1eJfDJrZp

Recommendations

Info

eiser til New York og Detroit for å finne ut hvorfor kommunens økonomiske spekulasjoner gikk så galt. Det er et godt grep, der de norske kommunepolitikerne framstår som «bønder i byen», og storøyde blir de vitne til forskjellige aspekter av den amerikanske drømmens bakside. Samtidig blir dette en mulighet for å veve sammen forskjellige eksperters framstilling av hvorfor det ble en finanskrise. I en anmeldelse av Hans Petter Molands film i Filmtidsskriftet Z i forbindelse med visningen på kortfilmfestivalen i Grimstad i 2012 skrev jeg at denne filmen etterlot en liten bismak når den var over, fordi den i så liten grad tok opp spørsmål om skyld og ansvar. I Molands film kan man lett få inntrykket av at historiens gang er uunngåelig, og at historiske kriser og finansbobler bare er noe man må godta. Økonomi og teknologi, grådighet og lureri bare finnes i samfunnet, og man kan ikke gjøre noe med det. Det nærmeste man kommer en forsiktig kritikk av turbokapitalismen i Molands film er med antydningen av at med en viss statlig innblanding og regulering kan resultatene av boblene og finanskrisene mildnes. I motsetning til Når boblene brister viser Tidenes investering hva som skjedde i kommunene her i Norge. Erling Stadheim fra Vik blir ikke tatt med til USA for storøyd å bli belært, men hans egen innsats i Vik blir diskutert. Riktignok er ikke Vik så sentral i Einarsons film, som mest fokuserer på kommunene Hemnes, Rana og Narvik, men de forskjellige nærsynte dypdykkene i kommunepolitikken og styringen av norske kommuner blir eksempler som også gjelder for Vik. I Molands film blir ikke ordføreren spurt hvorfor han ikke hørte på sin daværende revisor. Forskjellene i holdninger og vinkler i de to dokumentarene kan delvis forklares i at Molands film primært er ment for kinoene, mens Einarsons film 36 er en fjernsynsdokumentar med en mer journalistisk innretting. Likevel er det interessant å se hvordan de to filmene representerer så ulike dokumentariske valg. Den ene har et internasjonalt perspektiv, og er lite opptatt av skyld, ansvar og konsekvens, mens den andre har et nasjonalt perspektiv og legger større vekt på ansvar, skyld og konsekvens. På mange måter utfyller de to filmene hverandre på en god måte, og burde vært vist sammen. At NRK bare valgte å vise Molands film er beklagelig. Hans Petter Molands film er mer hyperprofesjonell enn Einarsons film, men den frikjenner og forsvarer langt på vei en kapitalisme som vi så tydelig ser i Einarsons film har konsekvenser på et mikroplan. Det mest verdifulle med Tidenes investering er framstillingen av Terra-saken i de norske kommunene, der det framkommer viktige nye ting som ikke har vært skildret i nyhetssendingene, og den forsiktige skildringen av konsekvensene. Det er de gamle på Hemnes Omsorgshjem eller barna som gikk på Seines skole i Narvik som betaler prisen for kommunepolitikernes godtroende ansvarsløshet, administrasjonens hemmelighold og Terra-meglernes kyniske bondefangeri. Dokumentarfilmen som hammer Den fremste arkitekten bak den britiske dokumentarfilmbevegelsen i mellomkrigstiden, John Grierson, skrev en gang at dokumentarfilmen ikke var et speil, men en hammer. Hans Petter Molands Når boblene brister holder opp et speil for sin samtid, og forsøker å finne ut hva som har skjedd i USA og internasjonalt i forbindelse med finanskrisen. Oddvar Einarsons Tidenes investering har mer av hammeren over seg. Den forsøker å knuse noen av våre vanlige forestillinger om kommuner i Norge, om politikere og administrasjon, og om forholdet mellom finansøkonomi og realøkonomi. Det er to forskjellige dokumentarholdninger de to filmene representerer. Vi behøver begge, men kanskje behøver vi flere hammere enn speil. Av de to er det liten tvil i mitt sinn at Einarsons film er viktigere, og har større betydning i en norsk sammenheng. Tidenes investering er også en dannet film, kanskje litt for dannet, men sånn må det kanskje være for at en film skal vises på fjernsynet. Personlig synes jeg godt den kunne gått enda lengre i å problematisere norsk turbokapitalisme, men også Einarsons film lider av at de som virkelig gjorde noe galt ikke vil stille opp i filmen. I Charles Fergusons Oscar-vinner Inside Job (2010), som også er en utmerket skildring av finansboblen sett fra et amerikansk perspektiv, er dette løftet fram gjentatte ganger, og vi forstår at det å nekte å stille opp også er en måte å forsøke å mildne kritikk og innsyn i en sak. Oddvar Einarson er i sitt comeback som dokumentarfilmskaper en mer dannet og forsiktig mann enn han var i sine første dokumentarfilmer. Han må også arbeide mer innenfor et system der skarpe kanter og retorikk slipes ned og mildnes av journalistisk forsiktighet. Likevel er det sprengkraft i Tidenes investering. Den er både et speil og en hammer. En film som viser oss vår felles virkelighet, men for at vi skal endre den. Til syvende og sist er den største forskjellen mellom Når boblene brister og Tidenes investering at Einarsons film handler om betydningen av å stille spørsmål. Gunnar Iversen Dette er en redigert versjon av en artikkel som ble publisert på rushprint.no i november 2012. Gjengitt med tillatelse.
