menighetsblad - Arendal - Den norske kirke

God Sommer!
menighetsblad
Nr. 2 – 2011

2
hjørne
Prestens
Rannveig Aas Olsbu
Årets konfirmasjon er vel i havn. Konfirmasjonshelga
var strålende på alle vis. Været
var fint begge dagene. Vi som hadde ansvaret
for gudstjenestene, var godt fornøyd. Det var
mange gode tilbakemeldinger. Særlig synes
vi at bandet satte en utrolig spiss på det hele!!
Jeg håper det ble en fin dag for alle totalt sett.
Vi som har vært sammen dette konfirmantåret,
kan se tilbake på mange gode opplevelser.
Dere konfirmanter har lært litt mer om
livet, om kristen tro, om det å bry seg om
andre mennesker. At livet dreier seg om mer
enn å gjøre det bra på skolen, penger og velstand.
At kristen tro handler om viktige verdivalg.
Det er ikke så lett å sette ulike verdier
opp mot hverandre. Å velge noe framfor noe
annet. Likevel er det slik at noe er viktig,
andre ting er det ikke. Det kommer selvsagt
an på hvem som definerer, hvem som bestemmer.
Å ta gode valg er krevende, men viktig!
Konfirmasjon handler om mange ting.
Selv om vi fra kirkas side fokuserer svært
lite på dette med gaver, penger etc, så er det
en del av det hele. At den enkelte opplever
å ta seg godt ut i ny kjole, ny bunad eller ny
dress, er en god opplevelse. Å få skryt av
foreldre, besteforeldre osv. skader heller ikke.
Det er lov
å elske
Tvert imot, det setter gode spor. Uansett tror
jeg at viktigheten av å være i fokus – som
den ene i familien det blir laget fest for – er
en god og viktig opplevelse for alle.
Konfirmasjonsdagen er en påminnelse
om at Guds gode gaver til oss ikke bare er
fine ord og tomt prat. Bibelteksten vi fokuserte
på ved årets konfirmasjonsgudstjenester,
handlet om Jesus som den gode gjeter – den
gode hyrde. Vi har ulike bilder av denne gjeteren.
Vi har forskjellige erfaringer på hva og
hvem denne gjeteren er. I løpet av konfirmantåret
har vi prøvd å formidle noe av denne
gjeterens vesen – nemlig omsorgen og kjærligheten
til den flokken han er satt til å passe.
At du som menneske er unik. At du er elsket.
Når Jesus bruker dette bildet om seg selv, sier
det noe viktig om hvem han er. Å elske sin
neste er helt grunnleggende i kristen tro. At
livet handler om noe mer enn å karre til seg
av alle livets goder, for egen vinnings skyld.
At det å være noe for andre er viktig også for
en selv og ens egen selvfølelse. For egen del
har jeg mange fine opplevelser å se tilbake på
i året som har vært. Utfordrende spørsmål fra
dere konfirmanter. Lek og moro. Samtaler om
viktige livsspørsmål. Ungdommer som viser
omsorg og som bryr seg om hvordan andre
har det. Vinterfestival. En vellykket innsamling
til Kirkens nødhjelp. For å nevne
noe.
Jeg tror dette året har betydd noe spesielt.
Kanskje har det blitt stilt noen spørsmål
som du som konfirmant har fått svar
på? Eller du har selv begynt å stille spørsmål??
Konfirmasjonen gir oss som har
vært sammen med dere konfirmanter, en
frimodighet på at kirkens budskap både er
relevant og bærekraftig. Noe dere kan ta
med dere videre i livet. En bekreftelse på
at dere er elsket og æret, og at troens gave
omslutter dere alle. Slik vi sang det i kirka
på konfirmasjonsdagen:
Herre, takk for at du vil gå med dem
gjennom alt de kommer til å møte.
Hold dem fast og gi dem troens trygghet.
Gå med oss i dag og alle dager.
Rannveig Aas Olsbu
MITT DIKT
Jeg er nok ikke veldig bevandret udi poesiens verden, og jeg kan ikke her hente fram ett dikt som alltid har fulgt meg eller
som i avgjørende situasjoner har betydd noe helt spesielt. Men jeg har den største respekt for dem som med noen få ord
kan skape en stemning som jeg kan krype inn i. Små ord som treffer og gir ettertanke, og bilder som lærer meg å se nytt.
Det synes jeg Tove Houck har klart på en fin måte i dette diktet.
Framover
gå ikke
så fort
i livet
at du blir
for opptatt
til å nyte
sekundene
gå heller ikke
så langsomt
at du
mister
øyeblikkets
lykke.
Foto forsidebildet: Thom Eilert Thorstensen
Tove Houck i samlingen "I den ordløse time".
(Diktet er gjengitt med forfatterens tillatelse.)
Til neste menighetsblad utfordrer jeg
Kurt Birkeland.
Øystein Reinhardtsen
BARBU menighetsblad

Bildene viser glimt
fra samtalegudstjenesten.
Konfirmanter i Barbu 2011
Du har vært konfirmant gjennom et helt år. Hva
vil du trekke frem som det beste i denne tida?
Kan du fortelle om noe du har lært, sett på med
nye øyne eller noe spesielt du vil ta med deg
videre i livet fra konfirmasjonstida?
BENEDIKTE SØRENSEN
Jeg vil trekke frem vinterfestivalen
som noe spesielt.
Da fikk vi møte mange andre
konfirmanter fra hele Arendal
og mange jeg kjente fra andre
steder.
Ikke tvil om at jeg vil huske mye fra dette året, men
vet ikke om jeg kan trekke frem noe helt spesielt.
Jeg kan likevel nevne at jeg har fått et nytt syn på
kristendommen gjennom konfirmanttida.
SVERRE-JOHANNES
EIKHOM LARSEN
Jeg har blitt litt mer kjent med
det som skjer, og skjønner mer
hva det innebærer å bli konfirmert.
Mange konfirmerer seg
i Barbu.
