Les mer om kirurgisk røyk i vårt informasjonshefte - KEBOMED

Klar beskjed om
kirurgisk røyk

page 2 www.lina-medical.com

Forord
Etter innførelsen av laserkirurgi på midten av 80-tallet er det utviklet undervisnings- og
opplæringsprogrammer for leger, sykepleiere og teknikere med tanke på å håndtere sikkerhetsproblemer.
Utsug av røyk har vært og er fortsatt en vesentlig komponent i disse
sikkerhetstiltakene.
Elektrokirurgi er en mye eldre teknologi, men den røyken som dannes i forbindelse med
operasjonene, har aldri fått den samme oppmerksomheten som ved laserkirurgi, selv om et
stort antall vitenskapelige publikasjoner omtaler røykens skadelige virkninger.
Flere av disse publikasjonene danner grunnlaget for dette heftet (se litteraturlisten). Formålet
er å oppsummere og presisere fakta om kirurgisk røyk og spesielt den som dannes i
forbindelse med elektrokirurgi:
• Hvordan oppstår kirurgisk røyk?
• Hva består den av?
• Hvordan påvirker den helsen?
• Hvordan kan den kontrolleres?
Det dannes røyk og aerosoler i forbindelse med kirurgiske operasjoner hvor det brukes
energibaserte instrumenter, f.eks. instrumenter til elektrokirurgi, laser og ultralyd.
Men det finnes ingen generell standard for hvilke begreper som skal brukes for å beskrive
disse gassene og partiklene. Begreper som ”røyk”, ”røykutslipp” og ”aerosoler” blir ofte brukt
for forskjellige partikler [1, 4, 9] . I denne gjennomgangen er det brukt de mest vanlige definisjonene,
og begrepet ”røyk” brukes om resultatet av elektrokirurgi og laserkirurgi, mens
begrepet ”aerosoler” brukes til å betegne resultatene av ultralydskalpeller og andre elektriske
høyhastighetsinstrumenter.
2011 – 3. utgave
LiNA Medical Aps – Formervangen 5, 2600 Glostrup
info@lina-medical.com
© LiNA Medical ApS, 2011 – LiNA er et varemerke som tilhører LiNA Medical ApS
side 3

Årsakene til kirurgisk røyk og aerosoler
Elektrokirurgi
I forbindelse med elektrokirurgi foregår skjæringen ved at cellenes temperatur stiger til over
kokepunktet. Som følge av dette eksploderer celleveggene, og væsken fordamper og spres
i luften.
Koaguleringsstrømmen får temperaturen i vevet til å stige langsommere. Det vil etter hvert
finne sted en karbonisering hvis det tilføres strøm i lang tid. Karbonisert vev vil dermed også
inngå i de partikler som slippes ut i luften.
Laserkirurgi
Laserkirurgi er en varmefrigjørende teknologi som utvikler en lignende type kirurgisk røyk som
den som fremkommer ved elektrokirurgi og med lignende partikler [9] .
Ultralydskalpeller
Ultralydskalpeller frembringer vibrasjoner ved en meget høy frekvens som brukes til
skjæring og koagulering. Vevet fordamper ved lavere temperaturer enn i forbindelse med
elektrokirurgi, og det utvikles dermed aerosoler.
Ortopedkirurgi
Elektriske høyhastighetsinstrumenter, f.eks. sag og bor som brukes til bl.a. ortopedkirurgi, blir
varme under bruk og kjøles ned ved hjelp av væske som helles over. Kombinasjonen av væske,
instrumentbevegelse, varme og ødelagt vev sender en tåke av aerosoler ut i operasjonssalen.
side 4

Hvordan påvirker kirurgisk røyk helsen
Kirurgisk røyk kan ha en skadelig virkning på pasientenes og operasjonspersonalets helse
på grunn av:
Partiklenes egenskaper
Partiklenes størrelse
Konsentrasjon
Det finnes tallrike forsøk som dokumenterer den kirurgiske røykens helseskadelige virkning.
Røykens sammensetning og partiklenes størrelsesfordeling avhenger i høy grad av typen
kirurgi og behandlet vev samt det anvendte energinivået [5, 6, 8, 9] .
De dataene som vises her i heftet, er de som rapporteres oftest i litteraturen.
side 5

