tema: design og håndverk 4 digital kreativitet 16 det perfekte yrket ...

FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING 

NR. 1 - maRs 2012 - ÅRGaNG 56 

tema: design og håndverk 4 

digital kreativitet 16 

det perfekte yrket 20 

myhre smie 25

iNNHOLD 

Leder: Respekt for opplæringen............................................ 3 

Tema: Design og Håndverk .................................................... 4 

Design og trearbeid på Lena vgs ........................................... 5 

Redd Treskjærerne ................................................................. 7 

Fra mote og logoer til restaurering, Lena vgs....................... 9 

Stor vekt på yrkesretting, Eiker vgs ..................................... 12 

Genialt med digital kreativitet .............................................. 16 

Helsefagarbeider: Det perfekte yrket .................................. 20 

Smed: Myhre smie ................................................................ 25 

Utplassering reduserer frafall ............................................. 30 

Leonardo da Vinci – Hvordan søke? ..................................... 33 

Traktorbransjens opplæringskontor.................................... 34 

Om Dannelse – Dag Hareide ................................................ 35 

Kronikk: Fagopplæring på eigne bein ................................. 36 

Rørlegger: Dårlig fagopplæring til en hel generasjon ........ 38 

Forbundskommentaren Mimi Bjerkestrand ........................ 42 

Parykkmaker: Fikk drømmejobben ..................................... 43 

Enquete: Behov for faglig endring? ..................................... 46 

TAF: Noe for seg selv. Levanger vgs .................................... 50 

Kjemi Prosess er savnet. Levanger vgs............................... 54 

FN-fond støtter yrkesopplæring .......................................... 55 

Mat: Boknafisk ..................................................................... 58 

Vinspalten ............................................................................. 59 

38 

55 43 

Forsiden viser faglærer Bjarne Lykseth med Niklas Støen Engen, elev på spesialtilbudet 

Vg1 design og håndverk med trearbeidsfag, Lena vgs. foto: Petter Opperud 

24 

illustrasjon fra reportasjen om Myhre Smie

RESPEKT FOR 

OPPLæRiNGEN 

Skal fag- og yrkesopplæring først og 

fremst kvalifisere den enkelte for et yrke, 

eller skal opplæringa også forberede 

elevene på høyere utdanning? Skal f eks 

et fagbrev automatisk også gi generell 

eller spesiell studiekompetanse? 

I dette spørsmålet tror jeg nøkkelen 

ligger i å ha respekt for de forskjellige 

utdanningene, respekt for fag og respekt 

for den kunnskapen de forskjellige 

utdanningsveiene gir. Gode fagfolk har 

dybdekompetanse og breddekompetanse 

innen sitt fag, ikke generell oversikt 

over alle fagområder. Dette er ikke 

i motsetning til at alle som tar en 

utdanning i Norge skal få gode nok 

allmennkunnskaper til å kunne bli en 

aktiv og engasjert samfunnsborger. 

Det hele koker ned til at alle på et eller 

annet nivå må ta et valg, bestemme seg 

for et framtidig yrke. Et hovedvalg treffes 

når man er ca 15-16 år. Da må man 

bestemme seg for om man vil satse på en 

yrkesutdanning, eller om man vil gå mot 

studiespesialisering og høyere utdanning. 

Dette kan være et vanskelig valg, men de 

fleste klarer det. 

Valg av et helt konkret yrke kan man 

fortsatt vente noen år med, men heller 

ikke dette valget kommer man utenom 

en eller annen gang. Det som da er fint i 

Norge er at man kan være sikker på at den 

yrkesutdanninga man en gang velger er 

en fullgod opplæring. Men man kan også 

være sikker på at det alltid vil være mulig 

å skifte yrke, ta en ny utdanning, om enn 

med noe personlige omkostninger. 

Det som derimot vil være en katastrofe 

er om den opplæringen man velger å 

ta, viser seg å være verken det ene eller 

det andre, men litt av alt. Sterke krefter, 

særlig innen LO, jobber i dag for at en 

fagutdanning også skal kvalifisere deg 

for høyere utdanning og studier. Samtidig 

mener mange, til dels de samme, at 

yrkesopplæringa i skolen er for teoretisk, 

er for lite yrkesrettet og at dette fører til 

stort frafall. Dette henger ikke på greip. 

Et svennebrev eller fagbrev skal være 

en garanti for at innehaveren kan et fag. 

Tar du studiespesialisering, så er du ikke 

kvalifisert til å jobbe som rørlegger. 

Og velger du å bli rørlegger, så vil man 

ende opp med andre kunnskaper enn de 

man får på studiespesialisering. Man må 

ha respekt for disse valgene. Hvis man 

har tatt et fagbrev og får lyst på høyere 

utdanning, er det fullt mulig. Da må man 

først tilegne seg noen nye kunnskaper 

som rørleggeropplæringa ikke omfattet. 

Har man derimot tatt studiespesialisering 

og evnt en høyere utdanning og får lyst til 

å bli rørlegger, så er det også fullt mulig. 

Men da må man gå i lære i rørlegger- 

faget. 

De forskjellige valgene i videregående 

opplæring gir 12 likeverdige, men 

forskjellige sett av kunnskaper. Man 

narrer ingen ved å late som om alle 

egentlig kan det samme. 

redaksjonen: 

ansvarlig redaktØr 

petter opperud 

telefon: 24 14 20 30. mobil: 959 04 552 

YRKE MARS 2012 • 3 

REDAKtøRENS 

SPALtE 

petter.opperud@utdanningsforbundet.no 

yrke@utdanningsforbundet.no 

http://old.utdanningsforbundet.no/Akademiet/Yrke/ 

abonnement og annonser 

hilde aalborg 

telefon: 24 14 20 74 

hilde.aalborg@utdanningsforbundet.no 

utgiver 

utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 

Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

telefon: 24 14 20 00 

layout og produksjon 

grafisk kommunikasjon as 

Ulf B. Amundstad. telefon: 915 90 945 

iSSN 1504-1905

4 • YRKE MARS 2012 

TEMA: DESiGN OG HåNDVERK 

TEKST OG FOTO: 


VG i: DESiGN OG HåNDVERK 

Hovedområder 

OPPLAND 

Produksjon 

Programfaget handler om yrkesrelevante og helhetlige produksjonsprosesser i utvikling 

av enkle håndverksprodukter og tjenester. En produksjonsprosess omfatter valg og 

konkretisering av arbeidet som skal utføres, planlegging, produksjon, vurdering og læring 

av arbeid med design og håndverk på grunnleggende nivå. Opplæringen innbefatter bruk 

av digitalt verktøy i arbeid med håndverksprodukter og tjenester. Kreativitet er sentralt 

i utforming av design og valg av arbeidsmåter. Programfaget omfatter grunnleggende 

håndverksutøvelse og håndverksdesign i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. 

Programfaget inkluderer forholdet mellom form, farge, materialer, redskaper, teknikker 

og funksjon, med tanke på marked og kunders bruk og opplevelse av håndverksprodukter. 

Helse, miljø og sikkerhet knyttet til det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet inngår. 

Formål 

Formålet med felles programfag er å gi elevene praktisk erfaring med produksjon og 

grunnleggende arbeid innen norske design- og håndverksyrker. I tråd med samfunnsendringene 

generelt endres behovet for håndverksprodukter og tjenester raskt i yrkene 

innen design og håndverk. Disse yrkene har derfor behov for håndverkere som er 

endringsdyktige og bevisste på design og kvalitet i håndverksprodukter og tjenester. Som 

grunnlag for å sikre en bærekraftig fag- og samfunnsutvikling skal opplæringen i felles 

programfag bidra til forståelse for ressursforvaltning og helse, miljø og sikkerhet i yrker 

innen design og håndverk. Opplæringen skal bidra til videreføring av håndverkstradisjoner 

og forståelse for håndverkets betydning i samfunnet. 

Gjennom opplæringen i felles programfag skal elevene utvikle forståelse for estetiske 

problemstillinger knyttet til kulturer, urfolk, tradisjoner og trender i et nasjonalt og 

internasjonalt perspektiv. Det skal gi elevene erfaring med entreprenørskap, utvikling 

og produksjon av håndverksprodukter på grunnleggende nivå. Opplæringen skal bidra 

til utvikling av håndverksmessige ferdigheter og grunnleggende yrkeskompetanse. 

Opplæringa skal styrke evnen til kritisk refleksjon, respekt for eget og andres fagarbeid 

og forståelse for yrkesetiske problemstillinger. Gjennom opplæringen skal elevene utvikle 

forståelse for forholdet mellom produksjon, marked og økonomi. Opplæringen skal bidra 

til at den enkelte skal utvikle tro på egne skapende krefter og evne til å se og bruke lokale, 

nasjonale og internasjonale ressurser. 

Felles programfag skal fungere som en relevant første del av fagutdanningen. Opplæringen 

skal rettes mot aktuell og framtidig yrkesutøvelse og fokusere på det grunnleggende 

i yrkene, som spenner fra industri til kunsthåndverk og helse. Gjennom egne og 

medelevers ulike arbeider skal elevene utvikle forståelse for produksjonsprosesser i 

design- og håndverksyrker og videre utdanningsmuligheter. Opplæringen skal legge 

vekt på praktisk og skapende arbeid med relevante materialer, redskaper og teknikker. 

Det skal legges til rette for samarbeid med kunder, brukere og andre medarbeidere. 

Gjennom opplæringen skal det skapes kultur for innovasjon og nyskapning for å fremme 

entreprenørskap i yrkesfagene innen utdanningsprogrammet. 

MELLOM 

Lena er nå den eneste offentlige 

videregående skolen i Oppland fylke 

som tilbyr Design og trearbeidsfag. 

Det sier selvfølgelig litt om at dette 

faget ikke lenger er så populært 

som det var for en del år siden. Men 

vi får hvert eneste år søkere som er 

så interesserte at de bor på hybel 

her på Lena for å få denne utdanningen, 

forteller Bjarne Lykseth 

som selv har vært lærer i trefagene 

i 32 år, herav 27 på Lena vgs.

Innen trearbeidsfagene har selvsagt Lena 

videregående skarp konkurranse fra 

tresenteret Hjerleid på Dovre, forteller 

Bjarne Lykseth og Rannveig Schumann 

som er den andre faglæreren på skolen. 

Hun har selv sitt svennebrev fra Hjerleid 

og driver nå Skreia Møbel- og treskjærerverksted 

sammen med sin mann. 

Sammen med avdelingsleder Solfrid Hage 

forteller de to faglærerne om hvordan 

man jobber for å opprettholde Design og 

trearbeid på skolen. 

- I tillegg til Vg2 Design og trearbeid har 

vi et Vg1 tilbud med Design og håndverk 

med trearbeid, i år var det 4 søkere 

Mellom lærerne Rannveig Schumann og Bjarne Lykseth står Simen Sætre med vogga han har brukt 2 måneder på å lage til sin niese 

VOGGA OG NATTBORDET 

til dette kurset. Det var ingen søkere til 

Vg 2 Treteknikk eller Vg 2 Industriell 

møbelproduksjon. Vi har fortsatt mange 

læreplasser innen trevare i vår region. 

Lena vgs har et godt samarbeid med 

Tresenteret øst i Elverum, som formidler 

læreplasser innenfor trearbeidsfagene 

både i Hedmark og Oppland. 

Noe av problemet er at det etter hvert har 

blitt begrenset med læreplasser i vårt 

område innenfor møbelsnekkerfaget. I år 

har vi lærlinger i møbelsnekkerfaget hos 

Sandvik Interiør på Skreia og i Operaen. 

Skolen er svært opptatt av og har utviklet 

et godt samarbeid med næringslivet i området. 

I år har vi 17 elever på Vg1 Design og 

Håndverk og 10 på Vg2 Design og trearbeid. 

Vi legger stor vekt på å lære elevene 

hvordan man oppfører seg i arbeidslivet, 

det er helt avgjørende for om de får læreplass 

eller ikke. 

Rent faglig legger vi dessuten stor vekt på 

nøyaktighet og siste fase i en produksjon, 

finishen. Bedriftene som selger til eller 

produserer for kunder er svært opptatt av 

dette. 

Fra Design og trearbeidsfag kan man ta 

svennebrev som Treskjærer, Tredreier, 

Møbelsnekker, Bøkker og Orgelbygger. 

Møbelsnekker er fortsatt et fag som er


aktuelt innen møbelindustri, men ellers er 

dette små og til dels verneverdige fag. 

I verkstedet jobber det nå 10 elever fra 

Vg2 Design og trearbeid og her lages alt 

fra store bordplater til små skap og bord. 

Fra Valdres til Lena 

Simen Sætre er en av de elevene som 

virkelig satser på trefag. Han er fra Leira 

i Valdres, men bor nå på hybel på Gjøvik 

for å følge undervisningen på Lena vgs. 

- Jeg har bestemt meg for å bli møbelsnekker 

og jeg vil gjerne overta læreplassen 

på Den Norske Opera etter Heidi 

Lossius som er tidligere Lena-elev og som 

snart er ferdig med sin læretid i samme 

faget. Før det skal jeg ha en praksisperiode 

der. 

Får jeg lærekontrakt på Operaen, så må 

jeg bo på hybel i Oslo, men det er det 

verdt, sier Simen. 

Jeg liker trefagene fordi man kan få utløp 

for kreativitet, pluss at jeg liker godt å 

jobbe med detaljer. 

Jeg startet egentlig opp på byggfag. Der 

kan man også jobbe mye med tre, men 

man må stort sett jobbe ute hele året, og 

det liker jeg ikke så godt. 

Simen har trefagene godt representert innen 

familien. Både bestefar og en tante og 

en onkel jobber i disse fagene. 

- Jeg liker best å lage forholdsvis store 

ting med masse detaljer. Før jeg flyttet 

til Gjøvik jobbet jeg litt på et verksted 

hjemme der vi bla lagde badeinteriør. Da 

ser man virkelig resultatene av arbeidet du 

har gjort. 

Simen har nylig blitt onkel og har laget 

en flott vogge i gave til sin niese. Den er 

laget etter egne tegninger. Vogga tok ca 2 

måneder å lage i skoleverkstedet, men da 

var det jo bare i programfagtimene han 

fikk arbeidet. Lærerne forteller at elevene 

i stor grad får lov til å lage produkter etter 

eget ønske, men i løpet av skoleåret må 

de har vært gjennom arbeid med alle de 

teknikkene som skal læres. Akkurat nå 

holder Simen på med et nattbord der han 

bl bruker sinking for å lage skuffen. 

Freddy Shwe konsentrert i arbeidet i verkstedet 

Simen Sætre er nå i gang med et nattbord. Her er det skuffestet som finjusteres 

møbeldesign og designergulv! 

Freddy Shwe kommer opprinnelig fra 

Burma, men har nå bodd fem og et halvt 

år i Norge. Han vil fullføre fagbrevet som

møbelsnekker, men har egentlig mest lyst 

til å jobbe med design. Møbeldesigner 

eller interiørarkitekt er mulige drømmeyrker. 

- Jeg liker godt å lage stoler og bord, gjerne 

litt fine møbler, forteller han. – Jeg kjenner 

en som jobber hos en arkitekt og kjenner 

at det er noe i den retning jeg vil bli. 

Jeg er litt usikker på hvilke skoler jeg 

skal søke meg til for å komme dit jeg vil. 

Mulig at Kunstskolen i Oslo eller Bergen 

er tingen? 

Øyvind Overn er lærerassistent på 

trefagene på Lena. Han viser oss en flott 

modell av et gulvbelegg. Belegget består 

av fliser eller klosser, ca 3 cm tykke av 

malmfuru. Hver kloss er limt sammen 

av 2 speilvendte biter, noe som lager et 

spennende mønster når de legges som et 

gulv. Klossene har dessuten innhogg på 3 

cm i hvert hjørne, slik at gulvet blir som 

et puslespill. Golvet er godt og lunt å gå 

på på grunn av tykkelsen på klossene og 

er svært fleksibelt i forhold til formen på 

gulvet. Det går ca 130 klosser pr m 2 og de 

limes sammen med fugemasse. 

Lærerassistent Øyvind Overn med en modell av et 

svært behagelig gulvbelegg som skolen produserer 

på bestilling 

REDD TRESKjæRERNE! 



rannveig schumann og bjarne lykseth er svært bekymret for framtida for de små 

trefagene og de mener myndighetene gjør alt for lite for å redde denne delen av vår 

kulturarv. myndighetene gir bare offentlige oppdrag til treskjærerfirmaer som har 

lærlinger. det er sikkert godt ment, men dagens virkelighet er slik at det er ytterst 

få firmaer i denne bransjen som er så store at de kan ha lærlinger. det blir stort sett 

tresenteret på hjerleid. 

- Dessuten fører denne politikken ofte til at det er lærlinger som utfører selve oppdragene, 

og resultatet er ofte av middels kvalitet. Det er synd, for vi har fortsatt en 

del svært dyktige treskjærere i Norge som forsøker å livnære seg i faget. 

- Det offentlige burde gi oppdragene til profesjonelle treskjærere på anbud, det ville 

vært viktig for å ta vare på denne delen av kulturarven og det ville sikret kvaliteten på 

arbeidet som ble gjort. 

- I dag er bedriftene oftest kombinerte møbelsnekkere og treskjærere med minst disse 

to fagbrevene blant de ansatte. 

- Dette er fag der man må modnes før man kan bli virkelig god, man er ikke ferdig 

utlært når man har fått svennebrevet i handa.


VG ii: DESiGN OG TREARBEiD 

Hovedområder 

Produksjon 

Programfaget omfatter praktisk arbeid med ulike produkter med bruk av maskiner, verktøy 

og utstyr som er relevant for tre og trebaserte materialer og produkter. Programfaget 

omhandler planlegging og tilrettelegging av praktisk arbeid, gjennomføring, sikkerhetsvurdering 

og kvalitetskontroll av egen produksjon. Overflatebehandling, enkelt vedlikehold 

og renhold av maskiner, verktøy og utstyr i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø 

og sikkerhet inngår i programfaget. 

Formål 

Bearbeiding av tre har lange tradisjoner i norsk og samisk kultur. Fagområdet spenner 

fra tradisjonelt håndverk i små bedrifter til moderne produksjon av ulike trebaserte 

produkter. Opplæringen i programfagene skal legge grunnlag for å dekke samfunnets 

behov for håndverks- og industriprodukter og bidra til utvikling av nye produkter i tråd 

med etterspørsel. 

Opplæringen skal stimulere til kreativ formgivning av produkter i tre eller trebaserte 

materialer. Opplæringen skal gi kunnskap om ulike materialer og teknikker innen design 

og trearbeid, og ferdigheter i bruk av verktøy og maskiner. Opplæringen skal bidra til 

utvikling av evne til å se sammenheng mellom form og funksjon og evne til praktisk problemløsning, 

og utvikling av evne til selvstendig arbeid med ulike produkter. 

I opplæringen skal det legges vekt på praktisk arbeid ved framstilling av håndverksprodukter, 

og det skal legges til rette for utvikling av estetisk forståelse for emner knyttet 

til fagområdet. 

Målet er at eleven skal kunne: 

- vurdere og velge ut trematerialer til produkter 

- beregne og måle trefuktighet i materialer til gitte produkter 

- velge aktuelle typer lim til produkter med forskjellige bruksområder 

- velge hensiktsmessige maskiner, verktøy og utstyr til framstilling av produkter 

- tilrettelegge og gjennomføre en effektiv framstilling av produkter og foreta løpende 

kvalitetskontroll 

- stille inn og bruke ulike typer trebearbeidingsmaskiner, håndverktøy, måleinstrumenter 

og digitale verktøy 

- utføre sammensetting etter gammel håndverkstradisjon 

- bruke forskjellige overflatebehandlingsmidler og utføre behandlingsteknikker på gitte 

produkter 

- velge, tilpasse og montere beslag 

- lage og bruke forskjellige maler, jigger og sjablonger i produksjonen 

- bruke ulike datastyrte maskiner i framstilling av deler og enkle produkter 

- utføre enkelt vedlikehold av maskiner 

- utføre oppsetting av håndverktøy 

- bruke aktuelt sikkerhets- og verneutstyr og foreta risikovurdering i samsvar med 

gjeldende regelverk 

- følge gjeldende bestemmelser om ytre og indre miljø

OPPLAND 





Runde stoler, kantete stoler, myke 

stoler og harde stoler, høye stoler 

og lave stoler. For ikke å snakke om 

røde og svarte og blå stoler. Og så 

drømmekontorene med blomster 

og sofaer og sittegrupper, hunder 

i kurver og skrivebord store som 

håndballbaner. Alt dette fant vi på 

tegneblokkene i et klasserom på 

Lena Videregående skole på toten. 

Klasserommet var tett befolket med jenter 

i 17 – 18 års alderen. Det skulle være en 

gutt der også, men han var ute. Og læreren 

var mann. 

- Jeg er lærer her nå på 4. året og trives 

kjempegodt med det, forteller Tomas 

Gjetmundsen. 

Jeg er utdannet interiørarkitekt fra 

Kunsthøgskolen i Bergen og driver et 

enmannsfirma her i distriktet, men det 

kan være en ensom jobb. Derfor er det 

hyggelig å ha en del dager her på skolen. 

Men det er også fint å kunne gi elevene 

direkte eksempler fra yrkeslivet hele 

tiden. 

Elevene på Vg2 Interiør og Utstillingsdesign 

har ikke nødvendigvis bestemt seg 

for yrke ennå, men de 5 som vi har her 

inne som går på Vg3 Interiør har nok i 

FRA MOTE OG LOGOER 

TiL RESTAURERiNG 

Mari Wangen går på Vg3 interiør og trives godt 

sammen med lærer Tomas Gjetmundsen


stor grad bestemt seg for en yrkesretning 

og vil også klare å få jobber, til dels her i 

distriktet. 

Mange av elevene på Vg2 og Vg3 har 

hovedinteressen knyttet til butikkinnredninger 

og utstillingsarbeid, men noen 

går mer i retning møbeldesign, styling av 

boliger og ren interiørarkitektur. 