Noen er interessert, andre er mer likegyldige og
ser på det som en tradisjon. Jeg konfirmerer meg
fordi jeg vil det. Konfirmasjon er en bekreftelse av
dåpen. Man stadfester det man står for.
MORTEN HAUGEN
Vinterfestivalen var kjempegøy.
Fikk være sammen med
mange kjente og ukjente fra
andre skoler.
Jeg har lært mye av undervisningen
om ulike tema.
Har kommet dypere inn i kristendommen.
Jeg kommer til å huske mye fra konfirmasjonstida.
Nå er det som å komme inn i de voksnes
verden. Har mer å tenke på og flere ting å holde
styr på.
MARCUS BRUCE
FONE
Vinterfestivalen var utrolig
gøy. Vi lærte mye på samlinger
og grupper om Gud og Jesus
og leste fra Bibelen.
Er kristen og det er derfor gøy å lære mer om det
en tror på.
Vi har hatt samlinger om bl.a. håp, kjærlighet
og forelskelse. Det var fint å få vite mer om det
som skjedde med oss da vi ble døpt, men det var en
tøff opplevelse da vi hadde om døden.
Jeg ønsker å gi skryt til Lars Peder og Rannveig,
prestene våre. De har gjort en kjempejobb
med det de har lært oss!
ISABELLA DOS SANTOS
JORGE KLEIVANE
Det beste er nok at jeg har blitt
bedre kjent med mange. Tida
har i vært både slitsom, trist og
helt grei.
Det ble ekstra trist for meg da vi hadde om sorg
og det å miste noen, siden jeg mistet moren min
for 3 år siden. Jeg likte ellers godt at vi samlet inn
penger til Kirkens nødhjelp. Jeg visste i grunnen
ikke at det er så mange som sliter og har det vanskelig
i verden. Da er det godt å kunne hjelpe. Siden
min familie er kristne, visste jeg det meste om
kristendommen fra før, men jeg konfirmerer meg
fordi jeg vil det selv.
bebm
BARBU menighetsblad 3
5 i våpenhuset

4
Sangglede
i Barbu kirke
Sangen – og særlig korsangen – har blomstret i Barbu
kirke nå i vår. Bildene over viser Ten Sing-koret vårt.
Til høyre ser vi overraskelseskoret under konfirmantenes
samtalegudstjeneste, foreldrekoret "The Mamas
and the Papas". Begge korene sang fantastisk.
Søndag etter påske overrasket det nye barnekoret oss
med nærmere 50 barn på påskefestgudstjenesten i en flott
opptreden.
Og det hele toppet seg senere på kvelden da et felleskor
på nærmere 100 sangere hyllet vår gamle organist Per
Inge Almås under konserten 1. mai med en fullsatt
kirke.
tet
Barbu menighet inviterer til BABYSANG
på Barbu menighetshus for barn mellom 0 og 1 år.
Oppstart onsdag 14. september kl. 11-12.30.
Pris kr 100,- for hele høsten.
Påmelding til vibeke.tobiassen@agderkirken.no
Barn mellom 1 og 6 år inviteres til SMÅBARNSANG
på Barbu menighetshus annenhver torsdag.
Oppstart torsdag 1. september kl. 11-12.30. Kaffepenger.
For begge deler: ta med nistepakke og tjukke sokker. Mer info på www.arendal.kirken.no/barbu
BARBU menighetsblad

19. MARS sang Cantabile i Fredrikstad
domkirke med Ole Paus og Bendik
Hofseth. Koret ble invitert av Kirkens
Bymisjon i Fredrikstad. Kristin Epland,
søster til dirigent Hans Jakob, er
styreleder, og takket være hennes store
engasjement kunne konserten gjennomføres.
Næringslivet i Fredrikstad sponset konserten,
og inntektene gikk uavkortet til
Bymisjonens arbeid. Vi var litt ekstra
spente på å ha konsert i dirigentens
hjemby, men det gikk bra. Den vakre
Domkirken ble fylt av ca 350 tilhørere,
og Cantabile fremførte ”Det begynner å
bli et liv. Det begynner å ligne en bønn”
sammen med Ole Paus på en god måte.
Ole Paus har et stort hjerte for Bymisjonen,
noe som kom til uttykk i ord
og toner. Bendik Hofseths fremragende
saksofonspill gjorde konserten til en
enda større musikalsk opplevelse.
Koret er takknemlige for å kunne gi sitt
bidrag til Kirkens Bymisjon.
Dirigent Hans Jacob Epland
og Ole Paus
SØNDAG 1. MAI hadde Cantabile
gleden av å være med i det store felleskoret
på ca 100 sangere som hyllet Per
Inge Almås i Barbu kirke. Hans flotte
arrangement av ”Navnet Jesus” og
”Salige visshet” satte et fint punktum
for en variert og flott konsert til ære for
Per Inge.
Cantabile
– fra Fredrikstad
til Lyngør fyr
LØRDAG 7. MAI hadde Cantabile
en opplevelsesrik og nydelig dag på
Lyngør fyr. Vi var med og markerte at
Lyngør fyr ble overtatt av Den Norske
Turistforening og dermed åpnet for
allmennheten.
Det var mange inviterte gjester og program
med taler, diktlesing og gratulasjoner.
Sola skinte fra skyfri himmel, og
måkene skrek. Da var det flott å synge
”What a Wonderful World”. Dagen på
fyret ble avsluttet med en times konsert
med Ketil Bjørnstad, noe som var en
fantastisk opplevelse.
Takk til Svein Hjorth-Olsen, styreleder
i Aust-Agder Turistforening, som inviterte
oss til å delta.
BARBU menighetsblad 5
tln

Bjørgs
betraktninger
Himmelcruise
Jeg har nettopp vært påspandert et Middelhavscruise.
Fem dagers luksusliv på
et av verdens største og flotteste skip,
sammen med storfamilien min.
