Michael Nyqvist - Forsiden - Foreningen Norden
Michael Nyqvist - Forsiden - Foreningen Norden
Michael Nyqvist - Forsiden - Foreningen Norden
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
magasinet<br />
NORDEN<br />
Nr. 2 – 2010<br />
H o l d n i n g s k a m p a n j e n<br />
Bruk skandinavisk!<br />
Designhovedstaden<br />
HELSINGFORS<br />
Portrettet:<br />
<strong>Michael</strong> <strong>Nyqvist</strong><br />
Lars Moa<br />
Orkester <strong>Norden</strong><br />
www.norden.no 02/2010 1
2<br />
LEDER<br />
Landsmøtedager i Tromsø<br />
EN LANDSMØTEPERIODE går mot slutten,<br />
og alle deler av organisasjonen, landsmøtekomiteen,<br />
og – ikke minst – administra-<br />
sjonen forbereder og legger til rette for at<br />
Landsmøtet i Tromsø skal bli en vellykket<br />
og hyggelig opplevelse for alle deltakerne.<br />
Det er gledelig å registrere at det er flere<br />
påmeldte delegater enn tidligere, noe som<br />
også er et viktig grunnlag for gode diskusjoner<br />
og de beslutninger som skal fattes for<br />
<strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong> fremover.<br />
Den perioden vi legger bak oss, har vært<br />
hektisk i alle ledd av foreningen. Det har vært<br />
spennende og interessant å oppleve det engasjement<br />
og mangfold i temaer knyttet til<br />
<strong>Norden</strong> som finnes i distrikts- og lokallag.<br />
Vi opplever i dag at det nordiske samarbeidet<br />
på politisk plan synes å gå inn i en<br />
periode med nærmere kontakt og mer omfattende<br />
samarbeid. Som kulturformidler og<br />
pådriver for nordisk samarbeid er <strong>Foreningen</strong><br />
<strong>Norden</strong>s oppgave å videreutvikle det<br />
nordiske kulturfellesskapet. En helt sentral<br />
oppgave for landsstyret har i denne perioden<br />
vært utfordringer knyttet til språk og<br />
språkopplæring, med spesiell fokus på ung-<br />
NESTE NUMMER:<br />
<strong>Norden</strong> nr. 3/2010<br />
kommer ut i slutten<br />
av september. Frist<br />
for innlevering av<br />
materiell er<br />
15. august 2010.<br />
PÅ FORSIDEN:<br />
<strong>Michael</strong> <strong>Nyqvist</strong><br />
Foto: Thomas Olsen.<br />
Les saken<br />
på side 10-13<br />
02/2010 www.norden.no<br />
UTGIVER:<br />
<strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong><br />
Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo<br />
Telefon: (+47) 22 51 67 60<br />
Telefax: (+47) 22 51 67 61<br />
E-post: foreningen@norden.no<br />
Nett: www.norden.no<br />
ISSN:<br />
1890-2103<br />
OPPLAG:<br />
5500<br />
dom, fordi nordisk språkforståelse i stor grad<br />
handler om å bevare vår felles nordiske identitet.<br />
Det er spesielt viktig å gi unge mennesker<br />
– som representerer fremtidens <strong>Norden</strong><br />
– kunnskap om <strong>Norden</strong> og få dem til å<br />
se verdien av det nordiske kulturfellesskapet.<br />
I forslaget til prinsipprogram for neste periode<br />
foreslår landsstyret fortsatt å fokusere på<br />
foreningens kjerneverdier – nordisk kultur,<br />
språkforståelse, skole- og vennskapssamarbeid<br />
samt fjerning av grensehindre.<br />
Rammen om Landsmøtet i Tromsø vil naturlig<br />
nok være preget av den landsdelen vi er<br />
i. Vi ser frem til informative og interessante<br />
foredrag knyttet til nordområdene, og vi<br />
setter stor pris på at samarbeidsminister<br />
Rigmor Aasrud kommer til åpningen.<br />
På Landsmøtet i 2010 ønsker jeg å takke av<br />
etter å ha hatt vervet som styreleder i fem<br />
år – en oppgave og en tillit jeg er svært takknemlig<br />
for å ha fått. Det har vært utrolig<br />
spennende, interessante og hyggelige år,<br />
som har gitt meg mulighet til å engasjere<br />
meg aktivt på et felt som jeg synes er viktig<br />
– nordisk samarbeid i bred forstand. Det<br />
har vært en stor glede og svært inspirerende<br />
ANSVARLIG UTGIVER:<br />
Espen Stedje<br />
E-post: espen@norden.no<br />
REDAKTØR:<br />
Kathrine H. Eriksen<br />
E-post: kathrine@norden.no<br />
DESIGN/LAYOUT:<br />
Kathrine H. Eriksen<br />
TRYKK:<br />
EcoPrint<br />
TOVE VEIERØD<br />
Styreleder<br />
INNLEGG:<br />
Innlegg sendes på e-post<br />
eller til <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong><br />
per post. Redaksjonen tar<br />
ikke ansvar for materiell som<br />
ikke er bestilt. Innsendte<br />
artikler blir ikke returnert<br />
dersom det ikke blir bedt<br />
om det. Redaksjonen<br />
forbeholder seg retten til<br />
å redigere artikler og til å<br />
bruke disse på <strong>Foreningen</strong><br />
<strong>Norden</strong>s internettsider:<br />
www.norden.no<br />
og lærerikt å samarbeide med våre dyktige<br />
medarbeidere på Abbediengen, og det har<br />
vært både nyttig og hyggelig å møte alle<br />
engasjerte medlemmer og tillitsvalgte omkring<br />
i distrikts- og lokallagene.<br />
En varm takk til dere alle for hyggelig<br />
og godt samarbeid!<br />
ABONNEMENT:<br />
Dette får du gjennom et<br />
medlemskap i <strong>Foreningen</strong><br />
<strong>Norden</strong>. Meld deg inn på våre<br />
nettsider: www.norden.no eller<br />
benytt innmeldingsblanketten<br />
bak i bladet. Du kan også melde<br />
deg inn ved å sende en e-post<br />
til foreningen@norden.no<br />
Redaksjonen ble avsluttet<br />
21 mai 2010.
INNHOLD<br />
10<br />
2<br />
3<br />
4<br />
6<br />
8<br />
9<br />
10<br />
14<br />
16<br />
18<br />
Leder<br />
Innhold<br />
16<br />
18<br />
Nordiske informasjonskontorer<br />
Grunnlovsjubileet<br />
Et nordisk perspektiv på 2014<br />
Bli med til Færøyene<br />
Portrettet: <strong>Michael</strong> <strong>Nyqvist</strong><br />
Aktuelt fra <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong><br />
Designhovedstaden Helsingfors<br />
Nordisk sommerturné<br />
20<br />
22<br />
24<br />
28<br />
30<br />
33<br />
34<br />
35<br />
36<br />
20<br />
Hur tänkte dom?<br />
En ö(ken) mitt i Kattegatt<br />
Ja Ja Ja til nordisk musikk<br />
Lars Moa omset frå færøysk<br />
Nytt fra våre lokallag<br />
Medlemsinfo/innmelding<br />
Nordisk medlemsbutikk<br />
Nordisk boktilbud<br />
Et dypdykk i <strong>Norden</strong>s arkiv<br />
www.norden.no 02/2010 3
4<br />
Til informasjon…<br />
Trenger du veiledning om nordiske støtteordninger, eller vil du dra i gang et prosjekt med<br />
nordisk perspektiv? Dette og mye mer kan de nordiske informasjonskontorene hjelpe deg<br />
med. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE<br />
02/2010 www.norden.no<br />
INFORMASJON I NORDEN<br />
De nordiske informasjonskontorene har lang erfaring med nordiske kulturprosjekter. Arendal-kontoret er blant annet sterkt involvert i den årlige historiske<br />
festivalen “Kjæmpestaden”. Her et bilde fra arrangementet i 2008.<br />
Til sammen er det åtte slike informasjonskontorer<br />
i <strong>Norden</strong>. I Norge<br />
finnes det to. Nordisk informasjonskontor<br />
Sør-Norge i Arendal ble etablert i 1990,<br />
mens Nordisk informasjonskontor Nord-<br />
Norge i Alta var med da den første puljen av<br />
informasjonskontorer ble startet i 1981.<br />
Hovedformålet har hele tiden vært å<br />
drive informasjon om hvilke muligheter og<br />
utfordringer nordisk samarbeid gir. Men<br />
kontorene er mye mer enn ”til informasjon”.<br />
De koordinerer kontakter, driver veiledning<br />
og bidrar i flere store nordiske prosjekter innen<br />
kultur, næring og miljø.<br />
– De siste årene har vi blant annet lagt<br />
vekt på å bli et kompetansekontor for de<br />
som ønsker å søke midler gjennom nordiske<br />
støtteordninger og EU-programmer<br />
med nordisk perspektiv. Når det gjelder den<br />
generelle informasjonsvirksomheten, satser<br />
vi mye på nettsidene våre, forteller Christin<br />
Bjerke, fungerende daglig leder ved kontoret<br />
i Arendal.<br />
ENESTE KONTOR PÅ NORDKALOTTEN<br />
Også Nordisk informasjonskontor Nord-<br />
Norge legger stor vekt på å veilede folk i<br />
de støtteordningene som finnes gjennom<br />
nordiske samarbeidsorganer.<br />
– Vi har blant annet et særlig ansvar for<br />
å informere om Nordisk Kulturfond. Her<br />
fungerer vi nærmest som et lite lokalkontor<br />
for kulturfondet, forteller daglig leder Guri<br />
Hanssen.<br />
Kontoret i Alta er det eneste informasjonskontoret<br />
på Nordkalotten og ett av to<br />
i hele Barentsregionen. Dette har gitt helt<br />
spesielle oppgaver.<br />
– Siden 1999 har vi hatt driftsansvaret for<br />
Barents Press International, som er et nettverk<br />
av journalister i Russland, Finland,<br />
Norge og Sverige. Kontoret betaler for en
INFORMASJON I NORDEN<br />
journalist i Murmansk som arbeider med<br />
pressefrihet, demokrati og ytringsfrihet. Vi<br />
er også med presidiet til Nordkalottkonferansen,<br />
som arrangeres for 24. gang i år.<br />
Temaene denne gangen er hvordan en skal<br />
styrke kalottens tiltrekkingskraft slik at unge<br />
kommer tilbake til regionen etter studiene.<br />
Det skal også diskuteres hvordan naturressursene<br />
kan utnyttes på en forsvarlig måte,<br />
sier Hanssen.<br />
MANGE KULTURPROSJEKTER<br />
Selv om informasjonskontorene har et<br />
mandat som omfatter arbeid innenfor både<br />
politikk og næringsliv, er det kanskje først<br />
og fremst innen kulturfeltet de fleste prosjektene<br />
dras i gang. Kontoret i Nord-Norge<br />
finansieres blant annet av Kulturdepartementet<br />
og får flere oppdrag direkte fra dem.<br />
– Det nordiske perspektivet er særlig interessant<br />
innenfor kultur og litteratur. I år<br />
har vi blant annet vært med på å arrangere<br />
en stor litteraturfestival her i Alta, forteller<br />
Hanssen.<br />
Også informasjonskontoret i sør har lang<br />
erfaring med nordiske kulturprosjekter.<br />
Arendal-kontoret er blant annet sterkt involvert<br />
i den historiske festivalen “Kjæmpestaden”<br />
som i år arrangeres for 10. gang. I 15<br />
år har kontoret jobbet med prosjektet “Agder<br />
leser nordisk”, der de enkelte nordiske land<br />
er blitt presentert i lesehefter. Prosjektet er<br />
nå løftet opp på nasjonalt nivå og omdøpt til<br />
“Norge leser nordisk”. Sammen med Arendal<br />
bibliotek og <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong> Agder<br />
skal det i år utgis et studiehefte med temaet<br />
“Familien i <strong>Norden</strong>”.<br />
– I tillegg til de tradisjonelle prosjektene<br />
og arrangementene følger vi de føringene<br />
som Nordisk Ministerråd og <strong>Foreningen</strong><br />
<strong>Norden</strong>s forbund legger. I år skal det særlig<br />
handle om klima og språk. Vi skal ha et<br />
arrangement om det nordiske språkfellesskapet<br />
til høsten, og vi skal sørge for at det<br />
kommer inn et nordisk perspektiv i et stort<br />
miljøarrangement her i Arendal, forteller<br />
Christin Bjerke.<br />
EKSOTISK OG ATTRAKTIVT<br />
Både i nord og sør merker informasjonskontorene<br />
en positiv interesse for det nordiske<br />
perspektivet, og det jobbes offensivt for å<br />
være til stede med ”et nordisk blikk” i mange<br />
ulike sammenhenger.<br />
– Av og til opplever jeg at det er behov<br />
for å minne folk på alle godene vi har i Nor-<br />
Guri Hanssen er daglig leder for Nordisk Informasjonskontor<br />
Nord-Norge, som har holdt til i<br />
Alta siden 1981.<br />
den. <strong>Norden</strong> har liksom alltid vært der. Det<br />
er viktig at folk husker at det gode nordiske<br />
samarbeidet ikke har kommet uten innsats,<br />
sier Bjerke, som også liker å understreke<br />
hvor attraktivt <strong>Norden</strong> er.<br />
– Jo mer jeg ser av <strong>Norden</strong>, jo mer attraktiv<br />
og eksotisk synes jeg denne delen av<br />
verden er. Vi skal jobbe for at <strong>Norden</strong> blir<br />
lagt merke til på en positiv måte, ikke bare<br />
Nord-Norge:<br />
Etablert i Alta i 1981.<br />
Finansieres av Kulturdepartementet<br />
og Nordisk Ministerråd gjennom<br />
<strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong>s Forbund.<br />
Eksempel på prosjekter:<br />
Barents Press (nettverk for journalister<br />
i Barentsregionen), Nordkalottkonferansen,<br />
Finmark internasjonale litteraturfestival,<br />
<strong>Norden</strong> i Bio (felles nordisk<br />
språksatsing)<br />
Les mer på: www.ninn.no<br />
Christin Bjerke er fungerende daglig leder ved<br />
Nordisk Informasjonskontor Sør-Norge som<br />
holder til i Arendal.<br />
av omverdenen, men av oss som bor her<br />
også, understreker hun.<br />
Også kollega Hanssen i Nord-Norge er<br />
stolt over å kunne jobbe med det nordiske<br />
perspektivet.<br />
– Jeg har alltid hatt den nordiske tankegangen<br />
