Martin Markusson - LBO

Medarbeiderblad for Linjebygg Offshore Nr. 3 2012 

Portrettet: 

Martin Markusson 

Populær LBO-stand på ONS • Jobben min: Ann Eva Stakvik • HAP på Njord A 

• Nytt teknologisenter i LBO • Realfagsinteresserte elever på besøk • ISO Prefab AS

høyt & lavt 

medarbeiderblad for lBO 

Nr. 3 – oktober 2012 

9. årgang 

Opplag: 1000 eks. 

RedakSJONeN 

tove hansen, 

tel: 993 21 248, 

tove.hansen@lbo.no 

Janne visnes, 

tel: 913 31 722, 

janne.visnes@lbo.no 

Bjørn Bergsvik, 

tel: 905 80 842, 

bjorn.bergsvik@lbo.no 

Johnny alnes monge, 

tel: 970 66 970, 

jam@lbo.no 

Linjebygg Offshore AS 

N-6405 molde 

Tel: + 47 97 50 70 00 • Fax: + 47 71 25 67 01 

E-mail: firmapost@lbo.no • web: www.lbo.no 

Grafisk produksjon: tIBe Reklamebyrå aS 

Forside: Martin Markusson. 

Foto: Anne Vik Pettersson. 

2 

tema 

Nyetablering i Polen ........................................................ s 4 

LBO i Stavanger ............................................................... s 6 

Nytt teknologisenter i LBO ............................................... s 8 

Populær LBO-stand på ONS ........................................... s 10 

Mod. & Decom .............................................................. s 12 

Ny SRU-fakkel på eksotiske Curacao .............................. s 13 

LBO Giants .................................................................... s 18 

Portrettet: Martin Markusson ........................................ s 20 

HMS – et linjeansvar ...................................................... s 24 

Sommervikarene ............................................................ s 26 

Iso Prefab AS ................................................................. s 29 

Istad-lekene 2012 .......................................................... s 30 

Jobben min: Ann Eva Stakvik ......................................... s 32 

Høy-Aktivitets-Periode på Njord A ................................. s 34 

På egen kjøl .................................................................. s 36 

Realfagsinteresserte elever på besøk .............................. s 38 

Små grå ........................................................................ s 39

ledeR 

Internasjonalisering – en status 

I lBO har vi et ønske om økt internasjonalisering av virksomheten 

vår. vi tror dette er riktig på lang sikt fordi vi rett og 

slett arbeider i en internasjonal bransje. trenden er økt internasjonal 

konkurranse også her hjemme. Og selv om det går 

så det griner i aS Norge akkurat nå, så det er framtidsrettet å 

legge noen av eggene i utlandet. 

For vårt selskap er hjemmemarkedet, først og fremst representert 

ved de store rammekontraktene på norsk sokkel, 

selve basisen for vår virksomhet. Uten dette ville vi vært en 

helt annen bedrift, med små muligheter for å utvikle oss slik 

vi har gjort. derfor er første bud å ta vare på dette hjemmemarkedet, 

gjøre en god og sikker jobb, og sørge for fornøyde 

kunder – hver dag. 

Samtidig gir spesialprosjektene, med et større innhold av 

teknologi og unik kompetanse, mulighet for å utvikle selskapet 

videre. vi opererer her i mindre nisjer, og det norske 

markedet er for lite til å kunne forsvare de investeringer som 

gjøres. derfor er det viktig for lBO å komme ut og levere disse 

produktene internasjonalt. vi er slett ikke alene om å tenke 

slik. I dag omsetter norske leverandører innenfor olje og gass 

like mye til utlandet som til norsk sokkel. 

vi har i flere år levert prosjekter til andre land rundt 

Nordsjøen, og vi opprettet for en tid tilbake et salgskontor i 

aberdeen. Så gikk vi videre og etablerte oss i houston. her har 

vi arbeidet med flere mulige prosjekter for de store aktørene 

i Gulfen. det er imidlertid meget krevende å komme inn i det 

amerikanske markedet, en erfaring vi deler med mange andre 

i houston. Særlig gjelder det vår type aktivitet, fordi vi løser 

oppgavene på en annen måte enn den tradisjonelle. 

ved begynnelsen av inneværende år etablerte vi oss i 

eindhoven i Nederland. her overtok vi en organisasjon med 

betydelig internasjonal erfaring innenfor arbeid med krevende 

tilkomst. dette ble til lBO International Bv, som i dag gjennomfører 

prosjekter i europa, amerika, vest-afrika og asia. 

dette har gitt vår internasjonalisering en skikkelig «boost». 

lBO International står for markedstilgang og gjennom- 

føringskraft internasjonalt, mens «gamle» lBO tilfører fag-, 

engineering- og systemkompetanse. 

Det neste trinnet er etableringen av LBO Poland i Szczecin, 

Polen, sist sommer. Gjennom dette selskapet vil vi sikre tilgang 

på nok fagressurser til våre prosjekter, både i Norge og internasjonalt. 

vår erfaring er at de store toppene i aktiviteten er 

vanskelig å dekke med nordmenn, – vi er ikke mange nok i 

dette landet. tidligere har vi leid inn slike ressurser fra andre. 

Med LBO Poland på plass har vi bedre mulighet for å styre 

dette på en god måte, og levere riktig fagkompetanse til 

riktig tid. 

Internasjonalisering er også en utfordring for vår hjemlige 

organisasjon. der vi trodde andre land hadde spesielle regler, 

oppdager vi kanskje at det er vi som er spesielle. men vi har 

ikke til hensikt å «internasjonalisere» hele lBOs organisasjon. 

Gode, innarbeidede rutiner som fungerer godt her hjemme 

skal vi bygge videre på. det er heller ikke slik at «alle» nå 

må reise på jobb rundt om i verden. Fordi vi prioriterer hjemmemarkedet 

så høyt som vi gjør, er de som fortsatt ønsker å 

jobbe i Norge like høyt verdsatt som de som søker nye utfordringer 

ute. 

verden blir stadig mindre, også for lBO. I skrivende stund 

har vi representanter ute i alle verdensdeler, i forbindelse 

med salg, presentasjoner, befaringer eller gjennomføring av 

oppdrag. Interessen for det lBO kan levere er stor, og det 

er aller mest opp til oss selv hva dette kan bli til. vi arbeider 

etter hvert ut fra flere lokasjoner og juridiske enheter, men 

vi opptrer som ett lBO. det spiller mindre rolle hvem av oss 

som har solgt eller gjennomført et oppdrag. Fotavtrykket skal 

være det samme, uansett hvem som var der. 

Jeg ønsker alle lesere av Høyt & Lavt 

en god og trygg høst. 

Kristoffer B. Jenssen 

3

Erfaring og prognoser fra Nyhamna er hovedårsaken til LBOs etablering i Polen. 

Nyetablering i Polen 

av knut Roger Sesseng 

etter fem år på Ormen lange på Nyhamna har lBO virkelig 

fått erfare hvor ressurskrevende det kan være å kjøre prosjekter 

på et så stort anlegg. det er ofte lett å være etterpåklok, 

men hadde vi i 2007 visst at aktiviteten skulle bli så stor de 

første driftsårene, så hadde nok LBO Poland vært på plass 

mye tidligere. 

Polsk arbeidskraft 

Nyhamna skal nå bygges ut og modifiseres for å kunne prosessere 

gassen fra linnorm og luva feltene. dette vil gi stor 

aktivitet for våre fag, og selv om vi først og fremst fokuserer 

på ressurser og samarbeidspartnere fra midt-Norge, så vil vi 

i høyaktivitetsperiodene være avhengig av å fly inn arbeids- 

4 

LBO POLAND Sp.z o.o er LBOs nye datterselskap 

som ble stiftet i Szczecin i Polen tidligere i sommer. 

kraft til aukra. mens vi tidligere har tatt bemanningstoppene 

med innleid arbeidskraft, skal vi nå selv rekruttere de beste 

polske ressursene som er å oppdrive innen ISO-fagene. vi 

kommer til å fokusere på kvalitetssikring av fag- og språkkompetanse 

gjennom praktiske tester og intervjuer før vi 

mobiliserer. 

erfaring og prognoser på Nyhamna er hovedårsaken til 

LBO etableringen i Polen, men vi ser også et større potensiale 

enn bare rekruttering av ISO-ressurser. lBO International har 

allerede gode erfaringer med polske ingeniører, og vi vil derfor 

benytte denne typen ressurser både til engineering mot 

spesialprosjekt og ISO-prosjekter i Norge. I tillegg så har flere 

av lBOs søsterselskap i Istadkonsernet signalisert at de sliter

knut Roger Sesseng er sentral hos lBOs nye datterselskap. 

med å skaffe nok personell, og er derfor interessert 

i å hente dette fra Polen. 

Godt kvalifiserte 

kartleggingene vi har gjort det siste halvåret, viser 

at det er utrolig mange godt kvalifiserte polske 

fagarbeidere som er interessert i å jobbe for lBO. av 

de 800 polske arbeiderne vi har i kartoteket vårt, så 

har de fleste erfaring fra Nyhamna eller tilsvarende 

landanlegg. 

I 2008 gjennomførte lBO et arbeidsinnvandringsprosjekt 

der sju personer tok med seg familiene sine 

og flyttet til aukra og omegn. dette var personer 

med lang erfaring innen sine respektive fag, og de 

har blitt viktige ressurser for lBO på Nyhamna. de 

har alle sammen bestått norsk eksamen, og de som 

ikke allerede har avlagt det norske fagbrevet i stillas, 

skal gjøre det i løpet av denne høsten. de polske 

fagarbeiderne har allerede hjulpet oss i forbindelse 

med LBOs etablering i Polen, og vi forventer at de 

også vil være viktige ressurser når vi skal rekruttere og 

kvalitetssikre personell til det polske selskapet vårt. 

Bindeleddet 

Ewa Jarvoll Nilsen er en viktig ressurs for etableringen 

vår i Polen. Ewa ble ansatt som Seniorrådgiver i LBO 

på nyåret, og er hovedarkitekten bak etableringen 

i Polen. Hun er født og oppvokst i Szczecin, men har 

bodd og arbeidet i Norge i 30 år. Ewa har jobbet 

i ulike roller på Nyhamna siden 

2006, og har hele tiden vært et 

viktig bindeledd mellom prosjekt- 

organisasjonen og de polske 

arbeiderne. Ewa har mye av æren 

for at etableringsprosessen har gått 

raskt og effektivt, at vi har styrt unna 

fallgruver og at vi har klart å holde 

kostnadene nede. 

LBO POLAND er lokalisert i nye og 

moderne lokaler i Mazowiecka gate 13, 

som ligger midt i byen Szczecin. Der 

disponerer vi cirka 90 kvadratmeter 

fordelt på to kontorer, et møterom, 

resepsjon, kjøkken og bad. Oppbemanning 

av kontoret vil starte umiddelbart, og vi 

kommer til å tilpasse den fortløpende etter 

hvert som aktiviteten øker. For kompetanse- 

testing av personell har vi funnet gode alternativer 

i Szczecin, men det kan også bli 

aktuelt å gjøre dette andre steder i Polen. 

lBO vil sammen med lokale samarbeidspartnere 

kunne etablere en svært slagkraftig organi- 

sasjon på Nyhamna. vi vil fokusere på erfarne 

arbeidsledere og en stor andel av norske fagarbeidere. 

Når vi i tillegg kan supplere med et 

nesten ubegrenset antall godt kvalifiserte polske 

kolleger, har vi god kapasitet til å gjennomføre 

selv de største byggeprosjektene på Nyhamna. 

LBO POLAND Sp.z o.o blir en viktig og 

spennende tilvekst for lBO. terje hellum og 

Ewa Jarvoll Nilsen foran kontoret i Szczecin. 

LBO POLAND SP.z O.O 

• Nyetablert datterselskap av LBO 

• Ligger i byen Szczecin i Polen 

• Har som oppgave å rekruttere polsk 

arbeidskraft innen ISO-fagene 

• Seniorrådgiver i LBO, Ewa Jarvoll Nilsen, 

selv født og oppvokst i Szczecin, er bindeleddet 

mellom LBO Polen og LBO Molde. 

