11.01.2013 Views

Prestisjeoppdrag til ABB i Skien: skal levere strøm til Burj Dubai

Prestisjeoppdrag til ABB i Skien: skal levere strøm til Burj Dubai

Prestisjeoppdrag til ABB i Skien: skal levere strøm til Burj Dubai

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Størst innen tekniske nyheter<br />

Nr.03 21.årg. 2007 Årsabonnement. kr. 495<br />

<strong>Prestisjeoppdrag</strong> <strong>til</strong> <strong>ABB</strong> i <strong>Skien</strong>:<br />

<strong>skal</strong> <strong>levere</strong> <strong>strøm</strong> <strong>til</strong> <strong>Burj</strong> <strong>Dubai</strong><br />

<strong>Burj</strong> <strong>Dubai</strong> blir mer enn 800 meter og den suverent høyeste bygningen i verden. 800 meter er<br />

omtrent like høyt som syv Oslo Plaza-hoteller stablet oppå hverandre. <strong>Burj</strong> <strong>Dubai</strong> <strong>skal</strong> bygges i<br />

stål, betong, aluminium og glass og huse hoteller, butikker, kontorer og luksusleiligheter. Og<br />

det er norske elektroprodukter som <strong>skal</strong> sørge for fordelingen av <strong>strøm</strong>men. Se side 57.<br />

Sjøen for alle 2007:<br />

fornøyde besøkende<br />

og selgere<br />

Messearrangøren er svært godt fornøyd med<br />

årets båtmesse, som de mener er den beste<br />

messen noensinne. Lunde Båt og May Len<br />

Stensaker kunne konstatere at de var 5 % over<br />

målet for antall kontrakter og betydelig over<br />

målet i kroner. Se side 89.<br />

B-blad<br />

Returadresse: T.J.A Marketing, Hausmannsgate 6, 0186 Oslo<br />

Ny og skånsom<br />

boreteknikk<br />

med vann<br />

Nøkkelen <strong>til</strong> Wassaras markedssatsing er<br />

deres egenutviklede boresystem, som med<br />

vanntrykk kan utføre boreoppdrag i boligområder<br />

der det er nødvendig å være skånsom<br />

overfor omgivelsene. Se side 80<br />

Teknikk og Trender<br />

side 8-9<br />

MASKIN, VERKSTED<br />

OG PRODUKSJON<br />

Tørre hender uten<br />

varmluft side 13<br />

IKT OG ELEKTRONIKK<br />

Raskere bot med<br />

hånddatamaskin<br />

side 23<br />

HMS<br />

Verdensmester i<br />

avfall side 31<br />

ENERGI<br />

Fornybar.no<br />

LOGISTIKK<br />

side 37<br />

Transport 2007<br />

side 44-46 og 52<br />

NÆRINGSMIDLER<br />

Søker om beskyttelse<br />

side 53<br />

BYGG, ANLEGG<br />

OG VVS<br />

Ny klimateknologi<br />

i bygg side 76<br />

HYTTELIV OG FRITID<br />

Villmarksmessen<br />

Norske Hytteliv<br />

side 101-120


2<br />

MIOGE 2007 JUNI 26-29<br />

NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007 3


4 NY TEKNIKK 03/2007


NyTeknikk<br />

etablert 1987<br />

av fagpresseforlaget<br />

TJA Marketing A/S<br />

Hausmannsgaten 6,<br />

N-0186 Oslo-Norge<br />

Tlf.: (+47) 22-99-76-20<br />

Fax: (+47) 22-11-61-51<br />

www.nyteknikk.no<br />

Redaksjonens e-mail:<br />

info@nyteknikk.no<br />

Ansvarlig redaktør:<br />

Per Nørgaard<br />

Annonser:<br />

Betales innen 14 dager <strong>til</strong><br />

bankgiro 7177. 05. 26080<br />

Foretaksregisteret:<br />

NO 951 474 460 MVA/VAT<br />

Annonsemateriell:<br />

Mottas helst elektronisk<br />

på CD-rom med prøvetrykk<br />

eller e-mail<br />

jan@nyteknikk.no<br />

Tillegg for sats etter manus<br />

og repro fra bilder og dias<br />

Trykk: NAtryck<br />

Abonnement:<br />

11 utg. i 2007 - NOK kr. 495,-<br />

Copyright:<br />

TJA Marketing A/S<br />

Ettertrykk eller kopiering av<br />

annonser, artikler og bilder<br />

er kun <strong>til</strong>latt etter skriftlig avtale<br />

med forlaget.<br />

Redaksjonen påtar seg intet<br />

ansvar for innsendt, ikke bes<strong>til</strong>t<br />

materiell<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

Samler kreftene i sjømatbransjen<br />

Innovasjon Norges nye, nasjonale kompetanseprogram for produsenter og eksportører av sjømat<br />

har startet. Av søkerne <strong>til</strong> programmet er 30 bedrifter valgt ut og <strong>skal</strong> igjennom 8 samlinger<br />

i løpet av året, den første ble avviklet i Bergen 8. mars. Målet er at ny og oppdatert markedskunnskap<br />

<strong>skal</strong> gi økt lønnsomhet for norske sjømatbedrifter.<br />

Trenger komptanse<br />

- Sjømatnæringen har gode<br />

produkter og gode bedrifter,<br />

men mangler kompetanse<br />

innenfor markedsføring,<br />

nettverk og strategi, sier<br />

programdirektør Tor Øyvind<br />

Baardsen ved Norges<br />

Handelshøyskole (NHH)<br />

- Slik næringen er strukturert<br />

nå, med mange små<br />

produsenter og jevnt over<br />

lav inntjening, er det mye å<br />

vinne på å øke kompetansen<br />

på disse feltene.<br />

Styrking av næringen<br />

Initiativet <strong>til</strong> det skreddersyddekompetanseprogrammet<br />

kommer fra Innovasjon<br />

Etter initiativ fra samferdselsstatsråd<br />

Liv Signe Navarsete<br />

har Vegdirektoratet<br />

nå sendt på høring forslag<br />

<strong>til</strong> prøveordning med store<br />

modulvogntog (25,25 m)<br />

på visse strekninger. Prøveordningen<br />

gjelder strek-<br />

Norge og det marine verdiskapingsprogrammet.<br />

- Innovasjon Norge tar et<br />

nasjonalt ansvar for at kompetanseutviklingen<br />

i små og<br />

mellomstore sjømatbedrifter<br />

blir ivaretatt. I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong><br />

å gi ny teoretisk kunnskap<br />

<strong>skal</strong> programmet bidra <strong>til</strong> at<br />

det etableres nettverk, og at<br />

næringen styrkes som helhet.<br />

Samarbeid med en profesjonell<br />

aktør som NHH<br />

om dette er svært verdifullt<br />

for oss, sier programansvarlig<br />

Petter Ustad i Innovasjon<br />

Norge.<br />

Adm. direktør i Fiskeriog<br />

havbruksnæringens<br />

landsforening, Geir Andre-<br />

ninger der veistandarden<br />

tåler vogntog med disse dimensjonene.Departementet<br />

tar sikte på at ordningen<br />

<strong>skal</strong> vare fra 1. juli 2007 og<br />

<strong>til</strong> utgangen av 2010.<br />

– Samferdselsdepartementet<br />

har på denne måten kom-<br />

assen, kommenterer satsingen<br />

på følgende måte: -<br />

Endelig! Et program som<br />

<strong>skal</strong> gjøre oss gode i markedsorientering<br />

og markedsføring.<br />

Dette trenger<br />

sjømatnæringen.<br />

Profesjonell bistand<br />

Undervisningen gjennomføres<br />

av noen av landets<br />

fremste eksperter innenfor<br />

strategi, merkevare og markedsføring<br />

som hentes fra<br />

NHH-miljøet. Men også<br />

bransjens egne folk <strong>skal</strong><br />

bidra. Blant foreleserne er<br />

også Norges tidligere utsending<br />

for Eksportutvalget for<br />

fisk i Hongkong, Arne<br />

Prøvedrift med lange vogntog:<br />

Miljøvennlig og effektivt<br />

VERKTØYVESKE<br />

• ELEKTRO/ELEKTRONIKK<br />

• TYSK PROFFVERKTØY<br />

• LEVERES MED 68 STK. VERKTØY<br />

• EL.NR. 88 041 48<br />

• SE PRISEN – KUN KR. 2.990,- eks. m.v.a.<br />

Lev av: Kabelskotenger – Kabelkuttere<br />

Verneutstyr 1000 V m.m.<br />

Therma Elektro Tlf. 51 66 88 18 E-post: post@therma-elektro.no<br />

4300 SANDNES Fax 51 66 88 17 Hjemmeside: (www.therma-elektro.no)<br />

met godsnæringen i møte<br />

og bidrar <strong>til</strong> en mer effektiv<br />

godsfremføring, konstaterer<br />

adm. dir. i Logistikk- og<br />

transportindustriens Landsforening,<br />

Tom Rune Nilsen.<br />

Det betyr at man unngår<br />

dyre omlastinger, og at man<br />

Hjeltnes, administrerende<br />

direktør Olav Munch i Dale<br />

of Norway og avdelingsdirektør<br />

Knut Hallvard Lerøy<br />

fra Lerøy Seafood Group.<br />

Stor interesse<br />

Interessen for opplæringsprogrammet<br />

har vært stor,<br />

og deltakerne kommer fra<br />

både store og små bedrifter<br />

- en god miks, forteller<br />

Ustad som understreker at<br />

det er et krevende program<br />

deltakerne <strong>skal</strong> igjennom.<br />

Programmet kvalifiserer <strong>til</strong><br />

30 studiepoeng og gir kompetanse<br />

innenfor strategiutvikling,<br />

alliansebygging og<br />

merkevarebygging relatert<br />

<strong>til</strong> sjømatnæringen.<br />

kan bruke færre biler <strong>til</strong> å<br />

frakte samme mengde gods.<br />

Det er et bidrag <strong>til</strong> å avhjelpe<br />

den kritiske sjåførmangelen,<br />

og det gjør at det<br />

blir færre vogntog på veiene<br />

enn det kunne ha blitt med<br />

vanlige vogntog.<br />

– Færre biler på veien er<br />

et bidrag <strong>til</strong> lavere utslipp av<br />

klimaskadelige gasser, likeledes<br />

<strong>til</strong> mindre fare for trafikkulykker.<br />

Denne type<br />

vogntog er vel så enkle,<br />

kanskje lettere, å manøvrere<br />

som de mindre. De sjåførene<br />

som <strong>skal</strong> benytte disse<br />

vogntogene, får selvsagt spesialopplæring,<br />

sier Nilsen og<br />

fortsetter: – Jeg minner om<br />

at det er snakk om prøvedrift<br />

på bestemte strekninger<br />

der veistandarden<br />

tåler belastningen. Han avviser<br />

påstander om at denne<br />

prøvedriften krever ekstraordinære<br />

kostnader <strong>til</strong> oppgradering<br />

av de aktuelle veistrekningene.<br />

Nilsen understreker at<br />

godstransport med modulvogntogene<br />

på de aktuelle<br />

strekningene ikke i vesentlig<br />

grad bidrar <strong>til</strong> redusert<br />

godstransport på jernbane.<br />

– I Norge er det stor<br />

mangel på kapasitet for<br />

godstransport på bane. Våre<br />

medlemmer har kunnet<br />

sende betydelig mer gods på<br />

bane enn det er kapasitet <strong>til</strong>.<br />

5


6 NY TEKNIKK 03/2007


Leder<br />

Vekst og<br />

miljø<br />

Vi leser at SaAS Institute<br />

er kåret <strong>til</strong> Norges beste<br />

arbeidsplass. Det samme<br />

selskapet har økt omsetningen<br />

fra 80 millioner<br />

kroner <strong>til</strong> 200 millioner<br />

de fire siste årene. Det<br />

tyder på at det er en<br />

sammenheng mellom<br />

godt arbeidsmiljø og resultat.<br />

Og det er i og for<br />

seg ikke noe nytt. Det nye<br />

er at noen har lykkes så<br />

bra. Vi tar av oss hatten<br />

for SAS Institute, for hør<br />

hva de ansatte mener: 95<br />

% er stolte av å fortelle<br />

andre at de arbeider i selskapet,<br />

97 % mener ledelsen<br />

stoler å at de utfører<br />

arbeidet uten å ”se<br />

dem over skulderen”, 95<br />

% mener de får <strong>til</strong>delt<br />

mye ansvar, og 95 %<br />

mener det er et morsomt<br />

sted å arbeide. Ledelsen<br />

har sett det som et mål å<br />

skape trivsel på arbeidsplassen,<br />

og de mener at de<br />

ikke ville ha oppnådd like<br />

sterk vekst uten en slik filosofi.<br />

De har sikkert rett.<br />

Synd at det er så få bedrifter<br />

som tenker i samme<br />

baner. For generelt vil jeg<br />

påstå at norske lederes<br />

evne <strong>til</strong> å motivere sine<br />

medarbeidere og skape et<br />

godt arbeidsmiljø ikke er<br />

særlig utviklet. Det store<br />

sykefraværet taler sitt tydelige<br />

språk. Vi har jo<br />

også nylig fått demonstrert<br />

at selv LOs ledelse,<br />

som skulle være en garantist<br />

for et godt arbeidsmiljø,<br />

har sviktet. At noe<br />

så enkelt <strong>skal</strong> være så vanskelig,<br />

er for meg ubegripelig.<br />

Å skape et godt arbeidsmiljø<br />

er da ikke noe<br />

mer enn et klapp på skulderen<br />

av og <strong>til</strong>, at man<br />

viser <strong>til</strong>lit, gir folk muligheten<br />

<strong>til</strong> å bruke seg selv,<br />

og at man gi dem følelsen<br />

av å bety noe. Så mitt råd<br />

<strong>til</strong> norske ledere er: Lær<br />

av SAS Institute og prioriter<br />

arbeidsmiljøet. Det<br />

koster ikke stort, det gir<br />

fornøyde medarbeider og<br />

ikke minst – økonomisk<br />

gevinst!<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

Tar initiativ <strong>til</strong> nasjonal<br />

standardiseringsstrategi<br />

Nærings- og handelsdepartementet gir Standard Norge i oppdrag å lage en nasjonal standardiseringsstrategi.<br />

Statssekretær Rikke Lind overrakte før påske oppdraget <strong>til</strong> Standard Norges ad-<br />

ministrerende direktør Trine Tveter.<br />

- Vi vil styrke næringspolitikken<br />

gjennom å tydeliggjøre<br />

sammenhengen<br />

mellom forskning, innovasjon<br />

og standardisering.<br />

Derfor har jeg i dag, på<br />

vegne av regjeringen, bedt<br />

Standard Norge om å utforme<br />

en nasjonal strategi<br />

for standardisering, sier<br />

statssekretær Rikke Lind.<br />

Standarder er viktige for å<br />

spre kunnskap om anerkjente<br />

teknologiske løsninger.<br />

Dette gjør det enklere<br />

for bedriftene å få sine<br />

produkter ut på markedet.<br />

Internasjonale standarder<br />

letter verdenshandelen og<br />

bidrar <strong>til</strong> rettferdige konkurransevilkår.<br />

I dag er en<br />

vesentlig del av global han-<br />

del påvirket av standarder.<br />

- Standarder gjør at hverdagen<br />

vår blir enklere, ved<br />

at produkter, prosesser,<br />

vekt, mål og maskiner fungerer<br />

sammen. Det betyr at<br />

sykkelhjelmen du bruker<br />

hver dag, holder mål dersom<br />

ulykken skulle være<br />

ute, og at kredittkortene<br />

våre har samme format, sier<br />

statssekretær Rikke Lind.<br />

En god standardiseringspolitikk<br />

bidrar <strong>til</strong> å sikre<br />

viktige interesser for norsk<br />

næringsliv. Den bidrar også<br />

<strong>til</strong> en mer effektiv utnyttelse<br />

av samfunnets ressurser.<br />

Derfor setter regjeringen nå<br />

i gang arbeidet med å lage<br />

en strategi for standarder.<br />

Det er viktig å sikre at<br />

standarder utvikles og oppdateres<br />

i tråd med kunnskapsutviklingen<br />

og fremveksten<br />

av nye produkter.<br />

Standarder <strong>skal</strong> fremme<br />

innovasjon, og det må være<br />

et aktivt samspill mellom<br />

forskningsmiljøer og standardiseringsprosesser.<br />

Norge har internasjonalt<br />

lederskap innenfor standardiseringsområder<br />

som petroleumsindustri,informasjonsteknologi,<br />

geografisk<br />

informasjon, betongkonstruksjoner,bygningskonstruksjoner,<br />

stål, aluminium<br />

og magnesium. Det er vik-<br />

tig å opprettholde og<br />

videreutvikle denne posisjonen.<br />

- I Soria Moria-erklæringen<br />

slo regjeringen fast at<br />

Norge <strong>skal</strong> bli en av de ledende,<br />

innovative økonomier<br />

i verden på områder<br />

der vi har fortrinn. En nasjonalstandardiseringsstrategi<br />

<strong>skal</strong> bygge opp om<br />

denne satsingen. Standarder<br />

utgjør en verdifull kunnskapsbase<br />

som må utnyttes<br />

best mulig for å fremme<br />

innovasjon i norsk næringsliv,<br />

sier Lind.<br />

7


Dusjhodet fra japanske Nikken,<br />

som monteres på dusjen<br />

du har fra før, har et<br />

spesialdesignet filter som<br />

fjerner klor og forurensing.<br />

Filteret består blant annet<br />

av magneter og er laget basert<br />

på PiMag-teknologi.<br />

Mens magnetene <strong>til</strong>fører<br />

vannet energi, sørger<br />

PiMag-materialene for å<br />

rense bort rester av klor.<br />

Forekomsten av forurensing<br />

reduseres også, og vannet får<br />

dessuten en naturlig pH-balanse.<br />

Dusjen har videre en<br />

massasjefunksjon med fem<br />

inns<strong>til</strong>linger. Dette går frem<br />

av en pressemelding, som<br />

selskapet har sendt ut.<br />

PiMag-teknologi bruker<br />

en kombinasjon av naturlige<br />

mineraler og magnetteknologi<br />

for å gjenskape vannet<br />

slik det <strong>skal</strong> være fra naturens<br />

side, uten å bruke kjemikalier.<br />

Nikkens PiMag-teknologi<br />

er resultatet av en søken<br />

etter den perfekte vannkilden<br />

som startet i Japan for<br />

mange år siden. Forskere<br />

oppdaget et avsidesliggende<br />

område der de geografiske<br />

forholdene skapte et vann<br />

med uvanlig gode egenskaper,<br />

noe som blant annet<br />

bidro <strong>til</strong> et svært frodig<br />

planteliv. De kalte vannet<br />

for pi-vann - “livets vann”.<br />

Forskerne bestemte seg deretter<br />

for å gjenskape disse<br />

naturlige forholdene i et laboratorium.<br />

PiMag Ultra Shower består<br />

av et dusjhode med<br />

slange og spesialfilter. Produktet<br />

monteres ved at man<br />

fjerner det gamle dusjhodet,<br />

samt slangen. For å få maksimal<br />

effekt, bør filteret byttes<br />

regelmessig.<br />

Produktet koster kr. 1470<br />

og kan bes<strong>til</strong>les på tlf. 800<br />

62 015 eller kjøpes på Internettadresse:<br />

http://www.nikken.co.uk/co<br />

nnect/<br />

Teknikk og Trender<br />

Klorfritt vann i dusjen Trenden går mot innredning<br />

i farger. Whirlpools bidrag<br />

<strong>til</strong> et mer fargerikt<br />

miljø er Max mikrobølgeovn,<br />

som kommer i de fire<br />

fargene blå, rød, gul og<br />

grønn. Disse mikroovnene<br />

er designet for å kunne bli<br />

plassert i kjørner og på<br />

trange steder. Den flate<br />

oversiden er beregnet som<br />

avlastningsflate.<br />

Poseløs støvsuger<br />

fra Samsung<br />

Max fargeglade kolleksjon<br />

- Vi kan avsløre en ny<br />

trend som viser at en mikro<br />

ikke bare har sin plass på<br />

kjøkkenet. Max kan like<br />

gjerne plasseres på kontor<br />

og i offentlige miljøer.<br />

Interessen for design og det<br />

å sette et personlig preg på<br />

boligen sin er fortsatt sterk<br />

trend, der den nye Max-serien<br />

gir nye muligheter, sier<br />

Jon Haraldsen, produktsjef i<br />

Whirlpoos Nordic.<br />

Max fargeglade mikroovner<br />

er utstyrt med funksjonen<br />

Jet Defrost og Steam.<br />

Whirlpool opplyser at De-<br />

“Lentikulært finish” kaller<br />

produsenten en unik trykkteknologi<br />

som resulterer i<br />

en illusjon av bevegelse - en<br />

3D-effekt - på en todimensjonal<br />

overflate. Den er blitt<br />

tatt i bruk på to sylindriske<br />

metallbokser <strong>til</strong> parfyme og<br />

etterbarberingsvann. Selve<br />

parfymeflaskene ligger inne<br />

i boksene (promosjonspak-<br />

frost tiner næringsmidler<br />

inn<strong>til</strong> sju ganger raskere enn<br />

vanlig tining i mikrobølgeovnen,<br />

og at Steam dampkoker<br />

maten uten at råvarene<br />

mister spenst og farge.<br />

ningene). Boksene ble laget<br />

i forbindelse med markeringen<br />

av 50-årsjubileet for<br />

det italienske parfymemerket<br />

Pino Silvestre tidligere i<br />

sommer.<br />

Bakgrunnselementet i designen<br />

er en gjengivelse av<br />

nålene på et juletre, mens<br />

symboler og grafikk er holdt<br />

i en gul/gylden tone og det<br />

Målene på mikroovnen er<br />

35,6 x 39,2 x 34,7 cm<br />

(høyde x bredde x dybde).<br />

Veiledende utsalgspris er kr<br />

1690.<br />

Parfymeesker med 3D-effekt<br />

Muttertrekker med<br />

magnesiumsteknologi<br />

hele med en forbløffende<br />

3D-teknikk. Resultatet er<br />

en iøynefallende finish, som<br />

skaper bevegelse, individualitet<br />

og et slagkraftig blikkfang<br />

i butikkhyllene. Ifølge<br />

vareprodusenten har eskene<br />

gjort furore på det italienske<br />

markedet.<br />

Kilde: Packnews<br />

Støvsugeren, som har beteggeren har trådløs fjernkon-<br />

Chicago Pneumatic introduserer<br />

1/2 “ muttertrekkere<br />

basert på magnesiumsteknologi.<br />

Alle de vitale<br />

delene er laget i magnesium,<br />

som er et svært lett og<br />

sterkt materiale, og mer anvendelig<br />

enn for eksempel<br />

aluminium.<br />

Muttertrekkeren,<br />

CP7740, veier 1,25 kilo, er<br />

160 mm lang og har maksinelsen<br />

VCC95, har autotroll, støv- og pollenfilter, malt dreiemoment på<br />

modus og trådløs fjernkon- ergonomisk teleskoprør i 678Nm. Produsenten fremtroll.<br />

Det poseløse systemet aluminium og elektronisk hever disse egenskapene:<br />

kalles Multi Chamber. Med indikator for tømming. Mo- CP-patentert clutch, enkel<br />

et enkelt håndgrep drar man toreffekten er 1800 watt, og betjening, svivel i luftinntak<br />

ut beholderen på støvsuge- sugeeffekten er 360 watt. og lavt støynivå. CP7740 Produktene fra Chicago tlf. 63 89 33 18<br />

ren, løfter lokket og tømmer (www.samsung.no) <strong>levere</strong>s i fire forskjellige mo- Pneumatic markedsføres i (www.rodin.no).<br />

ut støv og lodotter. Støvsudeller.<br />

Norge av Rodin & Co AS,<br />

8 NY TEKNIKK 03/2007


Organiske syrer kan<br />

erstatte antibiotika<br />

Organiske syrer kan være<br />

like effektive som antibiotika<br />

i dyrefôr, viser en norsk<br />

doktorgrad. Oppdagelsen er<br />

kjærkommen. I år ble det<br />

nemlig forbudt å <strong>til</strong>sette<br />

antibiotika som vekstfremmer<br />

i dyrefôr i alle land som<br />

er <strong>til</strong>knyttet EU. Margarita<br />

Novoa Garrdio, som står<br />

bak forskningen ved Norges<br />

veterinærhøgskole, håper at<br />

organisk syre kan bli en erstatning<br />

for antibiotika i<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

global sammenheng. Hun<br />

sier at vi da også slipper å<br />

være redde for at bakterier<br />

blir motstandsdyktige som<br />

følge av overdreven bruk av<br />

antibiotika. Novoa-Garrido<br />

har nylig avlagt doktorgrad<br />

ved Norges veterinærhøgskole,<br />

der hun har studert<br />

langtidseffekten av maursyre<br />

og propionsyre på bakteriene<br />

i tarmen hos kylling og<br />

gris.<br />

Kilde: forskning.no<br />

Verdens minste<br />

videokamera med<br />

SDHC-lagring<br />

Panasonic lanserer nå et videokamera<br />

i miniformat.<br />

SDR-S10 er lite og lett, går<br />

over i opptaksmodus på 1,7<br />

sekunder og åpner for nye<br />

bruksmåter for digitale vide-<br />

okamera i og med at det kan<br />

tas med overalt.<br />

Kameraet lagrer på<br />

SD/SDHC minnekort og<br />

har egenskaper som <strong>skal</strong><br />

gjøre det enkelt å legge filmene<br />

ut på nettet.<br />

Produsenten opplyser at<br />

kameraet tåler et fall på 1,2<br />

meter, og at det er vannavstøtende.<br />

SDR-S10 er nå<br />

<strong>til</strong>gjengelig i butikkene og<br />

har en veiledende utsalgspris<br />

på kr 3800.<br />

Selvtredende nåler<br />

Det kan ofte være vanskelig<br />

å tre tråd i nåler. Nå har det<br />

kommet en smart løsning<br />

som gjør det mye enklere.<br />

Disse nålene har nåløyet på<br />

toppen slik at tråden kan<br />

presses igjennom fra toppen<br />

og ned. Tråden holdes på<br />

plass av mothaker slik at<br />

den ikke glir ut av nåløyet.<br />

Leveres på brett med seks<br />

nåler i assorterte størrelser.<br />

(www.enklereliv)<br />

Teknikk og Trender<br />

Ett bor utfører tre oppgaver<br />

Tidligere måtte man ha forskjellige<br />

typer verktøy når<br />

man skulle bore, gjenge og<br />

forsenke. Nå har Relekta<br />

Import lansert et nytt produkt<br />

på det norske markedet,<br />

med egenskaper <strong>til</strong> å<br />

dekke disse tre oppgavene -<br />

Trippelbor.<br />

- Trippelbor er et bor med<br />

gjengetapp og forsenker integrert,<br />

forteller produktsjef<br />

Hans Erik Lian hos Relekta<br />

Import. - I enden er det<br />

standard 1/4” bitsfeste for<br />

lynrask utskifting. Man<br />

monterer den ganske enkelt<br />

i en bitsholder og borer i<br />

vei. Dette gjør det mulig å<br />

få et ferdig forsenket og<br />

gjenget hull på et par sekunder.<br />

- Produktet har vært etterspurt<br />

av både profesjonelle<br />

håndverkere og den private<br />

gjør-det-selv-personen, fortsetter<br />

Lian. - Man slipper å<br />

påkoste seg flere typer verktøy<br />

for å utføre oppgavene<br />

og i <strong>til</strong>legg bytte verktøy når<br />

jobben <strong>skal</strong> utføres. Vi er<br />

derfor fornøyd med at vi nå<br />

kan dekke denne etterspørselen<br />

med ett produkt av<br />

høy kvalitet.<br />

Trippelbor er laget av høykvalitets<br />

verktøystål og <strong>levere</strong>s<br />

i dimensjonene M3,<br />

Foma 737 best i test<br />

Fomas nyeste høytrykksvasker<br />

er kåret <strong>til</strong> “Beste kjøp”<br />

av svenske Smartson og i<br />

Dagbladets forbrukertest.<br />

Den nye høytrykksvaskeren,<br />

Foma 737 er utstyrt<br />

med en syv meter lang stålarmert<br />

gummislange og har<br />

dobbelte beholdere for kjemikalier<br />

med trinnløs regulering.<br />

Maskinen har gode<br />

oppbevaringsmuligheter for<br />

<strong>til</strong>leggsutstyr og <strong>levere</strong>s med<br />

to ulike munnstykker: et roterende<br />

og et vinklet munnstykke.<br />

Maskinen kan koples<br />

<strong>til</strong> spesialutstyr, for<br />

eksempel for vask av terrassebord<br />

eller andre operasjoner.<br />

Maskinen veier 15 kilo<br />

og <strong>levere</strong>r et arbeidstrykk på<br />

130 bar.<br />

- Dagens forbrukere er<br />

ikke fornøyd med at høytrykksvaskeren<br />

bare kan<br />

brukes <strong>til</strong> å vaske bilen. De<br />

forventer at den <strong>skal</strong> være<br />

like effektiv <strong>til</strong> husvask, spyling<br />

av terrasser og gangstier,<br />

vask av båt og hagemøbler<br />

og alle andre<br />

oppdrag som måtte dukke<br />

opp rundt hus og hytte, sier<br />

Sjur Stampe som er avdelingsleder<br />

i Foma, og som<br />

kan slå fast at salget av høytrykksvaskere<br />

stadig er like<br />

høyt fra år <strong>til</strong> år. Årets salg<br />

er allerede i full gang på<br />

grunn av den tidlige våren.<br />

- Det årlige salget av høytrykksvaskere<br />

ligger på<br />

mellom 80 000 og 90 000<br />

enheter. Gamle maskiner<br />

blir utslitt samtidig som forbrukerne<br />

velger kraftigere<br />

og mer påkostede høy-<br />

M4, M5, M6, M8 og M10.<br />

Det selges separat eller i et<br />

metallskrin med alle dimensjonene<br />

og en bitsholder.<br />

Trippelbor markedsføres av<br />

Relekta Import AS som er<br />

en del av Relekta Gruppen.<br />

trykksvaskere enn tidligere.<br />

Vi ser også at stadig flere<br />

husholdninger har to maskiner<br />

- en hjemme i huset<br />

og en på hytta. Våre undersøkelser<br />

viser at maskinene<br />

halve tiden brukes <strong>til</strong> bilvask;<br />

den andre halvparten<br />

brukes de <strong>til</strong> alt mulig annet<br />

og <strong>til</strong> stadig flere oppgaver,<br />

sier Stampe.<br />

9


10 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

11


12 NY TEKNIKK 03/2007


Størst innen tekniske nyheter<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