Partiklenes egenskaper
Kirurgisk røyk inneholder kjemikalier, ikke-levedyktige partikler, levedyktige bakterier og virus
samt levedyktige celler.
Kjemikalier
Den overordnede sammensetningen av elektrokirurgisk røyk er 95 % vann og 5 % cellulære
rester (blod- og vevspartikler, virus og bakterier) og kjemikalier [9] .
De kjemikalier som hovedsakelig er til stede i elektrokirurgisk røyk, er hydrokarboner, nitriler,
fettsyrer og fenoler [6] . Andre kjemikalier som er til stede i mindre mengder, omfatter
hydrogencyanid, formaldehyd og benzen [7] .
I forbindelse med laserkirurgi omfatter de frigitte kjemikaliene benzen, formaldehyd, akrolein,
karbonmonoksid og hydrogencyanid.
Foruten den kvalmende lukten kan kjemiske toksiner gi pulmonal irritasjon og inflammasjon
i luftveiene [6] . Særlig benzen, xylen, toluen og etylbenzen er mutagener som kan gi hodepine
samt irritasjon og sårhet i øyne, nese og hals [2, 7] . Benzen er også et kjent kreftfremkallende
stoff som man overhodet ikke bør utsettes for [17] .
Det er funnet gasser som karbonmonoksid og metan med et mutagent og kreftfremkallende
potensial som minner om sigarettrøykens [1] .
side 6
Kjemikalier identifisert i elektrokirurgisk røyk [5, 7]
Akrolein Formaldehyd
Akrylonitril 2-furankarboksaldehyd
Ammoniakk Hydrogencyanid
Benzen Metan
1,3-butadien Toluen (hydrokarbon)
Karbonmonoksid Xylen

Part per million
Ved sammenligning med de anbefalte grenseverdiene kan konsentrasjonen av mutagene
og kreftfremkallende kjemikalier i kirurgisk røyk ikke anses som uvesentlige [5, 7] :
60
50
40
30
20
10
0
Amonia
Levedyktige celler
1.3 Butadiene
2-Furancarbox
aldehylde
Toluene
Acrylonitrile
Hydrogen
cyanide
Konsentrasjon i kirurgisk røyk
Eksponeringsgrense
Det er funnet humant papillomvirus (HPV)-DNA i røyk som er dannet ved inngrep med elektrokirurgisk
slyngeeksisjon (LEEP - loop electrosurgical excision procedure). Det trengs imidlertid
flere forsøk for å undersøke DNA-ets levedyktighet [19] .
Et forskningsteam har vist at det kan samles inn levedyktige bakterier fra røyk som dannes i
forbindelse med laserkirurgi [20] .
Ultralydskalpellens fordampningsprosess oppstår ved lav temperatur og skaper partikler som
består av vev, blod og restprodukter fra blod. På grunn av den lave temperaturen sammenlignet
med elektrokirurgi og laserkirurgi er det større risiko for at den kjølige aerosolen inneholder infeksjoner
og levedyktig materiale [7] .
Levedyktig HIV-1 kan finnes i kjølige aerosoler som dannes av blod som inneholder HIV-1, og
som er utsatt for ortopedkirurgiske høyhastighetsinstrumenter [16] .
side 7

Størrelse
Ikke-levedyktige partikler kan være skadelige avhengig av størrelsen.
Partikler som dannes av energibaserte instrumenter, dekker et bredt spekter av størrelser.
Jo mindre de er, desto lenger beveger de seg, og de kan til og med spres i hele operasjonssalen.
Partikler som er 5 μm eller større, setter seg i neseveggene, i svelget, i luftrøret og i luftrørsgrenen.
Partikler opp til 5 μm omtales ofte som ”lung-damaging dust”(støv som skader lungene)
siden de kan trenge ned i de dypeste delene av lungene. Rotter som gjentatte ganger
ble utsatt for røyk av denne typen, fikk patologiske forandringer av lungene [10] .
• De minste partiklene finnes i elektrokirurgisk røyk og har en gjennomsnittlig størrelse
på 0,07 μm [9] .
• Partikler i røyk fra laserkirurgi er på cirka 0,31 μm, og 77 % av partikkelmaterialet er 1,1
μm eller mindre [2, 7] .
• I aerosoler fra ultralydskalpeller måler partiklene mellom 0,35 og 6,5 μm [7] .
side 8
Størrelsesfordeling av forskjellige partikler [5]
Partikkeltype
Størrelse
(mikron
Virus 0,01 til 0,3
HIV 0,18
HPV 0,045
Tobakksrøyk 0,1 til 3,0
Kirurgisk røyk 0,1 til 5,0
Bakterier 0,3 til 15,0
Støv som skader lungene 0,5 til 5,0
Minste synlige partikler 20