5

hmS-rådgiver marit øen Opsanger på tur 

til Prekestolen. 

Prosjektsekretær Tonje Stulen jobber på Forusbeen. Forusbeen, et maritimt bygg hvor LBO i Stavanger har møtelokale og kontorer. 

LBO i Stavanger 

Stavanger er oljehovedstaden i Norge. Alle de store, som Statoil, BP, 

ExxonMobil, Shell, ConocoPhillips og oljedirektoratet har kontorer her. 

av marit øen Opsanger 

den første oljen som ble funnet på norsk sokkel, var på 

oljeområde ekofisk lille julaften i 1969. ekofisk ligger på den 

sørligste delen av Nordsjøen, og er så vidt innenfor den norske 

grensen. Oljefunnet i Nordsjøen har hatt stor betydning for 

Stavanger. 

her er bedriftene «krydret» med utallige nasjonaliteter og 

arbeidsledigheten er lav. de fleste har et arbeid innen offshore 

virksomheter eller i bedrifter som har vokst opp kun på grunn 

av «oljå». levestandarden og bolig prisene i Stavanger er derfor 

høy. det er vanskelig å skaffe nok arbeidskraft og turnover i flere 

bedrifter er utfordrende. arbeidskraft fra hele verden er blitt en 

6 

god løsning for flere bedrifter siden ingeniører er en mangelvare 

i Norge. 

LBO i Stavanger 

lBO Stavanger er så heldige å ha kommet inn i det «gode selskap» 

hos ConocoPhilips, som er en betydelig aktør i Nordsjøen. 

eldfisk og ekofisk er en hel liten by ute i havet, hvor vi har mange 

flinke medarbeidere fra LBO i aktivitet hver dag. For å styre dette 

har vi en liten gruppe som sitter på OPC i Aibel-bygget lokalisert 

til Forus Næringspark. 

OPC befinner seg «dypt inne» i Aibel-bygget. Volumet er

OPC. Torolf Eid (t.v.), Tormod Thorske, Frank Vik, Øystein Haugvaldstad og Bjørn Nordheim. 

relativt høyt og det er høy gjennomstrømning av informasjon. 

OPC er selve broen fra Stavanger og ut til Ekofiskfeltet. 

Det er en god gjeng som jobber på OPC. Her sitter Tormod 

thorske som Operation manager i spissen. med seg har han 

Sigbjørn Kringhaug og Torolf Eid som deler stillingen som OPC 

Formann GEM. Annenhver søndagskveld har LBO HMS-møte med 

hele gjengen offshore, hvor Sigbjørn og torolf deltar. I stilling 

som OPC Formann OS sitter Frank Vik som nå har fått med seg 

en ny kollega, øystein haugvaldstad, som blant annet utarbeider 

jobbpakker. Siste mann på OPC-laget er Prosjektkoordinator 

Bjørn Norheim. til sammen utgjør dette en trivelig gjeng med 

godt humør og ufattelig mye kunnskap og erfaring. tormod, 

Sigbjørn, Torolf og Frank har alle jobbet med TT i flere år på blant 

annet ekofisk. 

To lokasjoner 

I OPC sitter de side om side med blant annet Aibel, Beerenberg, 

Molier og ConocoPhillips. Med daglige møter og oppfølging, 

samt utarbeidelser av nye jobbpakker. I samarbeid med de andre 

underleverandørene, er de tett på både kunden og andre aktører 

våre medarbeidere samarbeider med offshore. 

vi som jobber i lBO Stavanger befinner oss på to lokasjoner 

som er svært forskjellige. OPC står i sterk kontrast til atmosfæren 

ved LBOs egne kontorlokaler i Forusbeen 78. Her råder en velsignet 

ro. Stemningen er mer intim og hjemmekoselig. 

Prosjektleder Stian Guttormsen uttalte da han var på sitt 

første besøk hos lBO-kontoret i Stavanger at han fikk en slags 

«om bord i en yacht»-opplevelse her, både på grunn av at hele 

bygget rører litt på seg når tungtransporten kjører forbi på 

utsiden, men ikke minst på grunn av innredningen. det er spe- 

sielt det maritime temaet på Seabroker-bygget jeg ble litt betatt 

av. det er som om det kommer fra en annen tid. de bygger ikke 

kontorbygg slik lengre, mener han. 

Hvis OPC er broen ut på Ekofisk-feltet, så vil Forusbeen etter 

hvert bli kontraktens administrative hovedkvarter. her sitter 

tonje Stulen som prosjektsekretær og marit Opsanger er hmSrådgiver 

for ekofisk-kontrakten. ansvarlig for ekofisk-kontrakten, 

kjetil Nesje, er i Stavanger en gang i uka, og fra september vil 

Stian Guttormsen også holde til i disse lokalene. det hender vi 

er heldige og får Geir egil Budsberg og hugo hermansen innom. 

Geir egil vil utover høsten og neste vår være her oftere, da han 

skal jobbe inn mot shutdown på Ekofisk neste sommer. 

Større mannskap 

det er mange utfordrende og spennende jobber som venter 

på oss og våre flotte medarbeidere på ekofisk. derfor vil vi i 

Stavanger ha behov for et større «mannskap», vi ser etter både 

planleggere og ingeniører. 

Stavanger er en by hvor alt er innen rekkevidde! en herlig 

blanding av natur, kultur, urbanisme, en landsens følelse, 

nøkternhet men samtidig rikdom – dette er nøkkelord som 

beskriver en region full av opplevelser og vennlighet. Stavangerregionen 

ligger i et landskap fylt av kontraster og byr på mange 

spennende aktiviteter. her kan du tilbringe en aktiv fritid med 

vandring til Prekestolen og Kjerag, kajakk-padling på fjorden 

eller surfing på de lange sandstrendene på Jæren. Gode matopplevelser 

er heller aldri langt unna i en av landets fremste 

matregioner, med en rekke restauranter og spisesteder å velge 

mellom. har du lyst på nye utfordringer, så er kanskje Stavanger 

kontoret noe å tenke på. 

7

Thor Schjetne (t.v.), nyansatt leder for Engineering sammen med leder for Teknologisenteret, Bernt Schjetne. 

Nytt teknologi- 

senter i LBO 

Av Bernt Schjetne 

Stor vekst over mange år medfører behov for organisasjonsutvikling. 

lBO har de senere år beveget seg inn på svært 

avanserte skvalpesone prosjekter. alt dette stiller nye krav til 

utvikling og erfaringsutveksling. «Beste praksis» skal utvikles 

på mange felt i bedriften, og teknologisenteret vil ta tak i 

mange emner til forbedring. 

Som leder for det nye senteret synes jeg det er viktig at 

vi får til god kommunikasjon og gode læreprosesser. det er 

mange flinke medarbeidere i lBO, og til sammen har vi en 

unik kompetanse og erfaring. lBO er kjent for at land og 

hav har samarbeidet godt, og dette må fortsette. Samtidig 

må vi strukturere deler av bedriften slik at vi holder tritt 

med veksten. ledelse er selvsagt et nøkkelord. I høst blir det 

8 

Fra 1. juni ble flere avdelinger i LBO samlet i et nytt teknologisenter. 

Teknologisenteret omfatter engineering, prosjektledere, anskaffelser 

og logistikk, Dora testsenter og dokumentkontroll. Hensikten er å samle 

teknisk kompetanse under «ett tak», et kompetanse- og ressurssenter. 

gjennomført omfattende prosjektlederopplæring som en 

del av den totale lederopplæringen i lBO. dette er bare 

ett av mange tiltak vi setter i gang. det er viktig at 

teknologisenteret har kompetanse og kapasitet, og at vi yter 

best mulig støtte til prosjektene. 

Engineering 

engineeringsavdelingen teller 46 ingeniører pluss innleide. 

dette er et stort fagmiljø, og innehar mye erfaring og kompetanse, 

spesielt innen struktur, mekanisk, piping og ISO-fag. 

Ingeniørene er spredd rundt på lokasjoner i Stavanger, 

eindhoven og houston i tillegg til molde og trondheim. 

mange av dem er også offshore i høst og får nyttig erfar-

ing fra gjennomføringer der ute. Seniorandelen er oppe i 

78 prosent i trondheim, noe mindre i molde. dette er høyt, 

mange konkurrenter sliter med å skaffe erfarne folk. hos oss 

har rekrutteringen gått etter planen. avdelingen ledes nå av 

Thor Schjetne som har lang fartstid fra bransjen. En ser for 

seg en videre oppbygging av avdelingen også de neste årene. 

I tillegg til å håndtere egne prosjekter i Norge, så har det vært 

mange oppdrag for vår datterbedrift lBOI i Nederland. 

Anskaffelser og logistikk 

Denne avdelingen ledes av Wenche Sandnes og omfatter 

innkjøp, lager og logistikk. her er det elleve faste ansatte pluss 

innleide. Store mengder varer går via lageret. avdelingen skal 

håndtere mye sertifisert utstyr, noe som medfører mange 

viktige rutiner og nitidig oppfølging. de ansatte gjør en 

kjempejobb for å holde tritt med behovet til prosjektene. alt 

utstyr som har vært i havet skal også rengjøres og kontrolleres 

før det er klart for ny jobb. Også på innkjøp, lager og logistikk 

økes bemanningen framover. med nytt logistikksystem 

sier det seg selv at det er mange utfordringer og forbedringspunkter. 

med stort arbeidspress er det viktig å optimalisere 

arbeidsprosessene; et satsningsområde framover. 

Dokumentkontroll 

Fra 1. juni har Janne Visnes gått inn i en nyopprettet rolle 

som dokumentkontroller. hun har også et systemansvar 

innen dokumentkontroll. Med nye systemer som Microsoft 

Dynamics AX og ProArc, så har bedriften de tekniske ITsystemene 

på plass. vi er i ferd med å øke kompetansen på 

systemene og her vil Janne få en viktig rolle framover. det 

kjøres mye kurs på ProArc, hvor all prosjektdokumentasjon 

skal lagres. Fortsatt har vi en lang vei å gå for å kunne utnytte 

systemene best mulig. mange nye rutiner må opprettes, men 

det er viktig for oss at vi finner riktig nivå i bruken av disse 

relativt store systemene. lBO må finne sin vei i denne jungelen. 

Prosjektlederavdelingen 

Åge vassdal er leder for prosjektlederavdelingen. han har 

ansvaret for alle prosjektlederne som ikke jobber fast i sine 

Buisness Uniter (BU). Åge er selv prosjektleder, samtidig som 

han har et overordnet systemansvar for planlegging av prosjektene 

inn i AX. I dag er det sju prosjektledere i avdelingen 

til Åge, men i tillegg er det cirka 20 personer som jobber som 

prosjektledere eller oppdragsledere. dette er en stor pool 

med folk som skal koordineres og samkjøres med hensyn til 

rutiner og beste praksis. derfor blir et omfattende prosjektlederkurs 

avholdt i høst. totalt fire store opplæringsmoduler 

skal gjennomføres, og vi håper at vi får god erfaringsutveksling 

og en felles plattform for videre prosjektledelse i 

lBO. 

Dora Subsea Testsenter 

På havna i Trondheim ligger LBO sitt Subsea Testsenter som 

ledes av martin hasle, med arne lothe som driftsansvarlig 

på selve anlegget. aktiviteten på anlegget øker jevnt, og i 

tillegg til våre egne interne prosjekter, ønsker flere eksterne 

aktører å få testet sitt utstyr på anlegget. For utviklingen 

av skvalpesonekonseptene, har testingen på dora vært 

avgjørende for suksess. her testes alt utstyr i full skala før det 

sendes offshore. Operatørene får også trene på de fjernstyrte 

operasjonene, og dette sikrer effektiv gjennomføring offshore. 

Generelt har det vært svært høy aktivitet i 2012, og mange 

har både utfordrende og hektiske dager. vi må likevel sikre 

at utviklingsprosjekter blir gjennomført samtidig med at vi 

leverer prosjekter til avtalt tid. 