En gruppe på Design Right<br />

Solutions (DRS) - som er<br />

basert i North East Business<br />

& Innovation Centre i Sunderland,<br />

Nord-Øst-England<br />

- bruker en liten stang for å<br />

produsere varme. Fordi<br />

varmluft ikke brukes, er tørkeren<br />

ideell for bruk på sykehus<br />

og klinikker eller<br />

overalt der hygiene er viktig,<br />

fordi den ikke bidrar <strong>til</strong><br />

at bakterier beveger seg<br />

rundt i atmosfæren.<br />

Utviklingssjef Ray Rutter<br />

på Design Right Solutions<br />

sier: - Vårt firma er et godt<br />

eksempel på hvordan Sunderland<br />

er blitt nødt <strong>til</strong> å gå<br />

bort fra tung maskinindustri,<br />

blant annet skipsbygging,<br />

<strong>til</strong> fordel for mindre<br />

og mer fagkyndige virksomheter.<br />

Som et senter for<br />

kommersiell teknologi, design,<br />

produktutvikling og<br />

prototypering <strong>til</strong>byr DRS et<br />

glimt inn i fremtiden for<br />

teknologi i Wearside-området.<br />

Håndtørkeren er det ny-<br />

este høyteknologiske prosjektet<br />

som gruppen har arbeidet<br />

med. Tidligere prosjekter<br />

har omfattet en<br />

hjelm med baksikt, golftraller,<br />

hydrogendrevet skilting,<br />

en trengingsmaskin for folk<br />

med cystofibrose, en telefonforsterker<br />

og et beskyttelsesbur<br />

for drosjesjåfører.<br />

Etter at firmaet er ferdig<br />

med å konstruere et nytt<br />

produkt - som håndtørkeren<br />

- må man ta hensyn <strong>til</strong><br />

produksjonskostnadene.<br />

Man vurderer spørsmål som<br />

blant annet hvilke materialer<br />

som <strong>skal</strong> brukes (for eksempel<br />

plast eller metall).<br />

Når alle som er med, er fornøyde,<br />

og de endelige kostnadene<br />

er beregnet, setter<br />

man i gang forhandlingsprosessen<br />

med produsenter.<br />

Produktdesigner Mark<br />

Hemingway på DRS sier: -<br />

Vi fikk en henvendelse fra<br />

et firma som var interessert<br />

i å ha en tørker som ikke<br />

sirkulerer varmluft og eventuelt<br />

bakterier. Det er klart<br />

Seksjon for<br />

MASKIN, VERKSTED<br />

OG PRODUKSJON<br />

Tørre hender uten varmluft<br />

Initiativrike ingeniører arbeider for tiden med en idé som er annerledes enn den som ligger bak<br />

den tradisjonelle håndtørkeren, nemlig en idé som ikke stoler på varmluft for å blåse bort fuktigheten<br />

av våte hender.<br />

Tørre ideer. Britiske ingeniører arbeider med et annerledes konsept<br />

for håndtørking - et som ikke er avhengig av varmluft. Tørkeren<br />

<strong>skal</strong> være ideell for bruk på sykehus eller andre steder der<br />

hygiene er viktig. Stikkord er design, innovasjon, helse og teknikk.<br />

(Foto: Design Right Solutions)<br />

at helsebransjen er opptatt<br />

av hygiene, og tradisjonelle<br />

håndtørkere forstyrrer mye<br />

luft og mikrobakterie, noe<br />

som er uønskelig på et sykehus.<br />

Når tørkeren kommer<br />

på markedet etter hvert, kan<br />

den eventuelt brukes på offentlige<br />

sykehus over hele<br />

landet.<br />

Av Ray Cooling, London<br />

Press Service<br />

13


Scott med produktutvikling<br />

innenfor asbestfjerning<br />

Scott Health & Safety har lansert forbedringer på Phantom-batteriet<br />

samt en ny innpakningsløsning som beskytter batteridrevet åndedrettsvern<br />

under transport og lagring.<br />

Ettersom kravene i industrien<br />

øker og rensestasjoner<br />

med dusj har blitt mer og<br />

mer vanlig og omfattende,<br />

utsettes åndedrettsvernet for<br />

stadig høyere fuktighetsnivåer.<br />

Som et resultat av<br />

dette, har Scott utviklet<br />

flere forbedringer på det<br />

personlige verneutstyret for<br />

å sikre optimal sikkerhet og<br />

effektivt arbeid uten av<br />

dette går ut over utstyrets<br />

brukstid. Dette går frem av<br />

en pressemelding som selskapet<br />

nylig har sendt ut.<br />

Økt motstandsdyktighet<br />

mot vanndamp<br />

Inntrengning av vann i batteripakken<br />

kan føre <strong>til</strong> rask<br />

utladning av batteriet og<br />

plutselig kortslutning under<br />

bruk. Scott opplyser at de<br />

derfor har iverksatt proaktive<br />

forbedringer gjennom å<br />

modifisere batteripakken<br />

slik at motstandsdyktigheten<br />

mot vanndamp blir ytterligere<br />

styrket. Disse forbedringene<br />

omfatter en<br />

silikontetning som er satt<br />

inn mellom halselementene<br />

før de ble ultralydsveiset. I<br />

<strong>til</strong>legg er kretskortet, som<br />

<strong>til</strong>fører elektronisk motorstyring<br />

av systemet, ekstra<br />

beskyttet med et belegg som<br />

hindrer inntrengning av<br />

fuktig luft. Også andre viktige<br />

omponenter som støtter<br />

og knytter sammen cellene,<br />

er forseglet <strong>til</strong> dette<br />

formålet.<br />

14 NY TEKNIKK 03/2007


Smartcharger<br />

Etter batterilading med selskapets<br />

spesialutviklede<br />

Smartcharger <strong>skal</strong> batteriet<br />

holdes i topp stand, får Ny<br />

Teknikk opplyst. Denne enheten<br />

registrerer batterinivået<br />

før lading og <strong>til</strong>fører<br />

nøyaktig den mengden kraft<br />

som trengs for å gjenopprette<br />

de optimale nivåene, og<br />

<strong>til</strong>fører deretter “vedlikeholdslading”<br />

for å opprettholde<br />

dem. “Smartcharger”<br />

oppgis å lade opp et helt utladet<br />

batteri på under halvparten<br />

av tiden av vanlige<br />

batteriladere og er <strong>til</strong>gjengelige<br />

som både enkeltmodeller<br />

og ti-stasjonsmodeller.<br />

Ny innpakning<br />

De batteridrevne åndedrettsvernene<br />

Phantom, PowerPak<br />

og ProflowSC for asbestfjerning<br />

er nå alle utstyrt med<br />

den nye løsningen som <strong>skal</strong><br />

gi brukerne økt støtte under<br />

arbeidet. Den nye pakningen<br />

<strong>skal</strong> gi praktisk beskyttelse<br />

av produktet under<br />

transport og lagring. Den<br />

består av en stor ytterboks<br />

for hele settet og en mindre<br />

innerboks <strong>til</strong> selve ansiktsmasken.<br />

Dermed ligger en<br />

ren ansiktsmaske helt for seg<br />

selv, slik at den ikke utsettes<br />

for skader på visiret og <strong>til</strong>smussing<br />

under lagring. Ytterboksen<br />

<strong>skal</strong> være stor nok<br />

<strong>til</strong> å romme hele systemet og<br />

kan også inneholde <strong>til</strong>behør<br />

<strong>til</strong> det personlige verneutstyret,<br />

som kjeledresser, hansker,<br />

reservefiltre osv.<br />

For nærmere informasjon, se<br />

www.scottsafety.com<br />

Nytt fra<br />

Fluke<br />

Fluke 8845A og 8846A er to<br />

nye 6,5 siffer presisjonsmultimetre<br />

fra Fluke. Toppmodellen<br />

8846A <strong>levere</strong>s med<br />

mulighet for å lagre måleresultat<br />

på USB minnepinne<br />

samt mulighet for 2000 målinger<br />

pr. sekund, kapasitans-<br />

og temperaturmålinger.<br />

Ethernet, IEEE/GPIB<br />

og RS-232 grensesnitt er<br />

standard utrustning for<br />

begge modellene, og det grafiske<br />

displayet kan for eksempel<br />

vise trendanalyse og<br />

historikk. Instrumentene<br />

emulerer også Fluke 45 og<br />

Agilent 34401 slik at testrutiner<br />

skrevet for disse ikke<br />

har behov for omskrivning.<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

15


Nyheter fra Testo<br />

Testo kommer nå på markedet med en nyutviklet serie kjøleanalysatorer<br />

og en ny lekkasjesøker for kjøle- og varmepumpesystemer.<br />

Testo 316-4<br />

Testo 523 er det første instrumentet<br />

i denne nye serien<br />

for kjøleanalysatorer.<br />

Instrumentet har en 2-veis<br />

ven<strong>til</strong>blokk og to trykkmå-<br />

lere og er utviklet for service<br />

på kjøle- og varmepumpesystemer.<br />

Det er også innebygd<br />

et opplyst seglass for<br />

kontroll under fylling av<br />

kjølemediet. En gummikappe<br />

beskytter instrumentet<br />

mot slag og støt.<br />

Data for 30 kjølemedier<br />

er lagret i Testo 523, som<br />

sammen med en temperaturføler<br />

kan vise underkjølingen<br />

og overhetingen direkte.<br />

Testo 316-4 er en ny lekkasjesøker<br />

for kjøle- og varmepumpesystemer.<br />

Søkeren<br />

har en detektor med lang<br />

levetid, og gir pålitelig påvisning<br />

av alle vanlige kjølemedier<br />

ifølge leverandøren<br />

Max Sievert.<br />

Når en lekkasje oppdages,<br />

skifter displayet farge fra<br />

grønt <strong>til</strong> rødt, og et akustisk<br />

signal gir alarm. Ved bruk<br />

av øretelefoner kan instrumentet<br />

også benyttes i støyende<br />

miljøer.<br />

Testo 523<br />

Instrumentet har en maksimumsvisning<br />

for å gjøre det<br />

enkelt å finne selve lekkasjestedet.<br />

En fleksibel gåsehals<br />

<strong>skal</strong> gjøre det enkelt å<br />

komme <strong>til</strong> på vanskelige<br />

steder. Ved å skifte føler-<br />

hode kan testo 316-4 også<br />

benyttes for ammoniakk.<br />

For nærmere opplysninger<br />

kontakt Max Sievert A/S tlf.<br />

22 99 20 90 eller se<br />

www.maxsievert.no.<br />

16 NY TEKNIKK 03/2007


PHI International AS<br />

- nå en del av Melbye Skandinavia AS<br />

Melbye Skandinavia AS kjøper PHI International AS, leverandør av fiberoptikk. Melbye Skandinavia AS blir dermed en<br />

komplett systemleverandør av fiberoptiske produkter <strong>til</strong> utbyggere av tele- og datakommunikasjonsnett i Skandinavia.<br />

Peter Hornung (t.v.) og Kaare Bakken med eieren av Melbye Skandinavia, Hans Melbye, på<br />

maleriet i bakgrunnen.<br />

PHI International AS, med<br />

datterselskaper i alle skandinaviske<br />

land, ble en del av<br />

Melbye Skandinavia AS fra<br />

1. februar 2007. Totalt får<br />

selskapet ti salgskontorer<br />

rundt om i Skandinavia<br />

med totalt 70 medarbeidere.<br />

Samlet omsetning i<br />

2007 forventes å bli ca. 250<br />

millioner norske kroner.<br />

Peter Hornung, administrerende<br />

direktør i PHI<br />

International AS, har lagt<br />

vekt på de strategiske mulighetene<br />

som skapes ved<br />

denne sammenslåingen.<br />

Han uttaler at PHI’s produktportefølje<br />

sammen<br />

med produktløsningene<br />

som <strong>til</strong>bys fra Melbye Skandinavia,<br />

vil gi en unik mulighet<br />

for vekst i det nordiske<br />

markedet. -<br />

Sammenslåingen gjør oss<br />

sterkere rustet for fremtiden<br />

med økt konkurransekraft i<br />

forhold <strong>til</strong> den eksplosive<br />

TANNHJULSPUMPER VINGEPUMPER STEMPELPUMPER<br />

VOITH HYDROCONTROL TECNOKIT TDZ FHER<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

satsningen vi ser i markedet,<br />

uttaler Hornung.<br />

Kaare Bakken, konsernsjef<br />

i Melbye Skandinavia,<br />

er svært <strong>til</strong>freds med at Melbye<br />

Skandinavia er kommet<br />

et stort skritt nærmere visjonen<br />

om å bli en ledende leverandør<br />

av bredbåndsløsninger<br />

innenfor fiber i<br />

Skandinavia. - Vi har de<br />

siste årene opplevd en stor<br />

vekst innenfor fibersegmen-<br />

tet og tror at fortsatt vekst<br />

krever fokus på økt kompetanseoppbygging.<br />

Den<br />

sammenslåtte virksomheten<br />

blir et sterkt fagmiljø som<br />

våre kunder vil få glede av å<br />

samarbeide med, sier Bakken.<br />

SPØR OSS, VI KAN HYDRAULIKK<br />

Kvalitetspumper for de fleste formål<br />

www.andoco.no<br />

17


Rustfrie snekkegirmotorer<br />

Mekanex presenterer en ny<br />

serie rustfrie snekkegirmotorer,<br />

som kan utsettes for<br />

høytrykksrengjøring. Girene<br />

er livstidssmurte med syntetisk<br />

olje og er trykktestet for<br />

å oppnå 100 % tetthet. Girhuset<br />

er designet for å minimere<br />

det innvendige trykket.<br />

Som standard <strong>levere</strong>s girene<br />

med Viton-tettet hullaksel.<br />

Som <strong>til</strong>legg kan <strong>levere</strong>s utgående<br />

rustfri aksel samt beskyttelseskåpe<br />

(beskytter ved<br />

høytrykksvask). Girene finnes<br />

i fire størrelser, opp <strong>til</strong><br />

330 Nm. Motorene er<br />

sprutsikre 3-fase 460/230V<br />

50-60 Hz 4-polige asynkronmotorer.<br />

De er designet<br />

for å minimere risikoen for<br />

kontaminering. De er derfor<br />

slette. Merkeskiltet er for eksempel<br />

lasergravert i kapslingen.<br />

Motorene <strong>skal</strong> være<br />

egnet i næringsmiddel- og<br />

legemiddelsindustrien, der<br />

det s<strong>til</strong>les høye krav på rengjøring.<br />

De er <strong>til</strong>passet frekvensomformerdrift<br />

og finnes<br />

i ni størrelser, fra<br />

0,18kW <strong>til</strong> 3,75kW med<br />

Nemaflenser 56-180. De er<br />

UL/CSA- og BISSC-godkjente.<br />

For mer informsjon se<br />

www.mekanex.se eller kontakt<br />

Mekanex på tlf. 23 37<br />

22 20.<br />

Micro-<br />

Torque<br />

Atlas Copco Tools lanserer<br />

MicroTorque, en helhetsløsning<br />

for montering av ekstremt<br />

små skruforbindelser<br />

innenfor momentområdet<br />

0,5 <strong>til</strong> 500 Nm. MicroTorque-serien<br />

omfatter et bredt<br />

sortiment av digitale og giverstyrte<br />

skrutrekkere for<br />

bruk innenfor data- og elektronikkindustrien,<br />

ved frems<strong>til</strong>ling<br />

av kamera, klokker,<br />

pacemakers, briller, kretskort<br />

samt mobiltelefoner.<br />

18 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

19 19


20 NY TEKNIKK 03/2007


SMS-relé<br />

fra<br />

Releco<br />

Releco utvider sitt relé-program<br />

med en ny relé-type.<br />

SMS-releet er beregnet på å<br />

kunne fjernstyre/overvåke<br />

applikasjoner. Releet har<br />

seks innganger og fire vekselkontaktutganger.Utgangene<br />

kan bryte opp <strong>til</strong> 6A.<br />

Releet kommer i to forskjellige<br />

utgaver avhengig av <strong>til</strong>gjengelig<br />

matespenning<br />

(110-240 VAC eller 12-48<br />

VDC). De er utført etter<br />

DIN 43 880-standarden.<br />

Releet har funksjoner som<br />

periodisk sending av melding,<br />

sekvenssending og<br />

power failure notification.<br />

Releet oppgis å være svært<br />

enkelt å programmere med<br />

programvaren “Fast SMS<br />

Set”, der brukeren programmerer<br />

etter behov.<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

Rask og presis<br />

levering av maskiner,<br />

utstyr og materialer<br />

for gravering.<br />

LØSNINGER FOR:<br />

• Skiltmakeren<br />

• Gull/sølvsmeden<br />

• Elektroentreprenøren<br />

• VVS installatøren<br />

• Premieleverandøren<br />

• Offshore/skipsbyggeren<br />

Gravograph Norge AS<br />

Postboks 1 - 1313 Vøyenenga - Ringeriksveien 158 - 1339 Vøyenenga<br />

tlf: 67 17 82 00 - fax: 67 17 82 01 - epost: post@gravograph.no<br />

www.gravograph.no<br />

21


22 NY TEKNIKK 03/2007


Størst innen tekniske nyheter<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

Seksjon for<br />

IKT OG ELEKTRONIKK<br />

Fartsglade førere får boten raskere - hånddatamaskiner<br />

hjelper amerikansk politi<br />

Politiet i San José, USA, får verktøy for å kunne dele ut trafikkbøter på stående fot. Ved hjelp av<br />

en hånddatamaskin kan politiet skanne av kjørekortene med det samme. Føreren må signere direkte<br />

på skjermen eller på en hurtigutskrift. Byen regner med at det nye systemet vil føre <strong>til</strong> at<br />

flere bøter vil bli betalt.<br />

Hånddatamaskinen CN3 <strong>skal</strong> effektivisere politiets arbeid i San<br />

José.<br />

San José innledet “Electronic<br />

Citation Project” for å<br />

effektivisere politivirksomheten.<br />

Ved hjelp av moderne<br />

teknikk regner man<br />

med å redusere antall feil i<br />

håndteringen av bøter og få<br />

bort unødig dobbeltarbeid.<br />

Intermec har utviklet løsningen<br />

i samarbeid med 3i<br />

Infotech, Mobile Frame og<br />

Cogent Systems.<br />

I det nye systemet lastes<br />

informasjonen om utferdigede<br />

bøter automatisk ned<br />

fra hånddatamaskinene <strong>til</strong><br />

domstolenes database. Dermed<br />

elimineres risiko for de<br />

samme feil som oppsto i<br />

den gamle, manuelle håndteringen.<br />

CN3 er en hånddatamaskin<br />

i kompakt format, som<br />

nylig ble lansert av Intermec.<br />

Datamaskinen har<br />

innbygd GPS og Bluetooth<br />

og kan styres både via pekeskjermen<br />

og med tale.<br />

I den versjonen som ble<br />

kjøpt av politiet i San José,<br />

er det også innbygd en leser<br />

for fingeravtrykk, som kan<br />

brukes for å fastslå førerens<br />

identitet. Politiet regner<br />

med å kunne få inn betaling<br />

for stort sett alle utferdigede<br />

trafikkbøter, blant annet<br />

ved at feilskrivinger og misforståelser<br />

forsvinner.<br />

- Politiet får nå et verktøy<br />

som gjør at de kan gjøre<br />

en enda bedre jobb og øker<br />

dessuten tryggheten for<br />

dem som blir bøtelagt i og<br />

med at vi forbedrer sikkerheten<br />

vesentlig, sier Robert<br />

Davis, politisjef i San José.<br />

CN3 er en kraftig mobil<br />

enhet. Den har blant annet<br />

innebygd teknikk for å<br />

kunne ta i bruk tale- og<br />

høyhastighetsdata over alt.<br />

Enheten har også et innebygd<br />

kamera på 1,3 megapiksler,<br />

alternativt strekkodeleser.<br />

Avhengig av hvilken<br />

utførelse som velges, kan<br />

man enten lese strekkoder,<br />

fotografere signaturer eller<br />

ta opp korte videosekvenser.<br />

All informasjon kan lagres i<br />

enheten eller sendes videre<br />

direkte via Internett.<br />

23


Er IP-vinden i ferd med å snu?<br />

Norske bedrifter og kommuner har i stor grad sittet på gjerdet og ventet<br />

med investeringene i IP. Dette er nå i ferd med å endre seg, sier sjefsanalytiker<br />

Brian Troelsen i analyseselskapet IDC.<br />

- Det nordiske IP-markedet<br />

er i ferd med å modnes. Vi<br />

forventer en betydelig vekst<br />

de neste to årene. Det er<br />

særlig små og mellomstore<br />

virksomheter som vil stå for<br />

veksten, sier Brian Troelsen<br />

i analyseselskapet IDC, som<br />

står bak ny undersøkelse om<br />

temaet.<br />

Bedriftene velger annerledes<br />

Lave kostnader er ikke<br />

lenger hovedargumentet for<br />

bedrifter <strong>til</strong> å velge IP-teknologi.<br />

Mulighetene i integrasjonen<br />

med øvrige ITsystemer<br />

er det viktigste for<br />

hvordan det gir verdiøkning<br />

for bedriften.<br />

- Dette gir de tradisjonelle<br />

teleselskapene som Telenor<br />

en utfordring, utdyper Troelsen.<br />

De har i utgangspunktet<br />

ikke den typen<br />

kompetanse bedriftene her<br />

etterspør.<br />

Tallene er også klare: 29<br />

prosent av de spurte bedriftene<br />

i Norge i dag vil velge<br />

en IT-systemleverandør som<br />

partner, mot 21 prosent<br />

som vil velge et teleselskap<br />

når det gjelder IP-telefoni.<br />

Resten vil velge en kombinasjon.<br />

Et annet trekk ved dette<br />

markedet er at beslutningstakere<br />

i bedrifter og kommuner<br />

ikke har oversikt<br />

over de mulighetene som<br />

finnes innenfor IP-teknologi,<br />

og dernest hvilke leverandører<br />

de bør benytte seg<br />

av.<br />

Lang erfaring<br />

En av de kommunene som<br />

ikke har sittet på gjerdet, er<br />

Ål i Hallingdal. IKT-leder<br />

Gudmund Bæren har siden<br />

2002 hatt suksess med IPteknologien.<br />

- Tenk nøye<br />

gjennom hvilke behov din<br />

virksomhet har og bruk tid<br />

på å undersøke hvilke muligheter<br />

som finnes. Vi har<br />

realisert betydelige driftsgevinster<br />

og opplever nå en<br />

behagelig fleksibilitet ved<br />

nye behov, sier Bæren.<br />

Nyansettelse hos Morten Engebretsen AS<br />

Geir Hagen begynte hos<br />

Morten Engebretsen AS 1.<br />

februar. Han er 35 år gam-<br />

mel og har erfaring fra butikksalg/-drift,<br />

IT support/drift<br />

og har ni års erfaring<br />

som prosjektleder innenfor<br />

web- og systemutvikling.<br />

Han har tidligere vært ansatt<br />

i Telenor, IBM, Zett<br />

Interactive, Spaceworld og<br />

New Element.<br />

Geir vil ha ansvar for IKT,<br />

webutviking og annen markedsføring.<br />

Han vil dessuten<br />

sette seg inn i en helt ny<br />

bransje og fungere som<br />

kundebehandler/selger etter<br />

hvert som han blir bedre<br />

kjent med produktene.<br />

24 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

25


Bildeteknologi som gir ekstra liv og sport og film<br />

Panasonic lanserer 11 nye plasma- og LCD-skjermer i Viera-serien. TV-ene kommer i ny design, og flere modeller har<br />

full HDE-oppløsning, meldes det. Den nye bildeteknologien <strong>skal</strong> ifølge produsenten gjengi raske bildesekvenser enda<br />

bedre.<br />

Den nye bildeprosessoren,<br />

V-Real II, <strong>skal</strong> gjøre fargene<br />

mer naturtro, gi skarpere<br />

bilder, klarere detaljer, kortere<br />

responstid og bedre<br />

gjengivelse av hurtige bevegelser.<br />

- Det innebærer at skjermene<br />

fungerer enda bedre<br />

<strong>til</strong> sportssendinger og actionfilmer.<br />

Den nye bildeprosessoren<br />

gir enda sterkere<br />

filmopplevelse. Til og med<br />

gamle DVD-er blir bedre,<br />

sier Jarle Ruud, nordisk<br />

produktsjef for Viera i Panasonic.<br />

Den nye Viera-serien ble<br />

lansert i mars og omfatter<br />

både plasma- og LCDskjermer.<br />

PV60-serien skifter<br />

navn <strong>til</strong> PX70 og har<br />

flere tekniske nyheter som<br />

også finnes på de mindre<br />

LCD-skjermene.<br />

Tidligere har ikke LCDteknologien<br />

kunnet måle<br />

seg med plasma i forhold <strong>til</strong><br />

raske filmsekvenser, men<br />

med den nye teknologien,<br />

Motion Picture Pro, <strong>skal</strong><br />

dette forbedres betydelig.<br />

Skjermene kommer også<br />

med ny design, med de<br />

fleste modellene i helsvart.<br />

Full HD er den nye trenden,<br />

og stadig flere <strong>til</strong>byr<br />

HD-sendinger. Senere<br />

denne våren vil Panasonic<br />

lansere flere modeller med<br />

full HD. Det betyr oppløsning<br />

på to millioner piksler<br />

(1920 x 1080), i motsetning<br />

<strong>til</strong> HD-ready-versjonene<br />

med én millioner piksler.<br />

Med full<br />

HD-oppløsning kan man<br />

spille av det nye DVD-formatet<br />

Blu-ray med den<br />

høyest mulige oppløsningen.<br />

Unisys lanserer intelligent<br />

skanner for kassaterminaler<br />

Unisys WebSourceNDP er<br />

en helt ny intelligent skanner<br />

for avlesning av strekog<br />

MICR-koder på varer og<br />

dokumenter ved for eksempel<br />

kasseterminaler. Den<br />

har innebygd intelligens<br />

som minsker risikoen for<br />

bedragerier.<br />

- I dag skanner nesten alle<br />

butikker strekkoder, noe<br />

som inviterer <strong>til</strong> ulike typer<br />

av bedragerier, sier Gunnar<br />

Hesse, Unisys’ nordensjef.<br />

WebSourceNDP beskytter<br />

hver enkelt transaksjon med<br />

digitale signaturer innenfor<br />

den forlater skanneren og<br />

sendes videre <strong>til</strong> <strong>til</strong>koblet<br />

PC eller kasseterminal. Dermed<br />

er det ikke lenger<br />

mulig å manipulere data<br />

som har forlatt skanneren.<br />

26 NY TEKNIKK 03/2007


Datametrix <strong>levere</strong>r ny type ruterserie<br />

Datametrix <strong>skal</strong> nå <strong>levere</strong> CRS-1-rutere fra Cisco Systems <strong>til</strong> Network Norway. Dette er den første leveransen av denne<br />

type rutere i Norge, og Network Norway vil med dette få et kjernenett klargjort for å håndtere en rekke nye tjenester.<br />

CRS-1 ruteren er det siste<br />

nye innenfor avansert nettverksteknologi.<br />

Dette er en<br />

ruterserie spesielt utviklet<br />

med tanke på store trafikkmengder<br />

og mange tjenester.<br />

Network Norway har<br />

investert i to slike rutere og<br />

er det første selskapet i<br />

Fikk pris<br />

for ny<br />

forskning<br />

på<br />

datakrim<br />

ITAKT-prisen for<br />

doktoravhandlingen<br />

“Profilering av informasjonssikkerhetshendelser<br />

- anvendelse<br />

av systematisk<br />

profilering for å vurdere<br />

trusler mot IKTsystem”.<br />

ITK-prisen er på 20 000<br />

kroner og <strong>til</strong>deles den eller<br />

dem som “har utmerket seg<br />

når det gjelder kriminalitetsbekjempelse<br />

innefor telekommunikasjons-<br />

og internettsektoren”.<br />

Maria Kjærland (29) mottok<br />

prisen og holdt foredrag<br />

på ITAKTs årsmøte i Oslo<br />

onsdag 21. mars.<br />

- Hun har utført et spennende<br />

og svært relevant<br />

forskningsarbeid, som vil<br />

være med på å drive videre<br />

arbeidet mot kriminalitet og<br />

svindel innenfor vår bransje,<br />

sa styreleder i ITAK, Henrik<br />

Seip.<br />

Kjærlands forskning bygger<br />

på psykologisk profilering<br />

av kriminelle hendelser,<br />

og hun er den første som<br />

systematisk analyserer rapporterte<br />

og pågående datahendelser<br />

mot IKT-system<br />

for å bedre forståelsen av<br />

hendelsene, hvem som angriper,<br />

med hvilken hensikt,<br />

og med hvilke resultater.<br />

Kilde: Computerworld<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

Norge som går for denne<br />

løsningen. Leveransen har<br />

en verdi på mellom fire og<br />

fem millioner kroner.<br />

- Datametrix ønsker å<br />

ligge i front av teknologiutviklingen<br />

innenfor avansert<br />

nettverksdrift og har derfor<br />

satset hardt på å bygge nett-<br />

verkskompetanse. At Network<br />

Norway valgte oss<br />

som leverandør av en helt<br />

ny teknologi, er en <strong>til</strong>litserklæring<br />

<strong>til</strong> denne satsningen.<br />

Med<br />

denne teknologien får Network<br />

Norway en rekke muligheter<br />

i forhold <strong>til</strong> tjenes-<br />

teutvikling,tjenesteintegrasjon og drift av mobilnett.<br />

Integrasjonsmulighetene er<br />

viktige, da vi tror at vi vil se<br />

en økende grad av sammensmelting<br />

mellom det som er<br />

kalt fasttelefoni og<br />

mobiltelefoni. Datametrix<br />

ønsker å ligge i front på<br />

denne utviklingen, og det vi<br />

vet at også Network Norway<br />

ønsker, sier administrerende<br />

direktør Svein Lerkerød<br />

i Datametrix.<br />

27


.no blant verdens sikreste nasjonale toppdomener<br />

.no er blant verdens sikreste nasjonale toppdomener, bare slått av Finland og Irland. Blant generelle domenenavn er .info<br />

og .com de mest risikable. Dette går frem av en nyhetsmelding fra forskning.no.<br />

Det er også mer risikabelt å<br />

besøke rumenske eller russiske<br />

nettsider enn å surfe<br />

rundt på nordiske nettsteder.<br />

Fire av de fem minst risikable<br />

nasjonale domenene<br />

er nordiske land. På topp<br />

ligger Finland (.fi) fulgt av<br />

Irland (.ie), Island (.is) og<br />

Sverige (.se).<br />

Det finnes 265 nasjonale<br />

toppdomener i verden. I <strong>til</strong>legg<br />

finnes det 17 generelle<br />

toppdomener som .com og<br />

.net.<br />

En test utført av det amerikanske<br />

byrået McAfee SiteAdvisor<br />

avdekker store<br />

geografiske forskjeller i sikkerhet.<br />

Undersøkelser er basert<br />

på 8,1 millioner av ver-<br />

dens mest besøkte nettsider,<br />

som <strong>til</strong> sammen står for mer<br />

enn 95 % av trafikken på<br />

Internett.<br />

Sidene er blant annet testet<br />

for unødvendige popups<br />

og såkalte drive by-downloads,<br />

der virus, spionprogrammer<br />

eller andre uønskede<br />

programmer<br />

installeres på datamaskinen<br />

din uten at du har gitt din<br />

<strong>til</strong>latelse, og gjerne uten at<br />

du får beskjed.<br />

Nettsidene er også blitt<br />

sjekket når det gjelder informasjonen<br />

som du legger<br />

igjen om deg selv. Hvor<br />

mye søppelpost får du hvis<br />

du legger igjen e-postadressen<br />

din et sted? De automatiserte<br />

testene er supplert<br />

med erfaringer og kommentarer<br />

fra brukere.<br />

Blant de større landene<br />

rangeres Romania (.ro) og<br />

Russland (.ru) som de mest<br />

risikable. Også land som<br />

Nederland (.nl), Tyskland<br />

(.de) og England (.uk) befinner<br />

seg et godt stykke<br />

under toppen.<br />

Kilde: forskning.no<br />

28 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

29


30 NY TEKNIKK 03/2007


Størst innen tekniske nyheter<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

Seksjon for<br />

HMS<br />

Norske bedrifter er verdensmestere i el-avfall<br />

Ingen land i verden er samler inn mer el-avfall enn Norge. Mer enn 110 000 tonn elektriske og<br />

elektroniske produkter ble miljøsanert i 2006. Nesten halvparten av dette kommer fra bedrifter<br />

og virksomheter. Bedriftene i Rogaland, Møre og Romsdal, og Sør-Trøndelag er landets flinkeste.<br />