med meg. For min del kunne vi<br />
gjerne ha blitt en med i en nordisk union når<br />
som helst, avslutter hun.<br />
Sør-Norge:<br />
Etablert i Arendal i 1990.<br />
Drives med økonomisk støtte fra Nordisk<br />
ministerråd, Kulturdepartementet,<br />
Arendal kommune, Aust- og Vest-<br />
Agder fylkeskommuner.<br />
Eksempel på prosjekter:<br />
Fasett-konferansen, Kjæmpestaden,<br />
<strong>Norden</strong> i Bio, Women in business (et stort<br />
nordisk EU-prosjekt med fokus på kvinnelig<br />
entreprenørskap) og Norge leser<br />
nordisk.<br />
Les mer på: www.nordeninfo.no<br />
www.norden.no 02/2010 5
6<br />
© STORTINGSARKIVET/FOTO: TEIGENS FOTOATELIER AS<br />
02/2010 www.norden.no<br />
HISTORISKE NORDEN<br />
2014:<br />
– Vi kan gjerne markere 200-årsjubileet for grunnloven med en gedigen 17. mai-feiring, men<br />
jeg håper vi også kan bruke det til refleksjoner og nye perspektiver, sier Odd Arvid Storsveen,<br />
førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo. Innen vi jubilerer i 2014, vil det foreligge<br />
flere nye doktorgrader med temaer knyttet til det som skjedde på Eidsvoll i 1814.<br />
TEKST: MARIT KLEPPE EGGE<br />
Et år for feiring<br />
og refleksjon
HISTORISKE NORDEN<br />
Det er mye kjent historie om de helt spesielle<br />
maidagene på Eidsvoll i 1814. Nå ønsker<br />
historikere å bruke det forestående 200-årsjubileet<br />
til å finne nye perspektiver.<br />
Det nærmer seg 200 siden 112 edsvorne<br />
menn møttes til riksforsamling<br />
på Eidsvoll, der de utformet Norges grunnlov,<br />
tilbød kronen til prins Christian Fredrik<br />
og gikk fra hverandre med ordene “Enige og<br />
troe, indtil Dovre faller”. Nå skal det snart<br />
feires grunnlovsjubileum i Norge.<br />
– Vi kaller gjerne 1814 mirakelåret, og<br />
det har vi all grunn til. Samtidig har vi ofte<br />
ganske bestemte forestillinger om hva som<br />
skjedde, og disse kan det være sunt å utfordre<br />
av og til. Jubileet i 2014 bør gi oss god anledning<br />
til dette, sier Odd Arvid Storsveen.<br />
Som en forberedelse til jubileet har forskere<br />
ved Institutt for arkeologi, konservering<br />
og historie ved Universitetet i Oslo tatt<br />
intitativ til et forskningsprosjekt om det som<br />
skjedde i 1814 og hvilken betydning det har<br />
fått for utviklingen av det moderne norske<br />
samfunnet.<br />
– Vi vil gjerne bidra til forskning og<br />
formidling som kan gi nye og spennende<br />
perspektiver. Vi skal ikke undervurdere det<br />
enestående som skjedde, men ofte vil historikerne<br />
modifisere eldre oppfatninger og<br />
være kritiske til populære historiske forestillinger.<br />
Slik blir det nok nå også, mener<br />
Storsveen, som er leder for 1814-prosjektet.<br />
MANGE MÅTER Å SE HISTORIEN PÅ<br />
Fem stipendiater er nå i gang med å studere<br />
historien fra cirka 1800 til 1820 og<br />
ettervirkningshistorien helt fram til vår<br />
egen tid. Prosjektgruppa har sett for seg tre<br />
innfallsvinkler til ny forskning med 1814<br />
som tema: en idéhistorisk vinkling med utgangspunkt<br />
i grunnloven, der en vurderer<br />
innhold, bakgrunn og påvirkning fra konstitusjoner<br />
i andre land, og en sosiologisk-<br />
historisk innfallsvinkel, som ser på ulike<br />
gruppers holdning til opprøret og grunnloven.<br />
– Den tredje innfallsvinkelen handler<br />
om ettervirkningshistorien. Hittil har det<br />
vært størst interesse rundt det som faktisk<br />
skjedde i 1814, både det politiske spillet og<br />
hovedpersonene som var involvert. Vi har<br />
lyst til å få i gang forskning på hvordan det<br />
som skjedde i 1814, blir brukt i ettertid –<br />
se på hva slags tradisjonsetablering vi har,<br />
hvordan det undervises om temaet i skolen,<br />
og hva slags jubileumsmarkeringer vi har<br />
hatt, forteller Storsveen, som selv har ettervirkningshistorie<br />
som spesialområde.<br />
HISTORISKE PARADOKSER<br />
1814 var året da Norge brøt ut av den mer<br />
enn fire hundre år lange unionen med Danmark<br />
og gikk i union med Sverige noen<br />
måneder senere, denne gangen som en sterk<br />
unionspartner med egen grunnlov å styre<br />
etter. Den norske grunnloven var datidens<br />
mest liberale.<br />
– Likevel har grunnloven noen pussige<br />
paradokser. Ingen andre land i Europa<br />
ga politiske rettigheter til så store folke-<br />
grupper som det vi gjorde i 1814. Samtidig<br />
ble det ikke innført religionsfrihet. Grunnloven<br />
hadde forbud både mot jøder, jesuitter<br />
og munkeordener. Her var vi langt fra<br />
liberale, forteller han.<br />
Etter oppstanden i 1814 fikk folkefri-<br />
heten i Norge bestå selv om Europa ellers<br />
var preget av restaurasjon og reaksjon. Storsveen<br />
mener at dette har nære forbindelser<br />
til de personlige og politiske rettighetene<br />
som dagens norske samfunn verner om.<br />
– Det kunne vært interessant å få<br />
fram mer forskning om den kulturelle bakgrunnen<br />
for systemet med frie valg, bred<br />
folkerepresentasjon og garantier for personlig<br />
frihet. Var det en særegen nasjonal arv og<br />
tradisjon som gjorde disse endringene lettere<br />
å gjennomføre i Norge enn i andre land i<br />
Europa? spør historikeren.<br />
SAVNER FINANSIERING<br />
Om ikke alle spørsmål vil bli besvart, vil det<br />
helt sikkert komme fram nye 1814-perspektiver<br />
i den forskningen som er underveis<br />
ved Universitet i Oslo. Også mastergradsstudenter<br />
har latt seg påvirke av det forestående<br />
jubileet.<br />
– Vi har flere som har levert masteroppgaver<br />
innenfor temaet, og flere som er i<br />
gang. Men tidlig 1800-tall er nok likevel<br />
ikke den perioden som er mest “hot” blant<br />
mastergradsstudentene. De fleste plukker<br />
emner innenfor de siste hundre årene.<br />
Storsveen mener Universitet i Oslo har et<br />
sterkt faglig miljø og stor interesse for forskning<br />
når det gjelder tidlig 1800-tallshistorien.<br />
Det humanistiske fakultet og Institutt<br />
for arkeologi, konservering og historie har<br />
bidratt med mye midler til 1814-prosjektet,<br />
men prosjektet savner ekstern støtte.<br />
– Vi får støtte fra nordiske foreninger, og<br />
det setter vi stor pris på. Men for å få til en<br />
fullfinansiering venter vi på at det blir lyst<br />
ut offentlige midler. Blant annet skulle vi<br />
gjerne ha utgitt samlinger med foredrag<br />
fra de forskjellige forskerkonferansene vi<br />
har arrangert. Vi har også planer om å lage<br />
forskjellige skolepakker om 1814. Vi håper<br />
regjeringen snart kjenner sin besøkelsestid,<br />
understreker Storsveen.<br />
Bla om og les:<br />
Det nordiske perspektivet på 2014<br />
www.norden.no 02/2010 7
8<br />
02/2010 www.norden.no<br />
HISTORISKE NORDEN<br />
Vor Frue Kirke i brann:<br />
Britenes bombardement av den<br />
dansk-norske hovedstaden i 1807.<br />
Malt av C.W. Eckersberg i 1809..<br />
Et nordisk perspektiv på<br />
grunnlovsjubileet i 2014<br />
<strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong> er en av 26 organisasjoner i hovedkomiteen for grunnlovsjubileet som<br />
er oppnevnt av Stortinget. Den 5. mai inviterte foreningen til et idémøte på Abbediengen<br />
for å drøfte hvordan sentrale aktører innen kultur- og samfunnsfeltet – i og utenfor hovedkomiteen<br />
– kan bidra til å løfte frem det nordiske perspektivet i forbindelse med grunnlovsjubileet<br />
i 2014. TEKST: ESPEN STEDJE<br />
Stortinget har uttrykt at 200-års-<br />
jubileet vil bli den største feiringen av<br />
grunnloven siden 100-årsjubileet og jubileumsutstillingen<br />
i Kristiania i 1914. Hendelsene<br />
på begynnelsen av 1800-tallet som<br />
førte frem til en norsk grunnlov, involverte<br />
i høy grad våre nordiske naboland. Blant<br />
annet gjennom bombardementet av København,<br />
handelsblokaden, rikssprengningen<br />
av Sverige–Finland, valget av Christian<br />
(Carl) August og senere Jean Baptiste Bernadotte<br />
som svensk kronprins, og valget av<br />
Christian Fredrik som norsk konge.<br />
Doktorgradsstipendiat Bård Frydenlund<br />
ved Universitetet i Oslo orienterte om det<br />
historiske bakteppet for jubileet. Eva J. Vaagland,<br />
som var direktør for Norge 2005 AS i<br />
avslutningsfasen, delte nyttige erfaringer fra<br />
hundreårsmarkingen. På Livrustkammaren<br />
ved Stockholms slott viste man i 2009 utstillingen<br />
”1809 Rikssprängning och begynnelse”.<br />
Utställingskommissarie Per Sandin<br />
fortalte om utstillingen og erfaringer fra<br />
Märkesåret 1809.<br />
I tillegg til innlederne deltok følgende organisasjoner<br />
på møtet: Danmarks, Finlands,<br />
Islands og Sveriges ambassader, Eidsvoll<br />
1814, Finsk-norsk kulturinstitutt, Fondet for<br />
dansk-norsk samarbeid / Lysebu, Kulturdepartementet,<br />
Nasjonalbiblioteket, Norsk<br />
Folkemuseum, NRK, Riksarkivet, Stortinget<br />
og Voksenåsen.<br />
Styreleder i <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong>, Tove Veierød,<br />
avsluttet med å vise til viktigheten av<br />
å formidle kunnskap til unge mennesker.<br />
Forhåpentligvis kan de ulike aktørene<br />
bidra til kunnskapsformidling om hendelsene<br />
på begynnelsen av 1800-tallet i et<br />
nordisk perspektiv og til en diskusjon om<br />
demokratiets betydning i <strong>Norden</strong> i dag og i<br />
fremtiden.
PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN<br />
Bli med til Færøyene<br />
Mangeårig leder av Norsk-Færøysk lag og medlem i <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong>, Gunnar Larne, inviterer<br />
til en spennende tur til fantastiske Færøyene. Det blir olsokfeiring i Torshavn og besøk<br />
til blant annet Kirkjubø og Nólsøy. Turen arrangeres 25. juli til 1. august 2010.<br />
Årets tur starter med avreise fra<br />
Stavanger lufthavn Sola 25. juli med<br />
retur 1.august 2010. Innkvarteringen blir på<br />
Hotel Føroyar, som har en meget særpreget<br />
arkitektur og går for å være Færøyenes fineste<br />
hotell. Reiseleder og arrangør, Gunnar<br />
Larne, er medlem av <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong>.<br />
Han er født og oppvokst på Færøyene, men<br />
har bodd mange år i Norge. Han var i flere år<br />
leder av Norsk-Færøysk Lag. På reisen blir<br />
det orientering om Færøyene og færøyske<br />
samfunnsforhold. Det tas sikte på å gi opplevelser<br />
knyttet til natur, kultur og historie.<br />
Det vil blant annet bli arrangert turer til:<br />
• Mykines, den fuglerike øya lengst vest i<br />
havet. Her vil du fremdeles kunne se lundefugl,<br />
havsule, lomvi, alke, havhest og andre<br />
sjøfuglearter som hekker i kolonier.<br />
• Nólsoy, hjemstedet til nasjonalhelten Nólsoyar-Pól.<br />
Sammen med en lokal orni-tolog<br />
drar vi på skumringstur til verdens største<br />
havsvalekoloni. Gunnar forteller om særtrekk<br />
ved en færøysk bygd, og hans foster-<br />
mor serverer náttura (tradisjonell færøysk<br />
kveldsmat).<br />
• Vágar, hvor vi blant annet drar på flåtetur<br />
på Sørvágsvatn.<br />
• Kirkjubø, der Sverre og Håkon ble født og<br />
vokste opp. Begge ble senere konger i Norge.<br />
Vi får se murene av Magnuskatedralen,<br />
kirken fra år 1100, og den gamle bondegården<br />
der Sverre studerte til prest. Gården<br />
er antakelig Europas eldste trehus. Familien<br />
som bor der nå, har bodd på gården i 16<br />
genera-sjoner.<br />
I tillegg får vi med to dagers olsokfeiring i<br />
Tórshavn (ubrutt tradisjon, nasjonaldag, religiøs<br />
høytid, kapproing, kunstutstillinger,<br />
færøysk ringdans, fellessang ved midnatt og<br />
mye mer).<br />
Det kjente tidsskriftet National Geographic<br />
fikk 522 internasjonale eksperter til å<br />
vurdere 111 utvalgte øyer. Færøyene kom<br />
på en klar førsteplass – foran Azorene og<br />
Lofoten.<br />
Påmelding og<br />
informasjon:<br />
For fullstendig program og flere opplysninger<br />
om turen, kontakt:<br />
Gunnar Larne, Rødbergveien 80 C,<br />
0593 Oslo. Tlf privat: 22 65 20 17<br />
eller mobil: 900 46 968.<br />
Se også www.færøyene.info<br />
(nødvendig med relativt ny nettleser),<br />
e-post: gun-lar@online.no.<br />
Påmelding snarest,<br />
og senest 15. juni 2010.<br />
www.norden.no 02/2010 9
10<br />
02/2010 www.norden.no<br />
Skuespiller, og nå forfatter, <strong>Michael</strong> <strong>Nyqvist</strong> dro<br />
til Italia for å finne svar på hvem han er. Det resulterte<br />
i boka När barnet har lagt sig, som er blitt en<br />
stor suksess i både Sverige og Norge. Nå skal den<br />
også gis ut i blant annet Finland og Australia.
