1eJfDJrZp

Bilder fra
Tidenes investering
terra-saken vakte stor oppmerksomhet i
norge da den kom opp i offentligheten i 2007.
fortsatt dukker den opp i media med jevne
mellomrom, i reportasjer, nyhetsinnslag
og gjennom dokumentarfilmer. professor
gunnar iversen ved ntnU i trondheim har
sett på forskjeller og likheter ved to av disse
dokumentarfilmene, hans petter molands når
boblene brister og oddvar einarsons tidenes
investering. Cinemateket i Bergen gir deg
muligheten til å se dem begge i løpet av en kveld.
en oktoberkveld høsten 2012 fant det sted en liten begivenhet på TV 2.
Da viste Dokument 2 Oddvar Einarsons dokumentar Tidenes investering
om Terra-skandalen.
Tidenes investering er en interessant fjernsyns dokumentar, og et gledelig
comeback for en av moderne norsk dokumentarfilms viktigste stemmer.
På mange måter skiller den seg fra Hans Petter Molands mer profilerte
kinodokumentar Når boblene brister, som også tar utgangspunktet i
Terra-skandalen. De to filmene illustrerer hvor avgjørende holdninger og
vinkler på stoff kan være for den ferdige filmens innhold og uttrykk.
Norsk dokumentarfilm er i dag i ferd med å bli mer utadvendt og
politisk. Flere filmskapere ønsker mer direkte å påvirke samtiden og
våre holdninger og handlinger. Både med argumenter og følelser skildrer
norske dokumentarister vår felles verden. For å gjøre den bedre. Einarsons
film er en slik dokumentar. Mer forsiktig enn noen av hans tidligere
filmer, men samtidig med nok sprengkraft til å bli ubekvem. Mange av de
beste norske dokumentaristene fra senere år, som Beate Arnestad og Tone
Grøttjord, har vendt blikket ut over Norges grenser. Einarson retter
blikket mot vårt eget samfunn. Tidenes investering avslører at det er mye
råttent i kongeriket Norge.
kapitalismens vidunderlige nye verden
Tidenes investering åpner med ordene: «I Norge kom
åtte kommuner i frontlinjen av finanskrisen.» Klipp
fra hendelser og intervjuer fra desember 2007 innleder
filmen, og Einarson forklarer kort om hvordan de åtte
såkalte Terrakommunene – Narvik, Rana, Hemnes,
Hattfjelldal, Vik, Bremanger, Haugesund og Kvinesdal
– tapte penger fordi de var blitt garantister for
råtten amerikansk gjeld, og hvordan de var blitt lurt
av norske meglere. Tidlig blir ordene til arbeiderpartipolitiker
Hanne Wika fra Rana kommunestyre et
signal om politikernes rolle og holdning: «Jeg kan ikke
huske at det ble stilt så mange spørsmål egentlig.»
Einarsons film er først og fremst en tett mosaikk av
intervjuer av kommunepolitikere, som både forklarer
hva som skjedde og gir politikernes syn på finanskrisen,
dens norske bakgrunn og dens konsekvenser. En
sammenligning med krisen på slutten av 1920-tallet gir
et historisk bakteppe til dagens finanskrise.
Helt sentralt i framstillingen av tidenes investering
i Terrakommunene er det Einarson i voice-over
kaller et «skyldkompleks», og filmens hovedtema
er knyttet til den komplekse diskusjonen av de
fire partene i Terraskandalens «skyldkompleks»:
Kommunaldepartementet, ledet av Erna Solberg,
som åpnet opp for at det var lovlig for kommunene
å låne penger til finansinvesteringer i det berømte
Vik-brevet, bankene som lånte penger til kommunene,
Terragruppen (76 norske sparebanker) som gjennom
meglerne i Terra Kapitalforvaltning solgte tvilsomme
finansprodukter, og kommunene som gikk med på
det hele.
Kommunenes hensikter var hederlige. Det å kunne
tilføre ekstra midler til slunkne kommunekasser var
politikernes og kommuneadministrasjonens ønske,
men deres tillit til «produktene» som Terragruppens
33