Vinneren er miljøet.<br />

Gjennom ordningen med<br />

innsamling og behandling<br />

av elektrisk avfall spares<br />

mennesker og miljø for tonnevis<br />

av giftstoffer som<br />

kvikksølv, PCB, kadmium<br />

og bly.<br />

Alle elektriske og elektroniske<br />

produkter inneholder<br />

større eller mindre mengder<br />

av miljøgifter. Derfor har<br />

miljømyndighetene innført<br />

strenge regler for hvordan<br />

produktene <strong>skal</strong> håndteres<br />

når de kasseres. Importører<br />

og produsenter av elektriske<br />

produkter finansierer innsamlingsordningen<br />

slik at<br />

både bedrifter og privatpersoner<br />

kan <strong>levere</strong> inn avfallet<br />

gratis <strong>til</strong> forhandlere, kommunale<br />

avfallsmottak eller<br />

<strong>til</strong> andre godkjente innsamlingspunkter.<br />

Rogaland best - Akershus<br />

dårligst<br />

Bedriftene i Rogaland er<br />

best <strong>til</strong> å <strong>levere</strong> elektrisk av-<br />

fall på riktig måte. Rundt<br />

5900 tonn av såkalt næringselektroavfall<br />

ble levert<br />

inn her. Bedrifter i Møre og<br />

Romsdal og Sør-Trøndelag<br />

følger på de neste to plassene.<br />

I bunnen av listen<br />

finner vi Akershus, med<br />

Finnmark på nest siste plass.<br />

– Akershus har ligget dårlig<br />

an helt siden ordningen<br />

kom i gang i 1999, sier<br />

Gunnar Murvold, administrerende<br />

direktør i RENAS.<br />

– Oslo har også ligget under<br />

gjennomsnittet i disse årene.<br />

Bedriftene og virksomhetene<br />

som har kortest vei <strong>til</strong><br />

et godkjent mottak, er dermed<br />

blant de som er dårligst<br />

<strong>til</strong> å benytte seg av ordningen,<br />

sier Murvold.<br />

RENAS er et non-profit<br />

selskap som organiserer en<br />

landsdekkende innsamlingsog<br />

behandlingsordning for<br />

næringselektroavfall. Dette<br />

omfatter bl.a. lys, lamper,<br />

kabler, Forts. side 33<br />

31


Sikker elektronisk dialog<br />

med pasientene<br />

Rikshospitalet Radiumhospitalet HF velger<br />

TrustIdent for elektronisk dialog med pasientene.<br />

Rikshospitalet Radiumhospitalet<br />

HF <strong>til</strong>byr enkelte pasientgrupper<br />

oppfølging<br />

gjennom nettportalen Min-<br />

Journal. For at sykehuset<br />

<strong>skal</strong> kunne identifisere sine<br />

brukere elektronisk, har de<br />

valgt TrustIdent med BBS<br />

Teknologi. Rikshospitalet<br />

Radiumhospitalet er det<br />

første helseforetaket som tar<br />

i bruk TrustIdent, og avtalen<br />

representerer et<br />

gjennombrudd for sikker<br />

elektronisk dialog i helsesektoren.<br />

MinJournal er et samarbeidsprosjekt<br />

mellom flere<br />

sykehus. Hovedmålet er å<br />

gjøre det mulig for pasienter<br />

og helsepersonell å utveksle<br />

sensitiv informasjon via<br />

Internet på en sikker og forsvarlig<br />

måte.<br />

Tjenestene vil i første omgang<br />

<strong>til</strong>bys utvalgte pasientgrupper.<br />

Dette gjelder blødere,<br />

døve barn som har fått<br />

cochleaimplantat, pasienter<br />

med ryggmarksskader og<br />

fedmeopererte. Felles for<br />

disse pasientgruppene er at<br />

de trenger oppfølging over<br />

tid. Nå kan de kommuni-<br />

sere med helsepersonellet<br />

via nettet. Både lege og pasient<br />

kan legge viktig informasjon<br />

om pasientforholdet<br />

på MinJournal. Sykehuset<br />

kan enkelt kommunisere direkte<br />

med hver enkelt pasient<br />

eller med hele pasientgruppen.<br />

TrustIdent er <strong>til</strong>rettelagt<br />

for bruk av BankID og Buypass<br />

PKI. Pasienter som<br />

allerede har BankID eller<br />

Buypass, kan dermed kommunisere<br />

elektronisk med<br />

sykehuset. BankID brukerstedsertifikat<br />

<strong>levere</strong>s av DnB<br />

NOR.<br />

- Dette er tjenester vi på<br />

sikt ønsker å <strong>til</strong>by alle våre<br />

pasienter. Det er derfor<br />

svært viktig for oss med seriøse<br />

leverandører av sikkerhetsløsninger,<br />

sier prosjektleder<br />

for MinJournal på<br />

Rikshospitalet Radiumhospitalet<br />

HF, Sissel Jor.<br />

- Potensialet i helsesektoren<br />

er stort både innenfor<br />

MinJournal og på andre<br />

områder der man trenger en<br />

sikker elektronisk identifisering,<br />

sier forretningsansvarlig<br />

for TrustIdent i BBS, Erlend<br />

Sundvor.<br />

32 NY TEKNIKK 03/2007


Forts. fra side 31<br />

el-verktøy og måle- og kontrollutstyr.<br />

Men også større<br />

innretninger som produksjonsutstyr<br />

i industrien, heiser,<br />

rulletrapper og transformatorer.<br />

– Alle elektriske produkter,<br />

store som små, inneholder<br />

ulike typer miljøgifter, sier<br />

Murvold.<br />

– Derfor er det viktig at<br />

også bedriftene følger opp<br />

sitt ansvar og <strong>levere</strong>r kasserte<br />

produkter inn <strong>til</strong> godkjente<br />

mottak.<br />

– Gratis er det også, så det<br />

er absolutt ingen grunn <strong>til</strong><br />

ikke å gjøre dette riktig, poengterer<br />

Gunnar Murvold i<br />

RENAS.<br />

EU dilter etter Norge<br />

I løpet av 2006 år innførte<br />

de fleste EU- og EØS-land<br />

regelverk for håndtering av<br />

elektrisk avfall. Innholdsmessig<br />

er det nye EU-direktivet<br />

nærmest en blåkopi av<br />

det norske regelverket. Men<br />

mange grupper av elektriske<br />

produkter er ikke tatt med.<br />

Dette gjelder spesielt el-produkter<br />

innenfor industri og<br />

næringsvirksomhet.<br />

– Industrielle el-produkter<br />

inneholder de største<br />

mengdene av miljøgifter<br />

som kvikksølv, PCB og asbest.<br />

Derfor er det svært<br />

uheldig at ikke disse produktene<br />

inkluderes i EUs regelverk,<br />

sier Gunnar Murvold.<br />

I <strong>til</strong>legg har EU satt et beskjedent<br />

mål om å samle inn<br />

og behandle 4 kg elektrisk<br />

avfall pr innbygger. Til<br />

sammenligning samlet man i<br />

Norge inn nærmere 25 kg<br />

pr. innbygger i 2006.:<br />

HIV-medisin<br />

Kan dyr fra havet bidra <strong>til</strong><br />

utvikling av medisin mot<br />

HIV? Forskere tester nå ut<br />

molekyler i sjøen. Målet er<br />

at disse spesielle molekylene<br />

<strong>skal</strong> hindre at viruset formerer<br />

seg i kroppen.<br />

I dag finnes det ikke medisiner<br />

som kan drepe HIV, slik<br />

at en blir kvitt infeksjonen.<br />

Men det finnes medikamenter<br />

som hemmer virusets enzymer,<br />

som det er avhengig<br />

av for å kunne kopiere seg<br />

selv og spre seg i kroppen.<br />

Disse medikamentene har<br />

en del bivirkninger, og dessuten<br />

utvikler viruset etter<br />

hvert resistens mot dem.<br />

Nå mener forskere at organismer<br />

fra havet kan vise seg<br />

å bli nyttige.<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

33


Nytt håp for benskjøre nordmenn<br />

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder benskjørhet, og nesten en kvart million nordmenn kan være rammet av<br />

sykdommen. Men det finnes medisiner som ikke bare stopper utviklingen av sykdommen, men som også bygger opp<br />

igjen benmassen.<br />

Tall viser at så mange som<br />

mellom 96 000 og 250 000<br />

personer i Norge kan være<br />

benskjøre. I Oslo får ca. 50<br />

prosent av alle kvinner og<br />

25 prosent av alle menn,<br />

minst ett brudd etter fylte<br />

50 år.<br />

Mens andre preparater<br />

mot benskjørhet hindrer videre<br />

tap av benvev, har legemiddelselskapet<br />

Eli Lilly utviklet<br />

et produkt som <strong>skal</strong><br />

kunne “bygge opp igjen”<br />

benmassen. Forsteo ble introdusert<br />

på det norske<br />

markedet i 2003. Behandlingen<br />

går over 18 måneder,<br />

og nå er de første norske pasientene<br />

ferdig med kuren.<br />

- Dette er et gjennombrudd<br />

for behandling av<br />

benskjørhet. Endelig har vi<br />

et medikament som bygger<br />

ben. I løpet av de siste par<br />

årene har vi behandlet 10-<br />

12 pasienter med denne<br />

typen medikamenter, og<br />

studier viser at resultatene<br />

er gode. For pasienter med<br />

betydelig redusert benmasse<br />

burde vi revurdere hele behandlingsformen<br />

og begynne<br />

med Forsteo de første<br />

18 månedene, for så å gå<br />

over på medikamenter som<br />

holder sykdommen i sjakk,<br />

sier overlege i revmatologi<br />

ved Sørlandets Sykehus i<br />

Kristiansand, Glenn Haugeberg.<br />

Forsteo gir en betydelig<br />

reduksjon i risikoen for<br />

brudd, viser en europeisk<br />

undersøkelse av 1637 pasienter,<br />

der 220 var norske.<br />

Pasientenes benmasse øker<br />

allerede etter tre måneder,<br />

benkvaliteten blir bedre, og<br />

smertene blir mindre. I <strong>til</strong>legg<br />

unngår pasienten tap<br />

av høyde. Tilbakemeldinger<br />

fra pasientene har vært <strong>til</strong>svarende.<br />

De har uttrykt at<br />

de har fått livskvaliteten <strong>til</strong>bake,<br />

de har mindre smerter,<br />

og mange klarer for første<br />

gang å fullføre en hel<br />

arbeidsdag.<br />

På grunn av høye kostnader<br />

forbundet med bruken<br />

av Forsteo s<strong>til</strong>les det visse<br />

krav <strong>til</strong> pasienten før vedkommende<br />

blir satt på produktet.<br />

Blant annet må pasientene<br />

ha hatt to brudd,<br />

før de får dispensasjon <strong>til</strong> å<br />

bruke Forsteo. På den andre<br />

siden koster hoftebrudd<br />

alene samfunnet ca. 1,5<br />

milliarder kroner i året.<br />

Sittbar<br />

gulvvaskemaskin<br />

fra Foma<br />

Den sittbare Foma<br />

CT160BT75 Roller har en<br />

rentvannstank på 145 liter<br />

og skittenvannstank på 170<br />

liter. Den er selvgående og<br />

har trinnløs hastighetsregulering<br />

på drift fremover og<br />

bakover. Trykket på skurebørstene<br />

kan reguleres trinnløst.<br />

Karosseriet kan vippes<br />

bakover, noe som forenkler<br />

ettersyn av batterier, filtre og<br />

slanger. Karosseriet er i slagfast<br />

plast. Maskinen har<br />

standard programmert tre<br />

vaskeprogrammer, ett for<br />

rengjøring av glatte gulv<br />

som ikke er altfor skitne, ett<br />

for rengjøring av glatte gulv<br />

som er merkbart skitne og<br />

ett for svært skitne og grove<br />

betonggulv og lignende.<br />

Maskinen <strong>levere</strong>s med to sylinderbørster<br />

og et feiesystem/avfallsbeholder<br />

for små<br />

partikler. Batteri og lader bes<strong>til</strong>les<br />

separat.<br />

(www.foma.no)<br />

34 NY TEKNIKK 03/2007


Konica Minolta først ute med ny<br />

Blue Angel-miljøsertifisering<br />

Konica Minolta er den første produsenten av skrivere og multifunksjonsmaskiner som <strong>til</strong>deles den nye “Blue Angel”miljøsertifiseringen.<br />

Denne miljømerkingen har nå fått nye retningslinjer som gjelder fra 1. januar 2007. De sikrer at<br />

målene for utslipp og ressurssparing er de samme for multifunksjonsenheter, kopimaskiner og skrivere.<br />

Blue Angel overvåker en<br />

rekke produkter og tjenester<br />

med henblikk på miljøvennlighet<br />

og har som mål<br />

å oppmuntre bedrifter <strong>til</strong> å<br />

spare ressurser og hindre<br />

forurensning av miljøet.<br />

Wolfram Buchroth, leder<br />

for produktsikkerhet og<br />

miljø i Konica Minolta Business<br />

Solutions Europe, sier<br />

følgende: - Vi legger stor<br />

vekt på miljøvern, og vi gjør<br />

vårt ytterste for å sikre at<br />

utslippene fra forretningsproduktene<br />

våre er redusert<br />

<strong>til</strong> et absolutt minimum, og<br />

at produktene bruker så lite<br />

energi som mulig. Det er<br />

flott at våre <strong>til</strong>tak for økt<br />

samfunnsansvar blir anerkjent,<br />

og vi håper at kundene<br />

våre føler seg trygge på<br />

at vi gjør alt som står i vår<br />

makt for å hjelpe dem med<br />

å redusere miljøbelastningene.<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

Viktige momenter i Blue<br />

Angel sertifisering:<br />

• Produktene <strong>skal</strong> være resirkulerbare<br />

og oppfylle<br />

kravene om elektrisk og<br />

elektronisk avfall<br />

• Plasten som brukes <strong>til</strong> kabinettene,<br />

<strong>skal</strong> ikke inneholde<br />

verken organiske<br />

halogenforbindelser eller<br />

stoffer som er kreftfremkallende<br />

eller skader arvestoff<br />

eller reproduksjonsevne<br />

• Plastkomponenter som<br />

veier mer enn 25 gram,<br />

<strong>skal</strong> være fullgodt merket<br />

• Blekk og toner <strong>skal</strong> ikke<br />

inneholde farlige stoffer<br />

35


Ny røykvarsler varer “evig”<br />

En halv million nordmenn bor i bolig uten fungerende røykvarsler.<br />

Tomt batteri er som regel grunnen. Nå kommer røykvarsleren med<br />

batteri som varer i minst ti år.<br />

Til tross for at det er påbudt<br />

å ha minst én fungerende<br />

røykvarsler i hver bolig,<br />

viser nye undersøkelser at<br />

hele 200 000 norske boliger<br />

ikke har det. De vanligste<br />

årsakene er at batteriet i<br />

røykvarsleren enten er fjernet,<br />

er tomt for <strong>strøm</strong>, eller<br />

ikke er ordentlig <strong>til</strong>koblet.<br />

- Røykvarsler er den billigste<br />

livsforsikringen du<br />

har, men folk glemmer<br />

dessverre å sjekke <strong>til</strong>standen<br />

på batteriet. Det har vi tatt<br />

konsekvensen av, sier René<br />

Depuis i Trygg og Sikker<br />

AS.<br />

Norges største sikkerhetsbutikk<br />

er først ute med å<br />

selge en røykvarsler som<br />

varer i minst ti år, og som<br />

samtidig reagerer raskt på<br />

ulmebrann. Det følger med<br />

garanti på levetiden.<br />

Sitter fast<br />

De fleste norske hjem er utstyrt<br />

med røykvarslere som<br />

går på batterier som må<br />

skiftes årlig. I <strong>til</strong>legg finnes<br />

lithiumbatterier som kan<br />

vare opp <strong>til</strong> ti år hvis varsleren<br />

ikke utløses.<br />

- Men det er få som bruker<br />

dem, og vår erfaring er<br />

Det spesielle med tiårsvarsleren er varigheten. Av utseende er<br />

den lik andre røykvarslere. (Foto: Trygg og Sikker AS)<br />

at de i praksis varer mye<br />

kortere enn ti år, sier Depuis.<br />

På den nye tiårsvarsleren<br />

er batteriet fastmontert.<br />

Det er ikke <strong>til</strong>feldig.<br />

- Når røykvarsleren for<br />

eksempel utløses av stekeos,<br />

velger mange å stoppe pipingen<br />

ved å ta ut batteriet.<br />

Problemet er at de glemmer<br />

å sette det inn i igjen, sier<br />

Depuis.<br />

Tiårsvarsleren er i stedet<br />

utstyrt med en hysj-funksjon.<br />

Feilalarmer kan forebygges<br />

og avs<strong>til</strong>les ved å<br />

trykke på feilknappen, som<br />

sørger for at pipingen stopper<br />

i ti minutter <strong>til</strong> stekeosen<br />

eller sigarettrøyken er<br />

luftet ut.<br />

Piper for seg selv<br />

Norsk brannvernforening<br />

har foretatt undersøkelser<br />

som viser at mange røykvarslere<br />

ikke virker som de<br />

<strong>skal</strong>.<br />

- I borettslag vi har vært<br />

inne og sjekket i, har så mye<br />

som hver tredje bolig vært<br />

helt uten fungerende røyksvarsler,<br />

sier Dagfinn Kalheim.<br />

Når et vanlig batteri begynner<br />

å gå tomt, begynner<br />

røykvarsleren å gi fra seg<br />

sporadiske pip. Det <strong>skal</strong> den<br />

holde på med i nærmere en<br />

måned hvis batteriet ikke<br />

byttes.<br />

- Dette høres betryggende<br />

lenge ut, men er svært viktig<br />

å være klar over for hytteeiere.<br />

Årsaken <strong>til</strong> at mange<br />

varslere ikke fungerer, er<br />

gjerne at husværet står tomt<br />

i den perioden pipingen<br />

pågår, sier Kalheim.<br />

Sjefen i Norsk brannvernforening<br />

er opptatt av at<br />

folk fortsetter å kontrollere<br />

røykvarsleren selv om de<br />

kjøper en med batteri som<br />

varer veldig lenge.<br />

- Tiårsbatteriene må ikke<br />

bli en sovepute for huseieren,<br />

sier Kalheim.<br />

Det er René Depuis i<br />

Trygg og Sikker helt enig i.<br />

- Akkurat som med vanlige<br />

røykvarslere, bør tiårsvarsleren<br />

testes en gang i måneden<br />

og støvsuges ren en<br />

gang i året. Og husk at anbefalt<br />

levetid for en røykvarsler<br />

er ti år, sier Depuis.<br />

36 NY TEKNIKK 03/2007


Størst innen tekniske nyheter<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

Seksjon for<br />

ENERGI<br />

Fornybar.no<br />

- alt du bør vite om fornybar energi<br />

Nettstedet fornybar.no, som åpnet 23. mars, er et samarbeidsprosjekt mellom Forskningsrådet,<br />

Innovasjon Norge, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og statsforetaket Enova. Målet<br />

er å bidra <strong>til</strong> økt kunnskap om fornybar energi og innholdet er forklart så enkelt at nettstedet<br />

kan brukes av alle.<br />

- Nettstedet er et viktig element i oppbyggingen av kunnskap om<br />

fornybar energi, uttaler direktør Eli Arnstad i Enova.<br />

Alle samarbeidspartnerne<br />

bak fornybar.no er enige i at<br />

satsingen på fornybar energi<br />

bør få større oppmerksomhet<br />

i samfunnsdebatten.<br />

- Regjeringens klimapolitikk<br />

og satsing på miljøvennlig<br />

energi forutsetter<br />

god kunnskap i befolkningen.<br />

Med fornybar.no og<br />

den trykte utgaven i bokform<br />

“Fornybar Energi<br />

2007” har vi lagt et solid<br />

faglig grunnlag for undervisning,<br />

politikk og samfunnsdebatt,<br />

sier avdelingdirektør<br />

Marit Lundteigen<br />

Fossdal i NVE.<br />

- Ikke minst er ny kunnskap<br />

viktig for å få ned kostnadene.<br />

Norge må satse mer<br />

på teknologiutvikling, pilottesting<br />

og kommersialisering<br />

av nye miljøvennlige<br />

energiløsninger, sier avdelingsdirektør<br />

Kirsten Broch<br />

Mathisen i Norges forskningsråd.<br />

Forskningsrådet<br />

mener innsatsen på energiforskning<br />

og utvikling av<br />

fornybar energi og energieffektivisering<br />

bør fordobles.<br />

- Fornybar energi effektivt<br />

brukt er viktigste kriterium<br />

i en miljøvennlig energiomlegging.<br />

I så måte er boken<br />

og nettstedet viktige elementer<br />

i oppbyggingen av<br />

kunnskap om fornybar<br />

energi, sier administrerende<br />

direktør Eli Arnstad i<br />

Enova. De som besøker fornybar.no,<br />

vil se at det allerede<br />

finnes løsninger som er<br />

effektive og kan tas i bruk i<br />

dag.<br />

- Gjennom fornybar.no<br />

har vi nå en unik, oppdatert<br />

oversikt om relevant energiteknologi,<br />

markedet og aktører.<br />

Vi ser spennende<br />

vekstmuligheter for norsk<br />

næringsliv innenfor denne<br />

sektoren, sier divisjonsdirektør<br />

Hans Martin Vikdal i<br />

Innovasjon Norge, som<br />

understreker at når den engelske<br />

versjonen foreligger vil<br />

den bli et spesielt viktig<br />

verktøy for Innovasjon Norges<br />

internasjonale kontorer i<br />

deres arbeide med å profilere<br />

norske aktører på dette<br />

området.<br />

37


Stanseveien 6B. 0975 Oslo - Tlf: 23 33 85 00 - Fax: 23 33 85 01<br />

Energi fra havre<strong>skal</strong>l,<br />

husholdningsavfall og flis<br />

Prosjekter innenfor varmeproduksjon, varmedistribusjon og biobrensel<br />

får mest penger fra Energifondet.<br />

Havre<strong>skal</strong>l, husholdningsavfall<br />

og flis er blitt viktige ingredienser<br />

i arbeidet med å<br />

skaffe fram mer fornybar<br />

energi. Energifondet er en<br />

statlig finansieringskilde for<br />

omlegging av energiforbruk<br />

og energiproduksjon. Selskapet<br />

Enova, som forvalter<br />

Energifondet, slår fast at<br />

fornybar varme og energieffektive<br />

<strong>til</strong>tak får mest i<br />

støtte.<br />

Årsrapporten for 2006<br />

viser at halvparten av midlene<br />

er blitt brukt <strong>til</strong> prosjekter<br />

innenfor varmeproduksjon,<br />

varmedistribusjon<br />

og biobrensel.<br />

De ivrigste energisparerne<br />

er industrien. Blant annet<br />

vil Norske Skog klare å<br />

spare energi <strong>til</strong>svarende et<br />

halvt Alta-kraftverk innen<br />

2010.<br />

De som bygger nye hus,<br />

ser ut <strong>til</strong> å satse mindre på å<br />

spare energi. Administrerende<br />

direktør i Enova, Eli<br />

Arnstad, skylder på høykonjunkturen<br />

i bransjen.<br />

I Moss er ordfører Paul-<br />

Erik Krogsvold (Ap) stolt av<br />

det kombinerte fjernvarmeog<br />

fjernkjølenettet som ble<br />

åpnet i sentrum av byen i<br />

november i fjor.<br />

Flere større aktører har<br />

knyttet seg <strong>til</strong> den 2,5 kilometer<br />

lange rørledningen.<br />

Alle nyetableringer innenfor<br />

nettet har plikt <strong>til</strong> å knytte<br />

seg <strong>til</strong> anlegget.<br />

Hele anlegget varmes opp<br />

av havre<strong>skal</strong>l som kommer<br />

fra møllebedriften Lantmännen<br />

Mills, som <strong>levere</strong>r<br />

3000 tonn havre<strong>skal</strong>l årlig<br />

<strong>til</strong> biobrenselanlegget. Dette<br />

er biomasse som tidligere<br />

ble brukt <strong>til</strong> dyrefôr.<br />

Anlegget fører <strong>til</strong> at en<br />

rekke gamle oljefyringsanlegg<br />

er tatt ut av bruk. Ordføreren<br />

er ikke i tvil om at<br />

utbyggingen er et ekstra<br />

pluss for utviklingen av<br />

Moss sentrum og nyttig for<br />

kommunens omdømme.<br />

Ifølge Enovas årsrapport<br />

er støtten fra Enova 4,8 millioner<br />

kroner eller om lag<br />

14 prosent av de totale kostnadene.<br />

Kilde: forskning.no<br />

38 NY TEKNIKK 03/2007


Nyskapende<br />

produkter<br />

fra Osram<br />

I år presenterer lysprodusenten<br />

Osram flere nyskapende<br />

produkter, f.eks. energisparelampen<br />

Dulus El Dim<br />

med innebygd lysdemping<br />

og et utvalg av energisparende<br />

halogenlamper. - Vi<br />

<strong>til</strong>byr både privatkunder og<br />

bedriftskunder en rekke alternativer<br />

<strong>til</strong> glødelamper og<br />

annen mindre effektiv teknologi,<br />

forklarer Martin Goetzeler,<br />

CEO i Osram<br />

GmbH.<br />

- Gjennom deltakelse i nasjonale<br />

og internasjonale<br />

bransjeorganisasjoner kan<br />

OSRAM aktivt påvirke den<br />

politiske dreiningen mot<br />

mer effektive lyskilder over<br />

hele verden, sier han.<br />

Tidsperspektivet for når en<br />

slik overgang kan oppnås,<br />

varierer fra land <strong>til</strong> land og<br />

avhenger hovedsakelig av<br />

lovgivning, produksjonskapasitet<br />

og om de energieffektive<br />

alternativene er økonomisk<br />

overkommelige.<br />

Goetzeler understreker at<br />

overgangen <strong>til</strong> energieffektive<br />

løsninger også er et<br />

spørsmål om kvalitet: - Vi<br />

må sørge for at energieffektive<br />

lamper overholder de<br />

høyeste standardene og bidrar<br />

<strong>til</strong> miljøvern i overbevisende<br />

grad, også når det gjelder<br />

andre miljømessige sider<br />

som komponenter og produksjonsprosesser.<br />

Ny Xrgiarapport<br />

Rapporten, som er utarbeidet<br />

av Enova, konkluderer<br />

med at fjernvarme og gass i<br />

mange <strong>til</strong>feller kan være<br />

komplementære og leve ved<br />

siden av hverandre, men at<br />

dette vil kreve betydelig grad<br />

av samordning.<br />

Målsettingen med prosjektet<br />

har vært å etablere et<br />

fakta- og analysegrunnlag<br />

som gjør det mulig for<br />

Enova å etablere en strategi<br />

for å utvikle støtteordninger<br />

som styrker det komplementære<br />

forholdet mellom naturgass<br />

og fornybar varme i<br />

stedet for å gjøre dette <strong>til</strong><br />

konkurrerende løsninger.<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

39


Danske studenter har bygd<br />

verdens gjerrigste personbil - 81 mil på literen<br />

Danske skoleelever fra DTU (Danmarks Tekniske<br />

Universitet) har vakt internasjonal oppsikt<br />

ved deltakelse i det store økonomiløpet<br />

Shell Eco-marathon som hvert år arrangeres<br />

for elever ved tekniske skoler i Europa.<br />

Danskenes Dynamo Danskene s<strong>til</strong>te i siste løp <strong>til</strong><br />

holder verdensrekorden i lavt start med to biler. Dynamo<br />

drivstofforbruk med hele 810 s<strong>til</strong>te <strong>til</strong> start i kategorien<br />

kilometer på én liter 95 oktan Urban Concept, en kategori<br />

bensin. Nytt for årets løp er at for firehjuls kjøretøy som<br />

bilen skifter understell fra ligner på vanlige biler, og<br />

karbonfiber monocoque <strong>til</strong> som har <strong>til</strong>latelse <strong>til</strong> å kjøre<br />

fordel for aluminium.<br />

på offentlig vei. Disse bilene<br />

<strong>skal</strong> leve opp <strong>til</strong> den europeiske<br />

sikkerhetsstandarden<br />

for motorkjøretøy.<br />

Dynamo vant løpet i 2005<br />

i sin klasse, med et drivstofforbruk<br />

<strong>til</strong>svarende 671 kilometer<br />

på én liter 95 oktan<br />

bensin. Det var godt nok <strong>til</strong><br />

verdensrekord. Elevene<br />

hadde forbedret motoren vesentlig<br />

for 2006-løpet og<br />

presterte nå et forbruk på<br />

810 kilometer på en liter<br />

bensin. Det ble soleklar ny<br />

verdensrekord og førsteplass<br />

i økonomiløpet.<br />

Den andre danske deltakerbilen<br />

- Innovator - deltok<br />

i prototypkategorien..<br />

Denne bilen var utstyrt med<br />

en revolusjonerende ny<br />

motor beregnet på DiMetylEther-drivstoff<br />

(DME).<br />

Den hjemmelagde dieselmotoren<br />

er på bare 0,05 liters<br />

motorvolum og dermed verdens<br />

minste motor for persontransport.<br />

Denne bilen<br />

kom ikke i mål på grunn av<br />

problemer med kjededriften<br />

mellom motor og drivhjul,<br />

men regnes som en mulig favoritt<br />

når neste løp går av<br />

stabelen senere i år.<br />

Danske skoler har vært representert<br />

i Shell Eco-marathon<br />

i tre år og presterer<br />

bedre resultater for hvert<br />

eneste år. Så langt er det<br />

DTU-elever som har deltatt,<br />

men for neste løp regner<br />

man med at også Aalborg<br />

Universitet vil ha klar en<br />

deltakerbil.<br />

Norske skoleelever fra<br />

Høgskolen i Østfold vil<br />

delta for tredje gang <strong>til</strong> sommeren.<br />

De har i år bygd to<br />

helt nye biler og kan gjerne<br />

tenke seg en landskamp mot<br />

Danmark, men konkurransen<br />

er hard: Mer enn 200<br />

biler fra skoler over hele Europa<br />

er påmeldt <strong>til</strong> årets løp!<br />

40 NY TEKNIKK 03/2007


Bygger ovner i Himalaya<br />

Avskoging er et stort problem i nordområdene i Pakistan. Et forskningsprosjekt<br />

tar sikte på å hjelpe den hardt prøvede befolkningen. Når<br />

designes energieffektive ovner <strong>til</strong>passet lokale forhold.<br />

Universitetet for miljø- og<br />

biovitenskap (UMB) har<br />

siden 1997 arbeidet med<br />

problematikken gjennom<br />

forskning og samarbeid<br />

med lokale organisasjoner.<br />

Førsteamanuensis Ingrid<br />

Nyborg ved UMB er primus<br />

motor i prosjektet.<br />

Forskningen gjøres i samarbeid<br />

med den pakistanske<br />

hjelpeorganisasjonen Aga<br />

Khan Rural Support Program<br />

(AKRSP). Med på<br />

laget har Nyborg en dansk<br />

murer som designer energieffektive<br />

ovner <strong>til</strong>passet lokale<br />

materialer og lommebøker.<br />

Ved et besøk i Norge ble<br />

representanter fra AKRSP<br />

veldig interesserte i forbrennings-<br />

og varmekonserve-<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

ringsteknologien i de norske<br />

ovnene.<br />

Å importere ovner fra<br />

Norge var helt uaktuelt.<br />

Kim Pedersen, murer, idealist<br />

og eventyrer, ble interessert<br />

og har besøkt Pakistan<br />

for å lære bort norsk ovnsteknologi<br />

<strong>til</strong> lokale håndverkere.<br />

Han forteller: - Vi<br />

laget fire modeller som lokalbefolkningen<br />

i nordområdene<br />

kan produsere. De<br />

har verken energi eller maskinpark,<br />

så vi måtte få <strong>til</strong><br />

noe ut fra de enkle midlene<br />

de hadde. Vi klarte det med<br />

glans, og de var veldig interessert,<br />

sier han. - For den<br />

fattigste delen av befolkningen<br />

var stålovnene det<br />

beste alternativet på grunn<br />

av prisen. Mens for den ri-<br />

keste delen av befolkningen,<br />

som også forbruker mest<br />

ved, fordi de har råd <strong>til</strong> det,<br />

er de dyrere kleberstensovnene<br />

de mest energieffektive.<br />

- Folk var veldig interessert<br />

i å lære. Og ryktet<br />

spredde seg. På min tredje<br />

tur <strong>til</strong> Pakistan kom smeder<br />

fra andre landsbyer for å<br />

lære den “nye” teknologien,<br />

sier den idealistiske dansken.<br />

- Det har vært fantastisk å<br />

ha med Kim Pedersen i<br />

samarbeidet med AKRSP.<br />

Han er en kreativ person<br />

som lærer bort sine teknikker<br />

og klarer å <strong>til</strong>passe seg<br />

andre kulturer, sier Ingrid<br />

Nyborg fra UMB.<br />

Kilde: forskning.no<br />

41


Problemer<br />

med atomlagring<br />

Helt siden slutten av 1970årene<br />

har man arbeidet med<br />

å ufarliggjøre atomavfall fra<br />

kjernekraftverk ved å støpe<br />

det inn i keramiske stoffer. I<br />

1978 utviklet forskere i Australia<br />

materialet Synroc, et<br />

krystallinsk keramisk stoff. I<br />

2005 ble et stort prosjekt<br />

satt i gang ved Sellafield-anlegget<br />

i Storbritannia for å<br />

prøve ut Synroc i praksis.<br />

Nå viser det seg at den<br />

radioaktive strålingen ødelegger<br />

krystallstrukturen.<br />

Det keramiske materialet går<br />

dermed i oppløsning mye<br />

fortere enn antatt, og det<br />

radioaktive materialet kan<br />

slippe ut.<br />

Kilde: forskning.no<br />

Ny administrerende<br />

direktør i<br />

Nemko<br />

Dag Tørvold er ansatt som<br />

ny administrerende direktør<br />

i Nemko etter Reidar Kuvås.<br />

Tørvold kommer fra s<strong>til</strong>lingen<br />

som Vice President i<br />

Norske Skog. Han har 19<br />

års erfaring fra toppledelse i<br />

en rekke bedrifter med virksomhet<br />

i Nord-Amerika, Europa<br />

og Asia.<br />

Tørvold var i perioden<br />

2002-2005 president og styreformann<br />

i PanAsia Paper i<br />

Korea og deretter ansvarlig<br />

for Norske Skogs forretningsvirksomhet<br />

i Asia med<br />

utgangspunkt i Singapore.<br />

Tørvold er utdannet jurist<br />

ved Universitetet i Oslo og<br />

har studert Business Administration<br />

ved Augsburg<br />

College, Minneapolis, USA.<br />

42 NY TEKNIKK 03/2007


Størst innen tekniske nyheter<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