Jeg anbefaler Vg3 elevene å skaffe seg 

mer og bredere erfaring før de eventuelt 

prøver å starte opp for seg selv, jobbe 

noen år i forskjellige deler av bransjen, 

gjerne i større firmaer, men det er likevel 

alltid noen som går rett på eget firma. Og 

noen lykkes. 

Selv jobber jeg mest mot private hjem, 

men har også offentlige oppdrag. Vi har 

mange storgårder her i området med 

flotte, gamle interiører som de ønsker å 

bevare eller utvikle nennsomt. Det kan da 

være råd om fargevalg eller innredning. 

Jeg har også fått rene restaureringsoppgaver. 

Dette yrket er godt etablert etter 

hvert og oppdragsmengden er økende. 

Mye av arbeidet på skolen er rettet inn 

mot å utvikle elevenes form- og fargesans. 

Dette gjøres delvis gjennom studier 

i kunst og stilhistorie, men også gjennom 

å la elevene lage ting selv, f eks få 

i oppgave å lage en modell av en stol fra 

en bestemt stilperiode. Dette faget krever 

mye modning. Det er viktig å skaffe seg 

bred erfaring og oversikt over mangfoldet. 

Opplæringen er jo ikke rettet inn mot helt 

konkrete yrker, mange vil komme til å 

forme jobbene sine selv. 

Profileringsdesign er en mulig vei å gå. 

Det er et eget fagområde som handler 

mye om logoer, varemerker, skilting og 

helhetlig profilering. 

mye mot mote 

Mari Wangen går på Vg3 men er likevel 

ikke sikker på hva hun skal bli. Hun vil 

først ta allmenn påbygning for å skaffe 

Marte Solheim Olsen går på Vg2 interiør og Utstillingsdesign og holder nå på å male en stolmodell 

seg full studiekompetanse. Interessen går 

mye mot mote, men hun ser ikke bort fra 

at det kan endre seg. Hun vil sannsynligvis 

søke seg til Kunsthøyskolen i Oslo 

eller Bergen, eventuelt Illustrasjonslinja 

på Norges Kreative Høyskole. Skissene 

viser at evnene åpenbart er tilstede, selv 

om hun bedyrer at ingen i familien har 

hatt yrker innen denne bransjen tidligere.

VG ii: iNTERiØR OG UTSTiLLiNGSDESiGN 

programfaget omhandler utvikling 

av ideer til ulike interiør- og utstillingsløsninger, 

bearbeiding av 

skisser, utarbeiding av presentasjonstegninger 

og enkle prosjektbeskrivelser. 

programfaget innbefatter 

visualisering av interiører og utstillinger 

i to- og tredimensjonale 

skisser og tegninger. dokumentasjon av 

arbeidsprosesser, begrunnelse for og 

kostnadsberegning av valgte løsninger 

inngår som kvalitetssikring. enkle 

behovs- og markedsundersøkelser er 

del av programfaget. programfaget 

omhandler gjeldende regelverk for 

helse, miljø og sikkerhet, samt bruk av 

digitale verktøy. 

Formål 

Bevissthet om og interesse for de ting vi 

omgir oss med og de uttrykk offentlige 

og private rom formidler, danner grunnlag 

for programfagene i interiør og 

utstillingsdesign. Programfagene skal 

bidra til å imøtekomme samfunnets 

behov for veiledning og tjenester innen 

interiør, profilering og utstillingsdesign. 

Opplæringen skal bidra til utvikling av 

kreativitet og forståelse for estetiske og 

etiske problemstillinger innen fagområdet 

interiør og utstilling. Praktisk 

arbeid med materialer, redskaper og 

teknikker skal gi grunnlag for faglig 

kompetanse og forståelse for faget i 

ulike kulturer og tradisjoner i lokalt, 

nasjonalt og internasjonalt perspektiv. 

Opplæringen skal bidra til å utvikle evne 

til å se sammenheng mellom materielle 

uttrykk og målgruppenes oppfatninger 

og assosiasjoner. Programfagene skal 

fremme forståelse for forholdet mellom 

arbeid og uttrykksform og bidra til å 

utvikle evne til kritisk refleksjon over 

eget arbeid. 

I opplæringen skal det legges vekt på 

praktisk arbeid med fagrelaterte materialer, 

redskaper og teknikker samt 

kreativ idéutvikling og profesjonelle 

presentasjonsformer. Programfagene 

skal bidra til kunnskap og bevissthet om 

markedsføring og salg av produkter og 

tjenester innen fagområdet. 

Produksjonsfasen omhandler konkretisering 

og bearbeiding av oppdrag i 

samsvar med estetiske normer og valg 

av arbeidsmåter. Programfaget omfatter 

arbeid med ulike materialer og 

teknikker, med vekt på former, farger 

og lyseffekter. trender og stilartenes 

utvikling nasjonalt og internasjonalt er 

sentralt. Presentasjon av eget produkt 

inngår i faget. 

Formål 

Bevissthet om og interesse for de ting vi 

omgir oss med og de uttrykk offentlige 

og private rom formidler, danner grunn- 



lag for programfagene i interiør og 

utstillingsdesign. Programfagene skal 

bidra til å imøtekomme samfunnets 

behov for veiledning og tjenester innen 

interiør, profilering og utstillingsdesign. 

Opplæringen skal bidra til utvikling av 

kreativitet og forståelse for estetiske og 

etiske problemstillinger innen fagområdet 

interiør og utstilling. Praktisk 

arbeid med materialer, redskaper og 

teknikker skal gi grunnlag for faglig 

kompetanse og forståelse for faget i 

ulike kulturer og tradisjoner i lokalt, 

nasjonalt og internasjonalt perspektiv. 

Opplæringen skal bidra til å utvikle evne 

til å se sammenheng mellom materielle 

uttrykk og målgruppenes oppfatninger 

og assosiasjoner. Programfagene skal 

fremme forståelse for forholdet mellom 

arbeid og uttrykksform og bidra til å 

utvikle evne til kritisk refleksjon over 

eget arbeid. 

I opplæringen skal det legges vekt på 

praktisk arbeid med fagrelaterte materialer, 

redskaper og teknikker samt 

kreativ idéutvikling og profesjonelle 

presentasjonsformer. Programfagene 

skal bidra til kunnskap og bevissthet om 

markedsføring og salg av produkter og 

tjenester innen fagområdet.


STOR VEKT På YRKESRETTiNG 

Kreativiteten var stor, men framtidsplanene usikre blant de ca 15 elevene 

på Design og Håndverk på Eiker Videregående. Frisør, Barne- og 

ungdomsarbeider, IKt-servicefag og Maskør/Parykkmaker var blant 

mulighetene som ble nevnt. Noen skulle også videre til Interiør og utstillingsdesign, 

men de var ikke mange. Derimot nesten selvsagt allmenn 

påbygning det 3. året. 

De to klassene på Vg1 Design og Håndverk 

var opptatt med arbeid i Ungdomsbedrifter 

da vi besøkte Eiker VGS i 

januar. Bedriftene var av forskjellig størrelse 

(antall elever) og var organisert på 

tvers av klassegrensene. 

Kelly Mari Eriksen er daglig leder i ungdomsbedriften 

Night Light. De 6 jentene 

lager klesplagg med innsydd reflekstråd. 

Det kan være luer, pulsvarmere, vanter og 

skjerf, og så små søte blomster som ser 

ut som ren pynt, men som fungerer som 

refleks ute i mørket. 

Det var Susanne som hadde fått ideen 

fra noe hun hadde sett i et lokalt utsalg. 

Foreløpig har salget gått bedre enn 

forventet og jentene hadde også vunnet 

en lokal skolepris for mest innovative 

produkt. Stemningen var kort sagt på topp 

blant de entusiastiske strikkerne/heklerne. 

Overskuddet ville de la gå til noen verdig 

trengende i lokalmiljøet på Hokksund. 

Lærerne var enige i at det var viktig å vise 

sosialt entreprenørskap, dvs at en god ide 

ikke bare skal gi penger til de som fikk 

ideen, men til hele samfunnet. (Har Røkke 

hørt om dette tro?) 

Helt framme i klasserommet satt ungdomsbedriften 

«Five minutes to fashion». 

De lagde kjoler, og det var lett å se at her 

var det ekte talent bak modelltegningene. 

Flere av deltakerne i bedriften ville da 

også gå videre innen formgiving. 

«Gifty Q UB» lagde makramearmbånd 

av gode og holdbare materialer. Dette ble 

til vakre håndsmykker som sikkert ville 

solgt godt også i «det virkelige liv». 

Erfaring og yrkesretting 

De to lærerne på Vg1: Reidunn Horgen 

og Anne Aasen hadde helt forskjellig 

bakgrunn. Horgen hadde den gamle formingslærerhøyskolen 

og hadde mange år 

bak seg i læreryrket. Aasen hadde mange 

år bak seg som frisør før hun relativt brått 

bestemte seg for å prøve noe 

annet og tok yrkesfaglærerutdanninga 

på Høyskolen i 

Akershus. Begge trives godt 

som lærere. 

- Det er morsomt å se elevene 

jobbe med Ungdomsbedrifter, 

men det er av og til litt vanskelig 

å la dem få holde på helt 

på egen hånd og høste sine egne 

erfaringer, sier Aasen. Det er så 

fristende å gå bort og si: Nei, se 

nå her, dere må gjøre sånn! 

De to lærerne er veldig enige om at Ungdomsbedrift 

er en god pedagogisk metode 

som elevene kan få mye ut av, men at 

læringsutbyttet er ekstremt avhengig av 

elevens egen innsats. 



ØVRE EIKER 

- Uansett kommer vi gjennom 

svært mange av læreplanmålene når vi går 

gjennom alle aktivitetene som skal til for 

å lage, drive og nedlegge en ungdomsbedrift, 

sier Horgen. 

Nylig hadde vi et opplegg der en tegneoppgave 

skulle vinkles ut fra elevenes

valg av Vg2. Det ble da en frisørvinkling, 

en IKT-servicefag-vinkling, en sett fra 

Barne- og Ungdomsarbeider og en fra Interiør 

og Utstillingsdesign. Det ble veldig 

spennende, vi fikk inn mye fine arbeider 

og det ble veldig yrkesrelevant. 

Forgivingsfagene 

Reidunn Horgen har vært på skolen i 11 

år, og det har vært formgivingfag her hele 

tiden. – Men til å begynne med var vi 

«desentralisert», forteller hun. – Vi holdt 

til i forskjellige lokaler i hele Hokksund 

sentrum. Men så ble skolen bygd om og 



Ungdomsbedriften Night Light produserer små plagg og pyntegjenstander med innsydd reflekstråd. 

Daglig leder Kelly Mari Eriksen nr 2 fra venstre. Det innfelte bildet viser noen av produktene 

utvidet rundt år 2000, og fra da av har vi 

hatt gode lokaler her på selve skolen. 

Skolen har et utstrakt internasjonalt 

samarbeid med elevutveksling fra både 

Spania, Tyskland og Frankrike. Dette 

har ikke formgivingsfagene involvert 

seg spesielt i. Derimot har man deltatt i

14 • YRKE MARS 2012

eTwinning. eTwinning er et tilbud som 

skal styrke og utvikle nettverksbygging 

mellom skoler og lærere i Europa. På en 

enkel måte skal man kunne bygge pedagogiske 

partnerskap med skoler i andre 

europeiske land og bidra til innovative samarbeidsformer, 

styrke språkopplæringen, 

spredning av god praksis samt bidra til å 

utvikle læreres kompetanse i pedagogisk 

og samarbeidsrettet bruk av IKT. 

- Vi hadde et prosjekt der man skulle 

utveksle julekort. Det ble veldig fint. Men 

først og fremst utveksler elevene opplysninger 

om stedet der de kommer fra, 

skolen og opplæringen. Formgivingsfag 

er ikke alltid organisert likt i alle land, så 

her kan man støte på mange gode ideer. 

Derimot synes ikke Horgen det var noen 

god ide å dele opp formgivingsfagene i 

Design og Håndverk og Studiespesialisering 

med formgiving. - De som virkelig 

har talent innen f eks tegning, passer ofte 



ikke helt inn noen av stedene, og vil ikke 

få det opplæringstilbudet vi kunne gi i 

Tegning, form og farge, sier hun. 

Anne Aasen er derimot ikke enig i kritikken 

fra frisørbransjen og at opplæringen 

man får på Design og håndverk ikke er 

relevant for frisørfaget. – Elevene får en 

brei start og får en masse grunnleggende 

kunnskaper om arbeidsmåte, stilretninger 

og f eks fargelære. – De lærer å lage 

arbeidstegninger og planlegge arbeidet og 

vi gjør vårt beste for å yrkesrette så mye 

som mulig av undervisningen. Men det 

forutsetter selvsagt at elevene vet hva de 

vil bli! 

- Elevene får også fordype seg i emner 

som ligger inn mot framtidig yrkesvalg, 

men hos de som fortsatt er nesten helt 

blanke angående framtida, kan vi nok 

oppleve litt frustrasjon, fortelle Horgen og 

Aasen. 

T.v: Lærerne Reidunn Horgen og Anne Aasen. De to hodene bak er fra et prosjekt om rokokko 

Under: makramesmykker produsert av ungdomsbedriften Gifty Q UB

16 • YRKE MARS 2012 

Stortrives med å lage bøker: 

- GENiALT MED DiGiTAL KREATiViTET 

Rino Martinsen (21) stortrives i forlaget Cappelen Damm hvor han lager bøker. Der bruker han sine kreative evner 

på avanserte dataprogrammer. – Digital kreativitet er det beste ved grafikerfaget, sier lærling Martinsen. 

Vi møter ham i et stort kontorbygg i 

Akersgata, midt i Oslo sentrum, hvor han 

sitter og arbeider ved datamaskinen i Cappelen 

Damm. Der finner han fram noen 

bokomslag som han har laget. Et av dem 

er omslaget til ”Livet utenfor”, en novelle 

skrevet av John Grisham og oversatt til 

norsk. På denne bokens forside har han 

komponert et flott bilde av en rusten 

lastebil, plassert i et landskap, under en 

himmel. Bilen er et bilde. Landskapet et 

bilde. Og himmelen et bilde. Disse tre 

bildene har han selv funnet i forskjellige 

bildebaser på nettet. Bildene er lagt lag på 

lag og endret litt, slik at de passer perfekt 

til hverandre. På den måten har han skapt 

et nytt bilde på forsiden av omslaget. Og 

det skal gi folk lyst til å kjøpe boka. 

- Dette omslaget lagde jeg helt fra bunnen 

av, forklarer Rino Martinsen. 

Boka ”Livet utenfor” ble utgitt i mai 2011. 

Håndskrift 

”Jeg møtte Violet Park først etter at hun 

er død. Men det hindret meg ikke fra å bli 

kjent med henne”. Dette står svart på hvitt 

på forsiden av boken ”Jakten på Violet 

Park” av Jenny Valentine i den norske 

oversettelsen til Cappelen Damm. Og 

setningen er ført i pennen av Rino Martinsen 

for hånd på en spesiell måte, ikke for 

guttete, fordi det var en jente som hadde 

skrevet dette. Rino Martinsen har med 

andre ord formet teksten på omslaget til 

denne boken. Illustrasjonen fra originalen 

er beholdt. Boken ble utgitt januar 2011. 

Lydbøkene Ludde for barn har han også 

laget omslaget til – blant mange andre 

bøker. 

Teksten på sidene 

Når man leser en bok, er teksten på hver 

enkelt side en selvfølge. Leseren tenker 

vanligvis ikke på hvilke type bokstaver 

som er brukt, hvor store de er og slike 

ting. Men dette er svært viktig for en 

grafiker. 

- Hvordan skal teksten se ut inne i en bok? 

En stor del av jobben til en grafiker kan 

bestå av ombrekking, det vil si å brekke 

om sider, noe som betyr at man bestemmer 

hvordan sidene i bøkene skal se ut 

for leseren. Det handler både om skriftens 

utseende og plassering av illustrasjoner, 

bilder og lignende. 

- I min læretid i Cappelen Damm er jobben 

min å plassere illustrasjoner og tekst 

på sidene jeg får henvist, og lage omslag 

på bøker, oppsummerer Rino Martinsen. 

Det er produksjonslederen i avdelingen 

som gir ham jobber. 

Bli grafiker 

- Du bør bli grafiker. Det fikk Rino Martinsen 

høre lenge før han visste hva dette 

faget er for noe. 

- Helt siden jeg gikk på barneskolen har 

folk sagt til meg at jeg burde bli grafiker, 

forteller han. Det var for eksempel noen 

lærere – rådgivere - som mente han passet 

til å bli det. 

Jeg fant det ut selv først da jeg gikk på 

linjen medier og kommunikasjon på videregående 

skole. Jeg ble kjempeinteressert 

i faget. Dette vil jeg jobbe med. Grafikerfaget 

har en spesielt fin kombinasjon. 

Det er et fag hvor man kan være digital 

kreativ, understreker han. I den digitale 

grafikerverdenen brukes programmer 

som blant andre Adobe Indesign, Illustrator 

og Photoshop. Disse er så avanserte 

at kun fantasien setter begrensninger på 

hva man kan lage. Og det kommer stadig 

nye versjoner med smarte løsninger som 

gjør jobben som grafiker enklere og enda 

morsommere. 


harald vingelsgaard



- Det er genialt å lære ved å jobbe. Man får arbeidserfaring mens man utdanner seg, og i tillegg betalt for det, understreker Rino Martinsen, her i Cappelen 

Damm. Legg merke til bildet på bokomslaget på datamaskinen. Dette er omslaget til ”Livet utenfor”


supert 

Rino Martinsen har to års læretid i Cappelen 

Damm hvor det arbeider flere hundre 

fagfolk i bokbransjen under samme tak. 

- Det er helt supert for meg å være lærling 

i Cappelen Damm. Her får jeg kontakt 

med mange redaktører og produksjonsansvarlige. 

Her føler jeg at jeg får gjort 

navnet mitt mer kjent enn ved å jobbe i en 

liten bedrift, sier han. 

I Cappelen Damm synes han også at det 

er et veldig godt miljø, noe som selvsagt 

har stor betydning når man kommer inn 

i en bedrift som lærling. Han blir med 

andre ord godt tatt imot av folkene som 

jobber der. 

- Jeg trives og jeg ser fram til hver eneste 

arbeidsdag. 

Og det grafiske miljøet har han fått svært 

gode erfaringer med. 

Jeg har inntrykk av at grafikere generelt 

brenner for sitt fag. Veldig få av dem 

virker misfornøyde med sitt yrke. 

Rino Martinsen i Cappelen Damms bokhandler. Han har vært med og lage flere av bøkene 

Verdensmann 

Rino Martinsen har så sterk interesse for 

dette yrket, at han deltar i konkurranser i 

fritiden. Og det har gitt resultater i toppklasse. 

Han ble norgesmester i yrkes-NM 

i 2010. Ikke nok med det. Han har vært 

med i både EM og VM for yrkesfag, eller 

rettere sagt euroskills og worldskills. 

Ute i verden er han blitt kjent med sine 

konkurrenter og deres rådgivere, eksperter, 

fra flere enn 25 forskjellige land. 

Han har med andre ord bygd seg opp et 

verdensomspennende nettverk av grafisk 

fagkunnskap. 

- Noe av det beste ved å delta i konkurranser, 

er kompetansen til alle andre som 

er med. Vi prøver å holde kontakten etter 

konkurransene. På Facebook legger de 

andre deltagerne ut jobber de har gjort, så 

kan jeg bedømme det, og omvendt. Veldig 

gøy. Jeg er også på kunstforumet Deviant 

Art hvor det er folk fra hele verden. 

Hver enkelt grafiker vil gjerne ha sin egen 

stil.

Omslaget på disse to bøkene er laget av grafikerlærling 

Rino Martinsen 

Jeg er preget av hip hop kulturen og har 

alltid vært interessert i graffiti-kunst. Jeg 

har skissert mange hip hop inspirerte tegninger, 

forklarer Rino Martinsen. 

På fritiden går han også på kurs for å 

videreutvikle sine tegnekunnskaper. Det 

kan bli nyttig i jobben som grafiker etter 

hvert. Han er blitt lovt noen manuskripter 

til barnebøker som han skal levere tegninger 

til. Cappelen Damm skal bedømme 

kvaliteten på tegningene når den tid kommer. 

Spennende! 

Rino Martinsen ser mange muligheter i 

fremtiden, når han får svennebrev som 

grafiker. 

- Kanskje skal jeg fordype meg i illustrasjon. 

Kanskje skal jeg ta høgskole i 

grafisk design, visuell kompetanse eller 

illustrasjon. Kanskje reiser jeg utenlands 

og utdanner meg videre. Jeg vet ikke. 

Men jeg vet at grafiker er et perfekt yrke 

for meg, sier Rino Martinsen. 

