Bilaget kan også lastes ned her... - NHO - Næringslivets ...

ANSVARLIG 

BÆREKRAFT 

AVGJØRENDE 

FOR ØKONOMISKE 

RESULTATER 

” Samfunnsansvar 

må sitte 

i ryggmargen” 

Børrea Schau-Larsen, Solstrand Hotel & Bad 

SIDE 10 

SIDE 12 

NYHET 

Storebrand 

Trippel Smart 

Annonsebilag fra NHO 

NHO 

LANSERER 

STYREVEILEDER 

SIDE 8 

KJØPTE 

FORPLIKTELSER 

I BRASIL 

GA BANKENE 

SIDE 4 

BANK I PAKISTAN 

SIDE 6 

SERTIFISERT 

KAKAO 

SMAKER 

BESTSIDE 

6 

FÅ BEDRIFTER 

SJEKKER RISIKOEN 

FOR Å BRYTE 

MENNESKERETTIGHETER 

SIDE 12 

Se side 7


VEILEDER 

NÆRINGSLIVET 

Næringslivets Hovedorganisasjon 

(NHO) er den største interesseorganisasjonen 

for bedrifter i Norge. NHO arbeider 

for at medlemmene skal få arbeidsvilkår 

og utviklingsmuligheter. Det inkluderer 

også veiledning i å ta samfunnsansvar. 

NHOs eget samfunnsansvar er solid 

forankret i organisasjonen. Av formålsparagrafen 

fremgår det at bedriften skal 

skape grunnlag for en god leve- og livsstandard 

i et økonomisk sunt og vekstkraftig 

samfunn. ”Troverdighet” er en av 

organisasjonens verdier. Samfunnsansvar 

er et av politikkområdene i NHO, og et 

eget politikkdokument ligger til grunn for 

arbeidet. 

Helt siden 1995 har organisasjonen 

dessuten hatt ”NHOs utvalg for etikk og 

samfunnsansvar” (ESU). Utvalget har i 

oppgave å ivareta alt hva verdiforankret 

ledelse innebærer gjennom rådgivning til 

NHOs styre og administrasjon. Gjennom 

årene har utvalget tatt initiativ til fl ere av 

organisasjonens veiledere på området, 

inkludert ”Over streken (korrupsjon) og 

”Når sant skal sies” (varsling). 

Siste veileder i rekken heter ”Samfunnsansvar 

– styrets rolle”. Den utkommer 

parallelt med dette avisbilaget, og setter 

etikk og samfunnsansvar på dagsorden. 

Utvalgets medlemmer for 2012–2013 er 

oppnevnt av NHOs Styre: 

Hanne Rønneberg, Konserndirektør, 

Sintef Byggforsk, leder 

Haakon Tronrud, Konsernsjef, 

Tronrudgruppen, nestleder 

Berit Laastad, Daglig leder, Essensi 

utvikling, styrets representant i utvalget 

Lars Næss, Konserndirektør, Icopal Group 

Terje Dyrseth, Direktør, Brunvoll 

Sven Mollekleiv, Direktør for 

samfunnsansvar, Det norske Veritas 

Hans Abrahamsen, Konsernsjef, 

Kverneland bil 

Gjøran Sæther, Adm direktør, 

Fursetgruppen 

Lise Bergan, Kommunikasjonsdirektør, 

Cermaq 

Carine Smith Ihenaco, Chief 

compliance offi cer, Statoil 

Olav Hypher, Direktør 

for samfunnsansvar, 

Statkraft 

Annik Magerholm 

Fet, 

professor, NTNU 

Konserndirektør 

Hanne Rønneberg 

i Sintef Byggforsk er 

leder av NHOs utvalg 

for etikk og samfunnsansvar. 

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) 

BESØKSADRESSE: 

Middelthuns gate 27 

Majorstuen, Oslo 

POSTADRESSE: 

Postboks 5250, Majorstuen 

0303 Oslo 

KOMMUNIKASJONSANSVARLIG: 

Erik Lundeby, seniorrådgiver – teamleder samfunnsansvar 

Telefon: 23 08 80 00/90 14 32 62, Mail: erik.lundeby@nho.no 

Medlemsbedriftene i NHO spiller en nøkkelrolle i samfunnet. Næringslivets samfunnsansvar handler om hvordan verdiskapning skjer 

– på en lønnsom, anstendig og bærekraftig måte. 

Samfunnsansvar 

– på bedriftenes dagsorden 

NHO og våre medlemsbedrifter har satt næringslivets 

samfunnsansvar på dagsorden. Bedriftene har 

en nøkkelrolle i samfunnet, og det er viktig at vi i 

næringslivet er bevisst vår rolle og det ansvar som 

følger med. Det er gjennom bevisste holdninger og handlinger 

vi gjør oss fortjent til samfunnets tillit. 

Det er gjort betydelige fremskritt det siste tiåret når det gjelder 

bevissthet om samfunnsansvar i næringslivet. Kunnskapen 

er hevet, arbeidet er satt i system, og bedrifter jobber aktivt 

for samfunnsansvar internt og i nettverk med andre bedrifter 

og interessenter. Det har skjedd betydelige avklaringer når det 

gjelder innholdet i samfunnsansvaret, også gjennom utvikling 

av internasjonale retningslinjer. NHO har tatt en aktiv rolle i 

disse prosessene, og vi ønsker fortsatt å spille en sentral rolle 

som næringslivets stemme i debatten om samfunnsansvar. 

Næringslivets samfunnsansvar handler om hvordan 

verdiskaping skjer, det vil si hvordan bedrifter produserer varer 

og tjenester på en lønnsom, anstendig og bærekraftig måte. 

Samfunnsansvar kommer til uttrykk i bedriftens strategi og 

daglige drift. Sentrale områder er bedriftens ansvar for men- 

www.nho.no 

PROSJEKTLEDER: Thomas Bergstøl 

TEKSTANSVARLIG: Christian Sømme 

FOTO: Bjørn Svenungsen og Joon Grane Hetland – Utenriksdepartementet, Iselin Merkesdal, 

UTZ, Norsk hydro, Orkla, Cermaq, Amnesty, NHO 

LAYOUT: Masters of the Universe · TRYKK: Media Norge Trykk 

DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv 7. november. 

For mer informasjon om annonsebilag, kontakt Thomas Bergstøl 

på telefon 905 67 693/21 37 70 75 thomas.b@cmedia.no 

C MEDIA ER ET AVISFORETAK SOM PRODUSERER AVISBILAG I RIKSPRESSEN · WWW.CMEDIA.NO 

2 

neskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø, anti-korrupsjon 

og forholdet til lokalsamfunnet. 

Styret i en bedrift har en nøkkelrolle når det gjelder å sette mål og 

legge føringer for virksomheten, og å følge opp disse. Det gjelder 

også bedriftens samfunnsansvar, og NHO utgir derfor i disse dager 

en veileder for styrets arbeid med dette. I denne avisen kan du lese 

mer om dette, og fi nne gode eksempler på NHO-bedrifters arbeid 

og engasjement på dette området – til opplysning og til inspirasjon. 

Kristin Skogen Lund, Administrerende direktør, NHO.

Posten med klimafond 

Miljø er ett av Postens viktigste satsingsområder innen samfunnsansvar. 

Med strengere miljøkrav fra kunder og myndigheter er det nødvendig å ligge i forkant. 

Postens miljøsatsing innebærer at konsernet 

tar et særlig ansvar for å redusere sin påvirkning 

på det ytre miljø. Posten har en proaktiv 

holdning til miljøarbeidet og var for eksempel 

det første selskapet som tok i bruk el-varebilen 

Ford Connect i Norge. 

– Vi ønsker å være en pådriver for å redusere 

utslippene innen vår bransje. 

Vi mener at en systematisk og tydelig miljøsatsing 

kan brukes som et konkurransefortrinn i 

markedet på sikt. Å redusere påvirkningen på 

miljøet er et viktig bidrag som alle bedrifter 

må ta, sier Randi Løvland, konserndirektør HR i 

Posten Norge AS. 

Engasjer medarbeiderne 

Løvland påpeker at dersom ikke medarbeiderne 

er involvert og motivert, er det umulig å nå 

miljømålene. 

– Vi forsøker å engasjere medarbeiderne våre 

for å bevisstg jøre dem og skape forståelse for 

miljøarbeid, forteller hun. 

Klimafond 

Posten har opprettet et klimafond på fem millioner 

kroner som skal deles ut til gode klimatiltak 

i konsernet. Alle ansatte kan komme med 

forslag. 

– Dette fondet skal engasjere hele virksomheten 

og bidra til å generere og støtte gode 

forslag som bidrar til redusert miljøpåvirkning 

og deling av gode ideer, sier Løvland. 

Ambisiøst mål 

Som en av Nordens største transportvirksomheter 

er særlig belastningen fra CO 2 -utslipp 

betydelig. Posten har et ambisiøst mål om å 

redusere utslipp med 30 prosent innen utgangen 

av 2015 i Norge, Sverige og Danmark. 

Den største andelen av utslippene kommer fra 

kjøretøy. 

