Integrert årsrapport Storebrand ASA 2009

Soliditetskapital
Mill. kroner 2005 2006 2007 2008 2009
Egenkapital 4 604 5 361 14 304 15 247 14 000
Ansvarlig lånekapital 2 967 2 962 8 814 9 833 6 637
Risikoutjevningsfond 197 153 225
Kursreguleringsfond 2 767 5 918 3 889 31
Tilleggsavsetning (TA) 3 706 5 551 5 757 3 437 4 646
Villkorad återbäring (VÅ) 13 699 7 499 8 689
Oververdi obligasjoner til amortisert kost 4 213 1 097 40 -313 140
Opptjent resultat 2 458 4 175 1 340 952
Sum 20 715 25 063 48 041 35 856 35 321
Kundefond med garanti eksl. tilleggsavsetninger og villkorad återbäring 117 360 140 588 222 522 232 588 232 076
Soliditetskapital i % 17,7 % 17,8 % 21,6 % 15,4 % 15,2 %
på 2,75 prosent. Livselskapets finansielle
risiko er i hovedtrekk knyttet til evnen
til å innfri avkastningsgarantien, som for
største delen av produktene gjelder for ett
år av gangen. Dette stiller krav til hvordan
kapi talen investeres og til hvordan risiko­
styringen gjennomføres.
Aksjer har steget vesentlig mer i 2009
enn det som forventes for ett enkelt år.
Markeds renter har steget i 2009, mens
kreditt påslaget for kredittobligasjoner har
falt. Gjennom markedsbevegelsene i 2009
er risiko bærende evne vesentlig styrket fra
utgangen av 2008. For norske livselskap er
et høyt rentenivå å foretrekke fremfor lave
renter, da dette medfører at avkastningsgarantien
lettere kan nås. Selskapet har
plassert en andel av de finansielle eiendelene
i obligasjoner i kategorien «lån og
fordringer». Disse obligasjonene føres ikke
til markedsverdi løpende, men vil gi en jevn
bokført avkastning vesentlig over rentegarantien.
Dette bidrar til å redusere følsomheten
for renteendringer.
Sammensetningen av de finansielle eiendelene
følger av selskapets investeringsstrategi.
Investeringsstrategien etablerer retningslinjer
og rammer for selskapets risikostyring,
kreditteksponering, motpartseksponering,
valutarisiko, bruk av derivatinstrumenter og
krav til likviditet i aktivaporteføljen.
Samlet sett ble soliditetskapitalen i livkonsernet
redusert med 0,5 milliarder kroner
i 2009 som følge av blant annet innfrielse
av ansvarlig lån. Tilleggsavsetningene er økt
med 1,2 millarder kroner mens kursreguleringsfondet
er på 31 millioner kroner per 31.
desember 2009. Forsikringsavtaler er av lang
varighet og det knytter seg usikkerhet til be­
knUt dyre HaUg (53), spesialrådgiver Storebrand livsforsikring aS
ansattevalgt styremedlem i Storebrand aSa siden 2006
regningen av levealder og uførhet frem i tid.
Livvirksomheten følger tariffer som er meldt
til myndighetene og som bygger på statistisk
erfaringsmateriell. Det er lov­ og forskriftsregulert
hvilke tariffer som kan benyttes.
I 2009 har Storebrand Livsforsikring utøvet en
solvensbasert risikostyring og således økt
aksje andelen i kundenes investeringsporte­
føljer. I obligasjonsporteføljene er allokeringen
til kategorien «lån og fordringer» økt
gjennom 2009 og isolert bidrar dette til å
redusere den finansielle risikoen.
liv og pensjon Sverige
SPP er eksponert for de samme typer risikoer
som den norske delen av Storebrand Livsforsikring,
men vilkårene i forsikringsproduktene
er noe forskjellige. SPP har forsikringsprodukter
med rentegaranti på innbetalte premier
samt fondsforsikring der kunden bærer den
Befalsskole, Autorisert forsikringsrådgiver
tidligere stillinger: 1998–1999 Markedsdirektør Sparebank 1 Livsforsikring • 1978–1998 Diverse stillinger Storebrand Livsforsikring
• 1990–2006 Foreleser og forfatter BI Senter for Finansutdanning og Forsikringsakademiet
tillitsverv: 2007-, Styreleder Boligstiftelsen Ungdomsboliger i Asker • 2007-, Styremedlem Asker og Bærum Boligbyggelag
• 2007-, Medlem Rådet for bank-, forsikrings- og finansstudier • 2002-, Leder prosjektstyret for autorisasjon, FNH
finansielle risikoen. SPPs ytelsesbaserte produkter
har også inflasjonsjustering og således
er det inflasjonsrisiko på deler av bestanden.
Ved at det svenske rammeverket for livsforsikring
i større grad er tilpasset det europeiske
Solvens II­regelverket, der rentenivået
løpende påvirker størrelsen på forsikringsforpliktelsen,
har SPP en annen finansrisiko
knyttet til rentebevegelsene. Dette påvirker
aktivasiden og risikostyringen av denne.