MEDiEGRAFiKERFAGET 

Lærlingene skal opp til svenneprøven 



mediedesign 

Målet er at lærlingen skal kunne: 

- designe og vurdere ulike medieprodukter ut fra lærebedriftens tjenester og produktspekter 

- forklare og ta hensyn til samspillet mellom estetikk, form, farge, bruksområde og 

budskap i arbeid med idéutvikling og komposisjon 

- følge etiske normer for publisering i tråd med gjeldende regelverk 

- redigere og vurdere egne og andres skriftlige tekster for å øke forståelsen og 

tydeliggjøre tekstene uten å endre innholdet 

- vurdere bruk av ulike mediebærere ut fra kundens behov 

- bruke komposisjonsprinsippene for skrift, bruke typografi som selvstendig komposisjon 

og begrunne valgene 

- bruke og vurdere tekstelementer i sammenheng med bilder og grafikk 

- vurdere hvordan ulike bilder egner seg til bruk i utforming av medieprodukter 

- bruke bilder som hovedkomposisjon og som effekt- og atmosfæreskapende 

virkemiddel og begrunne valgene 

- visualisere informasjon ved å bruke grafikkelementer og begrunne valgene 

- kvalitetssikre egen designprosess for å oppnå optimal gjengivelse av farger og originalmateriell 

- bruke og vurdere lyd som effekt- og atmosfæreskapende virkemiddel 

- vurdere hvordan ulike lydelementer egner seg til bruk i utforming av medieprodukter 

medieproduksjon 

Målet er at lærlingen skal kunne: 

- forklare bruksområder for databaser i medieproduksjon, i distribusjon og til kunde 

- bruke publiseringsverktøy for flermedial medieproduksjon 

- forklare og bruke digital arbeidsflyt og følge kravene som stilles ved digitalisering av 

originalmateriell til ulike mediebærere 

- utføre og forklare fargekorrigering og bildebearbeiding 

- bruke og forklare prinsipper og teknologi knyttet til fargerom og fargestyring i elektroniske 

og papirbaserte produkter 

- indeksere og kategorisere tekst, lyd og bildemateriell i arkiv 

- lagre medieprodukter i ulike formater på egnede lagringsmedier 

- bruke bedriftens læringsressurser og arbeide systematisk og selvstendig med egne 

produkter 

- delta i og vurdere egen rolle i prosjektarbeid og tverrfaglig samarbeid 

- tilrettelegge arbeidsplassen ergonomisk og forebygge belastningsskader 

- bruke teknologi og design som understøtter produksjon, funksjonalitet og brukervennlighet 

- bruke interaksjonsdesign, animere tekst og bilder for ulike formater, redigere lyd og 

video for multimedieproduksjon og begrunne valgene 

- bruke programvare profesjonelt, forklare utskytinger tilpasset ulike papirformater 

og trykkformer og begrunne valgene.


Helsefagarbeider Mona Bekkevold: 

- DET PERFEKTE YRKET 

- Yrkesstolthet. Jeg er stolt av å være helsefagarbeider, sier Mona Bekkevold (41). Hennes ledestjerner er et 

helhetlig menneskesyn, yrkesetikk og medfølelse. Hun er kåret til Hedmark fylkes beste helsefagarbeider. 

Vi møter Mona Bekkevold på arbeid 

hjemme hos Anne Schulze Øverby (43) i 

Tylldalen i Hedmark. Mona er brukerstyrt 

assistent for Anne som sitter i rullestol. 

Sammen lager de måltider, handler i butikken, 

går på turer. Og mye mer. 

Mona serverer kaffe. Og så setter de seg 

og prater, mens de strikker luer. 

- Da jeg møtte Mona første gang, merket 

jeg umiddelbart at hun ”så” meg som det 

mennesket jeg er. Jeg kunne ikke hatt en 

bedre assistent, sier Anne. 

Mona Bekkevold setter pris på å høre ros 

fra sin sjef, for Anne er sjefen. 

mennesket 

- Man skal som helsefagarbeider ta hånd 

om hele mennesket, ut fra diagnosen 

vedkommende har, understreker Mona 

Bekkevold. 

Det handler med andre ord om å gjøre 

det man som fagperson er opplært til. 

Kunnskap. 

- Kunnskap består i å bruke lærdommen 

man tilegner seg slik at det gjenspeiler seg 

i de handlingene man utfører. 

Empati 

- Evnen og viljen til å sette seg inn i andre 

menneskers livssituasjon, er veldig viktig 

for en helsefagarbeider. I den sammenheng 

har det litt å si hvilken type menneske 

man er, hva man har opplevd selv i 

livet, hva man har lært og hva man legger 

vekt på. Å vise medfølelse er vel så viktig 

som å behandle personens sykdom. 

Det handler om respekt 

- Har man respekt for seg selv, har man 

respekt for andre. Viser man respekt, 

Mona Bekkevold har det moro sammen med Anne Schulze Øverby. Alle disse luene har de strikket selv! 


harald vingelsgaard 

kan man lettere sette seg inn i en annen 

persons virkelighet. 

Omsorg 

- Det forventes omsorg av en helsefagarbeider. 

Den omsorgen skal vi gi. Derfor er 

det viktig å vise at man bryr seg om hvert 

enkelt menneske, sier Mona. 

Hun reiser seg opp fra sofaen og går i 

retning kjøkkenet. Anne beveger seg over 

fra den store lenestolen til den elektriske 

rullestolen og kjører samme vei. Inne på 

kjøkkenet finner Mona fram noen ampuller 

med insulin til sprøyter som Anne har i 

en beholder. Anne trenger jevn tilførsel av 

insulin fordi hun har diabetes. 

Villmarka 

Inn døren kommer Annes mann Roger. 

– Jeg så en bjørn, utbryter han! En bjørn? 

Ja, en ekte bjørn bare et lite stykke fra 

småbruket hvor de bor i skogen, oppunder 

det store Tronfjellet i Tynset kommune. 

Roger har bevis. Han tok videofilm av 

sporene og det høres et grynt fra dyret på 

slutten av filmen som vi får se på en TVskjerm. 

Anne og Mona følger nøye med 

på skjermen. Oj. De er imponerte. 

- Ble du redd? Spør de. 

- Nei. Roger forteller at han hadde med 

seg ei motorsag som sto og duret, og den 

kunne han brukt som våpen om bjørnen 

angrep … 

Slik er det å være helsefagarbeider og 

brukerstyrt assistent. Man kommer tett 

inn på livet til den man hjelper, man kan 

nesten bli som et familiemedlem den tiden 

man er der. 

soverommet 

Litt senere går Mona opp trappen til andre 

etasje og inn på soverommet til Anne 

hvor hun skal skifte sengetøy. Anne kjører 

rullestolen inn i heisen og tar den opp til 

andre etasje, og blir med på jobben. Mona


Mona er brukerstyrt assistent for Anne som på denne måten kan leve et mest mulig normalt liv med mann og barn. Her får Anne hjelp av Mona med insulin


skifter dynetrekk, med hjelp av Anne. 

Mona mopper gulvet. Dette tar noen 

minutter. 

Så er det tid for å sette seg i sofaen og 

strikke og prate litt igjen. 

- Hvorfor valgte du å bli helsefagarbeider? 

- Jeg har veldig variert yrkesbakgrunn. 

Jeg har arbeidet med ridehester. Og jeg 

har vært konduktør, jobbet på bensinstasjon, 

i bakeri og i kafeteria. Jeg liker å 

arbeide med mennesker, forteller hun. Da 

hun ble helsefagarbeider falt brikkene på 

plass i yrkeslivet. Dette yrket ga henne en 

ny dimensjon. 

- Jobben er meningsfylt og jeg får noe 

tilbake. Jeg får bekreftelse på at det jeg 

gjør som medmenneske blir verdsatt, sier 

Mona. 

- Yrket helsefagarbeider passer meg 

veldig godt. 

Anne hører det hun sier. 

- Ja. Du passer til å være helsefagarbeider, 

understreker Anne. 

- Hun er empatisk. For Mona er det like 

viktig at jeg har det bra på alle måter, ikke 

bare medisinsk. At hun passer på at jeg 

får i meg nok mat. At vi kan le litt. Vi ler 

mye, sier Anne. 

Så setter de på seg luene som de selv har 

strikket. Fargerike kvalitetsplagg i ull. Litt 

komisk. Dermed bryter latteren løs i stua. 

De har funnet tonen. Kjemien dem imellom 

er god. 

- En av mine sterkeste sider er humor. 

Humør. Og ablegøyer, sier Mona. 

sover dårlig 

Mona arbeider for Anne i 60 prosent 

stilling og er hos henne tre dager i uka. 

Hun kommer klokka 10.00 om morgenen, 

unntatt når de er på svømming om ettermiddagen. 

Anne bruker smertestillende 

tabletter. Dette er slitsomt. Hun sover ofte 

dårlig, noe som kan føre til at formen ikke 

er god om morgenen når Mona kommer. 

- Jeg ser raskt på henne hvordan natta har 

vært, sier Mona. 

- Jeg forsøker å sette meg inn i Annes 

situasjon. Hvordan ville jeg hatt det om 

jeg ikke fikk sove mange netter på rad? 

Det handler om forståelse. Forstår man 

seg selv, forstår man også andre. 

Brødskiva 

Frokosten er et godt eksempel på små ting 

som får stor betydning i hverdagen. 

- Uten Mona ville jeg ofte hoppet over 

frokosten. Jeg orker ikke. Jeg har så lite 

krefter, at jeg må velge hva jeg skal bruke 

kreftene på, noe jeg kaller energiøkonomisering. 

For meg er det viktig at ting blir gjort på 

en riktig måte. Til frokost skal brødskiva 

smøres på den måten som er best for meg, 

med det pålegget jeg ønsker, fersk og 

fristende mat. Slike enkle ting er det langt 

fra alle i helsevesenet som skjønner. Men 

dette skjønner Mona, understreker Anne. 

Mona Bekkevold har videreutdanning 

i eldreomsorg. I tillegg til å være brukerstyrt 

assistent, arbeider hun i rehabiliteringsavdelingen 

ved sykehjemmet 

Mona Bekkevold overfører insulin fra en ampulle til en sprøyte

Tjønnmosenteret på Tynset og i hjemmesykepleien 

i samme kommune. 

- Jeg lærer noe alle disse stedene hele 

tiden. Variert jobbing er perfekt for meg. 

Best 

Man går to år skole og har to års læretid 

for å bli helsefagarbeider. 

- Det var andre tider da min mor ble hjelpepleier, 

et av yrkene som var forløper 

til helsefagarbeider. Hun gikk rett inn i 

jobben uten utdannelse, minnes Anne som 

er glad for den grundige utdannelsen som 

kreves nå. 

Da Mona ble kåret til Hedmark fylkes 

beste helsefagarbeider av Fagforbundet, 

fikk hun svært mye ros. Det står skrevet 

svart på hvitt: 

- Noe av det som gjør Mona til en god 

representant for helsefagarbeiderfaget, 

er at hun ser muligheter og ikke problemer. 

Hun har ernæring i fokus, tenker 

helhetlig, er fleksibel og setter pasienten 

i fokus både fysisk og psykisk. Hun er en 

sprudlende person, med en personlighet 

som gjør at alle føler seg vel. 

Hyggelig å få en slik anerkjennelse, 

mener Mona. Og Anne er helt enig i 

beskrivelsen av henne. Klokka nærmer 

seg 17.00. Arbeidsdagen er over. Mona 

takker Anne for en kjempefin dag og 

reiser hjem. 

Mona gleder seg allerede til neste dag på 

jobben. 

HELSEFAGARBEiDER - 

KOMPETANSEPLATTFORM 


daglig arbeid 

Helsefagarbeideren utfører praktisk pleie, omsorg og miljøarbeid for pasienter og brukere 

av helse- og sosialtjenesten. Helsefagarbeideren utøver sitt fag med utgangspunkt i 

pasientens/brukerens forutsetninger, med sikte på å bedre livskvaliteten og funksjonsnivået 

for den enkelte. Helsefagarbeideren arbeider i spesialisthelsetjenesten, i psykisk 

helsevern på alle nivåer og i institusjoner og varierte omsorgs- og behandlingstilbud i 

kommunal og privat sektor. 

Det er viktig med personlig egnethet i forhold til yrkesutøvelsen. 

Sentrale arbeids- og ansvarsområder er 

• å yte faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp, med brukeren i sentrum 

• å arbeide med helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende pleie- og 

omsorgstiltak 

• å vise gjennom yrkesutøvelsen at respekten for menneskeverdet er den grunnleggende 

verdi, og å utføre arbeidet i henhold til etiske retningslinjer og brukermedvirkning. 

• å observere, planlegge, kommunisere og delta i det totale behandlingsopplegget for 

pasienten/brukeren 

• å samarbeide med pasienten/brukeren, pårørende og andre yrkesgrupper, uavhengig av 

kulturell bakgrunn, livssyn og sosial status 

• å bruke kultur og kulturopplevelser som helsefremmende og mobiliserende tiltak 

• å arbeide etter gjeldende hygieniske, ernæringsmessige og ergonomiske prinsipper 

• å håndtere medikamenter etter gjeldende lovverk 

• å ta ansvar for pasientinformasjon gjennom observasjon, dokumentasjon og 

rapportering 

• å bidra til et godt og inkluderende arbeidsmiljø med åpenhet, tverrfaglig samarbeid og 

respekt 

• å arbeide etter prinsipper for helse, miljø og sikkerhet og ta ansvar for egen helse 

• å veilede elever, lærlinger og andre i praksissituasjoner 

• å arbeide under gjeldende lov- og forskriftsverk som regulerer helse- og sosialtjenesten 

i sitt arbeid å være bevisst på sin selvstendige rolle som arbeidstaker, medarbeider, 

fagperson og medmenneske 

fagets utvikling og plass i samfunnet 

Helse- og sosialtjenesten og samfunnet for øvrig er preget av forandring: En sammensatt 

pasient- og brukergruppe, rask omstillingstakt, sterke krav til effektivitet og prioritering 

og stadig mer kvalitetsbevisste pasienter, brukere og pårørende. Dette gjenspeiles i faget. 

Helsearbeiderfaget skal også representere den kontinuitet og stabilitet som samspill 

med andre mennesker og pleie- og omsorgsarbeid er preget av. til sammen stiller disse 

forholdene store krav til helsefagarbeiderens utviklings- og endringskompetanse, og 

dette må sees i sammenheng med mulighetene for etter- og videreutdanning i et livslangt 

læringsperspektiv. 

Den nye helsefagarbeideren skal omfattes av EøS-avtalens direktiv om helsepersonell, av 

nordisk overenskomst om godkjenning av helsepersonell og av norske helsemyndigheters 

krav til autorisasjon.

Pål Lien er kanskje den eneste smed-lærlingen i landet?

MYHRE SMiE 

Jeg bestemte meg for å bli smed da jeg var ca 10 år. Da fikk jeg se en smed i aksjon 

på en messe. Siden har jeg aldri vært i tvil. Det sier en av landets meget få lærlinger 

i smedfaget, Pål Lien (18). Og han tilhører allerede tradisjonalistene i faget. 

- Vi ligger litt utenfor allfarvei, så vi baserer 

oss i liten grad på salg til tilfeldige 

forbipasserende, sier Tone Myhre som tar 

seg av det administrative arbeidet på 

familiebedriften Myhre Smie i Vest-Torpa, 

ca 2 mil nordvest for Dokka i Oppland. 

Smia ligger på familiens gård og drives nå 

av 3. generasjon. Men nå er det smia som 

er hovedlevebrødet, tidligere generasjoner 

har vært både gårdbrukere og organister 

på ’si. Nå gir smia levebrød til både de 

5 medlemmene av familien Myhre, en 

hjelpemann i smia, en lærling og en deltidsansatt 

som vasker og pakker varer for 

forsendelse. 

Hovedmannen bak Myhre Smie er Svein 

Morten Myhre. Han er ikke selv faglært 

smed. – Jeg har fagbrev som ambulansearbeider 

og har også kjørt både buss og 

drosje. – Men jeg er født og oppvokst i 

smia her sier han. – Jeg arbeidet en stund 

i et mekanisk verksted på Dokka og lærte 

mye der også. Men etter hvert ble det 

klart at det å smi opptok meg langt utover 

normal hobbyvirksomhet, og vi ble enige 

om å satse for fullt for ca 15 år siden. Jeg 

prøvde å lære meg mest mulig overalt 

der jeg kom borti de riktige miljøene. Jeg 

lærte bl a veldig mye av en gammel smed 

inne i Oslo. Man må være nysgjerrig og 

tørre å stille spørsmål. 

Utviklingsarbeid 

Den gamle smia på gården er forlengst 

borte. Nå har man ett stort lokale med 

esse og arbeidsbenker, et greit utstyrt 

mekanisk verksted, lakkeringsverksted og 

gårdsbutikk/utsalg. I tillegg er en ny smie 

under bygging for at kapasiteten ved selve 

essa kan utvides. 

Svein Morten Myhre er hovedmannen bak Myhre Smie. Smikunsten har han lært seg ved å være i smia 

«hele livet», samt fra andre smeder rundt om i landet 




VEST-TORPA 

- Det å ta inn en lærling var et viktig skritt 

for oss, forteller ekteparet. – Initiativet 

kom fra Oppland Fylkeskommune, som 

tok ansvaret for at Pål kunne få sin 

ønskede fagopplæring i et gammelt og 

verneverdig fag. Opplæringen foregår 

ved tre forskjellige bedrifter som sammen 

dekker helheten i faget, nemlig Myhre 

smie, Lonbakken mekaniske verksted og 

Bekken snekkerverksted på Otta. Dette er 

også et alternativt løp da det ikke finnes 

noe VG2 tilbud i dette faget. Derfor blir 

det et treårig opplæringsløp i bedrift og 

samtidig kjøper fylkeskommunen teoriundervisningen 

fra Karriere Oppland på 

Otta. 

Det meste av vårsemesteret 2010 var 

daværende skoleelev Pål Lien utplassert 

i smia hos Jostein Espelund på Bekken 

snekkerverksted 1 - 2 dager i uka. Jostein 

har ”holdt skole” med Pål. De har smidd 

seg gjennom læreboka og fordypet seg 

spesielt i egg-verktøy, som er Pål sin 

største interesse. Det har vært lite av oppdragsmiing 

og salg. Fra høsten 2010 fikk 

så Pål lærekontrakt. 

- Jostein Espelund har lært meg å smi 

kniver på «gamlemåten», forteller Pål. 

– Vi kan ta utgangspunkt i hva som helst 

av gammelt jern eller stål, f eks gamle 

bilfjærer. Så er selve grunnlaget å ha hardt 

stål i midten og så ett eller flere lag med 

mykere jern på begge sider. Her bruker 

vi «essesveising» som betyr at vi ikke 

sveiser med moderne sveiseteknikker, 

men tar flussmiddel mellom lagene og så 

er det selve varmen fra essa og hamringen 

som sveiser lagene sammen. Så må 

emnet herdes før knivbladet kan formes 

ferdig og slipes. Japanske kniver har ofte 

veldig mange lag med metall og man kan 

da tydelig se et damaskmønster framover 

mot selve eggen. Den helt prinsipielle 

forskjellen på jern og stål er at det er mer 

karbon i stål, forklarer Pål. Han vet også


at man produserte stål så langt tilbake 

som i Vikingtida ved å legge jernmalmen 

som skulle smeltes inne blant kullene som 

glødet, og så tok metallet til seg karbon 

mens det rant nedover gjennom kullagene 

mot formen under. 

Her på Myhre smie har jeg lært en helt 

annen verden å kjenne. Her produseres det 

mest dørbeslag, lysekroner, porter etc. Og 

mye spesialproduksjon. I tillegg til gamle 

håndverksteknikker er det her integrert 

bruk av mere moderne hjelpemidler. 

Det jeg liker best er å lage ting som andre 

skal bruke, særlig da kniver og annet 

verktøy. Og jeg er glad hvis jeg får tilbakemeldinger. 

Til sammen har jeg nok 

lagd bortimot 100 kniver til nå, mest 

spikkekniver, men også en del kokkekniver. 

Det tar ikke så lang tid å lage selve 

kniven, dersom man har metallet klart, 

men skal det på skaft og slire, så øker jo 

arbeidstida mye og knivene blir dyrere. 

Pål kan godt tenke seg å starte for seg selv 

når han er ferdig med læretida, men innser 

at det kan bli tøft om han kun skal produsere 

bruksgjenstander etter tradisjonelle 

metoder. Det kan nok bli nødvendig å 

gå inn i et fellesskap med større bredde i 

produksjonen og ekteparet Myhre er på 

ingen måte fremmede for tanken på å ta 

Pål inn på fast basis når den tid kommer. 

- Vi lærer like mye av Pål som han lærer 

av oss, og med hans tradisjonskunnskaper 

ville vi blitt en komplett opplæringsbedrift. 

Det går rundt 

Det å leve av en smie er litt spesielt i 

Norge i 2012, men Tone Øversveen 

Myhre forteller at det går greit rundt, om 

de ikke akkurat er blitt millionærer ennå. 

- Vi har ikke brukt veldig mye penger på 

markedsføring, men har nok vært bevist 

på hvordan vi fremstår og hva som er våre 

kvaliteter og vår nisje. Ryktet sprer seg, 

og i tillegg er vi med på en hyttemesse 

hvert år og har en brukbar hjemmeside 

(www.myhre-smie.no). 

Salget går nå direkte fra smia til kunder, 

i liten grad via mellomledd. Produktene 

er i all hovedsak smijernsgjenstander som 

lysestaker, lysekroner, kroker, hengsler, 

Til høyre: Her er Tone Øversveen Myhre, Pål Lien, Svein Morten Myhre og alt-muligmann Terje Nydal 

Under: 1) Barkespade under produksjon. 2) Myhre Smie ligger vakkert og solrikt til 

3): Småting fra smia

låser, beslag, kroker og oppheng, verktøy. 

- Vi lager først og fremst våre egne smijernsprodukter, 

men tar ellers de oppdragene 

vi får. 

Vi har mange kreative kunder som ønsker 

å få produsert noe spesielt, kun for dem. 

Vi har de siste årene hatt godt samarbeid 

med noen designere som gir oss spennende 

oppdrag. Vi har et lite mekanisk 

verksted og et lakkeringsverksted her, og 

tar også på oss en del platearbeider. 

- Grunnen til at vi har klart å opparbeide


denne bedriften til det den er i dag er at 

vi har tatt på oss de aller fleste jobbene 

vi har fått. Også de oppdragene som i 

utgangspunktet kan virke kjedelig eller 

vanskelig. Det må man gjøre for å komme 

inn i et såpass smalt marked som dette er. 

Logistikken er litt problematisk. Du får 

ikke kjørt all mulig transport hit opp, så 

vi må bestille en del varer til Dokka, og 

så hente det sjøl der. Og så blir det mange 

(tunge) pakker den andre veien. Men det 

lønner seg bedre for oss å selge direkte til 

kunder enn via f eks en butikk. Så det å 

bli så etablert at vi fikk nok direkte bestillinger 

var et veldig viktig skritt. 

