– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Aust-Agder 

fylke 

Nr. 2 

Juni 2007 

9. årgang 

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene 

Vest-Agder 

fylke 

Vi setter fokus på 

Listerregionen 

Se side 26-55

Kjøp Toyota Avensis Sol nå! 

2 

www.toyota.no 

Spar 28.100,- på NaviTech pakke! 

Betal 6.900,- Få utstyr for 35.000,- 

Xenon HID hovedlys Ny Full Map navigasjon Alufelger 16" (1.8 bensin) 

Alufelger 17" (2.0 bensin / 2.0 og 2.2 D-4D) 

Enda en stor nyhet for alle som ønsker seg Toyota Avensis: NaviTech pakken gir bilen din enda høyere verdi og følelse 

av luksus, samtidig som du aldri mer roter deg bort. Pakken er tilgjengelig på Avensis med Sol utstyrsgrad, og gir deg utrolig 

mye for pengene! Husk å bestille i god tid før sommerferien. 

Toyota vant Norsk Kundebarometer for 6. gang! 

Sørlandsparken - Kristiansand 

Tlf. 38 05 60 00 

www.smithsauto.no 

Avensis Sol D-4D turbodiesel stasjonsvogn 

med NaviTech, kr 319.700.- 

TOYOTA ARENDAL AS 

Skarpnes, 4823 Nedenes 

Tlf. 37 05 80 00 

http://arendal.toyota.no 

TOYOTA FLEKKEFJORD AS 

Trøngsla 4, 4400 Flekkefjord 

Tlf. 38 32 60 60 

http://flekkefjord.toyota.no 

4560 Vanse 

Tlf. 38 39 63 00 

http://farsund.toyota.no 

Prisene inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostninger samt 3 år/50.000 km vedlikeholdsavtale. Avensis leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Finansiering 

og Forsikring fra Toyota 

Financial Services. Importør: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Nye Avensis 1,6 bensin: Forbruk blandet kjøring: 0,72 l/mil. Utslipp CO2: 172 g/km. 

Vi tar forbehold om trykkfeil og endring av priser og spesifikasjoner.

ISSN 1501-9705 

– det lokale næringslivsbladet 

for Agderfylkene 

NR. 2 - JUNI 2007 - 9. ÅRG. 

OPPLAG: 7.000 

Utgiver, redaksjon, 

* * * 

annonser, 

utforming og produksjon: 

Redaktører: 

BEINT FOSS 

E-brev: beint@gpartner.no 

og 

GUNNAR SKARPODDE 

E-brev: gunnar@gpartner.no 

Adresse: 

H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384 

4664 Kristiansand S 

Tlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12 

E-brev stoff og annonser: 

post@gpartner.no 

Annonsepriser: 

Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 

1/1 side kr. 12.000.- ● 1/2 side kr. 6.500.- 

1/4 side kr. 3.500.- 

Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk. 

www.volkswagen.no 

Trykk: 

Distribusjon: 

Gumpens Auto Vest AS 

Tlf 24 03 48 00 

Godt samarbeid 

Teknisk høyere utdanning, forskning og framtidsretta næringsvirksomhet har i 

mange år gjort Sør landet til en kompetanseregion. Det aktive sam arbeidet for å 

utnytte det teknologiske miljøet til nyskaping og innovasjon knyttes stadig tettere 

sammen. 

Også næringer med lang tradisjon i regionen, som maritim virk somhet og en 

betydelig kraftkrevende industri, tilføres fordeler ved å ha ledende IKT-industri 

og miljøforskning så nært innpå seg. De kan utnytte dette som konkurranse - 

fortrinn i form av rask omstilling til ny teknologi når denne blir tilgjengelig. 

IT og IKT-basert industri, energi- og miljørelatert teknologi, maritim virksomhet 

har en spesiell og sterk konsentrasjon på Sørlandet. 

Nettverket av nærings sel skaper på Agder, som ble etab lert i 2003, er en 

blant mange viktig bidragsyter til nyskaping og vekst i næringslivet på Sør lan - 

det. Dette gjør de ved å skape et forum hvor næringshageledere og ledere for 

nærings selskaper kan skaffe seg kunnskap og erfaringer av hverandre. Del tak - 

else i nettverket skal sørge for informasjon, kompetanse og kontakter som gjør 

det mulig å utføre en god jobb. Du finner mer om dette nettverket på side 16. 

I Agdernæring denne gangen fokuserer vi spesielt på hva som gjøres for å 

utnytte de samlede ressursene og hva som skjer av næringsutvikling i Lister - 

regionen, hvor samarbeidet på tvers av kommunegrensene når det gjelder utvikling 

av industri, turisme og ikke minst arbeidet for å trekke til seg kvalifisert 

arbeidskraft viser seg å gi resultater. 

Den største satsingen foregår i Farsunds bassenget. Positiv utvikling og eventuell 

ilandføring av olje eller gass vil bety mye for regionens 35.000 innbyggere. 

En fyldig artikkelserie starter på side 26. 

Til slutt vil vi benytte anledningen til å ønske alle våre gode samarbeids - 

partner leserne, en riktig god sommer – uansett hva værgudene måtte finne på 

for å glede eller irritere oss. 

Forsidefoto: Den nye Feda bru på E39 over Fedafjorden i Kvinesdal. Brua er en del av 

den nye «Listerpakka» som hever standarden vesentlig og korter reisetida på europaveien 

mellom Agder og Stavanger. Brua er også som et symbol på samarbeidet i 

Listerregionen. FOTO: JOSTEIN RØYSELAND 

Gumpens Auto Mandal AS 

Tlf 38 26 06 55 

Transporter 

Ekstreme forhold 

krever ekstrem kraft 

Når man skal ta tunge løft er det viktig å ha 

fysikken i orden. Derfor er det lurt å velge 

en bil som alltid er parat til å yte litt ekstra. 

Med en Volkswagen Transporter med TDI 

motor vil du merke at det virkelig går unna, 

og til de aller tyngste jobbene er den råsterke 

174 Hk utgaven et førsteklasses alternativ. 

Så da er det bare å gasse på. 

Leasingpris Volkswagen Transporter med 

TDI-motor fra kr 1.990,- pr. mnd over 3 år 

og 45 000 km med kr 39.000,- kontant. 

Kjøpspris fra kr 218.000,-. 

Alle priser eks.mva.* 

Gumpens Auto Lyngdal AS 

Tlf 38 33 15 50 

* Veiledende pris levert Oslo. Frakt utenfor Oslo, årsavgift, etableringsgebyr og termingebyr kommer i tillegg. Gjelder finansiering gjennom Møller BilFinans. Gjennomsnittsforbruk 0,61 - 0,70 l pr mil ved halv nyttelast og 90 km/t. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard. 

3

Dette er 

Næringsmegleren 

Sædberg og Hodne AS 

Næringsmegleren 

Sædberg & Hodne ble etablert 

høsten 2001 og var i 

drift fra 01.01.2002. 

Selskapet er etablert av 

Meglerhuset Sædberg AS 

og Hodne Eiendom AS, som 

begge har flyttet sine porteføljer 

for næringseiendom 

over til det nye selskapet. 

Dette er Sørlandets eneste 

spesialiserte meglerkontor 

kun for nærings eiendommer. 

Forretningsidéen deres er 

å tilby eiendomsmegler - 

tjenester tilknyttet næringseiendom 

på Sørlandet. 

Selskapet har totalt 

fem ansatte. 

Kontoradressen er 

toppetasjen i Tolbodgata 8 

Tlf. 38 10 44 44 

www.naringsmegleren.no 

4 

Attraktiv by 

- Leilighetene som skal bygges her får en fantastisk utsikt og nærhet til sjøen og 

Bystranda, sier Jens Helge Hodne, statsautorisert eiendomsmegler hos 

Næringsmegleren Sædberg & Hodne. 

Tangen blir i løpet av fem år 

Kristiansands nye bydel med 

mellom 500 og 600 boenheter. 

Eiendomsinvestorer og entreprenører 

fra hele landet viser 

stor interesse for området. 

– Kunne ikke du tenke deg å bo her, spør Jens 

Helge Hodne, statsautorisert eiendomsmegler i 

Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS. 

Sjøen ligger som et speil foran ham og bølgene 

slår lett inn mot land. 

– Utvilsomt er dette en av byens indrefileter 

som nå skal bebygges med mellom 500-600 

leiligheter, næringsbygg og videregående skole. 

Tenk på alle som vil få glede av dette sjønære 

området, sier Hodne. 

AKSJESALG 

Den siste tiden har det vært rettet ekstra stor fokus 

mot Tangen siden Agder Energi, Vest- 

Agder fylkeskommune og Hübert Tangen AS 

selger 51 prosent av aksjene i Tangen Utvik - 

lings selskap (TUAS), og dermed gir fra seg 

kontrollen over utbyggingen av området. Det er 

Næringsmegleren Sædberg & Hodne som står 

for aksjesalget. 

– TUAS eier en av de mest spennende tomtene 

på Sørlandet, beliggenheten er sentral og 

området er regulert for storstilt utbygging. 

Interessen har derfor vært stor, også fra investorer 

og entreprenører utenfor Sørlandet. For 

oss er det spennende å stå for salget, sier 

Hodne – og tar frem den vedtatte reguleringsplanen. 

STORSTILT UTBYGGING 

Det er betydelige utbygginger som skal skje på 

det 125 mål store området i Kvadraturens randsone. 

Utbyggingsvolumet er på totalt 52.187 

kvadratmeter; omlag 42.000 kvadratmeter bolig 

og omlag 10.000 kvadratmeter næring. 

– Byggingen er i gang, og jeg regner med at 

den videre utbyggingen skjer fortløpende. Det 

er vanskelig å si eksakt når Tangen står ferdig, i 

dag anslår jeg at det kan ta fem år, sier Hodne. 

INDREFILET 

Han ser for seg leilighetsbyggene bare et steinkast 

fra sjøen. 

– Klart det blir mange svært attraktive leiligheter 

med fantastisk beliggenhet. Det skal bygges 

boenheter i ulike størrelser, og dermed blir 

det mulig også for dem uten de aller tykkeste 

lommebøkene å kapre seg en leilighet med sjøutsikt 

nesten til Danmark. Noe av det unike 

med Tangenspissen er at så godt som alle beboere 

vil få sjøutsikt, sier Hodne. 

Han understreker også at Tangens sentrale 

beliggenhet. 

– Tangen er en del av Kristiansand sentrum, 

det tar kun ti minutter å spasere langs 

Strandpromenaden til Markens. Samtidig er det 

et område uten den typiske bystøyen, sier 

Hodne.

del vokser frem 

FAKTA 

Tangen er et eldre industri - 

område, nå regulert til bolig, 

næring og offentlig virksomhet. 

Reguleringsplanen for 

områ det ble godkjent av 

Kristiansand bystyre juni 

2004. 

Tangen Utviklingsselskap AS 

(TUAS) ble etablert i 1998 

av eiere, festere og leie - 

takere på Tangen. 

Selskapets formål er utvikling, 

utbygging, kjøp og slag 

av fast eiendom. 51% av aksjene 

i TUAS skifter i disse 

dager eier. 

På ytre del av Tangen skal det i løpet 

av de neste årene bygges en rekke 

leiligheter. (FOTO: ANDERS MARTINSEN). 

5

Agdernæring startet i 2005 en 

presentasjon av kvinner som 

har gjort seg synlige i nær ings - 

liv og ledelse. Til nå har vi presentert 

seks av Agders engasjerte 

kvinnelige profiler. 

Agdernæring 

nr. 3 - 2005 

Tine Sundtoft 

Agdernæring 

nr. 1 - 2006 

Tulla Wahlstedt 

Agdernæring nr. 

3 - 2006 

Anne Gro 

Smith 

6 

Agdernæring 

nr. 2 - 2005 

Agnes 

Berntsen 

Agdernæring 

nr. 4 - 2005 

Torhild 

Brandsdal 


2 - 2006 

Torhild Rolstad 

Larsen 


1 - 2007 

Dagny Anker 

Gevelt 

Det er ikke alltid store ambisjoner 

som driver en til å komme dit man 

ender. Noen ganger råder tilfeldighetene, 

og gjennomgangstemaet i 

disse kvinneportrettene har dreid 

seg om nettopp dette; å ta sjansen 

når den byr seg. Jeg har snakket 

med Søgnes ordfører gjennom 

flere år, Eli Løite, og det ble en 

fruktbar samtale om kvinner, kvinneroller 

og karriere. 

Eli startet sin yrkesmessige karriere som 

utdannet førskolelærer, og jobbet lenge 

som vikar i barnehage og skole mens 

ung ene var små. Jeg valgte å prioritere 

døtrene mine framfor full jobb, og er glad 

for at jeg fikk muligheten til å velge det 

jeg hadde mest lyst til. Ikke alle har det, 

og det er et privilegium å få lov, sier Eli. 

Når jentene ble større, begynte jeg som 

styrer i en barnehage, og fikk brukt kompetansen 

min der. Jeg jobbet også endel 

som veileder for førskolelærerstudentene 

på HIA, og der ble engasjementet 

for organisasjonsaktivitet vekket. Jeg var 

aktiv i det som den gangen het Lærer - 

laget (nå Utdanningsforbundet), og etter 

hvert ballet det på seg med mer politisk 

aktivitet. Jeg hadde faktisk ikke vært 

høyrepolitisk aktiv før jeg ble spurt om 

jeg kunne tenke meg å stille som kandidat 

på Høyres liste til kommunevalget. 

Jeg meldte meg inn i partiet som en følge 

av det. På et tidspunkt ble Søgnes 

daværende ordfører valgt inn på Stor tin - 

get, og hun som ville være en naturlig 

etterfølger til vervet, takket nei. Da ble 

jeg spurt. Jeg tok utfordringen, og følte 

nok at jeg kastet meg ut på litt dypt 

vann, men har hatt mange gode og dyktige 

medspillere i prosessen. 

– Du har vel en travel arbeidsdag for 

en toppleder i kommunen? 

–Ja, det er det, men likevel opplever 

jeg nok at tiden er mer min nå enn da 

jeg var hjemme med småbarn. Da føltes 

ansvaret mye større. Småbarn kan man 

ikke si til at: dessverre, så passer det 

ikke nå. De krever hele deg, hele tiden. 

Nå kan jeg være selektiv når jeg må, 

selv om ordførervervet krever tilstedeværelse 

i større grad enn mange andre 

stillinger. 

–Hva tenker du om at Agder kom 

nederst på likestillingstoppen nylig? 

– Det er trist, og jeg har fundert endel 

på det. Jeg tror grunnen er sammensatt. 

At det er en følge av kjønnsroller, men 

også at det kan også ha noe med interesser 

å gjøre. Kvinner velger omsorgsyrker 

fordi mange kanskje føler at det er 

det de er flinke til, og at de mestrer det. 

Mestring er viktig, og det er også viktig 

at man gjør noe man liker. Kvinner tenker 

vel ikke like økonomisk taktisk som 

menn, og tar gjerne omsorgsyrker fordi 

de har en ektefølt glede ved å gjøre det, 

forteller hun. Dessuten tror jeg at de føler 

et stort ansvar når de tar på seg en 

oppgave. Hvis det er ti punkter på en stillingsinstruks, 

så føler kvinnene at de må 

mestre alle veldig godt. Menn tenker 

kanskje mer slik at hvis de er flinke på 

et par punkter, så lærer de seg resten 

underveis. Den måten å tenke på kan 

nok kvinner lære noe av. Jeg følte meg 

ikke kvalifisert på absolutt alle punkter 

da jeg ble ordfører, men jeg ble jo spurt, 

og da var det noen som stolte på at jeg 

kunne. Det gikk fint, det. 

–Har du hatt noen negative opplevelser 

som har å gjøre med at du er 

kvinne? 

– Ikke mange. Veldig få faktisk. Men 

en gang da ordførerne i landsdelen ble 

invitert til et arrangement, så ble alle geleidet 

inn en bakvei. Alle i blå, høytidelig 

kapper, og Torhild (Bransdal, ordfører i 

Vennesla) og jeg kom sist. Vi ble stoppet 

av en mannlig vakt som proklamerte at 

dette var bare for ordførere. Jeg ble litt 

overrasket, men Torhild ble umiddelbart 

lynende sint. Hun hadde opplevd motbør 

tidligere på grunn av kjønn, og avdekket 

med en gang den fordomsfulle holdningen 

hos vakten. 

– Er den holdningen du skisserer her, 

like levende i dag? 

– Vel, det kommer an på. Jeg tror at 

holdninger henger sammen med hva du 

er vant til. En liten gutt sa, da Gro ble avløst 

av en mannlig statsminister etter 16 

år ved roret, at: «Jammen, går det an, 

med mannlig statsminister?» Han hadde 

jo ikke opplevd noe annet enn at statsministeren 

var en kvinne, og det speilet 

seg i holdningen hans. Jeg opplevde det 

samme da en av døtrene mine tok med 

seg noen venner til middag hjem som 

var utenbys fra, og de fikk høre fra drosjesjåføren 

at de var kommet til ordførerens 

hus. «Oi,» sa den ene, «skal vi spise 

middag med ordføreren og kona?» Er 

man vant til at noe er sånn eller slik, så 

blir holdningene også deretter. 

–Hva ville du si til unge jenter i dag 

om det å være i en toppstilling? 

–Først og fremst at man får til det 

man vil. Dernest at man ikke trenger å 

være noen andre enn seg selv. Å være 

et alminnelig menneske er mer enn godt 

nok. Det er ingenting som skal bevises. 

Det krever litt mot, men det er mot til å si 

«ja, jeg gjør det», som er vesentlig. Det 

er da man kommer videre. Å se potensialet 

i dem man jobber sammen med, er 

også et viktig poeng. Samarbeid og ulike 

innspill gir gjerne de beste resultatene. 

Det er ikke for ingenting at personer med 

androgyn psyke ofte er de beste lederne. 

De har evne til å forstå både menn 

og kvinner, og klarer å vise både en 

sterk og en myk side av seg selv. 

Eli ønsker seg flere kvinner inn i politikken. 

Med mange ulike personligheter 

og begge kjønn godt representert, får 

man den konstellasjonen som kan generere 

de gode løsningene. Vi vil jo, på 

tvers av partier, kjønn og interesser, gjerne 

nå de samme målene i samfunnet. 

Man skisserer bare ulike måter å nå 

dem på. Snakker og lytter man, kan man 

få bedre ideer. Men det fordrer at også 

kvinnene er til stede, smiler Eli. 

Vi skal bare vekke interessen til 

mange nok! 

AV ELISABETH SMITH - FOTO: BEINT FOSS

– Veien blir til 

mens jeg går 

7

Elkem Solar venter hurtig ekspansjon: 

Åpner en flaskehals 

mot et stort marked 

Når Elkem Solars første 

anlegg står klart i midten 

av 2008, øker 

Elkem tilbudet mot et 

marked med hurtig ekspansjon 

og økende 

etterspørsel etter silisium. 

Det er fremtidens 

teknologi som utvikles, 

og miljøhensynet er en 

del av det. 

8 

Siden siste del av 70-tallet har Elkem jobbet 

med forskning på solceller. Det var i 

utgangspunktet oppdragsforskning. Denne 

forskningen var bestilt av kunder som ønsket 

en prosess for produksjon av silisium 

til solceller som var billigere enn den tradisjonelle 

Siemens prosessen. Fra slutten 

av 90-tallet startet Elkem sin egen forskning, 

og Elkem Solar ble et eget prosjekt i 

2001. I 2005 ble Elkem Solar et eget aksjeselskap, 

og bestillingene på silisium 

hopet seg opp lenge før anlegget var klart 

til produksjon. 

Jeg har tatt en prat med teknologidirektøren 

på Elkem Solar, Ragnar Tronstad, og 

forhørt meg litt om hva som skjer når man 

produserer silisium til et slikt formål. 

�– Tradisjonelt har Elkem produsert metallurgisk 

grad silisium (MG-Si) som var 

Ragnar Tronstad, 

teknologi direktør 

Elkem Solar. 

rettet mot kjemisk industri og aluminiumsindustri, 

forteller han. �Vårt produkt er 

rettet mot solcelleproduksjon, og da kreves 

det en annen type silisium, det vi kaller 

for solcellegrad-silisium (SoG-Si). 

