1eJfDJrZp
1eJfDJrZp 1eJfDJrZp
stiftelsen Cinemateket i Bergen ble stiftet av Bergen filmklubb 24. november 1992. Dørene til stiftelsens egen kinosal, Cinemateket USF, åpnet derimot for første forestilling fredag 5. februar 1993, samme dag som resten av USF Verftet. Daværende kulturminister Åse Kleveland sto for den høytidelige åpningen, som ble markert med en mini-filmfestival helgen til ende. Tolv spillefilmer og nesten like mange kortfilmer sto på programmet fredag, lørdag og søndag, og blant spillefilmene både Vertigo, Citizen Kane og Spillets regler – alle filmer som vi finner igjen på Sight & Sound og BFIs liste over verdens beste filmer – listen som de siste 60 årene har vært regnet som den «offisielle». Vi har valgt å markere vårt jubileum med å vise det som i følge denne listen regnes som verdens ti beste filmer gjennom tidene. Så for en gang skyld kan vi på rent objektivt grunnlag si at alle filmene i en av våre serier utelukkende består av mesterverk. Det britiske filmmagasinet Sight & Sound startet i 1952 med å invitere de mest betydningsfulle av verdens filmkritikere til å være med å kåre «verdens beste filmer». Siden har de gjentatt kåringen vært tiende år. De har imidlertid utvidet gruppen med stemmegivere hver gang. Fra 1992 ble for eksempel også et hundretalls filmskapere invitert til være med å avgi stemme. 16 CINEMATEKET USF 20 år Den første listen i 1952 ble toppet av Vittorio de Sicas Sykkeltyvene (1948). I 1962 inntok Orson Wells Citizen Kane toppen, en posisjon den forsvarte i avstemningen i 1972, 1982, 1992 og 2002. Ved siste avstemning høsten 2012 avga 846 filmkritikere, distributører, programmerere av filmfestivaler og cinemateker, akademikere, skribenter og fimskapere fra hele verden sin topp-ti-liste. Totalt 2.045 filmer fikk minst en stemme, og filmen som etter 50 år endelig klarte å vippe Citizen Kane av pidestallen var Alfred Hitch- Verdens ti beste filmer: 1 Vertigo Alfred Hitchcock, 1958 2 Citizen kane Orson Wells, 1941 3 tokyo story Yasujiro Ozu, 1953 4 spillets regler Jean Renoir, 1939 5 sunrise Friedrich Wilhelm Murnau, 1927 6 2001 – en romodyssé Stanley Kubrick, 1968 7 the searchers John Ford, 1956 8 mannen med filmkamera Dziga Vertov, 1939 9 Jeanne d’arc Carl Th. Dreyer, 1927 10 8 ½ Federico Fellini, 1963 cocks Vertigo – en film som siden den for første gang kom inn på listen i 1982 med en sjuendeplass sakte har sneket seg mot toppen – nummer fire i 1992, nummer to i 2002, og nå altså øverst på listen. Vi antar at mange har sett flere av filmene på listen – noen sikkert alle sammen. Men det bør absolutt ikke hindre et gjensyn. Det som jo blant annet kjennetegner en virkelig god film er at den blir bedre med alderen – og da tenker vi på både filmens og tilskuerens alder. Desto flere filmer man selv har sett, jo mer imponeres man gjerne over klassikeren. Samtidig er det viktig å minne seg selv på at alle disse filmene er skapt av store filmskapere som skapte sine mesterverk med en arena for øye: kinosalen. Klipperytme, bildeutsnitt og bildekomposisjon – alt er nøye planlagt med tanke på at publikum skal oppleve verket på et stort kinolerret. Dette er filmer man ikke kan si at man har sett før man har sett dem «live» i en