– Vi har 10 000 biler i konsernet, og potensialet 

er stort for å redusere utslippene her. Både 

med alternativt drivstoff, overgang til mindre 

kjøretøy, el-mopeder og sykkel. I tillegg får alle 

sjåfører opplæring i miljøeffektiv kjøring. Vi 

bruker jernbane i stor skala i dag. Hadde det 

vært bedre kapasitet på jernbanelinjene, ville 

vi brukt dem enda mer, påpeker konserndirektøren. 

Kundekrav 

Stadig flere kunder krever at leverandørene 

er miljøbevisste. Posten stiller nå krav til sine 

underleverandører. 

– Innleide biler står for over halvparten av CO 2 - 

utslippene våre. Underleverandørene må også 

være med på å redusere utslippene med 30 

prosent hvis vi skal nå målene våre, slår konserndirektør 

Randi Løvland fast. 

Postens miljøarbeid 

• Postens miljøvisjon er «å jobbe målrettet 

for miljøeffektiv drift og en bærekraftig 

utvikling – som bidrar til at vi er verdens 

mest fremtidsrettede post- og logistikk- 

konsern.» 

• Samhandling mellom bedrifter, 

organisasjoner og forskningsinstitutt er 

en nøkkel for Posten innen miljøarbeidet. 

• Styret og konsernledelsen blir jevnlig 

oppdatert på status, risikobilde og 

pågående initiativer innen miljøarbeidet. 

• Miljøarbeidet er definert i en egen 

miljøpolicy og -strategi som er understøttet 

av handlingsplaner i forretningsområdene. 

www.postennorge.no 

Posten har satt i gang et prosjekt for å redusere 

sitt CO2-utslipp, og ett av tiltakene har vært å 

erstatte bilparken for postombæring med 

elektriske traller, el-mopeder og el-biler. Målet 

er å fjerne 1350 fossile biler fra distribusjon og 

erstatte de med ikke-fossile fremkomstmidler 

som for eksempel moped, traller og jeep.


HELHETLIG POLITIKK 

FOR NÆRINGSLIVETS 

SAMFUNNS ANSVAR 

Som en av de første i verden, har den 

norske regjeringen utformet en helhetlig 

politikk for næringslivets samfunnsansvar. 

Politikken fremgår av Stortingsmelding nr. 

10, Næringslivets samfunnsansvar i en 

global økonomi (2008-2009). Meldingen 

ble utarbeidet for å skape økt bevissthet 

og fremme samfunnsansvar både i privat 

og offentlig virksomhet. 

ISO-STANDARD 

Den internasjonale 

standardiseringsorganisasjonen 

(ISO - www.iso.org) 

har utviklet ISO 26 000 som 

en veiledende standard 

for samfunnsansvar. Veilederen beskriver 

prinsipper, kjerneområder og hva et 

systematiske arbeid med samfunnsansvar 

innebærer. Mens NHO-veilederen 

Det handler om tillit er en plattform for å 

komme i gang med arbeidet, utgjør ISO 

26 000 et referanseverk for de som trenger 

mer bakgrunn og vil trenge dypere 

ned i metoder. 

ANSVARLIG ARBEID 

En rekke organisasjoner og ressurser 

engasjerer seg i problemstillinger tilknyttet 

samfunnsansvar og etikk. Dette er noen 

av dem: 

Business & Human Rights Resource 

Centre - fakta og nyheter om bedrifter 

og menneskerettigheter. 

www.business-humanrights.org 

Global Reporting Initiative (GRI) – 

et rammeverk for rapportering omkring 

bærekraft og samfunnsansvar. 

www.globalreporting.org 

Forum for Utvikling og Miljø (ForUm) 

fungerer som en paraply over 

norske frivillige organisasjoners politiske 

arbeid når det gjelder bedrifters samfunnsansvar. 

www.forumfor.no 

Initiativ for etisk handel - arbeider 

for anstendig arbeidsliv i leverandørkjeden. 

Har utviklet veilederen Etisk handel i 

praksis på oppdrag av Utenriksdepartementet. 

NHO deltok i referansegruppen 

for prosjektet. (www.etiskhandel.no) 

UN Development Programme (UNDP) - 

partnerskap med privat sektor 

www.undp.org 

Medlemsbedrifter i NHO kan delta 

på den lukkede nettverksgruppen NHOs 

forum for samfunnsansvar på LinkedIn. 

Gruvestriper graves parallelt i landskapet. Jord fra den ene stripen fylles 

over i den andre. Deretter blir stripene beplantet. 

NOEN GANGER KAN forventningene 

til samfunnsansvar overstige 

bedriftens økonomiske muligheter 

og det som rimelig er. Norsk Hydro 

opplever noe av dette etter oppkjøpet 

av Vale sin aluminiumsvirksomhet 

i Brasil. Like fullt tar selskapet 

strukturert fatt i oppgavene. 

Jungelen i Amazonas er et villnis. 

Å kjøpe bedrift i nærheten 

kan være det samme. 

I mars 2011 overtok Hydro 

virksomhetene til Vale innenfor bauksitt, 

alumina og aluminium i delstaten Pára 

nordøst i Brasil for rundt 30 milliarder 

kroner. Gigantkjøpet sikret tilgang til 

aluminiumråstoffet bauksitt i 100 år. Med 

på kjøpet fulgte også et betydelig ansvar 

for miljø og samfunn i dette området ved 

Amazonas. 

– Samfunnsforholdene er veldig 

forskjellige fra for eksempel Karmøy 

i Hordaland og Vækerø i Oslo. Like 

fullt legger vi de samme prinsippene til 

grunn, forklarer Anne-Lene Midseim. 

Hun er stabssjef for området bauksitt/ 

alumina og bosatt i Rio de Janeiro hvor 

Hydro har hovedkontor i landet. 

PROBLEMER PÅ KJØPET 

I Hydro er samfunnsansvar forankret fra 

toppen og i arbeidsprosesser på alle nivåer. 

Derfor var samfunnsansvar, helse, 

miljø og sikkerhet en del av gjennomgangen 

(due diligence) forut for oppkjøpet. 

Mye var på godt stell etter Vale. 

Selskapet hadde deltatt i oppbygging av 

sykehus, vannrenseanlegg, kloakk, boliger 

m.m. Men med på kjøpet fi kk Hydro 

konsekvensene av en oversvømmelse og 

4 

påfølgende utslipp til elvesystemet tilbake 

i 2009 som hadde medført 15 stevninger 

mot Alunorte og som mot tampen 

av foreldelsesfristen skulle gi Hydro 

Alunorte ytterligere nærmere 6000 stevninger. 

En fagforeningskonfl ikt fra 2007 

har også fulgt oppkjøpet. 

Hydro kjøpte dessuten en gruvevirksomhet 

som ligger innenfor området som 

omtales som Amazonas. Området omfatter 

ikke uberørt regnskog, hvilket innebærer 

at det har forekommet mer eller 

mindre avskoging i området. Like fullt 

gjør selskapet inngrep i naturen. Hydro 

hugger skog. Ca. én meter matjord og 

10-15 meter leireholdig jord fjernes før et 

par meter tykt belte med bauksitt kan utvinnes. 

Stripene utvinnes parallelt, slik at 

jorda fylles fra den ene over i den andre. 

Deretter beplantes området. Driften skjer 

med bufferområde til skogen, slik at dyrene 

kan migrere. Dyr som er skadet eller 

selv ikke migrerer, havner på dyrehospital. 

FØRST OVERSIKT, SÅ TILTAK 

– Vi har nettopp avsluttet en interessentanalyse. 

Den viser hvem vi påvirker 

inkludert lokalbefolkning, miljø, politikere, 

fagforeninger osv. Neste skritt er 

å lage en kommunikasjons- og involveringsplan 

for hvordan vi skal kommunisere 

med disse og gjøre konkrete samfunnsbidrag, 

sier Midseim. 

I september besøkte fagforeningsrepresentanter 

fra Brasil hovedkontoret på 

Vækerø i Oslo og metallverket på Karmøy. 

I samarbeid med Kirkens Nødhjelp 

kom samtidig representanter for lokalbefolkningen 

rundt Hydros brasilianske 

aluminaraffi neri også til Oslo. Hydro får 

ros for sin åpenhet. Samtidig er forventningene 

til Hydro høye. 

Bauksitten ligger bare 10-20 meter ned i bakken. 

Grenser 

for ansvar 

– Når myndighetene 

ikke innfrir forventningene, 

henvender lokalbefolkningen 

seg til oss. 

Ofte overgår ønskene 

våre muligheter. Like fullt 

tar vi et bredere samfunnsansvar 

i Brasil enn 

i Norge, sier stabssjef 

Anne-Lene Midseim. 

Nytt vannrenseanlegg, kloakksystem, 

hus og bedre luftkvalitet står høyt på 

ønskelisten, sammen med ønsket om at 

Hydro skal bistå lokalbefolkningen i å få 

fokus hos lokale styresmakter til å utvikle 

infrastrukturprosjekter . 

– Vi forstår lokalbefolkningen som 

jobber knallhardt for å forbedre forholdene. 

Men, de ønsker å legge mer i defi - 

nisjon av samfunnsansvar enn det vi normalt 

vil gjøre. Hydro har verken mandat 

eller økonomi til å bygge hele samfunn, 

og gjennom dette overta ansvar som tilligger 

myndighetene. Like fullt tar vi 

rimeligvis bredere ansvar i Brasils nordområder 

enn vi gjør på Karmøy og Vækerø. 

Det gjelder å fi nne riktig balanse, 

sier Midseim. 