Prosessen foregår i fem trinn �produksjon 

av MG-Si og 4 rensetrinn �som i hovedsak 

handler om rensing av silisium (MG-Si). 

Første rensetrinn er å blande metallurgisk 

silisium med slagg, det vil si å utsette metallet 

for en glassmelte. Videre går dette 

gjennom et hydrometallurgisk rensetrinn, 

som er en syrebehandling av produktet vi 

får etter trinn en. Så utsettes dette for en 

såkalt retta størkning, som er nok en effektiv 

renseprosess. Til slutt kuttes det ferdig 

rensede produktet opp i biter på mindre 

enn ti kilo pr. enhet, som vaskes og 

tørkes før pakking. Det er vår produksjon 

fra A til Å. Det som er spesielt med denne 

prosessen, er at den er mye enklere enn 

den tradisjonelle Siemensprosessen, og vi 

kan produsere store mengder. Dessuten 

krever den mindre kraftforbruk, faktisk 

bare en femtedel av hva den tidligere produksjonen 

har krevd. 

– Hvordan skal dere organisere produksjonen 

på området? 

�– Vi skal produsere 5000 tonn pr. år i 

den første fabrikken. Den eksisterende 

bygningsmassen blir modernisert og ombygd, 

og skal brukes til MG-Si-produksjon 

og rensetrinn én i prosessen. Så vil 

det i prinsippet komme tre fabrikker til, en 

til hvert av de andre rensetrinnene. Dette 

skal være ferdig til bruk i 2008. Videre har 

vi satt av plass til et anlegg nummer to, 

det vil si fem fabrikker til som vil doble 

kapasiteten på produksjonen. Det markedet 

som vi skal fylle, er enormt voksende. 

Det øker med ca. 30 % i året, og nettopp 

silisiumproduksjonen har vært en flaskehals 

med tanke på å lage solceller. Vi får 

dermed en viktig oppgave med å levere 

riktige kvanta til riktig tid. Når det gjelder 

prosessutviklingen i Elkem Solar, er det 

nok mange, meg selv inkludert, som retter 

en takknemlig tanke til Anders Schei, som 

la grunnlaget for mye av den teknologien 

som vi benytter i dag, sier Ragnar. 

Solcellepaneler vil levere betydelige 

andeler av framtidens energi. Miljøet tjener 

på dette, Kristiansand kommune tjener 

på det, og ikke minst markedet som får 

nok råmateriale til å produsere miljøvennlige 

produkter, tjener på det. Med andre 

ord; en vinn-vinn-situasjon! 

AV ELISABETH SMITH

SYSTEMINNREDNING 

Systemhimling SiA Gimlemoen 

GHV Montasje AS har i 30 år vært leverandør av systemgulv, -himling og -vegg 

over hele Sør-Norge. Vi har ”komplett kontor” på lager som gjør at vi raskt innreder, 

forandrer og fornyer når dere har behov! Løsningene er fl eksible, har kort byggetid og 

utføres etter ”Rent Bygg - prinsippet”. Vi utfører både småoppdrag og store entrepriser. 

GHV leverer også glasstak samt foldevegger med høye lydkrav og enkel betjening. 

Breivik Glassvegg Kjevik 

systemhimling.no 

�� 

Deko Systemvegg 

HiA Gimlemoen 

systemvegg.no 

glassvegg.no 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

Nytt kontor på dagen! 

VITRAL Glasstak 

Kvinesdalsheimen 

Ring 38 01 55 90 

for løsningsforslag og pristilbud. 

Faks 38 01 56 40, E-post post@ghv.no 

glasstak.no 

systemgulv.no 

Jansen Systemgulv 

HiA Gimlemoen 

foldevegg.no 

Multiwal Foldevegg Vågsbygd VGS 

Medlem av: 

GHV Montasje AS, Kjerrheia 45, 4621 KRISTIANSAND S. www.ghv.no 

9

Fylkeskommunene 

Fylkeskommunen er et regionalt folkevalgt 

nivå mellom kommunene og staten. 

Fylkeskommunen har ansvaret for videregående 

opplæring i skole og i bedrift, den 

off entlige tannhelsetjenesten, kultur og 

kulturminnevern, samferdsel, kollektivtransport 

m.m. 

Fylkeskommunen er en sentral regional 

utviklingsaktør. Viktige samarbeidspartnere 

er kommunene, Høgskolen i Agder, 

regionale statlige virksomheter som 

Innovasjon Norge, Aetat, vegvesenet samt 

org ani sasjonene i næringslivet og bedriftene. 

Viktige områder for regional utvikling i tillegg 

til tjenestetilbudene er næringsutvikling, 

kommunikasjon stilbudet, utvikling av 

kulturtilbud og stedsutvikling. 

Aust-Agder fylkeskommune 

104 000 innbyggere – 9157 km 2 

35 medlemmer i fylkestinget. 

Fylkesordfører er Oddvar Skaiaa (Krf). 

Fylkesrådmann er Arild Eielsen. 

Nøkkeltall 2005: 

Antall årsverk: 870 

Antall videregående skoler: 11 

Antall elever: 4343 

Antall lærlinger: 881 

Fylkesveier: 994 km 

Kollektivtransport: 6,1 mill. passajerer 

Budsjett 2006 (mill. kr.): 

Sentrale styringsorgan: 88,9 

Utdanningsformål: 422,8 

Helseformål: 32,4 

Kulturformål: 29,3 

Samferdselsformål: 139,7 

Næringsformål: 2,5 

Vest-Agder fylkeskommune 

162 300 innbyggere - 7276 km 2 

35 medlemmer i fylkestinget. 

Fylkesordfører er Thore Westermoen (Krf). 

Fylkesrådmann er Tine Sundtoft. 

Nøkkeltall 2005: 

Antall årsverk: 1274 

Antall videregående skoler: 15 

Antall elever: 6530 

Antall lærlinger: 1509 

Fylkesveier: 1288 km 

Kollektivtransport: 11,2 mill. passajerer 

Budsjett 2006 (mill. kr.): 

Sentrale styringsorgan: 123,1 

Utdanningsformål: 660,8 

Tannhelse: 52,6 

Næring, samferdsel og kulturformål: 255,7 

Regional utvikling: 14,6 

10 

Aktiv forva 

naturverdie 

– Vi vil lage 

en regional 

modell for 

hvordan økt 

kunnskap 

om marine 

verdier kan 

skape økt 

sysselsetting, 

etablere nye 

næringer 

eller styrke 

eksisterende 

næringer 

innenfor en 

bærekraftig 

ramme. 

Bakgrunn for ramme - 

programmet: 

Skagerrakkysten utsettes for sterkt press 

både på land og i sjø. Folk har mer 

penger og mer fritid og etterspør i 

økende grad rekreasjons/fritidstilbud på 

og i sjøen og botilbud ved sjøen. 

Konflikter mellom verne- og utbyggingsinteresser, 

allmennhetens frie ferdsel 

kolliderer ofte med private og individbaserte 

interesser. I tillegg kommer 

interessemotsetninger mellom det mer 

tradisjonelle fisket og næringene på den 

ene siden og publikum og privatpersoner 

med ulike agendaer på den andre 

side. 

I 2002 laget Fiskeridirektoratet re gi - 

on Sør en strategiplan for å øke den marine 

verdiskapningen på Skagerrak - 

kysten. Hovedmålet var å bedre konkurranseevnen 

og lønnsomheten i fiskeriog 

havbruksnæringen. Planen tok også 

for seg de interessemotsetninger som er

ltning av marine 

r i kystsonen 

referert over og lanserte forslag til hvordan 

arbeidet burde følges opp videre. 

Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner 

har gjennom felles handlingsprogram 

vedtatt rammeprogrammet «Aktiv 

forvaltning av marine naturverdier i kystsonen». 

Rammeprogrammet er bl. a. en 

oppfølging av planen fra Fiskeridir ekto - 

ratet. Havforskningsinstituttet i Arendal 

har det faglige ansvaret for rammeprogrammet 

og Aust-Agder fylkeskommune 

har prosjektlederansvar på vegne av de to 

fylkeskommunene. 

Rammeprogrammet setter fokus på muligheter 

for verdiskapning og utnyttelse av 

naturressursene innenfor en bærekraftig 

ramme og skal se på muligheten av å kombinere 

næringsutvikling, et rikt friluftsliv 

og gode naturopplevelser. De ulike interessemotsetninger, 

som vi alle vet er der, må 

veies opp mot hverandre og ivaretas 

gjennom bedre kunnskap; alternativ anvendelse 

av kunnskap og sist, men ikke minst; 

bedre samordning av kunnskap basert på 

en balansert utvikling mellom ulike bruker- 

og verneinteresser. 

Rammeprogrammets trekker frem seks 

(foreløpig) satsingsområder hvor økt kunnskap 

innen disse områdene kan brukes til 

økt sysselsetning og økt næringsutvikling, 

samtidig som en bevarer og videreutvikler 

det marine ressursgrunnlaget innenfor en 

bærekraftig ramme. De seks satsingsområdene 

er: 

FORTS. NESTE SIDE 

11

Den marine turist: Etablere et felles produkt 

for reiseliv, fiskeri og havbruksnæringen. 

LUR-arter; Etablere et kommersielt, bærekraftig 

fiske etter minst to arter som pr. i 

dag ikke utnyttes. 

Lokal forvaltning av marine verdier: 

Etablere et lokalt/regionalt forvaltnings - 

regime/-samarbeid for utnyttelse av marine 

ressurser. 

Kartlegging og verdiklassifisering av 

kystsonen: Lage et digitalt planleggingsverktøy 

for Skagerrakkysten hvor marine 

verdier i kystsonen er kartlagt. 

Økologiske effekter av næringsvirksomhet 

i kystsonen: Dokumentere hvilke 

økologiske effekter ulike næringsaktiviteter 

har i kystsonen. 

Utvikling av integrert havbruk: Stimu - 

lere til en positiv utvikling av dyrking av 

skjell, tang og eventuelle andre produkter 

der naturlig forekommende organiske partikler 

og næringssalter anvendes som næring 

for oppdrettsorganismer. 

Det er tenkt etablert ulike arbeidsgrupper/prosjektergrupper 

innen hvert av satstingsområdene/programområdene 

hvor 

den enkelte prosjektaktivitet utvikler modeller 

som settes inn i en totalmodell der 

en også skal indikere forventede effekter, 

både av det enkelte tiltak og i en sam - 

ordnet handlingsplan. 

Marint rammeprogram 

– et skagerrakkprosjekt 

Norges skagerrakkyst strekker seg fra 

Vest-Agder til Østfold. Det marine rammeprogrammet 

er derfor lansert som et 

samarbeidsprosjekt med andre fylkeskommuner 

langs Skagerrakkysten. I tillegg 

øns ker en å invitere interessenter med fra 

Danmark og Sverige til å delta. En har 

bl.a. konkrete planer om å lansere et prosjekt 

innen det såkalte KASK-programmet 

(Kattegat–Skagerrak); et av EUs flere regionale 

utviklingsprogrammer. Det er 

allerede etablert kontakt med regioner og 

kommuner i Sverige og Danmark hvor 

bl. a. Tvedestrand kommune og deres 

samarbeidspartnere i de to nabolandene er 

tiltenkt sentrale roller. 

Fra idéskisse til konkret 

handling 

Rammeprogrammet er en idéskisse som 

kan endres på bakgrunn av innspill og idéer 

fra samarbeidspartnere. Foreløpig er 

rammeprogrammet forankret politisk i de 

to Agder-fylkeskommunene gjennom det 

12 

tidligere omtalte felles handlingsprogrammet. 

Det er viktig med tilsvarende poli - 

tiske forankring i de andre fylkeskom - 

munene og også i de kommuner som øns - 

ker å delta. Ikke minst er dette viktig for å 

få med kommuner og næringsutøvere fra 

andre fylker. 

Hvilke av de seks satsingsområdene 

som vil bli konkretisert gjennom ned - 

settelse av arbeidsgrupper og etablering av 

prosjekter må avklares etter hvert som en 

får kartlagt samarbeidspartnere og hva de 

ønsker å delta i. Det gjelder nærings - 

utøvere, bransjer, kommuner, fylkes - 

kommuner, statlige regionale aktører, eller 

andre interessenter. 

Aust-Agder fylkeskommune har på sin 

side, ved å ha prosjektlederansvaret på 

vegne av de to fylkeskommunene, fått en 

ny og spennende rolle som regional utviklingsaktør 

å ivareta! 

For nærmere informasjon gjerne kontakt 

Torleiv Momrak, 

Aust-Agder fylkeskommune, 

næringsseksjonen, 

Tlf. 37 01 74 80 

T-post: torleiv.momrak@aa-f.kommune.no. 

AV TORLEIV MOMRAK, 

RÅDGIVER AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE 

Ementor søker flere kloke hoder! 

Vil du være med og forme fremtiden? 

Ementor er en ledende leverandør av IT-infrastrukturløsninger og -produkter. 

Med totalt 3100 ansatte i Norden har vi et bredt sammensatt kunnskapsmiljø. 

Vi søker nå etter kloke konsulenthoder med erfaring fra IT-bransjen som kan 

konsentrere seg om kunder i vestfylket. På Agder er vi totalt 30 ansatte med 

kontorer i Kristiansand og Arendal. Vi retter nå blikket vestover. 

� Hvem søker vi? 

Du bør først og fremst ha glimt 

i øyet, være litt “kremmer” og 

vise engasjement og yrkesstolthet! 

Du har gjerne erfaring fra 

konsulentbransjen, trives med 

å jobbe i team, men liker også 

å utføre og løse kundeoppdrag 

alene. Du må besitte nødvendig 

teknisk kompetanse til å føle 

deg trygg i krevende IT-prosjekter. 

For mer informasjon, kontakt: 

tord.tjeldnes@ementor.no 

Velkommen til The Place to Be! 

� Hvorfor jobbe i Ementor? 

Du vil få en utfordrende jobb i et 

spennende og dynamisk selskap 

som er i vekst. Forskjellen 

mellom oss og våre konkurrenter 

ligger primært ikke i de 

produktene og tjenestene vi tilbyr, 

men i de menneskene som 

jobber hos oss. Vi er seriøse, 

men uformelle, og er kjent for et 

meget godt arbeidsmiljø.

Handlefrihet 

Levert av Bautas 

Vi gir deg frihet til å gjøre det du kan best, enda bedre! 

Vi investerer fortløpende for å ha Norges mest komplette utstyrs- og 

maskinpark. Når du leier hos oss reduserer du risikoen for driftsstans, 

unødvendige utgifter og forsinkelser. I tillegg reduserer du egen 

kapitalbinding knyttet til investeringer og vedlikehold. 

Bautas Kristiansand 

Barstølveien 4, 4636 Kristiansand 

Telefon 38 17 90 40 

www.bautas.no 

UTLEIE - Maskiner og utstyr 

Arendal Kunnskapspark 

– ARENA FOR NYSKAPING 

I en spennende samling av både nystartede 

og etablerte bedrifter innen bl.a. 

rådgivning, kunnskaps og ikt-relaterte 

virksomheter, tilbyr vi en aktiv arena 

for bedriftsutvikling. I nært samarbeide 

med STS AS i bidrar vi til utviklingen av 

nye virksomheter. 

Kunnskapsparken er i dag vertskap 30 bedrifter 

med nærmere 250 medarbeidere. 

Vi tilbyr moderne og fleksible kontorlokaler for 

utleie til både små og mellomstore bedrifter. 

Gjennom selskapet AS Eiendomsvekst tilbyr 

vi flotte tomteområder i parken. 

www.arendalkunnskapspark.no 

Teknologiveien - Longum Agderparken 

Serviceboks 737, 4808 Arendal 

Tlf. 37 03 55 00 

Kontakt: gjennestad@arendal-kunnskapspark.no 

Godt utstyr 

er halve jobben 

13

Arbeidstilsynet 

Sør-Norge 

Omfatter Vestfold, 

Telemark og 

Agder-fylkene 

Regionkontoret ligger i Skien 

og dekker kommunene 

i Telemark fylke. 

Besøksadresse: 

Gjerpensgt. 20, 3708 Skien 

Postadresse: 


Telefon: 815 48 222 

Telefaks: 35 52 50 03 

Tilsynskontor Tønsberg 

Dekker kommunene 

i Vestfold fylke. 


Anton Jensens gt.5, Tønsberg 

Postadresse: 


Telefon: 815 48 222 

Telefaks: 33 35 54 20 

Tilsynskontor Kristiansand 

Dekker kommunene i fylkene 

Aust- og Vest-Agder. 


H. Wergelands gt 23/25, Kr.sand 

Postadresse: 

Gjerpensgt. 20, 

3708 Skien 

Telefon: 815 48 222 

Telefaks: 38 02 07 62 

www.arbeidstilsynet.no 

14 

Varsling om 

forhold på 

Fra 1. januar i år har vi fått nye 

bestemmelser i arbeidsmiljøloven 

om arbeidstakeres rett til å varsle 

om kritikkverdige forhold i 

virksom heten. Like viktig er det at 

bestem melsene også pålegger 

arbeidsgiver å legge forholdene til 

rette for varsling. Bakgrunnen for 

reglene er at Stortinget har øns - 

ket å styrke den reelle ytrings - 

friheten i ansettelsesforhold. Vern 

mot etterfølgende reaksjoner er 

en viktig del av denne ytringsfriheten. 

Arbeidstakere som varsler 

har derfor fått et sterkt vern mot 

gjengjeldelse fra arbeidsgiver. 

Stortinget har med dette gitt et 

klart signal om at varsling er både 

lovlig og ønskelig. 

Arbeidstakere som varsler må ta et visst hensyn 

til at arbeidsgiver, arbeidsmiljø og kolleger 

ikke skades unødig. Det er arbeidsgivers 

ansvar å sørge for en god håndtering av intern 

kritikk, og et godt ytringsklima i virksom - 

heten. Derfor slår loven fast at arbeidsgiver 

skal utarbeide rutiner – eller på annen måte 

legge forholdene til rette – for varsling. 

En internasjonal utvikling 

Både FN-konvensjonen og Den europeiske 

menneskerettighetskonvensjon sier at enhver 

har rett til å ytre seg. Men ytringsfriheten er 

ikke ubegrenset. I demokratiske samfunn kan 

inngrep i ytringsfriheten være nødvendig for å 

verne andres omdømme eller rettigheter, eller 

for å forebygge at fortrolige opplysninger blir 

røpet. 

I Norge har ytringsfrihet vært grunnlovs - 

beskyttet siden 1814. Demokratiske rettigheter 

må brukes aktivt dersom demokratiet skal holdes 

levende. Dette gjelder ikke minst på et så 

viktig område som arbeidslivet. I USA, som er 

et foregangsland på dette området, har lov - 

givningen gitt stadig sterkere beskyttelse av 

arbeidstakere som går ut med informasjon om 

kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. I 

USA brukes begrepet «whistleblower» om den 

som varsler. 

Arbeidstakers rett til å si fra 

De nye bestemmelsene i arbeidsmiljøloven 

gjelder alle virksomheter, i privat og offentlig 

sektor, og alle stillingskategorier. De gjelder 

alle situasjoner der en arbeidstaker sier fra om 

kritikkverdige forhold. Med begrepet «kritikkverdige 

forhold» menes særlig lovbrudd, 

brudd på etisk standard, farlige og/eller dårlige 

produkter, eller dårlig arbeidsmiljø. Eksempler 

på dette er korrupsjon, forurensing, og uakseptabel 

behandling av pasienter eller barn. 

Varslingsbestemmelsene gjelder uansett om 

arbeidstaker sier fra om slike forhold internt til 

ledelsen, eller eksternt til tilsynsmyndigheter, 

media mv. 

Varslingen skal skje på en 

forsvarlig måte 

Loven krever at arbeidstakers framgangsmåte 

skal være forsvarlig. Arbeidstaker bør derfor 

spørre seg selv: Har jeg grunnlag for kritikken? 

