1eJfDJrZp

Recommendations

Info

verdenskrigens geniale hærfører. Med dette for øyet ble det laget en rekke realistiske og humanistiske krigsfilmer, for eksempel En manns skjebne, som sto i grell kontrast til den tidligere ensidige heltedyrkelsen i sovjetisk film. Krig og freds kritikk av krigens innbilske hærførere føyer seg lett inn i denne tradisjonen. Tolstojs gjennomgripende tilbøyelighet til avheroisering gir seg utslag i at enhver hærfører bringes ned fra sin pidestall og presenteres under de mest uheldige omstendigheter; fra Napoleon og hans forfengelige marskalker til tsar Alexander I og hans prøyssiske strateger, som pedantisk forbereder slagene med vitenskapelig omhu, bare for å oppdage at ingenting går som de hadde tenkt. Kun Kutuzov og de av hans kumpaner som forsto å lede folket i krig uten innbilsk å ville styre det, tåler hverdagsrealismens grelle skjær. En annen faktor som ledet til den humanisme som også preger Krig og fred, var moten med å filmatisere noveller som var akseptert av myndighetene som del av den kulturelle tradisjon i Russland. Sikaden (1955), hvormed Bondartsjuk etablerte seg som sovjetisk films fremste Tsjekhov-tolker, var den første av disse. Bondartsjuk spilte forøvrig også hovedrollen i Mikhalkov- Konsjalovskijs hyllede Onkel Vanja (1971) etter Tsjekhovs skuespill. I denne sammenheng kan filmatiseringen av «Krig og fred» sees som den naturlige konsekvens av tidens sterke interesse for kulturarven. Et tredje moment føyer seg muligens også inn i argumentene for sovjetisk films største satsning noensinne. Sovjetisk film hadde i Stalin-tiden etterkommmet de administrative ønsker om positive helter som norm for filmfortellinger. Denne heltebyggernormen hadde obstruert en videreføring av slike revolusjonære – og nasjonsbyggende – storverk såsom Eisensteins Panserkrysseren Potemkin (1925) om revolusjonsforsøket i 1905. En av idéene som myldret frem da 44 Tolstoj i 1860 begynte arbeidet med det som skulle bli «Krig og fred» var at han ville skildre en dekabrist som etter tsar Nikolaj Is død i 1855, vender tilbake til Russland etter 30 års forvisning i Sibir. Dekabristene var en gruppe, hvorav størsteparten var adelige offiserer fra rikets beste familier, som i desember (russisk: dekabr) 1825 reiste opprøret mot tsarmakten på Senatsplassen i St. Petersburg. De hadde deltatt i kampen mot Napoleon, en kamp som til sist hadde ført dem til Paris hvor de lærte Vesten å kjenne og ble smittet av revolusjonens frihetsidealer. I Russland var livegenskapet fremdeles sterkt rotfestet, og det var dette man blant annet ville til livs i 1825, foruten å begrense eneveldet og tsarens makt. Opprøret vant ingen støtte i befolkningen og brøt ynkelig sammen, hvoretter noen mistet hodet mens andre ble forvist til Sibir. Dette var på mange måter Russlands første revolusjonsforsøk. Arbeidet med denne idéen brakte imidlertid Tolstoj tilbake til krigen i 1812 for å forstå dekabristenes beslutning om å konspirere mot tsarveldet. Studiet av Napoleons angrep på Russland i 1812 førte til at han lot både skildringen av 1825 og 1855 fare. Han gikk ytterligere tilbake i tid til russernes forsmedelige nederlag ved Austerlitz i 1805 for å forklare den nasjonale oppvåkning som «Den første fedrelandske krig» i 1812 medførte. Det russiske folks og arméens karakter måtte vise seg enda tydeligere i nederlagenes og skuffelsenes tid, mente han. Dessuten skammet han seg over bare å skildre seieren over Bonapartes Frankrike, uten å skildre nederlag og skam. mottagelsen Begivenhetene i «Krig og fred» peker altså fremover mot 1825, og forsøker å forklare denne begivenheten i Russlands historie, en begivenhet også et kommunistisk Sovjet kunne samle seg om. Etter nøkterne statistikker noen år etter filmens utgivelse å dømme, fantes ikke den voksne sovjeter som ikke hadde sett alle filmens fire deler. Med en respekt for den nasjonale litteraturarv som ikke var King Vidor forunt dengang han laget sin italiensk-amerikanske versjon i 1956, lyktes Sergej Bondartsjuk i den grad med å bringe «Krig og fred» til lerretet at den kjente polske filmskaperen Andrej Wajda kunne utbryte: «Jeg kan kun si at filmproduksjonen verden over aldri har sett noe lignende. Dette er neppe film lenger – det er virkelig Tolstoj! Det er enestående!» Verden over ble filmen mottatt med entydig begeistring, og i USA belønnet med Oscar, samt de to gjeveste kritikerprisene – og det for en lite skjønnsomt forkortet og engelsk-dubbet versjon. Særlig har Krig og fred blitt berømmet for sin uklanderlige billedvirtuositet og sine fantastiske slagscener, iverksatt med en forakt for budsjetter og tekniske begrensninger som bare er et sovjetisk produksjonsselskap forunt. 