PORTRETTET: MICHAEL NYQVIST<br />
Såret som aldri gror<br />
<strong>Michael</strong> <strong>Nyqvist</strong> fant ingen svar da han la ut på ferden som resulterte i boken När barnet har<br />
lagt sig. Men han ble litt klokere på veien. TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN<br />
– Jeg glemte å si at dette er en swinger-<br />
klubb.<br />
<strong>Michael</strong> <strong>Nyqvist</strong> haster igjennom gangene<br />
på Operaen i Stockholm og ser seg tilbake<br />
med et flir om munnen. Han trykker inn en<br />
kode på den siste av de mange dørene vi har<br />
åpnet. På den andre siden møtes vi av deilig<br />
matduft og en lav summing av stemmer.<br />
På veggene bugner det av moderne kunst<br />
og store fototrykk<br />
i svart-hvitt. Myke<br />
jazztoner smyger seg<br />
ut av høyttalerne, og<br />
bordene er dekket<br />
med tung hvit damask.<br />
<strong>Nyqvist</strong> utveksler<br />
noen høflighetsfraser<br />
med kelneren<br />
bak baren, som straks<br />
geleider oss bort til<br />
det innerste hjørnet<br />
av det lille, intime<br />
rommet.<br />
– Her får vi være i<br />
fred, sier <strong>Nyqvist</strong> om<br />
hvorfor han foreslo at<br />
vi skulle ta intervjuet<br />
her.<br />
Vi befinner oss for<br />
ordens skyld ikke på<br />
en swingerklubb, men<br />
på en nærmest hemmelig<br />
medlemsklubb,<br />
Nobiles, en restaurant<br />
som kun åpner<br />
dørene for eksklusive<br />
medlemmer – kjendiser og finansfolk som<br />
ønsker å drikke og spise blant likesinnede i<br />
den svenske hovedstaden.<br />
DEBUTANTEN<br />
I kontrast til den travle forretningsmannen<br />
i skjorte og stramt knytt slips ved nabo-<br />
bordet har <strong>Nyqvist</strong> en avslappet klesstil. I<br />
vide rødvinsfargede fløyelsbukser, rutete<br />
tømmerskjorte, store svarte boots og tredagersskjegg<br />
ser det ut som han kommer<br />
rett fra nevenyttig arbeid i de dype skogene<br />
i Dalarna. Men medlemskap på en av Stockholms<br />
fineste klubber har han, ikke for å ta<br />
seg ut, men for å få fred.<br />
49-åringen er en av <strong>Norden</strong>s mest res-<br />
<strong>Nyqvist</strong> har spilt i en rekke skandinaviske storfilmer, bl.a. Tillsammans og Så som i himmelen. Her<br />
sammen med Noomi Rapace i Menn som hater kvinner, basert på Stieg Larssons Millennium-trilogi.<br />
Foto: Knut Koivisto / Nordisk Film<br />
pekterte skuespillere. Han har klippekort<br />
på scenen på Dramaten i Stockholm og har<br />
spilt i over seksti filmer og TV-produksjoner.<br />
Men han er kanskje mest kjent som<br />
finansjournalisten Mikael Blomkvist i en av<br />
de mest suksessrike europeiske kinoproduksjonene<br />
igjennom alle tider: filmatiseringen<br />
av Stieg Larssons Millennium-trilogi. Og<br />
mange kjenner ham også som politimannen<br />
John Banck i TV-serien Beck.<br />
I fjor overrasket han som forfatterdebutant.<br />
Mellom innspillinger og teaterstykker hadde<br />
han i seks år skrevet på den selvbiografiske<br />
boken När barnet har lagt sig. Den ble en<br />
braksuksess både i Sverige og Norge, og skal<br />
nå utgis i Finland,<br />
Spania, Italia, New<br />
Zealand og Australia.<br />
– Jeg trodde det var<br />
en spøk da forlaget<br />
sa at de likte det jeg<br />
hadde skrevet. “De<br />
lyver fordi jeg er en<br />
kjent person, og tør<br />
ikke å si sannheten”,<br />
tenkte jeg. Aldri i<br />
mine villeste drømmer<br />
hadde jeg regnet<br />
med at den skulle bli<br />
utgitt, og at så mange<br />
folk ville lese det jeg<br />
hadde skrevet. Det er<br />
fantastisk, ler han og<br />
bestiller en lettøl til<br />
lunsjen.<br />
– Litteraturen er<br />
en helt ny verden for<br />
meg. Folk er mye mer<br />
voksne. Jeg kjenner jo<br />
teater og film fra før,<br />
og det er rock’n’roll. I<br />
litteraturen liker jeg at<br />
det handler mer om innholdet. Det er forfriskende.<br />
PÅ LETING<br />
– Tittelen När barnet har lagt sig er et bilde<br />
på alt det som skjer når barnet ikke er<br />
til stede, når foreldrene senker stemmene<br />
4<br />
www.norden.no 02/2010 11
12<br />
PORTRETTET: MICHAEL NYQVIST<br />
<strong>Nyqvist</strong> fyller snart femti, men barnet i skuespilleren har ikke lagt seg riktig ennå.<br />
og viktige avgjørelser blir tatt over hodet<br />
på barnet – som for eksempel under en<br />
skilsmisse. Men i mitt tilfelle handler det om<br />
svik, sier han og blir stille.<br />
Når <strong>Michael</strong> <strong>Nyqvist</strong> leter etter de riktige<br />
ordene, går blikket hans ut av vinduet<br />
og ned til Jacobs Torg. Og det er nettopp det<br />
boka hans handler om. Å lete. Etter seg selv.<br />
<strong>Michael</strong> het en gang Daniel. Frem til han<br />
var halvannet år, tilbragte han livet sitt på<br />
barnehjem, til et ektepar kom og hentet ham<br />
hjem til seg. Syv år senere skilte <strong>Michael</strong>s<br />
adoptivforeldre lag.<br />
Da han var fem år, fortalte de ham på<br />
Marcusplassen i Venezia at de ikke var hans<br />
biologiske foreldre, en hemmelighet han<br />
fikk streng beskjed om skulle forbli innad i<br />
den lille familien. Det skulle ta nesten tretti<br />
år før han bestemte seg for å oppsøke den<br />
02/2010 www.norden.no<br />
svenske moren som hadde gitt ham fra seg<br />
ved fødselen, og hans italienske far i Firenze.<br />
När barnet har lagt sig er beretningen om<br />
hans søken etter sine egne røtter.<br />
– Datteren min var den første biologiske<br />
slektningen jeg så, og det forandret alt. Før<br />
det var jeg mer forbannet. Forbannet over at<br />
alle sa til meg hva jeg skulle gjøre: “Du må<br />
treffe foreldrene dine, hvis ikke finner du<br />
aldri ut hvem du er.” Jeg har alltid hatet at<br />
folk forteller meg hva jeg skal gjøre. Vendepunktet<br />
kom da jeg skjønte at spørsmålet<br />
om mine biologiske foreldre ville bli stilt av<br />
mine egne barn en dag, og jeg ville ikke være<br />
svar skyldig, forklarer han oppriktig.<br />
ENDRE KOMPASS<br />
Det ble med det ene møtet med moren, men<br />
i dag har han et godt forhold til sin biolo-<br />
giske far i Italia, som han fant etter et langt<br />
og krevende søk.<br />
– Vår historie begynte først i det øyeblikket<br />
vi møttes, og iblant er det veldig sårt for<br />
oss begge å se alt vi har mistet og gått glipp<br />
av. Men fremfor alt er jeg så utrolig lik ham,<br />
både utseendemessig og i måten å tenke på,<br />
forteller han.<br />
– Når jeg barberer meg og ser meg selv<br />
i speilet uten skjeggstubbene, ser jeg faren<br />
min. Det er virkelig konstigt, erklærer <strong>Nyqvist</strong>,<br />
som i sin bok skriver at hans sjarm<br />
også er en arv fra faren Marcelo.<br />
<strong>Michael</strong> <strong>Nyqvist</strong> skulle gjerne ha bodd<br />
andre steder enn i Stockholm for en stund.<br />
– Man bør endre kompass innimellom.<br />
Hvis ikke blir man gal. Det er kun i Sverige<br />
man kan finne på å si: “Fy, så godt’” når man<br />
liker noe, ler han, men legger til at han elsker
PORTRETTET: MICHAEL NYQVIST<br />
å bo ute i skjærgården på Söder.<br />
Til høsten gjør han alvor av utenlandsdrømmen<br />
for en stund. Han skal spille i flere<br />
filmer på kontinentet og har valgt Paris som<br />
base. Der har han også planer om å skrive<br />
mer.<br />
– Ja, det må jeg. Det er så behagelig å<br />
skrive, og jeg liker disiplinen man utvikler<br />
som forfatter. Det høres så overromantisk ut<br />
å dra til Paris for å skrive. Jeg elsker å gjøre<br />
slike ting. Og så skal jeg tilbringe en hel uke<br />
på Louvre og se på kunst, forteller 49-åringen<br />
med barnlig glød i stemmen.<br />
ANARKIST SOM UNG<br />
Like mye som <strong>Michael</strong> <strong>Nyqvist</strong> liker å prate<br />
om boka si, like lite liker han å svare på<br />
spørsmål om rollen som Mikael Blomkvist.<br />
– Ja, det var gøy. Nei, jeg kjenner ikke<br />
Stieg Larsson. Ja, den har blitt vist i tretti<br />
land. Ja, jeg har tjent penger. Ja, den er<br />
kommersiell. Nei, jeg er ikke som Mikael<br />
Blomkvist. Ja, Lisbeth Salander er som Pippi<br />
Langstrømpe. Neste spørsmål, skriker han<br />
nesten ut over bordet og sukker tungt.<br />
– Jeg syns det blir litt mye Lara Croft når<br />
man snakker om disse filmene. Det mest<br />
interessante med Larssons bøker, nemlig<br />
den politiske virkeligheten han skildrer,<br />
havner ofte i bakgrunnen. Det er sprengstoff<br />
i bøkene hans, alt fra Palme-mordet til IBskandalen<br />
og prostitusjon i politikerkretser.<br />
– Er du politisk engasjert?<br />
– Da jeg var ung, var jeg anarkist og<br />
veldig forbanna. Med anarkismen likte jeg<br />
at man mente at det var mulig å forandre<br />
verden, også gjennom å skrive. Og kraften i<br />
Stieg Larssons bøker er at han viser oss at det<br />
er mulig å utrette noe ved hjelp av få midler.<br />
Du må bare stille de riktige spørsmålene<br />
til de riktige menneskene, sier han, men er<br />
kjapp med å legge til at han har spilt inn<br />
andre filmer etter Millennium-trilogien som<br />
han heller vil snakke om. Blant annet Kvinden<br />
der drømte om en mand av den danske<br />
regissøren Per Fly.<br />
– Han er et regissørgeni. Det var veldig<br />
hyggelig og morsomt å jobbe med ham. Jeg<br />
spilte den bedratte mannen, og Sonja Richter,<br />
som jeg spilte mot, følte alltid at hun<br />
bedro meg, også når kameraene var slått av.<br />
Hun hadde dårlig samvittighet hvert eneste<br />
sekund. Det var utrolig morsomt, forteller<br />
han og sier at det er fullstendig normalt at<br />
skuespillere ikke klarer å legge fra seg rollen<br />
mens innspillingen foregår.<br />
Den svensk-italienske skuespilleren jobber også over de nordiske grensene. Nå er han blant annet<br />
aktuell i den danske filmen Kvinden der drømte om en mand av Per Fly. I Nils Gaups Kautokeino-opprøret<br />
(bildet) spilte <strong>Michael</strong> <strong>Nyqvist</strong> den svenske presten Lars Levi Læstadius. Foto: Erik Aavatsmark / Rubicon /<br />
Sandrew Metronome Norge<br />
RELIGIØS OPPVÅKNING<br />
– Du har også jobbet i Norge, sist med<br />
Kautokeino-opprøret. Hvilket forhold har du<br />
til nordmenn?<br />
– Det vakreste jeg har sett av natur, var da<br />
vi spilte inn den filmen. Det var jo inte klokt!<br />
Jeg syns det er noe friskt over nordmenn,<br />
men jeg hater at dere alltid slår oss på ski. I<br />
ishockey er dere derimot kjempedårlige. Og<br />
fotball? Nå ja.<br />
– Og så liker jeg norske forfattere. Sandemose<br />
er en av mine favoritter og Sult av<br />
Hamsun har jeg lest. Faldbakken også. Dere<br />
har en god fortellertradisjon, som ligner litt<br />
på den islandske. Og så liker jeg Turboneger<br />
og Grieg, fortsetter han.<br />
I november runder <strong>Nyqvist</strong> femti. Han<br />
har oppnådd det meste en skuespiller kan<br />
drømme om, og nå har han også hatt suksess<br />
som forfatter.<br />
– Hva drømmer du om nå?<br />
– Vet du hva? Jeg har fått en slags religiøs<br />
oppvåkning av å være veldig til stede i øyeblikket.<br />
Det har skjedd mye i livet mitt, og<br />
jeg har følt at jeg har gått rundt og båret på<br />
en lang vaskesnor, som jeg alltid har vist<br />
frem til folk jeg har møtt. “Se her!” hermer<br />
han etter seg selv og later som om han drar<br />
opp klesvasken.<br />
– Men nå som jeg snart fyller femti, føler<br />
jeg ikke lenger at jeg trenger å vise den frem.<br />
Det er en enorm frihet, understreker han.<br />
– Jeg trenger ikke å imponere folk, jeg<br />
trenger ikke å være filmstjerne hvis jeg ikke<br />
vil. Jeg vil være her og nå og føler meg ydmyk<br />
over å få lov til det.<br />
www.norden.no 02/2010 13
14<br />
02/2010 www.norden.no<br />
AKTUELT FRA FORENINGEN NORDEN<br />
Bruk skandinavisk!<br />
Bruk skandinavisk! er en holdningskampanje for å motivere unge til å ta i bruk og verdsette<br />
det skandinaviske språkfellesskapet. TEKST: HEIDI LØNNE GRØNSETH<br />
<strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong> har lenge hatt<br />
fokus på at det skandinaviske språkfellesskapet<br />
er en grunnpilar i følelsen av<br />
samhørighet og felles identitet i Skandinavia<br />
og <strong>Norden</strong>. Undersøkelser viser at dagens<br />
unge forstår dansk og svensk dårligere enn<br />
tidligere generasjoner, og det skandinaviske<br />
språkfellesskapet opplever domenetap innen<br />
viktige samfunnsområder. <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong><br />
har derfor startet arbeidet med en holdningskampanje<br />
rettet mot unge i alderen<br />
15–30 år. Kampanjen tar sikte på å bidra<br />
til å bevisstgjøre de unge om verdien av, og<br />
mulighetene som ligger i, et godt fungerende<br />
språkfellesskap i Skandinavia og <strong>Norden</strong>.<br />
Det er gjennom å bruke språkene og få<br />
kjennskap til de andre nordiske landene<br />
vi tror at de unge, over tid, vil utvikle den<br />
identiteten og fellesskapsfølelsen vi mener<br />