Hvordan bør jeg gå fram? Men det er 

viktig å understreke at det ikke stilles strenge 

krav til arbeidstakers vurderinger. Det skal 

svært mye til for å si at framgangsmåten ikke 

er forsvarlig. Hva slags kritikkverdige forhold 

det er tale om og hvem arbeidstakeren sier fra 

til er vesentlig ved vurderingen. Intern varsling 

vil i praksis alltid være forsvarlig. Ved 

offent lig varsling skjerpes kravet til forsvar - 

lighet. Men arbeidsgiver kan ikke påberope 

seg at varslerens framgangsmåte ikke har vært 

forsvarlig for å beskytte eller skjule lovstridig, 

uetisk eller skadelig virksomhet. 

Poenget er at arbeidstaker skal ikke gå ut 

med grunnløse eller svakt funderte påstander. 

Det avgjørende er ikke om det i ettertid viser 

seg at arbeidstaker tok feil, men hva han hadde 

rimelig grunn til å tro ut fra de opplysningene 

som var tilgjengelig da varslingen skjedde. 

Det er viktig å understreke at det vil alltid 

være forsvarlig og berettiget dersom arbeids - 

taker varsler tilsynsmyndigheter, og dersom 

det varsles i samsvar med virksomhetens rutiner 

for varsling. 

Loven sier dessuten at det er arbeidsgiver 

som må bevise at en varsling eventuelt ikke er 

forsvarlig. 

Taushetsplikt 

Arbeidstakers taushetsplikt kan være begrenset 

gjennom lovgivning. Slike regler kan bety 

at arbeidstaker som varsler ikke samtidig skal 

røpe forretningshemmeligheter eller personopplysninger. 

Vern mot gjengjeldelse 

Arbeidsgiver kan ikke gjengjelde varsling med 

oppsigelse, ordensstraff, fratakelse av arbeidsoppgaver, 

forflytning eller andre reaksjoner

kritikkverdige 

arbeidsplassen 

som har karakter av straff eller sanksjon. 

Gjengjeldelsesforbudet gjelder også for «framtidig 

varsling», det vil si hvis arbeidstaker gir 

til kjenne at han planlegger eller vurderer å 

varsle. Dette kan for eksempel være hvis 

arbeids taker kopierer dokumenter eller «truer» 

med å gå til media hvis det ikke ordnes opp i 

kritikkverdige forhold. 

Arbeidsgivers plikt til tiltak for 

intern varsling 

Arbeidstakerne skal vite at de kan si fra om 

kritikkverdige forhold, og de skal vite at dette 

vil bli fulgt opp av virksomheten på en god og 

trygg måte. Derfor har arbeidsgiver fått plikt til 

å utarbeide rutiner for intern varsling. Det er 

arbeidsgivers ansvar å sørge for åpenhet og god 

intern kommunikasjon i virksomheten. Dette 

skal være en naturlig del av virksomhetens 

syste matiske arbeid med arbeidsmiljøet. 

Klare retningslinjer for intern kommunikasjon 

og varsling vil redusere muligheten for at 

virksomheten kommer i situasjoner som kan 

skade dens omdømme eller økonomiske situasjon. 

Derfor er det også i arbeidsgivers interesse 

å gi klart signal om at varsling er ønskelig, 

og en veiledning om hvordan varslere bør gå 

fram. Tillitsvalgte/verneombud skal trekkes inn 

Snorre Nordstrand 

Rådgiver 

Arbeidstilsynet Sør-Norge 

i arbeidet med å vurdere behovet og utforme 

tiltak. 

Plikten til å sette i verk tiltak gjelder «dersom 

forholdene i virksomheten tilsier det». Det 

betyr at de aller fleste virksomheter omfattes av 

plikten. De som kan være unntatt er «ukompliserte» 

virksomheter med få ansatte hvor det 

samtidig er lav risiko for økonomiske mislig - 

heter, liten fare for liv eller helse, eller liten allmenn 

interesse for øvrig. 

En felles innsats 

Som vi ser legger loven et klart ansvar på 

ledel sen i virksomheten for å legge forholdene 

til rette for intern varsling. Men god intern 

kommunikasjon på arbeidsplassen er også en 

kollegial oppgave – og det er et ansvar for de 

som skal vokte over arbeidsmiljøet i Norge. 

Verneombud og andre tillitsvalgte skal også se 

til at spillereglene i arbeidslivet etterleves. 

Arbeidstilsynet har også en sentral rolle 

– som pådriver og som kontroll- og tilsynsmyndighet. 

Hvis du vil vite mer kan du gå 

inn på Arbeidstilsynets nettside 

www.arbeidstilsynet.no 

eller ringe 

Arbeidstilsynets svartjeneste 815 48222. 

15

Nettverket av 

næringsselskap 

på Agder 

Nettverket av Nærings sel - 

skaper på Agder ble etab - 

lert i 2003. Målsettingen er 

å bidra til nyskaping og 

vekst i næringslivet på 

Agder. Dette skal gjøre ved 

å skape et forum hvor næringshageledere 

og ledere 

for næringsselskaper kan 

skaffe seg kunnskap og erfaringer 

av hverandre. 

Jobben er ensom og det er 

godt å kunne snakke med 

likemenn. Deltakelse i nettverket 

skal sørge for at 

hver deltaker tilføres informasjon, 

kompetanse og 

kontakter som gjør det mulig 

å utføre en bedre jobb, 

enn om en ikke var med i 

nettverket. 

Målgruppa for nettverket har vært dag lige 

ledere i næringshager, næringsselskaper, 

kunnskapsparker og personer på høgskoler 

og forskningsinstitusjoner som arbeider 

med næringsutvikling på Agder. Fra og 

med 2006 eri også næringssjefer og medarbeider 

i Aust- og Vest Agder fylkeskommuner 

som arbeider med næringsutvikling 

blitt invitert. Nettverket har i dag deltakere 

fra Farsund i vest til Risør i øst. 

Risør Næringshage, ved daglig leder 

Michel Esnault, har siden start hatt ansvaret 

med å koordinere netteverket og drive 

16 

sekretariatet. Til å utvikle planen for 2007 

har han hatt støtte fra Halvor Rismyhr, 

Vennesla Vekst AS og Leidulv Nesgård, 

Lygna Næringshage AS. 

Gruppa har fire samlinger pr. år. På disse 

samlingen tar netteverket opp saker 

som kan bedre arbeidet og derved skape 

en mer effektiv næringsutvikling. I tillegg 

til aktuelle temaer får deltakerne mulighet 

til å fortelle om egne prosjekter som kan 

være interessante for andre kollegaer. På 

denne måten får deltakerne også vite mer 

om hva de andre jobber med. 

Prosjektet er finansiert av Siva, Vest 

Agder fylkeskommune og Aust Agder fylkeskommune. 

Første samling i 2007 

På det første møte i 2007 tok man opp utfordringen 

ved det å drive nettverksbygging. 

Ledere for næringsselskapene driver 

med nettverksbygging internt i sine næringsselskaper. 

Neste nivå er nettverket for 

næringsselskaper på Agder som driver 

nettverksbygging mellom næringsselskapene. 

Nettverk mellom de enkelte virksomheten 

i næringsselskapene er en annen 

type nettverk. Dette er mer tuftet på den 

enkelte bedrifts behov og kan derfor være 

vanskeligere å styre fra ledere i næringsselskapene. 

Bedriftene velger lett andre 

netteverk, for eksempel gjennom bransjevise 

opplegg. Det å bygge relasjoner 

mellom næringsselskapene, kunnskapsog 

forskningsparker, høyskoler og universiteter 

og til andre FoU-miljøer er en annen 

type nettverk. 

Etablering av nettverk er en tidkrevende 

prosess. Personkontakter skal etableres. 

Man skal forstå andres måte å gjøre 

tingene på og bli fortrolig med hverandre. 

Deretter utveksles informasjon med 

det mål å kunne samarbeide slik at alle 

parter får noe tilbake. 

2. mai 2007 var det samling på Høg - 

skolen i Agder. Samlingen startet med en 

innledning av Birger Eckhoff som informerte 

om Connect Sørlandet. Dette er et 

nettverk av bedrifter som kan hjelpe gründere 

og vekstbedrifter til raskere kommersialisering 

ved å framskaffe den riktige 

hjelpen. 

I Risør har ti bedrifter gått sammen i et 

nettverk for å utvikle nettbutikker. Resul - 

tatet til nå har vist topp kvalitet og lav pris 

siden flere bedrifter har gått sammen. 

Prosjektet er et samarbeid mellom Risør 

Næringshage, Sell & Syversen, Aust 

Agder fylkeskommune, E-forum og deltakende 

bedriftene. Representanter fra Sell 

& Syversen informerte om dette. 

Janne Bøklepp fra Siva ga et innblikk i 

konkrete framgangsmåter for å utvikle 

nyt tige nettverk. I den sammenheng la hun 

blant annet vekt på at 

● Know-who er viktigere enn know-how 

● Uformelle strukturer like viktige 

som formelle 

● Lettere å få legitimitet og aksept 

om man har de riktige vennene 

I informasjonsrunden fra medlemmer ga 

Kjell Runne Nakkestad fra IKON forum 

Sydspissen siste nytt om etableringen av 

et tettere samarbeid for levering av etterog 

videreutdanning i næringshagene og 

om det nyetablerte innkjøpsakademiet. 

Hva skjer videre 

De neste møtene vil inneholde like spennende 

temaer. De neste tre samlingene 

kommer på høsten. 

Man vil stille spørsmål som: Hva kjennetegner 

den gode leder av næringsutviklingsprosjekter. 

Hvilke utfordringer har 

vi i jobben og hva må vi være gode på? 

Profesjonelle folk skal hjelpe med å få 

fram en jobbprofil for dem som driver næringsutvikling. 

Dette vil bli en profil den 

enkelte vil kunne sammenligne seg med.

er 

Denne skal diskuteres med det mål å kunne 

gjøre en bedre jobb i lokalmiljøet. 

Virtuelt prosjektarbeid har blitt mer og 

mer vanlig. Den store utfordringen er om 

et virtuelt samarbeid blir kvalitetsmessig 

like bra som når man arbeider fysisk sammen. 

Flere har forsket og gjort sine erfaringer 

på området. Begreper som virtuell 

kompleksitet og virtuell modenhet er begreper 

som er viktig å forstå. Mange utfører 

mye av arbeidet via telefon, e-post og 

videokonferanser. Her skal deltakerne gis 

de rette praktiske tipsene. Hvordan skal 

jeg håndtere denne hverdagen? 

Det skal avsluttes med en oppsummering 

av året. Gjennom 2006 og 2007 har 

man fått informasjon om flere prosjekter. 

Hvordan har det gått med disse og hva er 

erfaringene, for eksempel: 

● Merkevareskolen 

● VRI prosjektet 

● SPINNY 

● Fra Kompetanseflukt kompetansevekst 

– et prosjekt for å tilrettelegge for at 

flere personer med høy kompetanse 

flytter tilbake til Lister 

● Kulturinkubatoren 

● Forskningsprosjektet på festivalene 

i Risør og Eikerapen 

I tillegg til dette arbeider vi med et program 

som skal gjøre oss bedre i å hjelpe 

gründerne med de menneskelige utfordringene. 

Vi er gode på søknadsskriving, 

markedsføring, finne faglig støtte, skaffe 

lokaler. Det å skjønne hvilke menneskelige 

utfordringer en gründer må gjennomgå 

er vi kanskje ikke så gode på. Vi arbeider 

med å få finansiert dette prosjektet. 

Ett nettverk for alle som 

driver næringsutvikling 

Ønske er at flest mulig av dem som drive 

praktisk næringsarbeid ute i kommunen 

vil være med å bidra slik at den enkelte 

kan gjør en god jobb på sin arbeidsplass. 

Måten å gjøre det på er ved å stille på 

samlingene for å få kunnskap og gi av 

sine erfaringer. Det finnes mange nettverk 

på Sørlandet og at tiden er knapp. Det er 

viktig at den enkelte spør seg: 

● Hvilket netteverk trenger jeg for å 

kunne gjøre en god jobbe? 

● Hva skal jeg bruke det til? 

● Hvem er nettverket for? Meg selv 

eller de jeg skal hjelpe? 

● Hva kan jeg tilby? 

● Vil jeg ha det formelt eller uformelt? 

Passer Nettverket av Næringsselskaper for 

deg, er det bare å ta kontakt med 

Michel Esnault, 

Risør Næringshage, 

mobil 90 13 17 94, 

eller post@risor.naringshage.no. 

Michel Esnault, 

Risør Næringshage. 

17

Bedriftshytte for 

ansatte fortsatt ak 

Kristiansand og Opplands Turistforening ønsker velkommen til Gaukhei. 

Ikke få bedrifter har gjen - 

nom årene anskaffet såkalte 

bedriftshytter til bruk i ferier 

eller week-ends for bedriftens 

ansatte med familie. 

Vi har all grunn til å tro 

at dette er blitt godt mottatt. 

Det har gitt ansatte som 

ikke har egen hytte, eller 

som synes det er for dyrt å 

leie, muligheten for å få 

seg et rimelig hytteopphold 

enten ved sjøen eller 

i fjellet. 

18 

I de senere år har flere og flere skaffet seg 

egen hytte og behovet for bedriftshytter 

har dermed kanskje avtatt noe. Dessuten 

er de skyhøye hytteprisene blitt i meste laget 

selv for mange bedrifter. Det finnes alternativer, 

f. eks. at bedriften inngår leieavtaler 

for hytter. 

Men, etter vår mening i Turist fore nin - 

gen finnes det bedre alternativer! 

Her er et eksempel på en ordning som 

en av de store virksomheter i Kristiansand 

har etablert. Bedriften har gitt tilbud om å 

betale to døgns opphold på KOTs betjente 

hytte Gaukhei for ansatte med familie. 

Praktisk ordnes det på den måten at de det 

gjelder gir beskjed til vertskapet om at bedriften 

skal betale oppholdet. Ved sesongens 

slutt sender Turistforeningen en oversikt 

over oppholdene og regning til bedriften. 

Dette fungerte utmerket i fjor, og det er 

også inngått tilsvarende avtale for i år. 

Bedriften oppnår med dette å gi et godt 

tilbud til ansatte uten å gå til anskaffelse 

av dyr bedriftshytte. De ansatte får i tillegg 

til overnatting på ei trivelig hytte 

også en fin fottur. Dessuten treffer man 

alltid trivelig mennesker på hyttene. Og 

Turistforeningen oppnår å få enda flere 

mennesker ut på tur. 

Dersom dette synes å være et fristende 

tilbud for din bedrift, er det bare å ta kontakt 

med Kristiansand og Opplands 

Turistforening. Kanskje bedriftens idrettslag 

kan påta seg den praktiske håndterin - 

gen på vegne av bedriften. 

HARALD FLÅ 

KRISTIANSAND OG OPPLANDS 

TURISTFORENING 

P

tuelt?tu- å Gaukhei serveres middagen i tradisjonsrikt miljø. 

Kompetent - Kreativ - Komplett 

Totalleverandør av rådgivertjenester 

● Bygg og eiendom 

● Industri 

● Olje og gass 

● Samferdsel 

● Energi 

● Miljø og naturressurser 

Lumberveien 9 

Pb. 8163 Vågsbygd, 4675 Kristiansand, 

Telefon 37 40 20 00 – Telefax 37 40 20 99 

www.multiconsult.no 

HELSE - MILJØ - SIKKERHET 

Omstillinger for helse og effektiv drift 

Skreddersydd løsning for din bedrift 

Telefon 40 00 44 30 

E-post: post@agderhms.no 

www.agderhms.no 

E18 Senteret 

Postboks 1010, 4794 Lillesand 

19

Lauget er arenaen der vi 

møtes for å gi hverandre 

lærdom og kunnskap om 

kultur i næring – næring i 

kultur. 

I Nordiske Sommernetter drar vi sammen! En lysting 

gjeng på laugssamling på M/S «Solrik». 

Nordiske Sommerne 

Nordiske Sommernetter har 

vokst og vil i 2007 følge opp 

profilen fra tidligere år med 

varierte og spennende program 

på spesielle arenaer. 

– Det er med en god porsjon 

lyst og stolthet 

Nordiske Sommernetter er 

nå er i gang med den åttende 

sesongen. Stoltheten 

og lysten skyldes mange 

grunner. Fra en sped begynnelse 

er Nordiske Sommer - 

netter i dag godt etablert 

kulturinstitusjon på Sør lan - 

det med en usedvanlig bred 

forankringen hos både næringsliv, 

kultur, myndigheter 

og akademia. 

20 

Hele 25 virksomheter er 

med i lauget 

Nordiske sommernetter er blitt blant de 

viktige møteplassene på Sørlandet for å 

oppleve kulturprogram med kvalitet og 

særpreg, gjerne på spesielle arenaer. 

Videre har publikum fulgt opp med en 

entusiastisk respons som etter hvert har 

nådd ut både nasjonalt og til internasjonale 

miljøer. 

Lauget er arenaen der vi møtes for å gi 

hverandre lærdom og kunnskap om kultur i 

næring – næring i kultur. 

NORDISKE SOMMERNETTER er en 

organisasjon som produserer levende kulturprogram 

som framføres offentlig. Det 

kunstneriske mål er å utforske, bearbeide 

og formidle kulturuttrykk fra egen region 

og samtidig prøve å koble naturlige historiske 

– og nye kulturelle forbindelseslinjer 

nasjonalt og internasjonalt med vekt på det 

nordiske området. 

Genremessig spenner de fra kystkultur, 

viser og folkbeat, til kammerkonserter, 

etno, jazz, og musikkdramatiske produksjoner 

tilrettelagt spesielle arenaer. 

De ønsker å være både tradisjonsbærere 

og tradisjonsutviklere, ved å søke nye eller 

uvanlige presentasjonsformer og ved kobling 

av utøvere og genre. 

Program 2007 

MED LØS SNIPP 

3. juni: Mabergåsen, Lister i Farsund 

kl. 20.00. 

4. juni: Strand Hotel Fevik kl. 20.00. 

5. juni: Setesdal Mineralpark, Evje 

kl. 20.00. 

6. juni: Klubben, Kristiansand kl. 20.00. 

KYSTKULTUR 

KONSERT «OVER NORDSJØEN» 

21. juni: Kråkevika, Lindesnes (like ved 

den nye kanalen) kl. 18.30. 

NORDISK SOLISTKONSERT 

30. august: Kjuttavika, Kristiansand 

Dyrepark kl. 20.00. 

SENSOMMERKONSERT 

26. oktober: Strand Hotel Fevik kl. 20.00.

tter med lyd og lyst 

«Med Løs Snipp» – i spennende 

arenaer over hele Sørlandet 

Tora Augestad, sang, Øyvind Bjoraa, fiolin, Øystein 

Sonstad, cello, Katrine Øigaard, bass, København, 

Ingrid Røynesdal, klaver, Andreas Sønning, fløyte og 

produksjon 

Årets program følgte opp konseptet med klassiske 

verk, – både virtuose og smektende koblet i en spennende 

blanding med populærmusikalske uttrykk som 

swinger. 

I år er også tekstlig inspirasjon hentet fra H. C. 

Andersen i Øystein Sonstads musikalske bearbeiding. 

Skryt og superlativer haglet blant et fornøyd publikum 

etter den store konsertbegivenheten i Mabergåsen 

fjellhall. Både tonekunstnerne og konsertlokalet innfridde 

– og vel så det! 

Ingen av de rundt 200 menneskene som hadde prioritert 

Nordiske sommernetters arrangement denne vakre 

søndagskvelden angret på den beslutningen etter 

endt konsert. For maken til spesiell opplevelse skal 

man lete lenge etter. For mange kulturbegivenheten 

kombinert med aller første besøk i det unike NATO- 

Tora Augestad. 

FOTO SVEIN MORTEN HAVAAS, 

FARSUNDS AVIS 

Fra en laugets hyggelige samlinger. 


Lauget i Nordiske 

Sommernetter: 

Nordea, Telenor, 

Agder Energi, 

Kristiansand Dyrepark, 

Snøgg, Hafnor , Pragma, 

Pricewater house Coopers, 

Strand Hotel Fevik, 

Heyerdahl Brokers, 

Høgskolen i Agder, 

Grimstad kommune, 

Fokus reiser, Kvestor, 

Artpilot, Hennig Olsen Is, 

Kristiansand Kino, 

YIT Building System, 

Kruse Smith, 

Sørlandets Teknologisenter, 

Lillesand kommune, 

Current Software, 

Søgne kommune, 

Kristiansand kommune, 

Ravnaas rekruttering 

& utvikling 

Støttet av: Vest Agder 

Fylkeskommune 

21

Vakre toner i fantastiske Setesdal Mineralpark . 

legget som fylkeskommunen har overtatt, 

pusset opp og nå skal ta i bruk som ressurs 

i forhold til museumsdriften i Vest-Agder. 

