Kartlegging av produsentansvarsordningene - Avfall Norge
Kartlegging av produsentansvarsordningene - Avfall Norge
Kartlegging av produsentansvarsordningene - Avfall Norge
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong><br />
<strong>produsentansvarsordningene</strong><br />
<strong>Kartlegging</strong> våren 2008<br />
Plogveien 1<br />
Postboks 91 Manglerud<br />
0612 Oslo<br />
Telefon: *22 57 48 00<br />
E-post:<br />
post@hjellnesconsult.no<br />
www. hjellnesconsult.no
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong><br />
<strong>produsentansvarsordningene</strong><br />
<strong>Kartlegging</strong> våren 2008<br />
Juli 2008<br />
Utgivelsesdato 10.07.2008<br />
Saksbehandler Lars Roar Hovde<br />
Kontrollert <strong>av</strong> Tor M. Gundersen<br />
Godkjent <strong>av</strong> Kjetil Hansen<br />
Signaturer<br />
Status Endelig<br />
Rapport nr. 1<br />
Oppdragsgiver Miljøverndepartementet<br />
Plogveien 1<br />
Postboks 91 Manglerud<br />
0612 Oslo<br />
Telefon: *22 57 48 00<br />
E-post:<br />
post@hjellnesconsult.no<br />
www.hjellnesconsult.no
INNHOLDSFORTEGNELSE<br />
SIDE<br />
SAMMENDRAG ..............................................................................................................................4<br />
1 BAKGRUNN...............................................................................................................................6<br />
2 PRODUSENTANSVARSORDNINGENE SOM VIRKEMIDDEL ................................................7<br />
3 BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE BRANSJEORDNINGER ...............................................9<br />
3.1 Ordninger med bransje<strong>av</strong>taler.............................................................................................9<br />
3.1.1 Plastemballasje (21.03.2003, opprinnelig <strong>av</strong>tale 14.09.1995)............................9<br />
3.1.2 Emballasjekartong (21.03.2003, opprinnelig <strong>av</strong>tale 14.09.1995)......................10<br />
3.1.3 Drikkekartong (21.03.2003, opprinnelig <strong>av</strong>tale 21.06.1994).............................11<br />
3.1.4 Brunt papir (21.03.2003, opprinnelig <strong>av</strong>tale 14.09.1995) .................................13<br />
3.1.5 Metallemballasje (21.03.2003, opprinnelig <strong>av</strong>tale 14.09.1995) ........................14<br />
3.2 Ordninger med bransje<strong>av</strong>tale og forskrift ..........................................................................15<br />
3.2.1 Blybatterier (22.12.1993) ..................................................................................15<br />
3.2.2 Portable oppladbare batterier og industribatterier (14.04.2000).......................16<br />
3.2.3 Kasserte dekk (10.05.1995) .............................................................................17<br />
3.2.4 Elektriske og elektroniske produkter (16.03.1998) ...........................................19<br />
3.2.5 PCB-holdige isolerglassvinduer (30.04.2002) ..................................................20<br />
3.3 Forskriftsbaserte ordninger ...............................................................................................21<br />
3.3.1 Kasserte kjøretøy, <strong>av</strong>fallsforskriftens kapittel 4 ................................................21<br />
3.3.2 Retursystem for emballasje til drikkevarer, <strong>av</strong>fallsforskriftens kapittel 6...........23<br />
3.4 Frivillige ordninger.............................................................................................................24<br />
3.4.1 Glass ................................................................................................................24<br />
4 UTFØRT ARBEID, INNHENTING AV INFORMASJON...........................................................25<br />
4.1 Intervjuer ...........................................................................................................................25<br />
4.1.1 Fremgangsmåte og systematikk for intervjuer.................................................25<br />
4.1.2 Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet...................................25<br />
4.1.3 Bransjene .........................................................................................................26<br />
4.2 Informasjon fra hjemmesider og andre kilder....................................................................26<br />
4.3 Informasjon fra årsrapporter til myndighetene...................................................................26<br />
4.4 Informasjon fra tilbakemeldinger fra MD, SFT og KT........................................................26<br />
5 RESULTATER AV KARTLEGGINGEN ...................................................................................27<br />
5.1 Informasjon fra intervjuer med returselskapene................................................................27<br />
5.1.1 Organisasjon og administrativ virksomhet........................................................27<br />
5.1.2 Dagens <strong>av</strong>tale/forskrift......................................................................................29<br />
5.1.3 Forpliktelser innsamling og gjenvinning............................................................30<br />
5.1.4 Avtalenes/ordningenes nytteverdi ....................................................................32<br />
5.1.5 Samarbeid med myndighetene/bransjene........................................................32<br />
5.1.6 Samarbeid med andre bransjer ........................................................................33<br />
5.2 Informasjon fra intervjuer <strong>av</strong> SFT og MD ..........................................................................33<br />
5.2.1 Organisasjon og administrativ virksomhet........................................................33<br />
5.2.2 Dagens <strong>av</strong>tale/forskrift......................................................................................35
5.2.3 Forpliktelser - innsamling og gjenvinning .........................................................36<br />
5.2.4 Avtalenes/ordningenes nytteverdi ....................................................................36<br />
5.2.5 Samarbeid med bransjene ...............................................................................37<br />
5.2.6 Samarbeid mellom ”bransjene” ........................................................................37<br />
6 MÅLOPPNÅELSE, SAMMENSTILLING AV DATA OM INNSAMLING OG<br />
GJENVINNING..............................................................................................................................39<br />
6.1 Ordninger med bransje<strong>av</strong>taler...........................................................................................39<br />
6.1.1 Plastemballasje og EPS/”isopor” ......................................................................39<br />
6.1.2 Emballasjekartong ............................................................................................40<br />
6.1.3 Drikkekartong ...................................................................................................41<br />
6.1.4 Brunt papir ........................................................................................................41<br />
6.1.5 Metallemballasje...............................................................................................42<br />
6.2 Ordninger med bransje<strong>av</strong>tale og forskrift ..........................................................................43<br />
6.2.1 Blybatterier (22.12.1993) ..................................................................................43<br />
6.2.2 Portable oppladbare batterier og industribatterier ............................................43<br />
6.2.3 Kasserte dekk (10.05.1995) .............................................................................44<br />
6.2.4 Elektriske og elektroniske produkter.................................................................45<br />
6.2.5 PCB-holdige isolerglassvinduer........................................................................47<br />
6.3 Forskriftsbaserte ordninger ...............................................................................................47<br />
6.3.1 Kasserte kjøretøy, <strong>av</strong>fallsforskriftens kapittel 4 ................................................47<br />
6.4 Frivillige ordninger.............................................................................................................48<br />
6.4.1 Glass ................................................................................................................48<br />
7 SÆRSKILTE TEMAER ............................................................................................................49<br />
7.1 Utvikling <strong>av</strong> ordningene, <strong>av</strong>talene og forskrifter ................................................................49<br />
7.1.1 Oversikt tidspunkter <strong>av</strong>taler og forskrifter .........................................................49<br />
7.1.2 Ordninger kun med bransje<strong>av</strong>tale og frivillige ordninger, emballasje ...............49<br />
7.1.3 Ordninger med bransje<strong>av</strong>tale og forskrift, og ordninger med kun forskrift........50<br />
7.2 Faktorer som har påvirket utviklingen ...............................................................................50<br />
7.3 Mengder, vederlag og ressursbruk....................................................................................51<br />
7.4 Gratispassasjerer ..............................................................................................................52<br />
7.5 Forholdet til kommuner, sortering og sluttbehandling .......................................................53<br />
7.6 Avsetningsmuligheter, sluttbehandling..............................................................................53<br />
7.7 Utvikling, fremtidsvisjoner..................................................................................................54<br />
7.8 Videre vurdering <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong>............................................................54<br />
8 KILDER ....................................................................................................................................55<br />
Vedlegg:<br />
Vedlegg 1: Miljøverndepartementet brev til bransjene/ordningene om kartleggingen<br />
Vedlegg 2: Tallgrunnlag måloppnåelse<br />
Vedlegg 3: Intervjuguider
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
SAMMENDRAG<br />
Hjellnes Consult as har på oppdrag fra Miljøverndepartementet gjennomført en kartlegging <strong>av</strong><br />
etablerte produsentansvarsordninger. <strong>Kartlegging</strong>en omfatter følgende ordninger:<br />
• Batterier • Brunt papir/fiber<br />
• Dekk • Glassemballasje<br />
• Elektrisk og elektroniske produkter (EE) • Metallemballasje<br />
• Plastemballasje • Bilvrak<br />
• Emballasjekartong • PCB-holdige isolerglassruter<br />
• Drikkekartong<br />
En vesentlig del <strong>av</strong> kartleggingen har omfattet innhenting <strong>av</strong> informasjon fra de ulike<br />
returselskapene både gjennom intervjuer, gjennomgang <strong>av</strong> nettsider, e-poster og gjennom<br />
telefonsamtaler. <strong>Kartlegging</strong>en har også omfattet intervjuer med miljøvernmyndighetene ved<br />
Statens forurensningstilsyn (SFT) og Miljøverndepartementet (MD).<br />
I kartleggingsfasen er følgende kilder brukt:<br />
- foreliggende <strong>av</strong>taleverk, relevante <strong>av</strong>giftsordninger og forskrifter<br />
- intervjuer <strong>av</strong> sentrale aktører (representanter for <strong>av</strong>talepartene)<br />
- intervjuer <strong>av</strong> myndighetspersoner (i SFT og MD)<br />
- returselskapenes og <strong>av</strong>talepartenes hjemmesider<br />
- rapporter til myndighetene<br />
- relevant korrespondanse mellom aktørene<br />
- tilbakemeldinger fra myndighetene ( SFT, MD, Konkurransetilsynet)<br />
Rapporten inneholder en beskrivelse <strong>av</strong> eksisterende produsentansvarsordninger med vekt på<br />
dagens status. Videre gir rapporten en sammenstilling <strong>av</strong> resultater fra kartleggingen både i<br />
forhold til bransjene og myndighetene. Disse sammenstillingene <strong>av</strong> resultater følger samme<br />
tematiske inndeling som intervjuene.<br />
Rapporten inneholder også et eget kapittel som beskriver måloppnåelse for de ulike ordningene.<br />
Til slutt i rapporten er det gitt korte omtaler <strong>av</strong> noen utvalgte temaer som i liten grad fremkommer<br />
direkte i de øvrige delene i rapporten.<br />
Noen sentrale observasjoner fra kartleggingen er:<br />
- Produsentansvarsordningene er basert på forskjellig grunnlag, fra rene bransje<strong>av</strong>taler til<br />
forskriftsbaserte ordninger, <strong>av</strong>giftsbaserte ordninger og kombinasjoner <strong>av</strong> disse.<br />
- <strong>Kartlegging</strong>en viser at noen <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> er relativt like. Det skjer et<br />
utstrakt samarbeid mellom flere returselskaper. Eksempler på dette er<br />
emballasjesamarbeidet i Grønt Punkt <strong>Norge</strong> og samarbeidet gjennom LOOP.<br />
- <strong>Kartlegging</strong>en viser samtidig at flere <strong>av</strong> ordningene er svært forskjellige. Utviklingen <strong>av</strong><br />
disse har skjedd relativt individuelt <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> spesifikke forhold innenfor hver enkelt<br />
<strong>av</strong>fallsstrøm. Eksempler på dette er ordningene for PCB-holdige isolerglassruter,<br />
glassemballasje og EE-produkter.<br />
- <strong>Kartlegging</strong>en viser at ordningene har utviklet seg siden etableringen. Konfliktnivået i<br />
kjedene og i forhold til <strong>av</strong>fallsaktørene har normalt vært høyere ved opprettelsen <strong>av</strong><br />
ordningene enn ved senere endringer eller omlegginger <strong>av</strong> ordningene. Noen ordninger er<br />
preget <strong>av</strong> stor konkurranse mellom aktører, eksempelvis innenfor EE-<strong>av</strong>fall og bilvrak.<br />
- <strong>Kartlegging</strong>en viser at måloppnåelsen innen de ulike ordningene varierer en del, samtidig<br />
som de fleste ordningene har nådd de målsetningene som er nedfelt i bransje<strong>av</strong>talene<br />
Side 4 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
og/eller i forskriftene. <strong>Kartlegging</strong>en gir ikke grunnlag for hevde at målsettingene bør<br />
skjerpes.<br />
- De forskjellige ordningene er svært forskjellige med hensyn til kostnads- og aktivitetsnivå.<br />
Det er ikke grunnlag for å benytte kostnadsnivå, antall ansatte eller vederlagsnivå som<br />
grunnlag for sammenlignende vurdering mellom ordningene. Vår observasjon er også at<br />
dette har liten hensikt, da en eventuell evaluering <strong>av</strong> ordningene må gjennomføres<br />
separat for den enkelte ordning.<br />
- Ordningene er svært forskjellige ut fra mengde og farlighet <strong>av</strong> <strong>av</strong>fallet. Spennet fra<br />
250.000 tonn brunt papir til 200 tonn NiCd-batterier og spennet fra glassemballasje til<br />
PCB-holdige isolerglassruter eksemplifiserer dette.<br />
- Ordningene oppfattes generelt som viktige for å nå fastsatte målsettinger. Det er mer<br />
sprikende oppfatninger om hvorvidt <strong>av</strong>taler er et hensiktsmessig virkemiddel i tiden<br />
framover.<br />
- <strong>Kartlegging</strong>en viser at materialverdi og <strong>av</strong>setningsmuligheter er viktige faktorer for<br />
resultatoppnåelsen innen de ulike ordningene.<br />
- Miljøvernmyndighetene benytter normalt ca 2 årsverk til oppfølging <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong>.<br />
Det påpekes i denne sammenheng at noe <strong>av</strong> poenget med utvidet<br />
produsentansvar, er at myndighetene ikke skal være nødt til å bruke mye ressurser til<br />
oppfølging.<br />
Side 5 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
1 BAKGRUNN<br />
For å sikre at kasserte produkter samles inn og tas forsvarlig hånd om når de ender som <strong>av</strong>fall, er<br />
det etablert produsentansvarsordninger for batterier, dekk, elektriske og elektroniske produkter<br />
(EE), ulike typer emballasje, bilvrak og PCB-holdige isolerglassruter.<br />
Allerede i St. meld. nr. 44 (1991-92) Om tiltak for reduserte <strong>av</strong>fallsmengder, økt gjenvinning og<br />
forsvarlig <strong>av</strong>fallsbehandling, ble næringslivets ansvar for egne produkters bidrag til <strong>av</strong>fallsproblemer<br />
påpekt. Regjeringen signaliserte at den ønsket å gi forskjellige bransjer slikt ansvar<br />
primært gjennom frivillige <strong>av</strong>taler mellom miljøvernmyndighetene og næringslivet. Med den<br />
bakgrunn ble det i perioden 1994-1995 undertegnet <strong>av</strong>taler mellom Miljøverndepartementet og<br />
forskjellige deler <strong>av</strong> næringslivet, som skulle sikre <strong>av</strong>fallsreduksjon og økt gjenvinning innen<br />
emballasjekjedene. Avtalene hadde også til hensikt å sikre at EØS-<strong>av</strong>talens direktiv 94/62 <strong>av</strong> 20.<br />
desember 1994 om emballasje og emballasje<strong>av</strong>fall blir gjennomført. Emballasje<strong>av</strong>talene ble<br />
evaluert <strong>av</strong> SFT og emballasjekjedene i 1998 og i 2000-2001 <strong>av</strong> Miljøverndepartementet basert<br />
på en vurdering gjennomført <strong>av</strong> Hjellnes COWI AS. Etter forhandlinger mellom<br />
Miljøverndepartementet og emballasjekjedene ble <strong>av</strong>talene videreført i 2003 etter enkelte små<br />
endringer <strong>av</strong> <strong>av</strong>talene.<br />
I tiden etter at de første emballasje<strong>av</strong>talene ble inngått, er det blitt etablert liknende <strong>av</strong>taler på en<br />
rekke områder, slik som for dekk, EE-produkter, PCB-holdige isolerglassruter og kasserte<br />
kjøretøy. Bransje<strong>av</strong>tale om batterier ble inngått tidligere og er datert 22. desember 1993.<br />
I NOU 2002:19 <strong>Avfall</strong>sforebygging, anbefalte utvalget at bransje<strong>av</strong>talene og forskriftene for<br />
produsentansvar burde gjennomgås med sikte på å styrke ambisjonene om <strong>av</strong>fallsforebyggende<br />
tiltak. Utvalget mente videre at produsentansvars<strong>av</strong>talene har vært et viktig og godt fungerende<br />
virkemiddel for økt gjenvinning.<br />
I St. meld. nr. 26 (2006-2007) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand varslet<br />
Miljøverndepartementet at det ville bli satt i gang et arbeid med å gå gjennom de ulike<br />
<strong>produsentansvarsordningene</strong>. Dette ble begrunnet med at det er over 10 år siden de første<br />
ordningene ble etablert og at det er naturlig å vurdere hvorvidt det er sider ved de ulike<br />
ordningene som kan gjøres bedre og mer effektivt.<br />
Som grunnlag for Miljøverndepartementets gjennomgang ønsket departementet i første omgang<br />
å gjennomføre en kartlegging <strong>av</strong> de ulike ordningene.<br />
<strong>Kartlegging</strong>en har som siktemål å gi en oversikt over dagens ordninger og omfatter følgende:<br />
- Beskrivelse <strong>av</strong> eksisterende ordninger (aktører, innhold, reguleringsform, forpliktelser)<br />
- Beskrivelse <strong>av</strong> myndighetskr<strong>av</strong><br />
- Organisering<br />
- Virkemiddelbruk og sanksjonsmuligheter<br />
- Informasjonsvirksomhet knyttet til den enkelte produsentansvarsordning<br />
- Ressursbruk (myndigheter – aktører)<br />
- Rapporteringsform - måloppnåelse<br />
<strong>Kartlegging</strong>en skal fremskaffe et grunnlag for å kunne bedømme og beskrive måloppnåelsen<br />
over tid innenfor den enkelte produsentansvarsordning.<br />
Side 6 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
2 PRODUSENTANSVARSORDNINGENE SOM<br />
VIRKEMIDDEL<br />
I begynnelsen <strong>av</strong> 1990-tallet viste Stortinget stor enighet om <strong>av</strong>fallspolitikken gjennom<br />
behandlingen <strong>av</strong> St. meld. 44 (1991-1992) ”Om tiltak for reduserte <strong>av</strong>fallsmengder, økt<br />
gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling.” I denne meldingen ble det signalisert at næringslivet<br />
måtte ta større ansvar for <strong>av</strong>fall fra sine produkter og at kommuner og næringsliv måtte<br />
koordinere sine oppg<strong>av</strong>er, slik at fullstendige systemer kunne etableres og videreutvikles.<br />
Kommunene <strong>av</strong>ventet å sette i gang kildesortering fordi de bl. a. var usikre på <strong>av</strong>setningen <strong>av</strong><br />
utsorterte fraksjoner. Produksjonsnæringene var usikre på å ta i bruk returbaserte råvarer, da<br />
kvaliteten var ujevn og leveringssikkerheten svak.<br />
Det som utløste mer handling, var at regjeringen mens Thorbjørn Berntsen var miljøvernminister<br />
foreslo emballasje<strong>av</strong>gifter i stort omfang. Dette gjorde at næringslivet reagerte og ønsket å møte<br />
utfordringene gjennom frivillige <strong>av</strong>taler mellom myndighetene og næringslivet.<br />
Utvidet produsentansvar<br />
Produsenter og importører har tradisjonelt hatt ansvar for produksjonen og produktenes<br />
funksjonalitet, ytelse og holdbarhet. Det er forbrukeren som har vært ansvarlig for<br />
<strong>av</strong>fallshåndteringen. Begrepet utvidet produsentansvar er således relevant i tilfeller hvor<br />
næringslivet (representert ved produsenter, importører og brukere <strong>av</strong> <strong>av</strong>fallsbaserte råmaterialer)<br />
i sterkere grad blir stilt kr<strong>av</strong> til for å redusere ressursbruken og miljøulempene, og å øke<br />
gjenvinningen.<br />
Utvidet produsentansvar innebærer en ny ansvarsfordeling hvor kommuner (på vegne <strong>av</strong><br />
<strong>av</strong>fallsbesitterne) og næringslivet samarbeider i større eller mindre grad for å bidra til at<br />
myndighetenes fastsatte mål kan nås.<br />
Før bransje<strong>av</strong>talenes tid, var det etablert enkelte frivillige ordninger som må betraktes som<br />
ordninger for utvidet produsentansvar, selv om ordningene var annerledes motivert (eksempelvis<br />
retur <strong>av</strong> blyakkumulatorer grunnet høy metallverdi og glassinnsamling for bruk <strong>av</strong> returglass som<br />
råvare ved d<strong>av</strong>ærende Moss Glassverk).<br />
Rammebetingelsene for ulike produsentansvarsordninger varierer:<br />
• Bransje<strong>av</strong>taler kan være et selvstendig virkemiddel<br />
• Bransje<strong>av</strong>taler i kombinasjon med forskrift<br />
• Rene forskriftsbaserte ordninger<br />
• Bransjeordninger initiert <strong>av</strong> etablerte statlige <strong>av</strong>gifter<br />
Bransje<strong>av</strong>talene fra 1994/1995<br />