ETTER OPPKJØPET 

Fullt eierskap til Paragominas, en av 

verdens største bauksittgruver (aluminium-malm). 

91 prosent av verdens største aluminarafferi 

Alunorte (alumina er aluminiumoksyd, 

råstoff for aluminiumproduksjon). 

51 prosent eierskap i aluminiumsverket 

Albras. 

81 prosent i aluminaraffi neriprosjektet CAP.

Når jeg blir stor … 

Nysgjerrig på livet, en fin vårdag på balkongen i 1965. De store barna sykler 

forbi i full fart. En dag skal hun også klare det. Og så vil hun bli like flink som far 

på pianoet. Kanskje bli ordentlig pianist, til og med? 

Konsertsaler ble ikke hennes arena. I dag er den lille jenta blitt stor og synes hun 

har verdens beste jobb. Å få bidra til at andre får seg en jobb gjennom Adecco, 

det må vel kunne kalles samfunnsansvar i praksis? 

CSR 

Kompetansenettverk 

– For verdiskapning og innovasjon! 

CSR-kompetansenettverk tar bærekraftig 

utvikling som utgangspunkt 

for innovasjon og verdiskapning! 

Næringsliv, kunnskapsorganisasjoner 

og myndighetsorganer skal sammen 

med akademia skape synergier og legge 

til rette for bærekraftig innovasjon og 

verdiskapning. Faglig kompetanse og 

praktisk erfaring skal kombineres for å 

heve ambisjonsnivået og stimulere til 

forskningsbasert innovasjon rundt CSR. 

Member of UN Global Compact 

adecco.no 

Tematiske satsninger 

Verktøykassen for kommunikasjon 

og rapportering 

CSR i prosjekter 

Verdikjedeinnovasjon – en CSR 

tilnærming 

CSR i styrerommet – Strategibygging 

Andre aktiviteter annonseres 

fortløpende på vår hjemmeside 

www.csr-norway.no 

NTNU inviterer alle bedrifter til å delta – ta kontakt med annik.fet@iot.ntnu.no 

NYHET 

Spar i bærekraftige selskaper 

Storebrand 

Trippel Smart 

Se hvorfor det er smart å 

spare bærekraftig på 

storebrand.no/bærekraft


Orkla-eide Nidar bidrar til ansvarsfull kakaodyrking gjennom kjøp av UTZ-sertifi sert kakao. 

God smak av sertifisert 

BEDRIFTER BLIR NOEN 

ganger stilt overfor problemer som 

er større enn de kan gape over 

alene. Industriselskapet Orkla ASA 

har opplevd dette innenfor kakaoproduksjon, 

hvor utfordringene 

spenner i fra analfabetisme til offentlig 

infrastruktur. Da gjelder det å 

samarbeide bredt med andre. 

Vest-Afrika står for nær 70 prosent 

av all kakaoproduksjon i 

verden. I alt fi nnes mer enn 1,5 

millioner kakaogårder. De aller 

fl este er små og familiedrevne. Landet 

Elfenbenskysten står alene for mellom 30 

og 40 prosent av verdens kakaoforsyning. 

For å vinne i konkurransen gjelder det å 

fornye seg. I Pakistan etablerte Telenor 

banken Easypaisa. Etter under to års drift, 

hadde banken fl ere kunder og transaksjoner 

enn landets gamle bankvesen. Samtidig 

styrket Telenor sin posisjon som teleoperatør. 

Easypaisa er et godt eksempel på at 

samfunnsansvar og forretningsdrift kan gå 

utmerket godt hånd i hånd. 

I Norge tar vi et bredt tilbud av banktjenester 

som en selvfølge. Slik er det ikke 

overalt. Rundt regnet 2,5 milliarder men- 

Som fl ere andre land i Vest-Afrika, har Elfenbenskysten 

utfordringer knyttet til fattigdom, 

analfabetisme, mangelfullt skolesystem, 

dårlig infrastruktur og lite utbygd 

støtteapparat rundt kakaobøndene – inkludert 

alt fra jordbruksfaglig utdanning til 

riktig bruk av kunstgjødsel og rådgivning 

rundt dyrking. 

Dette fører til at jorda utarmes og avlingene 

blir dårligere, samtidig som skoletilbudet 

i deler av kakaoområdene ikke er godt nok. 

Undersøkelser av arbeids- og levekårene i 

kakaosektoren viser dessuten at familienes 

levebrød ofte avhenger av at barna deltar i 

arbeidet, fremfor alt i innhøstingssesongen. 

ETISK DILEMMA 

En situasjon som den man fi nner i Elfen- 

nesker er ekskludert fra vanlige fi nansielle 

tjenester som bankkonto, regningsbetaling, 

sparing og forsikring. 

FLERE KUNDER ENN 

HELE BANKVESENET 

Konsekvensene er store både for land og 

enkeltpersoner. Bare det å gi kreditt – sende 

regning – er utfordrende når man ikke 

kjenner en persons kreditthistorikk. Uten 

tilgang på kreditt og pengeoverføring, må 

dessuten folk fl est oppsøke selger direkte 

og betale kontant eller ta risikoen ved å 

6 

Vest-Afrika står for nær 70 prosent av all kakaoproduksjon. Elfenbenskysten står 

alene for mellom 30 og 40 prosent av verdens kakaoforsyning. 

benskysten reiser et etisk dilemma; skal 

man fortsette handelen vel vitende om at 

den på mange områder ikke er bærekraftig 

og forsøke å bidra til en god utvikling, 

eller skal man forlate arenaen og overlate 

utviklingsoppgavene til landene og produsentene 

selv? 

Orkla og datterselskapet Nidar har valgt 

å stå i det. 

– Utfordringene i kakaosektoren i Vest- 

Afrika er store og komplekse. Selv om 

industrien i mange år har støttet opplæringsprosjekter 

og andre forbedringstiltak, 

ser vi at det er behov for en helhetlig tilnærming 

og samarbeid mellom myndigheter 

og industri for å oppnå en langsiktig 

bærekraftig kakaosektor, forklarer Ellen 

Behrens, som er assisterende direktør med 

REFORMERTE BANKVESEN I PAKISTAN 

sende kontanter med andre. Og de som likevel 

må et ærende i banken, må stå i kø i 

bankens åpningstider, slik vi er ferdig med 

i Norge for lenge siden. 

I henhold til DN.no hadde Pakistans 

etablerte bankvesen i 2011 ca. åtte millioner 

kunder ut av landets 180 millioner 

innbyggere. Før etableringen av Easypaisa, 

besøkte Telenor fl ere titalls banker 

i forsøk på å få til et samarbeid. Uten hell. 

18 000 ”FILIALER” 

Tilbake i 2009 inngikk teleselskapet derfor 

ansvar for samfunnsansvar i Orkla. 

SERTIFISERT KAKAO 

Orkla-eide Nidar har i mange år engasjert 

seg i forbedringsarbeid i kakaosektoren, 

blant annet gjennom støtte til opplæringsprosjekter. 

I 2010 besluttet selskapet å gå 

over til 100 prosent UTZ-sertifi sert kakao 

innen 2015. Sertifi sert kakao innebærer at 

den er dyrket på ansvarlig måte og at kakaobøndene 

får opplæring og oppfølging. 

Foreløpig er tilgangen begrenset, men 

50 prosent av kakaoen Nidar kjøper er allerede 

sertifi sert og andelen skal økes til 

100 prosent innen 2015. 

– Vi ønsker at selskapene i Orkla skal 

jobbe systematisk for å redusere risikoen 

for at barnearbeid eller andre brudd på 

partnerskap med Tameer meer Micro Finance 

Bank for å tilby banktjenester anktjenester 

som en del av tilbudet budet til 

mobilkundene. I dag 

har Easypaisa nesten en 

4 millioner måned- 

lige kunder. 

I september 

2012 var antallEasypaisaforhandlere 

oppe i 18 000, 

spredt utover

kakao 

våre etiske leverandørkrav skjer i leverandørkjeden. 

Nidars engasjement i kakaosektoren 

er et godt eksempel på at det 

er mulig å oppnå viktig forbedring selv 

innenfor kategorier med komplekse utfordringer, 

sier Behrens. 

VERDT EN HØYERE PRIS 

Sertifi sert kakao gjør at prisen på råvaren 

blir høyere. Det gir seg noe utslag på sjokoladeprisen. 

– Jeg tror folk syns det er verdt pengene. 

Sjokoladen smaker enda litt bedre når 

du bidrar til å bedre liv for mennesker i 

Vest-Afrika, sier Behrens. 

700 byer og tettsteder. Det er over dobbelt 

så 

mange som antall bankfi lialer i 

landet. Easyp Easypaisa kan brukes 

til enkel oog 

sikker regnings- 

betaling 

og pengeoverfø- 

ring. 

Easypaisas mo- 

bil bilbank kan dessuten 

bbrukes 

til sparing 

samt kontanttuttak 

og –innskudd hos 

forhandlerne. 

Mens det 

gamle bankve- 

– For å løse komplekse utfordringer i en råvarekategori 

som kakao, kreves samarbeid mellom 

myndigheter, industri og organisasjoner, sier Ellen 

Behrens, som har et overordnet fagansvar 

for CSR i Orkla. 