Seksjon for<br />

LOGISTIKK<br />

Så var det slutt - i hvert fall nesten<br />

Etter 14 år har den siste MAN LE2000 nå forlatt produksjonsbåndet hos MAN-fabrikken i<br />

Steyr i Østerrike. Men førerhuset lever videre - i India.<br />

I 1993 lanserte MAN en ny,<br />

lett lastebilserie mellom 6<br />

og 12 tonn, L 2000. Dette<br />

var en meget verdig og ikke<br />

minst moderne etterfølger<br />

etter den gamle G-serien,<br />

som opprinnelig ble utviklet<br />

i samarbeid med Volkswagen,<br />

og som kom i salg<br />

allerede på slutten av 70-tallet.<br />

Førerhuset i den nye lastebilserien<br />

skrev seg fra østerrikske<br />

Steyr, som MAN<br />

kjøpte i 1990. Dette var et<br />

romslig, moderne førerhus<br />

med lavt innsteg, gode siktforhold<br />

og ikke minst lav<br />

egenvekt.<br />

L-serien ble de første fem<br />

årene produsert i MAN-fabrikken<br />

i Salzgitter i Tyskland.<br />

Da var Steyr blitt 100<br />

prosent integrert i MANs<br />

nyttekjøretøyproduksjon,<br />

og dermed ble produksjo-<br />

nen av den lette serien flyttet<br />

<strong>til</strong> Østerrike.<br />

Førerhuset ble også benyttet<br />

i den mellomtunge serien<br />

fra 12 <strong>til</strong> 18 tonn, og<br />

der det også for enkelte<br />

markeder ble levert en treakslet<br />

variant på 26 tonn. I<br />

den mellomtunge serien<br />

kunne kundene også velge<br />

førerhus fra den tunge F<br />

2000-serien i de <strong>til</strong>fellene<br />

der det var behov for mer<br />

plass enn det lette førerhuset<br />

kunne by på.<br />

Det ble gjennomført bare<br />

en eneste facelift i løpet av<br />

de 14 årene. Det skjedde <strong>til</strong><br />

den internasjonale nyttekjøretøy-uts<strong>til</strong>lingen<br />

IAA i<br />

2000. Endringene bestod i<br />

en ny grillutforming, som<br />

sto mer i s<strong>til</strong> med den nylig<br />

introduserte TGA-serien<br />

samt ny og mer elegant<br />

støtfanger med integrerte<br />

blink- og tåkelys. Serienavnet<br />

ble da endret <strong>til</strong> L 2000<br />

Evolution, som senere ble<br />

<strong>til</strong> LE2000. LE2000 ble da<br />

også benyttet som betegnelse<br />

på mellomtunge biler<br />

med det lette førerhuset,<br />

som forekom i kort og lang<br />

utførelse samt som dobbeltkabiner.<br />

LE2000-førerhuset ble<br />

ikke bare benyttet av MAN<br />

og Steyr. I 1999 kjøpte<br />

MAN den polske nyttekjøretøyprodusenten<br />

Star.<br />

Dette medførte blant annet<br />

at et foreldet Star-program<br />

ble byttet ut med LE2000,<br />

som gikk under betegnelsen<br />

S 2000 så lenge Star-navnet<br />

ble beholdt. Tilsvarende<br />

gikk det i England, der<br />

MAN kjøpte ERF. LE2000<br />

ble ERFs distribusjonsbil<br />

under serienavnet ECL.<br />

ERF-navnet blir i likhet<br />

med Star ikke lenger benyttet.<br />

LE2000 er ikke helt død.<br />

Førerhuset lever videre i en<br />

lett modifisert utgave og benyttes<br />

i modellserien CLA,<br />

som produseres av MAN<br />

Force Trucks PVT i India,<br />

et selskap som MAN er<br />

medeier i.<br />

Den absolutt siste<br />

LE2000 som rullet av samlebåndet<br />

i Steyr-fabrikken,<br />

var et 18.220 tippchassis<br />

med motor på 220 hk og<br />

allhjulsdrift. Dette chassiset<br />

var beregnet for Afrika. I<br />

nesten to år har MAN-medarbeiderne<br />

på Steyr-fabrikken<br />

montert LE2000 parallelt<br />

med TGL og TGM <strong>til</strong><br />

hele modellskiftet var<br />

gjennomført.<br />

43


Transport 2007 - Transport-Norges møteplass<br />

- Transport 2007 er NLFs viktigste markedsføringskanal, sier adm. direktør Gunnar Apeland i Norges Lastebileier-Forbund.<br />

Uts<strong>til</strong>lingen arrangeres i tiden 10.-12. mai på Lille<strong>strøm</strong>, og er arenaen der utstyrsleverandørene møter sine<br />

kunder og der myndighetene har anledning <strong>til</strong> å treffe dem som organiserer transport i Norge.<br />

- Transport 2007 <strong>skal</strong> dekke<br />

behovet for utvikling av<br />

personlige relasjoner og<br />

være en plattform der mu-<br />

ligheter kan sees, høres og<br />

oppleves. Uts<strong>til</strong>lingen er<br />

også den første store transportmønstringen<br />

etter at de<br />

Avdelinger:<br />

Handi-Norge AS<br />

Lindebergveien 3<br />

2016 Frogner<br />

Tlf.: 63 82 36 63<br />

Avd. Elverum<br />

Industrigata 10<br />

2406 Elverum<br />

Tlf.: 62 41 61 00<br />

nye kjøre- og hviletidsreglene<br />

trer i kraft 11. april<br />

2007. De nye reglene vil<br />

påvirke hverdagene <strong>til</strong> alle<br />

som utfører veitransport,<br />

også myndighetene vil bli<br />

påvirket, opplyser Apeland.<br />

Kjøre- og hviletidsreglene er<br />

et av flere temaer som vil bli<br />

belyst under uts<strong>til</strong>lingens<br />

seminarprogram, forsetter<br />

Apeland.<br />

Fokus på uts<strong>til</strong>ling<br />

- Uts<strong>til</strong>lingen er NLFs viktigste<br />

markedsføringskanal,<br />

og her vil vi pleie våre eksis-<br />

Avd. Trondheim<br />

Bromstadveien 57<br />

7047 Trondheim<br />

Tlf.: 73 84 77 00<br />

Avd. Tresfjord<br />

Sylte<br />

6391 Tresfjord<br />

Tlf.: 71 18 88 00<br />

terende medlemmer i <strong>til</strong>legg<br />

<strong>til</strong> å verve nye, forteller<br />

Apeland. - NLF har per i<br />

dag 3850 medlemsbedrifter,<br />

som representerer ca. 1000<br />

biler. Kompetanseheving<br />

innenfor bransjen og rekruttering<br />

vil også stå sterkt<br />

i fokus på vår stand. Viktig<br />

er det også å skape positive<br />

holdninger for bransjen og<br />

innenfor bransjen. Veitransport<br />

omsetter for 30 milliarder<br />

per år, men vi mener<br />

verdiøkningen er mye høyere.<br />

Vi har bedt Transportøkonomisk<br />

Institutt om å<br />

Avd. Bergen<br />

Damsgårdveien 145<br />

5162 Laksevåg<br />

Tlf.: 55 94 61 50<br />

Avd. Sandnes<br />

Koppholen 11<br />

4313 Sandnes<br />

Tlf.: 51 63 23 55<br />

sette opp et miljøregnskap -<br />

hva betyr veitransport for<br />

norsk verdiskapning? Til uts<strong>til</strong>lingen<br />

i mai regner vi<br />

med å få, et for vår bransje,<br />

positivt resultat smiler Apeland.<br />

Bransje i medvind og<br />

manglende rekruttering -<br />

et paradoks?<br />

- Myndighetene ville nedbygge<br />

skole<strong>til</strong>budet i transportfag.<br />

Vi har nå fått avverget<br />

det, og nå <strong>skal</strong> det<br />

tvert i mot bli flere klasser i<br />

Forts.side 51<br />

Avd. Arendal<br />

Gåselia 9<br />

4847 Arendal<br />

Tlf.: 37 02 40 35<br />

Avd. Stokke<br />

Dalenveien 483<br />

3160 Stokke<br />

Tlf.: 33 33 92 03<br />

44 NY TEKNIKK 03/2007


Slutt på avbalanseringsvektene<br />

Centramatic er navnet på<br />

den meget interessante nyheten<br />

som presenteres på<br />

Transport-messen. Avbalanseringsringen<br />

monteres<br />

sammen med hjulkapslene<br />

foran og mellom tvillinghjulene<br />

bak. I en forseglet<br />

metallring som er festet i ytterkant<br />

på hjulkapselens<br />

bakside, ligger det små metallkuler<br />

i en syntetisk<br />

væske. De små kulevektene<br />

beveger seg fritt under kjø-<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

ring, og de sørger hele tiden<br />

for at balanseringen blir<br />

helt korrekt ved å legge seg<br />

der behovet er størst.<br />

Avbalanseringsringer og nye festestropper<br />

nyheter på Transport 2007<br />

Hjulkapsler som avbalanserer hjulene mens du kjører og ny lastestropp som sikrer godset på en raskere og billigere måte.<br />

Dette er to viktige nyheter som blir lansert for første gang for norske bileiere under messen Transport 2007.<br />

Denne løsningen erstatter<br />

de gamle blyloddene som<br />

bilgummiverkstedene plasserer<br />

mellom gummi og felg<br />

for å oppnå riktig avbalansering.<br />

Centramatic er en nyhet i<br />

Norge, men systemet har<br />

vært i bruk i USA i vel 20<br />

år. Her er det hit<strong>til</strong> produsert<br />

over 700 000 avbalanseringssett,<br />

Forts. side 46<br />

45


Forts. fra side 45<br />

og den norske importøren<br />

opplyser at man i USA har<br />

registrert et avbalanseringssett<br />

som fortsatt fungerer<br />

helt korrekt selv etter å ha<br />

kjørt over to millioner kilometer!<br />

Lovende norsk festestropp<br />

Quick Loader er navnet på<br />

en helt ny festestropp-løs-<br />

ning som har alle muligheter<br />

for å kunne bli en nye<br />

og bedre måte for feste av<br />

gods på lastebil, <strong>til</strong>henger,<br />

varebil, skip og lignende.<br />

Selve ideen er basert på tek-<br />

nikken fra sikkerhetsbeltet<br />

der stroppen ruller automatisk<br />

<strong>til</strong>bake på rullen etter<br />

bruk. Espen Jensen er navnet<br />

på mannen som har<br />

funnet opp Quick Loader,<br />

og hans firma i Kristiansand<br />

arbeider nå med patentrettigheter<br />

og planlegger internasjonal<br />

lansering av det<br />

nye produktet.<br />

Det store transportfirmaet<br />

Håkull i Sandnes har prøvd<br />

det nye stroppesystemet, og<br />

har gitt uttrykk for begeistring.<br />

Firmaet viser <strong>til</strong> at man på<br />

en stor semitrailer bruker<br />

opp<strong>til</strong> 30 stropper for å<br />

sikre lasten, og at det nye<br />

systemet vil medføre en<br />

interessant tidsbesparelse.<br />

Firmaet tror at hvis prisen<br />

kan konkurrere med dagens<br />

løsninger, vil den nye løsningen<br />

ha store muligheter.<br />

46 NY TEKNIKK 03/2007


Store gevinster med modulvogntog<br />

En rapport fra svensk transportforskning<br />

- TFK - viser<br />

at bruk av modulvogntog<br />

på et begrenset nett i Europa<br />

vil bety svært mye for<br />

miljø og økonomi. Rapporten<br />

bygger på en studie av<br />

de erfaringer Sverige har fått<br />

etter mange års forsøk med<br />

modulvogntog.<br />

De nederlandske forsøkene,<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

som har vært gjennomført<br />

siden 2000, er også dokumentert.<br />

Trenden er den<br />

samme i Nederland. Modulvogntog<br />

er positivt for<br />

både miljø og økonomi.<br />

Det er heller ingen tegn på<br />

at modulvogntog gir større<br />

risiko for ulykker enn andre<br />

vogntog. Det er heller slik<br />

at risikoen går ned som<br />

følge av at færre kjøretøyer<br />

utfører det samme transportarbeidet.<br />

Dette går<br />

frem av en nyhetsmelding<br />

på www.schenker.no<br />

47


Norplasta<br />

AS <strong>levere</strong>r<br />

<strong>til</strong><br />

Australia<br />

Sammen med en finsk samarbeidspartner<br />

(K. Hartwall)<br />

har Norplasta AS utviklet en<br />

kostnadseffektiv metode for<br />

produksjon av en Dolly<br />

(hjultralle) med friksjonsbelegg.<br />

Dette har medført flere ordrer<br />

<strong>til</strong> eksportmarkedet.<br />

Produktet er bl.a. levert <strong>til</strong><br />

ICA sitt lager i Vesterås. Tidligere<br />

i år leverte Norplasta<br />

samme produktet <strong>til</strong> UNI-<br />

PEG i Italia.<br />

Nå har det tikket inn en<br />

ordre på 17 000 stk Dollies<br />

<strong>til</strong> Coles i Australia. Dette<br />

har skjedd etter at en prøveleveranse<br />

ble levert høsten<br />

2006. Coles er en stor supermarkedsskjede<br />

med ca. 480<br />

butikker over hele det australske<br />

kontinent. Ordren<br />

<strong>skal</strong> <strong>levere</strong>s i flere sendinger<br />

utover året.<br />

48 NY TEKNIKK 03/2007


Ny, brukervennlig takboksserie fra Thule<br />

Brukervennligheten har fått høyeste prioritet i den nye takboksserien Pacific fra Thule. Fast-Grip er en ny patentert løsning<br />

for raskere og sikrere montering av boksen. Den nye boksserien lanseres på det nordiske markedet i løpet av våren<br />

2007, og for å møte ulike behov kommer Pacific i fem størrelser. Boksene har gjennomgått City Crash-test og er<br />

TÜV/GS-godkjente.<br />

- Fast-Grip er en unik<br />

løsning som forenkler<br />

monteringen av boksen<br />

betydelig og på denne<br />

måten høyer sikkerhet,<br />

funksjonalitet og brukervennlighet.<br />

Enkelt forklart<br />

handler det om en<br />

gripeklo som, fra innsiden<br />

av boksen, lett skrus<br />

<strong>til</strong> rundt bilens takstativ.<br />

Mange brukere synes at<br />

det er strevsomt å ta av og<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

på boksen og kjører derfor<br />

ofte rundt med en<br />

tom boks, helt uten<br />

grunn, sier Michael<br />

Mitschke, internasjonal<br />

produktsjef i Thule.<br />

I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> den nye<br />

monteringsløsningen er<br />

Thule Pacific også utstyrt<br />

med Dual-Force-spesialfjæring<br />

for smidig åpning<br />

og lukking av lokket samt<br />

en sikkerhetslås der nøk-<br />

kelen bare kan fjernes når<br />

alle forseglingspunktene<br />

er stengt.<br />

- Pacific har en attraktiv,<br />

moderne design og er<br />

utstyrt med innovative,<br />

tekniske løsninger. Dette,<br />

i kombinasjon med sjenerøse<br />

valgmuligheter for<br />

ulike transportformål,<br />

gjør at den kommer <strong>til</strong> å<br />

sette en ny standard for<br />

takbokser i mellompris-<br />

klassen, sier Johnny<br />

Björkman, salgssjef Norden.<br />

De fem modellene,<br />

100, 200, 500, 600 og<br />

700, har ulike størrelser<br />

og format for å <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>le<br />

forskjellige transportbehov.Lastekapasiteten<br />

varierer fra 370 <strong>til</strong><br />

460 liter, og boksene er<br />

City Crash-godkjent for<br />

en Forts. side 51<br />

49


Se også våre nettsider www.nyteknikk.no<br />

50 NY TEKNIKK 03/2007


Forts. fra side 44<br />

Østlandsregionen. I <strong>til</strong>legg<br />

er bransjen nå i ferd med å<br />

opprette flere lærlingplasser i<br />

transportfag, fortsetter en<br />

engasjert Apeland. - Vi arbeider<br />

også med en intensjonsavtale<br />

med Forsvaret<br />

der intensjonen er at førstegangsrekrutter<br />

kan få en del<br />

av utdanningen som en del<br />

av tjenesten - dette gjelder<br />

selvfølgelig også kvinner.<br />

Kvinner som arbeidskraft<br />

innenfor vår næring viser seg<br />

å være svært dyktige og stabile.<br />

Til uts<strong>til</strong>lingen håper vi<br />

i samarbeid med Transportbedriftenes<br />

Landsforening å<br />

kunne invitere interesserte<br />

elever i avgangsklassene på<br />

ungdomsskoler <strong>til</strong> informasjonsmøter.<br />

Buss-skyss <strong>til</strong> og<br />

fra uts<strong>til</strong>lingen blir et samarbeidsprosjekt.<br />

I krystallkulen....<br />

I 2001 ville EU begrense<br />

veitransporten og legge mer<br />

av transporten over på bane<br />

og sjøveien. I 2006 ble<br />

denne teorien allerede forlatt;<br />

nå er det fokus på å utnytte<br />

hvert enkelt transportmiddels<br />

sterke side<br />

maksimalt, opplyser Apeland.<br />

Veitransport kan gå fra<br />

dør <strong>til</strong> dør, og vil derfor stå<br />

sterkt også i fremtiden, sier<br />

han. - Samfunns- og transportplanlegging<br />

er viktig -<br />

politisk nedkjemping virker<br />

ikke. Det er nytteverdien av<br />

næringstransporten som må<br />

settes i fokus, sier Apeland<br />

som avslutter med et ønske<br />

for uts<strong>til</strong>lingen i mai: Det er<br />

at uts<strong>til</strong>lere og besøkende<br />

satser på kvalitet og trekker<br />

med seg kvalitetselementer<br />

som kompetanse og jobbmuligheter.<br />

Forts. fra side 49<br />

maksimal lastevekt på 50<br />

kg. Thule Pacific 500 og<br />

700 er lengre bokser som<br />

for eksempel passer <strong>til</strong><br />

transport av ski. Pacific<br />

500-modellen er den smalere<br />

av de to, noe som gir<br />

plass på taket for ytterligere<br />

last, for eksempel<br />

sykkel eller kajakk.<br />

- Utformingen er inspirert<br />

av moderne bildesign,<br />

og resultatet har blitt en<br />

takboks med elegant, nedsenket<br />

profil og sjenerøs<br />

lasteplass. Samtlige bokser<br />

finnes i en smakfull og<br />

praktisk sølvgrå farge, avslutter<br />

Johnny Björkman.<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

COMBI-LIFT 4-VEIS DIESELTRUCK<br />

Combi-Lift 4-veis diesel truck modell C4000<br />

Med et sinnrikt vendesystem og enkel betjening<br />

endrer 4-veis trucken kjøreretning på sekunder.<br />

4-veis trucken er utrustet med hydrostatisk drift<br />

på alle hjul, og dermed godt egnet for utekjøring<br />

på is og snø.<br />

FT<br />

Postboks 106, N-1309 Rud<br />

E-post: material@online.no<br />

For ytterligere informasjon<br />

kontakt:<br />

Combi-Lift 4-veis diesel truck<br />

modell C14000<br />

Løftekapasitet fra 4-14 tonn.<br />

Tlf.: (47) 67 18 67 00 Fax: 67 18 67 01<br />

www.materialhandtering.no<br />

51


Varebiler - hett tema på Transport 2007<br />

Salget av varebiler har gått<br />

nærmest <strong>til</strong> himmels i<br />

Norge de siste par årene, og<br />

arrangørene av messen<br />

Transport 2007 regner med<br />

at denne typen biler vil bli<br />

omfattet med spesiell opp-<br />

merksomhet på messen som<br />

arrangeres i Lille<strong>strøm</strong> i dagene<br />

10-12 mai i år.<br />

Det er Norges Lastebileier-<br />

Forbund, Transportbedriftenes<br />

Landsforening og<br />

Norges Varemesse som står<br />

bak arrangementet, og de<br />

regner med at mellom 15<br />

000 og 20 000 kommer <strong>til</strong><br />

å legge turen <strong>til</strong> Lille<strong>strøm</strong> i<br />

løpet av de tre uts<strong>til</strong>lingsdagene.<br />

Alle er på plass<br />

De siste par årene har salget<br />

av varebiler i Norge ligget<br />

på mellom 30 000 og 40<br />

000 biler, og aldri før er det<br />

blitt solgt så mange biler av<br />

denne typen her i landet.<br />

De gode tidene har også<br />

ført <strong>til</strong> at nær sagt samtlige<br />

importører av varebiler har<br />

sikret seg plass på messen,<br />

og publikum kan være sikre<br />

på at man her får de se siste<br />

nytt. De to store aktørene i<br />

varebilsektoren, VW og<br />

Toyota, er på plass, og ellers<br />

deltar Peugeot, Opel, Mercedes,<br />

Renault, Iveco, Citroen,<br />

Nissan og Ssang-<br />

Young.<br />

To sentrale brukergrupper<br />

Ifølge statistikken er det registrert<br />

nærmere 300 000<br />

varebiler i Norge, og de to<br />

brukergruppene er egentransportører<br />

og rene transportbedrifter.<br />

Den første<br />

gruppen består av firmaer<br />

som driver sin virksomhet<br />

og bruker varebilen bare <strong>til</strong><br />

å dekke eget transportbehov.<br />

Den andre gruppen er<br />

alle som selger sine transporttjenester<br />

<strong>til</strong> et bredt<br />

spekter av kunder. Her<br />

finner man både transportsentraler<br />

og budfirmaer<br />

med et stort antall biler og<br />

enbilseiere.<br />

Avanserte varebiler<br />

For 20-30 år siden var varebiler<br />

ofte rimelige og enkle<br />

tekniske kjøretøyer uten<br />

noe særlig luksuspreg. I dag<br />

er de fleste på samme høye<br />

teknologiske nivå som personbiler,<br />

og kundene kan<br />

velge mellom et svært bredt<br />

produktutvalg. Man kan<br />

finne varebiler fra godt<br />

under 100 000 kroner opp<br />

<strong>til</strong> eksklusive modeller som<br />

koster over en halv million.<br />

Utviklingen har ført <strong>til</strong> at<br />

de større byene mer og mer<br />

bruker mindre biler i varedistribusjonen.<br />

Årsaken er<br />

at disse kommer fortere og<br />

lettere fram enn de store<br />

lastebilene i den hektiske<br />

bytrafikken.<br />

Mens det årlig ikke selges<br />

mer enn 3000 <strong>til</strong> 4000 av<br />

de store lastebilene fra 16<br />

tonn og oppover i Norge,<br />

ligger salget av varebiler på<br />

det tidobbelte. Dette vil<br />

høyst sannsynlig bidra <strong>til</strong> at<br />

en stor del av dem som besøker<br />

Transport 2007, vil<br />

være mest opptatt av de lettere<br />

kjøretøyene.<br />

52 NY TEKNIKK 03/2007


Størst innen tekniske nyheter<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

Seksjon for<br />

NÆRINGSMIDLER<br />

Flere søker om beskyttet produktnavn<br />

12 produkter har nå søkt om godkjennelse i tråd med merkeordningen Beskyttede betegnelser.<br />

Hit<strong>til</strong> har 11 norske matproduktet oppnådd slik beskyttelse.<br />

Tørrfisk fra Lofoten er blant produktene som har søkt om beskyttelse.<br />

Beskyttede betegnelser er en<br />

offentlig merkeordning som<br />

gir lovbeskyttelse <strong>til</strong> navn på<br />

norske matprodukter med<br />

særpreg, tydelig geografisk<br />

opprinnelse og tradisjon.<br />

Den norske beskyttelsesordningen<br />

ble etter mønster fra<br />

EU etablert i 2002. I EU<br />

har over 700 matprodukter<br />

oppnådd slik beskyttelse.<br />

Den norske ordningen blir<br />

forvaltet av Mat<strong>til</strong>synet i<br />

samarbeid med KSL Matmerk.<br />

Seks nye som mål<br />

Så langt har 11 norske matprodukter<br />

blitt godkjent<br />

som beskyttede betegnelser.<br />

Målet inneværende år er å<br />

få seks nye produkter godkjent.<br />

Samtidig er det et<br />

mål å arbeide for økt kjennskap<br />

<strong>til</strong> ordningen og bedre<br />

markedsadgang for produktene.<br />

Etableringen av et eget<br />

nettverk for produsentene<br />

<strong>skal</strong> også sikre bedre kontakt<br />

og samarbeid mellom<br />

produsentene og forvalterne<br />

av merkeordningen.<br />

12 søker om beskyttet produktnavn<br />

12 produkter har søkt om<br />

slik beskyttelse. Søknadene<br />

er nå <strong>til</strong> behandling. I søknadsbehandlingen<br />

inngår<br />

blant annet en tre måneders<br />

høring. Produktene som har<br />

søkt om beskyttelse, er:<br />

• Gulløye fra Nord-Norge<br />

• Fettsodd fra Inn-Trøndelag<br />

• Sodd fra Trøndelag<br />

• Ishavsrøye Vesterålen<br />

• Svin fra Jæren Smak<br />

• Villsau frå Vestlandskysten<br />

• Rogalandsreker<br />

• Bassturøkt kjøtt fra Namdalen<br />

• Kurv frå Valdres<br />

• Tørrfisk fra Lofoten<br />

• Sider frå Hardanger<br />

• Ringerikspotet fra Ringerike<br />

Kilde: www.matportalen.no<br />

53


Mest nytt i matvaredisken<br />

Utvalget av norske matvarer har aldri vært større enn nå. Norske landbruksbedrifter<br />

er de mest nyskapende i næringslivet. Hele 90 prosent<br />

av bedriftene i Landbrukssamvirket har de siste tre årene kommet med<br />

nye produkter eller lagt om produksjonsmåtene. I resten av næringslivet<br />

er bare rundt 30 prosent av bedriftene like innovative, viser en<br />

undersøkelse fra Landbrukets Utredningskontor.<br />

En måte å overleve på<br />

- Undersøkelsen viser at det<br />

er en myte at landbruksbedriftene<br />

i Norge ikke er nyskapende,<br />

sier kommunikasjonsdirektør<br />

Janne Log i<br />

Norsk Landbrukssamvirke<br />

<strong>til</strong> Newswire.<br />

Det er travle forbrukere<br />

som driver fram de nye<br />

matproduktene.<br />

- For oss er innovasjon er<br />

en måte å overleve på. Forbrukerne<br />

vil ha sunne og<br />

lettvinte produkter, og de<br />

vil ha mye å velge i, sier<br />

forskningssjef Johanne<br />

Brendehaug i Tine <strong>til</strong><br />

Newswire.<br />

Sunt og lettvint<br />

Den sterke satsingen på nye<br />

produkter gir norske forbrukere<br />

stadig større valgmuligheter.<br />

De siste tre<br />

årene har Tine kommet<br />

med 150 nye produkter.<br />

Helsebølgen har gitt oss<br />

yoghurt med lavt fettinnhold<br />

og mye smak, mange<br />

flere sorter juice - og desserter<br />

i et utall varianter.<br />

- Folk vil kose seg med<br />

desserter med mye smak.<br />

Men de vil ikke bruke mye<br />

tid på å lage desserten, og<br />

de vil absolutt ikke legge på<br />

seg. Derfor har vi utviklet<br />

mange lette og smaksrike<br />

desserter både for familier<br />

og for aleneboere.<br />

Brendehaug er sikker på<br />

at nyutviklingen av produkter<br />

vil fortsette.<br />

- Folks krav om at maten<br />

både <strong>skal</strong> være bra for<br />

helsen og lett å <strong>til</strong>berede,<br />

kommer <strong>til</strong> å vare i mange<br />

år framover.<br />

Best i Norden<br />

En annen innovativ bedrift<br />

er Prior, som hvert år sender<br />

opp mot førti nye kyllingprodukter<br />

ut i butikkene.<br />

- Uten en sterk satsing på<br />

Det lanseres mange typer yoghurter og desserter for dem som vil<br />

prøve noe nytt. (Foto: Tine)<br />

innovasjon hadde vi fortsatt<br />

vært en råvareleverandør av<br />

hvitt kjøtt. Nå er vi best i<br />

Norden på utvikling av nye<br />

kyllingprodukter og på<br />

høyde med de beste i Europa,<br />

sier direktør Arild<br />

Husefjeld i Prior.<br />

Krever muskler<br />

De store bedriftene i Landbrukssamvirket,<br />

som Tine,<br />

Nortura (tidligere Gilde og<br />

Prior) og Felleskjøpet, satser<br />

mye på forskning og utvikling.<br />

- Det er viktig at vi har<br />

store bedrifter her i Norge<br />

som kan møte konkurransen<br />

fra de store internasjonale<br />

matvareaktørene. Det<br />

<strong>skal</strong> muskler <strong>til</strong> for å <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>le<br />

stadig endrede<br />

krav fra forbrukerne, sier<br />

Janne Log.<br />

Over 80 prosent av befolkningen<br />

sa i fjor at de var<br />

fornøyd med utvalget av<br />

norske landbruksbaserte<br />

matvarer. En ny undersøkelse<br />

av folks holdninger <strong>til</strong><br />

norske matvarer blir lagt<br />

fram før påske.<br />

54 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007 55


56 NY TEKNIKK 03/2007


Størst innen tekniske nyheter<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

Bygningen blir mer enn<br />

800 meter høy. Det er omtrent<br />

like høyt som syv Oslo<br />

Plaza-hoteller stablet oppå<br />

hverandre. <strong>Burj</strong> <strong>Dubai</strong> <strong>skal</strong><br />

bygges i stål, betong, aluminium<br />

og glass og huse hoteller,<br />

butikker, kontorer og<br />

luksusleiligheter.<br />

Det er en av <strong>ABB</strong>s fabrikker<br />

i <strong>Skien</strong> som <strong>skal</strong> sørge<br />

for fordeling av <strong>strøm</strong> i<br />

kjempebygningen i De forente<br />

arabiske emirater. Anlegget<br />

<strong>skal</strong> <strong>levere</strong>s denne<br />

våren.<br />

- Anlegget <strong>skal</strong> distribuere<br />

elektrisk kraft på mellomspenningsnivå.<br />

Det kan<br />

sammenlignes med de anleggene<br />

som står i distribusjonsnettet<br />

<strong>til</strong> norske elverk<br />

og beskytter transformatorene<br />

som sørger for at<br />

<strong>strøm</strong>men når forbrukeren,<br />

sier markedsdirektør Ken<br />

Isaksen på <strong>ABB</strong> i <strong>Skien</strong> <strong>til</strong><br />