Penetrasjonsdybde av partikler i luftveiene [2]
Partikel
størrelse
side 9

Konsentrasjon
Konsentrasjonen av partikler i operasjonssalen kan øke med en faktor 17 innen fem minutter
etter at bruken av elektrokirurgiske instrumenter starter. Konsentrasjonsnivået
forblir høyt så lenge instrumentene er aktivert, og hele operasjonssalen blir omfattet på
grunn av luftsirkulasjonen [9] .
En studie viser at elektrokirurgisk peritonektomi med høy energi produserer 10 ganger
flere ultrafine partikler (i området 0,02-1 μm) enn kolorektal kreftkirurgi, selv ved bruk av
en transportabel røykutsuger. Dette ble målt tett på kirurgens pusteområde [8] .
Den røyken som dannes ved elektrokirurgi, beveger seg vekk fra operasjonsstedet, forbi
operasjonspersonalet og pasienten. Det maksimale nivå av ultrafine partikler (0,02-1 μm),
målt 3 meter fra operasjonsstedet, er mellom 15 % og 30 % av nivået i kirurgens pusteområde,
selv ved bruk av røykutsug [8] .
side 10

Laparoskopiske prosedyrer
Den risiko som er forbundet med kirurgisk røyk / aerosoler i forbindelse med laparoskopiske
prosedyrer, kan utvides til pasienten:
Visuell obstruksjon av operasjonsområdet
Røyk og aerosoler som setter seg på laparoskopets linse eller forblir en tåke, kan svekke
presisjonen i det kirurgiske inngrepet. Dessuten kan et nedsatt syn forlenge operasjonen.
Mutagene kjemikalier
Karbonmonoksid (CO) er en vesentlig komponent i kirurgisk røyk. Et forskningsteam
påviste et økt nivå av CO i pasientens blod etter kolecystektomi [7] . Dette kan resultere i
at pasienten blir kvalm og får hodepine.
Rekurrens av tumor ved trokarhullet
En av de mekanismer som er foreslått som forklaring på dette fenomenet, er avleiring av levedyktige
celler som overføres med gass som lekker gjennom trokarhullet hvor en tumor ble tatt
ut. Dette er også kjent som “skorstenseffekten” [20] .
side 11

Kliniske effekter av kirurgisk røyk
Den kirurgiske røykens mutagene og kreftfremkallende potensial er blitt påvist i dyremodeller
[18] . Virkningen på pasienter og operasjonspersonale er vurdert hovedsakelig ut fra
sammensetningen og komponentenes skadelige virkninger. Alp et al. har utarbeidet en liste
over symptomene som kirurgisk røyk kan forårsake [3] .
Tomita et al. viste at røyken som sendes ut fra laserablasjonen av 1 gram vev, kan sammenlignes
med belastningen fra 3 sigaretter. I forbindelse med elektrokirurgi svarer det til 6
sigaretter [21] .
Selv om hyppig utsettelse for kirurgisk røyk ikke later til å øke operasjonssykepleiernes risiko
for lungekreft [18] , tyder annen forskning på at effekten av kirurgisk røyk er kumulativ og
kan være skadelig:
• I Norge har en 44-årig laserkirurg fått laryngeal papillomatose. Ved en analyse viste det
seg at vevet inneholdt humant papillomvirus (HPV)-DNA-type 6 og 11. Siden kirurgen
hadde gitt laserbehandling til pasienter med anogenitale vorter, som skal inneholde
de samme virustypene, foreslår forfatterne av publikasjonen at papillomene kan være
forårsaket av inhalert virus som fantes i laserrøyken [14] .
• I USA har en nylig undersøkelse blant 750 operasjonssykepleiere vist en økende forekomst
av allergier, sinusproblemer, astma og bronkitt sammenlignet med den generelle
befolkningen i USA. Forekomsten hos sykepleierne er i visse tilfeller mer enn det
dobbelte av den hyppigheten som finnes i resten av befolkningen. Dette resultatet kan
ha forbindelse med sykepleiernes gjentatte utsettelse for kirurgisk røyk [15] .
side 12
Sammenligning av forekomsten av luftveissykdommer [15]
Luftveissykdom Resultater av undersøkelse Forekomst i USA
Allergier 24,23% 18,38%
Sinusinfeksjoner/-problemer
22,93% 10,33%
Astma 10,87% 6,4%
Bronkitt 9,04% 4,45%