7 


LANGSIKTIG 

UTVIKLINGSPROGRAM 

■ Orklaselskapene Nidar, Stabburet, 

Panda, Göteborgs Kex, Sætre og Kalev 

har de siste to årene engasjert seg i 

arbeidet med å designe et langsiktig 

utviklingsprogram for kakaosektoren i 

Elfenbenskysten. Målet er å etablere et 

samarbeid mellom industri, myndigheter 

og organisasjoner rettet mot bøndene 

for å utvikle lokalsamfunn og infrastruktur. 

Prosjektet er basert på FNs Global 

Compacts femte prinsipp om globalt 

partnerskap for å løse grenseoverspringende 

utviklingsspørsmål. FNs utviklingsprogram 

UNDP og sjokolade- og 

matvareprodusenter i Norge, Sverige og 

Danmark samarbeider om prosjektet. 

PRINSIPPER FOR 

LEVERANDØROPPFØLGING 

■ Orkla har etablert en policy for ansvarlige 

innkjøp som selskapene i konsernet 

er i ferd med å implementere. Disse 

omfatter etiske leverandørkrav (Supplier 

Code of Conduct) og prinsipper 

for risikokartlegging og oppfølging av 

leverandører. Orklaselskapene har et 

stort antall leverandører innenfor fl ere 

hovedtyper. Konsernet legger derfor 

vekt på en risikobasert tilnærming, der 

innsats prioriteres mot risikokategorier. 

senet trolig gremmes, er suksessen blitt 

lagt merke til verden rundt. CNN var ute 

allerede i 2009 med å anerkjenne Easypaisa 

som fremtidens modell, og tjenesten 

ble i 2010 kåret til ”Best Mobile Money 

Transfer Entrant of the Year”. I henhold til 

studier i regi av Boston Consulting Group 

(BCG) og Deloitte, er Easypaisa et godt 

eksempel på hvordan telekommunikasjonsindustrien 

gir et viktig bidrag til økonomisk 

og sosialt vekst og utvikling. 

– Fremtidens vinnere jobber langsiktig og bærekraftig. I Storebrand investerer vi i bærebære- kraftige selskaper. Ikke for å være snille, men for å være smarte og sikre kundene våre god 

avkastning, sier sjef for bærekraft i Storebrand, Stina Billinger. 

Bærekraftige investeringer 

er smarte og lønnsomme 

Storebrand investerer ikke bærekraftig for å være snill, men smart. 

Selskapets mantra er at fremtidens vinnere jobber langsiktig og 

posisjonerer seg for bærekraftutfordringene. Ved å investere i bærekraftvinnere, 

skal kundene sikres god avkastning og trygg pensjon. 

Investeringer i bærekraftige selskaper blir 

ofte forbundet med snillisme, hvor etikk 

holdes høyere enn avkastningsmuligheter. 

Storebrand mener denne innfallsvinkelen 

til bærekraft er misforstått. 

Best avkastning over tid 

– Vi investerer i bærekraftige selskaper 

fordi vi tror de vil gi best avkastning over 

tid. Det er enkel logikk. Virksomheter 

som ikke jobber bærekraftig, vil tappe 

sine ressurser og marked. Virksomheter 

som jobber bærekraftig, vil fornye ressursene 

og markedet. Den bærekraftige 

veien er måten å tjene penger på fremover, 

sier Stina Billinger, som er sjef for 

bærekraft i Storebrand. 

Bærekraftsrating 

Storebrand utvikler en bærekraftsrating. 

Parametrene er posisjonering i forhold 

til viktige globale utfordringer, praksis 

(orden i eget hus), og fi nansiell robust- 

het. Bærekraftsratingen skjer per ulike 

sektorer og brukes aktivt av selskapets 

forvaltere. 

– Selv om bærekraftsratingen ligger 

til grunn for all vår forvaltning, syns vi 

dette var så bra at vi i tillegg bare måtte 

lage et bærekraftfond. Fondet Storebrand 

Trippel Smart investerer i alle regioner 

og bransjer, men bare i de selskapene 

globalt som har fått høyest bærekraftsrating 

i sin sektor, sier Billinger. 

Les mer på www.storebrand.no/bærekraft 

TREDELT GRUNNLAG 

FOR FORVALTNINGEN: 

■ Bærekraftsrating av alle investerings- 

objekter 

■ Minimumsstandard for å utelukke de 

minst bærekraftige objektene 

■ Aktivt eierskap med fortløpende dialog 

med selskapene 

Storebrand er en ledende aktør i det nordiske markedet 

for langsiktig sparing og forsikring, og har virksomhet innenfor 

forretningsområdene pensjon, forsikring, kapitalforvaltning og bank. 

Selskapet tilbyr et helhetlig produkt spekter til privatpersoner, 

bedrifter, kommuner og offentlige virksomheter. 

” Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. 

avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved 

tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.” 

Foto: Dan Coleman


– OECDs retningslinjer for fl ernasjonale selskap 

er et godt eksempel på klare etiske retningslinjer 

som vi trenger i en stadig mer globalisert 

verden, sier utenriksminister Espen Barth Eide 

som understreker at merkevaren Norge forvaltes 

både av offentlige og private aktører. 

UTENRIKSMINISTER 

ESPEN BARTH EIDE: 

”OECDs 

RETNINGS- 

LINJER 

GODT 

EKSEMPEL” 

– I EN STADIG mer globalisert 

verden trenger vi klare etiske 

retningslinjer for næringslivets samfunnsansvar. 

OECDs retningslinjer 

for fl ernasjonale selskap er et godt 

eksempel på dette. 

Det sier utenriksminister Espen Barth 

Eide til Ansvarlig næringsliv, som understreker 

at regjeringen har forpliktet seg 

til at Norge skal være ledende i arbeidet 

for oppretting av globale standarder for 

næringslivets samfunnsansvar. 

– Bedrifter er ikke bare aktører i et 

marked, men også en del av en kultur, et 

lokalsamfunn og et politisk system. Norske 

selskapers valg av underleverandører 

og lokalt innhold, vektlegging av arbeidstakerrettigheter 

og åpenhet kan være av 

stor betydning for et lands utvikling, sier 

Barth Eide, og legger til: 

– Ved å utvise samfunnsansvar kan 

bedrifter være med på å fremme viktige 

utenrikspolitiske interesser, som å bidra til 

utvikling og å bekjempe fattigdom. 

Utenriksministeren mener at bedrifter 

også kan bidra til å styrke Norges internasjonale 

omdømme. 

– Godt omdømme ute tar lang tid å 

bygge opp og kort tid å bryte ned. Merkevaren 

Norge forvaltes både av offentlige 

og private aktører. Dessuten har forbrukere 

og investorer stigende forventninger til at 

næringslivet tar hensyn til samfunnet det 

er en del av. Å ta samfunnsansvar kan i så 

måte være et konkurransefortrinn, særlig 

for bedrifter som velger å ligge i forkant 

av en stadig tiltagende trend. 

– Bedrifter må ha rutiner på stell, og ærlighet og redelighet som en del av mentaliteten. Da kan alle 

handlinger gjøres riktig hver gang, og tar dessuten ikke ekstra energi, sier Sten E. Magnus, som 

ledet NHOs utvalg for etikk og samfunnsansvar fra 2004 til 2011. 

NHO lanserer 

veileder 

NOEN MÅ gå foran og lede bedriftens 

arbeid med samfunnsansvar. 

Styret i bedriften har det overordnede 

ansvaret. NHO har utviklet en 

egen veileder om samfunnsansvar 

for styrer. Bedriftsleder, rådgiver og 

foredragsholder Sten Magnus har 

vært sentral i utformingen, og gir 

noen nyttige tips på kjøpet. 

H 

vordan skal bedriften gripe an 

arbeidet med samfunnsansvar? 

Samfunnsansvar må ligge under 

huden på virksomheter 

fl est – og gjør det også. Bedrifter støtter 

oppunder lokalmiljø, rapporterer om miljø 

i årsrapporter, bidrar med pengegaver til 

gode formål og mye mer. 

FOR ALLE 

Veilederen fra NHO er utformet for bedrifter 

uansett hvor langt de er kommet i arbeidet 

med samfunnsansvar. Noen benytte 

den som utgangspunkt for å systematisere 

arbeidet. Andre kan bruke den som en kontroll 

på at de har sjekk på om de de fl este 

aspekter og kanskje må tette noen huller. 

8 

Veilederen forklarer hva samfunnsansvar 

innebærer og hvorfor styret bør 

fokusere på dette. Ikke minst inkluderer 

innholdet også hjelpemidler for hvordan 

styrets arbeid med temaet kan systematiseres 

og videreutvikles. Den er tilpasset 

både små og store bedrifter. 

UTVALG FOR ETIKK 

OG SAMFUNNSANSVAR 

Bak veilederen står NHOs utvalg for 

etikk og samfunnsansvar (ESU) (se side 

2, red. anm.) Sten E. Magnus ledet utvalget 

fra 2004 

og frem til han 

gikk av i 2011. 

Sammen med 

sine utvalgskolleger 

har han 

stått sentralt i ut- 

”Godt samfunnsansvar 

og bærekraft er avgjørende 

for å få gode forretningsresultater” 

arbeidelsen av veilederen, noe som ikke 

minst vises tydelig ettersom Magnus’ 

mantra om ”Under min ledelse” har vært 

innfallsvinkel i arbeidet. 

