Elkem Salten: Søknad om utslippstillatelse med vedlegg

Statens forurensningstilsyn 

Norwegian Poilution Control Authority 

Søknad om utslippstillatelse 

Søknadsskjema for industribedrifter 

Utfylt skjema skal sendes SFT i 7 eksemplarer. Se veiledningen for utfylling av de enkelte 

rubrikkene. I de fleste tilfeller vil det være nødvendig å benytte vedlegg til skjemaet. Det 

framgår av skjema/veiledning når opplysninger skal gis i vedlegg. Dessuten skal vedlegg 

benyttes ved plassmangel i tabeller. Vedlegg skal nummereres i samsvar med punktene i 

skjemaet/veiledningen. Vedlegg skal også sendes SFT i 7 eksemplarer. 

1. Opplysninger om søkerbedrift 

1.1 Navn, adresse m.v.: 

Bedriftens navn 

Gateadresse 

Postadresse 

Postnr., -sted 

Kontaktperson 

Elkem AS Salten Verk 

Val'ord 

N-8226 Straumen 

8226, Straumen 

Finn-Børre Pettersen 

Telefon (sentralbord) 

75698100 

Telefon (kontaktperson) 

75698174 

1.2 Kommunenr 1845 Kommune Sørfold 

1.3 Brans'enr. 

1.5 Søknaden gjelder: 

27.35 1.4 Foretaksnr... 911382008 

Bedriftsnr. 973095366 

Nyetablering Endrete utslippsforhold X Annet, spesifiser: . 

Forn et søknad 

Endret produksjon Avfallsdisponering 

1.6 Dato er) for start av n virksomhet, roduks'onsendrin osv. 

1.7 Dato(er) for eventuell(e) foreliggende utslippstillatelse(r) Ref. tillatelse av 27.03.1996 

med senere endrin er. 

1.8 Ansatte: Antall personer 1.9 Driftstid: Timer pr. døgn Dø n r. år 

dag 

115 dag 24 365 

Søkes om 140 Søkes om 24 365

2. Lokalisering 

2 

2.1 Gårdsnr.... 57 Bruksnr.... 1 o 2 2.3 Kartvedle Målestokk 

2.2 UTM-angivelse: Sonebelte 33Vedlegg 2.3.1. 

Lokalisering av 

bedriften. 

Vedlegg 2.3.2. Foto av 

bedriften. 

Vedlegg 2.3.3. 

Lokaliserin av de oni 

Vedlegg 2.3.4 

Områdeplan utslipp til 

vann 

Nord-sørØst-vest 

UTM-koordinater 7471597525079 

2.4 Er terren beskrivelse vedla ? Ja XNei 

Se vedle 2.4 

2.5 Avstand til nænneste beb else 1 kmT e beb else . Tettsted 

Avstand til nærmeste boli 1 kmT e boli Eneboli 

2.6 Er det fastsatt sikrin ssone? Ja Nei X Fastsatt av 

2.7 Er området re ulert til industri? Ja X Nei Annet 

2.8 Trans ortmiddel/-midler for råstoffer/ rodukter.. Båt o bil 

1:5000 

Er rede -ørelse an ående trans ort vedla ? Se vedle 2.8 Ja X Nei 

2.9 Er lokaliserin salternativer vurdert utfra mil'øhens ? Ja, beskrivelse vedlagt Nei X 

Søknad gjelder fornyet søknad for eksisterende virksomhet.

3. Produksjonsforhold 

ø 3.1 Produkter som framstilles: 

Produkt Produsert mengde (volum) pr. år (døgn) 

1 dag Søkes om 

Produksjon av Si-Fe legeringer, basis 75% Ca. 80 000t(2006) 130 000t1 

FeSi 

Produksjon av Microsilica (1D Ca. 30 000t(2006) 50 000t1 

Produksjon av Si og Fesi i MVA. Se 237 MVA 

roduks'onsbeskrivelse vedle 3.2.1. 

Ovnl 69 MVA 

Ovn2 84 MVA 

Ovn3 93 MVA 

i Det søkes primært om bruk av oppgitt trafokapasitet til prod av Si-Fe legeringer og høyverdig 

microsilica samt skoller. Her er oppgitt antatt produksjonskapasitet ved produksjon av 75% FeSi, men 

roduks'onen vil åvirkes sterkt av % Si i le erin en. 

ø 3.2 Produks'onsbeskrivelse inkludert fl sk'emaer: Se vedlegg 3.2.1 

11, 

3.3 Oversikt over innsatsstoffer: Se vedlegg 3.3 . 

3.4 Er teknisk mil'øanal se 'ennomført? * Ja, vedlagt X Nei 

* Elkem Salten er sertifisert etter ISO 9001 og ISO 14001. Første gang sertifisert etter ISO 14001 

21.12.1999 og siste resertifisering 30.11.2005. Grunnlaget for sertifisering er en teknisk miljøanalyse. 

Veritas foretar en årlig revisjon ved Elkem Salten hvor verkets miljøprogram blir vurdert. Vedlagt er 

ISO-sertifikatene. 

Elkem Saltens microsilicaproduksjon ble EN-sertifisert i januar 2007. 

Elkem Salten mener å ha dokumentert en tilstrekkelig miljøanalyse gjennom den årlige 

Veritasrevisjonen og vedlagte miljørapport. 

Se vedlegg 3.4.1, 3.4.2, 3.4.3 og 3.4.4. 

3 

Thamshavn Verk har siden 1993 deltatt i omfattende miljømålinger. Disse målingene har i stor grad 

vært foretatt på verket. Disse danner nå grunnlag for revisjon av EU sitt IPPC-direktiv for silisium. 

Disse målingene er gjentatt i 2007 og rapport vil foreligge ultimo 2007. I 2000 ble verket benyttet som 

referanse for utsli av tun metaller. 

3.5 Energikilder/forbruk: 

Ener ikilde Ener iforbruk MJ/år 

I da Søkes om 

Elektrisk kraft 675 000(2006)MWh = 2.43 x 109 MJ 1 200 000 MWh = 4.32 x 109 MJ 

primærroduks'on 

Den forholdsvis store økningen i elektrisk kraft skyldes at både ovn 2 og ovn 1 var ute av drift en 

periode i 2006. Videre er det tatt høyde for lastøkning på ovnene og ekstra behov for hjelpekraft 

tilknyttet Sidistaranlegg.

41, 3.6 Er energisparetiltak med betydning for utslipp eller Ja X Nei 

avfall vurdert? Se vedle 3.6 

3.7 Mil'ømessi e vurderin er av roduks'onen: se vedlegg 3.7.1 

4. Utslipp til vann 

4.1 Prosessavlø svann: Utslippskilde Granulerin sanle Se vedle 4. 

Utslippsted Lakselva 

4 

I dagSøkes omI dagSøkes om 

Utslippsdyp OverflateOverflate PH 

Avløpsstrøm (m3/h) 200200Vi har ikke gjort slike målinger 

tidligere. Dersom det er påkrevd vil det 

bli utført i februar evt. mars 2008 ved 

oppstart av granuleringsanlegget. Se pkt 

4.3. 

Er renseanlegg for dette avløpsvannet forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt [ Nei X 

Mengde (kg) pr. døgn Konsentrasjon (mg/1) 

Utslippskomponenter I dag (2006)n Søkes om I dag Søkes om2) 

Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt 

Så e. (Ufawet 965 0,5 9 9 

Anstiskum. (Tego 0,4 7 7 

Antifoam 67 

Veldi lav roduks'on av anulat i 2006. Mer aktuell framover. 

Granuleringstiden varierer fra tapping til tapping. Råvannsmengden inn i systemet bestemmer 

utslippsmengden. Denne parameteren kan variere noe. Det er mest hensiktsmessig å vurdere mengden 

tensider ut fra antall granuleringer pr. døgn. Derfor oppgitt i kolonne for maksimalt. Vi må ta høyde for 

at ranulerin sanle et tar i mot metall fra 2 ovner i lan e erioder. 

Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over 

(tids eriode 

Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over Uker med maksimal 

(tids eriode ka asitetsutn else. 

4.2 Vil støtutsli forekomme? Ja, beskrivelse vedla Nei X

5 

4.3 Er økotoksisitetstesting gjennomført? Datablad fra Ja, dokumentasjon vedlagt Nei X 

leverandører er utgangspunkt for vurdering. 

Leverandør har foretatt slik testing som framgår av 

datablad. 

Tidligere er tre komponenter brukt, såpe, emulgator og skumdempingsmiddel. Nå er såpe og emulgator 

slått sammen i en komponent slik at tensidblandingen består av to komponenter som beskrevet i 

tabellen ovenfor. Begge produktene er vurdert i.h.t. datablad og økotoksikologiske forhold. 

Tensidmengdene fortynnes så mye i vann at det i praksis er en konsentrasjon som ligger under 

husholdnin sutsli . Databladene finnes i Elkems stoffre ister. 

Er k'emisk karakteriserin utført? Ja, dokumentasjon vedlagt Nei X 

4.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets Ja, beskrivelse vedlagt Nei X 

størrelse o virknin vurdert? 

4.5 leølevann: Utslippssted Se vedle 4 

I dag Søkes om I dag Søkes om 

Utslippsdyp Overflate Overflate Temperaturøkning (°C) Se vedlegg 4. SOm før. 

Se vedle 4. 

Vannstrøm (m3/h) Se vedlegg 4 for Som før Tilsetningskjemikalier Ingen 

ferskvann og 

s'øvann 

Nænnere beskrivelse av eventuelle tilsetnin sk'emikalier: skal is i vedle . 

4.6 Vil sigevann fra deponier Se rapport nr. 20031219-1 NGI med Ja X Nei 

forekomme? oppgraderingssoknad for Andkilen 

deponi ved Salten Verk samt ny 

driftstillaltelse 21.02. 2006. Se også 

vedle 6. 

4.7 Vil forurenset grunnvann/grunn forekomme? Ja, beskrivelse Nei X 

vedla 

I forbindelse med grunnundersøkelser på fabrikkområdet (rapport av 08.12.1989) utført av Noteby ble 

det ikke påvist PCB. Utslipp av PAH og tungmetaller var så lave at tiltak ikke ble ansett for å være 

nødvendi e. Det var ikke te n å utlekkin i særli omfan . 

4.8 Resipient for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann): Se vedlegg 4 . Se også 

kartvedle område lan utsli til vann. 

Kommunalt Direkte til vassdrag Direkte til sjø X 

nett 

Lokalt vassdrag Hovedvassdrag 

Vannførin : min. normal maks.

ø 

ø 

ø 

Lokalt 

f ordområde 

6 

Tørfjorden (deponiet), munner Hovedfjord ... Sørfoldfjorden 

ut i Sørfoldf orden. smelteverket 

Eventuelt terskeldyp Største dyp Ca. 550 m 

Nærmere beskrivelse av resipientforhold Ja Nei X 

vedla ? 

Effekt av bedriftens utslipp i Ja Nei X Beskrivelse 

resi ienten? vedla 

4.9 Resipient for sanitæravløpsvann: Se vedlegg 4 - Se også kartvedlegg områdeplan utslipp til 

vann. 

Kommunalt nett Direkte til resi ient X 

Resipient Sørfoldfjorden 

Rensemetode Slamavskillere 

Mulighet for tilknytning til kommunalt Nei. 

nett ..

