1eJfDJrZp
1eJfDJrZp 1eJfDJrZp
30 stUmfiLm meD LeVenDe mUsikk IN BetWeeN tHe SOUtH ORKNeY ISLANDS’ ICeS en gjenoppdaget, unik dokumentar fra antarktis Den argentinske filmen In Between the South Orkney Islands’ Ices av José Manuel Moneta var den aller første filmen som ble skutt på Sør-Orknøyene i Sørishavet i Antarktis. Filmen var tapt i mange tiår, men da Museo del Cine Pablo Ducrós Hicken begynte å gjøre undersøkelser om den, fant de en kopi, som nå er tilgjengelig i en digital versjon. Den argentinske gitaristen Anla Courtis har komponert musikk til filmen, som han selv fremfører til visningen i Cinemateket. José Moneta var egentlig ikke filmskaper, men meteorolog, som inspirert av Robert J. Flahertys Nanook of the North (1922) besluttet å dokumentere sine ekskursjoner i Antarkis på film. I 1926 var filmen ferdig, men en brann ødela den, slik at Moneta faktisk måtte spille hele filmen inn på nytt. kjell runar jenssen/cio/red. entre los Hielos de las Islas Orcadas. Regi: José Manuel Moneta. Argentina 1928. Stum m/spanske mellomtekster. Musikk fremføres av Anla Courtis. DVD, s/hv, 55 min ! Billetter kr 60/120 LØRDAG 16. FeBRUAR KL. 19.00 om musikeren Anla Courtis ble født i 1972 i Buenos Aires, Argentina. Han var en av grunnleggerne av bandet Reynols og har deltatt på over 300 utgivelser og turnert i en rekke land – inkludert Japan, USA, Australia, New Zealand og flere land i Latin- Amerika og Europa. Han har ved siden av å lage musikk til filmer og kunstinstalla sjoner også undervist. Listen over musikere han har samarbeidet med er lang, og inkluderer blant andre Pauline Oliveros, Lee Ranaldo, Nihilist Spasm Band, Jim O’Rourke, Yoshimi, Makoto Kawabata, Eddie Prevost, Mats Gustafsson, Rick Bishop, Toshimaru Nakamura, Phill Niblock, Tetuzi Akiyama, Lasse Marhaug, C. Spencer Yeh, Okkyung Lee, Jon Wesseltoft, Avarus og Kemialliset Ystavat.
på oppforDring • 50 år tHIS SpORtING LIFe «if you deal with dirt, you look dirty.» «Here in my heart I’m alone, I’m so lonely,» synger Frank Machin i This Sporting Life. Med et kjeveparti som en okse, underbitt og øyebryn tyngre enn Marlon Brandos fremstår kanskje dette nødskriket noe underlig. Sangen fremføres imidlertid med armene i kors, klassisk kroppsspråk som signaliserer ingen inn – intet ut. I dette tilfellet må man snu symbolikken på hodet. Machin er rugbyspiller og leier bopel hos enken Mrs. Hammond og hennes to barn. Han ønsker desperat Hammond inn, men klarer ikke å kanali- sere følelsene ut. Hun er overhodet ikke interessert heller, later det til. Betegnende nok leser han boken «Cry Tough» – for hvordan skal man kunne uttrykke følelser når man ses på som en maskin; «a great ape on a football-field» som Hammond uttrykker det. Richard Harris er fantastisk i rollen som den forknytte og misforståtte Frank, som danderes dertil elegant i skygger av en svært habil lyssetter. Lindsay Anderson ble så besatt av karakteren Machin da han leste David Storeys roman, at han ikke visste om han this Sporting Life. Regi: Lindsay Anderson. Storbritannia 1963. Manus: David Storey, etter egen roman. Foto: Denys N. Coop. Musikk: Roberto Gerhard. Medv.: Richard Harris, Rachel Roberts, Alan Badel, William Hartnell m.fl. Utleie: NB. engelsk tale, norske undertekster. 35 mm, s/hv, 2 t 14 min. tORSDAG 21. FeBRUAR KL. 21.00 SØNDAG 24. FeBRUAR KL. 18.30 ville klare å konseptualisere Machin til en troverdig karakter for lerretet. Inn kommer Harris, og han bestemte seg straks. Nå hadde han en skuespiller som kunne fylle den rollen han hadde visualisert under lesning av boken. Filmen er en studie av temperament – av en fysisk sterk og aggressiv mann, som med sin provoserende tyggegummislafsing og øvrige brutale ytre er i stand til å skremme hvem det skulle være. På samme tid er det en film om hans iboende følsomhet, hans behov for kjærlighet – som han uttrykker i rus til en kamerat: «I can love someone, can’t I?» Denne personen, som i åpningen av filmen virker uendelig usympatisk, får utover i filmen følelsene til å sette seg på tverke i halsen. Filmen, spillefilmdebuten til Lindsay Anderson, er utelukkende skutt på location i Wakefield, og inneholder noen av filmhistoriens mest intense sportsskildringer. Måten Denys N. Coop fanger inn både rugbyspillernes sportslige bestrebelser i kampene og samtidig deres interne stridigheter og rivalisering – med kameraet innimellom, over og fra siden – kan bare beskrives som nyskapende. Spillet, der Machin rives mellom motstandere, også på eget lag, blir en kraftfull metafor for hans indre – han plages til det ytterste av egen manglende evne til å nå ut til andre mennesker. Anderson tok med seg det viktigste fra Free Cinema, og behandlet det med nennsom hånd: observasjonen av hverdagsmennesket som uendelig komplekst og interessant. red./olep 31