- Nylig vant vi et anbud på å ivareta alt 

metallarbeid på Stortinget de neste 4 

årene, forteller de to stolt. – Det innebærer 

alt fra restaurering av gamle gjenstander 

til reparasjon av garasjeporter og gjerder. 

Her blir det stilt store krav til kvalitet. 

Vi har vår egen standard kolleksjon som 

man ser på nettsiden vår, og om det ikke 

blir så ofte kommer det stadig ny produkter 

til, sier Svein Morten Myhre. Vi må 

fornye oss litt, selv om vi føler at vi har 

truffet med tidløse produkter. 

Nye produktideer kan ofte komme fra 

kunder som spesialbestiller ting de trenger 

til hus, båt eller hytte. 

Men kundene vet ikke alltid at det finnes 

forskjellige produksjonsalternativer. Skal 

vi f eks lage en ny nøkkel til en gammel 

lås, så kan vi gjøre det på den ekte gamle 

måten, da kan prisen fort bli 3000 kr. Men 

vi kan også ta utgangspunkt i ferdigproduserte 

deler. Det kommer til å se helt likt 

ut, men vil ikke koste mer enn kanskje 

200 kr. 

Det hender også at alternative tanker 

dukker opp. Det ligger til rette her nå, for 

å kunne arrangere små kurs, så det skal 

ikke sees bort fra at vi kommer til å sette 

i gang noe slik her i disse flotte omgivelsene. 

Selv om Myhre Smie ikke selger mye til 

tilfeldige forbipasserende, så har de etablert 

en flott gårdsbutikk der de har utsalg 

av alle mulige produkter fra katalogen. 

Alt arrangert i et lokale som kan minne 

om en overmøblert bondestue. 

Og det aller meste har Svein Morten 

Myhre hatt sin hånd i. Han påstår at det 

slett ikke er kjedelig. – Dette er ikke 

kjedeproduksjon, ingen av produktene blir 

helt like, men vi har noen favoritter som 

selger mye, sier han. 

i gårdsbutikken kan man få kjøpt et stort antall 

smijernsprodukter

BETONGFAG 

- OVER HEiLE LiNjA 

stort rekrutteringsbehov 

Det er utrolig bra at fylkeskommunene 

tar signalene om rekrutteringsbehov 

fra byggenæringen og følger opp 

dette, sier utdanningsrådgiver Fred 

Skagestad i NHO Agder, som også er 

leder av yrkesopplæringsnemnda i 

Vest-Agder. 

EBA – Byggopp, som er opplæringskontoret 

for entreprenørfirmaene på 

Sørlandet, har sammen med NHO 

Agder vært en viktig pådriver for å få 

dette til. 

Daglig leder Knut Erik Kjørstad i 

Byggopp Agder sier at det er et stort 

behov for betongfagarbeidere. – Og i 

byggenæringen ønsker vi å satse på 

norske ungdommer, men da må de få 

en motiverende og god utdanning. 

Lærling i bedrift 

Opplæringstilbudet 1+3 Betongfag 

utvikles i samarbeid med Byggopp, og 

innebærer at det inngås lærekontrakt 

for 3 år i bedrift etter fullført første 


nho agder vil rette en stor takk til aust-agder fylkeskommune og vest-agder 

fylkeskommune for at de nå oppretter opplæringstilbud i betongfag i hele agder. 

fra høsten 2013 starter det opp tilbud i betongfag i arendal og lister, i tillegg til 

allerede eksisterende tilbud i kristiansand. 

år på Vg1 Bygg- og anleggsteknikk i 

videregående skole. I løpet av læretiden 

gis det undervisning i aktuell 

teori ved Blakstad vgs, tangen vgs og 

Lister vgs. 

agder satser på fleksibel fagopplæring 

Dette gjelder ungdom som inngår 

en lærekontrakt med lærebedrift om 

fleksibel fagopplæring. Lærlingene 

arbeider i bedrift med praktisk opplæring 

og tilhørende teoriundervisning. 

Et godt eksempel på dette er 

nettopp 1 + 3 ordningen i Betongfag på 

Sørlandet, hvor lærlingene er tre år på 

lærekontrakt i bedrift. 

Mange ungdommer er motivert for 

arbeid i bedrift på et tidligere tidspunkt 

enn det som hittil har vært 

vanlig. Gjennom prosjektet Ung 

arbeidsglede – Unge forbilder vil de 

aktuelle samarbeidspartnerne få frem 

flere slike læreplasser for fleksibel 

fagopplæring, avslutter Fred Skagestad 

i NHO Agder.


UTPLASSERiNG 

REDUSERER FRAFALL 

Strømmen videregående skole i Akershus 

og Nord-Gudbrandsdal videregående skole 

i Oppland har begge lange tradisjoner med 

europeisk samarbeid i yrkesopplæringa. 

Ved skolene er de enige om ett: 

utplassering bidrar til å redusere frafall. 

– Å reise utenlands er en helt ny 

opplevelse for mange, og gir et realt 

løft. Elevene får brukt engelsk og ser at 

de fungerer i en internasjonal setting. 

Utplassering gir sterk følelse av mestring, 

noe som er utrolig viktig – også for å 

redusere frafall, sier Mari Tønsberg 

Passas, internasjonalt ansvarlig ved 

Strømmen videregående skole. 

Strømmen vgs deltar i en rekke europeiske 

utdanningsprosjekter med samarbeid 

med skoler i flere land, og innen flere 

fagområder. Utplassering på Kreta 

var opprinnelig et tilbud for elever på 

helsearbeiderfag. Jungeltelegrafen gikk, 

og snart ville også elever på barne- og 

ungdomsfag ha utplassering på Hellas’ 

største øy. 

Populære Kreta 

I mars 2010 reiste i alt ti Strømmen-elever 

til Kreta, fire fra barne- og ungdomsfag, 

seks fra helsefag. Før avreise gikk de 

gjennom et felles program med gresk 

språk og kultur. Vel installert på Kreta 

gikk helsearbeiderne inn i vanlig turnus, 

inkludert hjemmetjeneste. 

– Nordmenn har jo en tendens til å tro 

at det vi gjør, er best. Men her opplever 

elevene at andre måter kan være like bra. 

Familien tar mye bedre vare på de eldre i 

Hellas enn i Norge. Det innebærer også at 

de som vi besøker i hjemmetjenesten ofte 

er uten familie og blant de aller fattigste. 

Mange bor i små hus med jordgulv. Det 

er en helt annen verden, sier Tønsberg 

Passas. 

Barn som lærere 

Et viktig poeng var å kunne kombinere 

de to elevgruppene og få til pedagogisk 

nytenkning rundt eldre og barn. Eldre ble 

invitert inn i barnehagen og fortalte eventyr 

for barna. Dette fungerte veldig fint, 

forteller Tønsberg Passas, som innrømmer 

at hun var litt bekymret for kommunikasjonen. 

Gresk språk er ikke som norsk. 

– Men dette fungerte så bra. Det er utrolig 

hvor mye man kan få sagt bare ved ikkeverbal 

kommunikasjon. Spesielt interessant 

å se hvor lett barnehagebarna kommuniserte 

med elevene våre. De tok våre 

elever i opplæring, pekte og forklarte hva 

alt mulig heter på gresk. Det var fantastisk 

å oppleve. 

En utvidelse av faget 

– Vår filosofi er å integrere internasjonale 

prosjekter i den daglige undervisningen. 

Dermed blir ikke internasjonalisering 

noe ekstra, men en viktig utvidelse av 

vårt yrkesfaglige studietilbud, utdyper 

Tønsberg Passas. Prosjektene må tilpasses 

faget, ikke omvendt. Utbyttet kan leses 

langs mange akser: utbytte for elever, for 

lærere, for skolen som sådan. 

– Å ha europeiske utplasseringsavtaler er 

viktig for skolen i rekrutteringen til yrkesfag. 

Muligheten for praksis på Kreta drar 

søkere. Elever som står i faresonen for å 

falle ut av skolen, oppfordrer vi spesielt til 

å søke. Vi vet at utplassering gir så stort 

løft, både personlig og faglig. 

Utplassering i Europa gir utbytte også for 

lærerne, forsikrer Tønsberg Passas. Man 

oppdager nye måter å undervise på samt 

nye temaer å undervise om. 

– Det gir mer variasjon i undervisningen, 

og ny kompetanse. Det gir voldsomt mye 

motivasjon for oss lærere. Det gir også en 

helt egen motivasjon å oppleve elevene 


runo isaksen 

når de kommer begeistret hjem etter slik 

utveksling. Så hender det at vi får oppslag 

i lokalavisa. Alt dette er med på å skape 

begeistring for skolen vår. 

Utplassering som gulrot 

Ved Nord-Gudbrandsdal vidaregående 

skule i Oppland drar elevene på utplassering 

på vg2, oftest i vårsemesteret. 

Men skolen informerer om mulighetene 

allerede om høsten første studieåret. 

Dermed blir utplassering en gulrot, noe 

som virker motiverende og skjerpende på 

elevene – og som bidrar til å forebygge 

frafall, mener Lene Sørbråten, skolens 

internasjonalt ansvarlige. 

Nord-Gudbrandsdal vgs deltar i et toårig 

Leonardo da Vinci-prosjekt som involverer 

elever på fire ulike utdanningsprogrammer 

og samarbeidspartnere i fire 

ulike land, deriblant to frisørsalonger på 

Island. 

– Alt sammen handler om å heve kvaliteten 

på og attraktiviteten til yrkesfaglig 

opplæring, understreker Sørbråten. 

– Vi informerer om mulighetene allerede 

om høsten første studieåret. En modningsprosess 

starter. Elevene begynner å 

forberede seg på selve prosjektet og oppholdet. 

De vet blant annet at høyt fravær 

og mange anmerkninger betyr at de ikke 

får tilbud om å reise, så de skjerper seg. 

Jeg er sikker på at utplassering utenlands 

er med på å forebygge frafall på skolen 

vår. 

Positive læringsøyeblikk 

Island er kjent som et land av trendsettere 

innen hår og mote og av gründere 

innen design og håndverk, og er dermed 

et naturlig samarbeidsland for elevene 

på design og håndverk, ifølge Sørbråten. 

Flere års samarbeid med en islandsk skole

skapte muligheter for praksisplass på to 

frisørsalonger i Reykjavik. 

– Utplassering utenlands gir så mange 

positive læringsøyeblikk. Det faglige utbyttet 

ligger i bunn, og det er faglig sterke 

institusjoner vi samarbeider med. Men 

det følger også stor merverdi utover det 

rent faglige. Språklig, sosial og kulturell 

læring gir mye god mestringsfølelse og 

selvtillit. Utplassering gir personlig vekst 

som kan bidra til at ungdommen strekker 

seg og våger mer senere i livet, tror 

Sørbråten. 

Gjør faget en tjeneste 

– Skolens samarbeid med skipsverftet i 

Polen går seks år tilbake, forteller lærer 

Trond Sønsteli, som har hånd om utplasseringene 

på verftet i Gdynia. 

I Gudbrandsdalen, innlands-Norge, finnes 

naturligvis ikke noe maritimt miljø. Men 

skolen kom i kontakt med Kleven verft i 

Ulsteinvik, som sliter med rekruttering, 

særlig av sveisere. Dermed startet uplassering 

av elever først på Kleven verft, 

Utplassering er viktig for å redusere frafall, mener Mari Tønsberg Passas (i bakgrunnen) 

snart også på det polske verftet, som er en 

underleverandør til Kleven. 

– Våre elever er i Polen med på å bygge 

båter som deretter ferdigstilles på Kleven 

verft i Ulsteinvik. Det er mye plate- og 

sveisearbeid. Det er en stor opplevelse 

for dem å jobbe i et annet land, på et stort 

verft, og å måtte kommunisere på engelsk. 

Vi tenker kanskje at dagens ungdom er 

så reisevante at dette er ’a piece of cake’, 

men det viser seg at utplassering er spennende 

og lærerikt. 

Målet med utplasseringen er å løfte 

elevene, forteller Sønsteli. Arbeidsmarkedet 

blir stadig mer internasjonalt, så 

arbeidserfaring utenlands gjør de norske 

elevene mer fleksible og mindre redde for 

å flytte på seg siden, mener han. 

– Skolen vår får mye blest omkring disse 

internasjonale prosjektene, og dette igjen 

er med å rekruttere til faget. TIP-klassen 

fylles opp hvert år. Gjennom vår internasjonale 

satsing gjør vi yrkesfagene en 

tjeneste, ikke bare skolen. Det er viktig 

for meg, sier Trond Sønsteli. 

Hvorfor samarbeide internasjonalt 

– Internasjonalt utdanningssamarbeid kan 

gi deg nye perspektiver. Du kan høste av 

andres erfaringer og innsikter, og finne 

gode løsninger på felles utfordringer, 

forteller Vidar Pedersen, SIUs seksjonssjef 

for nordisk og europeisk samarbeid. 

Pedersen har det overordnede ansvaret for 

EUs program for livslang læring (LLP). 

Det er flere begrunnelser for internasjonalisering 

og internasjonalt samarbeid. 

For det første 

er det slått fast 

i St.meld. nr. 

14 (2008-2009) 

Internasjonalisering 

av 

utdanning at 

alle i norsk 

skole skal få 

ta del interna- 

Vidar Pedersen 

sjonalt relevant


fagkunnskap og samtidig lære om språk 

og kultur. Internasjonalt samarbeid i skole 

og opplæring er også forankret i Læreplanverket. 

Den politiske og faglige begrunnelsen for 

disse målene om internasjonalisering er 

at kunnskap er internasjonal, og at verken 

det gode samfunn eller skolen kan utvikle 

seg uten å ta inn over seg det som skjer 

i resten av verden. Dette dreier seg om 

faglig kunnskap innen alle fagretninger 

og kunnskap om organisering av skole og 

opplæring. 

– Utover slike politiske og formelle 

begrunnelser, er det flere indre motivasjonsfaktorer 

som SIU ønsker å framheve. 

SIU samarbeider med mange skoler som 

framhever internasjonalt samarbeid som 

en stor inspirasjon og motivasjon i faglig 

og organisasjonsmessig utvikling, utdyper 

Vidar Pedersen. 

Dette er Vidar Pedersens firepunktsliste 

over hva internasjonalisering kan bidra til: 

• Kulturell og språklig kompetanse. 

Kunnskap om og ferdigheter i fremmedspråk 

er viktig, spesielt for et lite land 

med en åpen økonomi. 

• Pedagogisk utvikling, med nye perspektiver 

på undervisningsmetoder og 

organisering av arbeidet i skole og opplæring. 

• Læringsmotivasjon: For mange kan 

internasjonal erfaring være en stor 

inspirasjon og motivasjon for å fortsette 

læringen hjemme. 

• Verdier og internasjonalt medansvar: 

Internasjonalt samarbeid bidrar ofte til 

refleksjon rundt grunnleggende demokratiske 

verdier og menneskerettigheter. 

Det å se seg selv og sin situasjon i relasjon 

til andre kan være både utfordrende 

og utviklende. 

Norske elever på utplassering på skipsverft i Polen, avbildet sammen med faglærer Trond Søstenli, som 

har hånd om utplasseringene i Gdynia

SAMARBEiD På TVERS AV LANDEGRENSER 

Gjennom leonardo mobilitet får deltakere 

muligheten til å tilegne seg og dele ny 

kunnskap, ferdigheter og kvalifikasjoner. 

Programmet skal legge til rette for utplassering, 

videreutvikling av kvalitet og nyskaping 

innenfor fag- og yrkesopplæring. 

Organisasjoner innen utdanning, offentlig 

forvaltning og næringsliv kan søke. 

Deltagere kan være både lærlinger, elever, 

rådgivere, instruktører og lærere. 

Søknadsskjema og -veiledning: 

www.siu.no/leonardo. Søknadsfrist en én 

gang i året, vanligvis i månedsskiftet januar/ 

februar. 

i leonardo partnerskap samarbeider partnere 

fra minst tre land i Europa om felles 

tema, aktiviteter og resultater. Partnerskap 

kan inkludere partnermøter og seminarer, 

gjennomføring av feltarbeid og studier, 

eller utveksling og spredning av kunnskap 

og erfaringer. 

Ordningen retter seg mot et bredt spekter 

av organisasjoner innen utdanning, offentlig 

forvaltning og næringsliv. Skoler, skoleeiere, 

bedrifter, fag- og bransjeorganisasjoner 

og andre kan danne et nettverk og 

søke om støtte i fellesskap. 

Aktiviteter som gjennomføres i et partnerskap 

kan være følgende: 

• Partnermøter og seminarer 

• Gjennomføring av feltarbeid, undersøkelser 

og studier 

• Utveksling og spredning av kunnskap, 

erfaring og god praksis 

Partnerskapsprosjekter skal føre til 

etablering av faglige nettverk, utveksling 

av perspektiver og erfaringer, innhenting 

av nyskapende impulser og utvikling av 

kvalitet innen fag- og yrkesopplæring. 

Den økonomiske støtten gis i form av et 

sekkebeløp. Størrelsen avhenger av hvor 

mange internasjonale reiser man planlegger. 

Søknadsskjema og -veiledning: 

www.siu.no/leonardo. Søknadsfrist en én 

gang i året, vanligvis i februar. 

Leonardo videreutvikling 

Videreutviklingsprosjekt skal bidra til å 

spre og videreutvikle innovative opplæringsprodukter, 

eksempelvis videre- og etterutdanningsprogram 

for arbeidslivet, kurs 

for yrkes- og profesjonsutdanning og nye 

metoder innen karriereveiledning. 

Organisasjoner innen utdanning, offentlig 

forvaltning og næringsliv kan søke: bedrifter, 

bransjeorganisasjoner, videregående 

skoler, fagskoler, høyere utdanningsinstitusjoner, 

kommuner, fylkeskommuner og 

statlige organer. 

Det kan søkes om opptil 150.000 € (ca 1,2 

millioner kroner) per år i inntil to år. 

Søknadsskjema og -veiledning: www.siu. 

no/leonardo. Søknadsfrist en én gang i året, 

vanligvis i månedsskiftet januar/februar. 

sentraliserte tiltak 

I tillegg finnes flere sentraliserte tiltakene. 

Disse forvaltes ikke av SIU, men av Europakommisjonen. 

Mer informasjon, samt lenke 

til Europakommisjonens nettsider med 

søknadsskjemaer og -veiledninger: www. 

siu.no/leonardo. 

hvordan komme i gang? 

Informasjonsmøter: Meld deg på informasjonsmøter 

som SIU arrangerer i flere 


leonardo da vinci er eus program for samarbeid innen fag- og yrkesopplæring på tvers av landegrenser i europa. det gis økonomisk 

støtte til ulike tiltak som skal motivere til faglig og personlig utvikling. 

norske byer hver høst. Her får du informasjon 

om europeiske muligheter samt råd og 

tips om videre arbeid. 

Kontaktseminar: Om du ønsker europeisk 

samarbeid, og lurer på hvordan du skal 

finne partnere, bør du vurdere kontaktseminar. 

Årlig blir det arrangert en rekke 

kontaktseminarer i Europa. Reise og opphold 

dekkes av SIU. Søknadsskjema og 

-veiledning: www.siu.no/leonardo 

Forberedende besøk: Om du allerede har 

kontakt med aktuelle samarbeidspartnere, 

kan forberedende besøk være et viktig steg 

videre. Målet er å utforme en søknad om 

støtte til partnerskap. Støtten dekker reise 

og opphold. Søknadsskjema og -veiledning: 

www.siu.no/leonardo. Løpende søknadsfrister. 

Partnersøk: Det finnes ulike partnersøkdatabaser 

som kan nyttes for å skaffe seg 

internasjonale kontakter. 

Hvordan skrive en god søknad? 

Søknadsskriving trenger ikke å være så 

vanskelig og tidkrevende som mange tror. 

I 2010 fikk SIU utvidet ansvar til også å 

være et kompetanse- og servicesenter for 

grunnopplæring og skolemyndigheter. En 

håndbok i internasjonalisering er lansert 

og dessuten egne nettressurser: www.siu. 

no/skole. 

”Håndbok i internasjonalt samarbeid for 

skole og opplæring” er en ABC til internasjonalt 

arbeid, og inneholder også konkrete 

tips om søknadsskriving. Les håndboka på: 

www.siu.no/skole.


TRAKTORBRANSjENS 

OPPLæRiNGSKONTOR 

Behovet for landbruksmekanikere 

har økt i takt med mekaniseringen 

av landbruket og at flere bransjer 

bruker traktorer og utstyr. Landbruksmekanikere 

jobber med alt 

fra enkle maskiner til ”High tech” 

maskiner og traktorer med nyeste 

teknologi som er like avansert som 

det man finner på biler eller kanskje 

til og med mere avansert med flere 

systemer. En landbruksmekaniker 

er på grunn av sin allsidighet en 

ettertraktet person, også i andre 

bransjer sier Erik Lomsdalen. 

Traktorbransjens opplæringskontor omfatter 

i dag 9 fylker i Sør-Norge, har ca 110 

små og store medlemsbedrifter og ca 80 

løpende lærekontrakter. Rent formelt heter 

lærefaget Landbruksmaskinmekanikerfaget, 

men i hverdagen snakker man om 

landbruksmekanikere. Faget dreier seg om 

å reparere og vedlikeholde traktorer, ikke 

om å kjøre dem. 

Selve kontoret til Opplæringskontoret er 

et beskjedent lokale som leies på Lena 

Videregående skole på Østre Toten. 

Daglig leder er Erik Lomsdalen og på 

administrasjonssida jobber Anne Frøland. 

Gjøremålene er de samme som på alle 

opplæringskontorer: Rekruttering til faget, 

inngåelse av lærekontrakter, oppfølging 

av lærlingene og samlinger for å sikre 

helheten i opplæringa. 

- Vi rekrutterer fra Vg1 TIP og deretter 

Vg2 Arbeidsmaskiner, forteller de to. 

Lærebedriftene er de store leverandørene, 

samt en del mindre verksteder og andre 

bedrifter. 