Med god hjelp av dyktige lydfolk med tilknytning 

til MOT-organisasjonen i Far - 

sund hadde arrangørene fått til en scene 

og en akustikk i fjellhallen som var særdeles 

velegnet for en konsert av denne typen. 

For en gangs skyld var lydgjengens oppdrag 

å dempe lyden – ikke forsterke den. 

Lyddempende tepperuller – etter sigende 

slike duker som brukes i forbindelse med 

veibygging – var satt opp både bak mu - 

22 

FOTO: ALF ANDERSEN, ALFA FILM 

Øyvind Bjorå 

sikerne og publikum. Dette viste seg å 

være svært effektfullt. Lyden falt ned der 

den skulle. 

Fantastisk! Det var ikke måte på skryt 

og strålende blikk fra de vel 190 som fikk 

en uforglemmelig opplevelse i vakre 

Setes dal Mineralpark. 

– Setesdal Mineralpark er nå virkelig 

bevist at det er en unik konsertarena midt i 

hjertet av Sørlandet. 

21. juni i herlige Kråkevika Spangreid 

– like ved det østlige innløpet til den nye 

kanalen – blir det kystkulturkonsert 

over Nordsjøen med: 

Torbjørn Økland, Stig Inge Brækhus, Calle 

Apeland, Nils Økland, Åsne Valand og 

Mick O’Brian fra Skottland 

Dette er et stjernelag fra sør og vest i 

Norge og Irland med kulturtradisjoner 

over Nordsjøen. Sentrale musikere fra 

Vamp og norsk folkemusikk/folk rock/ - 

world/etno-miljøer kommer sammen i 

Nordiske Sommernetters regi og lager et 

nytt og spenstig program, tidligere uhørt. 

Nordisk kystkultur har sterke tradisjoner 

for å vektlegge danske og svenske forbindelser. 

Disse er kjente og kjære og vi 

har en rekke regionale utøvere som har 

fulgt opp disse jevnt og trutt i de siste 30 

årene. Via norske sjømenns ferd på de 

mange hav kom de også i nær kontakt 

med våre naboer over Nordsjøen. Særlig 

Irland har sterke kulturtradisjoner som 

både historisk og i dag får sterk innflytelse 

i mange nye land med sitt spesielle dansepreg 

og evne til å fortelle gode historier i 

musikk og tekster. 

For anledningen har vi fått til et samarbeid 

med Mick O’Brian fra Irland som 

kob les med brødrene Økland og de andre 

vennene fra Vampmiljøet. 

Vi gleder oss også til å presentere sangeren 

Åsne Valand Nordli i denne sammenhengen. 

30. august i Kjuttavika i Dyreparken 

blir det Nordisk Solist konsert med: 

Dance With A Stranger, Frode Alnæs, gitarist/vokalist, 

Øyvind «Elg» Elgenes, vokalist, 

Bjørn Jenssen, trommeslager og 

Yngve Moe, bassist, Beate Slettevold 

Lech, jazzvokal, Jesper Riis, trompet, fra 

Danmark Dirigent og musikalsk arrangør, 

Lars Erik Gudim, Kristiansand 

Symfoniorkester 

Til årets Nordiske solistkonsert har 

Nordiske Sommernetter sammen med 

Kristiansand Symfoniorkester kunnet slå 

på stortromma. 

Her koples Jesper Riis, (en profilert 

dansk jazztrompeter) og Beate Lech, (en

norsk sanger som turnerer verden rundt 

med Beadybelle), med Frode Alnæs og 

Dance With A Stranger, et legendarisk 

norsk poprock band som etter en pause nå 

gjenopptar virksomheten og et fullt symfoniorkester. 

Hele Kristiansand 

Symfoniorkester blir med, med fullt 

blåse ensemble og strykerne. 

Dette lover godt for en helaften med 

mye musikalsk nostalgi og over 2000 i 

publikumskoret som synger med helt 

spontant, fullt rytmetrøkk, intense instrumentalsoloer 

fra gitar og trompet, bred orkesterklang 

som varierer lydopplevelsen 

sammen med en jazzsangerinne som vil få 

oss til å glemme tid og sted. 

Og, vi vet aldri hva gitaristen finner på. 

Hva han vil synge? – Sammen med 

hvem? – Og hvilken stilling han vil velge 

for sine gitarsoloer denne gang? Vi gleder 

oss! 

26. oktober på idylliske Strand Hotell 

Fevik blir det sensommerkonsert med: 

Stian Carstensen, trekkspill, gitar, banjo, 

mandolin, kaval, fiolin og vokal, Nils 

Olav Johansen, gitar, piano og vokal, 

Trifon Trifonov, saksofoner og klarinett, 

Finn Guttormsen, bass og vokal, Jarle 

Vespestad, trommer og vokal. 

I samarbeid med multimusikeren Stian 

Carstensen produseres en live-oppfølging 

inspirert av deres legendariske CD - 

utgivelse «Musikk fra Hybridene». 

Konseptuelt er gruppens «Hybrid-konsept» 

svært passende for Nordiske 

Sommernetters nordiske og allsidige musikalske 

profil. I vår musikalske historie 

fra 2000 og fram til i dag, har vi orientert 

oss rundt i Norden og fra Norden ned mot 

kontinentet. 

Kulturhistoriske forbindelseslinjer har 

vært trukket innen både klassisk og folkemusikk. 

Med Farmers Market blir vi tilbudt en 

ellevill blanding av tenkelige og utenkelig 

stil uttrykk, uten at vi egentlig greier å 

tenke over det. 

«Musikk fra Hybridene» er musikk fra 

en til nå ukjent øygruppe som ligger 

mellom vest- og øst-Europa. Dette musikalske 

«Atlantis» skjuler en rekke stilarter 

som f eks: Country and Eastern, Bulgras, 

Pepsodentisk speed-balkan-boogie, og 

Cuujon (stilart skapt av franske desertører 

som utvandret til Hybridene på 1700-tallet). 

Farmers market er sterkt inspirert av 

denne musikken og dedikerer musikken 

til befolkningen på Hybridene.» 

AV KJELL RUNE NAKKESTAD 

Frode Alnæs. 

Laugsamling på nrygga. 

23

Argumenterte for annonsering: – Både lokalaviser og fagblader anbefales små og mellomstore bedrifter for å nå frAm til flere i næ 

ser vi fra venstre Hans Otto Lund, Tom Utsogn, Atle Torstensen, Jens Timenes, Ivar Sagen, Hans G. Aamot, Helge Foss og Torg 

Bedriftsforbundet 

Annonsering er 

– Bedrifters annonsering i 

trykte medier er fortsatt viktig, 

lød det fra Lars Hogne 

Kaldestad. Kaldestad er et 

kjent navn innen norsk media. 

Han har arbeidet med 

merkevarebygging og markedsanalyser 

i både Aften - 

posten, Dagens Næringsliv 

og Markeds analyse insti tuttet 

MMI. Han har også forelest i 

markedskommunikasjon ved 

Handels høy skolen BI. Siden 

november i fjor har han arbeidet 

på Bedriftsforbundet i 

Oslo. Han vil inspirere flere 

små og mellomstore firmaer 

til å gjøre bedre butikk. 

24 

– I motsetning til mange andre som jobber i 

forbund, har jeg kjent på kroppen hva det 

vil si å være selvstendig næringsdrivende – 

da jeg har drevet egen rådgivningsvirk - 

somhet. 

Annonser – god PR 

– En liten bedrift må ha et aktivt syn på god 

PR. Aviser er fortsatt best når det gjelder 

betalt reklame. Størst økning de siste TI 

årene har TV-reklame, fortalte Kaldestad. 

Han fortalte også at fagpressen og bransjeblader 

i større grad enn tidligere kobler 

stoff og annonser, i motsetning til mange 

aviser. 

– Bevisst merkevarebygging gjennom 

aviser er viktig. Lokalaviser har en konsentrert 

dekning. De er frekvensbyggende. 

Gjen nom lokalaviser får en lav kontaktpris i 

et begrenset område. Og lokalavisene har 

meget lojale lesere, på en innarbeidet markedsplass. 

Han anser annonser som en naturlig del i 

lokalaviser. Og at det er liten støy å annonsere 

på steder der leserne vil ha annonser. 

– Lokalaviser er bra for små og mellomstore 

bedrifter. Dette er en naturlig del, seriøst 

og troverdig. Åtte av ti som leser ei lokalavis 

leser omtrent hele avisa. To av tre 

benytter mer enn 20 minutter på avisa. Og 

åtte av ti legger merke til annonsen i lokalavisa. 

Konkurranse 

Småbedriftseiere på Agder konstaterer at 

Østsida og Vestsida har tatt sin velfortjente 

del av annonsemarkedet i Kristiansand. Øst 

for byen drives Høvågavisa, en annen avis 

som har mye annonsering fra nærings dri - 

vende i Kristiansand. Og grunnen til annonsering 

i landets minste avis er forståelig; 

annonsørene føler de når frem til leserne. 

– Små bedrifter kommer langt ved å benytte 

seg av fire markedsføringsmomenter:

området, lød det fra Lars Hogne Kaldestad (t.h.). Rundt bordet 

ir Erdvig. FOTO: HØVÅGAVISA 

viktig 

* Lokalavis. 

* Bransjeblad. 

* Aktivt syn på egne nettsider. 

* Behandle egne kontakter 

godt. 

Kaldestad oppfordrer også 

Agders næringsdrivende til å 

spisse budskapet mer. – Jobb 

med fakta. Selg en følelse – en 

opplevelse. Et sexy budskap! 

Hotel Norge serverer god mat. Fra venstre ser vi: Helge Foss, 

Hans Otto Lund, Hans G. Aamot og Atle Torstensen. 

Opplæring til transportog 

logistikkfaget 

Opplæringskontoret for transportfag 

i Vest-Agder har over 40 lærlinger innen 

yrkessjåfør og logistikk 

Kontoret arrangerer fagbrevkurs to ganger i året. 

● Fagbrev yrkessjåfør 

● Terminalarbeider 

● Gjenvinning 

● Materialadministrasjon 

Kurset er lærerstøttet av faglærere. 

Kontoret trenger flere lærlinger, også voksenlærlinger. 

Det er stor etterspørsel etter fagfolk innen logistikk 

og yrkessjåfør. 

Du vil være garantert jobb etter utdanning. Ring for 

nærmere informasjon om lærlingordningen eller fagbrevkurs. 

Kontoret arr. også ADR-grunnkurs 

– transport av farlig gods. 

Ta kontakt for mer info om de forskjellige kursene. 

Barstølveien 52 A 4636 Kristiansand 

Tlf. 38 02 25 01 - 916 36 34 

E-post: transportfag@kristiansand.online.no 

Totalleverandør av 

arbeidsplasser for 

kropp og sjel! 

Trivsel. Et nøkkelord når vi i Kinnarps utvikler kontormøbler. Med det 

mener vi en funksjonalitet som gjør arbeidsdagen bedre og mer effektiv, 

en ergonomisk utforming som sliter minst mulig på kroppen og en 

design som gir rommet et positivt, visuelt preg. Vi legger like mye 

arbeid inn på alle disse feltene, i tillegg til at vi lar alle møbler gjennomgå 

en nitidig testing. Resultatet er møbler som gir dine medarbeidere en 

trivelig arbeidsdag og en bedre fritid. 

www.kinnarps.no 

25

26 

Listerpakka.

Listerrådet 

– et utstrakt samarbeid i vest 

Kjell Førland er nytilsatt 

prosjektleder for Lister - 

rådet, og har kontortilhold 

i Kvinesdal sentrum. 

Han har en mangefasettert 

funksjon i forhold 

til rådet, og skal 

sørge for at vedtatte saker 

settes i gang og holdes 

gående. I disse dager 

har han lansert en 

nyåpning av nettstedet 

lister.no, som skal fungere 

som portal for 

nærings livet i hele regionen. 

– Det er en styrke å være på nett, hvor vi 

kan jobbe med identiteten til Lister, sier 

han. 

– Folk bruker nettet mer og mer, og 

krever også å finne mer og mer informasjon 

lagt ut. Listerportalen er bygget opp 

slik at mest mulig er linket inn, som næringslivet, 

de enkelte kommunene, og enkeltprosjekter 

som Farsundsbassenget og 

Lister Kompetanse. Andre prosjekter som 

kommer etter hvert er Lister Friluftsråd 

som er under etablering og 0-visjonen 

blant andre. 

Portalen ble opprinnelig startet på prosjektmidler 

for TO år siden, men er nå tilpasset 

dagens situasjon. Mange flere emner 

er tatt med og skal videreutvikles, 

mens det relevante tema fra den første versjonen 

fremdeles er med. 

– Vi har nå mye større mulighet for å 

nå ut til folk generelt, og vi har lagt ut 

Listerrådets aktiviteter med møteplaner, 

referater og nyheter. 

Mange prosjekter 

Mye av Listerrådets arbeid er prosjektbasert 

– en arbeidsform som har vist seg 

gunstig i denne sammenhengen. Så også 

med regionens miljøvernprosjekt. Det ble 

søkt midler hos Fylkesmannens 

miljøvern– Vi er ute i kommunene for å 

innhente ideer. I august skal vi så ha en 

storsamling i samarbeid med KS for å avgjøre 

hvilket miljøvernområde og -tema vi 

skal arbeide med. Det kan eksempelvis 

være Klima og energi, Friluftsliv, folkehelse 

og livskvalitet, eller Miljøbasert næringsutvikling, 

forklarer Førland. 

Dette blir et prosjekt som skal pågå 

gjennom 2007 og ut 2008, og på lang sikt 

skal arbeidet bidra til en holdningsendring 

som skaper bevissthet i miljøspørsmål. 

Pedagogisk Psykologisk 

tjeneste og barnevern 

– Dette er prosjekt som kommer opp på 

grunn av at kommunene er små og har få 

ressurser. De er kanskje ikke interessante 

nok til å skaffe faglig kompetanse enkeltvis, 

og derfor er tanken å samarbeide i stedet 

for å sitte på hver sin tue. Et større og 

bedre kompetansemiljø vil utnytte de res- 

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ LISTERREGIONEN 

Kjell Førland. FOTO: PRIVAT 

sursene som er til det beste for alle, samtidig 

som en skaper et bedre faglig miljø for 

dem som jobber i sektoren, mener prosjektkoordinatoren. 

Pr 1. juli 2007 er PPT administrasjonen 

lokalisert til Farsund kommune, som står 

som formell arbeidsgiver og den enkelte 

ansatte har fremdeles sin lokalisering i 

egen hjemkommune. Faglig arbeidsgiver 

er styret i Lister PPT. 

– Med dette får de ansatte anledning til 

i større grad å dele sin kompetanse med 

andre kommuner. Regionen har fått mindre 

avstander, så det er mindre fare for å 

få for stor geografisk avstand til arbeidsområdene. 

Den konkrete organiseringen 

må gå seg til under veis, mener Kjell 

Førland. 


27

Regionssamarbeidet innen barnevern er på 

trappene og prosjektet er i gang og styringsgruppen 

er valgt. Det kommer til å bli veldig 

likt PPT tilbudet. 

– Alle kommunene i regionen er i utgangspunktet 

interessert i å delta, selv om 

Hægebostad og Sirdal foreløpig er tilknyttet 

tilsvarende samarbeid i IVAR-kommunene – 

Indre Vest-Agder Regionråd. Hægebostad 

kommune har observatørrolle. 

Viktig utvidelse 

Hvis en ser alle prosjektene under ett, ser en 

at det er en veldig utvikling og utvidelse av 

områdene. 

– Flere prosjekter står så å si på dørstokken, 

påpeker han. 

– Innen kultursektoren prøver vi nå å samle 

representantene for å vurdere mulighetene. 

Han mener at det største i samarbeidet er 

at den grunnleggende tanken modnes hele tiden. 

– Og det trengs, en positiv modning over 

tid. Det er et veldig pluss at vi hele tiden har 

så god støtte fra Fylkesmannen og 

Fylkeskommunen. Det er god musikk. Totalt 

sett gir Listersamarbeidet en ryddig og oversiktlig 

måte for dem å forholde seg til, når det 

presenteres et vedtak som alle kommunene 

står samlet bak, oppsummerer prosjektkoordinator 

Kjell Førland. 

28 

TEKST OG FOTO: KARI MØRK 

Havik i Farsund. 

Bygg med glede! 

Tradisjon_505 

Er du en dyktig og glad tømrer? 

- som har lyst til å jobbe i et godt arbeidsmiljø og bygge 

med glede sammen med oss i Hellvik Hus Flekkefjord. 

Vi er vel 40 ansatte som setter vår ære i å glede våre 

kunder med ny bolig eller fritidshus. 

Oppdragsmengden er stor, og vi trenger flere dyktige 

tømrere for oppføring av bolig- og fritidshus i Listerregionen 

samt større utbygginger i Flekkefjord, 

Kvinesdal og Lyngdal. 

Vi kan tilby deg et meget godt arbeidsmiljø, gode lønns 

og arbeidsforhold og ikke minst en trygg arbeidsplass. 

Ta kontakt med daglig leder 

Kjell Mortensen på 

telefon: 91 52 19 96 

Hellvik Hus Flekkefjord AS, Austadvika 4400 Flekkefjord 

Tlf 38 32 76 80, www.hellvikhus.no

Veggpanel Veeggpanel 


Bygg et kvalitetsbad 

kvvalitetsbad 

Fibo-Trespo Fibo-Trr espo veggpanel veggpaanel 

er den enkleste og 

raskeste 

veggløsningen. veggløsninngen. 

Skap 

et lekk lekkert ert 

baderom 

med Fibo-Trespo Fibo-Trr 

espo veggpanel veggpanel 

som er godkjent godkjent 

i 

henhold til Våtromsnormen. 

Våtro 

omssnormen. 

www.byggma.no 

www. .byggma.no 

29

30 

Liste 

felles 

Den første utgaven av 

Listerplanen ble utarbeidet 

i 1998, som et 

samarbeidsprosjekt 

mellom Vest-Agder 

Fylkeskommune og 

Listerrådets seks 

kommuner – Farsund, 

Flekkefjord, 

Hægebostad, 

Kvinesdal, Lyngdal og 

Sirdal. Planen har vært 

et viktig dokument for 

Listerrådet i arbeidet 

med å fremme regionalt 

samarbeid og 

utvikling. 

– Næringslivet går godt i disse 

dager. Nå gjenstår det å se om 

de i gode tider vil avsette midler 

til å imøtegå framtidige utfordringer. 

For å se dette må vi 

trigge med å sette fokus på arbeidsmarkedsproblematikken, 

mener leder i Listerrådet, 

Sigmund Kroslid.

planen – 

plattform 

Revidert utgave av planen forelå 

åtte år senere, i 2006, og hadde 

da spesielt fokus på tre planområder, 

nemlig Næring og konkurranseevne, 

Kultur og steds - 

kvalitet, samt Kommunikasjon og 

transport. Gjennom hele planen 

listes utfordringer og retningsmål 

opp mot strategier og forslag til 

tiltak som sporer til konkret 

handling i tråd med de ønsker og 

visjoner Listerregionen har for de 

nærmeste fem til ti år. 

I rullering av Listerplanen i 

fjor ble det altså satt fokus på tre 

planområder, sammenfattet til 

infrastruktur, stedsutvikling og 

kompetanse. 

–- Med tilbud fra Sparebank1 

SR Bank om 800.000,- kroner til 

å arbeide for en felles plan startet 

arbeidet med utvikling av næringslivet 

i regionen, forteller 

Kroslid. 

– Vi er godt i gang. 

Utstrakt og tydelig 

samarbeid 

Pr januar 2005 hadde Lister i 

underkant av 35.000 innbyggere. 

