />
En transportmodell kan benyttes til å etablere prognoser for ulike år med ulik input, vurdere<br />
effekten av infrastrukturtiltak, endring i transporttilbud og økonomiske virkemidler. I dette<br />
tilfellet er de benyttet til å beskrive dagens trafikk. En transportmodell er en forenkling av<br />
virkeligheten, og vil aldri kunne gjengi presise tall for alle steder i transportnettet. Modellene er<br />
heller ikke ferdig utviklet, og vil inneholde stor grad av usikkerhet. For å kunne beskrive og<br />
analysere transportstrømmene bedre er det behov for videre arbeid med utvikling og forbedring<br />
av transportmodellene.<br />
4.1 Lange personreiser innenlands<br />
Lange personreiser er beskrevet med utgangspunkt i matriser fra nasjonal transportmodell<br />
(NTM). Modellen behandler i utgangspunktet reiser over 100 km eller minst en times varighet, og<br />
omfatter således ikke de daglige reisene. For beskrivelse av lange personreiser har vi inndelt<br />
landet i fire regioner Østlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Figur 7 viser en oversikt<br />
over lange personreiser innen og mellom landsdelene. Som figuren viser foregår ca 14 000 lange<br />
reiser pr. døgn internt i midt-Norge. I tillegg kommer 20 000 til Østlandet, 6000 til Vestlandet og<br />
4000 til Nord-Norge.<br />
Til sammen foretar befolkningen i midt-Norge i gjennomsnitt en lang reise hver 15. dag hvorav<br />
ca 30 % er internt i regionen, 45 % til og fra Østlandet og 25 % til andre landsdeler.<br />
Reisemiddelfordelingen er vist i figurene 8 og 9. Som figurene viser foregår de aller fleste reiser<br />
internt i regionene med bil, mens kollektivandelen varierer noe. Mellom regionene foregår også<br />
de fleste reiser med bil, men for de lange relasjonene Østlandet - Nord-Norge og Vestlandet -<br />
Nord-Norge utgjør fly naturlig nok en betydelig andel av reisene.<br />
Ramboll
20 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Rambøll<br />
Vestlandet<br />
Norwegian<br />
Sea<br />
Midt-Norge<br />
17 Bergen<br />
.4<br />
2 .<br />
14<br />
TrondhP,m<br />
0<br />
Nord-Norge<br />
5 0<br />
17<br />
Svenge<br />
Østlandet<br />
aIa<br />
0<br />
- 0 O Stotic holm<br />
0<br />
Guff of<br />
Bothnia<br />
EIJIIK Sea<br />
0<br />
0
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
100 %<br />
90 %<br />
80 %<br />
70 %<br />
60 %<br />
50 %<br />
40 %<br />
30 %<br />
20 %<br />
10 %<br />
0 %<br />
100 %<br />
90 %<br />
80 %<br />
70 %<br />
60 %<br />
50 %<br />
40 %<br />
30 %<br />
20 %<br />
10 %<br />
%<br />
Reiseiluddelford,!:,ng<br />
østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge<br />
Norg,,<br />
c b''' j cq, c419 cq, c4"<br />
‘-‘°<br />
c'% ti<br />
.k: .. +c) N." ,+" ,\-‘`)<br />
e,<br />
c t<br />
atz'<br />
s
22 (57)<br />
4.2 Daglige personreiser internt i regionen<br />
Rambøll<br />
TRANSPORTSTRØN1MER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Korte personreiser defineres som de daglige reiser innenfor 100 km lengde eller 1 times varighet.<br />
De korte reisene er beskrevet med utgangspunkt i regional transportmodell for Midt-Norge. Data<br />
er i modellen brutt helt ned på grunnkretsnivå, men for bruk i denne sammenhengen, har vi<br />
definert storsoner som vist i matrisene under.<br />
2<br />
?<br />
C ii-)<br />
C<br />
m<br />
...1<br />
al<br />
',§<br />
ln<br />
2 ?<br />
-2 E<br />
0 .<br />
z v,<br />
-o<br />
` '<br />
2<br />
tC12<br />
00<br />
,-T3 CI<br />
-P_-0<br />
0<br />
o<br />
z<br />
,,,' C<br />
o_ ,,c.<br />
0 ;12<br />
Søre Sunnmøre 81698 986 205 47 1 o<br />
Nordre Sunnmøre 986 167085 2339 184 3 0<br />
Romsdal 205 2338 102182 3864 49 3<br />
Nordmøre 47 183 3866 102812 402 9<br />
Oppdalsregionen 1 3 49 401 24372 140<br />
) I<br />
C<br />
aCi<br />
.2<br />
oo<br />
2<br />
-<br />
ir<br />
Fjellregionen o 0 3 9 141 14548<br />
Trondheim og omegn 0 1 138 533 3241 386<br />
Orkdal og kysten 8 30 48 968 758 34<br />
Fosen 1 3 11 33 134 16<br />
Stjørdal 0 0 9 35 168 62<br />
Innherred 0 o 11 50 244 47<br />
Indre Namdal 0 0 1 2 28 3<br />
Ytre og midtre Namdal 0 0 3 6 77 8<br />
o<br />
1<br />
138<br />
530<br />
3204<br />
384<br />
393290<br />
7479<br />
670<br />
5952<br />
1668<br />
73<br />
179<br />
;<br />
bO<br />
0<br />
c<br />
to<br />
' '<br />
0<br />
9<br />
19<br />
18<br />
94<br />
146<br />
86<br />
60213<br />
1177<br />
886<br />
2633<br />
889<br />
4<br />
13<br />
to<br />
o<br />
-o,,,,<br />
Ta<br />
-Y-C1<br />
c<br />
a.,<br />
-Cc'''<br />
'<br />
6 _.. ,...<br />
c<br />
0.,<br />
6<br />
,,<br />
T‘i<br />
-o<br />
.. ,..<br />
.. ..<br />
.-~,<br />
.<br />
.T:, 2<br />
-'?<br />
z<br />
P2<br />
-.6<br />
-E-<br />
00 76<br />
o -o E<br />
La2<br />
'Z'<br />
7 o 1 i o 0<br />
4 _ 1 1 2 0 o<br />
4<br />
1 1 2 0 0<br />
147 1 2 3 0 1<br />
77 11 34 26 2 8<br />
1 0 12 2 0 0<br />
1182 879 2626 898 4 13<br />
6263 21 61 12 0 1<br />
19 4765 74 101 0 30<br />
62 75 6083 555 2 3<br />
12 104 559 16129 102 141<br />
0 0 2 102 1999 258<br />
1 30 3 141 258 7726
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 23 (57)<br />
Med utgangspunkt i de to matrisene kan man se hvilke transportstrømmer som dominerer og<br />
hvilken kollektivandel modellene viser på de ulike relasjoner. Både for biltrafikk og<br />
kollektivtrafikk er de desidert største transportstrømmene innenfor hver enkelt sone. I tillegg er<br />
det noe transport til nabosonene. Dette understreker at det er de korte reisene som dominerer<br />
både for biltrafikk og kollektivtrafikk<br />
c<br />
o c<br />
? t7,3<br />
a.,<br />
c (11<br />
c 2<br />
e3 To<br />
a, E -o g<br />
To c<br />
o c<br />
, -o ,G2 on<br />
zz .-' E s--_- o_<br />
0,,<br />
-o w<br />
e 5 j 0 0 0- —a-, E<br />
1<br />
. .) 2 . .) c n o<br />
,.., o<br />
o<br />
cTo c<br />
, t..,<br />
VI Z CC Z 0 C<br />
I..L. 0 ',5 l'.<br />
I tabell 6 er kollektivandelene vist for de relasjonene som har et visst reiseomfang. Det er tatt ut<br />
alle relasjoner som har færre enn 20 reisende pr. døgn i henhold til modellen.<br />
Av tabellen framgår at kollektivandelen for korte reiser er særlig høy mellom Trondheimsregionen<br />
og Fosen, og mellom Søre Sunnmøre og Nordre Sunnmøre noe som sannsynligvis skyldes det<br />
store antallet båtreiser. Andre relasjoner med høy kollektivandel er Trondheim Stjørdal og<br />
Trondheim - Innherred. Av relasjoner med lav kollektivandel kan nevnes Trondheim -<br />
Oppdalsregionen. Det er relativt stor usikkerhet i tallene, særlig for kollektivtransport, og det er<br />
indikasjoner på at kollektivreisende er kodet for høyt på en del relasjoner. Dette skyldes blant<br />
annet dårlig statistikkgrunnlag og vanskeligheter med å få ut gode trafikktall fra<br />
kollektivselskapene. Tallene må derfor ikke brukes ukritisk.<br />
4.3 Godstransport<br />
Godstransporten er beskrevet med utgangspunkt i logistikkmodellen som er utviklet med tanke<br />
på studier av godstransporten. Modellen er foreløpig umoden og har store feilkilder. Den kan<br />
imidlertid gi noen hovedtrekk. Modellen inneholder en <strong>kommune</strong> til <strong>kommune</strong>matrise for en<br />
rekke ulike varegrupper, men på et slikt detaljeringsnivå er usikkerheten meget stor.<br />
Transportøkonomisk institutt har derfor sammenstilt data for storsoner (til sammen 39 i Norge)<br />
og sju hovedvaregrupper:<br />
1. Fisk (fersk, frossen og bearbeidet)<br />
2. Termotransport<br />
Ramboll
24 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Ramboll<br />
3. Stykkgods (mat, drikke, høyverdivarer, levende dyr, byggevarer,<br />
innsatsvarer og konsumvarer)<br />
4. Industrivarer (maskiner og utstyr, transportmidler, flis, cellulose,<br />
5. Tømmer (sagtømmer og massevirke)<br />
6. Tørr bulk (sand, grus, stein, mineraler, malmer, sement og kalk,<br />
gjødsel m. m)<br />
7. Våt bulk (råolje, naturgass, raffinerte produkter)<br />
Figur 10 viser de totale godsmengdene til, fra og internt i regionen.<br />
0<br />
50 000<br />
45 000<br />
40 000<br />
35 000<br />
30 000<br />
25 000<br />
20 000<br />
15 000<br />
10 000<br />
5 000<br />
0<br />
Internt i regionen<br />
Til regionen<br />
Fra regionen<br />
111111111111110<br />
C‘C)<br />
k.96-<br />
\N<br />
Varegruppe<br />
trelast, diverse<br />
papir, trykksaker)<br />
kjemiske produkter,<br />
Når vi ser på godstransport i midt-Norge, kan vi utlede følgende hovedtrekk fra matrisene:<br />
Den totale godsmengden til fra og internt i regionen er ca 63 mill tonn pr. år, fordelt på<br />
14 mill ut av regionen, 14 inn til regionen og 35 mill tonn internt i regionen.<br />
De absolutt største godsmengdene er tørr bulk som utgjør nesten 70 % av all<br />
godstransport i tonn. Dette er transporter som i stor grad går på lastebil (korte<br />
avstander) og sjø (lengre avstander).<br />
I forhold til å få mer gods fra bil til sjø og bane er det først og fremst stykkgods som er<br />
aktuelt å vurdere. I tillegg er det stort fokus på å utrede løsninger hvor fisketransport<br />
kan transporteres mer miljøvennlig.
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 25 (57)<br />
c><br />
12000<br />
10000<br />
8000<br />
Ferge<br />
6000 0 Skip<br />
4000<br />
2000<br />
1800<br />
1600<br />
1400<br />
1200<br />
1000<br />
800<br />
600<br />
400<br />
200<br />
0<br />
FRA TIL FRA TIL FRA TIL<br />
Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Møre &Romsdal<br />
e
26 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Rambøll
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 27 (57)<br />
I tillegg til de transportstrømmene som allerede går i dag, ligger det en latent etterspørsel og<br />
udekket reisebehov. Flere steder i regionen er det potensial for regionforstørring og regional<br />
utvikling.<br />
5.1 Generelt om regionforstørring<br />
En velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregion må ha et tilstrekkelig variert tilbud i<br />
arbeidsplasser og servicetilbud. Arbeidsmarkedet blir mer og mer spesialisert og<br />
utdanningsnivået i befolkningen øker. For at en region skal være attraktiv å bosette seg i eller bli<br />
boende, må det finnes varierte tilbud til hele familien i form av jobb og servicetilbud. Dette har i<br />
mange år ført til at store regioner øker i folketall på bekostning av små regioner.<br />
Vi har i figur 13 sammenlignet alle norske regioner (basert på SSB's regiondefinisjon) i forhold til<br />
folketall og befolkningsvekst i perioden 1997 - 2010. Selv om det er til dels store variasjoner, ser<br />
vi en ganske klar sammenheng mellom en regions befolkningsmengde og dens vekstkraft.<br />
Trendlinjen krysser nullpunktet omtrent ved 18 000 mennesker. Ut fra dette kan man tolke at<br />
dette i gjennomsnitt er en kritisk mengde for at en region skal få en positiv befolkningsutvikling.<br />
Men som diagrammet viser, er det store individuelle forskjeller, noe som bl.a. kommer an på<br />
hvor nær regionen er andre større byer, næringslivet i regionen m.m.<br />
1-1<br />
0<br />
40%<br />
30%<br />
1/1 .-10 %<br />
—<br />
><br />
CL<br />
-20%<br />
2 CD CD CD CD CD CD CD CD 0 0 0 CD CD CD 0 CD CD CD CD 0 CD CD CD CD 0 0 CD CD CD<br />
0. CD CD CD CD CD CD 0 CD 0 0 CD CD CD CD 0 0 0 0 CD CD CD 0 0 0 0 0 CD C> CD C><br />
C> 0 CD CD CD CD 0 0 0 CD CD CD CD CD CD CD CD CD 0 CD CD CD CD CD 0 0 0 CD CD<br />
CO 0. oO Lri LO 00 Crl Q m r0 co oo 1 N CO O 00 Cr) N LO CO rf,<br />
rsJ rn m k.fD N CO C7.1 r0<br />
Regionstørrelse (antall personer)<br />
Hvis man ser nærmere på de midtnorske regionene (slik de er definert av SSB), ser vi den<br />
samme tendensen. De regionene med størst vekst er Trondheim, Alesund og Stjørdal. Stjørdal<br />
sannsynligvis delvis som følge av nærheten til Trondheim.<br />
Ramboll
28 (57)<br />
Rarnbøll<br />
()<br />
økonomiske regioner (SSB)<br />
Sterk befolkningsvekst<br />
Moderat befolkningsvekst<br />
CD Befolkningsreduksjon<br />
10 000 Innbyggere<br />
20 000 Innbyggere<br />
5.2 Pendlerstrømmer<br />
40 000 innbyggere<br />
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
En viktig strategi for å få mer attraktive regioner med vekst og utvikling, er å forstørre de enkelte<br />
regioner eller knytte seg opp mot andre regioner. Kommunikasjoner er vesentlig i en slik<br />
strategi. Samtidig må man huske at regionforstørring vil bidra til økt transportomfang over tid,<br />
med dertil hørende konsekvenser mht klima og miljø.<br />
En viktig indikasjon på om man har en fungerende bo- og arbeidsmarkedsregion er omfanget av<br />
pendling.<br />
Vi har undersøkt pendlingsomfanget i regionen. Det er særlig rundt de større byene<br />
pendlingsomfanget er stort. Trondheim er i en særstilling med svært stor innpendling og stort<br />
arbeidsplassoverskudd. Byene Molde og Ålesund har også vesentlig arbeidsplassoverskudd og<br />
stor innpendling. Det er også verdt å merke seg at Ulstein er en <strong>kommune</strong> med stor innpendling.<br />
De bynære <strong>kommune</strong>ne Klæbu, Malvik, Melhus, Skaun, Sula, Giske og Fræna er <strong>kommune</strong>r med<br />
stor utpendling til nærmeste by.
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
5.3 Sammenheng mellom pendling og reiseavstander<br />
Andelen i en <strong>kommune</strong> som pendler til nærmeste by er en viktig indikasjon på om de tilhører en<br />
bo- og arbeidsmarkedsregion. I figur 15 har vi plottet inn alle <strong>kommune</strong>ne i Midt-Norge i forhold<br />
til avstanden mellom <strong>kommune</strong>senteret og nærmeste by, og hvor stor del av befolkningen i<br />
<strong>kommune</strong>n som pendler til nærmeste by.<br />
Reisetid til nærmeste by (timer)<br />
Figuren viser at når reisetiden kommer ned under en time, øker antallet som pendler.<br />
5.4 Potensial for regionforstørring<br />
Regioner begrenses som følge av fjorder, fjell, manglende infrastruktur eller transporttilbud.<br />
Mange steder ligger det potensial for utvidelse av bo- og arbeidsmarkedsregioner.<br />
Framtidige store grep som f.eks. fastlandsforbindelser eller nye vegforbindelser kan gi store<br />
regionale effekter f.eks. i områdene:<br />
Ålesund, Haram, Nordøyene (Nordøyvegen)<br />
Ålesund, Hareid, Ulsteinvik (Hafast)<br />
Ålesund, Ørsta og Volda (Fefast)<br />
Molde, Midsund, Aukra, Vestnes (Møreaksen)<br />
Sunndalsøra/ Surnadal (Trollheimstunnelen)<br />
Kristiansund, Aure, Smøla (Talgsjøtunnelen)<br />
29 (57)<br />
Ramboll
30 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Rambøll<br />
Atlanterhavstunnelen som nylig er bygd mellom Kristiansund og Averøy er et eksempel på en<br />
regionforstørring som kommer til å gi stor effekt på bosetting og næringsliv i årene framover. Det<br />
samme kan sies om Eiksundsambandet som har bidratt til å samle Volda/Ørsta, Ulsteinvik og<br />
Hareid til en felles region.<br />
De fleste store grep av denne typen er svært kostbare og ligger sannsynligvis svært langt fram i<br />
tid. På kort sikt vil det være andre forbedringer i infrastruktur og transporttilbud som kan bidra.<br />
Eksempler er:<br />
Kortere reisetid på Trønderbanen vil ha stor betydning for aksen Trondheim, Stjørdal,<br />
Levanger, Verdal, Steinkjer. Den vil i tillegg gi områdene lenger nord i Namdal en bedre<br />
forbindelse mot Trondheim.<br />
Hurtigbåttilbudet i Trondheimsfjorden har betydning for Trondheim, Fosen, Agdenes<br />
Høyere frekvens på fergesambandene (Gjelder en lang rekke samband)<br />
En rekke fylkesvegprosjekter som bidrar til å redusere reisetid f.eks. mellom Fosen og<br />
Trondheim, Steinkjer og Namsos, Hitra/Snillfjord og Trondheim m.m.<br />
Bo- og arbeidsmarkedsregioner er ofte brukt som områder innenfor en times reisetid hvor man er<br />
i stand til å dagpendle. Men i tillegg kan man snakke om regional utvikling i et større perspektiv.<br />
Det er stort behov for regional transport over lengre avstander oftest fra <strong>kommune</strong>r i utkanten til<br />
nærmeste større by eller mellom byene.<br />
Næringslivet har behov for dagsreiser i forbindelse med <strong>møte</strong>r m.m.<br />
Noen har delt arbeidsplass, med behov for lengre arbeidsreiser 2-3 ganger i uken.<br />
Befolkningen har behov for handels- eller kulturbesøk, besøksreiser, helsereiser m.m.
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 31 (57)<br />
Samferdselsinfrastruktur består av veger, jernbaner, havner og seilingsleder til sjøs, samt<br />
flyplasser. Nasjonal transportplan omhandler i hovedsak det statlige transportnettet som består<br />
av riksveger, jernbaner, seilingsleder og flyplasser. Fylkes<strong>kommune</strong>ne har ansvar for<br />
fylkesvegnettet, mens <strong>kommune</strong>ne har ansvar for havnene og kommunale veger.<br />
6.1 Riksveger<br />
Oversikt over riksvegnettet<br />
Riksveger i Midt-Norge<br />
E 39 E 136<br />
E 39<br />
Rv 70<br />
E 6<br />
/ Rv 3<br />
Etter forvaltningsreformen i 2010 ble det tidligere riksvegnettet betydelig redusert. De aller fleste<br />
øvrige riksveger ble overført til fylkes<strong>kommune</strong>ne, og med noen unntak består riksvegnettet av<br />
det tidligere stamvegnettet.<br />
Riksvegene består av<br />
E6 Oppland gr. Nordland gr.<br />
E39 Sogn og Fjordane gr. - Klett sør for Trondheim<br />
E136 Dombås - Ålesund med forlengelse rv 658 til Vigra flyplass<br />
E14 Stjørdal - Svenskegrensen<br />
Rv 70 Oppdal - Kristiansund<br />
Rv 3 Hedmark gr. - Ulsberg<br />
Rv 706 Sluppen - Grillstad (Trondheim)<br />
E 14<br />
Ramboll
32 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Rambøll<br />
Standarden på riksvegnettet er svært variabel og store deler av riksvegnettet i regionen er langt<br />
under den standard som vegnormalene tilsier. Gjennomarbeidet med Nasjonal transportplan for<br />
perioden 2006 - 2015, ble det foretatt en gjennomgang av hele riksvegnettet for å beskrive<br />
dagens tilstand, sammenlignet med en tilstand basert på de normalene nye veger bygges i<br />
henhold til. Vegstrekningene ble delt opp i tre kategorier med utgangspunkt i en rekke faktorer<br />
som vegbredde, stigningsforhold, kurver, trafikksikkerhetstilstand m.m. Selv om analysemetoden<br />
har sine svakheter, gir det et bilde av tilstanden for riksvegnettet. Som figuren har en svært liten<br />
del av riksvegnettet vegnormalstandard (tilsvarende nybygd veg), mens ca halvparten er<br />
karakterisert som brukbar i overskuelig framtid.<br />
350<br />
300<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
0<br />
E6 Oppland E6 E39 Sogn og E39 Ålesund E 136 Rv 3 Rv 70<br />
Trondheim Trondheim - Fjordane gr- - Trondheim Oppland gr - Hedmark Oppdal -<br />
Nordland gr Ålesund Ålesund gr.- Ulsberg Kristiansund<br />
Riksvegrute<br />
Ikke brukbar standard<br />
Brukbar standard<br />
Vegnormalstandard<br />
Gjeldende handlingsprogram<br />
I tabell 7 er det vist hvilke store vegprosjekter som inngår i handlingsprogrammet for<br />
riksvegnettet for perioden 2010 - 2023.<br />
Tabellen er basert på handlingsprogrammet som ble framlagt av Vegdirektøren i januar 2010.<br />
Handlingsprogrammet ligger relativt fast de første fire år, men endringer kan imidlertid skje som<br />
følge av endringer i de årlige rammene i Statsbudsjettet, kostnadsøkninger for prosjekter m.m.<br />
Det vil således alltid være en viss usikkerhet med hensyn til framdrift for enkeltprosjekter.<br />
For siste seksårsperiode er usikkerheten større og omprioriteringer kan skje gjennom rullering av<br />
Nasjonal transportplan hvert fjerde år. Det arbeides med rullering av Nasjonal transportplan for<br />
perioden 2014 - 2023.
TRANSPORTSTRØN1MER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 33 (57)<br />
Ramboll
34 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Parnbøn<br />
I tillegg til de store prosjektene er det satt av store summer til såkalte programområder.<br />
Programområdene omfatter oftest mindre tiltak og er fordelt på følgende områder:<br />
Mindre utbedringer<br />
Gang- og sykkelveger<br />
Trafikksikkerhetstiltak<br />
Miljø- og servicetiltak<br />
Kollektivtransport og universell utforming<br />
Planlegging og grunnerverv<br />
For region midt er det i første fireårsperiode forutsatt investeringer over programområdene på til<br />
sammen ca 1,2 mrd.<br />
Dersom dette handlingsprogrammet blir gjennomført som forutsatt, oppnår man vesentlig<br />
forbedring av E6 mellom Støren og Ulsberg, man får i stor grad gjennomført de viktigste<br />
byprosjektene i Trondheim, en vesentlig forbedring av E39 mellom Orkanger og Bergsøya,<br />
oppgradering av enkelte strekninger mellom Stjørdal og Steinkjer og flere andre viktige behov på<br />
riksvegnettet. Den viktigste utfordringen er å holde trykket og sørge for at handlingsprogrammet<br />
blir gjennomført som planlagt.<br />
Rutevise utredninger for riksvegnettet<br />
Statens vegvesen har i 2011 utgitt nye rutevise utredninger for videre utvikling av riksvegnetteti<br />
forkant av NTP 2014 - 2023. Disse redegjør for status og utfordringer på alle landets<br />
riksvegruter. Med bakgrunn i disse utredningene, er det et anslått investeringsbehov på om lag<br />
75 mrd kroner for å få riksvegnettet i regionen opp på tilfredsstillende nivå.<br />
I tillegg inneholder utredningene forslag til prioritering av strekninger i tre grupper:<br />
Gruppe 1: Strekninger som anses viktig å få utbedret i løpet av en tiårsperiode<br />
Gruppe 2: Strekninger som anses viktig å få utbedret i løpet av en tyveårsperiode<br />
Gruppe 3: Strekninger hvor man kan leve med dagens standard en lengre tid, men der<br />
tiltak anses å være nødvendig i en trettiårsperiode for å oppnå sammenhengende<br />
tilfredsstillende standard på ruta.<br />
Strekningene i gruppe 1 inneholder alle prosjektene som er omtalt i Nasjonal transportplan for<br />
2010 - 2019 og foreslått i handlingsprogrammet i siste seksårsperiode (jfr. Tabell 7). Noen av<br />
prosjektene er imidlertid omdefinert med nye standardmålsetninger, nye avgrensninger og nye<br />
kostnader.<br />
Av nye prioriterte strekninger i de rutevise utredningene som ikke er nevnt i gjeldende Nasjonal<br />
transportplan kan nevnes:<br />
E6 Melhus - Midtrekkverk i påvente av fire felt (160 mill)<br />
E6 Ranheim Steinkjer - Avbøtende tiltak i påvente av fire felt (500 mill)<br />
E6 Rennsetelva - Langnesberga (Rasutsatt parti ved Snåsavatnet (150 mill)<br />
E6 Grong - Nordland grense - Utbedring av dårlige partier (300 mill)<br />
E 14 Stjørdal - Riksgrensen - Avbøtende tiltak i påvente av vegnormalstandard (100<br />
mill)<br />
E 39 Volda - Hovden - Tunnel utenom sentrum m.m. (600 mill)<br />
E39 Hovden - Rjånes - Ny trase m.m. (600 mill)<br />
E39 Solevågseidet - Breivika - Diverse trafikksikkerhetstiltak (200 mill)<br />
E39 Lande Kjelbotn - Forbikjøringsfelt på hver side av Ørskogfjellet (100 mill)<br />
E39 Kjelbotn - Vestnes - Breddeutvidelse og ny fergekai (50 mill)<br />
E39 Reknes - Lingedalen - Nytt fergeleie og tunnel gjennom Molde (600 mill)<br />
E39 Lingedalen - Årø - Ombygging til firefelts veg (500 mill)
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 35 (57)<br />
E39 Lønset - Hjelset - Omlegging nord for eks. veg (400 mill)<br />
E39 Øygarden - Kanestraum - Utbedring og omlegging (250 mill)<br />
E39 Ferjefri forbindelse over Halsafjorden (4 000 mill)<br />
E39 Dyrgrava - Borstadsetra (100 mill)<br />
E136 Soggebrua - Vikebukt - Utbedring og nye tunneler (430 mill)<br />
Rv 70 Gråura - Utbedring og breddeøkning (150 mill)<br />
Rv 70 Meisingset - Tingvoll - Ny veg og breddeøkning (230 mill)<br />
Rv 70 Kvernberget - Atlanten - Firefelts veg (1 100 mill)<br />
Konseptvalgutredninger<br />
Samtidig arbeides det med såkalte konseptvalgutredninger for deler av vegnettet. En<br />
konseptvalgutredning skal på et tidlig tidspunkt i planleggingen avklare behov, mål og krav for<br />
infrastrukturtiltak og analysere ulike konsepter for å løse disse behovene. Viktige prinsipp som<br />
søkes avklart i en konseptvalgutredning er f.eks. vegstandard, konkurranseflater mot andre<br />
transportmidler, prinsipp for fjordkryssing eller valg av korridor. Figur 18 viser de fem<br />
konseptvalgutredningene som pågår i regionen i 2010.<br />
E39 Alesund - Bergsøya<br />
E39 Bergsøya - L abla<br />
E39 Sket Alesund<br />
1"ern<br />
E6 Trondheim Steinkjer<br />
E6 Oppland grense Jaktøya<br />
I tillegg til disse strekningene er det store utbyggingsbehov som ikke foreløpig er prioritert i de<br />
rutevise utredningene.<br />
Det er pr. i dag fire fergesamband på riksvegnettet, alle på E39. Ett av disse (Volda - Folkestad)<br />
utelates fra riksvegnettet når Kvivsvegen åpner for trafikk i 2012.<br />
Det er Staten som har hovedansvaret for riksvegnettet, men Fylkes<strong>kommune</strong>ne har en viktig<br />
rolle som pådriver og høringspart i forhold til Nasjonal transportplan. Den største utfordringen er<br />
å bidra til at framdriften holdes i årene framover.<br />
Ramboll
36 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
6.2 Fylkesveger<br />
Rambøll<br />
Etter forvaltningsreformen har Fylkes<strong>kommune</strong>ne overtatt store deler av det tidligere<br />
riksvegnettet. Til sammen er 3700 km veg overført som fylkesveg i tillegg til det fylkesvegnettet<br />
fylkene hadde ansvar for. Figur 19 viser med rødt det vegnettet som er overført. Sammen med<br />
fylkesvegene hører også 28 fergesamband med tilhørende fergekaier som vist i figur 20.<br />
Kvaliteten på vegnett og fergekaier er sterkt variabel.<br />
_<br />
„<br />
Mange av de overfør-te fylkesvegene er viktige hovedårer internt i regionen, som binder regionen<br />
sammen og har stor betydning for næringsliv og befolkning. Eksempler på slike hovedårer er:<br />
Fv 714 mellom Orkdal, Snillfjord og Hitra<br />
Fv 715 og Fv 710 fra Trondheim og Fosen<br />
Fv 30 mellom Støren og Røros<br />
Fv 17 mellom Steinkjer og Namsos<br />
Fv 64 mellom Åndalsnes og Molde<br />
Fv 65 mellom Orkdal og Halsa<br />
Fv 705 Stjørdal - Tydal<br />
I alle tre fylker er det vedtatte fylkesvegplaner, og det arbeides med rullering av disse. Figur 21<br />
viser de viktigste store fylkesvegprosjektene som pr. i dag er prioritert eller omtalt i<br />
fylkesvegplanene i årene framover i regionen. [11], [12] og [13]<br />
Et kjennetegn ved alle disse store prosjektene er at det er forutsatt bompenger. Bompenger er<br />
særlig egnet for veger med høye trafikkmengder. Det er imidlertid veger med stor regional<br />
betydning for regionen som har for lite trafikk til å kunne forsvare bompenger. Det er derfor<br />
viktig at det i tillegg til de store fylkesvegprosjektene, også blir satset på å utvikle resten av<br />
vegnettet til en akseptabel minstestandard også i slike områder.<br />
o
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 37 (57)<br />
Jawbue<br />
Ferjesamband<br />
Rikwegsamband<br />
o Fylkesvegswnband<br />
> 1000 P8E<br />
o Fylkesvegsambend 300 - 1000 PEE<br />
o Fylkesyegsambend < 300 PBE<br />
Figur 20 F,r,...»,-?s,)rni) d Mid Norg,,<br />
Store fylkesvegprosjekt<br />
Nordayvegen<br />
Trollbeimstunnalan<br />
Bemtebin<br />
Lakawagen<br />
Fne Ijoid<br />
MlepakkeTrondbeim<br />
FY 70$ tlendmaen-<br />
Kkabe<br />
Stakklar. Nernees<br />
0<br />
Figur 21 Aktuelle store tylkesvegprosjekt i Midt-Norge<br />
0<br />
0<br />
oe)<br />
0<br />
it<br />
7<br />
-,1KaLrd<br />
0<br />
Olterwr4<br />
Ramboll
38 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEFIOV<br />
Rambøll<br />
Det er store uløste behov utover de prosjektene som er vist i figuren. Av viktige utfordringer i<br />
årene framover kan nevnes.<br />
Forsterkning og utbedring til en akseptabel minstestandard på fylkesvegnettet, med<br />
særlig fokus på de viktigste vegrutene.<br />
Arbeid med å stoppe vedlikeholdsetterslep og ta igjen forfallet<br />
Utbedring og ombygging av fergekaier<br />
Rassikring<br />
Bygging av gang- og sykkelveger<br />
Trafikksikkerhetstiltak<br />
Selv om det nå brukes mer penger på disse vegene enn tidligere, vil alle disse utfordringene<br />
kreve en vesentlig økning dersom det skal være mulig å løse utfordringene.<br />
6.3 Jernbane<br />
-<br />
Jernbaner i Midt-Norge<br />
- Elektflfhert strekning<br />
Ikke ekederliert strekning<br />
"<br />
Dovrebanen<br />
Jernbanestrekningene som betjener regionen er<br />
Dovrebanen (Bygd 1864 - 1921, elektrifisert i 1970)<br />
Rørosbanen (Bygd 1862 - 1877)<br />
Nordlandsbanen (Bygd 1902 - 1940)<br />
Meråkerbanen (Bygd 1881)<br />
Raumabanen (Bygd 1924)<br />
Nordlandsbanen<br />
Merakerbanen<br />
Rørosbanen<br />
Standarden på jernbanenettet er preget av at banestrekningene er bygd for mange år siden og<br />
ikke fornyet i nyere tid. Det er bare Dovrebanen som er elektrifisert.<br />
/
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 39 (57)<br />
Det eneste større infrastrukturtiltaket i regionen er bygging av Gjevingåsen tunnel. I tillegg<br />
foretas vedlikeholds og oppgraderingsarbeider i form av skinne- og svillebytte og fjernstyring av<br />
Nordlandsbanen. Jernbaneverket jobber med konseptvalgutredning for framtidig plassering av<br />
logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. I tillegg inngår jernbanen i arbeidet med<br />
konseptvalgutredningen for strekningen Trondheim - Steinkjer.<br />
Dagens godsterminal i Trondheim behandler ca 110 000 containere (TEU) pr. år, det aller meste<br />
er transport mellom Oslo og Trondheim. Åndalsnes godsterminal behandler i størrelsesorden<br />
20 000 TEU. Godstransport med jernbane forventes å øke i årene framover og dagens<br />
godsterminal på Brattøra vil få for dårlig kapasitet om få år.<br />
Kvaliteten på jernbaneinfrastrukturen er avgjørende for kvaliteten på det togtilbudet som skal<br />
bruke infrastrukturen. Togtilbudet er videre omtalt under kollektivtransport i kapittel 7.2<br />
De viktigste behovene knyttet til jernbaneinfrastrukturen er<br />
Redusert reisetid, særlig på de strekningene hvor togtransporten utgjør en viktig rolle i<br />
kollektivtilbudet, og kan ha potensial for ytterligere økning av antall reisende<br />
Tilstrekkelig kapasitet til persontransport og godstransport.<br />
Effektive terminaler for håndtering av gods.<br />
I regionen er det særlig Trønderbanen mellom Trondheim og Steinkjer som har et<br />
befolkningsgrunnlag og befolkningsstruktur der jernbanens fortrinn som kollektivtilbud kan<br />
utnyttes maksimalt. Det er en langsiktig målsetning om å redusere reisetiden mellom Trondheim<br />
og Steinkjer til en time. Det vil gi økte muligheter til integrasjon mellom rekken av byer<br />
(Trondheim, Stjørdal, Levanger, Verdal og Steinkjer).<br />
Elektrifisering av Trønderbanen er første skritt på veien til redusert reisetid på strekningen. I<br />
tillegg er ny tunnel gjennom Forbordfjellet et viktig innkortingstiltak.<br />
Flere og lengre kryssingsspor både på Nordlandsbanen og Dovrebanen er viktig for reisetid og<br />
kapasitet både for persontransport og gods. I tillegg er det viktig å få på plass en avgjørelse om<br />
lokalisering av ny godsterminal i Trondheimsregionen, for å i<strong>møte</strong>komme den etterspørsel som<br />
forventes i årene framover.<br />
Det er også fremmet ønsker om elektrifisering av andre jernbanestrekninger i regionen, for<br />
eksempel Rørosbanen. I forhold til befolkningsgrunnlag og mulighet til regionforstørring, er<br />
imidlertid Trønderbanen den absolutt viktigste å få elektrifisert på kort sikt.<br />
6.4 Havner og infrastruktur for sjøtransport<br />
Ansvaret for tilrettelegging for sjøtransport er oppdelt. Staten har ansvar for seilingsleden og<br />
annen infrastruktur til sjøs, mens <strong>kommune</strong>ne har ansvar for trafikkhavnene. Staten har<br />
ansvaret for fiskerihavnene.<br />
I sin stamnettsutredning fra 2006, har Kystverket definert en rekke behov for forbedringer av<br />
farleden i form av utdyping og oppmerking. I de nærmeste årene er f.eks. utdyping av<br />
Lepsøyrevet nord for Ålesund et prioritert tiltak.<br />
Norge er kjent for å ha et svært desentralisert og fragmentert havnesystem. VI finner alt fra små<br />
fiskerihavner, småbåthavner og ferjehavner, til store industri- og trafikkhavner. Ser vi på vår<br />
geografi og befolkningstetthet nær kysten finner vi mye av forklaringen på dette. Norge er en<br />
Ramboll
40 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Rambøll<br />
utkant i forhold til våre handelspartnere i Europa og verden for øvrig, og sjøtransport til og fra<br />
landet er en sentral konkurransefaktor for vår import og eksportkrevende industri.1<br />
Offentlige havner, ofte betegnet trafikkhavner, kjennetegnes ved at <strong>kommune</strong>n har et godkjent<br />
havnedistrikt og stiller en infrastruktur til rådighet for betjening av allmenn sjøverts trafikk. En<br />
del <strong>kommune</strong>r har valgt å slå sammen sin havnevirksomhet i interkommunale havner.<br />
I Midt-Norge har vi følgende offentlige havnevesen:<br />
Stranda Hamnevesen KF<br />
Ålesundsregionens havnevesen<br />
Molde og Romsdal havn IKS<br />
Kristiansund og Nordmøre havn IKS<br />
Trondheimsfjorden interkommunale havn IKS<br />
Indre Trondheimsfjord Havnevesen IKS<br />
Namsos havnevesen<br />
<strong>Vikna</strong> havnevesen, Rørvik havn<br />
Havnedistriktene omfatter gjerne flere havneavsnitt, inkludert private industrikaier. Totalt<br />
godsomslag i havnene er vist i tabell 8 (SSB)<br />
Som tabellen viser er de største godsmengdene bulktransporter. Bulktransporter er som regel<br />
stein, grus, sand, oljeprodukter m.m. som er knyttet til industrivirksomhet og har lite behov for<br />
vegtilknytning. Ålesund havn er den havnen i regionen som har desidert mest containertrafikk.<br />
Deretter er det Kristiansund, Trondheim og Indre Trondheimsfjord som har containertransport av<br />
noe omfang.<br />
Gjennom arbeidet med Nasjonal transportplan 2010 - 2019 ble det som del av stamnettet utpekt<br />
enkelte havner/ havneavsnitt som spiller en særlig viktig rolle som intermodale havner med<br />
behov for effektiv vegtilknytning. I midt-Norge er disse:<br />
1 Kystverket
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 41(57)<br />
Effektiv sjøtransport er avhengig av store godsomslag og regelmessige anløp. Med Norges<br />
relativt spredte bosetting og næringsstruktur og desentraliserte havnestruktur, er dette en<br />
utfordring i seg selv. Dersom sjøtransporten skal kunne spille en viktigere rolle i nasjonal og<br />
internasjonal godstransport, er konsentrasjon av godset inn mot færre knutepunkter, en viktig<br />
strategi. Mye tyder derfor på at man bør konsentrere seg om få men effektive knutepunkter.<br />
I forbindelse med konseptvalgutredning for nytt logistikknutepunkt i Trondheim, ses det på ulke<br />
konsepter, hvorav noen inkluderer samlokalisering av jernbaneterminal og ny havn.<br />
Det er mange <strong>kommune</strong>r som har planer om etablering av nye havneavsnitt, kombinert med nye<br />
båttilbud til ulike destinasjoner i Europa. Tiden vil vise om noen av disse blir realisert.<br />
6.5 Lufthavner<br />
Ålesund (Flatholmen)<br />
Molde (Nyhamna på Aukra)<br />
Kristiansund (Devoldholmen og Tjeldbergodden)<br />
Trondheim (Brattøra)<br />
Stamnettshavner<br />
O Utpekte starnnettshavner uNTP 2010. 19<br />
— Faded<br />
Tidhgers utpekt nasjonalhavn<br />
Alesund (FlatholmeM<br />
Molde (Nyhamna)<br />
Tieldbergociden<br />
Knsbansund (Devoldho4meM<br />
Trondheim (Brattøral<br />
Det er til sammen 9 lufthavner i regionen, Trondheim, Ålesund, Molde, Kristiansund, Ørsta/Volda,<br />
Namsos, Rørvik, Røros og Ørland. 8 av dem er eid og drevet av Avinor, mens Ørland er eid av<br />
forsvaret og flytilbudet driftes av <strong>kommune</strong>n.<br />
Trondheim lufthavn Værnes er den desidert største flyplassen og fungerer som<br />
Trøndelagsfylkenes hovedflyplass med et stort utvalg ruter til utlandet. Det er imidlertid for dårlig<br />
tilbud internt i regionen til at Værnes fungerer som hovedflyplass for Møre og Romsdal.<br />
Ramboll
42 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Rambøll<br />
Den sterke trafikkveksten gir store kapasitetsproblemer i perioder. Det er derfor viktig og<br />
fortsette arbeidet med å utvikle infrastrukturen og tjenestene på lufthavna i takt med den økte<br />
trafikken, næringslivets behov og regionens generelle utvikling. Fortsatt økning i flytrafikken på<br />
Trondheim lufthavn Værnes er et viktig virkemiddel for å realisere strategiene fastsatt i en rekke<br />
sentrale styringsdokument for regionen.<br />
De nærmeste 5 -10 år skal det realiseres flere store utbyggingsprosjekt på Værnes. Totalt skal<br />
det investeres i overkant av 800 mill, kr eks. mva knyttet til terminalbygg, oppstillingsplasser for<br />
fly, ekstra taksebane, oppgradering av rullebane samt en rekke mindre bygnings- og<br />
infrastrukturtiltak. Utviklingen skjer i nært samarbeid med Statens vegvesen og Jernbaneverket,<br />
da disse utbyggingsetatene har grensesnitt mot Avinor.<br />
Av andre viktige investeringstiltak som er signalisert i Avinors sektorplan er bl.a. nye driftsbygg,<br />
nye tårn, utvidelse av terminalbygg, baneforlengelser, parkeringshus m.m. for de fleste<br />
flyplassene i regionen. I motsetning til annen statlig infrastruktur, utvikles alle Avinors flyplasser<br />
helt og holdent av Avinor, finansiert av lufthavnavgifter. Finansiering av mindre trafikkerte<br />
flyplasser foregår ved kryssubsidiering fra de høyest trafikkerte. Det er derfor ingen post på<br />
statsbudsjettet for investeringer, drift og vedlikehold av lufthavner.<br />
I takt med at vegnettet forbedres, kan flyplasstrukturen i Norge bli endret på sikt, men det er lite<br />
aktuelt med slike endringer i Midt-Norge i overskuelig framtid.<br />
Flytilbudet er videre behandlet under kap. 6 kollektivtransport.