Men siden faget omfatter så store deler 

av landet, blir det mye reisetid, forklarer 

Daglig leder Erik Lomsdalen sammen med Anne Frøland foran hengern’ som er lastet med materiale til 

utstillinger og opplæring 

de to. – Vi skal besøke lærlingene, vi skal 

besøke bedrifter og skoler og vi skal delta 

på messer. Vi har laget en egen «henger» 

som bl a inneholder en Traktor-ATV og 

fullt ferdig messeutstilling med brosjyrer 

og annet info-materiell. 

- Vi er godt etablert som bransjens opplæringskontor 

og ser ikke bort fra en 

mulig utvidelse av vårt «område», men 

det ligger nok enda litt inn i framtida, sier 

Lomsdalen. Det er medlemsbedriftene 

som bestemmer hva vi skal gjøre, men 

fylkeskommunen må godkjenne at vi 

aktiviserer oss i fylket. 

Lærlingene er stort sett gutter. I øyeblikket 

er det 2 jenter blant de 80 løpende 

kontraktene, og så var det en jente som 

tok fagbrevet i 2011. 

Alle som avlegger fagbrevet får jobb og 

vi har ledige læreplasser for kvalifiserte 

søkere. Dette er ikke et tungt yrke, for 



det finnes veldig mye hjelpemidler, men 

maskinene og delene kan være store. En 

skurtresker kan fort bli 4 meter høy og et 

bakhjul til en traktor er ikke noe du håndterer 

uten maskinell hjelp. 

Nye traktorer er digitaliserte når det 

gjelder feilsøking, men traktorer er solid 

bygd og varer lenge. Det er absolutt ikke 

noen sjeldenhet å se 20-år gamle traktorer 

i full drift på en gård. Så en fagarbeider 

skal ikke bare beherske dagens teknologi, 

men også gårsdagens. 

Opplæringskontoret administrerer også et 

noe mindre fag, nemlig reservedelsfaget. 

- Vi snakker jo om 20 – 30 forskjellige 

merker av landbruksmaskiner som alle har 

sine egne reservedelsutvalg. For de store 

bedriftene blir det derfor helt nødvendig å 

ha ansatte som har spesialisert seg også i 

denne retningen, forteller Lomsdalen.


Vi Må LæRE å BLi MEDMENNESKELiG 

Vi Må DANNES FOR å BLi HUMANE 

Ordet dannelse kom i bruk i Norge rundt 

1830 og preget en debatt om hvilke fag 

som var viktig i skolen. Den klassiske 

dannelse med latin sto mot moderne språk 

og realfag. Etter hvert ble det noe gammelmodig 

over ordet. Dannelse kom til å bety 

sånn som å spise pent ved bordet. Ordet 

degenererte til noe pertentlig, pyntelig og 

påklistret. Derfor kan jeg forstå at ordet ble 

fjernet fra de fleste skolelover før 1950. 

Men nå har dannelse nok en gang gjenoppstått 

med opprørsk kraft. Universitet og 

høgskoler har fått dannelsesutvalg. Ordet 

har blitt tatt inn igjen i skolens og barnehagens 

formålsparagraf, og folkehøgskoler 

gjenvinner sin frimodighet og fremmer seg 

selv som danningsskoler. 

I dette ligger en protest mot et kunnskapssamfunn 

som ikke vet hva de vil med 

kunnskapen. Våre ledere kikker på internasjonale 

kunnskapsmålinger som PISA, 

og vil at Norge skal ha forsprang i forhold 

til andre land. Men forsprang er ikke framskritt. 

Og forsprang er ikke særlig lurt hvis 

man er på vei mot stupet. 

Over pulten min på rektors kontor på 

Nansenskolen har jeg hengt opp følgende 

brev: 

”Kjære lærer! 

Jeg er overlevende fra en konsentrasjonsleir. 

Jeg så det som intet menneske burde 

være vitne til. Gasskamre bygget av dyktige 

ingeniører. Barn gasset i hjel av velutdannede 

leger. 

Spedbarn drept av erfarne sykepleiere. 

Kvinne og deres babyer skutt og brent av 

mennesker med eksamener fra gymnas 

og universitet. Jeg er blitt mistenksom til 

utdanning. 

Min bønn er: Hjelp elevene dine til å bli 

menneskelige. 

Ditt arbeid må aldri produsere lærde 

monstre, dyktige psykopater, velutdannede 

Eichmanner. Lesing, skriving og regning er 

viktig bare hvis det tjener til å gjøre våre 

barn mer menneskelige.” 

Dannelse er mer enn et kunnskapsløft. 

Det handler ikke om å vite mest mulig. 

Informasjonsmengden fordobler seg nå ca. 

hver 18.ende måned. I informasjonen må 

vi trekke ut kunnskap. I kunnskapen må 

vi finne visdom. Og i visdommen kan vi 

gjenkjenne …? Ifølge den svenske peda- 

OM DANNELSE 

Dag Hareide 

er nå rektor på Nansenskolen 

gogen Ellen Key er dannelse det vi sitter 

igjen med etter at vi har glemt det vi har 

lært. Dannelse er inni kunnskapen som en 

grunnleggende holdning. Det handler om 

menneskeverdet, den gyldne regel, menneskets 

frihet og ansvar. 

1800-talls humanistenes tyske ord 

”Bildung” oversettes til norsk som dannelse. 

Det viser at dannelsen bygger på 

et forbilde. I Bibelen står det at ”mennesket 

er skapt i Guds bilde”. Dette kan 

allmenngjøres som det sant menneskelige. 

Dannelsen overføres ikke bare som 

kunnskap og fakta, det er noe personlig 

avhengig av menneskelige forbilder. 

Dette klassiske dannelsesidealet endte 

for noen i et forstokket forsvar for 

Latinerskolen. De siste to århundrene 

har dannelsesidealet blitt utfordret fra 

mange kanter. Diskusjonene har gått om 

morsmålet mot latin, fortid mot nåtid, 

humanistiske fag mot naturvitenskapelig 

og praktiske fag, innhold mot metode, elite 

mot folket. Dannelsesidealet vil skifte med 

tiden, og andre ord vil prøve å fange det 

samme engasjementet som: almendanning, 

folkeopplysning, verdensborgerskap. 

Kjernen i dannelsen blir likevel tydelig når 

vi ser på dens to hovedmotstandere i dag. 

Den første er den instrumentelle utdanningen. 

Den sier målet er å lære det som er 

nyttig. Dannelsen ønsker også det nyttige, 

men spør i hvilket tidsperspektiv og ut fra 

hvilke verdier. Den instrumentelle utdanningen 

rømmer fra disse brysomme diskusjonene 

om menneskesyn og oppdragelsens 

mål. Problemet er at målet naturligvis 

er der, men ofte ubevisst og usagt. Når 

dannelsen forsvinner vil utdanningen bli 

redusert til ”human kapital” som måles i 

økonomisk vekst. 

Den amerikanske filosofen Martha 

Nussbaum taler om ”en krise av massivt 

omfang”. Hun skriver: ”Nasjonene og 

deres utdanningssystem er tørste på profitt, 

og kvitter seg ubekymret med ferdigheter 

som trengs for å holde demokratiet i live. 

Om denne trenden fortsetter, kommer 

land over hele verden snart til å produsere 

generasjoner av nyttige, føyelige, teknisk 

adekvate maskiner, heller enn fullstendige 

borgere som kan tenke selv, kritisere 

tradisjoner, og forstå andre menneskers 

lidelse og prestasjoner.” 

Den andre hovedmotstander er teknokraten 

og fagidioten. Dannelsen utfordrer utdanningen 

ikke bare etisk, men også erkjennelsesteoretisk. 

Mange kjenner ikke grunnlaget 

for eget yrke og fag. De skusler bort 

innsikten fra historien og filosofien. Dannelse 

vil gi kunnskap om kunnskapene og 

de mange måter å erkjenne på. Mens spesialistsamfunnet 

fører til at jeg vet stadig mer 

om stadig mindre, så oppmuntrer dannelsen 

til nysgjerrighet og utforskning bakenfor og 

utenfor mitt smale ekspertområde. Det blir 

noe selvreflekterende og personlig i dette. 

”Å kunne se det relative i sin situasjon uten 

å miste evnen til å handle”, som idéhistoriker 

Isaiah Berlin uttrykte det. 

Og til slutt en advarsel: Dannelsen kan 

bli elitisme, når de som anser seg dannet 

holder nede ”de udannede” Da kommer 

dannelse i konflikt med demokratiet.


FAGOPPLæRiNG På EiGNE BEiN 

Skal yrkesfagopplæringa fortsatt slitast 

mellom krava som arbeidslivet sett til 

fagarbeidarkompetanse og krava som 

gjeld for studiar i høgre utdanning? 

Vi stilte spørsmålet i ein kronikk i 

Klassekampen 20. januar 2012. Og vi har 

fått mykje respons, både positiv og negativ. 

Nokre argument kjenner vi allereie, 

andre innspel peikar i same retning som 

det vi ønskte å debattere. 

Velferdsstaten er avhengig av at vi ut- 

dannar unge menneske med riktig 

kompetanse, både for arbeidslivet 

og for vidare utdanning. Vi treng 

og eit system som fangar opp 

vaksne og deira moglegheiter både 

for grunnutdanning, vidare utdanning og 

omskolering. Samfunnet har behov for 

fagarbeidarar innanfor mange bransjar og 

sektorar, samstundes som det er eit stort 

behov at fleire vel høgre utdanning. Dette 

trur vi det er semje om. Usemja handlar 

om korleis vi best kan oppnå desse måla. 

Vi vil i denne artikkelen vidareføre debatten 

- korleis skal vi vidareutvikle fagopplæringa, 

og kva er det som bør være det 

formelle grunnlaget for å tildele formalkompetanse 

innanfor yrkesfag og i høve 

til generell studiekompetanse? 

Behovet for faglært arbeidskraft 

La oss innleiingsvis slå fast ein ting; 

samfunnet treng fagarbeidarar. Og vi 

kjem til å trenge langt fleire fagarbeidarar 

i framtida. Vi treng inga krystallkule for 

å sjå det. Vi veit og at fleire må velje den 

utdanningsvegen for å dekkje det behovet 

samfunnet har for faglært arbeidskraft. 

Noreg er ikkje aleine om denne utfordringa. 

Europa treng fagarbeidarar 

med solid innsikt i sitt fag og med ein 

brei kompetanse som gjer at dei kan skifte 

yrke om tidene skulle krevje det. Skal ein 

tru statsministeren, så har vi ikkje sett 

omfanget av finanskrisa enno. Og det er 

sagt i ei tid kor kvar tiande vaksne og kvar 

tredje ungdom i Europa er registrert som 

arbeidsledige. Ved utgangen av 2011 var 

det ufattelege 23.5 millionar arbeidsledige 

i Europa. 

Kunnskap og kompetanse er dei viktigaste 

faktorane vi har til å motverke arbeidsløyse 

og til å bygge velferdssamfunnet 

vidare. Begge delar er heilt naudsynt. 

Dette kan ikkje seiast ofte nok – og det 

er eit perspektiv alle må ha med seg inn i 

KRONiKK: 

anders folkestad, Leiar i Unio 

mimi bjerkestrand, Leiar i Utdanningsforbundet 

debatten. Vi veit at fullført vidaregåande 

opplæring er den viktigaste inngangsbilletten 

til arbeidslivet. 

Fag- og yrkesopplæringa 

I Reform 94 blei det tatt ein del grep 

for å sikre ein breiare og meir robust 

yrkeskompetanse. All fagopplæring vart 

lagt inn i ein felles modell som skulle 

sikre at alle elevane fekk ei felles teoretisk 

plattform før dei gjekk ut i læra – vi kalla 

den 2+2-modellen. Modellen gir og høve 

til å bruke de to første åra av yrkesutdanninga 

som grunnlag for ein alternativ veg 

til studiekompetanse ved at elevane vel 

allmennfaglig påbygging i staden for å gå 

ut i lære. 

Det er liten tvil om at dette ikkje har 

vore ein heilt vellykka modell, korkje 

for yrkesfaga eller for å sikre ein felles 

teoretisk plattform for studiar til høgre 

utdanning. Når vi ser på dei negative 

sidene så veit vi at nærare halvparten 

av elevane droppar ut før løpet er 

fullført. Det manglar læreplassar. Fleire 

arbeidsgjevarar vegrar seg for å ta inn 

lærlingar fordi dei meiner kvaliteten er for 

dårleg. Det blir retta kritikk mot at yrkesfaga 

har blitt for teoretiske, samstundes 

som teorien er blitt for lite relevant. Sjølv 

om det er store variasjonar både mellom 

fag og fylkeskommunar, er det ei kjennsgjerning 

at mange yrkesfag slit med svak 

rekruttering. 

Samstundes ser vi at fleire stader får ein 

det til, med til dømes tilrettelegging, gode 

lærekreftar og gjennom eit godt samarbeid 

mellom skule og bedrift. Mange unge får 

ein draum oppfylt når dei står med fag- 

eller sveinebrevet sitt i handa. Dei kvalitetane 

må vi byggje vidare på. 

Men noko må gjerast med dei utfordringane 

vi har. 

For det første må vi styrke yrkesfaga 

på yrkesfaga sine premissar. Vi 

må slutte å late som om yrkesopplæringa 

kvalifiserer automatisk til yrkeskompetanse 

og studiekompetanse samstundes. 

Det må utviklast modellar og finansieringsordningar 

som er tilpassa dei ulike 

yrkesfagas særeigenheiter, og vi må la 

kvalifiseringa til yrkeskompetanse ha 

prioritet. 

For å styrke den yrkesfaglege opplæringa, 

tar vi til orde for ein gjennomgang av 

læreplanar, opprusting av skuleverkstader, 

betre tilgang på råvarer i opplæringa, 

meir systematisk etter- og vidareutdanning 

for yrkesfaglærearar, muligheiter for 

yrkesfaglærerar til å hospitere i bedrift 

og ikkje minst eit tettare samarbeid med 

det arbeidslivet som skal tilsette dei nye 

fagarbeidarane. 

Skal vi nå fleire unge, må vi vise dei veg. 

Vi meiner at det er heilt avgjerande at dei 

unge møter ein skulekvardag som stør opp 

om deira val. Dei må kjenne ein tryggleik 

i at den vidaregåande skulen kan tilby den 

fagkompetansen som opplæringa krev 

– og dei må vite at samfunnet stiller opp 

med læreplass, eller ein plan B, om dei 

ikkje skulle få læreplass i sitt fag. Det må 

bli slutt på praksisen ved mange skular 

der ein slår saman klassar på tvers av fag,

Mimi Bjerkestrand 

og inndrar lærarressursar i prosjekt til 

fordjuping. Vi må ikkje etablere ordningar 

som gir med den eine handa og tar med 

den andre. Vel dei yrkesfag, skal dei være 

sikre fire år fram mot fag- eller sveinebrev. 

Nokre elevar ønskjer både ein yrkeskompetanse 

og studiekompetanse. Det er i dag 

allereie etablert ordningar som legg det til 

grunn, til dømes TAF. TAF er ei krevjande 

ordning som passar for nokre bedrifter og 

for nokre få elevar. Dei aller fleste elevane 

har likevel nok med å tileigne seg dei 

kompetansane som er kravet i det yrkesfaget 

dei har valt. Fagbrevet heng høgt, 

og det skal hengje høgt. Det er ikkje noko 

ein får i posten for å ha vore til stades i 

undervisninga. 

Sjølv om fagopplæringa startar i skulen, 

er det læretida i bedrift eller verksemd 

som er målet for dei aller fleste. Elevane 

forventar at samfunnet stiller opp med 

læreplass, at dei blir møtt med respekt for 

Anders Folkestad 

den kunnskapen dei har med frå skulen, 

at dei som lærlingar blir tekne med i 

produksjon og i praktisk arbeid og at 

dei får prøve seg i det yrket dei har valt. 

Ungdomane må vite at kompetansestatus 

er knytt til deira val av fag eller yrke – 

ikkje til mogleg høgre utdanning seinare i 

karrieren. 

Så er det jo også sånn at ein ikkje kan gje 

same medisin uansett sjukdom. Vi må 

ikkje gå i den fella og seie at det som 

gjeld for eit fag nødvendigvis passar 

for alle. Vi trur at vi må sjå nærare på 

dei enkelte utdanningsprogramma, både 

på dei ulike faga og modellane. I dette 

arbeidet må vi inkludere fagskulenivået. 

Det er utvikla en rekkje fagskuletilbod 

som nettopp er kjenneteikna av nærleik 

til arbeidslivet og dei byggjer på eit uttalt 

behov for denne kompetansen. 

Livslang læring og høgre utdanning 

Som ferdigutdanna er ein ikkje ferdig 


utlært – uansett utdanning eller bakgrunn. 

Ei utdanning er berre starten på livslang 

læring. Det er stilt høge og spesifikke krav 

både til yrkeskompetanse i arbeidslivet og 

til generell studiekompetanse som gir rett 

til å studere ved universitet og høgskular. 

For svært mange handlar livslang læring 

om muligheit til å spesialisere seg innan 

eige fag, gjennom å byggje ut utdanninga 

si med fleire fagbrev, fagskule og opplæring 

på arbeidsplassen. 

For dei som veit at dei vil utdanne seg ein 

yrkesfagleg vei over i høgre utdanning, 

må det etablerast eit godt og attraktivt 

tilbod om å kvalifisere seg til høgre utdanning. 

Også her må vi tenkje nytt. Det er 

ikkje sikkert at det skal være eitt allmennfagleg 

påbyggingsår som er likt for alle 

utdanningsprogramma. Som vi har peikt 

på, må ein foreta en gjennomgang av dei 

yrkesfaglege utdanningsprogramma og 

spørje seg: kva skal ligge til yrkesfaga? 

Og kva skal leggjast i et nytt og spennande, 

teorietisk og studieførebuande 

år? Det er i alle høve ei dårleg løysing 

å redusere krava til generell studiekompetanse 

ved å sei at store delar av krava til 

slik kompetanse skal kunne erstattast med 

yrkesfagkompetansen. Ingen ville finne 

på å foreslå at viktige deler av krava til 

yrkeskompetanse skal kunne erstattast av 

krav til generell studiekompetanse. 

Det skal vere mogleg å studere vidare, 

og det er ønskeleg med ei breidde av 

studentar i høgre utdanning. Etter nokre 

år med store endringar både i vidaregåande 

opplæring og i høgre utdanning, 

er spørsmålet om ikkje tida no er meir 

enn moden til å sjå på ordningar som 

sikrar at dei som vel å studere også får 

den naudsynte teoretiske kunnskapen til 

å starte i høgre utdanning. Ingen vil være 

tente med at fråfallet i høgre utdanning 

skal halde fram å auke.

Marit Tøn er skeptisk til dagens fagopplæring

DåRLiG FAGOPPLæRiNG 

TiL EN HEL GENERASjON 

Marit Tøn har lang erfaring som både 

rørlegger, industrirørlegger og tekniker 

– en spesielt god kombinasjon av teori 

og praksis i dette faget. Hun mener den 

nye generasjonen rørleggere rammes av 

at politikerne bestemte i reform -94, at 

utdanningen skulle legge mye mer vekt 

på teori, noe som ga mye mindre praksis 

i skoletiden. 

Etter reform -94 ble det 

blant annet mer engelsk og 

mer matematikk. Kunnskapsløftet 

midt på 

2000-tallet ga ingen særlig 

bedring, ifølge henne. 

Dermed kan man slå fast 

at hun synes det er for mye 

unødvendig teori innen 

fagene norsk, engelsk, 

matematikk, naturfag og 

samfunnsfag, fellesfagene i den videregående 

opplæringen for den som vil bli 

rørlegger. 

Vil arbeide 

- Ungdommer som velger yrkesfag, de vil 

arbeide. Jeg er enig i at de bør lære mye 

teori, men det må være teori rettet direkte 

mot faget, fordi rørfaget blir stadig mer 

teknisk avansert. Når ungdommene går 

på skolen, bør de få flest mulig praksisperioder 

ute i en rørleggerbedrift, slik 

at de kan kombinere teori og praksis i 

skoletiden. 

Marit Tøn gir noen eksempler fra rørbransjen: 

- Når man er ute på et anlegg og skrur på 

en ventil, forstår man mye lettere hvordan 

ventilen fungerer enn om man bare skal 

lese om det på skolen. 

Varmeanlegg er det blitt mye av i rørfaget 

– anlegg som skal gi varme til bolighus 

eller industribygg, enten det er via rør i 

gulvet eller radiatorer på veggene. 

- Når elevene har vært ute i en bedrift og 

lært av erfarne rørleggere hvordan man 

monterer varmeanlegg, og sett hvordan 

det fungerer, er det mye lettere for dem å 

forstå teorien om varmeanlegg på skolen. 

Fantastisk variert 

Marit Tøn gikk på Åssiden videregående 

skole i Drammen før reform -94 kom. 

- Jeg fikk veldig god utdannelse på 

En hel generasjon har fått alt for dårlig fagopplæring etter 

reform –94. Det er for lite praktisk rettet undervisning, sier 

Marit tøn (40). Hun snakker av erfaring, ettersom hun selv 

har vært med og tatt imot ungdommer fra skolen i en rekke 

år – og gitt dem opplæring før svenneprøven. 

Åssiden. Der var det lagt mer vekt på 

praksis i undervisningen enn det ble etter 

reform -94, slår hun fast. 

Først tok hun svennebrev som industrirørlegger, 

deretter gikk hun teknisk fagskole 

og ble tekniker, før hun for noen år siden 

også sikret seg svennebrev som vanlig 

rørlegger. Nå arbeider hun i firmaet Nordheim 

VVS i Ål i Hallingdal i Buskerud. 

Der er hun både faglig prosjektleder, vanlig 

rørlegger og industrirørlegger. Noen 

dager sitter hun på kontoret og planlegger 

prosjekter, andre dager er hun ute på 

anlegg. Kombinasjonen mellom teori og 

praksis i jobben hennes er perfekt, også 

med tanke på at man hele tiden må utvikle 

sine faglige ferdigheter i arbeidslivet. 

- Man blir aldri utlært. 