ø 

5. Utslipp til luft 

5.1 Prosessavgasser: Utslippskilde 

7 

Smelteovn, tapping/raffinering, 

utstøping 

knusin sikti 

Se vedlegg 5 

Utsli ssted . Fra osefilter 

11) 

41 , 

ø 

Ovns ass til filter I da Søkes om I da Søkes om 

Utsli s de over bakken .. 45 m 45 m Av asstrøm m3/h 1 000 000 1 100 000 

Utslippshøyde over tak 17 m 17 m Av asstem eratur °C 250 250 

Er renseanle for rosessav asser forutsatt i søknaden? Ja Nei X 

Men de k r. time Kons. m m 

Utslippskomponenter I dag Søkes om I dag Søkes om 

G..snittli G..snittli Maks. G..snittli G..snittli Maks. 

Silisiumdioksidstøv fra 

20 20 30 

posefilter for smelteovn. 

Gasskomponenter - se 

vedlegg 5.1.1. Viser også til 

notat av september 2007 fra 

SINTEF, vedle 5.1.2. 

Diverse behandlin sanle 20 20 30 

S02 2200t/år 

* 

* Dette er en bere net årsverdi. Timemaks vil ikke være målbar. 

Vi søker om å få innvilget følgende vilkår som i forrige utslippstillatelse: 

Driftstiden beregnes ut fra et løpende 12 måneders middel. 

Driftstiden for en ovn defineres som den tiden ovnen har en belastning som overstiger 30 % av 

ovnens nominelle transformatorkapasitet. 

I inntil 2 % av driftstiden tillates forhøyede utslipp som følge av hel eller delvis stans av 

renseanlegg. De forhøyede utslipp skal ikke inngå i løpende 12 månedersmiddel. 

I inntil 2 % av driftstiden tillates svakt synlig utslipp mens det pågår vedlikehold av renseanlegg 

som er i drift. Slike utslipp skal inngå i løpende 12-måneders middel. 

Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over Løpende 12 måneders middel 

tids eriode 

Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over Løpende 12 måneders middel 

tids eriode 

5.2 Vil støtutsli forekomme? Se vedle 5 Ja X Nei 

5.3 Er kjemisk karakteriserin utført? . Se vedle 5.3.1 o 5.3.2. Ja X Nei

8 

5.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og Se vedle 5 Ja X Nei 

virkning vurdert? 

Kontinuerlig forbedringsarbeide i bransjeøyemed. Dette er 

SFT godt orientert om. Viser til Sintefnotat september 

2007, vedle 5.1.2. 

5.5 Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon: 

Brenselforbruk/ Brensel/fyringsolje Utslipps- Mengde (kg) Konsentrasjon 

ka asitet e komponenter r. dø n m m3 

I da Søkes om I da Søkes om I da Søkes om I da Søkes om 

Utslippshøyde over 

bakken 

Utslippshøyde over tak 


Sammensetnin av eventuelle andre brensel er enn rin sof e: skal o is i vedle . 

Er nærmere redegjørelse for forbrenningstekniske data Ja Nei 

vedla ? 

5.6 Rensin av av asser fra anle kun for ener i roduks'on? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 

5.7 Diffuse utslipp: 

Kilde/årsak Utsli skom onenter Utsli smen de k r. time 


Støv som unnslipper til ytre miljø Viser til 10 10 

fra smelteovnen, tapping, microsilicaanalyser 

raffinering og utstøping av vedlegg 5.3 

silisium. Se vedle 5. 

5.8 Er det gjennomført/planlagt tiltak mot diffuse utslipp? Se vedle 5 Ja X Nei 

5.9 Er spredningsforhold m.v. beskrevet? Se vedle 3.7.1 Ja X Nei 

5.10 Er s redningsberegninger utført? Se vedle 3.7.1 Ja X Nei

ø 

ø 

6. Avfall 

6.1 Avfallstyper og -mengder: 

AvfallstypeMengde pr. år 

2006Søkes om 

9 

Disponeringsmåte Evt. nærmere 

s esifiserinav avfallet 

Ref. driftstilatelse for 

Grovstoff av 2030 t deponiet. Disse kategorier 

microsilika Behov i.f.t. er tillatt.: 

løpende 

Foringsmaterialer 

produksjon 

Industriavfall 1396 t . Viser 

også til 

driftstillate 

Ise av 

deponii. 

Restavfall 68 t Som over IRIS. Interkommunalt 

avfallsmottak. 

Trevirke - paller 140 t Som over IRIS. Interkommunalt 

mm 


Papp/papir 29 t Som over IRIS. Interkommunalt 


ifenvinnin . 

Plast 5 t Som over IRIS. Interkommunalt 


G. envinnin . 

Jernskra 179t Som over Fundia. G'envinnin . 

Annet metall 10t Som over Metall og 

G'ennvinnin 

Brukte oljer. Annet Varierer. Som over Østbø. Mottakssentral 

spesialavfall som Viser til 

for farlig avfall. 

oljeholdig masse, egenrapporter 

kjemikalier og annet for 2005 og 

farliavfall. 2006 

6.2 Tiltak for å be rense avfallsmen dene: Se vedle 6. 

Slagg 

Eget deponi. Rester/Finfraksjon av 

rå- og ferdigvare 

Grovt silicastøv 

Pelletisert ikke salgbart 

silica 

Sekker med ikke 

sal bart silikastøv 

Til kompost. 

6.3 Benyttes avfall/biprodukter fra andre i bedriftens Ja, beskrivelse vedlagt Nei X 

roduks'on?

10 

6.4 Omfatter virksomheten egen behandling Ja, beskrivelse vedlagt. X Nei 

/mellomlagring/deponering av avfall?. Viser til pkt. Se vedlegg 6. 

6.1. 

7. Støy 

Medfører avfallshåndteringen/-disponeringen fare Ja, beskrivelse vedlagt Nei X 

for forurensnin ulem er i om ivelsene? 

Er det gjennomført/planlagt tiltak for å begrense Ja, beskrivelse vedlagt Nei X 

forurensnin ene/ulem ene? 

7.1 Støykilder: 

Stø kilder som 

Vari het av sto 

forårsaker ekstern stø Pr. dø n Pr. uke 

Vifter ved renseanlegg 24t 7 dg 

Interntransport, knusing, 18t 

lossin . 

7.2 Støynivå ved nærmeste bebyggelse: 

6-7 dg 

Sts kildens karakter 

Ekvivalent støynivådø 

nkontinuerli st ivå. 

Bidrar til støtvis økning av 

st ivå. 

Lokalitet Type bebyggelse Støyemisjon, dB(A) Målt/ 

nr. 

I dag Søkes om 

Tidligere utredninger og rapporter er sendt SFT. Siste er fra Sinus, rapportnr. 824500-1.R02, 

30.05.2002. Kartet med målepunkter i vedlegg 7.2 er hentet fra denne rapporten. 

Vi har gjennomført tiltak mot støtutslipp i forbindelse med lossing av kvarts fra båter. Det er montert 

fjerbetjening av matere fra kran slik at en unngår å losse i tom trakt. Knusing i utvendig "BS-knuser" 

foregår ikke på natta. Disse operasjonene representerer det mest betydelige støtutslipp og foregår ikke 

etter kl. 20 på kveldene. 

Ovn 1 planlegges for oppstart i mars 2008. I den forbindelse vil det bli gjennomført nye eksterne 

støymålinger, spesielt i målepunktet 1B hvor en enebolig som i dag brukes som fritidsbolig ligger. Vi 

vil da utfra målingene vurdere nødvendige tiltak for å tilfredsstille dagens konsesjonsbestemmelser. Vi 

søker om å få samme konsesjonsbetingelser som før, ref. pkt 4 i eksisterende utslippstillatelse, tilpasset 

miljøverndepartementets retningslinjer for eksternstøy T-1442. 

7.3 Forekommer naboklager? Ja, beskrivelse Nei X 

vedla 

7.4 Planlagte støyreduserende tiltak m/kostnader: Ref. pkt 7.2 og nytt flisanlegg beskrevet i 

vedle 3.2.1.

ø 

ø 

ø 

8. Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp 

11 

8.1 Vurdering av risiko: Ved Elkem Salten er risiko for ekstraordinære utslipp til det ytre miljø 

vurdert som små. Det er etablert en beredskap mot lekkasjer fra utendørs dieseltank over 

bakken samt en reservetrafo som er parkert utenfor hovedtrafoområdet. Se vedlagte 

beredskapsplan. Det er tross dette, etter bedriftens vurdering, liten sannsynlighet for at 

slike lekkas'er o står. 

8.2 Angi om forebyggende tiltak er etablert og eventuelt hva slags tiltak: 

Lagringstanker 

Over llin overlø 

Lekkas'er til k'ølevannsnett 

Lekkasjer til grunnen fra 

avlø snett 

Gasslekkasjer 

Ja Nei 

X 

x 

x 

x 

Utfall av renseanlegg X 

x 

Tiltak 

Aksjon ved utilsiktet utslipp fra dieseltank 

og reserve trafo er beskrevet i 

beredskapsplan.. Ventil som skal hindre 

heverteffekt og utilsiktet utslipp fra 

lleslan e til dieseltank er montert. 

En egen instruks for periodisk kontroll av 

oljeutskillere og tanker er etablert. Det blir 

utført periodisk ettersyn av disse etter 

gjeldende regelverk. 

Forebyggende rutiner-rundelister med 

tanke på forebyggende vedlikehold er 

etablert i vedlikeholdsystemet. Yara og 

Statoil utfører kontroll etter gjeldende 

re elverk av oks en- o ro antank. 

Det er etablert egen driftsinstruks samt 

rutiner for forebyggende vedlikehold. 

Reservedelstilgang for vifter og styring av 

renseverk er god og det er derfor ikke 

vurdert som nødvendig å etablere 

ekstraordinære tiltak i beredska s emed. 

8.3 Er det utarbeidet beredska s lan for håndterin av ekstraordinære utsli ? Ja X Nei 

Beredska s lanen er: Vedla X Oversendt SFT tidli ere 

En side er vedlagt. Se vedlegg 8.3

ø 9. Internkontrollsystem og utslippskontroll 

9.1 Internkontroll: 

12 

Er internkontrollsystem tatt i Ja X Nei, nærmere redegjørelse vedlagt 

bruk? 

9.2 Utslippskontroll, overvåking: 

Foretas regelmessige målinger av utslippene? Ja X Nei Vil bli 

foretatt 

Utkast til måleprogram: Se Sintefnotat sept. 

2007, vedle 5.1.2. 

I, Det foretas årlig kontrollmåling av utslipp gjennom filter til avsug for knuse og 

sikteanlegg (kalt diverse behandlingsanlegg i konsesjon). Dette utføres av MoLab og 

rapporteres årlig til SFT i egenrapporten. 

Det vises også til vedlagte Sintef-notat av 14/9 2007 angående målekampanjer i FFF-regi. 

10. Underskrift 

Sted: Straumen Dato. 19.11.2007 

Underskrift. .Hilde Rolandsen (Verkssjef) 

Sign.