er viktig for å bevare og videreføre et nordisk<br />
samarbeid og et kulturelt fellesskap.<br />
Derfor vil kampanjen ha som mål å øke tilgangen<br />
til danske og svenske språkkilder og<br />
tilrettelegge for praktisk bruk av språkene<br />
utover høsten 2010, for slik å naturliggjøre<br />
det å høre og lese svensk og dansk. Dette vil<br />
vi blant annet gjøre ved å tilby lærere undervisningsmateriale<br />
for videregående skole,<br />
tilpasset læreplanen og ferdig planlagt slik<br />
at man enkelt kan ta det i bruk uten lange<br />
forberedelser. Vi vil også by på muligheten<br />
for å “låne” en svensk eller dansk forfatter,<br />
altså en forfatter som kan komme til skoler<br />
og bibliotek for å lese fra og diskutere sine<br />
bøker. Dessuten vil vi etablere en nettside<br />
rettet mot de unge. I slutten av året vil vi dele<br />
ut en skandinavisk språkpris.<br />
SPRÅKSEMINAR<br />
Som et ledd i utformingen av kampanjen<br />
arrangerte vi et seminar på Litteraturhuset i<br />
Oslo den 27.mai, der vi med Petter Schjerven<br />
som glimrende konferansier, tok opp skandinavisk<br />
språkforståelse som tema og skapte<br />
diskusjon rundt hvordan de unge kan motiveres<br />
for å ta språkfellesskapet i bruk. De<br />
Komiker og programleder Petter Schjerven var konferansier på lanseringsseminaret for <strong>Foreningen</strong><br />
<strong>Norden</strong>s holdningskampanje Bruk Skandinavisk!<br />
nordiske ambassadene i Norge bidro med<br />
perspektiver fra sine respektive land, den<br />
danske forfatteren Lene Kaaberbøl fortalte<br />
om sitt forfattervirke, og et panel bestående<br />
av representanter fra blant annet språkfagmiljø,<br />
analyseselskap, skolen og næringslivet<br />
utvekslet erfaringer og meninger om temaet.<br />
NETTSIDE<br />
Nettsiden www.brukskandinavisk.no skal<br />
fungere som et samlende element for holdningskampanjen<br />
og forhåpentligvis være en<br />
inspirasjon for lærere, bibliotekarer, elever<br />
og studenter. Men mest av alt skal nettsiden<br />
være et sted der unge kan bruke de skandi-<br />
naviske språkene, gjennom spill, quiz, skrivekonkurranser,<br />
nedlasting av egenproduserte<br />
filmsnutter (med premie til beste bidrag!)<br />
og lenker til populære svenske og danske<br />
nettsider. Vi skal rette oss mot populærkultur<br />
og underholdning for å appellere til de<br />
unge. I kampanjen skal bruken av de skandinaviske<br />
språkene være lystbetont, enkel og<br />
lett tilgjengelig. På denne måten skal sidene<br />
bidra til å åpne opp for og synliggjøre et<br />
kulturliv, en informasjonskanal og et beveg-<br />
elsesområde som strekker seg ut over det<br />
norske. Målet er at språkbarrierene skal<br />
være små, og at det skal oppleves som både<br />
nytt og hjemmevant på samme tid.<br />
FOTO: PLAN-B MANAGEMENT
AKTUELT FRA FORENINGEN NORDEN<br />
Felles nordisk plattform<br />
Et nytt prosjekt for felles nordisk morsmålsundervisning er nå i gang på Røde Kors Nordisk<br />
United World College. Prosjektet er et samarbeid med <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong> og har fått økonomisk<br />
støtte gjennom Nordplus Språk.. TEKST: ARNE OSLAND (UTVIKLINGSDIREKTØR, RØDE KORS NORDISK UWC)<br />
RKNUWC er en internasjonal internatskole<br />
på videregående nivå med<br />
200 elever fra mer enn 80 land, i Fjaler<br />
kommune. I sentrum for utdanningen<br />
står kunnskap om <strong>Norden</strong>, humanitære<br />
spørsmål og miljø. I de rent akademiske studiene<br />
går elevene opp til eksamen for International<br />
Baccalaureate (IB).<br />
Morsmålsfaget inngår i pensum som et litteraturstudium.<br />
30 % av elevene på skolen<br />
kommer fra <strong>Norden</strong>, og det blir i dag gitt<br />
undervisning i dansk, norsk og svensk. Som<br />
en skole med fellesnordiske ambisjoner vil<br />
de nordiske elevene fra skolestart 2011 få<br />
ta del i nabolandenes litteratur innenfor<br />
rammene av disse fagene. Gjennom studier<br />
og faglige diskusjoner skal de gjøre seg kjent<br />
med grannelandets språk, foruten å odle<br />
evnen til å uttrykke seg på sitt eget.<br />
Siktemålet for prosjektet er å utvikle et kurs<br />
som både gir en fullgod morsmålsopplæring<br />
og en forståelse for språk og kultur i de øvrige<br />
skandinaviske landene. Rent praktisk<br />
Styreleder i <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong>, Tove Veierød, besøkte i mars Røde Kors United World College i<br />
forbindelse med nordisk dag ved skolen: Nordic Global Concerns.<br />
vil dette innebære at elevene i løpet av sine<br />
to år på RKNUWC vil ha ett år i blandede<br />
nordiske klasser og ett år der de er i en ren<br />
morsmålsklasse: norsk, svensk eller dansk.<br />
Gjennom prosjektet ønsker skolen å være et<br />
satsingsområde for nordisk samarbeid, slik<br />
det kommer til uttrykk gjennom <strong>Foreningen</strong><br />
<strong>Norden</strong> og Nordisk Råd. Når RKNU-<br />
WC har høstet erfaring med det nye kurset,<br />
ønsker de samarbeid med andre skoler som<br />
vil ha interesse av en større fellesnordisk<br />
komponent i morsmålsfaget.<br />
Nordisk matordliste på iPhone<br />
MARULK, MONKFISH, merikrotti, havtaske,<br />
breiflabb, skötuselur, havtaske og havtaska<br />
– det kan være vanskelig å gjette<br />
navnene på de ulike nordiske fiskene.<br />
Den nordiske matordlisten er utviklet<br />
for at du enkelt skal kunne oversette ord<br />
for mat mellom de nordiske språkene<br />
samt engelsk.<br />
Nordic Food Glossary er til iPhone, eller<br />
du kan finne ordet du søker etter online<br />
på: www.nordicfoodglossary.org<br />
Applikasjonen laster du kostnadsfritt<br />
ned på iTunes, eller via AppStore. Søk på<br />
Nordic Food Glossary.<br />
Nordic Food Glossary er produsert av<br />
<strong>Foreningen</strong>e <strong>Norden</strong>s Forbund med<br />
støtte fra Nordisk Ministerråd og Nord-<br />
Gen. Internett: www.fnf.se<br />
For mer informasjon: Josefin Lindberg,<br />
+ 46 739 232725, + 46 40-23 86 50<br />
josefin.lindberg@fnf.se,<br />
www.nordicfoodglossary.org<br />
FOTO: ESPEN STEDJE<br />
www.norden.no 02/2010 15
16<br />
02/2010 www.norden.no<br />
DESIGN I NORDEN<br />
Det er stor oppmerksomhet rundt byliv<br />
og byplanlegging på verdensbasis,<br />
siden størstedelen av verdens befolkning bor<br />
i byer. Verdens designhovedstad utnevnes av<br />
ICSID (International Council of Societies of<br />
Industrial Designers) annethvert år, nå for<br />
tredje gang. Den første vinneren var Torino<br />
i Italia (2008), den andre var Seoul i Sør-<br />
Korea (2010).<br />
Designmessig byutvikling er det viktigste<br />
i søknadene, og i fjor kom det inn søknader<br />
fra hele 46 byer i 27 land. Finalistene var<br />
til slutt Helsinki og den nederlandske byen<br />
Eindhoven. Vinnersøknaden bar tittelen<br />
”Open Helsingfors – Embedding Design in<br />
Life”.<br />
Finlands renommé som et land med sterke<br />
tradisjoner innenfor design og arkitektur,<br />
gode fagutdanninger og dyktige fagutøvere<br />
samt utstrakt bruk av finske designvarer hos<br />
Helsingfors: Bydelen i<br />
empirestil rundt Domkirken<br />
(1852) ved Senattorget.<br />
Designhovedstaden<br />
Finlands hovedstad er kåret til World Design Capital 2012 av den internasjonale designorganisasjonen<br />
ICSID. Byutviklingen av den kommende designhovedstaden er under<br />
intensiv planlegging og realisering de kommende to årene. TEKST: LEENA MANNILA<br />
innbyggerne sies å ha vært en del av premiebeslutningen.<br />
DESIGN – EN DEL AV LIVET<br />
Ifølge ledelsen i Helsingfors Kultursenter<br />
har man en ambisiøs visjon om å gjøre design<br />
til en del av livet generelt med fokus på<br />
skjønnheten og funksjonaliteten i hverdagen,<br />
og med ny tenkning innenfor næringslivet.
DESIGN I NORDEN<br />
– Helsingfors har fått en unik utfordring<br />
til å åpne seg mot verden som et kreativt<br />
sted, og en del av budsjettet for byutviklingen<br />
skal brukes til markedsføring av designhovedstaden<br />
internasjonalt, sier kulturdirektør<br />
Pekka Timonen.<br />
Hovedstadsregionens tre byer Esbo (Espoo),<br />
Vanda (Vantaa) og Grankulla (Kauniainen)<br />
samt Lahti kommer til å være samarbeidspartnere.<br />
De var med på søknaden og<br />
skal selv også videreutvikles designmessig.<br />
Dermed er hele hovedstadsregionen under<br />
utvikling.<br />
STOR SATSING PÅ BYROM<br />
I søknaden er det lagt vekt på parker som<br />
byrom for sosialt friluftsliv. Kaivopuistoparken<br />
har hatt arrangementer med musikk<br />
og dans. Flere gater, torg og parker skal få<br />
bedre belysning, så trivselen i mørketiden<br />
og på kveldstid kan økes. Det skal dessuten<br />
bygges mye nytt ved havnen i Helsingfors.<br />
Det har nylig også blitt avholdt akritektkonkurranser<br />
om utviklingen av to tomter<br />
på Jätkäsaariodden. Planen er at designorganisasjoner<br />
og bedrifter samt høyskoler<br />
(Aalto-Universitetet), skal bidra til bedre<br />
omgivelser for innbyggerne, arbeiderne og<br />
turistene. Byens nye sporvogn er formgitt<br />
av professor Hannu Kähönen, vinner av Kaj<br />
Franck Designpris 2009.<br />
KULTURBYGG MED NY ARKITEKTUR<br />
Det er spennende å se hva som blir skapt av<br />
ny arkitektur i byen.<br />
Et markant kulturbygg – Musikkhuset<br />
(Helsingfors Music Center, av arkitekt<br />
Laiho-Pulkkinen-Raunio) er under utbygging<br />
i sentrum og skal etter planen være<br />
ferdigstilt i 2011. Dit flytter Helsingfors<br />
Symfoniorkester, Radio Symfoniorkester og<br />
musikkhøyskolen Sibelius-Akademiet. Den<br />
store konsertsalen der har 1700 sitteplasser.<br />
I tillegg skal det være fem mindre saler til<br />
musikerne.<br />
Bygget skal også huse en restaurant,<br />
kafeer, utstillinger og en musikkbutikk.<br />
Musikkhuset er lokalisert ganske nær det<br />
berømte Finlandia Hall (1971) av arkitekt<br />
Alvar Aalto. Et nytt parkområde kalt<br />
Finlandia Park er under utvikling, med<br />
vannbassenger mellom de to byggene.<br />
I flere år har det vært store forventninger<br />
om et felles tilbygg til Designmuseet og<br />
Arkitekturmuseet. De er lokalisert i gamle<br />
bygninger bak hverandre i det samme kvar-<br />
Finlandia Hall: Finlandia-huset (1971–1975) av Arkitekt Alvar Aalto er et markant konsert- og<br />
kongresshus.<br />
talet, og bak museene er det en åpen fellestomt<br />
med god plass. Spennende å se om tilbygget<br />
kan bli realisert nå.<br />
OPPDATERING AV FINSK DESIGN<br />
Ifølge landets kulturelle myndigheter vil status<br />
som verdens designhovedstad 2012 være<br />
av større betydning for byens og landets<br />
fremtid enn sommer-OL var i 1952. Bilder<br />
av finsk design og Helsingfors kan stråle<br />
ut i den internasjonale lyskjeglen lenge etter<br />
2012, og kan styrke Finlands status som<br />
designnasjon på verdensbasis. Håpet er<br />
at seieren skal gi et økonomisk oppsving,<br />
styrke eksporten av finske varer og øke turismen<br />
til landet.<br />
NORSK KULTURPOLITIKK<br />
For Norges, Sveriges og Danmarks del er<br />
det interessant at en by i <strong>Norden</strong> er kåret til<br />
Verdens Designhovedstad 2012. Omgivelse-<br />
sestetikken skapt av designere, arkitekter<br />
og landskapsarkitekter har fått høy status i<br />
norsk kulturpolitikk etter etableringen av<br />
Norsk Form (1992) og Norsk Design- og<br />
Arkitektursenter (DogA, 2004). Sverige og<br />
Danmark er betydelige designnasjoner fra<br />
Scandinavian Design-perioden på 1900-<br />
tallet.<br />
I fortsettelsen er det spennende å se om<br />
en annen by i <strong>Norden</strong> kan bli World Design<br />
Capital 2014 eller senere, men akkurat nå er<br />
oppmerksomheten rettet mot Helsingfors.<br />
Les mer på nett:<br />
www.wdc2012helsinki.fi<br />
www.worlddesigncapital.com<br />
www.norden.no 02/2010 17
18<br />
02/2010 www.norden.no<br />
MUSIKK I NORDEN<br />
Nordisk sommerturné<br />
Marianne Svenning og Elisa Metus er obo-studenter ved Norges Musikkhøgskole i Oslo. I<br />
august reiser de til Kristiansand for å spille Sibelius, Bártok og Ravel sammen med åtti<br />
musikere i Orkester <strong>Norden</strong>. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE<br />
– Orkester <strong>Norden</strong> er en alle tiders<br />
opplevelse og en kjempefin erfaring å<br />
få som musiker, mener Marianne Svenning.<br />
Hun spilte med orkesteret i fjor og var ikke<br />
i tvil om at hun ville prøvespille denne gangen<br />
også.<br />
– Orkesteret har dyktige dirigenter og<br />
drives veldig profesjonelt. Øvings- og konsertperioden<br />
er intens og utrolig artig! Jeg<br />
gleder meg til å gjøre dette en gang til, sier<br />
Svenning, som er student på andre året ved<br />
Musikkhøgskolen i Oslo.<br />
VIKTIG ERFARING<br />
Orkester <strong>Norden</strong> er et “prosjektorkester”<br />