kinosal. Alle vet hvordan Da Vincis «Mona Lisa» ser ut, men de færreste ville vel si at de har sett bildet med mindre man har vært i Louvre og faktisk sett det lille frimerket bak metervis av skuddsikkert glass. Slik er det med disse filmene også. Du har ikke sett dem før du har sett dem i en kinosal. Så pris deg lykkelig over at du har et cinematek nær deg. Hele listen, oversikt over tidligere lister og detaljer om hvem som har stemt kan man for øvrig finne på http://www.bfi.org.uk/greatest-films-all-time-2012 olep
Cinemateket Usf 20 år tiDenes Beste fiLmer 8 ½ metamidtlivskrise SØNDAG 27. JANUAR KL. 18.30 tIRSDAG 29. JANUAR KL. 21.00 8 ½. Regi: Federico Fellini. Italia/Frankrike 1963. Manus: Federico Fellini og ennio Flaiano. Foto: Gianni Di Venanzo. Musikk: Nino Rota. Medv.: Marcello Mastroianni, Claudia Cardinale, Anouk Aimée, Sandra Milo, Rossella Falk m.fl. Utleie: NB. Italiensk, engelsk, fransk og tysk tale, norske undertekster. 35mm, s/hv, 2 t 18 min. Den desillusjonerte stjerneregissøren Guido Anselmi legges inn på nervesanatorium etter et mindre sammenbrudd. Han er på jakt etter fred og ro, men utsettes for det komplette kaos – ikke bare fra omgivelsene, men også fra sitt eget slitne sinn. Guido er i ferd med å lage en film, men ettersom 8 1/2 skrider frem blir det mer og mer uklart hva som er regissørens minner, håp og drømmer, og hva som faktisk finner sted. Han drømmer om sin strenge mor, som skifter ham og blir til en prostituert fra hans barndom, som igjen blir til hans kone – før han ender opp i et harem hvor alle kvinnene fra fortiden hans dukker opp. Guidos sammenbrudd står i stadig skarpere relieff etter hvert som han beskriver tingene han vil oppnå: Filmen han vil lage skal inneholde alt fra en meditasjon over den katolske bevissthet til et besøk fra det ytre rom, samtidig som ingen av de involverte får se noe manus. 8 1/2 er den ultimate metafilmen, og skildrer Fellinis egne kvaler i forsøkene på å lage den perfekte film. Underveis krydres plotutviklingen av Guidos samtaler med en av produsentene om filmmediets potensial som instrument for filosofisk erkjennelse, samtaler som stadig refererer til filmen Guido vil lage – eller til den filmen vi ser? 8 1/2 tok tiendeplassen i BFIs kåring over tidenes beste filmer. red./olep Cinemateket Usf 20 år tiDenes Beste fiLmer SUNRISe tyske ekspresjonister i hollywood SØNDAG 27. JANUAR KL. 21.00 tIRSDAG 29. JANUAR KL. 19.00 Sunrise – A Song of two Humans. Regi: F.W. Murnau. USA 1927. Manus: Carl Meyer, etter en novelle av Hermann Suderman. Foto: Karl Struss og Charles Rosher. Musikk: Hugo Riesenfeld. Medv.: George O’Brien, Janet Gaynor, Margaret Livingston m.fl. Utleie: NFK. Stum m/musikalsk lydspor, engelske mellomtekster. 35mm, s/hv, 1 t 37 min. Sunrise er en av de mest kjente stumfilmene gjennom tidene, og det er ikke bare grunnet den sterke, melodramatiske historien. Det er filmens selvbevisste billedspråk som gjør den så spesiell; kamera kan gjerne sies å spille hovedrollen i filmen. Sunrises komplekse stil er dens store styrke; den er en profesjonell amerikansk studioproduksjon, samtidig som den på mange måter representerer et høydepunkt innen den tyske ekspresjonismen. Filmen kontrasterer naturalistiske