Regionen ønsker å framstå som et 

attraktivt sted å bo og arbeide i, 

ikke bare for dem som allerede er 

etablert der, men også med tanke 

på tilflytting. For å få nok tyngde 

i arbeidet med å heve Lister fram 

til et nivå som utenfra ser som attraktivt, 

er både offentlige og private 

aktører nødt til å samhandle 

– enkeltvis blir man for små for å 

kunne påvirke forhold som har 

betydning for tilflytting og etablering: 

Godt offentlig tjenestetilbud, 

fritids- og kulturtilbud, attraktivt 

arbeidsmarked også for 

dem med høyere utdanning, godt 

utbygd kommunikasjons- og veinett 

blant annet. 

– Vi så at et godt veinett ville 

samle regionen til et felles bo- og 

arbeidsmarked. Vi begynte med 

veien over Fedafjorden, men måtte 

ha flere veier inn i nettet. Vi 

har bygget ut ifra det, og veiprosjektene 

er en spydspiss i 

Listersamarbeidet, sier leder i 

Listerrådet, Sigmund Kroslid. 

Han påpeker samtidig at veinett 

som inkluderer Sirdal kommune 

knapt nok var nevnt i den 

første utbyggingen. 

–- Neste fokus blir veien 

Stavanger – Sirdal – Arendal. Vi 

bygger ut Lister først, og tenker 

deretter østover. Vi støtter og 

samarbeider også med tilliggende 

regioner. 

Rivalisering 

Blant de utfordringene det fokuseres 

på, er prosessen med å få 

samtlige aktører til å trekke i 

samme retning og derved skape 

en sterk region med felles prioriteringer. 

Rivalisering skal unngås, 

og man skal sikte inn mot felles 

kunnskapssatsning og se mulighetene 

der de finnes, heter det. 

Det har blitt satt i gang en rekke 

vellykkede prosjekter og en 

har utarbeidet strategiske arbeidsoppgaver 

og tiltak. 

– Listerrådet har til nå fungert 

som et konsensusorgan, det betyr 

at vi kun har slagkraft nå alle er 

enig. På litt sikt må vi bli så godt 

samkjørt og trygge på hverandre 

at vi kan fordele goder som ikke 

kan deles av alle, eksempelvis lokalisering 

av større prosjekter, 

mener Kroslid. 

– Vi håper eksempelvis på et 

felles kontor for reiseliv som kan 

sette fokus på de mange kvalitetene 

vi har i vår region. Ut fra 

dette kan det lages opplevelsespakker 

som dekker aktiviteter i 

flere kommuner. Men først må vi 

kartlegge – hva vet vi om vår 

egen region? 

Import 

Lister har en anselig arbeidskraftproblematikk. 

Den gir seg utslag 

i samtlige kommuner, og på 

mange ulike områder innen næringslivet. 

– Vi må importere kyndig arbeidskraft, 

slår Kroslid fast. 

– En betydelig mengde, og vi 

må få dem til å ønske å flytte hit. 

Dette er en hastesak for oss alle. 

Han peker på at Kvinesdal har 

fått inn arbeidskraft fra Holland, 


og at Flekkefjord jobber for å 

hente inn fra Sverige, Danmark, 

Tyskland og England. 

–- Det ser ut til å fungere veldig 

bra med de som er hentet inn. 

Men kyndig arbeidskraft kan 

på sikt rekrutteres også fra egne 

kommuner. Lister Kompetanse 

AS ble opprettet for å bedre forholdene 

for folk i regionen til å 

kunne studere uten å forlate 

hjemplassen. 

– En så at kompetansen i 

Lister lå lavt generelt, men at situasjonen 

var god i bedriftene. 

Med Lister Kompetanse har vi 

fått mulighet for utdanning av lærere, 

sykepleiere og så videre – et 

tilbud vi ikke ville ha hatt uten 

denne satsingen, forteller Kroslid. 

Framover 

– Vi har generelt sett en stor utfordring 

– vi må være forberedt 

på det som kommer, og vi må 

være i forkant av det. Gode samarbeidssystemer 

i små kommuner 

gir stor gevinst. Vi er allerede et 

kraftknutepunkt, og dette må vi 

utbygge videre. Listerrådet er nå 

mer fast i sin form, og vi skal 

prøve å lage en overbygning for 

arbeidet som pågår i den enkelte 

kommunen. Vi må ha en tettere 

styreform uten å miste den nære 

kontakten med kommunene, sier 

Listerrådslederen. 

– Fylkesmannen og Vest- 

Agder Fylkeskommune støtter 

opp om oss. Det skal opprettes et 

fond der de har skutt inn 

800.000,- kroner, og Lister - 

kommunene skal legge inn til - 

svarende beløp. Sparebank1 SR 

bank har dessuten opprettet et 

fond på ni millioner kroner, der 

midlene skal deles ut på søknad 

pr prosjekt. 

Han har tillitt til at alt det gode 

arbeidet som nå legges ned i 

Lister skal resultere i at regionen 

er konkurransedyktig i forhold til 

andre. 

– Vi klarer å holde følge, og vi 

klarer det nå, understreker han. 


Fakta om 

Listerplanen 

Den første 

Listerplanen ble 

vedtatt i 1998, og 

revidert i 2006. 

Planen har fokus 

på tre planområder, 

og det finnes 

over 30 prioriterte 

forslag på tiltak, og 

en mengde underpunkter 

og delforslag 

til disse. 

Hovedmål for 

de enkelte 

planområdene 

i Listerplanen 

Næring og konkurranseevne: 

Lister skal ha et 

næringsliv preget 

av optimisme, nyskapning 

og vekst, 

og som dermed gir 

grunnlag for økning 

i folketall og 

sysselsetting i området. 

Kultur og stedskvalitet: 

Lister skal gjøres 

så attraktivt som 

mulig for fastboende, 

nyetablerte 

og tilreisende. 

Kommunikasjon 

og transport: 

For å oppnå økt 

folketall og vekst i 

hele region Lister, 

skal alle former for 

kommunikasjon 

utvikles med sikte 

på å oppnå en best 

mulig bo-, arbeids-, 

utdannings- og 

serviceregion med 

høy trivsel for innbyggere 

og besøkende. 

31

Odd Arve Kvinnesland, Næringssjef, Hægebostad kommune 

Samarbeid er 

konstruktivt og 

inkluderende 

Også i Eiken, øverst i 

Hæge bostad kommune, 

har man merket ringvirkningene 

etter den første 

oppstarten i arbeidet med 

prøveboring i Far sunds - 

bassenget. Kom mu nens 

største arbeidsplass, 

Eiken Mekaniske Verk - 

sted, har fått økt ordretilgang 

på grunn av dette. 

– Vi har veldige forventninger 

til at ringvirkningene 

kan nå 

også andre bedrifter i 

kommunen dersom 

det blir ilandføring i 

Farsund, sier næringssjef 

Odd Arve 

Kvinnesland. 

– Vi har i denne forbindelsen meldt inn 

industriarealene våre, og vi er klare for å ta 

imot hvis det blir behov. 

Kompetanse 

Leverandørene som er tilknyttet Far sunds - 

bassenget innehar en betydelig kompetanse. 

– Bedriftene i Hægebostad kommune 

har kjørt egen kompetanseheving, blant annet 

via offentlige midler som kompensasjonsordningen 

for arbeidsgiveravgift. 

– Men en kunne tenke seg en felles - 

kjøring mellom flere bedrifter i regionen, 

der man kan melde inn ønsker for hvilke 

kompetanseområder man ønsker å opp - 

gradere. På den måten kunne man sam - 

arbeide om opplæringen og dele på utgiftene 

i stedet for at hver enkelt bedrift skulle 

kjøre solo, mener Kvinnesland. 

32 

– Leverandørene 

som er knyttet til 

Farsundsbassenget 

innehar en betydelig 

kompetanse.. 

Listersamarbeidet 

Hægebostad har felles ungdomsskole med 

Byremo i Audnedal, og er derfor tilknyttet 

PP Tjenesten for Mandalsregionen. 

– På enkelte områder har vi kun vært 

obser vatører i Listersamarbeidet, men vi 

har jo næringssamarbeid i ATF – Agder 

Tiltaks Forum og i arbeidet med Strategisk 

Nærings plan for Lister. Når dette arbeidet 

er ferdig, forventer vi selvsagt at det skal 

resultere i noe, sier han. 

I tillegg har Hægebostad samarbeid med 

aktører som EVA-Vest (Etablerersenter 

Vest-Agder), og det har også vært deltagere 

fra stedet på gründerkursene «Fra idé til levebrød» 

som har gått i elleve kommuner i 

vestre del av fylket. 

Reiselivsutvikling 

– Reiselivssamarbeidet har 

kommet langt, og her har man 

jobbet svært godt. Vi deltar i 

samarbeidet, og ser at det er 

en kjempefordel for oss som 

en liten kommune. Vi håper 

på nye etableringer i kjølvannet 

av dette samarbeidet. 

Dessuten har vi en visjon om et tettere samarbeid 

og en felles organisering av næringsog 

reiselivet, avslutter næringssjefen. 


– Kommunene i Listerregionen har et 

felles bo- og arbeidsmarked, og her 

står veinettet sentralt, sier næringssjef 

Odd Arve Kvinnesland i Hægebostad. 

–Vi kan supplere med boligtomter på 

opp til ti mål


Vi er en spennende og 

god arbeidsplass med masse 

utfordringer på de fleste 

kompetansenivå. 

Vårt hovedkontor er på 

Tonstad i Sirdal kommune. 

Vil du være med på laget, 

følg med på 

www.sirakvina.no 

og www.sirdalsnett.no 

Vi forvalter naturens krefter! 

Telefon 38 37 80 00 

100 års erfaring! 

● Sveise- og platearbeider 

● Maskinering 

● Rørproduksjon 

og -installasjon 

● Trykkbeholdere 

og lagertanker 

● Offshore 

● Landbasert industri 

● Mekanisk vedlikehold 

og reparasjon 

● Utleie av arbeidskraft 

SIGURD SELAND AS 

SMIE & MEKANISK VERKSTED - ETABLERT 1902 

Kvavik, Postboks 153, 4576 Lyngdal 

Telefon 38 33 15 15 

E-post: postmaster@sigurd-seland.no 

33

Jan Magne Josdal, næringssjef i Sirdal kommune. 

34 

Jan Magne Josdal – nærin 

Velvill 

Kystnært, og med godt utbygd 

veinett, har vi sett at det er enkelt 

å samhandle kjapt over til 

dels store avstander. Man deler 

bo- og arbeidsmarked i Lister, og 

få tenker på at geografiske avstander 

innenfor regionen er til 

hinder. Men hvordan står det til 

med Sirdal – infrastrukturmessig, 

og bo- og arbeidsmessig? 

– Listerpakken ble en sak for seg for vår 

del, mener næringssjef Jan Magne Josdal i 

Sirdal. 

– Infrastruktur er enormt viktig også for 

oss, men Sirdal ble glemt da Listerpakken 

ble vedtatt. Det har blitt god kommunikasjon 

og fine arbeidslivsrelasjoner for 

enkelte kommuner i Listerregionen, og det 

synes vi er veldig bra. 

Veiprioritet 

– For oss er det av avgjørende betydning at 

det nå settes sterkt fokus på forbindelsen 

mellom RV42 og E39. Det er nå lagt inn i 

Fylkesdelsplanen, og vi håper det får høy 

prioritet. Men det er kanskje vanskeligere å 

få nok midler til utbygging nå i de nærmeste 

åra. Først når en god infrastruktur er på 

plass, er Sirdal fullverdig med i 

Listersamarbeidet, påpeker han. 

Alt henger sammen, og et godt veinett er 

høyeste prioritet i Sirdal, også med tanke

gssjef i Sirdal kommune 

ighet i periferien 

på de øvrige fokusområdene til Lister - 

rådet. 

– Farsundsbassenget kan nok få en viss 

betydning for Sirdal på sikt, mener 

nærings sjefen. 

– Vi ønsker absolutt ikke å avvise noe, 

og vi kan se at vi muligens kan få blant annet 

noe tilbringertjeneste til prosjektet etter 

hvert. Når søkefasen kommer i gang vil 

det dryppe noe på alle kommunene i regionen, 

også Sirdal. Da gjelder det for både 

bedriftene og kommunen å være gode nok. 

Men, igjen: dette er avhengig av veinettet, 

og på det nåværende tidspunktet har vi 

ikke opplevd de store ringvirkningene av 

Farsundsbassenget. 

Langt unna 

Josdal bekrefter på spørsmål om Sirdal er 

litt perifer i Listerregionen, at det nok i enkelte 

saker kan virke sånn. Kommunen har 

også et mangeårig og nært samarbeid over 

grensen til Rogaland. 

– Vi har vårt hovedmarked på jobb og 

reiseliv rettet vestover. Jeg vil understreke 

at dette ikke betyr det samme som at vi 

ikke vil ha et godt samarbeid med 

Listerregionen – det vil vi, for vi har en 

naturlig tilknytning her. Også i ny strategisk 

utviklingsplan for næringslivet kommer 

vi til å rette blikket noe vestover. 

Reiseliv 

Sirdal har til nå ikke vært aktivt deltagende 

i reiselivssamarbeidet i regionen. 

Sirdalsferie har valgt å være frittstående 

og arbeide på sin egen måte. 

– Sirdal kommune er imidlertid interessert 

i å finne samarbeidsområder som vi 

kan bygge på også inn i Listerregionen. Vi 

ser klart en viss nytte av dette. Problemet 

er at vi gjennom mangeårig markedsføring 

vestover har bygget opp Sirdal som en 

merkevare som er langt mer kjent enn 

Listerbegrepet, forklarer Josdal. 

– Vi må få lov å være såpass ærlige at vi 

kan si det. Vi er nødt til å ta ”hensyn til 

kassaapparatet” og se hva som gir mest tilbake. 

Men vi skal finne områder som reiselivssamarbeid 

i Listerregionen også. 

Sirdals utfordringer 

Ifølge Jan Magne Josdal har Sirdal hovedsakelig 

tre større utfordringer i tiden framover. 

– Bolig, næringsarealer og kompetanse, 

oppsummerer han. 

– Hvis vi skal kunne trekke folk til 

kommunen, er vi nødt til å ha boligarealer 

å tilby, det er hevet over enhver tvil. Vi ser 

det ligger mange gode føringer i den nye 

kommuneplanen som nå skal vedtas, og vi 

ser fram til det. 

Kommunen har, som andre kommuner i 

Listerregionen opplever det, stor mangel 

på kvalifisert arbeidskraft. 

– Vi har vært i dialog med næringslivet, 

og det arbeides mye med å heve eksisterende 

kompetanse ved hjelp av ordningen 

med refusjon av arbeidsgiveravgiften. Det 

viser seg likevel vanskelig å få tak i folk 

utenfra med høyere kompetanse innen alle 

Ønsker du informasjon om: 

●Ledige lokaler, industriområder 

●Kraftfondets tilskuddsordninger 

●Hvordan er det å bo i Sirdal? 

●Kulturtilbud, friluftsliv, 

barnehager, m.m. 

●Hvilke tilskuddsordninger som 

finnes i SND? 

(Sirdal er C-kommune). 

●Rimelig strøm til næringslivet 


arbeidsområder, fra Sira Kvina til reiselivet, 

til tross for at vi har søkt om og om 

igjen. Men vi har jo god tro på at folk ønsker 

å bosette seg i Sirdal, spesielt hvis vi 

ser på alle som trives veldig godt med å 

ferie re her. Men igjen kommer vi da til - 

bake til infrastrukturen – et godt veinett er 

sentralt også når det gjelder å trekke kompetanse 

til kommunen, understreker Jan 

Magne Josdal. 


Da kan du ringe: 

Sirdal kommune, 4440 Tonstad 

Tlf. 38 37 91 63, 

eller bruk e-post: 

sivert.hansen@sirdal.kommune.no 

eller snakk med 

ordfører eller rådmann, 

tlf. 38 37 90 00. 

35

Anne Grete Løland, Lyngdal Turistkontor, og Lisa Velund, 

Turistkontoret Flekkefjord og Kvinesdal, 

Framtidsretta 

grenseutviskere 

De tenker helhet, og de tenker samarbeid 

i svært stor utstrekning. 

Begynte med å bygge på det som 

hadde vært av sporadiske samarbeidsprosjekter 

på messer og lignende 

over en 15 års periode, utviklet 

så en felles brosjyre i 2002, og 

fortsatte jobben sammen med flere 

aktører med å utarbeide en felles 

profil og faktaguide for egen næring i 

vestre deler av Vest-Agder. 

36 

Anne Grete Løland og Lisa Velund er begge daglige ledere, for 

henholdsvis Lyngdal Turistkontor og for Flekkefjord og Kvines - 

dal Turistkontor. Men de deler idéer, entusiasme og prosjektutvikling 

uten å bekymre seg om kommunegrenser. 

– Ja, vi har gått helt vekk fra å lage egne brosjyrer, bedyrer 

Lisa. 

– Vi har så veldig mye mer igjen for å utarbeide felles markedsføringstiltak, 

både med tanke på spart arbeid og gunstige 

pristilbud, og ikke minst med tanke på bredden i tilbudet vi kan 

vise sammen. 

På papir og skjerm 

Men det er ikke bare på papiret damene er enige. Nylig ble nettstedet 

visitlister.com lansert. Bak står Listerkommunene med 

unntak av Sirdal, som har en egen løsning. 

– Her presenterer vi en aktivitetsguide for hele regionen. Folk

oppfatter oss som en felles organisasjon, selv om vi ikke er det, 

forklarer Anne Grete. 

– Nettet tas mer og mer i bruk, og det er viktig å tenke Lister 

som en helhet. Turistene ser jo ikke kommunegrensene, det er det 

bare vi som bor her som gjør. 

Altså er både nettside og brosjyremateriell uten definerte geografiske 

grenser mellom kommunene. 

– Det er bare i innledningen i brosjyren vi har gitt en liten informasjon 

om hver enkelt kommune, ellers er alt samlet under 

ett. Å tenke region gir mye større bredde både når det gjelder attraksjoner, 

opplevelser og natur. En turist som bor i en kommune 

i en uke eller flere vil selvsagt benytte anledningen til å reise litt 

rundt, og her er vi midt i smørøyet i forhold til dagsturer, påpeker 

Lisa entusiastisk. 

Framtidsretta og langsiktig 

Reiselivssamarbeidet er da også nedfelt i forslag til tiltak i den 

reviderte Listerplanen. «For å videreføre og styrke samarbeidet 

som er etablert i reiselivssamarbeidet Region Lister, bør det ses 

på en ytterligere formalisering av samarbeidet» heter det. 

– Vi forsøker å finne fram til en framtidsretta reiselivsmodell, 

forteller Lisa. 

– Om tjue eller tjuefem år – hva da? Hvordan ser regionen ut? 

Reisevanene og hva folk vil ha? Vi har leid inn en ekstern konsulent 

som heter Ina Eldøy til å hjelpe oss. Hun driver fødselshjelp 

til bedrifter i en omorganiseringsfase. Hun er en virkelig ressurs 

for oss, og har mye erfaring på dette – blant annet gjennom tidligere 

jobb som direktør i Radisson SAS og som styremedlem og 

senere styreformann i Region Stavanger BA – 

Destinasjonsselskapet for Stavanger, Sandnes og Jæren. 


Fra venstre: Solnedgang på Hausvik i Lyngdal, geitrams på 

Hekkfjell i Hægebostad og «Ola Dekksgutt» i Flekkefjord. 

I ett års tid nå har Lisa og Anne Grete jobbet med omstrukturering 

og nye modeller. Dette skal munne ut i en forprosjektrapport 

som skal presenteres for Listerrådet i slutten av august. 

Målet er oppstart av en ny organisasjon på nyåret 2008, og de håper 

at den skal bli så attraktiv alle blir med. 

– Men først skal alt presenteres for reiselivet, kommunene og 

næringslivet. Vi trenger innspill for å forme organisasjonen mot 

det behovet vi har. Det skal holdes egne enkeltmøter med rådmennene 

i Lister med fokus på hva som er viktig akkurat for deres 

kommune. Det blir en travel forsommer, bemerker Lisa. 

– Men vi mener forankring og involvering er nøkkelen til suksess 

skal vi kunne presentere en løsning som alle har eierskap og 

lojalitet til. 

Begge reiselivslederne er svært bevisste på at en større organisasjon 

vil være sterkere, samtidig som de prioriterer å beholde 

nærheten til den enkelte kommunen. En slik organisasjon vil 

være en fordel spesielt for de mindre kommunene. 