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 43 (57)<br />
7.1 Buss<br />
Regionen betjenes med ulike typer rutegående busstransport. Her er bussrutene sortert som<br />
følger:<br />
Ekspressbusser (mellom byene)<br />
Lokale bussruter (hovedsakelig mellom byene og omkringliggende <strong>kommune</strong>r)<br />
Bybusser (i Trondheim, Ålesund, Molde, Kristiansund, Steinkjer og Namsos)<br />
I tillegg finnes helseruter på strekningene Røros - Trondheim, Åfjord - Trondheim, Sistranda -<br />
Orkanger - Trondheim og Namsos - Levanger - Trondheim. Disse organiseres og betales av<br />
helseregionene (Staten) eller gjennomføres av fylkes<strong>kommune</strong>n med støtte fra Staten.<br />
I tillegg til bussrutene finnes bestillingstransporter, hovedsakelig i spredt bebygde områder.<br />
Kartet viser de strekningene som har kollektivfrekvens på mer enn tre avganger pr. dag /<br />
retning.<br />
På enkelte strekninger finnes kollektivtilbud med timefrekvens (utenom byene). Dette gjelder<br />
først og fremst:<br />
Timeekspress Volda - Ålesund - Molde - Kristiansund<br />
Timeekspress Fannrem - Stjørdal<br />
Trønderbanen Trondheim - Steinkjer<br />
Namsos - Steinkjer<br />
Støren - Trondheim<br />
Regionale kollektivruter<br />
Timefrekvens buunog<br />
Minst tre wigangert døgn bussitog<br />
Hurbgbdt<br />
Ramboll
44 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Rarnbøll<br />
For byaksen Volda - Ålesund - Molde - Kristiansund - Trondheim - Steinkjer - Namsos er det<br />
kun strekningen mellom Bergsøya (utenfor Kristiansund) og Orkanger som ikke betjenes av et<br />
timetilbud.<br />
Figur 25 viser reisetiden for hhv bil og buss (og tog og båt der det er aktuelt) for strekningene<br />
mellom disse byene. (Basert på rutetabellene for kollektivtrafikk og Statens vegvesens<br />
ruteplanlegger VisVeg for bil). Reisetidsforholdet er i bilens favør på alle delstrekningene. Bussen<br />
bruker i størrelsesorden 10-15 % lengre tid enn bilen, noe som bl.a. skyldes stopp ved<br />
holdeplasser.<br />
Forskjellen i reisetid er størst mellom Kristiansund og Trondheim, noe som bi.a. skyldes at<br />
bussen ikke kjører snareste veg. Mellom Kristiansund og Trondheim går det imidlertid hurtigbåt<br />
som kan konkurrere med bilen på reisetid.<br />
5<br />
4,5<br />
4<br />
3,5<br />
3<br />
2,5<br />
2<br />
1,5<br />
1<br />
0,5<br />
0<br />
b'b<br />
,‘c<br />
t<br />
b<br />
.)<br />
b'<br />
c,`.\<br />
N, .e,<br />
\h' '<br />
c,-.<br />
,kS‘<br />
\,(z"<br />
.‘``)<br />
ks\<br />
t<br />
b<br />
N.N e?<br />
, c)\<br />
b' e,<br />
c, 2%<br />
,<br />
- t<br />
g<br />
z<br />
.<br />
g<br />
e,<br />
gs.<br />
o''<br />
c,<br />
Bil<br />
Buss<br />
Kollektivtransport i distriktene<br />
I spredtbygde områder vil kollektivtilbudet ofte være avgrenset til det som blir etablert som et<br />
lovpålagt skoleskysstilbud. I tillegg til kjøp av skoleskyss, primært med buss, foretar det<br />
offentlige store kjøp av transporttjenester i form av drosjetransport. Helseforetakene og<br />
fylkes<strong>kommune</strong>ne er de store kjøperne av slike tjenester, og kostnadene beløper seg til flere<br />
milliarder kroner hvert år. Det er ingen krav om samordning av slike kjøp. Resultatet er at en<br />
samlet kan få et redusert transporttilbud og at ressursene ikke utnyttes på en<br />
samfunnsøkonomisk god måte. Skal en kunne utvikle et bedre transporttilbud i distriktene må<br />
offentlige kjøp samordnes bedre. Siden fylkes<strong>kommune</strong>ne nå har et bredt ansvar for både å drive<br />
To g<br />
B å t
TRANSPORTSTROMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 45 (57)<br />
7.2 Tog<br />
og utvikle en stor del av vegnettet og kollektivtransporten, og i tillegg har kompetanse på<br />
innkjøp av transporttjenester, bør et slikt ansvar legges til fylkes<strong>kommune</strong>ne.2<br />
Kollektiytransport i byene<br />
Størstedelen av innsatsen innen kollektivtransport er rettet mot byene, og i særstilling<br />
Trondheim. Det er først og fremst her kollektivtransporten har potensial til å bidra til redusert<br />
biltrafikk. Kollektivtransport i by er ikke behandlet spesielt inngående i denne rapporten, da det<br />
er behandlet i en rekke andre dokumenter.<br />
Det er imidlertid viktig å påpeke behov for økt innsats både til på drift og investeringer i årene<br />
framover dersom kollektivtransporten skal kunne utvikles til å ta store deler av den framtidige<br />
transportetterspørselen. Det er også viktig at det jobbes videre med finansieringspakker hvor<br />
ulike transportmidler ses i sammenheng og hvor også bompenger kan benyttes på tvers av<br />
transportformene for optimal utnyttelse av ressursene, jfr. Miljøpakke Trondheim.<br />
Togtilbudet i Midt-Norge er vist i tabell 9.<br />
*) I henhold til Kjøpsavtalen 2010 mellom Samferdselsdepartementet og NSB<br />
Som tabellen viser er det særlig på strekningen Trondheim - Steinkjer toget har en viktig rolle<br />
som regional transport, med tirnefrekvens gjennom hele dagen på hverdager. Reisetiden har<br />
imidlertid betydelig potensial for reduksjon. Reisetid på drøyt 2 timer tilsvarer en<br />
gjennomsnittshastighet på ca 60 km/t. Det er et mål å få bedre frekvens på togtilbudet på<br />
Trønderbanen, men dagens skinnegang har ikke kapasitet til flere avganger.<br />
Også de andre togtilbudene spiller en viktig rolle som kollektivtilbud, og frekvenser oppleves<br />
mangelfullt i de områdene det gjelder.<br />
2 Nasjonal transportplan - Utredningsfasen - Regional utvikling<br />
Ramboll
46 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
7.3 Båt<br />
Rambøll<br />
Det er hurtigbåttilbud på flere strekninger i regionen. Disse er vist i tabell 10<br />
I tillegg finnes det sommerruter til Sula og Gjæslingan,<br />
Hurtigbåt er en ressurskrevende transportform med høyt klimautslipp. Det er derfor kun<br />
foretrukket der reisetidsbesparelsen er svært stor i forhold til alternativ transport med bil, buss<br />
eller ferge.<br />
For Kystekspressen og Trondheim - Vanvikan er det utarbeidet en egen hurtigbåtanalyse, for<br />
vurdering av mulige endringer av tilbudet. For Romsdalsruta, kan det tenkes endringer, sett i<br />
sammenheng med ny Tresfjordbru og eventuell utvikling av fergetilbudet Molde - Vestnes.<br />
Nordøyruta vil bli lagt ned når Nordøyvegen blir realisert om noen år. For øvrig er det ikke<br />
vurdert endringer i hurtigbåttilbudet i regionen.<br />
I tillegg til hurtigbåtene betjener hurtigruta regionen med anløp i Ålesund, Molde, Kristiansund,<br />
Trondheim og Rørvik hver dag.
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 47 (57)<br />
7.4 Fly<br />
Flytransport er viktig for næringsliv og befolkning. Med lange avstander og relativt spredt<br />
bosetting, er flytransport mer viktig i Norge enn i de fleste andre land.<br />
I tillegg til de innenlandske rutene, har Værnes og Vigra direkteruter til utlandet til en rekke<br />
destinasjoner. De retter seg mot bedriftsmarkedet med avganger på hverdager og mot<br />
privatmarkedet/feriereiser med avganger i helgene.<br />
Vigra har ruter til København to ganger daglig, London Gatwick to ganger ukentlig og Riga, tre<br />
ganger pr uke. Molde har bare charterruter til utlandet.<br />
Værnes har avganger på hverdager til København fire ganger daglig, Amsterdam tre ganger<br />
daglig, Stockholm en gang daglig, London Gatwick tre ganger pr uke, Praha to ganger pr uke og<br />
Riga to ganger pr uke. Værnes har avganger lørdag eller søndag til Frankfurt, Alicante, Las<br />
Palmas, Murcia og Nice. Det er videre planlagt nye ruter til Dubrovnik, Malaga, Reykjavik og Split<br />
i løpet av 2011.<br />
Tabellen viser at de fleste innenlandske ruter går mellom regionen og Oslo eller Bergen. Internt i<br />
regionen er det først og fremst enkelte ruter mellom Trondheim og Ålesund, Molde, Kristiansund,<br />
Namsos og Rørvik, men tilbudet internt i regionen er generelt dårlig. Ørsta/Volda har hatt en<br />
meget sterk vekst i antall reisende. Veksten de siste årene skyldes bl.a. at vegforbindelsen til<br />
Ulsteinvik og Hareid er vesentlig forbedret ved hjelp av Eiksundsambandet. Det går imidlertid<br />
ingen direkteruter mellom Ørsta/ Volda og Trondheim noe som oppleves som et udekket behov.<br />
Ramboll
48 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Rambøll<br />
Flytilbudet på stamlufthavnene Trondheim, Molde, Ålesund og Kristiansund er kommersielt og<br />
tilpasset etterspørselen. Flyplassene Ørsta/Volda, Namsos, Rørvik og Røros er definert som<br />
regionale flyplasser med ruter med forpliktelse til offentlig tjenesteytelse (FOT-ruter).<br />
Ørland er den eneste av flyplassene med 2 1/2 time reisetid til stamflyplass som ikke er inne i<br />
FOT-ordningen. Kommunen støtter rutedriften med 1-2 millioner kr, anslagsvis 200 kr per<br />
passasjer. Dersom det er mulig å få til et anbud som er på linje med andre ruter (f eks 500 kr<br />
per passasjer), så er dette en rute som en bør vurdere i FOT-systemet. Det er da forutsatt at<br />
<strong>kommune</strong>n fortsatt drifter flyterminalen. Framtida for ruta bestemmes også av Luftforsvarets<br />
beslutning om hovedbase.3<br />
Flyplasser og flyruter i Midt-Norge<br />
o<br />
Flyplass<br />
1-2 svgengeddag<br />
3.5 avgangfflidag<br />
8-10 avgangerldag<br />
OVel 10 avgangerldag<br />
3 Tøl-rapport 1116/2010 Evaluering av anbudsordningen for regionale flyruter.<br />
0
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 49 (57)<br />
8.1 Hovedtrekk i organisering<br />
Samferdselssektoren er organisert med ansvar fordelt på staten, fylkes<strong>kommune</strong>r, <strong>kommune</strong>r og<br />
private aktører.<br />
Staten har ansvar for finansiering av<br />
Drift, vedlikehold og investeringer for riksveger, herunder fergedrift<br />
Drift, vedlikehold og investeringer av jernbaneinfrastruktur<br />
Farled og infrastruktur for skipstrafikk<br />
Kjøp av persontrafikktjenester på jernbane<br />
Kjøp av ulønnsomme persontransporttjenester med fly<br />
Helsetransport<br />
Hurtigruta<br />
Samferdselsdepartementet har det øverste ansvar for veg, jernbane og flytransport, mens<br />
Kystverket og farledene sorterer under Fiskeridepartementet.<br />
Statens vegvesen har i tillegg ansvar for sams vegadministrasjon, dvs. planleggings og<br />
forvaltningsoppgaver for både riksveger og fylkesveger<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ne har ansvar for finansiering av<br />
Drift, vedlikehold og investeringer for Fylkesveger, herunder fergedrift for<br />
fylkesvegsamband.<br />
Kjøp av kollektivtransporttjenester med buss og båt<br />
Skoletransport og TT-transport<br />
Regional utvikling<br />
Det er skatteinntekter og statlige rammeoverføringer som danner finansieringsgrunnlaget for<br />
fylkes<strong>kommune</strong>ne.<br />
Kommunene har ansvar for finansiering av<br />
Drift, vedlikehold og investeringer for kommunale veger<br />
Trafikkhavner<br />
I tillegg har <strong>kommune</strong>ne planmyndighet for alle investeringstiltak.<br />
Selve transporttjenestene blir utført av private aktører eller statlige selskaper, som NSB,<br />
Cargonet, busselskaper, flyselskaper, rederier og andre transportaktører for persontransport og<br />
gods. Tildeling av oppdragene skjer ved anbud eller konsesjoner.<br />
Private aktører har også en viktig utførerrolle ved drift, vedlikehold og investeringer av<br />
infrastruktur som blir satt ut på anbud.<br />
Særlig når det gjelder kjøp av persontransporttjenester synes ansvarsfordelingen å være<br />
unødvendig fragmentert og gir liten mulighet til å se ulike tiltak i sammenheng.<br />
Et annet eksempel er utvikling av knutepunkter både for person- og godstransport, hvor det er<br />
mange aktører og behov for tydelige ansvarsforhold.<br />
Ramboll
50 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
8.2 Felles vegadministrasjon<br />
Rarnbøll<br />
Statens vegvesen har ansvar for å forvalte riksvegnettet på vegne av Staten og fylkesvegnettet<br />
på vegne av Fylkes<strong>kommune</strong>ne. Statens vegvesen, region midt er organisert med regionkontor i<br />
Molde og fylkesavdelinger i hvert fylke.<br />
Dette todelte ansvaret har vært en etablert ordning i mange år, og Stortinget har bestemt at det<br />
også skal videreføres etter forvaltningsreformen. Den største forskjellen etter<br />
forvaltningsreformen er at fylkes<strong>kommune</strong>ne blitt en vesentlig mer dominerende vegeier enn før.<br />
Av den samlede veglengde Statens vegvesen forvalter i regionen, er nå nærmere 90 % eid av<br />
fylkes<strong>kommune</strong>n.<br />
Et slikt todelt ansvar kan enkelte ganger by på problemer i forhold til kapasitet og fremdrift når<br />
ressursene er knappe. Fylkes<strong>kommune</strong>ne har tidvis opplevd at oppmerksomheten i forhold til<br />
fylkesvegnettet kan bli forsømt i en slik situasjon. Det er derfor viktig at Statens vegvesen er<br />
bevisst på dette og prioriterer innsatsen deretter, og setter fokus på gode strategiske prosesser,<br />
rutiner og effektive tjenester, slik at både riksvegene og fylkesvegene blir godt ivaretatt i<br />
regionen.<br />
8.3 Planleggingsprosessen<br />
Mangel på planer eller forsinkelser i planprosessen har vært en stor utfordring for investeringer i<br />
veg og jernbane, særlig på bakgrunn av raskt voksende investeringstakt og stor økning av<br />
antallet tiltak innenfor programområdene. Plankravene med KVU/KS1 og KS2 krever store<br />
ressurser, først og fremst i Statens vegvesen og Jernbaneverket. Ressursene til planlegging har<br />
økt mye de siste årene. Det er viktig at det høye bevilgningsnivået til planlegging opprettholdes.<br />
Men det er ikke tilstrekkelig med midler til planlegging. Det trengs også kapasitet og kompetanse<br />
til å gjennomføre planleggingen, og god effektivitet i planfunksjonen.<br />
Statens vegvesen har i de siste årene synliggjort hvor lang tid det tar å planlegge vegtiltak. Det<br />
har resultert i politisk oppmerksomhet og medieoppslag om at planleggingen er for tidkrevende.<br />
Oppmerksomheten har vært størst rundt de store investeringsprosjektene som normalt har en<br />
total planleggingstid på 9-10 år i stedet for 5-7 år slik de formelle rammene gir mulighet for.<br />
Jernbaneverket har tilsvarende problemer med lang planleggingstid. 4<br />
Transportetatene ser derfor på mulighetene for å effektivisere planprosessen. I dette inngår å<br />
redusere planleggingstiden, øke plankvaliteten og redusere kostnadene for både planlegging og<br />
tiltakene som skal gjennomføres. I tillegg er det nødvendig å se på om rammevilkårene for<br />
planlegging bør endres. Det er viktig at planleggingskapasiteten styrkes. Dette gjelder både<br />
strategikompetanse og god effektivitet i planfunksjonen. Det trengs økt kapasitet og kompetanse<br />
til å gjennomføre planleggingen.<br />
8.4 Finansiering av samferdselstiltak<br />
I utgangspunktet skal finansieres samferdselstiltak av det offentlige gjennom bevilgninger på<br />
statsbudsjettet eller fylkes<strong>kommune</strong>nes budsjetter, med unntak av infrastruktur for flytrafikk og<br />
havner, som stort sett finansieres gjennom avgifter. I mange år har det imidlertid vært praksis at<br />
større vegtiltak delfinansieres med bompenger eller andre tilskuddsformer. I følge Nasjonal<br />
transportplan vil det i stor grad være praksis også framover at det legges opp til<br />
bompengefinansiering der det er trafikkgrunnlag nok, enten som enkeltprosjekter eller i form av<br />
4 NTP Utredningsfasen Hovedrapport [10]
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 51(57)<br />
bompengepakker i byene. Bompengefinansiering initieres lokalt og godkjennes av Stortinget i<br />
hvert enkelt tilfelle. I tillegg finnes en lang rekke muligheter for delbidrag til finansiering av<br />
infrastrukturtiltak, som for eksempel:<br />
Kommunale tilskudd og/ eller forskuttering<br />
Tilskudd fra næringsliv<br />
Kapitalisering av sparte fergesubsidier (ved fergeavløsningsprosjekter)<br />
Det har også vært stort fokus på alternative måter å organisere finansiering og utbygging av<br />
vegprosjekt for raskere og mer effektiv gjennomføring, som OPS-kontrakter, prosjektfinansiering<br />
eller nye kontraktsformer med entreprenører.<br />
Ramboll
52 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Rambøll<br />
Nasjonal transportplan 2014 - 2023 er under arbeid, og vil legge premisser og rammer for den<br />
nasjonale transportpolitikken de neste 10 år. I denne fasen er det viktig at de regionale behov<br />
blir synliggjort og dokumentert. De tre fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-<br />
Trøndelag har valgt å utarbeide en felles transportplan som ser transportutfordringene i regionen<br />
i sammenheng, og synliggjør de viktigste transportbehovene. Hensikten er å gi et samordnet<br />
innspill til NTP-prosessen. Samtidig synliggjør planen noen av de viktigste felles utfordringer som<br />
fylkes<strong>kommune</strong>ne selv må løse innenfor de rammer de har til rådighet.<br />
I tillegg til den felles regionale transportplanen, utarbeider hver enkelt fylkes<strong>kommune</strong><br />
fylkesvegplaner og andre planer som grunnlag for konkrete prioriteringer i de enkelte fylker.<br />
Ut fra analysene i kapitlene foran, er de udekte transportbehovene store i hele regionen og i alle<br />
transportsektorer. De økonomiske rammene er begrenset og det vil ikke være mulig å innfri alle<br />
behov i overskuelig framtid. Det er derfor nødvendig å prioritere de utfordringene som har størst<br />
betydning for befolkning og næringsliv i regionen.<br />
I dette kapitlet har vi oppsummert de viktigste transportbehovene som bør innfris på kort sikt,<br />
samt strategier og tiltak som er nødvendig for å tilfredsstille disse transportbehovene. Det er i<br />
denne sammenheng særlig fokusert på de regionale utfordringer, dvs, utenfor de største byene.<br />
Også byområdene har store behov og utfordringer i forhold til transport, men disse blir behandlet<br />
mer inngående i andre planer.<br />
9.1 Viktigste transportbehov<br />
Ut fra gjennomgangen av transportstrømmer, transportinfrastruktur og transporttilbud kan man<br />
oppsummere de viktigste transportbehovene i følgende punkter:<br />
Behov for reisetidsforbedring mellom Trondheim og Steinkjer<br />
Aksen Trondheim - Stjørdal - Levanger - Verdal - Steinkjer er en viktig bo- og<br />
arbeidsmarkedsregion med potensial for videreutvikling av en flerkjernet bystruktur med<br />
effektive forbindelser mellom byene. Som ledd i utvikling av en større felles bo og<br />
arbeidsmarkeds- og serviceregion på strekningen, er det behov for reduksjon av reisetider på<br />
Trønderbanen. Redusert reisetid på Trønderbanen vil også ha stor betydning for å knytte ytre og<br />
indre Namdal, regioner med spredt bosetting og utfordringer i forhold til befolkning, nærmere<br />
Trondheim.<br />
Behov for bedre framkommelighet på hovedvegnettet i regionen, særlig på E6 og E39<br />
Riksvegnettet er ryggraden i vegsystemet. For næringslivets transporter og befolkningens<br />
transport mellom byer og tettsteder, er det viktig å ha høyt fokus på å forbedre disse<br />
hovedårene, både med hensyn til reduserte reisetider, økt pålitelighet og sikkerhet. I tillegg er<br />
det en del fylkesveger med utpreget regional funksjon som er viktig for næringsliv og befolkning.<br />
Behov for bedre tilrettelegging for gods på sjø og bane<br />
Potensialet for overføring til sjø og bane er størst mellom midt-Norge og andre regioner. Internt i<br />
regionen må det forventes at godstransport i stor grad må foregå med lastebil. Aktuelle<br />
virkemidler er nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen, bedre vegtilknytninger til<br />
knutepunktene, samt en gjennomgang av rammebetingelser innenfor sjøtransport.
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 53 (57)<br />
Behov for mer helhetlig virkemiddelbruk i transportytelsene for persontransport<br />
Kollektivtilbudet i regionen er ikke optimalt, noe som bl.a. skyldes at ansvaret er fragmentert<br />
meliom Staten, Fylkes<strong>kommune</strong>n og <strong>kommune</strong>ne. Det er behov for en gjennomgang og endring<br />
av ansvarsforholdene, slik at Fylkes<strong>kommune</strong>ne får et mer helhetlig ansvar.<br />
9.2 Strategier og tiltak - Innspill til Nasjonal transportplan<br />
Med utgangspunkt i de viktigste transportbehovene i regionen, er det foreslått konkrete<br />
strategier og tiltak for å innfri behovene.<br />
Arbeidet med Nasjonal transportplan for perioden 2014 - 2023 pågår. Utredningsfasen er<br />
avsluttet og planfasen har startet opp vinteren 2011. Nasjonal transportplan omhandler<br />
hovedsak statlig infrastruktur og statlige rammebetingelser for Fylkes<strong>kommune</strong>ne. De foreslåtte<br />
strategier og tiltak i dette kapitlet er derfor i hovedsak konsentrert om de strategier og tiltak som<br />
Staten har ansvaret for. Det er valgt å konsentrere seg om få, men viktigste strategier som har<br />
stor betydning for befolkning og næringsliv i regionen og som samtidig synes realistisk å få<br />
gjennomført på kort sikt.<br />
Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen<br />
Det første skrittet mot en forbedret reisetid på Trønderbanen er elektrifisering av Trønderbanen.<br />
Elektrifisering vil bidra til redusert reisetid, miljøgevinster, bedre muligheter til å kjøre<br />
gjennomgående tog sør og nord for Trondheim, enhetlig togpark, lavere driftskostnader, større<br />
fleksibilitet og bedre utnyttelse. Dagens dieseltog har en forventet levetid på ca. 8 år, og det er<br />
lite fremtidsrettet å investere i nye dieseltog. Videre utvikling av Trønderbanen er først og fremst<br />
innkortinger, lengre kryssingsspor, revidert holdeplasstruktur, knutepunktsutvikling m.m.<br />
Når Trønderbanen er elektrifisert, gjenstår en strekning på Meråkerbanen på ca 7 mil mellom Hell<br />
og Storlien. Med tanke på å utnytte et framtidig potensial for jernbaneforbindelser til Sverige, vil<br />
det være gode synergieffekter ved å elektrifisere disse to strekningene som en samlet pakke med<br />
felles strømforsyning.<br />
Framdrift på viktige riksvegprosjekter<br />
Det er viktig at det stilles midler til rådighet for at foreliggende handlingsprogram for perioden<br />
2010 - 2019 blir gjennomført som planlagt (som vist i tabell 7 i kap 6.1).<br />
Deretter er det viktig å fokusere på planlegging og gjennomføring av nye prosjektstrekninger på<br />
riksvegnettet i neste planperiode. De pågående konseptvalgutredningene for E6 og E39 vil<br />
klargjøre løsningsvalg og investeringsrekkefølge for strekningene. Det bør særlig fokuseres på å<br />
få sammenhengende standard på de to riksvegene E6 og E39, men også andre<br />
riksvegstrekninger har store investeringsbehov, som beskrevet i rutevise utredninger og i<br />
pågående konseptvalgutredninger, og som betinger betydelig økt innsats i forhold til i dag.<br />
Blant annet er en fergefri kystriksveg et viktig mål.<br />
Standard på riksvegfergene<br />
Som ledd i arbeidet med regional transportplan er det utarbeidet en egen fergestrategi.<br />
Riksvegsambandene er svært viktige ledd i det overordnede transportsystemet, og krever<br />
høyfrekvente, døgnåpne og pålitelige samband med tilstrekkelig kapasitet.<br />
På de tre fergesambandene på riksvegnettet Festøya - Solevågen, Molde - Vestnes og Halsa -<br />
Kanestrøm bør det på sikt tilstrebes 20-minutters frekvens om dagen og timefrekvens om natta.<br />
Ramboll
54 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Rambøll<br />
Både Molde - Vestnes og Halsa - Kanestrøm har potensial for innkorting av overfartstid, som vil<br />
gi tidsgevinster for transportørene og i tillegg mer effektiv fergedrift.<br />
Rassikring<br />
I dag bevilges en øremerket årlig ramme til rassikring over statsbudsjettet på 1 mrd til sammen<br />
for riks- og fylkesveger i Norge. Denne er ikke høy nok til å ivareta de utfordringene som finnes<br />
på riks- og fylkesvegnettet. Denne posten bør dobles til 2 mrd pr. år for å kunne løse de viktigste<br />
problemene.<br />
I tillegg til jord, stein og snøskred, har deler av regionen også mye kvikkleire. Dette gir spesielle<br />
utfordringer, særlig knyttet til nye anlegg, og det er behov for bedre kartlegging og<br />
undersøkelser, slik at ras kan unngås.<br />
Økte rammetilskudd til samferdselsformål i fylkene<br />
Det er et stort behov for forbedring av vegstandarden på viktige regionale fylkesveger som har<br />
stor betydning for befolkning og næringsliv.<br />
For at fylkene skal være i stand til å oppgradere disse vegene, i tillegg til alle andre utfordringer<br />
innenfor fylkes<strong>kommune</strong>ns ansvarsområde, er det behov for økte rammetilskudd til<br />
samferdselsformål. Prioritering av de konkrete vegprosjektene gjøres av hvert enkelt fylke ved<br />
behandling av fylkesvegplanene.<br />
Rammetilskuddene til samferdsel i fylkes<strong>kommune</strong>ne tar ikke høyde for store vedlikeholds- og<br />
ombyggingsbehov for ferjekaier. Regionen har et stort antall fergekaier som krever oppgradering<br />
i en størrelsesorden som langt overskrider det fylkes<strong>kommune</strong>ne kan dekke gjennom<br />
rammetilskuddet. Det er derfor nødvendig at rammetilskuddene til samferdselsformål i større<br />
grad tar hensyn til de store utfordringene knyttet til ombygging av fergekaier,<br />
biloppstillingsplasser og å ta igjen vedlikeholdsetterslep for det store antallet fergekaier i<br />
regionen.<br />
Befolkningsveksten, særlig i de større byene skaper utfordringer som bare kan løses ved hjelp av<br />
en økt satsing på kollektivtransport. Både dette og satsing på kollektivtrafikk i distriktene krever<br />
økte rammetilskudd i årene framover.<br />
Etab/ere logistikknutepunkt i Trondheimsregionen<br />
For å styrke jernbanetransportens konkurransekraft i årene framover, er det nødvendig å flytte<br />
dagens godsterminal på Brattøra. Konseptvalgutredningen for nytt logistikknutepunkt belyser<br />
aktuelle konsepter, men endelig lokalisering er ikke avgjort. Det er viktig å holde frarndrift i<br />
arbeidet, slik at et nytt logistikknutepunkt kan realiseres.<br />
Gjennomgang av rammebetinge/ser innenfor sjøtransport<br />
Det hevdes at de mange avgiftene på sjøtransport bidrar til å svekke konkurranseevnen for<br />
sjøtransport i forhold til lastebil. Det er behov for en samlet gjennomgang av rammebetingelsene<br />
med tanke på å utnytte sjøtransportens fordeler der dette er hensiktsmessig i forhold til bil.<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ne må få et helhetlig ansvar for kjøp av transporttjenester i fylkene.<br />
I dag har staten ansvaret for nasjonal kollektivtransport i form av flytilbud og landsdekkende<br />
jernbanetilbud. I tillegg har staten ansvar for deler av det regionale kollektivtransporttilbudet i<br />
form av kjøp av regionale jernbanetjenester og helsetransport.
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 55 (57)<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ne har ansvaret for kollektivtransport med buss og båt, skoletransport, TTtransport.<br />
Det er behov for en bedre samordning av regionale kollektivtjenester. Dette kan gjøres<br />
ved at Fylkes<strong>kommune</strong>ne får et helhetlig ansvar for all regional kollektivtransport, herunder tog<br />
og helsetransporter.<br />
Det er for eksempel et paradoks at et inter-city busstilbud mellom byene Volda- Âlesund - Molde<br />
- Kristiansund - Trondheim må kjøpes av fylkes<strong>kommune</strong>ne, mens tilsvarende regionale<br />
togtilbud mellom byer i Norge kommer under statlig offentlig kjøp.<br />
ørland flyplass inn på Avinors flyplassnett<br />
Flytilbudet på Ørland er viktig for befolkningen i et stort influensområde i ytre deler av Trøndelag,<br />
samt forbindelser til kampflybasen på Ørland. Ørland er landets eneste flyplass med mer enn 2 1/2<br />
time reisetid til nærmeste stamflyplass som ikke er med i Avinors regionale flyplassnett og<br />
berettiger offentlig kjøp av flytrafikktjenester. Det er viktig at direkteruten mellom Ørland og<br />
Oslo kommer inn som Statens kjøp av regionale flyruter.<br />
9.3 Strategier innenfor fylkes<strong>kommune</strong>nes ansvar<br />
Innen samferdsel har Fylkes<strong>kommune</strong>n først og fremst ansvar for drift, vedlikehold og<br />
investeringer på fylkesvegnettet og innkjøp/ konsesjoner for transporttjenester for<br />
persontransport. Fylkes<strong>kommune</strong>n finansierer virksomheten ved hjelp av skatteinntekter og<br />
rammetilskudd fra Staten, men har i utgangspunktet innenfor visse betingelser politisk frihet til å<br />
disponere midlene fritt.<br />
Det politiske handlingsrommet er begrenset og bør som beskrevet i forrige kapittel økes for å<br />
oppnå sterkere regional utvikling. De strategiske valgene innenfor det eksisterende<br />
handlingsrommet, vil først og fremst dreie seg om avveininger i forhold til:<br />
Fordeling av midler til samferdselsformål i forhold til andre sektorer (f.eks. videregående<br />
opplæring)<br />
Fordeling mellom ulike samferdselsformål; drift, vedlikehold og investeringer for<br />
fylkesveger, midler til kjøp av persontransporttjenester på buss, båt og ferge.<br />
Prioritering av fylkesvegprosjekter.<br />
Servicenivå og standard for de enkeite persontransporttilbud og fergetjenester<br />
Muligheter for mer effektiv utnyttelse av midlene gjennom smartere løsninger eller mer<br />
effektive innkjøpsrutiner.<br />
Det er de enkelte fylkes<strong>kommune</strong>ne som gjør disse avveiningene for de enkelte fylker. Fylkene er<br />
forskjellige og har til dels ulike behov/ ulike prioriteringer i forhold til de enkelte fylkenes<br />
geografi, befolkning, bosetting og næringsliv. Det utarbeides derfor egne fylkesvegpianer for de<br />
enkelte fylker som er viktig strategiske dokument.<br />
Samticlig er det en del felles utfordringer som strekker seg over fylkesgrensene og som er egnet<br />
til samarbeid. I en felles regional transportplan som dette, er det valgt å fokusere på de<br />
områdene som kan egne seg for samarbeid og arbeidsdeling, utveksling av kunnskap og<br />
erfaringer, samt felles strategier i forhold til statlige myndigheter.<br />
I det etterfølgende er det skissert enkelte forslag til strategier og tiltak fylkes<strong>kommune</strong>ne etter<br />
vår vurdering bør arbeide med framover i fellesskap.<br />
Ramboll
56 (57) TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV<br />
Rambøll<br />
Tikettelegging av et sammenhengende høyfrekvent kollektivtilbud internt i regionen<br />
På aksen Volda - Ålesund - Molde - Kristiansund - Trondheim - Steinkjer - Namsos er det behov<br />
for et sammenhengende forutsigbart tilbud. Viktige elementer er<br />
Forlenge timeekspressen fra Kristiansund til Trondheim langs E39.<br />
Oppgradere knutepunkter langs hele aksen<br />
Samordnet ruteplan, billettsystem, reiseinformasjon<br />
Samordne tilknytningsruter slik at parallellkjøring minimaliseres<br />
Bedre utnyttelse av midlene til kollektivtransport i distriktene<br />
I flere områder med lite markedsgrunnlag vil det være potensial for å vurdere dagens<br />
rutetransporttilbud i forhold til andre måter å tilby et godt tilbud til befolkningen. Noen steder<br />
kan man samle små og spredte transportstrømmer til mer effektive tilbud. Andre steder vil økt<br />
bruk av bestillingstransport kunne gi både et bedre tilbud og mer effektiv utnyttelse av<br />
fylkes<strong>kommune</strong>ns midler enn i dag. De tre fylkes<strong>kommune</strong>ne bør samarbeide om en samlet<br />
strategi for kollektivtransport i distriktene. For å videreutvikle kollektivtilbudet trengs økte<br />
økonomiske rammer med langsiktighet og forutsigbarhet kombinert med incentivordninger for å<br />
prøve ut nye tilbud. Det er viktig med en bedre samordning av kollektivtilbudet og andre offentlig<br />
betalte transporter. Dette kan være syketransport, men i distriktene også skoleskyss og<br />
tilrettelagt transport for funksjonshemmede.<br />
Samarbeid om innkjøp av transporttjenester.<br />
Hver enkelt fylkes<strong>kommune</strong> kjøper i dag inn transporttjenester for store beløp innen lokal og<br />
regional busstransport, båttransport og fergetjenester, enten i egen regi, gjennom egne<br />
innkjøpsselskap eller via Statens vegvesen. De politiske avveiningene foregår i de enkelte<br />
fylkes<strong>kommune</strong>r. Etter at de politiske valg med hensyn til standard og servicenivå er gjort, er det<br />
videre arbeid av administrativ og innkjøpsteknisk art. I dag er innkjøpspraksisen uensartet og<br />
kompetansen til dels spredt.<br />
Samarbeidet mellom Fylkes<strong>kommune</strong>ne og Statens vegvesen har vært variabelt, og<br />
Fylkes<strong>kommune</strong>ne opplever i varierende grad at Statens vegvesen er i stand til å prioritere<br />
planleggingsinnsats og forvaltning av de fylkeskommunale veger og fergesamband.<br />
Det bør samarbeides om å utarbeide en felles innkjøpsstrategi hvor også potensialet for større<br />
samordning og effektivisering av innkjøpene vurderes. I dette arbeidet må også forholdet til<br />
sams vegadministrasjon i Statens vegvesen klargjøres.<br />
I en slik strategi må det bl.a. vurderes<br />
Anbudsperioder<br />
Kontraktsstrategi, herunder bruk av netto- eller bruttoanbud<br />
Fylkesoverskridende buss og båtruter.<br />
Behov for en felles innkjøpsenhet
TRANSPORTSTRØMMER OG UDEKKET TRANSPORTBEHOV 57 (57)<br />
1. Diverse statistikk fra SSB www.ssb.no, sammenstilt for Regional transportplan<br />
2. St.meld. nr 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan<br />
3. Handlingsprogram 2010- 2013 Statens vegvesen, Jan 2010<br />
4. Handlingsprogram 2010 - 2019 Jernbaneverket, Foreløpig fastsatt okt 2010<br />
5. Handlingsprogram for Kystverket 2010 - 19, okt 2009<br />
6. NTP 2014 - 2023 Stamnettutredning Riksvegnettet, Vegdirektoratet, april 2011<br />
7. NTP 2014 - 2023 En jernbane for fremtiden - Perspektiver mot 2040, Jernbaneverket<br />
2011<br />
8. NTP 2014 - 2023 Sektorplan for Avinor - Perspektiver mot 2040, Avinor 2011<br />
9. NTP 2014 - 2023 Stamnettsutredning 2011, Kystverket<br />
10. NTP 2014 - 2023 Utredningsfasen Hovedrapport og underlagsrapporter<br />
11. Forslag til investeringsprogram for fylkesvegar 2012 - 2021 - Møre og Romsdal<br />
fylkes<strong>kommune</strong> 28.3.2011.<br />
12. Fylkesvegplan 2010 - 2013. Høringsversjon - Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong>, mars<br />
2011.<br />
13. Fylkesvegplan med handlingsprogram 2010 - 2013 og planleggingsprogram 2014 -<br />
2019. Høringsutkast Sør-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong> 6.10.2009<br />
14. Temaplan samferdsel: Ferjefri E39 i Møre og Romsdal, Høyringsdokument<br />
15. Temaplan samferdsel: Ferjestrategi Møre og Romsdal 2006 - 2015, Møre og Romsdal<br />
Fylkes<strong>kommune</strong><br />
16. Ekspressbuss Vestlandet, Mulighetsstudie, Vestlandsrådet, februar 2008<br />
17. Utredning, Utviklingsplan for Trønderbanen, Jernbaneverket sept. 2008<br />
18. Bedre kollektivtransport i distriktene, TØI-rapport 887/2007<br />
19. Dagens transportstrømmer Midt-Norge. Transportanalyse som grunnlag til<br />
behovsanalysen for KVU for ny godsterminal i Trondheimsregionen, Jernbaneverket juni<br />
2009<br />
20. Hvordan styrke sjøtransportens konkurranseevne, Norske Havner, Norsk havneforening,<br />
Kystverket, LTL, nov 2010<br />
Ramboll
Oppdragsgwer<br />
Sør-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong><br />
Rapporttype<br />
Ekstern<br />
2011-05-13<br />
TRANSPORTPLAN MIDT-<br />
NORGE
FERJESTRATEG1 3 (40)<br />
Rambøll<br />
Mellomila 79<br />
7493 Trondheim<br />
www.ramboll.no<br />
Oppdragsnr.: 6100751<br />
Oppdragsnavn: Regional transportplan Midt-Norge<br />
Dokument nr.: 3<br />
Filnavn: Rapport04<br />
Revisjon [Tekst]<br />
Dato [År-mnd-dag]<br />
Utarbeidet av [Navn]<br />
Kontrollert av [Navn]<br />
Godkjent av [Navn]<br />
Beskrivelse [Tekst]<br />
Revisjonsoversikt<br />
Revisjon Dato Revisjonen gjelder<br />
td,
4 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
1. SAMMENDRAG 6<br />
1.1 Om ferjevirksomhet 6<br />
1.2 Ferjebehov i Midt-Norge 6<br />
1.3 Ferjetilbud som grunnlag for befolkningsvekst 7<br />
1.4 Behov for standardendringer 8<br />
1.5 Organisering av innkjøp 8<br />
1.6 Investeringsbehov ferjeleier 9<br />
2. FERJEVIRKSOMHET I NORGE 10<br />
2.1 Noen viktige begrep 10<br />
2.2 Ferjerederi 10<br />
2.3 Kostnadsstruktur og kostnadsprang ved ferjedrift 11<br />
2.4 Skiftordninger 11<br />
2.5 Opptid tilpasset skiftordninger 12<br />
2.6 Bemanning av store og små ferjer 12<br />
2.7 Operasjonshastighet 13<br />
3. FERJEBEHOV I MIDT-NORGE 14<br />
3.1 Behovet for ferjekapasitet 14<br />
3.2 Trafikk på ferjesamband i Møre og Romsdal 14<br />
3.3 Trafikk på ferjesamband i Trøndelag 16<br />
3.4 Turnustider og faste avgangstider 18<br />
3.5 Gjeldende krav til minstestandard 19<br />
4. FERJETILBUD SOM GRUNNLAG FOR BEFOLKNINGSVEKST 21<br />
4.1 Folketallsutvikling i økonomisk regioner i Midt-Norge 21<br />
4.2 Ferjetiltak som regionaløkonomisk virkemiddel 22<br />
4.3 Nytt ferjesamband Hitra Aure 23<br />
4.4 Krav til oppetid, frekvens og pålitelighet 24<br />
5. BEHOV FOR STANDARDENDRINGER 26<br />
5.1 Nye krav til minstestandard 26<br />
5.2 Ferjesambanda i Møre og Romsdal tilordnet standardklassene 26<br />
5.3 Ferjesambanda i Trøndelag tilordnet standardklassene 27<br />
5.4 Trafikkutvikling 29<br />
6. ORGANISERING AV INNKJØP 30<br />
6.1 Rammer 30<br />
6.2 Anbudspakker Møre og Romsdal 30<br />
6.3 Anbudspakker Trøndelag 31<br />
6.4 Kjøpsprosessen 31<br />
6.5 Brutto eller nettoanbud 32<br />
6.6 Krav til ferjeegenskaper 33
FERJESTRATEGI 5 (40)<br />
6.7 Innkjøpsorganisasjon 34<br />
7. INVESTERINGSBEHOV I FERJELEIER 36<br />
7.1 Fjerne forfall og oppgradering 36<br />
7.2 Økt kapasitet ved økt trafikk 36<br />
REFERANSER 38<br />
Figur 1 Ferjesamband i Møre og Romsdal 15<br />
Figur 2 Ferjesamband i Trøndelag 17<br />
Figur 3 Folketallsvekst for økonomiske regioner 1997-2010. Sortert stigende etter folketall i<br />
1997. 21<br />
Figur 4 Ferjestørrelser og alder for ferjer i norsk trafikk 2009. 33<br />
Tabell 1 Kostnadsstruktur ved ferjedrift 11<br />
Tabell 2 Ferjesamband i Møre og Romsdal 16<br />
Tabell 3 Ferjesamband i Trøndelag 18<br />
Tabell 4 Minstestandard for ferjesamband i Møre og Romsdal 2006 19<br />
Tabell 5 Folketallsutvikling 1997-2010 økonomiske regioner i Midt-Norge 22<br />
Tabell 6 Nye krav til minstestandard 26<br />
Tabell 7 Ferjesamband i Møre og Romsdal tilordnet standardklasser (uthevet skrift) 27<br />
Tabell 8 Ferjesamband i Trøndelag tilordnet standardklasser sammenliknet gjennomsnitt alle<br />
dager 2009. 28<br />
Tabell 9 Trafikkutvikling 2001 - 2009 på strekninger med trafikk større enn 1500 PBE i 2009.<br />
29<br />
Tabell 10 Ferjestrekninger og anbudspakker Møre og Romsdal 30<br />
Tabell 11 Ferjestrekninger og anbudspakker Trøndelag 31<br />
Tabell 12 Investeringsbehov til utbedring av ferjeleier per fylke. Mill NOK. 36<br />
[Vedieggsnavn]<br />
Ramboll
6 (40) FERJESTRATEGI<br />
1.1 Om ferjevirksomhet<br />
Rapporten gir en generell presentasjon av kostnadsstruktur ved ferjedrift i Norge som grunnlag for<br />
å vurdere hvordan kjøper av ferjetjenester kan tilpasse seg på best mulig måte. Mannskap er den<br />
desidert størst kostnadskomponenten, deretter kommer drivstoff og kapitalkostnad som omtrent<br />
like store poster. Dette betyr at når ferje dedikert til et samband og bemannet, har man tatt en stor<br />
del av kostnaden. Økt seilingstid innen denne rammen koster omtrent en firedel av gjennomsnittlig<br />
ferjekostnad.<br />
1.2 Ferjebehov i Midt-Norge<br />
Ramboll<br />
Ferjesamband er etablert for å dekke transportbehov på en tilfredsstillende måte. Egenskaper ved<br />
tilbudene er i stor grad bestemt på grunnlag av trafikkmengder. Nødvendig ferjekapasitet kan<br />
bestemmes med tre ulike krav som utgangspunkt:<br />
Tilgjenglighet - opptid for et ruteopplegg<br />
Frekvens - tidsavstand mellom hver avgang<br />
Pålitelighet — sikkerhet for å bli med planlagt ferjeavgang<br />
Disse kvalitetene på tilbudet må måles opp mot kostnad<br />
I Møre og Romsdal er det 22 ferjesamband. De fleste går mellom to ferjeleier, typisk rett over<br />
fjorden. Men noen er innom mange ferjeleier, typisk i samband som betjener flere øyer eller steder<br />
langs en fjord.<br />
5 samband hadde større trafikk enn 2000 PBE (PersonBilEnheter) i 2009. Det største,<br />
Molde-Vestnes, hadde en trafikk på 3522 PBE i 2009.<br />
9 samband er mellomstore, med trafikk mellom 500 og 2000 PBE.<br />
8 samband mindre samband hadde trafikk mellom 100 og 500 PBE.<br />
2 små samband med mindre trafikk enn 100 PBE.<br />
I Trøndelag er det 11 ferjesamband, 6 i Nord-Trøndelag og 5 i Sør-Trøndelag. De fleste går mellom<br />
to ferjeleier, typisk rett over fjorden. Men noen er innom mage ferjeleier, typisk i samband som<br />
betjener flere øyer.<br />
1 samband hadde større trafikk enn 2000 PBE i 2009. Det var Flakk-Rørvik med 2765 PBE.<br />
1 mellomstort, men med trafikk mellom 500 og 2000 PBE, Brekstad - Valset.<br />
4 mindre samband hadde trafikk mellom 100 og 500 PBE.<br />
5 små samband med mindre trafikk enn 100 PBE.<br />
I de største sambandene bør det benyttes ferjer med kapasitet på 120 PBE. Det er neppe ønskelig å<br />
gå høyere i ferjestørrelse selv med meget stor trafikk. For trafikantene er det bedre å øke antall<br />
avganger. Mellomstore samband kan betjenes av 80-120 PBE-ferjer, kanskje med ned mot 55-PBEferje<br />
for når det e ned mot 500 PBE. Dette vil gi løsninger med 1/2- 1 time mellom hver avgang.<br />
Samband med 100-500 PBE kan betjenes av 30-55 PBE-ferjer og timefrekvens. Samband med<br />
mindre trafikk kan i prinsippet betjenes av mindre ferjer, men i de fleste farvann kan likevel være<br />
riktig å ha ca 30-PBE-ferje som minste aktuelle type.