Risiko i forbindelse med kirurgisk røyk [3]
• Akutte og kroniske inflammatoriske endringer i luftveiene (emfysem, astma,
kronisk bronkitt)
• Hypoksi/svimmelhet
• Øyeirritasjon
• Kvalme/oppkast
• Hodepine
• Nysing
• Matthet
• Svimmelhet
• Karsinom
• Dermatitt
• Kardiovaskulær dysfunksjon
• Irritasjon i halsen
• Nedsatt tåresekresjon
• Kolikk
• Angst
• Anemi
• Leukemi
• Lesjoner i nese og svelg
• Humant immunsviktvirus
• Hepatitt
side 13

Beskyttelse mot kirurgisk røyk
Personlig sikkerhet
Operasjonsmasker
Operasjonsmasker er det hyppigst anvendte standardutstyret som brukes i forbindelse med
kirurgiske prosedyrer for å beskytte pasienter og helsepersonell mot mikroorganismer og
kroppsvæsker i aerosolform.
Men de blokkerer bare for store dråper eller partikler over 5 μm. Derfor gir operasjonsmasker
bare liten eller ingen beskyttelse mot gassfasen av røyken eller aerosolen [2] .
Respiratorer
Disse maskene med høy filtrasjon er effektive ned til 0,1 μm og kan forhindre at man utsettes
for luftbårne smittestoffer. Virus kan imidlertid være mindre enn 0,1 μm [9] . En filtrasjonsevne på
minst 95 % (N95) foretrekkes.
For at de skal være effektive, er det nødvendig med regelmessig testing av respirasjonsmaskenes
passform for å sikre at det er fullstendig tett mellom masken og brukeren. Test av passform
skal utføres av utdannet personell ved hjelp av egnede og spesifikke instrumenter.
Tekniske kontroller (isolere eller fjerne røyk fra operasjonssalen)
Generell ventilasjon i operasjonssalen
Som en tommelfingerregel skal luften i operasjonssalen skiftes ut minst 15 ganger i timen.
Dette kravet er imidlertid langt fra tilstrekkelig for å fjerne den helseskadelige kirurgiske
røyken før den påvirker personene i rommet. Faktisk tar det etter en elektrokirurgisk operasjon
opp til 20 minutter å få partikkelkonsentrasjonen ned til opprinnelig nivå kun ved hjelp
av operasjonssalens ventilasjonssystem [9] .
side 14

Veggsug
Et sugehåndtak koblet til veggsug er en måte å suge ut små mengder kirurgisk røyk på.
Det bør det brukes et røykfilter for å unngå tetting av rørene på grunn av opphopning av
cellemateriale [15] .
Men de fleste energibaserte kirurgiske prosedyrer vil kreve en svært høy aspirasjonsstrøm
for effektivt å suge ut den dannede røyken.
Transportable røykutsugingsapparater
Den mest effektive måten å minske risikoen ved kirurgisk røyk på er å bruke et transportabelt
røykutsugingsapparat [12, 13] . Et slikt apparat bør skape sug direkte rundt
kilden til røyken.
Det er påvist at håndtak med røykutsugingsfunksjon vil gi bedre resultater enn
et sugehåndtak som holdes av en assistent [5, 10] . For eksempel vil et håndholdt sugehåndtak
resultere i et nivå av ultrafine partikler kirurgens pusteområdet som er
mer enn 5 høyere enn nivået et elektrokirurgisk håndtak med påsatt røykutsuging [8] .
Den nødvendige aspirasjonsstrømmen er et emne som svært få har undersøkt.
Anbefalingene varierer fra en innfangingshastighet på minst 30 m per minutt ved
munnstykket til et sug på 810 l per minutt ved røykutsugingsapparatet [9] . Det viktigste
er imidlertid å måle aspirasjonsstrømmen (l/min) ved munnstykket som skal
være innenfor en avstand på 2 cm fra røykkilden for at man skal kunne oppnå best
resultat [12, 17] .
Det ideelle røykutsugingsapparatet
Aspirasjon konstant tett på kilden til røyken (2 cm)
Filtrering av partikler under 0,1 μm med en virkningsgrad på 99,999 % [12,]
Fjerning av lukt
Ingen resirkulering av den filtrerte luften
Lavt støynivå
Ingen forstyrrelser av den kirurgiske prosedyren
side 15

