1eJfDJrZp

LeDer
20 ÅR ER INGEN ALDER
en 5. februar er det 20 år siden Cinemateket USF åpnet dørene
Dfor første gang, samtidig med resten av huset som den gang
het Kulturhuset USF. Det var daværende kulturminister Åse
Kleveland som sto for den høytidelige snorklippingen, og Cinemateket
i Bergen – som hadde ble stiftet av Bergen filmklubb 24.
november året før – feiret med en liten minifestival. Tolv spillefilmer
og omtrent like mange kortfilmer ble kjørt helgen igjennom.
Og den festen har altså vart i 20 år. Hurra for oss!
20-årsjubileet blir markert med visninger av de ti beste
filmene i verden, hentet fra den offisielle listen utarbeidet av
Sight & Sound og BFI. Siden 1952 har de hvert tiende år invitert
filmkritikere, akademikere, teoretikere, filmskapere, distributører
og festival- og cinemateksjefer fra hele verden til å kåre
«tidenes beste filmer». Høsten 2012 var ny liste klar. Vi har latt
de 846 stemmegiverne gjøre jobben vår, og ukritisk satt opp alle
de ti første filmene på listen. For en gang skyld kan vi i hvert fall
garantere at vi presenterer en serie der alle filmene offisielt er
mesterverk.
Før vi kommer så langt har vi allerede presentert det som
utvilsomt er tidenes beste restaureringsjobb. David Leans
spektakulære Lawrence of Arabia er digitalt restaurert fra en
strålende 70mm-kopi, og overført til en 4K DCP. Det gir en
absolutt fantastisk billedskarphet og fargegjengivelse som tar
fullstendig pusten fra en stakkars kinogjenger. Dette er i hvert
fall en opplevelse ingen hjemmekino kan matche, uansett hvor
god oppløsning du mener 50" eller projektoren din har – 4K er
den definitivt ikke.
Visningen av Lawrence of Arabia er dessverre også den siste
fra Torsdagfilmen for denne gang. Vi har en politisk ledelse i
Kulturdepartementet som har uttalt at man ikke trenger å se
filmklassikere på kino. De mener at klikkefilm og digital formidling
er mer enn bra nok for filmer som er eldre enn to år gamle.
At vi snakker om 110 år med filmhistorie der filmskaperne lagde
sine filmer med tanke på at de skulle oppleves i en kinosal er visst
ikke så nøye. Der i gården er tydeligvis film på PC og film på kino
to av samme alen. Det neste blir vel at de foreslår å pakke bort
hele Munch-museet – man kan jo bare scanne Munchs malerier
digitalt, og gjøre dem tilgjengelig for publikum på internett. Det
er jo det samme å se «Skrik»på et museum som på PC’en.
Visningene av Lawrence of Arabia markerer også en nyvinning
ved Cinemateket i Bergen. Vi skal nemlig starte med Søndagsmatinéer
på noen utvalgte søndager gjennom året. Vi har fått flere
tilbakemeldinger spesielt fra et voksent publikum om at våre
regulære visninger går for sent på kvelden, at det ikke alltid er
like fristende å komme hjem fra kinobesøk rundt midnatt når
10
man skal på jobb dagen derpå. Med visninger kl. 13.00 på søndagene
håper vi at mange kan tenke seg en stor filmopplevelse
etter søndagsturen og før middag – besøket kan for eksempel
også kombineres med en bedre middag på Kafe Kippers etter
visningen. Filmene vi har valgt som Søndagsmatinéer er gjerne
kjente klassikere eller nyere perler vi tror vil fascinere et voksent,
kulturinteressert publikum.
Dagen etter bursdagen vår får vi fint besøk på Cinemateket
USF. Den japanske regissøren Masahiro Kobayashi gjester oss
6. februar med sin siste film Japan’s Tragedy, direkte fra Europapremiere
i Rotterdam. Kobayashi har vært en outsider i det japanske
filmmiljøet de siste femten årene, men har etterhvert etablert
seg som en av landets mest interessante filmskapere. Hans filmer
får stadig økende oppmerksomhet, og flere og flere filmfestivaler
ønsker å vise dem. Nå står altså et besøk på Cinematekene i Oslo,
Bergen og Trondheim for tur.
Dette programmet setter en solid rekord når det kommer til
antall stumfilmer som akkompagneres med levende musikk. Ikke
mindre enn tre forskjellige musikere skal spille til ulike filmer på
dette programmet. Først ut er den argentinske gitaristen Anla
Courtis, som gjester Cinemateket USF 16. februar med en særdeles
eksotisk film fra sitt hjemland. Det argentinske filmarkivet
oppdaget nylig dokumentarfilmen In Between The South Orkney
Islands’ Ices i sine samlinger, en stumfilm fra 1928. Filmen er laget
av den argentinske meteorologen José Moneta, som inspirert av
Robert Flahertys Nanook of the North tok med seg filmkamera når
han dro på ekspedisjon til Sør-Orkenøyene i Antarktis. Så dette er
altså en polarfilm presentert året etter Polaråret.