FERJESTRATEGI 7 (40)<br />
Det er også et samspill mellom trafikantenes ønske om faste avgangstider, f. eks. hver hel time, og<br />
turnustider (nødvendig tid til hver rundtur) som påvirkes av ferjestørrelse, seilingsdistanse,<br />
hastighet, ferjas manøvrerbarhet, utforming av kjøreareal til/fra ferja og på land med mer.<br />
Seilingsdistansen kan sjelden påvirkes, men det kan ferjas hastighet. I praksis bør man likevel være<br />
forsiktig med å stille høye krav til hastighet. Et skip fungerer på den måten at en relativt liten<br />
økning i hastighet kan øke drivstofforbruket dramatisk. Praktisk intervall for 30-120-PBE-ferjer er<br />
10-15 knop med størst fart for de største ferjene.<br />
Møre og Romsdal fylkes<strong>kommune</strong> har utviklet krav til standard for oppetid for ferjesamband<br />
(nattstengt tidsrom), frekvens og pålitelighet avhengig av trafikkgrunnlag og i noen grad<br />
seilingsdistanse. Disse kravene er godt tilpasset trafikantenes behov, men kan i noen tilfeller<br />
medføre store kostnader (ekstra ferje eller ekstra skift) med relativt liten økning i produksjon.<br />
Denne typen avveininger er mest aktuelle i samband som betjenes av 1-2 ferjer. Når samband<br />
betjenes av tre eller flere ferjer er det lettere å unngå store kostnadsprang ved endringer i tilbud.<br />
1.3 Ferjetilbud som grunnlag for befolkningsvekst<br />
Ferjetilbud er en viktig del av transportinfrastrukturen der det ikke finnes vegforbindelse eller<br />
tilgjenglig veg gir lange omveger. Rapporten dokumenterer en sammenheng mellom folketall i<br />
landets økonomiske regioner og befolkningsvekst de siste 13 årene. Den enkle sammenhengen er<br />
at jo større folketall i utgangspunktet, jo større prosentvis vekst i folketall. Dette understreker<br />
betydningen for alle mindre samfunn av å bli del av et stort arbeidsmarked.<br />
Trondheim med Stjørdal har vokst sterkest i perioden med 17 % vekst. Deretter kommer den nest<br />
største regionen, Ålesund, med 10 % vekst. Største vekst i øvrige regioner er 6 % (Hitra/Frøya og<br />
Levanger/Verdal). Veksten i Trondheim har vært på nivå med tilsvarende store regioner andre<br />
steder i Norge, men veksten i Ålesund, Molde, Kristiansund og Steinkjer har vært mindre enn i<br />
tilsvarende store regioner andre steder.<br />
For å sikre grunnlag for god vekstkraft kan bedre ferjetilbud benyttes i flere sammenhenger. Ett<br />
arbeidsmarked betinger reisetid dør-dør på mindre enn 1time, i alle fall ikke over 11/2time. Nye<br />
samband og frekvensforbedring i eksisterende er det de mest aktuelle tiltakene.<br />
Det er forelått ett nytt ferjesamband med slik begrunnelse, mellom Laksåvika på Hitra og<br />
Kjørevikbugen ved Tjeldbergodden. Det vil redusere reisetid mellom Hitra og Aure fra 2-2,5 timer til<br />
1-1,5 timer. Det som i dag er for langt til dagpendling vil komme innen pendlingsavstand. Vi kan si<br />
at den økonomiske regionen Hitra/Frøya vil bli utvidet med deler av Aure. Samlet folketall vil øke<br />
fra ca 8 700 til ca 11 000, noe som særlig bør være fordelaktig for den minste enheten, Aure. Men<br />
for storsamfunnet er det kanskje like interessant at det kan bli bedre samspill mellom et aktivt<br />
næringsliv på Hitre/Frøya og virksomheten på Tjeldbergodden. Ny veg tvers over Hitra mellom<br />
Straume og Laksåvik vil bedre effekten av et slikt ferjesamband.<br />
Møreforskning har beregnet at forbindelsen er samfunnsøkonomisk lønnsom, men med knapp<br />
margin.. Det er beregnet et årlig behov for tilskudd på ca 9 mill kroner pluss en investering i<br />
ferjeleier på ca 75 mill kroner.<br />
Rapporten drøfter eventuelt endra krav til opptid, frekvens og pålitelighet. Det anbefales å ha<br />
særlig oppmerksomhet på samband der flere inngår i kjede som betjener lange reiser. I slike<br />
samband er det særlig viktig med god frekvens og lang oppetid siden det er vanskelig for<br />
Ramboll
8 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
trafikantene å tilpasse seg til rutetidene. Samband som knytter sammen by og omland trenger lang<br />
oppetid slik at trafikantene skal ha mulighet til å bruke byen på en fleksibel måte med varierende<br />
arbeidstider og andre aktiviteter.<br />
Vi foreslår å endre målemetoden for pålitelighet fra dagens telling av gjenstående biler, et<br />
system som fungerer dårlig, til telling av antall avganger med gjenstående biler. Det er antydet<br />
noen praktisk nivå for måltall, men dette må vurderes nærmere.<br />
1.4 Behov for standardendringer<br />
Vi foreslår å benytte Møre og Romsdal sine standardkrav fra 2006 som grunnlag, men supplerer<br />
med en ny standardklasse for samband med mer enn 2500 PBE. Tidligere 1500-3000 PBE endres<br />
til 1500 — 2500 PBE. For den nye større standardklassen foreslås det frekvens som i praksis gir<br />
20-miniutts frekvens på dagtid og timefrekvens på nattid.<br />
Ferjesambandene er i de tre fylkene er fordelt på de foreslåtte standardklassene og frekvens er<br />
sammenliknet med tall for 2009. Mange samband vil ha behov for økning i frekvens, men de<br />
fleste med relativt få avganger.<br />
Trafikkutvikling framover kan medføre behov for ytterligere forbedringer. Historiske tall for<br />
perioden 2001-2009 viser at det har vært sterk årlig økning på mange store samband i Møre og<br />
Romsdal, fra 2,2 % per år til 6,2 %. Hvis denne økningen fortsetter, om enn ikke like sterkt, vil<br />
det bli behov for flere avgange eller større ferjer på de største sambandene.<br />
1.5 Organisering av innkjøp<br />
Nå er praksis at fylkene og staten kjøper inn ferjetjenester fra rederiene. Det må skje etter<br />
regelverk forankret i lov om offentlige anskaffelser og EØS-avtalen. I Møre og Romsdal er det 6<br />
avtaler som løper ut i 2013, 2 i juni og 4 i desember. I Trøndelag løper de to første avtalene ut i<br />
juni 2014. Prosessen fra kunngjøring av anbud til ny ferje kan settes i drift vil ta 1-3 år avhengig<br />
av om man baserer på bruk av eksisterende ferje eller bygging av ny. Den tid som er til<br />
disposisjon kan være bestemmende for hva som er mulig.<br />
En viktig del av anbudsgrunnlaget er å fastsette om det skal være en brutto- eller nettokontrakt.<br />
Til nå er nettokontrakter benyttet i stor grad. Da har rederiet ansvaret for og risiko knyttet til<br />
både kostnader og inntekter. Fylket betaler et netto tilskudd til driften. Ved en bruttokontrakt vil<br />
rederiet ha ansvaret for kostnadene mens fylket har inntektsrisikoen. Begge ordninger har<br />
fordeler og ulemper som bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.<br />
I planprosessen før nytt anbud må man ta stilling til viktige krav til ferjemateriellet. Størrelse på<br />
ferje målt i PBE er det kanskje viktigste faktorene, men den henger sammen med antall ferjer og<br />
frekvens i sambandet. Det finne mange ferjer som tar 30-50 PBE, gjerne bygd på 70-tallet, men<br />
relativt få som tar mer enn 80 PBE. Skal man ha så stor ferje, må man legge til rette for<br />
nybygging som en mulighet.<br />
Det skisseres fire-fem modeller for organisering av ferjeinnkjøp. Men det anbefales å benytte<br />
eller etablere en organisasjon som både har solid kompetanse om innkjøp og ferjer. Ferjekjøp<br />
gjøres ikke ofte siden kontraktsperiodene bør være lange. Det anbefales derfor at fylkene velger<br />
en eller annen form for samarbeid om å håndtere innkjøp og kontraktsforhold i driftsfasen.
FERJESTRATEGI 9 (40)<br />
1.6 Investeringsbehov ferjeleier<br />
Det er behov for investeringer for å reparere ferjeleier som har forfalt på grunn av mangelfullt<br />
vedlikehold. Statens vegvesen har beregnet dette behovet til 216 mill kroner for å fjerne forfall<br />
på ferjeleier i Møre og Romsdal. I Trøndelag er dette forfallet beregnet til 4 mill kroner. Samtlige<br />
fyiker ahr behov for midler til oppgradering, til sammen 160 mill kroner. Oppgradering er<br />
nødvendig for å få mer effektiv trafikkavvikling. Forfallet må fjernes for å sikre at ferjeleiene<br />
teknisk skal kunne fungere framover.<br />
Ramboll
10 (40) FER3ESTRATEGI<br />
2.1 Noen viktige begrep<br />
Rambøll<br />
Sjøfartsdirektoratet har definert ferje som ro-ro passasjerskip med større lengde enn 24 meter. I<br />
foreliggende rapport omtales bare ferjer som går i innenriks trafikk, d v s mellom to mellom<br />
havner i Norge.<br />
For ferjevirksomhet benyttes begrep det er viktig å kjenne til:<br />
Ferjestrekning for fart mellom to ferjeleier<br />
Ferjesamband kan bestå av en eller flere ferjestrekninger nær hverandre<br />
Farvannsområde — klassifisering av hvor værhardt aktuelt farvann er<br />
PBE — personbilenheter, et mål for ferjekapasitet i antall personbiler det er plass til<br />
på bildekkene.<br />
Det kan være viktig å skille mellom samband med bare en strekning, trekantsamband med tre<br />
ferjeleier som anløpes som del av samme ruteopplegg og samband med fire eller flere ferjeleier.<br />
For trekantsamband kan det etableres et relativt enkelt ruteopplegg. For samband med 4 eller<br />
flere ferjeleier, kan ruteopplegget bli meget komplisert. Disse kan kreve detaljert analyse for å få<br />
et optimalt ruteopplegg.<br />
I Norge er det ca 130 ferjesamband og ca 420 ulike ferjestrekninger. Et gjennomsnittlig samband<br />
har altså noe over tre strekninger.<br />
Fartsområde er en viktig egenskap ved farvann med konsekvenser for skipskonstruksjonen. Det<br />
skilles mellom farvannsområdene A, B, C, D, 1 eller 2. Farvannsområde A er for åpent hav og er<br />
ikke aktuelt for ferjer i norsk innenriks trafikk. Farvannsområde B er sterkt eksponert for åpent<br />
hav, f. eks. over Vestfjorden. Det er relativt få ferjer som kan trafikkere slikt farvann.<br />
Farvannsområdene C og D finnes ved kysten og i breie fjorder men farvannsområdene 1 og 2 er i<br />
helt lukka fjorder lite eksponert for vind og bølger. Farvannsområdene D og 2 er de mest vanlige.<br />
Ferje konstruert for åpne farvann har lov til å seile i mer lukka farvann, men det gir ofte noe<br />
mindre praktiske løsninger.<br />
Farvannsområdene D og 2 er de mest vanlige. Det finnes ca 200 ferjer operative i Norge. Godt<br />
over halvparten av disse er godkjent for farvannsområde 2 mens de øvrige fordeler seg på C og<br />
D. Bare noen f er godkjent for h h v farvannsområde 1 og B.<br />
De fleste ferjer har plass til mer enn 30 PBE. Tidligere var 30-50 PBE-ferjer det mest vanlige. Det<br />
finnes mange eldre slike ferjer , men også noen nyere. Siden kravene til kapasitet har økt, er<br />
nyere ferjer stort sett større, typisk i området 70-120 PBE. De største ferjene har en kapasitet på<br />
ca 210 PBE.<br />
2.2 Ferjerederi<br />
Det er for tiden 18 rederi i Norge som har innenriks ferjedrift. De fleste rederiene er små med en<br />
eller to ferjer. Det finnes fire rederikonstellasjoner som er betydelige i størrelse. Det er:<br />
Tide (tidligere Stavangerske og HSD m fl)<br />
Fjordl (Fylkesbaatane og MRF)<br />
Torghatten (FosenNamsos, Torghatten og tidligere Hurtigruten m fl)<br />
Veolia (tidligere Finnmark fylkesrederi og Helgelandske)<br />
I praksis er det bare disse fire konstellasjonene som har ferjemateriell og organisasjon til å<br />
levere anbud og drifte store anbudspakker.
FERJESTRATEGI 11 (40)<br />
Vi har ikke sett andre store rederi interessere seg noe særlig for innenriks ferjevirksomhet i<br />
Norge.<br />
Rederiene har en felles arbeidsgiverorganisasjon som heter Rederienes Landsforening.<br />
Tariffavtaler med mannskapet blir inngått gjennom RLF.<br />
2.3 Kostnadsstruktur og kostnadsprang ved ferjedrift<br />
SSB har utviklet en kostnadsindeks for norsk innenriks ferjetrafikk. I følge denne indeksen<br />
fordeler ferjekostnadene seg på ulike komponenter slik det framgår av tabelll.<br />
En del kostnader er faste og uavhengig av hvor mye hver ferje brukes gjennom året. Renter,<br />
store deler av kapitalslitet og en mindre del av kostnader i gruppene administrative, øvrige<br />
operasjonelle og vedlikehold faller i denne kategorien. Vi antar at dette utgjør omtrent 25 % av<br />
totale kostnader. Mesteparten av kostnadene er variable og avhengig av bruk. Noe er avhengig<br />
av brukstid, f eks. mannskapskostnad, men andre deler er mer avhengig av utseilt distanse, f.<br />
eks. drivstofforbruk. Vi anslår at 50 % av kostnaden er avhengig av brukstid og 25 % avhenger<br />
av utseilt distanse. Oppetid for et ferjesamband vil dermed påvirke ca 50 % av totale kostnader<br />
mens økt bruk av ferjene i form av flere seilinger inne samme oppetid, vil påvirke 25 % av<br />
totalkostnaden.<br />
Hvis våre anslag er korrekte, vil 10 % økning i oppetid øke kostnaden med 5 %. Tilsvarende vil<br />
10 % i økt seilingsdistanse innen samme oppetid, øker totalkostnaden med 2,5 %<br />
Noen kostnader øker proporsjonalt med tid eller kilometer mens andre kostnader øker i sprang.<br />
Det er viktig å identifisere kostnadsprang. Det er to viktige kostnadssprang:<br />
En ferje ekstra vil naturligvis representere et kostnadssprang, faste kostnader må i alle<br />
fall betales (ren reserveferje).<br />
Bemanningsplaner er basert på to, tre, fire eller fem skift, eller en sjøvaktordning.<br />
2.4 Skiftordninger<br />
Skiftordningene er styrt av lov- og avtaleverk. Alle rederi opererer innen de samme formelle<br />
rammer. Det medfører at kostnadssprak som følge av skiftordninger stor sett vil opptre på<br />
samme måte hos alle rederi. Det gir følgende konsekvenser:<br />
Ramboll
12 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
Ferjesamband med opptid på mindre enn ca 13 timer kan opereres med to skift. Det vil<br />
være mulig å ligge i ro 2-3 timer midt på dagen så avstand mellom først tur om<br />
morgenen og siste tur om kvelden kan være 15-16 timer.<br />
Ferjesamband som er nattstengt mer enn ca 7 timer kan opereres med tre skift.<br />
Ferjer som er nattstengt mindre enn ca 7 timer krever fire-fem skift eller sjømannsvakt.<br />
Det er liten kostnadsforskjell på fire eller fem skift. Summen av mannskapstimer i løpet av året<br />
blir omtrent det samme. Sjømannsskift kan gi noe mindre mannskapsbehov, men er en dyrere<br />
løsning per ansatt blant annet fordi lugarbehovet blir større.<br />
Med opptid menes tidspunkt fra ferja legger fra land på første tur om morgenen til siste ferja<br />
legger til land etter siste tur om kvelden. 1 tidsanslagene har vi tatt hensyn til forberedende og<br />
avsluttende arbeid for mannskapet.<br />
Mange rederi har problemer med å rekrutter mannskap siden off-shore-virksomhet betaler<br />
betydelig bedre. Gunstige skiftordninger og korte reiseavstander hjem er viktige<br />
konkurransefaktor ved rekruttering.<br />
2.5 Opptid tilpasset skiftordninger<br />
Samband med liten trafikk som betjenes av ei ferje vil få lavest kostnad om oppetid holdes<br />
innenfor ca 15 timer fra første avgang til siste ankomst. Det kreves en pause på ca 3 timer midt<br />
på dag. Oppetid klokka 07- 12 og klokka 15 - 22 illustrerer en tilpassing til ordning med to skift.<br />
Hvis det er to ferjer i sambandet, kan den ene seile forskjøvet i forhold til den andre.<br />
Lengre oppetid, f. eks. timefrekvens eller bedre i hele oppetiden, vil medføre behov for<br />
treskiftordning. Med ei ferje i sambandet vil det måtte gå ca 7 timer fra siste ferje om kvelden til<br />
først ferje om morgenen. Det kan f. eks. være oppetid fra klokka 0630 til klokka 2330. Med to<br />
ferjer i sambandet kan den ene seile forskjøvet i forhold til den andre.<br />
Den tredje muligheten er døgnkontinuerlig drift som krever 4-5 skift eller sjørnannsvakt. Med<br />
flere ferjer i sambandet kan en gå døgnkontinuerlig og den eller de andre tilpasset en ordning<br />
med tre skift.<br />
Siden mannskapskostnader og andre tidsavhengige kostnader er så stor del av totalkostnaden<br />
som ca 50 %, vil vi anbefale at kravene til oppetid tilpasses aktuelle skiftordninger på en best<br />
mulig måte.<br />
2.6 Bemanning av store og små ferjer<br />
Minste tillatte bemanning, sikkerhetsbemanningen, blir fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Den<br />
viktigste premissen for det antallet som blir bestemt, er hvor mange mannskaper som trengs for<br />
å evakuere ferja på en trygg måte med tillatt passasjerantall om bord. Relativt få og små ferjer<br />
er godkjent med 2 eller 3 mann. De fleste (ca 40 %) har krav om 4 mann eller mer, men det er<br />
bare de aller største ferjene som har krav om mer en 7 mannskaper.<br />
Det er mange krav og forhold ved ferjekonstruksjonen som påvirker evakueringstider og dermed<br />
minste godkjente sikkerhetsbemanning. Med tanke på endelig kostnadsbilde er det viktig å ta<br />
hensyn til disse sammenhengene.
FER3ESTRATEGI 13 (40)<br />
2.7 Operasjonshastighet<br />
De minste ferjene har en optimal seilingsfart på10 knop eller mindre mens de største kan ha<br />
oppnå en fart på 22 knop. Drivstofforbruket øker imidlertid sterkt når farten økes, så selv for de<br />
største ferjene er det lite gunstig med større fart enn 15-16 knop. Typisk operasjonsfart bør for<br />
"vanlige" ferjer (30-80 PBE) bør ikke settes høyere enn 11-13 knop. Mange ferjer har motorkraft<br />
til å oppnå høyere fart, men det medfører sterk økning i drivstofforbruk, kostnader og<br />
forurensing. Selv små differanser i fart kan gi store utslag i drivstofforbruk.<br />
Ramboll
14 (40) FERJESTRATEGI<br />
3.1 Behovet for ferjekapasitet<br />
Ramboll<br />
Nødvendig ferjekapasitet kan bestemmes med tre ulike krav som utgangspunkt:<br />
Tilgjenglighet - opptid for et ruteopplegg<br />
Frekvens - tidsavstand mellom hver avgang.<br />
Pålitelighet - sikkerhet for å bli med planlagt ferjeavgang.<br />
I gjeldende ferjestrategi for Møre og Romsdal er alle krav brukt. Pålitelighet blir målt med<br />
prosentandel gjenstående biler. Oppetid blir målt med antall timer nattestengt. Frekvens blir målt<br />
med antall avganger per døgn på vanlig hverdag.<br />
Trafikantene vil alltid etterspørre både god tilgjengelighet, frekvens og pålitelighet. Men høye<br />
krav kan medføre kostnader som blir store i forhold til den samfunnsnytten man oppnår. Det vil<br />
alltid være spørsmål om å finne den "korrekte" balansen mellom kostnader og kvalitet som tilbys<br />
trafikantene.<br />
I samband med liten trafikk vil krav til oppetid og frekvens være bestemmende for<br />
ferjekapasiteten. Dette fordi ei ferje må ha en minste størrelse for å seile trygt. Det vil meget<br />
sjelden være mer trafikk enn at alle kommer med ferja.<br />
I samband med stor trafikk vil krav til pålitelighet (sikkerhet for å komme med planlagt avgang)<br />
måtte legges til grunn for å dimensjonere behovet for ferjekapasitet. Det bør det ideelt skje ved<br />
å måle eller beregne en dimensjonerende timetrafikk. Det kan for eksempele være den ene timen<br />
i året med størst trafikk. Da vil alle trafikanter alltid komme med planlagt avgang. Men det vil<br />
føre til overkapasitet i årets øvrige ca 8600 timer. Ved vegtrafikk er det vanlig å dimensjonere for<br />
den 50-ende største timen i året. Det innebærer at kapasiteten vil være for liten og køer oppstå<br />
50 timer per år. Det blir gjennomsnittlig en time for uka, men i de fleste ferjesamband vil<br />
storparten av disse tilfellene komme den delen av året det er størst trafikk, vanligvis om<br />
sommeren. Dimensjonerende timetrafikk etter denne regelen er ofte i området mellom 12 % og<br />
16 % av ÅDT. Til foreløpige beregninger velges å benytte 14 % med retningsfordeling 80/20, d v<br />
s at 80 % av trafikken er i rushretningen i maksimaltimen.<br />
Krav til pålitelighet, altså sikkerhet for å komme med planlagt ferjeavgang, vil gi timefrekvens<br />
eller bedre med vanlige ferjestørrelser på strekninger med stor trafikk. På strekninger med liten<br />
trafikk, vil det være minste krav til frekvens som vil dimensjonere.<br />
Om natta vil trafikken alltid være liten. Etterspurt kapasitet de timene om natta som har minst<br />
trafikk, er vanligvis mindre enn 1 % av ÅDT. I alle samband vil krav til oppetid og minste<br />
frekvens i lavtrafikkperioder være bestemmende for dimensjonering.<br />
Det finnes ferjer i mange ulike størrelser. Men det er praktisk å referere til noen størrelser som er<br />
mer vanlige enn andre. Vi velger å benytte ferjer med kapasitet på 30, 55, 80 eller 120 PBE som<br />
utgangspunkt for vurderingene.<br />
3.2 Trafikk på ferjesamband i Møre og Romsdal<br />
Kartet i Figur 1 viser ferjesambandene i Møre og Romsdal.
FERJESTRATEGI 15 (40)<br />
! p<br />
Tabell 2 på neste side inneholder trafikktall for største sterkning i hvert samband i Møre og<br />
Romsdal. I tabellen er det markert et skille mellom strekninger med ÅDT på over ca 2100, slike<br />
med ÅDT i intervallet mellom 500 — 2100 og slike som har mindre trafikk enn ÅDT på ca 500.<br />
Skillene er satt ut fra hvor store ferjer og hvilken frekvens som de ulike trafikkmengdene normalt<br />
vil gi som resultat om det skal være en bra sammenheng mellom trafikk og kapasitet.<br />
Ved ÅDT på mer enn ca 2100 PBE vil det være behov for 1/2-timesfrekvens eller bedre med ferjer<br />
som har kapasitet til 120 PBE eller mer.<br />
Ved ÅDT på 500 PBE eller mindre, vil det normalt ikke være behov for større ferjer enn 55 PBE<br />
med avgang en gang per time for å ha tilfredsstillende kapasitet storparten av årets timer. Ved<br />
ÅDT på 250 eller mindre vil det normalt være tilstrekkelig med ferjer som har kapasitet på 30<br />
PBE en gang per time eller sjeldnere.<br />
I hvert samband er det strekningen med størst trafikk som vil dimensjonere behovet for<br />
ferjestørrelse. Men ferjer bør normalt ikke være mindre enn ca 30 PBE. Små ferjer blir svært<br />
sårbare for tilfeldige trafikkendringer, særlig om flere vogntog kommer samtidig. Det er heller<br />
ikke så mye å vinne økonomisk på små ferjer da kravene til bemanning og andre driftskostnader<br />
ikke reduseres tilsvarende som ferjestørrelsen.<br />
I Møre og Romsdal er det fire samband som har så mye trafikk at de uansett bør ha<br />
halvtimesfrekvens eller bedre. Her vil problemstillingen være om ferjene skal være betydelig<br />
større enn 120 PBE og halvtimesfrekvens eller om ferjestørrelsen skal være ca 120 PBE og<br />
tettere mellom avgangene i trafikktunge perioder. For Molde-Vestnes kan 15-20 minutter mellom<br />
hver avgang være aktuelt om man baserer seg på 120-PBE-ferjer.<br />
!.1<br />
Ramboll
16 (40) FEFUESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
For de sambandene som har trafikk mellom 500 og 2100 PBE kan det velges blant mange<br />
kombinasjoner av frekvens og ferjestørrelse. Overfartstid på ulike strekninger som inngår vil<br />
være en viktigere premiss å ta hensyn til. Men det er naturlig å vurdere kombinasjoner av 1/2time<br />
til timefrekvens og ferjestørrelser fra 80-120 PBE. Alternativt kan det benyttes 55-PBEferjer<br />
kombinert med 1/2-times-frekvens også på samband med ADT ned mot 500 PBE.<br />
Store ferjer og dårligere frekvens gir normalt lavere kostnader enn mindre ferjer og hyppigere<br />
avganger. Men mindre ferjer og hyppigere avganger gir bedre tilgjenglighet, ofte også kortere<br />
total overfartstid på grunn av kortere laste/lossetid.<br />
3.3 Trafikk på ferjesamband i Trøndelag<br />
Figur 2 på neste side viser ferjesamband i Trøndelag. Tabell viser trafikk i 2009.
FEFUESTRATEGI<br />
utc<br />
4rnne<br />
Fwya<br />
SmIlf)ora<br />
T07,<br />
f ,atancer<br />
Ost,n<br />
0 1 n / arn 1<br />
T12%- ces<br />
(<br />
/ R,Ssa<br />
Agdenes„<br />
kda<br />
Figur 2 Ferjesamband i Trondelag<br />
‘'<br />
Roan<br />
Sk un<br />
Rissa<br />
T10<br />
Vama<br />
,.Trondh m<br />
fatanger<br />
Frosta<br />
Ffatangef<br />
Verran<br />
TO2<br />
Nan)alseid<br />
aIses<br />
incler<br />
Namso<br />
Ossik TO6<br />
Frosta<br />
r o<br />
Narek,<br />
1 e ger<br />
Levanoer<br />
teka<br />
TO3<br />
T05.<br />
ns<br />
Narnsos<br />
0<br />
rOy<br />
rt, Foe<br />
Det er ett stort samband i Trøndelag, nemlig Flakk-Rørvik. Der vil behovet for pålitelighet og<br />
kapasitet være bestemmende for dimensjoneringen. Fra 1. januar 2011 er det bestemt en<br />
løsning med tre avganger per time på vanlig dagtid, og da med ferjer som tar 120 PBE.<br />
Overhall<br />
Ett mellomstort samband, Brekstad — Valset, kan det være aktuelt med ca<br />
timefrekvens eller mindre ferje og hyppigere avganger.<br />
Alle de øvrige strekningene kan betjenes av ferjer med kapasitet på ca 30<br />
eller dårligere.<br />
,rikjer<br />
Ve<br />
80-PBE-ferje og<br />
17 (40)<br />
PBE med timefrekvens<br />
Ramboll
18 (40) FER1ESTRATEGI<br />
3.4 Turnustider og faste avgangstider<br />
Ramboll<br />
På samband med bare en strekning, blir turnustid (tidsrom fra avgang fra kai til nestet avgang<br />
fra samme kai) per ferje bestemt av strekningslengde, operasjonshastighet, manøvertid til/fra<br />
kai og losse/lastetid. På samband med flere strekninger må man i tillegg ta hensyn til hvordan<br />
ulike strekninger kombineres. Strekningslengde og operasjonshastighet er vanligvis de viktigste<br />
fa ktorene.<br />
Trafikantene ønsker gjerne avgangstider på faste klokkeslett i forhold til hel time, og med faste<br />
frekvenser. Men det er også ønskelig å utnytte ferjene best mulig. Det oppnås med et<br />
ruteopplegg som er tilpasset rutas turnustid. Det er ofte konflikt mellom hensynet til optimal<br />
utnyttelse av ferjene og ønsket om faste avgangstider i forhold til hel time.<br />
Turnustid kan påvirkes ved operasjonshastighet, manøveregenskaper for ferjene, kvalitet på<br />
ferjeleiene, særlig ved vanskelige værforhold, ferjestørrelse og hvordan kjøring om bord og i land<br />
er arrangert.<br />
De minste ferjene, 20-40 PBE, har en normal operasjonshastighet på 10-11 knop. Denne kan<br />
presses oppover, men da øker drivstofforbruket sterkt. Mer enn 12-13 knop er normalt ikke<br />
mulig.<br />
120-PBE-ferjene har en normal operasjonshastighet på 12-14 knop. Denne kan presses oppover,<br />
men da øker drivstofforbruket sterkt. Mer enn ca 15 knop er normalt ikke mulig.<br />
Ferjer med kapasitet til mer enn ca 200 PBE har en normal operasjonshastighet på 15-17 knop. .<br />
Denne kan presses oppover, men da øker drivstofforbruket sterkt. Mer enn 18-21 knop er<br />
normalt ikke mulig.<br />
Man må normalt regne med at ferja bruker inntil ca 5 minutter på å manøvrere til/fra land i<br />
tillegg til den tida som beregnes basert på ordinær operasjonsfart. Noe mer for stor enn for lita<br />
ferje. Laste- og lossetid bestemmes av bredde på kjørebro og utforming av vegen på land. Med<br />
doble kjørefelt, som krever ferjelem som er 9 meter eller breiere, kan intervallet mellom hver bil
FERJESTRATEGI 19 (40)<br />
settes til 3 sekunder. Ei full 120-PBE-ferje tømmes eller fylles da på 6 minutter. Større ferje vil<br />
kreve tilsvarende lengre tid.<br />
Stor ferje kan ha kortere overfartstid uten å øke drivstofforbruket i vesentlig grad. Men den<br />
trenger lengre manøvertid og laste-lossetid. Ved lange ferjestrekninger kan store ferjer gi kortest<br />
turnustid, mens på kortere strekninger oppnås dette lettere med mindre ferjer.<br />
Mulige turnustider må beregnes per strekning og samband der man ta hensyn til alle relevante<br />
variable. Man bør identifisere situasjoner der forbedringstiltak på knyttet til ferjeleiet kan bidra til<br />
å etablere en turnustid som henger best mulig sammen med ønskelig frekvens. Dette er særlig<br />
viktig for samband med så stor trafikk at fast timefrekvens er mulig mens fast halvtimefrekvens<br />
eller bedre ikke er mulig. På samband med stor trafikk og flere ferjer bør man undersøke om<br />
mindre justeringer kan bidra til å redusere ferjebehovet.<br />
3.5 Gjeldende krav til minstestandard<br />
Dagens krav til minstestandard fra Møre og Romsdal framgår av Tabell 4.<br />
Fv: < 100<br />
I tillegg til det som framgår av tabellen er det stilt krav til maksimal andel gjenstående som er<br />
satt til 3 % i NTP og 2 % i Møre og Romsdal. Ellers er forskjellene at NTP har noe lengre oppetid<br />
og større turtall på lange strekninger med lite trafikk mens Møre og Romsdal har noe bedre<br />
frekvens og oppetid på samband med middels til stor trafikk.<br />
Beste tilpassing til skiftordningene medfører oppetider på 12 timer eller inntil 15 timer med pause<br />
midt på dagen (2 skift), 17 timer (3 skift) eller 24 timer (4-5 skift eller sjømannsvakt) som det<br />
optimale på samband med ei ferje. Med flere ferjer kan oppetidene økes med ca 1 time innen<br />
samme skiftstruktur. Spranget fra 17 timer til 24 timer oppetid medfører ett ekstra skift på den<br />
eller de ferjene som skal gå døgnkontinuerlig.<br />
Tidsrom for større frekvens enn grunnrutefrekvens bør også tilpasses skiftordningene. Det<br />
medfører at suppleringsferje som går med to skift, kan gi utvidet åpningstid i ca 12 timer mens<br />
ferje som går tre skift kan gjøre det samme i ca 17 timer per døgn.<br />
Ramboll
20 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
NTP synes å ha tatt best hensyn til skiftordninger i sin struktur. Møre og Romsdal synes å ha tatt<br />
mest hensyn til trafikantenes behov. Vi vil foreslå at man i stor grad tilpasser produksjonen til<br />
skiftordningene der det er 1-2 ferjer i sambandet. Når det er flere ferjer i sambandet, er det<br />
lettere å' tilpasse produksjonene til trafikantenes behov uten at det medfører store sprang i<br />
kostnader. I praksis er dette mulig for de fem sambandene med størst trafikk. Det er bare to<br />
samband i tillegg som hadde ADT på over 1500 PBE i 2009. Det ene av disse får reduksjon i<br />
trafikk når Kvivsvegen åpner.
FERJESTRATEGI 21 (40)<br />
Ferjetilbud er en viktig del av transportinfrastrukturen der det ikke finnes vegforbindelse eller<br />
tilgjenglig veg gir lange omveger. Det er dokumentert en klar sammenheng mellom størrelse på<br />
arbeidsmarked og befolkningsutvikling. For perioden 1997-2010 kan dette illustreres av Figur 3<br />
som viser sammenhengen mellom folketallsstørrelse i 1997 og %-vekst i folketall fram til 2010.<br />
40%<br />
30%<br />
20%<br />
10%<br />
0%<br />
-10%<br />
-20%<br />
—% endring<br />
—Poly.(%-endring)<br />
0.0 7,, ‘,s-:, t5 `.<br />
0 ""? V) bi) 10. 7<br />
2 c; 2 ,7_._, .—.<br />
y = 3E-05x2- 0,0004x - 0,0198<br />
(12= 0,4395<br />
C -0 -0 tn .6 -0 /5 -Y -0 -0 ( a -0 '- C '.- --Ne 1$<br />
) +- C 0 c 3 c ,- c<br />
0 0 (+3<br />
‘6 0 ..".. C CO Z -1C ‘i, 0 ' 0 1--1 2<br />
4 - tr, ‘ ' tr, C , ZZ" CC vl C ›- :61,<br />
CO (C - 4-<br />
(.9 ..- . rt5 tn Z ' a., Tu c -,.7,2 (-9 v)<br />
a.) '-1 › 1.7 v) rn 1-1 -Y ca 'CI-.) :C3 '6 a)<br />
m c ._ (1) G, ,,,i% .-- z -o<br />
C U0<br />
,_ o rri c<br />
__ al -<br />
. ,.n CL) ,- (11<br />
in ,r) cr) 1st -c$ ---- 0.) Z zr txo tn ro O o ii) s'<br />
cn cn i ,- W C7'<br />
rsi Cr L" -185 = = z 2 .f.,, 11.> E c M CO 0)<br />
in o<br />
,-..1 cn r''J Z c o ,--1 13c Li a:3 cn o .-1<br />
-o r, _y 0 ,-I cr<br />
cn "-O<br />
m<br />
," "zi' cto ,-1 .-1 Z<br />
.-1 cn cr o >.<br />
,--1 r,4 ,-1 ,-, a-4 ,_, al zr cn o<br />
cn fs `i.<br />
0) ,-.1 --1 cn in cn 1co<br />
m co ,--1 ,-I 0<br />
o ,--1 cn o o<br />
o<br />
,-I<br />
zt `n I-^ Lf) Y 1:7) Ln CD 0<br />
cn cn ro ro cn cri cn cr) N < cn<br />
0 a> Ll") Lr) a c in U",..2 ,Zr CO rq ,-1 .-1<br />
csJ<br />
I figuren er alle landets ca 90 økonomiske regioner rangert etter størrelse på folketall i 1997 med<br />
størst region (Oslo med nær 500 000) lengst til høyre i figuren og minste region (Grong med<br />
5757 ib i 1997) lengst til venstre. Fargelagt linje går gjennom punktene for folketallsendring i<br />
prosent per økonomisk region. Svart linje viser en kurvetilpassing til observerte verdier. Denne<br />
kurva betegner vi som en "trendkurve". Den viser omtrentlig hvilken folketallsutvikling en<br />
gjennomsnittlig økonomisk region kunne forvente avhengig av folketallet i 1997. Det er god<br />
korrelasjon mellom trendkurve og observert utvikling. Dette trenger ikke bety en<br />
årsakssammenheng, men en hypotese om årsakssammenheng kan begrunnes relativt godt.<br />
De minste regionene kunne forvente en folketallsutvikling på -2% i perioden fra 1997 - 2010. De<br />
største kunne forvente opp mot 20 % vekst.<br />
4.1 Folketallsutvikling i økonomisk regioner i Midt-Norge<br />
Tabell 5 gir oversikt over folketall og folketallsutvikling i de økonomiske regionene i Møre og<br />
Romsdal og Trøndelagsfylkene 1997-2010.<br />
Ramboll
22 (40) FERJESTRATEGI<br />
I Møre og Romsdal har alle de største regionene dårligere folketallsutvikling enn trenden for hele<br />
landet. De mindre regionene unntatt Surnadal har klart seg bedre, men likevel med relativt liten<br />
vekst. Alesund har den største folketallsveksten, men har likevel ikke samme økning som<br />
tilsvarende store regioner i resten av landet.<br />
I Sør-Trøndelag ligger Trondheim eksakt på trenkurva med en vekst på 16-17 %. Alle de mindre<br />
regionene i Sør-Trøndelag unntatt Brekstad har "slått" trenden, for Hitra-Frøya med hele 6 %.<br />
I Nord-Trøndelag har det vært særlig sterk vekst i Stjørdalsregionen, men dette må nok i stor<br />
grad forklares med nærheten til Trondheim og integrasjonen i Trondheims arbeidsmarked.<br />
Steinkjer og Grong har klare tap i forhold til trendkurva mens de andre regionene ligger på kurva<br />
Vi har ikke analysert årsakene til at noen regioner synes å ha resultat forskjellig fra trendkurva.<br />
Noen steder finnes det relativt åpenbare lokale forklaringer. Den relativt gode utviklinga for<br />
Hitra/Frøya kan nok delvis forklares med sterk utviking av havbruksnæringa i regionen.<br />
4.2 Ferjetiltak som regionaløkonomisk virkemiddel<br />
Rambøll<br />
Et bedre ferjetilbud kan både bidra til å redusere interne avstandskostnader i regionene og<br />
mellom ulike regioner. For daglige reiser (kortere avstand enn 100 km), som er storparten av<br />
reisene, er det gode erfaringstall for akseptable tidsbruk dør til dør. Mindre enn 1/2time en veg<br />
blir relativt lett akseptert for arbeidsreiser og andre daglige gjøremål, mindre enn 1 time blir ofte<br />
akseptert og mer enn 1 1/2time blir sjelden godtatt. Vi kan antyde to mulige terskelverdier:
FER3ESTRATEGI 23 (40)<br />
1. å få redusert reisetid fra omkring eller noe over 1 time til ned mot 1/2time.<br />
2. å få redusert reisetid mellom viktige målpunkt til over ca 1 time<br />
Selv en kort ferjetur medfører tidsbruk på 15-20 minutter. Et ferjetiltak er dermed mest relevant<br />
for å komme under terskelverdien på ca 1 time. Da kan det i tillegg aksepteres en reisetid på<br />
land på 30-60 minutter. Slike situasjoner er det i prinsippet mange av langs kysten der<br />
vegforbindelser mangler mellom øyer eller over fjorder, men som regel med f bosatte som får<br />
nytte av tiltaket. I grenseområdet mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag er det foreslått en<br />
ferjeforbindelse med slik prinsipiell begrunnelse, nemlig mellom Laksåvika på Hitra til<br />
Kjørsvikbugen i Aure ved Tjeldbergodden.<br />
Også lange reiser (lengre enn 100 km) vil få nytte av nye ferjesamband, men da kan det være<br />
vanskeligere å påvise de regionaløkonomiske effektene,<br />
4.3 Nytt ferjesamband Hitra —Aure<br />
Mellom Laksåvika på Hitra og Kjørsvikbugen i Aure er det en ferjestrekning på knapt 7 km med<br />
overfartstid på ca 25 minutter. Den kan redusere total reisetid mellom befolkningsrike deler av<br />
Hitra/Frøya og nordlige deler av Aure fra 2-2,5 timer til 1-1,5 timer. Hvis det i tillegg anlegges<br />
veg tvers over Hitra mellom Straume og Laksåvik, kan størsteparten av Hitra og Frøya komme<br />
innen en time reiseavstand fra Tjeldbergodden. Dette tiltaket vil kunne skape ett arbeidsmarked<br />
for Hitre/Frøya og nordlige deler av Aure, et arbeidsmarked med ca 11 000 bosatte og<br />
ekspanderende næringsliv, blant annet innen havbruk og oljerelatert prosessindustri.<br />
Det er cirka 120 faste arbeidsplasser i dag. I tillegg kommer virksomhet og arbeidsplasser<br />
knyttet til kjøpte tjenester ved vedlikehold og utbygging av industrianlegget.<br />
For nordlige deler av Aure <strong>kommune</strong> inklusiv Aure sentrum medfører en slik ferjeforbindelse at<br />
arbeidsmarkedet på Hitra/Frøya kommer innefor en reisetid på omkring 1,5 timer. Dette er også<br />
er av interesse, kanskje mest for de ca 2500 personene som bor i tidligere Aure <strong>kommune</strong>.<br />
Reisestrekningen med bil mellom Hitra (Fillan) og Kristiansund vil bli på knapt tre timer og 110<br />
km mens dagens reisetid er over fire timer og ca 250 km via Orkanger. I praksis medfører dette<br />
at Kristiansund og Hitra/Frøya kommer innen det vi kaller dagreiseavstand med bil. Det er mulig<br />
å reise fram og tilbake samme dag og samtidig ha tilnærmet full arbeidsdag. Å komme under ca<br />
tre timer total reisetid er en veg er viktig for bedrifter som ønsker å betjene et marked eller et<br />
nettverk av samarbeidende leverandører. Både Kristiansund og Hitra/Frøya har blant annet en<br />
betydelig næringsaktivitet innen fiske- og oppdrettsnæringer. En kortere reisetid med bil vil være<br />
et positivt bidrag til utvikling begge steder.<br />
Hitra og Kristiansund har i dag forbindelse med hurtigbåt som bruker under 2 timer på turen.<br />
Hurtigbåten vil fremdeles være viktigst for ordinære dagreiser. Men bil gir større fleksibilitet og<br />
ikke minst mulighet for å ta med noe last, så en ferjeforbindelse vil bidra til økt totaltrafikk og<br />
redusere reisekostnaden betydelig for den trafikken som går på veg i dag.<br />
Møreforskning (ref1) har beregnet trafikk, kostnader og samfunnsøkonomi for et slikt samband.<br />
Årlig ferjekostnad er beregnet til 13,5 mill kroner. I tillegg trengs en investering på 75 mill kroner<br />
som etter vår beregning utgjør en årlig kostnad på ca 4 mill kroner når 4,5 % kalkulasjonsrente<br />
og 40 års levetid uten restverdi legges til grunn. Dette beløpet minus billettinntektene på ferja<br />
(4,6 mill kroner per år) skal multipliseres med skattefaktoren på 1,2, så brutto årlige<br />
samfunnskostnader kan beregnes til ca 20 mill kroner.<br />
Ramboll
24 (40) FERJESTRATEGI<br />
Ramboll<br />
Trafikken på sambandet er beregnet til 150-160 biler per døgn. Brutto samfunnsøkonomisk nytte<br />
av sambandet er beregnet til ca 20 mill kroner. Av dette blir 7,5 mill betalt av trafikantene som<br />
økte billettinntekter på berørte ferjesamband som er Halsa-Kanestraum og Seivika-Tømmervåg i<br />
tillegg til Laksåvik - Kjørsvikbugen med 4,6 mill kroner.<br />
Møreforskning konkluderer med en liten samfunnsøkonomisk netto nytte av tiltaket. De har bruk<br />
anerkjente metoder og tatt hensyn til de fleste relevante forhold. Et eventuelt behov for økt<br />
ferjestørrelse og dermed økt ferjekostnad på Seivika-Tømmervåg og Halsa - Kanestraum er ikke<br />
kommentert. Andre forutsetninger kan like gjerne bidra positiv t som negativt i beregningen.<br />
Beregningen viser etter vår vurdering at andre forhold enn kalkulert samfunnsnytte bør legges til<br />
grunn for beslutningen om nytt ferjesamband Hitra - Aure.<br />
4.4 Krav til oppetid, frekvens og pålitelighet<br />
Gjeldene krav til standard for ferjesamband baseres i stor grad på gjennomsnittlig døgntrafikk<br />
(ÅDT). Dette gir en god relasjon mellom etterspørsel og produksjonskapasitet. Men blant annet<br />
siden ferjetilbud også er et spørsmål om tilgjengelighet på et transporttilbud, kan det være<br />
nødvendig å ta andre hensyn i tillegg.<br />
Vi drøfter behov basert på et grovt funksjonelt skille mellom ulike typer ferjesamband:<br />
Samband som betjener nasjonal transportkorridor uten gode alternative ruter.<br />
Samband som inngår i en regional transportkorridor uten gode alternative ruter<br />
Samband som integrerer et lokalt arbeidsmarked.<br />
Samband som gir mindre samfunn tilknytning til lokalt arbeids- og servicemarked.<br />
Samband som betjener nasjonale transportkorridorer, vil ha en betydelig andel lange reiser. Slike<br />
trafikanter kan tilpasse seg relativt lang tid mellom ferjeavgangene, men bare når de har ei ferje<br />
på ruta. I Møre og Romsdal vil lange reiser ofte bruke flere ferjer. Da blir frekvens viktig for å<br />
redusere tidstapet på. Om det er trafikkgrunnlag, bør slike samband ha nattåpent med<br />
timefrekvens og minst tre avganger per time på dagtid. Sambanda på E39 har denne typen<br />
funksjon.<br />
Samband som betjener regionale transportkorridorer, vil ha mindre antall lange reiser. Men siden<br />
reisene er kortere, vil det også være viktigere å unngå for sterke bindinger på reisetidspunkt.<br />
Dermed vil 1/2-timefrekvens være viktig om det finnes trafikkgrunnlag. Nattferje er ikke like<br />
viktig, men første og siste avgang bør være tilpasset mulighet for komme til/fra flyplass eller<br />
normale kveldsaktiviteter i nærmeste by. Det medfører gjerne opptid fra kl 06 - 23/24<br />
Ferjesamband som krysser lange fjorder eller betjener øyer med stort innbyggertall, vil ofte ha<br />
denne typen funksjon.<br />
Samband som integrerer et lokalt arbeidsmarked, har en stor andel korte reiser der ønsket om<br />
fleksible reisetidspunkt vil være stort. Det medfører at 1/2-times frekvens morgen og ettermiddag<br />
vil være et naturlig trafikantkrav når trafikkgrunnlaget er stort nok. Men oppetid bør være kl 06 -<br />
23/24. Nattferje er lite viktig.<br />
Samband som betjener små samfunn må få et tilbud tilpasset lokale forhold innen akseptable<br />
økonomiske rammer. Her er det så store forskjeller i trafikkgrunnlag og praktisk mulig løsnigner<br />
at en standardisering ikke er mulig.