Laparaskopisk kirurgi
Laparaskopisk kirurgi utgjør en annen type utfordring. Kirurgisk røyk og aerosoler skal regelmessig
føres bort fra peritoneum for ikke å skade pasienten. På den annen side skal den utstrømmende
luften filtreres for å beskytte operasjonspersonalet.
Det finnes filtre, såkalte passive filtre, som kan kobles til trokarer for å oppnå dette formålet. Den
ideelle profilen for et slikt filter er i litteraturen definert som [1] :
• Flerlagsfilter: forfilter, høyeffektivt filter og aktivert karbonfilter
• Ventil for frigivelse av gass uten sporbar lukt (indikator for filtereffekt)
• Justerbar gasstrøm fra peritoneum, hvor maksimal strømningskapasitet bør tillate rask utveksling
av gasser (12 l/min ved 15 mm Hg)
• Steril og emballert i dobbeltforseglet pose for presentasjon i operasjonsområdet
• Klar til bruk: ingen montering nødvendig
• Lett å koble til trokaren uten lekkasje i koblingen
• Langvarig yteevne selv med forhøyede nivåer av fukt i utsivende gass fra pneumoperitoneum
Dessuten vil filteret, når det er forbundet med veggsuget, sikre en komplett eliminasjon av farene
ved kirurgisk røyk uten at det er risiko for en forurensning av selve veggsuget.
Administrative tiltak
Foruten det nødvendige utstyret for utsuging av røyk er sykehusets arbeidsprosedyrer samt
utdannelses- og opplæringsprogrammer for helsepersonell av den største viktighet for å
sikre at det aktivt tas skritt for å beskytte personale og pasienter mot kirurgisk røyk [15] .
side 16

Kirurgisk røyk:
En voksende bekymring på verdensplan
Tilbake på nittitallet ble det i USA og Nord-Europa uttrykt økende bekymring over de helseskadelige
effektene av røyk fra elektrokirurgi og laserkirurgi på sykehuspersonalets og pasientenes
helse. Sykepleierorganisasjoner og nasjonale myndigheter har siden utarbeidet anbefalinger
for å forbedre arbeidsmiljøet i så måte, om enn med varierende resultater.
Norge
Ifølge arbeidsmiljøloven skal fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige
forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. være fullt forsvarlig ut fra hensynet til
arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Ved håndtering av kjemikalier eller biologisk
materiale skal arbeidsmiljøet være tilrettelagt slik at arbeidstaker er sikret mot ulykker,
helseskader og særlig ubehag.
Danmark
I Danmark er EU-direktivet om minstekrav til sikkerhet og helse på arbeidsplassen (89/654/
EØF) blitt innarbeidet som et regulativ med spesifikke bestemmelser for fjerning av luftforurensning
fra alle arbeidsplasser. Videre er resirkulering av filtrert luft forbudt. En søknad til
regjeringen om dispensasjon i forbindelse med resirkulering av filtrert luft under kirurgiske
prosedyrer ble avslått i 2002.
side 17

