Magasinet Naturfag 2009 - Nasjonalt senter for kunst og kultur i ...

Tekst: Hanne Sigrun Byhring, Institutt for fysikk
Universitetet i Tromsø
VINTERTID OPPDAG NORDLYSET
Figur 3. Data fra ACE-sattelitten. UTC er det samme som Greenwich
mean time, altså 1 time før norsk (vinter)tid. Dette datasettet er fra
den 28/29 juni i år og viser aktiviteten det siste døgnet. Vi ser at
IMF var sterkt søroverrettet mellom kl 17 og 20 UTC den 28 juni, og
at solvindhastigheten har økt en del det siste døgnet. Illstrasjon:
Explorer (ACE). Den befinner seg ute i solvinden, litt nærmere
sola enn det vi er, og måler blant annet solvindhastigheten og
solvindmagnetfeltet. Data fra denne satellitten kan vi finne på
siden www.spaceweather.com, der det også er mye annen interessant
informasjon om hva som skjer i rommet. Oppe til venstre
på denne nettsiden står det ”Solar Wind”, og hvis vi trykker
på ”more data”, får vi noen figurer som viser hva ACE måler i
solvinden akkurat nå, se figur 3. Den øverste figuren viser den
totale magnetfeltstyrken (hvit strek) og nord-sør komponenten
(rød strek). Når nord sør-komponenten (altså den røde streken)
er negativ, tilsvarer det et søroverrettet solvindmagnetfelt (IMF).
Da er det håp! Den nest nederste figuren viser solvindhastigheten.
Gjennomsnittsfarten til solvinden er på omtrent 400 km/s,
og alt over det er ganske bra. Husk at det tar en stund før det du
ser i ACE-dataene får blåst seg bort til jorden, det tar gjerne mellom
en halv time og en time. Derfor er det ikke noen vits i å løpe
ut med en gang du ser at IMF detter under null og hastigheten
gjør et byks, med mindre du har veldig lang vei til et mørkt sted.
Når du har foretatt en liten ”værmelding” og kanskje funnet ut
at sjansene for kvelden er gode, finnes det enda en liten lureløsning
for dem som lett blir frosne på tærne.
[58]
Nordlyset opptrer vanligvis som buer over himmelen, og inni
nordlysbuene oppstår det alltid sterke strømmer. Nordlyset dannes
i den øvre delen av jordens atmosfære (ionosfæren), som
er delvis ionisert. Det betyr at det er mange frie elektroner der,
og da skal det ikke så mye til før det begynner å gå strømmer
her. Strømmene som oppstår inne i nordlyset er igjen opphav
til magnetfelter, og disse magnetfeltene kan vi observere som
forstyrrelser i jordens dipolfelt. Vi kan måle dem ved hjelp av
magnetometere.
Vi sjekker magnetometere
Slike magnetometere finnes i hele Norge, fra Ny Ålesund på
Svalbard i nord til Karmøy i sør. Det er Tromsø Geofysiske Observatorium
som har ansvar for dem, og de har gjort alle dataene
tilgjengelige på nett. Du finner dem på http://flux.phys.uit.
no/stackplot (se figur 4). Du kan sjekke nordlyset ved å velge
H-komponenten (den horisontale komponenten, den blir mest
påvirket av en strøm rett over hodet ditt) og et magnetometer
(eller fler) nær deg. Trykker du på ”Custom”, har du nordlysets
puls under fingeren! Dersom det plutselig begynner å gå en
strøm inne i en nordlysbue over hodet ditt, vil H-komponenten
til magnetfeltet synke svært raskt. Dette er et typisk tegn på at
det er en substorm på gang, og nå er tiden er inne for å løpe ut
og observere!
Figur 4. Magnetometerdata fra Tromsø fra den 28./29. juni i år. Vi
ser at det var nordlysaktivitet fra kl 20:30 til midnatt (UTC) den 28
juni, og fra kl 02:00 til 04:00 (UTC) den 29. juni. Den aktiviteten vi
ser starte kl 20:30 UTC den 28. juni, stemmer spesielt bra med at vi
ser sterkt søroverrettet IMF mellom kl 17 og 20 UTC (se figur 3, husk
at vi må anta at det tar mellom ½ til 1 time fra solvinden treffer
ACE til den når jorden). Uheldigvis (?) var det midnattssol i Tromsø,
så nordlyset kunne ikke observeres! Men det var der.
Kampanje
Observasjon av nordlyset krever naturligvis en del tålmodighet,
særlig dersom du bor sør i landet. Selv om substormer forekommer
ofte, skal det mye til at de blir kraftige nok til at de kan
observeres i Sør-Norge, og selv når det er kraftig utslag på magnetometeret,
er det ofte at dårlig vær ødelegger muligheten for
en flott opplevelse. Derfor er det kanskje lurt at du setter av en