Riggerkurs 

for ingeniører 

av magne Beyer 

Ingeniørkorpset i lBO vokser jevnt og trutt og 

behovet for opplæring i offshorerelaterte fag 

er alltid til stede. Nylig ble det gjennomført et 

skreddersydd riggerkurs for seks ingeniører fra 

kontorene i molde og trondheim. kurset tar for 

seg metoder fra det ordinære riggerkurset til lBOs 

egne komplekse metoder. 

Ingeniører på kurs, Hallvard M. Rangnes (t.v.), 

Bård lund Johansen, Jens kristian hole, 

Ole-martin kirkeby, Ingrid vilberg og 

audun moe Wang. kursleder hans Roar Gjerde 

til høyre. Foto: Bård Kringstad 

kURSSeNteRet 

9

Populær LBO-stand 

på ONS 2012 

Storfint besøk på standen av olje- og energiminister Ola Borten moe, som nok engang viste stor interesse for lBOs løsninger i skvalpesonen. 

Årets Offshore Northern Seas (ONS) i Stavanger 

satte ny rekord i antall besøkende. LBO-standen 

ble meget godt besøkt. 

av leif erling aasan 

10 

ONS-funksjonærene registrerte nærmere 

60.000 besøkende fra 109 nasjoner i løpet av de 

fire dagene messa pågikk. ONS er en av verdens 

største energimesser. den har blitt arrangert 

i oljebyen Stavanger annahvert år siden 1974. 

lBOs stand opplevde i år større interesse og 

besøk enn tidligere. 

Ny utstillingsmodell 

den nye 3d-printmodellen, som vi fikk ferdig 

i tide til ONS, var en sterkt medvirkende faktor 

til økt besøk. det ble en helt annen måte å vise 

verktøy og metoder på enn vi tidligere har hatt 

mulighet til. modellen utløser mange spørsmål 

om hvordan vi får skvalpesone-verktøyene 

på plass på installasjonene offshore. På den 

måten fikk vi en unik anledning til å forklare

lBOs avanserte tilkomst- og riggemetoder, 

som resulterte i ytterligere interesse for vårt 

spesielle fortrinn ved arbeid på steder med vanskelig 

tilkomst. 

modellen viser et utvalg verktøy, alle bevegelige, 

der en enkelt kan vise hovedprinsippene med kjetting- 

sleden, tilkomstarmen mk1, inspeksjonsverktøyet vi 

brukte på Nam og senere på ekofisk, trådsagen og 

kofferdam for reparasjon av risere i skvalpesonen. 

«topside» viste modellen vår godt innarbeidede og 

unike løsning for skifte av fakkel med spir. 

LBO nominert 

Dessuten var LBO i år nominert til ONS Innovation award 

2012 for tankinspeksjonsprosjektet. vi nådde ikke helt 

opp denne gangen, men det viser at utviklingsprosjektene 

våre blir lagt merke til og verdsatt i bransjen. 

ledelsen i lBO var godt representert på ONS-messa i Stavanger ved styreleder 

Ivar Kosberg (t.v.), daglig leder i LBO International BV Frank Wettland og daglig 

leder kristoffer B. Jenssen. 

Ingeniørstudent Olav Kristoffer Mork (t.v.) modellerte verktøyene 

til den nye 3d-printmodellen. Inventas aS avd. molde, her 

representert ved håkon Rånes, stod for design, 3d-printing og 

endelig ferdigstilling. 

11

Mod. & Decom 

Det er tre måneder siden den nye organiseringen i LBO ble iverksatt. 

Alle funksjoner er ennå ikke på plass fordi ansatte må fullføre og fri- 

gjøres fra eksisterende oppgaver før de kan trå til for fullt i ny funksjon. 

av tore larssæther 

lBO prosjektlederskole er også i gang. dette er 

et krevende kurs som går over et halvt år, og det 

skal gjøres ved siden av ordinære arbeidsoppgaver. 

deltagerne må derfor gjennomføre vesentlige 

deler av kurset på fritiden, men det vil gi en viktig 

kompetanseheving både for den enkelte kursdeltaker 

og for lBO. 

vi har aldri vært så mange ansatte og aldri hatt 

en så stor og komplisert portefølje. Jeg er sikker 

på at både ny organisering og opplæring vil gi oss 

et løft fremover. den nye modellen tydeliggjør 

ansvar, samtidig som den tilrettelegger for bedre 

kommunikasjon og mer effektiv drift. På tross av 

dette er vi fortsatt en stor familie, og må og skal 

anstrenge oss for å samarbeide godt på tvers av de 

forskjellige enhetene. 

ekofisk. 

12 

Ekofisk, Njord og Foinaven 

Mod. & Decom har hatt stor aktivitet 

siden i vår. vi har hatt vesentlig større 

leveranser til ekofisk i forhold til fjoråret, 

og vi har hatt flere skvalpesone-prosjekter 

som har generert kontinuerlig drift på dora. 

det største og mest krevende skvalpesoneprosjektet 

er anodeinstallasjon på Njord, der 

vi også har levert en god del tt ressurser til 

andre oppgaver. vi har nå et krevende prosjekt 

på Foinaven for Teekay, hvor vi skifter deler av 

svivelen med tilstøtende oppgaver. Framover er 

det høy aktivitet ut oktober, og vi tilrettelegger 

for oppgaver utover vinteren. Neste år har vi 

allerede en betydelig portefølje, dette ser også ut 

til å fortsette i årene etter.

Ny SRU-fakkel på 

eksotiske Curacao 

Prosjektleder Eric van der Heijden og operatør 

Rob Smolenaers, begge fra Nederland. 

I Curacao på de nederlandske Antillene 

er det nærmest evig solskinn. Kyrre Østbø 

var heldig og fikk være arbeidsleder på 

et prosjekt som LBOI var ansvarlige for på 

den vakre solskinnsøya i Karibia. 

13

av kyrre østbø 

den første assosiasjonen jeg fikk da jeg hørte ordet 

«Curacao», var til en blå likør av samme navn. Jeg har 

til dags dato ikke smakt den, men den ser ganske kjip 

ut, selv til likør å være. 

et fakkeltårn på drøyt 100 meter skulle byttes 

på «Refineria Isla Curacao». LBOI-oppdraget skulle 

gjøres i forbindelse med en lengre revisjonsstans, og 

var bare ett av flere prosjekter inne på området som 

skulle foregå samtidig. 

30 år gammelt fakkeltårn 

\\ Curacao er noe for seg selv. Selv 

med de utfordringene vi hadde, er jeg 

glad for at jeg takket ja til prosjektet. \\ 

I slutten av mars reiste jeg til Curacao på befaring 

og for å treffe to karer fra LBOI, prosjektleder Eric 

van der heijden og Rob Smolenaers, en operatør 

med bred internasjonal erfaring. Reisen fra 

houston er grei. det tar to og en halv time fra 

houston til miami, og deretter nye to og en 

halv time videre til Curacao. Stemningen på 

Curacaoflyet er, som de fleste sikkert forstår, 

litt annerledes enn på morgenflyet mellom 

Molde og Stavanger. Eric og Rob møtte meg 

på Curacao flyplassen, og vi dro på en liten 

«bli kjent» runde på øya. vi kjørte over en 

ganske så høy bro på vei mot hovedstaden 

Willemstad, en vakker by som står på 

Unescos verdensarvliste. Midt oppå broen 

er det god utsikt, og da ser du den flotte, 

pastellfargede byen på ene siden, og raffineriet 

på den andre. Noe til kontrast. 

Samme dag dro vi også til raffineriet 

for å se på fakkeltårnet som var bygd 

for temmelig nøyaktig 30 år siden. 

Galvanisert stål burde stå seg litt len- 

gre enn det i et såpass tørt klima. men det er det høye 

svovelinnholdet i lufta, som følge av dårlig råolje, som 

forårsaker problemene. de nederste 20-30 meterne var 

slett ikke ille, og kunne stått i noen år til. men mye av 

strukturen i øvre halvdel var enten borte, eller hang der 

oppe og ventet på å komme ned. Ingen tvil om at tårnet 

var modent for bytting, nei. 

Historie og geografi 

De første europeerne som kom til Curacao var spanjolene 

i 1499. de så ikke på øya som spesielt verdifull, i 

og med at det verken er gull eller særlig dyrkbar jord 

der. Curacao er dessuten på bare 444 kvadratkilometer. 

Imidlertid klarte de på kort tid å samle sammen alle 

indianerne og sende dem til fastlandet som slaver. øya 

ble tatt over av Nederland i 1634. etterkommerne deres 

danner nå majoriteten av befolkningen. 

en lang økonomisk nedgangsperiode tok endelig 

slutt da det for nesten hundre år siden ble oppdaget 

olje i Venezuela. Nederlenderne, denne gangen 

representert av Shell, bygde et raffineri akkurat på 

samme sted som det før var slavehandel. Shell solgte 

raffineriet på midten av åttitallet til et lokalt selskap for 

en symbolsk sum. dette selskapet leier nå ut raffineriet 

til PDVSA, som er stats-oljeselskapet i Venezuela. 

øya har i dag indre selvstyre, men utenrikspolitikken 

styres fra Nederland. 

Befolkningen på 150.000 er en miks fra mange 

forskjellige steder. mange har afrikansk avstamming, 

men det er også mange nederlendere, franskmenn, 

portugisere, jøder og kinesere. de snakker flytende 

nederlandsk, engelsk, spansk og papiamento. Sistnevnte 

språk er en blanding av alt, pluss litt til. Curacao må ha 

15

noe av det mest stabile klimaet i verden. det er relativt 

tørt og det blåser konstant østavind med temperaturer 

mellom 27 og 30 grader året rundt. 

Prosjektet 

Scope: Rive ned og bygge opp igjen den 105 meter 

høye SRU fakkelen. 

Fra 0 – 25 meter: all primær og sekundær struktur 

byttes, bortsett i fra beina (4 stk.) som skulle vannjettes 

og males. 

Fra 25 – 105 meter: alt stål byttes. 

Tillegg: ta ned to ventilasjonsrør og tre fakkelrør fra 

bunn til topp. 

Tid til rådighet: Cirka fem uker. 

Bemanning: 6-7 mann på natt og 7-8 mann på dag. 

alle operatører, bortsett fra Rob, var innleid til 

lBOI for anledningen. Nederlendere utgjorde over 

halvparten av gjengen, men det var også en skotte, en 

engelskmann, en slovak, en belgier, en portugiser, en 

spansk-italiener og en nordmann (meg) på laget. All 

arbeidsrelatert kommunikasjon skulle skje på engelsk. 

Utstyr: kontainere med verktøy og utstyr, kontor- 

kontainer, lunsj/pausekontainer, pre-fabrikkert stål, 

vinsjer og den største krana kom fra Nederland. alt 

annet utstyr, som øvrige kraner, lifter, gaffeltrucker, 

generator til vinsjer, lyskastere på diesel og skjære/ 

brenne utstyr ble leid inn fra en lokal aktør. 

Del 1: Bytte ut stål fra 0-25m 

Som så ofte før er det om å gjøre for kunden at så mye 

jobb som mulig blir gjort før utstyret det jobbes på, i 

dette tilfellet faklene og ventilasjonslinjene, stenges 

ned. For oss betydde det at vi kunne jobbe fra bakken 

og opp til cirka 40 meter mens alt var i drift. På 40 

meter var det et tak som skulle beskytte mot varme. 

dette kunne vi ikke gå over før alt var stengt ned. 

vi måtte med andre ord bytte ut alt stålet nederst 

i tårnet mens hele vekta av resten av tårnet hvilte 

på konstruksjonen. alle horisontale bjelker og kryss 

er der fordi de har en funksjon, så for å unngå å ta 

noen sjanser måtte vi bytte ut en bjelke og ett kryss 

av gangen. I tillegg monterte vi midlertidige bjelker 

(skrapstål fra trappetårnet) og midlertidige kryss (3,2T 

wirejekker) før vi tok ut noe som helst. Dette for å 

være på den sikre siden. 

Del 2: Ta ned fakkelinjer og ventilasjonslinjer 

da alt av nye deler under 25 meter var på plass, ble alle 

fem linjer til fakkelen blindet, og vi kunne begynne å 

16 

ta dem ned. linjene var 

litt høyere enn tårnet og 

hver kunne tas ned i fire 

deler ved å løsne flensene. 