Driver opplæring 

Marit Tøn er med på opplæring av fremtidens 

rørleggere i kraft av sin posisjon 

i firmaet hun arbeider i. Lærlingene får 

mange gode råd og mye kunnskap av 



harald vingelsgaard 

henne. Slik har det vært i mange år. 

En gang viste hun noen unge rørleggere 

tegninger som hun lagde på grunnkurs 

og Vg1 da hun gikk på skolen. Det er 

tegninger av bolighus med systemskjema 

for varmeanlegg og oppleggskjema for 

sanitæranlegg. Det er tegninger av grøfter 

og varmeanlegg, samt svenske, tyske og 

norske koblinger. 

- Jøss, er det mulig? Gjorde du alt dette 

på skolen? Det var svaret 

hun fikk av imponerte 

ungdommer. 

Slik praktisk rettet teori 

vil Marit Tøn ha mer av 

i dagens videregående 

skole. 

Rørfaget sliter med at 

mange ungdommer hopper 

av underveis, før de 

får svennebrev, i en tid hvor det er sterkt 

behov for flere rørleggere i Norge. 

- Kanskje bedre videregående utdanning 

ville gjort skolen mer interessant for 

elevene. Flere kunne fullført sin utdanning. 

Og aller viktigst: Kanskje ville flere 

satset helhjertet på rørfagutdannelsen sin, 

avlagt gode svenneprøver og blitt dyktige 

håndverkere. 

- Jeg synes dagens ungdom fortjener å 

lære mer om faget de skal utdanne seg til. 

Mer direkte faglig opplæring, sier hun. 

Når man skal bli rørlegger går man vanligvis 

på videregående skole i to år, før 

man har to år læretid ute i bedrift. Men 

det finnes også andre veier til svennebrev. 

I Hallingdal har mange ungdommer 

gått direkte ut fra ett år på grunnkurs i 

videregående skole til bedriftene, fordi 

det ikke finnes Vg 2 rettet mot rørleggerfaget 

i Hallingdal. Ungdommene slipper 

dermed å flytte til for eksempel Drammen. 

- En av våre lærlinger tok svennebrev 

for noen uker siden, etter at han har vært


lærling i fire år hos oss. Jeg var med på 

opplæring av ham. Lærlingen var veldig 

interessert i faget og svært motivert. En 

flink rørlegger, sier Marit Tøn. Hun mener 

likevel at man uansett ikke kan bli skikkelig 

dreven i faget før man har arbeidet i 

flere år som rørlegger. 

Hennes erfaring de siste 10 årene fra Hallingdal, 

er at bedriftene må ta ekstra mye 

ansvar for opplæringen innen rørfag. Og 

det har de gjort, for eksempel med lærlingen 

som hadde fire års læretid og mange 

andre med ham i lignende situasjon. Hun 

slår fast at store bedrifter i rørleggerbransjen, 

gjerne med mange avdelinger forskjellige 

steder i landet, lettere kan ta et 

slikt ansvar enn forholdsvis små bedrifter 

som Nordheim VVS hvor det arbeider til 

sammen om lag 16 personer. 

Politikerne må våkne 

Marit Tøn har en klar oppfordring til politikerne 

som bestemmer hvordan utdanningen 

av fagfolk i Norge skal være. 

- Politikerne må våkne. Jeg tror vi må 

tilbake til det gamle systemet med mer 

praktisk opplæring på skolen. Dette kommer 

politikerne garantert til å skjønne før 

eller siden. Men innen den tid har mer 

enn en hel generasjon fått for dårlig fagopplæring 

i Norge, sier Marit Tøn. 

Marit Tøn sveiser store stålrør

RØRLEGGERUTDANNELSEN 

Rørleggerfaget omfattes av opplæringsloven, 

og opplæringstiden er fire år, 

med følgende utdanningsløp: 

• Videregående trinn1 (Vg1) bygg- og 

anleggsteknikk. 

• Videregående trinn2 (Vg2) klima-, 

energi- og miljøteknikk. 

• to år opplæring i bedrift i rørleggerfaget. 

Fullført og bestått opplæring fører 

frem til svennebrev. Opptakskrav er 

grunnskole. Dersom man har svennebrev 

kan man ta mesterbrev i rørfaget. 

Gjennomsnittlig årslønn for rørleggere 

var 404 000 kroner i år 2010. 

Timene 

Videregående trinn 1 bygg- og anleggsteknikk 

inneholder følgende opplæring: 

Fellesfag: 

* 84 timer engelsk 

* 84 timer praktisk matematikk 

* 84 timer teoretisk matematikk 

* 56 timer naturfag 

* 56 timer norsk 

* 56 timer kroppsøving 

Felles programfag: 

337 timer produksjon. Dette handler 

om alt fra bruk av verktøy, læren om 

materialer til vurdering av risiko. 

140 timer tegning og bransjelære. 

Prosjekt til fordypning: 

168 timer prosjekt til fordypning. 

Elevene får blant annet erfaring med 

innholdet i de ulike yrkene som utdannelsen 

leder fram til. 

Dette grunnkurset kan man bygge på 

videre og bli for eksempel rørlegger, 

feier, maler eller murer. 

Det andre året 

Vg2 klima, energi- og miljøteknikk har 

følgende innhold: 

Fellesfag: 

56 timer engelsk 

56 timer norsk 

84 timer samfunnsfag 

56 timer kroppsøving 

Felles programfag: 

140 timer bransjelære 

337 timer produksjon 

Prosjekt til fordypning: 

253 timer prosjekt til fordypning 

Når man har tatt denne utdanningen, 

kan man fortsette med læretid i en 

bedrift og få svennebrev som rørlegger 

eller blikkenslager og tilsvarende 

fagbrev som taktekker. Man har også 

fått så mye kompetanse, at man kan 

ta påbygging til generell studiekompetanse 

som for eksempel kan føre 

fram til teknisk fagskole eller lignende. 


Som rørlegger er man ekspert på 

rørtekniske installasjoner. 

Vanlige arbeidsoppgaver for rørleggeren 

er: 

• Installere vannledninger og avløpsledninger. 

• Montere ledningsnett, utstyr og armatur 

i sanitæranlegg. 

• Installere ledningsnett, utstyr og armatur 

i vannbårne varmeanlegg (der 

man henter ut energi fra jordvarme, 

fra sjøvannet eller fra for eksempel et 

fjernvarmeanlegg). 

• Montere andre anlegg som for eksempel 

gassanlegg, sprinkelanlegg, 

trykkluftanlegg og isvannsanlegg. 

• Utføre servicearbeid. 

Rørleggerarbeidet er underlagt strenge 

lover og forskrifter, og det stilles derfor 

høye krav til rørleggerens faglige 

kunnskaper. 

(kilde: www.vilbli.no)


SAMARBEiD OM FAGOPPLæRiNGA 

I desse dagar går det eit brev til alle 

partane i fagopplæringa frå Utdanningsdirektoratet, 

med invitasjon til å 

foreslå representantar til dei faglege 

råda. Det går eit tilsvarande brev frå 

Kunnskapsdepartementet der vi skal 

finne kandidatar til Samarbeidsrådet 

for fag- og yrkesopplæringa (SRY). Eg 

meiner at det er ei svært viktig oppgåve 

å finne gode kandidatar til desse verva 

fordi dei får stor påverknadskraft i utviklinga 

av fag- og yrkesopplæringa dei 

neste fire åra. Difor vil eg bruke denne 

anledninga til å dele nokre refleksjonar 

om kva eg meiner blir viktig, både for 

direktoratet og departementet, og for 

organisasjonane sjølve. 

Heile fagopplæringa vår, uavhengig 

av innhald og modell, avheng av eit 

godt samarbeid mellom skule og 

arbeidsliv. Eg meiner at Utdanningsdirektoratet 

må ha det med seg nå dei 

skal vurdere balansen i representasjon 

frå desse to områda. Det må bli større 

samsvar mellom dei som kjenner 

skulekvardagen og elevane best - og 

som representerer den kunnskapen i 

råda - og dei som kjenner arbeidslivet 

og dei krava til kompetanse som 

ventar elevane når dei blir lærlingar. 

Som kjent startar fagopplæringsløpet i 

skulen og blir avslutta med eit fag- eller 

sveinebrev. Ved siste oppnemninga 

for perioden 2008-2012 mista skulesida 

fleire representantar – desse vil vi no 

svært gjerne ha tilbake. ILO- konvensjon 

nr. 142, kor det er nedfelt at partane 

i arbeidslivet skal ha avgjerande 

innflytelse på utforminga av fag- og 

yrkesopplæringa, skal også gjelde for 

dei arbeidstakarane som har sitt daglege 

virke i skulen. 

Den kommande perioden blir svært 

viktig: det er mange og store saker som 

skal debatterast og avgjerast. Nokre 

problemstillingar handlar om dimensjonering. 

Skal det vere fylkeskom- 

FORBUNDS 

KOMMENtAREN 

mimi bjerkestrand 

leder i Utdanningsforbundet 

munane, elevane eller arbeidslivet som 

skal avgjere kor mange elevplassar det 

skal opprettast i dei ulike utdanningsprogramma 

og faga? Andre viktige 

diskusjonar vil heilt sikkert gå på 

utstyrs- og læremiddelsituasjonen i 

vidaregåande opplæring – skal vi ende- 

leg få den heilt naudsynte kartlegginga 

og plan for oppgradering i den kommande 

perioden? 

Dei faglege råda må heilt sikkert også 

vere med i diskusjonane om korleis ein 

skal rekruttere fleire unge til dei yrkesfaglege 

utdanningsprogramma. Her 

tenkjer eg og at Elevorganisasjonen si 

stemme i råda bør tydeleggjerast - i dag 

har dei talerett, men ikkje stemmerett. 

Det må det gjerast noko med. Råda bør 

debattere og gi råd til arbeidslivet om 

korleis dei ulike bransjane og sektorane 

skal gjere seg attraktive for dei unge 

som skal velje yrke. Her ligg eit stor 

ansvar og ei stor utfordring. Dei ulike 

råda og SRY vil heilt sikkert også ha 

stort fokus på vaksne i arbeidslivet, korleis 

skal dei formalisere kompetansen 

sin? Slik kunne eg ha fortsett, men det 

skal eg ikkje. Representantane våre, 

som kjenner fagopplæringa frå sitt 

ståsted, skal gi sine velfunderte råd. 

Statsråden har allereie varsla at ho 

jobbar med ei stortingsmelding som 

kjem til å ha fokus på fag- og yrkesopplæringa. 

Det trur eg er avgjerande for 

nettopp denne perioden. Det er stort 

nasjonalt og internasjonalt fokus på 

fagopplæringa – i enkelte høve kan ein 

nesten tru at alle utfordringane i samfunnet 

skal løysast her. Slik er det ikkje. 

Den varsla stortingsmeldinga må både 

målbere dei store utfordringane, og her 

må det komme forslag til løysingar som 

ser på heilheit og samanheng i vidaregåande 

opplæring. 

Er vi riktig heldige, så vil statsråden 

denne gongen legge inn eit litt fyldigare 

og meir konkret sistekapittel i meldinga: 

Økonomiske og administrative 

konsekvensar!

FiKK DRØMMEjOBBEN 

Det startet med amatørteater 

i tenårene. Da ble 

gnisten tent. For syv år siden 

bestemte Anne Stålegård (35) seg. 

Hun bare måtte bli maskør – og 

parykkmaker. I dag er hun ved Den 

Norske Opera og Ballett og jobber 

med det hun liker aller best. 

- Teaterbransjen er spennende. Det er 

fascinerende å lage en karakter, forandre 

et menneske til å bli noe helt annet, sier 

Anne Stålegård og ser ut over folkehavet 

i Operaens kantine. Små og store haster 

fram og tilbake. Over høyttaleren annonseres 

prøver på Macbeth og Nøtteknekkeren. 

Rundt 1100 mennesker jobber 

ved Operaen. 16 av dem er maskør og 

parykkmakere på hel – og deltid. Anne 

har klart å bli én av dem. Veien dit har tatt 

noen år. Men hun angrer ikke på valget 

hun tok. 

stå-på-vilje 

- Jeg bestemte meg våren 2004, jeg ville 

prøve å se om det var det riktige for 

meg. Det er flere veier fram til målet, 

men jeg valgte frisørfaget. I januar året 

etter begynte jeg derfor på frisørlinja ved 

Norsk Frisørskole. I august samme år ble 

jeg frisørlærling på Gran på Hadeland, 

samtidig som jeg ble ekstrahjelp ved 

Operaen. For å komme inn på Operaen 

må man vise at man er interessert, ha ståpå-vilje. 

I forhold til mange andre har jeg 

egentlig vært heldig, mange må gå lange 

omveier for å komme så langt, forteller 

Anne som har vært innom Ringsakeroperaen 

i Brumunddal, deltatt i forestillingen 

om Isfolket i Valdres, Sunndal Kulturfestival 

og forestillingen Bronsebukkene på 

Hadeland. Og jobbet ved Nasjonaltheatret 

OSLO 



terje hansteen 

Anne Stålegård


som ekstrahjelp. Alt for å få verdifull 

erfaring. Nå kan hun se tilbake på seks år 

ved Operaen. Foreløpig har hun et vikariat 

ut året, og fra neste år får hun et nytt vikariat. 

Det er et generasjonsskifte på gang 

i bransjen, derfor håper hun på fast jobb 

etter hvert. Og helst Operaen. 

Jobbmulighetene til en maskør og parykkmaker 

begrenser seg ikke til opera og 

teater. Det finnes også muligheter innenfor 

filmbransjen, reklame, TV og andre 

arenaer. Men for Anne er det opera og 

teater som gjelder. Det er der hun har funnet 

sin nisje. 

Kreativt yrke 

I fjor høst tok Anne svennebrevet i 

maskør og parykkmakerfaget ved 

Operaen. Det husker hun var krevende. 

- Man må vise at man behersker tredimensjonal 

maskering, det vil si at man 

blant annet må kunne lage neser, ører og 

pose under øynene. Og også beherske 

sminking, frisering og parykktilvirking. 

Til svennebrevet får man en karakter man 

skal lage i løpet av fem dager. Jeg fikk 

meget godt bestått! 

- Hvilke egenskaper bør en maskør og 

parykkmaker ha? 

- Først og fremst bør man være kreativ, 

flink med hendene, kunne se form 

og farge, være fleksibel med hensyn til 

arbeidstid og arbeidsmetoder, og være 

samarbeidsvillig og omgjengelig. Man må 

erfaring fra styling og frisering, og man 

må kunne klippe aktørene. Dessuten er 

det viktig å kjenne til stilepoker. Det er 

kostymedesignerne som bestemmer designet, 

vi som er maskør - og parykkmakere 

er deres “verktøy”. Derfor er det viktig å 

kunne noe om drakter, og det forutsettes 

at man tilegner seg denne teorien på 

egenhånd. Jeg synes det er kjempespennende, 

for jeg har alltid været fascinert av 

gammel motehistorie. Det er bare i denne 

bransjen jeg får lov til å sette opp en 

frisyre fra 1700-tallet, og det synes jeg 

er morsomt, sier Anne. 

Variert arbeid 

- Hvordan ser arbeidsdagen din ut? 

- Stort sett så vet jeg hva jeg skal gjøre 

når jeg kommer på jobb. Da må jeg 

frisere, knytte parykk, lage sminkeskjemaer, 

skrive mailer til plankontoret som 

koordinerer ting her på huset, finne ut om 

vi har parykker på lageret eller lage nye, 

delegere arbeidsoppgaver og hjelpe andre. 

Kanskje klippe noen som bruker eget 

hår, og farge hår. Vi har også møter med 

designerne, hvor vi planlegger parykker 

på et tidlig tidspunkt, forteller Anne som 

bruker omtrent førti timer på hver parykk 

som skal lages. Først må hun ta hodemål 

på den som skal ha parykken, så skal 

hodebunnen på parykken lages først, den 

skal sys, så må hun finne ut hva slags hår 

hun må bruke og til slutt knytte håret på. 

Og det tar tid. 

- Men jeg liker det. Det blir som et håndarbeid. 

Og når den er ferdig føler jeg 

meg stolt! Sminking er like viktig som 

parykk. Jeg må kunne legge skjønnsminke 

(naturlig beautymakeup) og karaktersminke. 

Da er det snakk om å skape en 

helt annen person, gjøre noen eldre, eller 

noen skal se ut som klovner. Eller se død 

ut. Jeg føler absolutt at jeg har fått den 

jobben jeg drømte om. Dette er drømmejobben. 

Selv om det kan være slitsomt 

å pendel en og en halv time hver vei til 

Oslo, og selv om det er stressende før en 

forestilling. Det er mye nerver. Men det er 

noe med stemningen som oppstår, den er 

helt spesiell. Og når du gjør en jobb som 

er bra, og du føler at du har nådd målet, 

og at de du samarbeider med er fornøyde. 

Det er et godt arbeidsmiljø ved Operaen, 

vi har det gøy her og folk er veldig greie å 

jobbe med. Og så har vi jo syv uker sommerferie! 

Få lærlingeplasser 

I Norge utdannes det færre enn tre maskør 

– og parykkmakere hvert år. I alt er det 

rundt hundre personer som har dette som 

yrke. Ved Operaen har de inne to lærlinger 

stort sett hele tiden, en del teatre slipper 

inn én lærling. Therese Roald er også

Anne Stålegård (35) føler at hun har havnet på 

riktig hylle som maskør – og parykkmaker 

maskør – og parykkmaker ved Operaen 

og sitter i Prøvenemnda for Opplæringskontoret 

for små håndverksfag. Hun 

opplever at interessen for å bli maskør 

– og parykkmaker i Norge er heller liten. 

Kanskje er yrket for lite kjent, undrer 

hun. Den nærmeste skolen som utdanner 

maskør – og parykkmakere er Dramatiska 

Institutet i Stockholm. Roald er tydelig 

på hva som kreves av en god maskør – og 

parykkmaker. 

- Det kreves tyve prosent håndverk og 

åtti prosent psykologi. Skuespillerne 

trenger en ventil, noen å snakke med. 

Det er viktig at de som setter seg i stolen 

føler seg hjemme. Man må ha evnen til å 

være empatisk, vise omsorg – det er i det 

hele tatt en hel del rundt selve faget. Og 

så må man kunne tilegne seg kunnskap 

hele tiden, og være åpen for nye metoder. 

Og være genuint målrettet. En liten dose 

talent må også til. Vi har jo opplevd at 

enkelte lærlinger finner ut at de skal gå en 

annen vei, for eksempel at de skal gå på 

en filmskole, sier Roald som selv jobbet 

ved teatre og i TV før hun endte opp ved 

Operaen for tre år siden. 

STOR iNTERESSE FOR FAGET 

- det er meget stor interesse for å få 

lærlingeplass i maskør – og parykkmakerfaget. 

hvert år er det mange 

søkere til faget, selv om det ikke er 

nok plasser, sier daglig leder morten 

klemp ved opplæringskontoret for små 

håndverksfag (osh). 

- Er det flere veier til målet? 

- Det er startet et Nordisk samarbeid 

som er i støpeskjeen som kanskje kan 

bidra til at de nordiske land kan samles 

om én utdanning. Problemet er at 

utdanning ligger på forskjellige nivåer. 

I Norge er vi på videregående, i Sverige 

og Finland på høyskoler og i Danmark 

skal de sette i gang et forsøk på utdanningen 

fra høsten. 

Kravet for å komme inn i Norge er VG1 

Design og Håndverk. Bransjen foretrekker 

voksne lærlinger som har noe 

frisørbakgrunn, dette for at opplæringen 

blir lettere siden det er et beslektet 

fag. OSH tar ansvaret for lærekontrakten 

og følger opp bedrift og lærling i 

opplæringen. OSH kontrollerer også 

den faglige fremgangen og at arbeidsforholdet 

går riktig for seg. OSH har 

vært arrangør av muntlig kunnskap og 

arrangert kurs for lærlingene, dette har 

stoppet opp siden fylkeskommunene 

ikke har midler til å støtte dette videre, 

forteller Klemp. 


- Vi jobber aktivt med partene i arbeidslivet 

for å finne inntekter til å fortsette 

disse kursene på 50 timer. Og vi prøver 

også å skape et samlingspunkt for 

bransjen med felles bransjemøter. 

større behov for nyutdannede 

- Anbefaler dere utenlandske læresteder? 

- Siden det bare er Norges som har 

læreplasser, har vi ingen å anbefale. 

Men det er noen som skaffer seg 

kompetanse rundt omkring i verden 

og kan gå opp til en svenneprøve etter 

hvert i Norge, sier Klemp som påpeker 

at bransjen har vært veldig åpen på 

at de ikke ønsker at det utdannes for 

mange slik at det ikke er jobber til alle. 

- Lærlingeplassene har vært på Den 

Norske Opera, Nationaltheatret og Det 

Norske teatret, de andre teatrene rekrutterer 

sine fagarbeidere etter at de 

er utdannet. Det som er kommet frem 

det siste året er at alderen på Maskør- 

Parykkmaker øker, og det vil være 

behov for flere nyutdannede. Faget er 

forøvrig ganske nytt, det ble etablert da 

Reform-94 kom i gang. Det ble nedsatt 

en arbeidsgruppe som samlet Parykkmaker 

og Maskør til et fag. Det vil si at 

det i dag er flere som ikke har den fulle 

utdanningen som ungdommen får i dag.


Kunnskapsløftet i 2007 innebar en 

del endringer i struktur og innhold i 

videregående skole. Blant annet ble 

byggfagene slått sammen, matfag 

erstattet flere tidligere fag, mens 

formgivingsfagene ble delt opp. 

Kjemi\Prosess forsvant som eget 

grunnkurs. 

Nå er det gått 5 år og YRKE har 

spurt en del medlemmer av forbundets 

faglige råd om endringsbehov 

i fagene. 10 personer fikk tilsendt 

disse spørsmålene: 

1) Hvis du kunne foreslå 1 faglig endring 

innen ditt utdanningsprogram, hva 

ville det vært? 