Bransje<strong>av</strong>talene ble inngått mellom MD og ulike deler <strong>av</strong> næringslivets interesseorganisasjoner<br />
uten deltakelse fra kommunene. Slik <strong>av</strong>talene ble forhandlet, ble disse bygget på den forutsetning<br />
at kommunene skulle oppfylle sine forpliktelser etter loven, jf innsamlingsforpliktelsen i<br />
forurensningsloven (f-loven) § 30 og kr<strong>av</strong> til behandlingsanlegg i § 29. Næringslivet skulle støtte<br />
systemene og sikre <strong>av</strong>setning for utsortert materiale.<br />
Avtalene i seg selv innebar ikke noen nye forpliktelser for kommunene, men det var en<br />
forventning om at kommunene implisitt burde finne det mer attraktivt å satse på kildesortering<br />
når <strong>av</strong>setningen var sikret. Slik er situasjonen fortsatt. Kommunene har sine forpliktelser etter<br />
loven (om enn noe endret) og næringslivet har påtatt seg ansvar i samsvar med <strong>av</strong>talene.<br />
Kommunene står derfor fortsatt fritt til å velge hvordan de sorterer <strong>av</strong>fallet og hvilken<br />
Side 7 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
sluttbehandlingsløsning de velger. Materialselskapene er på sin side <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> et samarbeid<br />
med kommunene for å nå målsetningene i bransje<strong>av</strong>talene.<br />
Lovendringer<br />
I etterkant <strong>av</strong> St. meld. 44 og etablering <strong>av</strong> bransje<strong>av</strong>taler ble det gjennomført sentrale endringer i<br />
forurensningsloven. En endring var knyttet til det å legge til rette for utvidet produsentansvar.<br />
Dette dreide seg om endringer i forurensningslovens § 33, hvor det i forarbeidene til endringen<br />
heter at ansvaret for å løse <strong>av</strong>fallsproblemene fra ulike produkter ikke bare bør tillegges<br />
<strong>av</strong>fallsbehandler i siste ledd, men også kunne gjøres gjeldende overfor produsent, importør og<br />
distributør.<br />
En annen endring var innføring <strong>av</strong> kr<strong>av</strong> om full kostnadsdekning, der forurensningslovens<br />
bestemmelser skulle gjelde fullt ut også på <strong>av</strong>fallsfeltet. Alle kostnader skulle synliggjøres.<br />
Hovedbegrunnelsen for denne endringen var det faktum at mange kommuner subsidierte<br />
<strong>av</strong>fallssektoren og dermed bidro til at forbrenning og deponering fremsto som for billige<br />
alternativer til bedre sortering og økt gjenvinning.<br />
Den viktigste endringen i sammenheng med innføring <strong>av</strong> utvidet produsentansvar gjennom<br />
frivillige <strong>av</strong>taler, er likevel endringen i § 30 der forurensningsmyndigheten gis hjemmel til å<br />
pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering <strong>av</strong> <strong>av</strong>fall. Siden kommunene ikke deltok i<br />
forhandlinger om emballasje<strong>av</strong>talene og heller ikke ble part i disse, reagerte mange kommuner<br />
ved å stille seg negative til å sette i gang kildesortering. Myndigheten stadfestet med denne<br />
lovendringen at emballasje<strong>av</strong>talene ikke reduserte kommunenes forpliktelse med hensyn til<br />
innsamling og behandlingsanlegg.<br />
Side 8 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
3 BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE<br />
BRANSJEORDNINGER<br />
3.1 Ordninger med bransje<strong>av</strong>taler<br />
Under gjennomgangen <strong>av</strong> <strong>av</strong>talepartene er det i dette kapittel tatt utgangspunkt i de gjeldende<br />
<strong>av</strong>taledokumentene. Det er ikke korrigert for n<strong>av</strong>neendringer og eventuelle bortfall <strong>av</strong><br />
organisasjoner.<br />
3.1.1 Plastemballasje (21.03.2003, opprinnelig <strong>av</strong>tale 14.09.1995)<br />
Partene<br />
Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for plastemballasje representert ved<br />
Plastindustrifondet, Maling- og lakkfabrikantenes Forbund, Byggenæringens Landsforening,<br />
Norsk Petroleumsinstitutt, Dagligvareleverandørenes forening, Næringsmiddelbedriftenes<br />
Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets<br />
Hovedorganisasjon.<br />
Avtalens formål<br />
Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket <strong>av</strong> <strong>av</strong>fall fra plastemballasje, ved å<br />
redusere mengden slikt <strong>av</strong>fall, gjennom optimering <strong>av</strong> emballasjen og ved å sikre at slikt<br />
emballasje<strong>av</strong>fall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en <strong>av</strong>veining <strong>av</strong> miljøhensyn,<br />
ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget).<br />
Omfang<br />
Avtalen omfatter all emballasje <strong>av</strong> plast til alle vareslag, med unntak <strong>av</strong> emballasje som er<br />
omfattet <strong>av</strong> miljø<strong>av</strong>gifter på emballasje og emballasje som har vært i bruk til kjemikalier merket<br />
giftig, meget giftig, eksplosiv, oksiderende eller ekstremt brannfarlig (jf. Forskrift om klassifisering,<br />
merking mv. <strong>av</strong> farlige kjemikalier).<br />
Emballasjekjedens forpliktelser<br />
Kr<strong>av</strong> til retursystemet:<br />
Plastemballasjekjeden skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge<br />
for innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> <strong>av</strong>fall fra plastemballasje iht. denne <strong>av</strong>talen. Dette kan gjøres<br />
gjennom et materialselskap.<br />
Emballasjeoptimering:<br />
Avtalen inneholder også kr<strong>av</strong> i forhold til emballasjeoptimering bl. a. i forhold til samarbeid med<br />
andre emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering <strong>av</strong><br />
arbeid med emballasjeoptimering.<br />
Mål for innsamling og gjenvinning:<br />
Minst 30 prosent materialgjenvinning <strong>av</strong> plastemballasje<strong>av</strong>fallet skal oppnås innen utgangen <strong>av</strong><br />
2008 (årlig økning med utgangspunkt i faktisk materialgjenvinningsgrad i 2002), mens minst 50<br />
prosent <strong>av</strong> plastemballasje<strong>av</strong>fallet skal energiutnyttes hvert år. I følge arbeidsgrupperapport (MD,<br />
februar 1995) i forkant <strong>av</strong> den opprinnelige <strong>av</strong>talen i 1995, var det uklart om det var mulig å stille<br />
kr<strong>av</strong> til energiutnyttelse på grunn <strong>av</strong> manglende løsninger for energiutnyttelse <strong>av</strong> plastemballasje<strong>av</strong>fall.<br />
Dette antas å være bakgrunnen for at målformuleringen for plastemballasje <strong>av</strong>viker fra<br />
formuleringene for de øvrige emballasjematerialene. Av EPS skal minst 60 prosent gjenvinnes,<br />
hvor<strong>av</strong> minst 50 prosent materialgjenvinnes og resten energiutnyttes hvert år.<br />
Side 9 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> emballasje for farlig <strong>av</strong>fall:<br />
Innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> emballasje for farlig <strong>av</strong>fall kan bare skje i den grad det kan gjøres<br />
på forsvarlig måte. Emballasjekjeden har bl. a. ansvaret for å vurdere hvilke deler <strong>av</strong> emballasjen<br />
for farlig <strong>av</strong>fall som skal samles inn og hvordan dette skal skje, samt foreta nødvendige<br />
utredninger og tiltak i forhold til dette.<br />
Informasjon:<br />
Emballasjekjeden for plast skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre<br />
gjennomføringen <strong>av</strong> <strong>av</strong>talen.<br />
Årlig rapportering:<br />
Emballasjekjeden for plast skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april.<br />
Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport <strong>av</strong> plastemballasje og redegjøre for<br />
innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> plastemballasje<strong>av</strong>fall. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i<br />
samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende <strong>av</strong>tale innen<br />
1. juni påfølgende år.<br />
Tiltak fra Miljøverndepartementet<br />
Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning<br />
<strong>av</strong> <strong>av</strong>fall fra plastemballasje skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering <strong>av</strong><br />
andre ordninger ved vurdering <strong>av</strong> gjenvinningsgrad, kr<strong>av</strong> ved offentlige anskaffelser, bidra til<br />
informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå ”gratispassasjerer”.<br />
Returselskap<br />
Plastretur AS ble opprettet i 1995. Aksjene er fordelt med 1/3 blant emballasjeprodusenter, 1/3<br />
blant pakkere/fyllere og 1/3 blant dagligvarehandelen. Fra og med 2005 og frem til og med<br />
01.01.2008 ble driftsoppg<strong>av</strong>ene for Plastretur ivaretatt <strong>av</strong> Emballasjeretur AS 1 . Fra og med 2008<br />
ble driftsoppg<strong>av</strong>ene overtatt <strong>av</strong> Grønt Punkt <strong>Norge</strong> AS.<br />
3.1.2 Emballasjekartong (21.03.2003, opprinnelig <strong>av</strong>tale 14.09.1995)<br />
Partene<br />
Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for emballasjekartong representert<br />
ved Å & R Carton AS, Ramstad Eskefabrikk AS, Trondhjems eskefabrikk AS,<br />
Dagligvareleverandørenes Forening, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening,<br />
Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon.<br />
Avtalens formål<br />
Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket <strong>av</strong> <strong>av</strong>fall fra emballasjekartong ved å<br />
redusere mengden slikt <strong>av</strong>fall gjennom optimering <strong>av</strong> emballasjen og ved å sikre at slikt<br />
emballasje<strong>av</strong>fall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en <strong>av</strong>veining <strong>av</strong> miljøhensyn,<br />
ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget).<br />
Omfang<br />
Avtalen omfatter all emballasje <strong>av</strong> kartong til alle vareslag, med unntak <strong>av</strong> emballasje som er<br />
omfattet <strong>av</strong> miljø<strong>av</strong>gifter på emballasje og emballasje for farlig <strong>av</strong>fall 2 .<br />
1 Emballasjeretur AS ble stiftet 06.05.2005<br />
2 Formuleringen ”emballasje for farlig <strong>av</strong>fall” er brukt for flere emballasjematerialer til forskjell for plastemballasje hvor tilsvarende<br />
unntak gjelder ”emballasje som har vært i bruk til kjemikalier merket giftig, meget giftig, eksplosiv, oksiderende eller ekstremt<br />
brannfarlig”.<br />
Side 10 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Emballasjekjedens forpliktelser<br />
Kr<strong>av</strong> til retursystemet:<br />
Emballasjekjeden for kartong skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal<br />
sørge for innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> <strong>av</strong>fall fra emballasjekartong iht. denne <strong>av</strong>talen. Dette kan<br />
gjøres gjennom et materialselskap.<br />
Emballasjeoptimering:<br />
Avtalen inneholder også kr<strong>av</strong> i forhold til emballasjeoptimering, bl. a. i forhold til samarbeid med<br />
andre emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering <strong>av</strong><br />
arbeid med emballasjeoptimering.<br />
Mål for innsamling og gjenvinning:<br />
Emballasjekartongkjeden skal sørge for at minst 60 prosent <strong>av</strong> kartongemballasje<strong>av</strong>fallet<br />
gjenvinnes hvert år, hvor<strong>av</strong> minst 50 prosent skal materialgjenvinnes og resten energiutnyttes.<br />
Informasjon:<br />
Emballasjekjeden for kartong skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre<br />
gjennomføringen <strong>av</strong> <strong>av</strong>talen.<br />
Årlig rapportering:<br />
Emballasjekjeden for kartong skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april.<br />
Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport <strong>av</strong> emballasjekartong og redegjøre om<br />
innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> emballasjekartong<strong>av</strong>fall. Rapportering om optimeringstiltak skal gis<br />
i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende <strong>av</strong>tale innen<br />
1. juni påfølgende år.<br />
Tiltak fra Miljøverndepartementet<br />
Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning<br />
<strong>av</strong> <strong>av</strong>fall fra emballasjekartong skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering<br />
<strong>av</strong> andre ordninger ved vurdering <strong>av</strong> gjenvinningsgrad, kr<strong>av</strong> ved offentlige anskaffelser, bidra til<br />
informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå ”gratispassasjerer”.<br />
Returselskap<br />
Kartonggjenvinning AS ble etablert i 1994. I 2001 fusjonerte Kartonggjenvinning AS inn i Norsk<br />
Returkartong AS 3 . Eierne i Norsk Returkartong er emballasjeprodusenter (41,7 prosent),<br />
pakkere/fyllere (41,7 prosent) og dagligvarehandelen (16,6 prosent). Driftsoppg<strong>av</strong>ene for Norsk<br />
Returkartong var fram til 01.01.2008 ivaretatt <strong>av</strong> Emballasjeretur. Fra samme dato ble<br />
driftsoppg<strong>av</strong>ene overtatt <strong>av</strong> Grønt Punkt <strong>Norge</strong> AS.<br />
3.1.3 Drikkekartong (21.03.2003, opprinnelig <strong>av</strong>tale 21.06.1994)<br />
Denne <strong>av</strong>talen er ikke brakt til opphør, men er i hovedsak satt ut <strong>av</strong> spill etter at unntaket for<br />
emballasje til melk og melkeprodukter fra sær<strong>av</strong>giftsforskriften om grunn<strong>av</strong>gift og miljø<strong>av</strong>gift ble<br />
opphevet i 2006, jfr. punktet under om <strong>av</strong>talens status.<br />
Partene<br />
Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for drikkekartong representert ved<br />
Tine Norske Meierier, Tetra Pak AS, Elopak AS, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening,<br />
Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon.<br />
Avtalens formål<br />
Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket <strong>av</strong> <strong>av</strong>fall fra drikkekartong ved å<br />
redusere mengden slikt <strong>av</strong>fall gjennom optimering <strong>av</strong> emballasjen og ved å sikre at slikt<br />
3 Norsk Returkartong AS ble stiftet 14.04.1994<br />
Side 11 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
emballasje<strong>av</strong>fall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en <strong>av</strong>veining <strong>av</strong> miljøhensyn,<br />
ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget).<br />
Omfang<br />
Avtalen omfatter drikkekartong til alle vareslag, med unntak <strong>av</strong> emballasje som er omfattet <strong>av</strong><br />
miljø<strong>av</strong>gifter på emballasje og emballasje for farlig <strong>av</strong>fall.<br />
Emballasjekjedens forpliktelser<br />
Kr<strong>av</strong> til retursystemet:<br />
Emballasjekjeden for drikkekartong skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som<br />
skal sørge for innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> <strong>av</strong>fall fra drikkekartong iht. denne <strong>av</strong>talen. Dette kan<br />
gjøres gjennom et materialselskap.<br />
Emballasjeoptimering:<br />
Avtalen inneholder også kr<strong>av</strong> i forhold til emballasjeoptimering, bl. a. i forhold til samarbeid med<br />
andre emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering <strong>av</strong><br />
arbeid med emballasjeoptimering.<br />
Mål for innsamling og gjenvinning:<br />
Emballasjekjeden for drikkekartong skal sørge for at minst 60 vektprosent <strong>av</strong> alt drikkekartong<strong>av</strong>fall<br />
materialgjenvinnes hvert år.<br />
Informasjon:<br />
Emballasjekjeden for drikkekartong skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre<br />
gjennomføringen <strong>av</strong> <strong>av</strong>talen.<br />
Årlig rapportering:<br />
Emballasjekjeden for drikkekartong skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1.<br />
april. Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport <strong>av</strong> drikkekartong og redegjøre om<br />
innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> drikkekartong. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i<br />
samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende <strong>av</strong>tale innen<br />
1. juni påfølgende år.<br />
Tiltak fra Miljøverndepartementet<br />
Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette slik at innsamling og gjenvinning <strong>av</strong><br />
<strong>av</strong>fall fra drikkekartong skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering <strong>av</strong><br />
andre ordninger ved vurdering <strong>av</strong> gjenvinningsgrad, kr<strong>av</strong> ved offentlige anskaffelser, bidra til<br />
informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå ”gratispassasjerer”.<br />
Returselskap<br />
Norsk Returkartong AS ble etablert i 1994. Eierne i Norsk Returkartong er emballasjeprodusenter<br />
(41,7 prosent), pakkere/fyllere (41,7 prosent) og dagligvarehandelen (16,6 prosent).<br />
Driftsoppg<strong>av</strong>ene for Norsk Returkartong var fram til 01.01.2008 ivaretatt <strong>av</strong> Emballasjeretur. Fra<br />
samme dato ble driftsoppg<strong>av</strong>ene overtatt <strong>av</strong> Grønt Punkt <strong>Norge</strong> AS.<br />
Status <strong>av</strong>tale<br />
Fra og med 01.01.2006 ble drikkekartong <strong>av</strong>giftsbelagt. Iht. § 4 i <strong>av</strong>talen betyr dette at den<br />
<strong>av</strong>giftsbelagte drikkekartongen ikke lenger er omfattet <strong>av</strong> <strong>av</strong>talen, dvs. at <strong>av</strong>talen ikke lenger har<br />
noe innhold/betydning. Til tross for dette er <strong>av</strong>talen så langt ikke sagt opp <strong>av</strong> noen <strong>av</strong> partene i<br />
<strong>av</strong>talen. I forhold til § 7 i <strong>av</strong>talen gjelder derfor <strong>av</strong>talen fortsatt selv om den ikke har noe<br />
innhold/betydning. Iht. opplysninger fra partene er dette begrunnet med evt. behov for <strong>av</strong>talen på<br />
et senere tidspunkt f. eks. i forbindelse endringer i <strong>av</strong>giftsregelverket.<br />
Side 12 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
3.1.4 Brunt papir (21.03.2003, opprinnelig <strong>av</strong>tale 14.09.1995)<br />
Historie<br />
Helt siden 1930 tallet er det samlet inn og gjenvunnet returfibre i <strong>Norge</strong>. Allerede i 1975 ble det<br />
inngått en <strong>av</strong>tale mellom de norske papirfabrikker og Miljøverndepartementet. På begynnelsen <strong>av</strong><br />
1990 tallet ble det pga. prisfall opprettet en egen tilskuddsordning for å opprettholde<br />
innsamlingen. Denne ordningen ble <strong>av</strong>viklet etter få år og ble erstattet med forskrift (forskrift om<br />
sortering, oppbevaring og levering til gjenvinning <strong>av</strong> brunt papir). Forskriften innebar i praksis et<br />
forbud mot å deponere brukt bølgepapp. Parallelt med dette inngikk Miljøverndepartementet<br />
05.05.1994 en <strong>av</strong>tale med Norsk Resy. Forskriften er senere opphevet.<br />
Partene<br />
Avtaleparter i dagens <strong>av</strong>tale er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for brunt papir ved<br />
Peterson Emballasje AS, Smurfit Norpapp AS, Peterson Linerboard AS, Kappa Grenland AS,<br />
Glomma Papp AS, Dagligvareleverandørenes Forening, Næringsmiddelbedriftenes<br />
Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets<br />
Hovedorganisasjon.<br />
Avtalens formål<br />
Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket <strong>av</strong> <strong>av</strong>fall fra brun papiremballasje ved<br />
å redusere mengden slikt <strong>av</strong>fall gjennom optimering <strong>av</strong> emballasjen og ved å sikre at slikt<br />
emballasje<strong>av</strong>fall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en <strong>av</strong>veining <strong>av</strong> miljøhensyn,<br />
ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget).<br />
Omfang<br />
Avtalen omfatter all emballasje <strong>av</strong> brunt papir til alle vareslag, med unntak <strong>av</strong> emballasje som er<br />
omfattet <strong>av</strong> miljø<strong>av</strong>gifter på emballasje og emballasje for farlig <strong>av</strong>fall.<br />
Emballasjekjedens forpliktelser<br />
Kr<strong>av</strong> til retursystemet:<br />
Emballasjekjeden for brunt papir skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som<br />
skal sørge for innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> <strong>av</strong>fall fra brun papiremballasje iht. denne <strong>av</strong>talen.<br />
Dette kan gjøres gjennom et materialselskap.<br />
Emballasjeoptimering:<br />
Avtalen inneholder også kr<strong>av</strong> i forhold til emballasjeoptimering bl. a. i forhold til samarbeid med<br />
øvrige emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering <strong>av</strong><br />
arbeid med emballasjeoptimering.<br />
Mål for innsamling og gjenvinning:<br />
Emballasjekjeden for brunt papir skal sikre at minst 80 prosent <strong>av</strong> <strong>av</strong>fallet fra brun<br />
papiremballasje skal gjenvinnes, fortrinnsvis materialgjenvinnes. Inntil 15 prosent kan<br />
energiutnyttes.<br />
Informasjon:<br />
Emballasjekjeden for brunt papir skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre<br />
gjennomføringen <strong>av</strong> <strong>av</strong>talen.<br />
Årlig rapportering:<br />
Emballasjekjeden for brunt papir skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april.<br />
Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport <strong>av</strong> brun papiremballasje og redegjøre om<br />
innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> emballasje<strong>av</strong>fall fra brunt papir. Rapportering om optimeringstiltak<br />
skal gis i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende<br />
<strong>av</strong>tale innen 1. juni påfølgende år.<br />
Side 13 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Tiltak fra Miljøverndepartementet<br />
Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning<br />
<strong>av</strong> <strong>av</strong>fall fra emballasje <strong>av</strong> brunt papir skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a.<br />
inkludering <strong>av</strong> andre ordninger ved vurdering <strong>av</strong> gjenvinningsgrad, kr<strong>av</strong> ved offentlige<br />
anskaffelser, bidra til informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå ”gratispassasjerer”.<br />
Returselskap<br />
Norsk Resy AS ble stiftet 17.01.1992 <strong>av</strong> Glomma Papp. Kort tid etter dette kom de øvrige<br />
bølgepappfabrikkene inn på eiersiden. I 1995, parallelt med etablering <strong>av</strong> bransje<strong>av</strong>talen, kom<br />
flere <strong>av</strong> aktørene i emballasjekjeden inn på eiersiden. Norsk Resy AS er i dag eiet <strong>av</strong><br />