På forhånd hadde jeg i all hemmelighet
vært litt usikker på om dette egentlig
var noe for en gammel interrailer og
ryggsekkturist? Men til alle som måtte
ha vært bekymret for meg (neppe særlig
mange!), kan jeg si: Det var helt topp.
Jeg kan fylle flere spalter i dette
menighetsbladet med misunnelsesvekkende
beskrivelser, men det skal dere
slippe. Men jeg kan si det sånn at denne
ferien hadde mange likhetspunkter med
himmelen, slik jeg håper den er. Flott
vær, deilig mat, stilige omgivelser, mye
å se og gjøre, stadig nye steder å besøke,
muligheter både for å ha det sosialt og for
å være for seg selv, familien rundt meg,
god oppvartning og alt gratis.
Enkelte små ting ville jeg nok forbedret
hvis jeg skulle designet himmelen
etter cruisemodellen: Jeg ville ikke blitt
6
VALG 2011
Samtidig med kommune- og fylkestingsvalget
til høsten blir det også valg i vår
kirke. Dette valget holdes søndag 11.
september i Barbu kirke og mandag 12.
september sammen med de andre offisielle
valgene på Birkenlund og Moltemyr.
Det blir også anledning til å forhåndsstemme
i perioden 10. august – 9. september
på menighetskontoret og på kirkekontoret på
Rådhuset.
Stemmerett har alle som er medlemmer
av Den norske Kirke, har fylt 15 år innen utgangen
av 2011 og som bor i soknet.
Medlemskap kan sjekkes på menighetskontoret.
solbrent, lugaren skulle hatt havutsikt,
jeg hadde ikke lagt på meg halvannen
kilo, og svigerinnen min skulle ikke slått
meg i minigolf. Men ellers var det meste
riktig.
Forfatteren C.S. Lewis skriver i den
siste av Narniabøkene at det beste i vår
egen verden bare er som en skygge av
himmelen. Det er en tanke jeg setter pris
på, for jeg har alltid likt å fable om hvordan
himmelen er. Og da tenker jeg som
så at jo mer himmel jeg kan se, oppleve
eller fantasere fram i dette livet, jo større
gjør jeg den egentlige himmelen.Siden
Gud utvilsomt har bedre fantasi og
større skaperkraft enn jeg har. Enten jeg
finner slike ”himmelavtrykk” i kirken, i
naturen, i møtet med mennesker eller i en
idé. Eller altså nå på cruise.
Så hvis Gud leser dette, håper jeg han
tar innspillet med seg. Og at han husker
at vi sørlendinger liker havutsikt.
bø
Når det gjelder menighetsrådsvalget, har vi hatt
en nominasjonskomite i sving, og følgende liste
er nå satt opp av menighetsrådet:
1 Alf-Eivind Ljøstad
2 Torun Heier Sødal
3 Rune Andersen
4 Harald Holt
5 Olav Olsen
6 Ole Christian Fiane
7 Stein Torgersen
8 Gunn Oddlaug Bråthen
9 Randi Andreassen
10 Ingrid Valvik
11 Arild Hansen
12 Svein Olsbu
Kandidatene vil bli presentert på våre nettsider
www.arendal.kirken.no/barbu i god tid før
valget.
Velkommen
til morgensang
Hver torsdag morgen i vinter har
Barbu kirke vært samlingssted for
en ny aktivitet i menigheten, nemlig
morgensang. Ideen ble hentet fra
Fjære kirke.
Oppslutningen har vært økende
etter hvert som samlingen er blitt
kjent. De siste gangene har det vært
opptil 15 mennesker til stede. Opplegget
har vært en enkel samling
med salmesang, bønn, andakt/meditasjon
og noen ganger nattverd. De
nye projektorene i kirka har flere
ganger blitt benyttet, ofte i kombinasjon
med høyttaleranlegget i kirka..
Etterpå har det vært morgenkaffe.
Morgensangen vil starte opp
igjen til høsten.
tet
Det skal velges 5 representanter for kommende
4 år og 5 vararepresentanter for kommende
2 år. Disse vil utgjøre menighetsrådet
de neste 2 årene, sammen med de representantene
som ikke er på valg før i 2013. De
som fortsetter i menighetsrådet, er: Solveig
Lyngtveit Lindland, Øivind Larsen, Vibeke
Marie Tobiassen, Thom Eilert Thorstensen og
Torstein Gundersen.
Samtidig med menighetsrådsvalget
skal det også gjennomføres valg på nytt
Bispedømmeråd for den kommende 4-årsperioden.
Vi håper på god oppslutning om dette
viktige valget og oppfordrer alle medlemmer
til å delta!
Jan Egil Hagli
BARBU menighetsblad

Barbu menighet –
sett fra praktikant-kanten
I fire uker tidligere i år hadde Barbu
menighet en praktikant, Nora Hæhre
Spitalen fra Tromøya. Hun er i gang med
et bachelorstudium i kultur og samfunn
ved Menighetsfakultetet i Oslo. Vi møter
henne på tampen av praksistiden hennes,
før hun vender tilbake til studiene.
Hvordan har det vært å være praktikant i
Barbu menighet?
Det har vært veldig positivt og interessant,
og jeg har fått være med på mange fine
aktiviteter, alt fra babysang og barnekor til
andakter og gudstjeneste.
Er det noe som har vært ekstra spennende?
Det er mange ting, men hvis jeg skal
velge noen, tror jeg det må bli barnekoret,
forberedelse til samtalegudstjeneste med
konfirmantene og prekenen jeg holdt sammen
med Lars Peder.
Du har cerebral parese, bruker rullestol
og du har noen talevansker. Hvordan har
Barbu menighet klart å møte deg med din
funksjonshemming?
Akkurat det var jeg kjempespent på på
forhånd – hvordan ville jeg bli møtt?
Men folk har vært veldig flinke til å gjøre
tilpasninger, slik at jeg har kunnet delta på
aktiviteter. Og menneskene her er åpne,
både barn, foreldre og eldre.
Bygningene er kanskje ikke like godt tilpasset?