FER3ESTRATEGI 25 (40)<br />
Oppsummert foreslår vi følgende prinsipp som utgangspunkt for mer detaljert planlegging:<br />
NATTSTENGING/OPPETID<br />
Samband i E-veger skal ha nattåpent med maksimal stengetid på 2 timer.<br />
Samband i andre riksveger og fylkesveger skal ha nattåpent med maksimalt stengetid på<br />
2 timer når trafikken er større enn 1500 PBE per døgn.<br />
Samband med ÅDT 500 - 1500 er nattestengt ca 7 timer, d v s oppetid på ca 17 timer.<br />
Samband med ÅDT < 500 har oppetid på 12 timer eller inntil 15 timer med pause midt<br />
på dagen.<br />
FREKVENS/FASTE AVGANGER<br />
Samband med ÅDT over 2500 skal ha tre ferjeavganger per time på vanlig dagtid,<br />
redusert frekvens kl 19 - 07<br />
Samband med ÅDT 500-2500 skal ha minst to ferjeavganger per time på vanlig dagtid,<br />
redusert frekvens kl 19 - 07<br />
Det bør være faste avgangstidspunkt i forhold til hel time.<br />
PÅLITELIGHET<br />
Maksimalt 3 % av antall planlagte avgangene per år kan ha gjenstående biler.<br />
Maksimalt 2 % av avgangene i dårligste måned er avlyst p g a vær eller andre forhold.<br />
Kravet til værmessig og teknisk pålitelighet på 98 % er et relativt moderat krav selv om det<br />
måles bare en den måneden med dårligst resultat. Det kan diskuteres om kravet bør være 99 %,<br />
men neppe strengere.<br />
Kravet til pålitelighet innebærer at samband med 1/2-timefrekvens og nattferje ikke kan ha flere<br />
tilfeller med gjenstående biler mer enn ca 400 per år og retning. Det blir ca 8 avganger per uke<br />
og retning i gjennomsnitt. For samband med timefrekvens uten nattferje blir dette tallet ca 180.<br />
For pålitelighet foreslår vi endret målemetode. Dette skyldes delvis at det er vanskelig å føre<br />
tilfredsstillende statistikk over antall gjenstående kjøretøy. En målemetode det ikke er vanskelig<br />
å bruke på grunn av dårlig mulighet for presis registrering, har liten verdi. For den trafikanten<br />
som planlegger opp<strong>møte</strong> på ferjekaia like før avgang, vil vår foreståtte metode vil gi en presis<br />
sannsynlighet for om hun kommer med ferja eller ikke. Gjeldende metode gir bare indirekte<br />
nyttig informasjon til trafikanten.<br />
Vårt foreslåtte mål på maksimalt 3 % av avgangene med gjenstående biler, vil være strengere<br />
enn dagens mål på maksimalt 2-3 % gjenstående. Dette bør vurderes nærmere for endelige mål<br />
settes.<br />
Det bør også legges til grunn at ingen samband skal ha dårligere oppetid, frekvens eller<br />
pålitelighet enn i dag. I noen tilfeller er det etablert bedre ordninger. Det skyldes lokale forhold<br />
som det fortsatt vil være naturlig å ta hensyn til om premissene ikke er endret.<br />
Ramboll
26 (40) FER3ESTRATEGI<br />
5.1 Nye krav til minstestandard<br />
Ramboll<br />
Vi foreslår at Møre og Romsdal sine standardkrav i forrige ferjestrategi legges til grunn, men<br />
justeringer for samband med stor trafikk. Skillet mellom fylkes- og riksveger er også et skille<br />
mellom samband som inngår i nasjonale transportkorridorer. Dette skillet er bare betydning for<br />
behovet for nattferjer.<br />
Vi etablerer en ny gruppe for samband med stor trafikk ved å lage en gruppe for ÅDT 1500 —<br />
2500 og en for ÅDT over 2500. Ved denne trafikkmengden vil det være behov for tre<br />
ferjeavganger per time med 120-PBE ferje. Vi legger til grunn at det er bedre å øke antall<br />
avganger enn ferjestørrelsen i slike samband. Med tre avganger per time i 12 timer, to per time i<br />
6 timer og en per time i 6 timer føre til behov for 54 avganger per døgn.<br />
Fv: < 100<br />
For alle samband gjelder at maksimalt 3 % av antall planlagte avgangene per år kan ha<br />
gjenstående biler.<br />
Maksimalt 2 % av avgangene i dårligste måned er avlyst p g a vær eller andre forhold.<br />
5.2 Ferjesambanda i Møre og Romsdal tilordnet standardklassene<br />
Tabell 7 inneholder ferjesamband i Møre og Romsdal tilordnet standardklassene. Tabellen angir<br />
faktisk antall avganger per døgn i 2009 basert på rederienes rapportering til Ferjerisikomodellen<br />
(F-Risk). De fleste sambandene har noe dårligere frekvens enn det som er standardkravet.
FERJESTRATEGI 27 (40)<br />
5.3 Ferjesambanda i Trøndelag tilordnet standardklassene<br />
Tabell 8 inneholder ferjesamband i Trøndelag tilordnet standardklassene. Tabellen angir også<br />
faktisk antall avganger per døgn i 2009 basert på rederienes rapportering til Ferjerisikomodellen<br />
(F-Risk).<br />
Ramboll
28 (40) FERJESTRATEGI<br />
Ramboll<br />
For Flakk- Rørvik er det fra våren 2011 etablert nytt ruteopplegg som innebærer bedre standard<br />
enn det som framgår av tabellen.<br />
For Brekstad — Valset og Seierstad — Ølhammer er det stort avvik i frekvens mellom standard og<br />
eksisterende tilbud.<br />
Antall 1/2 times<br />
avganger frekvens eller<br />
Samband/standardklasse PBE 2009 Åpnings-tid per døgn bedre Nattestengt<br />
Fy : > 2500 24 38 0600 — 2100 1 time<br />
Flakk-Rørvik 2765 18 29<br />
Fv: 1500 — 2500 24 38 0600 — 2100 2 timer<br />
Fv: 500 - 1500 19 32 0600 — 2100<br />
Brekstad-Valset 759 16<br />
Fv: 100 - 500, < 4 km 14 20 0700 - 2000<br />
ølhammer-Seierstad 179 10<br />
Fv: 100 - 500, 4 - 9 km 13 12<br />
Hofles-Lund 303 10<br />
Levanger-Hokstad 215 11<br />
Skei (Lekaferga)-Gutvik 100<br />
Fv: 100 - 500, > 9 km 12 6<br />
Fv: < 100<br />
Sula-Dyrøy 13 1<br />
Garten — Storfosna/Værnes/Leksa 11<br />
Tarva-Djupfest 11 3<br />
Eidshaug-Gjerdinga 9 5<br />
Borgann-Ramstadlandet 9 4
FERJESTRATEGI 29 (40)<br />
5.4 Trafikkutvikling<br />
Tabell 9gir oversikt over trafikkutvikling for ferjesamband med trafikk over 1500 PBE i 2009 i<br />
perioden fra 2001.<br />
Det er store forskjeller i trafikkutvikling, men det generelle bildet er en langt sterkere<br />
trafikkutvikling på ferjene i Møre og Romsdal enn den generelle trafikkutviklingen i landet som<br />
helhet. I den samme perioden har gjennomsnittlig årlig vekst i trafikken i Norge vært på omkring<br />
1,5 %. De deler av landet som har hatt en stor folketallsvekst og god økonomisk utvikling, har<br />
hatt større vekst enn dette.<br />
Det har kanskje også en betydning at bilbruken, målt som antall kilometer trafikkarbeid per<br />
innbygger, har vært og fremdeles er relativt lav i Møre og Romsdal sammenliknet med resten av<br />
landet. Folketallsvekst framover, god økonomisk utvikling og trafikkløsninger som reduserer<br />
reisetid vil gi relativt større vekst i bilbruk og trafikk i Møre og Romsdal enn i resten av landet.<br />
Mens prognoser for bilbruk i landet som helhet gjerne baseres på knapt 1 % årlig vekst de<br />
nærmeste 10-20 årene, så må denne veksten antas å bli større i Møre og Romsdal. De historiske<br />
tallene indikerer en årlig vekst på 2-4 % for viktige samband i Møre og Romsdal, i alle fall noen<br />
år framover.<br />
Ramboll
30 (40) FERJESTRATEGI<br />
6.1 Rammer<br />
Rambøll<br />
E0S-avtalen medfører at ferjedrift skal settes ut på anbud om fylket ikke selv, eller i et<br />
samarbeid med andre fylke, etablerer en driftsorganisasjon for sine egne samband. Vi regner<br />
med at det ikke er aktuelt for ett eller flere fylker i Midt-Norge å etablere egen driftsorganisasjon<br />
for ferjedrift i fylkessamband. I praksis ville det være å etablere et ferjerederi for eget<br />
ansvarsområdet. Alle samband må derfor over tid må settes ut på anbud. Det gir en del viktige<br />
strategiske valgmuligheter. Vi nevner noen:<br />
Brutto- eller nettokontrakter og andre kontraktsforhold<br />
Tidspunkt for når avtalesamband settes ut på anbud.<br />
Eventuell samling av flere samband til anbudspakker.<br />
Eventuelt samarbeid med riksvegsamband om anbudspakker.<br />
Mange av disse valgene er i realiteten gjort for de nærmeste årene som følge av at mange<br />
samband ble satt ut på anbud i årene 2005-2009.<br />
6.2 Anbudspakker Møre og Romsdal<br />
Samband Ve t e PBE 2009 Anbud fra Anbud til Pakke<br />
Volda Folkestad Rv 1669 01.01.2006 30.06.2013 Volda<br />
Volda Lauvstad Fv 344 01.01.2006 30.06.2013 Volda<br />
Hareid Sulasundet Fv 2931 01.01.2008 31.12.2013 Ytre Sunnmøre<br />
Årvik Koparneset Fv 638 01.01.2008 31.12.2013 Ytre Sunnmøre<br />
Skjeltene Haramsøya Fv 265 01.01.2008 31.12.2013 Ytre Sunnmøre<br />
Brattvåg Harøy Fv 175 01.01.2006 31.12.2013 Nordøyan<br />
Ørsneset Magerholm Fv 3012 01.01.2011 31.12.2018 Midtre Sunnmøre<br />
Festøy Solavågen Rv 2446 01.01.2011 31.12.2018 Midtre Sunnmøre<br />
Molde Vestnes Rv 3522 01.01.2010 31.12.2019 Romsdal<br />
SøIsnes Åfarnes Fv 2057 01.01.2010 31.12.2019 Romsdal<br />
Aukra Hollingsholmen Fv 1190 01.01.2010 31.12.2019 Romsdal<br />
Halsa Kanestraum Rv 1154 01.01.2012 31.12.2019 Nordmøre<br />
Seivika Tømmervåg Fv 857 01.01.2012 31.12.2019 Nordmøre<br />
Stranda Liabygda Fv 676 01.01.2012 31.12.2019 Indre Sunnm<br />
Eidsdal linge Fv 638 01.01.2012 31.12.2019 Indre Sunnm<br />
Kvanne Rykkjem Fv 634 01.01.2012 31.12.2019 Nordmøre<br />
Solholmen Mordalsvågen Fv 577 01.01.2010 31.12.2019 Romsdal<br />
Sandvika Edøy Fv 328 01.01.2012 31.12.2019 Nordmøre<br />
Leknes Sæbø Fv 243 01.01.2012 31.12.2019 Indre Sunnm<br />
Arasvika Hennset Fv 136 01.01.2012 31.12.2019 Nordmøre
FERJESTRATEGI 31 (40)<br />
De første anbudspakkene i Møre og Romsdal skal ut på nytt anbud fra 01.06.2013. Det gjelder<br />
Volda-pakken som inneholder bare to strekninger, en riksveg og en fylkesveg. De neste pakkene<br />
som skal fornyes er Ytre Sunnmøre og Nordøyan fra 31.12.2013.<br />
Det er stor forskjell i trafikk og dermed krav til ferjetyper i de sambandene som inngår i disse<br />
pakkene. Strekningen Volda - Folkestad antas å få redusert trafikk når Kvivsvegen åpner.<br />
Dermed kan det bli andre krav enn de som følger av dagens trafikk.<br />
Vi vil anbefale å slå sammen de anbudspakkene som skal fornyes i 2013. Dette krever samarbeid<br />
med staten siden ett riksvegsamband inngår.<br />
Sula - Dyrøy (Øyrekka) har vært utlyst på anbud i år, men det var så liten interesse for<br />
anbudskonkurransen at fylkes<strong>kommune</strong>n valgte ikke å inngå avtale. Det kan være en mulighet å<br />
utlyse dette sambandet sammen med Garten-Storfosna/Leksa/Værnes og Tarva- Djupfest. Dette<br />
er tre samband som ligger relativt nær hverandre og som har samme krav til ferjestørrelse. Det<br />
kan være enklere å få interesse for en litt større pakke av samband.<br />
For de litt større sambandene er første anbudspakken i Trøndelag med virkning fra 2015. Det er<br />
liten grunn til endringer i d etablerte pakkene.<br />
6.4 Kjøpsprosessen<br />
Lov og regelverk for offentlige innkjøp regulerer kjøpsprosessen med relativt detaljerte<br />
prosedyre- og formkrav. Det samme regelverket gjelder for alle offentlige innkjøp. Mange har<br />
skaffet seg kunnskap og erfaring fra bruk av regleverket, så mange er i stad til å hådtere de<br />
formelle sidene på en korrekt måte.<br />
Regelverket inneholder eller forutsetter noen trinn i prosessen som må gjennomføres i<br />
rekkefølge, og som dermed tar tid. En del viktige trin er:<br />
1. Beskrive innholdet i forespørselen.<br />
Ramboll
32 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
2. Offentlig kunngjøring, frist for å levere anbud settes.<br />
3. Kontrollere og evaluere anbud.<br />
4. Gjennomføre forhandlinger hvis kjøp etter forhandling er valgt.<br />
5. Velge leverandør. Kunngjøre resultat.<br />
6. Klagefrist og eventuell klagebehandling.<br />
7. Fullføre kontraktsforhandling og signere kontrakt innen frist for vedståelse.<br />
8. Rederiet fullfører planlegging av eventuelt nye ferjer eller ombygging av eksisterende (er<br />
gjerne påbegynt i anbudsfasen).<br />
9. Vegvesen må planlegge eventuell ombygging av ferjeleier.<br />
10. Avtale mellom rederi og verft om nybygg/ombygging. Anbud på ombygging av ferjeleie.<br />
11. Gjennomføre bygging av ferje og eventuell ombygging av ferjeleie.<br />
12. Sette nye ferjer i drift.<br />
Det er neste alltid lurt å ha god tid på den typen prosess. Prosjektering og bygging av ny ferje<br />
bør ta ca 2 år, i heldig fall ned mot 1 1/2år. Ombygging av eksisterende ferjer tar kortere tid,<br />
avhengig av omfang.<br />
Til prosessen fra kunngjøring til kontrakt er signert, bør det beregnes ca 6 måneder eller mer om<br />
det stilles krav om løsninger det tar tid for rederiet å planlegge.<br />
Å forbered utlysing kan gjøres på 3 måneder eller mindre, men det er sterkt avhengig av fylkets<br />
egne prosesser.<br />
En kjøpsprosess som skal resultere i bruk av eksisterende ferje uten særlig ombygging, kan<br />
gjennomføres på ca ett år. Hvis det forutsettes nybygg, bør man ha tre år til disposisjon. Eller<br />
sagt på annen måte, har man bare ett-to år til disposisjon, så må man forutsette bruk av<br />
eksisterende ferje.<br />
6.5 Brutto eller nettoanbud<br />
Bruttoanbud innebærer at fylket tar inntektsrisikoen:<br />
Fokus på kostnadsminimering hos reder.<br />
Brukerbehov lite viktig for reder/leverandør — fordel med få passasjerer.<br />
Fornying og innovasjon mot endra brukerkrav lite viktig for reder/leverandør .<br />
Detaljerte kvalitetskrav i kontrakt blir viktig, men vanskelig og kanskje dyrt.<br />
Nettoanbud innebærer at rederi tar inntektsrisikoen:<br />
Fokus på maksimering av overskott hos reder.<br />
Brukerfokus hos reder men kan ferjebruken påverkast av reder<br />
Krav til større egenkapital, fordel for store rederi på børs.<br />
Toler enklere og kanskje billigere kvalitetskrav i kontrakt<br />
Valget mellom brutto- og nettokontrakter vil gi ulike føringer på hvilket anbudsgrunnlag som bør<br />
foreligge når anbudene lyses ut. Men kravene til ferjeytelsen vil i prinsippet ikke bli påvirket.<br />
Statens Vegvesen har stort sett inngått nettoanbud for riksvegferjer. Dette har også vært i tråd<br />
med ønsker fra mange aktuelle leverandører i Norge. Vi vil etter hvert få god innsikt i hvordan<br />
dette vil virke.<br />
De prinsipielle sidene ved ulike anbudsformer er grundig drøftet i litt.ref 2. Det er fordeler og<br />
ulemper for fylket ved begge former, så det er umulig å si noe generelt svar på hva som er<br />
gunstigst i det lange løp. Men vi kan antyde følgende grovsortering:
FERJESTRATEGI 33 (40)<br />
1. For samband der trafikkinntektene er en stor del av de totale inntektene, kan nettoanbud<br />
gi insentiv som får rederiene til å arbeid for økt trafikk og økte inntekter. Men det krever<br />
også lange anbudsperioder da markedsutvikling er et langsiktig arbeid. 10 år bør være et<br />
minimum.<br />
2. For samband der det offentlig betaler storparten av kostnaden, vil det være marginalt<br />
grunnlag for økte inntekter. Da kan bruttoanbud være en bedre ordning siden rederiet<br />
uansett vil ha lett for å fokusere på kostnadsminimering.<br />
Andre forhold enn slike som rederiet kan påvirke, vil nok styre trafikkutvikling og inntekter i de<br />
fleste samband. Det taler nok for å legge begrenset vekt på resonnementet under punkt 1. I<br />
samband der trafikkinntektene er stor del av total inntekter, vil trafikkutvikling normalt<br />
representere den største økonomiske risikoen. Mye taler for at fylket heller bør bære denne<br />
risikoen enn å overføre den til et rederi.<br />
Nettoanbud gjør det lettere for fylket å samordne takster, kortordninger, rabatter og system for<br />
billettering.<br />
6.6 Krav til ferjeegenskaper<br />
Det er eller vil bli overskudd av små ferjer i Norge. Dette er avskrevet materiell der rederiene kan<br />
tilby gunstigere priser enn for nybygde ferjer. I samband der eksisterende ferjer passer godt, vil<br />
det derfor være lønnsomt å legge til rette for bruk av slike uten krav som medfører store<br />
kostnader til ombygging.<br />
Diagrammet nedenfor viser alder på ferjer i Norge relatert tilstørrelse.<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
0<br />
1950 1960<br />
Andre krav som kan drøftes:<br />
Ferjestorleik i PBE 2009<br />
1970 1980 1990 2000 2010 2020<br />
Det er særlig mange ferjer med kapasitet omkring 30 PBE tilgjengelig. Ferjer med kapasitet på<br />
over 80-100 PBE må stort sett bygges nye. Det vil være få slike ledige i markedet.<br />
PBE<br />
Ramboll
34 (40) FER3ESTRATEGI<br />
Sikkerhet ved ferjedriften.<br />
Gass eller dieseldrift<br />
Miljøforhold som utslipp til luft, jord og vann<br />
Energieffektivitet<br />
Universell utforming<br />
Spesielle krav til manøvrerbarhet<br />
Sjøfartsdirektoratet stiller de minimumskravene til sikkerhet som må være ivaretatt for at ferja<br />
skal kunne seile i aktuelt farvann. Godkjente sertifikat er et tilstrekkelig krav for å ivareta dette.<br />
Det er en selvfølge. Men det er verdt å merke seg at det er sammenheng mellom ferje og<br />
farvann. Alle ferjer kan ikke seile over alt. I praksis er det en hovedinndeling i fire<br />
farvannsområder for ferjer i norsk innenriks trafikk. Når størrelse i tillegg er en parameter, fører<br />
dette til at det ikke er så svært mange eksisterende ferjer som kan benyttes i et gitt samband.<br />
Man vil oppnå best konkurranse ved å være forsiktig med andre krav enn de som følger av<br />
Sjøfartsdirektoratets bestemmelser.<br />
6.7 Innkjøpsorganisasjon<br />
Rambøll<br />
Fylkene kan, hvis de ønsker, etabler ferjedrift i egen regi. Det vil i praksis ført til at man må<br />
etablere sitt eget rederi, eventuelt i samarbeid med andre fylker. Det finnes flere formelle<br />
konstruksjoner, men alle innbærer at fylket eller et fellesskap av fylker må ha kontroll og fullt<br />
økonomisk ansvar for driften. Det vil ikke være mulig for virksomheten som etableres, å selge<br />
sine tjenester av noe omfang i et marked. Bare de fylkene som samarbeider om slik løsning, kan<br />
være brukere av tjenesten.<br />
Offentlig drift i egen regi er etablert på svært mange områder. Innen helsevesen og undervisning<br />
den vanlige formen egenregidrift av fylke eller <strong>kommune</strong>. Innen renovasjon, brannvern,<br />
energiforsyning, avfallshåndtering og andre områder finnes det mange typer<br />
samarbeidsordninger. Det samme gjelder for kollektivtrafikk.<br />
Mange av dagens ferjerederi var opprinnelig eid av fylker og/eller <strong>kommune</strong>r, men staten var den<br />
store kjøperen av ferjetjenester, opprinnelig etter rammeavtaler med hvert enkelt rederi for<br />
definerte geografiske områder. Som følge av EØS-regelverket måtte det etableres<br />
anbudsordninger for denne typen kjøp. Det er nå fullt ut gjennomført for de sambandene som<br />
tidligere var statlige. Det må også gjennomføres for de fylkeskommunale sambandene som ikke<br />
driftes i egen regi. Mange av de offentlige eierne i ferjerederiene har solgt seg ut etter hvert som<br />
det er blitt et marked med rederiene som ordinære næringsdrivende.<br />
Vi ser ikke noen god grunn til å etablere drift av ferjevirksomhet i egenregi for ett eller flere av<br />
de aktuelle fylkene. Storparten av kapitalen som settes inn (ferjene) er lett flyttbar,<br />
driftsorganisering kan i stor grad skje uavhengig av lokale forhold og det er relativt enkelt å<br />
spesifisere leveransen. Det er etablert et marked med mange kjøpere og et tilstrekkelig antall<br />
tilbydere i innbyrdes konkurranse. Det er all grunn til å regne med at kjøp i markedet vil gi både<br />
bedre og billiger løsninger enn drift i egen regi. Det er vel også grunnen til at drift i egen regi<br />
ikke er reist som problemstilling.<br />
Selv om ferjetjenester kan spesifiseres relativt enkelt, så krever det likevel solid kompetanse å<br />
legge til rette for gode innkjøp. Det kreves innkjøpskompetanse og mye kunnskap om ferjedrift.<br />
Ved eventuelt valg av bruttoanbud blir det særlig viktig å lage gode kravspesifikasjoner. Innkjøp<br />
bør gjøres for lange tidsrom, helst 8-10 år, gjerne mer. Det gir store og langsiktige konsekvenser<br />
for alle parter, både med tanke på økonomi og med tanke på innholdet i det leverte produktet.
FERJESTRATEGI 35 (40)<br />
Fylkene har følgende alternative muligheter for organisering av innkjøp:<br />
Innkjøp i regi av hvert fylke ved egne ansatte og med hvert fylke som juridisk<br />
forpliktende avtalepart.<br />
Avtale å bruke administrativ bistand fra Statens Vegvesen til å håndtere innkjøp av<br />
ferjetjenester på tilsvarende måte som for annen drift av fylkesveger. Fylket er den<br />
formelle avtaleparten med rederi.<br />
Avtale å bruke administrativ bistand fra annen organisasjon til å håndtere innkjøp av<br />
ferjetjenester. Fylket er den formelle avtaleparten med rederi. Annen organisasjon kan f.<br />
eks. være et annet fylke.<br />
Etablere eller bruke et etablert selskap der fylket eller fylkene har full kontroll ved<br />
eierskap og på andre måter til å forestå innkjøp på vegne av fylket eller fylker. Selskapet<br />
er den formelle avtaleparten med rederi.<br />
AtB AS er for busskjøp i Sør-Trøndelag er et eksempel på den siste formen. Tilsvarende rolle har<br />
Ruter AS som er et selskap for kjøp av kollektivtransport for Oslo og Akershus.<br />
Statens Vegvesen har etter hvert utviklet kompetente innkjøpsmiljø innen ferjedrift i regionene<br />
Vest, Midt og Nord. Statens Vegvesen vil ha ansvaret for innkjøp av ferjer i riskvegsamband<br />
fortsatt. Disse oppgavene blir trolig fordelt på de samme regionene, eller de kan bli samlet i<br />
Vegdirektoratet slik situasjonen var tidligere.<br />
Det er en omfattende oppgave, ikke minst av juridisk art, å utrede konkrete løsninger og<br />
konsekvenser av de skisserte mulighetene. Vi foreslår at dette gjøres som et samarbeid mellom<br />
de tre berørte fylkene.<br />
Ramboll
36 (40) FERJESTRATEGI<br />
Statens Vegvesen har undersøkt teknisk tilstand for samtlige ferjeleier i de tre fylkene. Det er<br />
skilt mellom investeringsbehov som er nødvendig for å fjerne resultatet av det forfallet som har<br />
skjedd. Videre er det noen steder behov for oppgradering for å <strong>møte</strong> nye krav og behov.<br />
Vi har i tillegg vurdert hvor det kan bli behov for å øke antall ferjeleier som følge av økt trafikk.<br />
7.1 Fjerne forfall og oppgradering<br />
Rambøll<br />
Forfallet på ferjekaier omhandler tiltak for å opprettholde tilstanden på ferjekaiene. Dette<br />
omfatter både vedlikehold og mindre utskiftinger på ferjekaibruer og tilhørende løfte og<br />
styresystemer. Dessuten vedlikehold av betongkonstruksjoner, fendring og erosjonssikring.<br />
Totalt sett fordeler forfallskostnadene seg ganske likt mellom tiltak på ferjekaibruer og tilhørende<br />
løfte og styresystemer og vedlikehold av betongkonstruksjoner, fendring og erosjonssikring<br />
Kostnader til oppgradering er tiltak for tilpassing til nye ferjer og for mer effektiv trafikkavvikling.<br />
Også kostnadene knyttet til oppgradering fordeler seg ganske likt mellom tiltak på ferjekaibruer<br />
og tilhørende løfte og styresystemer og vedlikehold av betongkonstruksjoner, fendring og<br />
erosjonssikring.<br />
Tabell 12 gir summen av investeringsbehov per fylke. Møre og Ramsdal har et meget stort<br />
etterslep med tanke på å fjerne forfall, hele 216 millioner av 220 millioner for alle tre fylkene<br />
samlet.<br />
Vedlegg 1 gir den detaljerte oversikten over kostnader slik Statens Vegvesen har beregnet den<br />
per ferjeleie.<br />
7.2 Økt kapasitet ved økt trafikk<br />
Ett ferjeleie har kapasitet til å håndtere 4 avganger per time når det er kurante manøverforhold<br />
til og fra ferjeleiet. Ved vanskelige manøverforhold som følge av trangt farvann eller vanskelige<br />
vind- og strømforhold, vil avstanden mellom to ferjer måtte økes og kapasiteten på ferjeleiet<br />
reduseres tilsvarende.<br />
I dag er det ingen samband i de tre fylkene som har mer enn tre ferjeavganger hver time.<br />
Dermed er det normalt tilstrekkelig med ett ferjeleie per sted i alle samband. Men Molde —<br />
Vestens har så stor trafikk og har hatt sterk økning i trafikk. Det trenger ikke gå mange år før det
FERJESTRATEGI 37 (40)<br />
trengs to ferjeleier på Vestnes og Molde. Ved langsiktig utvikling av disse ferjeleiene bør man ta<br />
hensyn tl en slik mulighet.<br />
Hareid - Sulasund og Ørsneset - Magerholm er to samband som også kombinerer stor trafikk<br />
med sterk vekst de siste årene. Også har kan det om noe lengre tid bli aktuelt ta hensyn til<br />
behov for utvide kapasitet for ferjeleiene.<br />
Når ferjestørrelse øker må antall oppstillingsplasser på land økes tilsvarende. Dette kan også<br />
medføre investeringsbehov ved trafikkokning.<br />
Ramboll
38 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
1. Ny ferjeforbindelse mellom Hitra og Aure. Møreforskning 2007<br />
2. Effektivitet og kontraktsformer for fylkesvegferjer. Møreforskning. 2005.<br />
3. Optimalt tidsforløp ved ferjeanbud. Møreforskning. 2007.<br />
4. Ferjestrategi for Møre og Romsdal 2006 - 2015. Møre og Romsdal fylke 2005
FERJESTRATEGI 39 (40)<br />
Etter oppgave fra Statens Vegvesen Region Midt<br />
Ramboll
Oppdragsgiver<br />
Sør-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong><br />
Rapporttype<br />
Delrapport v1,1<br />
2011-05-20<br />
REGIONAL TRANSPORTPLAN FOR MIDT-NORGE<br />
el<br />
Antall avganger<br />
i hver retning<br />
44<br />
Ktistiansund<br />
tri<br />
Edøy<br />
3<br />
Sandsted<br />
Klørsøkbugen<br />
(23<br />
3<br />
3<br />
Brekstad<br />
Lertsøk<br />
Hysnes<br />
6<br />
6<br />
Varerikan<br />
14 14<br />
Trorstheim
HURTIGBÅT 3 (20)<br />
Oppdragsnr.:<br />
Oppdragsnavn:<br />
Dokument nr.:<br />
Filnavn:<br />
Revisjon<br />
Dato<br />
Utarbeidet av<br />
Kontrollert av<br />
Godkjent av<br />
Beskrivelse<br />
Revisjonsoversikt<br />
1<br />
Rambøll<br />
Hoffsveien 4<br />
Pb 427 Skøyen<br />
NO-0213 OSLO<br />
www.ramboll.no<br />
6100751<br />
Regional transportplan for Midt-Norge<br />
Delrapport 3<br />
Delrapport Hurtigbåt vl<br />
0<br />
2011-04-17<br />
Lars 0. Ødegaard<br />
Erik Spilsberg<br />
Erik Spilsberg<br />
Delrapport<br />
1<br />
2011-05-20<br />
Lars 0. Ødegaard<br />
Erik Spilsberg<br />
Erik Spilsberg<br />
Revisjon Dato Revisjonen gjelder<br />
2011-05-20 N tt ka 8 om bau tille . Reviderin av ka 10 0 summerin
4 (20) HURTIGBÅT<br />
Ramboll<br />
1. INNLEDNING 5<br />
2. DAGENS TILBUD 6<br />
2.1 Ruter 6<br />
2.2 Passasjerer 6<br />
2.3 Reisetider 7<br />
3. TRONDHEIM — VANVIKAN VV 8<br />
4. SULARUTA 8<br />
5. KYSTEKSPRESSEN, INNTEKTER OG DISTANSER 9<br />
5.1 Innledning og forutsetninger 9<br />
5.2 Oppsummering om inntekter 11<br />
5.3 Spørsmål om dagens ruteopplegg 11<br />
6. ALTERNATIVE RUTEOPPLEGG 13<br />
6.1 Dagens Kystekspress 13<br />
6.2 2 gjennomgående 14<br />
6.3 Brudd 15<br />
6.4 4 gjennomgående og litt høyere fart 16<br />
7. EKSISTERENDE KONTRA NYE BÅTER, EKSEMPEL 17<br />
8. BAUGTILLEGG 18<br />
9. KONSEKVENSER AV ENDRINGER 19<br />
10. OPPSUMMERING 20
HURTIGBÅT 5 (20)<br />
De tre midtnorske fylkene (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) har fattet<br />
vedtak om at det skal utarbeides en felles Regional Transportplan (RTP).<br />
Regional Transportplan for Midt-Norge skal være regionens innspill til neste rullering av Nasjonal<br />
Transportplan (NTP) for perioden 2014 - 2023. I dette ligger en erkjennelse av at for å kunne<br />
fremme fylkenes og regionens interesser i samfunnsutviklingen blir fylkesgrensene ofte en lite<br />
hensiktsmessig avgrensing for å løse viktige utfordringer innenfor samferdselsområdet, dvs alle<br />
transportmidlene båt-, fly-, tog-, og vegtrafikk, sistnevnte for både riks- og fylkesvegnettet.<br />
Det er et behov for å se drift og investeringer innenfor transportsystemet i sammenheng, ikke<br />
minst i forhold til fylkes<strong>kommune</strong>nes arbeid med regional utvikling. Dette innebærer også å se<br />
alle transportformene i en helhet for en framtidsrettet utvikling av det enkelte fylke og regionen.<br />
RTP skal bidra til å nå fylkes<strong>kommune</strong>nes målsetting om å utvikle et konkurransedyktig og<br />
framtidsrettet transportsystem sett i en helhet mellom de ulike transportformer. RTP skal være<br />
det overordna og strategiske plandokument for drift og investering i samferdselssektoren i Midt-<br />
Norge.<br />
Hensikten med denne delrapporten er å komme med en "Evaluering av hurtigbåtrutene<br />
Kystekspressen og Trondheim - Vanvikan med forslag til nytt rutekonsept fra 2014"<br />
Ramboll
6 (20) HURTIGBÅT<br />
2.1 Ruter<br />
Rambøll<br />
Kystekspressen har tre gjennomgående ruter hver retning Trondheim — Kristiansund på<br />
hverdager. I tillegg går det forsterket tilbud mellom Trondheim og Brekstad slik at antallet<br />
avganger er 6 i hver retning. Mellom Edøy og Kristiansund er det fire avganger pr. retning på<br />
hverdager.<br />
Mellom Trondheim og Vanvikan går det 14 daglige avganger i hver retning<br />
I tillegg går det sommerrute fredag og søndag fra Trondheim til Sula<br />
Antall avganger<br />
i hver retning<br />
44<br />
2.2 Passasjerer<br />
Knstlarnund<br />
Edoy<br />
[ +<br />
Trondheim — Brekstad: 137 000<br />
Trondheim — Sandstad: 49 000<br />
Trondheim — Kristiansund: 45 000<br />
Kristiansund — Edøy: 42 000<br />
Sandstad<br />
Kjersvikbugen<br />
Brekstad<br />
Lensmk 6<br />
Hysnes<br />
6<br />
T rotIcit.enm<br />
Kystekspressen transporterer om lag 330 000 passasjerer pr. år. Dvs i underkant av 1000 hver<br />
dag i snitt over året.<br />
Passasjertallet har vært stabilt eller noe synkende de siste årene (med forbehold om usikkerhet i<br />
passasjerstatistikken)<br />
De fire mest trafikkerte relasjonene står for drøyt 80 % av alle reisene (basert på 2008-tall):
H U RTIG BÅT 7 (20)<br />
Andre relasjoner med et visst trafikktall er<br />
Trondheim — Lensvik: 12 000<br />
Kristiansund — Sandstad: 11 000<br />
Brekstad — Sandstad: 9 000<br />
Kristiansund — Brekstad: 7000<br />
Resten av relasjonene har mindre enn 3000 passasjerer eller 10 passasjerer pr. døgn. For de det<br />
gjelder er tilbudet imidlertid av stor betydning.<br />
2.3 Reisetider<br />
Reisetidsgevinsten for mange reisende er stor i forhold til annen transport med bil eller buss.<br />
Noen eksempler på forholdet mellom reisetid med båt i forhold til forventet reisetid med bil.<br />
Tallet angir at hvis man fra Sandstad bruker 100 minutter med bil til Trondheim, så bruker båten<br />
90 minutter. Hvis Brekstad - Sandstad tar 100 min med bil, så bruker båten 30 minutter:<br />
Trondheim — Brekstad: 0,5 (Dvs at det tar halve tiden å reise med båt i forhold til bil)<br />
Trondheim — Sandstad: 0,9<br />
Trondheim — Kristiansund: 1,0<br />
Kristiansund — Edøy: 0,5<br />
Trondheim — Lensvik: 0,5<br />
Kristiansund — Sandstad: 0,4<br />
Brekstad — Sandstad: 0,3<br />
Kristiansund — Brekstad: 0,6<br />
For enkelte andre relasjoner er reisetidsgevinsten enda høyere. Hurtigbåt spiller således en<br />
særlig viktig rolle der alternative reisemidler tar lang tid.<br />
Ramboll
8 (20) HURTIGBÅT<br />
Rambøll<br />
Trondheim - Vanvikan vv trafikkeres av 2 stk 130 passasjerers karbonkatamaraner,<br />
Trondheimsfjord I og II. I prinsippet kan en båt trafikkere ruten, men med en meget tøff<br />
utnyttelse. De to båtene brukes i en kombinasjon av Trondheim - Vanvikan og Trondheim -<br />
Brekstad, slik at båtene får ca samme gangtid.<br />
Hverdager tilbys 14 avganger hver veg, noe som er bortimot timesfrekvens. Det ansees som et<br />
godt tilbud på en forbindelse av denne type.<br />
Lørdager tilbys 9 avganger hver veg. Det ansees også som et godt tilbud, men sene<br />
kveldsavganger mangler. Kveldsavganger kan vurderes opp mot aktuelt marked og endring i<br />
mannskapskostnad.<br />
Søndager tilbys 9 avganger hver veg. De er spredt pent utover hele driftsdøgnet fra 0930 til<br />
2255. Det ansees også som et godt tilbud.<br />
Sularuta trafikkeres i juni, juli og august. Fredager med en tur fra Trondheim til Sula, med retur<br />
lørdag morgen. Søndager gjøres en tur/retur Trondheim - Sula.<br />
Sularuta er primært et direkte tilbud for reisende til øyrekka i den utvidete sommerferieperioden.<br />
Resten av året henvises reisende til øyrekka til vegtransport og fergeforbindelse fra Dyrøy på<br />
Frøya.<br />
Deler av båtkapasiteten fredag ettermiddag og søndag ettermiddag brukes for å dekke ekstra<br />
etterspørsel mellom Trondheim og Brekstad.<br />
Det foreligger foreløpig ikke detaljert passasjer- eller inntektsstatistikk for denne ruta.<br />
Sularutas fortsettelse er primært et politisk spørsmål. Hvis Sularuta er aktuell for nedleggelse,<br />
må det vurderes hvor ofte det må eller bør settes inn ekstra kapasitet til/fra Brekstad for å dekke<br />
etterspørselen.
HURTIGBÅT 9 (20)<br />
5.1 Innledning og forutsetninger<br />
Foreløpig mangler vi detaljert passasjerstatistikk. Det er derfor gjennomført et regneeksempel for<br />
inntekter basert på en del forutsetninger. Hensikten er å danne seg et bilde av hvor<br />
Kystekspressen henter inntektene. Det er interessant i forhold til hva man kan vinne eller tape av<br />
inntekter hvis man øker eller reduserer frekvensen på enkeltstrekninger.<br />
NB! Eksemplet er laget for å gi en indikasjon om hvordan forskjellige strekninger bidrar<br />
med inntekter.<br />
Vi konsentrerer oss om de desidert største destinasjonene. Kristiansund - Edøy og Kristiansund -<br />
Trondheim representerer ca 80 % av trafikken over Kristiansund. Trondheim -<br />
Brekstad/Sandstad/ Kristiansund representerer ca 90 % av trafikken over Trondheim. Videre<br />
antar vi at månedskort reiser primært er aktuelle innenfor ca 1 times reisetid, dvs Edøy -<br />
Kristiansund og Brekstad - Trondheim, samt en liten kortandel Sandstad - Trondheim.<br />
Kostnadene for periodekort er isolert sett relativt høye, selv om man får mye transport for<br />
pengene. Likevel er periodekort svært gunstige for de som reiser ofte:<br />
For å kunne anslå inntektene må man gjøre noen antakelser om andel reisende med 30 dg kort,<br />
og dermed andel med enkeltbillett. Videre vil enkeltbillettreisende fordele seg med vanlig voksen<br />
(et flertall), barn og honnør. Ungdom under 20 år og studenter nyter også spesiell rabatt, men i<br />
denne sammenhengen slår vi denne effekten sammen med antakelsen om %-andel som reiser<br />
med månedskort. Anslagene er uansett beheftet med stor usikkerhet, men gir noen gode<br />
indikasjoner. Vi regner for enkelhets skyld med avrundede passasjertall for de aktuelle<br />
strekningene. Vi antar også at i gjennomsnitt har reisende med kort, 30 dagers kort. Kort finnes i<br />
alt fra 7 dagers til 180 dagers.<br />
Beregningsforutsetninger:<br />
Reiser pr<br />
periode m/<br />
30d kort<br />
24 dvs 3<br />
d/uke<br />
24 dvs 3<br />
d uke<br />
24 dvs 3<br />
d/uke<br />
0<br />
%-andel<br />
enkelt<br />
billett<br />
50<br />
Red. faktor<br />
enkeltbill, pga<br />
barn/honnør<br />
0,7<br />
Ramboll<br />
Ant. Pass<br />
/å r,<br />
2008-tall<br />
136 000<br />
90 0,7 50 000<br />
50 0,7 44 000<br />
100 07 44 000
10 (20) HURTIGBÅT<br />
Ramboll<br />
Begrunnelsen for å anta at en periodekortreisende i snitt reiser 3 dg pr uke er at med ca 45 min -<br />
1 time båttid vil totalreisen inklusive tilbringer og frabringer i begge ender, fort bli lt 20-30 min<br />
eller mer hver veg. Det vil erfaringsmessig inspirere arbeidstakere til å ha hjemmekontor, ha<br />
spesielle ordninger som 3 dagers uke pluss hjemmekontor etc, for å spare tid. Videre trenger<br />
man som vist ovenfor kun ca 1,5 tur/returer pr uke før det lønner seg å reise med kort.<br />
Når vi kalkulerer de enkelte strekningenes bidrag til distanse og billettinntekter er følgende<br />
resonnement brukt:<br />
De 6 rundturene Trondheim — Brekstad ligger i bunnen og vil uansett bli seilt. Primært fordi<br />
Brekstad ligger innenfor pendleromlandet til Trondheim og båt er det suverent raskeste<br />
reisealternativet.<br />
De 4 rundturene Kristiansund — Edøy ligger også i bunnen og vil uansett bli seilt. Primært<br />
fordi Edøy ligger innenfor pendleromlandet til Kristiansund og båten i realiteten er eneste<br />
fornuftige reisealternativ for daglige reisende .<br />
Inntekter fra reisende Sandstad —Trondheim og Kristiansund — Trondheim vil ikke finnes<br />
hvis båtene ikke trafikkerer strekningen mellom Brekstad og Edøy. Inntekter fra<br />
langdistansepassasjerer får Kystekspressen fordi man har valgt å trafikkere en strekning<br />
mellom endestrekningene som uansett ville ha et rutetilbud.<br />
Resultatet av anslaget:<br />
Kysteks- Kysteks- Følsomhetsanalyse for hvordan inntektene varierer når<br />
pressens pressens faktorene varierer. Kun én faktor varierer i hver utre ning<br />
distanse- inntekts- Kortandel Red.fakt barn/Honnør 40 turer pr<br />
andel andel 30 % 70 % 0,6 0,8 30 d korl<br />
Trondheim - Brekstad 44 % 37 % 39 % 35 % 38 % 36 % 34 %<br />
Brekstad - Edøy<br />
39 %<br />
20 % 21 % 20 % 21 % 22 %<br />
Kristiansund - Edøy 17 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 6 %<br />
Kr.sund — Sandstad — Tr.h 56 % 34 % 36 % 34 % 36 % 38 %<br />
Analysen er foreløpig beheftet med relativt store usikkerheter på grunn av manglende<br />
detaljkunnskap om passasjerstatistikken og inntektene. Men analysen indikerer at hvis man<br />
fjerner all seiling mellom Brekstad og Edøy og ruteopplegget i endene er som i dag, kan man<br />
risikere å sitte igjen med 61 % av produksjonen (44 % til Brekstad pluss 17 % til Edøy) og 44 %<br />
(37% til Brekstad og 7% til Edøy) av inntektene.<br />
En følsomhetsanalyse indikerer at om man varierer kortandelen eller gjennomsnittlig rabattnivå<br />
pga barn/honør en del opp eller ned, så blir ikke utslagene veldig store. Reiser kortkunder mer<br />
enn anslaget vil enkeltbillettkundene bidra relativt mer, samtidig som totalinntektene reduseres.<br />
Dette er illustrert med to relativt ekstreme tilfeller. Det ene med høyere andel<br />
periodekortreisende som reiser mye, og flere rabatterte billetter. Det andre med lavere andel<br />
periodekortreisende som i tillegg reiser mindre, kombinert med færre rabatterte billetter. Antallet<br />
passasjerer er konstant, tilsvarende de rapporterte tallene for 2008:
HURTIGBÅT 11 (20)<br />
NB! Det er fordeling mellom inntektskategorier som er illustrert, ikke inntektsnivå. Kombinasjon 1 vil gi en<br />
lavere total billettinntekt enn kombinasjon 2, pga høy periodekortandel som reiser mye og høy rabattandel på<br />
enkeltbilletter.<br />
Anslagene viser at inntektene fra distansepassasjerer med enkeltbillett utgjør i området 55-60%<br />
mens seilingsdistansen for å få disse inntektene er Brekstad — Edøy, eller 39 % av<br />
ruteproduksjonen.<br />
5.2 Oppsummering om inntekter<br />
Under følger noen antakelser og noen spørsmål.<br />
Gjennomgående passasjerer med enkeltbillett bidrar relativt sett mer til inntektene enn<br />
endepunktsreisende innenfor ca 1 times seilingstid.<br />
Hvis gjennomgående seiling kuttes ut vil tilskudd pr passasjer øke.<br />
Hvis gjennomgående seiling kuttes vil kostnadsreduksjonen være mindre enn<br />
reduksjonen i utseilt distanse (dvs mindre enn 39 %) fordi man fremdeles må ha 3 båter<br />
for å tilby Brekstad avgang oftere enn hver annen time morgen/ettermiddag.<br />
Distanseavhengige kostnader reduseres, men kapitalkostnader er faste. Overgang til<br />
mindre båter reduserer denne effekten.<br />
Kan man sikre nesten samme nivå på inntekter fra gjennomgående reisende med 2<br />
gjennomgående avganger pr dag hver veg? Foreløpig mangel på billettstatistikk gjør at<br />
det blir ren spekulasjon. Det vi vet er at ettermiddagsavgangen fra<br />
Kristiansund/Trondheim har flest gjennomgående reisende.<br />
5.3 Spørsmål om dagens ruteopplegg<br />
I løpet av arbeidet har det kommet frem en del meninger om størrelse på båter, komfort,<br />
passasjerkapasitet, seilingstider og hastigheter. På den bakgrunn ønsker vi å stille noen åpne<br />
spørsmål før alternative ruteopplegg drøftes.<br />
Er man forpliktet til å seile med overkapasitet store deler av året for å kunne ta unna<br />
(antagelse) noen relativt få topper fredag/"søndag" spesielt i forbindelse med ferier?<br />
Eller er innsatsfaktorene så dyre (båtene) at man i likhet med flyselskaper må akseptere<br />
at på toppdagene blir noen henvist til andre reisetidspunkt eller andre reiseveger. En slik<br />
Ramboll
12 (20) HURTIGBÅT<br />
Rambøll<br />
situasjon fordrer et system med bestilling av billetter på forhånd for å sikre at man får<br />
plass. Følgende er sakset fra Fjordl, Nordfjordbåten Bergen — Florø — Selje:<br />
Generell informasjon:Fjordprins Tlf. 415 36 451, . . . Alle ma bestille plass på forhånd Tlf<br />
55 90 70 70. I høgtider og skuleferier, er det innskjerpa kontroll med den medtekne godsmengde<br />
Grensa er maksimum 20kg pr reisende Opp<strong>møte</strong>tid seinast 15 minuttar før ruteavgana (Vår<br />
utheving)<br />
Er værforholdene såpass ofte så krevende at man må ha store båter for ikke å måtte<br />
kansellere avganger? Eller er det en situasjon man bør kunne leve med.<br />
Finnes det mindre båter, i form av passasjerkapasitet som er like gode sjøbåter som<br />
Jarlene?<br />
Kan for eksempel nye 180 passasjerers båter med større fartspotensiale være en løsning?<br />
Båter med 42-43 kn topphastighet som normalt seiler med 30-33 kn. Ved dårlig vær kan<br />
de gå forsiktig, 10-20 kn over de verste strekningene, i praksis fra Sandstad forbi<br />
Kjørsvikbugen. Deretter stikker innaskjærs og bruker det fulle fartspotensialet til å ta<br />
igjen ruta.<br />
I lys av spørsmål og kommentarer over har vi skissert noen alternative ruteopplegg. Det er i<br />
henhold til diskusjonene og innspillene fra samlingen på Brekstad, i utgangspunktet ikke laget<br />
ruteopplegg som forutsetter mindre bruk av båtene enn i dag.