bølgepappfabrikkene (40 prosent), papirfabrikkene (20 prosent), dagligvareleverandørene (20<br />
prosent) og dagligvarehandelen (20 prosent).<br />
3.1.5 Metallemballasje (21.03.2003, opprinnelig <strong>av</strong>tale 14.09.1995)<br />
Partene<br />
Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for metallemballasje representert<br />
ved Hannels AS, Skanem Moss AS, Corus Packaging Plus Norway AS, Maling- og lakkfabrikantenes<br />
Forbund, Dagligvareleverandørenes Forening, Næringsmiddelbedriftenes<br />
Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon.<br />
Avtalens formål<br />
Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket <strong>av</strong> <strong>av</strong>fall fra metallemballasje ved å<br />
redusere mengden slikt <strong>av</strong>fall gjennom optimering <strong>av</strong> emballasjen og ved å sikre at slikt<br />
emballasje<strong>av</strong>fall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en <strong>av</strong>veining <strong>av</strong> miljøhensyn,<br />
ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget).<br />
Omfang<br />
Avtalen omfatter all emballasje <strong>av</strong> metall til alle vareslag, med unntak <strong>av</strong> stålfat større enn 10<br />
liter, gjenbruks gassbeholdere, emballasje som er omfattet <strong>av</strong> miljø<strong>av</strong>gifter på emballasje og<br />
emballasje som har vært i bruk til merkepliktige kjemikalier (giftig, meget giftig, eksplosiv,<br />
oksiderende eller ekstremt brannfarlig).<br />
Emballasjekjedens forpliktelser<br />
Kr<strong>av</strong> til retursystemet:<br />
Metallemballasjekjeden skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge<br />
for innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> <strong>av</strong>fall fra metallemballasje iht. denne <strong>av</strong>talen. Dette kan gjøres<br />
gjennom et materialselskap.<br />
Emballasjeoptimering:<br />
Avtalen inneholder også kr<strong>av</strong> i forhold til emballasjeoptimering, bl. a. i forhold til samarbeid med<br />
øvrige emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering <strong>av</strong><br />
arbeid med emballasjeoptimering.<br />
Mål for innsamling og gjenvinning:<br />
Emballasjekjeden for metall skal sørge for at minst 60 prosent <strong>av</strong> emballasje<strong>av</strong>fallet <strong>av</strong> metall<br />
materialgjenvinnes hvert år.<br />
Innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> emballasje for farlig <strong>av</strong>fall:<br />
Innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> emballasje for farlig <strong>av</strong>fall kan bare skje i den grad det kan gjøres<br />
på forsvarlig måte. Emballasjekjeden har bl. a. ansvaret for å vurdere hvilke deler <strong>av</strong> emballasjen<br />
for farlig <strong>av</strong>fall som skal samles inn og hvordan dette skal skje, samt foreta nødvendige<br />
utredninger og tiltak i forhold til dette.<br />
Side 14 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Informasjon:<br />
Emballasjekjeden for metall skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre<br />
gjennomføringen <strong>av</strong> <strong>av</strong>talen.<br />
Årlig rapportering:<br />
Emballasjekjeden for metall skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april.<br />
Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport <strong>av</strong> metallemballasje og redegjøre om<br />
innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> metallemballasje<strong>av</strong>fall. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i<br />
samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende <strong>av</strong>tale innen<br />
1. juni påfølgende år.<br />
Tiltak fra Miljøverndepartementet<br />
Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning<br />
<strong>av</strong> <strong>av</strong>fall fra metallemballasje skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering<br />
<strong>av</strong> andre ordninger ved vurdering <strong>av</strong> gjenvinningsgrad, kr<strong>av</strong> ved offentlige anskaffelser, bidra til<br />
informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå ”gratispassasjerer”.<br />
Returselskap<br />
Norsk Metallgjenvinning AS ble stiftet 06.11.1995. Aksjene er fordelt med 1/3 blant<br />
emballasjeprodusenter, 1/3 blant pakkere/fyllere og 1/3 blant dagligvarehandelen.<br />
Driftsoppg<strong>av</strong>ene for Norsk Metallgjenvinning ivaretas <strong>av</strong> Norsk Glassgjenvinning AS gjennom en<br />
egen <strong>av</strong>tale.<br />
Virksomheten omfatter ikke bokser for drikkevarer. Returordningen for denne emballasjen<br />
administreres <strong>av</strong> Norsk Resirk AS.<br />
3.2 Ordninger med bransje<strong>av</strong>tale og forskrift<br />
3.2.1 Blybatterier (22.12.1993)<br />
Historie<br />
Innsamling <strong>av</strong> brukte blybatterier har foregått i <strong>Norge</strong> lenge, og batteriene/blyet har som regel<br />
hatt en viss verdi selv om denne har variert. Før <strong>av</strong>talen med departementet i 1993 skjedde det<br />
meste <strong>av</strong> innsamlingen gjennom skraphandlere. Denne innsamlingen hadde l<strong>av</strong> innsamlingsgrad<br />
samtidig som deler <strong>av</strong> håndteringen <strong>av</strong> blybatteri<strong>av</strong>fallet ikke var forsvarlig. EU-direktivet om<br />
batterier kom i 1991. Kort tid etter dette ble det i regi <strong>av</strong> nordisk ministerråd signert en traktat bl.<br />
a. i forhold til innsamling og produsentansvar. Med bakgrunn i disse forholdene tok<br />
Miljøverndepartementet et initiativ om å opprette en bransje<strong>av</strong>tale.<br />
Partene<br />
Avtaleparter er AS Batteriretur 4 og Miljøverndepartementet.<br />
Avtalens formål<br />
Redusere de miljø- og helseproblemer <strong>av</strong>fall fra blybatterier forårsaker. Produsenter og<br />
importører <strong>av</strong> blybatterier skal etablere et landsomfattende system for innsamling og gjenvinning<br />
<strong>av</strong> brukte blybatterier, som sikrer høyest mulig gjenvinningsgrad.<br />
Bransjens forpliktelser<br />
Kr<strong>av</strong> til retursystemet<br />
AS Batteriretur skal organisere og finansiere et landsomfattende retursystem for brukte<br />
blybatterier i <strong>Norge</strong>.<br />
4 Batteriretur AS ble stiftet 27.10.1993<br />
Side 15 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Avtalens målsetninger<br />
Systemet skulle være etablert innen 01.01.94. Fra 01.01.95 skulle minst 95 prosent <strong>av</strong> brukte<br />
blybatterier samles inn og gjenvinnes.<br />
Rapportering<br />
AS Batteriretur skal årlig rapportere til Statens forurensningstilsyn bl. a. om import/produksjon for<br />
salg i <strong>Norge</strong>, innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> blybatterier.<br />
Miljøverndepartementets forpliktelser (tiltak)<br />
Miljøverndepartementet (MD) skal bidra til å legge til forholdene til rette, slik at systemet skal<br />
fungere effektivt. Avtalen forutsetter at MD bidrar med midler til informasjonstiltak, at MD støtter<br />
innsamling over 95 prosent i 1994 og 1995 (inntil 10.000 tonn), samt at MD gir et ”oppstarts”tilsagn<br />
i januar 1994. Avtalen forutsetter også at Miljøverndepartementet vedtar en utvidelse og<br />
revisjon <strong>av</strong> batteriforskriften som sikrer tilfredsstillende rammebetingelser for denne <strong>av</strong>talen.<br />
Forskrift<br />
Kapittel 3 i <strong>av</strong>fallsforskriften om miljøskadelige batterier omfatter også blybatterier (tidligere egen<br />
batteriforskrift <strong>av</strong> 1995). Forskriften er bl. a. rettet mot hvilke plikter de enkelte importørene og<br />
produsentene har i forhold til innsamling og levering <strong>av</strong> kasserte batterier. Forskriften omfatter<br />
også bestemmelser i forhold til forhandleres plikter og virksomheter sin leveringsplikt. Avtalen<br />
mellom Batteriretur og Miljøverndepartementet er en frivillig <strong>av</strong>tale med bransjen. Kr<strong>av</strong>et om 95<br />
prosent innsamling og gjenvinning er i denne sammenheng å betrakte som et kollektivt ansvar.<br />
For blybatterier har bransjen løst dette ved å opprette AS Batteriretur.<br />
Returselskap<br />
AS Batteriretur ble opprettet 27.10.1993. Virksomheten eies <strong>av</strong> batteriimportørene. Virksomheten<br />
samarbeider med Rebatt AS, jf kap 3.2.2.<br />
3.2.2 Portable oppladbare batterier og industribatterier (14.04.2000)<br />
Historie<br />
Hovedbegrunnelsen for opprettelsen <strong>av</strong> en egen bransje<strong>av</strong>tale for disse batteritypene i år 2000<br />
var myndighetenes økte fokus på farlige stoffer. På den tiden var en stor del <strong>av</strong> de oppladbare<br />
batteriene <strong>av</strong> typen nikkelkadmium-batterier (NiCd).<br />
Partene<br />
Avtaleparter er Miljøverndepartementet og ”Batteribransjen” representert ved 21 ulike<br />
<strong>av</strong>taleparter angitt i eget vedlegg til <strong>av</strong>talen.<br />
Avtalens formål<br />
Avtalens formål er å forebygge og redusere miljøproblemene forårsaket <strong>av</strong> miljøfarlige stoffer i<br />
oppladbare batterier. Dette skal skje ved at importører og produsenter <strong>av</strong> oppladbare batterier i<br />
fellesskap sørger for innsamling og levering <strong>av</strong> kasserte oppladbare batterier til gjenvinning eller<br />
miljømessig forsvarlig sluttbehandling, samt arbeider for å redusere bruken <strong>av</strong> miljøfarlige stoffer i<br />
oppladbare batterier og sørge for at målene i <strong>av</strong>talen nåes. Avtalen skal også sikre en mest mulig<br />
effektiv gjennomføring <strong>av</strong> batteriforskriften (Kapittel 3 i <strong>av</strong>fallsforskriften) mht. nikkelkadmiumbatterier<br />
og øvrige oppladbare batterier.<br />
Batteribransjens forpliktelser<br />
Kr<strong>av</strong> til retursystemet:<br />
Batteribransjen skal innen 01.07.2000 sørge for at det er etablert og i drift et landsomfattende<br />
system som sikrer innsamling og miljømessig forsvarlig behandling <strong>av</strong> kasserte oppladbare<br />
batterier.<br />
Side 16 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Kr<strong>av</strong> og mål til innsamling og behandling:<br />
Batteribransjen skal:<br />
- sørge for fortsatt innsamling <strong>av</strong> alle kasserte oppladbare nikkelkadmium-industribatterier.<br />
- innen 01.07.03 sørge for at praktisk talt alle kasserte nikkelkadmium-batterier samles inn via<br />
separate innsamlingsløsninger.<br />
- sørge for innsamling og behandling <strong>av</strong> øvrige oppladbare batterier i den grad dette er<br />
nødvendig for å nå målene.<br />
- sørge for at de innsamlede kasserte oppladbare batteriene, både nikkel-kadmiumbatterier og<br />
øvrige oppladbare batterier, leveres til gjenvinning eller miljømessig forsvarlig<br />
sluttbehandling i samsvar med eksisterende regelverk.<br />
Forebyggende arbeid<br />
Batteribransjen skal arbeide for å redusere bruken <strong>av</strong> miljøfarlige stoffer i oppladbare batterier.<br />
Innen 01.07.04 skal mengden importerte oppladbare batterier med miljøfarlige stoffer være<br />
betydelig redusert.<br />
Informasjon<br />
Batteribransjen skal sørge for hensiktsmessig og tilstrekkelig informasjon om systemet for<br />
innsamling, gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling <strong>av</strong> oppladbare batterier, inklusive<br />
informasjon om at oppladbare batterier kan leveres vederlagsfritt til forhandler.<br />
Årlig rapportering:<br />
Batteribransjen skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn i samsvar med batteriforskriften<br />
(Kapittel 3 i <strong>av</strong>fallsforskriften) og redegjøre for hvordan forpliktelsene i <strong>av</strong>talen er<br />
etterlevd. Rapporten skal omfatte tiltak i forhold til forebyggende arbeid (redusert bruk <strong>av</strong><br />
miljøfarlige stoffer). Det skal også gis en oversikt over hvem som er tilsluttet systemet og en<br />
presentasjon <strong>av</strong> kostnadene i systemet.<br />
Samarbeid med øvrige aktører etter EE-forskriften (<strong>Avfall</strong>sforskriftens kap. 1)<br />
Batterier som er fastmonterte og kasseres sammen med produktet, er regulert i <strong>av</strong>talen om<br />
innsamling og behandling <strong>av</strong> kasserte EE-produkter (EE-<strong>av</strong>talen). Batteribransjen plikter å<br />
samarbeide med partene i EE-<strong>av</strong>talen for å sikre en effektiv innsamling <strong>av</strong> fastmonterte<br />
oppladbare batterier.<br />
Tiltak fra Miljøverndepartementet<br />
Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning<br />
<strong>av</strong> kasserte oppladbare batterier kan skje mest mulig effektivt.<br />
Forskrift<br />
Kapittel 3 i <strong>av</strong>fallsforskriften om miljøskadelige batterier omfatter også oppladbare batterier.<br />
Returselskap<br />
Rebatt AS ble opprettet i 1999 <strong>av</strong> importører <strong>av</strong> oppladbare batterier og primærbatterier<br />
(konsumentbatterier). Virksomheten samarbeider med AS Batteriretur og omfatter foreløpig<br />
oppladbare portable batterier. For batterier innmontert i kassert elektronisk utstyr samarbeider<br />
Rebatt AS med Elektronikkretur AS.<br />
3.2.3 Kasserte dekk (10.05.1995)<br />
Partene<br />
Avtaleparter er Norsk Dekkretur AS og Miljøverndepartementet.<br />
Avtalens formål<br />
Redusere <strong>av</strong>fallsproblemene forårsaket <strong>av</strong> kasserte dekk. Avtalen skal sikre at det etableres og<br />
drives et landsomfattende system for innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> kasserte dekk som sikrer<br />
høyest mulig retur og gjenvinning <strong>av</strong> kasserte dekk til l<strong>av</strong>est mulig kostnad.<br />
Side 17 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Bransjens forpliktelser<br />
Kr<strong>av</strong> til retursystemet<br />
Norsk Dekkretur AS skal etablere et landsomfattende system for innsamling og gjenvinning <strong>av</strong><br />
kasserte dekk. Norsk Dekkretur trenger ikke selv stå for henting eller gjenvinning <strong>av</strong> dekkene,<br />
men har ansvaret for å sikre at innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> dekkene skjer i samsvar med<br />
dekkforskriften (Kapittel 5 i <strong>av</strong>fallsforskriften). Dekkforskriften angir at produsenten/importøren har<br />
plikt til å sørge for at de dekk de har ansvar for blir gjenvunnet.<br />
Avtalens målsetning<br />
Høyest mulig retur og gjenvinning <strong>av</strong> kasserte dekk til l<strong>av</strong>est mulig kostnad.<br />
Rapportering<br />
Norsk Dekkretur skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn i samsvar med kr<strong>av</strong> om dette<br />
i dekkforskriften (Kapittel 5 i <strong>av</strong>fallsforskriften). Det skal bl. a. rapporteres om produksjon og<br />
import <strong>av</strong> dekk og om innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> kasserte dekk. Det skal også gis en oversikt<br />
over hvem som oppfyller forpliktelsene etter dekkforskriften gjennom Norsk Dekkretur, samt gis<br />
en presentasjon <strong>av</strong> systemets kostnadseffektivitet.<br />
Side 18 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Miljøverndepartementets forpliktelser<br />
Miljøverndepartementet (MD) skal bidra til å legge forholdene til rette, slik at systemet skal<br />
fungere effektivt. Dekkforskriften (Kapittel 5 i <strong>av</strong>fallsforskriften) danner de nødvendige<br />
rammebetingelsene for <strong>av</strong>talen, og departementet plikter å opprettholde denne forskriften. MD vil<br />
bidra med midler til initialfinansiering og informasjonstiltak i 1995.<br />
Forskrift<br />
Kapittel 5 i <strong>av</strong>fallsforskriften regulerer innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> kasserte dekk.<br />
Returselskap<br />
Norsk Dekkretur AS ble stiftet 13.10.1994. Eierne <strong>av</strong> selskapet er Dekkimportørenes forening (75<br />
prosent) og Bilimportørenes Landsforening (25 prosent). Selskapet ble stiftet parallelt med<br />
ikrafttredelse <strong>av</strong> forskrift om innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> kasserte dekk (senere tatt inn i<br />
<strong>av</strong>fallsforskriftens kap 5). Virksomheten samarbeider med Ragn-Sells AS om innsamling og<br />
gjenvinning <strong>av</strong> kasserte dekk.<br />
Annet<br />
Avtalen angir også forhold omkring håndtering <strong>av</strong> kasserte dekk som oppstod før dekkforskriften<br />
trådte i kraft.<br />
3.2.4 Elektriske og elektroniske produkter (16.03.1998)<br />
Partene<br />
Avtaleparter er EE-bransjen og Miljøverndepartementet. Det er opprettet 3 separate <strong>av</strong>taler med<br />
henholdsvis Hvitevarebransjen, Elektronikkbransjen og Næringselektrobransjen. Representant<br />
for hvitevarebransjen var Norske Elektroleverandørers landsforening. Representanter for<br />
elektronikkbransjen var Kontor og Datateknisk Landsforening, Leverandørforbundet Lyd og Bilde,<br />
Leverandørforbundet Mobil og Telekommunikasjon og Teknologibedriftenes Landsforening-<br />
Informasjonsteknologinæringens Forening. Representanter for næringselektrobransjen var<br />
Elektroforeningen og Elektroindustriens Bransjeforening (TBL-elektro). Årsaken til at det<br />
opprinnelig ble opprettet flere returselskaper var ønsket fra deler <strong>av</strong> de involverte bransjene selv,<br />
dvs. at de ulike bransjene hadde ulike syn på hvordan ordningene best kunne organiseres<br />
innenfor sine bransjer.<br />
Avtalens formål<br />
Avtalens formål er å forebygge og redusere miljøproblemene forårsaket <strong>av</strong> <strong>av</strong>fall fra elektriske og<br />
elektroniske produkter. Avtalen skal sikre en mest mulig effektiv gjennomføring <strong>av</strong> EE-forskriften.<br />
Fra 01.07.2004 inngår EE-forskriften som kapittel 1 i <strong>Avfall</strong>sforskriften.<br />
EE-bransjens forpliktelser<br />
Kr<strong>av</strong> til retursystemet:<br />
EE-bransjen skal innen 01.07.99 sørge for at det er etablert og i drift landsomfattende systemer<br />
som sikrer innsamling og miljømessig forsvarlig behandling <strong>av</strong> EE-<strong>av</strong>fall. Dette kan gjøres<br />
gjennom ett eller flere returselskaper på vegne <strong>av</strong> EE-bransjen.<br />
Mål for innsamling og behandling:<br />
EE-bransjen skal innen 1. juli 2004 sørge for at minst 80 prosent <strong>av</strong> henholdsvis EEhvitevare<strong>av</strong>fallet,<br />
EE-elektronikk<strong>av</strong>fallet og EE-næringselektro<strong>av</strong>fallet målt i vekt samles inn årlig<br />
via separate innsamlingsløsninger. EE-bransjen skal sørge for at EE-<strong>av</strong>fallet behandles i<br />
samsvar med kr<strong>av</strong>ene i EE-forskriften (<strong>Avfall</strong>sforskriftens kap. 1).<br />
Forebyggende arbeid<br />
EE-bransjen skal arbeide for at det gjennomføres <strong>av</strong>fallsreduserende tiltak for EE-produkter,<br />
herunder arbeide for å redusere bruken <strong>av</strong> helse- og miljøfarlige kjemikalier i produktene.<br />
Side 19 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Årlig rapportering:<br />
EE-bransjen skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn i samsvar med EE-forskriften<br />
(<strong>Avfall</strong>sforskriftens kap. 1) og redegjøre for hvordan forpliktelsene i <strong>av</strong>talen er etterlevd.<br />
Rapporten skal omfatte tiltak i forhold til forebyggende arbeid (<strong>av</strong>fallsreduksjon og redusert bruk<br />
<strong>av</strong> helse- og miljøfarlige kjemikalier). Det skal også gis en oversikt over hvem som er tilsluttet<br />
systemet og en presentasjon <strong>av</strong> kostnadene i systemet.<br />
Tiltak fra Miljøverndepartementet<br />
Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning<br />
<strong>av</strong> EE-<strong>av</strong>fall kan skje mest mulig effektivt. Miljøverndepartementet vil i samarbeid med EEbransjen<br />
gjennomføre informasjonstiltak for å bidra til innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> EE-<strong>av</strong>fall.<br />
Miljøverndepartementet vil på bakgrunn <strong>av</strong> særskilt søknad yte tilskudd til etablering og<br />
oppbygging <strong>av</strong> system for innsamling og behandling <strong>av</strong> EE-<strong>av</strong>fall.<br />
Forskrift<br />
Kapittel 1 i <strong>av</strong>fallsforskriften regulerer innsamling og gjenvinning <strong>av</strong> EE-<strong>av</strong>fall.<br />
Returselskap<br />
For å ivareta EE-bransjenes forpliktelser i henhold til bransje<strong>av</strong>talene ble det etablert 3<br />
returselskaper.<br />
• RENAS AS, stiftet 07.08.1997<br />
• Elektronikkretur AS, stiftet 02.03.1998.<br />
• Hvitevareretur AS, stiftet 01.04.1998<br />
Elektronikkretur og Hvitevareretur er senere slått sammen til Elretur AS.<br />
RENAS eies <strong>av</strong> EFO og Elektro og Energi - en bransjeforening i Norsk Industri (tidligere TBL-<br />
Elektro) med 50 prosent hver.<br />
Elretur er eid <strong>av</strong> Stiftelsen Elektronikkbransjen med 30 prosent, Norske Elektroleverandørers<br />
Landsforening (NEL) med 30 prosent, IKT <strong>Norge</strong> med 30 prosent og Abelia med 10 prosent.<br />
Utover dette finnes to andre returselskaper: Eurovironment AS og Ragn-Sells Elektronikkretur<br />
AS. Denne kartleggingen har ikke omfattet disse selskapene. Dette er frittstående selskaper som<br />
i utgangspunktet ikke ble opprettet <strong>av</strong> bransjeorganene. De er heller ikke parter i bransje<strong>av</strong>talene<br />
med Miljøverndepartementet.<br />
3.2.5 PCB-holdige isolerglassvinduer (30.04.2002)<br />
Partene<br />
Avtaleparter er Miljøverndepartementet og bransjen representert ved Glassbransjeforbundet i<br />
<strong>Norge</strong>, Norske Trevarefabrikkers Landsforbund, Foreningen Norsk Eiendom (nå kalt <strong>Norge</strong>s<br />
Bygg- og Eiendomsforening) og Foreningen Næringseiendom.<br />
Avtalens formål<br />
Avtalens formål er å hindre utslipp <strong>av</strong> PCB ved å sikre at alle kasserte PCB-holdige<br />
isolerglassvinduer blir samlet inn og behandlet forsvarlig iht. <strong>av</strong>fallsforskriften. Avtalen skal også<br />
legge til rette for at kasserte isolerglassvinduer blir samlet inn og at materialene gjenvinnes i den<br />
grad det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.<br />
Bransjens forpliktelser<br />
Kr<strong>av</strong> til retursystemet:<br />
Bransjen plikter å utarbeide og etablere en returordning for kasserte PCB-holdige isolerglassvinduer,<br />
slik at disse samles inn og leveres til behandling i henhold til <strong>av</strong>fallsforskriften.<br />
Returordningen skal innebære at enhver skal kunne levere inn PCB-holdige isolerglassvinduer<br />
mot et vederlag (som ikke vesentlig overstiger hva det koster å levere inn isolerglassvinduer til<br />
vanlige <strong>av</strong>fallsmottak). Returordningen skal være operativ senest 01.07.2002. Bransjen skal også<br />