som samles én gang i året til en to ukers<br />
prøveperiode med påfølgende konsertturné<br />
i og utenfor <strong>Norden</strong>. Aldersspennet er fra 15<br />
til 25 år, og orkestermusikerne plukkes ut<br />
gjennom prøvespill ved musikkhøyskolene<br />
i Oslo, Gøteborg, Helsingfors, København,<br />
Reykjavik og Stockholm. I tillegg kommer<br />
det musikkstudenter fra konservatoriene i<br />
Baltikum.<br />
– Jeg så annonsen for orkesteret, og fikk<br />
veldig lyst til å prøvespille, forteller Elisa<br />
Metus.<br />
Metus er uvekslingsstudent fra Italia og<br />
går i 2. klasse på bachelorstudiet i Oslo dette<br />
skoleåret. Hun er begeistret for repertoaret<br />
som Orkester <strong>Norden</strong> har valgt dette året.<br />
– Disse orkesterstykkene gir store utfordringer<br />
for oboister, og de er en vesentlig del<br />
av det repertoaret en bør ha med når en skal<br />
søke seg jobb som musiker. For meg blir det<br />
også en opplevelse å bli kjent med ungdom<br />
fra hele <strong>Norden</strong> og med flere av de nordiske<br />
byene, mener hun.<br />
STOR ORKESTERINTERESSE<br />
2010-turneen til Orkester <strong>Norden</strong> blir en<br />
ren nordisk turné med konserter i København,<br />
Stockholm og Helsingfors. Men aller<br />
først blir det åpningskonsert i Kristiansand,<br />
der orkesteret har hatt tilholdssted siden
MUSIKK I NORDEN<br />
2008. Driften er organisert som et samarbeid<br />
mellom Kristiansand Symfoniorkester,<br />
Universitetet i Agder og Kirkefestspillene i<br />
Kristiansand, med driftsstøtte fra Nordisk<br />
Ministerråd. En av Norges mest profilerte<br />
dirigenter, Rolf Gupta, er kunstnerisk leder.<br />
– Orkesteret har vært gjennom en spesiell<br />
overgangsfase. I mange år var det administrert<br />
av rikskonsertene i Sverige med<br />
støtte fra Nordisk Ministerråd. Så ble både<br />
rikskonsertene og Ministerrådets kulturstøtteordning<br />
omorganisert, og vi overtok<br />
driften på veldig kort varsel. Organisasjon<br />
og økonomisk grunnlag måtte bygges på<br />
nytt igjen, og det første året gikk det litt<br />
trått med rekrutteringen på grunn av rykter<br />
i miljøet om at orkesteret skulle oppløses.<br />
Heldigvis har kurven pekt rett til værs når<br />
det gjelder interessen for Orkester <strong>Norden</strong>.<br />
Nå er vi oppe i et veldig godt søkertall, og<br />
vi får tak i de aller beste dirigentene, forteller<br />
Katrine Ganer Skaug, daglig leder for<br />
Orkester <strong>Norden</strong>.<br />
Hun mener orkesteret nyter godt av den<br />
nye eiermodellen på flere måter.<br />
– Gjennom Kristiansand Symfoniorkester<br />
får vi direkte kontakt med et profesjonelt<br />
orkester. Vi holder til hos symfoniorkesteret<br />
i øvelsesperioden, og vi henter også instruktører<br />
fra orkestermiljøet. Samarbeidet med<br />
Universitetet i Agder innebærer blant annet<br />
at vi kan tilby 10 studiepoeng for de studentene<br />
som deltar i orkesterprosjektet, forteller<br />
Ganer Skaug.<br />
PERSONLIGE PRØVESPILL<br />
I år var det 200 musikkstudenter som ønsket<br />
seg plass i Orkester <strong>Norden</strong>. Kun personlig<br />
frammøte gjelder ved prøvespill. Orkesteret<br />
vil få et bredere inntrykk av kandidatene<br />
enn det de kan få gjennom et opptak.<br />
– Vi arrangerer prøvespill ved musikkhøyskolene<br />
i hele <strong>Norden</strong>. Dette er et møysommelig<br />
apparat, men det gir oss veldig<br />
mange fordeler, mener Ganer Skaug.<br />
Orkesteret får svært god kontakt med de<br />
forskjellige nordiske studiemiljøene, og de<br />
lærer mye mer om de potensielle orkestermusikerne<br />
enn kun hvor dyktige de er på<br />
instrumentet sitt.<br />
– Prøvespill sier også noe om personligheten,<br />
om hvordan vedkommende takler<br />
stress og hva vedkommende vil uttrykke<br />
med musikken. Dessuten er slike prøvespill<br />
en veldig bra yrkesforberedende øvelse for<br />
musikkstudentene. For de aller fleste kom-<br />
Fra generalprøven i Kristiansand 2008: solister Sara Övinge og Ellen Nisbeth (begge svenske studenter<br />
ved Norges Musikkhøgskole)<br />
mer de fem til ti første årene som musiker til<br />
å bestå av å gjøre slike auditions, sier Ganer<br />
Skaug.<br />
KREVENDE KLASSIKERE<br />
Det står respekt av repertoaret musikerne gir<br />
seg i kast med i Orkester <strong>Norden</strong>. Orkesteret<br />
har tradisjon for å gjøre de store krevende<br />
klassikerne. Oftest er det nordiske komponister<br />
som dominerer repertoaret, men<br />
i år har de også tatt med seg ikke-nordiske<br />
komponister.<br />
– Det blir Bártok og Ravel i tillegg til<br />
finske Sibelius. Musikken er ekstremt krevende,<br />
men all erfaring viser at de musikerne<br />
vi får til orkesteret er dyktige, godt forberedt<br />
og har et stort potensial, forteller daglig leder.<br />
Orkesteret henter inn de beste blant<br />
nordiske dirigenter, og stiller med nye dirigenter<br />
hvert år. I år er det Rolf Gupta og<br />
Eivind Aadland. Orkesterets agenda er først<br />
og fremst å dyrke den positive orkesterkulturen.<br />
– Å utøve klassisk musikk er nærmest<br />
blitt en sportsgren. Mange av studentene vi<br />
får, står altfor mye alene på et øverom. De<br />
fleste er ekstremt perfeksjonistiske og pliktoppfyllende.<br />
Vi vil først og fremst gi positive<br />
samspillopplevelser og kollektiv musikkglede,<br />
sier Ganer Skaug, som gleder seg til to<br />
intense øvingsuker i august.<br />
– To uker kan høres lite ut, men i<br />
orkestersammenheng er det faktisk en luksus.<br />
Når vi møtes i Kristiansand 1. august,<br />
blir det god tid til dypdykk i repertoaret<br />
og helt sikkert mye hyggelig sosialt også,<br />
avslutter hun.<br />
Orkester <strong>Norden</strong><br />
Konsertturné i perioden 12.–17.<br />
august med følgende spillesteder:<br />
Kristiansand, København, Stockholm<br />
og Helsingfors<br />
Årets solist: Charlotte Hellekant<br />
Årets dirigenter: Eivind Aadland og<br />
Rolf Gupta<br />
Turnérepertoar:<br />
Jean Sibelius: Pohjolas Datter<br />
Maurice Ravel: Scheherazade<br />
Béla Bártok: Konsert for Orkester<br />
www.norden.no 02/2010 19
20<br />
ARKITEKTUR I NORDEN<br />
Prekestolen fjellstue, Norge. Rundt 120 000 turister besøker Prekestolen ved Lysefjorden hvert år, og dette er en modell av Stavanger Turistforenings nye hytte<br />
på stedet. Arkitektfirmaet Helen & Hard AS vant konkurransen i 2004 med dette bidraget som har 28 rom av naturlige og miljøvennlige materialer som massivt<br />
tømmer, stein, stål, mur og glass, og er satt sammen helt uten lim og spiker. Veggene er isolert med resirkulert avispapir.<br />
Hur tänkte dom?<br />
Under årets internasjonale møbelmesse i Stockholm ga nordiske arkitekter publikum et<br />
sjeldent innblikk i hvordan det jobbes fra skisse til ferdig bygg.<br />
TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN<br />
– Utstillingen tar for seg arbeidsprosessen<br />
til arkitektene, og det synes<br />
jeg er et veldig interessant tema. Det er<br />
mange arkitekter som besøker messa, og jeg<br />
tror at de vil få et spesielt stort utbytte av å<br />
se utstillingen, sier Daniel Golling når vi<br />
møter ham på den årlige møbelmessa i<br />
Stockholm.<br />
Han er sjefredaktør for Forum, det<br />
svenske magasinet for nordisk design, inn-<br />
02/2010 www.norden.no<br />
redning og arkitektur. Arrangørene av møbelmessa<br />
ba Golling om å velge fem arkitektprosjekter<br />
fra alle de nordiske landene<br />
til en felles presentasjon i Stockholm.<br />
Den nordiske arkitektutstillingen Hur<br />
tänkte dom? stikker seg ut blant alle de andre<br />
standene på det enorme messeområdet,<br />
med en fargerik paviljong designet av Stockholmsbaserte<br />
TAF Arkitekter. Trekonstruksjonen<br />
huser de fem nordiske prosjektene<br />
som presenteres systematisk med håndlagde<br />
skisser, ferdige tegninger, modeller og bilder<br />
av de ferdige bygningene.<br />
EKSPERIMENTVILLIG GENERASJON<br />
– Det måtte ikke på død og liv være de<br />
største og de mest kjente arkitektkontorene,<br />
men det var viktig å finne noen som hadde<br />
en rød tråd i arbeidene sine. Alle kontorene<br />
vi har plukket ut, hører til en ung generasjon
ARKITEKTUR I NORDEN<br />
arkitekter som representerer noe nytt, forteller<br />
kuratoren.<br />
– På hvilken måte skiller de seg fra den eldre<br />
garden?<br />
– Den unge generasjonen har en større<br />
vilje til å eksperimentere med former. Men<br />
de er også mindre knyttet til en lokal tradisjon<br />
enn sine forgjengere. Arkitektyrket blir<br />
mer og mer internasjonalt. Mange har studert<br />
i andre land og arbeidet på ulike steder.<br />
For noen år siden var jeg på Island, og der<br />
besøkte jeg et arkitektkontor som hadde fem<br />
brasilianere i staben sin, sier Golling før han<br />
legger til at det også finnes yngre arkitekter<br />
som er rotfaste i sin egen tradisjon.<br />
– Det finske prosjektet som vi viser her på<br />
utstillingen, er et eksempel på det. Bygningen<br />
har langstrakte hvite fasader med store<br />
kvadratiske vinduer og trespalter som man<br />
kjenner fra den gamle funkismesteren Alvar<br />
Aalto. Det ser veldig modernistisk og funksjonelt<br />
ut. Typisk finsk, mener Golling om<br />
Arkkitehtitoimisto K2S Oy/ K2S Ltds bidrag.<br />
ISLAND PÅ TOPP<br />
– Kan man snakke om en felles nordisk arkitekturtradisjon?<br />
– Nei, jeg tror ikke man prater om nordisk<br />
arkitektur som et felles begrep i internasjonal<br />
sammenheng. Forskjellene mellom<br />
landene er for store, mener Daniel Golling.<br />
– Island er vel det landet som utmerker<br />
seg sterkest internasjonalt, fordi det er så lite<br />
og allikevel har så mange gode arkitekter.<br />
De har et veldig godt rykte. Mens Sverige<br />
derimot har veldig vanskelig for å hevde<br />
seg utenfor egne landegrenser, sier Forum-<br />
redaktøren.<br />
– Både Danmark og Norge gjør det godt<br />
internasjonalt. Forklaringen kan være at<br />
begge landene vektlegger statlige satsinger<br />
og konkurranser. Spesielt i Norge har man<br />
profittert på en aktiv kulturpolitikk som har<br />
støttet mange gode arkitekturkonkurranser.<br />
Dette har helt sikkert vært en god bieffekt<br />
for det norske arkitektmiljøet og en av grunnene<br />
til at de har rukket å hevde seg så bra<br />
på så kort tid, tror Golling.<br />
– I tillegg er det kanskje lettere å finne<br />
byggherrer som er opptatt av ny og spennende<br />
arkitektur i Norge og Danmark enn<br />
i for eksempel Sverige, hvor dette er veldig<br />
vanskelig.<br />
SAMSPILL MED NATUREN<br />
Men til tross for forskjellene ser Daniel<br />
Villa Sarvilahti, Finland. Arkitektene i K2S står bak<br />
dette komplekset med hovedbygning, to saunaer,<br />
gjestehus og ”hus for biler og hunder”, tegnet<br />
for farmasøyt Sarvilahti. Prosjektet ble ferdigstilt<br />
i 2008, og vegetasjonen rundt bygningene er så<br />
langt det var mulig holdt intakt.<br />
Golling også fellestrekk ved arkitekturen i de<br />
nordiske landene.<br />
– Mange av de naturlige forutsetningene<br />
er like, som for eksempel lys- og klimaforholdene.<br />
Bruken av tremateriale går også<br />
igjen over hele <strong>Norden</strong>.<br />
Samspill med naturen er stikkord for alle<br />
bidragene som vises på utstillingen Hur tänkte<br />
dom? Norske Helen & Hards fjellhytte<br />
ved Prekestolen er et eksempel på hvordan<br />
arkitektene har tatt hensyn til naturomgivelsene<br />
og latt landskapet få prege utformingen<br />
av bygningen. Det samme gjelder for det<br />
islandske kontoret Kurtogpís Borgarfjördur<br />
college.<br />
– Arkitektene syns ideen om å vise frem<br />
sin egen arbeidsprosess var utrolig spennende.<br />
Denne delen av jobben deler de jo<br />
vanligvis ikke med utenforstående. Alle<br />
kontorene sa med en gang ja til å delta, og<br />
det har vært en fantastisk opplevelse for meg<br />
å kuratere utstillingen, sier Forum-redaktør<br />
Daniel Golling fornøyd.<br />
– Det er fem ulike og veldig fine prosjekter,<br />
som jeg syns vitner om en vitalitet<br />
og mangfold innenfor nordisk arkitektur,<br />
avslutter han.<br />
Daniel Golling er sjefredaktør for Forum, magasin<br />
for nordisk arkitektur, innredning og design.<br />
Hur tänkte dom?<br />
På årets møbelmesse i Stockholm ble<br />
arbeidsprosessen og skissene til noen<br />
av <strong>Norden</strong>s fremste talenter innenfor<br />
arkitektur vist frem på utstillingen Hur<br />
tänkte dom?<br />
Norge: Helen & Hard, Prekestolhytte<br />
Island: Kurtogpí, Borgarfjördur college<br />
Finland: Arkkitehtitoimisto K2S Oy/<br />
K2S Ltd, Villa Sarvilahti<br />
Sverige: Kjellander Sjöberg, Stora<br />
Katrineberg i Liljeholmen<br />
Danmark: Dorte Mandrup Arkitekter,<br />
Munkegårdsskolen<br />
www.norden.no 02/2010 21
22<br />
02/2010 www.norden.no<br />
PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN<br />