Newswire.<br />

Anleggene sender kraft <strong>til</strong><br />

alle funksjoner i bygget, for<br />

eksempel lys og heiser. Det<br />

<strong>levere</strong>r også <strong>strøm</strong> <strong>til</strong> ven<strong>til</strong>asjon,<br />

varme og aircondition.<br />

- Det er viktig at inneklimaet<br />

er under kontroll i et<br />

land der luftfuktigheten i<br />

juli måned er på 90 prosent<br />

og temperaturen strekker<br />

seg mot 50 grader, sier Isaksen.<br />

Flere kontrakter<br />

Kontrakten i ørkenlandet er<br />

verdt omkring åtte millioner<br />

kroner for <strong>ABB</strong> i <strong>Skien</strong>.<br />

- Men det er først og<br />

fremst prestisjen som er viktig.<br />

At vi <strong>levere</strong>r anlegg <strong>til</strong> et<br />

spektakulært bygg som <strong>Burj</strong><br />

<strong>Dubai</strong>, er et kvalitetsstempel.<br />

Så vidt vi vet, er vi den<br />

eneste norske leverandøren<br />

som har sluppet gjennom<br />

nåløyet, sier Isaksen.<br />

<strong>ABB</strong> internasjonalt har de<br />

siste årene fått mange ordrer<br />

på levering av elektro- og<br />

automasjonsløsninger <strong>til</strong> en<br />

rekke industrier i området.<br />

Nå håper <strong>ABB</strong> i <strong>Skien</strong> at leveransene<br />

<strong>til</strong> <strong>Burj</strong> Dubaj vil<br />

gjøre det enklere også for<br />

dem å få nye kunder i regionen.<br />

- Det som i første omgang<br />

er spennende, er at vi nå er i<br />

en god posisjon <strong>til</strong> å sikre<br />

oss betydelig større kontrakter<br />

når det i neste omgang<br />

<strong>skal</strong> bygges en hel by omkring<br />

skyskraperen, sier<br />

Isaksen.<br />

Tidkrevende godkjenning<br />

Det er <strong>til</strong> sammen åtte forskjellige<br />

elektrokontraktører<br />

for kjempebygget, som alle<br />

<strong>skal</strong> godkjenne samtlige<br />

elektroleveranser. Noen av<br />

firmaene er amerikanske og<br />

foretrekker amerikansk utstyr.<br />

Seksjon for<br />

BYGG, ANLEGG<br />

OG VVS<br />

<strong>Prestisjeoppdrag</strong> <strong>til</strong> <strong>ABB</strong> i <strong>Skien</strong>: <strong>skal</strong><br />

<strong>levere</strong> <strong>strøm</strong> <strong>til</strong> verdens høyeste bygning<br />

Når verdens høyeste bygning står ferdig i<br />

<strong>Dubai</strong> i 2009, er det norske elektroprodukter<br />

som sørger for fordeling av <strong>strøm</strong>men.<br />

Med sine mer enn 800 meter vil <strong>Burj</strong> Duai være verdens høyeste<br />

bygning når den står ferdig i 2009. Denne våren <strong>levere</strong>r <strong>ABB</strong> i<br />

Norge anlegget som <strong>skal</strong> fordele <strong>strøm</strong>men i kjempetårnet.<br />

(Foto: <strong>ABB</strong>)<br />

- Det har gjort terskelen<br />

for å komme med for leverandører<br />

som ikke er fra<br />

USA, enda høyere. Det har<br />

vært en stor og tidkrevende<br />

jobb å få alle godkjenningene<br />

på plass, sier Isaksen.<br />

Produktene fra <strong>ABB</strong> i<br />

<strong>Skien</strong> er svært kompakte og<br />

små. Det har vært avgjørende<br />

for å vinne kontrakten.<br />

- I et prestisjebygg som<br />

dette er det viktig å spare<br />

plass. Én kvadratmeter<br />

spart, er én kvadratmeter<br />

mer å leie ut eller selge, sier<br />

Isaksen.<br />

57


Trykkluft, blåseluft og vakuum - fremtidens energi<br />

På Hannover Messen 2007 avvikles også ComVac, som er et internasjonalt tradeshow for trykkluft og vakuum. Kaeser<br />

opplyser at de her vil presentere det nyeste innenfor effektiv trykkluftproduksjon med fokus på integrerte styringssystemer<br />

for energisparing.<br />

Trykkluft, blåseluft eller vakuum<br />

er energibærere som<br />

alle spiller en økende rolle i<br />

dagens moderne industriteknologi.<br />

Det er fordi det<br />

s<strong>til</strong>les stadig større krav <strong>til</strong><br />

kostnadseffektivitet, spesielt<br />

i lys av de stadig økende<br />

energikostnadene.<br />

Integrerte systemer gir<br />

energisparing<br />

En gjennomsnittlig innspa-<br />

ring i energikostnadene på<br />

30 % eller mer kan ikke la<br />

seg gjøre bare med individuelle<br />

komponenter eller<br />

generelle løsninger. Det avgjørende<br />

er å se helheten -<br />

det totale trykkluftsystemet<br />

under ett. På sin over 900<br />

kvadratmeter store stand på<br />

ComVac demonstreres fordelene<br />

med et optimalt<br />

trykkluftanlegg. Ved hjelp<br />

av målesystemet ADA (Air<br />

Demand Analysis) vil Kaeser<br />

demonstrere hvordan<br />

man kan finne det nøyaktige<br />

trykkluftbehovet, og<br />

hvordan KESS (Kaeser<br />

Energy Saving System) definerer<br />

det optimale trykkluftanlegget<br />

for dette behovet.<br />

Teknologi for vedvarende<br />

energisparing<br />

Kaesers teknologiforum be-<br />

FSD modell 571<br />

finner seg midt på den store<br />

standen. Her demonstreres<br />

hvordan integrering av<br />

fremtidens kompressorer og<br />

informasjonsteknologi<br />

understreker trykkluftsystemets<br />

pålitelighet og lønnsomhet.<br />

De PC-baserte styringene<br />

Sigma Control og Sigma<br />

Air Manager (SAM) er eksempler<br />

på utstyr som benyttes<br />

for å oppnå innsparinger<br />

samt optimere<br />

trykkluftinstallasjonens utførelse.<br />

Ny FSD skruekompressor<br />

Den nye kompressoren har<br />

en leveringsmengde opp <strong>til</strong><br />

57 m3/min. Hver enhet er<br />

utstyrt med et kjølesystem<br />

pluss 1:1 kjededrift. FSD-<br />

serien <strong>levere</strong>s standard som<br />

luftkjølte modeller. Fra leverandørhold<br />

opplyses det<br />

at FSD-serien gir store besparelser<br />

for effekter på<br />

250kW og høyere. Det er<br />

gjort mulig med et spesielt<br />

kjølesystem - en nykonstruert<br />

radialvifte som hele<br />

tiden trekker kald omgivelsestemperatur<br />

gjennom kjøleren.<br />

Kjøleeffekten holdes<br />

hele tiden optimal fordi luften<br />

hindre i å bli oppvarmet.<br />

FSD-serien opplyses å<br />

være den mest egnede modellen<br />

i området 47 <strong>til</strong> 57<br />

m3/min (ved 8 bar).<br />

FSD 571 SFC (bildet) har<br />

en leveringsmengde opp <strong>til</strong><br />

54 m3/min og <strong>skal</strong> ha stor<br />

fleksibilitet på grunn av sitt<br />

frekvensstyringssystem.<br />

Nye møbeltrender<br />

Møbeltrendene peker mot<br />

naturmaterialer og tre. På<br />

møbelmessen i Stockholm<br />

tidligere i vinter ble siste<br />

nytt fra den internasjonale<br />

møbelindustrien presentert.<br />

Trendene er klare: nå går det<br />

i retning av naturmaterialer<br />

og miljø.<br />

Det betyr utstrakt bruk av<br />

ulike typer trematerialer, alt<br />

fra bambus <strong>til</strong> ask. Samtidig<br />

er det fokus på miljøvennlige<br />

overflatebehandlinger.<br />

Enkle, solide og bruksvennlige<br />

møbler i tre er populære<br />

og gyngestolen er på vei <strong>til</strong>bake.<br />

Les mer i Aftenposten.<br />

Kilde: Trefokus<br />

58 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

59


Tautra Mariakloster kåret <strong>til</strong> Årets Bygg 2006<br />

Prosjektleder Stein Johnsen og anleggsleder Steinar Tysland jublet oppe på podiet sammen med DK-sjef Asbjørn Løksa i<br />

Trondheim da diplom, maleri og blomster ble <strong>til</strong>delt som et synlig bevis på at NCC-prosjektet gikk av med seieren<br />

under årets konkurranse.<br />

I uttalelsen sier juryen at<br />

vinnerprosjektet er fremragende<br />

utført. - Det har en<br />

klar miljøprofil og en spennende<br />

arkitektur. Det er<br />

komplekst, og det er tatt i<br />

bruk ulike materialer.<br />

Oppdragsgiveren har vært<br />

krevende og spesiell - men<br />

er i ettertid svært fornøyd.<br />

Entreprenøren får det beste<br />

skussmål.<br />

- Juryen har aldri fått så<br />

sterke og klare <strong>til</strong>bakemeldinger<br />

fra en byggherre som<br />

i dette <strong>til</strong>fellet. Entreprenøren<br />

har med stor empati<br />

stått i spissen for en særde-<br />

les vellykket byggesak - som<br />

nær sagt - er en messe verdt,<br />

uttaler juryen.<br />

Juryen startet med rundt<br />

25 bygg, som etter hvert ble<br />

redusert <strong>til</strong> en håndfull prosjekter.<br />

Juryen brukte mye<br />

tid på den endelige nominasjonen,<br />

men følte seg etter<br />

hvert trygg på at Tautra<br />

Mariakloster (Frosta), Kalfaparken<br />

borettslag i Hansaparken<br />

(Bergen) og Sjøfartsdirektoratets<br />

nye<br />

hovedkontor i Haugesund<br />

ville være tre verdige vinnere<br />

av prisen Årets Bygg<br />

2006.<br />

Juryen har som tidligere<br />

vært opptatt av HMS, kva-<br />

litet og selve byggeprosessen<br />

med forhold <strong>til</strong> byggherre<br />

og alle involverte aktører. I<br />

år har den i større grad enn<br />

tidligere også vurdert energi<br />

og klimatiske forhold - det<br />

vil si forhold som på kort<br />

og lengre sikt kan ha betydning<br />

for byggets funksjon,<br />

drift og vedlikehold - og<br />

sikkerhet.<br />

60 NY TEKNIKK 03/2007


Nyhet fra Hörmann: uts<strong>til</strong>lingsvinduer uten riper<br />

Produsenten Hörmann lanserer en ny type vinduer for bruk i industriporter og uts<strong>til</strong>lings-vindusporter. De nye vinduene<br />

er frams<strong>til</strong>t av Duratec - et materiale som også brukes i frontlyktene på biler. Vinduene <strong>skal</strong> tåle slitasje godt og <strong>skal</strong><br />

være svært motstandsdyktige mot riper.<br />

- Tilbakemeldingene så<br />

langt tyder på at riper i<br />

vinduer er et stort problem.<br />

Mange firmaer er avhengige<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

av en pen fasade og klare<br />

vinduer som også fungerer<br />

som uts<strong>til</strong>lingsvinduer.<br />

Disse vaskes derfor ofte,<br />

men risikoen for å få riper<br />

har vært stor. Enten fordi<br />

man bruker rengjøringsmidler<br />

sammen med en litt<br />

for grov svamp, eller bruker<br />

en vindusnal, sier Louis<br />

Vingen, daglig leder i Hörmann<br />

Norge.<br />

Vinduer i industriporter<br />

og i spesialproduserte uts<strong>til</strong>lings-vindusporter<br />

<strong>til</strong> bruk i<br />

for eksempel bilhaller, vaskehaller<br />

og verkstedshaller,<br />

er frem <strong>til</strong> nå blitt frems<strong>til</strong>t<br />

av akryl, et materiale som<br />

altså er utsatt for riper.<br />

- Vinduer med riper er<br />

faktisk et større problem<br />

enn vi først antok, sier<br />

Louis Vingen. - Riper i<br />

ruten kan ses og gjør det<br />

vanskeligere å se ut, men<br />

enda mer problematisk er<br />

det at ripene lager stygge<br />

uts<strong>til</strong>lingsvinduer og hindrer<br />

at dagslyset trenger<br />

inn.<br />

De nye Duratec-vinduene<br />

fra Hörmann er standard på<br />

alle nye vindusporter fra<br />

april 2007. Det gjelder både<br />

industriporter og garasjeporter<br />

for bolig.<br />

For ytterligere informasjon<br />

ring Louis Vingen på<br />

telefon 906 21 826 eller<br />

send e-post <strong>til</strong><br />

l.vingen.nor@hoermann.no<br />

61


Kjøreplater bevarer underlaget og sparer kostnader<br />

Ground - Guards kjøreplater<br />

ble lansert på det danske<br />

markedet i 2006 og er nå<br />

<strong>til</strong>gjengelige i Norge. Kjøpeplater<br />

<strong>skal</strong> beskytte<br />

underlaget mot vekten fra<br />

tunge kjøretøyer. De er velegnet<br />

for bruk på steder der<br />

man må frem med maskiner,<br />

men der underlaget<br />

ikke tåler belastningen av<br />

kjøretøyet, eller der man<br />

ønsker å gå “tørrskodd” i<br />

byggeperioden.<br />

Platene er produsert av<br />

polyetylén med bærekapasitet<br />

på opp <strong>til</strong> 60 tonn.<br />

Platevekten er hhv. 20 kilo<br />

(60 x 240 cm) og 40 kilo<br />

(120 x 240 cm). Tykkelsen<br />

er 12,5 m.m. Fordelen med<br />

den lave vekten er at platene<br />

kan løftes av én eller to<br />

personer uten hjelp av lastebil<br />

med kran.<br />

Fordelen i forhold <strong>til</strong><br />

kryssfinerplater er at platene<br />

ikke er utsatt for slitasje<br />

i samme grad. De kan<br />

bruke om og om igjen.<br />

Kryssfinerplatene blir dessuten<br />

våte og tunge og derved<br />

vanskelige å håndtere.<br />

Platene ble introdusert på<br />

det danske markedet av<br />

ScandiAmats i 2006, og selskapet<br />

opplyser at produktet<br />

har vært en stor suksess.<br />

De fremhever at underlaget<br />

blir beskyttet på en god<br />

måte. Derved reduseres<br />

kostnadene <strong>til</strong> rehabilitering<br />

betraktelig.<br />

I Norge <strong>levere</strong>s platene fra<br />

lager i Fredrikstad av Scanmark<br />

AS. For nærmere informasjon<br />

se www.scanmark.as.<br />

62 NY TEKNIKK 03/2007


Smått og sentrumsnært er populært<br />

Her <strong>til</strong> lands har prisene på boliger hatt en eventyrlig vekst de siste årene, og de høye boligprisene begynner å gi utslag: i<br />

dag er det de små leilighetene som koster mest - dyrest per kvadratmeter er leiligheter på 31-40 kvadratmeter.<br />

Tekst: Chera<br />

Westman/ifi.no<br />

Foto: Øistein Lie/ifi.no og<br />

Kristian Owren/ifi.no<br />

Prisveksten fortsetter<br />

Til tross for flere rentehøyninger<br />

har Bjørn-Erik Øye,<br />

analytiker ved Prognosesenteret,<br />

liten tro på en brå<br />

stopp på prisveksten.<br />

- Men renten vil slå inn,<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

og prisstigningen vil etter<br />

hvert plane ut. Jeg tror på<br />

en fortsatt boligprisvekst på<br />

10-12 prosent <strong>til</strong> neste år,<br />

men om prisene stiger med<br />

20 prosent, er noe galt, sier<br />

han.<br />

For få boliger<br />

En grunnforutsetning for et<br />

fungerende boligmarked er<br />

at det finnes nok boliger. I<br />

Oslo ventes folketallet å<br />

stige med 100 000 personer<br />

i løpet av ti år, og det gir<br />

behov for 5000 nye boliger<br />

hvert år, noe som utbyggingen<br />

slett ikke er beregnet<br />

på. 80 prosent av de nye<br />

Oslo-borgerne vil være av<br />

ikke-vestlig opphav eller<br />

unge folk som søker å etablere<br />

seg i hovedstaden.<br />

- Slik det ser ut nå, blir<br />

for få leiligheter bygd, og<br />

det vil ikke direkte sørge for<br />

at prisene på boligmarkedet<br />

synker fremover, sier Bjørn-<br />

Erik Øye.<br />

Situasjonen er ille i hovedstaden,<br />

men også i andre<br />

deler av landet er trykket<br />

stort på boligmarkedet. Og<br />

høy byggeaktivitet fører <strong>til</strong><br />

høyere kostnader, siden<br />

etterspørselen på både byg-<br />

gevarer og håndverkere er<br />

stor, forteller Bjørn-Erik Øye.<br />

- Tromsø koker, og utbyggingen<br />

vil øke om de får<br />

søke om OL, mens Narvik<br />

er den billigste byen å bygge<br />

i. Hvis det blir bygd nok<br />

boliger, vil prisene være mer<br />

konstante, og Stavanger er<br />

én av få byer i landet hvor<br />

det blir bygd nok boliger.<br />

Forts. side 68<br />

63


FFVs Lille Blå:<br />

Nytt verktøy i kampen mot marerittbadene<br />

Nyere undersøkelser har avdekket det triste faktum at ca. 75 % av norske baderom råtner på rot. Marerittet begynner oftest<br />

med vond lukt, før det dukker opp litt synlig mugg her og der. Dernest piler ukjente insekter av sted i fugesprekkene<br />

mellom de lekre flisene... Ille nok, men det største sjokket kommer likevel etter at den ulykkelige baderomseier har spurt<br />

Fagrådet for våtroms daglige leder, Lars Gulbrandsen, om råd: “Hva? Dekker ikke forsikringen hull i membranen?”<br />

Dette desperate spørsmålet,<br />

samt 23 andre som ligner<br />

litt, er nyttig underholdning<br />

for deg som vil unngå<br />

å bygge eller kjøpe et marerittbad.<br />

Lars Gulbrandsen<br />

har samlet spørsmålene og<br />

sine faglige svar, i “FFVs<br />

Lille Blå”. Dette lille heftet<br />

kan nå lastes ned fra<br />

www.ffv.no. Eller fås fra en<br />

de 700 Godkjente bedriftene<br />

som er opplistet der.<br />

I dette nye forbrukerrettede<br />

kunnskapsverktøyet<br />

kan du bl.a. få svar på om<br />

hvorfor du må hugge ned<br />

veggflisene også, når du<br />

bare vil skifte gulvfliser.<br />

Eller om du virkelig må<br />

søke kommunen om <strong>til</strong>latelse<br />

for å pusse opp ditt<br />

eget bad. Samt hvorfor du<br />

må bruke membran i <strong>til</strong>legg<br />

når badet bygges med de<br />

nye lette våtromsplatene.<br />

Du får også svar på hvorfor<br />

arbeid utført av en av fagrådets<br />

Godkjente bedrifter i<br />

henhold <strong>til</strong> Byggebransjens<br />

Våtromsnorm, BVN, er<br />

den sikreste måten å unngå<br />

marerittbadet på. Bl.a. får<br />

du følgende svar når du<br />

lurer på om håndverkermesteren<br />

synes det er greit<br />

at du selv kjøper rørene på<br />

Biltema, varmekablene på<br />

Clas Ohlson og kranene hos<br />

Europris: “Du ankommer<br />

neppe hjertekirurgen med<br />

selvkjøpt pacemaker?”<br />

64 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

65


66 NY TEKNIKK 03/2007


BoKlok-konseptet blir større<br />

BoKlok-konseptet, som er et samarbeid mellom Skanska, Moelven og<br />

IKEA, er i ferd med å vokse seg større på flere måter. Konseptet, en rimelig<br />

inngang <strong>til</strong> boligmarkedet, blir nå oppført i tre etasjer. En ny avtale<br />

betyr at det <strong>skal</strong> bygges 800 nye leiligheter i løpet av noen år.<br />

Tekst: Tor Henning<br />

Støldal/ifi.no<br />

Foto: Filter Arkitekter AS<br />

BoKlok-samarbeidet<br />

mellom Skanska Bolig og<br />

IKEA var en helt ny idé der<br />

en bolig praktisk talt skulle<br />

kunne kjøpes over disk, inkludert<br />

hvitevarer. Moelven<br />

ByggModul AS har samarbeidet<br />

med Skanska siden<br />

2004 med å utvikle modulene<br />

som utgjør leilighetene,<br />

der endringer er foretatt<br />

underveis.<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

Til nå er det ikke reist<br />

BoKlok-bygg/rekkehus over<br />

to etasjer. Nå <strong>skal</strong> det utvikles<br />

boliger i tre etasjer.<br />

Skanska og Moelven har<br />

skrevet en avtale om produksjon<br />

av 800 nye leiligheter<br />

- i snitt 200 pr. år fram<br />

<strong>til</strong> 2010.<br />

I utgangspunktet vet man<br />

ikke hvor alle leilighetene<br />

vil bli bygd, annet enn at<br />

det blir et sted i Norge, hovedsakelig<br />

i Oslo og omegn.<br />

Men Moelven Byggmodul<br />

AB i Sverige arbeider også<br />

med å få <strong>til</strong> en produksjonsavtale<br />

for BoKlok-konseptet<br />

i Sverige og Danmark.<br />

Fordelingen de tre aktørene<br />

imellom er at Skanska<br />

<strong>til</strong>rettelegger infrastruktur<br />

og fundamentering. Moelven<br />

ByggModul <strong>levere</strong>r helt<br />

ferdige leiligheter over<br />

grunnmur, inkludert hvite-<br />

varer og kjøkkeninnredning<br />

fra IKEA. Jotun er leverandører<br />

av malingproduktene.<br />

To- eller treromsleiligheter<br />

er på hhv. 50 og 65 kvadratmeter.<br />

BoKlok-konseptet kan finansieres<br />

gjennom Husbanken.<br />

Prisantydningen er<br />

150 000 kroner i innskudd<br />

og månedlige utgifter på ca.<br />

5000 kroner.<br />

67


Forts. fra side 63<br />

Sentrumsnært<br />

Stadig flere ønsker seg leilighet<br />

istedenfor enebolig<br />

neste gang de flytter. Fortsatt<br />

blir det bygd flere småhus<br />

og eneboliger enn<br />

blokkleiligheter, men andelen<br />

leiligheter er på vei opp.<br />

Ifølge Prognosesenterets<br />

analyser vil de fleste bo sentrumsnært,<br />

men samtidig<br />

ha nærhet <strong>til</strong> naturen.<br />

- Bedre utbygd kollektivtrafikk,<br />

gode veier og fungerende<br />

infrastruktur er nød-<br />

vendig for at folk <strong>skal</strong><br />

kunne bo utenfor sentrum,<br />

men fortsatt få livet <strong>til</strong> å gå i<br />

hop, sier Bjørn-Erik Øye.<br />

Fortetting plager<br />

Slik situasjonen er i dag, er<br />

presset på sentrumsnære<br />

tomter stor. I Oslo vil 60<br />

prosent av de nye boligene<br />

bli bygd innenfor Ring 2<br />

med alt hva det fører <strong>til</strong> av<br />

logistikk- og fremkomlighetsproblemer.<br />

Siden det<br />

ikke finnes store ledige områder<br />

inne i bykjernen, blir<br />

det snakk om byfortetting<br />

med små prosjekter og<br />

komplisert <strong>til</strong>passing <strong>til</strong> nabobygg.<br />

Slike prosjekter har<br />

en lav industrialiseringsgrad,<br />

og kostnadene blir<br />

dermed høye.<br />

Fortettingen av bybildet<br />

er også omstridt blant dem<br />

som allerede bor i byen.<br />

Mange prosjekter blir aktivt<br />

motarbeidet av naboer.<br />

- Alle ser det viktige med<br />

å bygge flere boliger, men<br />

fenomenet NIMB slår <strong>til</strong>:<br />

Not In My Backyard! Ingen<br />

vil ha bygging akkurat der<br />

de bor, sier Bjørn-Erik Øye.<br />

Ja takk, begge deler! Nordmenn<br />

vil både ha sentral beliggenhet<br />

og nærhet <strong>til</strong> naturen.<br />

Mesteparten av<br />

utbyggingen av Oslo skjer<br />

innenfor Ring 2, der tomtene<br />

er små, <strong>til</strong>passingen <strong>til</strong> nabobygninger<br />

er komplisert og logistikkproblemene<br />

mange,<br />

noe som fører <strong>til</strong> høye byggekostnader.<br />

Men i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> å<br />

kjøpe dyre boliger, bruker<br />

nordmenn mange penger på<br />

møbler. Til sammen vil vi<br />

bruke 20 milliarder kroner<br />

på møbler og småvarer <strong>til</strong><br />

hjemmet i år, forteller Bjørn-<br />

Erik og Gunn-Helen Øye ved<br />

Prognosesenteret. Foto: Øistein<br />

Lie/ifi.no<br />

Ny<br />

konserndirektør<br />

marked i<br />

GK<br />

0Anne Dahl Øiseth (44) er<br />

ansatt som konserndirektør<br />

marked i GK konsernet.<br />

Hun kommer fra s<strong>til</strong>lingen<br />

som salgsdirektør i ISS Facilities<br />

Services AS og startet<br />

1. mars i s<strong>til</strong>lingen ved hovedkontoret<br />

i Oslo.<br />

Anne Dahl Øiseth er utdannet<br />

bygningsingeniør, diplom<br />

markedsøkonom, eksportkandidat<br />

og har en<br />

Master of Management i<br />

markedsorientert ledelse fra<br />

BI.<br />

Hun har byggebransjeerfaring<br />

fra ledende s<strong>til</strong>linger<br />

innenfor salg og markedsføring<br />

i blant annet Aspelin-<br />

Stormbull, Scanprofil, Glava<br />

og Icopal. Hun har også<br />

vært markedsdirektør og<br />

partner i Mercuri International<br />

Norge.<br />

68 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

69


Tre av fire fyrer<br />

med ved i Norge<br />

77 prosent av husstandene i Norge har peis<br />

eller vedovn, og 11 prosent planlegger nå innkjøp<br />

av nytt ildsted.<br />

17 prosent av befolkningen<br />

har ildsted først og fremst<br />

for hyggens skyld. 55 prosent<br />

benytter ildstedet primært<br />

<strong>til</strong> oppvarming, mens<br />

26 prosent oppgir både<br />

hygge og oppvarming. Det<br />

viser en ny undersøkelse for<br />

MAXBO.<br />

De over 50 år bruker ildstedet<br />

først og fremst for<br />

hyggens skyld, mens de<br />

mellom 30 og 50 år benytter<br />

i størst grad ildstedet<br />

som varmekilde. Det er aldersgruppen<br />

under 30 år<br />

som er mest opptatt av at<br />

ildstedet både <strong>skal</strong> fungere<br />

som kos og varmekilde.<br />

Nytt ildsted - for miljøets<br />

skyld<br />

En av ti nordmenn planlegger<br />

nå å gå <strong>til</strong> innkjøp av<br />

nytt ildsted. - Det betyr at<br />

det både blir mange nye<br />

husstander med peis, og at<br />

husstander bytter ut sine<br />

gamle miljøfiendtlige ildsteder<br />

med nye miljøvennlige<br />

og rentbrennende ildsteder<br />

som utnytter energien mye<br />

bedre, sier kommunikasjonsansvarlig<br />

Linn Andresen<br />

i MAXBO.<br />

Undersøkelsen viser at de<br />

som nå <strong>skal</strong> kjøpe nytt ildsted,<br />

legger i større grad enn<br />

tidligere vekt på oppvarmingsaspektet.<br />

- Til tross for at <strong>strøm</strong>prisene<br />

ikke har steget så mye<br />

som det ble varslet i høst,<br />

ser vi en økende energibevissthet<br />

i befolkningen, selv<br />

om menn faktisk vektlegger<br />

peiskos mer enn kvinnene,<br />

sier Andresen.<br />

Urban hygge<br />

Det er folk i Oslo og Akershus<br />

som først og fremst har<br />

ildsted for hyggens skyld,<br />

mens ingen er mer opptatt<br />

av oppvarming enn folk i<br />

Hedmark.<br />

- I urbane strøk er ildstedet<br />

et populært designelement<br />

og tøft møbel - også i<br />

bygårdsleiligheter. Her spiller<br />

energiaspektet kanskje<br />

en mindre rolle. Det er<br />

mange eksempler om byfolk<br />

som tar taxi ned på<br />

bensinstasjonen for å kjøpe<br />

seg en vedsekk, avslutter<br />

Andresen.<br />

Undersøkelsen er<br />

gjennomført av Perduco på<br />

oppdrag fra MAXBO blant<br />

et representativt utvalg på<br />

1900 privatpersoner.<br />

70 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

71


72 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

73


Gjennomfarget erstatter eksotisk parkett<br />

Det er gått et par år siden Tarkett, en av verdens største gulvprodusenter,<br />

kom med sin første gjennomfargede parkett som ledd i å erstatte de<br />

omdiskuterte eksotiske tresortene. Nå har konsernet fjernet alle tropiske<br />

treslag i Norden.<br />

Tekst: Tor Henning<br />

Støldal/ifi.no<br />

Foto: Produsenten<br />

En gjennomfarget parkett<br />

betyr at hele tresjiktet er<br />

farget ved hjelp av sterk varmebehandling.<br />

Den mest<br />

populære parketten har en<br />

total tykkelse på 14 mm.<br />

Her utgjør tresjiktet 3,6<br />

mm. At parketten er<br />

gjennomfarget, betyr at den<br />

kan slipes og likevel beholde<br />

samme utseende.<br />

Denne tykkelsen <strong>skal</strong> tåle<br />

både tre og fire slipinger i<br />

løpet av sin levetid.<br />

Den første gjennomfargede<br />

parketten het Ask<br />

Cognac. Det betyr at tresorten<br />

ask ved fargingen har<br />

fått en mørk konjakkfarge -<br />

en lysere parkett er blitt<br />

nettopp eksotisk.<br />

Hvordan har så markedet<br />

reagert på den nye parketten?<br />

- Mottakelsen har vært<br />

veldig god. For oss er det<br />

blitt et supert alternativ<br />

som har erstattet de mørke<br />

treslagene og vel så det, forteller<br />

produktansvarlig<br />

Bodil Vassli i Tarkett.<br />

Andre eksempler på<br />

gjennomfarget parkett er<br />

Eik Java, og årets nyhet er<br />

bjørk med kakaofarge, altså<br />

igjen en lys, nordisk parkett<br />

som er blitt mørk.<br />

- Nå kommer flere treslag<br />

og kombinasjoner, og vi er<br />

spente på hva det kommer<br />

<strong>til</strong> å bety, fortsetter Bodil<br />

Vassli.<br />

For Tarkett er oljet parkett<br />

nærmest ute av markedet<br />

etter at de lanserte tregulvene<br />

med en ny, matt<br />

lakkteknologi. I enkelte <strong>til</strong>feller<br />

blir en lys parkett,<br />

som ask, også gjort lysere.<br />

Det skjer med en hvit lasurbehandling<br />

på treverket og<br />

deretter påføring av lakk.<br />

Metoden skiller seg fra en<br />

gjennomfarget parkett ved<br />

at lasureffekten forsvinner<br />

ved sliping. Parketten ser<br />

igjen ut som den originale<br />

tresorten.<br />

Parkett er det gulvet av laminat<br />

som har økt mest i<br />

Norge de siste årene. Målt i<br />

omsetning pr. innbygger<br />

gjør oss <strong>til</strong> et stort parkettland.<br />

Den høye byggevirksomheten<br />

og etterspørselen<br />

etter bedre kvalitet har også<br />

gjort at markedet har gått<br />

parkettens vei.<br />

74 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

75


Ven<strong>til</strong>asjonssystem i betongbjelkelag<br />

minsker energiforbruket<br />

Klimasystemforetaket TermoDeck har tatt patent på et klimasystem som aktivt samspiller med bygningsstrukturen.<br />