- Page 1 and 2: Verdens ti beste filmer / cinematek
- Page 3 and 4: ӁRETS STERKESTE NORSKE DOKUMENT
- Page 5 and 6: lør 1602 19.00 in Between the sout
- Page 7 and 8: FØR SNØEN FALLER en film av Hisha
- Page 9 and 10: Stenersen · Kunstmuseene i Bergen
- Page 11 and 12: Gerontius’ drøm Elgars store ora
- Page 13 and 14: torsDagsfiLmen • sønDagsmatinÈ
- Page 15 and 16: Søndag 10. februar kl. 13.00 Japan
- Page 17 and 18: Cinemateket Usf 20 år tiDenes Best
- Page 19 and 20: Cinemateket Usf 20 år sønDagsmati
- Page 21 and 22: Cinemateket Usf 20 år tiDenes Best
- Page 23 and 24: BERGEN JAZZFORUM PRESENTERER SESONG
- Page 25 and 26: 6. februar får Cinemateket i Berge
- Page 27 and 28: masahiro koBayashi • sønDagsmati
- Page 29: masahiro koBayashi tHe ReBIRtH skju
- Page 33 and 34: Bilder fra Tidenes investering terr
- Page 35 and 36: produksjonen litt av at man ikke ha
- Page 37 and 38: DoUBLe BiLL - to DokUmentarer om te
- Page 39 and 40: ny rUssisk fiLm fiLm fra tromsø fi
- Page 41 and 42: sønDagsmatiné ny rUssisk fiLm fiL
- Page 43 and 44: godmodige greveparets fortvilelse,
- Page 45 and 46: Bergenspremiere • C-kino presente
- Page 47 and 48: Lik Cinemateket i Bergen på Facebo
på oppforDring • 50 år<br />
tHIS SpORtING LIFe<br />
«if you deal with dirt, you look dirty.»<br />
«Here in my heart I’m alone, I’m so lonely,» synger<br />
Frank Machin i This Sporting Life. Med et kjeveparti<br />
som en okse, underbitt og øyebryn tyngre enn Marlon<br />
Brandos fremstår kanskje dette nødskriket noe underlig.<br />
Sangen fremføres imidlertid med armene i kors,<br />
klassisk kroppsspråk som signaliserer ingen inn<br />
– intet ut. I dette tilfellet må man snu symbolikken<br />
på hodet. Machin er rugbyspiller og leier bopel hos<br />
enken Mrs. Hammond og hennes to barn. Han ønsker<br />
desperat Hammond inn, men klarer ikke å kanali-<br />
sere følelsene ut. Hun er overhodet ikke interessert<br />
heller, later det til. Betegnende nok leser han boken<br />
«Cry Tough» – for hvordan skal man kunne uttrykke<br />
følelser når man ses på som en maskin; «a great<br />
ape on a football-field» som Hammond uttrykker<br />
det. Richard Harris er fantastisk i rollen som den<br />
forknytte og misforståtte Frank, som danderes dertil<br />
elegant i skygger av en svært habil lyssetter. Lindsay<br />
Anderson ble så besatt av karakteren Machin da han<br />
leste David Storeys roman, at han ikke visste om han<br />
this Sporting Life.<br />
Regi: Lindsay Anderson.<br />
Storbritannia 1963.<br />
Manus: David Storey, etter egen roman.<br />
Foto: Denys N. Coop. Musikk: Roberto Gerhard.<br />
Medv.: Richard Harris, Rachel Roberts, Alan Badel,<br />
William Hartnell m.fl. Utleie: NB. engelsk tale,<br />
norske undertekster. 35 mm, s/hv, 2 t 14 min.<br />
tORSDAG 21. FeBRUAR KL. 21.00<br />
SØNDAG 24. FeBRUAR KL. 18.30<br />
ville klare å konseptualisere Machin til en troverdig<br />
karakter for lerretet. Inn kommer Harris, og han<br />
bestemte seg straks. Nå hadde han en skuespiller som<br />
kunne fylle den rollen han hadde visualisert under<br />
lesning av boken. Filmen er en studie av temperament<br />
– av en fysisk sterk og aggressiv mann, som med sin<br />
provoserende tyggegummislafsing og øvrige brutale<br />
ytre er i stand til å skremme hvem det skulle være. På<br />
samme tid er det en film om hans iboende følsomhet,<br />
hans behov for kjærlighet – som han uttrykker i rus<br />
til en kamerat: «I can love someone, can’t I?» Denne<br />
personen, som i åpningen av filmen virker uendelig<br />
usympatisk, får utover i filmen følelsene til å sette seg<br />
på tverke i halsen.<br />
Filmen, spillefilmdebuten til Lindsay Anderson,<br />
er utelukkende skutt på location i Wakefield, og inneholder<br />
noen av filmhistoriens mest intense sportsskildringer.<br />
Måten Denys N. Coop fanger inn både<br />
rugbyspillernes sportslige bestrebelser i kampene og<br />
samtidig deres interne stridigheter og rivalisering<br />
– med kameraet innimellom, over og fra siden – kan<br />
bare beskrives som nyskapende. Spillet, der Machin<br />
rives mellom motstandere, også på eget lag, blir en<br />
kraftfull metafor for hans indre – han plages til det<br />
ytterste av egen manglende evne til å nå ut til andre<br />
mennesker. Anderson tok med seg det viktigste fra<br />
Free Cinema, og behandlet det med nennsom hånd:<br />
observasjonen av hverdagsmennesket som uendelig<br />
komplekst og interessant. red./olep<br />
31
Change language