HURT1GBÅT 13 (20)<br />
Det finnes nesten en uendelig mengde alternative ruteopplegg. Det er vist noen prinsipielle<br />
varianter for å illustrere forskjellene. Det er gjort overslagsmessige beregninger av forskjellen i<br />
utseilt distanse i forhold til dagens ruteopplegg. Forskjellene er beregnet ut fra en effektiv<br />
utnyttelse av båtene, men gjort sjablongmessig uten hensyn til eventuelle effekter av om det<br />
passer for en effektiv mannskapsutnyttelse. Altså litt slik man sannsynligvis vil gjøre ved en<br />
anbudsutlysning. Spørsmålet i denne sammenheng er om man bør åpne for mindre endringer<br />
som kan bety relativt store besparelser i mannskapskostnader, men den problemstillingen<br />
tilligger ikke dette prosjektet.<br />
Hver farget strek representerer seilingsforløpet til ån båt. Prikkete linjer viser mulige utvidelser<br />
uten at det er behov for flere båter. alle ruteoppleggene har behov for reservebåt(er) slik som i<br />
dag.<br />
6.1 Dagens Kystekspress<br />
Trondheim 6 7<br />
Lensvik<br />
Hysnes<br />
Brekstad<br />
Sandstad<br />
Kjørsvikb<br />
Edø<br />
Knshansund<br />
Dagens<br />
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24<br />
Dagens Forbindelser r da Endring i Merknad<br />
I da Alternativ Endrin produksjon<br />
Trondheim - Brekstad 6 0 0 Ruten over uten de<br />
Trondheim - Sandstad 3 3 0 prikkete ekstra<br />
+ 0 %<br />
Kristiansund - Trondheim 3 3 0 ruteløpene<br />
Kristiansund - Edø 4 4 0<br />
Dagens m/økning på Forbindelser r da Endring i Merknad<br />
Brekstad I da Alternativ Endrin produksjon<br />
Trondheim - Brekstad 6 9 +3 Endringen er vist med<br />
Trondheim - Sandstad 3 3 0 prikkede linjer<br />
+ 22 %<br />
Kristiansund - Trondheim 3 3 0<br />
Kristiansund - Edø 4 4 0<br />
Følgende poeng er verdt å merke seg:<br />
Hvis man ønsker tidlig båt fra Trondheim til Brekstad, må en båt overnatte i Trondheim.<br />
Hvis man skal ha senere avgang enn i dag fra Trondheim til Brekstad, må altså båten<br />
returnere til Trondheim.<br />
Ramboll
14 (20) HURTIGBÂT<br />
Rambøll<br />
6.2 2 gjennomgående<br />
2 Gjennomgående<br />
Trondheim 6 7 8 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24<br />
Lensyik<br />
Hysnes<br />
Brekstad<br />
Sandstad<br />
Kjørsylkb<br />
Edø<br />
-<br />
Knskansund<br />
En av båtene har lav utnyttelse i dag. Den utfører noen av rundturene til Vanvikan, selv om<br />
den ruta teoretisk kan utføres med en båt. Vekselbruken gjøres for å gi de to<br />
Trondheimsfjordbåtene mer lik driftstid.<br />
2 gjennomgående. Forbindelser r da Endring i Merknad<br />
økn på Brekstad I da Alternativ Endrin produksjon<br />
Trondheim - Brekstad 6 8 +2 To ekstra rundturer til<br />
Trondheim - Sandstad 3 3 0 Edøy representerer en<br />
Kristiansund - 3 2 -1 + 6 % økning på 10 %<br />
Trondheim<br />
Kristiansund - Edø 4 4 0<br />
2 gjennomgående. Forbindelser r da Endring i Merknad<br />
Økn på Brekstad og I dag Alternativ Endring produksjon<br />
Sandstad<br />
Trondheim - Brekstad 6 9 +3<br />
Trondheim - Sandstad 3 4 +1<br />
Kristiansund - 3 2 -1 + 19 %<br />
Trondheim<br />
Kristiansund - Edø 4 4 0<br />
Følgende poeng er verdt å merke seg:<br />
Det er lagt vekt på å få til stive ruter mellom Trondheim og Brekstad/Sandstad og retur.<br />
Det er vanskelig å få til stive ruter på Edøy<br />
Gjennomgående ruter <strong>møte</strong>s på Sandstad, som i dag.
HURTIGBÅT 15 (20)<br />
6.3 Brudd<br />
Brudd<br />
Trondheim 6 le g to 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24<br />
Lensvik<br />
Hysnes<br />
Brekstad<br />
Sandstad<br />
Kjørsøkb<br />
Edø<br />
-<br />
Kristiansund<br />
Brudd. Økn på Forbindelser r da Endring i Merknad<br />
Brekstad, Sandstad og I dag Alternativ Endring produksjon<br />
Edø<br />
Trondheim - Brekstad 6 9 +3 Beholdes 4 rundturer på<br />
Trondheim - Sandstad 3 4 +1 Edøy, er økningen 7 %<br />
Kristiansund - 3 0 -3 + 11 %<br />
Trondheim<br />
Kristiansund - Edø 4 6 +2<br />
Følgende poeng er verdt å merke seg:<br />
Det er lagt vekt på å få til (nesten) stive ruter mellom Trondheim og Brekstad og retur.<br />
- Trondheim —Sandstad har fått stive ruter.<br />
Man kan lage stive ruter på Edøy også, men da får man ikke tett frekvens morgen og<br />
ettermiddag. Det må på grunn av 80 min seilingstid være minst 2 timer (120 min) mellom<br />
hver avgang for å få det stivt.<br />
Ramboll
16 (20) HURTIGBÅT<br />
Ramboll<br />
6.4 4 gjennomgående og litt høyere fart<br />
Trondheim 6 7 8<br />
Lensvik<br />
Hysnes<br />
Brekstad<br />
Sandstad<br />
Kjørsvikb<br />
Edø<br />
Krisbansund<br />
4 Gjennomgående og 10% raskere<br />
10 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24<br />
4 gjennomgående. Forbindelser r da Endring i Merknad<br />
Generelt økning I da Alternativ Endrin produksjon<br />
Trondheim - Brekstad 6 9 +3<br />
Trondheim - Sandstad 3 5 +2<br />
Kristiansund - 3 4 +1 + 44 %<br />
Trondheim<br />
Kristiansund - Edø 4 5 +1<br />
Følgende poeng er verdt å merke seg:<br />
Med 4 gjennomgående ruter er disse styrende for hele driftsopplegget. Det er vanskelig å<br />
få til stive ruter.<br />
Edøy mister den typiske "slutt på arbeidsdagen" båten ca 1630. Det blir en forbindelse ca<br />
1430 og litt før kl 18.
HURTIGBÅT 17 (20)<br />
Det er gjort en enkel sammenligning mellom dagens hovedbåter i Kystekspressen, Ladejarl og<br />
Mørejarl, med en ny båt i klassen 190-200 passasjerer med karbonskrog.<br />
Jariene N 190-200 ass. 1<br />
Passas.er lasser 275 200<br />
Len de 37 60 m 40 00 m<br />
Bredde 10 40 m 10 20 m<br />
Motorbest knin 2x2320 kW 4640 Vann'et 4x740 kW 2960 Vann'et<br />
Maksimalvekt 49 1 tonn Ca 33 tonn<br />
To fart 37 kn ?<br />
Service fart 34 kn 34 kn<br />
Motoreffekt v 34 kn 90% anslått 4170 kW 85% 2290 kW<br />
Motoreffekt v 32 kn 70% anslått 3250 kW 65% 1930 kW<br />
Motoreffekt v 30 kn 60% anslått 2780 kW 55% 1320 kW<br />
Bilder/skisser under viser båtene i sammenlignbar skala.<br />
1<br />
.1~<br />
_zreiplie I 4.<br />
KYSTEXSPRESSEN<br />
1 Verdier for 190-200 passasjerers båt er hentet hos Brodrene Aa i Hyen, På grunn av båtens store lengde,<br />
kan alle funksjoner samles på ett dekk. Det er vektbesparende og sikrer samtidig gode sjøegenskaper.<br />
1, 0<br />
Sammenligningen er gjort<br />
for å vise størrelsesorden<br />
på forskjeller i effektbruk<br />
hvis man reduserer<br />
størrelsen på hovedbåter i<br />
Kystekspressen.<br />
Effektforbruket er direkte<br />
linket til forbruk av diesel<br />
og utslipp av klimagasser.<br />
Mengde utslipp av<br />
klimagasser er avhengig av<br />
last og servicehastighet. I<br />
34 kn hastighet anslås<br />
reduksjonen til 40-45%. I<br />
30 kn hastighet nærmer<br />
reduksjonen seg 50%<br />
I dette eksemplet vil<br />
redusert båtstørrelse ikke<br />
gå ut over sjødyktighet og<br />
komfort. Hvis det er<br />
forskjeller mellom<br />
båttypene, er 190-200<br />
passasjerers båt litt bedre<br />
på grunn av sin noe større<br />
skroglengde og lavere<br />
tyngdepunkt.<br />
Den reduserte<br />
passasjerkapasiteten vil i<br />
den daglige operasjonen<br />
Ramboll
18 (20) HURTIGBÅT<br />
Rambøll<br />
høyst sannsynlig ikke være av betydning. Det er noen relativt få dager pr år, typisk<br />
fredag/"søndag" i forbindelse med påske, pinse, og feriestart/slutt. Mangel på detaljert<br />
passasjerstatistikk gjør antakelsen usikker. Resultatet er at ikke alle passasjerer får plass på<br />
ønsket avgang. Konsekvensen er at man enten må sette opp ekstra avganger (noe som dels<br />
gjøres i dag også) eller at en del passasjerer finner andre reisetidspunkt eller reisemiddel. Måten<br />
å operere på er sammenlignbar med andre transportselskap med kostbare enheter, som<br />
flyselskap som tilbyr et fast, men begrenset antall seter.<br />
Prisforskjell mellom 275 passasjerers båt i aluminium og 190-200 passasjerers båt med<br />
karbonskrog er uviss. Det er opplysninger både operatører og verft holder relativt tett til brystet<br />
- av forståelige grunner. Generelt har begge typer, aluminium og karbon, vist seg<br />
konkurransedyktige innenfor forventet levetid, avhengig av hvilke preferanser operatør og<br />
innkjøper av transporttjenestene har.<br />
I en del båtsamband brukes tillegging med baugen mot kai. Det er raskere enn sidetillegg. Hvor<br />
mye raskere varierer, men anslagsvis 2-3 minutter. Det er oftest, men ikke alltid, brukt på<br />
båtruter med relativt hyppige stopp og begrenset antall passasjerer på hvert stopp. Baugtillegg<br />
krever åpen bredde foran, med en viss beskyttelse mot sjøsprøyt. Hvor stor rolle aerodynamikk<br />
spiller for drivstofforbruk, er uvisst bortsett fra at det betyr mindre på korte ruter med mange<br />
stopp enn på lengre ruter med få stopp.<br />
Kystekspressen er i denne sammenhang en lang rute med få stopp. Spart tid mellom Trondheim<br />
og Kristiansund ansås å ligge i området 6-9 minutter.<br />
I Trøndelag gjør tidevannsforskjellen baugtillegg noe utfordrende med mindre man benytter<br />
flytebrygger eller bevegelige ramper på kai.<br />
Eksempler på annet enn<br />
sidetillegg finner vi blant ea-__<br />
annet i Florabassenget,<br />
der aktertillegg brukes<br />
de fleste stedene. Her<br />
' 11~111 ,-<br />
skjer om bord- og<br />
;' iti.11111<br />
ilandstigning via<br />
7k-<br />
kjørerampe for bil.<br />
Båtene er dels utstyrt for<br />
baugtillegg også. Rutene<br />
i Florabassenger har<br />
typisk en god times<br />
rutetid med fra 5 - 8 anløp. Bildet til venstre viser aktertillegg med kjørerampe. Bildet til høyre<br />
viser båt forberedt for baugtillegg.<br />
I den Stockholmske<br />
‘,,,-7a18811<br />
skjærgård benyttes -<br />
baugtillegg mye. Men<br />
det er i forhold til<br />
kystekspressen<br />
saktegående båter med<br />
mange stopp. En<br />
halvannen til totimers<br />
tur har gjerne 10 stopp.<br />
Tidevannsforskjellene<br />
utenfor Stockholm er<br />
ikke veldig store.<br />
Bildene viser MS Dalarø til kai i Sandhamn. Alle fotos på denne side: Lars 0. Ødegaard<br />
.ffin<br />
,1.5~1,f<br />
r<br />
1151111"<br />
Det anbefales at man vurderer å utrede hva baugtillegg eller aktertillegg kan gi av<br />
tidsbesparelser i Kystekspressen, hvilke endringer som må gjøres på kaiene og aktuelle<br />
kostnader.<br />
"1:
HURTIGBÅT 19 (20)<br />
Under er det gjort en kvalitativ oppsummering av konsekvenser av de alternative eksemplene av<br />
ruteopplegg. Konsekvensene er delt opp i 2 hovedkategorier, kundefokus med 5<br />
underkategorier og regionale konsekvenser med 3 underkategorier. Kundefokus har 5<br />
underkategorier, fordi kunden ikke er en ensartet gruppe.<br />
De enkelte kategorier er ikke vektet. En eventuell vekting avhenger helt hvilket fokus man har.<br />
De forskjellige rutealternativene er kun rangert innbyrdes mot hverandre under hver kategori.<br />
Da ens fartø struktur<br />
Dagens ruteopplegg. 3 gjennom<br />
ående 6 Brekstad 4 Edø<br />
Dagens ruteopplegg, men 9<br />
Brekstad<br />
2 gjennomgående, 8 Brekstad<br />
3 Sandstad 4 Edø<br />
2 gjennomgående, 9 Brekstad<br />
4 Sandstad 4 Edø<br />
4 gjennomgående, 9 Brekstad<br />
4 Sandstad 5 Edø<br />
Brudd. 0 gjennomgående, 9<br />
Brekstad 5 Sandstad 5 Edø<br />
Nye 190-200 passasjerers<br />
hovedbåter karbon<br />
Dagens ruteopplegg. 3 gjennom<br />
ående 6 Brekstad 4 Edø<br />
Dagens ruteopplegg, men 9<br />
Brekstad<br />
2 gjennomgående, 8 Brekstad<br />
3 Sandstad 4 Edø<br />
2 gjennomgående, 9 Brekstad<br />
4 Sandstad 4 Edø<br />
4 gjennomgående, 9 Brekstad<br />
4 Sandstad 5 Edø<br />
Brudd. 0 gjennomgående, 9<br />
Brekstad 5 Sandstad 5 Edø<br />
Kundefokus Region-<br />
Dag Distanse Kapasitet Kapasitet Komfort for- Miljø/ Fylke/ Endr i rute<br />
endlin reiser hv da er maks da er størrin utslipp økonomi prod.<br />
o o o o o o o 0 0 %<br />
++ 0 + + 0 + +22 %<br />
+ 0 0 0 + +6 %<br />
++ + + 0 + +19 %<br />
+++ ++ ++ + 0 ++<br />
+44 %<br />
Ikke<br />
+++ + + 0 0 +11 %<br />
muli<br />
o o o o o ++ + 0 %<br />
++ 0 + 0 0 + + - +22 %<br />
+ 0 0 + ++ 0 +6 %<br />
++ + 0 0 + + +19 %<br />
+++ ++ ++ 0 0 ++ 0<br />
+44 %<br />
Ikke<br />
+++ + 0 0 0 + +11 %<br />
muli<br />
Ramboll
20 (20) HURTIGBÅT<br />
Ramboll<br />
Distansereisende utgjør en relativt lav andel av antall reiser. Likevel bidrar de med en<br />
større andel av inntektene enn andel av ruteproduksjon. Fjerning av de gjennomgående<br />
rutene kan derfor føre til økt tilskuddsandel. På bakgrunn av dette, tidligere utredninger og<br />
kombinert med at det gir et unikt tilbud til underveisdestinasjonene, anbefales det å<br />
opprettholde Kystekspressen og Trondheim — Vanvikan i sin nåværende form.<br />
En reduksjon fra tre til to gjennomgående ruter Trondheim — Kristiansund pr. dag bør<br />
vurderes på bakgrunn av detaljert billettstatistikk. Redusert gjennomgående<br />
ruteproduksjon kan brukes til å forsterke tilbudet i Trondheimsfjorden. Det bør sees<br />
spesielt på hvilken økonomisk virkning det vil ha å få lang liggetid i Kristiansund på dagtid.<br />
Tiltaket kan kombineres med et forbedret ekspressbusstilbud Trondheim — Kristiansund,<br />
noe som bør vurderes uansett.<br />
Det er mulig å legge inn et 2 - 3 ekstra rundturer Trondheim — Brekstad pr. dag uten å øke<br />
antall båter. Dette vil forsterke tilbudet på formiddag og sen kveld, pluss evt. helg. Dette vil<br />
ha betydning for valgfrihet i reisetidspunkter og økt mulighet til for eksempel kveldsbesøk i<br />
Trondheim for de som bor på Ørland. Det vil imidlertid medføre kostnadsøkninger i form av<br />
økt mannskapsbehov.<br />
Sularuta er et attraktivt tilbud om sommeren, men det er et politisk valg om denne skal<br />
opprettholdes, all den tid det finnes alternative transportmuligheter med buss og ferge.<br />
Trondheim — Vanvikan fungerer bra, og vi ser ingen grunn til å endre tilbudet, bortsett fra<br />
mulige mindre justeringer av avgangstider i helg.<br />
Mørejarl og Ladejarl som trafikkerer strekningen Trondheim — Kristiansund rommer 274<br />
passasjerer og synes å ha stor overkapasitet bortsett fra noen få avganger pr. år med svært<br />
høy etterspørsel. Det bør derfor i ny anbudsrunde vurderes å sette lavere krav til<br />
passasjerkapasitet. Mindre båter gir normalt kostnadsbesparelser. Dette kan føre til at<br />
passasjerer som ikke har bestilt plass for eksempel pinsefredag eller ved skoleferienes<br />
start, kan bli avvist eller henvist til ekstraavganger på andre tidspunkt.<br />
Hurtigbåter har svært høyt klimautslipp (høyere enn flytransport). Kun små fartsøkninger<br />
gir vesentlige økninger i drivstofforbruk, kostnader og utslipp. Vi vil derfor fraråde og legge<br />
til grunn lavere reisetider enn i dag i nye hurtigbåtanbud.<br />
Nye hurtigbåter hovedsakelig bygget i karbon er lettere enn tradisjonelle aluminiumsbåter.<br />
lavere vekt gir lavere utslipp. Det bør derfor vurderes å sette strenge utslippskrav i nytt<br />
anbud. Alternativt kan nivået på utslipp være en av flere, men viktig<br />
evalueringsparameter.
Oppdragsgiver<br />
Sør-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong><br />
Rapporttype<br />
Ekstern<br />
2011-05-13<br />
TRANSPORTPLAN MIDT-<br />
NORGE<br />
FERJESTRATEGI
FERJESTRATEGI 3 (40)<br />
Rambøll<br />
Mellomila 79<br />
7493 Trondheim<br />
F<br />
www.ramboll.no<br />
FERJESTRATEGI<br />
Oppdragsnr.: 6100751<br />
Oppdragsnavn: Regional transportplan Midt-Norge<br />
Dokument nr.: 3<br />
Filnavn: Rapport04<br />
Revisjon [Tekst]<br />
Dato [År-mnd-dag]<br />
Utarbeidet av [Navn]<br />
Kontrollert av [Navn]<br />
Godkjent av [Navn]<br />
Beskrivelse [Tekst]<br />
Revisjonsoversikt<br />
Revisjon Dato Revisjonen gjelder
4 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
INNHOLD<br />
1. SAMMENDRAG ......................................................................... 6<br />
1.1 Om ferjevirksomhet ................................................................... 6<br />
1.2 Ferjebehov i Midt-Norge .............................................................. 6<br />
1.3 Ferjetilbud som grunnlag for befolkningsvekst ............................... 7<br />
1.4 Behov for standardendringer ....................................................... 8<br />
1.5 Organisering av innkjøp .............................................................. 8<br />
1.6 Investeringsbehov ferjeleier ........................................................ 9<br />
2. FERJEVIRKSOMHET I NORGE ................................................. 10<br />
2.1 Noen viktige begrep .................................................................. 10<br />
2.2 Ferjerederi ............................................................................... 10<br />
2.3 Kostnadsstruktur og kostnadsprang ved ferjedrift ......................... 11<br />
2.4 Skiftordninger ........................................................................... 11<br />
2.5 Opptid tilpasset skiftordninger .................................................... 12<br />
2.6 Bemanning av store og små ferjer ............................................... 12<br />
2.7 Operasjonshastighet .................................................................. 13<br />
3. FERJEBEHOV I MIDT-NORGE ................................................. 14<br />
3.1 Behovet for ferjekapasitet .......................................................... 14<br />
3.2 Trafikk på ferjesamband i Møre og Romsdal ................................. 14<br />
3.3 Trafikk på ferjesamband i Trøndelag ............................................ 16<br />
3.4 Turnustider og faste avgangstider ............................................... 18<br />
3.5 Gjeldende krav til minstestandard ............................................... 19<br />
4. FERJETILBUD SOM GRUNNLAG FOR BEFOLKNINGSVEKST ..... 21<br />
4.1 Folketallsutvikling i økonomisk regioner i Midt-Norge ..................... 21<br />
4.2 Ferjetiltak som regionaløkonomisk virkemiddel ............................. 22<br />
4.3 Nytt ferjesamband Hitra – Aure .................................................. 23<br />
4.4 Krav til oppetid, frekvens og pålitelighet ...................................... 24<br />
5. BEHOV FOR STANDARDENDRINGER ...................................... 26<br />
5.1 Nye krav til minstestandard ........................................................ 26<br />
5.2 Ferjesambanda i Møre og Romsdal tilordnet standardklassene ........ 26<br />
5.3 Ferjesambanda i Trøndelag tilordnet standardklassene .................. 27<br />
5.4 Trafikkutvikling ......................................................................... 29<br />
6. ORGANISERING AV INNKJØP ................................................ 30<br />
6.1 Rammer................................................................................... 30<br />
6.2 Anbudspakker Møre og Romsdal ................................................. 30<br />
6.3 Anbudspakker Trøndelag ............................................................ 31<br />
6.4 Kjøpsprosessen ......................................................................... 31<br />
6.5 Brutto eller nettoanbud .............................................................. 32<br />
6.6 Krav til ferjeegenskaper ............................................................. 33
FERJESTRATEGI 5 (40)<br />
6.7 Innkjøpsorganisasjon ................................................................ 34<br />
7. INVESTERINGSBEHOV I FERJELEIER ..................................... 36<br />
7.1 Fjerne forfall og oppgradering ..................................................... 36<br />
7.2 Økt kapasitet ved økt trafikk ...................................................... 36<br />
REFERANSER ...................................................................................... 38<br />
FIGUROVERSIKT<br />
Figur 1 Ferjesamband i Møre og Romsdal .................................................. 15<br />
Figur 2 Ferjesamband i Trøndelag ............................................................ 17<br />
Figur 3 Folketallsvekst for økonomiske regioner 1997-2010. Sortert stigende etter folketall i<br />
1997. ................................................................................................... 21<br />
Figur 4 Ferjestørrelser og alder for ferjer i norsk trafikk 2009. ..................... 33<br />
TABELLOVERSIKT<br />
Tabell 1 Kostnadsstruktur ved ferjedrift .................................................... 11<br />
Tabell 2 Ferjesamband i Møre og Romsdal ................................................. 16<br />
Tabell 3 Ferjesamband i Trøndelag ........................................................... 18<br />
Tabell 4 Minstestandard for ferjesamband i Møre og Romsdal 2006. ............. 19<br />
Tabell 5 Folketallsutvikling 1997-2010 økonomiske regioner i Midt-Norge ...... 22<br />
Tabell 6 Nye krav til minstestandard ......................................................... 26<br />
Tabell 7 Ferjesamband i Møre og Romsdal tilordnet standardklasser (uthevet skrift) 27<br />
Tabell 8 Ferjesamband i Trøndelag tilordnet standardklasser sammenliknet gjennomsnitt alle<br />
dager 2009. .......................................................................................... 28<br />
Tabell 9 Trafikkutvikling 2001 – 2009 på strekninger med trafikk større enn 1500 PBE i 2009.<br />
............................................................................................................ 29<br />
Tabell 10 Ferjestrekninger og anbudspakker Møre og Romsdal ..................... 30<br />
Tabell 11 Ferjestrekninger og anbudspakker Trøndelag ............................... 31<br />
Tabell 12 Investeringsbehov til utbedring av ferjeleier per fylke. Mill NOK. .... 36<br />
VEDLEGG<br />
[Vedleggsnavn]<br />
Ramboll
6 (40) FERJESTRATEGI<br />
1. SAMMENDRAG<br />
1.1 Om ferjevirksomhet<br />
Rambøll<br />
Rapporten gir en generell presentasjon av kostnadsstruktur ved ferjedrift i Norge som grunnlag for<br />
å vurdere hvordan kjøper av ferjetjenester kan tilpasse seg på best mulig måte. Mannskap er den<br />
desidert størst kostnadskomponenten, deretter kommer drivstoff og kapitalkostnad som omtrent<br />
like store poster. Dette betyr at når ferje dedikert til et samband og bemannet, har man tatt en stor<br />
del av kostnaden. Økt seilingstid innen denne rammen koster omtrent en firedel av gjennomsnittlig<br />
ferjekostnad.<br />
1.2 Ferjebehov i Midt-Norge<br />
Ferjesamband er etablert for å dekke transportbehov på en tilfredsstillende måte. Egenskaper ved<br />
tilbudene er i stor grad bestemt på grunnlag av trafikkmengder. Nødvendig ferjekapasitet kan<br />
bestemmes med tre ulike krav som utgangspunkt:<br />
� Tilgjenglighet - opptid for et ruteopplegg<br />
� Frekvens - tidsavstand mellom hver avgang<br />
� Pålitelighet – sikkerhet for å bli med planlagt ferjeavgang<br />
Disse kvalitetene på tilbudet må måles opp mot kostnad<br />
I Møre og Romsdal er det 22 ferjesamband. De fleste går mellom to ferjeleier, typisk rett over<br />
fjorden. Men noen er innom mange ferjeleier, typisk i samband som betjener flere øyer eller steder<br />
langs en fjord.<br />
� 5 samband hadde større trafikk enn 2000 PBE (PersonBilEnheter) i 2009. Det største,<br />
Molde-Vestnes, hadde en trafikk på 3522 PBE i 2009.<br />
� 9 samband er mellomstore, med trafikk mellom 500 og 2000 PBE.<br />
� 8 samband mindre samband hadde trafikk mellom 100 og 500 PBE.<br />
� 2 små samband med mindre trafikk enn 100 PBE.<br />
I Trøndelag er det 11 ferjesamband, 6 i Nord-Trøndelag og 5 i Sør-Trøndelag. De fleste går mellom<br />
to ferjeleier, typisk rett over fjorden. Men noen er innom mage ferjeleier, typisk i samband som<br />
betjener flere øyer.<br />
� 1 samband hadde større trafikk enn 2000 PBE i 2009. Det var Flakk-Rørvik med 2765 PBE.<br />
� 1 mellomstort, men med trafikk mellom 500 og 2000 PBE, Brekstad - Valset.<br />
� 4 mindre samband hadde trafikk mellom 100 og 500 PBE.<br />
� 5 små samband med mindre trafikk enn 100 PBE.<br />
I de største sambandene bør det benyttes ferjer med kapasitet på 120 PBE. Det er neppe ønskelig å<br />
gå høyere i ferjestørrelse selv med meget stor trafikk. For trafikantene er det bedre å øke antall<br />
avganger. Mellomstore samband kan betjenes av 80-120 PBE-ferjer, kanskje med ned mot 55-PBEferje<br />
for når det e ned mot 500 PBE. Dette vil gi løsninger med ½ - 1 time mellom hver avgang.<br />
Samband med 100-500 PBE kan betjenes av 30-55 PBE-ferjer og timefrekvens. Samband med<br />
mindre trafikk kan i prinsippet betjenes av mindre ferjer, men i de fleste farvann kan likevel være<br />
riktig å ha ca 30-PBE-ferje som minste aktuelle type.
FERJESTRATEGI 7 (40)<br />
Det er også et samspill mellom trafikantenes ønske om faste avgangstider, f. eks. hver hel time, og<br />
turnustider (nødvendig tid til hver rundtur) som påvirkes av ferjestørrelse, seilingsdistanse,<br />
hastighet, ferjas manøvrerbarhet, utforming av kjøreareal til/fra ferja og på land med mer.<br />
Seilingsdistansen kan sjelden påvirkes, men det kan ferjas hastighet. I praksis bør man likevel være<br />
forsiktig med å stille høye krav til hastighet. Et skip fungerer på den måten at en relativt liten<br />
økning i hastighet kan øke drivstofforbruket dramatisk. Praktisk intervall for 30-120-PBE-ferjer er<br />
10-15 knop med størst fart for de største ferjene.<br />
Møre og Romsdal fylkes<strong>kommune</strong> har utviklet krav til standard for oppetid for ferjesamband<br />
(nattstengt tidsrom), frekvens og pålitelighet avhengig av trafikkgrunnlag og i noen grad<br />
seilingsdistanse. Disse kravene er godt tilpasset trafikantenes behov, men kan i noen tilfeller<br />
medføre store kostnader (ekstra ferje eller ekstra skift) med relativt liten økning i produksjon.<br />
Denne typen avveininger er mest aktuelle i samband som betjenes av 1-2 ferjer. Når samband<br />
betjenes av tre eller flere ferjer er det lettere å unngå store kostnadsprang ved endringer i tilbud.<br />
1.3 Ferjetilbud som grunnlag for befolkningsvekst<br />
Ferjetilbud er en viktig del av transportinfrastrukturen der det ikke finnes vegforbindelse eller<br />
tilgjenglig veg gir lange omveger. Rapporten dokumenterer en sammenheng mellom folketall i<br />
landets økonomiske regioner og befolkningsvekst de siste 13 årene. Den enkle sammenhengen er<br />
at jo større folketall i utgangspunktet, jo større prosentvis vekst i folketall. Dette understreker<br />
betydningen for alle mindre samfunn av å bli del av et stort arbeidsmarked.<br />
Trondheim med Stjørdal har vokst sterkest i perioden med 17 % vekst. Deretter kommer den nest<br />
største regionen, Ålesund, med 10 % vekst. Største vekst i øvrige regioner er 6 % (Hitra/Frøya og<br />
Levanger/Verdal). Veksten i Trondheim har vært på nivå med tilsvarende store regioner andre<br />
steder i Norge, men veksten i Ålesund, Molde, Kristiansund og Steinkjer har vært mindre enn i<br />
tilsvarende store regioner andre steder.<br />
For å sikre grunnlag for god vekstkraft kan bedre ferjetilbud benyttes i flere sammenhenger. Ett<br />
arbeidsmarked betinger reisetid dør-dør på mindre enn 1time, i alle fall ikke over 1 ½ time. Nye<br />
samband og frekvensforbedring i eksisterende er det de mest aktuelle tiltakene.<br />
Det er forelått ett nytt ferjesamband med slik begrunnelse, mellom Laksåvika på Hitra og<br />
Kjørevikbugen ved Tjeldbergodden. Det vil redusere reisetid mellom Hitra og Aure fra 2-2,5 timer til<br />
1-1,5 timer. Det som i dag er for langt til dagpendling vil komme innen pendlingsavstand. Vi kan si<br />
at den økonomiske regionen Hitra/Frøya vil bli utvidet med deler av Aure. Samlet folketall vil øke<br />
fra ca 8 700 til ca 11 000, noe som særlig bør være fordelaktig for den minste enheten, Aure. Men<br />
for storsamfunnet er det kanskje like interessant at det kan bli bedre samspill mellom et aktivt<br />
næringsliv på Hitre/Frøya og virksomheten på Tjeldbergodden. Ny veg tvers over Hitra mellom<br />
Straume og Laksåvik vil bedre effekten av et slikt ferjesamband.<br />
Møreforskning har beregnet at forbindelsen er samfunnsøkonomisk lønnsom, men med knapp<br />
margin.. Det er beregnet et årlig behov for tilskudd på ca 9 mill kroner pluss en investering i<br />
ferjeleier på ca 75 mill kroner.<br />
Rapporten drøfter eventuelt endra krav til opptid, frekvens og pålitelighet. Det anbefales å ha<br />
særlig oppmerksomhet på samband der flere inngår i kjede som betjener lange reiser. I slike<br />
samband er det særlig viktig med god frekvens og lang oppetid siden det er vanskelig for<br />
Ramboll
8 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
trafikantene å tilpasse seg til rutetidene. Samband som knytter sammen by og omland trenger lang<br />
oppetid slik at trafikantene skal ha mulighet til å bruke byen på en fleksibel måte med varierende<br />
arbeidstider og andre aktiviteter.<br />
Vi foreslår å endre målemetoden for pålitelighet fra dagens telling av gjenstående biler, et<br />
system som fungerer dårlig, til telling av antall avganger med gjenstående biler. Det er antydet<br />
noen praktisk nivå for måltall, men dette må vurderes nærmere.<br />
1.4 Behov for standardendringer<br />
Vi foreslår å benytte Møre og Romsdal sine standardkrav fra 2006 som grunnlag, men supplerer<br />
med en ny standardklasse for samband med mer enn 2500 PBE. Tidligere 1500-3000 PBE endres<br />
til 1500 – 2500 PBE. For den nye større standardklassen foreslås det frekvens som i praksis gir<br />
20-miniutts frekvens på dagtid og timefrekvens på nattid.<br />
Ferjesambandene er i de tre fylkene er fordelt på de foreslåtte standardklassene og frekvens er<br />
sammenliknet med tall for 2009. Mange samband vil ha behov for økning i frekvens, men de<br />
fleste med relativt få avganger.<br />
Trafikkutvikling framover kan medføre behov for ytterligere forbedringer. Historiske tall for<br />
perioden 2001-2009 viser at det har vært sterk årlig økning på mange store samband i Møre og<br />
Romsdal, fra 2,2 % per år til 6,2 %. Hvis denne økningen fortsetter, om enn ikke like sterkt, vil<br />
det bli behov for flere avgange eller større ferjer på de største sambandene.<br />
1.5 Organisering av innkjøp<br />
Nå er praksis at fylkene og staten kjøper inn ferjetjenester fra rederiene. Det må skje etter<br />
regelverk forankret i lov om offentlige anskaffelser og EØS-avtalen. I Møre og Romsdal er det 6<br />
avtaler som løper ut i 2013, 2 i juni og 4 i desember. I Trøndelag løper de to første avtalene ut i<br />
juni 2014. Prosessen fra kunngjøring av anbud til ny ferje kan settes i drift vil ta 1-3 år avhengig<br />
av om man baserer på bruk av eksisterende ferje eller bygging av ny. Den tid som er til<br />
disposisjon kan være bestemmende for hva som er mulig.<br />
En viktig del av anbudsgrunnlaget er å fastsette om det skal være en brutto- eller nettokontrakt.<br />
Til nå er nettokontrakter benyttet i stor grad. Da har rederiet ansvaret for og risiko knyttet til<br />
både kostnader og inntekter. Fylket betaler et netto tilskudd til driften. Ved en bruttokontrakt vil<br />
rederiet ha ansvaret for kostnadene mens fylket har inntektsrisikoen. Begge ordninger har<br />
fordeler og ulemper som bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.<br />
I planprosessen før nytt anbud må man ta stilling til viktige krav til ferjemateriellet. Størrelse på<br />
ferje målt i PBE er det kanskje viktigste faktorene, men den henger sammen med antall ferjer og<br />
frekvens i sambandet. Det finne mange ferjer som tar 30-50 PBE, gjerne bygd på 70-tallet, men<br />
relativt få som tar mer enn 80 PBE. Skal man ha så stor ferje, må man legge til rette for<br />
nybygging som en mulighet.<br />
Det skisseres fire-fem modeller for organisering av ferjeinnkjøp. Men det anbefales å benytte<br />
eller etablere en organisasjon som både har solid kompetanse om innkjøp og ferjer. Ferjekjøp<br />
gjøres ikke ofte siden kontraktsperiodene bør være lange. Det anbefales derfor at fylkene velger<br />
en eller annen form for samarbeid om å håndtere innkjøp og kontraktsforhold i driftsfasen.
FERJESTRATEGI 9 (40)<br />
1.6 Investeringsbehov ferjeleier<br />
Det er behov for investeringer for å reparere ferjeleier som har forfalt på grunn av mangelfullt<br />
vedlikehold. Statens vegvesen har beregnet dette behovet til 216 mill kroner for å fjerne forfall<br />
på ferjeleier i Møre og Romsdal. I Trøndelag er dette forfallet beregnet til 4 mill kroner. Samtlige<br />
fylker ahr behov for midler til oppgradering, til sammen 160 mill kroner. Oppgradering er<br />
nødvendig for å få mer effektiv trafikkavvikling. Forfallet må fjernes for å sikre at ferjeleiene<br />
teknisk skal kunne fungere framover.<br />
Ramboll
10 (40) FERJESTRATEGI<br />
2. FERJEVIRKSOMHET I NORGE<br />
2.1 Noen viktige begrep<br />
Rambøll<br />
Sjøfartsdirektoratet har definert ferje som ro-ro passasjerskip med større lengde enn 24 meter. I<br />
foreliggende rapport omtales bare ferjer som går i innenriks trafikk, d v s mellom to mellom<br />
havner i Norge.<br />
For ferjevirksomhet benyttes begrep det er viktig å kjenne til:<br />
Ferjestrekning for fart mellom to ferjeleier<br />
Ferjesamband kan bestå av en eller flere ferjestrekninger nær hverandre<br />
Farvannsområde – klassifisering av hvor værhardt aktuelt farvann er<br />
PBE – personbilenheter, et mål for ferjekapasitet i antall personbiler det er plass til<br />
på bildekkene.<br />
Det kan være viktig å skille mellom samband med bare en strekning, trekantsamband med tre<br />
ferjeleier som anløpes som del av samme ruteopplegg og samband med fire eller flere ferjeleier.<br />
For trekantsamband kan det etableres et relativt enkelt ruteopplegg. For samband med 4 eller<br />
flere ferjeleier, kan ruteopplegget bli meget komplisert. Disse kan kreve detaljert analyse for å få<br />
et optimalt ruteopplegg.<br />
I Norge er det ca 130 ferjesamband og ca 420 ulike ferjestrekninger. Et gjennomsnittlig samband<br />
har altså noe over tre strekninger.<br />
Fartsområde er en viktig egenskap ved farvann med konsekvenser for skipskonstruksjonen. Det<br />
skilles mellom farvannsområdene A, B, C, D, 1 eller 2. Farvannsområde A er for åpent hav og er<br />
ikke aktuelt for ferjer i norsk innenriks trafikk. Farvannsområde B er sterkt eksponert for åpent<br />
hav, f. eks. over Vestfjorden. Det er relativt få ferjer som kan trafikkere slikt farvann.<br />
Farvannsområdene C og D finnes ved kysten og i breie fjorder men farvannsområdene 1 og 2 er i<br />
helt lukka fjorder lite eksponert for vind og bølger. Farvannsområdene D og 2 er de mest vanlige.<br />
Ferje konstruert for åpne farvann har lov til å seile i mer lukka farvann, men det gir ofte noe<br />
mindre praktiske løsninger.<br />
Farvannsområdene D og 2 er de mest vanlige. Det finnes ca 200 ferjer operative i Norge. Godt<br />
over halvparten av disse er godkjent for farvannsområde 2 mens de øvrige fordeler seg på C og<br />
D. Bare noen få er godkjent for h h v farvannsområde 1 og B.<br />
De fleste ferjer har plass til mer enn 30 PBE. Tidligere var 30-50 PBE-ferjer det mest vanlige. Det<br />
finnes mange eldre slike ferjer , men også noen nyere. Siden kravene til kapasitet har økt, er<br />
nyere ferjer stort sett større, typisk i området 70-120 PBE. De største ferjene har en kapasitet på<br />
ca 210 PBE.<br />
2.2 Ferjerederi<br />
Det er for tiden 18 rederi i Norge som har innenriks ferjedrift. De fleste rederiene er små med en<br />
eller to ferjer. Det finnes fire rederikonstellasjoner som er betydelige i størrelse. Det er:<br />
� Tide (tidligere Stavangerske og HSD m fl)<br />
� Fjord1 (Fylkesbaatane og MRF)<br />
� Torghatten (FosenNamsos, Torghatten og tidligere Hurtigruten m fl)<br />
� Veolia (tidligere Finnmark fylkesrederi og Helgelandske)<br />
I praksis er det bare disse fire konstellasjonene som har ferjemateriell og organisasjon til å<br />
levere anbud og drifte store anbudspakker.
FERJESTRATEGI 11 (40)<br />
Vi har ikke sett andre store rederi interessere seg noe særlig for innenriks ferjevirksomhet i<br />
Norge.<br />
Rederiene har en felles arbeidsgiverorganisasjon som heter Rederienes Landsforening.<br />
Tariffavtaler med mannskapet blir inngått gjennom RLF.<br />
2.3 Kostnadsstruktur og kostnadsprang ved ferjedrift<br />
SSB har utviklet en kostnadsindeks for norsk innenriks ferjetrafikk. I følge denne indeksen<br />
fordeler ferjekostnadene seg på ulike komponenter slik det framgår av tabell1.<br />
Tabell 1 Kostnadsstruktur ved ferjedrift<br />
Drivstoff 17,3<br />
Mannskap 43,0<br />
Vedlikehold og reparasjon 9,4<br />
Administrative kostnader 3,3<br />
Øvrige operasjonelle kostnader 8,1<br />
Kapitalslit 13,0<br />
Rentekostnader 5,9<br />
Sum 100,0<br />
En del kostnader er faste og uavhengig av hvor mye hver ferje brukes gjennom året. Renter,<br />
store deler av kapitalslitet og en mindre del av kostnader i gruppene administrative, øvrige<br />
operasjonelle og vedlikehold faller i denne kategorien. Vi antar at dette utgjør omtrent 25 % av<br />
totale kostnader. Mesteparten av kostnadene er variable og avhengig av bruk. Noe er avhengig<br />
av brukstid, f eks. mannskapskostnad, men andre deler er mer avhengig av utseilt distanse, f.<br />
eks. drivstofforbruk. Vi anslår at 50 % av kostnaden er avhengig av brukstid og 25 % avhenger<br />
av utseilt distanse. Oppetid for et ferjesamband vil dermed påvirke ca 50 % av totale kostnader<br />
mens økt bruk av ferjene i form av flere seilinger inne samme oppetid, vil påvirke 25 % av<br />
totalkostnaden.<br />
Hvis våre anslag er korrekte, vil 10 % økning i oppetid øke kostnaden med 5 %. Tilsvarende vil<br />
10 % i økt seilingsdistanse innen samme oppetid, øker totalkostnaden med 2,5 %.<br />
Noen kostnader øker proporsjonalt med tid eller kilometer mens andre kostnader øker i sprang.<br />
Det er viktig å identifisere kostnadsprang. Det er to viktige kostnadssprang:<br />
� En ferje ekstra vil naturligvis representere et kostnadssprang, faste kostnader må i alle<br />
fall betales (ren reserveferje).<br />
� Bemanningsplaner er basert på to, tre, fire eller fem skift, eller en sjøvaktordning.<br />
2.4 Skiftordninger<br />
Skiftordningene er styrt av lov- og avtaleverk. Alle rederi opererer innen de samme formelle<br />
rammer. Det medfører at kostnadssprak som følge av skiftordninger stor sett vil opptre på<br />
samme måte hos alle rederi. Det gir følgende konsekvenser:<br />
Ramboll
12 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
� Ferjesamband med opptid på mindre enn ca 13 timer kan opereres med to skift. Det vil<br />
være mulig å ligge i ro 2-3 timer midt på dagen så avstand mellom først tur om<br />
morgenen og siste tur om kvelden kan være 15-16 timer.<br />
� Ferjesamband som er nattstengt mer enn ca 7 timer kan opereres med tre skift.<br />
� Ferjer som er nattstengt mindre enn ca 7 timer krever fire-fem skift eller sjømannsvakt.<br />
Det er liten kostnadsforskjell på fire eller fem skift. Summen av mannskapstimer i løpet av året<br />
blir omtrent det samme. Sjømannsskift kan gi noe mindre mannskapsbehov, men er en dyrere<br />
løsning per ansatt blant annet fordi lugarbehovet blir større.<br />
Med opptid menes tidspunkt fra ferja legger fra land på første tur om morgenen til siste ferja<br />
legger til land etter siste tur om kvelden. I tidsanslagene har vi tatt hensyn til forberedende og<br />
avsluttende arbeid for mannskapet.<br />
Mange rederi har problemer med å rekrutter mannskap siden off-shore-virksomhet betaler<br />
betydelig bedre. Gunstige skiftordninger og korte reiseavstander hjem er viktige<br />
konkurransefaktor ved rekruttering.<br />
2.5 Opptid tilpasset skiftordninger<br />
Samband med liten trafikk som betjenes av ei ferje vil få lavest kostnad om oppetid holdes<br />
innenfor ca 15 timer fra første avgang til siste ankomst. Det kreves en pause på ca 3 timer midt<br />
på dag. Oppetid klokka 07- 12 og klokka 15 – 22 illustrerer en tilpassing til ordning med to skift.<br />
Hvis det er to ferjer i sambandet, kan den ene seile forskjøvet i forhold til den andre.<br />
Lengre oppetid, f. eks. timefrekvens eller bedre i hele oppetiden, vil medføre behov for<br />
treskiftordning. Med ei ferje i sambandet vil det måtte gå ca 7 timer fra siste ferje om kvelden til<br />
først ferje om morgenen. Det kan f. eks. være oppetid fra klokka 0630 til klokka 2330. Med to<br />
ferjer i sambandet kan den ene seile forskjøvet i forhold til den andre.<br />
Den tredje muligheten er døgnkontinuerlig drift som krever 4-5 skift eller sjømannsvakt. Med<br />
flere ferjer i sambandet kan en gå døgnkontinuerlig og den eller de andre tilpasset en ordning<br />
med tre skift.<br />
Siden mannskapskostnader og andre tidsavhengige kostnader er så stor del av totalkostnaden<br />
som ca 50 %, vil vi anbefale at kravene til oppetid tilpasses aktuelle skiftordninger på en best<br />
mulig måte.<br />
2.6 Bemanning av store og små ferjer<br />
Minste tillatte bemanning, sikkerhetsbemanningen, blir fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Den<br />
viktigste premissen for det antallet som blir bestemt, er hvor mange mannskaper som trengs for<br />
å evakuere ferja på en trygg måte med tillatt passasjerantall om bord. Relativt få og små ferjer<br />
er godkjent med 2 eller 3 mann. De fleste (ca 40 %) har krav om 4 mann eller mer, men det er<br />
bare de aller største ferjene som har krav om mer en 7 mannskaper.<br />
Det er mange krav og forhold ved ferjekonstruksjonen som påvirker evakueringstider og dermed<br />
minste godkjente sikkerhetsbemanning. Med tanke på endelig kostnadsbilde er det viktig å ta<br />
hensyn til disse sammenhengene.