ø Vedleggsoversikt 

Nr. Innhold Antall 

sider 

2.3.1 Lokaliserin av bedrift 1 

2.3.2 Foto av bedrift 1 

2.3.3 Lokaliserin av de oni 1 

2.3.4 Område lan utsli til vann 1 

2.4 Beli enhet o terren beskrivelse 1 

2.8 Trans ortmidler 1 

3.2.1 Produks'onsbeskrivelse 3 

3.3 Oversikt over innsatsstoffer 1 

3.4.1 Sertifikat ISO 9001 1 

3.4.2 Sertifikat ISO 14001 1 

3.4.3 EN-sertifikat 1 

3.4.4 Mil'ora ort Elkem Salten 2006 8 

3.6 Vurderin av ener is aretiltak 2 

3.7.1 Mil'ømessi vurderin 3 

4 Utsli til vann 2 

5 Utsli til luft 5 

5.1.1 Utsli skom onenter til luft l 

5.1.2 Sintefnotat se tember 2007 2 

5.3.1 T iske anal ser for microsilica 1 

5.3.2 HMS-datablad Elkem Microsilica @ 5 

6 Avfall - de oni 2 

7.2 Måle unkter sto 2 

8.3 Beredska s lan - side 1 1

Foto av bedrift 

- 

- 

' 

Vedlegg 2.3.2

Lokalisering av deponi 

Sk lyr ea 

41--!°Id 

vik 

esek 

a 

":4)9 

- 

Vedlegg 2.3.3 

ja,„vtre 

— -(ågotifthkkå 

stre Gaulis 

'-\-)1. - Mårri'åiiin 

-______,,_, -, .

vørrs' 

VEKSTHUS 

Verksvol 

+ 0,50 

Co2 

eitietsi 

leer 

Ei I f.1.. 

I I I 

3.4 

3.1,1 

Fitertni 3 FlterWie 2 

1+330 43.20 

tettef liT9 + 1,0 

40 

Fitirwes 11 11011 041 

0 0 0 0 D 

3.6 

11 

21..! 

(.\ 

16=9"1 

. 

NovedIrtfo- r ,, 

isteklen4u, 

_ 

0 

Verkehed 

Looer 

KJOLEHILL 

3. 

De— 

Verksted 

alentok 

hoetc 

Lapertorker 

Kli4k,21rtYlUnG 

==:\Thillsloaorveritstad 

it231GVARDJAER 

Orliblionkr 

3.4 

3.5 

Elektrodeer 

FARVEKODER: 

\.4 911MWSKILLER o 50.1 100m 

a4 le SMIURT R4JPS1fiNN 

3.4 

u - OVERFUREVANN J i T= = = 

i 

REV. ROEX EMORMEM G.ELEER SION. awro 

11.1.1 = SAPIANN 

3.1.1 - FERIKWAN 1014 KJIPLIDAMIN ji, Elkem Salten 

u - VANIN FRA MAKILMINOSA141:20 Q 

FMIKWFIN IRDD KVIRTWM 

Tkonr=t- 

3.5 ! 

leavmmucme 

(Itk, 

, 

c o + 4,30 

Er 

3.2 

LAR1N 

DAN 

LageromrDde 

co +3,50 

Gresevoll 

04z 

9, , ==2.2 Innt.9=t AN. 22,01.04 

wasn : 1 000 

leffir TEG'‘u 

UTSLIPP TIL VANN 00T0 

Siv.ing. A.ArYCARD AS 621. FAIJORL 

11.7156 441120 

V EDLEGG 3 

" 

AN, 

03.01.95 

Pft061.1" Toom.c AN. .E. 

9503

II, Beliggenhet og terrengbeskrivelse 

Vedlegg 2.4 

Bedriften ligger på Valljordnesset i bunnen av Sørfoldfjorden i Sørfold Kommune. Det finnes 

ingen boligbebyggelse i umiddelbar nærhet, og nærmeste nabo er blomstergartneriet Sisoflor 

som er plassert på verkets eiendom sør for administrasjonsbygget. Sisoflor er bl.a. basert på 

utnyttelse av spillvanne fra smelteverket. På nabotomten i sør og ned mot fjorden er 

laksefarmen Sisomar lokalisert. Sisomar er fullt og helt basert på utnyttelse av spillvarme fra 

smelteverket. 

Kommunesenteret Straumen med sine 1000 innbyggere er lokalisert på den andre siden av 

fjorden; en distanse i luftlinje på ca. 1 km. Kommunens totale innbyggertall er ca. 2.800 

personer. 

Topografien rundt verket er kort beskrevet: 

Bedriftsområdet (Valljordneset) er en lett kupert halvøy med Lakselvbukta på vestsiden hvor 

terrenget stiger ganske bratt til ca. 240 moh. Innerst i bukta renner Lakselva ut i sjøen. Nord 

og øst for bedriftsområdet finner vi Sørfoldfjorden, og i retning syd er neset landfast mot E-6. 

Avstanden til Straumen er langs veien ca. 2,5 km og til Fauske sentrum 16 km. 

Fremherskende vindretninger er fra sør til sørvest.

ø 

ø 

ø 

Transportmidler 

Råstoffer 

Vedlegg 2.8 

Transport av kvarts, kull, koks og elektrodematerialer vil foregå fra leverandører 

direkte til Elkems saltens havneanlegg med båt. 

Treflis vil bli transportert fra lokal leverandør med bil, eventuelt fra andre leverandører 

med båt til Elkem Saltens havneanlegg. 

Ferdigprodukter 

Det ferdige produktet silisium / Ferrosilisium vil enten bli lastet i bulk, bli lastet i 

containere for videre transport på båt/bil eller pakket i big/bags for lasting inn i 

containere. 

Microsilica vi bli transportert i tørr form : 

- i tankbil 

- pakket i småsekk eller big-bags som lastes i containere for videre transport på bil.

ø 

ø 

ø 

Produksjonsbeskrivelse 

Vedlegg 3.2.1 

Produksjonen 

Produksjonen foregår i 3 elektriske smelteovner med en total trafokapasitet på 237 MVA. 

Hovedproduktet er 96% og 97% Silisium samt 75% FerroSilisium. Dette skjer gjennom en 

reduksjons-prosess hvor Si02 (kvarts) reduseres til Si ved bruk av kull, koks, treflis og trekull. 

Til dette kreves elektrisk energi som tilføres ovnen via elektroder. Silisium/ferrosilisium vil 

etter tapping/raffinering og utstøping bli knust og siktet til egnet stykkstørrelse. Ca. 10% av 

kvartsen omdannes til silisiumdioksid og forlater prosessen, og selges under merkevarenavnet 

Microsilica® 

Råmaterialer SmeltingTapping Utstøping 

Utstoping og etterbehandling 

Hovedtrinnene i Elkem Saltens prosessrute. 

Bedriften har 2 hovedutstøpingsanlegg for metallet 

Granuleringsanlegg for utstøping av 75 % FeSi 

Utstøpingsring for utstøping av Si 97%. 

Reserveanlegg: 

Storseng for utstøping av 75 % FeSi og Si 97% 

Knusing/ 

Sikting 

Noen kvaliteter må etterbehandles i flytende tilstand for å oppnå ønsket renhetsgrad på metall. 

Dette gjøres ved å blåse en blanding av luft og oksygen inn i øsa og tilsette mindre mengder 

kvartssand. Dermed omdannes uønskede elementer som aluminium og kalsium til oksider og 

danner en slaggfase sammen med kvartssanden. Slaggen samles opp og selges eller 

deponeres. Etter utstøping på ring eller i storseng knuses og siktes metallet i ønskede 

fraksjoner. Etter utstøping i granuleringsanlegg tørkes metallet i egne tørketanker før metallet 

siktes i ønskede fraksjoner. Etter sikting lagres metallet i lagerbinger eller lagersiloer. 

Støvrensing 

Under produksjon av ferrosilisium tapes mellom 5% og 20 % av kvartsen (avhengig av 

hvilken metallkvalitet som produseres) som amorft silisiumdioksid (Si02). Dette produktet, 

som består av svært små partikler, skilles ut fra avgassen fra ovnene i filteranlegg. Fra 

filtrene transporteres stoffet til lagersiloer. Herfra kan det pakkes i big bags eller leveres i 

bulkbil for salg. Største andel pakkes idag i småsekk og selges. Grovstoff fra filtrene samt 

ødelagte sekker deponeres. Det jobbes med løsninger for oppgradere pulver fra defekte sekker 

til salgbart pulver. For ytterligere detaljer om filterkapasitet, se vedlegg 5 utslipp til luft.

Vedlegg 3.2.1 

Vi har bygget et nytt anlegg (kalt Sidistar) for videreforedling av microsilica. Trinn 1 er 

realisert mens trinn 2 er prosjektert. Elkem Salten har fått en midlertidig tillatelse i forbindelse 

med utbygging av trinn 1. Gjennomføring av trinn 2 m.h.t. tidspunkt er ikke avklart. Vi viser 

til tidligere notater sendt på e-post til Trine Berntzen og Lars-Petter Bingh pr. 29.05.2007. Her 

flkk SFT en oversikt over gassmengder og komponenter. Disse kalkulerte utslipp er marginale 

og vil ligge innenfor de mengdene vi totalt sett søker om i.h.t. pkt. 5.1. i søknaden . 

Råvaretilførsel 

Råvaretilførselen foregår primært fra kaia og til råvarelageret. Derfra videre opp til siloer i 

smelteverket. Flistilførselen skjer via en skruetransportør på østsiden av smelteverket. Se 

flytskjema nedenfor og kartvedlegg områdeplan utslipp til vann. 

Flis 

Vi planelegger å bygge et nytt flisanlegg inne på området. Planlagt plassering av 

anlegget er skissert på sørsiden av smelteverket og vises i kartvedlegg områdeplan 

utslipp til vann. Flisanlegget som står i Meråker flyttes på haugen sør for smelteverket. 

Det er også tilsvarende det anlegget som står på Holla Smelteverk i dag. Anlegget har 

en hogger med en effekt på 450kW. 

Anlegget bygges inn i et stålbygg som vil bli tilstrekkelig støyisolert. Innmatningen til 

anlegget vil bli imot sør slik at det blir minst mulig støy mot bebyggelsen. 

Anlegget er plassert slik at ved behov vil det være mulighet å bygge opp en støyvoll 

mot Straumen. Med å bygge inn anlegget ser vi for oss at dette trolig ikke vil bli 

nødvendig. 

Flisanlegget blir bygget med tanke på støyreduserende tiltak som skal holde oss 

innenfor gjeldende konsesjon for utslipp av støy (ekvivalentgrense 50 dB(A)). Dette 

vil bli dokumentert ved hjelp av støymålinger. 

Kostnader for bygging av anlegget er estimert til ca. 8 MNOK.

Råvarer Inn 20081 tonnI 1-ra 

Kvarts 141 517 

Kull 48 370 

Koks 19 312 

Treflis 25 628 

Trekuii 9 516 

Elektroder 4 298 

Kalkstein 130 

Jemoksyd 1 795 

Flytskjema råvarer og produkter 

Prod kter (Salgbart) 2006 

FeSi 75%: 6145 t 

- Si 96 - 97: 46664 t 

Skoller: 6311 t 

Produksjon av Silloastøv 2006 

Salgbart strav: 28977 t 

Deponi 

Grovstoff til deponi: 1662 t 

Vrak til deponl: 368 t 

Energi 1nn over bovedtraf 

til smeltIng og bjelpekraft: 

2006: 675 000 MWh 

Vetegg 3.2.1

ø 

Oversikt over innsatsfaktorer 

Råvarer 

Type 2006 tonn . 2 ovners drift Søkes om for 3 ovners drift tonn 

Kvarts 140 000 270 000 

Kull 48 000(Våt basis 120 000 

Koks 20 000(Våt basis) 40 000 

Treflis 25 000(Våt basis) 40 000 

Trekull 10 000(Våt basis) 20 000 

Elektroder 4500 9 000 

Kalkstein 130 1 000 

Jernoksyd 2 000 20 000 

Vedlegg 3.3

DNV 

DET NORSKE VERITAS 

Vedlegg 3 A.1 

MANAGEMENT SYSTEM GERTIFICATE 

q4JYNI 

“« es 11 lifY 1.11.11 

1111 i.11 4,11111 '1.1ti.k.tat !1,1 

Elkem AS, Salten Verk 

H126!Iroulint.a, 

Nor t44. 