vurdere å arbeide for å få igang en returordning for alle isolerglassvinduer.<br />
Side 20 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Etablering og drift <strong>av</strong> en administrativ enhet<br />
Bransjen skal innen 01.06.2002 etablere en administrativ enhet som skal administrere<br />
returordningen i henhold til <strong>av</strong>talen og <strong>av</strong>fallsforskriften.<br />
Vederlagsordning<br />
Bransjen skal etablere et tilstrekkelig finansieringssystem for returordningen basert på et<br />
vederlag og/eller inntekter fra salg <strong>av</strong> resirkulert materiale. Vederlaget bør fastsettes ut fra et<br />
effektivt kostnadsnivå. Det bør sikres størst mulig oppslutning om ordningen, slik at den blir<br />
konkurransenøytral.<br />
Informasjon:<br />
Bransjen plikter å utarbeide og gjennomføre et landsdekkende opplegg for informasjon for å sikre<br />
gjennomføringen <strong>av</strong> <strong>av</strong>talen.<br />
Kontroll og oppfølging<br />
Bransjen skal iverksette rutiner for regelmessig og systematisk egenkontroll <strong>av</strong> returordningen.<br />
Årlig rapportering:<br />
Bransjen skal utarbeide en årlig rapport som sendes Statens forurensningstilsyn innen 1. april.<br />
Rapporten skal inneholde følgende: En oversikt over innsamlet og generert mengde kasserte<br />
PCB-holdige isolerglassvinduer, en oversikt over oppslutningen om vederlagsordningen (evt.<br />
vurdere tiltak dersom oppslutningen er l<strong>av</strong>), rapport om informasjonstiltak (planlagte og<br />
gjennomførte) og evt. andre opplysninger som anses som relevante.<br />
Tiltak fra Miljøverndepartementet<br />
Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette for at innsamling og håndtering <strong>av</strong><br />
PCB-holdige isolerglassvinduer kan skje effektivt og i henhold til <strong>av</strong>fallsforskriften.<br />
Miljøverndepartementet vil også bidra til å legge forholdene til rette for samfunnsøkonomisk<br />
lønnsom gjenvinning <strong>av</strong> glass<strong>av</strong>fall og vurdere ulike tiltak for å bidra til og unngå<br />
konkurransevridning (evt. etter innspill fra bransjen).<br />
Forskrift<br />
Kapittel 14 i <strong>av</strong>fallsforskriften regulerer innsamling og forsvarlig behandling <strong>av</strong> kasserte PCBholdige<br />
isolerglassruter.<br />
Returselskap<br />
Ruteretur AS ble stiftet den 3. juni 2002 og eies <strong>av</strong> <strong>Norge</strong>s Bygg- og Eiendomsforening, Norske<br />
Trevarefabrikkers Landsforbund, Glassbransjeforbundet i <strong>Norge</strong>, Foreningen Næringseiendom<br />
og Trelast og Byggevarehandelens Fellesorganisasjon.<br />
3.3 Forskriftsbaserte ordninger<br />
3.3.1 Kasserte kjøretøy, <strong>av</strong>fallsforskriftens kapittel 4<br />
Formål i forskriften<br />
Formålet med bestemmelsene er å forebygge og redusere miljøproblemer med kasserte<br />
kjøretøy.<br />
Virkeområde<br />
Avsnitt III i forskriften ”Behandling <strong>av</strong> kasserte kjøretøy” gjelder alle kjøretøy, mens <strong>av</strong>snitt II, IV<br />
og V kun gjelder ”mindre” kjøretøy.<br />
Side 21 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Retursystem<br />
Produsentansvar<br />
Produsenter plikter å sørge for miljømessig forsvarlig innsamling og behandling <strong>av</strong> kasserte<br />
kjøretøy (i samsvar med kr<strong>av</strong>ene i <strong>av</strong>snitt III). Produsentene skal innen 1.1.2006 sørge for at 85<br />
prosent <strong>av</strong> de kasserte kjøretøyene gjenvinnes, hvor<strong>av</strong> minst 80 prosentpoeng<br />
materialgjenvinnes og resten energiutnyttes.<br />
Produsentene skal innen 1.1.2015 sørge for at totalt 95 prosent <strong>av</strong> de kasserte kjøretøyene<br />
gjenvinnes, hvor<strong>av</strong> minst 85 prosentpoeng materialgjenvinnes og resten energiutnyttes.<br />
Produsentene plikter å sørge for tilfredsstillende informasjon om retursystemet.<br />
Pliktene skal oppfylles gjennom deltagelse i godkjent retursystem.<br />
Godkjenning <strong>av</strong> retursystem<br />
Retursystem for kasserte kjøretøy skal forhåndsgodkjennes <strong>av</strong> Statens forurensningstilsyn. Det<br />
skal godtgjøres at ordningen tilfredsstiller kr<strong>av</strong>ene i <strong>av</strong>fallsforskriftens kapittel 4. Retursystemet<br />
skal ha god geografisk tilgjengelighet.<br />
Dokumentasjon<br />
Den som produserer eller importerer kjøretøy skal kunne dokumentere at de kjøretøy som<br />
produseres eller importeres er tilknyttet et godkjent retursystem.<br />
Behandling <strong>av</strong> kasserte kjøretøy<br />
Den som driver behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, må ha særskilt tillatelse fra<br />
forurensningsmyndigheten (forurensningslovens § 11). Som et minimum skal kr<strong>av</strong>ene i vedlegg 1<br />
til <strong>av</strong>fallsforskriftens kapittel 4 tilfredsstilles (herunder fjerning <strong>av</strong> komponenter og materialer som<br />
inneholder merkede/identifiserbare helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter jf.<br />
produktforskriften). Vedlegg 1 inneholder bl. a. kr<strong>av</strong> til områder for lagring og miljøsanering,<br />
miljøsanering, oppbevaring og behandling <strong>av</strong> bilvrak og kr<strong>av</strong> til materialer og komponenter som<br />
skal fjernes.<br />
Utfylling <strong>av</strong> vrakmelding og utbetaling <strong>av</strong> vrakpant<br />
Vrakpant utbetales for kasserte kjøretøy registrert etter 1.1.1977 (eller fortsatt registrert<br />
1.1.1977). Minstekr<strong>av</strong>et til et panteberettiget vrak er at bilen innleveres til et godkjent<br />
behandlingsanlegg med hel ramme e.l. hvor understellsnummeret er preget. Forskriften beskriver<br />
ellers utbetalingsmyndighet, utfylling <strong>av</strong> vrakmelding, journalføring og innsending <strong>av</strong> vrakmelding<br />
og utbetaling <strong>av</strong> pant samt oppbevaring <strong>av</strong> regnskaper. Minstekr<strong>av</strong> til vrakmeldinger er gitt i<br />
vedlegg 2 i <strong>av</strong>fallsforskriftens kapittel 4.<br />
Returselskap<br />
Tidligere var det SFT som i en årrekke har organisert denne virksomheten.<br />
Autoretur AS ble stiftet 06.09.2002 og eies <strong>av</strong> Bilimportørenes Landsforening (BIL). Autoreturs to<br />
valgte samarbeidspartnere er Bilgjenvinning AS og Stena Metall AS. Disse har et samlet nettverk<br />
<strong>av</strong> ca 100 biloppsamlingsplasser fordelt rundt i landet. Fra 1. januar 2007 overtok Autoretur AS<br />
ansvaret for kasserte kjøretøy. Samtlige norske person- og varebilimportører er medlem i<br />
Autoretur.<br />
Det andre godkjente retursystemet for kasserte kjøretøy er Bilretur AS. Selskapet ble stiftet<br />
12.06.2005. Bilretur oppgir på sine internettsider at de i hovedsak vil benytte medlemmer <strong>av</strong> NBF<br />
(<strong>Norge</strong>s Biloppsamleres Forening) som returpunkter. Foreningen har medlemsbedrifter i samtlige<br />
<strong>av</strong> landets fylker.<br />
Side 22 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
3.3.2 Retursystem for emballasje til drikkevarer, <strong>av</strong>fallsforskriftens kapittel 6<br />
Formål i forskriften<br />
Formålet med bestemmelsene er å bidra til effektive retursystemer med høy returandel for<br />
emballasje til drikkevarer, slik at retursystemene bidrar til å hindre forsøpling og til å redusere<br />
<strong>av</strong>fallsmengdene fra slik emballasje.<br />
Virkeområde<br />
Bestemmelsene gjelder retursystemer for emballasje til drikkevarer, og kun emballasje som<br />
brukes helt frem til forbruker.<br />
Etablering og godkjennelse <strong>av</strong> retursystem<br />
Den enkelte produsent eller importør <strong>av</strong> drikkevarer kan etablere, administrere eller slutte seg til<br />
et retursystem for inneremballasje. Statens forurensningstilsyn <strong>av</strong>gjør om retursystemet skal<br />
godkjennes. Forutsetning for godkjennelse er at retursystemet forventes å oppnå minimum 25<br />
prosent retur, og at emballasjen går til miljømessig forsvarlig gjenvinning. Retursystem basert på<br />
energiutnyttelse godkjennes bare dersom ombruk eller materialgjenvinning ikke er teknisk,<br />
miljømessig eller økonomisk forsvarlig. Det kan stilles vilkår for godkjennelsen.<br />
Fastsettelse <strong>av</strong> returandel<br />
Statens forurensningstilsyn fastsetter hvilken returandel det kan forventes at retursystemet vil<br />
oppnå. Fastsettelse <strong>av</strong> returandel gjøres forhåndsvis for maksimalt ett år om gangen. Vedtak om<br />
returandel legges til grunn for reduksjon <strong>av</strong> <strong>av</strong>gift i henhold til Finansdepartementets forskrift om<br />
sær<strong>av</strong>gifter, jf. kap. 3-5 om <strong>av</strong>gifter på drikkevareemballasje (miljø- og grunn<strong>av</strong>gift).<br />
Innlevering til utsalgssteder <strong>av</strong> emballasje som inngår i panteordning<br />
Utsalgssteder <strong>av</strong> drikkevarer i emballasje som inngår i panteordning, har plikt til å ta i retur<br />
rimelige mengder <strong>av</strong> tomemballasje som de selv forhandler. Ved levering til utsalgsstedene kan<br />
pantebeløpet kreves utbetalt kontant. Inneremballasje i pantesystem basert på ombruk skal<br />
leveres fra produsent til utsalgsstedene i eller sammen med ytteremballasje som egner seg for<br />
flere gangers bruk.<br />
Pantesatser<br />
Følgende pantesatser er fastsatt i forskriften (gjeldende per 01.05.08):<br />
A) Inneremballasje (pr. stk.):<br />
Enheter med påfyllingsrominnhold til og med 50 cl:<br />
a) for handel mellom produsent/importør og videreforhandler: kr 1,20,<br />
b) for handel mellom videreforhandler og forbruker: kr 1,00.<br />
Enheter med påfyllingsrominnhold over 50 cl:<br />
a) for handel mellom produsent/importør og videreforhandler: kr 3,00,<br />
b) for handel mellom videreforhandler og forbruker: kr 2,50.<br />
B) Ytteremballasje (pr. stk.):<br />
- for ytteremballasje som benyttes ved distribusjon fra produsent/importør: kr 16,00.<br />
Pantebeløpene kan kreves utbetalt kontant.<br />
Returselskap<br />
Norsk Resirk AS ble stiftet 11.11.1996. Norsk Resirk administrerer returordningen for aluminium-<br />
og stålbokser og gjenvinnbare plastflasker (PET) for drikkevarer. Resirk eies <strong>av</strong> organisasjoner<br />
innen industri og handel.<br />
Norsk Glassgjenvinning AS administrerer returordningen for glassemballasje til <strong>av</strong>giftsbelagt<br />
drikkevareemballasje. (Jf omtale <strong>av</strong> Norsk Glassgjenvinning under kapittel om frivillige ordninger.)<br />
I dag er det til sammen 10 ulike returselskaper som rapporterer til SFT og søker om fastsettelse<br />
<strong>av</strong> returandel. Utover Norsk Resirk og Norsk Glassgjenvinning gjelder dette Bryggeriforeningen,<br />
Norsk Returkartong, KG Puntervold (glassflasker), Tine Skolemelk, Plastretur, SAS Braathen,<br />
Askim Frukt- og Bærpresseri og Ringnes (restaurantflasker).<br />
Side 23 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
3.4 Frivillige ordninger<br />
3.4.1 Glass<br />
Returselskap<br />
Norsk Glassgjenvinning AS ble opprettet i 1991 og er returselskapet for alle typer<br />
glassemballasje og vindusglass. Virksomheten samarbeider med Norsk Metallgjenvinning AS.<br />
Norsk Glassgjenvinning er en frivillig ordning og selskapet har ingen <strong>av</strong>tale med staten<br />
(Miljøverndepartementet). Det har ikke tidligere eksistert noen egen forskrift eller <strong>av</strong>tale innenfor<br />
dette produktområdet (utover <strong>av</strong>fallsforskriftens kapittel 6 og sær<strong>av</strong>giftsforskriften).<br />
Norsk Glassgjenvinning er som angitt ovenfor ett <strong>av</strong> flere returselskapene som rapporterer til SFT<br />
og søker om fastsettelse <strong>av</strong> returandel. I 2006 oppnådde returselskapet 90,1 prosent gjenvinning<br />
<strong>av</strong> all glassemballasje. De fire siste årene har returandelen ligget stabilt rundt 90 prosent.<br />
Kommuner og interkommunale selskaper foretar innsamling <strong>av</strong> glassemballasjen (sammen med<br />
metallemballasje). Norsk Glassgjenvinning (i samarbeid med Norsk Metallgjenvinning) sorterer<br />
og behandler all innlevert glass- og metallemballasje i egne sorterings- og gjenvinningsanlegg. I<br />
tillegg har selskapet et eget videreforedlingsanlegg.<br />
Virksomheten omfatter ikke pantbare flasker eller bokser for drikkevarer (aluminium- og<br />
stålbokser og gjenvinnbare plastflasker, PET). Returordningen for denne emballasjen<br />
administreres <strong>av</strong> Norsk Resirk AS.<br />
Side 24 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
4 UTFØRT ARBEID, INNHENTING AV INFORMASJON<br />
4.1 Intervjuer<br />
4.1.1 Fremgangsmåte og systematikk for intervjuer<br />
Varsel om prosjektet og om intervjuer<br />
Miljøverndepartementet varslet pr. brev 10.01.2008 bransjene/selskapene om at Hjellnes Consult<br />
as var gitt oppdraget med å foreta en kartlegging <strong>av</strong> eksisterende produsentansvarsordninger.<br />
Som en del <strong>av</strong> dette arbeidet ville det gjennomføres intervjuer <strong>av</strong> representanter for de ulike<br />
ordningene. Brevet er vedlagt rapporten, se vedlegg 1.<br />
Standardisert mal for intervjuer<br />
Intervjuene er utført i henhold til standardiserte intervjuguider, med en guide for intervjuer <strong>av</strong><br />
bransjene og en guide for intervjuer <strong>av</strong> Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet.<br />
Guidene er gitt i vedlegg 3. Ved gjennomføring <strong>av</strong> intervjuene ble guidene fulgt så langt som<br />
mulig. Intervjuguidene ble distribuert på forhånd til intervjuobjektet der det var ønsket.<br />
Fremgangsmåte ved intervjuer<br />
Utvelgelse <strong>av</strong> intervjuobjekt(er) ble foretatt <strong>av</strong> bransjene/returselskapene selv iht. forespørselen<br />
fra Miljøverndepartementet 10.01.2008. Intervjuene er foretatt <strong>av</strong> 1-2 personer fra Hjellnes<br />
Consult. Notater fra intervjuene er senere anvendt som underlag for beskrivelsen i foreliggende<br />
rapport.<br />
Intervjuene startet med intervjuer <strong>av</strong> aktuelt personell i SFT, da dette ble ansett å gi et best mulig<br />
informasjonsgrunnlag før intervjuer med bransjene. Deretter ble det foretatt intervjuer med<br />
representanter for bransjene. Intervjuene ble <strong>av</strong>sluttet med intervju i Miljøverndepartementet.<br />
Alle intervjuene er gjennomført i perioden mellom 19.02.08 og 28.04.08.<br />
4.1.2 Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet<br />
Følgende intervjuer er utført i SFT:<br />
19.02.08: Emballasje, drikkevareemballasje, dekk og batterier<br />
21.02.08: EE-<strong>av</strong>fall<br />
21.02.08: Bilvrak<br />
11.03.08: PCB-holdige isolerglassruter<br />
Intervju i Miljøverndepartementet ble gjennomført 28.04.08 (alle selskapene).<br />
Side 25 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
4.1.3 Bransjene<br />
Følgende intervjuer er utført med representanter for returselskaper i de ulike bransjene:<br />
Dato: Returselskap<br />
10.04.2008. Autoretur AS<br />
11.04.2008 RENAS AS<br />
22.04.2008 Elretur AS<br />
11.04.2008 AS Batteriretur<br />
11.04.2008 Rebatt AS<br />
09.04.2008 Norsk Glassgjenvinning AS og Norsk Metallgjenvinning AS<br />
10.04.2008. Grønt Punkt <strong>Norge</strong> AS (GPN)<br />
31.03.2008 NOK-Næringslivets Emballasjeoptimeringskomite<br />
11.03.2008 Norsk Resy AS<br />
25.04.2008 Norsk Dekkretur AS<br />
10.04.2008 Ruteretur AS<br />
4.2 Informasjon fra hjemmesider og andre kilder<br />
Informasjon fra hjemmesider til myndighetene, returselskapene og bransjene samt andre kilder er<br />
anvendt i den grad informasjonen har vært relevant for temaene berørt i kartleggingen. Aktuelle<br />
referanser og nettadresser er gitt under Kilder, se kap. 8.<br />
4.3 Informasjon fra årsrapporter til myndighetene<br />
Det foreligger ingen offentlig sammenstilling <strong>av</strong> rapporterte tall om de ulike ordningene. Hvert<br />
selskap sender hvert år inn en årsrapport til SFT, som bl. a. omfatter data om måloppnåelse for<br />
innsamling og gjenvinning. Å innhente de enkelte årsrapportene fra SFTs arkiver eller fra de ulike<br />
returselskapene for så å sammenstille dataene, ble vurdert som veldig ressurskrevende.<br />
<strong>Kartlegging</strong>en er derfor basert på datamateriale innhentet direkte fra de ulike selskapene uten at<br />
det er kontrollert om tallene er i samsvar med opprinnelige rapporteringer til SFT.<br />
4.4 Informasjon fra tilbakemeldinger fra MD, SFT og KT<br />
Informasjon om tilbakemeldinger til aktørene fra MD, SFT og Konkurransetilsynet (KT) er tatt inn i<br />
denne kartleggingen dersom dette har kommet frem gjennom intervjuene (både med bransjen og<br />
myndighetene), eller gjennom informasjon innhentet fra bransjenes eller myndighetenes<br />
nettsider.<br />
Side 26 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
5 RESULTATER AV KARTLEGGINGEN<br />
5.1 Informasjon fra intervjuer med returselskapene<br />
5.1.1 Organisasjon og administrativ virksomhet<br />
Årsverk, administrasjon, oppfølging og drift <strong>av</strong> ordningen<br />
Antall årsverk i de ulike returselskapene/materialselskapene varierer fra ett til seks årsverk. Grønt<br />
Punkt <strong>Norge</strong> (GPN) står i en særstilling med ca. 25 årsverk fordelt på tre ulike returselskaper<br />
(plast, emballasjekartong og drikkekartong). Samtidig administrerer GPN vederlaget for seks<br />
ulike materialslag fra emballasje (glass, metall, plast+EPS, bølgepapp+massiv papp, drikkekartong<br />
og emballasjekartong). Det er angitt at GPN anvender ca. 14 årsverk til oppfølging <strong>av</strong><br />
returselskapene. Med oppfølging menes bl. a. administrativ drift <strong>av</strong> ordningene, drift <strong>av</strong> drikkekartonglotteriet,<br />
utarbeidelse <strong>av</strong> dokumentasjon for innsamling og gjenvinning, rapportering til<br />
myndigheter, informasjonsarbeid og utvikling <strong>av</strong> <strong>av</strong>setningskanaler.<br />
Norsk Glassgjenvinning (NGG) og Norsk Metallgjenvinning (NMG) står i en særstilling fordi de i<br />
tillegg til drift <strong>av</strong> returselskapene, også drifter to gjenvinningsanlegg. NGG og NMG anvender ca.<br />
ett årsverk til administrasjon <strong>av</strong> returselskapene, og til sammen 18 årsverk til drift og<br />
administrasjon <strong>av</strong> to gjenvinningsanlegg (Fredrikstad og Skjåk).<br />
Med dagens organisering anvender de angitte selskapene ca. 35 årsverk internt i sine egne<br />
organisasjoner. I tillegg kommer bruk <strong>av</strong> eksterne tjenester. Omfanget <strong>av</strong> eksterne tjenester<br />
varierer fra ordning til ordning og over tid.<br />
Budsjett<br />
Tabell 5.1 viser hovedtall fra budsjettene til de ulike retur-/materialselskapene.<br />
Tabell 5.1: Årlige budsjetter i de enkelte returselskaper, fordelt på administrasjon, innsamling og<br />
informasjon<br />
Budsjetter returselskaper<br />
(unntatt emballasjeselskapene)<br />
(kr/år)<br />
Budsjetter emballasje (GPN)<br />
(6 emballasjetyper)<br />
(kr/år)<br />
Administrativ drift 1,5 - 7 mill. ca. 12 mill.<br />
Innsamling, gjenvinning o.l. 3 – 169 mill. ca. 160 mill.<br />
Informasjonsvirksomhet 1 – 31 mill. ca. 85 mill.<br />
En generell trend er at returordningene som er <strong>av</strong>grenset til få produkter og liten mengde, samt<br />
har liten variasjon i materialtype o.l., har de l<strong>av</strong>este budsjettene (som eksempel ordningen for<br />
portable konsumentbatterier). Ordninger med stor mengde samt mange og sammensatte<br />
produkter med stor variasjon i materialsammensetning, har de høyeste budsjettene (som<br />
eksempel ordningen for forbrukerelektronikk).<br />
Andre faktorer som påvirker budsjettene er bl. a. <strong>av</strong>fallets materialverdi, sorterings- og<br />
innsamlingssystemer og <strong>av</strong>setningsmuligheter.<br />
Side 27 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Målgrupper<br />
Målgruppene for de ulike ordningene varierer fra tilnærmet hele ”kjeden” (dvs. fra<br />
forbrukere/brukere til sluttbehandling/gjenbruk), til mer prioritert fokusering på en eller flere<br />
utvalgte deler <strong>av</strong> systemet. Ett typisk trekk er at ordninger for husholdningsprodukter med l<strong>av</strong><br />
eller negativ materialverdi ofte har høy fokus på innsamlingssystemer og sortering/kildesortering i<br />
kommunene (f. eks. drikkekartong), mens ordninger med høyere materialverdi ofte har høyere<br />
fokus på <strong>av</strong>setningsleddet (f. eks. blybatterier og brunt papir).<br />
Ingen <strong>av</strong> selskapene har angitt produsentene som målgruppe. Produsentene er først og fremst<br />
angitt som eiere i returselskapene. Noen selskaper angir at de ønsker å utvide målgruppene til å<br />
omfatte flere aktører, f. eks. importører, varehandelen og gjenbruksvirksomhet.<br />
Oppg<strong>av</strong>er<br />
Tabell 5.2 viser resultatet <strong>av</strong> kartleggingen i forhold til hvilke oppg<strong>av</strong>er returselskapene angir at<br />
de har.<br />
Tabell 5.2: Oppg<strong>av</strong>er i returselskapene<br />
Oppg<strong>av</strong>e Andel returselskaper med angitt oppg<strong>av</strong>e 5<br />
i. informasjon/holdningsskapende arbeid 100 % (et selskap angir at lite informasjonsvirksomhet)<br />
ii. støtte e.l. innsamling/transport ca. 85 %<br />
iii. støtte e.l. til gjenvinningsvirksomhet ca. 60 %<br />
iv. gjenvinningsvirksomhet ca. 7 % (bare ett selskap, Norsk Glassgjenvinning, NGG)<br />
v. datainnsamling og rapportering til<br />
myndighetene<br />
100 %<br />
vi. myndighetskontakt 100 %<br />
Undersøkelsen viser at alle selskapene driver informasjonsvirksomhet, datainnsamling og har<br />
myndighetskontakt, mens nesten alle har en eller annen form for støtte i forhold til innsamling og<br />
transport. Over halvparten gir også støtte til gjenvinningsvirksomhet, mens bare ett selskap også<br />
utfører operativ gjenvinningsvirksomhet.<br />
Informasjonskanaler<br />
Tabell 5.3 viser en oversikt over hvilke informasjonskanaler selskapene benytter seg <strong>av</strong> i sitt<br />
informasjonsarbeid..<br />
Tabell 5.3: Informasjonskanaler for returselskapene<br />
Informasjonskanal Andel returselskaper som anvender angitt<br />
informasjonskanal 6<br />
i. hjemmesider egen virksomhet 100 %<br />
ii. andres hjemmesider 100 % (linker e.l.)<br />
iii. annonser fagtidsskrift ca. 90 % (ett selskap bruker ikke denne kilden, ett annet<br />
bruker den lite)<br />
iv. <strong>av</strong>isartikler ca. 60 % (4 selskaper sier de ikke bruker denne kanalen,<br />
3 andre sier de bruker den lite)<br />
v. foredrag seminarer/kurs/konferanser ca. 80 % (ett selskap sier de ikke deltar og ett selskap<br />
sier de deltar lite)<br />
vi. utstillinger seminarer/kurs/konferanser ca. 80 % (ett selskap sier de ikke deltar og ett selskap<br />