Öknen på Anholt heter officiellt Ørkenen och är Nordeuropas största lavhed. Den är fredad, man får varken cykla eller rida här. Men vandra går bra, så länge man<br />
respekterar området.<br />
En ö(ken) mitt i Kattegatt<br />
Fred, ro, absolut stillhet. Inga andra ljud än fåglar. Ingen annan vägbelysning än stjärnorna<br />
och månen. Paradis, tycker många besökare, suckar av välbehag och återvänder år efter år.<br />
Aldrig mer, alltför händelselöst, stönar en del och kunde inte drömma om att komma tillbaka.<br />
TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK
PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN<br />
Danmark har 400 små öar. 27 av dem<br />
kan man nå med färja. Den mest<br />
isolerade är Anholt, som ligger mitt i Kattegatt,<br />
med 50 kilometer vatten till både Jylland,<br />
Sjælland och Halland i Sverige.<br />
På Anholt bor drygt 160 människor året<br />
runt, och lever öliv på öbors vis. Här finns<br />
både skola, kyrka, coop-butik, läkare och<br />
bibliotek. Och ett fyrtorn som har visat väg<br />
åt sjöfarande sedan 1500-talet, även om<br />
det nuvarande tornet först byggdes 1881.<br />
Befolkningen livnärde sig tidigare huvudsakligen<br />
på fiske. Numera kommer de flesta<br />
inkomsterna från turismen.<br />
För även om Anholt är ett fridfullt paradis<br />
det mesta av året, händer det plötsligt<br />
en massa under ett par få, hektiska<br />
sommarmånader. Då fylls den lilla hamnen<br />
av segelbåtar, den ena mer lyxig än den<br />
andra. Rekordet är 700 samtidigt. Camping-<br />
platsen en bit därifrån, precis invid vattnet,<br />
blir också fullbelagd. I juli månad har Anholt<br />
upp till 6000 gäster om dagen. De<br />
flesta når dock aldrig längre än ett par<br />
hundra meter bort från hamnen, till den<br />
närmaste stranden.<br />
Strand finns det tillräckligt av för alla. Ön<br />
är 22 kvadratkilometer stor, omkransad av<br />
fin vit sand och klitter. Vill man promenera<br />
hela vägen runt, 25 kilometer, ska man räkna<br />
med att använda en hel dag. Och komma<br />
ihåg smörgåspaket, kaffetermos och inte<br />
minst rikligt med vatten. Goda skor inte att<br />
förglömma.<br />
På kartan liknar Anholt en fågel. Hamnen<br />
ligger vid näbben, invånarna bor i krävan –<br />
och resten av kroppen är öken! Inte lika torr<br />
En vandring runt den 22 kvadratkilometer stora ön bjuder på många överraskningar. Det går bra att bada<br />
här, och nakenbad är helt accepterat. Kom ihåg att ta med handduk, smörgåsar och kaffe!<br />
som Sahara, men en oändlig vidd av låga<br />
sandkullar, klädda med ljung, kråkris, enar<br />
och lavar. Faktiskt är Ørkenen, som den officiellt<br />
heter, Nordeuropas största lavhed. Den<br />
är fredad – man får inte ens cykla eller rida<br />
här. Allt för att skydda den unika naturen.<br />
Lavar kan nämligen bara växa i helt ren luft.<br />
Och här finns 3–400 olika arter av dem. Men<br />
vandra får man gärna, bara man respekterar<br />
området.<br />
På fågelns stjärtspets ligger Totten, ett reser-<br />
vat med flera hundra sälar. De har ungar i<br />
juni–augusti, och då är det absolut förbjudet<br />
att vandra nere på stranden. Istället kan<br />
man sitta uppe vid fyrtornet och på behörigt<br />
avstånd betrakta djuren genom kikare.<br />
Anholt har ungefär 300 sommarstugor.<br />
Lyckan är att hyra en av dem, gärna utanför<br />
säsongen, och njuta av friden utan tv, radio,<br />
tidningar eller dator. Redan efter en vecka är<br />
du en ny och bättre människa!<br />
Vägen till Anholt<br />
Färja från Grenå på Jylland dagligen under högsommaren, något glesare<br />
resten av året. Ta inte bilen med – den är oönskad och onödig på ön,<br />
som bara har 6 km asfalterad väg. Cyklar kan hyras vid hamnen.<br />
Alla nödvändiga upplysningar om ön finns på www.anholt.dk<br />
Kolla också www.danske-smaaoer.dk<br />
www.norden.no 02/2010 23
24<br />
02/2010 www.norden.no<br />
MUSIKK I NORDEN<br />
Francis tok publikum med storm under den første ”Ja Ja Ja”-kvelden i November.<br />
Ja Ja Ja til nordisk musikk<br />
Nordisk musikkbransje tar felles grep om et av verdens vanskeligste markeder. Og konseptet<br />
Ja Ja Ja lukter suksess. TEKST OG FOTO: THOMAS OLSEN
MUSIKK I NORDEN<br />
På få måneder har den nordiske konsertkvelden på The Lexington ved King’s Cross blitt en suksess. Hit strømmer både bransjefolk, media og publikum hver<br />
tredje torsdag i måneden.<br />
Et steinkast fra Londons King’s Cross<br />
ligger klubben The Lexington. På<br />
rekordtid er det etablert en nordisk konsertkveld<br />
her som trekker fulle hus hver tredje<br />
torsdag i måneden.<br />
– Britene har merket seg at det skjer<br />
spennende ting i <strong>Norden</strong>, og bakgrunnen<br />
for å arrangere disse kveldene er å etablere<br />
en fast plattform for å vise frem nordisk tal-<br />
ent i et av verdens vanskeligste, men også<br />
viktigste markeder, forteller Jonas Vebner.<br />
Han er Music Export Norways Londonkontor<br />
og jobber for at norsk musikk skal bli<br />
lagt merke til på de britiske øyene. Han ville i<br />
utgangspunktet etablere en ren norsk scene,<br />
men fant fort ut at han ville stå sterkere om<br />
han fikk med seg de andre nordiske eksportkontorene.<br />
Hans viktigste samarbeidspartner har<br />
vært Anna Hildur Hildibrandsdóttir i Iceland<br />
Music Export, som også er lokalisert i<br />
London.<br />
TETTERE SAMARBEID<br />
– Eksportkontorene samarbeider og møtes<br />
jevnlig, men vi har aldri arrangert noe som<br />
dette tidligere. Da Jonas lanserte ideen i fjor<br />
4<br />
www.norden.no 02/2010 25
26<br />
02/2010 www.norden.no<br />
MUSIKK I NORDEN<br />
Simon Says No! fra Oslo delte scenen med to islandske band i januar. De testet ut nye låter på som kommer på debutalbumet til høsten.<br />
sommer, følte alle at det var det riktige tidspunktet<br />
å ta samarbeidet ett skritt videre og<br />
jobbe enda tettere sammen, forteller Hildibrandsdóttir.<br />
– Ja Ja Ja er et av de første fellesnordiske<br />
prosjektene vi har satt ut i livet under den<br />
nye NOMEX-paraplyen, med de nordiske<br />
musikkeksportkontorene, og akkurat nå<br />
jobber vi med en rapport på potensialet i<br />
et sterkere internordisk samarbeid, legger<br />
Vebner til.<br />
Selv om det bare er Island og Norge som<br />
er representert i London får de god drahjelp<br />
fra det svenske, danske og finske eksportkontoret<br />
også.<br />
– Vi utnytter hverandres kontaktnett og<br />
er helt avhengig av input fra alle de nordiske<br />
landene. De bidrar med kunnskap og inn-<br />
spill i alt fra mediestrategier til nyttige kontakter,<br />
sier Vebner.<br />
Når kontorene samarbeider, er det heller<br />
ikke behov for å etablere fem ulike kontorer<br />
i London.<br />
– Alle har ressurser som vi nå kan dra<br />
nytte av. Og vi er blitt virkelig sterke. Til<br />
sammen kjenner vi mer eller mindre alle i<br />
den britiske musikkindustrien, legger Hildibrandsdóttir<br />
til.<br />
NETTVERK NYTTER<br />
Og at nettverk nytter, har kveldene så langt<br />
vært tydelige bevis for. Allerede en time før<br />
konsertstart den første kvelden i november<br />
i fjor var lokalet fullpakket, og besøket har<br />
holdt seg stabilt også inn i 2010. I januar ble<br />
det solgt 140 billetter til lokalet, som tar i<br />
overkant av 200 mennesker. Og da kom en<br />
tre sider lang gjesteliste med bransjefolk og<br />
media i tillegg.<br />
Bandene som spiller, har selv søkt om<br />
å få delta, men utvelgelsen er det britisk<br />
musikkbransje og mediefolk som får ta seg<br />
av. De vet hva som kan slå an på de britiske<br />
øyene.<br />
– Kuratorene er folk som er lidenskapelig<br />
opptatt av musikk, og som folk kjenner og<br />
stoler på. De fungerer rett og slett som et<br />
troverdig filter for både publikum og bransje.<br />
Og kuratorene setter ikke navnet sitt på<br />
noe de ikke kan stå inne for, forteller Vebner.<br />
– Selv om de kun velger ut tre band til<br />
hver kveld, så lytter de gjennom hele basen<br />
vår og gjør seg kjent med mye mer nordisk<br />
musikk enn det som får plass i Ja Ja Ja-pro-
MUSIKK I NORDEN<br />
Det er blitt ett tett samarbeid mellom de nordiske musikkeksportkontorene de siste årene. Anna Hildur<br />
Hildibrandsdóttir i Iceland Music Export og Jonas Vebner i Music Export Norway har tatt samarbeidet ett<br />
skritt videre med Ja Ja Ja. Her på The Lexington mens svenske Francis har lydsjekk i bakgrunnen.<br />
grammet. Dette er noe av grunnen til at vi<br />
har ønsket å gjøre kveldene kuratordrevne.<br />
Det er allerede flere eksempler på at ku-<br />
ratorene har promotert langt flere band i<br />
egne radioprogrammer og på nettsidene<br />
sine enn kun de navnene som ble valgt ut<br />
til å spille.<br />
MANGE FORDELER<br />
– Hvilke fordeler har band av å spille her<br />
fremfor å booke konserter på egen hånd?<br />
– De får spille på en sentral scene, med<br />
gode produksjonsforhold og utstyr, god tid<br />
til lydprøver og sceneskift – ting man ikke<br />
kan ta for gitt som uetablert band i England.<br />
Konserten blir markedsført av et engasjert<br />
promoteam og ved hjelp av strategiske<br />
mediesamarbeid, og bandet disponerer en<br />
stor gjesteliste. Den er som regel på rundt<br />
halvparten av kapasiteten. Og den er hver<br />
gang fylt med representanter fra bransjefolk<br />
og media, forklarer Vebner.<br />
Band som blir plukket ut, kvalifiserer<br />
også automatisk til reisestøtte fra sitt respektive<br />
eksportkontor.<br />
– Vi håper også det kan være nyttig for<br />
bandene å møtes på tvers av landegrensene<br />
og samordne markedsføring, dele utstyr<br />
og instrumenter og forhåpentligvis knytte<br />
kontakter med tanke på å hjelpe hverandre<br />
inn i de nordiske hjemmemarkedene også.<br />
Vebner avslutter med et smil før han må løpe<br />
videre for å mingle videre med britiske bransjefolk<br />
som kan ta nordiske artister ett skritt<br />
nærmere den internasjonale stjernehimmelen.<br />
Islandske Kira Kira<br />
JA, JA, JA<br />
Ja Ja Ja er et samarbeid mellom Music<br />
Export Finland, Music Export Norway,<br />
Export Music Sweden, Music Export<br />
Denmark og Iceland Music Export.<br />
Ja Ja Ja arrangeres hver tredje torsdag<br />
i måneden og henvender seg til<br />
britisk musikkbransje og media, men<br />
er åpent for alle som vil sjekke ut ny<br />
nordisk musikk.<br />
Bandene som inviteres, er plukket ut<br />
av kjente kuratorer i engelsk musikkbransje<br />
og media. Til nå har bl.a.<br />
disse stått for utvelgelsen: Musiker,<br />
produsent og plateselskapsjef Simon<br />
Raymonde, Sean Adams fra musikkmagasinet<br />
og platelabelen Drowned<br />
in Sound, musikkorakel og plateprater<br />
John Kennedy i XFM og Huw Stephens<br />
som setter agendaen for ny<br />
musikk på BBC Radio 1.<br />
Dette er noen av bandene som har<br />
fått vise seg frem i London så langt:<br />
Bloodgroup (I), Francis (S), Harry’s Gym<br />
(N), I Was a King (N), Kira Kira (I), Simon<br />
Says No! (N), Sofia Talvik (S), Sudden<br />
Weather Change (I), The Good The Bad<br />
(D), The Leaves (I), TV Off (F), Ungdomskulen<br />
(N) og Vuk (F).<br />
www.jajajamusic.com<br />
www.norden.no 02/2010 27
28<br />
FOTO: OTTAR FYLLINGSNES<br />
02/2010 www.norden.no<br />
LITTERATUR I NORDEN<br />
Omset frå færøysk<br />
Det starta med ein tilfeldig tur til Færøyane for meir enn 25 år sidan. Den innsatsen Lars Moa<br />
i etterkant har gjort for å gjere færøysk litteratur kjent i Noreg, er mange prisar verd.<br />
TEKST: MARIT KLEPPE EGGE<br />
– Eg synes det er så mye flott i det<br />
færøyske, både naturen, kulturen – og<br />
litteraturen. Det er hyggeleg å merke at interessa<br />
for færøysk litteratur har vorti større<br />
her i Noreg, seier Lars Moa.<br />
Han er for beskjeden til å vilje utbrodere<br />
si eiga rolle når det gjeld denne interessa.<br />
Fakta fortel likevel at Moa står bak ni viktige<br />
omsettingar av færøysk litteratur. Han har<br />
vorti nominert til Kritikerprisen og fått utmerkinga<br />
Målblomen frå Noregs Mållag for<br />
arbeidet med å gjere færøysk litteratur kjent.<br />
I dag er Lars Moa einaste aktive omsettar av<br />
færøyske bøker til norsk.<br />
FÆRØYSK FORELSKING<br />
Interessa for færøysk litteratur oppstod<br />
ganske tilfeldig. I 1983 besøkte ungdoms-<br />
skolelæraren Færøyane i samband med eit<br />
nordisk lærarseminar. Han forelska seg hovudstups.<br />
– Eg vart veldig gripen av naturen, kulturen<br />
og menneska. Den færøyske mentaliteten<br />
har mange likskapstrekk med den vi<br />
finn i Kyst-Noreg. Det har vori dei same<br />
vêrharde utfordringane gjennom hundre år<br />
og den same interessa for å utnytte ressur-
LITTERATUR I NORDEN<br />
sane på ein fornuftig måte, fortel Moa.<br />
Også før lærarkonferansen hadde Moa<br />
noen spede band til øylandet. I tenåra hadde<br />
