TK nr. 10 - Norges Kaninavlsforbund

More documents

Recommendations

Info

noe problem. Jeg foretrekker kull på 6 unger,da blir ungene den rette størrelse og den gode livskraften. Jeg vil heller ta noen kull ekstra, enn å ta fram store kull på over 10 unger, som det jo også hender at de får. Jeg bruker ikke reirkasse, men legger godt med høy inn i bura når fødsel nærmer seg,og da gjelder det også å ha det tørt, godt og reint i buret! For jeg mener det er fuktighet som kan ta knekken på ungene. Noen huer plukker seg lite, og den korte pelsen gir jo ikke den mengde i reiret som en normalpelset. Jeg pleier da å nappe hua litt selv,rundt på buken hvor den da har pels igjen.Vanligvis pleier jeg å la ungene gå med mora til de er 4 uker. Hvis et par unger virker å være noe litt «tilbake», lar jeg de være igjen lenger. For å få ungene å spise tidlig, når de kryper ut av reiret å leter etter mat, gir jeg litt gras og brød, da min erfaring er at det er lettere for dem, enn spiselysten på kraftfôr. Jeg bruker kun kaninpellets og ikke noe annet kraftfôr. Dette har noe å gjøre med at dyra ikke må bli for feite, og at huene da lett får dette «berømte» under haka. - Jeg tar fram ca 100 unger hver sesong. Den første sortering av ungdyr videre for utstilling, gjør jeg når de er 8 uker, men det er jo da så tidlig at jeg må kun ta det som er tydelig.Den første pelsen Rex’en får, er langt fra det som er på en voksen, den er tynn og virker ullen. En ser det etter første felling hvordan den blir. Fargen (på castor) får en bedre inntrykk av tidligere, og en kan se om det blir lys eller mørk castor, og en kan se på buken om den blir hvit og fin, med blå bunnfarge.Det er nemlig slik at det finnes Rex castor som er for lyse, og da blir mellomfargen for «bleik» (bilde nederst s. 5) med dårlig bunnfarge, og noen får dessverre en sotet brunlig tone på den hvite buken. Dette er selvsagt dyr som ikke må 6 tas inn i avlen. Det blir derfor en del slakt, noe som Grete selvsagt utfører selv, og kjøttet brukes i husholdningen. Noen dyr blir solgt og noen byttes bort til andre «storoppdrettere» i distriktet. Disse blir slaktet «penere», eller pelset og så beredet, slik at de etter behandling blir solgt ut på skinnmarkedet i Danmark. Og Grete benytter her anledningen til å takke Ottar Gjesdal for meget godt samarbeid, og legger til at også andre Rex-oppdrettere i landet må ta nytte av hverandre, og ønsker selvsagt å være på talefot med dem alle, slik at vi Rex-oppdrettere kan utveksle våre erfaringer. LUU-2003 må en jo si var positiv i så måte, med Rex som en av de raser med flest antall dyr, 56, og fra 9 utstillere.Dette mener Grete uansett er positivt for rasen, og ønsker alle «nye» og «gamle» Rex-oppdrettere lykke til! Ikke importer «bare for å importere» Jeg sier dette av egen erfaring, forteller Grete, for jeg «brente» meg nå i sommer da jeg tok turen til en såkalt toppoppdretter i Danmark. Han skulle ha gode utstillingsdyr med «fluks» av Rex både i 96 og 95. Dyra var bestilt på forhånd, og «importstemplet» for utførsel, så jeg var derfor «nødt» for å ta disse Rex med hjem. Flere av disse har pelsfeil, ved at for lang dekkhårspels «stikker» lenger ut enn ullhårspelsen. Hos Rex er det viktig pelsen er kort og jevn, slik at den kjennes som plysj når en stryker hånda over ryggen. Dette er ett av problemene innen Rex og selv om Standarden sier at: «dekkhårene bør ikke være lengre enn ullhårene», så er det en stor feil, og noe «herk» å få inn i en god Rex-stamme. Andre feil en må være oppmerksom på, som selvsagt gjelder både i ens egen avl og ved kjøp av nye dyr, er det jeg allerede har nevnt: et godt gemytt og at de har den riktig gode Tidsskrift for Kaninavl - 10.2003