Nei, der mangler det en del. F.eks. i menighetshuset
er det ikke heis, så når en skal
fra første til annen etasje med en rullestol,
må en ut av huset og inn igjen. I vinter, da
det lå så mye snø, var det bare ikke mulig
å få til. Heldigvis kan jeg gå i trapper med
støtte, så jeg kom meg opp og ned.
Jeg var i kirken en søndag, da du og Lars
Peder Holm holdt preken sammen. Hvordan
samarbeidet dere om det?
Først leste vi gjennom prekenteksten hver
for oss og gjorde oss tanker om den. Så
møttes vi og diskuterte den. Det viste seg
at vi slett ikke tenkte likt om alle sider ved
teksten, og det var spennende i seg selv. Vi
fant også ut at vi skulle utforme prekenen
som en dialog mellom oss.
Du deltar på prekenen i kirken, og du har
også vært med på flere teateroppsetninger.
Det er ikke alle med CP som velger å være
så synlige som du. Hvor har du fått motet
og styrken fra til å synes så godt?
NYE ANSATTE I MENIGHETEN
ARNFINN
FIDJE (57)
er ansatt som
kirketjener i 70 %
stilling fra 1. april.
Arbeidsoppgavene
er mange og varierte,
som å holde
kirka i orden,
heise flagg, ringe i klokkene, yte service i
bryllup og begravelser og bidra og hjelpe
til ved ulike aktiviteter. Det viktigste med
jobben er det daglige møte med mennesker,
synes Arnfinn. Han liker å samarbeide med
hyggelige mennesker i stedet for å sitte på et
kontor alene.
Arnfinn bor i Froland, hvor han i en årrekke
har vært butikksjef på Spar. Han har tre voksne
barn og fryder seg over å være bestefar.
Da han nå følte behov for et jobbskifte, falt
valget på å søke jobb innen menighetsliv,
etter at han har vært aktivt med i planlegging
og bygging av Froland menighetssenter. Stor
frivillig innsats i menighetene, både i Froland
og Barbu, er en viktig motivasjon for ham i
jobben som kirketjener.
TRYGVE BERG-
LAND (29)
”Forkynn evangeliet,
om nødvendig med
ord”.
Dette sitatet av Frans
av Assisi er viktig for
vår nye diakonvikar
når han snakker
om diakoni – kirkens omsorgstjeneste.
Trygve har studert interkulturell forståelse
og har mastergrad i diakoni fra Menighetsfakultetet.
Interessen for praktisk omsorgsarbeid
ble forsterket da han hadde praksis
blant gatebarn i Kenya i studietiden.
Trygve jobber i Lillesand kommune
med mindreårige flyktninger, i tillegg til å
være diakonvikar i 20 % stilling mens Ellen
Haugland er prestevikar i Øyestad. Trygve har
jobbet i to år som diakon på Lambertseter i
Oslo før han flyttet med familien sin til Fevik.
Trygve og Hilde er snart tobarnsforeldre.
Trygve skal ha hovedansvar for besøkstjenesten
i menigheten. Han håper å kunne
motivere flere mennesker i menigheten til å
bli besøkere, kanskje noen menn kunne tenke
seg denne oppgaven?
Vi ønsker Arnfinn og Trygve velkommen
i menigheten og lykke til i deres viktige
arbeid!
tln
Jeg har alltid fått mye støtte, både hjemmefra
og fra andre folk rundt meg. Jeg har blitt
backet mye opp.
Hva er planene videre, og hva er drømmejobben
din?
Først tenker jeg å begynne på en mastergrad
i diakoni til høsten. Og når jeg en gang
blir ferdig med den, vil jeg gjerne jobbe i en
menighet. Da håper jeg å kunne ha kontakt
med folk fra alle generasjoner og bidra til at
gudsriket skal vokse.
Kunne det være Barbu menighet?
Det kunne det absolutt!
bø
KM-Kluzz – en variert
og spennende klubb for barn
Å snekre olabiler er helt TOPP, synes barna som er
med i KM-kluzz. Det siste året har akkurat snekring
av olabiler vært en av aktivitetene. Da har barna
planlagt, tegnet, sagd, hamret og pyntet. Resultatet
er fire flotte olabiler! 1. mai deltok en del av barna i
KM-kluzz på olabilløp hos Minising på Tromøy. Det
var en spennende og flott opplevelse. Gjett om det
var brede smil når de entret seierspallen for å ta i
mot sine medaljer og premier.
På KM-kluzz er barna alltid inndelt i aldersdelte
grupper som enten har hobby, innendørs
aktiviteter, snekring eller uteaktiviteter. Samtidig
er det mulig for foreldrene til å sette seg ned med
en kopp kaffe og en prat med andre foreldre. Hver
samling avsluttes med en felles samlingsstund.
KM-kluzz er genialt i en travel hverdag, synes
de voksne som er med. Her har en nemlig mulighet
for å få middagen servert fra kl 16.30-16.55. (kr 20
for barn og kr 30 for voksne)
Deretter fordeler barna seg i de ulike gruppene.
Hvis en har barn i 5-7 klasse så har de Tween Sing
akkurat samtidig og som en del av KM-kluzz.
KM-kluzz er for barn fra 3 år – 4. klasse
og Tween Sing for 5-7 klasse.
Hvis dere har lyst å bli med i KM-kluzz så treffes vi
den 2. og 4. torsdagen hver måned kl 17-18.30 på
Barbu menighetshus. Middag fra kl 16.30.
Mer informasjon finner dere på www.arendal.kirken.
no/barbu
Dere kan også kontakte Lena Almenning
på 909 99 974
BARBU menighetsblad 7

Ellen Haugland Astri Jonssen Brit E Bugge Mjåvatn Stein Torgersen Else Veøy Rune Andersen
Hvem er hvem i menigheten
Møt klokkerne våre
Det som i dag heter klokker, har tidligere vært
betegnet som degn og kirkesanger. Klokkeren
har som oppgave å hjelpe til ved gudstjenesten
og å bidra til at det liturgiske liv foregår
som det skal. Tidligere var dette en lønnet og
lovregulert stilling, men nå er det opp til hver
kommune å bestemme hvordan dette skal
organiseres.