sier de deltar lite)<br />
vii. TV/radio ca. 70 % (ett selskap sier de ikke bruker, mens 6 stk. sier<br />
de bruker lite)<br />
5 Undersøkelsen omfatter 14 ulike returselskaper/materialselskaper<br />
6 Undersøkelsen omfatter 14 ulike returselskaper/materialselskaper<br />
Side 28 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Undersøkelsen viser at alle selskapene bruker egne og andres hjemmesider til informasjonsarbeid,<br />
mens nesten alle anvender annonser i fagtidsskrifter som informasjonskanal. Deltakelse<br />
på seminarer og kurs gjøres <strong>av</strong> godt over halvparten, mens litt over halvparten bruker<br />
<strong>av</strong>isartikler/presseoppslag.<br />
TV og radio er minst brukt <strong>av</strong> de angitte informasjonskanalene, og begrunnelsen er at dette er<br />
dyrt.<br />
Hjemmesider og fagtidsskrifter er angitt som de informasjonskanalene som er oftest/hyppigst<br />
brukt.<br />
5.1.2 Dagens <strong>av</strong>tale/forskrift<br />
Er <strong>av</strong>talen et hensiktsmessig virkemiddel for å nå fastsatte mål<br />
Tilbakemeldingene fra de ulike returselskapene i forhold til <strong>av</strong>talen som et virkemiddel for å nå<br />
målene varierer en del. Et gjennomgående trekk ved tilbakemeldingene er likevel at <strong>av</strong>talene er<br />
utformet for en del år siden og at rammebetingelsene har endret seg en del siden <strong>av</strong>talene ble<br />
inngått. Eksempler på endrede rammebetingelser er:<br />
- utarbeidelse/endringer <strong>av</strong> forskrifter innenfor de ulike <strong>av</strong>fallstypene, og implementering <strong>av</strong><br />
nye eller endrede EU-direktiver (kasserte biler/ELV, EE-<strong>av</strong>fall, batterier osv)<br />
- sammenslåing/samarbeid mellom returselskaper, endringer/teknologiutvikling innen<br />
sorterings- og sluttbehandlingsleddet<br />
- endringer i materialverdi<br />
- endrede <strong>av</strong>setningsmuligheter<br />
- forurensningsmyndighetenes økte fokus på farlig <strong>av</strong>fall og sammensatte produkter de<br />
siste årene<br />
- endrede regler deponering (spesielt det varslede utvidede deponiforbudet)<br />
Et utvalg <strong>av</strong> uttalelser som er gitt i forhold til om <strong>av</strong>talen er et hensiktsmessig virkemiddel for å nå<br />
de fastsatte målene er:<br />
- ”Bra med en frivillig <strong>av</strong>tale istedenfor offentlig <strong>av</strong>gift, har oppnådd gode resultater til en l<strong>av</strong><br />
kostnad (en offentlig <strong>av</strong>giftsordning er dyr å drifte, samt at frivillighet stimulerer til<br />
”kreativitet”)”,<br />
- ”Bra å ansvarliggjøre bransjene gjennom en <strong>av</strong>tale, fremfor bare gjennom forskrift som<br />
kun retter seg mot et stort antall aktører (produsenter, importører osv.)”,<br />
- ”Avtalen har en funksjon fordi den gir bransjen forpliktelser”,<br />
- ”Avtalen har en funksjon bl. a. i forhold til media/journalister og befolkningen for å<br />
synliggjøre at bransjen frivillig har påtatt seg et ansvar også for <strong>av</strong>fallet fra produktene de<br />
omsetter (ikke bare produktenes funksjon når de er i bruk)”,<br />
- ”Avgrenset” produsentansvar gjør at man unngår unødige parallelle innsamlingssystemer<br />
(jfr. Sverige der det er lovfestet produsentansvar for alt)”,<br />
- ”Avtalene er laget i en annen tid, og forholdet bl. a. til økonomi og friryttere er dårligere<br />
ivaretatt”,<br />
- ”Det er et sprik mellom de fastsatte målene i <strong>av</strong>talen og målene i forskriften”,<br />
- ”Målene i <strong>av</strong>talene er nådd, og nye rammebetingelser tilsier en ny vurdering <strong>av</strong><br />
målsetningene i <strong>av</strong>talen”,<br />
- ”Målsetningen er internasjonalt basert og bør ikke skjerpes i forhold til dette”,<br />
- ”Avtalen er ”gammeldags”, mens forskriften er mer moderne og mer detaljert”.<br />
Side 29 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Forhold utenfor eget returselskap som er viktig for måloppnåelse<br />
Et utvalg <strong>av</strong> faktorer som er nevnt om forhold utenfor eget returselskap, og som er viktig for<br />
måloppnåelse, er:<br />
- etterspørsel, materialverdi,<br />
- forskrift aktuell <strong>av</strong>fallstype (bil, batterier, EE-<strong>av</strong>fall, PCB-holdige isolerglassruter osv.),<br />
- gjenbruks-/gjenvinningsmuligheter, <strong>av</strong>setningsmuligheter,<br />
- konkurranse mellom ulike returselskaper og mellom ulike <strong>av</strong>fallsaktører innenfor samme<br />
<strong>av</strong>fallstyper<br />
- nasjonal <strong>av</strong>fallshistorikk<br />
- miljøfokus (farlig <strong>av</strong>fall, klima osv.)<br />
- regelverk sluttbehandling (deponering og spesielt deponiforbud, forbrenning osv)<br />
Blant disse faktorene er materialverdi/etterspørsel og <strong>av</strong>setningsmuligheter de to faktorene som<br />
er angitt flest ganger <strong>av</strong> de ulike returselskapene.<br />
Andre måter å oppnå ønsket måloppnåelse<br />
Flere <strong>av</strong> returselskapene viser til at økt innsats innenfor de områdene de allerede har høy fokus<br />
på som en annen mulighet til bedre måloppnåelsen. Hvilke typer innsats varierer fra ordning til<br />
ordning. Samtidig viser også flere aktører til de utenforliggende faktorene nevnt ovenfor som<br />
viktige forhold utenfor egen virksomhet (spesielt <strong>av</strong>setningsmuligheter, etterspørsel og<br />
materialverdi). Eksempelvis har økte råvarepriser bidratt til stor innsamlingsaktivitet for kasserte<br />
kjøretøy.<br />
5.1.3 Forpliktelser innsamling og gjenvinning<br />
Målemetode, beregningsmetode<br />
I tabell 5.4 har vi gitte en oversikt over metoder for å måle forpliktelser til innsamling og<br />
gjenvinning.<br />
Tabell 5.4: Målemetoder innsamling og gjenvinning<br />
Parameter Målemetoder anvendt Kommentar<br />
Generert mengde Salgstall, importstatistikk, anslag,<br />
målinger kombinert med<br />
beregninger<br />
Innsamlet mengde Hovedsakelig målte og<br />
innrapporterte tall, men også<br />
beregnede tall basert på<br />
plukkanalyser og intervju-<br />
Materialgjenvunnet<br />
mengde<br />
undersøkelser.<br />
Hovedsakelig målte og<br />
innrapporterte tall, men også<br />
beregnede tall basert på<br />
plukkanalyser og intervjuundersøkelser.<br />
Energiutnyttet mengde Både målte/innrapporterte og<br />
beregnede tall<br />
Store variasjoner i hvordan<br />
tallgrunnlaget for generert mengde<br />
<strong>av</strong>fall fra de ulike <strong>av</strong>fallstypene<br />
innhentes eller beregnes. Enkelte<br />
selskaper anvender samme<br />
tallgrunnlag over flere år.<br />
Kilder er bl. a. egne<br />
deklarasjonsskjemaer, rapportering<br />
fra underleverandører/kontraktpartnere,<br />
myndighetseide<br />
registre (EE-registeret)<br />
Flere aktører praktiserer at innsamlet<br />
<strong>av</strong>fall levert til anlegg med større enn<br />
50 % energi-utnyttelsesgrad, regnes<br />
som 100 % energiutnyttet mengde<br />
Annet Ingen selskaper angir gjenbruk som<br />
sluttdisponering.<br />
Side 30 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Datagrunnlagets validitet<br />
Flertallet <strong>av</strong> returselskapene angir at datakvaliteten er god. Samtidig angir enkelte selskaper at<br />
det er knyttet en viss usikkerhet til kvaliteten på data om generert mengde <strong>av</strong>fall (nevneren i<br />
angivelsen <strong>av</strong> returandel/innsamlingsprosent). Generelt sett er datakvaliteten på generert<br />
mengde bedre innenfor <strong>av</strong>fall fra produkter fremfor emballasje, spesielt pga. bedre tallgrunnlag<br />
fra import og omsetning.<br />
Flere selskaper angir at kr<strong>av</strong>et om revisorbekreftelse <strong>av</strong> tallgrunnlaget sikrer god kvalitet. En<br />
annen faktor som er nevnt i denne sammenheng er hvilken aksept det er for det anvendte<br />
tallgrunnlaget, ikke bare hos myndighetene, men også blant medlemmene/tilsluttede<br />
virksomheter, blant eierne og i bransjen.<br />
Grunnlaget for skjerpede/høyere målsetninger<br />
Nesten alle aktørene angir at det ikke er grunnlag for å skjerpe målsetningene utover dagens<br />
nivå. Noen begrunnelser for dette er at:<br />
- noen selskaper oppfatter at de allerede har et kr<strong>av</strong> om 100 prosent innsamling, bl. a.<br />
kasserte dekk, PCB-holdige isolerglassruter og oppladbare batterier,<br />
- noen selskaper anser at dagens målsetninger er høye nok, og at returgrad og<br />
gjenvinningsandel allerede er svært god, (riktig nivå bl. a. i forhold til kostnader og<br />
tilsvarende forpliktelser i andre land (blybatterier, EE-<strong>av</strong>fall, kasserte biler og enkelte<br />
emballasjefraksjoner)),<br />
- noen selskaper anser at en skjerpet målsetning samtidig med det utvidede forbudet mot<br />
deponering <strong>av</strong> nedbrytbart <strong>av</strong>fall er vanskelig (bl. a. pga. sorterings- og<br />
<strong>av</strong>setningsmuligheter, angitt for enkelte emballasjefraksjoner)<br />
For å legge til rette for fortsatt høy innsamling og om mulig øke returandelen ytterligere, har de<br />
ulike selskapene angitt følgende i forhold til hva selskapene selv kan gjøre:<br />
- opprettholde og videreutvikle informasjonsarbeidet<br />
- sikre god tilgjengelighet/leveringsmuligheter gjennom god geografisk dekning i<br />
innsamlingssystemet og opprettholdelse <strong>av</strong> transportstøtte<br />
- sikre gode <strong>av</strong>setningsmuligheter, eksterne aktører nasjonalt eller i utlandet/internasjonalt<br />
- videreutvikle egen gjenvinningsvirksomhet og produksjon <strong>av</strong> nye råvarer (Norsk<br />
Glassgjenvinning)<br />
- markedspris for råvare er <strong>av</strong> enkelte ordninger angitt som den <strong>av</strong>gjørende faktoren for<br />
høy returandel<br />
Tilsvarende har selskapene angitt følgende i forhold til hva myndighetene kan gjøre for å legge til<br />
rette for å sikre høy innsamling og om mulig øke returandelen ytterligere:<br />
- videreføre eller øke tilsynet med alle aktører som har forpliktelser i systemene<br />
- opprettholde og videreutvikle samarbeidet/dialogen med de ulike selskapene og de ulike<br />
aktørene innenfor de ulike systemene<br />
- videreføre frivillige <strong>av</strong>taler innenfor emballasjefraksjonene<br />
- utvikle og samordne reglene/systemene for hvordan datagrunnlaget skal utarbeides, dvs.<br />
<strong>av</strong>klare begrepsbruken og hvordan tallmaterialet som ligger til grunn for beregning <strong>av</strong><br />
returandeler og gjenvinningsprosenter skal utarbeides og kvalitetssikres<br />
- arbeide for at alle offentlige innkjøp støtter arbeidet innenfor ordningene (bl. a. i forhold til<br />
de ulike emballasjesystemene)<br />
Side 31 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
5.1.4 Avtalenes/ordningenes nytteverdi<br />
Avtalens nytteverdi i tiden fremover<br />
Tilbakemeldingene fra de ulike returselskapene i forhold til nytten <strong>av</strong> <strong>av</strong>talene for bransjene som<br />
et verktøy varierer en del. Noen angir at de anser at de tror <strong>av</strong>talen vil ha høy nytte også i tiden<br />
fremover. Dette gjelder spesielt ordninger kun med <strong>av</strong>tale og da spesielt emballasje. Enkelte<br />
ordninger med både <strong>av</strong>tale og forskrift anser også at <strong>av</strong>talen vil ha en nytteverdi i fremtiden.<br />
Andre angir derimot at de tror forskriften vil være et viktigere verktøy i tiden fremover, bl. a. fordi<br />
forskriften er nyere og mer detaljert enn <strong>av</strong>talen, samt at forskriften er koordinert med tilsvarende<br />
kr<strong>av</strong> i EU.<br />
Et gjennomgående trekk ved tilbakemeldingene er at flere <strong>av</strong> bransjene opplever usikkerhet i<br />
forhold til hvordan rammebetingelsene vil utvikle seg i tiden fremover.<br />
Avtalen mellom bransjene og Miljøverndepartementet er en <strong>av</strong> mange rammebetingelser. Flere<br />
<strong>av</strong> bransjene har uttalt at de er usikre på hvordan forurensningsmyndighetene vil forholde seg til<br />
<strong>av</strong>talene i tiden fremover. Dette er kommet til uttrykk bl. a. i forbindelse med oppstart <strong>av</strong><br />
foreliggende kartlegging, der flere aktører har stilt spørsmål om bakgrunnen for kartleggingen og<br />
om det forelå konkrete planer om endringer.<br />
Forsvarer nytten <strong>av</strong> ordningen kostnaden for drift <strong>av</strong> ordningen?<br />
Tilbakemeldingen fra bransjene er gjennomgående at de anser at kostnadene for drift <strong>av</strong><br />
ordningene forsvarer nytten <strong>av</strong> ordningene, og beskriver nytten bl. a. som bra, svært bra og i høy<br />
grad. Andre faktorer som nevnes som nyttig, er innsamling <strong>av</strong> materialer med innhold <strong>av</strong> farlige<br />
stoffer (batterier, EE-<strong>av</strong>fall, PCB-holdige isolerglassruter) og innsamling <strong>av</strong> materialer med en<br />
høy materialverdi, slik at ordningene i stor grad dekker sine egne kostnader (blybatterier, EE<strong>av</strong>fall<br />
og brun papiremballasje). Andre bransjer viser til at produsentene/bransjen gjør en<br />
samfunnsinnsats i forhold til <strong>av</strong>fall, forsøpling og internasjonale kr<strong>av</strong>.<br />
Representerer målsetningene et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå?<br />
Tilbakemeldingene antyder at forholdet til samfunnsøkonomi i liten grad er vurdert <strong>av</strong> de ulike<br />
bransjene. Det er likevel gjennomgående at ordningene som omfatter innsamling <strong>av</strong> materialer<br />
som inneholder farlige stoffer anses å ha god samfunnsøkonomi pga. faren for helse- og<br />
miljøskade (batterier, EE-<strong>av</strong>fall, kasserte biler, PCB-holdige isolerglassruter). En annen faktor<br />
som er nevnt i denne sammenhengen, er at den samfunnsøkonomiske nytten kan bli for l<strong>av</strong><br />
dersom målsetningene settes for høyt. Dette betyr at kostnadene ved å samle inn de siste<br />
prosentene kan bli uforholdsmessig høye i forhold den samfunnsøkonomiske nytteverdien (dårlig<br />
marginalgevinst).<br />
5.1.5 Samarbeid med myndighetene/bransjene<br />
Samarbeid<br />
De ulike returselskapene beskriver samarbeidet med forurensningsmyndighetene som ryddig,<br />
konstruktivt, komfortabelt, greit, bra eller godt. Noen returselskaper påpeker samtidig at det er en<br />
utfordring å få tilstrekkelig forståelse hos forurensningsmyndighetene for de økonomiske sidene<br />
ved ordningene. Enkelte selskaper har også uttalt at de til tider skulle ønske det var lettere å få<br />
forurensningsmyndighetene til å delta i diskusjonene og vurderingene <strong>av</strong> ordningene.<br />
For flertallet <strong>av</strong> ordningene skjer kontakten med myndighetene først og fremst gjennom den<br />
årlige rapporteringen. Annen kontakt skjer mer etter behov, bl. a. ved endringer eller innføring <strong>av</strong><br />
forskrifter. Denne <strong>av</strong>grensningen er fra myndighetene uttrykt som ønskelig bl. a. ut i fra<br />
ordningenes intensjon om at bransjene selv skal ta et mest mulig selvstendig/frivillig ansvar uten<br />
å binde opp offentlige ressurser.<br />
Side 32 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Rapportering<br />
Flertallet <strong>av</strong> bransjene anser ikke at det er behov for å endre dagens rapporteringsform. Unntaket<br />
fra dette er innenfor emballasjesektoren, der det til en viss grad er uttalt at rapporteringsskjemaene<br />
og fremgangsmåten kan endres bl. a. for å sikre likebehandling og for å<br />
forenkle/forbedre rutinene. Behovet for endringer er først og fremst knyttet behovet for utvikling<br />
<strong>av</strong> felles eller ensartet begrepsbruk og definisjoner.<br />
Andre myndigheter<br />
Kommunene er for mange <strong>av</strong> ordningene en viktig deltaker og samarbeidspartner for de ulike<br />
bransjene. Forholdet til kommunene har ikke vært tatt opp direkte med returselskapene gjennom<br />
kartleggingen, men temaet er kort omtalt nedenfor som et særskilt tema.<br />
Utover dette er Konkurransetilsynet nevnt som en annen offentlig myndighet som har vurdert<br />
enkelte <strong>av</strong> ordningene. Detaljer omkring denne kontakten har ikke vært en del <strong>av</strong> denne<br />
kartleggingen.<br />
5.1.6 Samarbeid med andre bransjer<br />
<strong>Kartlegging</strong>en viser at samarbeid mellom ulike returselskaper først og fremst skjer mellom<br />
selskaper med <strong>av</strong>fallstyper som er relativt like (spesielt innenfor emballasje) eller <strong>av</strong>fallstyper som<br />
naturlig hører sammen (blybatterier, kasserte biler, EE-<strong>av</strong>fall o.l.). For plastemballasje,<br />
emballasjekartong og drikkekartong er samarbeidet formalisert ved at Grønt punkt <strong>Norge</strong> drifter<br />
returordningene. For de øvrige ordningene er samarbeidet mer sporadisk og mer ”ad-hoc” preget.<br />
Flere aktører angir at de har et samarbeid med andre ordninger, f. eks. ved felles informasjonsinnsats/-kampanjer<br />
gjennom organisasjoner som LOOP, Grønt Punkt <strong>Norge</strong>, Norsk forening for<br />
farlig <strong>av</strong>fall (NFFA), <strong>Avfall</strong> <strong>Norge</strong>, Den Norske Emballasjeforening (DNE) og Næringslivets<br />
emballasjeoptimeringskomite (NOK). Samarbeidet med disse organisasjonene foregår også<br />
direkte mot den enkelte ordningen.<br />
For enkelte aktører er det også uttalt at de ikke ønsker noe samarbeid med andre aktører, fordi<br />
dette svekker den ønskelige konkurransen mellom selskaper som opererer innenfor samme<br />
<strong>av</strong>fallstype/marked. Flere aktører innenfor EE-<strong>av</strong>fallssystemet er eksempler på dette.<br />
5.2 Informasjon fra intervjuer <strong>av</strong> SFT og MD<br />
5.2.1 Organisasjon og administrativ virksomhet<br />
Årsverk, administrasjon, oppfølging og drift <strong>av</strong> ordningen<br />
Planlagte antall årsverk benyttet på oppfølging <strong>av</strong> alle <strong>produsentansvarsordningene</strong> i Statens<br />
forurensningstilsyn (SFT) i 2008 er i underkant <strong>av</strong> 1,5 årsverk. SFT opplyser at ressursbruken for<br />
oppfølging <strong>av</strong> ordningene har vært betydelig høyere i tidligere år. Årsaker til dette er bl. a.<br />
implementering <strong>av</strong> nye forskrifter (EE-<strong>av</strong>fall), omlegging <strong>av</strong> systemet for kasserte kjøretøy,<br />
klagesaker innen bl. a. drikkevarer samt oppfølging og tilsyn innenfor prioriterte ordninger med<br />
farlige stoffer (bl. a. PCB-holdige isolerglassruter).<br />
I Miljøverndepartementet (MD) er det opplyst at det anvendes ca. 0,5 årsverk hvert år til<br />
oppfølging <strong>av</strong> de samme ordningene.<br />
Dette betyr at forurensningsmyndighetene nå normalt bruker til sammen ca. 2 årsverk på løpende<br />
oppfølging <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong>. I tillegg til dette kommer mer periodevis ressursbruk<br />
i forbindelse med annen oppfølging som forskriftsarbeid, tilsyn, informasjon, EU-arbeid,<br />
internasjonalt arbeid o.l.<br />
Side 33 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Budsjett<br />
<strong>Kartlegging</strong>en viser at myndighetene i liten grad budsjetterer med særskilte midler til løpende<br />
oppfølging <strong>av</strong> ordningene. Det eneste tilnærmet faste bidraget fra forurensningsmyndighetene de<br />
siste årene har vært Miljøverndepartementets basistilskudd til retursamarbeidet i stiftelsen LOOP<br />
med 0,5 millioner kr per år.<br />
Figur 5.1 Oversikt over tilskudd til LOOP fra Miljøverndepartementet 2001-2007<br />
kr<br />
6 000 000<br />
5 000 000<br />
4 000 000<br />
3 000 000<br />
2 000 000<br />
1 000 000<br />
0<br />
Tilskudd til LOOP fra Miljøverndepartementet<br />
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007<br />
Tilskudd til LOOP fra Miljøverndepartementet<br />
Utover dette har SFT sporadisk bevilget midler til <strong>av</strong>grensede utredninger innenfor de ulike<br />
ordningene. I 2007 omfattet dette et bidrag på 200.000,- kr til en analyse <strong>av</strong> en <strong>av</strong>fallsfraksjon fra<br />
oppmaling (shredding) <strong>av</strong> kasserte biler.<br />
Rapportering, harmonisering, hensiktsmessighet og forbedring<br />
Den årlige rapporteringen til SFT er i stor grad harmonisert, bl. a. ved bruk <strong>av</strong> standardiserte<br />
skjemaer og samme rapporteringsfrist (1. april). Innsendelsen <strong>av</strong> standardskjemaet skjer normalt<br />
elektronisk, mens de utdypende vedleggene oversendes i papirutg<strong>av</strong>er. Rapporteringen fra EE<strong>av</strong>fallsordningen<br />
<strong>av</strong>viker fra dette systemet, der rapporteringen skjer til et eget produsentregister<br />
(EE-registeret) iht. egne rutiner.<br />
SFT anser at dagens rapportering i hovedsak er hensiktsmessig. Det er imidlertid fra SFTs side<br />
angitt et stort behov for en standardisering/harmonisering bl. a. i forhold til begrepsbruken og i<br />
forhold til ulike måle- og beregningsmetoder innenfor de ulike ordningene. SFT opplyser at de<br />
ulike returselskapene bruker tildels betydelige ressurser på å fremskaffe tallmaterialet i<br />
årsrapportene til forurensningsmyndighetene.<br />
SFTs gjennomgang <strong>av</strong> årsrapportene omfatter kontroll <strong>av</strong> rapportene bl. a. i forhold til kr<strong>av</strong>ene og<br />
målsetningene i <strong>av</strong>talene og forskriftene samt utviklingstrender i forhold til tidligere årsrapporter.<br />
Etter dette gir SFT normalt skriftlige tilbakemeldinger til hvert returselskap.<br />
SFT utarbeider ingen offentlige sammenstillinger <strong>av</strong> tallmateriale fra årsrapportene. SFT<br />
publiserer normalt en oversikt over prosentvis måloppnåelse for emballasjeordningene.<br />
Offentligheten henvises til de enkelte selskapene for å finne sammenstilt informasjon fra dette<br />
tallmaterialet.<br />
Side 34 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Informasjonskanaler<br />
I tabell 5.5 er det gitt en oversikt over hvilke informasjonskanaler som SFT og MD oppgir at de<br />
bruker.<br />
Tabell 5.5: Informasjonskanaler for SFT og MD<br />
Informasjonskanal Angitt bruk <strong>av</strong> informasjonskanal<br />
Nyhetssaker Enkelte pressemeldinger<br />
Hjemmesider Nyhetssaker på myndighetenes og returselskapenes<br />
hjemmesider<br />
Produsentregister Særskilt produsentregister for EE-<strong>av</strong>fall (EE-registeret)<br />
(hjemmeside og rapporter)<br />
Direkte tilbakemelding fra SFT gir årlig tilbakemelding på årsrapport til hver ordning, og<br />
returselskapene<br />
direkte brev eller e-poster etter behov<br />
Fylkesmennenes<br />
Gjennom tilsyn/tilsynsaksjoner hovedsakelig innen farlig <strong>av</strong>fall i<br />
miljøvern<strong>av</strong>deling<br />
det siste<br />
LOOP MD gir tilskudd til drift og er observatør i styret til Loop<br />