– Kanskje noen er redde for å miste turistinformasjonen på sitt 

sted i et slikt samarbeid, men det er ikke tilfelle. Vertskapsrollen 

vil stå sentralt også i en fremtidsrettet organisering av markedsføringskreftene 

i regionen, understreker Anne Grete. 

– Skal man drive aktiv markedsføring er man nødt til å møte 

turistene der de kommer for å finne informasjon og få hjelp. 

Utfordringer og turistbriller 

Er det noen spesielle utfordringer for Listerregionen, som ligger 

litt «i skyggen» mellom to sterke sentra – Stavanger og 

Kristiansand? 

– Både ja og nei, mener Anne Grete. 


37

Strandnelik på Havik i Farsund. 

– Vi har kanskje vært litt utydelige, men samtidig er det vi 

har så spesielt – både når det gjelder natur og kultur. Vårt 

komplementære mangfold gir fantastiske muligheter for en 

posisjonering av Lister regionen. 

De er opptatt av å se regionen fra utsiden og inn, og ikke 

bare fra innsiden og ut. Det handler om å «ta turistbrillene 

på» og ikke legge seg til å hvile i egen fortreffelighet. Det å 

strekke seg etter å bli stadig bedre har da også gitt resultater. 

– I fjor begynte vi forsiktig med felles møter med reiselivsbedriftene 

for å skape nettverk for alle. Samarbeid gir 

synlighet mener vi, og vi ser nå resultater av dette blant annet 

ved økt salg av såkalte overnattingspakker der det selges 

overnatting sammen med eksempelvis en tur i Sørlandsbadet 

eller til golfbanen på Skaren, sier Anne Grete. 

Visjon for region 

– Tenk om vi kunne samle alle «regionshodene» på ett 

sted, sukker Anne Grete. 

– Alle som på en eller annen måte jobber med regionstanken, 

som for eksempel interkommunale samarbeidsprosjekter. 

Vi kunne ha en felles lokalisering på Oppofte. For så vidt er 

jo ikke lokaliseringen det viktigste, men heller fasilitetene. 

Det er opp til kommunene å komme med et godt tilbud. 

Uansett går utviklingen den rette veien, mener de. Det har 

blitt store utvidelser på overnattingskapasiteten i hele regionen, 

og likedan på campingplasser. 

Sist hiver Lisa Velund og Anne Grete fram følgende utfordring: 

– Navnet LISTER står ikke på kartet, bokstavelig talt. Det 

begynner å bli kjent, men jo flere som bruker det, desto synligere 

blir det. 

38 


Turistsjefer som driver 

brobygging.

Sørlandets Industrisenter AS er en totalleverandør av nyskapningstjenester 

og fasiliteter til idéhavere, nyetablerte, unge og veletab - 

lerte industribedrifter. De største eierne er Elkem Aluminium ANS 

Lista, Alca Automotive Scandinavian Casting Senter, Sørlandets 

Teknologisenter AS,SIVA SF, og Vest-Agder fylke. Selskapet ble etablert 

i 2003 og ble en Siva Industriinkubator i 2005. Den primære 

funksjonen til industri-inkubatoren er å identifisere forretnings idéer, 

finne ressurspersoner som kan, og er villige, til å trekke i gang nye 

bedrifter, og å følge opp bedriftsutviklingene som aktiv eier. 

Er du en gründer? 

Sørlandet Industrisenter AS leier ut kontorer for ulike formål for virksomhet, 

store og små møterom, konferanserom (60 personer), videokonferanserom, 

trådløst bredbånd, kopiering, høy standard og rimelig 

leie. 

Sørlandets Industrisenter er prosjektvert for «Farsundsbassenget». 

Vi holder til i industrområdet i Farsund mellom Elkem, Alcoa og 

Bredero Shaw. Interessert? Ta kontakt med daglig leder Svein Arvic 

Skårdal på mobil 90 59 55 33. E-post: svein@sisenter.no 

Internett: www.sisenter.no 

Tlf. 38 39 72 22, Lundevågen - 4550 Farsund, org nr. 985977410 


Ny jobb! 

Vi har behov for flere medarbeidere. 

For mer info – www.simek.no 

Simek A/S, Flekkefjord 

Telefon 38 32 66 66 

● Overhaling av produksjonsutstyr 

til offshore og industri 

● Bred erfaring med bygging 

og testing av nytt boredekksutstyr 

for MH 

● Hydraulikk 


● Engineering - prosjektledelse 

● Maskinbygging 

● Industrirørlegging 

● Tradisjonelt mekanisk arbeid 

● Lastebilpåbygging - kraner 

LYNGDAL MEK.VEKSTED AS 

Tlf. 38 33 16 00 - Fax 38 34 61 88 

Stamsøyveien 6, Kvavik 

Postboks 310 - 4577 Lyngdal 

E-post: ibi@lmv.no 

www.lmv.no 

NORSK 

AKKREDITERING 

QUAL 902 

NS - ISO 9001 SERTIFISERT BEDRIFT 

39

Jan Magne Fundal – daglig leder Kvinesdal Vekst 

Ingen synlige 

grenser 

i regionen 

Han spør om vi husker 

Harald Heide Steen jr. 

som russisk ubåtkaptein, 

og det gjør vel de fleste av 

oss. 

–Turistene, de ser ikke 

grensene på land en 

gang, de, mener daglig leder 

i Kvines dal vekst, Jan 

Magne Fundal. Så rett, så 

rett – turistene vil ha sine 

opplevelser, 

uavhengig av 

hvilken kommune 

de ligger i. 

Derfor er et 

samlet reiseliv i 

Listerregionen utrolig viktig 

for samtlige i regionen. 

– Her er alle muligheter for å by på 

dagsturer med mange opplevelser fra 

alle kommunene, så se å få samla det! 

oppfordrer han. 

I næringslivssammenheng trenger 

kommunene drahjelp hos hverandre. 

– Vi må huske at større bedrifter velger 

det beste tilbudet for egen etablering 

uansett, så det burde være helt unødvendig 

å konkurrere om nyetableringer. 

Arbeid og veier 

Jan Magne Fundal tror at pendlingsmønsteret 

i regionen er i ferd med å endre 

seg, blant annet fordi industrien har flyttet 

på seg. 

– Flekkefjord og Kvinesdal har vært 

ett marked i årevis. Det nye veinettets 

40 

innvirkning på arbeidsmarkedet i regionen 

er udiskutabelt – vi har med de nye 

veiene åpnet enda mer opp for et felles 

arbeidsmarked i hele regionen. Det er 

egentlig ikke så viktig hvor jobben ligger, 

det som betyr noe er hvor du bor. Vi 

må konsentrere oss om å kunne gi gode 

boforhold, gode veinett og gode tilbud, 

mener næringskonsulenten. 

Felles vanlig næringsutvikling 

At Listerrådet jobber for en felles, «vanlig» 

næringsutvikling ser han som svært 

positivt. 

– Jeg er klar over at kommunene pr i 

dag har veldig forskjellig fokus, og det 

betyr at dette må tas 

– Farsundbassenget 

er viktig også for 

Kvinesdal. 

hensyn til og at det 

som eksisterer pr i 

dag må ivaretas. 

Dermed blir det viktig 

å finne noe overordna 

som samkjører 

og viser Lister 

som en enhet utad. 

Han har heller ingen problemer med å 

se at det som skjer i Farsund kommer 

hele regionen til gode. 

– Farsundsbassenget er viktig også 

for Kvinesdal. Vi har fått nyetablering 

av kompetansetunge bedrifter som Peder 

Halvorsen, og det er den bedriften på 

denne siden av heia som har alle sertifikater 

til å drive oljerelatert virksomhet i 

orden. Ringvirkninger er det alltid, så riv 

ned piggtrådgjerdene, oppfordrer han 

avslutningsvis. 


Jan Magne 

Fundal, daglig leder 

Kvinesdal 

vekst.


Alcoa Automotive Castings, 

etablert i Farsund i 1995, 

leverer støpte aluminiumskomponenter for 

understell og hjuloppheng 

til ledende europeiske bilprodusenter. 

Bedriften er et av verdens mest moderne 

aluminiumsstøperier med en 

meget høy automatiseringsgrad. 

Alcoa Automotive Castings 

i Farsund har 250 ansatte og en 

omsetning på ca NOK 400 millioner. 

Lister Kompetanse as 

Høgskolestudier i Lister høst 2007 

Lister Kompetanse tilrettelegger for desentraliserte 

studietilbud på høgskole- og universitetsnivå 

I samarbeid med Høgskolen i Agder: 

� Førskolelærerutdanning (fire år) 

� Velferdsstudier: Rehabilitering (10 studiepoeng) 

I samarbeid med Studiesenteret.no 

� Forkurs Ingeniørutdanning (ett år) 

� Bedriftsøkonomi (60 studiepoeng) 

� Informatikk (60 studiepoeng) 

� Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi (seks studiepoeng) 

� Leiing og personalutvikling (15 studiepoeng) 

� Regional planlegging og utvikling (15 studiepoeng) 

� flere studietilbud i Lister, se www.studiesenteret.no 

Kontakt studiesenteret i 

� Farsund: Helge Thorbjørnsen, tlf.: 38 39 60 09 

� Flekkefjord: Ragnvald Andersen, tlf.: 38 32 62 07 

� Lyngdal: Leidulv Nesgård, tlf.: 38 33 47 00 

� Lister Kompetanse as, tlf.: 95 04 30 30 

www.listerkompetanse.no post@listerkompetanse.no 

41

Leidulv Nesgård – daglig leder, Lygna Næringshage i Lyngdal: 

Mange gode 

hoder tenker 

bedre enn ett 

Samarbeidsprosjekter mel - 

lom Lister kom munene er ikke 

noe nytt fenomen. I regionen 

har man lenge sett behovet 

for felles løft på mange om - 

råder. 

– Men alt samarbeid kan 

revitaliseres, mener Leidulv 

Nesgård. 

– Og selv om man danner nye nettverk, er det 

viktig å ikke hekte seg av allerede eksisterende. 

Nærings hagenettverkene er bare en del 

av flere gode nettverk, og når Listerrådet i til- 

legg er aktivt er det politisk 

vilje til å samarbeide. 

Jobb og arbeid 

Listerregionen er ett felles 

bo- og arbeidsmarked. 

– Her er mange ressurser 

å utnytte, mener 

Nesgård 

– Men vi er nødt til å ha en grad av kompetanse 

i området, ellers klarer vi ikke å matche 

storbymiljøene. Vi må kunne stole på vår 

egen kyndighet og evne, og det kan vi få til 

ved å finne det beste i regionen og dyrke et 

fellesskap mellom tenkende mennesker. 

Kompetanseheving 

Som ett eksempel på kompetanseheving, nevner 

han desentraliserte studier som har gått i 

Lygna Næringshage i regi av Rogaland 

Høgskole. 

– Studiene har bl. a. resultert i aktivt arbeidende 

vernepleiere over hele regionen. 

Et annet eksempel er Lister Kompetanse, 

som arbeider med hele regionen på flere ni - 

våer med grunnskole, næringsliv og mot det 

offentlige når det gjelder kompetansestyrking. 


Nesgård mener arbeidet med å få i gang prosjektet 

med prøveboring i Farsundsbassenget 

42 

– Farsundbassenget 

er selve nålestikket 

som skal tilføre 

regionen flere 

dyktige mennesker. 

satt langt inne hos de fleste. Bare tanken på å 

skulle finne olje rett utenfor egen stuedør var 

noe mange synes var absurd. 

– Men hovedsaken er jo ikke at man finner 

oljen. Hovedsaken er all kompetanse som 

opparbeides og tilstrømmer i forbindelse med 

et sånt prosjekt. Farsundsbassenget er selve 

nålestikket som skal tilføre regionen faglig 

dyktige mennesker. 

Samhandling 

Elleve kommuner – Mandal, Lindesnes, 

Audnedal, Marnardal, Åseral, Lyngdal, 

Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Flekkefjord 

og Sirdal – har vist evne og vilje til samhandling 

i et prosjekt som har fått navnet ”Fra idé 

til levebrød”. 

– Dette er et gründerkurs 

som går en kveld i uka over ti 

uker, og det har hatt flott oppslutning, 

sier Nesgård. 

– Vi starter opp nytt kurs nå 

i høst. Folk fra disse kursene 

entrer ett, felles arbeidsmarked, 

og dette arbeidsmarkedet går 

også ut over Lister, blant annet 

til Lindesnesregionen. På sikt 

bør vi få til et utvidet regionssamarbeid som 

omfatter også disse kommunene. 

Visjon 

Listerpakken er helt avgjørende for å kunne 

bygge nye næringer og kompetanse. 

– Det kommer et nytt industriområde ved 

europaveien i Herdalen i Lyngdal, og det 

kommer et ved samme veien på Opofte i 

Kvinesdal. Tenk hva et samarbeid på å knytte 

til seg nye krefter til disse to områdene vil 

kunne gjøre. Knytte øst og vest sammen ved 

hjelp av knutepunkter midt i Lister. Det er 

min visjon, sier næringshagelederen. 

Og når det kommer til kjepphester er han 

krystallklar. 

– Vi bør ha et felles landbrukskontor beliggende 

i Farsund, den største jordbrukskommunen 

i Vest-Agder. 


Leidulv 

Nesgård, 

daglig leder 

Lygna 

Nærings - 

hage.

Vi utfører: 

● Plate og sveisearbeide 

(Robotsveising, CNC styrt brennebord) 


(stor maskinpark med CNC styrte maskiner) 

● Montasjeavdeling 

(mekanisk,hydraulikk og elektro) 

● Sandblåsing og maling 

Vi Leverer: 

● Grindrenskere til kraftstasjoner. 

● Fjellfundamenter til Vindmøller. 

● Produkter og tjenester til offshore 

og skipsindustrien 

● Det meste innen hydrauliske 

komponenter og koplinger. 

Skeie, 4596 Eiken - Tlf: 38 34 90 00 - Fax: 38 34 90 30 

www.eikenmek.no - E-post: ats@eikenmek.no 

Vannrette og 

loddrette linjer. 

Spisse vinkler 

og kanskje en 

buet form? 

Vi jobber for 

kontinuerlig 

fornyelse innen 

arkitektur og 

design 


EGERSUND - FLEKKEFJORD - LYNGDAL 

e-post flekkefjord@arkkso.no 

telefon:38 32 76 00 fax 38 32 76 01 

43

Marie Henriksen 

Marie Henriksen 

jobber med kunnskap. 

Mot grunnskoler,videregående 

skoler og næringsliv. 

«Kunns - 

kapsløftet» er en 

del av det, «Ekstern 

skolevurdering» en 

annen. Vi skal her 

konsentrere oss om 

den delen av oppgaven 

som hun selv 

formulerer slik: 

«Lister Kom pe tanse 

A/S skal bidra til 

oppbygging av relevant 

kompetanse 

og gi den enkelte 

innbygger mulighet 

for utvikling 

gjennom tilbud om 

høyere utdanning.» 

44 

Marie er daglig leder i firmaet 

Lister Kompetanse A/S med 

kontortilhold i Lygna 

Næringshage i Lyngdal. Men 

hun jobber med og for hele 

Listerregionen. 

I samarbeid med prosjektet 

«Fra Kompetanseflukt til kompetansevekst» 

og 

Farsundsbassenget, har Lister 

Kompetanse hatt ulike typer 

møter med næringsforeninger, 

kommuneadministrasjonene 

og enkelte bedrifter i Lister regionen 

i løpet av høst og vinter 

2006/2007. 

Binding 

– På bakgrunn av disse møtene 

har vi dannet oss et bilde av de 

ulike næringenes kompetansesatsing 

og behov, forteller 

Marie. 

Det investeres mye på arbeidsplassene 

for å oppdatere 

ansatte og ledere, men Marie 

mener det kunne ha vært et 

langt mer utstrakt samarbeid 

mellom bedriftene i regionen. 

Med spissk 

komp 

Det kommer nå et forkurs for 

ingeniører, i et forsøk på å sikre 

et rekrutteringsgrunnlag til 

en svært etterspurt yrkesgruppe 

i Lister. 

– Kanskje kunne man vurdere 

muligheten for å gi fagog 

etterutdanning til sine ansatte, 

mot at de undertegner en 

kontrakt for en avtalt bindingstid 

i bedriften? På den måten 

ville man sikre seg at bedriftene 

får gjenytelser for sine investeringer 

i de ansattes kompetanseheving, 

og ikke risikere 

å miste dem ved neste korsvei 

hvis «oljen kommer og tar 

dem», mener hun. 

Egen oppdatering 

Skal vi importere høyt utdannet 

arbeidskraft, eller skal vi 

utdanne våre egne? 

– Begge deler. Når vi skal 

tenke løsninger for høyere utdanning 

med tanke på å oppdatere 

våre egne, er det hensiktsmessig 

å bruke en trinnvis tilnærming. 

Begynne med enkle 

kurs, de generelle som trigger 

lærelysten. Får man først smaken 

på dette, er det en plattform 

som gjør det lettere å tørre 

å lære mer. Det er opp til 

den enkelte å finne ut hva en 

har behov for, mens det er læresteder 

og kurstilbydere som 

har ansvaret for godt tilrettelagte 

kurs og utdanninger, og 

mye på deltid, påpeker Marie 

Henriksen. 

– Vi ønsker å kartlegge 

kompetansebehovet hos alle – 

både i befolkningen, blant studentene 

og i næringslivet. 

Via Lister Kompetanse, 

Farsundsbassenget og andre 

offentlige og private aktører 

som arbeider med kompetanseheving, 

har kommunene i 

Listerregionen et godt verktøy 

for kompetansekartlegging. 

– Det er viktig med denne 

kartleggingen, for å danne seg 

et bilde av både formell og 

uformell kompetanse. Flere 

har foreslått en felles kompetansepool 

i kommunene, der 

man både kan innhente den 

fagkunnskap man ikke sitter 

inne med, og legge inn tilbud 

om bruk av egen kompetanse 

etter tid og kapasitet. På denne 

måten kan man legge ønsker 

og tilbud inn i poolen, samtidig 

som man kan hente ut faglige 

ressurser man har behov 

for i perioder. Dessuten får bedriftene 

en mulighet til å samkjøre 

og strukturere bedriftsintern 

opplæring sammen med 

andre bedrifter.

ompetanse på 

etanse 

Tilflytting og 

stedsutvikling 

Hun har reist rundt – både i 

Lister og i andre regioner - 

for å presentere de ulike prosjektene 

hun arbeider med, 

for å knytte kontakter og for å 

danne seg et bilde av situasjonen 

de ulike kommunene. 

– Det finnes en fellesnevner: 

Stedsutvikling, konkluderer 

hun. 

– Hvis vi skal tenke arbeidstilflytting, 

må vi også 

tenke at vi skal ha arbeid til 

to personer, pluss bolig, skoler, 

fritidstilbud og full pakke. 

– Det er flott når næringslivet 

er engasjert i lokalsamfunnet 

og tar et tak i stedsutvikling. 

– Vi må bygge stoltheten i 

et lokalsamfunn. Vi må ta 

hensyn til at vi lever ikke av 

jobben alene, men av miljøet, 

turen til og fra jobb, aktiviteter 

og alle de andre små detaljene 

som bidrar til et rikt 

liv. 

Hun ser at det er mange 

faktorer å ta hensyn til i stedsutviklingen. 

Bedriftene – 

styres de av sentrale eller lokale 

eiere? Er det noen tilknytning 

mellom befolkningen 

og bedriftseiere, eller er de 

fjerne? 

– Men det er fullt mulig å 

skape noe sammen, mener 

Marie. 

Byggekraner på Lyngdalssletta – det spirer og gror i regionens næringsliv. 



Fakta om Lister 

Kompetanse 

Statistikk viser at kompetansenivået 

i Lister regionen er 

forholdsvis lavt. Ved å etablere 

Lister Kompetanse A/S 

har kommunene i Lister og 

Vest Agder fylkeskommune 

satset målbevist for «å få til 

en generell kompetanseheving, 

og spesifikk heving av 

kompetansenivået på en 

rekke fagområder» slik 

Listerplanen av 2006 formulerer 

det. Med utgangspunkt 

i regionale utfordringer og 

individuelle behov, skal 

Lister Kompetanse A/S bidra 

til oppbygging av relevant 

kompetanse og gi den enkelte 

innbygger mulighet for 

utvikling gjennom tilbud om 

høyere utdanning. 