Tittelen klokker ble brukt alt i middelalderen,
og som navnet sier, var en av funksjonene å
ringe med klokkene. I dag er det kirketjeneren
som har akkurat denne oppgaven.
I Barbu ble oppgaven som klokker overtatt
av frivillige i 1989/1990. Dette ble gjort
for at menighetssekretær/klokker Jan Egil
Hagli skulle få mer tid til ungdomsarbeidet i
menigheten.
Av Bjørn Dale
Barbu var egen kommune fra 1878. Før det
var både Barbu og Tromøy en del av Austre
Moland kommune, som hadde herredstyremøter
i Barbu gjestgiveri. Kirken ble ferdig i
1880. Det var skoler på Strømsbu, Torbjørnsbu,
Barbu og Songe. Barbu ”omringet”
Arendal og strakte seg fra Strømmen i vest til
Dybviga i øst.
For tiden er følgende med i klokkertjenesten:
Ellen Haugland, Astri Jonssen, Brit Bugge
Mjåvatn, Stein Torgersen, Rune Andersen og
Else Veøy.
Vi har hatt en liten prat med to av klokkerne
og spurt dem om hvorfor de er med i
denne tjenesten og hvor lenge de har vært
med.
Dette var hva de svarte:
ASTRI JONSSEN
Jeg er glad i gudstjenesten og glad i å delta
ved gudstjenesten i Barbu. Jeg tok det derfor
som en utfordring da jeg ble spurt om å prøve.
Det er fint å bidra med dette. Det er en forpliktende,
men samtidig fleksibel oppgave.
"Prøveperioden" min som klokker har vart 4-5
år, for jeg er litt usikker på når jeg begynte.
BARBU I GAMLE DAGER
Del 4. ”Bondeland i byen – 1”
Fra 1902 var Barbu en del av Arendal by,
men det var lite bymessig preg over området.
I Songe skolekrets var det mange bondegårder:
Krøgenes gård, Nedre Songe, Songe
(øvre), Storemyr, Kilen, Fossbekk, Stea,
Havstad, Birkenlund, Nordbø, Kveldro, Heia
med to bruk, Langemyr, Bjørnebo med to
bruk og Bjørneboplassen.
Krøgenes gård kjenner de fleste nå som
Krøgenes Plantesenter. Gården må jo sies å
være i full drift, men på en ny måte.
Gården Songe er kjent fra gamle tider. Olluff
Songe, som levde fra ca 1420, er stamfar til
utallige personer her i området rundt Arendal.
Gården ble senere delt i Songe (øvre) og
Nedre Songe.
Nedre Songe er den eneste gården som fremdeles
er i allsidig drift. Her driver Svein Torje
Ljøstad med husdyr, jordbruk, skogsdrift og
sagbruk. Han driver også jordene på Langemyr,
Bjørnebo og Stea. Midt på 1800 tallet ga
eieren av gården fri grunn til Songe Skole.
De fleste gårdene har avstått tomtegrunn til
husbygging. Først tomter enkeltvis og siden
som konsentrerte byggefelt. Omkring 1950
STEIN TORGERSEN
Jeg er glad i gudstjenesten og glad for å kunne
gjøre en tjeneste i menigheten. Det er vel ca
20 år siden jeg ble klokker i Barbu.
Vi er flere frivillige som deler på klokker-
tjenesten, så ca. en gang i måneden er det min
tur til å hjelpe til ved gudstjenesten. I Barbu
er klokkeroppgavene tekstlesning, å være
medhjelper ved dåp og nattverd og andre oppgaver
i samarbeid med presten.
kom det kommunalt nett med vann og kloakk.
Da ble det stadig mer nybygg.
I 1940 kom tyske styrker til Fossbekk og
begynte å rigge til et større anlegg. Men det
stoppet fort opp da de oppdaget at det var
Fosbæk Bruk ved Lillesand som skulle besettes
litt ekstra.
Havstad gård hadde åkerland omtrent fra
Esso-stasjonen og like til Mortenstøbukta. Nå
er alt bebygd eller veigrunn.
Kommunen kjøpte Birkenlund gård tidlig på
1950 tallet. Der det før var bondeland, er det
nå stor skole, SFO, boliger og vei.
Åkerlandet til gården Nordbø er utbygd
med en mengde boliger av alle slag. Her er
rekkehus, boligblokk, Gullfakse barnehage og
Havstad Bedehus der det før var åker og eng.
Del 2 av artikkelen kommer i neste nr
av menighetsbladet.
8 BARBU menighetsblad
pbk
OPPFORDRING
Vi trenger flere klokkere. Ta kontakt
med en av prestene hvis du kan tenke
deg å delta i denne tjenesten.

Den kristne gudstjenesten i oldkirken
1. del: Fra Jerusalem til Wittenberg
Når de første Kristus-troende kom sammen til
gudstjeneste i hjemmene i Jerusalem, foregikk
det i all enkelhet. De tok med seg elementer
fra synagogen inn i sin gudstjeneste, så som
lesning fra Skriftene og sang av Salmene. Det
nye var naturligvis at fortellinger om Jesus og
ord fra ham ble muntlig overlevert. Lovsanger
til den oppstandne Kristus fant naturlig plass
i gudstjenesten sammen med oppsendelse av
bønner. Og man delte måltidsfellesskapet om
Jesu kropp og blod.
KRISTENDOMMEN BLIR OFFISIELL
RELIGION
På 330-tallet flyttet keiser Konstantin hovedsetet
for det romerske imperiet til Bysants
og gav byen navnet Konstantinopel. Som et
resultat av dette fulgte en gudstjenestereform
med betydelige konsekvenser for kirken:
Gudstjenesten ble omdannet til en offentlig
handling, og man tok med seg overdådigheten
fra keiserkulten inn i gudstjenesten, så som
bekledning og annet seremoniell. Med tiden
ble også stadig mer av det som lekfolket
tidligere hadde hatt ansvar for i gudstjenesten,
overtatt av det økende antall kirkelige ansatte;
prester, diakoner, lektorer, kantorer og andre.