I.* 4 .elilvi III iti 1111 11,11I71 li. ki.111;421.111til 

N.11.-111Y I50

DIV 

DET NORSKE VERITAS 

Vedlegg 34.2 

MANAGEMENT SYSTEM CERTIFIC TE 

å . L1. .. 

I 

fik-,w osi SYMr. 

711:-; Is k' 

i AI MANAkiEhIEN 1:tiN S:EM 

Elkem AS, Salten Verk 

11116 Sti 

Norwfiy 

frinK1 l..1 111A-111 Ii Jk Er1'.irtqcm.-..-P.21 

N`Jmi_N in() 1411111 2.004 

11- IFIC ier 

I 

Dekelortmait afid Nlanuracturirig Or 

4-tt1etal, eSi AllatrFsand N1kraiilica. 

lit .1 el:11 `11 

G Llå 

TAT fr4 

411.$ ral 1 

r 

Ili.tL ik. '1!1,3 I 14, 

.a. „# 1.1111 1/111! 

ri;111111.41,„frn 

3

41> 

Notified Body 0672 

VE-bc, L-6-6- 3 q- 3 

M PA 

EC-CERTIFICATE OF CONFORMITY 

0672 - CPD — 1123 

MPA STUTTGART 

Otto-Graf-InstRut 

Matertalprufungsanstalt Untversitat Stuttgart 

cofnu,.amr: 8:,-1106iEEC of the Counct; of European CommJnttles of 21 

L'ecempe, rnat;on of tavis regu;ations and adrnintstrattve provis ons of the 

!„,tei-e- Statk,,s oonstruct:cn products ::ConstrL.ction Products Directive - CPD), 

LEC ot the Co,Jncii of European Cornmundies (,:f 22 July 1993, It has 

—at me Silica fume for concrete 

"Elkem Microsilicaa 920 E" 

_ Elkem AS, Materials 

Vaagsbygd 

4675 Kristiansand S 

NORWAY 

Elkem Saiten 

8226 Straumen 

NORWAY 

to a factory production control and to the fJrt~er testing of samples 

r;,;,,r1c)i'y r, -x_--,rordance with a preschbed test pian and that tne not$fied body 

Materialprufungsanstalt. MPA Stuttgart, Otto - Graf - (nstitut (FMPA), Universitåt Stuttgart 

as perforn--2, ni:,a '.,pe - testing for the relevant charactenstics of the product. the Initial 

'spect,c- tact-;;, dr1 of the factory production controi and performs the continuous 

3nc aocroval of the factory production control ard an audit-testing of 

ares 'a - fac',: the market or at the constructuon site 

provIsions concermnd the attestatior ot oonforrn:ty and the 

ZA of :ne standaro 

EN 13263-1:2005 

:sa1 tne preser:Ded reguremers 

'rnis May 2007 ano rernans vaid as IonG as the conditions la;o down 

^efe-ence o re manufactunng -cnnitinns in the factory or 

n:antly 

Mater,als Test:ng n titute 

St. Agart 

C vis:on M:nerai BulIn9 Materals -- 

Not fied/Body 

'Akad Dir DK Zeus) 

Dsrector

AS 

,rw;

VIRKSOMHETEN 

Produksjonen foregår i 3 elektriske smelteovner med en total 

kapasitet på 115MW. Hovedproduktet er 96% og 97% Silisium 

samt 75% FerroSilisium. Ca. 10% av kvartsen omdannes til 

silisiumdioksid og forlater prosessen, og selges under merke- 

varenavnet Microsilica® 

RiNVARER 

Produksjonen er en smelteprosess hvor kvartsitt og karbon 

blandes sammen. I korte trekk - etter ligningen: 

SiO2 + C = Si + CO2 

SiO2 + Fe + C = FeSi + CO2 

Prosessen er energiintensiv, årsforbruket ved full kapasitets- 

utnyttelse er ca. 1 TWH (1.000.000.000 kWh) 

Elektrisk kraft tilføres gjennom 3 elektroder i hver ovn. 

Kvartsitt leveres fra egne gruver; Mårnes Kvartsittbrudd syd for 

Bodø, og Elkem Tana i Finnmark. Elektrodemasse produseres av 

Elkem Carbon i Kristiansand. Karbonkilder er koks, kull, trekull 

og treflis. Ca 40% av treflisen kommer fra distriktet, det øvrige 

er import fra Baltikum. Øvrige karbonkilder er import. 

Elektrisk energi tilføres på markedsbaserte vilkår fra Elkems 

egne kraftverk nær smelteverket; Siso og Lakshola. 

MARKEDENE 

96% Si går til kjemi-industrien - hovedsakelig i Europa. 

Silisium-enhetene finner vi igjen i form av silikoner bl.a. i 

kosmetikk-industrien, i vitaminer, i bygningsmateriell og 

miljøvennlige bildekk. 

MILJØRAPPORT 

97% Si går til ulike legeringer i Aluminiumsindustrien. Her 

finner vi igjen produktene i bildeler som motorblokker, gear- 

kasser og lignende. 

75% FerroSilisium går i hovedsak til rustfritt stål. 

Microsilica®, benyttes i hovedsak som tilsatsmateriale i betong 

og fiberplater. MicroSilica® gir betong styrke og strekkfasthet. 

Produkter fra Salten finner vi igjen for eksempel i Storebelt- 

broen, tunnelen under den engelske kanal, og store prosjek- 

ter i Saudi-Arabia. I Norge finner vi microSilica® i større anlegg 

som Snøhvit, Ormen Lange og broen over Misværfiorden. Mi- 

croSilica® har erstattet bruken av asbest i bygningsindustrien, 

både for innvendige og utvendige platekledninger. I mai 2006 

idriftsatte vi et nytt videreforedlingsanlegg for microSilica®. 

Dette produktet selges under merkevarenavnet Sidistar®. 

Sidistar brukes både i polymer- og gummi-industrien. 

HISTDRIKK 

Bygging av verket startet i midten av 1960-årene, og den første 

elektriske smelteovnen ble satt i drift i juni 1967, den andre i 

februar 1970 og den tredje i april 1973. Verket er en avdeling 

under Elkem AS som er heleid datter av Orkla ASA. 

STEDSANGIVELSE 

Verket ligger omtrent midt i Norge noen mil nord for Polar- 

sirkelen i Nordland fylke og i Sørfold kom-mune ved tettstedet 

Straumen. Nærmeste flyplass er i Bodø, ca. 80 km fra verket. 

ANTALL ANSATTE 

I slutten av 2006 var det ca. 110 årsverk ekskl. kraftverkene og 

Mårnes Kvartsittbrudd. Kjøp av varer og tjenester i distriktet 

gir sysselsetting og aktivitet for langt flere mennesker. Med to 

ovner i drift omsetter verket årlig for ca. 500 mill. kr. 

SAMARBEID MED 

UTDANNINGSINSTITUSJONER 

Verket har et godt samarbeid ("Partnerskapsavtale") med flere 

grunn- og videregående skoler i indre Salten, NTNU i Trond- 

heim og andre høgskoler i landsdelen. 10. klasse fra Strau- 

men skole har hvert år en prosjektoppgave om Elkem Salten. 

Oppgavene spenner over flere fagfelt som IT, historie, sam- 

funnskunnskap, HMS, kjemi, teknologi, energi, språk, geografi 

o.s.v. Oppgavene legges frem i åpne møter inne på bedriften.

MILJØÅRET 213136 

To ovner, ovn 2 og ovn3 har vært i drift i 2006. Ovn 1 har vært 

ute av drift siden 21. august 2005 p.g.a. markedssituasjonen 

for ferrosilisium. Grunnet anstrengt energisituasjon høsten 

2006, besluttet ES midlertidig stans av ovn 2 (ca. 3 mnd). 

DE VIKTIGSTE GJENNOMFØRTE 

TILTAK 2006 

Helse/arbeidsmiljø 

Utbedring tapperøyksavsug ovn 2. 

Ny kjørekabin for utstøping på kokillering. 

Utbedring av avsug i knuse- og sikteanlegget. 

Ytre miljø 

Prosjekt ferdigstillelse av overløpskanal i deponi har startet. 

Byggetrinn 1 av 3 gjennomføres i 2007. 

PCB-holdige lysarmaturer er skiftet ut. 

Utbedring av uteområder på verket. 

Sikkerhet 

Nytt opplæringsprogram (FOKUS) innen HMS igangsatt i 

2006. Nye arbeidsverktøy tatt i bruk for å forbedre det 

forebyggende arbeide. 

Stor fokus på arbeid i høyden. Større program for å utbedre 

fallbeskyttelse omkring på verket er igangsatt. 

UTSLIPP TIL LUFT 

Støvutslipp: 0,67% av driftstiden — konsesjonsgrense er 2%. 

Det ble skiftet 3 kammer med filterposer og gjennomført 

optimalisering av trykk- og temperaturregulering på 

filteranlegget. 

CO2-utslipp: Stabilt pr. tonn Si. Produkter med høyere andel 

Si i metallet er mer energikrevende og krever mer karbon 

6 

pr. tonn Si produsert. Dette skulle tilsi høyere CO2-utslipp 

med samme råvarer. Økende andel biokarbon bidrar 

derimot til at utslippet ikke øker pr. tonn Si. 

S02-utslipp: Stabilt lavere nivå pr. kg Si enn tidligere år 

grunnet vridning mot kulltyper med lavere svovelinnhold. 

UTSLIPP TIL VANN 

Kjølevannet på ovnene varmeveksles mot sjøvann som varmes 

opp 5-10°. Mesteparten av varmtvannet blir utnyttet til smolt- 

og roseproduksjon samt oppvarmet gressbane før det går ut i 

sjøen igjen. Utslipp av såpe fra granuleringsanlegg er lavt også 

i år. 

AVFALL OG DEPONIER 

Internt forbedringsarbeide har gjort at avfallsmengde til 

deponi er lavere enn tidligere år. Avfallet består av grovstoff 

og en liten andel ikke salgbart Microsilica'. 

Stål og metall, papir, papp, plast, gummi og elektronikk 

avfall leveres til gjenvinning. Ligger på samme nivå 

som tidligere år. 

Spesialavfall sorteres og sendes godkjent mottaker. 

SIKKERHET 

Vi hadde to skader med fravær i 2006. En brann- og sprutskade 

p.g.a. eksplosjon i granuleringsanlegget og en muskelskade 

etter arbeid på ovnen. 

Det totale antall skader, når vi tar med alt med stort og smått 

som ikke har medført fravær, d.v.s. H2 og H3-skader, var i 

2005 28. For kalenderåret 2006 var dette antallet redusert til 

10. Denne forbedringen mener vi skyldes de ansattes forbed- 

ringsarbeide, bl.a. for bedre fysisk skjerming i tappeområdet, 

samt sterk fokus på adferd og holdningskapende arbeide.

MILJØRAPPORT 

Andre tiltak som har vært viktig sikkerhetsarbeide er arbeidet 

med ferdselsbegrensning i risikoutsatte områder rundt smel- 

teovnene samt nye vannovervåkingssystemer som er under 

testing. 

I perioden hvor ovn 2 var ute av drift ble det frigjort ansatte til 

å jobbe med beskrivelse av og trening på nødprosedyrer. 