han ein færøysk brevvenn.<br />
– Eg trur han skreiv på dansk, og eg<br />
skreiv sikkert på nynorsk. Vi greidde iallfall<br />
å kommunisere bra med kvarandre, fortel<br />
han.<br />
GJENDIKTA LITTERATURPRISVINNAR<br />
Turen til Færøyane tidleg på 80-talet vart<br />
den første av veldig mange. Med nordisk<br />
som fag, og dermed eit godt innblikk også i<br />
den norrøne språkarven, greidde Moa gans-<br />
ke raskt å få eit visst grep om det færøyske<br />
språket. Han fekk lyst til å prøve seg som<br />
omsettar, både for å lære språket betre og for<br />
å bli kjent med færøysk skjønnlitteratur.<br />
– Rói Patursson hadde fått Nordisk Råds<br />
litteraturpris i 1986, og eg forsøkte meg på<br />
å gjendikte diktsamlinga han fekk prisen<br />
for, Líkasum, til norsk. Seinare fekk eg følgje<br />
han rundt på ein kunstnarturné i regi av<br />
<strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong> Trøndelag, og da viste<br />
eg han gjendiktinga mi. Han var ikkje typen<br />
til å seie så mye, men eg forstod at han likte<br />
det godt, fortel Lars Moa.<br />
VIKTIG NYBROTTSARBEID<br />
Da Moa begynte som omsettar, stod ikkje<br />
akkurat norske forlag i kø for å gi ut færøysk<br />
litteratur. Moa fann fram til dei spennande<br />
forfattarane, gjorde omsettingane og måtte<br />
deretter leite rundt etter forlag som kunne<br />
vere interesserte i det han hadde å tilby. I<br />
2003 vart den første boka, Sting av Jóanes<br />
Nielsen, gitt ut på Orkana Forlag. Seinare<br />
har Moa gjort ytterlegare fire omsettingar av<br />
Nielsen.<br />
– Nielsen har eit veldig talent, og eg opplever<br />
at han har fått eit namn også i Noreg.<br />
Vi har vorti gode venner, fortel Moa.<br />
Han reiser ofte til Færøyane for å plukke<br />
ut nye bøker han har lyst til å omsette.<br />
– Korleis vel du ut bøker?<br />
– Tja, det ber nok mest preg av subjektive<br />
val. Eg omsett bøker eg sjølv liker. No<br />
merkar eg at det har vorti enklare å få forlaga<br />
til å interessere seg for færøysk litteratur, og<br />
det synes eg naturlegvis er veldig moro, seier<br />
Moa, som ved sidan av lyrikk og romanar<br />
også har omsett barne- og ungdomsbøker.<br />
909 SIDER DJEVELSKAP<br />
“Lars Moa burde få St. Olavs orden med<br />
gulleple og tredobbelt snøsokkeband for<br />
denne bragda”, skreiv bokmeldar Odd W.<br />
Surén i Dag og Tid om den siste boka Moa<br />
omsette. Ho kom ut i mars i år og heiter U-.<br />
Om tittelen er kort (og da ser ein bort ifrå at<br />
boka har undertittel), er boka desto lengre.<br />
Over 900 sider om djevelskap har Moa ført<br />
i pennen frå færøysk til norsk. Han innrømmer<br />
at det var litt av ei oppgåve.<br />
– Forfattaren Carl Jóhan Jensen bruker<br />
eit veldig avansert litterært språk. Han lagar<br />
stadig nye ord, og bruker kompliserte tankerekker.<br />
Jo meir filosofisk det er, desto meir<br />
krevjande blir det å omsette, fortel Moa.<br />
Men han lykkas godt. Boka har fått gode<br />
meldingar, og bokmeldar Surén beskriv<br />
språket på denne måten: ”Her er så å seia<br />
kvar einaste setning uvanleg, med gamle og<br />
gode ord, og nokre heilt nye, slik at ein etter<br />
kvart les mest for den språklege opplevinga,<br />
som er eineståande og likevel i utvikling, det<br />
vert berre betre og betre (…)”.<br />
– Korleis får du det til?<br />
– Eg har lært språket gjennom å hive<br />
meg over omsettingsarbeid, og eg har hatt<br />
stor glede av Færøysk-norsk ordbok av Eigil<br />
Lehmann. Dessutan bruker eg Føroyskdonsk<br />
orðabók og den nye flotte Føroysk<br />
orðabók. Færøysk følgjer nesten same tradisjon<br />
som islandsk når det gjeld å lage eigne<br />
ord i staden for utanlandske lånord. Det er<br />
veldig fascinerande, fortel omsettaren.<br />
GODE NABOAR<br />
Av og til kan verken ordbøker eller erfaring<br />
fortelje akkurat kva slags valør eit ord skal<br />
ha i den gitte samanhengen. Når Moa ikkje<br />
så reint sjeldan står bom fast, tar han kontakt<br />
med forfattaren.<br />
– Det synes dei berre er hyggeleg, og dei<br />
er ofte veldig interesserte i korleis vi tenker<br />
og formidlar på norsk. Noreg og Færøyane<br />
er jo nærskylde både i kultur og språk. Til<br />
å vere så like – og så nære naboar – veit vi<br />
nordmenn forbausande lite om Færøyane.<br />
Eg håpar bøker om færøysk kvardagsliv og<br />
kultur kan gjere nordmenn meir nysgjerrige<br />
på dette fantastiske øyriket, seier Moa.<br />
Lars Moa<br />
Lars Moa (fødd i 1947) frå Stjørdal<br />
er utdanna lærar med vidareutdanning<br />
i engelsk og nordisk. Han er no<br />
pensjonist, men har vori ungdomsskolelærar<br />
i ei årrekkje. Moa har gjendikta/omsett<br />
barnebøker, diktsamlingar<br />
og romanar frå færøysk til norsk, til<br />
saman ni bøker sidan 2003. Han fekk<br />
utmerkinga Målblomen i 2007 for arbeidet<br />
med å gjere færøysk litteratur<br />
kjent i Noreg, spesielt gjennom forfattaren<br />
Jóanes Nielsen. Lars Moa vart<br />
nominert til Kritikerprisen i 2008.<br />
Omsettingar av Lars Moa:<br />
Jóanes Nielsen:<br />
Sting (Orkana 2003)<br />
Jóanes Nielsen:<br />
Bruer av svoltne ord (Samlaget 2004)<br />
Martin Næs:<br />
Símun Sámal (Snøfugl 2005)<br />
Jóanes Nielsen:<br />
Frå alle kantar ber vinden med seg ord<br />
og plantar og teikn<br />
(Samlaget 2007)<br />
Jóanes Nielsen:<br />
Det fins dei som tar månelys på alvor<br />
(Orkana 2008)<br />
Rakel Helmsdal:<br />
Dei kallar meg berre Hugo<br />
(Kapabel 2009)<br />
Jóanes Nielsen:<br />
Glansbildesamlarane (Heinesen 2010)<br />
Oddvør Johansen:<br />
Tider skal komme (Fonna 2010)<br />
Carl Jóhan Jensen:<br />
U-. Historier om djevelskap<br />
(Samlaget 2010)<br />
www.norden.no 02/2010 29
30<br />
02/2010 www.norden.no<br />
NYTT FRA VÅRE LOKALLAG<br />
Tillitsvalgtkonferanse på Bjørkelangen<br />
TEKST: ELISABETH TIRKONNEN<br />
FORENINGEN NORDEN Oslo og Akershus avholdt<br />
sin tillitvalgtkonferanse dette året på Bjørkelangen<br />
i Aurskog-Høland 24. april.<br />
37 av våre lokallags styremedlemmer deltok.<br />
Etter å ha fått noe å bite i fikk vi en orientering<br />
om Aurskog-Høland kommune ved ordfører<br />
Jan Mærli. Deretter gikk ferden opp til Urskog<br />
Fort som spilte en sentral rolle under Karlstadforhandlingene<br />
i 1905. Fortet blir kalt Fredens<br />
fort. Knut Bjørkmann, leder av Aurskog-Høland<br />
<strong>Norden</strong>, guidet oss rundt.<br />
Etter en deilig, varm lunsj holdt Ole Henrik<br />
Akeleye Braastad fra Lillehammer foredrag om<br />
Gustaf Fröding.<br />
For øvrig var det informasjon om å være kasserer<br />
i et lokallag samt diskusjon om hva vi gjør<br />
som er bra, og hva som er mindre bra. Mange<br />
<strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong> Arendal 70 år!<br />
TEKST: ARNE BERGERSEN<br />
OM KVELDEN DEN 8.april 1940, mens store<br />
okkupasjonsstyrker var på vei mot landet,<br />
satt noen idealistiske mennesker i Arendal<br />
og stiftet den lokale forening av<br />
<strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong>. Det hadde kommet<br />
noen bekymrede meldinger i radioen<br />
klokka 19, men de fortsatte møtet og<br />
kom til enighet om at de trengte et forum<br />
for opplysning og kontakt for de nordiske<br />
lands kultur, språk og historie.<br />
70 år, det er en viktig milepæl for en slik<br />
kulturinstitusjon, og det måtte feires! Og<br />
arrangementskomiteen i Arendal klarte<br />
det med bravur. På selve dagen hadde de<br />
laget et flott fødselsdagsselskap i Arendals<br />
storslåtte bibliotek.<br />
Kvelden begynte med en unik fotoutstilling<br />
fra den finsk/sovjetiske vinterkrigen,<br />
med fotografier tatt av den unge Eydehavn-fruen<br />
Ruth Hammer. Ruth Hammer<br />
gjorde det ingen andre kunne eller ville:<br />
reiste rundt i tre iskalde uker ved årsskiftet<br />
Ole Henrik Akeleye Braastad holdt foredrag om<br />
unionspoeten Gustaf Fröding.<br />
lokallag kom med innspill om sine aktiviteter,<br />
blant annet om felles styremøter og samarbeid<br />
om aktiviteter med nabolagene. En del fortalte<br />
også om samarbeid med andre foreninger i<br />
kommunen.<br />
39/40 og dokumenterte det hun så, ved<br />
å ta bilder med sitt nye kamera. Denne<br />
samlingen er også aktuell å låne for andre<br />
lokale foreninger, gjerne i samarbeid<br />
med den finske ambassade eller kulturrepresentasjon.<br />
Helga Lied Ball orienterte om utstillingen,<br />
og leste også sin egen prolog. Jan<br />
Kløvstad holdt kåseriet ”Med skråblikk<br />
på <strong>Norden</strong>”, hvor han fortalte løst og fast<br />
fra sin rike erfaring og innsikt om nordisk<br />
samarbeid i kultur og politikk. Aust-Agders<br />
nye miljøvernsjef, Jan Atle Knutsen,<br />
fortalte spennende om ”Havet – det store<br />
nordiske matfatet”.<br />
Fylkesmann Øystein Djupedal hilste til<br />
jubilanten og påpekte den rike felles kulturarv<br />
mellom de nordiske land.<br />
Møteleder Harrieth M. Lindset refererte<br />
innkomne hilsener fra vennskapsbyen<br />
Silkeborg og fra generalsekretær Stedje.<br />
Vellykket gjestebud<br />
på Toten<br />
DET BLE EN berikende kveld for de mange<br />
som hadde møtt opp da <strong>Foreningen</strong><br />
<strong>Norden</strong> Østre Toten i samarbeid med<br />
sin naboforeningn i Gjøvik inviterte til<br />
nordisk gjestebud på Vangen.<br />
Berikelsen sto kveldens engasjerte<br />
og fargerike kulturpersonlighet Lars<br />
S. Hauge for. Hans kåseri krydret med<br />
anekdoter, historier og deklamasjoner<br />
satt som et skudd.<br />
Integrasjon og<br />
samhørighet i<br />
Nittedal<br />
FOR FEMTE GANG på rad ble det også i år<br />
arrangert Nyårsmoro på Utheim grendehus<br />
i Nittedal.<br />
Og også i år var det både gamle og<br />
nye nordiske innbyggere til stede som<br />
la fra seg nasjonalitet, kultur og religion<br />
for å spise kake sammen og synge<br />
sanger.<br />
– Det er gøy, sier Kanwaljit Kaur fra India.<br />
Hun og familien var med i fjor også.<br />
– Vi sitter alle sammen og prater med<br />
hverandre, en god måte å bli kjent på,<br />
utdyper ektemannen Balihar Singh.<br />
Matin Tamin fra Afghanistan hadde<br />
også funnet veien til Utheim.<br />
– Jeg meldte meg på på skolen, sier<br />
han og koser seg med grøt og hyggelig<br />
selskap.<br />
Det ble også musikkunderholdning<br />
med det lokale bandet Epic Factory,<br />
Tommy tryllet frem kaniner fra hatten,<br />
og selveste Sørlinissen kom med pakker<br />
til de fremmøttes store begeistring.<br />
– Et vellykket arrangement, konstaterte<br />
lokallagsleder Thorvald Moi.<br />
Tekst sakset fra Varingen
NYTT FRA VÅRE LOKALLAG<br />
Nordisk gjestebud i Stange<br />
TEKST OG FOTO: PER IDAR MORKEN<br />
DET VAR “stinn brakke” og god stemning da<br />
<strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong> Hamar og Stange sammen<br />
med Sons of Norway arrangerte årets<br />
nordiske gjestebud på Utvandrermuseet på<br />
Åkershagan i Stange kommune.<br />
Det ble servert nordisk mat, og til kaffen<br />
fikk gjestene smake “Runeberg-tårta”<br />
etter finsk oppskrift. Lederen i Stange lokal-<br />
DISTRIKTSSTYRET i <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong> i<br />
Trøndelag har gjennom flere år arbeidet<br />
med å etablere kontakt mellom kommuner<br />
på Sør-Island og i Trøndelagsfylkene.<br />
Kommuner i begge land har vist interesse<br />
for kontakt. Dette har ført til at kommunene<br />
Levanger i Nord-Trøndelag og<br />
Rangarthing eystra på Island går inn for<br />
å formalisere vennskapskommunesamarbeid.<br />
Levanger kommunestyre besluttet<br />
å drøfte dette konkret med Rangarthing<br />
eystra, derfor reiste ordfører Robert Svarva<br />
og rådmann Ola Stene, sammen med leder<br />
for distriktsstyret i Trøndelag, til Island<br />
4.–6. mars.<br />
Ett av de stedene mange nordmenn har<br />
kjennskap til, er Hlidarende og Gunnars<br />
grønne li, som er omtalt i Njålssaga. Dette<br />
lag, Steinar Kjeverud (gitar og sang) og Jan<br />
Arne Berg (trekkspill) fremførte nordiske<br />
viser, og ellers var det allsang med meget<br />
bra resultat.<br />
Tore Gulbraar leste utvalgte nordiske dikt<br />
,og Lilja Palovaara Søberg, opprinnelig fra<br />
Finland, kåserte om nordiske mattradisjoner.<br />
Levanger får vennskapsby på Island<br />
TEKST: KJELL REITAN<br />
stedet ligger i Rangarthing, og i kommunesentret<br />
Hvolsvöllur er det et flott<br />
Sagasenter som viser hovedtrekk i denne<br />
sagaen.<br />
Men det som kom fram i samtalene, var<br />
at en annen av de mer sentrale sagaene,<br />
sagaen om Gunnlaug Ormtunga foregår<br />
i Levanger-traktene. Gunnlaug ble faktisk<br />
drept på Levanger! Dermed er de to mest<br />
sentrale sagaene i Snorre koplet sammen<br />
gjennom dette vennskapssamarbeidet<br />
– uten at dette var kjent på forhånd!<br />
Fra distriktsstyret i Trøndelag merket en<br />