Menigheten ble passivisert og nedgradert til
tilskuere.
GUDSTJENESTEN I MIDDELALDEREN
Tenk å kunne ha vært til stede ved en gudstjeneste
i Nidarosdomen rundt år 1050 eller
for den saks skyld i Tromøy kirke 100 år
seinere. Hva gjorde de når de kom sammen
til gudstjeneste; hva sang de, hvordan var
presten kledd, hvilket språk snakket han,
hadde de kirkekaffe, tok de med seg inn moderne
musikk i kirken etter som musikkstilen
endret seg med årene?
Vi kjenner ikke til alle detaljer om dette,
men de som har studert saken, sier likevel
at det er grunn til å tro at vi fra år 1000 ble
trukket stadig mer inn i den romersk-katolske
kristenhet. I den tidlige fasen ble gudstjenesten
vår i særlig grad påvirket av tradisjonen
fra de britiske øyene. Senere ble påvirkningen
større fra fastlandskontinentet i sør.
Hvis vi går til Roma på 1000-tallet, ser gudstjenesten
noenlunde slik ut:
Introitus (inngangssang – gjerne med tekst fra
Bibelens salmebok)
Kyrie
Gloria
Kollektbønn
Epistel (lesning fra Det nye Testamentet
utenom evangeliene)
Graduale (Bibelsk sang)
Halleluja
Evangelium
Trosbekjennelsen
(Preken)
(Forbønn)
Ofring
Bønner med blant annet Det trefoldige Hellig,
Fadervår og Du Guds Lam
Kommunionen (nattverden)
Utsendelse og velsignelse
Det som slår oss når vi ser denne gudstjenesteordningen,
er hvor strukturelt lik den er vår
gudstjeneste i dag – 1000 år seinere!
Det meste av gudstjenesten foregikk på
latin, med unntak av preken, bønner og innskutte
sanger på folkespråket knyttet til Kyrie
og Halleluja. Menigheten ble utover i middelalderen
enda mer passiviserte enn tidligere,
i og med at det meste foregikk på latin, og
på grunn av at presten i stadig større grad
ba såkalte stillebønner under gudstjenesten.
Disse bønnene hørte ingen andre enn presten
selv. Men ett sted i gudstjenesten våknet
menigheten: Etter innstiftelsen av nattverdelementene
løftet presten disse opp til tilbedelse
og sakramentsklokken ringte.
Et magisk øyeblikk!
Vanligvis var det bare presten som
kommuniserte – altså inntok nattverden, og
menigheten gikk til nattverd stadig sjeldnere.
I middelalderen etablerte den årlige
påskekommunionen seg som det normale
minimum. Menigheten mottok dessuten bare
brødet – av redsel for å søle med vinen, som
jo var forvandlet til Jesu blod.
Vi kjenner kun til to alterbøker fra kirken
i Norge i middelalderen. Den ene, Ordinarius
for Nidaros, skriver seg fra ca 1220 og inneholder
en komplett liste med de første ord
i alle tekstene som skulle brukes gjennom
kirkeåret. Dessuten hadde den et avsnitt som
forklarte og fortolket ulike deler av liturgien.
Den neste boken, redigert av erkebiskop Erik
Valkendorf, ble gitt ut i 1519. Denne boken
skulle bidra til å uniformere gudstjenestelivet
i provinsen Norge. Men den fikk kun kort
levetid.
LUTHER OG REFORMASJONEN
Den lutherske reformasjonen hadde verken
ny kirke eller ny gudstjeneste som siktemål.
Motivasjonen var først og fremst å få fjernet
misbrukene i den gamle. Luther redigerte og
publiserte selv to evangeliske gudstjenesteordninger
– begge på grunnlag av den gudstjenesten
han var fortrolig med.
Den første ordningen (Formula Missae,
1523) var ganske konservativ; på latin og med
gregoriansk sang. Men med den neste messeordningen
(Deutsche Messe, 1526), skulle
Luther legge grunnlaget for en gudstjeneste-
form som i store trekk ble fastholdt hos oss
helt fram til den store revisjonen på 1970-tallet.
Hovedtrekkene i Luthers tyske messe:
Å renske ut alle elementer i språk eller teologi
eller handling som kunne lede tankene hen
på nattverden som offer. Nattverden er et
nådemiddel ”for å trøste de skrøpelige samvittigheter
og forkynne Herrens død”. På bakgrunn
av dette fikk nattverdformaningen en
sentral plass. Presten formante menigheten til
å motta det høyverdige sakrament på rett og
verdig vis og med verdighet ete Kristi legeme
og drikke Kristi blod til syndenes forlatelse.
Dernest ble det lagt stor vekt på den evangeliske
sannhet at Jesus Kristus selv er tilstede
med sitt legeme og blod i sakramentet, slik
ordet lyder.
Prekenens plass og betydning ble under
Luther på ny fremhevet.
De ulike liturgiske tekstene og sangene
ble omskrevet til metriske morsmålssalmer.
Man sang ikke lenger ”Kyrie eleison, Christe
eleison, Kyrie eleison”, men ”Kyrie, Gud
Fader, alsomhøjeste Trøst”. Trosbekjennelsen
fikk også form som en salme, ” Vi
troe allesammen paaeen Gud”. Også Det
trefoldige hellig og Du Guds Lam ble sunget
i metrisk form. Denne gudstjenestemodellen
har i ettertid fått tilnavnet Salmemessen – de
aller fleste deler av gudstjenesten der menigheten
deltok, fant sted i form av en salme
på morsmålet, noe som for vår del vil si på
dansk.