Fakta om 

desentralisert 

læring i 

Listerregionen 

Vest Agder 

Fylkeskommune og kommunene 

i Lister regionen har 

satset på å utvikle ressursog 

studiesentre i tilknytning 

til Eilert Sundt videregående 

skole i Farsund og 

Flekkefjord videregående 

skole. I tillegg til at det er 

etablert et studiesenter med 

multimedia rom i Lygna næringshage 

i Lyngdal, har 

Hægebostad, Kvinesdal og 

Sirdal kommune også videokonferanseutstyr 

som kan 

brukes i undervisningssammenheng. 

Foreløpig har 

Høgskolen i Agders anvendelse 

av disse muligheter 

vært begrenset. 

Samarbeidet med 

Studiesenteret.no har gitt 

Lister Kompetanse varierte 

muligheter til erfaring og utvikling 

inne teknologibaserte 

undervisningsformer. Studier 

som formidles gjennom 

Studiesenteret.no bidrar til 

et variert etterog videreutdanningstilbud 

i Lister regionen 

fordi det, i liten grad stilles 

krav til at det skal være 

større grupper studenter for 

å starte. 

Kilde til fakta: Handlingsplan 

for Lister Kompetanse 

45

Fakta om 

Indivitas 

kompetanseprosjekt 

Høsten 2005 fikk 

prosjektet "Fra 

Kompetanseflukt til 

Kompetansevekst" 

kr. 480 000,- i støtte 

fra Sørlandets 

Kompetansefond. 

Denne støtten forutsatte 

en egenfinansiering 

på tilsvarende 

beløp. 

De seks 

Listerkommunene 

blir derfor spurt om 

å bidra med kr. 20 

000,- hver. I tillegg 

har deltakende 

næringsliv, samt 

Aetat og 

Agderforsknings 

prosjekt 2020 i regi 

av Innovasjon 

Norge bidratt. 

Prosjektet har hattsom 

mål å belyse 

de utfordringer vi 

har i Lister med 

tanke på å knytte 

til oss mennesker 

med nyttig kompetanse. 

Gjennom 

egne "trainee-stillinger" 

har aktuelle 

kandidater med tilknytning 

til distriktet 

fått mulighet til 

å vise seg fram og 

fått et fotfeste i lokalt 

og regionalt 

arbeidsmarked. 

Det er en sterk økning 

av mennesker 

fra distriktet Lister 

som reiser til større 

tettsteder og 

opparbeider seg 

høy kompetanse. 

Kompetanse defineres 

her som evnen 

til å omsette 

og kombinere formell 

kunnskap og 

tidligere arbeidserfaring 

til praktisk 

nytte. 

Kilde: Kvinesdal. 

kommune.no 

46 

Det udelelig 

Alt henger sammen. 

Individ er latin for 

«udelelig», vita er ditto 

for «liv». Sosiolog 

Daniel Collet har vel i 

så måte truffet relativt 

godt med navnet på 

sitt foretak – Indivita – 

som studerer folk, levemåter 

og sammenhenger 

på mange vis. 

– Indivita har vokst ut av et tre år 

langt enkeltmannsforetak, forklarer 

Daniel. 

– Vi har arbeidet litt «flytende» 

i et marked som vi vet eksisterer, 

til vi kom til et punkt der vi måtte 

ta valget: enten begrense eller utvide. 

Nå satser vi, og utvider. 

Flukt og vekst 

Daniel og Indivita har jobbet med 

et eget kompetanseprosjekt siden 

2006 – «Fra Kompetanseflukt til 

kompetansevekst». 

– Prosjektet skulle egentlig tatt 

slutt nå i sommer, men vi har utvidet 

det med seks måneder, sier 

han. 

– Hensikten med arbeidet er å få 

folk med ulike typer kompetanse 

til å flytte tilbake til Lister kom - 

munene. 

Daniel har hatt kontakt og 

disku sjoner med ti aktuelle kan - 

didater. 

– Jeg trodde det skulle være 

flere interesserte, og at det skulle 

være vanskelig å få dem inn i næringslivet. 

Faktum est, at det ble 

omvendt. Bedriftene har allerede 

begynt å tenke som oss, og jeg får 

stadig telefoner fra ledere som 

ringer meg for å få folk. Men 

tilbakeflytting er en lang prosess, 

derfor har vi forlenget hele prosjektet. 

Omstilling og mål 

At det tar tid, tror han bunner i at 

folk skal omstille seg fra en situasjon 

til en annen. 

– Mange av de kandidatene jeg 

har hatt kontakt med, var allerede 

inne på tanken å vende tilbake dersom 

det kom en mulighet. Det bør 

være et overordna mål å senke ter- 

skelen for folk fra begge sider her i 

Lister. For det første må en jobbe 

med å få folk til å tørre å flytte 

hjem fordi det er noe å flytte til. 

For det andre må vi i næringslivet 

her hjemme våge å prøve noe nytt, 

mener han. 

Veldig mange høyere utdanninger 

«klikker» ikke direkte inn i 

det eksisterende næringslivet. 

Mange bedrifter har lang og solid 

fartstid med egne måter, roller og 

rutiner. Det har gått bra i generasjoner. 

– Når vi 

– Hensikten med 

arbeidet er å få folk 

med ulike typer 

kompetanse til å 

flytte tilbake til 

Listerkommunene. 

kommer med en 

annen kompetanse 

enn den 

næringslivet og 

bedriftene tradisjonelt 

har benyttet 

seg av, 

kan det lett bli 

kulturkrasj. 

Men mange bedrifter 

trenger – og vil i framtiden 

trenge – en annen kompetanse enn 

nettopp den tradisjonelle. Det 

handler om å peke på nye muligheter 

– fordi om ny kompetanse er av 

et annet slag enn det som er vanlig, 

behøver det ikke være sært, sier 

han og smiler litt. 

Om vi trenger et eksempel på 

det, vil han fremheve Siv Ringdal 

– etnolog og mest kjent som opphav 

til prosjektet «Det amerikanske 

Lista». 

– Siv ville bo i Farsund, men 

måtte finne jobb andre steder. Med 

prosjektet som hun satte i gang på 

hjemstedet, har hun satt Vanse på 

Norgeskartet med alt det innebærer 

av nyskapning i kjølvannet av prosjektet. 

Scenarier 

IRIS – International Research 

Institute of Stavanger – har hatt et 

prosjekt og laget en rapport de har 

kalt «Scenario Dalane/Lister 

2020» som i tre kapitler tar for seg 

analyse av røtter og nåsituasjon, 

sentrale aktører og ressurser, og de 

problemer og utfordringer man står 

overfor i dag blant annet i 

Listerregionen. 

– Dette er et meget godt verktøy 

i prosjektet «Fra kompetanseflukt 

til kompetansevekst», påpeker 

Daniel. 

– Da vi startet vårt prosjekt, visste 

vi ikke at rapporten fantes. Det 

var gledelig å oppdage at den gikk 

rett inn i det vi jobbet med. Alt 

handler om å benytte seg av ny 

kompetanse. Først ser man på aktuelle 

kandidater som har tilknytning 

til regionen, og her er det 

mange nok til å kunne tilføre mye 

spennende kunnskap til Lister. 

Mange er modne for å flytte tilbake 

til distriktene, og de fleste av 

disse søker ikke høy lønn, men andre 

verdier. 

Han synes det 

er spennende med 

alt arbeid som legges 

ned for å tilpasse 

forholdene 

til turisme og reiseliv. 

– Vi snakker her 

om framtida som 

turist i Lister, men 

vi må heller ikke 

glemme framtida for dem som skal 

bo her. Forholdene må legges til 

rette for småskalanæring som for 

eksempel sauedrift. Det er tungt og 

har liten økonomisk gevinst, men 

uten dyra gror områdene igjen. Og 

hvor finner vi turistene som ønsker 

å besøke overgrodde og fraflytta 

spøkelseslandsbyer? spør han. 

En ekte kobler 

Daniel og Indivita har to vellykkede 

koblinger mellom bedrifter og 

tilflytta kompetanse i Farsund og 

Lyngdal bak seg i løpet av prosjektperioden, 

og mange flere i ermet. 

Han innrømmer at han møtte 

en del skepsis til prosjektet i begynnelsen. 

– Vi må hele tiden tenke på den 

andre siden av det å flytte fra byen 

og ut i distriktene. Livet handler 

ikke bare om timene mellom åtte 

og fire – det handler vel så mye om 

tiden fra arbeidsslutt til arbeidsstart. 

Hva da med folk som kommer 

med en annen kulturell bakgrunn, 

der de er vant til en annet 

og tettere sosialt miljø? Vi er nødt 

til å se på oss selv utenfra, og ikke 

være redd for forandringer. Det 

kjente er det trygge, men den gamle 

måten gjelder ikke lenger når det 

gjelder utvikling av næringslivet 

og den enkelte bedriften. 

TEKST OG FOTO: KARI MØRK

e liv 

– For en sosiolog finnes det 

ikke noe mer interessant enn å 

jobbe i en region som Lister. 

Det er her det ordentlige Norge 

er – mye mer her enn i eksempelvis 

Oslo. Distrikts-Norge og 

Lister har mange flere muligheter 

fordi man her tvinges til å 

tenke framover i større grad 

enn i storbyene, mener sosiolog 

Daniel Collett. 


47

I ringvirkninge 

Farsundsbasse 

Det stilles store forventninger 

til prøveboringene i 

Farsundsbassenget, og 

mange lurer på om dette kan 

komme til å bli et nytt oljeeventyr. 

Men langt fra alle er 

opptatt av at oljefunn er det 

mest sentrale, snarere at forberedelsene 

kan føre til langt 

flere og svært positive ringvirkninger 

i mange sammenhenger. 

Når vi i denne andre 

sammenhengen snakker om 

«Farsundsbassenget», er det 

det politiske løpet vi sikter til, 

og som senere kompetanseogleverandørutviklingsprosjekt 

som jobber for nyskapning 

og innovasjon i 

Listerregionen sprang ut fra. 

Litt historikk 

Odd Omland, ordfører i Kvinesdal, har 

vært leder i prosjektet Farsundsbassenget 

siden Listerrådet vedtok å begynne det i 

januar 2004. 

– Farsundsbassenget har sitt utspring i 

Hydros prøveboringer, og vi måtte finne ut 

av hvordan vi kunne tilpasse næringsliv og 

kompetanse best mulig i forhold til dette. 

Vi har reist rundt for å lære mer om hva vi 

har foran oss, både til Aukra i Møre og 

Romsdal, til Hammerfest og Stavanger. Vi 

har lært utrolig mye av andres erfaringer 

med hvordan vi skal organisere oss i forhold 

til kravene til oljerelatert industri, forteller 

han. 

I 2005 ble det etablert en egen styringsgruppe 

for kompetanseløpet med Odd 

Omland som bindeledd til det politiske 

fram til kompetanseløftet skal ende i et 

rent næringslivsprosjekt. Prosjektleder er 

Helge Brandsæter og styreleder er Arne 

Marthinsen ved Øgrey i Farsund. 

– Via Kompetansefondet, Innovasjon 

Norge, Vest-Agder Fylkeskommune og 

Agder Energi ble det skaffet midler til å 

drive prosjektet i to år, sier Omland. 

Primærfokus er å heve kompetansen i den 

48 

eksisterende industrien, og å gjøre etablering 

i Lister attraktivt for nye aktører. 

Kompetanse og politikk 

Styringsgruppen for det politiske løp kom 

fram til at prosjektet skulle deles inn i to 

løp etter Fase 1, ett kompetanseløp og et 

politisk løp. 

– I det politiske løpet har vi hatt fokus 

på et godt samarbeid med blant annet 

Hydro, som er en viktig aktør. 

I styringsgruppen i det politiske løp har 

det sittet seks ordførere fra Lister, fylkesordføreren, 

en repre- 

sentant for LO/NHO, 

og to representanter 

for næringslivet i regionen, 

forklarer 

Omland. 

I kompetanseløpet 

har det vært knyttet 

kontakt med LOG – 

Leverandørnett Olje og Gass – en interesseorganisasjon 

for olje relatert næringsliv, 

og som har gitt mange viktige og nyttige 

innspill til Farsundsbassenget. 

– Finner man olje, 

skal den i land 

– det skal vi stå 

hardt på for. 

Erfaring og muligheter 

Omland mener at det er av stor betydning 

å opparbeide kontakter med andre kommuner 

og regioner som har erfaring innen de 

områdene som Lister nå er i ferd med å 

komme inn i. Her ligger mye erfaring og 

kompetanse som man kan nyttiggjøre seg. 

Det er også gjennomført et annet prosjekt 

– nemlig en mulighetsstudie for regionen, 

der det er satt en ramme på kr. 600.000,til 

gjennomføring. 

– Bidragsyterne er private aktører, kommuner 

og fylke. Det har resultert i en omfattende 

dokumentasjon som peker på satsningsområder 

satt opp i ti–tolv tiltak med 

tidsplan for gjennomføring. Denne dokumentasjonen 

er gjennomgått av Lister - 

rådet, og det er pekt på aktuelle aktører 

som er ansvarlige for å gjennomføre de 

ulike tiltakene, sier Omland. 

– Vi har også hatt med oss konsulent 

Per Tønnessen i et engangsoppdrag på mulighetsstudie, 

som er svært dyktig og har 

en solid bakgrunn i oljerelatert virksomhet. 

Sammen med han har vi vært på 

studie tur til Hammerfest for å se hvordan 

de har organisert seg i forbindelse med 

ilandføringen av olje på Melkøya. Det har 

vært en enorm innovasjon i området, og 

voldsom knoppskyting i næringslivet der 

nord. 

Forarbeid og optimisme 

Det er totalt sett gjort et godt og grundig 

forarbeid i kompetanseprosjektet, og 

Omland har stor tro på at man drar i riktig 

retning inn i framtida. 

– Det er nå utførelsen av det vi har ut - 

redet skal begynne. Dersom Hydro skulle 

finne olje i gjennom prøveboringene i 

Farsundsbassenget er det mye mer som må 

på plass, og vi ser for oss 

en voldsom utvikling i regionen. 

Men uansett om 

det blir olje funn eller ikke 

har forarbeidet vært svært 

nyttig for oss, og har gitt 

oss mye ny kunnskap og 

mange nye kontakter. 

Flere ønsker står på listen 

til aktørene i Farsundsbassenget, blant 

annet at fram tidig rørledning fra Kårstø til 

Grenland skal «ta en avstikker» inn på 

Lista. Elkem og Agder Energi har vært 

med i ut red nings arbeidet til Gassco. 

– Vi vil også vurdere mulighetene for et 

gasskraftverk her. Gass er en viktig energikilde, 

sier Omland. 

–- Finner man olje, skal den i land – det 

skal vi stå hardt på for. 

Sveisetråd 

Det er flere tråder i sammensveisingen av 

region Lister. Det ene er veinettet i den såkalte 

«Listerpakken», som er på god vei til 

en ferdig løsning som Listerkommunene 

har glede av. 

– Farsundsbassenget har samme virkning 

for alle seks kommunene i Lister som 

veinettet har det. Vi har det samme felles 

målet, og trekker i samme retning. 

Forberedelsene, utredningene, samarbeidet, 

utfordringene og løsningene har vært 

det viktige. Så får oljen eventuelt være en 

bonus, mener Kvinesdalsordføreren. 

Bedrifter 

Som eksempel på bedrifter som foreløpig 

har vist interesse for å utvikle seg innen 

oljerelatert virksomhet kan nevnes Peder 

Halvorsen, STIES, samt skipsverftene og 

den mekaniske industrien i hele regionen

ne av 

nget 

Odd Omland, ordfører i Kvinesdal. 

Fakta om strategiske 

arbeidsoppgaver og tiltak 

Listen over strategiske arbeidsoppgaver og 

tiltak er lagt opp med tidsplan og hvem som 

er ansvarlig for gjennomføringen. Vi nevner 

fra listen: 

- Etablere regional næringsutviklingsenhet 

- Strategisk Handlingsplan for 

Næringsutvikling 

- Økonomi og ressursbehov 

- Organisering 

- Studietur til Stavangerområdet 

- Planlegging, klargjøring og tilbud om arealer 

og tomter 

- Definisjon av Listers rolle i det store energibildet 

- Synlighet i markedet og nettverksskaping 

- Tilbud om behovsretta studietilbud i regionen 

- Miljøretta tiltak – overvåkning, miljøuniversitet 

og CO2 deponering 

- Beredskapssenter 

- Transport og kommunikasjon 

Fakta om prøveboring i 


Hydro (operatør) og Statoil er tildelt konsesjon 

for leteboring i Farsundsbassenget 

startet i mai 2005. Exxon Mobil startet leteboring 

etter gass på Egersundsbassenget i 3. 

kvartal 2005. 

Området ligger om lag 50 km fra land, og 

vanndybden i området er rundt 200 meter. 

Allerede i mai 2006 starter Norsk Hydro 

og Statoil seismiske undersøkelser i 

Farsundsbassenget. Håpet er at de funn som 

er gjort vil gi selskapene store oljereserver i 

havbunnen utenfor Farsund. Sjansen til å 

finne olje regnes til ca 10-15 prosent. 

Norsk Hydro og Statoil har sammen fått 

konsesjon på å bore etter olje og gass på 

blokkene 11/5 og 11/6 i Nordsjøen, bare 

drøye fem mil utenfor kysten av Farsund. 

Med den kunnskapen selskapene har nå, mener 

de at mye peker i retning av at det finnes 

olje i disse blokkene. 

Kilde: www.farsundsbassenget.no 



Fakta om 

Leverandørnett 

Ormen Lange (LOL) 

og LOG 

Listerrådet har inngått en 

samarbeidsavtale med LOG. 

LOG - Leverandørnett Olje og 

Gass er en videreføring av 

Leverandørnett Ormen Lange 

(LOL) som ble etablert 26. 

mars 2003 etter initiativ fra 

GassROR – bestående av 

kommunene Aukra, Eide, 

Fræna, Misund, Molde og 

Sandøy –Møre og Romsdal 

Fylkeskommune, NHO Møre 

og Romsdal samt Molde 

Næringsforum. LOL var det 

første landsdekkende leverandørnettverk 

innen olje- og 

gassbransjen. 

Utvidelse til LOG – 

Leverandørnett Olje 

og Gass 

På årsmøtet i mars 2005 fikk 

styret og ledelse i LOL mandat 

til å iverksette en prosess 

med mål om å utvide LOL til 

et varig leverandørnettverk, 

som skulle arbeide med flere 

olje- og gassprosjekter i parallell 

til Ormen Lange. 

Det utvidede nettverket endret 

navn til LOG - Leverandørnett 

Olje og Gass. Navneendring 

og justerte vedtekter ble vedtatt 

på ekstraordinært årsmøte 

den 15.11.2005. De styrende 

organer (valgkomitè, representantskap 

og styre) skal representere 

medlemsmassen 

så vel geografisk som bransjemessig. 

Det utvidede nettverket skal 

fortsatt være en interesseorganisasjon 

hvor medlemsbedriftene 

utgjør LOG sin generalforsamling. 

Uavhengig av 

samarbeids-/tilknytningsform 

med andre mer avgrensede 

nettverk, vil en felles medlemsdatabase 

stå sentralt. 

Kilde: www.farsundsbassenget.no 

> LOG-portal 

49

Almar Friestad – næringskonsulent, Farsund Næringsselskap 

Vi vil, vi kan, og 

vi skal få det til! 

Næringskonsulenten i 

Farsund har travle dager, 

som så mange andre i regionens 

næringsliv nå for tiden. 

Almar Friestad er opptatt 

av å få tilbake kompetanse 

til Lister, og tror det 

må lages miljøer for dette. 

– Området er sårbart når 

det gjelder miljø, og det arbeides 

for å få opp et kompetansesenter 

for miljøbasert 

næringsutvikling, sier 

han. 

– Området her utdanner like mange unge 

mennesker som landet forøvrig, en tenker 

da på høyere utdanning, problemet er at 

de ikke kommer tilbake, fortsetter Almar. 

Han sikter til de mange forsøkene på å 

få kompetansesterke personer til å flytte 

tilbake, sist Daniel Collets prosjekt "Fra 

kompetanseflukt til kometansevekst". 

