TK nr. 10 - Norges Kaninavlsforbund

More documents

Recommendations

Info

4 Månedens oppdretter: Grete Årsvoll, Voll på Jæren Nå vil jeg påstå at TK kan presentere for dere en oppdretter som er den mest erfarne på rasen Rex i hele landet. Av alt Grete har hatt å fortelle meg om denne spesielle pelsrase, håper jeg å ha fått festet på papiret det viktigste. Er det noen som vil vite mer om Rex, så snakk med Grete, hun er parat! Tekst/fotos: Bjørn Egeland Oppvokst på småbruk Som leserne sikkert da forstår av overskriften, har Grete i hele sitt liv hatt omgang med dyr. Hun er født og oppvokst på Årsvoll i landlige omgivelser like utenfor Sandnes. Selv om hun nå er flyttet vel ei mil fra dette stedet, har hun fortsatt mye å gjøre på «himagarden».Her har hun marker å slå for å få høy til sine kaniner Og her har vi Morten, det er han som er «sjef i Hermelin-avdelingen» og har også her 22 vinterfôra sauer og ein fjordhest å stelle. Hesten bruker hun til å ri med og å kjøre i kjerre. Når det blir for mange kaniner i stallen hjemme på Voll, så plasseres også avlsdyr her på «ferievisitt». - Grete er i ferd med å legge bak seg et «jubileumsår»: 20 år som kaninoppdretter. Det startet nemlig i 1983 hjemme på gården på Årsvoll, og da med rasene Hvit Land og Belgisk Kjempe.Ikke så mye kanin da, en skulle også ha tid til skolegang (gymnaset og artium) og andre fritidsaktiviteter. Men så gikk det et par år og hun ble «hekta» på kaninutstillinger og foreningsmiljøet, først med Hermelin. Rex-oppdretter i fra 1986 På LU-1985 fikk hun «følingen og tatt på» en Rex. Det var Odd Johansen på Madla som sammen med sønnen Helge, hadde vært i Danmark og fått importert rasen her til landet noen år før, og denne rase skulle selvsagt Grete ha! De første Rex stilte hun ut høsten 1986. Men, Grete be- Tidsskrift for Kaninavl - 10.2003
Tidsskrift for Kaninavl - 10.2003 Å satse på rolige dyr er viktig, sier Grete Du har jo to raser, Grete . . . Ja, Hermelin kom inn igjen for to år siden, det er Morten sine merker seg i 1988 med noe annet! - For «ved siden av» Rex, hadde hun også Hermelin i viltgrå og i TKs referat fra FU-88 i Rogaland kan vi lese: «9 dyr ble tildelt 95 poeng, herav 2 Hermeliner som tilhørte Grete Årsvoll. Hun stilte ut 3 dyr og fikk en stamme på 284 poeng - og stakk av med hele kaka»! Vel, kanskje litt merkelig, hun satset ikke noe særlig videre på rasen Hermelin, hun la sin elsk i Rex’ane. Og ikke så rart da, hun ble BiR på LU-88 og tok napp i NKFs v.p., avvikende pelsstruktur, og fortsatte videre med å bli BiR både på LU i ‘89 og ‘90. Beste LU-resultat til nå er 3.-plass på LUU-98, 285 poeng. Les mer om disse bura på side 7! Hvorfor akkurat Rex? Jo,for å si det rett ut, sier Grete: Jeg elsker rasen, for den er så spesiell, og at den har en slik fin og deilig bløt pels å ta i. Dessuten, på slutten av 80-tallet ble jeg nesten alene med rasen her i landet, det var helt «tomt» for Rex, og det har jo vært med på at jeg har et spesielt forhold til den. Jeg er jo meget opptatt av hele tiden å forbedre rasen godt eksteriørmessig og etter Standarden, men har jo opplevd tidligere når det ikke var så mange dyr utstilt at når «dagens dom» skulle avgjøres ble det ikke gjort i forhold til «boka». Dette er jo en kortpelset kanin,og hvor det bl.a. skal tas hensyn til at deler på kroppen fremtrer tydeligere enn på en normalpelset,og at f.eks.klørne kan virke som de er for lange, men det er de altså ikke. Nå er flere dyr og oppdrettere kommet til, og det er bra, noe som gjør at noen og enhver får mer erfaring med rasen. Men en Rex må håndteres med forsiktighet, med med tanke på pelsen, og det gjelder jo at dette tas hensyn til,når den bæres frem til dommerbordet.Nå må dette ikke her misforstås å tenke at jeg er kun en «premiejeger», da hadde det nok vært mye bedre å satset på en helt annen rase. Har du noen «triks» i avlsarbeidet Tja, vel, egentlig ikke. Det gjelder å avle på de beste dyra. Jeg tar hensyn til at de har en god kroppsform, den rette korte pelsen, en god farge og at de har et godt gemytt. Jeg har opplevd Rex som en rase med hissige og aggresive dyr, men i de senere år har jeg gjennom avl lykkes med å avle det bort. Jeg opplever som du ser dyra som rolige og avbalanserte. Har også opplevd at noen huer har vært vanskelige til å «ta seg» første gangen,men når de har fått et kull,og de er «i gang»,så er det ikke To castor «en mørk og en litt for lys» 5
Page 1 and 2: Tidsskrift for Organiserert kaninho
Page 3: Tidsskrift for KANINAVL Mange takk!
Page 7 and 8: castorfargen. Så må en være obs
Page 9 and 10: lure på om det er fornuftig å ha
Page 11 and 12: Siameseranlegget Siameseranlegget e
Page 13 and 14: Landsutstillingen 2004, 26.-29. feb
Page 15 and 16: Å få kaninen til å presentere se
Page 17 and 18: Grenland, Sørlandet og Larvik&Sand
Page 19 and 20: sethe 96. Alaska: Kai P. Rognhaug 9
Page 21 and 22: gruppen der er i støtet igjen. Kon
Page 23 and 24: D. Johansen Husdyrutstyr tilbyr: B.
Page 25 and 26: det har så langt fungert helt knir
Page 27 and 28: Tidsskrift for Kaninavl - 10.2003 O
Page 29 and 30: Vestnes 1995 - En meget ung Edel ta
Page 31 and 32: Ringerike og omegn Kaninavlsforenin

TK nr. 10 - Norges Kaninavlsforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?