scener med episoder med klart stilisert spill og scenografi, og det merkes godt at nesten alle som arbeidet bak kamera hadde tysk eller østerrisk bakgrunn. Selv om filmen er tatt opp i California, har den et distinkt europeisk utseende. By kulissene, som er meget forseggjorte og bygget i overdrevet perspektiv, ligner for eksempel mer på tysk Bauhaus-arkitektur enn på en amerikansk by på 1920-tallet. Historien fortelles gjennom en typisk ‘murnausk’ fotografering. Karl Struss og Charles Roshers flytende kamerabevegelser skaper en illusjon av en verden utenfor billedrammen. Det er imidlertid den raffinerte bruken av lys som skaper den spesielle atmosfæren i Sunrise. Finstilte motsetninger mellom lys og mørke definerer rommet og bestemmer den følelsesmessige tonen i de forskjellige scenene. Selv i dag er de lange sivene i den tåkelagte myren, de reflekterende fortauene i den regnvåte byen, lyset på markedsplassen og båtturen fra landet inn til byen, forheksende. Sunrise tok femteplassen i BFIs kåring over tidenes beste filmer. olep/red. 17
- Page 1 and 2: Verdens ti beste filmer / cinematek
- Page 3 and 4: ӁRETS STERKESTE NORSKE DOKUMENT
- Page 5 and 6: lør 1602 19.00 in Between the sout
- Page 7 and 8: FØR SNØEN FALLER en film av Hisha
- Page 9 and 10: Stenersen · Kunstmuseene i Bergen
- Page 11 and 12: Gerontius’ drøm Elgars store ora
- Page 13 and 14: torsDagsfiLmen • sønDagsmatinÈ
- Page 15: Søndag 10. februar kl. 13.00 Japan
- Page 19 and 20: Cinemateket Usf 20 år sønDagsmati
- Page 21 and 22: Cinemateket Usf 20 år tiDenes Best
- Page 23 and 24: BERGEN JAZZFORUM PRESENTERER SESONG
- Page 25 and 26: 6. februar får Cinemateket i Berge
- Page 27 and 28: masahiro koBayashi • sønDagsmati
- Page 29 and 30: masahiro koBayashi tHe ReBIRtH skju
- Page 31 and 32: på oppforDring • 50 år tHIS SpO
- Page 33 and 34: Bilder fra Tidenes investering terr
- Page 35 and 36: produksjonen litt av at man ikke ha
- Page 37 and 38: DoUBLe BiLL - to DokUmentarer om te
- Page 39 and 40: ny rUssisk fiLm fiLm fra tromsø fi
- Page 41 and 42: sønDagsmatiné ny rUssisk fiLm fiL
- Page 43 and 44: godmodige greveparets fortvilelse,
- Page 45 and 46: Bergenspremiere • C-kino presente
- Page 47 and 48: Lik Cinemateket i Bergen på Facebo
Cinemateket Usf 20 år<br />
tiDenes Beste fiLmer<br />
8 ½<br />
metamidtlivskrise<br />
SØNDAG 27. JANUAR KL. 18.30<br />
tIRSDAG 29. JANUAR KL. 21.00<br />
8 ½.<br />
Regi: Federico Fellini.<br />
Italia/Frankrike 1963.<br />
Manus: Federico Fellini og ennio<br />
Flaiano. Foto: Gianni Di Venanzo.<br />
Musikk: Nino Rota. Medv.: Marcello<br />
Mastroianni, Claudia Cardinale,<br />
Anouk Aimée, Sandra Milo, Rossella<br />
Falk m.fl. Utleie: NB. Italiensk,<br />
engelsk, fransk og tysk tale, norske<br />
undertekster. 35mm, s/hv, 2 t 18 min.<br />
Den desillusjonerte stjerneregissøren Guido Anselmi legges inn på nervesanatorium<br />
etter et mindre sammenbrudd. Han er på jakt etter fred og ro, men utsettes<br />
for det komplette kaos – ikke bare fra omgivelsene, men også fra sitt eget<br />
slitne sinn. Guido er i ferd med å lage en film, men ettersom 8 1/2 skrider frem<br />
blir det mer og mer uklart hva som er regissørens minner, håp og drømmer, og<br />