Med rim og fast metrum samt bruk av
folkespråket, ønsket reformatorene å bidra til
at menigheten på nytt ble aktive deltakere i
gudstjenesten.
Thor Henning Isachsen
I neste nummer kommer oppfølgeren;
reformene rundt 1880, 1920 og 1970.
BARBU menighetsblad 9

Diakonens
hjørne
Trygve Bergland
Jeg har nettopp startet som 20 % diakonvikar
for Ellen, der min hovedoppgave vil være å
ta meg av besøkstjenesten. Dette ser ut som
en spennende og viktig oppgave å ta fatt på.
Utfordrende blir den også, rett og slett fordi
det er en stor etterspørsel blant eldre i Barbu
som ønsker besøk. Når helsa svikter og man
blir avhengig av hjelp for å komme seg ut,
blir mange sittende innendørs. De har gjerne
mistet sin ektefelle, det er få mennesker de ser
gjennom ei uke, og man begynner å føle seg
ensom.
I følge Statistisk sentralbyrå er 5 % av
Norges befolkning over 80 år. Dersom vi anslår
at folketallet i Barbu er på ca 8000, er 400
personer over 80 år. Videre sier Statistisk
sentralbyrå at ensomhet er mest utbredt for
de over 80, der 30 % er ensomme. I Barbu
vil det i så fall si 120 ensomme personer, og
da begynner det å bli en del. Nå er dette bare
statistikk, så det trenger ikke være helt reelt,
men likevel er det en tankevekker. (kilde:
www.ssb.no)
Som diakon i Oslo var jeg en gang på
et kurs om ensomhet og besøkstjeneste, der
Hjertelig
velkommen
inn på besøk
kursholderen brukte ordene ”økt livskvalitet”,
”gjensidig glede” og ”tid”. Ved å se framover
til en bestemt dag og ha noe å glede seg til,
kan livskvaliteten øke bare gjennom det.
Og når dagen kommer, der man får møte et
menneske som kommer for å bruke et par
timer på en, blir dagen et viktig lyspunkt for
en som ellers opplever hverdagen som tung
og vanskelig. Som besøker vil man som regel
oppleve å bli tatt i mot med åpne armer, få en
god samtale og oppleve å være betydningsfull.
For noen vil et slikt jevnlig besøk utvikle seg
til et verdifullt vennskap.
Per dags dato er vi syv besøkere. Vi ønsker
flere besøkere for å dekke den nåværende
etterspørselen, men også for å kunne nå ut
til flere med et tilbud. Vi håper du som leser,
kjenner at dette kunne være noe du har lyst til.
Jeg synes arbeidet er spennende og givende,
men ønsker gjerne flere frivillige med på
laget. Du er i alle fall hjertelig velkommen inn
i besøkermiljøet eller i første omgang til å ta
en uforpliktende prat.
NyTT FRA MENIGHETSRÅDET
ARBEIDET MED OMBYGGING
I BARBU KIRKE
Arbeidet med ombygging i Barbu kirke
startet i slutten av april. Straks etter ble
det oppdaget råte i bjelkene under gulvet.
Kirkegulvet må brytes opp. Dette er en tidkrevende
jobb som kommer i tillegg til
selve ombyggingen. Dette vil også kreve at
deler av kirkerommet må avstenges.
Av hensyn til brylluper og usikkerhet med
tidsperspektivet, finner menighetsrådet det
best at hele arbeidet utsettes til etter sommeren,
noe som anbefales overfor Fellesrådet,
som er ansvarlig for dette prosjektet.
NY ETTÅRING I BARBU?
Det kan bli vanskelig å finne en ny ettåring
for 2011-12. Menighetsrådet går derfor inn
for at det ansettes en ungdomsarbeider i
inntil 30 % stilling for skoleåret 2011-12.
Denne personen vil også få et vikaransvar i
forhold til trosopplæring. En ressursgruppe
utarbeider instruks og utlysningstekst.
NY GUDSTJENESTEORDNING
Gudstjenesteutvalget i Barbu lager et forslag
for ny lokal grunnordning for liturgien
ved gudstjenesten. Dette forslaget forelegges
menighetsrådet for godkjenning, med
sikte på at det tas i bruk fra første søndag i
advent 2011.
Menighetsrådet ønsker at flere alternativer
til leddene prøves ut i høst.
DIVERSE
En ressursgruppe settes ned for å legge
planer for konfirmant- og ungdomsarbeidet
fra høsten 2011. Lars Peder Holm skal
nedsette og lede denne gruppen.
Ole Georg Fjærbu har laget to nye lyskasser
til kirka. Disse ble tatt i bruk ved gudstjenesten
1. mai og fungerte svært godt.
En ny menighetsundersøkelse ble gjennomført
4. mai. Resultatet vil bli presentert på
menighetsrådsmøtet i juni.
tet
Barbu menighet
BARBU MENIGHETSKONTOR
Menighetshuset, Nyli Terasse 2.
Kirkekontoret i rådhuset:
Serviceboks 650, 4809 Arendal
Tlf. 37 01 35 80
Kontortid:
Mandag-fredag kl. 09-15.00
Nyli barnehage. Tlf. 37 02 25 53
www.arendal.kirken.no/barbu
Telefonnummer ansatte:
Soknediakon Ellen Haugland
T 37 01 34 64 / M 918 24 426
Sokneprest Rannveig Aas Olsbu
T 37 01 34 61 / M 992 71 679
Kapellan Lars Peder Holm
T 37 01 34 62 / M 930 80 998
Trosopplæringskoordinator
Vibeke Marie Tobiassen
T 37 01 36 67 / M 934 33 925
Klokker/menighetssekretær
Jan Egil Hagli.