– Når jeg holder foredrag, pleier jeg å 

vise frem et bilde av en fl aske og si: Flaskehalsen 

er øverst. God ledelse – også 

når det gjelder etikk og samfunnsansvar 

– starter på toppen, sier Magnus. I mange 

år ledet han 5000 medarbeidere i UMOE 

Restaurant Group som inkluderer Peppes 

Pizza, Fridays, Burger King m.fl . 

FORANKRET OG AUTOMATISK 

Magnus mener at NHO-veilederen vil 

hjelpe bedrifter med å lage gode rutiner 

for å ivareta samfunnsansvar på alle nivåer 

i organisasjonen. I sitt eget arbeid 

som leder og styremedlem, er han blitt 

orientert inn mot at arbeidet ikke bare 

må være verdibasert – men verdiforankret. 

– Er man bare basert 

på noe, kan det være 

fristende å ta en liten 

sving utenom Er man 

derimot foranket i noe, 

så er man bundet godt 

fast. Bedrifter fl est vil være tjent med å 

forankre verdier som ærlighet og redelighet 

i bedriftskulturen. På den måten kan 

verdiene bli en mentalitet – en tilstand 

som alle medarbeidere beveger seg i, slik 

at alle handlinger gjøres riktig hver gang, 

sier han, og legger til: 

– Da tar det heller ingen ekstra energi.

Et komplett system 

for dokumentert og 

system atisert avfallshåndtering 

Noen bedrifter vil strekke seg ekstra langt for å 

håndtere avfall riktig og verne miljøet. 

10 år er gått siden Norsk Gjenvinning lanserte 

Grønt Ansvar® for slike bedrifter. 

Det fi nnes to varianter av Grønt Ansvar®: Alle 

kunder av Norsk Gjenvinning kan få tilgang til 

Grønt Ansvar® Basis. 

Mer informasjon på www.norskgjenvinning.no 

“Etter at plantasjen vår ble Fairtradesertifi 

sert har vi kvinnelige ansatte krav på 

tre måneders fødselspermisjon med lønn og 

ammepauser. For Fairtrade-penger har vi 

opprettet en brønn som skolene og hele 

lokalsamfunnet får vann fra.” 

Grønt Ansvar® Partner er for virksomheter 

som vil jobbe systematisk med miljøforbedringsprosesser. 

Partnerbedrifter får en systematisert 

og dokumentert avfallshåndtering i samsvar med 

lover, regler og myndighetskrav. 

De får et miljøprogram det står respekt av! 

Zipporah Wanjiku Githaicha, blomsterarbeider, Kenya 

9 

Et sentralt verktøy for arbeidet er Grønt 

Ansvar® -portalen. Portalen samler all dokumentasjon, 

rapporter og informasjon for hvert Grønt 

Ansvar-medlem. 

Grønt Ansvar® inkluderer også informasjonsprogram 

for medarbeidere og kalkulator for å 

beregne og simulere klimapåvirkning. 

Fairtrade-hovedstaden Oslo 

oppfordrer forbrukere og næringsliv til å bruke Fairtrade-merkede produkter! 

Fairtrade er en... 

internasjonal merkeordning som gjennom handel 

styrker bønder og arbeidere i fattige land. Fairtradestandardene 

sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, 

slik at det over tid blir mulig å investere i 

produksjon, lokalsamfunn og en bærekraftig framtid. 

Med mer rettferdige handelsbetingelser kan bønder 

og arbeidere selv bekjempe fattigdom. Se etter 

Fairtrade-merket. 

Hvert eneste kjøp bidrar til fattigdomsbekjempelse!

Menneskerettigheter Arbeidsliv Miljø Korrupsjon Samfunn 

Diskriminering 

Rettferdig lønn 

Miljøvennlige råstoffer Bestikkelser 

Inntak av lærlinger 

Ytringsfrihet 

Organisasjonsfrihet 

Miljøvennlig teknologi 

(og andre former) 

Utplassering 

Livssynsfrihet 

Forhandlingsfrihet 

Miljøvennlige prosesser 

Gaver 

(skole/bedrift) 

Urbefolkning 

Tvangsarbeid 

Miljøvennlige produkter 

Representasjon 

Sikring mot verditap 

Barnearbeid 

Bruk av 

Livsløpsanalyse 

Utgiftsdekning 

Lokale anskaffelser 

sikkerhetsstyrker 

Anstendige arbeidsforhold 

Ressursøkonomisering 

Tilretteleggingspenger Sikre produkter 

Utvikling av ansatte 

Energiøkonomisering 

Habilitet/ 

Sponsing 

Seniorpolitikk 

interessekonflikt 

Ansvarlige omstillinger 

Klimagasser 

Veldedighet 

Mangfold 

Utslipp til vann 

Bistand til frivillige 

organisasjoner 

Jobb- og livskvalitet 

Utslipp til luft 

Sykefravær 

Fast avfall/deponi 

Velferdstiltak 

Avfallshåndtering 

Inneklima 

Resirkulering 

Fysisk/kjemisk arbeidsmiljø 

Biologisk mangfold 

Psykososialt arbeidsmiljø 

Økosystemer 

Rusmidler 

Personsikkerhet 

System for varsling 

Oversikten over samfunnsansvarstemaer inngår 

i NHO-brosjyren ”Det handler om tillit” 

SAMFUNNSAN- 

SVARSTEMAER 

Innenfor samfunnsansvar er det mange 

temaer. Denne ”bruttooversikten” viser 

temaer fordelt på fem kategorier, og kan 

være et utgangspunkt for å vurdere hvilke 

problemstillinger som er aktuelle for egen 

organisasjon. 

SMAK FOR SAM- 

FUNNSANSVAR 

Friele fokuserer på god smak. Slikt blir 

det også godt samfunnsansvar ut av. 

Kaffehuset har valgt å ta samfunnsansvar 

blant annet gjennom sertifi sert kaffe, 

nærmere bestemt ordningen UTZ Certifi 

ed. Bak står samme organisasjon som 

også sertifi serer kakaobønnene Nidar 

kjøper i Vest-Afrika (se side 6-7). 

– Andelen UTZ-sertifi sert kaffe som vi 

kjøper er økende og utgjorde i fjor 60 

prosent. Sertifi seringen forutsetter bærekraftig 

produksjon ut i fra økonomiske, 

miljømessig og sosiale hensyn. God 

produksjon gir god kaffe. Gjennom UTZ 

får vi derfor tilfredsstilt krav til både smak 

og samfunnsansvarlig produksjon, forteller 

Atle Engelsen, leder for informasjon og 

samfunnsansvar hos Friele. 

Friele har også utviklet etiske retningslinjer 

som selskapets leverandører 

må følge. Retningslinjene går langs de 

samme aksene som UTZ’ sertifi seringordning, 

inkludert regulert arbeidstid, 

fravær av barnearbeid, organisasjonsrett 

og ivaretagelse av miljø. En god porsjon 

kaffepenger går dessuten til det barnerettede 

Friele Educational and Cultural 

Center i byen Poços de Caldas i regionen 

Sul de Minas midt i kaffebeltet i Brasil. 

Samfunnsansvar som global 

konkurransefaktor 

SAMFUNNSANSVAR MÅ inn 

i bedrifters ryggmarg – små som 

store. Det er den udiskutable erfaringen 

til familiebedriften Solstrand 

Hotel & Bad ved Bergen. Ikke bare 

er samfunnsansvar avgjørende for 

egen sjelefred, medarbeidere, miljø, 

samfunn og bedriftsøkonomi: 

Hotellets globale marked krever 

også at alt må være på stell. 

I1971 dro Børrea Schau-Larsen og 

mannen Erik til USA for å studere 

ved Cornell University i New York, 

viden anerkjent for sin reiselivspesialisering. 

De havnet i en smeltedigel 

av et fakultet med 132 nasjoner representert 

blant studentene. 

Faget global ressursledelse sto sentralt. 

– Vi lærte at vi aldri skulle bruke mer 

enn vi trenger og forsøple mer enn vi 

må. Vi så klart at fl ere folkerike nasjoner 

ville oppleve den velstanden vi selv 

hadde, og at vi ikke kunne fortsette i den 

amerikanske bruk-og-kast-mentaliteten, 

sier Børrea Schau-Larsen. 

Hun har fl ere perioder bak seg i NHO 

sitt utvalg for etikk og samfunnsansvar. 

Der erfarte hun at de grunnleggende 

problemstillingene er svært like både 

for store som små virksomheter. 

GLOBALT MARKED 

Mannen døde tidlig, 

men hun har videreført 

lærdommen i 

hotelldriften. Både 

bedriftsøkonomisk og 

markedsmessig står 

prinsippene godt. Hotellet 

orienterer seg 

mot to universer; lokalt 

i fjordriket utenfor Bergen 

og globalt. I juli 

ble individuelle gjester fra 41 

nasjoner betjent av medarbeidere 

Myndigheter 

Hva gjør dere ut over 

å etterleve lovverket – 

hjemme og i utlandet? 

Medarbeidere 

Hvordan kan vi vise at 

vi er en miljøvennlig og 

bærekraftig bedrift? 