FERJESTRATEGI 13 (40)<br />
2.7 Operasjonshastighet<br />
De minste ferjene har en optimal seilingsfart på10 knop eller mindre mens de største kan ha<br />
oppnå en fart på 22 knop. Drivstofforbruket øker imidlertid sterkt når farten økes, så selv for de<br />
største ferjene er det lite gunstig med større fart enn 15-16 knop. Typisk operasjonsfart bør for<br />
”vanlige” ferjer (30-80 PBE) bør ikke settes høyere enn 11-13 knop. Mange ferjer har motorkraft<br />
til å oppnå høyere fart, men det medfører sterk økning i drivstofforbruk, kostnader og<br />
forurensing. Selv små differanser i fart kan gi store utslag i drivstofforbruk.<br />
Ramboll
14 (40) FERJESTRATEGI<br />
3. FERJEBEHOV I MIDT-NORGE<br />
3.1 Behovet for ferjekapasitet<br />
Rambøll<br />
Nødvendig ferjekapasitet kan bestemmes med tre ulike krav som utgangspunkt:<br />
� Tilgjenglighet - opptid for et ruteopplegg<br />
� Frekvens - tidsavstand mellom hver avgang.<br />
� Pålitelighet – sikkerhet for å bli med planlagt ferjeavgang.<br />
I gjeldende ferjestrategi for Møre og Romsdal er alle krav brukt. Pålitelighet blir målt med<br />
prosentandel gjenstående biler. Oppetid blir målt med antall timer nattestengt. Frekvens blir målt<br />
med antall avganger per døgn på vanlig hverdag.<br />
Trafikantene vil alltid etterspørre både god tilgjengelighet, frekvens og pålitelighet. Men høye<br />
krav kan medføre kostnader som blir store i forhold til den samfunnsnytten man oppnår. Det vil<br />
alltid være spørsmål om å finne den ”korrekte” balansen mellom kostnader og kvalitet som tilbys<br />
trafikantene.<br />
I samband med liten trafikk vil krav til oppetid og frekvens være bestemmende for<br />
ferjekapasiteten. Dette fordi ei ferje må ha en minste størrelse for å seile trygt. Det vil meget<br />
sjelden være mer trafikk enn at alle kommer med ferja.<br />
I samband med stor trafikk vil krav til pålitelighet (sikkerhet for å komme med planlagt avgang)<br />
måtte legges til grunn for å dimensjonere behovet for ferjekapasitet. Det bør det ideelt skje ved<br />
å måle eller beregne en dimensjonerende timetrafikk. Det kan for eksempele være den ene timen<br />
i året med størst trafikk. Da vil alle trafikanter alltid komme med planlagt avgang. Men det vil<br />
føre til overkapasitet i årets øvrige ca 8600 timer. Ved vegtrafikk er det vanlig å dimensjonere for<br />
den 50-ende største timen i året. Det innebærer at kapasiteten vil være for liten og køer oppstå<br />
50 timer per år. Det blir gjennomsnittlig en time for uka, men i de fleste ferjesamband vil<br />
storparten av disse tilfellene komme den delen av året det er størst trafikk, vanligvis om<br />
sommeren. Dimensjonerende timetrafikk etter denne regelen er ofte i området mellom 12 % og<br />
16 % av ÅDT. Til foreløpige beregninger velges å benytte 14 % med retningsfordeling 80/20, d v<br />
s at 80 % av trafikken er i rushretningen i maksimaltimen.<br />
Krav til pålitelighet, altså sikkerhet for å komme med planlagt ferjeavgang, vil gi timefrekvens<br />
eller bedre med vanlige ferjestørrelser på strekninger med stor trafikk. På strekninger med liten<br />
trafikk, vil det være minste krav til frekvens som vil dimensjonere.<br />
Om natta vil trafikken alltid være liten. Etterspurt kapasitet de timene om natta som har minst<br />
trafikk, er vanligvis mindre enn 1 % av ÅDT. I alle samband vil krav til oppetid og minste<br />
frekvens i lavtrafikkperioder være bestemmende for dimensjonering.<br />
Det finnes ferjer i mange ulike størrelser. Men det er praktisk å referere til noen størrelser som er<br />
mer vanlige enn andre. Vi velger å benytte ferjer med kapasitet på 30, 55, 80 eller 120 PBE som<br />
utgangspunkt for vurderingene.<br />
3.2 Trafikk på ferjesamband i Møre og Romsdal<br />
Kartet i Figur 1 viser ferjesambandene i Møre og Romsdal.
FERJESTRATEGI 15 (40)<br />
Figur 1 Ferjesamband i Møre og Romsdal<br />
Tabell 2 på neste side inneholder trafikktall for største sterkning i hvert samband i Møre og<br />
Romsdal. I tabellen er det markert et skille mellom strekninger med ÅDT på over ca 2100, slike<br />
med ÅDT i intervallet mellom 500 – 2100 og slike som har mindre trafikk enn ÅDT på ca 500.<br />
Skillene er satt ut fra hvor store ferjer og hvilken frekvens som de ulike trafikkmengdene normalt<br />
vil gi som resultat om det skal være en bra sammenheng mellom trafikk og kapasitet.<br />
Ved ÅDT på mer enn ca 2100 PBE vil det være behov for ½-timesfrekvens eller bedre med ferjer<br />
som har kapasitet til 120 PBE eller mer.<br />
Ved ÅDT på 500 PBE eller mindre, vil det normalt ikke være behov for større ferjer enn 55 PBE<br />
med avgang en gang per time for å ha tilfredsstillende kapasitet storparten av årets timer. Ved<br />
ÅDT på 250 eller mindre vil det normalt være tilstrekkelig med ferjer som har kapasitet på 30<br />
PBE en gang per time eller sjeldnere.<br />
I hvert samband er det strekningen med størst trafikk som vil dimensjonere behovet for<br />
ferjestørrelse. Men ferjer bør normalt ikke være mindre enn ca 30 PBE. Små ferjer blir svært<br />
sårbare for tilfeldige trafikkendringer, særlig om flere vogntog kommer samtidig. Det er heller<br />
ikke så mye å vinne økonomisk på små ferjer da kravene til bemanning og andre driftskostnader<br />
ikke reduseres tilsvarende som ferjestørrelsen.<br />
I Møre og Romsdal er det fire samband som har så mye trafikk at de uansett bør ha<br />
halvtimesfrekvens eller bedre. Her vil problemstillingen være om ferjene skal være betydelig<br />
større enn 120 PBE og halvtimesfrekvens eller om ferjestørrelsen skal være ca 120 PBE og<br />
tettere mellom avgangene i trafikktunge perioder. For Molde-Vestnes kan 15-20 minutter mellom<br />
hver avgang være aktuelt om man baserer seg på 120-PBE-ferjer.<br />
Ramboll
16 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
Tabell 2 Ferjesamband i Møre og Romsdal<br />
Samband Vegtype Kart PBE 2009 Data i FDB<br />
Molde Vestnes Rv M08 3522 Ja<br />
Ørsneset Magerholm Fv M15 3012 Ja<br />
Hareid Sulasundet Fv M16 2931 Ja<br />
Festøy Solavågen Rv M14 2446 Ja<br />
Sølsnes Åfarnes Fv M09 2057 Ja<br />
Volda Folkestad Rv M22 1669 Ja<br />
Aukra Hollingsholmen Fv M06 1190 Ja<br />
Halsa Kanestraum Rv M04 1154 Ja<br />
Seivika Tømmervåg Fv M02 857 Ja<br />
Stranda Liabygda Fv M17 676 Ja<br />
Årvik Koparneset Fv M21 638 Ja<br />
Eidsdal Linge Fv M18 638 Ja<br />
Kvanne Rykkjem Fv M05 634 Ja<br />
Solholmen Mordalsvågen Fv M07 577 Ja<br />
Volda Lauvstad Fv M22 344 Ja<br />
Sandvika Edøy Fv M01 328 Ja<br />
Skjeltene Haramsøya Fv M13 265 Ja<br />
Leknes Sæbø Fv M23 243 Ja<br />
Geiranger Hellesylt Fv M19 197 Ja<br />
Brattvåg Harøy Fv M12 175 Ja<br />
Åram Larsnes Fv M20 150 Nei<br />
Arasvika Hennset Fv M03 136 Ja<br />
Molde Sekken Fv M10 54 Nei<br />
Småge - Otra Sandøy Fv M11 44 Nei<br />
For de sambandene som har trafikk mellom 500 og 2100 PBE kan det velges blant mange<br />
kombinasjoner av frekvens og ferjestørrelse. Overfartstid på ulike strekninger som inngår vil<br />
være en viktigere premiss å ta hensyn til. Men det er naturlig å vurdere kombinasjoner av ½time<br />
til timefrekvens og ferjestørrelser fra 80-120 PBE. Alternativt kan det benyttes 55-PBEferjer<br />
kombinert med ½-times-frekvens også på samband med ÅDT ned mot 500 PBE.<br />
Store ferjer og dårligere frekvens gir normalt lavere kostnader enn mindre ferjer og hyppigere<br />
avganger. Men mindre ferjer og hyppigere avganger gir bedre tilgjenglighet, ofte også kortere<br />
total overfartstid på grunn av kortere laste/lossetid.<br />
3.3 Trafikk på ferjesamband i Trøndelag<br />
Figur 2 på neste side viser ferjesamband i Trøndelag. Tabell viser trafikk i 2009.
FERJESTRATEGI 17 (40)<br />
Figur 2 Ferjesamband i Trøndelag<br />
Det er ett stort samband i Trøndelag, nemlig Flakk-Rørvik. Der vil behovet for pålitelighet og<br />
kapasitet være bestemmende for dimensjoneringen. Fra 1. januar 2011 er det bestemt en<br />
løsning med tre avganger per time på vanlig dagtid, og da med ferjer som tar 120 PBE.<br />
Ett mellomstort samband, Brekstad – Valset, kan det være aktuelt med ca 80-PBE-ferje og<br />
timefrekvens eller mindre ferje og hyppigere avganger.<br />
Alle de øvrige strekningene kan betjenes av ferjer med kapasitet på ca 30 PBE med timefrekvens<br />
eller dårligere.<br />
Ramboll
18 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
Tabell 3 Ferjesamband i Trøndelag<br />
Samband Vegtype Kart PBE 2009 Data i FDB<br />
Flakk Rørvik Fv T10 2765 Ja<br />
Brekstad Valset Fv T11 759 Ja<br />
Hofles Lund Fv T04 303 Ja<br />
Levanger Hokstad Fv T06 215 Ja<br />
Ølhammer Seierstad Fv T05 179 Ja<br />
Skei<br />
(Lekaferga) Gutvik Fv T01 100 Nei<br />
Sula Dyrøy Fv T08 13 Nei<br />
Garten Storfosna/Leksa/Værnes Fv T12 11 Nei<br />
Tarva Djupfest Fv T07 11 Nei<br />
Eidshaug Gjerdinga Fv T03 9 Nei<br />
Borgann Ramstadlandet Fv T02 9 Nei<br />
3.4 Turnustider og faste avgangstider<br />
På samband med bare en strekning, blir turnustid (tidsrom fra avgang fra kai til nestet avgang<br />
fra samme kai) per ferje bestemt av strekningslengde, operasjonshastighet, manøvertid til/fra<br />
kai og losse/lastetid. På samband med flere strekninger må man i tillegg ta hensyn til hvordan<br />
ulike strekninger kombineres. Strekningslengde og operasjonshastighet er vanligvis de viktigste<br />
faktorene.<br />
Trafikantene ønsker gjerne avgangstider på faste klokkeslett i forhold til hel time, og med faste<br />
frekvenser. Men det er også ønskelig å utnytte ferjene best mulig. Det oppnås med et<br />
ruteopplegg som er tilpasset rutas turnustid. Det er ofte konflikt mellom hensynet til optimal<br />
utnyttelse av ferjene og ønsket om faste avgangstider i forhold til hel time.<br />
Turnustid kan påvirkes ved operasjonshastighet, manøveregenskaper for ferjene, kvalitet på<br />
ferjeleiene, særlig ved vanskelige værforhold, ferjestørrelse og hvordan kjøring om bord og i land<br />
er arrangert.<br />
De minste ferjene, 20-40 PBE, har en normal operasjonshastighet på 10-11 knop. Denne kan<br />
presses oppover, men da øker drivstofforbruket sterkt. Mer enn 12-13 knop er normalt ikke<br />
mulig.<br />
120-PBE-ferjene har en normal operasjonshastighet på 12-14 knop. Denne kan presses oppover,<br />
men da øker drivstofforbruket sterkt. Mer enn ca 15 knop er normalt ikke mulig.<br />
Ferjer med kapasitet til mer enn ca 200 PBE har en normal operasjonshastighet på 15-17 knop. .<br />
Denne kan presses oppover, men da øker drivstofforbruket sterkt. Mer enn 18-21 knop er<br />
normalt ikke mulig.<br />
Man må normalt regne med at ferja bruker inntil ca 5 minutter på å manøvrere til/fra land i<br />
tillegg til den tida som beregnes basert på ordinær operasjonsfart. Noe mer for stor enn for lita<br />
ferje. Laste- og lossetid bestemmes av bredde på kjørebro og utforming av vegen på land. Med<br />
doble kjørefelt, som krever ferjelem som er 9 meter eller breiere, kan intervallet mellom hver bil
FERJESTRATEGI 19 (40)<br />
settes til 3 sekunder. Ei full 120-PBE-ferje tømmes eller fylles da på 6 minutter. Større ferje vil<br />
kreve tilsvarende lengre tid.<br />
Stor ferje kan ha kortere overfartstid uten å øke drivstofforbruket i vesentlig grad. Men den<br />
trenger lengre manøvertid og laste-lossetid. Ved lange ferjestrekninger kan store ferjer gi kortest<br />
turnustid, mens på kortere strekninger oppnås dette lettere med mindre ferjer.<br />
Mulige turnustider må beregnes per strekning og samband der man ta hensyn til alle relevante<br />
variable. Man bør identifisere situasjoner der forbedringstiltak på knyttet til ferjeleiet kan bidra til<br />
å etablere en turnustid som henger best mulig sammen med ønskelig frekvens. Dette er særlig<br />
viktig for samband med så stor trafikk at fast timefrekvens er mulig mens fast halvtimefrekvens<br />
eller bedre ikke er mulig. På samband med stor trafikk og flere ferjer bør man undersøke om<br />
mindre justeringer kan bidra til å redusere ferjebehovet.<br />
3.5 Gjeldende krav til minstestandard<br />
Dagens krav til minstestandard fra Møre og Romsdal framgår av Tabell 4.<br />
Tabell 4 Minstestandard for ferjesamband i Møre og Romsdal 2006.<br />
Vegtype og trafikk<br />
Opningstid, timar<br />
per døger<br />
Tal avgangar, kvardag<br />
per retning<br />
1/2 -times frekvens<br />
i tidsrommet<br />
Nattstengd,<br />
timar<br />
ÅDT NTP MRF NTP MRF NTP MRF NTP MRF<br />
Rv: 1500 - 3000 24 24 35 38 6 - 20 6 - 21 2,5 2<br />
Rv: < 1500 18 24 30 38 7 - 19 6 - 21 6 2<br />
Fv: > 1500 18 24 30 38 7 - 19 6 - 21 6 2<br />
Fv: 500 - 1500 16 19 35 32 7 - 18 7 - 20<br />
Fv: 100 - 500, < 4 km 17 14 25 20<br />
Fv: 100 - 500, 4 - 9 km 16 13 16 12<br />
Fv: 100 - 500, > 9 km 15 12 13 6<br />
Fv: < 100<br />
I tillegg til det som framgår av tabellen er det stilt krav til maksimal andel gjenstående som er<br />
satt til 3 % i NTP og 2 % i Møre og Romsdal. Ellers er forskjellene at NTP har noe lengre oppetid<br />
og større turtall på lange strekninger med lite trafikk mens Møre og Romsdal har noe bedre<br />
frekvens og oppetid på samband med middels til stor trafikk.<br />
Beste tilpassing til skiftordningene medfører oppetider på 12 timer eller inntil 15 timer med pause<br />
midt på dagen (2 skift), 17 timer (3 skift) eller 24 timer (4-5 skift eller sjømannsvakt) som det<br />
optimale på samband med ei ferje. Med flere ferjer kan oppetidene økes med ca 1 time innen<br />
samme skiftstruktur. Spranget fra 17 timer til 24 timer oppetid medfører ett ekstra skift på den<br />
eller de ferjene som skal gå døgnkontinuerlig.<br />
Tidsrom for større frekvens enn grunnrutefrekvens bør også tilpasses skiftordningene. Det<br />
medfører at suppleringsferje som går med to skift, kan gi utvidet åpningstid i ca 12 timer mens<br />
ferje som går tre skift kan gjøre det samme i ca 17 timer per døgn.<br />
Ramboll
20 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
NTP synes å ha tatt best hensyn til skiftordninger i sin struktur. Møre og Romsdal synes å ha tatt<br />
mest hensyn til trafikantenes behov. Vi vil foreslå at man i stor grad tilpasser produksjonen til<br />
skiftordningene der det er 1-2 ferjer i sambandet. Når det er flere ferjer i sambandet, er det<br />
lettere å tilpasse produksjonene til trafikantenes behov uten at det medfører store sprang i<br />
kostnader. I praksis er dette mulig for de fem sambandene med størst trafikk. Det er bare to<br />
samband i tillegg som hadde ÅDT på over 1500 PBE i 2009. Det ene av disse får reduksjon i<br />
trafikk når Kvivsvegen åpner.
FERJESTRATEGI 21 (40)<br />
4. FERJETILBUD SOM GRUNNLAG FOR<br />
BEFOLKNINGSVEKST<br />
Ferjetilbud er en viktig del av transportinfrastrukturen der det ikke finnes vegforbindelse eller<br />
tilgjenglig veg gir lange omveger. Det er dokumentert en klar sammenheng mellom størrelse på<br />
arbeidsmarked og befolkningsutvikling. For perioden 1997-2010 kan dette illustreres av Figur 3<br />
som viser sammenhengen mellom folketallsstørrelse i 1997 og %-vekst i folketall fram til 2010.<br />
40 %<br />
30 %<br />
20 %<br />
10 %<br />
0 %<br />
-10 %<br />
-20 %<br />
%-endring<br />
Poly. (%-endring)<br />
y = 3E-05x 2 - 0,0004x - 0,0198<br />
R² = 0,4395<br />
1795 Grong<br />
0994 Setesdal<br />
0991 Risør<br />
1492 Høyanger<br />
1995 Nord-Troms<br />
0794 Sande/Svelvik<br />
0593 Midt-…<br />
1491 Florø<br />
1894 Sandnessjøen<br />
1094 Flekkefjord<br />
1093 Lyngdal/Farsund<br />
1792 Namsos<br />
0594 Nord-…<br />
1191 Egersund<br />
0892 Notodden/Bø<br />
1594 Ulsteinvik<br />
0595 Hadeland<br />
1495 Nordfjord<br />
1896 Mo i Rana<br />
1592 Kristiansund<br />
1791 Steinkjer<br />
0194 Askim/Mysen<br />
0491 Kongsvinger<br />
0592 Gjøvik<br />
1891 Bodø<br />
0492 Hamar<br />
0291 Follo<br />
0193 …<br />
0293 Lillestrøm<br />
1291 Bergen<br />
Figur 3 Folketallsvekst for økonomiske regioner 1997-2010. Sortert stigende etter folketall i 1997.<br />
I figuren er alle landets ca 90 økonomiske regioner rangert etter størrelse på folketall i 1997 med<br />
størst region (Oslo med nær 500 000) lengst til høyre i figuren og minste region (Grong med<br />
5757 ib i 1997) lengst til venstre. Fargelagt linje går gjennom punktene for folketallsendring i<br />
prosent per økonomisk region. Svart linje viser en kurvetilpassing til observerte verdier. Denne<br />
kurva betegner vi som en ”trendkurve”. Den viser omtrentlig hvilken folketallsutvikling en<br />
gjennomsnittlig økonomisk region kunne forvente avhengig av folketallet i 1997. Det er god<br />
korrelasjon mellom trendkurve og observert utvikling. Dette trenger ikke bety en<br />
årsakssammenheng, men en hypotese om årsakssammenheng kan begrunnes relativt godt.<br />
De minste regionene kunne forvente en folketallsutvikling på -2% i perioden fra 1997 – 2010. De<br />
største kunne forvente opp mot 20 % vekst.<br />
4.1 Folketallsutvikling i økonomisk regioner i Midt-Norge<br />
Tabell 5 gir oversikt over folketall og folketallsutvikling i de økonomiske regionene i Møre og<br />
Romsdal og Trøndelagsfylkene 1997-2010.<br />
Ramboll
22 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
I Møre og Romsdal har alle de største regionene dårligere folketallsutvikling enn trenden for hele<br />
landet. De mindre regionene unntatt Surnadal har klart seg bedre, men likevel med relativt liten<br />
vekst. Ålesund har den største folketallsveksten, men har likevel ikke samme økning som<br />
tilsvarende store regioner i resten av landet.<br />
I Sør-Trøndelag ligger Trondheim eksakt på trenkurva med en vekst på 16-17 %. Alle de mindre<br />
regionene i Sør-Trøndelag unntatt Brekstad har ”slått” trenden, for Hitra-Frøya med hele 6 %.<br />
I Nord-Trøndelag har det vært særlig sterk vekst i Stjørdalsregionen, men dette må nok i stor<br />
grad forklares med nærheten til Trondheim og integrasjonen i Trondheims arbeidsmarked.<br />
Steinkjer og Grong har klare tap i forhold til trendkurva mens de andre regionene ligger på kurva<br />
Tabell 5 Folketallsutvikling 1997-2010 økonomiske regioner i Midt-Norge<br />
Økonomisk region<br />
Folketall<br />
2010<br />
Endring<br />
1997-2010<br />
Forventet<br />
endring<br />
Avvik fra<br />
trend<br />
1591 Molde 62 500 3 % 10 % -7 %<br />
1592 Kristiansund 34 506 1 % 6 % -4 %<br />
1593 Ålesund 89 697 10 % 12 % -2 %<br />
1594 Ulsteinvik 27 050 3 % 3 % 1 %<br />
1595 Ørsta/Volda 18 909 2 % 0 % 2 %<br />
1596 Sunndalsøra 10 367 -1 % -2 % 1 %<br />
1597 Surnadal 9 666 -8 % -2 % -6 %<br />
1691 Trondheim 229 112 16 % 17 % 0 %<br />
1692 Frøya/Hitra 8 680 6 % -2 % 8 %<br />
1693 Brekstad 14 892 -5 % -1 % -3 %<br />
1694 Oppdal 9 231 3 % -2 % 5 %<br />
1695 Orkanger 22 145 3 % 1 % 2 %<br />
1696 Røros 7 625 -2 % -2 % 0 %<br />
1791 Steinkjer 37 853 0 % 7 % -6 %<br />
1792 Namsos 19 461 1 % 0 % 0 %<br />
1793 Stjørdalshalsen 23 963 17 % 1 % 16 %<br />
1794 Levanger/Verdalsøra 35 432 6 % 5 % 0 %<br />
1795 Grong 5 181 -10 % -2 % -8 %<br />
1796 Rørvik 9 736 -2 % -2 % 0 %<br />
Vi har ikke analysert årsakene til at noen regioner synes å ha resultat forskjellig fra trendkurva.<br />
Noen steder finnes det relativt åpenbare lokale forklaringer. Den relativt gode utviklinga for<br />
Hitra/Frøya kan nok delvis forklares med sterk utviking av havbruksnæringa i regionen.<br />
4.2 Ferjetiltak som regionaløkonomisk virkemiddel<br />
Et bedre ferjetilbud kan både bidra til å redusere interne avstandskostnader i regionene og<br />
mellom ulike regioner. For daglige reiser (kortere avstand enn 100 km), som er storparten av<br />
reisene, er det gode erfaringstall for akseptable tidsbruk dør til dør. Mindre enn ½ time en veg<br />
blir relativt lett akseptert for arbeidsreiser og andre daglige gjøremål, mindre enn 1 time blir ofte<br />
akseptert og mer enn 1 ½ time blir sjelden godtatt. Vi kan antyde to mulige terskelverdier:
FERJESTRATEGI 23 (40)<br />
1. å få redusert reisetid fra omkring eller noe over 1 time til ned mot ½ time.<br />
2. å få redusert reisetid mellom viktige målpunkt til over ca 1 time<br />
Selv en kort ferjetur medfører tidsbruk på 15-20 minutter. Et ferjetiltak er dermed mest relevant<br />
for å komme under terskelverdien på ca 1 time. Da kan det i tillegg aksepteres en reisetid på<br />
land på 30-60 minutter. Slike situasjoner er det i prinsippet mange av langs kysten der<br />
vegforbindelser mangler mellom øyer eller over fjorder, men som regel med få bosatte som får<br />
nytte av tiltaket. I grenseområdet mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag er det foreslått en<br />
ferjeforbindelse med slik prinsipiell begrunnelse, nemlig mellom Laksåvika på Hitra til<br />
Kjørsvikbugen i Aure ved Tjeldbergodden.<br />
Også lange reiser (lengre enn 100 km) vil få nytte av nye ferjesamband, men da kan det være<br />
vanskeligere å påvise de regionaløkonomiske effektene.<br />
4.3 Nytt ferjesamband Hitra – Aure<br />
Mellom Laksåvika på Hitra og Kjørsvikbugen i Aure er det en ferjestrekning på knapt 7 km med<br />
overfartstid på ca 25 minutter. Den kan redusere total reisetid mellom befolkningsrike deler av<br />
Hitra/Frøya og nordlige deler av Aure fra 2-2,5 timer til 1-1,5 timer. Hvis det i tillegg anlegges<br />
veg tvers over Hitra mellom Straume og Laksåvik, kan størsteparten av Hitra og Frøya komme<br />
innen en time reiseavstand fra Tjeldbergodden. Dette tiltaket vil kunne skape ett arbeidsmarked<br />
for Hitre/Frøya og nordlige deler av Aure, et arbeidsmarked med ca 11 000 bosatte og<br />
ekspanderende næringsliv, blant annet innen havbruk og oljerelatert prosessindustri.<br />
Det er cirka 120 faste arbeidsplasser i dag. I tillegg kommer virksomhet og arbeidsplasser<br />
knyttet til kjøpte tjenester ved vedlikehold og utbygging av industrianlegget.<br />
For nordlige deler av Aure <strong>kommune</strong> inklusiv Aure sentrum medfører en slik ferjeforbindelse at<br />
arbeidsmarkedet på Hitra/Frøya kommer innefor en reisetid på omkring 1,5 timer. Dette er også<br />
er av interesse, kanskje mest for de ca 2500 personene som bor i tidligere Aure <strong>kommune</strong>.<br />
Reisestrekningen med bil mellom Hitra (Fillan) og Kristiansund vil bli på knapt tre timer og 110<br />
km mens dagens reisetid er over fire timer og ca 250 km via Orkanger. I praksis medfører dette<br />
at Kristiansund og Hitra/Frøya kommer innen det vi kaller dagreiseavstand med bil. Det er mulig<br />
å reise fram og tilbake samme dag og samtidig ha tilnærmet full arbeidsdag. Å komme under ca<br />
tre timer total reisetid er en veg er viktig for bedrifter som ønsker å betjene et marked eller et<br />
nettverk av samarbeidende leverandører. Både Kristiansund og Hitra/Frøya har blant annet en<br />
betydelig næringsaktivitet innen fiske- og oppdrettsnæringer. En kortere reisetid med bil vil være<br />
et positivt bidrag til utvikling begge steder.<br />
Hitra og Kristiansund har i dag forbindelse med hurtigbåt som bruker under 2 timer på turen.<br />
Hurtigbåten vil fremdeles være viktigst for ordinære dagreiser. Men bil gir større fleksibilitet og<br />
ikke minst mulighet for å ta med noe last, så en ferjeforbindelse vil bidra til økt totaltrafikk og<br />
redusere reisekostnaden betydelig for den trafikken som går på veg i dag.<br />
Møreforskning (ref1) har beregnet trafikk, kostnader og samfunnsøkonomi for et slikt samband.<br />
Årlig ferjekostnad er beregnet til 13,5 mill kroner. I tillegg trengs en investering på 75 mill kroner<br />
som etter vår beregning utgjør en årlig kostnad på ca 4 mill kroner når 4,5 % kalkulasjonsrente<br />
og 40 års levetid uten restverdi legges til grunn. Dette beløpet minus billettinntektene på ferja<br />
(4,6 mill kroner per år) skal multipliseres med skattefaktoren på 1,2, så brutto årlige<br />
samfunnskostnader kan beregnes til ca 20 mill kroner.<br />
Ramboll
24 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
Trafikken på sambandet er beregnet til 150-160 biler per døgn. Brutto samfunnsøkonomisk nytte<br />
av sambandet er beregnet til ca 20 mill kroner. Av dette blir 7,5 mill betalt av trafikantene som<br />
økte billettinntekter på berørte ferjesamband som er Halsa-Kanestraum og Seivika-Tømmervåg i<br />
tillegg til Laksåvik - Kjørsvikbugen med 4,6 mill kroner.<br />
Møreforskning konkluderer med en liten samfunnsøkonomisk netto nytte av tiltaket. De har bruk<br />
anerkjente metoder og tatt hensyn til de fleste relevante forhold. Et eventuelt behov for økt<br />
ferjestørrelse og dermed økt ferjekostnad på Seivika-Tømmervåg og Halsa – Kanestraum er ikke<br />
kommentert. Andre forutsetninger kan like gjerne bidra positiv t som negativt i beregningen.<br />
Beregningen viser etter vår vurdering at andre forhold enn kalkulert samfunnsnytte bør legges til<br />
grunn for beslutningen om nytt ferjesamband Hitra – Aure.<br />
4.4 Krav til oppetid, frekvens og pålitelighet<br />
Gjeldene krav til standard for ferjesamband baseres i stor grad på gjennomsnittlig døgntrafikk<br />
(ÅDT). Dette gir en god relasjon mellom etterspørsel og produksjonskapasitet. Men blant annet<br />
siden ferjetilbud også er et spørsmål om tilgjengelighet på et transporttilbud, kan det være<br />
nødvendig å ta andre hensyn i tillegg.<br />
Vi drøfter behov basert på et grovt funksjonelt skille mellom ulike typer ferjesamband:<br />
� Samband som betjener nasjonal transportkorridor uten gode alternative ruter.<br />
� Samband som inngår i en regional transportkorridor uten gode alternative ruter<br />
� Samband som integrerer et lokalt arbeidsmarked.<br />
� Samband som gir mindre samfunn tilknytning til lokalt arbeids- og servicemarked.<br />
Samband som betjener nasjonale transportkorridorer, vil ha en betydelig andel lange reiser. Slike<br />
trafikanter kan tilpasse seg relativt lang tid mellom ferjeavgangene, men bare når de har ei ferje<br />
på ruta. I Møre og Romsdal vil lange reiser ofte bruke flere ferjer. Da blir frekvens viktig for å<br />
redusere tidstapet på. Om det er trafikkgrunnlag, bør slike samband ha nattåpent med<br />
timefrekvens og minst tre avganger per time på dagtid. Sambanda på E39 har denne typen<br />
funksjon.<br />
Samband som betjener regionale transportkorridorer, vil ha mindre antall lange reiser. Men siden<br />
reisene er kortere, vil det også være viktigere å unngå for sterke bindinger på reisetidspunkt.<br />
Dermed vil ½-timefrekvens være viktig om det finnes trafikkgrunnlag. Nattferje er ikke like<br />
viktig, men første og siste avgang bør være tilpasset mulighet for komme til/fra flyplass eller<br />
normale kveldsaktiviteter i nærmeste by. Det medfører gjerne opptid fra kl 06 – 23/24<br />
Ferjesamband som krysser lange fjorder eller betjener øyer med stort innbyggertall, vil ofte ha<br />
denne typen funksjon.<br />
Samband som integrerer et lokalt arbeidsmarked, har en stor andel korte reiser der ønsket om<br />
fleksible reisetidspunkt vil være stort. Det medfører at ½-times frekvens morgen og ettermiddag<br />
vil være et naturlig trafikantkrav når trafikkgrunnlaget er stort nok. Men oppetid bør være kl 06 –<br />
23/24. Nattferje er lite viktig.<br />
Samband som betjener små samfunn må få et tilbud tilpasset lokale forhold innen akseptable<br />
økonomiske rammer. Her er det så store forskjeller i trafikkgrunnlag og praktisk mulig løsnigner<br />
at en standardisering ikke er mulig.
FERJESTRATEGI 25 (40)<br />
Oppsummert foreslår vi følgende prinsipp som utgangspunkt for mer detaljert planlegging:<br />
NATTSTENGING/OPPETID<br />
� Samband i E-veger skal ha nattåpent med maksimal stengetid på 2 timer.<br />
� Samband i andre riksveger og fylkesveger skal ha nattåpent med maksimalt stengetid på<br />
2 timer når trafikken er større enn 1500 PBE per døgn.<br />
� Samband med ÅDT 500 – 1500 er nattestengt ca 7 timer, d v s oppetid på ca 17 timer.<br />
� Samband med ÅDT < 500 har oppetid på 12 timer eller inntil 15 timer med pause midt<br />
på dagen.<br />
FREKVENS/FASTE AVGANGER<br />
� Samband med ÅDT over 2500 skal ha tre ferjeavganger per time på vanlig dagtid,<br />
redusert frekvens kl 19 - 07<br />
� Samband med ÅDT 500-2500 skal ha minst to ferjeavganger per time på vanlig dagtid,<br />
redusert frekvens kl 19 – 07<br />
� Det bør være faste avgangstidspunkt i forhold til hel time.<br />
PÅLITELIGHET<br />
� Maksimalt 3 % av antall planlagte avgangene per år kan ha gjenstående biler.<br />
� Maksimalt 2 % av avgangene i dårligste måned er avlyst p g a vær eller andre forhold.<br />
Kravet til værmessig og teknisk pålitelighet på 98 % er et relativt moderat krav selv om det<br />
måles bare en den måneden med dårligst resultat. Det kan diskuteres om kravet bør være 99 %,<br />
men neppe strengere.<br />
Kravet til pålitelighet innebærer at samband med ½-timefrekvens og nattferje ikke kan ha flere<br />
tilfeller med gjenstående biler mer enn ca 400 per år og retning. Det blir ca 8 avganger per uke<br />
og retning i gjennomsnitt. For samband med timefrekvens uten nattferje blir dette tallet ca 180.<br />
For pålitelighet foreslår vi endret målemetode. Dette skyldes delvis at det er vanskelig å føre<br />
tilfredsstillende statistikk over antall gjenstående kjøretøy. En målemetode det ikke er vanskelig<br />
å bruke på grunn av dårlig mulighet for presis registrering, har liten verdi. For den trafikanten<br />
som planlegger opp<strong>møte</strong> på ferjekaia like før avgang, vil vår foreslåtte metode vil gi en presis<br />
sannsynlighet for om hun kommer med ferja eller ikke. Gjeldende metode gir bare indirekte<br />
nyttig informasjon til trafikanten.<br />
Vårt foreslåtte mål på maksimalt 3 % av avgangene med gjenstående biler, vil være strengere<br />
enn dagens mål på maksimalt 2-3 % gjenstående. Dette bør vurderes nærmere for endelige mål<br />
settes.<br />
Det bør også legges til grunn at ingen samband skal ha dårligere oppetid, frekvens eller<br />
pålitelighet enn i dag. I noen tilfeller er det etablert bedre ordninger. Det skyldes lokale forhold<br />
som det fortsatt vil være naturlig å ta hensyn til om premissene ikke er endret.<br />
Ramboll
26 (40) FERJESTRATEGI<br />
5. BEHOV FOR STANDARDENDRINGER<br />
5.1 Nye krav til minstestandard<br />
Rambøll<br />
Vi foreslår at Møre og Romsdal sine standardkrav i forrige ferjestrategi legges til grunn, men<br />
justeringer for samband med stor trafikk. Skillet mellom fylkes- og riksveger er også et skille<br />
mellom samband som inngår i nasjonale transportkorridorer. Dette skillet er bare betydning for<br />
behovet for nattferjer.<br />
Vi etablerer en ny gruppe for samband med stor trafikk ved å lage en gruppe for ÅDT 1500 –<br />
2500 og en for ÅDT over 2500. Ved denne trafikkmengden vil det være behov for tre<br />
ferjeavganger per time med 120-PBE ferje. Vi legger til grunn at det er bedre å øke antall<br />
avganger enn ferjestørrelsen i slike samband. Med tre avganger per time i 12 timer, to per time i<br />
6 timer og en per time i 6 timer føre til behov for 54 avganger per døgn.<br />
Tabell 6 Nye krav til minstestandard<br />
Vegtype og trafikk<br />
Opningstid, timar<br />
per døger<br />
Tal avgangar, kvardag<br />
per retning<br />
1/2 -times eller<br />
bedre frekvens i<br />
tidsrommet<br />
Nattstengd,<br />
timar<br />
ÅDT NTP MRF NTP MRF NTP MRF NTP MRF<br />
Rv: > 2500<br />
24<br />
54<br />
6 – 21<br />
1<br />
Rv: 1500 – 2500 24 24 35 38 6 - 20 6 – 21 2,5 2<br />
Rv: < 1500 18 24 30 38 7 - 19 6 – 21 6 2<br />
Fv : > 2500<br />
24<br />
54<br />
6 – 21<br />
1<br />
Fv: 1500 – 2500 18 24 30 38 7 - 19 6 – 21 6 2<br />
Fv: 500 - 1500 16 19 35 32 7 - 18 7 - 20<br />
Fv: 100 - 500, < 4 km 17 14 25 20<br />
Fv: 100 - 500, 4 - 9 km 16 13 16 12<br />
Fv: 100 - 500, > 9 km<br />
Fv: < 100<br />
15 12 13 6<br />
For alle samband gjelder at maksimalt 3 % av antall planlagte avgangene per år kan ha<br />
gjenstående biler.<br />
Maksimalt 2 % av avgangene i dårligste måned er avlyst p g a vær eller andre forhold.<br />
5.2 Ferjesambanda i Møre og Romsdal tilordnet standardklassene<br />
Tabell 7 inneholder ferjesamband i Møre og Romsdal tilordnet standardklassene. Tabellen angir<br />
faktisk antall avganger per døgn i 2009 basert på rederienes rapportering til Ferjerisikomodellen<br />
(F-Risk). De fleste sambandene har noe dårligere frekvens enn det som er standardkravet.