castorfargen. Så må en være obs på halestillingen! - Og de skal ha et godt pelslag under alle fire labber! - Og at det er Rex i god kraftig størrelse. Sjekk også pelsen godt,at den er rein og fin,jeg har opplevd det er Rexer som et slags flasslag i pelsen. Dette er noe som ikke oppdages på unge dyr, men er noe merkelig som skjer med dem når de blir rundt året. Nå må det legges til at Grete var med på en «storimport» av Rex i 1997. Eller rettere sagt; med hennes lange Rex-erfaring var hun med ned til Danmark som konsulent. Som vi kunne lese i TK nr 2/1999, startet norske minkoppdrettere med en ny omgang av «Rex-feberen». Nå viste det seg at det ble labbesårproblemer for flere når de gikk netting. Det går langt bedre med plastbelagt bunnett, forteller Grete. - Som eg sa, sier Grete, ein må ikkje ver «blind» for import. Men det førte riktignok til noe positivt, da det kom inn større dyr og noen med bedre intens rødbrun eller en såkalt mahognyfarget pelstype. Vel, Rex’ane må ikkje ble for store heller då»,påpeker Grete! Selv om det er ønskelig for pelsoppdrettere, da dette da selvsagt gir et større skinn. Det som er det store minus, er at alle Rex’ens fire bein skal være kraftige nok og altså stå i forhold til den kroppen som «bygges ut». Legg merke til hva Grete sier: «Alle fire bein!» - Hun strekker seg opp til øverste etasje på burrekka, tar ut en Rex og viser framlabbene . . . dette er et importdyr og som du ser har den såkalte «kattepoter». Det kan være flere moment som gjør at denne Rex har en slik feil; for stor kropp som har gitt dyret feil benstilling (den går da ikke korrekt med frambeina) eller har svak utviklet pels på beina. Men Grete tror mest på det første og påpeker nok en gang: I avlsarbeidet må en tenke på dyras «ve og vel»! (når penger og økonomi Tidsskrift for Kaninavl - 10.2003 kommer inn i bildet, så er det dessverre noen som tenker feil). Og når det handler om Rex og dyr, blir alltid Grete ivrig i diskusjoner og hun kommer med gode argumenter. For med landbruksutdannelse og bred erfaring, så vet Grete hva hun snakker om! Til daglig jobber hun i Time avløyserlag, og får dermed med seg erfaring fra flere gårdsbruk, og hun har alt dyrestellet fast på et bruk annenhver helg. Hun sammenligner derfor «stort dyrehold» med sitt kaninstell, f.eks. fôring, hvor hun bestemt mener at huene ikke skal ha sterk fôring før fødsel.Hun bruker heller ikke noe særlig med grønt om sommeren, kun som appetittvekker. Godt høy og hardt brød er mye bedre, sier hun. I foreningsarbeidet er hun med, og har vært leder i Jæren Kal., nå styremedlem og i FU’s sportsutvalg (med TKs red.). Bur laget av aluminiumsplater! Gretes kaninstall er i «egen avdeling» i enden av garasjen, eller må vel heller si at denne nå er verksted til «sambo» Torkel (som også tidligere var ivrig kaninoppdretter i Liten Sølv og en av stifterne av Bryne Kal. i 1978). - Men, som bildene viser er bura bygd i 3 høyder, dyra går på fast bunn og flis, med flate 70x75 cm. Totalt er det 37 rom, og så legger Torkel til: «Kan du se någe spesielt med disse burå?» - Tja, jo, sier jeg. Det er faktisk bur laget av reklameskilt, sier Torkel.Alt utenom dørene er av aluminium. Fra idrettsplassen (hvor LUU-02 ble arrangert) har Torkel samlet kasserte reklameskilt, kappet dem opp, satt den sammen med popnagler og så lakkert. Nå viser ikke lenger firmanavn og Volvo og DBS-reklamen inne i bura, men kan ses når jeg titter på baksida av bura. - En virkelig god idè, og ikke minst; så og si evigvarende bur, enklere å vaske og holde rent (så går det mindre maling i forhold til tre).- Takk for kaffen! - Bjørn 7
Page 1 and 2: Tidsskrift for Organiserert kaninho
Page 3 and 4: Tidsskrift for KANINAVL Mange takk!
Page 5: Tidsskrift for Kaninavl - 10.2003
Page 9 and 10: lure på om det er fornuftig å ha
Page 11 and 12: Siameseranlegget Siameseranlegget e
Page 13 and 14: Landsutstillingen 2004, 26.-29. feb
Page 15 and 16: Å få kaninen til å presentere se
Page 17 and 18: Grenland, Sørlandet og Larvik&Sand
Page 19 and 20: sethe 96. Alaska: Kai P. Rognhaug 9
Page 21 and 22: gruppen der er i støtet igjen. Kon
Page 23 and 24: D. Johansen Husdyrutstyr tilbyr: B.
Page 25 and 26: det har så langt fungert helt knir
Page 27 and 28: Tidsskrift for Kaninavl - 10.2003 O
Page 29 and 30: Vestnes 1995 - En meget ung Edel ta
Page 31 and 32: Ringerike og omegn Kaninavlsforenin

TK nr. 10 - Norges Kaninavlsforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?