Annet Noe deltagelse og innlegg på seminarer og kurs<br />
5.2.2 Dagens <strong>av</strong>tale/forskrift<br />
Er <strong>av</strong>talen et hensiktsmessig virkemiddel for å nå fastsatte mål<br />
Tilbakemeldingene fra SFT og MD i forhold til <strong>av</strong>talen som et virkemiddel for å nå målene varierer<br />
en del <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> hvilken ordning det er snakk om. SFT sier samtidig at de ikke har foretatt<br />
noen særskilt vurdering <strong>av</strong> om <strong>av</strong>talene er et hensiktsmessig virkemiddel, men at de har<br />
konsentrert seg om å vurdere de enkelte ordningenes måloppnåelse. En utdypning om<br />
nytteverdien <strong>av</strong> <strong>av</strong>talen historisk sett og i tiden fremover er gitt i kap. 5.2.4.<br />
Andre måter å oppnå ønsket måloppnåelse<br />
SFT og MD oppgir flere andre forhold enn <strong>av</strong>talene som bidrar til dagens nivå for innsamling og<br />
gjenvinning:<br />
- forskrifter<br />
- implementering <strong>av</strong> EU-direktiver<br />
- materialverdi<br />
- <strong>av</strong>setningsmuligheter<br />
- innsamlingsløsninger og evt. transportstøtte mv.<br />
- sorteringsløsning<br />
- forbud mot deponering <strong>av</strong> nedbrytbart <strong>av</strong>fall<br />
Til tross for at det finnes flere faktorer som til sammen eller hver for seg påvirker returandelen, er<br />
det ingen i SFT og MD som i denne sammenhengen har oppgitt at <strong>av</strong>talene bør <strong>av</strong>vikles.<br />
SFT og MD har i liten grad gitt tilbakemeldinger om hva de på sikt ser for seg som alternative<br />
måter å nå målsetningene på i forhold til dagens <strong>av</strong>taleregime.. Samtidig har MD beskrevet at de<br />
mener det er viktig å se helheten i dagens produsentansvarsordninger før de uttaler seg i forhold<br />
til bruken <strong>av</strong> virkemidler i fremtiden. Med helheten menes hele systemet med <strong>av</strong>taler, forskrifter,<br />
sluttbehandlings<strong>av</strong>gift, innsamlings- og sorteringsløsninger, materialverdier,<br />
<strong>av</strong>setningsmuligheter, behandlingskapasitet, eksport osv.<br />
Side 35 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
5.2.3 Forpliktelser - innsamling og gjenvinning<br />
Datagrunnlagets validitet<br />
SFT har oppgitt at de ikke har foretatt noe vesentlig arbeid for å kontrollere validiteten til<br />
datagrunnlaget fra de ulike <strong>produsentansvarsordningene</strong>. For noen ordninger angir SFT at de har<br />
inntrykk <strong>av</strong> at dataene har en relativt god kvalitet. For andre ordninger angir SFT at de ikke har<br />
noe godt grunnlag for å vurdere eksakt hvor god kvaliteten til tallmaterialet er, og at de må ha tillit<br />
til at returselskapene har foretatt nødvendig kvalitetssikring <strong>av</strong> tallmaterialet.<br />
SFT uttaler at en del <strong>av</strong> tallmaterialet er totaltall bl. a. basert på gjennomsnittsberegninger, og at<br />
det uansett fremgangsmåte vil være en viss usikkerhet i datagrunnlaget (”de store talls lov”).<br />
Dette innebærer at det vil være vanskelig, eller kreve uforholdsmessig mye ressurser, å<br />
fremskaffe tallmateriale som er tilnærmet 100 prosent riktig.<br />
Grunnlaget for skjerpede/høyere målsetninger<br />
SFT oppgir at de ikke har vurdert om det er grunnlag for å skjerpe målsetningene for de ulike<br />
ordningene. SFT sier generelt at skjerpede målsetninger også vil kreve økt oppfølging fra<br />
myndighetenes side.<br />
SFT angir samtidig at målsetningene i flere <strong>av</strong> ordningene er bestemt <strong>av</strong> forhold i EU eller i<br />
utlandet forøvrig. SFT opplyser ellers at de har mest fokus på om det forekommer raske<br />
endringer eller fall i innsamlings- eller gjenvinningsgrad for å følge opp slike endringer raskest<br />
mulig.<br />
MD har angitt at de ikke kjenner godt nok til om det er grunnlag for å skjerpe målsetningene, og<br />
at det er en <strong>av</strong> begrunnelsene for å utføre den foreliggende kartleggingen.<br />
Hva myndighetene kan gjøre for å legge til rette for økt returandel:<br />
SFT har nevnt noen tiltak som myndighetene kan bidra med for å sikre god måloppnåelse:<br />
- sikre god dialog<br />
- mer tilsyn<br />
- tydeligere regelverk<br />
- bedre oppfølging <strong>av</strong> produsenter/importører og<br />
- mer informasjon<br />
MD på sin side har nevnt de samme tiltakene som SFT. Samtidig har MD har angitt at<br />
produsentene og importørene selv skal ta et ansvar for en høyest mulig returandel, iht.<br />
intensjonen med økt produsentansvar.<br />
5.2.4 Avtalenes/ordningenes nytteverdi<br />
Avtalens nytteverdi i historisk perspektiv og i tiden fremover<br />
En gjennomgående tilbakemelding fra myndighetene er at de frivillige bransje<strong>av</strong>talene har hatt en<br />
svært viktig funksjon i den første tiden. Funksjoner som ble betraktet som sentrale i den første<br />
tiden var:<br />
- ansvarliggjøring<br />
- frivillighet<br />
- inkludering<br />
- behovet for å forholde seg til et fåtall aktører/bransjen istedenfor mange<br />
produsenter/importører.<br />
Side 36 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Avtalenes betydning anses som endret med tiden. Det pekes da bl. a. på følgende årsaker:<br />
- <strong>av</strong>talene var en start for å inkludere bransjene<br />
- kr<strong>av</strong>ene i <strong>av</strong>talene er litt ”runde” og lite konkrete<br />
- det finnes i dag forskrifter innen flere <strong>av</strong> ordningenes virkeområde, som er mer<br />
konkrete/detaljerte (bl. a. på grunn <strong>av</strong> behov for direkte kr<strong>av</strong> mot produsenter/importører,<br />
og fordi <strong>Norge</strong> har implementert EU-direktiver).<br />
Hverken SFT eller MD har gitt noen klare uttalelser om hvilken nytteverdi <strong>av</strong>talene vil ha i<br />
fremtiden. MD uttaler at de har et behov for å vurdere helheten for alle ordningene for å<br />
bedømme <strong>av</strong>talenes nytteverdi i fremtiden. I denne sammenhengen vil foreliggende kartlegging<br />
være en del <strong>av</strong> grunnlaget.<br />
Forsvarer kostnaden for drift <strong>av</strong> ordningen nytten <strong>av</strong> ordningen?<br />
SFT uttaler generelt at det er viktig å se sammenhengen mellom nytte og kostnader, og at dette<br />
også kan omfatte en vurdering <strong>av</strong> miljøproblemene fra <strong>av</strong>fallstypene i disse ordningene i forhold<br />
til andre miljøproblemer, som f. eks. miljøgifter og klima. Utover dette nevner SFT at dersom<br />
ordningene omfatter farlige stoffer (f. eks. PCB-holdige isolerglassruter, miljøskadelige batterier<br />
osv.), så vil nytteverdien og miljøgevinsten <strong>av</strong> ordningene generelt være høy.<br />
Representerer målsetningene et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå?<br />
SFT nevner som et eksempel at kr<strong>av</strong>ene for emballasjeordningene er EU-bestemte kr<strong>av</strong> (med<br />
unntak <strong>av</strong> drikkekartong), og at de ikke bruker ressurser på å vurdere kostnader eller<br />
samfunnsøkonomien ved driften <strong>av</strong> ordningene. MD angir at de ikke kjenner kostnadene ved drift<br />
<strong>av</strong> de ulike ordningene, samtidig som de presiserer at det er et generelt kr<strong>av</strong> at ordningene skal<br />
ha et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå.<br />
5.2.5 Samarbeid med bransjene<br />
Samarbeid med bransjene/ordningene<br />
Tilbakemeldingene fra SFT er gjennomgående at samarbeidet med de ulike bransjene og<br />
returselskapene i dag er bra eller godt. Samtidig angir SFT at samarbeidet innenfor enkelte <strong>av</strong><br />
ordningene til tider har vært ganske krevende og utfordrende. Angitte årsaker til utfordringene har<br />
bl. a. vært ulik innsikt og forståelse for økonomi, ulike forventninger til bidrag fra forurensningsmyndighetene<br />
samt usikkerheter i oppstarts- og innkjøringsfase eller ved endringer <strong>av</strong><br />
ordningene. Som nevnt er mottak og tilbakemelding til årsrapportene/rapportene den viktigste<br />
kommunikasjonen med de fleste selskapene. Utover dette skjer samarbeidet bl. a. i egne møter<br />
etter behov.<br />
MD angir at samarbeidet med bransjene og selskapene er konstruktivt og nyttig, samtidig som<br />
det kan oppstå utfordringer ved at bransjen forventer MDs engasjement i saker som ikke er<br />
naturlig å tillegge myndighetene.<br />
Sanksjoner<br />
SFT angir at sanksjoner ikke er anvendt overfor emballasjeselskapene, men at sanksjoner er<br />
anvendt overfor både EE-ordningen, bilvrakordningen og overfor ordningen for kasserte PCBholdige<br />
isolerglassvinduer.<br />
5.2.6 Samarbeid mellom ”bransjene”<br />
SFT angir at samarbeidet mellom de ulike aktørene innenfor ordningene varierer fra ordning til<br />
ordning. For eksempel innenfor emballasje er SFTs inntrykk at samarbeidet er relativt nært, mens<br />
samarbeidet mellom returselskapene innen EE-<strong>av</strong>fall i dag er mer preget <strong>av</strong> konkurranse. SFT<br />
har også nevnt at handelen er en aktør som i økende grad ønsker å fremme sitt syn. Dette<br />
gjelder bl. a. emballasje, men det er opplyst at dette ikke har påvirket SFTs arbeid direkte.<br />
Side 37 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Innenfor andre ordninger har handelen en litt annen rolle (f. eks. som eier i Ruteretur) og bidrar i<br />
samme retning som de øvrige aktørene i ordningen.<br />
MD angir at de i utgangspunktet forholder seg til evt. endringer i samarbeid mellom ”bransjene”<br />
ved å ta det til etterretning og at de ønsker å holde seg orientert. MD angir samtidig at dersom<br />
samarbeidet mellom bransjene bidrar til at grunnlaget for <strong>av</strong>talene forrykkes, må de foreta en<br />
vurdering <strong>av</strong> den nye situasjonen.<br />
Side 38 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
6 MÅLOPPNÅELSE, SAMMENSTILLING AV DATA OM<br />
INNSAMLING OG GJENVINNING<br />
6.1 Ordninger med bransje<strong>av</strong>taler<br />
For emballasje er det opplyst at alt som samles inn går til gjenvinning. Oppgitt gjenvunnet<br />
mengde i figurene tilsvarer innsamlet mengde. Tallgrunnlaget for figurene og måloppnåelsen er<br />
gitt i vedlegg 2 til rapporten. Fordelingen mellom ulike gjenvinningsmetoder (material- og<br />
energigjenvinning) er også angitt i vedlegget der det foreligger eller har vært tilgjengelige data om<br />
dette.<br />
6.1.1 Plastemballasje og EPS/”isopor”<br />
Figur 6.1 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 80 prosent for plastemballasje<br />
er nådd i 2004 og i 2007. Gjenvinningsandelen har vært relativt nær målsetningen alle<br />
årene siden 2002. Underlagsmaterialet viser ellers at målsetningen om 30 prosent<br />
materialgjenvinning så vidt ble nådd i 2007 for første gang.<br />
Figur 6.1 Oversikt over generert mengde og gjenvunnet mengde plast 1999-2007<br />
tonn<br />
200 000<br />
180 000<br />
160 000<br />
140 000<br />
120 000<br />
100 000<br />
80 000<br />
60 000<br />
40 000<br />
20 000<br />
0<br />
Generert og gjenvunnet - Plast ordinær<br />
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007<br />
Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Kr<strong>av</strong><br />
Kilde: Grønt Punkt <strong>Norge</strong> (2003-2007), Hjellnes COWI (1999), SFT (2000-2001), TimeBox (2002)<br />
Figur 6.2 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 60 prosent for EPS er nådd i<br />
2003, og at gjenvinningsandelen har vært over målsetningen med god margin i alle årene etter<br />
dette. Figur 6.2 viser ellers at innsamlingen og gjenvinningen før 2003 var markert l<strong>av</strong>ere enn i<br />
perioden etter 2003. Underlagsmaterialet viser at målsetningen om minst 50 prosent<br />
materialgjenvinning <strong>av</strong> denne gjenvinningsandelen ikke er nådd.<br />
100,0 %<br />
90,0 %<br />
80,0 %<br />
70,0 %<br />
60,0 %<br />
50,0 %<br />
40,0 %<br />
30,0 %<br />
20,0 %<br />
10,0 %<br />
0,0 %<br />
Side 39 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Figur 6.2 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde EPS i perioden 1999-2007<br />
tonn<br />
10 000<br />
9 000<br />
8 000<br />
7 000<br />
6 000<br />
5 000<br />
4 000<br />
3 000<br />
2 000<br />
1 000<br />
0<br />
Generert og gjenvunnet - EPS<br />
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007<br />
Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Kr<strong>av</strong><br />
Kilde: Grønt Punkt <strong>Norge</strong> (2003-2007), SFT (2000-2001), TimeBox (2002)<br />
6.1.2 Emballasjekartong<br />
100,0 %<br />
90,0 %<br />
80,0 %<br />
70,0 %<br />
60,0 %<br />
50,0 %<br />
40,0 %<br />
30,0 %<br />
20,0 %<br />
10,0 %<br />
Figur 6.3 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 60 prosent for<br />
emballasjekartong ble nådd allerede i 2001, og at gjenvinningsandelen har vært over<br />
målsetningen alle årene siden dette. Underlagsmaterialet viser ellers at målsetningen om minst<br />
50 prosent materialgjenvinning <strong>av</strong> denne gjenvinningsandelen er nådd i alle år siden 2002.<br />
Figur 6.3 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde emballasjekartong i perioden 1999-2007<br />
tonn<br />
60 000<br />
50 000<br />
40 000<br />
30 000<br />
20 000<br />
10 000<br />
0<br />
Generert og gjenvunnet - Emballasjekartong<br />
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007<br />
Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Kr<strong>av</strong><br />
Kilde: Grønt Punkt <strong>Norge</strong> (2003-2007), Hjellnes COWI (1999), Emballasjeretur (2000-2002)<br />
0,0 %<br />
90,0 %<br />
80,0 %<br />
70,0 %<br />
60,0 %<br />
50,0 %<br />
40,0 %<br />
30,0 %<br />
20,0 %<br />
10,0 %<br />
0,0 %<br />
Side 40 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
6.1.3 Drikkekartong<br />
Figur 6.4 viser at målsetningen om en materialgjenvinningsandel på 60 prosent for drikkekartong<br />
ble nådd i 2005, og at gjenvinningsandelen har vært over målsetningen med god margin årene<br />
etter dette.<br />
Figur 6.4 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde drikkekartong i perioden 1999-2007<br />
tonn<br />
35 000<br />
30 000<br />
25 000<br />
20 000<br />
15 000<br />
10 000<br />
5 000<br />
0<br />
Generert og gjenvunnet - Drikkekartong<br />
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007<br />
Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Kr<strong>av</strong> gjenvinning<br />
Kilde: Grønt Punkt <strong>Norge</strong> (2003-2007), Hjellnes COWI (1999), Emballasjeretur (2000-2002)<br />
6.1.4 Brunt papir<br />
Figur 6.5 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 60 prosent for brunt papir ble<br />
nådd allerede i 1999, og at gjenvinningsandelen har vært over målsetningen med god margin alle<br />
årene siden dette. Underlagsmaterialet viser ellers at målsetningen om minst 65 prosent<br />
materialgjenvinning <strong>av</strong> denne gjenvinningsandelen også har vært nådd med god margin i alle år.<br />
80,0 %<br />
70,0 %<br />
60,0 %<br />
50,0 %<br />
40,0 %<br />
30,0 %<br />
20,0 %<br />
10,0 %<br />
0,0 %<br />
Side 41 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Figur 6.5 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde brunt papir i perioden 1999-2007<br />
tonn/år<br />
400 000<br />
350 000<br />
300 000<br />
250 000<br />
200 000<br />
150 000<br />
100 000<br />
50 000<br />
0<br />
Kilde: Norsk Resy AS<br />
6.1.5 Metallemballasje<br />
Generert og gjenvunnet - rapportert til SFT<br />
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007<br />
Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Myndighetskr<strong>av</strong><br />
100 %<br />
Figur 6.6 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 60 prosent for<br />
metallemballasje ble nådd i 2002, og at gjenvinningsandelen har vært lik eller over målsetningen<br />
alle årene siden dette.<br />
Figur 6.6 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde metallemballasje i perioden 1999-2007<br />
tonn<br />
25 000<br />
20 000<br />
15 000<br />
10 000<br />
5 000<br />
0<br />
Kilde: Norsk Metallgjenvinning AS<br />
Generert og gjenvunnet - NMG<br />
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007*<br />
Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Kr<strong>av</strong><br />
90 %<br />
80 %<br />
70 %<br />
60 %<br />
50 %<br />
40 %<br />
30 %<br />
20 %<br />
10 %<br />
0 %<br />
100,0 %<br />
90,0 %<br />
80,0 %<br />
70,0 %<br />
60,0 %<br />
50,0 %<br />
40,0 %<br />
30,0 %<br />
20,0 %<br />
10,0 %<br />
0,0 %<br />
Side 42 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
6.2 Ordninger med bransje<strong>av</strong>tale og forskrift<br />
6.2.1 Blybatterier (22.12.1993)<br />
Figur 6.7 viser at målsetningen om en innsamlingsandel på 95 prosent for blybatterier har vært<br />
nådd i hele perioden 2000 til 2007. Figuren viser samtidig at gjenvinningsgraden er meget høy og<br />
ligger i området rundt 100 prosent i samme periode. Årsaken til at gjenvunnet mengde i enkelte<br />
år overstiger innsamlet mengde er fra returselskapet forklart med lagerendringer.<br />
Figur 6.7 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde blybatterier i perioden 2000-2007<br />
tonn<br />
20000<br />
18000<br />
16000<br />
14000<br />
12000<br />
10000<br />
8000<br />
6000<br />
4000<br />
2000<br />
0<br />
Kilde: AS Batteriretur<br />
Måloppnåelse blybatterier<br />
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007<br />
Generert tonn Innsamlet tonn Gjenvunnet tonn<br />
Innsamlingsgrad % Gjenvinningsgrad % Myndighetskr<strong>av</strong> innsamling %<br />
6.2.2 Portable oppladbare batterier og industribatterier<br />
Figur 6.8 viser at målsetningen om at alle/praktisk talt alle nikkel-kadmiumbatterier (angitt som<br />
100 prosent i figuren) er nådd alle årene unntatt ett. Årsaken til denne høye innsamlingsgraden er<br />
at den genererte mengden er relatert til den mengden batterier som importørene/produsentene<br />
innenfor Rebatt AS sitt retursystem har tilført markedet. Med andre ord så har Rebatt AS sitt<br />
retursystem samlet inn batterier fra importører/produsenter som ikke er tilsluttet det eksisterende<br />
retursystemet.<br />
Figuren viser samtidig at gjenvinningsgraden er høy og over 100 prosent for 6 <strong>av</strong> de 8 årene i<br />
samme periode. Årsaken til at gjenvunnet mengde i enkelte år overstiger innsamlet mengde er<br />
fra returselskapet forklart med lagerendringer.<br />
100,0<br />
80,0<br />
60,0<br />
40,0<br />
20,0<br />
0,0<br />
%<br />
Side 43 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Figur 6.8 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde Ni-Cd-batterier i perioden 2000-2007<br />
kg<br />
250000<br />
200000<br />
150000<br />
100000<br />
50000<br />
0<br />
Kilde: Rebatt AS<br />
Måloppnåelse nikkel-cadmium batterier<br />
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007<br />
Generert kg Innsamlet kg Gjenvunnet kg<br />
250,0<br />
200,0<br />
150,0<br />
100,0<br />
Innsamlingsgrad % Gjenvinningsgrad % Myndighetskr<strong>av</strong> innsamling %<br />
6.2.3 Kasserte dekk (10.05.1995)<br />
Figur 6.9 viser at målsetningen om høyest mulig retur og gjenvinning <strong>av</strong> kasserte dekk (angitt<br />
som 100 prosent i figuren) er nådd med god margin i perioden 2001 til 2007. Årsaken til en<br />
innsamlingsgrad på over 100 prosent skyldes at returselskapet (Norsk Dekkretur AS) har<br />
beregnet innsamlingsgraden i forhold til den markedsandel medlemmene representerer (86<br />
prosent i 2007). Figuren viser samtidig at gjenvinningsgraden er høy og over 100 prosent for de 5<br />
siste årene. Årsaken til at gjenvunnet mengde i enkelte år overstiger innsamlet mengde er fra<br />
returselskapet forklart med lagerendringer.<br />
Figur 6.9 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde dekk i perioden 2001-2007<br />
tonn<br />
60000<br />
50000<br />
40000<br />
30000<br />
20000<br />
10000<br />
0<br />
Kasserte dekk, Norsk Dekkretur AS (NDR)<br />
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007<br />
Generert NDR* tonn Innsamlet** tonn Gjenvunnet tonn<br />
50,0<br />
0,0<br />
160,0<br />
140,0<br />
120,0<br />
100,0<br />
Innsamlingsgrad % Gjenvinningsgrad % Myndighetskr<strong>av</strong> innsamling %<br />
80,0<br />
60,0<br />
40,0<br />
20,0<br />
0,0<br />
%<br />
%<br />
Side 44 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Kilde: Norsk Dekkretur AS<br />
6.2.4 Elektriske og elektroniske produkter<br />
EE-<strong>av</strong>fall totalt:<br />
Figur 6.10 viser totalt innsamlet mengde EE-<strong>av</strong>fall i <strong>Norge</strong> i årene 2006 og 2007. Revidert<br />
regelverk for EE-<strong>av</strong>fall (kap. 1 i <strong>av</strong>fallsforskriften) trådte i kraft i 2006, og fra og med dette året er<br />
datagrunnlaget for denne <strong>av</strong>fallstypen blitt utarbeidet <strong>av</strong> EE-registeret, som eies <strong>av</strong> SFT. For<br />
tiden finnes fire kollektivt finansierte returselskaper innenfor EE-<strong>av</strong>fallssystemet (Elretur AS,<br />
Renas AS, Eurovironment AS og Ragn-Sells Elektronikkretur AS). Tallmaterialet er summen <strong>av</strong><br />
alt <strong>av</strong>fall som er levert/samlet inn til disse fire selskapene. Elretur AS og Renas AS er de to<br />
største selskapene innenfor ordningen, og vi har valgt å se nærmere på måloppnåelsen for disse.<br />
Figur 6.10 Oversikt over generert og gjenvunnet EE-<strong>av</strong>fall totalt i perioden 2006-2007<br />
tonn<br />
160000<br />
140000<br />
120000<br />
100000<br />
80000<br />
60000<br />
40000<br />
20000<br />
0<br />
Kilde: EE-registeret<br />
EE-<strong>av</strong>fall totalt<br />
2006 2007<br />
Innsamlet mengde<br />
Elretur AS<br />
Figur 6.11 viser at den tidligere målsetningen om en samlet innsamlingsandel på 80 prosent for<br />
EE-<strong>av</strong>fall innenfor Elretur sitt opprinnelige ansvarsområde (hvitevarer og forbrukerelektronikk) ble<br />
nådd i alle årene fra 2000 til 2007. Gjenvinningsandelen har også vært høy i den samme<br />
perioden, med en materialgjenvinningsgrad på mellom 73 til 82 prosent. Myndighetskr<strong>av</strong>ene og<br />
målsetningene for selskapet følger fra og med 2006 kr<strong>av</strong>ene i revidert forskrift.<br />
Side 45 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Figur 6.11 Oversikt over generert og gjenvunnet EE-<strong>av</strong>fall Elretur AS i perioden 2000-2007<br />
tonn<br />
80 000<br />
70 000<br />
60 000<br />
50 000<br />
40 000<br />
30 000<br />
20 000<br />
10 000<br />
0<br />
Kilde: Elretur AS<br />
Måloppnåelse Elretur AS<br />
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007<br />
Generert (tonn) Innsamlet (tonn) Gjenvunnet (tonn)<br />
Innsamlingsgrad % Gjenvunnet % Materialgjenvinning %<br />
Energigjenvinning % Myndighetskr<strong>av</strong> innsamling %<br />
100 %<br />
90 %<br />
80 %<br />
70 %<br />