TA ANSVAR SAMMEN MED OSS 

Som en profesjonell samarbeidspartner for norske bedrifter legger vi stor vekt på betydningen 

av langsiktige strategiske samarbeid innefor CSR, kompetanseutveksling og verdibygging. Et 

strategisk partnerskap med Røde Kors vil bidra til å konkretisere og synliggjøre din bedrifts 

samfunnsbidrag og kvaliteter. Et samarbeid med Røde Kors kan også bidra til en styrket 

felleskapsfølelse og økt entusiasme blant egne ansatte. 

Se www.rodekors.no/bedrift for mer informasjon eller ta kontakt på E-post: bedrift@redcross.no 

10 

fra 27 land. Også gjestene i nærområdet er 

internasjonale, enten de har hovedkontor i 

Norge, Japan eller Houston. 

– Vi må tåle å bli sett i kortene på alt. 

Det er full ”transparency”, som begrepet 

heter på engelsk. Gjestene stiller strenge 

krav til etikk og miljø hos sine underleverandører, 

og vi forventer det samme 

hos våre samarbeidspartnere. Vi har alle 

et felles ansvar for hele verdikjeden. 

Hun føyer til at sikkerhet har fått et helt 

annet fokus etter 11. september 2001 og 

22. juli 2011 og virket bevisstgjørende 

på styrets, ledelsens og hver enkelt medarbeiders 

ansvar. 

PÅ OFFENSIVEN 

Kunnskapen fra Cornell bragte det gamle, 

historiske trehotellet med en samlet 

bygningsmasse på 18 000 kvadratmeter 

og 120 mål uteareal 

solid på offensiven 

for lenge siden. Fra 

tidlig på 80-tallet 

er energi til oppvarming 

og kjøling 

hentet fra Bjørnefjorden 

utenfor hotellet. 

Familien bruker naturmaterialer 

overalt – fra stein til ull. Overløpsvann 

i svømmebassenget blir renset og gjenbrukt. 

Kjemikalier til 

rengjøring er mil- 

NOEN TYPISKE INTERESSENTGRUPPER: 

Media 

Hvordan kan vi vite 

at snakket om 

samfunnsansvar 

ikke bare er PR? 

Eiere 

Hvordan oppfyller 

bedriften mine kriterier 

for å investere? 

Bedriften 

Frivillige 

organisasjoner 

Gjør bedriften 

faktisk det den sier 

den gjør? 

Lokalsamfunn 

Hva gjør bedriften for å 

skape lokale økonomiske 

ringvirkninger? Hvordan 

sørger bedriften for at 

den har god påvirkning på 

miljøet lokalt? 

”De grunnleggende problemstillingene 

er svært 

like for små som store 

virksomheter” 

Kunder 

Er varene produsert 

uten brudd på 

menneskerettigheter 

og under akseptable 

arbeidsforhold? 

Leverandører 

Hvilke forventninger 

har kunden til meg som 

leverandør? 

Andre? 

jøsertifi serte og bruken redusert til et 

minimum. Matavfall komposteres på 

eiendommen. 

– Vi leverer 45 000 gjestedøgn og ligger 

30 kilometer fra fi sketorget i Bergen. 

Det gir mye varetransport, noe vi har 

hatt stort fokus på å redusere. Komposteringen 

er ett element i dette. Våre 

leverandører har dessuten møtt krav til 

samtransport og miljøtiltak inkludert 

minimalisering av emballasjebruk. 

– Du vil ikke tro hvor mye emballasje 

det kan bli dersom vi ikke tar tydelige 

grep, sukker hun. 

Børrea Schau-Larsen er daglig leder 

av familiebedriften, med datteren Pernille 

Schau-Larsen i ledergruppen. Pernille har 

overtatt majoriteten av aksjene, og sitter 

sammen med sine to søstre og moren 

i styret. Styrelederklubben er overlatt til 

juristen Hans Olav 

Lindal som har solid 

internasjonal erfaring. 

Styremedlem 

Jon Faaland har tålmodig 

bidratt med 

Børrea Schau-Larsen sin ekspertise på 

eiendomsforvaltning 

– en uvurderlig kompetanse når bygningsmassen 

fra 1896 skal fremstå som både 

historisk og “i tiden”. Styret er blitt arena 

for å videreføre bedriftens tanker om miljø 

og samfunnsansvar. 

– Når vi jobber med dette fra styret, 

så brer det seg som ringer i vannet i alt 

du gjør. Det blir en selvfølgelighet, sier 

Børrea Schau-Larsen. 

PÅVIRKES AV INTERESSENTENE 

■ Hvem bedriften bør ta hensyn til innen samfunnsansvar 

påvirkes av bedriftens interessenter. Hver 

bedrift bør lage sin egen oversikt, og skaffe seg 

kunnskap om dem, deres roller, behov og oppfatninger 

av fordeler og ulemper ved bedriftens virksomhet. 

Dialog med utvalgte interessenter kan være 

nyttig når bedriften utvikler sine egen strategi og 

handlingsplan for samfunnsansvar.

”Vi har gjort styret til en arena 

for proaktivt samfunnsansvar” 

Børrea Schau-Larsen 

– Vi ønsker å ha en proaktiv atferd som gagner mennesker, bedriften og samfunnet, sier Børrea Schau-Larsen ved Solstrand Hotel & Bad. Vårt 

økonomiske, juridiske og etiske ansvar må gjennomsyre bedriften. 

Hva skal til for at din bedrift 

tar samfunnsansvar? 

Plan investerer i fremtidens viktigste ressurs – barna. 

Kontakt oss i dag, så ser vi muligheter sammen. 

bedrift@plan-norge.no • www.plan-norge.no/bedrift 

11 

NUES 


Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse 

(NUES) består av interessegrupper 

for eier, utsteder av aksjer 

og Oslo Børs. NUES ledes av NHOs 

Ingebjørg Harto. Utvalgets formål er å 

utarbeide og løpende oppdatere en anbefaling 

for eierstyring og selskapsledelse 

– såkalt corporate governance – som 

kan bidra til størst mulig verdiskaping i 

børsnoterte selskaper til det beste for 

aksjonærer, ansatte, andre interessenter 

og øvrige samfunnsinteresser. NHO innehar 

ledervervet og anbefalingene dekker 

retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. 

Kjennetegner 

kulturen 

Risiko- og 

omdømmehåndtering 

Overholdelse av lover og regler 

Verdiskaping – samfunnsbidrag 

Samfunnsansvar 

Forutsetninger 

SAMFUNNSANSVAR 

Samfunnsansvar handler om hvordan 

verdiskaping skjer – det vil si hvordan 

bedrifter produserer varer og tjenester på 

en lønnsom, anstendig og bærekraftig 

måte. Samfunnsansvar kommer til uttrykk 

i bedriftens strategi og daglige drift. 

Sentrale områder er bedriftens ansvar for 

menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, 

miljø, anti-korrupsjon og forholdet til 

lokalsamfunnet. 

På engelsk betegnes samfunnsansvar 

som Corporporate Social Responsibility 

med forkortelsen CSR.


Bryr seg lite 

med risiko for 

menneskerettighetsbrudd 

ÉN AV FIRE større, norske bedrifter 

ser ingen fare for at virksomheten 

deres kan innebære brudd på menneskerettigheter. 

Bare 30 prosent 

måler systematisk om virksomheten 

kan medføre brudd. I tillegg til helt 

uakseptable etiske konsekvenser 

som vold og drap, kan direkte eller 

indirekte menneskerettighetsbrudd 

svekke omdømme og troverdighet 

så kraftig at knapt noen vil ha med 

virksomheten å gjøre. 

Tallene er fra Amnesty International 

Norge sin næringslivsundersøkelse 

fra 2011, som ble 

foretatt blant store norske industriselskap 

og utenlandske selskap med 

virksomhet i Norge. Undersøkelsen viser 

at utviklingen går i feil retning; bare 40 

prosent av norske bedrifter foretar risikoa- 

Fôr- og oppdrettsselskapet Cermaq har jobbet 

fra topp til bunn med bærekraft gjennom 

mange år. Arbeidet ble startet da Sigbjørn 

Johnsen, nå fi nansminister, var styreleder, og 

videreføres med styreleder Bård Mikkelsen i 

førersetet. 

nalyser i forhold til menneskerettigheter, 

noe som er en videre nedgang fra 2009. 

STOR OPPSIDE 

– Oppsiden ved å ha en beredskap på menneskerettigher 

er å kunne drive god forretning 

og bidra positivt. Nedsiden ved ikke 

å ha en slik beredskap kan resultere i kan 

være ødelagte liv og miljø, et ruinert renommé 

og selskap, sier politisk rådgiver 

Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty International 

Norge. 

Menneskerettigheter handler ikke bare 

om folk som er blitt kastet i fengsel for å 

ha brukt ytringsfriheten sin ytringsfrihet 

til å uttrykke opposisjonelle meninger. 

Ved for eksempel utvinning av olje og 

andre mineraler er det nok av eksempler 

på at fattige, urfolk og minoriteter er blitt 

tvangsfl yttet uten økonomisk kompensasjon 

og med midler som vold, tortur og 

drap. I mange regimer fungerer domstoler 

og andre demokratiske organer i varier- 

ende grad, og landene kan være preget av 

stor fattigdom og sosial uro. Stadig fl ere 

norske selskaper er til stede i land med 

slike store utfordringer. 