T 37 01 34 60 / M 959 11 655
Organist Thor Henning Isachsen
T 37 01 34 63 / M 415 70 720
Kirketjener Arnfinn Fidje
M 915 62 081
Diakon i 20 % Trygve Bergland
M 977 60 569
Menighetsrådets leder:
Torstein Gundersen
Tlf. privat 37 03 13 70
Redaksjonsansvar:
Barbu Menighetsråd
Redaksjonen:
Thom Eilert Thorstensen
Per Bernt Knudsen
Thorunn Larsen Nærdal
Bjørg Øygarden
Brit E. Bugge Mjåvatn
Gaver til menigheten
For å drifte menighetsblad og menighetshus,
lønne ansatte og holde
aktiviteter i gang, trenger vi gaveinntekter.
Du må gjerne merke gaven.
Bankkonto: 6312 05 04497
Alle bidrag mottas med takk!
Frist for innsendelse av stoff til
nr. 3 - 2011 er 10. august
Stoff sendes: Barbu menighetsblad,
Nyli terasse 2, 4844 Arendal
E-post: barbu.menighetsblad@gmail.com
10 BARBU menighetsblad

Kystveien 250, Arendal - Tlf. 37 05 89 89
E-post: arendal@mestersalg.no
www.byggeriet.arendal.no
Apotek 1 Svanen, Arendal
i Amfi Arena
Tlf. 37 09 90 30
Fax 37 09 90 31
ÅPNINGSTIDER:
0900–2000 (1800)
INNEHAVER ELIN OG ASBJØRN SVENSEN
Nygårdsv. 51, 4844 Arendal. Tlf. 37 02 31 61
Et naturlig valg
når det gjelder trykksaker!
Telefon 37 00 36 70
Bergemoveien 47, Grimstad - Tlf. 37 25 82 82
E-post: grimstad@mestersalg.no
www.byggeriet.grimstad.no
BIRKENLUND
KRØGENES
Tromøyveien 1, 4841 Arendal
Tlf. 37 06 20 00 - Fax 37 06 20 01
Velg en bank
det er lett å bli
kjent med!
His Galleri AS
Kirkeveien 182, 4817 His
Tlf. 37 01 16 11 - Fax 37 06 00 87
l Utstillinger og salg av samtidskunst
l Alt i innramming l Kvalitet og hurtig levering
l Stort utvalg kunstmateriell
www.hisgalleri.no info@hisgalleri.no
- IKKE BARE GRAVSTEIN!
- PEISER
- PLATER UNDER/FORAN OVN
- KJØKKENBENKPLATER
- STEINPLEIEMIDLER
- GRAVLYKTER OG LYS
- M.M.
Tlf. 37 04 72 31
fevik.stein@online.no
Trenger du elektriker?
Tlf. 37 01 58 00
Mob. 934 52 234
Kystveien 13, 4841 Arendal
www.dinelektriker.com - E-post: post@dinelektriker.com
Vi ønsker
å bidra til en verdig
gravferd
Begravelsesbyrå
Olaf Slaattene AS
Kystvn. 151, 4842 Arendal
Telefon
hele døgnet:
37 05 91 65
Postboks 70, 4801 Arendal
Nedre Tyholmsvei 1, 4836 Arendal
Tfl. 37 02 31 13 / 37 02 11 66
AVDELING AVDELING
BOKHANDEL VESKEHUSET
Tlf. 37 00 46 60 Tlf. 37 00 46 50
Østregt./Torvgaten. 4838 Arendal
BARBU menighetsblad 11
NYLI

Arendal Trykk & Kopi AS - tlf 37 00 36 70
12
MENIGHETSKALENDER
Dato Søndag Prekentekst Hva Medvirkende
29.05. kl.11 5. søndag etter Påske Ef. 3,14-21 Familiegudstjeneste med dåp Familiekor/KM-Kluzz
02.06 kl.11 Kristi Himmelfart Luk. 24,46-53 Utegudstjeneste Misjonsutvalget
05.06. kl.11 6. søndag etter Påske Joh. 15, 26-16,4 Gudstjeneste med nattverd Søndagsskole
12.06. kl.11 1. Pinsedag Ap.gj. 2,1-11 Gudstjeneste med dåp
13.06. 2. Pinsedag Joh. 3,16-21 Fjæreparken
19.06 kl.11 Treenighets-søndag Joh. 3,1-15 Menighetstur
26.06 kl.11 2. søndag etter Pinse Luk. 16,19-31 Parkgudstjeneste
03.07 kl.11 3. søndag etter Pinse Luk 14,16-24 Gudstjeneste med dåp
10.07 kl.11 4. søndag etter Pinse Luk 15,1-10 Gudstjeneste med nattverd
17.07 kl.11 5. søndag etter Pinse Matt 7,1-5 Gudstjeneste med dåp
DØpTE
GUTTER:
20.03. Elvin Skrede
01.05. Oliver Sivertsen-Eilertsen
01.05. Vegard Elias Mathiesen
04.05. Kim Andre Bredesen
JENTER:
03.04. Olivia Rislaa Haslund
23.04. Isabella Dos Santos Jorge
Kleivane
01.05. Cecilia Selseng
Slekters gang
VIET
30.04. Ingvild Kindt Pedersen
Sven Einar Knudsen
DØDE
MENN:
19.03. Kjell Gerhard Mortensen
27.03. Arne Kjell Holte
08.04. Nils Egil Monstad
23.04. Nicolay Fredrik Werring
Dahll
Conradi Begravelsesbyrå AS
Tonje Margrete og Trond Magne Teistedal
Tlf. 370 46 595
Vakttelefon: 97 77 48 74 (hele døgnet)
Vi besørger alle byråtjenester.
KVINNER:
05.03. Gunnhild Vågen
08.03. Anne Holen
14.03. Irene Danielsen
28.03. Gerd Lillian Jørgensen
31.03. Hallgjerd Alice Rødsæteren
13.04. Solveig Algotie Marianne
Lilienstam
25.04. Kjersti Margot Dybesland
Stoaveien 5, 4848 Arendal
Tlf. 37 07 31 31
Vil du dele noe med oss,
skriv og send det til:
Barbu.menighetsblad
@gmail.com
Vi tar gjerne imot bilder,
informasjon og synspunkter.
BARBU menighetsblad