HELSE OG ARBEIDEMILJØ 

Sykefraværet totalt gikk opp i forhold til 2005. Langtidssyke- 

fraværet utgjorde 7,2%-poeng for 2006. Det forventes en 

betydelig nedgang i 2007. Muskel- og skjelettplager er domi- 

nerende. Bedre utstyr i tappeområdet, oppgradert kjørekabin 

i kaikraner og stakebil samt fast dekke utenfor råvarelager 

er blandt tiltakene som er gjennomført. Vi har færre belast- 

ningsskader som følge av slike tiltak og har en forventning om 

at ytterligere tiltak av denne art gjør at vi blir kvitt denne type 

skader. 

Vi har deltatt i det såkalte Yrkes OLS-prosjektet som har til 

tilhensikt å kartlegge sammenhengen mellom støvbelastning 

i arbeidsmiljøet og nedsatt lungefunksjon. Anbefalinger om 

dette kommer i løpet av høsten 2007. 

ENERGI/ENØK—TILTAK 

Pågående prosessforbedringsprosjekter reduseres 

kontinuerlig; 

forbruk av energi og råvarer pr. tonn metall 

forbruk av hjelpekraft 

Utnyttelse av spillvarmen fra varmtvann til smoltproduksjon 

(Sisomar), roseproduksjon (Sisoflor) og Lakselva kunstgress- 

bane utgjør ca. 80 GWh av varmtvannets totale 220 GWh. 

Dette tilsvarer oppvarming av 4.000 boliger i 1 år. 

Vurderingene rundt energigjenvinningsprosjektet ble midler- 

tidig lagt på is på grunn av den anstrengte energisituasjonen 

høsten 2006. Arbeidet videreføres i 2007 med fornyet kraft. 

KONTROLL 

I 2006 gjennomgikk vi én Elkem-intern HMS-revisjon. Revi- 

sjonsteam var satt sammen av personer fra andre verk, og 

divisjon/konsern. Videre gjennomførte Veritas revisjon på Ytre 

Miljø. Ingen alvorlige avvik. 

å ø 

I 

11111111 

1011 

111100 

is se te es es. 

110 1111 øø 011 

1101111~1" 

III 00 II 111 111 ss. 

11111111 

" 1E1 IIII lh,W1111 

11111ffilEffillI

III> 

VURDERING AV ENERGISPARETILTAK 

Gjennomførte ENØK-tiltak 

Vedlegg 3.6 

Produks'ons rosessen 

Det har gjennom mange år vært stor fokus på å redusere energiforbruk i prosessene. Det har vi 

oppnådd gjennom kontinuerlig forbedring av prosesskunnskap og operasjon av ovnene, valg 

av råmaterialer og økt fokus på forebyggende vedlikehold. I daglig oppfølgning av 

produksjonsprosessen benyttes måltallet "MWhltonn metall" som en nøkkelparameter. Vi har 

de siste årene gjennomført flere tiltak som skal bidra til å bedre kraftforbruket på ovnene, 

blant annet: 

Omlegging av driftsstrategi for å oppnå økt stabilitet 

Utskiftning av chargeringsutstyr som gir en bedre fordeling av råvarer på ovn 

Utvikling av overvåkning og styresystemer som skal gi oss bedre kontroll over 

prosessen 

På grunn av mengden energiforbruk som går til prosessen, vil små forbedringer i kraftforbruk 

gi store reduksjoner. 

Utn else av varmeener i 

Av ENØK-tiltak utover redusert kraftforbruk er utnyttelse av spillvarmen fra varmtvannet den 

mest betydningsfulle. Sisomar (smoltproduksjon), Sisoflor (roseproduksjon) og Lakselva 

fotballbane nyttiggjør tilsammen ca. 80 GWh av spillvarmen . Fra røykgassen tar vi idag ut 

knapt 1 GWh for tørking av Gransil®, mens omlag 1,6 GWh går til roseproduksjonen. 

Utnyttelse av energi både fra kjølevann og røkgass er øket ved at: 

Sisoflor AS utvidet rosearealet i år 2000 og kapasiteten ble doblet. 

Sisomar AS utvidet smoltproduksjonen i år 2006 med nesten det dobbelte. 

Tidligere planer med gjenvinning av energi fra røkgass til elektrisk kraft er restartet med 

fornyet kraft . Herunder startet forprosjekt for bygging av ny røkhette og gassoppløp til ovn 3 

— forberedt for energigjenvinning. Dette med teknologi som gir andre fordeler mtp utslipp av 

klimagasser. 

Reduks'on av forbruk h'el ekraft : 

Utnyttelse av varmluft for tørking av Gransil® til oppvarming av råvareanlegg i 

perioder det ikke produseres Gransil® (gjennomført 2003) 

Frekvensregulering av sjøvannspumper med automatisk start/stopp etter behov 

(gjennomført 2006) 

Tidsregulering av lys og oppvarming i bygninger. 

Tidsregulering av ventilasjonsanlegg i bygninger. 

Skillevegg mellom indre og ytre lager — redusere temperatur på ytre lager 

(gjennomført 2006) 

Utskifting til mer energisparende lysarmaturer.(Følge av utbytting av PCB-holdige 

armaturer — gjennomført i perioden 2004-2007) 

Annet:

Vedlegg 3.6 

Etablering av lokalt havneserviceselskap. Gjennom å få annen kommersiell trafikk 

over kai har vi inneværende år en takt på tomposisjonering av hele 800 containere. 

Dette er last som ville kommet inn i regionen gjennom andre samferdselsårer 

likevel. Dette medfører en stor gevinst hva gjelder unødig transport. 

Framtidige ENØK-tiltak som vil bli realisert avhengig av økonomiske rammebetingelser 

for verket. Deler av tiltakene er utredet av Norsk Energi i 2002. 

Strategisk 

Gjenvinningskraftverk. 

Hjelpekraft-prosjekter 

- Utskifting av kompressorer - HT. 

Utskifting av kompressorer - LT 

Optimalisere hovedvifter ifm ombygging ovn 1 



ventilasjon verksted - omløp og nattregulering. 

Oppvarming luft og varm garderobebygg v.hj. a spillvarme 

Tidsregulering lys i garderobebygg 

Fortsatt arbeide med tidsbrytere for energisparing i bygninger. 

Andre prosjekter 

Arbeidet med havneutvikling for å bedre logistikk og unødig transport — 

både til/fra kontinentet samt internt på industriområdet. Ny kai. 

Økt last i containere til sentrale deler av Europa og oversjøisk; ca. 30.000 

mt med 10% mer last i hver enhet reduserer antall forflytninger og totalt 

energiforbruk 

Nye gassoppløp til ovn 3 i 2008, øvrige ovner i 2009-2012

ø Miljørnessing vurdering 

11> 

Vedlegg 3.7.1 

Elkem Salten har hele tiden lagt vekt på å få etablert prosesser med minimale miljømessige 

konsekvenser. 

I tillegg til Elkems egne eksperter innen de ulike fagområdene har mange eksterne 

konsulentflrmairådgivende ingeniørfirma vært engasjert i å foreta en best mulig vurdering av 

de miljømessige forhold rundt prosessene. FFF har gjennomført flere undersøkelser m.h.t. 

utslipp fra flere ovner som produserer Si-metalllegeringer. Disse målingene er rettet mot to 

typer utslipp: 

Utslipp forårsaket av elementer i råvarene (tungmetall og svovel) 

Utslipp av komponenter dannet i prosessen. (N0x, PAH, dioksiner). 

Disse er : 

LabNett Skien - Miljølaboratoriet i Telemark, for kjemiske analyser. 

NIVA - Norsk institutt for vannforskning, for miljørisikovurdering av utslipp til sjø inkludert 

økotoksikologisk undersøkelse. 

NGI — Norges Geoteknisk Institutt, for basiskarakterisering av avfallsstoffer/biprodukt og 

vurdering av deponier. 

SINUS as - for vurdering av støymessige forhold. 

DNV - Det Norske Veritas, avd. for Miljørådgivning, for spredningsberegninger og målinger 

av luftforurensning i omgivelsene 

Forøvrig henvises det til vedleggene angående utslipp til vann og luft. 

Utslipp til luft 

Prosessavgassene fra smelteovnen, fra tapping/raffinering av silisium og knusing/sikting av 

silisium blir filtrert i moderne posefilteranlegg (vedlegg 5). 

På slutten av 1990-årene ble det utført et omfattende måle- og beregningsarbeid som gjaldt 

utslippene fra bedriftene innen Elkem og eventuelle påvirkninger på miljøet rundt 

bedriftsområdet. Dette arbeidet ble utført av Det Norske Veritas. Det nevnes her 3 rapporter: 

Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening, Lufikvalitet ved Norske Si- og FeSiverk. 

Virkninger av S02 og NO2 i omgivelsene. Rapport nr. 2000-3383. 24.10.2000. I 

denne rapporten konkluderes det følgende: Lokale målinger av S02 og NO2 viser 

vesentlig lavere konsentrasjoner enn norske retningslinjer, midlet for en måned og 

lengre perioder. Spredningsberegninger for S02 viser lave konsentrasjoner 

sammenlignet med EU's grenseverdi for timesmiddel. 

Måling av lufiforurensinger i omgivelsene Salten Verk. Rapport nr. 98-3473. 

08.12.1999. Denne rapporten omfatter målinger S02, NO2, svevestøv (PM10) og 

støvnedfall i omgivelsene omkring Salten Verk i perioden desember 1997 til oktober 

1999. Denne rapporten konkluderer med følgende: 

a. Alle månedsverdiene for S02 og NO2 var vesentlig under SFT's anbefalte 

luftkvalitetskriterium.

ir 

Vedlegg 3.7.1 

Svevestøvskonsentrasjonene var generelt lave, kun en overskridelse på 35 pg 

PM10/m3 på Seljeåsneset. På grunn av vindretningen i måletidspunktet er det 

usikkert om disse overskridelsene kan knyttes til utslipp fra verket. 

Alle målte verdier for uløselig støvnedfall var under det som betegnes som lavt 

(

ø 

ø 

Vedlegg 3.7.1 

Svend Grådahl: Utslipp av klimagasser fra Si-prosessen hos Elkem Thamshavn og Holla 

Metall med fokus på NOx reduksjon. SINTEF rapport STF24 F03555. Gradert F 

Dioksinmålinger ved norske ferrolegeringsverk . DnV rapport nr 96-3446 

Halvard Tveit et. al: The Silicon Process — Improved Environmental Standard. "Silicones for 

Chemical Industry VII, September 2004 

Svend Grådahl et. Al.: Redusction of emissions from ferroalloys furnaces, INFACON, 2007 

Aud Nina Wærnes: Rapportering av utslipp fra Ferrolegeringsindustrien, Sintef notat, 2007- 

09-14

UTSLIPP TIL VANN 

Vedlegg 4 

Avløpsnettet på bedriftsområdet er vist på vedlagt områdeplan for utslipp til vann. De beskrevne 

utslippene er markert med farge og nummer på tegningen. Samlet oversikt er gitt i tabell 3. 

KJØLEVANN 

SJØVANN 

Hver av våre 3 smelteovner har egne resirkulasjonsanlegg for kjølevann. Resirkulasjonsvannet, 

ca. 1000 m3/h/ovn, passerer de vannkjølte deler på ovnen, og opptatt temperaturøkning, 

ca. 6°C, blir vekslet mot sjøvann i varmevekslere i pumpestasjonen; vist i områdeplan utslipp 

til vann. 

