Magasinet Naturfag 2009 - Nasjonalt senter for kunst og kultur i ...

del med hensyn til plass. Vi forstår at mange lærere sliter med å skaffe vikar i sitt fravær disse
to dagene, men dessverre blir for mange plasser stående tomme, fordi noen ikke møter opp.
Disse plassene kunne vi ha fylt opp med andre lærere, for ventelista kunne vært lang ut fra alle
de henvendelsene vi fikk etter at konferansen var fulltegnet. Men dette skal ikke overskygge
den gode følelsen vi sitter igjen med etter konferansen. Takk til alle som kom og takk for alle
konstruktive tilbakemeldinger. Det blir naturfagkonferanse neste år også.
Hvorfor er naturfag et allmenndannende fag i skolen?
Et helt unødvendig spørsmål vil noen kanskje hevde. Men det kan noen ganger være nyttig å
stoppe opp og stille seg et helt grunnleggende spørsmål som dette. For min erfaring er at mange
lærere kunne vektlagt begrunnelser for fagets allmenndannelse enda sterkere i undervisningen
og enda viktigere: lagt opp undervisningen slik at dette kommer bedre fram.
Når det i Norge snakkes om å satse på skolen fra politisk hold, er det vanligvis styrking av
matematikk-, engelsk- og norskfaget som blir nevnt. Det er ikke noe galt med det. Disse fagene
er svært viktige for elevene og for samfunnet generelt. Men jeg synes det er et tankekors at ikke
naturfaget også blir framhevet som bidragsyter til grunnleggende viktige kompetanser for elevene.
Naturfag i skolen kan bidra med vesentlige kompetanser til den oppvoksende slekt.
PISA-undersøkelsen i 2006 hadde fokus på naturfaglige kompetanser som sier hva 15-åringer
skal vite og være i stand til å gjøre i en personlig, sosial og global kontekst. Med naturfaglig
allmenndannelse eller scientific literacy som er begrepet som brukes på engelsk, mener PISA
en persons
• kunnskap i naturfag og bruk av denne kunnskapen for å identifisere naturvitenskapelige
problemstillinger, å skaffe seg ny kunnskap, å utforske naturfaglige fenomener og å dra
evidensbaserte konklusjoner om naturfagrelaterte problemer;
• forståelse av de karakteristiske trekkene ved naturvitenskap som en del av menneskers
kunnskapsbase og av kjennetegn ved utforskende arbeidsmetode;
• innsikt i hvordan naturvitenskap og teknologi former våre materielle, intellektuelle og
kulturelle omgivelser; og
• vilje til å engasjere seg som en reflektert samfunnsborger i naturfagrelaterte problemstillinger
med en naturvitenskapelig tilnærming.
(fra boka Tid for tunge løft, 2007)
Dette er OECDs svar på spørsmålet om hva framtidige borgere i et demokratisk samfunn
trenger for å kunne delta på en konstruktiv måte, både for seg selv og for samfunnet. Her er
det viktig å legge merke til at holdninger også inngår i den naturfaglige kompetansen. Selv
om dette er en side ved naturfaglig kompetanse som ikke er formulert i kompetansemålene
i Kunnskapsløftet og dermed ikke er underlagt sluttvurdering i naturfaget, hører det absolutt
med i en undervisningssammenheng for å skape motivasjon og interesse for å lære. ”Ammunisjonen”,
for å trekke inn det holdningsdannende arbeidet finner vi i Generell del av læreplanen
der vi kan lese om de sju mennesketypene. Det som står i generell del av læreplanen gir oss
gode begrunnelser for å arbeide med et vidt spekter av metoder.
LEDER
[3]