2) Og hvis du kunne foreslått 1 strukturell 

endring, hva ville det evnt vært? 

3) Fra næringslivet hører vi ofte at 

lærlingene ”ikke kan noen ting” når 

de begynner i bedriften, mens de 

samme ungdommene besto eksamen i 

faget før de forlot skolen. Hva tror du 

næringslivets mening skyldes? 

GEiR-RUNE LARSEN 

restaurant og matfag, strinda vgs avd ladejarlen 

1) Matfaget har for stor faglig spredning, 

f.eks. at en bakerlærer skal gi god opplæring 

innenfor kjøtt eller fiskefagene 

er en særdeles vanskelig oppgave. 

2) Strukturen på faget er for generell, 

burde vært delt inn/oppstykket i flere 

hovedområder. Det er mange store 

områder fagene skal dekke. 

3) Jeg tror det er mye uvitenhet om 

kunnskapsløftet i bedrift, enda den har 

BEHOV FOR FAGL 

vart i noen år. I tillegg har f.eks. restaurant 

og matfag mange svake elever 

blant annet grunnet dårlig søkning. 

HELGA HjELTNES 

restaurant og matfag, storhamar videregående skole 

1) Vurdere om VG 2 matfag bør deles 

opp. De færreste skoler klarer å gi 

et godt faglig tilbud innen alle de 

ni fagene/yrkene du kan velge inne 

Matfag, og dermed blir skolens/lærerens 

spesialisering ”styrende” for 

elevenes valgmulighet. 

2) Endre 2+2 modellen ved å gjøre den 

mer fleksibel og se på muligheten 

til mer gradvis innføring av praksis 

i bedrift. I dag opplever vi at en del 

elever ”faller fra” ved overgangen 

mellom skole og opplæring i bedrift,

Bildet er fra en samling av representanter i de faglige rådene. En del av artikkelforfatterne er med på bildet 

Midt på bildet nestleder Ragnhild Lied 

iG ENDRiNG? 

og noen elever sier de ikke er klare 

for å begynne i arbeid etter VG2. De 

ønsker fortsatt å være i et skole-/ungdomsmiljø. 

I tillegg tror jeg dette vil 

kunne bedre forståelsen for kravene 

arbeidslivet stiller til sine medarbeidere, 

pluss at elevene får tidligere 

avklart om de har valgt riktig utdannelse/yrke. 

3) Dette har med avklaring av forventninger 

å gjøre, og da Kunnskapsløftet 

kom med brede VG2 tilbud (flere VK1 

tilbud slått sammen), ble konsekvensen 

mindre spesialisering i skole. Jeg 

opplever at dette blir størst utfordring 

innen håndverksfagene, der mindre 

spesialisering i skolen gjør at de ikke 

har øvd like mye som før. I tillegg tror 

jeg dette også henger sammen med 


endringer i samfunnet og at færre har 

prøvd seg noe særlig i arbeidslivet før 

de begynner som lærlinger. 

MARiANNE MONSRUD 

design og håndverk, skedsmokorset vgs 

1) Jeg kunne ønske meg at vi kunne ha 

fagene: yrkesteori og tegning som 

teorifag, der man legger inn bransjelære, 

materiallære og de ulike 

tegnemetodene og praksisundervisning 

(produksjon), der man lærer å 

bruke verktøy og maskiner i forhold 

til ulike materialer og produksjon av 

gjenstander. Det vil si å timeplanlegge 

teori og praksis. I dag har vi fagene 

1 kvalitet og dokumentasjon og 2 

produksjon. Undervisningen i disse 

fagene blir i dag gjort på forskjellige 

måter, men utfra informasjonen jeg 

har innhentet fra ulike fylker og skoler 

har elevene i hovedsak kun praksis/ 

praktisk opplæring i prosjekt til 

fordypning. Dette mener jeg er feil. 

2) Jeg kunne ønske meg et kryssløp fra 

bygg og anlegg til design og tre 

3) Her kommer problematikken som jeg 

nevnte i punkt en, elevene får mye teoretisk 

opplæring og jobber mye med 

prosjekter i videregående skole, mens 

den praktiske opplæringen er minimal. 

Jeg tror at hvis det ble en endring på 

dette ville også bedriftene bli mer 

positive. 

LiV SOMMERFELT 

tip, laksevåg vgs 

1) Mitt utdanningsprogram, TIP, dekker 

et svært bredt spekter av utdanninger. 

For å gi alle elever et felles grunnlag 

fra vg1 vil jeg foreslå at de skal ha


noen konkrete mål: bruk av spesifiserte 

håndverktøy, materiallære og 

erfaringslæring om fysiske fenomen 

som: kraft, friksjon, energi, varme. 

2) Jeg liker den tyske modellen med veksling 

mellom skole og arbeidsliv. I det 

hele tatt er kontakten mellom partene 

for dårlig ivaretatt. Skolene burde 

tilpasse undervisningen til lokale 

bedrifter. Landslinje for små fag. 

3) I kontakt med bedriftene opplever jeg 

ofte at skolene anses som klassisfiseringsanstalt, 

for å se hvem som kommer 

og gjør en innsats. Holdningene er 

viktigst, opplæringen gjør de selv. 

Ellers virker det som elevene ikke 

har erfart verdien av å arbeide med 

og fordype seg i lærestoff. Ungdomsskolen 

er nok et problem. Med de 

læreplanene vi har har på TIP har 

det også lett for å bli for mange 

emner med lite tid til læringsarbeid og 

mestring. Endel karakterer blir kanskje 

satt på ”punktkunnskap” uten god nok 

forståelse. 

ELLiNOR TANDE 

service og samferdsel, stangnes vgs 

1) Nye læreplaner i programfagene 

på Vg1 Service og samferdsel hvor 

fagene får navn som knytter dem til 

fagene i Utdanningsprogrammet. 

Dagens fag – Planlegging, Drift og 

oppfølging og Kommunikasjon og service 

– er begreper som er vanskelige 

for elevene, som ikke gir en identitet 

knyttet spesielt til Service og samferdsel. 

Planlegging – hvilket fag er 

det? Vi ser at når elevene kommer på 

Vg2 og får markedsføring og økonomi 

– så er dette kjente fagbetegnelser som 

elevene er stolte over. 

Jeg mener imidlertid at en annen 

endring er likeså viktig, men den 

gjelder alle utdanningsprogram. Det er 

gjeninnføring av tverrfaglig eksamen 

på Vg1 yrkesfag. Uten en avsluttende 

eksamen i programfagene, opplever 

elevene at det er ikke så nøye med 

innsatsen på Vg1. Det er nå en gang 

slik at en eksamen fører til et høyere 

læringstrykk, men ikke bare det – det 

har med statusen til yrkes-fagene å 

gjøre. Elevene har 17 timer/uke i programfagene 

+ 6 t/uke i PTF og så skal 

de ikke ha en avsluttende eksamen. 

Mens de testes i naturfag og matematikk 

med 2t og 3 t/uke. Igjen blir det 

fellesfagene som får fokus. 

2) En endring i strukturen i ditt utdanningsprogram 

– reduksjon av antall 

Vg2 kurs – sammenslåing av Vg2 

Salg, service og sikkerhet og Vg2 

Reiseliv, med noe endring i fagfordelingen 

hvor deler av Sikkerhetsfaget 

med fordel kan flyttes til Vg2 Transport 

og logistikk. Det faglige innholdet 

i disse 2 kursene er veldig likt, 

få læreplasser innen reiseliv som gjør 

at elever som velger reiseliv ofte tar 

påbygging i mangel på alternativ. Et 

felles kurs gir elevene flere valgmuligheter 

når det gjelder læreplass. 

3) Vanskelig å si, vi får ofte gode tilbakemeldinger 

fra bedriftene vi samarbeider 

med – både angående lærlinger 

og elever som vi har utplassert. Kan 

ha noe med manglende kunnskap om 

innholdet i læreplanene å gjøre?? 

ARiLD SKjØLSVOLD 

elektrofag, meldal vgs 

For meg er det viktigste at den flinke 

fagarbeideren må tilbake til klasserommet. 

Dvs. at kravet om fagbrev og 4års. 

relevant praksis må stilles som krav for å 

undervise i prog.fag på elektro i vgs. 

1) Faget prosjekt til fordypning på VG1 

nivå må fjernes, og erstattes med 

Yrkesorientering hvor næringslivet 

dras med.( 2 uketimer) I Sør-Trøndelag 

er næringslivet klare på at de ikke 

ønsker VG1 elever ut i bedriftene. 

Resten av tiden, 4uke timer brukes til 

å styrke programfagene og at det legges 

inn et nytt Mål i læreplanen som 

går på bruk av verktøy. 

2) Jeg mener tiden er moden for å se på 

om VG3 Data/elektronikkerfaget, og 

VG3 Automatiseringsfaget bør følge 

hovedmodellen for elektrofagene dvs. 

2år i skole og 2,5år ut i bedrift. 

3) Det er viktig å presisere at både skole 

og næringsliv sammen er ansvarlig 

for hele løpet fram til fagbrev. Derfor 

er det viktig at både skolesystemet 

og næringslivet møtes og diskuterer 

fagopplæring. De nasjonale fagrådene 

er en slik arena. Utdanningsforbundet 

sentralt og på fylkesplan må bli 

flinkere til å engasjere seg i dette 

arbeidet. Videre så må vi skolen bli 

flinkere til å dra lokalt næringsliv inn 

i skolen, for å vise dem hva vi driver 

med. Derfor er det viktig at det synliggjøres 

at yrkesfaglærerne er flinke 

håndverkere med lang praksis fra 

næringslivet. 

PETTER HØGLUND 

byggfag, hellerud vgs 

1) At det kommer tydeligere fram at er 

yrkesutdanning fra VG1, og at elever 

som har bestemt hva de skal bli, i 

størst mulig grad får arbeidet med 

kompetansemålene gjennom sitt framtidige 

lærefag. Slå sammen fagene 

produksjon og Tegning og bransjelære 

til et fag. 

2) Få spredd teorien utover alle 4 årene

( skole+lære) og få landssentre for 

”småfag” som det er i glass og feierfaget. 

3) Det kan henge sammen med at elevene 

ikke fått ”trent” nok på hvordan det 

er ute i arbeidslivet, og at økt forpliktende 

samarbeid skole-næringsliv kan 

bedre på dette. 

ØiViND ENGH 

design og håndverk og bygg- og anleggsteknikk, 

rud videregående skole 

1) Programområde Design og håndverk 

er nok det programområde hvor 

det er størst ulikhet i typer yrker og 

yrkesutøvelser. Det er en svært stor utfordring 

å finne gode eksempler på arbeidsoppgaver 

som gir relevant faglig 

erfaring for bredden av ulike Design 

og håndverksyrker. Dermed kan de 

enkelte skolene lett gi for smal yrkesfaglig 

tilnærming begrenset til ett eller 

svært få yrkeseksempler. En faglig 

endring innen Design og håndverk 

vil være å være enda tydeligere på at 

dette først og fremst er begynnelsen 

på en utdanning innen et håndverksyrke. 

Designdelen av programområde 

bør komme i etterkant av opplæring i 

håndverket. 

2) Det bør åpnes for flere kryssløp mellom 

vg1 og vg2. Noe av det viktigste 

som skjer i de yrkefagene som bærer 

preg av håndverk er elevens møte med 

verktøy og materiale. Dette skjer på 

flere av programområdene, og kan 

være et godt grunnlag for kryssløp vg2 

på et annet programområde. 

3) Det er viktig med best mulig kontakt 

og samarbeid mellom skolen og 

bedriftene. Både lærere og bedriften 

har noe å lære av hverandre og 

de ulike utfordringene som er der. 

Bedriftene bør ta større ansvar for 

informasjon om yrker, karrieremuligheter 

og hvorfor ungdom skal velge 

yrker inne de respektive programområder. 

Av og til kan det virke som 

om bedriftene ikke innser den brede 

samfunnsoppgaven opplæring har, 

også utover det strengt yrkesfaglig. 

TRiNE MERETHE PAULSEN 

naturbruk, ytre namdal vgs 

1) Jeg ville ønsket meg flere valgbare fag 

som hadde læreplan og som elevene 

kunne avlegge eksamen i. Naturbruksnæringene 

er mangfoldige og fagarbeidere 

trenger ulike fordypninger. Et 

eksempel er energi/bioenergi innafor 

landbruk. 

2) Jeg ville åpnet for flere kryssløp. 


Marianne Monsrud og Øivind Engh er lærere i Design og håndverk 

3) Jeg tror vel dette skyldes at det ikke er 

samsvar mellom hva det er rimelig å 

forvente av så unge mennesker, ut fra 

hva det er mulig å forberde dem på. 

Her spiller både alderen til lærlingene, 

forhold ved oppvekstmiljøet og hva 

skolen er i stand til å utrette, inn. Noe 

som gjør meg sint er når en prøver 

å forklare dette med en enkeltfaktor. 

Bildet er veldig komplisert – her må 

man spille på lag dersom man ønsker 

endringer. Det er da viktig at en ser 

på alle faktorer som påvirker de unge, 

men også at næringslivet justerer sine 

forventninger og er villige til å gi opplæring 

til en gruppe som trenger mer 

tid/støtte.


NOE FOR SEG SELV 

Elevene på tAF er valgt ut gjennom en svært grundig prosess som blant 

annet inkluderer intervju i lærebedriftene. De skal ha gode fagkarakterer, 

god orden, lite fravær og god motivasjon. Løpet er krevende, elevene har 

blant annet bare 4 uker sommerferie og ikke høst eller vinterferie. Men så 

får de altså en svært god utdanning. 

TaF ved Levanger videregående 

skole 

- På grunnlag av samarbeidsprosjekt mellom 

Fylkesutdanningssjefen, Levanger 

videregående skole, Opplæringskontoret 

for teknologifag (OTEK) og deres 

medlemsbedrifter Norske Skog Skogn og 

Aker Verdal startet vi opp med det første 

TAF-kullet høsten 2000, forteller rektor 

Odd Inge Strandheim. 

Bakgrunnen for tilbudet var et kjent ønske 

fra flere industribedrifter i regionen om 

å kunne rekruttere fremtidige ingeniører 

med bakgrunn i fagutdanning. 

Vårt TAF-tilbud består i dag av Vg1 

Teknikk- og industriell produksjon og 

Vg2 Industriteknologi og i de deltakende 

bedriftene får de opplæring fram til 

fagprøve i et av fagene Industrimekaniker, 

Platearbeider, Sveiser, Industrirørlegger 

eller Fagoperatør i produksjonsteknikk. 

Vi konkluderte den gangen med at den 

riktige dimensjoneringen på tilbudet 

var 6 elever pr. år på bakgrunn av antatt 

opplæringskapasitet i aktuelle bedrifter, 

fortsetter Strandheim 

Dette antallet har vi tatt inn hvert år, slik 

at det til enhver tid er 24 TAF-elever/ 

lærlinger i systemet. OTEK står som 

garantist for bedriftsopplæringen og det 

har hele tiden vært mellom 10 og 15 

medlemsbedrifter som har deltatt i dette 

opplæringstilbudet der de største, Norske 

Skog og Kværner Verdal (tidligere Aker) 

vanligvis har tatt i mot 2 nye TAF-elever 

hvert år mens de øvrige mindre bedriftene 

har tatt i mot 1 elev med 1-3 års mellomrom. 

Det begrensede antallet som tas inn, er 

som sagt relatert til opplæringskapasiteten 

i de deltakende bedriftene og også 

med tanke på at det ikke i stor grad skal 

gå ut over inntak av ordinære lærlinger i 

de samme bedriftene. Deltakende bedrifter 

er alle medlemsbedrifter i OTEK og 

antallet bedrifter er begrenset til aktuelle 

bedrifter på strekningen Stjørdal – 

Steinkjer på bakgrunn av hensiktsmessig 

transport for elever og lærlinger mellom 

skole og bedrift. 

Skoleåret 10-11 feiret vi 10-årsjubileum 

for tilbudet og i den anledning gjennomførte 

vi sammen med OTEK en kartlegging 

av tidligere TAF-elever/lærlinger og 

deres utdanning og yrkesliv etter TAF. 

På bakgrunn av dette kan vi konstatere 

at bedriftenes ønske om å ha mulighet til 

å rekruttere ingeniører med bakgrunn i 

fagopplæring i stor grad er innfridd. 

Størstedelen av våre tidligere TAF elever 

tar videre utdanning på ingeniørskolen 

eller NTNU. Flere av de som enda ikke 

har gått videre på høyskole har tatt fagbrev 

nr 2 bedriften. 

Majoriteten av både de som er ferdig med 

høyere utdanning etter TAF og de som 

jobber som fagarbeidere, jobber i trønderske 

bedrifter. 



Krevende elever 

- Det er krevende å være lærer for TAFelevene, 

sier Jostein Flatgård som er 

kontaktlærer for TAF 1, 2 og 3.

Dette er elever som i utgangspunktet er 

faglig sterke, selv om de ofte ikke har 

hatt «mekke-på-mopeden» som hobby. 

Men de lærer fort, og de plukker opp 

ting i bedriften som de kanskje ønsker 

utdypet eller forklart når de kommer på 

skolen. Dette krever også at jeg selv er 

godt oppdatert rent faglig, så dette er 


LEVANGER 

Disse var med på møtet om TAF: Fra venstre Otto Lundberg, Roger Lillemark, jostein Flatgård, Hans Egil Berg, Øyvind Haugberg, foran fra venstre: Per Kristian 

Tangenvold, Trond Dahl og rektor Odd-inge Strandheim. Dessuten deltok jorunn Røsegg Opheim 

faglig motiverende for meg også. Og jeg 

lærer også mye når jeg er i bedriftene for 

å besøke elevene. Det er jo skolen som 

har hele ansvaret for elevene de to første


årene, så jeg må være grundig på å følge 

opp elevene også når de er i bedrift. 

Taf elevene får raskere ordentlige arbeidsvaner, 

de kommer presis, de rydder og de 

planlegger arbeidet på en annen måte enn 

de andre elevene. Men de andre elevene 

lærer jo av dette igjen, så alle vinner på at 

vi har TAF-opplegget, mener Flatgård. 

De to første årene skal de være tre dager 

på skolen og to i bedrift, og så tre dager i 

bedrift og to på skolen det 3. året. Men det 

aller første halvåret lar vi en av bedriftdagene 

være i skoleverkstedet for å gi 

elevene en helt grunnleggende innføring 

i verktøybruk, HMS, materiallære og 

arbeidsteknikker. 

Dette er ganske viktig, tilføyer Roger 

Lillemark fra OTEK. – Lærerne er tross 

alt bedre pedagoger og har mulighet til å 

ta de helt elementære tingene grundigere 

enn man kan prioritere i en produksjonsbedrift. 

Taf elevene følger alle programfagene i 

Vg1 Teknikk og industriell produksjon og 

Vg2 Industriteknologi samt 2 års læretid 

(opplæringsdel og verdiskapingsdel). Så 

har de fellesfagene som hører til Studiespesialisering 

med unntak av kropps- 

øving. Alt dette skal de gjennom på 4 år, 

så det er et krevende løp, forklarer rektor. 

Bestilling på ingeniører 

Det er viktig å huske på at det næringslivet/bedriftene 

leverte «bestilling» på da 

vi startet opp med TAF, var ingeniører 

med fagbrev og solid erfaring fra arbeidet 

«på gølvet i bedriftene», sier Hans 

Egil Berg, som har jobbet skiftevis i 

fylkeskommunens avdeling for videregående 

opplæring og som avdelingsleder 

ved Levanger vgs i mange år. 

Det var altså aldri meningen at TAFelevene 

skulle forbli i bedriftene som en 

slags super-fagarbeidere. Nå ser vi at ca 

70% går videre til ingeniørstudier, mens 

ca 30% blir igjen i bedriftene og ofte tar 

flere fagbrev. Det er vi godt fornøyd med, 

siden landsgjennomsnittet er 50/50. 

TaF-elev 

Per Kristian Tangenvold er elev på 3TAF 

og er lærling, mens Trond Dahl går på 

2TAF og er fortsatt elev. De forteller at 

det blir mye til at TAF-elevene på kullet 

holder sammen, siden de følger et helt 

spesielt opplegg og er egen klasse i programfagene 

mens de er tilknyttet ordinære 

klasser i studiespesialiseringsfagene. 

- Rent formelt velger vi lærefag når vi blir 

lærlinger, men dette valget er ofte gitt fordi 

vi velger det faget bedriften kan tilby. 

Men noen bedrifter kan tilby flere fag. Det 

er heller ikke så viktig hvilket fag vi får 

fagbrev i, siden det jo egentlig er meningen 

at vi skal gå videre til ingeniørstudiet. 

Alle de fire lærefagene vi kan velge gir 

like godt grunnlag for å bli ingeniør. 

Det viktigste er at vi har god erfaring fra 

arbeidslivet og praksis i et fag. 

- Jeg hadde aldri hørt om TAF, forteller 

Per Kristian. – Men så skadet mora mi 

foten, og satt mye hjemme og leste på 

nettet, og da leste hun bl a om TAFopplegget 

og ble sikker på at dette var noe 

for meg. Og det har det jo vært! Nå er jeg 

lærling i sveisefaget på Vitek og trives 

kjempegodt. 

- Jeg har visst om TAF fra 8. Klasse og 

ble oppfordret til å søke av min kontaktlærer, 

forteller Trond. – Det kan være litt 

tøft å starte i arbeidslivet som 16. åring, 

men vi blir tatt godt i mot i bedriftene. 

Jeg er utplassert nå på Kværner Verdal 

og tror jeg kommer til å ta fagbrev som 

platearbeider. 

- Bedriftene er jo også håndplukket, og instruktørene 

og de faglige lederne er nøye 

utvalgt for oppgaven sier Lillemark.

Faglærer jostein Flatgård med Per Kristian og 

Trond i sveiserommet 

mye planlegging og tilpassing 

- TAF styrer egentlig hele opplegget på 

Studiespesialisering, forteller rektor. Klassen 

må f eks ta Prosjekt til fordypning og 

kroppsøving de dagene TAF elevene er i 

bedrift. Og TAF elevene er elever i 4 år, 

mens de andre er i 3. 