For SPP kan det oppstå latente underskudd
for visse kunder dersom akkumulert avkastning
på eiendelene er lavere enn størrelsen
på forsikringsforpliktelsene. Selskapet gjør
avsetninger i regnskapet for å møte dette
og følger løpende opp risikoen gjennom
blant annet Value at Risk­målinger. Latente
underskudd kan reverseres ved god porteføljeavkastning
og/eller økte markedsrenter.
Risikostyringen i SPP er utformet og optimalisert
etter dette regelverket.
Gjennom investeringsstrategiene for
Storebrand Livsforsikring og SPP settes
rammer for allokering til risikable aktiva, med
tilhørende løpende risikostyring. Risikostyringen
gjennom føres med tilpasninger både i
kundeporteføljen og i selskapets egne midler.
Dette kan være ved endring av allokering til
risikable aktiva eller gjennom bruk av derivater.
Likviditetsrisikoen håndteres ved at deler
av finansinvesteringene plasseres i markedsnoterte
verdipapirer med god likviditet.
For å sikre at forsikringsselskapene har
tilstrekkelig kapital til å betjene sine forpliktelser,
krever Finansinspektionen i Sverige
og Finanstilsynet i Norge at forsikringsvirksomheten
stresstestes etter forhåndsdefinerte
maler. Stresstesten omfatter både
aktiva og passivasiden i balansen. I Sverige
omtales dette som «Trafikklysrapportering»
og i Norge «Risikobasert Tilsyn». Disse er
utviklet i tråd med det kommende europeiske
regelverket for livsforsikring, Solvens
II, og det forventes at videre utvikling i dette
regelverket vil reflekteres i norsk og svensk
rammeverk.
kapitalforvaltning
Storebrand Kapitalforvaltning tilbyr aktiv
forvaltning og forvaltning av fond­i­fondstrukturer
for kunders regning og risiko og
har ikke risiko utover normal forretningsmessig
og operasjonell risiko for denne type
virksomhet.
Kredittrisikoen anses som lav, ettersom
honorar for en stor del trekkes direkte fra
kundeporteføljer. Selskapet har i svært liten
grad tap på fordringer. Selskapets overskuddslikviditet
er plassert i norske statssertifikater
og det anses ikke å utgjøre noen
kredittrisiko.
Den operasjonelle risikoen vil være den
betydeligste risikoen for selskapet.
Operasjonell risiko i forvaltningsvirksomheten
refererer til risiko for direkte eller indirekte
tap som følge av mangelfulle/sviktende
interne prosesser, personalkompetanse
eller systemer. De vanligste operasjonelle
risikotypene er feil som oppstår i handelsog
oppgjørspro sessen, feilprising, brudd på
annika lUndiUS (58), viseadministrerende direktør i Svenskt näringsliv
styremedlem i Storebrand aSa siden 2008
1975 Jur. cand. Universitetet i Lund • 1979 Hovrättsfiskal Svea Hovrätt • 1987 Hovrättsassesor Svea Hovrätt
• 1976–1978 Tingsmetering Gøteborgs Tingsrett
tidligere stillinger: 2002–2007 Administrerende direktør Sveriges Försäkringsförbund og Försäkringsbranschens
Arbetsgivarorganisation • 1996–2002 Rättschef Finansråd og leder for Finansmarkedsavdelingen Finansdepartementet (Sverige)
• 1994 Rättschef Finansdepartementet (Sverige) • 1993 Departementsråd Finansdepartementet (Sverige)
• 1988 Rättssakkunnig Justisdepartementet (Sverige) • 1987 Utredningssekretær Arbeidsmarkedsdepartementet (Sverige)
investeringsmandater og feilrapportering,
samt IS/IT risiko.
bank
Storebrand Bank ASA og datterselskapene
Storebrand Boligkreditt AS og Storebrand
Eiendomskreditt AS sine finansielle risikoer
består hovedsakelig av kreditt­, likviditets­,
rente­ og valutarisiko. Kredittrisiko ansees
som den vesentligste. Storebrand Bank
benytter standardmetoden for kredittrisiko
i kapitalkravsregelverket, standardmetoden
for markedsrisiko og basismetoden for
operasjonell risiko. Banken har i sin ICAAP
prosess vurdert samlet kapitalbehov for
bank­ konsernet. Beregnet kapitalbehov tar i
tillegg til kreditt­, markeds­ og operasjonell
risiko som beregnet i pilar 1 høyde for ekstra
kapitalbehov knyttet til konsentrasjons­,
likviditets­, residual­, markeds­, omdømmerisiko
etc. Banken vurderes til å ha en god
kapitalisering i forhold til risikoprofilen.
Finanskrisen tiltok for alvor høsten 2008 og i
første halvdel av 2009. I Norge har ikke den
økonomiske nedturen vært så alvorlig som
fryktet. Boligeiendomsverdier falt til begynnelsen
av 2009, men har siden steget. For
privatporteføljen registreres ingen vesentlig
forverring av misligholdsvolumet. Storebrand
Bank har vært relativt konservative med
utlånspraksisen i forhold til beregning av
kundenes betjeningsevne. Sikkerhetene
vurderes fortsatt som gode da mange lån
er innvilget innenfor 60 prosent av panteverdien,
og svært få lån er utover 80 prosent
belåningsgrad. Risikoen i boliglånsporteføljen
20 Årsrapport 2009 Årsrapport 2009 21