Normalt sett ville riggerne 

på raffineriet gjort 

dette, men i og med at vi 

hadde fjernet alle trapper, 

leidere og plattformer i tårnet 

fra 0-25 meter, så kom ikke 

disse til. tt er ukjent og stillas 

var uaktuelt. Riggerne på raffi- 

neriet skulle derimot montere 

linjene igjen etter at tårnet var 

ferdig, og tilkomsten på plass. 

linjene har påsveiste bein som 

går inn i guidebjelker festet til 

tårnet. hver linje er boltet til en 

grov hengsel på bakkenivå. de ble 

tatt ned med to vinsjer på følgende 

måte: 

• Nederste del (1 av 4) sikres vha. 

en «canting» vinsj som holder 

denne delen på plass. 

• Nederste flens (cirka 25 meter over 

bakken) åpnes og de andre 3 delene 

av linja løftes opp cirka 50 centimeter 

med en «hoisting» vinsj. 

• Nå kan del 1 tiltes ut i toppen. 

«Canting» vinsjen holder igjen i toppen 

mens linja sitter fast i hengselen nede. 

På den måten er det som å felle et tre i 

veldig sakte film. 

• «Hoisting» vinsjen brukes så til å låre 

de resterende tre delene ned langs guide- 

bjelkene til hengselen der flensen på del to 

festes. 

• Vinsjwirene rigges om og prosessen gjentas. 

den tyngste rør spoolen var på drøyt 10 tonn. 

Det vil si at vi løftet cirka 30 tonn på det 

meste med «hoisting» vinsjen. med slike krefter 

i sving så ristet og skaket tårnet ganske godt, og 

smådeler og rustflak fra høyt oppe i tårnet kom 

dettende. det var bra at vi fikk bygd tak som vinsjpersonellet 

kunne stå under når de kjørte. 

Del 3: Rive tårnet ned til 25 meter 

mens linjene ble rigget ned, ble grunnen preparert 

for to kraner. en 900t kran skulle stå S/v for tårnet og

ukes til personellbasket, og en 1200t skulle stå nord 

for tårnet og gjøre løftene. 900t krana var en vanlig 

mobilkran med en lang jibb mens 1200t krana kom i 

deler og måtte bygges opp på stedet. til dette ble det 

brukt en 80t og en 100t kran. 

tårnet skulle rives ned og bygges opp igjen i fire 

deler, i alt åtte løft. det tyngste løftet var litt i underkant 

av 50t. 

da denne delen av jobben startet var det om å gjøre 

å få gjort løftene om morgenen. dette er den delen 

av dagen med minst vind. I praksis betydde det at dagskiftet 

startet klokka 04.00 for å være klar til å løfte ved 

soloppgang klokka 06.30. det var nattskiftets hovedoppgave 

å kutte opp seksjonene i biter og å få bitene 

unna til neste dag. 

hivet ble stroppet til krana med kjettingslings fra 

løfteåk. 

Operatørene i personell-basketen kappet beina med 

skjærebrenner, og så til at det var klaring på alle fire bein 

før de ble låret ned til bakken igjen. deretter ble løftene 

gjort. alt skjedde i god ro og uten dramatikk av noe slag. 

Del 4: Bygge tårnet fra 25 meter og opp 

etter hvert som jernskrapet var fjernet fra arbeidsstedet 

og det nye stålet ankom øya, var det bare å sette i gang 

og bygge. 

Omtrent halvparten av operatørene i denne delen 

av prosjektet kom fra den samme bedriften i Nederland 

som produserte stålet. de var godt kjent med fremgangsmåten, 

og dette sparte oss for mye tid. 

de fire seksjonene ble bygd mest mulig ferdig på 

bakken før de ble løftet opp en etter en. til byggingen 

ble det brukt to kraner, to gaffeltrucker og tre personløftere 

det meste av tida. 

1200t krana var bestilt for bare en periode og det var 

ikke ønskelig å utvide denne perioden. det at mye av stålet 

var forsinka fra Nederland var en utfordring i så måte. 

det førte til beslutningen om å løfte opp og installere 

seksjoner som ikke var ferdige. det igjen førte til mye 

ekstraarbeid og unødig risiko på slutten. 

vi hadde stort fokus på å bli ferdige til den datoen 

tårnet skulle overleveres kunden, slik at de kunne begynne 

å rigge opp fakkel og ventilasjonslinjene. det klarte 

vi, gitt! 

Curacao er noe for seg selv. Selv med de utfordringene vi 

hadde, er jeg glad for at jeg takket ja til prosjektet. det 

er ingen tvil om at jeg har lært et par ting der nede som 

en ikke lærer så mange andre steder. 

17

Cageball: 

LBO Giants 

I Trondheim har de LBO ansatte 

«basse» på lunsjmenyen. Nå er de 

også representert i bedriftsserien. 

18 

mads Simonsen og Ivar Åkermann i 

de flotte nye blå og hvite draktene.

av Ole-martin kirkeby 

På parkeringsplassen samles LBO-gjengen i Trondheim for å 

få ut den opplagrede energien av å sitte ved kontorpulten 

hele dagen. dette er blitt en arena der det sosiale står i fokus. 

Basseøktene har avslørt flere skjulte fotballtalenter, uten at 

noen navn skal nevnes. 

Cageballgruppe 

På bakgrunn av dette ble det våren 2011 opprettet en cageballgruppe. 

For de som ikke vet hva cageball er, så er det kort 

fortalt en liten fotballbane med to små mål og vandt rundt 

hele banen. I tillegg er det nett på alle sidene og i taket, slik 

at ballen aldri forlater banen. vi er nå en gruppe som møtes til 

cageball hver mandag. Øktene er harde og intense, noe som 

fører til enkelte småskader. 

Cageøktene gir oss mye glede og masse god trening. øktene 

viste seg å vekke liv i gamle konkurranseinstinkter, og det var 

en enstemmig gjeng som meldte lBO inn i bedriftsserien for 

fotball. en ting er å gå i dueller med kollegaene på trening, 

noe annet er å duellere sammen med kollegaer for å vinne 

fotballkamper. det skal ikke skyves under en stol at det er gøy 

og duellere med kollegaene som tidligere på dagen har vært 

litt kranglete, og det er god stimuleringen for konkurranseinstinktet 

når man vinner cageøkten. På tross av denne gode 

følelsen og stimuleringen vil det å vinne fotballkamper alltid 

være noe for seg selv. 

Bedriftsserien 2012 

Så i fjor vinter ble vi enige om å stille lag i bedriftsserien 2012. 

vi hadde bare et lite problem, – vi hadde ikke nok spillere 

til å stille lag. I bedriftsserien spilles det 7èr fotball, og for å 

kunne stille lag måtte vi ha en tropp på minst 11-12 mann. 

Bakgrunnen for den store troppen er at man trenger sju spillere 

på banen, samtidig vil det være spillere i troppen som er skadet 

eller opptatt med andre ting på kampdagene. etter en opptelling 

hadde vi kun sju spillere som var klare for sesongen 2012. 

Spillermangelen ble løst ved å hente inn spillere fra datterselskapet 

MainTech. MainTech stilte fire spillere til disposisjon, 

og dermed var problemet løst. mads Simonsen fikk så det ære- 

Bak t.v. Ståle Karlsen, Ivar Åkermann, Mads Simonsen, Petter Eide, 

Anders Håland, Sigve Eikrem Finnøy, Audun Moe Wang. Foran f.v. 

Ole-martin kirkeby, Gøran hagen, arnstein Grønås og Ola vegard Sæter. 

fulle oppdraget med å melde lBO inn i 

bedriftsserien under navnet lBO Giants. 

Hvite og blå drakter 

Som alle andre fotballag måtte vi ha drakter 

for å spille kamp, og i den sammenheng 

dukket det opp et lite spørsmål. hvilken 

farge skal vi ha på drakten? 

det mest naturlige ville selvfølgelig være 

å velge hvitt og blått, men det er vel ingen 

hemmelighet at Molde FK, som bærer de 

nevnte fargene, ikke står særlig høyt i kurs hos 

oss i trondheim. vi så på mange forskjellige 

fargekombinasjoner og ble til slutt enige om at 

det måtte bli, ikke overraskende, hvitt og blått. 

viktig å nevne at dette kun var for å ivareta lBO 

sin originale logo. 

Spennende seriestart 

etter mye venting var dagen endelig der, da vi skulle 

entre matta for vår første kamp i femte divisjon. 

Nervene var i helspenn og det var en tent gjeng 

som gikk ut på banen med ett mål for øye, nemlig 

seier. kampen startet oppskriftsmessig med massivt 

lBO press, og det tok ikke lang tid før Simonsen førte 

ballen oppover høyrekanten og fyrte av et skudd 

som smøyg seg inn i det lengste hjørnet. Full jubel. 

Gledesrusen og stemningen i laget var mildt sagt høy. 

Første kamp endte med seier 3-2 over Møller bil. Et lite 

skår i gleden var to skader, der Ståle karlsen bristet et 

ribbein og undertegnede tråkket over. 

Utover våren spilte vi fem kamper før sommerferien, 

noe som resulterte i tre seire og to tap. målforskjellen 

forblir en godt bevart hemmelighet. vi satser på flere gode 

opplevelser utover høstsesongen og oppfordrer de som vil 

være med på galskapen om å ta kontakt. For de som kun 

ønsker underholdning, anbefaler vi en tur innom kamparenaen. 

ansatte har gratis inngang. 

lBO Giants i aksjon. 

19

PORTRETTET martin markusson 

20

A lonesome traveller 

Martin Markusson har alltid vært på vei et sted, aleine. 

Bare han har hatt et sted å sove om natten har det vært 

nok. Nå virker imidlertid tanken på et litt mer A4 liv forlokkende. 

Av Anne Vik Pettersson 

– Jeg er nok en av dem som virkelig har gjort det jeg har lyst til i livet. 

Jeg elsker utfordringer og et liv på farten, og har grepet de mulighetene 

livet har bydd på. det har ført meg på en reise som mange ser på 

som et eventyr. men på den andre siden har jeg da også gått glipp 

av noe, som for eksempel et sted som jeg kan kalle et hjem, forteller 

Martin Markusson (38). 

han sitter på et forblåst 

fjell i molde og ser 

utover landskapet. han er 

helt fortapt i fjell, de har 

gitt ham noen av de beste 

opplevelsene i livet. Fjellet 

minner han også om livet i 

Nordsjøen, der han jobber som sikringsleder for lBO. 

– Fjellet og havet gir meg en uendelig frihetsfølelse. Havet 

er som en stor vidde der mennesket er lite og alt annet veldig 

stort. For meg er det midt i blinken at det tidligere er fjellet, 

og nå havet, som er arbeidsstedene mine, forteller den blide 

og pratsalige svensken. 

Nabo med Lill-Babs 

\\ Jeg er en veldig direkte 

person. Sier klart og 

tydelig i fra om det jeg 

mener... \\ 

martin vokste opp i et av de mange små falurøde husene 

med hvitkarmede vinduer i den lille byen Järvsö, et lite 

stykke nord i Sverige. I ekte Carl larsson-stil sprang 

barna inn og ut hos hverandre i det som martin husker 

som en idyllisk barndom. artisten Barbro margareta 

Svensson, bedre kjent under artistnavnet lill-Babs, var 

en av naboene. 

– hon var supersnell på riktigt og jätteduktig på 

att baka, skryter han uhemmet. 

martin har aldri gått stille i dørene, verken 

som barn eller voksen. Familie, venner og arbeids- 

kolleger vet når martin er i nærheten, du hører 

ham, for å si det slik. han har veldig bestemte 

meninger, og er ikke redd for å uttrykke dem. 

– Ja, jeg er nok en veldig direkte person. Sier 

klart og tydelig i fra om det jeg mener, og noen 

ganger kan væremåten min støte noen. Jeg vet 

21

ikke helt hvor denne egenskapen kommer fra, jeg ligner 

verken på foreldrene mine eller broren min i så henseende. 

men, man må være som man er, og prøve å bruke egenskapene 

sine best mulig. Jeg liker selv at folk er direkte mot 

meg. 

han stiller høye krav til seg selv. er det noe han ikke finner 

ut av, grubler han på det både natt og dag til han finner en 

løsning. det hender ofte at han våkner midt på natten med 

et forslag til hvordan arbeidslaget han leder kan håndtere en 

utfordring de har hatt dagen i forveien, og glad og fornøyd 

presenterer han dette ved frokosten neste morgen. da er det 

ikke alle som er like begeistret for å høre om hva den godeste 

martin har drømt om natta, noen vil faktisk bare ha en frokost 

i fred og ro før arbeidsdagen starter. 