120.000 statister medvirket. Våpen ble hentet fra museer over hele Sovjetunionen, og nye ble laget. 23 tonn krutt, 16.000 håndgranater og atskillige tusen røykbomber gikk i luften for å gjenskape slagene ved Austerlitz og Borodino – i følge Napoleon «det grusomste» – ganske som de i sin tid ble utkjempet. Den komplette versjonen på 8 t 27 min har ikke vært vist på kino i vesten. Den norske 35mm-versjonen som vi viste i 1999 er totalt «bare» 6 t 41 min lang. Når man nå har fått ordnet 70mm-versjonen som har ligget i filmarkivet, viser det seg altså at denne er 7 t 14 lang. Filmens spilletid kan virke avskrekkende, men som en av de begeistrede kritikerne proklamerte: «Man ville ikke unnvære et minutt av lengden. Dette monumental-filmverket er, som Tolstojs roman, en medrivende, rik og og uforglemmelig opplevelse». Dag Grønnestad
Bergenspremiere • C-kino presenterer: OUtSIDe SAtAN Den nye messias? Den prisvinnende regissøren Bruno Dumont er en av de staeste og mest selvsikre regissørene i dagens filmverden. Han trykker kompromissløst på med sitt særegne univers og langsomme rytme, slik at du får tid til å se og tenke. Hans filmer balanserer mellom det sterkt realistiske og det mer abstrakte og kunstneriske. Outside Satan har alle kjennetegn for en film fra Dumont. Den forteller om en hjemløs skikkelse som vandrer rundt i det nordfranske landskapet i nærheten av den engelske kanal. Han har kontakt med folk i de små landsbyene, som gir ham mat og tror på hans tilsynelatende mirakuløse evner. Mannen møter en ung jente på en gård som er blitt seksuelt misbrukt av sin stefar. Hun blir betatt av ham, men han avviser alle seksuelle tilnærmelser. Men han lar henne bli med på vandringen, og han løser et problem for henne som bare må løses. Hors Satan. Regi og manus: Bruno Dumont. Frankrike 2011. Foto: Yves Cape. Medv.: David Dewaele, Alexandra Lemâtre, Cristophe Bon, Juliette Bacquet, Aurore Broutin m.fl. Utleie: Storytelling Media. Fransk tale, engelske undertekster. DCp, farger, 1 t 50 min. SØNDAG 10. MARS KL. 21.15 tIRSDAG 12. MARS KL. 19.00 OG 21.00 ONSDAG 13. MARS KL. 19.00 OG 21.00 tORSDAG 14. MARS KL. 18.30 SØNDAG 17. MARS KL. 21.00 Dette er en film med sparsom dialog, men med et meget realistisk lydbilde. Bildene er storslåtte enten man er nær karakterene eller ser dem som figurer i et landskap. Motivene for den navnløse hovedkarakteren er ikke alltid lett å forstå rasjonelt, for han oppfører seg som en stillfaren Messias-skikkelse i det ene øyeblikket, og som en iskald opprettholder av justis i et annet øyeblikk. Dumont forteller alltid om enkle mennesker som kan oppfattes som følelsesløse, men samtidig bærer på en inderlig menneskelighet som vibrerer i enkelte situasjoner. Outside Satan skildrer noe som ligger bortenfor kampen mellom godt og ondt, kanskje nærmere konflikten mellom tro og tvil. Karsten Meinech i Montages.no skrev etter å ha sett filmen i Cannes at «Outside Satan er en snikende god film, som lister ut sine våpen like tålmodig som en samurai. Dumont forteller med stor trygghet og integritet; han vet hvor filmen skal, selv om vi holdes på pinebenken.» kalle løchen/cio/off/red. 45
Page 1 and 2: Verdens ti beste filmer / cinematek
Page 3 and 4: ”ÅRETS STERKESTE NORSKE DOKUMENT
Page 5 and 6: lør 1602 19.00 in Between the sout
Page 7 and 8: FØR SNØEN FALLER en film av Hisha
Page 9 and 10: Stenersen · Kunstmuseene i Bergen
Page 11 and 12: Gerontius’ drøm Elgars store ora
Page 13 and 14: torsDagsfiLmen • sønDagsmatinÈ
Page 15 and 16: Søndag 10. februar kl. 13.00 Japan
Page 17 and 18: Cinemateket Usf 20 år tiDenes Best
Page 19 and 20: Cinemateket Usf 20 år sønDagsmati
Page 21 and 22: Cinemateket Usf 20 år tiDenes Best
Page 23 and 24: BERGEN JAZZFORUM PRESENTERER SESONG
Page 25 and 26: 6. februar får Cinemateket i Berge
Page 27 and 28: masahiro koBayashi • sønDagsmati
Page 29 and 30: masahiro koBayashi tHe ReBIRtH skju
Page 31 and 32: på oppforDring • 50 år tHIS SpO
Page 33 and 34: Bilder fra Tidenes investering terr
Page 35 and 36: produksjonen litt av at man ikke ha
Page 37 and 38: DoUBLe BiLL - to DokUmentarer om te
Page 39 and 40: ny rUssisk fiLm fiLm fra tromsø fi
Page 41 and 42: sønDagsmatiné ny rUssisk fiLm fiL
Page 43: godmodige greveparets fortvilelse,
Page 47 and 48: Lik Cinemateket i Bergen på Facebo

1eJfDJrZp

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?