Opptatt energi til resirkulasjonsvannet fra de 3 ovnene er ca. 220 GWh/år. En del av denne 

energien, ca. 80 GWh/år blir utnyttet i bedriftene Sisomar A/S (smoltoppdrett), Sisoflor A/S 

(roseproduksjon) og Lakselva Idrettsanlegg (oppvarmet fotballbane). 

Inntaksledning for sjøvann ligger på ca. 8 meters dyp utenfor stasjonen og 5 stk. sjøvannspumper 

sørger for sirkulasjonen gjennom vekslerne. 

Innløpstemperaturen på sjøvannet varierer mellom 3°C og 16°C, og vannmengden gjennom 

varmevekslerne varierer med sjøvannstemperaturen. Max. installert pumpekapasitet er 2500 

m3/h = 60.000 m3/døgn. Temperaturøkning på sjøvannet vil normalt ligge på 7-8°C. 

Utløpet ligger i vannkanten og har ingen merkbar betydning for algevekst eller isforholdene i 

området. 

VASKING AV KVARTS 

I perioden april-oktober (ingen frostfare) vaskes all kvarts som går over kvartssikten. Over 

sikten er montert ferskvannsdyser som vasker kvartsen under sikting. Anslått vannmengde 

ca. 8 m3/h. Kvartsmengde over sikten i denne perioden er ca. 100.000 tonn. Avløpsvannet 

fra kvartssikten går til en klaringsdam hvor vannet har en oppholdstid på min. 1 time. 

Klaringsdammen blir tømt etter behov. Se pos. 3.2. områdeplan utslipp til vann. 

OLJEHOLDIG AVLØPSVANN FRA VERKSTED 

I mekanisk verksted er det vaskehall og verksted for kjøretøyer. Avløpsvann herfra går til en 

to-kamret oljeutskiller, hvor kravet til oppholdstiden for vannet er minimum 1 time og overflatebelastningen 

er mindre enn 2 m3/t/m2 overflate. Med den begrensede bruk vi har av 

vaskehall og avløpsnett forøvrig er kapasiteten meget god. 

TØMMING AV OLIEUTSKILLER OG SLAMAVSKILLER 

- Det er inngått avtale med firmaet Østbø A/S om tømming av oljeutskiller og slamavskiller 

min. 2 ganger/år. 

UTSLIPP FRA GRANULERINGSANLEGG 

For å redusere risikoen for eksplosjon ved utstøping i granuleringsanlegg har vi konsesjon 

for å tilsette overflateaktive stoffer i kjølevannet. Stoffene er lett biologisk nedbrytbare, og 

stoffene tynnes i meget store vannmengder før de går ut i sjøen.

_ 

Utslipp til vann. Lokalisering og mengder 

Ref. områdeplan Avlopsvann fra Stoff som slippes ut Mengder Kommentarer 

Nr. 

utslipp til vann 

5 

3.1.1 Kjølevann - ferskvann Ferskvann med temp. 10 

20°C 

700 m3/døgn Lit= +6°C 

6 

3.1.2 Kjølevann - sjøvann Sjøvann med temp. 10- 

20°C 

60 000 m3/døgn Max. kapasitet 

7 3.2 Vasking av kvarts Ferskvann 30 m3/døgn 

8 3.3 Oljeutskiller Avløpsvann 24 m3/døgn Maks kapasitet 

3.4 Slamavskillere Sanitæravløp 142 person-ekvi-valenter Maks 

8 

3.6 Utslipp fra Ferskvann med temp. ca. 800 m3/døgn Maks kapasitet. 

9 granuleringsanlegg 40°C 

- 

- -r- 

- 

_ - - 

- 

. S.-----..-- =--,. 

- -,1.--1-` -,.----,--- - 

..------:"-_,:,-,--'' 

_ 

- - 

,rrrrrrnry.r. 

Vedlegg 4

* 

ø 

* 

UTSLIPP TIL LUFT 

AVGASS FRA SMELTEOVN 

AVGASSMENGDER / STØV/STØTUTSLIPP 

Vedlegg 5 

Som nevnt under punkt 2.2 blir fra 5 - 20 % av kvartsen som tilsettes smelteovnene 

omdannet til amorft Si02. Dette er synlig som grå/hvit røyk. Denne røyken renses 

idag i 3 filteranlegg, ett for hver ovn. Filtrene er av typen posefilter der avgassen 

presses gjennom filterposer laget av høytemperaturbestandig tekstil. Gasstemperatur 

inn på filtrene er ca 150 - 250°C. 

Ettersom smelteovnene er åpne består avgassen i alt vesentlig av luft som suges inn 

under ovnshetta, og mengde avgass bestemmes av ovnsbelastning og gasshettas utforming. 

Gassmengdene er i dag som følger: 

Ovn 1 35 MW 300000 Nm3/time Filter 1 



Ut fra dagens konsesjon kan , ved driftsavbrudd på renseanlegg , driften på tilknyttet 

ovn fortsette i inntil 2 % av samlet driftstid pr år. 

Stotutslipp 

Direkte utslipp fra Smelteovnen kan forekomme. Dette kan ha sin årsak i at unormale 

driftsforhold på ovnen forårsaker for stor belastning på posefilteret temperaturmessig 

og/eller trykkmessig. Et spjeld i ovnskorsteinen/nødskorsteinen vil da åpne for at 

filterposene ikke skal skades og urenset ovnsgass vil slippe ut. Posefilteret vil i slike 

situasjoner normalt ikke stanse og driftsituasjonen vil vanligvis relativt raskt bli 

normal. 

Filteranleggene vil være gjenstand ulike typer periodisk vedlikehold. Dette kan gi seg 

utslag i at rensegraden varierer mellom år. Forebyggende vedlikehold planlegges i takt 

med planlagte vedlikeholdsvinduer på ovnene. 

Når spjeldet i ovnskorsteinen/nødskorsteinen åpner, eller når filteranlegget faller ut, vil 

alarmer varsle ovnsoperatørene slik at normal drift kan gjenopprettes så raskt som 

mulig. 

I Elkem har det fra drift av posefilter ble startet, kontinuerlig blitt arbeidet med å bedre 

driften av både ovner og filteranlegg slik at urensede utslipp kan holdes så lavt som 

mulig. For 2005 og 2006 var utslippene i % av driftstid følgende: 

2005 2006 

Ovn 1 0,12 Ikke i drift 

Ovn 2 0,22 0,52 

Ovn 3 0,33 0,79 

- Det er ikke montert måleutstyr for kontroll av restutslipp. Kontroll foregår visuelt.

111> SVOVELDIOKSID-S02 

Vedlegg 5 

Svovel finnes i de reduksjonsmaterialene som benyttes i prosessen og vil bli drevet av 

og finnes i avgassen som S02, med unntak av en mindre mengde svovel som er bundet 

til støvet og blir tatt ut i filteranleggene. S-innhold i støv ligger i området 0,2%. S02utslippene 

vil derfor være direkte avhengig av produsert metallmengde og de mengder 

og blandingsforhold av reduksjonsmaterialer som er nødvendig og tilgjengelig for 

gjeldende produksjonskvantum. 

Utslipp av S02 rapporteres årlig på grunnlag av S-analyser i benyttede reduksjonsmaterialer 

og mengder av disse. Det korrigeres ikke for S-innhold i støv. For S02mengder, 

se vedlegg 5.1. 

KARBONDIOKSID-0O2 

Kull, koks, trekull og treflis er reduksjonsmaterialer i framstillingsprosessen for ferrosilisium. 

Karbonet i disse materialene vil, sammen med karbonet fra elektrodene, reagere 

med oksygenet fra kvartsen og forlate ovnene og inngå i avgassen som CO2. 

Mengden CO2 er direkte avhengig av produksjonskvantum og mengden av reduksjonsmaterialer. 

Det har de siste årene vært en vridning mot større andel biokarbon i 

reduksjonsmaterialene. Dette har derfor gitt en lavere andel fossilt CO2-utslipp fra 

våre prosesser. Utslipp av CO2 rapporteres årlig beregnet på grunnlag av forbrukt 

mengde reduksjonsmaterialer ved bruk av omregningsfaktorer anbefalt av SFT. Se 

tidligere års egenrapporter. 

Nitrogenoksider - NOx 

Bedriften rapporterer årlig NOx- mengde basert på kullforbruk og omregningsfaktor 

anbefalt av SFT. Se årsrapport til SFT. 

Forbedringer 

Det har i FFF-regi vært jobbet mye med prosessoptimalisering de senere årene. I 

tillegg har vi ved Elkem Salten jobbet med bedre prosesskontroll av filteranlegget. Vi 

har ved Elkem Salten tatt i bruk forbedret chargeringsteknologi på ovnene. Dryss- og 

kontinuerlig chargering er tatt i bruk på ovnene og har gitt vesentlig reduksjon i 

forbrenningsstyrte avgasser som PAH og dioksiner. 

DIFFUSE UTSLIPP FRA TAPPEHULL OG FLYTENDE METALL. 

Røyk fra tappehull og flytende metall 

I forbindelse med tapping av ovnene oppstår det røyk som i dag suges av ved hjelp av 

egne tapperøksavsug. Dette er en forbedring gjennomført etter pålegg fra SFT siden 

1995. 

Andre forbedringer: Det er i 2006 gjennomført ytterligere tiltak for å optimalisere 

tapperøksavsugene og derav mindre sjanse for at røyk slipper forbi ovnen og opp 

lanterniden som diffust utslipp. Det kan nevnes økt viftekapasitet og forbedring av 

avsugskanaler. 

Røyk ved utstøping 

Primært bruker vi to utstøpingsmetoder; i kokiller og granulering. Dersom det ikke er 

mulig å bruke noen av disse, støpes metallet ut på en storseng. Ved alle metodene 

avgis det noe røyk så lenge metallet er flytende. Det er vanskelig å kvantifisere 

mengde og konsentrasjon på disse utslippene.

ø 

Vedlegg 5 

Forbedringer: Det er jobbet med å forbedre teknikken for utsøping i storseng. Mer 

kontrollert ustøping og standardisert arbeidsoperasjon medfører mindre oppvirvling av 

støv og derav mindre diffust utslipp. 

Røyk fra reparasjon av tappehull 

Etter reparasjon av tappehullene skjer det en forbrenning og kalsinering av karbonmasse 

som avgir litt røyk. Mesteparten av røyken stiger opp i spalten rundt ovnen og 

blir sugd inn under røykhetta, men en liten del går over tak. Mengde og konsentrasjon 

for utslipp over tak er ikke kvantifisert, men regnes som ubetydelig. 

Torking og varming av oser og renner 

Når foringer i øser og renner er blitt reparert må de tørkes. Dette gjøres bl.a. ved hjelp 

av propanbrermere. Noe røyk oppstår under denne tørkinga men regnes som 

ubetydelig. 

Metallhåndtering 

Når kokillene tippes, når vi bryter storsengen og når metallet knuses, siktes og pakkes 

oppstår det metallstøv. For å ta hånd om støvet er det sentrale avsug med filter på forknuser 

med tilhørende band, piggvalseknuser m/tømmestasjon og band, sikt for knust 

metall, pakkestasjon for knust metall, siktestasjon for granulat og pakkestasjon for 

granulat. 

Forbedringer: Vi har i 2006 og 2007 jobbet med å optimalisere avsugene i knuse og 

sikteanlegget. Dette arbeidet fortsetter i 2008. 