– Ja ja, jeg vet det, jeg kan være ganske så intens. det er 

både en god og en dårlig egenskap at jeg tenker og grunder 

på alt mulig hele tiden. men slik er jeg, og jeg må bruke 

det til noe godt. Og ofte er det kreative og gode løsninger 

som kommer opp, og det er da bra, sier han. Og han virker 

ikke det minste skrytete når han sier det, bare oppriktig velmenende 

og med god selvinnsikt. litt herlig fri fra janteloven 

som mange nordmenn har en tendens til å ligge under. 

Handymann 

videregående skole var ikke akkurat et vellykket prosjekt 

for martin markusson. han begynte på økonomisk linje, 

men inngikk en avtale med kameraten om at de ikke skulle 

På Via Ferrata klatretur i Frankrike, her foran den idylliske byen Tende. 

Fri som fuglen. Zip-line, «Flight of the Angel», i Castelmezzano i Italia. 

22 

gjøre lekser det første året, men heller spille fotball og annet 

gøy. det gikk som det måtte gå det. etter ett år skjønte han 

nesten ingen ting av undervisningen, og den alltid selvanalyserende 

martin innså at det akademiske løpet var kjørt. I 

stedet ble det elektriske og teletekniske fag som førte han 

gjennom videregående skole. Faren, og fedrene før der, har 

alle drevet som tømrere, og etter videregående skole brukte 

også martin noen år på å tilegne seg dette faget. 

han studerer inngående vardestua, molde bys panoramahytte 

på byfjellet varden, og konkluderer kjapt med at 

torva på taket ikke er forskriftsmessig lagt, ut i fra det som 

han har lært. 

– Bare et lag torv? I Sverige bruker vi tre lag, for å få det 

skikkelig tett, og to lag never underst. 

akkurat, han har en løsning på dette problemet også. 

eller i alle fall, hvis det skulle bli et problem med lekkasje på 

vardestua, så må de kanskje vurdere tre lag torv? 

Insruktør og hobbypsykolog 

men, tilbake til fjell og hav. etter å ha drevet Järvsö 

Eventyrcamp sammen med en kompis noen år, en teambuilding 

camp for arbeidslivet med mange fysiske utfordringer og 

adrenalinkick, og der Martin både var instruktør og hobbypsykolog, 

pluss et år på Folkehøgskole der han av alle ting sov 

ute i telt en hel vinter for å spare penger, satte han kursen 

enda lengre nord i Sverige. 

– drømmejobben ventet på meg der nord. 

martin bruker friperiodene sine på gode 

naturopplevelser, her i transilvania i Romania.

Skiparadiset Riksgränsan ligger bare tre kvarter fra Narvik. 

Riksgränsen er kjent for vakker natur, varierte skimuligheter 

og svært gode snøforhold, og kaller seg selv for verdens 

nordligste ski-resort. dette er en turiststasjon med skianlegg, 

hotell og svenskehandel. dessuten store områder der man 

kan dra på snøscooter-safari eller kjøre offpiste. 

– Jeg jobbet som sportssjef med 15 ansatte. det var ufattelig 

mye jobb døgnet rundt i sesongen fra februar til juni. 

Jeg hadde styring på alt, som den kontrollfreaken jeg er 

ordnet jeg opp i det meste. en super periode i livet på alle 

mulige måter. 

I en bisetning nevner han at han var skilærer for de 

svenske kongebarna. Igjen er det ikke skryt, bare en liten 

saksopplysning. For er det noe som kjennetegner Martin, så 

er det at han behandler alle mennesker han møter likt, han 

har samme profil og væremåte både overfor underordnede, 

sideordnede, overordnede – og kongelige. 

– Jag tror Victoria gillade det, sier han, og sikter til at han 

snakket til henne som hvem som helst andre. livvaktene 

kunne fortelle at det var ikke vanlig i det svenske kongehuset. 

de seks årene på Riksgränsen raste fort av gårde. Utenom 

skisesongene reiste martin fra strand til strand verden rundt, 

på stadig jakt etter den ultimate surfebølgen. 

En ny fase 

men plutselig en dag så hadde martin den store samtalen 

med en kompis. Og den dreide seg altså ikke om sex, kropp, 

I seks år jobbet martin markusson som sportssjef ved alpindestinasjonen 

Riksgränsen nord i Sverige, bare tre kvarters reise fra Narvik. 

Bali og surfing hører sammen. martin markusson har vært på 

Bali mange ganger, også da terrorbombene smalt i 2002 og 

202 mennesker omkom. martin var med i hjelpearbeidet etterpå, 

men tok ikke skrekken av å reise tilbake. 

følelser eller om Gud finnes eller ei. Nei, 

den store samtalen i martins liv handlet om 

hvilken jobb man egentlig skal ha. 

– Så der satt vi og listet opp en del kriterier 

om hvordan vi kunne tenke oss et framtidig 

yrkesliv. I bunn lå sjølsagt en innrømmelse av 

at det livet jeg til da hadde levd ikke kunne 

forsette til jeg ble pensjonist. alt kommer til 

en ende, også det å stå på ski hele dagen eller å 

jakte på surfebølgene. 

etter nøye overveielser konkluderte de to 

kompisene med at det er viktig å ha det gøy på 

jobb, en må ha mye fri og det er bra om en får 

godt betalt. Ikke alltid så enkelt å få oppfylt alle 

disse kriteriene, men ett av dem måtte i alle fall 

være tilstede. 

– men, voilá! Jeg har faktisk fått alt. via en bekjent 

fikk jeg ved en tilfeldighet høre om klatrejobbene 

på plattformene i Nordsjøen. Jeg dro sporenstreks til 

Bergen og tok sikkerhetskurset, og veien var da ikke 

lang til lBO. Jeg har vært her nå i fem år og kjenner at 

her kan jeg være til jeg blir pensjonist. 

tiden da det var nok med bare å ha en seng om natten 

er definitivt over. Nå står leiligheten, basen i livet, og 

venter i skjærgården like utenfor Stockholm. I nærheten 

bor også «flickvennen» og hennes tre barn. En ny fase, men 

fremdeles er det drømmelivet. 

På jobb som sikringsleder for LBO på Ekofisk plattformen. 

23

helSe, mIlJø OG SIkkeRhet 

av turid myhre 

Technology Centre 

Bernt Schjetne 

HSE Manager 

Turid Myhre 

Finance & Business Control 

Torstein Tafjord 

Marketing & Innovation 

Leif Erling Aasan 

Special Lifting BU 

Frank Wettland 

Engineering lead 

Kjell S. Slemmen 

Other administrative 

contract resources 

Eng. Personnel 

Onshore 

Quality 

Trond Stavik 

HMS er viktig i petroleumsindustrien, veldig viktig. Det handler om nullvisjon, 

risikostyring, kompetanse, lojalitet til prosedyreverk, fokus og mye mye mer. 

Hvem er det egentlig som er ansvarlig for denne HMS’en? Er det du? Jeg? Sjefen? 

LBO sin HMS politikk sier blant annet følgende: 

”Helse miljø og sikkerhet er et lederansvar som utøves gjennom 

linjeorganisasjonen fra øverste leder til den enkelte ansatte, 

og er en del av resultatansvaret.” 

”Alle ansatte har ansvar for eget arbeid og skal gjøre det som 

er nødvendig for å hindre skader på seg selv, andre, eller på 

utstyr og materiell.” 

med andre ord: alle har ansvar for hmS, men linjeledelsen, 

fra daglig leder og ut til fagformann, har et særskilt ansvar. 

hvordan ser så en slik linjeledelse ut og hvor befinner du deg 

i en slik linje? Figuren her viser en av flere linjer i LBO. Denne 

gjelder for kontrakten lBO har hatt for Nyhamna og draugen. 

tilsvarende linjer finnes også i de andre kontraktene og i 

prosjekter. andre navn, andre titler, men det begynner hos 

daglig leder og går ut til den enkelte ansatte. 

Unngå hendelser 

det er denne linja som er ansvarlig for å planlegge og 

gjennomføre kontrakter og prosjekter. Rollene til de forskjellige 

posisjonene i linja er ulike, men målet i forhold til 

hmS skal alltid være det samme: å unngå hendelser. 

det er ute på installasjonene og anleggene at ansatte 

føler utfordringene mest på kroppen. det er i hovedsak der 

våre ansatte møter eksponeringer og utfordringer som støy, 

Managing Director 

Kristoffer B. Jenssen 

ISS BU Manager 

Terje Hellum 

Project Manager 

Knut Roger Sesseng 

ISS Managers 

Ormen Lange 

Supervisors 

Foremen 

Operators 

Quality Assurance 

Trond V. Stavik 

HR & Training Centre 

Johnny A. Monge 

International Business Dev. 

Frank Wettland 

Mod & Decom BU 

Tore Larssæther 

HSE Advisors 

Turid Myhre 

Rune Solemdal 

ISS Managers 

Draugen 

Foremen 

Operators 

Inspection & RCM BU 

Stein Valen 

HMS – et linjeansvar 

24 

vibrasjoner, støv, nattarbeid, kjemikalier, overtid, tunge løft, 

oljedamp, varme omgivelser, forsinkelser som skal hentes inn, 

samtidige aktiviteter og mer. 

det betyr ikke at det kun er her disse utfordringen skal 

løses. det ligger et klart ansvar hos prosjektledere i forhold til 

å vurdere mulige eksponeringsforhold og hmS utfordringer 

når prosjekter skal planlegges og tilrettelegges. kunnskap 

om høy områdestøy eller høy egenprodusert støy må tas 

med i planleggingen når forventet framdrift skal fastsettes. 

Tilsvarende gjelder for andre forhold. Prosjektleder har også 

et ansvar for å formidle spesielle utfordringer som krever 

ekstra tiltak til kunde slik at vi har en felles forståelse av 

utfordringene og i fellesskap kan finne de beste løsningene. 

hensikten skal alltid være at arbeidet skal kunne utføres uten 

at ansatte kommer til skade, verken på kort eller lang sikt. 

Støttespillere 

Selv om ansvaret ligger i linja så er det mange fler som 

bidrar. hmS rådgiver, engineering, fagansvarlige, plan/ 

rotasjon, innkjøp er alle støttespillere som bidrar innen sitt 

felt og som gjennom sin medvirkning kan påvirke risikobildet 

for våre ansatte i positiv retning. det handler om å skape et 

best mulig utgangspunkt for den jobben som skal gjøres. 

På installasjoner hvor vi allerede er til stede, eller har

lBO skal være best på hmS. 

tidligere erfaringer, er det relativt enkelt å få innsikt i ulike 

eksponeringsforhold. God dialog mellom hav og land er 

avgjørende og det er nyttig å kjenne til hvem som sitter 

i «linja» slik at rett person blir informert. På nye installasjoner 

vil en feltstudie være spesielt nyttig for å danne seg 

et bilde av jobben, både i forhold til gjennomførbarhet 

rent teknisk og hmS utfordringer. lBO kan også forvente 

at kunden informerer om spesielle forhold, men med tanke 

på at våre jobber ofte foregår høyt og lavt hvor andre ikke 

vanligvis ferdes, er det ikke gitt at kunde selv er klar over 

alle utfordringene. 