Teknologien utnytter lagringseffekten som oppstår i betongbjelkelaget, når hulrommene i disse brukes som ven<strong>til</strong>asjonskanaler.<br />

Det fører blant annet <strong>til</strong> at temperaturreguleringen og ven<strong>til</strong>asjonen kan gjennomføres med luftbehandlingsaggregat<br />

av mindre størrelse. Teknikken kan redusere kostnader og holder energiforbruket nede. Å integrere luftbehandlingssystemet<br />

med betongbjelkelaget har vist seg å være et energieffektivt og kostnadsbesparende alternativ <strong>til</strong><br />

konvensjonelle luftbehandlingsanlegg.<br />

Varmelagring i betong<br />

Luften som kommer inn,<br />

ledes gjennom kanalene i<br />

bygningens betongbjelkelag<br />

og deretter inn i lokalene.<br />

Det innebærer at luften<br />

både blir trekkfri og lydløs.<br />

Den overskuddsvarmen<br />

som på dagtid genereres fra<br />

kroppsvarmen, lamper, da-<br />

tamaskiner, sol osv. absorberes<br />

effektiv at den svale<br />

betongen. Om natten sirkulerer<br />

den nedkjølte luften i<br />

bygget og fører bort den<br />

lagrede varmen. Temperaturen<br />

reguleres ved hjelp av<br />

konvensjonelle luftbehandlingsaggregater.<br />

Med TermoDeck-prinsippet<br />

kan<br />

mindre aggregater brukes,<br />

da disse også utnyttes om<br />

natten. Det fører <strong>til</strong> at energiforbruket,<br />

og derved også<br />

driftskostnadene, kan reduseres<br />

med 30-50 %<br />

sammenlignet med tradisjonelle<br />

installasjoner, ifølge<br />

selskapet.<br />

I mange land kan man<br />

bruke den svale natteluften<br />

som eneste kjølemetode for<br />

å bevare en behagelig temperatur<br />

om dagen, og man<br />

slipper da kjøleinstallasjo-<br />

ner fullstendig. Det svale<br />

bjelkelaget kjøler om dagen<br />

ned både den varme uteluften<br />

og luften i rommet.<br />

Lagringseffekt<br />

I juli 2005 ble det<br />

gjennomført en test i Saudi-<br />

Arabia, i en bygning der<br />

teknikken ble brukt. Kjøleanlegget<br />

var helt avstengt i<br />

fire timer på den varmeste<br />

tiden på døgnet uten at de<br />

som var i bygningen, merket<br />

noe <strong>til</strong> det.<br />

- At noe slikt er mulig,<br />

kommer av den lagringseffekten<br />

som oppstår i betongbjelkelaget,<br />

noe som<br />

fører <strong>til</strong> at den ønskede<br />

temperaturen i rommet stiger<br />

ytterst lite, ikke mer enn<br />

2-3 grader. Med vårt prinsipp<br />

kan opp <strong>til</strong> 90 % av effektbehovet<br />

reduseres i 2-5<br />

timer på tiden med høyest<br />

belastning sammenlignet<br />

med tradisjonelle luftkondisjoneringssystemer.<br />

Det<br />

fører <strong>til</strong> og med <strong>til</strong> reduserte<br />

investeringer i kraftverk<br />

som bare brukes <strong>til</strong> å ta toppene<br />

på <strong>strøm</strong>nettet, sier<br />

Alexander Engström, markedsansvarlig<br />

i TermoDeck<br />

International Ltd.<br />

Mindre belastning på<br />

<strong>strøm</strong>nettet<br />

Med et system som installeres<br />

etter TermoDeck-prinsippet<br />

kjøres luftbehandlingssystemet<br />

på sparsom<br />

effekt selv på den mest lavintensive<br />

og billige tiden<br />

på døgnet, det vil si natten.<br />

I <strong>til</strong>legg Forts. side 80<br />

76 NY TEKNIKK 03/2007


Bølgende sidevegger gir god akustikk i Operan<br />

Bosvik AS er ferdig med å<br />

montere sideveggen av eik i<br />

parkett. Nå gjenstår arbeidet<br />

med å lage sideveggene i<br />

de tre galleriene. Veggflatene<br />

har en bølgende form.<br />

Med oppbrutte/diffuserende<br />

veggflater <strong>skal</strong> alle få<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

god lyd i salen. Formen gjør<br />

at lydrefleksjonene rettes<br />

mot midtre del av salsgulvet,<br />

et areal som tradisjonelt<br />

er et problemområde i operasaler.<br />

I dag foretrekker vi mer<br />

klangfulle saler der musikk<br />

prioriteres foran tale og<br />

sang. I det nye operahuset<br />

vil det derfor bli tidlig reflektert<br />

lyd, kombinert med<br />

lang etterklang.<br />

Hovedscenen får akustikk<br />

<strong>til</strong>nærmet lik Dresden og<br />

Gøteborg. Der ligger etter-<br />

klangstiden på ca. 1,7 sekunder.<br />

Ønsker Den Norske<br />

Opera å bruke Hovedscenen<br />

<strong>til</strong> musikaler og konserter<br />

med orkester på scenen,<br />

<strong>skal</strong> etterklangstiden kunne<br />

reduseres <strong>til</strong> ca. 1,2 sekunder,<br />

med enkle virkemid-<br />

ler som å bruke tepper på<br />

sideveggene.<br />

Både gulvene, sideveggene,<br />

balkongforkantene og<br />

en himlingsoval er laget av<br />

eik. Bortsett fra stolene <strong>skal</strong><br />

alle overflater i salen være<br />

harde og reflekterende.<br />

77


78 NY TEKNIKK 03/2007


Prosjektrapport 409 - Tre i by - hvilke mekanismer<br />

styrer materialvalg for urbane byggverk?<br />

Dette spørsmålet forsøker forfatterne å gi svar på i en prosjektrapport som kan bes<strong>til</strong>les hos salg.byggforsk@sintef.no.<br />

Rapporten er skrevet av Karine Denizou, Sigurd Hveem og Berit Time.<br />

Nesten all nybygging i dag<br />

skjer i byer og tettbygde<br />

strøk. Tre har i dag en relativt<br />

liten andel av markedet<br />

i byggenæringen, med unntak<br />

av småhusbebyggelse,<br />

og får sterk konkurranse av<br />

andre materialer som betong<br />

og stål. Trebransjen<br />

har som mål å øke treforbruket<br />

betydelig. For å nå<br />

målet må tre brukes i større<br />

grad i urban bebyggelse.<br />

Utvikling av “den moderne<br />

trebyen” innebærer nytenking,<br />

byplanlegging og<br />

infrastruktur <strong>til</strong> enkeltprodukter<br />

og byggverk.<br />

For å avdekke hvorfor tre<br />

benyttes i relativt liten grad<br />

i urban bebyggelse, og hva<br />

som kan gjøres for å øke<br />

denne bruken, er det sentralt<br />

å finne ut på hvilket<br />

stadium i plan- og prosjekteringsfasen<br />

konsept-, system-<br />

og materialvalgene<br />

gjøres, hvilke regler og forskrifter<br />

som har betydning,<br />

hvilke aktører som foretar<br />

disse valgene, samt hvilke<br />

kriterier som er førende.<br />

Det er derfor viktig å rette<br />

oppmerksomheten mot de<br />

større, profesjonelle aktørene<br />

som har innflytelse i<br />

byplanleggingen og planleggings-<br />

og prosjekteringspro-<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

sessen.<br />

Målet med forprosjektet,<br />

som presenteres i Prosjektrapport<br />

409, har vært å<br />

gjøre noen innledende studier<br />

i forhold <strong>til</strong><br />

• å få økt kunnskap om<br />

hvilke mekanismer som<br />

styrer materialvalget for<br />

urbane byggverk, med særlig<br />

vekt på tre<br />

• å identifisere hvilke hinder<br />

og flaskehalser som finnes<br />

• å foreslå <strong>til</strong>tak som kan<br />

settes inn for å redusere<br />

hindringene for bruk av<br />

tre i større byggverk i by<br />

Kilde: Sintef<br />

79


Skånsom boreteknikk for bygge- og anleggsindustrien<br />

Boreteknikkselskapet Wassara har som mål å øke sine markedsandeler innenfor bygg- og anleggssektoren og har nylig<br />

ansatt Peter Johansson som administrerende direktør. Han har tidligere arbeidet innenfor anleggsindustrien og har erfaring<br />

fra tung boring. Nøkkelen <strong>til</strong> selskapets markedssatsing er deres egenutviklede boresystem, som med vanntrykk kan<br />

utføre boreoppdrag i boligområder der det er nødvendig med skånsom boring.<br />

Vann som kraftoverføring<br />

Wassara-teknikken omfatter<br />

et komplett boresystem der<br />

selskapet har verdenspatent<br />

på den spesialutviklede<br />

hammeren, som er navet i<br />

systemet. Da vanntrykket<br />

benyttes som kraftoverføring,<br />

kan borearbeidet, i <strong>til</strong>legg<br />

<strong>til</strong> å bli utført raskt,<br />

også både ha en miljømessig<br />

og økonomisk vinning,<br />

ifølge selskapet. Hammeren<br />

oppgis å bore med stor presisjon<br />

og med dobbelt så<br />

høy frekvens som konvensjonelle<br />

trykklufthammere.<br />

Innenfor både anleggs- og<br />

gruveindustrien kan dette<br />

innebære høyere produkti-<br />

vitet. Et boresystem med<br />

vannteknikk gir dessuten et<br />

svært lavt trykk mot jorda<br />

rundt borestedet i forhold<br />

<strong>til</strong> andre alternativer, for eksempel<br />

der det brukes lufttrykk.<br />

Derfor <strong>skal</strong> Wassaras<br />

boresystem å passe spesielt<br />

godt for arbeid der omgivelsene<br />

er ekstra følsomme.<br />

Vil øke takten og få større<br />

gjennomslag<br />

Peter Johansson er utdannet<br />

sivilingeniør ved KTH<br />

(Kungliga Tekniska Högskolan)<br />

innenfor området<br />

vei- og vannbygging. Han<br />

Wassaras nye administrerende<br />

direktør, Peter Johansson, vil<br />

øke markedets kunnskaper og<br />

selskapets spesifikke boretek-<br />

har siden arbeidet i anleggsindustrien<br />

der han har mye<br />

erfaring med tung boring.<br />

Dermed er han vel kjent<br />

med bransjen, og han ser<br />

fram <strong>til</strong> oppdraget som administrerende<br />

direktør.<br />

- Jeg kjenner godt <strong>til</strong> Wassara-teknologien,<br />

som er gedigen<br />

og utprøvd innenfor<br />

gruveindustrien. Nå blir<br />

min fremste oppgave å arbeide<br />

fram strategier, slik at<br />

vi får bedre gjennomslagskraft<br />

på markeder der vi<br />

ikke er like etablerte. Først<br />

og fremst <strong>skal</strong> vi legge kruttet<br />

på anleggssiden, sier<br />

Peter Johansson.<br />

Forts. fra side 76<br />

<strong>til</strong> at dette er kostnadseffektivt,<br />

innebærer det også at<br />

belastningen på <strong>strøm</strong>nettet<br />

blir lavere på dagtid. På<br />

denne måten minsker også<br />

risikoen for <strong>strøm</strong>avbrudd.<br />

Sammenlignet med andre alternativer<br />

vil teknikken også<br />

bidra mindre <strong>til</strong> drivhuseffekten.<br />

- Karbondioksydutslippet<br />

kan i de fleste <strong>til</strong>fellene reduseres<br />

med 30-50 % ettersom<br />

<strong>strøm</strong>men som oftest produseres<br />

med fossilt brensel. Ut<br />

fra et miljøhensyn er vårt<br />

system et bra alternativ, sier<br />

Alexander Eng<strong>strøm</strong>.<br />

Teknikken <strong>skal</strong> kunne<br />

kombineres med alle typer<br />

av kjøleaggregater og luftbehandlingssystemer<br />

og <strong>til</strong> og<br />

med kunne brukes <strong>til</strong> å<br />

varme opp bygninger i land<br />

med kjølig klima.<br />

80 NY TEKNIKK 03/2007<br />

nikk.


NY TEKNIKK 03/2007<br />

81


82 NY TEKNIKK 03/2007


Størst innen tekniske nyheter<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

Designdagen, som arrangeres<br />

av Norsk Designråd, er<br />

den viktigste fagdagen for<br />

næringsrettet design. Dette<br />

er også dagen da næringsliv<br />

og designere prises for vellykket<br />

nytenking og innovative<br />

produkter. Aller høyest<br />

henger Hedersprisen, som i<br />

år gikk <strong>til</strong> Rottefella for<br />

telemarkbindingen NTN<br />

(New Telemark Norm), <strong>til</strong><br />

stor jubel fra salen.<br />

- Stor signaleffekt<br />

- Hedersprisen er kjempeviktig<br />

for et lite norsk selskap<br />

som vårt. Den har stor<br />

signaleffekt og vil være viktig<br />

når vi <strong>skal</strong> selge inn produktet<br />

i utlandet, sier en<br />

lykkelig administrerende direktør<br />

Ulf Bjerknes i Rottefella.<br />

Han opplyser at telemarksski<br />

og telemarksstøvler<br />

har utviklet seg mye de<br />

Seksjon for<br />

KURS, KONFERANSER<br />

OG UTDANNING<br />

Rottefella trollbandt med ny binding<br />

Hedersprisen for God Design gikk i år <strong>til</strong> Rottefella for en ny skibinding som kan komme <strong>til</strong> å<br />

revolusjonere telemarkssporten.<br />

Stortingsrepresentant Gunvor Eldegard (Ap) fra Næringskomiteen delte ut prisen <strong>til</strong> Even Wøllo og<br />

Ulf Bjerknes (t.h.) (Foto: Johnny Syversen)<br />

senere år, mens bindingene<br />

har blitt det svake ledd.<br />

- Det ville vi gjøre noe<br />

med, og samtidig komme<br />

<strong>til</strong>bake i førersetet innenfor<br />

utvikling av telemarksutstyr,<br />

sier Bjerknes. Og det er ikke<br />

første gang Rottefella viser<br />

muskler med hensyn <strong>til</strong> utvikling<br />

av skibindinger.<br />

Allerede i 1965 fikk de sin<br />

første pris av Norsk Designråd<br />

for Rottefella skibin-<br />

ding. I 1989 og 1998 fikk<br />

bedriften også Merket for<br />

God Design for skibindinger<br />

for barn.<br />

Bedre skikontroll<br />

Telemarksbindingen NTN<br />

er mottatt med begeistring<br />

av telemarksentusiaster verden<br />

over. Den er kraftigere<br />

enn tradisjonelle bindinger<br />

og gir utøveren bedre kontroll<br />

over skiene. I <strong>til</strong>legg<br />

har den nye funksjoner,<br />

blant annet integrert skibrems,<br />

gåfunksjon og et<br />

unikt innfeste mellom støvel<br />

og binding.<br />

- Det er utrolig gøy å få<br />

en slik uttelling når man<br />

har jobbet med et produkt i<br />

så lang tid, sier designer<br />

Even Wøllo, og fortsetter:<br />

- Telemarkssporten har<br />

vært preget av stagnasjon og<br />

svak rekruttering de senere<br />

årene. Skal man lansere noe<br />

nytt i denne sjangeren, kan<br />

det ikke bare være en<br />

videreutvikling av noen som<br />

allerede finnes. Det må være<br />

en helt ny og rå binding<br />

som gir nye opplevelser og<br />

muligheter.<br />

83


Logistics blir ny avdeling på<br />

Tekniska Mässan 16.-19. okt.<br />

Produksjonslogistikk og teknikk for materialhåndtering er to av områdene<br />

innenfor Tekniska Mässan’s nye avdeling “Logistics” som har premiere<br />

i høst. Den tidligere avdelingen “Lager og Transport” forsvinner.<br />

De besøkende kommer <strong>til</strong> å få se flere innovasjoner, et bredere<br />

produktspekter og en bedre kopling mot områdene produksjon og produktutvikling,<br />

lover messearrangøren.<br />

Tekniska Mässan - Norden<br />

største industrimesse - samler<br />

årlig ca. 25 000 besøkende<br />

fra industrien. Avdelingen<br />

“Logistics” kommer<br />

med for å møte kravene fra<br />

produksjonsindustrien om<br />

effektiv flyt og logistikk.<br />

Presentasjonen blir i A-hallen.<br />

Messens prosjektleder,<br />

Bjørn Lindforss, forklarer: -<br />

Behovet for lagerløsninger i<br />

tradisjonell forstand er i de<br />

seneste årene blitt betraktelig<br />

redusert. Sparing av ressurser<br />

og ordrestyrt produksjon<br />

krever helt nye<br />

løsninger for en velfungerende<br />

logistikk. I den nye<br />

avdelingen <strong>skal</strong> de besøkende<br />

kunne se de siste<br />

trender innenfor dette fagområdet.<br />

Vi kommer også<br />

<strong>til</strong> å ha et seminarprogram<br />

med eksperter som innledere.<br />

Logistics blir en viktig<br />

del av Tekniska Mässan,<br />

som hvert år viser aktuell<br />

teknikk og metoder for produksjon<br />

og produktutvikling.<br />

Tekniska Mässan har innledet<br />

samarbeid med bransjeforeningen<br />

RFID Nordic<br />

og kommer <strong>til</strong> å bygge et<br />

spesielt RFID-torg innenfor<br />

Logistics. Prosjektansvarlig<br />

for Logistics blir Per Jungbrink,<br />

som er rekruttert fra<br />

fagmagasinet Transport<br />

iDag.<br />

- Det er stor interesse for<br />

logistikkområdet, og uts<strong>til</strong>-<br />

lerne vil ha produkter med<br />

bred spennvidde, sier Per<br />

Jungbrink. - RFID-teknologi<br />

blir spesielt fokusert,<br />

men vi har også mange<br />

andre interessante temaer.<br />

Blant uts<strong>til</strong>lerne som<br />

allerede har bes<strong>til</strong>t plass, er<br />

mange truck-foretak - noe<br />

som gjør sitt <strong>til</strong> at mange<br />

besøkende vil gjenkjenne<br />

den tidligere avdelingen<br />

“Lager og Transport”. Det<br />

svenske truck-kjørermesterskapet<br />

arrangeres som tidligere<br />

år parallelt på messeområdet.<br />

Tekniska Mässan 2007 arrangeres<br />

i perioden 16.-19.<br />

oktober på Stockholmsmässan<br />

i Älvsjø like utenfor<br />

Stockholm.<br />

84 NY TEKNIKK 03/2007


120 millioner <strong>til</strong> polsk-norsk forskningsfond<br />

Utenriksdepartementet har nå godkjent opprettelsen av Det polsk-norske forskningsfondet (PNF). Fondet har et budsjett<br />

for de neste tre årene på 120 millioner kroner (15 millioner euro), med 100 millioner fra norske EØS-midler og vel<br />

20 millioner fra den polske regjeringen.<br />

Forskningsfondet <strong>skal</strong> finansiere<br />

felles forskningsprosjekter<br />

mellom polske<br />

og norske forskere/-institusjoner<br />

innenfor temaene<br />

helse og miljø pluss forskningsseminarer<br />

og workshops<br />

innenfor alle de åtte<br />

områdene listet opp i EØSavtalen.<br />

En intensjonsavtale om<br />

felles forskningsfond ble<br />

inngått våren 2005. Forskningsfondet<br />

ledes av et styre<br />

med tre polske og tre norske<br />

medlemmer og vil ha<br />

polsk leder og norsk nestleder.<br />

Utlysning før sommeren?<br />

De norske styremedlemmene,<br />

som er oppnevnt av<br />

Kunnskapsdepartementet,<br />

er professor Eivind Hiis<br />

Hauge, NTNU, divisjonsdirektør<br />

Camilla Stoltenberg,<br />

Folkehelseinstituttet<br />

og avdelingsdirektør Jesper<br />

W. Simonsen, Norges forskningsråd.<br />

Et sekretariat i Warszawa<br />

vil administrere fondet, og<br />

Norges forskningsråd vil<br />

være rådgiver for sekretariatet.<br />

Midlene vil bli utlyst<br />

gjennom åpne utlysninger i<br />

Polen og i Norge.<br />

Alle prosjekter må ha norsk<br />

partner<br />

Fondets hensikt er å styrke<br />

forskningssamarbeidet<br />

mellom Norge og Polen.<br />

Det er et krav at alle prosjekter<br />

<strong>skal</strong> ha både norske<br />

og polske deltakere. Det må<br />

være polsk prosjektkoordinator<br />

og søker <strong>til</strong> fondet og<br />

minst en norsk partner i alle<br />

prosjektene.<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

Søknadene <strong>skal</strong> være på<br />

engelsk, som også vil være<br />

kommunikasjonsspråket i<br />

fondet. De norske prosjekt-<br />

kostnadene dekkes av støtteordningen<br />

og kan utgjøre<br />

inn<strong>til</strong> 50 prosent av prosjektets<br />

totale kostnadsbud-<br />

sjett.<br />

Det legges videre opp <strong>til</strong> å<br />

prioritere store samarbeidsprosjekter,<br />

og det kan der-<br />

for gis støtte på opp <strong>til</strong> to<br />

millioner euro <strong>til</strong> hvert prosjekt.<br />

Kilde: forskning.no<br />

85


86 NY TEKNIKK 03/2007


SAS Institute kåret <strong>til</strong> Norges beste arbeidsplass<br />

IT-giganten SAS Institute er Norges beste arbeidsplass. Selskapet vant den prestisjetunge kåringen samtidig som det <strong>levere</strong>r<br />

meget gode økonomiske resultater i Norge. Omsetningen har på fire år økt fra 80 millioner kroner <strong>til</strong> nesten 200<br />

millioner kroner.<br />

Kåringen baserer seg på<br />

undersøkelser blant selskapenes<br />

medarbeidere. Resultatene<br />

fra SAS Institute<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

viser at:<br />

- 98 % av medarbeiderne er<br />

stolte av å fortelle andre at<br />

de arbeider i selskapet<br />

- 97 % mener ledelsen stoler<br />

på at medarbeidere utfører<br />

arbeid godt uten å “se<br />

dem over skulderen”<br />

- 95 % mener de får <strong>til</strong>delt<br />

mye ansvar<br />

- 95 % mener det er et morsomt<br />

sted å arbeide<br />

Godt arbeidsmiljø gir økonomisk<br />

vekst<br />

- Å ta vare på våre medarbeidere<br />

og skape trivsel på<br />

arbeidsplassen er en av<br />

grunnpilarene i vårt selskap.<br />

Vårt gode arbeidsmiljø har<br />

vært helt nødvendig for at<br />

vi har klart å skape 30 %<br />

omsetningsvekst i 2006, sier<br />

Frank Møllerop, daglig<br />

leder i SAS Institute AS.<br />

Frank Møllerop var i<br />

2006 nominert <strong>til</strong> Rosingprisen<br />

for “årets IT-leder i<br />

Norge”. SAS Institute har<br />

mer enn 10 000 medarbeidere<br />

internasjonalt og er<br />

verdens største privateide,<br />

ikke-børsnoterte programvareselskap.<br />

Kåringen, som har det<br />

engelske navnet Great Place<br />

to Work, gjøres i 29 land<br />

over hele verden. I USA publiseres<br />

resultatene årlig i<br />

Fortune Magazine.<br />

- Bevisste valg og hardt arbeid<br />

- Vårt gode arbeidsmiljø er<br />

et resultat av bevisste valg vi<br />

har tatt, og at vi over flere år<br />

har arbeidet målrettet med<br />

å skape et godt arbeidsmiljø.<br />

Vi er stolte over seieren,<br />

men samtidig ydmyke.<br />

Arbeidet for et godt arbeidsmiljø<br />

kan aldri avsluttes<br />

men må pågå hver<br />

eneste dag, sier Møllerop.<br />

87


88 NY TEKNIKK 03/2007


Størst innen tekniske nyheter<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

med mer luksus.<br />

Nærmere 700 båter ble presentert<br />

på messen, og alt <strong>til</strong>gjengelig<br />

uts<strong>til</strong>lingsareal var<br />

tatt i bruk. Det ble presen-<br />

tert et bredt spekter av<br />

båter, fra de minste jollene<br />

<strong>til</strong> store og eksklusive cruisere.<br />

Utstyrsleverandørene<br />

Seksjon for<br />

MARINE, SHIPPING<br />

OG OFFSHORE<br />

Sjøen for alle 2007:<br />

fornøyde besøkende og selgere<br />

Messearrangøren er svært godt fornøyd med årets båtmesse, som ble avholdt på Lille<strong>strøm</strong> i dagene<br />

16.–21. mars. Da dørene stengte søndag kveld, kunne de se <strong>til</strong>bake på den beste messen<br />

noensinne. Fornøyde uts<strong>til</strong>lere rapporterte om stort salg, og de besøkende mente at messen innfridde<br />

deres forventninger.<br />

Sjøen for alle 2007 presenterte modeller for enhver smak, men trenden går i retning av større båter<br />

var også godt representert:<br />

Garmin, Defa, Simrad,<br />

Volvo Penta, Honda, Evinrude<br />

og Suzuki – de var der<br />

alle sammen.<br />

Større og større<br />

Ny Teknikk besøkte messen<br />

for å bli orientert om <strong>til</strong>budet<br />

av båter og båtutstyr.<br />

Og selvfølgelig for å snakke<br />

med uts<strong>til</strong>lerne og annonsører.<br />

Vårt hovedinntrykk er<br />

at trenden går i retning av<br />

at båtene stadig blir større<br />

og mer luksuriøse. De avspeiler<br />

tydeligvis det norske<br />

folks kjøpekraft, og den må<br />

være stor. En Windy 52, for<br />

øvrig messens største båt,<br />

hadde en prislapp på 8–10<br />

millioner avhengig av utstyr.<br />

Vi fikk opplyst at det<br />

selges ca. 15 slike båter<br />

hvert år. Så markedet er der,<br />

selv om akkurat dette segmentet<br />

kanskje er litt smalt.<br />

Men bevares. Det var rimelige<br />

båter også. Det billigste<br />

vi fant, Forts. side 99<br />

89


Vant gigantkontrakt i Kina - Norsk ERP-leverandør<br />

slo knockout på internasjonale konkurrenter<br />

MultiPlus Solutions har signert en gigantkontrakt om leveranse av sitt ERP-system MultiPlus <strong>til</strong> SinoPacific Shipbuilding<br />

Groups fem skipsverft i Kina. Den første implementeringen alene har en verdi på omlag 15 millioner kroner og<br />

omfatter et nytt verft som er under bygging i Ningbo. Den samlede kontraktsverdien for alle fem verftene har en rammeverdi<br />

på 35-40 millioner kroner.<br />

Bilde fra kontraktssigneringen. Fra høyre: styreleder Tom Stolk i<br />

MultiPlus Solutions AS, Simon Liang fra SinoPacific og adm.<br />

dir. Per Olav Helgeland i MultiPlus Solutions.<br />

Kontrakten er den største<br />

enkeltavtalen i MultiPlus<br />

Solutions’ historie og innebærer<br />

også at selskapet vil<br />

bemanne opp sin kinesiske<br />

avdeling i Shanghai kraftig.<br />

MultiPlus Solutions vant<br />

kontrakten i knivskarp konkurranse<br />

med ledende internasjonale<br />

og koreanske<br />

ERP-leverandører. Kontrakten<br />

er i så måte ikke bare et<br />

gjennombrudd for Multiplus<br />

Solutions, men også en<br />

fjær i hatten for norsk ERPindustri<br />

generelt.<br />

- Vi vant kontrakten av<br />

flere årsaker. En av årsakene<br />

er blant annet at vi allerede<br />

har referanser og en organi-<br />

sasjon i Kina. Den viktigste<br />

grunnen er imidlertid vår<br />

sterke bransjekompetanse<br />

og verftskompetanse<br />

gjennom 20 år, og at vi har<br />

en bransjeløsning for skipsbygging,<br />

sier salgs- og markedsdirektør<br />

Kåre Pettersen<br />

i MultiPlus Solutions.<br />

- Kontrakten er et godt<br />

eksempel på at utvikling av<br />

IT-løsninger <strong>til</strong> bransjer der<br />

Norge har høy kompetanse,<br />

også styrker mulighetene<br />

for internasjonal ekspansjon<br />

<strong>til</strong> disse bransjenes leverandører.<br />

Skipsbyggingens utfordringer<br />

er like i alle markeder<br />

når det gjelder<br />

prosess-, prosjekt- og økonomistyring<br />

og logistikk.<br />

SinoPacific er villig <strong>til</strong> å investere<br />

i kompetanse fra administrasjon<br />

av norske<br />

skipsverft, sier Pettersen.<br />

Det er bransjeløsningen<br />

MultiPlus Shipbuilding Solutions<br />

som SinoPacific<br />

Shipbuilding Group har investert<br />

i. Selskapet ønsker<br />

også på sikt å gjøre ERPsystemet<br />

<strong>til</strong>gjengelig for sine<br />

underleverandører. På den<br />

måten mener man å få en<br />

bedre og tettere oppfølging<br />

av viktige underleverandører<br />

<strong>til</strong> verftsgruppen, blant<br />

annet når det gjelder dokumentutveksling<br />

og framdriftsrapportering.<br />

- SinoPacific eies og drives<br />

av en Kinas mest fremgangsrike<br />

forretningsmenn,<br />

Simon Liang. Slik sett er<br />

denne kontrakten er meget<br />

viktig referanse for oss i det<br />

kinesiske markedet, og vil<br />

forhåpentlig bidra <strong>til</strong> å åpne<br />

flere dører for oss i det kinesiske<br />

markedet, sier leder av<br />

MultiPlus Solutions China,<br />

Philip Lim.<br />

En konsekvens av avtalen<br />

er at MultiPlus Solutions<br />

umiddelbart vil påbegynne<br />

arbeidet med å bemanne<br />

opp sin kinesiske organisasjon.<br />

Implementering av<br />

løsningen på det første verftet<br />

begynner i neste måned<br />

og <strong>skal</strong> være ferdig innen<br />

årsskiftet.<br />

- Den første leveransen vil<br />

hovedsakelig gjennomføres<br />

av vår norske stab, samtidig<br />

som vi bygger opp i Kina.<br />

På denne måten vil få <strong>til</strong> betydeligkompetanseoverføring<br />

fra Norge <strong>til</strong> avdelingen<br />

i Kina, sier Pettersen.<br />

SinoPacific driver blant<br />

annet en egen teknisk fagskole<br />

i Yangzhou i Kina,<br />

hvor de utdanner fagpersonell<br />

innenfor prinsippene<br />

om moderne skipsbygging.<br />

Som en del av avtalen vil<br />

det også bli opprettet egen<br />

studieretning med basis i<br />

MuliPlus-systemet.<br />

- Våre løsninger foreligger<br />

allerede på kinesisk og med<br />

kinesisk dokumentasjon.<br />

MultiPlus er også godkjent<br />

av kinesiske myndigheter i<br />

forhold <strong>til</strong> offentlige rapporteringskrav.<br />

Det er blant<br />

annet i bruk hos TTS Marines<br />

to kinesiske datterselskap,<br />

sier Pettersen.<br />

90 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

91


Arbeidshansken Guide viser brukeren vei i mørket<br />

Arbeidshansken Guide med innebygd lysdiode har blitt en storselger<br />

for foretaket Skydda. Hansken som ble lansert i 2005, er hit<strong>til</strong> solgt i<br />

store volum. Guide 5005 L, der L står for Light, ble utviklet som et<br />

svar på problemet med å arbeide i mørke eller trange rom der normale<br />

lyskilder ikke kommer <strong>til</strong>. Modellen inngår i merkenavnets premiumserie<br />