Vi vil også jobbe med å optimalisere metallhåndtering som bl.a. omfatter omlasting av 

ferdig størknet og avkjølt metall. Dette vil redusere støving i smelteverket og derav 

mindre diffust utslipp til luft. 

RENSEANLEGG FOR OVNSRØYK 

Som nevnt har vi 3 filteranlegg som renser ovnsgassen for Si02-pulver. Øverst i skorsteinene 

er det skorsteinspjeld som i åpen tilstand slipper røyken ut over tak. Når dette 

er lukket suges røyken gjennom en —300 m lang rørgate hvor røyken nedkjøles. Etter 

rørgata går røyken gjennom radikloner hvor grovstoffene skilles ut. Viftene står etter 

radiklonene og blåser røyken inn i filteret. Inne i filteret fordeles røyken til de 

kamrene hvor posene er montert. Støtutslipp vil fra tid til annen forekomme på grunn 

av høyt trykk, temperatur eller andre driftsproblemer i renseanlegget. 

Forbedringer m.h.t. utslipp: 

Vi har siden 1995 byttet ut filterposene i alle kamre fra ordinære 

glassfiberposer til membranposer. Dette har gitt mindre utslipp gjennom filter. 

Vi må likevel ta noe høyde for slitasje på filterposer over tid og mener 20 

mg/Nm3 er en realistisk grense på 12 måneders gjennomsnitt. 

Vifter stanser ikke momentant når behov for åpning av nødskorsteiner åpnes - 

anlegget kommer raskere i drift og utslippet reduseres. 

Det er etablert bedre temperatur- og trykkontroll til filteret noe som gir færre 

støtutslipp.

. 

Håndtering av microsilika. 

Vedlegg 5 

Fra hovedfiltrene sendes pulveret med luftsendere til fem siloer. Luften som må evakueres 

fra siloene blir filtrert i egne filtre. Hver silo har sitt filter. Fra siloene transporteres 

pulveret til våre to pakkestasjoner. Vi har et anlegg som pakker pulver i 

småsekker og et anlegg som pakker i storsekker. I tillegg leverer vi en del pulver i 

bulk. Det montert avsugsanlegg for pakkemaskinene. De grove partiklene som skilles 

ut i radiklonene blir kjørt til deponi. 

Forbedringer siden 1995 som har medført mindre deponert materiale: 

Pulveret pelletiseres ikke lengre. 

Pulver i defekte sekker tas tilbake i produksjonen. Noe arbeide med 

tilførsel til silo gjenstår. 

LASTING, LOSSING OG TRANSPORT AV RÅ- OG FERDIGVARER 

Håndtering av rå- og ferdigvarer produserer normalt en del støv. For å minimalisere dette 

kjøper vi vasket kull som fortsatt er våt ved lossing. I sommerhalvåret er også kvartsen 

vasket.

Utslipp til luft. Lokalisering og mengder 

Nr. Type utslipp Utslippshøyde Men der Kommentarer 

Gasser + tungmetaller beregnes. 

Støvmengder anslås til maks. Støvmengde anslås. Se egenrapport for 

1 Ovns ass 25m 20 m /Nm3 2006. 

2 Diffuse utsli 45m 

Gasser + tungmetaller beregnes. 

Støvmengde anslås. Se egenrapport for 

3 Pro anbrennere 45m Anslås til maks. 10 k /time 2006. 

4 Knuse- osikteanle 10m Målt 1 m /Nm3 i 2006. Støvmen de kontrollmåles 

li kedlegg 5

lik 

Utslippskomponenter til luft 

Basert på tidligere års rapporteringer og antatt tonnasje på 130 000 tonn metall, basis FeSi 75%, 

har vi kalkulert oss til følgende antatte typiske verdier med de råvarene som er tilgjengelige i dag: 

Verdiene er årstall. 

S02 tonn 1500 

CH4 tonn 160 

CO tonn 450 

CO2 (B) 1000 tonn 90 

CO2 (F) 1000 tonn 450 

DIOKSIN 0,40 

N20 tonn 60,0 

NOx tonn 2000 

PAH k 250 

VOC tonn 10,0 

As k 30,0 

Cd k 0,20 

Cr-TOT k 3,0 

Cu k 5,0 

H k 4,0 

Mo k 0,80 

Ni k 1,5 

Pb k 15,0 

Zn k 20,0 

vedlegg 5.1.1

SINTEF 

SINTEF Materialer og kjemi 

Postadresse: 7465 Trondheim 

Besøksadresse: Affred Getz vei 2 

Telefon:4000 3730 

Telefaks:73 59 27 86 

Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA 

ARKIVKODE GRADERING 

ELEKTRONISK ARKIVKODE 

Intern 

Brev om utslipp SFT september 2007.doc 

GJELDER 

NOTAT 

RAPPORTERING AV UTSLIPP FRA 

FERROLEGERINGSINDUSTRIEN 

GÅR TIL 

Til medlemsbedriftenell-FF 

v/ Inger Johanne Eikeland/Elkem 

Vedle 5.1.2 

BEHANDLING ORIENTERING ETTER 

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER 

242102 2007-09-14 Aud N. Wærnes 2 

RAPPORTERING AV UTSLIPP FRA FERROLEGERINGSINDUSTRIEN 

Siden 1999 har Si- og FeSi-produsentene i den norske ferrolegeringsindustrien rapportert utslipp 

av tungmetaller basert på råmaterialforbruk for den enkelte produsent, felles råmaterialanalyser og 

felles fordelings-/utslippsfaktorer. Sistnevnte ble bestemt ved materialbalanseberegninger ut fra en 

målekampanje på Elkem Thamshavn i 1999 der det ble tatt ut prøver av råmaterialer og produkter 

som ble analysert av et akkreditert laboratorium (LabNett — daværende Miljølab i Telemark), samt 

at det ble foretatt avgassanalyser. Denne målekampanjen ble utført av SINTEF Materialer og 

kjemi, og arbeidet med tungmetaller ble beskrevet i en egen rapport (/1/) og kvalitetssikret av Det 

Norske Veritas (/2/). 

Som en del av en større miljømålekampanje på Elkem Thamshavn i april 2007, også utført av 

SINTEF Materialer og kjemi, ble bl.a. grunnlag for beregning av utslipp av tungmetaller revidert, 

både for å kvalitetssikre beregningsgrunnlaget og for å øke presisjonen og kunnskapsnivået. På 

grunn av den planlagte målekampanjen i april 2007 fikk man for Si- og FeSi-produsentene i 

Norge utsatt frist for rapportering av utslipp av tungmetaller for 2006 fra 1. mars til 15.september. 

Resultatene fra målekampanjen i 2007 stemmer i hovedsak med resultatene fra målekampanjen i 

1999 når det gjelder materialbalanse for tungmetaller, men utslipp av noen prioriterte tungmetaller 

gjennom renset avgass til luft synes å være lavere enn tidligere estimert. Imidlertid ønsker 

ferrolegeringsindustrien å verifisere dette gjennom nye undersøkelser og målekampanjer før 

beregningsgrunnlaget oppdateres. 

På grunn av det ovenstående ønsker ferrolegeringsindustrien å rapportere tungmetallutslipp fra 

norske Si- og FeSi-produsenter for 2006 ved hjelp av de opprinnelige fordelingsfaktorene som ble 

etablert i forbindelse med målekampanjen i 1999. Videre forventer man å ha grunnlag nok til å 

vurdere en oppdatering av fordelingsfaktorene i løpet av 2008-09 etter å ha foretatt nye 

målekampanjer. 

Når det gjelder rapportering av utslipp av NOx, dioxin, PAH osv, vil dette også bli basert på 

tidligere målinger og faktorer. Det gjøres ingen endringer i forhold til tidligere. En vil imidlertid 

Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport 

SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse. 

X 

-J 

AVTALE

ø 

oSINTEF 2 

vurdere en revisjon av faktorene når det er gjennomført flere målkampanjer. Man håper på 

forståelse for dette. 

Referanser: 

/1/ H. Tveit og E. Myrhaug; "Materialbalanse for tungmetaller for alle Elkems Si- og FeSi-verk i 

Norge", Rapport fra Elkem til SFT, 21. februar 2000. 

/2/ 1. Nestaas; "Utredning om utslipp av tungmetaller fra Elkems Si- og FeSi-verk", Erklæring fra 

Det Norske Veritas, 22. februar 2000.

ø 

I 

Typiske analyser for microsilica 

% A1203 0,43 

% Ca0 0,23 

% Cl 0,043 

% Cr203 0,0007 

% CuO 0,0022 

% Fe203 0,22 

% K20 0,81 

% M O 0,45 

% Mn0 0,016 

% Na20 0,23 

% P205 0,08 

% Si02 96,7 

% SO3 0,13 

% TiO2 0,0015 

% ZnO 0,02 

% SiC 0,22 

% C 0,63 

H 7,7 

Vedlegg 5.3.1

ELKEM MICROSILICA® Side 1 av 5 

HMS-DATABLAD 

VE.644:-G-4- 

ELKEM MICROSILICA® 

Sist endret: 25/03/2001 Internt nr: 501/Nor Erstatter dato:01/06/2000 

1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK 

HANDELSNAVN ELKEM MICROSILICA® 

KJEM1SK NAVN SILISIUMDIOKSID 

ELKEM MICROSILICA® ; Microsilica, silisiumoksid pulver, amorft silisiumoksid, 

silisiumdioksidpulver, kondensert Si02-damp, silisiumoksid damp. ; Microsilica, 

SYNONYMER . . 

sihsiumoksid pulver, amorft silisiumoksid,\x0D\x0Asilisiumdioksidpulver, 

kondensert Si02-damp, \x0D\x0Asilisiumoksid damp.\x0D\x0A 

GRUPPENAVN UORGANISKE OKSIDER 

BRUKSOMRÅDE RØYKKONDENSAT FRA FeSi / Si - METALLPROD. 

FORMEL Si02 

Leverandorens artikkelnumme 

501/Nor 

NASJONAL PRODUSENT/IMPORTØR 

Foretak 

Adresse 

Postnr./sted 

Land 

Telefon 

Faks 

KONTAKTPERSONER 

Navn 

Arne Skagen 

Arne Skagen 

ELKEM ASA MATERIALS 

Postboks 8126 Vågsbygd 

4675 KRISTIANSAND 

38 01 75 00 

38 01 49 70 

E-post Tlf. (arb.) 

OPPLYSNINGER OM KJEMISK SAMMENSETNING 

Nr. Ingrediensnavn EC-nr. Cas-nr. Vekt-% R-liste Merking 

I SILISIUMDIOKSYDRØYK (Si02), amorft 69012-64-2 60-100 IK 

Tegnforklaring: T+=meget giftig, T=giftig, C=etsende, Xn=helseskadelig, Xi=irriterendeE=eksplosiv, 0=oksiderende, F+=ekstremt 

brannfarlig, F=meget brannfarlig, N=miljøskadelig, Kreft=kreftfremkallende, Mut=arvestoffskadelig, Rep=reproduksjonsskadelig, 

Kons.—konsentrasjon 

INGREDIENSKOMMENTARER 

\x0D\x0AProduktet kan inneholde små mengder krystallinsk kvarts (< 0,5%). 

VIKTIGSTE FAREMOMENTER 

GENERELT 

Microsilica representerer ikke en fare for helse- miljø eller sikkerhet når det blir håndtert og oppbevart som 

anbefalt (se seksjon 7). 

FØRSTEHJELPSTILTAK 

http://146.192.208.223/getDocument.axd?id=305&language=N&docType=15 18.11.2007


1/ INNÅNDING 

Fjern vedkommende person fra det støvete området. Frisk luft. 