Tydelig budskap 

Uavhengig av hvilke vurderinger som er gjort i forkant, 

hviler det alltid et endelig ansvar på vår stedlige ledelse på 

installasjonen i forhold til å hindre at ansatte blir utsatt for 

situasjoner som innebærer stor fare for egen helse, sikkerhet 

eller utslipp til ytre miljø. Jo tydeligere budskap ISO 

ledere, lBO ledere, koordinatorer og formenn gir i forhold 

til dette, jo enklere og tryggere blir det både for ansatte, 

kunder og samarbeidspartnere. Spesielt gjelder dette når 

presset er stort på installasjonen i forhold til å oppnå fremdrift 

og kanskje hente inn igjen forsinkelser. det kan koke 

der og da og det kan oppstå frustrasjon når våre ledere 

sier «stopp», men takknemligheten over det ansvaret som 

er blitt utøvd er alltid stor i etterkant. dette er en gjentatt 

tilbakemelding fra kundene våre. at lederne våre evner å 

være en slik sikkerhetsventil er like viktig som faglig kompetanse 

og fokus på effektivitet, og er en meget viktig del av 

produktet vi selger. 

lBO blir uansett ikke bedre enn det den enkelte ansatte 

viser gjennom sitt arbeid. hmS kulturen i lBO er summen av 

hmS kulturen til alle ansatte. dine valg i forhold til hvordan 

du utfører ditt arbeid og hvordan du beskytter deg mot 

helseskader og hendelser er viktige. det er viktig for 

lBO, men aller viktigst er det for deg. det er din helse og 

sikkerhet det gjelder! 

Risere på Heidrun 

Arve Rømo metalliserer skadde risere på Heidrun. Flere 

risere skal tas senere, så det er bare å håpe på fint vær. 

Foto: Per Golmen 

25

SOmmeRvIkaReNe 

Fristende 

ingeniørjobb 

Tredje års ingeniørstudent Børge Rokseth ble anbefalt LBO som 

sommerjobb av en professor ved NTNU. Sommerferien har han 

brukt til å lage en SolidWorks modell av TITAN 4 manipulatoren. 

av Børge Rokseth 

etter noen år med ingeniørstudier på NtNU er de 

fleste klare for å skaffe seg et innblikk i hvordan 

hverdagen som ingeniør fortoner seg. Som tredje 

års student i marinteknikk ved NtNU, er jeg intet 

unntak. For å få litt rådgivning om hvor det var bra 

å jobbe, forhørte jeg meg hos professorene på instituttet. 

Jeg forklarte at jeg var spesielt interessert i 

hydrodynamikk og subsea-teknologi, og at jeg var 

på utkikk etter sommerjobb i trondheim. Blant andre 

bedrifter ble jeg anbefalt lBO som en spennende 

aktør innen subsea-teknologi. 

etter litt undersøkelser på nett, bestemte jeg meg 

for å ringe martin hasle og høre om lBO var interessert 

i sommervikarer. Jeg fikk beskjed om å sende 

søknad samme dag. etter et hyggelig intervju et 

par dager senere var sommerjobben i boks innen ei 

uke. Om jeg hadde trengt andre grunner enn at lBO 

virket som den mest spennende bedriften for å takke 

ja til sommerjobben, ville denne enestående korte 

behandlingstiden ha avgjort saken for meg. 

SolidWorks 

Jeg startet sommeren, som studenter flest ved lBO, 

med å sette meg inn i SolidWorks. med mye hjelp og 

ei SolidWorks bok, fikk jeg lært mye om programmet 

allerede den første uka. Jeg er ikke i tvil om at jeg vil 

få nytte av disse kunnskapene videre i arbeidslivet, 

og er takknemlig for at jeg fikk bruke tid på å sette 

meg inn programmet. 

Resten av sommeren har jeg brukt til å jobbe med 

et meget interessant og lærerikt prosjekt som omfatter 

både SolidWorks, subsea-utstyr og kybernetikk. 

26 

Ingeniørstudent Børge Rokseth har i 

sommer fått et innblikk i hvordan det 

er å jobbe som ingeniør. han har vært 

sommervikar på kontoret i trondheim. 

Prosjektet går ut på å lage en SolidWorks modell av 

tItaN 4 manipulatoren som i samarbeid med sensorer 

skal visualisere bevegelsene til den virkelige 

manipulatoren. Prosjektet ble ikke fullført denne 

sommeren, men jeg håper på å få gjort det ferdig 

ved en annen anledning. Jeg synes at det har 

vært givende å jobbe med et teknologiprosjekt 

som faktisk vil ha en nytteverdi hvis det blir 

fullført. man jobber jo med mange prosjekter 

gjennom studiene, men de fleste av skoleprosjektene, 

de første årene i alle fall, har lav 

industriell nytteverdi. det føles godt å bidra til 

å skape noe nyttig. Gjennom dette prosjektet 

har jeg fått jobbe videre med SolidWorkskunnskapene 

jeg tilegnet meg den første 

uken. Jeg har også fått med meg mye faglig 

kunnskap innen elektronikk og programmer- 

ing. 

Stor motivasjon 

like viktig som den faglige kunnskapen, 

er det grundige innblikket i hvordan hverdagen 

kan utarte seg for en ingeniør. det 

var en av de viktigeste grunnene til at jeg 

ville ha sommerjobb på en ingeniørbedrift. 

Jeg har blitt tatt godt imot, og kjent 

med mange interessante mennesker 

og en flott bedrift. denne erfaringen, 

sammen med den praktiske og faglige 

erfaringen fra prosjektet, er jeg sikker 

på vil bli en stor motivasjon gjennom 

resten av studiene mine.

Sommerjobb med 

bassespill i lunsjen 

det ble ikke bare jobb i lBO 

i sommer for magnus øren. 

Sommervikaren fikk lagt inn 

noen fjellturer også, som her 

over Romsdalseggen i Rauma. 

I sommer har jeg 

«lekt» ingeniør 

på trondheimskontoret 

til lBO. 

Jeg avsluttet maskinstudiet 

på hISt i vår 

og fortsetter videre på 

Produktutvikling og 

Produksjon på NTNU 

i høst. medstudent 

Pål Isungset har fortalt 

om en særdeles trivelig 

tid som sommervikar 

hos lBO i fjor sommer. 

Nysgjerrigheten resulterte 

i en søknad, og denne 

sommeren har vi begge 

jobbet her. Pål og jeg satte 

noe famlende i gang med 

et dokument som skulle 

hete designbasis. vi visste 

noenlunde hva som skulle 

forklares, men ikke stort mer. 

eirik Garnæs kastet oss rett på 

dypt vann og det var opp til 

oss å finne ut hvordan vi skulle 

gripe det an. 

Utfordrende arbeids- 

oppgaver 

vi ble pekt i retning molde og 

torgeir trondsen som hadde peiling 

på senterspir. etter en flytur 

med krohn air, og nyoppdaget 

småflyfobi for min del, ble vi godt 

tatt imot på Moldekontoret. På 

lageret gikk vi møysommelig over 

reolene og undersøkte det som var 

av riggeutstyr og som kunne benyttes 

i oppgaven, ikke minst senterspirene 

vi skulle ta utgangspunkt i. vi spiste 

oss gode og mette på en lunsj som var 

flere Michelin-stjerner over studentmat- 

pakka, og satte i gang med å utveksle 

Magnus Øren har etter et par måneder som 

sommervikar i LBO nå tatt fatt på studier i 

Produktutvikling og Produksjon. Men denne 

sommeren ville han ikke vært foruten. 

av magnus øren 

idéer med torgeir. ettersom jeg 

er oppvokst i molde ble det også en 

trivelig innkvartering hos mor og far, 

pluss et besøk i moldeveggen. tilbake 

til trondheim tok vi med oss mange 

gode ideer og referanser til prosjekter vi 

kunne høste erfaringer fra. 

Foosball på høyt nivå 

I iveren etter å komme i gang med 

utviklingen ble omfanget av designrapporten 

glemt, og deadline nærmet 

seg faretruende fort. det hele resulterte 

i en rapport med stort forbedringspotensiale 

og et nytt forsøk. denne 

gangen gikk det bedre og vi produserte 

en designbasis som ga tilstrekkelig 

grunnlag for utvikling. 

dagene på kontoret har gått fort 

og arbeidet har vært utfordrende og 

spennende. Standarder og rapporter 

har blitt lest til øyet ble stort og vått, 

og jeg har blitt en habil bruker av 

Navisworks, SolidWorks og Mathcad. 

Jeg har også fått ta del i de sagnomsuste 

bassespillene i lunsjen, og 

historiene jeg har hørt stemte godt 

overens med virkeligheten. Spektakulært 

spill og scoringer med livet som 

innsats var hverdagskost. Fole arti, som 

det heter i hjemtraktene mine. Nivået 

i foosball var også meget høyt, og det 

var tydelige spor etter prestisjetunge 

kamper i veggen ved siden av bordet. 

Etter sviende nederlag overfor Pål og 

Ingrid, måtte jeg erkjenne at jeg er en 

altfor dårlig taper til å kunne spille på 

dette nivået. 

det har vært en super sommer, jeg 

håper å få komme tilbake neste år og 

kanskje få se fruktene av arbeidet vi 

har gjort denne sommeren. Og forhåpentligvis 

få tatt en etterlengtet 

revansj i foosball. 

27

SOmmeRvIkaReNe 

Bachelor og sommerjobb 

Moldegutten Sigve Eikrem Finnøy har brukt våren til å skrive 

bacheloroppgave for LBO, og sommeren til sommerjobb for LBO. 

Av Sigve Eikrem Finnøy 

Som moldenser og sivilingeniør student er jeg selvfølgelig 

klar over det store ingeniørmiljøet i molde. lBO er en av 

bedriftene jeg synes har sett mest spennende ut, og jeg ble 

veldig glad over muligheten til å skrive bacheloroppgave 

for lBO i trondheim våren 2012. etter et intervju med Bernt 

Schjetne, tok jeg og min kompanjong Martin Kjerschow en 

rask avgjørelse og inngikk et samarbeid med lBO. et meget 

flott og velutviklet opplegg ble presentert for oss. 

Tidlig i januar møtte vi opp og ble tildelt kontor, pc og alt 

nødvendig utstyr. arbeidet med å sette seg inn i offshore 

verdenen kunne så smått begynne. det er jo ikke gjort i en 

håndvending, så de første månedene av prosjektet ble brukt 

til det og til en analyse av problemstillingen. 

Å få delta i et reelt og pågående prosjekt synes vi var 

uhyre spennende, motiverende og lærerikt, og det var 

avgjørende for både god karakter og egen lærekurve. 

trondheimskontoret var meget inkluderende. en generelt 

god stemning på kontoret og at vi overhodet ikke følte oss 

til bry, gjorde at vi trivdes veldig godt. Balansen mellom 

veiledning, oppfølging og ansvar synes vi fungerte veldig 

godt. 

Sommerjobb 

For å smi mens jernet var varmt, utnyttet jeg muligheten til 

å søke sommerjobb på kontoret i molde. erfaringen min fra 

trondheimskontoret var så god at jeg hadde veldig lyst å få 

et innblikk i jobbhverdagen til lBO. det er heller ikke til å 

legge under en stol at forkjærlighet for fjord og fjell gjør at 

jeg 100 prosent sikkert skal slå meg til ro i molde, spørsmålet 

28 

Sigve Eikrem Finnøy (t.v.) og Martin Kjerschow 

har skrevet bacheloroppgave om LBO som ga 

mersmak til sommerjobb. 

er bare når. da er det godt å ha kontakter og å ha prøvd 

arbeidslivet i molde på forhånd. 

Første uka starta hektisk da noen gamle kjenninger fra 

trondheim, Rune og mads, trengte litt bistand til en riggeprosedyre. 

Utfordrende å måtte levere noe når man er ny og 

usikker, men også veldig lærerikt. En kickstart på en ellers 

lunken studentkonto var heller ikke å forakte. 

Som andre studenter tidligere, ble også jeg sendt på tt1 

kurs de neste ukene. der var det god stemning og klatring 

til armene verket. Fantastisk gøy og kult! 

deretter fulgte noen ukers ferie før en annen trønder, 

kristian, ga meg litt arbeid i å prøve og skaffe oversikt over 

alle spirene i lBOs portefølje. Ingen enkel jobb kan man vel 

si. ei uke på lageret ble det også før sommeren var over. 

tt utstyr ble både vasket, kontrollert og kassert. ei uke på 

lageret var veldig nyttig og lærerikt, da jeg fikk sett og blitt 

kjent med utstyret som brukes offshore. 

etter sommeren sitter jeg igjen med et veldig godt 

inntrykk av både de ansatte og bedriften. en meget hyggelig 

gjeng på kontoret gjorde sommerjobben til en flott 

opplevelse. det er ikke alltid like lett å sysselsette en 

student, som bare er på kontoret en kort periode, men det 

synes jeg gikk over all forventning. det beste med sommeren 

var kanskje at jeg fikk en veldig variert sommer og at jeg 

føler at jeg har lært utrolig mye. 

tilslutt vil jeg takke for en flott vår og sommer. Begge 

stedene har levd opp til forventningene og lBO er dermed 

en meget attraktiv bedrift når jeg om et par år skal ut i 

arbeidslivet.

