Magasinet Naturfag 2009 - Nasjonalt senter for kunst og kultur i ...
Magasinet Naturfag 2009 - Nasjonalt senter for kunst og kultur i ...
Magasinet Naturfag 2009 - Nasjonalt senter for kunst og kultur i ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Tekst <strong>og</strong> foto: Erik Fooladi, Høgskulen i Volda<br />
VINTERTID JULEKAKEKJEMI<br />
Hornsaltet <strong>for</strong>svinner bokstavelig talt i løse lufta når kakene stekes.<br />
Men gassene kan løfte med seg litt av deigen på vei opp,<br />
eller de kan etterlate seg mange små hull som gjør kakene ekstra<br />
sprø. Prøv å legge en liten klype hornsalt på kokeplata <strong>og</strong> skru<br />
opp temperaturen. Stoffet <strong>for</strong>svinner <strong>og</strong> det lukter salmiakk. Her<br />
ligger grunnen til at hornsalt kommer i tette plastbokser, ellers<br />
ville alt sammen over tid <strong>for</strong>svunnet i løse lufta, det sublimerer.<br />
Ammoniakk har en sterk <strong>og</strong> stikkende lukt, det samme stoffet<br />
du kan lukte i salmiakk. Der<strong>for</strong> brukes hornsalt i flate kaker<br />
som skal steke ved relativt høy temperatur til de blir helt tørre.<br />
Du ender opp med salmiakklukt i kjøkkenet, men ikke i kakene.<br />
Sirupssnipper <strong>og</strong> serinakaker er to eksempler på julekaker som<br />
inneholder hornsalt. Enkelte oppskrifter på lapper <strong>og</strong> sveler<br />
inneholder hornsalt <strong>og</strong> disse vil kunne lukte litt salmiakk, særlig<br />
når de er nystekt.<br />
Det fjerde hevemiddelet hviler på fysikken<br />
I noen kakeoppskrifter er det tilsynelatende ingen hevemidler<br />
i det hele tatt. Noen blir paddeflate <strong>og</strong> harde, mens andre kan<br />
nå de helt store høydene <strong>og</strong> bli fjærlette <strong>og</strong> luftige. Forklaringen<br />
ligger i fysikken <strong>og</strong> hemmeligheten ligger i teknikken. Gasser<br />
utvider seg når de blir oppvarmet <strong>og</strong> trekker seg sammen når de<br />
blir avkjølt. I kaker uten hevemidler skal du gjerne piske eggedosis<br />
eller piske smør <strong>og</strong> sukker til det blir hvitt. Når du pisker,<br />
lager du mange små bobler omgitt av kakerøre. Mel <strong>og</strong> andre<br />
ingredienser skal blandes <strong>for</strong>siktig inn i røren <strong>for</strong> ikke å ødelegge<br />
boblene.<br />
Når kakene kommer i ovnen <strong>og</strong> temperaturen i deigen øker fra<br />
romtemperatur til 60 °C, vil volumet i boblene øke med ca. 20 %<br />
før den rekker å stivne. En enda større heveeffekt er det imidlertid<br />
når vann <strong>for</strong>damper. En kakerøre eller marengs inneholder<br />
en del vann, <strong>for</strong> eksempel fra tilsatt melk eller egg. Når flytende<br />
vann blir til vanndamp, øker volumet med en faktor på 1300!<br />
Dersom deigen eller røren har en struktur med mange små luftbobler<br />
<strong>for</strong>di du har pisket sukker <strong>og</strong> smør, eller eggedosis, er<br />
dette en god start <strong>for</strong> å få et luftig resultat. Det skyldes at vannet<br />
<strong>for</strong>damper <strong>og</strong> utvider boblene. Kaker av denne typen skal ofte<br />
stå nederst i ovnen slik at vannet i bunnen av kaken <strong>for</strong>damper<br />
først. Boblene som utvider seg, hever kaken nedenfra, før delene<br />
høyere opp rekker å stivne. Kokostopper er et kakeslag som helt<br />
<strong>og</strong> holdent baserer seg på fysikkens lover når de hever.<br />
Spørsmål <strong>og</strong> svar<br />
Det kan dukke opp mange spørsmål når vi begynner å eksperimentere<br />
med julekakene. Spørsmål som «Hvor<strong>for</strong> er det hornsalt<br />
[20]<br />
i enkelte kaker, natron i andre, <strong>og</strong> bakepulver i atter andre?»,<br />
«Hvor<strong>for</strong> ber noen oppskrifter om både bakepulver <strong>og</strong> natron?»<br />
<strong>og</strong> «Blir kakene enda luftigere dersom jeg bruker ekstra mye hevemiddel?».<br />
Kakeoppskrifter er ofte gammel dokumentasjon som bygger på<br />
tradisjoner, prøving <strong>og</strong> feiling, muntlig overlevering <strong>og</strong> kanskje<br />
til <strong>og</strong> med litt overtro. Vi adopterer gjerne mormors oppskrifter<br />
uten å tenke over hvor<strong>for</strong> de er nettopp slik som de er.<br />
Dersom du sammenligner oppskrifter på ulike småkaker, kommer<br />
det fram et mønster. Oppskrifter med natron uten syre er<br />
nesten uten unntak mørke, smakssterke kaker som sirupssnipper<br />
<strong>og</strong> pepperkaker. Oppskrifter med natron <strong>og</strong> syre er gjerne<br />
flate, myke kaker, slik som lapper <strong>og</strong> de vestlandske svelene. I<br />
småkaker som er lyse i fargen <strong>og</strong> milde på smak, er det ofte bakepulver,<br />
innpisket luft eller hornsalt. En slik oversikt kan du finne<br />
i den fullstendige artikkelen på www.naturfag.no/mat.<br />
I tillegg til kjemien <strong>og</strong> fysikken kan det være mange andre årsaker<br />
til hvor<strong>for</strong> en kake blir «vellykket» eller «mislykket». Uansett<br />
om målet er velsmakende kaker, høye kaker, sprø kaker eller<br />
lyse kaker, mener jeg at alle resultater kan være interessante,<br />
uavhengig av utfall. Dersom du er nysgjerrig, kan «mislykket»<br />
være et enda bedre utgangspunkt <strong>for</strong> læring enn «vellykket».<br />
Tyske skiver. Les mer om disse på www.naturfag.no/mat.<br />
Foto: Naturlegvis/Erlend Krumsvik