De to andre musikerne som skal spille til stumfilmer er Njål
Paulsberg og Gisle Martens Meyer. Paulsberg skal spille på analoge
synthezeisere, trommemaskiner etc. til Dziga Vertovs Mannen med
filmkameraet. Meyer, alias Ugress, vender tilbake til Cinemateket
USF ti år etter at han hadde urpremiere på sitt bestillingsverk til
Jeanne d’Arc nettopp her. I forbindelse med vårt 10-årsjubileum i
2003 spesialkomponerte han ny musikk til Dreyers mesterverk fra
1927, og denne forestilligen kjører vi reprise på i mars.
Legg til at vi også viser stumfilmen Sunrise av F.W. Murnau
på dette programmet, så stumfilmfantaster har noe å se frem til.
Den kommer imidlertid med musikk på lydsporet, så der blir det
ingen musiker i salen.
Høsten 2007 fikk Norge sine ofre for finanskrisen som herjet
verden. Fire norske kommuner hadde tatt opp store lån basert
på fremtidige inntekter og investert millioner av kroner i råtne
amerikanske fondsprodukter, og tapte alt sammen. I fjor fikk vi
to dokumentarfilmer om Terra-saken, Når boblene brister av Hans
Petter Moland og Tidenes investering av Oddvar Einarson. Begge
filmene ble i utgangspunktet støttet av NRK, men kun Moland
sin fikk til slutt slippe til på statskanalen. Einarson sin ble etter
hvert vist på TV 2. Det interessante er hvor ulikt de to filmene
tilnærmer seg saken på, og hvordan de slik sett utfyller hverandre.
Les Gunnar Iversens artikkel om dette og bli nysgjerrig.
Vi har også i dette programmet ryddet plass til et nytt knippe
ny, russisk film. Igjen er det i samarbeid med Tromsø Filmfestival,
som jo har et spesielt fokus på film fra det gamle Øst-Europa.
Det er en meget variert bukett vi kan presentere for dere, som til
fulle viser bredden og kvaliteten i dagens russiske film.
Midt inne blant de nyere russiske filmene har vi også gjort
plass til kanskje verdens mest påkostede, monumentale og
spektakulære film – Sergej Bondartsjuks episke mesterverk Krig
og fred fra 1964–67, basert på Leo Tolstojs roman. Maken til ekstravaganse
vil vi aldri se igjen i noen film – i hvert fall siden digitale
spesialeffekter har gjort sitt inntog. Eller hva sier man om
følgende tall: I filmens store slagscener medvirket 120.000 statister.
Man blåste av 16.000 håndgranater og brant opp 400.000 liter
parafin; over tusen set-designere var ansatt i produksjonen som
strakk seg over seks år. Filmen ble skutt på 70mm, og for første
gang på snart femti år har bergenserne mulighet til å se filmen på
dette formatet. Bildeskarpheten og detaljrikdommen på 70 mm
er så fantastisk at det må simpelthen oppleves – og benytt muligheten;
det kan bli lenge til neste gang vi henter et halvt tonn med
filmruller til Bergen for å vise èn film. Så hold av søndag 3. mars
først som sist.
Litt sånn kronologisk ute av plass må vi også nevne hele
tre filmer som får en såkalt «extended run» i dette programmet
– eller «C-kino presenterer:» som vi har kalt det. Vanligvis
viser Cinemateket en film to ganger, grunnet begrensninger ved
bruken av arkivkopier. Noen ganger har vi imidlertid muligheten
til å la en film gå en hel uke til ende, som en mini-kinolansering.
C-kino presenterer altså ikke mindre enn tre filmer på dette
programmet. Først en uke med Lawrence of Arabia. I begynnelsen
av februar vises Kobayashis Japan’s Tragedy en hel uke, og i
midten av mars kommer den siste; Bruno Dumonts Outside Satan.
Dumont er kjent for norske kinogjengere med filmer som Jesu liv
og Mennesket. Outside Satan var med i Un Certain Regard i Cannes
i fjor, og viser at Dumont definitivt fortjener å bli satt opp på
norske kinoer. Der Bergen Kino ikke vil, trår vi til.
Helt til slutt i dette programmet viser vi fire filmer direkte fra
dokumentarfilmfestivalen Eurodok i Oslo. Bergen og BIFF satser
tungt på dokumentarfilm, så vi regner med at byens befolkning
også ønsker å holde seg oppdatert på dokumentarfronten også
seks måneder etter/før filmfestivalen. Hvilke filmer som blir vist
er enda ikke bestemt, men følg med på våre nettsider, følg oss på
Twitter, lik oss på Facebook eller meld deg på vårt nyhetsbrev, og
du vil tidsnok få vite hva som blir vist.
Ta med en visning av Lindsay Andersons This Sporting Life som
hadde premiere for nøyaktig 50 år siden, og du skulle ha nok å
feste øynene på frem til påske. Da skulle alt være nevnt, og ingenting
glemt.
Velkommen!
Vi eimes i kinomørkret!
Ole Petter Bakken
Daglig leder