Iso Prefab AS 

Iso Prefab AS er et nystartet produksjonsselskap 

som skal utvikle og produsere isolasjonsprodukter. 

av knut Roger Sesseng 

LBO har stiftet selskapet i samarbeid med R&M Ship Interior AS (R&M) i 

Molde, og eierskapet er likt fordelt med 50/50. Iso Prefab AS holder til i 

nye og moderne lokaler på Bolsønes-området i molde, og ligger dermed 

rett utenfor stuedøren til morselskapene. det meste av produksjonsutstyret 

er allerede på plass, men innkjøp og utvikling av maskinparken vil 

bli gjort fortløpende i takt med selskapets utvikling. 

Kostnadseffektiv produksjon 

lBO og R&m leverer prefabrikkerte isolasjonsprodukter til kundene, 

og ser på etableringen av Iso Prefab AS som en mulighet til 

mer kostnadseffektiv produksjon, økt fokus på produktutvikling 

og utveksling av kompetanse og erfaring. Selskapet vil i starten 

fokusere på produksjon av kapsling, ventil- og flensekasser, men 

skal etter hvert bli en ledende produsent av spesialprodukter 

innenfor termisk-, lyd- og brannisolasjon. R&M Shiptec i Tyskland 

er morselskapet til R&m. de har laboratorium og testsenter som 

vi kan benytte for kvalitetstesting av nye produkter. dette kan 

for eksempel være kontroll på produkter som skal tilfredsstille 

kravene i Norsok R-004. 

Produksjonsselskapet vil fra starten av sysselsette fire fem 

faste produksjonsarbeidere, men i perioder med høy aktivitet 

vil morselskapene tilføre tilstrekkelig antall fagarbeidere for 

å sikre nok kapasitet. vidar Berg i R&m vil fungere som daglig 

leder for selskapet, og lBOs terje hellum er styreleder. 

Komplett ISO-leverandør 

lBO har forventinger til at samarbeidet med R&m skal 

styrke oss innen arkitekttjenester. R&m er totalleverandør 

av innredningstjenester, og er sterke både på engineering, 

produktløsninger og installasjon. det er stort behov 

for levetidsforlengelse av gamle installasjoner på norsk 

sokkel, noe som vi tror og håper skal gi oss flere innrednings-/arkitektoppdrag 

i årene som kommer. 

Iso Prefab AS vil sikre morselskapene økt konkurransekraft 

i tillegg til at ansatte i morselskapene 

skal kunne hospitere i perioder for å kunne utvikle 

seg faglig. dette gjelder både lærlinger, hjelpearbeidere 

og fagarbeidere som vil kunne gå inn og 

rendyrke produksjon av isolasjonsprodukter på en 

helt annen måte enn det de har muligheten til ute 

på anleggene. 

Iso Prefab AS vil styrke LBO og gjøre selskapet 

til en komplett ISO-leverandør. etableringen vil 

også skape flere lokale arbeidsplasser og bidra 

til lokal verdiskapning. 

29

Starten går for første heat på 800 meter. 

turid myhre i dyp konsentrasjon før pila slippes. 

30 

Nesten halvveis på 800 meter: Gunnar Bergsvik (t.v.), 

Hallvard Matheson Rangnes og Per Christian Øverland. 

Bjørn Bergsvik forbereder seg til kulestøt. 

-lekene 2012 

Etter to års pause var det igjen klart for Istadleker. 

Mens det i 2009 og 2010 ble konkurrert i 

full 10-kamp for guttene og 7-kamp for jentene, 

var det i år duket for 5-kamp for begge kjønn.

en glad gjeng klar for strobe-fotball: ketil hoem, turid myhre, 

Gry Lund Harstad, Wenche Hild Sandnes og Bente Elin Holberg. 

Noen av vinnerne: Geir Egil Budsberg (800m), Wenche Hild Sandnes (kule), Line Gjerde Aarø 

(100m, 800m, lengde og sammenlagt), Geir Fjørtoft (kule og sammenlagt), Gry Sletten (bueskyting). 

av Gry Sletten 

totalt 36 atleter, deriblant 14 fra lBO, møtte opp på en solfylt 

molde Idrettspark fredag 31. august for vennskapelig kappestrid. 

de fysiske utskeielsene ble avsluttet med en uhøytidelig 

kamp i den eminente sporten strobe-fotball, en fotballkamp 

der utøverne har tunnelsyn. Selv om de fleste hadde en mer 

eller mindre god unnskyldning for at resultatene ikke ble 

helt som de hadde håpet på, var det bare smil og blide fjes 

Arild Solberg «in action». 

som møttes på Chateauet til bankett og premieutdeling. 

Der måtte de regjerende Istad-mestrene Erland Pettersen 

og Gry Sletten gi fra seg trofeet til Geir Fjørtoft og Line 

Gjerde aarø. vi gratulerer de nye mestrene. 

Fullstendig resultatliste og flere bilder er lagt ut på Istadkonsernets 

Intranettsider. 

31

JOBBeN mIN av Anne Vik Pettersson 

Navn: ann eva Stakvik 

Alder: 49 år 

Yrke: Sentralbordoperatør 

Arbeidssted: lBOs hovedkontor 

Hvordan er en vanlig dag på jobben? 

du finner meg her i resepsjonen fra klokka åtte om morgenen til 16 på 

ettermiddagen. Jeg har ansvar for sentralbordet, all inn- og utgående 

post og fordeling av posten internt. Jeg holder orden på kontorrekvisita 

og fører kontroll og skanning av alle reiseregninger. dessuten er 

det min oppgave å rydde og holde orden i resepsjonen her, legge fram 

ferske aviser og sørge for at alle som kommer innom blir tatt imot på 

en god måte. vi fører en protokoll over hvem som til enhver tid er på 

besøk hos noen her på lBO, og den boka ligger hos meg i resepsjonen. 

Hvordan havnet du i denne jobben? 

Etter videregående gikk jeg Postkasserer skolen, en utdanning innen Posten, og jeg jobbet 

innenfor postverket i bortimot 20 år. den siste stillingen min der var som poststyrer 

på misund. men jeg så hvilken vei det bar innefor postverket med mye nedskjæringer, så 

før det ble aktuelt for meg, søkte jeg en resepsjonsstilling i det som var gamle linjebygg 

for elleve år siden. etter et år der havnet jeg her i resepsjonen i lBO, og her har jeg vært 

siden. Jeg har en super arbeidsplass. 

32 

Hvorfor valgte du akkurat dette yrket? 

Jeg har en medfødt hofteskade, så det var en del jobbalternativer som 

ikke passet for meg. Også innen posten er det mye fysisk tungt arbeid, så 

jeg måtte ta hensyn til det når jeg valgte jobb. denne jobben her passer 

meg midt i blinken. Jeg er veldig sosial, liker å snakke med folk og jeg 

liker kontorarbeid, en kombinasjon som jeg får bruke her. 

Hva er det beste ved jobben din? 

det er å treffe og snakke med folk, både nye og de jeg kjenner fra 

før, og de som bare stikker innom på besøk. det er viktig at alle blir 

møtt på en vennlig måte og at de får hjelp hvis det er noe de lurer 

på. det gjelder både de som kommer innom resepsjonen og de som 

ringer hit. du vet, det er mange i lBO jeg kjenner stemmen til, men 

som jeg ikke vet hvordan ser ut. Så det blir noen morsomme situasjoner 

når de kommer hit og jeg kjenner dem igjen på stemmen. 

en annen god ting er å jobbe i så lekre omgivelser som denne resepsjonen. 

Jeg tipper på at jeg har moldes beste kontor, både når det 

gjelder interiør, beliggenhet og utsikt. det kan ikke bli bedre.

Hvordan ser jobbhverdagen til kollegene dine ut? 

I denne spalten i H&L presenterer vi en av dine kolleger. 

Denne gang: Ann Eva Stakvik 

Og hva er det du liker minst? 

Nei, hva i all verden skal det være? det er faktisk vanskelig å svare på, for jeg trives utrolig 

godt her. det eneste må være at jeg er litt bunden til plassen min her i resepsjonen, jeg 

kan jo liksom ikke bare gå herfra når jeg ønsker det. men det er en to – tre stykker som 

kan avløse meg i telefonen hvis det et møte eller noe jeg må på, så det også lar seg ordne. 

Om ti år, hva gjør du da? 

da ser jeg for meg at jeg fremdeles er her, det er i hver fall ikke umulig. I alle fall er det sikkert 

at jeg fremdeles bor her i molde, selv om jeg opprinnelig kommer fra eide på Nordmøre. 

Hvem på jobben din fortjener en blomst? 

den har jeg lyst til å gi til kokk Bjørn Beyer i kantina her på lBO, som lager fantastisk 

god mat og gjør seg alltid litt ekstra flid med jobben. han sørger for at vi til enhver tid 

har deilig frukt og nøtteblanding tilgjengelig i fellesarealene. Bjørn er alltid hyggelig 

og har et smil og en god kommentar på lur. Og svelene til lunsjen annenhver fredag er 

bare helt nydelige, så han fortjener virkelig en blomst for jobben han gjør. 

Hvordan er en perfekt fridag for deg? 

Ja, da er jeg enten hjemme og bare slapper av. men det skjer ikke så ofte, 

for det er så mye som må gjøres der til enhver tid og da blir det ikke avslapping 

likevel. eller så tilbringer jeg dagen sammen med en venninne, enten 

på besøk hos hverandre eller vi drar på kafé. men uansett så er alltid strikketøyet 

framme på en fridag. Jeg elsker å strikke, det er min store hobby. 

tidligere strikket jeg modeller på oppdrag fra Rauma Ullvarefabrikk. 

Akkurat nå holder jeg på en onepiece til et «gammeltante-barn». Som 

regel holder jeg på med flere strikkeprosjekter på en gang. 

Hvor går neste ferietur? 

Jeg og samboeren har en bobil og den bruker vi mye, både i 

ferier og helger. den er som ei hytte, og vi bruker den både 

i Norge og på kryss og tvers i europa. men neste tur er uten 

bobilen. Samboeren min får tur til Barcelona i oktober i 

50-års gave fra meg, og da blir jeg selvfølgelig med på turen. 

det blir nok en deilig høsttur. 

33

økONOmI 

Vi er på rett vei 

av torstein tafjord 

etter et svakt år i 2011, peker nå pilene oppover igjen 

for lBO. vi opplever for tiden økt aktivitet innenfor våre 

satsningsområder, og alt i alt ser vi på tallene hittil i år 

som et tegn på at vi er på rett vei. veksten og forbedringene 

i år er blant annet resultat av gode markedsforhold 

og stor aktivitet i våre rammekontrakter. 

vi begynner nå å se resultatet av den satsingen vi 

har gjort for å utvikle og styrke oss innenfor vår kjernevirksomhet. 

vi opplever nå gjennomslag i markedet og 

aksept hos kundene for de løsninger og metoder vi har 

utviklet de siste årene. Imidlertid har vi fortsatt mange 

oppgaver og utfordringer innenfor deler av virksomheten 

som må løses. 

markedsutsiktene videre er positive, og vår bransje 

ligger an til en betydelig vekst i årene som kommer. en 

del kontrakter er allerede tildelt, men det er fortsatt 

mange oppdrag å konkurrere om framover. vi mener å 

være godt rustet og bra posisjonert til å kunne ta vår del 

av dette framtidige markedet. 