seg den gode kontakten som raskt ble<br />
etablert mellom kommuneledelsen i de<br />
to kommunene. Gjennom de mange fellestrekk<br />
når det gjelder bl.a. næringsliv og<br />
historie, er forutsetningene for et godt<br />
framtidig nordisk samarbeid til stede.<br />
Minneord<br />
EN AKTIV OG engasjert <strong>Norden</strong>-venn er<br />
gått bort. Det er med stor sorg <strong>Foreningen</strong><br />
<strong>Norden</strong> har mottatt beskjeden om<br />
Kjell Reitans uventede og altfor tidlige<br />
bortgang.<br />
Kjell Reitan var medlem av <strong>Foreningen</strong><br />
<strong>Norden</strong>s landsstyre, var i de to foregående<br />
periodene nestleder i landsstyret,<br />
og har i en årrekke innehatt sentrale<br />
verv i foreningen både lokalt og på<br />
distriktsplan. Han har deltatt i mange<br />
utvalg i foreningen, og var nå i gang<br />
med en utredning om videreutvikling<br />
og fornying av vennskapssamarbeidet<br />
i <strong>Norden</strong>.<br />
I landsstyret og arbeidsutvalget opplevde<br />
vi Kjell Reitan som en kunnskapsrik,<br />
klok og engasjert person, med vilje<br />
til samarbeid og til å finne løsninger<br />
– alt ut fra en tro på verdien av nordisk<br />
samarbeid og et ønske om å bidra til<br />
foreningens beste. Han så nå frem til å<br />
delta på Landsmøtet i Tromsø i juni.<br />
Vi vil savne Kjell Reitan, hans klokskap<br />
og kunnskap, hans smittende engasjement,<br />
hans varme personlighet og lune<br />
humor.<br />
Det vil bli et stort og merkbart tomrom<br />
etter Kjell Reitan.<br />
Tove Veierød<br />
styreleder<br />
www.norden.no 02/2010 31
32<br />
02/2010 www.norden.no<br />
NYTT FRA VÅRE LOKALLAG<br />
Nordisk språkforståelse<br />
– et satsningsområde for <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong> i Trøndelag<br />
Distriktsstyret i Trøndelag har tatt de negative signalene som er kommet om at nordisk språkforståelse er minkende,<br />
på alvor. Derfor er dette temaet sentralt i styrets handlingsplan for 2009/2010. Vi ser med glede at Nordisk Råd starter<br />
en aksjon omkring samme tema, og at <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong> sentralt gjør det samme. To konkrete tiltak er satt i gang i<br />
Trøndelag. TEKST: KJELL REITAN<br />
Dagsseminar på Stjørdal lørdag 9. januar<br />
Tema: Nordisk språkforståelse<br />
ARNE TORP fra Universitetet i Oslo hadde et<br />
meget inspirerende innledningsforedrag<br />
der han gikk inn på bakgrunnen for språkfellesskapet<br />
i <strong>Norden</strong>, litt om den historiske utviklingen<br />
og ikke minst tanker om hvordan<br />
vi kan ta vare på dette fellesskapet.<br />
Foredraget ble etterfulgt av en spennende<br />
sekvens der deltakerne bidrog gjennom<br />
sentrale tanker og spørsmål til innleder.<br />
Skoleverket står sentralt i arbeidet med å gi<br />
de unge et innsyn i feltet. Derfor var Beret<br />
Wicklund og Ann Sølvi Larsen fra Avdeling<br />
for lærerutdanning ved Høgskolen i Sør-<br />
Trøndelag invitert til å bidra.<br />
DISTRIKTSSTYRET I TRØNDELAG har kjennskap<br />
til nordisk språk som ett av sine satsingsområder<br />
i perioden 2009–2010.<br />
Etter å ha gjennomført et vellykket dagseminar<br />
om nordisk språkforståelse har distriktet<br />
hatt besøk av den færøyske forfatteren<br />
Jóanes Nielsen.<br />
I en uke reiste han rundt i begge de to<br />
fylkene og besøkte skoler og lokallag.<br />
Det har vært lagt opp arrangementer i regi<br />
av lokallagene i Midtre Gauldal, Stjørdal,<br />
Levanger og Ørland. Ved siden av skolebesøk<br />
i disse kommunene har også skoler i<br />
Trondheim hatt besøk.<br />
De hadde en fin gjennomgang av de nye<br />
lærerplanene som blir gjort gjeldende fra<br />
høsten 2010 , og hva nye lærere skal ha som<br />
ballast på området når de går ut i skolen.<br />
De viste også hva gjeldende læreplaner for<br />
grunnskole og videregående skole pålegger<br />
skolene å arbeide med når det gjelder nordiske<br />
språk.<br />
De orienterte også om et interessant samarbeid<br />
med Island, der de legger opp til en<br />
studietur for studentene som får et møte<br />
med islandsk kultur og samfunnsliv.<br />
Også her ble det gode drøftinger om hvor-<br />
Trøndelag gjør seg kjent med færøysk litteratur<br />
Jóanes Nielsen, som er den mest kjente<br />
forfatteren på Færøyene i dag, er en allsidig<br />
skribent. Han har skrevet både romaner,<br />
skuespill og lyrikk. Flere av bøkene hans er<br />
oversatt til nynorsk av Lars Moa.<br />
Ved lokallagsarrangementet i Midtre Gauldal<br />
var det møtt opp om lag tretti interesserte.<br />
De fikk en givende kveld der Jóanes først ga<br />
en generell orientering om språk og litteratur<br />
på Færøyene – et tema som er lite kjent<br />
for oss. Lars Moa leste fra den siste romanen,<br />
Glansbildesamlarane, mens forfatteren sjøl<br />
leste dikt både på færøysk og ”færøydansk”.<br />
Vi fikk også en interessent sammenlikning av<br />
de to nabospråkene.<br />
dan en kan samhandle om dette sentrale<br />
<strong>Norden</strong>-temaet.<br />
Etter at de vel tjue deltakerne hadde fått en<br />
god innføring i hovedteamet, ble det så lagt<br />
opp til gruppearbeid der det ene og sentrale<br />
spørsmål var:<br />
Hvordan kan vi på lokalt nivå samarbeide for å<br />
fremme nordisk språkforståelse?<br />
Resultatene fra gruppearbeidene gir et godt<br />
grunnlag for videre arbeid på lokalt plan.<br />
Deltakerne ga i evalueringa uttrykk for at<br />
det hadde vært et inspirerende og vellykket<br />
seminar.<br />
En toradergruppe fra lokalmiljøet bidro med<br />
livlig musikk, mens damer fra lokallaget<br />
gjennomførte en utlodning med sjølproduserte<br />
strikkevarer som gevinster. Til slutt<br />
fikk en del av de oppmøtte gjenoppfriske<br />
opplevelser fra en medlemstur til Færøyene<br />
ved at det ble vist lysbilder.<br />
Som takk fra lokallaget overrakte leder<br />
Ragnhild Granlund et par spesialstrikka votter<br />
med kommunevåpen og andre symboler<br />
i mønstret.<br />
Alt i alt ble det en <strong>Norden</strong>-kveld i lokallagsregi<br />
som bød på en fin oppfølging av distriktsstyrets<br />
satsning og en god oppfølgning<br />
av handlingsplanen.
Klipp av og send inn. Porto er betalt.<br />
Navn:<br />
Adresse:<br />
Postnr.: Sted:<br />
Bostedskommune:<br />
E-post:<br />
Telefon:<br />
Fødselsdato:<br />
Signatur:<br />
<strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong> arbeider for å styrke det<br />
nordiske samarbeidet, for åpne grenser i <strong>Norden</strong> og<br />
for å videreutvikle det nordiske kulturfellesskapet.<br />
<strong>Foreningen</strong> skaper møteplasser for mennesker og<br />
påvirker politikere og myndigheter.<br />
Vår ambisjon er å spre kunnskap og opplevelser samt<br />
bidra til løsninger som gjør det enklere og bedre for<br />
mennesker å bo og leve i et grenseløst <strong>Norden</strong>.<br />
VELKOMMEN TIL EN GRENSELØS FORENING<br />
Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling.<br />
Et medlemskap gir deg<br />
Et flott og informativt<br />
medlemsmagasin 4 ganger<br />
i året<br />
Mulighet til aktivt å støtte og<br />
utvikle det nordiske samarbeidet<br />
og kulturfellesskapet<br />
Medlemskap i et lokallag<br />
Nyhetsbrev<br />
Tilbud om kurs, konferanser<br />
og andre medlemstilbud<br />
Skoler, kommuner og organisasjoner kan<br />
også bli medlemmer av <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong><br />
Meld deg gjerne inn på<br />
www.norden.no<br />
VELG MEDLEMSKAPSTYPE:<br />
Hovedmedlem (kr. 300,–)<br />
Familiemedlemskap (kr. 400,–)<br />
Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–)<br />
Pensjonister (kr. 200,–)<br />
Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle<br />
familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år).<br />
JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD<br />
FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.<br />
www.norden.no 02/2010 33
34<br />
02/2010 www.norden.no<br />
MEDLEMSBUTIKK<br />
Antall:<br />
MANSJETTKNAPPER<br />
Pris pr. par: 210,–<br />
Laget i stål og utformet<br />
som <strong>Norden</strong>logoen.<br />
Leveres i gaveeske.<br />
Antall:<br />
NORDENPIN<br />
Pris: 45,–<br />
Ca. 1,5 cm i diameter.<br />
Antall:<br />
NORDENKLISTREMERKER<br />
Pris: GRATIS<br />
FORENINGEN NORDEN<br />
Svarsending 2001<br />
0091 Oslo<br />
Antall:<br />
SERVIETTER<br />
Pris: 49,–<br />
Servietter med de nordiske<br />
flagg.<br />
20 stk. i pakken.<br />
Antall:<br />
FANE<br />
Pris: 950,–<br />
Fane i tekstil med <strong>Norden</strong>logoen.<br />
Str.: b150 x h108 cm.<br />
Navn:<br />
Adresse:<br />
Postnr.:<br />
Fødselsdato:<br />
Telefonnr.:<br />
E-post:<br />
Signatur:<br />
SENDES TIL: <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong>, Harbitzalléen 24, NO-0275 Oslo. NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.<br />
Sted:
Nordisk boktilbud<br />
Les, lytt og lær svensk og dansk. Bøker med koselige historier for store og små.<br />
Sagor 50<br />
Sagor om djur, sagor att skratta åt, sagor om<br />
trolldom, sagor om mod och knipslughet och sagor<br />
om den lilla som lyckas.<br />
kr<br />
SAMLET PRIS<br />
50 kr<br />
Udvalgte eventyr<br />
Læs, eller genlæs, 30 af H.C. Andersens<br />
mest kende eventyr<br />
50 kr<br />
Sagostunden (ljudbok)<br />
Stefan Sauk läser de bästa och mest älskada klassiska<br />
sagorna som skrivits för barn. Stämningsfulla och<br />
spännanda berättelser för båda stora och små.<br />
For bestilling: Send en e-post med navn, adresse og ønsket<br />
bok til foreningen@norden.no eller ring oss på 22 51 67 60<br />
(OBS! Porto tilkommer)<br />
www.norden.no 02/2010 35
36<br />
02/2010 www.norden.no<br />
ET DYPDYKK I NORDENS ARKIV<br />
Den skandinaviske språkforståelsen<br />
har alltid stått i sentrum for arbeidet<br />
i <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong>.<br />
I <strong>Norden</strong>s Nytt nr. 3 fra 1957 kunne<br />
man lese om hvordan fem svenske<br />
diktere vakte stor språklig begeistring<br />
i Universitetets aula.<br />
Svensk<br />
dikteraften<br />
Fem svenske diktere leser<br />
egne verker i Aulaen.<br />
INTERESSEN FOR DANSK OG SVENSK litteratur i<br />
Norge er nå endelig i ferd med å våkne, ikke<br />
minst takket være det fremstøt som er gjort<br />
av Cappelens Forlag med utsendelsen av<br />
det ypperste danske og svenske dikterverker<br />
i prosa og lyrikk. Det er all grunn til å puste<br />
til ilden, og det gjorde da også <strong>Foreningen</strong><br />
<strong>Norden</strong> mandag den 25. November da den<br />
arrangerte en svensk dikteraften i Universitetets<br />
aula.<br />
Aftenen formet seg som en meget virkningsfull<br />
presentasjon av en rekke av våre dagers<br />
betydeligste svenske diktere og som en litterær<br />
aperitiff med i høy grad appetittvekkende<br />
egenskaper.<br />
I sin velturnerte velkomsttale til de fem gjes-<br />
B-postabonnement<br />
tende dikterne og den store tilhørerskare<br />
som var møtt frem, sa formannen i <strong>Foreningen</strong><br />
<strong>Norden</strong>s Oslo-lag, forlagsdirektør Henrik<br />
Groth, blant annet:<br />
”Takk og pris for at det ikke er det økonomiske<br />
fellesmarked jeg skal snakke om. Det er et åndelig<br />
fellesmarked, et diktningens fellesmarked<br />
i <strong>Norden</strong>, som er vårt mål. Vi rykker til felts mot<br />
de nordiske språkgrenser, og fienden, det er ca.<br />
150 ord som på begge sider av Kjølen ser besynderlige<br />
ut, men som det er lett å overvinne. Våre<br />
soldater er de nordiske diktere.”<br />
Ordet ble så gitt til litteraturhistorikeren dr.<br />
phil. Philip Houm, som i et beåndet lite foredrag<br />
ga en orientering om svensk diktning<br />
gjennom de siste decennier med den egen-<br />
Ettersendes ikke, men returneres<br />
til avsenderen med opplysninger<br />
om den nye adressen:<br />
MAGASINET NORDEN<br />
FORENINGEN NORDEN<br />
HARBITZALLEEN 24<br />
NO-0275 OSLO<br />
Fra den svenske dikteraften i Oslo 25. november 1957. Dikterne fra venstre: Erik Rundquist, Johannes<br />
Edfeldt, Maria Wine, Bo Setterlind og Lars Forsell.<br />
artede skillelinje i de forskjellige ”tiotal”. Han<br />
slo fast at vi ikke kan regne med noen nor-<br />
disk samforståelse hvis vi ikke vil lære<br />
hverandre å kjenne. Og vil vi lære hverandre<br />
å kjenne, må vi gå til dikterne. Det er likevel<br />
ikke bare for forbrødringens skyld vi leser<br />
svensk, men simpelthen fordi det er morsomt.<br />
Ikke noe annet land, hverken i Europa<br />
eller i Amerika, kan oppvise maken til den<br />
oppblomstring, den veldige rikdom som vi<br />
møter i svensk litteratur i dag.<br />
Dr. Houm presenterte til slutt de fem gjestende<br />
dikterne, som var ”trettiotalisten”<br />
Johannes Edfeldt, ”førtiotalistene” Per Erik<br />
Rundquist og Maria Wine og ”femtiotalistene”<br />
Lars Forsell og Bo Setterlind.