- Et spennende prosjekt. Videre har 

Lister kommunene gått sammen om Lister 

Kompetanse, som til nå har gitt desentralisert 

utdanning til en del yrkesgrupper. En 

håper her at vi kan få til gode studietilbud 

som også vil tjene næringslivet. 

Definitivt positivt 

– Samarbeid innen reiseliv i 

Listerregionen er så definitivt positiv, slår 

Almar Friestad fast. 

– Regionen kan markedsføres med 

mange trekkplaster, golf, badeland, ski, 

Lista strendene, variert landskap, kultur, 

fugleliv og etter hvert også kunst. 

Han mener at det som nå gjenstår er en 

aktiv markedsføring der det offentlige og 

reiselivet går sammen og bruker pengene 

på en fornuftig og resultatorientert markedsføring. 

– Regionen har et stort potensial når det 

gjelde turisme, og for Farsund kommune 

er dette et satsingsområde. 

Listersamarbeidet 

– Det blir spennende etter valget da 

flere ordførere i regionen har sagt nei til 

gjenvalg. Spørsmålet blir om de nye vil 

Almar Friestad, næringskonsulent Farsund Næringsselskap. 

prioritere Listersamarbeidet, om kjemien 

vil stemme og om de påbegynte prosjektene 

vil fortsett med samme driv som i 

dag, mener Friestad, som anser samarbeidet 

som svært konstruktivt og nyttig. 

Han synes det er et klart minus for 

Listerådet er at det ikke er et "formelt organ" 

forvaltningsmessig, fordi alle avgjørelser 

da formelt sett må godkjennes av 

den enkelte kommune. - Her burde Staten 

komme med retningslinjer for den type 

samarbeid. 


– Ja dette er spennende, nesten som å vente 

på å pakke opp julegaver. Etter planen 

starter prøveboringen to måneder, og kanskje 

vi får svar til høsten. 

Han mener at selv om man ikke finner 

olje, har prosjektet med 


Farsundsbassenget vist at regionen kan 

klare å mobilisere. Kompetanseløpet arbeider 

dessuten jevnt og trutt med å høyne 

kompetansen innen næringslivet slik at de 

kan kvalifisere seg for å ta oppdrag offshore. 

Befeste posisjoner 

Også næringskonsulenten i Farsund har 

visjoner for Lister. 

– Vi må fortsatt arbeide for å befeste 

vår posisjon mellom Stavanger og 

Kristiansand. Området har en genuin beliggenhet, 

har store muligheter innen reiseliv, 

industriutvikling, kultur og kompetanse. 

Kanskje er vi litt "smålåtne" her 

nede. Satsing sammen vil vise våre naboer 

i øst og vest at vi vil og kan, og sammen 

skal vi få det til. 


51

Svein Hermansen – rådmann i Flekkefjord 

På kompetansejakt 

i utlandet 

Flekkefjords rådmann er på 

jakt. «Viltet» er blant annet 

helsearbeidere fra hele 

Nord-Europa, som skal fristes 

til å arbeide i Lister re gi - 

o nen generelt, og ved sykehuset 

i Flekkefjord spesielt. 

– Vi har startet et samarbeidsprosjekt 

med Sørlandet Sykehus Flekkefjord, forklarer 

Hermansen. 

–Behovet for nyrekruttering er stort, og vi 

forsøker å få til noe sammen som begge parter 

kan dra nytte av. 

Nettrekruttering 

Dette prosjektet er i oppstartsfasen og går ut 

på direkte rekruttering av ønsket helsepersonal 

både til Flekkefjord kommune og til 

syke huset. Som verktøy i rekrutteringen skal 

det lages en nettside spesielt til 

formålet. Her vurderes også hvordan 

begrepet Lister» skal anvendes i denne 

sammenhengen, sammen med Norges- og 

Sørlandsbegrepet. 

– Vi er i det vi kaller Fase I, og diskuterer 

hvilke virkemidler som kan brukes for å 

markedsføre oss. 

I og med at man henvender seg til et 

arbeidsmarked over store deler av Nord- 

Europa, blir det vektlagt å bruke visuelle 

virkemidler langt mer enn tekst. 

– Kvinesdal har lykkes med å komme i 

kontakt med arbeidsmarkedet i Nederland, 

og har fått inn folk derfra. Vi skal konsentrere 

oss om Skandinavia, Tyskland, England, 

Belgia og Nederland, og vi skal bruke 

film og videosnutter i presentasjonene. Mye 

av arbeidet nå går med til å finne ut måten å 

nå fram til folk i Europa – å utforme argumenter 

for å få dem til å komme hit og arbeide, 

forklarer han. 

Rekrutteringen er en sentral oppgave i 

næringslivet i Flekkefjord, og begge parter 

regner med å tjene på å gjøre dette sammen. 

– Selv om sykehuset kan sees også som 

en «konkurrent» på arbeidskraft, velger vi å 

gjøre felles framstøt. En arbeidstaker må 

selv kunne få lov å bestemme hvor vedkommende 

vil arbeide. Får vi tak i mer arbeidskraft 

på denne måten, er det flott uansett, 

mener Hermansen. 

Ny næringshage 

Svein Hermansen er rådmann i Flekkefjord 

kommune, og altså ikke i så måte kommunens 

næringslivsrepresentant. 

– Vi holder på å etablere en ny nærings- 

52 

- Det kan være en utfordring å klare å se Lister som en enhetlig region, men 

det er samtidig viktig at vi ser til i en større sammenheng – at vi løfter blikket og 

ser det gode arbeidsmarkedet, totalt sett, sier rådmann Svein Hermansen i 

Flekkefjord. 

hage i byen – «Signaler, Flekkefjord Næringshage». 

Det er opprettet et prosjekt, der 

Sigvart Bariås fra Vest-Agder fylkeskommune 

er engasjert som prosjektleder i 30 prosent 

stilling, og vi håper at vi skal få til en 

større stillingsprosent fra høsten av. 

Også i Flekkefjord er man opptatt av 

kompetanseheving på ulike områder og nivåer. 

– Vi trenger en markedsanalyse. Hva skal 

til for å få kompetanse til regionen? Hva er 

det virkelige problemet? Vi må ikke synse, 

vi må ha konkrete fakta på bordet. 

Lister generelt og Flekkefjord spesielt har 

en utfordring i alderssammensetningen. 

Befolkningen blir eldre. 

– Vi har ikke hatt en positiv folketallsutvidelse. 

Hva er årsaken til dette, og hvordan 

skal vi klare å rekruttere ungdommen 

tilbake hit? spør han, og tror det gjelder å 


finne noen avgrensede områder å fokusere 

på. 

– Så må vi ha kondisjon til å holde ut ved 

disse områdene til vi vet svaret i 2020. De 

målingene vi gjør er i fem års perspektiv 

framover – 2010–2015–2020. Vi må analysere 

situasjonen og danne oss et bilde. 

Selv regner han med å måles i etterkant. 

– Om femten års tid kan man se tilbake til 

2007 og måle om det ble noen effekt av de 

grepene vi har tatt i dag, sier han – ikke uten 

humor. 

– Vi har en veldig positiv innstilling i vår 

region nå, midt mellom de to største vekstregionene 

i landet – Kristiansand og 

Stavanger. Likevel tror jeg vi er i den posisjonen 

at vi – Lister – selv kan bestemme 

vår utvikling. 

TEKST OG FOTO: KARI MØRK

Næringsinstanser i Agderfylkene 

Aust Agder fylkeskommune: Regionalsjef Kirsten Borge 

Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 

E-brev: kirsten.borge@aa-f.kommune.no 

Vest Agder Fylkeskommune: Næringssjef Johan Pensgaard 

Tlf. 38 07 46 94 

E-brev: johan.pensgard@vaf.no 

Arendal kommune: Næringsrådgiver Trond G. Hansen 

Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mobil 91346677 

E-brev: trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no 

Aaudnedal kommune: Plan- og næringskons. Trond Bendixen 

Tlf. 38 28 20 70 - Fax 38 28 20 99 - Mobil 7 

E-brev: trond.bendixen@audnedal.kommune.no 

Birkenes kommune: Næringskonsulent Jakob Olaus Mo 

Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mobil 91 60 84 44 

E-brev: jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no 

Bygland kommune: Rådmann Eva Richter 

Tlf. 37 93 47 03 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 95 25 01 40 

E-brev: eirichter@bygland.kommune.no 

Bykle kommune: Bykle og Hovden Vekst AS. 

Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise - Tlf. 37 93 85 10 

Fax 37 93 85 01 - Mobil 95 84 94 00 E-brev: kjell@bhv.no 

Evje og Hornnes kommune: Evje Utvikling A/S: 

Daglig leder Sigurd Auestad 

Tlf. 37 92 70 12 - Fax 37 92 70 11 - Mobil 90 04 70 06 

E-brev: sia@evje-utvikling.no 

Farsund kommune: Farsund Næringsselskap A/S: 

Almar Friestad 

Tlf. 38 39 23 23 - Fax 38 39 23 22 - Mobil 90 09 58 98 

E-brev: adm@fns.no 

Flekkefjord kommune: 

Rådmann Svein Hermansen 

Tlf. 38 32 80 00 - Fax 38 32 81 39 

E-brev: svein.hermansen@flekkefjord.kommune.no 

Froland kommune: Næringsrådgiver Hans Fløystad 

Tlf. 37 23 55 00 - Fax 37 23 55 50 

E-brev: hans@froland.kommune.no 

Gjerstad kommune: Teknisk sjef Svein Brattekleiv 

Tlf. 37 11 97 00 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 92 23 35 16 

E-brev: svein.brattekleiv@gjerstad.kommune.no 

Grimstad kommune: Grimstad Næringstråd: 

Daglig leder Arvid Johannesen 

Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 

E-brev: arvid@grimstad-nr.no 

Hægebostad kommune: Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland 

Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 

E-brev: odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no 

Iveland kommune: Rådmann Bente S. Urdal 

Tlf. 37 96 12 03 - Fax 37 96 12 01 

E-brev: 

Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein Røyseland 

Tlf. 38 35 77 00 - Fax 38 35 77 01 

E-brev: jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no 

Kvinesdal Vekst BA: 

Daglig leder Jan Magne Fundal 

Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 09 91 - Mobil 99 59 73 10 

E-brev: jmf@kvinesdalvekst.no 

Kristiansand kommune: Næringsrådgiver Lars H. Brunborg 

Tlf. 38 07 50 12 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 90 63 74 08 

E-brev: lars.helge.brunborg@kristiansand.kommune.no 

Næringsrådgiver Valborg Langevei 

Tlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 99 21 94 74 

E-brev: valborg.langevei@kristiansand.kommune.no 

Næringsrådgiver Are Østmo 

Tlf. 38 07 50 03 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 41 45 27 25 

E-brev: are.ostmo@kristiansand.kommune.no 

Lillesand kommune: Ordfører Arne Thomassen 

Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mobil 91 34 39 05 

E-brev: arne.thomassen@lillesand.kommune.no 

Lindesnes kommune: Ordfører Ivar Lindal 

Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01- Mobil 97 58 99 08 

E-brev: ili@lindesnes.kommune.no 

Lyngdal kommune: Lyngdal nærings og reiselivsråd A/L: 

Næringssjef Ståle J. Olsen 

Tlf. 38 34 40 00 - Fax 38 34 55 44 - Mobil 91 68 94 84 

E-brev: lnr.al@online.no 

Mandal kommune: Sjøsanden Næringshage AS 

v/adm. direktør Leif Andreas Thortveit 

Tlf. 38 27 87 95 – Fax 38 27 87 78 

E-brev: lat@sjnh.no 

Marnardal kommune: Rådmann Per Storetveit 

Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mobil 90 17 66 76 

E-brev: per.storetvedt@marnardal.kommune.no 

Risør kommune: Næringssjef Reidar Grøsle 

Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 91 32 01 51 

E-brev: reidar.grosle@risor.kommune.no 

Sirdal kommune: Næringssjef Jan Magne Josdal 

Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 

E-brev: jan.josdal@sirdal.kommune.no 

Sirdalsvekst KF: Daglig leder Sivert Hansen 

Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 

E-brev: sivert.hansen@sirdal kommune.no 

Songdalen kommune: Avd.sjef Thor Skjeverak 

Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 

E-brev: thor.skjeverak@songdalen.kommune.no 

Søgne kommune: Næringskonsulent Jahn. A. Stray 

Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 

E-brev: jahn.a.stray@sogne.kommune.no 

Tvedestrand kommune: Næringssjef Mads Oppegaard 

Tlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02 

E-brev: mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no 

Valle kommune: Næringssjef Torgeir Haugaa 

Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 90 98 48 38 

E-brev: tha@valle.kommune.no 

Vegårshei kommune: Næringskonsulent Paul Solberg 

Tlf. 37 17 02 00 - Fax 37 17 02 01 - Mobil 95 08 32 30 

E-brev: paul.solberg@vegarshei.kommune.no 

Vennesla kommune: Vennesla Vekst AS: 

Daglig leder Halvor Rismyhr 

Tlf. 38 15 70 07 - Fax 38 15 70 08 - Mobil 90 03 90 88 

E-brev: halvor@venneslavekst.no 

Åmli kommune: Plan- og næringsleiar Torgeir Neset 

Tlf. 37 18 52 53 - Fax 37 18 52 49 

E-brev: torgeir.neset@amli.kommune.no 

Åseral kommune: Næringssjef Øyvin Moltemyr 

Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 

E-brev: oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no 

53 

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer.

For første gang i Norge arrangeres 

det en studentrettet workshop som 

fokuserer på ny bruk av bunkere fra 

andre verdenskrig. Nærmere 300 av 

disse bunkerne finner man på Lista i 

Vest-Agder. Ved hjelp av spennende 

materialbruk og et utforskende blikk 

vil vi sette fokus på bunkere som 

verdifulle kulturminner, og som arena 

for nyskapende arkitektur, ny bruk 

og nye opplevelser. 

54 

Etter inngang er utgravd 

Utgangspunkt for student - 

workshop, Lista. 

Bunkerologi som 

framgangsmåte 

Ved hjelp av unike lokaliteter, driftige studenter og nytenkende 

materialbruk vil man skape noe som garantert vil vekke oppsikt 

både her hjemme og i utlandet. I samarbeid med en engasjert 

grunneier, et knippe modige og framsynte bedrifter og et utvalg 

sponsorer vil studenene i løpet av noen intense uker forme det 

som kan bli et kraftfullt innlegg i debatten om hvordan vi i framtida 

skal framheve og forvalte våre kulturminner. Hoved - 

materialene det satses på blir et resultat av de bedriftene og sponsorene 

som måtte støtte prosjektet. Slik setter også de premissene 

for hva det vil fokuseres på. Lokalsamfunnet vil dra god nytte av 

dette og deltakerne tror prosjektet, både i prosessfasen og resultatene, 

vil kunne bli et viktig tilskudd til kommunens identitet som 

tidsriktig og nyskapende. 

Dynamisk prosjektgruppe 

Bunkerologi fungerer i dag som et paraplyprosjekt. Paral lelle 

prosjekter pågår kontinuerlig, noen tidsavgrensede, mens andre

Bygging av rasteplassen og utsiktspunktet 

Feltstasjon Nesheim, sommeren 2005. 

løper over en lengre periode. Prosjektet er svært avhengige av å 

trekke inn kompetent engasjement i forhold til de forskjellige 

prosjektene som pågår. Dette spenner fra studievenner til grunn - 

eiere, bønder og offentlige konsulenter. Det er sammensetningen 

av kompetanse og personlighet, de ulike prosjektenes stedsrelaterte 

utfordring og de svært ulike synspunktene som sammen 

skaper grobunn for en dynamisk og til tider svært morsom diskusjon. 

Langs hele kysten av Europa finnes det anlegg fra andre verdenskrig. 

I de fem krigsårene ble det lagt en kjempemessig infrastruktur 

som i dag ligger brakk i stor grad. Bunkerne fra andre 

verdenskrig er blant våre mest interessante kulturminner fra nyere 

tid. Bunkerne er uttrykk for en særegen arkitektur fra en begrenset 

tidsperiode. De vitner om en urovekkende tid samtidig 

som vi lar oss fasinere av deres former og plassering i landskapet. 

Det er denne dobbelheten som gjør dem til et spennende utgangspunkt 

for ny bruk. Den studentrettede workshopen vil 

undersøke hvordan man kan ivareta det historiske aspektet sam - 

tidig som man legger til rette for nye bruksområder. 

I dag består prosjektgruppen av Jan Gunnar Skjeldsøy (arkitektstudent 

AHO), Alf Waage (kreativ produsent/prosjektleder 

Sula kommune), Hilde Sternang (landskapsarkitekturstudent 

UMB, Ås), Eva Brodtkorb (fotograf) og Eyvind Øgar (arkitektstudent 

NTNU). Prosjektgruppens ulike bakgrunn og kompetanse 

tillater at prosjektene har flere ulike innfallsvinkler. 

Teststed blant beitende kyr og stiv kuling 

En utvalgt bunker på Østre Hauge, Listahalvøya, skal i løpet av 

tre sommeruker gis en ny form og et nytt innhold. 10–15 studenter 

fra ulike universiteter og høyskoler i Norge skal diskutere, 

planlegge, tegne og bygge sine bud på hvordan denne kan tolkes, 

forstås og brukes på nye måter i framtida. 


Arbeid blandt beitende kuer, 

vår nye brukergruppe. 

Bunkerologi – Opptak av 

lyd med rive 

Idéen med at man på Lista skal kunne arrangere workshops av 

ulik størrelse, med ulike bruker- og faggrupper med interesse for 

stedsutvikling, arkitektur og landskap, grunner i tankene om å fokusere 

på et sted som en base for nyutvikling, faglig diskusjon og 

ønsket om tilbakeføring av kompetanse til kommunen. 

Ved å se på nye brukergrupper og materialer deltar man samtidig 

i en internasjonal viktig diskusjon om vern kontra ny bruk. 

Idéen er at denne diskusjonen kan få utfolde seg i praksis på dette 

teststedet. Lista kan slik bli meget viktig som et faglig verksted. 

Et viktig aspekt med studentrettede workshops er å få økt innsikt 

i prosessen fra idéskisse til ferdigstillelse, få muligheter til å 

opprette kontakt med næringsliv og lokale grunneiere, og skaffe 

seg erfaringer ved selv å bygge det man har vært med på å skape. 

Vår generasjon er tredje ledd etter krigen. Vi er vant med å se 

ammunisjonslagre og skytestillinger som en integrert del av landskapet. 

Men vi ser dem også som driftsbygninger og naturlige 

rasteplasser. Bunkerne langs kysten har huset en rekke tempo - 

rære installasjoner de siste årene, alt fra utstillinger til konserter. 

I tillegg kommer også den mer museale formidlingen av krigshistorien. 

Flere muséer er i den senere tid etablert i byer langs kysten 

av Norge. Agendaen for å ta bunkerne i bruk har vært forskjellig. 

Utover det å sette fokus på et trist kapittel i verdenshistorien, 

er det plasseringen, utsikten og vår egen fasinasjon for 

disse fremmedartede objektene som tiltrekker seg den nye bruken 

og de materialmessige kontrastene dette innebærer. 

Bunkerne er rom i naturen. De er muligheter, og det er svært 

mange av dem. 

PROSJEKTGRUPPEN BUNKEROLOGI WWW.BUNKEROLOGI.NO 

ALLE FOTO: EVA BRODTKORB/PROSJEKTGRUPPEN BUNKEROLOGI 

55

2 

Returadresse: 

13608-314-211099 

Grafisk Partner 

Postboks 384, 4664 Kristiansand S 

Kultur 

Vest-Agder fylkeskommune 

Regionalavdelingen 

Tordenskjolds gate 65, Kristiansand 

Tlf. +47 38 07 45 00 

www.vaf.no 

for 

BBLAD 

nyskaping 

Kilde: BDBWeb - tlf. 22 19 23 00 

kompetanse 

kommunikasjon 

internasjonalisering 

skaper grunnlag for 

forandringsevne, 

konkurransekraft 

og lønnsomme 

arbeidsplasser 

næringsseksjonen 

stedsutvikling, opplevelsestilbud og reiseliv er også viktig for næringsutvikling

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?