FERJESTRATEGI 27 (40)<br />
Tabell 7 Ferjesamband i Møre og Romsdal tilordnet standardklasser (uthevet skrift)<br />
Samband/standardklasse PBE 2009 Åpnings-tid<br />
Antall<br />
avganger per<br />
døgn<br />
1/2 times<br />
frekvens eller<br />
bedre Nattestengt<br />
Rv: > 2500 24 54 0600 - 2100 1 time<br />
Molde - Vestnes 3522 32<br />
Rv: 1500 – 2500<br />
24 38 0600 - 2100 2 timer<br />
Festøy - Solavgåen 2446 38<br />
Volda - Folkestad 1669 35<br />
Rv: < 1500<br />
24 38 0600 - 2100 2 timer<br />
Halsa - Kanestraum 1154 32<br />
Fv : > 2500<br />
24 38 0600 – 2100 1 time<br />
Ørsneset - Magerholm 3012 60<br />
Hareid - Sulesund 2931 34<br />
Fv: 1500 – 2500<br />
24 38 0600 – 2100 2 timer<br />
Sølsnes - Åfarnes 2057 26<br />
Fv: 500 - 1500<br />
19 32 0600 – 2100<br />
Aukra- Hollingsholmen 1190 28<br />
Seivika- Tømmervåg 857 18<br />
Stranda- Liabygda 676 21<br />
Eidsdal- Linge 638 26<br />
Årvik- Koparneset 638 30<br />
Kvanne - Rykkjem 634 31<br />
Solholmen- Mordalsvågen 577 25<br />
Fv: 100 - 500, < 4 km<br />
14 20 0700 - 2000<br />
Leknes- Sæbø 243 11<br />
Arasvika- Hennset 136 19<br />
Fv: 100 - 500, 4 - 9 km<br />
13 12<br />
Volda- Lauvstad 344 15<br />
Sandvika- Edøy 328 14<br />
Skjeltene- Haramsøya 265<br />
Brattvåg- Harøy 175 14<br />
Åram- Larsnes 150 10<br />
Fv: 100 - 500, > 9 km<br />
12 6<br />
Geiranger- Hellesylt 197 3<br />
Brattvåg- Harøy 175<br />
Fv: < 100<br />
Molde- Sekken 54<br />
Småge - Otra - Sandøy 44<br />
5.3 Ferjesambanda i Trøndelag tilordnet standardklassene<br />
Tabell 8 inneholder ferjesamband i Trøndelag tilordnet standardklassene. Tabellen angir også<br />
faktisk antall avganger per døgn i 2009 basert på rederienes rapportering til Ferjerisikomodellen<br />
(F-Risk).<br />
Ramboll
28 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
For Flakk- Rørvik er det fra våren 2011 etablert nytt ruteopplegg som innebærer bedre standard<br />
enn det som framgår av tabellen.<br />
For Brekstad – Valset og Seierstad – Ølhammer er det stort avvik i frekvens mellom standard og<br />
eksisterende tilbud.<br />
Tabell 8 Ferjesamband i Trøndelag tilordnet standardklasser sammenliknet gjennomsnitt alle dager<br />
2009.<br />
Samband/standardklasse PBE 2009 Åpnings-tid<br />
Antall<br />
avganger<br />
per døgn<br />
1/2 times<br />
frekvens eller<br />
bedre Nattestengt<br />
Fv : > 2500 24 38 0600 – 2100 1 time<br />
Flakk-Rørvik 2765 18 29<br />
Fv: 1500 – 2500 24 38 0600 – 2100 2 timer<br />
Fv: 500 - 1500 19 32 0600 – 2100<br />
Brekstad-Valset 759 16<br />
Fv: 100 - 500, < 4 km 14 20 0700 - 2000<br />
Ølhammer-Seierstad 179 10<br />
Fv: 100 - 500, 4 - 9 km 13 12<br />
Hofles-Lund 303 10<br />
Levanger-Hokstad 215 11<br />
Skei (Lekaferga)-Gutvik 100<br />
Fv: 100 - 500, > 9 km 12 6<br />
Fv: < 100<br />
Sula-Dyrøy 13 1<br />
Garten – Storfosna/Værnes/Leksa 11<br />
Tarva-Djupfest 11 3<br />
Eidshaug-Gjerdinga 9 5<br />
Borgann-Ramstadlandet 9 4
FERJESTRATEGI 29 (40)<br />
5.4 Trafikkutvikling<br />
Tabell 9gir oversikt over trafikkutvikling for ferjesamband med trafikk over 1500 PBE i 2009 i<br />
perioden fra 2001.<br />
Tabell 9 Trafikkutvikling 2001 – 2009 på strekninger med trafikk større enn 1500 PBE i 2009.<br />
Ferjestrekning<br />
ÅDT 2001<br />
PBE<br />
ÅDT 2009<br />
PBE<br />
Vekst<br />
2001 - 2009<br />
Vekst<br />
per år<br />
Molde - Vestnes 2493 3522 41 % 4,4 %<br />
Aursneset -<br />
Magerholm 2535 3012 19 % 2,2 %<br />
Hareid - Sulesund 2230 2931 31 % 3,5 %<br />
Flakk - Rørvik 2528 2765 9 % 1,1 %<br />
Festøya - Solevågen 1922 2446 27 % 3,1 %<br />
Sølsnes - Åfarnes 1296 2057 59 % 5,9 %<br />
Volda - Folkestad 1031 1669 62 % 6,2 %<br />
Det er store forskjeller i trafikkutvikling, men det generelle bildet er en langt sterkere<br />
trafikkutvikling på ferjene i Møre og Romsdal enn den generelle trafikkutviklingen i landet som<br />
helhet. I den samme perioden har gjennomsnittlig årlig vekst i trafikken i Norge vært på omkring<br />
1,5 %. De deler av landet som har hatt en stor folketallsvekst og god økonomisk utvikling, har<br />
hatt større vekst enn dette.<br />
Det har kanskje også en betydning at bilbruken, målt som antall kilometer trafikkarbeid per<br />
innbygger, har vært og fremdeles er relativt lav i Møre og Romsdal sammenliknet med resten av<br />
landet. Folketallsvekst framover, god økonomisk utvikling og trafikkløsninger som reduserer<br />
reisetid vil gi relativt større vekst i bilbruk og trafikk i Møre og Romsdal enn i resten av landet.<br />
Mens prognoser for bilbruk i landet som helhet gjerne baseres på knapt 1 % årlig vekst de<br />
nærmeste 10-20 årene, så må denne veksten antas å bli større i Møre og Romsdal. De historiske<br />
tallene indikerer en årlig vekst på 2-4 % for viktige samband i Møre og Romsdal, i alle fall noen<br />
år framover.<br />
Ramboll
30 (40) FERJESTRATEGI<br />
6. ORGANISERING AV INNKJØP<br />
6.1 Rammer<br />
Rambøll<br />
EØS-avtalen medfører at ferjedrift skal settes ut på anbud om fylket ikke selv, eller i et<br />
samarbeid med andre fylke, etablerer en driftsorganisasjon for sine egne samband. Vi regner<br />
med at det ikke er aktuelt for ett eller flere fylker i Midt-Norge å etablere egen driftsorganisasjon<br />
for ferjedrift i fylkessamband. I praksis ville det være å etablere et ferjerederi for eget<br />
ansvarsområdet. Alle samband må derfor over tid må settes ut på anbud. Det gir en del viktige<br />
strategiske valgmuligheter. Vi nevner noen:<br />
� Brutto- eller nettokontrakter og andre kontraktsforhold<br />
� Tidspunkt for når avtalesamband settes ut på anbud.<br />
� Eventuell samling av flere samband til anbudspakker.<br />
� Eventuelt samarbeid med riksvegsamband om anbudspakker.<br />
Mange av disse valgene er i realiteten gjort for de nærmeste årene som følge av at mange<br />
samband ble satt ut på anbud i årene 2005-2009.<br />
6.2 Anbudspakker Møre og Romsdal<br />
Tabell 10 Ferjestrekninger og anbudspakker Møre og Romsdal<br />
Samband Vegtype PBE 2009 Anbud fra Anbud til Pakke<br />
Volda Folkestad Rv 1669 01.01.2006 30.06.2013 Volda<br />
Volda Lauvstad Fv 344 01.01.2006 30.06.2013 Volda<br />
Hareid Sulasundet Fv 2931 01.01.2008 31.12.2013 Ytre Sunnmøre<br />
Årvik Koparneset Fv 638 01.01.2008 31.12.2013 Ytre Sunnmøre<br />
Skjeltene Haramsøya Fv 265 01.01.2008 31.12.2013 Ytre Sunnmøre<br />
Brattvåg Harøy Fv 175 01.01.2006 31.12.2013 Nordøyan<br />
Ørsneset Magerholm Fv 3012 01.01.2011 31.12.2018 Midtre Sunnmøre<br />
Festøy Solavågen Rv 2446 01.01.2011 31.12.2018 Midtre Sunnmøre<br />
Molde Vestnes Rv 3522 01.01.2010 31.12.2019 Romsdal<br />
Sølsnes Åfarnes Fv 2057 01.01.2010 31.12.2019 Romsdal<br />
Aukra Hollingsholmen Fv 1190 01.01.2010 31.12.2019 Romsdal<br />
Halsa Kanestraum Rv 1154 01.01.2012 31.12.2019 Nordmøre<br />
Seivika Tømmervåg Fv 857 01.01.2012 31.12.2019 Nordmøre<br />
Stranda Liabygda Fv 676 01.01.2012 31.12.2019 Indre Sunnm<br />
Eidsdal Linge Fv 638 01.01.2012 31.12.2019 Indre Sunnm<br />
Kvanne Rykkjem Fv 634 01.01.2012 31.12.2019 Nordmøre<br />
Solholmen Mordalsvågen Fv 577 01.01.2010 31.12.2019 Romsdal<br />
Sandvika Edøy Fv 328 01.01.2012 31.12.2019 Nordmøre<br />
Leknes Sæbø Fv 243 01.01.2012 31.12.2019 Indre Sunnm<br />
Arasvika Hennset Fv 136 01.01.2012 31.12.2019 Nordmøre<br />
Geiranger Hellesylt Fv 197<br />
Åram Larsnes Fv 150<br />
Molde Sekken Fv 54<br />
Småge - Otra Sandøy Fv 44
FERJESTRATEGI 31 (40)<br />
De første anbudspakkene i Møre og Romsdal skal ut på nytt anbud fra 01.06.2013. Det gjelder<br />
Volda-pakken som inneholder bare to strekninger, en riksveg og en fylkesveg. De neste pakkene<br />
som skal fornyes er Ytre Sunnmøre og Nordøyan fra 31.12.2013.<br />
Det er stor forskjell i trafikk og dermed krav til ferjetyper i de sambandene som inngår i disse<br />
pakkene. Strekningen Volda – Folkestad antas å få redusert trafikk når Kvivsvegen åpner.<br />
Dermed kan det bli andre krav enn de som følger av dagens trafikk.<br />
Vi vil anbefale å slå sammen de anbudspakkene som skal fornyes i 2013. Dette krever samarbeid<br />
med staten siden ett riksvegsamband inngår.<br />
6.3 Anbudspakker Trøndelag<br />
Tabell 11 Ferjestrekninger og anbudspakker Trøndelag<br />
Samband Vegtype PBE 2009 Anbud fra Anbud til Pakke<br />
Brekstad Valset Fv 759 01.01.2007 31.12.2014 Trøndelag<br />
Levanger Hokstad Fv 215 01.01.2007 31.12.2014 Trøndelag<br />
Flakk Rørvik Fv 2765 01.01.2011 31.12.2018 Flakk-Rørvik<br />
Hofles Lund Fv 303 01.01.2012 31.12.2019 Folda<br />
Ølhammer Seierstad Fv 179 01.01.2012 31.12.2019 Folda<br />
Skei (Lekaferga) Gutvik Fv 100<br />
Sula Dyrøy Fv 13 31.12.2011<br />
Garten Storfosna/Leksa/Værnes Fv 11 31.12.2013<br />
Tarva Djupfest Fv 11 31.12.2013<br />
Eidshaug Gjerdinga Fv 9<br />
Borgann Ramstadlandet Fv 9<br />
Sula – Dyrøy (Øyrekka) har vært utlyst på anbud i år, men det var så liten interesse for<br />
anbudskonkurransen at fylkes<strong>kommune</strong>n valgte ikke å inngå avtale. Det kan være en mulighet å<br />
utlyse dette sambandet sammen med Garten-Storfosna/Leksa/Værnes og Tarva- Djupfest. Dette<br />
er tre samband som ligger relativt nær hverandre og som har samme krav til ferjestørrelse. Det<br />
kan være enklere å få interesse for en litt større pakke av samband.<br />
For de litt større sambandene er første anbudspakken i Trøndelag med virkning fra 2015. Det er<br />
liten grunn til endringer i d etablerte pakkene.<br />
6.4 Kjøpsprosessen<br />
Lov og regelverk for offentlige innkjøp regulerer kjøpsprosessen med relativt detaljerte<br />
prosedyre- og formkrav. Det samme regelverket gjelder for alle offentlige innkjøp. Mange har<br />
skaffet seg kunnskap og erfaring fra bruk av regleverket, så mange er i stad til å hådtere de<br />
formelle sidene på en korrekt måte.<br />
Regelverket inneholder eller forutsetter noen trinn i prosessen som må gjennomføres i<br />
rekkefølge, og som dermed tar tid. En del viktige trin er:<br />
1. Beskrive innholdet i forespørselen.<br />
Ramboll
32 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
2. Offentlig kunngjøring, frist for å levere anbud settes.<br />
3. Kontrollere og evaluere anbud.<br />
4. Gjennomføre forhandlinger hvis kjøp etter forhandling er valgt.<br />
5. Velge leverandør. Kunngjøre resultat.<br />
6. Klagefrist og eventuell klagebehandling.<br />
7. Fullføre kontraktsforhandling og signere kontrakt innen frist for vedståelse.<br />
8. Rederiet fullfører planlegging av eventuelt nye ferjer eller ombygging av eksisterende (er<br />
gjerne påbegynt i anbudsfasen).<br />
9. Vegvesen må planlegge eventuell ombygging av ferjeleier.<br />
10. Avtale mellom rederi og verft om nybygg/ombygging. Anbud på ombygging av ferjeleie.<br />
11. Gjennomføre bygging av ferje og eventuell ombygging av ferjeleie.<br />
12. Sette nye ferjer i drift.<br />
Det er neste alltid lurt å ha god tid på den typen prosess. Prosjektering og bygging av ny ferje<br />
bør ta ca 2 år, i heldig fall ned mot 1 ½ år. Ombygging av eksisterende ferjer tar kortere tid,<br />
avhengig av omfang.<br />
Til prosessen fra kunngjøring til kontrakt er signert, bør det beregnes ca 6 måneder eller mer om<br />
det stilles krav om løsninger det tar tid for rederiet å planlegge.<br />
Å forbered utlysing kan gjøres på 3 måneder eller mindre, men det er sterkt avhengig av fylkets<br />
egne prosesser.<br />
En kjøpsprosess som skal resultere i bruk av eksisterende ferje uten særlig ombygging, kan<br />
gjennomføres på ca ett år. Hvis det forutsettes nybygg, bør man ha tre år til disposisjon. Eller<br />
sagt på annen måte, har man bare ett-to år til disposisjon, så må man forutsette bruk av<br />
eksisterende ferje.<br />
6.5 Brutto eller nettoanbud<br />
Bruttoanbud innebærer at fylket tar inntektsrisikoen:<br />
• Fokus på kostnadsminimering hos reder.<br />
• Brukerbehov lite viktig for reder/leverandør – fordel med få passasjerer.<br />
• Fornying og innovasjon mot endra brukerkrav lite viktig for reder/leverandør .<br />
• Detaljerte kvalitetskrav i kontrakt blir viktig, men vanskelig og kanskje dyrt.<br />
Nettoanbud innebærer at rederi tar inntektsrisikoen:<br />
• Fokus på maksimering av overskott hos reder.<br />
• Brukerfokus hos reder – men kan ferjebruken påverkast av reder<br />
• Krav til større egenkapital, fordel for store rederi på børs.<br />
• Toler enklere og kanskje billigere kvalitetskrav i kontrakt<br />
Valget mellom brutto- og nettokontrakter vil gi ulike føringer på hvilket anbudsgrunnlag som bør<br />
foreligge når anbudene lyses ut. Men kravene til ferjeytelsen vil i prinsippet ikke bli påvirket.<br />
Statens Vegvesen har stort sett inngått nettoanbud for riksvegferjer. Dette har også vært i tråd<br />
med ønsker fra mange aktuelle leverandører i Norge. Vi vil etter hvert få god innsikt i hvordan<br />
dette vil virke.<br />
De prinsipielle sidene ved ulike anbudsformer er grundig drøftet i litt.ref 2. Det er fordeler og<br />
ulemper for fylket ved begge former, så det er umulig å si noe generelt svar på hva som er<br />
gunstigst i det lange løp. Men vi kan antyde følgende grovsortering:
FERJESTRATEGI 33 (40)<br />
1. For samband der trafikkinntektene er en stor del av de totale inntektene, kan nettoanbud<br />
gi insentiv som får rederiene til å arbeid for økt trafikk og økte inntekter. Men det krever<br />
også lange anbudsperioder da markedsutvikling er et langsiktig arbeid. 10 år bør være et<br />
minimum.<br />
2. For samband der det offentlig betaler storparten av kostnaden, vil det være marginalt<br />
grunnlag for økte inntekter. Da kan bruttoanbud være en bedre ordning siden rederiet<br />
uansett vil ha lett for å fokusere på kostnadsminimering.<br />
Andre forhold enn slike som rederiet kan påvirke, vil nok styre trafikkutvikling og inntekter i de<br />
fleste samband. Det taler nok for å legge begrenset vekt på resonnementet under punkt 1. I<br />
samband der trafikkinntektene er stor del av total inntekter, vil trafikkutvikling normalt<br />
representere den største økonomiske risikoen. Mye taler for at fylket heller bør bære denne<br />
risikoen enn å overføre den til et rederi.<br />
Nettoanbud gjør det lettere for fylket å samordne takster, kortordninger, rabatter og system for<br />
billettering.<br />
6.6 Krav til ferjeegenskaper<br />
Det er eller vil bli overskudd av små ferjer i Norge. Dette er avskrevet materiell der rederiene kan<br />
tilby gunstigere priser enn for nybygde ferjer. I samband der eksisterende ferjer passer godt, vil<br />
det derfor være lønnsomt å legge til rette for bruk av slike uten krav som medfører store<br />
kostnader til ombygging.<br />
Diagrammet nedenfor viser alder på ferjer i Norge relatert tilstørrelse.<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
0<br />
Figur 4 Ferjestørrelser og alder for ferjer i norsk trafikk 2009.<br />
Det er særlig mange ferjer med kapasitet omkring 30 PBE tilgjengelig. Ferjer med kapasitet på<br />
over 80-100 PBE må stort sett bygges nye. Det vil være få slike ledige i markedet.<br />
Andre krav som kan drøftes:<br />
Ferjestorleik i PBE 2009<br />
1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020<br />
PBE<br />
Ramboll
34 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
� Sikkerhet ved ferjedriften.<br />
� Gass eller dieseldrift<br />
� Miljøforhold som utslipp til luft, jord og vann<br />
� Energieffektivitet<br />
� Universell utforming<br />
� Spesielle krav til manøvrerbarhet<br />
Sjøfartsdirektoratet stiller de minimumskravene til sikkerhet som må være ivaretatt for at ferja<br />
skal kunne seile i aktuelt farvann. Godkjente sertifikat er et tilstrekkelig krav for å ivareta dette.<br />
Det er en selvfølge. Men det er verdt å merke seg at det er sammenheng mellom ferje og<br />
farvann. Alle ferjer kan ikke seile over alt. I praksis er det en hovedinndeling i fire<br />
farvannsområder for ferjer i norsk innenriks trafikk. Når størrelse i tillegg er en parameter, fører<br />
dette til at det ikke er så svært mange eksisterende ferjer som kan benyttes i et gitt samband.<br />
Man vil oppnå best konkurranse ved å være forsiktig med andre krav enn de som følger av<br />
Sjøfartsdirektoratets bestemmelser.<br />
6.7 Innkjøpsorganisasjon<br />
Fylkene kan, hvis de ønsker, etabler ferjedrift i egen regi. Det vil i praksis ført til at man må<br />
etablere sitt eget rederi, eventuelt i samarbeid med andre fylker. Det finnes flere formelle<br />
konstruksjoner, men alle innbærer at fylket eller et fellesskap av fylker må ha kontroll og fullt<br />
økonomisk ansvar for driften. Det vil ikke være mulig for virksomheten som etableres, å selge<br />
sine tjenester av noe omfang i et marked. Bare de fylkene som samarbeider om slik løsning, kan<br />
være brukere av tjenesten.<br />
Offentlig drift i egen regi er etablert på svært mange områder. Innen helsevesen og undervisning<br />
den vanlige formen egenregidrift av fylke eller <strong>kommune</strong>. Innen renovasjon, brannvern,<br />
energiforsyning, avfallshåndtering og andre områder finnes det mange typer<br />
samarbeidsordninger. Det samme gjelder for kollektivtrafikk.<br />
Mange av dagens ferjerederi var opprinnelig eid av fylker og/eller <strong>kommune</strong>r, men staten var den<br />
store kjøperen av ferjetjenester, opprinnelig etter rammeavtaler med hvert enkelt rederi for<br />
definerte geografiske områder. Som følge av EØS-regelverket måtte det etableres<br />
anbudsordninger for denne typen kjøp. Det er nå fullt ut gjennomført for de sambandene som<br />
tidligere var statlige. Det må også gjennomføres for de fylkeskommunale sambandene som ikke<br />
driftes i egen regi. Mange av de offentlige eierne i ferjerederiene har solgt seg ut etter hvert som<br />
det er blitt et marked med rederiene som ordinære næringsdrivende.<br />
Vi ser ikke noen god grunn til å etablere drift av ferjevirksomhet i egenregi for ett eller flere av<br />
de aktuelle fylkene. Storparten av kapitalen som settes inn (ferjene) er lett flyttbar,<br />
driftsorganisering kan i stor grad skje uavhengig av lokale forhold og det er relativt enkelt å<br />
spesifisere leveransen. Det er etablert et marked med mange kjøpere og et tilstrekkelig antall<br />
tilbydere i innbyrdes konkurranse. Det er all grunn til å regne med at kjøp i markedet vil gi både<br />
bedre og billiger løsninger enn drift i egen regi. Det er vel også grunnen til at drift i egen regi<br />
ikke er reist som problemstilling.<br />
Selv om ferjetjenester kan spesifiseres relativt enkelt, så krever det likevel solid kompetanse å<br />
legge til rette for gode innkjøp. Det kreves innkjøpskompetanse og mye kunnskap om ferjedrift.<br />
Ved eventuelt valg av bruttoanbud blir det særlig viktig å lage gode kravspesifikasjoner. Innkjøp<br />
bør gjøres for lange tidsrom, helst 8-10 år, gjerne mer. Det gir store og langsiktige konsekvenser<br />
for alle parter, både med tanke på økonomi og med tanke på innholdet i det leverte produktet.
FERJESTRATEGI 35 (40)<br />
Fylkene har følgende alternative muligheter for organisering av innkjøp:<br />
� Innkjøp i regi av hvert fylke ved egne ansatte og med hvert fylke som juridisk<br />
forpliktende avtalepart.<br />
� Avtale å bruke administrativ bistand fra Statens Vegvesen til å håndtere innkjøp av<br />
ferjetjenester på tilsvarende måte som for annen drift av fylkesveger. Fylket er den<br />
formelle avtaleparten med rederi.<br />
� Avtale å bruke administrativ bistand fra annen organisasjon til å håndtere innkjøp av<br />
ferjetjenester. Fylket er den formelle avtaleparten med rederi. Annen organisasjon kan f.<br />
eks. være et annet fylke.<br />
� Etablere eller bruke et etablert selskap der fylket eller fylkene har full kontroll ved<br />
eierskap og på andre måter til å forestå innkjøp på vegne av fylket eller fylker. Selskapet<br />
er den formelle avtaleparten med rederi.<br />
AtB AS er for busskjøp i Sør-Trøndelag er et eksempel på den siste formen. Tilsvarende rolle har<br />
Ruter AS som er et selskap for kjøp av kollektivtransport for Oslo og Akershus.<br />
Statens Vegvesen har etter hvert utviklet kompetente innkjøpsmiljø innen ferjedrift i regionene<br />
Vest, Midt og Nord. Statens Vegvesen vil ha ansvaret for innkjøp av ferjer i riskvegsamband<br />
fortsatt. Disse oppgavene blir trolig fordelt på de samme regionene, eller de kan bli samlet i<br />
Vegdirektoratet slik situasjonen var tidligere.<br />
Det er en omfattende oppgave, ikke minst av juridisk art, å utrede konkrete løsninger og<br />
konsekvenser av de skisserte mulighetene. Vi foreslår at dette gjøres som et samarbeid mellom<br />
de tre berørte fylkene.<br />
Ramboll
36 (40) FERJESTRATEGI<br />
7. INVESTERINGSBEHOV I FERJELEIER<br />
Rambøll<br />
Statens Vegvesen har undersøkt teknisk tilstand for samtlige ferjeleier i de tre fylkene. Det er<br />
skilt mellom investeringsbehov som er nødvendig for å fjerne resultatet av det forfallet som har<br />
skjedd. Videre er det noen steder behov for oppgradering for å <strong>møte</strong> nye krav og behov.<br />
Vi har i tillegg vurdert hvor det kan bli behov for å øke antall ferjeleier som følge av økt trafikk.<br />
7.1 Fjerne forfall og oppgradering<br />
Forfallet på ferjekaier omhandler tiltak for å opprettholde tilstanden på ferjekaiene. Dette<br />
omfatter både vedlikehold og mindre utskiftinger på ferjekaibruer og tilhørende løfte og<br />
styresystemer. Dessuten vedlikehold av betongkonstruksjoner, fendring og erosjonssikring.<br />
Totalt sett fordeler forfallskostnadene seg ganske likt mellom tiltak på ferjekaibruer og tilhørende<br />
løfte og styresystemer og vedlikehold av betongkonstruksjoner, fendring og erosjonssikring<br />
Kostnader til oppgradering er tiltak for tilpassing til nye ferjer og for mer effektiv trafikkavvikling.<br />
Også kostnadene knyttet til oppgradering fordeler seg ganske likt mellom tiltak på ferjekaibruer<br />
og tilhørende løfte og styresystemer og vedlikehold av betongkonstruksjoner, fendring og<br />
erosjonssikring.<br />
Tabell 12 Investeringsbehov til utbedring av ferjeleier per fylke. Mill NOK.<br />
Fjerne forfall Oppgradering<br />
Investeringsbehov<br />
Fylke<br />
mill. kroner mill. kroner mill kroner<br />
Møre og Romsdal 216 77 293<br />
Sør-Trøndelag 1 55 56<br />
Nord-Trøndelag 3 28 31<br />
SUM 220 160 380<br />
Tabell 12 gir summen av investeringsbehov per fylke. Møre og Ramsdal har et meget stort<br />
etterslep med tanke på å fjerne forfall, hele 216 millioner av 220 millioner for alle tre fylkene<br />
samlet.<br />
Vedlegg 1 gir den detaljerte oversikten over kostnader slik Statens Vegvesen har beregnet den<br />
per ferjeleie.<br />
7.2 Økt kapasitet ved økt trafikk<br />
Ett ferjeleie har kapasitet til å håndtere 4 avganger per time når det er kurante manøverforhold<br />
til og fra ferjeleiet. Ved vanskelige manøverforhold som følge av trangt farvann eller vanskelige<br />
vind- og strømforhold, vil avstanden mellom to ferjer måtte økes og kapasiteten på ferjeleiet<br />
reduseres tilsvarende.<br />
I dag er det ingen samband i de tre fylkene som har mer enn tre ferjeavganger hver time.<br />
Dermed er det normalt tilstrekkelig med ett ferjeleie per sted i alle samband. Men Molde –<br />
Vestens har så stor trafikk og har hatt sterk økning i trafikk. Det trenger ikke gå mange år før det
FERJESTRATEGI 37 (40)<br />
trengs to ferjeleier på Vestnes og Molde. Ved langsiktig utvikling av disse ferjeleiene bør man ta<br />
hensyn tl en slik mulighet.<br />
Hareid – Sulasund og Ørsneset – Magerholm er to samband som også kombinerer stor trafikk<br />
med sterk vekst de siste årene. Også har kan det om noe lengre tid bli aktuelt ta hensyn til<br />
behov for utvide kapasitet for ferjeleiene.<br />
Når ferjestørrelse øker må antall oppstillingsplasser på land økes tilsvarende. Dette kan også<br />
medføre investeringsbehov ved trafikkøkning.<br />
Ramboll
38 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll<br />
REFERANSER<br />
1. Ny ferjeforbindelse mellom Hitra og Aure. Møreforskning 2007<br />
2. Effektivitet og kontraktsformer for fylkesvegferjer. Møreforskning. 2005.<br />
3. Optimalt tidsforløp ved ferjeanbud. Møreforskning. 2007.<br />
4. Ferjestrategi for Møre og Romsdal 2006 – 2015. Møre og Romsdal fylke 2005
FERJESTRATEGI 39 (40)<br />
VEDLEGG 1. INVESTERINGSBEHOV FERJELEIER<br />
Etter oppgave fra Statens Vegvesen Region Midt<br />
Vegnr. Vegelement/strekning<br />
Fjerne forfall<br />
mill. kroner<br />
Oppgradering<br />
mill. kroner<br />
Investeringsbehov<br />
mill kroner<br />
FV 002 15-0656 Larsnes, ferjekai 3 3 6<br />
FV 002 15-0848 Åram, ferjekai 4 0 4<br />
FV 006 15-1280 Voksa, ferjekai 7 3 10<br />
FV 007 15-1436 Kvamsøya, ferjekai 9 0 9<br />
FV 060 15-1744 Ørsneset Syd, ferjekai 2 0 2<br />
FV 060 15-1774 Hellesylt, ferjekai 4 0 4<br />
FV 060 15-1921 Stranda, ferjekai 10 8 18<br />
FV 060 15-2940 Magerholm V, ferjekai 2 5 7<br />
FV 061 15-1285 Hareid, ferjekai 8 0 8<br />
FV 061 15-2068 Sulesund, ferjekai 2 0 2<br />
FV 063 15-1042 Eidsdal, ferjekai 10 8 18<br />
FV 063 15-1903 Linge, ferjekai 10 8 18<br />
FV 063 15-2921 Geiranger, ferjekai 2 0 2<br />
FV 064 15-2083 Åfarnes, ferjekai 8 0 8<br />
FV 064 15-2086 Sølsnes, ferjekai 8 0 8<br />
FV 066 15-0794 Standal, ferjekai 9 0 9<br />
FV 066 15-1385 Trandal, ferjekai 8 0 8<br />
FV 071 15-2002 Hundeidvik, ferjekai 7 0 7<br />
FV 207 15-1064 Finnøya, ferjekai 2 3 5<br />
FV 211 15-1166 Sandøya, ferjekai 0 6 6<br />
FV 212 15-1094 Ona, ferjekai 0 12 12<br />
FV 212 15-1644 Orta, ferjekai 8 0 8<br />
FV 216 15-1124 Småge, ferjekai 6 0 6<br />
FV 413 15-0614 Sekken, ferjekai 7 0 7<br />
FV 650 15-1783 Liabygda, ferjekai 10 8 18<br />
FV 652 15-2041 Lauvstad, ferjekai 2 0 2<br />
FV 655 15-1897 Leknes, ferjekai 2 0 2<br />
FV 659 15-2002 Brattvåg, ferjekai 8 0 8<br />
FV 662 15-1705 Hollingsholmen, ferjekai 7 0 7<br />
FV 668 15-1471 Dryna, ferjekai 3 5 8<br />
FV 668 15-1642 Mordalsvågen, ferjekai 18 0 18<br />
FV 669 15-2482 Edøya, ferjekai 2 8 10<br />
FV 670 15-2920 Rykkjem, ferjekai 2 0 2<br />
FV 680 15-1855 Tømmervåg, ferjekai 6 0 6<br />
FV 680 15-2164 Seivika, ferjekai 6 0 6<br />
FV 682 15-0599 Arasvika, ferjekai 3 0 3<br />
FV 682 15-0782 Hendset, ferjekai 9 0 9<br />
FV 682 15-2989 Aukra , ferjekai 2 0 2<br />
SUM Møre og Romsdal 216 77 293<br />
Fv 242 16-0974 Garten ferjekai 0,5 0 0,5<br />
Fv 242 16-0977 Storfosna ferjekai 0,5 0 0,5<br />
Fv 710 16-0925 Brekstad ferjekai 0,3 30 30,3<br />
Fv 710 16-0949 Valset Ferjeleie 0 10 10<br />
Fv 715 16-0976 Rørvik Ferjeleie 0 15 15<br />
SUM Sør-Trøndelag 1,3 55 56,3<br />
Alle fylkesveger Nord-Trøndelag 2,6 28 30,6<br />
Ramboll
40 (40) FERJESTRATEGI<br />
Rambøll
Oppdragsgiver<br />
Sør-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong><br />
Rapporttype<br />
Delrapport v1,1<br />
2011-05-20<br />
REGIONAL TRANSPORTPLAN FOR MIDT-NORGE<br />
HURTIGBÅT<br />
Kystekspressen og Trondheim –<br />
Vanvikan, hverdager 2011
HURTIGBÅT 3 (20)<br />
REGIONAL TRANSPORTPLAN FOR MIDT-NORGE<br />
HURTIGBÅT<br />
Oppdragsnr.: 6100751<br />
Oppdragsnavn: Regional transportplan for Midt-Norge<br />
Dokument nr.: Delrapport 3<br />
Filnavn: Delrapport Hurtigbåt v1<br />
Revisjon 0 1<br />
Dato 2011-04-17 2011-05-20<br />
Utarbeidet av Lars O. Ødegaard Lars O. Ødegaard<br />
Kontrollert av Erik Spilsberg Erik Spilsberg<br />
Godkjent av Erik Spilsberg Erik Spilsberg<br />
Beskrivelse Delrapport<br />
Revisjonsoversikt<br />
Rambøll<br />
Hoffsveien 4<br />
Pb 427 Skøyen<br />
NO-0213 OSLO<br />
T +47 22 51 80 00<br />
F +47 22 51 80 01<br />
www.ramboll.no<br />
Revisjon Dato Revisjonen gjelder<br />
1 2011-05-20 Nytt kap 8 om baugtillegg. Revidering av kap 10 Oppsummering
4 (20) HURTIGBÅT<br />
Rambøll<br />
INNHOLD<br />
1. INNLEDNING ........................................................................... 5<br />
2. DAGENS TILBUD ...................................................................... 6<br />
2.1 Ruter ........................................................................................ 6<br />
2.2 Passasjerer ............................................................................... 6<br />
2.3 Reisetider ................................................................................. 7<br />
3. TRONDHEIM – VANVIKAN VV .................................................. 8<br />
4. SULARUTA ............................................................................... 8<br />
5. KYSTEKSPRESSEN, INNTEKTER OG DISTANSER ...................... 9<br />
5.1 Innledning og forutsetninger ....................................................... 9<br />
5.2 Oppsummering om inntekter ...................................................... 11<br />
5.3 Spørsmål om dagens ruteopplegg ............................................... 11<br />
6. ALTERNATIVE RUTEOPPLEGG ................................................ 13<br />
6.1 Dagens Kystekspress ................................................................. 13<br />
6.2 2 gjennomgående ..................................................................... 14<br />
6.3 Brudd ...................................................................................... 15<br />
6.4 4 gjennomgående og litt høyere fart ............................................ 16<br />
7. EKSISTERENDE KONTRA NYE BÅTER, EKSEMPEL ................... 17<br />
8. BAUGTILLEGG ....................................................................... 18<br />
9. KONSEKVENSER AV ENDRINGER ........................................... 19<br />
10. OPPSUMMERING ................................................................... 20
HURTIGBÅT 5 (20)<br />
1. INNLEDNING<br />
De tre midtnorske fylkene (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) har fattet<br />
vedtak om at det skal utarbeides en felles Regional Transportplan (RTP).<br />
Regional Transportplan for Midt-Norge skal være regionens innspill til neste rullering av Nasjonal<br />
Transportplan (NTP) for perioden 2014 – 2023. I dette ligger en erkjennelse av at for å kunne<br />
fremme fylkenes og regionens interesser i samfunnsutviklingen blir fylkesgrensene ofte en lite<br />
hensiktsmessig avgrensing for å løse viktige utfordringer innenfor samferdselsområdet, dvs alle<br />
transportmidlene båt-, fly-, tog-, og vegtrafikk, sistnevnte for både riks- og fylkesvegnettet.<br />
Det er et behov for å se drift og investeringer innenfor transportsystemet i sammenheng, ikke<br />
minst i forhold til fylkes<strong>kommune</strong>nes arbeid med regional utvikling. Dette innebærer også å se<br />
alle transportformene i en helhet for en framtidsrettet utvikling av det enkelte fylke og regionen.<br />
RTP skal bidra til å nå fylkes<strong>kommune</strong>nes målsetting om å utvikle et konkurransedyktig og<br />
framtidsrettet transportsystem sett i en helhet mellom de ulike transportformer. RTP skal være<br />
det overordna og strategiske plandokument for drift og investering i samferdselssektoren i Midt-<br />
Norge.<br />
Hensikten med denne delrapporten er å komme med en ”Evaluering av hurtigbåtrutene<br />
Kystekspressen og Trondheim – Vanvikan med forslag til nytt rutekonsept fra 2014”<br />
Ramboll
6 (20) HURTIGBÅT<br />
2.1 Ruter<br />
Rambøll<br />
2. DAGENS TILBUD<br />
Kystekspressen har tre gjennomgående ruter hver retning Trondheim – Kristiansund på<br />
hverdager. I tillegg går det forsterket tilbud mellom Trondheim og Brekstad slik at antallet<br />
avganger er 6 i hver retning. Mellom Edøy og Kristiansund er det fire avganger pr. retning på<br />
hverdager.<br />
Mellom Trondheim og Vanvikan går det 14 daglige avganger i hver retning<br />
I tillegg går det sommerrute fredag og søndag fra Trondheim til Sula<br />
Figur 1 Fylkesoverskridende hurtigbåtruter med antall avganger på hverdager<br />
2.2 Passasjerer<br />
Kystekspressen transporterer om lag 330 000 passasjerer pr. år. Dvs i underkant av 1000 hver<br />
dag i snitt over året.<br />
Passasjertallet har vært stabilt eller noe synkende de siste årene (med forbehold om usikkerhet i<br />
passasjerstatistikken)<br />
De fire mest trafikkerte relasjonene står for drøyt 80 % av alle reisene (basert på 2008-tall):<br />
Trondheim – Brekstad: 137 000<br />
Trondheim – Sandstad: 49 000<br />
Trondheim – Kristiansund: 45 000<br />
Kristiansund – Edøy: 42 000
HURTIGBÅT 7 (20)<br />
Andre relasjoner med et visst trafikktall er<br />
Trondheim – Lensvik: 12 000<br />
Kristiansund – Sandstad: 11 000<br />
Brekstad – Sandstad: 9 000<br />
Kristiansund – Brekstad: 7000<br />
Resten av relasjonene har mindre enn 3000 passasjerer eller 10 passasjerer pr. døgn. For de det<br />
gjelder er tilbudet imidlertid av stor betydning.<br />
2.3 Reisetider<br />
Reisetidsgevinsten for mange reisende er stor i forhold til annen transport med bil eller buss.<br />
Noen eksempler på forholdet mellom reisetid med båt i forhold til forventet reisetid med bil.<br />
Tallet angir at hvis man fra Sandstad bruker 100 minutter med bil til Trondheim, så bruker båten<br />
90 minutter. Hvis Brekstad – Sandstad tar 100 min med bil, så bruker båten 30 minutter:<br />
Trondheim – Brekstad: 0,5 (Dvs at det tar halve tiden å reise med båt i forhold til bil)<br />
Trondheim – Sandstad: 0,9<br />
Trondheim – Kristiansund: 1,0<br />
Kristiansund – Edøy: 0,5<br />
Trondheim – Lensvik: 0,5<br />
Kristiansund – Sandstad: 0,4<br />
Brekstad – Sandstad: 0,3<br />
Kristiansund – Brekstad: 0,6<br />
For enkelte andre relasjoner er reisetidsgevinsten enda høyere. Hurtigbåt spiller således en<br />
særlig viktig rolle der alternative reisemidler tar lang tid.<br />
Ramboll
8 (20) HURTIGBÅT<br />
Rambøll<br />
3. TRONDHEIM – VANVIKAN VV<br />
Trondheim – Vanvikan vv trafikkeres av 2 stk 130 passasjerers karbonkatamaraner,<br />
Trondheimsfjord I og II. I prinsippet kan en båt trafikkere ruten, men med en meget tøff<br />
utnyttelse. De to båtene brukes i en kombinasjon av Trondheim – Vanvikan og Trondheim –<br />
Brekstad, slik at båtene får ca samme gangtid.<br />
Hverdager tilbys 14 avganger hver veg, noe som er bortimot timesfrekvens. Det ansees som et<br />
godt tilbud på en forbindelse av denne type.<br />
Lørdager tilbys 9 avganger hver veg. Det ansees også som et godt tilbud, men sene<br />
kveldsavganger mangler. Kveldsavganger kan vurderes opp mot aktuelt marked og endring i<br />
mannskapskostnad.<br />
Søndager tilbys 9 avganger hver veg. De er spredt pent utover hele driftsdøgnet fra 0930 til<br />
2255. Det ansees også som et godt tilbud.<br />
4. SULARUTA<br />
Sularuta trafikkeres i juni, juli og august. Fredager med én tur fra Trondheim til Sula, med retur<br />
lørdag morgen. Søndager gjøres én tur/retur Trondheim – Sula.<br />
Sularuta er primært et direkte tilbud for reisende til øyrekka i den utvidete sommerferieperioden.<br />
Resten av året henvises reisende til øyrekka til vegtransport og fergeforbindelse fra Dyrøy på<br />
Frøya.<br />
Deler av båtkapasiteten fredag ettermiddag og søndag ettermiddag brukes for å dekke ekstra<br />
etterspørsel mellom Trondheim og Brekstad.<br />
Det foreligger foreløpig ikke detaljert passasjer- eller inntektsstatistikk for denne ruta.<br />
Sularutas fortsettelse er primært et politisk spørsmål. Hvis Sularuta er aktuell for nedleggelse,<br />
må det vurderes hvor ofte det må eller bør settes inn ekstra kapasitet til/fra Brekstad for å dekke<br />
etterspørselen.
HURTIGBÅT 9 (20)<br />
5. KYSTEKSPRESSEN, INNTEKTER OG DISTANSER<br />
5.1 Innledning og forutsetninger<br />
Foreløpig mangler vi detaljert passasjerstatistikk. Det er derfor gjennomført et regneeksempel for<br />
inntekter basert på en del forutsetninger. Hensikten er å danne seg et bilde av hvor<br />
Kystekspressen henter inntektene. Det er interessant i forhold til hva man kan vinne eller tape av<br />
inntekter hvis man øker eller reduserer frekvensen på enkeltstrekninger.<br />
NB! Eksemplet er laget for å gi en indikasjon om hvordan forskjellige strekninger bidrar<br />
med inntekter.<br />
Vi konsentrerer oss om de desidert største destinasjonene. Kristiansund - Edøy og Kristiansund –<br />
Trondheim representerer ca 80 % av trafikken over Kristiansund. Trondheim –<br />
Brekstad/Sandstad/ Kristiansund representerer ca 90 % av trafikken over Trondheim. Videre<br />
antar vi at månedskort reiser primært er aktuelle innenfor ca 1 times reisetid, dvs Edøy –<br />
Kristiansund og Brekstad – Trondheim, samt en liten kortandel Sandstad – Trondheim.<br />
Kostnadene for periodekort er isolert sett relativt høye, selv om man får mye transport for<br />
pengene. Likevel er periodekort svært gunstige for de som reiser ofte:<br />
Enkeltbillett,<br />
voksen<br />
30 dg<br />
kort<br />
Reiser/30 dg for at 30 dg kort skal ”lønne<br />
seg”<br />
Trondheim - Brekstad 215 kr 2470 kr 12 reiser én veg, dvs ca 1,5 t/r pr uke<br />
Trondheim – Sandstad 280 kr 2865 kr 11 reiser én veg, dvs ca 1,5 t/r pr uke<br />
Kristiansund - Edøy 115 kr 1695 kr 15 reiser én veg, dvs ca 2 t/r pr uke<br />
Kristiansund – Trondheim 535 kr 5370 kr 10 reiser én veg, dvs knapt 1,5 t/r pr uke<br />
For å kunne anslå inntektene må man gjøre noen antakelser om andel reisende med 30 dg kort,<br />
og dermed andel med enkeltbillett. Videre vil enkeltbillettreisende fordele seg med vanlig voksen<br />
(et flertall), barn og honnør. Ungdom under 20 år og studenter nyter også spesiell rabatt, men i<br />
denne sammenhengen slår vi denne effekten sammen med antakelsen om %-andel som reiser<br />
med månedskort. Anslagene er uansett beheftet med stor usikkerhet, men gir noen gode<br />
indikasjoner. Vi regner for enkelhets skyld med avrundede passasjertall for de aktuelle<br />
strekningene. Vi antar også at i gjennomsnitt har reisende med kort, 30 dagers kort. Kort finnes i<br />
alt fra 7 dagers til 180 dagers.<br />
Beregningsforutsetninger:<br />
%- andel<br />
30dg kort<br />
Perioder<br />
/år med 30<br />
dg kort<br />
Reiser pr<br />
periode m/<br />
30dg kort<br />
Trondheim - Brekstad 50 11 24 dvs 3<br />
d/uke<br />
Trondheim – Sandstad 10 11 24 dvs 3<br />
d/uke<br />
Kristiansund - Edøy 50 11 24 dvs 3<br />
d/uke<br />
%-andel<br />
enkelt<br />
billett<br />
Red. faktor<br />
enkeltbill. pga<br />
barn/honnør<br />
Ramboll<br />
Ant. Pass<br />
/år,<br />
2008-tall<br />
50 0,7 136 000<br />
90 0,7 50 000<br />
50 0,7 44 000<br />
Kristiansund - Trondheim 0 0 0 100 0,7 44 000
10 (20) HURTIGBÅT<br />
Rambøll<br />
Begrunnelsen for å anta at en periodekortreisende i snitt reiser 3 dg pr uke er at med ca 45 min -<br />
1 time båttid vil totalreisen inklusive tilbringer og frabringer i begge ender, fort bli 1t 20-30 min<br />
eller mer hver veg. Det vil erfaringsmessig inspirere arbeidstakere til å ha hjemmekontor, ha<br />
spesielle ordninger som 3 dagers uke pluss hjemmekontor etc, for å spare tid. Videre trenger<br />
man som vist ovenfor kun ca 1,5 tur/returer pr uke før det lønner seg å reise med kort.<br />
Når vi kalkulerer de enkelte strekningenes bidrag til distanse og billettinntekter er følgende<br />
resonnement brukt:<br />
- De 6 rundturene Trondheim – Brekstad ligger i bunnen og vil uansett bli seilt. Primært fordi<br />
Brekstad ligger innenfor pendleromlandet til Trondheim og båt er det suverent raskeste<br />
reisealternativet.<br />
- De 4 rundturene Kristiansund – Edøy ligger også i bunnen og vil uansett bli seilt. Primært<br />
fordi Edøy ligger innenfor pendleromlandet til Kristiansund og båten i realiteten er eneste<br />
fornuftige reisealternativ for daglige reisende .<br />
- Inntekter fra reisende Sandstad – Trondheim og Kristiansund – Trondheim vil ikke finnes<br />
hvis båtene ikke trafikkerer strekningen mellom Brekstad og Edøy. Inntekter fra<br />
langdistansepassasjerer får Kystekspressen fordi man har valgt å trafikkere en strekning<br />
mellom endestrekningene som uansett ville ha et rutetilbud.<br />
Resultatet av anslaget:<br />
Kysteks-<br />
pressens<br />
distanse-<br />
andel<br />
Kysteks-<br />
pressens<br />
inntekts-<br />
andel<br />
Følsomhetsanalyse for hvordan inntektene varierer når<br />
faktorene varierer. Kun én faktor varierer i hver utregning<br />
Kortandel Red.fakt barn/Honnør 40 turer pr<br />
30 % 70 % 0,6 0,8 30 dg kort<br />
Trondheim - Brekstad 44 % 37 % 39 % 35 % 38 % 36 % 34 %<br />
Brekstad - Edøy 39 %<br />
20 % 21 % 20 % 21 % 22 %<br />
Kristiansund - Edøy 17 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 6 %<br />
Kr.sund – Sandstad – Tr.h<br />
56 % 34 % 36 % 34 % 36 % 38 %<br />
Analysen er foreløpig beheftet med relativt store usikkerheter på grunn av manglende<br />
detaljkunnskap om passasjerstatistikken og inntektene. Men analysen indikerer at hvis man<br />
fjerner all seiling mellom Brekstad og Edøy og ruteopplegget i endene er som i dag, kan man<br />
risikere å sitte igjen med 61 % av produksjonen (44 % til Brekstad pluss 17 % til Edøy) og 44 %<br />
(37% til Brekstad og 7% til Edøy) av inntektene.<br />
En følsomhetsanalyse indikerer at om man varierer kortandelen eller gjennomsnittlig rabattnivå<br />
pga barn/honør en del opp eller ned, så blir ikke utslagene veldig store. Reiser kortkunder mer<br />
enn anslaget vil enkeltbillettkundene bidra relativt mer, samtidig som totalinntektene reduseres.<br />
Dette er illustrert med to relativt ekstreme tilfeller. Det ene med høyere andel<br />
periodekortreisende som reiser mye, og flere rabatterte billetter. Det andre med lavere andel<br />
periodekortreisende som i tillegg reiser mindre, kombinert med færre rabatterte billetter. Antallet<br />
passasjerer er konstant, tilsvarende de rapporterte tallene for 2008:
HURTIGBÅT 11 (20)<br />
Opprinnelig Kombinasjon 1 Kombinasjon 2<br />
Reduksjonsfaktor pga barn og honnør 0,7 0,6 0,8<br />
Andel av de reisende med periodekort på<br />
Brekstad-Tr.heim og Edøy-Kr.sund 50 % 70 % 30 %<br />
Antall reiser pr mnd m/periodekort 24 30 20<br />
Distanseandel Kr.sund-Edøy + Tr.heim-Brekstad 61 % 61 % 61 %<br />
Inntektsandel Kr.sund-Edøy + Tr.heim-Brekstad<br />
dvs der man har høy periodekortandel. 44 % 41 % 46 %<br />
Inntektsandel Tr.heim-Sandstad- Kr.sund. Dvs<br />
der det er så godt som bare enkeltbilletter<br />
56 %<br />
59 %<br />
55 %<br />
NB! Det er fordeling mellom inntektskategorier som er illustrert, ikke inntektsnivå. Kombinasjon 1 vil gi en<br />
lavere total billettinntekt enn kombinasjon 2, pga høy periodekortandel som reiser mye og høy rabattandel på<br />
enkeltbilletter.<br />
Anslagene viser at inntektene fra distansepassasjerer med enkeltbillett utgjør i området 55-60%<br />
mens seilingsdistansen for å få disse inntektene er Brekstad – Edøy, eller 39 % av<br />
ruteproduksjonen.<br />
5.2 Oppsummering om inntekter<br />
Under følger noen antakelser og noen spørsmål.<br />
- Gjennomgående passasjerer med enkeltbillett bidrar relativt sett mer til inntektene enn<br />
endepunktsreisende innenfor ca 1 times seilingstid.<br />
- Hvis gjennomgående seiling kuttes ut vil tilskudd pr passasjer øke.<br />
- Hvis gjennomgående seiling kuttes vil kostnadsreduksjonen være mindre enn<br />
reduksjonen i utseilt distanse (dvs mindre enn 39 %) fordi man fremdeles må ha 3 båter<br />
for å tilby Brekstad avgang oftere enn hver annen time morgen/ettermiddag.<br />
Distanseavhengige kostnader reduseres, men kapitalkostnader er faste. Overgang til<br />
mindre båter reduserer denne effekten.<br />
- Kan man sikre nesten samme nivå på inntekter fra gjennomgående reisende med 2<br />
gjennomgående avganger pr dag hver veg? Foreløpig mangel på billettstatistikk gjør at<br />
det blir ren spekulasjon. Det vi vet er at ettermiddagsavgangen fra<br />
Kristiansund/Trondheim har flest gjennomgående reisende.<br />
5.3 Spørsmål om dagens ruteopplegg<br />
I løpet av arbeidet har det kommet frem en del meninger om størrelse på båter, komfort,<br />
passasjerkapasitet, seilingstider og hastigheter. På den bakgrunn ønsker vi å stille noen åpne<br />
spørsmål før alternative ruteopplegg drøftes.<br />
- Er man forpliktet til å seile med overkapasitet store deler av året for å kunne ta unna<br />
(antagelse) noen relativt få topper fredag/”søndag” spesielt i forbindelse med ferier?<br />
- Eller er innsatsfaktorene så dyre (båtene) at man i likhet med flyselskaper må akseptere<br />
at på toppdagene blir noen henvist til andre reisetidspunkt eller andre reiseveger. En slik<br />
Ramboll
12 (20) HURTIGBÅT<br />
Rambøll<br />
situasjon fordrer et system med bestilling av billetter på forhånd for å sikre at man får<br />
plass. Følgende er sakset fra Fjord1, Nordfjordbåten Bergen – Florø – Selje:<br />
Generell informasjon: Fjordprins Tlf. 415 36 451, . . . . . . . . . Alle må bestille plass på forhånd Tlf.<br />
55 90 70 70. I høgtider og skuleferier, er det innskjerpa kontroll med den medtekne godsmengde.<br />
Grensa er maksimum 20kg pr. reisende. Opp<strong>møte</strong>tid seinast 15 minuttar før ruteavgang. (Vår<br />
utheving)<br />
- Er værforholdene såpass ofte så krevende at man må ha store båter for ikke å måtte<br />
kansellere avganger? Eller er det en situasjon man bør kunne leve med.<br />
- Finnes det mindre båter, i form av passasjerkapasitet som er like gode sjøbåter som<br />
Jarlene?<br />
- Kan for eksempel nye 180 passasjerers båter med større fartspotensiale være en løsning?<br />
Båter med 42-43 kn topphastighet som normalt seiler med 30-33 kn. Ved dårlig vær kan<br />
de gå forsiktig, 10-20 kn over de verste strekningene, i praksis fra Sandstad forbi<br />
Kjørsvikbugen. Deretter stikker innaskjærs og bruker det fulle fartspotensialet til å ta<br />
igjen ruta.<br />
I lys av spørsmål og kommentarer over har vi skissert noen alternative ruteopplegg. Det er i<br />
henhold til diskusjonene og innspillene fra samlingen på Brekstad, i utgangspunktet ikke laget<br />
ruteopplegg som forutsetter mindre bruk av båtene enn i dag.