Guide 5.<br />

- Vi ser en økt etterspørsel,<br />

og det finnes ingen<br />

sammenlignbare produkter<br />

på det nordiske markedet.<br />

Populariteten skyldes ikke<br />

bare at det er årets mørkeste<br />

periode, men at det helt enkelt<br />

er et produkt for alle:<br />

huseiere, bileiere, profesjonelle<br />

håndverkere - alle har<br />

bruk for denne hansken,<br />

sier Roger Rasmussen, for-<br />

retningsutvikler for Guide.<br />

En lysende idé<br />

Guide 5005 L har en lysdiode<br />

montert på venstrehanskens<br />

pekefinger for på<br />

denne måten å belyse punktet<br />

der man utfører arbeidet.<br />

Ideen med hansken har<br />

man fått ved å studere andre<br />

typer produkter med innebygde<br />

funksjoner, for eksempel<br />

belysning. I dag selges<br />

produktet fra over 300<br />

utsalgssteder i Norge, alt fra<br />

mindre spesialbutikker <strong>til</strong><br />

etablerte faghandlere. Cirkapris<br />

i butikken er 100<br />

kroner.<br />

- Vi laget produktet i et<br />

lite opplag, først og fremst<br />

med tanke på elektrikere,<br />

som ofte må arbeide i mørket<br />

når de stenger av <strong>strøm</strong>men.<br />

Det viste seg raskt at<br />

bruksområdene og behovene<br />

var mange flere, og at<br />

det finnes nesten ubegrenset<br />

med målgrupper. Hansken<br />

har for eksempel solgt godt<br />

blant transportører, som<br />

ofte <strong>skal</strong> inn på et mørkt<br />

lasteplan og finne varene på<br />

fraktseddelen og blant mekanikere<br />

som arbeider i<br />

mørke og trange motorrom<br />

osv, fortsetter Rasmussen.<br />

Lysdioden er montert på<br />

venstrehansken, da 85-90<br />

% av befolkningen er høyrehendte<br />

og dermed utfører<br />

arbeidet med hånden. Lyset<br />

slås på og av med knappen<br />

på oversiden av hansken.<br />

Dioden drives av to trevoltsbatterier<br />

som er utbyttbare.<br />

Beregnet levetid for<br />

batteriene er åtte arbeidstimer.<br />

Hansken er utstyrt<br />

med en automatisk avstengning<br />

av lampen etter ca. åtte<br />

minutter for å forhindre at<br />

man glemmer å slå av lyset<br />

og at batteriet lades ut.<br />

Se våre<br />

websider<br />

www.nyteknikk.no<br />

92 NY TEKNIKK 03/2007


Mannen kjøper båt, kona bestemmer<br />

Mer enn åtte av ti båtkjøpere er menn, men stadig oftere står kona som medeier. Og det er som regel hun som bestemmer<br />

hvilken båt de <strong>skal</strong> kjøpe, forteller båtforhandlerne.<br />

- Bare ti prosent av båtkundene<br />

våre er kvinner, sier direktør<br />

Helge Holth i<br />

Elcon/Santander Consumer<br />

Bank, som bidrar med finansieringsløsninger<br />

ved<br />

rundt 2000 båtkjøp årlig<br />

her i landet.<br />

Kjønnsforskjellene bekreftes<br />

av If Skadeforsikring.<br />

De aller fleste av de snaut<br />

85 000 lystbåtene selskapet<br />

har forsikret er registrert på<br />

menn.<br />

- Bare 15,6 prosent av båtene<br />

har kvinnelig eier, sier<br />

informasjonsdirektør Jack<br />

Frostad.<br />

Kona velger<br />

Tallene gir imidlertid et<br />

skjevt bilde av hvem som<br />

egentlig bestemmer, mener<br />

båtforhandlerne.<br />

- Mannen kjøper, men<br />

kona bestemmer, sier daglig<br />

leder Finn Høge i Oslo Marine<br />

AS, som er blant de<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

største forhandlerne i landet.<br />

Det vanlige er at mannen<br />

kommer alene første gang<br />

og ser seg ut et par tre aktuelle<br />

båter. I neste runde<br />

kommer familien sammen,<br />

og da er det mor som tar<br />

styringen.<br />

- Menn er opptatt av<br />

motor og hestekrefter.<br />

Kvinnene tenker mer på<br />

sikkerhet, høyt fribord, garantier,<br />

velkjent merke og at<br />

båten <strong>skal</strong> se fin ut. Og så<br />

vil de ha plass <strong>til</strong> solseng,<br />

sier Høge.<br />

Også Askvik Maritim ved<br />

Os i Hordaland, som er landet<br />

største forhandler av<br />

båttypen Askeladden, kan<br />

bekrefte at salgsavtalen ikke<br />

forteller hele historien om<br />

hvem som egentlig avgjør<br />

båthandelen.<br />

- Mennene står for drøyt<br />

to tredeler av båtkjøpene<br />

hos oss, men kvinnene har<br />

Ny direktør i Norges Rederiforbund<br />

Lars Christian Alsvik (46) er<br />

ansatt som direktør i Norges<br />

Rederiforbund med ansvar<br />

for forbundets satsing på<br />

nordområdene, miljø og<br />

HMS. Han <strong>til</strong>trer s<strong>til</strong>lingen<br />

i løpet av våren 2007.<br />

Alsvik kommer fra s<strong>til</strong>lingen<br />

som direktør for Ut-<br />

vikling Norge i Hydro Olje<br />

og Energi. Han har tidligere<br />

erfaring fra andre ledende<br />

s<strong>til</strong>linger i Hydro, Statoil og<br />

Kværner Engineering. Lars<br />

Christian Alsvik er sivilingeniør<br />

fra NTNU i<br />

Trondheim.<br />

stor innflytelse over valget<br />

som gjøres, sier daglig leder<br />

Jan Erik Olsvold i Askvik<br />

Maritim.<br />

Flere medeiere<br />

Samtidig er det en trend at<br />

mennene registrerer ektefelle<br />

eller samboer som<br />

medeier i båten.<br />

- Dette blir mer og mer<br />

vanlig, bekrefter Øyvind<br />

Østberg, som er driftsansvarlig<br />

for Redningsselskapets<br />

sikkerhets- og småbåtregister.<br />

Registeret samler inn,<br />

samordner og systematiserer<br />

data om fritidsbåter. Det<br />

inneholder nå rundt 250<br />

000 båter fordelt på om lag<br />

200 000 eiere.<br />

Registeret skiller ikke<br />

mellom kvinnelige og<br />

mannlige båteiere, men<br />

Østberg ser en klar økning<br />

av andel båter med registrert<br />

medeier i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> hovedeieren.<br />

93


Europa vil bli IT-mester <strong>til</strong> sjøs med “Flagship”- prosjekt<br />

Anført av norske forskere går europeisk skipsfart sammen om et informasjons- og kommunikasjonsteknologisk løft <strong>til</strong><br />

150 millioner kroner.<br />

Målet er å styrke sikkerheten,<br />

effektiviteten og miljøprofilen<br />

ytterligere i Europas<br />

kommersielle flåte - tre<br />

felt der europeiske shippingmiljøer<br />

allerede er blant<br />

de beste i klassen innenfor<br />

skipsfartsnæringen.<br />

EU-prosjektet “Flagship”<br />

<strong>skal</strong> utstyre informasjonssystemene<br />

om bord og i land<br />

med siste nytt av teknologi,<br />

NOR PURIFIER<br />

BESKYTTER OLJEN MOT<br />

VANN OG GASSER<br />

NOR Purifier SH1000<br />

standard modell<br />

www.nor-purifier.no<br />

• Gjennomprøvd og<br />

akseptert metode<br />

• Høy virkningsgrad<br />

• Installert i skip,<br />

offshore og i<br />

industrien<br />

• Bedre enn 10%<br />

metningsgrad<br />

• Trekker ut opp<strong>til</strong><br />

5 liter vann pr. time<br />

• Verdenspatent<br />

Hold hydraulikken tørr!<br />

Tel: 23 14 13 50 · Fax: 23 14 13 51<br />

for å forberede europeisk<br />

skipsfart på enda strengere<br />

krav og forventninger.<br />

Kostnadsreduksjon og miljøgevinst<br />

Et av delmålene er å redusere<br />

reparasjonsutgiftene<br />

med inn<strong>til</strong> 20 % gjennom å<br />

bedre planleggingen av vedlikeholdet.<br />

Et annet mål er å øke<br />

energieffektiviteten med 10<br />

% gjennom overvåking og<br />

styring av ressursbruken om<br />

bord.<br />

Administreres fra Norge<br />

Det treårige prosjektet, som<br />

startet ved årsskiftet, er en<br />

av de mest ambisiøse felleseuropeiske<br />

satsingene på<br />

skipsoperasjoner noensinne.<br />

Prosjektet involverer 48 europeiske<br />

partnere fra alle<br />

grener av den maritime<br />

klyngen.<br />

Prosjektet koordineres av<br />

det europeiske rederiforbundet<br />

ECSA. SINTEFselskapet<br />

MARINTEK og<br />

det internasjonale, britisk-<br />

baserte konsulentselskapet<br />

BMT administrerer arbeidet.<br />

Intelligent råd<br />

Bak “Flagship”-prosjektet<br />

ligger en erkjennelse av at<br />

ny teknologi kontinuerlig<br />

gjør det mulig å oppnå enda<br />

bedre resultater når det gjelder<br />

sikkerhet, effektivitet og<br />

miljø.<br />

Utviklingen av satellittkommunikasjon<br />

og Internett<br />

har ført <strong>til</strong> at enorme<br />

datamengder tikker inn på<br />

skip og hos rederier og<br />

driftsoperatører. Målet for<br />

“Flagship” er å sørge for at<br />

relevant informasjon blir<br />

presentert for skipsoperatørene<br />

på best mulig måte, og<br />

at rasjonelle verktøy gir<br />

mannskap og støtteapparatet<br />

på land intelligente råd.<br />

Daglig drift og nødsituasjoner<br />

“Flagship” <strong>skal</strong> øke informasjonssystemenes<br />

evne <strong>til</strong><br />

å dra kunnskap ut av innsamlede<br />

data - kunnskap<br />

som både kan utnyttes i<br />

daglige rutineoperasjoner<br />

om bord og <strong>til</strong> fjerndiagnostikk,vedlikeholdsplanlegging<br />

og håndtering av<br />

nødsituasjoner og ulykker.<br />

Høy norsk deltakelse<br />

Norske deltakere står for 24<br />

% av budsjettet på 19,4<br />

millioner euro (ca. 156 millioner<br />

kroner), og Norges<br />

Rederiforbund er representert<br />

i prosjektet.<br />

Prosjektleder Ørnulf Jan<br />

Rødseth ved MARINTEK<br />

ser den høye, norske deltakelsen<br />

som en frukt av den<br />

satsingen på maritim sektor<br />

som regjeringen har s<strong>til</strong>t seg<br />

i spissen for ved å opprette<br />

Marut - et samarbeidsorgan<br />

som <strong>skal</strong> øke verdiskapingen<br />

i maritim sektor.<br />

Tre hovedområder<br />

Den tekniske forskningen<br />

og utviklingen i “Flagship”<br />

er konsentrert om tre hovedområder:<br />

Tekniske operasjoner<br />

vektlegger tidlig<br />

påvisning av problemer, effektiv<br />

diagnose og reparasjoner<br />

<strong>til</strong> riktig tid. Nautiske<br />

operasjoner og støtte<br />

<strong>skal</strong> forbedre arbeidsforholdene<br />

på broa og effektivisere<br />

operasjoner som lasthåndtering.<br />

Det tredje<br />

området er Ulykkeshåndtering,<br />

der et spesielt fokus er<br />

lagt på å lette kommunikasjonen<br />

mellom de som<br />

håndterer ulykken på broa,<br />

skadested, assisterende skip,<br />

redningssentral og rederikontor.<br />

94 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

95


96 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

97


98 NY TEKNIKK 03/2007


Forts. fra side 89<br />

en Pioner Mini, kostet<br />

rundt 15 000 kroner, og<br />

det er jo overkommelig for<br />

noen og hver.<br />

RIB populært<br />

Det er tydeligvis også en<br />

trend er at RIB-ene blir mer<br />

og mer populære, ikke<br />

minst fordi de både er sikre<br />

og raske. For de ikke-båtkyndige<br />

kan vi fortelle at en<br />

RIB er en stiv, oppblåsbar<br />

båt, en forkortelse for eng-<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

elske rigid inflatable boat.<br />

Det var flere uts<strong>til</strong>lere av<br />

slike båter på messen;<br />

mange av RIB-ene var store<br />

de også.<br />

Nytt og lekkert fra Beneteau<br />

Vi besøkte standen <strong>til</strong> franske<br />

Beneteau og snakket<br />

med selger Anders Johansen.<br />

Han kunne fortelle at<br />

de på messen presenterte de<br />

to båttypene Antares og<br />

Monte Carlo. Den først-<br />

nevnte er i en forholdsvis<br />

høy prisklasse, fra 3 millioner<br />

og oppover, avhengig av<br />

utstyr. Den uts<strong>til</strong>te Antares<br />

12 hadde en lekker design<br />

og et innbydende interiør,<br />

og selvfølgelig ismaskin,<br />

grill, radar og autopilot. Johansen<br />

fortalte at de regnet<br />

med å selge 3–5 slike båter i<br />

år. Målgruppen var dem<br />

som valgte båt i stedet for<br />

hytte. Det er mange som<br />

gjør det. Prisene på hytter<br />

langs kysten har som kjent<br />

skutt voldsomt i været de<br />

siste årene.<br />

Monte Carlo 37 er en noe<br />

rimeligere båt – fra to millioner<br />

og oppover. Båten er<br />

den første i en serie på fem.<br />

Modell 32 kommer <strong>til</strong> høsten<br />

og modell 27 deretter.<br />

Monte Carlo 37 er en populær<br />

båt, kunne Johansen<br />

fortelle. Det kjøpes gjerne<br />

av folk som i <strong>til</strong>legg har<br />

hytte, og som bruker båten<br />

på turer i solskinnsvær. Han<br />

regnet med at de ville selge<br />

ca. ti båter av denne typen i<br />

2007.<br />

Johansen mente at folk<br />

stadig kjøper større båter,<br />

og at de vil ha mer luksus<br />

når de først er ute i båten.<br />

Lunde Båt svært fornøyd<br />

Lunde Båt hadde messens<br />

største stand. En entusiastisk<br />

May Len Stensaker<br />

kunne fortelle om selskapets<br />

suksess med Bavariabåtene<br />

de siste årene. 700<br />

solgte Forts.side 100<br />

99


Forts. fra side 99<br />

seilbåter de siste tre årene<br />

sier ikke så rent lite. – Bavarias<br />

motorbåter selger også<br />

bra, fortalte hun, selv om<br />

Lunde Båt ikke selger like<br />

mye av disse. Hun mente at<br />

nøkkelen <strong>til</strong> denne tyske<br />

båtprodusentens suksess er<br />

en effektivt og gjennomtenktsamlebåndsproduksjon<br />

som gjør at båtene kan<br />

produseres rimeligere enn<br />

hos konkurrentene. Samtidig<br />

holder de en høy kvalitet.<br />

God design er selvfølgelig<br />

også viktig. Hun<br />

kunne fortelle at kundene<br />

deres stadig kommer <strong>til</strong>bake;<br />

noen av dem har <strong>til</strong><br />

og med kjøpt sin tredje båt<br />

hos Lunde. Hun forklarer<br />

det med et godt utbygd serviceapparat<br />

og en god oppfølging,<br />

noe som mange<br />

kunder selvfølgelig setter<br />

stor pris på.<br />

Da messen var over,<br />

kunne Lunde Båt konstatere<br />

at de var 5 % over<br />

målet om antall kontrakter<br />

og betydelig over målet i<br />

kroner. Særlig Vision-serien<br />

hadde gjort det meget<br />

skarpt. Spesielt motorbåteierer<br />

synes dette med større<br />

Anders Johansen presenterte Monte Carlo 37, en populær ”solskinnsbåt”<br />

May Len Stensaker fra Lunde Båt om bord på en av Bavarias<br />

populære seilbåter.<br />

vinduer, som gjør båten<br />

mye lysere innvendig, er en<br />

god grunn <strong>til</strong> å bytte fra<br />

motor- <strong>til</strong> seilbåt, ifølge<br />

May Len Stensaker.<br />

Lang bes<strong>til</strong>lingsliste<br />

– Dette har vært en super<br />

messe for oss, sier Leif Bergaas<br />

i Askeladden. – Det er<br />

forhandlere i Østlandsregionen<br />

som betjener vår stand.<br />

De meldte tidlig i messeperioden<br />

at våre største båter i<br />

Z- og Commuter-serien<br />

solgte meget godt. Fra fabrikken<br />

er vi ikke leveringsdyktige<br />

på disse seriene før<br />

langt ut på høsten, men det<br />

kan jo hende at det finnes<br />

forhandlere som har båter<br />

på lager, fortsetter han. –<br />

Når det gjelder de mindre<br />

modellene, har vi solgt<br />

svært godt av blant andre<br />

bestselgerne 475 Freestyle,<br />

525 Exel og 605 Explorer.<br />

Vi sitter nå og regner totalen<br />

fra messen, og at dette<br />

er vår beste messe noensinne<br />

i kroner, er det ingen<br />

tvil om, avslutter Bergaas.<br />

Skipsplast satte rekord<br />

Markedsdirektør Arne<br />

Skibsrud fra Skipsplast var<br />

en fornøyd uts<strong>til</strong>ler, som<br />

kunne melde om stor interesse<br />

og stort salg. Da messen<br />

var over, kunne han<br />

konstatere at de hadde satte<br />

ny rekord. – I 2006 hadde<br />

vi en omsetningsrekord,<br />

men ikke i antall båter. I år<br />

har vi sannsynligvis slått<br />

begge deler. Vi har en ”all<br />

time high” i omsetning og<br />

har solgt 11 flere båter i år<br />

enn i fjor, det vil si 43 båter<br />

signert under messen. I <strong>til</strong>legg<br />

solgte vi 15 av de nye<br />

555VS i fifty-utgave i anledning<br />

av at Skipsplast fyller<br />

50 år i 2007. Vi er veldig<br />

godt fornøyd med messen<br />

og markerer en veldig bra<br />

”kick-off” av 2007-sesongen,<br />

opplyser Skibsrud.<br />

Sikkerhet og utdanning i<br />

fokus<br />

Sjøen for alle satte sikkerhet<br />

og utdanning i fokus, og i<br />

løpet av messen kunne man<br />

ta båtførerprøven, (både<br />

kurs- og privatisteksamen),<br />

fritidsbåtskipperkurs og<br />

VHF-sertifikat. Ni personer<br />

gjennomførte kurs for fritidsbåtskipper,<br />

mens det var<br />

ca. 50 på kurs <strong>til</strong> båtførerprøven,<br />

og nesten 100 tok<br />

privatisteksamen <strong>til</strong> båtførerprøven.<br />

For seilbåtfolket<br />

var det seminar om langturseilas,<br />

som trakk mange<br />

eventyrlystne seilere.<br />

Norboat, båtbransjeforbundet<br />

i Norge, var aktivt<br />

<strong>til</strong> stede med demonstrasjon<br />

av forskjellige byggemetoder,<br />

mekking av motorer og<br />

informasjon om utdanning<br />

og muligheter innenfor båtbransjen.<br />

57 000 båtinteresserte og<br />

ny omsetningsrekord<br />

Ifølge messesjef Aud Høva<br />

ble messen totalt besøkt av<br />

56 955 båtinteresserte, en<br />

liten nedgang på 3,6 % fra i<br />

fjor. Hun mente at denne<br />

nedgangen skyldtes det<br />

flotte vårværet på søndag,<br />

messens siste dag. Da var<br />

det nok mange som prioriterte<br />

båtpuss og hagearbeid.<br />

100 NY TEKNIKK 03/2007


Størst innen tekniske nyheter<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

Seksjon for<br />

HYTTELIV<br />

OG FRITID<br />

Villmarksmessen 2007:<br />

fire dager med informasjon og inspirasjon<br />

Villmarksmessen blir arrangert på Norges Varemesse<br />

på Lille<strong>strøm</strong> i dagene 12.-15. april.<br />

Messen er å regne som en veteran i bransjen<br />

med over 25 års erfaring. Her kan besøkende<br />

orientere seg om diverse utstyr innenfor jakt,<br />

fiske, friluftsliv og om trender, nyheter, lanseringer<br />

og messe<strong>til</strong>bud.<br />

Aktiviteter og aktiviteter<br />

Messearrangøren lover de<br />

besøkende en unik mulighet<br />

<strong>til</strong> å få kyndig veiledning<br />

og bli undervist av eksperter.<br />

Fagekspertisen vil<br />

veilede og svare på spørsmål<br />

innenfor sine fagfelt, om<br />

det skulle være spørsmål om<br />

problemet med hjortelusflua,<br />

råd om firbente venner,<br />

lære om hagleskyting<br />

med laser, knivmakerarbeid,<br />

lafting og binding av fiskeflue.<br />

Arrangøren nevner<br />

også det populære valpeshovet<br />

på lørdag og “look-alike”-konkurransen<br />

lørdag<br />

og søndag. Konkurransen er<br />

delt inn i to kategorier: barn<br />

og voksen. Alle som ligner<br />

sin firbente venn, kan delta.<br />

Naturens spiskammer<br />

Villmarksmessen har utviklet<br />

en egen matarena som<br />

heter Naturens spiskammer.<br />

Dette er et kulinarisk møtested,<br />

der de besøkende få<br />

sansesinntrykk fra mange<br />

spennende, lokale produkter<br />

- høstet fra naturens eget<br />

råvarelager. Arrangøren<br />

lover at det vil bli presentert<br />

naturlig mat i alle kategorier,<br />

alt fra råvare <strong>til</strong> ferdig<br />

produkt. Naturens spiskammer<br />

er også ment å være et<br />

møtested for kunnskap, minikurs,<br />

råd, veiledning og<br />

inspirasjon.<br />

Villmarksmessen kårer<br />

også sin årvisse “Årets Villmarkskokk”<br />

og “Årets Villmarking”<br />

under messen.<br />

101


Klebersteinsovnen - helnorsk og varmeøkonomisk<br />

Går du i tanker om å kjøpe en ny ovn eller peis? I så fall er det mange faktorer å ta hensyn <strong>til</strong>, blant annet miljø og energisparing.<br />

Å velge miljøvennlig betyr<br />

ikke å velge bort det som tar<br />

seg godt ut i ditt eget hjem.<br />

Å anskaffe en klebersteinsovn<br />

vil gi hjemmeatmosfæren<br />

et løft, samtidig som du<br />

tar hensyn <strong>til</strong> miljøet ute.<br />

Kleberstein er en naturstein<br />

- en såkalt metamorf bergart.<br />

Det betyr at den er dan-<br />

net av andre bergarter<br />

under trykk og svært høy<br />

temperatur. Klebersteinen<br />

har vært brukt i ildsteder i<br />

hundrevis av år, og det er<br />

funnet kokekar av kleberstein<br />

helt <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> steinalderen.<br />

Kleberstein finnes<br />

mange steder i landet, og<br />

den kan variere i farge og<br />

kvalitet. Den som kommer<br />

fra Otta i Gudbrandsdalen,<br />

er myk og med variert<br />

struktur i grått og hvitt og<br />

er velegnet <strong>til</strong> bruk i ildsteder.<br />

Kleberstein holder deg<br />

varm<br />

Kleberstein avgir varme i 6-<br />

10 timer etter at veden har<br />

brent ut, og fyrer du godt<br />

på kvelden, er klebersteinsovnen<br />

varm dagen etter.<br />

Når varmen fordeles over<br />

tid på denne måten, oppnår<br />

man et mer behagelig inneklima<br />

med stabil romtemperatur.<br />

Og på grunn av<br />

klebersteinens evne <strong>til</strong> å<br />

lagre varme, <strong>skal</strong> man fyre<br />

med god trekk for å få<br />

ovnen skikkelig gjennomvarm.<br />

Kleberstein er også et<br />

pent materiale, og ovnene<br />

har lang levetid.<br />

Også i Tyskland, Frankrike<br />

og Italia<br />

I fjor økte etterspørselen fra<br />

utlandet kraftig på grunn av<br />

høye olje- og gasspriser.<br />

Ovnsprodusenten Granit-<br />

Kleber opplyser <strong>til</strong> Ny Teknikk<br />

at flere og flere utlendinger<br />

velger norske<br />

klebersteinsovner. De fleste<br />

ovnene selges <strong>til</strong> Italia,<br />

Tyskland og Frankrike, og<br />

salget øker også i Østerrike,<br />

Belgia, Sveits og Danmark.<br />

27 % av ovnene ble solgt <strong>til</strong><br />

utlandet i 2006.<br />

Miljøvennlig<br />

Uteklimaet lider heller<br />

ingen nød med klebersteinsovner.<br />

På grunn av klebersteinens<br />

evne <strong>til</strong> å lagre<br />

varme, blir utslippet av<br />

uforbrente gasser <strong>til</strong> det ytre<br />

miljøet minimale når ovnene<br />

fyres på riktig måte.<br />

Når ovnene er nye, er det<br />

fortsatt litt fuktighet i klebersteinen,<br />

og inn<strong>til</strong> den er<br />

tørket, må man fyre med<br />

små ilegg og ikke for store<br />

vedstykker. Etter to <strong>til</strong> tre<br />

uker er klebersteinen helt<br />

tørr, og da <strong>skal</strong> man fyre<br />

med full trekk og større<br />

ilegg. Veden <strong>skal</strong> helst være<br />

tørket ned <strong>til</strong> under 20 %<br />

vanninnhold for å få den<br />

mest effektive og økonomiske<br />

oppvarmingen med<br />

en klebersteinsovn.<br />

Fyr fra toppen<br />

Det anbefales å legge vedskiene<br />

(4-8 stk.) vannrett<br />

oppå hverandre, for så å<br />

legge en tennbrikett og litt<br />

småved på toppen av vedhaugen<br />

før det tennes på.<br />

Med full trekk, og kanskje<br />

med døren på gløtt <strong>til</strong> å begynne<br />

med <strong>til</strong> varmen får<br />

godt tak, vil dette gi god<br />

varme fra første stund, ren<br />

forbrenning, og kanskje<br />

trenger man ikke legge i<br />

mer ved heller. Ved behov<br />

legges det på mer ved når<br />

det er godt med glør i<br />

ovnen. Med denne fyringsmåten<br />

kan man godt<br />

“glemme” ovnen i flere<br />

timer og likevel ha det godt<br />

å varmt hele tiden. Klebersteinsovnene<br />

er derfor også<br />

for dem Forts. side 103<br />

102 NY TEKNIKK 03/2007


Norsk Hytteliv 2007: to messer med mye kjøkken<br />

Messen Norsk Hytteliv 2007 er den viktigste møteplassen for kjøpere og <strong>til</strong>bydere av hytteprodukter og tjenester. I år arrangeres<br />

messen både i Trondheim Spektrum (22.-24. april) og på Exporama Senteret, Hellerudsletta (3.-6. mai). Totalt<br />

vil godt over 200 uts<strong>til</strong>lere presentere et svært bredt spekter produkter, tjenester og trender for hytte-Norge anno 2007.<br />

