29.01.2013 Views

Magasinet Naturfag 2009 - Nasjonalt senter for kunst og kultur i ...

Magasinet Naturfag 2009 - Nasjonalt senter for kunst og kultur i ...

Magasinet Naturfag 2009 - Nasjonalt senter for kunst og kultur i ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Tekst <strong>og</strong> foto: Erik Fooladi, Høgskulen i Volda<br />

VINTERTID JULEKAKEKJEMI<br />

Hornsaltet <strong>for</strong>svinner bokstavelig talt i løse lufta når kakene stekes.<br />

Men gassene kan løfte med seg litt av deigen på vei opp,<br />

eller de kan etterlate seg mange små hull som gjør kakene ekstra<br />

sprø. Prøv å legge en liten klype hornsalt på kokeplata <strong>og</strong> skru<br />

opp temperaturen. Stoffet <strong>for</strong>svinner <strong>og</strong> det lukter salmiakk. Her<br />

ligger grunnen til at hornsalt kommer i tette plastbokser, ellers<br />

ville alt sammen over tid <strong>for</strong>svunnet i løse lufta, det sublimerer.<br />

Ammoniakk har en sterk <strong>og</strong> stikkende lukt, det samme stoffet<br />

du kan lukte i salmiakk. Der<strong>for</strong> brukes hornsalt i flate kaker<br />

som skal steke ved relativt høy temperatur til de blir helt tørre.<br />

Du ender opp med salmiakklukt i kjøkkenet, men ikke i kakene.<br />

Sirupssnipper <strong>og</strong> serinakaker er to eksempler på julekaker som<br />

inneholder hornsalt. Enkelte oppskrifter på lapper <strong>og</strong> sveler<br />

inneholder hornsalt <strong>og</strong> disse vil kunne lukte litt salmiakk, særlig<br />

når de er nystekt.<br />

Det fjerde hevemiddelet hviler på fysikken<br />

I noen kakeoppskrifter er det tilsynelatende ingen hevemidler<br />

i det hele tatt. Noen blir paddeflate <strong>og</strong> harde, mens andre kan<br />

nå de helt store høydene <strong>og</strong> bli fjærlette <strong>og</strong> luftige. Forklaringen<br />

ligger i fysikken <strong>og</strong> hemmeligheten ligger i teknikken. Gasser<br />

utvider seg når de blir oppvarmet <strong>og</strong> trekker seg sammen når de<br />

blir avkjølt. I kaker uten hevemidler skal du gjerne piske eggedosis<br />

eller piske smør <strong>og</strong> sukker til det blir hvitt. Når du pisker,<br />

lager du mange små bobler omgitt av kakerøre. Mel <strong>og</strong> andre<br />

ingredienser skal blandes <strong>for</strong>siktig inn i røren <strong>for</strong> ikke å ødelegge<br />

boblene.<br />

Når kakene kommer i ovnen <strong>og</strong> temperaturen i deigen øker fra<br />

romtemperatur til 60 °C, vil volumet i boblene øke med ca. 20 %<br />

før den rekker å stivne. En enda større heveeffekt er det imidlertid<br />

når vann <strong>for</strong>damper. En kakerøre eller marengs inneholder<br />

en del vann, <strong>for</strong> eksempel fra tilsatt melk eller egg. Når flytende<br />

vann blir til vanndamp, øker volumet med en faktor på 1300!<br />

Dersom deigen eller røren har en struktur med mange små luftbobler<br />

<strong>for</strong>di du har pisket sukker <strong>og</strong> smør, eller eggedosis, er<br />

dette en god start <strong>for</strong> å få et luftig resultat. Det skyldes at vannet<br />

<strong>for</strong>damper <strong>og</strong> utvider boblene. Kaker av denne typen skal ofte<br />

stå nederst i ovnen slik at vannet i bunnen av kaken <strong>for</strong>damper<br />

først. Boblene som utvider seg, hever kaken nedenfra, før delene<br />

høyere opp rekker å stivne. Kokostopper er et kakeslag som helt<br />

<strong>og</strong> holdent baserer seg på fysikkens lover når de hever.<br />

Spørsmål <strong>og</strong> svar<br />

Det kan dukke opp mange spørsmål når vi begynner å eksperimentere<br />

med julekakene. Spørsmål som «Hvor<strong>for</strong> er det hornsalt<br />

[20]<br />

i enkelte kaker, natron i andre, <strong>og</strong> bakepulver i atter andre?»,<br />

«Hvor<strong>for</strong> ber noen oppskrifter om både bakepulver <strong>og</strong> natron?»<br />

<strong>og</strong> «Blir kakene enda luftigere dersom jeg bruker ekstra mye hevemiddel?».<br />

Kakeoppskrifter er ofte gammel dokumentasjon som bygger på<br />

tradisjoner, prøving <strong>og</strong> feiling, muntlig overlevering <strong>og</strong> kanskje<br />

til <strong>og</strong> med litt overtro. Vi adopterer gjerne mormors oppskrifter<br />

uten å tenke over hvor<strong>for</strong> de er nettopp slik som de er.<br />

Dersom du sammenligner oppskrifter på ulike småkaker, kommer<br />

det fram et mønster. Oppskrifter med natron uten syre er<br />

nesten uten unntak mørke, smakssterke kaker som sirupssnipper<br />

<strong>og</strong> pepperkaker. Oppskrifter med natron <strong>og</strong> syre er gjerne<br />

flate, myke kaker, slik som lapper <strong>og</strong> de vestlandske svelene. I<br />

småkaker som er lyse i fargen <strong>og</strong> milde på smak, er det ofte bakepulver,<br />

innpisket luft eller hornsalt. En slik oversikt kan du finne<br />

i den fullstendige artikkelen på www.naturfag.no/mat.<br />

I tillegg til kjemien <strong>og</strong> fysikken kan det være mange andre årsaker<br />

til hvor<strong>for</strong> en kake blir «vellykket» eller «mislykket». Uansett<br />

om målet er velsmakende kaker, høye kaker, sprø kaker eller<br />

lyse kaker, mener jeg at alle resultater kan være interessante,<br />

uavhengig av utfall. Dersom du er nysgjerrig, kan «mislykket»<br />

være et enda bedre utgangspunkt <strong>for</strong> læring enn «vellykket».<br />

Tyske skiver. Les mer om disse på www.naturfag.no/mat.<br />

Foto: Naturlegvis/Erlend Krumsvik

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!