60 %<br />
50 %<br />
40 %<br />
30 %<br />
20 %<br />
10 %<br />
0 %<br />
Renas AS<br />
Figur 6.12 viser at den tidligere målsetningen om en samlet innsamlings-/gjenvinningsandel på<br />
80 prosent for EE-<strong>av</strong>fall innenfor Renas sitt opprinnelige ansvarsområde (næringselektro) ble<br />
nådd i årene fra 2004. Myndighetskr<strong>av</strong>ene og målsetningene for selskapet følger fra og med<br />
2006 kr<strong>av</strong>ene i revidert forskrift<br />
Figur 6.12 Oversikt over generert og gjenvunnet EE-<strong>av</strong>fall RENAS AS i perioden 2000-2007<br />
tonn<br />
100 000<br />
90 000<br />
80 000<br />
70 000<br />
60 000<br />
50 000<br />
40 000<br />
30 000<br />
20 000<br />
10 000<br />
0<br />
Kilde: Renas AS<br />
Generert, innsamlet og gjenvunnet - RENAS<br />
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007<br />
Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) Innsamlingsgrad % Myndighetskr<strong>av</strong> innsamling (%) % gjenvunnet<br />
100,0 %<br />
90,0 %<br />
80,0 %<br />
70,0 %<br />
60,0 %<br />
50,0 %<br />
40,0 %<br />
30,0 %<br />
20,0 %<br />
10,0 %<br />
0,0 %<br />
Side 46 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
6.2.5 PCB-holdige isolerglassvinduer<br />
Figur 6. 13 viser at antallet innsamlede PCB-holdige isolerglassruter har økt jevnt i hele perioden<br />
frem til 2006, men at det fra og med 2007 har skjedd en utflating i antall innsamlede ruter.<br />
Samtidig illustrerer figuren at antatt årlig potensiale for generert antall PCB-holdige<br />
isolerglassruter nå er l<strong>av</strong>ere enn faktisk innsamlet, noe som <strong>av</strong> returselskapet (Ruteretur AS) er<br />
forklart med bl. a. høy byggeaktivitet.<br />
Figur 6.13 Oversikt over innsamlet mengde PCB-holdige isolerglassruter i perioden 2003-2007<br />
Kilde: Ruteretur AS (Årsrapport 2007)<br />
6.3 Forskriftsbaserte ordninger<br />
6.3.1 Kasserte kjøretøy, <strong>av</strong>fallsforskriftens kapittel 4<br />
Bilvraksystemet har til nå vært administrert <strong>av</strong> SFT. Det framgår <strong>av</strong> Miljøverndepartementets<br />
budsjett for 2006 og 2007 at det årlig blir innlevert om lag 110 000 bilvrak. Dette gir en<br />
innsamlingsgrad på i størrelsesorden 95 prosent.<br />
Med dagens behandling <strong>av</strong> bilvrak oppgis gjenvinningsgraden for bilvrak til om lag 80 prosent.<br />
Av Autoreturs årsrapport for 2007 til SFT fremgår følgende hovedtall:<br />
Returgrad: 90 % (103 608 bilvrak / 115 254 netto <strong>av</strong>registreringer)<br />
Gjenvinningsgrad: 84 % (76 449 886 kg)<br />
Ombruk: 16,6 % (15 135 170 kg)<br />
Materialgjenvinning: 66,8 % (60 845 150 kg)<br />
Energigjenvinning: 0,5 % (469 566 kg)<br />
Deponi: 16,0 % (14 592 745 kg)<br />
Side 47 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
6.4 Frivillige ordninger<br />
6.4.1 Glass<br />
Av figur 6.14 fremgår at returordningen for glassemballasje har hatt en gjenvinningsandel på<br />
omkring 90 prosent de siste 7 årene. Det angitte myndighetskr<strong>av</strong>et på 60 prosent er kun basert<br />
på et tidligere forslag om målsetning. Det eksisterer ingen kr<strong>av</strong>/målsetninger i forhold til denne<br />
emballasjetypen gjennom frivillige <strong>av</strong>taler eller gjennom forskrifter. Returselskapet (Norsk<br />
Glassgjenvinning AS) rapporterer likevel frivillig til myndighetene på lik linje med de øvrige<br />
returselskapene innenfor emballasje.<br />
Figur 6.14 Oversikt innsamlet generert og gjenvunnet mengde glassemballasje i perioden 1999-<br />
2007<br />
tonn<br />
120 000<br />
100 000<br />
80 000<br />
60 000<br />
40 000<br />
20 000<br />
0<br />
Kilde: Norsk Glassgjenvinning AS<br />
Generert og gjenvunnet - NGG<br />
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007<br />
Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Kr<strong>av</strong><br />
100,0 %<br />
90,0 %<br />
80,0 %<br />
70,0 %<br />
60,0 %<br />
50,0 %<br />
40,0 %<br />
30,0 %<br />
20,0 %<br />
10,0 %<br />
0,0 %<br />
Side 48 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
7 SÆRSKILTE TEMAER<br />
Gjennom kartleggingsarbeidet har vi gjort enkelte observasjoner som det ikke har vært naturlig å<br />
beskrive i sammenheng med hovedtemaene i foranstående kapitler. Vi synes likevel disse<br />
observasjoner kan være nyttige for Miljøverndepartementets videre vurdering <strong>av</strong> bransjeordningene.<br />
7.1 Utvikling <strong>av</strong> ordningene, <strong>av</strong>talene og forskrifter<br />
7.1.1 Oversikt tidspunkter <strong>av</strong>taler og forskrifter<br />
Tabell 7.1 gir er en samlet oversikt over <strong>produsentansvarsordningene</strong> med dato for gjeldende<br />
bransje<strong>av</strong>tale og årstall for innføring <strong>av</strong> aktuelle forskrifter. Årstall for tidligere versjoner <strong>av</strong><br />
<strong>av</strong>talene og forskriftene er også angitt i tabellen.<br />
Tabell 7.1: Oversikt over datoer og årstall for <strong>av</strong>taler og forskrifter innen de ulike<br />
<strong>produsentansvarsordningene</strong> (i 2004 ble alle forskrifter samlet i ny <strong>av</strong>fallsforskrift)<br />
<strong>Avfall</strong>stype<br />
Produsentansvarsordninger kun med<br />
bransje<strong>av</strong>tale (bransjeordninger)<br />
Dato <strong>av</strong>tale (tidligere versjoner) Årstall forskrift (årstall<br />
endring)<br />
Plastemballasje og EPS, 21.03.2003 (14.09.1995) -<br />
Emballasjekartong 21.03.2003 (14.09.1995) -<br />
Drikkekartong 21.03.2003 (21.06.1994) -<br />
Brunt papir 21.03.2003 (05.05.1994, 14.09.1995) (1994, senere opphevet)<br />
Metallemballasje<br />
Produsentansvarsordninger med<br />
både bransje<strong>av</strong>tale og forskrift<br />
21.03.2003 (14.09.1995) -<br />
Blybatterier 22.12.1993 1990 (endret 1994)<br />
Andre batterier 14.04.2000 1990 (endret 1994)<br />
Dekk 10.05.1995 1994 (endret 2001)<br />
Elektriske og elektroniske<br />
produkter (EE)<br />
16.03.1998 1998 (endret 2005)<br />
PCB-holdige isolerglassvinduer. 30.04.2002 2004<br />
Produsentansvarsordninger kun med<br />
forskrift<br />
Kasserte kjøretøy - 2002<br />
Drikkevare-emballasje - 1993<br />
Frivillig produsentansvarsordninger<br />
(uten <strong>av</strong>tale eller forskrift)<br />
Glassemballasje - -<br />
7.1.2 Ordninger kun med bransje<strong>av</strong>tale og frivillige ordninger, emballasje<br />
Tabell 7.1 viser at ordningene for emballasje har vært håndtert samtidig og samlet, både ved<br />
opprinnelig inngåelse i 1995 og ved revisjonen <strong>av</strong> <strong>av</strong>talen i 2003. Selv om gjenvinningsmålsetningene<br />
er forskjellige i <strong>av</strong>talene, så er utformingen/disposisjonen i <strong>av</strong>talene utformet etter<br />
samme mal. Dette betyr at de har lik ordlyd og kapittelinndeling for de delene som ikke er<br />
spesifikk for den enkelte ordning. Begrunnelsen for denne likebehandlingen har etter vår<br />
informasjon bl. a. vært å sikre mest mulig like rammebetingelser for de ulike emballasjetypene.<br />
Side 49 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
7.1.3 Ordninger med bransje<strong>av</strong>tale og forskrift, og ordninger med kun forskrift<br />
Som det fremgår <strong>av</strong> tabell 7.1, har ordningene med både bransje<strong>av</strong>tale og forskrift kommet i<br />
stand på ulike tidspunkter i hele perioden mellom 1990 og frem til de siste endringene i 2005. De<br />
ulike tidspunktene for inngåelse <strong>av</strong> <strong>av</strong>talene kombinert med andre opplysninger fra kartleggingen,<br />
underbygger at disse ordningene i stor grad har utviklet seg individuelt. Dette skyldes spesifikke<br />
behov og ulike rammebetingelser for hver <strong>av</strong>fallstype/bransje, men også varierende prioriteringer<br />
fra myndighetene og i de ulike bransjer over tid. Utviklingen <strong>av</strong> disse ordningene har i mindre<br />
grad skjedd gjennom et systematisk arbeid for å utvikle ordninger med like rammebetingelser.<br />
Det er i ett intervju påpekt at manglende samsvar mellom kr<strong>av</strong> i forskrift og kr<strong>av</strong> i bransje<strong>av</strong>tale<br />
kan være problematisk.<br />
7.2 Faktorer som har påvirket utviklingen<br />
<strong>Kartlegging</strong>en har fremhevet noen typiske faktorer som har påvirket utviklingen <strong>av</strong> ordningene<br />
utover de direkte forpliktelsene i <strong>av</strong>talene eller som følger <strong>av</strong> disse. Eksempler på årsaker som er<br />
angitt å ha påvirket utviklingen innenfor de ulike ordningene er gitt i tabell 7.2.<br />
Tabell 7.2: Eksempler på faktorer som har påvirket ordningene<br />
<strong>Avfall</strong>stype Eksempler på faktorer som har påvirket utviklingen innenfor de ulike<br />
ordningene<br />
Produsentansvarsordninger kun med<br />
bransje<strong>av</strong>tale (bransjeordninger)<br />
Plastemballasje Miljø- og klimafokus i samfunnet, internasjonale kr<strong>av</strong><br />
Emballasjekartong Miljø- og klimafokus i samfunnet, internasjonale kr<strong>av</strong><br />
Drikkekartong Miljø- og klimafokus i samfunnet, internasjonale kr<strong>av</strong><br />
Brunt papir Etterspørsel, materialverdi, produsentansvar<br />
Metallemballasje Etterspørsel, verdi råvare, <strong>av</strong>setningsmuligheter, felles innsamling med<br />
glassemballasje<br />
Produsentansvarsordninger med<br />
både bransje<strong>av</strong>tale og forskrift<br />
Blybatterier Etterspørsel, verdi råvare, <strong>av</strong>setningsmuligheter, innsamling <strong>av</strong> farlige stoffer,<br />
forskrift<br />
Andre batterier Innsamling og utfasing <strong>av</strong> farlige stoffer, forskrift<br />
Dekk Alternative <strong>av</strong>setningsmuligheter (tr<strong>av</strong>bane, støyvoll o.l.), unngå forsøpling,<br />
Elektriske og elektroniske produkter<br />
(EE)<br />
forskrift<br />
Etterspørsel, verdi råvare, <strong>av</strong>setningsmuligheter, innsamling <strong>av</strong> farlige stoffer,<br />
sammensatte produkter, økt forbruk og økte mengder <strong>av</strong>fall, <strong>av</strong>taler med<br />
underleverandører, konkurranse mellom de ulike returselskapene, forskrift<br />
PCB-holdige isolerglassvinduer. Utfasing <strong>av</strong> farlige stoffer i produkter, forskriften, innsamlingsløsning,<br />
tilgjengelighet<br />
Produsentansvarsordninger kun med<br />
forskrift<br />
Kasserte kjøretøy Økt ansvarliggjøring <strong>av</strong> produsenter/importører, etterspørsel, verdi råvare,<br />
<strong>av</strong>setningsmuligheter, kontraktørenes løsninger, materialknapphet, forskrift<br />
Drikkevare-emballasje Forskrift<br />
Frivillig produsentansvarsordninger<br />
(uten <strong>av</strong>tale eller forskrift)<br />
Glassemballasje Innsamling <strong>av</strong> glass var tidlig/først ute, godt/best kjente ordning for innsamling<br />
(iglo),<br />
Kilde: Intervjuer og andre opplysninger fra returselskaper og forurensningsmyndigheter, våren 2008<br />
Som tabell 7.2 viser, er eksterne forhold og rammevilkår nevnt <strong>av</strong> flere aktører . Blant annet er<br />
miljø- og klimafokusering i samfunnet fremført som viktige faktorer sammen med råvareverdier,<br />
faktiske <strong>av</strong>setningsmuligheter og juridiske forhold/regelverk.<br />
Side 50 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
7.3 Mengder, vederlag og ressursbruk<br />
Det er store forskjeller mellom de ulike <strong>produsentansvarsordningene</strong> og hva som er grunnlaget<br />
for ordningene. Eksempler på slike forskjeller er følgende:<br />
- innsamlet materiale har svært forskjellig verdi som returbasert råvare<br />
- utvikling i råvarepriser varierer (som eksempel har stålprisene økt sterkt)<br />
- innsamlingskostnadene varierer betydelig, samt hvor mye innsamlingen støttes<br />
økonomisk fra material-/returselskapenes side (som eksempel drikkekartong i forhold til<br />
bølgepapp)<br />
- forskjell i hva som er viktigste opprinnelsessted for <strong>av</strong>fall (som eksempel drikkevareemballasje<br />
i husholdningene sammenlignet med PCB-holdige isolerglassruter i<br />
byggenæringen)<br />
- store variasjoner i mengde(som eksempel 200 tonn Ni-Cd batterier sammenlignet med<br />
230.000 tonn brun fiber)<br />
Variasjonen i generert mengde <strong>av</strong> ulike emballasjetyper er vist i figur 7.1. .<br />
Figur 7.1 Utvikling i generert mengde emballasje i perioden 1999-2007<br />
tonn<br />
300 000<br />
250 000<br />
200 000<br />
150 000<br />
100 000<br />
50 000<br />
0<br />
Generert mengde - emballasje samlet<br />
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007<br />
RESY NMG NGG DK EK Plast EPS<br />
Da <strong>produsentansvarsordningene</strong> er svært ulike, kan det være vanskelig å foreta en direkte<br />
sammenligning <strong>av</strong> de forskjellige ordninger basert på parametre som<br />
- antall ansatte<br />
- total ressursbruk<br />
- kostnad pr. tonn innsamlet vare<br />
- vederlagsstørrelse<br />
Tabell 7.3 gir som eksempel en oversikt over vederlagssatser innen emballasjekjedene.<br />
Side 51 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Tabell 7.3 Vederlagssatser emballasje<br />
Vederlag<br />
ikke <strong>av</strong>giftsbelagt<br />
Vederlag<br />
<strong>av</strong>giftsbelagt<br />
Glassemballasje 5,8 - 17,8 øre/stk 9 - 27 ør/stk<br />
Metallemballasje 5 - 235 ør/stk<br />
Plastemballasje 120 øre/kg<br />
Brun fiber 9 øre/kg<br />
Drikkekartong 2,9 øre/stk<br />
Kartongemballasje 51 øre/kg<br />
EPS 170 øre/kg<br />
Plastbærepose 1,2 - 1,8 øre/stk<br />
Farlig <strong>av</strong>fallsemballasje (FA-emballasje) 140 øre/kg<br />
Det fremheves at l<strong>av</strong> vederlagssats ikke nødvendigvis medfører l<strong>av</strong>ere innsamling og gjenvinning<br />
enn høy vederlagssats.<br />
7.4 Gratispassasjerer<br />
Et gjennomgående problem for flere <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> synes å være at de også er<br />
med å bekoster innsamlingen og sluttbehandlingen <strong>av</strong> <strong>av</strong>fall fra produsenter/importører som ikke<br />
er deltakere i noe bransjesamarbeid eller returselskaper. Disse aktørene benevnes gjerne som<br />
”gratispassasjerer”. Omfanget <strong>av</strong> gratispassasjerer varierer mellom de ulike ordningene.<br />
Gjennom kartleggingen er det angitt flere faktorer som kan bidra til å øke antallet<br />
gratispassasjerer:<br />
- <strong>av</strong>fall/materialer med negativ verdi<br />
- mange ulike typer produkter og sammensatte produkter<br />
- innhold <strong>av</strong> farlige stoffer<br />
- mange produsenter/importører<br />
- produkter med liten andel bransjeorganisering<br />
- ordninger med kun bransje<strong>av</strong>tale uten forskriftsfestete plikter overfor produsenter og<br />
importører<br />
Samtidig er følgende faktorer vurdert å kunne redusere antallet gratispassasjerer:<br />
- <strong>av</strong>fall/materialer med positiv verdi (f. eks. metaller, brun fiber, bly i blybatterier)<br />
- få eller ingen farlige stoffer<br />
- få produsenter/importører<br />
- stor andel bransjeorganisering og sterke bransjeorganisasjoner<br />
- samarbeid mellom ulike aktører som håndterer <strong>av</strong>fall (produsenter/importører,<br />
varehandelen, <strong>av</strong>fallsbesittere, kommuner/interkommunale selskaper, transportører,<br />
mottaksanlegg og sluttbehandlingsanlegg)<br />
- gode <strong>av</strong>setningsmuligheter<br />
- ordninger basert på styringseffektive <strong>av</strong>gifter til staten (likevel ikke ønsket <strong>av</strong> næringslivet)<br />
- ordninger med klare forskriftsfestete kr<strong>av</strong> til produsenter og importører<br />
En gjennomgående trend er at problemet med gratispassasjerer ofte er størst i oppstartsfasen <strong>av</strong><br />
ordningene.<br />
Side 52 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
7.5 Forholdet til kommuner, sortering og sluttbehandling<br />
Kommunene og de interkommunale selskapene er <strong>av</strong> flere returselskaper trukket frem som<br />
viktige aktør i forhold til mange <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong>. Dette gjelder spesielt i forhold til<br />
<strong>av</strong>fallstyper som i stor grad oppstår i husholdningene, bl. a. drikkekartong, glass- og<br />
metallemballasje, portable batterier og EE-<strong>av</strong>fall (forbrukerelektronikk). For mange <strong>av</strong> disse<br />
<strong>av</strong>fallstypene er det viktig å sikre en best mulig sortering <strong>av</strong> <strong>av</strong>fallet, bl. a. for å unngå at <strong>av</strong>fallet<br />
disponeres som rest<strong>av</strong>fall.<br />
Et annet område hvor kommunene tillegges betydning, er kommuner og interkommunale<br />
selskaper som eiere <strong>av</strong> bl. a. deponier, forbrenningsanlegg og anlegg for behandling <strong>av</strong> biologisk<br />
<strong>av</strong>fall.<br />
Inntrykket fra kartleggingen er at de fleste returselskapene anser at de har et ”greit” samarbeid<br />
med kommunene og de interkommunale selskapene, men at det finnes områder der det fortsatt<br />
er muligheter for å forbedre samarbeidet. Også i forhold til kommunene angir returselskapene at<br />
utfordringene normalt har vært størst i startfasen <strong>av</strong> de ulike ordningene.<br />
7.6 Avsetningsmuligheter, sluttbehandling<br />
Returandel og gjenvinningsresultater påvirkes betydelig <strong>av</strong> <strong>av</strong>setningsmulighetene for<br />
returbaserte råvarer. Internasjonale markedspriser påvirker <strong>av</strong>fallsbransjen (f. eks. pris for<br />
metaller). Som eksempel har økte priser på stål har hatt stor betydning for bilvraksordningen,<br />
som nå er overtatt <strong>av</strong> bilbransjen. Dette innebærer at ordningen er godt hjulpet <strong>av</strong><br />
markedskreftene. Annerledes vil situasjonen kunne bli dersom prisen på returbaserte råvarer<br />
faller. I en slik situasjon vil bransjeordningen måtte framstå som en beredskapsorganisasjon og<br />
bidra til at innsamlings- og gjenvinningsnivåer holdes oppe på målsetningenes nivå.<br />
Innenfor emballasjekjedene for fiberemballasje påvirkes ordningene <strong>av</strong> det etablerte<br />
innsamlingsapparatet i kommunene. Store internasjonalt baserte papirfabrikker synes å ha<br />
utviklet mottaksløsninger for mottak <strong>av</strong> store andeler blandet fiberemballasje (fleksibel løsning). I<br />
mange kommuner samles derfor emballasjekartong inn sammen med annen returfiber som<br />
<strong>av</strong>iser, ukeblader, reklamemateriell. I andre tilfeller, hvor kommuner/interkommunale selskaper<br />
har strengere leveringsspesifikasjoner å forholde seg til, samles emballasjefiber inn separat eller<br />
kanaliseres til rest<strong>av</strong>fallet, gjerne til forbrenning med energiutnyttelse.<br />
For den største fraksjonen <strong>av</strong> emballasjefiber(brunt papir) er det etablert gode returlinjer tilbake til<br />
papirfabrikkene.<br />
Grønt Punkt <strong>Norge</strong>, som har ansvar for emballasjekartong og drikkekartong, har ønsket et<br />
samarbeid på tvers <strong>av</strong> fiberfraksjonene. Med de store mengdene samt høye retur- og<br />
gjenvinningstall for brunt fiber, ville en felles bransje<strong>av</strong>tale for fiberemballasje redusere<br />
utfordringene for Emballasjekartong og Drikkekartong. <strong>Kartlegging</strong>en viser at det finnes ulike syn<br />
på hvorvidt det er fornuftig å samle all fiberemballasje i en felles fraksjon. Det er i denne<br />
sammenhengen også gitt uttrykk for at bransjeordningene ikke må hindre felles innsamlings- og<br />
gjenvinningsordninger med annet fiber<strong>av</strong>fall, jfr. dagens papirinnsamling i kommunene.<br />
Den planlagte utvidelsen <strong>av</strong> deponiforbudet i <strong>av</strong>fallsforskriften vil i betydelig grad påvirke de<br />
bransjeordningene som omfattes <strong>av</strong> begrepet nedbrytbart organisk materiale. Gjennomføring <strong>av</strong><br />
utvidelsen i samsvar med foreliggende forslag, vil innebære at fiberemballasje (emballasjekartong,<br />
drikkekartong, brunt papir) ikke kan gå til deponering, men må materialgjenvinnes eller<br />
energiutnyttes. Uansett om noe <strong>av</strong> denne emballasjen ender i naturen og noe inngår i rest<strong>av</strong>fall til<br />
deponier på grunn <strong>av</strong> f. eks. feilsortering, vil målsetningene for disse fraksjoner bli automatisk<br />
oppfylt. Dette vil imidlertid ikke være tilfelle i en overgangsfase etter innføring <strong>av</strong> det utvidete<br />
deponeringsforbudet, da det ikke er etablert tilstrekkelig alternativ kapasitet.<br />
Side 53 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
7.7 Utvikling, fremtidsvisjoner<br />
<strong>Kartlegging</strong>en har i hovedsak omfattet status for de ulike <strong>produsentansvarsordningene</strong>. Det er i<br />
liten grad fokusert på mulige utviklinger i tiden som kommer. Områder hvor kartleggingen har<br />
berørt fremtiden er i forbindelse med en vurdering <strong>av</strong> <strong>av</strong>talens nytteverdi i tiden fremover og i<br />
forbindelse med vurderinger <strong>av</strong> strukturendringer mellom bransjene (se <strong>av</strong>snittene 5.1 og 5.2).<br />
Enkelte returselskaper har oppgitt at de allerede kjenner til eller forventer at det også i tiden<br />
fremover vil skje en endring i hvordan de ulike returselskapene organiserer seg eller<br />
samarbeider. Detaljer om dette er ikke berørt i kartleggingen.<br />
7.8 Videre vurdering <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong><br />
Denne undersøkelsen omfatter ikke vurdering <strong>av</strong> de ulike <strong>produsentansvarsordningene</strong>, men er<br />
kun en kartlegging. <strong>Kartlegging</strong>en har likevel gitt noen momenter som kan være en del <strong>av</strong> en slik<br />
vurdering fra forurensningsmyndighetenes side:<br />
- Oppdatert vurdering <strong>av</strong> fastsatte mål ut fra en samfunnsøkonomisk betraktning.<br />
- Vurdering <strong>av</strong> returandel og geografisk dekning<br />
- Vurdering <strong>av</strong> fordelingen mellom materialgjenvinning og energiutnyttelse<br />
- <strong>Avfall</strong>sfraksjonens betydning ut fra innhold <strong>av</strong> helse- og miljøskadelige elementer<br />
(eksempelvis glassemballasje kontra deler <strong>av</strong> EE-<strong>av</strong>fallet)<br />
- Ordninger hvor behovet for særskilt innsamling fases ut (eksempelvis PCB-holdige<br />
isolerglassvinduer<br />
- Mulighetene for økt materialfokus (som eksempel samles hoveddelen <strong>av</strong><br />
emballasjekartong inn sammen med <strong>av</strong>iser, ukeblad, reklame)<br />
- Forholdet til andre offentlige virkemidler (som eksempel betydningen <strong>av</strong> utvidet<br />
deponiforbud for resultatoppnåelse innenfor fiberemballasje, betydningen <strong>av</strong> sær<strong>av</strong>giftene<br />
på drikkevareemballasje)<br />