England
Control of Substances Hazardous to Health Regulations (COSHH - 2002), som er et regulativ
for kontroll av helseskadelige stoffer, krever at utsettelse for stoffer som er helseskadelige,
er passende kontrollert for å forhindre dårlig helse.
I et ”device bulletin” fra 2008 anbefaler MHRA (Medicines and Healthcare products Regulatory
Agency (lovgivende myndighet for medisin og helseprodukter)) at det brukes
røykutsugingssystemer i forbindelse med laserkirurgi. Det spesifiseres dessuten at masker
og utsugingssystemer i operasjonssaler ikke er egnet som beskyttelse mot kirurgisk røyk.
Frankrike
Foruten et avsnitt om kirurgisk røyk i arbeidsloven (R. 232-5-7) finnes det anbefalinger fra C.
CLIN Paris-Nord og det franske samfunn for sykehushygiene (SF2H) fra henholdsvis 2000 og
2004 som omhandler bruken av medisinsk utstyr (skalpell, lasere) utstyrt med røykutsug, og
bruken av filtre når pneumoperitoneum tømmes under laparoskopiske prosedyrer.
Canada
I januar 2009 ble det utstedt en ny standard (CSA 7305.13-09) som dekker enhver type kirurgi
som avgir røyk. Standarden inneholdt krav til bruk av røykutsug. De nye forskriftene
fastsetter at sikkerhetsrepresentanter skal sørge for at kravene til røykfjerning etableres,
gjennomføres, overvåkes med hensyn til overholdelse og revideres med jevne mellomrom.
USA
Det er ingen regler som krever fjerning av kirurgisk røyk i USA. Men det er en voksende
bekymring fra den amerikanske foreningen av autoriserte operasjonssykepleiere (AORN).
Det viktigste offisielle dokumentet er Hazard Controls No. 11, som er utstedt av NIOSH, det
nasjonale arbeidsmiljøinstituttet. Det anbefaler utsuging og filtrering av kirurgisk røyk [13] .
Australia
Australian College of Operating Room Nurses (ACORN) representerer profesjonelle operasjonssykepleiere
i hele Australia. Organisasjonenes veiledninger for praksis anbefaler at man
forhindrer pasienter og helsepersonale i å utsettes for kirurgisk røyk ved hjelp av passende
utstyr og prosedyrer.
side 18

Utsuging av kirurgisk røyk:
Et ekspertiseområde for LiNA Medical
LiNA Medical er engasjert i å gjøre arbeidsmiljøet sikkert for alle som er til stede i operasjonssalen
uten å svekke den kirurgiske prosedyrens effektivitet.
Produktsortimentet omfatter innretninger som oppfyller de forskjellige kravene til elektrokirurgiske
operasjoner:
Håndtak for røykutsuging
Shark-produktene er elektrokirurgiske engangshåndtak
med fullt integrert røykaspirasjon
og væskeoppsugningsfunksjon. En slank form og
en kabel integrert i utsugingsslangen gjør dette
produktet til det perfekte håndtak for sikker elektrokirurgi.
Apparater for røykutsuging
LiNA Medicals røykutsugingsapparater utgjør i
kombinasjon med Shark-produktene en effektiv
løsning for utsuging av elektrokirurgisk røyk.
Apparatet er synkronisert med håndtaket og gir
en lydsvak og kraftig aspirasjonsstrøm og en effektiv
filtrering av partikler og lukt.
side 19

Slangesett for røykutsuging
Slangesettet kan tilføye en røykutsugingsfunksjon til enhver elektrokirurgisk penn ved
hjelp av enkel fastlåsing. Slangen er koblet til LiNA Medicals røykutsugingsapparat og minsker
den helseskadelige røyken.
LiNA LapGuard
Dette passive filteret for laparoskopiske prosedyrer, som er koblet til en trokar, holder pneumoperitoneum
og operasjonssalen fri for helseskadelig røyk og vond lukt.
side 20