Nordmenns spesielle forhold<br />

<strong>til</strong> sine hytter er unik i<br />

verdenssammenheng, og vi<br />

<strong>til</strong>bringer mer tid på hytta<br />

enn noensinne. Derfor har<br />

vi et økende krav <strong>til</strong> komfort<br />

og kvalitet, både innenfor<br />

og utenfor hytteveggene.<br />

Vi er prisbevisste,<br />

men betaler mer enn gjerne<br />

for kvalitet, komfort og særegenhet.<br />

2006 var et toppår<br />

for hytteomsetning og hyttebygging,<br />

og det forventes<br />

en økning i 2007.<br />

Hytter i dag har gjerne<br />

like mye praktisk utstyr<br />

som hjemmene våre; vi reiser<br />

<strong>til</strong> hytta for å slappe av<br />

og lade batteriene. Derfor<br />

ønskes i større grad at hytta<br />

<strong>skal</strong> ha funksjonelle løsninger<br />

som gjør oppholdet<br />

mest mulig behagelig.<br />

Under årets messe blir det<br />

spesielt lagt vekt på kjøkkenet<br />

på hytta. Vi har fått<br />

høyere krav <strong>til</strong> komfort, og<br />

her er et vel fungerende<br />

kjøkken viktig. Kjøkkenet<br />

er et av hyttas mest brukte<br />

rom og bør derfor være et<br />

Forts. fra side 102<br />

som ønsker behagelig varme<br />

med behagelig lite arbeid.<br />

Det vil alltid være lite aske<br />

igjen i peisovnen som følge<br />

av den gode utbrenningen<br />

av veden. Klebersteinsovner<br />

gir derfor god fyringsøkonomi<br />

pga. sin høye virkningsgrad.<br />

Bare 15-25 prosent<br />

av varmen fra veden går<br />

ut i pipa. Det vil si at hele<br />

75-85 prosent av varmen<br />

avgis fra klebersteinsovnen<br />

<strong>til</strong> boligen. Dermed sparer<br />

man penger på lavt vedforbruk.<br />

Enkelt å vedlikeholde<br />

Klebersteinen har en pusset<br />

overflate og er lett å vedlikeholde.<br />

Sot og flekker tas bort<br />

med rent vann eller svakt såpevann;<br />

ellers kan man<br />

pusse steinen ren med fint<br />

sandpapir eller såpefri stålull<br />

når steinen er blitt helt tørr.<br />

Sår og riper repareres med<br />

klebersteinsmel og vannglass<br />

som blandes <strong>til</strong> en sparkelmasse.<br />

Overflødig masse må<br />

vaskes bort før sparkelmassen<br />

tørker - for dette blir<br />

hardt som stein.<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

praktisk sted å oppholde<br />

seg. Blant messenes uts<strong>til</strong>lere<br />

finnes det flere <strong>til</strong>bydere<br />

av både moderne og<br />

klassiske kjøkken.<br />

Det finnes i dag over 400<br />

000 hytter i Norge. 70-80<br />

% av disse er plassert i skog<br />

og fjellområder. Gjennomsnittstørrelsen<br />

på en hytte<br />

er ca. 80 kvm.<br />

- I år forventes det at hele<br />

30 000 hytteinteresserte besøker<br />

messene, som er for-<br />

delt på Trondheim Spektrum<br />

og Exporama Senteret,<br />

sier Per Levik, som er<br />

prosjektleder for den 14.<br />

hyttelivsmessen som arrangeres<br />

i samarbeid med Idé-<br />

bladet Hytteliv.<br />

Nytt av året er det at det<br />

vil være egen avdeling med<br />

håndverk og husflid i Hall 2<br />

på Exporama Senteret.<br />

103


Mini-renseanlegg<br />

Sertifisert<br />

iht. EN12566-3<br />

• Nedgravd • Luktfritt • Vedlikeholdsfritt<br />

• Meget gunstig pris • Ingen krav <strong>til</strong> spesialutslipp<br />

• Fullverdi rensing av kloakk & vaskevann<br />

Totalleverandør Miljøteknologi<br />

Drikkevannsbehandling &<br />

Avløpsrensing<br />

Ipec Miljø as – Andøyfaret 19, 4623 Kristiansand<br />

Tlf. 38 08 41 10 – Faks. 38 08 41 11<br />

ipec@miljoe.as – www.miljoe.as<br />

Aktiviteter på Villmarksmessen<br />

Blant aktiviteter på årets Villmarksmesse kan nevnes<br />

• Bygg din egen kajakk: Anders<br />

Thygesen fra Kajakkspesialisten<br />

viser hvordan<br />

du bygger din egen<br />

kajakk.<br />

• Knivmakertorget: Knivmakere<br />

og smeder med aktiviteter/gravering.Publikum<br />

kårer Årets Knivmaker.<br />

• Håndverkstorg: Håndverkere<br />

fra hele landet<br />

samles og presenterer sine<br />

produkter.<br />

• Fluebinderkurs: Publikum<br />

kan lære å binde sin egen<br />

flue.<br />

• Elektronisk skytesimulator:<br />

Her kan man få skytetrening<br />

på “levende” mål.<br />

• Aktiviteter for hundeinteresserte:<br />

Kennelklubbene<br />

presenterer rase- og<br />

jakthunder. Klipp av pels<br />

og klør. Båndtvangstrening.<br />

Temming av fuglehund.“Look-a-like”-konkurranse.<br />

Valpeshov.<br />

• Elektronisk skytesimulator:<br />

Skytetrening på “levende”<br />

mål.<br />

• Castingsdammer: Demonstrasjon<br />

og innføring<br />

i bruk av fluefiskestang og<br />

presisjonskast med slukstang.<br />

Castingkurs.<br />

• Trebåter: Historikk, tradisjon,<br />

utvikling og demonstrasjon.<br />

Bygging av Urstadbåten<br />

som er spesiallaget<br />

for laksefiske i norske<br />

elver.<br />

• Bueskyting mot levende<br />

mål.<br />

• Tradisjonskroken: Håndverkere<br />

viser gammel<br />

lafte- og byggeteknikk.<br />

• Taxidermister: Utstoppede<br />

fugler, dyr og fisk fra hele<br />

verden. Informasjon om<br />

flåing og partering av<br />

viltet.<br />

• Våpenuts<strong>til</strong>ling: Demonstrasjon<br />

av børsemakerteknikker.<br />

Uts<strong>til</strong>ling og<br />

presentasjon av børsemakerlinja<br />

ved Gauldal<br />

videregående skole.<br />

• Arena med mat og drikke:<br />

Demonstrasjon av <strong>til</strong>beredning<br />

av rype. Presentasjon<br />

og utnyttelse av råvarer<br />

direkte fra naturens<br />

spiskammer. Kåring av<br />

Årets Villmarkskokk.<br />

• Farging av ullgarn med<br />

sopp på standen <strong>til</strong><br />

Norges sopp- og nyttevekstforening<br />

• Snekring av fuglekasser for<br />

barna i regi av Norsk<br />

Ornitologisk Forening<br />

• Salmakerdemonstrasjon<br />

på standen <strong>til</strong> Jørn Jensen<br />

Lærhandel<br />

• Gevirmåling hos Bio Prep<br />

og Norges Jeger- og<br />

Fiskerforbund.<br />

104 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

Ålhytta som<br />

borettslag<br />

Ål Hyttebygg har inngått en<br />

avtale med Midt Buskerud<br />

Boligbyggelag om å bygge<br />

Ålhytta som borettslag på<br />

tomtefeltet Reinsjøfjell ved<br />

Haglebu/Eggedal. I første<br />

omgang <strong>skal</strong> det bygges 15<br />

frittliggende Ål-hytter fra 55<br />

<strong>til</strong> 75 kvadratmeter.<br />

Innskuddene kan være<br />

under kr. 600 000. Det gjør<br />

at inngangsverdien blir lav<br />

for folk flest, slik at de som<br />

før ikke hadde råd <strong>til</strong> å kjøpe<br />

hytte, nå har muligheten.<br />

Ny Teknikk får opplyst at<br />

vedlikehold, snøbrøyting og<br />

enkelte vaktmester tjenester<br />

er inkludert i felleskostnadene.<br />

105


106 NY TEKNIKK 03/2007


Etter sjørøye på Grønland<br />

– en fluefiskers bekjennelser<br />

Sommerdagen er varm og skyfri. En liten vind holdet de elles plagsomme<br />

insektene på avstand. Det er tredje dag på vår to uker lange fottur<br />

på Vest-Grønland, og dette er tid for en liten lunsj.<br />

Tekst og foto:<br />

Randulf Valle<br />

Vi finner en fin plass ved<br />

stien. Nede på sletta under<br />

oss renner ei lita elv. Jeg<br />

prøvde fiskestanga litt<br />

lenger ned i elva i går, men<br />

sjørøya glimret med sitt fravær.<br />

Etter at dagens rasjon<br />

med kornblanding og nudler<br />

er satt <strong>til</strong> livs, merker jeg<br />

at blikket stadig oftere blir<br />

trukket i retning av det<br />

mørkeblå, dype vannet i<br />

elva. Jeg må i alle fall stikke<br />

ned og ta en tidd. Hilde bestemmer<br />

seg for å drøye tida<br />

med en kaffekopp.<br />

Skygger<br />

Jeg sniker med ned <strong>til</strong> den<br />

sivkransede bredden og kikker<br />

ned i elva. Dybden varierer<br />

fra noen få desimeter <strong>til</strong><br />

et par meter, og <strong>strøm</strong>men<br />

er mye sterkere enn det ser<br />

ut <strong>til</strong> på avstand. I det krystallklare<br />

vannet ser man rett<br />

<strong>til</strong> bunns, og jeg kan ikke<br />

unngå å merke en skygge<br />

som piler unna. For å sjekke<br />

at det ikke bare var en enslig<br />

røye, tar jeg en titt i neste<br />

kulp også. Pulsen raser i vei<br />

når jeg ser en hel stim med<br />

sjørøyer i den dype kulpen.<br />

Det er minst ti av dem, og<br />

alle er garantert over kiloen.<br />

Her er det helt klart bare én<br />

ting å gjøre: Ta en forlenget<br />

lunsjpause og rigge opp fiskestanga.<br />

Fra sekken lurer jeg fram<br />

den femdelte fluestanga.<br />

Den rigges med flytesnøre,<br />

fluorkarbonfortom og en<br />

fortynget rekeimitasjon som<br />

visstnok <strong>skal</strong> være fortreffelig<br />

for sjørøya.<br />

Det første kastet legges<br />

skrått ned<strong>strøm</strong>s, og flua<br />

sveiper fint inn under en<br />

nydelig <strong>strøm</strong>kant – uten<br />

respons. Jordbakken går<br />

helt ut i vannkanten, så når<br />

jeg beveger meg ned<strong>strøm</strong>s,<br />

går jeg godt inne på land for<br />

å unngå å sende vibrasjoner<br />

ut i vannet, og samtidig<br />

være ute av syne for fisken.<br />

Jeg har fisket meg ned <strong>til</strong> et<br />

smalt, men dypt sideløp når<br />

det skjer. En bølge og et<br />

plask i det grunne vannet,<br />

et raskt <strong>til</strong>slag og fast fisk.<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

Sjørøya på Grønland er en<br />

fighter av ypperste klasse,<br />

og halvkilosfisken lager en<br />

morsom kamp – selv på sjuerstanga.<br />

Fisken er sølvblank<br />

og smellfeit. Jeg gleder<br />

med allerede <strong>til</strong><br />

middagen i kveld, men da<br />

trenger jeg én <strong>til</strong>.<br />

Trøbbel<br />

Forsiktig beveger jeg meg<br />

mot hølen der jeg så stimen<br />

med storfisk i sted. De første<br />

kastene gir ingen respons,<br />

og etter noen minutter<br />

kjenner jeg en liten<br />

skuffelse. Rolig sniker jeg<br />

meg Forts. side 108<br />

107


Forts. fra side 107<br />

for å se at de fortsatt er der.<br />

Jo da, en håndfull storfisk<br />

beiter rolig langs bunnen –<br />

uaffisert av mitt nærvær. Jeg<br />

prøver flere kast fra denne<br />

posisjonen og forstår fort<br />

hva som er galt. Jeg når rett<br />

og slett ikke ned i det dype,<br />

hurtig<strong>strøm</strong>mende vannet.<br />

Først bytter jeg <strong>til</strong> en<br />

tyngre, og lettere dresset<br />

flue. Det hjelper litt, men<br />

langt fra nok. Så prøver jeg å<br />

knyte på ei flue <strong>til</strong>. Når jeg i<br />

<strong>til</strong>legg legger kastet godt<br />

mot<strong>strøm</strong>s, kommer jeg ned<br />

<strong>til</strong> bunnen. Problemet er at<br />

storrøyene virker helt uinteresserte<br />

i godsakene som blir<br />

servert. Tida går mens jeg<br />

prøver å true de gjenstridige<br />

røyene <strong>til</strong> å ta. Hilde har<br />

sovnet i lyngen bak meg.<br />

Bekjennelsen<br />

Til slutt er det bare én ting<br />

igjen å prøve. Fra flueboksen<br />

plukker jeg fram en liten,<br />

oransje rapalawobbler. Pasjonerte<br />

fluefiskere vil sikkert se<br />

med gru på en slik handling,<br />

men med 14 dager på tur og<br />

fisk på middagsmenyen et<br />

ikke ubetydelig antall dager<br />

er det utrolig hvilke skritt en<br />

kan ta. Bare potetmos <strong>til</strong><br />

middag frister ikke.<br />

Den vesle wobbleren lobbes<br />

på skrå ut i <strong>strøm</strong>men og<br />

starter sin nikkende bevegelse.<br />

På tredje kastet smeller<br />

det <strong>til</strong>, og denne gangen er<br />

det større saker. Hilde våkner<br />

av gledeshylet mitt og<br />

finner fram kameraet. Selv<br />

er jeg på vei nedover i full<br />

spurt, på slep etter den hissige<br />

røya. Backingen er nemlig<br />

allerede på vei ut<br />

gjennom toppringen. Etter<br />

noen herlige minutter begynner<br />

kreftene å ta slutt, og<br />

jeg kan lande en plugg av ei<br />

røye med et fast grep under<br />

gjellene. Middagen er sikret!<br />

Kilde: Villmarksmessen<br />

Fakta om fiske på Grønland<br />

Grønland har et utall av<br />

større og mindre elver der<br />

sjørøya går opp. Fiskekort<br />

som gjelder hele øya, kjøpes<br />

på postkontorene. Et ukeskort<br />

koster 200 kroner,<br />

mens et månedskort koster<br />

500. Enkelte områder kan<br />

være fredet i perioder, så<br />

sørg for at du har oppdatert<br />

informasjon.<br />

Det finnes også fisk i enkelte<br />

vann i innlandet. Her<br />

er bestandene ofte tynne, så<br />

fisk med måte.<br />

108 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

109


Ovnsnyhet fra Granit-Kleber<br />

Granit-Kleber AS søkte i<br />

2002 for første gang og fikk<br />

“Merket for god design” for<br />

klebersteinssovnen “Jacob”.<br />

Ovnen er tegnet av industridesigner<br />

MNID Hallvard<br />

Babina Pluss<br />

Jakobsen. Granit-Kleber<br />

opplyser <strong>til</strong> Ny Teknikk at<br />

utmerkelsen har stor betydning,<br />

da det gir modellen<br />

anerkjennelse i markedet og<br />

firmaet inspirasjon <strong>til</strong> å utvikle<br />

nye modeller. Nordmenn<br />

blir stadig mer opptatt<br />

av interiør, og at norske<br />

produsenter bruker designere<br />

<strong>til</strong> å formgi produktene,<br />

er svært viktig i et stadig<br />

mer kravstort marked.<br />

Granit-Kleber deltok på<br />

ISH messen i Frankfurt i<br />

mars for femte gang og<br />

hadde med nyheten Babina<br />

Pluss, som <strong>skal</strong> ha blitt<br />

svært godt mottatt. De deltar<br />

også på Bygg Reis Deg i<br />

september. På de nyeste<br />

modellene er brennkammeret<br />

kledd med Skamolplater<br />

for å gi en mer effektiv og<br />

ren forbrenning av veden.<br />

Hvis boligen f.eks. har et<br />

lukket ven<strong>til</strong>asjonsanlegg<br />

som gir undertrykk i rommet,<br />

er det mulig å kople<br />

luft utenfra direkte <strong>til</strong> trekksystemet<br />

i ovnsdøren.<br />

110 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

111


Nyheter<br />

fra<br />

Dovre<br />

Ovnsprodusenten Dovre<br />

lanserer to nye ovner, Dovre<br />

2000 CB Pan og 35CB3<br />

Kombi. Dovre 2000 CB Pan<br />

representerer en ny generasjon<br />

peiser og ovner som<br />

visstnok ikke <strong>skal</strong> forurense.<br />

Dovre opplyser at så godt<br />

som all energien blir omdannet<br />

<strong>til</strong> varme. Dovre 35 CB3<br />

Kombi <strong>levere</strong>s i én enhet.<br />

Parafinbrenneren skjules i en<br />

sokkel under peisovnen.<br />

Parafin- og vedenheten kan<br />

benyttes samtidig eller hver<br />

for seg. Brenneren og flottøren<br />

i parafinenheten er montert<br />

på en skuff som kan<br />

trekkes ut av sokkelen og for<br />

eksempel rengjøres i friluft.<br />

Dovre 35 CB3 Kombi<br />

Dovre 2000 CB Pan<br />

112 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

113


114 NY TEKNIKK 03/2007


Trollingfiske i Vänern –<br />

Europas beste lakse- og ørretfiske?<br />

Har du ikke forsøkt trollingfiske etter laks eller ørret i Vänern i Sverige, har du kanskje likevel sett et fiskeprogram på<br />

TV der dette utrolige laksefiske er vist? Sannsynligvis finner du ingen andre steder i Europa der sjansen for å få landet en<br />

fin fem-kilos laks på stang er like stor.<br />

Fra dette fantastiske fisket<br />

begynte å vokse på midten<br />

av 1980-tallet, fortsetter<br />

Vänern å befeste sitt gode<br />

navn som sportsfiskesjø<br />

rundt i Europa. Den moderne<br />

trollingen kom <strong>til</strong><br />

Svarige fra statene i begynnelsen<br />

av 1980-årene. Sjøer<br />

som Michigan og Eire<br />

krevde en spesiell teknikk<br />

for å kunne finne disse<br />

”sølvaktige skjønnhetene”,<br />

som vandrer ute i åpent<br />

vann på jakt etter føde.<br />

Redskap og teknikk kunne<br />

kopieres fra disse vannene<br />

<strong>til</strong> forholdene i Vänern.<br />

Paravaner og dyprigger<br />

For å kunne fiske i bredden<br />

benyttes ”planerboards”<br />

eller paravaner som holder<br />

ut linene på begge sider av<br />

båten med clips/klemmer.<br />

For å kunnen fiske på ulike<br />

dyp brukes dyprigger, ofte<br />

en på hver side av båten.<br />

Prinsippet bygger på at når<br />

laksen hugger, løser linen ut<br />

klemmen, og du ”kjører”<br />

laksen direkte på stanga.<br />

Ved hugg er det ikke uvanlig<br />

at senen ruser ut mellom<br />

30 og 80 meter.<br />

De beste sesongene er<br />

høst og vår når vannet er<br />

kaldt. Da vandrer fisken oftest<br />

mellom overflaten og ti<br />

meters dyp. I denne perioden<br />

er sjansen størst <strong>til</strong> å få<br />

fast fisk. Sommeren kan<br />

også være en bra tid, men<br />

da går fisken mye dypere og<br />

er følgelig vanskelig å lokalisere.<br />

Man må da benytte<br />

dypriggere eller ”dispy-divers”<br />

for å komme ned <strong>til</strong><br />

riktig dybde, som ofte ligger<br />

rundt 20–30 meter. På høsten<br />

jakter ofte laksen helt i<br />

overflaten, og man kan da i<br />

s<strong>til</strong>le vann se stor laks jage<br />

helt inn<strong>til</strong> båten. Et fantastisk<br />

skuespill!<br />

Måkene viser vei <strong>til</strong> de<br />

beste fiskeplassene<br />

For det meste spiser Vänerlaksen<br />

beitefisk som siklöja<br />

(liten sik), nors (liten<br />

gjennomsiktig laksefisk) og<br />

spigg (trepigget stingsild).<br />

Det samme gjør ørreten,<br />

men den jakter også gjerne<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

på noe større enn det laksen<br />

gjør. Under høstfisket avslører<br />

ofte måkene hvor laksen<br />

jager etter bytte. Når måkene<br />

stuper ned i sjøen,<br />

gjelder det å være der. Klarer<br />

man å navigere båten så<br />

nær som mulig dette området,<br />

er sjansen svært stor for<br />

å få fast fisk og fart i snellene.<br />

Særlig ørreten i Vänern er<br />

storvokst. Hvert år fanges<br />

det ørret mellom 9 og 11<br />

kilo! Den største laksen som<br />

er tatt i Vänern, veide nærmere<br />

13 kilo, mens den<br />

største Forts. side 116<br />

115


Forts. fra side 115<br />

ørreten veide 14,32 kilo.<br />

Gjennomsnittsvekten ligger<br />

på 4,5–5 kilo for både laks<br />

og ørret, men tendensen er<br />

at den øker for hvert år.<br />

Fiskereglene i Vänern<br />

Man får bare beholde laks<br />

og ørret som er finneklippet,<br />

det vil si at fettfinnen<br />

er klippet bort. All fisk med<br />

avklippet fettfinne er fisk<br />

som er satt ut, vanligvis to<br />

år gammel laks eller ørret<br />

fremavlet på sjøens original-<br />

bestand. Laks og ørret med<br />

fettfinnen i behold samt de<br />

med lengde under 60 cm,<br />

<strong>skal</strong> straks settes <strong>til</strong>bake i<br />

sjøen. Det svenske kystverket<br />

foretar stikkprøver med<br />

jevne mellomrom, men er<br />

du en ekte sportsfisker, følger<br />

du selvfølgelig disse<br />

enkle reglene. Maksimalt<br />

tre laksefisk kan beholdes<br />

pr. person pr. dag. En<br />

annen viktig regel er at<br />

ingen kan drive trollingfiske<br />

nærmere enn 300 meter fra<br />

land eller kystlinje.<br />

Tenk sikkerhet!<br />

Dersom du kommer med<br />

egen båt, finnes det mange<br />

bra steder der du kan sjøsette<br />

denne. Tenk imidlertid<br />

alltid sikkerhet først. Vänern<br />

er en stor innsjø, og<br />

vinden er ikke <strong>til</strong> å spøke<br />

med. Sjekk alltid været før<br />

du tar turen ut – og særlig<br />

vindprognosene. Tilpass fisket<br />

etter vær og vind. Vindstyrke<br />

på rundt 10 m/sek i<br />

åpen sjø er tvilsomt sikkerhetsmessig.<br />

Forsøk å finne<br />

”lavvann” i slike <strong>til</strong>feller.<br />

Langs enkelte kyster på Vänern<br />

kan fisket fungere bra,<br />

og du slipper å fiske i grov<br />

Vänerlaksen – en sølvskimrende skjønnhet<br />

Kilde: Villmarksmessen<br />

og informasjon om steder<br />

der du kan sjøsette båten<br />

din, overnattingsmuligheter<br />

osv.<br />

sjø. På w får du råd og vink<br />

Fiskeguider<br />

Den sikreste måten å teste<br />

fisket i Vänern på er å benytte<br />

seg av en lokal fiskeguide.<br />

Det finnes flere guider<br />

som er lokalisert rundt<br />

sjøen. Du får verdifull informasjon<br />

og et bra innblikk<br />

i Vänerfisket, noe<br />

flere ”proffe og amatører”<br />

har oppdaget – særlig med<br />

trollfiske. Seriøse guider har<br />

også skipperutdanning og<br />

<strong>til</strong>passede forsikringer for<br />

virksomheten, som igjen<br />

beskytter og ivaretar deg<br />

som kunde dersom en<br />

ulykke skulle inntreffe. Fiskeguidene<br />

er alltid oppdatert<br />

på alle forhold på Vänern<br />

og vet hvor fisken<br />

biter. Båtene er som regel<br />

fullutrustede ”trollingmaskiner”<br />

med alt en kan tenke<br />

seg av det siste av tekniske<br />

instrumenter og utstyr.<br />

En mektig følelse<br />

De å kunne gli ut på Vänerns<br />

mektige ”vidder” og<br />

se morgensolen stige opp i<br />

horisonten er noe helt spesielt<br />

– ja, kunne se helt frem<br />

<strong>til</strong> en hel fiskedag på dette<br />

fantastiske innhavet. Det å<br />

kjøre en stor laks eller ørret<br />

med stang, som for mange<br />

har vært den store drømmen,<br />

for så etter mange fantastiske<br />

timer med uforglemmelige<br />

minner kunne<br />

sette kursen mot land mens<br />

kveldssolen senker seg ned i<br />

vannet. Ja dette burde alle<br />

få oppleve. Vänerne gir deg<br />

en mektig følelse av både<br />

sjø og hav. Vannet er så rent<br />

at du faktisk kan drikke det<br />

direkte fra sjøen. Vänern<br />

venter på deg!<br />

116 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

NT-03.07<br />

117


118 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

119


Stort energipotensial<br />

i norske skoger<br />

- Norske skoger produserer i dag vesentlig mer tømmer enn vi utnytter.<br />

Dette overskuddet utgjør et stort potensial som bør brukes <strong>til</strong> bioenergi.<br />

Det er det stor politisk vilje <strong>til</strong> i dag, men dessverre også en<br />

manglende evne <strong>til</strong> handling fra myndighetenes side, sier styreleder<br />

Helge Evju i Norges Skogeierforbund.<br />

- Det er allerede foreslått <strong>til</strong>skudd<br />

<strong>til</strong> biokraft på 10<br />

øre/kWh. Dette er ikke <strong>til</strong>strekkelig<br />

<strong>til</strong> å gi lønnsomhet<br />

i produksjonen, siden<br />

bare en firedel av energien<br />

blir elektrisitet og resten blir<br />

varme. Ordningen vil derfor<br />

ha vesentlig større effekt<br />

om den også omfatter var-<br />

meproduksjon. 10 øre i<br />

støtte for hver kilowattime<br />

vil gi umiddelbar effekt i<br />

markedet. Prinsippene for<br />

en slik ordning er godkjent i<br />

forhold <strong>til</strong> EØS-regelverket,<br />

og varmeproduksjon kan realiseres<br />

raskt, slår Evju fast.<br />

Både myndighetenes og<br />

skognæringens ambisjoner<br />

er å øke bioenergi fra skog<br />

med 10 TWh, noe som <strong>til</strong>svarer<br />

5 millioner kubikkmeter<br />

tømmer. Dette kommer<br />

i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong><br />

tømmerleveransene <strong>til</strong> sagbrukene<br />

og treforedlingsindustrien,<br />

som i dag ligger på<br />

ca. 8 millioner kubikkmeter.<br />

Den årlige <strong>til</strong>veksten i<br />

norske skoger er i dag på<br />

over 25 millioner kubikkmeter,<br />

så det er et stort uutnyttet<br />

potensial.<br />

- Men for at skogbruket<br />

<strong>skal</strong> kunne greie å oppfylle<br />

våre felles ambisjoner,<br />

trenger næringen langt<br />

bedre rammebetingelser enn<br />

det <strong>til</strong>fellet er i dag. Vi<br />

mangler <strong>til</strong>strekkelige støtteordninger<br />

<strong>til</strong> produksjon<br />

av energivirke. Derfor er det<br />

ikke lønnsomt å <strong>levere</strong><br />

skogsvirke <strong>til</strong> dette formålet<br />

i dag, sier Evju.<br />

Han sier at i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong><br />

bedre lønnsomhet må skogbruket<br />

få rammebetingelser<br />

som gir mer forutsigbarhet<br />

og langsiktighet for en bioenergisatsing<br />

i skogbruket.<br />

Fra næringens egen side arbeider<br />

man aktivt for å<br />

styrke bioenergi og deltar<br />

kommersielt i mange prosjekter<br />

og konkrete leveranser.<br />

120 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

121


Ski, Bergen og Rogaland dominerer i Konkurransen<br />

Unge Forskere - Moss og Trondheim kan overraske<br />

27 prosjekter og 29 elever er klare for den 41. finalen i Konkurransen Unge Forskere og Ungdomskonkurransen Fritt<br />

Ord. Prisutdelingen i de to konkurransene skjer i Forskningsparken i Oslo, mandag 16. april kl. 15.00. Prisutdelere er<br />

nobelprisvinner Ivar Giæver og forfatter og utenriksmedarbeider, Sigrun Slapgard.<br />

I klassen for de videregående<br />

skolene har Nesbru<br />

videregående skole seks finalister,<br />

foran Bergen Katedralskole<br />

og International<br />

School of Stavanger med<br />

fire finalister hver. Lille<strong>strøm</strong><br />

videregående skole,<br />

Trondheim Katedralskole,<br />

St. Olav videregående skole<br />

i Stavanger, Stavanger Katedralskole,<br />

Berg videregå-<br />

ende skole og Steinerskolen<br />

i Moss har alle deltakere i finalen.<br />

Finalistene konkurrerer<br />

om stipender for <strong>til</strong> sammen<br />

190 000 kroner samt<br />

reisepriser med deltakelse i<br />

Europamesterskap i Valencia<br />

og verdensmesterskap i<br />

Atlanta, USA.<br />

Forbundet Unge Forskeres<br />

sommerleire er også ettertraktede<br />

priser for finalistene.<br />

I klassen for ungdomsskoler<br />

dominerer prosjekter fra<br />

Ski ungdomsskole. To av de<br />

tre finaleprosjektene kommer<br />

herfra, mens det siste<br />

prosjektet <strong>til</strong>hører Samfundets<br />

skole Forts. side 124<br />

122 NY TEKNIKK 03/2007


Norsk havforsker fikk<br />

Descartes-prisen<br />

Havforsker Odd Aksel Bergstad er blitt <strong>til</strong>delt EUs Descartes-pris for<br />

god forskningsformidling. Bergstad fikk Forskningsrådets pris for<br />

fremragende forskningsformidling i 2004.<br />

Bergstad ble <strong>til</strong>delt den prestisjefylte<br />

prisen som leder<br />

for det internasjonale forskningsprosjektet<br />

MAR-<br />

ECO, som er en undersøkelse<br />

av økosystemet langs<br />

Den midtatlantiske ryggen.<br />

Det var Forskningsrådet<br />

som nominerte Bergstad.<br />

MAR-ECO-prosjektet har<br />

deltakere fra 16 land og er<br />

ledet av Norge ved Havforskningsinstituttet<br />

og Bergen<br />

Museum/Universitetet i<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

Bergen.<br />

Prosjektet har utviklet et<br />

omfattende formidlingsarbeid<br />

som har bestått i blant<br />

annet TV-dokumentar,<br />

kunstuts<strong>til</strong>linger og weboverføringen<br />

fra tokt.<br />

Det har fått stor internasjonal<br />

oppmerksomhet, ikke<br />

minst i forbindelse med den<br />

to måneder lange ekspedisjonen<br />

med forskningsfartøyet<br />

G.O. Sars i Atlanterhavet<br />

i 2004 og resultatene av<br />

toktet.<br />

Bergstad og MAR-ECOprosjektet<br />

er en av fem vinnere<br />

og har fått førsteprisen<br />

innenfor kategorien for nyskapendevitenskapsformidling.<br />

Prisen på 50 000 euro ble<br />

delt ut i Brussel 7. mars<br />

under EUs årlige markering<br />

av fremragende forskning i<br />

Europa.<br />

Kilde: forskning.no<br />

123


Forts. fra side 122<br />

i Egersund.<br />

Stiftelsens engasjement<br />

har opp igjennom årene gitt<br />

mange av disse lovende elevene<br />

nasjonal og internasjonal<br />

anerkjennelse ved videre<br />

deltakelse i internasjonale<br />

konkurranser.<br />

Den nasjonale finalen arrangeres<br />

i Oslo, der de 29<br />

finalistene fra hele landet<br />

samles <strong>til</strong> sosiale og faglige<br />

aktiviteter i helgen før den<br />

store prisutdelingen, som er<br />

mandag 16. april kl. 15.00 i<br />

Forskningsparken i Oslo.<br />

Årets prisutdeler er Nobelprisvinner<br />

Ivar Giæver.<br />

Ungdomskonkurransen<br />

Fritt Ord<br />

Stiftelsen står som arrangør<br />

av Ungdomskonkurransen<br />

Fritt Ord, og konkurransene<br />

har felles prisutdeling.<br />

Institusjonen Fritt Ord<br />

deler hvert år ut stipender<br />

<strong>til</strong> en verdi av kr. 25 000<br />

samt en reise <strong>til</strong> Strasbourg<br />

for å besøke menneskerettighetsdomstolen<br />

og Euro-<br />

paparlamentet. Prisutdeler<br />

for Ungdomskonkurransen<br />

Fritt Ord er i år forfatter og<br />

utenriksmedarbeider Sigrun<br />

Slapgard, styremedlem i Institusjonen<br />

Fritt Ord.<br />

Stiftelsen Ungdom og<br />

Forskning<br />

Stiftelsen Ungdom og<br />

Forskning ble etablert i<br />

1997 av Forbundet Unge<br />

Forskere, Norges forskningsråd,<br />

og Universitetsog<br />

høgskolerådet. Stiftelsens<br />

formål er å øke interessen<br />

for forskning blant ungdom.<br />

Arbeidet med å rekruttere<br />

ungdom <strong>til</strong> forskning blir<br />

støttet av Norges forskningsråd,<br />

Institusjonen Fritt<br />

Ord, Statoil og Maskinentreprenørenes<br />

Forbund.<br />

Linus<br />

Jönsson<br />

ansvarig<br />

for Netgear<br />

i<br />

Norden<br />

Netgear opplyser at Linus<br />

Jönsson tar over ansvaret for<br />

Netgear i Norden. Linus<br />

Jönsson kommer direkte fra<br />

en s<strong>til</strong>ling som kanalansvarig<br />

på Netgear og har før det<br />

blant annet vært salgssjef på<br />

3COM. Sammenlagt har<br />

Linus ni års erfaring fra<br />

netttverksindustrien.<br />

Arbeidet på Netgear vil<br />

innebære å drive den fortsatte<br />

ekpansjonen av selskapet<br />

på det nordiske markedet<br />

gjennom lanseringen av<br />

nye produkter og ved å posisjonere<br />

selskapet innenfor<br />

nye markedssegmenter.<br />

- Jeg er utrolig tent på<br />

oppgaven, og vi har allerede<br />

mye på gang for Netgear i<br />

Sverige og de øvrige nordiske<br />

landene. Jeg er veldig<br />

stolt over at jeg har fått <strong>til</strong>lit<br />

<strong>til</strong> å lede selskapet inn i den<br />

neste fasen på det nordiske<br />

markedet. Jeg vil bidra både<br />

med tidigere erfaringer fra<br />

bransjen og gjennom mitt<br />

arbeid med kanalen på det<br />

nordiske markedet for både<br />

selskap og forbrukerprodukter,<br />

sier Linus Jönsson, ny<br />

nordensjef på Netgear.<br />

124 NY TEKNIKK 03/2007


Skal øke kunnskapen<br />

om vannbåren varme<br />

I slutten av siste måned gikk<br />

det ut en spørreundersøkelse<br />

<strong>til</strong> over 500 rørleggerbedrifter.<br />

Målet med undersøkelsen<br />

er å få mer<br />

kunnskap om valg av vannbårnevarmedistribusjonssystemer<br />

og oppvarmingskilder.<br />

Undersøkelsen, som ble<br />

gjennomført av Prognosesenteret<br />

AS, er et samarbeid<br />

mellom Enova, Norske rørleggerbedriftersLandsforening<br />

- VVS (NRL) og<br />

Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk<br />

Forening.<br />

Effektiv og fornybar oppvarming<br />

er et viktig moment<br />

i en miljøvennlig<br />

energiomlegging og er derfor<br />

et betydelig satsingsområde<br />

for Enova. For å få en<br />

effektiv utnyttelse av fornybare<br />

energikilder <strong>til</strong> oppvarming<br />

kreves det i mange<br />

NY TEKNIKK 03/2007<br />

sammenhenger vannbåren<br />

varme. Enova ønsker derfor<br />

å bidra <strong>til</strong> at det installeres<br />

mer vannbåren varme generelt,<br />

og at de anleggene som<br />

installeres, både er effektive<br />

og legger <strong>til</strong> rette for bruk av<br />

fornybare energikilder. For å<br />

få <strong>til</strong> dette trenger Enova<br />

stadig å utvikle sine virkemidler,<br />

og <strong>til</strong> det trengs det<br />

både bedre kunnskap og et<br />

samarbeid med bransjene.<br />

Det er altså bakgrunnen for<br />

undersøkelsen.<br />

- Vi håper at bransjen<br />

slutter opp om denne<br />

undersøkelse, slik at vi kan<br />

utvikle virkemidler som vil<br />

løfte markedet for vannbåren<br />

varme ytterligere, sier<br />

Øyvind Leistad, områdeleder<br />

for varme og naturgass i<br />

Enova.<br />

125


126 NY TEKNIKK 03/2007


NY TEKNIKK 03/2007<br />

127

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!