- Internasjonalt fastsatte kr<strong>av</strong> og målsetninger<br />
Side 54 <strong>av</strong> 55
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
8 KILDER<br />
1. Den norske emballasjeforening http://prosjekt2.inbusiness.no/dne06/index.cfm?id=92005<br />
2. Grønt Punkt <strong>Norge</strong> AS http://www.grontpunkt.no/<br />
3. Retursamarbeidet LOOP http://www.loop.no/<br />
4. Norsk Glassgjenvinning as http://www.glassgjenvinning.no/<br />
5. Norsk Metallgjenvinning as http://www.glassgjenvinning.no/<br />
6. Norsk Resy as http://www.resy.no/<br />
7. Batteriretur AS http://www.batteriretur.no/<br />
8. Ruteretur AS, http://www.ruteretur.no/<br />
9. Autoretur AS, http://www.autoretur.no<br />
10. Bilretur AS, http://www.bilretur.org/<br />
11. Resirk, http://www.resirk.no/<br />
12. Forskrift om klassifisering, merking, mv <strong>av</strong> farlige kjemikalier,<br />
http://lovdata.no/for/sf/md/md-20020716-1139.html<br />
13. Enhetsregisteret Brønnøysund, http://w2.brreg.no/enhet/sok/<br />
14. Konkurransemessig vurdering <strong>av</strong> ordninger for produktgjenvinning, Konkurransetilsynet<br />
juli 2004.<br />
15. Avgift på drikkevareemballasje,<br />
http://toll.no/upload/aarsrundskriv/2008Alkoholfrie_drikkevarer_v2.pdf<br />
16. Miljøverndepartementets budsjett for 2007,<br />
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stprp/20062007/Stprp-nr-1-2006-2007-<br />
/12.html?id=298469<br />
Side 55 <strong>av</strong> 55
Vedlegg 1<br />
Miljøverndepartementets brev til bransjene/ordningene om kartleggingen
Vedlegg 2<br />
Tallgrunnlag måloppnåelse
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Vedlegg 2<br />
Plast - ordinær<br />
År Generert<br />
(tonn)<br />
Gjenvunnet<br />
(tonn)<br />
%<br />
gjenvunnet<br />
Mynd.<br />
Kr<strong>av</strong><br />
Materialgj % Energi % Mynd kr<strong>av</strong><br />
materialgjenvinning<br />
1999 95 600 70 744 74,0 % 80,0 % 22,0 % 52,0 % 30,0 %<br />
2000 95 600 63 381 66,3 % 80,0 % 21,5 % 44,8 % 30,0 %<br />
2001 95 600 66 700 69,8 % 80,0 % 19,6 % 50,2 % 30,0 %<br />
2002 107 000 83 100 77,7 % 80,0 % 19,5 % 58,1 % 30,0 %<br />
2003 122 000 90 280 74,0 % 80,0 % 20,0 % 54,0 % 30,0 %<br />
2004 119 100 96 471 81,0 % 80,0 % 24,0 % 57,0 % 30,0 %<br />
2005 119 333 91 886 77,0 % 80,0 % 27,0 % 50,0 % 30,0 %<br />
2006 122 401 94 249 77,0 % 80,0 % 29,0 % 48,0 % 30,0 %<br />
2007 131 159 111 485 85,0 % 80,0 % 30,0 % 55,0 % 30,0 %<br />
Kilde GPN v /Reidar Leiro<br />
Mengder <strong>av</strong>ledet <strong>av</strong> %-resultat<br />
Kilde 1999 er Hjellnes COWI juni 2000<br />
Kilde 2000 og 2001, SFTbrev 98/2396<br />
Kilde 2002, TimBox-rapport<br />
EPS<br />
År Generert Gjenvunnet % Mynd. Kr<strong>av</strong> Materialgj % Energi %<br />
(tonn) (tonn) gjenvunnet<br />
1999 2 900 502 17,3 % 60,0 % 10,7 % 6,6 %<br />
2000 3 000 710 23,7 % 60,0 % 16,7 % 7,0 %<br />
2001 3 000 1 400 46,7 % 60,0 % 40,0 % 6,7 %<br />
2002 4 800 1 450 30,2 % 60,0 % 29,2 % 1,0 %<br />
2003 4 800 3 700 77,1 % 60,0 % 37,5 % 39,6 %<br />
2004 4 800 3 300 68,8 % 60,0 % 33,3 % 35,4 %<br />
2005 4 950 3 245 65,6 % 60,0 % 30,5 % 35,1 %<br />
2006 5 035 3 978 79,0 % 60,0 % 32,0 % 47,0 %<br />
2007 5 236 4 079 77,9 % 60,0 % 33,5 % 44,4 %<br />
Kilde er Emballasjeretur, Årsrapport 2006<br />
Kilde 2000 og 2001, SFTbrev 98/2396<br />
Kilde 1999, innrapportert til SFT<br />
Kilde 2002, TimBox-rapport<br />
side 1 <strong>av</strong> 6
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Vedlegg 2<br />
Emballasjekartong<br />
År Generert<br />
(tonn)<br />
Gjenvunnet<br />
(tonn)<br />
Gjenvunnet<br />
%<br />
Mynd. kr<strong>av</strong><br />
gjenvinn.<br />
Materialgj<br />
%<br />
Energi % Myndighetskr<strong>av</strong><br />
materialgj.v<br />
1999 23 800 13 328 56,0 % 60,0 % 43,0 % 13,0 % 50,0 %<br />
2000 26 688 15 508 58,1 % 60,0 % 48,7 % 9,4 % 50,0 %<br />
2001 29 178 18 081 62,0 % 60,0 % 49,1 % 12,9 % 50,0 %<br />
2002 28 824 20 172 70,0 % 60,0 % 51,2 % 18,8 % 50,0 %<br />
2003 30 780 21 238 69,0 % 60,0 % 50,0 % 19,0 % 50,0 %<br />
2004 32 676 22 808 69,8 % 60,0 % 49,9 % 19,9 % 50,0 %<br />
2005 36 629 25 311 69,1 % 60,0 % 43,7 % 25,4 % 50,0 %<br />
2006 38 101 27 585 72,4 % 60,0 % 44,6 % 27,8 % 50,0 %<br />
2007 39 133 30 015 76,7 % 60,0 % 50,6 % 26,1 % 50,0 %<br />
Kilde GPN v /Reidar Leiro<br />
Mengder <strong>av</strong>ledet <strong>av</strong> %-resultat<br />
Kilde 1999 er Hjellnes COWI juni 2000<br />
Kilde 2000 til 2002 er Emballasjeretur 2006<br />
Drikkekartong<br />
År Generert Gjenvunnet %<br />
Mynd. Kr<strong>av</strong> Materialgj Energi %<br />
(tonn) (tonn) gjenvunnet gjenvinning %<br />
1999 18 500 7 955 43,0 % 60,0 % 43,0 % 0,0 %<br />
2000 19 601 9 201 46,9 % 60,0 % 46,9 % 0,0 %<br />
2001 19 670 9 579 48,7 % 60,0 % 48,7 % 0,0 %<br />
2002 19 288 8 481 44,0 % 60,0 % 44,0 % 0,0 %<br />
2003 19 051 8 382 44,0 % 60,0 % 44,0 % 0,0 %<br />
2004 19 560 9 095 46,5 % 60,0 % 46,5 % 0,0 %<br />
2005 19 735 12 571 63,7 % 60,0 % 46,3 % 17,4 %<br />
2006 19 982 14 107 70,6 % 60,0 % 50,4 % 20,2 %<br />
2007 20 147 14 345 71,2 % 60,0 % 50,6 % 20,6 %<br />
Kilde GPN v /Reidar Leiro<br />
Energiutnyttelse ikke medregnet før 2005<br />
Kilde 1999 er Hjellnes COWI juni 2000<br />
Kilde 2000 til 2002 er Emballasjeretur 2006<br />
side 2 <strong>av</strong> 6
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Vedlegg 2<br />
Brunt papir<br />
År Generert<br />
(tonn)<br />
Gjenvunnet<br />
(tonn)<br />
Gjenvunnet<br />
%<br />
Mynd. kr<strong>av</strong><br />
gjenvinn.<br />
Materialgj<br />
%<br />
Energi<br />
%<br />
Myndighetskr<strong>av</strong><br />
materialgj.v<br />
1999 190000 158123 83 % 80,0 % 80 % 3 % 65 %<br />
2000 190000 169065 89 % 80,0 % 86 % 3 % 65 %<br />
2001 197030 177849 90 % 80,0 % 87 % 3 % 65 %<br />
2002 194737 177711 91 % 80,0 % 86 % 5 % 65 %<br />
2003 195352 180678 93 % 80,0 % 83 % 10 % 65 %<br />
2004 203901 191457 94 % 80,0 % 85 % 9 % 65 %<br />
2005 216614 206398 95 % 80,0 % 88 % 7 % 65 %<br />
2006 243402 235301 97 % 80,0 % 89 % 7 % 65 %<br />
2007 243878 233901 96 % 80,0 % 87 % 9 % 65 %<br />
Kilde: Norsk RESY<br />
Metallemballasje<br />
År Generert Gjenvunnet % gjenvunnet Mynd. Kr<strong>av</strong><br />
(tonn) (tonn)<br />
1999 10 027 2 245 22,4 % 60,0 %<br />
2000 10 011 5 109 51,0 % 60,0 %<br />
2001 10 092 5 621 55,7 % 60,0 %<br />
2002 9 734 5 884 60,4 % 60,0 %<br />
2003 10 000 6 300 63,0 % 60,0 %<br />
2004 10 210 6 201 60,7 % 60,0 %<br />
2005 10 196 6 049 59,3 % 60,0 %<br />
2006 9 923 6 548 66,0 % 60,0 %<br />
2007 10 780 7 013 65,1 % 60,0 %<br />
Innsamlet mengde er lik gjenvunnet mengde<br />
Kilde Norsk Glassgjenvinning (NGG) for norsk Metallgjenvinning (NMG)<br />
side 3 <strong>av</strong> 6
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Vedlegg 2<br />
Blybatterier<br />
År Generert Innsamlet Gjenvunnet Innsamlingsgrad Gjenvinningsgrad Myndighetskr<strong>av</strong><br />
innsamling<br />
tonn tonn tonn % % %<br />
2000 14780 14424 13790 97,6 95,6 95<br />
2001 15325 14623 15933 95,4 109,0 95<br />
2002 15260 14689 14846 96,3 101,1 95<br />
2003 16049 15880 16521 98,9 104,0 95<br />
2004 16159 15566 15425 96,3 99,1 95<br />
2005 16558 16352 16514 98,8 101,0 95<br />
2006 16448 15854 16057 96,4 101,3 95<br />
2007 17265 16766 17179 97,1 102,5 95<br />
Kilde: AS Batteriretur<br />
Nikkel-Cadmium batterier<br />
År Generert Innsamlet Gjenvunnet Innsamlingsgrad Gjenvinningsgrad Myndighetskr<strong>av</strong><br />
innsamling<br />
kg kg kg % % %<br />
2000 89505 90715 68320 101,4 75,3 100<br />
2001 123572 116527 111121 94,3 95,4 100<br />
2002 98728 143168 103550 145,0 72,3 100<br />
2003 119639 132484 166621 110,7 125,8 100<br />
2004 78082 112951 119726 144,7 106,0 100<br />
2005 89109 168584 142879 189,2 84,8 100<br />
2006 86513 163574 177726 189,1 108,7 100<br />
2007 105228 206465 194612 196,2 94,3 100<br />
Kilde: Rebatt AS<br />
Norsk Dekkretur AS<br />
År Generert Innsamlet** Gjenvunnet Innsamlingsgrad Gjenvinningsgrad Myndighetskr<strong>av</strong><br />
NDR*<br />
innsamling<br />
tonn tonn tonn % % %<br />
2001 26382 30459 21463 115,5 70,5 100<br />
2002 29197 31828 16741 109,0 52,6 100<br />
2003 30180 35828 53738 118,7 150,0 100<br />
2004 37304 38692 40526 103,7 104,7 100<br />
2005 36512 39992 45891 109,5 114,8 100<br />
2006 35821 39641 41328 110,7 104,3 100<br />
2007 37841 45502 46268 120,2 101,7 100<br />
Kilde: Norsk Dekkretur AS<br />
* Andel Norsk Dekkretur (86 % i 2007)<br />
** Korrigert for <strong>av</strong>fall og vann (4,6 % i 2007)<br />
side 4 <strong>av</strong> 6
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Vedlegg 2<br />
Elretur AS<br />
År Generert<br />
(tonn)<br />
Innsamlet<br />
(tonn)<br />
Gjenvunnet<br />
(tonn)<br />
Innsamlingsgrad<br />
%<br />
Gjenvunnet<br />
%<br />
Materialgjenvinning<br />
%<br />
Energigjenvinning<br />
%<br />
Myndighetskr<strong>av</strong><br />
innsamling<br />
%<br />
2000 26376 20 573 78 % 73 % 5 % 80 %<br />
2001 32446 25 771 82 % 74 % 8 % 80 %<br />
2002 35787 29 913 83 % 77 % 6 % 80 %<br />
2003 48 204 49037 43 479 102 % 89 % 82 % 7 % 80 %<br />
2004 55875 47 397 86 % 75 % 10 % 80 %<br />
2005 61729 52 966 86 % 74 % 11 %<br />
2006 68277 57 379 84 % 78 % 6 %<br />
2007 75995 64 840 85 % 77 % 8 %<br />
Kilde: Elretur AS<br />
I årene 2002 og 2003 er data fra Elektronikkretur og Hvitevareretur slått sammen (angitt separat i årlige miljørapporter)<br />
Elektronikkretur og Hvitevareretur ble slått sammen i 2005<br />
Generert mengde i 2003 er <strong>av</strong>ledet fra oppgitte innsamlingsgrader beregnet ut i fra medlemsbedriftenes markedsandel<br />
Gjenvunnet mengde i 2002 og 2003 er <strong>av</strong>ledet fra angitte %-tall i årlige miljørapporter<br />
Ny forskrift i 2006 fastsatte kr<strong>av</strong> til innsamling iht varetilførsel i geografiske område<br />
Renas AS<br />
År Generert<br />
(tonn)<br />
Gjenvunnet<br />
(tonn)<br />
Materialgjenv.<br />
%<br />
Energi<br />
gjenv<br />
%<br />
Innsamlet <br />
Innsamlingsgrad<br />
%<br />
Myndighetskr<strong>av</strong><br />
innsamling<br />
(%)<br />
Gjenvunnet<br />
%<br />
1999 68 927 3 801 96,3 % 3947 5,7 % 80,0 % 5,5 %<br />
2000 68 927 16 150 95,0 % 17000 24,7 % 80,0 % 23,4 %<br />
2001 68 927 26 220 89,0 % 4,0 % 28194 40,9 % 80,0 % 38,0 %<br />
2002 68 927 32 319 87,0 % 3,0 % 35910 52,1 % 80,0 % 46,9 %<br />
2003 68 927 40 443 84,5 % 3,5 % 45958 66,7 % 80,0 % 58,7 %<br />
2004 54 000 45 290 90,0 % 2,0 % 49228 91,2 % 80,0 % 83,9 %<br />
2005 54 000 45 612 89,0 % 2,0 % 50123 92,8 % 80,0 % 84,5 %<br />
2006 54 000 49 301 97,0 % 2,0 % 49799 92,2 % 91,3 %<br />
2007 54 000 49 081 91,5 % 3,2 % 51828 96,0 % 90,9 %<br />
Genererte mengder er beregnet ut fra varetilførsel og produktlevetid.<br />
1999 var et halvt år, derfor oppgir RENAS dobbelt innsamlingsgrad<br />
Gjenvunnet mengde er <strong>av</strong>ledet <strong>av</strong> oppgitte %-tall<br />
Kilde RENAS<br />
side 5 <strong>av</strong> 6
Miljøverndepartementet<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong> Hjellnes Consult as<br />
Vedlegg 2<br />
Glassemballasje(<strong>av</strong>giftsbelagt)<br />
Generert Gjenvunnet % gjenvunnet ”Kr<strong>av</strong>” Avgiftsfritak<br />
(tonn) (tonn)<br />
1999 47 794 34 401 72,0 % 60,0 % 95,0 %<br />
2000 46 372 39 865 86,0 % 60,0 % 95,0 %<br />
2001 50 761 44 244 87,2 % 60,0 % 95,0 %<br />
2002 53 987 47 059 87,2 % 60,0 % 95,0 %<br />
2003 55 000 48 000 87,3 % 60,0 % 95,0 %<br />
2004 55 866 51 157 91,6 % 60,0 % 95,0 %<br />
2005 58 840 52 422 89,1 % 60,0 % 95,0 %<br />
2006 58 906 53 087 90,1 % 60,0 % 95,0 %<br />
2007 62 776 55 919 89,1 % 60,0 % 95,0 %<br />
Innsamlet = gjenvunnet<br />
Har ikke myndighetskr<strong>av</strong><br />
Kilde Norsk Glassgjenvinning (NGG)<br />
side 6 <strong>av</strong> 6
Vedlegg 3<br />
Intervjuguider
NOTAT<br />
Til:<br />
Kopi til:<br />
Fra : KjH<br />
Dato: 15. februar 2008<br />
Prosjekt: 07473 – <strong>Kartlegging</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong><br />
Emne: Intervjuguide bransjene<br />
Intervjuguide ”bransjer”<br />
1. Introduksjon til intervju<br />
a) Kort presentasjon <strong>av</strong> intervjuer<br />
b) Introduksjon: Prosjektet er for MD. Hensikten med kartleggingsarbeidet, som intervjuet<br />
er en del <strong>av</strong>, er å skaffe MD et grunnlag for å vurdere om det er sider som kan<br />
forbedres eller effektiviseres. NB: MD har registrert ”bekymringsmeldinger” fra<br />
enkelte <strong>av</strong> deltakerne, så det er viktig at det kommer tydelig frem at vårt arbeid<br />
kun omfatter sammenstilling erfaringer <strong>av</strong> nåværende system mv., og at vi IKKE<br />
skal foreslå endringer. MD har heller ingen planer om endringer, dvs. MD ønsker<br />
kun en oversikt over dagens ordninger.<br />
c) (Om problemstillingen kommer: Opplysningene som fremkommer vil ikke knyttes til<br />
n<strong>av</strong>n).<br />
2. Bakgrunnsdata<br />
a) Informantens n<strong>av</strong>n og stilling, arbeidsoppg<strong>av</strong>er, formell bakgrunn og erfaring<br />
b) Informantens kontaktflate med MD – SFT- Andre (f. eks. Norsk Industri,<br />
Emballasjeforeningen, LOOP, Konkurransetilsynet mv.)<br />
3. Organisasjon og administrativ virksomhet<br />
a) Hvor mange årsverk er knyttet til administrasjon, oppfølging, drift <strong>av</strong> ordningen?<br />
b) Hvor stort er årlig budsjett for<br />
i. administrativ drift<br />
ii. innsamling og gjenvinning<br />
iii. informasjon<br />
c) Hvem er målgruppe(r) for deres virksomhet? (kommuner/husholdninger, industri/næring)<br />
d) Hvordan er mengdefordelingen mellom målgruppene fra forrige spørsmål?<br />
e) Hvem rapporterer til dere?<br />
f) Ser dere mulighet for å utvide med nye målgrupper? (om relevant)<br />
g) Hvilke oppg<strong>av</strong>er har ditt selskap? (kryss <strong>av</strong>)<br />
i. informasjon/holdningsskapende arbeid<br />
O:\074\73 <strong>Kartlegging</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong>\04 Sluttdok\Intervjuguide\Intervjuguide-Bransjene.doc<br />
Side 1 <strong>av</strong> 3
NOTAT<br />
ii. støtte innsamling/transport<br />
iii. støtte til gjenvinningsvirksomhet<br />
iv. gjenvinningsvirksomhet<br />
v. datainnsamling og rapportering til myndighetene<br />
vi. myndighetskontakt<br />
h) I hvilken grad benytter dere aktører utenfor egen organisasjon til<br />
informasjonsvirksomhet?<br />
i) Hvilke informasjonskanaler benytter dere for å spre kunnskap om virksomheten? (kryss<br />
<strong>av</strong> for etterfølgende eksempler)<br />
i. hjemmesider egen virksomhet<br />
ii. andres hjemmesider<br />
iii. annonser fagtidsskrift<br />
iv. <strong>av</strong>isartikler<br />
v. foredrag seminarer/kurs/konferanser<br />
vi. utstillinger seminarer/kurs/konferanser<br />
vii. TV/radio<br />
j) Hvilke informasjonskanaler benytter dere hyppigst?<br />
4. Dagens <strong>av</strong>tale (korrigeres noe for de uten <strong>av</strong>tale med MD)<br />
a) I hvilken grad vurderer du dagens <strong>av</strong>tale/forskrift (tilpasses) til å være et hensiktsmessig<br />
virkemiddel for å nå myndighetenes fastsatte mål?<br />
i. Hvis lite hensiktsmessig, -FORKLAR!<br />
b) Hvilke forhold utenfor din virksomhet er viktigst for deres måloppnåelse? (om nødvendig<br />
gis følgende eksempler: evt. forskrift, sluttbehandlings<strong>av</strong>giften, innsamlingsløsninger<br />
(husholdninger/næring) etterspørsel etter returbaserte råvarer, tilgang på energianlegg, annet)<br />
c) Ser du på sikt for deg andre måter å oppnå ønsket måloppnåelse enn gjennom slike<br />
<strong>av</strong>taler som din bransje har med myndighetene, og i såfall hvilke? (om nødvendig gis<br />
følgende eksempler: forskriftsregulering, deponiforbud, etterspørsel etter returbaserte råvarer,<br />
annet)<br />
5. Innsamlingsforpliktelser<br />
a) Hvordan måler dere i forhold til innsamlingsforpliktelsene (kilder, datagrunnlag etc.)?<br />
(kryss <strong>av</strong>):<br />
i. generert mengde<br />
ii. innsamlet mengde<br />
iii. materialgjenvunnet mengde<br />
iv. energiutnyttet mengde<br />
v. annet (spesifiser)<br />
b) Har dere noen formening om datagrunnlagets validitet?<br />
c) Er det etter ditt syn grunnlag for å skjerpe målsettingene (innsamlingsmålene)?<br />
O:\074\73 <strong>Kartlegging</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong>\04 Sluttdok\Intervjuguide\Intervjuguide-Bransjene.doc<br />
Side 2 <strong>av</strong> 3
NOTAT<br />
d) Hva skal til for å øke returgraden?<br />
e) Hva kan myndighetene gjøre for å legge til rette for oppnå økt returgrad?<br />
f) Hva kan din organisasjon legge til rette for å øke returgraden?<br />
6. Vurdering <strong>av</strong> <strong>av</strong>talens/ordningens nytteverdi<br />
a) Hvordan vurderer du nytten <strong>av</strong> <strong>av</strong>talen for bransjen som verktøy i tiden fremover?<br />
b) I hvilken grad vurderer du at nytten <strong>av</strong> ordningen forsvarer kostnadene for drift <strong>av</strong><br />
ordningen?<br />
c) I hvilken grad vurderer du at innsamlingsmålet/gjenvinningsmålet (materialgjenvinning/energiutnyttelse)<br />
representerer et uttrykk for et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå?<br />
7. Samarbeid med myndighetene<br />
a) Hvordan opplever dere samarbeidet med myndighetene (SFT/MD)? (konstruktivt, nyttig<br />
mv.)<br />
b) Har dere opplevd sanksjoner fra myndighetenes side?<br />
i. Hvis ja: når og hvilke?<br />
d) Ser dere et behov for å endre dagens rapporteringsform, og i såfall, hvilke endringer<br />
bør gjøres?<br />
e) Har dere forslag til nye måter å rapportere måloppnåelse på?<br />
8. Samarbeid med andre ”bransjer”<br />
a) Samarbeider der med andre aktører som har bransje<strong>av</strong>tale?<br />
b) Hvis ja, hvordan og i hvilken grad<br />
i. samarbeider dere?<br />
ii. har dere felles informasjonsinnsats/-fremstøt? (eksempelvis LOOP, Grønt<br />
Punkt <strong>Norge</strong>, andre (spesifiseres))<br />
f) Hvordan vil du/dere forholde dere til en eventuell strukturendring mellom bransjene?<br />
g) Kun for emballasje: I hvilken grad, og eventuelt hvordan, vurderer du at dagens struktur<br />
når det gjelder bransje<strong>av</strong>taler kan påvirke konkurransesituasjonen mellom f. eks. ulike<br />
emballasjetyper?<br />
O:\074\73 <strong>Kartlegging</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong>\04 Sluttdok\Intervjuguide\Intervjuguide-Bransjene.doc<br />
Side 3 <strong>av</strong> 3
NOTAT<br />
Til:<br />
Kopi til:<br />
Fra : Kjetil Hansen<br />
Dato: 15. februar 2008<br />
Prosjekt: 07473 – <strong>Kartlegging</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong><br />
Emne: Intervjuguide SFT/MD<br />
Intervjuguide SFT/MD<br />
1. Introduksjon til intervju<br />
a) Kort presentasjon <strong>av</strong> intervjuer<br />
b) Introduksjon: Prosjektet er for MD. Hensikten med kartleggingsarbeidet, som<br />
intervjuet er en del <strong>av</strong>, er å skaffe MD et grunnlag for å vurdere om det er sider som<br />
kan forbedres eller effektiviseres. I utgangspunktet kun en kartleggeing <strong>av</strong> dagens<br />
ordninger (dvs. vi vil ikke foreslå endringer).<br />
2. Bakgrunnsdata<br />
a) Informantens n<strong>av</strong>n og stilling, arbeidsoppg<strong>av</strong>er, formell bakgrunn og erfaring<br />
b) Informantens kontaktflate med bransjene - MD – SFT- Andre (tilpasses)<br />
3. Organisasjon og administrativ virksomhet<br />
a) Hvor mange årsverk i SFT/MD (tilpasses) benyttes til oppfølging <strong>av</strong><br />
<strong>produsentansvarsordningene</strong>?<br />
b) Kjenner du til hvilke beløp det budsjetteres med hvert år til oppfølging?<br />
c) I hvilken grad er rapporteringen innen de ulike ordningene harmonisert?<br />
d) I hvilken grad anser du at dagens rapporteringsform hensiktsmessig for dere?<br />
e) Hvilke informasjonskanaler benytter dere for å spre kunnskap om resultatet <strong>av</strong><br />
<strong>produsentansvarsordningene</strong>? (om nødvendig gis følgende eksempler:)<br />
i. nyhetssaker<br />
ii. hjemmesider<br />
iii. direkte tilbakemelding til returselskapene<br />
iv. fylkesmennenes miljøvern<strong>av</strong>delinger<br />
v. LOOP<br />
vi. annet (spesifiseres)<br />
f) Dersom du ser muligheter til forbedret rapportering, hvordan kan dagens<br />
rapportering endres?<br />
O:\074\73 <strong>Kartlegging</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong>\04 Sluttdok\Intervjuguide\Intervjuguide-SFT og MD.doc<br />
Side 1 <strong>av</strong> 2
NOTAT<br />
4. Dagens <strong>av</strong>tale (korrigeres noe for de uten <strong>av</strong>tale med MD)<br />
a) I hvilken grad vurderer du dagens <strong>av</strong>taler til å være et hensiktsmessig virkemiddel<br />
for å oppnå myndighetenes fastsatte mål? (innsamlingsforpliktelsene for de ulike<br />
bransjer)<br />
i. hvis lite hensiktsmessig, -FORKLAR!<br />
b) I hvilken grad ser du for deg at andre forhold enn de konkrete <strong>av</strong>talene med MD<br />
bidrar til dagens returgrad? ? (om nødvendig gis følgende eksempler: evt. forskrift,<br />
sluttbehandlings<strong>av</strong>giften, innsamlingsløsninger (husholdninger/næring) etterspørsel etter<br />
returbaserte råvarer, tilgang på energianlegg, annet)<br />
c) Ser du på sikt for deg andre måter å oppnå ønsket måloppnåelse enn gjennom slike<br />
<strong>av</strong>taler som næringslivet har med myndighetene, og i såfall hvilke?<br />
5. Innsamlingsforpliktelser<br />
a) Har dere noen formening om datagrunnlagets validitet i bransjenes rapportering?<br />
b) Er det etter ditt syn grunnlag for å skjerpe målsettingene (innsamlingsmålene) for<br />
ulike <strong>av</strong>taler, og i såfall hvilke??<br />
c) Hva kan myndighetene gjøre for å legge til rette for å oppnå økt returgrad?<br />
6. Vurdering <strong>av</strong> <strong>av</strong>talens nytteverdi<br />
a) Hvordan vurderer du nytten <strong>av</strong> <strong>av</strong>talene i et historisk perspektiv og som verktøy i<br />
tiden fremover?<br />
b) I hvilken grad vurderer du at nytten <strong>av</strong> ordningen forsvarer kostnadene for drift <strong>av</strong><br />
ordningen?<br />
c) Hvordan er målene satt og reflekterer de et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå?<br />
7. Samarbeid med bransjene<br />
a) Hvordan opplever dere samarbeidet med de ulike aktørene i <strong>produsentansvarsordningene</strong>?<br />
(konstruktivt, nyttig mv.)<br />
b) Har dere noen gang benyttet sanksjoner mot bransjer eller enkeltaktører fra<br />
myndighetenes side?<br />
i. Hvis ja: når og hvilke?<br />
c) I hvilken grad vurderer dere dagens rapporteringsform som hensiktsmessig?<br />
8. Samarbeid mellom ”bransjene”<br />
a) Hvordan vil du/dere forholde dere til en eventuell strukturendring mellom<br />
bransjene?<br />
b) I hvilken grad, og eventuelt hvordan, vurderer SFT/MD at dagens struktur når det<br />
gjelder bransje<strong>av</strong>taler kan påvirke konkurransesituasjonen mellom f. eks. ulike<br />
emballasjetyper?<br />
O:\074\73 <strong>Kartlegging</strong> <strong>produsentansvarsordningene</strong>\04 Sluttdok\Intervjuguide\Intervjuguide-SFT og MD.doc<br />
Side 2 <strong>av</strong> 2