HUDKONTAKT 

Vask med såpe og vann. 

ØYEKONTAKT 

Skyll øynene med vann/øyeskyllevæske i minst 15 min. Ved fortsatt ubehag, søk legetilsyn. 

SVELGING 

Ikke aktuelt. 

TILTAK VED BRANNSLUKKING 

EGNET BRANNSLUKKINGSMIDDEL 

Ikke relevant. 

BRANN- OG EKSPLOSJONSFARE 

Microsilica er ikke brennbart, og støvet medfører ingen fare for eksplosjon. 

ANNEN INFORMASJON 

Bruk brannslukningsmidler som passer til omgivende materialer. 

TILTAK VED UTILSIKTET UTSLIPP 

SIKKERHETSTILTAK FOR Å BESKYTTE PERSONELL 

Unngå innånding av støv. 

METODER FOR OPPRYDDING OG RENGJØRING 

Søl samles i egnede beholdere. 

HÅNDTERING OG OPPBEVARING 

HÅNDTERING 

Unngå arbeidsoperasjoner som medfører støving. Se seksjon 8. 

OPPBEVARING 

Oppbevares adskilt fra flussyre (HF). Bør ikke lagres ved temperatur i nærheten av - eller under 0 °C. 

EKSPONERINGSKONTROLL OG PERSONLIG VERNEUTSTYR 

BEGRENSNING OG KONTROLL AV EKSPONERING 

Oyevern, øyespylingsmuligheter og beskyttelseshansker. Sørg for god ventilasjon. 

ÅNDEDRETTSVERN 

http://146.192.208.223/getDocumentaxd?id---305&language=1\1&docType=15 18.11.2007

II, 


Bruk godkjent støvmaske med støvfilter ih. t. NS - EN 149 FFP 2S / 3S eller tilsvarende i områder med 

utilstrekkelig ventilasjon. 

ØYEVERN 

Bruk tette vernebriller. 

HÅNDVERN 

Bruk arbeidshansker for å unngå sår, sprukket hud og utslett. 

ADMINISTRATIVE NORMER 

in rediensnavnCas-nr.Intervall 

SILISIUMDIOKSYDRØYK (S102), 

amorft 

69012-64-2 8 timer 

FYSISKE OG KJEMISKE EGENSKAPER 

TILSTANDSFORM 

Ultrafint amorft pulver (respirabelt støv), kan danne agglomerater. 

II> FARGE 

Grå 

LUKT 

Ingen lukt. 

LØSELIGHET 

Uoppløselig / Tungt løselig 

mm m3ÅrAnm. 

1,52001 

FYSISKE OG KJEMISKE PARAMETERE 

Smelte-/frysepunkt: 1550-1570 °C Tetthet: 2.2-2.3 

Loselighet i vann: Uløselig/tungt løselig Ss. overflate m'/g: 15-30 

Part.storrelse midd. gm: 0.5 Bulk tetthet kg/m': 150-700 

STABILITET OG REAKTIVITET 

STABILITET 

Normalt stabilt, ikke brennbart. \x0D\x0ASe nedenfor. 

FARLIGE SPALTINGSPRODUKTER 

Microsilica reagerer med fiussyre (HF) og danner den giftige gassen silisiumtetrafluorid (SiF4). 

Oppvarming av Microsilica over 500 °C kan resultere i dannelse av krystallinske Si02 - modifikasjoner 

(kristobalitt/tridymitt) som kan forårsake lungefibrose. Omdannelsen går hurtigere jo høyere temperaturen er. 

OPPLYSNINGER OM HELSEFARE 

oneh. toksisitet: itr-rotte LDLo 120 m 

INNÅNDING 

Finfordelt støv kan irritere og virke uttørrende på slimhinner. 

411 HUDKONTAKT 

Finfordelt støv kan irritere og virke uttørrende. 

http://146.192.208.223/getDocumentaxd?id=305&language=N&docType=15 18.11.2007


ØYEKONTAKT 

Finfordelt støv kan irritere og virke uttørrende. 

SVELGING 

Finfordelt støv kan irritere og virke uttørrende på slimhinner. 

AKUTTE OG KRONISKE SKADEVIRKNINGER 

Microsilica kan inneholde små mengder krystallinsk kvarts (


EF - etikett Ikke vurdert 

SAMMENSETNING 

S-SETNINGER 

Ingen S- setninger angitt. 

REFERANSER 

Norsk stoffliste (Statens forurensningstilsyn, Arbeidstilsynet,\x0D\x0ADirektoratet for Brann- og 

Eksplosjonsvern DBE, 1998). 

Administrative normer (Arbeidstilsynet, 2001). 

16. ANDRE OPPLYSNINGER AV BETYDNING FOR HMS 

INFORMASJONSKILDER 

Foreliggende HMS-datablad er laget i henhold til forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljøog 

sikkerhetdatablader for farlige kjemikalier (Arbeidstilsynet, 1997 best. nr. 548). 

LEVERANDØRENS ANMERKNINGER 

Produktanvendelse: Tilsetning til betong. \x0D\x0ALitteraturreferanser er tilgjengelige ved henvendelse til 

produsenten. \x0D\x0AElkem Microsilica ® er et registrert varemerke som eies av Elkem ASA. 

\x0D\x0ADatabladet er lagt inn av Stoffregisteransvarlig, Elkem Research. 

UTGITT: 23/02/1998 

HMSD ER UTARBEIDET AV 

Foretak Tore Danielsen 

This document was generated using Pride Chess 10.3.0.0 

http://146.192.208.223/getDocumentaxd?id=305&language=N&docType=15 18.11.2007

AVFALL - DEPONI 

Vedlegg 6 

Elkem Salten har eget deponi. Deponiet er lokalisert ca. 8 km fra bedriften (se vedlegg 2.3.3). 

Elkem Salten mottok i februar 2006 en ny driftsstillatelse fra SFT som estimerte (fra 2004) ca. 

25 års deponeringskapasitet med de mengder som har vært typisk de siste år. Vi viser forøvrig 

til denne driftstillatelse og tidligere tilsendt generalplan for deponiet. 

Planen med overløpskanal for deponiet er framskyndet og vil gjennomføres i tre faser. Fase 1 

omfatter hovedløp opp til krysningspunkt for bekketilførsler oppstrøms mens vestre (fase 2) 

og østre kanalløp (fase 3) ferdigstilles etter planen i 2008 og 2009. Dette vil sikre deponiet 

ytterligere mot utvasking av silicapulver til Tørfjorden. 

FORBEDRINGER SIDEN 1995 

Industriavfall 

Andel salgbart pulver har økt. Pelletisering av pulver er avviklet. Utvikling i avfallsmengder 

til deponiet siden år 2000 er vist i graf nedenfor. Det er bedre fokus på håndtering av sekker 

for å unngå brekkasje (som tidligere har ført til at materiale gikk til deponi). Ny rutine er nedklassifissering 

for salg til kunder som kan ta imot slikt materiale - samtidig som det arbeides 

med en egen logistikk for å føre slikt materiale tilbake til ovnssilo. Det siste enda mer relevant 

med etableringen av Sidistar. 

Økningen i den stiplede kurven nedenfor fra 2003- 2006, har sammenheng med vridning av 

produksjon fra FeSi 75% til høyere andel Si 96/97 med høyere spesifikk MicroSilicaproduksjon. 

160 

140 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

- - 

Avfall til Andkilen 

_ 

Kg industriavfall pr. 1000 

tonn Si 

- - Kg grovstoff og silica-avfall 

pr. 1000 tonn Si 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Restavfall, papir, plast, metall, trevirke og spesialavfall

Vedlegg 6 

Vi har siden 1995 etablert avtaler med regionale avfallsmottak som IRIS og Østbø AS. Dette 

har medført økt andel kildesortering og mindre belastning på det ytre miljø. Ordning med 

kommunal fylling er avviklet. 

Papp og papirpresser er eksempler på løsninger som har bidratt til en bedre sortering og økt 

gjenvinning. Trevirke blir returnert i egne kontainere. Alt jernskrap blir gjenvunnet hos 

Fundia på Mo mens annet metall blir levert til Metall og Gjenvinning i Bodø. 

Spesialavfall / farlig avfall blir levert til Østbø i Bodø som har spesialisert seg på dette 

området. Ny avdeling for spesialavfall er under etablering i Fauske Kommune. 

Vi har i 2007 jobbet ytterligere med å optimalisere avfallshåndteringa ved at vi oppgraderer 

kontainersystemene og setter enda tydeligere standard for hvordan avfallshåndtering skal 

foregå. Enda flere presser for retur av plast og papir kjøpes inn. Dette arbeidet fortsetter i 

2008.

Vedlegg 7.2

INNLEDNING 

Vedlegg 8.3 

Beredskapsplanen er utarbeidet med tanke på å be rense større ul kker av enhver art som som kan i 

skade å mennesker mil'ø o materiell. 

Men deler av planen, alarmering og varsling, gjelder også ved mindre ulykker/branner, hvor det kreves 

at deler av beredskapsapparatet utkalles. 

Aktuelle nød- og ulykkessituasjoner kan være: 

EKSPLOSJON I GRANULERINGSANLEGG 

EKSPLOSJON I OVN 

EKSPLOSJON P.G.A. GJENNOMBRENNING I OVN 

STØVEKSPLOSJON I KNUSE-/SIKTEANLEGG, FILTERANLEGG/LUKKEDE ELEVA- 

TORER 

EKSPLOSJON OVNSTRAFOER M/BRANN 

EKSPLOSJON HOVEDTRAFOER M/BRANN 

BRANN I PROPANTANK 

LEKKASJE PÅ DIESELTANK OG RESERVETRAFOER 

GASS I RAMATERIALER, SILOER, SKIPSROM 

BRANN RAMATERIALLØYPE 

OVERSVØMMELSE KJELLER SMELTEVERK 

BRUDD PA VANNVEIERI KRAFTVERKENE 

EKSPLOSJON/BRANN I KRAFTSTASJONENE 

OVERSVØMMELSE " 

BRANN I ELEKTRODEMASSELAGER 

INDUSTRISPIONASJE 

TERROR/SABOTASJE 

OLJELEKKASJE FRA SKIP 

Utvalgte deler av industrivernet skal kalles ut ved heving av securitynivå i ISPS-området. For 

slike situasjoner henvises til Securityplanen for ISPS-området som er distribuert i begrenset 

omfang. 

Ved miljoutslipp av olje/diesel har vi tilgang til ubegrensede mengder absorbenter i form av 

treflis, trekull og fines av kull/koks, samt subb for oppdemning /avsperring lekkasjen. Dette er 

nærmere angitt i stående ordre for personell orden sikring. 

For utslipp fra renseverket henvises til driftsinstruks for renseverket, sal-01-05.13, drift av filter. 

Beredskapsplanen fører fram til et innsatsklart aksjonsapparat. Gjennom dette mener vi å ha oppnådd: 

ENKELHET 

FLEKSIBILITET 

Planen forutsettes gjennomgått med alle ledere og alt redningspersonell, slik at hver enkelt er orientert 

om opplegget generelt og egne oppgaver spesielt. Videre skal Industrivernet ved hjelp av trening og 

øvelse kunne løse ovennevnte oppgaver på en tilfredsstillende måte. 

Straumen, 4. September 2007 

Hilde Rolandsen (sign.) Alf K.Brandsæther (sign.)

Elkem Salten: Søknad om utslippstillatelse med vedlegg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?