KAN BIDRA NEGATIVT 

– Bedrifter som går inn i land uten forholdsregler 

risikerer ikke bare selv å bryte menneskerettighetene, 

men risikerer å anses som 

direkte støttespillere til ledere som undertrykker 

og utnytter sitt folk, sier Ekeløve-Slydal. 

Menneskerettighetssituasjonen varierer 

fra det mest ekstreme til mindre brudd. 

Gjennom kontakt med Amnesty og en 

skrivebordsundersøkelse via Google, kan 

bedrifter komme meget langt i å kartlegge 

situasjonen. Best er det å ha en tydelig 

menneskerettighetspolicy og et system 

Styret gir strategisk retning og 

MED STYRET I SPISSEN, 

besluttet Cermaq i 2008 å defi nere 

strategi og rammer for selskapets 

arbeid med bærekraft og samfunnsansvar. 

Styret fører også tilsyn 

med arbeidet, men er avhengig av 

at administrasjonen helhjertet tar 

ansvar i den daglige driften. 

Cermaqs driver oppdrett av laks 

og ørret, og produksjon av fôr 

til de samme fi skeartene. 

– Bærekraftig drift er avgjørende 

for våre forretningsmessige resultater. 

Tar vi ikke godt vare på miljøet og 

steller godt med fi sken, får vi syk fi sk og 

dårlige økonomiske resultater, slår direktør 

Synne Homble fast. Hun er advokat og 

har ansvar for konsernfunksjoner, inklu- 

dert stabsfunksjonene på kommunikasjon, 

juridiske forhold, HR, samfunnsansvar 

og bærekraftkoordinering. I tillegg er hun 

styrets sekretær. 

STARTER PÅ TOPPEN 

I Cermaq er ambisjonsnivå og overordnede 

mål for samfunns- 

ansvar styrets ansvar. 

Administrasjonen sørger 

for oppfølgingen av 

styrets vedtak og involverer 

organisasjonen. 

Linjelederne er ansvarlige 

for resultatene og 

for at målene for bærekraft nås. 

Cermaq mener samfunnsansvar betyr 

å drive virksomheten på en bærekraftig 

måte, slik at grunnlaget for fremtidig 

oppdrett av laks og produksjon av fi skefôr 

opprettholdes. 

– Vi må ta vare på naturressursene, men 

også sikre at lokalsamfunn, politikere og 

ansatte gir tilslutning til virksomheten, 

sier Homble. Hun forklarer at Cermaqs 

bærekraftsplattform inkluderer økonomisk 

lønnsomhet, fordi fremtidig virksomhet 

også forutsetter at 

”Godt samfunnsansvar 

og bærekraft er avgjørende 

for å få gode forretningsresultater” 

selskapet lykkes med 

å skape verdier for 

eierne og at de opprettholder 

evnen til å 

tiltrekke seg kapital. 

FØLGER OPP NUES 

Cermaq har fulgt anbefalingen fra NUES 

(se rammesak, red anm.) om at styrer må 

trekke opp retningslinjer som inkluderer 

samfunnsansvar. Slike retningslinjer forteller 

de ansatte i Chile, Canada, Skottland,

som sikrer at dette blir fulgt i praksis. 

– Ethvert selskap har alt å vinne og intet 

å tape på risikoanalyser og gode systemer 

for å sikre at virksomheten respekterer 

menneskererettghetene. Det er en ren 

vinn-vinn-situasjon for mennesker, miljø 

og selskapets inntjening. sier Ekeløve- 

Slydal, som håper på positiv utvikling i 

undersøkelsen for 2013. 

setter rammene 

Vietnam og Norge hva som forventes av 

den enkelte ansatte og av alle selskaper i 

Cermaq-gruppen. NUES-anbefalingene 

er tatt videre gjennom Cermaqs eget, 

prisbelønte indikator- og rapporteringssystem. 

Her presenteres bærekraftsresultater 

sammen med den fi nansielle 

rapporteringen. 

En trafi kklysmodell for hver indikator 

viser styret hvordan selskapet ligger 

an, og lar dermed styret kontrollere 

virksomhetens bærekraftprestasjoner. 

Grunnlaget for indikatorene er den internasjonalt 

anerkjente rapporteringsmodellen 

Global Reporting Initiative, samt 

egenutviklede indikatorer for havbruk. 

FAKTA – IKKE MYTER 

Ved å bruke Global Reporting Initiative 

kan selskapet måle seg selv opp mot 

– Mange bedrifter har ingen oversikt over 

risikoen de løper for å bidra til menneskerettighetsbrudd, 

sier Beate Ekeløve-Slydal i 

Amnesty International Norge. 

prestasjoner til andre virksomheter. 

– Det er mange myter om oppdrettsnæringen. 

Vi ønsket å komme disse til 

livs for næringen og vårt eget selskap. 

Derfor offentliggjør vi bærekraftprinsippene 

våre og resultatene våre. Så 

kan publikum dømme oss på fakta, sier 

Homble. 

BÆREKRAFT I 

CERMAQ – PÅ 1, 2 OG 3 

1. Styret fastsetter ambisjoner og 

overordnede rammer. 

2. Styret fører tilsyn via målbare 

indikatorer. 

3. Administrasjonen involverer 

organisasjonen og setter styrets 

beslutninger helhjertet ut i livet. 

�� 

�� 

� � 

�� 

�� 

�� 

Besøk oss i butikken på Mathallen eller i Storgata 36b, Oslo 

�� 

BÆREKRAFTIG 

HAVBRUK I 

VERDENSKLASSE 

CERMAQ-GRUPPEN er et av verdens 

største internasjonale konsern 

innenfor fiskeoppdrett, produksjon 

av fiskefôr og forskning innen 

havbruk. 

NØKKELEN til verdiskaping gjennom 

bærekraftig havbruk er å vise 

åpenhet og respekt for hverandre, 

forbrukerne og for lokalsamfunnene 

og miljøet hvor vi har vår virksomhet. 

CERMAQ HAR I 2012 vunnet 

Stockman-prisen, Farmand-sølv 

og blitt rangert som nr. 1 i Seafood 

Intelligence sin benchmark-analyse 

for vår rapportering og kommunikasjon 

av resultater. Vi rapporterer 

bærekraft i henhold til GRI-standarden, 

og vår rapportering vurderes av 

ekstern revisor. 

Alle våre rapporter er åpent tilgjengelig på våre websider: www.cermaq.no 

� � 

��

”Miljøfokus i bil” 

er god forretning 

I over 20 år har Norges bilbransjeforbund 

og Tryg forsikring samarbeidet 

om HMS hos norske bilforhandlere 

og –verksteder. Samarbeidet har 

skutt ny fart de siste årene med nye, 

unike konsepter. Siste tilskudd er 

”Miljøfokus bil”. 

Godt miljø er god butikk! Kunder, samfunn, 

myndigheter og ikke minst medarbeidere 

blir mer og mer bevisst på betydningen 

av HMS og miljøarbeid. 

– I fjor lanserte vi en e-læringsportal 

som dekker alle bilverkstedets behov for 

å drive HMS-ledelse, og i år etablerer vi 

”Miljøfokus bil” som eget konsept innunder 

Miljøfyrtårn-sertifi seringen. Så vidt 

vi vet, er dette første gang en bransjeorganisasjon 

går inn og tilrettelegger for 

en enklere gjennomføring av denne sertifi 

seringsprosessen for sine medlemmer, 

sier administrerende direktør Stig Morten 

Nilsen i Norges bilbransjeforbund. Han 

legger til: 

– På denne måten forenkler vi blant annet 

Kaffehuset Friele ønsker å tilby kaffe 

som er produsert på en kvalitativ, 

miljøvennlig og sosialt ansvarlig 

måte. Derfor kjøper vi kaffe som 

er sertifi sert gjennom Fairtrade og 

Utz Certifi ed, og andelen sertifi sert 

kaffe øker stadig. 

informasjonsinnhenting og dokumentasjon 

for medlemmene og får til fulle vist verdien 

av å være medlem i vår organisasjon. 

Tryg forsikring er sentral samarbeidspartner. 

– Samarbeidet vårt med Bilbransjeforbundet 

er helt unikt og har mange vinnere. 

Bilverkstedene får bedre sikkerhet, 

medarbeidere får mindre skaderisiko og 

Miljøfyrtårn-organisasjonen får sertifi sert 

mange virksomheter på en effektiv måte, 

sier Kim Maarud Høistad, som er direktør 

for partnerbedrifter hos Tryg i Norge. 

– Bedrifter som har det ryddig i bedriften 

og på gulvet i verkstedet sitt, utgjør 

dessuten en mindre risiko enn andre. Ved 

å jobbe sammen med Bilbransjeforbundet 

får vi i Tryg bedre forsikringsobjekter. 

Over tid vil det gi en gunstigere premieutvikling. 

Forbundet og Tryg har vært partnere siden 

1989 da yrkesskadeforsikring ble lovpålagt. 

Trygs risikoingeniører bidro til at 

medlemsbedriftene kunne innfri kriteriene. 

Scan for video om 

ansvarlig handel www.friele.no/samfunnsansvar 

Kaffehuset Frieles råkaffe innkjøper Bernt Tveitsme med 

administrerende direktør Olav Munch på kaffefarm i Brasil. 

14 

Bilverkstedet til Bertel O. Steen i Tønsberg er Miljøfyrtårn-sertifi sert. 