Notater
side 21

side 22
Notater

Litteraturliste
1. “Surgical Smoke, a concern for infection control practitioners”, Girolamo A. Ortolano, PhD, Joseph S. Cervia, MD,
MBA, and Francis P. Canonica, PhD, Managing Infection Control, Auguct 2009, pages 48-54
2. ”The potential alveolar hazard of carbon dioxide laser-induced smoke”, Kunachak S, Sobhon P. J Med Assoc Thai.
1998, Apr;81(4):278-82.
3. “Surgical smoke and infection control” - Alp E, Biji D, Bleichrodt RP, Hansson A, Voss A. - J Hosp Infect. 2006; 62:1-5
4. “Analysis of Surgical Smoke Produced by Various Energy-Based Instruments and Effect on Laparoscopic Visibility”- Kyle J.
Weld, MD, Stephen Dryer, Caroline D. Ames, Kuk Cho, Chris Hogan, Myonghwa Lee, Pratim Biswas, and Jaime Landman,
MD - Journal of Endourology, March 2007, Volume 21, Number 3, pages 347-351
5. “The visualisation of surgical smoke produced by energy delivery devices: significance and effectiveness of evacuation
systems.” - Tjeerd de Boorder, RudolfVerdaasdonk, John Klaessens - Proc. of SPIE Vol. 6440, 2007, 6440R
6. “Chemical Composition of Smoke Produced by High-frequency Electrosurgery” - O. S. Al Sahaf, I. Vega-Carrascal, F. O.
Cunningham, J. P. McGrath & F. J. Bloomfield - Irish Journal of Medical Science, 2007
7. “Surgical smoke-a review of the literature”- Barrett WL, Garber SM - Business Briefing: Global Surgery. 2004; 1-7
8. “Peritonectomy with high voltage electrocautery generates higher levels of ultrafine smoke particles”, S.N. Andreasson,
H. Anundi, B. Sahlberg, C.-G. Ericsson, R. Walinder, G. Enlund, L. Pahlman, H. Mahteme - European Journal of Surgical
Oncology (EJSO), 2008
9. “The Hazards of Surgical Smoke”, Brenda C. Ulmer, AORN Journal, April 2008, Vol. 87, No 4 - Pages 721-738
10. “Randomized clinical trial of suction versus standard clearance of the diathermy plume”, S. H. Pillinger, L. Delbridge
and D. R. Lewis, British Journal of Surgery 2003; 90: 1068–1071
11. “AORN Position Statement - Statement on Surgical Smoke and Bio-Aerosols”, approved by House of Delegates,
Anaheim, CA. April 2008
12. “IFPN Guideline on Smoke Plume”, IFPN, 2009
13. Hazard control 11 (HC11) - NIOSH - Publication no. 96-128 - September 1996
14. “Laryngeal papillomatosis with human papillomavirus DNA contracted by a laser surgeon”, P. Hallmo and O. Naess,
Eur Arch Otorhinolaryngol, 1991; 248: 425-427
15. “Surgical smoke evacuation guidelines - compliance among perioperative nurses”, PhD dissertation, Kay A. Ball,
March 2009, Richmond Virginia (197 p.)
16. “Human immunodeficiency virus-1 (HIV-1) in the vapors of surgical power instruments.”, Johnson GK, Robinson WS.,
Journal of medical virology, 1991; 33: 47-50
17. “Current attitudes and practices towards diathermy smoke”, John Spearman, George Tsavellas, Paul Nichols, Annal
Royal Coll Surg Engl 2007; 89: 162–165
18. “Operating room nursing and lung cancer risk in a cohort of female registered nurses”, Margaret A Gates, Diane
Feskanich, Frank E Speizer, Susan E Hankinson, Scand J Work Environ Health 2007; 33(2):140–147
19. “Human Papillomavirus DNA in LEEP Plume”, Anil K. Sood, Zahra Bahrani-Mostafavi, Jay Stoerker and I. Keith Stone,
Infect Dis in Obstet and Gynecol. 1994; 2(4): 167–170.
20. “Surgical Smoke”, J. Fan, F. Chan and K. Chu, Asian Journal of Surgery, 2009; Volume 32, Issue 4, Pages 253-257
21. “Mutagenicity of Smoke Condensates Induced by CO2 - Laser Irradiation and Electrocauterization”, Toshifumi Tomita,
Shigenobu Mihashi, Kazuto Nagata, Setsuo Ueda, Masakazu Fujiki, Minoru Hirano, and Tomio Hirohata, Mutation
Research, 1981, 89, 145-149
side 23

LiNA Medical ApS l Formervangen 5
DK-2600 Glostrup
Denmark
l Tel.: +45 43 29 66 66
Fax: +45 43 29 66 99
info@lina-medical.com
l www.lina-medical.com
CVR: 10054974