hva som faktisk finner sted. Han drømmer om sin strenge mor, som skifter ham<br />
og blir til en prostituert fra hans barndom, som igjen blir til hans kone – før han<br />
ender opp i et harem hvor alle kvinnene fra fortiden hans dukker opp. Guidos<br />
sammenbrudd står i stadig skarpere relieff etter hvert som han beskriver tingene<br />
han vil oppnå: Filmen han vil lage skal inneholde alt fra en meditasjon over den<br />
katolske bevissthet til et besøk fra det ytre rom, samtidig som ingen av de involverte<br />
får se noe manus.<br />
8 1/2 er den ultimate metafilmen, og skildrer Fellinis egne kvaler i forsøkene på<br />
å lage den perfekte film. Underveis krydres plotutviklingen av Guidos samtaler<br />
med en av produsentene om filmmediets potensial som instrument for filosofisk<br />
erkjennelse, samtaler som stadig refererer til filmen Guido vil lage – eller til den<br />
filmen vi ser?<br />
8 1/2 tok tiendeplassen i BFIs kåring over tidenes beste filmer. red./olep<br />
Cinemateket Usf 20 år<br />
tiDenes Beste fiLmer<br />
SUNRISe<br />
tyske ekspresjonister i hollywood<br />
SØNDAG 27. JANUAR KL. 21.00<br />
tIRSDAG 29. JANUAR KL. 19.00<br />
Sunrise – A Song of two Humans.<br />
Regi: F.W. Murnau.<br />
USA 1927.<br />
Manus: Carl Meyer, etter en novelle<br />
av Hermann Suderman. Foto: Karl<br />
Struss og Charles Rosher. Musikk:<br />
Hugo Riesenfeld. Medv.: George<br />
O’Brien, Janet Gaynor, Margaret<br />
Livingston m.fl. Utleie: NFK. Stum<br />
m/musikalsk lydspor, engelske<br />
mellomtekster. 35mm, s/hv, 1 t 37 min.<br />
Sunrise er en av de mest kjente stumfilmene gjennom tidene, og det er ikke bare<br />
grunnet den sterke, melodramatiske historien. Det er filmens selvbevisste billedspråk<br />
som gjør den så spesiell; kamera kan gjerne sies å spille hovedrollen i filmen.<br />
Sunrises komplekse stil er dens store styrke; den er en profesjonell amerikansk<br />
studioproduksjon, samtidig som den på mange måter representerer et høydepunkt<br />
innen den tyske ekspresjonismen. Filmen kontrasterer naturalistiske<br />
scener med episoder med klart stilisert spill og scenografi, og det merkes godt at<br />
nesten alle som arbeidet bak kamera hadde tysk eller østerrisk bakgrunn. Selv om<br />
filmen er tatt opp i California, har den et distinkt europeisk utseende. By kulissene,<br />
som er meget forseggjorte og bygget i overdrevet perspektiv, ligner for eksempel<br />
mer på tysk Bauhaus-arkitektur enn på en amerikansk by på 1920-tallet.<br />
Historien fortelles gjennom en typisk ‘murnausk’ fotografering. Karl Struss og<br />
Charles Roshers flytende kamerabevegelser skaper en illusjon av en verden utenfor<br />
billedrammen. Det er imidlertid den raffinerte bruken av lys som skaper den spesielle<br />
atmosfæren i Sunrise. Finstilte motsetninger mellom lys og mørke definerer<br />
rommet og bestemmer den følelsesmessige tonen i de forskjellige scenene. Selv i<br />
dag er de lange sivene i den tåkelagte myren, de reflekterende fortauene i den regnvåte<br />
byen, lyset på markedsplassen og båtturen fra landet inn til byen, forheksende.<br />
Sunrise tok femteplassen i BFIs kåring over tidenes beste filmer. olep/red.<br />
17
Change language