– Alle er tjent med miljøsertifi serte verksteder, mener adm. dir. Stig Morten Nilsen i Norges 

bilbransjeforbund og direktør Kim Maarud Høistad i Tryg. 

www.nbf.no 

www.miljofokusbil.no 

www.tryg.no www.miljofyrtarn.no

FØLG 

OSS PÅ: 

facebook/csrnorge 

OG MELD DEG PÅ 

NYHETSBREVET: 

www.csrnorge.no 

– Sammen for 

smart og bærekraftig 

næringsliv! 

CSR Norge er et landsdekkende nettverk for bedrifter, organisasjoner, 

myndighetsorganer og akademia. Vi jobber sammen for å integrere 

samfunnsansvar i bedrifters forretningsstrategi og praksis. 

CSR NORGE RGE nettverket er et aktivt forum hvor hv 

medlemmene ene gjennom deltakelse på seminarer sem 

og kurs, kan heve sin kompetanse petanse på CSR, utveksle 

erfaringer og bli oppdatert på beste 

praksis. 

CSR Norge har sterk tro på at 

fremtidens forretningsmodeller 

og verdiskaping fi nnes i 

grensesnittet mellom det 

økonomisk-, miljømessigog 

sosialt bærekraftige, og 

at vi i Norge har et stort po- 

FOR Å LØFTE fram gode eksempler på 

samfunnsansvarlige og lønnsomme næringslivsprosjekter, 

skal CSR Norge sammen med 

Norges Vel gi ut et magasin under vignetten 

”Rent kommersielt”. 

”RENT KOMMERSIELT” BYGGER PÅ: 

• Vårt fokus på samfunnsansvarlig drift: «ren» 

i betydningen bærekraftig ressursbruk, og 

tensial for å dreie næringslivet i mer samfunnsansvarlig 

retning. 

CSR NORGES KJERNEOPPGAVER ER Å: 

• Fremme CSR i Norge 

• Oppfordre bedrifter til å integrere CSR i sin 

daglige drift, organisasjonskulturen og den 

langsiktige strategien 

• Motivere bedrifter til å bli ledende på samfunnsansvar 

i sin bransje i Norge og globalt 

transparent forretningsdrift 

• Forståelsen av det kommersielle: bedrifters 

satsinger på bærekraft skal være en integrert 

del av virksomheten, ha innovasjonspotensial, 

og være lønnsomme 

"RENT KOMMERSIELT" magasinet vil få 

landsdekkende distribusjon som bilag til Dagens 

Næringsliv tirsdag 11. desember. 

CSR Norge 

Nettverk for samfunnsansvar 

BLANT VÅRE TILBUD er kvartalsvise nettverksmøter, 

månedlige nyhetsbrev og verktøy 

for implementering av samfunnsansvar i bedriften. 

CSR Norge er dessuten den nasjonale 

partnerorganisasjonen til CSR Europe i Norge. 

For våre medlemmer betyr dette tilgang til 

Europas ledende næringslivsnettverk for samfunnsansvar 

med 70 multinasjonale selskaper 

og 34 nasjonale partnerorganisasjoner som 

representerer over 4.500 bedrifter i Europa. 

Bli medlem i CSR Norge i dag! 

”RENT KOMMERSIELT” 

– et magasin om samfunnsansvarlig næringsutvikling 

HAR DIN BEDRIFT ET PROSJEKT SOM 

PASSER INN I "RENT KOMMERSIELT"- 

TANKEGANGEN, VIL VI GJERNE HA DERE 

MED I MAGASINET. 

Ta kontakt med Katja Khardikova i CSR Norge: 

tlf. 986 75 320 

katja@csrnorge.no 

KONTAKT 

OSS: 

KARSTEN GJEFLE, 

DAGLIG LEDER, 

karsten@csrnorge.no

Oslo kommune fikk fi kk status som ”Fairtrade-hovedstad” våren 2011 2011. Kommunen vil bidra til rettferdig råvarehandel gjennom egne innkjøp og oppfordrer 

handelsstanden og byens innbyggere om å gjøre det samme. Fairtrade-innsatsen er ett eksempel på hvordan kommunen tar samfunnsansvar. 

Fairtrade er en internasjonal merkeordning 

for rettferdig råvarehandel mellom 

bønder og plantasjer i utviklingsland og 

importører i nord. Bystyret vedtok at Oslo 

kommune skulle arbeide aktivt for å bli 

Fairtrade-by. I oktober 2010 oppnevnte 

fi nansbyråd Kristin Vinje (H) en egen 

styringsgruppe for Fairtrade-arbeidet. Et 

halvt år senere fi kk Oslo status som Fairtrade-hovedstad. 

HELE BYEN VELGER FAIRTRADE 

Olaf Thommessen leder styringsgruppen. 

– Bystyrets vedtak bekrefter at innbyggerne 

i kommunen ønsker rettferdig 

handel med utviklingsland. Kommunen 

skal selv følge dette opp ved å kjøpe inn 

Fairtrade-produkter til egen drift. Men vi 

jobber også for at hele byen skal velge 

Fairtrade, sier Thommessen. 

Styringsgruppen for Fairtrade har blant 

annet direkte kontakt med Vinmonopolet, 

kleskjeder, dagligvarekjeder og andre 

varehandelskjeder for å få disse til å 

prioritere og eksponere Fairtrade-merkede 

produkter i hyllene sine og få fl ere nye 

produkter ut på markedet i Oslo. Thommessen 

understreker at produktene må ha 

en kvalitet og et innhold som er minst like 

god som for andre produkter. 

– Folk fl est ønsker å gjøre en innsats 

innenfor rammen av livet de lever, og vil 

velge varer som har en verdi utover det 

produktspesifi kke, mener han. 

Fra juli 2010 til juli 2012 har kommunens 

egne Fairtrade-innkjøp gått opp 470 

prosent. Omsetningen av Fairtrade i dagligvarehandelen 

har fordoblet seg i samme 

periode. 

ETT AV FLERE TILTAK 

Oslos fi nansbyråd, Kristin Vinje mener 

vi alle kan tenke globalt og handle lokalt. 

– Som forbrukere har vi alle en mulighet 

til å påvirke. Gjennom handel 

med fattige land kan vi bidra til å bedre 

levekår og sikre at bønder og arbeidere 

i fattige land får en mer rettferdig pris 

for varene sine. Det gjør at de kan for- 

sørge seg og sin familie bedre, sier Vinje. 

Oslo kommune ønsker å bidra til Fairtrade 

– rettferdig handel. 

– Dette er ett element i et større samfunnsansvarsarbeid 

som innbefatter innkjøp, 

kontrakter, avfallshåndtering, miljøtiltak 

og arbeidsgiverprinsipper, sier Vinje. 

I kommunens anskaffelsesstrategi for 

perioden 2010–2012 er samfunnsansvar 

spesielt vektlagt. Vinje har orientert FNs 

generalsekretær Ban Ki-moon om at kommunen 

slutter seg til prinsippene i FNs 

Global Compact som omfatter ti prinsipper, 

inkludert menneskerettigheter, arbeidskraft, 

miljø og anti-korrupsjon. 

ANTI-KORRUPSJON 

I forhold til anti-korrupsjon, deltar Oslo 

dessuten i et pilotprosjekt sammen med 

Transparency International, KS og to andre 

kommuner. – Vi skal etablere metodikk 

for å forhindre og avdekke korrupsjon før 

den får slått rot. Erfaringene fra prosjektet 

får også landets øvrige kommuner ta del 

i, forklarer Vinje. Hun legger til at alle 

– Fairtrade-hovedstaden 

Oslo vil øke 

bevisstheten hos 

innbyggerne rundt 

rettferdig handel og 

fattigdombekjempelse, 

sier fi nansbyråd 

Kristin Vinje. 

Fairtrade-hovedstaden Oslo 

Tar samfunnsansvar 

gjennom rettferdig handel 

Vertskap for internasjonal 

Fairtrade-konferanse 

høsten 2013 

Oslo skal være vertskapsby for den 7. 

internasjonale konferansen for verdens 

mer enn 1000 fairtrade-byer. Gjennom 

en avstemming blant nasjonale koordinatorene 

for byene ble Oslo valgt i 

konkurranse med Kumamoto i Japan 

og Rio Di Janeiro i Brasil. 

– Som Fairtrade-hovedstad bidrar Oslo kommune 

til rettferdig handel, både gjennom egne 

innkjøp og gjennom dialog med næringslivet 

om å prioritere Fairtrade i varehandelen, sier 

fi nansbyråd Kristin Vinje og Faitrade-styringsgruppens 

leder Olaf Thommessen. 

kommunens virksomheter skal ha rutiner 

for kvalitetssikring av anskaffelsesprosesser 

for å forebygge fare for misligheter og 

korrupsjon. 

Kriterier for Fairtrade-kommune 

Lokal styringsgruppe med ansvar for å drive 

arbeidet fremover. 

Vedtak i bystyre, Servere Fairtrade-merket kaffe 

og te til medarbeidere og på møter. 

Produkter må være tilgjengelig for forbrukere i 

lokale butikker og serveringssteder. 

Produkter må benyttes i et visst antall lokale 

bedrifter, skoler, kirker og lignende. 

Aktivt informasjonsarbeid.

Bilaget kan også lastes ned her... - NHO - Næringslivets ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?