34 

Høy-Aktivite 

av Ola vegard Sæther 

For LBO startet HAP i starten av april da prosjektet for 

oppgradering av dekksramma startet. lBO økte da fra 

ordinær bemanning på 4-10 posisjoner til 30 posisjoner på 

kort tid. etter at flotellet ble koblet til i begynnelsen av 

august har antallet økt til cirka 130 posisjoner. Totalt på 

Njord a gikk bemanningen opp fra 130 personer, til over 500 

i flotellperioden. I løpet av flotellperiodens fire måneder 

skal det gjennomføres omlag 400 000 arbeidstimer offshore. 

Forskjellige oppdrag under HAP: 

Offshore personell fordelt på større prosjekt (maks tall): 

dekksramme: 70 

LPP/Hyme: 45 

Isolasjonsprogram: 10 

Overflateprogram: 16 

anoderamme: 7 

ass. Simens: 9 

ass. Statoil/aibel: 20 

I tillegg kommer det andre assistansejobber.

lBO er godt i gang med høyaktivitetsperioden 

(HAP) på Njord A, og er nå 

midtvegs i revisjonsstansen. 

ts-Periode på Njord A 

Jobben vi har kommet lengst med er oppdraget på 

dekksramma. lBO har det totale ansvaret og leverer ISOfag, 

tt, prosjektledelse og ledelse offshore. videre er aibel 

med på mekaniske fag (reparasjonsarbeid) og Aker på 

inspeksjon. 

aktiviteten dekksramma har vært dominerende til nå, 

med et stort antall tonn stillas, 170 tonn på det meste. 

mange har blitt imponert over «byggverket» som henger 

under dekk på Njord a. Når tildekkingen henger oppe får 

en assosiasjoner med en stor idrettshall. det har vært mange 

forslag til etterbruk; blant annet golfbane, fotballbane og så 

videre. men i starten av oktober skal det være ryddet vekk. 

Gode tilbakemeldinger 

Så langt har dekksrammeprosjektet gått veldig bra, takket 

være god ledelse offshore, motiverte arbeidere og bra samarbeid 

med aker, aibel og Statoil. de som tildeler godt vær 

har hatt en human holdning til utendørsarbeid på Njord 

i 2012. Vi er nå ferdig med cirka ¾ deler av prosjektet, og 

fått gode tilbakemeldinger på gjennomføringen offshore. 

FAKTA NJORD A 

• Oppstart: 30. september 1997 

• Beliggenhet: Blokk 6407/7 og 6407/10, ca 130 km 

nordvest for kristiansund og 30 km vest for draugenfeltet 

• Havdyp: 330 m 

• Lengde/bredde/dybde: 100 x 81,5 x 135 m 

• Design levetid: Opprinnelig 16 år, forlenget til 25 år 

• Brønner: 11 produksjons- og 4 gassinjeksjonsbrønner 

• Produksjon: Olje - 20.000 fat/døgn og Gass - 6 mill m 3/døgn 

• Anker: 12 stk 

• Boligkvarter: 137 senger (92 lugarer) 

FAKTA FLOATEL SUPERIOR 

• Harsh environment unit for ww operations 

• 512 bed accommodation, 440 cabins 

• 40-50 office work stations 

• Approved free fall life boats and emergency shutes 

• Workshop facilities for construction support 

• Deck area 2.200 m2 • Payload 2.700 metric tonnes 

• Offshore crane support 

• Telescopic gangway 38 m, +/- 8 m 

• Positioning systems: 

- DP 3 positioning system 

- 8 points mooring 

(8 x 2.000 m, 3" wire, MBL 490 MT) 

- POSMOOR V ATA 

det har vært fokus på etterlevelse av a-standard, hmS og 

ryddighet på arbeidsplassen, noe vi har lykkes med så langt. 

anoderamma er også en svært viktig jobb på Njord, som 

går på plattformens levetidsforlengelse på lik linje med oppgradering 

av dekksramma. her benyttes kjettingslede for 

montering av rammer med anodemasse som skal gi skroget 

til Njord a, katodisk beskyttelse. lBO er i så måte en sentral 

bidragsyter for levetidforlengelsen på Njord. Siste del av 

anoderammeprosjektet gjennomføres i 2013. 

Store prosjekter 

av andre større prosjekt er lBO leveranse av stillas, GOabukker 

og personell til LPP/Hyme. Prosjektet var estimert 

med 16 stykker GOA-bukker, cirka 60 mann og 100 tonn 

stillas + buffer. 

LPP/Hyme er egentlig to prosjekter som kjøres av et ICCteam 

med Statoil og Reinertsen. LPP står for Low Pressur 

Production og Hyme er navnet på et felt som skal kobles 

til, som indirekte skaper behov for levetidsforlengelsen på 

Njord. 

35

Manta ved havn på øya Belle Ile på Frankrikes vestkyst. 

marit Bergseth skuer 

utover den store flåten på 

havna i les Sables d´Olonne. 

36 

trond vidar Stavik tar en 

liten siesta ombord på manta. 

For seil med autopilot. 

Wilhelmstadt i Nederland.

hjemme i kjent farvann 

og tilbake til hverdagen. 

På egen kjøl 

Trond Vidar Stavik og samboer Marit Bergseth gjorde alvor av 

drømmen. I løpet av fire måneder seilte de sin nyervervede seilbåt 

fra verftet i Frankrike hjem til Molde. 

av trond vidar Stavik 

etter måneder i tenkeboksen var vi 

endelig klare for båtkjøp. I fjor høst 

dro vi på båtmessa i Oslo, der valget 

falt på en Sun Odyssey 439. med denne 

avgjørelsen fulgte også beslutningen 

om at vi skulle seile skuta hjem fra 

Frankrike. 

det ble hektiske måneder med planlegging 

og forberedelser. Fri fra jobben 

ble klarert, kart og pilotguides ble skaffet 

og studert. møter med andre som 

har seilt var kjekt og lærerikt. 

Bratt læringskurve 

vi ankom les Sables d’Olonne i slutten 

av april og ti dager seinere var vi 

i gang. På Frankrikes vestkyst besøkte 

vi to vakre øyer, Ile d’yeu og Belle Ile. 

Etter Brest var vi innom l’Aber Wrach 

og Roscoff. Franskekysten er en spennende 

utfordring med opp til tolv 

meter tidevannsforskjell, områder med 

kraftig strøm og storhavet rett på. vi 

lærte fort at vi måtte sørge for å være 

på rett sted til rett tid! 

17. mai feiret vi på kanaløya Jersey, 

og vi ble der i fire dager slik at vi 

fikk opplevd øya. derfra gikk turen til 

Cherbourg. Nå var vi inne i den engelske 

kanal med mye mer trafikk, særlig 

inn mot le havre, dieppe, Bretagne 

og dunkerque. Calais ble passert i tett 

tåke, eksamen i «tåkeseilas» og radarbruk 

ble bestått – ingen problem. 

Belgia har kort kystlinje, men vi 

gjorde en stopp i Ostende før vi gikk 

til middleburg som ligger ved start- 

en på kanalene gjennom holland. I 

Willemstadt kom Yvonne og Frank 

Geerdink fra lBOI i holland på besøk, 

og det ble en kjempehyggelig aften. 

Kanalene frister til gjentakelse 

kanalene var en flott opplevelse, vi tar 

gjerne flere turer på dem. kanalene var 

over ved amsterdam, men her gikk vi 

ut i Ijsselmer med dybder på tre til fem 

meter, tøft når båten stikker 2,2 meter. 

De Frisiske øyer var en utrolig flott 

opplevelse, spesielt øyene Terschelling 

og Norderney. turen gikk videre 

østover, opp elva elbe og gjennom 

kielkanalen. I kiel fikk vi besøk om 

bord som var med oss i ti dager langs 

danskekysten og videre til Sverige. 

mannskapet gikk i land i Gøteborg 

og vi seilte videre langs svenskekysten 

og opp til drøbak. vi brukte god tid 

på øst- og Sørlandet og fikk med oss 

flotte byer og mange fine uthavner. 

deilige og solrike dager, selv om det 

til tider kunne være vel mye motvind. 

vestlandet fra Stavanger og opp 

føltes som hjemtraktene, her har vi 

seilt mange ganger. 

Stopp i haugesund og Bergen 

hører med. vi krysset Stadt i maksvær 

og etter en stopp i Ålesund måtte 

vi ta siste natta om bord ved kai på 

Seilerhytta – hjemskrekk?? 

den 30. august passerte vi lBO 

og velkomstkomiteen var på plass, 

firemånedersturen var over – plutselig 

var vi tilbake i hverdagen. 

37

kursleder Geir Bjerkeset instruerer elever fra akademiet. 

Realfagsinteresserte 

elever på besøk 

LBO i Molde har hatt besøk 

av rundt 50 realfagsinteresserte 

elever fra Akademiet 

videregående skole i Molde. 

38 

av Johnny alnes monge 

I følge de siste anslagene vil det være 

behov for 16 000 nye ingeniører i 

Norge de neste årene. 

mangelen på ingeniører gir seg 

utslag i mange rare rekrutteringskonstellasjoner 

og rekrutteringsøvelser 

rettet mot de ingeniørene som allerede 

er utdannet. Greit nok det, men det 

monner ikke. det løser ikke det grunnleggende 

problemet. 

akademiet ønsker å motivere elevene 

til å satse på realfag og gi dem et 

innblikk i hvilke jobbmuligheter denne 

bakgrunnen kan gi. Sivilingeniør 

arild vikan presenterte lBO og hvilke 

spennende oppgaver og utfordringer 

en møter som ingeniør. Gode real- 

Ingeniørmangel 

heldigvis viser tall fra Samordna 

opptak at hele 25 prosent flere har søkt 

seg til ingeniørutdanningene i år enn i 

fjor. det er her vi må sette inn støtet – 

mot de kommende ingeniørene. 

I den sammenheng er det en svært 

hyggelig og takknemlig oppgave å 

vise fram lBO til elever fra akademiet 

videregående skole som kan tenke seg 

denne yrkesveien. 

fagskunnskaper åpner for varierte 

oppgaver innenfor lBOs mangfold av 

prosjekter. kursleder Geir Bjerkeset 

introduserte elevene for klatring og 

tilkomstteknikk ved kurssenteret, og 

de elevene som hadde lyst, fikk prøve 

seg i tauene. 

Sivilingeniør arild vikan presenterte lBO 

for elevene fra akademiet.

1 

2 

3 

4 

5 

6 

Test dine små grå 

1. Produksjonsselskap 

2. allsidig sikringsleder 

3. land 

4. Avdelingen Bernt Schjetne er sjef for 

5. LBO-ansatt fra Polen 

6. våre menn i blå/hvite drakter 

Bokstavene i de skraverte feltene skal danne et ord. 

Send løsningsordet på SmS til 99 32 12 48 

eller på mail til tove.hansen@lbo.no 

Husk fullt navn! 

SVARFRIST: 15. november 2012 

VINN et kamera! 

alle som sender inn riktig løsning er med 

i trekningen av et kompaktkamera. 

OBS: modellen kan variere fra bildet. 

Løsning på De Små Grå i nr 2-2012 

Løsningsordet var TANKINSPEKSJON. Også 

denne gangen går kameraet til trondheim, 

og den heldige vinneren er audun moe 

Wang. GRatUleReR! 

hvis dU har lyst til å bli med i trekningen av 

et kamera, så send oss ditt løsningsforslag 

innen fristen. 

Høyt og Lavt-redaksjonen ønsker 

alle våre lesere en fin høst og oppfordrer 

dere til å sende oss bilder til 

På Baksiden. 

39

Sekkenferja siger forbi “m/S lBO” og inn i skodde- 

havet. heldige er vi som har mønstret på lBO-skuta! 

Foto: Leif Erling Aasan 

Bonifacio, tatt fra ferja mellom Sardinia og korsika. 

Foto: Steinar Husby 

Send inn bidrag til På Baksiden! 

Har du bilder du vil dele med oss andre? Send inn på e-post til tove.hansen@lbo.no 

Hilsen redaksjonen 

Returadresse: Linjebygg Offshore AS, postboks 2602, 6405 Molde 

Ensom måke på Ona. 

Foto: Tove Hansen 

Sommer i Meringdalen. Thomas (t.v.) Max og Dennis studerer 

livet under vann. Foto: Helge Lervold

Martin Markusson - LBO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?