DoUBLe BiLL – to DokUmentarer om terra-saken NÅR BOBLeNe BRISteR Bønder i byen tIRSDAG 26. FeBRUAR KL. 19.00 ONSDAG 27. FeBRUAR KL. 20.00 Når boblene brister. Regi: Hans petter Moland. Norge 2012. Manus: petter Skavlan. Foto: philip Øgaard. Utleie: euforia. Norsk tale, utekstet. DCp, farger og s/hv, 1 t 30 min. Når boblene brister viser sammenhenger og perspektiver som skremmer og engasjerer. Vi møter Nobelprisvinnere, verdenskjente økonomer, skribenter, aktører i det globale «finansielle casinoet», og mannen i gata. Regissør Hans Petter Moland tar med seg tidligere ordfører og økonomisjef fra Vik i Sogn ut i verden for å se nærmere på årsakene til «bobler» i markedet – og ikke minst deres kollaps. Hvordan kan en norsk kommune å miste kontrollen på økonomien så til de grader? Hva skjedde f.eks. i «Terrakommunene»? Vi er alle berørt av turbulensen i verdensøkonomien. I vår globaliserte økonomi er det stadig vanskeligere for nasjoner, selskaper og individer å beskytte seg mot dagens voldsomme finansielle ustabilitet. Den «økonomiske sommerfugleffekten» gjør oss alle sårbare. Her får vi historien om hvordan kommuner i Norge kan havne i en situasjon hvor store summer bare forsvinner i det «finansielle casinoet». Samtidig skissereres fremtiden med flere mulige scenarier. De medvirkende i filmen gir en ærlig beskrivelse av dagens situasjon, trekker fascinerende historiske paralleller, og gir den innsikt som er nødvendig for å bedre forstå verdens pågående finansielle krise. einar sleire/biff DoUBLe BiLL – to DokUmentarer om terra-saken tIDeNeS INVeSteRING et spørsmål om skyld og ansvar tIRSDAG 26. FeBRUAR KL. 21.00 ONSDAG 27. FeBRUAR KL. 19.00 tidenes investering. Regi og manus: Oddvar einarson. Norge 2012. Foto: Oddvar einarson og torstein Nodland. Musikk: Groms plass, tremulaters og erik Jacobsen. Utleie: Christiania Film Co. Norsk tale, utekstet. DCp, farger, 51 min. 17. oktober 2012 fant det sted en liten begivenhet på TV2. Da viste Dokument2 Oddvar Einarsons dokumentar Tidenes investering om Terra-skandalen. Sendingen var en begivenhet fordi det var Einarsons comeback som filmskaper etter mange års mer eller mindre ufrivillig fravær. Den fremste arkitekten bak den britiske dokumentarfilmbevegelsen i mellomkrigstiden John Grierson skrev en gang at dokumentarfilmen ikke var et speil, men en hammer. Der Hans Petter Molands Når boblene brister (se egen omtale) holder opp et speil for sin samtid, og forsøker å redegjøre for hva som skjedde i USA og internasjonalt i forbindelse med finanskrisen, har Oddvar Einarsons Tidenes investering mer av hammeren over seg. Den forsøker å knuse noen av våre vanlige forestillinger om kommuner i Norge, om politikere og administrasjon, og om forholdet mellom finansøkonomi og realøkonomi. Han går inn i skyldkomplekset fra norsk side og skildrer detaljert prosessene i de norske kraftkommunene. Han ønsker å plassere ansvar for det som skjedde. Tidenes investering er en noe uvøren film, som lider under en knapt budsjett og en lang og vanskelig produksjonsprosess – les mer om det i Gunnar Iversens artikkel. At det er et viktig og godt comeback er det imidlertid ikke tvil om. Den viser til fulle at Oddvar Einarson har mye mer å gi, og det er bare å håpe at hans neste film ikke byr på samme problemer underveis. Einarsons film stiller mange spørsmål, og nettopp derfor kan den forhåpentligvis også bidra til at vi alle stiller noen flere spørsmål i framtiden. red./gunnar iversen 37
Page 1 and 2: Verdens ti beste filmer / cinematek
Page 3 and 4: ”ÅRETS STERKESTE NORSKE DOKUMENT
Page 5 and 6: lør 1602 19.00 in Between the sout
Page 7 and 8: FØR SNØEN FALLER en film av Hisha
Page 9 and 10: Stenersen · Kunstmuseene i Bergen
Page 11 and 12: Gerontius’ drøm Elgars store ora
Page 13 and 14: torsDagsfiLmen • sønDagsmatinÈ
Page 15 and 16: Søndag 10. februar kl. 13.00 Japan
Page 17 and 18: Cinemateket Usf 20 år tiDenes Best
Page 19 and 20: Cinemateket Usf 20 år sønDagsmati
Page 21 and 22: Cinemateket Usf 20 år tiDenes Best
Page 23 and 24: BERGEN JAZZFORUM PRESENTERER SESONG
Page 25 and 26: 6. februar får Cinemateket i Berge
Page 27 and 28: masahiro koBayashi • sønDagsmati
Page 29 and 30: masahiro koBayashi tHe ReBIRtH skju
Page 31 and 32: på oppforDring • 50 år tHIS SpO
Page 33 and 34: Bilder fra Tidenes investering terr
Page 35: produksjonen litt av at man ikke ha
Page 39 and 40: ny rUssisk fiLm fiLm fra tromsø fi
Page 41 and 42: sønDagsmatiné ny rUssisk fiLm fiL
Page 43 and 44: godmodige greveparets fortvilelse,
Page 45 and 46: Bergenspremiere • C-kino presente
Page 47 and 48: Lik Cinemateket i Bergen på Facebo

1eJfDJrZp

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?