HURTIGBÅT 13 (20)<br />
6. ALTERNATIVE RUTEOPPLEGG<br />
Det finnes nesten en uendelig mengde alternative ruteopplegg. Det er vist noen prinsipielle<br />
varianter for å illustrere forskjellene. Det er gjort overslagsmessige beregninger av forskjellen i<br />
utseilt distanse i forhold til dagens ruteopplegg. Forskjellene er beregnet ut fra en effektiv<br />
utnyttelse av båtene, men gjort sjablongmessig uten hensyn til eventuelle effekter av om det<br />
passer for en effektiv mannskapsutnyttelse. Altså litt slik man sannsynligvis vil gjøre ved en<br />
anbudsutlysning. Spørsmålet i denne sammenheng er om man bør åpne for mindre endringer<br />
som kan bety relativt store besparelser i mannskapskostnader, men den problemstillingen<br />
tilligger ikke dette prosjektet.<br />
Hver farget strek representerer seilingsforløpet til én båt. Prikkete linjer viser mulige utvidelser<br />
uten at det er behov for flere båter. alle ruteoppleggene har behov for reservebåt(er) slik som i<br />
dag.<br />
6.1 Dagens Kystekspress<br />
Dagens<br />
Trondheim 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24<br />
Lensvik<br />
Hysnes<br />
Brekstad<br />
Sandstad<br />
Kjørsvikb<br />
Edøy<br />
Kristiansund<br />
Dagens Forbindelser pr dag Endring i<br />
I dag Alternativ Endring produksjon<br />
Trondheim - Brekstad 6 0 0<br />
Trondheim - Sandstad 3 3 0<br />
Kristiansund - Trondheim 3 3 0<br />
Kristiansund - Edøy 4 4 0<br />
Dagens m/økning på<br />
Brekstad<br />
+ 0 %<br />
Forbindelser pr dag Endring i<br />
I dag Alternativ Endring produksjon<br />
Trondheim - Brekstad 6 9 +3<br />
Trondheim - Sandstad 3 3 0<br />
Kristiansund - Trondheim 3 3 0<br />
Kristiansund - Edøy 4 4 0<br />
Følgende poeng er verdt å merke seg:<br />
+ 22 %<br />
Merknad<br />
Ruten over uten de<br />
prikkete ekstra<br />
ruteløpene<br />
Merknad<br />
Endringen er vist med<br />
prikkede linjer<br />
- Hvis man ønsker tidlig båt fra Trondheim til Brekstad, må en båt overnatte i Trondheim.<br />
Hvis man skal ha senere avgang enn i dag fra Trondheim til Brekstad, må altså båten<br />
returnere til Trondheim.<br />
Ramboll
14 (20) HURTIGBÅT<br />
Rambøll<br />
- En av båtene har lav utnyttelse i dag. Den utfører noen av rundturene til Vanvikan, selv om<br />
den ruta teoretisk kan utføres med en båt. Vekselbruken gjøres for å gi de to<br />
Trondheimsfjordbåtene mer lik driftstid.<br />
6.2 2 gjennomgående<br />
2 Gjennomgående<br />
Trondheim 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24<br />
Lensvik<br />
Hysnes<br />
Brekstad<br />
Sandstad<br />
Kjørsvikb.<br />
Edøy<br />
Kristiansund<br />
2 gjennomgående.<br />
Økn på Brekstad<br />
Forbindelser pr dag Endring i<br />
I dag Alternativ Endring produksjon<br />
Trondheim - Brekstad 6 8 +2<br />
Trondheim - Sandstad 3 3 0<br />
Kristiansund -<br />
Trondheim<br />
3 2 -1<br />
Kristiansund - Edøy 4 4 0<br />
2 gjennomgående.<br />
Økn på Brekstad og<br />
Sandstad<br />
+ 6 %<br />
Forbindelser pr dag Endring i<br />
I dag Alternativ Endring produksjon<br />
Trondheim - Brekstad 6 9 +3<br />
Trondheim - Sandstad 3 4 +1<br />
Kristiansund -<br />
Trondheim<br />
3 2 -1<br />
Kristiansund - Edøy 4 4 0<br />
Følgende poeng er verdt å merke seg:<br />
+ 19 %<br />
Merknad<br />
To ekstra rundturer til<br />
Edøy representerer en<br />
økning på 10 %<br />
Merknad<br />
- Det er lagt vekt på å få til stive ruter mellom Trondheim og Brekstad/Sandstad og retur.<br />
- Det er vanskelig å få til stive ruter på Edøy<br />
- Gjennomgående ruter <strong>møte</strong>s på Sandstad, som i dag.
HURTIGBÅT 15 (20)<br />
6.3 Brudd<br />
Brudd<br />
Trondheim 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24<br />
Lensvik<br />
Hysnes<br />
Brekstad<br />
Sandstad<br />
Kjørsvikb<br />
Edøy<br />
Kristiansund<br />
Brudd. Økn på<br />
Brekstad, Sandstad og<br />
Edøy<br />
Forbindelser pr dag Endring i<br />
I dag Alternativ Endring produksjon<br />
Trondheim - Brekstad 6 9 +3<br />
Trondheim - Sandstad 3 4 +1<br />
Kristiansund -<br />
Trondheim<br />
3 0 -3<br />
Kristiansund - Edøy 4 6 +2<br />
Følgende poeng er verdt å merke seg:<br />
+ 11 %<br />
Merknad<br />
Beholdes 4 rundturer på<br />
Edøy, er økningen 7 %<br />
- Det er lagt vekt på å få til (nesten) stive ruter mellom Trondheim og Brekstad og retur.<br />
- Trondheim – Sandstad har fått stive ruter.<br />
- Man kan lage stive ruter på Edøy også, men da får man ikke tett frekvens morgen og<br />
ettermiddag. Det må på grunn av 80 min seilingstid være minst 2 timer (120 min) mellom<br />
hver avgang for å få det stivt.<br />
Ramboll
16 (20) HURTIGBÅT<br />
Rambøll<br />
6.4 4 gjennomgående og litt høyere fart<br />
4 Gjennomgående og 10% raskere<br />
Trondheim 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24<br />
Lensvik<br />
Hysnes<br />
Brekstad<br />
Sandstad<br />
Kjørsvikb.<br />
Edøy<br />
Kristiansund<br />
4 gjennomgående.<br />
Generelt økning<br />
Forbindelser pr dag Endring i<br />
I dag Alternativ Endring produksjon<br />
Trondheim - Brekstad 6 9 +3<br />
Trondheim - Sandstad 3 5 +2<br />
Kristiansund -<br />
Trondheim<br />
3 4 +1<br />
Kristiansund - Edøy 4 5 +1<br />
+ 44 %<br />
Merknad<br />
Følgende poeng er verdt å merke seg:<br />
- Med 4 gjennomgående ruter er disse styrende for hele driftsopplegget. Det er vanskelig å<br />
få til stive ruter.<br />
- Edøy mister den typiske ”slutt på arbeidsdagen” båten ca 1630. Det blir en forbindelse ca<br />
1430 og litt før kl 18.
HURTIGBÅT 17 (20)<br />
7. EKSISTERENDE KONTRA NYE BÅTER, EKSEMPEL<br />
Det er gjort en enkel sammenligning mellom dagens hovedbåter i Kystekspressen, Ladejarl og<br />
Mørejarl, med en ny båt i klassen 190-200 passasjerer med karbonskrog.<br />
Jarlene Ny 190-200 pass. 1<br />
Passasjerplasser 275 200<br />
Lengde 37,60 m 40,00 m<br />
Bredde 10,40 m 10,20 m<br />
Motorbestykning 2x2320 kW (4640) Vannjet 4x740 kW (2960) Vannjet<br />
Maksimalvekt 49,1 tonn Ca 33 tonn<br />
Toppfart 37 kn ?<br />
Service fart 34 kn 34 kn<br />
Motoreffekt v/34 kn 90% (anslått), 4170 kW 85%, 2290 kW<br />
Motoreffekt v/32 kn 70% (anslått), 3250 kW 65%, 1930 kW<br />
Motoreffekt v/30 kn 60% (anslått), 2780 kW 55%, 1320 kW<br />
Bilder/skisser under viser båtene i sammenlignbar skala.<br />
1 Verdier for 190-200 passasjerers båt er hentet hos Brødrene Aa i Hyen. På grunn av båtens store lengde,<br />
kan alle funksjoner samles på ett dekk. Det er vektbesparende og sikrer samtidig gode sjøegenskaper.<br />
Sammenligningen er gjort<br />
for å vise størrelsesorden<br />
på forskjeller i effektbruk<br />
hvis man reduserer<br />
størrelsen på hovedbåter i<br />
Kystekspressen.<br />
Effektforbruket er direkte<br />
linket til forbruk av diesel<br />
og utslipp av klimagasser.<br />
Mengde utslipp av<br />
klimagasser er avhengig av<br />
last og servicehastighet. I<br />
34 kn hastighet anslås<br />
reduksjonen til 40-45%. I<br />
30 kn hastighet nærmer<br />
reduksjonen seg 50%<br />
I dette eksemplet vil<br />
redusert båtstørrelse ikke<br />
gå ut over sjødyktighet og<br />
komfort. Hvis det er<br />
forskjeller mellom<br />
båttypene, er 190-200<br />
passasjerers båt litt bedre<br />
på grunn av sin noe større<br />
skroglengde og lavere<br />
tyngdepunkt.<br />
Den reduserte<br />
passasjerkapasiteten vil i<br />
den daglige operasjonen<br />
Ramboll
18 (20) HURTIGBÅT<br />
Rambøll<br />
høyst sannsynlig ikke være av betydning. Det er noen relativt få dager pr år, typisk<br />
fredag/”søndag” i forbindelse med påske, pinse, og feriestart/slutt. Mangel på detaljert<br />
passasjerstatistikk gjør antakelsen usikker. Resultatet er at ikke alle passasjerer får plass på<br />
ønsket avgang. Konsekvensen er at man enten må sette opp ekstra avganger (noe som dels<br />
gjøres i dag også) eller at en del passasjerer finner andre reisetidspunkt eller reisemiddel. Måten<br />
å operere på er sammenlignbar med andre transportselskap med kostbare enheter, som<br />
flyselskap som tilbyr et fast, men begrenset antall seter.<br />
Prisforskjell mellom 275 passasjerers båt i aluminium og 190-200 passasjerers båt med<br />
karbonskrog er uviss. Det er opplysninger både operatører og verft holder relativt tett til brystet<br />
– av forståelige grunner. Generelt har begge typer, aluminium og karbon, vist seg<br />
konkurransedyktige innenfor forventet levetid, avhengig av hvilke preferanser operatør og<br />
innkjøper av transporttjenestene har.<br />
8. BAUGTILLEGG<br />
I en del båtsamband brukes tillegging med baugen mot kai. Det er raskere enn sidetillegg. Hvor<br />
mye raskere varierer, men anslagsvis 2-3 minutter. Det er oftest, men ikke alltid, brukt på<br />
båtruter med relativt hyppige stopp og begrenset antall passasjerer på hvert stopp. Baugtillegg<br />
krever åpen bredde foran, med en viss beskyttelse mot sjøsprøyt. Hvor stor rolle aerodynamikk<br />
spiller for drivstofforbruk, er uvisst bortsett fra at det betyr mindre på korte ruter med mange<br />
stopp enn på lengre ruter med få stopp.<br />
Kystekspressen er i denne sammenhang en lang rute med få stopp. Spart tid mellom Trondheim<br />
og Kristiansund ansås å ligge i området 6-9 minutter.<br />
I Trøndelag gjør tidevannsforskjellen baugtillegg noe utfordrende med mindre man benytter<br />
flytebrygger eller bevegelige ramper på kai.<br />
Eksempler på annet enn<br />
sidetillegg finner vi blant<br />
annet i Florabassenget,<br />
der aktertillegg brukes<br />
de fleste stedene. Her<br />
skjer om bord- og<br />
ilandstigning via<br />
kjørerampe for bil.<br />
Båtene er dels utstyrt for<br />
baugtillegg også. Rutene<br />
i Florabassenger har<br />
typisk en god times<br />
rutetid med fra 5 – 8 anløp. Bildet til venstre viser aktertillegg med kjørerampe. Bildet til høyre<br />
viser båt forberedt for baugtillegg.<br />
I den Stockholmske<br />
skjærgård benyttes<br />
baugtillegg mye. Men<br />
det er i forhold til<br />
kystekspressen<br />
saktegående båter med<br />
mange stopp. En<br />
halvannen til totimers<br />
tur har gjerne 10 stopp.<br />
Tidevannsforskjellene<br />
utenfor Stockholm er<br />
ikke veldig store.<br />
Bildene viser MS Dalarø til kai i Sandhamn. Alle fotos på denne side: Lars O. Ødegaard<br />
Det anbefales at man vurderer å utrede hva baugtillegg eller aktertillegg kan gi av<br />
tidsbesparelser i Kystekspressen, hvilke endringer som må gjøres på kaiene og aktuelle<br />
kostnader.
HURTIGBÅT 19 (20)<br />
9. KONSEKVENSER AV ENDRINGER<br />
Under er det gjort en kvalitativ oppsummering av konsekvenser av de alternative eksemplene av<br />
ruteopplegg. Konsekvensene er delt opp i 2 hovedkategorier, kundefokus med 5<br />
underkategorier og regionale konsekvenser med 3 underkategorier. Kundefokus har 5<br />
underkategorier, fordi kunden ikke er en ensartet gruppe.<br />
De enkelte kategorier er ikke vektet. En eventuell vekting avhenger helt hvilket fokus man har.<br />
De forskjellige rutealternativene er kun rangert innbyrdes mot hverandre under hver kategori.<br />
Dagens fartøystruktur<br />
Dagens ruteopplegg. 3 gjennom<br />
gående, 6 Brekstad, 4 Edøy<br />
Dagens ruteopplegg, men 9<br />
Brekstad<br />
2 gjennomgående, 8 Brekstad<br />
3 Sandstad, 4 Edøy<br />
2 gjennomgående, 9 Brekstad<br />
4 Sandstad, 4 Edøy<br />
4 gjennomgående, 9 Brekstad<br />
4 Sandstad, 5 Edøy<br />
Brudd. 0 gjennomgående, 9<br />
Brekstad, 5 Sandstad, 5 Edøy<br />
Nye 190-200 passasjerers<br />
hovedbåter (karbon)<br />
Dagens ruteopplegg. 3 gjennom<br />
gående, 6 Brekstad, 4 Edøy<br />
Dagens ruteopplegg, men 9<br />
Brekstad<br />
2 gjennomgående, 8 Brekstad<br />
3 Sandstad, 4 Edøy<br />
2 gjennomgående, 9 Brekstad<br />
4 Sandstad, 4 Edøy<br />
4 gjennomgående, 9 Brekstad<br />
4 Sandstad, 5 Edøy<br />
Brudd. 0 gjennomgående, 9<br />
Brekstad, 5 Sandstad, 5 Edøy<br />
Dag<br />
pendling<br />
Distanse<br />
reiser<br />
Kundefokus Region-<br />
Kapasitet<br />
hv dager<br />
Kapasitet<br />
maks dager<br />
Komfort<br />
for-<br />
størring<br />
Miljø/<br />
utslipp<br />
Fylke/<br />
økonomi<br />
Endr i rute<br />
prod.<br />
0 0 0 0 0 0 0 0 0 %<br />
++ 0 + + 0 + - - - - +22 %<br />
+ - 0 0 0 + - - +6 %<br />
++ - + + 0 + - - - - +19 %<br />
+++ ++ ++ + 0 ++ - - - - - -<br />
+++<br />
Ikke<br />
mulig<br />
+44 %<br />
+ + 0 0 - - +11 %<br />
0 0 0 - 0 0 ++ + 0 %<br />
++ 0 + 0 0 + + - +22 %<br />
+ - 0 - 0 + ++ 0 +6 %<br />
++ - + 0 0 + + - +19 %<br />
+++ ++ ++ 0 0 ++ 0 - -<br />
+++<br />
Ikke<br />
mulig<br />
+44 %<br />
+ 0 0 0 + - +11 %<br />
Ramboll
20 (20) HURTIGBÅT<br />
Rambøll<br />
10. OPPSUMMERING<br />
Distansereisende utgjør en relativt lav andel av antall reiser. Likevel bidrar de med en<br />
større andel av inntektene enn andel av ruteproduksjon. Fjerning av de gjennomgående<br />
rutene kan derfor føre til økt tilskuddsandel. På bakgrunn av dette, tidligere utredninger og<br />
kombinert med at det gir et unikt tilbud til underveisdestinasjonene, anbefales det å<br />
opprettholde Kystekspressen og Trondheim – Vanvikan i sin nåværende form.<br />
En reduksjon fra tre til to gjennomgående ruter Trondheim – Kristiansund pr. dag bør<br />
vurderes på bakgrunn av detaljert billettstatistikk. Redusert gjennomgående<br />
ruteproduksjon kan brukes til å forsterke tilbudet i Trondheimsfjorden. Det bør sees<br />
spesielt på hvilken økonomisk virkning det vil ha å få lang liggetid i Kristiansund på dagtid.<br />
Tiltaket kan kombineres med et forbedret ekspressbusstilbud Trondheim – Kristiansund,<br />
noe som bør vurderes uansett.<br />
Det er mulig å legge inn et 2 - 3 ekstra rundturer Trondheim – Brekstad pr. dag uten å øke<br />
antall båter. Dette vil forsterke tilbudet på formiddag og sen kveld, pluss evt. helg. Dette vil<br />
ha betydning for valgfrihet i reisetidspunkter og økt mulighet til for eksempel kveldsbesøk i<br />
Trondheim for de som bor på Ørland. Det vil imidlertid medføre kostnadsøkninger i form av<br />
økt mannskapsbehov.<br />
Sularuta er et attraktivt tilbud om sommeren, men det er et politisk valg om denne skal<br />
opprettholdes, all den tid det finnes alternative transportmuligheter med buss og ferge.<br />
Trondheim – Vanvikan fungerer bra, og vi ser ingen grunn til å endre tilbudet, bortsett fra<br />
mulige mindre justeringer av avgangstider i helg.<br />
Mørejarl og Ladejarl som trafikkerer strekningen Trondheim – Kristiansund rommer 274<br />
passasjerer og synes å ha stor overkapasitet bortsett fra noen få avganger pr. år med svært<br />
høy etterspørsel. Det bør derfor i ny anbudsrunde vurderes å sette lavere krav til<br />
passasjerkapasitet. Mindre båter gir normalt kostnadsbesparelser. Dette kan føre til at<br />
passasjerer som ikke har bestilt plass for eksempel pinsefredag eller ved skoleferienes<br />
start, kan bli avvist eller henvist til ekstraavganger på andre tidspunkt.<br />
Hurtigbåter har svært høyt klimautslipp (høyere enn flytransport). Kun små fartsøkninger<br />
gir vesentlige økninger i drivstofforbruk, kostnader og utslipp. Vi vil derfor fraråde og legge<br />
til grunn lavere reisetider enn i dag i nye hurtigbåtanbud.<br />
Nye hurtigbåter hovedsakelig bygget i karbon er lettere enn tradisjonelle aluminiumsbåter.<br />
Lavere vekt gir lavere utslipp. Det bør derfor vurderes å sette strenge utslippskrav i nytt<br />
anbud. Alternativt kan nivået på utslipp være en av flere, men viktig<br />
evalueringsparameter.
VIKNA KOMMUNE<br />
Postadresse Telefon Telefaks<br />
Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70<br />
7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.<strong>kommune</strong>.no<br />
Saksnr.: 2011/261-58<br />
Arkiv: 252<br />
SAKSFRAMLEGG<br />
Dato: 03.10.2011<br />
Saksbehandler/Tlf: Hege Skorstad / 74 73 24 68<br />
Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato<br />
128/11 Formannskap 18.10.2011<br />
Rapport på tildeling av startlån for 2010.<br />
Vedlagte dokumenter:<br />
• Ingen.<br />
Dokumenter ikke vedlagt:<br />
• Ingen.<br />
RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:<br />
Formannskapet tar rapport om tildeling av startlån for 2010 til orientering.
SAKSGRUNNLAG<br />
I delegasjonsreglement av 29.10.2004 pkt. 18.5.1 bokstav d, har rådmannen delegert fullmakt til<br />
å fatte vedtak om tildeling av startlån.<br />
Kommunestyret har i sak 7/05 vedtatt retningslinjer for tildeling av slike lån.<br />
<strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong> har for 2010 tatt opp kr. 2 000 000,- i lån fra Husbanken for videre tildeling til<br />
de som er bosatt eller ønsker å bosette seg i <strong>kommune</strong>n.<br />
SAKSOPPLYSNINGER<br />
Etterspørselen etter startlån til kjøp/bygging av bolig har fortsatt å øke. Vedlagte tabell viser<br />
antall søknader på startlån de siste årene.<br />
År 2010 2009 2008 2007 2006<br />
Antall<br />
søknader 20 18 3 4 2<br />
Årsaken til økningen de siste par årene er i all hovedsak at de lokale bankene ikke fullfinansierer<br />
boligkjøp lenger. Bankene krever som regel en egenkapital på 10 % av kjøpesum +<br />
omkostninger. Etter som boligprisene øker på <strong>Vikna</strong>, øker også størrelsen på tildelte lån.<br />
Utfallet av de 20 søknadene i 2010 er følgende:<br />
• 4 søknader er avslått<br />
• 1 søknad ble uaktuell<br />
• 7 søknader innvilget og utbetalt i 2010, til sammen kr. 1 015 000,-<br />
• 8 søknader er innvilget men ikke utbetalt i 2010, til sammen kr. 1 050 000,-.<br />
I 2010 ble det også utbetalt to saker fra 2009 med til sammen kr. 345.000,-. Ut fra denne<br />
oversikten så utbetalte <strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong> startlån med kr. 1 360 000,- i 2010.<br />
Av de 20 søknadene så var 9 stk søknad om forhåndsgodkjenning mens 11 var søknader om lån<br />
til konkrete boliger. Ved innvilgelse av lån til forhåndsgodkjenning så gjelder lånetilsagnet i 6<br />
måneder.<br />
KONKLUSJON/TILRÅDING<br />
Saken tas til orientering.<br />
Rørvik, 06.10.2011<br />
Roy H. Ottesen<br />
rådmann<br />
2
VIKNA KOMMUNE<br />
Postadresse Telefon Telefaks<br />
Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70<br />
7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.<strong>kommune</strong>.no<br />
Saksnr.: 2011/105-11<br />
Arkiv: 153<br />
Dato: 22.09.2011<br />
Saksbehandler/Tlf: Elsa Elde / 74 39 34 21<br />
SAKSFRAMLEGG<br />
Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato<br />
129/11 Formannskap 18.10.2011<br />
Kommunestyre<br />
Kommunebudsjettet 2011. Tertialrapport pr 31.08./Regulering av<br />
budsjettet.<br />
Vedlagte dokumenter:<br />
1 Regnskapsrapportering pr 31.08.2011.<br />
2 Helse- og sosialsjefen. Vedlegg til tertialrapport datert 05.10.2011.<br />
3 Budsjettreguleringsskjema (drift) datert 06.10.2011 - 2 skjema.<br />
4 Karin Søraunet. Søknad datert 16.09.2011 vedrørende etterlønn.<br />
5 F. sak 140/03<br />
Dokumenter ikke vedlagt:<br />
- Kommunebudsjettet 2011.<br />
- K. sak 50/11 – <strong>møte</strong> 23.06.2011.<br />
RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:<br />
Formannskapet rår til slikt vedtak av <strong>kommune</strong>styret:<br />
1. Tertialrapport per 31.08.2011 tas til etterretning.<br />
2. Kommunebudsjettet 2011 (drift) reguleres i samsvar med vedlagte 2 stk<br />
reguleringsskjema datert 06.10.2011.<br />
3. Kommunebudsjettet 2011 (investering) reguleres i samsvar med vedlagte<br />
budsjettreguleringsskjema datert 10.10.2011.
4. Søknad fra tidligere ordfører Karin Søraunet om etterlønn i 3 måneder innvilges<br />
som omsøkt. (Kostnaden i 2011 – ca kr 150.000 – er innarbeidet i reguleringen<br />
under pkt 2).<br />
2
SAKSGRUNNLAG<br />
Kommunebudsjettet 2011.<br />
Budsjett- og regnskapsrapport per 31.08.2011<br />
Reguleringsskjema.<br />
Øvrige vedlegg.<br />
SAKSOPPLYSNINGER<br />
I hht <strong>kommune</strong>ns økonomireglement rapporteres regnskap/budsjett tre ganger i året – juni,<br />
oktober og pr 31.12. Nødvendig budsjettregulering følger med. I dette saksframlegget<br />
gjennomgår rådmannen budsjettsituasjonen per 31.08. Videre har rådmannen hensyntatt kjente<br />
forhold som får økonomiske konsekvenser for resten av budsjettåret.<br />
Oppsummert per etat og på finansområdet er den økonomiske situasjonen slik:<br />
Rådmannen<br />
I forhold til det budsjettet som ble vedtatt i desember er det kontroll. Imidlertid er det kommet<br />
uforutsette utgifter med samlet kr 239.000. Dette gjelder etterlønn til ordfører: kr 150.000, økte<br />
renter på kassakreditt på grunn av større bruk som følge av stram likviditet: kr 75.000 og<br />
medlemsavgift Region Namdal for 2011: kr 14.000. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet<br />
tilsvarende kr 239.000. For øvrig blir det foretatt reguleringer internt på ansvarsområdet.<br />
Prognose pr 31.12.2011: Balanse.<br />
Oppvekst<br />
Budsjettreguleringene som er foretatt for oppvekstsektoren er interne reguleringer innenfor de<br />
ulike områdene. Voksenopplæringen er regulert med kr 600.000 for statlige overføringer til<br />
opplæring ut over de forventa per capita- tilskuddet og grunntilskudd 2011. Det kan påregnes<br />
justeringer for refusjoner. I rådmannens beregninger for budsjett 2011 er det tatt med per<br />
capitatilskuddet. Merinntektene er innregulert til utgiftsdekning på inventar, utstyr og materiell,<br />
samt utgifter til ekstra innleie av personell for å kunne ivareta det økende antall flyktninger/<br />
arbeidsinnvandrere vi har hatt i løpet av 2011. Når det nå kan foretas innkjøp av eksempelvis pcer<br />
og annet utstyr til bruk i undervisningen, vil det føre til at en kan drive en mer rasjonell og<br />
hensiktsmessig undervisning både overfor flyktninger/arbeidsinnvandrere vi har i systemet i dag<br />
og de som måtte komme framover.<br />
Når det gjelder barnehager er det per august utbetalt 14 mill. kr til ikke-kommunale barnehager<br />
av en samlet bevilgning på 26,1 mill. kr som ansees tilstrekkelig.<br />
Prognose pr 31.12.2011: Balanse.<br />
Helse og sosial<br />
Rapporterer merforbruk i størrelsesorden kr 750.000 før eventuell tilleggsbevilgning.<br />
Utfyllende kommentarer fra helse- og sosialsjefen er gitt i vedlagte notat datert 05.10.2011.<br />
I forhold til de siste 3-4 årene er det nå et langt sikrere tallgrunnlag og bedre oversikt over den<br />
løpende driften til helse- og sosial. Trange rammer gjør at det nærmest er umulig å unngå<br />
merforbruk når det kommer uforutsette hendelser. Rådmannen opplever at det arbeides meget<br />
godt i etaten for å finne løsninger/nye måter å arbeide på som over tid vil gi god styring og<br />
oversikt. Samtidig er det viktig at de rammene som vedtas ved budsjettbehandlingen er<br />
realistiske. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet til helse- og sosial med kr 700.000.<br />
Prognose pr 31.12.2011: Balanse til merforbruk på kr 500.000.<br />
3
Teknisk<br />
Teknisk sjef rapporterer følgende avvik/mulige avvik:<br />
- Borgan fergeleie – kr 500.000. I budsjettet ble det forutsatt fylkeskommunalt overtak av<br />
driften fra 1.07.2011. Etter vedtak i fylkestinget skjer dette tidligst fra 1.01.2012. Rådmannen<br />
søkte fylkesmannen om ekstra skjønnsmidler for å dekke merutgiften. Fylkesmannen har<br />
muntlig gitt tilbakemelding om at søknaden ikke blir i<strong>møte</strong>kommet da dette er å betrakte som<br />
en ordinær driftsutgift.<br />
- Kommunale veger (sommer- og vintervedlikehold) – kr 700.000. Dette er et usikkert anslag.<br />
Gjenstående bevilgning per 30.09 er kr 394.000.<br />
I dette bildet hører også med at reparasjon av hjullaster/wreten er utgiftsført med kr 160.000.<br />
- Elektrisk energi – kr 200.000. Kommunestyret vedtok i <strong>møte</strong> 23.06.2011 – sak nr. 50/11, å<br />
redusere bevilgningen med kr 200.000. Usikkert om gjenstående bevilging er tilstrekkelig,<br />
dette kommer i stor grad an på forbruket resten av året som igjen er væravhengig.<br />
- Sør-Gjæslingan. Utgifter til transport av vann, avløp, aggregat, diesel mm: kr 160.000.<br />
- I tillegg blir det foretatt interne reguleringer.<br />
Rådmannen foreslår å styrke budsjettet til teknisk med kr 660.000 (fergesambandet og<br />
Sørgjæslingan).<br />
Prognose pr 31.12.2011: Balanse til merforbruk på 1 mill. kr.<br />
Finans<br />
Rammetilskuddet – ingen endring i forhold til budsjett. Inntektsutjevningen må ses i<br />
sammenheng med skatteinngangen. Skatteinntektene på landsbasis økes betraktelig i forhold til<br />
tidligere prognoser fra regjeringen. Skatteanslaget er justert opp med 1 mrd kr i forhold til det<br />
som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. For <strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong> er inntektene pr august<br />
1,5 mill kr lavere enn i fjor, samtidig som det er budsjettert med totalt kr 6,2 mill lavere inngang<br />
på årsbasis. Rådmannen foreslår med utgangspunkt i egen inngang så langt, samt regjeringens<br />
nye anslag, å øke anslaget i årsbudsjettet med 2 mill. kr.<br />
Renter/Avdrag. Avdrag betales som planlagt når vedtatt forskyvning på 1,450 mill. kroner i<br />
forhold til opprinnelig låneplan er tatt hensyn til. Dette tøyer rammen for minsteavdragsberegning<br />
for <strong>kommune</strong>n, men sett sammen med Boligforetaket KF og Rørvik Havn KF betales<br />
avdrag innenfor kravet i forskriftene. Rentebelastningen kan reduseres da renteprosenten har<br />
vært lavere enn budsjett (3,15 %) store deler av året, samt at avsatt bevilgning til renter på nye<br />
lån blir lavere enn budsjettert. Formidlingslån med rente- inn og utbetalinger er som budsjettert.<br />
Utlån av formidlingslån er pr september 3.469 mill. kr av en ramme på inntil 5 millioner kroner.<br />
Pensjonspremieavvik endres i samsvar med siste prognoser fra pensjonsleverandør og viser en<br />
merinntektsføring på kr 2,974 mill. Økning i premiebetaling ser ut til å bli kr 4,370 mill. De økte<br />
utgiftene til pensjon er alarmerende og kan komme til å bety store økte kostnader for<br />
<strong>kommune</strong>ne i åra framover. I dette bildet hører også veksten i premieavvik med tilhørende<br />
likviditetsproblemer. Årsaken til økte pensjonskostnader er først og fremst høye lønnstillegg og<br />
lav rente. Rådmannen understreker at det er stor usikkerhet i forhold til den endelige avregningen<br />
av pensjon for 2011.<br />
Prognose pr 31.12.2011: Balanse.<br />
4
Investeringsregnskap/budsjett:<br />
Det er ikke store endringer i forhold til tallene som ble framlagt ved behandlingen av<br />
tertialrapporten i <strong>kommune</strong>styrets <strong>møte</strong> 23.06.2011 – sak nr. 50/11. Rådmannen vil komme<br />
tilbake med oppdaterte tall til <strong>kommune</strong>styrets <strong>møte</strong> 24.11.2011. Det største prosjektet som er<br />
utbygging av varmtvannsbassenget, blir framlagt som egen sak til nevnte <strong>møte</strong>. Dette prosjektet<br />
har vært ute på anbud og resultatet er en byggekostnad som ligger ca 6 mill. kr over budsjettet.<br />
Kommunestyret behandlet i <strong>møte</strong> 26.05.2011 – sak nr. 42/11, fordeling av budsjettmidlene til<br />
tiltak i vegsektoren i 2011. Gjenstående bevilgning som ikke ble disponert: kr 404.000. Det ble<br />
videre vedtatt at restmidlene skulle reserveres til eventuelle investeringer i forbindelse med<br />
trafikksikkerhetstiltak ved Rørvik skole. Rådmannen foreslår at hele beløpet disponeres til<br />
prosjektering av på- og avstigningslomme for skoleelever ved Rørvik skole kr 40.000, mens<br />
resten kr 364.000 nyttes til utskifting-/legging av stikkrenner mv. Nedbørsmengden den senere<br />
tiden har medført store akuttbehov. Når det gjelder behov for trafikksikkerhetstiltak ved Rørvik<br />
skole vil en måtte se på dette i forbindelse med 2012-budsjettet når endelig forslag til løsning<br />
foreligger.<br />
Utbygging av tre basestasjoner for mobilnettet på Ytre- og Mellom <strong>Vikna</strong>. I budsjettet er<br />
forutsatt kr 300.000 som <strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong>s andel av en total investeringssum på 3,83 mill.kr.<br />
I brev fra Nord-Trøndelag fylkes<strong>kommune</strong> av 29.06.2011 er <strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong>s andel oppgitt til<br />
kr 415.000. Rådmannen foreslår økt bevilgning med kr 115.000 finansiert av opprinnelig<br />
bevilgning i budsjettet 2011 (kr 300.000). Som redegjort for i k. sak nr 50/11 er opprinnelig<br />
forutsatt andel på kr 300.000 finansiert av NTE Energi AS gjennom inngått avtale med<br />
<strong>kommune</strong>n vedrørende Ytre <strong>Vikna</strong> Vindpark.<br />
Ikt<br />
Gjenstående kr 185.000 av bevilgningen som nevnt over foreslår rådmannen brukes til å<br />
finansiere uforutsette kostnader som følge av havari på servere som måtte byttes.<br />
ANDRE FORHOLD:<br />
Sykefravær<br />
Tidsrom: 1.01. – 30.09.2011 i prosent Per 30.09.2010 Hele 2010<br />
Inntil 16 dg Over 16 dg Totalt Totalt Totalt<br />
Rådmannen: 2,4 0,4 2,8 4,5 3,8<br />
Oppvekst: 2,2 8,2 10,4 5,4 7,0<br />
Helse- og sos: 2,4 7,1 9,5 9,5 8,7<br />
Teknisk: 1,3 5,4 6,6 2,4 3,6<br />
Sum VK: 2,2 6,8 9,1 7,0 7,3<br />
Kommentar:<br />
Sykefraværet i hele organisasjonen har gått ned fra 9,4 % per 31.08. til 9,1 % ved utgangen av<br />
september. Men sammenliknet med samme periode i 2010, er utviklingen fortsatt negativ. Etter<br />
en periode med høyt fravær på oppvekstetaten (13,8 % ved utgangen av 1.kvartal og 11,2 % ved<br />
utgangen av august), er fraværet på vei ned.<br />
Ordfører - etterlønn<br />
Avtroppende ordfører Karin Søraunet søker i brev av 16.09.2011 om etterlønn i 3mnd.<br />
Hun viser til vedtak i formannskapet – sak nr. 140/03. Rådmannen forslår ut fra tidligere praksis<br />
og anbefaling fra KS, at søknaden i<strong>møte</strong>kommes. Kostnad – kr 150.000 for november og<br />
desember er innarbeidet i reguleringen. Januar 2012 kommer i tillegg på neste årsbudsjett.<br />
5
Omstillingsprosjektet i Ytre Namdal<br />
Siden tertialrapporten per 30.04.2011 har Sparebank1) innvilget tilskudd med kr 500.000 for<br />
2011. Tilsvarende beløp er det gitt tilsagn om for 2012 og 2013. <strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong>s andel i<br />
prosjektet for 2011 blir kr 500.000. Av dette er kr 450.000 finansiert av <strong>Vikna</strong> Byggutleie AS.<br />
Kommunale foretak<br />
Både <strong>Vikna</strong> kommunale Boligutleie KF og <strong>Vikna</strong> havnevesen Rørvik Havn KF rapporterer per<br />
september at driften er i samsvar med vedtatt budsjett.<br />
OPPSUMMERING - hovedstørrelser<br />
Økte utgifter:<br />
- Helse og sosial……………………..kr 700.000<br />
- Teknisk…………………………….” 660.000<br />
- Finans (pensjon – netto)…………...” 1.396.000<br />
- Etterlønn ordfører………………….” 150.000<br />
- Andel Region Namdal……………..” 14.000<br />
- Renter kassakreditt…………………” 75.000<br />
Sum…………………………………….kr 2.995.000<br />
Reduserte utgifter:<br />
Renter…………………………………..kr 500.000<br />
Netto økte utgifter: …………………………………………….kr 2.495.000<br />
Økte inntekter:<br />
Skatt…………………………………….kr 2.000.000<br />
Bruk av flyktningemidler……………….” 495.000*<br />
Sum økte inntekter:……………………………………………..kr 2.495.000<br />
* Dette er i utgangspunktet frie midler.<br />
RÅDMANNENS VURDERING<br />
Grunnlaget for denne reguleringen av <strong>kommune</strong>budsjettet per 31.08.2011 er de forhold som<br />
framgår av dette saksframlegget. I k. sak 39/11 og 50/11 er vedtatt innsparinger med samlet 4,5<br />
mill. kr som tidligere er regulert. Når det i tillegg kommer økte pensjonskostnader midt i året blir<br />
det vanskelig å klare å holde de økonomiske rammene. I tillegg vet vi at bevilgningen til<br />
sommer- og vintervedlikehold i utgangspunktet er for lave. Et budsjett uten reserver gjør det<br />
selvsagt ekstra sårbart mht å finne inndekning for økte kostnader samtidig som faren for<br />
overskridelser blir større.<br />
Som det framgår av saksframlegget foreslår rådmannens å øke skatteanslaget med 2 mill. kr for å<br />
dekke inn de økte kostnadene, herunder økte pensjonsutgifter med 1,4 mill. kr. Dette er<br />
kostnader som <strong>kommune</strong>n ikke har styring med. Det ligger selvsagt en usikkerhet til stede både i<br />
forhold til endelig skatteinngang og pensjonskostnader. Rådmannen ser imidlertid ingen annen<br />
løsning til inndekning nå, også tatt i betraktning av budsjettet tidligere er redusert med 4,5<br />
mill.kr.<br />
Sykefraværet ligger per utgangen av september i år 1,8 % høyere enn for hele 2010. Dette kan<br />
være tilfeldig, men kan også være et signal om at bemanningen enkelte steder i organisasjonen er<br />
6
for liten. Lav bemanning medfører også at lederne i for stor grad blir opptatt av den daglige<br />
driften som igjen medfører for liten tid til ledelse. Rådmannens vurdering er at skal sykefraværet<br />
reduseres og holdes på et lavt nivå, er involvering fra ledelsen den viktigste faktoren for å lykkes.<br />
Dette krever igjen at lederne gis nødvendig tid og ressurser til å kunne prioritere dette arbeidet.<br />
Den økonomiske situasjonen krever et konstruktivt samarbeid mellom rådmannen og<br />
<strong>kommune</strong>styret. Etter rådmannens vurdering er det er god kontroll og oversikt over situasjonen.<br />
Dette gjør det tross alt lettere og er et godt utgangspunkt for den videre utviklingen av<br />
<strong>kommune</strong>n. Målsettingen er å unngå underskudd i 2011. Forhåpentligvis vil noen av de forhold<br />
som er omtalt i dette saksframlegget gå i positiv retning slik at regnskapet kan avlegges i<br />
balanse.<br />
Framlagte statsbudsjett for 2012 tilsier at det også neste år blir en stram økonomisk situasjon. For<br />
<strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong>s del ble statsbudsjettet helt som forventet. De økte pensjonsutgiftene gir en<br />
ekstra utfordring.<br />
KONKLUSJON/TILRÅDING<br />
Budsjettet reguleres i samsvar med vedlagte reguleringsskjema.<br />
Rørvik, 10.10.2011<br />
Roy H. Ottesen<br />
rådmann<br />
7
VIKNA KOMMUNE<br />
Postadresse Telefon Telefaks<br />
Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70<br />
7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.<strong>kommune</strong>.no<br />
Saksnr.: 2011/111-9<br />
Arkiv: 410<br />
SAKSFRAMLEGG<br />
Dato: 10.10.2011<br />
Saksbehandler/Tlf: Åshild Opsjøn / 74 39 33 09<br />
Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato<br />
130/11 Formannskap 18.10.2011<br />
Utlysningsbehov i <strong>Vikna</strong> <strong>kommune</strong> - oktober 2011<br />
Vedlagte dokumenter:<br />
• Ingen<br />
Dokumenter ikke vedlagt:<br />
• K-sak 100/10<br />
RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:<br />
Formannskapet godkjenner utlysning/tilsettinger i oktober 2011 i samsvar med<br />
rådmannens forslag slik det framgår av saksforelegget.
SAKSGRUNNLAG<br />
Vedtak i k-sak 100/10. Innmeldte utlysningsbehov fra etatene.<br />
SAKSOPPLYSNINGER<br />
I sak 100/10 vedtok <strong>kommune</strong>styret generell ansettelsesstopp. Videreføringer og opprettelser av<br />
stillinger gjøres i samråd med formannskapet.<br />
Hjemmebaserte tjenester avd 1 , <strong>Vikna</strong> bo-og servicesenter<br />
Følgende helgestillinger er vakante ved <strong>Vikna</strong> bo- og servicesenter; 2x14,55 %, 16,2 % og<br />
vikariat i 21,36 % stilling. Stillingene har vært vakante over tid, og det er leid inn for å unngå<br />
huller i turnus på helg.<br />
Barnevernstjenesten Ytre Namdal<br />
Barnevernkonsulent i 100 % stilling har sagt opp sin stilling, og fratrer 01.01.2012.<br />
Barnevernleder opplyser at Fylkesmannen har videreført bevilling til 1 ekstra stilling i<br />
barnevernet også i 2012.<br />
RÅDMANNENS VURDERING<br />
Rådmannens mening er at de ovennevnte stillingene bør lyses ut og besettes slik det framgår av<br />
det som er skrevet over.<br />
KONKLUSJON/TILRÅDING<br />
Som forslag til vedtak.<br />
Rørvik, 10.10.2011<br />
Roy H. Ottesen<br />
rådmann<br />
2
Change language