På samme måte er de også krevende for 

bedriftene, forteller Berg og Lillemark. 

– Bedriftene krever at dagene i bedrift 

skal være sammenhengende, ellers går det 

ikke i hop med produksjonen. 

Men TAF har vært med på å heve statusen 

til TIP som utdanningsprogram, sier flere 

av lærerne. -Før var det litt negativt fokus 

på mekaniske fag , nå ser alle at dette er 

en av de greieste veiene til høyere teknisk 

utdanning. 

Det er stor konkurranse om å få komme 

med. Det er vanligvis rundt 60 søkere til 

de 6 plassene hvert år. Det er jenter også 


med, og vi forsøker å unngå at det bare 

blir 1 jente på et kull. 

Dette at vi fikk lønn fra første året var litt 

viktig, men ikke veldig, forteller de to 

elevene. Akkurat hva man får kan variere 

litt fra bedrift til bedrift, men mange av 

bedriftene betaler en gjennomsnittslønn 

slik at TAF-elevene/lærlingene får samme 

lønn samme hvilken bedrift de er i. Men 

dette er egentlig helt opp til bedriftene. 

Vi skal totalt få 2 års lærlinglønn på de 4 

årene. 

Det blir ofte til at vi forteller fra bedriften 

i klassen på skolen, sier Trond og Per 

Kristian. 

Det kan være at vi forteller om nye prosjekter 

vi skal i gang med, nye maskiner 

eller nytt utstyr, eller bare om dagliglivet 

på jobben. Første året presenterer vi 

bedriften i en skoletime og det tredje året 

tar vi med klassen på bedriftsbesøk.


KjEMi/PROSESS ER SAVNET 

Håvard Lysberg og Malin Hansen vil 

begge offshore med Statoil. Begge vil i 

første omgang ta fagbrev som prosessoperatør, 

men Håvard har allerede nå 

bestemt seg for at han etter hvert vil gå 

videre og bli ingeniør. 

Til statoil? 

- Stefaren min tipsa meg på dette yrket, 

forteller Malin. Jeg synes det er spennende 

å se hvordan ting fungerer. Derfor 

valgte jeg TIP og så Kjemi/prosess. Jeg 

vil gjerne til Statoil på Tjeldbergodden, 

og jeg synes også arbeidstidsordningene 

off-shore er tiltrekkende, selv om det kan 

være hardt av og til når man er ute. 

Jeg har vært interessert i fysikk, kjemi 

og liknende temaer i mange år, forteller 

Håvard. Jeg har VkI TIP og Vk 2 og 3 

automasjon fra før, men det var problemer 

med læreplass, så nå tar jeg Vk2 K/P. 

Jeg er veldig oppptatt av hvordan ting blir 

til, hvordan de blir laget og satt sammen. 

Jeg satt med teknikk-LEGO fra jeg var 3 

år. Jeg har alltid hatt lyst til å bli ingeniør, 

men jeg kan godt tenke meg noen fagbrev 

først, f eks prosessoperatør, automatiker, 

elektroniker og mekaniker. 

stort behov i industrien 

Otto Lundberg er enig med Røsegg 

Opheim i at det er veldig synd at Kjemi/ 

prosess på sett og vis har forsvunnet etter 

Kunnskapsløftet. Men begge vet at både 

prosessindustrien og næringsmiddelindustrien 

er fortvilet over manglende rekruttering 

til prosesstyring. Levanger vgs har 

fine lokaler til kjemiundervisning, så alt 

står klart. De to kan også fortelle at Aker 

Verdal kjøpte et Vk2 Kjemi/prosessopplegg 

for faglig oppdatering av egne 

ansatte i fjor. 

- Vi har vel et håp om at det snart skjer 

noe på dette fagområdet, sier de, vel 

vitende om at «Norsk Industri» og NHO 

er sterke maktfaktorer i norsk utdanningspolitikk. 

Vi trenger jo ikke nødvendigvis få tilbake 

akkurat det samme som var før Kunnskapsløftet. 

Det er lett å se likhetspunk- 



Vi ble borte etter Kunnskapsløftet, sier studieleder Jorunn Røsegg Opheim. tidligere var det god søking til Grunnkurs 

Kjemi/prosess av folk som var genuint interesserte i kjemi. De som nå søker seg til tIP er en elevgruppe som 

er svakere i teoretiske fag enn de som tidligere søkte K/P. Og svært få har i utgangspunktet tenkt seg videre denne 

veien. Men det finnes jo absolutt lyspunkter! 

Kjemielevene Malin Hansen og Håvard Lysberg med lærer Otto Lundberg 

tene mellom prosessindustri og industriell 

næringsmiddelproduksjon, så et samlende 

tilbud rettet mot prosesstyring er fullt 

tenkelig.

FN-FOND STØTTER 

YRKESFAGOPPLæRiNG 

Hvert år deler UN HABItAt Urban 

Youth Fund ut én million dollar til 

unge mennesker som setter i gang 

tiltak i urbane fattige områder. De 

aller fleste prosjektene er relatert 

til yrkesopplæring. 

Ifølge FN er nærmere halvparten av 

befolkningen i utviklingsland under 25 år. 

Byer i utviklingsland står for 90 prosent 

av befolkningsveksten i verden. 

- Det satses generelt lite på ungdom i 

bistand. Det er bekymringsfylt fordi det 

er de unge som skal drive verden framover, 

sier Jon-Andreas Solberg. Solberg er 

ansvarlig for UN HABITAT Urban Youth 

Fund som holder til hos UN HABITATs 

hovedkvarter i Nairobi i Kenya. 

- Samtidig er det de unge som rammes 

hardest av arbeidsledighet Ikke bare i 

utviklingsland men også i Europa er det 

de unge som topper arbeidsledighetsstatistikkene, 

fortsetter Solberg. 

Ungdom leder prosjekter 

I dag bor halvparten av verdens befolkning 

i byer, det er estimert at rundt 60 

prosent av de som bor i urbane slumområder 

i 2030 vil være under 18 år. Likevel 

har bistand tradisjonelt vært rettet mot 

landsbygda og hatt lite fokus på ungdom. 

UN HABITAT Urban Youth Fund går 

motsatt vei av denne tendensen, det er 

rettet mot unge mennesker mellom 15 og 

32 år i urbane områder. Det gir støtte til 

prosjekter ungdommene selv setter i gang, 

og de aller fleste går på entreprenørskap 

og yrkesopplæring. Kort sagt kan en si 

at det er utvikling for ungdommer ledet 

av ungdommer som generer sine egne 

arbeidsplasser. 


TEKST: lisbet jære 

FOTO: un habitat 

- Det er to hovedtrender som er gjeldende 

i dette århundret; urbanisering og ungdomsdemografi, 

sier Solberg. 

satser på urbane områder 

UN HABITAT Urban Youth Fund er 

et program som ble startet i november 

2008 i regi av FNs bosetningsprogram 

UN HABITAT. UN HABITAT jobber for 

en sosial- og miljømessig bærekraftig

56 • YRKE MARS 2012

utvikling i urbane områder med prosjekter 

som skal sikre tilstrekkelig husly og 

tilgang til rent vann og sanitære forhold. 

En viktig oppgave er å forbedre situasjonen 

til mennesker som bor i slumområder. 

Bosetningsprogrammets oppgaver 

har blitt stadig mer relevant etter som 

urbaniseringen i verden øker. 

Bortsett fra noe tilskudd fra det private 

er det Norge som står for finansieringen 

av ungdomsfondet. Solberg vil berømme 

til Utenriksdepartementet for å være innovative 

og se viktigheten av å satse på 

ungdom. 

- Arbeid og utdanning legger grunnlag 

for utvikling og er punkt én i fattigdomsbekjempelse. 

Størsteparten av prosjektene 

går på entreprenørskap og opplæring innen 

ulike yrker og ferdigheter som alt fra 

frisør, bilmekaniker, til å lære å lage foretningsplan- 

og analyse, forteller Solberg. 

Fondet gir støtte opp til 25 000 dollar til 

ettårige prosjekter som er igangsatt av 

unge mellom 15 og 32 år. Det stilles krav 

til både mellom- og sluttrapportering for 

å få innviglet hele beløpet. Et annet krav 

er at de som står bak prosjektet må være 

registrert som ungdomsorganisasjoner i 

urbane, fattige områder i utviklingsland. 

I 2011 støttet fondet 59 ulike ungdomsledede 

prosjekter i 43 ulike land i Asia, 

Afrika og Latin-Amerika. 

- Det er mye bistandsmidler i omløp, men 

de fleste går til etablerte, større organisasjoner. 

Vi ønsker å gi ungdomsgrupper 

som jobber på grasrota en mulighet, og et 

formål er at de kan søke støtte fra andre 

organisasjoner når prosjektåret er omme 

og de har erfaring å vise til. 

Tanken er at fondet skal bidra til at unge 

blir mer politiske aktive, samt hjelpe både 

myndigheter, sivilt samfunn, frivillige 

organisasjoner og privat sektor til å bedre 

forstå unge menneskers behov. Å dyrke 

fram nye ideer om arbeid, lederskap og 


sikre arbeidsforhold, er et annet hovedmål. 

Fondet ønsker også å dele erfaringer 

og vise fram type ”best practice projects” 

og ulike standarder for ungdomsledede 

prosjekter som kan inspirere andre. 

Unikt og innovativt 

Det nyoppstartede ungdomsfondet representerer 

noe nytt og innovativt innen 

bistandsarbeid, og har høstet anerkjennelse 

og nysgjerrighet. 

- Andre organisasjoner er interesserte i 

det vi gjør, både i og utenom FN. Mange 

har prøvd å støtte små grasrotorganisasjoner 

på lignende måter som fondet gjør 

uten å få det til. Det er veldig morsomt og 

givende å ligge først i løypa og kunne vise 

til gode resultater, sier Solberg. 

Av de 63 prosjektene som startet i 2009 

er 44 gjennomført med gode resultater. 

Kun sju av prosjektene ble drevet så 

dårlig at de mistet støtten. Nærmere 9000 

ungdommer fikk opplæring gjennom fondet 

i 2009. Opplæringskostnadene var i 

snitt i underkant av 100 dollar per person. 

- Det er ikke tvil om at dette er kostnadseffektivt. 

Når en tenker på hva de fleste 

andre frivillige organisasjoner ville brukt 

så har vi grunn til å være stolte, sier 

Solberg. 

Ideen til fondet kom fra ungdommene 

selv under HABITATs World Urban Youth 

Forum i Canada i 2006. De mente det var 

på tide med et FN-fond som ga støtte til 

ungdomsgrupper og Norge plukket opp 

ideen. 

- Det er ille at det klassiske bildet på 

bistand fortsatt er noen kvinner som lager 

brønn på den afrikanske landsbygda. 

Dagens unge er framtidas ledere, sier 

Jon-Andreas Solberg.

MAt & DRIKKE 

BOKNAFiSK 

– Nordlandskystens vårlige gourmeteventyr 

Boknafisken regnes ofte for å være 

juvelen i Nord Norges matskattkiste, 

selv om dette også er en matrett man 

finner langs kysten ned til Bergen. 

Og hva er så denne retten med det 

snodige navnet? 

1. tID 

2. VANSKELIGHEtSGRAD 

3. PRIS 

Boknafisk er oftest torsk som henges på 

hjell på samme måte som tørrfisk, men 

som tas ned når den er bokna ferdig, lenge 

før tørrfisken er ferdig å tørke. Det finnes 

ulike måter å preparere torsken på før den 

henges, den kan rundskjæres eller den kan 

flekkes, den kan ligge i salt først eller man 

kan la det være. 

Fisken henger til tørk i vær og vind i ca. 

10-12 dager, noen ganger kortere og noen 

ganger lenger – alt etter som hvilket resultat 

man ønsker i sluttproduktet. Som en 

liten tommelfingerregel sies det at fisken 

er ferdig bokna når den har mista ca. 50 % 

av vanninnholdet sitt. For å sammenligne 

med tørrfisk så mister den 70-80 % av 

vanninnholdet. Boknafisken har en myk 

kjerne og er tørr utenpå. Den vannes i ett 

døgn før bruk 

og da trekker 

den til seg rundt 

20 % vann 

igjen. Boknafisk 

som ikke er 

saltet behøver 

nødvendigvis 

ikke utvanning. 

Smaken 

er særegen, litt 

syrlig. Fisk som 

er hengt med 

ryggbein og 

blodrand får en mer utpreget syrlig smak. 

Tilberedningen vil avhenge om fisken har 

vært saltet før bokning eller ikke, saltet 

fisk behøver ikke salt i kokevannet. En 

gammel og god måte å tilberede fisken 

på er å trekke den sammen med potetene, 

noe som mest sannsynlig stammer fra den 

tiden man bare hadde grue og et kokekar. 

Potetene kokes ca. 1/3 av tiden før fisken 

legges oppå og trekker ferdig. Dette er en 

tilberedningsmetode som også gir potetene 

en ekstra god smak, absolutt verdt et 

forsøk. Som tilbehør er det oftest grønn 

ertestuing og/ eller gulrotstuing, stekt 

bacon eller salt flesk og kokte poteter. 

Etter en slik smaksrik og salt middag 

er det godt med en søt dessert, så jeg 

har gravd fram en gammel slager fra 

barndommen som pleide å følge salte 

fiskemiddager enten det var sild eller 

torsk. 


janne hvitsand solstad 

Boknafisk 

til 4 personer 

Ca. 500 g fisk – før utvanning, trekk av skinnet 

etter utvanningen om dette er ønskelig 

Vann 

Salt (om fisken ikke er saltet) 

Kok opp vann og la fisken trekke i 

15 minutter. 

Gulrotstuing 

4 middels store gulrøtter 

6 dl vann 

Salt 

30 g smør 

30 g hvetemel 

3 dl melk 

2 dl gulrotkraft 

Salt, hvit pepper og revet muskat 

Del gulrøttene i jevnstore terninger og kok 

de så vidt møre i vannet, sil av kokevannet 

og la gulrøttene renne av seg.

Lag jevning av smør og mel, spe med melk 

og kokekraft, rør ut til en glatt saus, la den 

koke ca. 10 minutter og smak til med salt, 

pepper og muskat. 

Rør inn gulrøttene og gi et raskt oppkok før 

servering. 

Server med sprøstekt bacon og kokte mandelpoteter. 

søt nostalgisk dessertsuppe fra 

Brekstad på Fosen 

4 dl husholdningssaft (eller ripssaft) 

6 dl vann 

1 dl store havregryn 

4 ss rosiner 

8 – 10 svisker 

1 kanelstang 

Sukker etter smak 

Bland alt i en kjele, kok opp og la trekke til 

havregrynene er møre, smak til med sukker. 

Server gjerne med pisket krem og hakkede 

mandler på toppen. 

Smakelig måltid J 

Matglad hilsen fra 

Janne Hvitsand Solstad 

Yrkesfaglærer Restaurant- og matfag, 

Vestby Videregående skole 

www.vestby.vgs.no 

TO HERLiGE 

– og en svært spesiell 

Denne gangen hadde jeg nærmest planlagt 

å droppe vinspalten, fordi jeg egentlig 

ikke hadde noen nye funn å skrive om. 

Men så, kvelden før deadline, kikket jeg 

gjennom hyllene hjemme for å se om det 

kunne tenkes å ligge noe spennende der. 

Og det gjorde det. To Shiraz fra hver sin 

del av Australia. Jeg hadde ikke smakt 

noen av dem før. Men jeg kommer garantert 

til å kjøpe dem på nytt, begge to, for 

dette var godsaker! 

Rolling shiraz 2009 

Dette var en vin som falt i smak fra aller 

første slurk. Rolling er fra New South 

Wales i Australia og er en særdeles typisk 

australsk vin. Ganske fyldig og veldig 

smaksrik. I følge Vinmonopolet er den 

«Ung, sødmefull fruktighet preget av 

mørke bær, pepper og mynte. Bløt stil.» 

Fargen var dyp rødfiolett og flott å se på 

i glasset. 

Alkoholprosenten er på 13,5 % og den 

koster kr 115.- 

Block 50 

Denne var også veldig god, men litt 

annerledes enn Rolling. Block 50 er litt 

tørrere, klart fyldigere og med et tydelig 

krydderpreg. Den er mørk rødblå og 

Vinmonopolet mener at den har et preg av 

modne mørke bær, urter og lakris. Saftig 

og sval stil, fast ettersmak. Den er fra 

samme sted som Rolling, men er ikke så 

utpreget australsk i stilen. 

Alkoholprosenten er 13 og den koster 

kr 150.- 

En annerledes vin 

Har du hørt om vindruen olivella? Nei, 

det hadde ikke jeg heller, før jeg fikk et 

tips om å prøve Olivella 2010, fra Casale 

della Ioria , Italia. 

Olivella dyrkes i Campaniai Italia og 

brukes i rødvin fra Lachryma Christi del 

Vesuvio området ved Napoli, ofte sammen 

med druene Piedirosso og Aglianico. 



Olivella kalles også Sciascinoso og brukes 

under dette navnet bl a i viner fra Campi 

Flegrei, Costa d’Amalfi, Penisola Sorrentina, 

Vesuvio og Sannio. 

Olivella 2010, fra Casale della Ioria 

er laget kun på Olivelladruen og ga en 

smak som jeg vil beskrive som kjølig, litt 

nøytral rødvinsmak, men absolutt god. 

Jeg har aldri smakt noen annen vin som 

smaker sånn. Åpenbart en svært god matvin 

med stort bruksområde, sannsynligvis 

spesielt velegnet til torsk og kylling. Vinforum 

gir vinen 5 av 5 stjerner og mener 

at den har: ”Innslag av kirsebær, moreller, 

krydder og et streif av paprika på duft. 

Middels fyldig, lett syrlig og saftig vin 

med frukt hele veien”. Vinen har 12 % 

alkohol. Vinen er importert av firmaet 

Barcho i et begrenset parti på bare 180 

flasker. Pris: 179,50. Det er dessverre ikke 

noe bilde av denne vinen, fordi flasken 

ved en feil havnet i returglassbeholderen 

før jeg rakk å ta bilde.

NR. 4 - DESEMBER 2009 - ÅRGANG 53 

YRKE RKE 


YRKE RKE 

YFAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING 

Null frafall 

i Dalen s. 26 

YFAGBLAD OM Med YRKESOPPLÆRING 

ROLLS-ROYCE til fagbrev 

s. 9 

Strid om 

Oljesmurt opplæring 

s. 28 matfaget 

Yrkesopplæring i Bolivia i Paraguay 

NR. 1 - MARS 2010 - ÅRGANG 54 

side 20 

s. 34 

YRKE RKE 

Helhet og 

samarbeid 

på Haugalandet 

Elektro og Flyfag 

side 32 


Blyglassfaget er kunst 

side 37 

Entusiastisk laborant 

side 17 

Rescon Mapei 

side 36 

Dimensjonskontrollør 

side 44 

NR. 1 - MARS 2009 - ÅRGANG 53 

YRKE RKE 


side 10 

NR. 2 - JUNI 2010 - ÅRGANG 54 

YRKE RKE 


Sjømat 

på menyen 

NR. 2- JUNI 2009 - ÅRGANG 53 

YRKE RKE 


Varmt og koselig 

side 4 

Petter Smart-bedrift 

side 8 

Sterke møbler 

side 17 

“Doktorgrad” i urmakerfaget” 

side 40 

YRKE RKE 

NR. 3 - OKTOBER 2009 - ÅRGANG 53 

YRKE RKE 


Grønt mangfold 

side 4 

Kiwi’n på Enga 

side 14 

Hudpleiere 

ønsker 


YRKE RKE 


side 32 


Husholdningsfag i Australia 

Ny start på Stavne 

side 30 

YFAGBLAD 

side 12 

autorisasjon s.16 

OM YRKESOPPLÆRING 

Urmaker – gammelt yrke i faresonen 

Yrkesopplæring side 34 i Italia s. 28 

Hest og smådyr 

side 18 

Ny byggemetode for tradisjonsrike hus s. 42 

NR. 2 - JUNI 2011 - ÅRGANG 55 

Gitarmakerlærling Strikke- 

s. 44 

Kald oppstart 

side 23 

lærling s. 4 

Jentene ved lesten YRKE YFAGBLAD RKE 

OM YRKESOPPLÆRING 

side 4 

Helsefagarbeider 

side 7-13 

Vi går ombord 

side 40 

Umbilicals 

i milevis s.11 

Gode rolle- 

På go’fot med kundene s. 4 

modeller s. 30 

Krise for små fag s. 34 

Opplæring i fengsel s. 44 

Tett på Sortland s. 18 

Fagopplæring på ville veier s. 22 

Saftrigg og legorobot s. 33 


Barbeinte hester s. 7 

Størrelsen teller s. 22 

Rørlegger i rullestol s. 32 

HØSTER FRA HAVET 4 

REINEN OG SLEKTA 26 

HARDERE ENN STÅL 42 

KJEMPER FOR UTDANNING 60 

b-blad 

returadresse: 

Utdanningsforbundet 

Postboks 9191 Grønland 

NO-0134 Oslo 

Siden relanseringen med ett nr i 2004 har 

YRKE kommet med 4 utgivelser i året. Vi 

har fortsatt overskuddseksemplarer av de 

fleste utgivelsene. Ett nr er helt ute, noen 

er det ganske få igjen av, mens andre har vi 

flere hundre av. Hvis du vil sikre deg noen 

tidligere utgivelser, så kan du sende en mail 

til yrke@utdanningsforbundet.no. Da vil de 

komme i posten til deg og du betaler kun 

porto. 

NR. 1 - maRs 2011 - åRgaNg 54 

YRKE 

Fagblad om yRkesopplæRiNg 


FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING 

Ingen feilmarginer 4 

Vanskelig å bli gullsmed 9 

Håndverk på frimerker 24 

Stein er gammel kultur 36 

FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING

tema: design og håndverk 4 digital kreativitet 16 det perfekte yrket ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?